Steigen har alltid hatt en spesiell plass i forfatterens hjerte, og han forteller gjerne om denne vakre kommunen så snart han har muligheten til det. Han skriver jo i denne boka at man kan ikke forlate Steigen, man må vende tilbake. Breili vender stadig tilbake, ikke bare fysisk, men også i tankene. Steigen er alltid med ham, det går ikke en dag uten at han «streifer innom» Steigen. Han har aldri forlatt sin hjemkommune, Steigen. «Å spise, men aldri bli mett» er en bok med gode ord om Steigen og om barndomsminner som nok mange vil kjenne seg igjen i. Den er til tider skrevet som lyrisk prosa, og inneholder dikt, beskrivelser og små anekdoter. I tillegg er det mange flotte bilder fra Steigen gjennom hele boka.