Ă…rsberetning 2011
VISJON
Rent vann vår framtid NORSK VANN er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannog avløpssektoren. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. NORSK VANN eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene. NORSK VANN styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter for eierne.
SAMFUNNSUTVIKLING Kommunikasjon og omdømme Rammebetingelser
................................
4-5
.............................................
6-9
EFFEKTIVITET OG KVALITET Erfaringsoverføring, møteplasser
.............................
10 - 12
....................................
13
Utdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
14 - 15
Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16 - 17
Kunnskapsutvikling, prosjekter
................................
18 - 19
Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
20 - 22
Morgendagens utfordringer
KOMPETANSE
ORGANISASJON
Medlemsutvikling og økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskap, balanse, noter
23
......................................
24 - 25
Årsberetning og revisjonsberetning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
26 - 27
VEDLEGG
2
Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
28 - 29
Medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
30 - 31
Direktørens tilbakeblikk på 2011 En organisasjon som Norsk Vann kommer aldri i «mål». Utfordringer, forutsetninger og forventninger er i stadig endring. Hvis ikke hele organisasjonen er i bevegelse og søker nye muligheter, vil vi stagnere og på sikt ikke ha livets rett. Einar Melheim, direktør i Norsk Vann
Med dette bakteppet har 2011 vært et godt år for Norsk Vann. Vi har feiret våre første 25 år med en vellykket årskonferanse på Svalbard. Fordi vi skal ha fokus på utvikling og framtiden, vil jeg påstå at historie og røtter er spesielt viktig. På Svalbard gjorde vi noen tilbakeblikk og så at vi har mye nyttig erfaring med på lasset og mye å lære av historien. Samtidig rettet vi blikket framover. Årsmøtet vedtok ny organisasjonsplan med fagkomiteer og arbeidsgrupper. Komiteene tok fatt på arbeidet med det samme, og vi kan allerede slå fast at dette har gitt økt medlemsengasjement og dermed styrket organisasjonen Norsk Vann. Et solid «organisasjonshjul» trenger både eiker og nav. Det gode samspillet mellom utviklingsorienterte representanter for medlemmene og engasjerte medarbeidere i sekretariatet, er et godt grunnlag for å møte morgendagens utfordringer i VA-sektoren. Kompetansen i sekretariatet er ytterligere utvidet i 2011 ved ansettelse av egen jurist. Behovet for kompetansebygging og opplæring har aldri vært større i VA-bransjen. I 2011 har Norsk Vann brukt mye ressurser på utvikling av fagkurs, lærebok for ingeniører og opplæringstilbud i videregående skole. I VAnnforsk er det etablert et godt samarbeid mellom VA-virksomheter, leverandørindustri, rådgivere og FoU-institusjoner om aktuell VA-forskning. I Norsk Vanns prosjektsystem er det i også i 2011 utgitt en rekke rapporter, i hovedsak veiledninger for VA-virksomhetene. Det internasjonale arbeidet har fått et løft i 2011. Med dansk president i EUREAU har de nordiske VA-organisasjonene bestemt seg for å koordinere og øke den nordiske innsatsen for å øke innflytelsen på europeisk vannpolitikk. Vi ser allerede «fotavtrykk» av denne satsingen. Jeg vil takke alle ansatte, styret og medlemmer i komiteer og arbeidsgrupper som i 2011 har lagt ned en stor innsats til VA-fellesskapets beste.
Einar Melheim
3
SAMFUNNSUTVIKLING
KOMMUNIKASJON OG OMDØMME
Resultatmål:
Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør. Magasinet «Verdier i vann» ble utgitt bl.a. som bilag til Teknisk Ukeblad. Omdømmestrategi er vurdert i eget forprosjekt og erfaringer med bruk av sosiale medier er drøftet i et fagtreff. Nasjonalt brukerforum bidrar til god kontakt med representanter for kunder av VA-tjenester. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.
Forprosjekt omdømme I løpet av 2011 ble forprosjekt omdømme gjennomført. Det kartla de nesten 1000 interessentene som sektoren forholder seg til og foretok en prioritering av de viktigste. I tillegg ble det gjort en gjennomgang av dagens omdømme blant de mange interessentene. En av konklusjonene er at vi har for lite systematisk informasjon om hva viktige interessegrupper vet om oss. Blant annet vet vi ikke hva eierne (ordførere, rådmenn og folkevalgte) mener om sektoren. Det er om lag 8000 oppslag om sektoren i media, men i hovedsak er dette omtale av hendelser og de aller fleste er i lokalaviser. Det er verdt å merke seg at omdømme ikke eies av oss selv, men av omgivelsene. Det er derfor grunnleggende å ha kunnskap om interessentene, hvis en ønsker å endre deres oppfatning – på kort eller lang sikt. I forprosjektet er det vurdert hvorfor vann- og avløp ikke er så interessant for riksmedier, om vi bør ha flere felles utadrettede aktiviteter eller felles innsats overfor utdanningsgrupper. For de som kan tenke seg å jobbe i sektoren, er utstillingsvinduet lite synlig. Hvorfor er det så få kommuner som stiller opp med lærlingeplass, trainee-ordninger eller sommerjobb? Det er også påfallende hvor lite den internasjonale dimensjonen av karrieremuligheter utnyttes til å lokke utdanningssøkende til sektoren.
Et annonsebilag fra Magnet Media
VERDIER I VANN Befolkningsvekst gir høyere krav til VA / Vann- og avløpsnettet - en miljøutfordring / Grønt liv på taket
4
Kundeservice Et utkast til mal for kundeservicestrategi er utformet. Mange norske kommuner har utviklet gode rutiner for kontakt med VA-kundene. Gode eksempler fra kommunene kan finnes i brosjyren «ABC Kundeservice» og på prosjektbloggen va-kundeservice.no Knyttet til prosjektet ABC Kundeservice ble det arrangert et fagtreff om bruk av sosiale medier i VA-sektoren i Trondheim 26. oktober med 27 deltakere. Verdier i vann Magnet Media AS produserer sektorvise magasiner som innstikk til blant annet Teknisk Ukeblad. I 2011 var ett av disse «Verdier i vann», hvor Norsk Vann og flere medlemskommuner bidro med både penger og oppslag. Slike magasiner er med på å profilere og presentere sektoren mot utvalgte målgrupper. I dette tilfellet abonnenter på Teknisk Ukeblad.
Foto: Ragnar Skjøld
Svalbard.
Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven
Nasjonalt brukerforum Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren ble opprettet i 2005 på initiativ fra Norsk Vann og er en viktig møteplass mellom leverandører av VA-tjenester og kunder av VA-tjenester. På møte i forumet 1. november var det stort engasjement rundt mange dagsaktuelle problemstillinger. Svein Håkon Høyvik fra Stavanger kommune ble takket av for flott innsats i brukerforumet siden starten i 2005.
Jo Inge Bjørntvedt
Deltakerne i Nasjonalt brukeforum for VA-sektoren er fra venstre: Jostein Drevdal, NBBL, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Hildegunn Bjerke, FNO, Steinar Høie, NHO Mat og Drikke, Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune, Einar Melheim, Norsk Vann, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Dag Refling, Huseierens Landsforbund. Jo Inge Bjørntvedt fra Forbrukerrådet var ikke til stede da bildet ble tatt.
5
SAMFUNNSUTVIKLING
RAMMEBETINGELSER
Resultatmål:
Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren Norsk Vann har i 2011 videreført arbeidet med å påvirke VA-sektorens rammebetingelser. Norsk Vann har avgitt 9 høringsuttalelser til myndighetenes høringer, holdt 5 innlegg i Stortingets høringer samt tatt opp en rekke andre interessesaker med myndigheter og politikere. Norsk Vann har videreført et utstrakt samarbeid med andre organisasjoner i felles interessesaker, samt økt innsatsen for påvirkning av rammebetingelsene på europeisk nivå. Alle punkter i strategi- og handlingsplanen er gjennomført.
Viktig år for arbeidet etter vannforskriften 2011 har vært et viktig år for arbeidet etter vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Norsk Vann har påvirket til en mest mulig hensiktsmessig gjennomføring av arbeidet sett med VA-sektorens øyne, gjennom deltakelse i nasjonal referansegruppe og høringsuttalelser til vannregioner og sentrale myndigheter. Norsk Vann har i 2011 fått gjennomført en utredning av vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene (rapport B15/2011). Rapporten viser at det er et stort behov for statlige incentivordninger for å sikre gjennomføring av vannforskriften rundt om i landet, noe som er kommunisert til alle aktuelle miljøer. Eierskapsregulering Norsk Vann har i flere år arbeidet for en mer helhetlig sektorlovgivning for vann- og avløpstjenestene. En viktig milepæl ble nådd i dette arbeidet i 2011, da forslaget til ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ble oversendt Stortinget. Lovforslaget viderefører gebyrbestemmelsene fra tidligere lov, samt sikrer offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene samtidig som andelslagsmodellen kan videreføres. Lovforslaget sluttbehandles av Stortinget primo 2012 og er et viktig skritt på vegen mot en mer helhetlig sektorlovgivning.
Norsk Vann
Rapport B15
2011
Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene
6
V iktige Vannsaker
Vannsaker i kommunevalgkampen For å skape engasjement om vann- og avløpssektoren blant folkevalgte, sendte Norsk Vann ut brosjyren «Viktige vannsaker» til politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i god tid før kommunevalget 2011. Norsk Vanns medlemmer fikk tilbud om å få tilsendt brosjyren kostnadsfritt for lokal profilering. Temaene i brosjyren er fornyelse av vann- og avløpsledninger, klimatilpasning i kommunene, arbeidet etter vannforskriften, enøk og energiproduksjon i VA-sektoren og fordeler med verktøyet bedreVA. Innspill til Stortingets arbeid Norsk Vann har i 2011 deltatt i Stortingets høringer 5 ganger. Det var viktige VA-temaer å ta opp med Stortinget både i forbindelse med Kommuneproposisjonen, i høring av lovforslag om kommunale vass- og avløpsanlegg, samt i til sammen 3 budsjetthøringer. Norsk Vann opplever at Stortinget er lydhøre for saklige innspill, og understreker i dialogen at det er innbyggernes beste som hele tiden er styrende for VA-sektorens behov for gode rammebetingelser.
Svalbard.
Norsk Vann har i 2011 avgitt følgende høringsuttalelser:
ANDRE INITIATIVER OG PÅVIRKNINGER I 2011:
❱ Uttalelse til NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring (Miljøverndepartementet, 07.03.2011)
❱ Tilsynsavgiften for vannverk fjernet fra 2012
❱ Uttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter (Miljøverndepartementet, 14.03.2011)
❱ Rammebetingelser for klimatilpasning og utpeking av nasjonal overvannsmyndighet
❱ Uttalelse til NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukertvister (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 14.04.2011) ❱ Uttalelse til ny geodataforskrift (Miljøverndepartementet, 29.04.2011) ❱ Uttalelse til forslag til endrede legionella-bestemmelser (Helsedirektoratet, 12.05.2011) ❱ Uttalelse til modell for overordnet styring av risiko for kritisk infrastruktur (DSB, 20.05.2011) ❱ Uttalelse til Kommuneproposisjonen 2012 (Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 24.05.2011) ❱ Uttalelse til forslag til planprogrammer for 11 vannregioner (fellesuttalelse til vannregionmyndigheter og statlige myndigheter, 01.06.2011) ❱ Uttalelse til nye regler om europeisk standardisering (Nærings- og handelsdepartementet, 06.09.2011) ❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2012 – Finansdepartementet (Finanskomiteen på Stortinget, 17.10.2011 ❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2012 – Landbruks- og matdepartementet (Næringskomiteen på Stortinget, 18.10.2011)
❱ Rammebetingelser for ENØK og energiproduksjon ❱ Ikke spylbare tøybleieinnlegg, våtservietter mv. ❱ Krav om CE-merking av kommunalt avløpsrenseanlegg ❱ Samordning av gravearbeider for ledninger i grunnen ❱ Skattefritak for andelsvannverk ❱ Oppstart av revisjon av drikkevannsforskriften ❱ Mattilsynets tilsynsaksjon for ledningsnett 2012 ❱ Praktisering av kulturminneloven overfor ledningsanlegg ❱ Revisjon av selvkostretningslinjer ❱ Akkreditering av prøvetakere på avløpsrenseanlegg
❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2012 – Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 26.10.2011)
❱ Finansiering av tømmestasjoner for bobiler mv.
❱ Uttalelse til lovforslag om kommunale vass- og avløpsanlegg (Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 27.10.2011)
❱ Praktisering av damsikkerhetsforskriften
❱ Uttalelse til endringer i vannforskriften som følge av 3 nye EU-rettsakter (Miljøverndepartementet, 22.12.2011)
❱ Deltakelse i flere Standard Norge komiteer
– alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no
❱ Deltakelse i KOSTRAs VAR-gruppe ❱ Deltakelse i Nasjonal referansegruppe for vanndirektivet
7
SAMFUNNSUTVIKLING
RAMMEBETINGELSER
Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har et etablert godt samarbeid med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Gjennom «Strategigruppe for ledninger i grunnen» har Norsk Vann hatt et utstrakt samarbeid gjennom hele 2011 med blant annet Energi Norge, Telenor, KS Bedrift, RIF, Geomatikkbedriftene, BA-nettverket og myndighetsrepresentanter. Strategigruppen arbeider, både seg imellom og overfor myndighetene, for bedre samordning av ledningsarbeider i grunnen og bedre utveksling av geodata. I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre organisasjoner fra sak til sak.
Fra Nordisk avløpskonferanse i Helsingfors november 2011.
8
Internasjonalt samarbeid Globalt Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA.
Svalbard.
Nordisk 300 fagfolk fra hele Norden møttes i Helsingfors i november til Nordisk avløpskonferanse. Konferansen hadde et stort spekter fra spissfaglige tema som gjenvinning av fosfor i rejektvann til overordnede tema som trender og erfaringer innen organisering av vannsektoren i Sverige. Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det avholdes jevnlige nordiske kontaktmøter på både direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser og gjennomføre aktuelle fellesprosjekter. I 2011 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske kontaktmøter: ❱ Økt nordisk medvirkning i europeisk vannpolitikk ❱ Nordisk kompetanseutveksling og videreutvikling av konseptet for de nordiske konferansene ❱ Økt nordisk FoU-samarbeid ❱ Europeisk benchmarking
De nordiske direktørene samarbeider godt – også i skiløypa.
Europeisk Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EUREAUs styre og de tre fagkommisjonene. I 2011 er det etablert et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EUREAU. Gjennom etableringen av Norsk Vanns tre nye fagkomiteer er det fra 2011 god nasjonal forankring av Norsk Vanns arbeid innenfor EUREAUs tilsvarende fagkommisjoner. Noen aktuelle saker for Norden som er behandlet i EUREAU i 2011 : ❱ Evaluering, og veien videre for EU’s vannpolitikk (Blueprint) ❱ Europeisk slampolitikk ❱ Anskaffelsesregelverket ❱ Ansettelse av ny generalsekretær
Inngangspartiet til EUREAUs nye kontorer i Brussel. I bakgrunnen EU-parlamentet.
9
EFFEKTIVITET OG KVALITET
ERFARINGSOVERFØRING / MØTEPLASSER
Resultatmål:
Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive tjenester med høy kvalitet. Tilstadsvurdering av VA-tjenestene (benchmarking) får stadig større oppslutning. I 2011 har 61 kommuner deltatt. Disse representer over halvparten av landets innbyggere. 1550 personer har deltatt på arrangementer i regi av Norsk Vann og samarbeidspartnere i 2011. Se detaljert liste på side 28 og 29. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.
BedreVA for tilstandsvurdering av VA-tjenestene Oppslutningen om den årlige tilstandsvurderingen av VA-tjenestene med bedreVA fortsetter å øke. I 2011 deltok 61 kommuner. Økningen er et resultat både av at kommunene anser dette for å være et nyttig hjelpemiddel og av aktiv markedsføring. Dette innebærer at det nå begynner å bli et stort mangfold av kommuner både mht. type og størrelse, noe som bidrar til å øke nytteverdien.
Antall deltakerkommuner i bedreVA 80 70 60 50 40 30 20 10
Resultatene fra tilstandsvurderingen med data fra 2010 gir grunnlag for optimisme. Andelen av kommuner som oppfylte kvalitetskriteriene var noe høyere i 2010 enn året før. Tilstanden på vannforsyning er god i mange kommuner og utviklingen er positiv. På avløp er ikke tilstanden like god, men det er en positiv utvikling å spore også her. Imidlertid er det mange kommuner som har store utfordringer. Flere av disse kommunene har lave VA-gebyrer, hvilket skulle bety at det bør være fullt mulig å heve standarden opp på nivå med de beste og fortsatt ha et akseptabelt gebyrnivå.
0
25
25
42
52
61
70
2007
2008
2009
2010
2011
2012
For å kunne sammenlikne kostnadseffektivitet er det nødvendig å øke kvaliteten på kommunenes regnskapsdata. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse blant deltakerkommunene i 2011 for å kartlegge nytten og tilfredsheten med bedreVA. Svarprosenten var 41. Resultatene viste at kommunene mener at nytten særlig er god mht. vurdering av tjenestens standard og som hjelpemiddel for å formidle resultatene til andre.
Kvalitet på VA-tjenestene – data for 2010 (2009 i parentes) Alle kriterier oppfylt, % av antall kommuner Vannforsyning Avløpshåndtering Antall kommuner: 61 (52)
10
Minst 4 av 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner
Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde ledningsnett
8,2 (7,7)
24,6 (23,1)
0,83 (0,88)
10,2 (5,9)
28,8 (19,6)
0,73 (0,75)
Fra årskonferansen på Svalbard.
Samling for de interkommunale selskapene Styreledere og direktører i de interkommunale VAselskapene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I 2011 var NRV IKS og NRA IKS lokalt vertskap for arrangementet, som fant sted på Losby Gods. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. vannforskriften, benchmarking samt eierstrategier og organisering.
Norsk Vanns årskonferanse I anledning Norsk Vanns 25-årsjubileum ble årskonferansen lagt til Svalbard. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Longyearbyen Bydrift, som er Norsk Vanns nordligste medlem. Miljøet på Svalbard er sårbart for klimaendringer og det var derfor naturlig å fokusere på klimaendringer og klimatilpasning i tillegg til rekruttering, nordisk samarbeid og VA-tekniske problemstillinger.
VA-jus konferansen Den 12. konferansen om «Vann, avløp og nye rettsregler» gikk av stabelen 23. – 24. november på Gardermoen. Oppslutningen om Tekna og Norsk Vanns årlige VA-jus konferanse øker stadig, og i 2011 deltok hele 235 personer. Temaene spente vidt – fra ansvar for vannskader til retten til uttak av vann til allmenn vannforsyning. På konferansen ble Norsk Vanns nye VA-jus portal va-jus.no lansert. VASK-samling De 10 største kommunene hadde sin årlige VA-samling i Bergen med Bergen kommune som lokalt vertskap. De viktigste temaene var energieffektivisering, ledningsnettfornyelse, abonnementsforhold og overvann. 30 personer deltok på samlingen.
Fra IKS-samlingen på Nedre Romerike vannverk.
11
EFFEKTIVITET OG KVALITET
MORGENDAGENS UTFORDRINGER
Resultatmål:
Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å møte morgendagens utfordringer. Klimatilpasning er tema både i prosjekter og for egen arbeidsgruppe. Energinettverket er godt etablert og arbeider med reduksjon av energibruk og klimagassutslipp. Bransjenorm slam vil øke kvalitet og sikkerhet på slamproduktet.
Klimatilpasning Prosjektet «Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i kommunale planer» ble startet i 2011 med rapportering i 2012. En tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra arealplan, byggesak, osv har bistått i prosjektet. Arbeidsgruppe klimatilpasning og overvann ble etablert i september. Gruppen støtter sekretariatet med arbeidet knyttet til strategier, påvirkningsarbeid, behovsavklaringer med videre. Norsk Vann har arbeidet aktivt opp mot statlige myndigheter i oppfølgingen av NOU 2010-10. Synliggjøring av behov for ansvarsavklaring og regelverksutvikling har vært høyt prioritert. Det har også vært samarbeid med andre aktører, som Kommunenes Sentralforbund og Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon.
Kurssamling i bransjenorm for slam.
12
Bransjenorm for slam Bransjenorm for slam er utviklet i et pilotprosjekt i samarbeid med MOVAR IKS. Målet er å øke kvalitet og sikkerhet på det slammet som tilbys ulike brukere. MOVAR IKS, IVAR IKS og Larvik kommune har implementert normen som tilbys i Norsk Vann sin e.læringsportal med kurs og grunnlagsmateriale. Det er etablert en referansegruppe for normarbeidet med representanter fra Bondelaget, Mattilsynet, KLIF, Bioforsk, Norges landbruksrådgivning og anleggseiere. Reduserte klimagassutslipp Energinettverk i VA har begynt på et arbeid med å få en klimastatus på norsk VA-sektor. Gjennom rapporten «Energianalyse av den kommunale VA-sektoren» fikk vi et ganske nøyaktig tall på hva energiforbruket i sektoren bidrar med i CO2-utslipp. Dette utgjør ca 156 000 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg anslår rapporten at dette trolig bare utgjør 20 prosent av det totale klimautslippet i sektoren. De øvrige utslippene, knyttet til prosessutslipp fra anlegg, ledningsnett, graving, transport og innkjøp vet vi imidlertid for lite sikkert om per i dag. Her må det gjøres et større arbeid for å få oversikt over kilder og beregne utslippene.
Topptur i midnattsol på Svalbard.
Vi vet at rehabilitering av ledningsnett uten oppgraving (NoDig) er blant tiltakene som kan redusere utslippene betydelig og slik møte morgendagens utfordringer. I tillegg vil det å designe anlegg mer energi- og klimavennlig være et viktig bidrag, samt at «grønne innkjøp» vil bli svært viktig.
Figuren viser et samlet estimat på totale klimagassutslipp fra VA-sektoren indikert i henhold til GHG-protokollen. Totalt angir dette estimatet et utslipp på snaut 800 000 CO2 -ekvivalenter. I kommunal sektor er dette et betydelig utslipp.
31%
49%
Direkte utslipp (Scope 1)
Andre indirekte utslipp (Scope 3)
20%
Indirekte utslipp (fra forbruk av elektrisetet, varme eller damp. Scope 2)
Foto: Christen Ræstad
Avskåret rør som har vært rehabilitert med «NoDig».
13
KOMPETANSE
UTDANNING OG REKRUTTERING
Resultatmål:
Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse. I 2011 er det startet et pilotprosjekt med VA-opplæring for praktikere i den videregående skole. Gjennom høgskolenettverket og studentarrangementer arbeides for å øke rekrutteringen til VA-studiet på universiteter og høgskoler. Manus for ny lærebok i grunnleggende VA er skrevet i 2011, læreboka trykkes sommeren 2012. Alle punkter i strategi og handlingsplan er gjennomført.
Læreplan kjemiprosess – pilotprosjekt Måler med pilotprosjektet er å få reetablert VA-opplæring i videregående skole. I første omgang utvikles det læreplaner for kjemiprosess for bruk under prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2, samt for lærling i VA-bedrift. Det er utviklet en egen portal der elever og lærere får en innføring i vann og avløp. På Vg3 (lærling) brukes Norsk Vann sine 3-ukers kurs som opplæring i bedrift. Et eget kurs innen biologi/kjemi er planlagt for at elever som ikke rekrutteres fra kjemiprosess (såkalt kryssløp) skal få faglig grunnlag for å avlegge tverrfaglig eksamen før fagprøven. 3 elever fra Vg2 tar i 2011 prosjekt til fordypning innen VA. Pilotprosjektet drives i Hedmark, men andre regioner har allerede vist interesse for opplegget.
Første elev på plass. Ansvarlig faglig kontakt ved HIAS IKS (arbeidsformann Roy Rindal, til venstre) og første elev fra Vg2 Industriteknologi på Hamar Katedralskole (Kristian Nordstad).
14
VA-yngre VA-yngre er et nettverk for yngre personer i VA-bransjen. Antall medlemmer er økt til 270. VA-yngre tar ansvar for rekruttering av nye studenter og ansatte til VA-bransjen. Medlemmene har stilt på stand med godt synlig t-skjorter og markert seg med en fantastisk flott fyr i front på ulike rekrutteringsarrangementer (Vassfix og BM-dagene i Trondheim og Vanndammen i Narvik). VA-yngre er medarrangør i Juniorvannprisen, en årlig konkurranse for ungdoms- og videregående skoler der målet er å skape engasjement for vannfaglige spørsmål. Elevene sender inn spennende prosjektoppgaver om et tema i sitt nærmiljø.
Svalbard.
Samarbeid med universitet og høgskoler Den årlige nettverkssamlingen for høgskolene ble i juni arrangert for 5. gang i samarbeid med RIF og VA-yngre. Tall fra skolene viser nå at det er flere studenter som tar minst 1 VA-fag. Mange høgskoler har problem med å skaffe lærekrefter. Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning gjelder fra 01.01.12. Rammeplanen krever integrering av fag og samarbeid mellom lærere og mellom læresteder. Mange VA-virksomheter deltar i et spleiselag for å opprettholde en stilling som professor II i ledningsteknologi ved NTNU. SubjectAid Norsk Vann samarbeider med SubjektAid om distribusjon av brosjyrer og læremateriell til skoleverket. I 2011 ble det sendt ut til sammen 22.000 av følgende materiell: ❱ Verden er urettferdig ❱ Uten rent vann stopper det meste
❱ ❱ ❱ ❱
Vannkunnskap.no Jobbe med VA? DVD Når enden er god. Tegneserie Drikk meg. Tegneserie
Lærebok i vann- og avløpsteknikk Læreboka skal dekke behovet for læremateriell for grunnkurs VA på universitet og høgskoler. Den foreligger i manusform ved utgangen av 2011 og vil bli utgitt sommeren 2012. Dette blir en omfattende og rikt illustrert bok. Det er i løpet av 2011 tegnet mer enn 175 nye illustrasjoner – i tillegg til utstrakt bruk av fotos. Omfanget blir ca. 650 sider fordelt på 21 kapitler.
VA-yngre representantene Mads, Vebjørn, Karl, Stian og Stian på markedsføring på NTNU og HiST.
Lærebok i vann- og avløpsteknikk.
Hallvard Ødegaard (red.)
15
KOMPETANSE
KUNNSKAPSFORMIDLING / KURS
Resultatmål:
Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren. Norsk Vann bulletin har kommet ut med 4 fyldige nummer også i 2011. Norsk Vanns hjemmesider har fått ny struktur og nytt utseende fra 2011. Flere nye kurs er utviklet og igangsatt. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.
norskvann.no norskvann.no fikk ny drakt i 2011. Hovedmålsettingen er at medlemmer og andre raskt og effektivt skal finne den informasjonen de er ute etter. Sidene har fått ny grafisk design og strukturen er bygget om for å samle informasjonen mer tematisk. En av de største forandringene er at VA-arrangementer som kurs, fagtreff og lignende har fått en mer fremtredende og synlig plassering. Samtidig er det lagt opp til online påmelding til alle disse arrangementene. VA-jus.no Norsk Vanns introduserte ny nettside «va-jus.no» i 2011. Nettsiden gjør det enklere å finne frem til hva som er gjeldende rett på va-feltet. Portalen gir enkel tilgang til alle sentrale rettskilder som lover, forskrifter, dommer, forarbeider mv. Videre inneholder den en utdyping av sentrale juridiske spørsmål på VA-området, med den elektroniske utgaven av boken Vann- og avløpsrett og Norsk Vanns selvkostveiledning. Nyhetsbrev Norsk Vann har sendt ut 11 elektroniske nyhetsbrev i 2011. Viktige nyhetssaker i tillegg til arrangementer og kurs har vært prioritert. Statistikk fra utsendelsene viser at av ca 3000 mottakere er det ca 1000 som hver gang åpner brevene og ikke minst klikker videre på nyhetssakene. Statistikken gir også Norsk Vann nyttig informasjon om hvilke temaer mottakerne viser størst interesse for.
Norsk Vann
Norsk Vann
2 juni 2011 bulletin nr
nn k Va Nors
bulletin nr 3 oktober 2011
Norsk V ann bulletin
11
s 20
ar 1 m tin nr bulle
ts-
unale ter Kommrforskrif geby
14
16
he ikker Damsriften forsk
1 20-2
: ljø Temagi og mi Ener
1 22-3
e er lidels rbeider ftveis løpsa LuTema: av en blant Vannforskrift
39 14-20
Overvannsplan
22-25
Q-tipsene n møter vegge
26-27 BedreVA
4-5
Kartlegging flomveger
nr 4 des ember
2011
av
30-31 Årskonferansen Svalbard
12-20
Ledig stilling Kildesporing i Norsk VannNorsk Vann av fagtreffen sampåslipp ler Ansvar e for 38 tilstoppin 2 g
34
10–13
Europeis k VA-sama rbeid
30
Lærlings
36–37
kole for VA
Norsk Vann bulletin Norsk Vann bulletin utkom i 4 nummer i 2011. Bulletinen er den tradisjonelle hovedkanalen for informasjon til medlemmer og andre. Artikler fra ansatte hos medlemmer utgjør en viktig del av innholdet, i tillegg til stoff fra våre nordiske søsterorganisasjoner og ikke minst stoff som produseres av Norsk Vanns ansatte. Nytt 3-ukerskurs for driftsoperatører Norsk Vann har utviklet et nytt 3-ukerskurs for drift og vedlikehold av VA-transportsystemene etter samme mal som de eksisterende 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og avløpsrensing. Det nye kurset har fått tittel «Grunnkurs for driftsoperatører på VA-transportsystemene» og omhandler drift og vedlikehold av ledningsnett, pumpestasjoner, bassenger, overløp med mer. Det ble gjennomført et prøvekurs i årsskiftet 2011/12. Internkurs hos medlemmene I forbindelse med prøveprosjektet VA Senior, utviklet Norsk Vann et tilbud til medlemmene om interne kurs/ diskusjoner hos medlemmene om konkrete driftsrelaterte spørsmål med seniorer som kursledere. Tilbudet er blitt videreført også etter at VA Senior ble avviklet. I 2011 er det holdt 8 slike kurs med i alt ca 130 deltagere. Tema har vært pumping av vann og avløpsvann samt overvannsteknikk. Flere kurs er utviklet spesielt for driftsassistansene og lagt til rette for at driftsassistansene kan tilby kursene til egne medlemmer.
Svalbard.
Nye elektrokurs Norsk Vann har hatt en omfattende revidering av de gamle elektrokursene, og kunne i 2011 tilby to nye kurs: Elektro for ikke-elektrikere og Elektrofagbevis for driftsoperatører. Det første kurset er en innføring i elektrofaget, mens det andre kurset gir godkjent teoretisk faglig påbygning for de som allerede har et fagbrev. Gjennomføring av begge disse kursene sammen med teoretisk og praktisk gjennomgang av stedlige instrukser, tilfredsstiller kompetanse for utnevnelse til driftsoperatør med elektrofagbevis. Det ble gjennomført to prøvekurs og 3 ordinære kurs i 2011
Norsk Vann startet opp med 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører i 2001, og det er i perioden 2001-2011 gjennomført ca. 20 kurs i vannbehandling og ca. 25 kurs i avløpsrensing med til sammen ca. 750 deltagere.
Nytt kurs – Innføring i vann og avløp Kurset er et tilbud til personer som er ansatt i VA-sektoren, men mangler teoretisk bakgrunn i faget. Kurset er basert på omfattende e-læring kombinert med samlinger der temaer blir utdypet samt befaringer på VA-anlegg. Et prøvekurs med 12 deltakere er gjennomført i 2011 med positiv evaluering. Kurset vil bli en del av Norsk Vanns kurstilbud fra 2012. Fra kurset innføring i vann og avløp.
17
KOMPETANSE
KUNNSKAPSUTVIKLING / PROSJEKTER
Resultatmål:
Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren. De fleste av Norsk Vanns medlemmer deltar i prosjektsystemet. I 2011 er det utgitt 8 prosjektrapporter og 2 B-rapporter. VAnnforsk har fått god oppslutning og arbeider for påvirkning av rammevilkår for FoU innen VA og å skape arenaer for prosjektsamarbeid. Alle punkter i strategi og handlingsplan er gjennomført.
Norsk Vann prosjekt Prosjektsystemet har god oppslutning og, med en viss tidsforskyvning i forhold til bevilgningsåret, gjennomføres de aller fleste vedtatte prosjekter etter planen. Det er aktuelle problemstillinger innen VA-faglige samt relevante samfunnsorienterte tema som utredes. Prosjektrapportene sendes fritt til alle deltakere og kan lastes ned i pdf fra norskvann.no etter behov. I tillegg formidles prosjektresultatene ved 2-siders info-ark, artikler, foredrag, osv,
Satsingsområder Norsk Vanns årsmøte har vedtatt følgende satsingsområder for perioden 2009–2012: A) Synliggjøring B) Kompetansebygging C) Sikker vannforsyning D) Energi, vannmiljø og klima
VAnnforsk VAnnforsk har 31 medlemmer pr. 01.01.2012. VAnnforsk har god forankring i interkommunale selskaper og store kommuner på Østlandet, forskningsinstitusjoner, rådgivere og universitetene. I tillegg til de leverandører som er medlem i VAnnforsk, arbeides det mot leverandørbransjen via Vannklyngen og Smart Water Community Cluster. VAnnforsk er innvilget støtte til drift fra Forskningsrådet gjennom BIA programmet. Det er to hovedpilarer i handlingsplanen til VAnnforsk; påvirkning av rammevilkår for FoU innen VA og skape arenaer for prosjektsamarbeid. I 2011 er det gjennomført tre samlinger for å styrke prosjektarbeidet, i tillegg til to arbeidsmøter i et konkret prosjekt. En av samlingene ble holdt i Tønsberg sammen med Vannklyngen. Kartlegging av FoU behovet i VA-sektoren ble påbegynt i 2011, ført i pennen av Hallvard Ødegaard. Utredningen vil danne grunnlag for å arbeide videre med synliggjøring av behovene i VA-sektoren inn mot Forskningsrådet og andre aktører.
Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prosjektprioritering. Per 31.12.11 har utvalget følgende sammensetning. I parentes er vist hvilken gruppe medlemmene representerer: ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (VASK) ❱ Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune (VASK) ❱ Ellisiv Hovig, Nord-Odal kommune (driftsassistansene) ❱ Sigurd Larsen, Songdalen kommune (driftsassistansene) ❱ Tanya Breyholtz, VIV (IKS) ❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS (IKS)
18
❱ Målfrid Storfjell, Hias (vannkomiteen) ❱ Rune Lejon, Tromsø kommune (vannkomiteen) ❱ Arne Haarr, VEAS (avløpskomiteen) ❱ Jørgen Fidjeland, TAU (avløpskomiteen) ❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune (samfunnsutviklingskomiteen) ❱ Sigbjørn Åge Fossdal (samfunnsutviklingskomiteen)
Utgitte prosjektrapporter 2011 Norsk Vann
Rapport 179
2011
Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp
Norsk Vann
Rapport 180
2011
Fjernavlesing av vannmålere
Vannforbruk
I år
I fjor
Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp (179) Alle kommuner må vedta kommunale forskrifter som gir regler for hvordan vann- og avløpsgebyrene i kommunen skal beregnes. Veiledningen viser hvordan kommunene kan bygge opp et gebyrregelverk med de mange valg og prioriteringer som må gjøres, samt konsekvenser av de ulike valgene.
Norsk Vann
Rapport 184
2011
Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde
Fjernavlesing av vannmålere (180) Rapporten er et grunnlag for anleggseiere som planlegger eller er i ferd med å installere vannmålere hos sine abonnenter og som vurdere om man skal satse på fjernavlesing direkte eller forberede for senere installasjon av fjernavlesing. Rapporten ser på fordeler og eventuelle ulemper ved fjernavlesing samt kost/ nytte av forskjellige løsninger.
Norsk Vann
Rapport 186
2011
Veiledning i omorganisering av andelsvannverk til samvirkeforetak
Norsk Vann
Rapport 181
2011
Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng
Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng (181) Veiledning for en tilfredsstillende prosjektering, bygging, drift og sikring av drikkevannsbasseng. Rapporten gir også informasjon om status for drikkevannsbasseng i Norge i dag, aktuelle aktører og regelverk, kostnader ved bygging og drift, eksempler på sjekklister mm.
Rapport 187
2011
Kommunal overtakelse av vannverk organisert som andelslag eller samvirkeforetak
idetrykk.no
Norsk Vann
Norsk Vann
Norsk Vann
Rapport 182
2011
Prøvetaking av avløpsvann og slam
Prøvetaking av avløpsvann og slam (182) Rapporten gir en bred innføring i grunnleggende ferdigheter vedrørende prøvetaking av avløpsvann og slam og fokuserer på arbeidsoppgavene og pliktene som prøvetakeren har. Det er også gitt eksempler på situasjoner der det er aktuelt å ta prøver, både av avløpsvann og slam.
Rapport B15
2011
Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene
Norsk Vann
Rapport Norsk Vann
Rapport 183
2011
Veiledning om regulering av VA-tjenester til næringsmiddelindustri
Veiledning om regulering av VA-tjenester til næringsmiddelindustri (183) Veiledningen beskriver hvordan forholdet mellom kommune og næringsmiddelindustri skal reguleres, både når det gjelder leveranse av drikkevann og påslipp av industrielt avløpsvann.
B16
2011
Veiledning for kartlegging av energibruk i VA – sektoren
Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde (184) Rapporten gir veiledning om organisering, planlegging og gjennomføring av tilsyn, og retter seg særlig mot kommuner som skal starte opp arbeidet med tilsyn. Rapporten gir også eksempler på kommuner som har valgt ulik organisering av tilsynet og som er kommet ulikt langt i arbeidet. Veiledning i omorganisering av andelsvannverk til samvirkeforetak (186) Som en følge av innføring av ny samvirkelov i 2008, må alle eksisterende andelsvannverk omorganiseres til samvirkeforetak innen 1.1.2013. Rapporten viser hvordan prosessen med omdanning til samvirkeforetak kan foregå for å oppfylle lovens krav. Kommunal overtakelse av vannverk omorganisert som andelslag eller samvirkeforetak (187) Rapporten gir veiledning til hvordan et andels- eller samvirkevannverk og kommunen kan samarbeide i en prosess når kommunen skal overta vannverket. Det blir stadig mer krevende å ivareta ansvaret som vannforsyningsleverandør, og mange verk ønsker derfor at kommunen skal overta ansvaret. Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene (B15) Rapporten beskriver den ressursbruk som forventes av kommunene og avløpssektoren som følge av Vannforskriften. Videre beskrives aktuelle incentiver for å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet.
Veiledning for kartlegging av energibruk i VA-sektoren (B16) VA sektoren har i dag et stort uutnyttet potensial for energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi. Hovedelementet i rapporten er maler for hvilke data for energibruk som kan kartlegges på de ulike VA anlegg for å komme i gang med arbeidet med energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi.
Rapport nr 185, Fett i avløpsnettet vil bli trykket i 2012.
19
ORGANISASJON
MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT
Resultatmål:
Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene. Ny organisasjonsplan ble vedtatt på årsmøtet. Målet er å styrke medlemskontakt og medlemsinvolvering. Fagkomiteer og arbeidsgrupper har fått en god start høsten 2011. Sekretariatet har høy og relevant kompetanse på et bredt fagfelt. Kartlegging viser at arbeidspresset er for stort. Strengere prioritering av oppgaver er nødvendig. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.
Årsmøtet Årsmøtet 2011 ble holdt på Svalbard 22. august. 45 andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud, Hias. I tillegg til behandling av de vanlige sakene, fullførte årsmøtet omorganiseringen av Norsk vann ved å vedta ny organisasjonsplan for Norsk Vann og velge 27 representanter til de nye fagkomiteene.
Vararepresentanter: 1. Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF 2. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune 3. Leif Grande, Rauma kommune
Nytt organisasjonskart for Norsk Vann BA 2011
Valgkomiteen Etter årsmøtet 2011 har valgkomiteen følgende sammensetning: ❱ Magnar Sekse, Bergen kommune (leder) ❱ Ann-May Berg, Tromsø kommune ❱ Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune Styret Etter årsmøtet 2011 har styret følgende sammensetning: ❱ Eli Grimsby, Oslo kommune (leder) ❱ Ingar Tranum, NRV/NRA (nestleder) ❱ Trude Haug, Andøy kommune og Driftsassistansen i Nordre Nordland ❱ Lisbeth Iversen, Bergen kommune ❱ Odd Atle Tveit, Trondheim kommune ❱ Jostein Aanestad, Sogndal kommune
Årsmøte
Styre
Direktør
Sekretariat
Fagkomité Vann
Kontorleder
Fagkomité Avløp
Sekretærer Ass.dir. Rådgivere/ prosjektledere
Fagkomité Samfunnsutvikling Prosjektutvalg Arbeidsgrupper
Ansatte i Norsk Vann 2011. F.v. Svein Erik Moen, Steinar K. Nybruket, Fred Ivar Aasand, Ketil Kjenseth, Hilde M. Støen, Kjetil Furuberg, Liv Ragnhild Sandvold, Turid Nybruket, Toril Hofshagen, Ole Lien, Einar Melheim, Trond Andersen, Sissel LøvåsHauge, Ingrid Holøyen Skjærbakken og Elin Riise.
20
De nye fagkomiteene hadde felles oppstartmøte på Gardermoen i september 2011.
Fagkomiteene Årsmøtet valgte følgende representanter til fagkomiteene: Vannkomiteen ❱ Tanja Breyholtz, VIV (leder) ❱ Bjørn Skulstad, Ålesund kommune (nestleder) ❱ Målfrid Storfjell, Hias ❱ Rune Lejon, Tromsø kommune ❱ Svein Ove Moen, Bodø kommune ❱ Johnny Sundby, MOVAR ❱ Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune ❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune ❱ Lars Enander, Sweco Avløpskomiteen ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder) ❱ Arne Haarr, VEAS (nestleder) ❱ Kristine Akervold, Bergen kommune ❱ Eline Nilsen Furre, IVAR ❱ Frode Hult, Oslo kommune ❱ Jørgen Fidjeland, TAU ❱ Arne Eikefet, Lindås kommune ❱ Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune ❱ Steinar Muri, Powel Samfunnsutviklingskomiteen ❱ Morten Finborud, Hias (leder) ❱ Live Johannessen, Drammen kommune (nestleder) ❱ Geir Helø, Tromsø kommune ❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune ❱ Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune ❱ Bjarte Koppen, Molde VAR ❱ Signe Kvandal, Sandnes kommune ❱ Sveinung Sægrov, NTNU ❱ Arne Christian Vangdal, Breivoll inspection Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper er et nytt element i Norsk Vanns organisasjonsplan. De skal bidra til en sterkere prioritering ved å
fokusere på noen aktuelle problemstillinger som krever svar innenfor en avgrenset tidsramme. Deltakerne er ansatte hos medlemmene som har spisskompetanse på det aktuelle området. Med grunnlag i ny organisasjonsplan har styret vedtatt å opprette de fire første arbeidsgruppene i 2011: ❱ Klimatilpasning og overvann ❱ Gjennomføring av vannforskriften ❱ Ledningsnettfornyelse ❱ Utdanning og rekruttering Medlemskontakt Den viktigste medlemskontakten skjer gjennom styre, komiteer, arbeidsgrupper og prosjektgrupper. Utover dette bruker ansatte i sekretariatet en stor del av sin tid til medlemskontakt på ulike arrangementer og medlemsbesøk. Det legges til rette for medlemsservice og –medvirkning på norskvann.no Sekretariatet Ved utgangen av 2011 består sekretariatet i Norsk Vann av 13 årsverk. Hovedoppgavene er knyttet til sekretærfunksjon for styre, komiteer og arbeidsgrupper, prosjektledelse, arrangementer, kurs, interessearbeid, formidling, medlemskontakt og kontakt med samarbeidende organisasjoner. Medarbeiderne har relevant spisskompetanse på ulike områder og dekker til sammen et meget bredt fagfelt. Sykefraværet var 2,8 % i 2011. Ingen fast ansatte har sluttet i 2011. Psykososialt arbeidsmiljø Høsten 2011 er det gjennomført en kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet. Resultatet viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering vurderes som «gode». Arbeidspress og krav i forhold til ressurser vurderes som «middels» til «ikke akseptable». Det vil bli gjennomført tiltak for stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver i sekretariatet.
21
ORGANISASJON
MEDLEMSUTVIKLING OG ØKONOMI
Resultatmål:
Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver. Norsk Vann har en omsetning på 28,6 millioner kroner og et overskudd på 0,8 millioner som tilsvarer 3%. Styret får løpende rapportering om økonomi og aktiviteter. Medlemstallet viser en jevn økning. Planlagt medlemsundersøkelse er ikke gjennomført i 2011.
Økonomi I 2011 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 28,6 millioner kroner. Driftsutgiftene var 27,8 millioner. Dette gir et driftsoverskudd på 0,8 millioner kroner, som tilsvarer ca 3% av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året er 15,3 millioner kroner og egenkapitalen 73%. Det vises til fullstendig regnskap på side 23. Norsk Vanns regnskap er revidert av Hamar Revisjon AS, se side 27. Medlemmer Aktiv markedsføring har resultert i 5 nye andelseiere (kommuner) i 2011, 1 kommune har meldt seg ut. For tilknyttede organisasjoner er det 8 innmeldinger og 4 utmeldinger. 31.12.2011 hadde Norsk Vann 217 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommu-
nenes driftsassistanser og noen private andelsvannverk. Gjennom samarbeidsavtaler med 11 driftsassistanser er 165 kommuner, med i alt ca 730.000 innbyggere, med i Norsk Vanns nettverk. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne. Våre andelseiere representerer 4,6 millioner innbyggere, som er 95% av Norges befolkning. Norsk Vann har 84 tilknyttede organisasjoner. Dette er vesentlig leverandører, rådgivere og undervisningsinstitusjoner. Prosjektøkonomi I 2011 har prosjektkontingenten vært 1,45 krone per innbygger. Deltakelsen er frivillig for andelseierne i Norsk Vann. I 2011 ble det innbetalt ca kr 6,2 millioner. Det betyr at ca 90 % av innbyggerne hos andelseierne i Norsk Vann er «representert» i prosjektsystemet.
Medlemsutviklingen i Norsk Vann
Andelseiere
DA-kommuner
Tilkn.org.
250
200
150
100
50 196
0
22
155
2007
78
206
153
2008
79
209
150
2009
77
213
165
2010
80
217
165
2011
84
REGNSKAP
23
ORGANISASJON
BALANSE
24
NOTER TIL REGNSKAP 2011
Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. Inntekter og kostnader Medlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert. Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt. Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering
Note 1: Bankinnskudd Av bokførte bankinnskudd er kr 569 144 bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler. Note 2: Påløpte kostnader/avsetninger Posten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer 2011 som utbetales i 2012, avsetning til ekstraord. kostnader 2012, kostnad lærer og arbeid med ny hjemmeside. Note 3: Likviditetsfond Fondet er tilført kr 436.800 fra overskuddet i 2010. Saldo per 31.12.2011 er kr 3,0 mill.
Note 4: Faggrupper Faggruppenes beholdning per 31.12.2011 (til sammen kr 357.000) er avsatt som disponibelt for de nye fagkomiteene. Note 5: Kansellerte prosjekter To energiprosjekter vedtatt i 2011 er ikke oppstartet. Sum bevilgning på kr 300.000 er disponert ved prosjektbevilgningen i 2012. Note 6: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært mindre enn forventet og gitt et mindre dekningsbidrag enn budsjettert. Flere nye kurs er oppstartet i 2011. Aktiviteten forventes å øke 2012. Kr 300.000 er overført til prosjekt 76014 for videre kursutvikling. Note 7: Øvrige inntekter (poster 3-8) og øvrige utgifter (poster 5-22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har økt vesentlig i forhold til budsjett. Økningen skyldes i hovedsak ny avtale på bankinnskudd, refusjon sykelønn og økt salg rapporter. Økningen i øvrige driftutgifter skyldes i hovedsak økte info-utgifter, utvikling av nye hjemmesider og tiltak for økt synlighet. Note 8: Arbeidsinntekter. Inntekter prosj. og faggr. (post 9 og 10) og utgifter prosj. og faggr. (post 24 og 25) Økning i arbeidsinntekter fra prosjekter og faggrupper skyldes at større prosjektaktivitet og at sekretariatet har arbeidet flere timer med prosjekter og avslutning av faggrupper enn budsjettert. Note 9: Bundet Bundne midler i løpende prosjekter per 31.12.11 er kr 6,9 mill. Note 10: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner) Inntekter 1. Kontingenter, merinntekt 2. Konferanser, mindreinntekt 3. Øvrige driftsinntekter, merinntekt 4. Arbeidsinntekter, merinntekt SUM Merinntekt
+ 249 ÷ 649 + 768 + 1099 + 1467
Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostn., mindreutgift 2. Konferanser, mindreutgift 3. Øvrige driftsutg., merutgift SUM Merutgift
÷ 534 ÷ 84 + 1234 + 616
Overskudd driftsregnskapet
851
25
ÅRSBERETNING OG REVISJONSBERETNING
STYRETS BERETNING
Styrets beretning
Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er å arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsyningsog avløpssektor. Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2011. Forretningsadresse Selskapets forretningskontor er i Hamar med adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Arbeidsmiljø Kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering vurderes som «gode». Arbeidspress og krav i forhold til ressurser vurderes som «middels» til «ikke akseptable». Det vil bli gjennomført tiltak for en strengere prioritering av arbeidsoppgaver i sekretariatet. Sykefraværet er redusert fra 5,1% i 2010 til 2,8% i 2011. Norsk Vann er IA-bedrift. Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 6 kvinner og 8 menn. Av 3 ledere er 2 kvinner.
Oslo 21. mars 2012
26
Eli Grimsby
Ingar Tranum
styrets leder
styrets nestleder
Trude Haug
Lisbeth Iversen
Odd Atle Tveit
Jostein Aanestad
Trude Rostrup Bertnes
Terje Lilletvedt
Einar Melheim
1. vara
2. vara
Direktør
REVISORS BERETNING
27
VEDLEGG
ARRANGEMENTER
Seminarer, konferanser, kurs og fagtreff i 2011 Tilsammen 43 kurs/arrangementer med i alt ca. 1550 deltagere.
❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Kristiansand uke 3, 7 og 11 Ca. 15 deltakere
❱ IKS-samling Lillestrøm 2. – 3. mai Ca. 20 deltakere
❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Mo i Rana uke 3, 8 og 14 Ca. 15 deltakere
❱ Kurs om avløpspumping Ålesund 3. mai 2011 Ca 15 deltagere
❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Trondheim uke 5, 10 og 15 Ca. 20 deltakere
❱ Kurs om avløpspumping Molde 4. mai 2011 Ca 10 deltagere
❱ Seminar for landets driftsassistanser Hamar 18.- 19. januar Ca. 25 deltakere
❱ Erfaringsseminar ODP/GDP Oslo 4, mai Ca. 35 deltakere
❱ Internkurs om overvannsteknikk Bærum kommune 27. januar 2011 Ca 15 deltagere
❱ VASK-samling Bergen 10. – 12. mai Ca. 30 deltakere
❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 6, 12 og 18 Ca. 15 deltakere
❱ Kurs om avløpspumping Kristiansund 11. mai 2011 Ca 10 deltagere
❱ Internkurs om avløpspumping Larvik kommune 17. februar 2011 Ca 10 deltagere
❱ Kurs Elektro for ikke-elektrikere Alta 6. - 7. juni Ca. 15 deltakere
❱ Internkurs om forankring av trykkledninger Bærum kommune 9. mars 2011 Ca 15 deltagere
❱ Kurs Elektrofagbevis for driftsoperatører Alta 8. - 9. juni Ca. 15 deltakere
❱ Modelleringstreff Stavanger 16. – 17. mars Ca. 75 deltakere
❱ Fellesmøte styre og alle fagutvalg Høsbjør 14.– 15. juni Ca. 40 deltakere
❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for vannforsyning Stavanger 24. mars Ca. 40 deltakere
❱ Årskonferansen Svalbard 22. – 24. august Ca. 170 deltakere
❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for avløpsrensing Oslo 30. mars Ca. 45 deltakere ❱ VA-yngre seminar Trondheim 4. – 5. april Ca. 45 deltakere ❱ Samling VA Senior Strømmen 5. april Ca. 10 deltakere
28
❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hias uke 35, 40 og 45 Ca. 15 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for avløpsrensing Oslo 31. august Ca. 55 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 37, 420 og 47 Ca. 15 deltakere
❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Bergen uke 39, 43 og 47 Ca. 15 deltakere ❱ Internkurs om overvannsteknikk Sandefjord kommune 8. september 2011 Ca 15 deltagere ❱ Internkurs om overvannsteknikk Tromsø kommune 16. september 2011 Ca 45 deltagere ❱ Internkurs om overvannsteknikk Oslo kommune 22. september 2011 Ca 15 deltagere ❱ Oppstartsmøte fagkomiteer Gardermoen 28. september Ca 35 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører VA-transportsystemer Hias uke 41, 49 og Bergen uke 2 i 2012 Ca. 15 deltakere ❱ Fagtreff i Forum påslipp Oslo 13. oktober Ca. 50 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for ledningsnett i samarbeid med MEF og lokal arrangementskomité Kristiansand 13. oktober Ca. 90 deltakere ❱ 2 dagers fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for Slam Gardermoen 27. – 28. oktober Ca. 65 deltakere
❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for avløpsrensing Oslo 31. august Ca. 55 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for vannforsyning Gardermoen 2. november Ca. 45 deltakere ❱ Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam Gardermoen 8. – 10. november Ca. 15 deltakere ❱ Kurs Elektro for ikke-elektrikere Jessheim 21.- 22. november Ca. 20 deltakere ❱ Kurs Elektro for ikke-elektrikere Lillehammer 21.- 22. november Ca. 20 deltakere ❱ Kurs Elektrofagbevis for driftsoperatører Lillehammer 21. - 22. november Ca. 10 deltakere
❱ Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen (Tekna og Norsk Vann) Gardermoen 23. – 24. november Ca. 235 deltakere ❱ Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam Kristiansand 6. – 8. desember Ca. 20 deltakere
God deltakelse på fagtreff i avløpsrensegruppa.
29
VEDLEGG
MEDLEMMER
Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2011 ❱ nye medlemmer i 2011 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bærum Vann AS Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.) Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (11 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm.) Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistansen i Nordre Nordland (22 komm.) Driftsasssitansen i Buskerud (15 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (33 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold (7 komm.) Eid kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune
30
Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frosta Vassverk A/L Fusa kommune Førde kommune Gimilvann BA GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket Gloppen kommune Gran kommune
Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Nannestad Vannverk A/S ❱ Granvin Herad Narvik VAR KF Hadsel kommune Nedre Eiker kommune Halden kommune Nes kommune Hamar kommune Nesodden kommune Hammerfest kommune Nittedal kommune Harstad kommune Nordkapp kommune Haugesund kommune Nord-Odal kommune Hemne kommune Nordre Land kommune Hemnes kommune Nordreisa kommune Hias IKS (Hamar-regionen) Notodden kommune Hof kommune NRA IKS Holmestrand kommune NRV IKS Holtålen kommune Nøtterøy kommune Horten kommune Odda kommune Hurdal kommune Oppdal kommune Hvaler kommune Oppegård kommune Hå kommune Orkdal kommune Inderøy kommune Os kommune (Hordaland) IVAR IKS (Stavanger-regionen) Oslo kommune, VAV Jevnaker kommune Oslo Lufthavn AS Karmøy kommune Porsgrunn kommune ❱ Kautokeino kommune Rakkestad kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Rana kommune Vannverk SA Randaberg kommune Klepp kommune Re kommune Klæbu kommune Rennebu kommune Kongsberg kommune Ringerike kommune Kristiansand kommune Ringsaker kommune Kroksjøen vannverk Rygge kommune Kvalsund kommune ❱ Rælingen kommune Kvam Herad Røros kommune Kvæfjord kommune Røyken kommune Kåfjord kommune Sandefjord kommune Lardal kommune Sandnes kommune Larvik kommune Sarpsborg kommune Leksvik kommune
Sauda kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stord kommune Stokke kommune Stryn kommune Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS ❱ Sveio kommune Svelvik kommune Søndre Land kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune ❱ Tana kommune TAU IKS Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Ulvik Herad Vadsø VAR KF Valle kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Verran kommune Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune VIV IKS Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk A/L Ås kommune
TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivende ingeniører Ancistrus AS ❱ Aprova Aquateam AS Asplan Viak AS (19 kontorer) Barlindhaug consult Breivoll Inspection Techn. Cowi AS (13 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivningstjenester Hjellnes Consult as Infratech AS Kinei AS LabForum Multiconsult AS (5 kontorer) Norconsult AS ( 16 kontorer) Norner AS Norsk Vekstjord Norsk Rørsenter AS Powel ASA Promitek AS Provar AS Rambøll AS (7 kontorer) Reinertsen Engineering AS sb-VA consult AS Siv.ing. Christen Ræstad Siv.ing. Steinar Skoglund AS Siv.ing. Tobias Dahle Sweco Norge AS (10 kontorer) VA-support AS
Leverandører 7-Technologies AS ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS Ax Flow Basal AS Biovac ❱ Biowater Technology AS Brimer Kvamsøy AS Brødrene Dahl AS ❱ Cardo Flow Solutions Norway Cardo Flow Solutions Norway, ❱ Stavanger, avd.kontor ❱ Geodata AS ITT Flygt AS ❱ Kamstrup AS Kemira Chemicals AS Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Krüger Kaldnes AS ❱ Lindum AS Nessco AS Norsk Wavin AS Pipelife Norge AS Saint-Gobain Vann og Avløp AS
❱ Salsnes Filter AS TS Electro Engineering AS ØPD Solutions
Undervisningsinstitusjoner Bardufoss videregående skole Breivika Tekniske Fagskole Fagskolen i Gjøvik Fauske videregående skole Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark avd. teknologi Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Melhus videregående skole NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk Time videregående skole UMB, Inst. for matematiske realfag Vannlaboratoriet DA Østfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs)
Andre Bekkelaget Vann KLP Skadeforsikring Leverandørforeningen for Godkjente Minirenseanlegg i Norge Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgrupen Norge Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning Rørinspeksjon Norge SINTEF, avd. Vannrensing og VA Statens Vegvesen, Vegdir., Bibl. VA og VVS produsente
31
Svalbard.
Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no
idetrykk.no
Foto: Ragnar Skjøld