Norsk Vann Bulletin nr 4/2015

Norsk Vann bulletin nr 4

NOU

utredninger

Over vann i byer tettsteder

NOU 2015: 16

oner

stilling av publikasj

ner: fentlige institusjo ganisasjon sikkerhets- og serviceor epartementenes likasjoner.dep.no ternett: www.pub ling@dss.dep.no post: publikasjonsbestil elefon: 22 24 00 00

Norges offentlige

Desember 2015

God jul!

2015: 16

og

rs Som problem og ressu

rivat sektor: ub okforlaget.no/offp nternett: www.fagb laget.no E-post: offpub@fagbokfor 00 Telefon: 55 38 66 på også tilgjengelige Publikasjonene er no jeringen. www.reg – 12/2015 Trykk: 07 Oslo AS

og tettsteder Over vann i byer

NOU: Overvann 4

NORDIWA 10–12

Statsbudsjett 2016 26–27

2

bulletin 4-2015

Nasjonal legemiddelkampanje

På tide å rydde i medisinskapet? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Helse- og omsorgsdepartementet ga tidligere i år et oppdrag til Statens Legemiddelverk, i samarbeid med Apotekforeningen, Legemiddelindustrien og Norsk Vann, å lage en nasjonal kampanje om legemidler. Målet med kampanjen er å få flere til å levere ubrukte og utgåtte medisiner til apoteket, og ikke lagre de hjemme, kaste de i søpla eller kaste de i do.

Rydd, sikre og lever De tre siste årene har Gifttelefonen fått mer enn 20.000 henvendelser om uhell og forveksling med medisiner. Barn som har funnet og fått i seg medisiner eller voksne som tar feil medisin er typiske eksempler. Er du uheldig kan det oppstå alvorlig forgiftning som følge av dette. Samtidig vet vi at hver fjerde nordmann sjelden eller aldri rydder i medisinene sine. Kanskje det er på tide å gjøre det nå?

I perioden 20. – 27. januar 2016 ­lanseres denne kampanjen over hele Norge. Budskapet er at alle rydder i ubrukte eller medisiner utgått på dato, og leverer dem til apoteket.

Norsk Vann deltar i utarbeidelsen og gjennomføringen av kampanjen i samarbeid med Legemiddelverket, Legemiddelindustrien og Apotek­ foreningen. Norsk Vann har også samarbeid og dialog med Avfall Norge om kampanjen.

Digital kampanje Kampanjen vil i hovedsak bli gjennomført i digitale medier. Informasjon vil bli tilgjengelig på landets apoteker, via egen nettside og sosiale medier.

Norsk Vanns medlemmer bes om å spre informasjonen når denne er tilgjengelig gjennom sine kanaler. Enten på egne hjemmesider eller egne Facebook/Twitter/Instagram-sider. Målet med kampanjen er at enda flere returnerer ubrukte legemidler til apotekene, og at disse ikke blir kastet i rest­ avfall, i toalettet eller blir liggende i en skuff på badet.

Medisiner i toalettet For Norsk Vann sin del er det viktig å informere om konsekvensene av å kaste medisiner i do. Bruken av medisiner er økende, og noen hundre legemidler er allerede påvist i lave konsentrasjoner i det akvatiske miljøet. Dette er en advarsel om at vår bruk av legemidler kan føre til miljøproblemer i fremtiden. Legemidler er designet for å påvirke biologiske system, og til å motstå nedbryting før de når sitt målorgan. Mange legemidler påvirkes derfor ikke av avløpsrensing, og til­ føres dermed resipienten, hvor de kan påvirke akvatiske organismer.

De legemidler som det er knyttet størst bekymring til er hormonpreparater, antibiotika, smertestillende ­midler og medisiner mot angst.

Fra venstre ser vi Jostein Soldal fra Apotek­ foreningen, Katherine Notvik fra Legemiddel­verket, Espen Snipstad fra Legemiddelindustrien og Thomas L. Jørgensen fra Norsk Vann som utgjør arbeidsgruppen for Legemiddelkampanjen som ­lanseres 20. januar 2016.

bulletin 4-2015

direktørens hjørne Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser, At vann- og avløpstjenestene er av­gjørende for samfunnets funksjonsdyktighet, er etter hvert et kjent og ubestridt faktum. Vannbransjen har et stort ansvar på sine skuldre, og utfordringene er mange. Tilpasning til et klima i endring samt styrket evne til å hånd­tere ulike hendelser og trusler fremstår som viktigere enn noen gang.

Det er derfor gode nyheter å bringe på tampen av 2015 i interessesaker som Norsk Vann har jobbet med i lang tid, som vil bidra positivt til vannbransjens viktige arbeid med bl.a. klimatilpasning og beredskap.

I budsjettforliket for Statsbudsjettet 2016 ble det bevilget 3 mill. kr til oppstart av en krisestøtteenhet for vannverk. Forslaget om en krisestøtteenhet ble allerede fremmet i NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst», og det har vært mange humper på vegen mot

målet som nå er nådd. I 2016 vil det i samarbeid med Folkehelseinstituttet bli arbeidet med å opprette krise­ støtteenheten og rekruttere kompe­ tansepersonell fra vannbransjen, samt få etablert en vakttelefon-ordning for vannverk som opplever kritiske situasjoner. Se nærmere om Statsbudsjettet 2016 på side 26-27.

En annen viktig milepæl gjelder NOU 2015:16, som ble overrakt klima- og miljøminister Sundtoft 2. desember.

Lovutvalget for overvann har i ett og et halvt år arbeidet med å besvare et krevende mandat og komme med anbefalinger om hvordan regelverket skal «klimatilpasses». I tilknytning til arbeidet med NOUen har det blitt utformet et forslag til «Lov om vann­ tjenester» i Norsk Vann rapport 214/2015, i samarbeid med flere andre organisasjoner. I 2016 blir det viktig for

Vinner av fotokonkurransen #rentvanninaturen Foto: Hilde Einebakken

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør)

Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no

Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for f­ orfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 12. februar 2016.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

2041

0812

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no | Opplag: 3.900 ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

vannbransjen å følge opp myndighetenes regelverks­arbeid basert på anbefalingene fra NOUen og Norsk Vanns rapport.

Se nærmere om dette på side 4-5.

I tillegg til et «klimatilpasset» regelverk og bedre krisestøtte for vannverkene, er Norsk Vann i ferd med på bygge opp verktøykassen på sikkerhets- og beredskapsområdet med erfaringsrapporter og veiledninger. Men sikkerhetsarbeid er i bunn og grunn et spørsmål om kultur og holdninger, noe Per Kristiansen i VAV understreker i et intervju på side 24-25.

Vi må som bransje fortsette å dele våre erfaringer, drøfte behov for tiltak og sammen finne frem til gode løsninger.

Jeg ønsker alle lesere av Bulletin en riktig god og fredfylt julefeiring!

Av I nnhold E T

2

Nasjonal lege­ middelkampanje

4

NOU: Overvann

6–7

Kåring av fotokonkurransen

10 – 12

NORDIWA

14 – 17 Klima

18 – 19

Rekruttering

24 – 25

Samfunnssikkerhet og beredskap i Oslo

26 – 27

Et budsjettforlik som holder vann!

28 – 29

Drikkevannskonkurransen

34 – 35

Fra olje til vann

44 – 45

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

48

Tilskudd til klimatilpasning

3

4

bulletin 4-2015

NOU 2015:16

Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs | Av Elin Riise, Norsk Vann

Bestilling av publikasjon er Offentlige inst itusjoner: Departemen tenes sikkerh ets- og serv Internett: www iceorganisas .publikasjon jon er.dep.no E-post: pub likasjonsbe stilling@dss.

Telefon: 22 dep.no 24 00 00

Kommunal planlegging, ekspropriasjon og opparbeidelsesplikt Flere av utvalgets forslag fremhever at overvann må tas inn i den kommunale planleggingen og åpner for at kommunen kan regulere av hensyn til overvann. Utvalget foreslår utvidet adgang til ekspropriasjon, for å sikre at huseiere som får pålegg om å koble seg til overvannsanlegg, får kan plassere nødvendig ledning over andres eiendom. Videre foreslår utvalget at plikten til å opparbeide infrastruktur utvides til å gjelde hovedsystem for disponering og avledning av overvann.

Nytt krav til sikkerhet i byggesakene Et nytt sikkerhetskrav til avledning av overvann skal sikre ny og etablert bebyggelse mot skader fra overvann på lik linje som for flom og stormflo.

Publikasjon ene er også tilgjengelig www.regjerin e på gen.no Trykk: 07 Oslo AS – 12/201 5

ger

Over vann i byer og tettsteder Som problem

2015: 16

og ressurs

i byer og tett steder

Kommuner og grunneiere har et særlig ansvar Kommunene skal fortsatt være de mest sentrale aktørene for å løse utfordringene med å håndtere overvannet. Samtidig påpeker utvalget at grunneiere har et særlig ansvar for å håndtere overvann på sin egen eiendom og tåle naturlig avrenning fra naboeiendommer.

Vegeier må tømme sandfang Utvalget foreslår et nytt kapittel 15C i forurensingsforskriften med en bestemmelse som pålegger vegeier å tømme sandfang.

Norges offen tlige utrednin

Over vann

Behov for sektorlov for vanntjenester Utvalget anbefaler at forholdet ­mellom anleggseier og abonnent reguleres i en egen sektorlov med utgangspunkt i Norsk Vanns rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester».

Privat sektor: Internett: www .fagbokforla get.no/offp E-post: offp ub ub@fagbokfo rlaget.no Telefon: 55 38 66 00

NOU NOU 2015: 16

NOU 2015:16 ble overrakt Klima- og miljøminister Sundtoft onsdag 2. desember. Utvalget har lagt frem en rekke forslag til hvordan staten kan tilpasse rammebetingelsene for at overvannet skal kunne bli en ressurs i byer og tettsteder.

Hjemler for å pålegge grunneiere overvannstiltak Utvalget har flere forslag som skal styrke kommunenes mulighet til å pålegge grunneiere tiltak for å hindre at overvannet fra deres eiendom blir til ulempe for omgivelsene. Dette inkluderer pålegg om fra­ kobling av overvann, etablering og drift av overvannsanlegg, tilknytning til overvannsanlegg og å tillatelse til å gjennomføre tiltak på nabogrunn for å forebygge skade fra overvann.

Tekniske bestemmelser som lokal og sentral forskrift Utvalget foreslår en ny hjemmel for å fastsette lokale forskrifter med tekniske bestemmelser for tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg med tilhørende tilsyns- og sanksjonsbestemmelser. Beskyttelse mot tilbakeslag og vanninntrenging foreslås regulert direkte i TEK 10.

Overvannsanlegg kan finansieres gjennom gebyr Vann- og avløpsgebyret skal kunne benyttes til å etablere, drifte og vedlikeholde nødvendige overvanns­ anlegg. I tillegg skal det kunne gis ­tilskudd til private overvannstiltak når disse er mer samfunnsøkono-

NOU 2015:16

Overvann i by er og tettsted

misk lønnsomme enn å etablere offentlige anlegg. I tillegg foreslår utvalget at NVE bistandsordning til flomsikring og miljøtiltak i vassdrag utvides til å omfatte gjenåpning av lukkete vassdrag.

Ansvar for skade Utvalget har ikke klart å samles om en felles anbefaling for ansvar for skade, verken om hvilket skyldkrav som bør legges til grunn eller om hvilke regler som bør gjelde for bevis­vurderingen.

er.

bulletin 4-2015

Ny rapport fra Norsk Vann

Norsk Vann

Rapport

Sektorlov for vanntjenester

214

2015

ktorlov Forslag til se ter for vanntjenes

| Av Elin Riise, Norsk Vann Etter å ha etterlyst statlig regulering av kommunale vann- og avløps­ tjenester til innbyggernes beste i ti år, har partene laget et lovforslag selv.

I den nye rapporten fra Norsk Vann «Forslag til sektorlov for vanntjenester», viser Nasjonalt Brukerforum for vannbransjen hvilke temaer som er aktuelle å ta inn i en norsk sektorlov for vann- og avløpstjenester. Brukerforumet ledes av Norsk Vann og har representanter fra kommuner, Huseiernes Landsforbund, NBBL, Forbrukerrådet og NHO Mat og Drikke.

De siste årene har mange norske byer og tettsteder erfart hvilke skader som kan oppstå som følge av klimaendringene. I dagens situasjon er behovet for avklarte ansvarsforhold for vanntjenestene stadig viktigere. Norsk Vann rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester» viser detaljert hvilke temaer som kan reguleres i en norsk sektorlov. Rapporten er et resultat av at aktørene ikke lenger tør å vente på statlige myndigheter, og derfor selv har tatt initiativ til et lovforslag som skal sikre av­klarte rammer for kommunene og innbyggerne på vann- og avløpsområdet. Utredning skulle være et i­nnspill til lov­utvalget på overvannsområdet som leverte sin NOU 2. desember.

KS og Norsk Vann tok allerede i 2006 opp med staten at Norge trenger en mer helhetlig lovgivning for de kommunale vann- og avløpstjenestene. I en ny hverdag med mer ekstrem­nedbør er det viktigere enn noensinne at ramme-

betingelsene er entydige og at ansvaret og finansieringen er avklart. I Sverige og Finland har disse forholdene lenge vært regulert i egne lover om vanntjenester. I Norge er vann- og avløpstjenestene kun delvis regulert og den reguleringen som finnes er plassert i ulike regelverk.

Utover dette er det overlatt til den enkelte kommune å ­supplere lovgivningen med egne standardavtaler med abonnentene. Stadig flere og dyrere vannskader kombinert med uklarhet rundt regelverket har ført til at erstatnings­ansvaret i stadig større grad har m ­ åttet løses av domstolene, noe som verken er hensiktsmessig for kommunene, innbyggerne eller domstolene.

Lovforslaget er et velment innspill til lovutvalget på overvannsområdet og svarer også på Stortingets forventinger til en helhetlig sektorlov. Rapporten kan lastes ned og bestilles på norskvann.no.

Høringsuttalelser

Forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og forskriften Finansdepartementet har bedt om innspill på endringer i eiendomsmeglingsloven og forskriften, for å øke bruken av tilstandsrapporter. Det foreslås en ny bestemmelse i eiendomsmeglingsloven, som gir megleren plikt til å gi både selger og kjøper råd om innhenting av fagkyndig teknisk vurdering (tilstandsrapport) for eiendommen.

Videre har Finanstilsynet foreslått at megleren skal opplyse i salgsoppgaven om selger har innhentet tilstandsrapport. Norsk Vann støtter forslaget om at bruk av tilstandsrapporter ved salg av boliger bør økes.

begrense seg til å gjelde selger, eller om dette også skal gjelde ovenfor kjøper. De ber særskilt om innspill på dette.

Et viktig formål med tilstandsrapporter er å gi potensielle kjøpere korrekt og utfyllende informasjon om eiendommen. Departementet er usikre på om den lovfestede plikten om råd om innhenting av tilstandsrapport bør

Det er bruken av tilstandskartlegging som beskrevet i NS 3600 Finansdepartementet nå setter fokus på.

Norsk Vann støtter forslaget om at bruk av tilstands­ rapporter ved salg av boliger bør økes.

Norsk Vann har for kort tid siden avgitt en uttalelse vedrørende erfaring i bruk av NS 3600 Teknisk tilstands­ analyse ved omsetning av bolig. I denne uttalelsen påpeker vi behovet for å øke fokuset på vann og avløp i den tekniske tilstandsanalysen, som legges til grunn for mange boligsalg.

5

6

bulletin 4-2015

Fotokonkurranse – kåring

#rentvanninaturen | Av Tone Bakstad, Norsk Vann og Tonje Refseth, Friluftslivets år 2015 Fra midten av september til midten av oktober ble fotokonkurransen med temaet #rentvanninaturen arrangert. Nå er konkurransen over og de flotte vinnerbildene kåret.

Norsk Vann har i høst samarbeidet med Friluftslivets år 2015 om en fotokonkurranse om rent vann i naturen. Hensikten har vært å få oppmerksomhet om hvor viktig vannet er for friluftslivet og at vi må beskytte vannet mot forurensning. Fra midten av september til midten av oktober kom det inn nærmere 700 flotte bilder på sosiale medier. Vi takker så mye for den store interessen og alle de fantastiske vannbildene dere har sendt oss fra hele Norge!

Det var en krevende jobb å skulle plukke ut tre vinnere, men til slutt falt valget på de flotte bildene her.

Gratulerer!

1. plass: Fotograf: Hilde Einebakken, Tromsø.

Beskrivelse: «Lomvannet».

«Det er jo helt fantastisk. Tusen takk» sier en glad Hilde, som er den heldige vinneren av en Iphone 6.

2. plass: Fotograf: Magnus Beyer Brattli, Tromsø.

Beskrivelse: «Fra en tur her forleden da vi forlenget livet med å drikke fjellvann, fortelle røverhistorier og se på nordlyset».

Magnus har vunnet et Sony 4K Actionkamera.

3. plass: Fotograf: Hanne Løvrød Granheim, Oppdal.

Beskrivelse: «…Og om litt er kaffen klar!».

«Bildet gir meg faktisk ro i sjela, og en ydmykhet i forhold til hvor heldige vi er her i Norge som har såååå mye ren og vakker natur – for en kilde til livsglede!» – forteller vinneren av 3. plassen. Hun har fått et Sony A5000 hybridkamera.

bulletin 4-2015

For å yte alle de flotte bidragene som ble sendt inn litt ret­t­ ferdighet, ser du her et lite utvalg av bildene som kom inn til konkurransen. Det er bare å konkludere med at vi har mye flott og vakker natur i landet vårt, og ikke minst mange flinke hobbyfotografer.

Foto: Wiebke Höfer

s

old Foto: Torunn Brandv

Foto: Per Magne Dr otninghaug Foto: Åse Engvoll

Foto: Kjetil Buljo

sen

Foto: Bjørg Kristian

7

8

bulletin 4-2015

Norsk Vann Bulletin

Endringer i redaksjonen | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Noen har sett det, mens mange andre ikke har lagt merke til det.

Norsk Vann Bulletin har fått ny redaksjon. Etter over 5 år som redaktør har Fred Ivar Aasand blitt erstattet av Tone Bakstad og Thomas L. Jørgensen.

Fred Ivar skal jobbe mer med andre oppgaver i sekretariatet, blant annet kurs. Den nye redaksjonen ønsker å takke Fred Ivar for flott innsats i Bulletin. Her kommer et raskt tilbakeblikk.

Når tok du over som redaktør i Bulletin?

Jeg tok over som redaktør etter Ivar Helleberg i 2010, og hadde da et par års tid gått en god skole og vært involvert i utviklingen og produksjon av Bulletinen sammen med ham.

Hva er den største endringen Bulletin har gjennomgått i tiden du har vært redaktør?

Det har kommet inn en del flere faste innslag som blant annet VAquiz, Det praktiske ledningsnett­ hjørnet, Ing. Melheims bokhjørne og Nytt om VA/Miljø-blad og VA-norm.

I tillegg har vi innført en Leverandørguide som et tilbud til våre tilknyttede medlemsorganisasjoner. Av ­mindre synlige endringer kan jeg nevne bytte av font, innstramming av

fargebruk og visuelle effekter, samtidig som jeg har løst litt opp på den stramme, ingeniørmessige presentasjonen av artiklene i temabolker.

Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra leserne gjennom disse årene?

Innboksen har ikke rent over av til­ bakemeldinger, men de som har kommet har vært entydig positive.

Det har først og fremst vært skryt av temabredden og balansen mellom alt fra tekniske fagartikler, via juss, rammebetingelser, FoU, til presentasjon av ulike rekrutteringstiltak.

Har du en hilsen til den nye redaksjonen?

Jeg tror det kan være smart å fort­ sette den gode trenden med stadig større andel av artikler innsendt fra

medlemmene. Og så må dere ikke være redde for å ta spenstige grep for å «sprite opp» produktet, men slik jeg kjenner dere er det unødvendig å si… Lykke til!

Nyansatt Arnhild Krogh startet 1. oktober som rådgiver i Norsk vann. Her skal hun jobbe i avdeling for vanntjenester og primært jobbe med oppgaver knyttet til ledningsnett og innenfor vann og avløp. Arnhild vil også være andre­ sekretær for vannkomiteen og bidra sammen med ­Kjetil Furuberg inn mot VAnnforsk.

Hun skal jobbe med prosjekter og være med å løfte arbeidet med ledningsnett for Norsk Vann sammen med Trond Andersen.

Arnhild kommer fra stillingen som seksjonsleder strategi og utvikling i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (VAV), hvor hun bl. a. har vært prosjektleder for utarbeidelse av hovedplaner for vann, avløp og vannmiljø de seneste årene. Hun har også jobbet med koordinering av FoU-­ prosjekter i VAV samt andre over­ ordnede planer og strategier.

Tidligere har hun jobbet med tiltaksutvelgelse og modellering både på vann og avløp. Arnhild var 11 år i VAV, før det jobbet hun 6 år som rådgiver i Interconsult, nå COWI. Hun startet arbeidslivet etter endte studier med nesten 3 år i Tromsø kommune. ­Arnhild har studert ved NTH, bygglinja med spesialisering i VA-teknikk.

Arnhild bor i Oslo og vil sammen med Arne Haarr utgjøre Norsk Vanns distriktskontor i Oslo.

9

bulletin 4-2015

Graving i kommunale veger | Av Einar Melheim, Norsk Vann Vegforum for byer og tettsteder (VBT) har gjennomført et krevende arbeid med å utarbeide en veileder for graving i kommunale veger. Veilederen bygger på bestemmelsene i Veglovens §32 med tilhørende forskrift og er laget med sikte på å kunne brukes i alle landets kommuner. Veilederen beskriver samhandlingen mellom vegmyndigheten og ledningseierne for å få til en samfunnsmessig rasjonell, kostnadseffektiv og hensiktsmessig samordning av infrastruktur i kommunale veger. Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen har vært aktiv i prosessen og fått gjennomslag for prinsipper som er viktige for vannbransjen.

Interessemotsetninger I prosessen er det fremkommet betydelige interessemotsetninger mellom representanter for veieiere og kabeleiere. Veieierne er opptatt av å bevare veiens styrke, kvalitet og levetid mens kabeleierne ønsker å få lagt sine kabler til minst mulig kostnad uten «unødvendige» utgifter til stor overdekning og omfattende istandsetting av veiareal. Ved graving for vann og avløp gjøres vanligvis så store inngrep i veiarealer at veien uansett må bygges opp på nytt.

For vannbransjen er det viktig med samordning mellom ledningseierne, at alle kabler registreres med x,y og z-koordinater og at kummer kan plasseres i vegens overbygning. Et utkast til veileder var ute på høring høsten 2015. Norsk Vann sendte da en høringsuttalelse som kan leses på «Vi mener – høringer» på norskvann.no.

Behov for videre avklaring På noen områder har det ikke vært mulig for arbeidsgruppen å komme fram til et omforent forslag. Dette skyldes dels uenighet mellom deltakerne og dels at hjemmel ikke er avklart. I oversendelsesbrevet til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det bedt om at departementene vurderer hvilken rettslig status veilederen skal ha. Dette vil så legge føringer for hvordan veilederen skal distribueres og av hvem. Det må også avklares om det finnes tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag som gir kommunene rett til å kreve dekning av kostnader knyttet til eksempelvis saksbehandling av gravesøknader, arbeidsvarsling og kontroll, kompensasjon for antatt forringelse og gate-

leie for beslaglagt areal i anleggs­ perioden. Dersom entreprenør ikke retter seg etter de krav og pålegg som følger av vilkårene nedfelt i ­gravetillatelsen, ønsker kommunen å kunne agere direkte mot utførende entreprenør, og ikke via tiltakshaver/ ledningseier. Departementet er bedt om å avklare hjemmelsgrunnlaget for kompetansekrav for, og mulige sanksjoner mot, entreprenører.

Foto: Norconsult

Formålet med veilederen er å: • Sikre at trafikantene ikke på­føres unødig ulempe i form av redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i graveperioden og etter fullført arbeid.

• Sikre at veg og gategrunn ikke forringes unødvendig.

• Sikre at ledningseier kan gjennomføre prosessen så raskt og kostnadseffektivt som mulig.

• Sikre hensynet til allerede nedlagte ledninger.

• Unngå unødig ulempe for naboer og næringsdrivende.

10

Foto: Gunn Eklund Breisne

bulletin 4-2015

Fra konferansen.

NORDIWA 2015

Forskere og praktikere samlet på NORDIWA | Av Gunn Eklund Breisnes, Bergen kommune NORDIWA 2015, den 14. nordiske avløpskonferansen, ble holdt i Bergen fra 4.-6. november. Nærmere 300 praktikere og forskere innen vannbransjen i Norden kom for å presentere praktiske resultater i forskning og utvikling, utveksle kunnskap og bygge nettverk.

Foto: Christen Ræstad

Hvordan planlegger man avløps­ systemer i den mest regnfylte byen i Europa, og hvordan få Bryggen til å unngå å stadig bli utsatt for springflo? Og hvordan er det å bygge ut fire

Befaring i Ytre Sandviken.

store avløpsrenseanlegg på en gang, samtidig som det bygges biogass­ anlegg? Paradoksalt nok har bergenserne i år opplevd den tørreste høsten i «manns minne». Det var lite

som minnet om springflo og styrtregn ute, så det ble inne i konferansesalen og på befaringene at utfordringene ble illustrert.

Norges tøffeste renseanlegg Den mest populære utflukten gikk til Norges tøffeste og mest kompakte avløpsrenseanlegg, Ytre Sandviken.

Anlegget er ett av fire nye renseanlegg som er blitt oppgradert til å møte utslippskravene i EUs vanndirektiv – de øvrige er Flesland, Holen og Kvernevik. Kristine Akervold er prosjektleder for renseanleggene og et nytt biogassanlegg som skal åpnes i 2016.

Hun viste rundt på Ytre Sandviken og holdt også innlegg om hvordan det er å lede en slik gigantutbygging.

På Ytre Sandviken kunne Akervold presentere et anlegg med skinnende rene overflater, blanke rør, godt lys, delikate farger – og overhodet ingen lukt. Dette skal være et godt sted å jobbe.

11

Foto: Christen Ræstad

bulletin 4-2015

– Vi har lagt enormt mye arbeid ned i planleggingen av anlegget, fortalte Kristine. Alt er gjennomtenkt ned til minste detalj, og det er lagt ekstra stor vekt på at det skal være enkelt å komme til for å rengjøre. Vi tilstreber et helt rent miljø over hele linjen, fra innemiljøet til miljøet i fjorden og omgivelsene rundt oss, slo prosjektlederen fast.

Tre dager til ende I tre hele dager presenterte de ­nordiske vannbransjene og forskere praktiske resultater i forskning og utvikling, og fikk utvekslet kunnskap og erfaringer. Torsdag kveld var det festmiddag, og til den øredøvende lyden av tradisjonelle, bergenske buekorpsgutter ble delegatene på konferansen trommet sammen. ­Middagen ble holdt i den ærverdige Håkonshallen, som er 750 år gammel og ble bygget av kong Håkan

Festmiddag i Håkonshallen.

Håkansson den gang Bergen var hovedstad og Norges største by.

NORDIWA har blitt holdt annet hvert år siden 1989 i de nordiske landene.

I 2017 går konferansen av stabelen i Danmark.

NORDIWA ble arrangert av Norsk Vann i samarbeid med Svenskt ­Vatten, DANVA, FIWA, Samorka og NORDIWA. I tillegg hjalp Bergen kommune til med tilrettelegging og organisering.

NORDIWA 2015

Bærekraftig overvannshåndtering på Bryggen | Av Gunn Eklund Breisnes, Bergen kommune

Nettopp Bryggen i Bergen var ett av åstedene for de faglige utfluktene under NORDIWA-konferansen.

Geolog Hans de Beer har ledet arbeidet med Bryggen og ser både verdien av samarbeid, men også at tverrfaglig samarbeid på et slikt prosjekt er nødvendig. Det er stort behov for å vite hva som finnes under bakken, samtidig som det er viktig å vite hvordan materialer og lag i grunnen oppfører seg.

Bakgrunnen for prosjektet Vannet utgjør både en forbannelse og en velsignelse for kulturminnet Bryggen. For mye regnvann som ikke blir drenert vekk fører til råte på bygningene, mens for lite vann i grunnen starter en uønsket nedbrytningsprosess. Overvannet må derfor vekk fra bygningene, samtidig som vannstanden må økes i grunnen, og den må holdes den stabil.

Du kan lese alt om prosjektet på www.prosjektbryggen.no

Befaring fra Bryggen i Bergen.

Foto: Gunn Eklund Breisne

Klimatilpasningstiltak på Bryggen i Bergen har vist seg å ha mange fordeler.

Med en tverrfaglig tilnærming er vannbalansen på Bryggen gjenopprettet.

Dette var ett av fire spennende befaringsmål på konferansen.

bulletin 4-2015

NORDIWA 2015

Unge i bransjen: Å planlegge for fremtiden | Av Gunn Eklund Breisnes, Bergen kommune Nytt av året på NORDIWA var workshopene. Young Water Professionals (YWP) hadde en egen workshop: «Å planlegge for fremtiden.» I tillegg ble fem workshops holdt, med tema som overvann, klimatilpasning og avløpsanlegg Vannbransjen har hatt en gledelig økning av yngre krefter de siste årene og på konferansen var det lagt opp til at de unge i bransjen skulle knytte nye bekjentskaper. Med egne arrangementer for de yngre viser vannbransjen at de mener alvor når det gjelder satsing på fremtiden.

Erfaringsutveksling om VA-yngre i de nordiske landene Workshopen for de yngre i bransjen ble arrangert av Young Water Professionals Danmark, i samarbeid med VA-yngre Sverige. Både VA-yngre i Norge, Sverige og Danmark holdt innlegg om hvordan grupperingene i de ulike landene jobber og hva de er engasjert i. Resten av workshopen

bestod av gruppearbeid der det ble identifisert hvilke muligheter VAyngre har; hva fungerer bra, hva fungerer mindre bra, og hva kan endres?

Det viser seg at VA-yngre i Sverige og i Norge har de samme utfordringene, mens det i Danmark er organisert annerledes, gjennom IWA. De jobber også på en litt annen måte og har et høyere fokus på faglig utbytte.

utfordringer med å få med deltakere på de ulike treffene. Vi må bli flinkere til å kombinere faglige foredrag, befaringer og bedriftsbesøk med sosiale nettverkssamlinger, slik at alle kjenner at de sitter igjen med noe nyttig etter treffene. I VA-yngre Norge har vi et årlig treff med et godt og variert innhold. De lokale treffene har i hovedsak vært basert på sosiale sammenkomster. – Det er også ønsker om at VA-yngre blir mer ­synlige på egnede plattformer.

Mer levende nettsider og en satsning på sosiale medier hadde også kommet godt til nytte.

Mer fag på VA-yngre treff?

I Norge viser seg at det i noen bedrifter, spesielt i det private, kan være utfordrende å få støtte til å delta på treffene til VA-yngre. – VA-yngre har en jobb å gjøre her, innrømmer Tanja Røssevold, VA-yngres representant på Vestlandet. – Det er generelt

Nyttig erfaringsutveksling og uformell nettverksbygging De unge i bransjen samlet seg ­alle­rede tirsdag kveld til en uformell sammenkomst. På Casa Del Toro på Bryggen var målet å bli bedre kjent med kollegaene i nabolandene.

Dette var et hyggelig treff der tilbake­meldingene fra de som deltok var positive. – Det er spennende med slike sammenkomster som dette, for å få innblikk i medlemmene i andre land. Slike treff synliggjør bredden av vannfaget generelt, og det er litt enklere å se utenfor «boksen» etter slike sammenkomster, avslutter Tanja.

Foto: Tanja Røssevold

12

Kanskje kan andre store konferanser lære av NORDIWA 2015, med å legge til rette for at de yngre i bransjen har sine egne nettverkstreff i løpet av tiden de er samlet?

Workshop YWP.

bulletin 4-2015

d e m u j v Int er

Steinar Nybruket | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Steinar Nybruket (64) har jobbet i Norsk Vann (tidl NORVAR) siden 1989. Nå venter pensjonisttilværelsen. Vi tok en prat om de siste 26 åra i vannets tjeneste, og hva han nå skal bruke all fritida til.

Hva slags faglig bakgrunn har du?

Jeg studerte ved NTH (nå NTNU) og tok vegfag og vann og avløp – typisk kommunaltekniske fag. Diplom tok jeg i faget renseteknikk i 1975 med driftsoptimalisering som hovedtema.

Hvorfor valgte du vannbransjen, Steinar?

Noe av bakgrunnen var nok at jeg så det var store utfordringer og opp­ gaver i kommune-Norge på slutten av 1970-tallet, noe jeg fikk bekreftet til de grader da Aksjon Mjøsa kom for fullt i 1976. Jeg var så heldig å få bli med i en aksjonsgruppe i Miljøverndepartementet med arbeidssted Lillehammer, en utrolig faglig utfordrende jobb og masse trivlige folk!

Hvor lenge har du jobbet i Norsk Vann?

Og hva gjorde du før det?

Jeg begynte i NORVAR , som det het den gangen, i 1989. Der fikk jeg den store ære av å jobbe sammen med Svein Erik Moen, som jeg kjente godt fra jobben som driftsleder på HIASrenseanlegget. Svein Erik var leder for dette interkommunale selskapet.

Før det var jeg en kort periode i konsulentbransjen og hos fylkesmannen og fylkeskommunen i Hedmark. Den første jobben jeg hadde var ca. 1 år i et lite konsulentfirma i Oslo, der jeg i hovedsak arbeidet med prosjektering og byggeledelse på ledningsanlegg.

Hvordan har dine arbeidsoppgaver i Norsk Vann endret seg i de årene du har vært ansatt?

I de siste årene har jeg arbeidet mest med kurs og undervisningsopplegg.

En interessant oppgave var å utvikle

de første e-læringskursene på Norsk Vann. De siste par årene har jeg reist rundt på vann- og avløpsanlegg, der jeg med god hjelp fra driftspersonell har laget i underkant av 40 «videosnutter». Disse er planlagt å bli benyttet i opplæringssammenheng.

Hva er din hjertesak for vannbransjen?

Jeg må vel si at det er utfordringene vi har hatt, og har, på avløpsslam­ området som har vært min hjertesak.

Her synes jeg vi har fått til mye sammen med engasjerte representanter fra anleggseiere og rådgivere.

Utover dette er det kunnskapsoppbygging på hele vann- og avløps­ området som jeg brenner for.

I skrivende stund har du siste dag i Norsk Vann. Hvordan ser du for deg pensjonisttida?

Pensjonist – je?! Joda – jeg tror det kan bli bra på mange måter. Jeg har ikke til nå, ihvertfall, hatt noen spesielle hobbyer, stort sett tenkt jobb ... på godt og mindre godt, kanskje ...

Fra nyttår begynner jeg litt for meg

selv. Da håper jeg å kunne være med på undervisning og kursområdet. Kanskje utvikle noe kurs i egen regi, vi får se.

Hva driver du med når du ikke er på jobb, og er dette noe du tenker å gjøre mer av nå som du blir pensjonist?

Som sagt, det har blitt mye jobb – også på fritida. Utover dette så ­bruker jeg en del tid i skog og mark, med turstier bl.a. Håper også på sikt å kunne reise mer, der er det mye ugjort..

Norsk Vann takker Steinar for solid innsats for vannbransjen og ønsker en god pensjonisttilværelse!

13

14

bulletin 4-2015

Klima

Flomsikring i Nedre Eiker kommune | Av Siri M. Skøien, Kommunalsjef Tekniske Tjenester i Nedre Eiker kommune Hva har vi gjort etter Frida?

• Dammen på Årbogen er rehabilitert, med et overløp dimensjonert for 3 x vannmengdene under Frida.

• I Krokstadbekken har vi etablert erosjonssikring, voller og murer.

• I Hagatjernveien ved «Skalabakken» har vi byttet til større kulvert.

Gangbrua over Mjøndalsbekken er skiftet ut til en type som ikke hindrer vannet ved store vannmengder.

• I Gamle Riksvei ved Møllenhofbekken er det etablert ny, større kulvert.

• Grytjernskanalen er forsterket.

• Under Korvaldveien er det lagt større overvannsrør fra Wigenjordet og Vrangbekk.

• Vi har øvet press på Statens Vegvesen, som nå skal skifte kulvert under E134 (Evja) og Nedbergkollveien (Veiabekken), samt under Orkidéhøgda ved Blåveisbakken.

Hva gjorde vi under ekstremvær- og flomhendelsene i september i år?

De store nedbørsmengdene 2. – 3. september ble varslet fra fylkesmannens beredskapsavdeling og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som får sine data fra Meteorologisk institutt. Kriseledelse og operativ ledelse ble etablert. Teknisk etat kontrollerte bekkeinntak, kulverter og sluk. Det ble ført løpende tilsyn med punkter som i risiko- og sårbarhetsanalyse er identifisert som

kritiske. På Tusenårsstedet og videre mot Langrand var det mye vann, og enkelte hus fikk vann inn i kjelleren.

Dette skyldtes en kombinasjon av høy vannføring i Krokstadbekken, høy grunnvannstand, og mye overvann i terrenget. Det ble bygget flomvoller, stablet sandsekker og pumpet vann. De 5 mest berørte husstandene ble kontaktet med tilbud om bistand for evakuering og et alternativt sted å oppholde seg.

Da Evja begynte å stige, ble kulverten i Hattenveien fjernet – og vannstanden sank. Barnehagen ble ikke skadet, men barna ble holdt hjemme en dag pga. store vannmengder i atkomstområdet.

15. – 18. september var det igjen satt kriseledelse pga. varsel om ekstremvær.

Ansatte i teknisk etat ble igjen utkalt til operativ krisehåndtering. Iht. prognosene fra fylkesmannens beredskapsavdeling ville elva kunne komme til å nå kotehøyde 3 meter. I tillegg ville springflo kunne løfte vannstanden med ytterligere 40 cm. Det tilsvarer 200 årsflom, og omtrent hele Mjøndalen ville stått under vann. Vi satte derfor i gang med å bygge flomvoller, planlegge alternative atkomster med mer. Heldigvis slo de høyeste prognosene ikke til; elva stoppet på ca 2.65 m.

Forut for dette hadde teknisk etat ­kontinuerlig fjernet masser i Krokstadbekken for å skape bedre kapasitet. D et ble gjort tiltak mot overvann i Eknesområdet og ved Tusenårsstedet, slik at husene gikk klar av vannmassene denne gangen.

Noen fikk vann og kloakk i kjellere.

Med så høy elv og så store vannmasser, blir rørsystemet fullt, og det oppstår ­tilbakeslag i sluk.

Krokstadbekken, flomsikring.

Foto: Nedre Eiker kommune

bulletin 4-2015

Ny kulvert Møllenhofbekken, under Gamle Riksvei.

Under begge hendelsene i september ble kommunen bistått av Røde Kors, NVE og samarbeidende entreprenører. Røde Kors gjorde observasjoner, stablet sandsekker, holdt vakt ved skoleveier og tok imot evakuerte.

NVE ga råd om forebyggende og akutte tiltak. Entreprenørene stilte på kort varsel og jobbet kveld og natt under krevende forhold.

Eiendomsavdelingen jobbet døgnet rundt med å sikre kommunens bygninger med pumper, sandsekker med mer.

Flere har spurt hvorfor ikke dammene var tappet ned på forhånd for å utgjøre «buffere». Under slike nedbørsforhold ville nedtapping av dammene i forkant hatt meget begrenset effekt. Magasinkapasiteten er begrenset, og store mellomliggende nedbørsfelt tilfører bekkene store mengder vann. Problemene med «bakvann» i overvanns- og spillvannsnettet ville likevel ha ­oppstått pga. de store mengdene overvann.

Hvilke langsiktige planer har vi for flomsikring?

Nedre Eiker kommune har et prosjekt for å sikre Mjøndalen mot flom i elva.

Tiltaket består av flomvoll, flompor-

15

Foto: Nedre Eiker kommune

ter og pumper, og vil koste anslagsvis 2 – 300 millioner kroner. Vi venter på finansiering fra NVE. For bekkene har vi flere tiltak som gjennomføres fortløpende. Først for tur står sikring langs Krokstadbekken forbi Tusenårsstedet til Langrand.

Dette vil bli startet opp i høst og gjennomføres i samarbeid med NVE. Videre har vi tiltak for Møllenhof­ bekken, Åsendammen – Bekkemoen, Solløs – Wigen-jordet m.fl.

Separering av overvann og spillvann er et løpende arbeid som avlaster spillvannsnettet og dermed reduserer faren for kloakk i kjellere.

Stengte veger.

Vi utvikler verktøy i arbeidet for å forebygge flom og for å kunne håndtere det bedre når det oppstår. Eksempler er lokal fordrøyning, terrengmodeller, beredskapsplaner, evakueringslister, krisehåndteringsverktøy og varslingsrutiner.

Drammensvassdraget er Norges 3. største, med et nedbørsfelt på ca 17.100 m2.

Nedre Eiker har ca 14 bekker/sidevassdrag. Iht. den nylig fremlagte «Klima i Norge 2100», har gjennomsnittlig årsnedbør økt med 18 % siden år 1900, og utviklingen fortsetter. Det er altså et omfattende arbeid som venter. Så; hvordan spiser man en elefant? Jo, man tar en bit av gangen. Vi er godt i gang, og jobben fortsetter!

Foto: Nedre Eiker kommune

16

bulletin 4-2015

Klima

Foto: Erling Holm

Ressourcen regnvand

Tag hånd om regnvandet, hvor dråberne falder. Det er ægte Lokal ­Anvendelse af Regnvand (LAR) / LOD, når det er bedst, enklest, billigst og smukkest. Sådan tænker og gør mange byer, hvor LAR i årtier har været reglen i stedet for undtagelsen.

| Av Erling Holm, Civilingeniør, Erling Holm ApS Vand gi’r liv, og byområder får nye kvaliteter Anvendes regnvand, hvor det falder, er det direkte til gavn for planter og det lokale miljø. Regnvandet har her ikke modtaget forurening ved at strømme over eventuelt beskidte overflader. Er regnvandet forurenset er det enkleste og billigste rensemedie, jorden, lige i nærheden.

Vand på overfladen og de grønne anlæg, som vandes gratis, giver lokalområder helt nye muligheder for

liv og rekreation. For biologisk mangfoldighed, for bedre lokalt klima og for beboeres samvær. Og boliger og arbejdspladser bliver mere attraktive med de nære blå-grønne byrum.

En sådan kommunal strategi er funderet på, at «vi vil fremme et godt og smukt bymiljø, og vi vil samarbejde på tværs i kommunen om dette».

Heri indgår at vandplanlægning fra første færd indgår aktivt i kommunens byplanlægning. Regnvandet betragtes som en ressource, som

ikke skal skjules, eller gøres til et ­problem, men anvendes aktivt som en driver for byens kvaliteter.

Strategien får ikke mindst succes gennem kommunikation, involvering og dialog med borgere – Lokal Anvendelse af Regnvand er til for byen og dens beboere – hvor der skabes accept og ansvar for regnvandsanlæggene. Dette er oftest afgørende for den måde anlæggene behandles på i det daglige, så driften minimeres. Vigtigt i strategien er endvidere at prøve nyt, og nu og da tage en chance.

bulletin 4-2015

Mulighederne er mange, når man ­virkelig mener det alvorligt med Lokal Anvendelse af Regnvand, blå-grønne bydele og klimatilpasning.

Og når der samarbejdes innovativt og alternativt om at få disse vigtige forhold til at spille sammen.

Fra afløbsteknik til nye blå-grønne byrum Traditionel afløbsteknik giver hurtig bortledning af små og store nedbør / skybrud i lukkede rør, bassiner, tunneller, når der er plads nok.

Ved anvendelse af fx regnbede på steder med lokal oversvømmelse under kraftige nedbør tages trykket af afløbssystemet med fordrøyning og langsom infiltration i disse regnbede. Fx på veje og parkeringsom­ råder. Mange grå-sorte arealer kan fjernes, når vej- og parkeringsarealer får en sådan ansigtsløftning. Regn­ bede på veje kan desuden virke som dæmpning af bilers hastighed / øget trafiksikkerhed, og som indsnævringer for parkering.

Jo mere regnvand der anvendes lokalt, jo mindre belaster regnvand afløbssystemet. Lokal Anvendelse af Regnvand / LOD betyder derfor mindre muligheder for oversvømmelser fra afløbssystemet, mindre mængder spildevand til vandløb mv.

LOD-anlæg er områder og byrum, som giver værdifulde tilskud til det lokale liv. De udvider et områdes fri-

rum og giver muligheder for ud­­ foldelse og rekreation for børn og voksne. Leg, rekreation og samvær.

Nærheden til blå-grønne områder er et stort aktiv i forhold til sundhed og gode levevilkår.

Ved klimatilpasning skal der være fokus på at reducere tætte / befæstede arealer. Såvel offentlige som private arealer. Og sikre maksimum af overflader med beplantning, grus etc. som vandet nemt trænger igennem, eller som yder modstand for vandets strømning.

Fortættede byområder og tætte, grå-sorte byområder er i direkte strid med det grundlæggende for en klimavenlig og sund by. Det er i sådanne byområder med deres befæstede arealer, der skabes mest forurenet vejvand og de største oversvømmelser (når bortses fra områder, hvor der aldrig skulle være bygget på grund af terrænet mv.).

Investeringer i blå-grønne LAR-­anlæg er meget synlige og et stort aktiv i arbejdet med at udvikle mange byområder til rekreative og klima­ venlige områder.

Nøglen til succes er fordrøyning og infiltration Infiltration foregår, afhængig af ­jordens beskaffenhed, mere eller mindre hurtig. Selv ved mindre gode infiltrationsforhold er det enkelt og billigt på jordoverfladen at skabe et volumen, der kan rumme meget store nedbør. Herfra kan vandet infiltrere. Specielt i boligers og erhvervs grønne områder kan der på denne måde skabes mere varierede omgivelser.

LAR / LOD er meget andet end infiltration. Fokus på fordrøyning og på at kombinere forskellige typer af anlæg er således en meget vigtig del af planlægning og valg af de mest effektive anlæg til Lokal Anvendelse af Regnvand.

Foto: Erling Holm

I mange eksisterende byområder er strategien ikke et enten–eller. ­Derimod suppleres den traditionelle afløbstekniks rør og bassiner. Set i lyset af klimatilpasning kan vandplanlægningen ske ved at byen fx får cykelveje, der kan anvendes som flomveje ved ekstreme nedbør.

Adskillelsen af kørende og gående kan ske ved små åbne kanaler. Rørlagte vandløb kan genåbnes og bliver en del af en gang- og cykelvej gennem byen.

Små anlæg kan yde meget. Kobl de små anlæg sammen, fx ved at overskydende vand fra et grønt tag ledes til et regnbed. Eller flere vejbede efter hinanden, evt. med overløb til et grønt område eller en faskine. – «The train» kaldes det i udlandet: Ikke alene kan store nedbør håndteres og anvendes på denne måde, men evt. forureninger i vandet tilbageholdes også gradvis mere og mere i forskellige anlæg. Samlet kan der renses meget, hvor der er behov for dette.

I det hele taget er LAR-anlæg ofte billigere end traditionel kloakering.

Selv når der alene ses på direkte omkostninger. Indregnes fordelene med ekstra frirum mv. stiger værdien endnu mere, og værdien af bygninger omkring stiger ligeledes.

Erling Holm ApS Artiklen er baseret på 20 års rejser til byer på fire kontinenter og arbejder med praktisk LAR samt et LAR-fotoarkiv på i dag ca. 40.000 fotos fra hundredvis af små og store anlæg.

Se www.erlingholm.com

17

18

bulletin 4-2015

Rekrutteringstiltak

Ønsker du topp kompetanse til din virksomhet?

Bli med i traineeVANN! Norsk Vann ønsker alle virksomheter innen offentlig og privat ­sektor velkomne som deltagere i traineeVANN. Kull 2 med traineer har oppPraksisbedriften For hvem? start 1. september 2016 og vi trenger DIN bedrift med på laget!

Alle virksomheter innenfor offentlig eller privat sektor i vannbransjen

Bli med på laget!

kan delta. Traineene som rekrutteres er ferdigutdannede kandidater fra bachelor - og masterstudiene innen bransjerelaterte fag. Arbeidet kandidatene kan gjøre er alt fra prosjektledelse til utviklings- og planleggingsarbeid i en kommune, konsulentselskap eller hos leverandør.

TraineeVANN er et rekrutteringsprosjekt startet i 2014, i regi av Norsk Vann. Traineene, som er ferdig utdannede kandidater på Gjennomføring ­bacheloreller masternivå innen bransjerelaterte fag, trenger spen• 3 praksisperioder, à 6 måneders varighet, i 3 ulike bedrifter. nende bedrifter som de kan jobbe hos i seks måneder. Kandidaten • et felles kompetanseprogram for traineene. traineene lønnes av praksisbedriften i perioden de arbeider der. kan• jobbe med alt fra utviklingsog planleggingsarbeid til • kontingent for praksisbedrifter er mellom 15.000 - 40.000 kr avhengig lav om man har trainee i praksis ikke. ­prosjekt­ edelse – og viellertrenger både kommuner, • etter fullført traineeprogram har bedriften ingen forpliktende interkommunale jobbavtale med traineen. Måletselskaper er likevel at vi gjennom og trainee-andre bedrifter. programmet øker antall fast ansatte i bransjen.

Bli med – ta kontakt med Ingrid Skjærbakken på epost – Vi meldte oss på traineeVANN av to grunner.

Vi ønsker å rekruttere nyutdannede ingrid.skjaerbakken@norskvann.no eller tlf.

901flinke71 452kandidater inn i vårt fagmiljø i Elverum, samt at vi mener det er viktig å bidra i en felles

dugnad for å øke rekrutteringen til vannbransjen, sier Leiv Andreas Schulstad, enhetsleder for vann og avløp i Elverum kommune.

Vi oppfatter traineeVANN som et gjennomarbeidet og bra opplegg.

At Norsk Vann administrerer og koordinerer opplegget skaper en trygghet for at kvaliteten blir ivaretatt.

Traineene Merete, Anne og Patrick; praksisbedriftene Hias, Elverum kommune, Norconsult, Oslo VAV, Raufoss Water & Gas/Isiflo, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann.

traineeVANN

Bli med!

i 2014, i traineeVANN vil du: TraineeVANN er et rekrutteringsprosjekt som ble startet Som en av praksisbedriftene

i regi av Norsk Vann. Målet er å styrke rekrutteringen av ingeniører • dra nytte av traineens oppdaterte kompetanse til vannbransjen, til offentlig og privat sektor; kommuner,Kjære kommunale-/ • ha nytte av en selvstendig, nyutdannet kandidat i 6 måneder medlem i Norsk Vann, interkommunale foretak, utstyrsleverandører, produsenter og • bidra til at verdifull veiledning og praksis kan gis til kandidaten konsulentbransjen. Første kull er i gang fra høsten 2015 hos et antall • få en potensiell kandidat for ansettelse bedrifter i Oslo og på Østlandet. På sikt skal prosjektet omfatte hele • bidra til et kompetanseløft for vannbransjen! landet.

Vannbransjen satser fortsatt offens

131362 Trainee Norsk vann.indd 5-8

Hamar, 27. november 2015

ivt på rekruttering og trenger din h

jelp!

Sentrale aktører i den norske vannbr ansjen har de siste tre årene jobbet sammen om et omdømmeprosjekt, med støtte fra Innovasjon Norge. Formålet er både å øke bransjens interne stolthet og omgivelsenes kjennskap og kunnskap om oss.

Som et ledd i dette arbeidet, har samarb eidspartene Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge lansert en flerårig rekrutteringssatsing. M ålet er å få flere unge mennesker (16 – 20 år) til å få øynene opp for de mange spennende vannjob bene som finnes og hvilke utdanninger som er de mest relevante for en karriere i bransjen.

Vi utviklet tidligere i år nettsiden jobbm edvann.no som inneholder informasjon om bransjen, yrkesmulighetene og utdanningsva lgene. På nettsiden ligger også noen korte filmer som viser noen av de mange spennende jobbmulighe tene i bransjen. Enten man vil jobbe internasjonalt eller med å løse nasjonale vann-­‐ og avløpsutfordr inger, er vi en bransje som har mye å tilby til morgendagens arbeidskraft.

Nå er det snart jul og mange elever på videregående skole bruker ferien til å se nærmere på hvilken utdanning de skal søke til våren. Vi håper derfor du har anledning til å få lagt ut omtale av nettsiden jobbmedvann.no på din virksomhets hjemmeside eller Facebook-­‐side (dersom det også ble gjort i vår, blir vi glade for en gjentakelse).

Du er også mer enn velkommen til å laste ned filmsnuttene og legge u t en eller flere av filmene på din virksomhets hjemmeside, og ellers bruke filmene i foredrag eller på arrange menter som du eller andre i din virksomhet deltar på. Vi vet at endel virksomheter holder foredra g om vann på videregående skoler. Noen deltar o gså på en av de mange utdanningsm essene som arrangeres til vinteren. Husk at det finnes mye nyttig informasjon du kan bruke på jobbm edvann.no.

Du har kanskje også kollegaer som kan omtale filmene og nettsiden på F acebo ok-­‐siden sin? Eller kanskje spre noen av de virale kortfilm ene via sms eller Snapschat. De kan lastes ned på https://instagram.com/jobbmedvan n/ Vi setter stor pris på om du og dine kollegaer kan bidra til publisitet om rekrutteringssatsingen, nettsiden og filmene.

Vann – framtidens yrke!

Med vennlig hilsen Toril Hofshagen Norsk Vann

Elverum kommune er en liten kommune med totalt fem vann- og avløpsingeniører, og vi håper at vi etter hvert gjennom denne ordningen kan rekruttere nye ingeniører som ønsker å jobbe hos oss, sier Schulstad.

17.08.2015 08:02:23

bulletin 4-2015

Rekrutteringstiltak

Karrieredager Karrieredag Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 3. november ble det arrangert karrieredag ved HBV Campus Kongsberg. Dette er en attraktiv møteplass mellom høgskolens studenter og regionens nærings- og arbeidsliv. Godt Vann Drammensregionen var på plass for å promotere vannbransjen. Kahoot – en konkurranse om vann og avløp laget på mobilen - viste seg å være populært og samlet mange studenter til standen. ­Dermed fikk de en liten VA-opplæring gjennom spørsmålene. Den heldige vinnerne fikk en ­vannflaske, og det ble også delt ut drikkesekker som premier.

Vannsekken på Østlandsk lærerstevne Østlandsk lærerstevne ble arrangert i Oslo 30. – 31. oktober. På agendaen stod bl. a. «Vann­sekken for barnehagen». Til sammen 60 forventningsfulle deltagere fikk lære mer om hvordan vann kan være tema i barnehagen. Vannsekken er et samarbeidsprosjekt mellom Hamar Naturskole, Tekna og Norsk Vann, hvor temaet er «Vann, året rundt i barnehagen». Det fullbookede kurset startet med litt teori om vann i verden, ferskvann og vannforbruk, før Vannsekken ble gjennomgått.

Deltagerne fikk selv prøve ut noen av Vannsekkens aktiviteter i praksis, mens noen ble gjennomført som demonstrasjonsforsøk. Hvorfor flyter ikke en appelsin uten skall, mens en appelsin med skall flyter? Hvor mye vann bruker jeg hver dag, hvor mye vann trenger egentlig kroppen og hvor sterk er overflatehinna? Mye undring og mange spørsmål dukket opp blant de ansatte. Sammen med mange andre utstillere fikk vi pratet med mange ansatte i både barnehage og skole. Tilbakemeldingene fra de som var innom oss var at vann engasjerer og skaper mye ­nysgjerrighet.

BM-dagen i Trondheim BM-dagen ble arrangert 3. november på NTNU. Norsk Vann, NRV/NRA og Oslo kommune VAV var 3 av 49 bedrifter som var på plass i Trondheim for å snakke med studentene om hvorfor de skal velge å jobbe med vann. I år var det et nytt og variert standområde der det krydde av ­studenter og bedriftsrepresentanter hele dagen.

Sommerjobber 2016 Studentene forespør om sommerjobber. Her har bransjen en ypperlig mulighet til å tilby en spennende stilling og vise studentene hva bransjen er god for. Hvis du lurer på hva slags oppgaver en student kan gjøre hos deg, har Norsk Vann laget en liten folder som du finner på våre hjemme­sider på norskvann.no.

Vi publiserer også din sommerjobbannonse – send den til Liv Ragnhild på e-post lrs@norskvann.no Vi anbefaler at du allerede nå begynner å tenke sommerjobb og annonserer den snart.

De beste studentene venter på tilbud fra deg!

19

20

bulletin 4-2015

Fagtreff på Gardermoen 20.-21. oktober

Workshop om vannforbruk | Av Trond Andersen og Arnhild Krogh, Norsk Vann Hvor langt ned i vannforbruk er det mulig å komme, og hva skal til for å redusere forbruk og lekkasjer?

Prosjektet «Norske tall for vannforbruk og lekkasjer», er i sluttfasen, og med dette som bakteppe ble synspunkter på vannforbruk og tiltak for å redusere vannlekkasjer presentert fra ulike synsvinkler.

Foreløpige resultater fra prosjektet viser at gjennomsnittlig vannforbruk pr person ligger på 138 l/p d. Tallet er basert på innsamling av data fra 58 900 husstander med vannmålere som også er koblet mot antall personer i bygningen. Middelverdien varierer fra 128 til 148, avhengig av hva som tas med av ekstremverdier. ­Forbruket ser ut til å variere noe ut fra kommunestørrelse og type bolig.

Det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner fra prosjektet, men tallene for spesifikt forbruk ser ut til å være lavere enn de anbefalingene som brukes i dag i bl. a. bedreVANN. Kommuner med krav til vannmålere

har lavere forbruk enn kommuner uten måling ut i fra produsert vannmengde.

Sammenlignet med andre land har Norge et høyt forbruk når vi bruker anbefalt tall på 160 l/p d. I Nederland og Tyskland ligger spesifikt vannforbruk på ca 120 l/p d. Med «gode vannvaner» bør det være mulig å komme ned på det samme i Norge.

Tallene så langt i prosjektet viser at det er overkommelig uten at det krever for mye av den enkelte forbruker.

Fra Godt vann Drammensregionen (GVD) og Vestfold Vann fikk vi høre om hvordan de har jobbet systematisk over flere år for å få oversikt over vannforbruk og lekkasjer. Begge har konkrete mål for lekkasjereduksjon og har brukt IWAs vannbalanse modell i arbeidet med lekkasjereduksjon.

Oslo har nylig vedtatt ny hovedplan for vannforsyningen. De viktigste utfordringene for Oslo er å kunne levere nok vann til en voksende befolkning og redusere sårbarheten i vannforsyningssystemet. Med begrenset kildekapasitet er reduksjon av vannforbruk og lekkasjer viktige mål for hovedstaden i planperioden.

Trenden viser synkende vannforbruk hos de fleste kommunene. Det skyldes for en stor grad teknologisk utvikling i hjemmene våre til mer vanngjerrige installasjoner. Fra VVS bransjen fikk vi innblikk i framtidens VVS-utstyr som har mye vannbesparende teknologi innebygd.

Under diskusjonen kom det fram ulike synspunkter på hva verdien av ett felles tall for vannforbruk er. Bør i stedet hver kommune ha oversikt over forbruket i sin kommune? Skal man ha god oversikt over dette krever det at forbruket måles. Det kan også virke som forbruket er lavere enn vi tror, det får igjen betydning for hvor stort vanntapet er. Siden vanntapet er salderingsposten vil det gå opp når forbruket går ned i regnestykkene våre. Det gjør bildet av ledningsnettet enda dårligere enn hva tilfellet er i dag, og øker presset på kommunene til innsats på ledningsnettet for å redusere vanntapet.

bulletin 4-2015

Gravefritt selvfølgelig | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Vurder alltid gravefrie metoder ved utskifting av ledninger på vannog avløp var budskapet på fagtreffet 20. oktober. Det er samtidig viktig å fokusere på kvalitet i utførelsen – hvis ikke kan det bli både kostbart og dårlig.

Hvordan finne de dårlige ledningene Fra Bærum og Bergen kommuner ble det presentert arbeidsmetodikk og tankegang rundt fornyelse av VAledningsnettet. Begge kommunene har et bevisst forhold til bruk av grave­frie metoder, og de bruker ulike metoder etter hva som passer best for det aktuelle prosjektet. Bergen har i sine hovedplaner målsetting om 1 % årlig fornyelse og av dette skal minst 50 % være med gravefrie metoder. Begge jobber systematisk for å finne hvilke ledningsprosjekter som egner seg til no-dig. I Bærum jobbes det nå områdevis med for­ nyelsen på avløpsnettet – noe de håper vil gi resultater på vann­ kvaliteten i de lokale resipientene.

Fra Mortens Rørinspeksjon fikk vi et interessant innblikk i hvilke feil som avdekkes ved kontroll av nye anlegg.

Det var ikke oppløftende med tanke på alle de gamle ledningene vi har.

Av 105 km nyanlegg på avløpsnettet fant de 977 feil, altså feil for hver 108 meter. Det var flest feil knyttet til vannnivå og grus/slam i ledningen.

På vannledninger er det også mange feil. 377 gjennomførte trykkprøver i 2014 resulterte i en feilprosent på 22.

Det er viktig med en uavhengig 3. parts kontroll for å sikre god kvalitet på anleggene som overtas og at feil avdekkes slik at de kan rettes opp før overtakelse.

Metoder for redusert graving Det er mange ulike metoder og løsninger som kan velges på no-dig pro-

Arild Rydh og Dan Gjerstad fra Bærum kommu­ ne forteller om testriggen de har bygd opp for å teste strømpeforinger.

sjekter. De mest vanlige metodene ble presentert og gjennomgått med tanke på hvor de egner seg. Alle prosjekter har sine begrensninger – gjør alltid en metodevurdering og vurder alltid no-dig først var budskapet.

Testrigg for strømpeforing i Bærum Bærum kommune har bygd opp en komplett testrigg for strømpeforing.

Ett betongrør utsatt for ulike «prøvelser» med grus, vannfylling, svanker, bend, dimensjonsovergang, grenrør, osv. Fem entreprenører ble invitert til å teste sine strømpeprodukter, tilsammen ble 8 ulike produkter testet.

Resultatet av testene viser at bare 4 av 8 produkt oppfyller kravene om ringstivhet gjennom alle «prøvelsene». Testriggen har vært en god investering for Bærum for å kvalitetssikre krav til utførelse i fremtidige prosjekter.

Oppsummering Dagen ble avsluttet med en diskusjon basert på erfaringene fra testriggen til Bærum kommune hvor det kom opp behov for en norsk godkjenningsordning, og endring av dagens ringstivhetskrav. Det er viktig med fokus på utførelsen, dårlig utførelse kan ødelegge et godt produkt. ­Konsulentbransjen ble også utfordret – nå er entreprenørene testet og vurdert – er det på tide med testing og vurdering av rådgiverne? Lednings­ eierne ble oppfordret til å bruke levetidskostnad som ett av vurderings­ kriteriene i valg av metode.

21

22

bulletin 4-2015

NoDig-konferansen 2016

Utfordringen med ledningsnett i forfall | Av Odd Borgestrand, frilansjournalist Oslo er vertsby for NoDig-konferansen 2016 i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Konferansen, som holdes på Gamle Logen 19. – 20. mai, skal ta for seg utfordringene med et ­ledningsnett i forfall.

– Vi ønsker å fokusere på hvordan man kan oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet med tilgjengelige ressurser. Her vil du treffe fagmiljøer fra myndighetene, kommunene, konsulenter og fra entreprenørbransjen, forteller prosjektleder for konferansen, Borghild Teigland Folkedal, til daglig rådgiver hos Asplan Viak AS i Drammen.

Foto: Odd Borgestrand

Dagens fornyelsestakt av ledningsnettet ligger i dag langt under èn prosent på landsbasis. Hvis denne fornyelsestakten fortsetter, vil det ta over 160 år å fornye det norske ledningsnettet. Norsk vann har hatt en arbeidsgruppe som anbefaler 1,2 prosent fornyelsestakt på vann og èn prosent på avløp, mens Mattilsynet mener dette er altfor lite og at man må opp i 2 prosent.

Ledningsnettet er i forfall Det kreves endring og innsats fra flere nivå for å øke fornyelsestakten.

Politikere, myndigheter, kommuner, konsulenter og entreprenører kommer til konferansen for å synliggjøre de ulike nivåene av utfordringene vi står ovenfor. En bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter imøtekommes.

Vi håper at representanter fra politikk og myndigheter kan gi oss et overblikk over de samfunnsøkonomiske aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse. Hvor ligger de største utfordringene på det overordna, ­strategiske nivået? Hva er investeringsbehovet? Er forvaltningen av ressursene riktig? Hvilke forbedringer kreves? Dette er spørsmål som blir stilt, forteller VA-rådgiver ­Teigland Folkedal.

Forrige SSTT i Oslo ble arrangert i 2013, blant annet med store utstillinger. Nå planlegges nytt arrangement i 2016.

Hun mener mange norske kommuner har for dårlig oversikt over tilstanden på eget ledningsnett, for liten kapasitet til å sette i gang og følge opp prosjekter og utfordringer med å rekruttere personell. Da er det på sin plass å spørre hvordan kommunene kan lykkes med å øke fornyelsestakten, i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi ønsker i løpet av konferansen å vise hvordan bruk av gravefrie metoder kan bidra til økt fornyelsestakt, sier hun.

Forvaltning av vår viktigste ressurs – vannet- krever riktige investeringer og riktig bruk av tilgjengelige ressurser. Økonomisk forvaltning er ikke nok. Miljø- og samfunnsmessige aspekter skal også imøtekommes.

Miljødirektoratet har som mål at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15-17 millioner tonn innen 2020. Det krever tiltak – også i vannbransjen. Her spiller bruk av gravefrie metoder en viktig rolle, da karbonutslipp normalt blir vesentlig lavere enn konvensjonelle anlegg. SSTT ønsker, som arrangør av konferansen, å vise deltagerne hvordan kunnskap og bruk av NoDig-metoder kan bidra til klokere investeringer og bedre forvaltning av ledningsnettet. Bruk av NoDig-metoder kan gi økt ledningsfornyelse ved lavere anleggskostnader, kortere anleggstid, mindre ressursbruk pr. prosjekt, mindre CO2utslipp og mindre ulemper for 3. part.

Vi i SSTT ønsker spesielt velkommen til de som har ingen eller liten erfaring med NoDig, avslutter prosjekt­ lederen for SSTT 2016.

bulletin 4-2015

23

Graveskader medfører store kostnader | Av Einar Melheim, Norsk Vann En arbeidsgruppe oppnevnt av SLG (Samarbeidsforum for ledninger i grunnen) har kartlagt omfanget av årlige ­graveskader til 200 millioner NOK. Følgekostnader er da ikke medregnet. Gruppen anbefaler en rekke tiltak for å redusere grave­ skadene.

SLG ble etablert i 2013 som et forum for bransjeforeninger og myndigheter som er opptatt av samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen. Forumet ledes av fagdirektør Magnar Danielsen i Kommunalog moderniseringsdepartementet.

Forumet er en videreføring av tidligere samarbeid kalt «Strategigruppe for ledninger i grunnen» og «Grøfte­ kameratene» som ble etablert i

2007. Forumet har i dag ca 30 medlemmer. Norsk Vann har deltatt i samarbeidet fra starten.

Samarbeidsforumet nedsatte vinteren 2015 en arbeidsgruppe for å innhente, systematisere og analysere informasjon og data knyttet til skader på ledninger i grunnen ved anleggsarbeid.

Utfra tilgjengelig informasjon har gruppen anslått at årlige graveskader beløper seg til 200 millioner NOK. Av dette er graveentreprenører ansvarlig for ca 150 millioner. Resten skyldes feil i kartverk og grunne ­grøfter. Kabelpåvisning viser normalt bare beliggenheten (x og y koordinater). Når det ikke finnes z-koordina-

ter og kabelen ligger grunnere enn antatt, oppstår lett graveskade. ­Skader på VAnettet er relativt små, men graving for vann og avløp forårsaker hyppigere skader på kabler.

For å redusere graveskadene anbefaler gruppen en rekke tiltak som: Økt standardisering, kompetansekrav, tilsyn, klargjøring av ansvar, innmåling av kabler og ledninger i åpen grøft samt bedre påvisning.

DEBATT:

Etterlysning!

Finnes det vellykkede separeringsprosjekter?

Omkring 270 deltakere deltok på den nordiske konferansen NORDIWA i Bergen i november. Overvannshåndtering var en betydelig del av ­konferansen.

I et komplett gjennomført separatsystem skal vannføringen til rense­ anlegget være omtrent den samme, uansett om det er tørrvær, regnvær eller ekstrem nedbør.

Mange kommuner fremhever separering av fellessystemene som en hovedutfordring.

Vi har eksempel på kommuner med 100 % separatsystem og et ungt ledningsnett, mindre enn 30 år i gjennomsnittsalder.

Men: Når det regner mye, blir vannføringen til renseanlegget mer enn fordoblet.

På NORDIWA-konferansen etterlyste jeg eksempler fra kommuner eller delområder i Norden der vannføringen i et separatsystem øker mindre enn 25% ved kraftig nedbør. I salen med en egen sesjon for overvann var det omkring 60 deltakere fra hele Norden. Med unntak for Hammarby Sjøstad i Stockholm kom det INGEN andre eksempler, da jeg etterlyste dette i debatten.

Påstander: 1. Selv om ledningene er separert, er det feil­koblede taknedløp, krysskoblinger, feil i kummer og inn­ lekking i spetthull i kumlokk som bør kontrolleres og rettes FØRST, før man utvider innsatsen i ­separering av fellesledninger.

2. Kommunene må ved separering gjøre komplett arbeid, der hovedledningsnettet ikke får effekt før de andre utfordringene er løst ved separering.

3. Kommunene har gjennomført altfor lite dokumentasjon på hvordan separatsystemet fungerer ved nedbør!

4. Feilkoblinger medfører at kloakk i en del tilfeller går rett ut gjennom overvannsledningene, .. i årevis, fordi dette ikke kontrolleres!

Separeringen er foretatt de siste 40 årene.

Det er de samme 40 årene som jeg har hatt min ­karriere i vannbransjen. Ikke mye å være stolt av!

Vennlig hilsen Christen Ræstad

24

bulletin 4-2015

Samfunnssikkerhet og beredskap i Oslo

VANN

– samfunnsviktig infrastruktur

| Av Margrete Nilsen, informasjonsrådgiver, Vann-og avløpsetaten, Oslo kommune I det nye byrådets byrådserklæring er Vann- og avløpsetaten (VAV) plassert under kapittelet «Samfunnssikkerhet og beredskap». Dette innebærer at vannforsyning og avløpshåndtering er definert som samfunnsviktig infrastruktur.

Konstituert direktør Per Kristiansen i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, er svært fornøyd med at byrådet plasserer etaten under dette området.

Hva innebærer det å være plassert under området sikkerhet og beredskap?

– Det er nå en forståelse for hvilke konsekvenser en svikt i vannforsyningen eller avløpet vil medføre, spesielt i tettbebygde byområder. Ved frafall av vannforsyning står liv og helse i fare, og branner som blusser opp uten vanntilførsel kan medføre katastrofale ødeleggelser.

– Lokale, hyppige og intense nedbørsepisoder de siste årene har skapt overvannsproblematikk som kjeller­ oversvømmelser. Høy vannstand i Oslofjorden kan føre til store oversvømmelser ved Jernbanetorget i sentrum som er Norges største ­trafikale knutepunkt for myke og harde trafikanter. T-banen, motor­ veier og togskinner blir oversvømt og dermed stopper trafikken opp og infrastruktur ødelegges.

– Ved opphopning av avløpsnettet kan dette i siste instans føre til smitte og andre sykdomsutbrudd i befolkningen.

– Vi er nå tilbake til grunnlaget for opprettelsen av vannverket for 150 år siden, nemlig å unngå smitte og slokke branner som er av de viktigste oppgavene i en storby.

Hva gjør dere for å bedre sikkerheten og beredskapen?

– Vi går kritisk gjennom og forbedrer sikkerheten på alle områder i VAV og vi har nå nedsatt et prosjekt som skal utrede følgende forhold: • IKT-sikkerhet skal sikre styringssystemer for prosess– og transport­anleggene.

Tiltak er å skjerpe rutiner, mekanismer og overvåke systemene.

• Skallsikring innebærer ytterligere skjerming av anlegg og bygninger.

• Sikkerhetskulturen må styrkes slik at alle ansatte forstår, respekterer og forholder seg til kulturen for å verne arbeidsplassen. Tiltak for å oppnå økt bevissthet om en slik kultur er kontinuerlig informasjon til ansatte via kanaler som intranett, øvelser, møter, seminarer og arenaer for dialog.

Hva har dere så langt gjort innen ­miljøområdet?

– Vi er miljøsertifiserte innen ISO 16000, vi har bedret vannkvaliteten betraktelig i bekker, vassdrag og Oslofjorden, i tillegg er vi aktive innen bærekraftig utvikling. Vi vil fortsatt framover være en stor miljøaktør. Moderne bærekraftige hus ­stiller blant annet krav til fornuftig vannforbruk.

Hvilke oppgaver venter av ­klimaendringene?

– Vi er en blant mange aktører som har en stor oppgave med å redusere klimagassutslipp. Byrådets mål er å gjøre Oslo til en fossilfri by innen 2030. Biogass må erstatte bensin og diesel som drivstoff fordi dette forurenser byen. VAV kan bidra med å oppnå fossilfritt drivstoff på veiene ved å optimalisere biogassproduksjonen ved anlegget på Bekkelaget rense­anlegg.

– VAV vil åpne opp for at flere aktører kan utnytte energien fra avløpsvannet til oppvarming av leiligheter og andre bygg.

– Anleggsvirksomheten vår må også gjennomgå utredninger for å minske forurensning. Vi må se på erstatninger til fossilbrensel i anleggsmaskiner. NoDig-metoden, dvs. gravefrie metoder, må brukes i større utstrekning i prosjekter og utvikles videre.

Vi må ende opp med fossilfrie anleggsmaskiner og unngå unødvendig graving. Dette gir en miljøgevinst pga. utnyttelse av miljøvennlige metoder, lite transport av masser og dermed mindre utslipp.

Hvilke andre utfordringer har VAV? – Arbeidet må fortsette med å redusere lekkasjer på ledningsnettet og befolkningens vannforbruk må ytterligere ned. Målet vårt er å gå fra 160 liter per person ned til 130 liter innen 2030. Statistikk viser at vi de siste årene går i riktig retning med stadig lavere vannforbruk. Noe av årsaken kan være vannsparingskampanjen vi har lansert de siste tre årene som har skapt større bevissthet i befolkningen. Kampanjen har fått stor oppmerksomhet i bybildet med plakater i leskur og på busser og trikk hvor innbyggerne ferdes daglig. I 2016 tar vi en pause for å planlegge grundig hva og hvordan vi skal kommunisere i neste vannkampanje.

bulletin 4-2015

– Vi må sikre vannforsyningen ytter­ ligere uten å øke kapasiteten. Dette innebærer å effektivisere dvs. å utnytte ressursene vi allerede har i form av eksisterende anlegg, ­systemer og ansatte.

– Klimaendringene med hyppigere nedbør krever at vi satser mer på å håndtere overvann lokalt med tiltak som grønne tak på bygninger, gjenåpne bekker og bygge flomveier.

Foto: Margrete Nilsen

Hvordan kommuniserer dere raskt og effektivt med innbyggerne?

– Vi har lang og god erfaring med sms– og telefonvarsling ved planlagt vedlikehold på ledningsnettet som fører til en periode med stengt vann for berørte i området. Ved akutte hendelser som kokeanbefaling av

drikkevannet har vi også benyttet sms-varsling. I høst har vi gått ut med to lokale kokeanbefalinger ved bruk av slik varsling som resulterte i god tilbakemelding fra publikum. Innbyggerne blir fornøyde når de mottar oppdatert og presis informasjon med konkrete tiltak for hvordan de skal forholde seg under en ekstrem situasjon. På sms/telefon får berørte oppgitt lenker slik at de kan oppsøke VAVs nettsider med nærmere informasjon, henvisning til andre nett­ steder og kart.

Vi må kontinuerlig utvikle vår kommunikasjon i takt med stadig større krav fra publikum, utvikling av ­systemer og nye kanaler.

25

26

bulletin 4-2015

Statsbudsjett 2016

Et budsjettforlik som holder vann | Av Toril Hofshagen og Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Regjeringen Solberg la 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016.

Endelig budsjett skal vedtas av Stortinget nå i desember. Norsk Vann har vært på stortingshøringer i Energi- og miljøkomiteen og Helse- og omsorgskomiteen med klare budskap. Det har gitt resultater, og budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF inneholder to gledelige nyheter for den norske vannbransjen: 3 millioner kr til en ny krisestøtteenhet for vannverk og 62,5 millioner kr til styrking av arbeidet med vanndirektivet m.m.

Ny krisestøtteenhet for vannverk Landets 1600 vannverk sørger for en tjeneste som innbyggerne og næringslivet er fullstendig avhengig av. Vannverkene må stadig takle små og store utfordringer, og konsekvensene kan bli svært store hvis det oppstår kritiske situasjoner slik at vannet i springen blir borte eller forurenset.

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF som ble fremlagt 23. november, er det satt av 3 millioner kr til «Folkehelsetiltak drikke­vann». I følge Ketil Kjenseth (V), som er leder av Stortingets vanngruppe, skal midlene gå til opprettelse av en ny krisestøtteenhet for vannverk.

Norsk Vann har lenge argumentert for behovet for en norsk krisestøtteenhet for vannverk, som man har gode erfaringer med i Sverige. Budsjettforliket er en god nyhet både for vannbransjen og for innbyggerne. En krisestøtteenhet vil etter planene bli administrert av Nasjonalt folkehelseinstitutt og blant annet bestå av et nettverk av erfarne fagfolk fra vannbransjen som er trent for oppgaven. Krisestøtte­ enheten vil på forespørsel kunne bistå vannverk med å analysere krevende situasjoner og gi råd om aktuelle tiltak for å håndtere utfordringene best mulig. Nettverkets faglige støtte vil gi

en sikrere og raskere håndtering av krisen og gi økt helsemessig sikkerhet for befolkningen.

føres, blant annet å øke samarbeidet mellom fag-, sikkerhets- og beredskapsmyndigheter og Norsk Vann.

Generelt behov for statlig ­drikkevannssatsing Utfordringene med norsk vannfor­ syning er tema i både Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag for 2016. Regjeringen vil styrke forebygging og beredskap på drikkevannsområdet, jf. nasjonale mål under Protokoll om vann og helse. Regjeringen melder om at 75 prosent av vannverkene rapporterer til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter helse­ beredskapsloven. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett bedt Mat­ tilsynet prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler ovenfor vannverk som ikke oppfyller regelverket.

Det vises til at Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har anslått det samlede kommunale investeringsbehovet i ledningsnett for drikkevann til om lag 2 milliarder kr årlig. Videre sier Regjeringen at enkelte vannverk vil ha vanskeligheter med å gjennomføre forbedringer uten en betydelig økning av gebyrene, som følge av spredt befolkning, store avstander og manglende vannfaglig kompetanse. Regjeringen gir i forslag til statsbudsjett flere eksempler på tiltak som må gjennom-

I Norsk Vanns høringsinnlegg 27. oktober i Helse- og omsorgskomiteen ble det pekt på at nasjonale mål under protokoll om vann og helse, samt Stortingets behandling av Folkehelsemeldingen før sommeren, ga grunnlag for optimisme om at statlige myndigheter etter 15 års «tørke» skulle bidra til vannbransjens arbeid på det viktige drikkevannsområdet. Budsjettforslagene for begge departementene inneholder fyldige problembeskrivelser og ambisjoner på drikkevannsområdet, og det er påfallende at det samtidig ikke er avsatt midler til dette arbeidet i noen av budsjettpostene. Norsk Vann spurte retorisk om Stortinget kan akseptere at befolkningens viktigste næringsmiddel nok en gang skal falle mellom alle stoler i en fragmentert statlig vannforvaltning, som ikke følger opp Stortingets føringer på området.

Norsk Vann tok på denne bakgrunn opp behovet for at det snarest måtte bevilges penger til en krisestøtteenhet for vannverk, noe som ga resultater i budsjettavtalen som nevnt ovenfor.

I tillegg pekte Norsk Vann på at det i kommende budsjetter vil være behov for statlig investeringsstøtte til vann-

bulletin 4-2015

bransjens arbeid med å etablere et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi, for å kunne møte kompetansebehovet og nødvendig utvikling til beste for folkehelsen.

Styrket vannforvaltning Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for alle vannforekomster i Norge skal fastsettes i 2015 og etterleves innen 2021. Avløpsanleggene ser fra planene ut til å måtte ta en stor del av tiltaksbyrden for å oppfylle felles­ europeiske miljømål, i forhold til andre sentrale påvirkere som vannkraft, landbruk og fiskeoppdrett. Norsk Vann tok opp i sitt høringsinnlegg 22. oktober i Energi- og miljøkomiteen at det er feil å pålegge urimelig kostnadskrevende tiltak i én sektor, fremfor å gjennomføre mer kostnadseffektive tiltak i andre sektorer.

Norsk Vann tok videre opp at forslag til statlige ressurser til helhetlig vannforvaltning for 2016 er på nivå med 2015 og innebærer et akkumulert etterslep på 375 mill. kr i forhold til det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelse av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen i 2009. Den rammen som er foreslått, gir manglende gjennomføringsevne, dårlig kunnskapsgrunnlag og risiko for investeringer i feil tiltak slik at man ikke når pålagte miljømål for vannforekomstene på en kostnadseffektiv måte. Det er etter Norsk Vanns mening behov for: • 50 mill. kr i økte rammer til problemkartlegging og overvåking (tilfredsstillende kunnskap foreligger for under 10 % av vannforekomstene) • 20 mill. kr i økte rammer til gjennomføring av arbeidet lokalt og regionalt, herunder statlig delfinansiering av prosjektledere for vannområdene frem til 2021 • 200 mill. kr til en ny, statlig støtteordning med lån og tilskudd til kommunale avløpsanlegg som får urimelig høyt avløpsgebyr pga. ekstraordinært kostnadskrevende tiltak på ledningsnett og renseanlegg • Incentivordninger som tilskudd eller skattefradrag for huseiere i spredt bebyggelse, som blir pålagt å gjennomføre kostbare avløpstiltak

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF av 23. november ble det tatt inn en styrking på 62,5 millioner kr til det viktige arbeidet med vanndirektivet, kalking og villaks. Norsk Vann er glad for at arbeidet etter vannforskriften fikk en styrking i 2016 gjennom budsjettavtalen i forhold til opprinnelig budsjettforslag. Det vil fortsatt være behov for en styrking også i årene fremover.

Klimatilpasning På klimatilpasningsområdet foreslår Regjeringen en bevilgning på 6 mill. kr til tilskuddsordning for utredning og nettverk for klimatilpasningstiltak i kommunene. Norsk Vann pekte på at for å kunne takle ekstremnedbøren

har kommunene et stort behov for å oppgradere avløps- og overvannsledningene samt gjennomføre tiltak for lokal håndtering, fordrøyning og bortledning av nedbøren. En ny støtteordning for kommunale avløpsanlegg vil derfor være avgjørende for å få realisert også det viktige klimatilpasningsarbeidet i kommunene.

Biogass-satsing Regjeringen foreslår å doble bevilgningen til pilotordningen for biogassanlegg fra 10 millioner til 20 millioner kr.

Norsk Vann støttet forslaget om økte midler på biogass-området, og pekte på at det er en sammenheng mellom biogass-satsingen og behovet for nasjonale mål for fosfor som ressurs.

Bli med i bedreVANN! | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Bli med i kommunenes egen benchmarking­vurdering bedreVANN og få tilgang til enkle r­ apporter du kan bruke til informasjonsformidling i og utenfor egen kommune. Du kan vise frem din egen kommunes utvikling over tid eller kanskje du trenger å vise politikerne at dere er like flinke som naboen? Selve rapportering skjer på nett og mesteparten av dataene får vi automatisk inn via KOSTRA, så dette er enkelt for deg.

Send en e-post til ingrid.skjaerbakken@norskvann.no og meld på din ­kommune. Frist for påmelding er 31. januar 2016. Sett av torsdag 21. januar – da blir det felles ­informasjonsmøte på Gardermoen.

27

28

bulletin 4-2015

S N A R R U K KO N

E

Drikkevannskonkurransen

Hvem har Norges NORGE S beste drikkevann?

BESTE DRIKKE

| Av Kjell Jacobsen, NKF og Einar Melheim, Norsk Vann – Foto Kjell Jacobsen, NKF Formålet med konkurransen «Norges beste drikkevann» er å sette fokus på at vann er vårt ­viktigste næringsmiddel og at godt og billig kranvann er en fantastisk ­ressurs. En håndplukket jury gjør en anonym vurdering av farge, lukt og smak på de innleverte kranvannsprøvene. Gjennom konkurransen ønsker en også å hedre alle som arbeider med vannforsyning i Norge ved å synliggjøre deres engasjement og innsats.

VANN

Ansvarlige for drikkevannskonkurvannverk med råvann fra grunnvannransen er Norsk Vann, KS Bedrift og skilder og vannverk med råvann fra Norsk Kommunalteknisk Forening overflatevannkilder. De regionale (NKF). Konkurransen ble arrangert ­vinnerne fra begge klasser går videre første gang i 2001 og deretter hvert til den nasjonale finalen som holdes 2. eller 3. år med finale på Kommupå Telenor Arena 19. april 2016.

Høy ko nalteknikkmessen.

Før og etter arrangementene sendes mpeta Alle vannverk nse og som leverer til mer enn r500 det ut pressemeldinger til alle releiktiginnbygteknolo gi svante gere og har godkjenning fra Mattil­­ i regionen. Dette har ikrer medier d ren synet kan delta. Antall deltakende resulterteigstor og toppmerksomhet drikkev ann og NRK. vannverk har variert mye. Det som er mange oppslag i lokalaviser nytt denne gangen er at det arrangeJury­formann Johan P. Nielsen har res 9 regionale semifinaler rundt i deltatt på alle semifinalene. Han er hele landet i samarbeid med drifts­ imponert over kvaliteten på drikkeassistansene. Semifinalene er lagt til vannet og uttaler at det er en krevenregionale VA-arrangementer og VAde oppgave for juryen å skille de dager. Det konkurreres i to klasser, beste vann­prøvene fra de nest beste.

• Vårt vik • Vår v tigste nærin gs iktigste ressurs middel • Best og billi gst fra krana

Spesiell vannbehandling Elverum vant grunnvannsklassen i semifinalen for Innlandet. Råvannet inneholder mye jern og mangan og gjennomgår en lufteprosess før det sendes tilbake i grunnen og pumpes opp på nytt. Seieren tyder på at Elverum kommune har truffet godt med vannbehandlingen. Klassen for overflatevann ble vunnet av Vestre Toten kommune med vann fra Skjelbreia vannverk.

Glade vinnere av Innlandets beste drikkevann. Fra venstre: driftsleder VA Tony Amsrud, Vestre Toten kommune og enhetsleder vann og avløp Leif Schulstad, Elverum kommune.

Odda og Kørelen best i vest

Odda vannverk og Kørelen vassverk i Sund kommune gikk av med seieren i henholdsvis klassen for grunnvannskilder og overflatevannkilder i semifinalen i Haugesund. Vannverk fra Hordaland og Rogaland deltok i konkurransen. ­Vinnerne ga uttrykk for at de så prisen som en anerkjennelse for den syste­ matiske innsatsen de har gjort med investering og fornyelse i vannforsyningen og at de ville utnytte prisen til markedsføring i sitt nærområde.

Stolte vinnere fra Odda – her fra venstre: driftsoperatør Pål Rogne, saksbehandler Inger Johanne Pedersen, saksbehandler Elsebeth Westerlund, driftsoperatør Nils Selheim, driftsoperatør Leif Tore Johansen og avdelingsleder VA Gunnvor Dagestad.

Kørelen vassverk vant klassen for overflatekilder – her fra venstre: driftsleder Knut Rune Torsvik, VA ingeniør Ingeborg Gunnarsen og daglig leder Michael Forland.

bulletin 4-2015

Stor medieoppmerksomhet i Trøndelag Semifinalen for Trøndelag og vinnerne fikk stor oppmerksomhet i NRKradio, NRK-TV og lokalaviser. Frøya vannverk vant klassen for overflatevannkilder. Med et ikke altfor godt råvann klarer de det kunststykket å ­produsere et kranvann som vinner regionfinalen i skarp konkurranse. ­Oppdal vannverk vant grunnvannsklassen. Vannverket ble norgesmester i 2001 og har lang tradisjon for å levere godt drikkevann til abonnentene.

Frøya kommunale vannverk – To glade representanter og vinnere fra en driftig VA-avdeling, fra venstre: Arbeidsformann Ivar Meland og driftsoperatør Kai Andor Bremnes.

Tore Samslott (til høyre) er avdelingsleder for VA i Oppdal kommune. Han gleder seg til igjen å delta i den nasjonale finalen med vann fra Oppdal Sentrum vannverk.

Der møter han igjen Ivar Meland fra Frøya (til venstre på bildet).

Seierssikre Narvik vant Semifinalen for Nord-Norge ble holdt på Høgskolen i Narvik. Seieren gikk til to tidligere norgesmestre. Alta kommune vant grunnvannsklassen.

De vant grunnvannsklassen i den nasjonale finalen i 2008, riktignok med et annet grunnvannsverk. Alta har så god råvannskvalitet at de leverer ­vannet på nettet uten behandling. Narvik som ble norgesmester med sitt gode «fjellvann» både i 2005 og 2008 tok i år hjem seieren i semifinalen.

De var så sikre på seier at de på forhånd hadde fått trykt opp t-skjorter med teksten «viVAnt».

Faksimile fra Fremover.

Nord-Norges beste grunnvann. Alta har vunnet landsfinalen med Rafsbotn vassverk i 2008.

Nå er de klar for en ny finale – fra venstre: Trond Einar Uglebakken – Virksomhetsleder kom­ munalteknikk, Tom Jøran Olsen -planlegger kommunalteknikk og Sindre Skoglund – ingeniør.

Narvikfolka tok på seiers-skjortene så snart resultatet ble lest opp og fikk stort oppslag i lokal­ avisen Fremover. F.v. Trude Bjertnes, leder av Narvik VAR og Frank Berntsen avdelingsleder VA – Narvik vannverk.

Dobbeltseier til Luster

I semifinalen for Sogn og Fjordane vant Luster kommune begge klasser.

Hafslo vassverk seiret i klassen for overflatevann og Gaupne vassverk i grunnvannsklassen. Det er første gang i drikkevannskonkurransens historie at samme kommune vinner begge klasser. Tidligere «norgesmester» Arne Kjos fra Årdal var den første som gratulerte Luster med seieren.

Han mente det var en fortjent seier til en kommune som har jobbet systematisk med å utvikle og forbedre vannforsyningen.

Med fjellet Skåla og springvann i bakgrunnen vant Luster kommune begge drikkevanns­ klassene. En stolt avdelingsingeniør Inger Marie Slinde er her flankert med sine kollegaer – drifts­operatørene Kristian Fjærtoft (venstre) og Audun Helge Bjørkum.

29

Leverandørguide 30

bulletin 4-2015 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransje­organisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog ­informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og natur­ressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Nessco er Norges eneste totalleverandør av ­kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc)

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 – Postboks 6315, Sluppen – 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin 4-2015 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

31

32

bulletin 4-2015 Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Norkart Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 49 52 00 thamsfagskole.no

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, Tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, Tlf. 22 18 51 00 niva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, Tlf 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Fettvett i ribbesesongen

Jula nærmer seg med stormskritt, med mye hygge og god mat. Men husk: Ikke kast matfettet i vasken eller i do! Økende problem Fett som tetter igjen avløpsrørene er et økende pro­ blem i Norge og særlig nå før jul med mye steking og baking. Det hjelper ikke at du bruker varmt vann og såpe når du fjerner fett fra gryter og panner, for fet­ tet vil stivne igjen når det kommer lenger ut i røret og blir kaldt. Det hjelper heller ikke å helle ut fettet i do, for det er akkurat de samme rørene som frakter av­løpet videre fra både vasker og toaletter. Hvis det blir nok fett som avleires i røret, kan det gå helt tett slik at du får avløpsvannet inn i kjelleren.

Slik kaster du fettet • Fjern fett i stekepannen med tørkepapir og kast det sammen med matavfallet.

• Fett fra juleribbe, pinnekjøtt o.l. lar du stå til det er avkjølt og stivnet. Skrap det ut og kast det i mat­ avfallet.

• Fett som ikke stivner, kan du samle i f. eks en brukt melkekartong og levere til nærmeste gjenbruks­ stasjon der du bor. Hør eventuelt med kommunen eller avfallsselskapet om hvilken løsning som gjel­ der i din kommune. Mindre mengder flytende fett kan helles i matavfallet.

Nyt den gode julematen, men husk å vise fettvett!

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

33

bulletin 4-2015

Vann sentralt i FNs nye bærekraftsmål | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann FNs generalforsamling har vedtatt 17 nye bærekraftsmål som avløser FNs tusenårsmål. Den norske vannbransjens bærekraftsatsing har god forankring i den globale retningen som nå er pekt ut og som også Norge er forpliktet av.

FNs tusenårsmål har vært en viktig premiss for den globale utviklingen siden 2000, og fristen for å nå tusenårsmålene går ut ved årsskiftet. FNs 70. generalforsamling vedtok 25. september de nye bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals – SDG2030), som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

I motsetning til tusenårsmålene gjelder FNs bærekraftsmål for alle land; også de rike. Mange av målene er allerede oppfylt i Norge, men ikke alle. Norge skal lage en nasjonal handlingsplan som skal sikre at målene blir fulgt opp.

FNs nye bærekraftsmål består av 17 mål, og for den norske vannbransjen er mål 6 av særlig betydning: «Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.» I tillegg har flere av de andre målene også en dimensjon inn på vannområdet.

I Norsk Vanns strategiplan 2015-18 er bærekraft et sentralt begrep, og det skal bl.a. utvikles en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen i løpet av planperioden. Arbeidet med bærekraft er således godt i gang i den norske vannbransjen, bl.a. interessepolitisk, som tema på bransjesamlinger og gjennom prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem.

NO POVERTY

ZERO HUNGER

AFFORDABLE AND CLEAN ENERGY

DECENT WORK AND ECONOMIC GROWTH

CLIMATE ACTION

LIFE BELOW WATER

GOOD HEALTH AND WELL-BEING

INDUSTRY, INNOVATION AND INFRASTRUCTURE

LIFE ON LAND

FNs nye bærekraftsmål

QUALITY EDUCATION

GENDER EQUALITY

CLEAN WATER AND SANITATION

REDUCED INEQUALITIES

SUSTAINABLE CITIES AND COMMUNITIES

RESPONSIBLE CONSUMPTION AND PRODUCTION

PEACE, JUSTICE AND STRONG INSTITUTIONS

PARTNERSHIPS FOR THE GOALS

Developed in collaboration with For queries on usage, contact: dpicampaigns@un.org

| TheGlobalGoals@trollback.com | +1.212.529.1010

1. Utrydde all fattigdom.

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

3. Sikre og fremme god helse for alle.

4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.

5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.

6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.

7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

10. Redusere ulikhet i og mellom land.

11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.

13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.

15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.

17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale ­partnerskap for bærekraftig utvikling.

34

bulletin 4-2015

Fra olje til vann

Tidligere «oljeingeniører» som trives blant nye ­kollegaer på Plan- og anleggsavdelingen i Stavanger kommune. Fra venstre Heidi Lindseth, Stig Toadalen, Kari Eriksen og Kine Homleid Johansen.

Godt betalte stillinger i oljesektoren har vært attraktive for norske ­ingeniører. Dette har medført store rekrutteringsutfordringer til vannbransjen, spesielt i Stavangerområdet. Nå er oljeaktiviteten redusert og mange ingeniører og sivilingeniører er ute etter nye jobber. Stavanger kommune har benyttet denne muligheten til å ansette flere dyktige medarbeidere.

| Av Leiv Molven, Stavanger kommune Plan- og anleggsavdelingen i Stavanger kommune har ansvar for prosjektering og bygging av kommunens vei-, vann- og avløpsprosjekter enten dette gjennomføres i egenregi eller ved styring av innleide konsulenteller entreprenørtjenester. Vi er en intern utføreravdeling som koordinerer og gjennomfører prosjekter etter en årlig bestilling fra kommunens Park og veiavdeling, Vann- og avløpsverk og Utbyggingsavdeling. I tillegg er en viktig del av jobben å koordinere prosjektene våre med eksterne infrastrukturaktører som Statens Vegvesen, energi- og teleselskapet Lyse A/S og andre kabelselskaper.

Vi er 36 medarbeidere fordelt på 16 oppsynsmenn/fagarbeidere i pro-

duksjonen og 20 sivilingeniører/ ingeniører i administrasjonen fordelt på prosjektering og anleggsledelse.

Store rekrutteringsutfordringer Plan og anlegg har hatt store rekrutteringsutfordringer de senere år, noe som delvis skyldes at vi konkurrerer om medarbeiderne med konsulenter og entreprenører som utfører de samme oppgavene som oss.

En undersøkelse som ble gjennomført i 2011 innenfor teknisk sektor i kommunen, viste at vi må regne med at 40% av medarbeiderne våre vil slutte i løpet av den kommende 5 års periode. For Plan og anlegg ville dette bety at 8 av 20 ingeniører og sivil­ ingeniører sluttet innen 2016. Status i

2015 er at 14 av 20 (70%) medarbeidere har sluttet de siste 4 årene.

På fagområdet VA-planlegging har alle 5 ansatte sluttet i denne perioden. Det er rekruttert 4 nye med­ arbeidere mens stillingen som fag­ ansvarlig for VA-plan har vært utlyst flere ganger uten å finne en aktuell kandidat. Vi opplever at det ikke finnes mange ledige ingeniører og sivilingeniører i markedet med relevant faglig bakgrunn. Så selv om vi har ansatt medarbeidere med relevant utdannelse/erfaring, så medfører ­allikevel dette at vi i hovedsak må rekruttere medarbeidere med god utdannelse og yrkeserfaring fra andre fagområder som har et godt grunnlag for å lære vei-, vann- og avløpsfaget,

bulletin 4-2015

eller ny­utdannede med relevant faglig ­studieretning. Utfordringen er størst innenfor vann- og avløpsfaget.

Denne situasjonen krever at vi må bruke mye ressurser og være dyktige på opplæring av nye medarbeidere.

Dette gir oss også store utfordringer i forhold til å sikre kvaliteten i prosjektene vi gjennomfører.

Endret stillingsmarked I mange år har det vært få studenter i Stavangerregionen som velger kommunalteknisk studieretning. Vann- og avløpsfaget har kommet spesielt dårlig ut. Mye bedre lønnsbetingelser i oljerelatert virksomhet har nok hatt betydning både for valg av studieretning og for at flere ingeniører med erfaring fra kommunaltekniske fagområder har blitt lokket over i oljebransjen.

For øyeblikket er det store utfordringer i oljebransjen, noe som medfører at mange ansatte må omstille seg til nye jobber. Dette gir kommunene tilgang til et stillingsmarked med mange kompetente ingeniører med en annen fagbakgrunn og erfaring,

men med et stort potensiale til å lære de kommunaltekniske fagområdene.

Nye medarbeidere fra Aker Solutions Plan og anlegg har ansatt seks nye i administrasjonen i 2015, fire av disse kommer fra Aker Solutions. Heidi Lindseth (41) og Kine Homleid Johansen (28) har jobbet som strukturingeniører og er nå ansatt som anleggsledere for våre egenregilag i produksjonen. Stig Toadalen (26) og Kari Eriksen (53) har også vært strukturingeniører og jobber nå som henholdsvis landmåler og VA-planlegger. Kari er tilbake i vann- og avløpsfaget etter å ha jobbet seks år i et konsulentselskap med prosjektering av vei, vann og avløp på 1980-tallet. Alle har en bratt læringskurve med ny jobb og nye fagområder, men erfaringene så langt er at dette kommer til å bli veldig bra.

Grunnen er at de er vant til å jobbe i team, er problemløsere og vet hvor viktig det er å tenke annerledes. Selv om det er utfordrende med så mange nye medarbeidere med stort opplæ-

Delta i Norsk juniorvannpris 2016 Norsk juniorvannpris er en konkurranse for elever mellom 15 og 20 år i ungdomsskoler, videregående skoler og folkehøgskoler. Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse og engasjement for det lokale og globale vannmiljøet. I konkurransen kan man delta som enkeltperson eller som en prosjektgruppe med et konkret vannprosjekt. Innsendte prosjekter vurderes ut fra kreativitet, vitenskapelig framgangsmåte, fagkunnskap og presentasjon. Premien til vinneren er 20 000 kr, hvor halvparten går til prosjektdeltakeren(e) og den andre halvparten til vinnerens skole for å oppmuntre til videre satsning på vannmiljø.

Vinneren av konkurransen får delta i den internasjonale konkurransen – Stockholm Junior Water Prize.

Påmeldingsfrist er 20.desember 2015.

Meld deg på via www.norskjuniorvannpris.no Har du spørsmål, kontakt Norsk juniorvannpris ved Linda Malm Schmidt, tlf 905 48 073, linda.schmidt@frogn.kommune.no Arrangører er Norsk Hydrologiråd, Norsk Vannforening og Norsk Vann.

ringsbehov, gir deres erfaring fra mange år i oljebransjen nyttig kompetanseoverføring. Heidi, Kine, Kari og Stig er veldig glad for at de har fått denne muligheten for en ny jobbkarriere innenfor vei-, vann- og avløpsfaget. De synes det er spennende med nye utfordringer og arbeidsoppgaver og føler seg velkomne og trives godt blant ny kolleger på Plan– og anleggsavdelingen.

35

36

bulletin 4-2015

profilen

Vi intervjuer: Hvem:

Ingrid Marie Slinde

Yrke:

VA-ingeniør, Rådmann-Eigedom, Luster kommune

Alder: 47 Sivil status:

Gift, 3 born på 21, 17 og 15 år

Aktuell som:

Representerte Luster kommune i den regionale semifinalen om det beste drikkevannet i Sogn og Fjordane, og vant i begge klasser (overflatevann og grunnvann).

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Eg satt i ein telefon angåande eit par byggjefelt i kommuna som eg er prosjektleiar for. Ellers er det fullt arbeid med økonomiplanen for neste år.

Hva er din bakgrunn i vannbransjen?

Eg er utdanna kjemiingeniør ved Telemark Ingeniørhøgskule med etterutdanning som verneingeniør.

Har veldig allsidig arbeidserfaring innan m.a. næringsmiddelindustri, bedriftshelseteneste og kommunal vva. Kom «skikkeleg» inn i vannbransjen då eg i 2011 starta opp som ingeniør va i Luster kommune. Har m.a. vore i styret i Driftsassistansen i Sogn og Fjordane og ivrar særleg for meir samarbeid mellom kommunane i regionen.

Hva brenner du mest for faglig akkurat nå?

Viktigheiten av dagleg drift og regelmessig vedlikehald av både nett og stasjonar. Dette er førebyggjande og kan ikkje bli nedprioritert i ein travel kvardag. Men det er eit aukande problem med lang leveringstid på om lag alt av deler/pumper/filter++ utanom standardvarer då det knapt fins varer på lager lenger og gjerne 6 veker leveringstid. Ingenting «kan» bli øydelagd- utan at det er planlagd… (men det skjer sjølvsagt likevel når det høver minst…).

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i vannbransjen?

Ein god egenskap er å kunne samarbeide og gjere seg nytte av kompetansen til ulike fagpersonar, om det så er entreprenørar, røyrleggjarar eller konsulentar.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann Bulletin?

Norsk Vann si heimeside nyttar eg ofte til oppslag om regelverk og særleg jus-sidene. Bulletin vert nytta på leit etter særlege tema eller for å få innsyn i kva som skjer i bransjen.

Hvis vannbransjen i Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

Etter kåring av Sogn og Fjordane sitt beste drikkevatn 2015 for Hafslo vassverk (overflatevatn) og Gaupne vassverk (grunnvatn) ville eg ha vist fram desse vassverka, og hadde me litt fritid kunna eg ha tatt dei med i omgjevnadane som gjer grunnlaget for gode drikkevannskjelder som t.d. ein bre-, båt- eller fjelltur.

bulletin 4-2015

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

VANNBRANSJENS INNOVASJONSKONFERANSE 1.mars 2016 i Trondheim

I ÅR SETTER VI SØKELYSET PÅ:

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Trener litt både inne og ute, er på hytta på fjellet, går gjerne ut på t.d. konsertar, kino eller ein god middag. Må òg få nemne at eg er lagleiar for verdas kjekkaste damelag i handball, heia IL Bjørn!!

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Besseggen er eit av mine neste turmål!! Gjerne ein i Kirkens nødhjelp, dei driv med livsviktig arbeid for å skaffe reint vatn til særleg u-land, og Einar Melheim i Norsk Vann, som kan bidra med gode historier og fagleg innsikt.

Hvilken bok leser du nå?

Eg har akkurat avslutta Den 13. disippel av Tom Egeland. Ellers vert det mest aviser men liker òg bøker med tips til nye, fine fjellturar, gjerne i nærområdet.

• Teknologiutvikling som løsning for vannbransjens utfordringer?

• Hvilke muligheter ligger det for norsk vannbransje i klimautfordringer og grønt skifte?

• Muligheter for innovasjon og teknologiutvikling gjennom Leverandørutviklingsprogrammet • Vannbehandling som løsninger for oppdrettsbransjen • Hvordan skape innovasjoner – samspill mellom teknologi og industri Dette og mere til vil du få svar på under Vannbransjens innovasjonskonferanse Meld deg på i dag på vanninnovasjon.no

For mer informasjon, se vanninnovasjon.no

Mal for utslippstillatelser | Av Elin Riise, Norsk Vann Norsk Vanns avløpskomite har sammen med Norsk Vanns jurist gitt innspill til Miljødirektoratets mal for utslippstillatelser med tilhørende veileder.

I uttalelsen støttes fortsatt den helhetlige tilnærmingen til avløpssystemet som malen bygger på. Samtidig understrekes det at det er behov for ytterligere avklaringer. Det pekes blant annet på at malen på flere punkter kan bli mer entydig i sitt innhold og sin begrepsbruk. Det må gå klart frem hva som er absolutte krav og hva som er anbefalinger eller målsettinger. For interkommunale selskap må det skilles tydeligere mellom hva som er virksomhetens ansvar og hva som er kommunenes ansvar.

37

38

bulletin 4-2015

3D letter

VA-prosjekteringen i Oslo | Av Thor Hestnes, frilanser Vianova Som den suverent største kommunale VA-aktøren i landet går Oslo VAV ­forbilledlig foran også med tverrfaglig 3D-modellering av kommunale vannog avløpsprosjekter.

3D-prosjektering av infrastruktur er som kjent like fordelaktig om den befinner seg under som over bakken.

Det har tverrfaglig BIM-prosjektering av landets store veg- og baneprosjekter til fulle bevist de senere årene. Nå overtar 3D-modellering som prosjekteringsform også i kommunal sektor. Oslo VAV, vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, ønsker å være ledende i utviklingen av VA-prosjektering i VA.

Mange prosjekter Den andre avdelingen, Plan- og prosjekt, prosjekterer og følger opp alt av ledningsanlegg med tilhørende, til dels komplekse installasjoner for ­etaten.

– Dette er mange prosjekter, opplyser ingeniør Elisabeth Schilvold i seksjonen for prosjektering. – For tiden har vi ca. 130 prosjekter gående, hvorav cirka tre fjerdedeler prosjekteres av oss selv. Vi er i dag 25 VAprosjekterende i seksjonen til å ta seg av dette. Prosjektene består av både nybygg og rehabilitering.

Overgang til 3D – Etter mange år med tradisjonell 2D-prosjektering valgte vi i år å oppgradere til NovapointDCM VA for å komme over i 3D-verden og kunne utnytte de fordelene dette vil gi i forhold til bedre visualisering av hel­ heten, fortsetter Schilvold.

– Vi prosjekterer alt fra A til Å når det gjelder VA, ofte i samarbeid med

Foto: Oslo VAV

Størst i landet Oslo VAV har med sine ca 600 ansatte ansvar for drift, vedlikehold og fornyelse av ikke mindre enn 1.550 km vannledningsnett, 2.103 km avløpsledninger, 30 vannpumpe­ stasjoner, 57 avløpspumpestasjoner, 18 vannbassenger, to avløpsrense­

anlegg og tre vannbehandlingsanlegg. S ­ amtidig vokser byen kraftig.

En rekke store byutviklingsprosjekter er på gang. Det mangler med andre ord ikke på utfordringer og oppgaver.

På grunn av alle de store oppgavene har Oslo VAV valgt å dele prosjekt­ virksomheten i to. Avdelingen for store prosjekter arbeider i hovedsak med ombygging/utbygging av etatens prosessanlegg. Dette er relativt få, men komplekse prosjekter, der selve prosjekteringen settes ut til konsulenter.

Fra venstre rundt bordet; Avdeling plan og prosjekt, Oslo VAV: Jorunn Sæterdalen (prosjektering), Robin Amundsen (byggeleder), Elisabeth Schilvold ­(prosjektering), Guttorm Søbye (byggeleder) og Bjørn Danielsen (prosjektleder).

andre etater. Kapasitetsbegrensninger har foreløpig gjort at vi dessverre ikke har gjennomført mange tverrfaglige prosjekter selv ennå, men dette er noe vi regner med skal endre seg med den nye modelleringsteknologien.

Foto: Oslo VAV

bulletin 4-2015

– Overgangen til mer 3D-prosjektering har vært veldig grei, men siden alle prosjekter som ble igangsatt med forrige verktøyversjon også må fullføres i denne, er vi ikke helt i mål ennå. Det er også en modningsprosess. De fleste ingeniørene er imidlertid over på ny verktøyversjon nå og har gått kurs. I tillegg har vi også fått gjort tilpasninger for å få verktøyet mest mulig brukervennlig for oss, og for at sluttresultatet på tegningene skal bli som vi vil ha det.

Ressursgruppe Seksjonen har dannet en ressursgruppe bestående av fem personer som skal støtte de andre brukerne og gi Vianova tilbakespill om bl.a. funksjonalitet og tilpasninger.

De store tverrfaglige prosjektene overlates som oftest til konsulenter.

Prosjekteringsseksjonen har så langt bare fått brynet seg på mindre tverrfaglige prosjekter. Eksempelvis ett prosjekt der et konsulentfirma hadde ansvar for konstruksjon av vei, kabler og annen infrastruktur, og Oslo VAV prosjekterte sitt VA-anlegg. Alt ble lagt inn i en QuadriDCM samhandlingsmodell på en felles server.

Nyttig visualisering – Tverrfaglig prosjektering på denne måten er faktisk kjempegøy og veldig nyttig, sier Elisabeth Schilvold.

– Man ser helheten i prosjektet og ser løpende hva som er siste endringer, noe som ikke er enkelt når man ikke jobber i samme modell. Felles­ modellen gjør det visuelt lettere å kontrollere tverrfaglig og se hvordan ting ligger i forhold til hverandre.

En mye mer effektiv og sikker måte å jobbe på i større prosjekter.

– For eksempel er visualisering av grøftene en klar fordel i 3D. Når man legger opp en grøft i modellen ser man straks hva den faktiske størrelsen blir i forhold til terrenget rundt.

Elisabeth Schilvold.

Det gir også en bedre oversikt over andre aktørers ting som ligger i veien.

I Oslos gater er det mange aktører og trangt om plassen. For en fullstendig oversikt forutsettes det at alle aktører leverer underlag med innmålt beliggenhet i x, y og z.

kan man sette VA-traseen inn i samhandlingsmodellen og sjekke om alt ligger der det skal. Modellen er veldig nyttig for å krasjteste mot annen infrastruktur. Også stikningsdata kan sendes som 3D-linje til entreprenøren om det ønskes.

3D produktbibliotek I VA-verktøyet har man også tilgang til et stort produktbibliotek med mer enn 5.500 3D-modeller av produkter fra 18 VA-leverandører, produkter av både plast, støpejern og betong. Dermed kan man konstruere kumdetaljer i 3D, importere dem til VA-traséen i modellen, og presentere dem som tradisjonelle 2D-tegninger. Alt i en mer effektiv og visuell arbeids­ metodikk.

– Dessverre går ikke alt i 3D ennå, innrømmer Schilvold. – Men selve modellen blir jo i 3D. De store, mer komplekse konstruksjonene som reduksjonskummer, målekummer og pumpestasjoner blir alltid tegnet i 3D. Vi har en medarbeider som har laget sitt eget bibliotek, og stort sett tegner alt mulig i 3D.

Prosess – Overgangen til 3D-prosjektering er imidlertid en prosess som dessverre ikke er gjort over natta, medgir Elisabeth Schilvold. – 3D innebærer en litt annen måte å jobbe på og skaper en liten terskel man må over. Midt oppi alle prosjekter har det også noe med tid og kapasitet å gjøre. Det skjer mye her hele tiden.

Samhandlingsmodell – Vi har også hatt god bruk for eksportfunksjonen som gjør at du kan eksportere 3D-linjer. Dermed

– Vi ønsker imidlertid at alt skal over i 3D etter hvert. Det er ingen tvil om at det er mye å hente på dette. Målet er å løfte alle til det nivået som trengs for at alle prosjekter i fremtiden gjøres i 3D. Tiltaket med ressursgruppen er ett ledd i denne planen, slutter hun.

39

40

bulletin 4-2015

Økt fokus på synlighet

| Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Har du lagt merke til at Norsk Vanns ansatte reiser landet rundt iført sin egen kleskolleksjon? Vi som er ansatt i Norsk Vann er synlige i mange ulike sammenhenger: på reiser til og fra ulike arrangementer, på møter med medlemmer, samarbeidspartnere, myndigheter, politikere og andre, i tillegg til representasjon på en rekke større og mindre arrangementer.

Ved å vise hvilken bransje vi representerer i alle disse ulike settingene, bidrar vi til å løfte vannbransjen opp fra grøfta og bli mer synlig. En bonus er også at det blir lett for medlemmer og andre deltagere å kjenne oss igjen på våre egne arrangementer.

Kolleksjonen er av den utradisjonelle utgaven. Den enkelte medarbeider har selv plukket ut klær som passer og som de trives i. All den tid vi jobber i miljøbransjen har vi oppfordret

til å tenke miljø. Det har medført at noen har valgt å gå «på shopping» etter gjemte skatter i sitt eget klesskap. Andre har tatt symaskina i bruk og forvandlet avlagte klær til nye antrekk. De som ønsket det, har handlet nytt. Det betyr at alle får være seg selv, med sin egen klesstil, og med klær som passer til den enkelte. Vi har en logo og/ eller firmanavn godt synlig på våre klær. Vi jobber med vann og viser det gjerne frem!

Vi oppfordrer alle dere som jobber med vann om å være synlig i alt dere gjør. Vis innbyggere, politikere, ledere, kollegaer, samarbeidspartnere og andre at dere jobber med vann. Tar du utfordringen? Fortell det gjerne til oss!

bulletin 4-2015

4. Hvor lang tid tar det mellom en flo til den neste? a) Ca 12 timer b) Ca 24 timer c) Ca 48 timer 5. Hvilket hav var det Moses delte? a) Dødehavet b) Svartehavet c) Rødehavet

2. Hva får man om man spalter vann? a) Hydrogen og oksygen b) Oksygen og helium c) Vann kan ikke spaltes 3. Hvor mye vann bruker en nordmann i gjennomsnitt på en tannpuss? a) Ca 15 liter b) Ca 10 liter c) Ca 5 liter

Test deg selv med Tor Håkonsen, seksjonsleder på VAprosess i Norconsult.

VA- QUIZ

1. Hva er spillvann? a) Vann som allerede er brukt i husholdninger, vaskerier, sykehus, skoler, bedrifter ol b) En ny leskedrikk lansert av spill-industrien for å hindre dehydrering av ungdom som spiller lenge uten pause c) Det samme som overvann

41

42

bulletin 4-2015

Innovasjon – noe for deg? | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Norsk Vann samarbeider med Nasjonalt program for leverandørutvikling (Leverandørutviklingsprogrammet) for å finne gode prosjekter som kan bidra til mer innovasjon i offentlig sektor.­

Dette er områder hvor vannbransjen i dag har utfordringer og det er behov for store investeringer i årene framover.

som ønsker å være pådrivere og for å dra prosjektene. Det er også mulig at flere kommuner går sammen i et ­felles prosjekt. Vi ønsker derfor å komme i kontakt med kommuner/ VA-selskaper som har behov for nyutvikling og som ønsker å prøve ut innovativ anskaffelse for å løse behovet. De som velges ut vil få veiledning av Leverandørutviklingsprogrammet til å gjennomføre en innovativ prosess som bl.a. inneholder tidlig dialog med markedet. Planen er at de tre virksomhetene som plukkes ut presenterer en kort plan for prosessen sin sammen med Leverandørutviklingsprogrammet på vannbransjens innovasjonskonferanse i Trondheim 1. mars.

For å finne gode prosjekter trenger vi hjelp fra dere til å identifisere konkrete behov, og vi trenger kommuner

Vannbransjen har allerede gjennomført flere prosjekter hvor Leverandørutviklingsprogrammet har vært

Vannbransjen står foran mange store investeringer de neste årene og som stor offentlig aktør er det viktig at bransjen vår også bidrar til innovasjon. Norsk Vann har sammen med flere andre aktører i bransjen pekt ut 3 områder med innovasjonsbehov: • Primærrensing – hvordan oppnå rensekravene (konsesjonskravene) for anleggene langs kysten fra ­Lindesnes til Nordkapp?

• Ledningsnett – rehabilitering av ledningsnettet • Overvann /flomproblematikk

pådriver/fasilitator. Det er Bergen Vann med vasking av vanntuneller, Oslo kommune/VAV med No-dig challenge – gravefri tilkobling og HIAS med energiutnyttelse av biogass. Eksemplene viser at innovative innkjøp i vannbransjen ikke bare er mulig men også har stor verdi.

Ta kontakt med Norsk Vann ved ­Arnhild Krogh (arnhild.krogh@­ norskvann.no) om dette er interessant for deres kommune/VA-­ selskap. Vi kan bistå i prosessen videre sammen med Leverandør­ utviklingsprogrammet. Om dere ønsker mer informasjon om dette eller har spørsmål er det bare å ­kontakte Norsk Vann.

Avskjedsseminar for Sveinn Thorolfsson | Av Sveinung Sægrov Sveinn Thorolfsson ble 30. oktober takket av etter nesten 40 år som lærer i VA-teknikk med et seminar tilegnet ham. 40 personer fra alle landsdeler i Norge, samt fra Sverige og Island deltok på seminaret med svært interessante innlegg som gjenspeilte Sveinns innsats for vann- og avløpsteknikken i ­Norden. Innleggene omfattet både VA-historien de siste 40 årene og dagens utfordringer og muligheter, der vekten var på håndtering av overvann.

Ved avslutningen av seminaret karakteriserte Sveinung Sægrov Sveinn ­Thorolfsson på følgende måte: «Så din innsats Sveinn kan oppsummeres som trofasthet mot lærergjerningen, imponerende langvarig innsats og utømmelig engasjement. På denne måten har du gitt en generasjon VA-ingeniører en solid faglig ballast som vi har sett eksempler på i dag. Du har satt et solid f­ otavtrykk på utviklingen av den viktigste servicenæringen i Norge – vann og avløp.»

Mange kollegaer ville takke Sveinn Thorolfsson, her Bernt Viggo Matheussen.

Foto: Maryam Beheshti

bulletin 4-2015

Magnus Montelius

Mannen fra Albania

Foto: Kristian Friis, Danva

Magnus Montelius er ansatt i Svenskt Vatten hvor han arbeider med organisering og ledelse.

Mange i Norsk Vann kjenner Magnus fra nordiske møter og arrangementer. På fritiden er han forfatter, han har vunnet flere novellekonkurranser og nå har han utgitt sin første krimiMagnus Montelius er en kjent person i det nordiske vann­ nalroman med tittelen miljøet. Her fotografert under «Mannen fra Albania».

Nordisk managementkonferanse Handlingen er lagt til i København i 2013.

Stockholm høsten 1990, men fortellingen har sterke forgreininger til Øst-Europa. Dette er like etter de store omveltningene i øst med kommunismens og Berlinmurens fall. Mange land og republikker som har vært kontrollert av Sovjet­ unionen reiser krav om selvstendighet.

Albania er et unntak. Diktator Enver Hoxa fører en hensynsløs stalinistisk politikk, han bryter med Sovjet tidlig på 60-tallet og søker støtte hos Kina. Først i 1990 løsnes jern­grepet og bølger av flyktninger strømmer til Vesten. I 1992 holdt Albania sitt første frie valg og kommunistpartiet mistet makten. Montelius har jobbet som miljørådgiver og gjennomført mange oppdrag på Balkan og i de tidligere sovjetrepublikkene.

Han har derfor god kunnskap om denne delen av Europas historie.

I september 1990 faller en mann med albansk pass i lommen ned fra Erstater­ rassen i Stockholm. Alt tyder på at det er selvmord. En av hovedpersonene i romanen er journalist Tobias Meijtens som tilfeldig passerer ulykkesstedet. Han er en utradisjonell frilanser og har mange likhetstrekk med journalist Mikael Blomkvist i Stig Larssons fortellinger. Både Meijtens og kriminal­ inspektør Tilas stiller spørsmål ved om det virkelig er selvmord. At en albansk flykning skulle begå selvmord når han endelig var kommet til Sverige virker ikke sannsynlig.

Bedre blir det ikke når albanske myndig­ heter benekter mannens eksistens. Eneste vitne til hendelsen er uteligger Sven

E­ manuel. Han blir senere funnet død under mystiske omstendigheter. Meijtens begynner å nøste i ulykken, men får problemer med sin redaktør som ikke synes historien er interessant nok. Med hjelp av sin vakre kollega Nathalie Petrini finner Meijtens spor som leder til et venstre­ radikalt miljø på 1960-tallet og personer derfra som sitter i fremtredende posisjoner i svensk politikk og sikkerhetspoliti.

Dette er personer som har forlatt sin ungdoms politiske ståsted. De har hittil klart å skjule fortidens forræderi, men når mannen fra Albania dukker opp, avdekkes det langsomt og ubønnhørlig.

Mannen fra Albania er både spennende og velskrevet. Det er et fint driv i fortellingen. Den skiller seg fra bøker av mer kjente krimforfattere i Norge og Sverige gjennom sin lavmælte stil. En skygge tvers over gaten, en telefon fra en ukjent – og man blir mye reddere enn når skuddene visler og blodet spruter i andre kriminalromaner. Det mest interessante i boken er likevel koblingen til den virkelige og nære historien i Europa. Jernteppets fall, politiske systemer som går i oppløsning, diktatorer som blir styrtet, nasjoner som får sin frihet og ikke minst alle enkeltmenneskene som blir så sterkt berørt. Dette er det gripende bakteppet for en imponerende debutroman. Magnus Montelius holder sin historie i stramme tøyler og snur elegant opp og ned på den flere ganger.

God lesning!

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

43

44

bulletin 4-2015

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

Økt synlighet for vannbransjen | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet har nylig avsluttet sitt ­toårige arbeid med tiltak som kan øke synligheten for vannbransjen. Resultatet er blant annet et årshjul for kommunikasjon og et årlig nettverkstreff for de som jobber med kommunikasjon og kundeservice i bransjen. Årsmøtet i Norsk Vann ba i 2013 ­styret om å komme med konkrete forslag til hvordan man kunne løfte synlighet og rekruttering til vannbransjen gjennom øremerkede midler fra medlemmene. Vannbransjen var i ferd med å bli mer synlig i mediebildet og flinkere til dialog med eierne og kundene, men det gjenstod fortsatt en del arbeid. Styret påpekte viktigheten av å få flere medlemmer med på å jobbe med kommunikasjon og synlighet, lokalt og i samarbeid med andre om mer landsdekkende kampanjer osv. Resultatet ble opprettelsen av Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet.

Årshjul for kommunikasjon I toårsperioden Arbeidsgruppa har eksistert har den jobbet med å utvikle konkrete tiltak for økt synlighet.

11 møter er gjennomført og på dags­ orden har bl. a. utviklingen av et årshjul for kommunikasjon stått i fokus. Årshjulet synliggjør små og store merkedager for vannbransjen i løpet av året, med Verdens Vanndag 22. mars, Verdens Miljødag 5. juni og Verdens toalettdag 19. november som de aller viktigste. Til de ulike aktivitetene har Arbeidsgruppa utviklet en verktøykasse med diverse eksempler, kronikkmaler, inspirasjonsbrosjyrer og annet materiell

Årshjul kommunikasjon

Felles bransjetiltak innen kommunikasjon og synlighet

VÅR

- Våroppussing - Verdens rørleggerdag - Gebyrsvar

SOMMER

SOM

Juni

- Verdens miljødag 5. juni Mai

Juli

April

August

Mars

- Verdens vanndag 22. mars

GENERELT

September

November

- Verdens toalettdag 19. november

Januar

VINTER

- Frosne vannrør - Fettvett i ribbefettsesongen

Desember

VIN

TER

ST

Oktober

Februar

HØ

VÅR

- Vern om våre vannkilder - Badevann - Vann og helse - Hagevanning og vannsparing

MER

HØST

- Forskningsdagene - Overvannsproblematikk

som aktører i vannbransjen kan benytte seg av for å kommunisere en aktivitet eller merkedag. Her finnes også materiell som er mer generelt og som ikke retter seg mot konkrete arrangementer. Målet er at bransjen skal bli flinkere til å samarbeide om å dele materiell og ideer, og dra nytte av hverandres kunnskap og ressurser, ettersom vi har felles mål og ikke konkurrerer.

Kommunikasjonsforum For å engasjere flere i vannbransjen rundt temaet kommunikasjon og synlighet, ble det opprettet et forum for kommunikasjon på facebook. De som kan være medlemmer her er de som jobber med kommunikasjon, informasjon og kundeservice blant Norsk Vanns andelseiere (kommuner og selskap). Målet er å utveksle kunnskap og erfaring, og dele de gode ideene. Forumet skal eksistere videre etter at Arbeidsgruppas arbeid er lagt ned, og bidra til gode faglige diskusjoner, erfaringsutveksling og påfyll i verktøykassa for kommunikasjons­ tiltak. Per dags dato er det drøyt ­hundre medlemmer i forumet.

Nettverkstreff På bakgrunn av opprettelsen av kommunikasjonsforumet på facebook ble det i høst gjennomført et nettverkstreff for de som jobber med temaene kommunikasjon og kundeservice i bransjen. Her var det mange deltakere fra kommunikasjonsforumet, men også andre. Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet fikk positive tilbakemeldinger på treffet, og planlegger årlige nettverkstreff framover.

Les mer om nettverkstreffet på ­Gardermoen på neste side.

bulletin 4-2015

Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice

Kundens tidsalder! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann samlet 37 personer som jobber med kommunikasjon og kundeservice i vannbransjen til felles nettverkstreff 22. oktober. Arrangementet er nytt i Norsk Vann og deltagerne var veldig godt fornøyde med dagen. Årshjul Til stede var representanter fra ­Mandal kommune i sør til Tromsø kommune i nord. Første halvdel av dagen ble brukt på foredrag og gruppearbeid om det nye årshjulet for kommunikasjon og synlighet. Representanter fra Norsk Vanns arbeidsgruppe, Merete Mauland, Sigrid Teige Øye og Helle Marie Buind, presenterte hvordan de lokalt har jobbet med eksempelvis Verdens vanndag, Forskningsdagene og Verden toalettdag. Verktøykassen som er tilgjengelig på norskvann.no kan brukes av alle våre medlemmer i kommunene, foretakene og selskapene. Debatten gikk livlig på de seks bordene under gruppearbeidet. Mange kommuner og selskaper gjør mye godt arbeid med synlighet og omdømmebygging, og vi kan alle lære av hverandre.

Informasjon og digital kundeservice Fra Lørenskog kommune, ved Lone Skjønhaug, ble erfaring med varsling

til innbyggerne om koking av vannet presentert. Dette er et av mange tema som Norsk Vanns medlemmer kan dele mange erfaringer og gode råd om. Trond Ottersen i Oslo kommune VAV snakket om hvordan vi

med enkle grep kan jobbe mer med strategisk kommunikasjon. Strategiene må på plass før kommunene og selskapene lettere kan planlegge egne tiltak og utspill i media. Nettverkstreffet ble avsluttet med foredrag og gruppearbeid i regi av kommunikasjonsbyrået Bouvet AS om digitalisering og kundenes behov i en ny tid.

45

46

bulletin 4-2015

Strategimøte

Styret og komitéene ser fremover | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Den årlige strategisamlingen med styret, komitéene og sekretariatet i Norsk Vann ble avholdt på Kringler gjestegård 17. – 18. november. Fokuset for de tillitsvalgte var å drøfte både Norsk Vanns handlingsplan for 2016, kursstrategi og prioritering av prosjektforslag for 2016. Som vanlig var det veldig godt oppmøte og det ble mange spennende diskusjoner om hvilke oppgaver Norsk Vann skal prioritere i året som kommer.

Styret.

Årlig samling Dette er den årlige samlingen hvor styret, vann­ komiteen, avløpskomiteen og samfunnsutviklingskomiteen møtes og diskuterer felles utfordringer for vannbransjen. I år var det mange nye fjes. Det er årsmøtet i september som hvert år velger styremedlemmer og komitémedlemmer. Den årlige s­trategisamlingen blir starten for det nye arbeids­ året for alle.

Sekretariatet bruker også denne samlingen til å gå gjennom alle aktiviteter og arrangementer i året som har gått. En utsjekk av handlingsplanen for 2015 ble gjort. Norsk Vann holder et høyt aktivitetsnivå på mange områder for våre medlemmer.

Gjennomføring av prosjekter og kurs, påvirkning av rammebetingelser og arbeid med utdanning og rekruttering er bare noen av oppgavene som løses.

Prioriteringer Hver for seg og i fellesskap var en del av oppgaven i disse to dagene å prioritere og gi innspill til Norsk Vanns handlingsplan for 2016. Det vil si å signalisere hvilke tiltak innenfor strategiplanen 2015 – 2018 som skal prioriteres i 2016. Det er mange oppgaver som skal løses til det beste for vannbransjen.

Styret vedtar endelig handlingsplan i sitt styremøte i januar 2016.

De tillitsvalgte ga også sine innspill til hvilke ­prosjektforslag som bør prioriteres i 2016. Fristen for å fremme prosjektforslag var 1. oktober, og det har kommet inn mange forslag. Styret skal ta ­endelig stilling til hvilke prosjekter som skal starte i januar 2016 basert på behandling i prosjektut­ valget. Her sitter det representanter fra alle de tre komiteene, VASK-kommunene, IKSene og fra driftsassistansene.

Vannkomiteen.

Avløpskomiteen.

Samfunnsutviklingskomiteen.

bulletin 4-2015

Folkevalgtopplæring om vann- og avløpstjenestene | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Som del av prosjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing» er det ­utviklet materiell for folkevalgtopplæring, som kommuner og selskap på vann- og avløpsområdet kan benytte og skreddersy til eget behov.

Hensikten med opplæringsmateriellet er å tilrettelegge for kommunene og ­selskapenes arbeid med å gi nyvalgte politikere en innsikt i dette viktige tjeneste­området for innbyggere og næringsliv, bli nærmere kjent med hvordan vann- og avløpsvirksomheten er i egen kommune/selskap/foretak og få et ­første innblikk i noen sentrale utfordringer, ambisjoner og planer.

Opplæringsmateriellet består av følgende tre deler: 1. Invitasjon og program for en halvdags «vanndag», som kan tilpasses aktuell tidsramme i egen organisasjon. Det er laget separate invitasjoner med ­programforslag for hhv. kommuner og selskap/foretak.

2. Powerpoint-presentasjon som kan brukes på «vanndagen», med ferdige nasjonale budskap som bakteppe og med tips til utforming av lokale budskap. Presentasjonen kan tilpasses aktuell tidsramme. Det er laget skreddersydde presentasjoner for hhv. kommuner og selskap/foretak.

3. Trykket materiell som kan bestilles kostnadsfritt tilsendt fra Norsk Vann: • «Blåboka»: Heftet «VANN – Verdens viktigste ressurs» • Brosjyren «Rent vann – vår framtid» • Faktaark om vannbransjen • 6 budskapsark om ulike temaer: - Behov for satsing på vann- og avløpsinfrastrukturen - Beskyttelse av drikkevannskilder - Helhetlig vannforvaltning - Klimatilpasning - Vannbransjens plass i kommunereformen - Organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene Vi håper mange kommuner, selskap og foretak kan ha nytte av dette tilbudet på en eller annen måte – enten hele eller deler av «pakken». Materiellet ble utgitt ultimo oktober for å kunne benyttes i folkevalgtopplæring høsten 2015, men det kan selvsagt også benyttes ved senere anledninger overfor kommunestyrer, representantskap etc.

Programforslag og presentasjoner kan lastes ned fra norskvann.no under ­artikkelen «Folkevalgt­opplæring om vann- og avløps­tjenestene» publisert 30. oktober.

Trykket materiell bestilles ved h ­ envendelse til tone.bakstad@norskvann.no Bak prosjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing» står Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk, IWA Norge og Innovasjon Norge.

47

48

bulletin 4-2015

Fra Miljødirektoratet:

Tilskudd til klimatilpasning Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. Det er for 2016 satt av 6 mill. kroner til ordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Miljødirektoratet.

Formålet Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning. Midlene skal brukes til tiltak som gjør kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene.

Dette omfatter kunnskap om hvordan klimaendringene berører kommunens/fylkeskommunenes ansvarsområder, og/eller utredninger om hvilke tiltak kommunen må sette i verk for å møte klimaendringene.

Midlene kan ikke brukes til gjennomføring av fysiske klimatilpasnings­ tiltak f.eks. etablering av regnbed, grønne tak etc. Målgruppen for tilskuddsordningen er kommuner og fylkeskommuner.

Krav Norge har et variert klima med store forskjeller mellom de ulike landsdelene, og næringsstruktur, bosettingsmønster og infrastruktur varierer.

Dette er i stor grad bestemmende for hvordan ulike områder berøres av klimaendringene. Å tilpasse seg ­klimaendringene vil derfor innebære forskjellig tilnærming i ulike geografiske områder. I den sammenheng er kunnskap om lokale konsekvenser av klimaendringer sentralt. Med bakgrunn i dette er det satt opp følgende krav for prosjekter som kan få tilskudd:

• Prosjektene skal bidra til å heve kunnskapen om hvordan dagens og framtidens klimaendringer berører kommunenes ansvars­ områder, og/eller hvilke tiltak ­kommunen må sette i verk for å være bedre rustet til å møte klima­ endringene.

• Kunnskapen som tilegnes gjennom prosjektene skal yte et bidrag til kommunale- og/eller regionale planer eller myndighetsutøvelse.

• Kunnskap og erfaringer fra prosjektene skal bidra til at kompetansen internt i kommunen styrkes.

Det er store forskjeller mellom ­kommuner hvor langt de har kommet i arbeidet med klimatilpasning. For å bidra til at kunnskap og erfaringer kommer flere kommuner til gode vil følgende punkter vektlegges: • Prosjekter som inngår i et samarbeid mellom kommuner eller mellom kommune(r)/fylkeskommune.

• Prosjektenes overføringsverdi ­mellom kommuner, og til regionalt og nasjonalt nivå.

k­ ommune) søke tilskuddsordningen på vegne av de andre aktørene i ­samarbeidet.

Søknadsskjema fylles ut elektronisk i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter https://soknadssenter. miljodirektoratet.no.

Søknadsfrist for 2016 er 15. januar.

Søknad Dersom prosjektet er et samarbeid mellom kommuner eller fylkes­ kommune/kommune(r) skal ansvarlig søker (fylkeskommune eller

VA-QUIZ

Riktige svar på VA-Quiz fra side 41 1. Hva er spillvann?

Svar: a)

4. Hvor lang tid tar det mellom en flo til den neste?

Svar: a)

2. Hva får man om man spalter vann?

Svar: a)

5. Hvilket hav var det Moses delte?

Svar c)

3. Hvor mye vann bruker en nordmann i gjennomsnitt på en tannpuss?

Svar: a) (Kilde: Miljøagentene/NRK)

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk?

Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

bulletin 4-2015

Markering av Verdens Toalettdag

Stor aktivitet for dovett! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann 19. november ble den årlige verdensdagen for toalettet markert. Verdens toalettdag er en av mange FN-dager som er opprettet for å få oppmerksomhet på ulike problemstillinger. Fokus på sanitærforholdene rundt i verden er et viktig område. Norsk Vann og arbeidsgruppen for kommunikasjon og synlighet har markert verdens toalettdag som en av merkedagene hvor kommunene og selskapene kan markere sitt budskap og få oppmerksomhet på egne hjemmesider, i lokal medier eller på sosiale medier.

49

50

bulletin 4-2015

Nytt om | VA/Miljø-blad og VA-norm | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Nyheter fra VA/Miljø-blad Det har kommet et nytt blad; blad nr. 116 Mengderegulering i avløpsteknikken.

VA/Miljø-blad deltok med stand på VA-dagene Midt Norge. Mange deltakere på konferansen var innom standen og interessen for normer i VA-Norge er stor.

Det er satt i gang revisjon av flere blader. Informasjon om disse kan hentes på hjemmesiden, va-blad.no. Her finner man også informasjon om blader som er lagt ut til høring.

Sosiale medier VA/Miljø-blad har nå kommet på Facebook. Hensikten er å nå ut til flere brukere, samt skape mer brukermedvirkning.

Nyheter fra VA-normen: 6 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Sund • Bømlo • Giske • Hjelmeland • Sandøy • Skodje Skodje, Giske og Sandøy kommune inngår i et normsamarbeid på Sunnmøre hvor flere kommuner har vedtatt en felles VA-norm. Hjelmeland har knyttet seg til ­fellesnormen for Stavangerregionen/Rogaland. Sund kommune har knyttet seg til fellesnormen for flere kommuner i Bergensregionen og ligger nå ute på www.va-norm.no sammen med Os, Lindås, Fjell og Meland kommune.

Med disse teller vi 174 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

2016 Fordypningskurs 2.- 3. februar

Elektro for ikke-elektrikere. Hurdal/Eidsvoll

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 1, 5 og 11:

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Uke 2, 6 og 17:

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

Uke 3, 10 og 15:

Driftsoperatørkurs vann. Bergen

Uke 16, 21 og 24:

Driftsoperatørkurs avløp. Hias

Uke 22, 33 og 37:

Driftsoperatørkurs transport. Hias

Uke 36, 43 og 48:

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Uke 37, 44 og 50:

Driftsoperatørkurs transport. Kristiansand

Fagtreffuke i Norsk Vann 9.–10. februar

Gardermoen

Årskonferansen i Norsk Vann 6.– 7. september

Trondheim

Andre arrangement 19.– 20. januar

Driftsassistanseseminar. Scandic Hamar

19.– 21. april

Kommunalteknikkmessen. Fornebu

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre­ utdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte k­ ursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangements­ oversikten på norskvann.no.

Arrangementsoversikt

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 9. - 10. februar 2016

Tema for fagtreffet: Overvann og utredning om sektorlov Slam og avløpsrensing Ledningsnett Sikkerhet og beredskap

ER DU TRENG ING? RISKN F P P O EN

l Kom ti jens s n a r b vann te viktigs ass møtepl

SAMFUNN

VANN

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanse­organisasjon for vannbransjen.

Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

AVLØP