Rapport: Frivillige på Ungdoms-OL 2016 (inkl. videoklipp) by Norges idrettshøgskole

RAPPORT:

Frivillige på Ungdoms-OL 2016 Dag Vidar Hanstad • Elsa Kristiansen • Trond Svela Sand Berit Skirstad • Anna-Maria Strittmatter

Prinsesse Ingrid Alexandra tenner den olympiske ungdoms-OL-ild. Foto: Helene Solheim

I denne versjonen kan du se en rekke videoklipp fra Ungdoms-OL på Lillehammer (foto: Dag Vidar Hanstad). Trykk på bildeikonet som er plassert i sidemargene for å aktivere videoen. Høyreklikk for å få opp menyvalg, bl.a. for fullskjermsvisning eller å lukke videovisning. Videoavspillingen lukker seg også når du blar videre. God fornøyelse! Videoer: Frivilligsjef Marina Staubo Kulturminister Linda Hofstad Helleland Ingvild og Julie IOC-president Thomas Bach og Martine Grenleder Cato-Andre Granseth En voksen frivillig byr på gode råd. «Det er dét som gjør arrangementet bra!» Julie, akkreditering Frivilligsjef Marina Staubo Marte fra Get Active «Hva er det beste med å være ung leder?» Javier Solis Org.komitéleder Eiliv Furuly, World Cup Lillehammer Adm.dir. Tomas Holmestad Idrettspresident Tom Tvedt IOC-medlem Gerhard Heiberg

Design: Akilles design, Amund Lie Nitter Produksjon og trykk: 07 Media Bilderedaktør: Michael Eriksson Omslagsfoto: Line Østerdahl

Sammendrag Denne rapporten er basert på to elektroniske spørreundersøkelser i forbindelse med Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Alle frivillige fikk før og etter lekene e-post med forespørsel om å delta. Undersøkelsen før lekene ble besvart av 1813 frivillige (svarprosent 56), mens det kom inn 1710 svar (svarprosent 53) til undersøkelsen etter lekene. Spørreundersøkelsen er supplert av intervjuer, uformelle samtaler og observasjon.

Frivilligsjef Marina Staubo

Hovedfunn som presenteres i rapporten: • Hvem var de frivillige? I tråd med intensjonen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Lillehammer Youth Olympic Games Organizing Committee (LYOGOC), var involveringen av unge betydelig. Halvparten av de frivillige var 29 år eller yngre. Hver fjerde frivillige oppga at de ikke hadde noen erfaring med frivillig arbeid. I den eldre gruppen av fri villige var mange gjengangere fra tidligere arrangement. For eksempel hadde 12 prosent vært frivillige på Lillehammer-OL i 1994. En av fire hadde bidratt på et arrangement i Birken-regi i løpet av de siste fem årene. På Ungdoms-OL var det noen flere kvinner enn menn. En klar majoritet kom fra Innlandet. • Hvorfor engasjerer de seg i frivillighet? Motivene for a delta i frivillighet generelt varierer mellom ulike grupper der det først og fremst går et skille mellom unge og eldre. I vurderingen av enkeltpåstander gir de unge spesielt høy verdi til betydningen av å ha en attest på at man har jobbet som frivillig. Når det gjelder grunnen til å melde seg som frivillig på Ungdoms-OL, var unge og eldre enige om at de ønsket å bidra og at dette var noe de oppfattet som spennende. Å skaffe seg erfaring er tillagt større betydning hos de unge enn de eldre. • Hva synes de frivillige om forberedelsene? I all hovedsak var de frivillige fornøyde, men de uttrykte at opplæringen ikke var mer enn ganske bra. Denne var svært generell og lite spesifikk for de fleste oppgaver. Unge ga i betydelig grad lavere verdier enn eldre på spørsmål knyttet til forberedelsene. • Hvilke opplevelser satt de igjen med etterpå? De frivillige uttrykte svært stor tilfredshet med miljøet de jobbet i. De syntes for eksempel at stemningen i egen gruppe var meget god, og de fikk god respons fra dem de jobbet med. I det hele tatt støttet de påstanden om at arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL hadde levd opp til forventningene (4,17 på en skala fra 1 til 5). Minst fornøyde var de med mattilbudet og tydelighet i oppgavene de skulle utføre. I liten grad utgjorde Sjoggfest en viktig del av totalopplevelsen. Sjoggfesten oppnådde høyere verdi blant de unge enn de eldre. • Hva fikk deltakerne på ledelsesprogrammet Lederkurs for ungdom ut av lekene? NIF og LYOGOC hadde som mål å utdanne 200 tenåringer som skulle skoleres for lederoppgaver under lekene og engasjere seg som leder eller trener i idrettslag etterpå. De unge lederne opplevde Ungdoms-OL og utdanningsprogram-

Sammendrag

met i hovedsak veldig positivt, selv om et flertall følte at forventninger angående lederrolle under Ungdoms-OL ikke ble fulgt opp fra NIF og LYOGOC. De unge lederne tok med seg innsikt i norsk idrett, olympiske leker, og betydningen av frivillighet. Videre skaffet de seg et nettverk av unge mennesker som er interessert i idrett. De sitter igjen med mange fine minner fra sosiale sammenkomster. • Hvordan skiller den internasjonale frivilligheten seg fra den norske? 16,4 prosent (n=277) av de frivillige oppga annen nasjonalitet enn norsk i undersøkelsen etter Ungdoms-OL. Vi har tatt for oss de 170 utlendingene som ikke bodde i Norge. Her var kvinneandelen høyere (61,9%) enn i resten av frivillighetskorpset (51,7%) prosent. Likeledes er de internasjonale frivillige yngre og har høyere utdannelse. Over halvparten av kommentarene fra de internasjonale frivillige var positive. Overnattingen på Kringsjå var det som oftest ble kritisert på grunn av for få toaletter og dusjer.

Sammendrag

Innhold Sammendrag............................................................................................................................... 5 Tabelloversikt......................................................................................................................... 9 Figuroversikt........................................................................................................................... 10 Innledning..................................................................................................................................... 11 Bakgrunn for studien........................................................................................................... 11 Lekenes frivillige.................................................................................................................... 11 Våre spørsmål......................................................................................................................... 12 Metode ..................................................................................................................................... 12 Rapportens struktur............................................................................................................. 14 DEL 1: .............................................................................................................................................. 15 Hvem var de?................................................................................................................................ 15 Demografi................................................................................................................................. 15 Idrettstilknytning................................................................................................................... 20 Erfaring fra frivillighet.......................................................................................................... 21 Arrangementsfrivillighet.................................................................................................... 21 DEL 2: ............................................................................................................................................. 25 Hvorfor var de med?................................................................................................................. 25 Motiver for generell frivillighet......................................................................................... 25 Hvorfor frivillige på Ungdoms-OL................................................................................... 32 Oppsummering Del 2.......................................................................................................... 42 DEL 3: ............................................................................................................................................. 38 Forberedelser og forventninger......................................................................................... 38 Oppsummering Del 3.......................................................................................................... 42 DEL 4:.............................................................................................................................................. 46 Opplevelsen................................................................................................................................. 46 Ungdoms-OLs verdier.......................................................................................................... 46 Seksjonstilhørighet og roller ........................................................................................... 47 Lederrolle................................................................................................................................. 48 Arbeidsbelastningen........................................................................................................... 48 Tilfredshet................................................................................................................................ 49 Sammenligning med annet arrangement................................................................... 55 Relasjonen til lederne......................................................................................................... 57 Oppsummering Del 4.......................................................................................................... 59

INNHOLD

DEL 5: ............................................................................................................................................. 64 Utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom ........................................................ 64 Hvem var de frivillige som deltok på lederkurs for ungdom?.............................. 65 Opplevelse av utdanningsprogrammet i sammenheng med Ungdoms-OL........................................................................................................................... 69 Hva skjer med de unge lederne etter Ungdoms-OL?......................................................................................................................... 70 Oppsummering Del 5.......................................................................................................... 71 DEL 6:.............................................................................................................................................. 74 Den internasjonale frivilligheten....................................................................................... 74 Internasjonale frivilliges opplevelser............................................................................ 75 Oppsummering Del 6.......................................................................................................... 82 DEL 7:.............................................................................................................................................. 83 Avsluttende betraktninger.................................................................................................... 83 Diskusjonstema 1: Et positivt arrangement for hele landet?............................... 83 Diskusjonstema 2: Forskjell på yngre og eldre frivillige........................................ 84 Hva fant vi ut?.......................................................................................................................... 85 Lykkes Ungdoms-OL med frivilligheten?..................................................................... 88 Veien videre............................................................................................................................. 89 Om forskningsprosjektet................................................................................................... 90 Forskningsprosjektets publikasjoner............................................................................. 90 Bøker.......................................................................................................................................... 90 Artikler med fagfellevurdering......................................................................................... 90 Rapportens forfattere.............................................................................................................. 95 Referanser .................................................................................................................................. 96 Summary in English................................................................................................................. 97

INNHOLD

Tabelloversikt Tabell 1: Demografisk oversikt over de frivillige på Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.......................................................................................... 15 Tabell 2: Demografi for Ungdoms-OL i 2016 sammenlignet med andre idrettsarrangement i Lillehammerregionen.................................... 20 Tabell 3: De frivillige på Ungdoms-OL 2016 sin erfaring fra idrett ....................... 20 Tabell 4: Frivillighetserfaring for de frivillige på Ungdoms-OL .............................. 21 Tabell 5: Erfaring fra utvalgte arrangement blant de frivillige i Ungdoms-OL ......................................................................................................... 24 Tabell 6: Rangering av motiver for generell frivillighet hos de frivillige på Ungdoms-OL ..................................................................................................... 25 Tabell 7: Oppfatninger i forkant om ulike forhold knyttet til livet som frivillig på Ungdoms-OL ...................................................................................... 38 Tabell 8: De frivilliges oppfatning om i hvilken grad de følte at Ungdoms-OL sto i stil med sine verdier ....................................................... 46 Tabell 9: Det sted de frivillige i hovedsak jobbet under Ungdoms-OL ............... 47 Tabell 10: Karakterisering av oppgaver blant frivillige på idrettssarena .............. 47 Tabell 11: De frivilliges oppgitte arbeidsmengde ......................................................... 48 Tabell 12: Opplevelse av arbeidsbelastning blant de frivillige på Ungdoms-OL ..................................................................................................... 48 Tabell 13: De frivilliges vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer ...................................................................................................... 54 Tabell 14: De frivillige med og uten lederoppgaver sitt syn på lederskap og relasjon til ledere under Ungdoms-OL ................................................... 57 Tabell 15: Lederkurs for ungdom som ble arrangert i forbindelse med Ungdoms-OL på Lillehammer .......................................................................... 64 Tabell 16: Demografisk oversikt av unge ledere ............................................................ 65 Tabell 17: De unge ledernes erfaring fra idrett ............................................................... 68 Tabell 18: Syn på utdanningsprogrammet blant unge ledere .................................. 69 Tabell 19: Muligheter og fremtidsplaner for unge ledere i norsk idrett etter Ungdoms-OL ................................................................................................ 71 Tabell 20: Demografisk oversikt over de internasjonale frivillige som bor i utlandet og resten av de frivillige som bor i Norge ........................ 74 Tabell 21: Vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer av de internasjonale frivillige som bor i utlandet og resten av de frivillige som bor i Norge .............................................................................. 75

INNHOLD

Figuroversikt Figur 1: Rangering av motiver for frivillighet på Ungdoms-OL på Lillehammer. Sammenligning mellom gruppen frivillige 29 år eller yngre og gruppe 51 år og eldre ...................................................... 26 Figur 2: Rangering av motiver for frivillighet. Sammenligning mellom de som deltok som frivillige i Ungdoms-OL i 2016 og den norske befolkningen i 2009 ................................................................................................ 27 Figur 3: Ordsky laget på bakgrunn av følgende åpne spørsmål: «Hvorfor meldte du deg som frivillig til Ungdoms-OL?» Svarene fra alle aldersgrupper ............................................................................ 32 Figur 4: Ordsky laget på bakgrunn av følgende åpne spørsmål: «Hvorfor meldte du deg som frivillig til Ungdoms-OL?» Svarene fra frivillige 29 år eller yngre ............................................................... 32 Figur 5: Oppfatninger i forkant om ulike forhold knyttet til livet som frivillig på Ungdoms-OL for ulike aldersgrupper ............................... 39 Figur 6: De frivilliges vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer, inndelt i tre alderskategorier .............................................. 54 Figur 7: De frivilliges vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer sammenlignet med tilsvarende undersøkelse under VM i skiskyting i Oslo i mars 2016 ........................................................ 56

INNHOLD

Innledning Bakgrunn for studien Ungdoms-OL ble arrangert fra 12. til 21. februar 2016, med øvelser på Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Øyer og Oslo. 1100 unge utøvere i alderen 15 til 18 år deltok i totalt 70 øvelser i 15 olympiske vinterdisipliner. Visjonen til Den internasjonale olympiske komité (IOC) er at ungdoms-OL skal inspirere ungdom verden over til å delta i idrett, leve sunt og etterleve de olympiske verdier. Dette tankegodset ble tatt med inn i søkeprosessen fra norsk side. Her het det blant annet at lekene ville være et sterkt bidrag til å skolere unge ledere og sikre en fremtidig frivillighetskultur. Etter tildeling ble selskapet Lillehammer 2016 etablert, med Staten ved Kulturdepartementet (51%), Lillehammer kommune (24,5%) og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (24,5%) som eiere. Organisasjonskomiteen (Lillehammer Youth Olympic Games Organizing Committee – LYOGOC) ble etablert i 2012, og de fire første ansatte var på plass i august samme år. I løpet av det siste året før lekene i 2016 økte antall ansatte fra 26 til 130. I rekrutteringen av medarbeidere var LYOGOC bevisst på at unge mennesker skulle gis en sjanse. Ved lekenes start var gjennomsnittsalderen 34 år.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland

Lekenes frivillige I søknaden om statsgaranti ble det anslått at det ville være behov for ca. 2200 frivillige. Frivillige til Fakkelstafetten (senere omdøpt til Fakkelturneen) lå ikke inne i anslaget. Utover den frivillige innsatsen ble det oppgitt at Forsvaret skulle bidra med parkeringsvakter, sikkerhetstjeneste i deltakerlandsby, og teknologi/ IT-support. Senere ble det klart at Forsvaret ikke ville stille med mannskap til lekene. Dette, i kombinasjon med behov for flere frivillige enn antatt, bidro til at lekene endte opp med 3230 frivillige. Rekrutteringen av frivillige startet i 2015. Dette arbeidet viste seg å bli mer krevende enn ventet. Responsen fra utlandet var riktignok enorm, men bare et fåtall av disse kunne ønskes velkommen, grunnet manglende overnattingskapasitet. Et halvt år før lekene ble ordet «krise» brukt i LYOGOC da bare knapt 1300 hadde registrert seg (Hanslien, 2015). Bakgrunnen for dette kan ha vært en tydelig kommunikasjon om at Ungdoms-OL først og fremst var ute etter unge frivillige. En storoffensiv for å skaffe 1000 frivillige i løpet av 50 dager lyktes, slik at man nådde målet om 3200 frivillige (Christiansen, 2015). En stor del av de som registrerte seg i denne perioden, var eldre og satt med erfaring fra ulike arrangement i regionen. Etter registrering og godkjent søknad ble informasjonen til de frivillige formidlet i portalen Mobilise. Der fikk de frivillige noe opplæring i form av generell informasjon for alle, samt noe mer spesifikk opplæring mot ulike funksjoner

Innledning

og arenaer. Et planlagt opplæringsprogram ble ikke iverksatt av ressursmessige hensyn. Lørdag 9. februar 2016, i forbindelse med Idrettsgallaen på Lillehammer, ble det avviklet kick-off for de frivillige.

Våre spørsmål Denne studien er en del av forskningsprosjektet på store idrettsbegivenheter som har pågått siden 2010. Prosjektet mottar finansiell støtte fra Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I tillegg til mange vitenskapelige artikler om idrettsarrangement generelt og UngdomsOL spesielt (se Forskningsprosjektets publikasjoner bak i rapporten), sto prosjektet bak boken The Youth Olympic Games, utgitt i 2014. I perioden 2015-2017 knyttes alle studier i forskningsprosjektet til Ungdoms-OL på Lillehammer. I denne rapporten stiller vi seks spørsmål som vi på beste måte vil forsøke å svare på: • Hvem var de frivillige? • Hvorfor engasjerte de seg i frivillighet? • Hva syntes de frivillige om forberedelsene? • Hvilke opplevelser satt de igjen med etterpå? • Hva fikk deltakerne på ledelsesprogrammet Lederkurs for ungdom ut av lekene? • Hvordan skilte den internasjonale frivilligheten seg fra den norske? I en avsluttende del vil vi ta opp noen av disse tema til diskusjon.

Metode I forbindelse med lekene på Lillehammer ble det gjennomført to elektroniske spørreundersøkelser med QuestBack. De frivillige kunne velge om de ville svare på norsk eller engelsk versjon av spørsmålene. Den første undersøkelsen gikk ut per e-post til de frivillige mandag 8. februar, fire dager før åpningen av lekene. Etter to purringer hadde vi fått inn 1813 svar, noe som gir en svarprosent på 56. To dager etter lekene, tirsdag 23. februar, ble det sendt ut ny undersøkelse på e-post. Også her ble det sendt to purringer, og vi endte opp med 1710 svar (svarprosent 53). Her er å bemerke at svarprosenten i denne studien er vesentlig høyere enn tilsvarende undersøkelser på arrangement andre steder i verden. I undersøkelsen før lekene var vi opptatte av å vite så mye som mulig om motivene til de frivillige, deres bakgrunn, forberedelser og hva de forventet seg av oppholdet. Etter lekene var vi ute etter å få innsikt i om opplevelsen hadde stått i stil med forventningene, og hva de mente om organiseringen av Ungdoms-OL. All deskriptiv statistikk og statistisk analyse er gjennomført ved hjelp av SPSS, versjon 21. Undersøkelser av eventuelle forskjeller mellom grupper i forhold til data på nominalnivå (gjensidig utelukkende kategorier) er gjennomført ved

Innledning

La lekene begynne. Mange frivillige bidro til å skape en spektakulær åpningsseremoni. Mange frivillige var også blant publikum. Foto: Thomas Lovelock

Pearsons kjikvadrat-test. Test av eventuelle forskjeller på ordinal-, intervalleller skalanivå er gjennomført ved forskjellige variansanalyser, avhengig av antall variabler og/eller kategorier. For tester med en avhengig variabel og en dikotom uavhengig variabel er det benyttet t-test; for tester med en avhengig variabel og en uavhengig variabel med tre eller flere kategorier er det benyttet en-veis ANOVA; for tester med to eller flere avhengige variabler og en uavhengig variabel med to eller flere kategorier er det benyttet MANOVA; mens for tester med to eller flere avhengige variabler og to eller flere uavhengige variabler med to eller flere kategorier er det benyttet MANCOVA-analyse. For alle post-hoc tester er det benyttet Tukeys prosedyre. Samtlige analyser er gjennomført med signifikansnivå 0,05.

Innledning

Kravet til anonymitet har gjort at vi ikke kan koble svar for hver enkelt respondent mellom de to undersøkelsene. Studien er registrert og godkjent av Personvernombudet hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). I tillegg til de elektroniske spørreundersøkelsene var hele forskergruppen til stede under lekene. Vi gjorde observasjoner, foretok intervjuer med de frivillige, og hadde mer uformelle samtaler med både frivillige og ansatte. Vi har tidligere gjort studier på en rekke idrettsarrangement (se forskningsprosjektets publikasjoner bakerst i rapporten). Funnene fra disse undersøkelsene trekkes i denne rapporten frem som sammenligningsgrunnlag.

Rapportens struktur Først går vi inn på de frivilliges demografi, kobling til idrett og bakgrunn fra frivillig arbeid. Deretter belyser vi deres motiver for frivillighet generelt og mer spesifikt hvorfor de engasjerte seg i Ungdoms-OL. I del 3 går vi inn på de frivilliges meninger før lekene, mens fjerde del omhandler opplevelsen og hva de satt igjen med etterpå. Vi fortsetter med å ta for oss to spesielle grupper. Først ungdommene som deltok i utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom, og deretter det internasjonale innslaget i frivillighetskorpset. I siste del kommer det noen avsluttende betraktninger fra vår side. Det gjøres oppmerksom på at det totale antallet respondenter i de enkelte tabeller og figurer i en del tilfeller er lavere enn det totale antallet svar på de to undersøkelsene. Dette skyldes at enkelte respondenter ikke har svart på alle spørsmål. Videre er alle prosentverdier rundet av til nærmeste tidel. Dette gjør at enkelte tabeller ikke summeres nøyaktig til 100,0 prosent. I tabeller og figurer hvor det oppgis gjennomsnittstall på skalaer (f.eks. 1-5 skala) er alle tall rundet av til nærmeste hundredel. I tillegg er det opplyst standardavviket (SD) for det enkelte gjennomsnittstall, hvor standardavviket indikerer hvor stor variasjonen er i materialet. I tabeller eller figurer hvor det er signifikante forskjeller (P≤0,05) mellom grupper er dette markert med stjerne.

Innledning

DEL 1:

Hvem var de? Demografi Siden vi har gjort to undersøkelser, velger vi å gjengi demografiske opplysninger for begge undersøkelser i Tabell 1. Ikke overraskende samsvarer disse svært bra. Videre viser det seg at den demografiske fordelingen i høy grad reflekterer tallene oppgitt av LYOGOC for alle de 3368 frivillige. Kvinneandelen var marginalt lavere med 50,9 prosent, mens det var noen flere frivillige blant de under 30 år (55,3%) og noen færre blant de over 50 (20,3%). Forskjellene er imidlertid såpass små at man kan konkludere med at de to surveyene gir et representativt bilde av de 3368 frivillige.

Ingvild og Julie

Tabell 1: Demografisk oversikt over de frivillige på Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Survey før (n=1813)

Survey etter (n=1710)

(n)

Kvinner

54,3

(979)

53,0

(901)

Menn

45,7

(823)

47,0

(798)

 29 år

51,4

(933)

49,2

(841)

30–50 år

22,6

(411)

23,4

(401)

51 år 

26,0

(472)

27,3

(467)

Lillehammer

41,0

(731)

39,4

(666)

Annet sted i Oppland

17,7

(315)

16,6

(280)

Hedmark

12,7

(227)

13,4

(226)

Oslo/Akershus

Kjønn

Alder

Bosted

12,4

(221)

12,7

(214)

Annet sted i Norge

7,8

(139)

7,5

(127)

Utlandet

8,4

(150)

10,5

(177)

Grunnskole

17,0

(306)

15,9

(271)

Videregående skole

36,9

(665)

36,5

(621)

Høgskole/universitet

46,1

(831)

47,5

(808)

Yrkesaktiv heltid

36,2

(655)

38,8

(663)

Yrkesaktiv deltid

8,0

(144)

8,1

(138)

Skoleelev eller student

40,3

(728)

37,3

(638)

Alders- eller uførepensjonist

11,6

(209)

12,3

(210)

4,0

(72)

3,6

(61)

Utdanning

Yrkesstatus

Annet

Hvem var de?

Sajandan Rutthira (18) ble kåret til Årets Ildsjel ved Idrettsgallaen 2016. Her er han klar for å tale ved åpningsseremonien. Foto: Alexander Eriksson

Kjønn og alder: Vi ser at noen flere kvinner enn menn deltok. I den yngste aldersgruppen er det et klart flertall av kvinner, mens menn er i flertall i den eldste aldersgruppen. Denne kjønnsfordelingen følger mønsteret til tidligere under søkelser (Hanstad, Vollen, & Tangevold, 2015) ved at kvinner er i flertall blant de yngste, mens menn er i flertall blant de eldste. I gruppen 30-50 år er kjønnsfordelingen jevn (Alexandera, Kim, & Kim, 2015; Sand, 2012). Gjennomsnittsalder blant de frivillige var 37 år (født i 1978). Vel så viktig er det å se på andelen unge mennesker. Halvparten av de frivillige var 29 år eller yngre. Vi kan sammenlikne med et annet arrangement som også hadde mål om å rekruttere unge mennesker. Under VM på ski i 2011 var 22 prosent 29 år eller yngre (forfatternes egen utregning), mens gjennomsnittsalderen var 46 år (Sand, 2012). Det kan derfor fastslås at LYOGOC lyktes med målet om å tiltrekke seg unge frivillige. Som vi skal se på senere (Tabell 4) oppga en betydelig andel i den yngste aldersgruppen at dette var deres første erfaring som frivillig. Bosted: Det kan være grunn til å reflektere over bosted. Det fremgår at sju av ti bodde i Innlandet, mens drøyt 12 prosent bodde i Oslo/Akershus og en av

DEL 1

Elise Nilseng Barben er selv aktiv i skeleton. Under lekene var hun både frivillig og testkjører i konkurransene. Foto: Eline Dalsegg

ti oppga utlandet. Ved at mindre enn åtte prosent oppga «annet sted i landet» som bosted, kan det diskuteres om Ungdoms-OL bidro til å sikre en fremtidig frivillighetskultur i hele landet – et av målene nevnt i statsgarantien. Samtidig ble det tidlig gjort klart av LYOGOC at lekene først og fremst var tilrettelagt for lokale frivillige som kunne bo hjemme, da det bare i liten grad var organisert overnatting for tilreisende av budsjettmessige grunner.

IOC-president Thomas Bach og Martine

Utdanning og yrkesstatus viser at det er en svært stor andel unge. Drøyt 20 prosent er 19 år eller yngre – her definert som født i 1996 eller senere. Mer enn halvparten oppgir grunnskole eller videregående som høyeste avsluttede utdanning, og fire av ti oppgir at de er skoleelev eller student. Her er forskjellen stor i forhold til undersøkelser av andre idrettsarrangement. I Tabell 2 har vi sammenlignet Ungdoms-OL med seks andre arrangement i regionen mellom 2011 og 2014: Birkebeinerrittet, Birkebeinerrennet, Birken på Landevei og to World Cup i nordiske grener på Lillehammer. Gjennomsnittsalderen er lavere, andelen kvinner høyere, andelen yrkesaktive betydelig lavere, mens andelen skoleelever/ studenter er høyere.

Hvem var de?

Internasjonalt publikumsoppbud under Snowboard Cross i Hafjell. Foto: Vegar S. Hansen

BIRKEN - Ski

BIRKEN – Ritt vei

BIRKEN – Ritt terreng

WC – Nordisk

UNGDOMS-OL

Arrangement År Antall svar Svarprosent Gjennomsnittsalder

BIRKEN – Ritt terreng

Tabell 2: Demografi for Ungdoms-OL i 2016 sammenlignet med andre idrettsarrangement i Lillehammerregionen.

2011 688 68 43 %

2012 417 57 45 %

2012 192 63 44 %

2012 571 54 47 %

2013a 175 58 48 %

2014 232 55 45 %

2016b 1710 53 37 %

48 52

49 51

35 65

46 53

23 77

33 67

53 47

13 35 52

11 35 54

9 46 44

10 34 56

3 35 62

2 31 67

16 37 48

75 6 13 6

71 11 12 6

85 3 7 5

78 9 8 5

77 12 9 5

65 10 22 3

47 12 37 4

Kjønn Kvinner Menn Avsluttet utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole/universitet Yrkesstatus Yrkesaktiv Pensjonist Elev/student Andre

a Undersøkelsen ble ikke sendt til ca. 150 studenter. b Etter Ungdoms-OL. For en tilsvarende sammenligning av totalt 16 idrettsarrangement innen langrenn, skiflyvning, skiskyting, håndball, terrengsykkel, snowboard og maraton, se Hanstad (2014, s. 86-87).

Idrettstilknytning Ut ifra denne undersøkelsen kan det se ut til at LYOGOC i stor grad rekrutterte de frivillige til Ungdoms-OL fra idretten. Tabell 3 viser at bare 16 prosent oppgir at de aldri har vært involvert som utøver, trener eller leder.

*p≤0.05

DEL 1

Aldri vært utøver/ trener/leder*

Er leder*

Er trener*

% (n) 14,0(128) 17,7 (71) 13,4 (61) 14,7(260)

Pga. barn/barnebarn*

% (n) 12,6(115) 1,0 (4) 1,1 (5) 7,0(124)

Mosjonist

Tidligere eliteutøver

 29 30-50 51  Total

Eliteutøver*

Tabell 3: De frivillige på Ungdoms-OL 2016 sin erfaring fra idrett. Det kunne krysses av på flere alternativer.

% (n) % (n) % (n) % (n) % (n) 64,0 (584) 1,4 (13) 14,9(136) 8,4 (77) 15,9(145) 62,9 (253) 41,3(166) 12,7 (51) 19,2 (77) 11,9 (48) 64,0 (292) 40,6(185) 5,9 (27) 12,7 (58) 19,3 (88) 63,8 (1129) 20,5(364) 12,1(214) 12,0(212) 15,9(281)

Mosjonister utgjorde den største gruppen av frivillige i alle aldersgrupper. Både blant de yngste og eldste oppgir nærmere to av tre at de driver mosjon. Opplagt nok er det flere eliteutøvere i den yngste gruppen enn de to andre. Frivillige i den organiserte idretten er ofte engasjert på grunn av egne barn (Enjolras & Seippel, 2001; Kristiansen, Skille, & Hanstad, 2014) De går da inn som trenere, ledere eller gjør andre oppgaver knyttet til barnas aktivitet. Vi ser noe av det samme bildet her. I de to eldste aldersgruppene oppgir fire av ti at de engasjerer seg i frivillighet på grunn av egne barn eller barnebarn.

Grenleder Cato-Andre Granseth

Erfaring fra frivillighet En sentral begrunnelse for at Norge skulle påta seg Ungdoms-OL, var å rekruttere nye grupper med frivillige. Tabell 4 viser at man lyktes med dette. Som det fremkommer av totalkolonnen i tabellen, oppga en av fire at Ungdoms-OL var deres første erfaring som frivillig. Tabell 4: Frivillighetserfaring for de frivillige på Ungdoms-OL, fordelt på tre aldersgrupper. ≤ 29 år Ungdoms-OL er første frivillighetserfaring En viss erfaring med frivillighet Deltatt mye i frivillig arbeid Totalt

30-50 år (n) (70)

% 7,3

≥ 51 år

Alle

(n) (34)

% (n) 24,1 (411)

% (n) 36,7 (307)

% 17,5

41,8 (350)

32,3 (129)

29,1 (136)

36,1 (617)

21,5 (180)

50,3 (201)

63,6 (297)

39,8 (679)

100,0 (837) 100,0 (400) 100,0 (467) 100,0 (1707)

Her er det store forskjeller mellom alle de tre aldersgruppene, det vil si både mellom de to yngste (≤ 29 år og 30-50 år) og de to eldste (30-50 år og ≥ 51 år). En femtedel av de under 30 år har deltatt mye i frivillig arbeid, mens tilsvarende tall for 30-50 år og over 51 år er henholdsvis halvparten og knapt totredjedeler. Det er også signifikant forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til frivillighetserfaring. Nesten halvparten (47,5%) av mennene svarer at de har deltatt mye i frivillig arbeid, mens knapt en-tredjedel (32,6%) av kvinnene svarer det samme. Dersom man kontrollerer for alder er tendensen den samme innenfor alle de tre alderskategoriene, dvs. at relativt sett flere menn enn kvinner sier de har deltatt mye i frivillig arbeid, men det er kun for de yngste (29 år og yngre) at forskjellen er signifikant.

Arrangementsfrivillighet Som vi har vært inne på i innledningen, slet LYOGOC med å få nok frivillige før man gikk til en offensiv et halvt år før lekene. I den kampanjen var man spesielt ute etter å hente inn frivillige med erfaring fra arrangement i regionen. Tabell 5 viser at man lyktes.

Hvem var de?

Smil, ha det gĂ¸y og ta vare pĂĽ hverandre. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Flere generasjoner med frivillige jobbet sammen og lĂŚrte av hverandre. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Frivillige fra hele verden møttes på Lillehammer. Her fra en pause i Learn & Share-området. Foto: Kristine Brandsdal Barane

Flere som opplevde lekene i ’94 som frivillige, tok turen til lekene i sin uniform fra de første lekene på Lillehammer. Foto: Karoline Conradi Øksnevad

Glade frivillige. Foto: Helene Solheim

Tabell 5: Erfaring fra utvalgte arrangement blant de frivillige i Ungdoms-OL.

En voksen frivillig byr på gode råd.

DEL 1

Et arrangement i Birken-regi i løpet av de siste fem år

% 26,1

(n) (435)

World Cup nordiske grener Lillehammer 2015

12,7

(207)

OL på Lillehammer i 1994

11,9

(199)

World Cup nordiske grener Lillehammer 2014

10,1

(165)

Litteraturfestivalen på Lillehammer i løpet av de siste fem år

5,4

(87)

VM på ski i Oslo 2011

2,5

(40)

OL i Sotsji 2014

2,1

(34)

OL i London 2012

1,3

(21)

Ungdoms-OL i Innsbruck 2012

0,9

(15)

EYOF i Vorarlberg/Liechtenstein 2015

0,9

(15)

Ungdoms-OL i Singapore 2010

0,5

(8)

Ungdoms-OL i Nanjing 2014

0,4

(6)

Vi ser at 12 prosent oppgir at de var frivillige under OL på Lillehammer i 1994. Omregnet til samtlige frivillige (n=3368) innebærer dette at cirka 404 av de frivillige i 2016 også var med for 22 år siden. Birken er en sentral aktør i det lokale og regionale eventmarkedet. En av fire frivillige på Ungdoms-OL oppga at de hadde vært involvert i ett eller annet Birkenarrangement i løpet av de siste fem årene. Det kan også være interessant å merke seg at det ikke bare var frivillige fra idrettsarrangement som deltok på Ungdoms-OL. 5,4 prosent (tilsvarer ca. 182 blant alle de frivillige) svarte at de hadde vært frivillig på Litteraturfestivalen på Lillehammer i løpet av de fem siste årene. Dette viser at et arrangement som Ungdoms-OL er mye mer enn idrett. 57 prosent hadde ikke vært med på noen av disse arrangementene. 69 prosent av de yngste hadde ikke deltatt i noen av arrangementene, mens tilsvarende andel for den eldste gruppen var 40 prosent.

DEL 2:

Hvorfor var de med? Motiver for generell frivillighet Det finnes mange studier for å måle motiver for frivillighet. Vi har fulgt forskere ved Institutt for samfunnsforskning som har benyttet en modifisert versjon av Volunteer Functions Inventory i sine målinger for å måle motiver for frivillighet i den norske befolkningen (for en nærmere forklaring; se Wollebæk, Sætrang & Fladmoe, 2015, s. 87-89). Vi skal se våre funn opp mot nettopp disse studiene, men først presenterer vi hvilke av motivene som veier tyngst hos de frivillige på Ungdoms-OL i Tabell 6. Merk at de her ikke ble spurt om motiver for å melde seg til frivillig innsats i Ungdoms-OL, men grunnen til at de mer generelt engasjerer seg i frivillighet. Tabell 6: Rangering av motiver for generell frivillighet hos de frivillige på Ungdoms-OL. Skala fra 1 (i svært liten grad) til 7 (i svært stor grad). Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring

Gjennomsnitt 5,34

(SD) (1,54)

Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbeider frivillig

5,23

(1,47)

Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig

5,13

(1,95)

Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg

5,08

(1,55)

Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv

4,96

(1,52)

Jeg kan lære mer om det jeg arbeider for

4,75

(1,73)

Jeg har venner som arbeider som frivillige

4,64

(1,99)

Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet

4,11

(1,93)

Folk som står meg nær har oppfordret meg til å arbeide frivillig

3,65

(1,96)

Jeg føler et sosialt press for å delta

1,93

(1,37)

Rangeringen av påstandene viser at alle motiver på nær «Jeg føler et sosialt press for å delta» scorer over gjennomsnittet på skalaen (3,5). Standardavvikene er relativt høye, noe som indikerer at selv om gjennomsnittscorene er høye, så er det stor spredning i hvordan folk har svart. En rimelig tolkning er at det er stor variasjon i hvilke grunner man har for å være frivillig, hvor dette kan for klares av alders- og kjønnsforskjeller i svarene. Ser man på motivene i forhold til alder, bekreftes inntrykket av variasjon. Samtlige utsagn har signifikante aldersforskjeller, hvor den yngste aldersgruppen har høyest gjennomsnittscore på samtlige utsagn, bortsett fra «Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg» og «Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv». For disse to motivene er det den eldste aldersgruppen (≥ 51 år) som scorer høyest.

Hvorfor var de med?

De tydelige forskjellene mellom de tre aldersgruppene kan i liten grad forklares av ulik kjønnssammensetning. I de to eldste aldersgruppene er det ingen forskjeller mellom kvinner og menn, mens det for kvinnene i yngste gruppe er viktigere enn for menn å få en attest på at man har jobbet som frivillig, samt at de i større grad vil lære noe gjennom praktisk erfaring. Forholdet er motsatt for «Jeg har venner som arbeider som frivillige» og «Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg». Disse påstandene mener unge menn er viktigere enn de unge kvinnene. I Figur 1 får vi frem forskjellene mellom den yngste og den eldste gruppen. I den avsluttende drøftingen (Del 7) vil vi se nærmere på disse to gruppene i forhold til ulike former for motiver ved at de yngste i større grad enn de eldste preges av en individuell (refleksiv) form for frivillighet, det vil si at den enkeltes ønsker er mye viktigere enn fellesskapets. De eldre frivillige omtales ofte som tradisjonelle og kollektive og styres mer av indre motiv (Hustinx & Lammertyn, 2003).

<-29 år

6,12

6 5,81

51 år->

5,43 4,66

4,97

4,87

5,28

4,98 5,06

5,12

4,98 4,21

4,85

4,22

4,1

3,54 2,76

3 2,1

1,64

Jeg føler et sosialt press for å delta

Folk som står meg nær har oppfordretmeg til å arbeide frivillig

Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet

Jeg har venner som arbeider som frivillige

Jeg kan lære mer om det jeg arbeider for

Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv

Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg

Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig

Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbeider frivillig

Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring

Figur 1: Rangering av motiver for frivillighet på Ungdoms-OL på Lillehammer. Sammenligning mellom gruppen frivillige 29 år eller yngre og gruppe 51 år og eldre. Skala fra 1 (i svært liten grad) til 7 (i svært stor grad).

DEL 2

Nærmest som en kuriositet sammenligner vi i Figur 2 verdiene til de frivillige under Ungdoms-OL (alle) med funnene i den siste undersøkelsen i den norske befolkningen fra 2009 (Wollebæk et al., 2015). Vi kaller det en kuriositet fordi alderssammensetningen i utvalget ikke er lik; vår studie har langt flere unge. I stor grad er det høyere score i undersøkelsen fra Lillehammer 2016. Unntak er påstandene «Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg» og «Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv». Den negativt ladede påstanden «Jeg føler et sosialt press for å delta» slår også ut høyere i befolkningen enn blant de frivillige på Ungdoms-OL. Frivillige på Lillehammer føler altså i betydelig mindre grad et sosialt press til å delta i frivillig arbeid.

6 5,34 5

4,88

5,23

5,13

5,08

YOG 2016

5,38 4,96 4,53

4,23

«Det er dét som gjør arrangementet bra!»

4,76

4,94

Befolkn. 2009

4,64 3,75

3,33

4,12 3,36

3,65

3,33

3 1,93

2,31

Jeg føler et sosialt press for å delta

Folk som står meg nær har oppfordret meg til å arbeide frivillig

Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet

Jeg har venner som arbeider som frivillige

Jeg kan lære mer om det jeg arbeider for

Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv

Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg

Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig

Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbeider frivillig

Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring

Figur 2: Rangering av motiver for frivillighet. Sammenligning mellom de som deltok som fri villige i Ungdoms-OL i 2016 og den norske befolkningen i 2009. Skala fra 1 (i svært liten grad) til 7 (i svært stor grad).

Hvorfor var de med?

Learn & Share-området i Håkons Hall. Mange frivillige jobbet med annet enn idrett; i læringsområdet jobbet de tett med utøverne i en annen setting. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Lillehammer lyses opp natten fĂ¸r ĂĽpningsseremonien. Foto: Jostein Vedvik

Nina, Pernille, Magni og Charlotte var del av et kommunikasjonsteam som, via de offisielle digitale kanalene, delte lekene med millioner av mennesker. Foto: Alexander Eriksson

De frivillige ble overrasket med pĂ¸lsefest et par ganger gjennom lekene. Foto: Michael Eriksson

Hvorfor frivillige på Ungdoms-OL Før lekene utfordret vi de frivillige til å gi en kort begrunnelse for hvorfor de meldte seg på. Ved å trekke ut nøkkelord i de 1302 kommentarene, har vi laget to ordskyer som er presentert i Figur 3 og Figur 4.

Julie, akkreditering

Figur 3: Ordsky laget på bakgrunn av følgende åpne spørsmål: «Hvorfor meldte du deg som frivillig til Ungdoms-OL?» Svarene fra alle aldersgrupper.

Figur 4: Ordsky laget på bakgrunn av følgende åpne spørsmål: «Hvorfor meldte du deg som frivillig til Ungdoms-OL?» Svarene fra frivillige 29 år eller yngre.

I ordskyen som ble laget for alle aldersgrupper, peker «Bidra» seg ut som den viktigste faktoren, fulgt av «Spennende», «Erfaring» og en kobling «Lillehammer» og «OL». En ordsky bare for aldersgruppen 29 år og yngre fremkommer «Erfaring» og «Spennende» som spesielt godt synlige. Kommentarene som er gitt, gir gode beskrivelser for vår ordsky. Når det gjelder ønske om å bidra, skriver en mann født i 1939 at han meldte seg da det var

DEL 2

etterlyst flere frivillige. «Så jeg tenkte, ja vel, jeg kan da trå til, det er ikke verre med det». En ti år yngre kar skriver at han trives med praktisk arbeid, og at han liker å bidra til en god sak. En kvinne født i 1982 uttrykker at hun synes det er moro å bidra på arrangement, og Ungdoms-OL er veldig stort å få være med på i så måte. Samtidig liker hun at det fokuseres på så mye annet enn bare prestasjoner. Det å bidra kan kombineres med andre motiver, slik denne kvinnen født i 1975 beskriver sin grunn for å registrere seg: «For å bidra, ny opplevelse, happening, sosialt». Mange på Lillehammer har et forhold til OL i 1994. Dette går igjen i begrunnelsen for å bidra i 2016, spesielt blant de eldre. En mann født i 1948 ser linken mellom de to olympiske arrangementene: «Hvis Ungdoms-OL får en god til bakemelding av IOC har jeg bidradd med å gjøre OL til en suksess som OL 94». Men også de yngre nevner lekene i 1994. Historien om «the best winter games ever» er blitt fortalt fra generasjon til generasjon. En kvinne født i 1994 forteller at hennes mor var frivillig under OL i ’94 og hadde mange positive erfaringer derfra. Så fortsetter hun: «Ettersom det arrangeres OL i år igjen, har jeg lyst å kjenne på stemningen og erfaringen ved å hjelpe til i et såpass stort arrangement». En annen er inne på noe av det samme: «Jeg er selv født under OL-94 så jeg tenkte det var en artig opplevelse å gjøre siden jeg allikevel studerer i Lillehammer». At et ungdoms-OL er spennende, er både unge og eldre inne på. Denne kvinnen født i 1991 uttrykker det slik: Det er spennende med et så stort og internasjonalt arrangement i Norge, og jeg får mulighet til å bruke mine språkkunnskaper i møte med ungdom og andre besøkende fra hele verden. Det er en utmerket mulighet til å bli kjent med andre frivillige fra Norge og andre land, og det er veldig spennende å kunne være med på å gjøre Ungdoms-OL til det (forhåpentligvis) beste sportsarrangementet i Norge siden OL94.

For de unge handler det også om å skaffe seg erfaring. En kvinne født i 1989 skriver at Ungdoms-OL er en unik mulighet til å skaffe seg erfaringer som kan hjelpe henne videre i yrkeslivet. «Samtidig som det kommer til å bli en flott opplevelse å ta med seg videre», skriver hun. En annen kvinne, født i 1992, mener det er relevant for studieretningen (reiseliv), og dermed en fordel å ha på CV-en. Også en mann født i 1992 som holder på med idrettsstudier mener det er relevant arbeidserfaring, slik også denne kvinnen født i 1989 skriver: «Dette er en unik mulighet til å skaffe seg erfaringer som kan hjelpe meg videre i yrkeslivet. Samtidig som det kommer til å bli en flott opplevelse å ta med seg videre». En del studenter, men også elever i videregående skole, faller ikke inn i noen av kategoriene. Denne mannlige eleven, født i 1997, skriver enkelt og greit: «Skolen sa vi måtte».

Hvorfor var de med?

Oppsummering Del 2 • De frivillige under Ungdoms-OL fremstår som en gruppe med stor motivasjon for å engasjere seg i frivillighet rent generelt. • Det er store aldersmessige forskjeller når det gjelder hvilke motiver de frivillige har. De unge (29 år eller yngre) gir høyere verdier enn de eldre på samtlige utsagn, bortsett fra to: «Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg» og «Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv». • Når det gjelder motiver for å engasjere seg som frivillig på Ungdoms-OL, viser vår ordsky at det å bidra ble trukket frem av mange. For den yngste gruppen var det å skaffe seg erfaring og oppleve noe spennende viktig.

Konkurrenter og venner i Team Ski-Snowboard Cross. Foto: Vegar S. Hansen

DEL 2

«Derfor meldte jeg meg som frivillig»

”

Har ved flere anledninger vært frivillig for Snowboardforbundet og ble derfor spurt om jeg ville bidra på Ungdoms-OL, noe jeg gjerne ville! Fin måte å treffe andre på, få erfaring innen event og alltid god stemning blant frivillige (Kvinne, 1989)

”

Fordi det virket som en opplevelse for livet (Kvinne, 1999)

”

Så det var behov for flere frivillige i høst, og tenkte at jo jeg kan jo melde meg og se om jeg kunne være med og skape et vellykket arrangement (Mann, 1973)

”

Stiller opp for idretten i Norge (Mann, 1961)

”

For å bidra med hjelp til et bra arrangement (Kvinne, 1997)

Min mor var frivillig under OL i ‘94 og hadde masse positive erfaringer derfra. Ettersom det arrangeres OL i år igjen har jeg lyst å kjenne på stemningen og erfaringen ved å hjelpe til holde et såpass stort arrangement (Kvinne, 1995)

”

Fordi jeg hadde lyst til å være med på noe jeg aldri har vært med på, lære nye ting og få nye venner (Kvinne, 1996)

”

Relevant arbeidserfaring for mitt idrettsstudie (Mann, 1992)

Skolen sa vi måtte (Mann, 1997)

Det er spennende med et så stort og internasjonalt arrangement i Norge, og jeg får mulighet til å bruke mine språkkunnskaper i møte med ungdom og andre besøkende fra hele verden. Det er en utmerket mulighet til å bli kjent med andre frivillige fra Norge og andre land, og det er veldig spennende å kunne være med på å gjøre Ungdoms-OL til det (forhåpentligvis) beste sportsarrangementet i Norge siden OL94 (Kvinne, 1991)

”

Fordi det ser bra ut for jobbsøking (Kvinne, 1995)

”

Hadde lyst til å se hvordan arrangement fungerer på andre siden enn å være tilskuer (Mann, 1981)

Hvorfor var de med?

”

Vi måtte jo på grunn av skolen, men jeg vil jo også fordi det er litt av en opplevelse (Kvinne, 1998)

”

For å få delta (Mann, 1975)

Dette er en unik mulighet til å skaffe seg erfaringer som kan hjelpe meg videre i yrkeslivet. Samtidig som det kommer til å bli en flott opplevelse å ta med seg videre (Kvinne, 1989)

”

Because I will help to organise games for young people (Mann, 1979)

”

Jeg er frivillig under Lillehammer sine Get liga kamper og ett ungdoms OL kan man ikke gå glipp av (Kvinne, 1978)

For å hjelpe kunstløpklubben (HIL) til datteren min. Samt en morsom og lærerik erfaring (Kvinne, 1975)

”

For å bidra, ny opplevelse, happening, sosialt (Kvinne, 1975)

”

Jeg ble oppfordret av en venn (Kvinne, 1953)

”

Tenkte egentlig å skrive master om Ungdoms-OL med fokus på bevegelse. Meldte meg heller som frivillig, da jeg valgte annet tema som passet bedre med jobb. Synes det er moro å bidra på arrangement, og dette er veldig stort å få være med på i så måte! Liker at det fokuseres på så mye annet enn bare prestasjoner! (Kvinne, 1982)

”

Det er relevant for min studieretning (reiseliv), og dermed en fordel å ha på CV-en (Kvinne, 1992)

”

Er involvert i lokal idrett og klubben stiller som teknisk arrangør samt at jeg er rennleder under YOG (Kvinne, 1980)

”

Sosialt og spennende (Mann, 1968)

DEL 2

”

Jeg liker praktisk arbeid, og jeg liker å bidra til en god sak (Mann, 1949)

”

Jeg er selv født under OL-94 så tenkte det var en artig opplevelse å gjøre siden jeg allikevel studerer i Lillehammer (Kvinne, 1994)

”

Har vært frivillig i den lokale klubben og i Hafjell innen timing i snart 15 år. Tar ungdoms-OL som en avslutning på dette engasjementet (Mann, 1966)

”

Jeg synes det er artig å være med som

Lyst til å hjelpe til (Mann, 1972)

”

frivillig når vaktene på jobben tillater meg

det (Kvinne, 1950)

Jeg er det man kaller på godt norsk sportsidiot. Har også tid ligere bakgrunn fra skøytesport. Syntes kortbane er altfor liten i Norge, håper ungdoms OL kan få fart på den (Mann, 1968)

Frivillig arbeid er naturlig for meg, treffer alltid trivelige folk. Og ting må jo bli gjort for å få til noe (Kvinne, 1949)

”

Meldte meg da det var etter lyst flere frivillige, så jeg tenkte, ja vel, jeg kan da trå til, det er ikke verre med det (Mann, 1939)

Jeg liker dugnader og har arbeidet i frivillige organisasjoner hele livet (Mann, 1955)

Er klubbleder i curlingmiljø (Mann, 1946)

”

For å bidra til frivilligheten og for å oppleve positiv energi + stemningen (Kvinne, 1954)

”

Meningsfullt å delta, høste erfaringer og treffe nye mennesker - være til nytte (Kvinne, 1949)

”

Gøy å være med på et så stort arrangement (Kvinne, 1963)

”

Fordi jeg endelig har tid å avse for litt lengre frivillig aktivitet, som delvis arbeidende pensjonist som kan styre arbeidsinnsatsen (Mann, 1942)

Hvorfor var de med?

DEL 3:

Forberedelser og forventninger I undersøkelsen før lekene spurte vi de frivillige om forhold som hadde å gjøre med deres egne og LYOGOCs forberedelser. Disse er gjengitt i Tabell 7. Tabell 7: Oppfatninger i forkant om ulike forhold knyttet til livet som frivillig på Ungdoms-OL. Skala fra 1 (svært lite fornøyd) til 5 (svært fornøyd) a. Gjennomsnitt 4,17

(SD) (1,01)

Jeg har fått tydelig beskjed om min første vakt

4,11

(1,19)

Jeg synes frivilligportalen fungerer bra

4,00

(1,02)

Jeg er blitt godt nok informert i forkant av arrangementet

3,86

(1,06)

Jeg føler meg godt forberedt

3,71

(1,09)

Opplæringen har vært god

3,62

(1,12)

Jeg har fått klare oppgaver på forhånd

3,61

(1,23)

Jeg er fornøyd med klærne jeg har fått

a De som ikke hadde noen formening er utelatt.

Gjennomsnittsverdiene er å anse som høye. Lesere vil kanskje stusse over at fri villige oppga 4,1 på påstanden om at de hadde fått tydelig beskjed om sin første vakt, mens påstandene om opplæring og klare oppgaver gis bare 3,6 i gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5. Opplæringen var svært generell og lite spesifikk for de fleste oppgaver. Samtidig hadde alle gruppeledere fått beskjed om at de skulle legge tydelig melding om når de frivillige skulle møte på sin første vakt i Mobilise. Mobilise er en online plattform som brukes av mange arrangører for rekruttering av personell, organisering, samhandling, kommunikasjon, akkreditering og andre nyttige verktøy for effektiv gjennomføring. I Tabell 7 er det Mobilise som menes med «frivilligportalen» (les mer: www.mobilise.no). Vi ser samtidig en tydelig alderseffekt ved at de de unge er mindre fornøyde, noe som vises i Figur 5.

DEL 3

≤29 år 30-50 år ≥51 år

5 4,2

4,4

4,3

4,1

4,4

3,9

3,9 4,0

4,3 4,0 4,0

3,9

3,7 3,4

3,5

4,1 3,6

3,8

Opplæringen har vært god

Jeg føler meg godt forberedt

Jeg er blitt godt nok informert i forkant av arrangementet

Jeg synes frivilligportalen fungerer bra

Jeg har fått tydelig beskjed om min første vakt

Jeg er fornøyd med klærne jeg har fått

3,9

3,8

3,9

3,4

Jeg har fått klare oppgaver på forhånd

4,5

Figur 5: Oppfatninger i forkant om ulike forhold knyttet til livet som frivillig (se side 17-18) på Ungdoms-OL for ulike aldersgrupper. Skala fra 1 (svært lite fornøyd) til 5 (svært fornøyd). Merk at laveste verdi her er satt til 3 for å tydeliggjøre forskjellene.

Mens de unge gjennomsnittlig scorer høyere på påstandene om motiver for frivillig innsats (se side 17-18), er de altså mer kritiske til konkrete forhold i forbindelse med forberedelsene til Ungdoms-OL. For samtlige syv utsagn i Figur 5 er det signifikante aldersforskjeller, og det er den eldste aldersgruppen som er mest fornøyd. Dersom man kontrollerer for kjønn, er forskjellene som vist i Figur 5 gjeldende for både kvinner og menn. Selv om alder har større forklaringskraft enn kjønn i forhold til hvor fornøyd man er på de syv utsagnene, er det også enkelte signifikante kjønnsforskjeller. Menn var gjennomgående mer fornøyd i forhold til «Jeg føler meg godt forberedt», og menn mellom 30 og 50 år var også mer fornøyd enn jevnaldrende kvinner på utsagnet «Jeg har blitt godt nok informert...». I tillegg var unge kvinner mer fornøyd enn unge menn med frivilligportalen. Dersom man ser på de syv utsagnene samlet i forhold til kjønn og alder, så har alder større forklaringskraft enn kjønn. Det vil si at alder er «viktigere» enn kjønn når man skal si noe om de forskjellene man observerer på de syv utsagnene. På de neste sidene bringer vi de frivilliges egne kommentarer om sine forventninger før lekene. Vår tolkning av disse sitatene kan sammenfattes slik: De fleste av svarene har et sosialt element i seg. Ikke bare de unge, men også de eldre er ute etter å få nye bekjentskaper. Det viser at et arrangement kan være en møteplass for alle, og at de som stiller også virkelig vil møte andre mennesker. Idrettsinteresse er et annet viktig motiv, og i et arrangement for ungdom blir idrettsgleden også trukket frem. Flere løftet også frem at de ønsket å lære mer om det å arrangere mesterskap (eller arbeidserfaring generelt), eller de ønsket å dele sin kunnskap og lære opp andre (mentorprogrammet). Andre ønsket nye erfaringer – og helt tilslutt var tilknytning til Lillehammer og troen på å oppleve vakre vinterdager (som i 1994) – en grunn for å stille som frivillig.

Forberedelser og forventninger

21 500 unge prøvde de olympiske grenene gjennom «Try the Sport». Her er noen av de frivillige som bidro til den populære naturbanen i Hunderfossen, hvor unge kunne prøve aking. Foto: Eline Dalsegg

Vegard Aulstad var utegående reporter i ishockey, én av mer enn 40 som frem mot lekene ble trent opp som speaker frem mot lekene. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Deltakerlykke i skiløypa. Foto: Sondre Aarholdt Moan

Takk for kampen! Deltakerne har lært mye om god sportsånd. Foto: Sondre Aarholdt Moan

Oppsummering Del 3 • Gjennomsnittsverdiene er høye når de frivillige vurderer ulike elementer av forberedelsene til lekene. • Minst tilfreds ser de ut til å være med opplæringsdelen. Påstanden om at opplæringen var god, oppnår en gjennomsnittsverdi på 3,62, som er lavt sammenlignet med for eksempel tilfredshet med klærne (4,17). Opplæring ble ikke prioritert gjennom et konkret opplæringsprogram fra LYOGOCs side. • Det er betydelig aldersvariasjon i synet på forberedelser. Hovedtendensen er at de eldre var mer fornøyde enn de yngre. Det kan skyldes at de eldre har vært involvert i mange flere arrangement og visste mer om hvilke oppgaver de gikk til.

DEL 3

«Mine egne forventinger» Hva forventer du deg rent personlig å få ut av det å delta som frivillig på Ungdoms-OL?

”

Nye erfaringer og opplevelser sammen med nye venner, nye kontakter, lære gjennom praksis og ta del i et større fellesskap. Også møte gamle kjenninger fra skole og andre sammenhenger (Kvinne, 1988)

”

Jeg forventer å bli kjent med mange nye mennesker, og å få nyttig arbeidserfaring (Kvinne, 1997) Være en del av noe stort, bidra til å gjøre noe godt for andre God energi (Mann, 1998) (Kvinne, 1988)

”

Jeg forventer å lære hvor viktig det er å gi av seg selv uten å kreve noen form for betaling. Rett og slett bli et bedre medmenneske og se viktigheten av arbeidet som utføres av frivillige. Jeg tror også at jeg kommer til å bli tryggere på hvilken utdanningsvei jeg vil ta, da jeg vurderer utdanning innenfor idrett, reise og arrangement (Kvinne, 1996)

”

” ”

”

Mange gode opplevelser, følelsen av at jeg bidrar og hygge med medmennesker (Kvinne, 1999)

”

Møte mange, og få mange nye venner (Kvinne, 1953)

Attest, erfaring, vennskap, nettverk og moro (Kvinne, 1985)

Jeg forventer mye kunnskap om idrett og kultur. Jeg forventer også arbeidserfaring (Kvinne, 1999)

Jeg gleder meg til å oppleve hvordan det er å jobbe som frivillig over en lengre periode, lære mer om meg selv og bli tryggere på meg selv (Kvinne, 1997)

Å se idrettsglede på nært hold (Mann, 1987)

”

Fine opplevelser i noen vakre vinterdager på Lillehammer (Mann, 1988)

”

Se og lære hvordan en arrangere et slik mesterskap (Mann, 1975)

”

Nye venner og erfaringer som jeg kan ta med videre i livet (Kvinne, 1992)

Forberedelser og forventninger

”

Kunne hjelpe tilreisende med å få en god opplevelse av hele arrangementet. Håper de ønsker å komme tilbake til distriktet (Kvinne, 1975)

”

En hyggelig erfaring å treffer mange nye frivillige og aktive (Mann, 1967)

En opplevelse å få være med. Jeg måtte pga. jobb (Swix Sport AS) meldte meg av igjen som frivillig under OL1994 (Mann, 1951)

”

Masse idrettsglede og mange positive ungdommer (Kvinne, 1964)

Erfaring fra stort arrangement. Lærer av andre som har mer erfaring enn meg. Lære opp de som kan mindre enn meg. Nye venner. Gode minner (Kvinne, 1976)

”

Gode opplevelser (Kvinne, 1941)

”

Ingenting (Mann, 1972)

Treffe hyggelige folk, bidra for at arrangementet skal bli best mulig, gjøre noe for ungdommen og byen (Kvinne, 1962)

Lære mer fra innsiden om hvordan man arrangerer et så stort arrangement (Mann, 1972)

”

Et godt minne for livet både på det menneskelige plan og sportslige. Og da mener jeg at utøverne gjør så godt de kan og er fornøyd. Glade ungdommer som er fornøyd er et godt minne å ta med seg etter disse dagene (Mann, 1961)

Være bidragsyter til å få et prikkfritt arrangement på bakgrunn av bred kompetanse på området sport og arrangement (Kvinne, 1951)

”

Velvære (Mann, 1958)

Nye kontakter og hyggelige opplevelser (Mann, 1949)

”

Ha det sosialt, få en flott opplevelse (Kvinne, 1969)

DEL 3

”

Sosialt med frivillige fra samme idrettsmiljø, mulighet til å se unge lovende utøvere, praktisering av engelsk, ny erfaring å ta med seg (Kvinne, 1973)

”

Sørge for en god gjennomføring av øvelsene (Mann, 1947)

”

Opplevelser med idrettsglede og stemningen rundt arrangementet (Mann, 1963)

”

Få arenaen til å se fin ut, flere kontakter, nye venner (Mann, 1952)

””

”

Hvis Ungdoms-OL får en god tilbakemelding av IOC har jeg bidradd med å gjøre OL til en suksess som OL 94 (Mann, 1948)

Nye erfaringer (Kvinne, 1972)

Gleden av å bidra til noe bra og hyggelig (Kvinne, 1947)

”

Har egentlig meget lave forventninger for ikke å bli skuffet. Regner med det blir en kald opplevelse. Bli kjent med andre glade frivillige (Mann, 1944)

”

Møte mange frivillige i hyggelig lag (Mann, 1938)

”

Stifte nye og forhåpentligvis interessante bekjentskaper (Mann, 1939)

”

Eg håpar å sittje att med ein god kombinasjon av minner og opplevingar, og utvikla kompetanse innanfor mitt fagfelt (Kvinne, 1962)

”

Bedre fornøyd med meg selv (Mann, 1943)

”

En gang i livet opplevelse! Positivt å jobbe i et team jeg kjenner og bli kjent med personer fra det internasjonale selskapet OMEGA som har ansvaret for tidtakingen i Hafjell Mann (1949)

”

Jeg forventer å være med på en flott idrettsfest, og følelsen av å ha gjort en nyttig innsats for idretten (Kvinne, 1947)

Forberedelser og forventninger

DEL 4:

Opplevelsen I denne delen vil vi beskrive hva de frivillige satt igjen med av inntrykk etter lekene. Vi begynner med deres oppfatning av noe ledelsen i LYOGOC vektla stor betydning: Verdiene. Så tar vi for oss arbeidsbelastning, hva de syntes om diverse forhold ved livet som frivillige, deriblant sine ledere.

Ungdoms-OLs verdier Gjennom våre egne observasjoner og intervjuer med ledere i LYOGOC har det kommet frem at de jobbet mye med å få frem visjon (Go beyond – create tomorrow) og verdier (Leken & målretta og Rå & ydmyk). Dette var noe de ønsket skulle gjennomsyre hele virksomheten. Vi spurte om de frivillige følte verdiene ble fulgt. Tabell 8: De frivilliges oppfatning om i hvilken grad de følte at Ungdoms-OL sto i stil med sine verdier, vurdert på en skala fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Leken

Gjennomsnitt 4,97

(SD) (1,02)

Målretta

4,88

(1,05)

Ydmyk

4,47

(1,12)

Rå

4,44

(1,16)

Det er rimelig høye gjennomsnittsscore på de fire verdiene. Ledelsen i LYOGOC jobbet målrettet for å få frem disse verdiene, og slik sett viser tallene at man lyktes. Dersom man kikker nærmere på alders- og kjønnsforskjeller finner man ingen variasjon for «målretta» og «ydmyk». For «Leken» og «Ydmyk» er det et mønster at kvinner og yngre frivillige er mer enige enn menn og eldre i disse to verdiene, hvor sammenhengen for kjønn er sterkere enn alder. Imidlertid skal man være forsiktig med å legge for mye vekt på disse forskjellene, da et stort flertall av de frivillige, også blant menn og eldre, har krysset for «enig» eller «helt enig». Leseren skal merke seg at vi her brukte skala fra 1 til 6. Grunnen til dette er at tilsvarende spørsmål ble stilt til de ansatte i LYOGOC i en intern prosess der synet på verdier var blant flere faktorer som ledelsen ønsket å vurdere utviklingen på. Undersøkelsen ble gjennomført ni ganger fra september 2014 til februar 2016 (før lekene). Vi kjenner ikke detaljer og svarprosent på disse undersøkelsene utover at de var anonyme, men synes det kan være av verdi å sammenligne. Mens de frivillige etter lekene ga en gjennomsnittsverdi på 4,96 når det gjelder leken, ga de ansatte før lekene verdien 4,85. Det var en økning på 0,4 siden den første målingen i 2014. De ansatte ga verdien målrettet høyest score med

DEL 4

5,17, og det ble registrert en økning fra 4,2 halvannet år før lekene. De frivillige var ikke like overbevist om hvor målrettet Ungdoms-OL var, og ga 4,20. Ungdoms-OL skulle være rå & ydmyk. Det er blitt oss fortalt at ledelsen i LYOGOC hadde følgende standardspørsmål når diverse tiltak ble diskutert: «Er dette rått nok?» De ansatte må ha følt at de fikk opp råskapen i prosessen. Fra 3,53 i september 2014 var gjennomsnittscoren 4,91 i februar 2016. De frivillige ga verdien 4,44. I graden av ydmykhet var de frivillige og ansatte helt enige (4,47 og 4,48).

Seksjonstilhørighet og roller I Tabell 9 og 10 redegjør vi kort for hva de frivillige jobbet med. Tabell 9: Det sted de frivillige i hovedsak jobbet under Ungdoms-OL.

Idrettssarena Ikke-idrettsarena Innsatsgruppen Totalt

% 47,5 43,9 8,7 100,0

≤ 29 år (n) (395) (365) (72) (832)

30-50 år % (n) 60,3 (242) 35,7 (143) 4,0 (16) 100,0 (401)

% 54,5 40,1 5,4 100,0

≥ 51 år (n) (254) (187) (25) (466)

Alle % (n) 52,4 (891) 40,9 (695) 6,7 (113) 100,0 (1699)

Oversikten viser først og fremst at et ungdoms-OL er komplekse greier. Selv om det handler om idrett, var det ikke mer enn drøyt halvparten som jobbet på en idrettsarena under lekene i 2016. Eksempler på en ikke-idrettsarena er deltakerlandsbyen, Sjoggfest, IOC-hotellet og transport. Av Tabell 9 ser vi at aldersgruppen 30-50 år skiller seg ut ifra de to andre ved at en større andel var involvert på en idrettsarena. Dersom vi kontrollerer for kjønn er mønsteret det samme blant kvinner, mens det blant menn kun er mindre forskjeller. Det var størst andel unge som tilhørte «innsatsgruppen» eller task force. Frivillige i denne gruppen ble ikke satt i en egen seksjon fra start, men skulle være en arbeidsstyrke som kunne settes inn der det til enhver tid var behov. Tabell 10: Karakterisering av oppgaver blant frivillige på idrettssarena.

Direkte gjennomføring Servicefunksjon Annet Totalt

% 40,5 35,7 23,8 100,0

≤ 29 år (n) (160) (141) (94) (395)

30-50 år % (n) 49,4 (119) 30,7 (74) 19,9 (48) 100,0 (241)

% 49,0 29,2 21,7 100,0

≥ 51 år (n) (124) (74) (55) (253)

% 45,3 32,5 22,2 100,0

Alle (n) (403) (289) (197) (889)

Av de som jobbet på en idrettsarena var det ikke alle som var direkte involvert i gjennomføringen av konkurransene. I Tabell 10 har vi spurt hvordan de ville karakterisere oppgaven. Det er ingen store aldersforskjeller her, men de er signifikante når det gjelder kjønn. Kvinner var i betydelig større grad enn menn

Opplevelsen

(henholdsvis 40% og 25%) involvert i servicefunksjoner på idrettsarenaer. Nesten seks av ti menn oppga direkte involvering i gjennomføringen, sammenlignet med tre av ti kvinner. Merk at 22 prosent av de spurte svarte «annet» da de ble spurt om oppgavene sine.

Lederrolle På et arrangement er det behov for mange mennesker i lederroller. I vår under søkelse oppga 15,2 (n=258) prosent av de frivillige at de hadde hatt en lederrolle. Oppdelt i aldersgrupper, var det i aldersgruppen 30-50 år at flest hadde lederoppgaver (20,7%). Blant de yngste (29 år eller yngre) hadde 13 prosent en lederoppgave, mens 15,7 prosent i den eldste gruppen (51 år og eldre) hadde det. Av tallene leser vi ellers: • Signifikant flere menn (18,3%) enn kvinner (13,0%) hadde en lederoppgave. • Signifikant flere med mye frivillighetserfaring (22,0%) hadde en lederoppgave sammenlignet med de som oppga en viss erfaring (12,8%) og ingen erfaring (8,8%).

Arbeidsbelastningen Det ble lagt ned et betydelig antall timer med frivillig arbeid før og under lekene. Vi har satt opp dette i Tabell 11. Tabell 11: De frivilliges oppgitte arbeidsmengde, oppgitt i antall timer i perioden 6.–22. februar.

0-30 timer 31-60 timer 61-90 timer ≥91 timer Totalt

% 18,7 40,5 22,6 18,2 100,0

≤ 29 år (n) (144) (312) (174) (140) (770)

30-50 år % (n) 17,7 (68) 46,8 (180) 15,8 (61) 19,7 (76) 100,0 (385)

% 19,1 42,4 20,2 18,4 100,0

≥ 51 år (n) (85) (189) (90) (82) (446)

Alle % (n) 18,5 (297) 42,7 (681) 20,3 (325) 18,6 (298) 100,0 (1601)

Fordeling på de tre aldersgruppene er lik. Unge som eldre jobbet omtrent like mye. Det er heller ingen kjønnsforskjeller av betydning å nevne. Når vi ser på fordelingen mellom de opprinnelige 10-timersintervallene fra undersøkelsen er det flest som plasserer seg i gruppen mellom 41 og 50 timer, fulgt av 31-40 timer. Hvordan ble så arbeidsbelastningen opplevd? Det har vi fått frem i Tabell 12. Tabell 12: Opplevelse av arbeidsbelastning blant de frivillige på Ungdoms-OL. Skala fra 1 (altfor lite) til 5 (altfor mye).

Altfor lite å gjøre Passe belastning Altfor mye å gjøre Totalt

DEL 4

≤ 29 år % (n) 8,2 (69) 88,8 (743) 3,0 (25) 100,0 (837)

30-50 år % (n) 6,5 (26) 90,5 (361) 3,0 (12) 100,0 (399)

≥ 51 år % (n) 8,7 (40) 89,8 (413) 1,5 (7) 100,0 (460)

% 8,0 89,4 2,6 100,0

Alle (n) (135) (1517) (44) (1696)

Også her er fordelingen rimelig lik i forhold til alderskategoriene. Ni av ti svarer at arbeidsbelastningen var passe (2-4 på en skala fra 1 til 5). Med en strengere kategorisering ved at bare verdien 3 er «passe», svarte seks av ti at arbeidsbelastningen var passe. Hvis vi kikker på forholdet mellom resultatene fra Tabell 11 og Tabell 12 er det en signifikant positiv sammenheng, dvs. at jo flere timer man arbeidet jo større sannsynlighet for at man har krysset «altfor mye», noe som også gir god mening. Det kan være vanskelig å vurdere hvor mye det blir å gjøre for de frivillige i et idrettsarrangement, og spesielt for en begivenhet som avvikles for første gang og ikke har vært igjennom et testevent. Videre må det tas hensyn til at uforutsette hendelser kan oppstå, for eksempel sykdom eller stort snøfall. Dermed ender man opp med at mange føler de ikke får nok å gjøre, som denne kvinnen født i 1988: Det var altfor lite for oss å gjøre og det føltes til tider veldig meningsløst å ha brukt mye tid, penger og ubetalt ferie på å dra til Lillehammer for å sitte på et kontor i timevis uten en eneste arbeidsoppgave. Jeg meldte meg på først og fremst fordi jeg hadde lyst til å bidra til at ungdoms-OL skulle bli en suksess, og det føler jeg ikke at jeg har gjort.

Dette var en kjempeskuffelse for henne, og hun oppfordrer fremtidige arrangører til å tenke mer nøye gjennom behovet for frivillige. Hun poengterer likevel at det ga mersmak å være frivillig, og at hun vil komme igjen ved en senere anledning. En annen tror LYOGOC kunne redusert antallet frivillige til 2000, og latt de som jobbet få mer å gjøre. Hun fortsetter: «Jeg følte meg totalt overflødig som en av 30 stykker i min avdeling.» Som en sammenligning kan vi se på tilsvarende vurdering blant de frivillige på VM i skiskyting, som gikk noen uker etter Ungdoms-OL. Her var det 11,8 prosent (2,9+8,9) som mente arbeidsbelastningen var altfor liten/liten, mens 20,7 prosent (19,4+1,3) syntes de hadde for mye/altfor mye å gjøre. 67,4 prosent mente arbeidsbelastningen var passe. Det tyder på en noe bedre organisering, men her skal det sies at det er lettere å planlegge et arrangement som består av én idrett og avvikles på én arena (pluss premieseremonien i sentrum). De ansvarlige for Skiskytter-VM hadde også erfaring fra to sesonger med verdenscup i Holmenkollen.

Tilfredshet De frivillige ble spurt om ulike forhold knyttet til sin opplevelse av UngdomsOL. Noe gikk på organisering fra arrangørens side, noe handlet om relasjoner til andre frivillige, og noe var knyttet til praktiske forhold. Funnene er gjengitt i Tabell 13.

Opplevelsen

De frivillige kunne nyte solen under herrenes skiskyting 15. februar 2016. En stor kontrast til regnvĂŚret i uken frem mot lekenes ĂĽpning. Foto: Sondre Aarholdt Moan

Bunadskledde frivillige klare for medaljeseremoni for herrenes storslalom 17. februar 2016. Foto: Johannes Dalen Giske

Lysdesign, snøskulpturer, storskjerm og vintermagi. Søndre Park, også kjent som Sjogg Park, bød på noe for enhver smak. Foto: Vegar S. Hansen

21 500 unge prøvde de olympiske grenene gjennom «Try the Sport». Her er to av de mange frivillige som bidro til Try the Sport ved Birkebeineren Skistadion. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Tett kamp under herrenes skicross i Hafjell. Foto: Simon Bruty

Tabell 13: De frivilliges vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer. Påstander vurdert på en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Gjennomsnitt 4,59

(SD) (0,71)

Jeg fikk god respons fra dem jeg jobbet med

4,43

(0,79)

Bemanningssituasjonen var god nok der jeg jobbet

4,28

(0,99)

Arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL levde opp til mine forventninger Bekledningen for oss frivillige var funksjonell

4,17

(1,00)

4,15

(0,99)

Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid

3,99

(0,97)

Bekledningen for oss frivillige var pen

3,91

(0,99)

Frivilligportalen har vært et bra informasjonsverktøy

3,79

(1,06)

Mattilbudet for oss frivillige var bra

3,63

(1,17)

Jeg hadde fått klare oppgaver på forhånd

3,62

(1,22)

Sjoggfest var viktig for min totalopplevelse av Ungdoms-OL

2,81

(1,38)

Stemningen i min gruppe var god

Frivilligsjef Marina Staubo

Umiddelbart ser vi at de frivillige har gitt høye verdier. Særlig de fire øverste bør fremheves som positivt for arrangøren. Standardavvikene er også relativt små for de fleste av utsagnene, noe som innebærer at respondentene er rimelig samstemte. I Figur 6 er svarene på samme batteriet av spørsmål delt opp i de tre aldersgruppene.

5 4,5

4,5

4,6 4,6 4,3

4,5 4,4 4,1

4,3

4,4

4,1

4,2 4,2

4,1

≤29 år 30-50år ≥51 år

4,2 4,0

4,0 3,9 3,9

4,0 4,0 3,7

3,5

3,9 4,0 3,6

3,8 3,5 3,5

3,7

3,9

3,4

3,1

3 2,5

2,5

2,3

Sjoggfest var viktig for min totalopplevelse av Ungdoms-OL

Jeg hadde fått klare oppgaver på forhånd

Mattilbudet for oss frivillige var bra

Frivilligportalen har vært et bra informasjonsverktøy

Bekledningen for oss frivillige var pen

Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid

Bekledningen for oss frivillige var funksjonell

Arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL levde opp til mine forventninger

Bemanningssituasjonen var god nok der jeg jobbet

Jeg fikk god respons fra de jeg jobbet med

Stemningen i min gruppe var god

Figur 6: De frivilliges vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer, inndelt i tre alderskategorier. Skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Merk at grafen har 2 som startpunkt.

DEL 4

Det er en tydelig sammenheng mellom alder og hvordan man svarer. For 10 ut av 11 utsagn er det en signifikant aldersforskjell. Unntaket er «Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid», hvor de er samkjørte. For åtte av utsagnene (klare oppgaver, bemanningssituasjonen, pen bekledning, god respons, god stemning, forventninger) er det de unge som skiller seg fra de to øvrige ved å være mer uenige. For mattilbudet og funksjonell bekledning er det den eldste gruppen som skiller seg fra de to øvrige ved å være mer enige i disse utsagnene. Ikke overraskende er de unge mer positive til påstanden om Sjoggfest som en viktig del av totalopplevelsen, fordi de i større grad deltok på disse kulturaktivitetene. Som en digresjon har vi sett på denne påstanden og et oppfølgingsspørsmål om hvor mange av disse aktivitetene man deltok i. Det er, ikke overraskende, en klar positiv sammenheng mellom det å mene at Sjoggfest er viktig for totalopplevelsen og at man har deltatt på flere av disse aktivitetene. Mønsteret over holder seg dersom man kontrollerer for kjønn, men er betydelig klarere blant menn enn blant kvinner. Det vil si at dersom man kikker på kun kvinner, så forsvinner noen av de signifikante forskjellene, men mønsteret er det samme som blant menn. Mens det som vist over er en markant alderssammenheng i forhold til hvordan man svarer på de 11 utsagnene, er betydningen av kjønn mer beskjeden. Dette skyldes at det kun er i den yngste aldersgruppen man finner flere signifikante kjønnsforskjeller: unge menn er mer enige i at de hadde fått klare oppgaver, mens de unge kvinnene er mer enig i at Sjoggfest var viktig for opplevelsen og at de hadde fått økt lyst til frivillighet sammenliknet med jevngamle menn. I mellomgruppen er kvinnene mer enige enn menn i at mattilbudet var bra, mens det blant de eldste ikke er noen kjønnsforskjeller. I tillegg til alder og kjønn har vi sett på graden av frivillighetserfaring. En sammenligning mellom de som ikke hadde noen erfaring og de øvrige, viser ikke de helt store forskjellene. Ser man uavhengig av kjønn og alder er det noen forskjeller: de uten erfaring vurderte at de hadde ikke fått klare oppgaver i større grad enn de med erfaring. Derimot vurderte de uten erfaring mattilbudet, om bekledningen var pen og Sjoggfest høyere enn de med erfaring. De unge uten erfaring (både kvinner og menn) er mer positive til frivillighetsportalen enn de som har erfaring. Videre er unge kvinner uten erfaring og kvinner i midterste aldersgruppe uten erfaring signifikant mer positive til at bekledningen var pen og funksjonell enn sine medsøstre. Dersom man skal se på både alder, kjønn og frivillighetserfaring er det helt klart alder som har størst forklaringskraft i forhold til hvordan man svarer. Kjønn og frivillighetserfaring har omtrent samme (relativt beskjedne) forklaringskraft.

Sammenligning med annet arrangement Vi har stilt tilsvarende spørsmål om opplevelse til frivillige i en rekke arrangement. Her tar vi for oss ett arrangement fordi det gikk omtrent samtidig med Ungdoms-OL, samt at også VM i skiskyting uttrykte at mesterskapet skulle brukes

Opplevelsen

til å rekruttere nye frivillige. Vi foretok en elektronisk spørreundersøkelse etter samme mønster som på Ungdoms-OL og fikk inn 765 svar (svarprosent 57). I Figur 7 er data fra de to arrangementene sammenlignet med hverandre.

Lillehammer2016 4,6 4,7

4,4 4,5

4,3 4,4

4,2 4,4

4,2

3,90

4,4

3,9 3,9 3,80

4,3

4,2 3,6 3,5

3,6

Sjoggfest var viktig for min totalopplevelse av Ungdoms-OL

Jeg hadde fått klare oppgaver på forhånd

Mattilbudet for oss frivillige var bra

Frivilligportalen har vært et bra informasjonsverktøy

Bekledningen for oss frivillige var pen

Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid

Bekledningen for oss frivillige var funksjonell

Arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL levde opp til mine forventninger

Bemanningssituasjonen var god nok der jeg jobbet

Jeg fikk god respons fra de jeg jobbet med

2,8 2,7 Stemningen i min gruppe var god

5 4,5 4 3,5 3 2,5 2

VM skiskyting

Figur 7: De frivilliges vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer sammenlignet med tilsvarende undersøkelse under VM i skiskyting i Oslo i mars 2016. Skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). * Ungdoms-OL byttet ut med VM i skiskyting i undersøkelsen etter Skiskytter-VM ** Sjoggfest byttet ut med konserter og premieutdeling i undersøkelsen etter Skiskytter-VM

De frivillige på VM i skiskyting var gjennomgående mer tilfredse med tilrette legging og inntrykket av planlegging. For eksempel ga de en gjennomsnittsverdi på 4,2 for påstanden «Jeg hadde fått klare oppgaver på forhånd», mens Ungdoms-OL hadde 3,62 på tilsvarende. En slik forskjell kan skyldes mangel på opplæring i Lillehammer 2016, men fremfor alt at grunnfjellet i mesterskapet i Oslo besto av frivillige som hadde vært med i World Cup tidligere. 47,5 prosent av de frivillige svarte at de hadde vært med på World Cup i 2015 og 39,5 prosent i 2013. Nesten en av tre var frivillige på Ski-VM i Oslo i 2011. Denne staben var altså betydelig mer rutinert enn de som jobbet på Ungdoms-OL. Så hører det med at de frivillige i skiskyting også i tidligere undersøkelser har uttrykt svært stor tilfredshet med organisering (se rapporter i listen over publikasjoner). I synet på frivilligportalen er også forskjellen stor, selv om begge brukte det samme systemet, Mobilise. Det er vår erfaring fra tidligere studier at alle arrangører trenger litt tid med de frivillige før frivilligportalen fungerer optimalt. Da er det også blitt gjort noen justeringer. VM-arrangøren hadde brukt Mobilise under World Cup i 2014 og 2015, mens det var et nytt bekjentskap for flere av de ansvarlige i LYOGOC og mange frivillige på Ungdoms-OL.

DEL 4

Klær betyr mye for de frivillige. Her ser vi at det scores likt på begge arrangement for påstanden om at bekledningen var pen, mens frivillige på Lillehammer i større grad mente bekledningen var funksjonell. Lavere tilfredshet på VM skyldes ifølge kommentarer fra de frivillige at jakkene var lengre enn de som er brukt tidligere – og dermed mindre funksjonelle.

Relasjonen til lederne LYOGOC satset på et ungt lederskap. Dette gjaldt både blant de ansatte og frivillige. Det kan derfor ha vært knyttet en viss spenning til hvordan disse ville fungere da det dro seg til under lekene. I Tabell 14 ser vi på hvordan frivillige med lederoppgaver så på samarbeidet med frivillige uten lederoppgaver og vice versa. Videre har begge grupper vurdert hva de mener om LYOGOCs øverste ledelse. Tabell 14: De frivillige med og uten lederoppgaver sitt syn på lederskap og relasjon til ledere under Ungdoms-OL. Inndelt i aldersgrupper, Skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært bra). ≤29 år Hvordan opplevde du totalt sett at frivillige uten leder ansvar i din gruppe var å samarbeide med?* Hvordan opplevde du totalt sett at din nærmeste overordnede var å samarbeide med?*

30-50 år

≥51 år

Alle

Snitt (SD) 4,19 (0,74)

Snitt (SD) 4,61 (0,63)

Snitt (SD) 4,55 (0,77)

Snitt (SD) 4,42 (0,74)

4,27 (0,92)

4,46 (0,89)

4,53 (0,80)

4,38 (0,89)

*p≤0.05

Det er generelt gode tall her. Hvis vi ser på hvordan de frivillige uten lederopp gaver så på forholdet til nærmeste overordnede (4,38), er det høyere score enn de aller fleste arrangørene vi har studert. Det er veldig liten forskjell på hvordan frivillige med og uten lederoppgaver vurderer hverandre. I samtlige under søkelser vi har gjennomført, er frivillige ledere mer fornøyd med relasjonen enn de som ikke har lederoppgaver. På Ski-VM i 2011 var forskjellen såpass stor som 4,53 kontra 4,0. Både for lederspørsmålet og vanlig frivillig-spørsmålet er det signifikant forskjell mellom hhv. de unge og de to eldste aldersgruppene (det er ingen forskjell mellom de to eldste). Dette gjelder både blant kvinner og menn. Motsatt er det ingen kjønnsforskjeller internt i de tre alderskategoriene i forhold til hvordan man har svart på disse to spørsmålene. Etter lekene spurte vi også om hovedinntrykket de frivillige satt igjen med, samt om opplevelsen hadde påvirket holdningen til frivillig innsats i fremtiden. Hva de frivillige svarte, er grunnlag for den avsluttende drøftingen i Del 7.

Opplevelsen

Tomas Holmestad (adm.dir. i Ungdoms-OL) og Christian Rønning møtte en av de mange som bidro til å skape lekene i ’94. Foto: Karoline Conradi Øksnevad

Statsminister Erna Solberg og Kronprins Haakon på vakt som frivillige i Hafjell. Foto: Thea Nerell

Oppsummering Del 4 • De fleste frivillige jobbet mellom 41 og 50 timer under Ungdoms-OL. • De frivillige hadde det i all hovedsak bra på vaktene sine. De ga svært høye verdier på påstandene om at stemningen i deres egne grupper var god, samt at de fikk god respons fra folk de jobbet sammen med. • Mattilbudet ble av mange påpekt å være mangelfullt. • De unge var mindre tilfredse med opplevelsen enn de eldre hvis vi tar utgangspunkt i påstandene vi har fremsatt. • Relasjonen mellom frivillige og deres nærmeste ledere fungerte bra. Her ble det oppnådd høye verdier for begge grupper. De yngste (både frivillige med og uten lederansvar) ga lavere verdier enn de eldre på disse påstandene.

Opplevelsen

Mer enn bare idrett. Mange frivillige var i sving for å arrangere mer enn 200 gratis kultur arrangement. Her fra en av mange fullsatte konserter på Bruket. Foto: Jostein Vedvik

Jens August Dalsegg fra Ungdoms-OL arrangerte «Kahoot-quiz» ved sosialkveld for frivillige på Bruket. Foto: Alexander Eriksson

«De frivilliges egne inntrykk» Vi ba de frivillige skrive en kommentar om opplevelsen, og gjerne komme med tips og innspill. Her er et representativt utvalg.

”

Jeg synes det var en fantastisk opplevelse å få arbeide som medaljebærer under Ungdoms-OL. Dette var en opplevelse jeg aldri vil glemme, og jeg vil se tilbake på som et av de beste minnene mine i livet. Kunne ha hatt litt mer oversikt over hva som ble gjort og hatt mer plass til de frivillige. (Kvinne, 1999)

”

Ettersom vi fra min skole ble spesielt huket inn, skulle jeg ønske vi fikk bedre oppfølging i oppstartsperioden med tanke på bosted og annen viktig info. Hadde det mye gøy, men var ikke helt fornøyd med all organisering, mat og info (Kvinne,1995)

”

Maten som ble servert de frivillige i Håkonshallen var etter min mening av dårlig kvalitet både ernærings og smaksmessig (Kvinne, 1985)

En av de bedre ti dagene jeg har vært med på. Takk for muligheten, var veldig moro. Fått venner og bekjentskaper for livet (Mann, 1998)

”

Det burde være YOGbusser tilgjengelig for alle, ikke bare akkrediterte. Fikk mange klager på dette fra publikum (Kvinne, 1999).

”

Det var altfor lite for oss å gjøre og det føltes til tider veldig meningsløst å ha brukt mye tid, penger og ubetalt ferie på å dra til Lillehammer for å sitte på et kontor i timevis uten en eneste arbeidsoppgave. Jeg meldte meg på først og fremst fordi jeg hadde lyst til å bidra til at ungdoms-OL skulle bli en suksess, og det føler jeg ikke at jeg har gjort. Dette var en kjempeskuffelse og noe jeg absolutt vil anbefale at dere tenker nøyere gjennom

Eneste jeg har å klage på, er buss

til neste gang noe sånt skal arrangeres. Ikke ansett flere enn

tilbudet utenfor Lillehammer

dere trenger og tilpass åpningstider til når det er interesse og

(Sjusjøen, Hafjell) for de som ikke var

behov i istedenfor å ha en åpen hele tiden policy. På tross av

akkrediterte. Fikk mange klager på

dette så ga det meg lyst til å være frivillig ved et lignende arran-

dette (Kvinne, 1989)

gement igjen. Jeg får krysse fingrene for at jeg ved en eventuell

Litt lenge med 9-timers vakter for frivillig-arbeidere. Ellers var alt helt topp! (Kvinne, 1960)

neste gang faktisk får noe å gjøre! (Kvinne, 1988)

”

Flott å få ta del i det! Like klær til alle uansett størrelse. Bør ha ledere som vet hva sporten er og hva som trengs (Mann, 1982)

”

Fikk ikke grønn frivilligbukse. Dette var svært skuffende. Fikk en svart boblebukse som var ubrukelig til min jobb og ti cm for stor i livet. Kan ikke brukes til noe. På vakt hadde jeg stort sett ingenting å gjøre. Hadde som regel oppdrag mindre enn en halvtime per vakt. Resten av tiden var venting (Kvinne, 1986)

Opplevelsen

”

Alt i alt moro. Ledelsen bør bruke mer tid på å kommunisere med de under seg. Gjerne planlegge kultur med noen som kan kultur for å få mest mulig ut av venue. Blir litt mye mas på mail. Bør få korte og konsise meldinger. Informasjonen på forhånd må bli bedre. Har en følelse av at de som jobber i ledelsen har hatt for mye å gjøre og at vi under har hatt mange ledige timer. Deleger! (Kvinne, 1991)

”

Jeg er klar til jobbing på OL 2026 på Lillehammer (Mann, 1958)

”

Savnet en test av et løp med alt utstyr før OL startet (Kvinne, 1974)

Jeg skulle ønske det kom klarere frem hvilke goder vi som fri villige hadde. For eksempel gratis heiskort i Hafjell hvis man hadde akkrediteringskortet med seg. Og at konsertbilletter kunne hentes ut før alle andre kvelden i forkant. Sånt fikk jeg bare vite via venner. (Kvinne, 1992)

Skulle vært kortere vakter så en hadde orket å delta på mer av det som skjedde selv. Følte litt at jeg ble snytt for endel av lekene ved for mye og lange vakter (Mann, 1989)

”

Jeg var aldri frivillig frivillig, men påtvunget frivillig gjennom skolen. Jeg har jobbet meg opp i ti år for å få betalt for å gjøre slike jobber og så blir jeg satt under tvang til å gjøre dette. Det syns jeg ingenting om. Læringsutbyttet mitt var lik null og jeg er svært misfornøyd med oppgavefordelingen der jeg jobbet (Kvinne, 1986)

”

Var litt negativt rundt de elevene som hadde Drømmedag, det var lite som skjedde sier en del. Kanskje laget et bedre program for de. Men jeg vet ikke alle sider ved denne saken (Mann, 1980)

”

Vi var heldige med været, derfor ble

Det sportstekniske jeg hadde ansvar for fungerte strålende, fordi jeg har erfaring på området og vet hvordan frivillighet bør forvaltes. Det ikkesportstekniske har vært dritt. Tviler på at jeg kommer tilbake neste sesong, og det er ikke akkurat mange å ta av i sporten vår (Kvinne, 1981)

ikke arbeidsbelastningen stor på oss i min gruppe. Hadde det derimot blitt store snøfall, ville dette endret seg mye. Totalopplevelsen som frivillig var veldig positiv, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg var med på dette. Vel blåst (Mann, 1972)

”

Fantastisk moro å møte andre frivillige fra svært forskjellige bakgrunner, men samtidig noen fellestrekk som stå på vilje, positivitet og et strålende godt humør. Det har vært veldig moro å bidra til at alle deltagere har blitt møtt med et smil i det de landet på norsk jord (Kvinne, 1977)

Mitt inntrykk er at det var altfor mange frivillige under Ungdoms-OL. Jeg tror dere kunne redusert antallet til 2000, og latt de som jobbet få mer å gjøre (Kvinne, 1979)

DEL 4

” ”

”

Litt lite planlagt. Jeg kunne gjort en bedre jobb hvis jeg hadde vært mer involvert og fått mer kunnskap før lekene (Kvinne, 1961)

Unge ledere, som var flinke til å motivere og gi ros. De ble nok utfordret av eldre med erfaring, noe som gjorde at det av og til ble utydelig hvem som bestemte. Oversikt over dagens oppgaver, gjerne nedskrevet, og med oversikt over lengde-bredde på mål-start område kunne forenklet endel. Til slutt, likevel imponert over innsats og jobben de unge lederne gjorde (Kvinne, 1964)

”

Meget bra gjennomføring, lærerikt og flott reklame av ungdom og byen! (Kvinne, 1964)

Veldig moro å jobbe med så mange dyktige, arbeidsomme og blide ungdommer. Følgende ord til at Ungdoms-OL og vårt teamarbeid er over: Heldigvis, men dessverre. Kommer til å savne denne herlige gjengen jeg har fått gleden av å jobbe sammen med (Mann, 1966)

”

Fra jeg meldte meg - etter at det var etterlyst flere - hadde jeg hele tiden inntrykk av at planleggingen lå etter tidsmessig. Men jeg ble imponert over kreativiteten og oppfinnsomheten som var investert (Mann, 1967)

”

Ungdoms-OL 2016 var en opplevelse for livet, men kan naturlig nok ikke sammenstilles med en herlig tid som funksjonær (Security i Lysgårdsbakkene) under OL-94. Gjensyn med og av og til en kort prat med ledere fra 94 (bla Heiberg) var en stor opplevelse (Kvinne, 1944)

”

Det beste inntrykket er de mange positive, entusiastiske ungdommene. Både vanlig frivillige, del-ledere og øvrige ledere. Dere har påvirket mange på en positiv måte (Mann, 1932)

”

For dårlig opplæring i de oppgavene jeg skulle gjøre. Uklart ansvarsforhold innen det området jeg jobbet. Det var for dårlig mat til de frivillige. Gamle bagetter, usunn mat, lite utvalg. Det er viktig for å beholde frivillige for flere år framover (Kvinne, 1954)

En ting er sikkert, at det bør ikke være for mange kokker til å bestemme på en og samme jobb! Og så må den som skal gi ordre være tydelig på å gi beskjed uten stress! Og så er det viktig at den som har ansvaret for en gruppe er kompetent til jobben og er litt rund! Ellers synes jeg det var lærerikt og spennende arbeidsoppgaver, og så ble jeg kjent med mange hyggelige mennesker. Frister til gjentagelse! (Mann, 1949)

Tørr, smakløs og dårlig mat. Ellers var det meste veldig bra, og man ble både stolt og rørt ved å være en del av dette (Mann, 1963)

”

Lange dager som sjåfør. Dårlig med mat. Aldri middag, da vi ikke fikk parkere i nærheten av Kristins Hall. Overkapasitet på transport, alt for mye tomkjøring over flere dager (Mann, 1955)

Opplevelsen

DEL 5:

Utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom Ungdoms-OL 2016 på Lillehammer ble kommunisert som en viktig milepæl for å oppnå NIFs tiårsplan «ungdomsløftet». Denne offensiven for ungdom har som mål å rekruttere unge trenere, utøvere, ledere og frivillige i norsk idrett (NIF, 2011a, 2011b). I slutten av 2013 satte NIF, i samarbeid med Idrettens Kompetansesenter Innlandet og LYOGOC, opp lederkurs for ungdom. Lederkurset hadde to mål. For det første skulle det rekrutteres unge frivillige som passet inn i arven etter lekene; å skape en ny generasjon frivillige. For det andre skulle det utdannes unge ledere til norsk idrett på lengre sikt. Deltakerne på utdanningsprogrammet ble rekruttert og invitert fra forskjellige steder. Den klart største gruppen kom fra idrettsorganisasjoner som idrettslag, idrettskretser og særforbund i hele Norge. I løpet av prosessen ble det også rekruttert unge fra kursarrangører selv, gjennom frivilligportalen til Lillehammer 2016 og fra skoler i Oppland fylke. Noen meldte seg selv på kurset som foregikk på Lillehammer etter å ha lest annonse i en lokal avis på Lillehammer. I løpet av 22 måneder (fra april 2014 til februar 2016) ble sju samlinger arrangert for personer mellom 13 og 19 år (Tabell 15). Det var fire ulike oppstartkurs og tre oppfølgingskurs. Tabell 15: Lederkurs for ungdom som ble arrangert i forbindelse med Ungdoms-OL på Lillehammer. Dato Apr. 2014 Sep.2014

Sted Elveruma Trondheima

Okt. 2014 Osloa Jan. 2015 Hamarb

Type kurs Oppstartkurs Oppstartkurs

Ant. delt. Deltakerrekruttering 54 Idrettskretser Oppland og Hedmark 53 Idrettskretser (foruten Oppland og Hedmark) 66 Særforbund 120 Førstegangssamling i 2014

Lillehammera

Oppstartkurs Oppfølgingskurs Idrettsgalla-helg Oppstartkurs

Okt. 2015 Lillehammerb

Oppfølgingskurs

Jan. 2016

Oppfølgingskurs Idrettsgalla-helg

Apr.2015

Lillehammerb

Idrettskretser og skoler i Oppland og Hedmark, annonse i lokalavisen Alle foreløpige kurs, skoler i Oppland, ungdoms-OL frivilligportal Alle foreløpige kurs

a Førstegangssamlinger b Oppfølgingskurs

På oppstartkursene var det 223 unge personer som deltok. Kursene gikk over tre dager i løpet av en helg der programmet besto av tema som omfattet organiseringen av norsk idrett, konfliktløsning, kommunikasjon og retorikk og etikk og verdier innen norsk idrett. Alle deltakerne fra disse førstegangskurser ble

DEL 5

invitert til tre oppfølgingssamlinger som fant sted mellom januar 2015 og januar 2016, med fokus på Ungdoms-OL og olympisme. Alle deltakerne ble invitert og oppfordret til å være frivillig under Lillehammer 2016. Noen av de deltakerne var også inkludert i organiseringen av Fakkelturneen. I det følgende vil vi omtale deltakerne som var en del av lederkurset som unge ledere.

Marte fra Get Active

Hvem var de frivillige som deltok på lederkurs for ungdom? Av de 223 ungdommene som deltok på en av de tre oppstarthelgene, valgte mer enn hundre å avslutte før Ungdoms-OL. Det sto igjen 118 som registrerte seg som frivillige. Av disse svarte 103 (svarprosent 87,3) på undersøkelsen før lekene og 90 etter lekene (svarprosent 76,3). Tabell 16: Demografisk oversikt over unge ledere. Survey før (n=103)

Survey etter (n=90)

(n)

Kvinner

65,7

(67)

59,6

(53)

Menn

34,3

(35)

40,4

(36)

15-17 år

46,5

(47)

50,0

(45)

18-20 år

43,1

(44)

41,1

(37)

≥21 år

10,8

(11)

8,9

(8)

Lillehammer

14,0

(14)

17,2

(15)

Annet sted i Oppland

15,0

(15)

13,8

(12)

Hedmark

16,0

(16)

14,9

(13)

Oslo/Akershus

20,0

(20)

23,0

(20)

Annet sted i Norge

35,0

(35)

31,0

(27)

Kjønn

Alder

Bosted

Ifølge NIF deltok flere kvinnelige enn mannlige unge ledere i programmet, noe som gjenspeiles i involveringen som frivillig under lekene. Blant de 118 unge ledere som var frivillige under Ungdoms-OL var det 66 prosent kvinner og 34 prosent menn. Vi ser at flere av deltakerne er eldre enn aldersgrensen NIF opererte med (fra 13 til 19 år), men det skyldes i stor grad at programmet startet to år før lekene og at noen forlot tenårene innen OL-ilden ble tent. Mens det i Tabell 1 fremkommer at mindre enn åtte prosent kommer fra andre steder i Norge enn innlandsfylkene og Oslo/Akershus, var bostedene til de unge lederne mer variert – i tråd med målet om at dette skulle være et program for ungdom i hele landet. Vi ser at 33 prosent kommer fra andre steder i Norge.

Utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom

Michael Eriksson venter på frivillige fra sin seksjon for opplæring ved frivilligsamling 9. januar 2016. Foto: Cathrine Dokken. I midten: Smil, ha det gøy og ta vare på hverandre. Linda Sletengen Jacobsen møter en av sine frivillige 9. januar 2016. Foto: Cathrine Dokken

Forventningsfulle unge frivillige under frivilligsamlingen 9. januar 2016. Foto: Cathrine Dokken. I midten: Unge ledere ved frivilligsamlingen 9. januar 2016 gleder seg til lekene. Foto: Cathrine Dokken

Stolthet og eierskap. Patrik HammerĂĽs var en av mange unge ledere som hadde forberedt seg til lekene i lang tid. Foto: Alexander Eriksson

Til hĂ¸yre: Runa MĂ¸ller Tangstad (18), ung leder fra Nordland, holdt tale ved avslutningsseremonien 21. februar 2016. Foto: Thea Nerell

I forhold til motiver (Tabell 6) kan vi nevne at det å forme CV og bruke Ungdoms-OL til læring slår høyt ut blant de unge lederne. Utsagnet «Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig» fikk verdien 6,33. Sammenlignet med det som alle frivillige har svart på samme påstand (5,34, se Tabell 6), tolker vi at deltakere på utdanningsprogrammet er opptatt av å bruke frivillighetserfaring fra Ungdoms-OL til nytte for fremtiden. Dette blir også bekreftet med en over gjennomsnittlig høy score (6,00) på utsagnet «Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring». Det samme gjelder for «Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet», som de unge lederne ga mer betydning (5,25) enn gjennomsnittet i undersøkelsen (4,1). I forhold til Tabell 3 har vi i Tabell 17 trukket ut de unge ledernes bakgrunn fra idrett. Tabell 17: De unge ledernes erfaring fra idrett. Jeg driver idrett på mosjonsnivå Jeg er i dag trener Jeg har i dag lederverv i idretten Jeg driver idrett på elitenivå Jeg har vært eliteutøver, men er det ikke lenger Jeg har aldri vært engasjert i idretten som utøver, trener eller leder

% 65,3 51,5 28,7 24,8 18,8 2,0

(n) (66) (52) (29) (25) (19) (2)

Vi nevnte under Tabell 3 at de fleste frivillige har tilknytning til idrett gjennom barn, men pga. alderen faller deltakere i utdanningsprogrammet ikke i denne gruppen. I alle andre svarmuligheter angående erfaring fra idrett, ser vi at deltakere i unge ledere-program har mye tettere tilknytning til idrett enn gjennomsnittlig frivillige under 29 år. De fleste av de unge lederne som deltok som frivillige har vært engasjert i norsk idrett som utøvere og/eller trenere. 15 prosent av alle de frivillige i aldersgruppen 29 år og yngre er trenere, mens 52 prosent av de unge lederne har et trenerverv. Nesten 30 prosent har lederverv i idretten, mot 9 blant alle i gruppen 29 år og yngre. To av dem som svarte hadde ingen tilknytning i idretten som utøver, trener eller leder. Som Tabell 17 viser, er de fleste engasjerte i idretten, og de har derfor en viss eller mye erfaring med frivillig arbeid (71 prosent) generelt. For 29 prosent av de unge lederne som svarte var Ungdoms-OL den første frivillighetserfaring.

DEL 5

Opplevelse av utdanningsprogrammet i sammenheng med Ungdoms-OL De fleste unge lederne visste ikke mye om Ungdoms-OL før de kom inn i programmet (Hanstad, Tangevold, & Vollen, 2014; Strittmatter & Hanstad, 2015), eller hva utdanningsprogrammet og rollen som frivillig under arrangementet ville innebære. Gjennom undersøkelsen etter lekene og dybdeintervjuer med de unge lederne fant vi ut at de fleste syntes at både programmet og Ungdoms-OL var veldig gøy. Videre ga det mye angående det sosiale nettverk de bygget gjennom utdanningsprogrammet. I tillegg kunne vi observere at de unge lederne fikk mer og mer innsikt i norsk idrett og betydningen av frivillighet i det norske samfunnet. I Tabell 18 vises hvordan de unge lederne opplevde utdanningsprogrammet, knyttet til deres opplevelse som frivillige under Ungdoms-OL.

«Hva er det beste med å være ung leder?»

Tabell 18: Syn på utdanningsprogrammet blant unge ledere. Skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært bra). Gjennomsnitt 4,07

(SD) (1,09)

Ungdoms-OL har gitt meg mange venner jeg vil ha kontakt med i årene som kommer Jeg synes jobben min var spennende

4,06

(1,15)

3,83

(1,11)

Utdanningen har vært relevant for hverdagen min etter Ungdoms-OL

3,59

(1,24)

Jeg hadde forventet å få en mer sentral posisjon i selve arrangementet

3,15

(1,42)

Utdanningsprogrammet var relevant for jobben jeg gjorde i Ungdoms-OL

2,97

(1,33)

For meg har dette vært bortkastet tid

1,35

(0,96)

Jeg angrer meg for at jeg meldte meg på dette utdanningsprogrammet

1,35

(0,90)

Ungdom-OL har inspirert meg til å være frivillig i norsk idrett

Inspirasjon til å være frivillig i norsk idrett og sosiale kontakter scoret høyest blant de unge lederne som svarte i undersøkelsen. Følgende utsagn av en ung kvinnelig leder som er født i 1997 konkretiserer disse høye verdiene: «Det har vært kjempegøy å få følge utdanningsprogrammet, og jeg har lært masse jeg kommer til å ta med meg videre i livet. Det har inspirert meg til å fortsette som frivillig, og det har bidratt til mange nye vennskap.» Kvinnene var signifikant mer positive enn menn på utsagnene «Utdanningen har vært relevant for hverdagen min etter Ungdoms-OL», «Utdanningsprogrammet var relevant for jobben jeg gjorde i Ungdoms-OL» og «Ungdom-OL har inspirert meg til å være frivillig i norsk idrett». Videre støttet kvinnene i mindre grad påstanden om at utdanningsprogrammet hadde vært bortkastet tid, samt påstanden om at de angret seg for å ha meldt seg på utdanningsprogrammet. Kun 17 prosent (n=15) av de som svarte i etterundersøkelsen oppga at de hadde hatt en lederoppgave under lekene. Som eksempler her ble nevnt ansvarlig for å sette opp sikkerhetsnett på en arena, gruppeleder i butikken, leder for blomsterpikene, og sette opp vaktlister i en gruppe. Vi tillater oss å påpeke at en del av disse oppgavene ikke var lederoppgaver. Det ble også påpekt av dem selv.

Utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom

78,4 prosent svarte at de ikke har fått en ledende rolle, 4,5 prosent svarte «vet ikke». Dette reflekterer trolig den beskjedne scoren på utsagnet «Utdanningsprogrammet var relevant for jobben jeg gjorde i Ungdoms-OL». Hvis man ser på forskjellen mellom de som hadde lederoppgave (17 %) og de som ikke hadde det, ser vi et tydelig mønster at de med lederoppgave var mer positive. De følgende to kommentarer tydeliggjør negativiteten hos dem som ikke fikk en mer sentrale rolle under selve arrangementet. Jeg fikk ikke brukt det jeg har lært, siden jeg ikke fikk noe mer ansvar (Kvinne, 1998) Det vi har lært på unge leder hadde null relevante forhold til arrangementet. Har ikke gjort noe, og har heller ikke hatt noen lederoppgaver; som vi ble fortalt vi skulle ha (Mann, 1999)

Flere unge ledere hadde ønsket seg mer sentrale posisjoner i selve arrange mentet. Dette skyldes at kurslederne annonserte i oppstartkursene at alle som deltok kom til å få en ledende rolle som frivillig under lekene. Kursholdere og LYOGOC kunne ikke følge opp disse lovnadene, fordi å arrangere og lede et kompleks arrangement som ungdoms-OL krever mye erfaring. De aller fleste deltakerne var rett og slett for unge og uerfarne til at LYOGOC kunne gi dem stort ansvar. At de unge fikk mindre ansvarsfulle roller enn de var forespeilet, ble av mange akseptert, mens andre reagerte på det. Som denne jenta: Lederne for programmet ”Unge Ledere” lovte mer enn de klarte å holde. Det er inntrykket jeg sitter igjen med. De lovte at de unge skulle få lederansvar og viktige oppgaver, men er for eksempel garderobevakt en oppgave som krever lang utdanning på forhånd, eller en oppgave med mye lederansvar? Nei. Dette var utrolig skuffende, ettersom det gjentatte ganger ble sagt at de unge lederne skulle få flotte jobber med mye ansvar (Kvinne, 1997)

Hva skjer med de unge lederne etter Ungdoms-OL? På flere ulike plattformer kommuniserte NIF og LYOGOC viktigheten av utdanningsprogrammet som en viktig del av arven til Ungdoms-OL. Planen som ble kommunisert da utdanningsprogrammet startet, var at deltakerne etter lekene skulle ta med seg erfaringene til klubb og/eller lag. I Tabell 19 er deltakerne spurt om tilværelsen etter lekene.

DEL 5

Tabell 19: Muligheter og fremtidsplaner for unge ledere i norsk idrett etter Ungdoms-OL. Ja Har du en oppgave å gå til i idretten? Har du en kontakt i klubb, krets eller forbund som du forholder deg til? Føler du deg sett i egen klubb, krets eller forbund? Kan du tenke deg å bli instruktør i idretten? Ønsker du å delta på flere kurs i regi av idretten?

Nei

Vet ikke

Totalt

% 65,1

(n) (56)

% 19,8

(n) (17)

% 15,1

(n) % (13) 100,0

(n) (86)

66,3

(57)

24,4

(21)

9,3

(8) 100,0

(86)

68,6

(59)

18,6

(16)

12,8

(11) 100,0

(86)

74,1

(63)

9,4

(8)

16,5

(14) 100,0

(85)

76,5

(75)

4,7

(4)

18,8

(16) 100,0

(85)

To av tre opplyser at de har en oppgave å gå til etter lekene. Her er det ingen kjønnsforskjeller. Men for de øvrige fire utsagnene er det relativt sett flere kvinner enn menn som har krysset ja. Resultater fra forskningen vår viser at flere av de unge lederne som har vært involvert i idrett før Ungdoms-OL, fikk en motivasjonskick for å engasjere seg enda mer etter utdanningsprogrammet og selve arrange mentet. Utsagn av to unge ledere spesifiserer dette. Jeg sitter igjen med et svært positivt inntrykk. Programmet og ungdoms-OL har bydd på mye nyttig læring, både om idretten og frivillighet og meg selv (...) og er motivert til å fortsette med frivillig arbeid (Kvinne, 1997) Kurset ga meg en kickstart til å ta mer ansvar i klubb og særforbund (Kvinne, 1992)

Oppsummering Del 5 • Gruppen unge ledere er gjennomsnittlig mer engasjert i norsk idrett enn de frivillige (og også unge frivillige) generelt. • De unge lederne opplevde Ungdoms-OL og utdanningsprogrammet i hoved sak veldig positivt, selv om et flertall følte at forventninger angående lederrolle under Ungdoms-OL ikke ble fulgt opp fra NIF og LYOGOC. • De unge lederne tok med seg innsikt i norsk idrett og olympiske leker, og betydningen av frivillighet. Videre skaffet de seg et nettverk av unge mennesker som er interessert i idrett. De sitter igjen med mange fine minner fra sosiale sammenkomster. • Noen ble inspirert til å engasjere seg mer i klubb/lag etter de hadde vært med på utdanningsprogram og Ungdoms-OL. Ønske om videreføring av programmet på lokalt nivå er blitt uttrykt av flere unge ledere.

Utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom

”

«Hovedinntrykket mitt som ung leder»

”

Fantastisk opplevelse og stolt og ydmyk over alt vi sammen har fått til (Kvinne, 1995)

”

Dette var bra, men det var en løgn at vi skulle få noen lederstillinger under OL, eller i hvert fall viktigere oppgaver enn å være servitør... Det likte jeg ikke (Mann, 1994)

Det har vert morsomt men jeg ble ikke utfordret eller fikk noen lederoppgaver. jeg ble skuffet av at jeg ikke fikk gjøre mer (Mann, 1999)

”

Kjempeinteressant og lærerikt (Kvinne, 1998)

”

Utdanningsprogrammet har gitt oss det lille ekstra, og har vært med på å gjøre oss ungdommer unge ledere og klare til å jobbe for idretten. Vi har vært så heldig å få en utdanning som hjelper oss både innenfor idretten, arbeidsliv, skolehverdag, fritid osv (Kvinne, 1998)

Personlig mener jeg også at kommunikasjonen kunne vært bedre. Det gikk lenge før man fikk vite hva man skulle gjøre, og jeg var ikke klar for å utføre oppgaven min da jeg kom på jobb den første dagen. Heldigvis hadde jeg gode samarbeidspartnere Neste gang vil jeg anbefale å se på de dere rekrutterer til de forskjellige oppgavene. Hvorfor rekruttere mange mennesker som ikke er fra Lillehammer, til å være en del av et info-team i Lillehammer? Hvordan skal de kunne svare godt på spørsmål om byen og hvor ting er? Jeg vet at jeg ikke kunne svare på det. Det gjorde at jeg ikke følte at jeg gjennomførte jobben min godt nok, og dermed ytet dårlig service, som gjorde meg mindre glad og det samme

”

Utrolig bra, det har økt min selvtillit og gjort meg mer åpen (Mann, 1999)

med gjesten. Ellers bra (Kvinne, 1997)

”

Jeg føler jeg har lært utrolig mye og fått helt uvurderlige erfaringer jeg kan ta med meg videre både i idretten og ellers i livet (Kvinne, 1999)

”

Det har vært en helt utrolig opplevelse og jeg skulle ønske ungdoms-OL fortsatte i all tid fremover, jeg skulle derimot ønske at jeg fikk en stilling med litt mer ansvar, og at min posisjon ikke ble sett så ned på (Kvinne, 1998)

Det har vært kjempemorsomt å ha fått være med på dette! Synes det er bra at NIF satser såpass mye på ungdom, men som sagt så ble vi lovet lederoppgaver under og det er det ikke mange som har fått. Totalt sett så er dette noe av det beste jeg har vært med på og håper at det vil fortsette og at vi får tilbudet om å samles en senere anledning (Kvinne, 1998)

DEL 5

”

Jeg sitter igjen med et svært positivt inntrykk. Programmet og Ungdoms-OL har bydd på mye nyttig læring, både om idretten og frivillighet og om meg selv. Jeg sitter igjen med en positiv opplevelse av det å være frivillig i idretten og er

”

Meget bra. Veldig lærerikt og man sitter igjen med mye kunnskap enn det man skulle trodd (Kvinne, 1997)

motivert til å fortsette med frivillig arbeid. Frivillig arbeid gir mye glede. Takket være programmet og ungdoms-OL har jeg fått venner over hele landet, som jeg kan ha livet ut. Jeg kjenner en stor takknemmelighet og ville ikke vært foruten opplevelsene, læringen og vennskapene som progammet og ungdoms-OL har gitt meg (Kvinne, 1997)

”

Skulle gjerne fått

Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha vært del av noe. Den opplæringen jeg fikk igjennom utdanningsprogrammet unge ledere var i stor grad relevant i forhold til mine oppgaver. Det kan også være godt å ha med seg videre i livet, både hverdagslig og i jobbsammenheng. Jeg har også forstått viktigheten av frivillighet og frivillig arbeid (Mann, 1999)

Alt egentlig, alt var dødsrått (Mann, 1998)

”

Råbra! Motivasjonsboost til de grader, ønsker virkelig å bruke denne kunnskapen jeg har fått videre i hverdagen min! Ønsker å få til en forskjell for andre via frivillig arbeid (Kvinne, 1998)

lederoppgave under ungdoms-OL, men ellers ett fantastisk program for å knytte sammen ivrige ungdommer (Mann, 1997)

”

Er så glad for at jeg meldte meg på den gangen i 2014. Det er helt utrolig hva jeg har fått lov til å være med på og være en del av. Jeg har blitt kjent med så mange engasjerte og trivelige folk. I tillegg har jeg blitt mye tryggere på meg selv takket være ung leder programmet (Kvinne, 1997)

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg kan klare å ta initiativet til å være med på å skape en positiv forandring i idretten (Kvinne, 1998)

”

Lite relevant i forhold til oppgavene under YOG. Fikk alt for liten rolle i arrangementet. En del nye venner (Mann, 1999)

”

Lederne for programmet “Unge Ledere” lovte mer enn de klarte å holde. Det er inntrykket jeg sitter igjen med. De lovet at de unge ledende skulle få lederansvar og viktige oppgaver, men er for eksempel garderobevakt en oppgave som krever lang utdanning på forhånd, eller en oppgave med mye lederansvar? Nei. Dette var utrolig skuffende, ettersom det gjentatte ganger ble sagt at de ungelederne skulle få flotte jobber med mye ansvar (Kvinne, 1997)

Utdanningsprogrammet lederkurs for ungdom

DEL 6:

Den internasjonale frivilligheten I økende grad trekker store arrangementer til seg en internasjonal gruppe med frivillige. Også Lillehammer mottok en gruppe unge og eventyrlystne frivillige fra utlandet. Arrangøren oppga at 483 utlendinger deltok, og da inkluderer de også utlendingene som bor i Norge. I vår undersøkelse svarte 277 av disse (svarprosent 57); 170 utlendinger som bor i utlandet, 104 som bor i Norge og 3 oppga ikke bosted. Siden vi ønsker å se litt på hva som skiller den internasjonale frivilligheten fra den norske under Ungdoms-OL, tar vi for oss den gruppen som bor i utlandet, dvs. 170. Tabell 20 viser demografi for utlendingene. Tabell 20: Demografisk oversikt over de internasjonale frivillige som bor i utlandet og resten av de frivillige som bor i Norge. Bor i utlandet (n=170)

Bor i Norge (n=1513)

(n)

Kvinner

61,9

(104)

51,7

(778)

Menn

38,1

(64)

48,3

(726)

≤ 29 år

64,7

(110)

46,9

(708)

30–50 år

24,1

(41)

23,5

(355)

≥ 51 år

11,2

(19)

29,6

(446)

4,7

(8)

17,2

(259)

Videregående skole

21,2

(36)

38,3

(576)

Høgskole/universitet

74,1

(126)

44,5

(669)

Yrkesaktiv heltid

45,3

(77)

38,1

(577)

Yrkesaktiv deltid

7,1

(12)

8,3

(125)

Kjønn*

Alder*

Utdanning* Grunnskole

Yrkesstatus

Skoleelev eller student

36,7

(64)

37,0

(560)

Arbeidssøkende

4,7

(8)

1,9

(28)

Alders- eller uførepensjonist

2,4

(4)

13,5

(204)

Annet

2,9

(5)

1,3

(19)

* p≤0,05

Kvinneandelen er signifikant høyere blant de internasjonale frivillige enn blant resten som bor i Norge, 61,9, prosent kontra 51,7 prosent. Likeledes er de internasjonale frivillige signifikant yngre enn totalen (64,7 prosent er 29 år eller yngre kontra 46,9 prosent). Dette reflekteres i en høy andel skoleelever/studenter, og

DEL 6

hele denne aldersforskjellen forklares ved at utlendingene hadde færre eldre med som frivillige. I aldersgruppen 30-50 år er prosentandelen blant de internasjonale frivillige den samme som totalen av alle frivillige. Derimot i gruppen over 51 år er det adskillig færre som har kommet fra utlandet. Det synes å være en trend at unge tar pauser fra studiene sine eller karrieren, for å arbeide som frivillige i andre land. Noen begrunner dette med globalisering og at verden dermed synes mindre. Dessuten er internasjonale reiser mye mer tilgjengelig enn tidligere og via internett er det enkelt å finne ut hvilke arrangører som trenger frivillige. Utlendingene har signifikant høyere utdanning. De internasjonale frivilliges opplevelser er vist i Tabell 21. Nesten 60 prosent av de frivillige som bodde i utlandet arbeidet ikke på en idrettsarena. I mange tilfeller var det naturlig, da deres oppgaver var knyttet til deres spesialfunksjoner, for eksempel språkkunnskap. Den tredjedelen som jobbet på en idrettsarena var forholdsvis jevnt fordelt på gjennomføring av idrettskonkurranser og servicefunksjon. Resten var i innsatsgruppen («task force»). Angående arbeidsbelastning ville noen ha hatt mer å gjøre og andre nevnte at de ville ha mer ansvar. Blant utlendingen var det nesten dobbelt så mange prosent som hadde jobbet over 91 timer, 36,1 prosent mot 18,6 prosent for totalen. En grunn kan kanskje være at de som kom fra utlandet ikke hadde så mange andre forpliktelser under Ungdoms-OL som de som bodde hjemme. Dessuten var trolig de som selv hadde investert både mange penger og mye tid spesielt motiverte.

Javier Solis

Internasjonale frivilliges opplevelser Tabell 21: Vurdering av ulike forhold under Ungdoms-OL på Lillehammer av de internasjonale frivillige som bor i utlandet og resten av de frivillige som bor i Norge. Påstander vurdert på en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Internasjonale frivillige som bor i utlandet Stemningen i min gruppe var god*

Gjennomsnitt 4,43

Frivillige som bor i Norge

(SD) Gjennomsnitt (0,83) 4,61

(SD) (0,68)

Jeg fikk god respons fra dem jeg jobbet med* Bemanningssituasjonen var god nok der jeg jobbet* Arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL levde opp til mine forventninger Bekledningen for oss frivillige var funksjonell Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid* Bekledningen for oss frivillige var pen*

4,25

(0,90)

4,47

(0,77)

3,85

(1,29)

4,33

(0,94)

4,24

(0,98)

4,19

(0,99)

4,16

(1,03)

4,17

(0,97)

4,34

(1,01)

3,96

(0,96)

4,25

(0,90)

3,87

(1,00)

Frivilligportalen har vært et bra informasjonsverktøy* Mattilbudet for oss frivillige var bra*

3,59

(1,07)

3,81

(1,06)

3,43

(1,17)

3,66

(1,17)

Jeg hadde fått klare oppgaver på forhånd Sjoggfest var viktig for min totalopp levelse av Ungdoms-OL*

3,50

(1,20)

3,65

(1,21)

3,20

(1,29)

2,77

(1,38)

* p≤0,05

Den internasjonale frivilligheten

Norske Caroline i aktivitetsparken med Mirriam og Evans fra Zimbabwe, som var i Norge gjennom Idrettens Fredskorps. Foto: Alexander Eriksson

Frivillige fester tidtakerbrikker på en ung skiskytter fra Ukraina. Mange oppgaver skulle løses, mange detaljer skulle stemme. Foto: Martin Røsjorde Lindstad

Frivillige fra Idrettens fredskrops bidro til ĂĽ sette idrett i et bredere perspektiv gjennom sine aktiviteter i Learn & Share-programmet. Her testes leker fra Zimbawbe. Foto: Alexander Eriksson

En frivillig bĂ¸rster mattene rene for snĂ¸ under innskyting til supersprint skiskyting den 17. februar 2016. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Norge spiller mot USA i en fullsatt Kristins Hall. Hockey-en ble så populær at et system for gratisbilletter måtte innføres. Foto: Vegar S. Hansen

Det er signifikante forskjeller på ganske mange av forholdene som er nevnt, og det skyldes i stor grad at de som bor i utlandet er yngre, og til dels at det er flere kvinner. Utlendingene var mindre fornøyd enn de som bodde i Norge med stemningen i gruppen der de jobbet, respons fra dem de jobbet sammen med, frivilligportalen som informasjonsverktøy og mattilbudet. Fire forhold der utlendingene scoret høyre enn de som bor i Norge er: «Arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL levde opp til mine forventninger», «Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid», «Bekledningen for oss frivillige var pen» og «Sjoggfesten var viktig for min totalopplevelse av Ungdoms-OL.» Noen av de frivillige kommenterte at kommunikasjonen til tider var dårlig (Kvinne, 1998, Tyskland) og kritiserte at «alle ble forventet å ha smart telefon», som hun ikke hadde (Kvinne, 1991, Ungarn). «Wifi virket ikke de første dagene, og en trenger flere stikk-kontakter» (Kvinne, 1991, Estland). Mer praktiske opplysninger ble etterlyst (Kvinne, 1957, UK). Fra en erfaren frivillig kom denne kommentaren: Fra min allsidige erfaring fra mange europeiske mesterskap og verdensmesterskap og som ansvarlig for grupper med frivillige, kan jeg si at dette er hittil min verste opplevelse av en gruppeleders kommunikasjon. 1. Du kan aldri heve stemmen og man kan ikke skrike slik som hun gjorde til en frivillig som gjorde jobben frivillig. Jeg dro ikke tusen kilometer for at en skulle skrike til meg, uansett hva grunnen måtte være. Grunnen kan ikke være god nok til å skrike til en frivillig. 2. For å lede et internasjonalt lag bør en ha i det minste litt interkulturell ledelse, fordi vi kommer fra ulike deler av Europa med forskjellig historie, kultur og tilnærming. Å vise litt mer forståelse og respekt ville være fint. 3. Daglige problem ble kommunisert dårlig. Det forteller dårlige ting om organisasjonen av lekene totalt og etterlater dårlige minner for arrangementet som er en gang i livet – det er synd. (Kvinne, 1982, Makedonia)

Noen frivillige syntes maten var dårlig og lite variert, mens andre syntes den var god. En del etterlyste varm lunsj istedenfor smørbrød (Mann, 1969, Ungarn). De som jobbet til etter 22. februar syntes de skulle ha fått mat da også (Mann, 1992, Russland). Omtrent halvparten av de som svarte, ga lange kommentarer om opplevelsen under Ungdoms-OL. De ga både kritikk, tips og innspill til forbedringer. Over halvparten av kommentarene var veldig positive. Syv tema ble særlig berørt: Arrangement, husvære, mat, informasjon/kommunikasjon, transport, arbeid og uniformer. En av de som kom med positive kommentarer var en NOC-assistent for USAs delegasjon: Jeg ser på mitt frivillige arbeid på Lillehammer som en magisk opplevelse hvor jeg la alt mitt daglige ansvar bak meg og hadde en verdifull erfaring. Jeg møtte nye venner fra hele verden på kort tid. Jeg samarbeidet med de beste frivillige som tok vare på hverandre og hadde det moro sammen ved enhver anledning. Muligheten til å se på konkurransene på de ulike arenaer er noe jeg lenge vil huske. Mitt eneste ønske er at flere amerikanere vil innse viktigheten av å bi-

DEL 6

dra med sin tid og ekspertise i lignende arrangement. Små ting utgjorde en stor forskjell, som for eksempel et oppmuntrende ord eller nikk til en frivillig eller utøver, og det gjorde denne erfaringen verd det – uansett kostnader. (Mann, 1949, USA)

En annen omtalte Ungdoms-OL som sin beste tid som frivillig og andre betonte at de følte at disse lekene ikke bare var for utøverne, men like mye for de frivillige og at det var fantastisk (Mann, 1987, Malaysia). Arrangementet ble lovprist og frivillighetsånden var super. En egyptisk frivillig som vi intervjuet (Mann, 31 år) sa at «frivillighet handler ikke bare om å gi, gi, gi, men også om å motta. Det brakte tilleggsverdi til mitt personlige liv.» At det kom til å være kaldt så han bare på som en tilleggsverdi. De fleste utlendingene bodde i Kringsjåhallen eller Tennishallen under Ungdoms-OL. Det var forholdet flest frivillige hadde noe å utsette på. En kvinne fra Tyskland (1993) omtalte husværet som skrekkens hus, der det ifølge henne var to toaletter og to vasker for hundre personer. Hun påsto at «...det var totalt 200 som bodde i denne gymsalen uten vinduer.» En annen kvinne fra Russland (1986) skrev denne kommentaren: Jeg har vært frivillig på mange ulike arrangement. Samtidig jobber jeg i en høy stilling i en internasjonal idrettsorganisasjon. Her i Lillehammer har jeg forstått at jeg ikke er klar for å tilbringe min fritid til å være frivillig og bo i et slikt forferdelig husvære med dårlig organiserte tjenester for frivillige. Det er ikke min greie lenger.

Mange frivillige flyttet til andre bosteder og noen forlot Norge og dro hjem. Deres råd var at de burde ha forsøkt å innlosjere utenlandske frivillige i private familier og «...det ville vært fint å ha hatt et låsbart skap til personlige eiendeler» (Kvinne, 1986, Russland). Det ble stilt et spørsmål om hvor mye det hadde kostet dem å være frivillige under Ungdoms-OL, det vil si reise og opphold. 39 prosent av de tilreisende utlendingene har svart på det spørsmålet. Det skyldes sannsynligvis at det er vanskelig å ha oversikt over det. Den høyeste reiseutgiften som er anført er 20 900 norske kroner. De måtte betale 150 kroner per natt på Kringsjå og NTG. Spesielt ble det fremhevet av mange at Kringsjå, hvor de fleste internasjonale frivillige bodde, var under akseptabel standard med hensyn til antall toaletter og dusjer. Noen ymtet frempå at flybilletten burde betales av arrangøren eller i det minste overnattingen. Toget til Lillehammer ble faktisk dekket for de frivillige, men denne informasjonen nådde ikke frem til dem, skrev en japansk mann (1975) bosatt i Tyskland. Dette ble selvfølgelig i ettertid kritisert. De som bodde på NTG klaget over at bussene sluttet å gå kl. 18 og at det ikke var gatelys opp dit. To av dem som ble intervjuet, hadde jobbet ved European Games i Baku 2015. De uttrykte at det var mer ”relaxing” å være frivillig enn å være betalt, slik de var i Baku, for på Lillehammer hadde de ikke så stort ansvar (en tyrkisk gutt på 25 år som hadde jobbet i ett år og en jente fra Aserbadsjan på 23 år som jobbet i 10 måneder). Gutten hadde vært i protokolltjenesten, og han hadde studert i

Den internasjonale frivilligheten

Ankara og selv spilt fotball. Jenta var i service, da hun snakket japansk, russisk, engelsk og aserbajdsjansk, og hun hadde ingen idrettslig bakgrunn. De betalte reisen til Lillehammer selv, samt for å bo i Tennishallen, Kringsjå. De uttrykte at “It is Okay as long as we are young”. Begge hadde planer om å dra til OL i Rio 2016 for å være frivillige. De fremhevet det gode miljøet det var blant de internasjonale frivillige. I alt var det 12 stykker som hadde vært med i Baku som var frivillige på Lillehammer. Det synes å være en overvekt av frivillige med tidligere erfaring som har dradd til Lillehammer. Frivillige som jobbet utendørs kommenterte at uniformene ikke var varme nok (Kvinne, 1958, Australia). En eldre frivillig, som også hadde vært med frivillig under OL-94, parerte dette med at de unge forsto ikke at de måtte røre på seg når de var ute.

Oppsummering Del 6 • De internasjonale frivillige var yngre og hadde en større andel av kvinner enn resten av de frivillige. De hadde også signifikant høyere utdanning. • Nesten 60 prosent av de frivillige som bodde i utlandet arbeidet ikke på en idrettsarena. • Blant internasjonale frivillige var det nesten dobbelt så mange prosent som hadde jobbet over 91 timer, 36,1 prosent mot 18,6 prosent for totalen. • De internasjonale frivillige var mindre fornøyd med stemningen i gruppen de tilhørte, responsen de fikk fra de de jobbet sammen med, med informasjonsverktøyet og mattilbudet enn resten av de frivillige. • Derimot var de mer fornøyd med at bekledningen var pen, Ungdoms-OL levde opp til forventninger, de hadde fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid, samt at Sjoggfesten var viktig for totalopplevelsen av Ungdoms-OL.

DEL 6

DEL 7:

Avsluttende betraktninger I denne delen tar vi opp et par sentrale tema til drøfting. Avslutningsvis gir vi noen korte, innledende betraktninger knyttet til spørsmålet om Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 lyktes med satsingen på frivilligheten.

Diskusjonstema 1: Et positivt arrangement for hele landet? I søknaden om statsgaranti het det at «YOG 2016 vil være et positivt arrangement for hele landet», blant annet ved at lekene skulle gi mulighet til å utvikle norsk ungdomsidrett (NIF, 2010). I hele prosessen ble det sagt at lekene skulle bidra til å fornye frivilligheten. Ved at hver fjerde frivillig svarte at UngdomsOL var første erfaring med frivillighet, kan man mene at den målsetningen ble oppnådd. Samtidig er det vanskelig å se effekten Ungdoms-OL har for hele landet. Mindre enn åtte prosent oppga Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet eller Sørlandet som bosted. I all hovedsak kom de frivillige fra Lillehammer (41 %), annet sted i Oppland (18 %), Hedmark (13 %), Oslo/Akershus (12 %) eller utlandet (9 %). Det kan påstås at NIF/LYOGOC ikke brukte denne sjansen til å inspirere til økt frivillighet i hele landet. Argumentasjonen i søkeprosessen ble ikke fulgt opp i praksis, da det tidlig ble gjort klart at lekene først og fremst var tilrettelagt for lokale frivillige som kunne bo hjemme. Et tilsvarende apparat som under OL i 1994 for å huse tilreisende var det ikke ressurser til. Vi ser to forhold som hadde nasjonal karakter og muligens effekt for hele landet: Det ble rekruttert inn ungdommer fra hele landet til lederkurs for ungdom. Også her endte man opp med majoriteten fra Innlandet, men i vår undersøkelse svarte hver tredje av de som fullførte opplegget med å delta på Ungdoms-OL, at de kom fra annet sted i Norge. Forutsetter vi at disse tar med seg erfaringen og inspirasjon tilbake til sine hjemsteder, er det håp. Vi registrerer at tre av fire oppgir at de ønsker å bli instruktører i idretten. Fakkelturneen var et annet tiltak som gikk landet rundt. Vi har ikke foretatt noen studier på denne delen av arrangementet, og kan ikke si noe om potensiell varig virkning. Vi må forholde oss til at norsk idrett og LYOGOC uttrykker turneen som en suksess. Det er heller ikke mulig for oss å vurdere betydningen av at oppmerksomheten ble rettet mot ungdomsidrett i forbindelse med lekene. Idrettsgallaen på NRK hadde fokus på ungdom, blant annet gjennom tildeling av Ildsjelprisen til en ungdom, samt at statskanalen hadde daglige reportasjer under lekene.

Org.komité-leder Eiliv Furuly, World Cup Lillehammer

Adm.dir. Tomas Holmestad

Avsluttende betraktninger

Som oppsummering: Det kan være grunn til å tvile på at Ungdoms-OL har stor effekt på idretten generelt og frivilligheten spesielt i hele landet. Skal den ha noen effekt, er det avgjørende at NIF i etterkant benytter den entusiasmen som er skapt i visse miljøer til å forsterke satsingen på ungdomsløftet.

Diskusjonstema 2: Forskjell på yngre og eldre frivillige Særlig vil det være interessant å se på den yngste aldersgruppen, dvs. de under 30 år, da de kan gi informasjon om fremtidig deltakelse (Aars, Nordbø, Wolle bæk, & Christensen, 2011). Blant disse unge er det 2/3 kvinner (65 %) og i gruppen 30-50 er kjønnsfordelingen i praksis 1:1 i forhold til hele materialet, mens det blant de over 50 er 2/3 menn (66 %). Det passer godt med teori og tidligere forskning. Det viser seg at de som er frivillige i ung alder har en høyere sannsynlighet for å delta senere i livet. Blant unge menn er det kommet frem en ny trend at de tar en frivillighetspause fra slutten av tenårene til midten av trettiårene sammenlignet med tidligere (Wollebæk & Sivesind, 2010). Det kan være en av årsakene til at det er flere kvinner blant de yngste. Når en betrakter ulike aldersgrupper, vil spørsmålet melde seg om det er livsfase eller generasjonsforklaringer som er avgjørende. Dersom det er en livs faseforklaring, vil det si at de unge endrer seg når de går inn i den neste livsfasen 30-50 år og blir lik dem. Generasjonsforklaringer er basert på at visse trekk ved en aldersgruppe formes tidlig og vedvarer gjennom livets faser. Det som vil bli spørsmålet er om de oppvoksende kvinnene vil ligne unge av i dag når de vokser opp eller om de kommer til å oppføre seg forskjellig. For å finne ut av det er det ingenting utenom å vente å se som hjelper. Det blir avgjørende å få vite om aldersforskjeller er generasjonsbetinget eller om de er livsfasebetinget. De største forskjellene mellom den yngste og den eldste gruppen av frivillige er at de unge tenker mer på hva som lønner seg for dem enn på at det de gjør skal tjene fellesskapet. En forsøker å forstå den senmoderne frivilligheten ved å skjelne mellom det som kalles den individuelle eller refleksive og den kollektive frivillighet (Hustinx & Lammertyn, 2003). De unge ønsker f.eks. å ha bekreftelse på at de har deltatt på sin CV. De eldste frivillige derimot, setter fellesskapet i høysetet. Denne siste formen for fellesskap kalles ofte kollektivt fellesskap. De kollektive frivillige er oftere styrt av indre motiv. De som er medlemmer av idrettsorganisasjoner, arbeider ofte frivillig fordi de tar ansvar for organisa sjonen (Hustinx & Lammertyn, 2003). I Figur 1 så vi at det kun er to utsagn der de eldre scorer mer enn de unge, og det er «Som frivillig kan jeg gjøre noe konkret for saker...» og «Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv». Sammenligningen med den norske befolk ningen i Figur 2 viste at den norske befolkningen lignet mer på de eldre i vår undersøkelse, da det gjaldt det første utsagnet. Ellers scoret befolkningen også høyere enn de fra Ungdoms-OL på «Jeg kan lære noe mer om det jeg arbeider for».

DEL 7

Hva fant vi ut? Innledningsvis stilte vi noen spørsmål. Vi konkluderer slik: • Hvem var de frivillige? I tråd med intensjonen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Lillehammer Youth Olympic Games Organizing Committee (LYOGOC), var involveringen av unge betydelig. Halvparten av de frivillige var 29 år eller yngre. Hver fjerde frivillige oppga at de ikke hadde noen erfaring med frivillig arbeid. I den eldre gruppen av fri villige var mange gjengangere fra tidligere arrangement. For eksempel hadde 12 prosent vært frivillige på Lillehammer-OL i 1994. En av fire hadde bidratt på et arrangement i Birken-regi i løpet av de siste fem årene. På Ungdoms-OL var det noen flere kvinner enn menn. En klar majoritet kom fra Innlandet. • Hvorfor engasjerer de seg i frivillighet? Motivene for a delta i frivillighet generelt varierer mellom ulike grupper der det først og fremst går et skille mellom unge og eldre. I vurderingen av enkeltpåstander gir de unge spesielt høy verdi til betydningen av å ha en attest på at man har jobbet som frivillig. Når det gjelder grunnen til å melde seg som frivillig på Ungdoms-OL, var unge og eldre enige om at de ønsket å bidra og at dette var noe de oppfattet som spennende. Å skaffe seg erfaring er tillagt større betydning hos de unge enn de eldre. • Hva synes de frivillige om forberedelsene? I all hovedsak var de frivillige fornøyde, men de uttrykte at opplæringen ikke var mer enn ganske bra. Denne var svært generell og lite spesifikk for de fleste oppgaver. Unge ga i betydelig grad lavere verdier enn eldre på spørsmål knyttet til forberedelsene. • Hvilke opplevelser satt de igjen med etterpå? De frivillige uttrykte svært stor tilfredshet med miljøet de jobbet i. De syntes for eksempel at stemningen i egen gruppe var meget god, og de fikk god respons fra dem de jobbet med. I det hele tatt støttet de påstanden om at arbeidet som frivillig på Ungdoms-OL hadde levd opp til forventningene (4,17 på en skala fra 1 til 5). Minst fornøyde var de med mattilbudet og tydelighet i oppgavene de skulle utføre. I liten grad utgjorde Sjoggfest en viktig del av totalopplevelsen. Sjoggfesten oppnådde høyere verdi blant de unge enn de eldre. • Hva fikk deltakerne på ledelsesprogrammet Lederkurs for ungdom ut av lekene? NIF og LYOGOC hadde som mål å utdanne 200 tenåringer som skulle skoleres for lederoppgaver under lekene og engasjere seg som leder eller trener i idrettslag etterpå. De unge lederne opplevde Ungdoms-OL og utdanningsprogrammet i hovedsak veldig positivt, selv om et flertall følte at forventninger angående lederrolle under Ungdoms-OL ikke ble fulgt opp fra NIF og LYOGOC. De unge lederne tok med seg innsikt i norsk idrett, olympiske leker, og betydningen av frivillighet. Videre skaffet de seg et nettverk av unge mennesker som er interessert i idrett. De sitter igjen med mange fine minner fra sosiale sammenkomster. • Hvordan skiller den internasjonale frivilligheten seg fra den norske? 16,4 prosent (n=277) av de frivillige oppga annen nasjonalitet enn norsk i undersøkelsen

Avsluttende betraktninger

USA vant over Russland i herrenes ishockeyfinale. Foto: Michael Eriksson

Kongelig selfie! Jostein og Sondre var to av mange frivillige som fikk jobbe side om side med Hans Majestet Kronprins Haakon. Foto: Jostein Vedvik

De svenske hockeyjentene jubler etter 3-1 seier over Tjekkia i lekenes finale, 21. februar 2016. Foto: Jed Leicester

En frivillig justerer en av mange isskulpturer i Sjogg Park. Foto: Live Andrea Sulheim

etter Ungdoms-OL. Vi har tatt for oss de 170 utlendingene som ikke bodde i Norge. Her var kvinneandelen høyere (61,9%) enn i resten av frivillighetskorpset (51,7%) prosent. Likeledes er de internasjonale frivillige yngre og har høyere utdannelse. Over halvparten av kommentarene fra de internasjonale frivillige var positive. Overnattingen på Kringsjå var det som oftest ble kritisert på grunn av for få toaletter og dusjer.

Lykkes Ungdoms-OL med frivilligheten? Etter et arrangement er det viktig for de ansvarlige å vite hvordan de frivillige alt i alt hadde det. Slik er det også med LYOGOC. For en olympisk arrangør er det i utgangspunktet ikke like viktig å vite om de frivillige ønsker å fortsette med denne typen arbeid, men her skiller nok LYOGOC seg fra andre organisasjonskomiteer, da frivillighet har pekt seg så tydelig ut som en ønsket varig virkning. Slik er det også for NIF, så derfor belyser vi i denne avsluttende delen følgende spørsmål som vi stilte til de frivillige: 1. Hva er hovedinntrykket av din opplevelse som frivillig under Ungdoms-OL i Lillehammer? 2. Hvordan har opplevelsen din som frivillig i Ungdoms-OL påvirket holdningen din til frivillig innsats i fremtiden? Hovedinntrykket: Halvparten av de frivillige (50,7%) har markert for «svært bra», som er den høyeste verdien på en skala fra 1 til 5. Det er ingen signifikant forskjell mellom de tre alderskategoriene, mellom kvinner og menn, mellom unge ledere og de øvrige, eller mellom de som bor i utlandet og de som bor i Norge. Kun 3,4 prosent har krysset av for 1 (svært dårlig) eller 2. Heller ikke her er det noen forskjeller mellom de nevnte gruppene. Uten at det skal legges for mye vekt på en gjennomsnittsverdi, nevnes det at den er på 4,34. Ut ifra dette svaret kan vi fastslå at de frivillige satt igjen med et veldig godt helhetsinntrykk etter å ha vært involvert i Ungdoms-OL. Når det gjelder spørsmålet om holdningen til frivillig innsats, har 27,2 prosent krysset for «den har økt svært mye». Her er det en signifikant aldersforskjell. Mens 35,1 prosent av de unge har krysset for «den har økt svært mye», har 22,5 prosent (30-50 år) og 17,0 prosent (50 år og eldre) gjort det samme. Videre finner vi en kjønnsforskjell ved at 31,0 prosent av kvinnene og 22,7 prosent av mennene har svart at opplevelsen som frivillig i Ungdoms-OL i svært stor grad har påvirket holdningen til frivillig innsats i fremtiden. Her er gjennomsnittsverdien 3,92 for alle, og 4,03 for den yngste alders gruppen. Tar vi i tillegg med en av påstandene fra Tabell 13 («Jeg har fått økt lyst til å utføre frivillig arbeid», som oppnådde en verdi på 3,99), kan det med noen forbehold hevdes at LYOGOC har tatt bra vare på de frivillige og at man kan ha lagt et grunnlag for at mange av disse vil fortsette. Det største forbeholdet består i at vi her opererer med intensjoner for fremtidig involvering. Hva som faktisk skjer, vet vi ikke. 88

DEL 7

Veien videre Denne rapporten er i utgangspunktet deskriptiv, men vi har underveis og avslutningsvis foretatt noen vurderinger av funnene. Det vi videre ser for oss med rapporten er følgende: Det vil bli skrevet vitenskapelige artikler med bakgrunn i dataene, evt. etter nye analyser. Videre er vi koblet til et bokprosjekt der det vil komme to eller tre kapitler med utgangspunkt i spørreundersøkelsen/rapporten. Rapporten i seg selv vil kunne brukes av både idretten og akademia. Utkast av rapporten er allerede brukt i to bacheloroppgaver, og vi ser for oss at studenter også i fremtiden vil kunne bruke den til å hente ut data om frivillige på arrangement (generelt) og Ungdoms-OL spesielt. For idretten/praksisfeltet håper vi rapporten vil kunne brukes til planlegging av arrangement og organisering av frivillige. Da unge frivillige er spesielt omtalt, håper vi funnene våre kan være til hjelp. Forskningsprosjektet på Ungdoms-OL går videre i 2016 og 2017. Dataene vi nå sitter på, kan sammenlignes med andre typer arrangement. Videre kan vi (eller andre) på et senere tidspunkt undersøke hvor det ble av de frivillige på Ungdoms-OL. Fortsatte de med frivillig arbeid, eller sluttet de? Hva skjedde med deltakerne på Utdanningsprogrammet for unge ledere? Er det mulig å måle noen effekt av de tiltak som ble satt inn i forbindelse med lekene?

Om forskningsprosjektet I 2010 initierte Norges idrettshøgskole (NIH) et forskningsprosjekt på store idrettsbegivenheter. I fire år (2010-2013) ble prosjektet støttet av både Kulturdepartementet (KUD) og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Både KUD og NIF bidro med tilleggsbevilgninger etter søknader. I forbindelse med sluttrapportering i 2014 uttrykte KUD interesse for å forlenge prosjektet. Tilsvarende signaler ble gitt fra NIF. Mens del 1 av prosjektet (2010-2013) hadde stor oppmerksomhet på frivillighet, er del 2 (2015-2017) sterkt koblet til Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Spesielt har prosjektet som mål å gjøre analyser av elementer som ble tatt opp i proposisjon til Stortinget om hvorvidt staten skulle gi den nødvendige garantien for at Norge kunne ta på seg arrangementet (Prop. 153 S (2010–2011)). I Stortingsproposisjonen påpekte KUD at «ungdoms-OL er et toppidretts arrangement for ungdom i alderen 14-18 år som vil bidra til å styrke den helhetlige idrettssatsingen mot barn og ungdom. Barn og ungdom er også hovedmålgruppen i den statlige idrettspolitikken. Kulturdepartementet ønsker å legge til rette for et ungdomsløft i idretten. Målet er å redusere frafallet og få ungdommer til å være fysisk aktive lengre. Et ungdomsløft krever en helhetlig satsing, hvor både gode breddeaktiviteter og et fornuftig toppidrettstilbud inngår» (s. 7). Det er et overordnet tema for forskningsprosjektet å belyse hvordan Ungdoms-OL passer inn «ungdomsløftet». Herunder er det spesielt to forhold i NIFs søknad og KUDs forslag til vedtak som prosjektet tar for seg:

Avsluttende betraktninger

• Ungdoms-OL skal gi inspirasjon for den prestasjonsorienterte delen av idretten og en mulighet til å utvikle norsk ungdomsidrett. • Ungdoms-OL skal være et bidrag til å sikre fremtidig frivillighetskultur, samt trener- og lederutvikling spesielt blant ungdom. Idrettspresident Tom Tvedt

I tillegg til disse to hovedtemaene gjøres analyser av følgende: • Ledelse av arrangementet; fra initiativ og søkerprosess, til planlegging, gjennomføring og evaluering. Forskningsprosjektets styringsgruppe: Dag Vidar Hanstad, NIH (leder), Barrie Houlihan (NIH og University of Loughborough) og Milena Parent (NIH og University of Ottawa). I tillegg har følgende vært del av forskningsgruppen: Elsa Kristiansen (NIH, nå Høyskolen i Sørøst-Norge), Eivind Skille (Høgskolen i Hedmark), Jon Helge Lesjø (Høgskolen i Lillehammer, HIL), Berit Skirstad (NIH), PhD-kandidat Anna-Maria Strittmatter (NIH), PhD-kandidat Svein Erik Nordhagen (HIL), PhD-kandidat Annika Bodemar (NIH) og PhD-kandidat Roald Undlien (HIL).

DEL 7

Forskningsprosjektets publikasjoner Bøker Hanstad, D.V. (red) (2012) (*). Ski-VM 2011. Planlegging og gjennomføring. Oslo: Akilles. Hanstad, D.V., Parent, M.M. & Houlihan, B. (Eds) (2014) (*). The Youth Olympic Games. Context, Management and Impacts. Oxon: Routledge

Artikler med fagfellevurdering Ungdoms-OL: Bodemar, A. & Skille, E. (2014). ‘Stuck in structure’: How young leaders experienced the institutional frames at the Youth Olympic Games in Innsbruck, 2012. International Review for the Sociology of Sport. DOI:10.1177/1012690214563198 Hanstad, D.V., Parent, M.M. & Kristiansen, E. (2013). The Youth Olympic Games: The best of the Olympic Games or a poor copy? European Sport Management Quarterly, 13(2) 315–338. DOI:10.1080/16184742.2013.782559 Krieger, J., & Kristiansen, E. (2016). Ideology or Reality? The Awareness of Educational Aims and Activities Amongst German and Norwegian Participants of the First Summer and Winter Youth Olympic Games. Sport in Society, doi: 10.1080/17430437.2015.1133604 Kristiansen, E. (2015). Competing for culture: Young Olympians narratives from the first international Youth Olympic Games. International Journal of Sport & Exercise Psychology, 13 (1), 29–42. Parent, M. M., Kristiansen, E., & MacIntosh, E. W. (2014). Athletes’ Experiences at the Youth Olympic Games: Perceptions, Stressors and Discourse Paradox. Event Management, 18, pp. 303–324. Parent, M.M., Kristiansen, E., Skille, E. & Hanstad, D.V. (2013). The sustain ability of the Youth Olympic Games: Stakeholder networks and institutional perspectives. International Review for the Sociology of sport. DOI: 10.1177/1012690213481467 Strittmatter, A.-M. (2016). Defining a problem to fit the solution: a neo-insti tutional explanation of legitimsing the bid for the 2016 Lillehammer winter Youth Olympic Games. International Journal of Sport Policy and Politics. DOI: 10.1080/19406940.2016.1138990 Strittmatter, A.-M. & Skille, E. (2016). Boosting Youth Sport? The implementation of Norwegian youth sport policy through the 2016 Lillehammer Winter Youth Olympic Games. Sport in Society. DOI: 10.1080/17430437.20 15.1124568

Forskningsprosjektets publikasjoner

Frivillighet: Kristiansen, E., Skille, E. & Hanstad, D.V. (2014). From community based identities to individual benefits for volunteers: comparison of three sporting events. Scandinavian Sport Study Forum, 5, 47–68. Kristiansen, E., Skirstad, B., Waddington, I., & Parent, M. M. (2015). ‘We Can Do It’: Community, Resistance, Social Solidarity, and Long-term Volunteering at a Sport Event. Sport Management Review, 18, 256–267. Skille, E. Å. & Hanstad, D.V. (2013). Who are they and why do they do it? The habitus of sport event volunteers in Norway. Volunteers in the European handball championship for women 2010. Sport in Society, 16(9), 1135–1148 http://dx.doi.org/10.1080/17430437.2013.790892 Skirstad, B. & Hanstad, D.V (2013). Gender matters in Sport Event Volunteering. Managing Leisure. DOI: 10.1080/13606719.2013.809188 Wollebæk, D., Skirstad, B. & Hanstad, D.V. (2014). Between two volunteer cultures. Social Composition and Motivation among Volunteers at the 2010 Trial Event for the FIS Nordic World Ski Championships. International Review for the Sociology of Sport, 49(1), 22–41. DOI: 10.1177/1012690212453355. Publisert online 2012. Media Hanstad, D. V. & Skille, E. (2010). Journalisters syn på samarbeidet med den norske OL-troppen under vinterlekene i Vancouver 2010. Norsk medie tidsskift, 17(4), 348–363. Kristiansen, E., Abrahamsen, F. E., & Pedersen, P. M. Media behavior in sport In C. Wagstaff (ed.), The organizational psychology of sport: Key issues and practical applications. Routledge. (in press) Kristiansen, E. & Hanstad, D.V. (2012). Journalists and Olympic athletes: A Norwegian case study of an ambivalent relationship”. International Journal of Sport Communication, 5(2) 231–245. Seippel, Ø. N., Broch, T. B., Kristiansen, E., Skille, E., Strandbu, Å., Thorjussen, I. M., & Wilhelmsen, T. (2016). Political Framing of Sports: The Mediated Politicization of Oslo’s Interest in Bidding for the 2022 Winter Olympics. International Journal of Sport Policy and Politics. doi: 10.1080/19406940.2016.1182047. Organisering Andersen, S. S. & Hanstad, D. V. (2011). «Den som er godt forberedt, har ikke uflaks» - Norsk OL-deltakelse i Vancouver: risiko, forberedelse og resultater. Scandinavian Sport Studies Forum, 2, 75–98. (authors in alphabetic order) Andersen, S.S. & Hanstad, D.V. (2013). Knowledge development and transfer in a mindful project-organization. International Journal of Managing Projects in Business, 6(2) 236–250. DOI: 10.1108/17538371311319007 (authors in alphabetic order)

Forskningsprosjektets publikasjoner

Andersen, S.S., Hanstad, D.V. & Plejdrup-Skillestad, K. (2015). The role of test events in major sporting events. Event Management , 19, 2, 261–273 (authors in alphabetic order) Hanstad, D.V. (2012). Risk management in Major Sporting Events. A Participating Team’s Perspective. Event Management,16(3), 189–201. Hanstad, D. V., Rønsen, O., Andersen, S. S., Steffen, K. & Engebretsen, L. (2011). Fit for fight? Illnesses in the Norwegian team in the Vancouver Olympic Games. British Journal of Sports Medicine, 45(7), 571–575. Kristiansen, E., Andersen, S.S & Hanstad, D.V. (2013). The mundanity of Olympic housing: Small details - big consequences? International Journal of Applied Sports Science, 25(30), 147–158. Parent, M.M, Eskerud, L. & Hanstad, D.V. (2012). Brand Creation in International Recurring Sports Events. Sport Management Review, 15(2), 145–159.

Masteroppgaver Levert ved Norges idrettshøgskole med tema arrangement. Listet opp kronologisk. Line Eskerud (2010). Central Factors in the Branding Process for Recurring Sporting Events: An Organizers Perspective Kari P. Steffensrud (2011). Planlegging av store idrettsarrangement med fokus på risk management Borgen, Harald Sundgot (2011). Sport sponsorship: a company resource: a qualitative case study of the Norwegian sponsors of the FIS Nordic World Ski Championships in Oslo 2011 Kaja Osnes Græsholt (2011). Perception of eaders in a major sporting event: a qualitative study of the FIS Nordic Ski World Championship 2011. Bjørn Morseth (2011). Frivillighet og store events: en achievement goal tilnærming til frivilliges motivasjon under prøve VM i Holmenkollen Anders Øen (2012). Tour de France som tv-underholdning. En narrativ analyse av TV 2s sykkelsatsing Ingar Lethigangas (2013). Bekkelagsrennet: En historisk analyse av «Guttenes Holmenkollrenn» i perioden 1950-1974 Eli Marie Farstad Johnsen (2013). Volunteerism - an act of good will or a heritage of colonial power structures? A qualitative study of sport volunteers at East Africa cup, their motivation and the applicability of “Western theory” Ola Flo Zachariasen (2013). Color Line World Cup – en prøveturnering med mål om å bli verdens største håndballturnering Svein Erik Nordhagen (2013). Ungdoms-OL 2016 som læringsarena for ungdom Karl Filip Singdahlsen (2014). Folkeavstemningen i Oslo om norsk OL-søknad Kristian Jordhøy (2014). «Aktører i alle farger og fasonger»: en studie av utvalgte interessenter sin innflytelse på LYOGOC i Ungdoms-OL 2016

Forskningsprosjektets publikasjoner

Eide, Åse-Line Dysvik (2014). A stakeholder perspective on the value co-creation of the Youth Olympic Games brand. A qualitative case study in a Norwegian context. Emil Agersborg Bjørnå (2014). Påpasselighet i stort og smått – evaluering for forbedring: en studie av evalueringsarbeidet i World Cup Nordisk Holmenkollen 2013 Kristian Horne (2014). Få ting er mer usikkert enn et skirenn: en studie av arbeidsmetodikken i Holmenkollmarsjens arbeidsutvalg sett i lys av teori om påpasselige organisasjoner Mari Tangevold (2015). Frivillighet på Ski-VM 2011: en kvalitativ undersøkelse av opplevelser og erfaringer Kjetil André Christensen (2015). Profesjonalisering av organisasjonskulturen i et stort idrettsarrangement: et case-studie av Oslo Maraton Tone Vollen (2015). Ledelse av frivillige i Holmenkollen: World Cup nordisk og World Cup skiskyting 2014

Rapporter Hanstad, D. V. (2011). Media Representatives at the FIS Nordic World Ski Championships 2011 in Oslo. Oslo: Norwegian School of Sport Sciences Hanstad, D. V. og Skille, D. V. (2011). Frivillige under EM i håndball for kvinner i 2010. Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V og Sand, T. S (2013). Frivillighet på Ski-NM. Undersøkelse blant funksjonærer under Norgesmesterskapet på Voss i 2012. Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V., Skirstad, B., Skille, E. Å. og Sand, T. T (2011). «Hjertet og sjelen av mesterskapet». Rapport om frivillighet under VM på ski i Oslo 2011. Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V., Tangevold, M., & Vollen, T. (2014). Lederkurs for ungdom. Rapport på bakgrunn av kurs i 2014: Elverum, Trondheim, Sørmarka. Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V., Vollen, T. og Tangevold, M. (2015). De frivillige under World Cup i skiskyting 2015. Rapport. Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V., Vollen, T. og Tangevold, M. (2015). Rapport om frivillighet under World Cup Lillehammer 2014. Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V., Vollen, T. og Tangevold, M. (2014). «Ryggraden til World Cup skiskyting 2014». Oslo: Norges idrettshøgskole Hanstad, D. V., Vollen, T. og Tangevold, M. (2014). «1000 frivillige og folkefest». Rapport om frivillighet under World Cup Nordisk i Holmenkollen 2014. Oslo: Norges idrettshøgskole Strittmatter, A.-M., & Hanstad, D. V. (2015). Lederkurs for ungdom. Rapport på samling i Lillehammer 2015. Oslo: Norges idrettshøgskole

Forskningsprosjektets publikasjoner

Rapportens forfattere Dag Vidar Hanstad er professor i sport management ved Norges idrettshøgskole og professor II ved Høgskolen i Lillehammer. Han er leder av forskningsprosjektet på Ungdoms-OL. Hanstads PhD (2009) handlet om antidopingpolitikk. De senere årene har forskningen i all hovedsak vært knyttet til event. Elsa Kristiansen er førsteamanuensis ved Høyskolen i Sørøst-Norge og ved Norges idrettshøgskole. Hennes PhD-prosjekt tok for seg hvordan eliteutøvere taklet mediestress og organisasjonsstress. Kristiansen har siden 2011 vært tilknyttet forskningsprosjektet på Ungdoms-OL og event, og hun har i tillegg forsket på talentutvikling. Trond Svela Sand er prosjektansatt forsker ved Norges idrettshøgskole og ved Forsvarets høgskole. Sand har bred erfaring med kvantitativ og kvalitativ forsk ning med et kjønnsperspektiv, og har blant annet forsket på trenerrollen, seksuell trakassering og likestilling i idretten og i Forsvaret. Han har siden 2011 bidratt med statistisk analyse av frivillighetsdata fra flere events. Berit Skirstad er førsteamanuensis på Norges idrettshøgskole og ansvarlig for sport management-studiet. Hun etablerte sport management-studiet i 1986 og har vært ansvarlig for dette studiet i mer enn 25 år. Hennes forskningsinteresser er idrettsorganisasjoner, ledelse og frivillige. Hun har vært en av redaktørene for et spesial nummer av European Sport Management Quarterly om «New Perspectives on Sport Volunteerism». Anna-Maria Strittmatter er PhD-kandidat i sport management ved Norges idrettshøgskole, hvor hun er involvert i forskningsgruppen som undersøker Ungdoms-OL. Hennes forskning fokuserer på ungdomspolitikk i norsk idrett («ungdomsløftet») og implementering gjennom Ungdoms-OL. Anna-Maria har arbeidserfaring som arrangør av internasjonale snowboard-events og som generalsekretær i World Snowboard Federation.

Rapportens forfattere

Referanser Aars, J., Nordbø, Å. D., Wollebæk, D., & Christensen, D. A. (2011). Ung frivillighet i Norge. Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998-2009. Retrieved from Bergen/Oslo: Alexandera, A., Kim, S.-B., & Kim, D.-Y. (2015). Segmenting volunteers by motivation in the 2012 London Olympic Games. Tourism Management, 47. Christiansen, A. K. (2015). Avblåser ungdoms-OL-krise. VG, http://www.vg.no/ sport/avblaaser-ungdoms-ol-krise/a/23554509/. Enjolras, B., & Seippel, Ø. (2001). Norske idrettslag. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hanslien, A. (2015). Mangler 1000 OL-kolleger. GD, http://www.gd.no/ungdomsol/lillehammer/mangler-1-000-ol-kolleger/s/5-18-139278. Hanstad, D. V. (2014). Arrangementsledelse. Initiativ, planlegging, gjennomføring og evaluering. Oslo: Akilles. Hanstad, D. V., Tangevold, M., & Vollen, T. (2014). Lederkurs for ungdom. Rapport på bakgrunn av kurs i 2014: Elverum, Trondheim, Sørmarka. Retrieved from Oslo: Hanstad, D. V., Vollen, T., & Tangevold, M. (2015). De frivillige under World Cup i skiskyting 2015. Rapport. Retrieved from Oslo: Hustinx, L., & Lammertyn, F. (2003). Collective and Reflexive Styles of Volunteering: A Sociological Modernization Perspective. Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, 14(2), 167-187. Kristiansen, E., Skille, E. Å., & Hanstad, D. V. (2014). From community based identities to individual benefits for volunteers: comparison of three sporting events. Scandinavian Sport Studies Forum, 5, 47-68. NIF. (2010). Søknad om statsgaranti vedr. YOG 2016 (Søknad til Kulturdepartementet 15. desember 2010). Retrieved from Oslo: NIF. (2011a). Idrettspolitisk dokument 2011-2015 Retrieved from https://www. idrettsforbundet.no/globalassets/idrett/idrettsforbundet/om-nif/idrettspolitisk_dokument2011_2015.pdf NIF. (2011b, 2011). Lillehammer 2016. Candidate City for the Winter Youth Olympic Games. Volume 1. Retrieved from http://www.idrett.no/nyheter/ Documents/YOG2016_Lillehammer_VOL1.pdf Sand, T. S. (2012). Hvem var de frivillige under Ski-VM? [Who was the volunteers at the FIS Nordic Ski World Championships?]. In D. V. Hanstad (Ed.), Ski-VM 2011. Planlegging og gjennomføring (pp. 131-156). Oslo: Akilles. (Reprinted from: In File). Strittmatter, A.-M., & Hanstad, D. V. (2015). Lederkurs for ungdom. Rapport på samling i Lillehammer 2015. Retrieved from Oslo: Wollebæk, D., & Sivesind, K. H. (2010). Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 [From popular movement to philanthropy? Volunteering in Norway 1997-2009]. Retrieved from Oslo: Wollebæk, D., Sætrang, S., & Fladmoe, A. (2015). Betingelser for frivillig innsats Motivasjon og kontekst Retrieved from Oslo: 96

Referanser

Summary in English This report is based on two electronic surveys in connection with the 2016 Lille hammer Youth Olympic Games. All volunteers received an invitation to participate in the survey by e-mail before and after the Games. The pre-games survey was answered by 1816 volunteers (response rate 56%), and the past-games survey was answered by 1710 (response rate 53%). Interviews, informal talks and observations supplemented the surveys. Main findings, all presented in the report: • Who are the volunteers? According to the intentions of the Norwegian Olympic Committee and Paralympic Committee and Confederation of Sports (NIF) and Lillehammer Youth Olympic Games Organizing Committee (LYOGOC) the involvement of youth in the event was considerable. Half of the volunteers were 29 years old or younger. One fourth of the volunteers reported that they did not have any previous experience with voluntary work. In the older group there were many regulars from previous events. For example, 12 percent had been volunteers at the 1994 Lillehammer Winter Olympic Games. One in four had contributed at a local event in Birken auspices during the past five years. At the Youth Olympic Games there were more female volunteers than males. A clear majority came from Innlandet, the district around Lillehammer. • Why do they engage in volunteering? The motives for participating in volunteering varies between different groups where it primarily is a distinction between young and old. In assessing individual claims the young volunteers give especially high value for the importance of having a certificate for the job as a volun teer. Regarding the reason for volunteering at the Youth Olympics, young and older agreed that they wanted to contribute and that this was something they perceived as exciting. Gaining experience was more important among young people than the elderly. • What did the volunteers think about the preparations? In essence, the educational program functioned fairly well according to the volunteers. The training was very general and not specific for most tasks. Young people gave significantly lower values than older ones on issues related to the preparations. • How did the volunteers evaluate their experiences afterwards? The volunteers expressed very great satisfaction with the working environment. They found, for example, that the mood in their own separate group was very good and they got good response from those they dealt with. In all, they supported the claim that the Youth Olympics had lived up to their expectations (4.7 on a scale from 1 to 5). They were least satisfied with the food offer and clarity in the tasks they should perform. To a small degree the Sjoggfest amounted to an important part of the total experience. The last statement obtained higher values from the youth than the elderly.

Summary in English

IOC-medlem Gerhard Heiberg

• What did the participants at the ‘Young Leaders Programme’ get out of the games? NIF and LYOGOC aimed to educate 200 teenagers who should be trained for leadership tasks during the Games and become leaders or coaches in sports clubs afterwards. The young leaders witnessed the Youth Olympic Games and education programme mainly very positive, although a majority felt that expectations regarding leadership role during the Youth Olympics were not followed up by NIF and LYOGOC. The young leaders received knowledge and better understanding of Norwegian sports, Olympic Games, and the importance of volunteerism. Furthermore, they acquired a network of young people who are interested in sports. They took home a lot of nice memories from social gatherings. • How does the international volunteerism differ from the Norwegian? 277 volun teers (16.4%) had a different nationality than Norwegian. We have covered the 170 foreigners who did not live in Norway and who answered our past YOG survey. Here the percentage of females (61.9%) was higher than in the entire volunteer corps who lived in Norway (51.7%). Likewise, the international volunteers are younger than the total. More than half of the comments from the international volunteers were positive. The accommodation at Kringsjå was the most critical, with too few toilettes and showers.

Summary in English