Bulletin_2010_3

Norsk Vann bulletin nr 3 oktober 2010

VAnnforsk etablert

Sikkerhet i ekomtjenestene

Har vi f책tt bedreVA?

Klimatilpasning i VA-sektoren

2

6-7

16-17

44-45

Rammebetingelser

2

bulletin 3-2010

VAnnforsk er etablert! |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Det var god oppslutning fra hovedaktørene innen VA-bransjen ved etablering av VAnnforsk. Målet med nettverket er å stimulere og legge til rette for økt FoU aktivitet i hele VA-bransjen, fra ­produsenter til brukere.

VAnnforsk er et nettverk hvor det skapes arenaer og muligheter for samarbeid mellom ulike aktører i VA-bransjen innenfor forskning og innovasjon. Slike nettverk og «plattformer» er avgjørende for at gode prosjekter skal utvikles og formes.

Eirik Normann, Forskingsrådet, påpekte at de får svært få FoU søknader fra bedrifter knyttet til VAbransjen. Forskningsrådet har ikke, og vil sannsynligvis ikke få, noen programmer eller områder hvor vann er hovedtema. Dermed vil søkere måtte lete i en jungel av programmer og ordninger, og gjerne kombinere disse. Her vil VAnnforsk kunne bidra til å synliggjøre

hvilke muligheter som finnes, og derigjennom stimulere til økt FoU. Tjuefem organisasjoner har valgt å melde seg inn i VAnnforsk. Det lover godt for det videre arbeidet.

VAnnforsk skal ikke være et nettverk for formidling av Forsknings­ resultater i form av egne åpne seminarer. Eksisterende organisasjoner som Vannforeningen, Tekna, NKF, Norsk Vann m. fl. vil fortsatt stå for denne formidlingen. Derimot vil det arrangeres faglige seminarer for å bygge søkerkompetanse og utvikle søknader innen spesielle tema for medlemmer og interes­ serte partnere som ønsker å gå videre mot et FoU samarbeid.

VAnnforsk vil være et nettverkssamarbeid som skal arbeide for å stimulere til økt forskning og utvikling (FoU) innen vann- og avløpsområdet. Sekretariatet vil ligge hos Norsk Vann. Målgruppen vil være leverandører, produsenter, rådgivere, forsknings­ miljøer/- institusjoner, universiteter, VA-selskap/kommuner og andre organisasjoner eller bedrifter innen VA-bransjen som har interesser innen FoUarbeid på vann- og avløps­ området.

Styret i VAnnforsk valgt på etablerings­ møtet 29. september: Einar Melheim, Norsk Vann, Arve Heistad, UMB, Thor Kamfjord, Norner Innovation AS, Tanja Breyholtz, Vestfold Interkommunale Vannverk, Herman Helness, SINTEF Vann og miljø (nestleder), Bjarne Haugland, VA og VVS produsentene (VVP) og Bjarne Paulsrud, Aquateam AS (leder).

bulletin 3-2010

direktørens hjørne Årskonferanse og synlighet

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Vi kan ikke forvente at kundene vil betale mer for en tjeneste når ikke de og ­kommunepolitikerne får god nok informasjon om hva som må til for å levere god kvalitet og sikkerhet.

Takk for sist til alle dere som bidro til et godt arrangement på Hamar. En god konferanse er avhengig av gode foredrags­ holdere, engasjerte deltakere og åpenhet for en god diskusjon. Jeg følte at alle disse elementene var tilstede på Hamar og gjorde årskonferansen til en god møteplass.

Vi ønsket i år å drøfte vann- og avløps­ tjenestenes plass i samfunnet og hvordan vi kommuniserer med kunder og verden omkring oss. Selv tar jeg diskusjonen på konferansen til inntekt for at hovedutfordringen i VA-sektoren er m ­ anglende ­synlighet. Det er nødvendig med økt innsats i fornyelse av VA-anleggene, men vi kan ikke forvente at kundene vil betale mer for en tjeneste når ikke de og kommunepolitikerne får god nok informasjon om hva som må til for å l­evere god kvalitet og sikkerhet. Vi kan heller ikke forvente at flere ungdommer søker jobb i slike «hemmelige tjenester». For 5 år siden var nesten ingen i VA-sektoren opptatt av synlighet, nå er det noen få ild­sjeler.

Innen 2015 bør alle produsenter av ­VA-tjenester, inkludert rådgivere og leverandører, sette av en betydelig del av tid og ressurser til markedsføring.

FBI er forbrukerprogrammet i NRK. 15. september ble det satt fokus på norsk drikkevann og drikkevannskvalitet. ­Programmet hadde tabloid preg, enkeltkommuner ble hengt ut på feilaktig grunnlag og mange av tallene som ble presentert var basert på foreldet statistikk.

Til tross for alle svakhetene bidrar slike problemfokuserende programmer til økt synlighet for en sektor som sårt trenger oppmerksomhet. Norsk Vann deltar gjerne i krevende meningsutveksling om VA-sektorens utfordringer, men vi forventer at det skjer på grunnlag av oppdatert og forståelig statistikk. Her har Mattilsynet og Folkehelseinstituttet et stort forbedringspotensial.

Ny strategiplan for Norsk Vann ble vedtatt på årsmøtet. Den vil gi et viktig grunnlag for en mer effektiv arbeidsform og bedre samhandling med medlemmene.

Styret og administrasjonen har nå en viktig jobb å gjøre med å utforme en handlingsplan for hvordan de vedtatte resultatmålene skal realiseres og legge fram et gjennomarbeidet forslag til ny organisering og justerte vedtekter og kontingentstruktur på neste årsmøte.

A v Innho l dET

4

Drikkevannet har aldri vært tryggere

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør)

Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

11

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for ­forfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 11. november 2010.

Send oss gjerne aktuelt stoff, eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

Akkreditert prøvetaking – dyrt og krevende

13 IWA-kongressen i Montreal

14-15

Utfordringer som forurensningsmyndighet på mindre avløpsanlegg

18-21

Vann- og avløpssystemet i Oslos fjell

23

Norsk Vann satser på ledningsnett

24-33 Årskonferansen

38

Tingrettsdom mellom Gjensidige og If

42

Flere studenter i VA-teknikk

43

Bergen Vann fokuserer på kompetanse

3

VA I SAMFUNNET

4

bulletin 3-2010

Her gjengir vi en pressemelding Norsk Vann sendte ut dagen etter at Forbrukerinspektørene (FBI) tok opp drikkevannskvaliteten på NRK1

Drikkevannet har aldri vært tryggere Drikkevannet du får i krana er trygt å drikke. Oppslag i media om risiko knyttet til parasitter i drikkevann er basert på gammel statistikk og gir et feilaktig bilde av situasjonen. Men utfordringene med ledningsnettet er store, og alle kommuner må arbeide for en bærekraftig fornyelse. Myndighetene må engasjere seg mer i vann- og avløpssaker.

I programmet Forbrukerinspektørene på NRK1 onsdag 15. september, var det fokus på drikkevannet i Norge. Norsk Vann er glad for at vårt viktigste næringsmiddel får oppmerksomhet, men føler behov for å komme med noen oppklarende fakta for å utfylle bildet.

I programmet blir det problematisert at drikkevannet ikke er trygt, men fakta er at drikkevannet i Norge aldri har hatt høyere kvalitet enn nå, noe offentlig statistikk viser.

De siste 10 årene har det vært en formidabel utbygging av mer avanserte vannbehandlingsanlegg og overvåkingssystemer, som både gir høyere kvalitet og sikkerhet på vannforsyningen. De aller fleste innbyggerne mottar altså trygt drikkevann i springen gjennom hele året. Det er fortsatt enkelte, særlig mindre vannverk, som ikke har alt på plass, og disse må følges opp av Mattilsynet snarest.

Parasitter ble erkjent som en ny trussel mot den norske vannkvali-

teten i 2004, da 1500 bergensere ble syke av parasitten Giardia gjennom drikkevannet. I programmet ble det hevdet at 1,3 millioner nordmenn fortsatt får drikkevann som ikke har beskyttelse mot parasitter, men i følge Folkehelseinstituttet er det nå kun 400.000 personer som ikke har slik beskyttelse, mens hele 3,9 millioner personer får vann med parasittbeskyttelse.

Flere av vannverkene uten parasittbeskyttelse har analyser som viser at eksisterende vannbehandling er tilstrekkelig. Disse vurderingene skal være godkjent av Mattilsynet.

Nesodden kommune ble i programmet fremstilt som en kommune uten beskyttelse mot parasitter.

Dette er feil, da Nesodden i over 30 år har hatt vannbehandling mot parasitter, nemlig såkalt fullrenseanlegg. Likevel planlegger de å installere enda en vannbehandlingsprosess (UV-lys) som også knekker parasitter, for å ha dobbel sikkerhet.

Ledningsnettet er en utfordring Kvaliteten på ledningsnettet er en hovedutfordring for vann- og avløpssektoren. «Forbrukerinspektørene har her satt fokus på et viktig område» sier Toril Hofshagen, assisterende direktør i Norsk Vann.

Nåværende fornyelsestakt er ikke tilfredsstillende i alle kommuner.

Dermed overlates regningen for et aldrende ledningsnett til kommende generasjoner. Klimaendringene vil forsterke behovet for å skifte ut ledninger. «De kommunene som ikke har en god plan for fornyelse og vedlikehold av ledningsnettet, må snarest komme i gang. I mange kommuner må gebyrene økes, men vann og avløp er fortsatt billig i Norge», påpeker Hofshagen.

Myndighetene må bli mer aktive og kompetente Einar Melheim, direktør i Norsk Vann, påpeker følgende: «Dessverre er ikke offentlige myndigheter noen pådriver i arbeidet med å forbedre vann- og avløpssektoren. Ansvaret for sektoren er pulverisert mellom ulike departementer og direktorater». Han på­peker videre: «Sektoren selv har og tar ansvaret for å få til forbedringer, men vi ønsker oss bedre drahjelp fra myndighetene. Blant annet må Mattilsynet øke innsatsen sin på drikkevannsområdet og få mer kompetanse på feltet.»

bulletin 3-2010

Norsk Vann i Grønland |Av Erling Holm Vi er i Vestgrønland, min yngste datter Astrid og jeg, hvor årets grønlandske vandring foregår højt oppe på Nuussuaq. En stor halvø der afgrænser Disko-bugten mod nord. Vi er omkring 70 grader nord, på højde med Hammerfest. Et af målene for turen er at se isen, der har ligget heroppe i århundreder. Hvor meget af isen er forsvundet?

Vejret er flot på hele turen, kun lidt regn om natten og lave skyer.

Allige­vel er det rart med Norsk Vanns gave til turen. Scarf, når ­vinden blæser, og siddeplade, når der er rast.

Vi er fløjet til Disko-bugtens hovedstad, Ilulissat, stedet med de mange isbjerge. Det tør sandelig siges. Lige syd for byen er fjorden, hvor der ca. 50 km inde ved ­Indlandsisen er den nordlige halvkugles mest producerende isbræ.

Bræfronten er langt inde, idet vi her er vandret godt 10 km ind.

Fjorden er fuld af is, som den altid er på denne årstid. For hundrede år siden lå bræfronten halvvejs ude i fjorden. Den trak sig meget tilbage i første halvdel af 1900-tallet, og lå meget stabil fra omkring 1950 til 1995. I 2003 trak den sig pludselig meget tilbage ved at den yderste del, der flød på havet, knækkede af. Dette har gjort isbræen endnu mere omtalt, da klimaforskere her ser faretruende signaler.

Godt i vej på Nuussuaq tager vi lige toppen af Slottet, hvor vi studerer basaltformationerne, og hvor vi kan se langt op i Saqqaqdalen.

Undervejs gennem de store slugter og dale oppe på fjeldet tager vi os tid til en læse-eftermiddag.

Specielt når forberedelser til dagens vandring er startet ved 3-tiden. Norsk litteratur, selvfølgelig.

Vi passerede ca. 50 bræfronter og is-toppe, og sammenligner dem med informationer fra 60 år gamle kort. Vi så, at stort set ingen bræfronter har trukket sig tilbage. Nogle er blevet lidt smallere, og muligvis tyndere; det kan ikke afgøres ud fra kortene.

Derimod er flere is-toppe blevet mindre i areal, men vi ser også is-toppe i højden, som ikke eksisterer på kortene fra 1950.

Vandringen ved og på isen viser også, at afsmeltningen forstærkes af mørke partikler på isens overflade. De naturlige, arktiske storme og partikler fra atmosfæren spiller derfor en vigtig rolle i en forstærket afsmeltning. Et fænomen vi tidligere har registret ved vandring på selve Indlandsisen i samme område. Sodpartikler og vulkanudbrud er medvirkende til afsmeltningen.

Nuussuaq, sommeren 2010

5

NYTT FRA VA-VERKENE

6

bulletin 3-2010

Elektronisk kommunikasjon for samfunns |Av Harald Rishovd, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Etter hvert som IKT tas i bruk på alle områder innen VA-sektoren øker også sårbarheten. Enten det er snakk om tilgang til oppdaterte kart, planleggingsverktøy, forvaltning eller saksbehandling, stopper arbeidet raskt opp dersom IKT-systemene svikter.

I driftssammenheng er kanskje driftskontroll/fjernkontroll/SCADAsystemene de mest kritiske. Driften av de fleste større VA-installasjoner er i dag avhengige av mer eller mindre kontinuerlige datastrømmer via ulike typer datanett.

Felles for de fleste tjenester er også at vi er avhengige av eksterne leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester som Telenor, Ventelo, Lyse, Hafslund osv. Vi er med andre ord avhengig av gode tjenesteavtaler med disse aktørene for å kunne tilby sikre leveranser overfor våre brukere.

Erkjennelsen av at sårbarheten generelt øker i samfunnet har etter hvert også blitt fanget opp av lover, forskrifter og utredninger. Denne artikkelen tar for seg noe av dette materialet.

Hva er samfunnskritisk virksomhet?

Utgangspunket er at VA-sektoren er definert som samfunnskritisk virksomhet, dette går frem av langtidsprosjektet «Beskyttelse av samfunnet (BAS)» i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I delprosjekt 5 – «Sårbarhet i kritiske IKTsystemer» har de identifisert og rangert «kritiske samfunnsfunksjoner og IKT-systemer». Elektrisk kraft og elektronisk kommunikasjon regnes som «grunnleggende kritisk infrastruktur», mens vann og avløp, olje- og gassforsyning, transport og bank/finans regnes som «annen kritisk infrastruktur».

I lovverket er det Ekomloven (LOV 2003-07-04 nr 83: Lov om elektronisk kommunikasjon) og Ekomfor-

skriften (FOR 2004-02-16 nr 401: Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste) som er mest sentrale.

Formålet med loven er å sikre hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Forskriften «…gjelder rettigheter og plikter for tilgang for tilbydere og andre brukere til elektronisk kommunikasjonsnett og tilbud av elektronisk kommunikasjonstjeneste».

Hva dette betyr er presisert slik i loven: «Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov.»

I forskriften står det at «Tilbyder … skal i krise- og beredskapssituasjon gi prioritet til bruker med samfunnskritisk funksjon.»

Tilsynelatende innebærer dette at vi som har ansvar for elektronisk kommunikasjon innen vann- og avløpssektoren er godt dekket. Men så enkelt er det ikke. Det er to viktige vilkår som må være til stede for at vi som kunder får denne sikkerheten.

Hvem og hva skal prioriteres?

For det første må tilbyderne vite om oss, med andre ord må våre behov for prioritet av kritiske tjenester være registrert og akseptert hos teleoperatørene. For det andre må vi ha bestilt tilstrekkelig høyt tjenestenivå på våre linjer. Med

andre ord må kvaliteten på tjenestene vi kjøper stå i samsvar med de behovene vi har. Her kan det typisk være ulike forventninger mellom oss som kjøpere og tilbyderne.

Selv om vi er definert som samfunnskritisk virksomhet vil det sannsynligvis bare være utvalgte sambandslinjer som er kritiske, for eksempel kommunikasjon til kritiske pumpestasjoner, høydebasseng eller renseanlegg. Det er derfor vårt ansvar å kartlegge hvilke linjer som er mest kritisk, hvor lang nedetid vi kan akseptere og gjerne også en ide om hvilke minimumshastigheter vi kan akseptere på datatrafikken. Ikke minst må fysisk lokalisering av tjenestestedene være klart definert.

Dette må så meldes til den eller de leverandørene vi har på datalinjer (og eventuelt telefonlinjer) slik at nødvendige beredskapstiltak kan planlegges.

Per i dag er det kun et fåtall kunder og leverandører som har etablert nødvendige systemer, avtaler og prioriteringer. Manglende kjennskap til realiteten i forskriften, manglende kunnskap om hva som er samfunnskritiske brukere og ikke minst uklare krav, forventninger og forståelse for behovet både hos kunder og leverandører, gjør at det i dag er svært få som har fått på plass avtaler.

Rikets tilstand Post- og teletilsynet gjennomførte i 2008/2009 en undersøkelse blant både kunder og leverandører (tilbydere) og fant ut at det var betydelig usikkerhet i forbindelse med gjennomføringen av forskriften (Samfunnskritiske verksemder og avhenga til ekom i krisesituasjonar.

Post- og teletilsynet, februar 2009.

PT ref.: 0805112).

bulletin 3-2010

kritisk virksomhet i krisesituasjoner Det generelle tjenestetilbudet skjer etter en kommersiell avtale mellom kunde og leverandør.

Det er kundens ansvar å sørge for at avtalen sikrer en tjenestekvalitet utifra sine behov.

I praksis vil det sannsynligvis bety at linjene som er definert som kritiske har en strengere SLA (tjenesteavtale) enn en ordinær «kontorlinje».

Noen aktører forventer også at prioriterte brukere skal kunne dokumentere behovet gjennom lovpåbud, forskrifter eller vedtak fra relevante myndigheter.

Mange samfunnskritiske kunder mangler sikkerhetskrav til sine tjenester, har manglende kunnskap om sine behov eller nedprioriterer sikkerhetskravene for å spare penger.

Store private aktører ser ut til å ha langt bedre kjennskap til sine behov enn offentlige sammfunnskritiske virksomheter som ofte er dårligst i klassen til å sikre sine ekomtjenester. En av grunnene til dette kan være at kost/nyttevurderinger kan gjøre det vanskelig å forsvare dyre tjenester. En annen grunn

kan være at offentlige virksomheter i mindre grad opplever tjenesteutfall som direkte økonomisk tap.

Post- og teletilsynet ser det som et problem at samfunnskritiske virksomheter ikke har gode nok tjenesteavtaler på sine ekomtjenester. Dette tyder på manglende innsikt omkring sårbarhet og faktisk tjenestenivå. Ikke minst kommunene bør utføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å kunne tilpasse sikkerhetsnivået på ekomtjenestene.

Myndighetene mener Loven og forskriften er nå under revidering. Dette er både en følge av at det har skjedd mye i ekombransjen og av at ordningen med samfunnskritiske virksomheter ikke har fungert etter hensikten.

Den viktigste endringen blir at de samfunnskritiske virksomhetene ikke lenger skal melde inn sine behov på forskudd. I følge det nye forslaget er det Fylkesmannen som vil få ansvaret for å prioritere i en krisesituasjon. Spesifikt er det sagt at liv og helse skal prioriteres, vann og avløp er ikke nevnt særskilt.

Konklusjon Vann og avløp vil i de fleste sammenhenger regnes som samfunnskritisk virksomhet.

De færreste aktører i bransjen har avtaler med sine ekomleverandører om prioritet i krise og beredskapssituasjoner. I følge PTT har også mange kunder mangel på innsikt rundt sårbarhet og faktisk tjenestenivå på sine avtaler. De anbefaler derfor ROS-analyser for å tilpasse sikkerheten i ekomtjenestene til et forsvarlig nivå.

Dersom loven endres slik som foreslått vil det være opp til ­Fylkesmannen å prioritere i henhold til den aktuelle situasjonen. For å sikre at våre behov «synes» blir det da enda viktigere at vi har dokumentert våre kritiske linjer slik at det fremgår hva de brukes til, fysisk plassering, bruksfrekvens (kontinuerlig bruk, logging hvert x minutt osv), nødvendig datahastighet og eventuell innbyrdes prioritering dersom vi har mange linjer.

7

RAMMEBETINGELSER I ENDRING

8

bulletin 3-2010

Nytt regelverk

Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir for­t­løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Ny sivilbeskyt­ telses­lov vedtatt Den nye loven om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) ble sanksjonert i statsråd 25. juni 2010.

Loven trer i kraft 1. januar 2011 og erstatter sivilforsvarsloven fra 1953. All forskriftskompetanse delegeres til DSB, som i samarbeid med Justisdepartementet vil igangsette et større forskriftsarbeid.

Sivilbeskyttelsesloven skal beskytte liv, helse og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt når landet er i krig, når krig truer eller landets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og ved uønskede hendelser i fredstid. For å ivareta lovens formål er det i loven gitt bestemmelser om plikter og tiltak både for Sivilforsvaret, kommunene, virksomheter og enkeltpersoner.

Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig ROS-analyse og utarbeidelse av beredskapsplan, ble tatt inn i sivilforsvarsloven for et år siden og trådte i kraft 1. januar 2010.

Den kommunale beredskapsplikten videreføres i den nye sivilbeskyttelsesloven.

Den nye loven tydeliggjør Sivilforsvarets rolle som en forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetater i fredstid. Sivilforsvaret skal øke nød- og beredskapsetatenes yteevne ved uønskede hendelser, med skadeomfang utover det nød- og beredskapsetatene selv kan håndtere med egne ressurser.

Ved at kommunal beredskapsplikt ble tatt inn i sivilforsvars­ loven fra 1. januar 2010 og blir videreført i den nye sivilbeskyttelsesloven fra 1. januar 2011, har loven betydning også på vann- og avløpsområdet, da den vil danne en overbygning for all kommunal beredskap. Ny lov m/ forskrifter vil videre tydeliggjøre Sivilforsvarets rolle som bidragsyter i beredskapssituasjoner på bl.a. vann- og avløpsområdet.

regelverket for offentlige anskaffelser, på hovedsaklig følgende områder: Krav til elektronisk signatur ved offentlige anskaffelser Harmonisering av avvisningsbestemmelsene ved e-signatur og papirsignatur Pedagogisk presisering av at veiledende kunngjøring ikke er obligatorisk Endringene trådte i kraft umiddelbart.

Overgangs­ ordning for mini­ rense­anlegg Statens bygningstekniske etat (BE) har i samråd med Klif besluttet en overgangsordning for minirenseanlegg iht. ny standard NS-EN 12566-3. Minir­ enseanlegg som omsettes etter 1. juli 2010, skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan som foretar innledende typeprøving og utsteder samsvarserklæring.

Men for å sikre en smidig overgang kan alle leverandører som har sertifikat utstedt av DNV eller Sintef Byggforsk etter gammel typegodkjenningsordning, fortsatt levere disse anleggene inntil godkjenningen skal fornyes. Ved fornyelse skal anleggene testes og typeprøves etter NS-EN 12566-3:2005 + A1:2009 + NA:2009.

Standarden inkluderer nasjonale krav.

Mindre endringer i innkjøps­regel­ verket Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vedtok 3. september 2010 endringer i

Mindre endring i drikkevannsforskriften Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 28. september 2010 en endring i drikkevannsforskriften, som trådte i kraft fra samme dato. Endringen gjelder Mattilsynets behov for opplysninger om eier og driftsansvarlig for vannforsyningssystemer.

Endringen er gjort i form av en ny § 10b, som lyder som følger: § 10b. Opplysningsplikt Eier av vannforsyningssystem skal etter forespørsel fra ­Mattilsynet oppgi: a) navn/foretaksnavn, b) navn på driftsansvarlig ­person, c) adresse, og d) organisasjonsnummer i henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregister, dersom eieren av vannforsynings­ systemet har slikt organisasjonsnummer eller fødsels­ dato til driftsansvarlig person dersom eieren av vannfor­ syningssystemet ikke har slikt organisasjonsnummer.

bulletin 3-2010

Siste nytt om vannforskriften |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nye grunnvanns­bestemmelser i vannforskriften Grunnvannsdirektivet ble vedtatt i EU 12. desember 2006 og innlemmet i EØS-avtalen 3. juli 2009.

Grunnvannsdirektivet er et datterdirektiv av EUs vanndirektiv. Siden vanndirektivet er implementert i norsk rett gjennom vannforskriften, ble det bestemt at grunnvannsdirektivet skulle tas inn i norsk rett gjennom endringer i vannforskriften. Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet fastsatte 31. august 2010 forskrift om endringer i vannforskriften, som trådte i kraft fra samme dato, slik at den nå også inneholder bestemmelser som gjennomfører EUs grunnvannsdirektiv i norsk rett.

Vannforskriften stilte allerede fra før generelle krav til grunnvannet, men de nye endringene i forskriften gjør kravene til grunnvannet mer konkrete. Det er innført terskelverdier og vendepunktverdier for stoffer i

Ny veiledning for planprogram Store deler av landet starter i 2010 opp arbeidet med forvaltningsplaner etter vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet har utgitt en veiledning for utarbeidelse av planprogram.

Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Den nye veiledningen om planprogram er det første kapitlet som foreligger, i en større veiledning for plan og prosess som er under utarbeidelse. Veiledning om planprogram kan lastes ned fra www.vannportalen.no.

grunnvann, som i stor grad er fastsatt nasjonalt og samsvarer med verdiene i den norske drikkevannsforskriften og med EUs drikkevannsdirektiv. Unntatt fra nasjonalt fastsatte verdier er nitrater og pesticider, der Norge er forpliktet til å legge de felles europeiske verdiene til grunn. Den norske implemente-

ringen innebærer en viss forenkling i forhold til grunnvannsdirektivet, da det er begrensede områder i Norge som har «typiske» større grunnvannsforekomster, som grunnvannsdirektivet primært er innrettet mot. Norge har dessuten store områder med relativt liten overflatepåvirkning av grunnvannet.

Småp p dry SSB-tall 2009:

Økt fornyelsestakt for vannledninger, men mer nylegging enn fornyelse av avløpsledninger

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann SSB har publisert utvalgte KOSTRA-tall for vann og avløp for 2009. Gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på vannlednings­ nettet for perioden 2007-2009 var 0,81 %, mens 0,47 % var landsgjennomsnittet for fornyelse av avløpsledninger i 2009.

KOSTRA-tallene for vann gjelder 1055 kommunale vannverk, som forsyner 84,5 % av landets befolkning. Gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på vannledningsnettet for perioden 2007-2009 var 0,81 %. Dette er en merkbar økning i forhold til perioden 2002-2004, da gjennomsnittlig årlig ledningsfornyelse var på 0,45 %. Når det gjelder vannkvalitet, fikk 98 % av abonnentene ved kommunale vannverk drikkevann som tilfredsstilte kravene til E. coli, 81 % fikk vann med tilfredsstillende farge, og 96 % hadde tilfredsstillende surhetsgrad på drikkevannet.

KOSTRA-tallene for avløp viser at det satses fortsatt mest på utbygging av kommunalt avløps-

nett til nye områder i kommunene, fremfor fornyelse av eksisterende ledningsnett. Det ble bygget ut 432 km nye ledninger for avløp i kommunene i 2009, noe som tilsvarer en økning på 1,23 % av det kommunale avløpsnettet i Norge. 164 km ledninger ble fornyet, noe som tilsvarer 0,47 % og er en svak økning fra 0,45 % i 2008. Totalt er det 54.800 km kommunale avløpsledninger i Norge, hvorav 27.600 km er for avløpsvann, 7.600 km er fellesledninger for avløpsvann og overvann, og 19.600 km er rene overvannsledninger. 84 % av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsanlegg av en viss størrelse (med kapasitet på 50 personekvivalenter eller mer).

9

NORSK VANN MENER

10

bulletin 3-2010

Forvaltning av damsikkerhetsforskriften |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har tatt opp med NVE at ny damsikkerhetsforskrift kan innebære urimelig strenge sikkerhetskrav for bl.a. mindre vannverksdammer nær bebyggelse. NVE gir i svarbrev uttrykk for at det er for tidlig å konkludere med at forskriften får større kostnadsmessige konsekvenser for dameiere, og de viser til at NVE kan utøve skjønn i saksbehandlingen.

Ny forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet den tidligere sikkerhetsforskriften, kvalifikasjonsforskriften og klassifiseringsforskriften. Den nye forskriften fremstår som et enhetlig og funksjonelt regelverk, og eiere av vassdrags­ anlegg har med dette fått tydelige og moderniserte rammebetingelser å forholde seg til.

Norsk Vann er av medlemmer blitt gjort oppmerksom på at den nye forskriften kan få uventet store økonomiske konsekvenser for mindre dammer nær bebyggelse, som

allerede har god innebygget sikkerhet; typisk gamle fyllingsdammer til vannforsyningsformål eller rekreasjonsformål. Se blant annet artikkel av VTA-ansvarlig i Drammens­ regionen, Elin Hønsi, i Bulletin 2/2010.

Norsk Vann belyste på denne bakgrunn konsekvensene av nytt regelverk i et brev til NVE av 21. juni, og oppfordret til en nærmere nyansering av forskriftskravene ut fra risikovurderinger. Norsk Vann ba også NVE utvise skjønn i praktiseringen av det nye regelverket, inntil evt. mer nyanserte krav foreligger.

I svarbrev av 26. august gjør NVE rede for bakgrunnen for det nye regelverket og påpeker at det er for tidlig å konkludere med at den nye forskriften får større kostnadsmessige konsekvenser for dameierne enn hva tidligere regelverk på området har medført. NVE viser til at det foreligger dispensasjonsmuligheter i forskriften og at de kan utøve skjønn i saksbehandlingen som gjør at man kan hensynta blant annet stedlige forhold og lav damhøyde. NVEs svarbrev kan ­lastes ned fra Norsk Vanns hjemme­sider. (www.norvar.no/ id_66602) Norsk Vann vil fortsette dialogen med NVE om praktiseringen av regelverket, i dialog også med Energi Norge.

bulletin 3-2010

Akkreditert prøvetaking – dyrt og krevende

|Av Ole Lien, Norsk Vann

Akkreditering av prøvetaking viser seg å bli langt mer teknisk krevende og kostbart enn forutsatt. Norsk Vann ber derfor Miljøverndepartementet om å vurdere mer fleksibilitet og tilpasning ved gjennomføringen.

Halvannet år etter fristens utløp er det bare 5 organisasjoner som er akkreditert. Disse representerer ca. 40 renseanlegg av ca. 350 som antas omfattet av dette kravet.

Det er med andre ord langt igjen før akkrediteringskravet er innfridd.

Grunnen til at man ikke har kommet lenger skyldes ikke treghet blant kommuner og andre anleggseiere, men at dette dreier seg om innføring av et regime som har langt større omfang og konsekvenser enn det både myndigheter og de fleste andre opprinnelig var klar over.

område må kunne utstå og samordnes med fristen for å etterkomme sekundærrensekravet, det vil for eksisterende renseanlegg si når anlegget endres vesentlig, jf. forurensningsforskriften § 14-6 og § 14-7 Akkrediteringen må begrenses til kun å omfatte prøvetaking slik det står i forurensningsforskriften § 14-11 første ledd, tredje punktum Kravet om vannføringsmåling med usikkerhet på maksimalt 10 % må håndheves av fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Det må ikke være slik at den akkrediterte virksomheten, som gjerne er en driftsassistan-

På grunnlag av de erfaringer som nå foreligger foreslår Norsk Vann en rekke tiltak som kan bidra til å nyansere akkrediteringskravet. Det pekes også på de betydelige kostnadene som kravet medfører, og det stilles spørsmål ved om nytten er verdt ressursbruken.

Etter at brevet ble sendt, har Miljøverndepartementet innhentet uttalelse fra Klif, og vi avventer nå svar fra departementet.

Svaret vil bli lagt ut på norskvann.no når det foreligger.

Foto: Einar Melheim

I et brev som ble sendt Miljøverndepartementet 24. juni, er følgende innspill listet opp: Det er nødvendig at myndig­ hetene viser større fleksibilitet og mer nyansering ved innføringen av akkreditert prøvetaking.

Myndighetene må dessuten avstå fra bruk av tvangsmidler overfor anleggseierne Kravet om akkreditert prøve­ taking bør oppheves for renseanlegg i mindre følsomt område og erstattes av et krav til kompe­tanse for personell som tar prøver Fysiske tiltak for å tilfredsstille kravene til prøvepunkt, vannføringsmåling mm for renseanlegg i følsomt område og normalt

se eller et laboratorium, skal inneha rollen som kravstiller eller myndighet overfor eier av renseanlegg Faglig anerkjente prinsipper og «beste praksis» må legges til grunn uten behov for individuell validering i forbindelse med akkreditering. Dette gjelder blant annet at prøver tatt av innløpsvannet må aksepteres som representative også for urenset avløpsvann som går i overløp og at innløpsprøver må kunne tas etter rist for å unngå gjentetting og funksjonsfeil på prøvetakingsutstyret Det virker urimelig med like strenge og kostbare krav til dokumentasjon av overløp, som tross alt er sjelden i drift, som til dokumentasjon av hovedstrømmen gjennom renseanlegget. Her må kravene nyanseres.

11

NORSK VANN MENER

12

bulletin 3-2010

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Innspill til strategisk plan for kulturminne­ forvaltningen Riksantikvaren har hatt på høring forslag til strategisk plan for forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer 20102020. I sin høringsuttalelse av 9. september gjentar Norsk Vann synspunkter som er formidlet til Riksantikvaren ved tidligere anledninger, om behovet for en mer enhetlig, effektiv og samfunnsøkonomisk forvaltning av kulturminneloven overfor ledningsanlegg. Norsk Vann anmoder videre om at avtalt samarbeid om utvikling av veiledningsmateriell blir prioritert.

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til ­myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Spylbare intimservietter?

Norsk Vann har blitt gjort oppmerksom på at Vitusapotek selger produktet «Vivag intimservietter», som markedsføres med at de kan skylles ned i toalettet. Da Norsk Vanns medlemmer rapporterer om økte driftsproblemer som følge av våtservietter i avløpsvannet, har Norsk Vann i brev av 5. juli bedt Vitusapotek dokumentere om deres produkt reelt sett er spylbart iht. internasjonale kriterier. Dersom slik dokumentasjon ikke kan fremskaffes, ber Norsk Vann om at Vivag intimservietter merkes med at de ikke skal kastes i toalettet, for å hindre ulemper og skader for avløpsanleggene.

Saker på høring

Godkjenningsområder for sentral godkjenning Statens bygningstekniske etat ga Norsk Vann anledning til å kommentere forslag til veiledning om godkjenningsområder for sentral godkjenning. Norsk Vann deltok også på workshop 3. juni 2010 om samme sak. Norsk Vann har i brev av 16. juni gitt en del innspill til veiledningen, herunder påpekt at tiltaksklasser for VA-ledningsanlegg bør baseres på rørdimensjon.

Alle høringsdokumentene kan lastes ned fra norskvann.no > Saker på høring.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Endring av drikkevannsforskriften § 4 Mattilsynet foreslår å endre ordlyden i § 4 i drikkevannsforskriften, slik at forurensningsforbudet og informasjonsplikten tydeliggjøres, samtidig som at forskriftshjemmelen fjernes. Norsk Vann ber om synspunkter fra andelseierne innen 22. oktober.

Mattilsynet har i lengre tid arbeidet med et forslag til endring av § 4 i drikkevannsforskriften, som nå er sendt på høring. § 4 inneholder bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem, herunder hjemmel til å fastsette forskrifter for regulering av aktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett. Som kjent var det i drikkevannsforskriften av 2001 kommunene/fylkesmannen/ Helsedepartementet som hadde forskriftsmyndigheten, mens denne

ble overført til Mattilsynet sentralt fra 2004.

Mattilsynet ønsker ikke å fastsette slike forskrifter og foreslår nå å fjerne forskriftshjemmelen og erstatte den med en tydeliggjøring av forbudet mot aktiviteter som kan medføre en forurensningsfare, sammen med en presisering av vannverkseiers informasjonsplikt.

Høringsfristen til Mattilsynet er 5. november 2010. Norsk Vann vil avgi en uttalelse og ber om at synspunkter fra andelseierne

sendes toril.hofshagen@norskvann. no innen 22. oktober. Norsk Vann ber særlig andelseierne vurdere om den foreslåtte løsningen anses som tilfredsstillende forvaltningspraksis for regulering av aktiviteter bl.a. i nedbørfelt og vannkilde. Vi ber også om synspunkter på de forhold som Mattilsynet i sitt høringsnotat har omtalt under «Hva som ikke løses gjennom denne revideringen».

Norsk Vann har tidligere signalisert til Mattilsynet at en alternativ løsning til det som nå er sendt på høring, kan være å overføre forskriftsmyndigheten tilbake til kommune/fylkesmann. Vi mottar gjerne synspunkter på dette også.

Mange norske bidrag på IWA-kongressen |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann Det norske fagmiljøet innen vann- og avløp satte sitt preg på IWAkongressen i Montreal i Canada i tidsrommet 19.-24. september.

Professor ved NTNU Hallvard Ødegaard holdt to foredrag om henholdsvis forbedring av konvensjonelle behandlingsmetoder for drikkevann og om gjenbrukskonsepter og teknologier for framtidens byer. Hans professorkollega Rita Ugarelli ved NTNU innledet om alternative metoder for å håndtere blokkering og oppstuving i avløpssystemet i Oslo.

Sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk ved SINTEF Byggforsk snakket om optimalisering av koaguleringsanlegg i Bergen Avdelingsdirektør for avløpstransport i VAV Oslo Per Kristiansen og professor ved NTNU Sveinung Sægrov holdt sammen et foredrag om tilpasning av vannforsyning og avløpssystemet for å håndtere klimaendringer.

Spesialrådgiver i VAV Oslo Aina Helgesen innledet på verksted om Twinning Cities.

Sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk (t.h.) og­ ­avdelingsdirektør Per Kristiansen var blant de norske bidragsyterne på årets IWA-kongress, som gikk av stabelen 19.-24. september i Montreal.

Nyvinning fra Oslo VAV Oslo inviterte til en faglig diskusjon på den norske standen på onsdag ettermiddag. Avdelings­ direktør Per Kristiansen holdt der et foredrag om helhetlig tilnærming til avløpssystemet i Oslo. Oppmøtet var stort og det ble i tillegg en hyggelig sammenkomst med enkel servering.

Midgardsormen som poster På utstillingen var Norge også representert med 3 såkalte ­«postere»; plakater med en kortfattet presentasjon av utviklingsog forskningsprosjekter. Senio­r­ ingeniør Arnhild Krogh i VAV Oslo fikk antatt en poster om modellering av Midgardsormen i Oslo. Professor Sveinung Sægrov ved NTNU fikk antatt en poster om oppgradering av vannledningsnettet i Oslo.

I tillegg fikk SINTEF antatt en poster om sin deltakelse i PREPARED-­ programmet.

bedreVA vekker internasjonal oppsikt |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann Norsk Vanns system for tilstandsvurdering innen vann- og ­avløpssektoren, bedreVA, vekket stor oppmerksomhet på IWAutstillingen i Montreal i Canada i slutten av september.

3 av 4 partnere i IWAs utviklingsprogram for benchmarking i ­Europa.

Både i Europa og Canada er de imponert over at så mange kommuner har blitt med frivillig i det som internasjonalt gjerne omtales som benchmarking.

Viktig grafikk I tillegg får bedreVA mye skryt for de grafiske presentasjonene som er utviklet, som selv for en nordmann er enkle å forklare på engelsk.

– Flere canadiske kommuner og myndigheter har vært innom på standen for å få informasjon om systemet, sier Norsk Vanns informasjonsmedarbeider på utstillingen, Ketil Kjenseth.

– De er veldig imponert og mener systemet er overførbart til Canada, som har mange likehetstrekk med Norge både klimamessig, i kommunestruktur og i hvordan VA-sektoren er organisert.

Åpenhet Den kanskje største overraskelsen får de imidlertid over at systemet innebærer full åpenhet om hvem som deltar og hvilke resultater de oppnår.

– Gjestene på standen spør om det ikke blir mange klager fra de som kommer dårlig ut i vurderingen. Vi svarer som sant er at det ikke er mange klager og at det å vise fram

tilstanden i den enkelte kommune er noe av det som er aller viktigst, sier Finn Johansen i den norske IWA-komiteen. Vi har et viktig ansvar overfor både innbyggere, myndigheter og fagmiljøer om å få fram tilstanden i sektoren, sier Johansen.

– Norge og Norden representerer her en viktig kultur og viser et alternativ til den sterke private dominansen og hemmeligholdet inne vannsektoren i mange andre land, sier Johansen.

Sammen med DANVA i Danmark og VVY i Finland utgjør Norsk Vann

13

INTERNASJONAL KONTAKT

bulletin 3-2010

bulletin 3-2010

Utfordringer som forurensnings­ myndighet på mindre avløpsanlegg |Av Jan Stenersen, driftleder Avløp – Tromsø kommune I 2006 ble forurensningsmyndigheten for anlegg i kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften overført fra Byggesak til Vann og Avløp i Tromsø kommune. Etter mange år med liten kunnskap om status for mindre utslippanlegg, var mistanken at det kunne være en del anlegg som ikke oppfylte nye utslippskrav. Vann og Avløp undersøkte i 2007 10 tilfeldig utvalgte enkelthusanlegg med utslipp til sjøresipient. Resultatet var nedslående, – ingen av anleggene var i tilfredsstillende stand.

På dette grunnlag ble det vedtatt å undersøke alle slamavskillere i kommunen – ca. 2.400 stk., også kommunale anlegg, og sommeren 2008 ble 280 utslippsanlegg kontrollert.

Av disse var konklusjonen at det ville bli sendt ut 278 pålegg, kun to (2) anlegg var i tilfredsstillende stand. Kontrollen fortsatte i 2009 og Utslipp i terrenget

Foto: Tromsø kommune

NYTT FRA VA-VERKENE

14

da ble ytterligere 1.200 anlegg kontrollert hvor rundt 90 % var i for dårlig stand. Hovedproblemet med anleggene har vist seg å være for små slamavskillere (50 %), skadede skillevegger og feilmonterte anlegg (4 %), dårlige/manglende lokk og ikke minst for dårlige utslippsarrangement (90 %).

Ressursene hos Vann og Avløp hadde frem til senhøsten 2009 primært vært brukt til å følge slamtømmebiler samt å systematisere innsamlet informasjon. Under feltarbeidene mottok vi også mange positive tilbakemeldinger fra abonnenter som synes det var på tide at kommunen tok tak i disse forurensningene.

Gebyr Tromsø kommune har i sitt gebyrregulativ nedfelt at slike kontroller skal belastes abonnenter med kr.

1.640.– på anlegg som en engangsavgift (pr. 2009), og dette ble sendt ut tirsdag 23. november 2009 til de som var kontrollert.

15

Foto: Tromsø kommune

Foto: Tromsø kommune

bulletin 3-2010

Defekt kumlokk

Dette var første gang kontrollg­ ebyret ble sendt ut i Tromsø. For å være forberedt på spørsmål, ble det avholdt informasjonsmøter med servicetorget i kommunen.

Vann og Avløps egen kundeservice, som tar imot mange kundehenvendelser, ble også instruert i hva man skulle svare, og ikke minst hvem som skulle svare. For å ta brodden av eventuelle spørsmål, fikk vi mandag 22. november inn store artikler i lokalavis (Bladet Tromsø) og regionalavis (Nordlys) samt reportasje på NRK hvor vi fokuserte på «Det store miljøløftet» som denne kontrollen var. Med disse tiltakene følte vi at informasjonen var godt ivaretatt.

Telefonstorm Onsdag 25. november startet telefonstormen! Vi mottok ca. 400 telefonhenvendelser frem til 31. desember 2009 og i samme periode rundt 90 skriftlige klager. I tillegg fikk vi inn klager fra flere utviklingslag med underskriftslister som mente at kr. 1.640.– var en ekstrem pris for å ta et bilde av en slamavskiller. At dette var en engangsavgift som skulle dekke kostnader for planlegging, fysisk kontroll, utsendelse av tilstandsvurdering til hver anleggseier, utsendelse av eventuelt pålegg og kontroll av oppgradert anlegg, var det liten forståelse for.

Alle skriftlige klager ble besvart skriftlig hvor vi vedla en oppsummering av prosjektet, hjemmel for

Tank tømt, defekte kammervegger

kontrollen og gebyr etc. Dette tok nesten 3 måneder.

Hva har vi lært av dette?

Det er ekstremt viktig at slike kontrollaksjoner varsles på forhånd og er forankret med vedtak i politiske organ. Dette gjelder særlig gebyrregulativet. Videre anbefaler vi at det forligger en lokal forskrift som er vedtatt i kommunestyret som danner grunnlag for hvilket kvalitetsnivå man skal legge til grunn for kontrollen, samt hvilke typer anlegg som godkjennes i kommunen. Dette betyr at klager kan besvares med henvisning til vedtatt lokal forskrift uten videre dokumentasjon. Alternativet er å gjøre enkeltvedtak i hvert enkelt tilfelle, noe som er meget ressurskrevende. Tromsø kommune hadde ikke prioritert en lokal forskrift fordi vi hadde forventet et betydelig mindre antall pålegg som vi kunne ta som enkeltvedtak. I dag avslutter vi arbeidet med å lage en ny, lokal forskrift med tilhørende teknisk veileder og kommentardel, samt nytt utslippsskjema (utslipps­ tillatelse) tilpasset den nye forskriften og teknisk veileder, som er planlagt vedtatt i kommunestyret høsten 2010.

En utilsiktet fordel med denne kontrollaksjonen var i tillegg at vi fikk ryddet opp i kommunens abonnentdatabase. Herunder var det veldig greit å få kartlagt abonnenter med enkeltsutslipp (slamavskiller) som

lå inne i områder med kommunalt ledningsnett. Dette arbeides det for å få koblet om. Vi fikk også oppdatert med hensyn på deling av tank, volum, status på avskiller, materiale, mangler og utslipp til resipient.

Alle avløpsanlegg som er kontrollert, er det tatt bilder av, samt at alle har fått sitt eget kontrollskjema med avvik. De private avløpsanleggene skal tegnes inn i Gemini kartverk, og bildene og kontrollskjema skal vises på hver eiendom som vedlegg når man klikker på eiendommen i kartet.

Før tømmesesongen i 2010 er det mange som har meldt inn sine avløpsanlegg, også dette en effekt av kontrollen.

En annen utilsiktet effekt av kontrollaksjonen er at vi nå får et meget godt oppdatert register over hvem som har avløpsanlegg i kommunen. En grov kontroll mot eiendomsregisteret har videre vist at vi har mellom 3.000 - 3.400 bygg som det ikke er registrert avløp på, selv om vi har tatt ut «naturlige» bygg som naust, garasjer etc.

Dette viser at det antagelig er like mye arbeid i å kartlegge «mørketallene» som selve kontrollaksjonen på eksisterende anlegg. Tromsø kommune begynner derfor nå med å sette også dette på dagsorden – omfanget blir spennende å finne ut av…

NYTT FRA VA-VERKENE

16

bulletin 3-2010

Har vi fått bedre VA? |Av Ingrid Skjærbakken og Ole Lien,

Norsk Vann

Siden 2003 har Norsk Vann gjennomført en tilstandsvurdering av VA-tjenestene til mange norske kommuner. I år har 52 kommuner benyttet måle- og vurderingssystemet bedreVA for vurdering av VA-tjenestenes standard og sammenligning av kostnader. Norsk Vann har publisert resultatene i rapporten «Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester, resultater 2009».

drikkevann. 30 % av kommunene har vurdert at de har behov for å heve den hygieniske barrieresikringen i forhold til dagens nivå. Dette innebærer bl.a. å investere i UVdesinfeksjon for å øke beskyttelsen mot evt. parasitter.

De 52 kommunene som benyttet bedreVA i år representerer 2,55 millioner av Norges befolkning.

Gjennom bedreVA får kommunen, og deretter innbyggerne, mulighet til å se den direkte effekten av de tiltak som utføres på VA-sektoren.

Grunnlaget for vurdering av vannverkene er hentet fra kriteriene; hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ forsyning og funksjon ledningsnettet.

Vannforsyning Lekkasjeandelen av rent vann fra vannledningsnettet har i mange kommuner blitt brukt som et argument for å få midler til å gjennomføre rehabiliteringsprosjekter. I 2009 var det bare 19 % av de deltagende kommunene som hadde et

«akseptabelt» tap på under 20 %.

Likevel viser bedreVA at det kun er et fåtall av kommunene som har klart å redusere de totale lekkasjetapene siden Norsk Vann startet med tilstandsvurdering i 2003. Kun 40 % av kommunene hadde en større fornyelsestakt enn gjennomsnittet de siste 3 år, mens de øvrige har lik eller avtagende fornyelsestakt. Fornyelsestakten bør ligge på rundt 1 %, mens gjennomsnittet for de siste tre år er 0,87 %.

Det viktigste målet for kommunene er å levere hygienisk betryggende

Avløp Mens det på vannsiden er de samme kvalitetskravene over hele landet, varierer kravene på avløpsområdet med resipientforholdene og anleggsstørrelsen. Grunnlaget for kvalitetsanalysen er hentet fra kriteriene; overholdelse av rensekrav gjeldende i rapporte-

Figuren viser selvkost på vannforsyning i 2009 sett i forhold til hvor mye selvkost vil øke dersom det gjennomføres tiltak for å oppnå god standard de neste 4 år. Kostnadsøkningen er vist i oransje stolpe

*) I Øyer og Hvaler utgjør fritidsboligabonnenter henholdsvis 30 og 22 % av vannmengden som faktureres. Det gir høyere kostnader pr. innbygger enn i øvrige kommuner på samme størrelse.

bulletin 3-2010

ringsåret, status tilknytning til godkjent utslipp t.o.m. 2013, slamkvalitet og bruk av slam, overløpsutslipp fra nettet og avløpsnettets funksjon.

I løpet av perioden 2003-2009 har det vært en negativ resultatutvikling med hensyn på overholdelse av rensekrav. Årsakene er flere. Noen har gamle renseanlegg som forfaller. En del kommuner har fått strengere utslippskrav enn tidligere, mens andre har økt tilførselen av vann til avløpsanleggene, noe som medfører overbelastning og overløp foran renseanlegget. Innrapporteringen viser at 43 % av kommunene har hatt en større fornyelsestakt i 2009 enn gjennomsnittet de siste 3 år. De øvrige kommunene har hatt lik eller avtagende fornyelsestakt.

Gebyrer Gebyrene varierer fra kommune til kommune, avhengig av størrelse, alder, fornyelsestakt m.m. Generelt sett er de små kommunene (mindre enn 5000 innbyggere) ofte dyrere, siden det er få abonnenter å fordele kostnadene på. Et interkommunalt anlegg eller en kommune med et stort anlegg kontra mange små har også innvirkning på kostnadsnivået.

Et spørsmål som har dukket opp gjennom tilstandsvurderingen er; hvorfor har ikke flere kommuner god standard på vann- og avløpstjenestene? Faktorer som kan bidra til å forklare dette er tilgangen på nødvendige ressurser, kommunenes evne til å gjennomføre vedtatte tiltak, få utdannede fagfolk i marke-

det og om tilsynsmyndighetene er gode nok pådrivere. Samlet sett viser bedreVA at det er store utfordringer for både vann og avløp, men at utfordringene faktisk er størst for avløpssektoren. Årets kommune Sola kommune har deltatt i tilstandsvurderingen i de siste 4 år og er den eneste kommunen som kan vise til gode og stabile resultater. Kontakt gjerne Sola og få noen hint om hvordan du kan forbedre din kommune! Øvrige kommuner som har fått vurderingen god standard på alle fem vurderingskriteriene enten på vannforsyningstjenesten eller på avløpstjenesten er: Klepp, Randaberg, Ullensaker, Bærum, Larvik og Øyer.

Figuren viser selvkost på avløp i 2009 sett i forhold til hvor mye selvkost vil øke dersom det gjennomføres tiltak for å oppnå god standard de neste 4 år. Kostnadsøkningen er vist i oransje stolpe

*) I Øyer og Hvaler utgjør fritidsboligabonnenter henholdsvis 30 og 20 % av vannmengden som faktureres. Det gir høyere kostnader pr. innbygger enn i øvrige kommuner på samme størrelse.

17

NYTT FRA VA-VERKENE

18

bulletin 3-2010

Vann- og avløpssystemet |Av Julie Rakstad-Larsen, student NTNU Vann- og avløpssystemet i Oslo har siden den første etableringen utviklet seg til en kompleks konstruksjon bestående av mange en­heter og anlegg. Av dette omfattende systemet er det kun brøk­ deler som faktisk ligger i dagen. Ikke nok med at ledningsnettet ligger godt gjemt i grunnen, så befinner også både vannbehandlingsanleggene og avløpsrenseanleggene seg dypt inne i fjellmørket.

Historien til Oslos vann- og avløpssystem begynner omkring 1905, da Oslos første vannklosettet ble tatt i bruk. I den forbindelse skulle bystyret i Oslo avgjøre om vannklosetter systematisk skulle tas i bruk og om det skulle settes i gang med organisert rensing av kloakk. Flertallet sa nei. De mente det ble for dyrt.

Det gikk noen år så fikk de en annen oppfatning. Redselen for epidemier førte til at de var villige til å åpne lommeboken. Oslo var nemlig rammet av kopper og paratyfus, og en koleraepidemi fra Finland. I 1910 sa bystyret ja til modernisering av kloakksystemet, innføring av vannklosetter og bygging av to mindre renseanlegg. Oslo og Norges første renseanlegg ble bygget på Filipstad i 1911, og dermed var Oslos vann- og avløpssystem etablert.

Stadig større andeler av vann- og

Tverrsnitt av nye Oset vann­ behandlingsanlegg. De røde pilene viser vannets gang gjennom anlegget. Deler av det gamle anlegget er ikke med på tegningen.

Avløpssystemet har siden 1911 funnet veien gjennom eller inn i berg­rom. Det har vært investert store summer i Oslos fjell og grunn, og dette fortsetter. Nylig ble nye Oset vannbehandlingsanlegg utvidet som vist av skisse i figur 1.

Anlegget er ikke bare blitt Norges største kommunale vannbehandlingsanlegg, men også Skandinavias største vannbehandlingsanlegg og Europas største i fjell. I dag er det et nytt prosjekt i anmarsj som innebærer at en to km lang avløpsledning skal finne veien gjennom Ekebergåsen til Bekkelaget renseanlegg, samt en én km lang utslipps­tunnel fra renseanlegget og ut i fjorden. Disse ledningene er en del av milliardprosjektet Midgardsormen. En utvidelse av fjellhallene til Bekkelaget renseanlegg foreligger også som en framtidig mulighet.

Til høyre er det framstilt en tabell som inkluderer de planlagte fjelltunnelene til Bekkelaget renseanlegg, med oversikt over utsprengte fjellmasser for de ulike anleggene tilhørende Oslos vann- og avløpssystem, samt kapasiteten per døgn ved normal kvalitet. I tillegg er kostnadsrammen for byggingen av de ulike anleggene presentert.

Fordelene med å gjøre så store investeringer dypt inne i fjellet er mange. Det er billigere å bygge i dagen, men med fjellanlegg blir store mengder med lukt og andre ulemper gjemt for forbrukere og nærområdet.

Når det bygges i fjell er det mye som skal tas hensyn til. Av de viktigste faktorene er grunnvannsstanden. Den bør absolutt ikke forstyrres for det kan gi en rekke uønskede ringvirkninger. Videre er det viktig å unngå rystelser som kan føre til skader på andre konstruksjoner i nærheten, samt støy.

Fjellmassene som sprenges ut utgjør enorme volum. Dette er som

19

bulletin 3-2010

i Oslos fjell Tabell 1 - Noe fakta om Oslos vann- og avløpssystem

Kapasitet per døgn [m3/døgn]

Utsprengt fjellmasser [m3]

Kostnads ramme [mill kr]

–

110 000

Ca 300*

Bekkelaget renseanlegg

172 800

380 000

570

Oset vannbehandlingsanlegg

390 000

140 000

725

43 200

111 000

200

Fjelltunnelene (til og fra Bekkelaget renseanlegg)

regel en masse av god kvalitet som kan utnyttes på andre områder. Det er derfor et eget marked for utsprengt stein. Enten kan det gå til et lokalt formål som egner seg eller fraktes til et pukkverk.

Midgardsormen I dag foregår det et milliardprosjekt som blant annet skal fornye ledningsnettet som har ligget i Oslos grunn siden 1890-årene. Ønsket med prosjektet er å sikre forbedret vannkvalitet i nedre del av Akerselva, indre havnebasseng og i Oslofjorden med hensyn til framtidig avløpssituasjon og klimaendringer.

Rørene som ligger der er gamle og utslitte. Spillvann og overvann går i ett og samme rør. Kapasiteten er sprengt for lenge siden. Ved store mengder nedbør klarer ikke rørene å ta unna overvannet, så urenset kloakk og overvann renner rett ut i Akerselva og fjorden ved Bjørvika.

Det gamle anlegget er i tillegg sårbart i forhold til klimaendringer.

Disse forholdene har ført til at Oslo kommune, ved Vann- og avløpsetaten, har satt i gang med å bygge et nytt avskjærende ledningsnett.

Dette gir mulighet til oppsamling av avløpsvann, som vil hindre forurenset avløpsvann, fra overløp etter mye nedbør, akuttutslipp og feil-

koplinger på avløpsnettet, å nå ut i Oslofjorden. I sin helhet omfatter Midgardsormen nær 3 km med tunnel i fjell, ca. 2 km legging av rør ved mikrotunnelering/styrt boring og ca. 4,5 km avløpsrør i åpne grøfter. Mikrotunnelering er en gravefri metode som sparer miljø og minsker kostnadene. Blant annet gjennom Bjørvika vil denne metoden bli brukt. Det vil være det lengste strekket mikrotunnelering er benyttet, samt den største dimensjonen av rør brukt i forbindelse med denne metoden i Norge.

Pumpestasjoner, silanlegg og utslippsarrangementer, samt atkomsttunneler og bergrom for frisklufstvifter må også etableres.

I tillegg et nødoverløpssystem med en egen pumpestasjon og et nytt silanlegg. Fra Bekkelaget renseanlegg skal det gå en én km lang utslippstunnel i berg til Bekkelagsbassenget, hvor det rensede vannet slippes ut gjennom diffusorer på 50 m dyp.

Det skal til sammen sprenges ut drøye 110 000 m3 stein for etablering av tunneler og driftsanlegg.

Arbeidet er planlagt å foregå fra 2010 til 2014. Etablering av sjakt er allerede i gang. Det er ennå ikke avgjort hvem som skal utføre fjellanlegget. Anskaffelsen er nå kunngjort og planen er å inngå kontrakt før jul.

Prosjektet har kostnadsramme på ca. 1,3 milliarder kroner og er en av de største investeringene på avløpssiden som hittil er gjennomført i Norge.

Delprosjekt A – Fra Gamlebyen til Bekkelaget renseanlegg I Gamlebyen, mellom Mosseveien og Østfoldbanen, vil Midgards­ ormen gå over fra å ligge i løsmasser til å gå gjennom fjell. Fjelltunnelen vil være en overføringstunnel fra Gamlebyen under Ekebergåsen til Bekkelaget renseanlegg med en lengde på to km og et tverrsnitt på ca. 25 m2. Bergtunnelen vil også kunne fungere som fordrøyningsmagasin med en kapasitet på ca.

50 000 m3. Fordrøyningsmagasinet fungerer slik at avløpsvannet for-

Kilde: Oslo kommune, www.vav.oslo.kommune.no/stenging_av_vann/prosjekt/midgardsormen/

Skullerud vannbehandlingsanlegg

* Grovt anslag. Anlegget ligger ute til konkurranse i skrivende stund.

sinkes og/eller lagres, og på denne måten vil alt avløpsvann kunne renses via Bekkelaget renseanlegg.

Arbeidet med Midgardsormen.

20

NYTT FRA VA-VERKENE

bulletin 3-2010

Det er gitt at overføringstunnelen opp til Bekkelaget renseanlegg og utslippstunnelen skal gå i fjell siden renseanlegget selv ligger i fjell, så andre alternativer var lite sannsynlig. Det å legge tunnelene i fjell gir fordeler i forhold til fordrøyningsbassenget. Skulle det ha vært tilsvarende fordrøyningskapasitet i dagen, ville det blitt mye ledninger og rør.

I Ekebergåsen er det mange utfordringer som venter entreprenøren, deriblant oljelagere, togtunnel og avløpstunnel.

Kilde: Oslo kommune, www.vav.oslo.kommune.no

Bekkelaget renseanlegg renseanlegg i fjell Fjelltunnelen skal føres opp til et allerede eksisterende renseanlegg ved foten av Ekeberg-skrenten.

Dette er Norges nest største renseanlegg og ligger i fjellhaller inne i Ekeberg­åsen.

Bekkelaget renseanlegg.

Kilde: Oslo kommune, www.vav.oslo.kommune.no/

Ønsket med fjelltunnelen og fordrøyningsmagasinet er blant annet økt effektivisering av drift og energiutnyttelse. I forbindelse med utbyggingen erstattes en rekke pumpestasjoner som har vært på ulike punkter i ledningsnettet med nye pumper samlet ved Ekeberg­ åsen. Disse vil ha en løftehøyde på 18 til 22 m. De gamle pumpene har krevd mye vedlikehold og energi, og blir ikke lenger nødvendig pga selvfall i det nye ledningsnettet.

Oset vannbehandlingsanlegg.

I 1963 ble det første avløpsanlegget på Bekkelaget bygget. Planlegging for utvidelse startet i 1990.

Etter noe fram og tilbake ble endelig utbygging vedtatt i mars 1998 med en kostnadsramme på 570 millioner kroner. Da var det bestemt at det skulle bygges et helt nytt renseanlegg inne i fjellet og dermed frigjøre arealene der det gamle anlegget var plassert til andre formål. Anlegget hadde offisiell åpning november 2001.

For å gjøre plass til anlegget er det sprengt ut totalt 380 000 m3 stein.

Den lengste utsprengte hallen er 212 m lang. Den største høyden er 24 m og størst utsprengt bredde er 25 m.

Oset vannbehandlingsanlegg vannbehandlingsanlegg i fjell Ved Maridalen ligger nye Oset vannbehandlingsanlegg som forsyner 90 % av Oslos befolkning med godt og rent drikkevann. Anlegget stod ferdig høsten 2008 og er en utbygging og modernisering av Oset renseanlegg som har vært i drift siden 1971. Bakgrunnen for fornyingen var at kvaliteten på det gamle anlegget ikke lenger var god nok i forhold til Drikkevannsforskriften. Totalbudsjett for utbyggingen var 725 mill kroner.

Kapasiteten til det nye anlegget er 390 000 m3/døgn. For å få plass til anlegget ble det sprengt ut 140 000 m3 fjell. Det er to separate fjell­ haller, som gir to identiske produksjonslinjer. Hver av hallene er 27 m brede, 150 m lange og 16 m høye.

Det er 500 m med felles adkomstog forbindelsestunneler.

Samtidig som det nye anlegget ble utformet, var det gamle anlegget i drift. Dette bød på utfordringer. På det minste var det bare ti meter fra vitalt teknisk utstyr og konstruksjoner i råvannspumpestasjonen til arbeidet med det nye anlegget.

Rystelsene fra sprengningsarbeidene ble registrert fortløpende på måleinstrumenter som var montert på tekniske installasjoner og utsatte konstruksjoner i eksisterende anlegg og på enkelte hus i nærområdet.

bulletin 3-2010

Småp p dry VA-kurs ved Høgskolen i Ålesund

Arbeidet med utsprengningen til Oset.

Utsprengningsperioden av de 140 000 m3 med fjell varte i omtrent ett år. I løpet av den tiden ble det kjørt ca. 15 000 lastebillass med sprengstein ut fra anlegget.

Den store høyden på fjellhallene førte til at det ble sprengt i to omganger.

men fra Skullerud vannbehandlingsanlegg. Normalt leverer anlegget 400 l/s, men har muligheter til økt kapasitet opp til 1800 l/s.

I forbindelse med byggingen av anlegget ble det totalt sprengt ut 111 000 m3 fjell. Kostnadsramme på 200 mill kroner for anlegg og administrasjonsbygg.

Skullerud vann­ behandlingsanlegg Det er 10 % av Oslos befolkning som ikke får drikkevann fra Oset,

Kilder: Personer: - Hans Tore Viken, Byggeleder Skullerud vannbehandlingsanlegg - Stine Ludvigsen, Informasjonsrådgiver Midgardsormen - Jan Kopperstad, Prosjektleder Midgardsormen Internett: - Vann- og avløpsetaten Oslo kommune: www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no o Avløpshåndtering o Drikkevann • Oset vannbehandlingsanlegg • Skullerud vannbehandlingsanlegg o Prosjekter • Midgardsormen – Bekkelaget vann AS, BEVAS: www.bvas.no – Vestfjorden Avløpsselskap, VEAS: www.veas.nu – Regjeringen, Fremtidens byer, Midgardsormen i Tigerstaden: http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/byer/oslo/ midgardsormen-i-tigerstaden.html?id=574174 – www.vannkunnskap.no – Basisdokument Oset vannbehandlingsanlegg

Ved Høgskolen i Ålesund holdes kurs over 2 + 2 dager i Dimensjonering VA 8.–9. desember 2010 og 19.–20. januar 2011.

Prisen for kurset er kr 4.500,Kurset gir en innføring i grunnleggende dimensjoneringsprinsipper for bassenger/luker og ledningssystemer for transport av forsyningsvann og avløp.

Kurset tar for seg væsketrykk mot flater (hydrostatikk) og strømning i rør og åpne renner (hydrodynamikk).

Målgruppe for kurset er personer uten ingeniørutdanning med lang praksis fra bransjen som arbeider med VA-nett, ingeniører fra andre fagområder og VA-ingeniører som trenger en oppdatering av grunnleggende prinsipper.

Påmeldingsfrist er 17. november NB! Bindende påmelding. Det tas forbehold om tilstrekkelig deltakerantall. Påmeldte får tilgang til kursdokumentasjon i skolens kursportal.

Kontaktperson: Eli Karin Slotsvik, e-postadr.: elsl@hials.no

21

DEBATT

22

bulletin 3-2010

Årsmøte og fagtreff 25. til 26. august på Åsgårdstrand hotell

Nytt fra RIN |Av Trond Andersen, Norsk Vann Et enstemmig årsmøte i Rørinspeksjon Norge vedtok å opprette en egen arbeidsgruppe for stikkledninger. Vedtaket kom som følge av strukturendring i organisasjonens faglige satsning, og et generelt ønske om sterkere fokus på private stikkledninger.

To av forkjemperne for den nye arbeidsgruppa, Øyvind Holskog fra Septikservice AS i Kristiansand og Peer Christian Nordby hos Kristian Olimb AS i Råde, mente det var viktig med opprettelsen av en egen gruppe for rørinspeksjon/spyling av stikkledninger nå. Markedet for rørinspeksjon har i langt større grad dreid seg mot det private, og dette stiller helt andre krav til våre medlemmer sammenlignet med det arbeidet som utføres på hovedledninger, sier Holskog. Adkomst og ledningssystem stiller også andre krav til utstyr og utførelse, mente han.

Konklusjon ble at rørinspeksjon og spyling slåes sammen til en faglig gruppe for å få en hensiktsmessig organisering. I denne gruppa blir det så en undergruppe for stikkledninger, som også får i oppgave å utvide kursvirksomheten til egne kurs for stikkledninger.

Det ble videre orientert om mulighetene for et nytt test-/demofelt i Sande. 108 kommuner har fått invitasjon til å bli med på realisering av et slikt anlegg, men hittil har få kommuner gitt tilsagn om støtte. Oslo etterlyste effekt for kommunene dersom de skulle støtte et slikt anlegg, og det ble lovt et snarlig svar på dette.

I styret for RIN gikk Arnt Olav Holm ut, og ble erstattet av Siv Vassdal fra Hias IKS/ driftsassistansen i

Hedmark. Arnt Olav Holm vil imidlertid fortsette som leder i lekkasjesøkgruppa.

Siv mener at hun gjennom et styreverv enklere kan holde seg oppdatert på nye tekniske løsninger og få med seg kompetansehevingen i RIN. Det at ei jente også kommer inn i ledelsen i en mannsdominert organisasjon blir tatt godt imot av gutta, sier hun, og hun ønsker at flere jenter kan bli med i VA-­ fagmiljøet.

Kvinneandelen i styret er ved dette økt fra en til to, fra før er Hildegunn Kvåle fra Bergen kommune med.

Det ble ellers diskutert at kvaliteten på nyanlegg ofte var alt for dårlig.

Det ble kort redegjort for ny strategiplan i Norsk Vann, og at denne medførte organisatoriske endringer.

Det vises ellers til egen artikkel av direktør Einar Melheim i den forbindelse.

Moldejenta Siv Vassdal ønskes velkommen som et friskt pust i RIN-styret

Medlemmer i arbeidsgruppa for stikkledninger i RIN er Peer Chr. Nordby, Kristian Olimb AS, Øyvind Holskog, Septikservice AS, Jens B. Hafredal Nytt Rør AS, Erik Nyhuus, Høytrykksvakta AS og Reid Bakken i TT-teknikk AS.

bulletin 3-2010

Norsk Vann satser på ledningsnett |Av direktør Einar Melheim. Norsk Vann I VVS Aktuelt sin reportasje fra årsmøtet i Rørinspeksjon Norge (RIN) kom det frem påstander om at Norsk Vann ikke engasjerer seg i utfordringene med ledningsnettet og behovet for kompetanse hos de som legger rør i Norge.

Jeg finner en slik påstand merkelig, sett på bakgrunn av at ledningsnettet er – og vil fortsatt være - en av de viktigste satsingsområdene i Norsk Vann. Noen eksempler på vårt engasjement innen ledningsnett er følgende: • Vi administrerer ADK-ordningen og tar stadig opp med statlige myndigheter og kommunene behovet for å stille krav om ADK-kompetanse • Vi påvirker regelverket, eksempelvis ny plan- og bygningslov med forskrifter og veiledninger, slik at utførelse og drift av ledningsnettet får tydeligere rammebetingelser • Vi har under utvikling et 3 ukers kurs for de som drifter ledningsnettet i kommunene, som sammen med 3 ukers kurs for driftsoperatører på vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg, vil være en basis for å kunne ta fagbrev • Vi er sammen med NKF medeiere i stiftelsen VA/Miljøblad, som utgir konkrete anbefalinger om dimensjonering, bygging og drift av ledningsnettet • Vi har utviklet VA-norm for ledningsnett som flere og flere kommuner har tatt i bruk • Vi har de senere årene utgitt et 20-talls faglige rapporter og veiledninger om ledningsnettet og har flere nye rapporter på trappene, bl.a. dimensjoneringsretningslinjer for VA-ledningsnett • Vi arrangerer en rekke fagtreff og konferanser der ledningsnettet er tema Vann- og avløpssektoren i Norge står overfor store utfordringer med

å få til et godt vedlikehold og en bærekraftig fornyelse av VA-nettet.

Ledningsnettet vil derfor fortsatt være et av de viktigste satsingsområdene i Norsk Vann. Organisasjonen skal nå gjennomgå en fornyelse, og ny organisasjonsplan skal behandles på vårt årsmøte i august 2011. Hensikten er å kunne løse tverrfaglige utfordringer i VA-sektoren på en bedre måte og kunne jobbe mer målrettet og med sterk medlemsinvolvering på sentrale satsingsområder. Jeg er overbevist om at Norsk Vanns satsing på ledningsnettet vil være minst like tydelig innenfor en ny organisatorisk modell.

Norsk Vann ønsker et fortsatt godt samarbeid med RIN, der vi har fokus på hvordan vi hver for oss og i fellesskap skal bistå kommunene med å løse ledningsnettutfordringene best mulig. Norsk Vann har av kapasitetsmessige grunner ingen mulighet for å utføre sekretariatsfunksjonen for andre organisasjoner. Vi ønsker ikke desto mindre et aktivt samarbeid med RIN, i utviklingen av nye rapporter, veiledninger, læremateriell, fagtreff og kurs, samt i påvirkning av regelverk på området mv. Medlemsbedriftene i RIN har solid kunnskap om ledningsnettet i Norge, og den kompetansen er avgjørende for det viktige arbeidet som både RIN og Norsk Vann skal gjøre i årene som kommer.

Småp dryp Norske vassdrag blir varmere

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Overvåkingen av miljøfaktorer og plante- og dyreliv i Atna- og Vikedalsvassdragene, som nå er dokumentert i en ny rapport, viser at norske vassdrag blir varmere som følge av klima­ endringene.

I en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppsummeres resultater fra overvåking av Atna- og Vikedalsvassdragene fram til 2009. For begge vassdragene tyder data for vannføring og vanntemperatur på en endring mot et varmere klima. I Atnavassdraget viser dette seg både gjennom vanntemperatur, isfri periode på Atnsjøen og lengden på perioden fra vårflommen begynner om våren til vintervannføringen opptrer om høsten, som har økt med nesten fire uker siden begynnelsen av 1900-tallet. I Vikedal viser gjennomsnittstemperaturen om sommeren også en signifikant stigende tendens i perioden siden 1986.

Rapporten kan lastes ned fra NINAs hjemmesider www.nina.no. http://www.nina.no/Aktuelt/Artikkel/tabid/945/ArticleId/905/ Norske-vassdrag-blir-varmere.aspx

23

ARRANGEMENTER

24

Årskonferansen 2010

bulletin 3-2010

Årskonferansen – en viktig møteplass

|Tekst: Ivar Helleberg – Foto: Ivar Helleberg og Fred Ivar Aasand På Norsk Vanns årskonferanse møtes ledere og ansatte i VAverkene, rådgivere, leverandører og andre som ønsker å holde seg oppdatert om utviklingen i VA-sektoren. Utenom innlegg og diskusjoner er det også viktig treffsted for kollegialt samvær og nettverksbygging.

Norsk Vann takker lokalt vertskap, foredragsholdere og deltakere som hver på sin måte bidro til at det ble en vellykket konferanse.

Velkommen til Hamar – Det er fantastisk å jobbe med vann, sa styreleder Eli Grimsby da hun ønsket velkommen til årskon­ feransen på Hamar.

Styreleder Eli Grimsby åpnet årskonferansen ved å legge særlig vekt på VA-sektorens kvaliteter, men med utfordringer knyttet til synlighet og omdømme: «Det å arbeide med vann er fantastisk! Vi arbeider med noe som hver eneste innbygger i dette landet er i befatning med hver eneste dag. Vi glemmer noen ganger at det ikke er en selvfølge. Det er når det ikke fungerer at vi får oppmerksomhet.

VA er en av de aller mest kritiske samfunnsinfrastrukturene vi har. Folk flest regner med at teknologien fungerer. Bransjens viktigste oppgave er å sikre trygt og godt vann og å ta vare på avløpsvannet på en ordentlig måte.

VA-bransjen må bedre den jobben vi gjør mot kunder og forbrukere, mener Ketil Kjenseth i Norsk Vann.

Folk er prisgitt oss, de kan ikke velge leverandør. Dette må vi ta inn over oss. Vi må være opptatt av å sikre omdømmet vårt. Vi må bygge tillit.

En synliggjøring av bransjen er ikke bare nødvendig for å bygge tillit, det er nødvendig for å bygge omdømme og for å sikre ressurser og kompetanse til å gjøre jobben.»

bulletin 3-2010

Toril Hofshagen med eget «JUS-hjørne» på årskonferansen.

Trond Andersen i faglig diskusjon, for anledningen antrukket i ny VA-skjorte.

Sissel Løvås-Hauge og Turid Nybruket tar hånd om registrering av konferansedeltakerne.

større betydning etter hvert som flere kommuner blir med. Andre viktige grunnlag er data fra KOSTRA og «State of the Nation» fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF).

Den nye vannforskriften medfører nye tiltak som vil kreve store investeringer.

Ordfører i Hamar, Einar Busterud, ønsket velkommen til Hamar og Hamarregionen Han minnet om at alle kommuner og selskaper må forvalte vannet godt, siden vann er livsnødvendig for alle. Men det finnes absolutt

forbedringspunkter! Blant annet er beslutningsstrukturen for selskapene for tungvint. Virksomheten er også preget av at politikere vil holde gebyrene lavt, noe som kan være en kortsiktig tankegang.

Det er også nødvendig å se på hvordan forvaltningen er organisert. Norsk Vann har stilt spørsmål ved om det er heldig at kommunene har myndighet på små avløpsanlegg.

Direktør Einar Melheim i Norsk Vann ga en statusoversikt og pekte på hovedutfordringene som VAsektoren står overfor. Norsk Vanns benchmarkingssystem BedreVA er derfor et viktig dokument for bransjen. Resultatene setter fokus på forbedringspunkter for hver enkelt kommune. BedreVA vil få stadig

Sektoroversikter, bl.a. fra SSB, bygger i stor grad på gjennomsnittstall. Det er viktig å være klar over at det er stor forskjell på gode og mindre gode anlegg. Mange har god status og bra gjennomsnittstall og kamuflerer derfor problemer hos de som ikke ligger så godt an.

Einar Busterud, ordfører i Hamar, mener det er kortsiktig tankegang å holde VA-gebyrene på lavest mulig nivå.

Hovedutfordringen i VA er holdningen til vann- og avløpstjenesten som kritisk infrastruktur. Dette ­krever både oppmerksomhet og ansvar.

25

ARRANGEMENTER

26

Årskonferansen 2010

bulletin 3-2010

Rammebetingelsene endres – raskere og raskere Eureau: VA-verkenes talerør i EU

Eureau er en paraplyorganisasjon for de nasjonale VA-verkene i EU og EØS-landene. Organisasjonen ledes av generalsekretær PierreYves Monette og representerer indirekte VA-verk som leverer vann og avløp til mer enn 400 millioner mennesker. Den er derfor et viktig talerør for vannsektoren overfor EU. 80 % av miljølovgivningen bestemmes i Brussel og Strasbourg.

Gjennomføring av Water Frame­ work Directive (rammedirektiv for vann - WFD) er hovedtema nå og den mest omfattende og kostnadskrevende oppgaven for VA-verkene i årene framover.

I EU-landene skal en rekke konkrete og kostbare tiltak være implementert innen 2012 og de første resultatene ventes i 2015.

Drikkevannsdirektivet (DWD) ventes å bli revidert i løpet av et par år. Det er fare for at det nye DWD vil øke kravene til et urimelig nivå hvor konsekvensen bl.a. kan bli at mindre vannverk kan tvinges til å slå seg sammen.

Oppdatering av avløpsslam­ direktivet går sakte. Eureau arbeider for at det skal bli et klart og pragmatisk direktiv som fortsetter å støtte medlemmenes

praksis. Det arbeides også med prioriterte stoffer, biocider (nytt direktiv er på trappene) og forurensninger i form av medisinrester og lignende. Et annet viktig tema for Eureau er revisjon av felles landbrukspolitikk, der Eureau arbeider for at hullene i miljølovgivningen skal fylles og for at det blir en kobling av landbrukspolitikken og vanndirektivet. EUs klimapolitikk kan få store konsekvenser for VAsektoren og Eureau har fokus på tema som mulig vannmangel, flom og oversvømmelser.

Pierre-Yves Monette og Einar Melheim i gemyttlig samtale.

Ordfører Nils A. Røhne i Stange kommune: – Vi må ikke, som politikere, bidra til å gi inntrykk av at det er noe som heter «gratis lunsj».

Ord til ettertanke Som ordfører i en av Norsk Vanns eierkommuner påpekte Stangeordfører Nils A. Røhne at det er ingen viktigere tjeneste som kommunene skal yte innbyggerne, enn det å levere rent vann.

Generalsekretær i Eureau Pierre-Yves Monette ga en god oversikt over Eureau, arbeidet med påvirkning i EU og lov­ givning under arbeid.

Innbyggerne ser ikke ledningsnettet under jorden. Som politiker må han huske å opplyse innbyggerne om at de får et stort gode med å få levert trygt vann og at avløpet blir tatt hånd om.

Og som politiker må han pålegge innbyggerne å betale det som er nødvendig for disse tjenestene.

bulletin 3-2010

Kundehåndtering i VA-sektoren:

Fra tjenesteleverandør til servicebedrift Hele bransjen jobber for kunder og forbrukere av vann- og avløpstjenester. Det store spørsmålet er hvordan vi kan forbedre oss og hva kan vi lære av hverandre?

Jo Inge Bjørntvedt, Forbrukerrådet Skien Bransjen er flinke til å bruke faguttrykk. Når vi skal nå resten av befolkningen som ikke jobber med vann og avløp må bransjen bli enda bedre til å forenkle budskapet.

I dag har hver kommune sin forklaringsmetode og det er vanskelig å kunne sammenligne to kommuner ut ifra den informasjonen som ligger på nettsidene. For forbrukerens del bør alle kommunene: • Ha felles prisportal for kommuner/anlegg/leverandører.

• Alle gebyrer beregnes likt etter dagens todelte gebyrmodell.

• Alle bør ha tilgang til beregningskalkulator på sine hjemmesider.

• Luk bort faguttrykk på fakturaen.

Porsgrunn kommune og Virksomhetsleder Torbjørn Krogstad har hatt en gjennomgang av egne rutiner og har kommet frem til følgende: • Prøv å gjøre det enkelt og ikke grav deg for dypt.

• Sett fokus på de gylne øyeblikk, dvs. de første 5 sekunder av den første samtalen. Det er her innbyggerne skaffer seg et bilde av kommunen.

• Ha fokus på å gi raske tilbakemeldinger: si ifra at de vil få et svar selv om det ikke er akkurat nå og at du heller ikke vet helt når svaret nøyaktig vil komme.

• Alle ansatte skal være uniformerte og synlige i gatebildet.

• Ha en «vi»-kultur: Vi i Porsgrunn, Vi i kommunalteknikk, Vi som løser.

• «Alle» skal ta telefonen hvis det ringer på et kontor som er tomt.

• Tenk over hvordan meldingene skal gå og hvordan egen organisasjon skal følge dem opp.

• Send ut tjenesteerklæringen årlig til alle husstander. Reduser gebyret dersom man ikke får vannet tilbake innen frister som er satt i tjenesteerklæringen.

Hjelpemidler fra Norsk Vann består av nettsider og kurs som hjelper kommunene til å bedre og enklere å komme ut med sitt budskap. Kommunene må imidlertid ikke glemme at det fremdeles er behov for trykket informasjon.

Et av informasjonsbehovene som er dekket er gjennomført i prosjektet Prosjektet BedreVA. Her dokumenteres tilstand og behov på VAsektoren. Resultatene fra 2009, med 52 deltagende kommuner viser at standarden stort sett er bra, men det er store utfordringer på bl.a. ledningsnettet. Et interessant spørsmål som dukket opp var om det er en sammenheng mellom ledningsnettets fornyelse og lekkasjeprosenten?

Her kunne Oddvar Lindholm fra UMB forklare at han har sammenlignet andelen lekkasje med alle

Skråblikk...

Litt bøy og tøy er godt underveis!

mulige parametere og har ikke funnet noen sammenhenger.

Kristian Dalen, Våler kommune, bruker BedreVA aktivt: • Finn ut av hva andre gjør bra, lære av det og bli bedre selv.

• BedreVA er et bra verktøy for målrettet utvikling siden det gir kunnskap om kostnadsrivere.

• Bruke dataene aktivt ovenfor politikere.

Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune, fokuser på de ­lettere tilnærmingsmetoder: • En økning i driftsbrudsjettet på 1mill kr/år tilsvarer ca 27 kr/år/ abonnent.

• Snakk kun om penger: 150 kr er ikke mye. 20 % er!

• Forhandle med rådmannen: får vi penger nå, bruker vi mindre på reparasjoner neste år.

• Kjøp goodwill fra innbyggerne ved å ta en telefon til berørte parter med en gang kommunen vet om hendelser/noe nytt.

• Bruk bedreVA for en årlig presentasjon ovenfor politikerne.

• All PR er god PR. • Ha mange daglige drypp – viktig for å få gjennomslag på lang sikt.

27

ARRANGEMENTER

28

Årskonferansen 2010

bulletin 3-2010

Nytt om nasjonale rammebetingelser Ny plan- og bygningslov De fleste av reglene i ny Plan- og bygningslov trådte i kraft i sommer.

Forskriftene er av overordnet karakter og skal utfylles med veiledninger, bl.a. om utvendige ­VA-anlegg. Veiledningene skal være levende dokumenter som ligger på nettet og som skal oppdateres fortløpende.

Toril Hofshagen fra Norsk Vann orienterte om arbeidet med nasjonale rammebetingelser.

VA-jus databasen i bokform Oppdatert oversikt over gjeldende regelverk for VA-sektoren finnes i regelverksdatabasen på norskvann. no. Der finnes også Norsk Vanns VA-jus database som nå kommer i versjon 10 og er ajour per 1. juli 2010. Den nye versjonen utgis som bok og kan bestilles fra Norsk Vann. Se mer side 37.

Vannforskriften – stort løft for kommunene Gjennomføring av vannforskriften blir en stor oppgave framover. Det er helt avhengig for kvaliteten på planarbeidet at kommunene går tungt inn med koordinert innsats der alle aktuelle instanser er med.

Politikere må være aktivt med fra starten av.

Klima og energi NOU om klimatilpasning vil være klar i november. Norsk Vann har bistått utvalg og utredere og vil utarbeide verktøy og prosjekter.

Norsk Vann har også startet opp Energinettverk i VA-sektoren.

50 kommuner er allerede med og flere er velkomne til å delta.

Kvalitet og sikkerhet kontra gebyrer?

Kvalitet og sikkerhet kontra gebyrer er et sentralt tema for mange kommuner. På årskonferansen ble dette belyst for tre forskjellige kommuner med forskjellig størrelse og ulike utfordringer.

Göteborg kommune står overfor store utfordringer med rensing av drikkevann, transportsystem og VA-opprustning for innbyggere som ikke er tilknyttet offentlig nett. Forvaltningschef Agneta Sander fortalte at kommunen har tiltaksplaner med investeringsbehov på i overkant av 1000 MKR (SEK) per år fram til 2020. VA-gebyrene vil økes med 53 % og dette er balansert mellom behov for vedlikehold og gebyrnivå.

I Bergen kommune er det nå generell aksept hos både innbyggere og politikere for å løse VA-utfordringe-

ne. VA-sjef Magnar Sekse fortalte at både VA-etaten og Bergen Vann er sertifisert etter ISO 9001, dette er en direkte oppfølging etter Giardia-epidemien. Likevel er det store uløste oppgaver og kommunen har utpekt omfattende fokusområder for tiltak på vann og avløp. En brukerundersøkelse er gjennomført for å finne betalingsviljen for VA-tjenesten viser at det er nokså liten betalingsvilje for økt innsats på vann, men god betalingsvilje for avløp. Konklusjonen for Bergens vedkommende er at kvalitet koster ikke mye. Nødvendige VA-utgifter til å øke standarden til ønsket nivå

utgjør bare en gebyrøkning på ca 1000 kr per år. Østre Toten kommune har utfordringen med å være en liten landkommune med flere tettsteder og der over halvparten av befolkningen bor utenfor tettstedene. Kommunalsjef Roy Thomassen kan likevel stolt informere om at 96 % av befolkningen har kommunal vannforsyning. Den store oppgaven er å vedlikeholde infrastrukturen og rydde opp i avløpsforholdene for spredt bebyggelse, uten at gebyrene øker ytterligere.

bulletin 3-2010

Heftig debatt;

Kvalitet eller gebyr eller begge deler?

3 kommuner la frem hvilke utfordringer de står overfor. Hvordan oppfattes dette av innbyggerne og huseierne? Ingen lokalsamfunn aksepterer ­dårligere tilbud og tjenestekvalitet enn «de andre» over tid! Minsteinntektskommunene må enten redusere kvalitet og omfang av – eller skaffe seg ekstra inntekter. Er VAR-investeringene godt nok planlagt og har KommuneNorge fokus på kostnader?

Dette var blant påstandene som rådmann Einar Evensen fra Sarpsborg kommune framsatte i et engasjert innlegg der han pekte på lavinntektskommunenes

muligheter for å finansiere et tjenestetilbud i tråd med «nasjonal standard».

Adm.dir. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund hadde fått tildelt tittelen «Ensidig fokus på gebyrer er ikke hva forbrukerne trenger». Han sa seg helt enig i Norsk Vanns visjon «Rent vann – vår fremtid». God vann­ kvalitet og pålitelig forsyningssikkerhet er helt avgjørende forutsetninger i vannforsyningen. Å oppnå dette er ikke noe problem ved bruk av selvkostprinsippet.

Med bruk av selvkostprinsippet bør ledningsnett­ fornyelsen økes til 1,5 – 2 %.

Paneldebatt; – Innbyggerne i Bergen godtar høyere kostnader når de ser resultater, som f.eks. at badevannskvaliteten blir bedre.

Lisbet Iversen – Kommentar fra salen

– Vi må ha et regelverk som også passer oss som bor i spredt bebygde kommuner!

Kommunalsjef Roy Thomassen, Østre Toten kommune.

– Dersom KommuneNorge ikke er i stand til å kommunisere hensikten og behovet for nye tiltak får dere det spetakkelet dere fortjener!

Rådmann Einar Evensen, Sarpsborg kommune.

– Oslo kommune er gode på å måle kvalitet, men ikke på å måle effektivitet.

Eli Grimsby – Kommentar fra salen

– Det er 300 % i forskjeller på VA-gebyrene. Alle i samme land burde ha omtrent samme pris på VA-tjenestene!

Forvaltningschef Agneta Sander, Göteborg kommune.

– Bærekraften skal økes – vi skal optimalisere løsningene våre og vi skal tenke klima.

VA-sjef Magnar Sekse, Bergen kommune.

– Ledningsnettfornyelsen kan økes til minst 1,5-2%!

Adm.dir. Peter Batta, Huseiernes Landsforbund

Panelet som ledet debatten besto av Roy Thomassen, Einar Evensen, Agneta Sander, Magnar Sekse og Peter Batta.

29

ARRANGEMENTER

30

Årskonferansen 2010

bulletin 3-2010

Utdanning og rekruttering Status og utvikling

Professor Oddvar Lindholm fra UMB la fram tall som viser at rekrutteringen av studenter har gått noe frem de siste årene. Dette gjelder spesielt for bachelorstudiet, men delvis også for masterutdanningen. Hvis rekrutteringen holdes på dette nivået, vil ingeniørbestanden (bachelor) innen VA-sektoren holde seg omtrent som i dag.

Antallet med masterutdanning (sivilingeniører) vil imidlertid reduseres.

Enklere å delta på kurs gjennom e-læring Steinar K. Nybruket har stått sentralt i Norsk Vanns utvikling av nye kurs i e-læring. Disse kursene gjør det mulig å gjennomgå kurset hjemme eller på jobb, i kombinasjon med en eller flere samlinger og vil derfor gjøre det lettere og billigere å delta på slike kurs. Et sentralt poeng er at deltakerne kommer forberedt til samling ved at e-læring er gjennomført på forhånd. Kursene finnes på Norsk Vanns kursportal www.kurs.norskvann.no.

Hilde Merete Støen jobber med ny løsning for fagbrev innen VA.

Steinar K. Nybruket utvikler kurs der deler av kurset gjennomføres som e-lærling.

Professor Oddvar Lindholm fra UMB viste til at rekrutteringen av studenter har bedret seg noe de siste årene.

I 2009-2010 er følgende kurs utviklet: • HMS avløpsanlegg (i samarbeid med bl.a. Larvik kommune og HIAS) • Kildesporing i avløpsnettet • Bransjenorm for slam • Læreplan for nye i VA-bransjen (oppstart utvikling fase 1)

Fagbrev innen VA? Hilde Merete Støen fortalte om Norsk Vanns arbeid for å få godkjent en ordning med fagbrev innen VA. Søknaden ble våren 2010 avslått av Utdanningsdirektoratet.

Det arbeides videre med en lokal Hedmarksløsning hvor man knytter VA-bransjens spesielle behov til kjemiprosessfaget. Norsk Vann jobber for å få til et pilotprosjekt i samarbeid med Hias IKS, Drifts­ assistansen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

Morten Finborud: VA er den glemte og gjemte bransje innen videregående opplæring. Vi må sørge for å få politisk interesse og vilje til å gjøre noe med dette. Det trengs et eget fagbrev for VA.

bulletin 3-2010

Vanndirektivet får store konsekvenser for VA Senioringeniør Simon Haraldsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus informerte om arbeidet med gjennomføring av vanndirektivet. Arbeidet følger to parallelle prosesser: 1. Oppfølging av de vannforekomstene som inngikk i de ni godkjente forvaltningsplanene fra juni 2010. Handlingsprogrammet må utarbeides og følges opp med årlig resultat- og tiltaksrapportering fra vannområdene.

2. Oppstart av planarbeidet for resten av vannområdene. Nye landsdekkende forvaltningsplaner skal foreligge i 2015.

Tiltakene i avløpssektoren sier bl.a. at avløpsnettet skal i henhold til forurensningsforskriftens § 14 dimensjoneres, drives og vedlikeholdes etter beste tilgjengelige teknologi. Dette vil antagelig medføre færre kommunale renseanlegg, men flere regionale løsninger.

Årets utmerkelse: Bergen kommune fikk årets utmerkelse for aktiv deltagelse i Norsk Vanns arrangementer og komiteer.

Det viser seg også at for sterk gjødsling har ført til for høyt P-­innhold i jorda og økt fosformengde i vannforekomstene.

Det må derfor utarbeides en differensiering av slammengder etter jordtyper og vannområder. Siden avløpsslam inneholder høye fosforverdier vil det i utsatte områder ikke være forenlig å bruke slam i landbruket.

Separate anlegg I Drammensregionen iverksettes det nå tiltak for å rydde opp i spredt bebyggelse. Nina Alstad Rukke fra Lier kommune fortalte om at det foreligger en felles hovedplan for vann og avløp fra 2009. Denne legges til grunn for et interkommunalt samarbeid gjennom et felles kontor for tilsyn og saksbehandling etter forurensningsforskriften. Kontoret vurderer også vannforsyning, vann og avløp ses i sammenheng. Deltakerkommunene gjør selv saksbehandling etter Plan- og bygningsloven.

Vanndirektivet har bidratt til mer kunnskap og et helhetlig syn på Liervassdraget. Arbeidet med tiltaksanalysen har medført at politikerne ser hvor skoen trykker og at det nytter å gjøre noe, de vedtok til og med raskere framdrift enn det tiltaksanalysen foreslår.

Simon Haraldsen fra Fylkesmannen i Oslo informerte om gjennomføringen av vann­ direktivet.

Nina Alstad Rukke delte erfaringer fra implementering av vanndirektivet i Liervassdraget.

Fosfor i avløpsslam Arne Haarr fra Veas orienterte nærmere om problematikken med fosfor i avløpsslam. Det er ikke fosforinnholdet som gjør at bonden er interessert i å bruke avløsslam, men slammets jordforbedrende egenskaper. Det blir en utfordring å dosere slam slik at det ikke med­ fører overgjødsling. I dette ligger en sterk utfordring til myndig­ hetene: Det er behov for et eget forskningsprogram om fosfor!

Arne Harr er opptatt av gjenbruke av fosfor i avløpsslammet.

31

ARRANGEMENTER

32

bulletin 3-2010

Årskonferansen 2010

Årsmøtet 2010 Årsmøtet i Norsk Vann ble avholdt i tilknytning til Årskonferansen.

61 personer var tilstede og 37 andelseiere var representert.

Alle sakene ble enstemmig vedtatt.

Den viktigste saken på dette årsmøtet var behandling av ny strategiplan for Norsk Vann 2011 – 2014. Denne er omtalt i egen sak. I henhold til vedtektene skal årsmøtet behandle regnskap og årsberetning for foregående år. Regnskapet for 2009 ble godkjent med et overskudd på ca 600.000 som avsettes til likviditetsfondet. Årsmøtet vedtok å øke årsavgiftene for andelseiere i 2011 med 10%. Dette vil gi en betydelig realøkning i inntektene som skal benyttes til å øke den juridiske kompetansen i sekretariatet. Årsmøtet gjennomførte også valg av styre, valgkomite og fagutvalg.

Årsmøtets ledertroika holdt stilen, selv etter en lang konferansedag

Etter årsmøtet i Hamar har styret følgende sammensetning: Eli Grimsby, Oslo kommune (leder) Einar Evensen, Sarpsborg kommune (nestleder) Trude Haug, Andøy kommune / Driftsassistansen i Nordre Nordland Ingar Tranum, NRV/NRA Lisbeth Iversen, Bergen kommune Odd Atle Tveit, Trondheim kommune Vararepresentanter: 1. Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF 2. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune 3. Leif Grande, Rauma kommune

33

Årsmøtet valgte følgende representanter til fagutvalgene: Avløpsrensegruppa Jan Stenersen, Tromsø kommune (leder) Kristine Akervold, Bergen kommune (nestleder) Reidar Olsen, Sarpsborg kommune Karen Merete Larsen, Lindesnes kommune/Driftsass. i Vest-Agder John Larsen, Trondheim kommune Ole Jakob Johansen, Oslo kommune Kjersti Jacobsen, Ullensaker kommune Vannforsyningsgruppa Asle Aasen, Bergen kommune (leder) Målfrid Storfjell, Hias/Driftsass. i Hedmark (nestleder) Karl Olav Gjerstad, IVAR Atle Dagestad, NGU Karin Ugland Sogn, Bærum Vann AS Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Kari Aasebø, Oslo kommune Slamgruppa Arne Haarr, VEAS (leder) Gro Johnsen, IVAR (nestleder) Sveinung Folkvord, Norsk Jordforbedring Gjermund Sørensen, Hias IKS Kjell Terje Nedland, Asplan Viak Brit Mo, Bergen kommune Jon Wold, MOVAR

Ledningsnettgruppa Dag Tobiassen, Kristiansand kommune (leder) Tom Baade-Mathisen, Norconsult (nestleder) Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Unn Tove Alvarstein, Tromsø kommune Arnhild Krogh, Oslo kommune Svein Ove Moen, Bodø kommune Trym Trovik, Bergen kommune IT-gruppa Ståle Lybekk, VEAS (leder) Harald Rishovd, Oslo kommune (nestleder) Rene Astad Dupont, Glitrevannverket Tomas Eidsmo, DHI Kjetil Wold Henriksen, Ringsaker kommune Tor Halvorsen, Oslo Lufthavn Oddvar Hoel, ABB Samfunnsgruppa Geir Helø, Tromsø kommune (leder) Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (nestleder) Christine Rørvik, Ålesund kommune Anne Grete Frøseth, Oslo kommune Sigrid Teige Øye, Bergen kommune Roy Bjelke, VIV Sveinung Sægrov, NTNU

Norsk Vanns årskonferanse 2011 på Svalbard I 2011 er Norsk Vann 25 år og jubileet feires med årskonferanse på Svalbard!

Longyearbyen 22. – 23. august, mens befaringene legges før og etter konferansen.

Det vil bli et spennende program og mulighet for miljøfaglige befaringer.

Selve konferansen går av stabelen i

Invitasjon og informasjon sendes ut rundt nyttår. Det vil bli mulighet til å ta med sin bedre halvdel. Grun-

net reisens omfang er siste frist for påmelding 1. mars 2011.

Våre samarbeidspartnere er Spitsbergen travel og Norsk Vanns nordligste medlem Longyearbyen Bydrift KF.

Rammebetingelser

34

bulletin 3-2010

Ny strategiplan vedtatt av årsmøtet |Av Einar Melheim, Norsk Vann Årsmøtet i Norsk Vann sluttet seg enstemmig til styrets forslag til ny strategiplan. På grunnlag av strategiplanen har styret fått i oppdrag å vedta en handlingsplan for 2011. Til årsmøtet i august 2011 skal styret legge fram forslag til ny organisasjonsplan samt endringer i vedtekter og kontingentstruktur.

lige utfordringer bransjen står overfor. Hensikten er å øke Norsk Vanns kapasitet og slagkraft ved å styrke sekretariatet og ved å bedre samhandlingen med medlemmene.

Den vedtatte strategiplanen for Norsk Vann (se ramme) består av visjon, virksomhetside, verdigrunnlag, og resultatmål, samt et nytt avsnitt kalt «Samfunnet forventer at norsk VA-sektor:»

Mulige konsekvenser Arbeidsgruppen som har utredet ny strategiplan for Norsk Vann konstaterer at summen av de oppgaver som må løses for å realisere resultatmålene, er større enn den kapasitet som er gitt av nåværende organisering og ressursgrunnlag.

Gjennomføring i to trinn Basert på den nye strategiplanen skal styret vedta en handlingsplan for 2011 som vil danne grunnlag

for sekretariatets arbeid. Et konkret tiltak er å styrke den juridiske kompetansen i sekretariatet. Dette vil bli i verksatt fra tidlig i 2011. Samtidig skal styret starte arbeidet med en gjennomgang av nåværende organisering og kompetanseprofil i sekretariatet samt av nåværende faggrupper med tanke på å etablere mer robuste inndelinger som står i forhold til de nye og tverrfag-

I rapporten peker arbeidsgruppen på 3 mulige grep for å bedre ­situasjonen: 1. Videreutvikle modellen for samhandling med medlemmene slik at den samlede kapasitet og kompetanse utnyttes best mulig.

2. Øke kapasitet og kompetanse i sekretariatet 3. Utvikle mekanismer for en strengere prioritering av hvilke oppgaver som skal løses og hvilke oppgaver som skal velges bort.

Det anbefales at de nåværende faggruppene avløses av permanente komiteer og mer situasjonsbestemte arbeids- og prosjektgrupper som jobber fram svar på oppståtte problemstillinger. Hvis faggrupper og fagutvalg får sin avløsning, vil dette få konsekvenser for vedtekter, kontingentstruktur og valg. Årsmøtet har bedt styret og valg­ komiteen om å legge fram et samlet forslag til årsmøtet i 2011.

Styreleder Eli Grimsby presenterte den nye strategiplan for årsmøtet

bulletin 3-2010

Strategiplan for Norsk Vann 2011-2014

Samfunnet forventer at norsk VA-sektor:

Verdigrunnlag

Virksomhetsidé

Visjon

Resultatmål Rent vann – vår framtid

Samfunnsutvikling Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren

Effektivitet og kvalitet Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive ­tjenester med høy kvalitet Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer

Norsk Vann skal være: – Troverdig – Handlekraftig – Samlende – Utviklingsorientert

Kompetanse Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og ­beholder personell med aktuell kompetanse Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurs­ tilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren

– Leverer sikkert, godt og nok drikkevann til kundene hver eneste dag – Tar vare på miljøet gjennom transport og behandling av avløpsvann fra kundene – Forvalter og produserer miljøog kostnadseffektivt – Legger til rette for samfunnsog næringsutvikling – Kommuniserer godt med ­kundene og samfunnet rundt

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren

Organisasjon Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ­ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver

35

VA-JUS

36

bulletin 3-2010

Vann, avløp og nye rettsregler:

Møteplassen for en samlet oversikt, oppdatering og debatt |Av Christen Ræstad, prosjektleder for konferansen VA-jus konferansen siste onsdag og torsdag i november er den årlige møteplassen for å lære hvordan kommunene og de øvrige VA-aktørene skal forholde seg til mylderet av lover, forskrifter, myndigheter og rettspraksis. Vel møtt på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 24.– 25. november 2010 !

Tekna og Norsk Vanns VA-jus konferanse i 2009 ble en suksess, ikke minst på grunn av fokuseringen på konkrete eksempler som ble belyst med problembeskrivelse, diskusjoner og konkrete forslag til løsninger. Årets konferanse legger enda større vekt på dette. Programmet er fortsatt i støpeskjeen, men her er noen konkrete eksempler på hva du bør lære deg: Krav til gamle og dårlige damanlegg blir en kommunal økonomisk overraskelse NVEs damregister innholder 568 «vannforsyningsdammer». I tillegg kommer et meget stort antall dammer fra tidligere vannforsyningsanlegg, der vannforsyningsbudsjettet helt eller delvis får regninga. Den nye damsikkerhetsforskriften gir konkrete og skjerpede regler som får store økonomiske konsekvenser for kommunene, ikke minst med

hensyn til dammer som må forsterkes, selv om dammene er ute av vannforsyningen for lengst. For de fleste kommunene blir det VTA i vannforsyningen som må ta jobben her.

Frostproblemene vinteren 2009 – 10. Hvem har ansvaret ?

Frost og dyp tele ga problemer for mange kommuner sist vinter. Et «nytt» problem var frost i stikkledninger som kommuner har tilknyttet i kommunale kummer, men som ikke var frostsikre. Hvem har ansvaret? Hvordan løses problemene?

Nye forskrifter og veiledninger til den nye plan- og bygningsloven Lovendringene ble omtalt i fjor. Årets konferanse gjennomgår detaljene og konsekvensene for VA i ny byggteknisk forskrift og byggesaksforskrift med utdypende veiledninger.

Klimatilpasningsutvalgets utredning vil angi oppgaver og ansvar for kommunene Overvannshåndteringen og ansvar ved oversvømmelser har vi drøftet tidligere med utgangspunkt i hendelser og konkrete dommer om kommunenes ansvar. Årets konferanse fokuserer på kommunenes ansvar for klimatilpasningene med vekt på havnivåstigningen og mer ekstremnedbør. NOUen fra Klimatilpasningsutvalget legges frem i november.

Konferansen vil videre gi deg en kortfattet statusoversikt på et stort antall områder innen VA-jusen.

Eksempler på dette er oppdatering i forhold til vannforskriftens arbeid med samlet fokus på vannkvalitet i vannforekomstene samt kommunens ansvar overfor private VAanlegg.

Vi håper at deltakerne deltar aktivt i diskusjonene med sine erfaringer og meninger.

Velkommen til Gardermoen i november.

Småp dryp Myndighetene kontrollerer avløpsanlegg i større tettbebyggelser Klif har varslet at de i samarbeid med Fylkesmannen skal gjennomføre en kontrollaksjon mot avløpsanlegg der fylkesmannen er myndighet. Aksjonen vil i hovedsak finne sted i uke 40 og 41 og er en oppfølging av tilsvarende aksjon i 2008. Hovedfokus vil bli på klimaendringer, økt nedbør og virkninger på avløpsanlegg samt tiltak for å håndtere økte vannmengder i ledningsnettet.

bulletin 3-2010

Viktig bok for alle som jobber med vann og avløp

Vann- og avløpsrett |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I 2001 utga Norsk Vann den første versjonen av den såkalte VA-jus databasen, i form av rapport 117/2001 «VA-jus.

Etablering av vann- og avløpsverk sett fra juridisk synsvinkel».

Senere årlige oppdateringer har vært publisert elektronisk på www.norskvann.no.

Versjon 10 av VA-jus databasen er à jour med regelverksutvikling og rettspraksis per 1. juli 2010. Det er lagt ned ekstra ressurser i utarbeidelsen av denne versjonen i forhold til de 9 foregående. For å markere at versjon 10 fremstår som et landemerke i forhold til de tidligere utgavene, skal den utgis i bokform og er gitt tittelen «Vann- og avløpsrett».

Advokatfirmaet Haavind AS v/assosiert partner Guttorm Jakobsen er ansvarlig forfatter av boken og av tidligere versjoner av VA-jus databasen, på oppdrag for Norsk Vann.

En referansegruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer har bidratt med viktige innspill og kvalitetssikring undervegs i arbeidet med både databasen og boken.

Målgruppen for boken er blant annet kommuner, vann- og avløpsselskaper, statsetater som arbeider med vann- og avløpsspørsmål, advokater og konsulenter. Studenter vil også ha god nytte av boken, da den på en praktisk måte illustrerer anvendelsen av generelle rettsregler på et konkret samfunnsområde.

Boken vil foreligge ferdig trykket i løpet av november 2010. På www.norskvann.no kan du bestille boken, og sikre at du får den tilsendt straks den foreligger.

Småp dryp

FN-resolusjon om retten til vann og sanitær |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann FNs generalforsamling vedtok 28. juli en resolusjon som slår fast at det er en menneskerett med rent og trygt drikkevann og sanitære forhold. 122 land, herav Norge, stemte for resolusjonen, mens 41 land avsto fra å stemme. Norge skal være med i en gruppe for å drive prosessen videre.

Bakgrunnen for resolusjonen er de dystre fakta om at 0,9 mrd. mennesker mangler tilgang til trygt drikkevann og 2,6 mrd. mangler grunnleggende sanitære forhold. FNs generalforsamling har med vedtakelse av resolusjonen slått fast at ­retten til drikkevann og sanitær er en menneskerettighet.

122 land stemte for FN-resolusjonen. Blant disse var Norge, Finland, Tyskland, Spania, Frankrike og

Russland. Ingen land stemte mot, men 42 land avsto fra å stemme, herunder USA, Canada, ­Danmark, Sverige og Island.

Anerkjennelsen av vann og sanitær som en menneskerett vil ikke gjøre at alle får tilgang til dette, men er et viktig skritt på vegen i arbeidet med å løse de formidable utfordringene. Utenriksdepartementet opplyser at Norge har takket ja til å være med i en vennegruppe ledet av Tyskland og Spania for å drive prosessen videre.

Resolusjonen hilser også velkommen en beslutning i FNs menneskerettighetsråd, om at eksperten Catarina de Albuquerque skal rapportere årlig om utviklingen til FNs generalforsamling.

37

VA-JUS

38

bulletin 3-2010

Forurensningsloven § 24 A. Adgangen til å fraskrive seg erstatningsansvar

Tingrettsdom mellom Gjensidige og If |Av Guttorm Jakobsen, Ass. partner, Advokatfirmaet Haavind AS Oslo tingrett avsa den 30. april 2010 en interessant dom i sak mellom If Skadeforsikring NUF og Gjensidige Forsikring BA vedr. spørsmål om Alta kommunes ansvar for tilbakeslag i det kommunale ledningsnettet etter forurensningsloven § 24 A.

Forurensningsloven § 24 a fastslår at anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.

I Alta kommunes sanitærreglement pkt. 3.9 var kommunens ansvar fraskrevet, med mindre det kunne påvises forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.

Spørsmålet i saken var om ansvarsfraskrivelsen i Alta kommunes sanitærreglement skulle settes til side i medhold av avtaleloven § 36 Tingretten viste til at Høyesterett i Rt. 2007 s. 431 – Stavangerdommen – hadde akseptert at en kommune kunne fravike forurensningslovens bestemmelser. Det var i den saken ikke spørsmål om vedlikehold som ikke var tilstrekkelig, men spørsmål om kommunens ansvarsfraskrivelse kunne gjøres gjeldende ved oversvømmelse som følge av nedbør som oversteg de forutsetninger som var lagt til grunn ved dimensjoneringen av avløpsledningen, dvs. 10 års gjentaksintervall for regnet/flommen.

Den sentrale premiss i Høyesteretts dom er siste og nest siste setning i premiss 50: «Innen rammen av lov og forskrift må kommunen ha adgang til å bestemme dimensjoneringen og utførelsen av vann- og avløpsnettet og fordele risiko og ansvar mellom fellesskapet og den enkelte. Så lenge slike bestemmelser er basert på et saklig og

forsvarlig skjønn, og fellesskapet drives på selvkostbasis, skal det mye til for at en eller noen få eiere av tilknyttede eiendommer ved hjelp av avtaleloven § 36 kan få omfordelt ettigheter og byrder i fellesskapet.»

Etter tingrettens oppfatning hadde Høyesteretts begrunnelse for sitt standpunkt i Stavangersaken også overføringsverdi til den aktuelle saken i Alta kommune, når det gjaldt lovligheten av å fraskrive seg ansvaret for vedlikehold som objektivt sett ikke var tilstrekkelig.

Tingretten drøfter videre betydningen av Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 (Rt. 2007 s.

431) som behandlet spørsmålet om en kommune var ansvarlig for vannskader som var forårsaket av tilbakeslag i det kommunale avløpsnettet, som medførte vannskader i diverse boligkjellere i Fredrikstad.

Borgarting lagmannsrett kom til at kommunen måtte frifinnes. Frifinnelsen ble dels begrunnet med den ansvarsbegrensning som kommunen hadde vedtatt, og dels med at den regn- og flomhendelsen som førte til skadene var så ekstraordinær at den måtte anses som en ansvarsbefriende force majeure hendelse.

Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Rettens flertall uttalte at det ville være urimelig å gjøre ansvarsfraskrivelsen gjeldende overfore eiere av eiendommer som er tilknyttet ledninger med utilstrekkelig vedlikehold.

Som begrunnelse ble anført at å frata kommunen muligheten for å fraskrive seg ansvaret for utilstrekkelig vedlikehold ville indirekte være et incitament til å gjennomføre et godt vedlikehold.

Et mindretall innen retten var uenig i flertallets vurdering, og viste i den forbindelse til at man på bakgrunn av de prinsipielle betraktningene som var lagt til grunn av Høyesterett i Stavangerdommen ikke kunne se noen avgjørende forskjell mellom utilstrekkelig dimensjonering og utilstrekkelig vedlikehold for så vidt gjaldt rimeligheten av en slik ansvarsbegrensning som den som var inntatt i normalreglementets pkt. 3.9 første ledd, og som gjaldt kommunens objektive ansvar.

Oslo tingrett sluttet seg i sin dom av 30. april 2010 til mindretallets uttalelser i Fredrikstadsaken og konkluderte derfor med at det ikke var urimelig at Alta kommune hadde fraskrevet seg sitt objektive ansvar for manglende vedlikehold, og at det derfor ikke var grunnlag for å sette denne til side i medhold av avtaleloven § 36.

Dommen er etter det opplyste påanket, og følgelig ikke retts­ kraftig.

Guttorm Jakobsen

Spå – et nytt rekrutteringsmateriell Sommervikar Julie Rakstad-Larsen fikk en kreativ oppgave å bryne seg på hos Norsk Vann denne sommeren: Kan du lage en «spå» med VA-innhold? Det kunne hun, og her er resultatet, testet av Norsk Vanns nye medarbeider Ingrid Skjærbakken. Spåen, som noen kanskje husker fra sin barndom, er tenkt som en nysgjerrighetsvekker ute på stands, men kan selvfølgelig brukes der en finner det formålstjenlig. Frisk i fargen og med iøynefallende stikkord får den oss til å åpne stadig flere lag og avdekke hvor interessant og givende det kan være å jobbe i VA-bransjen!

Du finner jpg-fil som kan kopieres i farger på A3-ark ved å gå inn på våre nettsider på følgende adresse: www.norskvann.no/ nv/Samfunn/ Rekruttering/ Rekrutterings­ materiell

Ny medarbeider i Norsk Vann Ingrid Holøyen Skjærbakken startet som prosjektleder i Norsk Vann i slutten av august 2010.

Hun kommer fra stillingen som avdelingsleder for kommunalteknikk i Nittedal kommune, hvor arbeidsfeltet omfattet forsyning av vann og rensning av avløp, påslipp av industrielt avløp, gebyrberegninger, kundebehandling, renovasjon og vedlikehold av veier sommer og vinter. Tidligere har hun jobbet i flere småkommuner og hun har vært i ANØ Miljøkompetanses drifts­ assistanse i Akershus.

Ingrid er utdannet sivilingeniør i natur- og miljøteknologi fra Norges Landbrukshøgskole. Her tok hun hovedoppgave på et grunnvannsfelt i Zambia. Utenlandsoppholdet gav mersmak og ved siden av ett studieår på New Zealand, har hun vært med Fredskorpset og Kirkens Nødhjelp til Bangladesh og India.

I Norsk Vann skal Ingrid være sekretær for arbeidsutvalget til VA-yngre, og jobbe med prosjekter og arbeid forøvrig forbundet med rekrutteringen til VA-­ bransjen. Hun blir også Norsk Vanns nye kontaktperson for Drifts­assistansene.

Som nyinnflytter til Hedmarken gleder Ingrid seg til å bli kjent med Norsk Vann systemet og alle medlemmene. Det blir spennende å jobbe sammen med medlemmene på et tverrfaglig nivå, sier Ingrid og ser frem til være med på de utfordringene VA-sektoren står ovenfor.

39

PERSONALIA

bulletin 3-2010

40

bulletin 3-2010

VA-profilen

Vi intervjuer: Hvem: Live Johannessen Yrke:

Miljø-ingeniør

Alder:

45 år

Sivil status: Bor i Lier med samboer og to barn; jente på 16 år og gutt på 11 år Aktuell som: Virksomhetsleder for Vann- og avløpsvirksomheten i Drammen kommune

Hva holdt du på med da tele­ fonen fra Norsk Vann kom?

Drammen kommune har fått ny rådmann og han ønsker seg en ny utforming av budsjett og økonomiplan. Vi skal jobbe med å lage målformuleringer for hovedmål og delmål. Indikatorer skal beskrive status/ måloppnåelse og må enkelt kunne fremskaffes. Jeg satt akkurat og studerte den nyankomne rapporten om «Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester» hvor Drammen kommune er med, og vurderte om og i tilfelle hva vi kunne benytte fra den rapporten.

Konklusjonen på det er at den er «midt i blinken» for dette arbeidet.

Endelig får vi anledning til å nyttegjøre oss dette arbeidet!

Hva er din bakgrunn i VA-­ bransjen?

Som nyutdannet havnet jeg ved en tilfeldighet i Ingeniørvesenet i Drammen kommune – det var vanskelig å få jobb som ingeniør på den tiden. Som Holmestrand-jente ønsket jeg et arbeidssted i nærheten av hjembyen. Drammen var nært, men absolutt et «ikke-sted» på slutten av 80-tallet. Tønsberg var byen for oss, så det var helt utenkelig å flytte nordover. Heldigvis forandret jeg standpunkt til dette – valgte å gjøre Drammenser av meg, etter hvert også Liung. Det ble med

3 år i det offentlige før jeg gikk over til det private næringslivet. Jobbet 18 år som medarbeider og etter hvert daglig leder av Norsk Rør­ senter AS. I 2008 valgte jeg igjen Drammen kommune – trives nå i byen, kommunen og VA-virksom­ heten!

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? Å få ting til å skje!!! Å få på plass verktøyene som gjør oss i stand til å ta de rette beslutningene og gjøre de rette tiltakene mht. «vann på avveie». Har akkurat utarbeidet saneringsplan for et av rensedistriktene og jobber aktivt for å redusere lekkasjene fra vannledningsnettet.

I Drammensregionen har vi mange samarbeidsprosjekter innen VA. Jeg ser at dette er veldig positivt for medarbeiderne som deltar i de ulike prosjektene. Det er viktig at mange gis anledning til å delta! Det er etablert et prosjekt hvis formålet er å foreslå tiltak som gir kommunenes innbyggere høyere kvalitet og/eller sikre at kommunene møter de fremtidige utfordringene innen VA-område på best måte. Det er spesielt viktig å redusere kommunenes sårbarhet innen VA. Det skal synliggjøres organisasjonsmodeller og organisasjonsstruktur for aktuelle innsatsområder/ samarbeidsområder.

En veldig spennende prosess hvor det blir veldig interessant å se hva resultatet blir!

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Evne til motivasjon og samhandling.

Prøver å se de enkelte medarbeiderne og oppfordre de til å være engasjerte, hente impulser og kunnskap både gjennom tidsskrifter og kurs/ seminarer. Jeg jobber for å skape et godt arbeidsmiljø, det skal være gøy å jobbe i VA; trivsel = produksjon!

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Det er viktig å bidra til at ungdom velger realfag! I Drammen kommune har vi også meget stort fokus på mangfold og inkludering – skal vi lykkes med dette må ungdom med innvandrerbakgrunn også velge teknisk!

Prosjektet «Godt Vann Drammensregionen», se www.godtvann.no, har inngått en avtale med to ungdomsskoler og en videregående skole i byen. I tillegg har vi inngått en partnerskapsavtale med Høgskolen i Buskerud som har utviklet en helt ny bachleorutdanning innen maskin-, vann- og miljøteknologi. Vi deltar med forelesere i ulike fag, tar imot skoleklasser på befaring til renseanlegg og deltar/ bistår i for-

bulletin 3-2010

bindelse med vannprøvetaking.

Vi har tatt inn en student med fagbrev som rørlegger – han jobber 50% i vår virksomhet og går 50% på høgskolen. Vi er åpne for å ta inn flere studenter!

Vi må velge oss de arenaene vi ønsker å være synlige på og de samarbeidspartnerne som er aktuelle – i vår deltok vi på jobbmesse, i høst deltok vi ved innvielse av en ny ungdomsskole i byen og i helgen deltok vi på et stort arrangement på Bragernes torget. Udeling av vannflasker og plakater om vannets fortreffelighet vekker positiv oppmerksomhet.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Norskvann.no er «problemløseren».

Personlig har jeg nok benyttet meg mest av jusdatabasen, men tar meg også innimellom tid til å sjekke forsida.

Norsk Vann bulletin er tilgjengelig på alle arbeidsplassene – håper jo at medarbeiderne tar seg tid til en titt! Oppfordrer også medarbeiderne til å finne svar og løsninger i VA/Miljø-bladene.

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

– VA Norge SKAL samles i Drammen!! Håper faktisk mange kommer til Vannforsyningsdagene i juni 2011 – velkommen skal dere være!!!!

Drammen kommune er 200 år i 2011, så dette er byjubileets år! Da vil dere møte en by som har vært gjenstand for en fantastisk byutvikling. Kloakksaneringen på 80- og 90 tallet startet det hele. Nå er det utviklet elvepromenader med brygger og badeplasser på hver side av Drammenselva – byens befolkning stortrives i det nye bymiljøet, og vi har en stor jobb å gjøre med å levere badevannskvalitet på alle de tilrettelagte badeplassene.

Solumstrand renseanlegg var et moderne renseanlegg den gang det stod ferdig på begynnelsen av 90-tallet. Ti år senere begynte behovet for vedlikehold og oppgradering å melde seg. Parallelt med dette ble utslippskravene strengere.

Kommunen har valgt å oppgradere det eksisterende renseanlegg vesentlig, med noe større bygningsmasse, endrede renseprosesser og økt kapasitet. Det «nye» renseanlegget står ferdig våren 2011 – tipper det er interessant for mange å besøke anlegget samt høre våre

erfaringer med ombygging parallelt med at renseanlegget skulle være i full drift mens oppgraderingen ble gjennomført!

Dere er selvfølgelig også velkommen til å besøke Glitrevannverket og deres 4 ulike vannbehandlings­ anlegg, se www.glitre.no Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Trives ute i skog og mark! Har en veldig god turkamerat i hunden vår Chef, en 6 år gammel herlig «Labradoodle». Med to meget aktive barn som spiller henholdsvis håndball og fotball er det full fart!

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Jeg har truffet Anne Kristine Misund fra Trondheim kommune ved et par anledninger, hun virker som ei «fresk dame» – kunne vært hyggelig å bli bedre kjent med henne.

Besseggen har jeg gått flere ganger, så enten må hun bli med meg på Kyststien i Vestfold, eller så må hun ta med meg en tur i Trollheimen!

Hvilke bok leser du nå?

– I helga har jeg vært på vennetur til Madrid – som flyplass lektyre valgte jeg ei enkel pocket-bok: Vinterbyen av Arnaldur Indridason.

41

Kompetanse og rekruttering

42

bulletin 3-2010

Utdannelse og status for rekruttering

Flere studenter i VA-teknikk |Av Oddvar Lindholm. Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB Basert på data fra Lindholm og Moen (2006) antas det at Norge har ca. 800 siv.ing. (master) og 1100 ingeniører (bachelor) innen VA-faget i Norge. Lindholm og Moen fant også at VA-sektoren trenger ca 30 nye mastergradskandidater og ca. 38 bachelor­ kandidater per år hvert år i mange år fremover for at de ­ingeniører og sivilingeniører som slutter skal erstattes av tilsvarende mange nye av samme kategori.

Noen ingeniørhøgskoler hadde tidligere egne VA-linjer som utdannet VA-ingeniører. Disse er alle nedlagt p.g.a. sviktende rekruttering.

I stedet kom det ulike former for byggingeniørutdannelse, som i beste fall hadde et VA-kurs på 10 studiepoeng.

Et masterstudium er på 300 studiepoeng over 5 år. Av dette er masteroppgaven (diplomen) på 30 studiepoeng. Ett års studium er 60 studiepoeng. Dette er stipulert til å tilsvare 1800 arbeidstimer for studenten (1 studiepoeng = 30 arbeidstimer for studenten).

Et bachelorstudium er på 180 studie­poeng over 3 år. Av dette er bacheloroppgaven (hovedprosjektet) vanligvis 15 – 20 st.p.

Resultater av undersøkelsene Tabell 1 viser at utdannede siv.ing./ master ved NTNU og UMB med mastergradsoppgaven i VA-teknikk, har de siste 10 årene i gjennomsnitt vært 17 kandidater per år. År 2010 ligger omtrent på det samme nivået.

NTNU og UMB gir begge en mastergrad i «Vann- og miljøteknikk» med ca. 95 studiepoeng i VA-fag. Medregnet masteroppgaven blir antall studiepoeng i VA-fagene 125. Både basisfagene i matte, fysikk, statistikk, økonomi, geologi, mikro­ biologi, informasjonsteknologi m.m. og vannfagene er ganske like begge steder.

Antallet kandidater på NTNU og UMB som velger VA har økt noe i

det siste året. Til sammen ved NTNU og UMB antas det i 2010 at 25 nye studenter velger VA som hovedretning, noe som tilsier at ca.

20-22 kommer til å fullføre etter forutsatt tid. Dette er en klar forbedring i forhold til de 17 vi har hatt som gjennomsnitt de siste 10 årene. Noen av masterkandidatene er utenlandske studenter som vender hjem til eget land, eller til et annet land enn Norge. På den annen side «importerer» Norge noen sivilingeniører fra andre land, og noen norske tar vel fortsatt mastergradsutdannelsen sin i VAteknikk i andre land.

Lærerne ved ingeniørhøgskolene antok i år 2006 at ca. 14 byggingeniørerstudenter, av 235 studenter

ved de skolene som hadde et VAfag, tok jobb i VA-sektoren. D.v.s. at bare ca. 6 % av byggstudentene fra disse ingeniørhøgskolene begynte å jobbe i VA-sektoren.

Situasjonen ved ingeniørhøgskolene m.h.t. studenter som tar minst et VA-fag har bedret seg betydelig i det siste året, da antall studenter på høgskolene som tar minst ett VA-fag har økt fra ca. 200 i 2006 til 289 i 2010.

VA-kurstilbudet på høgskolene med bygglinje har også bedret seg kraftig, da antallet studiepoeng på VAkurstilbudet har økt fra 5 – 10 studiepoeng i 2006 til 10 – 25 studiepoeng i 2010. (3 ingeniørhøgskoler har nå et tilbud på 25 st.p. i VAfag, 3 høgskoler har 15 st.p. i VA og 3 høgskoler har 10 st.p. i VA, samt 1 høgskole som får 10 st.p. høsten 2011).

Antall ingeniørhøgskoler som har VA-fag på sin bygglinje har også økt fra 7 i 2006 til 9 høgskoler i 2010. Antall byggstudenter på høg-

Tabell 1. Utdannede siv.ing./master ved NTNU og UMB med mastergradsoppgave i VA-teknikk.

År

NTNU

UMB

NTNU og UMB

1999

10

17

27

2000

6

12

18

2001

2

7

9

2002

10

7

17

2003

10

5

15

2004

8

6

14

2005

10

10

10

2006

6

12

18

2007

9

12

21

2008

6

10

16

2009

3

10

13

2010

9

9

18

SUM

89

117

206

bulletin 3-2010

Bergen Vann fokuserer på riktig kompetanse på rett sted skoler som har VA-kurstilbud har økt fra 235 i år 2006 til 661 i år 2009.

Hvis 6 % av byggstudentene på ingeniørhøgskolene (av det kullet som begynte i 2010) som har VAfag går til VA-sektoren, slik det var i 2006, blir dette ca. 40 byggstudenter som tar seg arbeid i VA-sektoren.

Konklusjon Oppsummert kan man si at rekrutteringen av studenter har gått noe frem i det seneste året. Dette gjelder særlig for bachelor, men delvis også for master. Dette kan dels skyldes mindre etterspørsel etter byggkandidater i Norge de siste årene og dels NORSK VANNs og andres meget gode rekrutteringsarbeid.

Rekruttering på det samme nivå som det vi har hatt i 2010 i alle kommende år, vil gjøre at ingeniørbestanden (bachelor) innen VA-sektoren vil holde seg omtrent som i dag, mens UMB og NTNU også i 2010 ikke rekrutterte nok til masterstudiet, idet det burde vært ca 5-10 flere per år enn det som ble rekruttert i 2010.

Det vil fortsatt være nødvendig med en kontinuerlig og kraftig innsats i rekrutteringsarbeidet for å kunne få den andelen studenter som VAsektoren trenger i årene som kommer.

Referanser Lindholm, O. og Moen, S. E. «Prognoser for rekruttering till VA-bransjen» VANN nr. 3, 2006.

|Av Marit Fresvik, Bergen Vann KF Bergen Vann KF ble etablert som kommunalt foretak med regnskapsmessig virkning fra 01.01.05. Et kommunalt foretak er en organisasjonsform der virksomheten ledes av et styre med større grad av myndighet og ansvar enn tidligere kommunale særbedrifter. Rammene for foretaket er nedfelt i Kommuneloven.

Vår visjon er å være en foretrukket og kundeorientert VA operatør.

Bergen Vann KF har inngått kontrakt på drift og vedlikehold av alle anlegg for vannforsyning og avløpshåndtering i Bergen kommune. Vi har et sterkt fokus på kvalitet og sikkerhet og er en ISO-sertifisert virksomhet. Bergen Vann er for tiden 136 ansatte organisert i fire seksjoner: Produksjon av vann, Distribusjon av vann, Avløpstrans­ port og Avløpsrensing.

Bergen Vann KF skal betjene sine oppdragsgivere på en profesjonell og serviceorientert måte. Våre medarbeidere skal fremstå som effektive, handlekraftige, ærlige og direkte.

Nettbasert studium ved Orme tekniske fagskole Høsten 2008 startet Bergen Vann KF opp med nettbasert studium for 9 ansatte ved Orme Tekniske fagskole, en opplæring som går over 3 ½ år. Alle 9 studentene gjennomførte skoleåret 2008/2009, 2009/2010 og har startet opp skoleåret 2010/2011. Høsten 2010 begynte ytterligere 2 nyansatte på denne opplæringen.

Undervisningen er tilrettelagt for fjernundervisning via videokonferanse og kandidatene får denne undervisningen ½ dag pr uke i arbeidstiden.

Alle prøver/eksamener gjennomføres i samme lokale der BV stiller med eksamensvakter.

Før studiet startet gjennomførte vi et kveldskurs /oppfriskningskurs for studentene i matematikk.

I tillegg har BV KF arrangert ADK 1 kurs lokalt i samarbeid med Os yrkesskole i 2009, der 15 ansatte fikk ADK sertifikat.

Med bakgrunn i foretakets kompetansekrav til driftsoperatører (se under) gjennomførte en del av våre ansatte i 2009 et driftsoperatørkurs i vannbehandling, der BV KF også stilte med foredragsholder på deler av kurset.

Den viktigste kompetansen for driftsoperatøren er prosesskunnskap. Det er i tillegg viktig å ha kunnskap om myndighetenes krav og bestemmelser når det gjelder produksjon og distribusjon av drikkevann, samt nødvendig kunnskap innenfor fagområdene (f. eks mekanikk, kjemi, mikrobiologi, IT/ data, automatisering) som kreves for å drive og vedlikeholde anleggene.

Som dere ser, har BV KF stort fokus på å videreutvikle fagkompetansen til egne ansatte, slik at vi til enhver tid skal ha rett person med riktig kompetanse på rett sted i organisasjonen.

43

FoU-NYTT

44

bulletin 3-2010

Hva skal Norsk Vann bidra med innen klimatilpasningsarbeidet i VA-sektoren? |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann har fått utarbeidet rapporter og avholdt et arbeidsmøte for å finne de viktigste områdene og prosjektene som det bør arbeides videre med innen klimatilpasning i VA-sektoren. Prosessen er ikke sluttført, men i det følgende gis det en oversikt over status i arbeidet.

Bakgrunn Mange ulike FoU-miljøer arbeider med klimascenarier og tilpasning.

En del kommuner og anleggseiere har utarbeidet planverk og igangsatt tiltak. For å kartlegge status for arbeidet med klimatilpasningstiltak innen VA-sektoren i Norge, gjennomførte Norsk Vann forprosjektet «Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren». Prosjektet er rapportert i rapport B14 (se egen omtale). Parallelt er rapporten «Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer – problemoversikt og status» i slutt­ fasen. Prosjektet gir en oversikt over kommende utfordringer knyttet til vannbehandling, også de som har sin bakenforliggende årsak i klimaendringer.

Disse rapportene ble lagt til grunn for et arbeidsmøte på Gardermoen i slutten av august, med i alt 39 deltagere fra kommuner, rådgivere, forskningsinstitusjoner og myndigheter.

Arbeidsmøtet Formålet med å samle sentrale fagpersoner med ulik rolle og tilknytning til VA, var å diskutere hvilke nye prosjekter som bør igangsettes innen klimatilpasningsarbeid i VAbransjen, og på hvilke områder Norsk Vann og bransjen generelt bør fokusere innen klimatilpasningstiltak fremover. Etter innledende foredrag av NIVA (om B14) og Sweco (om Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer), ble deltagerne utfordret på følgende to problemstillinger: Tema 1: Hvordan bør Norsk Vann og VA-bransjen arbeide videre med klimatilpasningstiltak?

Tema 2: Hvilke prosjekter/prosjektområder bør Norsk Vann og VA-bransjen prioritere/fremme?

Det ble mange gode og spennende diskusjoner i gruppene. Nedenfor gjengis noen av de synspunktene som gikk igjen.

Søren Tybring Haug fra Statens bygningstekniske etat, og Hege Hisdal NVE og utvalgsmedlem i NOU Klimatilpassing.

Tema 1: • Norsk Vann må påvirke myndighetene til å gi dimensjoneringsretningslinjer. Jf. prosjekt om anbefalt dimensjoneringsgrunnlag – fra regnintensitetskurver til tiltak beskrevet i B14. Behov for dimensjonerende regnintensitet flere steder, nye IVF-kurver.

• Overvann – behov for juridisk og økonomisk avklaring. Behov for en utpekt overvannsmyndighet!

• Påvirke til bedre samhandling mellom myndigheter på VA-området (klimatilpasning som tema).

Kan direktoratsgruppen for vanndirektivet utvide sitt formål?

• Samhandle med ulike aktører på ulike nivåer – bl.a. arealplanmyndighetene. Klimahensyn må inn i arealplansammenheng mhp. VA. • Hvordan få med småkommuner?

Viktig med samordning/oppsummeringer av tilgjengelig informasjon gjennom Norsk Vann fordi «ingen» har kapasitet til å følge med på alt som skjer.

• Kursserie; tverrsektorielt samarbeid i kommunene. Hvordan bruke foreliggende kunnskap optimalt? Heve oppmerksomhetsnivået/vilje til å ta tak.

• Viktig med fokus på overvann og arealplanlegging. Infrastruktur skal ha en levetid på 100 år og kan i liten grad tilpasses i denne levetiden. Vannbehandlingsanlegg har kortere levetid og kan lettere tilpasses kommende utfordringer.

Tema 2: • Utvikle fylkesvis kurs-turne (gjerne i samarbeid med andre) med konkrete råd og eksempler og der kommunens ulike involverte kan delta og drøfte felles samhandling • Prognoser for belastningen på systemene; humus, nedbørøkning osv.

• Metodikk for kartlegging av klimautsatte deler av kommunene; utarbeide temakart. Følsomhet

bulletin 3-2010

for klimaendringer. Verktøy for utarbeidelse av flomsonekart for VA. • Utarbeide veiledning i hvordan klimatilpasning (med fokus på VA – areal – overvann) skal inngå i planarbeidet og hvordan slik koordinering innad i kommunen bør skje.

• Foresight vurdering av 1) ulike drikkevannskilder (kjemisk/ mikrobiologisk), 2) sikkerhet i vannforsyningen • Veileder for LOD løsninger og konsekvenser av disse (for eksempel rensekrav for overvann og påvirkning på grunnvannsnivå) • Gjennomføre foreslått prosjekt i B14; Anbefalt dimensjoneringsgrunnlag – fra regnintensitetskurver til tiltak Prosjekt 2010 I Norsk Vanns prosjektsystem for 2010 er det avsatt midler til prosjekter innen klimatilpasningstiltak.

Utfra de behovene og prioriteringene som har kommet frem gjennom prosessen beskrevet over, og sekretariatets egne vurderinger, er det foreslått følgende prosjekt for 2010: Utarbeidelse av veiledning i hvordan klimatilpasning skal inngå i planarbeidet.

Det vurderes også utarbeidelse av kursmateriell for en kursserie for kommunene med tema overvannsproblematikk med fokus på tverrsektorielt samarbeid og integrering av VA i arealplaner. Kurset bør arrangeres i samarbeid med relevante statlige aktører.

Videre arbeid Vurdering av prosjekter for 2011 og valg av fokusområder for Norsk Vanns klimatilpasningsarbeid sluttføres i 2010. Klimatilpasningsutvalget legger frem sin NOU 1. november. Det er naturlig å ta med seg konklusjonene derfra i det videre arbeidet og i konkretiseringen av aktuelle nye prosjekter. Videre skal valg av fokusområder også behandles hos fagutvalgene i Norsk Vann.

Forprosjekt

Klimatilpasning i VA-sektoren |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann En oversikt over status for erfaringer, FoU-resultater og pågående FoU-arbeid innen klimatilpasningstiltak i VA-sektoren, er nødvendig for å kunne prioritere hva Norsk Vann skal gjennomføre av prosjekter og arbeid knyttet til klimatilpasningstiltak. Denne rapporten gir en slik oversikt.

I tillegg er det gitt anbefalinger om hvilke klimatilpasnings­ prosjekter som VA-sektoren bør arbeide videre med. Rapporten vil legges til grunn for det videre arbeidet med å definere hvilke områder og prosjekter Norsk Vann skal fokusere på innen klima­tilpasningstiltak. Et hoved­ prosjekt starter opp høsten 2010 basert på føringene fra dette arbeidet.

– å avklare og tydeliggjøre ansvarsroller – å sikre kompetanse og kapasitet for klimatilpasning Det har blitt fremskaffet mye ny kunnskap om tilpasninger til klimaendringer de siste årene, og det vil være stor FoU-aktivitet i årene som kommer på mange fronter. Det vil være en stor utfordring for kommunene å forholde seg til de tiltak og initiativ som kommer, og tilegne seg nødvendig kunnskap. VA-sektoren må forholde seg til planleggingssiden og resipientsiden, som krever samarbeid på tvers og oversikt over helheten. Arbeidet som er gjort så langt er delvis fragmentert og bærer preg av å være enkelttiltak uten en overordnet plan.

VA-sektoren viktigste utfordringer innen klimatilpasninger kan oppsummeres i følgende hoved­ punkter: – å ta hensyn til klimaendringer i kommunale planer på VAområdet – å sikre drikkevannskvaliteten mot økt press og mulig forverring av vannkvaliteten i drikkevannskildene, samt tilpasse vannbehandling og transNorsk Vann port til nye forhold og krav – å sikre teknisk infrastruktur og privat og offentlig B14 2010 eiendom mot skade som følge av Klimatilpasni ngstiltak i VA-sektore flom, havnivåstigning, n – forprosjek t stormflo og skred – å håndtere ekstreme nedbør- og smeltevannmengder, inkludert flomveier og kontroll med avløpssystemet – å definere et tilstrekkelig dimensjoneringsgrunnlag inkludert utarbeidelse av simulerte høy­opp­løselige tidsserier for nedbør for perioden 20712100

Rapport

45

46

bulletin 3-2010

NORSK VANN PROSJEKT

Norsk Vann

Rapport

Ny rapport:

Drøyt en femtedel av VAR-gebyrene går til staten

176

2010

Statlige geby rer og avgifte r på de komm unale VAR-tje nesten

e

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-tjenestene utgjør 21,9 % av prisen som abonnentene betaler. Dette fremgår av en ny rapport som interesseorganisasjonene på VAR-området, KS Bedrift, Avfall Norge og Norsk Vann, har utgitt i samarbeid.

Brukerne av de kommunale VARtjenestene i Norge betaler totalt ca.

16,3 milliarder kroner i VAR-gebyrer iht. selvkostprinsippet. Av dette utgjør merverdiavgift 3,3 milliarder kroner og andre statlige avgifter og gebyrer 320 millioner kroner, noe som til sammen utgjør 21,9 % av prisen ut til brukerne.

De statlige myndighetshandlingene som tilsyns- og godkjenningsarbeid utgjør en relativt beskjeden andel

av prisen, men forskjellen er stor mellom tjenestene. Prisen for Mattilsynets tilsyn med vannverk utgjør 0,62 % av vannprisen, mens fylkesmannens tilsyn med avløps- og avfallsanlegg utgjør bare 0,02 – 0,05 %.

Interesseorganisasjonenes hovedholdning er at de fleste statlige myndighetshandlinger med kommunene på VAR-området bør finansieres over statsbudsjettet. Gebyr-

og avgiftsfinansiering fører til unødige administrative kostnader for stat og kommune og uforutsigbarhet i kostnadene for VAR-virksomhetene.

Rapporten kan fritt lastes ned fra Norsk Vanns rapportsider på www.norskvann.no.

Nye brosjyrer! |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-yngre i samarbeid med Norsk Vann har laget nye brosjyrer til bruk i rekrutteringsarbeid. Brosjyrene skal fange interessen til leseren og lose dem videre til vannkunnskap.no eller va-yngre.no.

Det er utarbeidet tre brosjyrer som er rettet mot ungdomsskole, videregående og høgskoler. Alle er lagd av studenter ved Norges Kreative Fagskole som et oppdrag for VA-yngre/Norsk Vann. Teksten er skrevet av Terje Berg.

Brosjyrene har forskjellige grafiske uttrykk. Teksten er også tilpasset målgruppene ved at fokuset endrer seg fra nærmiljøet til et mer overordnet «verdensfokus» i høgskolebrosjyren. Til sammen skal uttrykket i brosjyren få leseren til å bli så interessert at brosjyrene ikke går i søpla før de er lest.

Teksten leder leseren videre til vannkunnskap.no for ungdomsskole og ­videregående, og til va-yngre for høgskolebrosjyren.

Målsettingen med brosjyrene er å vekke ­interessen for vann som tema.

Brosjyrene kan deles ut på utdanningsmesser, skolebesøk og på alle arenaer hvor dette er naturlig. Brosjyrene sendes kostnadsfritt fra Norsk Vann for VA-yngre.

Kontakt Liv Ragnhild Sandvold på lrs@norskvann.no eller 62 55 30 30.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrangementer av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrangementer, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.

Oktober 14.

Fagtreff i Forum påslipp (tidligere NIP)

20. – 22.

Kommunalteknikk-messa, Lillestrøm Seminar: VA i arealplanleggingen

28. – 29.

2-dagers fagtreff i Norsk Vanns Slamgruppe

November 18.

Fagtreff i Norsk Vanns Vanngruppe

24. – 25.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen Arrangementene er åpne for alle interesserte !

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inneholder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå.

Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet.

Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer.

2010 Driftsoperatørkurs avløp

uke 35, 40 og 45. Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47. Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 38, 43 og 47. IVAR (fulltegnet)

Kurskatalog Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. Katalogen kan lastes ned fra norskvann.no > Arrangementer. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@ norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

Arrangementsoversikt

Aktuelle møter og konferanser i 2010

Foto: Einar Melheim

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 Hamar

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 330 kommuner og 90 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.