Bulletin_2011_1

Norsk Vann bulletin nr 1 mars 2011

Kommunale gebyrforskrifter

Damsikkerhetsforskriften

Tema: Energi og miljø

Luftveislidelser blant avløpsarbeidere

14

20-21

22-31

39

2

bulletin 1-2011

vannkunnskap.no

Viktig hjelpemiddel i informasjonsog rekrutteringsarbeidet i kommunen |Av Hilde M. Støen, Norsk Vann «Informasjonspakke og rekrutteringspakke» er nå på plass i nettportalen www.vannkunnskap.no. Under egen fane «For kommuner» finnes godt stoff, aktuelle hjelpemidler og nyttige tips når du skal ut og informere om vann til skoler og elever

skole. Her finner du også forslag til samarbeidsavtaler mellom skole og kommune samt utdrag av lære­ planer i fag der vann kan komme naturlig inn som tema.

Nylig ble Norsk Vann-prosjektet Utarbeidelse av «rekrutteringspakke» og «informasjonspakke» for skoleverket gjort tilgjengelig på nett via Norsk Vanns nettportal www.vannkunnskap.no. Ved å lenke nettportalen til kommunens egen hjemmeside er dette et godt verktøy for informasjon om vann.

Se hvordan dette enkelt gjøres under fanen «For kommuner».

Under knappen «Generell informasjon» finnes et årshjul med aktu­ elle, faste vannaktiviteter samt ­nyttige pdf-dokumenter. Du finner også gode lenker til andre nett­ steder som omhandler vann under knapp «For elever/Andre ressurser». Her ligger også lenker til fordypningsstoff for spesielt interesserte. Om du vil vise hvordan ­Danmark eller Sverige gjør det, kan du se i venstre grønne felt under fanen «For kommuner».

Her finner du også henvisning til andre aktuelle steder som viten­ senter og naturfag.no. Husk også å knytte informasjonen til «8 kapitler om vann». Her ligger hovedtyngden av stoff om vann- og avløp, tilpasset først og fremst elever.

Målsettingen med «informasjonspakken» er å gi god og riktig informasjon om vann og få utarbeidet informasjonsmateriell tilpasset årstrinn/utdanningsnivå slik at vannets betydning i samfunnet kan bli synliggjort på best mulig måte. Det er også et uttalt mål at dette skal

bidra til en tilfredsstillende rekruttering til VA-sektoren på noe sikt.

Norsk Vann mener at ved å bruke www.vannkunnskap.no aktivt i informasjonsarbeidet, har kommuner og skoler fått et godt hjelpemiddel til å nå disse målene.

Innholdet i «informasjonspakken» er først og fremst beregnet på deg som skal ut på skolebesøk og informere om vann og hvor viktig vann er eller ta imot elever på eget vannbehandlings- eller avløpsrenseanlegg. Her kan du, ved å klikke på «For kommuner» i menylisten øverst, finne nyttige råd og forslag til opplegg. Temaene er gruppert under barne- og ungdomstrinnet og ungdomstrinnet/videregående

Nyttig tips før 22. mars Se under fanen «For kommuner» og tema 1 Verdens Vanndag. Der finnes ferdig pptpresentasjon som kan benyttes til informasjon overfor elever.

Bruk den sjøl eller fortell lærerne i kommunen om den samt vis til nettportalen. Lykke til!

bulletin 1-2011

direktørens hjørne Uten fagarbeidere stopper VA-Norge

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Vann og avløp består av avansert prosess­industri og omfattende transportsystemer. Dette krever høy teoretisk og praktisk kompetanse i alle ledd i produksjonskjeden. Undersøkelser viser at ansatte i VA-sektoren har høy gjennomsnittsalder og at mange vil pensjoneres de nærmeste årene. Denne viktige kompetansen må erstattes. For å oppnå dette må to avgjørende forutsetninger falle på plass.

• Det må ansettes ca 200 fagarbeidere og 50 ingeniører per år • De som ansettes, må få nødvendig kompetanse – før de ansettes eller etterpå

Fagbrev er viktig både for å dokumentere kompetanse og for å heve statusen Rekrutteringsutfordringer er ikke noe på VA-faget. spesielt for vår sektor. Mange viktige sam-

funnsområder har problemer med å ­rekruttere fagfolk. Det betyr at det er kamp om arbeidskraften og at de mest attraktive bransjene blir vinnere. Etter å ha levd en heller usynlig tilværelse i mange år, har VA-sektoren nå tatt denne utfordringen på alvor. Mange ivrige ambassadører for sektoren bruker mye tid på synliggjøring, kontakt med skoler, utdanningsmesser osv.

Med finansiering fra prosjektsystemet i Norsk Vann er det utviklet rekrutterings­ materiell som i stadig større grad tas i bruk.

Krokus på vei!

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør)

Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for ­forfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 12. mai 2011.

Send oss gjerne aktuelt stoff, eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

Fagutdanning i VA-faget i den videre­ gående skolen finnes praktisk talt ikke.

Fagarbeidere rekrutteres fra andre fag­ områder og får nødvendig VA-kompetanse gjennom sitt daglige arbeid og bransjekurs.

Norsk Vann videreutvikler nå kurstilbudet til fagarbeidere med et kurs i ledningsnett, slik at det gis et komplett teoretisk grunnlag for å kunne ta fagbrev innenfor vann og avløp. Inntil videre vil den formelle betegnelsen være fagbrev i kjemiprosess med fordypning i VA. Fagbrev er viktig både for å dokumentere kompetanse og for å heve statusen på VA-faget.

Godt arbeidsmiljø er nødvendig for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Dette gjelder både det sosiale og fysiske miljøet. VA-folk er kjent for å ha godt humør og være lette å omgås. En undersøkelse fra Statens Arbeidsmiljø­ institutt viser at det ikke står like bra til med det fysiske arbeidsmiljøet på avløpsanleggene. Her har både arbeiderne selv og anleggseierne et tungt ansvar for å øke HMS-kompetansen, ta nødvendige forholdsregler i det daglige arbeidet og gjennomføre utbedringer på anleggene.

A v I nnhold E T

4

Vann – med grønn rente

6

Oslofolk foretrekker springvann

12

Drikk vann!

Men hvor mye?

32

Spredt bebyggelse til kommunalt nett

35

Ny hovedplan Stavanger

37

Nordic Poly Mark

40

17

Aquariås

18

Økt studenttall ved NTNU

Bygging av drikkevannsbasseng

Blågrønnalger

41

3

VA I SAMFUNNET

4

bulletin 1-2011

Vann

– med grønn rente

|Av Jan Walbeck, Kommunalbanken De færreste av oss opplever at vannforsyningen svikter i hver­ dagen. Heller ikke at vannet som kommer ut av springen er ubrukelig. Det kritiske i tiden fremover for norske vannverk er å ruste opp hovedledningsnettet, før det forfaller ytterligere. Kommunalbanken kan lite om vann og vannforsyning, men kan bidra på andre måter. Grønn rente for eksempel.

Frosta er en halvøy midt i Trondheimsfjorden, som grenser mot Levanger kommune i øst. Frosta er kjent for sitt gode klima og frodige jord og er derfor blitt omtalt som Trondheims kjøkkenhage. For at kjøkkenhagen skal bli frodig og grønn, samt at Frostas 2.500 innbyggere skal ha en sikker vannforsyning har Frosta Vassverk AL iverksatt fornyelse av hovedvannledningen og utskifting av de gamle ledningene. For å utføre vedlikeholdet og fornyelsen lånte vannverket 1,5 millioner kroner av Kommunalbanken.

– Rentegevinsten på kroner 16.000,- i hele lånets løpetid er ikke voldsomt mye, sier Støwer.

Men signaleffekten ved å finansiere seg med grønn rente, selv om det ikke ga så mye i kroner og øre denne gangen, er viktig spesielt ovenfor våre vannverkseiere. Vi ønsker å være miljøbevisste i alle ledd.

Støwer antyder avslutningsvis at et samlet investeringsbehov i milliardklassen for alle landets vannverk ved å ruste opp vannledningsnettet, så blir det en betydelig gevinst ved å finansiere med grønn rente.

Daglig leder Bjørn Støwer i Frosta Vassverk forteller at Kommunal­ banken kunne tilby vannverket finansiering med grønn rente. Dette fordi lånet tilfredsstilte kravene som Kommunalbanken har i forbindelse med grønne lån.

Foto: Johan B. Åkerholm­

Grønn finansiering De aller fleste vannverk er i kommunalt eie. Vannverk med annen eierstruktur har som regel kommunal garanti i bakhånd. Med en slik garanti kan alle vannverkene søke lån i Kommunalbanken. En av forutsetningene for grønn finansiering er at fornyelse og vedlikehold av ledningsnettet inngår i kommunens vedtatte energi- og klimaplan.

Videre må tiltakene i energi- og klimaplanen skilles ut og tas opp som eget samlelån.

Frosta Vassverk AL fornyer ledningsnettet med grønn rente. Utskifting av parsell av 500 mm eternitt hovedvannledning med ny 560mm PE 100 ledning.

Kommunalbanken har ulike renteprodukter i forbindelse med grønne lån. Mest vanlige er grønn p.t-rente, som ligger 0,10 prosent lavere enn den ordinære p.t renten i Kommunalbanken.

Store investeringer – store gevinster I rapporten til Rådgivende Ingeniørens Forening (RIF) State of the Nation påpekes det at kvaliteten på de norske vannverkene stort sett er

god. Det som er viktig er å sørge for stabil og sikker vannforsyning til enhver tid. Hovedutfordringen i norsk vannforsyning er dårlig ledningsnett. Rapporten sier videre at det er behov for store investeringer i ledningsnettet for å sikre en fornyelse i takt med forfallsutviklingen. Det vil resultere i færre uønskede hendelser med svikt i vannforsyningen og lavere lekkasjeandel. I tillegg er det nødvendig å investere i utvidet vannbehandling ved enkelte mindre vannverk.

Det er viktig for kommunene å skaffe forutsigbar, langsiktig og rimelig finansiering. Ved å benytte mulighetene til å finansiere vedlikeholdet og fornyelsen av ledningsnettet med grønn rente, vil dette gi gevinst for eiere og brukere.

Fakta om Kommunalbanken Kommunalbanken AS (KBN) er en finansinstitusjon i kommunemarkedet. Markedsandelen for kommunal sektor er på ca. 48 prosent. KBN har en viktig sektorpolitisk funksjon ved å bidra til lavest mulige finanskostnader for kommune­ sektoren.

KBN har den høyest oppnåelige kredittverdighet fra de inter­ nasjonale ratingbyråene, lik rating som Staten. Dette gir gunstige innlånsvilkår for KBN, og det gjenspeiler prisen på lån til kommunal sektor.

Flere opplysninger finner du på www.kommunalbanken.no Kilder: SSB/Kostra, rapporten til Rådgivende Ingeniørens Forening (RIF) State of the Nation, Norsk Vann.

bulletin 1-2011

5

36 er for lite |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann I 2007 utarbeidet Norsk Vann i samarbeid med Kommune­forlaget brukerundersøkelsen for Vann og avløp som ligger på bedrekommune.no og som ble gjort tilgjengelig fra 2008. På de tre første årene har bare 36 kommuner tatt den i bruk.

Blant de 36 kommunene er det to kommuner, Drammen og Fredrikstad, som har gjennomført den hvert år. Fem andre kommuner har gjennomført den to ganger; Lier, Lom, Røyken, Stavanger og Oslo.

– All ære til de som har kommet i gang og gjort undersøkelsen. De er viktige foregangskommuner. Brukernes oppfatning av produkt og tjenester er viktig informasjon, både i produksjonsplanlegging, prioritering og i arbeidet med kundeservice og informasjon.

Brukermedvirkning og kundeservice kommer nå for fult inn med vann­ direktivet, sier prosjektleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann.

Fra 36 til 96 Fagutvalg Samfunn i Norsk Vann følger utviklingen nøye. Anne G ­ rete Frøseth, som er kunde­ansvarlig i Vann- og avløpssektoren i Oslo er medlem i utvalget og satt i arbeidsgruppen som utformet brukerundersøkelsen i 2007.

Det er overraskende få som har tatt undersøkelsen i bruk. Innbyggerne og næringslivets tilbakemeldinger på våre tjenester er svært viktig, både for den enkelte bruker, for den enkelte kommune og også for vann og avløp som en landsdekkende bransje, sier Anne Grete Frøseth.

De 44 undersøkelsene som er gjennomført i løpet av 2008, 2009 og 2010 viser at innbyggerne er godt fornøyd med kvaliteten på drikkevannet, både være seg smak, renhet, temperatur og trykk.

Det er veldig betryggende at innbyggerne i de 36 kommunene

som undersøkelsene dekker sier at de er veldig godt fornøyd med vannet de får i krana. Men for bransjen som helhet er det et problem at tallene bare gjelder for 3-4 prosent av kommunene, sier Ketil Kjenseth.

Nå vil Fagutvalg Samfunn ha kundeservice høyere på dagsorden og utfordrer kommunene.

– Som bransje må vi løfte oss fra 36 til 96 kommuner i løpet av et par år.

April som kundeservicemåned?

Geir Helø, som er leder i Fagutvalg Samfunn og VA-sjef i Tromsø kommune, mener VA-sektoren må styrke arbeidet med omdømme, synlighet og kundeservice.

– I Tromsø brukte vi VA-under­ søkelsen i 2009. I 2010 har kommunen som helhet hatt en stor omdømmeundersøkelse. I sum har disse undersøkelsene vært svært nyttige for å tilpasse kvalitet og tjenester til abonnentene. Samtidig har de skapt et godt grunnlag for videre systematikk i arbeidet med brukerundersøkelser, sier Helø. Han poengterer at det er viktig å ikke nøye seg med én undersøkelse med mange års mellomrom, men gjøre undersøkelser minst hvert annet år for å kunne følge med på endringer.

– Som bransje bør vi vurdere å bruke april som kundeservice­ måneden. Jo flere som deltar, jo bedre tall har vi. Hvis vi i tillegg utpeker juni som «kranvannets måned», kan vi presentere tallene for en samlet bransje i sammen-

heng med arrangementer og aktiviteter rundt om i kommunene.

Fredrikstad vil bli best på service i Norge Fredrikstad er an av kommunene som har brukt VA-undersøkelsen årlig. De er blant kommunene som både i 2008 og 2009 har fått god tilbakemelding både på vannkvaliteten, kundeservice og informasjon til abonnentene. I 2010 fikk de imidlertid en liten «serviceknekk», da de gikk fra en score på 4,2 til 3,2 hos innbyggerne på service og tilgjengelighet.

Fredrikstad kommune har nå bestemt seg for at de skal bli best på kundeservice i kommune-Norge.

VA-etaten er med på utfordringen og ett av tiltakene for å gjenvinne tilliten hos abonnentene har vært å opprette en egen side på Facebook for vann og avløp.

VA-sjef Terje Johansen sier det har vært nyttig med de årlige undersøkelsene og at «serviceknekken» var en veldig viktig tilbakemelding for å justere ressursbruk og tilpasninger i dialogen med innbyggerne. Han frykter ikke for en varig knekk.

– Tvert imot. Innbyggerne følger med og viser at de bryr seg. Når vi bryr oss tilbake og viser at vi lytter og vil bli bedre, er jeg helt sikker på at vi blir belønnet ved neste undersøkelse og er tilbake på 4-tallet, sier Johansen.

Ikke bare for de store Blant de 36 kommunene som har brukt VA-undersøkelsen på bedrekommune.no er det flere små og mellomstore kommuner. To av dem, Øyer og Nordre Land i Oppland, er

➩

VA I SAMFUNNET

6

bulletin 1-2011

Oslos befolkning foretrek Forts. fra forrige side

|Av Tony Mossberg, Oslo kommune Vann og avløpsetaten

sågar med på bedreVA også.

Systematisk arbeid med brukerundersøkelser, tilstandsvurdering og kunde­service er med andre ord ikke avhengig av antall inn­byggere og abonnenter.

Gode på vann Felles for alle kommunene som har gjennomført VA-undersøkelsen er at de scorer høyt på vannkvalitet og tillitt, mens de gjør det litt mindre bra på kundeservice og informasjon. Mens snittet på vannkvalitet ligger på 4,5 og den generelle tilliten til VA på 4,8 så lander kundeservice og informasjon på 4,2.

– Kundeservice og informasjon utmerker seg ved at spriket er større. De med laveste score her svinger helt ned på 2-tallet, sier Kjenseth. Han viser til ­folderen «ABC kundeservice for vann og avløp» med en samling av god praksis, samt tips og råd som kan bestilles på www.norskvann.no.

– I løpet av våren kommer det også en litt mer omfattende veileder for god kundeservice, avslutter Kjenseth.

Befolkningen i Oslo er svært fornøyd med drikkevannkvaliteten.

Det viser brukerundersøkelsen Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV) gjennomførte i 2010 blant et utvalg private husholdningsabonnenter. Også tilliten til VAV og drikkevannet får høyere score enn ved forrige undersøkelse.

Bakgrunn For å kunne yte god service til våre kunder, må vi kjenne deres behov og forventninger. At kvaliteten på tjenestene og måten de blir møtt på betyr mye for kundene, vitner de mange tilbakemeldingene om.

Etaten har derfor systematisert noe av dialogen med kundene i form av jevnlige brukerundersøkelser.

Resultatene gir oss et mer helhetlig bilde av kundenes oppfatning og et godt grunnlag for å iverksette tiltak.

VAV har for annen gang gjennomført denne type undersøkelse, som er laget spesielt for VA-virksom­ hetene i kommunene. Spørsmålene som stilles er knyttet til vann­ kvalitet, tillit til etaten, og kundenes vurdering av etatens service, tilgjengelighet og informasjon.

Første gjennomføring var våren 2008 og et viktig mål for VAV den gang var å følge opp «kokeanbefalingen» i Oslo høsten 2007. Kort tid

etter denne hendelsen gjennomførte Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) en undersøkelse som blant annet viste at kun halvparten av Oslos befolkning var fornøyd med drikkevannkvaliteten.

Ved undersøkelsen i 2008 ble abonnentene delt opp i to grupper, avhengig av hvilken vannkilde i Oslo de tilhørte. Årsaken til denne inndelingen var at det frem til 2008 var markante forskjeller i kvaliteten på vannet fra henholdsvis Oset og Skullerud vannbehandlingsanlegg, og det var interessant å undersøke om resultatene gjenspeilte dette.

Det fremkom av undersøkelsen at beboerne knyttet til Skullerud svarte mer positivt enn beboerne knyttet til Oset på samtlige spørsmål.

Nytt renseanlegg på Oset ble tatt i bruk våren 2008. Selv om de fleste abonnenter i Skullerudsonen nå får blandingsvann fra begge vannbehandlingsanleggene, ønsket vi å avdekke om de tidligere forskjellene

bulletin 1-2011

ker springvann fremfor flaskevann i opplevd kvalitet fremdeles gjør seg gjeldende. Samme inndeling ble derfor brukt i undersøkelsen i 2010.

Hovedtrekk fra undersøkelsen: • Tilliten til springvannet i Oslo er større i dag enn ved undersøkelsen i 2008. 68 % svarer at de i svært stor grad har tro på at kommunen kan forsyne dem med godt drikkevann i fremtiden.

• 8 av 10 er svært fornøyde med klarhet og smak • Brukerne knyttet til Skullerud vannbehandlingsanlegg er fortsatt mer positive til vannkvaliteten enn brukerne knyttet til Oset, men forskjellene har blitt mindre siden 2008.

• Vi ser en klar positiv tendens i Osetbrukernes oppfatning av vannkvaliteten sammenlignet med undersøkelsen i 2008.

• Skullerudbrukerne har et noe mer positivt syn på tjenester, informasjon og service fra vannog avløpstjenesten enn Oset­ brukerne.

• En meget stor majoritet, 90,8 %, foretrekker springvann framfor flaskevann.

• Informasjonen til brukerne er et område der resultatene fortsatt viser at VAV kan bli bedre.

• De som har hatt kontakt med Vann- og avløpsetaten er relativt få. De som har vært i kontakt med etaten de siste to årene er ganske positive til håndteringen av henvendelsen sin, men også her kan VAV bli enda bedre.

Metode Brukerundersøkelsen ble gjennomført i tidsperioden 1.–27. juni 2010.

Verktøyet som ble benyttet er www.bedrekommune.no. Nett­ portalen drives av Kommunefor­ laget og er skreddersydd for landets kommuner og for de fleste ­tjenesteområder. Flere hjelpemidler finnes under portalen, blant annet «Faglig veileder for vann- og avløpstjenesten».

VAV trakk ut 2000 personlige mottakere fra kundesystemets abonnentregister. I denne delen av arbeidet er veilederen spesielt ­nyttig å bruke.

De utvalgte abonnentene fikk ­tilsendt en postal undersøkelse.

De kunne velge om de ville sende svaret i posten eller logge seg inn på portalen med personlig brukernavn og passord, og besvare undersøkelsen der. Av de 603 ­svarene som kom inn, var 174 sendt via nettportalen.

Undersøkelsen omfatter totalt 27 spørsmål som er felles for alle kommuner som benytter seg av denne malen. VAVs undersøkelse omfattet også 4 tilleggsspørsmål, som gjelder VAV spesielt. Tilleggsspørsmålene benyttes for å sammenligne VA-tjenestene i 6 nordiske byer.

Svarskala som er valgt er 1 til 6, hvor 1 er «svært liten grad» og 6 er «svært stor grad».

Mange benyttet seg også av muligheten til å skrive inn egne kommentarer og VAV fikk mange gode innspill fra engasjerte kunder.

Kommuneforlaget tilbyr noe hjelp til forberedelse og gjennomføring.

VAV valgte å kjøpe hjelp til det praktiske arbeidet med utsendelse og registrering av de ikke-elektroniske svarene.

Informasjon til abonnentene Ved utsendelsen la vi ved et informasjonsbrev med forklaring på hvorfor vi ønsket abonnentenes tilbakemelding. Da resultatet av undersøkelsen var behandlet og gjort kjent internt i VAV, fikk alle abonnentene skriftlig tilbakemelding lagt ved gebyrfakturaen. VAV takket der for deltakelsen og fortalte om noen av de tiltak som iverksettes helt, eller delvis som en følge av abonnentenes tilbakemeldinger. I forbindelse med utsendelsen informerte VAV om undersøkelsen på etatens nettsider.

Kundenes tilbakemeldinger har stor betydning i vårt arbeid med å leve opp til høyt stilte forventninger til informasjon, tilgjengelighet og ­service. Dialogen med kundene er et prioritert område der VAV hele tiden ser etter nye muligheter til utvikling og forbedring, og vi ser for oss at denne delen av vår virksomhet blir enda viktigere i fram­ tiden.

7

Rammebetingelser

8

bulletin 1-2011

Saker på høring |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Forslag til ny geodataforskrift Lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlig sektor, næringslivet og allmennheten for øvrig, bl.a. data om natur, samferdsel, bebyggelse, befolknings- og miljøforhold. Loven omhandler de mer prinsipielle sidene knyttet til koordineringen av den geografiske infrastrukturen, herunder deling av geodata og tilgang til geodatatjenester.

Detaljerte og mer tekniske bestemmelser er forutsatt gitt i form av forskrifter.

Geodataloven med forskrifter skal gjennomføre EUdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE-direktivet) med tilhørende gjennomføringsregler.

Miljøverndepartementet har sendt forslag til forskrift til geodataloven på høring. Høringsfristen er 2. mai 2011.

Norsk Vann vurderer å avgi en uttalelse til forskriftsforslaget og ber om at synspunkter fra andelseierne sendes toril.hofshagen@norskvann.no innen 15. april.

Vi siterer fra innledningen i departementets høringsnotat, om hensikten med geodataloven: «Geodata spiller en viktig rolle i samfunnsplanlegging, for verdiskaping og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne, og for medvirkning og åpne demokratiske prosesser. Tilgang til geodata er avgjørende for statlig og kommunal saksbehandling, og for utvikling av gode offentlige tjenester. Geodata er i seg selv viktig offentlig informasjon, men har også stor betydning som bakgrunnsinformasjon for annen offentlig informasjon. Den generelle utviklingen på IKTområdet innebærer også en målsetting om en omfattende overgang til elektroniske saksbehandlings- og selvbetjeningsløsninger innenfor offentlig forvaltning.

Gjennomføringen av geodataloven skal støtte opp om denne overgangen.»

NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukertvister Utvalget for utredning av det utenrettslige tvisteløsningstilbudet i forbrukersaker overleverte sin NOU 2010:11 «Nemndsbehandling av forbrukertvister» den 29. november 2010 til Barne-, likestillings- og familiedepartementet.

Saker på høring blir fortløpende lagt ut på norskvann.no > Saker på høring, med lenker til høringsdokumentene og med frist for når Norsk Vann trenger innspill og synspunkter fra andelseierne.

Dagens modell for tvisteløsning i forbrukersaker utenfor domstolene består i hovedsak av det offentlig opprettede Forbrukertvistutvalget og et tyvetalls bransjevise klagenemnder som er opprettet mellom ulike bransjeorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner (hovedsakelig Forbrukerrådet). Utvalgets mandat var å vurdere denne modellen og fremme forslag om blant annet hvilke saksområder som skal være omfattet av dette tilbudet og til organiseringen av arbeidet i hhv. Forbrukertvistutvalget og i nemndene.

Departementet har sendt NOUen på høring, med frist for kommentarer 2. mai 2011. Norsk Vann vil avgi en høringsuttalelse og ber om at synspunkter fra andelseierne sendes toril.hofshagen@norskvann.no innen 10. april.

Forslag til planprogrammer for de 11 vannregionene 2011 er et viktig år for arbeidet etter vannforskriften (vanndirektivet). For det første er man i gang med gjennomføring av vedtatte forvaltningsplaner for 20102015 for de 20 % av norske vannforekomster som var med i 1. planperiode.

For det andre er arbeidet med forvaltningsplaner for hele landet nå i gang. Første milepæl i dette arbeidet er utarbeidelse av et planprogram for hver vannregion.

Alle de 11 vannregionmyndighetene har sendt forslag til planprogram på høring, med 6 måneders høringsfrist. Den første planen ble sendt på høring 1. desember 2010 med høringsfrist 31. mai 2011, 6 av vannregionene har høringsfrister i løpet av juni 2011, mens de øvrige 4 vannregionene har høringsfrister over sommeren 2011. Status for arbeidet i den enkelte vannregion samt høringsdokumenter kan lastes ned fra www. vannportalen.no.

Norsk Vann oppfordrer medlemmene til å engasjere seg i arbeidet innen den enkelte vannregion, både ved å delta aktivt i grupper og utvalg og ved å avgi høringsuttalelser undervegs i prosessen.

Norsk Vann har til hensikt å avgi en felles høringsuttalelse til alle de 11 planprogrammene, der vi fokuserer på VA-sektorens interesser i planarbeidet. Vi satser på å avgi en tidlig uttalelse i månedsskiftet april/mai, slik at denne også kan benyttes i medlemmenes arbeid med egne høringsuttalelser. Vi ønsker flest mulige innspill fra våre andelseiere, slik at vår uttalelse kan bli

➩

bulletin 1-2011

Nytt regelverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Mindre økning i godkjenningsgebyret til Mattilsynet Forskrift om gebyrer til Mattilsynet er endret med virkning fra 1. januar 2011. Gebyrsatser for godkjenning av vannverk er noe økt. De nye gebyrene for vann­verkene er som følger: Godkjenning av vannforsyningssystem – enkel: 7680 kr Godkjenning av vannforsyningssystem – omfattende: 38390 kr Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – enkel: 7680 kr Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – omfattende: 19195 kr

Mindre gebyrendring i drikke­ vannsforskriften «Matdepartementene» fastsatte 17. desember 2010 endringer i diverse gebyrbestemmelser hjemlet i Matloven, herunder drikkevannsforskriften § 17 om avgift og gebyr for tilsyn og kontroll. Timesats for tilsynsgebyret er hevet fra 470 kr til 480 kr for kategoriene hyttevannverk, ikke-godkjennings­ pliktige vannforsyningssystemer og vannforsyning

Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir ­for­t­løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

på skip/innretninger til sjøs. Satsen for øvrige godkjenningspliktige vannforsyningssystemer er opprettholdt på 0,05 kr/kubikkmeter vann produsert. ­Endringene trådte i kraft umiddelbart, men ble først kunngjort 11. januar 2011.

Mindre økning i fylkesmannens ­gebyrer på avløpsområdet Forurensningsforskriftens gebyrbestemmelser for arbeidet med tillatelser og kontroll på forurensningsområdet er revidert, noe som bl.a. gjelder fylkes­mannens gebyrer for avløpsanlegg for større tettbebyggelser. Endringsforskriften trådte i kraft fra 1. januar 2011 og gjelder følgende paragrafer i forurensningsforskriften: § 39-4. Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser § 39-5. Gebyr for endring av tillatelser § 39-6. Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse. § 39-7. Gebyr for kontroll i virksomheter uten ­tillatelse § 39-8. Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)

Byggeregler på ett sted mest mulig representativ for medlemmenes synspunkter. Synspunkter på forslag til planprogram for egen vannregion bes derfor sendt til toril.hofshagen@ norskvann.no innen 15. april.

NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter «NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter» ble overrakt miljøvernminister Erik Solheim 9. november. Miljøgiftutvalget foreslår i utredningen 18 konkrete tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020. Utvalget legger til grunn at kommunalt avløpsvann må betraktes som en resipient, og at det først og fremst er tiltak utenfor vann- og avløpssektoren som vil gi reduserte utslipp fra avløpsrenseanleggene og forbedret slamkvalitet. Se nærmere omtale av NOU 2010:9 i Bulletin 4/2010.

Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010:9 på høring med frist for kommentarer innen 20. mars 2011.

Statens bygningstekniske etat (BE) har lansert den nye nettportalen «Byggeregler på ett sted» (byggeregler.be.no). Der har de samlet både nye og gamle byggeregler (plan- og bygningslov med forskrifter) samt veiledninger og rundskriv til byggereglene.

På oppfordring fra BE, ga Norsk Vann i november 2010 innspill til veiledningstekst til bestemmelsene om utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg i byggteknisk forskrift. Innspillene var basert på mange gode forslag fra Norsk Vanns medlemmer og fra Norsk Vanns jus-gruppe.

Den versjonen av veiledningen som ligger ute fra 1. mars 2011, har hensyntatt mange av bransjens innspill til § 15-10, men har ikke innarbeidet noen av bransjens innspill til §§ 15-8 og 15-9.

BE opplyser at de ikke fikk tid til å gjennomgå dette før utleggelsen, men at det vil bli gjort i løpet av våren. BE skriver på den nye nettportalen at veiledningene skal være dynamiske og endres når brukerne har behov for det, kanskje flere ganger i året.

Der det er endring, etter 1. mars 2011, blir det vist en «historieknapp». Bak den finnes endringsdato og teksten slik den var.

9

NORSK VANN MENER

10

bulletin 1-2011

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www. norskvann.no > Norsk Vann mener

Nasjonal overvanns­myndighet må utpekes nå Norsk Vanns høringsuttalelse til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» påpeker hva som særlig haster å få avklart av rammebetingelser for å tilrettelegge for kommunenes klima­ tilpasningsarbeid på vann- og avløpsområdet.

Norsk Vann oppfordrer andelseierne til å avgi egne uttalelser.

Miljøverndepartementet har hatt på høring NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring». Norsk Vann har 7. mars avgitt en høringsuttalelse på 9 sider pluss 6 sider vedlegg, som fokuserer på hva som særlig ­haster å gjøre i oppfølgingen av anbefalingene i NOUen fra klimatilpasningsutvalget.

Norsk Vanns hovedbudskap er følgende: NOU 2010:10 gir mange viktige anbefalinger om tiltak for at norske kommuner skal kunne tilpasse seg klimaendringene, herunder på vann- og avløpsområdet.

Kommunene merker allerede konsekvensene av et endret klima, men mangler avklarte og oppdaterte rammebetingelser gjennom regelverket.

Norsk Vann mener det særlig haster med å utpeke nasjonal myndighet på overvannsområdet, jf. utvalgets påpekning av NVE som aktuell etat, da det vil være avgjørende for gjennomføringen av en rekke andre anbefalte tiltak i NOU 2010:10.

Det haster også med å få iverksatt tiltak som vil styrke kommunenes mulighet for å ivareta klimatilpasningshensyn i plan- og byggesaker, herunder gi god veiledning fra statlig hold og styrke hjemmelsgrunnlaget for å kunne pålegge tiltak for lokal håndtering av overvann overfor private og fra eksisterende bebyggelse.

Videre er det nødvendig med en nærmere avklaring av kommunenes ansvar og innbyggernes rettigheter og plikter på vann- og avløpsområdet, herunder avklare kommunenes anledning til å fraskrive seg ansvar for skade på bygninger som følge av tilbakeslag i avløpssystemene.

Tiden er også overmoden for å få gjennomført endringer i det statlige gebyrregelverket på vann- og avløpsområdet, herunder få avklart hvilke overvanns­ tiltak som kan dekkes over det kommunale vann- og avløpsgebyret og hvordan kommunene kan finansiere andre nødvendige tiltak på overvannsområdet.

Avklaringer vedrørende kommunenes ansvar og innbyggernes rettigheter samt deler av finansieringsutfordringene, bør fortrinnsvis løses gjennom et sektor­ lovarbeid på vann- og avløpsområdet, som KS og Norsk Vann gjennom lengre tid har oppfordret til.

Norsk Vann håper mange av andelseierne vil avgi egne uttalelser innen fristen 17. mars, da det vil styrke VAsektorens synlighet i arbeidet som skal skje med oppfølging av NOU 2010:10. Uttalelsen kan lastes ned fra www.norskvann.no.

Ledninger i veggrunn «Grøftekameratene» uttrykker skuffelse over at Vegdirektoratet ikke har hensyntatt ledningsbransjens innspill i større grad i sitt reviderte forslag til forskrift til § 32 i Vegloven.

Arbeidet med å utforme forskriftsbestemmelser til § 32 i Vegloven, som regulerer legging av ledninger i veg, har pågått over flere år i regi av Vegdirektoratet.

Interesse­organisasjonene for de som legger ledninger i veg, de såkalte «grøftekameratene», overrakte et alternativt forskriftsforslag til vegmyndighetene 20. mai 2010.

Vegdirektoratet oversendte den 9. september et revidert forslag til forskrift til vegloven § 32 til Samferdselsdepartementet, som inviterte ledningsbransjen til en presentasjon av dette forslaget den 17. november.

«Grøftekameratene» ble invitert av Samferdselsdepartementet til å gi en samlet tilbakemelding til forslaget til revidert forskrift, og et felles brev ble sendt statsråd og statssekretær i Samferdselsdepartementet 26. november 2010.

I brevet uttrykker «grøftekameratene» skuffelse fordi Vegdirektoratet i liten grad har imøtekommet lednings­ aktørene med sitt forslag. Departementet oppfordres til å legge prinsippene i forslaget av 20. mai til grunn, og det bes om et møte med statsråden i sakens anledning.

bulletin 1-2011

Tøybleieinnlegg – til skade for avløpsanleggene? |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Innlegg i tøybleier markedsføres med at de kan kastes i toalettet, samtidig som kommunene rapporterer om økte problemer med hygieneprodukter i avløpet. Norsk Vann har bedt selgere av tøybleieinnlegg om at markedsføringen endres, med mindre innleggene viser seg å være like oppløselige i vann som vanlig toalett­ papir. Norsk Vanns brev resulterte raskt i debatt på nettsteder for tøybleiebrukere, og flere selgere av tøybleieinnlegg har allerede endret produktinformasjonen.

Norsk Vanns brev Flere kommuner har rapportert om økte problemer med tilstopping i avløpssystemene den senere tiden, noe som skyldes at hygieneprodukter som våtservietter, tøybleieinnlegg m.m. kastes i toalettet, og viser seg å være mindre oppløselige i vann enn ordinært toalettpapir.

I produktinformasjonen for enkelte tøybleieinnlegg opplyses det både om at innleggene kan kastes i toalettet – og at innleggene kan vaskes i maskin sammen med bleier og tåler 2-4 vask før de går i oppløsning. Dette tyder nettopp på at

disse innleggene ikke er like opp­ løselige som toalettpapir.

På denne bakgrunn sendte Norsk Vann brev 8. februar til en rekke selgere av tøybleieinnlegg. I brevet oppfordret Norsk Vann selgerne/ leverandørene om å ha en bevisst holdning til hvorvidt innleggene bør avhendes i toalettet. Dersom tøybleieinnleggene ikke har like god oppløselighet i vann som vanlig toalettpapir, ba Norsk Vann om at det opplyses om at de ikke skal kastes i toalettet, for å hindre ulemper og skader for avløpsanleggene.

Rask respons på brevet Norsk Vanns brev resulterte raskt i aktiv debatt bl.a. på nettstedene tøybleier.no og tbforum.tettinntil. no. Flere av selgere/leverandørene var aktive i debattene og ga uttrykk for at de vil endre sin produktinformasjon, basert på de nye opplysningene om mulige skadevirkninger i avløpssystemene. Se faksimiler som eksempler på innlegg i dagene etter brevet ble sendt.

11

DEBATT

12

bulletin 1-2011

Drikk vann! Men hvor mye? |Av Einar Melheim og Toril Hofshagen, Norsk Vann Menneskekroppen består av mellom 50 og 75 % vann, og vann­ molekylet er derfor i tyngde og volum den viktigste byggesteinen i kroppen vår. Men vi vet forbausende lite om sammenhengen mellom hvor mye vann vi drikker og hvilken helse vi får.

Ernæringsrådet la i januar frem rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer». Etter mange år som «det glemte næringsmiddel», har vannet endelig fått sin rettmessige plass som ett av de 13 nye kost­ rådene til befolkningen. Kostråd nr. 9 er at «Vann anbefales som drikke» for å dekke en stor del av kroppens væskebehov.

Norsk Vann har lenge jobbet for å synliggjøre vann som vårt viktigste næringsmiddel. Vi vil berømme Ernæringsrådet og arbeidsgruppen som har utredet nye kostråd, for å

ha løftet frem vannets betydning.

Det er sannsynligvis store fordeler å høste hvis den norske befolkningen drikker mer vann, både samfunnsøkonomisk og i forhold til den enkeltes helse og velvære.

Vi klarer oss ikke uten vann I rapporten er det fastslått at vann er helt nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner og at mennesket kun kan overleve noen få døgn uten vann. Behovet for vann varierer mye mellom personer og fra dag til dag avhengig av aktivitetsnivå og klimatiske forhold.

Hos voksne med moderat fysisk

aktivitet er omsetningen av vann omtrent 2-2,5 liter om dagen. Inntak av vann får man gjennom både drikke og mat. Lett vanntap på 1-2 % av kroppsvekten fører til hodepine, nedsatt konsentrasjonsevne og svimmelhet. Studier tyder på at en negativ vannbalanse på 2% av kroppsvekten reduserer mentale funksjoner.

Drikker vi nok?

Det er i rapporten vist til kilder som hevder at tilstrekkelig inntak av vann kan føre til redusert risiko for krefttyper som brystkreft, tykk­ tarmskreft, endetarmskreft og kreft i urinveiene, og redusert risiko for koronar hjertesykdom og blodpropp. En kilde for dette er nett­ verket «Water for Health» i Stor­ britannia, som har sammenstilt og vurdert studier internasjonalt om

bulletin 1-2011

sammenhengen mellom hvor mye vann man drikker og forekomst av ulike sykdommer. Water for Health viser bl.a. til enkeltstudier som antyder reduksjon av ulike kreft­ typer på 30-80 %, hvis man drikker tilstrekkelig med vann som del av kost­holdet. Den norske arbeidsgruppen som har utredet nye kostråd, mener det imidlertid ikke foreligger tilstrekkelig med vitenskapelig dokumentasjon for å si at rikelig inntak av vann reduserer risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer. Institute of Medicine ved National Academies i USA har vurdert sammenhengen mellom uttørring og sykdommer som nyrestein, gallestein, urinveisinfeksjoner og blodpropp, men dokumentasjonen er også her begrenset.

Quo vadis?

Det er derfor åpenbart et behov for mer kunnskap. Kroppens viktigste byggestein spiller utvilsomt en ­sentral rolle i kroppens mange funksjoner, men vi burde vite mer om i hvilken grad et optimalt inntak av vann i kroppen også kan bidra til å forebygge ulike sykdommer og plager.

Helsefaglige og ernæringsfaglige miljøer bør se den begrensede kunnskapen som en utfordring, og sette i gang forskningsprosjekter og overvåkingsprogrammer om sammenhengen mellom vanninntak og helsetilstand, som er skreddersydd norske forhold og problemstillinger. Det bør videre utarbeides norske anbefalinger for optimalt daglig vanninntak for ulike grupper som barn, kvinner, menn, eldre, gravide, ammende, sportsutøvere etc. Det bør også gjennomføres kampanjer og informasjonstiltak som sørger for bevisstgjøring i befolkningen og blant helsepersonell om vannets betydning for folkehelsen.

Norsk Vann har arbeidet gjennom flere år for å få økt oppmerksomhet i norske fagmiljøer, herunder Ernæringsrådet, om vannets helsemessige og ernæringsmessige betydning.

Norsk Vann er glad for at vannet nå har fått sin rettmessige plass i de nye kostrådene til befolkningen og vil jobbe videre for å påvirke til mer kunnskapsoppbygging i norske fagmiljøer om sammenheng mellom vanninntak og helse.

Kostråd nr. 9: Vann anbefales som drikke Vann anbefales for å dekke en stor del av væskebehovet. Dette gjelder både vann fra springen, vann på flaske og mineralvann (kun vanlig mineralvann, ikke søte leskedrikker og brus).

Vann fra springen og de fleste typer mineralvann inneholder ubetydelige mengder natrium (salt), men noen typer mineralvann kan inneholde betydelige mengder natrium (se råd 11).

Skummet melk og ekstra lettmelk kan med fordel inngå som drikke i et helhetlig kosthold for å sikre et tilstrekkelig inntak av kalsium og jod (se råd nr. 6).

Inntak av alkohol anbefales ikke.

Inntak av drikke med tilsatt sukker, som brus og saft, bør begrenses (se råd nr. 2 og 10).

Fruktjuice kan inngå som del av anbefalingene for frukt, bær og grønnsaker (se kostråd nr. 3). Et høyt inntak av fruktjuice bør imidlertid unngås.

Inntak av sure drikker (med lav pH), som for eksempel brus og saft med sukker eller kunstig søtningsstoffer og juice, bør begrenses utenom måltider.

Småp dryp Fagtreff i Norsk Vanns avløpsrensegruppe Avløpsrensegruppa arrangerer fagtreff 30. mars i Klifs konferansesenter i Oslo.

Hovedtema blir energi og Enøk. I tillegg blir det innlegg fra Klif om resultater fra myndighetenes kontrollaksjoner i 2010 samt status vedrørende akkreditering av prøvetaking. Fagtreffet arrangeres i samarbeid med Norsk Vanns energinettverk.

For nærmere informasjon, se norskvann.no/arrangementer.

Kontaktperson i Norsk Vann: Ole Lien

Lærebokprosjektet forsinket Norsk Vann har i lengre tid arbeidet med utvikling av en helhetlig lærebok for grunnopplæring av VA-ingeniører i Norge. Lærebokprosjektet er finansiert med støtte fra blant annet Norsk Vanns prosjektsystem, fra Rådgivende Ingeniørers Forening, fra mange av Norsk Vanns medlemskommuner og interkommunale selskaper og fra leverandørorganisasjoner innen VA-bransjen.

Til å skrive de ulike delene av læreboken ble det håndplukket nestorer innen sitt fagfelt.

De fleste av forfatterne har nok opplevd det å skrive deler av en lærebok som mer tidkrevende enn forutsatt, og mange av kapitlene er derfor blitt sterkt forsinket. Siden forfatterteamet var håndplukket, har vi måttet akseptere utsettelser nettopp for å opprettholde målsettingen om et best mulig slutt­ produkt.

Norsk Vann har nå satt en absolutt siste frist for levering av manuskripter og har omfordelt et par av kapitlene til andre forfattere.

I henhold til justert avtale med redaktør starter den redaksjonelle bearbeidingen nå i mars, slik at ferdig lærebok i VA er klar til distribusjon fra 31. desember 2011.

13

bulletin 1-2011

Ny veiledning fra Norsk Vann:

Kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann ann Norsk V

Alle kommuner må vedta kommunale forskrifter med regler for hvordan vann- og avløpsgebyrene i kommunen skal beregnes.

Norsk Vanns nye veiledning viser hvordan kommunene kan bygge opp et gebyrregelverk basert på de mange valg og prioriteringer

som må gjøres. I veiledningen gis det også råd til kommunene om gebyrinformasjon til abonnentene, jf. Forbrukerrådets kommune test som viser at det gis for dårlig informasjon til innbyggerne om vann- og avløpsgebyrene i dag.

Rammene for kommunens gebyrforskrifter følger av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og kap. 16 i forurensningsforskriften.

Norsk Vann får stadig spørsmål fra kommuner som ønsker å få råd i arbeidet med lokale gebyrforskrifter, og har derfor utgitt «Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp» (Norsk Vann rapport 179/2011).

Veiledningen bygger på sentralt regelverk, myndighetenes kommentarer til regelverket samt kartlegging av erfaringer fra både kommuner, forbrukerorganisasjoner og myndigheter. May Rostad i Kinei AS har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet og er hovedforfatter av rapporten. En styringsgruppe og referansegruppe har bidratt med viktige innspill til arbeidet.

Anbefalinger Den generelle anbefalingen er at kommunens gebyrregelverk skal gi en rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike abonnentgruppene, som igjen reflekterer kommunens kostnader med utbygging av nødvendig infrastruktur og leveranse av tjenestene. I tillegg bør abonnentene oppleve at gebyrsystemet er rettferdig mht. forbruket av vann. Disse to hensynene må derfor balanseres. En annen viktig anbefaling er at gebyrmodellen ikke bør bli for komplisert å administrere og må være enkel å forstå for abonnentene.

Rapport 179

e

al kommun delse av utarbei nn og avløp i g in n d Veile for va rskrifter gebyrfo

n anisasjo esseorg en ell inter nisasjon ommersi ktoren). Orga kre n ikke-k A-se ved å si or ann er e ktoren (V om rent vann Norsk V il rette f vløpsse en e t g a gg jon - o le for vann til å oppfylle vis mmevilkår og ra ra eling. sjonelle skal bid ren funk og kunnskapsd VA-sekto kling lt eide apsutvi ommuna og kunnsk VA muner, k rske kom assistanser for terer ifts ies av no resen dr n e es an en ann rep nbyggere.

Norsk V kommun nverk. Norsk V in er, ap ets ter av land VA-selsk te andelsvan ntingen er 90 % nom ko iva r med ov ovedsak gjen noen pr ommune i h ca 340 k ten fi nansieres he om .

Virks av et lemmene møtet og fra med nom års erne gjen r fra eierne. es av ei sentante ann styr Norsk V mmensatt av repre sa styre år es hvert nnomfør stem gje rosjektsy oner Vanns p kr I Norsk r for ca. 6 mill. nfor prosjekte mål inne lle spørs og aktue es praktiske

Det er g avløp som utred føringen gjennom vann- o er tyr ter, s r prosjek r e foreslå resultate Deltakern tilgang til alle ull og får f

Summen av engangsgebyrer for tilknytning og årsgebyrer skal dekke kommunens selvkost. Det er viktig at gebyrinntektene er så jevne og forutsigbare som mulig, noe som tilsier at satsene for engangsgebyr for tilknytning bør være relativt lave. Kommunens inntekter bør i hovedsak dekkes inn via årsgebyrene. Det anbefales at kommunene har en todelt gebyrmodell for årsgebyr og at innretningen på fastleddet benyttes som hovedvirkemiddel for å få til en rettferdig fordeling av kostnader mellom abonnentgruppene.

2011

i detrykk.no

Norsk Vann Prosjekt

14

mar 2321 Ha en 143, .no angsveg orskvann nn BA, V post@n Norsk Va E-post: 5 30 30 Tlf: 62 5 o skvann.n www.nor

Hvor stor andel av de samlede inntektene fra årsgebyrene som skal være hhv. fastledd og forbruksledd, er avgjørende for hvordan gebyrene fordeles mellom abonnentgrup-

pene. Lavt fastledd velges dersom kommunen har hovedfokus på at abonnentene skal ha incitamenter for å spare vann. Fastleddet settes høyere dersom hovedfokuset er at alle abonnenter, uavhengig av vannforbruk, må være med å dekke investeringene i infrastrukturen. I prosessen med å velge størrelsen på fastleddet, er det viktig å se på virkningen av ulike valg for de ulike abonnentgruppene. Dette bør også de politiske beslutningstakerne være kjent med før gebyrmodellen vedtas.

Eksempel på bruk av regnearket for å vise hvordan fordelingen mellom abonnentgruppene blir ved ulik fordeling mellom fastledd og forbruksledd

bulletin 1-2011

Veiledningen inneholder tre ulike verktøy som skal gjøre det enklere for kommunene å utforme og revidere gebyrregelverket: Veiveiser for utforming av gebyrmodell for engangsgebyr for tilknytning og årsgebyr Mal for oppbygging og innhold i en gebyrforskrift Regneark for beregning av virkningen av ulike typer gebyrmodeller og for beregning av gebyrsatser for årsgebyrets fastledd og forbruksledd (se figur) Vannmåling versus stipulert forbruk Bruk av vannmålere for alle abonnenter gir et mer rettferdig grunnlag for beregning av forbruksgebyret enn stipulert forbruk basert på areal. Samtidig er obligatorisk vannmåling et fordyrende element i vann- og avløpstjenesten, og det er delte meninger i kommunene om nytten ved vannmåling står i forhold til kostnadene. Veiledningen omhandler derfor alternative strategier for innføring av vannmålere, hvilke årskostnader som er forbundet med måling samt formidler erfaringer for hvordan innføring av full målerdekning kan organiseres på en praktisk måte. Dersom ­kommunen fortsatt ønsker å

Revidert prosjektrapport

Grunnundersøkelser for infiltrasjon – mindre avløpsanlegg Norsk Va nn

Rapporten skal gi nødvendig bakgrunn for å gjennomføre grunnundersøkelser i forhold til de krav som settes til infiltrasjon av sanitært avløpsvann i forurensningsforskriften kapittel 12.

Norsk Va nn er en for vann ikke-kom skal bid og avløpssekto mersiell intere sseorgan ra ren (VA -sektoren isasjon VA-sekto til å oppfylle vis ). Orga ren fun nisasjon ksjonell jonen om rent kunnska en e ramme va psutvikl vilkår og nn ved å sikre ing og ku legge til nnskaps deling. rette for Norsk Va nn eies av norsk VA-selsk e komm aper, ko mmunen un noen pri vate an es drifts er, kommunalt de assistan ca 340 eide kommun lsvannverk. No ser for VA og rsk Vann er med Virksomh over 90 eten fin % av lan representerer fra medle an dets inn mmene. sieres i hoveds bygg ak gjenn om konti ere. ngenter Norsk Va nn styre sam styres av eie rne mensatt av repres gjennom årsmø tet entanter fra eierne og av et .

I Norsk Vanns pro prosjekte sjektsyst r for ca. em gjenn 6 mill. kro omføres hvert år ner Det er pra vann- og ktiske og aktue lle spørs avløp som mål inn utredes enfor Deltake rne og får ful foreslår prosje kter, sty l tilgang rer gjenn til alle res omføring ultater en

Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens:

Rapport 178

2010

Grunnun dersøkel ser for in – mindr e avløps filtrasjon anlegg

Norsk Van n BA, Van Tlf: 62 55 gsve 30 30 E-po gen 143, 232 1 Hamar www.nor st: post skvann.n @norskv o ann.no

infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet egenskaper som rensemedium Den kunnskap og de data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges.

Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljø-blad nr. 59.

­ enytte stipulert forbruk framfor b vannmålere, anbefales det at stipulert forbruk etter areal settes til ca.

1,2 m3/m2.

Gebyrinformasjon til abonnentene Forbrukerrådet har nylig publisert resultater fra en kommunetest, der de har sjekket 150 kommuner med hensyn til hvor gode de er til å informere om pris/gebyr for kommunale tjenester som innbyggerne har behov for. Vann- og avløpsom-

idetrykk.no

Temaer og verktøy Veiledningen fokuserer konkret på følgende temaer: Oppbygging av «rettferdig» gebyrmodell for engangsgebyr for tilknytning og årsgebyr Kvaliteten på grunnlaget for beregning av gebyrer; selvkost og abonnentregister Policy mht. bruk av vannmålere for husholdningsabonnenter Stipulering av forbruk etter areal Abonnentenes klageadgang og håndtering av klager Prosedyrer ved feil i kommunens beregningsgrunnlag for ­gebyrene Kommunens sanksjonsmulig­ heter overfor abonnentene Kundens rettigheter for avslag i årsgebyret for vann ved manglende kvalitet i leveransen Informasjon til abonnentene

Rapporten er en oppdatering av NORVAR-rapport 49/1994 tilpasset forurensningsforskriften kapittel 12. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform.

Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg.

Forfattere av rapporten er Mæhlum, T. (red.), J.C. Køhler og G.R. Hensel, alle Bioforsk, samt P.D. Jenssen, UMB.

rådet kommer dårlig ut i denne testen, både når det gjelder gebyrinformasjon på kommunenes nettsider og hvor korrekt gebyrinformasjonen er. Norsk Vann har god dialog med Forbrukerrådet om disse utfordringene. Den nye veiledningen gir anbefalinger til kommunene om hvordan abonnentene skal ­ivaretas i tilstrekkelig grad, både når det gjelder gebyrinformasjon og andre forhold ved gebyrinn­ krevingen.

15

16

bulletin 1-2011

Norsk Vann Prosjekt

Ny prosjektrapport

Prøvetaking av avløpsvann og slam |Av Ole Lien, Norsk Vann Rapporten gir en bred innføring i grunnleggende ferdigheter vedrørende prøvetaking av avløpsvann og slam og fokuserer på arbeidsoppgavene og pliktene som prøvetakeren har. Den vil blant annet kunne benyttes som lærebok ved opplæring i praktisk prøvetaking for personell som skal ta prøver av avløpsvann innenfor en akkreditert organisasjon.

Rapporten inneholder en generell beskrivelse av hovedelementene i et avløpssystem (ledningsnett og renseanlegg). Det er gitt eksempler på situasjoner der det er aktuelt å ta prøver, både av avløpsvann og slam. Typisk for tilførslene i et kommunalt avløpssystem er at det opptrer store variasjoner både i mengde og sammensetning. Dette er også den største utfordringen mht. å få tatt ut representative prøver av både avløpsvann og slam.

ann Norsk V

Primær og sekundær ­prøvetaking Prøvetakingen kan deles inn i primær prøvetaking og sekundær prøvetaking. Ved den primære prøvetakingen tas det ut en forholdsvis stor prøve fra avløps- eller slamstrømmen (f.eks. en døgnblandprøve). Ved den sekundære prøvetakingen reduseres volumet av primærprøven slik at den egner seg for oversendelse til laboratoriet for analyse. Det er en grunnleggende forutsetning at prøvens egenskaper ikke blir endret fra prøveuttak (primær prøvetaking) via sekundær prøvetaking og transporten til analyselaboratoriet.

Rapport 182

2011

og slam psvann lø v a v a king Prøveta

Representative ­prøver For å få ut en representativ prøve er det av avgjørende betydning at prøvetakingspunktet har god omblanding.

Alle partikler i prøvetakingspunktet skal ha like stor sannsynlighet for å bli inkludert i prøven. Ved prøvetaking av avløpsvann har funksjonen av vannføringsmåleren stor betydning.

Normalt tas det ut vannmengdeproporsjonale blandprøver.

Hvis vannføringsmåleren ikke fungerer tilfredsstillende, vil prøvene ikke bli representative. I rapporten er det derfor presentert grunnleggende krav som stilles til ulike typer vannføringsmålere, samt eksempler på hvordan vannføringsmåleren bør kontrolleres i forbindelse med prøvetakingen.

Prosedyrer må følges For å sikre at den ønskede kvaliteten på prøvetakingen oppnås, må gjeldende prosedyrer følges av alle som er involvert i prøvetakingen.

For å dokumentere hvordan prøvetakingen er gjennomført, registreres en del nøkkelparametere både før, under og etter at prøvetakingen er avsluttet. Registrerte data fra prøvetakingen settes sammen til en prøvetakingsrapport. For å sikre at prøven ikke utsettes for uheldig påvirkning under transporten til laboratoriet, må det fastlegges ­kriterier mht. transporttid, temperatur etc., og dette bør dokumenteres i en transportjournal.

Om rapporten Denne rapporten er en norsk oversettelse av bind 5 i en serie på 5 lærebøker utarbeidet som en del av EU-prosjektet «Sampler Educa­ tion», som til sammen skal utgjøre kursmaterialet for opplæring av prøvetakere innen miljøområdet.

Utviklingen er gjort mulig ved økonomisk støtte fra EUs Leonardo da Vinci program som en del av Community Vocational Training Action Program. Norsk Vann har bidratt økonomisk til utarbeidelse og oversettelse av bind 5 om prøvetaking av avløpsvann og slam.

Rapporten er skrevet og oversatt av Ragnar Storhaug, Aquateam AS.

bulletin 1-2011

Rapport 181 / 2011

Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng |Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Har ditt vannverk et gammelt høydebasseng som må rehabiliteres? Eller ønsker dere å sikre drikkevannsforsyningen med et nytt basseng? Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng gir en enkel og grundig innføring i de forhold som anleggseier bør ta stilling til ved etablering og drift av drikkevannsbasseng. Rapporten er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vannforsyning.

Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng ble første gang utgitt i 2004 som rapport 137 og er nå revidert og utgitt på nytt som rapport 181. Rapporten er en enkel og gjennomarbeidet håndbok i hvordan et drikkevannsbasseng skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres. Rapporten er til god hjelp for deg som jobber med vannforsyning og som har behov for et nytt basseng for å sikre forsyningen av drikkevann – eller du har et eldre basseng som har behov for rehabilitering. Her får du forklart alle deler av prosessen fra planleggingstadiet, valg av type basseng og størrelse og helt til bassenget står ferdig bygget.

Steg for steg Veiledningen vurdere ulike typer gjennomføringsmodeller ved å foreslå organisering, ansvarsfordeling og oppgavefordeling. I tillegg får du en oversikt over entrepriseform, kontraktstype, kontraheringsform og intern organisering av prosjektet. Og du får hjelp til utarbeidelse av byggeprogram og etablering av et forprosjekt for å avklare viktige beslutninger som størrelse, funksjon, plassering i nettet, materialtype, byggemetode, grunnundersøkelser, reguleringsendringer

og endring i annen infrastruktur, samt framdrift og totale kostnader.

I utgangspunktet er veiledningen for basseng større enn 100 m³, men den gir også et godt grunnlag ved bygging av mindre drikkevannsbasseng. Veiledningen er koordinert mot norsk standard NS-EN 1508 Vannforsyning, krav til systemer og komponenter for vannlagring.

Hvordan får du tak i Veiledningen?

Veiledningen kan bestilles på www.norskvann.no eller du kan melde deg inn i Norsk Vanns prosjektsystem og få den fritt tilsendt.

Norsk V ann

Rapport 181

2011

Veilednin g drikkeva i bygging og dri nnsbass ft av eng

Småp p dry Årskostnader på avløpsområdet redusert fra 2008 til 2009 Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

SSB har, med støtte fra Klif, utgitt rapporten «Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2009 - Gebyrer 2010».

Totalt 2 755 avløpsanlegg >50 pe var i drift i hele eller deler av 2009 og tok i mot avløpsvannet til anslagsvis 83 % av landets befolkning. 59 % av landets innbyggere var tilknyttet høygradige renseanlegg i 2009, som utgjør en økning på 1 % fra 2008. Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2009 er beregnet til 70,6 % av tilførte mengder fosfor, noe som tilsvarer en økning på 0,5 % sammenlignet med 2008. Til sammen 78 % av produsert mengde avløpsslam gikk i 2009 til jordforbedring. Øvrige mengder gikk til toppdekke, ble deponert eller hadde annen type disponering.

I 2009 utgjorde kommunenes årskostnader på avløpsom­ rådet 5,15 milliarder kroner, noe som er en reduksjon på 1,5 % fra 2008. Nedgangen i årskostnadene skyldes reduserte kapitalkostnader. 42 % av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad under 100 %, noe som betyr at gebyr­inntektene er lavere enn gebyrgrunnlaget.

Samtidig har 67 % av kommunene en selvkostgrad mellom 98 og 102 %, og 75 % av befolkningen til­hører disse kommunene.

Se nærmere omtale og last ned rapporten fra www.ssb.no.

17

Nytt fra myndighetene

18

bulletin 1-2011

Rapport fra Folkehelseinstututtet

Cyanobakterier (blågrønnalger) – oppblomstringer og toksinproduksjon |Av Nina Gjølme, Truls Krogh og Hans Utkilen, Folkehelseinstituttet Figur 1. De viktigste nevro- og hepato-toksinproduserende artene i norske vann.

Aphanezomenon

Anabaena

Nostoc

Planktothrix (Oscillatoria)

Avdeling for vannhygiene har nå i mer enn 30 år forsket på cyanobakterienes liv og levned og utredet hvilken betydning de kan ha for drikkevann og badevann. I begynnelsen ble arbeidet mest rettet mot problemene de forårsaket med lukt og smak på vannet, siden ble det lagt mer vekt på forskningen omkring betydningen av toksinproduksjonen og hvilke forhold som påvirker den. Vi fant ut at tiden nå var inne til å presentere resultater av disse mer enn 30 år med forskning i en form som kan være tilgjengelig for alle.

Rapporten er basert på egenforskning og på kunnskap ervervet fra andre forskningsmiljøer.

«Kjært barn har mange navn».

Dette er godt illustrert ved organismegruppen som går under navn som blågrønnalger, myxophyceae, cyanophyceae, cyanophyta, cyanoprokaryoter eller cyanobakterier.

Dette er de navn som brukes eller har vært brukt på de fotosyntetiske mikroorganismer som beskrives i rapporten. Denne tilsynelatende forvirringen i bruk av navn viser hvordan disse organismene har fulgt utviklingen av biologi som vitenskap, fra de tidligste observasjonene til botanikere til omtalen i moderne lærebøker. Enkelte arter har også endret navn som for eksempel Oscillatoria som nå heter Planktothrix.

Kombinasjonen av algenes og bakterienes egenskaper, som disse organismene har, er en kilde til fascinasjon for mange forskere. Cyanobakteriene er en viktig organismegruppe som antakelig er blant

de eldste på jorden. Det er funnet mange fossiler av cyanobakterier som stammer fra tidlig prekambrium, de eldste fossilene er 3,6 milliarder år gamle. Prekambriumperioden er derfor ofte kalt «cyanobakterienes tidsalder». De var med på å forandre jordens atmosfære slik at det ble tilstrekkelig oksygen til at høyerestående dyr etter hvert kunne utvikle seg og livet kunne bli slik vi kjenner det i dag. Cyanobakteriene finnes nå over hele kloden i miljøer som varierer fra vulkanske, varme kilder til arktisk jord, og ofte finnes de der ingen andre organismer kan vokse. De forekommer i vann med stor variasjon i saltholdighet, og vokser i jord og på stein, og lever i symbiose med mange andre organismer.

De trives best ved nøy-

Microcystis

tral eller svakt basisk pH. Selv om cyanobakteriene fortsatt har en viktig rolle i naturen, fokuseres det i dag gjerne mer på at cyanobakteriene kan skape problemer for vann i vassdrag og drikkevannsproduksjon. De kan opptre i masseforekomst slik at de setter sitt synlige preg på vannet (vannblomst).

Nitrogenfikserende arter bidrar til den globale nitrogengjødslingen av jord og vann. Mange av cyanobakteriene kan produsere luktstoffer og/eller potente toksiner.

19

bulletin 1-2011

Forbedring av vannkvaliteten for å hindre cyanobakterieoppblomstringer er en meget kostbar affære.

Mjøsa-aksjonen på slutten av 1970tallet skyldtes en oppblomstring av Planktothrix (den gang kalt Oscillatoria), som produserte to lukt- og smaksstoffer. Opprydningsarbeidet for å stoppe eutrofieringen av Mjøsa og hindre vekst av cyanobakterier kostet ca 1 milliard NOK. I 2006 regnet myndighetene med at det ville koste ca 300 000 kroner bare å utrede tiltak som kunne hindre videre eutrofieringen av Vannsjø og vekst av cyanobakterier der.

De viktigste produsentene av nevrotoksiner og/eller hepatotoksiner er Aphanizomenon, Anabaena, Nostoc, Planktothrix og Microcystis (Fig. 1) som alle danner vannblomst (synlig masseforekomst) i norske vann.

Staten er ikke fornøyd med kommunene som avløpsmyndighet |Av Ole Lien, Norsk Vann En undersøkelse i regi av Klif og fylkesmennene viser mangler innen kommunenes myndighetsutøvelse på avløpssektoren.

Staten vil gjøre mer for å hjelpe kommunene.

Klif og fylkesmennene har i 2010 undersøkt hvordan 48 kommuner fordelt over hele landet utøver sin myndighet innen blant annet avløpssektoren. Som kjent fikk kommunene for få år siden utvidet sin myndighet på avløpsområdet til også å omfatte utslipp fra mindre tettbebyggelser opp til 2000 pe til ferskvann og 10.000 pe til sjø.

Manglene som ble avdekket gjaldt delegering, utarbeidelse av lokale planer, behandling av søknader, vedtak og ikke minst tilsyn og oppfølging. Samtidig viste undersøkelsen også at flere kommuner ivaretar mange av oppgavene på en god måte.

Det er positivt at statlige myndigheter nå vil følge opp med tiltak som kan hjelpe kommunene til å bli bedre. I den forbindelse kan det også nevnes at Norsk Vann snart har klar en veiledning for kommunene om tilsyn av avløpsanlegg.

Funn fra undersøkelsen Noen få kommuner utøver ikke nevneverdig myndighet på

avløpsområdet i det hele tatt.

Det vil si at kommunene ikke, eller i svært liten grad, krever fullstendig søknad, fatter skrift­ lige utslippstillatelser, kontrollerer at berørte parter varsles om planlagte avløpsutslipp, stiller krav til undersøkelse av grunnen, veileder, fører tilsyn, følger opp kjente mangler eller har oversikt over forurensningssituasjonen på avløpsområdet De færreste kommunene fører systematisk kontroll med utslippstillatelser. Hele ni av ti undersøkte kommuner har fått avvik eller merknad for mangelfullt tilsyn Det er avdekket eksempler på at kjente brudd på utslippstillatelse eller andre mangler ved kommunale anlegg ikke følges opp.

Enkelte steder bør også utslipps­ tillatelsene oppdateres Mange av kommunene har ikke mål og planer for avløpsområdet Mange kommuner mangler skriftelig delegering av myndigheten innad i administrasjonen, og rutiner for saksbehandling

Foto: Tromsø kommune

Cyanobakterier kan være en betydelig pest og plage i mange situasjoner. Omfattende vekst av cyanobakterier i vannkilder skaper praktiske problemer for utnyttelsen av vannkilden. Utviklingen av arter som produserer flere potente toksiner, er vanlig i forurensede ferskvann, brakkvann og i noen kystnære farvann over hele kloden. Slike cyanobakterier, og toksinene de produserer, har ved flere anledninger ført til humane dødsfall og alvorlige helseproblemer. Mange cyanobakterier produserer toksiner som er potente hemmere av nerve­ impulser (nevrotoksiner), eller toksiner som er leverødeleggende (hepatotoksiner). Nevrotoksiner og hepatotoksiner har ført til massedød av fugl, fisk, husdyr og flere dødsfall blant mennesker. Det er vist at noen cyanobakterier produserer en nevrotoksisk aminosyre, ß-N-methylamino-L-alanine (BMAA), som muligens kan kobles til sykdommene Alzheimer, Parkinson og ALS. Alle cyanobakterier produserer lipopolysakkarider (LPS), som er en del av celleveggen. LPS kan utløse både allergiske og toksiske reaksjoner hos mennesker, men lite er kjent om de akutte og kroniske effektene.

bulletin 1-2011

Damsikkerhetsforskriften

Ny forskrift om sikkerhet |Av Lars Grøttå og Kjell Molkersrød, NVE

Kjell Molkersrød

Lars Grøttå

4 benyttes for dammene med de største bruddkonsekvensene og klasse 0 benyttes for anlegg som ved brudd har ubetydelige konsekvenser. Brudd på en dam i klasse 4 medfører at mer enn 150 boenheter kan bli berørt. Det vil si at over 350 mennesker kan være utsatt for fare som kan resultere i tap av liv.

I januar 2010 trådte den nye damsikkerhetsforskriften i kraft.

Hovedhensikten med forskriftsendringene har vært å forenkle og effektivisere regelverket og det mener vi er oppnådd.

Den nye damsikkerhetsforskriften erstatter de tre tidligere forskriftene som gjaldt ivaretakelse av sikkerheten til vassdragsanlegg. Samtidig er også krav om sikring av dammer mot eventuelle laster fra terror, sabotasje og krig innarbeidet i forskriften. Dette er krav som har vært hjemlet i annet regelverk siden 1948, men som med denne revisjonen er hjemlet i damsikkerhetsforskriften.

I denne artikkelen settes det fokus på noen utvalgte områder som det er viktig å være bevisst på som dameier. Det er forskriftens kapittel 4 som omhandler klassifisering, kapittel 2 som omhandler organisatoriske krav, så litt om tekniske krav i kapittel 5 og til slutt forskriftens bestemmelser om dispensasjoner og skjerpede krav i § 8-2.

Klassifisering Det er viktig at den ansvarlige for vassdragsanleggene (normalt eier)

Det er også innført en ordning med automatisk plassering av anlegg i konsekvensklasse 0 dersom de er under gitte verdier for dimensjoner, trykk og/eller oppdemt volum. For slike anlegg er det ikke nødvendig å sende søknad om klassifisering eller annen melding til NVE, men ellers er eier ansvarlig for å sende inn søknad om klasse. NVE behandler søknaden etter kriteriene i forskriftens kapittel 4. Anlegg som tidligere er plassert i konsekvensklasse etter klassifiseringsforskriften fra 2001, men som kan være uriktig klassifisert etter ny forskrift, skal senest innen fem år etter forskriftens ikrafttreden, klassifiseres på nytt etter reglene i kapittel 4. For andre anlegg skal forslag til konsekvensklasse fremmes for NVE så snart som mulig

gjennomgår anleggene sine etter kriteriene om klassifisering i forskriften og sender begrunnet forslag om konsekvensklasse til NVE. NVE fatter så vedtak om konsekvensklasse. Det er viktig å få plassert anleggene i riktig klasse fordi kravene som stilles i forskriften er konsekvensbaserte og de strengeste kravene stilles til anleggene med de største bruddkonsekvensene.

Dette gjelder både organisatoriske krav, kvalifikasjonskrav og tekniske krav, og derfor er det viktig å få avklart konsekvensklassen så snart som mulig.

Ny damsikkerhetsforskrift har innført nye konsekvensklasser. Klasse

Per 1. februar 2011 er det registrert 593 dammer med formål vannforsyning eller rekreasjon i NVEs database. Hoveddelen av disse er eid av kommuner. Disse utgjør ca 25 prosent av det totale antall dammer i klasse 1-4 som er registrert i NVEs database. Nedenfor er angitt fordeling i de ulike klasser.

Konsekvensklasse

Foto: NVE

NYTT FRA MYNDIGHETENE

20

Antall dammer

Klasse 4

1

Klasse 3

67

Klasse 2

177

Klasse 1

348

bulletin 1-2011

ved vassdragsanlegg En del bynære dammer, selv om det er mindre dammer, vil kunne ha bruddkonsekvenser som gjør at de vil kunne bli klassifisert i ny klasse 4. Hvor mange dette gjelder er usikkert. Det får vi først svar på etter at eierne har vurdert konsekvensklassen på nytt og NVE har fattet vedtak om klasse.

Organisatoriske krav Forskriftens kapitel 2 omhandler såkalte organisatoriske krav. Det slås fast at for et hvert vassdraganlegg skal det være en ansvarlig for anlegget. «Den ansvarlige» skal sørge for at kravene som stilles i damsikkerhetsforskriften overholdes.

Den ansvarlige er i utgangspunktet eieren av vassdraganlegget, men ansvaret kan overføres til en annen. Da skal NVE ha melding om det, jf. damsikkerhetsforskriften § 2-9.

Den ansvarlige for vassdraganlegg i klasse 1-4 skal ha ansatt en leder med ansvar beskrevet i damsforskriften § 2-3. Det stilles kvalifikasjonskrav til denne lederen i forskriften § 3-2. Kravet kan i dag tilfredsstilles ved å gjennomføre kurset Damsikkerhet 3, som arrangeres av interesseorganisasjonen Energi Norge.

Dameiere skal ha en godkjent VTA Den ansvarlige for anlegg i klasse 1-4 skal også ha en vassdragsteknisk ansvarlig - VTA og en stedfortredende VTA. Til VTA stilles det kvalifikasjonskrav og praksiskrav i forskriften § 3-3. Den ansvarlige må søke NVE om å få godkjent VTA for konkrete vassdraganlegg og

NVE gir godkjenning dersom VTA tilfredsstiller kvalifikasjons­kravene.

Den godkjente VTAen har det faglige ansvaret for å følge opp kravene som stilles i forskriften § 2-4, for vassdragsanleggene han er godkjent for. Hos ansvarlige med vassdraganlegg i klasse 2-4 skal det være utpekt en stedfortredende VTA. Til denne stilles det også kvalifikasjonskrav i forskriften § 3-3, men det er ikke krav om godkjenning hvis fungeringsperioden er kortere enn 6 måneder.

Det normale er at VTA er ansatt hos den ansvarlige, men denne funksjonen kan også leies inn. NVE erfarer at en del kommuner ikke har på plass en godkjent VTA. Vi vil understreke at eiere av vassdraganlegg i klasse 1-4 som ikke har en godkjent VTA for sine anlegg må sørge for å få godkjent en VTA, enten ved å bruke kvalifiserte personer i egen organisasjon eller ved å leie inn tjenesten. VTA utøver en svært viktig funksjon etter forskriften både gjennom overvåking av sikkerheten til vassdraganleggene, ved revurderinger (sikkerhetsvurderinger), planlegging og bygging/ ombygging av vassdraganlegg og i beredskapssituasjoner osv.

Fra 1. januar 2011 er også innført en årlig rapportering til NVE, som i 2011 vil gjelde informasjon om hvem som er ansvarlig leder, hvem som er VTA og når siste hovedtilsyn på vassdraganleggene er gjennomført. Egen informasjon om dette er sendt til alle eierne av vassdraganlegg. Ved rapporteringen er det viktig å være bevisst de organisatoriske kravene som stilles i forskriftens kapittel 2 når det gjelder den ansvarlige, leder og VTA.

Tekniske krav og forskriftens bestemmelser om dispensasjoner og skjerpede krav Kravene i damsikkerhetsforskriften er som nevnt konsekvensbaserte, det vil altså si at for anlegg i klasse 4 stilles de strengeste kravene og for anlegg i klasse 1 stilles minst strenge krav. En dam i klasse 4 skal for eksempel kontrolleres og dimensjoneres for jordskjelv, flomstørrelsene Q1000 og QPMF og for terror-/sabotasje-/krigslaster. En dam i klasse 1 kontrolleres og dimensjoneres for flomstørrelsene Q500 og 1,5xQ500, ikke jordskjelveller terror-/sabotasje-/krigslaster.

Derfor er det som tidligere angitt, viktig å ha riktig klasse på vassdraganleggene, før eiere skal utføre flomberegning, revurdering eller tiltak på anleggene.

De tekniske kravene i forskriftens kapittel 5 som stilles til vassdragsanlegg i klasse 3 og klasse 4 er som sagt strengest. En del mindre dammer (lav høyde, begrenset oppdemt volum) som ligger i bynære områder kan ha bruddkonsekvenser som gjør at de kommer i klasse 3 eller 4. De tekniske kravene som stilles til dammer i klasse 4 kan for noen av disse bli urimelig strenge. Forskriften har i § 8-2 bestemmelser om dispensasjonsmulighet dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Dispensasjon kan for eksempel være aktuelt å vurdere for lave fyllingsdammer i klasse 4, der dimensjonskravene som stilles i forskriften gir en «topptung» dam i forhold til oppdemningshøyden. Søknad om dispensasjon fra spesifikke krav må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

21

22

bulletin 1-2011

Tema ENERGI og MILJØ

Tema: Energi og miljø Energinøytral VA-sektor i Eidsvoll

Vil ha en fot på gassen

På dette området ved Bårlidalen avløsrenseanlgg (bakgrunnen) kan det bli aktuelt å plassere to tanker hvor slammet skal utråtne, sier virksomhetsledere Helge Eliassen.

|Tekst og foto: Bjørn Kvaal I plastrør på tykkelsen av en underarm skal metangassen pumpes fra det utråtnede slammet over til fjernvarmeanlegget. Slik skal avløpsrenseanlegget i Eidsvoll bidra til å gjøre vann- og avløps­ sektoren i kommunen energinøytral.

Det knirker under skoene til Helge Eliassen. 15 minusgrader og snødekt landskap tyder ikke på klimaendringer denne dagen. Men virksomhetslederen og Eidsvoll kommune vil både tjene penger på energien som ligger i avløpsvannet de renser og ta miljøutfordringene på alvor.

Prismessig er det gunstigst å lage strøm til eget forbruk i for eksempel vannbehandlingsanlegget (bildet). – Da slipper kommunen å betale nettleie og offentlige avgifter, sier driftsoperatør Terje Hansen.

Bygger nytt og større Derfor planlegger de nå både ombygging og utvidelse av nedslitte Bårlidalen renseanlegg.

Hit kommer avløpsvannet fra hoveddelen av kommunens 20 000 innbyggere. Hvert år tas det ut 2400 kubikkmeter slam fra anlegget. Det har både blitt kjørt til et mottaksanlegg i Drammen og vært brukt i det lokale landbruket.

Nå vil de i stedet plassere slammet i to lukkede tanker. Metangassen som skapes samles så i en klokke før den pumpes til fjernvarmeanlegget i Sundet (Eidsvoll sentrum, red.anm.) to kilometer unna.

Her skal gassen erstatte bruken av særlig elektrisitet sommerstid, i tillegg til redusere bruken av flis og olje.

bulletin 1-2011

Vil vise handlekraft – Prosjektet viser at lokalt initiativ og handlekraft er viktig hvis vi skal gjøre noe med klimautfordringene.

Det andre er at vi her kan lage et anlegg som viser hvordan andre kommuner også kan ta ansvar for miljø og å redusere sine energiutgifter i vann- og avløpssektoren, sier Helge Eliassen.

For forbrukerne vil det bety mer forutsigbare kostnader til vann og kloakk, fordi kommunen blir mindre avhengig av å kjøpe inn elektrisitet til å drive anleggene for vannforsyning og avløpsrensing.

Nyttig i flere kommuner Pris for satsingen i Eidsvoll er rundt 120 millioner kroner. Anlegget kan stå klart i 2014, for øvrig 200-årsfeiringen for grunnlovsmarkeringen i Eidsvoll.

Nå håper Eidsvoll kommune gjennom søknad til Enova, som Norsk Vann bistår dem med å lage, skal bidra til å redusere investeringskostnadene.

– Erfaringene Norsk Vann gjør nå, kan komme andre kommuner til nytte, sier Eliassen.

Med på laget har de også Norconsult, som vant anbudet med å detaljprosjektere de tekniske og bygningsmessige løsninger og investeringer.

Vil bli selgere Eidsvoll kommune satte som krav i anbudsinnbydelsen til detaljprosjektering av Bårlidalen renseanlegg at kjøpt energi skulle reduseres med 25 prosent, dette til tross

Denne turbinen gjør fire kubikkmeter vann i minuttet til elektrisitet. Deretter ledes vannet videre til vannbehadlingsanlegget og blir drikkevann til 15 000 av Eidsvolls 20 000 innbyggere. På bildet virksomhetsledere Helge Eliassen (til venstre) og driftsoperatør Terje Hansen.

Tre måter for slambehandling Eidsvoll kommune ser for seg tre måter slammet kan bli behandlet på: 1) Produksjon av biogass gjennom anaerob utråtning som skaper metangass.

2) Kompostering og aerob prosess gjennom reaktorkompostering.

Slammet vil da bli kompostert i en trommel, noe som imidlertid vil kreve bruk av energi.

3) Frakte slammet til sentralanlegg i Buskerud, eller til et framtidig anlegg for eksempel på Romerike.

Modell nummer én er mest aktuell, forutsatt at Eidsvoll får til avtale for salg av metangassen. En utfordring er at renseanlegg ofte ligger langt fra brukerne. I Eidsvolls tilfelle kan det bli aktuelt med en to kilometer lang ledning til fjernvarmeanlegget i Eidsvoll sentrum.

for at nye renseprosesser i anlegget vil kreve mer energi enn dagens løsning.

Men så kom ideen om å gjøre VAsektoren i Eidsvoll energinøytral.

Det vil si at de skal produsere minst like mye energi som de bruker. Overskuddsenergien skal de selge.

I 2088 brukte Eidsvoll kommunal drift 4,7 millioner kWh til drift av vann- og avløpsanlegg og til drift av veglys: • Vann: 0,2 millioner kWh • Avløp: 1,5 million kWh • Vegbelysning: 3,0 millioner kWh • Totat innkjøp energi: 4,7 kWh.

23

24

bulletin 1-2011

Tema ENERGI og MILJØ

Tema: Energi og miljø • Metangassen fra avløpsrenseanlegget i Bårlidalen er planlagt solgt til Akershus Energis fjernvarmeanlegg i Eidsvoll.

Frykter ikke Enova Helge Eliassen legger vekt på at metangassanlegget ikke er så spesielt. Teknologien, kunnskapen og erfaringene finnes. Det nye er at kommunen skal selge gass til et fjernvarmeanlegg

Driftsoperatør Terje Hansen kan kaste ørebeskyttelsen. De blå ventilene (til venstre) tar ikke lenger i mot energien fra vannet når det skal til vannbehandling.

Mål for 2015 er dette: • Vann: 0,2 millioner kWh • Avløp: 1,5 million kWh • Vegbelysning: 1,7 millioner kWh • Salg av elektrisitet og gass: 2,0 kWh • Totalt innkjøpt energi: 1,4 kWh. Holdes vegbelysning utenfor, vil energiproduksjonen gi et overskudd på 0,3 millioner kWh.

At VA-sektoren kan bli energi­ nøytral, skal skje på to måter: • Drikkevannet til flertallet av Eidsvolls befolkning fra Tisjøen går via en kraftturbin som lager elektrisitet. Deretter fortsetter vannet inn i vannbehandlingsanlegget og ut i fordelingsnettet. Kraften som lages i turbinen brukes til å drive vannbehandlingsanlegget, resten selges til Hafslund (se egen sak).

– Mange spør oss om utfordringene rundt mulig støtte fra Enova. Det tyder på at mange oppfatter statsforetaket som tungrodd, eller de kjenner ikke til Enova og frykter mest hindringer. Vi snur på det og ser muligheter med støtte gjennom Enova, sier Eliassen.

Han mener at en viktig grunn til at Eidsvoll nå vil gå foran, er at administrasjonen og politikerne til sette standard for hva mindre kommuner kan få til.

Penger til utråtning Pengene Eidsvoll kommune vil søke om fra Enova, skal brukes til å dekke noe av kostnadene til behandlingsanlegg for utråtning av slammet og oppsamling av metangassen. Andre utgifter vil være til en overføringsledning til fjernvarmeanlegget. Regningen for dette vil være 30 millioner kroner.

Resten av totalregningen på 90 millioner vil gå til ombygging og utvidelse av Bårlidalen renseanlegg.

Gassproduksjonen vil være anslagsvis 35 kubikkmeter per time i 2011 og øke med økende tilknytning til anlegget til 56 kubikkmeter per time i 2030.

Røyken stiger fra fjernvarmeanlegget i Sundet (Eidsvoll sentrum). Snart kan gass fra kommunens renseanlegg være en ny energikilde.

Etter utråtning av slammet skal bøndene fortsatt kunne bennytte slammet på jordene. Da er imidlertid det meste av den organiske delen av slammet borte gjennom utråtningsprosessen.

bulletin 1-2011

Gjør strøm av drikkevann Endelig slipper Terje Hansen å bruke ørebeskyttelse når han inspiserer vannbehandlingsanlegget til 15 000 av Eidsvolls innbyggere.

På grunn av høydeforskjell på hundre meter fra Tisjøen og ned til vannbehandlingsanlegget, hadde vannet et trykk på ti bar. To meterhøye ventiler tok i mot vannet for å redusere trykket før det ble ført inn inn vannbehandlingsanlegget. Energien i vannet førte til kraftig lyd i ventilene.

Beholder ventilene Nå er lyden borte. Årsaken er at Eidsvoll kommune i fjor bygde en krafturbin hundre meter fra vannbehandlingsanlegget. Før eidsvollingenes drikkevann havner i vannbehadlingsanlegget, treffer det nå turbin i en fart på rundt fire kubikkmeter i minuttet. eller 250 kubikkmeter i timen.

Slik både dempes farten og det lages elektrisitet.

– Vi har beholdt ventilene inne i vannbehandlingsanlegget, fordi på enkelte dager kan forbruket vært større enn de fire kubikkmetrene turbinen kan ta unna hvert minutt, sier Hansen.

Selger til Hafslund Kraftturbinen ble startet i 2009. Årlig produksjon er 480 000 kWh. Turbinanlegget og vannbehandlingsanlegget bruker 60 000 kWh. Resten selges til Hafslund.

De får tre-fire øre ekstra per kWh i fordi anlegget ligger grisgrendt til og tilfører strøm i utkanten av hovednettet. De håper også på å få godskrevet noen øre per kWh nå når avtale om grønne sertifikater er signert.

Tisjøen inneholder nok vann til å øke strømproduksjonen. Derfor er turbinhuset klargjort for montering av ytterligere én turbin. Da må de i såfall ha konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat - noe de ikke trengte med den første turbinen siden denne kun nyttegjøre seg drikkevann som allerede er på veg til vannbehandlingsanlegget.

Småp dryp Energinettverk i VA – Vil du kutte strømregninga på VA og gatelys?

– Innføre EOS? – Bli kjent med Enova?

– Få tips til energiriktig design av nytt anlegg?

– Bli energinøytral?

Bli med på Energi og Latter!

29. – 30. mars Sted: Akershus EnergiPark, Klif på Helsfyr og Latter på Aker brygge Påmelding: norskvann.no eller 62 55 30 27

Slipper nettleie Prismessig er det gunstigst å lage strøm til eget forbruk i for eksempel vannbehandlingsanlegget. Da slipper kommunen å betale nettleie og offentlige avgifter.

Vil ha godt, men billigere veglys Kommunal drift i Eidsvoll kommune har også ansvar for vegbelysning.

Dette er den største energikostnaden til virksomheten.

Nå vil de søke Enova om penger til å lage en handlingsplan for hvordan de skal bytte ut alle armatur i veglysene i løpet av fem år.

Ved å bruke ny armatur, som for eksempel LED, så vil strømkostnadene bli halvert.

Eidsvoll kommunes folketall på cirka 20 000 personer øker med tre prosent årlig, mye på grunn av nærheten til Gardermoen. Helge Eliassen mener VA-sektoren henger greit med på utbyggingsbehovet for nye boliger. Utfordringen er større innen skole og barnehager.

Peter Stahres minnestipend 2011 Peter Stahres minnestipend deles ut for andre gang i 2011.

Stipendet deles ut til den som gjennomfører fortjenestefull innsats som fremmer samarbeid og nytenking innen VA-teknikk i kombinasjon med vegetasjonsteknikk. Søknadsfrist er 1. april 2011. Les mer om stipendet på VASYDs nett­ sider: www.vasyd.se.

25

26

bulletin 1-2011

Tema ENERGI og MILJØ

Tema: Energi og miljø Slik bistår Norsk Vann med Enova-søknad |Tekst og foto: Bjørn Kvaal Eidsvoll kommunes søkte i fjor om penger fra Enovas biogassprogram. Syv ansatte i kommunen, Norconsult og Norsk Vann kunne gå inn og redigere på den internettbaserte søknaden. Dermed kunne alle bidra med faglige innspill og ha oversikt over søknadens innhold og framdrift.

Sparte tid – De ti stegene i søknaden ga klar arbeidsfordeling.

Den sparte oss også for mye reising og ga felles inspirasjon om et offensivt mål, mener prosjektleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann.

Bransjeforeningen har i løpet av senhøsten 2010 jobbet med en søknad til Enova på vegne av Eidsvoll kommune. Pilotprosjektet skal evalueres, men det kan føre til at Norsk Vann vil tilby å bistå kommuner med VA-søknader til Enova i framtiden.

Enova sitter på mange penger som er aktuelle for VA-sektoren. Men til nå har svært få kommuner søkt om støtte til energieffektivisering i VAanleggene. Blant 80 kommuner som i høst svarte på Norsk Vanns ENØK-undersøkelse, var det under fem prosent som hadde søkt Enova om støtte.

Søker om to anlegg Søknaden som Norsk Vann bistår Eidsvoll kommune med, gjelder to anlegg: • Utråtningsanlegg fra slam for produksjon av biogass.

• Bygging av overføringsledning for biogassen fra renseanlegget og til varmesentralen for det eksisterende fjernvarmeanlegget i Eidsvoll.

Fjernvarmeanlegget i Eidsvoll er basertt på flis, men har også både olje- og elkjele. Målet er å erstatte bruken av olje og el med biogass.

Satser stort Kjenseth betegner satsingen i Eidsvoll som unik i norsk VA-målestokk.

– Dette er en vanlig kommune som satser stort på både ENØK, energiproduksjon og klimatilpassing, sier han.

Kommunalteknisk drift i Eidsvoll har satt seg som mål å bli energinøytral innen 2015. Til tross for ombygging og utvidelse av renseanlegget, skal de redusere energiforbruket med

25 prosent. Slik ble ideen om bygging av et småskala biogasanlegg fra et normalt stort renseanlegg lagt på bordet.

Andre kan lære – Hvis de lykkes med dette, vil det ha stor overføringsverdi til mange andre kommuner i Norge. I tillegg til å produsere energi, vil det også bidra til å håndtere slammet på en mer effektiv måte, sier Kjenseth.

Mens Norconsult og Eidsvoll kommune bidrar med tekniske beregninger og lokal informasjon til Enova-søknaden, er det Norsk Vann som sørger for helheten i søknaden og kontakten med Enova.

– Eidsvoll kommune ønsket at Norsk Vann skulle ta dette oppdraget. De mener det er en kompetanse som det er viktig at Norsk Vann utvikler og bistår kommunene med.

Denne oppgaven ligger også i Energinettverkets mandat, sier Kjenseth.

Nå oppfordrer han flere kommuner om å ta kontakt og å bli med i Energinettverket.

Derfor søker ikke VA om ENØK-midler Prosjektleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann mener dette er noen av årsakene til at VA-sektoren sjelden søker Enova om penger: • Få kommuner har gjort ENØKanalyse av VA-anleggene sine og vet ikke om de enkleste ­tiltakene • Nesten ingen VA-etater har innført energiledelse • Svært få VA-etater har utpekt en ansatt som ansvarlig for å kutte energiforbruket • Politisk og administrativ ledelse i kommunene vet for lite om VAsektoren og stiller ikke krav Bare 13 prosent av kommunene har satt målbare krav til VAetaten i sin klima- og energiplan • Selv om strømregninga utgjør

15-30 prosent av driftsutgiftene i VA-anleggene, kommer det ofte langt ned på prioriteringslista å gjøre noe med forbruket • For lite kjennskap til Enovas ­programmer • Enova oppfattes som byråkratisk Kjenseth forstår oppfatningen av Enova som en krevende organisasjon å forholde seg til, men legger til at statsforetaket har forbedret sine rutiner mye det siste året. Blant annet er det nå online-søknader og byråkratiet har blitt redusert.

Godkjente søknader betyr tilsagns­ brev om inntil 30 prosent støtte av totalkostnaden. Pengene utbetales når tiltakene er gjennomført og effekten dokumentert.

bulletin 1-2011

Viktig støtte fra Norsk Vann |Tekst og foto: Bjørn Kvaal Bårlidalen renseanlegg i Eidsvoll kan bli energinøytralt, hvis det får Enova-støtte til bygging av biogassanlegg. Da vil det kunne sette standard for slike anlegg i Norge. Det tror sivilingeniør og oppdragsanssvarlig Terje Skramstad i Norconsult.

For fullt i 2009 Bårlidalen renseanlegg skal bygges om og få større kapasitet. Norconsult er hovedkonsulent og ansvarlige for planlegging av bygninger pluss alle tekniske fag som maskin, prosess, elektro og ventilasjon med varme/ENØK-anlegg.

Skramstads inntrykk er at målet om å redusere energiforbruket innen vann- og avløpssektoren i Norge kom for fullt i fjor.

– Sånn sett er Eidsvoll kommunes mål om 25 prosent reduksjon i VAsektorens energiforbruk i takt med tiden, og Eidsvoll kommune blir en foregangskommune på dette området, sier Skramstad.

Kan bli energinøytralt En reduksjon på 25 prosent er ambisiøst, men ikke urealistisk selv etter en utvidelse av renseanlegget. Dersom Enova gir støtte til bygging av et biogassanlegg, vil energiforbruket reduseres ytterligere, slik at renseanlegget på sikt kan bli energinøytralt, tror Skramstad.

Det må da tenkes energikutt i alle valgene som skal tas i forbindelse med ombygging og utvidelsen av anlegget. Det samme gjelder for valg av energisparende maskinteknisk utstyr. Varmepumpe der det hentes energi fra avløpsvannet vil stå sentralt i reduksjon av energiforbruket. Biogass fra slambehand-

Energinettverket...

Visste du at...

• ble re-startet i juni 2010 • hadde første samling på Hamar i oktober. Neste samling er i mars og juni i år • 15 kommuner, fem interkommunale selskap, konsulentselskaper og leverandører er med • er et tilbud til kommuner som vil satse på ENØK og/eller energiproduksjon innen vann og avløp • skal være møteplass for utveksling av erfaringer, kunnskap og informasjon for kommuner, konsulenter og leverandører

... vann- og avløpssektoren (VA) bruker mer enn én TWh elektrisitet årlig til rensing, pumping, lufting, oppvarming og belysning? ... at Norges totale forbruk av elektrisitet er cirka 120 TWh? ... VA står for fem-ti prosent av kommunenes el-forbruk? ... VA kan spare 20 prosent av energiforbruket gjennom enkle tiltak - som igjen vil betyr cirka 200 millioner kroner i redu­ serte utgifter?

– Renseanlegget i Eidsvoll kan bli energi­nøytralt. For å få til dette er det viktig med Enovastøtte og Norsk Vanns kunnskap om hvordan man skal søke offentlige penger, sier sivilingeniør Terje Skramstad i Norconsult.

lingsanlegget, med støtte fra Enova, vil gi mulighet for å gjøre anlegget energinøytralt.

Endrer holdning til ENØK Årsaken til at det vil være mye å spare på energiforbruket, er blant annet økt vilje til å satse på dette på kommunalt og statlig hold og nye tekniske løsninger.

– Fram til nå har det vært lite ENØK-tenkning i VA-sektoren.

«Dette er godt nok» har nok preget manges holdning. Dette er nå i ferd med å endre seg, mener Skramstad.

I forbindelse med Eidsvoll-prosjektet har Norconsult for første gang brukt Enovas tilbud om å søke ENØK-støtte online. Skramstad synes søknaden er lagt opp på en enkel og oversiktlig måte for byggherren.

– Trenger søke-kunnskap Skramstad mener det er nyttig at Norsk Vann er med i prosjektet i Eidsvoll.

– De har en kanal inn i Enova som kan være bra for kommunene.

Eidsvoll blir også et referanseprosjekt som andre kommuner kan dra nytte av. Da kan de ha nytte av at søknadserfaringen overfor Enova samles ett sted gjennom Norsk Vann sitt arbeid nå, mener han.

27

28

bulletin 1-2011

Tema ENERGI og MILJØ

Tema: Energi og miljø Hias IKS satser på enøk-tiltak |Av Stian Wadahl, Trainee Norsk Vann Hias IKS har satt seg mål om å redusere sitt strømforbruk med 30 % i løpet av de neste 10 år. Med bakgrunn i dette gjennomførte de sist sommer/høst en omfattende kartlegging av sitt strømforbruk. Resultatene fra kartleggingen har vist store potensialer for reduksjon og avdekket en rekke tiltak som kan gjennomføres for å redusere strømforbruket.

Hias IKS har i dag et strømforbruk på 13,4 GWh/år i sine anlegg på vann, avløp og renovasjon. Ut fra dette har de satt seg mål om å redusere mengden kjøpt strøm med 30 % innen 10 år, målt mot årlig forbruk i 2009. Siden det regnes med kjøpt strøm vil også en økt egenproduksjon av strøm kunne regnes med i dette målet.

For å avdekke aktuelle strømsparetiltak gjennomførte Hias en kartlegging av sitt strømforbruk sommeren/høsten 2010. For samtlige anlegg ble strømforbruket for de to siste år kartlagt, og det ble valgt ut enkelte anlegg der strømforbruket ble studert i detalj.

Pumpestasjon PH1 Tjuvholmen

På mange av pumpestasjonene ble det avdekket et stort strømforbruk til oppvarming, ventilasjon, lys og annet teknisk utstyr. På grunn av kun èn strømmåler per pumpestasjon var det ikke kjent hvor stor andel av strømforbruket som gikk til pumping og hvor stor andel som gikk til annet forbruk. Skrekkeksempelet som ble oppdaget under kartleggingen var en av pumpestasjonene som hadde et strømforbruk på 104 000 kWh/år til oppvarming, ventilasjon og lys, altså når pumpeenergien holdes utenfor. Dette strømforbruket tilsvarer det årlige strømforbruket for 5 gjennomsnittlige norske eneboliger. Dette skyl-

des hovedsaklig at innetemperaturen var satt til 18 ºC, noe som gir et høyt strømforbruk når stasjonen oppvarmes via ventilasjonsluft og bygget er dårlig isolert. I tillegg skyldes dette frostproblematikk i pumpestasjonen som følge av den kalde vinteren 2009/10. Selve pumpeinstallasjonen på denne stasjonen består av to store pumper og en middelmengdepumpe som er tilpasset normaltilrenningen til pumpestasjonen. Dette viste seg etter å ha vurdert andre løsninger å være den mest energieffektive pumpeinstallasjonen. Kartleggingen av strømforbruket har resultert i en gjennomgang av settpunkter for ønsket innetemperatur på samtlige av Hias sine pumpestasjoner og høydebasseng. Dette er et enkelt tiltak som vil gi en betydelig innsparing.

Hias har også gjennomført en detaljert kartlegging av strømforbruket på sitt renseanlegg. Her har strømforbruket på hver enkelt komponent på hele anlegget blitt kartlagt, noe som har gitt en god oversikt over de mest strømkrevende komponenter og avdekket hvor det er potensialer for reduksjon.

Rense­anlegget har en belastning på 145 000 pe og har mekanisk, kjemisk og biologisk rensing samt slambehandling med Cambi ­prosessen.

Ikke overraskende viste kartleggingen at blåsemaskinene er de største strømforbrukerne på rense­ anlegget. I biologisk rensetrinn med aktivslam prosessen har blåsemaskinene et årlig forbruk på ca.

2,3 GWh/år, noe som utgjør 33 % av det totale strømforbruket på renseanlegget. Det ble her gjennomført en lønnsomhetsberegning

➩

bulletin 1-2011

29

Svenskt Vattens energieffektiviseringsprojekt |Av Anders Lingsten, projektledare, anders.lingsten@telia.com Energikostnaden tar allt större utrymme av Vatten- och Avloppsverkens budget beroende på de ökade kostnaderna för framförallt el men även olja och fjärrvärme. Det är också ur ett klimatperspektiv viktigt att effektivisera energianvändningen. Därför har strävan att minska energianvändningen blivit en viktig arbetsuppgift på landets VA-verk. För att hjälpa medlem-

marna med detta startade Svenskt Vatten ett energiprojekt under 2005. Projektet går kortfattat ut på att: • Minska användningen av högvärdig energi • Öka produktionen av biogas • Använda mer gas till fordonsbränsle, elgenerering och uppvärmning • Utvinna mer energi ur spillvärme

• Minska utsläppen av koldioxid • Öka energimedvetandet inom VAbranschen Deltagandet i projektet är frivilligt och kostnadsfritt. De enda som vi kräver är att man har ordning på sin energianvändning så att den kan redovisas i våra undersökningar. I den nu pågående etapp 3 deltar ca 60 % av VA-branschen i Sverige genom 71 kommuner och 5 regionala organisationer.

Forts. fra forrige side ved å erstatte en av dagens eksisterende lobemaskiner med en mer energieffektiv turbomaskin. Denne typen maskin vil ha 15 % lavere strømforbruk. Lobemaskinen er moden for utskiftning og ved innkjøp av en ny maskin vil turbomaskinen utgjøre en merinvestering på 400.000 kr sammenlignet med å reinvestere i samme type lobemaskin. På grunn av lavere strømforbruk og vedlikeholdskostnader vil merinvesteringen være tilbakebetalt på 3,5 år. Dette vil dermed være et meget godt enøk tiltak.

Kartleggingen viste også at strømforbruket til å drive vifter i ventilasjonsanleggene utgjør 18 % (1,2 GWh/år) av det totale strømforbruket på renseanlegget. Renseanlegget har flere store bassenghaller med omrøringsventilasjon og største delen av bassengene har ikke tildekking. Her vil det trolig være store muligheter for å redusere strømforbruket ved å tildekke bassenger, noe som vil kunne gi muligheter for å redusere luftmengdene i ventilasjonsanleggene og dermed spare vifteenergi. Resultatene fra kartleggingen viser at det er viktig

å satse på høyeffektive vifteinstallasjoner og ventilasjonsanlegg med lave trykktap.

Kartleggingen av strømforbruk på Hias viser at det er en rekke enkle tiltak som kan gjennomføres for å spare strøm. Ett eksempel på dette er å redusere innetemperatur på pumpestasjoner. Det er imidlertid behov for en større bevissthet omkring eget strømforbruk og dette starter gjerne med å ha tilgang til nøkkeltall og sentrale data for energibruk. Første steg i enøk-arbeidet er å gjennomføre en kartlegging av egen energibruk. Dette har gitt Hias et godt grunnlag når de nå starter arbeidet med å innføre et energioppfølgingssystem (EOS).

EOS systemet skal sørge for bedre oppfølging av eget strømforbruk og sørge for enkel tilgang til gode nøkkeltall. Dermed kan besparelser ved gjennomføring av enøk-tiltak også enkelt dokumenteres. Kartleggingen av strømforbruket har vist at det er en rekke enøk-tiltak som Hias kan gjennomføre, og de vil med sikkerhet kunne klare å nå sitt mål om 30 % reduksjon av strømforbruket innen 10 år.

Nuvarande energianvändning Etapp 1, som var en nulägeskartering av energianvändningen hos deltagande VA-verk, visar följande energianvändning år 2005 för hela branschen, se tabell 1.

Som väntat är el dominerande av den använda energin. Den totala elanvändningen utgör c:a 1% av Sveriges el-förbrukning och ungefär som landets samlade elproduktion genom vindkraftverk. Total elförbrukning uppdelad på verksamhetens huvuddelar framgår av nedanstående figur:

➩

30

bulletin 1-2011

Tema ENERGI og MILJØ

Tema: Energi og miljø Avloppsreningsverken utvinner också energi. Här är det framförallt gas från rötningsprocessen som kan användas till el-generering, fordonsbränsle och uppvärmning.

Avloppsvattnet innehåller även en stor mängd spillvärme, som genom värmepumpar kan användas till uppvärmning eller levereras till fjärrvärmenätet. Faktum är att ett välskött avloppsreningsverk kan utvinna större energimängder än det använder.

Potential Under projektets gång har vi blivit alltmer säkra på att det är oerhört

Vi tror därför att mycket av resultatet av detta projekt hänger på s.k. mjuka faktorer som ledarskap, styrsystem och belöningssystem.

Därför är det viktigt att följa upp verksamheten genom att skapa några relevanta nyckeltal som visar energieffektiviteten. En förbättring av nyckeltalen bör medföra att någon form av belöning faller ut till den personal som åstadkommit förbättringen. Vi tror också att ett sådant ledarskap måste kombineras med lämplig utbildning av personalen.

viktigt att VA-branschen har en ­kultur som främjar energieffektivisering. Vi tror att en viktig framgångsfaktor för energieffektivisering är att påverka personalens attityder. Branschen har en stor utmaning i att åstadkomma en ändrad syn hos driftpersonalen till energibesparing. Tyvärr är det vår erfarenhet att det på många ställen saknas bra styrsystem så att det lönar sig att spara på energi. Om man lyckas spara på kostnaderna för energi idag så leder detta till att nästa års budget minskas. ­Därför «lönar» det sig inte att spara energi.

Tabell 1 - Nuvarande energianvändning Vattenverk

Vattenledningsnät

Avloppsledningsnät

Avloppsreningsverk

Totalt

Använd energi (GWh) El

400

102

154

630

1 286

20

0

0

300

320

420

102

154

930

1 606

Biogas

0

0

0

600

600

Spillvärme

0

0

0

2 500

2 500

Summa (GWh)

0

0

0

3 100

3 100

Annan energi Summa (GWh) Utvunnen energi (GWh)

Tabell 2 – Potentialen för energibesparing Vattenverk

Vattenledningsnät

Avloppsledningsnät

Avloppsreningsverk

Totalt

Använd energi (GWh) El

30

10

15

80

135

Annan energi

5

0

0

20

25

Kemikaliean-vändning

0

0

0

100

100

35

10

15

200

260

Biogas

0

0

0

400

400

Spillvärme

0

0

0

1 500

1 500

Summa (GWh)

0

0

0

1 900

1 900

Summa (GWh) Utvunnen energi (GWh)

bulletin 1-2011

Det är omöjligt för VA-chefer och driftchefer att åstadkomma en energieffektivisering utan att personalen på VA-verken är aktiva och medverkar. Därför är vi övertygade om att hanteringen av dessa frågor är avgörande för resultatet. Under förutsättning av att vi lyckas med detta tror vi att potentialen för energibesparing är enligt, se tabell 2.

Statens energimyndighet ­ stöder projektet Statens energimyndighet beviljade 2,7 mkr till etapp 2 av projektet i juni 2007. Etapp 2 pågick till 200806-30. I augusti 2008 beviljades 25,5 mkr i statligt stöd till etapp 3 som skall vara slutredovisat i september 2012.

Den stora delen av etapp 2 och 3 avser olika energisparande investeringar i VA-verken där verken själva får stå för 75 % av kostnaden. Övriga arbetsuppgifter som vi skall genomföra är bl.a.: • Kartlägga befintliga verktyg och hjälpmedel bl.a. LCC-analyser • Stödja benchmarking bland de deltagande VA-verken • Genomföra demonstration­ sprojekt av goda exempel • Anordna seminarier och studie­ resor • Producera kursmaterial • Ta fram goda exempel på styroch belöningssystem som främjar energieffektivisering • Stödja en utökad gasutvinning • Stödja användningen restprodukter som bl.a. kolkälla till kväverening • Undersöka möjligheter att Svenskt Vatten, engagerar sig i upphandling av energi och försäljning av gas, i syfte att få bättre priser.

• Kontinuerligt informera alla medlemmar om projektets resultat

Bidrag till energibesparande investeringar Alla medlemmar i Svenskt Vatten fick möjlighet att ansöka om bidrag till investeringar som bidrar till att uppfylla målen som anges i inledningen ovan. Detta har genomförts i 3 olika omgångar med ansökningar 2007, 2009 och 2010. I alla ansökningsomgångarna har totalt 154 ansökningar inkommit. De kriterier vi använt i prioriteringen av ansökningarna är: 1. De kommuner/regionala organisationer som är deltagare i energieffektiviserings-projektet har viss förtur.

2. Investeringens innehåll av ny teknik.

3. Investeringens energieffektivitet (hänsyn tas till marknadsvärdet av det energislag som sparas eller utvinns).

4. Bidrag till projektets måluppfyllelse 5. Kvalité på ansökan.

Av ovan nämnda 154 ansökningar har vi stött 80 stycken med totalt 26 mkr i bidrag. Bidragsprocenten har varierat mellan 15- 50 % (50 % avser utvecklingsprojekt). Totala investeringen i de energiprojekt som fått stöd är ca 195 mkr.

Uppföljning av energianvändningen Ett villkor för att organisationen får vara med i energiprojektet är att de deklarerar sin energianvändning noggrant. Denna undersökning är genomförd i Svenskt Vattens datorbaserade statistikinsamlingssystem (VASS) för åren 2005 och 2008 och ska genomföras för år 2011.

Undersökningen för 2008 jämfört med undersökningen för 2005 visar att elanvändningen minskat med ca 5 % om hänsyn tas till ökande befolkning och olika nederbördsför-

hållanden. Användningen av andra energikällor har minskat med ca 12 % och även biogasproduktionen har ökat.

Undersökningen för 2008 visar att vi är på rätt väg och vi hyser gott hopp att nå de uppsatta målen för en effektivare energianvändning.

Fortsatt arbete Vår förhoppning är att de projekt som vi ger bidrag till, skall bli lyckade energisparprojekt som kan användas för demonstration och utbildning av hela vår bransch. Vårt övriga arbete inom etapp 3 kommer att gå vidare under 2011 och 2012. Utvecklingen har visat att energiprojektet har kommit vid rätt tidpunkt och dessa frågor blir allt viktigare vilket märks mycket väl i samhällsdebatten. Energieffektivitet är viktig framförallt ur miljöoch kostnadsperspektiv. Enligt redovisade siffror i driftundersökningen för 2008 finns det ett antal kommuner är energikostnaden i genomsnitt 10 % och det maximala värdet är 17 % av VA-verkets totala kostnader. Vi hoppas och tror därför att våra medlemmar skall fortsätta att visa ett stort intresse för dessa frågor.

För mer detaljerad information om energieffektivisering hänvisas till Svenskt Vattens hemsida www.svensktvatten.se där det under knappen «energiprojektet» finns komplett information med bl.a. rapporten från etapp 1 som kan tankas ner.

31

Eksempler og erfaringer fra va-verkene

32

bulletin 1-2011

Tilknytning av spredt bebyggelse til det kommunale avløpsnettet |Av Overingeniør og limnolog Terje Martinsen, Lørenskog kommune, tekniske tjenester Forurensningssituasjonen De aller fleste vassdraga våre blir sterkt forurensa når de når de tettbygde og bymessige områdene i kommunen. For stort innhold av næringssaltene fosfor og nitrogen i bekker og vann kan skape problemer som algevekst i det lokale badevannet og gjengroing av bekker og vann. Stort bakterieinnhold vil gi dårlige hygieniske forhold for friluftslivsaktiviteter, som bading.

Også for den spredte bebyggelsen må forurensningstilførslene til vassdraga begrenses, så langt det er økonomisk forsvarlig, på lik linje med bebyggelsen i de tettbygde og bymessige områdene.

Mer oversiktlige forhold Ved å få flest mulig boliger i den spredte bebyggelsen tilknytta det kommunale avløpsnettet øker kommunens oversikt over forurensningssituasjonen i kommunen tilsvarende. Det vil bli færre minirenseanlegg å kontrollere, og kommunen vil frigjøre ressurser til annet bruk enn å kontrollere at minirenseanlegga blir drifta på en god måte.

Kommunalt drikkevann Når det legges avløpsledninger til et nytt område er det naturlig også Artikkelforfatter Terje Martinsen

å ta med drikkevannsledning i den samme grøfta. Da vil de som ønsker det kunne tilknytte seg vannledningen og få et hygienisk betryggende drikkevann levert av kommunen.

brukes stedlige masser og at det ikke er noe problem med svanker på ledningene. Den lave prisen betyr at det er økonomisk mulig å få tilknytta store områder til det kommunale avløpsnettet.

Strenge krav for ­minirenseanlegg Ved å kunne vise til at kommunen har strenge krav til minirenseanleggas funksjon og oppfølging av dem pga forurensningssituasjonen i vassdraga, er det lettere å argumentere for tilknytning til det kommunale avløpsnettet, da tilknytning til det kommunale avløpsnettet vil bli billigere for den spredte bebyggelsen på sikt. Det kan lages en lokal, kommunal forskrift for minirenseanlegg som blant annet kan inneholde krav om slamavskilling, fordrøyningsbasseng, kjemisk rensetrinn, biologisk rensetrinn, etterpolering samt at det etableres prøvetakingssted etter hele renseprosessen. Videre kan det medtas at det kan tas et antall årlige prøver av renseprosessen samt at kommunen kan ta saksbehandlings- og kontrollgebyrer. På denne måten synliggjøres det at kostnadene ved minirenseanlegg ikke blir billigere for den spredte bebyggelsen enn tilknytning til det kommunale avløpsnettet. I stedet for å utarbeide en lokal forskrift kan krava inntas i utslippstillatelsene for minirenseanlegg.

Mesteparten av kostnadene med bygging av ledningsnettet for å tilknytte den spredte bebyggelsen er finansiert av bebyggelsen selv. I Lørenskog kommune tilbyr vi å overta kostnadsfritt og å drifte de nye hovedstrengene. Alle eiendommenes pumper og pumpekummer forblir private og blir drifta av eierne. Noen kommuner ønsker ikke å få flere kommunale ledninger, da kan løsningen være å la grunneierne eie og drifte ledningen.

Hvordan tilknytte boligene til avløpsnettet?

I Lørenskog er det brukt pumpeledninger for å tilknytte boligene det kommunale avløpsnettet. Prisen for å legge trykkavløpsledning er om lag en tredel av prisen for selvfallsledning. Trykkavløpsledninger kan også legges i nedoverbakke. Den lave prisen gjenspeiler at det kan

Ved anbud har Lørenskog kommune oppnådd meterpriser på ca kr 300 for graving og gjenfylling av trykkledning ved bruk av stedlige masser. Dette betyr at en økonomisk kan forsvare å legge minst 250m ledning pr boligenhet der det er lettgravde masser. Det hører også til regnestykket at kommunen mottar tilknytningsavgift for avløp (og vann).

Hvordan oppnå forståelse for avløpstilknytning?

Det er en fordel med mindre grupper av gangen, f eks grupper som det er naturlig å knytte til den samme ledningen før det hele går inn på det nåværende kommunale nettet. Og det er en stor fordel å søke om frivillighet i stedet for å gi pålegg. Det er ofte en lang prosess med flere møter med beboerne.

Det kan strekke seg utover et år. I Lørenskog kommune har vi forhandla oss fram til at beboere skal betale inntil kr 95.000 pr bolig for anlegget ved å tilknytte seg det kommunale avløpsnettet. De kr

Foto: Arkivfoto, tekniske tjenester, Lørenskog kommune

bulletin 1-2011

Nedgravd avløpsledning i spredt bebyggelse.

95.000 omfatter avløpsledning og pumpe med sump inn til husvegg (trykkavløp). Strømtilkobling og tilknytningsavgift kommer i tillegg.

Denne avtalen har vi deretter brukt som mal for nye områder som kommunen ønsker tilknytta. Da har kommunen et godt argument om at kommunen ikke kan gi noen innbyggere bedre betingelser enn andre. Tilknytningspålegget har vært påklaga til Fylkesmannen. Og etter klagebehandlinga sitter kommunen igjen med inntrykket at vi holder oss godt innafor det som er økonomisk forsvarlig ved å ilegge innbyggerne/boligene en kostnad på kr 95.000. Da kommunen står for arbeidet og får refundert utgiftene opp til kr 95.000 tilkommer det ikke merverdiavgift for beboerne på beløpet.

Organisering av arbeidet For å få til et godt resultat av tilknytningsarbeidet er det en stor fordel at arbeidet organiseres av kommunen eller av en konsulent på

oppdrag for kommunen. Kommunen/konsulenten vil prosjektere anlegget, utarbeide anbudsdokumenter, legge deler av anbudet ut på Database for offentlig innkjøp (Doffin) og stå for byggeledelsen.

Anbudet I Lørenskog kommune har vi konkludert med at vi sender først en forespørsel til de 4 største leverandørene av pumper om pris på et bestemt antall pumper med kummer og pris for årlig serviceavtale for pumpene. Leverandørene vil dimensjonere pumpeledningene etter sin pumpetype. Når kommunen har bestemt seg for en leverandør, utarbeides anbuds-dokumentene for pumpeledningene og påkoblingene av pumpene og det hele legges ut på Doffin. Da det på forhånd vil være vanskelig å beskrive de forskjellige påkoblingene ved de forskjellige husa, er det i anbudspapira bedt om timepris på den delen av arbeidet.

Det er viktig ved planleggelsen av traseen for avløpsledningen at det has nær kontakt med grunneierne.

Grunneierne vet hvor andre ledninger og kabler går og de vet om det er dreneringsledninger på jordene.

Det er generelt en god regel å legge avløpsledningen nær grøftekantene ved veiene.

Arkeologiske undersøkelser Ved gravearbeid og andre tiltak er det nødvendig å forholde seg til Lov om kulturminner. § 3 i Lov om kulturminner gir et generelt forbud mot inngrep i automatisk freda kulturminner. Etter lovens § 8 skal gravearbeidet, hvis det kan innvirke på automatisk freda kulturminner, meldes til fylkeskommunen eller nærmeste politimyndighet. Lovens § 9 gir den ansvarlige for planlegginga av offentlige tiltak og større private tiltak plikt til å undersøke om tiltaket kan innvirke på automatisk freda kulturminner.

33

bulletin 1-2011

For at tiltaket ikke skal kunne komme i konflikt med de automatisk freda kulturminnene, antas det at ledningsanlegget kan legges i grøfta inntil vei. Der hvor den dyrka marka har vært igjennom planeringstiltak og raviner er igjenfylt, kan de automatisk freda kulturminnene for lengst være ødelagt eller være dypt begravd under det planerte området. Her vil det være lite sannsynlig å finne noe automatisk freda kulturminne ved å gjøre undersøkelser etter § 9.

Juridiske hjemler For utslipp fra spredt bolig som har tillatelse kan tillatelsen i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den er gitt (Forurensningsloven § 18).

Plan- og bygningsloven § 27-2 2. ledd. Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen.

Plan- og bygningsloven § 27-2 3. ledd. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det.

For å tilknytte den spredte bebyggelsen er det nødvendig å hjemle et eventuelt pålegg i Plan- og bygningsloven § 27-2 3.ledd. Vedrørende forståelsen av denne paragrafen vises til ”Plan- og bygningsrett” av Pedersen m.fl. (Universitetsforlaget 2000) side 525-526: «Selv om vilkårene i plbl. §66 nr 2 annet ledd første punktum ikke er oppfylt fordi ledningen ligger for langt unna bygningen slik at tilknytningsutgiftene vil bli uforholdsmessige sammen- liknet med dem som eiendommer ellers i distriktet har hatt, kan bygningsmyndighetene pålegge tilknytning. Hjemmelen finnes i plbl. §66 nr 2 tredje ledd som krever at særlige hensyn må tilsi tilknytning. Formuleringen «”særlige hensyn» må tolkes på

Foto: Miljøvernsjef Bjørn Torp, Lørenskog kommune

Eksempler og erfaringer fra va-verkene

34

I brattere områder bør boligene ligge tettere for å oppnå en økonomisk forsvarlig tilknytning til det kommunale avløpsnettet.

samme måte som den tilsvarende formuleringen i plbl § 7 slik at det vurdert opp mot de utgifter som faktisk vil påløpe, vil foreligge overvekt av hensyn som taler for å pålegge tilknytning – se kap 8 pkt 6. Fordelene med tilknytning vil måtte være så store at de kan rettferdiggjøre de omkostninger som vil være forbundet med tilknytningen. I dette ligger at forurensningsgevinsten vil komme inn som et tungtveiende moment, og tyngre jo større gevinsten er. Det kan være at en bygning har et gammelt separatanlegg i et belastet område. I et slikt tilfelle vil bygningsmyndighetene kunne gi pålegg selv om utgiftene til tilknytning vil bli noe større enn vanlig i distriktet.

Andre momenter som vil tale for tilknytningsplikt, er at flere kan gå sammen om stikkledningen slik at utgiftene for den enkelte reduseres. Likeledes kommer inn at kommunen yter tilskudd og på den måten reduserer omkostningene. Bringes utgiftene for den enkelte ned på det vanlige nivå for strøket, vil ikke de hensyn som taler mot tilknytning veie tyngre enn der lovgiveren har pålagt tilknytningsplikt. Også hensynet til å få etablert en helhetlig avløpsordning, kan vekt-

legges. Det samme gjelder at tilknytning vil gi kommunen inntektsgrunnlag for å bygge og drive avløpsanlegg.»

Vedrørende forståelsen av Plan- og bygningsloven § 27-2 3.ledd vises det også til Tyrens «Plan- og bygningsloven, kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2004) side 274: «På den annen side kan det tenkes tilfelle hvor forholdene ligger til rette for tilknytning til avløpsledning utenom dem som er nevnt i annet ledd. I slike tilfeller hjemler tredje ledd at kommunen, hvor særlige hensyn tilsier det, kan kreve tilknytning.

Bestemmelsen hjemler pålegg til både offentlige og private avløpsledninger. Det er heller ikke noe vilkår at avløpsledningen allerede er lagt, pålegg kan også gis om tilknytning til avløpsledning som er under anlegg eller prosjektering.»

I noen kommuner er Plan- og bygningsloven delegert til bygningsmyndighetene, mens Forurensningsloven kan være delegert til teknisk etat. I slike tilfelle sier Forurensningsloven § 23 at «Vedtak etter Plan- og bygningsloven kan likevel treffes av forurensningsmyndighetene».

bulletin 1-2011

Ny hovedplan i Stavanger |Av Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune 1.11.2010 vedtok Bystyret i Stavanger Hovedplan for vannfor­ syning, vannmiljø og avløp med virkning fra 1.1.2011. Med dette vedtaket har Vann- og avløpsverket i Stavanger kommune fått ett nytt overordnet og styrende dokument som gjelder for tolvårs­ perioden fram til 2022. Hovedplanen har imidlertid også et ­ lengre perspektiv, særlig når det gjelder sikring av minimum 100 års levetid for vann- og avløpsanleggene.

Bakgrunn Den nye planen er en oppfølging og videreutvikling av de forrige hovedplanene, Hovedplan for vannforsyning av 1995 og Hovedplan for avløp og vannmiljø av 1997, men med en sterkere vekt på klimautviklingen. Planen tar utgangspunkt i kommuneplanen og andre overordende planer for miljø, arealplanlegging, klimatilpasninger osv, og blir bindeleddet derfra til kommunens økonomiplan, som rulleres årlig.

Det er flere årsaker til at det denne gang er valgt å lage en felles plan for vannforsyning og for avløp og vannmiljø. Forholdet til våre brukere, organisasjonsmessige forhold og utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanse er momenter som er sammenfallende for alle fagområdene. VA-faglig sett er det også forhold som gjør det naturlig å se dette samlet. For eksempel er det slik at vann som lekker ut fra vannledningsnettet i stor grad finner veien til avløpsnettet. Dette betyr at tiltak på vannledningsnettet kan være nødvendig for å nå mål innen avløpsektoren.

Bred deltagelse har vært grunnleggende i arbeidet med ny hovedplan. På denne måten håper man at de beste faglige valgene blir tatt, samtidig som man skaper kjennskap og eierskapsforhold til planen i hele organisasjonen. En arbeidsgruppe på 10-12 personer bestående av representanter fra alle Vannog avløpsverkets tre seksjoner samt Plan og anlegg (utførerenhe-

ten i kommunen) har utarbeidet planen med bistand fra konsulent Christen Ræstad.

Politisk behandling De forrige hovedplanene hadde status som kommunedelplaner. Det ble tidlig i prosessen besluttet at den nye hovedplanen ikke skulle ha denne statusen, men at den skulle gjennomgå den samme tunge politiske behandlingen. Det vil si første- og andregangsbehandling i kommunalstyret, offentlig høring og sluttbehandling i Bystyret.

Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok den 22.6.2010 å legge planen ut til offentlig ettersyn. I tillegg ble administrasjonen bedt om å vurdere effektene av, og de økonomiske konsekvensene av å øke utskiftingstakten utover 1 prosent som lå i forslaget. Fra politisk hold var det først og fremst lekkasjereduksjon som var argumentet for økt utskifting.

Etter høringsperioden ble planen fremmet for kommunalstyret for andre gang, denne gang med to alternativer for utskiftingstakt.

Alternativ 2 la en årlig utskiftingstakt på 1,5 prosent til grunn med en gjennomsnittlig levetid for ledningsanlegget på 67 år. Administrasjonen anbefalte i saksfremlegget å gå for alternativ 1 med 1 prosent fornyelsestakt, noe også kommunalstyret sluttet seg til.

1.11.2010 vedtok Bystyret i Stavanger hovedplanen med virkning

fra 1.1.2011 med alternativ 1 til grunn. Av vedtaket går det også fram at oppfølgingen av planen skal rapporteres fortløpende til kommunalstyret, og da særlig forholdene knyttet til lekkasjereduksjonsprosjektet.

Planens innhold Planen beskriver i all hovedsak et velfungerende vann- og avløpsystem og et vannmiljø av god kvalitet med hensyn på brukerinteresser og økologisk balanse. Man står allikevel ovenfor visse utfordringer og sentrale problemstillinger i planperioden, og hovedplanen kan sies å trekke fram fire hovedutfordringer.

Disse vil bli kort presentert i det videre.

1 Vann på avveie Vann på avveie, både i form av utlekking fra vannledningsnettet og inn- og utlekking på avløpsnettet står sentralt i hovedplanen. Vannbalansen for Stavanger i 2009 er vist i figuren på neste side, og illustrerer utfordringene knyttet til dette.

Om lag 40 prosent av det vannet kommunen kjøper av IVAR lekker ut fra ledningsnettet. Målsetningen i løpet av hovedplansperioden er at lekkasjeandelen skal reduseres til under 20 prosent og at samlet årlig vannkjøp skal reduseres fra 21 til 19 millioner kubikkmeter til tross for den forventede befolkningsveksten.

I og med at små lekkasjer er vanskelige å finne ved lekkasjesøking, og i og med at slike lekkasjer utgjør mye samlet sett, vil ledningsfornyelse være et viktig bidrag til å redusere lekkasjene. Vel så viktig vil imidlertid det systematiske lekkasjereduserende arbeidet være. For at dette skal bli optimalisert skal det utarbeides en egen temaplan for lekkasjereduksjon.

35

36

Eksempler og erfaringer fra va-verkene

bulletin 1-2011

abonnenter skal ha tilgang på drikkevann med godt trykk skal derfor minstetrykket på det kommunale vannledningsnettet økes fra 20 til 30 mVS i løpet av planperioden.

Totalsituasjonen innen vannforsyningen skal også vurderes for å se om målrettede tiltak kan gi økt forsyningssikkerhet, lavere oppholdstid eller bedre brannvannsdekning.

Den skal også beskrive hvordan man skal fjerne lekkasjene fra private stikkledninger og sløsing på innomhusanlegg, noe som antas å utgjøre en stor del av de samlede vanntapene.

Innlekking av lekkasjevann og annet fremmedvann på avløpsnettet medfører redusert renseeffekt på renseanlegget, redusert kapasitet i avløpsnettet og økte overløpsutslipp. Overløpsutslippene sammen med utlekking fra avløpsnettet medfører forurensing og potensielt dårligere vannmiljø i ferskvann og kystnære sjøområder.

Vurderingen av vannmiljø er tett knyttet opp mot brukerinteresser, der badevannskvalitet står sentralt, og som kan påvirkes av utslippene.

Ledningsfornyelse og gode drifts­ rutiner står sentralt i arbeidet for å unngå inn- og utlekking på avløpsnettet. Systematisk vurdering av

nnforsyn lan for va Hovedp øp vl a g o jø vannmil 2011 - 20

ing,

22

hvor problemene med fremmedvann er størst skal bidra til at til­ takene settes inn på de riktige anleggene. I tillegg skal alle kommunens overløp kontrolleres og vurderes spesielt, og tiltak iverksettes dersom nødvendig.

2 Godt, nok og sikkert vann Vannet som leveres i Stavanger tilfredsstiller i all hovedsak visjonen om godt, nok og sikkert. Allikevel har vi visse utfordringer knyttet til disse forholdene. For at vannet skal oppfattes som godt hele året må sommertemperaturen på vannet bli lavere. Temperaturer opp mot 17 grader på varme sommerdager, forårsaket av en drikkevannskilde med et begrenset volum og et forholdsvis grunt inntak, innbyr ikke til å bruke vann direkte fra springen som tørstedrikk.

Kapasiteten i behandlingsanlegget ble beregnet basert på midlere befolkningsprognose, og skulle være tilstrekkelig fram til 2050.

Befolkningsutviklingen i regionen gjør imidlertid at nåværende vannforsyning kan bli for liten allerede i 2025. Forholdene rundt kildevalg og behandlingsanlegg er sentrale tema når IVAR (kommunens leverandør av drikkevann) arbeider med ny hovedplan for vannforsyningen, en prosess der Vann- og avløpsverket er involvert.

Vanntrykket er gjennomgående godt i Stavanger, men i enkelte mindre områder kan trykket oppleves som for lavt. For at alle våre

1

3 Klimaendringer og klimatilpasning Klimautviklingen diskuteres i tre dimensjoner: forebygging, tilpassing til høyere sjøvannstand og tilpassing til økt og mer intens nedbør. Vann- og avløpsvirksomheten i Stavanger skal bidra med forebyggende tiltak først og fremst gjennom å bygge VA-anlegg med god kvalitet og lang levetid for å unngå nye energikrevende byggetiltak.

Blant tiltakene knyttet til klimatilpasning kan nevnes å øke det generelle nivået for laveste tillatte kjellergulvshøyde til kote +3,0 og å sette som generelt krav at arealbruksendringer ikke skal medføre økt belastning på avløpsnettet.

4 Rekruttering og kompetanse For å nå målsetningene i hovedplanen er det avgjørende at man har den nødvendige bemanningen og kompetansen. For å få til dette må det satses tungt på rekruttering.

Blant annet skal vann- og avløpssektoren i Stavanger kommune framstå som regionens mest attraktive arbeidsgiver innen fagområdet, og bevisst profilering og omdømmebygging skal synliggjøre dette. Det viktigste tiltaket for å bli mer attraktiv som arbeidsgiver er å kunne tilby de mest interessante arbeidsoppgavene innen fagområdet.

Organisering, rekruttering og kompetanse er komplekst og må sees i sammenheng. Da dette sannsynligvis blir vår hovedutfordring i årene som kommer, skal det utarbeides en egen temaplan innen dette området, som skal bygge på premissene lagt i hovedplanen.

bulletin 1-2011

37

Større sikkerhed for forbrugerne med fællesnordisk mærkning

Kvalitetssikring med |Af Stig Knudsen, kvalitetschef Wavin og Kristian Friis, DANVA Nordic Poly Mark blev lanceret for fem år siden som en reaktion på, at de nordiske nationale mærkninger som f.eks. VA mærket stod for at skulle erstattes af CE-mærkningen. VA branchen havde på daværende tidspunkt et ønske om at finde et alternativ til de nationale mærkninger. Branchen som helhed ønskede således en mærkning, som kunne give brugerne tillid til, at enhver form for vand og spildevand blev transporteret sikkert og ensartet gennem forsyningernes lednings­anlæg.

Nordic Poly Mark er et nordisk samarbejde, hvor både brancheorganisationer, standardiseringsorganer, kontrolorganer og producenter deltager aktivt i arbejdet for at skabe og vedligeholde ordningen.

Hvordan fungerer Nordic Poly Mark systemet?

For at opnå Nordic Poly Mark på egne produkter skal en række forhold være i orden, og test og kontrol er vigtige faktorer.

Først og fremmest skal produktet bestå en typetest, som skal foretages af et uafhængigt prøvningsinstitut. Instituttet laver en testrapport, der konkluderer, om produkterne lever op til de krav, der indeholdes i produktstandarden og SBC’en. Produktstandarden er oftest en EN-standard, og SBC’en er tillægsbestemmelser, som sikrer den høje kvalitet («Særlige bestemmelser for certificering»).

Er konklusionen fra testrapporten positiv, sendes dokumentationen til INSTA-CERT, som giver retten til at mærke med Nordic Poly Mark.

For at den høje kvalitet sikres kontinuerligt, skal producenten foretage egenkontrol, der overvåges af en uvildig tredjepart. Tredjepartskontrollen udfører desuden regelmæssig inspektion hos producenten for at kontrollere, at producenten foretager korrekt kontrol med det rigtige udstyr, og at kontrollen udføres af kvalificeret personale. Tredjepartskontrollen udtager også tilfældige produktprøver og tests for at sikre sig, at produkterne lever op til både den gældende produktstan-

dard og de fastsatte tillægskrav.

INSTA-CERT skrider naturligvis ind for de producenter, som ikke opfylder alle disse aftaler – og ultimativt fratages disse producenter retten til at kunne mærke sine produkter med Nordic Poly Mark.

Hvad får jeg ud af det?

Når du anvender produkter, mærket «Nordic Poly Mark» er du sikker på: At der er gennemført typetest i henhold til SBC’erne af en godkendt tredjepart og med tilfredsstillende resultat At producentens interne kontrolsystem opfylder kravene i SBC’erne, og at kontrolsystemet anvendes aktivt af producenten.

At producenten regelmæssigt udfører egenkontrol af proces og produkter - med uddannet personale og med godkendt udstyr.

At der regelmæssigt foretages tredjepartskontrol.

At producenten kun anvender råvarer, der opfylder kravene i SBC’erne.

I bund og grund sikrer du dig, at dine produkter har den høje kvalitet, som er kendetegnende for Norden.

Hvad er omfattet af Nordic Poly Mark certificeringen?

Langt de fleste plastrør og tilhørende fittings til afløb og drikkevand kan i dag mærkes med Nordic Poly Mark. Som noget forholdsvist nyt er det for visse dimensioner også muligt at få brønde, mærket «Nordic Poly Mark». På www.nordic­ polymark.com kan du se, hvilke produkter, som er omfattet.

Hvordan sikrer jeg, at jeg får Nordic Poly Mark kvalitet?

Der er forskel på, om din virksomhed er privat eller offentlig. En privat virksomhed kan frit kræve i sit udbudsmateriale, at man ønsker produkter mærket med Nordic Poly Mark. Derimod er det ikke tilladt i forbindelse med licitation og offentligt byggeri at henvise til en speciel certificeringsordning. For at være sikret produkter med den ønskede kvalitet og et tilstrækkeligt omfang af tredjepartskontrol foreslås følgende formulering: Rør og rørdele skal opfylde de tekniske bestemmelser i de angivne produktstandarder og i INSTA SBC (se http://www. insta-cert.org/).

De angivne tekniske bestemmelser skal være kontrolleret som tredjepartskontrol, bestyret af INSTA-CERT. Produkterne skal være mærket med ’Nordic Poly Mark’ eller tilsvarende kvalitetsniveau angivet.

DANVA har udarbejdet et eksempel på et udbudsmateriale, som du kan tage udgangspunkt i. Du finder eksemplet på www.danva.dk/ eksempeltekniskekrav. Hvor kan jeg få mere information?

Du kan læse meget mere på www.nordicpolymark.com På hjemmesiden kan du bl.a. se hvilke virksomheder, som er certificerede til at producere produkter, mærket «Nordic Poly Mark». Der er desuden en henvisning til specifikke certificerede produkter, ligesom du også her finder en masse baggrundsmateriale og relevante links.

Har du behov for yderligere information, er du velkommen til at kontakte DANVA eller din producent af plastledninger.

Stig Knudsen

Kristian Friis

38

bulletin 1-2011

VA-profilen

Vi intervjuer: Hvem:

Jan Fredrik Arnesen

Yrke:

Kvalitetsansvarlig/ ingeniør i Drifts­ assistansen i Østfold

Alder:

40

Sivil status: Gift, 2 barn på 5 og 10 år Aktuell som: Kvalitetsansvarlig for akkreditert ­prøvetaking hos Driftsassistansen i Østfold

Hva holdt du på med da tele­ fonen fra Norsk Vann kom?

Jeg var på driftsassistanse samling på Hamar, og ble kontaktet der.

Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?

Jeg er utdannet kjemi-ingeniør, og har før jeg begynte i VA bransjen jobbet med kvalitet og kontroll i næringsmiddelindustrien.

Jeg ble ansatt i 2008 hos driftsassistansen i Østfold for å bygge opp et kvalitetssystem for akkreditert prøvetaking.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Få til representative prøver på både store og små renseanlegg.

Få fram hva som er utfordringene i forbindelse med ytre miljø og klima for avløpsanleggene gjennom risikoanalyser er også et spennende tema.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Jeg liker å jobbe med kvalitetssystem, og synes det er morsomt med tallbehandling av analyseresultater.

Ellers er jeg rolig, blid og forhåpentligvis en hyggelig fyr.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Gjøre prosesser i renseanleggene og muligheter i bransjen bedre kjent hos litt utradisjonelle rekrutteringsveier.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Oppslagsverk, flotte verktøy til å følge med på hva som er aktuelt i bransjen.

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

Tilpasning av prøvepunkt på renseanleggene i forbindelse med akkreditert prøvetaking. Spesielt hadde det vært morsomt å vise frem prøvepunktene på AHSA renseanlegg, der de har lagt meget godt til rette både for personell og prøver.

Mange av de tekniske løsningene i form av regneark i kvalitetssystemet for akkreditert prøvetaking er det også morsomt å snakke om og vise frem.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Jeg er håndballtrener for Kråkerøy jenter 10.

Samler på mynter, og prøver å få tid til noen turer i skog og mark.

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Gode kollegaer i driftsassistansen hadde det vært morsomt å dra sammen med, men det er også mange andre det ville vært morsomt å ta med. For å være sikret en tur med godt humør og god underholdning, og dermed kanskje glemme de bratte sidene, ville det være morsomt å ta med Tom Otto Mathisen, driftsoperatør ved Fuglevik RA.

Hvilke bok leser du nå?

Langs Glomma av Per Roger Lauritsen. Rene romaner/krim etc. leser jeg svært sjelden.

bulletin 1-2011

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) rapporterer om luftveislidelser blant avløpsarbeidere |Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann

Småp p dry Mindre utslipp av de farligste miljøgiftene Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Arbeidere på ulike avløpsanlegg i Norge har rapportert om høye støvnivåer og ulike symptomer på helseeffekter, slik som irritasjoner og luftveisproblemer, spesielt relatert til arbeidet med tørket kloakkslam. Lignende funn har blitt gjort i undersøkelser i Sverige.

Avløpsarbeidere er potensielt sett eksponerte for kjemikalier og en stor rekke ulike biologiske faktorer og giftige gasser fra mikrobiell nedbrytning. Arbeideren er derfor utsatte for en risiko for å utvikle negative helseeffekter, eksempelvis luftveislidelser.

Resulater fra denne undersøkelsen er gjort kjent for våre medlemmer tidligere, bl.a på Norsk Vann sin årskonferanse i Larvik i 2009 og på driftsassistansesamlinger. Det nye nå er at rapporten er publisert internasjonalt og resultatene er mer omfattende og bedre kvalitetssikret enn det som STAMI tidligere har presentert. Det arbeides nå med analyser av blodprøvene til avløpsarbeiderne som deltok i undersøkelsen for å få mer kunnskap om lungefunksjonen. Disse resultatene vil vi komme tilbake til så snart de foreligger.

Resultatene fra STAMI er viktige, og Norsk Vann har benyttet disse i deler av kurset som er utviklet.

Kurset tilbys i vår e-læringsportal (www.kurs.norskvann.no), og kurset avsluttes med en samling av kursdeltakerne der det fokuseres spesielt på risiko ved ulike arbeidsoppgaver. Det er avholdt samlinger på Lillevik renseanlegg i Larvik og hos Trondheim Bydrift.

I samabeid med driftsassistansen i Møre & Romsdal og Trøndelagsfylkene arrangeres samlinger i løpet av april 2011.

STAMI er det nasjonale forskingsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse, organisert under Arbeidsdepartementet.

44 avløpsarbeidere fra 8 kommunale avløpsanlegg i Norge deltok i ­studien. Undersøkelsen er tilgjengelig på www.stami.no.

Klif har lagt frem rapporten «Prioriterte miljø­gifter: Status 2008 (TA2738/ 2010)», som viser at utslippene av noen av de farligste helse- og ­miljøskadelige stoffene er mer enn halvert i Norge fra 1995 til 2008.

Klif påpeker at en viktig utfordring i miljøgift­arbeidet fremover, er at det finnes tusenvis av potensielt helse- og miljøfarlige kjemikalier på det internasjonale markedet. Mesteparten av miljøgiftene i Norge kommer ikke lenger fra egen industri, men via luft- og havstrømmer fra andre land, produkter vi importerer og avfall. Norske miljømyndigheter samarbeider derfor tett med andre europeiske land og jobber internasjonalt for strengere reguleringer og økt kunnskap om stadig flere stoffer.

Se Klifs nyhetsoppslag og last ned rapporten på www.klif.no.

Rekruttering til VA-bransjen Midt i februar stilte 5 staute karer opp på NTNU og HiST for å fortelle 1. og 2. klasse litt om VA- faget. Målet er å styrke interessen blant studentene slik at flere velger VA som studieretning.

Mads, Vebjørn, Karl, Stian og Stian klare for rekruttering

39

Kompetanse og rekruttering

40

bulletin 1-2011

Vann- og miljøteknikk ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap |Av Jakob Myking, Katrine Fjeldhus og Bjørn Skaar, studenter ved UMB Det har lenge vært kjent at behovet for folk i VA-bransjen er større enn rekrutteringen til studier i nevnte kategori. UMB er Norges største institusjon innen utdanning av VA-sivilingeniører, og likevel er den samlede studentmassen kun 50, fordelt på 5 årstrinn. Det vil si at den største produsenten av nyutdannete VA-­ fagfolk uteksaminerer gjennomsnittlig 10 stykker i året.

Engasjerte studenter ved sivilingeniørutdanningen innenfor vann- og miljøteknikk har tatt konsekvensen av dette og har nylig opprettet en linjeforening; AquariÅs. Intensjo-

nen med foreningen er å fungere som et bindeledd mellom studentene og næringslivet, og på den måten knytte fremtidige arbeidstakere opp mot potensielle arbeidsgi-

vere. Gjennom å fokusere på behovet for nyutdannete, og etablere kontakt med næringslivet fra starten og gjennom hele studieløpet, ønsker de at utdannelsen skal fremstå som mer interessant og lukrativ.

De samarbeider også med universitetets ledelse i et forsøk på å øke rekrutteringen. De håper at informasjon om nettopp situasjonen i arbeidsmarkedet og et godt studiemiljø innad i linja kan få flere potensielle sivilingeniører til å velge vann- og miljøteknikk.

Linjeforeningen hadde sin første generalforsamling 27. januar, da ble styret bestående av leder, nestleder og pr-ansvarlig valgt. I foreningens oppstartsfase har det allerede skjedd mye, og mange bedrifter viser stor interesse for samarbeid.

Nettsiden deres er ferdig utformet, og tanken er at her skal relevant informasjon om fagtreff og seminarer, i tillegg til stillingsannonser fra AquariÅs’ samarbeidspartnere legges ut fortløpende. Pr-ansvarlig har kartlagt hjemmesidens dekning og kan stolt konstatere at 46 av vannog miljøstudentene allerede har vært innom og registrert sin mailadresse. Dette bekrefter at en slik nettside kan være svært nyttig for bedrifter som ønsker kontakt med VA-studenter direkte.

Styret i AquariÅs. Fra venstre til høyre: Jakob Myking (PR-ansvarlig), Katrine Fjeldhus (Leder) og Bjørn Skaar (Nestleder).

For mer informasjon og kontakt: se www.aquariaas.com

bulletin 1-2011

Gladmelding til VA-folket |Av professor Sveinung Sægrov, Institutt for Vann og Miljø, NTNU Institutt for Vann og Miljø ved NTNU opplever en sterk økning i studenttallet. Våren 2011 undervises 280 studenter i vann- og avløpsteknikk

Vi opplever en sterk økning i studenttallet ved Institutt for Vann og Miljø. Våren 2011 underviser vi 280 studenter i vann- og avløpsteknikk fordelt på introduksjonskurset i 1. klasse (187 studenter), grunnkurset i vann og avløp i 3. klasse (56 studenter) og kurset i videregående vannrensing i 4. klasse (31 studenter). I masterkursene har vi en sterk økning i utenlandske studenter. I tillegg hadde grunnkursene i hydrologi og i vannkjemi som ble holdt siste høst meget god deltakelse.

Vi gjennomfører videre i vår et doktorgradkurs i forvaltning av VAnett (6 deltakere) og et såkalt «Eksperter i team» for 4. klassestudenter ved andre institutter med tema VA-teknikk («Water World», 30 studenter).

Energibransjen er sterkt på offensiven og tiltrekker seg mange studenter. Det er derfor usikkert hvor mange som ender opp med å ta en masteroppgave i vann og avløp og som vil finne sin jobb i vår bransje.

Men mange studenter som kommer ut fra NTNU de nærmeste årene, vil ha en grunnutdanning innen vannog avløpsteknikk.

Foto: Arve Hansen

Studentene velger utdanningsløp i 2. klasse, slik at spesialiseringen starter i 3. klasse og fortsetter i tre år. I nåværende 3. klasse har 25 studenter valgt vann og miljø som studieretning (dvs. at vi har 31 studenter fra andre studieretninger på vårt grunnkurs). De 25 vil fordele seg på restproduktteknikk, vassdragsteknikk og VA-teknikk.

Fra undervisning i ledningsteknologi ved NTNU. Hittil har 250 personer deltatt på etter­ utdanningskurs i ledningsteknologi siden det startet i 2001. Kurset blir også arrangert høsten 2011.

41

Norsk Vann orienterer

42

bulletin 1-2011

En av aktivitetene i VA Senior

Erfaringsutveksling om VA Nytt tilbud til medlemmene i Norsk Vann er utviklet og i full drift

Kursleder Svein Endresen til venstre drøfter overvannsteknikk med interesserte deltakere fra Bærum kommune. Både avdelingene VA – prosjektering og drift, VA – myndighet og service og Eiendom – prosjekt og anlegg var representert.

|Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Som et ledd i utviklingen av et etterutdanningssystem for VA-­sektoren, har Norsk Vann utviklet tilbud til medlemmene om ­samlinger for erfaringsutveksling om VA («på jobben-trening») med seniorer som veiledere/lærere.

I bulletin 1-2010 omtalte vi planene om å tilby medlemmene samlinger for erfaringsutveksling om VA («på jobben-trening») med seniorer som veiledere/lærere. Kursformen er nærmere omtalt i egen ramme på denne siden.

Dette tilbudet er utviklet i 2010, og det er per februar 2011 holdt 7 kurs i 4 kommuner. Tema har vært avløpspumping, pumping av drikkevann, VA-hydraulikk og Drikkevannsforskriften med veiledning, krav til hygiene med mer. Kursleder for disse kursene er Roar Finsrud.

Videre er det utviklet et nytt kurs og holdt prøvekurs i overvannsteknikk. Kursleder er Svein Endresen.

Det vises til egen artikkel på denne siden.

Evt. henvendelser om denne type kurs bes rettet til Svein Erik Moen per e-postadresse svein.moen@norskvann.no.

Nytt kurs om overvanns­teknikk er utviklet og prøvet ut i Bærum kommune Et av kursene som ble utviklet i 2010, er kurs om overvannsteknikk. Siv.ing. Svein Endresen, som har lang erfaring med overvann, har utviklet kurset i dialog med Bærum kommune. Etter avtale med Norsk Vann skulle Bærum kommune være vertskap for et demonstrasjonskurs.

Kurset ble holdt 27. januar med 16 deltakere og varte 4 timer. Følgende tema ble gjennomgått: Noen eksempler på overvannsanlegg Nedbør, avrenning og effekten av klimaendringer Fordrøyningsanlegg Infiltrasjon og åpne flomveier Litt om drift En evaluering etter at kurset var gjennomført, ga positive tilbakemeldinger, og alle deltakerne syntes kurset var nyttig. Norsk Vann vil derfor gå ut vil medlemmene og tilby kurset til flere.

Kort beskrivelse internkurs («på jobben-trening») Opplegget beskrivers i det følgende: Samlingene holdes lokalt med maksimalt 8 deltakere.

Dette for å kunne ha en tett dialog mellom læreren og deltakerne. (Dette er et optimalt deltakerantall, men vi opplever ofte at kommunene vil ha med flere) Varigheten av samlingene avtales mellom kursleder og den aktuelle organisasjon.

De fleste samlinger går over 1 eller 2 dager, 4 timer hver dag (noen moduler kan være lengre) Undervisningsform: «Flipover» og overheads/powerpoint. Diskusjoner. Ikke bare rene forelesninger, men det gis innføring i stoffet Samlingene inneholder teori og diskusjon om konkrete anlegg og problemer i den daglige drift Det er ønskelig med bruk av lokalt demonstrasjonsanlegg («case») og lokale data der dette er mulig Innholdet og vektlegging av tema avklares ved kontakt mellom ansvarshavende lærer og den aktuelle organisasjonen. Det tas utgangspunkt i meny for det aktuelle emneområdet.

bulletin 1-2011

Svein Håkon Høyvik takkes av i styret for Stiftelsen VA/Miljø-blad Hvor lenge har du sittet i styret for VA/Miljø-blad?

Jeg kom inn i styret ved årsskiftet 1998/1999. Var leder fra det tidspunktet til årsskiftet 2009/2010 og fortsatte ett år til som styremedlem for å få til overlapp med den nye styrelederen Asle Aasen.

Hvorfor har du valgt å prioritere dette arbeidet i en ­travel hverdag som VA-sjef?

Det er flere grunner til det.

Jeg synes at det er viktig å bidra. En kan ikke sitte og forvente at alle andre skal gjøre jobben.

Som en del kjenner til, har jeg min utdannelse fra München og har sett en del av de felles systemene som er utviklet for VA-normer i Tyskland. Dette har tiltalt meg. Kommunene i Norge med sine knappe 5 mill. innbyggere, noe som tilsvarer Stor-Hamburg, bør være i stand til å utvikle et mest mulig ens system for VA–løsninger for vårt land. Dette vil ha flere fordeler: flest mulig like løsninger i de enkelte kommunene vil være en fordel for konsulenter og entreprenører, utviklingen og vedlikeholdet av de tekniske løsningene skjer på ett sted uten at hver enkelt kommune selv må bruke ressurser til dette. I en tid med relativt raske endringer både innen teknologi og ulike rammebetingelser, er det viktig å ha et system hvor disse raskt kan omsettes til praktiske løsningsforslag noe VA/Miljø-bladene ­vitterlig er. For meg har det også vært viktig at vi gjennom VA/Miljø-bladene og for ikke å glemme: felles VA-norm gir alle kommunene et grunnlag for å få solide VA-løsninger selv om de ikke har tid og ressurser til å utvikle sine egne bestemmelser.

For meg personlig har deltagelsen vært givende både faglig og nettverksmessig.

Hva ser du i krystallkula, vil VA/Miljø-bladene ha noen fremtid i VA-Norge?

Ja. Utviklingen har vært skikkelig positiv. Økonomien er bra og danner et godt grunnlag for utvikle nye blader samt å være raskt ute med justeringer som måtte følge av de endringene som kommer innen

s­ ektoren. Det med raske oppgraderinger av eksisterende VA/Miljø-blader er viktig i forhold til brukernes tillit til bladenes aktualitet.

Jeg tror videre at stadig flere vil oppdage fordelen med å ha et mest mulig felles grunnlag og at dette utvikles og vedlikeholdes på ett sted.

Hvordan bør bladene utvikles for å møte fremtidens krav?

Jeg mener at det er viktig å tilpasse tilgjengeligheten til moderne teknologi, men jeg tror at det ennå vil gå en tid til vi kun er på det elektroniske nivået.

Det vil fortsatt være viktig å føle brukernes behov på kroppen og ha jevnlige brukersamlinger for å få innspill til forbedringer og til nye tema.

Det er videre svært viktig at en tilstreber material – og løsningsnøytralitet slik at VA/Miljø-bladene oppfattes som troverdige.

Med den nære koblingen det er mellom VA-normen og VA/Miljø-bladene, bør en vurdere om en ikke påsikt skal overføre eierskapet til normen til Stiftelsen for VA/Miljø-blader.

Asle Aasen (tv) takker Svein Håkon Høyvik for lang tjeneste i styret for «Stiftelsen VA/Miljø-blad».

Foto: Odd Lieng

43

bulletin 1-2011

61 kommuner med i «bedreVA» |Av Ole Lien Norsk Vann Norsk Vann er nå i gang med tilstandsvurdering av vann- og avløpstjenestene for 2010 i 61 kommuner. Dette arbeidet vil pågå fram mot sommerferien, og vi regner med å kunne presentere resultatene i august.

Det har kommet til 10 nye kommuner i år, og det er interessant at også flere små kommuner nå har oppdaget at dette er et nyttig verktøy. Vi ønsker fortsatt at flere kommuner vil delta, og selv om «toget» har gått for årets runde, blir det ny mulighet neste år.

Fra venstre Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad kommune; Martin Opdal, Bergen kommune og Monica Fredvik, Kristiansand kommune i diskusjon under bedreVA-møte i januar

Ny trainee i Norsk Vann Stian Wadahl begynte som trainee i Norsk Vann i januar 2011.

Han er trainee gjennom Trainee Innlandet sin ordning og skal i løpet av to år jobbe i tre forskjellige bedrifter. Norsk Vann er den siste av disse tre, og Stian har tidligere jobbet i Eidsiva Bioenergi og Hias IKS. Stian er utdannet sivilingeniør i Energi og miljø fra NTNU med ­spesialisering innen varme- og energiprosesser. I Norsk Vann skal han jobbe med forskjellige prosjekter og skal blant annet jobbe med å utvikle en veiledning for energikartlegging i VA-virksom­hetene. Her kan han dra nytte av sine erfaringer etter å ha jobbet med energikartlegging og enøk-analyse i Eidsiva og Hias IKS. Som relativt fersk i VA-bransjen ser Stian fram til å bli kjent med Norsk Vann og alle medlemmene. VA-bransjen har et stort potensial for energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi, og står ovenfor en rekke utfordringer på dette området i tiden som kommer. Som energimann i VA-bransjen ønsker jeg å kunne bidra til at sektoren blir en grønn energifabrikk, sier Stian.

Foto: Ole Lien

Norsk Vann orienterer

44

45

bulletin 1-2011

Arrangementer

Akkreditert prøvetaking ved renseanlegg

Workshop og møte med Klif |Av Ole Lien, Norsk Vann

Mange av driftsassistansene er eller jobber med å bli akkrediterte for prøvetaking etter en modell der driftsoperatører ute på renseanleggene utfører prøvetakingen som «kontrahert personell». Både prosessen med å bli akkreditert og å vedlikeholde systemet byr imidlertid på mange utfordringer og koster uforholdsmessig mye.

Under workshopen ble det diskutert og utvekslet erfaringer. Workshopen resulterte i at en gruppe fra driftsassistansene ba om et møte med Klif. I forkant av møtet utarbeidet driftsassistansene et notat med problempunkter. Møtet ble avholdt 10. februar hvor representanter fra driftsassistansene og Norsk Vann la fram problemstillin-

ger og utfordringer som myndig­ hetene ble anmodet om å se nærmere på.

Det er blant annet en del «pirkete» krav som bør bort, «god praksis» må kunne aksepteres og det må kommuniseres tydelig hva som er «godt nok». Dessuten ble det påpekt at flere driftsassistanser opplever det som vanskelig å inneha både rollen som akkreditert virksomhet og som utøver av ordinære assistanseoppgaver overfor medlemskommunene, noe som er alvorlig.

Rollene for henholdsvis fylkesmannen og Norsk Akkreditering ble også drøftet. Driftsassistansene mener at fylkesmannen må enga-

sjere seg i større grad enn hittil, og særlig der hvor det viser seg behov for større fysiske tiltak. Her må det være fylkesmannen som stiller krav til anleggseier og ikke den akkrediterte driftsassistansen.

Klif uttrykte forståelse for problemstillingene som ble lagt fram og opplyste blant annet at en veiledning om akkreditert prøvetaking (NA-dok 30a) er under revisjon.

Her vil man vurdere mulighetene for visse tillempninger, men det er også klart at det ikke finnes noen «lett-versjon» av akkreditering. Det var enighet om at det er et generelt behov for å bedre kvaliteten på prøvetakingen ved renseanlegg, men Klif innrømmet at man kanskje har gått litt langt med innføringen av akkreditering på dette området.

Klif vil nå drøfte problemstillingene fra møtet nærmere med Norsk Akkreditering, og vi får håpe at det kommer positive resultater ut det.

Foto: Ole Lien

Akkreditert prøvetaking på avløpsrenseanlegg var tema for en egen workshop under det årlige seminaret for landets driftsassi­ stanser i januar. Som et resultat av workshopen ble det i etterkant avholdt et møte med Klif der viktige problemstillinger ble lagt fram og drøftet.

ARRANGEMENTER

46

bulletin 1-2011

Erfaringer og utfordringer med korrosjonskontroll – fagtreff 24. mars |Av Ketil Furuberg, Norsk Vann Vannglass, alkalisering/karbonatisering, nye materialer i belegg og kostnader for vannskader er stikkord for innholdet på Sola 24. mars. Flere vannverk presenterer sine erfaringer, og nyeste kunnskap oppsummeres av ledende personer på feltet.

Ifølge Vannverksregistret benytter 162 vannverk vannglass. Det er knyttet mange spørsmål til bruken av og dokumentasjon av effekten av vannglass. Spesielt har det i den senere tid vært reist spørsmål knyttet til blanding av vannkvaliteter i ledningsnettet. Vanngruppa har derfor engasjert Stein W. Østerhus til å oppsummere erfaringer knyttet til vannglass i et eget notat som deles ut på seminaret. Glitrevannverket har omfattende erfaring med bruk av vannglass. Tromsø kommune har innført vannglass og har i den forbindelse kartlagt forutsetninger for innføring og effekter av vannglass. Glitre og Tromsø presenterer sin kunnskap.

Erfaringer med alkalisering/kabonatisering gjennomgås, og belyses med innlegg fra to vannverk. Hvordan dokumentere vannkvaliteten og effekten av korrosjonsbehandlingen? En veileder i dokumentasjonsjungelen presenteres.

Egenskaper til nye materialer benyttet i innvendige og utvendige belegg blir omtalt i to innlegg. Hvilken betydning har dette for korrosjonsbeskyttelsen og bruk av rørene?

Avslutningsvis får vi et innblikk i betydning av bruk av PEX-rør for vannskader. Har vi oppnådd et redusert skadeomfang?

For påmelding og program, se norskvann.no/arrangementer Dette bør du ikke gå glipp av – Velkommen!

Småp dryp

seminar i Trondheim 4.–5. april 2011 Tradisjonen tro blir det et spennende VA-yngre seminar på vårparten.

Denne gang skal vi nyte Trondheims fasiliteter.

Programmet og invitasjon på va-yngre.no.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

Kurskatalog 2011 Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. F.o.m. 2010 foreligger denne i elektronisk form. Årets kurskatalog er ikke på nett ennå, da vi er i ferd med å endre våre nettsider.

Mars 16. – 17.

Modelleringstreff, Stavanger/Sola

24.

Fagtreff i vanngruppa, Sola

30.

Fagtreff i avløpsrensegruppa, Oslo

April 04. – 05.

VA-yngre seminar. Trondheim

Mai 05.

Erfaringsseminar Optimal desinfeksjonspraksis, Garderm.

Juni 07. – 09.

Vannforsyningsdagene, Drammen

August 22. – 23.

Norsk Vanns årskonferanse, Svalbard

November 14. – 16.

Nordisk avløpskonferanse, Helsingfors, Finland

22. – 23.

Energinettverk i VA

23. – 24.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inneholder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå.

Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet.

Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer.

2011 Driftsoperatørkurs vann

uke 3, 7 og 11, Kristiansand (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 3, 8 og 14, Mo i Rana (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 5, 10 og 15, Trondheim (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 6, 12 og 18, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 35, 40 og 45, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 39, 43 og 47, Bergen

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

Arrangementsoversikt

Aktuelle møter og konferanser i 2011 I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrangementer av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrangementer, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Gammelt vannverk i Bardu kommune.

Foto: Roger Skog, www.vakrenorge.com

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.