Årsberetning 2016

Page 1

Ă…rsberetning 2016


VISJON

Rent vann – vår framtid Norsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer. Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter for eierne mellom årsmøtene.

Visjon, om Norsk Vann, innhold.......................................................................2 Direktørens tilbakeblikk på 2016......................................................................3

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

Kommunikasjon, medier................................................................................... 4 Nyhetsbrev, Vannspeilet, kampanjer..............................................................5 Drikkevannskonkurransen, kommunikasjonsnettverk.............................. 6 Felles omdømmeprosjekt, bedreVANN.........................................................7 PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER Nasjonal vannvakt, Arendalsuka.................................................................... 8 Grønn konkurransekraft.................................................................................... 9 Høringsuttalelser...............................................................................................10 Internasjonalt samarbeid..................................................................................11 UTDANNING OG REKRUTTERING Bachelor-prosjektet, Vannsekken..................................................................12 Norsk juniorvannpris, sommerjobber..........................................................13 Rekruttering, traineeVANN.............................................................................14 VA-yngre..............................................................................................................15 KOMPETANSEUTVIKLING OG -FORMIDLING Kurs, årskonferanse, arrangementer............................................................16 Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi.................................17 Norsk Vann Prosjekt.................................................................................... 18-19 ORGANISASJON Årsmøtet, organisasjonskart.........................................................................20 Valgte organer....................................................................................................21 Sekretariatet....................................................................................................... 22 Medlemsutvikling, økonomi........................................................................... 23 Styrets beretning...............................................................................................24 Regnskap............................................................................................................. 25 Balanse.................................................................................................................26 Noter til regnskap 2016.............................................................................27-29 Revisors beretning..................................................................................... 30-32

2

VEDLEGG Arrangementer................................................................................................... 33 Medlemmer................................................................................................ 34- 35 For- og baksidefoto: Yngve Wold


Direktørens tilbakeblikk på 2016 2016 har vært et spennende jubileumsår for Norsk Vann, med fokus på fremtiden og med røttene godt forankret i historien. Det har vært et høyt aktivitetsnivå i organisasjonen, i samsvar med ambisjonene i strategi- og handlingsplan og i godt samspill mellom sekretariatet og Norsk Vanns medlemmer.

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

På målområdet «samfunnskontakt og omdømme» har det vært økende deltakelse og aktivitet i kommunikasjonsnettverket, som er et viktig nettverk for økt synlighet og kundedialog på lokalt nivå. Vannbransjen har oppnådd nasjonal synlighet gjennom bl.a. kåring av Norges beste drikkevann og diverse utspill i pressen. Norsk Vann har dessuten bidratt i to nasjonale samarbeidskampanjer i 2016 for å stimulere til riktig «dokultur»; en legemiddelkampanje og en Q-tips kampanje. Resultater fra bedreVANN har blitt brukt til å synliggjøre bransjens status og behov både lokalt og nasjonalt. Et viktig målområde er «påvirkning av rammebetingelser», med innsats på både nasjonalt og europeisk nivå. Sentrale interessepolitiske saker i 2016 har vært revisjon av drikkevannsforskriften, ferdigstillelse av mal og veiledning for utslippskonsesjoner, forberede oppstart av «Nasjonal vannvakt» samt følge opp anbefalingene fra overvannsutvalget. Som del av den politiske dialogen har Norsk Vann blant annet bidratt på to arrangementer i Stortingets vanngruppe, deltatt med godt resultat i Stortingets budsjetthøringer og frontet viktige budskap under Arendalsuka. Innen «utdanning og rekruttering» har det vært jobbet med å styrke og konsolidere innsatsen innen eksisterende ordninger for økt rekruttering, som traineeVANN, Norsk juniorvannpris og portalen vannkunnskap.no. På utdanningsområdet har det blitt kartlagt studietilbud og -ambisjoner på bachelornivå, som et grunnlag for å stimulere til utvikling av flere fullverdige studietilbud på vann- og miljøområdet. Det mest omfattende målområdet i strategi- og handlingsplan er «kompetanseutvikling og -formidling». Det har blitt utgitt 12 nye rapporter/veiledninger/verktøy gjennom Norsk Vann Prosjekt. Norsk Vanns mange faste medlemsarrangementer har vært godt besøkt. Videre har styret vedtatt en kursstrategi for 2017-22 og nedsatt et eget kursutvalg, som skal bidra til utvikling av kursporteføljen basert på medlemmenes behov. 2016 har også gått med til å forberede grunnlaget for viktige satsinger på teknologiutvikling, nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen samt nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi. Og to nye arbeidsgrupper har startet opp i 2016: «Arbeidsgruppe for HMS» og «Arbeidsgruppe for optimal dataflyt». Samtidig som vi i 2016 har jobbet med å legge grunnlaget for viktige satsinger i vannbransjen fremover, har vi også tatt oss tid til å markere Norsk Vanns 30-årsjubileum og fordype oss litt i historien. Vi har utgitt et eget jubileumshefte, med et blikk på fortid, nåtid og fremtid. Under Årskonferansen kom det mange hyggelige hilsener fra medlemmer, samarbeidsorganisasjoner, politikere, myndigheter og andre som ønsket å gjøre stas på en organisasjon som må sies å ha nådd voksen alder. Innsatsen som er lagt ned gjennom 2016 i Norsk Vanns styre, fagkomiteer, valgkomite, utvalg, arbeidsgrupper og styringsgrupper er avgjørende for at vi kan nå de mange ambisjoner og mål som er fastsatt i strategi- og handlingsplan. Jeg vil takke alle som har bidratt med engasjement, kompetanse, tid og krefter til beste for vannbransjens utvikling! Hamar, 18. april 2017

Toril Hofshagen

3


SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

KOMMUNIKASJON, MEDIER

Resultatmål:

Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjenesteleverandør og fremstå som en viktig samfunnsaktør

Oppslag og debatt i media I 2016 hadde Norsk Vann 29 mediesaker. Flertallet var inngående henvendelser. Norsk Vann sendte ut fem kronikker og tre pressemeldinger. Brudd på hovedvannledning i Porsgrunn i mai resulterte i flere henvendelser, blant annet fra NRK. Nettsider norskvann.no er organisasjonens primære kommunikasjonskanal. Her presenteres egne nyheter. Vi har som målsetning å presentere 3-5 nyhetsoppslag pr. uke på norskvann.no, og klarte denne målsetningen i 2016. Egne og andres arrangementer ble lagt ut i VANNkalenderen, og medlemmene benyttet seg av muligheten for å kostnadsfritt lyse ut stillinger på norskvann.no. Nye rapporter ble publisert og lagt ut for salg og nedlasting i VANNbokhandelen. Norsk Vann har i 2016 i tillegg hatt 13 ulike websider i drift.

Et utvalg pressemeldinger og kronikker i 2016.

4

Det er 3 194 registrerte brukere på norskvann.no, som er en økning på 254 brukere med registrert innlogging i løpet av 2016. I 2016 var det 123 352 som besøkte Norsk Vanns nettside. Antall besøkende 140000 120000 100000 80000 Antall besøkende

60000 40000 20000 0

2012

2013

2014

Antall besøkende på norskvann.no.

2015

2016


NYHETSBREV, VANNSPEILET, KAMPANJER

Vannspeilet ble utgitt 4 ganger i 2016.

Sosiale medier Norsk Vann er aktiv på sosiale medier og har konto på Facebook, Twitter og LinkedIn. I slutten av 2016 var det ca. 1500 som likte vår Facebook-side. 680 fulgte oss på Twitter. De aller fleste nyhetssaker som ble publisert på norskvann.no ble også publisert på Facebook og Twitter. Ellers ble de sosiale mediene brukt til å fortelle medlemmene om alle de ulike arrangementene og aktivitetene som foregikk i sekretariatet. Nyhetsbrev I 2016 sendte vi ut 48 elektroniske nyhetsbrev. Nyhetsbrevene ble normalt sendt ut hver fredag med linker til ukens oppslag på norskvann.no. Ca. hver fjerde mottaker leste nyhetsbrevene, og de ble sendt ut til ca. 4200 e-postmottakere. Norsk Vann utga også nyhetsbrevet VAnndrypp, som er spesielt rettet mot de som arbeider med private vann- og avløpsløsninger. Dryppene ble sendt ut ca.

en gang i måneden. I overkant av hver tredje mottaker leste dryppene, som ved utgangen av 2016 nådde 450 mottakere. Vannspeilet I 2016 endret vi navnet på vårt fagblad fra Norsk Vann Bulletin til Vannspeilet. Bladet kom i fire utgaver i 2016, med et opplag på 4000 eksemplarer. Vannspeilet ble også publisert på norskvann.no i en bladbar versjon. I tillegg til nytt navn, fikk også design og layout en ansiktsløfting. Vi fikk i 2016 også nye faste spalter i fagbladet, bl.a. politikerprofilen, det juridiske hjørnet, nyheter fra leverandørene og nytt fra EurEau. Vi har også fått mange innsendte artikler fra medlemmene. Kampanjer Norsk Vann var, i samarbeid med Statens Legemiddelverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien, med på Legemiddelkampanjen som ble lansert av helseminister Bent Høie 21. januar 2016. Kampanjen hadde

Lansering av «Rydd skapet-dagen», i forbindelse med legemiddelkampanjen.

5


SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

DRIKKEVANNSKONKURRANSEN, KOMMUNIKASJONSNETTVERK

Alta vant klassen for råvann fra grunnvannskilder, i den nasjonale drikkevannskonkurransen.

en varighet på én uke og foregikk i stor grad i sosiale medier. Over 300.000 Facebook-brukere ble nådd i kampanjeuken og lanseringen ble dekket i bl.a. NRK Dagsrevyen. Et av målene for kampanjen var å få flere til å returnere ubrukte og gamle legemidler til apoteket, og ikke lagre dem hjemme eller kaste de i søpla eller i toalettet. En undersøkelse i etterkant viste at 23 % av Norges befolkning hadde lagt merke til kampanjen.

for alle vannverk som leverte drikkevann til minst 500 innbyggere og var godkjent av Mattilsynet. Det ble konkurrert i to klasser, råvann fra overflatekilder og råvann fra grunnvannskilder. Klassevinnerne fra de 9 regionale semifinalene i 2015 gikk videre til finalen på Telenor Arena 19. april. Nord-Norge gjorde rent bord i finalen. Narvik vannverk vant klassen for overflatevannkilder, mens Alta vant klassen for grunnvannskilder.

Hold Norge Rent gjennomførte i 2016, i samarbeid med Norsk Vann og NITO, en nasjonal dovettkampanje. Temaet var spesielt rettet mot å ikke kaste bomullspinner i toalettet. Kampanjen foregikk i forbindelse med Verdens toalettdag 19. november og hadde en ukes varighet. Det ble utarbeidet websider, filmer, pressemelding, kronikk og annet informasjonsmateriell.

Kommunikasjonsnettverk Norsk Vanns kommunikasjonsnettverk ble etablert av Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet i 2015. Nettverket har en egen lukket side på Facebook, hvor alle medlemmene kan dele informasjon, aktiviteter, bilder m.m. med hverandre. Norsk Vann bruker også nettverket til å spre informasjon og varsle om ulike tiltak som skal igangsettes. Ved slutten av 2016 hadde kommunikasjonsnettverket på Facebook 130 medlemmer. Den årlige nettverkssamlingen for kommunikasjon og kundeservice ble arrangert på Gardermoen

Norges beste drikkevann 100 vannverk fra hele landet deltok i den nasjonale drikkevannskonkurransen i 2015-16. Konkurransen var åpen

Narvik vant klassen for råvann fra overflatevannkilder, i den nasjonale drikkevannskonkurransen.

6


FELLES OMDØMMEPROSJEKT, bedreVANN fås tilsendt fra Norsk Vann. I løpet av 2016 har det også vært jobbet med å avtale videre bransjesamarbeid på områdene omdømmebygging, rekruttering og FoU/ innovasjon, for å sikre god samhandling mellom sentrale aktører på disse områdene også etter omdømmeprosjektets avslutning.

Deltakere på nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice.

1. november. 25 personer deltok på treffet, hvor alternativt inspirasjonsforedrag, omdømme og rekruttering og nasjonal dovettkampanje stod på agendaen. Arbeidsgruppe for VA i kommunal arealplanlegging Arbeidsgruppen har hatt mange jern i ilden i 2016. Det har vært jobbet med å sette fokus på viktigheten av vann og avløp i arealplanlegging gjennom foredrag og innspill til forbedringer av regelverket. Arbeidsgruppen arrangerte også en egen parallell på Norsk Vanns fagtreff høsten 2016. Videre er det arbeidet med utvikling av kurs i klimatilpasning og en e-bok om temaet. Felles omdømmeprosjekt 2016 var siste året i prosjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing», som har vært et flerårig samarbeid mellom Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge, og med god støtte fra Innovasjon Norge. Omdømmeprosjektet har i årene 2013-16 bidratt til å styrke bransjens omdømme og rekrutteringsgrunnlag. Det har i 2016 blant annet blitt utviklet et ambassadørprogram for vannbransjen, der målet er at flest mulige av vannbransjens 10.000 ansatte skal motiveres til å være ambassadører for bransjen i dialog med sine omgivelser. Materiell og debattopplegg er utviklet for bruk i den enkelte virksomhet, og et eget «visittkort» for vannambassadører kan

Nasjonalt brukerforum Nasjonalt brukerforum for vannbransjen er et viktig kontaktpunkt for dialog mellom representanter for kunder og leverandører av vann- og avløpstjenester. På høstens møte i brukerforumet ble aktuelle interessepolitiske saker samt KS sine Standard abonnementsvilkår gjennomgått og drøftet. Status for oppfølgingen av NOU 2015:16 fra overvannsutvalget og rapport om sektorlov for vanntjenester var også tema i møtet. bedreVANN 2016 var det første normalåret i drift på ny rapporteringsplattform. 83 kommuner rapporterte data for 2015, og IKS’ene fikk gjennomført sin fulle rapportering. 9 IKS’er deltok i rapporteringen og fikk et godt grunnlag for vurdering av eget system. Det ble utarbeidet en egen rapport for IKS’ene i tillegg til den som er markedsført for kommunene. I tillegg til den ordinære rapporten ble det åpnet for fri tilgang på web-rapporter for deltakerkommunene. Her kan alle som ønsker gå inn og kjøre sammenligninger for bedreVANN-kommunene. Webrapportene er tilgjengelige via bedrevann.no. Jus-veiledning Stadig flere medlemmer benytter Norsk Vanns tilbud om juridisk veiledning, både ved å bruke va-jus.no og ved å få direkte svar på spørsmål fra Norsk Vanns jurist og det juridiske nettverket. Nettsiden har blitt en viktig informasjonskanal om gjeldende vann- og avløpsrett, med over 18 000 besøkende med en gjennomsnittlig tidsbruk på nesten tre minutter. Mest populært er det å sjekke svarene som er lagt ut på tidligere stilte spørsmål. 20000 18000 16000 14000 12000 10000

Antall besøkende

8000 6000 4000 2000 0

2012

2013

2014

2015

2016

Utvikling i besøk på va-jus.no. Gjennomsnittlig tid per besøk i 2016 var på ca 3 minutter.

Ambassadørkort fra omdømmeprosjektet.

7


PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

NASJONAL VANNVAKT, ARENDALSUKA

Resultatmål:

Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon

NOU 2015:16 om overvann Klima- og miljødepartementet sendte overvannsutvalgets rapport «Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs» på høring med frist for innspill 3. mai 2016. Norsk Vann inviterte sine medlemmer til en høringsworkshop i samarbeid med KS, for å få gode innspill til høringsuttalelsen som ble sluttbehandlet av styret. Høsten 2016 støttet Norsk Vann Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag om en mindre endring i byggesaksforskriften som en første oppfølging av NOUen. I et møte med Klima- og miljødepartementet i september tilbød Norsk Vann å bistå med nødvendige ressurser i departementets videre oppfølging av utvalgets rapport, hovedsakelig knyttet til ansvarsfordelingen ved skader og finansieringen av overvannstjenestene. Norsk Vann gjentok ønsket om at departementet knyttet oppfølgingen av NOU 2015:16 til en utvidelse av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, slik at denne utvikles til en mer fullverdig sektorlov for vanntjenester i tråd med overvannsutvalgets forslag.

Debatt om fornyelsesbehov og sysselsetting under Arendalsuka.

8

Opprettelse av Nasjonal vannvakt Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk Vann samarbeidet i 2016 med etablering av Nasjonal vannvakt. Norsk Vann bidro med rekruttering av personell, dialog, og støtte til FHI og dialog med Helse- og omsorgsdepartmentet om rammene for ordningen. Første samling ble holdt desember 2016. Ordningen lanseres i starten av 2017. Arendalsuka 15. – 20. august 2016 ble Arendalsuka arrangert i strålende sol. Norsk Vann deltok for fjerde gang på rad, med felles stand med Arendal kommune. Vi satte ny rekord med utdeling av 10 000 flasker med kranvann fra Arendal vannverk. Norsk Vann arrangerte vannquiz på standen og hadde et eget arrangement med paneldebatt om finansieringsbehov og mulighet for økt sysselsetting i vannbransjen. I debatten deltok representanter fra Hias IKS, Bergen kommune, RIF, NITO, Mattilsynet, Arbeiderpartiet og Venstre. Også denne gangen fikk vi snakket med en rekke rikspolitikere om den viktige jobben som må gjøres i vannbransjen frem-


GRØNN KONKURRANSEKRAFT

God dialog med politikere.

Arne Haarr, Norsk Vann, driver rekrutteringsarbeid.

over. Deltakelse på Arendalsuka er en effektiv måte å synliggjøre Norsk Vann og vannbransjen på overfor politikere, innbyggere, media og representanter fra andre organisasjoner.

avholdt møter med Svanemerket og med Virke Kiosk og Bensin, som organiserer de store bensinstasjonkjedene, om samarbeid om miljømerket bilvask. Norsk Vann har også deltatt på bransjesamling og ved åpningen av den første svanemerkede bilvaskehallen i Asker.

Grønn konkurransekraft Under Arendalsuka overrakte Norsk Vann et «vannkart» til regjeringens «Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.» Norsk Vanns innspill var ett av elleve bransjeinnspill som utvalget la vekt på i sitt forslag til overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Ekspertutvalgets utredning ble overrakt statsministeren 28. oktober og ble sendt på høring like etter, og Norsk Vann avga også høringsuttalelse basert på budskapet i «vannkartet».

Åpning av Norges første svanemerkede bilvaskehall.

Innspill til myndighetene Norsk Vann har i 2016 hatt jevnlig dialog med de fleste sentrale departementer, direktorater og tilsyn på vårt område. Dialogen skjer gjennom faste kontaktmøter, ad hoc møter, mail og telefoner. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over myndighetskontakten. Idar Kreutzer fra regjeringens “Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft” mottok «Vannkartet» av Norsk Vanns direktør, Toril Hofshagen.

Arbeidsgruppe for kildekontroll Gruppa hadde to møter i 2016, det ene i forbindelse med Vannforeningens seminar om oljeutskiller og bilvask-aksjonen til Miljødirektoratet. Arbeidsgruppa har arbeidet med temaet oljeutskiller siden oppstarten av gruppa i 2013, og gruppa har blant annet bidratt med innhold og eksempler til Miljødirektoratets informasjonssider om dette på miljøkommune.no. Det er

Innspill til politisk nivå Norsk Vann opplyser og påvirker viktige interessesaker for vannbransjen som regjeringen og Stortinget har oppe til behandling. I 2016 har Norsk Vann bl.a. engasjert seg i 3 komitehøringer av statsbudsjettet for 2017, i høring av Kommuneproposisjonen 2017 samt i en rekke konkrete interessepolitiske saker. I forbindelse med fremleggingen av forslag til Statsbudsjett for 2017 hadde Norsk Vann stand på Egertorget sammen med NITO, for å få oppmerksomhet om utfordringene knyttet til klimatilpasning og 9


PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

HØRINGSUTTALELSER ingeniørkompetanse i kommunene. Norsk Vann har også gitt innspill i 2016 til alle partienes programkomiteer om aktuelle vanntemaer til partiprogrammene for neste stortingsperiode. Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har et etablert og godt samarbeid med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Norsk Vann har også årlige kontaktmøter med organisasjoner som Norsk

Høringsuttalelser i 2016: - alle uttalelser kan leses på norskvann.no

› ›

› › › › › › ›

10

Drikkevannsforskriften: Understreket viktigheten av kildebeskyttelse og en rekke andre innspill (Helse- og omsorgsdepartementet, 18.03.16) NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn: Støttet at utvalget påpekte sentrale utfordringer for sikkerheten i norsk vannforsyning og foreslår aktuelle tiltak (Justis- og beredskapsdepartementet, 18.03.16) NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder: Understreket behovet for et klimatilpasset regelverk (Klima- og miljødepartementet, 13.04.16) Kommuneproposisjonen 2017: Tok opp behov for hensiktsmessige rammebetingelser for de viktige vann- og avløpstjenestene (Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, 23.05.16) Veileder for graving i kommunale veger: Støttet arbeidet og påpekte behovet for innmåling av all infrastruktur (Vegdirektoratet, 30.08.16) Bredbåndsutbyggingsloven: Positiv til bedre samordning og forenklet informasjonstilgang, men behov for avklaringer for å sikre kritisk infrastruktur (Samferdselsdepartementet, 05.09.16) EU-direktiv om sikkerhet i nettverk for informasjonssystemer: Tiltak innen IKT-sikkerhet bør snarest følges opp av myndighetene (Justis- og beredskapsdepartementet, 15.09.16) Standard abonnementsvilkår: Enig i mange forslag, men ønsker ikke å forskuttere overvannsutvalgets forslag til endringer i lov og forskrifter (Kommuneforlaget, 23.09.16) Byggesaksforskriften: Påpekte behovet for en generell regel som hindrer overbygging av ledninger og støttet at ferdigmelding fra VA skal vedlegges søknad om ferdigattest (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 26.09.16) NOU 2016:4 Ny kommunelov: Støttet videreføring av kommunale foretak som organisasjonsform og å lovfeste reglene om selvkost, men ikke enig i å begrense folkevalgtes mulighet til styremedlemmer i kommunale foretak (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 04.10.16)

Kommunalteknisk Forening, Maskinentreprenørenes Forbund og Rådgivende Ingeniørers Forening. Videre samarbeider Norsk Vann med en rekke andre interesseorganisasjoner, både fra sak til sak og gjennom grupperinger som «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen», «Forum for ledningsfornyelse», «Nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften», «Biogassutvalget» og «Forum for bransjenorm slam».

› › ›

Kommunal regnskapsstandard nr. 4: Støttet at driftsfinansiert fornying fortsatt skal være mulig (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, 04.10.16) Statsbudsjettet 2017: Deltok i tre av Stortingets budsjetthøringer (Energi- og miljøkomiteen 25.10.16, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 25.10.16 og Helse- og omsorgskomiteen 27.10.16) Plan- og bygningsloven: Positive til sentralt ledningseierregister. Enige i at løsningen for avledning av overvann må på plass før kommunene gir rammetillatelse (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 12.12.16) Rapport fra «Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft»: Pekte på behovet for statlige incentiver og tiltak (Klima- og miljødepartementet, 21.12.16)

Andre initiativer og påvirkninger i 2016: - de fleste saker er mer utførlig omtalt på norskvann.no og va-jus.no

› › › ›

Gitt innspill til regjeringens handlingsplan for bedre kosthold og foreslått en rekke tiltak som vil gi bedre kunnskap om drikkevannets helsemessige og ernæringsmessige betydning Gitt innspill til Kunnskapsdepartementets stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Sendt brev til de politiske partienes programkomiteer om viktige vannsaker i kommende stortingsperiode Gitt innspill til handlingsplan under protokoll om vann og helse


INTERNASJONALT SAMARBEID

Den 10. nordiske drikkevannskonferansen ble arrangert på Island.

› ›

› › › › ›

Sendt budskapsark til en regjeringsnedsatt arbeidsgruppe som skal vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter Sendt innspill og senere overlevert «vannkart» til «Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft» om hvordan vannbransjen kan bidra til økt, grønn konkurransekraft og hva som trengs av statlige incentiver Gitt innspill til Miljødirektoratets mal og veiledning for utslippstillatelser for avløpsanlegg Gitt innspill til rapport om mikroplast og bl.a. understreket at avløp må behandles som en sårbar resipient og ikke som en mottaker Gitt innspill til stortingsrepresentanter vedr. Prop. 159 L (2015-2016) Endringer i veglova og plan- og bygningsloven (tildeling av begrenset myndighet til et statlig utbyggingsselskap for veg) Dialog med Norges Bondelag om bruk av slam i landbruket Dialog med myndighetene om pågående regelverksprosesser for bl.a. IKS-loven, regelverket om brannforebygging, regelverket om forurenset grunn, byggesaksforskriften, gjødselvareforskriften, vannressursloven Dialog med myndighetene om å sikre norske interesser på vann- og avløpsområdet i arbeidet med internasjonale handelsavtaler (TTIP, TISA, CETA)

Internasjonalt samarbeid

Nordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark, Finland og Island. Det utveksles erfaringer både på direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser. Den 10. nordiske drikkevannskonferansen ble arrangert i Reykjavik 28.-30. september, med nærmere 300 deltakere.

Europeisk: Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus generalforsamling og de tre fagkommisjonene med følgende representanter for medlemmene og sekretariatet: • Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann • Kommisjon 1 (vann): Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann • Kommisjon 2 (avløp): Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann • Kommisjon 3 (økonomi og jus): Kari E. Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann EurEau har i 2016 blant annet jobbet med: • Klimatilpasning og overløp • Prising av vanntjenester og selvkost • Innspill til OECD sitt arbeid med «Water Governance» • Implementering og revisjon av vannrammedirektivet • Revisjon av drikkevannsdirektivet • Reduksjon i vannforbruk • Kildekontroll, herunder amalgam • Benchmarking og statistikk Norsk Vann er også en av stifterne bak «European Benchmarking Cooperation Foundation» og er representert ved direktør Toril Hofshagen i stiftelsens styre. Globalt: Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA. I Norge er det en egen nasjonalkomite for IWA, som ledes av Magnar Sekse i Bergen kommune og med Arne Haarr i Norsk Vann som sekretær.

Nordisk direktørmøte ble avholdt i Helsinki i januar og i Reykjavik i september, mens nordisk jusgruppe møttes i Stockholm i mai. 11


UTDANNING OG REKRUTTERING

BACHELOR-PROSJEKTET, VANNSEKKEN

Resultatmål:

Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse

Bachelor-prosjektet Norsk Vanns prosjekt «Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler» hadde oppstart i 2015. Fra 1. januar 2016 ble det gjennomført en rekke sammenslåinger av høgskoler og universiteter i Norge, slik at antallet høgskoler ble redusert. Fra februar 2016 ble professor emeritus Oddvar Lindholm ved NMBU leid inn som rådgiver på prosjektet. Elleve læresteder ble identifisert og intervjuet om sitt tilbud innen bachelor i vann- og miljøteknikk/VA. Prosjektet resulterte i rapport B21 «Utvikling av studietilbud i bachelor i vann- og miljøteknikk», som vil bli fulgt opp videre. Samarbeid med høgskoler og universiteter Den årlige nettverkssamlingen mellom Norsk Vann, RIF og utdanningsinstitusjonene som tilbyr vannfaglig utdanning ble avholdt på Gardermoen 16. juni. Harmonisering av bachelorutdanningen, Norsk Vanns prosjekt om utvikling av studietilbud og vannbransjens doktorgradsarbeid var blant sakene på agendaen.

12

Norsk Vann er en av samarbeidspartene i Samarbeidsforum VA tilknyttet NTNU Ålesund. Hvert år arrangeres årsmøte i forumet, hvor det informeres om siste nytt og planene fremover. I 2016 var det første skoleåret hvor NTNU Ålesund hadde tilbud om en fullverdig bachelorutdanning innen vann- og miljøteknikk. Norsk Vann startet også i 2016 samtaler med Høgskolen i Østfold om hvordan de kan satse på en ny bachelorutdanning med fordyping i veg og vann. Det jobbes med et samarbeid mellom høgskolen, Norsk Vann, Statens Vegvesen og vannbransjen i Østfold for å realisere planene.

PhD-kandidat Stian Bruaset er godt i gang med doktorgraden.

PhD 2016 var andre året av en fireårsperiode for «vannbransjens doktorgradsstipendiat». Doktorgraden er finansiert av Norges Forskningsråd, NTNU, VASK-kommunene og Norsk Vann Prosjekt. PhD-kandidat Stian Bruaset er godt i gang med sitt arbeid. Han bruker en del av sin tid til undervisning på NTNU og andre utdanningsinstitusjoner. Doktorgraden avsluttes i desember 2018.

Vannsekken Vannsekken for grunnskolen, et pedagogisk undervisningsmateriell, ble ferdigstilt til Østlandsk Lærerstevne høsten 2016, og her ble det også holdt kurs om temaet. 60 førskolelærere fikk prøve sekken i praksis gjennom forsøk og vanntester. Dette var femte gang Norsk Vann var representert på Østlandsk lærerstevne,


NORSK JUNIORVANNPRIS, SOMMERJOBBER

Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen vant Norsk juniorvannpris 2016.

og det blir stadig bedre respons på vannbransjens satsinger. Vannsekken for grunnskolen er tilgjengelig på vannkunnskap.no. Norsk juniorvannpris Norsk juniorvannpris er et samarbeid mellom Norsk Hydrologiråd, Norsk vannforening og Norsk Vann. Prisen er en prosjektbasert konkurranse som retter seg mot ungdom i alderen 15-20 år. Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse og engasjement for det lokale og globale vannmiljøet. Prosjektene må ha et vannfokus, men ut over det er det prosjektdeltakerne som definerer størrelsen og dybden på prosjektet. Norsk juniorvannpris har hatt et varier-

ende antall innsendte oppgaver, men det var 3 dyktige finalister som presenterte sine forskningsresultater under arrangementet «Verdens vanndag» i 2016. Vinneren av Norsk juniorvannpris var Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen fra Ski ungdomsskole med forskningsprosjektet «Hvorfor er Pollenvannet spesielt?» Sommerjobber Norsk Vann koordinerer en felles profilering av sommerjobber hos våre medlemmer på norskvann.no og ut mot studiestedene. Norsk Vann hadde også selv en student i arbeid sommeren 2016; Bente Lomnes som studerer ved NTNU på linje for bygg og miljøteknikk.

Student Bente Lomnes var sommerhjelp hos Norsk Vann sommeren 2016.

13


UTDANNING OG REKRUTTERING

REKRUTTERING, traineeVANN

Karrieredag for traineeVANN.

Rekrutteringsdager Sammen med ulike medlemmer og VA-yngre har Norsk Vann deltatt på karrieredager ved høgskoler og universiteter i 2016, bl.a. Høgskolene i Østfold, Trøndelag, Bergen, Kongsberg og Ålesund, samt NTNU og NMBU. Vi har møtt studenter og pratet varmt om vannfaget. De aller fleste studiestedene har hatt en økning i antall studenter.

Patrick Bakke og Merete Sørum er traineer i kull 1.

14

traineeVANN traineeVANN er en ypperlig måte for bransjen å vise sin spennvidde. Gjennom traineeordningen kan nyutdannede (både bachelor- og masterkandidater) få prøve bransjens bredde før de velger sin mer permanente arbeidsgiver. Høsten 2016 startet kull 2 av traineeVANN. Duy Che, Kari Motrøen Gjelten og Siri Foss Morken begynte hos hhv. Lillehammer kommune, «Godt Vann


VA-yngre

VA-yngre på seminar i Troms.

Drammensregionen»-samarbeidet og Fyllingen Maskin i Bergen. Samtidig har kull 1 fortsatt sine modulløp fordelt på ulike bedrifter. Til sammen er 21 bedrifter med i ordningen, fordelt fra Trondheim i nord, Innlandet i øst, Bergen i vest til Kristiansand i sør. traineeVANN oppnådde i 2016 en tredobling i antall søkere i forhold til tidligere år. VA-yngre VA-yngre gjennomførte sitt årlige seminar i mars, denne gang på Sommarøy i Troms. 67 deltakere fikk en spennende innføring i lokal vannforvaltning, utfordringer og løsninger for bærekraftig infrastrukturforvaltning, og spesielle satsinger som er foretatt i Tromsø og Oslo. VA-yngre er flinke til å spille på egne krefter, og det er mange dyktige unge fagfolk blant dem. I tillegg har 2016 vært et gryende aktivt år på lokallagsfronten: Det har vært arrangementer i Oslo, Ålesund, Kristiansand, Trondheim og Bergen.

400 350 300 250 200

antall

150 100 50 0

2012

2013

2014

2015

2016

Medlemsutviklingen i VA-Yngre.

15


KUNNSKAPSUTVIKLING OG -FORMIDLING

KURS, ÅRSKONFERANSE, ARRANGEMENTER

Resultatmål:

Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

Kurs og konferanser Norsk Vann har i 2016 avholdt 33 kurs og arrangementer med i alt ca. 1 800 deltakere. Det vises til detaljert oversikt på side 33. Årskonferansen Norsk Vanns Årskonferanse 2016 ble arrangert i Trondheim 6. og 7. september og samlet 235 deltakere og 19 utstillere. Temaer som samfunnsutvikling, klimaarbeid, utdanning, bærekraft og HMS stod på dagsorden. Trondheim kommune var lokalt vertskap og arrangerte befaring til sine anlegg. Årskonferansen markerte også Norsk Vanns 30-års jubileum, og det ble utgitt en jubileumsberetning i den anledning.

ser ledningsnett med vekt på NoDig, forum for drift av koaguleringsanlegg og aktuelle tema innen avløpslam. Nettverkssamlinger Tradisjonen tro ble det arrangert to-dagers samlinger for sentrale medlemsgrupper i Norsk Vann i 2016: • Samling for driftsassistansene (DA-samling) på Hamar 19.-20. januar • Samling for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere (IKS-samling) 5.-6. april i Drammen med Glitrevannverket IKS som vertskap • Samling for storkommunene (VASK-samling) 26.27. april i Kristiansand med Kristiansand kommune som vertskap • I 2016 ble det for første gang arrangert egen nettverkssamling for kommunale foretak og aksjeselskap (KF/AS-samling) 10.-11. mai i Bergen med Bergen Vann KF som vertskap Regionale samlinger Norsk Vann har deltatt på en rekke regionale samlinger i regi av driftsassistansene og andre arrangører i løpet av året. Det har høy prioritet for Norsk Vann å bidra i slike fora med formidling av nyheter og ta del i diskusjoner av betydning for de lokale miljøene. På denne måten kommer også medlemstilbudet til nytte for medlemmer som sjelden deltar på nasjonale arrangementer.

Omdømmeprisen ble utdelt på Årskonferansen og gikk til Bergen kommune. Foto: Odd Borgestrand.

Fagtreffukene Fagtreffukene vår og høst mønstret henholdsvis 210 og 220 deltakere, hvor aktuelle problemstillinger ble satt på dagsorden. Vårens treff besto av 4 paralleller over to dager med hovedtemaene NOU om overvann og utredning om sektorlov, slam og avløpsrensing, ledningsnett med spesielt fokus på undervannsledninger, og sikkerhet og beredskap innen vannforsyningen. Høstens treff hadde i alt 6 paralleller over to dager hvor hovedtemaene var vann og avløp i kommunal planlegging, utfordringer innen vannforsyning, bærekraft og avløp, anskaffel16

Norsk Vann kurs I 2016 besluttet styret i Norsk Vann en strategi for utvikling av kursvirksomheten i perioden 2017-2022. Overordnet mål er å tilby medlemmer og andre i vannbransjen et bredt tilbud av relevante, kompetansegivende kurs og seminarer. Videre er det et mål at kursinnhold og formidlingsmetoder tilpasses brukernes behov for effektiv tid til læring. Det ble også utpekt et nytt kursutvalg med 5 representanter for ulike medlemsgrupper, som skal bistå sekretariatet med å gjennomføre den nye kursstrategien. Det ble i 2016 avholdt 9 stk. 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører, med til sammen 151 deltakere, som er


NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI på nivå med tidligere år. 3 av disse kursene var innen vann, 4 innen avløp og 2 innen transportsystemer. Videre var det stor etterspørsel etter innføringskurs for nye i bransjen, som derfor ble gjennomført 2 ganger med til sammen 30 deltakere. Det ble også gjennomført dagskurs basert på nye prosjektrapporter om slokkevann og tilbakestrømssikring, med til sammen 90 deltakere.

Trondheim 1. mars med Norsk Vann som medarrangør og koordinator for arrangementet.

Nytt kurstilbud i tilsyn med mindre avløpsanlegg samlet 100 deltakere ved regionale kurs.

Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi Basert på anbefalinger i et forprosjekt 2015, ble et hovedprosjekt for etablering av et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi ved NMBU på Ås startet opp våren 2016. Prosjektet er finansiert dels med midler fra Norsk Vann Prosjekt og dels ved bidrag fra VA og VVS produsentene (VVP). Prosjektet har i løpet av året kommet godt i gang med å detaljutrede et grunnlag for design av senteret, med utgangspunkt i definisjon av de ulike brukerbehovene innenfor undervisning, testing og utvikling. Prosjektet skal konkludere høsten 2017 med sikte på en utbyggingsstart i 20182019, dersom det lykkes å få finansieringen på plass.

Medlemmene i kursutvalget: Bjarne Ulvestad, FjellVAR AS Geir Baustad, Stjørdal kommune Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder Bjørn Rosseland, Oslo kommune Stein Arne Aas, Christian Thams fagskole ADK-opplæringen De fleste kommuner krever ADK1-sertifikat for ansvarlig person ved bygging av ledningsanlegg for vann og avløp. I 2016 ble det satt i gang arbeid med revisjon av læreplanen for ADK1-kursene, som fullføres i 2017. Prosessen med revisjon av læreplanen har skjedd med sterk medvirkning fra lærestedene. Et eget råd med representanter fra Rørentreprenørene Norge, MEF, lærestedene og Norsk Vann styrer arbeidet med ADK-ordningen. Det ble i 2016 avholdt kurs ved 13 læresteder, og det ble utstedt 499 sertifikater. I tillegg gjennomførte 277 personer resertifiseringskurs, da de som har tatt ADK1-kurs etter 2008 har krav om resertifiseringskurs etter 6 år. Teknologiutvikling og innovasjon Norsk Vann har i 2016 fortsatt arbeidet med teknologiutvikling og bl.a. etablert et teknologiutviklingsnettverk bestående av de 10 største kommunene (VASK) og 9 interkommunale selskap (IKS), som skal styrke sluttbrukernes rolle innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon. Vannbransjens innovasjonskonferanse ble arrangert i

VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig forening, men med Norsk Vann som sekretariat. Norsk Vann har i 2016 fortsatt samarbeidet med VAnnforsk om FoUI og teknologiutvikling.

Nasjonal bærekraftstrategi Arbeidet med en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen er organisert som et prosjekt gjennom Norsk Vann Prosjekt med en egen styringsgruppe for arbeidet. Styret i Norsk Vann er involvert i arbeidet, og forslag til strategi har i 2016 vært tema på samlinger for driftsassistansene, IKS og VASK samt i Norsk Vanns komiteer. Styringsgruppen for bærekraftprosjektet har også vært ansvarlig for utvikling av den første bærekraftveiledningen, utgitt som Norsk Vann rapport 219 «Eksempler på implementering av bærekraft i vannbransjen». Det ble i 2016 opprettet en egen bærekraftpris, som ble delt ut til Hias IKS under Årskonferansen i Trondheim. Arbeidsgruppe for HMS I mars 2016 var det oppstart for arbeidsgruppe for HMSarbeid i vannbransjen, som skal jobbe i to år etter et mandat gitt av styret i Norsk Vann. Arbeidsgruppen skal blant annet kartlegge nåsituasjonen for HMS-arbeidet

80 70 60 Dri.soperatørkurs vann 50 Dri.soperatørkurs avløp 40 Dri.soperatørkurs VA- transportsystemer

30

VA for ikke-VA-personer 20 10 0

2013

2014

2015

2016

Antall deltakere på Norsk Vanns grunnkurs 2013-2016.

17


KUNNSKAPSUTVIKLING OG -FORMIDLING

NORSK VANN PROSJEKT og komme med konkrete råd for «beste praksis» og anbefalinger til hvordan Norsk Vann kan jobbe med dette fremover. Arbeidsgruppen hadde fem møter i 2016, skrev en artikkel til hver utgave av Vannspeilet og deltok med egen parallell på Årskonferansen i Trondheim. Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen I september var det oppstart for arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen, som skal jobbe i to år etter et mandat gitt av styret i Norsk Vann. Arbeidsgruppen skal bidra til økt forståelse for viktigheten av god dataflyt og dokumentasjon, komme med konkrete anbefalinger og tiltak for beste praksis innen dataflytområdet og foreslå prosjekter. VA/Miljø-blad og VA-norm Ordningen med VA/Miljø-blad eies og driftes av Stiftelsen VA/Miljø-blad. VA-normen eies av Norsk Vann, men har vært driftet av stiftelsen i en årrekke. I styret til stiftelsen sitter Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune på vegne av Norsk Vann, med Gjertrud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som vara. I januar 2016 ba Norsk Vann om at stiftelsesstyret skulle utrede en hensiktsmessig og fremtidsrettet modell for eierskap og finansiering av VA-normen sett opp i mot VA/Miljøbladene. Anbefalingen fra stiftelsesstyret blir behandlet videre av Norsk Vanns styre i 2017. Andre saker i stiftelsesstyret gjennom året har vært arbeid med strategiplan og nye nettsider. Norsk Vann Prosjekt Deltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne. Ca. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektforslag fremmes av komiteer, arbeidsgrupper og andre. De innkomne forslagene prioriteres etter et sett med kriterier vedtatt av årsmøtet, og prosjektgjennomføringen styres av representanter for andelseierne. De aller fleste prosjekter munner ut i en rapport/veiledning. Disse er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer på prosjektresultatene. For øvrig formidles resultatene gjennom infoblader, artikler, foredrag, osv. Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter. Per 31.12.2016 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning: • Jarle Furre, Stavanger kommune (representerer VASK) • Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold IKS (representerer driftsassistansene) • Thomes Trømborg, NRV IKS/ NRA IKS (representerer IKS) • Hilde Bellingmo, Trondheim kommune (representerer vannkomitéen) • Anne-Kari Marsteng, VEAS (representerer avløpskomitéen) • Sigrun Jahren, Ålesund kommune (representerer samfunnskomitéen) 18

Resultater fra Norsk Vann Prosjekt Videreutvikling av beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov (217) Målet med prosjektet har vært å videreutvikle beregningsmetodikken for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov i vann- og avløpsanleggene i Norge, jf. rapport B17 fra 2013 om «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren». Rapport 217 og modellene som er utviklet skal være et verktøy for kommuner og selskap i bransjen til å utvikle lokale og nasjonale beregninger. Vann til brannslokking og sprinkleranlegg (218) Målsettingen med prosjektet er å bidra til at aktuelle aktører skal få en bred forståelse om bruk av ulike slokkemetoder, tilhørende vannbehov og hvordan nødvendig vannmengde kan skaffes uten store ulemper for den ordinære drikkevannsforsyningen. Regelverket om ansvar for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er uklart og lite harmonisert. Det resulterer i ulike tolkninger og en praksis som ofte medfører konflikter og mindre optimale løsninger. Rapporten gir begrunnede anbefalinger om en rekke tema som er aktuelle for vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg. Eksempler på implementering av bærekraft i vannbransjen (219) Formålet med denne bærekraft-veiledningen er å øke kunnskapsnivået om hvordan man kan få en mer bærekraftig vannbransje, samt å gi motivasjon og inspirasjon til å starte opp arbeidet i den enkelte virksomhet. Det vises praktiske eksempler på bærekraftige prosjekter og strategier i vannbransjen, og veiledningen er ment å inspirere både aktører som er ukjent med begrepet og aktører som allerede har et bevisst forhold til bærekraft. Kritiske ledninger for vann og avløp – klassifisering og tiltaksvurdering (220) En kritisk ledning er en vann- og avløpsledning med tilhørende kummer, kulverter eller tunneler som på grunn av sin funksjon eller omgivelser kan medføre betydelig skade eller ulemper for mennesker, miljø, omdømme, materielle verdier eller infrastruktur. Ingen hovedledninger, kulverter eller tunneler i vann- og avløpssystemet bør ha sammenbrudd. Rapport 220 viser hvordan virksomhetene kan identifisere, klassifisere og planlegge oppfølging av sine kritiske ledninger i vann- og avløpssystemet. Smart ledningsfornyelse – bruk av NoDig-metoder (221) Rapporten er skrevet med tanke på kommuner og selskaper med liten erfaring med NoDig-løsninger. Den gir en oversikt over metoder, bruk av de ulike metodene og hvordan gå fram i planlegging og gjennomføring av prosjekter med NoDig. Målet med rapporten er å spre kunnskap om gravefrie metoder og bidra til at flere får bestillerkompetanse. Store


NORSK VANN PROSJEKT

deler av ledningsnettet i Norge har et behov for fornyelse, og NoDig-teknologien er en effektiv måte å fornye ledningsnettet på. Ved å ta de ulike metodene i bruk, vil mange ledningseiere kunne oppleve at fornyelsestakten øker. NoDig-løsninger skal alltid vurderes som et alternativ i starten av et nytt prosjekt. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet (222) Tilstanden på norske avløpsanlegg er generelt ikke tilfredsstillende, og fornyelsesbehovet er omfattende. Det er behov for å øke kunnskapsnivået om avløpsnettet for å kunne iverksette effektive tiltak og gjennomføre et målrettet fornyelsesprogram. Ny mal for utslippstillatelser setter omfattende krav til dokumentasjon og hydraulisk kontroll på avløpsnettet. Rapport 222 beskriver problemstillinger knyttet til dokumentasjon av utslipp og vannstrømmer på avløpsnettet, og viser hvordan anleggseiere kan arbeide systematisk med datainnsamling og instrumentering. Rapporten vil være nyttig for å møte krav i forurensningsforskriften, vannforskriften og ny mal for utslippstillatelser. Norske tall for vannforbruk med fokus på husholdningsforbruk (B20) Rapport B20 har sett nærmere på beregning av spesifikt vannforbruk i husholdningene. Spesifikt vannforbruk er beregnet fra innrapportert husholdningsforbruk og informasjon om antall beboere tilknyttet de respektive vannmålerne i kommuner med høy andel vannmålere. Basert på tallmaterialet, er gjennomsnittlig spesifikt vannforbruk vesentlig lavere enn nasjonale nøkkeltall som benyttes pr. i dag, og det bør vurderes om dagens bransjetall på 160 l/pe/d bør reduseres ned mot 140 l/pe/d. En sammenligning av spesifikt vannforbruk hentet fra SSB og dette prosjektets tallmateriale, viser et lavere gjennomsnittlig vannforbruk enn tallene rapportert fra SSB. Forbrukstallene fra SSB viser at det er behov for en kritisk gjennomgang av kommunenes rapporterte verdier til MATS og KOSTRA og bedre veiledning til kommunene. Utvikling av studietilbud i bachelor i vann- og avløpsteknikk (B21) Vannbransjen har et stort behov for ingeniører med bachelorgrad i vann- og miljøteknikk. I dag er utdanningen på bachelornivå spredt på 11 høgskoler og universiteter. På de fleste stedene er vannog miljøteknikk i hovedsak lagt innunder bygglinjen, og har konkurranse fra mange ulike faglige studieretninger. I rapport B21 er det kartlagt utdanningstilbudet ved de 11 institusjonene, med mål om å styrke bachelorutdanningen i VA-relaterte fag i Norge. Rapporten viser bl.a. at NTNU Ålesund har opparbeidet et fullverdig tilbud og at Høgskolen i Østfold ønsker å satse på en bachelor innen veg og vann. Veiledning for vann og avløp i fritidsbebyggelse Vann og avløp til fritidsboliger er ofte en krevende oppgave for kommunene. Dette prosjektet er gjennomført i samarbeid med Miljødirektoratet og har ikke resultert i en tradisjonell Norsk Vann rapport. En del av prosjektet handlet om forvaltning, planlegging og regelverk (arealplanlegging,

saksbehandling og tilsyn). Her har prosjektet gitt innspill til miljokommune.no, som har omarbeidet og implementert deler av arbeidet på sine sider. Det tekniske innholdet i prosjektet (renseløsninger, dimensjonering og drift) er innarbeidet på avlop.no. Prosjektet resulterte også i to brosjyrer samt to filmer med en humoristisk vri på temaet, for bruk til markedsføring av prosjektresultatene.

Fra en av filmene om vann og avløp i fritidsbebyggelse.

Standard for årlig rapportering av minirenseanlegg Det er krav i forurensningsforskriften om at det skal sendes en årlig rapport om service på minirenseanlegg til kommunen hvert år. Det er imidlertid ikke gitt noen føringer for hva en slik rapport skal inneholde og dermed opp til den enkelte kommune å tolke denne bestemmelsen. Det medfører hodebry både for kommuner og leverandører av minirenseanlegg. Som en del av oppfølgingen av det tidligere «ABC-prosjektet» og en workshop om minirenseanlegg i 2015, er det i 2016 utarbeidet en veiledning til de ulike dataene som skal rapporteres, i samarbeid med Avløp Norge.

Veiledning til årsrapport for minirenseanlegg.

ROS og beredskap innen vannforsyningen Prosjektet er rapportert på norskvann.no som egen webportal. Portalen er tematisert i «ROS-analyser», «beredskapsanalyse», «beredskapsplan», «beredskapsøvelse» og «beredskapskommunikasjon». Prosjektet har innhentet erfaringer, praktiske eksempler og informasjon om de ulike temaene. I tillegg er det utarbeidet egne rapporter innen ROS-IKT og sosiale medier i krisekommunikasjon. Virus i vatten - Skandinavisk kunnskapsbank Prosjektet ble sluttrapportert i 2016 på visk.nu. Hovedformålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om forekomst av patogene virus i drikkevann, forekomst og overlevelse i vannbehandlingen, og hvor mye sykdom som kan tilskrives virus i drikkevann. Det er produsert en håndbok rettet mot vannverkseiere for hvordan man kan møte utfordringer knyttet til virus i drikkevann. Prosjektet er et nordisk samarbeid og har vært finansiert med Interreg. midler.

19


ORGANISASJON

ÅRSMØTET, ORGANISASJONSKART

Årsmøte i Trondheim 2016.

Handlingsplan Med utgangspunkt i strategiplan for Norsk Vann, vedtok styret i januar handlingsplan for 2016, som har vært styrende for Norsk Vanns virksomhet gjennom året. Medlemskontakt Gjennom styret, komiteer, prosjektutvalg, kursutvalg, arbeidsgrupper, prosjektgrupper samt gjennom ulike medlemsmøter og arrangementer har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forankring av prioriteringer og av synspunkter som Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene. Årsmøtet Årsmøtet i Norsk Vann ble holdt i Trondheim 6. september. 60 personer deltok på årsmøtet, hvorav 40 stemmeberettigede andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. I tillegg til ordinære årsmøtesaker vedtok årsmøtet reviderte vedtekter og revidert strategiplan for 201518, som begge kan lastes ned fra norskvann.no under

«Om Norsk Vann». Årsmøtet behandlet også nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen samt prioriteringskriterier i Norsk Vann Prosjekt. Arbeidsmiljø i sekretariatet Årlige medarbeidersamtaler viser at det generelt er tilfredshet med arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene, men at en del opplever stress i arbeidshverdagen. Det har i 2016 blitt utviklet en ny arbeidsgiver- og lønnspolitikk for Norsk Vann samt jobbet med å forbedre interne rutiner og verktøy for prioritering og samhandling. Sykefraværet var 6,2 % i 2016. Norsk Vann er IA-bedrift. Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål. Likestilling Styret med varamedlemmer består av 3 kvinner og 6 menn. I administrasjonen er det 10 kvinner og 8 menn. Av 4 ledere er 1 kvinne.

Organisasjonskart Norsk Vann BA Årsmøte Styre Direktør Vannkomitéen Avløpskomitéen Kurs og administrasjon

Vanntjenester

Samfunnskontakt

Samfunnskomitéen Kursutvalg Prosjektutvalg Arbeidsgrupper

20


VALGTE ORGANER

Valgte organer

Etter årsmøtet i 2016 har Norsk Vanns styre, valgkomite og fagkomiteer følgende sammensetning:

Styret

› Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) › Robin Martin Kåss, Porsgrunn kommune (nestleder) › Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune › Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune › Randi Erdal, Bergen kommune › Hilde Sandstedt, Rana kommune Vararepresentanter: › 1. Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold IKS › 2. Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS › 3. Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune

Styret.

Valgkomiteen

› Sigurd Grande, Oslo kommune (leder) › Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nordland › Ingar Tranum, Ullensaker kommune Vannkomiteen

› Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS (leder) › Bjørn Zimmer-Jacobsen, Stavanger kommune (nestleder) › Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS › Arne Bergo, DIHVA IKS › Tommy Johansen, Alta kommune › Marcus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS › Hilde Bellingmo, Trondheim kommune › Asle Flatin, Asplan Viak AS › Elleke Bergersen-Wartena, Kvæfjord og Harstad kommune Avløpskomiteen

› Frode Hult, Oslo kommune (leder) › Mai Riise, Hias IKS (nestleder) › Jan Stenersen, Tromsø kommune › Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune › Anne-Kari Marsteng, VEAS › Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS › Hermann Christoph Brauer, Sweco › Elin Tangen, Driftsassistansen i Buskerud/Gol kommune › Anne Berit Holte, Porsgrunn kommune

Samfunnskomiteen

› Live Johannessen, Drammen kommune (leder) › Magnar Sekse, Bergen kommune (nestleder) › Sigrun Jahren, Ålesund kommune › Tor Håkonsen, Norconsult AS › Gunnar Bjørnson, NRV IKS/NRA IKS › Magne Reidar Førde, Førde kommune › Trond Einar Uglebakken, Alta kommune › Sylvei Holt, Aurskog-Høland kommune › Elisabeth Syversen Mæhlum, Moss kommune Arbeidsgrupper

Ved utgangen av 2016 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper: › Kildekontroll › Vann og avløp i kommunal arealplanlegging › HMS › Optimal dataflyt i vannbransjen Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Om Norsk Vann». De er for øvrig omtalt ulike steder i denne årsberetningen.

Samling for styret og komiteer på Hamar i november.

21


ORGANISASJON

SEKRETARIATET

AVD. FOR SAMFUNNSKONTAKT

AVD. FOR VANNTJENESTER

AVD. FOR KURS OG ADMINISTRASJON

DIREKTØR

Ansatte i Norsk Vann 2016 Toril Hofshagen Direktør ansatt fra 2001

Yngve Wold Ass. direktør ansatt fra 2014

Turid E. Nybruket Kontorleder ansatt fra 1991

Sissel Løvås-Hauge Sekretær ansatt fra 1993

Trond Kaulum Hovedlærer ansatt fra 2012

Terje Berg Rådgiver ansatt fra 2013

Marit Skjel Rådgiver ansatt fra 2016

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær ansatt fra 1997

Fred Ivar Aasand Rådgiver ansatt fra 2008

Kjetil Furuberg Avdelingsleder ansatt fra 2006

Arnhild Krogh Rådgiver ansatt fra 2015

Gjertrud Eid Rådgiver ansatt fra 2012

Trond Andersen Rådgiver ansatt fra 2006

Thomas Langeland Jørgensen Avdelingsleder ansatt fra 2014

Elin Riise Rådgiver ansatt fra 2011

Tone Bakstad Rådgiver ansatt fra 2014

Kjetil Kjenseth Rådgiver ansatt fra 2010 Stortingspermisjon 2013-2017

Engasjerte konsulenter / vikar Einar Melheim (tidl. ansatt) engasjert konsulent fra 2014

22

Anne Maria Pileberg vikar for Norsk Vanns jurist våren 2016

Arne Harr Rådgiver ansatt fra 2012

Ingrid Holøyen Skjærbakken Rådgiver ansatt fra 2010


MEDLEMSUTVIKLING, ØKONOMI

Økonomi I 2016 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 40,1 millioner kroner. Dette omfattet også prosjektomsetningen. Totalt er det en reduksjon på 3,0 millioner (ca. 7 %) fra 2015. Driftsoverskuddet for 2016 var på 0,2 millioner kroner, som tilsvarer 0,4 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 31,4 millioner kroner og egenkapitalen 16,4 %. Da er ikke 16,6 millioner kroner bundne prosjektmidler/ øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretninger på de påfølgende sider. Medlemmer I 2016 har Norsk Vann fått 7 nye andelseiere, mens 2 har meldt seg ut. Per 31.12.2016 hadde Norsk Vann 236 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirkevannverk. De 11 driftsassistansene representerer 158 kommuner med i alt ca. 678.000

innbyggere. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,9 millioner innbyggere, som tilsvarer omlag 95 % av landets befolkning. Norsk Vann har ved årets slutt 90 tilknyttede organisasjoner. I løpet av året har det vært 8 innmeldinger og 6 utmeldinger. Fullstendig oversikt over alle medlemmer er vist på side 34-35. Prosjektøkonomi I 2016 har prosjektkontingenten vært 2,30 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og ca 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2016 ble det innbetalt 10,3 millioner kroner i prosjektkontingent fra deltakerne. Prosjektene har hatt 2,3 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere.

250

200

150 Andelseiere DA-kommuner Tikn.org.

100

50

0

2012

2013

2014

2015

2016

Medlemsutviklingen i Norsk Vann.

23


ORGANISASJON

STYRETS BERETNING

24


REGNSKAP

Norsk Vann BA Resultatregnskap NOTE

2 4 3

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

2016

2015

Kontingenter Kurs- og konferanseinntekter Prosjektinntekter Annen driftsinntekt

14 478 190 9 763 756 15 270 387 559 153

14 205 325 8 984 708 19 447 301 451 078

Sum driftsinntekter

40 071 486

43 088 412

Kurs- og konferanseutgifter Prosjektutgifter Fremmedytelser Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad

5 935 548 11 373 257 334 679 15 017 337 77 436 7 296 928

7 197 340 15 601 786 858 319 13 400 396 76 000 5 830 822

Sum driftskostnader

40 035 185

42 964 664

36 301

123 748

Renteinntekt Annen finanskostnad

152 544 -23 756

304 840 -29 721

Netto finansresultat

128 788

275 118

Ordinært resultat før skattekostnad

165 089

398 866

Ordinært resultat

165 089

398 866

ÅRSRESULTAT

165 089

398 866

Avsatt til annen egenkapital

165 089

398 866

Sum overføringer

165 089

398 866

Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

OVERFØRINGER

25


ORGANISASJON

BALANSE

Norsk Vann BA Balanse pr 31. desember NOTE

4

1

6

EIENDELER

2016

2015

Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende

174 303

208 000

Sum varige driftsmidler

174 303

208 000

Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP

654 806

557 382

Sum finansielle anleggsmidler

654 806

557 382

Sum anleggsmidler

829 109

765 382

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer

1 129 734 657 439

2 528 111 908 644

Sum fordringer

1 787 173

3 436 755

Bankinnskudd, kontanter og lignende

28 737 961

22 582 630

Sum omløpsmidler

30 525 134

26 019 385

SUM EIENDELER

31 354 243

26 784 767

Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital

268 000

261 000

Sum innskutt egenkapital

268 000

261 000

201 720 4 670 325

201 720 4 505 236

Sum opptjent egenkapital

4 872 045

4 706 956

Sum egenkapital

5 140 045

4 967 956

Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Avsetninger for forpliktelser Prosjektmidler Bundne midler Annen kortsiktig gjeld

2 646 632 1 018 914 1 922 094 2 192 284 16 652 458 1 781 816

3 405 714 912 821 667 745 930 105 14 027 055 1 873 370

Sum kortsiktig gjeld

26 214 198

21 816 811

Sum gjeld

26 214 198

21 816 811

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

31 354 243

26 784 767

NOTE EGENKAPITAL OG GJELD

Opptjent egenkapital Fond utenlandskontakt Annen egenkapital

3 5

26


NOTER TIL REGNSKAP 2016

27


ORGANISASJON

NOTER TIL REGNSKAP 2016

28


NOTER TIL REGNSKAP 2016

29


ORGANISASJON

REVISORS BERETNING

Hamar Revisjon AS

Hamar Revisjon AS Falsensgt. 14, 2317 Hamar Pb. 105, 2301 Hamar Foretaksregisteret: NO 993 873 756 MVA Medlem av Den norske Revisorforening

Til årsmøtet i Norsk Vann BA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Norsk Vann BA sitt årsregnskap som viser et overskudd på kr 165 089. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2016, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av årsberetningen, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styrets ansvar for årsregnskapet Styret (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne

Revisjonsberetning 2016

30

Norsk Vann BA

Side 1 av 3


REVISORS BERETNING

Hamar Revisjon AS

utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: •

• • •

identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke fortsetter driften. evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har

Revisjonsberetning 2016

Norsk Vann BA

Side 2 av 3

31


ORGANISASJON

REVISORS BERETNING

Hamar Revisjon AS

avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Andre forhold Det er avsatt kr 1 922 094 vedrørende vedtatte fremtidige prosjekter, jfr note 3. Dette følger av organisasjonens mangeårige praksis.

Hamar, 18.april 2017 Hamar Revisjon AS

Elin Schou Lund Statsautorisert revisor

Revisjonsberetning 2016

32

Norsk Vann BA

Side 3 av 3


VEDLEGG

ARRANGEMENTER

Antall deltakere på seminarer, konferanser, kurs og fagtreff 2016

› Grunnkurs driftsoperatører vann

› Grunnkurs driftsoperatører vann

› Grunnkurs driftsoperatører avløp

› Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg

› Grunnkurs driftsoperatører vann

› Grunnkurs driftsoperatører avløp

› Driftsassistanse-samling

› Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer

› Seminar bedreVANN for kommunene

› Kurs elektro for ikke-elektrikere

› Kurs elektro for ikke-elektrikere

› Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg

› Fagtreffuke

› Fagtreffuke

› Vannbransjens Innovasjonskonferanse

› Kurs elektro for ikke-elektrikere

Hamar, uke 1, 5 og 11 18 deltakere

Kristiansand, uke 2, 6 og 17 19 deltakere Bergen, uke 3, 10 og 15 18 deltakere

Hamar, 19. – 20. januar 30 deltakere

Gardermoen, 21. januar 50 deltakere Hurdal, 2. – 3. februar 23 deltakere

Gardermoen, 9. – 10. februar 210 deltakere Trondheim, 1. mars 134 deltakere

› VA-yngre seminar

Troms, 14. – 16. mars 67 deltakere

› Grunnkurs driftsoperatører avløp Mo i Rana, uke 14, 19 og 25 16 deltakere

› Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias, uke 16, 21 og 24 18 deltakere

› IKS-samling

Drammen, 5. – 6. april 28 deltakere

› Kurs elektro for ikke-elektrikere Hamar, 19. – 20. april 15 deltakere

› VASK-samling

Kristiansand, 26. – 27. april 27 deltakere

› KF/AS-samling

Bergen, 10. – 11. mai 12 deltakere

› Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Hamar, uke 22, 33 og 38 11 deltakere

Hamar, uke 36, 43 og 48 15 deltakere

Lillehammer, 21. - 22. september 25 deltakere Kristiansand, uke 39, 44 og 50 18 deltakere Molde, uke 40, 45 og 49 18 deltakere Molde, 12. – 13. oktober 14 deltakere

Trøndelag, 19. – 20. oktober 38 deltakere

Gardermoen, 25. – 26. oktober 220 deltakere Oslo, 29. – 30. oktober 21 deltakere › Nettverkssamling for kommunikasjon og kundeservice Gardermoen, 1. november 25 deltakere

› Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Gardermoen, 9. november 45 deltakere

› Kurs tilbakestrømsikring

Gardermoen, 10. november 45 deltakere

› Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Hordaland, 16. – 17. november 37 deltakere

› Møte med styre og fagkomiteer Hamar, 15. – 16. november 37 deltakere

› Vann, avløp og nye rettsregler

Gardermoen, 23. – 24. november 283 deltakere

› E-læringskurs og samlinger 2 Innføring i vann- og avløp 30 deltakere

Til sammen 33 kurs/arrangementer med i alt ca. 1800 deltakere.

› Årskonferansen

Trondheim, 6. – 7. september 235 deltakere

33


VEDLEGG

MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2016

› Nye medlemmer i 2016 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Berg kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.) Vannassistansen i Vest-Agder (10 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen for VAR i Hedmark (12 komm.) Driftsassistansen i Hordaland (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistansen i Nordre Nordland (24 komm.) Driftsassistansen i Buskerud (11 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (30 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold (7 komm.) Eid kommune Eide Vassverk SA Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune

34

Enebakk kommune Engerdal kommune Farsund kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frogn kommune Frosta Vassverk A/L Frøya kommune Fusa kommune Førde kommune Gausdal kommune Gimilvann BA GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket IKS Gloppen kommune Gran kommune Granvin kommune Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Herøy Vasslag SA Hias IKS (Hamar-regionen) Hitra kommune Hof kommune Hol kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Høyanger kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen) Jevnaker kommune Karasjok kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Klepp kommune

Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Kroksjøen vannverk SA Kvam kommune Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKS Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Narvik Vann KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordkapp kommune Nordre Follo renseanlegg IKS Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nærøy kommune Nærøy og Vikna Fellesvassverk Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn, Avinor AS Porsgrunn kommune


MEDLEMMER

Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rissa kommune Rygge kommune Rælingen kommune Røros kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stokke kommune Stord Kommunalteknikk Stranda kommune Stryn kommune Strandvik og Vinnes Vassverk SA Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS Sveio kommune Svelvik kommune Sykkylven kommune Søndre Follo renseanlegg IKS Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune Tana kommune Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Tønsberg Renseanlegg IKS Ullensaker kommune Ulvik kommune Vadsø Vann og Avløp KF Valle kommune Vardø kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Vestby kommune Vestfold Vann IKS Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune

Vindafjord kommune VIVA IKS Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk SA Ås kommune

› ›

Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Kjeldaas AS Krüger Kaldnes AS Lindum AS Malthe Winje Automasjon AS Miljøkalk AS NCC Norge AS Nessco AS Norkart AS Norsk Wavin AS Olimb Group AS PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Pipelife Norge AS Protan AS Purac AB Salsnes Filter AS Ulefos AS Xylem Norge AS ØPD Group AS

TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivere/servicefirma Ancistrus AS Aprova Aquateam Cowi AS Asplan Viak AS (17 kontorer) Cowi AS (12 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivning AS Hjellnes Consult as Kinei AS LabForum Multiconsult AS (7 kontorer) Norconsult AS ( 17 kontorer) Norsk Rørsenter AS Norsk Vekstjord Powel ASA Promitek AS Rambøll Vann AS Siv. ing. Christen Ræstad › Siv. ing. Giert Aasheim AS Siv. ing. Steinar Skoglund AS Siv. ing. Tobias Dahle Storm Aqua AS Sweco Norge AS (11 kontorer) Tenkon AS VRT Finland ÅF Engineering AS (tidl. Reinertsen Engineering)

Leverandører ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS Basal AS Biovac Environmental Technology AS (tidl Goodtec) Biowater Technology AS Brødrene Dahl AS Digpro Technology AB Hallingplast AS › Hydropress Huber AB Isoterm AS Kaliber AS Kamstrup AS

Andre Bekkelaget Vann AS Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgruppen Norge Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning › NORVA24 Rørinspeksjon Norge SINTEF byggforsk, vann og miljø Smart Water Communities Cluster Trimble Solutions Sandvika AS (tidl. Vianova) VA og VVS produsentene ÅRIM IKS

Undervisningsinstitusjoner Chr. Thams fagskole Fagskolen Innlandet Fagskolen i Troms, avd. Tromsø (tidl. Breivika Tekniske Fagskole) Fagskolen i Østfold Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark avd. teknologi Høgskolen i Buskerud og Vestfold, ITEK Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Inst. for bygg og miljø, NTNU (tidl. Høgskolen i Sør-Trøndelag) NMBU, Inst. for matematiske realfag NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk Stavanger Offshore tekn. fagskole UiT-Norges Arktiske Universitet (tidl. Høgskolen i Narvik) Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Øksnevad vgs.

35


www.printex.no

Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.