Bulletin nummer 1, mars 2012

Norsk Vann bulletin nr 1 mars 2012

Kommunal VA i hytteområder

Opprydding i privat avløp

4–5

10–11

Fagtreffuka

Miljøkommune.no

22–25

34–35

VA I SAMFUNNET

2

bulletin 1-2012

Gode tilbakemeldinger fra kommunene på bedreVA og nytteverdien |Av May Rostad, Kinei AS og Ole Lien, Norsk Vann BA Norsk Vann har gjennomført en brukerundersøkelse blant deltakerkommunene i bedreVA for å kartlegge tilfredsheten med verktøyet bedreVA og nytten av å bruke dette. Resultatene viser at kommunene gjennomgående er fornøyde med bedreVA. Kommunene sier at nytten særlig er god mht. vurdering av tjenestens standard og som verktøy for å formidle resultatene til andre.

bedreVA er et måle- og vurderingssystem for de kommunale VA-tjenestene. Her måles standarden og kostnadene på tjenestene uavhengig av hvordan tjenestene blir produsert.

Av de 61 kommunene som deltok i bedreVA i 2011, var det 25 kommuner som besvarte i brukerundersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 41 %, hvilket anses for å være bra.

Resultatene fra brukerundersøkelsen kan kort oppsummeres slik: Tjenestens standard og kostnader Andelen kommuner som mener bedreVA gir et dekkende eller stort sett dekkende bilde av tjenestens standard, er 96 %, og 84 % mener resultatene fra bedreVA gir nyttig kunnskap om kostnadsprofil, kostnadsdrivere og kostnadsnivå.

Bruk av resultatene for styring og utvikling av VA-tjenestene 76 % av kommunene benytter resultatene i egen årsmelding for dokumentasjon av resultatoppnåelse og 68 % har gjort bruk av resultatene i arbeid med hovedplaner.

Videre har 44 % av kommunene benyttet bedreVA i forbindelse med kommunens system for balansert målstyring eller tilsvarende, mens bare 28 % av kommunene har gjennomført kostnadseffektiviserende tiltak med basis i kunnskap framkommet i bedreVA.

92 % av kommunene angir at resultatene fra bedreVA er svært nyttige (3), nyttige (19) eller nokså nyttige (1) i arbeidet med styring og utvikling av virksomheten.

Bruk av resultatene til formidling av VA-tjenestens resultater til andre 88 % av kommunene har presentert resultatene fra bedreVA for styret, teknisk utvalg og/eller kommunestyret. 28 % av kommunene har presentert resultatene på kommunens hjemmesider. 2 kommuner (8 %) har ikke benyttet bedreVA til formidling av resultatene til andre.

Av kommunene som har benyttet resultatene til formidling til andre, mener 89 % at dette er nyttig.

Tidsbruk 48 % av kommunene bruker under 20 timer til tilleggsrapportering og kvalitetssikring av resultatene i bedreVA (i tillegg til KOSTRA og MATS), mens 28 % benytter 20 50 timer. 88 % av kommunene synes nytteverdien står i forhold til tidsbruken.

Erfaringer med dataverktøyet bedreVA Samtlige kommuner mener verktøyet er brukervennlig og oppgir også at de er tilfredse med opplæring og veiledningsmateriell. 68 % av kommunen har benyttet rapportgeneratoren til å ta ut egne rapporter, og 44 % av kommunene har lastet ned regnearkene med alle kommunenes data for å gjøre egne analyser.

Kvalitetssikring og kvalitet på økonomidata 84 % av kommunene sier at de er opptatt av å kvalitetssikre regnskapsføringen slik at det skal være mulig å sammenlikne kostnader. 40 % av kommunene mener at regnskapsdataene er korrekte iht. Norsk Vanns brukermanual, mens 56 % sier at det kan være en del avvik.

Oppsummering Oppsummert viser undersøkelsen at kommunene i stor grad er fornøyde med bedreVA og nytteverdien. Nytteverdien er særlig stor mht. vurdering av standarden på tjenesten og som verktøy for å formidle resultatene til andre. Resultatenes direkte nytteverdi mht. kunnskap om kostnadseffektivitet er ikke like stor. Selv om brukertilfredsheten er god, har kommunene også kommet med forslag til en rekke endringer og forbedringer av bedreVA som kan øke nytteverdien ytterligere.

bulletin 1-2012

direktørens hjørne j Vann og avløp er politikk

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Den kommunale infrastrukturen, hvor vann og avløp er den aller viktigste, må få tilbake sin status.

10. januar 2012 er en merkedag i VAhistorien. Da brukte Stortinget over en time på å diskutere om offentlig eierskap til VA-anleggene skal bli en del av norsk lov. Det var mange gode innlegg om viktigheten av vann og avløp og spesielt om VA-sektorens rolle i arbeidet med klimatilpasning og behovet for ledningsfornyelse. I tråd med Norsk Vanns synspunkter ble loven vedtatt med klart flertall. Det var spesielt gledelig at alle partier er enige om at vann- og avløpssektoren trenger mer avklarte rammebetingelser. Norsk Vann vil fortsette å argumentere for behovet for en mer helhetlig sektorlovgivning i kontakt med Storting og departementer.

Miljøverndepartementet skal legge fram en stortingsmelding om klimatilpasning i løpet av 2012. Meldingen vil inneholde flere sentrale temaer for VAsektoren. I et møte med departementet i januar la Norsk Vann fram forslag og forventninger til hva stortingsmeldingen bør omhandle på vann- og avløpsområdet.

Det aller viktigste er snarlig oppnevning av nasjonal overvannsmyndighet. I likhet med klimatilpasningsutvalget mener Norsk Vann det er nødvendig å få en myndighet på overvannsområdet, som kan være en drivkraft fra statens side i arbeidet med utvikling av rammebetingelser for overvannshåndteringen.

Organisering av VA-sektoren bør i større grad bli et aktuelt politisk spørsmål.

Samfunnsutviklingskomiteenes fagtreff i februar satte fokus på temaet. I flere av våre naboland skjer det omstillinger til større organisatoriske enheter, som påstås å bidra til høyere kompetanse og lavere kostnader, men i Norge er det få eksempler å vise til de siste årtier.

Tidligere statsminister Oddvar Nordli forteller at Schei-kommisjonen, som vurderte norsk kommunestruktur tidlig på 1960-tallet, hadde et sentralt punkt i sitt mandat om at norske kommuner skulle være så store at de kunne ha en funksjonsdyktig teknisk etat. Dette ble ansett som nødvendig for at kommunene kunne etablere og drifte infrastruktur som et helt nødvendig grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Etter 50 år tror jeg det er på tide at den kommunale infrastrukturen, hvor vann og avløp er den aller viktigste, får tilbake sin status som en nødvendig forutsetning for utvikling av næring, bosetting og annet kommunalt tjenestetilbud.

AV INNHOLDET

God påske!

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

12

26–27

Drift via iPhone/iPad

Driftsassistansesamling i Hamar

14–15

28–31

Cryptosporidium i Østersund

Kurs om VAtransportsystemene

16–17

32–33

Ny klimalovgivning i Danmark

Innføring i vann- og avløp

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 11. mai 2012.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

20 Til Dublin med energi

36 Nytt fra VAnnforsk

21

38–39

Reisestipend

Nye rapporter

3

bulletin 1-2012

Ringsaker kommune

Foto: Einar Melheim

Satser på kommunal VA i hytteområder

Sentrale områder ved Sjusjøen har hatt offentlig vann og avløp i mange år. Nå skal tilknytningsområdet utvides.

|Av Einar Melheim, Norsk Vann Stor hyttebygging og krav om standardøkning gir Ringsaker kommune utfordringer med å videreføre en god balanse mellom bruk og vern av fjellområdene. Naturgitte forhold gjør det umulig å legge til rette for høy standard med lokale VA-løsninger.

Kommunen har inngått samarbeidsavtale med grunneierne i fjellet om å bygge avløpsledning til Moelv.

Ringsakerfjellet har en av landets største hyttekonsentrasjoner med over 5 000 hytter. Tradisjonelt har det vært en tredelt standard i forhold til utbygd infrastruktur. Sentralt i Sjusjøenområdet har hyttene høy standard med offentlig vann og avløp. Nord for Sjusjøen sentrum og i Ljøsheimområdet har hyttene innlagt strøm men ikke offentlig VA-løsning. Resten av Ringsakerfjellet, inkludert sårbare villreinområder i Åstdalen, har tradisjonell hyttestandard uten strøm og vann.

Næringsrike vassdrag Kommunestyret har i 2011 vedtatt en tematisk kommunedelplan for Ringsakerfjellet. Hovedformålet med planarbeidet har vært å vurdere muligheter for, og konsekvenser av, at hytteområder som i dag bare har strøm får innlagt vann og avløp. I tillegg er en rekke andre tema som energibruk, trafikk, bio-

logisk mangfold, estetikk, osv utredet i planen. NIVA har siden 1987 utført overvåkning av vannkvaliteten i sjøer og vassdrag i Ringsaker kommune. Rapportene tegner et bilde av fjellsjøer som er overgjødslet i den forstand at kon-

sentrasjonen av total-fosfor og planteplankton er høye. Innsjøenes økologiske tilstand betegnes som «mindre god til dårlig». Høyt fosforinnhold skyldes dels forurensning fra hytter og beitebruk og dels høyt naturlig humusinnhold.

Alternative VA-løsninger I kommunedelplanen er det utredet flere alternativer for framtidig håndtering av vann og avløp i Ringsakerfjellet; offentlige løsninger, private fellesanlegg og private

Hytteeiere, birkebeinere og beitedyr er viktige brukergrupper i Ringsakerfjellet.

Foto: Birkebeinerrittet AS

4

bulletin 1-2012

Lokale løsninger Den tradisjonelle enkle VA-løsningen i hytteområdene er felles utvendig tappekran og utedo eller biodo. Hytteeiernes ønske om økt komfort kombinert med aggressiv markedsføring av «smarte» lokale VA-løsninger, har medført økt forurensning i mange hytteområder.

I denne situasjonen er det to faktorer som er viktige for forurensningsfaren: Vannforbruket og toalettløsningen. En forutsetning for å godkjenne lokale tekniske løsninger utover de tradisjonelle, er at de viderefører et lavt vannforbruk og tar hånd om svartvannet (fekalier og urin). I planen er vist til ulike kategorier slike lokale VA-løsninger.

«Innlagt vann» Mange hytteeiere utviser stor kreativitet i å omgå forbudet mot innlagt vann i hytter uten tilknytning eller utslippstillatelse. I dag er kommunen forurensningsmyndighet og må ta stilling til om cisterne eller dagtank som fylles ved å bære vannet inn, er forbudt. Denne utfordringen håndteres ulikt i kommune-Norge.

Kilde: Kommunedelplan for Ringsakerfjellet, 5.10.2011

Foto: Per Olav Tøraasen

separatanlegg. Det er ikke mulig, eller ønskelig, å bygge ut offentlig vann og avløp i hele området. Det er heller ikke miljømessig forsvarlig å åpne for utbygging av private, felles VA-anlegg i områder som ikke kan få offentlig vann og avløp.

Dette begrunnes med at den totale mengden avløp og potensiell forurensning fra Ringsakerfjellets fritidsboliger er så stor, at lokale fellesløsninger ikke vil kunne ivareta avløp på en tilfredsstillende måte.

Planen konkluderer med at noen nye områder (nord for Sjusjøen sentrum og Ljøsheimområdet) bør gis mulighet for innlagt vann og avløp, forutsatt at det etableres overføringsledninger til offentlig ledningsnett på Sjusjøen. I disse områdene innføres tilknytningsplikt til VA-anlegg i planbestemmelsene.

Det tillates bruk av tett tank som midlertidig avløpsløsning inntil tilknytning er mulig.

Ledningsarbeidene mellom Moelv og Sjusjøen er startet opp. Her legges 160 mm PVC vann og 315 mm PVC spillvann. Entreprenører er Løype Anleggsdrift AS.

VA-utbygging sikrer næringsutvikling I samarbeid med 4 store grunneiere i Ringsakerfjellet skal kommunen bygge en 30 kilometer lang overføringsledning til kommunalt renseanlegg i Moelv. Samtidig legges til rette for ny vannforsyning fra Mesna til hytteområdene i fjellet.

Hele fjellområdet i Ringsaker eies av Ringsaker, Brøttum og Nes almenninger samt Pihl AS. Det er etablert et godt samarbeid mellom grunneierne og kommunen om forvaltning og utbygging av fjellområdene.

Som følge av utbygging av offentlig vann og avløp fra Lillehammer til Sjusjøen før OL i 1994, har turismen fått en stadig viktigere rolle i næringsutviklingen i Ringsakerfjellet på bekostning av den tidligere skogsbaserte virksomheten. Den største næringsaktiviteten er knyttet til bygging av hytter og bruk/utleie av hyttene med tilhørende aktivitetstilbud. Med stadig flere tilknytninger, både av nye og ”gamle” hytter, har VA-anlegget til Lillehammer for liten kapasitet.

For å opprettholde vekst og utvikling har kommunen og grunneierne gått sammen om å investere ca 150 millioner kroner i en 30 kilometer lang overføringsledning for avløp fra Sjusjøen til Moelv, utvidelse av Moelv renseanlegg og nytt vannverk i Mesnali.

5

RAMMEBETINGELSER

6

bulletin 1-2012

Riksrevisjonen:

Mattilsynet behandler like saker ulikt |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Mattilsynets behandling av typiske tilsyns-, godkjennings- og klagesaker på drikkevannsområdet har vært en viktig del av Riksrevisjonen undersøkelse av Mattilsynet, som ble fremlagt 31. januar.

Undersøkelsen viser at det er et stort behov for mer enhetlig og forutsigbar forvaltning på bl.a. drikkevannsområdet.

«Dokument 3:8 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet» ble overlevert Stortinget 31. januar 2012.

Mattilsynets myndighetsutøvelse som drikkevannsmyndighet har vært et viktig fokusområde i Riksrevisjonens undersøkelse. Resultatene viser at det er en vesentlig variasjon i vedtak som Mattilsynets distrikts- og regionkontorer har fattet i like tilsyns-, godkjennings- og

klagesaker. Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang og styrke i sanksjonene.

– Mattilsynet og de tre berørte departementene, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeriog kystdepartementet, må bidra til at Mattilsynet får en vesentlig mer lik behandling av like saker. Riksrevisjonen vil følge opp dette og vurdere effekten av videre tiltak, uttalte riksrevisor Kosmo i en pressemelding samme dag som overrekkelsen fant sted.

Undersøkelsen viser også at det er behov for videreutvikling av ITsystemet MATS, som skal sikre enhetlig tilsyn i Mattilsynet, og at det er behov for å heve kvaliteten på styringsinformasjonen fra Mattilsynets hovedkontor.

Norsk Vann tok opp behovet for en mer enhetlig myndighetsutøvelse i møte med Mattilsynets direktør 12. januar 2012, og ser frem til en fortsatt konstruktiv dialog med Mattilsynet om hvordan drikkevannsforvaltningen kan forbedres.

Norsk Vann tok i møtet også opp andre viktige saker, som behovet for bedre beredskapsstøtte til vannverk samt en snarlig avklaring av hvordan § 4 i drikkevannsforskriften skal håndteres.

Julegave fra staten:

Tilsynsavgiften for vannverk avviklet |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nå er tilsynsavgiften som vannverkene har betalt til Mattilsynet, fjernet for godt fra og med 2012. Selve godkjenningsgebyret prisjusteres med 2,2 % fra 2012. Drikkevannsforskriften er endret før jul i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2012 har resultert i at sektoravgiftene i matforvaltningen oppheves, noe som innebærer en årlig avgiftslettelse på over 600 millioner kroner for matprodusenter, importører og vannverk. Den omstridte tilsynsavgiften for vannverk er dermed borte for godt.

Videre har Stortinget lagt til grunn at

satsene for gebyrer til Mattilsynet skal lønns- og prisjusteres. Lønnsog prisjusteringen utgjør 2,2 % og vil gjelde godkjenningsgebyret for vannverk også.

De tre «matdepartementene» Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet vedtok 19. desember 2011 en rekke forskriftsendringer for å følge opp Stortingets vedtak, herunder endringer av drikkevannsforskriften §17.

– Norsk næringsmiddelindustri har lenge vært opptatt av de særnorske avgiftene til delfinansiering av Mattilsynet. Disse avvikles nå fra årsskiftet. Med de endringene som gjøres, reduseres brukerfinansieringen av Mattilsynet fra om lag 64 prosent til drøyt 10 prosent, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en pressemelding.

Norsk Vann er glad for at kampen mot tilsynsavgiften for vannverkene nå er over. En avgiftsordning som har vært ansett som urimelig, urettferdig og ressurskrevende, er nå historie. Samtidig har Mattilsynet drikkevann som et prioritert satsingsområde i 2012, noe som også er gledelig sett fra VA-bransjens ståsted.

bulletin 1-2012

Stort VA-engasjement på Stortinget |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Stortinget behandlet 10. januar 2012 forslag til lov om kommunale vass- og avløpsanlegg som sikrer det offentlige eierskapet til vann- og avløpsanleggene. Regjeringens lovforslag ble vedtatt med et flertall bestående av Ap, Sp, SV, V og KrF. Norsk Vann er glad for Stortingets vedtak, og også for det tverrpolitiske ønsket om et videre arbeid for å sikre avklarte rammebetingelser for vannog avløpstjenesten gjennom den kommende stortingsmeldingen om klimatilpasning.

I Stortingets førstegangs behandling 10. januar av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ble det en grundig debatt om VA-sektorens utfordringer og rammebetingelser i like stor grad som drøfting av lovforslaget som var til behandling.

Selve lovforslaget (prop. 133 L (2011-2012)) gir bestemmelser om at alle nye vann- og avløpsanlegg skal være eid av kommunen, samt at andelslagsmodellen kan videreføres. Lovforslaget ble fremmet på bakgrunn av et dok. 8 forslag fra stortingsrepresentantene Lundteigen og Slagsvold Vedum i 2007, samtidig som Regjeringen gjennom Stortingsmelding 22 (2007-2008) om samfunnssikkerhet signaliserte at lovforslaget skulle fremmes som en oppfølging av «NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst».

I lovbehandlingen i Stortinget var det dels en ideologisk debatt rundt behovet for å lovregulere det offentlige eierskapet, i tillegg til en debatt om hvilke lovmessige og finansielle grep som er nødvendige for å løse VA-sektorens utfordringer med klimatilpasning og bærekraftig vedlikehold av ledningsnettet. Et flertall bestående av Ap, Sp, SV, V og KrF sikret at lovforslaget ble vedtatt.

Norsk Vann er glad for at det er flertall i Stortinget for den nye lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Norsk Vann er videre tilfreds med at det var tverrpolitisk engasjement og enighet om behovet for

et større løft på vann- og avløpsområdet i Norge og at det ble pekt på at dette blir et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om klimatilpasning.

Loven var gjennom 2. gangs behandling i Stortinget 17. januar.

Nå gjenstår sanksjonering ved Kongen i statsråd, før den er endelig fastsatt.

Norsk Vann fulgte opp Stortingets signaler i et møte med Miljøverndepartementet om stortingsmeldingen 26. januar, og vektla i møtet viktigheten av å få egnede og avklarte rammebetingelser gjennom et mer helhetlig lovarbeid på vann- og avløpsområdet.

Debatt og avstemning i Stortinget 10. januar kan avspilles fra Stortingets videoarkiv: http://www.stortinget.no/no/Hvaskjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/ Alle lovsakens dokumenter kan lastes ned fra www.stortinget.no.

Samordning av ledningsarbeider |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Samferdselsminister Kleppa signaliserer i brev til Norsk Vann m.fl. at myndighetene har flere løp i gang som vil lede frem til en bedre koordinering av gravearbeider i offentlig grunn.

Norsk Vann og 7 samarbeidende organisasjoner sendte i september 2011 brev til 3 statsråder og tilbød bistand til myndighetenes arbeid for en bedre samordning av gravearbeider i offentlig grunn. Brevet viste til Stortingets forventninger på dette området, som ble gitt i forbindelse med behandling av Kommuneproposisjonen i mai.

Samferdselsministeren har svart på henvendelsen i brev av 21. desember 2011 og gitt signaler om at de berørte tre departementer (SD, MD og KRD) har samarbeid på gang for å finne frem til tiltak som kan bedre koordineringen mellom de ulike aktørene.

Svarbrevet kan leses på www.norskvann.no

7

NORSK VANN MENER

8

bulletin 1-2012

Innspill til stortingsmelding om klimatilpasning |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I løpet av året skal Miljøverndepartementet legge frem en stortingsmelding om klimatilpasning, som en oppfølging av NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring». Norsk Vann ga innspill til arbeidet med stortingsmeldingen i et møte med Miljøverndepartementet 26. januar 2012.

Vann- og avløpssektoren står overfor store utfordringer med å tilpasse seg et endret klima. Rapporten fra Klimatilpasningsutvalget, NOU 2010:10, anbefaler en rekke tiltak og virkemidler som er nødvendig for at kommunene og vann- og avløpsvirksomhetene skal kunne arbeide med klimatilpasning på en hensiktsmessig måte.

Miljøverndepartementet (MD) er i gang med å utarbeide en stortings-

melding om klimatilpasning, bl.a. basert på anbefalingene i NOU 2010:10. Stortingsmeldingen er varslet å foreligge i løpet av 2012.

I et møte med MD 26. januar 2012 la Norsk Vann frem sine forslag og forventninger til hva stortingsmeldingen bør omhandle på vann- og avløpsområdet.

tilgjengeliggjort presentasjonen som Norsk Vann holdt i møtet, samt et notat som ble overrakt til MD angående overvann. Notatet går i dybden på de juridiske utfordringene og behovene for å kunne oppnå et mer «klimatilpasset» regelverk på overvannsområdet.

Norsk Vanns høringsuttalelse til NOU 2010:10 er også en del av Norsk Vanns innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Disse tre dokumentene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider, under > Norsk Vann mener > Andre interessesaker.

Da rammebetingelsene for klimatilpasning er et tema av stor viktighet for Norsk Vanns andelseiere, har vi

Småp p dry

Rent kranvann til eldre i Tønsberg

|Av Roy Bjelke, Vestfold Interkommunale Vannverk

Samarbeide mellom Tønsberg kommunes Helse og Omsorgs avdeling og Vestfold Interkommunale Vannverk. 1.719 vannflasker er levert fa VIV til Helse og Omsorgsavdelingen for utlevering til eldre på sykehjem og fra Tønsberg Rådhus.

Tirsdag 21. februar kl. 12.00 var det «Kampanje åpning» på Nes bo- og behandlingsenter hvor både Tønsbergs ordfører Petter Berg og vannverkets styreleder Vidar Ullenrød var invitert. De var med på å kaste glans over arrangementet. Etter mange lovord om samarbeidet, var det bevertning med fersk frukt og grønnsaker. I tillegg ble det servert iskaldt kranvann fra Vestfolds største næringsmiddel bedrift: Vestfold Interkommunale Vannverk.

Særskilt behov hos eldre Når kroppen eldes blir den mer utsatt for dehydrering. Britiske studier har vist at eldre på pleiehjem inntar ca. 0,5-1 liter vann pr. dag (kaffe/te blir ofte foretrukket). Det totale væskeinntaket i løpet av en dag bør ligge på 1-1,5 liter. Dehydrering er ofte en

Virksomhetsleder Inger Furuseth på Nes bo- og behandlingsenter hadde også invitert andre virksomhetsledere fra kommunen til å delta. Flere beboere også var tilstede.

risikofaktor for sykdom/død. På bakgrunn av dette har VIV innledet et samarbeid med eldreomsorgen i våre samarbeids kommuner. Vårt mål er at kranvann blir førstevalg når det gjelder tørstedrikke for alle som både arbeider og har tilknytting til eldreomsorgen i våre samarbeidskommuner.

bulletin 1-2012

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Endringer i vannforskriften gir behov for ytterligere avklaringer

Alternativ tvisteløsning av forbrukersaker

Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag til endringer i vannforskriften, som følge av gjennomføring av 3 EU-rettsakter gitt med hjemmel i EUs vanndirektiv.

EU har hatt på høring en regelverkspakke for utenomrettslig løsning av forbrukertvister, herunder for tjenesteområder som vann og avløp. I Norsk Vanns høringsuttalelse av 1. februar 2012 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ber Norsk Vann departementet vurdere hvorvidt det foreslås krav som kan bli urimelig ressurskrevende å håndheve i praksis for en liten nasjon som Norge.

De tre rettsaktene som nå er inntatt i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett, er: • Direktiv 2008/105/EF om miljøkvalitetskrav innenfor vannpolitikken, som etablerer miljøkvalitetsstandarder for vann og prioriterte stoffer • Direktiv 2009/90/EF om tekniske spesifikasjoner for kjemisk analyse og overvåking av vanntilstand • Kommisjonsbeslutning 2009/915/EF om interkalibrerte grenseverdier for klassifisering av miljøtilstand Norsk Vann støtter i brev av 22. desember 2011 hovedgrepene som er foreslått for gjennomføring av tre EU-rettsakter i den norske vannforskriften, inklusive nødvendige endringer i forurensningsforskriften.

I høringsuttalelsen til EU-kommisjonens forslag til regelverkspakke gjentar Norsk Vann også hovedpunktene fra en tidligere avgitt høringsuttalelse til NOU 2010:11 om nemndsbehandling av forbrukertvister.

Hensikten er å vise vann- og avløpssektorens praksis og utviklingsmuligheter på forbrukertvistområdet, som et innspill til departementets parallelle oppfølging av EUs regelverksutvikling og av NOU 2010:11.

Samtidig peker Norsk Vann på at miljøgiftproblematikken i seg selv er et komplekst område, som nå innarbeides i et allerede krevende regelverk. Det er derfor et stort behov for å supplere vannforskriften med styrket veiledningsmateriell, som operasjonaliserer regelverket og sikrer en mest mulig enhetlig, effektiv og kompetent forvaltning i vannregionene og kommunene. Det er også behov for ytterligere regelverksavklaringer, samt grundigere utredninger rundt ansvarsforhold og økonomiske konsekvenser på miljøgiftområdet.

Norsk Vann benytter anledningen til å ta opp med departementet behovet for statlige incentivordninger for å sikre gjennomføring av vannforskriften rundt om i landet, og vedlegVannportalen.no er myndighetenes informasjonsside om arbeidet etter vannger «Norsk Vann rapport B15/2011 Vannforforskriften. skriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene» til høringsuttalelsen. Norsk Vann mener det er behov for et atskillig sterkere fokus på de økonomiske sidene av vannforskriften, dersom man skal kunne lykkes i dette viktige arbeidet rundt omkring i vårt langstrakte land.

9

bulletin 1-2012

Dyrt og krevende?

Opprydding i privat avløp |Av Gjertrud Eid, Hamar kommune, i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften Har mindre, private avløpsanlegg «gått ut på dato» eller er de «litt ute av kontroll» i din kommune? Er dette ditt ansvarsområde og du ikke ser muligheter til å få gjort noe med det? Da bør du lese denne artikkelen. Den handler om mindre, private avløpsanlegg (under 50 pe). Oppryddingsarbeid er nemlig mulig å få til, uten å belaste et allerede sprengt kommunebudsjett! Det er en interessant og spennende arbeidsoppgave som gir positiv miljøeffekt. En del kommuner er i gang allerede, så kruttet er funnet opp. Disse kommunene deler gjerne sine erfaringer, slik at oppstarten går lettere.

Helhetlig vannforvaltning Tilsyn med private avløpsanlegg er en lovpålagt oppgave. Framover vil det også bli mer og mer fokus på vannforskriften og helhetlig vannforvaltning. For mange vil oppgradering av anlegg bli en dyd av nødvendighet, for å klare kravet om god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene. En fersk rapport (Norsk Vann Rapport B15/2011) avdekker at utslipp fra husstander i spredt bebyggelse rangeres som nr 4 på listen over påvirkningene på vannforekomstene i Norge. Til sammenligning rangeres kommunale avløpsanlegg som nummer 7. Det er altså ingen grunn til å hvile på laurbærene og bare ha fokus på de oppgaver som angår kommunale avløpsnett. Vil din kommune ta miljøet på alvor, bør også de mindre og private anleggene settes på dagsorden. Her har dere en unik mulighet til å påvirke miljøet i nærområdet!

Krevende arbeid Det kan ikke stikkes under en stol at dette er et krevende og omfattende arbeid. Det trengs ansatte med ryggrad, pågangsmot og en god porsjon tålmodighet. Innbyggerne i en kommune er naturlig nok satt sammen av mange ulike mennesketyper. Reaksjonene på et slikt prosjekt er omtrent like forskjellige som antall husstander du skal forholde deg til. Mange er ved godt mot og har forståelse for pålegget som kommer. Disse utfø-

rer pliktoppfyllende det kommunen ber om. Så har du den andre ytterligheten, han som jager deg av eiendommen og som gjør det tydelig at han bestemmer over egen eiendom! Her ønskes ikke pålegg velkommen, det respekteres ei og man kan stålsette seg for lang saksbehandlingstid. I slike tilfeller er vi utrustet med et regelverk som har effektive sanksjonsmuligheter.

Variert og engasjerende arbeid med positiv miljøeffekt Arbeidet med tilsyn og oppgradering av private avløp er spennende, engasjerende, lærerikt og utfordrende. Man får anledning til å komme seg utenfor kontoret og utøve litt fysisk arbeid. En treffer veldig mange hyggelig mennesker ute på tilsyn, på telefon og i møter.

Det er spennende og utfordrende å følge saker fra A til Å. Din innsats

er medvirkende til at ulike anleggstyper, ulike grunnforhold og ulike mennesketyper forenes i gode avløpsløsninger, til det beste for miljøet. Med så mange variabler blir heller ingen arbeidsdag lik. Det beste av alt er at man, i enkelte tilfeller, kan se effekten av arbeidet som legges ned ved selvsyn. Dette kan være i form av rene drikkevannskilder og fornøyde naboer, etter en nabostrid med opphav i forurenset drikkevann. Eller ved hyggelige vannprøver etter en lang prosess i en forurenset resipient.

Det nytter å ta tak i dette fagfeltet, og det gir god miljøeffekt!

Trang økonomi ingen hindring Før man kan sette i gang med opprydding, er det mange ting som må på plass. Økonomien er en av de første tingene som må løses. De færreste norske kommuner har penger på bok som kan benyttes fritt til et slikt prosjekt.

Prinsippet er her at forurenser skal betale. Lovverket åpner for at kommunene gjennom lokal forskrift kan finansiere arbeidet gjennom saksbehandlings- og kontrollgebyr, etter selvkostprinsippet. Dette er solid forankret i forurensningsloven § 52a og forurensningsforskriften § 11-4.

Foto: Renathe Ryberg

EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VIRKSOMHETENE

10

11

bulletin 1-2012

Noen velger å etablere gebyr for tilsyn/kontroll ved at det fastsettes et særskilt årsgebyr. En praktisk måte å gjøre det på, som samtidig synliggjør for kunden at kommunen setter fokus på avløpssituasjonen.

Vær imidlertid oppmerksom på, at et slikt gebyr krever at kommunen faktisk gjennomfører jevnlig kontroll. Andre velger å bake gebyr for kontroll inn i prisen til det årlige gebyret for slamtømming.

En slik løsning er ikke i samsvar med forurensningsloven, i og med at det er to atskilte gebyrer med forskjellig lovhjemler. Kommuner som har gjort det på den måten bør revidere sin praksis slik at abonnenten ser hva de betaler for de ulike tjenestene.

Gebyrene må forankres i forskrifts form. En trenger ikke nødvendigvis utarbeide en egen forskrift om saksbehandlings- og/eller kontrollgebyr. Innholdet kan for eksempel være egne paragrafer i tilsvarende gebyrforskrifter som kommunen utarbeider eller reviderer. Vær nøye med å få på plass nødvendige lovhenvisninger og husk kunngjøring i Norsk lovtidend. Årlig regulering av gebyrene gjøres i form av kommunens gebyrregulativ, som vedtas politisk.

For beregning av gebyr benyttes selvkostberegning. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet et rundskriv (H-2140/2003), «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester». Denne beskriver hvilke kommunale kostnader som bør legges til grunn når kommunens selvkostnad skal beregnes. Retningslinjen kan være til god hjelp ved beregning av gebyrene.

Foto: Paal Staven

I tillegg til gebyr for tilsyn/kontroll bør kommunen innføre saksbehandlingsgebyr. Opprydding i eksisterende avløp vil medføre mange søknader om rehabilitering/nye anlegg. Det er viktig at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med innkomne søknader.

Støtteordninger Det kan være fornuftig å vurdere muligheten for delfinansiering for huseiere som utbedrer eller bygger nytt avløpsanlegg. Kommunens politikere kan f.eks. bevilge penger til utbedringstiltak. I tillegg har Husbanken gunstige låne- og tilskuddsordninger, som kan være et viktig virkemiddel, for de som trenger det. Støtteordninger er motiverende for huseier og vil lette kommunens arbeid.

Gode råd Flere kommuner har ansatt en eller flere kvalifiserte personer til å jobbe med tilsyn og opprydding.

Interkommunale samarbeid er også etablert. Det finnes mange gode råd fra kommuner som er i gang med slikt arbeid. Kanskje er det

også en eller flere kommuner i nærheten, som er i samme båt, slik at dere kan dra nytte av et felles prosjekt. Det er bare å innhente gode råd og sette i gang!

Lesetips – Norsk Vann Rapport 184/2011: Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde – TA-2236/2007, SFT: Utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann – http://www.avlop.no – Rundskriv H-2140, KRD: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester – http://www.va-jus.no

EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VIRKSOMHETENE

12

bulletin 1-2012

Drift via iPhone/iPad |Av Thomes Trømborg, daglig leder GIVAS IKS Givas IKS har gjennom lengre tid benyttet Guard Systems driftskontroll med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) modul. Som et ledd i selskapets ønske om effektivisering og en mer hensiktsmessig drift har driftsoperatørene blitt utstyret med bærbar pc for oppkobling mot driftskontroll. Disse maskinene har fungert greit, men har av diverse grunner ikke vært optimale. I den forbindelse etterlyste selskapet i 2009 en mer hensiktsmessig håndholdt (PDA) løsning.

Givas IKS ble i årsskiftet 2010/11 kontaktet av Guard Systems som ønsket å presentere en løsning basert på Apples iPhone og iPad. Systemet syntes å være en klar forbedring da det var raskt, intuitivt og vesentlig lettere å ta med ut i felt enn en bærbar pc. Givas IKS vurderte løsningen som så interessant at det ble besluttet å inngå et samarbeid med Guard Systems om implementering av systemet. Det ble samtidig konkludert med at løsningen i første omgang ikke skulle erstatte bærbar pc da bruksområdene ble vurdert som delvis avvikende. Apple systemene kan være lite hensiktsmessige ved innleggelse av større datamengder.

I februar 2011 startet Givas et prøveprosjekt med bruk av iPhone og i mai 2011 var fire iPhone aktivert og i full drift. Systemet ble positivt mottatt av driftsoperatørene da det var brukervennlig, funksjonelt og

ivaretok de behov som forelå i forbindelse med den daglige drift. Den interne interessen for systemet var god, og etter hvert som flere av driftsoperatørene fattet interesse ble disse også tilknyttet.

Under utprøvingen fremkom det at enkelte syntes skjermen på iPhone var i minste laget i forhold til behovet. Dette ble vurdert, og vaktbilene er i dag utstyrt med iPad som en konsekvens av dette. iPhone har vist seg å være rask og hensiktsmessig i den daglige drift, mens iPad benyttes ved mer avanserte og krevende oppgaver.

Systemet benytter et program (App) som kommuniserer mot server (remote desktop via VPN klient fra Cisco systems). Erfaring viser at 3G dekning eller trådløs internett (WiFi) tilknytning er en fordel, men ikke et krav for kommunikasjon.

Tom Kennet Brattberg viser frem sitt hjertebarn.

Selskapet var forberedt på innkjøringsproblemer. Disse har stort sett uteblitt, og vi har kunnet fokusere på systemet og bruksområdene. Ved igangsetting av systemet i større skala var det store forventninger til bruk av FDV systemet.

Dette har vist seg å fungere bedre enn hva vi forutså. Oversikt over arbeidsoppgaver og kvittering for utførte oppgaver fungerer enkelt, godt og raskt. For at dette skal bli et mest mulig hensiktsmessig verktøy arbeides det nå med å koble systemet opp mot Gemini kartverk.

Tidligere var det en utfordring at ikke alle var tilgjengelig på e-post da deres arbeid i all hovedsak foregikk der pc ikke var tilgjengelig.

Innføring av iPhone har eliminert dette og effekten er nå at samtlige ansatte i Givas IKS i dag er utstyrt med iPhone. Det som startet som innføring av en mer hensiktsmessig driftsovervåking har videre åpnet for innføring av FDV, timeregistreringssystem og nye bruksområder vurderes fortløpende.

Timeregistreringssystemet i iPhone har til formål å kunne plassere forbruk av medgått tid innen de ulike kostnadsområder iht. selvkost og samtidig redusere papirflyten. Den største gevinsten er at alle opplysninger kun registreres en gang.

Dette og mye mer vil bli videreutviklet ytterligere. Forventningen er at dette i sum effektiviserer arbeidsflyt, dokumentasjon og forenkler vår hverdag samtidig som vi får bedre kontroll og dokumentasjon over selskapets drift. Innføringen av iPhone og iPad innen VA har gitt et løft blant samtlige ansatte som nå aktivt tar del i den teknologiske utvikling.

bulletin 1-2012

13

Hvem:

Karl Falch

Yrke:

Sivilingeniør, Rambøll

Alder:

27

Sivil status:

Gift

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Deltok på Driftsassistanseseminaret.

Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?

Sivilingeniør bygg- og miljøteknikk fra NTNU Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

I det siste har det vært en del arbeid med ROS-analyser, både for vann og avløp. Fremover blir det fokus på ENØK i VA-sektoren.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Nysgjerrighet har vært viktig, det er mye å lære når man er relativt fersk i bransjen.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Synliggjøring av hva vi holder på med, og det store behovet vi har for arbeidskraft i fremtiden tror jeg er viktig.

VA-PROFILEN

Vi intervjuer:

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Nettsiden er ofte en bra informasjonskilde i forhold til aktuelle prosjekter vi jobber med.

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

MeTro-prosjeketet. Reservevannsforsyningen mellom Melhus og Trondheim er under bygging og skal stå ferdig sommeren 2014.

Det skal legges 24 km vannledning i DN1000 og DN1200, og bygges nytt vannbehandlingsanlegg og inntak ved vannkilden Benna. Rambøll har stått for planleggingen.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Jeg trener en del, mest løping og styrke. Ellers er jeg glad i å reise, neste tur går til alpene for litt skiferie.

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Det måtte være en med fart i beina. Vi leker ikke når jeg er på tur…

Hvilke bok leser du nå?

Don Quijote

DEBATT

14

bulletin 1-2012

Cryptosporidium i Østersund |Av Christen Ræstad, eget firma I november 2010 ble omkring 27 000 mennesker i Østersund syke av parasitten Cryptosporidium. I april 2011 ble omkring 20 000 mennesker syke av den samme parasitten i Skellefteå. Tallene er økt fra de opprinnelige innmeldingene.

I Østersund var vannbehandlingen mangelfull og inntaket lå «midt i byen», på 38 m dyp omkring 350 meter fra bredden av den store vannkilden Storsjøn, rett utenfor sentrum av byen. Østersund har 60 000 innbyggere, hvorav 50 000 er tilknyttet den kommunale vannforsyningen fra Storsjøn. Mot parasitter var det ingen hygieniske sikkerhetsbarrierer, hverken i innsjøen/inntaket, nedbørfeltet, vannbehandlingen eller desinfeksjonen.

Det som utløste epidemien er med stor sannsynlighet forurensing av råvannet før inntaket. Et mulig svar kan være at det var en parasittsyk person i en bolig med feilkobling mellom spillvann og overvann (ØK har 100% separatsystem), slik at kloakk med parasitter kom ut i drikkevannskilden rett innenfor drikkevannsinntaket.

Men ÅRSAKEN til epidemien er manglende hygieniske sikkerhetsbarrierer, ikke at det bodde en smitteformidler i et feilkoblet hus.

Denne forskjellen er prinsipiell og svært viktig.

Epidemien i Østersund november 2010 var Europas største kjente parasittepidemi noensinne!

Nye kunnskaper om parasitter viser at smittedosen kan være ekstremt lav, kanskje helt ned til én parasitt cyste/oocyste som setter seg fast på rette sted i tolvfingertarmen. Én person med en parasitt som formerer seg der, kan skille ut mer enn 1 000 000 000 parasitter i avføringen pr døgn. I Østersund var det altså 27 000 syke «parasitt-fabrikanter» hver for seg slapp 1 milliard parasitter ut i avløpssystemet hvert døgn. Inn til avløpsrenseanlegget ble det målt opptil 270 000 parasitter pr 10 liter avløpsvann, og opptil 21 000 parasitter pr 10 liter i det utgående rensede avløpsvannet.

Konklusjon: Det vi så på som et begrenset problem med parasittsmitte for 10 år siden, er blitt gigantisk mye større nå. Derfor må vi lære av disse hendelsene.

Smittskyddsinstitutets rapport fra Østersund.

En meget god og detaljert rapport kan lastes ned på http://www.smittskyddsinstitutet. se/publikationer/ovriga-publikationer/cryptosporidium-i-ostersund/ SMI analyserte totalt 102 vannprøver for parasitter på råvann, rentvann og avløpsvann, hvorav 68

prøver var positive. I en tomåneders periode fra november 2010 til februar 2011 ble det funnet parasitter i samtlige vannprøver fra rentvann og nettvann. Ved oppfølging overfor SMI opplyses det at SMI kan analysere omkring 10 prøver i uka, men at dette kan trappes opp til 10 prøver pr dag i krisesituasjoner. Prisen pr analyse er SEK 4736 både for råvann, rentvann og avløpsvann. For analyser av råvann anbefales filtrert vannmengde økt fra 10 til 100 liter. For rentvann må det filtreres 1000 liter vann pr analyse. Kontakt www.smi.se

Tilsvarende analysetjenester tilbys fra Norges Veterinærhøgskole med omtrent de samme prisene og med liknende analysekapasiteter. Det er svært viktig å opprettholde et fagmiljø på parasitter i både Sverige og Norge. Analysevirksomheten inngår som en viktig forutsetning for å ha et slikt fagmiljø.

For mer informasjon se: http:// www.nvh.no/no/Tjenester/Laboratorietjenester/Mikrobiologi-og-parasittologi-/ . Denne tjenesten kan også inkludere bade gentyping og viabilitetstesting Det er svært interessant å merke seg at SMI uavhengig av epidemien var i gang med en nasjonal undersøkelse av parasitter i avløpsvann ved innløpet til avløpsrenseanlegg.

I 2006 hadde Lucy Robertson og Bjørn Gjerde publisert en undersøkelse der parasitter ble funnet i innløpsvannet til alle de 40 undersøkte norske renseanleggene. Tilsvarende konklusjoner trekkes nå av nye undersøkelser i Sverige.

Meget interessant er det å lese at SMI i innløpet til avløpsrenseanlegget i Østersund fant opptil 270 000 parasitter pr 10 liter vann, mye høy-

bulletin 1-2012

Miljø- og helsemyndighetene i Østersund i møte med norske rådgivere.

ere verdi enn i de andre renseanleggene. Ut av renseanlegget var høyeste konsentrasjon 21 000 oocyster, altså en rensegrad omkring 90%.

Med 27 000 smittede personer tilknyttet renseanlegget og 90% rensegrad tilsvarer dette et utslipp til resipienten på omkring 19 milliarder parasitter pr døgn, som en minimumsverdi. Storsjøn i Sverige er omtrent like stor som Mjøsa, men i Mjøsa slipper renseanleggene ut vannet innimellom drikkevannsinntakene. Men renseanleggene for Lillehammer, Gjøvik, Stange og Hamar har ingen krav til mikrobiologiske parametere. Hvis 10 000 mennesker blir syke med tilsvarende rensing som i Østersund, da kommer det ut mer det 7 milliarder parasitter til Mjøsa hvert neste døgn! UV på utløpet ville redusert dette meget vesentlig, men UV på avløp er på ingen måte noen fullstendig rensing, så man må vokte seg for å få en falsk trygghet på grunn av dette.

SMI skriver at de vil utarbeide forslag til standardisert web-spørreskjema og kriterier for når en kokeanbefaling kan avblåses.

Svenskene har utgitt anbefalinger ang håndtering av parasittrisiko: http://www.smittskyddsinstitutet. se/nyhetsarkiv/2011/cryptosporidium-och-giardia--rekommendationer-om-atgarder-for-att-minskarisken-for-vattenburen-smitta/ Historikk, ansvarsfordeling mellom kommunen og myndighetene Kravet er at drikkevann ikke skal

inneholde sykdomsfremkallende parasitter. Det er vannverkene, ikke myndighetene som har ansvaret for at vannforsyningen er tilfredsstillende og sikker. Men myndighetene trekker opp rammevilkår, og det er i stor grad gjort gjennom drikkevannsforskriften og tilsvarende i Sverige.

På slutten av 1990-tallet utførte først SMI i Sverige og deretter norske Veterinærinstituttet undersøkelser av parasitter i drikkevannskilder. Det ble konstatert mindre konsentrasjoner (1-3 pr 10 liter) i vannet. Men verken myndighetene eller vannverkene tok det hele tilstrekkelig på alvor, heller ikke undertegnede.

Så kom epidemien i Bergen høsten 2004. Den fikk også oppmerksomhet i Sverige. VAKA var i Bergen og skrev en oppsummering. Svenskt Vatten omtalte epidemien.

I Norge medførte epidemien en enorm innsats i utvidet vannbehandling. Vi fikk i perioden 20052010 et meget stort antall UVanlegg (flere hundre). I 2008 samarbeidet Norsk Vann og Svenskt Vatten om en veiledning om UV. Det ble laget en kortversjon på svensk av Svenskt Vatten men dette medførte ingen «eksplosjon» i investeringer i UV på samme måte som i Norge. I 2009-2010 kom også det norsk-svenske prosjektet om optimal desinfeksjonspraksis (ODP) og økt fokus på hygieniske sikkerhetsbarrierer. Også dette prosjektet fikk oppmerksomhet i omtale i bladet fra Svenskt Vatten.

Omkring 6000 mennesker fikk Giardia-smitte i Bergen høsten 2004, og av disse ble minst 1300 diagnostisert syke. Erstatningene har passert 30 mill kr som er kommunens forsikringsgrense. Kommunen har tapt 2 etterfølgende rettssaker om ansvar og erstatningsplikt knyttet til langtidssyke, senest i dom 12. januar 2012. Begge sakene er anket fra tingretten.

Flere erstatningskrav venter.

Disse erstatningene må kommunen selv dekke.

Så kom Østersund 2010 og Skellefteå i 2011. Nå kommer vel alle svenske vattenverk til å bestille UV. Det er meget viktig å understreke at det skal være to uavhengige sikkerhetsbarrierer, selv om UV gir 4-log reduktion mot parasitter. (som er kravet). Log-reduksjonen er OK, men det er behov for en barriere i tillegg. Østersund har fått UV. Nå må inntaksstedet flyttes.

Min versjon av utviklingen er meget parallell mellom Norge og Sverige: 1. Norge trengte Bergen 2004 for å våkne.

Sverige trengte Østersund 2010 for å våkne.

2. Myndighetene må nok ta et visst ansvar for at kravene ikke ble formelt forsterket og fulgt upp i tilsyn, men vannverksbransjen som helhet, inklusive NORVAR/ Norsk Vann og Svenskt Vatten / VAKA var i god tid før 2010 meget klar over situasjonen.

Det viktigste er at vannverkene og vannforsyningsmyndighetene fokuserer på risiko- og sårbarhetsvurderinger, og at dette vektlegges mer enn å se i «bakspeilet» på hva som har vært vannkvaliteten tidligere. UV-anlegget må alltid være i drift og inngående vann må være tilstrekkelig rent så UVen får effekt.

Det må være to barrierer, og ikke minst: Driftspersonalet må vite hva de driver med!

15

INTERNASJONAL KONTAKT

16

bulletin 1-2012

Ny klimalovgivning i Danmark

Tydeligere rammer og mulighed for finansiering gør det lettere at igangsætte klimatiltag |Av Helle Katrine Andersen, projektchef, DANVA Dansk Vand- og Spildevandsforening (DANVA) har igennem de seneste 5-6 år arbejdet målrettet på at udbrede budskabet om, at klimatilpasning er andet og mere end teknik og større afløbsdimensioner. Hvis vi skal løse udfordringen med at håndtere fremtidens stigende regnmængder, er det nødvendigt at tænke i helhedsorienterede løsninger, som skaber synergi og værditilvækst i byerne. Samtidig er det en afgørende forudsætning, at der bliver mulighed for finansiering af disse løsninger.

klimatilpasse områdevist i de områder, hvor behovet er størst, eller hvor der alligevel skal ske en renovering af kloaksystemet. Det betyder, at klimatilpasningen kan udføres med en hastighed, som er koordineret med levetiden på de kloakanlæg, der ligger i jorden.

Kernen i arbejdet har været et ønske om præcise rammer, så vandselskaber og kommuner kan samarbejde om at skabe de bæredygtige og økonomisk fordelagtige løsninger, hvor regnvandet håndteres lokalt fremfor at lede det til kloaksystemet, hvor der bruges energi til at pumpe og rense.

1. Den langsigtede klimatilpasning, som er tilpasning af infrastrukturen til generelt større og mere intense regnmængder.

2. Den såkaldte Plan B klimatilpasning som er rettet mod at minimere skader og lede vandet til de steder, hvor det ikke gør skade under skybrudshændelser.

Vandselskaberne er nøglen til håndteringen af både de intense regnskyl, som vi generelt oplever oftere, og skybrud, som det København oplevede sidste sommer. Men strategien for tilpasning til de to typer af hændelser er forskellig, og klimatilpasning bør derfor tilgås via to spor:

Den langsigtede klimatilpasning er ikke rettet mod skybrudshændelser og vil kun have minimal effekt i disse situationer. I forhold til skybrudssituationerne er der behov for en indsats og et beredskab, en «Plan B» der skal virke med det samme, mens den langsigtede klimatilpasning giver mulighed for at

I september 2011 fik Danmark en ny regering. Vi fik dermed også en ny Miljøminister, Ida Auken, som er ambitiøs omkring klimatilpasning.

Rammer og finansiering er nu kommet i fokus, og vi har her i februar set de første lovændringer, som skaber klarere regler for vandselskaberne og bedre mulighed for at igangsætte og finansiere klimatiltag både hvad angår den langsigtede klimatilpasning og den såkaldte plan B tilpasning.

Rammer Miljøministeriet har igangsat et arbejde omkring ny klimalovgivning, som forventes at blive fremsat i form af to klimapakker i hhv. marts og oktober 2012. Aktiviteterne omfatter: • En national handlingsplan for klimatilpasning • Hjemmel til at udarbejde kommunale klimatilpasningshandleplaner og implementering af planer indenfor to år • Nedsættelsen af et rejsehold, der skal rådgive kommunerne omkring klimatilpasning og kortlægning af risikoområder

Klimatilpasning er et hot politisk emne i DK. I forreste række til højre: Miljøminister Ida Auken som netop har lanceret ny klimalovgivning og et rejsehold der skal hjælpe kommuner med klimatilpasning.

(Fra skybrudspolitisk konference på Christiansborg)

bulletin 1-2012

København blev både i 2010 og 2011 er ramt af voldsomme skybrud.

Klimatilpasningsplanerne vil fremadrettet også implementere EU’s oversvømmelsesdirektiv, så afløbssystemer inddrages i risikovurderingen.

Finansieringsmuligheder Den nye klimalovgivning forventes at ville indeholde en række nye finansieringselementer: • En præcisering af miljø- og servicemål, så det bliver tydeligere og lettere for vandselskaber at iværksætte klimatiltag.

• Videre rammer for forsyninger i forhold til at finansiere tiltag gennem en udvidelse af definitionen af spildevandsanlæg, regnbidrag for afledning af regnvand og præcisering af vejbidrag.

• Vandselskabers mulighed for at producere VE forbedres Der lægges op til at indføre et separat regnbidrag, hvor det nuværende vandafledningsbidrag opdeles i et spildevandsbidrag og et regnbidrag. Regnbidraget skal fastsættes, så det skaber incitament for den enkelte kunde til at begrænse eller undlade tilledning af regnvand til kloak.

DANVA arbejder for, at regnbidraget udformes, så spildevandsselskaberne får mulighed for at

17

Foto: Scanpix

påvirke, hvor tilledning af regnvand fra ejendomme reduceres eller helt ophører. Det er afgørende for at opnå samfundsøkonomisk effekt af indførelsen af et regnbidrag, at der samtidig skabes mulighed for tidsmæssig og geografisk styring af, hvor afkoblingen af regnvand skal ske. DANVA arbejder i øjeblikket sammen med Naturstyrelsen på at indhente erfaringer fra Tyskland omkring implementering af et separat regnbidrag, hvor dette har været praksis i en årrække i flere delstater.

DANVA har løbende gennem de seneste år i relation til klimatilpasningsarbejdet udgivet en klimavision, to klimakogebøger, og foreningens medlemsblad danskVAND har behandlet emnet i flere artikler.

Derudover har foreningen afholdt kurser, hvor organisering og samarbejde har været omdrejningspunktet. Læs mere om dette på www. danva.dk hvor man også kan følge udviklingen omkring implementering af ny klimalovgivning.

Et spildevandsudvalg nedsat af den forrige Regering har udgivet en rapport, som analyserer forskellige modeller for indførelse af et regnbidrag.

Foto: Lokal regnvandsløsning ved DANVAs Vandhus i Skanderborg

Denne rapport kan downloades på Naturstyrelsens hjemmeside: http://www.naturstyrelsen.dk/Udgivelser/Aarstal/2011/spildevandsudvalget_analyserapport.htm

INTERNASJONAL KONTAKT

18

bulletin 1-2012

Internationalisering med forbrugeren i centrum |Av Lisbeth Bondo Hansson, Kommunikationsmedarbejder, VandCenter Syd I det danske vandselskab VandCenter Syd står internationalisering højt på den strategiske dagsorden. Ikke fordi selskabet går med tanker om at blive globalt – men fordi virkeligheden allerede er det. Og fordi kunderne fortjener det.

IWA kongresser, internationale konferencer og messer. Deltagelse i internationale forskningsprojekter.

Internationale samarbejdsaftaler og eksport af viden og teknologi.

VandCenter Syds internationale aktiviteter spænder vidt.

På spørgsmålet om, hvorfor en dansk forsyningsvirksomhed overhovedet tænker i internationale baner, svarer direktør i VandCenter Syd, Anders Bækgaard: – Det gør vi, fordi vi gerne vil tilbyde vores kunder – forbrugerne – det bedste. Vi vil gerne forbedre os hele tiden og være i front med de nyeste teknologier. Vores internationale aktiviteter er med til at inspirere os i og drive den udvikling.

Globalisering forpligter Anders Bækgaard understreger, at VandCenter Syds vigtigste opgaver er – og altid vil være – vandforsyning og spildevandshåndtering inden for selskabets forsyningsområde.

De internationale aktiviteter skal altså først og fremmest ses som en måde at udvikle organisationen og dens medarbejdere på – til gavn for forbrugerne. Verden er blevet global, og det forpligter, mener Anders Bækgaard: – Globaliseringen er en realitet, og den stadigt skarpere konkurrence tvinger de private virksomheder til at forholde sig til den globale virkelighed, hvis de vil fastholde deres

DANSK VANDTEKNOLOGI BRANDES GLOBALT Når VandCenter Syd løser konsulentopgaver i den store verden er det ofte i samarbejde med andre danske selskaber – ofte rådgivningsfirmaer eller leverandører af tekniske løsninger.

Og markedsføringen af de offentlige-private samarbejder finder ofte sted som fælles, nationale eksportfremstød – eller igennem netværk som Danish Water Services, som VandCenter Syd var med til at stifte helt tilbage i 1992.

Danish Water Services markedsfører dansk vandteknologi på det internationale marked, med fokus på bæredygtige løsninger inden for vandforsyning og spildevandshåndtering.

Der er også fokus på bæredygtige løsninger i det helt nye, nationale danske netværk, rethinkwater.dk, der er etableret i 2011, som VandCenter Syd også indgår i.

Netværket omfatter mere end 45 af Danmarks førende forsyninger, rådgivningsfirmaer, leverandører, entreprenører og organisationer inden for vandområdet. Og ambitionerne er ikke til at tage fejl af.

– Med rethinkwater.dk skal vi for alvor ud og brande Danmark og dansk vandteknologi på den globale scene. Vi skal simpelthen være lige så kendte for vores bæredygtige løsninger på vandområdet, som for vores vindmøller, slår Anders Bækgaard fast.

kunder. Som monopolvirksomheder står vi i en anden situation. Vores kunder – forbrugerne – har ikke noget valg. Men så meget desto mere forpligtet er vi på at udvikle os for at kunne tilbyde dem det bedste.

Og han fortsætter: - Vi deltager selvfølgelig også i faglige samarbejder på nationalt plan, ligesom vi samarbejder med vores nordiske kollegaselskaber igennem NORDIWA. Men hvis vi vil blive ved med at være i front, så må vi også søge viden og inspiration uden for Danmarks og Nordens grænser.

Dels for at finde de bedste løsninger. For hvem siger, at de er danske? Men også for at blive inspireret til at se på vores egen virkelighed derhjemme med nye øjne.

Dansk-canadisk sparring Da VandCenter Syd i 2010 deltog i IWA's verdenskongres i Montreal, Canada, var det netop for at søge faglig inspiration til nytænkning.

Helt konkret var man på udkig efter et canadisk vandselskab, som man kunne indgå i et fagligt sparringsforløb med.

Det faglige bejleri bar frugt, og kongressen resulterede i en samarbejdsaftale med det østcanadiske vandselskab, Halifax Water.

Anders Bækgaard fortæller om samarbejdet: – Vi ville gerne finde en international sparringspartner, som vi både kunne lære noget og lære noget af.

Og her er Halifax Water det ideelle match. Vi ligner hinanden nok til, at vi kan sammenligne os med hinanden. De er fx kommunalt ejede, ligesom vi er. Vi er omtrent lige store, og vi driver begge to både vand- og spildevandsforsyning. Men vi gør tingene på vidt forskellige måder.

19

bulletin 1-2012

Hvem er VandCenter Syd? VandCenter Syd er et dansk vandselskab med base i Danmarks 3. største by, Odense.

Selskabet har været et 100 % offentligt ejet aktieselskab siden stiftelsen i 1994, hvor de kommunale vand- og spildevandsforsyninger i Odense blev fusioneret under navnet Odense Vandselskab. Selskabet skiftede navn til VandCenter Syd 1. januar 2010.

Et internationalt udsyn skærper blikket for forbedringer, mener Anders Bækgaard, direktør i det danske vandselskab, VandCenter Syd: – Hvis vi vil tilbyde vores kunder det bedste, så skal vi hele tiden udvikle os. Vores internationale aktiviteter er med til at drive den udvikling.

Og det er netop her, i forskelligheden, at potentialet for faglig udvikling ligger, mener Bækgaard: – Hvis man vil tænke nyt, er det ikke nok at spejle sig i nogen, der ligner en selv på en prik. Man må også søge derhen, hvor de kulturelle og faglige forudsætninger er nogle andre. Samme opgaver, men et andet udgangspunkt – og andre tilgange. Anders Bækgaard fortæller, at man i skrivende stund arbejder på at finde endnu en samarbejdspartner til faglig sparring, denne gang i Holland. Fordi de er længst fremme med de nye teknologier i Europa. Og til november går turen igen til IWA's verdenskongres, denne gang i Busan, Nordkorea.

Medarbejderudvikling i Fjernøsten Siden 2010 har VandCenter Syd haft et datterselskab i Malaysia, DanAqua, der danner ramme om selskabets internationale salgsaktiviteter.

DanAqua ejes i fællesskab med det private rådgivningsfirma, Envidan, og selskabet, der primært opererer i Sydøstasien, tilbyder konsulentydelser inden for hele forsyningskredsløbet.

Anders Bækgaard fortæller, at DanAqua startede som et medarbejderudviklingsprojekt.

I dag er der kommet mere fokus på eksportpotentialet. Men det primære formål med aktiviteterne under de fjerne himmelstrøg er fortsat at styrke organisationen derhjemme.

– Vi kan se, hvordan det løfter vores medarbejdere, når de har været af sted på en salgsopgave i Malaysia, og har stået derude i mudderet og lært fra sig. Det giver både personlig og faglig udvikling.

Og det er med til at gøre VandCenter Syd til en attraktiv arbejdsplads.

Internationaliseringen har således også en rekrutteringsvinkel, pointerer direktøren i det danske vandselskab: – Hvis vi vil være de bedste, så skal vi også have de bedste medarbejdere. Vores internationale aktiviteter er med til at tiltrække medarbejdere med et internationalt udsyn – og med den nyeste viden.

Anders Bækgaard slutter af med at fortælle, at VandCenter Syd netop har afholdt et internationalt udbud, hvor man søgte en rådgiver, der skal være med til at gøre selskabets største renseanlæg til et af verdens bedste. Intet mindre. Fordi forbrugerne fortjener det.

1. januar 2011 fusionerede VandCenter Syd med det ligeledes kommunalt ejede spildevandsselskab, Nordfyns Spildevand, og selskabet ejes i dag i fællesskab af de to nabokommuner.

VandCenter Syd forsyner ca.

155.000 forbrugere i og omkring Odense med rent drikkevand, og tager hånd om spildevandet i både Odense og Nordfyns Kommune. Det samlede forsyningsområde er på ca. 750 km2.

Selskabets 187 medarbejdere repræsenterer ekspertviden inden for hele forsyningskredsløbet – fra indvinding af grundvand til udledning af renset spildevand.

VandCenter Syd ejer sammen med det private firma, Envidan, datterselskabet DanAqua, der har base i Malaysias hovedstad, Kuala Lumpur.

Herfra udvikles fælles projekter i hele Sydøstasien.

Du kan læse mere om VandCenter Syd på www.vandcenter.dk.

Foto: Rie Neuchs

FAKTA

bulletin 1-2012

Til Dublin med energii Investigatin g energy use water supply in municipal and wastew ater work in Ke Norway til Kj Norwegian Water BA , Ham enseth ar, Norwa

|Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann

miljøsystema

y

Environmental impacts resul ting from the days. The wate use of energy r supply and are high on the wastewater (WS of becoming agenda these &WW) secto energy neutral r in Norway by 2020. The potential for have set a targe reason for this producing energ t ambitious targe y through vario turbines and t is the large us initiatives the use of biog such as small as in addition sector’s operation scale water to energy effici s. In order to ency improvem reach this targe tracking the ents in the use of energy. t, it has beco me important to start

Methodology

Financial acco unts of municipa l purchases are through the conversion of used to calcu late energy cons NOK to kWh at the national . These finan umption, level and thus cial accounts enable us to related to the are standardiz effectively comp objective. ed are energy use

About

Objective

Norwegian Wate r is a national association of water and wastewat er works. In Norway these works are main ly owned and operated by the municipa lities. The ambition is to organize coop eration between the Wate r and Wastewat er Works

To investigat e the use of energ y by the WS& the total mun WW sector in icipal energy Norway by comp use, tracking segments of the annual developm aring it to sector, and deve ents, calculatin loping municipa g contributing lity-specific resul ts.

Tema for posteren er basert på rapporten ”Energianalyse av den kommunale VA-sektoren” som MiSA AS ved doktorgradsstipendiat Hogne Nersund Larsen utarbeidet på oppdrag fra Norsk Vann i 2011.

Rapporten baserer seg på beregninger av KOSTRA-arten ”180” innkjøpt energi, fordelt på VA-etatenes arter for rensing av vann, distribusjon av vann, rensing av avløp og distribusjon av avløpsvann. Tallene for hele landet gir et godt bilde av energiforbruket i den kommunalt eide delen av norsk vann- og avløpssektor, med påfølgende klimautslipp av dette.

Totalt kjøper norske kommuner ca 850 GWh (eller ca 700 millioner kr) strøm årlig for å rense og flytte vann og avløp. Klimautslippet av dette er beregnet til å være drøyt 150 000 CO2-ekvivalenter. Rapporten peker videre på at det må gjøres en litt grundigere studie for å få fram energiforbruket fra IKS’ene, de private andelslagene og fra prosessvannanlegg i industrien for å få et samlet bilde på energi- og klimastatusen til VA-sektoren i Norge.

Mye tyder på at den største andelen klimautslipp i sektoren ikke er fra energiforbruket, men fra prosessutslipp i anlegg og ledningsnett. Men her må det gjøres flere studier for å få mer kunnskap.

e godt nasjonalt bilde av energi- og klimastatusen for sek-toren. Mange land er gode på status per anlegg, men svært få har gjort opp en nasjonal status.

Danmark og Sverige er andre lands som er langt framme og samlet sett er Norden blant de ledende.

Overall results

WS&WW sec The WS&WW tor sector in Norw ay is a significan purchaser of energy within t the provision municipal servi of ce. As illustrated in the figure below, the WS& WW sector uses (correspondin 10 percent g to 800 GW H) of the energ used in mun y icipal services.

This is exceeded only by two municipal servi ce areas: educ and health & ation social services.

Other service s 6% Culture and

WS & WW Education:

sports 9%

10%

Traffic lighting

34%

Health and

Time series results Data are

8%

Social 24%

MiSA specializes in life cycle asses (LCA), inpu sment t-output analy sis (IOA), environmental impact assessmen t and other tools that can be used to support decis ions related to environmental performance.

Specific res ults WS&W

Financial acco W sector unts are divid ed in 74 servi of which four ce areas, are connected to the WS&WW sector. The use of energy in these services evenly distribute is fairly d, as illustrated below. Indirect energy uses throu gh outsourced services are main connected to water and sewa ly ge treatment processes.

Municipal spe

available for several years, to these data, allowing for energy use in time series inves the WS&WW tigations. Acco One reason for sector has been rding this could be fairly constant that the energ lations is not over time. y use of WS& dependent on WW buildings annual temp healthcare and and instalerature fluctuatio educational build ns to the same ings. degree as

Outsourced 353< 1%

Outsourced 350: 10% on of water: 22%

345Distribution 17%

Outsourced 340: 10%

of water:

cific results

7 000

6 000 5 000

353 Sewer

system: 21%

2190

Other services Culture and

2 000

1600

800

sports

2001

2002

Education 2003

2004

2005

2006

Administration 2007

2008

of water Distributio n

of water Sewage treatment

600

lighting)

Health & Social 0

Production

700

WS & WW Roads (traffic

1 000

Sewer system Outsourced

500 400 300 200

2009

2010

100 0

Norwegian

municipalitites

Discussion

The aim of this study is to inves tigate the use way. This has of energy by proven challengin the WS&WW g in earlier work data from diffe sector in Norrent buildings due to the time and installatio consuming gathe We solved this ns in more than ring of issue by apply 400 different ing financial and identify municipalities accounting data the contribut . on ion the purchases of the WS&WW pal energy use. of energy sector to be 10 The WS&WW percent of total sector has an tral; hence, track ambitious targe municiing energy use t of becoming data is an impo areas and to calcu energy neurtant first step late the effect to both ident of actions taken these goals inclu ify the focus . Potential initia de increasing tives to be taken energy efficiency, electricity using to meet optimizing energ heat pumps, biogas, and smal y use, and gene l scale water turbi rating nes within the sector.

Outsourced 345: < 1%

340 Producti

The figure below ranks all Norw egian municipa according to 350 Sewage the per capit lities treatment: a use of energ 20% ing WS&WW y in providservices. Larg e variations are tified, although idenmost municipa lities are with Note that unce in the 100-500 rtainties relati kWh ng to price assum per capita brack in the reporting ptions, outso et. of financial data urcing, and possi exist. ble errors

4 000 3 000

Further work

Future work could include converting the as global warm energy use to ing potential environmental . It would also purchases othe loads such be possible to r than energy calculate cont to calculate more Environmental ributions of complete envir ly Extended Input-Output onmental footp appropriate tools Analysis (EEI rints. for this analy OA) and LCA sis. could be Contact info, Norwegian Wate r Ketil Kjense Contact info, MiSA th ketil.kjenseth@ Hog norskvann.no ne Nersund +47 62 55 30 Larsen hogne@misa.n 27 o +47 91 73 09 52

IFAT ENTSORGA 2012 IFAT-messen i München er en av verdens største messer for håndtering av vann, avløp og avfall. De venter mer enn 110.000 fagbesøkende og mer enn 2 500 utstillere fra over 180 land er i perioden 7.-11. mai 2012.

Innovasjon Norge tilrettelegger for norsk deltagelse på IFAT i Neue Messe München ved å etablere en egen norsk stand som en møteplass for profilering og nettverksbygging.

For nye næringsklynger innen vannbehandling vil den norske standen være en læringsarena for internasjonale aktiviteter og profilering.

Innovasjon Norge tilbyr Norske bedrifter to ulike pakker for profilering og nettverksbygging og har invitert også den kommunale VAsektoren til å bli med. http://www.ifat.de/en

Internasjonalt vekker det stor interesse at det er mulig få et så

Administration: 10%

kWh per capita

Norsk Vann og MiSA AS har fått antatt en poster på IWAs vann, klima- og energikongress i Dublin 13.-18. mai i år. Posteren ble valgt ut blant over 700 innsendte forslag.

l

Hogne Nersu MiSA- Environ mental System s Analysis, Tro nd Larsen ndheim, No rway

Background

GWh

INTERNASJONAL KONTAKT

20

bulletin 1-2012

Reisestipend for unge i VA-sektoren |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann Fra 2012 etablerer IWA Norge en ordning med reisestipend for ansatte i VA-sektoren som er under 35 år. Formålet er å øke den norske deltakelsen på internasjonale konferanser og arrangementer, etablere et internasjonalt nettverk og bringe kunnskap både ut og hjem.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått til dette spleiselaget, sier styreleder i IWA Norge og Norsk Vann, Eli Grimsby. Det er viktig for norsk VAsektor å følge med på hva som skjer internasjonalt. Det brukes mye penger i verden på forskning og utvikling. I tillegg gjør vi også mye bra i Norge, som vi kan bringe ut.

IWAs nye nettverk Young Water Professionals har blitt en stor suksess. Alle er under 35 år, de er ansatt i sektoren og de driver selv nettverket.

– For sektoren er det viktig at vi viser at vi vil satse på unge, at vi gir dem muligheter og viser dem karrieremulgiehtene. Derfor er dette tiltaket også både et rekrutterings- og omdømmetiltak, sier Eli Grimsby, som nå venter spent på søknader fra personer under 35 år som er ansatt i kommuner eller andre VA-virksomheter.

For 2012 vil det bli tildelt fra 4-6 reisestipender, hvert på kr 5000 som et veiledende beløp.

Kriterier Reisestipend tildeles kun til unge under 35 år (ingen mulighet for dispensasjon).

Det gis primært støtte til deltagelse på IWAs arrangementer (også NORDIWA).

Hvis søkeren har sendt inn og fått godkjent en presentasjon eller en poster på et arrangement, økes sjansen for å få tildelt stipend.

Hvis søkeren er medlem av VAYngre eller det internasjonale IWAnettverket Young Water Professionals, økes sjansen for å få tildelt stipend.

Hvis en stipendmottaker ikke gjennomfører reisen og planene, skal tildelt stipend betales tilbake.

Avslag på reisestipend begrunnes ikke.

Ved innsendelse av søknad skal det legges ved: • Budsjett for samlede reise- og oppholdsutgifter • Plan for presentasjon/publisering/profilering (før, under og etter deltakelse)

Søknad bør i hovedregel ikke overskride 1 A4-side og sendes IWAs sekretariat: post@norskvann.no Dokumentasjon på eventuell akseptert presentasjon (innlegg eller plakat) vedlegges. Det praktiseres løpende søknadsfrist.

Noen aktuelle arrangementer i 2012 – Britisk YWP-konferanse 18.-20. april i Exeter – IFAT Entsorga 7.-11. mai i München – IWA verdenskongress for vann, klima og energi, 13.-18. mai i Dublin – Nordisk drikkevannskonferanse 2012, 18.-20. juni i Stockholm – Internasjonal YWP-konferanse 10.-13. juli i Budapest – IWAs verdenskongress 16.-21. september i Busan, Sør-Korea

Småp p dry

Tusenårsmålet for drikkevann er nådd |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I perioden 1990-2010 fikk 2 milliarder mennesker tilgang til bedre vannforsyning og 1,8 milliarder fikk tilfredsstillende sanitære forhold.

Tusenårsmålet for drikkevann er dermed innfridd før fristen 2015, men det er fortsatt store utfordringer på vegen videre, fremgår det av en ny rapport fra UNICEF og WHO. Trass de store forbedringene, er det fortsatt 780 millioner mennesker som ikke har tilgang til tilfredsstillende vannforsyning og 2,5 milliarder som ikke har tilfredsstillende sanitære forhold. «Achieving the Millenium Development Goals is a major step, but ultimately, only a step on a long journey that we have yet to finish», sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon i forord til rapporten.

Rapporten kan lastes ned fra UNICEFs hjemmesider eller via www.norskvann.no.

21

ARRANGEMENTER

22

FAGTREFFUKE

bulletin 1-2012

Vannkomiteens fagtreff 7. februar:

Optimalisering og sikkerhet i vannbehandlingen |Av Trond Andersen, Norsk Vann Vannkomiteen sto for det innledende fagtreffet i Norsk Vanns første fagtreffuke, og drøyt 60 personer deltok. Første del av fagtreffet handlet om drift og optimalisering av koaguleringsanlegg, basert på to nye Norsk Vann rapporter, samt erfaringer fra Vansjø Vannverk og Bergen Vann (Moldeprosessen). Etter lunsj var det innlegg vedrørende sikkerhet i forbindelse med driftskontroll-/ styringssystemer, strømforsyning, samt energioppfølgingssystem.

To nye rapporter, «Veiledning for drift av koaguleringsanlegg», rapportnr. 188, og «Håndbok for driftsoptimalisering av koaguleringsanlegg», rapportnr. 189, sto på dagsorden først. Bjørnar Eike-

brokk har vært prosjektleder hos SINTEF, og presenterte resultater fra disse prosjektene, sammen med Fredrik Ording fra Asplan Viak, som deltok ved utarbeidelsen av rapport 188.

SMAKEBITER Innleggene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider. Det var flere gode innlegg med høyt faglig nivå. Disse er vanskelig å gjengi kortfattet, men noen inntrykk en sitter igjen med: Bjørnar Eikebrokk, SINTEF: En koaguleringsprosess er pga.varierende råvannskvalitet en dynamisk barriere som er avhengig av optimal drift. Det er nok med svikt i én filterenhet for at barrieren svikter, online turbidimeter på utløpet fra hver filterenhet er et «must». Online basert styring kan sikre at barrieren sikres, ressursbruk og bærekraft ivaretas, og en unngår uønskede prosesser i ledningsnett.

Vurdering av filtertilstand er viktig. Trykktapsdata er en god parameter å benytte i en slik vurdering.

Returstrømmer kan ha stor betydning for prosessen.

Fredrik Ording, Asplan Viak: Ga eksempler på vurderinger av filtertilstand, og gjenga betydningen av høy nok koagulantdose for å gi tilstrekkelig bredt pH-vindu.

Jon Simon Laaby, COWI: Ved Vansjø Vannverk hadde de kjørt forsøk med ulike doseringer, og endringer av en del andre driftsbetingelser. Gode resultater ble oppnådd ved dosering ned mot 40 g ALG/ m3. Forsøkene bekreftet at det er mulig å redusere kjemikalieforbruk og oppnå stabil drift selv ved varierende råvannskvalitet, dersom en benytter PLS/ online-styring.

Roger Hammersland, Bergen Vann: Sekvensdosering av JKL i forhold til syklus (normaldrift eller

To blide damer: Karin Sogn, Asker og Bærum Vannverk, og Målfrid Storfjell, HIAS.

spyling) i stedet for fast dosering ga en reduksjon i JKL-forbruket på opp mot 30%, i tillegg til andre fordeler.

Johnny Sundby, Movar: Hva skjer når IT går fra produkt til tjeneste «i skyen». Dette stiller mange krav for å opprettholde sikkerhet men kan bedre brukervennlighet mv. Man kan ikke stanse utviklingen…

Geir Sommervold, Trondheim kommune: Viste hvordan man bygget om styringssystemene ved vannverk slik at en fikk redundante løsninger for alle viktige prosesser.

Ken Harald Olsen, TS Electro Engineering: La bl.a. vekt på at kunden deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av akseptansetester (FAT og SAT).

Like viktig med grundig planlegging av tester som andre prosjektaktiviteter.

Kjetil Kjenseth, Norsk Vann: Energikostnader utgjør 12-14% av VA-sektorens totale kostnader.

Viktig at flere kommuner kommer i gang med EOSsystem (energiovervåking) for å få bedre kontroll over energiforbruk.

Jan Morten Jansen, VIV: Vestfold Interkommunale Vannverk har lenge vurdert sikkerheten i forbindelse med strømforsyning, og etter en ROS-analyse for Vestfold, er det besluttet å bygge nødstrømsanlegg ved Seierstad Vannverk. Tankene er dimensjonert for 2½ døgn ved årsmiddeldøgn.

FAGTREFFUKE

23

bulletin 1-2012

Samfunnsutviklingskomiteens fagtreff 8. februar:

Fremtidsrettet organisering av VA-sektoren |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Samfunnsutviklingskomiteens første arrangement samlet totalt 78 deltakere til debatt om hva som vil være en fremtidsrettet organisering av VA-sektoren i Norge. Det var enighet om hvilke utfordringer VA-sektoren står overfor, men ikke like tydelig enighet om hva som vil være de beste organisatoriske grepene framover.

Vegen videre Leder av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite, Morten Finborud, oppsummerte dagen. Han fremhevet at innleggene på fagtreffet har vist at mange ulike organisasjonsmodeller kan fungere godt, ut fra ulike lokale forhold og behov. Det er imidlertid viktig å jobbe for god politisk forståelse og forankring, samt god rolleforståelse. VA-virksomhetene kan ønske seg en tydeligere stat og bedre rammebetingelser, men må inntil videre utnytte handlingsrommet som dagens ram-

mebetingelser gir for gode løsninger. Han pekte på at VA-sektoren bør bli tydeligere og bedre på kommunikasjon (åpen, ærlig og realitetsorientert), og at økonomi normalt ikke er den begrensende faktoren. Morten fremhevet særlig utfordringene som de mindre kommunene står overfor i årene fremover, og at det er behov for en videre dialog om hvordan disse kan organisere seg bedre, herunder aktuelle regionale samarbeidsløsninger.

Det var ivrig debatt gjennom hele dagen, også i pausene. Her er fra venstre rådmann Jostein Aanestad, Sogndal kommune, direktør Einar Melheim, Norsk Vann, avdelingsdirektør Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet og teknisk sjef Odd Egil Solheim, Cambi AS.

SMAKEBITER Vi serverer her noen smakebiter fra fagtreffet, basert på utvalgte sitater fra foredragsholderne. Innleggene kan lastes ned fra: norskvann.no> kompetansetilbud >arrangementer>dokumentasjon-fra-arrangementer Sjefredaktør Tom Staavi, Dine Penger: «Jeg ønsker meg politikere som jobber for vedlikehold av vann- og avløpsledninger.»

Sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger holdt åpningsinnlegget om forvaltning av VA-infrastrukturen sett fra forbrukerståsted. Ut fra egne erfaringer og en uformell spørreundersøkelse via Twitter konkluderte Staavi med at norsk drikkevann er rent og billig, men at det er et forbedringspotensiale når det gjelder kommunal saksbehandling.

Tre av medlemmene i Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite holdt innlegg og deltok i felles paneldebatt om «Hvorfor er vi så forskjellige – og så fornøyde? Hvilket grunnlag har vi for å løse utfordringene i 2020?» Fra venstre enhetsleder Geir Helø, Tromsø kommune, adm. direktør Morten Finborud, Hias IKS, samt daglig leder Bjarte Koppen, Molde VAR KF.

Rådmann Jostein Aanestad, Sogndal kommune: «Endringsprosesser må forankres i kommunestyret og i kommuneledelsen, samt ha gode prosessdrivere.»

Avdelingsdirektør Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet: «Protokoll om vann og helse krever at det settes nasjonale mål og måldatoer på vann- og sanitærområdet.»

Ü

ARRANGEMENTER

24

bulletin 1-2012

FAGTREFFUKE

Teknisk sjef Odd Egil Solheim, Cambi AS: «Mange andre land er like dårlig organisert på vannog avløpsområdet som Norge.»

Enhetsleder Geir Helø, Tromsø kommune: «Selv om vi har nedgravde anlegg, trenger vi ikke å være nedgravde selv.»

Siv.ing. Christen Ræstad, eget firma: «Svenske Roslagsvatten er en forbilledlig modell for bedre organisering av norske VA-tjenester.»

Seksjonsleder Svein Ove Moen, Bodø kommune: «Det er viktig å sørge for å ha gjennomtenkte løsninger for hvordan effekten av en omorganisering skal måles og dokumenteres.»

Rådgiver May Rostad, Kinei AS: «Resultatene fra bedreVA viser at det normalt ikke vil kreve store gebyrøkninger i en kommune for å gå fra rødt til grønt i kvalitet.»

Adm. direktør Morten Finborud, Hias IKS: «I henhold til organisasjonspsykologien er det bare omlag 20 % av befolkningen som er villige til å gjøre reelle endringer.»

Avdelingsdirektør Per Kristiansen, Oslo kommune, VAV: «Erfaringene fra bygging og drift av Bekkelaget er gode, men eier må være kompetent og oppmerksom – og det aller viktigste er gode samarbeidsforhold.»

Daglig leder Bjarte Koppen, Molde VAR KF: «Jeg mener modellen «kommunalt foretak» gir en god balanse mellom behovet for kommunal styring og behovet for handlefrihet.»

Avløpskomitéens fagtreff 9. februar

Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet? |Av Ole Lien, Norsk Vann Fagtreffuka ble avsluttet med avløpskomitéens fagtreff som samlet nesten 130 deltakere.

Dette er deltakerrekord når det gjelder fagtreff i Norsk Vann.

Grunnen til den gode deltakelsen var nok at vi traff godt med tema. Dette var noe som mange er opptatt av i sitt daglige virke. Dessuten var foredragsholderne gode og det var god kommunikasjon med deltakerne i salen. Alt dette bidro til meget vellykket fagtreff.

Christen Ræstad og Anne Kristine Misund i gemyttlig diskusjon.

FAGTREFFUKE SMAKEBITER Presentasjonene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider. Nedenfor følger noen korte inntrykk fra innleggene.

Oddvar G. Lindholm, UMB: Hovedutfordringen er vann på avveie. Mer enn halvparten av avløpsrenseanleggene har over 50 % fremmedvann. Pga. fremmedvannet må avløpsanleggene bygges ut i et raskere tempo enn ellers og dimensjoneres for dobbelt belastning.

Anne Kristine Misund, Trondheim kommune: Fremmedvann har konsekvenser for kapasitet, utslipp og kostnader. Med riktige grunnlagsdata kan systematisk bruk av driftsdata gi gode tall til bruk i kost-/ nytteregnskap. Tiltak på ledningsnettet kan gi større effekt mht. utslipp enn å bygge ut renseanlegget.

Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune: Overløp, lekkasjer fra avløpsnettet og direkteutslipp er fokusområder i kommunen. Det arbeides bl.a. med risikokartlegging av overløp, sortering i konsekvensgrupper og plan for separering av avløpsnettet. Det bør bli mulig å kunne splitte avløpsgebyret i et overvanns- og et spillvannsgebyr for å oppnå et incitament til å håndtere overvann lokalt, men det tillater ikke gebyrregelverket.

Arnhild Krogh og Magnus Olsen, Oslo kommune, VAV: Kommunen arbeider med revidering av hovedplan avløp og vannmiljø. Her blir systemvalg for avløpssystemet (separering, fremmedvann, fornyelsestakt mm) ett av flere viktige temaer. Det gjøres en kartlegging av dagens situasjon og sammenlikning med forrige hovedplan. Modellverktøyet RDII-kalibrator benyttes.

bulletin 1-2012

Kirsti Grundnes Berg, VEAS: På årsbasis utgjør fremmedvannsandelen 2/3 av tilførselen til VEAS (2010). Ved sterk nedbør mangedobles fremmedvannsmengden og forårsaker økte utslipp og kostnader. Utfordringene framover vil bli håndtering av avløpsvann fra en økende befolkning, et våtere klima og nye krav. Skal renseanleggene takle en klimafaktor på 1,2 – 1,5?

Olav Nilssen, Trondheim kommune: Kommunen har beregnet sonevise forurensningstap og fremmedvannmengder og sortert disse etter type/kilde. Samlet tap er beregnet til 6 % basert på fosfor. Det satt mål for reduksjon av tap og fremmedvann. Tiltak for reduksjon av fremmedvann prioriteres ut fra blant annet reduserte rensekostnader og frigjort kapasitet.

Kjell Terje Nedland, Asplan Viak AS: Regneeksempler på ekstra kostnader ved mye fremmedvann for bygging av pumpestasjoner og renseanlegg.

Vi ser at investeringskostnader til pumpestasjoner øker relativt sett mindre enn økningen av fremmedvann skulle tilsi, mens det for renseanlegg er omvendt.

Tomas Eidsmo, DHI: Eidsmo viste praktiske eksempler på bruk av modellverktøy i forbindelse med saneringsplanlegging, herunder kvantifisering av fremmedvann, etablering og kalibrering av modell, situasjonsanalyse og tiltaksanalyse.

Flere ga uttrykk for at fremmedvannsandelen er stor både i separatsystem og fellessystem. I separatsystem er trolig feilkoblinger og utette kummer og ledninger en viktig årsak. For ledninger nær havnivå har flo og fjære gjerne også påvirkning på innlekkingen.

Gunnar Mosevoll, Skien kommune: Kommunen leder mer vann fram til renseanlegg enn forutsatt for å få det grovrenset og dermed redusere utslipp av avløpssøppel fra regnvannsoverløp til lokale resipienter. Dette øker fosforutslippet fra renseanlegg noe, men er resultat av en totalvurdering. Den langsiktige løsningen er imidlertid separering av gammelt fellessystem.

Terje Farestveit, Klif: Klif lager ny mal for utslippstillatelser fra fylkesmannen med mer detaljerte krav til ledningsnettet. Det forventes at kommunene fastsetter miljømål og ambisjonsnivå og at dette følges opp gjennom tilstandsvurderinger, tiltaksplaner og gjennomføring av tiltak. Økt rapportering vurderes.

Bjørn Zimmer Jacobsen og Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune

25

ARRANGEMENTER

26

bulletin 1-2012

Driftsassistansesamling på Hamar |Av Ingrid H. Skjærbakken og Einar Melheim, Norsk Vann Driftsassistansene møtes årlig til et fagtreff for å lære om nyheter og ha spennende diskusjoner med meningsfeller fra hele landet. I år var det ny deltagerrekord og flere styremedlemmer hadde tatt turen for å få mer informasjon og læring. Årets seminar fulgte opp suksessen fra i fjor med tema akkreditering.

Denne gang hadde vi invitert Terje Farestveit i Klif til å fylle ut med informasjon på et tema som mange har meninger om, nemlig akkreditering av prøvetaking ved avløpsrenseanlegg. Og Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, satte oss på sporet av mulighetene VA har i forhold til Vannforskriften.

Politikerne har ofte en mening om tema vann og avløp- og vi inviterte to politikere til å gi oss sin versjon av temaene «vannforskriften» og «synliggjøring av vann- og avløp».

Det er første gang vi har invitert det politiske miljøet inn på vår samling- og vi skal absolutt si det var gjensidig læring! For vår del må vi i VA bli flinkere til å informere og bli synlige. Og vi må bruk mulighetene vi har til å invitere de folkevalgte inn på våre anlegg og vise frem hva vi kan!

«VA-folk må hyle på en slik måte at politikerne skjønner det» Dette var hovedbudskapet til kommunestyrerepresentant Ragnhild Myklebust fra Ringsaker kommune da hun holdt foredrag for driftsassistansene.

Myklebust innrømmet at politikerne har lett for å «glemme» vann og avløpsanleggene som ligger nedgravd og stort sett fungerer som de skal. Vann og avløp taper kampen om oppmerksomheten mot skole, barnehage og omsorg. Kun når det

skjer ekstraordinære hendelser får VA-sektoren oppmerksomhet, ingen politiker vinner valget på vann- og avløpssaker.

Myklebusts råd er å legge fram en grundig dokumentasjon av status og behov for politikerne etter valget og foreslå en langsiktig strategi for utbygging og fornyelse. Hun påstår at politikerne kommer til å vise interesse for VA-faget hvis dokumentene er mer oversiktlige og mer pedagogiske uten detaljer og vanskelige tabeller.

Vannforskriften lite kjent Kommunestyrerepresentant Mirjam Engelsjord fra Stange kommune påstår at lokalpolitikerne ikke kan noe om Vannforskriften.

Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Dette er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann.

Kommunene har en nøkkelrolle ved gjennomføring av forskriften, men utfordringene kommunene står overfor er lite kjent hos politikerne.

Planlegging og gjennomføring av tiltak krever samarbeid på tvers av fagsektorer i kommunen og kan bety store økonomiske uttellinger i konkurranse med en rekke andre gode formål. Engelsjord råder VAfolk i kommunene til å innta en mer aktiv rolle i kommunens arbeid med Vannforskriften og skape møteplasser hvor andre sektorer og politikere inviteres til å medvirke.

Ragnhild Myklebust, planutvalget i Ringsaker kommune, mener at VA-folket må hyle på en slik måte at politikerne skjønner det.

bulletin 1-2012

Engasjerte deltakere fra 12 av landets 14 driftsassistanser.

Tobias Dahle, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane, satte deltakerne p책 sporet av vannforskriften, mens Terje Farestveit, Klif, Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miriam Engelsjord, Kommunestyret i Stange, holdt interessante innlegg om hhv. akkreditering, fylkesmannens rolle og lokalpolitkernes forhold til vannforskriften.

27

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

28

bulletin 1-2012

Nytt grunnkurs om drift og vedlikehold |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Norsk Vann har utviklet et nytt kurs for driftsoperatører innen VA. Temaet er drift og vedlikehold av VA-transportsystemene. Kurset gjennomføres etter samme pedagogiske opplegg som grunnkursene innen vannbehandling og avløpsrensing, se egen ramme.

Nytt kurs Norsk Vann har utviklet et nytt 3-ukerskurs for drift og vedlikehold av VA-transportsystemene etter samme mal som de eksisterende 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og avløpsrensing. Det nye kurset har fått tittel «Grunnkurs for driftsoperatører på VA-transportsystemene» og omhandler drift og vedlikehold av ledningsnett, pumpestasjoner, bassenger, overløp med mer.

Det er gjennomført et prøvekurs, der de 2 første ukene av kurset ble holdt på Hias-anlegget i Ottestad ved Hamar ultimo 2011. Den siste

kursuka ble gjennomført primo 2012 i Bergen. Det vises til nærmere omtale av prøvekurset i egen artikkel, (se side 30-31).

Hovedmål med kurset Driftsoperatøren skal kunne utføre de ulike arbeidsoppgaver som skal gjøres på VA-transportsystemene på en slik måte at det ivaretar de krav til kvalitet og sikkerhet som eier og myndigheter krever. Driftsoperatøren skal vise i praktisk arbeid at han/hun har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som ivaretar de mål som er satt for driften av anleggene.

Kursinnhold Kurset tar for seg følgende hovedpunkter: • Innføring i VA-sektoren. Repetisjon. Oversikter • Drift og vedlikehold av systemer for vanndistribusjon • Drift og vedlikehold av avløpsnettet og overvannssystemene • Helse, miljø og sikkerhet generelt • Aktuelle lover og forskrifter. Systemer. Internkontroll • Befaringer til og praktisk arbeid knyttet til transportanleggene For nærmere detaljer om kursinnholdet, se www.norskvann.no > kompetanse > arrangementer.

Planlagte kurs i 2012 og 2013 Det nye kurset vil bli arrangert slik de nærmeste årene: Hias

uke 38, 44 og 48 i 2012

Bergen

uke 42, 49 i 2012 og uke 3 i 2013

Hias

uke 5, 10 og 17 i 2013

Stavanger i samarbeid med IVAR

uke 4, 8 og 15 i 2013

Hias

uke 42, 48 i 2013 og uke 3 i 2014

Pris for hele kurset er kr. 22.000,- i 2012 og kr 25.000,- i 2013.

Prisen er ekskl. losji.

Kursavgiften dekker kursmateriell, lunsj og kaffe alle dager.

Min. antall deltagere: 12, maks. antall deltagere: 18.

Målgruppe For å få tilfredsstillende kursutbytte, anbefales at kursdeltagerne har minimum 6 måneders praksis som operatør innen VA, enten på behandlingsanlegg, på transportsystemene eller begge deler. Dette skyldes at Norsk Vann ønsker at deltagerne skal ha erfaring med praktisk drift for å forstå problemstillinger og kunne bidra aktivt i diskusjonene under kurset.

Varighet Kurset består av 3 moduler á 5 dagers undervisning. Modulene gjennomføres med 5 – 6 ukers mellomrom. I tillegg må det beregnes tid til forberedelser, gruppearbeid og prosjektarbeid. I mellomukene skal man jobbe individuelt med en prosjektoppgave.

Prosjektarbeid Prosjektarbeid er en viktig del av kurset. Deltagerne arbeider individuelt eller i gruppe der de planlegger, gjennomfører og presenterer en prosjektoppgave med utgangspunkt i en aktuell problemstilling fra egen virksomhet. Oppgaven skal være nyttig for arbeidsgiveren og lærerik for deltageren. Veiledning gis underveis i prosjektarbeidet. Oppgaven gjennomføres helst i samråd med kontaktpersoner i egen bedrift/kommune.

Påmelding Påmelding til kurset gjøres på www.norskvann.no > kompetanse > arrangementer Spørsmål Evt. spørsmål om kurset rettes til kurssekretær Sissel Løvås Hauge, Norsk Vann, e-post: sissel.lovas@ norskvann.no, tlf.: 62 55 30 29

bulletin 1-2012

29

av VA-transportsystemene Kursbevis, driftspersonellbevis og «bransjesertifikat»

Foto: Svein Erik Moen

Norsk Vann vurderer å innføre et bransjesertifikat for drift og vedlikehold av VA-anlegg for operatører som har alle 3-ukerskursene samt godkjent praksis.

I alle 3-ukerskursene danner prosjektoppgaven grunnlag for evaluering av den enkelte deltager. Det blir utstedt kursbevis til alle som fullfører undervisningen og består prosjektoppgaven.

Etter gjennomføring av 3-ukerskursene i vannbehandling og avløpsrensing samt en viss praksis, er det mulig å få utstedt såkalt «driftspersonellbevis». Dette er en videreføring av en ordning som ble innført av myndighetene på 1980-tallet, da det var egen forskrift med krav til kompetanse for drift av avløpsanlegg. Da forskriften ble opphevet fra 1.1.99, valgte Norsk Vann å videreføre utstedelse av driftspersonellbevis som en bransjeordning. Ordningen er nærmere beskrevet i VA/Miljøblad nr 43, Krav til kompetanse for drift av VA-behandlingsanlegg.

Som en følge av utviklingen av det nye 3-ukerskurset om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene, vurderer Norsk Vann nå å innføre en ny bransjesertifisering. Tanken er at de som har alle de 3 kursene eller tilsvarende utdannelse samt foreskreven praksis, vil få et «bransjesertifikat».

Detaljer omkring dette er ikke avklart og vil bli meddelt senere.

Tidligere utstedte driftspersonellbevis gjelder fortsatt, men de som vil ha en bransjesertifisering, må også ta det nye kurset om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene samt ha en foreskreven praksis.

En spesiell undervisningsform Norsk Vanns 3-ukerskurs gjennomføres etter spesielle pedagogiske prinsipper, som har som mål å utnytte den erfaring som deltagerne har. Deltagerne er aktive i øvelser og oppgaver som kaster lys over stoffet på en bedre måte enn rene teoriforelesninger. Arbeidsformen er engasjerende og spennende. Deltagerne bidrar med egne erfaringer og konkrete eksempler, slik at læringen bedre kan overføres til egen arbeidssituasjon.

Noen kursdeltagere reagerer den første dagen på at det ikke er vanlig klasseromsundervisning. Undervisningen foregår i stedet ved at konkrete problemstillinger knyttet til dagens tema diskuteres i arbeidsgrupper. De problemstillinger som gruppene føler de har kunnskaper om, avsluttes i gruppene. Problemer gruppene er uenige om eller usikre på, tas opp og diskuteres i plenum. Ved behov, gjennomgår lærerne spesielle innlegg om konkrete emner.

De aller fleste kursdeltagerne blir raskt fortrolig med denne undervisningsformen, og de fleste tilbakemeldinger om undervisningsformen har vært svært positive.

Lærerne på det nye kurset: Hovedlærer Trond Kaulum, Norsk Vann (bak) og hjelpelærerne Terje Mellingen, Bergen Vann (til venstre) og Jan Brøto, Gol kommune.

750 deltagere på Norsk Vanns grunnkurs for driftsoperatører Norsk Vann startet opp med 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører i 2001, og det er i perioden 2001-2011 gjennomført ca 20 kurs i vannbehandling og ca 25 kurs i avløpsrensing med til sammen ca 750 deltagere.

Småp p dry

70 kommuner deltar i bedreVA Norsk Vann er i gang med en ny runde med tilstandsvurdering av kommunenes VA-tjenester – nå med data fra 2011. Deltakelsen øker jevnt fra år til år, og nå deltar 70 kommuner som til sammen representerer 55 % av landets innbyggere.

50 av kommunene deltar på hovednivået (nivå 2), og 20 på forenklet nivå (nivå 1).

Etter planen vil resultatene fra tilstandsvurderingen foreligge ca. 1. september.

bulletin 1-2012

Nyttig prøvekurs |Svein Erik Moen, Norsk Vann Som et ledd i utvikling av det nye 3-ukerskurset om drift og vedlikehold av VA-transportsystemer, ble det holdt et prøvekurs rundt årsskiftet 2011/2012. Norsk Vann har intervjuet 2 av de 15 deltagerne. Erfaringene fra prøvekurset er gode, men det kom nyttige innspill til mindre endringer av opplegget. Dette vil bli innarbeidet i de senere kursene.

De 2 første kursukene ble holdt i kurslokalene på Hias-renseanlegget i Ottestad utenfor Hamar. Siste kursuke ble lagt til Bergen, der Bergen Vann har utviklet diverse utstyr for praktiske demonstrasjoner og øvelser (se bilder).

Prøvekurset er evaluert, og innspillene fra deltagerne vil bli innarbeidet i de neste kursene, som starter opp høsten 2012. Noen av innspillene fra deltagerne fremgår av intervjuene.

Intervju av deltagere på prøvekurset T: Tormod Tobiassen, Ringerike kommune E: Tore Engesland, Bykle kommune Norsk Vann: Vil du ha nytte av det som blir gjennomgått i kurset i ditt daglige arbeid i kommunen?

T: Ja. Lærerne er dyktige både når det gjelder kunnskap om detaljer og det å gi interessante spørsmål og oppgaver. Selv om jeg har lang erfaring, opplever jeg stadig å lærer noe nytt, ikke minst i diskusjon med medelever.

E: Ja, faktisk mer enn ventet. Jeg tenkte at i og med at jeg hadde de 2 andre kursene, så kan jeg dette også. Men vi har diskutert mange spørsmål jeg ikke hadde vært borte i eller tenkt igjennom. Pumper, rør og ventiler er faktisk bare en liten del av alt vi har vært igjennom.

Foto: Svein Erik Moen

Norsk Vann: Hvilke(t) tema(er) syntes du var spesielt nyttig(e)?

T: Jeg synes det er fint å ha mulighet til å sette seg nærmere inn i bakgrunn og detaljer. Det var for eksempel svært nyttig å diskutere HMS og «sikker jobb-analyse».

E: Jeg synes spesielt diskusjoner omkring VA-normen, HMS/internkontroll, FDV, spyleplaner og «sikker jobb-analyse» har vært nyttig.

Tormod Tobiassen, Ringerike kommune (øverst) og Tore Engesland, Bykle kommune ble intervjuet av Norsk Vann for å få konkrete erfaringer fra prøvekurset.

Norsk Vann: Hva synes du om kursopplegget med gruppearbeid og diskusjoner i stedet for rene forelesninger?

T: Opplegget med å diskutere problemstillinger i grupper er bedre enn å sitte og høre på forelesninger. Det er nyttig å høre om andres erfaringer.

E: Kursformen er «alfa og omega». Det at man tvinges til å diskutere konkrete spørsmål i grupper og skrive det man ikke kan på gule lapper for å diskutere i plenum etterpå, er en fin måte å lære på. Men det er viktig at opplegget styres.

Norsk Vann: Er det tema du savner eller som er for lite behandlet i kurset?

T: Jeg savnet litt mer praktiske øvelser. Det hadde vært fint med en øvingsmodell/rigg der man kunne prøve ut manøvrering av ventiler og andre komponenter. Jeg har gitt innpill om dette til lærerne.

E: Jeg er usikker på om det er noe som mangler.

Foto: Svein Erik Moen

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

30

Norsk Vann: Andre kommentarer f. eks forslag til forbedringer av kurset: T: Jeg viser til mitt svar på spørsmålet ovenfor; Jeg ønsker en mer praktisk vinkling der alle får prøve seg på å «skru og mekke».

E: Det er litt for mye repetisjon av behandlingsteknikk i uke 1. Dette avhenger selvsagt om man har gått de 2 andre kursene før eller ikke.

Men for min del ble det litt for mye gjentagelser.

Terje Mellingen viser fram tilhenger for opplæring innen reduksjonsventiler.

Foto: Bergen Vann

Bergen Vann har en egen tilhenger med innmater for pluggkjøring.

Foto: Bergen Vann

bulletin 1-2012

Do-kultur

Kamp mot avfall i toalettet

Norsk Vann: Har du gått de andre 3-ukerskursene til Norsk Vann? I så fall, var det likevel nyttig å gå dette kurset, eller synes du at du kunne nok om transportsystemene fra før?

T: Ja, jeg har gått de 2 andre 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og avløpsrensing tidligere. Men jeg hadde stor nytte også av dette kurset likevel. Det var kanskje litt for mye om behandlingsteknikk innledningsvis. Dette kan kanskje kuttes noe ned. Men litt repetisjon er jo nyttig.

Jeg vil absolutt anbefale folk som har gått de andre kursene å også ta dette kurset.

Det dukker stadig opp nye typer engangsprodukter i dagligvarehandelen som hevdes å kunne kastes i toalettet etter bruk.

Norsk Vanns medlemmer har rapportert om økte driftsproblemer med ulike typer våtservietter eller engangskluter i avløpsvannet den senere tid, noe som skyldes at disse normalt vil være mindre oppløselige i vann enn vanlig toalettpapir. Derfor har Norsk Vann ved flere anledninger bedt produsenter eller distributører om enten å trekke produktet tilbake, endre merkingen av produktet med at det ikke skal kastes i toalettet eller eventuelt framlegge dokumentasjon på at det er nedspylbart i toalettet iht. internasjonale kriterier.

Foto: Bergen Vann

E: Ja, jeg har gått de 2 andre 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og avløpsrensing tidligere. Men som nevnt under det første spørsmålet, har jeg hatt svært stor nytte av dette kurset.

Bergen Vann har mange nyttige komponenter for opplæringsformål. Bildet viser en gjennomskåret reduksjonsventil.

Småp p dry

Den europeisk interesseorganisasjon for produsenter av såkalte «nonwovens», EDANA, har utarbeidet kriterier og testprogram for slike produkter. I henhold til disse kriteriene er det kun «personal hygiene wet wipes» som etter testing kan kvalifisere til begrepet spylbarhet. Andre typer rengjøringsprodukter skal merkes med at de ikke skal kastes i toalettet.

Av Ole Lien, Norsk Vann

31

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

32

bulletin 1-2012

Innføring i vann og avløp – erfaringer fra prøvekurs i 2011

Fornøyde kursdeltakere med kursbevis

Kurset «Innføring i vann og avløp» er basert på Norsk Vann rapport 175, «Vann og avløp for nye i bransjen – læreplan». En omtale i Bulletin 3/2011 beskriver oppbyggingen av kurstilbudet.

Basert på positive erfaringer legges kurset ut for påmelding.

Befaringer engasjerte deltakerne Under samlingene i kurset er det lagt opp til utdyping av temaer i e-læringen samt befaringer ute på anlegg. HIAS IKS stilte velvillig opp med engasjerte fagfolk med fokus på drift av vannbehandling og avløpsbehandling.

Hamar vannverk ble besøkt der deltakerne fikk se filteranlegg og UV-anlegg. På avløpsanlegget ble

175

2010

Vann og avlø – læreplan p for nye i bransj en

|Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Prøvekurset 12 deltakere med svært ulik bakgrunn har gjennomført kurset, som består av utstrakt e-læring kombinert med 2 samlinger, hvorav den siste over 2 dager.

Kurset fikk i hovedsak positive reaksjoner. Noen mindre endringer er under arbeid. Første ordinære kurs planlegges med 2 dager samling på begge samlinger, med henholdsvis befaringer på vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg den andre dagen. Dette er basert på innspill under prøvekurset.

Norsk Va nn

Rapport

E-læring

hele anleggets besøkt, med fokus også på energisentral, varmepumpe, styrings- og overvåkingssystem og avansert slambehandling. Et forsøksanlegg for avløpsrensing som er under oppbygging fant deltakerne meget interessant, da man i forsøksplanene bl.a. har fokus på fosfor og gjenbruk av ressurser.

Kurset tilbys i e-læringsportalen (kurs.norskvann.no)

og samling er

bulletin 1-2012

Roy Rindal, driftsformann HIAS IKS, informerer om Hamar vannverk til oppmerksomme og interesserte kursdeltakere.

Erfaringer – fra en av kursdeltakerne Ann Kristin Devik arbeider i Nord-Odal kommune i Hedmark fylke. Hun var med i referansegruppen under utviklingen av læreplanen for kurset. Læreplanen er ikke fulgt til punkt og prikke, da det under arbeidet med utviklingen av kurset dukket opp temaer som vi mente burde være med.

Med Ann Kristin sin bakgrunn og deltakelse i referansegruppen, fikk vi henne til å beskrive sine erfaringer.

Kurstilbudet Kurset ga god innsikt og forståelse i alle fagets sider, både faglig og administrativt, ved at man først gikk gjennom e-læringsdelen som gir gode forklaringer med enkle skisser. De som holder innlegg på samlingene er fagfolk som arbeider med temaet daglig, noe som ga engasjerende forelesninger med god faglig kvalitet. Kurset er omfattende og er innom alle temaer innenfor faget, det er da stor nytte å ha tilgang til nettdelen av kurset i ettertid, så har man dette som et oppslagsverk.

E-læringen inneholder også lenker til hvor man finner mer informasjon om de forskjellige temaene.

Mitt utbytte Den administrative delen hadde jeg god innsikt i før jeg begynte på kurset, her har jeg tilegnet meg en del kompetanse og erfaring gjennom 3 år i administrativ stilling innen VA i en liten kommune. Gjennom kurset har jeg allikevel fått fylt hull i egen kunnskap innen dette feltet.

Den faglige delen hadde jeg langt mindre innsikt i før kurset. Jeg kjente til kommunens egne anlegg, men lite om andre typer anlegg og prosesser. Videre er det mye jeg har lurt på og spurt og gravd om tidligere, uten helt å få forståelsen. Mange av de forenklede skissene i dette kurset med forklaringer har gitt meg mye forståelse som jeg fortvilet har manglet tidligere.

Hvilken nytte vil helt nye ha av dette kurset Om jeg som nyansatt hadde tatt dette kurset, ville jeg mye tidligere hatt langt bedre oversikt og forståelse for de forskjellige oppgavene på et tidligere tidspunkt. Et eksempel er temaet om kommunens rolle, ansvar og mulige feller ved gjennomføring av prosjekter. Dette emnet alene ville ha spart oss for en del komplikasjoner som vi har hatt ved gjennomføring av enkelte av våre prosjekter. Jeg tror helt nye i bransjen vil ha stor nytte av å ta dette kurset, da de vil få en helhetlig innsikt i hva VA-faget inneholder.

Småp p dry

Arbeidsgruppe utdanning/ rekruttering Høsten 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe tett opp mot utdanningsinstitusjonene og være en støttespiller i det videre arbeidet med VAstudier. Gruppa skal videre legge til rette for at utviklet rekrutteringsmateriell tas i bruk og være en pådriver for rekrutteringsarbeidet innen VA-sektoren. Arbeidsgruppa er en undergruppe til Samfunnsutviklingskomiteen.

Arbeidsgruppa består av : Geir Helø, Tromsø kommune, Sylvei Holt, Aurskog Høland kommune Janne Siri Gisetstad, Stjørdal kommune Leif Grande, Rauma kommune Jon Arne Engan, RIF Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann er gruppens sekretær.

33

NYTT FRA MYNDIGHETENE

34

bulletin 1-2012

Synes du rollen som miljømyndighet er uklar?

Miljøkommune.no er løsningen! |Av Margit Åreskjold, senioringeniør, Klima- og forurensningsdirektoratet Mange finner arbeidet som miljømyndighet komplekst og lite oversiktlig. Det er mange, lover, regler, rundskriv og veiledere å forholde seg til, og mye informasjon som må letes frem og vurderes i saksbehandlingen.

For å lette på arbeidet har Miljøverndepartementet (MD) laget et nettsted, Miljøkommune.no, som samler relevant fagstoff og gjør størstedelen av informasjonssøket en gang for alle. Miljøkommune.no inneholder en oversikt over kommunal myndighet med tilhørende oppgaver. Det følger også med oppgavehjelper som beskriver hvordan oppgaver kan løses, med flytskjema for saksgang, momenter til saksbehandling og eksempler.

Innholdet i nettstedet er avgrenset til det regelverk som tilhører Miljøverndepartementet og dets underliggende direktorater. Nettstedet er også avgrenset til å omhandle kommunen som forvaltningsorgan.

Oppgaver knyttet til kommunal drift er ikke omfattet.

Hva er Miljøkommune.no?

Miljøkommune.no er resultatet av et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Kartverket, Riksantikvaren, Statens strålevern og Klima- og forurensingsdirektoratet.

Det er Miljøverndepartementet som eier nettstedet.

Nettstedet skal være et hjelpemiddel for kommunal saksbehandling innen fagområdene miljø og planlegging. Det beskriver temavis myndigheter og oppgaver som kommunen har på området. For hver oppgave følger det en oppgavehjelp.

Det finnes i dag mange veiledere spredt rundt hos direktoratene, men disse er ofte store og tunge dokumenter, som gjerne har flere målgrupper. Til tider kan det oppleves vanskelig å finne fram til mange av disse veilederne.

For å bøte på dette, er det laget oppgavehjelper. For hver oppgave som beskrives følger det med et

forslag til hvordan oppgaven kan løses. Hver oppgavehjelp har et klikkbart flytskjema som beskriver saksgangen. Når du trykker på et av feltene i flytskjemaet kommer det opp en tilhørende forklaring til dette punktet.

For hver oppgavehjelp er det maler for brev, sjekklister, søknadsskjemaer, veiledninger og informasjonsskriv til publikum m.m. Malene ligger også tilgjengelig direkte på nettstedets framside.

I tillegg er det snarveier til andre nettsteder som ofte blir benyttet under saksbehandling. Det er lenker til aktuelle kartverktøy, databaser, andre nettsteder, ordliste for faguttrykk og oversikt over alt gjeldene lovverk under Miljøverndepartementet.

Hvorfor miljøkommune.no?

Målet er å gjøre jobben enklere for kommunene.

Mange kommuner sliter med å innfri alle sine oppgaver som miljømyndigheter. Sakene varierer i antall og kompleksitet.

Ofte er det få personer som ivaretar mange oppgaver og har store fagfelt. Det brukes mye tid på informasjonssøk og forberedelser til saksbehandling. Det kan gå lang tid mellom lignede saker, og det er

vanskelig å holde seg orientert om gjeldende regelverk.

Miljøkommune.no samler relevant informasjon, og gjør den oversiktlig og lett tilgjengelig. Kommunene sparer tid, og får trygghet for at alle gjeldende regler i saken er vurdert, samtidig som de får hjelp til å behandle saken fram til beslutning.

Håpet er at kommunene bruker mindre tid pr. sak, og dermed får anledning til å gripe fatt i flere saker, samtidig som kvaliteten blir bedre.

For hvem?

Nettstedet er i hovedsak utviklet for saksbehandlere som arbeider innen tekniske tjenester, plan, byggesak, geodata, oppmåling, vann, renovasjon, avløp, kultur, landbruk, skogbruk, natur, miljøvern, kommunehelsetjeneste og grøntområde.

Det er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg og for alle som vil gjøre seg kjent med hva kommunen kan og skal gjøre innen fagområdene planlegging og miljø.

Kommunens innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner kan også ha interesse av nettstedet, spesielt hvis de er part i konkrete saker eller ønsker å følge kommunens arbeid.

Instanser med veiledningsansvar som Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Fylkeskartkontoret, m.m., vil kunne benytte tjenesten til veiledning av kommunene.

Avgrensninger Vi ønsker at nettstedet skal være presist, kortfattet, oversiktlig og

bulletin 1-2012

brukervennlig. For at tjenesten skal bli så bra som vi ønsker, trengs det tilbakemelding fra brukere, i første rekke fra kommunene selv.

Eventuelle utvidelser av nettstedet må vurderes på bakgrunn av kommunenes etterspørsel og hva andre departementer ønsker på den ene siden, og nettsidens omfang av informasjon, oversiktlighet og brukervennlighet på den andre.

Mange temaer har ikke naturlige avgrensninger til kommunal saksbehandling. Flere kommunale referanser har etterlyst tilsvarende fagstoff spesielt for byggesak, landbruk, sikkerhet og beredskap, m.m.

Det er en utfordring å få dette bra til, siden det kun er Miljøverndepartementets regelverk som skal være med. Forfatterne har prøvd å få til så gode avgrensninger som mulig ved å lenke opp til eksterne nettsteder der det kan være mangler i fagtekstene. Det bes om at alle som benytter Miljøkommune.no påpeker behov for eksterne lenker.

Send gjerne relevante lenker, eventuelt med forklaring, til Miljøkommune.no via nettstedets kontakt oss skjema.

Kommunale referanser Det aller viktigste for prosjektet er at nettstedet dekker behovet til kommunene innenfor kommunal plan- og miljømyndighet.

Nettstedet som helhet har hatt egne referanser fra kommunal- og fylkesmannsadministrasjon, med hensyn på innhold, oppbygging og navigering.

Alle fagtekster har blitt kvalitetssikret av kommunale saksbehandlere.

Fem kommunale saksbehandlere hadde en omfattende brukertest av

nettstedets prototype.

Deltagerne var spredt i alder, og erfaring. Resultatet av brukertesten ga omfattende endringer på nettstedets oppbygging. Testen viste også at alle deltagerne forventet at nettstedet vil bli et godt hjelpemiddel til saksbehandlingen når det var ferdig utviklet.

Det viktig å få på plass et godt system for tjenesten, med god temainndeling og logisk navigering.

Derfor legges det ned mye arbeid i oppbygging og innhold til første lansering.

Alle referanser har vært med på å prege tjenesten med innspill og korrigeringer på oppbygging og innhold. Dette har vært til stor hjelp.

Nettstedet skal være ferdig 1.1.2014.

Det er mange tekster som skal produseres. For å få en best mulig nettside er det lagt opp til tre etapper: 1. Våren 2012 skal det være laget et fungerende nettsted med de fleste temasider og enkelte oppgavehjelper.

2. Årsskiftet til 2013 skal resten av temasidene samt flere oppgavehjelper være ferdige.

3. Årsskiftet til 2014 skal alt innhold være på plass, og nettstedet går over i driftsfasen.

Den store ilddåpen I mars 2012 sender vi nettstedet til kommunene for en omfattende brukertest. Hver av direktoratene utarbeider oppgaver til sine temasider. Direktoratene tar direkte kontakt med fagsjefer i kommunene innen sitt fagfelt, og ber dem om å prioritere tre saksbehandlere hver til å gjennomføre brukertesten. Vi håper på at så mange som 300 kommunale saksbehandlere vil brukerteste nettstedet.

Tilbakemeldinger på fagtekstene blir vurdert i direktoratene, og tilbakemeldinger på nettstedets oppbygging og navigering blir vurdert i prosjektgruppa.

Målet er å få et best mulig hjelpemiddel, spesialtilpasset kommunale saksbehandlere i små og mellomstore kommuner.

For at nettstedet skal bli så bra som mulig er det viktig at alle som benytter nettstedet melder tilbake om det som bør endres.

Hjertelig velkommen til Miljøkommune.no

35

FOU-NYTT

36

bulletin 1-2012

Nytt fra VAnnforsk |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Kartlegging av FoU-behovet i VA-sektoren gjennomføres for å skaffe oversikt over omfanget av forskningsbehovet. Rapporten vil være et grunnlag for arbeidet med å styrke forskningsinnsatsen innen VA. FoU behov i VA-sektoren En av målsettingene med VAnnforsk er å synliggjøre behovene for forskning og utvikling knyttet til vann og avløp. For å skaffe en oppdatert oversikt over behov for FoU utarbeides det en rapport med beskrivelse av FoU behovet innen VA-bransjen. Rapporten vil benyttes som et grunnlag ved synliggjøringen av FoU-behovet, og arbeid opp mot de organer som finansierer vannforskning.

VAnnforsk har engasjert Hallvard Ødegaard, professor emeritius ved NTNU, til å gjennomføre kartleggingen.

FoU-rapporten fremlegges på årsmøtet til VAnnforsk 19. april, med påfølgende debatt om videre arbeid.

Målsettingen med arbeidet er følgende: • Beskrivelsen skal gi en oversikt over FoU behovet i VA-sektoren.

• Beskrivelsen skal gi et grunnlag for VAnnforsks valg av strategi og vinkling for arbeidet med å styrke forskningsinnsatsen innen VA

Nye nettsider og logo Nettsider for VAnnforsk er nå etablert på vannforsk.no. Nettsidene gir en oversikt over arbeidet som gjøres i VAnnforsk, FoU-programmer hvor det er mulig å søke om midler, pågående prosjekter og nyheter knyttet til disse temaene.

Magnar Sekse tildelt Vannprisen 2012 |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På et sem seminar i regi av Norsk Vannforening 14. mars ble VA-sje VA-sjef Magnar Sekse i Bergen kommune tildelt Vannprise Vannprisen for 2012. Norsk Vann gratulerer!

Vannprisen er innstiftet av Norsk Vannforening og RIF og deles ut hv hvert år. Prisen for 2012 gikk til Magnar Sekse, som er en ssentral person i det norske vann- og avløpsmiljøet. I jurye juryens begrunnelse var det særlig lagt vekt på Magnars st sterke faglige kompetanse og hans engasjement for VA-fage VA-fagets utvikling. Magnars mange bidrag på nasjonalt o og internasjonalt nivå ble også fremhevet, blant a annet de mange verv han har påtatt seg gjennom årene i bl.a. Norsk Vannforening, Tekna, SSTT og Norsk Vann.

I sitt prisvinnerforedrag tok Magnar forsamlinge med på en faglig reise gjennom sin yrkeskargen rie i Bergen kommune. Bergen har hatt en stor riere utv utvikling på VA-området de siste 20-30 årene, men står fortsatt overfor utfordringer, som klimatilpasning og bærekraftig ledningsfornyelse.

Norsk Vann gratulerer en verdig prisvinner!

bulletin 1-2012

.

0 4 r e d n u s s o r o

F

Medlem i VA-yngre?

IKKE? Meld deg inn på va-yngre.no august .

8 2 .7 2 r a in m e VA-yngre s org. på Ås og Oscarsb på fortet! e n e g n a f A V m o Vi prøver oss s yngre.no a v å p o f in e r e Nærm

HEI STUDENT!

Trenger du erfaring fra VA-bransjen?

Ta en kikk på våre hj emmesider for en sommerjobb nær de g!

www.norskvann.no

eidsb r a A V e r le f u d r e Treng er firma? ll e e n u m m o k in d i r krefte dugnadsinnsats en storstilt Bli med Norsk Vann på bransjen. for rekruttering til

orskvann.no

@n Kontakt Ingrid på is

37

NORSK VANN PROSJEKT

38

bulletin 1-2012

Nye Norsk Vann rapporter |Av Elin Riise, Norsk Vann May Rostad i Kinei AS er hovedforfatter av to nye rapporter for andelsvannverk og kommuner. Rapportene er utarbeidet med god hjelp fra daglig ledere i andelsvannverk, ansatte i kommuner og eksterne rådgivere. Du finner rapportene på www.norskvann.no.

Andelsvannverkene må tilpasse seg lov om samvirkeforetak i løpet av 2012 FN har valgt 2012 til å være sitt internasjonale samvirkeår. Det ble offisielt åpnet i FNs hovedforsamling i New York. FNs begrunnelse for et eget samvirkeår, er samvirkeforetaks bidrag til sosioøkonomisk utvikling, særlig jobbskaping og sosial integrasjon.

Det finnes i dag nesten 1000 registrerte samvirkeforetak, mot rundt 300 for to år siden. Eksempler på sektorer og yrker hvor man har samvirkeforetak er barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, journalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, boligbygging, bank og forsikring.

Det finnes rundt 500 private andelsvannverk som er regisisteret i trert som selskap med begrenset ansvar i enhetsregisteret ørrelse.

Brønnøysund. Disse vannverkene er av svært ulik størrelse. ten, Enkelte har en ansatt til å ta seg av den daglige driften, mens andre drives på dugnad av abonnentene.

Samvirkeloven, som trådte i kraft fra 2008, påleggerr andelsvannverk som er registrert som BA å tilpasse seg bestemmelsene i løpet av 2012, alternativt å velge en annen organisasjonsmodell, som AS. Ved omorganisering av andelslag til samvirkeforetak er badet nødvendig å fastsette bl.a. vedtekter og åpningsbaere lanse etter samvirkelovens bestemmelser. Det er videre nødvendig å opprette medlemsregister og oppnevne etstyre. I tillegg må det tas stilling til om man skal tilsette daglig leder, velge revisor, mv.

Norsk Vann har sett behovet for en konkret veiledning i hvordan vannverkene kan oppfylle kravene i samvirkeloven og tilby nødvendige maler/verktøy for dette arbeidet. Rapporten fra prosjektet vil være nyttig for både andelsvannverkene, abonnentene og kommunene, for å sikre at omorganiseringen av andelsvannverk etter ny samvirkelov gjennomføres på en funksjonell og harmonisk måte. Veiledningen omfatter også råd for etablering av nye vannverk som samvirkeforetak.

Norsk V ann

Rappor t 186

2011

Veiledn ing i om organis andelsv e annver k til sam ring av virkefo retak

bulletin 1-2012

Veiledning for kommunal overtakelse av vannverk Det er over 500 andels- eller samvirkevannverk i Norge nder/ som forsyner mer enn 50 personer eller 20 husstander/ fte hytter. En del opplever at utfordringene med å drifte mmuvannverket blir for store, og henvender seg til kommunen med anmodning om å overta vannforsyningen til er abonnentene. Det er mange komplekse utfordringer knyttet til en overdragelse av et vannforsyningsan-golegg av både juridisk, økonomisk, teknisk og pedagogisk karakter.

Norsk Vann bistår i en nylig utgitt rapport vannverk og nkommuner som står foran slike prosesser. Rapporten gjengir erfaringer fra ulike overdragelser, og omtaler aktuelt regelverk for prosessen. Dette danner grunnlag for anbe-falinger om hvordan slike prosesser bør legges opp, herunder forslag til mal for overtakelsesavtale mv.

Norsk V ann

Rapport 187

2011

Kommu nal over takelse organise av v rt som a ndelslag annverk samvirk eforetak eller

Hovedformålet med veiledningen er å gi råd til prosessen med kommunal overtakelse når vannverket tar initiativ til dette. Siden det kan være kommuner som tar initiativ til å overta andelsvannverk, uten at andelsvannverket ønsker dette, er det også utarbeidet veiledning for begge parter for denne situasjonen.

Norsk Vann prosjekter i 2012 Styret i Norsk Vann har bevilget midler til følgende prosjekter i 2012. (prosjektbeskrivelsene kan leses på norskvann.no).

Nr

Prosjektnavn

Bevilgning 2012

1.12

Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren

400 000

1.13

Det store omdømmeløftet 2012-2015

500 000

1.14

God kommunal forvaltningspraksis

300 000

2.22

Arbeidsmiljøkartlegging ved avløpsanlegg

150 000

2.23

Store anskaffelser – kontraktsformer innen VA-sektoren

450 000

3.11

Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming

750 000

3.12

NOMiNOR – støtte til eksternt prosjekt

300 000

4.12

Planlegging av åpne flomveier gjennom byer

800 000

4.13

Energinettverk i VA 2012 – videreføring

450 000

5.19

Egeninnsats for deltakelse i søknader om VA-prosjekter

200 000

SUM:

4 300 000

39

NORSK VANN ORIENTERER

40

bulletin 1-2012

EOS-pilot og designhåndbok |Av Ketil Kjenseth Norsk Vann Norsk Vanns Energinettverk i VA drar fra april i gang en EOS-pilot for å lære mer om bruk av EOS (energiovervåkingssystem) i VA-anlegg. Formålet er å få en bedre oversikt over strømforbruk, redusere energikjøp og få bedre grunnlag ved anskaffelser av strømbrukende komponenter (særlig blåsemaskiner, pumper, motorer og lys/varme/ventilasjon). 5 kommuner og et andelsvannverk er valgt ut til å delta. De representerer både store og små anlegg og både avløpsrensealegg, vannrenseanlegg og distribusjon vil bli dekket.

EOS-piloten vil strekke seg inntil 12 måneder, da det vil kreves noen måneder med logging for å bli kjent med system og se trender. En EOSleverandør vil stå for opplæring og veiledning knyttet til måling, sammenlikning og rapportering.

Ut av piloten skal det komme erfaringer, en kort rapport og bidrag til et tipshefte eller en veileder om anskaffelse av EOS-system.

Et EOS-system består kort sagt av en software-del som logger og rapporter og en hardware-del som er måle- og avlesningskomponenter.

Førstnevnte er gjerne en rimelig anskaffelse, men brukergrensesnitt og funksjonalitet varierer veldig. Vi ser at få leverandører har tilpasset seg til VA-sektorens behov. Hard-

ware-delen er gjerne det som koster i et EOS-system. Både i form av målere som må kjøpes inn og montering som må gjøres. Særlig hvis det kreves spesialisert montering og mye kabling vil dette raskt passere grensen for en stor anskaffelse.

I piloten ligger det også at SDanleggene skal eksportere data ti EOS-systemet. Her forventer vi å møte utfordringer, da noen SDanlegg er veldig tilrettelagt for å eksportere data mens andre må «åpnes» eller omprogrammeres.

Piloten vil også teste ut hvordan online-målere kan tas i bruk, hva prisnivået ligger på og hvordan de ulike nettleverandørene forbereder seg på å installer disse fram mot det statlige pålegget som kommer i 2016.

Designhåndbok – for energivennlig design av avløpsrenseanlegg Et annet delprosjekt i Energinettverk i VA er å få fram en designhåndbok. Det er inngått en kontrakt med Norconsult om å utvikle en designhåndbok for energivennlig design av avløpsrenseanlegg.

Håndboka vil være basert på prosjekteringen av ombygging av fire avløpsrenseanlegg for Bergen kommune, hvor energi ble satt på dagsorden tidlig i fasen.

I mange anlegg utgjør nå energiforbruket opp mot 20 prosent av årlige driftsutgifter. Med en levetid på 20-40 år er det derfor svært viktig å prosjektere anlegg som er så energieffektive som mulig og som tar høyde for tilpasninger underveis uten å måtte gjøre for store ombygginger og bygningsmessige tilpasninger. Designhåndboken vil derfor legge mye vekt på tidlig fase av prosjektering, med sjekklister for prosjektleder og tips på metoder for å involvere leverandører for å få informasjon om produkter og mulige løsninger.

Prøveprosjektet VA Senior er avsluttet og erstattet av Seniornettverket |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Prøveprosjektet VA Senior er avsluttet og evaluert. Konklusjonen er at prosjektet ikke vil bli videreført i den formen som prøveprosjektet hadde. Interesserte seniorer vil fortsatt kunne ha kontakt med fagmiljøet gjennom et nyopprettet Seniornettverk.

Seniornettverket Som kjent, er det ikke anledning til personlig medlemskap i Norsk Vann. Medlemmene er kommuner/firma/organisasjoner. For at interesserte seniorer skal få mulighet til fortsatt å ha kontakt

med faget og fagmiljøet etter at de er pensjonert, har derfor Norsk Vann nå etablert Norsk Vanns Seniornettverk («Seniornettverket). I praksis vil det innebære at tidligere ansatte hos medlemmene samt andre inter-

esserte seniorer kan melde seg inn i nettverket mot å betale en årsavgift på kr 200,00 + mva (sats per 2012). Tilbudet kommer i stedet for tilbudet i prøveprosjektet VA Senior, som er avsluttet etter prøveperioden.

bulletin 1-2012

SubjectAid formidler materiell til skolene |Av Liv Ragnhild Sandvold, Norsk Vann I 2011 har Norsk Vann benyttet seg av SubjectAid til formidling av rekrutteringsmateriell og ordningen fortsetter i 2012.

Norsk Vann sitt materiell er populært blant undervisningsinstitusjonene, og i løpet av 2011 har det blitt sendt ut over 22.000 brosjyrer, og vi har ligget på topp på SubjectAids liste over bedrifter og antall utsendt materiell. I slutten av 2011 hadde vi 3 plasseringer på topplisten, og dette er det ikke mange som har fått til, forteller Sara Pedersen ved SubjectAid. Tegneserien «Drikk meg» topper listen, etterfulgt av «Vann-

kunnskap.no» på sjette plass og «Verden er urettferdig på tiende».

Det er disse 3 brosjyrene det er valgt å satse på i 2012.

SubjectAid har også distribuert tegneserien «Når enden er god», VA-yngre brosjyre for Videregående skole «Uten rent vann stopper det meste» og rekrutterings DVD’en – «Jobbe med VA?» Disse blir fortsatt utsendt, men ikke i så stor grad som i 2011.

Vi minner om at kommuner kan trykke opp tegneseriene «Drikk meg» og «Når enden er god», med kommunens egen logo, ved å gå inn på www.norskvann.no, og dele ut til skoler, barnehager osv.

Fordeling av bestillinger Norsk Vann Sifrene 0-9 viser postnummerområde

7%

7%

9%

11 %

7% 11 %

20 % 14 % 14 %

Norske vannverk produserer vann til drikke, matlaging, renhold, dusjing, toalettspyling, vanning, brannslukking, prosessvann for industrien m.m. Befolkningen får levert godt og trygt vann – året rundt, hver dag og til alle døgnets tider.

subjectaid.no

Norsk Vann har utarbeidet tegneserie-brosjyrer om DRIKKEVANN . Målet er å bevisstgjøre barn og unge om fordelene ved å drikke vann. Samtidig gir vi voksne lesere, gjennom undertekster i brosjyren, faktainformasjon om vannbehandling.

Fordeling av bestilt brosjyremateriell 2011.

Medlemstilbudene i Seniornettverket vil være: 1) Får delta i Norsk Vanns årskonferanse til redusert pris (selvkost).

2) Får tilsendt Norsk Vanns nyhetsbrev (ca 2 ganger måned) på samme måte som Norsk Vanns medlemmer.

3) Får samme tilgang til Norsk Vanns hjemmesider som ansatte hos Norsk Vanns medlemmer og på den måten kan holde seg orientert om VA-sektorens løpende aktiviteter.

4) Får tilsendt Norsk Vanns Bulletin, som utgis 4 ganger per år.

Dette er en tilleggstjeneste utover det man fikk i VA Senior.

5) Får tilsendt 2-siders sammendrag av alle Norsk Vanns prosjektrapporter.

Forskjeller fra VA Senior Tilbudene i det tidligere VA Senior og det nye Seniornettverket ganske like. I Seniornettverket får man tilbud om å delta i Norsk Vanns årskonferanse til redusert pris i stedet for de årlige samlingene i VA Senior, som utgår. Videre får man tilsendt Norsk Vanns nyhetsbrev i stedet for de spesielle nyhetsbrevene for VA Senior. Endelig får man tilsendt 2-siders sammendrag av alle Norsk Vanns prosjektrapporter.

De mest etterspurte faglige aktivitetene knyttet til prøveprosjektet VA Senior, vil bli videreført som ordinære aktiviteter i Norsk Vann.

Dette gjelder spesielt tilbudet til Norsk Vanns medlemmer om internkurs med erfarne seniorer som kursholdere.

Kontaktperson for Seniornettverket i Norsk Vann er Svein Erik Moen (svein.moen@norskvann.no)

41

bulletin 1-2012

Felles VA-seminar Norsk Vann og NKF

Klimatilpasning – et tverrfaglig ansvar |Av Einar Melheim, Norsk Vann Klimaendringer stiller nye krav til kommunal planlegging og samarbeid mellom sektorene. På dette seminaret vil vi i praksis vise hvordan kommunene kan ta klimahensyn i arealplanlegging, overvannshåndtering og avløpsplanlegging.

Vi vil også vise hvilke muligheter og begrensninger for saksbehandlingen som ligger i statlig regelverk og høre hvordan forsikringsselskapene vurderer mulige regresskrav mot kommuner som har tillatt bygging i områder som er utsatt for ekstremvær. Seminaret holdes på Gardermoen 12. juni 2012.

Påmelding til Norsk Kommunalteknisk Forening.

Foto Ivar Helleberg

KOMMENDE ARRANGEMENTER

42

Flom i Glomma 1995. Strandfossen i Elverum. «Vesleofsen» ble en utfordring for kommuner og innbyggere langs Glommavassdraget, flomvarslingen, regulanter og landets beredskapsorganer.

Viktig konferanse på Gardermoen 5.-6. juni

Økonomi og effektivitet i VA-sektoren |Av Christen Ræstad, prosjektleder Tekna i samarbeid med Norsk Vanns Samfunnsutviklingskomite arrangerer denne konferansen.

Programmet er under utarbeidelse.

Her er noen viktige stikkord og eksempler: – Hvem har ansvaret og hvem skal betale for overvannshåndteringen? Skal veieier bli avløpsabonnent? Hvilke insitamenter skal vi bruke og hvordan er risiko- og kostnadsfordelingen når overvannet skal flyttes fra avløpsrørene til terrenget inklusive veiene som flomveier?

– Selvkostretningslinjene fra Kommunaldepartementet (H-2140) revideres nå. Har økonomene og VA-teknikerne hver sin verden mht avskrivningstider, aktivering av fornyelseskostnadene osv i forhold til et generasjonsskifteprinsipp som skal forholde seg til mer enn 100 års brukstid for rørene?

– Norsk Vann og de største kommunene (VASK) skal gjennomføre et prosjekt om ulike kontraktsformer. Dette gjelder både prosessanlegg, men også for

øvrige kontrakter. Bør tradisjonelle anbud og fokus på pris erstattes med andre kontraktsformer, for eksempel partnering og OPS? Hva kan vi lære av positive og negative erfaringer?

Programmet sendes ut i april. Sett av dagene og kom gjerne med innspill til rastad@online.no Ta med dine erfaringer, meninger og problemstillinger.

Velkommen!

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs.

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

2012 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 8, 12 og 16

Driftsoperatørkurs vann. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs avløp.

HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs vann. VAR Stavanger

Uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann.

HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 38, 44 og 48

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

HIAS renseanlegg v. Hamar

Uke 42, 49 og Uke 3-2013

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

Fordypningskurs 24.–25. april

Elektro for ikke-elektrikere. Årnes, Nes kommune.

25.–26. april

Elektro for ikke-elektrikere. Driftsassistansen i Møre og Romsdal, Kristiansund

21.–22. mai

Elektro for ikke-elektrikere. Driftsassistansen i Telemark/Aust-Agder, Grimstad

23.–24. mai

Elektrofagbevis for driftsoperatører. Driftsassistansen i Telemark/Aust-Agder, Grimstad

22.–24. mai

Fordypningskurs kjemisk rensing av avløpsvann. HIAS renseanlegg v. Hamar

5.–7. juni

Prøvetaking av avløpsvann og slam, Gardermoen renseanlegg

2013 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 3, 8 og 12

Driftsoperatørkurs vann. Samsen kulturhus, Kristiansand

uke 4, 8 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

IVAR, Stavanger

uke 5, 10 og 17

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 6, 11 og 17

Driftsoperatørkurs avløp.

HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 7, 12 og 16

Driftsoperatørkurs avløp. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

uke 9, 15 og 22

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 42, 48 og uke 3-2014

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

HIAS renseanlegg v. Hamar

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle Norsk Vann-kurs

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Luftepause under vannkomitéens fagtreff.

Foto: Trond Andersen, Norsk Vann

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanseorganisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.