Bulletin_2011_2

Norsk Vann bulletin nr 2 juni 2011

Tema: Vannforskriften

Overvannsplan

Q-tipsene møter veggen

Kartlegging av flomveger

14-20

22-25

26-27

30-31

2

bulletin 2-2011

Viktige vannsaker |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I en ny brosjyre fra Norsk Vann omtales fem dagsaktuelle temaer for vann- og avløps­ sektoren. Brosjyren er bl.a. ­distribuert til politikere. Norsk Vanns medlemmer kan få ­tilsendt brosjyren for lokal profilering.

Vann- og avløpssektoren står overfor viktige utfordringer som må løses for å sikre en god vann- og avløpstjene­ ste i årene fremover. Norsk Vann har valgt å omtale fem utvalgte temaer i den nye brosjyren «Viktige vann­ saker»: «Holder det i 100 år?» om fornyelse av vann- og avløps­ ledninger «Mer ekstremt klima – mer ­tilpasning» om arbeidet med ­klimatilpasning i kommunene «Hvordan oppnå god miljøtilstand i vassdragene?» om arbeidet etter vannforskriften «Vann og avløp – kommunens grønne energifabrikk» om arbeidet med enøk og energi­ produksjon i VA-sektoren «BedreVA – et viktig styringsverktøy i kommunene» om fordeler med benchmarking­systemet BedreVA Brosjyren har bl.a. til hensikt å skape oppmerksomhet og engasjement om vann- og avløpssektoren blant folkevalgte, og Norsk Vann har distribuert brosjyren til politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Norsk Vann sender gjerne ut brosjyren til medlemmer som kan ha nytte av denne i arbeidet med saker og profilering lokalt. Send bestilling til post@norskvann.no og oppgi antall eksemplarer som ønskes tilsendt av brosjyren og adresse den skal sendes til.

En elektronisk versjon av brosjyren kan lastes ned fra www.norskvann.no.

r

nsake n a V e g i t k Vi

Hvordan oppnå god miljøtilstan d i vassdragene?

EUs vanndirektiv, implementert i Norge gjennom miljøtilstand i vassdra vannforskriften, g, grunnvann og skal sikre god kystvann i Norge.

2011 er et viktig år for arbeidet etter vannforskrifte gang med gjenno n. For det første mføring av vedtatt er man i e forvaltningspla vannforekomster ner for (første planperiode).

20 % av norske For det andre har ningsplaner for arbeidet med forvalthele landet startet opp, og dette planarb ferdig vedtatte eidet vil pågå frem forvaltningsplaner til skal foreligge i 2015.

Erfaringene fra første planperiode viser at innbyggerne uforholdsmessig risikerer at en stor del av kostna dene etter vannfo vann- og avløpsk rskriften kan bli undene, hvis man belastet lokalt ikke lykkes kostnadseffektive i å få utpekt de tiltakene på tvers mest av alle sektorer. kommunenes deltake Videre har man lse i planprosessen erfart at er avgjørende for vannforvaltning. å få til en helhetl Kommunenes innspill ig til planarbeidet tisk ledelse, admini bør involvere både strativ ledelse samt polifagpersonell innen plan- og bygges ak, vann og avløp, landbruk, miljøve rn, spredt bebyggelse mv.

Innbyggerne trenger god miljøtilstand i vassdragene. i henhold til vannfo Forvaltningsplanene rskriftens krav må utformes og mulig samfunnsøkon følges opp på en omisk måte – på mest tvers av alle berørte sektorer!

gifabrikk munens grønne ener Vann og avløp – kom n.

og energipla å ha en egen klimaalle kommuner pålagt for strømFra og med 2010 er er konsesjonshaver revideres jevnlig. I tillegg nsområde Disse skal rulleres og kommuner i sitt konsesjo energiplanen for alle avløpsnettet pålagt å rullere å huske på vann- og planene er det viktig avløp – annethvert år. I disse i rensing av vann og bruk energifor et betydelig sektoren, som står for ene. kommun i rundt og for å pumpe dette en energikilder som kommun vann og avløp har fornybare r på fornybare Men enda viktigere, Eksemple t. å kjøpe så mye elektrisite kan utnytte for å slippe energikilder er: ksjonsturbiner og trykkredu i ledningsnettet: Små Utnytte fall og trykk t for å produsere elektrisite ventiler kan benyttes nnet i varmepumper Utnytte varme i avløpsva brukes i fjernevarmenett, e biogass. Denne kan Utnytte slam til å produser t (turbin) elektrisite e produser til å i varmepumper eller at det er enkelt for komdet inn data som gjør sammen Gjennom KOSTRA samles Vann og avløp utgjør et klimaregnskap – årlig. munene å sette opp klimafotavtrykkene lokalt. og innkjøp de største med bygg, veg, avfall

med nestene produseres viktig at vann- og avløpstje er utnyttes.

For innbyggerne er det fornybare energikild bruk og at sektorens minst mulig energifor

bulletin 2-2011

direktørens hjørne Vannforskriften – hvem blir svarteper?

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Bred kommunal involvering, både på politisk og admini­ strativt nivå, blir et avgjørende suksess­ kriterium for arbeidet etter vannforskriften

EUs vanndirektiv er innført i Norge gjennom vannforskriften. Dette er en helt ny tilnærming til vannforvaltningen. Målet er å sikre god tilstand på vannmiljøet. Det betyr at vassdrag som er påvirket av forurensning og fysiske inngrep, så langt som mulig skal føres tilbake til «naturtilstanden». For mange vassdrag vil det være en stor og omfattende jobb bare å kartlegge situasjonen, finne ut hvor påvirkningene kommer fra og planlegge utbedringstiltak.

Hvor mye det vil koste å gjennomføre tiltakene, vet ingen i dag. Vi kan bare ane at det er kjempebeløp.

De grunnleggende prinsippene i vannforskriften er helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning og at de mest kostnadseffektive tiltakene på tvers av sektorer skal gjennomføres. Det må gjøres helt tydelig hvilket ansvar kommuner, statlige sektormyndigheter og ulike påvirkere skal ha for overvåking, planlegging og gjennomføring av tiltak. Det samme gjelder finansiering av tiltakene. Manglende ansvarsplassering vil medføre at effektive tiltak ikke blir gjennomført og at forbedring av vannmiljøet blir mer kostbart og tar lengre tid enn nødvendig.

Norge er delt inn i 11 vannregioner.

Hver region er igjen delt inn i flere vannområder. I 2007 - 2009 ble det gjennomført en ­første planrunde for noen vannområder, mens arbeidet med landsdekkende forvaltningsplaner startet i 2010. Miljømålene skal i hovedsak være nådd i løpet av 2021. Forslag til planprogrammer er nå ute på høring og Norsk Vann har sendt en samlet generell høringsuttalelse til programmene fra de 11 vannregionmyndighetene.

Ut­talelsen retter seg både mot vannregionmyndigheter og sektormyndigheter på nasjonalt nivå, da arbeidet regionalt avhenger av avklaringer og veiledning fra statlige myndigheter.

Kommunene vil ha en viktig rolle i planprosessene for å få til en helhetlig vannforvaltning. Dette må komme til uttrykk gjennom presise forventninger i planprogrammene og med avklaringer om hvordan kommunenes arbeid skal finansieres. Kommunene representerer en lokalkunnskap og kompetanse som er helt nødvendig for å forankre planene i virkelighetens verden.

Bred kommunal involvering både på politisk og administrativt nivå, blir et avgjørende suksesskriterium for arbeidet etter vannforskriften.

God sommer!

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør)

Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for ­forfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 2. september 2011.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

A v I nnho l d E T

4-5

Damforsterkning i Fredrikstad

6 Tilsynsavgiften fjernes?

10-11

28-29 Nedbørsmåling i Tromsø

38 IKS-samling

40

VA-tjenester til næringsmiddelindustri

God desinfeksjonspraksis

12

Korrosjonskontroll

Drikkevannskvalitet og utfordringer

42-45

13 Fjernavlesing av vannmålere

41

Nye kurs

3

4

bulletin 2-2011

Bjørndalsdammene i F er forsterket |Av Fredrikstad kommune Fredrikstadfolket har fått et oppgradert, bynært og vakkert ­parklignende rekreasjonsområde ved dammene som tidligere var en del av vannforsyningen i Fredrikstad. En hovedvannledning som gikk langsmed og gjennom dam­konstruksjonene, er skiftet ut.

Det vakre naturområdet har en stund vært preget av graving og anleggsarbeid, men området ble reåpnet med kanonsalutt og korpsmusikk i november 2010.

Fredrikstad fikk i tidligere tider vann fra tre anlegg, Bjørndals­ dammene, Trondalsdammene og Smertu­dammen. De tre Bjørndalsdammene tilfredsstilte ikke lenger kravene i den nasjonale damforskriften. Derfor måtte dammene moderniseres. Hovedvannledningen gjennom Bjørndalen gikk langsmed og gjennom damkonstruksjonene

og var moden for utskifting. Teknisk drift fornyet vannledningen samtidig som damkonstruksjonene ble oppgradert.

Var tidligere byens drikkevannsforsyning De tre Bjørndalsdammene ble bygd på 1870-tallet som inntaksmagasin for byens drikkevannsforsyning. De

bulletin 2-2011

Fredrikstad

var såkalte homogene jordfyllingsdammer. I 1908 ble vann fra Tvetervann i Skjeberg overført hit via en 30 km lang overføringsledning.

Bjørndalsdammene ble tatt ut av vannforsyningen da renseanlegget i Borredalen med basseng på Høyfjell stod ferdig i 1963.

En fare for bybebyggelsen nedstrøms Dammene er små og demmer opp forholdsvis lite vann. Nedslagsfeltet er på bare 660 dekar. Men fordi de ligger så nær bybebyggelse, er de klassifisert i bruddkonsekvensklasse 3 (og vil mest sannsynlig reklassifiseres i bruddkonsekvensklasse 4) dvs. det samme som store kraft-

verksdammer. Flomberegninger viser at maksimal flom er beregnet til vel 6 kubikkmeter vann pr sekund. Til sammenligning gikk det 3.400 kubikkmeter vann gjennom Sarpsfossen under flommen i 1995.

Tar sikkerheten på alvor Teknisk drift har overtatt rollen til fortidens «damvokter». Det kalles i dag vassdragsteknisk ansvarlig og tilsynspersonell for dammer, og er underlagt et eget regelverk hvor NVE autoriserer personell og er øverste myndighet.

Beboere invitert Da prosjekteringen av damforsterkingen og ny trase for vannledningen ble påbegynt, ble det invitert til åpne informasjonsmøter. Berørte boligeiere, naboer og brukere av Marka ble orientert om prosjektet.

De ble invitert til å komme med innspill til hvordan anleggsarbeidet kunne gjennomføres på en mest mulig smidig og risikofri måte. Den nye vannledningen ville gå gjennom dammene og noen av eien-

dommene på nedsiden av første dam. Arbeidet berørte skolevei og genererte tungtransport gjennom Bjørndalen. Det ble tydeliggjort at det måtte forventes perioder med støy og at tilgjengeligheten og bruken av Bjørndalsområdet vil bli noe endret i anleggsperioden. Teknisk drift hadde en tett dialog med eiendommene som var mest berørt av tiltaket. Allmennhetens interesser og utfordringer var viktige å kartlegge.

Dette var et annerledes og godt synlig «VA»-anlegg som er viet stor oppmerksomhet og som har høstet mange lovord. Vanligvis er jo resultatet av våre prosjekter godt pakket ned noen meter under jorda.

Karivold film i Fredrikstad har dokumentert anleggsarbeidet og plassert Bjørndalen inn i Fredrikstads vannforsyningshistorie. Dokumentaren er ferdig høsten 2011 og gir forhåpentligvis også ettertiden viktig kunnskap om det viktige vannet vårt.

5

Nytt fra myndighetene

6

bulletin 2-2011

Håp om at tilsynsavgiften til Mattilsynet fjernes |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Finansministeren har i brev til landbruks- og matministeren signalisert at han tar sikte på å foreslå å fjerne avgiftene i matforvaltningen i statsbudsjettet for 2012. Dette er gode nyheter for vannverkene i Norge, som kan ha håp om at Mattilsynets tilsynsavgift for vannverk dermed blir avviklet.

Siden opprettelsen av Mattilsynet i 2004 har Norsk Vann kjempet for å få fjernet, subsidiært få endret, ­tilsynsavgiften for Mattilsynets tilsyn med vannverkene. Avgiften anses som urettferdig og unødig ressurskrevende å forvalte, og Norsk Vann har argumentert for at statlige myndighetshandlinger overfor vannverkene bør finansieres over statsbudsjettet. Se bl.a. nyere drøftinger av tilsynsavgiften for vannverk i Norsk Vann rapport 176/2010 «Statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-­

tjenestene» og omtale av dette i Bulletin 3/2010.

I forbindelse med jordbruksopp­ gjøret har finansminister Sigbjørn Johnsen 16. mai 2011 sendt brev til landbruks- og matministeren.

Brevet kan lastes ned fra www. regjeringen.no under pressemelding om jordbruksoppgjøret, og har følgende budskap: «Avgiftene i matforvaltningen, som bidrar til å finansiere Mattilsynet, inngår i rammebetingelsene for matsektoren. Jeg tar

sikte på å foreslå å fjerne avgiftene i matforvaltningen i skatteog avgiftsopplegget i statsbudsjettet for 2012. Inntekten fra avgiftene i matforvaltningen er budsjettert til 613,8 mill. kroner i 2011. Jeg legger til grunn at konsekvensene for jordbruket følges opp i jordbruksforhandlingene».

Norsk Vann merker seg at beløpet på 613,8 mill. kr er det samme som summen i «Tabell 2.14 Oversikt over avgifter i matforvaltninga» i 2011-budsjettet for Landbruks- og matdepartementet (Prop. 1 S (2010-2011)). I denne summen er tilsynsavgiften for vannverk på tilsammen 35 mill. kr inkludert.

Norsk Vann ser med forventning frem til Regjeringens budsjettforslag for 2012 og håper at budsjettbehandlingene gir som resultat at Mattilsynets tilsyn med vannverkene fremover kan finansieres direkte over statsbudsjettet.

Ny rapport:

Forvaltningspraksis ved norsk damsikkerhet

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Energi Norge har i samarbeid med en rekke aktører, herunder Norsk Vann, gjennomført et forprosjekt der forvaltningspraksis ved norsk damsikkerhet er nærmere studert og med forslag til arbeid fremover på dette fagområdet. Forprosjektrapporten kan lastes ned fra Energi Norges hjemmesider eller via Norsk Vanns rapportsider.

sikkerhet for de investerte midlene.

Alle dammer og vassdragsanlegg vil representere en potensiell risiko, en restrisiko for samfunnet. Utfordringen er å håndtere denne risikoen på en helhetlig, systematisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, slik at en oppnår et jevnt og tilstrekkelig sikkerhetsnivå for alle typer dammer og vassdragskonstruksjoner.

I rapporten «Forvaltningspraksis ved norsk damsikkerhet - Et sammenlignende studium av regelverk og forvaltningspraksis rundt damsikkerhet i Norge», er kostnadene ved å oppgradere fyllingsdammene i Norge iht. damsikkerhetsforskriften m/retningslinjer estimert til ca. 8 mrd. kroner.

Både samfunn, myndigheter og dameiere vil være tjent med at så store investeringer i sikkerhet gjøres på en måte som påviselig gir mest mulig

Rapporten oppsummerer FoU forprosjektet og viser at rollemodellene luftfart, petroleum og prosessindustri har flere elementer ved sin sikkerhetstenkning og risikostyring som dambransjen kan og bør lære av.

I studien defineres begrepet «forvaltningspraksis» som hele verdikjeden av interaksjonen og samspillet mellom regelverksutforming, bransjens etterlevelse av prinsippene, sikkerhetskulturen og hvordan myndig­ hetene utøver sin tilsynsfunksjon.

Det er summen av dette samspillet som til sist vil bestemme den totale sikkerheten til bransjene.

Med bakgrunn i forprosjektet er det funnet en rekke tema som har behov for videre forskning. Disse er bearbeidet til et foreslått hovedprosjekt; «Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for framtidig samfunnsoptimal damsikkerhet», som har som mål å fremskaffe kunnskap og metoder som kan bidra til større grad av systematisk risikostyring, og dermed mer presis vurdering av funksjonalitet og sikkerhet ved planlegging, bygging og drift av dam og vassdragsanlegg. Prosjektet har startet opp i 2011, med Energi Norge som ansvarlig for gjennomføringen, og med bl.a. Norsk Vann og Godt Vann Drammensregionen som samarbeidsaktører fra vannverksbransjens side.

Nytt regelverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir ­for­t­løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

Revidert veiledning til drikkevannsforskriften Mattilsynet har utgitt versjon 3 av veiledning til drikkevannsforskriften, datert mars 2011.

Veiledningen kan lastes ned fra www.mat­ tilsynet.no. Mattilsynet oppgir at følgende endringer er gjort i den nye versjon 3 i forhold til forrige versjon 2 fra 2005: «Fra 6. juli 2007 ble krav til godkjenning av egne vannforsyningssystem til næringsmiddelvirksomheter omgjort til meldeplikt (§ 10a). Som en følge av dette ble det også gjort nødvendige tilpasninger i § 14, § 17 og i vedlegget i forskriften. Fra 28. september 2010 kom en ny paragraf om opplysningsplikt, § 10b. Denne gir Mattilsynet hjemmel til bl.a. å kreve organisasjonsnummer eller fødselsdato til driftsansvarlig person. Andre vesentlige regelverksendringer er ikke gjort. Stedvis i veiledningen kan det være gjort visse språklige justeringer. Dessuten er det presisert at internkontrollkravet er knyttet til § 5 og ikke til «Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen».

Forlengelse av midtvegs frister i vannforskriften Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har besluttet å endre noen frister i vannforskriften for å gi vannregionene bedre tid til å styrke beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanene.

Forlengelsen av frister gjelder: – fristen for å avslutte karakteriseringen av vannforekomstene (§ 15 a, b og c) – fristen for å sende utkast til vesentlige vannforvaltningsspørsmål på høring (§ 28 b) Begge fristene forlenges med et halvt år, fra utgangen av desember 2011 til innen 1. juli 2012.

Fristutsettelsen vil ikke medføre en forlengelse av den endelige fristen for forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene, som skal godkjennes av regjeringen innen utgangen av 2015.

Se nærmere informasjon på www.vannportalen.no.

Brannforskriften skal revideres «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn» regulerer bl.a. kommunens plikter til å levere vann til brannslokking og sprinkleranlegg. Flere av formuleringene i forskriften og tilhørende veiledning er upresise og har bidratt til uklarhet om ansvar mellom vannverk, leverandører og utbyggere. DSB har nå startet arbeidet med revisjon av forskriften. Det er forventet at den vil komme på høring i løpet av sommeren. Norsk Vann vil engasjere seg i høringsarbeidet i samarbeid med «Opplysningskontoret for Automatiske slokkeanlegg» (OFAS) hvor forsikringsnæringen er godt representert.

Kontaktperson i Norsk Vann: Einar Melheim

7

Rammebetingelser

bulletin 2-2011

NORSK VANN MENER

8

bulletin 2-2011

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Miljøgifter: Mange viktige tiltak Miljøverndepartementet har hatt på høring NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter, der miljøgiftutvalget foreslår en rekke tiltak for å nå målet om stans i utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020 i Norge.

Oppsummert mener Norsk Vann i sin høringsuttalelse av 14. mars: «Vi vil berømme miljøgiftutvalget for et godt arbeid med NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter. Vi vil særlig peke på det viktige prinsippet som er lagt til grunn, om at kommunalt avløpsvann må betraktes som resipient for miljøgifter, og ikke som kilde til miljøgifter.

Vi tilbyr vår faglige bistand til miljømyndighetenes videre arbeid med utvalgets 18 prioriterte tiltak, herunder tiltakene: Styrket oppfølging av miljøgiftsområdet på kommunalt nivå Utfasing av miljøgifter i produkter Rensing av miljøgifter i sigevann fra deponi Rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett Vi vil i tillegg be departementet vurdere å prioritere opp følgende viktige tiltak, som utvalget også har pekt på i NOU 2010:9: Utfasing av miljøgifter i kosmetikk Økt innlevering av ubrukte legemidler til destruksjon Reduksjon av legemiddelnivået i avløpsvann fra større helseinstitusjoner Fjerning av miljøgiftholdige avleiringer i avløpsnettet FoU og reguleringer mht. produserte nanomaterialer

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www. norskvann.no > Norsk Vann mener

inn for Forbrukertvistutvalget, og dette bør gjenspeiles tydeligere gjennom ny forbrukertvistlov og i sammensetningen av Forbrukertvistutvalget.

Ny geodataforskrift Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag til ny geodataforskrift til den nye geodataloven. Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse 29. april, der vi peker på at det per i dag er for tidlig å trekke noen konklusjoner om i hvilken grad, på hvilken måte og innen hvilken tidsfrist evt. geodata for vann- og avløpsanlegg, herunder ledninger i grunnen, skal omfattes av ny geodataforskrift.

Norsk Vann ber departementet ha fokus på de særskilte utfordringer som vann- og avløpssektoren står overfor i arbeidet på geodataområdet. Det er bl.a. viktig å se arbeidet med ny geodataforskrift opp mot pågående prosesser for et koordinert og standardisert opplegg for ledningsdata og arbeidet med utvidelse av det offentlige kartgrunnlaget. Norsk Vann ber videre departementet bidra til at sentrale myndigheter på vann- og avløpsområdet, som Klif, Mattilsynet og DSB, blir trukket med i de videre drøftinger om geodata på vann- og avløpsområdet, sammen med bransjen selv.

Forebygging av Legionella Nemndsbehandling av VA-klager?

Barne-, likestillings- og familiedepartementet har hatt på høring NOU 2010:11, som gir anbefalinger om fremtidig system for utenrettslige tvisteløsningstilbud i forbrukersaker.

I Norsk Vanns høringsuttalelse av 14. april pekes det på at forbrukertvister på vann- og avløpsområdet ikke er berørt i NOU 2010:11. Klager på vann- og avløpsområdet behandles i dag i første instans av kommunen som tjenesteleverandør, og klager på vannleveransen kan bringes inn for Forbrukertvistutvalget.

Norsk Vann mener behovet for egen klagenemnd for vann- og avløpsklager må utredes som del av et sektorlovarbeid på vann- og avløpsområdet. Inntil videre bør tvistesaker på vannområdet fortsatt kunne bringes

Helsedirektoratet foreslår endringer i forskrift om miljørettet helsevern som bl.a. innebærer plikt til å innhente vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan for kjøletårn og luftskrubbere. Norsk Vann peker i sin høringsuttalelse av 12. mai på at omfanget av 3. parts vurdering må bestemmes utfra en risikobasert tilnærming. Jevnlig 3. parts vurdering av luftskrubbere må kun benyttes for de anleggene hvor det finnes risiko for spredning av Legionella. Ved vesentlig utvidelse eller endring av anlegg uten slik risiko, må kommunen på bakgrunn av melding avgjøre behovet for en fornyet 3. parts vurdering. Omfang og økonomiske konsekvenser av ordningen med 3. parts vurdering bør følges nøye av Helsedirektoratet fremover.

Norsk Vann peker også på at krav til internkontroll må samordnes.

bulletin 2-2011

Kommuneproposisjonen 2012 Norsk Vann deltok 24. mai med innlegg på høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Høringen gjaldt Kommuneproposisjonen for 2012 (Prop. 115 S (2010-2011)).

Hensikten med Norsk Vanns innlegg var å gjøre komiteen oppmerksom på dagsaktuelle temaer på vannog avløpsområdet i kommunene. Norsk Vann belyste i høringen følgende temaer: – Vannforskriftens økonomiske konsekvenser – Lovforslag om kommunalt eierskap – Behov for nasjonal overvannsmyndighet – Vann og avløp som kommunenes grønne energifabrikk – Rekrutteringsutfordringene – Ny forskrift om geodata Norsk Vanns skriftlige innspill, som ble utdelt til komiteen under høringen, kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider. Opptak fra høringen kan spilles av fra Stortingets hjemmesider.

Norsk Vann med innspill til vann­ regionenes planprogrammer Arbeidet med forvaltningsplaner for hele landet er nå i gang, basert på føringene i vannforskriften. Forslag til planprogram ble i perioden desember-februar sendt ut fra den enkelte vannregionmyndighet med 6 måneders høringsfrist. Den første fristen gikk ut 31. mai, mens den siste fristen er 15. august. Oversikt over de ulike vannregionmyndighetenes høringsfrister finnes på www.vannportalen.no .

Norsk Vann har avgitt en felles høringsuttalelse til alle de 11 planprogrammene, der vi fokuserer på VA-sektorens interesser i planarbeidet. Uttalelsen er gitt på et tidligst mulig tidspunkt, slik at Norsk Vanns medlemmer kan skjele til denne i arbeidet med egne uttalelser, dersom de ønsker det. Høringsuttalelsen er på hele 14 sider og kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no.

Her følger en oppsummering av uttalelsen: Norsk Vann mener vannregionmyndighetene har gjort et godt stykke arbeid med å utarbeide planprogrammer, sett på bakgrunn av at myndighetsansvaret ble overført først 1. januar 2010. Vi mener likevel at det er endel forbedringspunkter for planprogrammene.

Vi ber vannregionmyndighetene arbeide for: • en klargjøring av hva som menes med økonomiske analyser og vannprising

• en avklart holdning til spørsmålet om konsekvensutredninger • revisjon av fremdriftsplaner og en forlengelse av enkelte tidsfrister • at planarbeidet og arbeidet med virkemiddelbruk leder til at de mest kostnadseffektive tiltakene på tvers av sektorer blir prioritert og gjennomført • at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer tydeliggjør tiltak som følger av lokale miljømål • en tydelig avgrensing av kommunenes rolle og avklaringer om hvordan kommunene skal kunne innfri denne rollen • et økt fokus på at arbeidet vil få store økonomiske konsekvenser for kommunene og vann- og avløpsvirksomhetene, og at det må avklares hvordan dette skal finansieres • at vann- og avløpsvirksomheter som er organisert som AS, IKS, KF eller andelslag/samvirker, ivaretas på samme vis som kommunale vann- og avløpsvirksomheter • at huseiere i spredt bebyggelse trekkes med i prosessen Vi vil også anbefale at det etterstrebes å få til: • en mer ensartet struktur og innhold i planprogrammene • en mer ens beskrivelse av organiseringen av arbeidet innen hver vannregion • en mer standardisert beskrivelse av sektormyndighetenes rolle og ansvar Vi ber direktoratsgruppen være oppmerksom på at mange av de utfordringene man står overfor regionalt og lokalt, både i arbeidet med planprogrammene og de etterfølgende planfasene, kan avhjelpes ved at sentrale myndigheter sørger for nødvendige regelverkstolkninger, veiledningsmateriell og hjelpemidler. Forutsetningen er at avklaringer, veiledninger og verktøy kommer i rett tid.

En annen viktig premiss for arbeidet i vannregionene og vannområdene, er at det kommer nødvendige avklaringer om utgifter og finansiering. Norsk Vann har påbegynt en utredning av vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunene og avløpsanleggene, og vil høsten 2011 legge frem nærmere forventninger om statlige midler og incentiver til gjennomføring av arbeidet. Det må også sørges for egnet virkemiddelbruk overfor ulike påvirkere, for å sikre at det blir de mest kostnadseffektive tiltakene som gjennomføres for å nå miljømålene for den enkelte vannforekomst.

9

10

bulletin 2-2011

Ny veiledning fra Norsk Vann:

Modell for risikostyring av kritiske samfunnsfunksjoner DSB har hatt på høring en delrapport med forslag til modell for overordnet risikostyring av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Hensikten med modellen er å benytte den i arbeidet med et helhetlig forebyggende arbeid på tvers av sektorene.

Norsk Vann drøfter i sin høringsuttalelse av 20. mai bl.a. utfordringer knyttet til nærmere konkretisering av begrepene som benyttes i modellen, på tvers av sektorene.

Norsk Vann viser til at avløpssektoren er utpekt som kritisk infrastruktur i NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst», og at denne bør inn i modellen på samme vis som vannsektoren. Norsk Vann oppfordrer til at det videre arbeidet med modellen gjøres i nær dialog med de ulike sektorene og deres sektormyndigheter.

Regulering av VA-tjenester til næringsmiddelindustri |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Næringsmiddelbedriftene er viktige kunder av vann- og avløpstjenester. En ny veiledning gir anbefalinger for regulering av kundeforholdet mellom kommune og næringsmiddelindustri ved leveranse av drikkevann og påslipp av avløpsvann. Veiledningen er blitt til i et konstruktivt samarbeid mellom VA-bransjen og næringsmiddelindustrien.

Viktige VA-kunder Næringsmiddelbedrifter er ofte store vann- og avløpskunder som er kritisk avhengige av stabil og god vannforsyning, samt å ha muligheter til påslipp av industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsnett. Avløpsvannet fra bedriftene avviker som regel fra normalt kommunalt avløpsvann ved at det inneholder høye konsentrasjoner av lett nedbrytbart organisk stoff og har ofte høy pH. Det var derfor et ønske både fra VA-bransjen og industriens side at det skulle utvikles veiledningsmateriell for en hensiktsmessig regulering av dette kundeforholdet. Vei-

ledningen er utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Vann, TINE SA og NHO Mat og Drikke. Det er gitt gode innspill til arbeidet fra en styringsgruppe med representanter fra både VA-bransjen og næringsmiddelindustrien, og fra en referansegruppe der bl.a. Klif har vært godt representert. Ragnar Storhaug i Aquateam AS har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet og er hovedforfatter av rapporten, med Elisabeth Lyngstad i Aquateam AS som medforfatter.

Regelverket Leveranse av drikkevann reguleres av drikkevannsforskriften, forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og stan-

Småp dryp Nettverk for høyere utdanning Nettverk for høyere utdanning innen VA har sin årlige nettverksamling torsdag 16. juni i ­Ingeniørenes Hus, Oslo. Terje Farestveit, Klif, kommer med aktuell info fra myndighets­ området. Kommer gjør også Sigrun Jahren, HiAls, som skal innlede om nye rammeplaner for ingeniørutdanningen og evt. konsekvenser for VAutdanning.

Eksempel på prøvetakingspunkt ved påslipp av prosessavløpsvann fra en meieribedrift

bulletin 2-2011

11

Rapport 183

2011

Veiledning o m regulering av VA-tjenester til næringsm iddelindu

stri

dard abonnementsvilkår for vann og avløp. Enkelte kommuner har egne varianter av abonnementsvilkårene.

Forurensningsforskriften kapittel 15-A og kommunens abonnementsvilkår er det mest sentrale regelverket ved påslipp av industrielt avløpsvann fra næringsmiddelbedrifter til kommunalt avløpsnett.

Kapittel 15-A gir kommunen anledning til, under visse forutsetninger, å vedta påslippskrav ved påslipp av industrielt avløpsvann fra virksomheter (inkludert næringsmiddelbedrifter). Der forskriften gir mulighet til dette, anbefales det at kommunen regulerer påslippet gjennom enkeltvedtak etter § 15A-4.

I tilfeller der virksomheten er knyttet til kommunens avløpsnett som igjen er tilknyttet et interkommunalt avløpsrenseanlegg, er det kommunen som eier ledningsnettet der virksomheten er tilknyttet, som vedtar påslippskravene med hjemmel i § 15A-4.

Det er i veiledningen vist eksempel på innhold i en avtale om leveranse av drikkevann, samt på enkeltvedtak om påslippskrav. Vedtak om påslippskrav er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Saksbehandlingen må tilfredsstille forvaltningslovens krav til enkeltvedtak.

Det anbefales at enkeltvedtaket utformes som to dokumenter, der brevet inneholder det juridiske og forvaltningsmessige og vedlegget (kravdokumentet) inneholder de konkrete kravene.

Dersom det ikke er aktuelt for kommunen å benytte § 15A-4 som hjemmel for et vedtak om påslippskrav, vil en påslippsavtale være et egnet alternativ for regulering av

påslippet. I formen vil en påslippsavtale være svært lik kravdokumentet i et enkeltvedtak.

Tilleggsgebyrer I medhold av forurensningsforskriften § 16-5 fjerde ledd, kan kommunen fastsette ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann. Dette innebærer at det kan fastsettes høyere gebyrsats for avløpsvann som er mer forurenset enn vanlig kommunalt avløpsvann, og som det koster kommunen mer å behandle.

Forurensningsforskriften § 16-5 gir bestemmelser om hva kommunens lokale gebyrforskrift og gebyrregulativ kan inneholde. Kommunen må derfor regulere ordningen med tilleggsgebyr i sin lokale gebyrforskrift, enten ved å angi konkret i forskrift og gebyrregulativ hvilke typer av virksomhet som skal betale tilleggsgebyr og hvordan de skal beregnes, eller ved å gi en mer generell formulering om tilleggs­ gebyr og fastsette det konkrete

gebyrkravet gjennom enkeltvedtak.

Klifs generelle råd er at kommunen i størst mulig grad regulerer kravene gjennom forskrift og innskrenker bruken av enkeltvedtak til der de er helt nødvendige.

God dialog Gjensidig forståelse mellom anleggs­ eier og næringsmiddelbedrift er viktig både ved inngåelse av avtaler om leveranse av vann, og i tilfeller der kommunen vedtar påslippskrav, evt. ønsker å få inngått en påslippsavtale. Både ved inngåelse av avtaler for leveranse av vann og når det vedtas påslippskrav, evt. inngås påslippsavtale, bør det avholdes et forberedende møte med gjensidig utveksling av informasjon som har betydning for regulering av forholdet mellom næringsmiddelbedrift og kommune.

Det er spesielt viktig at det utarbeides gode rutiner for varsling for å motvirke at uforutsette hendelser ved leveranse av drikkevann og påslipp av avløpsvann, fører til skade eller tap for noen av partene.

Norsk Vann prosjekt

Norsk Vann

Norsk Vann prosjekt

12

bulletin 2-2011

Ny Norsk Vann rapport:

Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer – problemoversikt og status Hvilke nye trusler knyttet til vannkvalitet vil vannverkene stå ovenfor i fremtiden? Hvordan vil nåværende vannbehandling tåle forventede endringer i råvannskvalitet? Norsk Vanns rapport 177 «Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer – problemoversikt og status» gir en innføring på området.

Hensikten med prosjektet har vært å gjøre vannverksbransjen forberedt på hva som kan bli morgendagens utfordringer når det gjelder potensielt helseskadelige forurensinger i drikkevann, og gi grunnlag for prioritering av forskning og utvik­lingsarbeidet på området.

Valg av scenario I prosjektet ble følgende scenarier vurdert som sann­synlige: 1) Klimaet blir mer variabelt, med økt årsmiddeltemperatur, nedbør og avrenning.

2) Nye patogener vil dukke opp i norske drikkevannskilder som følge av økt temperatur (endrede livsvilkår) og ubevisst import.

3) Nye risikoelementer som følge av ny viten innen forskning og analysemetodikk.

4) Omstillingsbehov som følge av nye, generelle samfunnskrav.

Fremskrivninger av klimaet i Norge viser en trend i form av økt nedbør, økt avrenning og ikke minst alvorlig; hyppigere episoder med sterk nedbør. Forventet økt frekvens av ekstremvær øker også risikoen for forurensning via overflateavrenning eller overløp i avløpssystemer.

Dette kan i sin tur føre til økt risiko for at smittestoffer blir tilført drikkevannskildene. Høyere middel­ temperatur kan legge forholdene til rette for sykdomsfremkallende mikroorganismer som vi hittil har hatt kontroll med eller vært ukjent med. Når klimaet forandres, forandres også forutsetningene for vannforsyning, og det har dannet basis for hovedfokuset i denne rapporten.

Endring i vannkvalitet Scenario 1 vil gi flere ulike typer endringer vannkildenes egenskaper.

For overflatevannkilder antas økt fargetall (NOM) i overflatevann, økt turbiditet, spesielt i elver og bekker ved flom, større variabilitet i vannføring og større flomtopper, lavere til fraværende sprangsjikt i innsjøer og forlengede sirkulasjonsperioder i innsjøer. Dette medfører redusert barriere­effekt i innsjøer. Andre effekter kan være endring i O2/ CO2-balanse i tjern og grunnvann, økende jern- og manganinnhold i tjern og grunnvann og økende problemer med lukt og smak på vannet.

Konsekvenser for vannbehandlingen Alle nåværende desinfeksjonsprosesser er avhengig av fjerning av organisk og partikulært materiale i forutgående behandlingstrinn, alternativ at råvannet har tilstrekkelig og stabil kvalitet. Eventuell økning i fargetall og en mer ujevn råvannskvalitet forutsetter en mer robust vannbehandling. Teknisk sett vil det neppe være et problem å håndtere dette, men det vil kunne innebære betydelige investeringer for å få en tilfredsstillende kvalitet på drikke­vannet.

Likeledes vil andre mikroorganismer kunne sette nye krav til vann­ behandlingen (scenario 2). Det er vanskelig å forutsi hvordan dette kan slå ut, men parasittutbruddene i Bergen og Østersund viser at VAbransjen må være på vakt og tilpasse seg nye trusselbilder og ny viten raskt.

Robusthet Stikkord for anbefalingene i rapporten er robusthet. Planlegg anleggene dine slik at de kan utvides og tilpasses nye krav til vannbehandling fortløpende. Og bygg dem med gode marginer i utgangspunktet.

Mer omfattende kombinasjoner av vannbehandlings­prosesser kan bli mer vanlig, for å sikre at det er tilstrekkelig med hygieniske barrierer i alle situasjoner. Videre vil mer sanntids over­våking av vannkvalitet og styring av vannbehandlingen kunne bli nødvendig for å optimaliseres ­driften og derigjennom sikkerheten i vannbehandlingen.

Organisatoriske forhold Organisatoriske forhold er også en stor utfordring for en fortsatt sikker vannforsyning. Er man godt organisert og godt forberedt, er det enklere å takle det uforutsette.

Behovet for kompetanse blant driftsoperatører og ingeniører er økende, bl.a. for å møte utfordringer med klimatilpasning. Velfungerende VA-organisasjoner som evner å rekruttere nye medarbeidere og gi faglig påfyll til de ansatte, er viktige suksesskriterier for fremtiden.

Generelle samfunnskrav Det forventes større krav i samfunnet til effektiv og miljøvennlig ressursbruk, noe som også kan smitte over på vannverkene – pumpeanlegg, behandlingsprosesser og drift.

Videre forventes en økt forbrukerbevissthet og økte krav til åpenhet og dokumentasjon av drikkevannsleveransen, som kan gi uvante utfordringer.

Utarbeidelse av rapporten har vært et samarbeid mellom Sweco, SINTEF og Norsk Vann.

Hovedforfatter er Svein F. Liane, Sweco.

Norsk Va nn

Rapportbulletin 2-2011 180

13

2011

Fjernavl

esing av vannmål

ere

Ny Norsk Vann rapport

Fjernavlesing av vannmålere

3.4.2 Eksempler på MDMS-løsni For å gi et nger inntrykk av dem her. hva slags Det leverandøre anbefaling finnes mange andre r som finnes av på MDMS-mark krav, hvilke hva norske VA-verk leverandører, og omtalen edet omtaler andre systemer bør velge. vi kort noen Det må avgjøres innebærer ikke MDMS’et skal spille i hvert enkelt at vi gir noen spesiell av Ecologic Inc. sammen tilfelle med, og de Dette firmaet merkantile ut fra VA-verkets betingelsene avlesninger skal i følge egne . tall (2) håndtere i MDMS kan USA enn alle sine flere målerkonkurrente knytte seg målere og r. Ecologic til fjernavlesnin alle vanlig forekommen Analytics g. de teknologier for Systemet er bygget for Advanced at det legger Metering til rette for toveis kommunikasInfrastructur e (AMI), slik En modul jon med målepunkten kalt ingene. Her Meter Reading Manager e. kan brukes hvilken aksjon det legges inn forretningsre til å overvåke avlesnsom skal manglende gler som tas bestemmer avlesningsda i bestemte situasjoner, avlesningsda ta. Systemet har funksjonerf.eks. ved prisforskjelle ta på alle relevante for å behandle tidsoppløsni r etter tid på dagen, med ulik nger, og vil pris, etc. normalforbr håndtere uk og ”overforbruk ” Kamstrup AS Kamstrup leverer enkle Figur 6: Antall sjonsløsning daglige avlesninger MDMS (PcBase (Ecologic) er. Systemene II og PcBase utstyr (3). skal også De være i stand III) for bruk med fra håndholdt består av særskilte sine egne til å håndtere programmer enheter, måler- og avlesninger avlesning, import av kommunikaetc. Data fra andre avlesningsda for vedlikehold av lagres i MDMS-løsni leverandøre f.eks. fakturerings kundedata ta fra nettet, (illustrert rs ruteplanlegg systemet. ngens database, under), import ing for ambulerend og kan eksporteres e I overgangsfasen for videre fra gammel men dette bearbeiding til ny avlesningsordning vil være forbigående. i vil det kunne ventes en økning i henvendelsene, 4.3.3 Bedre service Tradisjonell avlesning AMA kan gir små muligheter en mer finmasket for å bruke dene, for avlesning eksempel av forbruket avlesningsdata ved å avsløre kunde hos til noe mer gi VA-verket Wide Bay lekkasjer. enn å fakturere. grunnlag Water kontakt etter Diagrammet for bedre Ved å ha reagert (12). Dette er en under forbruket reell fremstilling viser forbruksdata service til kunpå en uvanlig steg (daglig) for høy vannregning. av forbruket senere bekreftebrått fra 8. februar, en hos en og at Wide at det var en lekkasje. det stadig økte. Dette Bay Water kunne kunde som tok peke på ble undersøkt, og kunden at vannkunne

Norsk Vann Figur 23:

Avsløring

Figur 7: Kamstrup PcBase II Kundevedlikeh old

Rapport 180/2011

av lekkasje

15

Wide Bay Water ningssystemet har også innført en såkalt gir dersom elsen er da ”trickle alarm”. en abonnent at det kan Dette er et ikke har noen på 1 time. være en vannlekkasje varsel som Dette avlesningsperioder det sentrale eller undersøkelseer altså en ”alarm” hos abonnenten. avlesmed hos abonnenten. som i første omgang Avlesningene null forbruk. Antakdataene som skjer med hentes inn ikke innebærer Det til VA-verkets er utelukkende noen spesiell en oppløsning basert på sentrale systemløsning.

Man tar kontakt installasjon analyse av de ordinære med abonnentene avsløre at avlesningsdet faktisk som har fått er naturligvis gode grunneren større eller mindre en ”trickle alarm”, gå videre. og vil lekkasje på til at det alltid brukes eiendommen. i mange tilfeller en viss mengde I noen tilfeller kunne vann, og er det da er det ikke grunnlag for å Norsk Vann Rapport 180/2011

Vannforb

ruk

|Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

I år

Denne rapporten er et grunnlag for anleggseiere som planlegger eller er i ferd med å installere vannmålere hos sine abonnenter.

Skal man satse på fjernavlesing direkte eller forberede for senere installasjon av fjernavlesing? Rapporten ser på fordeler og eventuelle ulemper ved fjernavlesing, og litt rundt investeringskostnader og cost/benefit-analyser.

Det er foreløpig lite erfaringsmateriell fra norske fjernavlesingsprosjekter – det meste av erfaringsmateriellet er derfor hentet fra ulike fullskala- og testprosjekter rundt omkring i verden.

Vannmålere som er utstyrt for fjern­avlesing er i dag i ferd med å bli en moden teknologi. Det gjenstår likevel en del innen standardisering av komponenter og grensesnitt mellom disse. Ved valg av anerkjente leverandører, vil risikoen i hovedsak være begrenset til eventuell leverandørbinding og i liten grad til tekniske forhold. Det kan likevel være en krevende prosess å etablere alt som skal til for å kunne oppnå de fordeler fjernavlesing kan by på.

Til tross for at automatisk fjernavlesing innebærer betydelige investeringer og driftskostnader, vil det kunne være god økonomi i en satsing på innføring av slike løsninger.

Reduksjon i vannforbruket er viktigste årsak til dette. Denne forbrukseffekten vil man for en stor del kunne oppnå også ved tradisjo-

Tradisjonell måleravlesning

• Mekanisk måler • Manuell avlesning • Akkumulert totalforbruk

nelle vannmålere, men uten de tilleggseffekter fjernavlesing gir innen kundebehandling, prosessforbedring og nøyaktighet.

Hva vil man oppnå?

Mange vannverk opplever i sitt arbeid med drift og vedlikehold av vannmålere at det stilles stadig større krav fra abonnentene om bedre kvalitet på tjenestene. Dette omhandler både informasjon, saksbehandling og bedre faktureringstjenester. Det omhandler også et ønske om å kunne ha bedre oversikt over vannforbruket, og effektive prosesser for fakturering og kontroll.

Automatisk måleravlesning kan bidra til bedre måloppnåelse innen en rekke viktige områder: • Effektivisering av kontrollrutiner • Mer korrekte gebyrer

Automatisk måleravlesning AMA

• Mekanisk måler • Elektronisk avlesning lokalt eller med kommunikasjon • Logging av forbrukstall • Akkumulert totalforbruk

39

I fjor

• Bedre service til kundene • Lettere å oppdage lekkasjer Miljøutfordringene er økende, også på vann- og avløpsfeltet. Innføring av vannmålere der hvor man tidligere har hatt arealberegnet gebyr kan være et tiltak som gir reduksjon i vannforbruket, og dermed også lavere volum avløpsvann.

Slike miljøgevinster oppnås selvfølgelig også for tradisjonelle vannmålere.

Muligheter i ny teknologi Ved bruk av moderne vannmålere kombinert med ulike former for kommunikasjonsutstyr, er det mulig å etablere en sammenhengende kjede som kan formidle avlesningsresultater fra vannmålere og inn til VA-verkets faktureringssystem.

Tradisjonell manuell avlesning skal heller ikke glemmes: det er fortsatt mange situasjoner hvor dette er den rette løsningen. Den er enkel, robust og velprøvd, og vil fortsatt være et reelt alternativ. Men i dag har VA-verket flere alternativer, der funksjonene er rikere i de mer avanserte løsningene:

«Smart Water Metering» - SWM Puls- / intervallmåler

Puls- / intervallmåler med hjemmenettverk

Puls- / intervallmåler med hjemmenettverk og toveis kommunikasjon

• Mekanisk eller ­digital måler • Elektronisk avlesning med kommunikasjon • Logging av forbrukstall • Akkumulert totalforbruk • Forbruk per tids­ enhet

• Mekanisk eller digital måler • Elektronisk avlesning med kommunikasjon • Logging av forbrukstall • Akkumulert totalforbruk • Forbruk per tidsenhet • Forbrukstall tilgjengelig i hjemmenettverk

• Mekanisk eller digital måler • Elektronisk avlesning med kommunikasjon • Logging av forbrukstall • Akkumulert totalforbruk • Forbruk per tidsenhet • Forbrukstall tilgjengelig i hjemmenettverk • VA-verk kan nå vannmåleren for kontroll, etc, gjennom hjemme­nettverket

Rapporten er utarbeidet av Svein Hansen, Habberstad AS.

bulletin 2-2011

Tema: Vannforskriften Ny vannforvaltning:

Derfor må kommunene delta Har kommunen ennå ikke kommet i gang med arbeidet med vannforskriften? Ikke fortvil, det er mye erfaring å høste av.

|Tekst: Bjørn Kvaal, frilansjournalist Den nye vannforvaltningen i Norge skal sikre god tilstand på vannmiljøet. Hvordan kommunene skal gjøre det, velger de selv.

– Den nye vannforskriften gir ny vannforvaltning. Er den viktig for kommunene?

– Vannmiljøet handler om folks livskvalitet, med rent vann i kranene, trygge badeplasser og fisk i elvene.

Det er også viktig for næringsutvikling som vannkraft, fiskeoppdrett, turisme og næringsmiddelindustri.

Naturen har en egenverdi som er viktig for generasjonene etter oss, og for at økosystemene fortsatt skal levere ren luft, rent vann og mat.

Kommunene er myndighet på arealbruk, vann og avløp, landbruk og forurensing. Her skal de sette inn tiltak.

To år med læring De første forbedringene av vannmiljøet i utvalgte kommuner starter i 2012 og er på plass i 2015. For resten av landet skal miljøtiltak være i gang i løpet av 2018.

2007-2009 har vært en frivillig læreperiode for kommunene i 29 av Norges 105 vannområder med vassdrag, kystvann og grunnvann.

– Hensikten har vært både å kartlegge tilstanden og å lære hvordan kommunene og andre sektorer skal bidra til de regionale forvaltningsplanene for vann fra fjell til fjord, forteller Anders Iversen, prosjektleder for helhetlig vannforvaltning i Direktoratet for naturforvaltning.

– Hvordan er vannmiljøtilstanden i Norge?

– Den spriker. Halvparten av vannforekomstene har god miljøtilstand.

Generelt er utfordringene størst der det bor flest mennesker, og hvor det er høy aktivitet.

– Innen 2015 skal noen kommuner være i mål med «god tilstand» for vannmiljøet.

Er det realistisk?

– I noen tilfeller vil det ta tid før vi ser virkningen av en del tiltak, for eksempel der det har vært sluppet ut miljøgifter eller overgjødsling i mange år, men som det ikke finnes enkle og raske oppryddingsmetoder for. De som var med i første plan­ periode fra 2007 til 2009, skal revidere planene sine til 2015. Slik revidering skal så skje hvert sjette Foto: Jon Lasse Brattli

14

Kommunene bør ikke vente med å sette i gang tiltak som åpenbart må gjennom­ føres, sier Anders Iversen, prosjektleder for helhetlig vannforvaltning i Direktoratet for naturforvaltning.

år fram til 2033. Tltak som krever lang tid for å virke, kan trenge flere perioder.

– Det høres omfattende ut for kommunene?

– Arbeidet må legges opp på tvers av faggruppene i kommunen, for eksempel friluftsliv og miljø, teknisk og landbruk. En måte kan være å gjøre om hovedplan for vann og avløp til en bredere hovedplan for vannmiljø. Alle påvirkere må være innstilt på å ta sin del av forbedringene.

– Er det avrenning fra landbruket eller dårlige septiktanker som må utbedres først?

– Vannforskriften krever at man skal kartlegge påvirkning og tilstand, og så ta de rette grepene for å rette opp der det trengs. I 20102011 tas det helsesjekk i alle 17 000 vannforekomster i de 11 vannregionene. Dette gir et mer kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for kommunene.

– Og regningen tas av?

– Påvirker må betale for å forebygge og reparere. For tiltak der kommunen er ansvarlig myndighet, må kommunen ta kostnaden, mens staten bidrar i overvåking av miljøtilstanden i vann og interkommunalt prosjektarbeid. Det nye nå er at det er satt tydeligere tidsfrister.

Kommunestyret kan ikke lenger utsette tiltakene på ubestemt tid.

– Hva hvis tiltakene blir veldig dyre?

– I resten av Europa har det vanlige vært å ta forbedringen over flere perioder på seks år og dermed spre kostnadene. Men det finnes også en unntaksmulighet i form av mindre strenge miljømål, men disse må begrunnes svært godt.

bulletin 2-2011

Holder trykket oppe

– Ditt råd til kommunene?

– Delta i vannutvalgsområdet, bidra med lokal kunnskap inn i helsesjekken av vannet og gi forslag til lokalt utviklede og forankrede miljøtiltak.

Ta i bruk erfaringen som er høstet i de første 29 vannområdene, kom på nettverkssamlinger og konferanser, ha kontakt med vannregionmyndigheten og bruk vannportalen. Og legg til rette for medvirkning i arbeidet fra både foreninger, kommuneadministrasjonens ulike avdelinger og enkeltpersoner.

Den nye vannforvaltningen…

• legger opp til et kvalitets­ styringssystem som skal sikre god miljøtilstand på vannet, og der det hvert sjette år skal revideres planer og rapporteres om målene er nådd. Rammene er lagt i vannforskriften • skal sørge for at vannet tas vare på og om nødvendig forbedres • krever at vannforvaltningen skal være mer kunnskaps­ basert • bygger på et direktiv fra EU som også gjelder for EØSlandet Norge • skal sikre en helhetlig og samordnet vannforvaltning fra fjell til fjord på tvers av lande-, fylkes- og kommunegrensene Les mer på www.vannportalen.no

Vann følger sjeldent kommunegrensene. Å ansette en prosjekt­ leder som jobber for flere kommuner kan derfor være nyttig.

|Tekst: Bjørn Kvaal, frilansjournalist Kragerøvassdraget i Telemark ­renner i hovedsak gjennom Bamble, Drangedal og Kragerø kommuner. Her er Elke Karlsen ansatt som ­prosjektleder for 2010-2014.

snakkes sammen som aldri før. For eksempel må Vegvesenet tenke vann på en ny måte når E18 skal bygges ut, og flere må legge planer for arbeid med fisk i regulerte vassdrag, dårlig vannsirkulering og forurenset sjøbunn.

Dytter på alle – En felles prosjektleder bidrar også til et jevnt påtrykk overfor alle deltakerkommunene. Samtidig er det viktig at kommunene føler forpliktelse til å delta. Det skjer gjennom vedtak i kommunestyret og økonomisk bidrag, mener Karlsen.

Les mer: www.vannportalen.no/vestviken

Samarbeidet om Kragerøvassdraget har kommet fort på plass.

I juni 2010 arrangerte vannregionmyndigheten fra Buskerud fylkeskommune et oppstartsmøte i Vannområdet. 30 representanter fra blant annet kommunene, fylkesmann, fylkeskommune, vegvesen, kraftselskap og industri deltok. Deretter fulgte politisk behandling og etablering av styringsgruppa på høsten.

Spleiser i fem år Det er laget prosjektplan som tar for seg bakgrunn, forutsetninger og rammer, målsetting, faser og oppgaver, organisering, gjennomføring, fremdriftsplan, kritiske faktorer og kostnader.

Organisering av arbeidet med Kragerø­vassdraget vil koste 2,5 millioner kroner for årene 20102014. Dette blir et spleiselag mellom kommunene, fylkesmannen, fylkeskommunen, industri og havnevesen med omtrent like stor del hver. Karlsen sier en positiv effekt av vannforskriften er at det nå

(Foto: Privat)

– Elver følger ikke kommunegrensene. Hva om nabokommunen ikke gidder å ta ansvar?

– Kommunene må nå se hele elva og vassdraget i sammenheng. Valg­ ene som tas har ofte konsekvenser for nabokommunen.

– Mens fylkesmannen kartlegger tilstanden på vann, setter vannforskriften krav til når gjennomføring skal skje. Det bidrar også til framdrift og at tiltak blir utført, mener prosjektleder Elke Karlsen.

15

16

bulletin 2-2011

Tema: Vannforskriften Vil ha ny runde om avkloakkering |Tekst og foto: Bjørn Kvaal, frilansjournalist Innbyggerne og politikerne i Sørum kommune sa ja til avkloakkering, og var villige til å ta regningen. Nå vil vann- og avløpssjefen ha diskusjon om dette likevel er riktig satsing i forhold til vannforskriften.

Elva Leira i Sørum i Akershus er som navnet sier: Grå. Den innbyr ikke til en svømmetur, selv om kommunestyret har sagt at den skal ha badevannskvalitet. Avrenning fra landbruk og naturen og mange dårlige septikanlegg setter sitt preg på elva, som ender i Glomma.

Kartla 840 boliger For fem år siden ville kommunen gå i gang med avkloakkering for å nå målene i vannforskriften. Det var

også ønske og vilje om renere vassdrag. Kommunen kartla 41 områder med 840 boliger i spredt bebyggelse. Alle burde avkloakkeres på grunn av dårlige septiktanker.

Kartleggingen i 2006 slo fast at ­regningen ville bli 80 millioner ­kroner for kommunen, pluss at utgiftene for boligeierne ville bli minst den samme for graving av stikkledninger.

Sørum Kommunalteknikk KF har til sammenligning et driftsbudsjett på

42 millioner kroner. Årlig investerer de for 15-20 millioner. Det bor 15 700 personer i Stomperud-bygda.

Regningen spratt i været – Kapitalkostnadene i avløpsvirksomhetens selvkostgrunnlag ville øke med 30 prosent. Vi ville også få høyere driftskostnader. Men alle husstander i kommunen ville nyte godt av god vannkvalitet. Så kommunens utgifter skulle dekkes inn ved å øke alle innbyggeres avløpsgebyr, sier Hogne Røisheim, daglig leder i Sørum kommunalteknikk KF. Da kommunen startet gravingen, viste det seg at utgiftene ble langt høyere enn antatt. Og de varierte mye fra bolig til bolig. For de 13

– Hvis vi, uavhengig av regelverket, skulle bruke 80 millioner kroner i Leiras nedbørsfelt til bedring av vannkvaliteten, ville vi fått desidert mest igjen ved å sette inn tiltak i landbruket og mot erosjonen. Er dagens regelverk riktig i forhold til de store utfordringer vi har med å imøtekomme vannforskriftens krav? sier daglig leder Hogne Røisheim i Sørum kommunalteknikk KF.

bulletin 2-2011

første boligene ble regningen for de tre første dobbelt så stor som for de ti siste.

Det fikk Røisheim og kollegaene til å spørre: Bruker vi pengene på best mulig måte? Hva bør prioriteres så lokale behov blir ivaretatt, samtidig som vi følger vannforskriften?

Vil ha mindre fosfor Det er slike spørsmål Røisheim anbefaler andre kommuner som skal jobbe med vannforskriften, at de bør stille seg, enten de er i startfasen eller er godt i gang.

– Jeg skal ikke mene hva som er rett eller galt, og spørsmålet om blant annet avrenning fra landbruket er krevende. For eksempel er det begrenset med midler til å forebygge fosforavrenning til vassdrag fra jordene, sier han.

På den annen side kan Sørum kommune bruke sine investeringsmidler til VA-sektoren til avkloakkering.

Dette vil kanskje redusere fosformengden til Leira med ti prosent.

Samtidig står naturlig erosjon og landbruket for cirka 45 prosent av fosformengden hver.

Jobber i krabbetempo – Nye tall viser at det vil koste 80 millioner kroner å avkloakkere de første 13 områdene med 191 husstander som vi har blinket ut. Da er det viktig at vi tar en diskusjon så tidlig som mulig for å velge hva vi skal bruke pengene på, sier Røisheim.

Arbeidet med avkloakkering i Sørum er nå satt i krabbegirtempo til 2012. Da skal Sørum kommune lage hovedplan for avløp pluss kommunedelplan for vannmiljø. Her skal landbruk, arealplan og mål for vannkvalitet trekkes inn.

Dette betyr at de ikke rekker å

«skape god økologisk balanse» som vannforskriften krever, innen 2015.

Skulle dette skjedd, måtte tiltakene være ferdige flere år tidligere.

Snakker med naboene Samtidig er Røisheim opptatt av å se kommunens eget arbeid i lys av hva nabokommunene gjør. Derfor har Sørum og 11 andre kommuner samarbeid om vannområdet Leira og Nitelva (se www.elveliv.no).

Det er ikke lov å overføre penger mellom sektorer. Røisheims pengesekk kan derfor ikke brukes på tiltak mot avrenning fra landbruket.

Det kan bety at de kanskje mest effektive tiltakene ikke blir gjennomført.

– Men en slik diskusjon må vi ta.

Vannforskriften sier noe om vannkvalitet, ikke hvordan det skal oppnås. Betyr det noe for lokal handlefrihet? sier Røisheim.

Han tror at en del kommuner ikke er klar over hva vannforskriften kan koste dem, og at det må være en diskusjon om hvordan forskriften skal forstås. Og om staten bør inn, og når er det snakk om «uforholdsmessige kostnader» som kan bety at vannforskriften kan avvikes.

Grei ordlyd Røisheim mener vannforskriftens ordlyd ikke er vanskelig å forstå.

Sørum kommune har deltatt på seminarer i regi av blant annet Norsk Vann for å få en innføring, og brukt konsulenter til en del utredninger.

Sørum er avventende til hva nabokommunene gjør. De ser nå blant annet på felles avløpsrenseløsning med Fet og Gjerdrum kommuner.

Sørums fem utfordringer Dette er noen av de viktigste utfordringene for Sørum kommune: • Elver krysser kommune- og fylkesgrenser, og tiltak bør koordineres på tvers av grensene. Hva er rettferdig fordeling av utgifter?

• Hvordan ta hensyn til at noen kommuner er sent ute, andre tidlige, i arbeidet med vannforskriften?

• Vise prioriteringer for politikerne • Tiltak kan bli så dyrt at de blir nedprioritert • Innføring av tiltak i tråd med forskriften kan føre til tredobling av innbyggernes vann- og avløpsgebyr Norsk institutt for vannforskning anbefaler Sørum kommune å: • Lag analyse for kostnadseffektivitet. Det gir oversikt over data som kan etterprøves • Vurder et bredt spekter av tiltak i mange sektorer • Ta hensyn til tilleggseffekter og fordelingseffekter • Involver brukerne og fagfolk på tvers av sektorer

17

18

bulletin 2-2011

Tema: Vannforskriften Her snakker de sammen |Tekst og foto: Bjørn Kvaal, frilansjournalist Hver for seg klarte de ikke å ta ansvar for vannmiljøet.

Derfor lagde kommunene rundt vassdraget felles regler for å redusere jordbruksavrenning og utslipp fra avløp.

– Lokal og regional vannforvaltning kan sammenlignes med brobygging og å rive ned skepsis og vanntette skott, sier Helga Gunnarsdottir.

– Alle var mer opptatt av å finne feilene og utslippskildene hos andre enn å gå i seg sjøl og se på eget ansvar.

Grønn av utslipp Fra sitt kontor som leies i Statens hus i Moss, har den daglige lederen i Morsa-samarbeidet fem minutter rask gange til Vansjø. Innsjøen var i mange år grønn av algevekst på grunn av fosfor, organisk materiale og partikler fra landbruk og ­boliger.

Bortsett fra pollen fra løvtrær rundt sjøen denne dagen, blinker det nå innbydende i vannet.

Slik snudde de Tidligere samarbeidet ikke Morsakommunene. De handlet når de fikk pålegg fra fylkesmannen. Nå er det motsatt. Etatene går inn i sitt ansvarsområde, fordi de har innsett at det ikke er så enkelt som å si at hvis bare bøndene slutter med høstpløying, så er mye gjort. Eller at det er nabokommunene som er miljøverstingen.

Dette er noen av årsakene til at holdningene ble snudd: • Samarbeidet ble organisert med et eget styre der alle ordførerne er representert.

• Tilstanden til Vansjø og utslippene fra boliger og jordbruk og naturlig avrenning ble dokumentert i en tiltaksanalyse. Folkeopplysning ga forståelse for situasjonen og hva som måtte til.

• Avløpsfaglig kompetanse i kommunene og fylkesmennene ble samlet i temagruppe som lagde gode strategier. Ivrige deltakere og gode gruppeledere inspirerte til godt samarbeid og at planene ikke havnet i skuffen.

• Hovedplan vannmiljø/avløp i kommunene satte ord på utfordringer, miljømål og hvordan målene skulle nås.

• Det ble laget felles forskrifter som alle kommunene slutter opp om. Slik ble innbyggere behandlet likt. Det skapte helhetlig forvaltning og lokal forankring.

• Juridiske og økonomiske virkemidler ble også samkjørt innenfor jordbruket. Landbrukskontor, fylkesmenn og bondelag ble involvert.

Ta hus og hytte samtidig Mens det i Morsa har vært laget felles forskrifter, gjør vannforskriften samarbeidet mer forpliktende og legger stor vekt på biologien i vassdragene. Gunnarsdottir sier hun gjerne skulle hatt forskriftens biologiske indikatorsystem da de startet.

I tillegg til erfaringene over, anbefaler hun kommunene å se planer for avløp fra både fritidsboliger og boliger under ett.

Ville ikke ha støtte Noen boligeiere sa de ikke hadde råd til å investere i avløpsanlegg.

Da kunne de få lån eller tilskudd fra Husbanken. I Morsa har det imidlertid vært liten etterspørsel etter slike støtteordninger. Helga Gunnarsdottir tar det som et tegn på at de aller fleste boligeiere har råd til investeringene.

Fosfor er ikke alltid fosfor Fosforutslipp fra private avløp i Morsa var 2300 kilo i 2001. I dag er det redusert til 700 kilo. Når alle boliger har gjennomført sine tiltak, skal utslippet være 270 kilo årlig.

Jordbruket bidro også med mange tonn med fosfor. Nå er dette halvert.

Men Helga Gunnarsdottir sier det er viktig å huske på at fosfor fra kornområdene har mindre biotilgjengelighet på grunn av sin form, enn fosfor fra avløp.

– Fosfor fra arealavrenning i kornområdene har en biotilgjengelighet på cirka én tredjedel i forhold til fosfor fra urenset avløp fra boliger, sier hun.

Så mye er prisen – hittil Kostnadene til avløpstiltak i kommunene i Morsa-samarbeidet i 1999-2010 varierer på grunn av folketall og behov for lokale tiltak (i millioner kroner): • • • • • • • •

Moss: 121 Ski: 112 Våler: 72 Rygge: 57 Hobøl: 55 Råde: 52 Enebakk: 28 Spydeberg: 4

bulletin 2-2011

Ga miljøarbeidet et løft |Av Bjørn Kvaal, frilansjournalist Femti år gamle kraftkonsesjoner som skal opp til ny vurdering og en forurenset fjord. For Rana kommune ble vannforskriften en god anledning til å løfte opp viktige lokalsaker.

– I Morsa har bunndyrenes tilstand flere ­steder gått fra moderat til god mye takket være avløpstiltakene. I 2015 vil det være god økologisk tilstand i deler av vassdraget, mens andre deler vil trenge lengre tid, sier daglig leder Helga Gunnarsdottir i Morsasamarbeidet.

Gjødsler riktigere I Morsa-regionen var det tidligere fire fangdammer som renset fosfor og partikler fra jordbruket. I dag er det over 60 slike dammer. Andre landbrukstiltak er: • Andel kornareal som ikke høst­ pløyes er økt fra 25 prosent til 72 prosent • 215 kilometer buffersoner som stanser avrenning langs vass­ dragene • Bruken av fosforholdig kunstgjødsel er redusert med 30 prosent, uten at det ble mindre avlinger. Rundt vestre Vansjø er bruken av fosforgjødsel redusert fra 15 tonn til 4 tonn

Visste du at…

• Morsa er det gamle navnet på Vansjø/Hobøl-vassdraget, som starter i Oslo?

• Vassdraget ble stadig dårligere på grunn av økt algevekst?

• 1915 boliger har hittil måttet oppgradere septiktankene til moderne renseanlegg eller koble seg på lokalt avløpsnett? I dag gjenstår 297 boliger • Bak samarbeidet står åtte kommuner i Østfold og Akershus, de to fylkeskommunene og fylkesmennene, NVE og Mattilsynet?

Les mer på www.morsa.org og www. avlop.no

Rana kommune i Nordland har 25 000 innbyggere og er i utstrekning større enn Østfold fylke. Forurensing fra industri gjør at Ranfjorden har kostholdsråd for skjell og skalldyr.

Tapper ned Store kraftutbygginger har gjort inngrep i natur og vannforekomster. Effektkjøring medfører hyppigere nedtapping av vann i damanlegg og vannføringsvariasjoner.

Det er utfordringer for forvaltningen av Ranavassdraget, som har status som nasjonalt laksevassdrag.

Tiltaksplan for Ranfjorden var laget av kommunen sammen med Klif, Fylkesmannen og prosessindustrien. Vannområde Ranfjorden ble første vannområde for utarbeidelse av forvaltningsplan i

Vannregion Nordland. At kraftutbyggingskonsesjonene var modne for revisjon, var også et viktig moment i den sammenheng.

Byplansjef Sverre Selfors sier at det likevel ikke var stor entusiasme for å gå i gang med vannforskriften i utgangspunktet.

Manglet folk – Vi hadde ikke flust med folk og det var mye arbeid som ventet, sier han. – Etter å ha mast i to år fikk vannregionen i sluttfasen penger fra fylkesmannen til å ansette en medarbeider til å jobbe konkret med vannforskriften.

Når fylkeskommunen nå skal utarbeide forvaltningsplaner for resten av fylket, burde det vært ansatt et par personer i vannregionen som kan følge opp kommunene, besøke grunneiere, lag og foreninger og så videre. Det er også en del kompliserte ting som skal kartlegges i vannforskriften som det er nyttig å få hjelp til, mener Selfors.

Likevel ser han det som nyttig å ha vært med på arbeidet med forvaltningsplan med tiltaksdel for vannområdet Ranfjorden, fordi det er et viktig hjelpemiddel i kommunens miljøarbeid.

Selfors anbefaler kommuner som skal i gang med vannforskriften å prioritere tydelig: Hva er viktigst, hva kan vente.

– Vi og NVE må forholde oss til diskusjonen om kraftkonsesjoner på en ny måte i kjølvannet av vannforskriften, sier byplansjef Sverre Selfors i Rana kommune.

(Foto: Privat)

19

20

bulletin 2-2011

Tema: Vannforskriften Utreder økonomiske konsekvenser av vannforskriften |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har igangsatt et hasteprosjekt for å få utredet sentrale kostnadstall for kommunene og avløpssektoren i forkant av budsjettbehandlingen i Stortinget til høsten. Sweco Norge AS og NIVA er engasjert til å gjennomføre utredningen.

Vann- og avløpstjenestene i kommunene har sin tydelige plass i forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer etter vannforskriften. Tiltak på avløpsområdet vil bidra til at miljømålene kan nås for den enkelte vannforekomst, og vannforskriftens føringer vil på sikt gi bedre kvalitet i vannkilder til drikkevannsformål.

Erfaringer fra 1. planperiode viser at «kommunene har en førende rolle i arbeidet i vannområdene, og deres deltagelse i arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften er avgjørende for å få til en helhetlig vannforvaltning» (NIBR-rapport 2010:3 «Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt?»).

Men det er flere økonomiske fallgruber i arbeidet etter vannfor­ skriften:

Det er uavklart hvor store administrative kostnader vannforskriften vil kreve av kommunene, og hvordan kommunene kan og bør finansiere planarbeidet og overvåkingskostnadene. Eksempelvis kan vann- og avløpsgebyrene kun gå til dekning av nødvendige kostnader for å utføre vann- og avløpstjenestene, men det er uavklart hva som er «nødvendige kostnader» i arbeidet etter vannforskriften.

Det er en risiko for at kommunale avløpsanlegg kan bli pålagt en urimelig stor ansvarsbyrde for å nå miljømålene i forvaltningsplanene, da det finnes hjemler til å skjerpe kravene til avløpsanleggene og da tiltakene «enkelt» kan finansieres gjennom å øke de kommunale avløpsgebyrene.

Virkemidlene overfor en del andre påvirkere er ikke like godt utviklet per i dag, og man risikerer derfor at det ikke er de mest kostnadseffektive sett av tiltak som pålegges.

Opprydding i avløpsforhold i spredt bebyggelse vil være sentrale tiltak i de fleste vannom­ råder. Dette vil koste i størrelsesorden 50.000-150.000 kr per husstand, men disse huseiernes interesser er normalt ikke representert i planarbeidet.

Med dette som bakteppe, har Norsk Vann igangsatt arbeidet med en utredning for å få beregnet nærmere nasjonale kostnadstall for ­kommunesektoren på følgende områder: ressursbruk i kommunene til planarbeidet (strategisk og administrativt) kostnader til overvåking kostnader til tiltaksgjennom­ føring for kommunale avløps­ anlegg kostnader til avløpsanlegg i spredt bebyggelse Utredningen skal også belyse aktuelle incentivordninger for å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av kommunenes arbeid etter vannforskriften.

Prosjektet gjennomføres av Sweco Norge AS og NIVA på oppdrag for Norsk Vann. Målet er at rapporten skal være klar til oktober 2011, i forkant av høringer av Statsbudsjettet 2012.

Norsk Vann har ansatt jurist 1. april startet Elin Riise som jurist i Norsk Vann. Hun kommer til VA-bransjen etter mange år i justissektoren, hvor hun har jobbet i Justisdepartementet, som politijurist, som friomsorgsleder og som dommer.

Hun forteller at hun gleder seg til å lære mer om hvilke faglige og praktiske utfordringer hun vil støte på i VA-bransjen. «Det vil nok ta lang tid før jeg får oversikt og innsikt i noe som framstår som et ganske innfløkt fagfelt. Jeg har allerede blitt introdusert for ønsket om en samlet lov for sektoren» forteller hun. «Jeg er kjent med lovarbeid fra kriminalomsorgen, hvor jeg som jurist i Justisdepartementet var med å utforme innholdet i straffegjennomføringsloven. Friomsorgen, som var mitt spesialområde, hadde

før dette ikke hatt noen samlet lovregulering av sine arbeidsområder.

Da jeg senere ble leder av friomsorgen i Hedmark og Oppland, fikk jeg erfare nytten av å ha et oversiktlig og dekkende regelverk for arbeidsoppgavene.»

I tillegg til å være utdannet jurist, har Elin et grunnfag i sosiologi og delfag i rettssosiologi, som gir en innføring i hvordan retten virker i samfunnet.

Elin har fått prosjektansvar for en veiledning i omorganisering av andelsvannverk til samvirkeforetak, en veiledning for kommunal overtakelse av andelsvannverk og en kartlegging av rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning med anbefalinger om hvordan denne retten eventuelt bør styrkes.

I tillegg vil hun etter hvert bli Norsk

Elin Riise.

Vanns spesialist på plan- og bygningsloven, abonnementsvilkår og gebyrbestemmelser. Videre vil hun bidra i arbeidet med å utforme den delen av Norsk Vanns nye nettside som skal omhandle juridiske spørsmål.

Bruk og kvalitetssikring av nedbørsdata |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Et samarbeidsprosjekt mellom 7 kommuner, COWI og met.no gir en løsning på hvordan man kan få tolket og kvalitets­ sikret lokale nedbørsdata hos Meteorologisk institutt, via eget driftkontrollsystem.

Målsettingen med prosjektet har vært å etablere en generell løsning for innhenting, kvalitetskontroll, lagring og presentasjon av nedbørsdata, inkludert grensesnitt mellom driftskontroll og øvrige systemer. Ved å etablere online systemer får kommunen rask tilgang til tolkning av nedbørsepisoder og får avklart blant annet gjentaksintervall.

Meteorologisk institutt har behov for flere nedbørstasjoner. Et større nettverk av nedbørstasjoner vil gi et bedre datagrunnlag for å kunne vurdere variasjoner i nedbørsinten-

sitet i små nedbørsfelt.

Denne kunnskapen er en forutsetning for å kunne modellere virkningen av klimaendringene i form av IVF-kurver for tilstrekkelig små nedbørsfelt, med en høy nok oppløsning og akseptabel usikkerhet.

Rapporten er tilgjengelig på cowi.no/menu/prosjekter.

Bruk av ned børdata

Sluttrapport

fra pilotprosj e

kt

21

Norsk Vann orienterer

bulletin 2-2011

Eksempler og erfaringer fra VA-verkene

22

bulletin 2-2011

Overvannsplan – fra krav til handling |Av Odd Magnus Lillevold, Sweco Norge Reguleringsplan Vold og Lund søndre tilrettelegger for 750 nye ­leiligheter i Hamar og Ringsaker kommuner. Området som er regulert er ca 350 da og kommunegrensen mellom kommunene Hamar og Ringsaker deler området i to tilnærmet like store arealer.

Premisser ved utarbeidelsen av reguleringsplanen bygger på «Kommundelplan for Stavsberg» og en arkitektkonkurranse.

Block Watne er utbygger.

Nedbørmålinger og tidligere undersøkelser medførte et krav om utarbeidelse av en egen overvannsplan, som et dokumentvedlegg til reguleringsplanen. Overvannsplanen er utarbeidet av Sweco, Hamar. Under følger et kort resymé av planen.

Eksisterende situasjon Det regulerte området inngår i et nedslagsfelt på ca 700 da. Utløpet for hele nedslagsfeltet er nederst i det regulerte området. Fra tidligere nedbørsmålinger er det, fra området, registrert opptil 175 l/s inn på

Hamar kommunes overvannsnett.

Tillatte vannmengder, som kan tilføres overvannsnettet for hele nedslagsfeltet, er 100 l/s. Dette tilsier et 0 – utslipp, for overvann, fra det regulerte området.

Plankart for reguleringsplan Vold og Lund søndre.

Framtidig situasjon Områdets størrelse har potensial til å tilføre svært store vannmengder til ledningsnettet. Det er derfor nødvendig å tilstrebe overvannsdisponeringer som reduserer overvannsbelastningen på nettet. Det er laget en overvannsmodell av det eksisterende ledningsnettet ned til Mjøsa. En slik modell kan med stor nøyaktighet si hvor mye vann som ledningsnettet kan ta unna, men ikke si hvor mye vann lednings­ nettet kan tilføres. For å beregne hvor mye vann man virkelig kan ta unna, er man avhengig av å utføre mengdemålinger på nettet samtidig med nedbørsmålinger, kalibrere modell og verifisere den kalibrerte modellen med målinger over lengre

bulletin 2-2011

tid. Dette innebærer at man legger inn klimadata, maks/min. temperaturer, vind etc. og tidsmessige variasjoner. Når en slik modell er kalibrert kan man legge inn lange tidsserier med metrologisk data (eks.

30 år). Man vil da i detalj kunne studere den faktiske effekten av fortetting, utbygging og urbanisering samt tiltak på det eksisterende nettet.

I forbindelse med prosjektering av overvannsystemet vil man benytte simuleringsverktøy og modellere utbygd område. Fordelen med dette er at man kan presentere data fra mange ulike scenarier med ulik varighet og intensitet. Dette gjør at valgt skalering og dimensjon tilpasses planområdet, med hensyn til: • Urbaniseringsgrad • Utbyggingstrinn • Løsningsalternativer • Dimensjonering • Utforming

Vannmengder 50 års intensitet

Tid (min)

l/s (ha)

Areal Felt (ha)

l/s

Volum m³

Grunnvanns oppstuving (cm)

Infiltrasjon i nedbørsperioden (cm)

10

213

0,1

21

13

5

2.1

30

100.6

0,1

10

18

7

6.3

60

56.5

0,1

6

20

8

12.5

120

33

0,1

3

24

10

25

360

16.5

0,1

2

36

14

75

1440

7.4

0,1

0,7

64

26

300

Tabellen viser hvilke avrenningsmengder og volumer man får ved 50 års regn ved 1 daa med 100 % tette flater. Mengdene representerer maksimalmengdene man får fra såkalt fortetting/urbanisering. I dette oppsettet er det forutsatt at all nedbør vil komme som avrenning til overvannssystemet.

med at vannet infiltreres flere steder fordelt over området. Økes fordrøyningen, reduseres behovet for infiltrasjon.

Infiltrasjon fordeles på 3 trinn (treleddsstrategi dvs. infiltrasjon, forsinking og fordrøyning og trygge flomveier):

3-trinns løsninger Her følger prinsipper for løsning i hvert av trinnene.

Boligløsninger, trinn 1. Løsning knyttet til den enkelte bolig.

Preliminære beregninger Det er foretatt beregninger for å dokumentere at det er tatt tilstrekkelige hensyn til arealdisponeringer og føringer for overvannssituasjonen i planen. Det er foretatt jord­ analyser som belyser hydraulisk konduktivitet og beregninger som vurderer volum og konsekvenser for grunnvannsoppstuing forutsatt at alt vann infiltreres. Laveste ­ K-verdi ved jordanalysene var 3 m/d. Borttransport av grunnvann, horisontalt eller vertikalt, er ikke inkludert. Dette ivaretas ved detaljprosjektering.

Forventet infiltrasjon og ­tilbakeholdelse av vann Infiltrasjon under bakken vil i ­starten være rask og deretter ­avtagende. Selv med en returperiode på 50 år vil man, eksempelvis ved en K-verdi på 2 m/d, kun trenge 32 m² infiltrasjon per daa utbygd areal. Infiltrasjonen er derfor ikke utfordringen. Utfordringen er transport av vann horisontalt og vertikalt i jordprofilet. Dette avhenger av dybde til fjell, gradient og jordas ledingsevne. Dette løses

B. Overvannsløsninger for bolig Vann fra tak og harde overflater på tomta samles i et nedgravet fordrøyningsmagasin. Vannet siver gradvis ut til grunnen.

Vann fra tak og harde overflater på tomta samles i en vanntank. Vannet brukes til å vanne planter. Når tanken blir full går det overflødige vannet over i et nedgravet fordrøyningsmagasin.

Vannet siver gradvis ut i grunnen.

Vann fra tak og harde overflater på tomta samles i et nedgravet fordrøyningsmagasin. Vannet siver gradvis ut til grunnen.

23

Eksempler og erfaringer fra VA-verkene

24

bulletin 2-2011

Tunløsninger, trinn 2. Løsning i tunene 3A Infiltrasjonsgrøft i grønne korridorer/friområde Hensikt: Samle vann, forsinke, fordrøye og infiltrere

Områdeløsninger, trinn 3. Løsninger i områdene.

3C Grønne parkeringsplasser (evnt. andre tette plasser)

3E Prinsipp for veg og vegetasjonsutforming for overflatevannshåndtering

Vannbalanseregnskap Gjennom vurderinger av området hydrogeologisk og på bakgrunn av tidligere målinger og fastsetting av begrensninger viser overvannsplanen hvordan overvannsutfordringene kan løses. Her følger et enkelt vannbalanseregnskap.

Tillatt påslipp nedbørssystemet: Areal 100 %

Mengde

Areal 50 %

Mengde

l/s ha

l/s daa

m³/d daa

700 daa

100 l/s

350 daa

50 l/s

1,4

0,14

12,1

bulletin 2-2011

50 års, 1 times regn:

Alt

Vannmengde totalt

Videreført til overFordrøyning vannsnettet tank/kum

Infiltrasjon

Oppstuving

1

20 m³

0,5 m³

0

0

3.75 m³

8,25 m³

8 m³

0

19,5 m³ Fordrøyning ved 30 m² infiltrasjon

2

20 m³

0,5 m³

7,5 m³ Fordrøyning 60 m² infiltrasjon

3

20 m³

0,5 m³

15 m³

Eksempel alt. 1 i tabellen, 20 m3 per daa nedbør i løpet av 1 time (50 års regn), videreført 0,5 (12,1: 24) m3 per daa i løpet av 1 time (til overvannsledning), differansen på 19,5 (20 – 0,5) m3 daa, fordrøyes og/eller infiltreres. 19,5 m³ må tas vare på i løpet av den timen nedbøren pågår. Ved prosjekteringen ivaretas dette. Nødvendig volum sikres gjennom den serien av tiltak som er skissert i planene. Det vil ikke være hensiktsmessig å kvantifisere andelene til de enkelte tiltakene da det blir en del av prosjekteringen.

Flomveier Flomveier, ekstremsituasjoner, internt i området og eksternt ut av området er vurdert.

Hensyn ved dimensjonering Valg av løsninger og prinsipper bygger på en «treleddsstrategi»,

dvs. infiltrasjon, forsinking og fordrøyning og trygge flomveier. Prinsippet er at det første leddet, i de aller fleste tilfeller og i alle typer regn, klarer å infiltrere eller holde tilbake vannet ved en normal nedbørmengde. Ved større vannmengder vil overskytende vann renne

videre til åpne anlegg som forsinker eller fordrøyer avrenningen. Noen få «regn» har så store vannmengder at de normale systemene ikke kan håndtere avrenningen alene, for disse anlegges flomveier.

Basert på gjennomgang av eksisterende grunnlag ser man at det viktigste hensynet som må tas ved dimensjonering, er spørsmålet om flomveier. Selv om man langt på vei kan redusere tilførsel gjennom prosjektering, viser analysene at flomsituasjoner vil oppstå, uavhengig av utforming av og disponering ved lokale overvannsløsninger. Dette vil skje selv om både hyppighet og omfang vil reduseres.

Et moment som må hensyntas ved prosjekteringen, er at utforming av grøft sees i sammenheng med overbygning av veger og tetting av grøftemasser. Det er ikke et ønske at vannet skal trenge inn i overbygningen da dette anses som uheldig for konstruksjonen av vegen.

Overvannsplan for Vold og Lund søndre. Ved prosjekteringen er det viktig å benytte en kombinasjon av lukket og åpen fordrøyning og infiltrasjon.

25

26

bulletin 2-2011

Nå skal Q-tipsene møte veggen |Tekst og foto: Bjørn Kvaal, frilansjournalist – Skal VA-bransjen utvikle seg, må vi noen ganger satse på ­teknologi som kanskje ikke alltid er ferdig utprøvet, sier driftssjef Eirik Rismyhr.

Nedre Romerike avløpsselskap (NRA) satser nå på innløpsrister som skal stanse enda mer avløpssøppel. De har også bestilt utstyr for slamavvanning som skal øke tørrstoffmengden fra dagens 22 prosent til 40 prosent.

– Vi driver i en konservativ bransje.

Forbrukerne har krav på at vi forsøker å finne mer effektive metoder, mener han.

Vanskeligere å treffe Når de nå bytter ut de tradisjonelle step screenene med trommelsiler, så er det likevel med en viss risiko.

Vil firedoble vannmengden Inne i fjellet mellom Lillestrøm og Strømmen ligger renseanlegget til 110 000 innbyggere i romerikskommunene Skedsmo, Lørenskog og Rælingen. NRA behandler i snitt 450 liter avløpsvann i sekundet.

Ambisjonen er å øke til 2000 liter i sekundet.

«Rulletrappen», step screen, plukker med seg mye avløpssøppel.

Men NRA vil se om en ny type trommelsil kan fjerne enda mer.

Spesielt ønsker de å bli kvitt problemet med Q-tips som de får tusenvis av inn i anlegget hvert år.

Det 25 mål store anlegget tar greit unna dagens vannmengde, men Rismyhr i NRA er opptatt av at ting må kunne gjøres bedre og ­billigere.

Den nye teknologien bidrar til at Q-tips må treffe et hull hvis den skal slippe igjennom og ikke en spalte som den kan gjøre på step screenene.

Mange feil i starten Den nye trommelsilen har også en integrert sone med vasking og pressing av ristgods.

NRA hadde fire step screenere. Med det nye anlegget kan faren for driftsstans reduseres. Ved stopp av én ristgodsvasker, ville to rister tidligere stanse opp. Den nye løsningen gjør at kun én rist stanser opp.

Dermed opprettholdes 75 prosent kapasitet i anlegget mot 50 prosent med tradisjonell teknologi.

Sammen med den svenske leverandøren Mellegård & Naij AB, har NRA testet ut den første versjonen i to år. Den hadde mange barnesykdommer. Nå er de i gang med å prøve ut en forbedret utgave.

Vil se 15 år fram i tid Det nye utstyret vil koste rundt fire-fem millioner kroner. Men Rismyhr vil ikke fokusere for mye på pris. Han er opptatt av hva prisen blir etter 15 år som er antatt levetid, driftsstans, tilsyn og oppfølging fra leverandøren.

Vil bort fra sentrifugering Av ti liter slam fra renseanlegg kan nesten åtte liter være vann. NRA vil nå halvere vannmengden.

Slammet som kjøres ut fra Nedre Romerike avløpsselskap inneholder 22-30 prosent tørrstoff (TS).

Resten er vann. Nå kan andelen TS økes til 40 prosent.

I dag kjører Nedre Romerike avløpsselskap ut 20 000 tonn slam i året. Mengden slam kan bli redusert til 12 000 tonn ved hjelp av pressing, tror driftssjef Eirik Rismyhr. I bakgrunnen nytt utstyr som skal redusere avfall i avløpsvannet.

I dag skjer avvanningen med silbåndspresser. Ved at slammet i stedet presses i en sylinder, skal det være mulig å få ut mer fuktighet.

Et av Stockholms største avløpsrenseanlegg, Käppala-verket som tar i mot avløp fra 520 000 personer, har fire slike presser. De skal ha klart å øke TS-prosenten til over 40 prosent.

Det Det nye utstyret er produsert i Sveits av Bucher Unipektin og skal installeres hos NRA i høst. De to maskinene er dyrere enn sentri­ fuger i innkjøp, men driftssjef Eirik Rismyhr i NRA mener kostnadene blir mindre på sikt: • Færre roterende deler • Mindre ettersyn • Mindre energibruk • Mindre lukt og bedre arbeidsmiljø • Mindre slamhåndtering

pra

kti

27

ske

hjø

rne

I tillegg til NRA har også Hias – det interkommunale selskapet for vann, avløp og renovasjon på Hedmarken, bestilt slikt utstyr.

Driftsoperatør Tore Søsveen i NRA ser fram til utstyr som kan føre til at mere søppel i avløpsvannet stanses allerede i innløpsrøret.

Foto: Bucher Unipektin

NRA på 1-2-3

Slike sylindre skal kunne presse ut mer vann enn det sentrifugering oppnår, tror Nedre Romerike avløpsselskap.

• Nedre Romerike avløpsselskap (NRA) er et av landets eldste interkommunale avløpsselskap, stiftet i 1965.

• Eies av Skedsmo, Lørenskog og Rælingen kommuner.

• 110 000 innbyggere er tilknyttet renseanlegget, i tillegg er det et stort avløp fra blant annet fabrikken til Coca Cola Drikker.

• Renseanlegget behandler årlig 17 millioner kubikkmeter avløpsvann eller 450 liter i sekundet. Dette gir 20 000 tonn slam.

Det kan bli færre turer for NRAs lastebiler som kjører ut slam.

t

Eksempler og erfaringer fra VA-verkene

28

bulletin 2-2011

Måling av korttidsnedbør i Tromsø |Av Gunvald Egil Matheussen, Tromsø kommune Vann og avløp i Tromsø kommune skal etablere 4 permanente værstasjoner i Tromsø. Det skal måles på nedbørintensiteter og temperatur. Dette skal skje i samarbeid med Meteorologisk institutt (met.no) og avtalen med Meteorologisk institutt har en tids­ horisont på 16 år. ­Stasjonene skal være en del av Meteorologisk institutt sitt stasjonsnett, og data fra ­stasjonene skal være fritt ­tilgjengelig over Meteorologisk institutt sin portal eklima.no.

Målet er å få i gang målingene i løpet av 2011.

Bakgrunn Tromsø kommune benytter i dag en nedbørstatistikk av eldre dato og det har ikke vært målt på nedbørintensiteter i Tromsø de siste 20 årene. Derfor er det tvil om brukbarheten av den statistikken som benyttes i dag. Man vet for eksempel ikke om det har skjedd noen endringer i nedbørsmønster og -intensitet, og man kan ikke følge med eventuelle endringer som måtte inntreffe på litt sikt. Dette skaper usikkerhet med tanke på dimensjonering av åpne og lukkede overvannssystemer.

Usikkerhet ved den statistikken som benyttes i dag gjør det også tvilsomt å simulere effekter fra eventuelle klimaendringer på etablerte anlegg. Vi vet for eksempel ikke om det allerede har skjedd endringer i nedbørintensiteter og hyppighet av ekstreme regn etter at den gamle statistikken ble laget, og vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til forventa endringer i nedbør på lengre sikt. Dette skal de nye stasjonene forhåpentligvis hjelpe oss med å finne svaret på.

identifisere 20 steder rundt i hele kommunen som var av interesse med tanke på nedbør. Fem av disse stasjonene skulle ligge inne i Tromsø byområde. Ut fra de anbefalinger som rådgiveren la frem, ble 4 stasjoner prioritert.

Valg av teknologi Stasjonsnettavdelingen på Meteorologisk institutt bisto oss i valg av teknologi.

I utgangspunktet ønsket vi målestasjoner med lite tilsynsbehov, og dette ledet oss til å undersøke muligheten for optisk måling av nedbør. Etter at Meteorologisk institutt hadde gransket de nedbørs­ målerne vi hadde funnet frem til, anbefalte de å velge en mer tradisjonell måler som fungerte etter «tipping bucket» prinsippet. Siden Meteorologisk institutt skal kvalitet­ sikre data og stasjonene skal stå fullt integrert i Meteorologisk institutt sitt stasjonsnett, var deres anbefalinger avgjørende. Det skal settes opp nedbørsensor fra Thies og datalogger av typen Campbell CR 800.

Plassering av målestasjonene Det skal settes opp 4 målestasjoner i Tromsø byområde. En plasseres i bydelen Kvaløysletta, to på Tromsøya og en i bydelen Tromsdalen på fastlandet.

For å sikre representative målinger ble det etablert et samarbeid med Meteorologisk institutt lokalt i Tromsø og det ble hyret inn en rådgiver i meteorologi. Rådgiveren fikk i utgangspunktet oppdrag med å

Det skal settes opp 4 målestasjoner i Tromsø byområde.

bulletin 2-2011

Skjematisk oversikt over instrumentering og datakommunikasjon.

Instrumentering og datakommunikasjon Vi har valgt leverandør av de sentrale komponentene, nedbørsensor og datalogger. Leverandøren skal sette opp og tilpasse utstyret, og de skal også ha vedlikeholdsansvar for de neste 4 årene. Stasjonene skal så suppleres med temperatursensorer og vi undersøker mulighetene med å fjernovervåke sensorene ved hjelp av kameraer. Videre satser vi på å få en fullintegrering i Meteorologisk institutt sitt stasjonsnett vha. GPRS kommunikasjon.

Det legges opp til to grensenitt for dataoverføring. Meteorologisk institutt skal lese data direkte fra stasjonene, og Vann og avløp skal kunne laste ned rådata direkte til sitt nett, dette med tanke på bruk av rådata i avrenninsgmodeller.

Dette er ikke helt utredet ennå, men grensesnittet mot Meteorologisk institutt skal være operativt i løpet av 2011.

Avtalen med Meteorologisk institutt Avtalen med Meteorologisk institutt sikrer forutsigbarhet for måleseriene og statistisk korrekt behandling av data, og sikrer effektiv distribusjon av data og statistikker over

portalen eklima.no. Tromsø kommune tar på sin side kostnadene med å etablere og drive stasjonene, og å føre det nødvendige ukentlige og månedlige tilsynet med stasjonene. Kommunen tar også ansvar for å holde oppe kommunikasjonen mellom stasjonene og Meteorologisk institutt sitt nett.

Meteorologisk institutt kan på sin side gjennomføre tilsyn på stasjonene etter behov og komme med anvisning av tiltak hvis de finner det nødvendig.

Avtalen er skriftlig, gjensidig opp­ sigelig med seks måneders varsel, og er undertegnet av Meteorologisk institutt og kommunen.

På kort sikt vil ekstreme regnskyll kunne sjekkes mot den offisielle IVF-kurven. Ved å omdanne nedbørshendelsen til kasseregn med ulike varigheter, og plassere dette inn på IVF-kurven, kan vi se hvilket gjentaksintervall regnet skulle hatt.

Hvis nedbørhendendelser som opptrer flere ganger i året skulle hatt 10 års gjentaksintervall etter statistikken, så indikerer det feil i den offisielle kurven.

På lang sikt skal det lages egne IVF kurver for de fire stasjonene. For å få statistikker som er noenlunde pålitelige, må det måles i minimum 10 år. Derfor var det viktig å få en avtale med Meteorologisk institutt som til en viss grad sikrer kontinuitet og varighet.

På lang sikt skal det lages egne IVF-­kurver for de enkelte bydelene.

Dette krever måleserier over minimum 10 år. Vi antar også at data fra målingene vil bli brukt direkte i avrenningsmodeller slik at man kan studere virkningen av virkelige regn.

Gevinster på kort og lang sikt Siden det ikke er målt på nedbørintensiteter i Tromsø på nesten 40 år, så vet vi faktisk nesten ingen ting om hvordan regnskyllene opptrer i dag i forhold til tidligere.

På lang sikt vil målestasjonene dekke vårt behov for klimaover­ våkning.

Samling av data fra virkelige regn gjør det også mulig å studere virkningen av virkelige regn på avløpet i bydelene, både under regnfallet og senere i Mike Urban.

29

bulletin 2-2011

Geoanalyse for kartlegging av flomveger |Av Birgitte G. Johannessen, Trondheim kommune klimaendringer og EU’s Flomdirektiv.

Oslo kommune stilte med grunnlagsdata (kartdata) og hadde gjort en god jobb med å tilrettelegge dataene, slik at man i løpet av disse dagene kunne konsentrere seg om selve analysene. Deltagerne ble delt inn i fire grupper som skulle jobbe med ulike problemstillinger. Problemstillingene gikk på kartlegging på ulike nivåer, fra oversiktskartlegging til detaljkartlegging, og på bruk av de kartlagte flomveger i arealplanleggingen.

Økt urbanisering og forventet framtidig økning i ekstrem nedbør vil gi byene store utfordringer knyttet til håndtering av overvann.

Som et siste ledd på tiltakskjeden, når systemene for transport og fordrøyning har nådd sin kapasitetsgrense, er det behov å avlede vannet på en trygg måte. Da har man behov for sikre flomveger.

Men har vi alltid kontroll på hvor disse går, og om de fungerer?

23.-25. mars 2011 ble det arrangert en GeoAnalyse Workshop på NUSB (Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap). Workshopen ble arrangert etter et initiativ fra flere av deltagerbyene i Framtidens Byer, som så et behov for å utvikle kunnskap om metodikk for kartlegging av flomveger i urbane områder. Arrangementskomiteen besto av representanter fra Oslo kommune, Fredrikstad kommune, Trondheim kommune, Statens Kartverkverk, DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) og NUSB. På worhshopen deltok representanter fra kommunene Oslo, Stavanger, Fredrikstad, Bærum, Trondheim og Kristiansand.

Ideen bak arrangementet var å bringe sammen fagfolk med kunnskap om arealplanlegging, vann- og avløpsteknikk og GIS (Geografiske Informasjons Systemer), som sammen skulle jobbe med metodikk for kartlegging av flomveger.

Kartlagte flomveger skal videre kunne benyttes til ulike formål

som; innføring av hensynssoner og ivaretakelse av flomveger i forbindelse med arealplanlegging, gjennomføring av tiltak der flomveier ikke er intakte og til å analysere om sårbare objekter ligger i flomvegene.

Hovedfokus for denne samlingen var på selve kartleggingen. Det var et mål med workshopen å finne ut hvilke analyser kommunene selv kunne utføre med standard GISverktøy for å kartlegge flomvegene, og hvilke inngangsdata og detaljeringsgrad på disse, som var nødvendig for dette. Det var også et mål å avdekke hvor denne type analyser ikke ville være tilstrekkelig slik at man må ut å hente tjenester fra mer avanserte modelleringsmiljø for å få til en god kartlegging. Workshopen besto av blanding av forelesninger og gruppearbeid, med hovedvekt på gruppearbeidet. Det ble gjennomført noen forelesninger med faglig input på relevante tema slik som hydrologiske analyseverktøy i ArcGIS, bruk av laserdata til etablering av terrengmodeller, forventede

Generelt var dette en svært interessant og nyttig måte å jobbe på, hvor personer med kartkompetanse møtte personer med mer spesifikk fagkompetanse, og sammen skulle man analysere problemstillingene og produsere konkrete resultater (kartene/analysene).

Det ble satt opp analyseløyper i ArcGIS hvor man fikk tegnet opp flomvegene. For analyseformålet ble det gjort noen antagelser slik som at ledningsnettet var fullt (alt vann rant på overflaten) og at alle arealer bidro likt (regn på frosset mark). Ved å gjøre en antagelse om hvor stort areal som må drenere til et punkt før dette kan karakteriseres som en vannveg, kunne man definere hvor flomvegene startet. Analyseløypen bestemte videre hvor store areal som drenerte til ethvert punkt, for å vise relative forskjeller på størrelse på flomvegene. Det finnes også muligheter for å definere hvor mye hvert enkelt areal bidrar, men det ble ikke brukt i denne omgang.

Foto: NUSB

FoU-nytt

30

Presentasjon av resultater.

På oversiktsnivå ble det tatt tak i de digitale terrengmodellene som eksisterer på nasjonalt nivå for alle kommuner i Norge. Disse har en rasterstørrelse på 25*25 m og 10*10 m. Konklusjonen var at bruk av terrengmodeller med denne detaljeringsgraden ga en god del

bulletin 2-2011

unøyaktigheter, men at for noen formål kan dette være godt nok. Unøyaktighetene viste seg spesielt der terrenget hadde liten helning (<4%), der man hadde mye kryssende infrastruktur slik som veger og lignende, og der områdene var av mer bymessig karakter. For spredt bebygde områder kan dette være gode nok terrengmodeller. Det ble videre tatt tak i terrengmodeller med en rasterstørrelse på 1*1 m. Disse ga bedre nøyaktighet på plasseringen av flomvegene, men også disse modellene fikk unøyaktigheter der man traff bygninger og veger. Ved å legge bygningene inn i terrengmodellene ble de betydelig forbedret.

Vegene ble ikke godt modellert i noen av disse, terrengmodellene. For å få bedre nøyaktighet på disse er behov for å inkludere kartdata på veg- og fortauskanter med mer, som knekklinjer ved etablering av terrengmodellene. Modellene tok heller ikke hensyn til krysning av veger i stikkrenner og kulverter, noe som er et punkt man må jobbe videre med for å inkludere. For mindre stikkrenner hvor man kan risikere at disse tettes eller at man har underkapasitet, vil det kanskje være riktig ikke å modellere disse, men for større kulverter må disse inkluderes.

Gruppa som jobbet med detaljkartlegging hadde hovedfokus på å etablere gode terrengmodeller fra laserdata som kunne benyttes videre til analyser av flomdata. Med opptil 10 laserpunkt pr kvadratmeter er det gode muligheter for svært detaljerte terrengmodeller som bedre kan beskrive flomveger i svært urbane områder. Denne gruppa brukte det meste av tiden på utfordringene knyttet til bruk av laserdata, noe som i seg selv var nyttig da ingen av de deltagende kommunene hadde noe særlig erfaring med dette. Dessverre ble det lite tid til å gjøre erfaringer med selve modelleringen av flomvegene.

For alle de modellerte flomvegene vurderte man at det var stort behov for kontroll. For kontroll kan man benytte vannlinjer fra kommunens FKB-data, kunnskap om historiske bekker og bekker i rør (bla fra VA-kartverket), flyfoto, kjentfolk, historiske data på flomhendelser med mer.

Deltagerne kom et godt stykke videre i sitt arbeid med å utvikle metoder for kartlegging av flomveger. Som oppfølging av workshopen er det tenkt at kommunene jobber videre med problemstillingen og analysene hver for seg, og kommer sammen for å utveksle erfaringer etter en stund. Viktige arbeidsområder vil være å etablere detaljerte terrengmodeller basert på laserdata og kjøre analyseløypa på disse, og å løse utfordringene knyttet til kryssende infrastruktur som veger og lignende. Når man har jobbet litt med dette, vil det trolig være lettere å avklare muligheter og bruks­områder for analysene og dermed avdekke for hvilke områder dette kan benyttes, og når det er behov for mer avanserte analyser.

Eksempel på analyseløype i ArcGIS

Eksempel på modellering med og uten å ta hensyn til bygninger.

Eksempel på bufferanalyse for utløsning av utredningskrav

Flomveger fra DTM 10m

Analyse Gamle vannløp

Vannløp fra FKB

Eksempel på bufferanalyse.

31

32

bulletin 2-2011

Vær beredt på grønne el-sertifikater |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann Vann- og avløpssektoren er i de fleste kommuner den tredje største bidragsyteren til strømregninga, viser en rapport MiSA Miljøsystemanalyse har utarbeidet på oppdrag fra Norsk Vann. Det er bare de to store kommunale ansvarsområdene utdanning og helse (mange bygg) som står for et større kommunalt forbruk. Rapporten er basert på KOSTRA-arten «Energi», fordelt på VA-funksjonene produksjon av vann, distribusjon av vann, avløpsrensing og avløpsnett.

1 TWh per år Rapporten viser et samlet energiforbruk i den kommunalt eide delen av VA-sektoren på over 1 TWh per år og hvor innkjøpt energi, i hovedsak strøm, er på 840 GWh. Det kanskje mest overraskende funnet i rapporten er at energiforbruket i vannverkene utgjør den største andelen av energiforbruket i prosent av totalen i sektoren, selv om det er små forskjeller mellom energiforbruket i rensing av vann og avløp og i ledningsnettet for henholdsvis vann og avløp.

Store regionale forskjeller Det er også interessant å se at det er store forskjeller i energibruk reg-

net i kroner per innbygger. Rundt Mjøsa, hvor klimaet er nokså likt, rensekravene er de samme og kommunene er nokså like store, så varierer energibruken per innbygger fra 90 kr per innbygger i Hamar til over 618 kroner i Lillehammer.

I Fredrikstad og Sarpsborg er energi­bruken henholdsvis 180 og 270 kroner per innbygger. Blant de store byene har Bergen et forbruk på 77 kroner per innbygger. Kommunen med lavest energiforbruk ligger under 45 kroner per innbygger, mens den dyreste ligger over 1650 kroner. Et slik spenn er for stort til å forklares med ulike rensekrav, temperatur, høydeforskjeller og avstander. Det vitner om at en del ikke er seg bevisst energiforbruket i anlegg og ledningsnett.

Energibruk lik null?

Eidsvoll kommune, virksomhetsområde teknisk, har satt seg som mål å bli energinøytral i 2014. De har i dag et energiforbruk per innbygger på 113 kroner. Det som er litt spesielt med Eidsvoll, er at de produserer og selger strøm for 25 kroner per innbygger per år. Med litt trimming av forbruket og en økning i produksjonen i form av nytt biogassanlegg, kan Eidsvoll gå i null.

Tromsø kommune, vann og avløp, har samme ambisjon. De har fått konsesjon på bygging og drift av eget småkraftverk i sitt nett. HIAS IKS i Hedmark har satt seg som mål å være energi- og klimanøytral innen 2020. Alle disse er med i Norsk Vanns Energinettverk i VA. Her kan de lære av hverandre og utveksle erfaringer. For å få bedre oversikt over energiforbruket sitt går de alle tre nå i gang med å ­etablere EOS-system (energiover­ våkingssystem).

Grønne el-sertifikater vil øke nettleia Fra 1. januar 2012 skal ordningen med grønne el-sertifikater innføres i Norge. Ordningen skal finansieres ved en økning i nettleia for sluttbrukerne. For kommunene, som stor sluttbruker, vil dette i praksis bety økning i strømprisen. Kommuner bør derfor kartlegge alle muligheter for småskala, fornybar energiproduksjon og skaffe seg grønne el-sertifikater for å spe på inntektene og avbøte økt nettleie.

Grønne energifabrikker Det ligger et stort potensial i å produsere mer energi fra egne kilder i VA-sektoren. Vi sitter egentlig på en «grønn energifabrikk» i egen virksomhet, i form av spillvarme, trykk og fall i ledningsnett og slam til å produsere biogass.

Gå sammen om energijegere Det kan være mange kroner å hente på å ansette en energijeger for å jakte på effektivisering eller fornybare produksjonsmuligheter.

Ved å samarbeide flere kommuner eller å bruke driftsassistansene ­systematisk, vil dette raskt kunne lønne seg. HIAS IKS har i første halvår i år redusert energiforbruket sitt med 19 prosent og rundt 1 million kroner.

bulletin 2-2011

Energibruk på vann og avløp, totalt og i kr 10 rimeligste

per innbygger (i kr)

Totalt (i kr)

1130 Strand

44,73

355 680,00

1911 Kvæfjord

52,44

114 480,00

1870 Sortland

55,08

385 920,00

1534 Haram

55,90

349 920,00

1524 Norddal

59,92

76 320,00

1211 Etne

60,98

169 200,00

1866 Hadsel

60,88

348 480,00

1119 Hå

61,01

700 560,00

1931 Lenvik

64,96

524 160,00

1221 Stord

66,40

826 560,00

10 dyreste 0511 Dovre

599,21

1 195 920,00

0940 Valle

609,91

567 360,00

0501 Lillehammer

618,72

11 628 720,00

0826 Tinn

635,44

2 749 680,00

2028 Båtsfjord

675,02

1 008 000,00

1046 Sirdal

714,20

894 240,00

1232 Eidfjord

920,63

626 400,00

1026 Åseral

977,02

642 960,00

0941 Bykle

1168,91

812 160,00

1835 Træna

1756,04

575 280,00

Energibruk totalt og i kr (nordisk strømmiks og nettleie = 0,72) VASK

SUM GWh

i kroner

SUM alle kommuner

198,1

142 624 800,00

0301 Oslo kommune

83,4

60 048 000,00

1201 Bergen

19,4

13 996 800,00

1103 Stavanger

19,0

13 658 400,00

1601 Trondheim

13,2

9 489 600,00

0106 Fredrikstad

13,0

9 381 600,00

Klima og energi i VASK VASK, vann og avløp i de 10 største byene, hadde sin årlige samling 11.-12. mai, denne gang i Bergen.

Også i VASK er de opptatt av klima og energi. Rapporten fra MiSA Miljøsystemanalyse om energibruk og klimautslipp i VA-sektoren ble presentert, med en påfølgende debatt om tiltak og mulig samarbeid.

Som et resultat av dette er det satt ned en arbeidsgruppe for å forberede en rundebordskonferanse til høsten om planlegging og design av store anlegg.

Mange står foran store investeringer de neste årene.

Når energibruken står for 10-20 prosent av de årlige driftsutgiftene, er planleggingsfasen svært viktig for å stille riktige krav og dimensjonere rett. Interessant for sektoren er det også at både Bergen og Oslo er i ferd med å dokumentere betydelige reduksjoner i klimautslipp ved bruk av NoDig i sin ledningsfornyelse. Tall fra MiSA-rapporten viser at ledningsnett og anlegg står for en stor andel klimautslipp fra VA-sektoren, som totalt kan være opp mot 1 million tonn CO2 på landsbasis. Her må det imidlertid kjøres flere rapporter, noe VASK var innstilt på å bidra til for å finne status og slik få bedre grunnlag til å gjøre riktige prioriteringer mellom tiltak. Flere av kommunene forbereder seg på å rapportere klimastatus – eller såkalt klimaregnskap, og vil vurdere å samarbeide om datagrunnlaget for dette.

Småp dryp

0219 Bærum

12,7

9 165 600,00

Svenskt Vatten med ny nettside

1001 Kristiansand

12,2

8 769 600,00

9,9

7 135 200,00

Vår søsterorganisasjon i Sverige har nylig lansert ny nettside på www.svensktvatten.se.

Målsettingen har vært å få enklere navigering og bedre struktur, slik at man lettere skal finne det man søker etter.

1102 Sandnes 0602 Drammen

9,6

6 904 800,00

1902 Tromsø

5,7

4 075 200,00

Energibruk på vann og avløp, totalt og i kr Rundt Mjøsa

per innbygger (i kr)

SUM alle kommuner 0403 Hamar

Totalt (i kr) 34 918 560,00

89,96

1 827 360,00

0237 Eidsvoll

113,08

1 654 560,00

0417 Stange

121,33

1 658 160,00

0412 Ringsaker

273,44

6 379 200,00

0502 Gjøvik

312,01

6 427 440,00

0528 Østre Toten

513,07

5 343 120,00

0501 Lillehammer

618,72

11 628 720,00

33

34

bulletin 2-2011

VA-profilen

Vi intervjuer: Hvem:

Tore Andersland

Yrke:

Daglig leder i DIHVA IKS som står for Driftsassistansen i Hordaland Vann og Avløp IKS

Alder:

55

Sivil status: Gift og har to døtre på henholdsvis 31 og 29 år

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Da deltok jeg på Driftsassistanseseminaret 2011 som ble arrangert på Hamar. Hvert år samler Norsk Vann Driftsassistansene i Norge til informasjon om aktuell VA-tema og erfaringsutveksling. Denne gang med spesiell fokus på Akkreditert prøvetaking med egen workshop i forkant av seminaret.

Hva er din bakgrunn i VA–bransjen?

Jeg er utdannet innen maskin – og drift med tilleggsutdannelse innen økonomi og markedsføring. Min første arbeidsplass var Frank Mohn AS, hvor jeg som salgsingeniør på miljøvernavdelingen skulle selge pumper og oljeoppsamlingssystemer. Vårt marked var world-wide. På begynnelsen av 1980-tallet begynte jeg hos Forenede Plast AS, som hovedsakelig produserte polyetylenrør.

Her fikk jeg ansvaret for å bygge opp et salgskontor i Bergen, for å betjene Vestlandet. Senere ble det Uponor AS, da med oppgaver innen salg og prosjektledelse. Erfaring fra VA fikk jeg óg fra de årene jeg arbeidet i Hordaland Aquatecnic as, hvor vi mellom annet etablerte et

eget firma innen rehabilitering. De siste 7 årene før jeg kom tilbake til VA-bransjen i 2009, har jeg arbeidet i Bosch Rexroth AS, som er Robert Bosch sitt automasjonsselskap.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Det er å øke kompetansen og kunnskapen hos driftsoperatørene i kommunene. Dette gjør vi mellom annet ved å arrangere kurs lokalt på Vestlandet. Det er hektiske dager i bransjen, og i utgangspunktet lite tid til å gå på kurs. I alle tilfelle dersom de i tillegg skal reise langt og være borte i mange dager. I tillegg ser jeg det som viktig at vi får brakt videre kunnskapen som seniorene i bransjen besitter. Train the Trainer må det bli mer fokus på.

I tillegg har jeg stor fokus på at årets VA–dager på Vestlandet skal få et faglig godt og interessant innhold som gjør at kommunene fortsatt prioriterer å melde på deltakere til arrangementet. I 2010 var der 289 personer til stede. Målsettingen er at dette arrangementet fortsatt skal være det viktigste VA-treffet på Vestlandet.

Hvilke personlig egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Mitt motto er: Vis engasjement for det du driver på med.

Det er viktig å kunne stå på, se etter muligheter og ikke gi seg før du har fått resultater og funnet løsninger. Ordet problemer skulle vært tatt ut av ordboken.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Faget må markedsføres på alle områder. Her vest er konkurransen fra offshoresektoren meget stor, og bedriftene driver aktive rekrutteringskampanjer.

De som driver med vann og avløp i kommunene må ut i sin kommune og fortelle elever i skolene, helst fra 9. klasse, hvor interessant det er å arbeidet i VA-bransjen. Bransjen må markedsføres, og etaten må delta mellom annet på lokale yrkesmesser. Vi ser alt for ofte at det er helsesektoren som representerer kommunen på slike messer.

Norsk Vann har et utmerket materiale som kommunene kan benytte.

Utvid dette og tilpass det slik at kommunene kan benytte det i sitt lokale miljø. Muligens bør engasje-

bulletin 2-2011

Småp p y dr Vannkunnskap.no er toppen!

Av Hilde M. Støen, Norsk Vann

Markedsføringen av www.vannkunnskap.no ut til skoler går så det fosser!

Pr. juni 2011 ligger infoark om nett­ stedet www.vannkunnskap.no som nr. 1 på SubjectAids Ti-på-topp-liste over det mest etterspurte informasjonsmateriellet ut til norske skoler. Våre to brosjyrer beregnet på ungdomstrinnet og videregående trinn ligger også godt an, med henholdsvis 4. og 6. plass.

mentet til VA-yngre føre til en ­kysten rundt rekrutterings­ kampanje med aktiv bruk av aviser og lokalmedia.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Hjemmesiden gir nytting faglig informasjon fra prosjekter som ­kjøres i Norsk Vann regi til informasjon om hva som skjer i bransjen rundt omkring i landet. Som driftsassistanse er det viktig for oss at Norsk Vann er en paraplyorganisasjon innenfor de fagområder som vi ønsker å sette fokus på lokalt. Bulletinen gir gode og interessante artikler om aktuelle VA tema.

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaene som kommer på besøk?

Først å fremst ville jeg vist dem naturen her vest, ved å ta dem med på en sjøreise med Statsraad Lehm­kuhl. Vist dem skjærgården på Vestlandet med alle hundretalls øyer som finnes, og ikke minst en presentasjon av våre fjorder.

I Bergen ville jeg sammen med

Bergen kommune etter hvert vist dem nye avløpsrenseanleggene som skal bygges.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Det å kunne ta med familien på hytta fredag ettermiddag, prioriteres høyt.

Enten det er i sjøkanten om sommeren eller på fjellet om vinteren.

Det er alltid noe vedlikehold som skal gjøres, men dette er bare positivt. For meg er det og viktig å ta vare på venner. Sommerfesten på kaien er en tradisjon.

Hvilke VA–person ville du helst gått over Besseggen med?

Det ville vært kollega Helge ­Botnen. Han er en god samtalepartner med mange kreative tanker om muligheter fremover.

I tillegg er han god på det å gå tur.

Hvilke bok leser du nå?

«Den gode kraften» av Joralf ­Gjerstad

SubjectAid markedsfører og sender ut gratis informasjonsmateriell til skoler og utdanningsinstitusjoner. Materiellet kommer fra seriøse organisasjoner som Leger uten grenser, Bellona, Den norsk Turistforening – og Norsk Vann.

– Og resultatet ser vi om noen få år!

35

Kompetanse og rekruttering

36

bulletin 2-2011

Trainee innen VA fag |Av Susan Nordhagen Dahle, Bergen kommune Bergen kommune er en av flere virksomheter som deltar i traineeprogrammet Trainee Vest. Programmet drives av Karrieresenteret ved studentsamskipnaden i Bergen. Prosjektleder er Eivind Olsvik.

Det er som kjent vanskelig å rekruttere ingeniører med VA-faglig bakgrunn. Bergen Vann KF ble spurt om det var aktuelt for oss å prøve og rekruttere inn ingeniør/ sivilingeniør med VA-faglig kompetanse gjennom Trainee Vest tidlig i 2010.

Etter en utvelgelsesprosess falt valget på Wei Li – en 26-årig mastergradsstudent fra Høgskolen i Telemark. Wei Li har en bachelor-grad innen kjemi og biologi fra Hubei University, og har tatt mastergraden sin innen Energy and Environmental Technology. I løpet av studietiden i Norge har Wei Li også tilegnet seg arbeidserfaring bl.a. som lab.assistent på et avløpsprosjekt ved Høgskolen i Telemark.

Etter avtale med Trainee Vest og Bergen kommune har Bergen Vann KF forpliktet seg til å utarbeide en fremdriftsplan for gjennomføring av en 12 måneders trainee-periode for Wei Li. Målet er å tiltrekke og beholde høyt kvalifisert personell innenfor vårt fagområde. Trainee’en skal ha relevante arbeidsoppgaver, få innsyn i mange sider av virksomheten og følges opp av en trainee­ kontakt. Trainee Vest tilbyr et utviklingsprogram og prosjektleder Eivind Olsvik er veileder og mentor.

Wei Li snakker utmerket engelsk og

har en ekstra utfordring knyttet til å beherske det norske språket. Han går på norsk-kurs på fritiden.

I forbindelse med iverksetting av Bergen kommunes Hovedplan for avløp 2010-2014 står de faglige utfordringene knyttet til driftsoptimalisering i kø. Wei Li har hittil i traineeperioden arbeidet med analyser og tiltak for å optimalisere bruken av kjemikalier ved Knappen RA. Målet er å optimalisere prosesser og funksjoner slik at kravet til fosforfjerning tilfredstilles, samtidig som kjemikalieforbruket reduseres.

Resultatmålet er årlig kjemikalie­ reduksjon på 6 %. Det er for­ skjellige faktorer som kan påvirke prosessene på ulike måter, og det er viktig å ikke blande disse faktorene sammen. Da blir det veldig vanskelig å tolke resultater og verdier forårsaket av et bestemt tiltak.

Vi har derfor planlagt slik at en skal kunne se resultatet av enkeltstående tiltak i en helhetlig sammenheng. Grovt sett kan planen inndeles i: kjemikaliedosering/polymerdosering, slam-/rejektvanns­ behandling og utstyr.

Det foreligger en rapport om optimaliseringsprosjektet som beskriver resultater, funn og nye ideer.

Resultatene hittil er svært lovende, og Wei Li arbeider iherdig videre sammen med Nils-Petter Johansen og Fereidun Akhoundsadeh med å finne doseringsmetoder som kan redusere kjemikalieforbruket på Knappen RA. Dette er en viktig oppgave i seg selv, og har stor overføringsverdi til de nye renseanleggene som kommer i drift i perioden 2011-2014.

Wei Li sier at han trives godt hos oss, han har fått utfordrende og spennende faglige oppgaver og er begynt å tenke på hva skjer etter at prosjektet på Knappen RA er avsluttet. Den spisskompetansen som Wei Li har bygget opp gjennom disse månedene, vil helt sikkert være viktig for Bergen Vann i årene som kommer!

bulletin 2-2011

Vassfiks 2011

Representanter fra Kristiansand kommune, Trondheim kommune, Oslo kommune, Tromsø kommune, Hias IKS og Norsk Vann klare til rekruttering.

Kamp om de beste hodene |Av Stian Wadahl, trainee Norsk Vann Den 15. mars besøkte Norsk Vann sammen med flere VAvirksomheter Vassfiks på NTNU for å fortelle studentene om de spennende utfordringene som VA-sektoren står ovenfor i tiden framover.

Vassfiks er et arrangement hvor bedrifter innen vann- og miljøfagene kan informere studentene ved Bygg- og Miljøteknikk om jobbmuligheter og arbeidsoppgaver innenfor bransjene. Vassfiks arrangeres årlig av institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU. Arrangementet ble avholdt med faglige innlegg fra bransjene og stands fra bedriftene.

VA-bransjen stilte med felles stand med representanter fra kommunene Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Oslo samt Hias IKS og Norsk Vann.

I løpet av dagen traff vi mange engasjerte studenter som fikk informasjon om sommerjobber, jobbmuligheter og hvilke spennende utfordringer bransjen står overfor i tiden som kommer. Det er imidlertid tøff kamp om studentene, og på NTNU konkurrerer vår bransje med energibransjen om de beste hodene. Det er derfor viktig å være på offensiven i rekrutteringsarbeidet og synliggjøre hvilke spennende muligheter som ligger i vår sektor.

37

bulletin 2-2011

ARRANGEMENTER

38

Samling for de interkommunale selskapene Deltakerne fikk omvisning på vannbehandlingsanlegget til NRV i Hauglifjell.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På årets samling for de interkommunale selskapene i VA-sektoren var erfaringsutveksling mellom selskapene den viktigste posten på programmet. Vertskap for samlingen var NRV IKS og NRA IKS. Styreledere og direktører i de interkommunale VA-selskapene samles hvert år til 2-dagers treff for å

utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I år var NRV IKS og NRA IKS lokalt vertskap for

arrangementet, som fant sted på Losby Gods 2.–3. mai. Norsk Vann hadde ansvaret for tilretteleggingen av arrangementet sammen med en utvalgt programkomité.

Til sammen var det 21 deltakere på arrangementet. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. vannforskriften, benchmarking samt eierstrategier og organisering. I tillegg er det endel faste programposter som dagsaktuelle saker fra Norsk Vann og informasjonsutveksling mellom selskapene. Informasjonsutvekslingen mellom selskapene er svært verdifull og var i år vektlagt som den dominerende programposten. Det var også satt av tid til befaring på NRVs vannbehandlingsanlegg i Hauglifjell.

Vertskap på IKS-samlingen 2011 var fra høyre Ingar Tranum, Øyvind Refsnes og Tor Arne Ulfeng.

bulletin 2-2011

Kurs i HMS ved avløpsanlegg avholdt i Ålesund og Kristiansund |Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann I samarbeid med Driftsassistansen i Møre og Romsdal har henholdsvis 15 og 12 driftsoperatører deltatt i Norsk Vanns kurstilbud innen HMS ved avløpsanlegg. Deltakerne kom forberedt til samlingene ved at de hadde gjennomgått e-læringen (http://kurs.norskvann.no/) i forkant av samlingen. Hele samlingen ble benyttet til å ha fokus på bruk av sikkerhets- og verneutstyr i ulike arbeidsoperasjoner (diskusjoner ved bruk av bilder fra anlegg).

Samlingene ble avsluttet ved å besøke anlegg.

Hovedinntrykket fra samlingene er at noen kommuner har kommet godt i gang med HMS-arbeidet, andre er i startgropen. Noen hadde allerede tatt i bruk eksempler fra kurset til å gjennomføre risikokartlegging ved egne anlegg, samt utarbeide instrukser.

Ut fra tilbakemeldinger fra deltakerne under og etter samlingene, så var de godt fornøyd med kurset.

E-læringen syntes flere var omfattende, men så fordelen i at de har dette som oppslagsverk i sitt arbeid ved egne anlegg.

En svakhet fra disse to samlingene er at det deltok altfor få fra ledelsen i kommunen. Det er lederne som har ansvaret for HMS-arbeidet, og for å få igang arbeidsprosessene dette krever bør ledere og driftspersonellet ha det samme grunn­ laget.

Driftsleder Roar Gaupseth, Kristiansund kommune, åpner luke med sikkerhetsrist på plass.

Deltakerne ser på Salsnes-filter og drøfter HMS-forholdene.

39

40

bulletin 2-2011

ARRANGEMENTER

Erfaringsseminar i regi av vanngruppa

God desinfeksjonspraksis har fått fotfeste |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Utviklingen av God desinfeksjonspraksis startet i september 2004.

I 2009 kom den siste Norsk Vann rapporten i serien, rapport 170 – Veiledning til bestemmelse av God desinfeksjonspraksis. Metodikken er benyttet i mange ulike prosjekter og vurderinger, både hos anleggseiere og rådgivere. I Sverige er metoden anbefalt ved vurdering av vannverkenes barrierer mot cryptosporidium. Et erfaringsseminar 4. mai oppsummerte status, formidlet erfaringer og diskuterte forbedringer ved metodikken.

Oppstartsmøte for prosjektet «Optimal desinfeksjonspraksis», nå God desinfeksjonspraksis, ble holdt 7. september 2004. Første rapport ble trykt i mai 2006.

ann Norsk V

t Rappor 170

2009

mmelse il beste praksis t g in n Veiled ksjons ksis desinfe onspra sinfeksj av god imal de ktet Opt prosje port fra Sluttrap

Deretter ble det innledet et samarbeid med Svenskt Vatten om den videre utviklingen. Resultatet ble et samarbeid om Norsk Vann rapportene 169 og 170. Hovedforfattere har vært Hallvard Ødegaard og Stein W. Østerhus.

Gjennom fagtreff, egne kurs, foredrag og omtaler har God desinfeksjonspraksis (GDP) blitt kjent og etter hvert tatt i bruk av kommuner, anleggs-

eier og rådgivere i Norge og Sverige. Etter cryptosporidium utbruddet i Østersund høsten 2010, har det kommet følgende anbefaling fra Smittskyddsinstitutet, Svenskt Vatten og Livsmedelsverket: benytt God desinfeksjonspraksis som et av flere verktøy for å kvalitetssikre ditt vannverk mot cryptosporidium. Det er også vist interesse fra Danmark for meto­dikken.

Utfra at det nå foreligger mye erfaring med bruk av God desinfeksjonspraksis var det ønskelig å samle inn, debattere og dele erfaringene, og vurdere behov for justeringer i metodikken. Erfarings­ seminaret på Gardermoen 4. mai samlet i underkant av 40 personer.

Anbefalinger, inntrykk og innlegg fra seminaret er tilgjengelig på norskvann.no.

Den faglige utviklingen og vedlikeholdet av God desinfekNorsk V sjonspraksis vil ann ligge hos NTNU ved institutt for 169 2 vannog miljøtek009 nikk. Norsk Vann, gjennom sin eierrolOptima l desinfe le, vil arbeide for å ksjonsp raksis fa sikre en nordisk se 2 plattform for arbeidet.

Rappor t

bulletin 2-2011

Fagtreff vanngruppa

Korrosjonskontroll – mange forhold å ta hensyn til |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Sammenhengen mellom drift av vannbehandlingen og korrosjon i ledningsnettet, virkningen av vannglass, betydning av nye ­standarder for støpejernsrør og risiko for utvendig korrosjon, var sentrale tema når vanngruppa holdt fagtreff på Sola.

Stein W. Østerhus ga innledningsvis en grundig gjennomgang av bruk av vannglass. Han pekte på flere fordeler ved vannglass: lave kostnader, enkel drift og vedlikehold, generelt god effekt på kobber og sementbaserte materialer, og relativt god effekt på jern. Av ulemper kan det nevnes at effekten av vannglass er avhengig av vannkvaliteten og kan gi vannkvalitetsproblemer (frigivelse av avsatt jern/ rust).

Dokumentasjon av effekten av korrosjonskontrollen er ofte manglende. Dette gjør at optimalisering er vanskelig fordi et tilstrekkelig bredt og systematisert erfaringsgrunnlag mangler. Østerhus påpekte at det er mange mulige metoder for dokumentering av korrosjonskontrollen, men at ingen av disse gir et godt nok svar alene. Han presenterte en oversikt over ulike metoder, inndelt på følgende måte:

1) Enkel og overfladisk metode 2) Anbefalt metode og 3) Avansert metode.

Sveinung Sægrov fremhevet at levetid på metallrør bestemmes i stor grad av punktkorrosjon, ikke den «jevne» korrosjonen på nettet.

Luftningsceller og mikrobiologisk korrosjon er to hovedårsaker.

Slam­avsetninger i ledningsnettet gir godt grunnlag for slik korrosjon.

Likeledes er forholdene i grøfta avgjørende. Når vi vet at opptil 50 % av slammet i ledningsnettet kan komme fra vannbehandlingsanlegget, er det bare å starte optimaliseringsarbeidet!

Utvendig korrosjon var siste tema på Sola, men ikke desto mindre et svært viktig tema. Ved aggressive grunnforhold, eller mulig aggressive forhold, skal utvidet korrosjonsbeskyttelse velges. Dette ser man ikke før man er ute i marka. Hvis

det uventet dukker opp slike forhold må entreprenør ta kontakt med prosjekterende, slik at riktig type rør benyttes. Gjøres ikke dette er fadesen et faktum før anlegget er satt i drift.

Overgangen fra K-klasser (K-9) til trykklasser (C 40) medfører at gods­tykkelsen for støpejernsrør for små dimensjoner reduseres. Dette, i tillegg til flere andre faktorer, gjør at betydelig redusert levetid som følge av korrosjon kun hindres av korrosjons-beskyttelsen fra produsent. Hvis denne er skadet og ikke repareres før legging, er levetiden sterkt redusert. Dag Tobiassen fremhevet at alle må påse at transport og legging av rør må skje med omtanke og kunnskap. Kontroll ute i grøfta er viktig!

Presentasjoner og ytterligere omtale av seminaret finnes på norskvann.no.

Hans Jørgen Halvorsen, Asle Aasen og Jens Erik Pettersen i munter dialog.

41

ARRANGEMENTER

42

bulletin 2-2011

Modelleringstreff 2011 |Av Trond Andersen, Norsk Vann Norsk Vanns faggrupper for ledningsnett og IT arrangerte ­modelleringstreff på Sola Strand Hotel 16. og 17. mars med 73 deltakere. Dette var det fjerde i rekken siden det første ble arrangert i 2002.

Intensjonen er at modellerings­ treffet skal arrangeres annethvert år, og det har blitt en praksis at en veksler på arrangementssted. ­Således har Bergen, Oslo, Tromsø og nå Stavangerområdet vært arrangørsteder, og neste modelleringstreff vil trolig foregå i Trondheim i 2013.

Selv om noen av de som jobber aktivt med modellering har uttrykt ønske om et årlig modelleringstreff pga. at det skjer så rask utvikling innen området, så har fagutvalgene konkludert med at 2 års frekvens er riktig ambisjonsnivå.

Programkomitéen, som besto av en håndfull utvalgte personer fra fagutvalg ledningsnett og IT, med

Bjørn Zimmer Jacobsen fra Stavanger kommune som lokal representant, hadde funnet fram til et bredt program med gode foredrags­ holdere.

Første dag var hovedtemaet «Klima­endringer og effekter på avløp/overvannshåndtering», og Eirik Førland fra Klimadivisjonen ved Meteorologisk institutt innledet det faglige programmet.

Andre dag var hovedtemaet ­«Sikkerhet i vannforsyningen”.

Eirik Førland fra Klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt innledet første dag

Det henvises til programmet og presentasjonene som er lagt ut på Norsk Vanns hjemmesider for nærmere detaljer.

Truls Krogh, Folkehelsa, innledet andre dag

Noen av foredragsholderne andre dag: Frode Hult, Oslo kommune, VAV, Axel Kønig og Thomas Eidsmo, DHI, Stian Bruaseth, SINTEF, Mads Furuholt-Aulie, Oslo kommune, VAV, Ingunn Trylan og Tone Muthanna, NIVA.

Lene Bassö og Birgit Paludan fra Danmark (i forgrunnen) inspirerte til fremtidsrettede løsninger, bl.a. fra Aarhus med styringssystemer for store overvannsmengder til fordrøyningsbasseng og bruk av værradar mv.

bulletin 2-2011

Nytt kurstilbud – innføring i vann og avløp |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann

Med utgangspunkt i Norsk Vann rapport 175/2010: Vann og avløp for nye i bransjen – læreplan, er det nå utviklet en første versjon av kurset. Kursopplegget er basert på e-læring via nettet (anslått til 5 dagers tidsforbruk) og 3 dagssamlinger der temaer blir utdypet.

Målgruppen er primært personer i administrative stillinger som: har ingeniør-/teknisk utdannelse, men som ikke har VA-fag ikke har teknisk utdannelse/bakgrunn og/eller de som ønsker å oppdatere seg på det VA-faglige området uten å gå ned i detaljer på det tekniske.

Kurset starter med en introduksjon til VA og deretter følger administrative temaer (jfr. bildet).

Når denne delen av kurset er gjennomført, avholdes en kurssamling.

Deretter følger en innføring i VA-faglige temaer. Det er også med lenkebøker, dvs. et menyvalg der kursdeltaker blir ledet til nettsteder med mer informasjon for ytterligere kunnskapsoppbygging.

Det skal først avholdes et prøvekurs med inntil 10 deltakere med oppstart rett etter ferien. Med grunnlag i erfaringer i prøvekurset gjøres justeringer før kurset er klart for nye kursdeltakere.

Nærmere informasjon om erfaringer og tidspunkt for ordinært kurs vil bli gitt på våre nettsider og i Bulletin.

Småp p dry Samling for Norsk Vanns styre og fagutvalg Tradisjonen tro var Norsk Vanns styre og 6 fagutvalg samlet på Hotel Norge Høsbjør ved Hamar 14.-15. juni.

Hensikten med denne årlige samlingen er å drøfte viktige saker av felles interesse og sørge for god informasjonsutveksling på tvers av fagutvalgene, og mellom fagutvalgene og styret i Norsk Vann. Et viktig tema på samlingen denne gang var forslaget til ny organisasjonsplan for Norsk Vann, som skal behandles på årsmøtet på Svalbard 22. august. Andre saker oppe til debatt var blant annet VAsektorens omdømmearbeid og resultater fra benchmarkingssystemet bedreVA for 2010. Det var også satt av god tid til informasjon om dagsaktuelle saker fra hvert fagutvalg og informasjon fra Norsk Vanns sekretariat om dagsaktuelle interessesaker og prosjekter.

43

ARRANGEMENTER

44

bulletin 2-2011

Nye elektrokurs |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vann tilbyr nå to oppdaterte elektrokurs for VA-personell.

Kurset «Elektro for ikke-elektrikere» som en innføring i elektro­ faget og kurset «Elektrofagbevis for driftsoperatør» for å oppnå godkjent teoretisk faglig påbygning. Det første kurset kvalifiserer til instruert personell. Tar man begge kursene og har fagbrev fra ikke-elektrofag (mekaniker, driftsoperatør etc.) tilfredsstiller det kravet til driftsoperatør med elektrofagbevis.

På VA-anlegg vil det ofte være behov for å gjøre oppgaver som vedrører drift, vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg. I utgangspunktet er det ikke tillatt for annet driftspersonell enn elektrofagarbeidere med formell fagutdanning å arbeide selvstendig med drift og vedlikehold av elektriske installasjoner. Betingelsene for at en elektrofagarbeider kan utføre denne type arbeider er at elektrofagarbeideren har fått tillatelse til å fungere som «bedriftselektriker» i denne virksomheten, eller står under faglig ledelse av en «bedriftselektriker». Både «bedriftselektrikeren» og elektrofagarbeideren må i tillegg dokumentere spesialkompetanse på denne type elektriske anlegg. En annen mulighet er å kjøpe tjenesten av en registrert elektrovirksomhet som kan dokumentere spesialkompetanse på denne type elektriske anlegg. Driftspersonell uten formell elektrofagutdanning kan

likevel tillates å utføre enkle arbeidsoppdrag og inngrep i elektriske installasjoner, forutsatt tilstrekkelig opplæring og oppfølging.

Elektro for ikke-elektrikere Norsk Vann tilbyr kurset «Elektro for ikke-elektrikere» som en inn­ føring i elektrofaget. Kurset er et allment kunnskapskurs og gir rettigheter til å tre inn i rollen som instruert personell.

Med instruert personell forstås personer uten godkjent fagutdanning i elektrofag, som har fått nødvendig og dokumentert teoretisk og praktisk opplæring slik at personen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte kan utføre nærmere definerte driftsoppgaver på elektriske installasjoner (lavspenningsanlegg) til­ hørende egen arbeidsgiver.

Instruert person kan ikke utføre inngrep eller måling i faste installasjoner. I praksis vil typiske arbeidsoppgaver for instruert person være resetting av motorvern og bytte av

sikringer/tilbakestille effektbrytere opptil en definert størrelse.

Kurset «Elektro for ikke-elektrikere» er et todagers kurs, og det er ikke krav om eventuelle forkunnskaper ved deltakelse på kurset.

Målgruppen er personell som i sitt daglige arbeid betjener eller vedlikeholder anlegg der elektriske komponenter inngår. Også personell som prosjekterer VA-anlegg vil ha utbytte av kurset.

Kurset er et obligatorisk grunnkurs for deltakelse på kurset «Elektrofagbevis for driftsoperatører”.

Kurset beskriver blant annet oppbygningen av et forsyningsnett fra generator og frem til den enkelte energiforbruker, styretavlers oppbygging, hensikten med de forskjellige komponentene som benyttes og hvordan disse fungerer. Kurset omtaler også instrumentering, styring og overvåking av et VAanlegg. I tillegg omhandler kurset hvem som kan gjøre hva i elektriske anlegg, og gjennomgår ansvarshavende sine plikter.

Etter endt kurs har kursdeltakerne fått et godt grunnlag til å kunne lokalisere de mest vanlige feilkildene i et elektroanlegg.

Elektrofagbevis for ­driftsoperatører Kurset «Elektrofagbevis for driftsoperatører» er også et todagers kurs. Hensikten med kurset er å gi fagarbeidere fra ikke-elektrofag ansatt i VA-virksomheter godkjent teoretisk faglig påbygning slik at de er ansett kvalifisert til utførelse av visse typer arbeid på elektriske anlegg. Samtidig er det viktig å formidle hvilke oppgaver driftspersonale uten formell fagutdanning i elektrofag, kan utføre i bedriftens lavspenningsanlegg.

Kursinstruktør Ståle Lybekk forklarer for ivrige kursdeltakere fra Alta kommune.

Kurset krever gjennomført kurs «Elektro for ikke-elektrikere». Det er videre krav om bestått fagbrev

bulletin 2-2011

Nytt 3-ukerskurs for drift og ­vedlikehold av VA-transportsystemene Det første kurset holdes i uke 41, 49 og uke 2 i 2012 – Meld din interesse Norsk Vann har utviklet et nytt 3-ukerskurs for drift og vedlikehold av VA-transportsystemene etter samme mal som 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og avløpsrensing. Det nye kurset blir for første gang arrangert på Hias-anlegget i Ottestad ved Hamar i ukene 41 og 49 i 2011 og uke 2 i 2012.

Måling på motor i anlegget til Alta kommune under kyndig veiledning av kursinstruktør Ole Helge Øverli.

fra ikke-elektrofag (mekaniker, driftsoperatør etc.) der nødvendig el-sikkerhetsopplæring er gitt i fagutdanningen, eller at man har gjennomgått likeverdig praktisk og teoretisk tilleggsopplæring.

Veiledningen til Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk § 13.1 beskriver bruk av personell med fagbrev fra ikke-elektrofag til definerte arbeidsoppgaver i lavspentanlegg. Definerte oppgaver kan være målinger, bytte ut elektrisk utstyr likt mot likt (for eksempel bytte av motor, føler), resette motorvern og bytte av sikringer.

Målgruppen er personell som i sitt daglige arbeid betjener eller vedlikeholder anlegg der elektriske komponenter inngår, og bedriften ikke innehar formell elektrokompetanse blant egne ansatte.

Kurset beskriver ulykker i elektriske anlegg, eiers ansvar, sikkerhetsfilosofi, bruk av måleinstrumenter, type arbeidsoppgaver og plikter.

Kurset omhandler også hvem som kan gjøre hva i elektriske anlegg, og gjennomgår ansvarshavende sine plikter.

De første to kursene – til sammen 4 dager – ble gjennomført i Alta nå i juni, og Norsk Vann planlegger flere kurs i løpet av høsten/forvinteren. Det er foreløpig venteliste på disse kursene, men ta kontakt med Fred Ivar Aasand, fia@norskvann. no, hvis det er interesse for elektrokurs.

Deltagerne på dette første kurset vil få mulighet for å påvirke frem­ tidig kursinnhold. Det neste kurset er planlagt i Bergen senere neste år, og det vil bli holdt flere kurs i årene fremover avhengig av etterspørselen.

Det vil bli sendt formell invitasjon til Norsk Vanns medlemmer etter ferien. Dersom du kan tenke deg å delta på dette kurset, er det lurt å melde interesser snarest til Sissel Løvås Hauge, tlf 62 55 30 29 eller e-post sissel.lovas@norskvann.no. Vi vil da sende invitasjonen også direkte til deg.

Trykkøkningsstasjoner og høydebassenger er sammen med ledningsnettet en del av VA-transportsystemene.

45

Rammebetingelser

46

bulletin 2-2011

VA-yngre seminar

Utfordringer i inn- og utland |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Noe over 40 deltagere under 40 møtes på det årlige VA-yngre seminaret. Denne gangen var Trondheim valgt som arena.

To dager med faglig påfyll og sosiale aktiviteter for den yngre garde ble tatt vel imot.

Hallvard Ødegaard startet med en glimrende innføring i egen VA-fortid og fremtidige utfordringer for sektoren globalt. Han fokuserte særlig på vannmangel relatert til store byer, og kostnaden for å forsyne disse med tilstrekkelig mengder drikkevann. Arbeid innen VA vil i fremtiden bli utfordrende, krevende og spennende. Hallvard påpekte at sektoren vil trenge de beste hodene for å løse disse store utfordringene.

Internasjonalt arbeid og erfaringer ble presentert på ulikt vis i løpet av

seminaret. Odd Egil Solheim, gründeren bak Cambi, ga oss et engasjert innblikk i hvordan Cambi har etablert seg på verdensmarkedet.

Interessante betraktninger rundt vår egen andedam ble servert slik at det vekket ettertanke. Forsvaret presenterte erfaringer med etablering av vannforsyning i blant annet Tchad. Kristian Rustad, medlem i VA-yngre, delte sine inntrykk og erfaringer fra arbeid i Afrika på vegne av fredskorpset. Til sammen ga dette deltagerne et innblikk i en «VA-verden» ulik den vi møter til daglig.

Omvisning på SINTEF MARINTEK ga et interessant innblikk i testing av modellene.

Markus Rawcliffe klar for paintball.

Vi besøkte også SINTEF sine vannlaboratorier, før kvelden ble fylt med paintball. Noe som fikk frem konkurranseinstinktet og mye smil og latter. Neste gang ser vi vel også deg der?

Foredrag finnes på va-yngre.no.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

Kurskatalog 2011 Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. F.o.m. 2010 foreligger denne kun i ­elektronisk form. Årets kurskatalog er ikke på nett ennå, da vi er i ferd med å endre våre nettsider.

August 22. – 23.

Norsk Vanns årskonferanse, Svalbard

31.

Fagtreff i avløpsrensegruppa, Oslo

Oktober 13.

Fagtreff i Forum påslipp

27. – 28.

Fagtreff i slamgruppa, Gardermoen

November 14. – 16.

Nordisk avløpskonferanse, Helsingfors, Finland

22. – 23.

Energinettverk i VA

23. – 24.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inneholder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå.

Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet.

Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer.

2011 Driftsoperatørkurs vann

uke 35, 40 og 45, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 39, 43 og 47, Bergen

Prøvetaking av avløpsvann og slam

8. – 10. november, Gardermoen RA

Fordypningskurs kjemisk rensing

15. – 17. november, Alvim renseanlegg, Sarpsborg

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

Arrangementsoversikt

Aktuelle møter og konferanser i 2011 I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrangementer av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrangementer, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Boring av ny inntaksledning til Gryllefjord vannverk.

Foto: Torsken kommune Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.