Bulletin_2010_2

Norsk Vann bulletin nr 2 juni 2010

Vi inviterer til

Norsk Vanns årskonferanse Hamar 6. og 7. september 2010

– Viktig møteplass for alle som er opptatt av VA Side 46

Vannforsyning og samfunssikkerhet

Dyr damforskrift

Ansvarsfordeling i ­private VA-anlegg

Fjernavlesing av vannforbruk

4–5

8 –10

16 –17

32 –33

Rammebetingelser

2

bulletin 2-2010

Arbeidsgruppe for ny strategiplan i Norsk Vann

Strategigjennomføringen bør forbedres |Av direktør Einar Melheim, Norsk Vann Den oppnevnte arbeidsgruppen, med oppdrag å utarbeide forslag til ny strategiplan for Norsk Vann, har lagt fram sitt utkast. Gruppen anbefaler at det samfunnsmessige engasjementet styrkes og at den faglige aktiviteten opprettholdes. Arbeidsgruppen peker på de økende tverrfaglige utfordringene og ubalansen mellom ressurser og oppgaver. Gruppen anbefaler å styrke ressursgrunnlaget og effektivisere organisasjonen ved organisasjonsendringer som styrker samhandlingen mellom sekretariatet og medlemmene.

Strategigjennomføring På bakgrunn av en drøfting av trender og utviklingstrekk i VA-sektoren, og resultatet av et eget strategiverksted, har arbeidsgruppen lagt fram et foreløpig utkast til rapport.

Utkastet ble drøftet i et fellesmøte med styret og fagutvalgene i begynnelsen av juni. Arbeidsgruppen peker på at de største svakhetene ved dagens strategiplan ikke ligger i strategiformuleringene, men i gjennomføringsevnen.

Strategiske hovedgrep For å effektivisere organisasjonen og gi et nødvendig løft på prioriterte saksområder, anbefaler arbeidsgruppen å søke etter oppgaver som kan prioriteres ned. Videre peker

Fra venstre: Øystein Fossen, prosesskonsulent.

Elisabeth Syversen, Fredrikstad kommune. Morten Finborud, Hias. Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR. Geir Helø, Tromsø kommune. Eva Britt Isager, Bergen kommune. Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Einar Melheim, Norsk Vann. Marcus Rawcliffe, VA-Yngre

gruppen på følgende områder som bør vurderes ved strategigjennomføringen: Gjennomgang av nåværende faggrupper med tanke på å etablere mer robuste inndelinger som står i forhold til de tverrfaglige utfordringer som bransjen står overfor

Gjennomgang av nåværende organisering og kompetanseprofil i sekretariatet med tanke på hvordan staben kan videreutvikle seg for å dekke økning og dreining i oppgaver Videreutvikle modeller for samhandling med eierne som i større grad trekker veksler på eiernes kompetanse og kapasitet Styrking av kapasitet og kompetanse i sekretariatet

Styret har 2.6.2010 behandlet arbeidsgruppens forslag og gjort følgende vedtak: 1. Arbeidsgruppens forslag legges til grunn for videre strategi­ prosess 2. Arbeidsgruppen bes utdype forslaget på følgende punkter • Med utgangspunkt i status, utfordringer og trender formuleres noen overordnede mål for norsk VA-sektor • Det vurderes om de 9 resultatmålene i nåværende strategiplan er optimale bidrag fra Norsk Vann for å nå de overordnede målene • Det vurderes om «Kritisk suksessfaktor» og «Res.-/måleindi­ kator» (kolonne 2 og 3) har hensiktsmessig form og detaljering 3. På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag til strategigjennom­ føring, og styrets signaler i møtet, bes direktøren legge fram et notat med følgende innhold: • Konkretisering og vurdering av alternativ modell til dagens organisering med faggrupper • Grov analyse av nåværende tidsforbruk i sekretariatet samt vurdering av kapasitet og kompetanseprofil i sekretariatet i lys av ny organisasjonsmodell og dreining i oppgavetyper • Vurdering av oppgavefordeling og fullmaktsstruktur mellom årsmøte, styre og direktør • Vurdering av konsekvenser av de foreslåtte endringene i strategiplan, inkl behov for endringer i vedtekter og kontingentstruktur 4. Til årsmøtet 2010 legges frem forslag om å vedta ny strategiplan. Årsmøtet inviteres også til å vedta rammer for videre prosess med organisering og effektivisering med sikte på at ny organisasjonsplan samt endringer i vedtekter og kontingentmodell kan iverksettes etter vedtak i årsmøtet 2011.

bulletin 2-2010

direktørens hjørne Balansert kommunikasjon er krevende

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Mange kommuner har ikke forstått sitt ansvar og gambler med innbyggernes helse

Pressen har ved flere anledninger denne våren satt fokus på standarden på ­VA-anleggene, spesielt ledningsnettet.

Foranledningen har vært bl.a. «State of the Nation» og rapport fra Folkehelse­ instituttet. Oppslagene i pressen er oftest korte, tabloide og gir lite rom for nyansering. Norsk Vann blir stadig oftere bedt om å kommentere slike saker på vegne av VA-sektoren. Selv om vinklingen ofte er negativ, benytter vi disse mulighetene til å gi faktaopplysninger og forsøksvis balanserte vurderinger.

Ett av de vedtatte resultatmålene for Norsk Vann er å styrke VA-sektorens posisjon og omdømme i samfunnet. Våre medlemmer mener dette er viktig for å få tilstrekkelig oppmerksomhet om sektorens utfordringer, funksjonelle ramme­ betingelser og sikre framtidig rekruttering. For å nå dette målet må vi kommunisere med omverdenen, også gjennom tabloidpressen. Erfaringer viser at det er svært vanskelig å nå ut med egne initiativ i pressen selv om vi mener å ha en «god» sak. Vi er derfor helt avhengig av å benytte de anledninger som skapes av andre. Hvis vi raskt kan få fram fakta og vurderinger om aktuelle problemstillinger, er det en effektiv måte å gjøre

Foto:

Velkommen til Hamar!

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør)

Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for ­forfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 2. september 2010.

Send oss gjerne aktuelt stoff, eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

­ A-sektoren synlig på. I slike situasjoner V ­kreves at vi har et kortfattet, presist og tabloid budskap. Det gis i liten grad rom for nyanser.

Jeg er ved flere anledninger bedt om å kommentere standarden på VA-ledningsnettet og utskiftningstakten. Statistikken viser en gjennomsnittlig utskiftningstakt på 0,5 %. Dette er for lavt, men den ­største bekymringen er knyttet til de kommuner som skifter ut lite eller ingenting av ledningsnettet og som har et lite bevisst forhold til det ansvaret det er å ta vare på infrastrukturen som ligger i ­bakken. Jeg ønsker å skryte av de ­kommunene som tar forvaltningen av ­VA-infrastrukturen på alvor og rette en advarende pekefinger til de kommunene som ikke har forstått sitt ansvar og dermed gambler med innbyggernes helse.

Dette budskapet er det ikke lett å få fram i vår tabloide verden. Jeg ber om for­ ståelse for at et sterkt forenklet budskap i tabloidpressen er noe av prisen vi må betale for at VA-sektoren skal bli mer synlig.

God sommer!

A v Innho l dET

6

Priskalkulator for VA-gebyr

7

27-29

Nye VA-yngre brosjyrer

34

Vann inn – poteter ut!

Vannforsk-møte

11

36-38

15

Grunnvann i fokus

18-21

SSTT-konferansen

22-23

Nye arrangementer

Andelsvannverk bør ha skattefritak Nasjonalt VA-øvingsfelt Vannforsyningen i Skottland

Frost i stikkledninger

24

Vassfiks 2010

IVF-kurver

40

42-43 46-47

3

VA i samfunnET

4

bulletin 2-2010

Restrukturering av vannforsyningen, og konsekvenser for samfunnssikkerheten |Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning og Jon Røstum, SINTEF De kritiske infrastrukturene er samfunnets livslinjer og er svært viktige for samfunnets sikkerhet. Willoch-utvalget sin rapport Et sårbart samfunn, og den etterfølgende rapporten fra «infrastrukturutvalget» (NOU 2006:6) var sentral i å heve oppmerksomheten omkring infrastrukturene. Større hendelser der kritisk infrastruktur falt bort gjorde også at utvalgets bekymringer ble aktualisert. For VA-bransjen var det spesielt Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 og parasittalarmen men påfølgende kokepåbud i Oslo i 2007 som synliggjorde viktigheten av sikkerhet i vannforsyningen for offentligheten. De kritiske infrastrukturene leverer en «vare» som først viser sin virkelige verdi i det øyeblikk den blir borte.

Vann er billig, men et bortfall, eller en kvalitetsfeil kan lamme samfunnets funksjoner, og medføre store samfunnsøkonomiske og helsemessige tap. Pålitelig forsyning av vann av god kvalitet er en samfunns­kritisk infrastruktur.

Samtidig med en økende erkjennelse av vår avhengighet av de kritiske infrastrukturene, har det pågått radikale omlegginger av hvordan organisasjonene som eier Jon Røstum og driver dem ser ut. I løpet av noen tiår har infrastrukturer som før var eid og drevet av offentlige etater, i stadig større grad blitt privatisert og omorganisert. De som ikke er p ­ rivat eid, har begynt å benytte privatlignende organisaPetter Almklov sjonsmodeller, eller å støtte seg tungt på innleid arbeidskraft i driftingen av infrastrukturen.

Disse endringene i retning av det som kalles «New Public Management» (NPM) er politisk kontroversielle og er mye omdiskutert både i infrastruktursektorene og andre sektorer som helsesektoren.

Infrastrukturene er altså svært ­viktige for samfunnssikkerheten, og de gjennomgår store endringer i organiseringen. Med utgangspunkt i dette har NTNU Samfunnsforskning AS sammen med tre SINTEF-­ avdelinger etablert et prosjekt som ser på de samfunnssikkerhetsmes-

sige konsekvensene av NPM. Ved siden av den nylig publiserte ­rapporten av bestiller-utførermodellen (BUM) i VA-sektoren har prosjektet tatt for seg tjeneste­ utsetting og BUM i driftingen av strømnettet, og arbeider nå med organiseringen rundt IKTinfrastrukturen ved et sykehus.

Forskerne gjorde en serie forsk­ ningsintervjuer i VA-miljøene i ­Bergen og Trondheim i slutten av 2008, og har sett på hvordan bestiller-utfører-modellene fungerte, og vurdert hvilke positive og negative sikkerhetsmessige konsekvenser organiseringen kan ha.

Dette ble også sett opp mot internasjonal forskning på reorganisering av infrastrukturer generelt, og spesielt mot funnene fra prosjektets case i to nettselskaper i el-­ sektoren. Grovt sett har tidligere forskning antydet to mulige hovedtyper av negative konsekvenser.

For det første innebærer privatlignende modeller et fokus på effektivisering. Dette kan innebære at situasjoner der organisasjoner slanker seg til et minimum, og at ­marginene og beredskapsevnen blir svak. Det å ha personell og materialer i reserve som kan settes inn for å løse en situasjon som med

stor sannsynlighet ikke vil forekomme, men som vil kunne være katastrofal hvis den inntreffer, er som regel forbundet med store kostnader og ikke nødvendigvis forenelig med effektiv drift. I studien av Bergen og Trondheim har denne typen konsekvenser vært lite synlige, noe som blant annet henger sammen med de spesielle rammebetingelsene for VA-sektoren i dag, og et økt sikkerhetsfokus i bransjen. For det andre innebærer restruktureringen en organisatorisk oppdeling og nye typer grensesnitt.

En vanlig løsning er å organisere virksomheten på nytt ved å splitte opp store fagmiljøer, slik at en unngår samrøre mellom kjøper og selger (bestiller og utfører). For at dette skal bli virkningsfullt blir gjerne de to gruppene av tidligere kollegaer fysisk separert fra hverandre slik at de ikke skal falle tilbake til et innarbeidet mønster for samarbeid.

Dette gjør at koordinerings- og kommunikasjonsmønstre mellom ansatte og organisasjonsenheter endrer seg og blir mer formaliserte.

Rapporten diskuterer et utvalg av fordeler og ulemper ved dette.

Mens en økt formalisering gir bedre kontroll og reviderbarhet, noe som har positive konsekvenser, blir den noe stivere og formaliserte kommunikasjonsformen et forretningsgrensesnitt gir, i noen tilfeller en barriere for kommunikasjon som både kan være utfordrende i rent praktisk arbeidskoordinering og i forhold til tilgang på sikkerhets­ relevant informasjon.

Selv om begge kommunene er organisert etter en BUM på papiret, er den reelle organiseringen svært forskjellig. Bergen har i langt større grad enn Trondheim gjennomført det skillet mellom bestillerenhet og utførerenhet enn det man ser i Trondheim, og de har gått lenger i de prosessene som er assosiert

bulletin 2-2010

med å ha et forretningsmessig grensesnitt mellom enhetene.

I Trondheim er dette mindre gjennomført og konsekvensene av BUM er mindre synlige.

Siden endringene knyttet til omorganiseringen har vært moderate i Trondheim er kommunikasjons-, og koordineringsmekanismene i organisasjonen lite endret. I rapporten beskrives relasjoner preget av uformelt samarbeid og tillit på tvers av de organisatoriske grensene. ­«Hattene» som bestiller eller ut­fører fremstår relativt sjelden som relevant, og samspillet mellom bestillerenheten og utførere er ikke preget av at det gjøres forretninger.

Med dette mister organisasjonen de potensielle sikkerhetsmessige gevinstene som ligger i en klarere rolledeling, at bestilleren stiller krav og krever nøye rapportering, og holder utføreren i ørene med gode sanksjonsmuligheter. På den positive siden, gir det uformelle og tillitsbaserte samarbeidet, en åpen informasjonsflyt og tettere samarbeid mellom de med operativ kompetanse og de som planlegger. For eksempel vil ikke stor åpenhet og innsyn i det arbeidet det operative miljøet gjør kunne medføre sanksjoner fra bestiller som får konsekvenser for jobbsituasjon for de ansatte og mulighetene for senere oppdrag. I Bergen er BUM mye ­klarere gjennomført. Rollene er tydeligere og aktørene er posisjonert i de respektive rollene. Dette endrer kommunikasjonsmønsteret, som har blitt mer formelt. Rapporteringen blir styrket og kommunikasjonen går i større grad langs tjenestevei, noe som gir ryddighet og større kontroll. Men samtidig gir flere ansatte uttrykk for at noe av det uformelle som er viktig for samhandlingen i VA-miljøet, går tapt. Blant annet er mange opptatt av at prosesser som drives for å hindre samrøre mellom enhetene også fører til et mer arbeidskrevende samarbeid. Grovt sett ser det altså ut til at en bestiller-utfører-

modell innebærer en formalisering av arbeidet i VA-miljøet, og at dette er positivt for sikkerheten ved at man får en slags kvalitetskontroll og oppfølging (fra bestilleren) på arbeidet som gjøres. Dette splitter på samme tid opp uformell samhandling, noe som kan gjøre det vanskeligere å kommunisere bredt om viktige problemstillinger som overlapper grensesnittene, og det har også et potensial for å svekke organisasjonens improvisasjonsevne, som er viktig for beredskaps­ evnen. Det kan se ut til at VAdriftstjenester, bl.a. på grunn av anleggenes heterogenitet1, er vanskelig å definere som standardiserte hyllevareprodukter. Dermed er den mest nærliggende løsningen for norske kommuner at man opererer med rammekontrakter hos en eller få leverandører. Dette inne­ bærer at de i mindre grad henter ut kontrollgevinstene i en BUM, enn hva de ville gjøre om de kunne shoppe standardiserte tjenester på et åpent marked, og at man over­ later noe av kontrollen til leverandøren.

Selve omstillingsprosessene er svært uforutsigbare, og grenseoppgangene som må gjøres skal ikke undervurderes. Det kan høres tilforlatelig ut å se for seg driften av et VA-system som delprodukter som kan kjøpes og selges, men selve etableringen av markedet og ansvarsforhold og relasjoner i dette er vanskelig, og det at en BUM på mange måter er en «lekebutikk» gjør ikke dette nødvendigvis enklere. Under slike faser med avklaringer og mellomtilstander er det svært viktig at sikkerheten følges opp spesielt. Det ligger også tunge faglige utfordringer på VA-bransjen i tida fremover, og spesielt for mindre kommuner vil det trolig være viktig å velge organisatoriske løsninger som bidrar til å opprettholde et godt faglig samarbeid hos de ­folkene kommunen råder over.

1) Heterogenitet er her forstått som VA- bransjens uensartethet både i forhold til varierende teknisk standard og kommunenes størrelse (befolkning og areal)

Småp dryp Vannforskriften:

Nyttig infomateriell

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Myndighetene har utgitt ­faktaark for arbeidet som skal gjennomføres lokalt etter vannforskriften.

På www.vannportalen.no finnes også veiledninger og annet nyttig stoff.

2010 er et viktig år for arbeidet etter vannforskriften (vanndirektivet). For det første starter arbeidet med gjennomføring av vedtatte forvaltningsplaner for de ca. 20 % av norske vannforekomster som var med i 1. planperiode. For det andre starter planleggingsarbeidet for de øvrige ca. 80 % av vannforekomstene, iht. følgende milepælsplan: fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan skal sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010 foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen skal sendes på offentlig høring innen utgangen av 2011 utkast til forvaltningsplan skal sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014 «Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet i Norge» har utgitt en serie på 5 faktaark, som skal være til hjelp for dem som jobber med vannforvaltning lokalt. Faktaarkene kan lastes ned fra myndighetenes nettside www.vannportalen. no, der det også er mye annet materiell og nyttig info, herunder veiledninger, egne vannregionsider m.v.

5

bulletin 2-2010

Norsk Hydrologiråds pris for god populærvitenskap

Tildeling av prisen Viten om vann 2010

Foto: Einar Melheim, Norsk Vann

VA i samfunnET

6

Geir Helø

Juryens uttalelse: ­Prisen går i år til ­VA-sjef i Tromsø ­kommune Geir Helø for sitt engasjement og kreative arbeid innenfor rekruttering og markedsføring av vannfaget.

Vi er inne i en periode hvor rekruttering til faget er sterkt dalende.

Helø har virkelig tatt tak i dette ved å påvirke sterkt den nye info­strategien for VA-bransjen.

Han arbeider med dette på ulike nivåer. Nasjonalt kan nevnes samarbeidet innen interesseorganisasjonen Norsk Vann. Regionalt har han vært sentral i etableringen av VA-møtestedet «VAnndammen» for de tre nordligste fylkene på Høgskolen i Narvik, hvor det første arrangementet gikk av stabelen høsten 2009. Han har etablert samarbeid med Høgskolen i Narvik og NTNU, og kommunen tilbyr sommerjobber og hovedfagsoppgaver til interesserte studenter. Lokalt jobber han aktivt med å spre kunnskap om vann ved å utgi VANNMAGASINET, som foreløpig er kommet ut en gang i 2009 og en gang i 2010. Magasinet presenterer vannfaget med kortere og lengre artikler med morsomme vinklinger og illustrasjoner. Dette gjør bladet interessant for både liten og stor. Helø bruker media aktivt og holder foredrag og sprer dermed informasjon om hvor interessant og viktig vann-

fag kan være. Han viser at han har tatt inn over seg at for å øke rekrutteringen er det viktig å starte med fokus på omdømme av sektoren og kommunikasjon til skoleverket, allmennheten og studenter.

Juryen har forstått det slik at arbeidet har begynt å høste frukter ved at grunnskolen har vist interesse for sektoren og studenter henvender seg til etaten. Det er et sterkt behov for rekruttering og markedsføring av vannfag, ikke bare innenfor vann- og avløpssektoren, men for alt vannrelatert arbeid som pågår i Norge. Juryen mener at Helø her tar tak i et viktig arbeid i VA-sektoren som har store ringvirkninger for det brede vannfaget.

Prisen tildeles for allsidig formidlingsvirksomhet av høy kvalitet over lengre tid. Spesielt de to numrene av VANNMAGASINET kan trekkes fram som gode eksempel på formidling til et bredt publikum.

Priskalkulator for VA-gebyr i Karmøy Kundeservice er ett av årets nye prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem. Rett over sommerferien lanseres en brosjyre som viser eksempler på god praksis og gir tips og råd.

– I løpet av høsten kommer det også en rapport om kundeservice, sier prosjektleder Ketil Kjenseth.

Han har brukt litt av tiden i sine første måneder i Norsk Vann på å kartlegge gode eksempler på kundeservice innen vann- og avløp.

– Det skjer mye bra. Alt fra merkevarebygging til opplæring, bruk av reklamebyråer, digitale tjenester og offensiv bruk av trykt informasjon til innbyggerne. Men det er ikke så mange som i sum har kommet langt. Det blir litt tilfeldig, sier Kjenseth og legger til at det i mange tilfeller kan skylde s mangel på en helhetlig servicestrategi i den enkelte kommune.

Karmøys nettside med priskalkulator.

– Særlig innen fakturering og prisinformasjon er det mye hente. De færreste innbyggere leser kommunestyrepapirer. Så hvor skal de da finne informasjon om nye satser og grunnlaget for beregning, spør Kjenseth. Han vurderer å utvikle en prisportal for VA-gebyrene på internett, hvor prisinformasjon for hver kommune legges ut.

– Målet er ikke å henge ut noen, men å redusere den store floraen av ulikheter mellom kommuner. Vi trenger ikke 430 ulike beregningsmåter for VA-gebyrer selv om det er 430 kommuner, sier Kjenseth og trekker fram Karmøy kommunes priskalkulator for VA-gebyrer som «god praksis» og som inspirasjon for andre kommuner.

bulletin 2-2010

Nye kostråd:

Vann inn – poteter ut! |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Vann anbefales som drikke i Ernæringsrådets forslag til nye kostråd for befolkningen, basert på drøftinger av bl.a. vannets ­helsemessige effekt. Etter flere års påvirkningsarbeid er Norsk Vann glad for at vannet har fått sin rettmessige plass i kostrådene.

måltidsvaner og vann som tørstedrikk» i Handlingsplan for bedre kosthold (2007-2011), etter innspill fra bl.a. Norsk Vann.

Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet) har lagt frem forslag til kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge. Forslaget bygger på anbefalinger fra en arbeidsgruppe, som siden 2006 har arbeidet for å oppdatere det faglige grunnlaget og bl.a. har foretatt en gjennomgang av internasjonal forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse.

Norsk Vann har arbeidet videre med å få oppmerksomhet om vannets helsemessige og ernæringsmessige betydning, bl.a. med innspill til arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget til nye kostråd.

Norsk Vann har avgitt en uttalelse til de nye kostrådene, der vi berømmer Ernæringsrådet for at vann nå er med i kostrådene. I tillegg peker Norsk Vann på behovet for mer kunnskap om vannets helse­messige og ernæringsmessige betydning.

Rapporten kan lastes ned fra ­Helsedirektoratets hjemmesider: http://www.helsedirektoratet.no/ ernaering/ Ett av de 13 kostrådene er at «Vann anbefales som drikke» for å dekke mesteparten av kroppens

væskebehov. I rapporten er det redegjort nærmere for vannets betydning for kroppens funksjoner.

Det er videre drøftet sammenheng mellom vanninntak og helse, basert på internasjonal forskning. Det er også gitt råd om vanninntak overfor ulike befolkningsgrupper, som barn, voksne og eldre.

Norsk Vann har gjentatte ganger tatt opp med helsemyndigheter og ernæringsmiljøer i Norge at vann som næringsmiddel har vært uteglemt i tidligere kostråd til befolkningen. Drikkevann var eksempelvis ikke tema i «Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet» fra 2005. Et lite fremskritt kom med formuleringen «Det er videre et generelt mål å fremme gode

7

Rammebetingelser I ENDRING

8

bulletin 2-2010

Store økonomiske konsekvenser for vannverkene

Ny dyr damforskrift ansvarlig for 8 kommuner og |Av Elin Hønsi, 2Vassdragsteknisk interkommunale vannverk i Drammensregionen

Alle dammer som har mer enn 150 boliger nedstrøms, får sterkt skjerpede sikkerhetskrav, uansett hvilken belastning de utsettes for. For fyllingsdammer vil kravene for eksempel medføre at det må være minst 6 meter mellom HRV og damkrona. Mange små ­fyllingsdammer må bygges helt om. Gamle vannverksdammer ligger svært ofte tett inntil tettbygd strøk. Kravene blir svært ­kostbare, uten at kravene synes å ha en samfunnsmessig forsvarlig begrunnelse i hensynene til liv og helse. Hundretalls av millioner kroner kan brukes på andre tiltak som gir bedre samfunnsnytte. NVE har neglisjert høringsuttalelsene fra Energi Norge.

Fra 1. januar 2010 gjelder den nye Damforskriften. Dette er en lenge varslet forskrift som var på høring i 2006 og 2007 og erstatter flere forskrifter og retningslinjer samt at en har forskriftfestet forvaltningspraksis. Mye i den nye forskriften er bra. Ansvarsforhold og kvalifikasjonskrav er godt beskrevet. Som følge av at denne nye forskriften skulle komme, har 8 kommuner og 2 interkommunale vannverk i Drammensregionen, i samarbeidsprogrammet Godt Vann Drammensregionen gått sammen om å opprette en felles stilling for Vassdragsteknisk Ansvarlig (VTA) for å ta hånd om damsikkerhetsarbeidet.

Til sammen har disse kommunene og IKSene om lag 70 klassifiserte dammer, hvorav 40 i klasse 2 og 3.

Av disse er noen ganske få av dammene i bruk i vannforsyningen.

Resten er dammer som tidligere enten har vært i vannforsyningen eller i ulik industri som er nedlagt og kommunene har overtatt eieransvaret. Disse dammene er i dag kulturminner og rekreasjonsdammer til glede for skogsvandrere og fiskeinteresserte. Mange kommuner har nok ikke vært klar over hvilket ansvar de påtar seg ved å overta eierskapet og ikke hvilken kostnad dette kan påføre kommunen. Det er de samme sikkerhetskravene til en dam, enten den er i bruk eller ikke.

Den nye forskriften har noen sikkerhetskrav som kan påføre dameierne store utgifter. Bygging og drift av dammer er svært strengt lovregulert. En bygger etter belte- og buksesele prinsippet med flere sikkerhetsbarrierer. Slik skal det være.

Det ligger strenge føringer for hvordan en dimensjonerer og store krav til vedlikehold. Hvert 15 år skal en ved klasse 2-4 dammer kontrollere at dammene tilfredsstiller gjeldende regelverk. Og gjør de ikke det, må en rehabilitere dammen. Og 15 år er ikke lang tid i en dams levetid. Vi bygger for de lange horisonter.

Innføringen av klasse 4 Allerede i 1948 ble alle dammer over en viss minstestørrelse klassifiserte i 3 klasser der klasse 3 var dammer med liten konsekvens dersom de gikk til brudd, mens klasse 1 dammer hadde svært store konsekvenser dersom de gikk til brudd.

Klasse 1 ble så delt i klasse 1a og 1b, der klasse 1a var dammer av særdeles stor viktighet i kraftforsyningen (…ikke vannforsyningen???) og/eller de hadde svært store konsekvenser med tanke på brudd.

Grensen mellom klasse 1a og 1b lå på 150 boligenheter. På slutten av 1990 tallet ble klassifiseringssystemet gjort om. Vi fikk klasse 1 til 3, der klasse 1 var dammer med liten konsekvens og klasse 3 var dam-

Siste nytt: Norsk Vann har tatt opp denne problemstillingen i brev til NVE 21. juni og bedt om at kravene i forskriften blir nyansert.

mer med svært store konsekvenser.

Grensen mellom klasse 2 og 3 har vært 20 boligenheter.

Fra nyttår har NVE gått tilbake til en egen klasse for dammer med svært store konsekvenser (klasse 4, tidligere klasse 1a) og satt grensa på 150 boligenheter som en gjorde i 1948. Dammer blir stort sett dimensjonerte etter laster de blir utsatt for eller kan bli utsatt for.

Ved den nye klasse 4 skal dammene i tillegg også dimensjoneres for «Beredskapsmessig sikring». Spesielt for fyllingsdammer medfører dette at en ikke dimensjonerer etter laster, men må bygge dammen etter en sjablong som angir dimensjonene. Dette slår svært hardt ut på bynære, lave dammer med lavt vanntrykk. Dammene blir klassifiserte etter hva som ligger nedstrøms. For mange gamle vannverksdammer skal det lite til før man kan telle mer enn 150 boliger.

Man kan for eksempel lett komme opp i klasse 4 for dammer med 2 meter vanntrykk. En fyllingsdam vil da få en beredskapsmessig sikring som tilsier at dammen må ha minimum 6 meter mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og damtopp og minimum 6,5 meter brei krone. I praksis betyr dette at det må bygges en helt ny dam!

Som eksempel viser jeg til Ebbestaddammen i Svelvik kommune som er en klasse 3 dam for kommunens reservevannkilde. I 2008 ble dammen ombygd slik det vises på tegningen av tverrsnittet. Dette kostet 5 millioner kroner. Se bildet.

Dersom Svelvik kommune bygger boliger innenfor dambruddsona, slik at samlet antall blir mer enn 150 boliger, da vil en få en klasse 4 dam. For å oppfylle forskriften, må kommunen bygge på dammen!

bulletin 2-2010

Figur 1. Ebbestaddammen i Svelvik, eldre fyllingsdam som ble rehabilitert i 2008. Dette er en klasse 3 dam der rehabiliteringen er dimensjonert etter laster som dammen kan bli utsatt for. Hvis det er mer enn 150 boliger nedstrøms dammen, må dammen ombygges som vist i det største tverrsnittet.

MYE! Vi snakker om investeringer på denne lille dammen på mer enn 10-15 millioner kroner.

Siden damklassen ikke har noe med tilstanden på dammen å gjøre, men volum i magasin, bruddtype og hva som ligger nedstrøms, må en være svært oppmerksom på hva en benytter arealene innenfor en dambruddsone til.

For å unngå slike konflikter anbefaler jeg at kommunene setter sine VTAer opp som høringsinstanser på alle reguleringsplaner. De samfunnsmessig store kostnadene ved å få en klasse 4 dam vil nok i noen tilfeller overgå kostnadene ved å båndlegge arealene nedstrøms.

NVE har satt grensa for klasse 4 for lavt. 150 boligenheter vil bli overgått av svært mange dammer i Norge. At en skade er livstruende dersom det er vann på grunnmuren er en annen skål. Dammene er så trygge og «overdimensjonerte» i dag at de skal ikke kunne gå til brudd dersom de blir dimensjonert etter laster. Men for noen dammer som en ser er spesielt viktige samfunnsmessig ser jeg at det kan være interessant å kunne sette kravene ut fra en spesielt konservativ linje.

Dette kunne myndighetene sikret seg mulighetene til ved å si «NVE kan kreve…». Da ville det være opp til myndighetene å vurdere om dette er en spesielt viktig dam.

Energi Norge (tidligere EBL), som er kraftbransjens interesseorganisasjon, jobber nå hardt for å få belyst de samfunnsmessige konsekvensene av den nye Damforskriften. Det er fare for at de økonomiske konsekvensene av forskriften kan være store! I bynære områder er det mange flere vannverksdammer enn kraftverksdammer. Godt Vann Drammensregionen har tatt opp problemstillingen med Norsk Vann nå i vår og bedt Norsk Vann samarbeide med Energi Norge i denne saken, slik at man bruker millionene og milliardene på riktig måte.

9

bulletin 2-2010

Forskrift skal sikre fornying av samfunnskritisk infrastruktur |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Et hensiktsmessig regelverk for legging av ledninger i veggrunn er nødvendig for en fornying av viktig infrastruktur i Norge. Infrastrukturbransjene har i samarbeid utarbeidet et forslag til regelverk, som ble overrakt Vegdirektoratet i et møte 20. mai.

Behovet for oppgradering av ledningsnettet for bl.a. vann, avløp, strøm og bredbånd er enormt. Det finnes i dag ikke felles tekniske og administrative krav ved legging av ledninger i veggrunn.

Vegdirektoratet har hatt et forskriftsforslag med retningslinjer på høring i 2007. I høringsrunden kom det mange og til dels motstridende innspill til dette forslaget, fra både ledningseiere og vegholdere. Norsk Vann var blant de som mente forslaget for ensidig vektla vegeiers

interesser på bekostning av samfunnsøkonomiske infrastrukturløsninger.

Derfor har en samlet infrastrukturbransje utarbeidet forslag til hvordan legging av ledninger i offentlig veggrunn kan reguleres. Forslaget ble overlevert til Vegdirektoratet i et møte 20. mai og vil forhåpentligvis bringe prosessen med et funksjonelt nytt regelverk et godt steg videre.

Dagens mangel på koordinering umuliggjør en samlet og rasjonell

forvaltning av infrastrukturen i vegen. Infrastrukturaktørene håper derfor vegmyndighetene ved ny forskrift tar et aktivt grep som legger til rette for at veggrunn fortsatt kan benyttes som en effektiv fremføringskorridor for infrastruktur som bredbånd, vann, avløp, strøm, gass, fjernvarme, tv-kabler og avfallsrør.

Energi Norge har hatt sekretariatsfunksjon og har koordinert arbeidet med et felles forskriftsforslag.

Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av representanter fra KS Bedrift, Telenor Norge og Norsk Vann. Styringsgruppen har i tillegg, foruten allerede nevnte organisasjoner, bestått av Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Ventelo, Norsk Energigassforening, IKT Norge, Abelia, Kabel Norge og Norsk Bynettforening.

Utover forskriftsarbeidet har representanter fra samarbeidsprosjektet avholdt møter med Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet har vært å opplyse om konkrete problemstillinger og orientere om det initiativ infrastrukturaktørene har tatt for å bidra til at det etableres gode retningslinjer.

Foto: Trond Andersen, Norsk Vann

Norsk Vann mener

10

Infrastrukturaktørene uttaler: «Vi har etablert god dialog med involverte direktorat og departementer, og møter gehør for at det er behov for en forskrift som ivaretar et helhetlig syn på infrastruktur i vegen. Vi setter vår lit til at Samferdselsdepartementet nå sørger for at det kommer en forskrift for all offentlig veg. Det haster med å få dette på plass,» heter det i en fellesuttalelse fra prosjektet.

Forslag til bl.a. forskrift og bestemmelser til forskriften, som ble overlevert Vegdirektoratet i møtet 20. mai, kan lastes ned fra http:// norskvann.no/id_63077.

bulletin 2-2010

Andelsvannverk bør ha skattefritak |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har i brev til Skattedirektoratet redegjort for hvorfor abonnenteide andelsvannverk bør være fritatt for skatteplikt.

Norsk Vann protesterer samtidig mot at enkelte andelsvannverk har blitt pålagt skatteplikt uten nærmere begrunnelse.

Norsk Vann er blitt gjort oppmerksom på at Skattedirektoratet har igangsatt en utredning av hvorvidt andelsvannverk kommer inn under begrensningen i skatteloven for institusjoner som ikke har erverv til formål. I påvente av den varslede utredningen har Skatteetaten nylig sendt ut vedtak til flere andelsvannverk om at disse anses for å være skattepliktige.

Samarbeidsinvitt overfor landbruket Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk har oppfordret til innspill til arbeidet med regjeringens melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Norsk Vann har tatt utfordringen. I et brev til landbruks- og matdepartementet 28. mai ber Norsk Vann om at meldingen belyser tre områder av felles interesse for landbruks- og matsektoren og vann- og avløpssektoren: Kunnskapsbehov for fortsatt bruk av slam, og fosfor i avløpsvann, som en ressurs i kretsløpet fra jord til bord og til jord igjen Egnet virkemiddelbruk slik at jordbruket blir i stand til å møte de krav som kommer som følge av gjennomføringen av vanndirektivet i Norge Egnede rammebetingelser for produksjon og bruk av biogass basert på organiske avfallsfraksjoner som blant annet slam og husdyrgjødsel

Norsk Vann har i brev av 6. april 2010 tatt opp saken på prinsipielt grunnlag med Skattedirektoratet.

Som innspill til Skattedirektoratets utredning, viser Norsk Vann til at det er en rekke argumenter som trekker i retning av at andelsvannverk skal ha fortsatt skattefritak etter skatteloven, da de tjener allmennyttige formål og ikke har erverv til formål.

Videre protesterer Norsk Vann mot omgjøring av skattefritak til skatteplikt for enkelte andelsvannverk uten nærmere begrunnelse. Norsk Vann ber Skattedirektoratet vurdere om Skatteetaten kan trekke sine varsler om skatteplikt for de aktuelle andelsvannverkene til utredningen foreligger.

Norsk Vanns brev kan leses her: http://norskvann.no/id_61411

Småp dryp God vannkvalitet i 2009 De kommunale vannverkene leverte til sammen 706 millioner kubikkmeter vann ut på ledningsnettet i 2009, ifølge KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå. Det er litt mindre enn året før, da det ble levert 725 millioner kubikkmeter.

I 2009 var omtrent 4,1 millioner innbyggere tilknyttet de 1055 kommunale vannverkene. Det tilsvarer 84,5 % av landets befolkning. Av disse fikk 98 % vann som tilfredsstilte kravene om lave nivåer av E.coli bakterier, en svak nedgang fra året før.

81 % fikk vann med tilfredsstillende farge, og 96 prosent av innbyggerne tilknyttet kommunale vannverk hadde tilfredsstillende surhetsgrad på drikkevannet. Dette er en økning på 15 prosentpoeng fra 2008. Statistisk sentralbyrå begrunner bedringen av pH-forholdene med at vannkvaliteten er forbedret i forbindelse med Nye Oset vannverk i Oslo.

Tegn til økt ledningsnettfornyelse Gjennomsnittsalderen for det kommunale ledningsnettet er beregnet til 34 år. Her er det imidlertid store forskjeller både mellom og innad i kommunene. Fornyelsen av det kommunale ledningsnettet varierer fra år til år. For treårsperioden fra 20072009 er det en beregnet fornyelsesgrad på 0,81 %. Til sammenligning var den beregnede fornyelsesgraden 0,48 % for perioden 2002-2004, skriver SSB.

11

NORSK VANN MENER

12

bulletin 2-2010

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til ­myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

VA-sektoren på klimakur?

Miljøverndepartementet har hatt på høring rapporten «Klimakur 2020», som presenterer aktuelle tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser med 15 til 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Klimakur 2020 er varslet å være et viktig grunnlag i arbeidet med en stortingsmelding om klimapolitikken, som Regjeringen tar sikte på å legge frem høsten 2011.

020 KLIMAKUR 2 FOR Å RKEMIDLER TILTAK OG VI 2020 OT M ÅL KLIMAM NÅ NORSKE TA 2590/2010

Vann- og avløpssektoren har et beregnet potensial for utslippsreduksjoner tilsvarende i størrelsesorden 160.000 tonn CO2ekvivalenter, men dette er overhodet ikke omtalt i Klimakur 2020. Norsk Vann tilbyr i sin hørings­ uttalelse av 18. mai en nærmere dialog med myndig­hetene om aktuelle tiltak og virkemidler for ­VA-sektoren i tilknytning til arbeidet med stortings­ meldingen.

Norsk Vann støtter videre behovet for den tilleggs­utredningen om biogass som Klif har varslet, for å se på en større del av verdikjeden for biogassproduksjon enn det Klimakur 2020 har gjort. Slam fra avløpsrense­anlegg bør inngå i tilleggsutredningen.

Norsk Vann peker dessuten på en del områder som bør bli sterkere fokusert enn det som fremkommer av ­Klimakur 2020, herunder informasjon som virkemiddel, tiltak for å sikre tilstrekkelig plan- og miljøfaglig kompe­tanse og tiltak for erfaringsoverføring fra «Frem­tidens byer» til andre kommuner.

forhold som har vist seg uklare eller upresise i loven som trer i kraft 1. juli 2010.

Norsk Vann støtter forslaget i sin høringsuttalelse av 14. april, men benytter anledningen til å peke på et problematisk forhold som er videreført i ny plan- og bygningslov. Det gjelder den uhensiktsmessige dimensjonsbegrensningen for hovedavløpsledninger og hovedvannledninger i ny § 18-1, som Norsk Vann har foreslått fjernet, alternativt at ny byggteknisk forskrift presiserer at begrensningen kan fravikes. Det er nødvendig ut fra kommunenes behov for langsiktige og bærekraftige løsninger, basert på klimaprognoser, utbyggingsplaner med mer, og vil være i overensstemmelse med signalene fra kommunalkomiteen på Stortinget.

Siste nytt: I statsråd 7. mai ble lovproposisjon «Prop. 122 L (2009–2010) om endringer i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)» godkjent.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har kommentert Norsk Vanns innspill i sin lovproposisjon til Stortinget, på følgende vis: «Norsk Vann ber i sin høringsuttalelse om en lovendring som ikke inngikk i lovforslaget. Det pekes på at dimensjonen på de vann-, avløps- og overvannsanleggene som kan kreves opparbeidet i forbindelse med byggetiltak er for små, slik at bestemmelsen ikke legger opp til hensiktsmessige anlegg. Departementet er enige i at de gjeldende begrensingene for opparbeidingsplikten, på henholdsvis 105 mm for vannledninger og 305 mm for avløpsledninger, bør vurderes nærmere.

Endringer i reglene om opparbeidingsplikt får imidlertid konsekvenser for blant annet tiltakshavere og naboer som må betale refusjon. Konsekvensene må utredes før et forslag om endringer kan sendes på høring.»

Norsk Vann vil følge opp KRDs arbeid med den varslede utredningen.

Dimensjonsbegrensning i ny plan- og bygningslov bør fjernes

Gjennomføring av grunnvannsdirektivet i vannforskriften

Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring forslag til lovproposisjon om endringer i byggesaksdel i ny plan- og bygningslov, for tydeliggjøring av

Grunnvannsdirektivet er et datterdirektiv av EUs vanndirektiv. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har hatt på høring forslag til gjennomføring av grunn-

bulletin 2-2010

Nytt regelverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir for­t­ løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

vannsdirektivet i norsk rett, gjennom endringer i vannforskriften slik at det ivaretar også datterdirektivets bestemmelser.

Norsk Vann støtter i hovedsak Klifs forslag til endringsforskrift i sin høringsuttalelse av 9. april, men peker på visse forhold som bør harmoniseres bedre med drikkevannsforskriften. I tillegg tar Norsk Vann opp noen uavklarte forhold rundt finansiering av overvåkingen samt forholdet til naturbasert avløpsrensing.

Nye saker på høring Forslag til samkommunemodell Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til mulige endringer i kommuneloven vedrørende samkommunemodellen. Samkommune­ modellen er tiltenkt interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver/tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver.

Norsk Vann vurderer å avgi uttalelse til forslaget.

Høringsfristen til departementet er 1. oktober 2010.

Vi ber om at evt. synspunkter fra Norsk Vanns andels­ eiere sendes toril.hofshagen@norskvann.no innen 15. september.

Strategisk plan for kulturminneforvaltningen Kulturminneforvaltningen i Norge har ringvirkninger for VA-sektoren, ved at tiltakshaver kan bli pålagt kostnader til undersøkelser og kulturminnevern ved graving i nye eller eksisterende traseer for ledningsanlegg.

Norsk Vann har ved flere anledninger påpekt behovet for at kulturminneloven må forvaltes på en mer enhetlig, forutsigbar og samfunnsøkonomisk måte overfor ledningsanlegg, og holdt bl.a. innlegg om dette på Riksantikvarens strategiseminar i februar 2010.

Riksantikvaren har nå sendt på høring forslag til strategisk plan frem til 2020. Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget. Høringsfristen er 10. september. Norsk Vann ber om at synspunkter og innspill fra andelseierne sendes toril.hofshagen@norskvann.no innen 1. september.

Overgang til nye byggeregler Plandelen i ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli 2009. Bygningsdelen trer i kraft 1. juli 2010. Det gjelder alle bestemmelser utenom de nye reglene om kontroll. De vil tre i kraft ett år etterpå (1. juli 2011), slik at det skal bli tid til å få godkjent kontrollforetak før ikrafttreden.

Byggesaksforskriften, SAK10, trer i kraft 1. juli 2010. Reglene om kontroll skal følges fra 1. juli 2011. Den nye byggtekniske forskriften, TEK10, trer i kraft 1. juli 2010. I ett år kan prosjektet velge om det vil følge TEK10 eller gamle forskriften TEK07, med noen ­unntak.

BE arbeider nå med å utarbeide veiledninger til de to forskriftene og vil ved ikrafttreden 1. juli 2010 ha veiledninger tilgjengelig på hjemmesiden. De vil være foreløpige og ta opp det viktigste i noe kort form. BE tar sikte på en åpen prosess og samspill med brukerne for å få veiledningene best mulig egnet for praktisk bruk i løpet av året og videre. Det skal også utarbeides temaveiledninger, ­blanketter mv.

BE har laget en nyttig oversikt over det nye regelverket og overgangsordningene; se www.be.no for mer informasjon.

13

NYTT FRA VA-verkene

14

bulletin 2-2010

Sikrere vannforsyning i Glåmdal |Av Thomes Trømborg, GIVAS IKS Givas IKS (Glåmdal interkommunale vann og avløpsselskap) ble dannet 01.01.2006 etter avtale mellom eierkommunene Grue og Kongsvinger. Grue kommune hadde kapasitetsproblemer og ­problemer med å levere vann av tilfredsstillende kvalitet.

Samtidig satt Kongsvinger kommune på en grunnvannskilde med god kapasitet og kvalitet.

Eksisterende vannledninger ble koblet sammen. For å sikre vannforsyningen nordover til Grue ble det besluttet å anlegge en ny ledning på vestsiden av Glomma samt et nytt høydebasseng på 3.000 m³ i Brandval. Dette gav i tillegg økt reservekapasitet til Kongsvinger kommunes innbyggere.

underkant av hva som var forutsatt ved anleggsstart og anleggets progresjon har vært tilfredsstillende.

Prosjektet for vannledning ble anslått å koste 22,5 millioner.

Hovedprosjektet er i disse dager i ferd med å sluttføres. Vannleveransen gjennom den nye ledningen forventes igangsatt i løpet av juni 2010. Da gjenstår kun en mindre strekning hvor vannledningen skal oppgraderes.

Påstandene ble gransket av Advokatfirmaet Selmer DA på oppdrag av Givas IKS uten å finne grunnlag for kritikken.

Prosjektet ble delt opp i tre anlegg og gjennomført som vinterarbeid idet store deler av traseen forserte dyrket mark. Forseringen av arbeidet ble gjennomført med h.h.v.

4.200 m (2008), 4.700 m (2009) og 4.100 m (2010).

Norconsult ble engasjert til å gjennomføre prosjektering i oppstart­

fasen samt dimensjonering. Resterende prosjektering og utførelse er i all hovedsak utført i egenregi.

Ledningstrasen er kvalitetssikret av Norconsult.

Valg av rør falt på speilsveiset 355 mm PE 100 SDR 11. Rørene ble levert anlegget i 18m lengder og speilsveiset lokalt i lengder opp til 1000 m mellom kummene.

Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser for hele strekningen og en kokegrop ble avdekket. Ledningstraseen av den grunn forskjøvet noe for å ivareta funnet.

Anlegget har en totalkostnad på ca kr. 1.500 pr meter hvilket er i

Anlegget ble utsatt for stor medieoppmerksomhet i april-mai 2009 fra bl.a. Aftenposten, Glåmdalen, NRK Hedmark og Oppland.

Fokus ble satt på utlysning og påståtte lovbrudd ved gjennom­ føring av utlysning.

Senere ble det gjennomført en uavhengig granskning av Glåmdal revisjon IKS etter pålegg fra kontroll­ utvalgene i eierkommunene.

Grunnlag for den fremsatte kritikk ble ikke avdekket.

Sistnevnte ble gjennomført sammen med en allerede bestilt forvaltningsrevisjon. Denne konkluderte med 11 generelle anbefalinger til selskapets drift hvorav ingen var direkte relatert til Vestside­ ledning-prosjektet.

bulletin 2-2010

Nasjonalt demo-/øvingsfelt for VA-bransjen |Av Arve Hansen, Asplan VIAK, sekretariat for Rørinspeksjon-Norge Rørinspeksjon Norge (RIN) jobber aktivt med planlegging av et nasjonalt demo-/øvingsfelt for vann- og avløpsbransjen.

En samlokalisering med et idrettsanlegg i Sande i Vestfold utpeker seg med romslige uteareal, undervisningsrom og dusj/toaletter i klubbhuset, god parkering og sentralt plassert på Østlandet.

«Vi satser på tilskudd fra de norske ledningseiere og vil gå bredt ut mot materialleverandørene i Norge, for å kunne åpne anlegget 1. halvår 2011», sier RIN-leder Finn Jenssen.

Etter 20 år har RIN vokst til en medlemsmasse på 21 kommuner/ interkommunale selskap og 62 A/Smedlemmer (utførende firma, utstyrsleverandører og rådgivere).

RIN-medlemmene arbeider med drift, vedlikehold og kvalitets­ kontroll av nytt og gammelt VA-­ ledningsnett. Samarbeidet innenfor RIN har vært viktig for å møte behovet bransjen har til opplæring, erfaringsutveksling og rapportering av ledningskvalitet. Gjennom samarbeid med Norsk Vann v/Ledningsnettgruppen har VA-ledningsnettet fått et betydelig «løft».

plass for kombibil og annet kontroll-/inspeksjonsutstyr. Dette vil også kunne benyttes av utstyrsleverandører for demonstrasjon/kalibrering av sitt utstyr, demo-anlegg for armaturleverandører, kurs for VA-montører, ADK-undervisning, studentbesøk etc.

Avtaler, prosjektering, innkjøp, bygging og byggeledelse for øvingsfeltet er kalkulert til ca 5 mill. kroner. Beløpet søkes dekket opp med bidrag fra kommuner og interkommunale s­ elskap. RIN vil oppsummere responsen fra bidragsytere 2. halvår 2010, og igangsette detaljprosjektering i forhold til den økonomiske status.

Demo-/øvingsfeltet planlegges bygget opp som «et speilbilde» av det norske VA-ledningsnettet, med nedgravde rør, kummer, avgreninger, innebygde feil, svanker etc.

Altså et øvingsanlegg for opplæring og trening på: Lekkasjelytting og trasèsøk.

Spyling, rensepluggkjøring og rørinspeksjon.

Trykk- / tetthetsprøving og ­desinfeksjon.

Det er også planer for et bygg med åpne løsninger for rørføringer, kummer, pumpestasjoner etc. med

RIN ser med spenning frem til responsen fra de norske VA-ledningsnetteiere, og har allerede fått et signal fra Skien kommune: «Det er på høy tid at vi får et slikt treningsfelt i Norge. Vann- og avløpsnettet må i sin lange levetid driftes og vedlikeholdes av dyktige fagpersoner, og vi ledningseiere må sørge for å tilrettelegge best mulig for opplæring og trening på realistiske situasjoner. Derfor er Skien kommune villig til å bidra med inntil kr 100.000,- til realisering av dette prosjektet».

15

DEBATT

16

bulletin 2-2010

Ansvarsfordeling i private VA-anlegg |Av Utredningssjef Dag Refling, Huseiernes Landsforbund Mange huseiere i Norge er knyttet til kommunale vann- og avløpsanlegg (VA-anlegg) gjennom private anlegg som flere abonnenter eier sammen. Mange av disse huseierne mangler avtale seg imellom om fordeling av plikter og ansvar. Om ikke det er problematisk nok, fikk vi tidligere i år utkast til felles abonnentvilkår for flere kommuner på Østlandet til høring. Der het det at «abonnenter som har felles privat anlegg, er solidarisk ansvarlige i forhold til kommunen for abonnentens plikter etter vilkårene, uansett om den enkelte abonnent er medeier i anlegget eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet.»

Her ville altså kommunene sikre sine egne interesser og la abonnentene seile sin egne sjø ved å pålegge dem omfattende plikter og ansvar, mens kommunene ville gi seg selv romslige hjemler for ulike pålegg og tvangstiltak. Kommunenes ansvarsavgrensning ble grundig behandlet. Huseiernes vilkår ble oversett. Vilkårene huseierne ble tilbudt var brutale. De manglet en anstendig balanse mellom plikter og rettigheter for partene og fremsto som lite forbrukervennlige. Det er særlig alvorlig når tjenestene som i dette tilfellet ikke er frivillig for abonnentenes del, men må godtas som diktat.

Hvor brutale vilkårene faktisk var, kan illustreres med en situasjon der for eksempel en utbygger av et boligfelt går konkurs, og bare en av boligene på feltet er solgt. Hvis kommunen utnytter sin hjemmel til å kreve solidaransvar, kan den som har kjøpt bolig i et slik felt få regningen for feltets utestående med kommunen på VA-området. Det er selvfølgelig uakseptabelt.

Utredningssjef Dag Refling, Huseiernes Landsforbund

Solidaransvar er skummelt. For noen år siden kjøpte en investor seg inn i et KS-selskap med en beskjeden andel på to prosent. Han ville følge med på selskapet og eiendomsavkastningen i regionen.

Det gikk ikke bedre enn at virksomheten ble slått konkurs. Den eneste eieren som hadde midler til å dekke kreditorenes krav, var investoren med sine to prosent. På grunn av solidaransvaret fikk han hele regningen i fanget.

Solidaransvar kan fort gi den enkelte huseier et ansvar som går langt utover det som oppfattes som rett og rimelig. Ansvaret kan omfatte forhold som ikke har noen saklig sammenheng med det boligkjøpet vedkommende har foretatt. Tar man også med at kommunen har legalpant på krav i vann og avløpssektoren, blir ubalansen mellom partene enda grovere. Kommunen har da adgang til å sende regninger til huseieren for andres uoppgjorte gjeld med pant som går foran alle andre krav uten at huseieren har annen befatning med saken enn å være knyttet til feil stikkledningsanlegg. I verste fall kan kommunen

få boligen tvangssolgt for å dekke sine krav og sende huseieren på gaten uten hus men med fullt boliglån.

Hvis solidaransvaret er gitt som såkalt simpel garanti, må kommunen i det minste forfølge saken til bunns rettslig før garantisten kan kreves for noe som helst. Det må da foreligge en dom på at kravet er reelt før kommunen kan gå til namsmannen og få beløpet inn­ drevet. Hvis huseieren ikke er søke­god, kan han på den annen side anke uten fare for saksomkostninger om nødvendig til Høyesterett før kommunen kan gå til innkreving av garantien. Det kan også foreligge et såkalt selvskyldner­ ansvar, eller riktig og rettidig garanti, der kommunen kan gå rett på huseieren ved et mislighold.

Huseiere som har felles private VAanlegg bør lage avtale seg imellom om ansvarsfordeling, for lov om kommunale vass- og kloakkgebyrer gjelder ikke når anlegget ikke er kommunalt. Hvilke prinsipper man skal velge for fordeling av plikter og ansvar, er derfor åpent.

bulletin 2-2010

uten avtale Prinsippene om ansvarsfordeling i sameieloven kan legges til grunn.

Der heter det at «der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal», skal ansvaret for faste eller naudsynte utgifter fordeles ettersom dei har part til.

Andre kostnader vert utligna på eigarane etter nytta.»

Vannressursloven bygger på et annet prinsipp. Der heter det at en fellesutgift bare kan fordeles på de deltakere som drar nytte av tiltaket.

Når en del av tiltaket avhenger av en annen del som flere drar nytte av, skal utgiftene til begge deler fordeles på dem alle. Denne loven fastslår at alle som drar nytte av et tiltak skal regnes som deltager når det gjelder fordeling av utgifter til anlegg, vedlikehold og drift.

Veiloven bygger på enda et prinsipp. Der heter det at ”når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand.

Legger man prinsippene i veiloven til grunn vil hver huseier ha ansvar for den delen av ledningsnettet som han bruker, men ikke mer. De som har bolig lengst fra den kommunale ledningen vil da få større ansvar enn de som ligger nært den kommunale ledningen, og ansvaret vil bare omfatte de rørene som går direkte mellom huset og kommunens ledninger. Etter vannressurslovens prinsipper skulle man derimot kunne legge likt ansvar på alle som er knyttet til det private anlegget uansett hvor i anlegget det måtte oppstå problemer. Prinsippene for ansvarsfordeling i sam-

eieloven skulle tilsi at hver får et ansvar lik sin nytte av anlegget, det vil antagelig si hvor mye bruk de gjør av nettet.

Jeg råder våre medlemmer til å inngå avtaler før problemer oppstår, og at de lager en avtale man baserer ansvarsfordelingen på de samme prinsippene som gjelder for kommunens fordeling av gebyrer, det vil si etter de tilknyttede boligenes størrelse.

Når noe går galt i private VA-anlegg eller kommunen har pengekrav mot anlegget vil de kyniske si at det ikke er kommunens problem hvem

som betaler, bare pengene kommer inn. Jeg finner det vanskelig å akseptere at en offentlig myndighet kan tillate seg å handle på denne måten. Her blir det åpenbart tenkt feil. På veien må noen ha glemt at kommunen forvalter samfunnets fellestjenester. Istedenfor å diktere vilkår med solidaransvar for uskyldige huseiere i ren og uforfalsket egeninteresse, burde kommunene bistå huseiere med private VAanlegg til å inngå avtaler om ansvarsfordeling. Da ville alle parter ha noe å forholde seg til. Hva med noe så enkelt som å legge ut forslag til avtale på kommunenes hjemmesider?

Småp p dry VA-bulletin 3

Norsk Va nn

2006

bulletin

nr 1 ma rs 201

0

Ny strategi

Brukerforum for VAsektoren side 2

VA-ingeniører blir mangelvare side 18

Veiledning om selvkostberegninger side 30

Feil i KOSTRAdata om slam side 35

Det Grøn ne Hjørnet inspirerer Ålesunder ne

4

Norsk vann ­ forvaltning s historie

8–11

utfor

med Norsk mes: Vann inn i framtide n Ny vann forvaltning : Muligheter og utfordring er

24 –26

side 2 Norsk infrastruk tur i søkelyset

27

Tidligere utgitte VA-bulletin VA-bulletin ble først utgitt i 1998 og de første 4 utgivelsene var utgitt av Buskerud Vann- og Avløpssenter (BUVA), ­Driftsassistansen i Aust-Agder og NORVAR i samarbeid.

I den første tiden varierte antall nummer mellom 2 og 4 utgaver i året.

Da VA-bulletinen fylte 10 år, ble navnet endret til Norsk Vann bulletin. Det skjedde samtidig som NORVAR ble til Norsk Vann.

Enkelte artikler i de eldste bulletinene innholder fortsatt mye dagsaktuelt stoff, og alle utgitte bulletiner er nå å finne på vår hjemmeside http://www.norskvann.no/index.php/id_396

17

INTERNASJONAL KONTAKT

18

bulletin 2-2010

Likheter og forskjeller fra Norge

Vannforsyningen i Skottland 2010 |Av sivilingeniør Christen Ræstad, (rastad@online.no) Som vinner av Vannprisen fra Norsk Vannforening og Rådgivende Ingeniørers Forening i 2009 fikk jeg et reisestipend. Reisen gikk til Skottland i mai 2010 sammen med representanter fra Glitrevannverket. Vi besøkte Scottish Water, som er det offentlig eide vannselskapet som besørger vannforsyningen og avløpshåndteringen for størstedelen av Skottlands 5,2 millioner innbyggere, fordelt over et areal som er en femtedel av Norge. Vi besøkte også hovedvannverkene for Glasgow, Edinburgh og Inverness. Bruken av vann til produksjon av viktige næringsmidler samt kvaliteten på resultatene ble også testet.

Likhetene med Norge: 297 offentlige vannverk, tidligere 1000 da det var 3 skotske vannselskap før 2002, ned til 400 i 2002 ved etableringen av Scottish Water (2002). Skal reduseres til omkring 270 gjennom utvidelser av ledningsnett slik at små, dårlige vannverk ned­ legges.

47 000 km vannledninger Kraftig økning i fargetallet de siste 20 årene, noen steder råvannsfargetall høyere enn 200! Vi kjenner igjen tilsvarende tall fra norske drikkevannskilder som har gått fra fargetall under 10 til over 30 i den samme perioden. Drikkevannsforskriftens grense er 20.

Vannverkssjef Terje Røren i Glitrevannverket og driftsoperatør Nathen George i membranfilteranlegget for Inverness

Vannforsyningen i Skottland har mange likhetstrekk med Norge, men det er også markante forskjeller, særlig når det gjelder organiseringen. Her er noen hovedinntrykk.

Scottish Water ble etablert i 2002 ved sammenslåing av de 3 offentlig eide vannselskapene som dekket hver sin region av Skottland. Ett selskap med 3700 ansatte har nå alt ansvar for den offentlige vannforsyningen, som dekker alt fra 700 000 innbyggere i Glasgow ned til et borehull på Fair Isle, midt mellom Shetland og Orknøyene i den norske delen av landet.

Hovedfokus på Drinking Water Safety Plans (DWSP) og sikkerheten i vannkvalitet. 160 DWSP laget de siste 4 årene. Skal ha laget totalt 287 sikkerhetsplaner innen 2014. Godt fornøyd med arbeidet med DWSP, med vektlegging av innspill fra medarbeiderne og forbedringer av prosedyrer. Oppdager ofte risikopunkter man ikke hadde tenkt på på forhånd.

Parasitter (kun Cryptosporidium, ikke Giardia) hovedbekymring, ved siden av viktigheten av å tilfredsstille formelle vannkvalitetskrav, særlig reduksjon av fargetallet.

Store investeringer i utvidelser av vannbehandlingen. For perioden 2010-2014 er det mer enn 4000 prosjekter og mer enn 24 milliarder kroner i investeringer, i stor grad i vannbehandling og ledninger med vekt på vannforsyningssikkerhet.

Sterk fokus på lekkasjereduksjon. Er på 20%, skal ytterligere ned.

Offentlig eide anlegg og virksomheter. Ingen utbytte til eierne.

9-10 milliarder kroner i omsetning (vann og avløp til sammen) Gjennomsnittlig VA-gebyr (vann og avløp) 3200 kr (324 pund) for en vanlig husstand

Forskjeller fra Norge: Én stor organisasjon, Scottish Water med 3700 ansatte. Sammenslåing av de 3 store skotske vannselskapene i 2002. I perioden 2003-2006 redusert bemanningen fra 6000 ansatte til ca 4000 ansatte. Skal ned ytterligere 10 % i antall ansatte innen 2015. Driftsutgifter redusert 40-50% siden 2002.

bulletin 2-2010

Svein Kjenner i Glitrevannverket beundrer sluseventiler på DN 1900 mm ved innløpet til rentvannsmagasinet på 90 000 m3 for Edinburghs vannforsyning ved det nye vannbehandlingsanlegget i Glencorse. Svein kan gå oppreist gjennom ventilåpningen.

Sentralisert kompetanseoppbygging og service til driftsoperatører osv. Ett selveid hovedlaboratorium i Edinburgh. Driftslaboratorier for sentrale fysisk-kjemiske parametere ved vannbehandlingsanleggene (ikke bakterier). Driftskontrollen sentralisert til én sentral som varsler og drøfter avvik med driftsoperatører. Driftsoperatørene kan overvåke sine anlegg fra hjemme-PC. Direkte underlagt parlamentet i Edinburgh og egne skotske VA-myndigheter. Ingen myndighet eller medvirkning på kommunalt eller regionalt nivå (med unntak for infrastruktursamordning i byene) Ingen klausulering av nedbørfeltene, med unntak for de få tilfellene der man har inngått privatrettslige avtaler om restriksjoner, for eksempel i nærområder til åpne råvannsmagasiner inntil vannbehandlingsanleggene (f.eks Milgavie for Glasgow). Vårt inntrykk var at det sjelden eller aldri var restriksjoner på beiting (sauer og storfe) og at slik beiting foregikk i stort omfang i alle nedbørfelt uten at dette ble en bekymring, fordi man hele tiden fokuserte på utvidet vannbehandling som løsning.

Utvidelser av vannbehandlingen består i hovedsak av kjemiske fellingsanlegg (Al og kalk) og 85 anlegg for membranfiltrering. Driftssikkerheten i membranfilteranleggene benytter trykkprøving med luft (stråfilter) hver 60. time som parameter, kombinert med fokus på turbiditeten. Kjørte kjemisk felling rett inn på membranfilteranlegget uten filtrering eller sedimentering. Forbehandling i Inverness var mikrosiling (80 mikrometer)

Minimal bruk av UV, kun 2 små anlegg (50 og 2000 m3 pr døgn). Mer enn 20 UV-anlegg for avløp ut fra renseanlegg. Avløps-UV vil øke, særlig ved badeplasser.

Alle større vannverk er rigget for å måle innholdet av parasitter med filtrert prøve på 1000 liter vann i 24 timer. Dette trigges av økt risikonivå, for eksempel at råvannsturbiditet blir høyere enn 0,3 NTU. pH og turbiditet også hovedparameter for kontroll av vannbehandlingsprosessene.

Kravet om 0,25 mg liter totalklor i hele ledningsnettet gjorde at det doseres mye klor. Ut fra Inverness ca 1 mg/l klorinnhold. Norm for restklor ut fra Milngavie og andre vannbehandlingsanlegg er 0,4 mg/l.

Klorsmak meget markert.

88 vannprøver i hele Skottland i 2009 hadde for høye verdier av THM (Trihalometaner). Noen steder fikk man klager da fargetallet forsvant, men ble erstattet av kraftig klorsmak!

Scottish Water eier alle stikkledninger i gategrunnen (som Danmark, Sverige og etter hvert i 2010 også Stavanger) Ingen godkjenningsordning, minimalt med innsats fra vannforsyningsmyndighetene i tilsyn med vannforsyningen. Drinking Water Quality Regulator (= Mattilsynet) har bare 5 ansatte som dekker 297 vannverk med tilsyn. Tilsyn består i hovedsak av håndtering av avvik, der innrapporteringen synes å være streng, også på nestenhendelser.

19

bulletin 2-2010

INTERNASJONAL KONTAKT

20

Råvannspumpestasjonen ved hovedvannverket for Glasgow i Milngavie

Inne i rentvannsmagasinet på 90 000 m3 for Edinburghs vannforsyning ved det nye vannbehandlingsanlegget i Glencorse

Overraskelser: Vi har i Norge hatt betydelig oppmerksomhet på den «skotske modellen» for evalueringen av hygieniske faktorer i nedbørfelt, gjennom et system for poengberegninger og evalueringer/vekting av ulike faktorer. Dette kunne lede til å tro at man var opptatt av å begrense aktivitetene i nedbørfeltene ved klausulering. Dette synes imidlertid ikke å være tilfelle: – Utvidet vannbehandlingen medfører nedtrappet fokus på nedbørfeltene (som ikke fikk mye oppmerksomhet tidligere heller) – Redusert bemanning og fastlagte driftsprosedyrer fokuserer på vannbehandlingen – Ingen lovverk eller bestemmelser knyttet til klausuleringer eller rådighetsinnskrenkninger. Dette styres utelukkende av privatrettslige avtaler.

Det vises imidlertid også til en strategi for håndtering av nedbørfeltene i Scottish Water, «Scottish Water Catchment Management for Public Water Supply. Strategy» datert mai 2009. Her fokuseres det på «Drinking Water Protected Areas» (DWPA) og samarbeid med forurensingsmyndighetene for å begrense faren for forurensing.

Klausulering utover rent privatrettslige avtaler synes imidlertid ikke å være sterkt fokusert når det gjelder beiting, skogsdrift osv.

bulletin 2-2010

Unntaket er inspeksjoner i det helt nære området til inntaket: – Ingen dyrekadavre innenfor 10 meter avstand fra vannkanten – Ingen gjødselspredning nærmere enn 10 m fra vassdrag/tilløpselver eller nærmere enn 50 m fra borehull.

Til tross for sterk fokus på kostnader og effektivisering ble anleggene bygget romslige (basert på besøk til Skottlands 3 største, nye vannbehandlingsanlegg for Glasgow, Edinburgh og Inverness).

Ingen av de 3 store vannverkene vi besøkte har reservevannforsyning gjennom samkjøring med andre vannverk eller reservevannverk. Sterk fokus på sikkerhet og parallelle strenger (ledninger og vannbehandling), men ingen reservevannverk.

Normen for bassengreserve er 18 timers forsyning.

Andre momenter fra foredrag og diskusjoner: Ansetter 10-12 nye vanningeniører fra universitetene hvert år 2300 soner for lekkasjekontroll. Sentralt og lokalt overvåket. Stor nytte av trykkreduksjoner. Lekkasjeprosent nå under 20 %, men skal ytterligere ned. Ca 300 medarbeidere i SW engasjert i lekkasjekontroll totalt, pluss bistand eksternt.

Dimensjonerende slokkevann (alle hus er av stein!): 8 l/s for boliger, 20-75 l/s for andre bygg.

Engelske myndigheter har ingen myndighet i Skottland. Scottish Water er underlagt forvaltning og styring av selskapet gjennom 10 ansatte i Scottish Executive Water Services, som igjen er direkte underlagt parlamentet i Edinburgh. Det er et hovedproblem at turnoveren av ansatte her er meget stor, og at medarbeiderne slutter så snart de har fått kompetansen og erfaringene. Monopolstyringen som i engelske OFWAT skjer i Skottland gjennom Water Industry Commission (WIC). Her fastsettes inntektsrammene for de neste 5 årene og inntektsprognosene for 10 år basert på investeringsprogram og langtidsbudsjett.

I tillegg til dette er det en offentlig finansiert forbrukerorganisasjon (som i Norge) «Waterwatch Scotland» som er aktiv i media osv.

Scottish Water kan ikke ta opp private lån. Låner kun fra det offentlige gjennom investeringsprogram godkjent av parlamentet i Edinburgh basert på et politisk behandlet 4 års investeringsprogram.

Scottish Water har nettopp etablert en egen avdeling for forskning og utvikling. De er interessert i nærmere samarbeid og utveksling med Norge.

Vi besøkte anleggsarbeidene ved Glencorse vannbehandlingsanlegg for Edinburgh. Kapasitet 2000 liter pr sekund. Et rentvannsmagasin på 90 000 m3 med innløp sluseventiler på 1,9 m diameter imponerte.

Ved Glasgow har det nye vannbehandlingsanlegget med kapasitet 2700 liter pr sekund vært i drift siden 2008. Av hensyn til stikkledningene av bly doseres også ortofosfatsyre for å redusere blykorrosjonen.

Vannforsyningen for 75 000 innbyggere i Inverness er basert på membranfiltrering med 0,022 mikrometer filteråpninger i et hollandsk stråfilteranlegg.

Dette har vakt interesse og oppmerksomhet i tilknytning til det svensk-norske prosjektet for å evaluere virus i drikkevann. Kapasitet 78 liter pr sekund i hver av 7 membranfilterbanker på 24 membranrør. Hver 60. time foretas automatisk kontroll av kortslutninger/feil i membranene. Anlegget tømmes og trykkprøves med luft. Hvis det er lekkasjer, tas stråpakken ut og settes under trykk i åpent basseng slik at man ser hvilket strå som lekker.

Dette strået plugges og enheten settes inn i igjen.

Operasjonen ble beskrevet som hurtig og kurant.

For sjekk av membranfiltrene ble bruk av kulldosering kombinert med partikkeltelling forsøkt. Likeledes ble et omfattende program for prøvetaking innført. Begge deler ble droppet. Nå fokuseres det nesten utelukkende på overvåking av turbiditet samt luftsjekk av membranene hver 60. time. I tillegg vanlig prøveprogram for råvann/rentvann.

En stor takk til alle i Scottish Water som la mye arbeid i tid og engasjement for å gjøre dette til en meget nyttig og lærerik tur, der vi knyttet nye gode kontakter.

Kjøleanlegget ved Edradour whiskydestilleri, Skottlands minste destilleri, med 3 ansatte og 90 000 liter i årsproduksjon.

21

VA-JUS

22

bulletin 2-2010

Hvilket ansvar har kommunen som vannverkseier?

Frost i stikkledninger |Av sivilingeniør Christen Ræstad og ass. partner og advokat i advokatfirmaet Haavind AS, Guttorm Jakobsen En lang og kald vinter har gitt nye erfaringer med frost i stikk­ ledninger. Dette gjelder særlig de tilfellene der stikkledningene er tilkoblet i kommunal kum, og i særdeleshet kummer i brøytet vei og med drenasje til kalde overvannsledninger. Tema for denne artikkelen er hvorvidt kommunen har noe ansvar for at stikk­ ledningene fryser.

1. Bakgrunn Bakgrunnen for denne artikkelen er henvendelse til Norsk Vann og Norsk Vanns VA-jusgruppe fra Namsos kommune.

Kommunens henvendelse gjaldt primært spørsmål om ansvaret ved frost i kum: «Det klassiske eksemplet er når private vannledninger er tilknyttet i kommunal kum, ofte også i endekum med liten strømning.

Vi benytter ofte denne løsningen, fordi både kommunen og abonnenten da har god kontroll med de enkelte stikk. Vannet fryser i messingdeler/klave i anboringspunktet, men hele ledningen kan også fryse, eller deler av den.»

2. Hvordan forebygge frost­ skader på vannledninger Flere innspill fra VA-jus gruppen går på betydningen av at frost i kummer og på stikkledninger blir forebygget i størst mulig

grad, slik at det er de tekniske løsningene snarere enn de juridiske som står i fokus.

Dette kan gjøres ved installering av ekstra, isolert kumlokk og for eksempel isolasjonskuppel for brannventiler der dette er nødvendig. Drammensregionen vil i sine nye retningslinjer for slokkevann og sprinkling sannsynligvis anbefale at man ikke har egen sprinklerledning inn fra gaten, men lar avregningen skje inne i huset, med måler bare på forbruksgrenen.

Derved hindres også frost i stillestående vann i separat sprinkleranlegg.

VA-sjef Gunnar Mosevoll i Skien kommune påpekte at det antagelig var flere hundre stikkledninger som hadde frosset denne vinteren. Skien kommune tar imidlertid ikke på seg ansvar uten videre. I 2009 tok kommunen kun ansvar for frost i 1

vannkum. Så langt i 2010 har Skien kommune også avvist de få kravene som er kommet pga. frosne stikkledninger.

3. Kommunenes juridiske ansvar De kommuner som har vedtatt Standard abonnementsvilkår for vann og avløp utgitt av Kommune­forlaget høsten 2008 og sendt ut til samtlige kommuner for vedtagelse, vil etter pkt.

3.14 i de administrative bestemmelsene være uten ansvar, med mindre kommunen kan anses for å ha utvist uaktsomhet i anledning det inntrufne.

Pkt. 3.14 tredje og fjerde ledd lyder som følger: «Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o.l) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsledning, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.

Kommunen er uten ansvar hvis private vann- og avløpsanlegg

bulletin 2-2010

eller sanitærinstallasjoner, på grunn av arbeider på det offentlige hovednettet, forurenses eller tilstoppes av rust, slam eller andre stoffer, eller får frostskader.»

For at kommunen skal anses for å ha opptrådt uaktsomt, må abonnenten kunne påvise hva kommunen skulle ha gjort annerledes i den aktuelle situasjonen for å hindre at vannrørene ble frosset. Som en generell rettesnor vil man spørre seg om kommunen som vannverkseier ved sin handlemåte har tilsidesatt rimelige krav og forventninger i forhold til risikoen for skade på abonnentens ledninger.

I den grad kummen/røret som har frosset er å anse som kommunal, vil det være kommunen som må dekke skaden på egen ledning og bære kostnadene med opptining av denne. Det innebærer ikke samtidig et ansvar for å tine opp hele den private stikkledningen som er tilknyttet offentlig nett. Som påpekt av VA-jusgruppen v/tidligere kommuneadvokat i Lier kommune, Kjell Arne Reistad, er utgangspunktet, at hver av partene har risikoen for frostproblemene på sine egne anlegg.

Når kommunen har anvist et påkoblingspunkt, må abonnentene planlegge og utføre anlegget sitt slik at det holder mål.

I praksis: Abonnenten og hans fag-

kyndige – prosjekterende, rørlegger osv. – må i spørsmålet om frost gjøre seg opp en mening om hva slags frostsikring som trengs, og følge opp dette i utførelsen. Dette gjelder også om påkoplingspunktet er i kum, isolert eller ikke.

Dette gjelder også uavhengig av hvilke tekniske regler kommunen måtte ha. Selv om disse skulle være utilstrekkelige og dårlige, fritar ikke det abonnenten for å måtte planlegge og utføre sitt eget anlegg forsvarlig. Det er kjent erstatningsrett at selv om gjeldende forskrifter måtte være overholdt, fritar ikke det en part fra å måtte gjøre en selvstendig vurdering av forsvarligheten ved en løsning.

Juridisk sett skal det nok mer til enn at et i og for seg forsvarlig utført anlegg blir utsatt for sterkere frost enn forutsatt for at kommunens skal anses for å ha opptrådt uaktsomt.

4. Avveiing mellom tekniske, juridiske og politiske hensyn Det kan reises spørsmål ved om kommunen har utvist uaktsomhet eller i alle fall opptrådt i strid med alminnelig rettsoppfatning der den har pålagt abonnenten tilkobling i kommunal kum og stikkledningen i denne kummen fryser, ut fra synspunktet om at kommunen i alle fall i egne kummer må

Guttorm Jakobsen

Christen Ræstad

sikre disse slik at kummen og ledningene i denne ikke fryser.

Mange i VA-bransjen har i debatten gitt uttrykk for at kommunen har et «omsorgsansvar» som eier og vannverkskyndig i å sørge for at kummene er frostfrie når det kreves tilkobling i kommunale kummer. Når kommunen verken har vurdert eller informert om frostfaren i kommunale kummer, argumenteres det for at kommunen ikke bør frasi seg ethvert ansvar, selv om kommunen kan ha jusen på sin side.

Debatten viser at det er behov for flere prinsipielle avklaringer.

Et sentralt punkt er om stikkledninger i offentlig veigrunn burde være kommunalt eierskap og ansvar. Slik er det i Sverige og Danmark, og slik vil det sannsynligvis snarlig bli i Stavanger.

Spørsmålet om kommunens ansvar for frost i kummer og på private stikkledninger vil for øvrig bli tatt opp som tema på konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler» 24. – 25. november 2010.

23

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

24

bulletin 2-2010

Vassfiks 2010 – på rett sted til rett tid! |Av Egil Nicolaysen, VAV Oslo kommune 10. mars 2010 vil kanskje huskes som den dagen da historiens første «State of the Nation (SotN)»-rapport ble offentliggjort i Norge. Rapporten fra Rådgivende Ingeniørers Forening vurderer tilstanden for norsk infrastruktur anno 2009, og beskriver blant annet et stort etterslep på vedlikehold av norske avløpsledninger.

Ingen dårlig opptakt til det som skulle skje på NTNU i Trondheim bare fem dager seinere.

Trøndelagsbygdene var dekket av et tykt, hvitt teppe av snø, og lite minnet om en forestående vår da årets «Vassfiks» på Norges teknisknaturvitenskaplige universitet i Trondheim ble avviklet. Studenter på 2. studieår var invitert til å få et blikk inn i framtiden, og forhåpentlig for å få noen positive inntrykk av framtiden som starter der hvor utdanningen ved institutt for vannog miljøteknikk slutter. Under Norsk Vanns paraply var VA-representanter fra Trondheim, Kristiansand, Tromsø og Oslo kommuner samlet med nettopp dette for øye – for å fortelle om alt det viktige og meningsfulle arbeidet som skal gjøres i VA-sektoren framover.

Å være på Vassfiks 2010 føltes litt som å snu problemer til muligheter, og forhåpentlig fikk vi formidlet noe av dette til studentene – at utfordringene i VA-sektoren framover er deres gode muligheter. Truls Inderberg fra Norconsult tok for seg den omtalte rapporten da han presenterte VA-bransjen for studentene i auditoriet på Gløshaugen. En av rapportens hovedkonklusjoner var rett og slett et tungtveiende argument: Det er et stort behov for utdanning og rekruttering av flere ingeniører med spesialisering innen infrastruktur og bygg.

For det var ett oppfølgingsspørsmål som aldri ble stilt da NRK Dagsrevyen fem dager tidligere dekket lanseringen av rapporten; hvem skal gjennomføre de enorme vedlikeholdsprosjektene som følger av konklusjonene i rapporten? Hvor er hjernene og arbeidskraften som skal omsette offentlige investeringer til bedre infrastruktur for deg og meg? Jo – en hel del av dem befinner seg faktisk på NTNUs høyt anerkjente sivilingeniørutdanninger, i lokalene på Gløshaugen i Trondheim.

Det snøtette landskapet utenfor veggene på Gløshaugen symboliserte på sin måte de gode mulighetene som VA-sektoren har å by på for unge, lovende med nysgjerrighet for framtiden. Det er lite som er dramatisk eller ekstremt med et stort snøfall i starten av mars i denne landsdelen, men like fullt er ekstremvær og klimaforandringer en av de mest betydelige utfordringene for vannforsyning og avløpshåndtering framover. Enten det er

Vanndagen på universitetet i Bergen |Av Frede Thorsheim, kursansvarlig, UiB Rent drikkevann var hovedtema da skolelaboratoriet ved universitetet i Bergen markerte verdens vanndag 23. mars – litt sent, men godt.

Vanntemaet ble hentet inn på skolelaboratoriets videreutdanningskurs. Vann er et selvfølgelig og sentralt undervisningsemne i naturfaget. Den direkte betydningen for befolkningen er åpenbar. At vann også blir spennende, engasjerende og variert undervisning fikk dagens deltakere erfare.

Det nye renseanlegget ved Svarte­ diket, Bergens drikkevannsreservoar gjennom 150 år, var første stasjon. Det åpner seg på flere måter

en ny og ukjent verden her inne i fjellet – både selve anlegget og alt naturfagmaterialet som ligger her fascinerer alle som får være med inn. Einar Høgmo fra Bergen kommune er engasjert vert, og ser frem til å ta i mot deltakernes skoleklasser etter hvert.

På Universitetet får lærerne sett på bruken av nettressursen vannkunnskap.no, og på vannaktivitetene på miljolare.no, som drives nettopp av skolelaboratoriet. En god aktivitet som kan gi utgangspunkt for mye naturfagundervisning i klassene avslutter dagen; bygging av eget renseanlegg. Filtrering med grove

Studentekskursjon april 2010

bulletin 2-2010

Ilabekken i Trondheim

|Av Sveinn T. Thorolfsson, NTNU

store nedbørsmengder som skal ledes forsvarlig vekk fra gater og kjellere, eller det som i Bergen denne vinteren er mangelen på nedbør som er problemet. Klimaog miljøutfordringene står i kø, og gode VA-ingeniører er en del av løsningen på mange av dem.

VA-representantene på Norsk Vanns fellesstand på Vassfiks utstrålte et ærlig engasjement og en stolthet på vegne av sitt virke som må ha smittet. Vi snakket om alt det spennende arbeidet som gjøres for at folk skal få godt drikkevann i kranene, vi snakket om mulighetene for internasjonalt engasjement, og vi snakket om miljøet og framtiden.

Studentene på sin side var veldig opptatt av sommerjobbmuligheter, men jeg føler meg likevel overbevist om at et par gikk ut i snøværet den dagen med et par tanker om at VA ikke bare er rør, og at snø ikke bare er snø. Og neste år inviterer vi NRK Dagsrevyen til Vassfiks!

Studenter ved NTNU fikk en innholdsrik tur ned langs Ilabekken i slutten av april. Ekskursjonen gikk fra Theisendammen og ned til Ilsvika i strålende vær. Guide var sjefsingeniør Ole Ivar Folstad fra planavdelingen i Trondheim kommune.

Theisendammen ble bygget som en vannforsyningsdam i 1898 for Trondheim vannverk, men ble tatt ut av drift i 1970. Siden har dammen vært reservedam for vannforsyningen i Trondheim.

Ilabekken ble lagt i rør på 50-tallet i forbindelse med byggingen av høyblokkene i Ila. Gjenåpningen av Ilabekken begynte da Nordre avlastningsvei skulle bygges på 90-tallet, og en av tunnelene kolliderte med Ilabekk-tunnelen. Løsningen ble å løfte Ilabekken over veitunnelen og opp i dagen igjen. Alle avløp, både spillvannsavløp og overvannsavløp som tidligere gikk i Ilabekk-tunnelen, måtte saneres.

En slik ekskursjon gir gode muligheter til å gi studentene innblikk i mange fagfelt, og vi var på vår vandring innom blant annet hydraulikk, hydrologi, geologi, planmessige og landskapsmessige utfordringer, sosiologiske og økologiske sider. Og ikke minst en historisk oversikt helt tilbake til 1100 tallet, da Ilabekken var vannforsyningskilde for munkene på Munkholmen.

og fine materialer, kombinert med kjemisk rensing kan med litt tilpasning foregå i halvannen liters flasker – og gjøres akkurat så avansert man ønsker. Forsøket blir lagt ut på nettsiden frede. taake.com Kursdagen skal engasjere for undervisning om vann, og med naturfaget som innfallsvinkel er mulighetene uendelige. Med egne øvinger, samarbeid med det lokale vannverket og gode nettressurser skulle UiB sine kursdeltakere være godt forberedt. Takk til Norsk Vann og Bergen kommune for godt samarbeid i forkant av kurset.

Åpningen av Ilabekken ga Trondheim Statens bymiljøpris for 2010.

25

bulletin 2-2010

VA-yngre seminar

Sandnes ønsket VA-yngre velkommen Aske fra Island skapte problemer for deltakerne og foredrags­holderne, men ikke mer enn at de aller fleste kom og hadde to fine dager i godt VA selskap!

Kultursjefen i Sandnes startet programmet med å ønske oss velkommen til Sandnes. Samtidig ga han oss et innblikk, fra en kultursjefs ståsted, viktigheten av å ha en velfungerende kommunalteknikk avdeling. VA-yngre takker Sandnes kommune for god støtte til gjennomføringen av seminaret!

VA-yngre har startet med en strategiprosess for å oppsummere status og finne veien videre. I år ble kreative prosesser i grupper tatt inn som tema for å kombinere påfyll utover det rent VA-faglige med innspill og synspunkter inn mot strategiprosessen. Asle Farner har i lang tid arbeidet med å skape gode kreative prosesser i grupper. Han ga en grundig innføring i hvordan slike prosesser kan gjennom­føres. I gruppearbeidene ble det fokusert på ulike sider ved VAyngres arbeid; hva vil vi med VA-yngre?

Engasjementet blant deltakerne var stort, og ga et godt grunnlag for det videre arbeidet. VA-yngre fikk også fornyet sine lokalkontakter i Bergen og Stavanger, og nye medlemmer til arbeidsutvalget ble rekruttert.

Etter at det faglige programmet var slutt dro vi ut til Kalvøy utenfor Stavanger. Fjordrafting og middag sto på programmet. Det ble en kveld der alle fikk god anledning til å bli kjent med sine kolleger i bransjen.

Ytterligere omtale og foredrag ­finnes på va-yngre.no.

Alle foto: Linda Malm Schmidt, Drammen kommune

VA-YNGRE

26

27

bulletin 2-2010

Nye brosjyrer for VA-yngre |Av Hilde M. Støen, Norsk Vann Studenter på illustratør- og macdesignlinja ved Norges Kreative Fagskole er i full gang med utvikling av nye brosjyrer for VAyngre. Samarbeidet med skolen kom i gang i vår gjennom Norsk Vann-prosjektet Utvikling av «Infopakke og rekrutteringspakke» og har så langt vært både spennende og inspirerende.

Norsk Vann-prosjektet Utvikling av «Infopakke og rekrutteringspakke» er i full gang. Pakkene skal inneholde materiell som kan være til god hjelp for våre medlemmer i deres informasjon og rekrutteringsarbeid utad til skoler og studenter. VAyngre har i denne forbindelse kommet med en bestilling på ny brosjyre som skal benyttes på rekrutteringsdager, fagdager, utdanningsmesser og lignende.

re og ikke èn – er at vi ønsket tre ulike brosjyrer: en for siste året på ungdomskolen, en for videregående og en for første året på universitet/ høyskole.

Nå skal linja for macdesign ved fagskolen jobbe med å «sy sammen» illustrasjoner og tekst til brosjyreforslag. Dette skal igjen ut på høring blant oppdragsgiverne før endelig avgjørelse tas.

Det er stor spennvidde og massevis av kreativitet som kommer fram i studentarbeidene, så mye at vi har bestemt oss for å la våre medlemmer få nyte godt av dette. Vi har derfor tilbudt studentene å presentere illustrasjonene deres i dette nummeret av Norsk Vann bulletin, slik at våre medlemmer kan få kontakt med illustratører til sine eventuelle nye brosjyrer, dersom det er ønskelig. Kontakt kan formidles til aktuelle studenter gjennom undertegnede på e-postadresse: hilde.m.stoen@norskvann.no.

Hvis du ønsker å vite mer, se også www.norgeskreativefagskole.no/

Status i dag er at vi har plukket ut tre vinnere blant studentene. Grunnen til at det ble valgt ut tre vinne-

Fra høyre Randi Hobøl, studieleder illustrasjon, Hilde M. Støen, Norsk Vann, og Johan Martin Lund, VA-yngre/VAV Oslo kommune

Foto: Tor Edvin Strøm, hovedlærer illustrasjon

Samarbeidet med fagskolen har vært spennende. Skolen la oppdraget inn i sin undervisning på illustratørlinja i hele april og halve mai under tema «Norsk Vann». Hilde M. Støen ga studentene en innføring i VA-bransjen og rekrutteringsutfordringen helt i starten av temaperioden, og deretter jobbet studentene ut sine skisser. Gjennom flere møter og presentasjoner av studentarbeider har VA-yngres representant Johan Martin Lund og undertegnede fulgt arbeidet fram til de endelige illustrasjonsforslagene forelå 16. april. Alle forslagene ble sendt på en kjapp «høringsrunde» blant VA-yngrerepresentanter og hos Norsk Vann.

Foto: Tor Edvin Strøm, hovedlærer illustrasjon

Norsk Vann tok i begynnelsen av mars kontakt med Norges Kreative Fagskole i Oslo ved Randi Hobøl, studieleder illustrasjon, i den hensikt å få til et samarbeid om gode innspill til VA-yngres nye brosjyre.

Tanken var at ungdom best kjenner hva ungdom inspireres av, og at det kunne være en god innfallsvinkel for nytt rekrutteringsmateriell.

VA-yngres representant Johan Martin Lund og Norsk Vanns Hilde M. Støen studerer illustrasjonsforslag

28

bulletin 2-2010

VA-YNGRE

Collage fra

bulletin 2-2010

Norges Kreative Fagskole

Dyktige elever ved Illustrasjonslinjen på Norges Kreative Fagskole, avd. Oslo, har denne våren illustrert materiell til Norsk Vann og deres nettverksgruppe (VA-yngre) sin "Informasjons- og rekrutteringspakke".

Norsk Vann har nå kåret tre vinnere som får være med å sette preg på fremtidig informasjonsmateriell. Her ser du ulike bidrag fra arbeidet studentene har gjort. Ønsker du å komme i kontakt med noen av disse talentene, kontakt studieleder illustrasjon ved NKF Randi Hobøl, elller Norsk Vann ved Hilde Merete Støen, hilde.m.stoen@norskvann.no

29

30

bulletin 2-2010

Hvem: Tom BaadeMathiesen Yrke:

Sivilingeniør

Alder:

53 år

Sivil status: Gift, 3 barn Aktuell som: Fagansvarlig VA i State of the Nation rapporten

Hva holdt du på med da tele­ fonen fra Norsk Vann kom?

Jeg ble overrumplet på et Norsk Vann-møte på Høsbjør ved Hamar.

Hva er din bakgrunn i VA-­ bransjen?

Jeg har 25 år i Norconsult med varierte prosjekter innen vann og avløp, mest innen teknisk infrastruktur. De siste årene har jeg jobbet som seksjonsleder for ca 40 stk innenfor VA-ledningsanlegg. I dag sitter jeg i ekspertutvalget i RIF, er medlem ledningsnettgruppa i Norsk Vann og i styret i Næringslivsringen.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Det må være synliggjøring av hele VA som et viktig samfunnsområde.

Samtidig mener jeg det er viktig å få økt fokus på FoU-virksomhet.

Ikke minst som en etterfølgelse av State of the Nation.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Jeg liker at ting skjer og ser vel på meg selv som en igangsetter. Likeledes er jeg opptatt av kommunika-

Foto : Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

VA-profilen

Vi intervjuer:

sjon, noe som for så vidt ikke er spesielt for vår bransje. Som type ønsker jeg å bidra til samarbeid – fremfor konflikt. Bransjen er for liten til at vi kan trekke i alt for mange retninger.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Jeg mener vi må få inn flere gode lærere i ingeniørhøgskolene og universitetene. Tror også det er viktig å få større enheter i kommuneNorge, slik at vi kan skape gode fagmiljøer. Ikke minst må vi skape gode arbeids- og lønnsvilkår, slik at bransjen blir mer attraktiv når nyutdannede skal ut i arbeidslivet.

Et annet viktig tema som diskuteres blant annet i rådgiverbransjen nå, er viktigheten av at det er nok kvalifiserte folk i kommunene slik at nødvendige og viktige prosjekter kan bli igangsatt.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Hos oss ligger bladet tilgjengelig for alle interesserte. Det står jo en del interessant stoff der og jeg har

inntrykk av at bladet blir lest. Jeg har jo til og med hatt et innlegg i bulletinen..

Fagfolk hos oss kunne helt sikkert vært flinkere til å bruke norskvann. no. Der ligger det mye nyttig fagstoff, mer enn mange nok er klar over.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Jeg spiller golf sammen med kona og tester tennisrekkerten så fort jeg får anledning, og jeg er faktisk leder i Moss tennisklubb. I den sammenheng kan jeg nevne at vi nettopp hadde et stort oppslag i Moss avis – siden vi ruster opp anlegget for ca 2 millioner i løpet av et par års tid. I tillegg kan jeg nevne at jeg jevnlig spiller bridge med fire kamerater fra gymnas­ tiden.

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Det er flere det kunne vært spennende og tatt den turen sammen med, og sånn på sparket kan jeg

bulletin 2-2010

Småp p dry Vannforvaltningsplanene vedtatt

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Kongen har i statsråd 11. juni godkjent forvaltningplanene etter vannforskriften. Planene omfatter de ca. 20 % av vannforekomstene som inngikk i første planperiode i vannregionene.

Forvaltningsplanene er vedtatt i form av kongelige resolusjoner, som kan lastes ned fra http://www.vannportalen.no.

tenke meg at både Christen Ræstad og Sveinung Sægrov kunne være interessante tur­ kamerater.

Hvilke bok leser du nå?

Siste boken jeg leste var faktisk en bridgebok. Jeg leser ikke så mye bøker for tiden, blir dessverre for liten tid.

Det er i resolusjonene fremhevet følgende: «Forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplaner etter vannforskriften omfatter imidlertid ikke konkret ressursbruk.

Prioritering og tildeling av ressurser må vurderes i de årlige budsjettprosessene. Godkjenning av denne forvaltningsplanen kan ikke legge føringer for Regjeringens og Stortingets prioriteringer i fremtidige statsbudsjetter.

Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer.

Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.

Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen.

Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring innen utgangen av 2012 og ved neste rullering av planen.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at tiltakene skal være operative og at fremdrift skal rapporteres til EU innen utgangen av 2012. Det blir derfor en viktig oppgave for vannregionmyndigheten å følge opp planen og rapportere gjennomføringen til sentrale myndigheter.»

31

FOU-NYTT

32

bulletin 2-2010

Fjernavlesing av vannforbruk |Av Hans Kristian Syversen, Øystre Slidre kommune Som et prøveprosjekt har Øystre Slidre kommune montert vannmålere for fjernavlesing i et kombinert leilighets- og forretningsbygg på Beitostølen. Utfordringer med plassering av energi- og vannmålerne gjorde at det var mest hensiktsmessig å finne fram til vannmålere som kunne fjernavleses. Bygget har sentral varmekilde og utbygger ønsket å måle energiforbruket og energiinnholdet i levert varmtvann til hver leilighet. Kommunen ønsket å måle forbruket av varmt og kaldt vann.

Forbruksmåling av kaldtvann (m3) Forbruksmåling av varmtvann (m3) og energiinnhold i varmtvann målt i kWh. Energimåling av vannbåren varme (radiatorvarme) målt i kWh. Vi ble enige om en kostnadsfordeling der kommunen er eier og har framtidig vedlikeholds-ansvar for kaldt- og varmtvannmålerne.

Utbygger er eier av energimålerne.

Kommunen kostet innkjøpet av kaldtvannsmåleren og 50 % av varmtvannsmåleren. Utbygger kostet 50 % av varmtvannsmåleren, energimåleren og stod for all montasje.

Stølstunet på Beitostølen

I samband med at Valdres Energiverk, eid av kommunene Nord-­ Aurdal, Vestre Slidre og Øystre ­Slidre, for noen år tilbake innførte fjernavlesning av strømforbruket vurderte kommunen mulighetene for å kunne knytte seg opp mot deres system og innføre fjernav­ lesing også av vannmålere. De organisatoriske og tekniske barrierene var på det tidspunktet imidlertid for store til at vi kom i mål med prosjektet. Utredningsarbeidet den gang ga oss kunnskap om de mulighetene som ligger i fjernav­lesing.

får lest av måler på ønsket tidspunkt. Dette fører til mye unøyaktigheter ved fakturering.

Et av hovedmotivene for å vurdere fjernavlesing av vannmålere i vår kommune er at en stor del av våre kunder er eiere av hytter og fritidsleiligheter. Svarprosenten ved innsending av måleravlesing er svært lav og unøyaktig siden eier sjelden

Utbygger ønsket samtidig å tilby spesifiserte regninger på fjernvarme og varmtvann til hver leilighet. Det var plutselig tre vannstrømmer som skulle måles. Utbygger og kommunen måtte samle seg om en leverandør som kunne tilby:

Høsten 2009 dukket den problemstillingen i leilighets- og forretningsbygget Stølstunet på Beito­stølen at alt vannledningsnett inklusiv avgreininger til hver leilighet var lagt i korridorhimlinger over nedhengte letthimlinger. Det var lite formålstjenlig at man skulle bane seg vei opp i himlingen for å lese av vannmålere. Vi var på leit etter en vannmåler som kunne fjernavleses.

Etter vurdering av tilbud fra flere leverandører falt valget på Kamstrup as. Deres vannmåler måler vannmengde ved hjelp av ultralyd.

Måleren har ingen bevegelige deler og egentlig ingen slitedeler. Måleren har tilnærmet samme rørtverrsnitt gjennom målerhuset og derfor ingen behov for siler. Måleren har med andre ord potensiale til å ha svært lang levetid. Telleverket til måleren er fullelektronisk som inneholder minnebrikke som har «hjerne» til å loggføre målerdata.

Kamstrup har utviklet en fjernav­ leser for målerne som er en enkel USB-pinne tilkoplet PC eller en batterienhet som kan lese av inntil 200 målere pr. USB-pinne. Programvare for registrering av målerdata finnes for nedlasting på leverandøren sine nettsider.

Denne «halvautomatiske» måten å lese av vannmålere virket svært anvendelig for vårt formål – som en «startpakke». Siden utbygger fant systemet godt egnet også for deres formål ble Kamstrups løsning valgt.

bulletin 2-2010

på Beitostølen 198 varmt- og kaldtvannsmålere samt 106 energimålere er nå montert i Stølstunet. Målerne ble kontrollert opp mot fjernavlesingssystemet med USB-pinnen. Vi hadde håpet at vi kunne lese av alle målerne i bygget fra bil parkert utenfor bygget. Det er såpass mye betong i bygget at vi hittil har funnet det raskest å gå en liten sving rundt i bygget for å fange opp data fra alle målerne. Fra Kamstrups målerregistreringsprogramvare er det en eksportfunksjon som produserer excel-filer som importeres direkte inn i kommunens faktureringssystem Komtek. Det hele fungerer tilfredsstillende. Øystre Slidre kommune vil evaluere denne installasjonen over sommerferien og drøfte eventuelle modifiseringer med Kamstrup. Mye tyder på at vi permanent vil gå over til denne type vannmålere. Øystre Slidre kommune har de seneste åra kjøpt vannmålere av AxFlow. AxFlow tilbød oss en løsning med å plassere en kommunikasjonsenhet satt oppå en tradisjonell vannmåler – «Residia Jet enstråle tørrløper». Radiosignal ble videresendt til en GSM-sender via nødvendig antall «collektorer».

AxFlow sitt opplegg for bearbeiding av målerdata er via en egen lisensiert programvare fortrinnsvis plassert i egen server hos programvareleverandøren. Kommunen ville motta bearbeidede data eventuelt til direkte overføring til kommunens faktureringssystem Komtek. Et alternativ var innsamling av data manuelt via en håndholdt PC (Psion).

Vår vurdering er at begge system vil ha sin plass i markedet framover. De kommuner som har mange abonnenter med tradisjonelle vannmålere og som ønsker å fjernavlese

disse målerne vil være henvist til AxFlow sitt system der de setter på en fjernavlesningsenhet oppå eksisterende målere. De kommuner som starter fra 0 eller kan leve med å ha manuelle og fjernavleste målere side om side vil vi tro i stor grad vil velge Kamstrups måler grunnet en moderne teknologi og lav terskel for å komme i gang med «halvautomatisk» fjernavlesing.

Den store utfordringen med fjernavlesing av vannmålere er og blir kommunikasjonen mellom måler og kommunens administrasjon. I dag tilbyr de ulike leverandører kommunikasjonssystem som er eksklusivt for måling av vann. Så lenge både energiverk, fjernvarmeverk og vann- og avløpsverk har behov for å måle kundens forbruk hjemme hos den enkelte kunde burde alle ha felles interesse i et felles kommunikasjonssystem. Siden strømleverandørene har kommet lengst i å fjernavlese forbruk burde vi og leverandørene vurdere mulighetene for å knytte oss til deres system.

Vannmålere og energimåler montert over nedhengt letthimling

Trådløse pc-nettverk har etter hvert stor utbredelse. Vi bør vel også kunne se en teknologiutvikling der dette nettverket kan benyttes til distribusjon av for eksempel vannmålerdata. Blant annet Google utvikler forretningsideer i den retning.

Prosjekt «Fjernavlesing vannmålere» Norsk Vann og Oslo VAV har akkurat startet et prosjekt som blant annet skal vurdere nytte og kostnader ved fjernavlesning av vannmålere. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av 2010. Noen punkter som vil bli jobbet med i prosjektet er: Innhente status og erfaringer fra norske/nordiske prosjekter som er utført eller under gjennomføring.

Analysere fordeler som kan oppnås ved fjernavlesning sammenlignet med manuell avlesning, for eksempel i forhold til abonnentservice, datakvalitet, effektivisering og HMS, datagrunnlag for modellering med mer.

Kartlegge kostnader ved etablering og drift av fjernavlesning og ved eksisterende ordninger for avlesning av målerdata.

Gi anbefalinger til VA-verk som ønsker å vurdere aktuelle løsninger.

Sette opp en kravspesifikasjon til vannmålere som kan fjernavleses basert på de parametre som prosjektet finner det hensiktsmessig å få måledata på.

Eventuelt følge prøveprosjekter i deltakende kommuner.

33

bulletin 2-2010

FOU-NYTT

34

Foto: Bjarne Haugland

God oppslutning om Vannforsk-møte |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann I løpet av dagen ble det gitt en god gjennomgang av eksempler og erfaringer fra ulike nettverk og aktører, og muligheter som ligger i Vannforsk ble beskrevet.

Noe over 30 personer fra hele VAbransjen var samlet for å høre mer om planene for Vannforsk.

En rød tråd gjennom alle foredragene var behovet for nettverk knyttet til FoU-arbeid. Det gir muligheter for å knytte kontakter og skape samarbeidsrelasjoner i forkant av utlysninger. Er det ikke etablert kontakter mellom bedrifter, kommuner, forskningsinstitusjoner/universitet/høgskoler innen de fagområder som utlysningene gjelder, viser erfaringene at det er vanskelig å få frem gode forskningsprosjekter helt fra grunnen innen de tidsfrister som normalt gjelder.

I Forskningsrådets regi er det flere ulike tverrfaglige programmer, men ingen egne programmer innen vann og avløp. Hva de ulike programmene skal omfatte bestemmes politisk gjennom bevilgningene til Fors-

kningsrådet. Til nå har det vært svært vanskelig å nå gjennom på politisk nivå for å etablere egne VA programmer. Imidlertid ligger det mange ubrukte muligheter innen de tverrfaglige programmene, f. eks. knyttet til miljø og energi. Vannforsk vil kunne fungere som en veiviser og inspirator i disse programmene. Videre vil nettverket kunne benyttes til å skaffe partnere i tverrfaglige programmer.

Et interimsstyre ble satt sammen og har startet arbeidet mot stiftelsesmøte i september. Invitasjon til møtet, inkludert forslag til vedtekter, vil sendes ut i august. Vi håper at så mange som mulig har interesse av å delta i det videre arbeidet med Vannforsk. Utfra tilbakemeldingen fra de fremmøtte er Vannforsk uten tvil et nettverk som har potensiale til å generere mer FoUaktivetet innen VA.

bulletin 2-2010

Kurs for nye i bransjen – læreplan utarbeidet |Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Mange kommuner sliter med rekruttering av VA-teknisk personell i ledende stillinger. Det er behov for et opplæringstilbud til eksisterende og kommende personer i slike stillinger som ikke har utdannelse i vann- og avløp.

I læreplanen for kurs i vann og avløp (VA) for nye i bransjen, foreslås det å utvikle et kurstilbud basert på e-læring (læring via internett) kombinert med samlinger. I samlingene foreslås det å legge vekt på nettverksbygging og befaringer på ulike anlegg.

Under arbeidet med læreplanen kom det tydelig frem at kommuneNorge er forskjellig med hensyn til organisering og bemanning, samt kompetansesituasjon. Referansegruppen anbefaler at læreplanen og kursutviklingen deles i 2 etapper: Etappe 1 i kursutviklingen har som

hovedmål og gi kursdeltakerne en oversikt og innføring i de mest sentrale temaer innen vann og avløp (VA). Videre skal kursdeltaker få kjennskap til hvor mer kunnskap for fordypning kan hentes. Etappe 1 omfatter en e-læringsdel og 3 dager med samling av kursdeltakerne, inklusiv befaringer til VAanlegg.

vil fremkomme under prøvekurset og påfølgende kursavholdelser.

Læreplanen forutsetter at kurset utvikles i Norsk Vann sin e-læringsportal. E-læringen planlegges i hovedsak å bli gjennomført i en konsentrert tidsperiode (noen uker) etter at første samling er gjennomført.

Kursutviklingen starter i august/ september og planlegges lagt ut i e-læringsportalen ved årsskiftet.

Etappe 2 i kursutviklingen har som hovedmål å gi kursdeltakere en fordypning i utvalgte temaer. Det er foreslått en del aktuelle temaer for denne etappen. Eventuelt flere temaer og behov for suppleringer

Kontaktperson Norsk Vann: Steinar Nybruket, e-post: steinar.nybruket@norskvann.no.

Nye elektrokurs For å gi grunnleggende opplæring for fagoperatør uten elektrokompetanse, videreutvikler Norsk Vann kursene «Elektro for ikke elektrikere» og «Elektrofagbevis for driftsoperatører». Utvikling av nytt kursmateriell vil gjennomføres i løpet av året og nye kurs vil kunne kjøres fra og med nyttår. I samarbeid med den enkelte bedrift kan det også arrangeres kurs for instruert personell. trofagarbeideren må i tillegg dokumentere spesialkompetanse på denne type elektriske anlegg. En annen mulighet er å kjøpe tjenesten av en registrert elektrovirksomhet som kan dokumentere spesialkompetanse på denne type elektriske anlegg. Driftspersonell uten formell elektro fagutdanning kan likevel tillates å utføre enkle arbeidsoppdrag og inngrep i elektriske installasjoner, forutsatt tilstrekkelig opplæring og oppfølging.

Kontaktperson Norsk Vann: Fred Ivar Aasand, e-post: fia@norskvann.no

Foto: Ståle Lybekk

På vann- og avløpsanlegg vil det ofte være behov for å gjøre oppgaver som vedrører drift, vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg.

I utgangspunktet er det ikke tillatt for annet driftspersonell enn elektrofagarbeidere med formell fagutdanning å arbeide selvstendig med drift og vedlikehold av elektriske installasjoner. Betingelsene for at en elektrofagarbeider kan utføre denne type arbeider er at elektrofagarbeideren har fått tillatelse til å fungere som «bedriftselektriker» i denne virksomheten, eller står under faglig ledelse av en «bedriftselektriker».

Både «bedriftselektrikeren» og elek-

35

FOU-NYTT

36

bulletin 2-2010

Intensitets-, varighets- og |Av Sveinn T. Thorolfsson, NTNU For avløpsingeniøren er IVF-kurver nyttige og ofte helt nødvendige verktøy når overvannsførende ledninger og andre overvanns­påvirkede avløpsanlegg i små avløpsfelt (mindre enn 20-50ha) skal dimensjoneres eller analyseres.

IVF-kurvene (Intensitets-, Varighets- og Frekvenskurver) uttrykker regnskyllets intensitet over en gitt periode (tid), sammen med frekvensen, også kalt returperiode. Data for å utarbeide IVF-kurver blir skaffet ved å måle regnskyllets intensitet og varighet med stor oppløsning, normalt i minutter, såkalt korttidsnedbør.

Måleprinsipp Det benyttes en selvregistrerende nedbørmåler, et såkalt pluviometer, for å måle nedbøren. Disse bruker forskjellige måleprinsipper, vekt-, flottør- eller vippe­ prinsippet. Det mest brukte er vippeprinsippet.

En vippemåler består av en sylinder med en trakt inni, kollektøren. Under trakten er det to små kar som rommer 0,1 eller 0,2 mm nedbør hver. Når nedbør faller blir det ene karet fylt opp og vipper slik at det tømmes.

Det andre karet vippes da opp og fylles. Figuren nedenfor viser måleprinsippet ved bruk av vippemåler.

A og B er vippekar, C er magnet og D er bryter.

Regnet samles opp i kollektøren og ledes ned i vippekar A, som har et fast volum. Når A er fullt, vipper karet og tømmes og andre vippekaret begynner å fylles. Ved hvert vipp vil magnet C låse bryter D slik at er strømsløyfe lukkes og generer en puls som blir registrert med en pulsteller. Denne mekanismen kan variere fra måler til måler.

Antall vipp blir registrert og summert opp for å vite nedbørmengden som har falt i løpet av et minutt, en time etc. Det kan være er varmeelement inni sylinderen som smelter fast nedbør (snø, sludd, hagl) i trakten.

Aktuelle målere Fra andre halvdel av 60-tallet ble flere vippemålere av typen PLUMATIC plassert over hele Norge, og i løpet av en ti års periode var det utplassert ca. 50 målere av denne typen. De fleste var plassert på Østlandet og i Oslo-regionen. Siden da er noen nye kommet i tillegg, men mange har blitt tatt ut av drift, slik at antallet korttidsnedbørmålere nå er sterkt redusert. PLUMATIC-

måleren, som er norskutviklet, ble produsert ved Kongsberg våpenfabrikk, men ble tidlig tatt ut av produksjon, og ble derfor erstattet med andre målerfabrikater.

PLUMATIC målerne har en kollektør med oppfangerareal på 750 cm2, og registrerte nedbøren med en oppløsning på 0,2 mm/vipp. 5 vipp i minuttet ga derfor 1,0 mm i minuttet, eller 166,7 l/s ha. Antall vipp i minuttet ble registrert inn på et magnetbånd på en Tandberg båndspiller. Med jevne mellomrom, for eksempel hver sjette time, ble det satt et signal på båndet. Båndet ble siden sent til Meteorologisk institutt for avspilling og databearbeiding. Båndet hadde tendens til å strekke seg og skapte derfor problemer med å angi riktig tid for nedbøren.

PLUMATIC-måleren er ikke laget for vinterdrift og er derfor tatt ut av drift om vinteren. Korttidsnedbøren måles derfor ikke i den perioden av året som det ventes kuldegrader som kan skade måleren. I Trondheim blir denne perioden satt fra 15. oktober til 15. mai. Det betyr at data normalt ikke finnes for vinterperioden.

Risvollan korttidsnedbør­målestasjon i Trondheim Bildene viser Risvollan urbanhydrologiske målestasjon i Trondheim i henholdsvis vinter og sommersituasjon, se: www.ivt.ntnu.no/ivm/risvollan/. Nedbørmålerne på Risvollan ble satt i drift 1. september 1986. For å måle korttidsnedbøren hele året ble det valgt en måler av typen Lambrecht, H1815. Dette er en oppvarmet og isolert vippemåler for drift hele året.

Ved å ha to eller flere nedbørmålere som måler parallelt, øker sikkerheten for at det måles riktig nedbør.

Først er det en Fuess vektnedbørmåler, så kommer en oppvarmet og spesialisolert Lambrecht vippemåler og innerst en PLUMATIC vippemåler. Den siste er ikke i drift om vinteren for å unngå frostskader.

Om vinteren tas PLUMATIC måleren ut av drift ved å sette søppelsekk over kollektøren, mens Lambrechtmåleren registrer gjennom hele vinteren. Temperaturen kan gå helt ned til –27° Celsius og snø kan sette seg på kollektøren. Dette kan være et stort problem og øke måleusikkerheten. På Risvollan er det også plassert en vektpluviograf av typen Fuess, men den er

bulletin 2-2010

frekvenskurver

Foto: Thorolfsson

Grunnlaget for IVF-kurvene er målingene av hver regnbyge. Diagrammet under, et såkalt hyetogram, viser nedbøren som falt på Risvollan, minutt for minutt, fra kl. 18:23 til 18.40, kvelden 13. august 2007. Hele bygen varte 17 minutter, men størst intensitet, 550 l/s ha inntraff etter 3 minutter. Dette er den mest intense bygen som er målt på Risvollan på snart 24 år.

De mest intense 5-minuttene hadde en midlere intensitet på 333.4 l/s ha, eller 2 mm per minutt. Det tilsvarer mer enn 100 års regnbygen på IVF-kurven.

Foto: K. Mjøen

5. februar 1993.

Juli 2003.

foreløpig ute av drift etter hærverk. Den har registrert med 15 minutters nøyaktighet.

Store krav til målingene og måleutstyr

Fremstilling av IVF-kurver IVF-kurvene er basert på måledataene fra disse målerne. Til fremstilling av IVF-kurver trenges en måleperiode på minst 20 år, helst lengre. I Norge står Meteorologisk institutt (www.met.no) for bearbeiding av dataene og fremstilling av IVF-kurvene. De bruker den såkalte Gumbelsfordeling ved fremstillingen.

Figuren viser IVF-kurven for Risvollan korttidsnedbørmålestasjon i Trondheim, (måleperiode 1986 – 2006).

Bildet viser Lambrecht-måleren hvor stålsylinderen og selvlaget ekstra isolasjon av skumplast er fjernet. Her ser man isolasjon, svart, og varmeelement, rød, på kollektøren. Videre ser man vippeskålbeholderen og avløpet med varmeelement nederst, hvit.

Bakom ser man deler av selvlaget isolasjon.

Det å registrere nedbørdata med så stor nøyaktighet at IVF-kurver helt ned til 1 minutts varighet, og intensiteten opp til den størst tenkelige, for eksempel 500 l/s ha kan måles, setter ekstremt store krav til måleren, og krever stor driftsinnsats.

Særlig om vinteren er det stor fare for driftsstans, hvis instrumentet fryser fast, snø setter seg i kollektøren etc. Om høsten skaper løvfall store problemer når løv

37

FOU-NYTT

38

bulletin 2-2010

setter seg i kollektøren og blokkerer denne. Derfor er valg av målertype og god drift og pass av måleren helt avgjørende for et godt måleresultat.

men på Risvollan foreligger 20 års serier med nedbørsdata for hele året. IVF-kuver for Risvollan kan man få på www.eklima.met.no

Når registreringer foretas hvert minutt, vil det bli registrert 24 x 60 = 1440 tall i døgnet, eller 525600 tall i året. For å gi grunnlag for IVF-kurver bør registreringen ha pågått i minst 20 år, som tilsvarer mer enn 10 millioner registreringer.

Forskjeller på IVF-kurver Figurene nedenfor viser IVF-kurver for Oslo–Blindern, Trondheim–Voll Moholt Tyholt og Bergen–Sandsli

Måleren på Risvollan ble startet 1. september 1986, så teoretisk burde det foreligge nesten 250.000 registreringer. Noen hull vil alltid oppstå i så lange måleserier,

De viser stor forskjell mellom for eksempel Oslo–­ Blindern og Trondheim–Voll/Tyholt.

Valg av IVF-kurve ved dimensjonering og analysearbeidet er derfor avgjørende for oppgaveresultatet.

bulletin 2-2010

Vann og avløp mot strømmen |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann 10. juni ble Energinettverk for vann- og avløpssektoren etablert gjennom et møte i regi av Norsk Vann på Gardermoen. Sju kommuner og fem interkommunale sekskaper deltok. I tillegg har ytterligere tre kommuner meldt sin deltakelse, men var forhindret fra å møte.

Starter med ENØK Gjennom Energiprosjektet til Norsk Vann vil det bli satt i gang 2-3 pilotnettverk for ENØK innen VA fra høsten 2010.

ENØK-analyse på HIAS HIAS IKS er en av få VA-virksomheter som har fått utarbeidet en systematisk ENØK-analyse. Den ble utført allerede i 2004.

– Viktige tema blir motivering, systematisering og prosesstyring, sier Norsk Vanns prosjektleder Ketil Kjenseth. Vi vil skreddersy et opplegg for de store kommunene og IKS’ene, som blant annet skal trekke veksler på erfaringer fra prosessindustrien. For de små kommunene er utfordringene på et annet nivå, så også de vil vi skreddersy et opplegg for, sier Kjenseth.

– Men vi er langt i fra i mål med alle tiltak, sier driftsingeniør Steinar Hagelund ved HIAS. For tiden er vi så heldige å ha en trainee som har som oppgave å systematisere alle energiprosesser og driftsrutiner rundt disse. Gode tallgrunnlag og systematikk er viktig for å «trende» energiforbruket og måle effekter, sier Hagelund, som gjennom Energinettverket ønsker å bidra til en mal for ENØK-analyse til bruk i VA-

sektoren. HIAS IKS har et strømforbruk på 11 millioner kWh pr år.

De skal redusere dette med 20% de neste fem årene.

Eidsvoll skal redusere ­strømkjøp med 25% Eidsvoll kommune har satt seg ambisiøse mål i sin nye klima- og energiplan. Kommunen skal blant annet redusere andelen kjøpt strøm med 25% (målt mot 2008-tall).

– Dette stiller store krav også til oss i vann- og avløp, sier avdelingsleder Rune Helberg. Å redusere strømforbruket så mye er en utfordring i seg selv, men vi skal i tillegg fase inn et renovert og utvidet renseanlegg innenfor dette kravet.

Helberg håper Energinettverket i regi av Norsk Vann kan bidra både til erfaringsutveksling, ny kunnskap og inspirasjon.

Småp dryp

Betalingsvillighet for rent vann |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann NIVA har utgitt forskningsrapport om verdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer Hva er vi egentlig villig til å betale for å bedre vannkvaliteten – og hvor bra må den være før vi blir fornøyd? Dette er noen av spørsmålene NIVA har forsøkt å finne svar på gjennom et forsk­ ningsprosjekt i samarbeid med flere europeiske land.

bedring i vannkvalitet fra situasjonen i 2008 til «god økologisk status» er vurdert til mellom kr. 1.070 –2.000 per husstand per år for innsjøene Vansjø og Storefjorden. Til sammenligning betalte husstander i Østfold i snitt om lag kr. 4.000 per år for kommunalt vann og avløp.

Den norske delen av prosjektet har sett på hvordan de som bor i Østfold vurderer verdien av god vannkvalitet i sine lokale vassdrag. EUs vann­ direktiv krever at alle vannforekomster skal ha «god økologisk kvalitet». Betalingsviljen for

Betalingsvilligheten avtok med avstanden til innsjøene og gikk mot 0 for de som bor 30-60 km fra innsjøene.

Rapporten kan lastes ned fra NIVAs hjemmesider: www.niva.no

39

ARRANGEMENTER

40

bulletin 2-2010

Fagtreff i vanngruppa, Hamar 28. og 29. april

Grunnvann i fokus – jus og praktiske erfaringer |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Vanngruppa fokuserte på grunnvann i et todagers fagtreff på Hamar. Viktige klargjøringer av rutiner for håndtering av ervervelse av grunnvannsuttak ble gitt, og mange praktiske problemstillinger ble belyst.

Advokat Guttorm Jakobsen ga en god oversikt over hvilket lovverk og rutiner som gjelder for etablering av tilgang til uttak av grunnvann i forhold til grunneier. Stikkord er grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og reguleringsplan. Grunneier har i utgangspunktet rett til erstatning for de restriksjoner som legges på bruk av eiendommen over bakken. Erstatning for vannuttak gjøres normalt kun i de tilfellene hvor det er etablert eller planlagt etablert aktivitet/bruk av grunnvannet, slik at uttak av grunnvann til drikkevann vil gi et tap av mulige verdier. Vanligvis gis en slik erstatning kun som en engangssum, ikke basert på vannuttak. For å hindre at det planlegges eller iverksettes aktiviteter/ tiltak etter at grunneier har fått kjennskap til planer om etablering av vannverk, kan det tidlig i prosessen varsles ekspropriasjon eller oppstart av reguleringsplanarbeid. Etter

at grunneier har mottatt varsel om ekspropriasjon vil ikke nye aktiviteter eller nye planer være erstatningsberettiget. Likeledes kan det nedlegges bygge- og deleforbud ved varsel om oppstart av reguleringsplan. Se også Norsk Vanns VA-jus database på norskvann.no.

Jakobsen anbefalte å søke løsning gjennom grunneieravtaler og dialog, men kommunen bør sikre seg at prosessen ikke treneres. Det gjøres gjennom varsel om ekspropriasjon tidlig i prosessen kombinert med tidsfrister for fremdrift ift forhandlinger om grunneieravtaler. Følges dette ikke opp fra grunneier kan kommunen gå videre på selvstendig grunnlag gjennom ekspropriasjon.

Per Kraft fremhevet reguleringsplanen som et godt verktøy for kommunen i slike saker. Ikke minst fordi alle andre avdelinger i kommunene forholder seg til plankartene med bestemmelser. En klausulering som ikke er avmerket i plankartene kan fort bli oversett av de som ikke er kjent med at det finnes et vannverk i området. Derfor må alle restriksjoner på arealbruk inn i reguleringsplaner og inn på plankartene! Kraft ga også en huskeliste for hva man bør tenke på ved ervervelse av tilgang til vannuttak.

Mot slutten av første dag ble rapportering av brønnboring diskutert. Skal vi fortsette som nå med rapportering i etterkant til NGU, eller skal kommunene få informasjonen i forkant hjemlet i plan- og bygningsloven?

Det var enighet i salen om at det er behov for å ha kontroll med konse-

kvensen av alle de brønnene som nå settes ned inkludert energibrønnene.

Dette kan kun gjøres ved en vurdering i forkant (av kommunene) og ved å ansvarliggjøre entreprenøren/ brønnboreren. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) ønsker en slik løsning innarbeidet i plan- og bygningsloven.

Dag to ble arrangert sammen med Driftsassistansen i Hedmark. Dermed økte deltagerantallet fra 55 til over 90 på dag to. De mange gode foredragene fokuserte på praktiske problemstillinger og erfaringer med grunnvann. Nedenfor er kun noen stikkord fra enkelte foredrag tatt frem. Sylvi Gaut fra NGU redegjorde for en ny veiledning for bedømming av barriereeffekten i grunnvannskilder i fjell. Veiledningen vil bli publisert i nær fremtid. Knut R. Robertsen ga en oversikt over hva som bør vurderes når vannforsyning til hyttefelt/spredt bebyggelse skal velges.

Punktlister finnes i hans foredrag.

Rolf Forbord gjennomgikk ulike driftsproblemer knyttet til grunnvannsbrønner. Forbord ga anbefalinger om parametre og metoder for å overvåke brønnkapasiteten i den daglige driften. Gjøres ikke dette kan man få seg noen store overraskelser på de tidspunktene vannforbruket er størst (og konsekvensene av stopp tilsvarende). Videre ble det redegjort for et eksempel på konkurransegrunnlag ved etablering av grunnvannsbrønn. Jern- og manganproblemer er vanskelig å håndtere i den daglige driften, spesielt mangan. Derfor må man sikre seg at nye brønner ikke etableres på en slik måte at manganproblemer oppstår.

Joseph Allen redegjorde for sine erfaringer rundt dette.

Foredragene er tilgjengelig på norskvann.no.

bulletin 2-2010

41

IKS-møte i Fredrikstad

Noen av deltakerne samlet foran biogass-bussen som FREVAR fraktet deltakerne med til vannverket.

Styreledere og direktører i de inter­ kommunale VA-selskapene samles hvert år til 2-dagers treff for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I år var FREVAR lokal vert for arrangementet, som fant sted i Fredrikstad 19.-20. april.

Aktuelle temaer på programmet var bl.a. klimaendringer, forholdet til tilsynsmyndigheter og samarbeid med andre organisasjoner. I tillegg var det faste program­ poster med informasjonsutveksling mellom selskapene og aktuelle saker fra Norsk Vann. Befaringen gikk til FREVARs vannverk, og deltakerne ble fraktet med ­biogass-buss.

Den faglige befaringen gikk til vannbehandlingsanlegget.

Alle foto: Einar Melheim

bulletin 2-2010

SSTT-konferanse i Magnus |Av Trond Andersen, Norsk Vann

Alle foto: Odd Borgestrand

ARRANGEMENTER

42

Toastmaster Ivar Kalland, med kongelige aner, fikk de innbudte gjester til å trives i Håkonshallen.

Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT) holdt i år sin konferanse og årsmøte i Bergen 5. og 6. mai, og det deltok i alt 230 personer. På konferansen ble det vist mange eksempler på gode NoDig løsninger, inklusive spenstige nye teknologiske løsninger, og det ble også tatt opp overordnede problemstillinger innen klima og fornyelse.

Vertskapet i Bergen ga deltakerne den eksklusive mulighet til å opp­ leve festmiddag i Håkonshallen, som sto ferdig til Magnus Håkonsson Lagabøtes bryllup med den danske prinsesse Ingeborg 11. september 1261. Lagabøte betyr «den som forbedrer loven».

Disse lovene virket i 400 år, så da kan en vel snakke om fremtidsrettet og samfunnsgavnlig tankegang!

Inntrykket en sitter igjen med etter konferansen er at SSTT bidrar med fremtidsrettede og miljøvennlige løs-

ninger – som derved også er samfunnsgavnlige - så derfor overskriften.

Byråd Lisbeth Iversen åpnet konferansen, og kom inn på ekstremværet i Bergen sist vinter, med sne og tørke. Hun fremholdt at det som skjer under bakken er like viktig som det vi ser over bakken, og siden Bergen ønsker å være en foregangsby, og derved ha en forsvarlig kvalitet på infrastrukturen, vil det bli mye graving i Bergen de neste 10 årene. Alternativet til ikke

å grave finnes ikke og NoDig benyttes på over 60% av fornyelse på ledningsnettet.

Helge Drange fra Universitetet i Bergen holdt et engasjerende foredrag om overordnet klimautvikling, og kom også med eksempler fra hendelser i senere tid, bl.a. ettervirkningene av syklonen Catarina i Bergen. Han ga overbevisende dokumentasjon på at klimaet er i endring.

Det var ellers presentasjoner av spenstige teknologiske løsninger.

Bjørnar Iversen fra Odfjell Drilling viste hvor langt teknologien var kommet i oljebransjen, med retningsstyrt boring gjennom ulike oljeførende lag og lengder opptil 15 km - med 10-15 cm toleranse!

bulletin 2-2010

Lagabøtes fotspor mere samarbeid med SSTT på dette området. I rekrutteringsarbeidet støter en ofte på oppfatninger av VA-bransjen som usynlig og «lite sexy». Synliggjøringen av den nyeste teknologien, med fremtidsrettede og miljøvennlige løsninger, kan være med å skape interesse for VA-faget hos studenter. I tillegg kan SSTT yte et positivt bidrag ved å inngå partnerskapsavtaler med utdanningsinstitusjoner, delta i lokale tverrsektorielle nettverk (eksempelvis vannklynger) og FoU-arbeid.

Avtroppende leder Magnar Sekse overlater styringen til Gerda Hald.

Det ble også vist eksempel på tunnelering under trykk i Odense kommune, hvor det ble etablert betongrør, diameter 2 – 2,5 m, nesten 10 m dypt og under grunnvannstand.

Kjell Kopseng fra Oslo kommune presenterte prosjektet Midgards­ ormen i Oslo.

Et av de mest matnyttige prosjektene som ble presentert var erfaringer fra NoDig prosjekt i Porsgrunn kommune. Det vil bli utgitt en rapport om dette hvor praktiske erfaringer er omtalt, rapporten kan foreløpig lastes ned fra http:// asplanviak.no/index.asp?id=36000.

Og ikke minst er kostnader og miljøregnskap for NoDig versus konvensjonell grøft beregnet.

Det ble presentert et førsteutkast av «VA-miljøkalkulator» som utvikles i forlengelse av rapporten.

Grovt sett tyder dette prosjektet på at kostnadene ligger i størrelsesorden 50% sammenlignet med konvensjonell grøft, og miljøregnskapet kommer enda bedre ut (i størrel-

sesorden 20% av ulempene i forhold til et konvensjonelt anlegg).

Vi tenker her på CO2, transport av grøftemasser, ulemper for beboere/ virksomheter mv. På dette anlegget var det relativt tett med påkoplingspunkter for stikkledninger, og området var ikke av de mest urbane (mye private hager), men miljø- og kostnadsgevinsten var likevel betydelig.

På årsmøtet for SSTT Scandinavia gikk Lars Webering fra Sverige ut av styret, og Magnar Sekse gikk av etter 4 år som leder. Gerda Hald fra Odense Vand ble valgt som ny leder.

Inntrykket fra konferansen er at «NoDig» eller «grøftefrie metoder» (eller «muldvarpteknologi» som TU foreslo som nytt begrep) har blitt mer kjent, men det er fortsatt stort potensiale for å øke andelen NoDig anlegg. Byggherre og prosjekterende bør tenke NoDig som førstevalg.

I stedet for å stille spørsmålet «Hvorfor NoDig» bør en stille spørsmålet «Hvorfor velges ikke NoDig!»

Det var også kåring av årets beste NoDig prosjekt, og her vant Oslo kommune sammen med Chr. Olimb prisen for best gjennomførte prosjekt: Styrt boring med lengde 605 m under fredet våtmarksområde på Abildsø. Århus Vand og entreprenør Per Aarsleff fikk prisen for mest innovative prosjekt: endring av kulvert­ tverrsnitt for å redusere rotteplage.

En av de største utfordringene til VA-bransjen, er å tiltrekke seg «de beste hodene». VA-yngre ved Jan Ove Vindenes og Norsk Vann ved Hilde M. Støen åpnet for for et nær-

Barbereren fra Sevilla, alias Robert Juvik, sørget for å rake skjegget av avgående styremedlemmer etter endt dyst. Magnar Sekse har hatt ledervervet i 4 år, til høyre Lars Webering.

43

bulletin 2-2010





  

Fagtreff i Norsk Vanns avløpsrensegruppe

Akkreditering av prøvetaking ved avløpsrenseanlegg |Av Ole Lien, Norsk Vann





                        

         

Norsk Vanns faggruppe for avløpsrensing arrangerer fagtreff den 25. august med akkreditering av prøvetaking som hovedtema.

Fagtreffet holdes i konferansesenteret til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på Helsfyr i Oslo.

Noen er i mål, men fortsatt jobber mange kommuner, andre anleggseiere og driftsassistanser på høygir med implementering av akkreditert prøvetaking ved renseanlegg under forurensningsforskriften kapittel 14. Det langt igjen før alle som omfattes av kravet, har dette på plass. Prosessen med akkreditering av prøvetaking har vist seg å være betydelig mer krevende og kostbar enn antatt. Det viser seg også at det blir en høy årlig kostnad for å drive og vedlikeholde akkreditert prøvetaking.



Fra prøvetakingsrom på NRA.



                                                

 

                    



På dette fagtreffet vil vi belyse utfordringer og formidle erfaringer knyttet til akkrediteringsprosessen.

For program og påmelding vises til norskvann.no > arrangementer > arrangementer i regi av Norsk Vann.

Nordisk vannforsyningskonferanse

Hedret for beredskapsarbeid Under Nordisk Drikkevannskonferanse i København ble utmerkelsen «Pump Handle Award» tildelt Christina Nordensten i det svenske Livsmedelverket (tilsvarende Mattilsynet i Norge). Det er John Snow Society of Scandinavia som deler ut prisen til en person som har utmerket seg i arbeidet for sikker vannforsyning. Nordensten får prisen for sitt arbeid med å etablere den svenske katastrofegruppen VAKA. VAKA skal bistå svenske vannverk med kompetanse og utstyr i krisesituasjoner. Nordensten arbeider nå for å få etablert tilsvarende ordninger i de øvrige skandinaviske land og et beredskapssamarbeid mellom landene.

Foto: Einar Melheim

ARRANGEMENTER

44

bulletin 2-2010

45

VASK i flotte omgivelser Den 26. VASK-samlingen ble holdt på Sommarøya i Troms 26. og 27. mai. 9 av de 10 største kommunene i Norge var representert på møtet. Hensikten med samlingen er at kommunene skal utveksle erfaringer og drøfte hvordan de mest aktuelle utfordringene i VAsektoren bør håndteres. Temaene er valgt av kommunene selv og det er kommunene, sammen med Norsk

Vann, som innleder til diskusjon. Aktuelle temaer denne gangen var bl.a. rekruttering, konsekvenser av klimaendringer, overvann og vannforvaltningsforskriften. Etter en lang arbeidsdag fikk deltakerne mulighet til å nyte den flotte naturen rundt Sommarøya både fra sjø og fjell.

Alle foto: Einar Melheim

|Av Einar Melheim, Norsk Vann |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

bulletin 2-2010

ARRANGEMENTER

46

Norsk Vanns årskonferanse 2010

Velkommen til Hamar

Foto: Trond Lillebo

Hamar 6. og 7. september

|Av Einar Melheim, Norsk Vann Dette er en viktig møteplass for folkevalgte, ledere og fagfolk i VA-sektoren.

Vi kan tilby et aktuelt program for alle som er opptatt av VA-faget og VA-sektorens framtid.

Program vil bli sendt ut i løpet av juni og finnes også på norskvann.no.

Aktuelle temaer Blant de mange aktuelle tema som vil bli behandlet på årskonferansen kan nevnes: Hovedutfordringer i VA-sektoren Kvalitet og sikkerhet kontra gebyrer Kundehåndtering i VA-sektoren Bedre VA gjennom benchmarking Utdanning og rekruttering Vanndirektivet og fosforstrategi Norsk Vanns framtid 6. september er det årsmøte i Norsk Vann. Styret vil der legge fram forslag til ny strategiplan.

Møt opp og vær med å påvirke Norsk Vanns framtid.

Svalbard 2011 Norsk Vanns årskonferanse 2011 vil bli holdt på Svalbard med vårt nordligste medlem, Longyearbyen Bydrift KF som samarbeidspartner. På årets konferanse vil det bli orientert om planene for arrangementet på Svalbard.

Faglige verksteder Det interkommunale VAR-selskapet Hias vil arrangere 3 faglige verksteder (workshops) etter lunsj 7. september. Møt opp og delta i diskusjonen med følgende alternative tema: Hva er tilfredsstillende beredskapsnivå i vannforsyningen (nødstrøm, reservevannforsyning, osv)?

Kjemikaliefri fosforfjerning, er det mulig?

Sjøledninger i drikkevannskilder og rekreasjonsområder (arealkrav, overvåkning, beredskap, - eller forbud)

bulletin 2-2010

Kontaktperson i Norsk Vann:

47

Sissel Løvås, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

Kurskatalog Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. Katalogen kan lastes ned fra norskvann.no > Arrangementer. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@ norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

August 25.

Fagtreff i Norsk Vanns avløpsrensegruppe

September 6. – 7.

Norsk Vanns årskonferanse, Hamar

30.

Erfaringsseminar om UV

30.

Fagtreff i Norsk Vanns ledningsnettgruppe, Kristiansand

Oktober 14.

Fagtreff i Forum påslipp (tidligere NIP)

20. – 22.

Kommunalteknikk-messa, Lillestrøm

28. – 29.

2-dagers fagtreff i Norsk Vanns Slamgruppe

November 18.

Fagtreff i Norsk Vanns Vanngruppe

24. – 25.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen Arrangementene er åpne for alle interesserte !

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inneholder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå.

Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet.

Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer.

2010 Driftsoperatørkurs avløp

uke 35, 40 og 45. Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47. Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 38, 43 og 47. IVAR (fulltegnet)

Arrangementsoversikt

Aktuelle møter og konferanser i 2010 I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrangementer av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrangementer, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 Hamar

Koigen og klokketårnet i Hamar.

Foto: Fred Ivar Aasand

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 330 kommuner og 90 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.