Vannspeilet nr 4 2016

Vannspeilet Nr. 4 desember 2016

God Jul!

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 4-2016

Tilbakeblikk!

Norsk Vann har tradisjon for feiring | Av Einar Melheim, Norsk Vann/ Einar Melheim Rådgivning Norsk Vann fylte 30 år i 2016. Jubileet ble behørig feiret under Årskonferansen i Trondheim i september. Markeringen av 30-årsdagen føyer seg inn i en hyggelig tradisjon hvor organisasjonen feirer bursdag hvert femte år i tilknytning til Årskonferansen. Et foreløpig høydepunkt var 25-årsdagen på Svalbard i 2011.

Kanskje er det litt tilfeldig, men sammenfallende med jubileer hvert femte år er det oppnådd viktige milepæler i Norsk Vanns historie: • • • • • •

Åpnet for kommuner som medlemmer i 1991 Betydelig økonomisk støtte fra SFT i 1996 Ny og ambisiøs strategiplan fra 2001 Nytt navn og ny grafisk profil fra 2006 Ny organisasjonsplan med fagkomiteer og arbeidsgrupper fra 2011 Bærekraftstrategi for vannbransjen fra 2016

Båttur på Isfjorden med besøk i Pyramiden og Nordenskiøldbreen var en del av programmet på Svalbard i 2011.

Mange deltok på improvisert topptur i midnattssol til Platåfjellet ved Longyearbyen i 2011.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

I 2006 utfordret Gunnar Angeltveit VA-bransjen på hvordan en kunne bli bedre på å kommunisere med samfunnet.

Angeltveit skapte mye engasjement i salen med sine utfordrende spørsmål.

Medlemmer i Norsk Vanns fagutvalg for vannforsyning i 2006: F.v.: Sverre Mollatt, VIV, Arne Blomli, Narvik VAR, Signe Kvandal, Voss kommune, Gunnar Bjørnson, Tveiten AS, Nils Saltveit, Oslo kommune og Magne Roaldseth, Driftsassistansen i Møre og Romsdal.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 10. februar 2017.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 3.600 ISSN 2464­4021 (trykt utgave) ISSN 2464­403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 4-2016

3

AV I N N H O L D E T

7

Rapport fra Fagtreff

SIGNERT

8-10

Interessepolitikk

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

vannbransjens rammebetingelser er ­ og må fortsatt være ­ en høyt prioritert oppgave for Norsk Vann, for å ivareta medlemmenes inter­ esser overfor myndigheter og politikere.

Kjære leser, 2016 er snart historie, og mange er i innspurten for å komme i mål med ambisjonene for året.

Basert på våre oversikter fra bedreVANN, KOSTRA og medieovervåkingen ser vi at det satses stadig mer på utbygging og fornyelse av vann­ og avløpsanleggene rundt omkring i landet, for å kunne produsere tilfredsstillende vann­ og avløpstjenester fremover. Noen gode eksempler på satsinger i regi av MIRA IKS, Karmøy kommune og Bergen kommune kan du lese mer om i dette nummeret av Vannspeilet.

Sekretariatet i Norsk Vann har også satt i gang sluttspurten for 2016, og opplever at det har vært et utviklende jubileumsår i nært samspill med våre medlemmer. Et eksempel på dette er fagbladet du nå leser, som i 2016 har fått nytt navn og har gjennomgått en innholdsmessig utvikling. Blant annet har det blitt flere nye spalter, som «Det juridiske hjørnet», «Politiker­ profilen» og «Nyheter fra leverandørene».

Stadig flere sender inn artikler til Vannspeilet og deler av sin kunnskap, noe vi setter stor pris på!

Et årsskifte innebærer også at man legger planer for året som kommer. Styret og de tre fagkomi­ teene i Norsk Vann var 15.­16. november samlet på Hamar for å oppsummere status og legge planer for arbeidet i 2017, noe du kan lese mer om på side 18. På samlingen kom det tydelig frem at interessearbeidet og påvirkningen av

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Regelverk og andre rammebetingelser for vannbransjen er i stadig utvikling i takt med samfunnsutviklingen for øvrig. På konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler» på Garder­ moen 23.­24. november var mange dags­ aktuelle temaer på agendaen. Både ny drikke­ vannsforskrift og revisjon av avløpskapitlene i forurensningsforskriften vil være viktige temaer for Norsk Vann og medlemmene i 2017, i tillegg til en rekke andre regelverks­ prosesser på nasjonalt og europeisk nivå.

Norsk Vann har tradisjonen tro arbeidet for å påvirke statsbudsjettet for neste år til å støtte opp under viktige behov på vann­ og avløps­ området. I skrivende stund pågår sluttbehand­ ling av budsjettet i Stortinget, og i budsjett­ forliket kom det bl.a. en styrking på områdene vannforvaltning og klimatilpasning, slik Norsk Vann argumenterte for. Se mer om Norsk Vanns innspill til budsjettet på side 20.

Jeg håper at kalenderen som følger med dette nummeret av Vannspeilet, kan være til nytte for din egen planlegging av året som kommer.

Viktige medlemsarrangementer i regi av Norsk Vann er vist i kalenderen; arrangementer der du kan bli oppdatert på siste nytt, påvirke vannbransjens prioriteringer, møte gode kollegaer fra hele landet og utveksle kunnskap og erfaringer.

Jeg ønsker alle lesere av Vannspeilet en riktig god jul og et godt nytt år!

14-15

traineeVANN

21

Politikerprofilen

28-29

Sintef sertifiserer produkter i kontakt med drikkevann

31

Vannprofilen

34

MIRA IKS åpnet sitt nye renseanlegg

37

Rapport fra dagskurs

39

25­års jubilanten

44-45

Raskere utbyggingstakt med ny hovedplan?

48-49

Gatefest i Bergen

50-51

Nytt fra EurEau Norsk vannambassadør i Europa Toril Hofshagen

facebook.com/norskvann

@NorskVann_

4

Vannspeilet 4-2016

Still forståelige miljøkrav | Av Tormod Lien, Markedsrådgiver Miljømerking i Norge I sin kronikk i Vannspeilet nr. 3 i oktober i år beskriver konsernsjef Erland Buøen i ENWA sin frykt for uforståelige miljøkrav og grønnmaling i det offentlige. Han frykter begge deler med god grunn, nytt innkjøpsregelverk løser ingenting hvis ikke innkjøpere og byråkrater tolker og bruker det riktig.

Jeg bruker halvparten av min tid på å vei­ lede norske innkjøpere som ønsker å stille konkrete, målbare miljøkrav. Innkjøperne representerer statlige virksomheter som Forsvaret, Kystverket, regionale helse­ foretak, kommuner og fylkeskommuner.

De kjøper inn et vidt spekter av varer og tjenester som spenner fra rengjørings­ midler, tekstiler, møbler og medisinsk forbruksmateriell til sammensatte ­tjenester som vaskerier og hotellover­ natting. Innkjøperne bruker de samme miljømerkingskravene som er nødvendig for å oppnå Svanemerket eller EUs tilsva­ rende offisielle miljømerke, EU Ecolabel.

Standardisering Buøen er opptatt av at det nye offentlige innkjøpsregelverkets krav om en miljøfor­ pliktelse på overordnet nivå, må følges opp av standardiserte miljøkrav som både innkjøper og leverandør forstår. Jeg er hjertens enig. Det må stilles krav som gjør en forskjell. Kravene må være konkrete, målbare og evaluerbare, og ikke minst, de må skille klinten fra hveten. En overordnet strategi er viktig, men bortkastet om det ikke er et godt nivå på de faktiske miljø­ kravene som stilles i de enkelte anbud.

Grønnmalende miljømerker?

Skal vi dømme etter illustrasjonen på Buøens artikkel synes det som det er nettopp miljømerker som oppfattes som grønnmaling. Uansett om dette er tilsik­ tet eller ikke, gir det god anledning til å peke på at det nye regelverket åpner for en kraftig forbedring. Offentlige innkjø­ pere kan fra 1. januar kreve at varer og tjenester som anskaffes skal være mer­ ket med et anerkjent miljømerke. Endrin­ gen vil bidra til en stor forbedring sam­ menlignet med tidligere regelverk, fordi man nå fjerner en avgjørende barriere mot å stille miljøkrav. Med denne sentrale endringen oppnår man følgende: • Innkjøpere slipper å evaluere kompli­ sert miljødokumentasjon. De kan i større grad studere og telle lisensbevis for seriøse merkeordninger.

• Innkjøpere sparer ressurser, og de vil gjøre færre feil, noe som minimerer risikoen for å bli klaget inn for Klage­ organ for offentlige anskaffelser.

• Innkjøpere får levert varer og tjenester med en tredjeparts miljøgaranti.

• Leverandører slipper å levere miljødo­ kumentasjon de er usikre på om er egnet til å dokumentere miljøkravene.

Dette sparer også leverandørene for bekymringer og timebruk.

• Standardiserte miljøkrav vil i seg selv gjøre dokumentasjonen mer standar­ disert, i flere og flere tilfeller vil doku­ mentasjonen være et lisensbevis fra en uavhengig tredjepart med miljøfag­ lig kompetanse.

• Ved bruk av anerkjente miljømer­ kingskrav minsker muligheten for for­ tolkningsfeil.

Anerkjente miljømerker Hva er så et anerkjent (seriøst) merke?

Dette står beskrevet i den nye Forskrift for offentlige anskaffelser, og kan opp­ summeres slik: kravene som merkeord­ ningen stiller må være relevant for varen eller tjenesten den omfatter, merkekra­ vene må være basert på etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier, merke­ ordningen må være utviklet i en åpen og gjennomsiktig prosedyre hvor alle rele­ vante interessenter kan delta, merkeord­ ningen må være tilgjengelig for alle inter­ esserte parter, og de som utvikler krave­ ne til merkeordningen må ikke represen­ tere en type virksomhet som kan tenkes å søke.

Om den skarpe leser er skeptisk til om kravene som ligger til grunn for slike mil­ jømerker likevel er for enkle og utydelige, anbefaler jeg å lese de detaljerte miljø­ merkingskravene for bransjene jeg nev­ ner i denne artikkelen. De kan lastes ned på vår hjemmeside: Svanemerket.no under menyvalget «Svanens krav». På samme side finner man bakgrunnsdoku­ menter som forklarer bakgrunnen for kravene. Kravene som etableres skal være såpass strenge at bare en mindre andel av de tilbudte varer/tjenester som tilbys skal kunne oppfylle disse når kra­ vene etableres eller strammes inn (typisk 30-33 %). Det finnes flere aner­ kjente miljømerker i det norske marke­ det, hvor de best kjente er Svanemerket (med mer enn 15 000 lisensierte pro­ dukter), EU Ecolabel, Blå Engel og TCO. Miljømerking er like opptatt av doku­ mentasjonskrav som miljøkravet i seg selv.

Vannspeilet 4-2016

Jan Erik Stokke, Miljømerking.

– noe av jobben er gjort

Landets første svanemerkede bilvaskehall hos Shell Asker. Lisensen ble tildelt av forbrukerminister Solveig Horne (FrP) 21. oktober 2016.

Hva med vannbehandlingsbransjen?

Nå finnes det så vidt jeg vet ikke noen anerkjente miljømerker innenfor ENWAs arbeidsområde, men Svanemerket stiller krav som belønner aktører som tar slike anlegg i bruk (for eksempel får hoteller og vaskerier uttelling for fjernvarme og varmevekslere). Om man hever blikket ut over ENWA sitt område vet vi at det interkommunale avløpsselskapet VEAS setter stor pris på at bensinstasjonkjede­ ne nå tilpasser sine bilvaskehaller til sva­ nemerkets krav og at den første bilvas­

kehall står ferdig sertifisert hos Shell Asker. Dette vil bety renere avløp og gjøre prosessene med rensing av avløpet mer effektive. Tilpasning til svanekrave­ ne fører med seg en stor miljøforbedring: 80 % reduksjon av vannforbruk (gjen­ nom gjenbruk av vann) og 90 % reduk­ sjon av forurensning i avløpet (tungme­ taller, olje og andre miljøgifter).

Fremtiden Innkjøpere i Asker kommune, Posten, Tine, Forsvaret og mange andre kan fra

og med nyttår belønne miljøsertifisert bilvask i sine avtaler. Dermed kan vi dempe Buøens frykt noe, men ikke helt.

Det gjenstår mye arbeid for å bli enige om miljøstandarder på andre områder av vannbehandlingsbransjen, så det er bare å brette opp ermene. Vi håper også at miljømerkingers begrepsapparat og måte å fastsette og dokumentere miljø­ krav på kan bistå vannbehandlings­ bransjen i deres arbeid.

5

6

Vannspeilet 4-2016

Første svanemerkede bilvaskehall åpnet | Av Arne Haarr, Norsk Vann Landets første svanemerkede bilvaskehall ble åpnet av ­forbrukerminister Solveig Horne (FrP) i Asker fredag 21. oktober. - Dette er en merkedag, som gjør at forbrukerne kan gjøre gode miljøvalg - også når bilen skal vaskes, sa ministeren.

I en svanemerket vaskehall blir vaskevannet behandlet i et eget renseanlegg, der 90 % av forurensninger som olje og tungmetaller fjernes, og der vannforbruket er redusert med 75 %, fra 450 liter til 90 liter pr. vask. I tillegg brukes selvsagt svanemerkede vaskekjemikalier.

- Vi kan ikke vente til andre løser miljøutfordringene for oss, men må gjøre det som er mulig til enhver tid, sa en stolt retail­ sjef i ST1 som driver Shell-stasjonen, Anita Sørlundsengen.

Lars Sandstad, WashTec.

- Vi har høye miljøambisjoner i Asker, så vi er veldig fornøyd med at Norges mest miljøvennlige vaskehall åpnes nettopp her.

Hun var glad for at bransjen på denne måten går foran, uten å vente på nye myndighetskrav. Tiltaket gjør at både Oslofjorden og VEAS spares for forurensninger fra olje, smuss, skadelige vaskemidler og tungmetaller. Åpningen markerer starten på det som mange tror kommer til å markere en miljørevolusjon for bilvask i Norge.

- Dette er et svært gledelig tiltak, noe som vi håper vil markere starten på en positiv utvikling innen bilvask, sier direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, i en kommentar.

F.v.: Anita Sørlundsengen, ST1 og Solveig Horne (FrP) i Asker, Barne-, likestillings- og forbrukerminister.

- På denne måten kan miljøet spares for store mengder miljøskadelige utslipp. Det blir viktig framover at både private og offentlige bil-eiere viser miljøansvar ved å etterspørre og velge svanemerket bilvask.

Fakta om utslipp fra norsk bilvask • Det er 2,5 millioner privatbiler i Norge • Vi bruker ca. 10 millioner m3 vann til å vaske bilene våre • Vannet inneholder ca. 100 000 tonn vaskekjemikalier • Dette bidrar årlig til utslipp av:

Lars Sandstad, WashTec.

- 585 000 kg olje - 11 300 kg sink - 5 600 kg kobber - 1 800 kg bly, krom, nikkel - 41 kg kadmium Kilde: Svanemerket.

Demonstrasjon av den svanemerkede bilvaskehallen.

Vannspeilet 4-2016

Rapport fra fagtreff | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Norsk Vanns fagtreff ble arrangert 25.-26. oktober på Økern i Oslo, med seks paralleller med ulike tema. Godt over 200 personer fra bransjen deltok disse to dagene.

Høstens fagtreff tok for seg en rekke utfordringer innen vann- og avløpssek­ toren over seks ulike paralleller fordelt på to dager. Parallellen «Anskaffelser ledningsnett med vekt på NoDig» dag to ble arrangert i samarbeid med SSTT. Fagtreffets første dag hadde tre spen­ nende paralleller å by på; Vann og avløp i kommunal planlegging, Vann­ kvalitet, ledningsnett og lekkasjer; utfordringer innen vannforsyning og Bærekraftig avløpsrensning og utslipp fra avløpsnettet.

Blant mange foredrag på parallell A kunne en høre Johanne Aasnes Sørum fra Ringsaker kommune fortelle om «hva er greia med arealplaner for oss i vannbransjen?». På parallell B var det et spennende innlegg om krisestøtte­ nettverket for vannforsyning. Her fikk vi høre Jens Erik Pettersen fra Folke­ helseinstituttet fortelle om planene for den nye ordningen som blir operativ fra januar 2017. Parallell C hadde tematikk innenfor bærekraftig avløps­ rensning og utslipp fra avløpsnettet.

Dagen ble avsluttet med en felles­ sesjon for alle tre paralleller, før det ble middag og sosialt samvær.

Frode Brokhaug fra Modum kommune fortalte om hvordan og hvorfor man kan bruke plan- og bygningsloven til å unngå skader i framtiden.

Johanne Aasnes Sørum fra Ringsaker kommune.

På fagtreffets dag 2 var tematikken fordelt på tre paralleller; Anskaffelser ledningsnett med vekt på NoDig (samarbeid mellom SSTT og Norsk Vann), Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koagulerings­ anlegg og Aktuelle tema innen slam.

På parallellen for slam ble aktuelle pro­ blemstillinger tatt opp til debatt og kunnskapsutveksling, som fosforpro­ blematikken og gjødselvareforskriften.

Tilhørere på parallell A dag 1.

7

8

Vannspeilet 4-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Tek 17 på høring

Forslag til endringer i plan­ og bygningsloven og matrikkelloven

I forslaget til TEK 17 har Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) videreført bestemmelsen om slokkevann og omstrukturert bestemmelsene om utvendige vann- og avløpsanlegg.

Norsk Vann jobber med Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsforslag til endringer i plan- og bygningsloven og mindre endringer i matrikkelloven.

Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har sendt ut sitt forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) på høring. Endringene er ment å forenkle, tydeliggjøre og bedre strukturen og fjerne, lempe eller forenkle kravene.

Enklere og bedre tilgang til stedfestet informasjon om ledninger i grunnen Departementet foreslår at eier av ledninger i grunnen skal føre arkiv med opplysninger om plasseringen av ledningene, herunder annen fysisk infrastruktur i grunnen og i sjø.

Ledningseier skal, med de begrensninger som følger av sikkerhetsloven, utlevere opplysninger om plasseringen av ledningene til den som har et saklig behov for slike opplysninger. Enhver som mottar slike opplysninger, eller under gravearbeider får kjennskap til eksisterende ledning, plikter ifølge forslaget å gjennomføre tiltak for å hindre at uvedkommende får kjennskap til slik informasjon. Det legges til rette for at staten skal føre oversikt over ledningseiere og områder der de har ledninger. Registeret skal på forespørsel fra noen med saklig behov, opplyse om hvilke ledningseiere som har ledninger i et avgrenset område.

Det foreslås ingen endringer i § 11­17 om slokkevann (Tilrettelegging for rednings­ og slokkemannskap).

Utvendige vann­ og avløpsanlegg er i dag regulert i §§ 15­8, 15­9 og 15­10. Dibk skriver i sine merknader at de i hovedsak viderefører gjeldende bestemmelser, men har omstrukturert og tydeliggjort kravene. De har innarbeidet innholdet i § 15­8 (den generelle bestemmelsen) i de to bestemmelsene om henholdsvis vann og avløp (ny § 15­7 og § 15­8). Det generelle kravet til at anleggene skal prosjekteres og utføres slik at sikkerhet, miljø og helse er videreført i formåls­ bestemmelsen i § 1­1, hvor det heter: Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

Dibk sin høringsfrist er 10. februar 2017. Vi ønsker innspill fra våre medlemmer til Norsk Vann sitt høringssvar senest 20. januar 2017 til Elin Riise.

Tidspunkt for når avledning av overvann må være sikret I likhet med Overvannsutvalget foreslår departementet at det presiseres at løsning for håndtering av overvann skal vurderes og avklares før det gis rammetillatelse. De foreslår å utvide § 27­2 første ledd, til å omfatte andre hensyn enn forurensning.

Flytte § 28-1 om fareområder til lovens kapittel 1 Departementet foreslår å flytte § 28­1 fra byggesaksdelen i loven til kapittel 1 i lovens generelle del i form av ny § 1­8 a.

Forslaget vil føre til at det blir mulig å håndheve forbudet mot å bygge i fareområder på en enklere måte, og spørs­ mål om helse, miljø og sikkerhet får sterkere fokus i plan­ og byggesaksbehandlingen. Det presiseres at forbudet også gjelder for tiltak som ikke er søknadspliktige.

Vannspeilet 4-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER

Ny kommunelov

Kommunal regnskapsstandard nr. 4 – driftsfinansiering av ledningsfornyelse

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til NOU 2016:4 Ny kommunelov til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til endringer i kommunal regnskapsstandard nr. 4 til Foreningen for god kommunal regnskapsskikk.

Norsk Vann kan ikke se at det er gjort endringer som tilsi­ er at kommunene ikke kan fortsette å praktisere en modell for driftsfinansiering av fornying. Dette mener vi er bra. Det at planmessig rehabilitering/utskifting av led­ ningsnett kan ansees som påkostning, innebærer at det ikke må ansees som en påkostning. Kommunenes skjønn må gjelde, avhengig av hva som er mulig og mest kost­ nadseffektiv finansieringsmåte for den enkelte kommune.

Norsk Vann har for øvrig et par innspill til forbedringer av standarden. Norsk Vann gav også innspill ved forrige revidering i 2009.

Norsk Vann støtter lovutvalgets forslag om at organisa­ sjonsformen kommunale foretak videreføres i ny kommu­ nelov. Vi støtter derimot ikke lovutvalgets forslag om å begrense adgangen for folkevalgte til å være styremed­ lemmer i kommunale foretak. Vi mener det er viktig for vannbransjen at kommunestyrerepresentanter kan velges inn i styrene fordi kommunale foretak innen vann og avløp ivaretar viktige samfunnsoppdrag og store investeringer.

Bransjens art gjør at kommunestyret bør være delaktige i disse foretakene.

Norsk Vann støtter forslaget om å lovfeste overordnede regler om beregning av selvkost. Vi mener imidlertid at forslaget til lovtekst vil redusere smidigheten og hand­ lingsrommet for beregning og praktisering av selvkost for de kommunalt eide selskapene og for samhandlingen mellom kommuner og selskap. Norsk Vann er positiv til at deler av dagens retningslinjer blir forskriftsfestet. Samti­ dig er det viktig at forskriftene blir tilstrekkelig fleksible for å sikre gode og kostnadseffektive tjenester og forut­ sigbare gebyrer for abonnentene. Norsk Vann gir på denne bakgrunn innspill om konkrete endringsforslag i lovteksten.

Norsk Vann viser til utvalgets kommentarer om regjeringens pågående arbeid med statsstøtteregelverk og lov om interkommunale selskaper. Norsk Vann har tidligere sendt inn høringsuttalelse og vært i dialog med Kommunal­ og moderniseringsdepartementet rundt disse problemstillingene og forutsetter at dette følges opp i det videre arbeidet.

9

10

Vannspeilet 4-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

ANDRE INTERESSESAKER Norsk Vann med innspill til rapport om mikroplast Norsk Vann støtter arbeidet med å skaffe mer kunnskap om kilder, spredningsveier og effekter som følge av utslipp av mikroplast i miljøet.

Vi understreker betydningen av at avløp må behandles som en sårbar resipient, ikke som en mottaker. Rapporten vektlegger frivillige tiltak framfor pålegg og krav. Vi mener at Norge bør følge eksemplene fra de stadig flere land som forbyr mikroplast i kosmetikk og personlig pleie­ produkter. Vi etterlyser mer forskning på skjebnen til mikroplast som spres gjennom bruk av avløpsslam til jordbruksformål.

Ny rådgiver i Norsk Vann

Ny trainee på plass

Norsk Vann har ansatt Marit Skjel som ny rådgiver på kurs­ og administrasjonsavdelingen i Norsk Vann. Hun begynte 10. desember.

1. desember var Merete Sørums første arbeidsdag i Norsk Vann. Dette er hennes siste modul i traineeVANN­ programmet.

Marit kommer fra stillingen som avdelingsleder i Gjøvik kommune, VAR­seksjonen.

Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU i 1994, og har yrkeserfaring som lektor i den videregående skole samt siste 20 år i Gjøvik kommune hvor hun er nestleder på VAR­seksjonen.

Den først modulen jobbet Merete hos Norconsult med blant annet VA i samferdsels­ prosjekter og miljøopp­ følgingsprogram.

Som ny rådgiver vil Marit få ansvar for å gjennomføre Norsk Vanns kursstrategi, som betyr å utvikle kurstilbudet og til­ passe det til nye rammebetingelser i de kommende årene.

Marit vil også bli sentral i den daglige kursvirksomheten, som faglig og pedagogisk ansvarlig for kursene inklusive markedsføring og kommunikasjon med brukerne.

Norsk Vann ønsker Marit velkommen på laget!

I andre modul var hun på Skullerud vannbehandlings­ anlegg i Oslo og jobbet med driftsoptimalisering og MBA­ analyse. Hos Norsk Vann skal hun hjelpe til med å lage ny lærebok for driftsoperatørkurset vann og med rekruttering og VA­yngre.

Merete har en utdannelse fra Michigan Technological University i Environmental Engineering og har også jobbet i to år som produktutvikler for Miljøkalk AS før hun ble trainee.

Sammen med trainee Patrick Bakke blir Merete i Norsk Vann fram til 28. februar.

11

Vannspeilet 4-2016

VA-jus konferansen med dagsaktuelle temaer | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 281 deltakere var samlet på Gardermoen til den tradisjonsrike VA-jus konferansen, som ble avholdt 23.-24. november, med en rekke spennende temaer på agendaen.

I år er det 17. gang at konferansen "Vann, avløp og nye retts­ regler" arrangeres i et godt samarbeid mellom Tekna og Norsk Vann. Totalt 281 personer deltok på konferansen i november, som blant hadde følgende temaer oppe til debatt: ­ Rammebetingelser for vannbransjen under endring ­ Oppfølging av NOU 2015:16 og ansvar for overvannshåndteringen ­ Reviderte standard abonnementsvilkår ­ Ny drikkevannsforskrift ­ Mal og veiledning for utslippskonsesjoner ­ Ny forsyningsforskrift ­ Erfaringer og juridiske problemstillinger fra ulike kommuner og selskaper

Christen Ræstad

VA­jus konferansen tjener flere formål. Deltakerne skal både få siste nytt om regelverksutviklingen, få konkrete råd til bruk i arbeidet lokalt og kunne påvirke det interessepolitiske arbeidet gjennom deltakelse i debattene. Programkomiteen for konferansen stilte også i år opp med direkte rådgivningstjeneste i løpet av konferansen, i form av "Vannbransjens juridiske verksted» den ene ettermiddagen.

Under konferansemiddagen mottok Mareike Anika Becker prisen «Beste master innen vann- og miljøteknikk» for sin masteroppgave "Frakobling av taknedløp" på NTNU. Prisen ble overrakt av Ragnhild Nordmelan fra RIF/Rambøll.

Vannspeilet 4-2016

Det juridiske hjørne Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Frostating lagmannsrett opprettholdt Trondheim kommunes vedtak om å tilbakekalle utslippstillatelser for to hytter av hensyn til sikkert drikkevann fra Jonsvatnet i Trondheim.

I en dom avsagt 5. juli i år (lf­2016­ 17908) oppretthold Frostating lag­ mannsrett Trondheim kommunes vedtak om å tilbakekalle to utslipps­ tillatelser.

Det ligger ca. 360 hytter i nedbørfeltet til Jonsvatnet, hvorav rundt 90 har hatt tillatelse til å slippe ut gråvann.

For snart ti år siden sendte kommunen varsel til hytteeierne om at de vurderte å tilbakekalle utslippstillatelsene, og fulgte senere opp med å pålegge fra­ kobling. Pålegget bygget på foruren­ singsloven § 18 jf. § 7 som gir kom­ munen adgang til å trekke tilbake en utslippstillatelse når det er gått ti år siden tillatelsen ble gitt og tilbake­ kallelsen bygger på en forsvarlig avveining mellom private og offentlige interesser.

Lagmannsretten konstaterte at de fullt ut kunne overprøve kravet til lovhjemmel, de faktiske forholdene som vedtaket bygget på og om saks­ behandlingen oppfylte kravene til utredning og begrunnelse. Samtidig viste retten til at det må overlates til kommunens administrative og poli­ tiske skjønn å avgjøre om vedtakene er hensiktsmessige. Retten kan bare overprøve om vedtakene er uttrykk for myndighetsmisbruk gjennom å sikre at de ikke bygger på utenforlig­ gende hensyn eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling og om de er klart urimelige, herunder at det er foretatt en forsvarlig avveining mellom private og offentlige interesser.

Retten viste til at det må være en reell fare for forurensing og konsta­ terte at faren var stor for den ene hytteeiendommen, og at den også

var reell for den andre, som lå 550 meter fra Jonsvatnet.

Retten mente at kommunen hadde foretatt en forsvarlig avveining av de motstridende interessene, herunder at det var holdbart at kommunen hadde lagt vekt på det samlede utslippet fra hytteeiendommene og ikke fra den enkelte hytten.

Retten viste i den forbindelse til at det var praktisk umulig å trekke et skille mellom hytteeiendommer der utslipp skal tillates og der det skal forbys.

Videre innebar det ikke en usaklig for­ skjellsbehandling at landbrukseien­ dommer og boliger rundt Jonsvatnet fortsatt fikk lov til å ha innlagt vann med tilhørende utslipp og viste til at dette var i samsvar med gjeldende reguleringsplan for området, mens hytter var definert som et sekundær­ formål.

Foto: Trondheim Kommune

12

Vannspeilet 4-2016

Det juridiske hjørne Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no I en dom av 2. juni i år (lb-2015-52345) behandlet Borgarting lagmannsrett krav om erstatning etter tilbakeslag fra en kommunal avløpsledning. Lagmannsretten kom til at tilbakeslaget skyldtes ekstra kraftig nedbør og at det ikke forelå uaktsomme forhold hos kommunen. Ansvarsfraskrivelsen i abonnementsvilkårene førte da til at kommunen var uten ansvar for skaden.

Kommunen hadde separert sine hovedledninger, men ikke alle stikk­ ledningene var separert. Det ble der­ med fortsatt ledet overvann inn på kommunens spillvannsledning, her­ under fra huseierne som krevde erstatning fra kommunen. Huseierne mente at skaden skyldtes kapasitets­ problemer i kommunens ledning og at det ikke forelå uvanlig store ned­ børmengder som kunne frita kom­ munen for ansvar, men at tilbakesla­ get skyldtes at kommunen ikke hadde fullført separeringen av led­ ningsnettet i tillegg til at det var mange feilkoblinger.

mulige skadeårsaker. Denne bestem­ melsen var ikke relevant her, hvor det er klart at tilbakeslaget skyldes kapa­ sitetsproblemer i det kommunale avløpsnettet, og temaet var hva som var årsaken til disse problemene.

Lagmannsretten mente at det ikke var holdepunkter for å si at kommu­ nen hadde opptrådt uaktsomt eller grovt uaktsomt, slik at ansvarsbe­ grensningen i abonnementsvilkårene ikke gjelder, ved dimensjonering, anleggelse av eller oppkobling til det nye separatsystemet. Retten viste til at kommunen må ha et vidt spillerom med hensyn til fremdrift når den skal gjennomføre omfattende og kostbare forbedringer i vann- og avløpsnettverket, og at det skal mye til før de midlertidige løsningene som etableres i perioden fra anleggsstart til ferdigstillelse skal kunne karakteriseres som uaktsomme - enn si grovt uaktsomme.

Borgarting lagmannsrett bemerket at saksøker har ansvaret for å sannsyn­ liggjøre at det foreligger (grov) uakt­ somhet hos kommunen. Bevisregelen i forurensningsloven § 59, som de ankende parter har vist til, gjelder når en forurensningsskade kan ha flere

Lagmannsretten mente at det ikke var holdepunkter i saken for at løsningen med overløp ikke hadde fungert til­ fredsstillende i dette området ved van­ lige nedbørsmengder. Det er heller ingen holdepunkter for at kommunen har utvist en ansvarsbetingende

To huseiere hadde fått avvist et krav om utbetaling fra sitt forsikringsselskap på grunn av tidligere svik i forsikrings­ forholdet og krevde derfor erstatning direkte fra Halden kommune for skade etter tilbakeslag av avløpsvann i sin kjeller.

mangel på fremdrift med hensyn til å få eiendommene til å koble seg på det nye separatanlegget. Slik oppkobling er nødvendig for at kommunen skal kunne høste fordelene av de foretatte investeringene og derfor klart i kom­ munens egen interesse å få gjennom­ ført. På bakgrunn av dette konkluderte lagmannsretten med at ansvarsfra­ skrivelsen i abonnementsvilkårene gjelder. Halden kommune var derfor ikke ansvarlig for skadene.

Lagmannsretten tilføyde at heller ikke hensynet til skadelidte talte for å begrense adgangen til ansvarsfraskri­ velse i et tilfelle som dette. Retten viste til at Høyesterett i Rt­2014­656 hadde ment at vann­ og avløpsnettet er viktig samfunnsmessig infrastruk­ tur som samtidig utgjør en risiko for betydelig skade hos den enkelte abon­ nent. Normalt vil imidlertid slik skade bli dekket under huseiers skadeforsik­ ring. Dette var også tilfellet for husei­ erne i denne saken da kjelleren deres ble oversvømt som følge av tilbake­ slag i avløpsnettet i 2009. At de ble nektet forsikringsdekning ved det til­ svarende skadetilfellet i 2011, skyldtes deres egen atferd overfor forsikrings­ selskapet.

Du finner begge dommene på va-jus.no under rettskilder og regelverk/dommer/ lagmannsrettene.

13

14

Vannspeilet 4-2016

«Vi er små, men tar ansvar for | Av Einar Melheim, Norsk Vann / Einar Melheim Rådgivning Norsk Vann har etablert en trainee-ordning for vannbransjen. Mange studenter vil delta, men minimumsfaktoren til nå har vært å skaffe vertsbedrifter. ­Entreprenørfirmaet Maskinanlegg i Brumunddal og Ringsaker kommune vil nå bevise at også små organisasjoner kan bidra til rekruttering til vannbransjen. får motfall, eller at det henvises til teg­ ninger som ikke finnes. Ved å engasjere en trainee ønsker Maskinanlegg å gi sitt bidrag til å øke den praktiske kom­ petansen i bransjen og forhåpentlig stimulere til økt bruk av standardiserte og kvalitetssikrede løsninger.

Tradisjon for rekrutteringsarbeid Ringsaker kommune har lang praksis med å ta inn praktikanter og lærlinger

Jon Ola Eid i Maskinanlegg (t.v.) og Per Even Johansen i Ringsaker kommune ønsker å bidra til bedre rekruttering i vannbransjen.

Maskinanlegg as er et relativt lite entreprenørfirma med base i Bru­ munddal i Ringsaker kommune nord for Hamar. Firmaet har 30 ansatte, omsetter for ca. 75 millioner kroner per år og arbeider i hovedsak med anlegg for veg, vann og avløp. Halv­ parten av omsetningen i 2016 er opp­ drag for Ringsaker kommune.

Ringsaker er innlandets største kom­ mune med 34 000 innbyggere. Kom­ munen satser offensivt for å skaffe flere innbyggere ved å legge til rette for næringsetablering og bosetting, samtidig som en ruster opp sentrum i de to byene Moelv og Brumunddal, og bygger ut infrastruktur i fjellområdene med i alt 6 000 hytter. Resultatenhe­

ten teknisk drift er kommunens hovedaktør på disse satsningsområ­ dene. Den har 68 ansatte hvorav 20 ingeniører og sivilingeniører.

Bransjen trenger mer praktisk ­kompetanse Anleggsleder Jon Ola Eid opplyser at en av Maskinanleggs største utfor­ dringer er mangelfull og til dels dårlig kvalitet på anbudsbeskrivelsene. Det virker som konsulentmiljøene ofte mangler den faglige og praktiske kom­ petansen og at beskrivelser lages uten at grunnlaget kvalitetssikres mot fak­ tiske forhold i bakken. Det er ikke uvanlig at rehabiliterte anlegg pro­ sjekteres høyere enn eksisterende med det resultatet at stikkledninger

Vannspeilet 4-2016

rekrutteringen»

traineeVANN

- et felles kompetanseløft og en spennende utfordring | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann

som ønsker å ta fagbrev i VA-faget. Teknisk sjef Per Even Johansen ser på Ringsakers holdning til å engasjere traineer som en videreføring av de positive erfaringer ­kommunen har med praktikanter og lærlinger. Å gi ungdom en god start på yrkeslivet sam­ tidig som kommunen får utført nødvendig jobb og tilføres nye impulser er en vinn – vinn situasjon. Teknisk drift rekrutterer ­normalt et par nye ingeniører hvert år og har betydelige utfordringer med å skaffe ønsket

kompetanse. Trainee-ordningen er et flott tiltak for å øke interessen for fagområdet og knytte kontakter med ungdom som ønsker en jobb med store og varierte u­tfordringer og gode framtidsutsikter, sier Johansen.

traineeVANN har startet arbeidet med rekruttering av bedrifter og traineer til kull 3 i ordningen. Fra høsten 2017 har vi traineer i områdene rundt Bergen, Drammen, Trondheim og Mjøsområdetog muligens i Kristiansand! traineeVANN startet med sitt første kull høsten 2015 - da med tre kandidater som startet i Norconsult og Oslo VAV før de fortsatte til Isiflo, Elverum, Hias og Norsk Vann. I høst kom tre nye traineer med i ordningen og begynte i hhv. Fyllingen Maskin, Lillehammer kommune og ­Glitrevannverket.

Fra høsten 2017 håper vi å utvide ytterligere antall traineeplasser. I Trondheimsområdet har vi fått til en ordning med Powel, ­Søbstad Entreprenør og Trondheim kom­ mune. Vi jobber videre med en trainee­ plass i Kristiansand-området for å vise ­studenter og ungdom hvilken flott bredde vann­bransjen har!

Da fristen for å søke seg til traineeordningen var ute hadde 55 spennende kandidater søkt traineeVANN. I januar skal bedrifter og kandidater møtes til mingling, intervjuer og gruppeoppgaver for å se hvem som blir våre nye vann­traineer fra høsten 2017.

Ringsaker kommune arbeider aktivt med å legge til rette for næringsetablering og bosetting. På dette området ved Mjøsa, med det beskrivende navnet Pardis, tilbys attraktive boligtomter i strandsonen.

traineeVANN

15

16

Vannspeilet 4-2016

Robot for rengjøring av lange

Foto: Ikon Pangonix AS

| Av Asle Aasen, Bergen Vann KF

Mange kommuner benytter fjelltunneler for overføring av drikkevann, og i noen tilfeller fungerer disse også som høydebasseng. På grunn av utforming og størrelse (store volum) blir strømnings­hastigheten i tunnelbassengene svært liten, og partikler og humus som slipper gjennom vannbehandlingen sedimenterer i tunnelene. Dette kan medføre biologisk aktivitet i slammet og det er et estetisk problem med slam i basseng for behandlet drikkevann.

Noen av bassengene har ikke vært rengjort siden de ble bygget, i noen ­tilfeller kan det være mer enn 50 år.

Dette står i kontrast til rengjørings­ regimene kommunene har for rengjøring av ledningsnett.

Tradisjonell manuell rengjøring med nedtapping (tørrlegging) kan medføre store kostnader knyttet til geologiske vurderinger og sikringsarbeid for å ivareta personells sikkerhet, og som oftest fører dette til lengre driftsav­ brudd. I noen tilfeller er det ikke mulig å tappe ned tunnelbassengene, bas­

sengene må være i drift for å opprett­ holde forsyningene.

Ubemannet rengjøring er sikrere, raskere og rimeligere å gjennomføre enn tradisjonell rengjøring. Arbeidet kan gjennomføres uten fare for liv og helse, det er ikke nødvendig med sikrings­arbeider som kan bli omfat­ tende. ­Elektrisk drift av robot forurens­ er ikke, men dette forutsetter selvsagt at utstyr desinfiseres og kun brukes i drikke­vannsanlegg. En fjernstyrt robot skal kunne operere helt eller delvis dykket, og kunne utføre flere operas­

joner som å filme, ta prøver av vann og slam, kunne ta ut objekter og utstyres med bom for rengjøring av vegger, nisjer med mer. Rekkevidde ble innledningsvis satt til 4.000 meter. Et viktig kriterium er at roboten skal kunne rengjøre også råsprengte gulv, ikke bare ustøpte betonggulv.

Bergen Vann KF tok derfor initiativ til å utvikle en fjernstyrt robot for rengjøring av lengre tunnelbassenger. Bergen Vann presenterte behovet og ideen på en dialogkonferanse arrangert av NHO, DIFI og KS i 2014. Sammen med Oslo VAV, Asker og Bærum Vannverk IKS, IVAR i Stavanger-­regionen, Glitrevannver­ ket, Trondheim kommune og Kristiansand kommune lyste Bergen Vann KF ut en idékonkurranse og to firmaer ble ­premiert.

17

Vannspeilet 4-2016

fjelltunneler • Trondheim: 1 tunnel med lengde 1.100 meter fra 1964, kan ikke tappes ned, ikke rengjort.

• Oslo: 1 tunnel med lengde 2.800 meter, kan ikke tappes ned, ikke rengjort.

• Kristiansand: 3 tunneler med ­ samlet lengde 3.500 meter, ikke rengjort.

• Bærum: 1 tunnel med lengde 1.000 meter, ikke rengjort.

• Bergen: 13 tunneler med lengde 16.000 meter, noen kan ikke tappes ned og noen er ikke rengjort.

Samlet gulvareal er 205.000 m2 gulvflate, i tillegg kommer veggarealer. I­nspeksjoner viser at det er mye sedimenter også på tunnelveggene.

I januar 2016 presenterte Bergen Vann KF konseptet for representanter for ­Leverandørutviklingsprogrammet og for Monica Mæland, Nærings- og fiskerimin­ ister.

I april i år møtte Bergen Vann KF og kom­ munene Bærum, Kristiansand og Oslo de premierte firmaene for å diskutere og vurdere foreslåtte konsepter, og etter denne vurderingen valgte gruppen å gå videre med Ikon Norge AS.

Foto: Annie Bjørklund, Bergen Vann KF

Ikon Norge AS samarbeider med Panton McLeod i Skottland. Panton McLeod har

Foto: Ikon Pangonix AS

Kommunene har mange tunnelbassenger for overføring av drikkevann:

en mindre robot som pt. kan rengjøre 250 meter. Med utgangspunkt i denne roboten skal det utvikles en ny tyngre robot som dekker de behovene som de fire kommunene har skissert. Roboten skal operere fjernstyrt fra kontrollrom eller tunnel. Aksjonsradius er satt til 2.500 meter, og roboten skal fungere i fylt basseng. Det vil bli utviklet en slange med innstøpt kabel for frem­ føring av strøm og fiberkabel for operas­ jon og filming. Det forutsettes at slan­ gen flyter nøytralt i vannet, hvis ikke blir friksjonen for stor til at roboten klarer å trekke med seg slangen. Slangen vil ha en diameter på 100 mm, og fraktes til anlegget på en selvgående vogn og vil mate slange etter hvert som roboten kjører i bassenget. Roboten utstyres med en bom og rengjør hele bredden, og vegger og eventuelt tak fortløpende som den beveger seg fremover. Bommen vil kunne løfte objekter opp til 100 kg, ta

vann- og slamprøver og filme tunnelen.

Slammet pumpes ut av tunnelen og føres til avløp, eventuelt kan slammet pumpes til geotex-pose slik at slammet avvannes før det evt. kjøres til deponi etc.

Konseptet vil løse et problem for kom­ munene, samtidig som det er noen utfordringer som må løses. Roboten får en anselig vekt for å trekke med 2.500 meter ledning med 100 mm diameter.

Utstyret skal heises inn i bassenger, ofte opp 10 meter over betongvegger og ned i basseng. Slangetrommel skal kunne kjøres inn i tunneler med annet utstyr etc.

Første trinn nå er å inspisere atkomstmu­ lighetene og deretter tunnelenes beskaf­ fenhet.

Torsdag 18. august gjennomførte Bergen Vann KF sammen med Ikon Pangonix AS demonstrasjon av Panton McLeods robot.

Demonstrasjonen var vellykket og kom­ munene er nå ivrige etter å gå videre med utviklingen av roboten. Pt. er fire kommuner med i prosjektet, Trondheim kommune var med i en fase. Vi mener/ tror det er flere kommuner med lengre tunneler for drikkevann, men det er ingen nasjonal oversikt over dette. Det er ikke registrert i Mattilsynets database.

Vi, Bergen Vann KF, og kommunene Bærum, Kristiansand og Oslo, inviterer kommuner som har tunnelbassenger til å ta kontakt og eventuelt delta i prosjektet.

18

Vannspeilet 4-2016

Fellessamling i Hamar for styre og komiteer

2017 under planlegging | Av Thomas Langeland Jørgensen og Arne Haarr, Norsk Vann Den årlige strategisamlingen for Norsk Vanns styre og komiteer ble i år arrangert på Hamar 15. og 16. november. Nyvalgte og gjenvalgte styremedlemmer og komitemedlemmer møtte hverandre og sekretariatet på Astoria hotell. Felles tema var planlegging og prioritering av arbeidsoppgaver for organisasjonen i 2017.

Handlingsplan og prosjekter 2017 Hvilke oppgaver Norsk Vann skal prio­ ritere for det neste året blir vedtatt av styret i januar. På fellessamlingen fikk komiteene anledning til å gi sine inn­ spill på hvilke oppgaver dette skal være. Handlingsplanen er det årlige oppfølgingsdokumentet for Strategi­ planen (2015 – 2018) som sekretaria­ tet prioriterer ut fra. Det kom ganske klart frem at arbeid med påvirkning av rammebetingelser for vannbransjen og medlemmene er det viktigste Norsk Vann gjør.

Prioritering av hvilke prosjekter Norsk Vann skal gjennomføre i 2017 ble også nøye diskutert i komiteene. Prosjektut­ valget skal i begynnelsen av januar

komme med sin anbefaling til styret, som beslutter hvilke prosjekter som blir gjennomført neste år. Det var i utgangspunktet stor enighet om de fleste prosjektene, men komiteene ­prioriterte litt ulikt på enkelte forslag.

Innspillene fra komiteene går videre til prosjektutvalget, som består av representanter fra de ulike medlems­ gruppene.

Bærekraft Oppfølging av årsmøtevedtaket om bærekraftstrategi og bærekraft­ indikatorer til bedreVANN var også en av fellessakene som ble behørlig diskutert. Både hovedmål og delmål for strategien var det mange syns­ punkter på. Ett av prosjektforslagene

for 2017 omhandler bærekraft, så dette blir et veldig viktig arbeidsområde for Norsk Vann og bransjen i året som kommer.

Stupeanlegget De tillitsvalgte i Norsk Vann fikk også en luftetur underveis i samlingen.

Selvfølgelig måtte Norges mest kjente stupeanlegg vises frem for de besø­ kende på Hamar. Få stupeanlegg har blitt markedsført så kraftig gjennom nyhetssendinger, Nytt på nytt, tegne­ seriestripen Hjalmar, egen bok og NRK Sommeråpent – for å nevne noe. Det gikk et gisp av beundring gjennom for­ samlingen da stupeanlegget viste seg frem i solnedgang i vakre Hamar!

Styret, komiteene og sekretariatet samlet seg på Norges mest kjente stupeanlegg i Hamar for fotografering.

Vannspeilet 4-2016

Stortingets vanngruppe

Rammebetingelser på dagsorden | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Stortingets vanngruppe holdt seminar på Stortinget 22. november. Bedre rammebetingelser for innovasjon og effektiv forvaltning på vannområdet stod på dagsorden. Til sammen 20 deltagere fra bransjen, både fra organisasjoner, myndigheter og næringslivet, og 3 stortingspolitikere satte rammen for et godt møte om vann- og avløpstjenestene. Ketil Kjenseth (Venstre), Stein Erik Lauvås (Arbeiderpartiet) og Helge Thorheim (Fremskrittspartiet) deltok fra Stortingets vanngruppe.

Grønn konkurransekraft Seminaret startet med en innledning fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Sekretariats­ leder Per Sandberg i Klima- og miljø­ departementet startet med å si at Norge ikke er på vei til å redusere sitt klimagassutslipp, og at det er nød­ vendig å sette inn tiltak. Utvalget har utfordret hele Norge til innspill.

Vannbransjen var en av 11 bransjer som sendte inn sine innspill.

Ekspertutvalget konkluderer med at Norge ikke er nok "på" i teknologi­ utviklingen for et grønt skifte. Forsla­ gene som fremkommer i rapporten må konkretiseres i samspill mellom myndighetene og næringene. Sand­ berg var tydelig på at en bedre koor­ dinering i forvaltningen må til for å løse utfordringene. Han trakk frem "skrekkeksemplet" vannbransjen som har hele 11 departementer å ­forholde seg til, uten at noen av dem påberoper seg "eierskapet".

og at vannbransjen gjerne ville være med på en nærmere drøfting av aktu­ elle temaer for en stortingsmelding.

Men hun mente at det akkurat nå er viktigst med en snarlig oppfølging fra Regjeringens side av overvannsutval­ gets anbefalinger i NOU 2015:16, herunder forslaget til sektorlov om vann- og avløpstjenestene. Et arbeid med en stortingsmelding om vann og avløp bør vente til sektorloven og et mer "klimatilpasset" regelverk er på plass, sa hun.

Nasjonalt kompetansesenter Det siste av tre temaer som var oppe til diskusjon, var utviklingen av et nasjonalt kompetansesenter for ­ledningsteknologi ved NMBU på Ås.

Rektor ved universitetet, Mari Sundli

Tveit, orienterte om det tverrfaglige samarbeidet og behovet for et slikt kompetansesenter. For ledelsen ved NMBU er dette en prioritert sak. Et nasjonalt kompetansesenter må ligge tett på de beste forskningsmiljøene, og de finner man blant annet på Ås, mente hun. NMBU vil jobbe for en nasjonal status på anlegget.

Medlem i styringsgruppen for nasjo­ nalt kompetansesenter, Sigurd Grande fra Oslo kommune VAV, gikk mer i detaljene om kompetansesenteret for politikerne og bransjen som deltok på vannseminaret. Norsk Vann har gitt innspill til Stortinget om en ­finansiering av kompetansesenteret.

Stortingsmelding Norsk Vanns direktør, Toril Hofshagen, redegjorde for Norsk Vanns syn på behovet for en helhetlig stortings­ melding om vann og avløp, som det har vært fremmet forslag om fra ­politisk hold. Hun viste til at det aldri tidligere har vært utgitt en samlet melding for vann- og avløpstjenestene, F.v: Sigurd Grande (Oslo kommune, VAV), Helge Thorheim (FrP), Stein Erik Lauvås (Ap), Mari Sundli Tveit (NMBU), Toril Hofshagen (Norsk Vann) og Ketil Kjenseth (V). Per Sandberg (ekspertutvalget) er ikke på bildet.

19

20

Vannspeilet 4-2016

Mange vanninnspill til Statsbudsjettet | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

2017

Norsk Vann har deltatt i tre av Stortingets budsjetthøringer denne høsten, for å synliggjøre viktige saker og behov for vannbransjen i Statsbudsjettet for 2017.

Hovedbudskap i helse- og omsorgs­ komiteens høring 27. oktober av Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon: «Norsk Vann er glad for at forslaget til statsbudsjett inneholder øremerkede midler til et nettverk for kompetanse­ støtte til vannverk i krise, som nå er under etablering. For å innfri nasjonale mål på vannområdet er det også behov for statlig investeringsstøtte til

et nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur. På lege­ middelområdet støtter Norsk Vann forslaget om en ny kampanje i 2017, for blant annet å stimulere til en for­ svarlig håndtering av medisinrester fra helseinstitusjoner.»

Hovedbudskap i energi- og miljø­ komiteens høring 25. oktober av Klima- og miljødepartementets ­budsjettproposisjon:

«Budsjettforslaget for Klima- og miljø­ departementet er skuffende lesning.

Norsk Vann ber komiteen sørge for nødvendig styrking av den statlige innsatsen innen helhetlig vannforvaltning og klimatilpasning, som begge er krevende nasjonale utfordringer – ikke minst for kommunene og vannbransjen som i stor grad har fått jobben med å løse de ­formidable utfordringene.»

Hovedbudskap i kirke-, undervisningog forskningskomiteens høring 25. oktober av Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon: «Utdannings- og forskningspolitikken er viktig for at Norge skal kunne få løst de store utfordringene på vannområdet nasjonalt og også kunne lykkes på det globale markedet. Det er behov for statlig investeringsstøtte til et «Nasjonalt ­kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur» ved NMBU, samt tilstrekkelig satsing på Norsk klimaservicesenter.

Det er også viktig at «stykkprisen» for utstyrskrevende vanningeniørutdanning heves og gir et reelt incitament til et ­tilfredsstillende utdanningstilbud på området.»

Norsk Vanns mer detaljerte skriftlige innspill til komiteene kan lastes ned fra norskvann.no i nyhetsoppslag 27. oktober. Der finnes også lenke til video­arkiv med Norsk Vanns muntlige innlegg i komitehøringene.

Norsk Vanns representanter på høstens budsjetthøringer i Stortinget; Yngve Wold, Elin Riise og Toril Hofshagen.

21

Vannspeilet 4-2016

POLITIKERPROFILEN

Helge Thorheim Parti: Fremskrittspartiet Verv: Andre nestleder i

Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité Fylke: Rogaland Alder: 68 Viktigste sak jeg jobber med ­akkurat nå:

Du er medlem i Stortingets vanngruppe. Hvilken nytte har du hatt av møtene i denne gruppen?

Som medlem i Stortingets vanngruppe gir det en fin anledning til å møtes tverr­ politisk vedr. et viktig tema som vann jo er. Hittil har jeg dessverre ikke hatt anled­ ning til å delta i selve møtet da det ikke passet, men jeg vil nok prioritere dette enda sterkere fremover. Stortinget er vår lovgivende forsamling, og det er da bra å ha en ressursgruppe innen dette feltet på Stortinget.

Du har tidligere jobbet med vann og avløp og har vært aktiv i NORVAR, har du tatt med deg noen erfaringer om vannbransjen derfra inn i arbeidet på Stortinget?

Ja, jeg har flere års konkret arbeidserfa­ ring med «vannarbeid», dels innen vann­ kraftutbygging, men også flere års erfa­ ring som VAR-sjef og rådmann. Jeg var også en del år med i styret for NORVAR, og i sum har dette vært en god ballast å ha med når vann er tema.

Jonas Haarr Friestad, Stavanger Aftenblad

De sakene som tilligger Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget der jeg er medlem, og det er saker som spenner over hele regjeringens arbeidsområde, samt grunnlovssaker.

Komiteen har et ganske stort arbeids­ press, men det er jeg vant til fra før og jeg trives med det.

Hvilke utfordringer ser du som størst for den norske vannbransjen i årene fremover?

Hvis en tenker spesielt på vann til drikke­ vann osv., tror jeg nok at oppgradering av gammelt nett er en av de største utfor­ dringene. Det er dessverre mye godt vann som forsvinner i bakken gjennom dårlig rørmateriell, utette ventiler osv. før det når konsumentene. Herunder er det en politisk utfordring å ta belastningen å fastsette en pris til forbruker (avgift) som er slik at det enkelte vannverk har økono­ mi til å gjøre de nødvendige tiltakene.

Mange steder er dette bra, men flere ste­ der er det mye å gjøre fortsatt både faglig og politisk.

Hvordan ser du for deg at kommunene skal løse de store investeringsbehovene og håndtere klimaendringene? Hva kan staten bidra med?

Jeg viser her i første rekke til mitt svar på forrige spørsmål. Når det gjelder staten, kan staten erkjenne at dette er et meget viktig spørsmål, ikke minst av helsemes­ sige grunner, og bidra økonomisk i et

«spleiselag» for å få fart på nødvendige investeringer. Videre kan staten bidra med å tydeliggjøre de overordnede ansvarsfor­ holdene når det gjelder vann, avløpsvann og overvann. Dette fordi disse ledningsan­ leggene ofte ligger i felles traseer, og behandles etter ulike lovverk.

Helt til slutt - Norsk Vann fyller 30 år i 2016, hvilken betydning synes du bransjeorganisasjonen spiller i debatten om vannet?

Jeg tror Norsk Vann kan spille en viktig rolle overfor sentrale myndigheter med den medlemsmassen organisasjonen har i ryggen.

LEVERANDØRGUIDE 2 22

Vannspeilet 1-2016 4-2016 Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta rett beslutning på rett rør til rett tid.

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Storgata 5, 9008 Tromsø, Tlf. 91 70 93 03 www.breivoll.eu

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi.

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 – Postboks 6315, Sluppen – 7491 Trondheim ngu.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Vannspeilet 1-2016 Vannspeilet 4-2016 AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

Nye rør uten graving eller riving.

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 www.huber.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

3 23

LEVERANDØRGUIDE

24 4

Vannspeilet Vannspeilet4-2016 1-2016 Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo, tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

Kalkprodukter – Filtermaterialer Vannglass/silikat – Teknisk utstyr Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 4-2016 Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, Tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, Tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 www.kjeldaas-as.no

Norsk Vann 30 år

Munch-gave fra Brødrene Dahl

«Nyheter fra leverandørene»

Under et besøk fra Brødrene Dahl tidligere i høst overrakte Odd Østgaard en flott gave til Norsk Vann i anledning 30 års jubileet. Flott glasskunst fra Magnor med bilde av ”Skrik” av Edvard Munch. Assisterende direktør Yngve Wold tok i mot på vegne av Norsk Vann. Det var en skikkelig Hedmarksgave. Magnor glassverk ligger i Eidskog kommune helt sør i Hedmark, og Edvard Munch ble født på Engelaug østre i Løten kommune.

F.v. Odd Østgaard, Brødrene Dahl og Yngve Wold, Norsk Vann.

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Vann i fokus på Powel-dagene | Av Karin Modig, Powel Digitalisering av vannbransjen, fornyelse av ledningsnettet og bedre ­kommunikasjon mellom offentlige og private anlegg var stikkord for Powel Waters segment under Powels årlige konferanse. I år ble selskapets 20 års jubileum markert og konferansen samlet over 700 kunder, ­samarbeidspartnere og foredragsholdere under samme tak.

Mingle/standområdet.

Sommeren 2015 mottok Powel 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle fremtidens løsninger for vannbransjen. Dette ble etterfulgt av flere nyansettelser og en styrket satsning på forretningsområdet. På årets konferanse kunne deltakerne se noe av nyutviklingen som har blitt ­gjennomført siden den gang.

Alle er tjent med god vanninfrastruktur og i Norge er det et stort behov for fornyelse. Powel mener at gjennom digitalisering og smartere løsninger kan vann- og avløpsinfrastrukturen forvaltes bedre og kostnadene kan ­holdes nede.

I løpet av de siste årene har det vært en god etterspørsel etter mobile ­feltløsninger og over 140 norske kommuner bruker nå feltløsningen ­Gemini Portal for å dokumentere sitt VA-nett. En digitalisering er med andre ord i gang. Det ble vist løsninger for hvordan en kan bruke sann­ tidsdata kombinert med maskinlæring for å understøtte arbeidet med å redusere lekkasjeomfanget. Dette er metoder som også kan anvendes på andre sentrale problemstillinger.

- Powel mener at det er et stort potensiale gjennom digitalisering for å løse behovene som vannbransjen står overfor sier Geir Nysetvold, leder av vannsatsingen i Powel.

Frøydis Sjøvold, Powel, viser fram en av løsningene.

Geir Nysetvold holder foredrag.

25

26

Vannspeilet 4-2016

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Nyhet fra HUBER | Av Harald Fjære, Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Huber satser nå også på primerrenseanlegg i Norge! Huber Trommelsil LIQUID. Huber har nå videreutviklet trommelsilen for å tilpasse denne mot det norske kravet om primærrensing og Kapittel 14 anlegg. Denne er nå testet ut i lang tid i Tyskland samt også i lengre tid på et aktuelt anlegg i Norge. Resultatene er oppløftende og der ‘’vanlige silanlegg’’ sliter, leverer denne resultater langt over primerens­kravet, selv i vanskelige perioder med mye nedbør.

Ingen bruk av kjemikaler er nødvendig. Spesialutviklet tetting gjør at den er sikker mot lekkasjer fra innløpet til ren side. Slamflukt er heller ikke mulig på denne teknologien.

På avvanning har Huber flere valgmuligheter ut fra kundens behov for TS og volumreduksjon. Dette er en meget plassbesparende sil som har stort dykket dukareal (ref SFT Rapport TA­2088/2005). Ingen bruk av blåseluft eller drikkevann annet enn til høytrykksspyling. Slammet spyles av ved bruk av renset avløpsvann. Duken rengjøres periodevis med et automatisk roterende høytrykkssystem. Duken er laget av rustfritt stål, kan leveres fra 200 my og har veldig lang levetid (5­10 år).

Meget lavt energiforbruk og enkel å vedlikeholde. Leveres i flere størrelser og kan behandle vannmengder opp mot 10 000 m3/h eller 2 777 l/s pr sil.

Ta kontakt: info@huber.no eller se hjemmesiden for mer info – huber.no

Moderne energinøytrale renseanlegg som gjenvinner ressurser i avløpsvannet | Av Jonny Ødegård, Norconsult Norconsult har som det største vann- og avløpsmiljøet i Norge ressurser og ønske om å utvikle fremtidens prosessanlegg. Renseanlegg med biologisk prosess gjør fosfor tilgjengelig for gjenbruk.

Innenfor avløpsrensing er det i dag normalt å ta ut mer enn 90 % av fosforet fra avløpsvannet. I Norge bruker vi vanligvis kjemikalier for å binde fosforet til slammet. Kjemisk binding gjør at opp mot 80­90 % av fosforet blir vanskelig tilgjengelig for planteopptak og vekst når slammet spres på jordbruksarealer. Fosforet vil i stedet havne i resipientene og videre ut i havet hvor det vil være tapt for alltid.

Gjenvinningen av fosfor fra avløpsvann kan gjøres vesentlig mer effektivt, men det forutsetter at anleggene drives med biologisk prosess og at slammet behandles anaerobt (utråtning/biogassanlegg).

Norconsult har vært med på å utvikle struvittanlegget på Åby Renseanlegg og Herning Renseanlegg. Åby renseanlegg er etablert som et visningsanlegg. Herning Renseanlegg er det første kommersielle.

Bilder av Struvittanlegg for gjenvinning av fosfor - Herning Vand, Danmark.

27

Vannspeilet 4-2016

NY VA-KATALOG FRA PAM | Av Håkon Killerud, PAM Norge PAM | VA-KATALOG | 2016

PAM er verdens ledende produsent av rørsystemer i støpejern til vann og avløp og er etablert i Norge via PAM Norge, som inngår i Saint-Gobain Byggevarer AS. PAM Norge leverer rør, rørdeler og ventiler til norsk vannbransje og har vært i det norske markedet i en årrekke. Vår ambisjon er å være en pålitelig og lang­ siktig bidragsyter til et bærekraftig vann­ og avløpsnett i vårt langstrakte land.

Som et ledd i å synliggjøre vårt leveringsprogram kan vi nå presentere en VA­ katalog på norsk som inneholder rør, rørdeler og ventiler for både vann og avløp, samt overvann. Vi er nok mest kjent som rørleverandør, men har også et omfattende leveringsprogram av rørdeler som vi viser et utvalg av i katalogen.

Våre produkter og løsninger er tilgjengelige via grossist og vi er takknemlige for den tillit bransjen viser oss.

Du er velkommen til å ta kontakt med oss på telefon 23 17 58 60 eller firmapost@pamline.no.

VA­katalogen og våre øvrige kontaktdata finner du på www.pamline.no.

Nytt tett lokk | Av Bård Moen, Pipelife Norge AS Pipelife Norge AS lanserer et nytt, tett underlokk for 630 mm Pragma stigerør. Lokket passer innvendig i stigerøret.

En tetningsring av gummi sørger for at lokket holder overflatevann ute – slik at det ikke belaster pumpestasjoner og renseanlegg. Lokket vil også hindre lukt og det vil forhindre at grus, is og snø ramler ned i kummen. Lokket kan kombineres med alle toppløsninger og lar seg relativt lett demontere.

Vi anbefaler bruk av silikonbasert smøremiddel.

Produktet har NRF varenr. 3358301.

VA-KATALOG 2016 VANN

|

AVLØP

|

VENTILER

28

Vannspeilet 4-2016

SINTEF sertifiserer produkter | Av Thale Sofie Wester Plesser og Jan Olav Hjermann, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk har lenge jobbet med forskning på, sertifisering og godkjenning av byggematerialer. Kunnskap om vann er et sentralt forskningsområde, og det gjelder også kunnskapen om hva som skjer når drikkevann kommer i kontakt med ulike materialer.

SINTEF Byggforsk og produktsertifisering For sanitærprodukter som brukes i byg­ ninger har SINTEF Byggforsk gjennom en årrekke testet og sertifisert produk­ ter. Sertifiseringen omfatter også påvirkning på drikkevannskvaliteten.

Denne kunnskapen vil vi nå bruke innenfor vannforsyningssystemer. Vi har over tid fått flere forespørsler om påvirkning på drikkevannskvalitet, og vårt inntrykk er at mange aktører som er involvert i drift, bygging eller vedlike­ hold av vannforsyningssystemer ønsker kunnskap om produktenes helse­ og miljøegenskaper. Vi regner med å starte opp med produktsertifiseringen i begynnelsen av 2017.

Sertifikater og godkjenninger utgis av SINTEF Certification, men utarbeides av ansatte fra alle avdelinger i SINTEF Byggforsk. Du kan lese mer om vår virk­ somhet på våre nettsider www.sintef­ certification.no. SINTEF er utpekt som både teknisk kontrollorgan og teknisk bedømmelsesorgan av Direktoratet for byggkvalitet. Vi er i tillegg akkreditert for produktsertifisering og laboratorie­ testing på en rekke områder.

Prinsipper for produktsertifisering Prinsippet for produktsertifisering av byggevarer er at produktene sertifiseres etter nasjonale og internasjonale regler, forankret i relevante standarder og prø­ vemetoder, samt forskningsbasert kunnskap. Testingen foregår i gode laboratorier med kompetanse på dette området. En tilsynskomite for produkt­ dokumentasjon, sammensatt av med­ lemmer fra ulike deler av byggebran­ sjen, overvåker at vår produktdokumen­ tasjon utstedes på en upartisk måte.

Mer informasjon om produktsertifise­ ring finnes her: www.sintefcertification.no/ PortalPage.aspx?pageid=57 For å sertifisere et produkt følger vi retningslinjene i NS­EN ISO/IEC 17065:2012 "Samsvarsvurdering – Krav til sertifiseringsorganer for produkter, prosesser og tjenester". Ordningen vil være frivillig, og betales av den produ­ sent, importør eller distributør som ønsker å få sitt produkt sertifisert.

Noen viktige prinsipper er: • Det etableres en overvåkende kontroll for å sikre at produkter ikke endrer egenskaper, f.eks. som følge av endring av produksjonssted, råvare/ resept, produksjonsutstyr etc.

• SINTEFs kriterier for produktsertifise­ ring skal være tydelige og lett tilgjen­ gelige. Kriteriene revideres ved behov.

• SINTEF Produktsertifikat for sertifiserte produkter publiseres på nettsidene til SINTEF Certification. Dette sikrer god informasjonstilgang for markeds­ aktørene.

Hvorfor sertifisere produkter i kontakt med drikkevann?

Produkter i kontakt med vann kan avgi stoffer som kan skade både mennesker og miljø. Selv om stoffene ikke er direkte skadelige, så kan de medføre ubehag i form av vond lukt eller smak. Med en produktsertifisering av produkter i kon­ takt med drikkevann, ønsker vi å bidra til at drikkevannet har god kvalitet helt frem til tappested. Produktsertifikatet vil gis til produkter som i kontakt med

Vannspeilet 4-2016

i kontakt med drikkevann drikkevannet tilfører svært få eller ingen stoffer som forringer drikke­ vannskvaliteten.

Positivlister og utlekkingstester Vurderingsmetodikken vil ta utgangs­ punkt i produktets materialsammen­ setning og utlekkingstester. Material­ sammensetningen vurderes i forhold til såkalte positivlister. Positivlister er oversikter over råvarer som er tillatt brukt til fremstilling av produkter som skal være i kontakt med næringsmid­ ler, inkludert drikkevann. Utlek­ kingstester foregår etter standardiser­ te metoder, ved å la produktet være i kontakt med en definert vannkvalitet over en viss periode og ved gitte tem­ peraturer. Standardene skiller mellom plasspåførte og fabrikkfremstilte pro­ dukter. Det skilles også mellom mate­ rialtyper: plast­ eller polymerbaserte materialer, sement og metaller.

I dag fins det ingen allmenn europeisk enighet om hvordan produkter i vann­ forsyningssystemer skal bedømmes.

Men det fins europeiske standarder for utlekkingstesting, som allerede er i

bruk i flere land, blant annet Danmark og Tyskland. SINTEF Produktsertifise­ ring kommer til å ha de samme stan­ dardene som utgangspunkt.

Vurdering av utlekkingsvannet Utlekkingsvannet analyseres med hensyn til konsentrasjon av utlekkede stoffer, smak og lukt. Det er viktig at den kjemiske analysen er tilpasset materialsammensetningen til produktet som skal sertifiseres, slik at man fanger opp eventuelle problemstoffer. Dette krever materialkunnskap, men også gode analysemetoder. Vurdering av smak og lukt gjøres av mennesker som henholdsvis smaker og lukter på vannet. Smak­ og luktvurderingen skjer etter standardiserte europeiske metoder.

Konsentrasjoner av utlekkede stoffer i utlekkingsvannet og smak­ og luktvur­ deringene vurderes til slutt opp mot grenseverdier. Grenseverdiene må være basert på vurdering av mulig helseska­ de, vond lukt eller vond smak forbundet med drikkevannet på tappested. Slike grenseverdier finner man blant annet i

de tyske retningslinjene for produkter i kontakt med drikkevann, og så lenge det ikke foreligger europeiske eller norske grenseverdier vil disse brukes også i SINTEF Produktsertifisering.

Norge og Europa Innen produktsertifisering er det vanlig å ta utgangspunkt i europeiske standarder så langt dette lar seg gjøre.

Retningslinjene for sertifisering vil utvikle seg over tid, etter hvert som ny kunnskap kommer til og i takt med endringer som skjer i Europa. Spesielle nasjonale forhold kan gjøre det nød­ vendig med nasjonale tilpasninger.

I utgangspunktet legger vi oss nær opptil eksisterende europeiske ordninger for vurdering av produkter i kontakt med drikkevann, men vil hele tiden være åpne for nasjonale tilpas­ ninger dersom dette viser seg å være nødvendig.

Vi ber firmaer som er interessert i å få sertifisert sine produkter om å kontakte SINTEF Byggforsk. Henvendelsen sendes til certification@sintef.no.

29

30

Vannspeilet 4-2016

Vann - verdens viktigste ressurs!

Stolte vannambassadører

– som ikke er redde for å fortelle om det | Av Gunn Eklund Breisnes, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune har lenge jobbet strategisk og målrettet med omdømmebygging. Under årskonferansen fikk vi til og med pris for arbeidet vi har lagt ned, og dette er en pris som forplikter! For arbeid med omdømme tar aldri slutt. Det er ikke et prosjekt vi kan legge bort og si oss tilfreds med. Omgivelser og kontekst gjør at det alltid vil være nødvendig å gjøre en innsats på området og derfor har temaet flere ganger vært oppe på vår årlige fagsamling i desember. I år har vi satt av tid til ambassadørprosjektet under denne samlingen.

Våre ambassadører Bergen har allerede mange vannam­ bassadører! Som en del av program­ met skal noen av dem gi konkrete eksempler på situasjoner der de har kjent at de er gode vannambassadør.

Vi skal også reflektere i grupper over hvordan vi opptrer, uttrykker oss og handler i ulike situasjoner. Hva fortel­ ler du om jobben din til venner og bekjente? Hva formidler du fra jobbh­ verdagen til familien? Hvordan opptrer du i jobbsammenheng? Vi ønsker at de ansatte skal være stolte av jobben de gjør og jobben vi gjør sammen. De ansatte er den viktigste ressursen for et godt omdømme. Når vi framsnakker hverandre og oss selv, skaper vi en god arbeidsplass og en attraktiv bransje.

Gruppearbeid fra tidligere samling. Fagdirektør Magnar Sekse er fornøyd med utbyttet!

Marker på sosiale media at du er vannambassadør!

Sosiale media kan også være effektive kanaler der du viser stolthet for arbeidet ditt, og bakgrunnsbilder på profilen kan fungere som digitale visittkort. Vi har produsert bilder som passer bakgrunnsbildet på ­LinkedIn-profilen. Bildene ligger på intranett for nedlastning, og vi opp­ fordrer ansatte til å legge til ­bakgrunnsbilde på profilen.

Kontakt gjerne undertegnede på gunn.breisnes@bergen.kommune.no

om du ønsker å låne bilder. LinkedIn henvender seg til ditt profesjonelle nettverk, men det er ikke noe i veien for å være stolt vannambassadør i alle kanaler! Du kan velge å bruke både Facebook og/eller Twitter til å markere at du er vannambassadør, spesielt om du bruker de i jobbsam­ menheng.

Dette er en enkel og effektiv måte å spre budskapet vårt på, og jeg håper å se mange digitale visittkort fram­ over. Tar du utfordringen?

Slik kan ambassadørprofiler på sosiale media se ut

Vannspeilet 4-2016

VANNPROFILEN Stig Atle Vange Seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet Alder: 55 Sivil status: Gift og har tre vok­ sne sønner Aktuell som: Sentral i arbeidet med revisjon av drikkevannsforskriften

Min arbeidsdag:

2

30–40

Varierer fra 0 (sjelden) til 4

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Jeg arbeidet faktisk med revisjon av drikkevannsforskriften. Vi gjennomgår alle høringssvarene, 78 i tallet, og gjør endringer og tilpasninger med sikte på å få en best mulig forskrift.

Hva slags faglig bakgrunn har du?

Jeg er utdannet veterinær fra Norges veteri­ nærhøgskole som det den gang het. Har dessuten tatt tilleggsutdannelse innen for­ valtningsrett. Jeg har jobbet som leder i Mat­ tilsynet (og før det Næringsmiddeltilsynet) i til sammen 20 år, og har i den forbindelse også skolert meg innen ledelse.

Hvordan har det vært å jobbe med revisjonen av drikkevannsforskriften?

Jeg har gjennom alle mine år i Næringsmid­ deltilsynet og Mattilsynet vært opptatt av viktigheten av å ha en god vannforsyning. Fra dette arbeidet kjenner jeg også til en rekke av de utfordringer som vannbransjen står overfor. Det har derfor vært svært givende å få lov til å være med på å videreutvikle det norske regelverket på området. Vannbran­ sjen består av svært mange dyktige personer som virkelig går inn for å løse det viktige samfunnsoppdraget som det er å produsere

og levere drikkevann 24 timer i døgnet året rundt. Det er virkelig inspirerende å møte bransjens representanter både gjennom Norsk Vann, men også i direkte dialog på fag­ lige samlinger og andre møtesteder.

Hva har vært de største utfordringene?

Drikkevannsområdet grenser inn mot en rekke samfunnsområder, og slik er det også med forskriften. Utfordringen har derfor vært å prøve å lage en enklest mulig forskrift som passer inn, men ikke griper inn i områder som er regulert i annet regelverk. Forholdet til plan- og bygningslovens bestemmelser om kildebeskyttelse er et slikt område. Det er et av de krevende områdene vi arbeider med.

Hva er det beste rådet du har fått?

Vi har fått svært mange gode råd i hørings­ innspillene. Vi har ikke rangert dem etter hvor gode de er, så jeg kan ikke peke ut ett råd som det beste.

Hvis vannbransjen skulle samles der du jobber – hva ville du ha ønsket å fortelle dem?

Vi blir stadig spurt om å holde innlegg på konferanser innen VA-området og da tar jeg utgangspunkt i de norske vannmålene og utfordringene vi står overfor, og så presenterer

jeg hva vi legger opp til at den nye forskriften vil medføre. Vi innfører nå blant annet et tydeligere krav om farekartlegging og fare­ håndtering, plan for vedlikehold og drift av ledningsnett, forebyggende sikring og skjer­ pet krav til beredskap som innebærer krav om øvelser. Jeg er også alltid innom hvordan vi mener at kildebeskyttelse skal kunne opp­ nås ved å bruke plan- og bygningslovens bestemmelser.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Jeg spiller i et brassband som finner på mye gøy, blant annet å arrangere oktoberfest på høsten og delta på NM for brassband i februar, samt selvsagt å spille ved alle pas­ sende anledninger i hjembyen min Holme­ strand. Er med på mye annet også og elsker å være med på å gjøre ting sammen med andre og bidra til et godt lokalsamfunn.

Hvilken bok leser du nå?

Jeg er ingen bokelsker og sliter med å komme igjennom nesten hver eneste bok jeg begynner på. For tiden har jeg Tore Renbergs «Dette er mine gamle dager» liggende. Den er knappe halvlest, og går det som det pleier, stopper det kanskje der .

31

32

Vannspeilet 4-2016

Helse-, miljø- og sikkerhet

HMS i et sikkerhetsperspektiv | Av Bjørg Meling, HMS-ingeniør i IVAR IKS og medlem i arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen Arbeid med kvalitet og HMS skal sikre gode arbeidsforhold for alle ansatte.

Arbeidsplassen skal være slik innrettet at vi ikke pådrar oss skader eller uhelse, verken på kort eller lang sikt.

Arbeidsmiljøloven De aller fleste arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold i Norge, og mange har opplevd en forbedring både av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår de senere år. Arbeidsmiljø er et omfangs­ rikt begrep og uttrykker summen av alle fysiske, psykiske, sosiale og organisato­ riske forhold på en arbeidsplass. I Norge er Arbeidsmiljøloven hjørnestei­ nen for alt dette arbeidet.

All menneskelig aktivitet er forbundet med risiko. Å identifisere, forstå og styre risiko er avgjørende i arbeidet med å forebygge uønskede hendelser.

Denne identifikasjonen er et beslut­ ningsgrunnlag for å iverksette tiltak for å forebygge avdekket risiko.

Risikostyring står også sentralt i de nyeste utgavene av kvalitets- og miljø­ styringsstandardene, og som skal sikre at risiko står på dagsorden i enda større grad enn tidligere.

Helst skal jobben vår medføre at vi blir friskere av å gå dit, og vi bør skape et arbeidsmiljø som gir oss overskudd og glede, også inn i fritiden! Et miljø preget av trivsel, åpenhet og trygghet!

Vi skal forbedre arbeidsmiljøet, ha fokus på forebyggende tiltak, redusere sykefraværet og øke pensjonsalderen.

Vi vet at psykologiske, sosiale og orga­ nisatoriske faktorer på arbeidsplassen har betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven og forskrift om ­systematisk helse-, miljø- og sikker­ hetsarbeid i virksomheten (Intern­ kontrollforskriften) stiller krav til arbeidsgiver om å:

• Holde oversikt over farer i arbeids­ miljøet • Vurdere risiko for helseskader og ulykker • Sette i gang aktiviteter og tiltak for å forebygge og redusere risiko • Følge opp, rette opp og forbedre feil og mangler Forskriften krever at arbeidsgiver i det systematisk forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet samar­ beider med ansatte slik at: • ansatte blir informert • ansatte får mulighet til å bidra med sine kunnskaper og erfaringer • ansatte får medvirke

En involverende ledelse er spesielt betydningsfull i HMS arbeidet. Det er organisert ulike fora der de ansatte blir informert og får medvirke: AMU og verneombud Arbeidsmiljøutvalget skal delta i plan­ leggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.

Verneombud og hovedverneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

Bedriftshelsetjenesten inngår som et ledd i det forebyggende helse- og miljø­ arbeidet. Tjenesten er først og fremst tillagt forebyggende funksjoner.

Vannspeilet 4-2016

Mattilsynet Et godt arbeidsmiljø stiller krav om høy grad av sikkerhetstiltak og tilrettelegging for hver enkelt ansatt. Kartlegginger av arbeidsmiljøet har mange nivåer og med ulike formål. Arbeidsplassvurderinger, vurdering av arbeidssituasjoner og – operasjoner.

Biologiske faktorer I tillegg er det viktig å kartlegge bio­ logiske faktorer som støv, gasser, mikro­ organismer og aerosoler med sikte på en økt bevissthet om regelverket og hvordan anlegg og arbeidsoperasjoner kan tilrettelegges slik at ulykker, skader og sykdommer kan forebygges.

Farlige kjemikalier er en alvorlig trussel for helse og miljø og det stilles stadig strengere krav til hvordan kjemikalier skal håndteres og dokumenteres.

Registrering av alle kjemikalier i et stoff­ kartotek er lovbestemt. Det fungerer også som et eksponeringsregister for kreftfremkallende/arvestoffskadelige stoffer og som et risikovurderingsverk­ tøy for kjemikaliehåndtering.

Tradisjonelt har de fysiske arbeidsfor­ holdene fått mest oppmerksomhet når det gjelder regulering av arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven krever derimot at vi legger til rette for hver enkelt ansatts integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med kolleger, samt beskyttelse mot mobbing og trakassering.

For å få en trygg arbeidsplass, skal alle ansatte få informasjon og opplæring om spesielle forhold som angår sin arbeids­ situasjon. I tillegg er en viktig opplæring å gi kunnskap som er med på å forebygge og øke sikkerheten.

krever fullgod reservevannforsyning i Oslo | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Mattilsynet har varslet Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten om at de vil pålegge kommunen å etablere en fullgod reservevannsforsyning innen 01.01.2028.

Oslo kommune har gjennom en årrekke arbeidet for å få på plass en alternativ vannforsyning til Maridalsvannet og Oset vannverk. Utredninger har pekt på behovet og det har også vært fattet politiske vedtak helt tilbake i 1973 om å benytte Holsfjorden. Vedtaket ble omgjort tre år senere. I dagens Hovedplan vannforsyning 2015 – 2030 er en rekke tiltak beskrevet for å sikre redundans og leveringssikkerhet. Nytt vannverk med Holsfjorden som vannkilde er et av tiltakene. Planleggingsfasen for vannverket vil være fra 2027 til 2030 med byggestart etter 2030.

Mattilsynet påpeker at det må det finnes et alternativ til Oset vannbehand­ lingsanlegg for å sikre en fullgod forsyning. Hovedplanen, slik de ser det, har ikke tilstrekkelig fremdrift. Følgelig har Mattilsynet varslet to vedtak – full­ god reservevannsforsyning innen 01.01.2028 og en plan for hvordan dette skal gjennomføres innen 01.03.2017. Sentrale elementer i en slik løsning vil minimum være ny reservevannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilret­ telegging av ledningsnettet. Mattilsynet kan også godta eventuelle andre løsninger som oppnår tilsvarende fullgod reservevannsforsyning, gitt at dette er tilstrekkelig dokumentert.

Oslo kommune har i skrivende stund ikke hatt anledning til å besvare varslet, siden det skal forelegges bystyret til behandling.

33

34

Vannspeilet 4-2016

MIRA IKS åpnet sitt nye renseanlegg | Av Yngve Wold, Norsk Vann Tangen renseanlegg ble offisielt åpnet torsdag 24. november. Ordfører Marianne Grimstad Hansen i Sørum kommune satte i gang den ene av 3 produksjonslinjer, overvåket av 100 gjester fra eierkommunene, ansatte, leverandører og representanter for myndighetene og øvrig vannbransje. Det nye renseanlegget skal rense avløp fra kommunene Sørum, Gjerdrum og Fet, og er bygget for framtiden.

Adel Al-Jumaily - daglig leder av MIRA IKS, som er eierselskapet som driver Tangen renseanlegg – orienterte om bakgrunnen for etableringen av anlegget og redegjorde for den kom­ pliserte byggeprosessen. Overførings­ ledninger er bygget for å hente avløpsvann fra Gjerdrum og Fet ­kommuner. For å få dette til måtte Glomma krysses med en rørledning i en trasé som ble gjort mulig med ­gravefri løsning. Elveløpet i Glomma er også benyttet for pumpeledningen med avløpsvann fra Fet kommune ­lenger syd.

Tangen renseanlegg er bygget i et område som er svært sensitivt, både i

Adel Al-Jumaily er daglig leder i MIRA IKS.

kulturhistorisk og i økologisk forstand.

Bingen lenser ved Sørumsand er viktig minnesmerke for den lange tradisjonen med tømmerfløting langs Glomma, der et sentralt oppsamlingspunkt for tømmeret lå nettopp her. Samtidig stilles det store krav til teknisk løsning når Glomma også er resipient for rest­ produktet fra renseanlegget.

Teknisk sett er Tangen renseanlegg uten tvil et av Norges mest moderne renseanlegg. Anlegget er gjennomført som resultat av en totalentreprise, og prosessdesign, kompakthet og drifts­ kostnader har vært avgjørende for valg av løsninger. Anlegget er utformet som et industrianlegg med samtlige

prosessenheter plassert over bakken, og med alle maskinkomponenter lett tilgjengelige for service og vedlikehold.

Innløpet til Tangen renseanlegg blir pumpet inn fra de tre eierkommunene i separate pumpeledninger. Anlegget består av tre separate linjer som går gjennom hele anlegget. Det er også lagt opp til stor fleksibilitet med tanke på innkommende vannmengder og fremtidig utvidelse.

Adel Al-Jumaily fikk mye ros av sine eiere og andre som overvar åpningen, for at renseanlegget på tross av teknisk krevende byggeprosess, er levert innenfor prosjektert tid og budsjett.

Fra driftskontrollen overvåkes alle prosesser og med utsikt til et lyst og oversiktlig industrianlegg.

Vannspeilet 4-2016

Innovativ og ressursbesparende fornying av Totland renseanlegg | Av Gunn Eklund Breisnes, Vann og avløpsetaten, Bergen kommune Totland renseanlegg er et lite avløpsrense­ anlegg i Bergen, og har en hydraulisk kapasitet på 250 pe. Da det ble oppdaget kraftig ­korrosjon i en av tankene på anlegget, vurderte Vann- og avløpsetaten (VA) i Bergen kommune at den måtte renoveres snarlig.

Fra olje til vann!

Renseanlegget er lite, og fungerer godt. Det var ikke budsjettert med fornying av anlegg i dette området, så det var viktig å holde anlegget i drift uten langvarige avbrudd de nærmeste årene.

Vi gikk i dialog med et firma som overflate­ behandler konstruksjoner på oljeinstallasjoner i Nordsjøen, for å høre om deres teknologi også egnet seg for bruk på landanlegg. De ville sammen med VA ha et prøveprosjekt for å vise deres teknologi. Ved hjelp av en korrosjons­ hindrende primer, etterfulgt av en beskyttende overflate­behandling, skulle anlegget få en ­forlenget levetid på minst 10 år, uten behov for ytterligere vedlikehold.

Ny metode sikrer drift i mange nye år Da arbeidet startet viste det seg raskt at tanken var i verre stand enn antatt. Etter hvert som rust ble fjernet begynte det å lekke inn vann. ­Lekkasjene ble stanset ved å sveise på nye plater flere steder i tanken. Fremdriften gikk likevel stort sett etter planen, og etter en uke fremsto renseanlegget i god stand. På grunn av den korte herdingstiden på overflatebehandlingen, kunne anlegget starte opp allerede etter ett døgn.

Totland avløpsrenseanlegg.

Et lite men velfungerende avløpsrenseanlegg.

Vellykket «brannslukking» Renoveringen av anlegget ble både effektiv og økonomisk gunstig. Og med en forlenget levetid på 10 til 15 år, har vi fått nødvendig tid til gjennom­ gang og god planlegging av nytt renseanlegg.

Tanken fikk minst 10 års forlenget holdbarhet med ny metode.

35

36

Vannspeilet 4-2016

To på kurs

| Av Yngve Wold, Norsk Vann

Norsk Vann gjennomførte i september avsluttende samling i Innføringskurs for nye i vannbransjen. Dette kurset har hatt gledelig stor søkning det siste året, og dette var det andre kurset som ble avviklet i 2016.

Kurset består av en e-læringspakke som kursdeltakerne går gjennom på egen hånd, før alle samles i to dager til foredrag og befaringer på vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg. Vi stilte to av deltakerne fire spørsmål om deres erfaringer med kurset.

Arne Halvor Thingstad Pedersen, arbeider i Fredrikstad kommune

Veronika Wæraas, økonomisjef i GIVAS IKS

Hva er din bakgrunn og fartstid i bransjen?

Jeg er utdannet sivilinge­ niør i fysikk og matema­ tikk, spesialisert innen tek­ nisk fysikk, ved NTNU. Jeg har jobbet nesten halvan­ net år i vannbransjen, først og fremst med VA-led­ ningskartverk.

Hva er din bakgrunn og ­fartstid i bransjen?

Jeg har mastergrad i finans og strategi. Har blant annet erfa­ ring med forretningsutvikling fra installasjon- og kraftbran­ sjen. Begynte i GIVAS IKS i februar 2016 som økonomisjef.

Det var mitt første møte med vannbransjen.

Hvorfor søkte du dette kurset?

Med den utdanningen jeg tok, har jeg særs liten erfaring med vannbransjen, og jeg trenger mer kunnskap for å for­ stå hvordan mine kollegaer, både ute og inne, tenker når de utfører jobben sin. Da passet det bra med et kurs som er samlingsbasert og slik mulig å kombinere med full jobb.

Hvorfor søkte du dette kurset?

Jeg ble anbefalt kurset av flere i GIVAS som et meget bra utgangspunkt for å bygge bedre bransje- og fagforståelse innen VA. Som økonomisjef er det viktig å ha en helhetlig oversikt over hovedprosessene, og ikke minst fagterminologien. Dette gir større innsikt i tallene og hva som påvirker de, samt bedre mulighet til å bistå avdelingsledere i forbedringsarbeid.

Hva er dine forventninger til kurset, og til samlingen spesielt?

Jeg ønsket å få en oversikt over mer av både det teoretiske og det praktiske som inngår i arbeidet med vannfaget.

Spesielt viktig for meg, var det å oppnå en viss forståelse av hele prosessen av vannproduksjon, fra drikkevannskil­ den, gjennom renseanlegget og alle metodene som man har mulighet til å benytte der, til ledningsnettet og forbru­ keren. Men også avløpsrensing har vært noe jeg har hatt behov for å se hvordan foregår. Hva gjelder samlingen, var det nok vannverk og avløpsrenseanlegg jeg gledet meg mest til og fikk mest utbytte av.

Hva er dine erfaringer etter gjennomført kurs?

Dette er et kurs det går an å gjennomføre mens man er i full jobb, noe som jeg er avhengig av dersom jeg skal utvi­ kle meg videre faglig innen vannbransjen. Det viktigste for meg var at jeg kunne gjennomføre videoforelesninger når jeg hadde tid til det, enten hjemme eller andre steder. Det har vært viktig for meg å få med meg kursets befaringer, da det gav et godt inntrykk av vannbransjens arbeid for å levere og utvikle bedre tjenester til forbrukeren.

Hvilke forventninger har du til kurs og samling?

Foruten å få mer bransjekunnskap, var det viktig å treffe andre i bransjen. Ved å knytte kontakter kan man enklere dele erfarin­ ger og gode løsninger. Jeg var også spent på befaringene til de ulike anleggene, da man får et større sammenligningsgrunnlag mot egne anlegg.

Kort om dine erfaringer etter kurset Kurset har gitt meg mye større innsikt i vannbransjen. Den web-baserte delen i forkant av samlingen var omfattende, men det ga til gjengjeld mye større læringsutbytte av selve samlin­ gen. Samlingen var meget bra, både faglig og sosialt. Det var positivt at det var samlet personer med veldig forskjellig bak­ grunn og fartstid i bransjen.

37

Vannspeilet 4-2016

Dagskurs

Vann til brannslokking og sprinkleranlegg | Av Einar Melheim, Norsk Vann / Einar Melheim Rådgivning Kurset ble holdt på Gardermoen og samlet over 40 deltakere fra hele landet. ­Innholdet i kurset er basert på Norsk Vanns prosjektrapport 218/2016 med ­hovedvekt på å avklare hva lover og forskrifter sier om ansvar for vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Brannvannforsyning må vurderes i arealplaner Avdelingsleder Jan Stenersen i Tromsø kommune fortalte hvorfor vannfor­ syning til brannslokking og sprinkler­

anlegg må inngå som en viktig ramme­ forutsetning i kommunenes arealplan­ legging. Vannverket må delta på et tidlig stadium i planprosessen og sørge for at det ikke planlegges større bygg uten at vannforsyningskapasiteten er kartlagt og vurdert.

Mulig nytt kurs Hvis interessen er stor nok vil det bli holdt et nytt kurs i Bergensområdet våren 2017. Kurset vil bli annonsert på norskvann.no. Interesserte kan gjerne ta kontakt med Norsk Vann for nærmere opplysninger.

Adresseavisen.

På kurset var det det flere bidragsytere med ulik fagbakgrunn og kompetanse.

Torgeir Dybvig er leder for forebyg­ gende avdeling ved Hedemarken interkommunale brannvesen. Han for­ talte om bruk av moderne slokketek­ nikker, tilhørende behov for vannfor­ syning og hvordan dette vannet kan skaffes på en god og sikker måte.

Ronny Samuelsen representerte sprin­ klerbransjen. Han fortalte om hvordan et sprinkleranlegg virker, hvor mye vann som trengs og hvordan prosjekt­ ansvarlige og eiere av sprinkleranlegg bør samarbeide med vannverket for å oppnå best mulig resultat.

Utvendig spyling har liten effekt på innvendig brann.

Dagskurs

Tilbakestrømssikring - uoversiktlig og utfordrende?

| Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Selv om tilbakestrømssikring er et kjent fenomen, mangler mange abonnenter tilfredsstillende ­sikring. Samtidig er tilbakestrømssikring som tema utfordrende både teknisk og juridisk.

Norsk Vann har derfor utgitt to veiled­ ninger om tilbakestrømssikring – én som beskriver hvordan kommunen kan gå fram for å få dette på plass, og hvilke forvaltningsmessige virkemidler kommunen har til disposisjon, og en annen kort veiledning rettet først og fremst mot bygningseiere/abonnenter og VVS-/rørleggerbransjen.

For å kunne diskutere og utdype inn­ holdet i veiledningene arrangerte Norsk Vann nylig et dagskurs om tilbake­ strømssikring. I kurset gikk forfatter av veiledningene, Fredrik Ording (Asplan Viak), grundig gjennom anbefalingene

i veiledningene og diskuterte ulike utfordringer. I tillegg bidro Tina Prifti (Oslo VAV), Stein Karlsen (Bærum kommune) og Ronny Samuelsen (Brannteknisk forening) med innlegg og gode innspill i diskusjonen.

Det store engasjementet til de 45 ­deltakerne på kurset tyder på at temaet tilbakestrømssikring ikke er ferdig­ diskutert, og at det er ulike tolkninger og løsninger ute i kommunene og hos abonnentene.

Vi håper imidlertid at kurset svarte på noen av utfordringene og spørsmålene, og at de to nye tilbakestrømsveiled­

ningene til vannverkseiere og til ­bygningseiere og rørleggere er nyttige verktøy for å sikre at abonnentene har installert sikring mot tilbake­ strømming.

Norsk Vann har også opprettet et forum på norskvann.no hvor vi håper diskusjonen, spørsmål og forslag til løsninger kan bidra til at tilbake­ strømssikring blir mer oversiktlig og mindre utfordrende. I forumet, som ligger under menyen ”kompetanse” er alle hjertelig velkomne til å delta, det eneste kravet er at du er innlogget på norskvann.no.

38

Vannspeilet 4-2016

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice

Ny dag – nye nederlag | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann For andre gang samlet vannbransjen medlemmer som jobber med kommunikasjon og kundeservice til nettverkstreff. Målet er å utveksle erfaringer, bli kjent med kollegaer i bransjen og lære hvordan andre jobber.

Variert program Nettverkstreffet startet med et noe uvanlig foredrag med tittelen ”Ny dag – nye nederlag”. Halvor Haukerud og Bjørge Verbaan fra Motarbeider snak­ ket, og spilte piano, om «hvordan legge strategier for å redusere positive synergier i samarbeidsgrupper». Fore­ draget ble godt mottatt og ble en ”dår­ lig” (ironi red.anm.) start på dagen for de 25 deltagerne. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, orienterte om vannbransjens omdømmeprosjekt og det avsluttende prosjektet ”Jeg er en stolt vannambassadør”. Målet med prosjektet er at alle som jobber i bransjen skal framsnakke egen

arbeidsplass og bransje. Alle kan være vannambassadører, og Hofshagen oppfordret deltagerne til å jobbe med dette på egen arbeidsplass.

Omdømme og rekruttering Bergen kommune ble tildelt Norsk Vanns omdømmepris for 2016 og ble utfordret til å fortelle om hvordan de jobber, til resten av bransjen. Prisen skal deles ut hvert år, og alle kommu­ ner og selskaper har anledning til å konkurrere allerede neste år. Frist for å melde på kandidater er 1. mai 2017.

Deltagerne gav også innspill til Norsk Vanns prosjekt ”vannbransjen som kompetanseutviklingsarena” hvor mye

Deltakere på nettverkstreff.

F.v. Bjørge Verbaan og Halvor Haukerud fra Motarbeider holdt foredrag.

av rekrutteringsmateriellet i form av brosjyrer, websider og ulike ordninger som tilbys ble diskutert. Prosjektet skal være ferdig våren 2017 med blant annet ny rekrutteringsstrategi for Norsk Vann, årshjul for rekruttering og utdanning samt nylansering av vannkunnskap.no.

Nasjonal dovettkampanje Lise Keilty Gulbransen fra Hold Norge Rent var også til stede og snakket om den nasjonale dovettkampanjen som ble lansert i forbindelse med Verdens toalettdag 19. november. Norsk Vann, NITO og kommunene Bergen, Dram­ men og Trondheim var med og støttet kampanjen.

Vannspeilet 4-2016

flyttet kontorlokaler flere ganger, men fortsatt på samme tomt. I 2006 skiftet vi navn til Norsk Vann.

Hva er det beste med jobben din?

Arbeidsoppgavene mine er i dag veldig varierte, og det trives jeg med. Dessu­ ten setter jeg stor pris på kjempegode kollegaer.

Hva vil du si er den største utfordringen du har hatt på jobb?

25-års jubilanten Navn: Turid Elisabeth Nybruket Alder: 50 år Sivilstatus: Samboer, to døtre

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann Turid Elisabeth Nybruket feirer i år 25 års lang og tro tjeneste til Norsk Vann, tidligere NORVAR. Som ansatt nummer tre i organisasjonen har Turid vært med helt fra starten av. Og dette måtte vi jo høre mer om!

Turid - hvordan fikk du jobben i daværende NORVAR, sånn i utgangspunktet? Åå… je vart jo headhunte! Neida, men gamlejobben VARTEK gikk konkurs, og da ble jeg oppringt av Svein Erik Moen og tilbudt jobb umiddelbart. Han kjente jeg gjennom sjefen jeg hadde da, samt at broren min Steinar (Nybruket, red.) jo var allerede jobbet i NORVAR. Så da var jo saken grei. Først ble jeg ansatt som kontorfullmektig i halv stilling fra juli 1990, deretter ble det fast ansettel­ se og full stilling fra januar 1991.

Hvordan har jobben din endret seg siden oppstarten?

Først hadde vi kontorlokaler på Hias IKS, og der jobbet jeg som vanlig kon­ tordame. Allerede da hadde jeg en del kontakt med de interkommunale sel­ skapene, som var de første medlemme­ ne av organisasjonen. Deretter flyttet vi til nåværende tomt, men til et gammelt bygg. Da hun som hadde regnskapet for NORVAR sluttet, tok jeg over det.

Videre fikk jeg tilbud om å bli kontorle­ der da kontorsjefen slutta. Dette var i 2001. I mellomtiden hadde NORVAR

Med hånda på hjertet …. da økonomi­ systemet falt ut i fjor …. Det var en slags gasseksplosjon i lageret på Gjøvik hvor serveren til Norsk Vann stod, og plutselig var ingen økonomidata tilgjen­ gelig. De klarte å gjenopprette alle dataene etter hvert – men det tok sin tid. I mellomtiden kunne vi ikke sjekke noe i økonomisystemet og alle fakture­ ringer for eksempel måtte skje manuelt.

Det var litt trasig husker jeg ...

Hvilke personlige egenskaper får du mest brukt for i jobben din?

Det må være nøyaktighet, at jeg er ­ryddig, og at jeg sjelden stresser.

Hvordan har Norsk Vann utviklet seg de siste 25 åra, fra ditt perspektiv?

Organisasjonen har jo endra seg fra å ha et rent faglig fokus til å bli mye mer samfunnsretta. Medlemsmassen har jo også økt voldsomt siden starten. Og ikke minst antall ansatte da, fra 3 da jeg ble ansatt til 18 i dag.

Har du noen morsomme hendelser fra de siste 25 åra?

Kommer ikke på noen sånne veldig morsomme sånn i farten.. men jeg hadde nylig 50-års feiring på jobben, og det var veldig stas selv om jeg ikke er typen til å like altfor mye opp­ merksomhet.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Da går jeg turer, driver litt med hånd­ arbeid, leser og så er jeg opptatt med familie og venner.

39

40

Vannspeilet 4-2016

FoU prosjektet DIVA

Mer treffsikre planer | Av Anette Kveldsvik Desjardins, VAnnforsk og Asplan Viak AS Det er for tiden stort fokus på behovet for fornyelse av ledningsnett. ­Behovet er stort i mange kommuner og både Norsk Vann og Mattilsynet har kommet med anbefaling til hvor mange prosent av ledningsnettet i Norge som bør fornyes. Samtidig er det mangel på både personell og penger for å få realisert det nødvendige omfanget av saneringsprosjekter, som er estimert til flere milliarder. Vi må derfor finne bedre og smartere måter å jobbe på og ikke minst sikre at pengene som ­investeres, investeres i de riktige ledningene og løsningene! FoU prosjektet DIVA (digitalt verktøy for VA-forvaltning) har som mål å være løsningen på deler av disse utfordringene.

Hva er DIVA prosjektet?

Mange har etterhvert hørt snakk om DIVA prosjektet, men er litt usikre på hva dette prosjektet går ut på. For å si det på en enkel måte, så er DIVA en digital kokebok for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner.

Prosjektet startet i 2012 og utføres i samarbeide mellom Asplan Viak, Nor­ consult, Sintef, NTNU, Rosim, BIT, Vest­ fold Vann, i tillegg til flere kommuner og rørprodusenter. Planleggingsmetodikken som beskrives i veilederen, bygger på 15 års forskningssamarbeid mellom de lan­ dene i Europa som er lengst fremme innenfor dette fagområdet, som er Norge, Tyskland, Portugal og Spania.

SINTEF og Asplan Viak har i tillegg utar­ beidet en Norsk Vann veileder som beskriver denne metodikken (Norsk Vann rapport 196/2013), «Veileder i til­ standskartlegging og fornyelse av VAtransportsystemer». Denne beskriver metodikken som benyttes i DIVA guiden og i rapporten er det også sjekklister for hva man må huske på i planleggingsar­ beidet og flere konkrete eksempler fra norske kommuner.

DIVA er tenkt benyttet av rådgivende ingeniører og også av kommuner som har ressurser og kompetanse til å utar­ beide egne planer.

Går det an å bli god på fornyelse av VA-ledningsnett når man ikke vet hvilke ledninger man har, ei heller har oversikt over tilstanden?

I DIVA guiden er det stort fokus på grunnlagsdata. Mange kommuner har lig­ gende mye data som de ikke helt har oversikt over, eller ikke helt vet hvordan de skal utnytte. Samtidig er det også mange som har mangelfulle data, eller data med mye feil. I planleggingsarbeider brukes derfor mye unødvendig tid på å rydde opp i disse. Gode grunnlagsdata er helt avgjørende for å ha god oversikt over ledningsnettet sitt og for å kunne ta de riktige beslutningene i forhold til hvilke ledninger som bør fornyes. Samtidig kos­ ter det å samle inn data, så det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke data man trenger og registrere dem på riktig måte.

DIVA (den digitale guiden) vil bidra til økt fokus på behovet for en strategi for grunnlagsdata og hjelpe kommunene til å få et bevisst forhold til disse.

Målsettinger I metodikken legges det stor vekt på utar­ beidelse av mål. Disse skal være konkrete og målbare. Bare ved å ha tallfestede mål, kan man sette en nøyaktig diagnose for ledningsnettets status.

Mattilsynet utarbeidet i 2014 Nasjonale mål for vann og helse. Her er det listet

opp en rekke mål for vann og avløp. Disse skal implementeres i norske kommuner.

DIVA vil bidra til implementering av disse målene.

Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at de nasjonale målene som er satt av Norsk Vann og Mattilsynet, ikke er ment som tall den enkelte kommune skal forholde seg til. Disse tallene skal brukes kun for å se på samlet nasjonalt nivå for ledningsfornyelse, i tillegg til å være et politisk verktøy. Hver enkelt kommune må avdekke behov i eget ledningsnett og ikke måle seg mot nasjonale krav.

Mer treffsikker planlegging Figuren på neste side skisserer hvordan planleggingsmetodikken fungerer. ­Fornyelsesarbeid er en kontinuerlig ­prosess, man blir aldri ferdig. Det går i en evig sirkel fra å ­vurdere tilstand, planlegge tiltak, iverksette tiltak, vurdere effekten av tiltakene, for så å revidere planen igjen på grunnlag av dette.

Hva er nytt ved DIVA metodikken?

• Definere tydelige, spesifikke mål og til­ hørende kriterier (bare på denne måten vet man nøyaktig hva man styrer mot) • Utføre tilstandsdiagnose for å måle ledningsnettets funksjon i forhold til målene, for nåtid og ved slutten av planperioden og prognose for

Vannspeilet 4-2016

Fig. 1 Skisse av trinnene i planleggingsmetodikken

f­ unksjonen fremover hvis det ikke gjennomføres noen tiltak.

• Utarbeide en strategisk plan ved å vurdere, måle, sammenligne og ­rangere ulike alternative tiltakspakker på kort og lang sikt • Balansere risiko, funksjon og ­kostnader • Kontrollere måloppnåelsen ved imple­ mentering av de ulike strategiene • Velge ut aktuell tiltakspakke som gir den beste måloppnåelsen, sett ut i fra hvilke mål den enkelte kommune/ anleggseier prioriterer høyest • Måle/følge opp tilstanden etter gjennomførte tiltak og revidere ­planen deretter • I tillegg inkluderes en multikriteriea­

nalyse (økonomiske, sosiale og miljø­ messige aspekt) Denne type forvaltningsstøtte, med alt nødvendig verktøy samlet på ett sted, som resulterer i velbegrunnede strategier og tiltak, representerer noe helt nytt i hoved- og saneringsplansammenheng.

Dette vil resultere i betydelig bedre og mer velbegrunnede planer, utarbeidet på en raskere og mer effektiv måte. Det vil gjøre bransjen i stand til å planlegge med større sikkerhet hvilke tiltak/ledninger som bør gjennomføres/saneres til hvilken tid slik at kommunen i større grad vil bli i stand til å gjennomføre riktige investe­ ringer, evt. hvilke strategiske valg kom­

munen skal ta i forbindelse med hoved­ planer. Noe som igjen gir økonomiske besparelser for kommuner og innbyggere.

Med andre ord, det blir slutt på at det utarbeides planer på grunnlag av mage­ følelsen eller svært tynt datagrunnlag.

Verktøykasse Som en del av DIVA guiden er det lagt inn flere linker til modellverktøy, eksempler, tabeller og maler, som hjelp og støtte ved utarbeidelse av planen, eller gi nyttige innspill til denne.

41

42

Vannspeilet 4-2016

Innovasjon i praksis Veien til den andre siden Sjur Dagestad er oppvokst i en familie i Brumunddal med over 100 års tradisjon i smedfaget. En bror har videreført familie­ tradisjonene mens Sjur har jobbet med opp­ finnelser, selskapsetableringer og innovasjon.

Han har i mange år vært professor ved NTNU i Trondheim og forelest om innovasjon inntil han sluttet i 2016 fordi han mener NTNU nedprioriterer undervisning til fordel for forskning.

Hans mest kjente oppfinnelse er en granat for å tenne gassfakler på oljeplattformene Gullfaks A og C i Nordsjøen. De første testene ble utført i Byes grustak i Brumunddal i 1994. Granatene ble skutt med hagle mot en hjullasterskuffe i grustaket. Leiekostnaden for å få stå i grustaket og skyte mot hjul­ lasteren var en flaske Cognac. Sammen med noen kolleger fikk Sjur den aller første Reodor­prisen som ble utdelt for denne oppfinnelsen. Seinere er denne metoden for tenning av gassfakler tatt i bruk på de fleste av verdens oljefelt.

Boka «Innovasjon i praksis» har Sjur skrevet sammen med mange andre medlemmer i innovasjonsnettverket INNOLINK. Den er en lett tilgjengelig beskrivelse av de grunn­ leggende prinsippene for å oppnå innovasjon og hva som skiller innovasjon fra forskning.

De grunnleggende faktorer for innovasjons­

suksess er å utvikle en løsning som tilfreds­ stiller et reelt behov hos kunden. Det må dessuten finnes personer som brenner for saken, i boka kalt ildsjel og innovasjons­ team. Forankring, ikke minst hos ledelsen, er dessuten helt nødvendig.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Boka inneholder mange praktiske eksempler på gode innovasjonsprosjekter. Gassgranaten er ett eksempel. Et annet som mange har «smakt på» er frokosten på Scandic Nidelven hotell i Trondheim, hotellet hvor Norsk Vanns årskonferanse ble arrangert i høst.

Dette presenteres som en innovasjons­ bragd fordi det er satt i sammenheng med bedriftens visjon, strategi og mål om en bedre kundeopplevelse og har resultert i et vesentlig bedre belegg på hotellet.

Sjur Dagestad har også skrevet en barne­ bok. Han påstår selv at denne boken er skrevet for å få sin 8 år gamle sønn interessert i bøker. Ikke overraskende gjør hovedpersonen Martin sammen med Ulrik en genial teknisk oppfinnelse som skremmer livet av de slemme guttene i klassen.

Det neste bokprosjektet fra Sjur Dagestad vil bli en innovasjonsfagbok illustrert med tegneseriestriper.

God lesning!

Sjur Dagestad har også skrevet en barnebok hvor mye av innholdet er basert på en genial teknisk oppfinnelse.

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e­post til einar.melheim@norskvann.no Innovative løsninger må testes grundig for å finne ut om de virkelig dekker kundens behov.

Vannspeilet 4-2016

Drikkevann

Virus i vann,

et skandinavisk samarbeidsprosjekt | Av Patrick Bakke , trainee Norsk Vann Virus i vann, Skandinavisk Kunnskapsbank (VISK) er et samarbeidsprosjekt som har gått over tre år, hatt et budsjett på nesten 40 millioner kroner og hatt deltakere fra 18 forskningsinstitusjoner, myndigheter og kommuner i Sverige, Norge og Danmark.

Mål for prosjektet • Kartlegge risikoen for vannbåren virussmitte • Utvikle metoder, modeller og tek­ nikker for å detektere og håndtere virus i drikkevann • Øke bevisstheten rundt vannbåren virussmitte til beslutningstakere og myndigheter

Kartlegging VISK­prosjektet har utforsket metoder og teknikker for å kartlegge virus i vann. En av metodene som har blitt utviklet er hydrodynamisk modelle­ ring av hvordan virus transporteres, spres og overlever i vassdragene.

Den store fordelen med denne meto­ den er at den identifiserer risikoen for enkelthendelser (eg. kraftig regn­ vær).

Samlerapport og håndbok Prosjektet har bestått av 5 delpro­ sjekt (se figur 1) som har blitt sam­ menstilt både i en samlerapport og i en håndbok. Samlerapporten fokuse­ rer på de vitenskapelige resultatene, mens håndboken er et mer pragma­ tisk verktøy rettet mot beslutningsta­ gere og forvaltere i vannsystemet.

De ulike barrierene i vannverkene har blitt undersøkt for hvor effektivt de reduserer virus som kan forårsake sykdom hos mennesker. Resultater fra VISK tyder på at virusreduksjon fra koagulering ikke er så effektiv som tidligere antatt. Samtidig trekkes det frem at turbiditet som styrings­ parameter har sine svakheter og burde suppleres med pH og/eller dosekontroll.

Risikokommunikasjon Dette delprosjektet omhandler de forskjellige verktøyene som finnes for å analysere, vurdere og formidle risi­ ko av virus i vann. Resultatet blir blant annet en oppdatering av MRA­ verktøyet (kvantitativ risikovurde­ ring).

Kommunikasjonsstrategi Erfaringer fra kommunikasjonshånd­ teringen fra forskjellige sykdomsut­ brudd i Skandinavia har blitt brukt som grunnlag til å utvikle en kommu­ nikasjonsstrategi som fokuserer på å bygge opp tillit og tiltro.

Nedenfor kommer en kort oppsum­ mering av de forskjellige delprosjek­ tene: Epidemiologi En epidemiologisk undersøkelse ble utført i Ale kommune for å se om det er noen sammenheng mellom det kommunale drikkevannet og mage­ syke forårsaket av virus. Det konklu­ deres med at drikkevannets medvirk­ ning til magesyke ikke er alarmerende, men at det er noe belegg for at kom­ munalt drikkevann bidrar i en viss utstrekning til endemisk1 magesyke.

Virusreduksjon

Figur 1: Sammenheng mellom håndboken, samlerapporten og delprosjektene.

VISK­prosjektet har resultert i flere rapporter, akademiske artikler og en håndbok. De er tilgjengelig på visk.nu.

En sykdom er endemisk hvis det har et vedvarende sykdomsnivå i befolkningen på grunn av gjentatt smitte innad i befolkningen.

1

43

44

Vannspeilet 4-2016

Raskere utbyggingstakt | Av Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Godt samarbeid internt i kommunen og involvering av egne ansatte har gitt eierskap og ny kraft i Karmøy kommune, som skal investere mer enn 400 mill. kr. de neste årene.

Bakgrunn Karmøy er en kommune sør for ­Haugesund med et befolkningstall på ca. 42 000 personer. Kommunen har en samlet kyststripe på ca. 200 km og er omgitt av gode sjøresipienter. G ­ ammelt bosetningsmønster langs kysten i det som tidligere var sju kommuner har gitt mange kom­ munale og private utslipp, der mange er ført til dårlige resipienter. Sanering av slike utslipp med overføring til hovedutslipp med god resipient har pågått i flere år. På grunn av topografien og bosettingsmønster er det nød­ vendig med hele 105 pumpestasjoner.

Kommunens avløpsplan fra 1996 var utgått på dato og arbeidet med ny hovedplan for avløp startet i 2014 og ble vedtatt i kommunestyret juni 2015. VAR-avdelingen har 44 ansatte totalt. Fire-fem medarbeidere jobber med pro­ sjekt knyttet opp mot hovedplanen for avløp. I tillegg brukes ekstern konsulentbistand og entreprenører for utførelse.

Hvorfor ny plan Det å arbeide uten hovedplan eller for gammel plan, er arbeidskrevende og ustrukturert. Prosjekter prioriteres mer etter innfallsmetoden og hvert enkelt prosjekt vedtas særskilt, og sammenhenger mellom drift og investering blir lite synlige. Målsetninger vil også være enten utdatert eller fraværende, og styringsverktøy for en helthetlig drift og investering mangler. I sum blir det vanskelig å bruke ressursene optimalt med lavere utskiftingstakt på led­ ningsnettet som resultat.

Hensikten med ny hovedplan var å utarbeide et hjelpe­ middel til en effektiv og riktig styring av kommunens res­ surser mot et samlet, bærekraftig og optimalt avløpssys­ tem som ivaretar nødvendige hensyn til lover, forskrifter, brukere, miljø, utvikling og klimaendring.

Planen er knyttet opp mot kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Hovedplanen for avløp ble utarbeidet som en sektorplan. Arbeidet med hovedplanen pågikk samti­ dig som kommuneplanen var under revidering. Godt samarbeid mellom de ulike avdelingene i kommunen gjorde at innholdet/ målsetningene for planene ble godt forankret i begge dokumenter.

Målsetting Vi utarbeidet målsetting for de enkelte elementer som inn­ går i avløpssystemet, m.a. mål for resipienten(e), rensean­ leggene, utslippene, ledningsnettet, pumpestasjonene, overløpene, og for forhold knyttet til klimaendringene.

Satsingsområder De vesentlige satsingsområdene i framtiden vil være:  Sanering av uheldige utslipp  Rehabilitering av eks. pumpestasjoner  Rehabilitering av eks. ledningsnett, herunder:  utskifting av dårlige ledninger  utbedre feilkoblinger  separering (skille overvann fra spillvann)  16 % av kommunens avløpsnett er fortsatt fellessystem  opptil 70 – 80 % av den samlede vannmengde i separat system er fremmedvann  Tilpasninger for å parere økt overvannsmengde (klimaendring)  oppdimensjonere eksisterende ledningsnett (utføres i forbindelse med rehabilitering av nettet)  dimensjonering etter 20-års nedbør med klimafaktor på 1,2 (50 år avhengig av fare for skader ved flom)  bygging av flomveger i terreng (ivaretas i regulerings­ planene)  fordrøyning før påslipp til eksisterende ledninger Jfr. Bestemmelser i kommuneplan  Bygging av nye renseanlegg Utarbeidet i egen regi Avdelingen ønsket å utarbeide planen i egen regi uten bruk av ekstern ekspertise, selv om dette ville bli mer arbeids­ krevende. En arbeidsgruppe på fire personer fikk ansvaret for å utarbeide planen, men hele avdelingen med drifts­ personell tok aktivt del i arbeidet. På denne måten fikk hele avdelingen et eierskap til planen. Erfaringen så langt er at det målbevisste arbeidet som ble nedlagt, utløser en kraft og et engasjement også i den videre realiseringen av planen.

Vi brukte noe konsulenthjelp bl.a. til analyse av økonomiske konsekvenser av planen.

Investeringer de første 8 årene Samlet investering de neste 8 årene er på 412 mill. kroner, noe som resulterer i en årlig avgiftsøkning på 4,6 %, herunder

Vannspeilet 4-2016

med ny hovedplan?

2,5 % i prisstigning. Vi fryktet at dette ville møte skepsis blant politikerne, noe som viste seg å være ubegrunnet.

Karmøy kommune har lave gebyrer (kr. 2 900.- eks mva. for 120 m2 i 2016). Selv med en stor investeringsøkning i planen, vil gebyrene ligge under gjennomsnittet av gebyrene på Haugalandet og landsgjennomsnittet. Informasjon og medieoppmerksomhet knyttet til vedlikeholdsetterslepet bl.a. fra Norsk Vann når også fram til lokalpolitikerne. Vi er avhengig av vedtak om finansiering hvert år.

Utfordringer med gjennomføring Det var ikke lagt opp til økt bemanning, i stedet økte vi rammeavtale med tre konsulenter. Dette viste seg ikke å være nok. Det behøves en økt bemanning internt for å følge opp konsulenter i tillegg til å opprettholde egne plan­ leggingsressurser. Flere større prosjekter er avhengig av bl.a. planlagte vegutbygginger for å få realisert våre anlegg, noe som er en utfordring så lenge vegprosjektene ikke er finansiert.

Handlingsplan Satsningen vises i en handlingsplan med 114 prosjekter.

Planen strekker seg 16 år fram, med ny gjennomgang etter 8 år. Planen avdekket et etterslep på 825 mill. kroner for å nå målsettingene. En realistisk gjennomføringstakt tilsa en tidshorisont på 16 år. Dette gir en årlig investering på 51 mill. kroner. I budsjett for 2016 har vi kr 47 mill. i investeringskostnader og 4 mill. i driftsrelatert utskiftning av ledningsnett.

Erfaringer så langt • Hovedplanen har gitt ny kraft i utskiftingstakten og bidratt til mer effektiv ressursbruk • Eierskap til planen har ført til fornyet engasjement og drivkraft i gjennomføringen • Dokumentert grunnlag for økonomiplanlegging og ­budsjettering • Økonomisk forutsigbarhet • Forutsigbarhet i planleggingen • Økt mulighet for prosjektansettelser

Spesifikke enhetskostnader De 114 tiltakene er delt inn i følgende kategorier: • Sanering av utslipp med overføring til hovedutslipp (pumpest. og ledninger) • Rehabilitering /separering av eksisterende ledninger • Rehab./ utskifting av eksisterende pumpestasjoner • Bygging av nye kloakkrenseanlegg (renseanlegg med silarrangement) Hvert av tiltakene er vurdert, prioritert og kostnadsberegnet.

Beregnet kostnad pr. meter ledning fra kr. 5000/m for 1 ledning i jomfruelig terreng – kr 17 000/m for 4 ledninger i grøft. Antatt kostnad for pumpestasjon kr 1,5 mill.

Vi klarer ikke å øke utskiftingstakten med en god hand­ lingsplan alene. Det er dessverre ingen quick fix, men hovedplanen legger forholdene til rette og er for oss det verktøyet som manglet.

Vi har tro på at vi vil nå våre mål i planen med hardt arbeid som vil kreve beinhard prioritering av prosjektarbeid foran annet arbeid i avdelingen. Utlysning av stillinger viser en markant økning av søkere selv om va-kompetanse ikke er så vanlig. Bruk av konsulenter vil fortsette men kompetansen skal først og fremst ligge hos egne ansatte.

45

Vannspeilet 4-2016

Nordisk drikkevannskonferanse i Reykjavík, Island 28. - 30. september 2016

VA-yngres arbeidsutvalg | Av Arbeidsutvalget, VA-yngre

Den 10. utgaven av den nordiske drikkevannskonferansen ble avholdt i Reykjavík, 28. - 30. september. Nærmere 300 deltakere var påmeldt til årets konferanse for faglig påfyll og sosialt samvær. Med innvilget reisestøtte hos IWA Norge, egen arbeidsgiver og interne midler satte arbeidsutvalget kurs mot Island. Vårt mål for turen var å få et innblikk i hvilke utfordringer og muligheter det jobbes med i våre naboland, øke egen kunnskap innen vannbransjen i tillegg til å kunne hente inspirasjon til framtidige samlinger i VA-yngre regi - også på tvers av landegrensene.

VA-yngre VA-yngre er en nettverksgruppe for alle som jobber i norsk vannbransje og er under 40 år. Gruppen ble startet som et initiativ fra yngre personer i bransjen høs­ ten 2002 og ble etablert med et sekreta­ riat i Norsk Vann. Våre arbeidsområder er primært kompetanse- og nettverksbyg­ ging, erfaringsoverføring og utvikling av møteplasser for de unge i vannbransjen.

Vi håper og tror at man gjennom delta­ gelsen i nettverket blir en mer kompetent, effektiv og motivert medarbeider.

interkommunale selskap og rådgivere. I tillegg har vi lokalgrupper til å dra i gang lokale treff og samlinger.

VA-yngre ledes av et arbeidsutvalg på seks personer, bestående av medlemmer fra de ulike konstellasjonene i vannbran­ sjen; kommuner, utdanningsinstitusjoner,

Arbeidsutvalget har jevnlige møter for å planlegge de årlige samlingene og moti­ vere for økt aktivitet blant lokalgruppene rundt om i landet. Denne høstens plan­

Arbeidsutvalget består i dag av: Christopher Gehrken Strauman Leder (Sweco Norge AS) Jonas Ramsrud Nestleder (Oslo kommune) Erle Kristvik (NTNU) Runar Løland (Sola kommune) Petter Anfinsen (Tromsø kommune) Vibeke Olsbu (Drammen kommune)

møte var lagt til Reykjavík i anledning den nordiske drikkevannskonferansen.

3 dager – 5 temaer – 98 presentasjoner Utfordringer, og ikke minst løsninger, knyttet til vannsikkerhet i mindre vann­ verk i de nordiske landene med et spesielt fokus på grunnvann, var et sentralt tema gjennom konferansens tre dager. Også helsemessig trygg og sikker vannforsyning, vannbehandling og kvalitet i leveransen var høyt oppe på agendaen. Videre ble mer administrative og overordnede opp­ gaver som planarbeid, ledelse, utdanning og rekruttering belyst.

Det var mange spennende og interessante presentasjoner i et faglig sterkt sammen­

Christopher Gehrken Strauman.

46

47

Vannspeilet 4-2016

Vibeke Olsbu.

på tur til Island

Den blå lagune For utenom et innholdsrikt fagprogram var det satt av rikelig med tid til både opplevelser og kulturelle smakebiter på hva Island hadde å by på. Imponerende urørt natur med varme kilder og bad i Den blå lagune var blant noen av høyde­ punktene. Det var god tid til å bli kjent med andre likesinnede og vi ble virkelig skjemt bort med mye god mat og drikke.

Slik bevertning er ikke hverdagskost her hjemme. Underholdning til middagen med fokus på de sosiale og kulturelle for­ skjellene mellom landene var en morsom vri og slo godt an.

Young Water Professionals Vi var ikke de eneste unge påmeldt til dette arrangementet. Faktisk er vi svært positivt overrasket over den unge delta­ kelsen. Young Water Professionals (YWP) arrangerte eget opplegg på dag to hvor vi ble bedre kjent, og sosiale ­mennesker som vi er ønsket vi i arbeids­ utvalget å fortsette den gode praten med et besøk i det lokale «vannhullet» senere på kvelden. Invitasjonen ble godt mottatt.

Om de faglige diskusjonene uteble, var det en hyggelig atmosfære blant de frem­ møtte. Alle var enig om at det var ønske­ lig med flere arrangementer på tvers av de nordiske landene. Det er fungerende nasjonale nettverksgrupper med potensial for et mer nordiskomspennende samar­ beid. Kanskje kan de årlige VA-yngre­ seminarene utvikles til noe mer og større?

Tanken har i alle fall slått oss.

Den blå lagune.

Arbeidsutvalget er veldig takknemlig for at vi fikk delta på denne konferansen. Det er nyttig og helt i tråd med VA-yngres kjerneoppgaver. Vi fikk attpåtil mange gode ideer til neste års seminar.

Velkommen til Kristiansand 25. – 26. april 2017!

Petter Anfinsen.

satt program. Variasjon i form ved både bruken av tradisjonelle forelesninger, debatter og gruppearbeid bidro til gode diskusjoner og vekket engasjementet blant deltakerne. Kåring av beste presen­ tasjon var et positivt innslag som resul­ terte i høy kvalitet blant foredragsholdere.

Gode forberedelser var merkbart hos flere. Også Norge var representert med innlegg fra vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, Bergen Vann KF og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Petter Anfinsen.

På konferansen.

Bussafari. F.v.: Christopher Gehrken Strauman, Runar Løland, Magnus Olsen (Oslo kommune) og Vibeke Olsbu.

48

Vannspeilet 4-2016

Gatefest for nye vannledninger | Av Gunn Eklund Breisnes, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Vann- og avløpsledningene i Ibsens gate var nærmere 100 år gamle og måtte fornyes.

Dette for å gi byens innbyggere en sikker vannforsyning og avløpshåndtering. Men før gaten ble åpnet for trafikk, kunne beboere feire nye vannrør med en skikkelig gatefest.

Intensiv fornying av en av Bergens mest trafikkerte veger Gjennom hele sommerferien, fra 18. juni til 22. august, har øverste del av Ibsens gate i Bergen vært stengt for trafikk. Vannledningene i området nærmet seg 100 år og har lenge vært preget av både lekkasje og større brudd. Det var på høy tid å fornye/ rehabilitere ledningsanlegget for å gi byens innbyggere en sikker vann­ forsyning og avløpshåndtering. Nye miljøkrav krevde også separering: overvann fra sanitært avløpsvann.

Avløpsledningen i Ibsens gate var en fellesledning.

12 500 biler i døgnet måtte omdirigeres Ibsens gate måtte stenges for gjennom­ kjøring da anleggsarbeidene pågikk.

Gjennom noen intense sommer­ måneder var det mye som skulle på plass. Vegen er en av hovedårene opp til Haukeland universitetssjukehus. I området er både skoler, barnehager og ikke minst, Brann stadion! Med en gjennomsnittlig trafikk på 12 500

Avløpsledninger ble rehabilitert med strømpe.

biler i døgnet krevde Vegvesenet at vi måtte fornye i skolens sommerferie.

Da er trafikkmengden betydelig lavere enn ellers i året.

Et stramt tidsskjema Byggetiden var kritisk kort da vegeier kun tillot stenging av vegen i skolens sommerferie som er på 8,5 uker, men prosjektleder i Vann- og avløpseta­ ten, Hildegunn Kvåle, skryter av både entreprenøren, andre samarbeids­ partnere og beboere. - Entreprenøren gjorde en svært god innsats for å klare oppgaven innen fristen. De la i utgangspunktet inn to skift, men måtte øke til tre skift de siste to ukene. I tillegg var en byggeleder til stede på tilnærmet full tid. Vi er også veldig glade for at vegeier, etter en tid, bestemte seg for å delta i prosjek­ tet og utbedre, ikke bare reetablere, vegen, skryter Kvåle.

Det er ikke til å komme ifra at det også er utfordrende å utføre et pro­ sjekt med så stramt tidsskjema. - Kort anleggstid ga ikke rom for grundige vurdering ved utforutsatte hendelser.

Vi måtte ta beslutninger på sparket og da kan det være at ikke alle løsninger er optimale, sier Kvåle. Hun peker også på en utfordring med å ha anleggsarbeid i sommerferien. - Det kan være vanskelig å få tak i de rette folkene som skal ta de rette beslutnin­ gene, og dette førte i noen tilfeller til små forsinkelser. Men alt i alt var dette et svært godt gjennomført prosjekt, til tross for både byggetidens lengde og tidspunkt for gjennomførelse.

Fornyer både offentlig og privat nett Kvåle kan fortelle om et prosjekt som både var under sterkt tidspress, men også var mer omfattende enn vanlig.

- I dette prosjektet fornyet vi stikkled­ ninger inn på eiendommen; vi avslut­ tet ikke i fortau som er vanlig praksis.

Beslutningen ble fattet på bakgrunn av de faktiske forhold på strekket; murer både på oversiden og nedsiden av vegen gjør fornying for de private ledningene både vanskelig og svært kostbart.

- Vi la mye energi i kartlegging av priva­ te stikkledninger, og var i direkte kon­ takt med alle berørte for å innhente

Fotballsparking midt i Ibsens gate.

Vannspeilet 4-2016

i Bergen! informasjon ut over dokumenter i rør­ leggerarkivet. Alle berørte fikk brev med tilbud om å fornye stikkledning vann og huseiere måtte gi skriftlig tilba­ kemelding på om de ønsket å skifte.

Privat avløpsledning ble fornyet til for­ tau etter vanlig praksis. Fornying videre inn på eiendommen ble håndtert av huseier i egen regi.

Målrettet informasjonsarbeid Informasjonsarbeidet i forbindelse med stenging av Ibsens gate var både bredt og målrettet. Informasjonsmøte, informasjonsbrev, aviskunngjøring, redaksjonelle artikler, personlige samtaler og SMS- varsel, er kjente og velfungerende kanaler, som burde nå alle som blir berørte.

Stenging av Ibsens gate var en begiven­ het som var av interesse for langt flere enn beboere og de daglige 12 500 som kjører der. Som en av hovedveiene til Haukeland sykehus, var målet vårt å nå både nervøse førstegangsfødende, blodgivere og andre som en sjelden gang skal på sykehuset. Her fikk vi hjelp av kommunikasjonsavdelingen på Hau­ keland, og i tillegg brukte vi Facebook til målrettet informasjonsarbeid; både Sportsklubben Brann, supporterklub­ ben Bataljonen og Facebook-gruppen «vi som skal føde på Haukeland juniaugust 2016» delte vårt Facebook-inn­ legg om stengingen!

Nyasfaltert gate 18. august.

Gatefest for nye vannledninger.

Fornøyde beboere Til tross for anleggstrafikk nærmest døgnet rundt i perioder og vanskelig tilkomst til eiendommene sine, har beboerne gitt tydelige tilbakemeldinger om at de var veldig godt fornøyde med prosjektgjennomføringen. De følte at de hadde fått svært god informasjon

under hele prosjektet og at de alltid hadde noen å kontakte med spørsmål eller utfordringer. Det er godt omdøm­ mearbeid for Vann- og avløpsetaten når både prosjektleder og prosjekt­ medarbeider på det private nettet er på fornavn med beboerne - og blir invitert til gatefest!

49

50

Vannspeilet 4-2016

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Norsk vannambassadør i Europa | Av Arne Haarr, Norsk Vann

I EurEau-spalten denne gangen har vi tatt en prat med avdelingsdirektør for Samfunn og kunde i Vann- og avløpsetaten i Oslo, Kari Elisabeth Fagernæs. Kari Elisabeth har vært medlem i EurEau 3 siden 2010 og representerer Norge sammen med Elin Riise fra sekretariatet i Norsk Vann.

Hvilke tema er det dere arbeider med i komite 3?

Hvordan arbeider dere i komite 3 og hvor ofte møtes dere?

Komite 3 er på mange måter parallell til Samfunnskomiteen i Norsk Vann. Komite 3 har fokus på rammebetingelser som juridiske virkemidler, økonomiske insita­ menter og andre emner som er sterkt knyttet til politikkutforming. En av de oppgavene som komite 3 har sett på, er hvordan vannbransjen blir finansiert i de ulike land, og da forholdet mellom geby­ rer, statlig bidrag (via skatter) og overfø­ ringer fra Kommisjonen (EU). Mange land har en kombinasjon av to eller flere, mens vi i Skandinavia har full gebyrfinan­ siering, noe andre land skulle ønske de kunne få til.

Komiteen er delt inn i 2 faste arbeids­ grupper, en på juss (herunder direktiver) og en på økonomi. I tillegg er det tverr­ gående arbeidsgrupper (Joint Working Group), på mer prinsipielle tema, eller tema som er forbundet med tyngre poli­ tikkutvikling (f.eks Vannrammedirekti­ vet). I disse er alle tre komiteer (vann, avløp, samfunn) representert. I tillegg blir det satt ned prosjektgrupper (Taskand Finish Force) som går på et faglig tema, som er i vinden politisk. Begge de nevnte gruppene kjennetegnes ved at de er hurtigarbeidende, og møtene skjer hovedsakelig via Skype, eller Internet.

Komite 3 møtes 3 ganger per år. ­Møtene er delt i to – først møtes de to

permanente gruppene, og deretter er det plenumsmøte for alle. Møtene varer i halvannen dag og møtested går på omgang mellom medlemslandene.

Vannbransjen i en del europeiske land er organisert nokså forskjellig fra hvordan vi er organisert i NordEuropa, med lovfestet offentlig ­eierskap av infrastrukturen, og liten grad av private operatører – merkes denne forskjellen på noen måte?

Hvordan er det å komme fram til ­felles posisjoner på aktuelle ­direktivforslag fra EU? Det at vannbransjen er organisert på ulik måte, merkes faktisk til tider i komite 3 Det er tydelig to leire, og alle vet hvem som tilhører hvor. Kast en brannfakkel

Vannspeilet 4-2016

inn i møtet, med et noe sovende ­formannskap, og temperaturen stiger ­hurtig. Blandet med litt middelhavstem­ perament, blir utfallet i slike saker at vi er enige om at vi ikke kommer til enig­ het. Samtidig som vi i møtet utnytter dette på en humoristisk måte for å få fram egne argumenter.

Hva er etter din mening det viktigste EurEau gjør? Hvordan kommer dette til nytte for oss i Norge?

EurEau er blitt en viktig lobbyorganisa­ sjon i forhold til EU-systemet. Med ­EU-systemet tenker jeg ikke bare på politikerne i EU-Parlamentet, men også i forhold til byråkratiet, forvalterne i direktoratene/departementene i ­Brussel. EurEau har stor innflytelse og blir både tatt med på råd og blir hørt i saker som berører vannbransjen. Dette spenner seg fra ordlyd i direktiver, grense­ verdier og forbindelser på OBS – lister, til implementering av Vannrammedirekti­ vet. Og siden Norge implementerer EUs direktiver, påvirker dette oss. Gjennom EurEau får Norge en mulighet til å kunne påvirke direktiver som vi senere blir ­forpliktet til å følge.

EurEaus medlemsorganisasjoner leverer vanntjenester til en befolkning på mer enn 400 millioner fra 29 EU-medlemmer, inklusive EFTAland og en observatør. Hvordan er det å representere lille Norge i EurEau, som ikke er medlem av EU? I EurEau har Norge en like høy og viktig stemme som alle andre land. Og våre innspill og argumenter blir hørt. Akkurat som i FN. Det som er viktig, er å ha på seg «Europa – brillene» og se hva som kan gavne hele kontinentet, og ikke bare Norge.

I tillegg til å være medlem i ­komite 3 er du nylig utnevnt til å være Chair (leder) for en ­felles arbeidsgruppe - Joint Working Group - om innovasjon. Dette er et aktuelt tema, som også vannbransjen i Norge er opptatt av – hva skal denne arbeidsgruppen gjøre?

Dette blir en spennende og krevende oppgave. Spennende fordi innovasjon i seg selv er spennende. Mange assosi­ erer innovasjon med nye produkter, men innovasjon er så meget mer enn det. Nye produkter er viktige, men

Ikke kast Q-tips i do! | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Dette var hovedbudskapet i den nasjonale dovettkampanjen som ble gjennomført 19.-26. november i forbindelse med marke­ ringen av verdens toalettdag. 10 % av ­Norges befolkning kaster bomullspinner i do, og mange av disse skylles etterhvert opp på våre strender både langs kysten og i innlandet langs vassdrag og innsjøer.

Kampanjen ble gjennomført i regi av Hold Norge Rent, i samarbeid med NITO, Norsk Vann og Trondheim, Bergen og Drammen kommuner. Det ble laget nyhetssaker, sendt ut pressemelding, aktørene ble ­intervjuet på radio og det ble laget film.

I tillegg var det stor aktivitet og spredning av budskapet på sosiale medier.

Lise Keilty Gulbransen

i­nnovasjon handler også om nye måter å gjøre ting på, prosesser, tjenester, ny forståelse.

Dette blir også en krevende oppgave da det er utpekt mange ressurssterke per­ soner med mange meningers mot, til gruppa. Det ble kladdet et innledende faktaark om innovasjon som ble sendt ut til medlemmene, og alle hadde innspill på samtlige avsnitt - og til hverandres kommentarer. Og det var umulig å finne et felles standpunkt.

Gruppas mandat er å utarbeide en strategi eller grunnlagsdokument som skal ligge til grunn for de standpunkt EurEau vil ta innen dette området. Hva ønsker EurEau å oppnå samlet ved å løfte fram innovasjon? Hvilke temaer eller områder som bør løftes i et euro­ peisk perspektiv og som EurEau mener bør fremmes (finansiering, insitamenter, andre tiltak). Enkle spørsmål. Som arbeidsgruppen skal gi gode og klare svar på. I allefall er det min ambisjon.

Vi takker for praten, og for den store ­innsatsen Kari Elisabeth legger ned for bransjen, og ønsker samtidig lykke til med viktige oppgaver i EurEau framover!

51

52

Vannspeilet 4-2016

Nytt fra IWA

Norsk Vann er ”governing member” og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

Reisebrev fra Australia og forskjellen på indikatorer og patogener i vann | Av Aina Charlotte Wennberg, NIVA En førstegangsreisendes møte med en verdenskongress, IWA World water congress 2016 i Brisbane (Australia), som spenner fra de små tekniske detaljene til de store globale problemene.

Reisestipend til Young Water Professionals Utstyrt med et reisestipend fra Norsk Vann/IWA Norge for unge i VA­sektoren gav jeg meg ut på en 26 timers flyreise til Australia drassende med en poster i håndbagasjen. Forventningene var store både i forhold til å få utvekslet meninger og erfaringer innen mitt eget fagfelt, og få innsikt i hva «resten av verden» var opp­ tatt av innen temaet vann.

Et omfattende program Første utfordring viste seg å være å finne ut av hvor man skulle gå, med 14 parallelle tekniske foredrag i tillegg til egne møter i faggruppene og seminar/kurs innen karriereutvikling. Heldigvis startet og sluttet hver dag med et fellesforedrag hvor de store spørsmålene, visjonene og smakebiter på ledende forskningsfelt ble presentert så man fikk et inntrykk av hvilke temaer som var i vinden. Disse foredragene spente fra globale mål om bærekraft og vannsikkerhet i en verden som urbaniseres, til visjoner om hvordan sekvensering og bioinformatikk innen 3­5 år kan benyttes i driftskontrollen på renseanlegg, eller om det er de tekniske eller sosiale utfordringene som hindrer oss i å gjenbruke avløpsvann til drikke­ vann.

Selv presenterte jeg min egen poster under poster session & reception og ved å gi en 3­minutters presentasjon: Indikatorer vs. patogener Vi benytter fortsatt for det meste indikator bakterien E. coli for å overvåke både badevann og drikkevann enda vi stadig får mer bevis på at det er virus som forårsaker de fleste vannbårne utbrudd. De fleste studier finner ingen sammenheng mellom E. coli og virus­ konsentrasjoner i vannprøver. For å bedre forstå hvor forskjellig indikator bakterier og virus oppfører seg ved utslipp til forskjellige vannkilder utførte vi et forsøk der vi tilsatte bakterier (E. coli og Bacteroides) og virus (MS2, Adenovirus og Norovirus) til to fersk­ vanns­ og to sjøvannsprøver med og uten sediment/bunnstoff fra de samme stedene. Deretter så vi på hvor stor andel av bakteriene/virusene som hadde forsvunnet fra vannskorpen etter ett døgn; enten som en følge av sedimen­ tering eller grunnet binding til partikler.

Resultatet var som forventet ­ at både vannkvalitet, tilstedeværelse av sediment og typen sediment påvirket fjerningen, og at det var forskjell både på hva som påvirket bakterier og hva som påvirket virus, og forskjeller fra en virustype til en annen.

Figur: Prosent reduksjon av E. coli, Bacteroides, infektive (plakk) og total (PCR) MS2 bakteriofag, Bovint norovirus (BoNV) og humant adenovirus (AdV) i testvann med og uten tilsatt sediment etter 21-22 timer. Vannkilde 1. Svartkulp, høy DOC, 2. Songsvann, lavere DOC, 3. Utløp av Sandvikselva, 4. Kadettangen.

Vannspeilet 4-2016

Mange interessante norske forskningsprosjekter! | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann VAnnforsk inviterte 29. november til seminar for å vise fram resultater, erfaringer og innhold i norske forskningsprosjekter. Over tretti fremmøtte fra sluttbrukere, forskningsinstitusjoner og rådgivere fikk en omfattende gjennomgang av prosjektene.

En trend i prosjektene er fokus på anvendt forskning og god kommunikasjon med brukerne av resultatene.

VAnnforsk sitt seminar ”Vannforskning i Norge – presentasjon av norske ­forskningsprosjekter” er en gjentagelse av tilsvarende seminar i fjor. Nedenfor er det gitt en kort omtale av noen av de presenterte prosjektene. Presen­ tasjonene fra dagen blir tilgjengelig på www.vannforsk.no.

RECOVER Bedre utnyttelse av ressurser i avløps­ vannet er målsetting for RECOVER. Prosjektet er 5-årig fra 2015 til 2020.

Partnere er Cambi, Doscon, KrügerKaldnes, Norconsult, NMBU, NTNU og SINTEF. I tillegg er det samarbeid med flere anleggseiere. Resultater fra innledende kartlegging av sammen­ setning av avløpsvannet i Norge ble presentert.

Klima 2050 I Klima 2050 er det flere ulike arbeidspakker. Overvann er en av disse. Arbeid med uttesting av ulike infiltrasjonsløsninger står i sentrum.

Storm Aqua er en av partnerne i ­prosjektet, og viste frem uttesting av infiltrasjonsløsninger ved bruk av ulike typer permeabelt dekke. De vektla hele livsløpet til løsningene, og god dialog med sluttbrukerne.

Salsnes CEPT Kjemisk støttet mekanisk filtrering tilsetning av polymer foran Salsnes ­filter (CEPT). I forsøkene har dette gitt 15 til 25 % økt fjerning av TSS. ­Forsøkene utført av AquateamCOWI. Løsningen gir også nye markeds­ muligheter, blant annet som en viktig del av anlegg hvor økt energiutnyttelse er målet. Salsnes filtre med CEPT benyttes etter forbehandling for å ta ut mest mulig slam/KOF ut av vann­ strømmen, som igjen pumpes rett over til råtnetanken. Dette uttaket av

energirikt slam bidrar til å optimaliseres energiproduksjon. Typisk fjernes 60 til 70% av KOF. BIOGASS 2020 Nordisk Interreg prosjekt hvor de nor­ ske partnerne er fylkeskommunene rundt Oslofjorden. Målet er å bygge opp et bestående nettverk for å benytte det fulle potensiale for pro­ duksjon av biogass rundt Oslofjorden, og benyttelse av denne biogassen.

Prosjektet startet i 2016 og har allerede produsert en markedsrapport (se http://biogassoslofjord.no/prosjektet), hvor man ser på utnyttelse av biogass i regionen og teoretisk potensiale for produksjon. Det er indentifisert et potensiale som er ca. tre ganger dagens produksjon.

DOMQUA Økt fargetall gir redusert produksjons­ kapasitet i vannbehandlingen. Derfor er gode prognoser for økt fargetall i vannkilder svært viktig. Videre kan andre typer organisk innhold ved f. eks. økt algevekst, gi utfordringer med lukt og smak. Målet med Domqua er å gi prediksjoner for mengde og type organisk innhold (DOM) i drikke­ vannskilder i Norden. Prosjektet avsluttes våren 2017. Det konkluderes i prosjektet med at brunifisering vil fortsette grunnet mer nedbør (klima­

forandringer) og fortsatt noe redusert sur nedbør, men det vil være regionale variasjoner. Se mer på: www.niva.no/domqua.

PROGNOS PROGNOS aims to develop an inte­ grated approach that couples’ high frequency (HF) lake monitoring data to dynamic water quality models to forecast short-term changes in two specific water quality threats: the occurrence of nuisance algal blooms and high levels of dissolved organic carbon (DOC). More information is available on the website: http://prognoswater.org/.

NOMiNOR Prosjektet kartlegger hvilke faktorer som styrer fargetallsutviklingen i 10 nedbørsfelt basert på modellering av de viktigste driverne. Utfra dette er det gjort prediksjoner av kommende fargetallsutvikling. Videre benyttes avanserte analysemetoder for å frak­ sjonere og vurdere sammensetningen av organisk innhold i råvann, fjerning i de ulike vannbehandlingstrinnene og i ferdig produsert vann. Optimaliserings­ potensiale i vannbehandlingen for de ulike vannverkene er kartlagt. Erfarings­ utveksling mellom vannverkene og ”benchmarking” av vannbehandlingen er en viktig del av prosjektet.

53

54 54

Vannspeilet 4-2016

VA-benchmarking for 8. gang

| Av Erland Staal Eggen, EDC AS

12 offentlige VA-virksomheter deltok i årets VA-benchmarking (VABM).

Resultatene viser at bransjen stadig blir bedre på fornyelsesevne og miljøstandard, og at VABM er en god arena for resultatorientering og læring.

VA­benchmarking tydeliggjør presta­ sjonsnivået og dokumenterer sterke og svake sider i forhold til deltakerne i bedreVANN, nivå 2. Posisjon og forbedringsmuligheter blir beregnet på resultatområdene kostnadseffek­ tivitet, gebyrnivå, tjenestestandard, miljøstandard og fornyelsesevne og på funksjonene vannproduksjon, vann­distribusjon, avløpstransport og avløpsrensing. Rammebetingelsene hensyntas slik at sammenlikningen blir rettferdig.

Slik vurderer noen av deltakerne utbyttet av VABM:

Kommunene som oppnådde best resultat på ett eller flere av resultatområdene var: Fjell, Lillesand, Randaberg, Kristiansand, Søgne, Oppegård, Stjørdal, Sola, Stavanger, Fredrikstad, Bamble, Lier, Ullensaker, Lørenskog, Sandefjord, Skedsmo, Bergen, Tromsø, Gjerdrum og Rælingen.

Kommunene som oppnådde best resultat på en eller flere av funksjonene var:

Dag Tobiassen, Kristiansand kommune: «VA­benchmarking bringer resultatene fra bedreVANN et langt og viktig skritt videre mot forståelse, erkjennelse og anvendelse. Oppdeling i seks resultatområder pr. aktivitet gir en god oversikt og gjør sammenlikninger enklere. De svakeste områdene synliggjøres bedre og det vi er gode på fremheves».

Sylvei Holt, Aurskog­Høland kommune: «Vi hadde et godt utbytte av deltakelsen. Det var nyttig å se virksomheten vår fra et annet perspektiv og finne ut om vår oppfatning av resultatene sammenfalt med slike analyser. Det gjorde den i stor grad».

Magne Lohre, Ringerike kommune: «Vi bruker rapporten for å understøtte læring og forbedring.

VA­benchmarkingen gir oss verdifull dokumentasjon både på aministrativt og politisk nivå og grunnlag for planlegging og målstyring».

Øivind Ryenbakken, Oslo kommune: «VA­benchmarkingen er et viktig verktøy for dialog om åpenhet og effektivitet i VA­sektoren i forhold til ressursene som settes inn».

Søgne, Sarpsborg, Randaberg, Kristiansand, Stjørdal, Fjell og Fredrikstad.

Jørn Fjellsaune, Tromsø kommune: Ingen var best på alt, og samtlige deltakere fikk en objektiv analyse av både sterke og svake sider og et grunnlag for å lære av andre.

bedreVANN

bedreVANN er bransjens egen benchmarking for og av egne tjenester. For 2015 var det 83 kommuner og 9 IKS som var med i ordningen, som til sammen representerer ca. 3 mill. mennesker.

«VA­benchmarking er et nyttig verktøy som gir oss innsikt i hvordan tilsvarende enheter jobber, og gjennom dette ideer til forbedring. Sammenlikning på tvers og over tid, er en god motivator til bedre drift og økt effektivitet for en monopol­ virksomhet»

Informasjonsmøte holdes på Gardermoen torsdag 19. januar 2017. Frist for å være med på benchmarking for data fra 2016 er 1. februar 2017.

Kontakt Norsk Vann på post@norskvann.no.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2017 Fordypningskurs 11. ­ 12. januar

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Oslo

17. januar

Teorikurs for fagbrev (VAT) / KP. Hamar

25. ­ 26. januar

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Molde

15. ­ 16. februar

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Hamar

1. ­ 2. mars

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Østfold

22. ­ 23. mars

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Telemark

5. ­ 6. april

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Mo i Rana

E-læringskurs kombinert med samlinger 15. ­ 16. mars

Innføringskurs i vann og avløp. Kurs 3. Hamar

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 1, 6 og 11

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 2, 7 og 14

Driftsoperatørkurs vann. Kristiansand

uke 4, 12 og 17

Driftsoperatørkurs VA­transportsystemer. Bergen

uke 9, 13 og 19

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 22, 33 og 37

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 24, 34 og 39

Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

uke 36, 42 og 47

Driftsoperatørkurs vann. Molde

uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

Årskonferansen 5. ­ 6. september

Oslo

Fagtreffuker i Norsk Vann 7. ­ 8. februar

Gardermoen

24. ­ 25. oktober

Gardermoen

Andre arrangement

17.­18. januar

Driftsassistanseseminaret. Hamar

19. januar

Informasjonsmøte om bedreVANN. Gardermoen

30. ­ 31. mai.

Vannforsyningskonferansen. Larvik

26. oktober

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangements­ tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter­ og videre­ utdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir beram­ met. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements­ oversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 7.  8. februar 2017 Tema for fagtreffet: Planarbeid Fornyelsesbehov Miljø Opprydding i avløp Ny drikkevannsforskrift

R DU TRENGE NING? FRISK EN OPP

Kom til jens s n a r b n van viktigste ss møtepla

SAMFUNN

VANN

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen.

Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

AVLØP