ET KRAFTSENTERFOR INFRASTRUKTUR mars 2013

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

ANNONSEBILAG MARS 2013

GÅ IKKE OVER BEKKEN ETTER VANN Etter at Vesterålskraft solgte seg ut på strømleverandørsiden i 2004, har de nå helt klare målsetninger om å ta tilbake majoritetsplassen som den største strømleverandøren i Vesterålen.

Tekst og foto: Roger Vagle Vesterålskraft solgte i 2004 konsernets aksjepost i Kraftinor AS, som resulterte i at selskapet ikke lenger kunne tilby strøm til sine kunder. Seks år senere, og etter flere henvendelser fra kunder, besluttet kraftlaget i januar 2010 å opprette Vesterålskraft Strøm AS. Konsernet kan derfor nok en gang tilby strøm til lokale kunder i eierkommunene Bø, Sortland og Øksnes.

Handle lokalt

– Selskapets formål er salg av strøm og annet som naturlig står i forbindelse med dette. Det er nok mange som fortsatt tror de får strøm fra kraftlaget, og blir overasket når de oppdager at det ikke er tilfelle, noe jeg fullt ut kan forstå, sier Abelsen.

Kraftlaget har samfakturering

med andre kraftleverandører, blant annet Kraftinor AS, noe som nok skaper en del forvirring for noen kunder. Vi ønsker derfor gjøre det klart og tydelig at vi er tilbake på banen med lokaleid strømsalg. Skulle man være i tvil, så er det bare å ta kontakt, alternativt kan man sjekke strømregningen, sier Abelsen, og legger til: – Vi skal tilby enkle, trygge og konkurransedyktige produkter til våre kunder.

Avtroppende leder Karen Sofie Nicolaysen (til venstre) ønsker Stig Abelsen

En viktig samfunnsaktør

Abelsen peker på det positive med å kjøpe strøm gjennom Vesterålskraft. Å skape attraktive lokalsamfunn krever mer enn gode arbeidsplasser. Spennende fritidsaktiviteter tiltrekker gode krefter. Vi ser det som en viktig oppgave å stimulere til et spennende idretts- og kulturliv i våre eierkommuner. Samtidig skaper vårt overskudd ringvirkninger da konsernets utbytte går til våre kommunale eiere, som igjen kommer innbyggerne i Øksnes, Sortland og Bø kommune til gode.

Slik bytter du kraftleverandør Raskt og enkelt kan du bytte kraftleverandør. Ha gjerne din målepunktID for hånden, denne finner du på din faktura. Gå inn på vår hjemmeside www.vkraft.no og trykk på knappen «bestill strøm». Vil du ha det enda enklere, ringer du oss på 76 11 25 60, så ordner vi resten.

lykke til i den nye jobben som daglig leder i Vesterålskraft Strøm AS.

Hvem har du som kraftleverandør?

Mange tror at de kjøper strøm hos sin lokaleide strømleverandør, men har avtale med andre leverandører. Sjekk forsiden av strømregningen, der står det hvem som er din kraftleverandør.

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

2

Stig overtar Vesterålskraft Strøm

Æ blei overraska da æ fant ut at æ ikkje fikk strøm fra kraftlaget!

Men nu får æ strøm fra Vesterålskraft igjen.

Stadig flere velger Vesterålskraft Strøm som sin strømleverandør! Det er fordi våre kunder i dag ønsker å handle lokalt og hos “seg selv”. Vesterålskraft er nemlig eid av Bø, Øksnes og Sortland kommune.

Ta et aktivt valg, velg den lokaleide kraftleverandøren du også!

Vi ordner flyttingen for deg.

60 Ring ✆ 76 11 25 00

kundeservice@vkraft.no eller eller på vkraft.no kundeservice@vesteralskraft.no på vkraft.no

Vesterålskraft M35B 21.1062.2012

Stig Abelsen overtok som daglig leder i Vesterålskraft Strøm AS i februar. Og han ønsker å selge lokal strøm til husholdninger og bedrifter i Vesterålen.

Foto: Promonorge.no - Svolvær

Han har hatt sitt virke i banknæringen i flere år. Etter nesten seks år som banksjef i SpareBank1 Nord-Norge, henholdsvis i Nord-Salten og i Andøya, var tiden inne for å komme nærmere sin familie på Sortland. Den ledige jobben i Vesterålskraft Strøm kom som bestilt for 33 - åringen.

Rimelig fersk i sjefsstolen er han fortsatt, men Stig ser fram til utfordrende oppgaver i Vesterålskraft Strøm AS. - Vesterålskraft har den samme gode ideologien som SpareBank1 Nord-Norge har. De skal ha lokal tilhørighet, og de gir deler av sitt overskudd tilbake til lokalsamfunnet, og det er noe jeg liker, sier Abelsen. Han gleder seg til å jobbe fram langsiktige resultater og ser mange

“

Tekst og foto: Roger Vagle

muligheter for den lokaleide strømleverandøren.- Dette er virkelig spennende, og jeg ser frem til å kunne bidra med min erfaring i den videre utviklingen av selskapet, slik at vi blir mer synlige i markedet, og den foretrukne leverandøren av strøm i vårt område.

Den nye lederen har satt seg klare mål, og blir å jobbe målrettet for å bli den største strømleverandøren i Vesterålen.

– Det kan virke som en tøff utfordring, men siden vi er eid av tre kommuner i Vesterålen, så ønsker vi å oppnå den største majoritetsandelen i nettopp disse kommunene. Som daglig leder i Vesterålskraft Strøm AS gleder jeg meg til å ta fatt på disse oppgavene. Det skal ikke være tvil om hvor vi er og hva vi leverer, og er noen i tvil, er det bare å ta kontakt med meg, sier Abelsen. Ønsker noen å følge vår hverdag, kan dere «like» oss på www.facebook.com/vesteralskraft.

“

Stig Abelsen (33) overtok i februar jobben som daglig leder i Vesterålskraft Strøm AS. - En veldig spennende jobb, hvor jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Abelsen

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

3

INVESTERER FOR 25 MILLIONER

Torfinn Krey investerer for 25 millioner kroner i nettet til Vesterålskraft.

- Det er mye spennende som skjer i vårt forsyningsområde og i år har vi mange store prosjekter som skal landes. Vi må bygge ut og forsterke nettet for å kunne levere etterspurt effekt. Mange utfordringer, men vi skal komme i havn, lover Torfinn Krey, prosessleder plan.

Tekst og foto: Roger Vagle Størstedelen av de budsjetterte midlene for 2013 går til det Krey kaller «prosjekt 2016».

- 2016 prosjektet, innebærer nedbygging av linje-monterte

trafoer, i våre eierkommuner. Det er de trafoene som står i mast som skal gjøres tilgjengelig fra bakken, sier Krey. Prosesslederen forteller at dette er et myndighetspålagt HMS krav og ferdigdato for prosjektet er 1. januar 2016, derav navnet. - Dette er et stort prosjekt, som tar vel 1/3 av årets investeringsbudsjett og tilsvarende beløp har vært brukt de siste fire år. I år tar vi 60 trafoer, i Sortland, Øksnes og Bø, sier Krey.

Ny kabel til Maurnes

- På strekningen Kringelen – Maurnes vil vi i 2013 -2014 legge

ny høyspentkabel til erstatning for dagens luftlinje som begynner å gå ut på dato. Dette er en videreføring av kablingen fra Strand til Kringelhøgda som ble utført i 2012. Når dette er på plass har vi kablet hele denne avgangen og har en god forsyningssikkerhet.

Samtidig legger vi rør som skal brukes til fremtidig trekking av fiberkabel på strekningen.

Dobler på Myre

– Vi har hatt en stor effektøking på Melrabben trafostasjon i Øksnes de siste årene. Det skjer mye i Øksnes spesielt i fiskeindustrien,

KUNDESERVICE SVARER SMS-varsling

Hvorfor får ikke jeg sms ved strømstans?

For å kunne informere deg via sms om strømstans trenger vi korrekt mobilnummer. Ved å logge deg inn på «min side» på www.vesteralskraft.no kan du sjekke den informasjonen som vi har registrert på deg. Her kan du registrere telefonnummer og e-postadresse for varsling av blant annet strømstans.

Opplysningene du trenger for å logge deg inn finner du på din faktura.

Varsler dere alltid strømstans via sms?

Planlagte strømstanser varsles med annonse i Bladet Vesterålen og med sms til de kundene vi har mobilnummer til. Dersom det oppstår feil i nettet vårt som fører til at kunder blir uten strøm, varsler vi via sms når vi har fått informasjon og oversikt over feilen.

Kan jeg bruke sms for å kommunisere med dere?

Nei, sms-tjenesten er ment som ren informasjon. Innkommende sms vil ikke bli besvart.

og vi har som mål å doble kapasiteten ved denne stasjonen.

– Planavdelingen prosjekterer også for Vesterålskraft Bredbånd anbudet Øksnes kommune har utlyst for fiberutbygging fra Myre til Stø.

Ny strømkabel

Vi planlegger ny sjøkabel over Sortlandsundet. Det arbeidet starter vi neppe på i år, men det er proaktivt vedlikehold, og en erstatning av den kabelen som ligger der i dag.

– Vi planlegger også å bytte sjøkabelen som går fra Djupfjorden til Sortland. Dette for å ta den kraftproduksjonen som kabelen i dag ikke klarer å ta unna.

Andre aktiviteter det er planer om: • Oppdatering av lavspentnettet i alle tre kommunene.

• Åndstablåheia: Nettilknytning av planlagt vindkraftnett.

• I Gullesfjord er det søkt konsesjon på fire vannkraftverk som skal knyttes til vårt kraftnett.

Utredning er startet opp.

Liv Almli hos Kunderservice.

Foto Bjørn Eide.

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

4

Har du bygninger eller trær i nærheten av

HØY- ELLER LAVSPENTNETTET?

Sakkyndig driftsleder Rolf-Ingar Jenssen hos Vesterålskraft as hjelper gjerne til med å avklare spørsmål i forhold til el-sikkerhet og avstand fra bygninger og trær til ledingsnettet. Foto Bjørn Eide.

Det er hektisk byggeaktivitet rundt om i vår region for tiden.

Mange bygger nytt, og mange bygger til sin allerede eksisterende bygning. Det er ingen hemmelighet at det slurves mye med sikkerhetsavstander mellom bygninger og ledningsnett, og mye av dette skyldes kanskje mest uvitenhet.

– Ta gjerne kontakt med oss så kan vi informere deg om hvilke sikkerhetsavstander som er gjeldende ut fra forskriftene, forteller sakkyndig driftsleder Rolf-Ingar Jenssen hos Vesterålskraft as.

Tekst og foto: Bjørn Eide

Ivaretar forskriftenes regelverk Jenssen er sakkyndig driftsleder hos Vesterålskraft as. Alle energiverk som har områdekonsesjon eller anleggskonsesjon er pålagt av forskrift om arbeid i og drift av elektriske anlegg å ha en sakkyndig driftsleder. Hans ansvar er å ivareta regelverket i forhold til hvordan ulike installasjoner bygges, og hvordan de driftes.

I forhold til forskriftene til elektriske forsyningsanlegg omfatter også denne nærheten til ulike spenningledere og ikke minst noe som berører de fleste av oss; nærhet til busker, hekker og trær.

Grensegangen mellom Vesterålskraft Nett as og kunden går ved husvegg til kunden.

Høyspent

nettet er at man ikke behøver en fysisk berøring for å få elektrisk støt. Kommer man nær nok vil man kunne få overslag og dermed støt. Høyspenning er som navnet tilsier spenning med høy voltstyrke og direkte livsfarlig. På linjestrekk med blanke uisolerte ledere skal det minimum være 6 meters avstand til viktige bygninger og lagerplasser. I hovedsak ser vi som oftest overskridelser av dette punktet ved bygging av bolighus og garasjer o.l, men også i landbruket ved installasjoner av silo og gjødseltanker.

Lavspent (230 volt)

I motsetning til høyspentnettet, må man i lavspentnettet berøre lederne for å få elektrisk støt. Det vi ofte ser i lavspenningsnettet er at det vokser opp skog og hekker under og langs stolpene. Her er Vesterålskraft Nett as pliktig til å rydde skog og hekker slik at de ikke kommer i konflikt med lovverket – se faktaboks. Har greiner og hekk allerede kommet så høyt at de berører ledningene - ta kontakt med oss slik at vi kan bistå med å rydde opp i dette, sier Jenssen.

Skogryddingen – en evig prosess

Vesterålskraft driver kontinuerlig med skogrydding, noe som er en evig jobb som aldri blir sluttført. I sommerhalvåret har Vesterålskraft innleid profesjonelle skogryddere med spesial- og sikkerhetskompetanse på dette området. Derfor er de avhengige at også berørte parter og grunneiere også gjør en innsats på egen tomt, før det går for langt og greiner berører de strømførende ledningene. Er du i tvil, så ta kontakt med oss så vil vi bistå, avslutter sakkyndig driftsleder Rolf-Ingar Jenssen hos Vesterålskraft as.

Det som er spesielt med høyspent-

“Æ HAR VESTERÅLSKRAFT” Vesterålskraft er mer enn strøm i ledninger og bredbånd. Det er også viljen til å stå han av.

UTDELING AV SPONSORMIDLER MUSIKKINNSLAG FRA HELE VESTERÅLEN FILMPREMIERE “HERR & FRU KNUTSEN” VINNERE AV ÅPEN DAG

TORSDAG 21.MARS KL.17.00 SORTLAND KINO Konferansier: Svein Spjelkavik Gratis billetter: kundeservice@vesteralskraft.no facebook.com/vesteralskraft

?

En i salen vinner 1 mnd gratis strøm!

Blir det du?

HERR & FRU filmpremiere på

Avstand til trær og busker Greiner skal ikke kunne gjøre mekanisk skade på ledere og installasjon.

Ved vindstille vær skal grener ha minimum 0,5 m avstand til ledere og installasjon. For linjer med blanke ledere skal det ryddes slik at et tre ikke kan benyttes til å klatre i, og dermed gjøre berøring av lederne mulig. Dette kan oppnås ved tiltak som enten • Treets nedre del skal ha en klatrefri sone på 2,5 m, eller

• Treet skal ha en sone fri for tykke grener fra øvre leder til 2,0 m under nedre leder.

Sonen skal ha en horisontal bredde på minst 1,0 m fra linjens vertikale plan.

Bestemmelsen om rydding for linjer med blanke ledere i annet ledd, gjelder ikke hvor få personer ferdes og som samtidig ligger minst 200 m fra bolighus og hytter.

KNUTSEN