Norsk Vann Årsberetning 2014 by Norsk Vann

Foto: Yngve Wold, Norsk Vann

Ă&#x2026;rsberetning 2014

Visjon

Rent vann – vår framtid Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og bruker betaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer. Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter for eierne mellom årsmøtene.

SAMFUNNSUTVIKLING Kommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4-5

Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6-9

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHET Erfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 - 11

Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Sikkerhet og beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSE Utdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 - 15

Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 - 17

Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 - 19

ORGANISASJON Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 - 22

Medlemsutvikling, økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 - 27

Revisors beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

VEDLEGG Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 - 31

Direktørens tilbakeblikk på 2014

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

I 2014 har det skjedd en rekke personellmessige endringer i sekretariatet i Norsk Vann, som følge av at Norsk Vann er inne i et «generasjonsskifte» i likhet med mange av våre medlemmer. Einar Melheim, direktør gjennom 11 år, ble pensjonist 1. august, og Ole Lien, prosjektleder/ rådgiver siden 1997, ble pensjonist 31. desember. Begge har blitt behørig takket og æret for sin innsats i Norsk Vann og ønskes lykke til som pensjonister. Einar vil fortsatt jobbe med visse spesialoppdrag for Norsk Vann, men da i rollen som konsulent. Det har vært tre nyansettelser i løpet av året for å sikre nødvendig kapasitet til å løse oppgavene i sekretariatet fremover. Tone Bakstad begynte i januar, Thomas Langeland Jørgensen i mars og Yngve Wold i mai. Undertegnede ble ansatt som direktør fra 1. august, og Yngve Wold tok over stillingen som assisterende direktør fra samme tidspunkt. Fra 1. august ble også Norsk Vanns sekretariat omorganisert, med inndeling i tre avdelinger for henholdsvis kurs/administrasjon, vanntjenester og samfunnskontakt. Målet med ny organisering har vært å legge til rette for prioritering og satsing i henhold til strategi- og handlingsplaner, å forbedre svartjenesten til medlemmene samt å sikre en effektiv intern samhandling og kompetanseoverføring i en periode med personellmessige endringer. Jeg er glad for at Norsk Vann har klart å opprettholde en høy produktivitet i året som har gått, på tross av de nevnte omstillingene. På de etterfølgende sidene følger en oppsummering av aktiviteter og resultater innenfor de ulike målene i handlingsplanen for 2014. Noen viktige resultater er bl.a. nedsettelse av lovutvalget for overvann m.m., som også skal svare opp behovet for en «sektorlov», etablering av Norsk Vanns kommunikasjonsforum, vannbransjens mobilisering i forbindelse med TV-aksjonen «Vann forandrer alt», igangsettelse av utredning om testfelt for ledninger, arbeidet med styrket teknologiutvikling/FoU, oppstart av Trainee Vann, utgivelse av 2. utgave av læreboken Vann- og avløpsteknikk, utvikling av benchmarkingssystemet fra bedreVA til bedreVANN samt utgivelse av 11 nye Norsk Vann rapporter. På Norsk Vanns årsmøte 2. september ble ny strategiplan for 2015-2018 vedtatt. Strategiplanens mål og satsingsområder tar utgangspunkt i vannbransjens utfordringer og gir gode styringssignaler for arbeidet fremover. Planen skiller mellom hva «Norsk Vann skal gjøre» og hva «Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre», noe som gir et ryddig ansvarsbilde for Norsk Vann som medlemsorganisasjon. Som ny direktør ser jeg frem til å ta fatt på de spennende utfordringene fremover, sammen med de dyktige medarbeiderne i Norsk Vanns sekretariat. Jeg vil rette en stor takk til alle dere som gjennom 2014 har bidratt i Norsk Vanns store nettverk, gjennom deltakelse i styret, fagkomiteer, prosjektutvalg, arbeidsgrupper, styringsgrupper for prosjekter m.m. Vannbransjens store styrke er de mange engasjerte personene som jobber i bransjen og deres ønske om å dele av sin kunnskap og bidra til felles utvikling av vannog avløpstjenestene. Hamar, 8. april 2015

Toril Hofshagen

Samfunnsutvikling

Kommunikasjon og omdømme

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør

Oppslag og debatt i media Det har gjennom 2014 vært jobbet med å styrke Norsk Vanns kommunikasjons- og mediearbeid. Ny kommunikasjonsstrategi har blitt utviklet, som tas i bruk fra 2015. Det har vært en markant økning i formidling av nyheter fra Norsk Vann og vannbransjen gjennom www.norskvann.no, ukentlige nyhetsbrev samt via sosiale medier som Facebook og Twitter. Økt formidling av dagsaktuelle saker via Norsk Vanns infokanaler har også gitt ringvirkninger i form av presseoppslag. Samarbeid med Kirkens Nødhjelp om TV-aksjonen Norsk Vann og vannbransjen samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om TV-aksjonen 19. oktober «Vann forandrer alt», som oppnådde rekordresultat og vil gi mer enn 1 million mennesker varig tilgang til rent vann. Norsk Vanns oppnevnte «regionale vanneksperter» og de mange «lokale vannentusiaster» rundt omkring i landet gjennomførte en rekke tiltak og aktiviteter før og under

TV-aksjonen, som er nærmere omtalt i Norsk Vanns Bulletin nr. 4/2014 og Kirkens Nødhjelp Magasinet. Samarbeidet bidro til økt oppmerksomhet om viktigheten av vann, at vann ikke kan tas som en selvfølge, og at det er spennende karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt innen vann. Hilsen fra aksjonsleder for TV-aksjonen, Kari Bucher: «Norsk Vann og vannekspertene har vært ekstremt viktige for mobilisering til årets TV-aksjon. Dette har vært et viktig bidrag til at Norges befolkning har forstått vannproblematikk, og dermed til rekordhøyt innsamlet beløp. Tusen, tusen takk!»

De regionale vannekspertene samlet til en workshop på Hamar. Vannekspertene var også kontaktpersoner i sitt område for vannentusiaster som ønsket å gjøre en innsats lokalt ifm. TV-aksjonen.

KIRKENS NØDHJELP Kirkens Nødhjelp kjemper urettferdig sammen het. Arbe med menn idet utfør esker og es uten inten organisasjo sjon om Kirkens ner over å endre menn Nødhjelp gir nødh fattigdom eskers religi hele verden for å jelp i katas påvirker avskaffe øse tilhør trofer vi samtidig fattigdom ighet. og myndighet og jobber langsiktig er, nærin Kirkens Nødh for utvik gsliv og ling av lokal jelp har bygge religiøse samfunn. vannprosje ledere til t kompetans For å kter i Suda å ta riktig e på vannDe har en n. e beslutning fjerne årsaker til og sanitæ beredskaps Siden 1995 har er. rområdet Kirkens innsats intern tropp med siden 1970Nødhjelp 100 menn asjonalt på tallet, da også gitt esker som man vannog vannstarte sendes ut sanitæromr t opp med i krisesituas og sanitærbistand langsiktige ådet. i katastrofes joner. Årets TV-aksjon ituasjoner øker Kirke . ns Nødhjelps NORSK VANN Norsk Vann er en intere er komm sse- og komp uner etanseorga jobber bl.a. og kommunalt nisas eide selsk for økt synlig aper, sørge jon for den norsk kompetans het, hens e vannbransj r for vanne i vannb iktsmessig en. Medl og avløp ransjen i e rammebeti stjenester emmene, Norge. ngelser, som til 95 i hovedsak % av kunnskap s- og tekno innbyggerne. Nors logiutvikli k ng og tilstre Vann kkelig

Bjarte Koppen fra Molde Vann og Avløp KF sammen med ordfører og leder for kommuneinnsamlings komiteen på arrangementet Water Friday.

VANN: JA , VI KAN!

Porsgrunn kommune med stand på kjøpesenteret Down Town.

Ta konta kt! Maren Thors en Bleke stad Toril mtb@nca.n Hofshagen o +47 915 37 toril.hofsha 147 gen@norsk www.kirke +47 900 vann.no nsnødhjelp. no www. 34 244 norskvann. no

ANTENNA

Her er eksem pler på aktue lle aktivi teter ved • disse anled Fortelle ningene: om hvord an produ utfordring ksjonen er det er av vann• i dette arbei Vise forsk og avløp jellen på stjenester det. • vanns skjer lokal Vise video t og hvilke er om norsk ituasjonen i Norg • spennend e og vannf Blindtestin vannproduk e attige land. g av sjon. kranvann • Vann-quiz versus flask . • evann. Konkurran se • Dele ut vannfl om å bygge «Roa r Rør». asker og brosjyrer. På www .vann flere andre kunnskap.no finne r du tilret www.salab aktiviteter. TV-ak telagt mate sjonskomi y.no til høste riell som teen vil n. kan bruke også sørge s for å planl for skred NORSKE egge og dersydd VANNUTFO gjennomfø skolemate RDRINGER Norge er re disse riell via et land som og Gyldendals liknet med er rikt på skoleporta vann, samm l de fleste aller fleste andre land ennordmenn i verden. alle tenke har godt De vann i krana lige form ål, og får avløpet til sitt på tatt hånd en tilfre Samtidig om dssti er llende måte med å lever det store utfordring . er i arbei e gode vannog fremover det avløpstjen på grunn ester likeholdse av klima endringer, tterslep og komp vedutdannes etanseman i gel. Det kompetans dag langt færre e i forho ld til de som med vannpensjoner es. For at Norg e kompetans skal kunne bidra med e til i andre land, å løse de store vannu vannfaglig må vi også tfordringen og tilstre e kkelig perso sikre god nok utdan nelse vannoppga nell til å løse de vene. Vann norske bransjens Kirkens Nødhjelp samarbeid og TV-ak med tiltak for sjone økt synlig het og rekru n er et viktig ttering.

Foto: Paul

Jeffrey

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Arbeidsgruppen startet opp i januar 2014 og har et mandat som skal innfris over to år. I løpet av året har arbeidsgruppen først og fremst utarbeidet et eget årshjul for kommunikasjon og synlighet. I årshjulet er det listet opp ulike merkedager og arrangement som kommunene og selskapene kan bruke i sitt arbeid med synlighet. Til årshjulet arbeider gruppen frem en solid verktøykasse som skal være ferdig utviklet i 2015. Arbeidsgruppen har også etablert et kommunikasjonsnettverk og en egen Facebookgruppe for de som jobber med informasjon, kommunikasjon og kundehåndtering hos medlemmene i Norsk Vann. Felles omdømmeprosjekter Norsk Vann har i 2014 videreutviklet samarbeidet med Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk, IWA Norge og Innovasjon Norge i prosjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing». Arbeidet har særlig gått ut

på å implementere nytt språk og omdømmeplattform som ble utviklet i den såkalte «Blåboka» i 2013, utarbeide en medieplan, samt utvikle filmer, videosnutter og nettsidene www.jobbmedvann.no som grunnlag for en storstilt rekrutteringsoffensiv fra 2015. Norsk Vann har også deltatt i Innovasjon Norges FRAMprosjekt for økt synlighet og gjennomslag og på felles norsk paviljong under IFAT-messen i Munchen 5.-9. mai. Nasjonalt brukerforum Det har vært avholdt to heldagsmøter i Nasjonalt brukerforum for vannbransjen. Flere av deltakerne er representert i lovutvalget på overvannsområdet, og arbeidet i utvalget har vært tema i begge møtene. I tillegg har eierskap til stikkledninger, Kommunal- og moderniseringsdepartementets nye selvkostretningslinjer, Norsk Vanns veiledning om selvkost, forslag om klageorgan for forbrukersaker mv. vært viktige temaer til drøfting.

Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet, fra venstre Thomas Langeland Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind, Ida Jansen Jondahl, Sigrid Teige Øye. Foran sitter Merete Mauland.

Samfunnsutvikling

RAMMEBETINGELSER

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for vannbransjen

Lovutvalg for overvann m.m. Den 11. april oppnevnte Regjeringen et utvalg som skal gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann og komme med forslag til endringer og forbedringer. I tillegg til å avklare ulike myndighetsfunksjoner skal utvalget blant annet beskrive og vurdere: • Behov for regulering av kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vannog avløpstjenester • Behov for å forskriftsfeste vilkår kommunen kan fastsette overfor abonnentene, inkludert kommunens adgang til å fraskrive seg ansvar ved skade på abonnentens eiendom Fra vannbransjen deltar Jan Stenersen fra Tromsø kommune, Hogne Hjelle fra Bergen kommune, Ann Janette Hansen fra Fredrikstad kommune og Elin Riise fra sekretariatet i Norsk Vann. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. desember 2015.

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning er et langsiktig og krevende arbeid for alle involverte myndigheter og bransjer, for å få tilstrekkelig kunnskap og hensiktsmessig regelverk og forvaltning. Norsk Vann deltar på møtene i Nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften, der hovedtema i 2014 har vært forslag fra vannregionmyndighetene til vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram, som kom på høring 1. juli. Norsk Vann avga sin generelle høringsuttalelse til alle 11 planene i god tid før fristen, slik at medlemmene kunne bruke denne som et utgangspunkt for sine høringssvar. Det var god dialog med KS underveis i dette arbeidet. Norsk Vann deltok også med innlegg under Nasjonal høringskonferanse i Trondheim i oktober 2014. Samordning av ledningsarbeider «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG) startet opp i 2013 og har fortsatt sitt arbeid gjennom 2014, med Norsk Vann som deltaker og som sekretær i arbeids utvalget i SLG. Forumet består av relevante myndig heter og bransjeforeninger og med visjonen «Orden på ledninger – et felles ansvar». Det jobbes tverrsektorielt med møteplasser, informasjon, regelverksforbedringer, standardisering og FoU.

Foto: Odd Borgestrand

En ny Norsk Vann arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen ble startet opp primo 2014 og skal jobbe ut 2015. Arbeidsgruppen er en viktig ressursgruppe både for arbeidet i SLG og for vannbransjens arbeid med dette problemområdet generelt.

Tre parter som gjerne vil samarbeide for en styrket norsk vann bransje. Fra venstre Trond Andersen fra Norsk Vann, Finn Jenssen fra Rørinspeksjon Norge og Espen Killingmo fra Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT.

Vannbransjen og kommunereformen Norsk Vann har i 2014 benyttet ulike anledninger til å ta opp med politikere og myndigheter hvorfor vannog avløpstjenestene bør være et tema i utredningsarbeidet om fremtidig kommunestruktur, på linje med andre viktige, kommunale tjenesteområder. Det ble primo 2014 laget et «Norsk Vann mener» om vannbransjens plass i kommunereformen, som også har blitt benyttet av flere av Norsk Vanns medlemmer i deres dialog med lokale politikere.

Arendalsuka Norsk Vann deltok for andre år på rad under Arendalsuka. Arrangementet gikk av stabelen 11.–15. august. Arendalsuka har etablert seg som det årlige treffstedet for politikere, organisasjoner, journalister og næringslivsaktører. Norsk Vann hadde stand i politisk gate sammen med Arendal kommune, og ved siden av Kirkens Nødhjelp som vi samarbeidet med om TV-aksjonen. Vi hadde også et eget arrangement i programmet for Arendalsuka, der vi utfordret et politikerpanel bestående av lokale og nasjonale politikere fra alle åtte stortingspartier til en uformell vannkonkurranse på scenen. Det ble i løpet av uka delt ut over 3600 flasker med kranvann. Kaldt vann fra springen var populært selv om været ikke stod oss bi under hele uka. Standen var godt besøkt av både politikere, lokalbefolkningen, turister og andre aktører. Vi hadde VannQuiz på stand for alle som var innom, med premiering. Fem budskapsark i serien «Norsk Vann mener» var oppdatert til Arendalsuka og ble delt ut til politikerne sammen med en prat om vannbransjens utfordringer og muligheter.

Stortingets vanngruppe Høsten 2014 ble Stortingets vanngruppe etablert med oppstartsmøte og faglig seminar 16. oktober på Stortinget. Ketil Kjenseth fra Oppland Venstre ble valgt til vanngruppens leder. En rekke politikere meldte sin interesse for å være med, herunder representanter fra bl.a. miljøog energikomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Arbeidet med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften var tema for det første seminaret i vanngruppen. En rekke innledere fra myndigheter og ulike interesseorganisasjoner deltok med innlegg, bl.a. direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann om status og utfordringer i arbeidet sett fra vannbransjens ståsted. Stortingets vanngruppe har satt som mål å ha ett til to faglige seminarer i året med ulike tema til debatt. Innspill til myndighetene Norsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på vann området. Dialogen skjer gjennom møter, telefon, brevveksling og mail. Det er eksempelvis faste kontaktmøter med Miljødirektoratet to ganger i året. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirknings arbeider for nærmere oversikt over myndighetsdialogen. Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har et etablert og godt samarbeid med KS, Avfall Norge og NKF, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Det har i 2014 vært samarbeidet om en rekke interessepolitiske og faglige saker til beste for felles medlemmer. Hovedstyret i KS behandlet på sitt møte i desember en sak om status for vann og avløp i kommunesektoren, og vedtaket innebar viktige ambisjoner på vannog avløpsområdet. KS og Norsk Vann vil samarbeide om oppfølging av vedtaket.

Noen av stortingspolitikerne som deltok på oppstartsmøtet av Stortingets vanngruppe: Ola Elvestuen (V), Liv Signe Navarsete (Sp), Karin Andersen (SV), Eirik Milde (H), Svein Erik Lauvås (Ap) og Ketil Kjenseth (V).

I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre norske organisasjoner fra sak til sak.

Samfunnsutvikling

RAMMEBETINGELSER

Høringsuttalelser i 2014: – alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no ❱ Representantforslag om miljøgifter – Miljøgifter må stoppes ved kilden og legemidler på avveie bør bli satsningsområde (Stortingets energi- og miljøkomite, 16. desember) ❱ Ny lov om klageorganer i forbrukersaker – Anbefaler å opprettholde dagens ordning (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 8. desember) ❱ Felles gravereglement – Påpekt forbedringspunkter (Vegforum for byer og tettsteder, 2. desember) ❱ Statsbudsjettet 2015 – Behov for mer statlige midler på vannområdet (Stortingets energi- og miljøkomite samt helse- og omsorgskomite, 6. november) ❱ Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer etter vannforskriften (landets 11 vannregionmyndigheter, 3. november) ❱ Byggesaksforskrift – Advarte mot overbygging av ledninger. Behov for å tydeliggjøre at å legge, skifte ut og reparere VA-ledninger er søknadspliktig tiltak (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 27. oktober) ❱ Geodataforskrift – Arbeidet må ses i sammenheng med arbeidet med SOSI-standardisering og kart- og planforskriften (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 7. oktober) ❱ Norsk Standard – Avstandskrav for ledninger i grunnen (Standard Norge, 22. september) ❱ Plan- og bygningsloven – Advarte mot overbygging av ledninger (Stortingets kommunal- og forvaltnings komite, 22. mai) ❱ Kommuneproposisjonen 2015 – Vann- og avløps tjenestene er et viktig kommunalt tjenesteområde som bør være tema i kommunereformdebatten (Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, 19. mai) ❱ Produktforskriften – Unntak for forbud mot kvikksølv og kvikksølvforbindelser som analysekjemikalier (Miljødirektoratet, 31. mars) ❱ Avregningsforskriften – Nettleien bør faktureres etterskuddsvis – uttalelse i to høringsrunder (NVE, 10. januar og 3. oktober)

Andre initiativer og påvirkninger i 2014: – de fleste saker er mer utførlig omtalt på www.norskvann.no og www.va-jus.no ❱ Innspill til Mattilsynets og Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med nasjonale mål under protokoll om vann og helse og oppfølgingsplan ❱ Innspill til miljømyndighetenes biogasstrategi og deltakelse i biogassutvalget ❱ Dialog med produsenter om uønsket markedsføring av såkalt «spylbare» våtservietter ❱ Dialog med Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om viktige forhold for den norske vannbransjen i forhandlinger om avtaler om handel og tjenester på tvers av landegrensene (TTIP, CETA og TiSA) ❱ Innspill til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til modell for overordnet styring av kritisk infrastruktur (KIKS) ❱ Diskusjoner innenfor Insta-Cert om Nordic Polymark for flersjiktsrør ❱ Dialog med helse- og sikkerhetsmyndigheter om krisestøtteenhet og vakttelefon for vannverk ❱ Dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om revisjon av forsyningsforskriften ❱ Dialog med helse- og sikkerhetsmyndig heter og større vannverk om praktisering av sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften

Generalforsamling i EurEau ble avholdt i Oslo i mai. Fra venstre generalsekretær Almut Bonhage, direktør i VAV Per Kristiansen, ordfører Fabian Stang i Oslo, direktør Einar Melheim i Norsk Vann og president Carl-Emil Larsen i EurEau.

❱ Dialog med helse- og miljømyndighetene om ❱ ❱

❱ ❱

❱

revisjon av gjødselvareregelverket Dialog med helsemyndighetene om revisjon av drikkevannsforskriften Dialog med Direktoratet for byggkvalitet om utvikling av regelverk og veiledninger for utvendige VA-anlegg Oppfølging av nye selvkostretningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dialog med Riksantikvaren om arbeidet med veiledning til kulturminneloven om lednings anlegg Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med stortingsmelding om folkehelse og nærmere dialog på både politisk og admini strativt nivå Innspill til Klima- og miljødepartementet om behovet for å opprette en fosforplattform i Norge og etterfølgende dialog med Miljø direktoratet Innspill til Standard Norge om behov for bedre å ivareta vann og avløp i NS 3600:2013 om teknisk tilstandsanalyse til bruk ved omsetning av boliger

Internasjonalt samarbeid Nordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveksles erfaringer både på direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser. De nordiske juristene møttes i 2014 i Helsinki, hvor blant annet Finlands nye lovregulering av ansvar for og finansiering av overvann ble drøftet. Europeisk: Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraply organisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus generalforsamling og de tre fagkommisjonene. I 2014 er det videreført et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EurEau, som fungerer godt. Norsk Vann var i 2014 vertskap for EurEaus generalforsamling i Oslo 8.-9. mai. Globalt: Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA. Norsk Vann har et godt internasjonalt samarbeid, her ser vi Dines Thornberg fra IWA Danmark, Anders Finnson fra Svenskt Vatten, Helle Kayerød fra Danva og Arne Haarr fra Norsk Vann.

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHET

Erfaringsoverføring / møteplasser

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen leverer effektive tjenester med høy kvalitet

Jus-veiledning Det har vært en jevn økning i antall forespørsler fra medlemmene om juridisk veiledning fra Norsk Vann; både via e-post og per telefon. I løpet av året har rundt 150 e-poster med spørsmål blitt besvart og nesten like mange telefonhenvendelser. Dette gir Norsk Vann god innsikt i hvilke problemstillinger som er aktuelle i kommunene, men er også utfordrende kapasitetsmessig. Norsk Vanns VA-jus nettverk, som nå består av 45 personer, gir gode bidrag til svartjenesten. Drift av nettstedet va-jus.no er et effektivt tiltak for å avlaste behovet for direkte svartjeneste. Norsk Vann jobber fortløpende med å få medlemmene til å benytte informasjonen som er lagt ut på nettet før de ringer eller sender e-post. Fagtreffuker Norsk Vanns fagtreffuker er en viktig møteplass for alle som ønsker å holde seg faglig oppdatert i vannbransjen. Fagtreffene ble i 2014 avholdt 4.-5. februar og 21.-22. oktober. I alt 340 personer deltok på disse dagene. Viktige temaer på arrangementet i februar var vannbransjens rolle som sentral samfunnsaktør samt dagsaktuelle temaer innen vannbehandling, vannkvalitet, ledningsnett, avløpsrensing og slam. Viktige temaer 5402 på oktober-arrangementet var brannvann, avløpsnett, 11479 vannforskriften, slam/fosfor og modellering, samt et 13731 fellesarrangement om ledningsnettet med SSTT og RIN.

Nettverk for de interkommunale selskapene Styreledere og direktører for de interkommunale selskapene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte saker av felles interesse. I 2014 var VEAS vertskap for samlingen, som fant sted i Asker 25.-26. mars med 23 deltakere. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. selskapsstrategier, planarbeid, investeringsbehov og FoU-behov, i tillegg til faste programposter som nyheter fra selskapene og nytt fra Norsk Vann. VEAS arrangerte befaring til sitt anlegg på Slemmestad og til Oslofjordmuseet. 423 1226 1473

16000

1600

14000

1400

12000

1200

10000

1000

8000 6000

800 Sere1 600

4000

400

2000 0

2012

2013

200 2014

Utvikling i besøk på va-jus.no. Gjennomsnittlig tid per besøk i 2014 var på over fem minutter.

Norsk Vanns årskonferanse Om lag 200 personer deltok på årskonferansen som ble holdt på Hamar 2.-3. september. En rekke aktuelle tema ble debattert, som vannbransjen og kommunereformen, omdømme og synlighet, nye verktøy for en bransje i utvikling og gode råd om ledningsfornyelse. Det ble avholdt en egen workshop om teknologiutvikling og innovasjon. Hias IKS og Hamar kommune var lokalt vertskap og arrangerte befaringer til Hias sitt renseanlegg og til Hamars nye kulturhus med orientering om byutviklingsprosjekter.

2012 2013 2014

Serie1

2012

2013

2014

Stadig flere benytter seg av å muligheten for å lese i boken Vann- og avløpsrett via va-jus.no. Boken ligger også på Gyldendal Rettsdata (krever abonnement).

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

2010

2011

2012

2013

2014

VASK-samling i Fredrikstad.

Antall deltakerkommuner i bedreVANN.

VASK-nettverk De 10 største kommunene (VASK) hadde sin årlige samling 21.-22. mai i Fredrikstad med 35 deltakere. De viktigste temaene på møtet var FoU og innovasjon, egenkapital til utviklingsprosjekter i vannbransjen og nye teknologiske løsninger. Arbeidsutvalget i VASK har hatt ett fysisk møte i 2014 i tillegg til kontakt på telefon og e-post.

Tilstandsvurdering av vannog avløpstjenestene med bedreVANN Resultatene fra Norsk Vanns tilstandsvurdering av vanntjenestene i 77 deltakerkommuner med 2013-data viste en endring fra tidligere år. Dette har sammenheng med at flere kommuner har kommet med i bedreVANN og at ordningen nå omfatter en større prosentandel av befolkningen.

Driftsassistansesamling 38 personer fra styrer og administrasjon i driftsassistansene deltok på det årlige møtet på Hamar i januar. En rekke aktuelle temaer ble drøftet, deriblant klimaendringer og konsekvenser for vannbransjen, vannforskriften og hvordan driftsassistansene kan bli en regional kompetansestøtteenhet.

For både vann og avløp hadde ca. 35 % av deltaker kommunene god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene i 2013 mot ca. 40 % i 2012. Standarden på vanntjenesten var fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men både vann og avløp har hatt en tilbakegang fra 2012 til 2013. Andelen av innbyggere som har fått økt hygienisk betryggende drikkevann har steget noe, og det samme har gjennomsnittlig fornyelse av ledningsnettet på avløp.

Regionale samlinger i regi av driftsassistanser og andre Norsk Vann blir forespurt om å delta med foredrag på mange av de regionale og fylkesvise samlingene for vannbransjen rundt om i landet. Samlinger i regi av driftsassistansene og evt. andre medlemsgrupper i Norsk Vann er høyest prioritert fra Norsk Vanns side. Deltakelse på de regionale og fylkesvise samlingene bidrar til at Norsk Vann når ut med sin informasjon og sine medlemstilbud til atskillig flere enn de som deltar på de nasjonale arrangementene.

Utviklingen av bedreVANN til ny nettside, plattform og rapporteringsverktøy har foregått kontinuerlig gjennom året, og verktøyet klargjøres for rapportering av 2014data. Høsten 2014 gjennomførte IKSene en nyttig prøverapportering av økonomidata.

Kvalitet på vanntjenestene – data for 2013 (2012 i parentes) Alle 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt og mangelfullt på ett, % av antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde ledningsnett

Vannforsyning

6,5 (8,7)

39 (42)

0,80 (0,88)

Avløpshåndtering

6,5 (19,1)

23,4 (35)

0,79 (0,72)

Antall kommuner: 77 (69)

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHET

Morgendagens utfordringer

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer

Bærekraft Et forprosjekt om bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene i 2014 avdekket at begrepet bærekraft i liten grad blir brukt blant medlemmene. Det etterspørres i liten grad av politikerne, og bærekraft brukes lite i intern eller ekstern kommunikasjon. Bærekraft som ny strategisk plattform for vannbransjen kan bidra til å sikre en fornuftig, langsiktig forvaltning av anlegg og infrastruktur. En større vektlegging av bærekraft kan gi positive ringvirkninger som bedre omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. I Norsk Vanns strategiplan for 201518 har derfor årsmøtet vedtatt at det skal etableres en bærekraftstrategi for vannbransjen. Forprosjektrapporten er et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Ledningsfornyelse Rapport 196, Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer, og anbefalinger fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse, forelå mot slutten av 2013. I 2014 har det vært vektlagt å spre informasjon fra dette arbeidet. Behovet for ledningsfornyelse har bl.a. vært omtalt på en rekke fagtreff og eksterne samlinger gjennom året, samt vært brukt aktivt i Norsk Vanns dialog med myndigheter og politikere. Arbeidsgruppen anbefalte på nasjonalt nivå en fornyelsestakt på 1,2 % for vannledninger og 1,0 % for avløpsledninger fram til 2040, for å ta igjen etterslepet. Fornyelsesbehovet vil imidlertid variere mye fra kommune til kommune. Klimatilpasning og overvann Norsk Vann har i 2014 jobbet med utfordringene som et endret klima skaper for vannbransjen, og vært opptatt av behovet for mer kunnskap, avklarte rammebetingelser og egnede verktøy og insentiver. Viktige hjelpemidler som er utviklet i 2014 på klimatilpasningsområdet er Norsk Vanns rapporter Håndtering av overvann fra urbane veger og Åpne flomveger i bebygde områder. Rapportene er også viktige innspill til igangsatt arbeid i lovutvalget for overvann.

Vann og avløp i kommunal arealplanlegging Det ble i 2014 vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skal jobbe med gjennomgang av regelverk og veiledningsmateriell som har betydning for vann og avløp i plansammenheng og fremme forslag til forbedringer ovenfor overordnede myndigheter. Gruppen skal også identifisere behov og roller for å legge til rette for gode samarbeidsrutiner, slik at vann og avløp blir hensyntatt i kommunal arealplanlegging på riktig måte. Påvirkning til økt oppmerksomhet om vann og avløp i arealplanlegging blir også en viktig jobb. Arbeidsgruppen ble satt ned i 2014, men starter opp sitt arbeid først primo 2015. Kildekontroll Norsk Vanns arbeidsgruppe for kildekontroll skal gjennomgå rammebetingelser og veiledningsmateriell som har betydning for innholdet av miljøgifter i avløpsvann og regulering av mulige kilder til dette, samt fremme forslag til forbedringer i regelverk og veiledningsmateriell og eventuelt klarere ansvarsfordeling. Grunnet flere permisjoner blant gruppens medlemmer har det vært forsinket framdrift i dette arbeidet. Arbeidsgruppen er involvert i et samarbeidsprosjekt med Miljødirektoratet der målet er å samle, sammenstille og utvikle informasjon og hjelpemidler som hjelp for kommunene i sin myndighetsutøvelse etter forurensningsforskriftens §15 om krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Regionale vannassistanser Norsk Vanns årlige samlinger for driftsassistansene viser at det er svært ulikt hvordan assistansene er organisert og hva slags tilbud de gir til deltakerne. Samtidig er det en utfordring at man ikke har lykkes med å etablere driftsassistanser i alle deler av landet. Norsk Vann gjennomførte i 2014 prosjektet Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser, som munnet ut i en rapport som evaluerer dagens ordninger og kommer med anbefalinger om mulig videreutvikling av dagens driftsassistanser til regionale vannassistanser. Anbefalingene fra rapporten er informert om gjennom Norsk Vanns ulike kanaler.

Sikkerhet og beredskap

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen har egnede systemer og god kultur innen sikkerhet, risikostyring og beredskap

Beredskap I 2014 er det arbeidet videre med å gjennomføre tiltak som Norsk Vanns arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen har pekt på som viktige, og dannet grunnlaget for gjennom sitt arbeid. Arbeidsgruppen hadde sitt siste virkeår i 2014. Sluttrapport fra arbeidsgruppen foreligger på norskvann.no. Etablering av en krisestøtteenhet for vannforsyningen er løftet frem i dialog med myndighetene, og det har vært arbeidet konkret med løsninger for organisering. Likeledes har det vært arbeidet med etablering av vakttelefon for vannverk. Prosjektet «ROS og beredskap i vannforsyningen» ble foreslått av arbeidsgruppen og igangsatt i 2014. Prosjektet skal etablere verktøy, basert på innhenting, samling og tilgjengeliggjøring av erfaring, som vil gjøre det enklere for kommuner og vannverk å ha en god og øvet beredskap og gode ROS-analyser. Erfaringsbank med eksempler på øvelser og ROS-analyser er to viktige elementer i prosjektet.

Norsk Vann har i 2014 hatt dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til KIKS og andre tilsvarende prosesser. Sikkerhet Det er arbeidet videre med forståelsen av og betydningen av objektsikkerhetsforskriften for norske vannverk. Våren 2014 ble det gjennomført et møte mellom de tjue største vannverkene og myndighetene på området. Dette arbeidet har vært fulgt opp gjennom året og videreføres i 2015. Prosjektet «Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor» ble igangsatt i 2014 og rapporteres i 2015. Rapporten legger grunnlaget for hvordan hver enkelt virksomhet i vannsektoren skal kunne etablere en sikkerhetsstrategi. Gjennom grundige diskusjoner i styrings- og referansegruppe er det lagt et godt fundament for videre arbeid på området.

Det årlige fagseminaret for landets driftsassistenter samlet 34 deltakere, noe som er ny rekord.

Kompetanse

Utdanning og rekruttering

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse

148 2005 193 2006 VA-yngre 223 2007 240 i mai2008 VA-yngre hadde sitt årlige seminar, denne gang 235deltakere 2009 i Ålesund. 50 opplevde Nord-Vestlandet på 257 2010 sitt beste. Lokalavdelingen i Oslo har gjennomført et par 270 2011 godt besøkte arrangement, og utfordringen er ellers å få 296 2012 fagledere til293 å gi sine unge 2013 ansatte fri og mulighet til å delta på VA-yngres arrangement. 215 2014 300 250 200 150 100 50 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Medlemsutviklingen i VA-yngre.

Samarbeid med høyskoler og universiteter Nettverks-samlingen for høyskoler og universiteter ble arrangert 10. juni 2014 på Gardermoen i samarbeid med RIF. Samlingen er et bra arrangement for utdanningsinstitusjonene og vannbransjen til å utveksle ideer og erfaringer, samt kunne dra veksel på hverandre. Driftsassistansene i Hedmark og Oppland har i samarbeid med Hias IKS, Gjøvik kommune og Norsk Vann tatt et initiativ overfor Høyskolen i Gjøvik for å få utviklet et grunnkurs innen vann og avløp. I 2014 er læreplan og kursmateriell i form av videoforelesninger og oppgaver utviklet. En sentral del av kurset er 4 dagssamlinger for studentene med eksterne foredragsholdere fra vannbransjen. I vårsemesteret 2015 skal det første kurset gjennomføres som en pilot. Rekrutteringsdager Norsk Vann har i 2014 deltatt på stand ved utdannings- og rekrutteringsdager ved høgskoler og universiteter som tilbyr utdanning i vannog miljøteknikk. Noe av det vi har deltatt på er Vassfix på NTNU i mars, 14

arrieredagen på NMBU i oktober, BM-dagen på NTNU K og Vanndammen i Narvik - begge i november. I tillegg har lokalkontakter og arbeidsutvalget i VA-yngre deltatt på ytterligere karrieredager eller rekrutteringsarrangement på ulike høgskoler gjennom året. Vannsekken I samarbeid med Hamar Naturskole og Tekna har Norsk Vann utviklet Vannsekken. Dette er et praktisk, pedagogisk vannopplegg rettet mot samfunnets yngste. Sekken lastes gratis ned fra nett og inneholder spennende oppgaver som kan gjennomføres i barnehager. Sekken er bygget opp etter tema og alder, og den gir pedagoger en spennende innføring og tips til oppgaver som kan gjennomføres gjennom hele året. Norsk Vann deltok i 2014 for tredje gang på Østlandsk Lærerstevne. Målet her var å vise frem vannsekken for barnehage ansatte. Resultatet var overveldende og bra! Forskningsdagene For andre gang samarbeidet vi med Hedemarken Brannvesen og Hamar kommune om et spennende arrangement for 5.-6. klasse i Hamar under Forskningsdagene i september. Med oss hadde vi Hias IKS, Vitensenteret på Gjøvik, Eidsiva, Forskerfabrikken og Nito, og resultatet var 220 unger som hadde en super dag med vannspruting, teorioppgaver, forskerforsøk og praktisk tilnærming til bruken av vann. Ny utgave av læreboken Vann- og avløpsteknikk Norsk Vann lanserte første utgave av læreboken Vannog avløpsteknikk i oktober 2012. Første- og andreopplaget ble utsolgt raskere enn antatt, og arbeidet med en ny og forbedret utgave ble derfor fremskyndet. Den nye lærebokutgaven ble lansert i oktober 2014. De mest omfattende endringene er at alle kapitlene som omhandlet oppbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anlegg er samlet i ett kapittel og utvidet i utgave 2. I tillegg er flere av kapitlene bearbeidet for å minimere overlapp og redusere bokens totale omfang. Og det er laget et stikkordregister for å lette navigeringen i dette omfattende bokverket.

er og og orsk -

nse i

PhD I 2014 ble det igangsatt et samarbeid med NTNU og VASK-kommunene med Trondheim kommune i spissen, for å få realisert en doktorgradsstipendiat i vannog miljøteknikk. Det er vedtatt gjennomført som et Norsk Vann prosjekt over fire år, og i oktober ble det gitt tilsagn fra Norges Forskningsråd om støtte til doktorgradsarbeidet. Stian Bruaset starter opp sitt doktorgradsarbeid i januar 2015. I tillegg har Trondheim kommune startet opp med en egen stipendiat; også med støtte fra Forsk ningsrådet.

Trainee Vann Rekruttering av nye ingeniører og sivilingeniører til vannbransjen gjennom en nasjonal trainee-ordning, var ett av de prioriterte prosjektene i Norsk Vanns prosjektsystem i 2014. Målet er å etablere regionale praksisordninger for kandidater med fullført bachelor- eller mastergrad, med utgangspunkt i både regionale og nasjonale utdanningsinstitusjoner. Det har vært viktig for prosjektet å få med både leverandørindustri, rådgivende ingeniører og kommuner/foretak/selskap som praksisbedrifter, for å kunne tilby variasjon i traineeordningen.

Sommerjobber Norsk Vann hadde to studenter på sommerjobb i 2014, og de gjorde et godt arbeid med aktiv deltagelse i våre prosjekter, samt kom med spennende innspill til ulike temaer Norsk Vann jobber med.

Med 7 deltakerbedrifter fra Innlandet og Østlandet startet Trainee Vann opp markedsføringen av ordningen mot utdanningsinstitusjoner og studenter høsten 2014. Resultatet ble 18 godt kvalifiserte søkere til 3 traineeplasser. Selve traineeperioden starter høsten 2015. Basert på erfaringer fra dette første kullet vil det bli vurdert en ekspansjon til flere landsdeler og rekruttering av flere praksisbedrifter. Videre tempo i utvidelse av ordningen vil bli besluttet primo 2015.

Status for Trainee Vann regi, og har som siktemål er et prosjekt i Norsk Vann Ordningen Trainee Vann 2015. Rekruttering vil ne til praksis fra høsten og opptak vil skje å rekruttere de første kandidate r høsten 2014 og utvelgelse foregå ved sentrale lærestede siden av informasjon og ts viktigste oppgave ved vinteren 2015. Prosjekte lig mange praksistilstrekke veie til skaffe å r blir rekruttering av kandidate . attraktivt bli skal et programm bedrifter for at

Trainee Vann

Programmet varighet, ute hos 3 praksisperioder á 6 måneders traineene et felles år Programmet vil bestå av med praksisen gjennomg bedriftene som deltar. Parallelt 3 dagers varighet. av 3–4 samlinger av 2 til kompetanseprogram i form øring av kompetansegjennomf for ansvaret få En profesjonell aktør vil asjon av ordningen. programmet og administr der. Etter fullført driften i perioden de arbeider Traineene lønnes av praksisbe fast jobb innenfor eller utenfor bransjen. kan søke program fristilles de og

Delta i et

kompetanseløft for vannbransjen

Hele landet må delta Får vi det til, vil for å kunne rekruttere traineer. Vi trenger praksisbedrifter , Vestlandet og Østordning, likeledes Trøndelag Nord-Norge få en regional traineer for praksis. er målet å rekruttere 8-12 landet. Med dette på plass, å delta? Hva koster det for bedriften mange traineer og vil avhenge litt av hvor Endelige satser er ikke fastlagt, mel i praksisperioden vil kontingenten for å som deltar. I tillegg til lønnshjem kr 40.000 avhengig av om man har trainee i og delta være mellom kr 15.000 praksis eller ikke. Følg med og meld din interesse n for og www.facebook.com/norskvan Følg med på www.norskvann.no Vann. Har du spørsmål eller vil melde Trainee ann.no eller oppdatert informasjon om med ingrid.skjaerbakken@norskv interesse, kan du ta kontakt yngve.wold@norskvann.no.

Bakgrunn Vannbransjen har et stort behov for rekruttering personell, fra alle av akademiske utdanni ngsnivåer. Medlemmene i Norsk Vann har prioritert blant følgende satsing annet er som bidrag til rekruttering omdømmebygg og ing: Omdømmepros jektet Trainee Vann idetrykk.no – 09/2014

Sommerhjelp Helle Irina Amdahl Nyhus i Norsk Vann.

Samarbeid med Kirkens Nødhje lp i tilknytning TV-aksjonen 2014 til Forprosjektet Trainee Vann gjennom kluderete med ført høsten 2013 at det er godt kongrunnlag for å eget program etablere på bachelor og master-nivå i vannbra et nsjen. Hele bransjen skal delta Målgruppen for å være praksisbedrift for Trainee Vann er kommu ner og kommu nale/in nale foretak, rådgive terkommuog leverandørbed nde ingeniører rifter til vannbransjen. Traineene rekrutte res som ferdigutdanned e kandidater fra ingeniør- og Masterstudiene innen bransjerelaterte fag. Praksisbedriften e vil høste av oppdatert kompet anse, samtidig med at verdiful l veiledning og praksis kan gis til kandidaten.

for Vil din virksomhet gi plass ny og frisk kompetanse? rift Bli med som praksisbed i Trainee Vann Erfaringer Det eksisterer allerede en rekke trainee-ordning rundt. Noen er er landet bransjerelatert e mens andre og tverrfaglige. er regionale Uavhengig av type høster ordning ene gode tilbakem bransjetilhørighet eldinger fra både arbeidsgivere og traineer.

Christopher Straum

ann

Mastergrad i teknolog i/sivilingeniør vannog miljøtek nikk fra NMBU. Deltar i et traineep rogram som består av tre arbeidsp erioder á 8 måneder, hos Norsk Vann, Hamar kommune og Hias IKS.

Vannbransjens spennende mulighe ter og utfordrin inspirerte meg ger til å sats på en vannrelatert ingeniør utdanning og en meningsfylt jobb for fremtiden. Jeg søkte på trainees tillingen da jeg etter ning var på utkikk etter variert arbeidse endt utdanfagmiljø. Som rfaring i et bredt nyutdannet var det for meg utfordre å vite nøyaktig nde hvilke arbeidso ppgaver og miljøer ville trives i. Trainee jeg stillingen ga meg møte tre ulike muligheten til og interessante å arbeidsgivere, har blitt introdus hvor jeg ert for mange forskjellige arbeidso gaver. Her får ppjeg være en del av et fagmiljø sjerende prosjekt med engaer som gir verdifull innsikt og forståelse av bedriften . Som trainee har jeg stor mulighe t til å påvirke hvordan min egen arbeidsd ag skal arte seg. Kontinuerlig personlig og faglig utvikling gjennom programmet gjør hele traineeat hverdagen aldri blir kjedelig! Traineeprogramm et åpner mange dører og bidrar egenutvikling, til økt arbeidserfaring, læring og nettverk bygging. Det gode ssosiale samhold et med likesinne kollegaer i traineep de rogrammet er også veldig positivt. Etter at perioden er over vil jeg ha god erfaring fra vannbransjen og et bedre grunnlag for å stake ut min videre karriere i arbeidslivet.

Trainee hos Norsk Vann (Trainee innlandet) Norsk Vann har over flere år vært medlem i Trainee Innlandet, som rekrutterer kandidater med ulike fagretninger fra masterstudiene, til praksis over 2 år hos bedrifter i Mjøsregionen. Over tid har 3 kandidater vært i praksis hos Norsk Vanns sekretariat. Christopher Gehrken Straumann var i praksis hos Norsk Vann første halvdel av 2014. Christopher har master fra NMBU og har i sin periode hos Norsk Vann arbeidet med flere oppgaver, blant annet med forprosjektet for Trainee Vann og med energi.

Kompetanse

Kunnskapsformidling / kurs

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i vannbransjen

Norsk Vanns nettsider En av hovedkanalene for informasjon ut til Norsk Vanns medlemmer er nettsiden norskvann.no. Her publiseres nyheter og relevant stoff, våre egne og andres arrangementer finnes i VA-kalenderen, og nye rapporter publiseres og legges ut for salg og nedlasting i VA-bokhandelen. En annen medlemstjeneste på norskvann.no er stillingsannonser, der medlemmer legger ut aktuelle jobber og sommerjobber. I dag er det 2350 registrerte brukere på norskvann.no, det vil si en økning på ca. 350 brukere med registrert innlogging i løpet av 2014. I løpet av 2014 var det totalt 55223 2012 92 000 besøkende (77 500 besøkende i 2013). 77527 92047

2013 2014

120000 100000

850 likere på vår side på Facebook og ca. 700 følgere på Twitter. De sosiale mediene brukes først og fremst til å spre nyheter, problemstillinger vi er opptatt av og bilder og informasjon fra arrangementer vi arrangerer eller deltar på. Norsk Vann bulletin Norsk Vann bulletin kom i fire utgivelser i 2014. Opplaget var på 3600 eksemplarer og med et sidetall fra 48 til 68 sider for de ulike utgivelsene. Bulletin publiseres også elektronisk på norskvann.no i en bla- og søkbar versjon. Det ble innført to nyvinninger i Norsk Vann bulletin i løpet av 2014 – en fast spalte med Nytt om VA/Miljøblad og VA-norm og Ingeniør Melheims bokhjørne. Den faste spalten Det praktiske ledningsnetthjørnet er videreført i 2014 og det samme gjelder Leverandørguiden. Mange kurs og arrangementer i 2014 Norsk Vann har i 2014 holdt i alt 25 kurs og arrangementer med i alt ca. 1450 deltakere. For detaljer vises det til oversikten på side 29.

80000 60000 40000 20000 2012

2013

2014

Antall besøkende på norskvann.no.

Norsk Vanns nyhetsbrev I 2014 sendte Norsk Vann ut 30 elektroniske nyhetsbrev. Dette var en dobling i forhold til 2013, og ambisjonen fremover er 1 nyhetsbrev pr. uke. Nyhetsbrevene går ut til ca. 4000 e-postadresser, som er en liten nedgang på 200 mot året før. I snitt er det ca. 1000 som åpner nyhetsbrevene og ca. 400 som klikker seg videre på «les mer»-lenkene. I hvert nyhetsbrev er det ca. fire nyhetssaker som lenkes til våre hjemmesider. Sosiale medier Norsk Vann er aktiv på sosiale medier og har konto på Facebook, Twitter og LinkedIn. Aktiviteten er størst på Facebook og Twitter. I slutten av 2014 hadde vi ca. 16

Det ble holdt 9 stk. 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører (3 om vann, 2 om avløp, 4 om transportsystemer) med til sammen 161 deltakere. Videre ble det holdt innføringskurs for nye i sektoren (e-læring og samlinger) for 28 deltakere. I tillegg er det i 2014 holdt følgende fordypningskurs • Sensorer og måleutstyr (2 kurs) • Forankring av trykkledninger (2 kurs) • Overvannsteknikk (1 kurs) • Elektro for ikke-elektrikere (1 kurs) Lærerutvikling Det ble i 2014 inngått avtale mellom Hias IKS og Norsk Vann om leie av en ansatt hos Hias på halv tid fra 1. august 2014. Dette er Sverre Øystein Nysæther, som skal fungere som modullærer på de driftsoperatørkursene som arrangeres i Hamar-regionen. Dette for å avlaste Norsk Vanns hovedlærer i den omfattende kursvirksomheten.

Norsk Vann

Norsk Vann bulletin nr 1

bulletin nr 2

Mars 2014

Norsk Vann

Juni 2014

se: Norsk Returadres

143, Vangsvegen Vann BA,

n Norsk Van

2321 Hama

3 bulletin nr

bulletin nr 4

Desember

2014

er 2014

Septemb

God jul!

2014

t Alliance Foto: Paul Jeffrey/Ac

ÅRSKONFERANSEN Norsk Vann

fordrer

TV-aksjonen opp Norsk Vann og er i alle kommun til samarbeid

2.-3. september

HAMAR

Årskonferansen

2014

Variert og spennend e program – noe for enhver smak !

Se side 46

4-5

e Arendalsuk

4–6

nse Årskonfera

31–37

bedreVA

48–52

Norges best drikkevann e n TV-aksjone

2 64-65

Stortingets Vanngruppe

Lekkasje reduksjon

VA/Miljøbl og VAnormad

43-45

terer nisasjon. re represen petanseorga andelseie - og kom med KS. tanser. Våre iell interesse idsavtale kommers og driftsassis en samarbe elskaper er en ikkek Vann har muner, VA-s Norsk Vann lkning. Nors eies av kom Norges befo Norsk Vann 95 % av muner og 360 kom

Fagbrev for driftsoperatører ADK-opplæringen Norsk Vann utviklet i 2013 et tilbud for driftsoperatøADK-kurs gir viktig kompetanse og sertifikat for persorer som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess («Forkurs ner som bygger ledningsanlegg for vann og avløp. Siden for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess»). 2008 har ADK-ordningen vært Norsk Vanns ansvar. Kurset vil være et tilbud både til voksne, som bl.a. har Et eget råd bestående av representanter for kommunene, gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev i NRL, MEF, lærestedene og Norsk Vann styrer arbeidet kjemiprosess, og til lærlinger som kommer fra andre med ADK-ordningen. Det ble i 2014 avholdt kurs ved 12 yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess. Knytgodkjente læresteder, og det ble totalt utstedt 548 nye tet til utviklingsprosjektet ble det i 2013 startet opp et sertifikater. prøvekurs med 14 deltakere. Kurset er basert på selvstudium med samlinger. De fleste av de 10 samlingene 2011 2012 i prøvekurset ble holdt i 2014. 2 av deltakerne på kurset Driftsoperatørkurs vann 45 54 var lærlinger som var med i Norsk Vanns pilotprosjekt Driftsoperatørkurs avløp 65 54 «Kjemiprosess», der et løp i den videregående skolen til Driftsoperatørkurs VA-‐ transportsystemer 15 18 fagoperatører ble utviklet og testet. Opplegget forVA forkurfor ikke-‐VA-‐personer 0 16 set vil med bakgrunn i erfaringene fra prøvekurset bli justert før det blir tilbudt på nytt fra høsten 2015. E-læring – utvikling av læringsvideoer Det er i 2014 utviklet ca. 15 læringsvideoer innen vann, avløp og slam. Videoene tar opp ulike temaer (f.eks. hva menes med UV-behandling av drikkevann) og viser korte videoer fra anlegg. Det er også laget videoer som presenterer et vannverk og et avløpsanlegg der flere prosesser inngår, eksempelvis primærrenseanlegg i Rauma kommune. Videoene benyttes i eksisterende kurs i regi av Norsk Vann og vil bli gjort tilgjengelig på Norsk Vanns nettsider. VA/Miljø-blad og VA-norm Ordningen med VA/Miljø-blad samt Norsk Vanns VA-norm forvaltes av Stiftelsen VA/Miljø-blad. I 2014 ble det foretatt et skifte av Norsk Vanns representanter i styret i stiftelsen. Sigbjørn Åge Fossdal fra Bykle kommune har vært Norsk Vann sitt styremedlem siden 2009, med Odd Arne Vagle fra Sandnes kommune som varamedlem. Disse ble takket av for flott innsats i stiftelsens styre på vegne av Norsk Vann. Nytt styremedlem for Norsk Vann i stiftelsen er Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune, med Gjertrud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som varamedlem.

2013 68 53 53 34

Dri@soperatørkurs vann

Dri@soperatørkurs avløp

Dri@soperatørkurs VA-‐ transportsystemer

VA for ikke-‐VA-‐personer

2014 54 36 68 28

70 60 50 40 30 20 10 0

2011

2012

2013

2014

Antall deltagere på Norsk Vanns grunnkurs 2011-2014

Kompetanse

Kunnskapsutvikling / prosjekter

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i vannbransjen

VAnnforsk VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig forening, men med sekretærtjeneste fra Norsk Vann. Norsk Vann har i 2014 samarbeidet nært med VAnnforsk om en utredning kalt Innovatax, fokus på samarbeid mellom sluttbrukere gjennom etablering av en sluttbrukergruppe, utredning av FoU-indikatorer i bedreVANN og arbeid for å bedre rammevilkår for FoU innen vannbransjen.

Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse (199) Veiledningen gir oversikt over eksisterende vannog avløpsløsninger i spredt bebyggelse og hvordan man bør gå fram for å sikre at det blir ryddet opp på en måte som gagner miljøet, ulike brukerinteresser, den enkelte huseier og kommunen selv. God koordinering av arbeidet internt i kommunen, et godt tilpasset samarbeid med nabokommuner og en gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi med huseierne står sentralt. Politisk støtte til arbeidet, og nødvendig forankring i planverktøyet er også avgjørende for nok gjennomføringskraft. Norsk Vann

Rapport 199

Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter. Per 31.12.2014 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning: ❱ Jarle Furre, Stavanger kommune (representerer VASK) ❱ Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold IKS (representerer driftsassistansene) ❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS (representerer IKS) ❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune (representerer vannkomitéen) ❱ Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg IKS (representerer avløpskomitéen) ❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF (reprensenterer samfunnsutviklingskomitéen)

Norsk Vann rapporter utgitt i 2014 Norsk Vann Rapport 199

Norsk Vann prosjekt Deltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne. Ca. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektgjennomføringen styres av representanter for andelseierne. De aller fleste prosjekter munner ut i en prosjektrapport. Disse er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer på prosjektresultatene. For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv.

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

2013

Etablering av

gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Håndtering av overvann fra urbane veger (200) overvann Rapporten omhandler overvann fra vegene som tilføres de kommunale avløpsledningene. Den fokuserer på tettbygde strøk, hvor avløpsledningene ofte er gamle med spillvann og overvann i felles ledning. Målet er å belyse utfordringene med å håndtere overvann fra vegareal som kommer i berøring med kommunale avløpsanlegg. I tillegg skal rapporten gi kunnskapsgrunnlag for å kunne håndtere overvannet bedre i fremtiden med hensyn til overordnete prinsipper, ansvarsfordeling, eventuelle behov for endringer i regelverk, veiledninger og håndbøker og samhandlingsrutiner. Norsk Vann

Rapport 200

2014

Håndtering av

fra urbane veger

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Anskaffelser i vannbransjen – valg av entrepriseform (201) Rapporten beskriver ulike entrepriseformer og fremhever fordeler og ulemper, krav til engasjement fra byggherre, grensesnittproblematikk mv. Som supplement til generell informasjon og kunnskap, presenterer rapporten konkrete prosjekteksempler, med beskrivelse av organisering, entrepriseformer, anskaffelsesprosedyrer og selve gjennomføringen i ulike faser. Norsk Vann

Rapport 201

2014

Anskaffelser i vannbransjen – valg av entrepriseform

Microbial barrier analysis (MBA) – a guideline (202) Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Svenskt Vatten og Finlands Vattenverksförening. Rapporten er en omarbeidet utgave av «Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis» (170/2009), tilpasset en nordisk og europeisk målgruppe. Rapporten er skrevet på engelsk. MBA-veiledningen er et viktig verktøy for vannverkseiere, planleggere og saksbehandlere i arbeidet med å sikre at det foreligger tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannforsyningen. I tillegg er det utarbeidet et beregningsverktøy i excel. Norwegian Water

Report 202

2014

Microbial barrier analysis (MBA) – a guideline

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Norsk Vann Rapport 203

Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser (203) Rapporten ser på dagens driftsassistanser for vann og avløp i Norge, hva slags funksjoner de ivaretar, nytteverdi for deltakerne og behov for videreutvikling av tilbudet. Hvor stor evne driftsassistansene har til å bidra med løsning av dagens utfordringer i kommunene varierer. Basert på erfaringsundersøkelse, scenarier, intervjuer etc., er det utarbeidet forslag til hvordan dagens driftsassistanser kan videreutvikles til regionale vannassistanser med økt nytteverdi for deltakerkommunene. Norsk Vann

Rapport 203

Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

2 Rapport 203 Omslag.indd 1

2014

Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser

22.04.15 07:19

Åpne flomveger i bebygde områder (204) Når det regner mer enn det ordinære overvannssystemet er dimensjonert for, er det behov for en alternativ flomveg for å sikre kontrollert avledning av flomvannet. Rapporten beskriver metoder for en kartlegging av de åpne flomvegene slik at en kan gjøre tiltak for å redusere konsekvensene av vann på avveier. Her gis eksempler på metoder som angir utbredelsen av flomvegene og hyppighetene av oversvømmelsene. Rapporten omhandler åpne flomveger i byer og tettsteder, men vil også være relevant i mindre, tettbygde områder. Norsk Vann

Rapport 204

2014

Åpne flomveger i bebygde områder

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene (205) En felles forståelse for begrepet bærekraft, samt en brukervennlig og relevant definisjon av dette, er en viktig forutsetning for en samlet bærekraftig vannbransje i Norge. I dette forprosjektet presenteres et forslag til definisjon av bærekraft for den norske vannbransjen, med utgangspunkt i de tre sentrale dimensjonene for bærekraft: • Miljømessig bærekraft • Økonomisk bærekraft • Sosial bærekraft Norsk Vann

Rapport 205

2014

Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene

Begroing på ledningsmaterialer, effekt av kloreringspraksis, fjerning av NOM og biofilm, og i hvilken grad vannbehandlingen har betydning for biofilmdannelsen på distribusjonsnettet, er forhold som er omhandlet i rapporten. Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming (207) I rapporten er det drøftet hvor langt kommunen skal gå vedrørende eierskap til stikkledninger. Det er også vist eksempler på praktisering av grensesnitt, opprydning i eldre forhold og etablering av nye avtaler. Mye av lekkasjene på nettet skjer fra stikkledningene, og løsninger for å bedre dette kan ha sammenheng med både grensesnitt og tekniske løsninger. Nye løsninger med tilkobling i kum og rør-i-rør system er blant tiltak som kanskje kan bedre forholdene. Norsk Vann

Rapport 207

2014

Stikkledninger

– ansvar og teknisk utforming

Sikring av kvalitet på ledningsanlegg (208) Rapporten gir veiledning og råd vedrørende problemstillinger som er aktuelle ved gjennomføring av et prosjekt, fra oppstart av planlegging til overlevert anlegg. Målsettingen er å sikre at alle forhold ved gjennomføringen blir ivaretatt, og derved medvirke til god kvalitet på anleggene, enten det er nyanlegg eller rehabilitering av eksisterende ledningsnett. Rapporten inneholder en del sjekklister, og er delt opp i forberedende fase, planleggingsfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. norsk vann

Rapport 208

2014

Sikring av kvalitet på ledningsanlegg

Veiledning i mikrobiell barriereanalyse (MBA) (209) Rapporten er en revidert utgave av «Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis» (170/2009). Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA-veiledningen) er et viktig verktøy for vannverkseiere, planleggere og saksbehandlere i arbeidet med å sikre at det foreligger tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannforsyningen, både ved utarbeidelse av beslutnings9 2009 for valg av vannbehandling og ved optimalisering av 8grunnlag2010 eksisterende 10 2011 prosesser. I tillegg er det utarbeidet et bereg6ningsverktøy 2012i excel. Norsk Vann

Rapport 209

2014

Veiledning i mikrobiell barriereanalyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (170/2009)

8 11

2013 2014

11 10 9 8 7 6

Biostabilitet i drikkevannsnett (206) Rapporten omhandler sammensetning av slam/ Biostabilitet i drikkevannsnett biofilm på vannledningsnett med hovedvekt på mikrobiologi, herunder vurdering av risiko for helseskadelige stoffer. Rapporten bygger på litteraturstudier, men det er også omtalt resultater fra slamprøver i kommuner som har deltatt i prosjektet. Norsk Vann

Rapport 206

2014

Innvendig i PE-‐rør.

Innvendig Hem, Li . PJE-‐rør. . (2003): Biostabilitet i drikkevannsledninger. Aquateam-‐rapport 03-‐032. Hem, L. J. (2003): Biostabilitet i drikkevannsledninger. Aquateam-‐rapport 03-‐032.

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Innvendig i PE-‐rør. Hem, L. J. (2003): Biostabilitet i drikkevannsledninger. Aquateam-‐rapport 03-‐032.

til venstre, koagulert, sedimentert og filtrert vann til høyre, etter 160 dager kontinuerlig drift. Råvann Råvann til venstre, koagulert, sedimentert og filtrert vann til høyre, etter 160 dager kontinuerlig drift. Hem, L. J. (2013). Natural Organic Matter removal to prevent adverse effects of re-‐growth in networks in Oslo. Report no. LP. REPARED U 7 FP. Matter removal to prevent adverse effects of re-‐growth in networks in Oslo. Hem, J. (2013). 2N013.021, atural OErganic Report no. PREPARED 2013.021, EU 7 FP.

5 4 3 2 1

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Råvann til venstre, koagulert, sedimentert og filtrert vann til høyre, etter 160 dager kontinuerlig drift. Hem, L. J. (2013). Natural Organic Matter removal to prevent adverse effects of re-‐growth in networks in Oslo. Report no. PREPARED 2013.021, EU 7 FP.

Antall prosjektrapporter

organisasjon

Medlemskontakt og sekretariat

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre tverrfaglig samarbeid og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene

Årsmøtet Årsmøtet i Norsk vann ble holdt på Hamar 2. september. 62 personer deltok på årsmøtet, hvorav 37 stemme berettigede andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. Til behandling var bl.a. strategiplan for Norsk Vann 2015-2018. Styret Etter årsmøtet i 2014 har styret følgende sammen setning: ❱ Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) ❱ Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder) ❱ Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF og Driftsassistansen i Nordre Nordland ❱ Iselin Nybø, Stavanger kommune ❱ Sigurd Grande, Oslo kommune ❱ Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Vararepresentanter: 1. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune 2. Randi Erdal, Bergen kommune 3. Hilde Sandstedt, Rana kommune

Styret i Norsk Vann - 1. rad: Iselin Nybø, Arild Eek, Jostein Aanestad og Trude Rostrup Bertnes. 2. rad: Sigurd Grande, Terje Lilletvedt, Knut Bjarne Sætre og ansatterepresentant Arne Haarr.

Valgkomiteen Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nordland Ingar Tranum, NRV IKS/NRA IKS

Morten Finborud, Hias, var møteleder for årsmøtet. Her sammen med styreleder Jostein Aanestad og direktør Toril Hofshagen.

Fagkomiteene Årsmøtet valgte følgende medlemmer til fagkomiteene: Vannkomiteen ❱ Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS (leder) ❱ Johnny Sundby, MOVAR IKS (nestleder) ❱ Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune ❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune ❱ Lars Enander, Sweco AS ❱ Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune ❱ Hanne Rolfsdorph, GIVAS IKS ❱ Arne Bergo, Sund Vatn og Avlaup AS ❱ Tommy Johansen, Alta kommune Avløpskomiteen ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder) ❱ Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg IKS (nestleder) ❱ Eline Nilsen Furre, IVAR IKS ❱ Frode Hult, Oslo kommune ❱ Arne Eikefet, Lindås kommune ❱ Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune ❱ Hilde Henriksen, Nordreisa kommune ❱ Steinar Muri, Powel AS ❱ Jan Stenersen, Tromsø kommune Samfunnsutviklingskomiteen ❱ Live Johannessen, Drammen kommune (leder) ❱ Magnar Sekse, Bergen kommune (nestleder) ❱ Morten Finborud, Hias IKS ❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune ❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF ❱ Signe Kvandal, Sandnes kommune ❱ Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection Technologies AS ❱ Sigrun Jahren, Ålesund kommune ❱ Tor Håkonsen, Norconsult AS

Avtroppende direktør Einar Melheim ble takket for flott innsats under Årskonferansen på Hamar.

Arbeidsgrupper Ved utgangen av 2014 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper: ❱ Beredskap i vannforsyningen ❱ Kommunikasjon og synlighet ❱ Kildekontroll ❱ Samordning av ledninger i grunnen ❱ Vann og avløp i kommunal planlegging Arbeidsgruppene består av til sammen 25 representanter for andelseierne. Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Om Norsk Vann». Medlemskontakt Gjennom styret, komiteer, prosjektutvalg, arbeidsgrupper, prosjektgrupper samt gjennom ulike medlemsmøter og arrangementer (se side 29) har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forankring av prioriteringer og av synspunkter som Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene. Store endringer i sekretariatet i 2014 Fra 1. august ble Norsk Vanns sekretariat omorganisert, med inndeling i tre avdelinger for henholdsvis kurs/administrasjon, vanntjenester og samfunnskontakt. Målet med ny organisering har vært å legge til rette for prioritering og satsing i henhold til strategi- og handlingsplaner, å forbedre svartjenesten til medlemmene samt å sikre en effektiv intern samhandling og kompetanseoverføring i en periode med personellmessige endringer.

organisasjon

medlemskontakt og sekretariat

Ansatte i Norsk Vann i 2014 Toril Hofshagen Direktør ansatt fra 2001

Sissel Løvås-Hauge Sekretær ansatt fra 1993

Arne Haarr Rådgiver ansatt fra 2012

Yngve Wold Ass. direktør ansatt fra 2014

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær ansatt fra 1997

Gjertrud Eid Rådgiver ansatt fra 2012

Turid E. Nybruket Kontorleder ansatt fra 1991

Thomas Langeland Jørgensen Avdelingsleder ansatt fra 2014

Trond Andersen Rådgiver ansatt fra 2006

Fred Ivar Aasand Rådgiver ansatt fra 2008

Elin Riise Rådgiver ansatt fra 2011

Ketil Kjenseth Rådgiver ansatt fra 2010 Stortingspermisjon 2013-2017

Steinar Nybruket Rådgiver ansatt fra 1989

Ingrid Skjærbakken Rådgiver ansatt fra 2010

Ole Lien Rådgiver ansatt fra 1997 pensjonist fra 2015

Trond Kaulum Lærer ansatt fra 2012

Tone Bakstad Rådgiver ansatt fra 2014

Svein Erik Moen ansatt fra 1987 engasjert konsulent fra 2008

Terje Berg Rådgiver ansatt fra 2013

Kjetil Furuberg Avdelingsleder ansatt fra 2006

Einar Melheim Direktør til 1. august ansatt fra 2003 engasjert konsulent fra 1. august

Arbeidsmiljø i sekretariatet Kartlegginger og medarbeidersamtaler knyttet til omorganiseringen av sekretariatet i 2014 viste at det generelt var tilfredshet med arbeidsmiljøet og oppgavene, men at mange opplevde for mye stress i arbeidshverdagen og for lite tid til samhandling med andre internt. Det er igangsatt tiltak for å bedre dette; dels gjennom omorganiseringen og endret møtestruktur og dels gjennom utvikling av verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring. Sykefraværet var 5,2% i 2014. Norsk Vann er IA-bedrift. 22

Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontorog reisevirksomhet knyttet til selskapets formål. Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn. Av 4 ledere er 1 kvinne.

Medlemsutvikling, økonomi

Resultatmål:

Norsk Vann skal gjennom et velfungerende styringssystem sikre at det er samsvar mellom tilførte ressurser og vedtatt strategi og prioriterte mål

Ny strategiplan 2015-2018 Norsk Vanns årsmøte i 2014 vedtok ny strategiplan for Norsk Vann 2015-2018. Den nye strategiplanen er delt inn i 4 virksomhetsområder og skiller mellom hva «Norsk Vann skal gjøre» og hva «Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre». Den peker også på noen hovedutfordringer, med prioriterte resultatmål for å løse disse utfordringene. Strategiplanen kan lastes ned fra norskvann.no under «Om Norsk Vann». Økonomi I 2014 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 40,2 millioner kroner. Dette omfattet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 6,7 millioner (ca. 20 %) fra 2013. Driftsoverskuddet for 2014 var på 0,08 millioner kroner, som tilsvarer 0,2 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 25,1 millioner kroner og egenkapitalen 18 %. Da er ikke 13,2 millioner kroner bundne prosjektmidler/øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretninger på de påfølgende sider. Andelseiere

DA-kommuner Tikn.org.

Medlemsutviklingen i Norsk Vann

Andelseiere

Medlemmer I 2014 har Norsk Vann fått 5 nye andelseiere, mens 3 har meldt seg ut. Per 31.12.2014 hadde Norsk Vann 228 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirkevannverk. De 11 driftsassistansene representerer 160 kommuner med i alt ca. 710.000 innbyggere. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,8 millioner innbyggere, som tilsvarer 93 % av landets befolkning. Norsk Vann har ved årets slutt 83 tilknyttede organisasjoner. Se liste på side 31. I løpet av året har det vært 5 innmeldinger og 6 utmeldinger samt at et medlem har inngått i et konsernmedlemskap. Prosjektøkonomi I 2014 har prosjektkontingenten vært 2,10 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling 2010 2011 2012 2013 2014 for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne 213 217 217 226 228 hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. 165 165 165 162 160 I 2014 ble det innbetalt 9,1 millioner kroner i 83 prosjekt 80 84 84 85 kontingent fra deltakerne og omlag 5 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere. DA-‐kommuner

Tikn.org.

250

200

150

100

2010

2011

2012

2013

2014

organisasjon

STYRETS BERETNING

Styrets beretning Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes §3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis.» Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2014. Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. FoU Selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 18 og 19. Arbeidsmiljø i sekretariatet Kartlegginger og medarbeidersamtaler knyttet til omorganiseringen av sekretariatet i 2014 viste at det generelt var tilfredshet med arbeidsmiljøet og oppgavene, men at mange opplevde for mye stress i arbeidshverdagen og for lite tid til samhandling med andre internt. Det er igangsatt tiltak for å bedre dette; dels gjennom omorganisering og endret møtestruktur og dels gjennom utvikling av verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring. Sykefraværet var 5,2% i 2014. Norsk Vann er IA-bedrift. Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontorog reisevirksomhet knyttet til selskapets formål. Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn. Av 4 ledere i administrasjonen er 1 kvinne. Oslo, 8. april 2015

Jostein Aanestad

Arild Eek

styrets leder

styrets nestleder

Iselin Nybø

Terje Lilletvedt

Knut Bjarne Sætre 1. vara

Sigurd Grande

Trude Rostrup Bertnes

Toril Hofshagen Direktør

Regnskap

organisasjon

BALANSE

NOTER TIL REGNSKAP 2014 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. Organisasjonens ytelsesbasert pensjoner er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom forsikringsselskapet KLP. Da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning. Det betyr at årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. Etter god regnskapsskikk for små foretak balanseføres ikke organisasjonens pensjonsforpliktelser, men kostnadsfører alle innbetalinger til forsikringsselskapet. Egenkapitalinnskuddet balanseføres som anleggsmiddel etter anbefaling fra KLP og vurderes årlig for nedskriving. Inntekter og kostnader Medlemsinntekter inntektsføres fortløpende når de er fakturert. Øvrige inntekter regnskapsføres når de er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt. Offentlige tilskudd Mottatte driftstilskudd periodiseres sammen med de kostnader tilskuddet er ment å dekke. Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering. Note 1: Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy o l Anskaffelseskost 01.01. 349 979 Tilgang kjøpte driftsmidler 27 612 Anskaffelseskost 31.12. 377 591 Akk. avskrivninger 01.01. 17 500 Årets avskrivning 76 091 Akk. avskrivninger 31.12. 93 591 Bokført verdi pr. 31.12. 284 000 Økonomisk levetid 5 år Avskrivningsplan lineær Note 2: Bankinnskudd Av bokførte bankinnskudd er kr 670.996 bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler. Note 3: Kundefordringer Størsteparten av utestående kundefordringer er ikke forfalt ved årsskiftet. En bloch avsetning Tap på fordringer som tidligere var vist på egen linje i balansen er etter anbefaling fra revisor sammenstilt med kundefordringer. Note 4: Påløpte kostnader/avsetninger Posten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer 2014 som utbetales i 2015 og avsetning til ekstraordinære kostnader for 2015, bl.a. avsetning til organisasjonsutvikling og diverse profilering og avsetning på kr 500.000,- til felles omdømmeprosjekt for vannbransjen.

Note 5: Likviditetsfond og fond utenlandskontakt Likviditetsfondet er tilført kr 371.479 fra overskuddet i 2013. Saldo per 31.12.14 er 4.029.932 kr. Fond utenlandskontakt er tilført kr 100.000 fra overskuddet i 2013. Saldo pr 31.12.14 er kr 201.720 kr. Note 6: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært mindre enn budsjettert bl.a. grunnet færre driftsoperatørkurs på grunn av lærerkapasitet samt lavere etterspørsel etter spesialkurs. Dekningsbidraget gikk dermed også ned da noe av konferanse aktiviteten normalt går med tap (fagtreffuker og årskonferanse). Note 7: Øvrige inntekter (poster 3-7) og øvrige utgifter (poster 5-22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har i sum økt noe i forhold til budsjett. Økningen skyldes i hovedsak refusjon i forbindelse med fødselspermisjon samt noe sykelønn. Salg av rapporter har gått noe ned i forhold til budsjett. Økningen i øvrige driftsutgifter skyldes i hovedsak post 7 anskaffelse inventar som skyldes at en nødvendig IKT-omlegging i sekretariatet ble dyrere enn budsjettert, at tre nyansatte hadde behov for utstyr samt avskrivning av inventar (se note 1). Overskridelser på post 11 tele/porto/rekvisita skyldes i hovedsak økte lisenskostnader for IKT og må sees i sammenheng med reduserte utgifter i post 19 drift nettsider. Årsaken til økte utgifter på post 13 diverse kostnader skyldes annonsering for nye stillinger i sekretariatet samt avsetning til diverse profilering, jf note 4. Overskridelse på post 18 internasjonal kontakt skyldes at budsjett for 2014 var for lavt i forhold til reelle kostnader som påløper ved EurEau arbeidet samt kostnader til stand på IFAT-messe. Note 8: L ønn, pensjonskostnader, ytelser til ledende personer og honorarer (post 1, 2 og 4) Diverse sosiale kostnader i post 4 inkluderer pensjonskostnader som er bokført med kr 2.256.389 mot i fjor kr 1.579.108. Totalt i ordningen er 32 personer og disse er 17 aktive. I post 2a honorar konsulenter inngår avsetning på kr 500.000 til felles omdømmeprosjekt for vannbransjen, jf note 4. Samtidig har det vært lavere utgifter til drift IKT pga nedtrapping av avtalen med Evry. Lønnskostnad Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret: 15,3 Lønnskostnad Lønn + honorar styre Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

2014 2013 10 423 810 9 783 259 1 745 479 1 560 457 2 256 389 1 579 108 157 804 107 876 14 583 482 13 032 713

Ytelser til ledende personer Lønn Pensjons kostnader godtgj. Daglig leder 960 496 172 353 Styret

Andre 5 849 121 000

Revisor Godtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2014 kr 74 000 delvis inkl. mva. Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 24 000 delvis inkl. mva. Note 9: Arbeidsinntekter. Inntekter prosjekter (post 9) og utgifter prosjekter (post 24) Arbeidsinntekter fra prosjekter er mer enn budsjettert grunnet at sekretariatet har prioritert prosjektarbeid høyt i 2014 for å komme mer ajour. Note 10: Bundet Bundne midler i løpende prosjekter per 31.12.14 er kr 13.179.637. Av dette er 11.216.725 kr knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. Kr 1.962.912 er knyttet til øvrige «eksterne» prosjekter, bl.a ADK , VA-yngre, IWA Norge og årlig tilstandsvurdering bedreVANN.

Note 11: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner) Driftsinntekter 1. Kontingenter, mindreinntekt - 114 2. Konferanser, mindreinntekt - 820 3. Øvrige driftsinntekter, merinntekt + 197 4. Arbeidsinntekter, merinntekt + 905 Sum merinntekt + 168 Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostnader, mindreutgift - 218 2. Konferanser, mindreutgift - 631 3. Øvrige driftsutg., merutgift + 941 Sum merutgift + 92 Overskudd driftsregnskapet 76

organisasjon

revisors beretning

VEDLEGG

Arrangementer

Antall deltakere på seminarer, konferanser, kurs og fagtreff 2014 ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hamar, uke 2, 7 og 14 18 deltakere

❱ Kurs i Sensorer og måleutstyr Trondheim, 13. mai 32 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand, uke 4, 8 og 12 18 deltakere

❱ VASK-seminar Fredrikstad, 21. – 22. mai 35 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Molde, uke 5, 11 og 15 18 deltakere

❱ IKS-Samling Asker, 25. - 26.mars 23 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hamar, uke 6, 13 og 19 18 deltakere

❱ Årskonferansen Hamar, 2. - 3. september 200 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hamar, uke 20, 34 og 40 18 deltakere

❱ VA-yngre seminar Ålesund, 20. – 21. mai 50 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Hamar, uke 23, 35 og 41 15 deltakere

❱ Kurs i Sensorer og måleutstyr Tromsø, 11. – 12. Juni 20 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Kristiansand, uke 36, 42 og 47 18 deltakere

❱ Kurs i Overvannsteknikk Askim, 18. September (arr. i samarbeid med driftsass. i Østfold) 14 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Bergen, uke 38, 43 og 48 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hamar, uke 39, 45 og 50 18 deltakere ❱ Seminar for landets driftsassistanser Hamar, 22.- 23. januar 38 deltakere ❱ Fagtreffuke februar Gardermoen, 4. – 5. februar 180 deltakere ❱ Vannbransjens innovasjonskonferanse Oslo, 7. mars 140 deltakere ❱ Internkurs i Forankring av trykkledninger Oslo, 26. Februar og 3. Mars 20 deltakere

❱ Fagtreffuke oktober Gardermoen, 21. - 22. oktober 160 deltakere ❱ Vann, avløp og nye rettsregler Gardermoen, 26. – 27. november 285 deltakere ❱ Møte med styre og fagkomiteer Kringler, 11. – 12. november 42 deltakere ❱ E-læringskurs og samlinger - Innføring i vannog avløp 28 deltakere ❱ 1 stk. kurs Elektro for ikke-elektrikere Molde 7. – 8. oktober 20 deltakere Til sammen 25 kurs/arrangementer med i alt ca 1450 deltakere

vedlegg

MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2014 ❱ Nye medlemmer i 2014 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.) Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (10 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen for VAR i Hedmark (12 komm.) Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistansen i Nordre Nordland (23 komm.) Driftsasssitansen i Buskerud (13 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (30 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold (7 komm.) Eid kommune Eide Vassverk SA Eidfjord kommune

Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Farsund kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frogn kommune Frosta Vassverk A/L ❱ Frøya kommune Fusa kommune Førde kommune Gimilvann BA GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket Gloppen kommune Gran kommune Granvin Herad Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Herøy Vasslag SA Hias IKS (Hamar-regionen) Hitra kommune Hof kommune ❱ Hol kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune ❱ Høyanger kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen)

Jevnaker kommune Karasjok kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Kroksjøen vannverk Kvam Herad Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune ❱ Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKS Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Namsos kommune Nannestad kommune Narvik VAR KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordkapp kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nærøy kommune Nærøy og Vikna Fellesvassverk Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune

Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rygge kommune Rælingen kommune Røros kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune Sauda kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stokke kommune Stord Vatn og Avlaup KF Stranda kommune Stryn kommune ❱ Strandvik og Vinnes Vassverk SA Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS Sveio kommune Svelvik kommune Søndre Follo renseanlegg IKS Søndre Land kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune Tana kommune Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Tønsberg Renseanlegg IKS Ullensaker kommune Ulvik Herad Vadsø VAR KF Valle kommune

Vardø kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Vestfold Interkommunale Vannverk IKS Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk A/L Ås kommune TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivende ingeniører Ancistrus AS Aprova Aquateam AS Asplan Viak AS (18 kontorer) Breivoll Inspection Techn. Cowi AS (13 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivning AS Hjellnes Consult as Kinei AS LabForum Multiconsult AS (7 kontorer) Norconsult AS ( 17 kontorer) Norsk Rørsenter AS Norsk Vekstjord Powel ASA Promitek AS Provar AS Rambøll AS (6 kontorer) Reinertsen Engineering AS Siv.ing. Christen Ræstad Siv.ing. Steinar Skoglund AS Siv.ing. Tobias Dahle Sweco Norge AS (10 kontorer) ❱ Valerius & Reed Rådgivning AS ❱ Whatif AS Xepto AS Leverandører ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS

Ax Flow Basal AS Biowater Technology AS Brødrene Dahl AS Digpro Technology AB Franefoss Miløkalk AS Goodtech Environment ❱ Isoterm AS Kamstrup AS Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Krüger Kaldnes AS Lindum AS Nessco AS ❱ Norkart AS Norsk Wavin AS Olimb Group AS Pipelife Norge AS Saint-Gobain Vann og Avløp AS Salsnes Filter AS Xylem Norge AS (tidl. ITT Flygt) ØPD Solutions Undervisningsinstitusjoner Breivika Tekniske Fagskole ❱ Chr. Thams fagskole Fagskolen i Gjøvik Fauske videregående skole Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark avd. teknologi Høgskolen i Vestfold, ITEK Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk Stavanger Offshore tekn fagskole UMB, Inst. for matematiske realfag Universitetet i Stavanger Vannlaboratoriet DA Østfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs) Øksnevad vgs (tidl Time) Andre Bekkelaget Vann Marine Harvest Norway AS Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgrupen Norge Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning Rørinspeksjon Norge SINTEF, avd. Vannrensing og VA Smart Water Communities Cluster VA og VVS produsentene ÅRIM IKS

idetrykk.no

Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no