Vesterålskraft bilag des 2013

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

ANNONSEBILAG DESEMBER 2013

Utvider fjernvarmenettet på Sortland prosjektet i siste halvdel av 2014.

Flere nye boliger tilkobles fjernvarme

Daglig leder Karl Albrektsen i Vesterålskraft Produksjon AS på befaring der tilkoblingen av fjernvarmen er i gang i disse dager. Han forteller at fjernvarmen i den nye Kulturfabrikken skal være klar til å prøves før påske til neste år. (Foto Bjørn Eide)

Vesterålskraft Produksjon AS utvider i disse dager sitt anlegg på Sortland. Før påske til neste år skal også Kulturfabrikken være tilknyttet fjernvarmeanlegget.

– Vi vil samtidig med dette legge infrastrukturen klar i bakken i påvente av byggestart for det nye planlagte hotellet like øst for Kulturfabrikken, forteller daglig leder Karl Albrektsen i Vesterålskraft Produksjon AS. Tekst og foto: Bjørn Eide Han forteller videre om god etterspørsel etter fjernvarmeløsninger i nybyggene som er under etablering på Sortland. Flere av de større aktørene på næringsmarkedet har vurdert egne løsningermed nærvarmeanlegg, men har landet på fjernvarme fra Vesterålskraft.

Det man lett kan glemme i en slik vurderingsprosess, er at i tillegg til investeringen, skal et eget anlegg driftes og vedlikeholdes.

– Vi snakker om relativt store

investeringer og når man i tillegg må ha reserveløsninger som trer inn når eventuelt hovedløsningen er nede, er tilknytning til vår fjernvarme det desidert rimeligste, sier han.

Graver i disse dager

I disse dager er Bulldozer Maskinlag på Sortland i full gang med å grave den nye traseen fra Kulturfabrikken og til krysset mellom Rådhusgata og Kjøpmannsgata, like nedenfor Avishuset. På denne strekningen skal det samtidig legges frem føringsrør til kvartal 18 som skal bygges på tomta etter Bangs Bakeri. Denne vil bli felles med bygget som inneholder Regionrådet og Turistinformasjonen som også skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Dette gravearbeidet skal være sluttført rundt årsskiftet. Det er også bestilt fjernvarme til kvartal 13 som ligger like sørvest for det gamle meieriet/musikkskolen. Det er planlagt oppstart av første byggetrinn i dette

– Det vi ser er at fjernvarmen er svært attraktiv på privatmarkedet også, spesielt i områdene der vår infrastruktur ligger klar.

Vi kan tilby varmtvann og oppvarming av bolig som er garantert billigere enn tilsvarende elektrisitet.

Vi har for tiden stor aktivitet i boligfeltet Bakkelia i Lamarka sør.

Der fører Nordteam Bygg AS opp to firemannsboliger for Sortland Boligstiftelse. Her ble føringsrørene lagt inn i soklene for en drøy uke siden. For tre uker siden la vi inn føringsrør til en privatbolig i samme området, forteller Albrektsen.

Trygg varmeløsning

– Vår fjernvarmesentral på Natlandsøyra driftes normalt av en stor varmepumpe som tar ut energi fra sjøvann hentet i Sortlandssundet. Denne sentralen

har backup-systemer som starter opp om strømmen skulle falle ut.

Vi har strømaggregat som starter opp og driver sirkulasjonen i fjernvarmenettet. Vi har i tillegg to oljefyrte kjeler som begge bidrar til å opprettholde vanntemperaturen i nettet på normalt nivå. En avbruddsfri strømforsyning (UPS) og en sirkulasjonspumpe hos kundene bidrar til å opprettholde sirkulasjon og varme ved strømbrudd, dette gir en ekstra trygghet for våre kunder, avslutter Albrektsen.

Slik ser føringsrørene for fjernvarmen på Sortland ut. Disse rørene har en tur og en retur som hver har en diameter på 150 millimeter. Sammen sprer de varme rundt til kundene på Sortland.

(Foto Bjørn Eide)

Skisse av traseen som i disse dager graves i Sortland sentrum.

et kraftsenter for infrastruktur

2

Vis varsomhet med strøm – hele året Feil på elektrisk anlegg er en av de vanligste brannårsakene i Norge. Tilsynsingeniør Kurt Klaussen i DLE (Det lokale elektrisitetstilsyn) i Vesterålskraft, ber folk om å vise varsomhet med elektriske installasjoner og komponenter hele året, men spesielt nå i juletiden. Han har sett mange eksempler på hva folk har tillatt seg å utføre selv, noen ganger dessverre med tragisk utgang.

Tekst og foto: Bjørn Eide Som DLE i Vesterålskraft Nett AS er Klaussen faglig underlagt DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap). Han har ansvar for at tilsyn og kontroller av elektriske anlegg hos privatog bedriftskunder blir utført i henhold til direktiver fra DSB. I tillegg utfører han kontroller med installatørene i de ulike elektrofirmaene i Vesterålen.

Klaussen kontrollerer at arbeidene er forskriftsmessig utført og at installatørene har de nødvendige kvalifikasjoner de er pålagt.

Kontrollene ute hos kundene blir utført av Nordland Elsikkerhet AS etter kontrakt med Vesterålskraft Nett AS. De er en nøytral part med spesialkompetanse på denne typen arbeid. Intervallene på disse kontrollene varierer ut fra hvilken type elektrisk anlegg det er snakk om. Dette varierer mellom 4 til 40 år, og vanlige bolighus har per i dag en intervall på 20 år mellom hver kontroll.

deltar også i en etterforskningsgruppe sammen med representanter fra både brannvesen og politiet. Denne etterforskningsgruppa tilkalles ved brann og andre ulykke. Deres hovedoppgave er å avdekke årsaksforhold og ansvar. DLEs rolle i denne gruppa er å bistå politiet med den elektriske del av anlegget i en branntomt, og de sjekker da historikken til anlegget som er berørt. Kan årsaken til hendelsen relateres til punkter som ikke er utrettet etter tidligere kontroller, kan også forsikringsselskapene komme inn i bildet.

Bruk autorisert installatør

Strøm er forbundet med en rekke faremomenter og autoriserte installatører har lang utdannelse for å få utføre sitt yrke.

Det finnes mange «hobbyelektrikere» rundt om. De får ting til å virke, men de aner ikke hva de holder på med, sier Klaussen.

Bruk kun autoriserte installatører. På DSBs hjemmesider, www. dsb.no, finner du en komplett oversikt over hvilke installatører som er autorisert og godkjent.

Husk også at ved enhver jobb på det elektriske anlegget skal der skrives ut en samsvarserklæring på jobben. Denne skal oppbevares av anleggseier så lenge anlegget består. Denne skal også fremvises ved eventuell kontroll av DLE. Du har også 5 års reklamasjon på jobber utført av installatør.

Tilsynsingeniør Kurt Klaussen i DLE viser her et stygt eksempel på hva de har oppdaget på sine kontrollbesøk. – Heldigvis ble dette oppdaget i tide og en sannsynlig brann ble avverget i siste minutt, sier Klausen (Foto Bjørn Eide)

utendørs belysning skal man bruke godkjente lukkede skjøtekontakter som er beregnet til utendørs bruk. La dem ikke ligge på bakken, men heng dem opp i et tre, eller lignende slik at de blir utsatt for minst mulig fuktighet.

Det finnes en rekke produkter på markedet som er direkte far-

lig å bruke utendørs, og jeg vil innstendig be publikum om å forsikre seg at materiellet som brukes er CE-merket og godkjent for den type bruk det skal brukes til.

Jeg vil samtidig oppfordre folk til bytte batteriene i røykvarslerne, og sjekke at de virker som de skal, avslutter Klaussen.

Støpsler, løse ledninger og skjøtekontakter er svake ledd i elektriske installasjoner, og feil her øker brannfaren.

Unngå å lage «klaser» av ledninger og skjøtekontakter. Få heller montert et tilstrekkelig antall faste stikkontakter av en autorisert installatør. (Illustrasjonsfoto Bjørn Eide)

Misfarging er et tegn på varmgang og fare. Gjelder dette løse komponenter skal disse kobles fra med en gang. Gjelder dette faste installasjoner skal du umiddelbart ta kontakt med en autorisert installatør.

(Illustrasjonsfoto Bjørn Eide)

Etterforskningsgruppe i Vesterålen DLE v/Vesterålskraft Nett AS

Julebelysning

– Jeg vil oppfordre folk om å benytte riktig utstyr og riktig type ledning til både utendørs og innendørs julebelysning. Til

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

HVA KAN DU GJØRE Ikke-faglærte kan bare utføre mindre arbeider i forbindelse med elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig, dersom slikt arbeid utføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Med mindre arbeid menes: a) Tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording. b) Tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording. c) Tilkobling og reparasjon av bordlamper/lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere. d) Tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/stikkontakt. e) Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg. f) Utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser.

Lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan utføres/monteres av ikke-faglærte dersom: g) Effekten ikke overstiger 200 VA. h) Monterings- og bruksanvisning følges nøye. i) Hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll. j) Tilkopling til 230 V-nettet utføres av registrert virksomhet, dersom tilkoplingen ikke er forutsatt gjort over transformator med sertifisert plugg/stikkontakt.

For lavvoltanlegg som forlegges i ikke brennbart materiale gjelder ikke begrensningen i pkt. g) og i).

Eier/bruker har selv ansvaret!

Du som eier/bruker har selv ansvar for vedlikehold av elektrisk installasjon og utstyr, og at det benyttes kvalifisert personell til alle installasjonsarbeider, jfr. «Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk.» (FKE) «Det vil helst gå bra» tenker de fleste av oss, og det gjør det også, bortsett fra i 5000 tilfeller pr. år. Hvert år oppstår omkring 20000 branner i Norge. 5000 av disse skyldes trolig feil ved det elektriske anlegget, feil ved elektriske apparater eller feil bruk.

For å opprettholde et forsvarlig vedlikehold og bruk av det elektriske anlegget i din bolig bør du minimum en gang i året, f.eks. 31. januar, gjennomføre en egenkontroll etter en sjekkliste i skjema for egenkontroll.

Kjøper du ikke strøm fra kraftlaget?

Foto: Bjørnar Hansen

3

Trodde du lokalt = dyrt?

Nei, det er; • Ærlighet • Trygghet • og gode strømprodukter

Har du spørsmål eller ønsker tilsendt skjema, kontakt Vesterålskraft.

Så enkelt bestiller du GARANTIKRAFT fra Vkraft:

Så enkelt bestiller du INNKJØPSPRIS (spot) fra Vkraft:

Send en SMS til 26166

Send en SMS til 26166 Alle produkter som bruker strøm utgjør en brannfare. Visuell kontroll kan avdekke mange potensielle brannfarer, slik som denne sparepæren. (Arkivfoto DLE/Vesterålskraft)

OBS! Flyttbare oljefylte ovner skal kun brukes under tilsyn. Slike ovner har vist seg å utgjøre en stor risiko for branntilløp grunnet materialtretthet. Sjekk jevnlig at det ikke oppstår oljelekkasjer, og vær forsiktig ved flytting av ovnen. (Arkivfoto DLE/Vesterålskraft)

Har du husket å bytte batteri i røykvarsleren?

Bytt til Vesterålskraft Strøm Din kommune, ditt lokalsamfunn!

Du kan også gå inn på vår nettside www.vkraft.no og trykk på knappen «bestill strøm». Alternativt så ringer du bare til oss på 76 11 25 60, så ordner vi resten.

www.vkraft.no

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

4

Står foran store investeringer Kraftselskapene landet rundt står nå foran en lang periode med store investeringer i nettet.

– Deler av vår infrastruktur er gammel og har for lengst gått utover sin estimerte levetid. Vi har infrastruktur som er fra så langt tilbake som 40-tallet.

Det sier seg selv at dette ikke lengre holdet mål etter de krav dagens samfunn stiller til forsyningssikkerhet og beredskap i dag, forteller administrerende direktør Halvard Severin Pettersen i Vesterålskraft Tekst og foto: Bjørn Eide -Vi står nå foran store investeringer og dette gjelder også for de fleste kraftselskapene i Norge inkludert Statnett. Regningen for dette er det forbrukeren som til slutt må betale i form av økt nettleie, sier han.

Store reinvesteringer

De fleste av anleggene til kraftselskapene i Norge ble bygget i perioden fra 1940-tallet og frem til 70-tallet. Fra 70-tallet og frem til i dag har anleggene i stor grad vært driftet og vedli-

keholdt med minimale reinvesteringer. Det kraftselskapene nå ser er at disse anleggene er mer eller mindre utrangert og ikke tilfredsstiller dagens krav til kapasitet og leveringsdyktighet for å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.

Slike reinvesteringer har tidligere vært utfordrende å gjennomføre av økonomiske årsaker, ut fra hvordan kraftselskapene har blitt regulert av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Dette utsatte reinvesteringsbehovet gjør at hele bransjen nå står foran betydelige investeringer i både høg- og lavspentnettet i årene som kommer, sier Pettersen.

Eierne forventer utbytte

I budsjettdebattene rundt om i eierkommunene har aksjeutbytte fra Vesterålskraft vært tema.

– Det er knagre tider i våre eierkommuner, og jeg har full forståelse for at våre eiere budsjetterer med utbytte fra de selskapene de har eierskap i. Vesterålskraft er imidlertid kommet til et skjæringspunkt hvor det må tas grundige vurderinger om hva som uansett må være

Julegave til familien?

Hele kraftbransjen i Norge står nå foran store og tunge investeringer i ny og tidsriktig infrastruktur, forteller administrerende direktør Halvard Severin Pettersen i Vesterålskraft AS. (Foto Bjørn Eide)

igjen av verdier i selskapet for at selskapet skal være i stand til å ta de rehabiliteringene i nettet som vi må og skal gjøre i nærmeste fremtid. Dette kan til en viss grad måtte gå ut over de forventninger til utbytte som våre eiere har. I perioden fra 1939 og frem til 1996 ble det ikke tatt utbytte fra selskapet. Alle verdier som ble skapt i selskapet i perioden, ble igjen i selskapet og ble brukt til å bygge, vedlikeholde og utvide elnettet i forsyningsområdet vårt, sier Pettersen.

En ubetinget nødvendighet

Den høstingsfasen som bransjen har representert for eierne

gjennom relativt store utbytter de siste 15-20 årene, ser nå ut til å være snart over. Dette gjelder også for Vesterålskraft.

Det er ikke økonomisk mulig å generere tilsvarende utbytte til våre eiere i tiden fremover, om vi samtidig skal være i stand til å reinvestere og reetablere den standarden på vårt nett som vi har hatt over svært mange tiår.

Vi er tvunget til å gjøre store reinvesteringer i nettet for å være i stand til å takle økt behov av strøm fra våre kunder - og samtidig kunne gjenopprette normalforsyning så raskt som mulig etter utfall som følge av uvær eller andre hendelser i nettet, avslutter Pettersen.

KUNDESERVICE Hva består nettleien av?

Din nettleie-faktura består av disse delene: Nettleie (fastledd og variabel del) Avgift på elektrisk kraft (statlig avgift) Lovpålagt innbetaling til energifondet Enova Vesterålskraft Netts inntekter fra nettleien går til drift av nettet, til vedlikehold og investeringer, til beredskap, bygging av nyanlegg, til måling, avregning, fakturering og kundehåndtering, elsikkerhet og eltilsyn. Nettleien er fordelt på et årlig fastledd som settes ut fra sikringsstørrelsen på ditt anlegg, mens den variable delen er avhengig av hvor mye strøm du bruker.

Vi øker forspranget gjennom å tilby nye topphastigheter ingen andre kan matche:

Internett 400 (200/200 Mbit/s): 999 kr Internett 800 (400/400 Mbit/s): 1499 kr Tilbud til privatkunder der det forutsettes at kunden er tilkoblet en sentral som er oppgradert.

Vesterålskraft Bredbånd AS Telefon 76 11 25 00 • Telefaks 76 11 25 05 kundeservice@vesteralskraft.no • www.vkbb.no

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god og fredfull jul - hilsen oss på kundeservice. Fra venstre Katrine Haug Pettersen, May-Liss Torbjørnsen, Liv Almli og Edith Stenkløv. (Foto Bjørn Eide)