ER DET ET SLIKT SAMFUNN VI VIL HA? by NorNet

Marit Åsheims siktemål med boken: Er det et slikt samfunn vi vil ha? er å endre mentalitet, mer varme, mindre kaldt, bry seg om hverandre, omsorg, gi, mindre materialisme, søke dypere mening med livet. Boken er et alvorlig varsko hva konkurransesamfunnet, materialismen, pengemakten, selvopptattheten fører til. En som vil forandre verden. Vi trenger nå en éner.

MARIT ÅSHEIM

Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Fakta og fagboken: Er det et slikt samfunn vi vil ha? er en beretning om det moderne norske samfunnet i dag. Modernitetens Norge.

MARIT ÅSHEIM

Marit Åsheim er utdannet samfunnsviter fra Universitetet. Hun har utgitt romanen «Titt er ingen med som bringe kan beskjed» i 2001.

ER DET ET SLIKT SAMFUNN VI VIL HA?

MARIT Ă&#x2026;SHEIM Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Fakta og fagbok

Omslagsfoto: Douglas Carr Trykk: Lundblad Media BodĂ¸ AS

Rosa kom til verden en solrik sommerdag. Det første hun så av denne verden var sol og sommer. Hun kom alltid til å elske sommeren det første hun så av denne verden og elske livet hun fikk i gave. Rosa fikk store, mørke øyne og mørkt, krøllet hår. For henne blir skjønnheten den største gaven, sa jordmoren og sykepleierne på fødeavdelingen. De bar henne rundt på rommene og viste henne frem. Rosa var vakker. Det var det ikke bare pappa som syntes. Som en hulder var hun så vakker, og de nordnorske sommernettene var trollske, lyse, varme og vakre. Rosa ble født med ett lyst sinn. Hun kom alltid til å si Ja til livet. Rosa vokste opp på et vakkert, naturskjønt sted i NordNorge med fjord og fjell, hus og gårder langs strandkanten under blånende fjelltinder og åser med grønn bjørkeskog, blomstrende hegg og osen av furu. Hennes mamma var dikter, kulturarbeider og musiker. Pappa var dyrlege. De hadde bedre råd enn de fleste på stedet. Husene lå store, hvitmalte og velstelte i hage med roser, syrin, prydbusker og blomster, og der var mange bøker, pianospill og øvelser på teaterstykker i heimen.

I de nordlandske bygder og byer var det som ellers i Norge og i andre land og på andre steder jantelov. I forbindelse med sjalusi og jantelov skulle man gjøre sitt beste, gjøre det godt, men ikke tenke man var så god. Og en vakker jente skulle beskyttes, ikke vite selv at hun var vakker for da kunne hun bli innbilsk og selvopptatt, Så Rosa hadde ingen anelse om at hun var vakker. Det var det bare guttene som sa. Mamma sa ingenting om det. Sjalusi og jantelov er noe nedlagt i menneskene. Det har vært der helt fra menneskenes begynnelse. Det har vært der helt fra historien i bibelen om Kain og Abel. Kain som til slutt tok livet av sin bror Abel av sjalusi. Kain trodde at Gud satte større pris på Abels offer enn hans eget. Sjalusi og jantelov blir ofte kalt bygdedyret. Det er mye av det i bygdene og i små byer. Sjalusi er den sterkeste driften i Norge. Den er sterkere enn seksualdriften. Da kunnskap er makt, og skolegang og akademisk utdannelse har høy status i Norge og ellers i verden og gir høyere lønn og bedre arbeidsmuligheter, har det ofte blant annet vært jantelov blant praktikerne til akademikerne. Akademikerne har høy status, og de andre (praktikerne) føler at de har en antistatus. Mennesker som føler seg underlegne blir ofte veldig stygge. Like barn leker best. Da blir det mindre jantelov. Mennesker som føler seg underlegne kjenner på det. De må ta igjen, og metodene blir ofte stygge og simple.

Barn og ungdom i vår moderne tid får vite at det er helt nødvendig å gå på skole, skaffe seg en utdannelse for å få godt, lønnet arbeide. De som ikke gjorde det, ikke hadde anledning til det eller ikke hadde evner til det, går da ofte senere i livet med en ank i seg og jantelov til de som gjorde det. Alle snakker om at mental kapital er fremtiden. Det er ikke lenger muskler og primærnæring som gjelder. Det er idéer og kunnskaper og formidling. Mental kapital er fremtidens ressurs. Men kunnskap og visdom er ikke det samme. Det må være både kunnskaper og visdom. Men med kunnskaper kommer ofte visdom. Det er ofte kunnskaper som mangler, og vett er intelligens gjennomlyst av samvittighet og menneskelig ansvar. Kunnskap er makt, sier et gammelt ord. Kunnskap har større makt enn kapitalismen, pengemakten. Den sanne hersker er den kloke mann. Med utdannelse og kunnskaper kan man påvirke sitt eget liv og samfunnet. Kunnskaper løser problemer og motvirker konﬂikter, feilvurderinger. Fagkunnskapen burde gå mer ut med sine kunnskaper til folk, politikerne og statsmennene. Utdannelse gir klassisk dannelse, folk blir mer siviliserte. Jo høyere opp i sjiktet, jo mer romslighet. Jo lavere ned i sjiktet, jo mindre romslighet.

Filosofen Bertrand Russel sa en gang: Feilen med verden, er at de dumme er så skråsikre på alt, og de kloke så fulle av tvil. Folk med utdannelse har et mer nøkternt og nyansert syn på tingene. Det er et gammelt ord som sier: Hvis du sloss med feieren, blir du svart. Ulærde er mer usakelig og bruker et mer vulgært språk. De føler seg underlegne og misunnelige. De er ofte nysgjerrige, opptatte av naboene, er ofte tabloidmennesker, leser ukeblader og Se og Hør. Vi må bry oss om naboene, ikke med naboene! – Jeg hørte en dag et program på radioen der de diskuterte hva som er løsningen hvis man blir ydmyket. De mente det er to ting å gjøre. Enten bøye hodet eller ta hevn. Ingen av delene er riktig. Det er om å forstå hverandre, forklare og forhandle. Alle er et produkt av arv og miljø. Det er utgangspunktet, barndommen, arv og miljø som danner senere atferd. Barndommen kan være både en balast og en nedbrytningstid. De voksne, foreldrene, er modellene. Det er generasjonen foran som danner den mye generasjonen. Det er hva budskapet fra foreldrene gir. Da er alt så ungt og nytt og lett å forme. Rosa vokste opp i landet der nord med nordlandssommerens evige dag med nettene som var meget lyse og med sjøfuglenes skrik, skogene bak. Derfra kunne

hun se øyer og holmer og skjær, litt av sjøen og høye blånende fjelltinder. Rosa hadde arvet pappa sitt varme, følsomme sinn med omsorg for andre mennesker og for de som hadde det leit og medmenneskelighet, omsorg og ærlighet. I gymnastiden hadde hun oppdaget litteraturen. Hun romantiserte forfattermyten, den kompromissløse, sannhetssøkende kunstneren som bar på en eller annen hemmelighet og sjokkerte verden ved å bryte alle regler. Men interessen var også dypfølt og oppriktig. Litteraturen var en åpenbaring. Brikker falt på plass, blant annet skjønte hun at hun ikke var så alene som hun trodde, at det fantes mennesker som henne. Og hun skjønte at hun selv ville bli forfatter. Hun så sammenhenger og paralleller der folk ﬂest bare ser vanlige ting, og hun kommenterte. Brikker falt på plass. Hun var så åpen for verden, så så mye. En venninne sa til henne: Du er mørk, og du er varm, du er syden, sola og kjærligheten, og du har omsorg. En av de unge mennene leste et dikt for henne som var skrevet tidligere, skrevet under krigen i 1943, som han syntes passet på henne:

«Det står ei rose Det står ei rose med raue blad og langt ho lyser i frå sin stad. Sol har kyst ho i morgon gry, vindar kjælt ho kvar morgon ny. Kjærleiks tanke har ein gong tenkt ho kjærleikshender har ein gong stenkt ho. Det står ei kvinne så ung i hagen. Ho står der smilande frisk i dagen. Sol har kyst ho i morgon gry tankar kjælt ho kvar morgon ny. Og slik ho smiler i morgon sølv, ho er eit bilet på kjærleik sjølv.

Så djupt er folk sett i nau og natt, at ho det beste eit folk har fått i dag er offer for hevn og vald. Men alle tankar kvart bryst som bankar, kvar hug, kvar trå gjeld det ønske nå at ho må makte sitt tunge kall.» Rosa ville endre mentalitet i samfunnet, hjelpe menneskene. Det var hennes kall. Hun var ikke så opptatt av seg selv, men forstå andre, samfunnet, universet. Hun elsket frihet. Ikke være slik som alle andre. Og være selvstendig, ha mot. Det må være et fellesskap for å forbedre, tenkte hun. Det er et potensiale for godhet og et potensiale for ondskap i menneskene. Vi må fremelske det gode i dem. Midt i alt det onde ﬁnnes noe godt. Vi må aldri gi opp håpet at verden kan bli bedre.

Være til stede og leve, kommunikasjon med mennesker. Drømmen er fri, troen er fri. Tenke hva er jeg her for. Finne seg selv i en sammenheng. Finne seg selv og sin plass i verden. Kjenne seg selv. Vennene sa til Rosa: Du har godhet, kjærlighet, omsorg, kunnskaper, klokskap og visdom. Du må snakke med menneskene! – De lærer av det. Du har så ﬁne tanker, og du ser det meste og forklarer. Vi elsker deg for det mennesket du er. Og du er så glad i livet. Så full av liv selv. Sterk og modig. Tror på det gode. Du er for fred. Du er for rettferdighet. Du er for de svake. Du er for internasjonal rettferdighet. Du lyser som menneske og venn. Og du eier ikke sjalusi og jantelov. Allerede som liten jente undret menneskene seg over din klokskap, skarpsynthet, menneskekunnskap, ditt innsyn, din godhet og omsorg for andre, varme og kjærlighet. Og du har stort lag med barn. Du har selv bevart barnet i deg, forstår og skjønner dem og leker og snakker med dem på deres eget språk. Barna forguder deg. De ser din godhet og føler seg forstått, elsket og trygge og får ros og oppmuntring.

Mennene elsker deg for din mørke, sydlandske skjønnhet og for det mennesket du er. De sier: Du skal være glad for den du er! – Det er så få! – Du er en ære og en støtte, og være kjæresten din er en stolthet, og du er et anker i livet. Den som mister deg er som en båt som driver uten anker. Og når det er tungt i livet da søker jeg hånda di. Menneskene sier om deg: Når det er som tyngst i livet, da vet jeg hvor jeg skal gå, og jeg går alltid derfra glad til sinns. Og du skulle ha vært i diplomatiet og i fredsarbeid. Du ser det meste og har evner til å snakke med menneskene og forklarer, ikke for å ta dem, men for at du er glad i dem. De føler at du vil dem vel.

Strand, 18.februar 2004 Kjære venninne! Jeg sitter i mitt barndomshjem på det stedet der vi vokste opp. Her er nydelig vakkert, stille, fuglene synger, ikke stress og jag. Sneen faller stille og lett over store graner. Bølgene ruller mot land, og Gud er til stede.

At det kan ﬁnnes slike steder i denne vår urolige, oppjagete, stressete verden. Jeg får samlet tankene, og Rosa sitter her og skriver til deg. Husker du da vi vokste opp på dette naturskjønne stedet? Nettverket var stort, Vi hadde mor og far, søsken, tanter og onkler rundt oss, bestemødrene våre i husene like ved, og naboene brydde seg, hadde omsorg for hverandre, hjalp hverandre og besøkte hverandre. Fjernsyn og internett var det ikke. Menneskene kommuniserte med hverandre, gikk på besøk til hverandre, var skapende, underholdt selv, og reiste på besøk til slekt og venner. Var det noe de manglet, hadde glemt å kjøpe, gikk de til naboen og lånte det. Var en av naboene syk eller trengte hjelp, stilte de andre naboene opp. Husker du da vi forlot, reiste på gymnas og Universitet? Nå sitter jeg her igjen og tenker. Jeg er nå utdannet samfunnsviter fra universitetet med fagene psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Jeg sitter og tenker på det moderne norske samfunnet i dag, hvordan det er blitt. Det er noe helt annet enn da vi vokste opp. Et konkurransesamfunn er det blitt der de ﬂeste går og hevder seg, fremhever seg selv, skryter, konkurrerer, er amerikaniserte. Det er mye selvopptatthet, meg, mine og mitt, og mange blir derfor ensomme. Modernitetens Norge er noe helt annet enn da vi vokste opp.

Nordmenn vil være gode, ha penger, posisjon, berømmelse, makt, lykkes. De preges av det, blir kalde. Det blir viktig å være god, være best. Det er mye sjalusi og jantelov. De skryter av småting. De ﬂeste skryter og vil være stor uansett hvor lite de har å fare med. Uten selvinnsikt hever de seg over folk som ligger langt over dem selv. Menneskene ser ofte verken seg selv eller andre. Før var det konge – Føydalsamfunn. Det var nok et konkurransesamfunn før også, men nå har alle mer mulighet til å hevde seg, vise seg utad: Jeg har status! Det blir viktig å være synlig, ut av anonymitet, få offentliggjøring, komme i oppmerksomhetens lys, sin profesjon, sin egen betydning. Frisørdamer, bønder, bussjåfører, postfunksjonærer bak skranken, betjeningen i varehandelen og mange ﬂere fremhever sin posisjon og vil være stor og skryter. Bussjåfører skryter av status, vil være stor. Frisørdamene går bratt i nakken på frisørsalongene og spiller på fag og status med store overdrevne tanker om sin profesjon og skryter, vil være stor. Og man har jo også hørt dem kalle seg negledesignere. Folk sender bud på avisene for småting. De markedsfører seg med småting. Vil være i fokus.

William Shakespeare sa: Små ting gjør enkle mennesker stolte. Det blir ofte et egoshow, og det blir lite omsorg for andre. Det er seg selv, sine og sitt. Slektene og familiene glir fra hverandre. Søskenbarn har liten kontakt med hverandre. De kjenner ikke firmenninger, søsken besøker hverandre lite. Det er seg selv, sin ektefelle, om de har noen, og sine barn. Man må i stedet ta vare på verdier! Ta vare på søskenbarn og søsken! Nettverket er blitt lite. Familiene er blitt mindre. Folk flytter mye. Bestemor bor ofte langt borte. Familiene blir mindre ved død, og det er mye samlivsbrudd. Man må ta vare på barnebarn og ta vare på bestemor! – Det går busser, tog og fly! Naboer går ikke på besøk til hverandre og bryr seg ikke, er selvopptatte. Kirkens SOS i Norge, psykologer, prester og leger må erstatte når folk trenger noen å snakke med. Det er ofte ikke noen nære, noen snill og god tante eller andre nære å snakke med lenger. Foreningsliv og idrettslag er vanskelig å få til. Det er lite samarbeid og lite fellesskap.

Mange i Norge er ensomme i dagens samfunn. Dette samfunnet gjør menneskene ensomme. Og i et konkurransesamfunn blir det tapere og vinnere. Det blir om å være vinner. Det er et stort press fra de er barn. For voksne er det om å være vinnere, ha god jobb, tjene gode penger, ha like mye eller mer enn naboene. Er du vakker, intelligent og dyktig, er du en vinner. Skoleﬂinke med gode karakterer er vinnere. Man ser nordmenns store interesse for idretten. Menneskene har alltid trengt guder. Mennesker i vårt moderne samfunn er blitt sekulariserte, har mindre tro på Gud. Vinnerne i idretten blir gudene, erstatter gudene. Pengene står i sentrum. Penger, posisjon er viktig. Unge menn er opptatt av å være best, penger, aksjer, eiendom. Norske unge menn krever størst lønninger i forhold til Sverige og Danmark. En lærer på gymnaset sa at de unge har for høye og altfor urealistiske forventninger til livet. Han sa at da han var ung, ble det som det ble, og folk var stort sett fornøyd med det. Det var ingen som snakket om å bli profesjonelle fotballspillere og millionærer. De spilte fotball selv om det ikke var noen penger i det. I dag er det alltid en håndfull gutter og jenter i klassen som drømmer om å bli proffer i England og Italia. Eller popmusiker med internasjonal suksess. Eller skuespiller. Filmskaper. De sikter så altfor

høyt. Han ristet på hodet når han fortalte om dette. Han fryktet at de kom til å bli en generasjon full av skuffede og misfornøyde mennesker. De unge som ikke lykkes konkurransesamfunnet føler seg ofte som tapere, ser ofte på seg selv som tapere. Det blir ofte ensomhet, psykiske lidelser, angst, depresjoner, personlige problemer og usikkerhet. Det blir flukt fra hverdagen og virkeligheten med dop for å få det bedre. Men det blir jo enda verre. Vanskelig barndom er også årsaken til dop og dårlig atferd. Unge mennesker har økende selvmordsfare. Det settes store krav. Det er kaldt, lite omsorg. Nettverket er lite og foreldrene er veldig travle og opptatte, og det er dyrking av enere og krav til gode karakterer og prestasjoner. Ungdom har nyskapning i seg. De søker etter mening. Dette blir for tynt og kaldt. Generasjonen over er preget av travelhet, stress. Pengene er bakgrunnen for det hele. De er statuspreget. De må ha stort, fint hus, fin bil, helst to biler, hytte. De er påvirket av omgangskretsen, må ha det samme, gjøre det samme. Foreldrene må jobbe begge to for å ha det samme og gjøre det samme som de andre, ha det samme eller mer enn naboene.

De jobber for mye. De har ikke tid til omsorg for andre og er selvopptatte, egosentriske. De er travle, stressete, skal være med på alt. Det blir en livsstil. Det må ikke bli stille! – De har ikke tid til å snakke med andre, stoppe opp, prate se hverandre. Ringer du til et kontor, er de enten på et møte, bortreist eller sykemeldt. Treffer du en i telefonen, har han eller hun svært liten tid til å snakke med deg. Folk legger beskjeder, fødselsdagsgratulasjoner, fødselsgaver til naboene i postkassen og kjører videre. Er en av naboene som bor alene syk, er det et ork for de andre å hjelpe vedkommende hvis han ber naboer om det.. Og en nabo som bor alene kan ligge død lenge før det blir oppdaget av naboer. Folk bryr seg lite. Det hele startet i de større byene. I Oslo spørger naboene om en gammel dame lever enda. Naboene vet ikke om hun lever. De bryr seg ikke om naboer som er syke. Dette er verst sørpå, men har spredt seg til hele landet, byene og landsbygdene. Det blir lite nettverk. Mange bor alene. Barn og barnebarn bor langt borte. Noen dør alene. De kan ligge døde lenge før noen oppdager det. På de ﬁneste dagene i året, 17.mai, jul og påske ligger en mengde nordmenn på krisetelefonene på grunn av ensomhet. Nerveproblemene øker sterkt i Norge. En av tre nordmenn som går til lege er for nerver. Stressdaterte, samfunnsskapte nervelidelser, angst, depresjoner grunnet mellommenneskelige forhold, ensomhetsproblematikk, ikke nettverk og kaldt har økt.

Prester bruker tabletter og narkotika, alkohol. Finner ikke mening i yrket. Leger vet man ikke. De skriver ut selv. Det aller viktigste i dagens samfunn er nå å søke mening! – Søke mening, et meningsfylt liv må være drivkraften i et hvert menneskes liv! – Begynne å tenke gjennom ting! – Tenke gjennom hva som er viktig i livet! – Penger og det materielle gir ikke mening. Man må søke dypere mening med selve livet! – Søke verdier og forankring! – Bli opptatt med noe meningsfylt. Drive med noe som er meningsfylt. Den som har et meningsfylt liv, er i balanse. Den som er i balanse lar seg ikke vippe av pinnen av verdens grusomheter. Bli elsket og elske, få ros og drive med noe meningsfylt er viktig for et meningsfylt liv. Det er det meningsfylte liv som gir livsgleden. Dine tanker, dine muligheter kan forandre ditt syn på ditt liv! – Aristoteles sa: Den som kjenner det rette, vil gjøre rette. Man må gå til erkjennelse av at det meningsfylte liv kan bare leves i dyp mellommenneskelig kjærlighet, ikke gjennom en egosentrisk utfoldelse.

Hvis du ikke har kjærlighet, er du ingenting! – Kjærligheten og kjærligheten til andre er nøkkelen til livet! – Yte noe for andre! – Bry seg! – Glede andre! – Vi må ha øyet som ser og hjertet som forstår! – Man må gi for å få noe igjen! – Delt glede er dobbel glede! – Delt sorg er halv sorg! – Håvamål: Mann er manns gaman. (Glede) Størst av alt er kjærligheten! – Livet er en gave. Vi må takke for livet og bygge vårt livsverk på godhet og glede. Kjære venninne! Jeg satt på en kafé i Tromsø. Rett overfor meg satt en dame på min alder. Jeg kunne se at hun leste Dagbladet. Vi kom i prat. Hun fortalte at hun var psykolog og hadde en pause fra jobben. Vi kom i prat om menneskene og det moderne norske samfunnet i dag, moderniteten. Vi visste at da utgangspunktet for atferd er barndommen, og at da

barndommen kan være både en balast og en nedbrytningstid, og at da de voksne, foreldrene, er modellene, er det veldig viktig at foreldregenerasjonen, foreldrene til barn og unge i dag, går i selg selv og spør seg selv: Er dette riktig? Er det riktig å være så opptatt av penger, ting, store, ﬁne hus og det materielle? Og være så travle og skulle være med på alt? Og så opptatt av fjernsynet? Hvor blir det av kjærligheten til og omsorgen for andre mennesker? Tid for andre mennesker? Unge ble ofte på 70-tallet oppdratt til superegoister, utdannelse, penger, seg selv. Er det ikke bedre utenom utdannelse å gi de unge andre verdier. Lære dem at de skal bry seg, ha omsorg for andre og for hverandre. Gi dem støtte og hjelp til dette. De unge er utsatt for et veldig press. TV, reklame, presse, krav og ser modellene foreldrene. Depresjoner øker mest blant ungdommer. Det er oppjaget, stresset, kaldere, lite omsorg, ensomhet, store krav. Det må bli varmere, mer kjærlighet, mer omsorg, mer tid for hverandre og for andre mennesker og mindre press, mindre konkurranse var vi enige om. Vi trykte hverandres hender og gikk hver til vårt med disse tankene. Jeg tenkte: Kjære vakre, naturskjønne Norge med demokrati og folkestyre, vær ikke så opptatt av penger, posisjon, makt, men bli du et varmere samfunn med lykkelige mennesker med omsorg for hverandre! –

Detter er det bare vi selv som kan gjøre noe med! – La oss danne en motbevegelse mot det som er kaldt og selvopptatt i samfunnet! – Felles glede Tenk om vi lyttet litt mer interessert til hva andre mennesker sier. Tenk om vi virket litt mindre blasert og tok del i vår nestes teorier. Om det som for hun eller han har verdi og som denne så gjerne forteller: Det virker som en slags terapi. Tenk om vi var litt mer til stede. Da ble felles glede til dobbelt glede. Trofast vennskap er godt å eie, trofast vennskap er godt å gi. Det gir trygghet på tunge veier, det gir livet en ny verdi. Kjærlighet måles ikke etter hvor mange ganger vi rører ved hverandre men hvor mange ganger vi når hverandre.

Ta kjærligheten bort og vår jord blir en grav. For kjærlighet er ingen vind for kald. Hjertet vet, kjærlighet er det vakreste tre i lunden. Far lærte meg at å glede andre er den største glede, og da vil det bli knyttet kjærlighetsbånd. Glede andre, det gjør en glad selv. Det er tosidig. Vi må endre mentaliteten: Det var jeg! – Det var jeg! – Det var jeg! – som gjorde dette! – Være best. Mor Teresa som gjorde så mye godt for andre, visste knapt selv hva hun gjorde. Det er et forbilde. Det er nå ofte blitt slik at når man brenner for en ting, må man helst gi inntrykk av at det er andre som har gjort dette for å få det gjennomført. Ellers blir det sjalusi og jantelov. Vi må bli varmere! – Bry oss om hverandre! – Ha omsorg! – Ikke skryte så! – Ikke alltid skulle være best! –

Der er et dikt:

«Lystløgnere» Dagen GUD gir deg syn vil du da rable i sjokk Dagen da du ser at verden og er andres eiendom??? Vil du da gå til bunns? Eller lyve nok en gang! Hvordan… Får du det egentlig til? Er du formenende eller er du kun lik de tanker som du aldri tenkt fordi der er en tunge som bare F som tar en snarvei rundt det alvor andre har. Da tenker du: Jeg er Erasmus M; Her snakkes kun en vei jeg har jo prestedrakt og full av kirkens vin hvem er min overmann! Du er en stein……….

Jeg sender kampﬂy i øst og vest og spiser godt med en og annen og høyt oppsatte menn. Det må vel alle se at ingen er vel like ﬂink og klok som jeg så vekk med sanningsmannen! Jeg snakker uten ansvar fordi slik er jeg født la som vanlig andre ordne opp i ting jeg rotet til jeg er jo nødt å prate på andre skjønner ingenting. Da høres en torden: Gi tullingen et støt!! Ja gi han to, Han er jo død som en kjøttskrott og ikke god på sjøen. Hvor er du egentlig merket Hvor er du skåret om? Er det i lille pillerusk Eller er det i hjertets rom Et svar forventes straks Men ikke noe lurifaks denne gang……. Slett ikke her til havs» Alias Peer Gynt. 22

Den største mannen som har levd i verden enten vi tror han var Guds sønn eller ikke, mannen med den største karismaen som har levd i verden, en karisma så stor at han er nå husket i over 2000 år og som gjorde så enormt mye godt, Jesus, var aldri stor i egne øyne, og de andre var aldri små i hans øyne! – Det behøver ikke gå på religion. Selv om man ikke er troende, kan man ta atferden hans som eksempel på riktig atferd. Det er et forbilde. De to største karismaene som har levd i verden er Jesus og Hitler. Begge hadde karisma og ﬁkk folk med seg, men de to var helt forskjellige. Jesus var for fred og forsoning, Han var fredsfyrsten, ville skape fred og var for kjærlighet og medmenneskelighet og omsorg. Hitler spilte blant annet på menneskenes sjalusi og det å være best, skryte. Han sa til sitt folk: Dere er best! – Og for noen av de som vil være stor, må noen andre trykkes ned, være mindre. (Jødene og de som ikke hørte til den ariske rase). Kampen gjelder fred og medmenneskelighet, menneskeverd, omsorg for hverandre, fellesskap, samhold og samhandling, ikke bare seg selv, sine og sitt og være best.

Den som prøver å trykke andre ned, sier andre er så små, er en som har problemer. Det er for å bli stor selv. Det kan også være psykopatiske trekk. Vi må endre mentalitet! – Vi må arbeide med oss selv! – La oss danne en motbevegelse! – Vi mennesker har stor innﬂytelse på fremtiden. Verden det er vi. Det må være fellesskap! – Vi må være medmennesker! – Vi må ha omsorg! – Vi må gjøre opp for oss! – Legge det ubetalte bak oss. Det gode liv begynner med oss selv. Kjære venninne! Jeg var i en norsk bygd der det nå som ofte i bygdene skulle være kulturmønstring. Bygden skulle vise frem bygdens felles gamle norske kyst og bygdekultur jordbruk, ﬁske, håndverk, søm, kles og brukstingtradisjoner, garnbøting, karing og spinning, lefsebaking, matlaging og gamle mattradisjoner, seilkurs med fembøring – hele bygdens og hele bygdefolkets felles gamle kystkultur.

Men det hele ble mye av et egoshow. Mentaliteten på kulturmønstringen ble en god del individualistisk, først og fremst vise frem sitt eget, seg, sine og sitt. Være god. En vanlig kvinne, en hyttebeboer på stedet, gav inntrykk av at hun og hennes slekt lå over alle de andre i bygden uansett byrd. De var hyttefolk og hadde vært hyttefolk i generasjoner. De andre var bare landsfolk. Jeg tenkte hva Knut Hamsun ville sagt om folk i en liten hytte på Hamarøy hadde fortalt han hvor liten han var som bodde på landet. Noen hyttefolk i dag har så liten selvinnsikt at de tror at da de bor i en hytte på landet i helger og ferier ligger de over forfattere, universitetsutdannete, høgskoleutdannete og sjefer i kommunen og alle som bor på stedet, bor på landet. Samme oppfatning har noen folk i enkelte småbyer i Norge. De tror de ligger over hvem som helst av de som bor på landet. Da tenker jeg atter på Hamsun. Evner, begavelser og status kommer ikke an på hvor i landet man bor, i bygd eller by, i sør eller nord. Man må ha selvinnsikt! – Og se hvor man selv står! – Man må se både selg selv og andre! – Bygden hadde også en gammel bygdeavis som tidligere hadde fungert som et felles organ med felles kjærlighet til bygden. Nå var også denne blitt mye av et egoshow med

side opp og side ned med lange reportasjer av enkeltpersoner med bilder av seg selv, sine og sitt, selvopptatthet, prestisje og selvskryt. Man må ikke være så selvopptatt! – En bygd og en bygdeavis er et felles anliggende! – Og fembøringene, åttringene og ﬁrroringene i dag er bare et leketøy. Det er ingen etterligning av høvedsmenn og mannskaper i gamle dager. Det var noe helt annet! – Man må ha selvinnsikt og ha kunnskaper om den gamle kystkulturen i Norge og vite hvordan en høvedsmann og mannskapet hans i gamle dager var, og alt det en høvedsmann sto for, og alt det han gjorde. Man kan ikke bare kjøpe seg en fembøring i dag og tro at man er høvedsmann. Man kan ikke leve med en slik livsløgn. Skal man være en etterligning av høvedsmenn og mannskaper i gamle dager, må man til yttersiden i Lofoten i orkan der det gjelder å berge livet, og man må kunne seile en fembøring som er gått full av vann i uværet og vil gå ned. Man må kunne seile den slik at man tømmer den for vann – og ro fra Kiberg i nord-øst Finnmark til Ofoten når det ikke er bør og mye, mye annet meget sterkt, meget dyktig, meget modig og meget ressurssterkt. De er beskrevet både i litteraturen og i malerkunsten. Boyer kalte dem den siste viking. Noen med disse fembøringene, åttringene og ﬁrroringene i dag går i kasjettluer, vester og skjorter og skryter og tror at de er virkelige høvedsmenn og mannskaper som i gamle

dager. Det er kunnskaper om det gamle som mangler, og man må tenke seg om! Man må ha selvinnsikt! – Jeg traff til og med en dame på kirkegården som konkurrerte om hvem som plantet ﬁnest på gravene på kirkegården. _Damen gikk der med en selvgod mine: Våre graver er ﬂott pyntet! – Hun gikk og tittet med konkurransemine og sjalusi på de andre gravene. Dette opprørte meg. Jeg klarte ikke å se på dette. Jeg pratet med henne om det. Jeg tenkte er det virkelig kommet så langt for noen i dette moderne norske samfunnet. Kirkegården er jo dessuten et felles anliggende hele bygdens felles anliggende. Der ligger ikke bare vår egne kjære, men mange andre som var kjær for oss. Der kan man gå fra grav til grav, stå en stund ved gode naboers graver og minnes og tenke. Det gir så mye. Minnene er en del av ens egen fortid, ens eget liv. Det må bli mer felleskapsfølelse! – Fellesskapsfølelse for bygden og byen! – Menneskene er et sosialt vesen. De er en del av et fellesskap. Det må ikke gå bare på seg selv, sine og sitt og være best! – Det må gå på fellesskap og samhold, vennskap og kjærlighet for hverandre! – Det er det menneskene trenger, og det er det de er skapt til. Det er kun det som gjør dem lykkelig.

Prestene lever også i dette moderne norske samfunnet. De vil også være stor og være best. Jeg var på en gudstjeneste der det var kirkekaffe etterpå. Presten og prestefruen satt der store og spilte på status. Blant folket rundt bordet var både folk med universitets og høgskoleutdannelse, en forfatter. Presten satt der svær og forklarte dem alle om småting, selvfølgeligheter som de ﬂeste folk vet, blant annet hvordan klokken skulle stilles ved overgangen til vintertid, noe alle for lengst hadde gjort. Han snakket til folket rundt bordet i en nedlatende, skrytende tone. Jeg satt og tenkte for meg selv at hadde Jesus sittet her ved bordet, hadde han ikke vært stor i egne øyne, og de andre hadde ikke vært små i hans øyne. Snakker du med prestene, er de litt nedlatende. Det er bare de som har vett på kristendom. Det er faget deres. Det er mange som har vett på religion! – I dagens samfunn er det mye kunnskaper, og mange har vett på religion. Ved bordet satt dessuten en sosialantropolog. Sosialantropologer har studert de ﬂeste religioner i verden, alle andre religioner også, ikke bare kristendommen. Det tenkte ikke presten på. Og de som tar bibelen bokstavelig er fundamentalister. Bibelen er mye myter og bildebruken er historisk, skrevet for 2 1/2 tusen år siden. Det er få opplyste mennesker som hører på en fundamentalist i dagens moderne samfunn.

Og den største her i verden angående atferd, Jesus, han var aldri stor i egne øyne, og de andre var aldri små i hans øyne. Liv og lære stemmer ikke alltid overens. Det guddommelige er ikke å være stor i egne øyne. Det er ukristelig å gi uttrykk for at andre er små. Den som tror på Gud er ikke stor i egne øyne. Jeg sa til presten: Du ba i prekenen din: Vær du enkers forsvar og faderløses far. Du ba ikke også: Vær du moderløses forsvar og moderløses mor. Han sa: Det er Guds ord! – Det kan ikke være Guds ord, sa jeg. Gud vet nok hva en mor er for sine barn, og hva en enslig mor er for sine barn, og hvor godt hun greier oppgaven. Det var to ting Jesus advarte mot. Det var prester og penger for de var så viktige i seg selv. Prestene var så stor i seg selv, og pengene er så viktige for sin egen del. Jeg husker mor og far lærte meg respekt og vennlighet for andre uansett byrd. Jeg husker en gang i min barndom mine foreldre hadde gjester, blant annet presten. De satt alle til bords i bestestuen. En fattig nabokone som var og ﬁkk egg og andre varer av pappa ble selvfølgelig buden inn på kaffe sammen med gjestene. Nei, jeg skal jo ikke inn på kaffe sammen med deres gjester og presten, sa hun. Det skal du sa pappa. Hvem er du? sa presten da hun kom til bords. Kjenner du ikke dine sognebarn? sa pappa.

I vårt moderne norske samfunn der nettverket ofte er lite må psykologer, leger, prester og Kirkens SOS i Norge erstatte når menneskene trenger noen å snakke med, og det ikke lenger er noen god, nær slektning eller noen god, nær venn å snakke med når det er noe som er vanskelig. Prestene, landsorganisasjonen Kirken SOS i Norge og alle lever i dette moderne norske samfunnet og vil være god, være best. Kirkens SOS i Norge er en krisetelefon. Og det er dessverre blant annet ofte en oppfatning i Norge at den man hjelper en liten, og den som hjelper er stor, ofte en ovenfra og nedadholdning. Det er vel ingen som har hjulpet så mye som den største her i verden, Jesus, men de han hjalp var aldri små i hans øyne. Og det er vel få som har hjulpet så mye som Mor Teresa gjorde. Men ingen var små i hennes øyne. Det er forbilder. Mange når de hjelper, er det ofte for at da får de slik god følelse i seg selv. Det er først og fremst seg selv. Endog når de ber til Gud for andre, er det seg selv. I bønnen er det ofte: Gud, så seg selv – og deretter sin neste. Når man hjelper noen, må det bare være den man hjelper som er i ens tanker! –Og dem man hjelper er ikke små! – Man må ha respekt for dem man hjelper! –

Og det er ofte en oppfatning blant folk at den som sitter i rullestol er liten. Hun eller han er ikke små om de sitter i rullestol! – De er akkurat like store som alle andre! – Det må være omsorg, kjærlighet og respekt det går på når man hjelper. Ikke at man er så stor! – Ingen liker å få høre hvor små de er! – Det er ikke oppmuntrende for livslysten, livsgleden og selvtilliten i en krisesituasjon å få høre hvor små man er. Respekt og et lyst og positivt livssyn, oppmuntring og omsorg er det viktigste å bli møtt med for mennesker i krise. Det er de andre menneskene som gir oss speilet vårt. Positive speil er godt å få. Det ﬁneste speilet får man av han som ligger i rennesteinen. Flere som hadde ringt til Kirkenes SOS i Norge da de hadde problemer de ikke ville snakke om med noen de kjente eller ikke hadde noen andre å snakke med men ringte til Kirkens SOS i Norge for der kunne de være anonyme, fortalte meg at de ofte ble møtt av kvinner, noen færre ganger menn, oftest vanlige kvinner uten særlig utdannelse. Vaktene på Kirkens SOS har ikke søkt på jobben i konkurranse med andre. De har bare meldt seg på frivillig. Vaktene tok ofte telefonen i en nedlatende tone uten respekt for innringeren og store i egne øyne. Det var ofte en ovenfra og nedad tone med selvgode tanker om seg

selv og Kirkens SOS. De ville være store. De trodde det var stort å sitte på Kirkens SOS. Og de trodde det var ressurssvake folk som ringte dit. Det er det jo ikke alltid. Å gi uttrykk for at andre er små er å stigmatisere. De fleste av disse vaktene hadde svært lite å fare med. De var ofte ingenting å snakke med om problemer og livet. De hadde ofte lite kunnskaper og erfaringer om livet og menneskene. Noen vanlige kjerringer der gav seg ut for at psykologer og leger ringte til dem for å få hjelp. Dessuten var de som vanlige mennesker ofte veldig nysgjerrige på hva de skulle få høre av folk som ringe dit. Mange hadde dessuten en stil, visste ikke bedre enn at de kom med direkte, uhøflige spørsmål: Er du gift, er du skilt, bor du alene, hvor ringer du fra? Påtalte man holdninger, kom det selvgodt til slutt at de var kristne. Da har de ikke forstått hva kristendom går ut på. Den som tror på Gud er ikke stor i egne øyne. Intensjonen med det hele er at da flere av vaktene ikke har utdannelse, skal de bare være et medmenneske. Men man er jo intet medmenneske hvis man ikke har respekt for den andre, er stor i egne øyne, og man selv er lite å snakke med for den andre. Folk sier at Kirken SOS i Norge fungerte mye bedre før. Da var det bedre vakter. Det er vanskelig å få gode vakter. Satte ledelsen krav, fikk de ikke vakter. Det er ulønnet arbeide.

Men vaktene kan nok i visse tilfeller forebygge selvmord. Hvis en som har lyst å begå selvmord ringer, undersøker de hvor han eller hun ringer fra og kontakter hjelp på stedet der de ringer fra. Vi trenger mye mer fagfolk i Norge. Bare 16–20 prosent av Norges befolkning har universitetsutdannelse. På krisesentrene for kvinner blir det av mange vakter der snakket til og om kvinnene der og til kvinner som ringer dit i en tone som om de er små. Det er ikke riktig! – De er ikke små! – Det er jo bare et trykt sted å være og et sted å ringe til i en krisesituasjon. Snakke til dem som om de er små er å stigmatisere. Andre vakter på krisesentrene for kvinner blir innbitte kvinneforkjempere, ser ikke feiler med kvinner, går i demonstrasjonstog med en innstilling som rødstrømpene i gamle dager. Samlivsforhold er et felles anliggende. Det kommer ikke alltid bare an på mannen. Kvinnen må også være slik at det blir likestilling i et samlivsforhold. Respekt er ikke noe man kan forlange, man må være slik at man gir respekt. Og andre kvinner hersjer og styrer i et samlivsforhold og innrømmer ikke egne feil når de blir påtalt. Slikt er provoserende for den andre parten. Begge parter må kunne samhandle. Mange vakter på Kirkens SOS og ﬂere vakter på Mental Helses hjelpetelefon vet ikke en gang hvordan en psykopat er. En psykopat er jo en alle mennesker burde vite hvordan er.

Alle burde kjenne karaktertrekkene som betegner en psykopat, da de ﬂeste mennesker før eller senere kommer i kontakt med en psykopat, og da en psykopat er en alle må holde seg borte fra og ikke ha noe med å gjøre, spesielt ikke i privatlivet og i omgangskretsen. Mange har så lite kunnskaper om psykopati at de velger psykopater inn i styre og stell. Det er ca 60 000 psykopater i Norge, fem ganger så mange menn som kvinner. Psykologene og psykiaterne har jo ofte liten respekt for dem de hjelper. Det er en ovenfra og nedad holdning til pasientene. Legene har hatt en meningsløs arroganse. Det skjer forbedringer. Leger har de 10 siste årene blitt fratatt mye av sin makt. De har oppført seg dumt. Den arrogansen deres synes alle er dumt. Jurister, økonomer og pasienter har overtatt mye av makten. Nå er det pasientene som bestemmer. Legene føler avmakt. Mennesker som er store i egne øyne skuffer meg. Det virker så dumt. Psykiaterne og psykologene er ofte lite til stede på sykehuset. De er på møter eller bortreiste. Et grelt eksempel når det gjelder å være best var at en kvinnelig pasient måtte gå i terapi etter å ha blitt utsatt for maktmisbruk av en psykiater. Han holdt henne nede psykisk for å bli størst selv av de to.

Farlige, uberegnelige pasienter har grunnet for liten oppfølging og kontroll blitt sluppet ut for tidlig fra sykehuset og har begått drap eller selvmord. Det må bli bedre! – Det må bli en annen ånd og en bedre form for behandling på psykiatriske sykehus! – Der er en ovenfra og nedad holdning. Og behandlingen går for mye på medisinbruk, bare demping av symptomer, for lite på terapi. Pasientene har sjelden fått den fulle behandling de trenger når de blir utskrevet. Problemene har de fortsatt. Det blir for mange av dem ut og inn av sykehuset hele livet. I gamle dager ble jo pasientene logotomibehandlet, operert i hjernen, så de var ødelagte mentalt på livstid. Slike ser man ennå gå rundt i gatene. Det er de ressurssterke som blir frisk på nervene. Det kommer mest an på en selv. Det er sjelden i dag at de dyktigste menneskene blir politikere. De har ikke lyst å være politikere. Derfor blir det ofte et uønsket styre av landet. Det er ofte de mennesker som vil vise seg og mennesker som vil ha makt som blir politikere. Politikerne i Norge er dessuten også nå ofte amerikaniserte, høyrevridde, ikke velferdspolitikk med sosiale goder og stønader.

Vi har to former i samfunnet for varme, en form for kulde. Arbeiderbevegelsen er verdslig solidaritet. Kirken er hellig solidaritet. Begge står for varme. Den tredje formen går blant annet ut på sykepleiere i stedet for familien. Denne formen står for kulde, men det som er ﬁnt er at det gjelder alle når de trenger det. Innvandrere sier at de vil til hjemlandet sitt når de blir gamle. De vil ikke på sykehjem og aldershjem. Det er ikke som tidligere. De politiske partiene er blitt nokså like. Arbeiderpartiet, sosialistene, er også blitt mer høyrevridde, kapitalistiske. Velferdssamfunnet, omsorg for de gamle, syke og de økonomisk dårlig stilte som ble bygd opp etter krigen rives ned. Sosialistene må tilbake til sine gamle merkesaker og sin ideologi for å gjenskape arbeiderpartiet og vinne folks tillit på nytt. Vi glemmer vel ikke turistskipet «The World» som seilte inn i de norske fjordene sommeren 2002, et kapitalistisk fenomen, en ufattelig luksus, et symbol på verdens urettferdighet, et nytt og godt eksempel på gapet mellom den rike og fattige verden. Den fattige verden der barn og voksne dør i den dypeste fattigdom og fornedrelse, og millioner dør av sykdommer som kunne vært unngått med bedre fordelingspolitikk i verden. Samvittigheten og rettferdighetssansen bør styrkes i verden! –

Det burde bli en annen fordelingspolitikk! – Man burde først og fremst gå inn for å få slettet all u-landsgjeld! – Det ville være et skritt i riktig retning, så både passasjerene på «The World» og andre kunne få litt bedre samvittighet! – Vi mennesker må gi! – Vi må dele med andre! – Det er ikke bare seg selv! – Vi må bruke mer i kamp mot fattigdom! – Og i Norge bør vi bruke en vesentlig del og mer av oljeinntektene på utviklingsarbeid! – Vesten er for sivile rettigheter i andre land som talefrihet, demokrati, retten til å bo forsvarlig, fysisk tilfredsstillende, men fattigdommen i ulandene er ikke vesten så mye med på å bekjempe. Det krever for mye tap for dem selv. Det gjelder menneskeverd! – Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred! – Kjære venninne! Vi må søke mening! Lete etter meningen! – Tenke hva er jeg her for. Finne seg selv i en sammenheng. Meningen med livet! –

Man må finne roen for å tenke gjennom ting. Det er ikke så nødvendig å ha alt! – Det er ikke nødvendig å stresse! – Det er bedre å finne roen i seg selv! – Menneskene har tid i dag! – Menneskene hadde mer å gjøre før, men de hadde roen. De hadde heller ikke lørdagsfri som nå. Selv om arbeidet og kampen for tilværelsen i dag stadig oppleves som krevende for de fleste, ikke minst av mange småbarnsforeldre, har vi tross alt større muligheter enn generasjonene før oss til å velge hvordan vi vil bruke den fritiden vi har til rådighet. Vi må stoppe opp og tenke gjennom hva vi ønsker å bruke tiden til. Det er noe som heter selvvalgt ensomhet. Søke ensomhet, roen. Bo en stund på landet. Søke sine egne behov. Den som er harmonisk i seg selv og har det godt i seg selv, er grei mot andre. Trekke seg unna i blant. Søke naturen, ensomheten i naturen. Det er fred i naturen. Man må slå av musikken, høretelefonene, mobiltelefonene og finne stillheten når man er på tur, høre fuglesangen og bekken og gå i fjellet og i naturen for å finne roen, tenke. Man må sette seg ned i sin egen stue! – Ta det med ro! – Man har tid! – Slå av fjernsynet! – Finne roen, tenke! – Finne meningen! –

Før satt kvinner om kvelden med håndarbeide. Mannen bøtte garn. Det var bare turet fra ovnen, suset fra vinden, stillhet og ro. De ble roligere. Man må søke stillhet for å få tenke! – Vi tenker ofte – ﬁnnes det en Gud? Tenk om han var der med sin beskyttende hånd. Håper han ser meg og passer på meg. Musikken, skjønnheten i musikken minner om paradiset. Det er en åndelig gave. Skjønnheten er verdens håp. Musikken er en symbiose av glede og sorg. Musikken, skjønnheten minner om paradiset. Meningen med livet. Uro, nerver i dag, eksistensen, lengsel. Svaret er Gud. Der er en tørst – du må ﬁnnes Gud. Sorgen inni oss, savnet over mamma, min sårbarhet – er låkkelsen fra en annen verden. Psykologien og psykiatrien prøver å forklare. Men det stiller ikke all uroen, nerver i dag, lengsel, og gir ikke svaret på søken etter mening. Rasjonalismen i vår moderne tid –

Tenkningen at virkeligheten er i samsvar med fornuften har gjort at menneskene har laget motsetninger i mellom fornuftstenkning og et religiøst syn på tilværelsen, eksistensen. Ideologi står mot kunnskap. Men vitenskap og religion kan forenes. Krig og undertrykkelse står mot frihet. Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred! – Terrorisme kommer ofte av underlegenhet, fattigdom og ulikhetene, urettferdigheten, forskjellene på levekårene i verden. Hatet er de svakes vrede. Amerikanerne og Vesten virker ofte provoserende med sin rikdom, maktbruk og selvgode holdninger. Man må lære seg å forstå kulturforskjeller! Da skaper man fred i verden. Når det gjelder troen på Gud, så viser Gud selv av og til at han er til stede. Mange mennesker, jeg også, har opplevd at i alvorlige livssituasjoner har han grepet inn og hjulpet. Det skjer ting som er helt unikt uforklarlige. Når han selv beviser at han er der, tror man. Etter døden opplevelser forsikrer oss også om at der er en Gud. Mennesker som har vært døde en liten stund, har ligget på operasjonsbenken og har dødd, vært døde en kort stund og har blitt hjulpet tilbake til livet, forteller. Mennesker som har druknet og har vært døde en kort stund og har blitt berget og hjulpet tilbake til livet, forteller. Alle disse hadde nøyaktig den samme etter døden opplevelsen.

Alle fortalte nøyaktig det samme. De gikk først gjennom en mørk labyrint, så kom de til et sted der det var mye lys og mye varme. Der var så skjønt og vidunderlig på dette stedet at de ville ikke tilbake. Der var lyst, der var omsorg, og der var varme. Der var så vidunderlig at de ble lei seg da de var hjulpet tilbake. De ville være på dette vidunderlige stedet. Men de ville ikke skuffe sine nærmeste at de var lei seg over at de var tilbake da de lå i fjæra berget tilbake til livet med sine nærmeste rundt seg. Og de var aldri senere i livet redde for å dø. Vitenskapen er også med på at etter døden opplevelsene er helt sanne, ekte og realistiske. Og tenk om man sier når man ser et komplisert urverk: Detter gjort av seg selv. Universitet er mer enn et komplisert urverk! – Nok ikke gjort av seg selv! – Man kan tenke at en ateist er en som tror at han selv er en tilfeldighet. Og verden slik vi ser den kan ikke være et resultat av tilfeldigheter. Fornuften er intet sår for troen. Fornuften kan ikke utslette Gud. Fornuften styrker min tro. Og vi må ikke gå blindt etter det mor og far sa. Noen snakker om barnetro. Noen tror nøyaktig det som foreldrene trodde og gav inntrykk av at man skulle tro. Det var ikke riktig alt det mor og far sa! –

Vi er selvstendige mennesker og må gjøre oss opp våre egne meninger om eksistensen! – Og i gamle dager var de fundamentalister. De tok bibelen bokstavelig. Bibelen er mye myter, og bildebruken er historisk, 2 ½ tusen år gammel. Noen blir automatisk læstadianere fordi bestemor, bestefar eller foreldrene var læstadianere. De vet ikke en gang hva læstadianismen gikk utpå. Den var en opprørsreligion, mest blant de fattige, et opprør mot de rike og velstående i samfunnet. Læstadianismen skulle blant annet være materiell nøkternhet. Det skulle ikke være pynt og materiell høy standard. Den var et opprør og et forsvar mot de velstående i samfunnet. Da er det helt mot læstadianismens opprinnelige etikk når læstadianerne i dag også higer etter høy materiell standard, flotte, dyre hus og interiører og konkurrerer og vil være best materielt. Kvinnene skulle ikke pynte seg. De skulle ikke pynte seg på håret, men ha håret oppsatt i topp eller flettet. Mennene skulle ikke pynte seg med slips. I dag ser man ofte kvinnene kun med den karakteristiske hårtoppen eller håret flettet, men går og gjør seg til pyntet i dyre, fine klær.

Dette er helt mot læstadianismens opprinnelige etikk. Og de er fundamentalister, tar bibelen bokstavelig. Dessuten tror mange av dem at det er bare de som kommer til Gud. Flere religioner tror at det er bare de som kommer til Gud. Det er ikke riktig å tenke slik. Alle har den samme Gud, og alle er likeverdige i Guds øyne. Menneskene legger ofte seg selv inn i fortolkningen av bibelen etter sine egne psykologiske og sosiologiske behov. De fattige tolker bibelen etter sine behov, og i SørAmerika der de føler seg forfulgt, blir Jesus sett på som en opprører. Man kan tenke seg at Gud sier: Er det jeg som har skapt deg, eller er det du som har oppfunnet meg? Ingen av oss kan leve uten hverandre, sier Gud. Menneskene fusker ved å oppﬁnne Guder etter sine egne små behov. Kjære venninne! Det gode liv begynner med oss selv! Det gode medmennesket er fremtidens håp. Kunne vise kjærlig, varme og godhet er det viktigste! – Alle mennesker trenger mye kjærlighet og omsorg, varme, nettverk og venner.

Norge du er et deilig land, la oss sammen holde fred og bry oss om hverandre! – Ikke bare seg selv, sine og sitt! – Men arbeide med oss selv for samhold og samhandling! – Ellers blir Norge et land med selvopptatte, ensomme mennesker, ofte med nerveproblemer. Liver er å tenke! – La oss endre mentalitet! – Vi må ha mot til å satse, skape forandring! – Søke mening. Søke meningen med livet! – Bruke hodet, tanken og hjertet. Hvert menneske har en plattform som er stø. Alle har styrke, sannhet og kjærlighet. Vi må gjøre bare det som er viktigst. Vi må skape det livet vi ønsker oss. Følelsene våre gir alltid innformasjon. Vi tar da bedre valg. En ny fremtid! – Livets høyeste mål er ikke kunnskap, men handling. Og er du alene? Ivar Aasen sa: Er det hårde tider, kommer lyse etterpå. Er nettverket lite, kan man ﬁnne naboer, få venner i naboer. Man kan ringe til slekt som bor langt borte. Man kan ringe til andre som bor langt borte. Reise på besøk til dem. Man må gi! – De gir tilbake. Og man må gi noe tilbake når de inviterer og er snille.

Og har du forelsket deg og feilet, prøv på nytt! – Det går tog ganske titt. Alle mennesker er ensomme. Man må ﬁnne en som fyller opp tomrommet inni en selv. Og når situasjonen låser seg i forhold til familie, venner eller arbeidskamerater, må man ta kontakt med dem og snakke ut. Menneskene må ta til seg mot å snakke ut med den eller dem situasjonen har låst seg i forhold til. Er det en selv som har gjort noe galt, må man se seg selv og kunne be om unnskyldning. Kjære venninne! Der er et dikt:

«Livets lære» Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre. Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme. Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk. Barn som er vant til motvilje lærer seg å hate. Barn som er vant til hengivenhet lærer seg å bli glad i andre.

Barn som er vant til hjelpsomhet lærer seg å vise omtanke. Barn som er vant til lesning lærer seg å tenke. Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse. Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.» Jeg har alltid hatt medfølelse for andre og har hatt lyst til å hjelpe andre. Allerede som liten jente pleide jeg å forsvinne og være borte en stund. Mamma spurte: Hvor har du vært? Du ble så lenge borte. Jeg sa at jeg hørte at nabokonen hadde mistet broren sin. Jeg syntes så synd på henne, følte for henne. Jeg gikk til henne og spurte om det var noe jeg kunne hjelpe henne med. Jeg dekte bord og hjalp henne i huset og gikk og pratet med henne. Hun ble veldig glad for det. Da jeg var 12 år gammel, mistet en dame vi kjente en av sine voksne sønner. Han hadde tatt sitt eget liv. Jeg sa til mamma og pappa: Jeg vil reise til henne. Det fikk jeg. Jeg tok rutebåten dit og gikk sammen med henne i flere dager. Hun var stille. Hun snakket ikke. Hun sa bare: Jeg kommer aldri til å smile og le mer! – Jeg snakket ikke heller. Jeg bare var ved hennes side. Jeg visste at jeg trengte ikke si så mye. Det som var viktig var at jeg var der, var sammen med henne, at der var et menneske.

Jeg hadde lyst å hjelpe menneskene. Så etter gymnaset reiste jeg til universitetet for å studere psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Jeg ville også bli forfatter. Med eksamener i universitetsfagene reiste jeg hjem igjen og begynte å jobbe på et psykiatrisk sykehus. Da alle eksamener var tatt, og jeg sto utenfor universitetet og forlot og ventet på bussen, så jeg på universitetsbygningene og sa: Takk! – inni meg selv. En av de første kveldene på det psykiatriske sykehuset gikk jeg inn på rommet til en nyinnlagt kvinne som var psykotisk. Hun var svært urolig og ﬁkk ikke sove. Da jeg sto der i døra i hvit frakk med mitt lange, mørke, krøllete hår, sa hun: Er du en engel? Finnes det Gud og engler? Jeg trodde det var bare jævler. Det er både Gud og engler, sa jeg. Nå skal du sove! – I morgen skal jeg fortelle deg hvor jævlig de har vært, sa hun. Jeg satte meg på sengekanten, la armene rundt henne og holdt omkring henne og strøk henne over kinnet. Hun ble roligere etter hvert. Jeg skal sitte her helt til du har sovnet, sa jeg. Nå skal du bare være rolig! – Og sove! – Hun slappet av etter hvert og falt til slutt i søvn. Ingen blir syke på nervene av seg selv. Det er alltid noen andre som har påført dem det. Når tilværelsen blir helt uutholdelig så man ikke lenger greier å se tilværelsen og virkeligheten i øynene slik som den er, kobler man ut, beskytter seg selv ved å gli inn i psykosen.

Svake nerver kan være arvelig, men psykiske problemer og dårlige nerver er det ofte andre som har påført en. Menneskene må tenke på hva de påfører andre! – Ingen har rett til å være så vanskelig og slemme mot andre at andre blir syke! – Dagen etter ﬁkk jeg høre en del av det hun hadde vært utsatt for, og vi startet opp for å hjelpe. Det er mye som skal ut. Man må arbeide seg ut av det andre har påført en. Man trenger ikke bukke under og bli ødelagt eller bli paranoide av en slem mor eller far eller andre. Og behandleren må ikke bare se det syke, men se på ressursene i mennesket selv, kreftene, mestringen. På sykehuset var en ung kvinne som barnevernsnemnden truet med å ta hennes eneste barn fra da moren var dårlig på nervene. Dette greide jeg overhode ikke å se på! – Jeg tok henne for meg selv inn på kontoret og pratet lenge med henne. Da hun gikk ut igjen, var jeg spent på hva samtalen på kontoret hadde gjort. Etter en stund kom hun tilbake. Hun smilte glad, noe jeg ikke hadde sett før. Hun var alltid stille og veldig deprimert. Hun hadde pyntet seg, pyntet seg på håret og sminket seg.

I dagene som kom pratet jeg med henne, oppmuntret henne og backet opp. Den stille, fortvilte kvinnen ble etter hvert så glad til sinns at hun ﬁkk navnet Solstrålen på avdelingen. En dag sa overlegen: Vi har fått en solstråle på avdelingen. Nå tar jeg advokat mot barnevernsnemnden! – Det gjorde han, og vi vant! – Kvinnen bor den dag i dag sammen med sin lille sønn i sin nydelige leilighet i hjembygden sin. En kvinnelig pasient som var meget deprimert grunnet ting hun hadde opplevd, fortalte meg at en kveld sto hun på badet med overdose i munnen. Da tenkte jeg på deg, Rosa, og de andre her, sa hun. For din skyld, Rosa og for deres skyld spyttet jeg overdosen i toalettet. Jeg ble alltid satt på vakt på julaftener for da var det tungt for mange. Når noen var urolig og ikke ﬁkk sove om kveldene, ba de Rosa gå inn der. Og jeg kunne i min tid på sykehuset aldri tenke meg til å se ned på pasientene. De man hjelper er ikke små! – Det var bare én tanke i mitt hode. Hjelpe og trøste.

En dag sa overlegen: Det er ikke måte på alt det gode oversøster sier om deg! – Du er likt av alle de ansatte og av pasientene. Når det var noe pasientene skjulte, holdt for seg selv, så vi ikke fikk hjelpe dem sa de ansatte: Rosa får vite det av dem hva det er, så får vi hjelpe. Når jeg gikk av vakt, pleide pasientene å rope: Når tid kommer du igjen? Dette psykiatriske sykehuset var noe spesielt, en nyskapning med nye synspunkter i behandlingen med en ånd som burde bli modellen og komme på flere psykiatriske sykehus. En utskrevet pasient derfra skrev: «Folk trodde en gang i forgagne dager – At mentalt syke var besatt av den onde selv. Slik fikk de alle forverret sine plager og ble forfulgt av hån til deres siste kveld. Århundrer har gått siden de dystre tider, Men for de syke gikk verden så sakte fram. Ennå fines det angstfylte individer som i sin nød har meningsløs skam. Det skal så lite til før de ydmykt takker, for ingen av dem er vant til glitter og stas. Et par tiår før mange bodde i brakker, de såkalte normale fikk skoleplass.

Men som årene gikk ble omsorg bedre. Det opplever vi nå hvor alt er på topp, så her kan vi lege og ansatte hedre fordi de sto sammen og aldri ga opp. Samspillet pleier – og pasient her på stedet – har Gjort dette senteret kjent så viden om. Pasienter som en gang var svært langt nede – med omsorgsfull hjelp oppi lyset de kom. De ansatte vil alltid med sin støtte stå rede for de har nok et livssyn i dikterens ånd: Å glede andre er den eneste glede – og da vil det bli knyttet kjærlighetsbånd. Her på senteret er det ﬂere med på laget. De strever med sitt hele arbeidsdagen lang. De er alle som en av det rette slaget – gjengen bakom som holder det hele i gang. Sinnets sykdom blir nå godtatt av de ﬂeste. Folk tør åpent stå fram med de plagene de har. Da kan lege og ansatte gjøre sitt beste for å lindre din smerte – og få smil til svar. Måtte menneskekjærlighet alltid seire, så alle med håp kan se mot en framtid skjønn. At disse svakeste av oss har fått sin lønn.» La dette bli modellen for psykiatriske sykehus! –

Kjære venninne! Foreldre i vårt samfunn må ta vare på sine barn! Ikke la dem sitte hjemme alene om kveldene med video og TV ﬁlmer med kriminalitet og vold. Barnesinnet er lett påvirkelig. Det suger til seg alt og etterligner. De skal senere gjøre det samme som det de har sett. Det fostrer kriminalitet. Man må heller ikke gi barna leketøy som pistoler. Barn må ikke ha leketøy der de skal gå å sikte på hverandre og på folk og skyte. Foreldrene, i alle fall en av dem, må være hjemme om kveldene sammen med barna! – Datamaskinen er til god hjelp på jobben, men den har mange negative virkninger. Barn og unge kommuniserer da ikke i virkelig kontakt med mennesker. De unge sitter på nettkafé og spiller, har det gøy. De slipper sitte hjemme å kjede seg. Flere og ﬂere ungdommer blir avhengige av internett. Det er sammenheng mellom spilleavhengighet og internettavhengighet. Det er de samme psykiske problemer. Når de prøver å kutte ut avhengigheten, får de dårlig humør, blir irritable, får angst og depresjon. Man må unngå slikt! – Og menneskenes voldsomme opptatthet av fjernsynet gjør at de kommuniserer lite med mennesker og ektefelle og barn.

De ser mest på mennesker på TV. De får feil informasjon om virkeligheten. Nyhetssendingene gir heller ikke riktig informasjon om virkeligheten. Journalistene er opptatt av sensasjoner, legger fram sensasjonene, ytterlighetene, så folk får et verre inntrykk av verden enn det virkelig er. Godt nytt er intet nytt! – Det blir en vane å sitte slik å se på TV. De små ledd i vanens lenke blir for ubetydelige til å merkes inntil de er blitt for sterke til å brytes. Jeg var på besøk hos en gammel mann. Jeg spurte han om han kunne slå av fjernsynet så vi ﬁkk prate uforstyrret. Jeg forsto at det var en sorg for han å slå av fjernsynet. Da måtte han slå på radioen. Noe måtte stå der å dure. Vi må endre mentalitet! – Vi må slå av fjernsynet! Kommunisere med hverandre og med andre mennesker! – Vi må gå på besøk og ta imot besøk! – Bry oss om hverandre! – På mobiltelefonene, også på hustelefonene, leser folk inn meldinger. De snakker mindre med hverandre. Vi må snakke med hverandre i stedet for å lese inn meldinger. Vi må lytte, forstå hverandre! – Alle trenger noen å snakke med! –

Folk blir påvirket av reklamen på TV og i ukebladene og motebladene. Det blir om å være ung og vakker. Det blir veldig viktig å være ung og vakker. Norske kvinner og små jenter er blitt veldig kroppsﬁkserte. Det er blitt mye sjalusi blant kvinner til de yderst få kvinnene rundt dem som er vakre og stilig kledde. Noen tåler ikke disse. De er full av sjalusi. De ﬂeste norske kvinner ser jo helt vanlige ut. I Norge er det derfor ikke lov å være smart og vakker. Toleranseterskelen til norske kvinner tåler ikke så mye vellykkethet. Da kommer tanken: Det skulle ha vært meg! – Er damen smart og vakker og har suksess samtidig, blir det rent for meget for det norske sinnelag. Toleranseterskelen tåler ikke så mye vellykkethet på en gang. Et grelt eksempel på slik sjalusi er at nylig ble en kvinne overfalt av fem fremmede kvinner i et bysentrum. Kvinnen hadde sittet en kort stund på et utested der disse fem kvinnene også hadde sittet. Hun kjente dem ikke, hadde ikke snakket med dem. De gikk før henne. De ventet på henne i et lite smug like ved utestedet. Der kastet de henne i bakken og klorte henne opp i ansiktet. De prøvde å blinde henne ved nærmest å klore ut øynene på henne. Årsaken til det var at kvinnen tok seg ut i klesveien og utseendet. Sjalusi. Alle var godt voksne, og i slutten av 30 årene. Den overfalte var 41 år. Reklamen gir ikke noe riktig bilde av virkeligheten. Vakre kvinner de sminker og farger seg sjelden. Skjønnheter de er født skjønnheter. De er verken bleket eller sminket, og

fargene er naturlige, medfødte. Det er bare noen yderst få. Det skjønne bør være sjeldent, ellers opphører det å være skjønt, Voltair. Det er nå skremmende å se hvordan norske kvinner går rundt og kopierer reklamen. Slikt vitner ikke om intelligens og utdannelse. Frisørdamene må gå på kurs for til en hver tid å være oppdatert angående hårfarger og hårfasonger. Kvinner har med seg bilder på salongene av forbildene sine på TV og filmer og vil ha hårfasong og hårfarge som forbildene sine. De fleste går med lyst, bleket hår. Reklamen gjør at kvinner sitter 200 stk. på oriflame kurs for å få oppskriften på forskjellige kremer og kosmetikk og sminking for å få herretekke og bli attraktive hos mennene. Og ser de en vakker stilig kvinne blant seg, vil de være slik selv, kopierer henne i hårfasong og klesvei. De har ikke idéer selv. En eldre lærerinne sa til en slik vakker, stilig kvinne: Du er originalen. De andre er bare kopier. Mange kvinner er så mannfolkgale at de vil la seg lure av mennene. Reklamen gjør også at kvinnelige programledere når de slipper til på TV, er preget av dette. De prøver å etterligne. De gjør seg til og prøver å ta seg ut.

Ivar Medaas synger: «Vær du glad i den nasen du har det gjør ingenting om den er både krokete og rar. Om den peker mot sky berre smil og vær kry. Så vær glad i den nasen du har. Vi er alle ikkje skårne etter samme lest. Nokon er blitt små mens andre store beist. Alle fekk vi nase frå den same skaperkraft. Nokon fekk den stutt mens andre fekk eit snyteskaft. Refr: Vær du glad i den nasen du har osv. Kanskje går du med ein nase som ein raud kerspink. Og du går og kjenner deg som ein slags Missing link. Men om du ikkje fekk nase som ein ﬁlmmodell skin den same sol på deg og hine likevel. Refr: Vær du glad i den nasen du har osv. Mange trur dei ikkje kan bli brudgom eller brud dersom ikkje dei har nase som ein gresk kultur. Heldigvis er smaken som ein vårdags vær og vind. Så du ﬁnner sikkert nokon som liker nasen din. Refr: Vær glad i den nasen du har osv.»

Samfunnet blir stadig mer kroppsﬁksert. Barn blir utsatt for slankepress fra foreldre og omgivelser. Slik har også barna fått merke at det er viktig å ta seg bra ut. Små jentunger sitter hos frisørdamene sterkt fokusert på utseendet. Jenter helt ned i femårsalderen reagerer på å bli fortalt at de er for tykke. Fokus på vekt og slanking hjemme gir selv jenter i førskolealderen dårlig selvbilde og selvtillit. Det er veldig dumt å fokusere på overvekten og stigmatisere barnet. Forskerne advarer sterkt mot at foreldre kommer med begrensninger for hva barna skal få lov til å spise. Slike begrensninger fra foreldre er svært vanlig når barna blir overvektige. Men dette gjør bare problemene ekstra store. Et dårlig selvbilde blant barna fører til at de blir mindre aktive, leker mindre med andre og dermed øker risikoen for ytterligere overvekt. Jentene forteller at de har dårlig selvbilde når det gjelder egen kropp. De føler at de er dårligere på skolen enn andre jenter. Foreldre bør slutte å bekymre seg om deres små veier noen kilo for mye. I stedet må foreldre sørge for at barna får regelmessige måltider med sunn mat og heller være aktive sammen med barna – gå tur, stå på ski eller svømme sammen med dem. Noe annet er at voksne nordmenn spiser alt for mye usunn, fet mat. Mange er tykke.

Det er livsstilen vår som bestemmer helsen vår og hvor lenge vi skal være unge, sunne og friske. Kroppen, biologien, maten og sykdom henger sammen. Den som spiser sunn og riktig mat er veldig sjelden syk og er ikke tykk. Den virkelige alder på menneskene er noe helt annet enn hvor mange år man har levd! – Den virkelige alder kan være 20 – 25 år yngre enn antall år man har levd. Den kan også være 20–25 år eldre enn antall levde år. I historien har vi ﬂere eksempler på menneskenes sjalusi og jantelov til de vellykkete. Det er en svakhet med menneskene. Det er jo enda mer av dette i dag. Det går en historie om at Mozart ble drept av sjalusi og konkurranse. En konkurrent, komponisten italienske Salieri skulle ha stått for dette. Det er sjelden menneskene dreper av sjalusi og jantelov, men de prøver seg på andre måter. Den de er sjalu på må uskadeliggjøres. De prøver å uskadeliggjøre de vellykkede. Når man snakker om geniet Knut Hamsun, sier enkelte ikke annet om han, for å uskadeliggjøre han, enn at han var nazist. Når man snakker om den store svenske forfatteren Strindberg, prøver de å uskadeliggjøre han med bare å si at han var sinnssyk.

Den vakre kvinnen Svarta Bjørn i anleggstiden på Ofotbanen ved Narvik ble slått ned og hardt skadet av en sjalu kvinne. Hamsuns vakre, sjarmerende løytnant Glahn i romanen Pan ble til slutt skutt og drept av en sjalu mann. Menneskene må lære seg å til å se seg selv, ha selvinnsikt, og de må lære å tåle at noen er kommet lengre enn dem selv og / eller er vakrere enn dem selv. De som har det godt i seg selv og er raus og romslig tåler andre uten misunnelse. Er man harmonisk i seg selv, er man snill mot andre. Det er de små som skryter. De store skryter ikke. De er så trygge på seg selv at det er ikke nødvendig å skryte. Og sannheten har for noen alltid vært tung å høre. Profetene var ikke likt i sin samtid for de sa sannheten. Filosofene sa også ofte sannheten. Sokrates måtte tømme giftbegeret. Folk i den vestlige verden har ikke lenger lyst til å bli voksne. De er halvvoksne alle mann. Voksne regrederer mot ungdommen, og når de unge ser dette, mister de lysten til å bli voksne selv. Før var målet at man skulle være et godt menneske. I dag er det at man skal bli berømt i ung alder. Fellesskapsfølelsen var utbredt før. Man delte alt og trodde på ting. De voksne må være voksne selv! – Vi må stå ved deres side! – Støtte og hjelpe! –

De unge har jo alltid reagert på det bestående. Det er å være ung. De må få støtte og hjelp til det som er riktig! – De unge er jo fremtiden. Vi må følge dem opp at de holder seg borte fra narkotika og dop. Vi må støtte og hjelpe dem at de får utdannelse og en god jobb. Og vi må gi dem verdier! – På 70-tallet ble de ofte oppdratt til egoister, utdannelse, penger, få god stilling, seg selv. Bli berømt, status, bli kjent. Hjemmene og skolen har vært flinkere nå. Skolen er nå sentral i det at de skal bry seg, bry seg om hverandre, ha omsorg for andre. Skolen setter dette på læreplanen som tema. Skolen er nå mer opptatt av psykiske problemer. Skolen lærer dem til å kunne snakke med han som har det vanskelig og har lite nettverk. De andre i klassen må være hans venn. Noen foreldre er flinke. Det er mye tenkende ungdom som er reflekterte. Hjem og skole har vært flinkere enn de var før.

Og skoleungdommen får kjennskap til religion. De har KRL – faget, kristendom, religion og livssyn. Det er obligatorisk. Man må tenke i ung alder, legge løpet, yte noe, bry seg, være bevist på å bry seg for å få noe igjen. Ta vare på andre i stedet for å være selvopptatt. Man må finne livsverdier, mening, ikke så overfladiske liv som massemedia skaper. Og man må ikke få denne lettvinte holdningen til sex som TV og reklame skaper. Å være vakker er ikke å se billig og sexy ut! – De av mennene som vil at kvinner skal ha en billig og sexy stil er ofte for å utnytte, undertrykke dem. Ungdommen er fremtiden. Miljøet er selvsagt ungdommen, fremtiden, veldig opptatt av. Klimaforskerne vet at det er blitt varmere i Norge på grunn av forurensning, CO2-utslipp, og at det har vært flere stormer de siste 10 år. De vet også at stormene kommer til å øke i hyppighet, kanskje til ca 16 stormer pr år i løpet av de neste 50 år. Vi har det siste hatt ca 14 stormer pr år.

Vind, storm og mer nedbør er naturens egen måte å regulere, dempe varme på. Når det er blitt varmere, øker fordampningen. Det blir ﬂere skyer og mer nedbør. Det hindrer sollaget, og slik blir det kaldere. Det må bli mindre forurensning, reduseres på CO2utslippet, spesielt når det gjelder gassverk, industrien og bilene for at det ikke skal bli enda verre! – Men tross dette ser man mange biler, busser og andre kjøretøy stå i pausene i kjøringen utenfor forretninger, på busstasjoner og andre steder med motorene på og blåser ut CO2-gass. Og man må for all del få mer kollektivtraﬁkk i stedet for alle bilene! – Pengene går foran miljøet. Det må kuttes ned på CO2-utslippet og forurensningen! – Menneskene må ikke på grunn av tankeløsheten og kortsiktig økonomisk vinning ødelegge miljøet! – Vi må klare å bygge et samfunn som baserer seg på medmenneskelighet, respekt og balanse både i forhold til naturen og andre mennesker! – Det økologiske liv begynner å bli et kjent begrep. Vi har økologisk teknologi, byggemåter og økologiske hus, og det drives økologisk jordbruk.

Vi må alle føle ansvar og bry oss om hverandre og utvikle oss sammen! – Vi må ta vare på hverandre og på den verden vi lever i! – Kjære venninne! Noe annet. Når det gjelder kvinner og menn er det forskjeller på kvinner og menn psykisk. Årsaker til det kan være gener/ og eller barndommen. I Guds bilde skapte han dem. Til mann og kvinne skapte han dem. Han skapte motstykket til mannen og motstykket til kvinnen. Meningen var vel at kvinnen skulle utfylle mannen med de egenskapene, de evnene og anleggene og de sterke sidene hun ﬁkk, og mannen utfylle kvinnen med sine evner og anlegg som han ﬁkk. Og kjærligheten er det viktigste i livet for alle mennesker for det er kjærligheten som gjør menneskene lykkelige. Det har alltid vært slik. En mann sa: Hvilken kjensla at få leva og elska nogon så. Kvinnene og mennene må prøve å leve opp til dette og være en støtte for hverandre. Kvinner og menn er forskjellige psykisk. Både kvinner og menn har både gode og dårlige egenskaper.

Mange menn er ofte mer rolige, avbalanserte, lytter, tar til seg feil, beklager feilen. Mange kvinner blir fort irriterte, hysteriske, sinte tar ikke til seg feil, snakker fort, hører ikke etter og gir seg ikke. Slenger på telefoner. Påtaler man feil hos kvinner, da blir det bråk. Dette hysteriet hos mange kvinner har mange lagt merke til. Det kan skyldes gener / og eller barndommen. Det kan også være usikkerhet, men usikkerhet er jo ingen unnskyldning for hysteri. Min beste venninne har et mannsnavn, Tore. Menn er mer reale som venn. Kvinner er ofte mindre til å stole på, slarver og er ofte sjalu. De er usikre, misunnelige på den ﬂotte damen. De vil være slik selv. Men de kan ikke, må ha hjelp til å ta ut klær. På kvinnedominerte jobber er det ofte slarv, sjalusi og klikkdannelser. Når nettverket er borte, klarer kvinnene seg ofte bedre enn menn. Ved samlivsbrudd er som oftest kvinnene sterkere enn menn. De greier da ofte både jobben, ta seg av barn og gamle foreldre. Mennene klarer i en skilsmissesituasjon ofte knapt jobben og går ofte på fylla. Og kvinner er skapt til å føde barn. De tåler derfor ofte mer fysiske smerter enn menn.

Og kvinner har bedre evne til å gjennomskue, se sosiale relasjoner enn mennene. Mennene er mer overﬂadiske, tenker jobben og slike sammenhenger. Menn har ofte et sterkere sinne enn kvinner. Det kan være hormonet testosteronet som gjør det. Man ser også i dyreverden at sinnet og aggressiviteten er størst hos hankjønnet. Det er mandig å greie seg i harde situasjoner på havet og i fjellet i uvær. Men det er ikke mandig å slå og bruke vold! – Volden i samfunnet er størst i familiene, og den fysiske volden er det oftest menn som utfører. Menn og vold er et stort problem. Kriminaliteten er det som oftest menn som står for. Voldtekt utføres av menn. Incest blir utført av menn, ofte fedre og stefedre. Undersøkelser viser at mer enn hver tredje kvinne har vært utsatt for sexuelle overgrep i sin barndom (i betydningen av at de har opplevd uønsket sexuell berøring). Menn må lære seg til å nyte den sexualitet som bygger på en jevnbyrdig relasjon. Menn som klarer og er tilfreds med å ha modne og jevnbyrdige relasjoner til kvinner kommer ikke til å utnytte barn i sexuell henseende. Dersom mannens relasjoner til kvinnene kunne forandres medfører det forandringer i relasjonene til barna. Sexualitet skal selvsagt ikke gå på å ha makt! –

Voksne som har incestuøse relasjoner med sine barn kan også være blyge, forsakte, utilregnelige og bortkomne i sine kontakter med andre voksne. De ﬂeste av dem søker ikke bare å tilfredsstille sexuelle impulser uten at de søker også etter nærhet eller ømhet som de ikke kan få på annet hold. Jeg har dessuten sett noen gutter, menn som har en feil innstilling til sexualitet. De kan bo sammen med en jente, kvinne i årevis. De skal skaffe seg hus sammen, men han har en feil innstilling til sexualitet. Man kan da spørge han: Har jenten, din samboer eller din kone glede av sexualiteten? Man kan forklare gutten, mannen om dette. For å få bekreftelse på at de fortsatt er tiltrekkende prøver menn i 50–60 års alderen ut sin erobringsevne og potens på nye jaktmarker. Det er da helst unge, vakre kvinner de er ute etter. Dette er av problemene i overgangsalderen hos menn. Dette bør alle unge kvinner være oppmerksomme på! – Når en eldre mann legger seg etter dem og han på toppen er veldig opptatt av sex, er det som oftest menns overgangsalder. Mange menn går fra sine koner eller samboere på grunn av disse problemene i overgangsalderen. Årsaken til vold i familiene handler om en kombinasjon av emosjonell intensitet og personlig nærhet som er så vanlig i familien.

I tilfeller av mishandling dreier det seg ofte om en blanding av kjærlighet og hat. Bråk og uoverensstemmelser innen familien kan vekke motsetninger til liv som ikke er like sterke innen et annet sosialt miljø. Noe som kan være bare en detalj kan utløse vold i stor skala mellom de voksne eller mellom voksne og barn. Noe annet som påvirker familievolden er at omgivelsene tolererer og til og med oppmuntrer en hel del aggresjon innen familien. Selv om den sosialt aksepterte familievolden er relativt begrenset til sin natur, kan det lett lede til grovere voldshandlinger. Det er ikke like tydelig, men det ﬁnnes også en viss sosial aksept for vold mellom ektefeller. Ekteskapslisensen utgjør en slags tilstand å begå vold. På arbeidsplassen eller på andre offentlige steder er det en gjennomført regel at man ikke får slå andre, uansett hvor klandreverdig eller provoserende noen oppfører seg, men dette gjelder ikke innen hjemmets vegger. Det ﬁnnes mange undersøkelser som viser at en stor del gifte, både menn og kvinner, anser det være i orden under visse omstendigheter å slå sin partner. Mange menn som mishandler sin partner og sine barn har også oppført seg voldelig i andre sammenhenger. Undersøkelse av mishandlede kvinner har vist at mer enn halvparten av disse mennene begikk vold endog mot andre personer. Mer enn 80 prosent av disse mennene hadde i minst ett tilfelle blitt tatt hånd om av politiet for voldelig atferd utenfor hjemmet.

Det er mennene som slår i hjemmet og utenfor. Er det dette bildet menn ønsker skal danne seg av mannsrollen? Hvis ikke – hva gjør vel menn med det? Menn må stille spørsmålstegn ved mannsrollen og hvorfor situasjonen er blitt slik. Er det ikke på tide at menn tar fatt i dette selv og setter mannsrollen på dagsorden? Bør de ikke kunne etablere et nettverk eller hjelpetilbud for menn som kanskje kan forebygge noen av de volds tilfellene som vi hører om? Det er ofte fortvilelse, maktløshet og mangel på argumenter som leder til voldsutøvelse i og utenfor hjemmet, gjerne forsterket av alkohol. Mange menn slår i stedet for å kommunisere når «begeret er fullt» og de føler seg hengt opp i et hjørne. Menns manglede evne til å kommunisere følelser fører gjerne til at han står der som et spørsmålstegn når ektefelle/ partner formidler ønske om skilsmisse. Kvinnens selvstendighet i dag gjør at hun lett vil bryte ut av ekteskap, samboerskap. Når han ikke vil det, har ført til økende vold blant menn. Det er ﬂerkulturelt i dagens samfunn. Utenlandske menn er mot skilsmisse. Det kan lede til vold. Det er mye utroskap i dagens samfunn. Sjalusi kan skape vold. Kvinner har lettere for å snakke sammen om ting som opptar dem i ulike sammenhenger der de møtes, og får her tilbakemelding på egne følelser og meninger, noe som igjen gir grunnlag for bearbeidelse av egen oppfatning.

Dette skjer like gjerne i arbeidssammenheng, på lekeplassen sammen med barna, på kaffebesøk, på helsestudio, hjemme eller på kafé. Hva gjør mennene? Mange er ute med kompiser på trening, snakker sammen med arbeids- og skolekamerater, snakker med venner ute på byen over en øl og lignende, men snakker de da om hva som opptar dem følelsesmessig i forhold til partner eller i livet generelt. I den senere tid har det nok blitt mer vanlig at noen har etablert nettverk der de også kan snakke fortrolig sammen med en venn, men i mange tilfeller er det fortsatt slik at de utenfor hjemmet er «rivaler» som for all del ikke må vise svakhet overfor hverandre. De snakker om husbygging, politikk, fotball, ﬁske, trening, sex, kvinner og arbeid, men menn snakker ikke om fortvilelse over ektefelle, kjæreste, barna, det å være mann, arbeidsledig, fraskilt og lignende. Kvinner snakker heller ikke om slikt i alles påhør, men de har lettere for å ta disse tingene opp med hverandre og er ikke så redd for å vise den svake siden av seg. Menn har også behov for nettverk der de kan senke skuldrene og føle seg fri til å snakke ut om sine bekymringer, frustrasjoner og tanker uten at det leder til fordømmelse eller kritikk, men heller råd og veiledning fra andre som kan identiﬁsere seg med dem som menn. Menn har også behov for et fora der de kan møte forståelse og støtte fra menn.

Det er på tide at menn selv tar ansvar for det forvrengte mediebildet som skapes av deres kjønn og gjør noe selv for å redusere antall voldstilfeller. Kanskje fortvilede menn som har et tilbud der de vet de kan møte andre menn som de kan snakke fritt og utvungent med og der de kan få råd om alternative handlingsmønstre, i mindre grad vil gå over streken og bli voldsutøvere. Det var kvinner som satte kvinnefrigjøring og likestilling på dagsorden. På 70-tallet var det kvinnene som gikk sammen og stilte seg solidariske med sine medsøstre som var ofre for vold. Det var kvinner som sloss for etablering av krisesentre for kvinner som har utviklet seg til å bli et trygt tilbud for de som rammes av menns vold. I dag er menns vold mot kvinner og barn fortsatt et høyaktuelt tema, og det vurderes etablering av ﬂere tilbud for voldsofre. Menn er også ofre for den vold som menn utøver. Hva om menn gikk sammen og prøvde å gjøre noe for at det skal bli færre voldsofre ved å sette et kritisk lys på mannsrollen og drøfte etablering av tilbud for menn som kanskje kan forebygge ﬂere voldstilfeller? Noe annet. Når det gjelder ekteskapet er ekteskapet en samfunnsinstitusjon som ikke fungerer lengre.

50 prosent skiller seg, 75 prosent er bare fasaden. Når man er veldig glad i noen, tenker man: Deg vil jeg leve sammen med hele livet. Men ekteskapet er en samfunnsinstitusjon som i sin form ofte ødelegger forholdet mellom de to. Ekteskapet er en samfunnsinstitusjon som blir å forsvinne mer og mer. Kanskje forsvinne helt til slutt. Det er flere grunner til det. Det er få alternativer i ekteskapet nå i forhold til det var før. Ekteskapet er blitt relasjonsfattig. Den viktigste årsaken til at ekteskapet fungerer dårlig er at vanen er kjærlighetens verste fiende. De er ikke forelsket i den de sitter og spiser middag sammen med hver dag år etter år. Forelskelsen og kjærligheten taper seg og går over i trivielle, kjedsommelige former. Alt blir så dagligdags, vanebundet og kjedsommelig. Det er det dagligdagse som sliter på forelskelsen og kjærligheten. De blir så vant med den andre, alt blir dagligdags. De blir lei og kjed. De kommer også så nær innpå hverandre dag etter dag. Det skal to meget harmoniske sinn til for å leve så tett inn på et annet menneske dag etter dag, år etter år. Det oppstår konflikter.

Et uharmonisk eller harmonisk sinn skriver seg ofte fra utgangspunktet, barndommen, arv og miljø, og de to modellene i barndommen, mor og far, oppdragelsen og senere miljø. Noen har et vanskelig sinn. Noen har psykiske problemer. Enkelte har ikke sperringer. Noen er meget dominerende, skal bestemme det meste og har et voldsomt sinne. Noen er opplærte hjemmefra at det er bare seg, sine og sin slekt. Det skaper problemer for ektefellen og hans nærmeste. I jul og påsker er det bare til den ene sin slekt, en kort liten snartur til den andre sitt barndomshjem kun om sommeren. Det er mange som ikke takler å leve i så nære forhold som en familie er, i forhold til ektefelle, barn, voksne barn, svigerforeldre, svigerinner, svogrer. Mange svigermødre skaper problemer for ekteskapet. De er sjalu på svigerdatteren, ser på henne som en konkurrent. Sønnen skal fortsatt være mors lille gutt. Svigerfar har ikke dette problemet til svigerdatter. Han er som regel begeistret for svigerdatter hvis hun er en kjekk og dyktig dame. Han er stolt av henne. Han ser på sønnen som en voksen mann som nå har sitt eget liv. Og de to ektefellene må være nokså like skal det harmonere, ha lik sosial og kulturell bakgrunn. De bør stå på samme nivå intellektuelt og inntressemessig og ha samme verdier.

Kjedsomhet overfor den andre har ofte med manglende respekt og med savn å gjøre. De savner at den andre står på samme nivå og har samme interesser som dem selv. Og det må være nye spennende utfall fra den andre. Til eksempel lese mye litteratur. Før la strebende kvinner uten status selv seg etter menn med utdannelse for å få status selv, advokatfrue, tannlegefrue, legefrue osv. De skulle da gå på dronningkurs, sa de. Det var ofte strebende, dominerende kvinner. Ble de gift med en tannlege eller lege som var en beskjeden mann, dominerte de i forholdet uten å ha greie på noe av hans utdannelse og arbeide. Det var stor nivåforskjell på de to. Slik er det ikke lenger. Nå har de fleste unge kvinnene utdannelse og status selv. Og det er mye selvstendige mennesker i dag. Mange velger å bo alene. Og kvinnens selvstendighet i dag gjør at de vil lett bryte ut. Når mennene ikke vil dette, har ført til økende vold blant menn. Kjedsomheten, konfliktene og dårlige ekteskap gjør at det er blitt mye utroskap. Det gjelder både menn og kvinner. Det blir da sjalusi. Sjalusi har også ført til økende vold blant menn. Det må jo finnes alternativer til ekteskapet, alternativer for to som blir glad i hverandre der kjærlighetslågen med spenningen kan fortsette å brenne! – Forskerne har forsket på å finne alternativer. Ett av alternativene heter særbo.

To som blir glad i hverandre og forelsket kan ha hver sine hjem bare besøke hverandre. Da kommer ikke det dagligdagse vanebundne inn som ødelegger. Fraskilte med hver sine barn fra tidligere får da heller ikke problemene med steforeldre, stebarn som i ekteskapet. Når det gjelder likestilling mellom kjønnene er de ﬂeste preget av barndommen. For dem som vokste opp i et barndomshjem med likestilling mellom mor og far vil likestilling falle helt naturlig hele livet. For dem som vokste opp i et hjem der mor var yrkeskvinne, og der far deltok i barnestell og husarbeide, vil likestilling alltid falle helt naturlig. De som hadde en mor som bare sto ved kjøkkenbenken og stelte i huset, og der det var bare far som hadde jobb utenfor hjemmet, har ofte et gammeldags syn på likestilling. Det må snakkes med begge kjønn om disse tingene! Forklares for begge kjønn hvorfor de har en slik feil innstilling til likestilling. Denne dumme kampen om likestilling og denne mistenkeliggjøringen av hverandre fører ikke til noen ting. Likestilling er ingen kamp! – Det må falle helt naturlig. Når disse tingene blir forklart for begge kjønn, og hvis det blir slutt med denne kampen, denne provoseringen og mistenkeliggjøringen fra kvinnenes side, men at de skjønner at det hele må falle helt naturlig, er det ikke

mennene det står i når det gjelder likestilling. De skjønner, og de vil så gjerne. Kamp har aldri ført til noen ting. Menn liker selvstendige, dyktige kvinner. For menn er en vakker, dyktig kvinne en drøm. Slike kvinner er en stolthet for dem både hjemme og i yrkeslivet. At mor er yrkeskvinne, og at far deltar i hus og barnestell må falle helt naturlig. Da faller likestilling også helt naturlig for barna senere i livet. Barndommen og modellene i barndommen, mor og far, er utgangspunktet også her for senere atferd og holdninger. Kjære venninne! Noe annet. Noen ble født med et lyst sinn og takler motgang optimistisk og viljesterkt. Jeg kjenner en gammel dame. Hun har møtt mer motgang i livet enn de aller ﬂeste og er plaget med mange sykdommer, men hun ser lyst på det meste, er glad og viljesterk. Hun er mye over 80 år, men hun har så lyst sinn at hun virker ikke gammel. Det gjelder å takle sykdom og alderdom viljesterkt med et lyst sinn. Motgang er en utfordring.

Da må man stå på til det ytterste! – Jeg hørte en pessimist sa om slike: Lykken hos dem som ikke innser at de er ulykkelige. Egentlig har de all grunn til å føle sorg og hjelpesløshet. Tildragelser som burde ha rammet dem som kniver i sjelen, blir til støv som blåser forbi.. En pessimist er et menneske som er tvunget til å leve med en optimist. Jeg er sjalu på dette bekymringsløse mennesket. Alltid ser hun lyst på det igjen bare hun får snudd seg. Finner løsninger. Men dagdrømmer gjør hun ikke. Å drømme er et feigt forsøk på å fly inn i seg selv, mener hun. Jeg kjenner en annen dame. Hun er mye yngre. Hun sitter i rullestol alvorlig skadet, påkjørt i trafikken og har mistet en av sine unge sønner i en ulykke. Men hun er viljesterk. Hun arbeider seg gjennom motgang, bearbeider det hun har opplevd og prøver å finne noe lyst i alt. Jeg kjenner en 45 åring. Han måtte reise hjemmefra i barndommen og bo på internat hele sin barneskoletid. På internatet ble han stygt mobbet av de andre guttene fordi foreldrene hans var læstadianere. De var veldig slemme mot han. Men han hadde et lyst og lett sinn og tok igjen. I voksen alder hadde han en flott jobb, en lederstilling. Men så fikk han en alvorlig hjertefeil og måtte slutte å jobbe og går arbeidsledig.

Ingenting har satt seg fast i sinnet. Han er i strålende humør, sjarmerende og blid. Smiler og ler. Hvis han må til en alvorlig operasjon for hjertefeilen, vil han være i samme sinnelag. Han tenker da: Det må bare stå til, uansett hvordan det går. De som er så positive er fordi de har det så godt i seg selv. Det er godt å ha gode venner når det røyner som verst. Men det kommer mest an på en selv! – Kjære venninne! Jeg satt og tenkte på kjærligheten mellom mann og kvinne. På gymnaset var alle guttene forelsket i Rosa. De sang en sang til henne: «Is This Love» Vinteren da jeg fylte 17 år, satt jeg på pulten bak en pike med verdens bruneste øyne – så brune som….. og hår så svart som vann. Og hver skoledag satt jeg og hadde sånn lyst til en gang å si til henne Vakre lille Bambi, vakre lille rådyrkilling. I wanna love you and treat you right I wanna love you every day and every night Weʼll sleep together in my single bed.

…ville jeg si. På engelsk. Jeg måtte jo si det på engelsk, Jeg visste jo jeg ikke torde si sånt på norsk. Du kan ikke si sånt på norsk. Det går – på engelsk. Jeg mener hun var jo så vakker og from og jeg tenkte – Er det jeg, er det jeg, er det jeg, Er det jeg som er gæærn. Hun hadde hvit silkenakke. Det var nakken jeg så fra der jeg satt. Men jeg visste jo hvordan hun så ut forfra også – Jaaaaa Iʼm able and willing. Du er myk som en rådyrkilling. I wanna love you I wanna love you and treat you right I wane love you every day and every night. Så en vårdag var hun ferdig på skolen. Høsten etter var hun ikke der. Det satt en ny på hennes pult. Hun hadde ikke nakke i det hele tatt. Jeg husker ikke hva hun het. Hvis hun het noe. Jeg satt og tenkte: Hvor er du nå? Vesle rådyr – og jeg tenkte ER det sånn, er det sånn, er det sånn, Er det sånn det føles? Is it love, is it love, is it love Is it love that Iʼm feeling.

I wanna know – Jaaaaaaaaaa Jeg så henne aldri mer. Kanskje hun er gift med en fullstendig fremmed fyr. Ligner hun ennå et rådyr? I wanna love you…..» Da Rosa var innom forfatterstudiet, måtte rektor snakke med mennene. Han tok det opp med dem i en time i psykologi. Han sa: Det er fantastisk hva en vakker kvinne gir en mann, men vi må la henne være i fred. Hun har mye å gjøre, og det er bare én som får henne. En annen mann sa om Rosa: Jag har elskat henne i smyg. Det er så nær man er blyg. Da Rosa studerte, snakket en av guttene til en annen gutt om Rosa: Han sa: Rosa er min yngling. Hun er søt og raus og studerer samfunnsvitenskap og er en slik som gutter vil dø for. Hun er skinnende og verdifull, idérik og varm. Hun er full av positive egenskaper. Hun er en slik som jeg vil ha. – Strand, 10. mai 2004 Din venninne Rosa.