Bulletin_2013_1

Norsk Vann bulletin nr 1

Mars 2013

Norsk Va nn

Rapport B17

2013

Investeri ngsbehov i vann- o g avløpss ektoren

Vi trenger en nasjonal satsing pĂĽ vann NĂ… sa se sside

14

2

bulletin 1-2013

Verdens Vanndag 2013

Vannsamarbeid |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann FN har besluttet at vannsamarbeid er tema for Verdens Vanndag 22. mars i år, siden 2013 også er FNs internasjonale år for vannsamarbeid. Norsk Vann oppfordrer medlemmene til å gjennomføre lokale markeringer på Verdens Vanndag.

I desember 2010 erklærte FNs generalforsamling at 2013 skulle være FNs internasjonal år for vannsamarbeid («International Year of Water Cooperation»).

Målet er å skape bevissthet om behovet for å samarbeide om hvordan vi håndterer vannressursene på kloden.

Verdens Vanndag ble innstiftet av FNs generalforsamling i 1992, og har siden blitt markert 22. mars hvert år – over hele verden. Hensikten er å få økt oppmerksomhet på viktigheten av ferskvann og fremme en bærekraftig forvaltning av ferskvannsressursene.

For hvert år fastsettes det et spesielt tema for markeringen. Verdens Vanndag 22. mars 2013 har temaet «Water Cooperation». Ansvarlig FN-organ for årets markering er UNESCO. Kick-off for Verdens Vanndag 2013 fant sted ved UNESCOs hovedkvarter i Paris 11. februar. Mer informasjon om Verdens Vanndag er å finne på UNESCO og UN Water sine hjemmesider.

Norsk Vann oppfordrer medlemmene til å benytte Verdens Vanndag til å sette fokus på egne VA-tjenester til befolkningen; gjerne med utgangspunkt i lokalt/ regionalt vannsamarbeid. Aktuelle tiltak kan være: invitere til åpen dag på vannverket/avløpsrenseanlegget for innbyggerne, skoler/barnehager m.v. ha stand i sentrum med blindtesting av kranvann versus flaskevann dele ut brosjyremateriell, vannflasker m.m. dele ut drikkevannsflasker på skoler/barnehager, på togstasjoner m.m. samarbeide med pressen om å få en god lokal dekning av Verdens Vanndag informere politikere/presse om status og utfordringer for egen VA-virksomhet, gjerne knyttet til helhetlig vannforvaltning og arbeidet etter vannforskriften informere politikere/presse om vannsituasjonen globalt Vi minner om at ulike typer informasjonsmateriell er tilgjengelig på UNESCO og UN Water sine hjemmesider, Norsk Vanns hjemmesider og på nettstedet vannkunnskap.no.

bulletin 1-2013

direktørens hjørne j Må satse på vann NÅ

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Rent vann i springen og naturen er hovedbudskapet i Norsk Vanns mediekampanje for å få større oppmerksomhet om vann og avløp både på kommunalt og statlig nivå. Den norske vannforskriften, som tilsvarer EU’s vanndirektiv, er et viktig regelverk for å beskytte vannet i norsk natur, mens drikkevannsforskriften styrer kvaliteten på vannet i springen. Det er imidlertid ikke mangel på egnet regelverk som er utfordringen, men mangel på vilje til å bruke tilstrekkelig ressurser til å kunne innfri regelverkets krav og dermed sikre vannkvaliteten.

Staten bruker det kommunale ansvaret «Investeringsbehov i vann og avløpssektofor vann og avløp som ren» er en fersk rapport fra Norsk Vanns prosjektsystem. Rapporten viser at det ville en sovepute.

koste formidable 1053 milliarder kroner å bygge vann- og avløpsanleggene på nytt i dag. 62 % av beløpet gjelder de offentlig eide anleggene, mens 38 % er private anlegg som stikkledninger og anlegg i spredt bebyggelse.

Estimert investeringsbehov i dag og frem til 2030, summerer seg opp til formidable 490 mrd. kr, for å møte utfordringer med bl.a. klimaendringer, befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep. Det er åpenbart at dagens nivå på vedlikehold og fornyelse ikke er tilstrekkelig til å sikre nødvendig kvalitet og sikkerhet på vann- og avløpstjenestene fremover. Utfordringene forsterkes av at hele 90% av verdien ligger i transportsystemene, dvs.

ledningsnett og pumpestasjoner, som i stor grad er nedgravd og lett å glemme i prioriteringsdiskusjonene.

Rapporten avslører en rekke svakheter.

For det første er økonomisk datagrunnlag og statistikk mangelfullt både på kommunalt og statlig nivå. De nasjonale statistikksystemene KOSTRA og VREG/MATS bør gjennomgås og forbedres i lys av erfaringene fra dette prosjektet. Norsk Vanns system for tilstandsvurdering, bedreVA, må også forbedres på økonomi og investeringsbehov. De store tallenes tale synliggjør behovet for at ledningsnettet får større oppmerksomhet. Det er en lang veg å gå før det er en tilfredsstillende kunnskap om nettet og kompetanse og systemer for effektivt vedlikehold og fornyelse.

Ansvaret for vann- og avløpstjenestene ligger i kommunene. Det virker som staten bruker dette som en sovepute for egen innsats på dette viktige samfunnsområdet.

Resultatet er at statlig engasjement på viktige områder som forskning, teknologiutvikling, utdanning og helhetlig regelverksutvikling er nesten fraværende. Et viktig statlig ansvar som gjennomføring av EU’s vanndirektiv i Norge får lite oppmerksomhet og enda mindre penger. Det er nødvendig med en stor nasjonal satsning på vann NÅ!

AV INNHOLDET

Vårløsning

4

20-21

Norsk Vann søker rådgiver

Bergen oppgraderer avløpsanlegg

8-9 Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 10. mai 2013.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

Kolera eller vann

22-24

10

Miljøvurdering av VA-anlegg

Standardbrev

14-15 Investeringsbehov i VA-sektoren

25-29 Spredt avløp

34-38 Lærebok for vannbransjen

18

39

Samarbeidsforum for ledninger

Enove med nytt VA-program

19 Avvik ved tilsyn

40 Godkjenning av minirenseanlegg

3

4

bulletin 1-2013

Kokebok for kommunikasjon |Av Ketil Kjenseth,

Norsk Vann

En ny «Kokebok for vannkommunikasjon» for kommunene er klar fra prosjektet «ABC Kundeservice» i Norsk Vanns prosjektsystem.

• Visste du at vann og avløp omtales over 3500 ganger i norske medier årlig?

• At stillingsannonser er den annonseformen vi bruker suverent mest penger på for å kommunisere med innbyggerne? (men uten å legge igjen et budskap om hvor viktig vannet er…)

• At Skellefteå i Sverige hadde stor nytte av Facebook for å holde kontakt med innbyggerne sine da de opplevde crypto-utbrudd i drikkevannskilden sin?

• At noen vannverk arrangerer konkurranser for skoleelever på mobiltelefon?

• At Norsk Vann har utviklet en mal for 10 ulike standardbrev?

• … eller at bare 36 kommuner har gjort brukerundersøkelse innen VA? Dette og mere til finner du i «Kokebok for vannkommunikasjon».

Norsk Vann

Søker rådgivere til utviklingsprosjekter |Av Fred Ivar Aasand,

Norsk Vann

Norsk Vann søker nå etter rådgivere for en rekke utviklingsprosjekter innen vann- og avløpssektoren. I en programperiode på 3 år vil utvalgte konsulentselskaper kunne være med å løfte bransjen ved å bidra inn i prosjektene som skal gjennomføres innenfor Norsk Vanns prosjektsystem.

Norsk Vann vil velge rådgivere på bakgrunn av en anbudskonkurranse som nå er utlyst på Doffin/TED, med en frist for innlevering av tilbud den 8. april. Vi regner med å ha gjennomført evalueringsprosessen og ha inngått kontrakter innen utgangen av april.

Vi håper å inngå parallelle rammeavtaler med tre firmaer på to tilbudsområder, forutsatt at vi får inn tilstrekkelig antall tilbud fra egnede leverandører. Vi har definert de to tilbudsområdene ut fra en kategorisering av prosjektene innenfor alle satsingsområdene i to kategorier: tradisjonelle VA-tekniske prosjekter og «ikke-(VA)-tekniske» prosjekter (organisering, økonomi, rekruttering etc.).

Norsk Vann er selvsagt ute etter de beste rådgiverne vi kan få, det vil si personell som har utredningskompetanse på nasjonalt nivå, generell VA-kompetanse og spesiell erfaring og kompetanse innen de aktuelle satsingsområdene. Vi er spente på responsen, men tror mange rådgivere vil ha interesse for dette. I tillegg til å bidra med nåværende kompetanse vil rådgiverne forbli i front på sine fagfelt ved å være med på disse prosjektene.

bulletin 1-2013

Smålungeren i Bergen

Klimatilpasning av en omskapt byfjord |Av Stein Furru, seniorarkitekt Bergen kommune Arbeidet inngår i interregprosjektet MARE som ble avsluttet ved årsskiftet.

MARE prosjektet ble ledet av klimasjef Eva Britt Isager i Bergen kommune, med VA-etaten som deltakere. Eva Britt Isager er medlem i Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann.

Fig. 0

Fig. 2

Bykjernen i Bergen skal strekkes sørover (Fig.0).

En gjenfylt fjord brukt til godslager, transportareal og parkeringsørken skal omskapes til attraktivt, aktivt byliv. Gjennom bedre arealutnyttelse og kvalitetsheving skal det bli plass til mer publikumsorienterte aktiviteter. Det vil utvide bykjernen med bredere tilbud og større kapasitet. Området skal fortsatt inneholde viktige transportfunksjoner og vil få en stor spennvidde fra helikopterbase til badesvaberg og videregående skole. Mange har sett for seg at vann og gjenåpning av vannveien kunne bli et godt virkemiddel for omskaping av byens bakgård til en attraktiv del av bykjernen.

Bildet (fig1.) er utsikt mot sør fra Rådhuset med forslag om nytt utløp fra Smålungeren.

er blitt bedre, men det er problematisk å oppnå økologisk balanse fordi ferskvannstilførselen ofte er for liten.

Utløpet fra vannet, den underjordiske kulverten, trenger nå vedlikehold eller avlastning. Den har begrenset kapasitet, særlig med tanke på klimaendringene og behovet for flomsikring. En åpen løsning vil være mer bærekraftig.

Fig. 1

Bergen har blitt til rundt havnen Vågen. Kartet (fig.2) viser middelalderbyen og senere utfylling i sjøen.

Byens bakside, brakkvannsfjorden sørfra var vanskelig havn med tidevannstrøm og islegging, og ble gradvis gjenfylt med byens avfall. Siden 1925 har vannforbindelsen til Smålungeren kun skjedd gjennom en underjordisk kulvert. Dårlig vannsirkulasjon og råtnende bunnsedimenter har gitt luktproblemer og algevekst.

I 1983 ble vannet avstengt fra fjorden med en tilbakeslagsventil og fra da av har Smålungeren vært en innsjø med vannivå på kote +0,40 moh. Luktproblemene

Overvannskartet (fig.3) viser at nesten hele Bergen sentrum har eldre fellessystem (lys brunt) der nedbøren ledes sammen med spillvannet. Det gir unødige rensekostnader og skaper tidvis overløpsproblemer.

Med klimaendringenes varsel om økt nedbør og større intensitet vil dette forverres. VA-etaten arbeider derfor med ulike separeringsstrategier for å avlaste spillvannsnettet. I tillegg til det langsiktige arbeidet med å separere når gravearbeid gjennomføres, gjøres det helhetlig områdeseparering som ved Damsgårdsbekken, og det planlegges avskjærende «takrenner» over bebyggelsen i begge fjellsidene.

Kartet viser også at nedbørsfeltet (rødstiplet) til Smålungeren ikke bare er lite, men at også mesteparten av nedbøren føres vekk i fellessystemet. Det har derfor som kortsiktig forbedring vært lansert vannoverføring fra naboområdene (brunstiplet). Planlagt åpning av vannvei fra Smålungeren og bekk fra Forskjønnelsen er vist med blått.

Utfyllingen i fjorden har naturlig gitt lavtliggende landarealer som sammen med byens historiske deler rundt havnen er utsatt for bevegelsene i havnivået. Klimaendringenes varslede havstigning vil få alvorlige konsekvenser for disse byområdene. Disse er vist på kartet (fig.4) som illustrerer oversvømte områder ved en fremtidig springflo på kote +2.38 moh.

5

6

bulletin 1-2013

Fig. 3

Diskusjonen om alternativer for sikring av de historiske bydelene er i gang, og alle nye byarealer etableres på minimum kote +2,5 moh. Mest kritisk vil det bli når maksimalnedbør inntreffer samtidig med maksimal stormflo. Det vil da bli spørsmål om hvordan nedbøren kan fordrøyes uten å lamme eller gjøre skade på viktig infrastruktur i det lavtliggende sentum.

I reguleringsarbeidet for Nygårdstangen skal det utredes om eksisterende store parkeringsanlegg «Bygarasjen» kan erstattes av et nytt parkeringsanlegg under Smålungeren. Det kan gi muligheter for fjerning av forurensende sedimenter, og skape et kontrollert byvassdrag med god vannkvalitet og økologisk balanse.

Tverrsnittet (fig.5) viser hvordan nedkjørselen til parkeringsanlegget vil gi mulighet for etablering av en åpen vannvei ut av Smålungeren til Store Lungegårdsvann. Et byområde med høy trafikkbelastning vil gi utfordringer med rensing og akseptabel vannkvalitet for tilførsel til kanalen, men det er avsatt arealer over og under gatenivå for renseanlegg. Bildet viser hvordan vannveien kan inngå i bybildet der gatenavnet Vestre Strømkai får tilbake sin opprinnelige betydning.

Vannveiens lave nivå på 0,40 gir god fordrøyning opp til gatenivå. De bilfrie plassene ligger lavt og har fordrøyningspotensiale. Sammen fungerer de også som en oversiktlig flomvei for området. Illustrasjonsplan for Nygårdstangen (fig.7) viser hvordan vannveien kan anlegges gjennom byrommene i området.

Fig. 4

Fig. 5

Vestre Strømkai.

bulletin 1-2013

Fig. 7

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Ved maksimal fremtidig nedbør og stormflo vil det være nødvendig med ytterligere tiltak, enten fordrøyning i underjordisk p-anlegg, pumping eller avstengning av Store Lungegårdsvann. Dette vil bli vurdert i pågående konsekvensutredning for Smålungeren.

Prinsippsnittet (fig.8) illustrerer samspillet mellom mulig stormflo i 2050 og i 2100 og tilsvarende maksimalnedbør til Smålungeren og Lungegårdskanalen. Potensielt fordrøyningsvolum er vist med gult, og viser at det i 2100 vil være behov for et betydelig volum som er vist kanalisert til nederste parkeringsetasje.

Arbeidet er et pionerarbeid i bergensk byplanlegging, og har vært et nært samarbeid mellom kommuneetatene VA, Grønn og Plan og geodata. Prosjektet er med i Fremtidens byer, og i EU-prosjektet MARE der Klimaseksjonen har koordinert kommunens etater med samarbeidspartnere i Dordrecht, Hannover og Sheffield i erfaringsutveksling om flomrisiko og klimaendring.

Problemstillingene krever bredt samarbeid mellom mange fagdisipliner, arealintensive løsninger i byens mest aktive område, med avanserte tekniske løsninger over og under gatenivå, og ikke minst med særlig høye kvalitetskrav til utforming og opplevelsesverdi i byens nye kjerneområde. Ambisjonen er å integrere klimatilpasning som en spennende del av opplevelsene i en attraktiv og aktiv ny del av bykjernen i Bergen.

Fig. 8

7

VA I SAMFUNNET

8

bulletin 1-2013

Doktor John Snows epokegjørende innsats og oppdagelse

Kolera og vann |Av Asle Aasen, Multiconsult AS, Truls Krogh, pensjonist og Christen Ræstad, eget firma John Snow ble født 15. mars 1813 i York, England, og i år kan vi altså feire 200-årsjubileum for hans fødsel. Her vil vi fortelle hvorfor han fortsatt blir feiret over store deler av verden. Han var nemlig den første som helt tydelig viste sin samtid, og ettertid, at forurenset vann kan gi sykdom hos dem som drikker det.

De gamle romerne forsto viktigheten av god offentlig hygiene. De bygde omfattende vannforsyningssystemer for å dekke Hver romer brukte i gjennomsnitt byenes behov for rent 1000 l vann per døgn. For å dekke drikkevann, samtidig forbruket hentet Romas vannverkssjef som de etablerte Sextus Julius Frontinus vann fra flere kilder opp til 10 mil fra byen. Vannet avløpssystemer for å sikre de sanitære for- ble transportert til byen ved graviholdene. Disse anleg- tasjon, og akvaduktene har et fall på gene var i drift i flere 2 meter per kilometer, og systemet transporterte ca 190.000 m3 vann i hundre år, og de er døgnet. fortsatt synlige minnesmerker over den tidens ingeniørkunst og prioritering av god vannforsyning.

På ett eller annet tidspunkt i utviklingen forsvant forståelsen av viktigheten av god vannforsyning og godt drikkevann. I begynnelsen av den industrielle perioden flyttet mange mennesker til byene for å finne arbeid og bedre levevilkår enn på landsbygda. Folk bodde trangt under dårlige sanitære forhold, og man forsto ikke sammenhengen mellom dårlige sanitære forhold og vannforsyning. Et eksempel er London hvor Themsen var både resipient og vannkilde. Resultatet var at befolkningen var utsatt for mage-/tarmsykdommer som kolera. Kolera dukket opp med jevne mellomrom i store deler av Europa på 1800 tallet.

Den vanlige oppfatning/teori på 1800-tallet var at epidemiske sykdommer ikke smittet direkte fra person til person, men ble spredd av skadelige gasser (miasmer) som oppstod av råtten materie i jord, steg opp i luften og kunne føres videre med vind. Med dårlige sanitære løsninger måtte det bli luktproblemer, og å knyttet sykdomsutbrudd til lukt/miasmer var på et vis logisk.

Erfaring fra tidlige tiders pest og observasjon av smittekjeder mellom syke personer medførte at saken ble livlig diskutert. Noen holdt på en «kontagieteori», som gikk helt tilbake til middelalderen, om at smittestoff utskilles direkte fra den syke.

Kolerautbrudd i Norge I Europa døde nærmere 3.500.000 mennesker av kolera på 1800-tallet. I Sverige, Danmark og Norge er det anslått at 50.000 mennesker døde. Flere norske byer

ble rammet av koleraepidemier utover på 1800-tallet med dystre tall som 1.300 syke og 1.600 døde.

Vi har flere «kolerakirkegårder» i Norge som dystre minner om epidemiene: kolerakirkegården ved Tøyen i Oslo, Ankerløkken kolerakirkegård, kolerakirkegården på Bjoa i Vindafjord, Krist kirkegård i Grubbegata i Oslo, Egenes kirkegård i Stavanger. Mest kjent er vel kirkegården i Valevåg i Sveio kommune, kjent Kolera er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Vibrio cholerae, og fra Fartein Valens kom fra India til Europa i begynnelsen musikkstykke Kirkeav 1800-tallet. Bakterier i tarm dangården ved havet. ner toksin som påvirker tarmveggens

celler. Tap av væske blir livstruende,

Norges viktigste konopptil en liter i timen. Ved ondartet takt med utlandet var forløp bukker pasienten under i løpet med skip, og som over- av et par døgn. Barn og eldre kan dø sikten viser kom epide- i løpet av få timer. Ikke alle blir like syke, og under en epidemi kan det miene til byene med stor handelsvirksomhet være langt flere smittebærende personer med mild eller ingen symptomer og kontakt med utlanpå infeksjon enn de klinisk typiske, det sjøveien. Et viktig livstruende tilfeller av kolera. tiltak for å hindre koleraepidemier var derfor opprettelsen av karantene mot skip der det var brutt ut epidemier, og en felles karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein ble anlagt på Odderøya ved Kristiansand i 1804. Stasjonen var i drift frem til 1914. Isolasjon av mannskapet og last ble sett på som svært viktig. Det kan nevnes at i 1831 var hele 339 skip i karantene. Ved kongelig forordning fra 1805 skulle en skipper som skjulte at han hadde en smittsom sykdom om bord, eller hadde overtatt gods eller personer fra smittet skip, miste livet!

Dr. John Snow (15. Mars 1813 – 16. Juni 1858) En større koleraepidemi i London i 1853-1854 krevde 10.000 menneskeliv. Dr. John Snow arbeidet som lege i London, og han var blant de første som forsto hvordan kolera smitter. Først sammenliknet han august 1854 hvordan smitten spredde seg i forsyningsområdene til to vannverk «Southwark and Vauxhall vannverk (SVW)» og «Lambeth vannverk (LW)». Forsyningsområdene var delvis overlappende, og i disse områdene viste John Snow at mange ble syke blant dem som

bulletin 1-2013

fikk forurenset vann fra SVWs som hadde vanninntaket i Themsen midt i byen, mens få ble syke blant dem som fikk vann fra LWs inntak mye lengre oppe i Themsen.

Litt senere var det et utbrudd i Soho, et område som hadde vært spart ved tidligere kolerautbrudd. Allerede en uke etter at utbruddet startet skaffet John Snow seg oversikt over hvem som var blitt syke der, og hvem som hadde dødd. Han plottet dødsfallene på et kart og oppdaget at de døde hadde hentet vann fra pumpen i Broad Street. Han registrerte dessuten at ingen av arbeiderne på det lokale bryggeriet ble syke, og veldig få på fattighuset. Både bryggeriet og fattighuset hadde egne brønner, og bryggeriarbeiderne drakk neppe vann

pumpen ikke lenger kunne brukes. Han viste at vannet i akkurat den brønnen var forurenset med noen hvite fnokker, men han visste ikke akkurat hva det var han så. Likevel var han overbevist om at dette var de virkelige smittestoffene! Selv om noen forskere hadde begynt å beskrive bakterier, fikk ikke læren om bakteriene gjennomslag før flere tiår senere.John Snow høstet ingen anerkjennelse for dette arbeidet så lenge han levde. Han døde av slag allerede 16. juni 1858, 45 år gammel. Først i 1930-årene fikk avhandlingen hans om måten kolera smitter på den anerkjennelsen som den burde ha krav på fra starten av.

Kolera en aktuell epidemiologisk utfordring I 2010 regnet WHO med at det årlig er 3-5 millioner tilfeller av kolera i verden med mellom 100.000 og 130.000 dødsfall. Kolera er spesielt en trussel i områder med elendige sanitære forhold hvor vannforsyningen bryter sammen, og kilder, brønner forurenses. I Norge utgjør kolera en mindre risiko med gode sanitære løsninger og en relativt god vannforsynings-sikkerhet. Men en kan av og til undres når en ser hvordan avløp håndteres og hvor dårlig sikkerhet det er i vannforsyningsløsningene. Slike forhold, kombinert med en stadig tettere kontakt mellom Norge og land der koleraen herjer, gjør ikke Norge helt risikofritt. Kolera er imidlertid en sykdom som er lett å diagnostisere og behandle, forutsatt at vi snakker om enkelttilfeller og ikke større epidemier.

Pumpen (en kopi), uten håndtak, står fortsatt i Broadwick street på nedsiden av The John Snow Pub, der hele kolerahistorikken er vist i bilder på veggene. Pumpen og puben, og feiringen av Pumphandle Day hvert år den 8.september er viktige påminninger om det som skjedde og en heder til dr.John Snow.

når de hadde fri adgang til øl (eventuelle kolerabakterier ville ha dødd ut gjennom bryggeprosessen). John Snow sto meget hardt på at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med forpestet luft (miasme). John Snow fikk overbevist myndighetene til å fjerne håndtaket fra vannpumpen 8. september 1854, selv om ingen trodde på ham. Det viste seg at utbruddet stoppet opp da

John Snow Society er en bevegelse som er etablert for å hedre minne om John Snows oppdagelse. Det er etablert en nordisk gren av bevegelsen – John Snow Society Nordic Chapter – som har flere hundre medlemmer fra hele Norden. Annet hvert år deles The Pumphandle Award ut under den nordiske drikkevannkonferansen. Det er pt delt ut 8 nordiske priser og 7 norske priser.

John Snow Society avholder sitt årsmøte i tilknytning til Vannforsyningsdagene i Kristiansand den 4. juni 2013.

9

VA-JUS

10

bulletin 1-2013

Nytt juridisk hjelpemiddel for kommunenes kontakt med abonnentene |Av Elin Riise, Norsk Vann Mange VA-abonnenter er bare i kontakt med vann- og avløpsavdelingen i kommunen når bygningen knyttes til kommunale ledninger og deretter ved de årlige innbetalingene av gebyr.

I blant har imidlertid kommunen behov for å pålegge abonnentene å gjøre tiltak på sine VA-anlegg. Selv om kommunene ønsker å være smidige og løsningsorienterte, kan det være nødvendig med tydelig informasjon om abonnentenes forpliktelser.

Norsk Vann har gjennom sitt prosjektsystem utarbeidet standardbrev og tilhørende informasjonsfoldere for følgende pålegg til abonnentene: Tilknytningsplikt Separering av avløpsledning Utkobling av slamavskiller Utbedring av avløpsledning Reparasjon av vannledning Frakobling av taknedløp I tillegg er det laget en mal for informasjonsskriv til beboere i områder hvor kommunen skal legge nye ledninger.

Standardbrev og brosjyrer kan lastes ned fra va-jus.no.

Henstillende skriv med informasjonsfolder Det er ønskelig å få abonnentene til å gjøre nødvendige tiltak på sine VA-anlegg, uten å måtte pålegge dem dette med trusler om sanksjoner. Det første standardbrevet er derfor et informasjonsskriv hvor abonnenten anmodes om å gjøre tiltak, uten henvisninger til paragrafer eller forpliktelser. Det er samtidig utarbeidet foldere, som forklarer bakgrunnen for kommunens anmodning og med nærmere informasjon om abonnentens forpliktelser. Folderne beskriver også hvordan abonnenten skal gå frem for å følge opp anmodningen.

De er tenkt å kunne sendes sammen med informasjonsskrivet, og gjerne også følge den eventuelle neste henvendelsen til abonnenten.

Når abonnenten ikke følger opp henstillingen Som regel følger abonnentene anmodningen i den første henvendelsen, uten at kommunen må gå videre og vedta pålegg. Samtidig er det viktig at kommunen på et tidlig tidspunkt signaliserer at de vil følge opp sin anmodning, hvis abonnenten ikke gjør de nødvendige tiltakene. Det er derfor utarbeidet følgende standardbrev for den videre prosessen:

1. Varsel om pålegg og tvangsmulkt (inkludert varsel om forelegg, når saken går etter planog bygningsloven) 2. Vedtak om pålegg og tvangsmulkt 3. Tvangsmulkt 4. Forelegg (oppfølging av pålegg gitt etter plan- og bygningsloven) 5. Varsel om umiddelbar gjennomføring (oppfølging av pålegg gitt etter forurensningsloven) Det er også tatt inn egne maler for varsling av henholdsvis tvangsmulkt og forelegg som må sendes når det har gått lang tid fra det opprinnelige varslet ble sendt.

De kan også brukes når kommunen ikke har varslet om sanksjonene samtidig som de varslet om pålegget.

Miljøkommune.no Malene er utarbeidet i samarbeid med Miljøkommune.no. Det vil bli lagt inn lenker mellom de to nettstedene. Ønske om tilbakemeldinger Norsk Vann håper malene vil bli nyttige for kommunenes utøvelse av myndighet overfor abonnentene.

Vi ønsker tilbakemeldinger fra kommuner som har tatt i bruk malene, slik at vi kan videreutvikle disse til å bli et best mulig hjelpemiddel.

bulletin 1-2013

Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

|Av Elin Riise, Norsk Vann Nye arbeidsmiljøforskrifter Fra nyttår ble 47 av arbeidsmiljøforskriftene opphevet og erstattet av 6 nye. Oversikten over forskrifter til arbeidsmiljøloven på va-jus.no er oppdatert i tråd med dette. De nye forskriftene innebærer ikke vesentlige materielle endringer, men strukturen er ny, særlig ved at bestemmelser som regulerer samme forhold er slått sammen. Arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning i bruken av de seks nye forskriftene som kan bestilles i trykt utgave eller lastes ned gratis.

De nye forskriftene er: • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning • Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) • Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) • Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier)

• Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Retter seg mot produsenter, importører, forhandlere, utleiere m.m.

• Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger). Inneholder ikke direkte HMS-krav, men kan berøre enkelte virksomheter gjennom fastsatte gebyrer, vilkår m.m.

Oppdatert veiledning til byggereglene Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) publiserte høsten 2012 en oppdater veiledning til byggteknisk forskrift (TEK 10). Veiledningen og en systematisk oversikt over endringene ligger på nettsiden til Dibk.

Sammen med Gunnar Mosevoll fra Skien kommune og Anne Maria Pileberg fra VAV har Norsk Vann bidratt med innspill til oppdateringen av veiledningen til kapittel 15 som berører vann og avløp.

Standardisering for ledninger i grunnen |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann En ny standardiseringskomite skal utvikle to nye standarder for ledninger i grunnen. Norsk Vann ber interesserte blant medlemmene bidra til dette ved å kommentere på forslag undervegs i arbeidet.

I Standard Norge var det 7. mars oppstart av et arbeid for sektorer som legger ledninger i grunnen og for vegeierne. En ny standardiseringskomite er opprettet, «SN/K 354 Samordning av ledninger i grunnen», og mandatet er å utarbeide to norske standarder. Den ene standarden skal omhandle avstandskrav mellom ulike ledninger, og den andre standarden skal

handle om kostnadsfordeling i fellesprosjekter mellom så vel ledningseiere som vegeier.

Budsjettet er på 800 000 kr og er finansiert som et spleiselag mellom Norsk Vann, KS Bedrift, Energi Norge, Telenor, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme, MEF, VVP, Norsk Energigassforening, Hafslund og Post- og teletilsynet. Komiteen bestemte at Tom Baade-Mathisen fra Norconsult skulle være komiteleder. Standard Norge sin prosjektleder vil være Rune Sandvik.

Norsk Vann er representert ved Odd Arne Vagle fra Sandnes kommune og Rune Berge fra Bærum

kommune. En referansegruppe skal sikre en bred forankring gjennom innspill undervegs i arbeidet, og Norsk Vanns sekretariat vil koordinere innspill fra VA-bransjen.

Engasjerte fagpersoner blant Norsk Vanns medlemmer oppfordres til å bidra, ved å få tilsendt forslag undervegs i arbeidet som man kan kommentere på. Interesserte bes melde seg til toril.hofshagen@ norskvann.no.

Standardiseringsarbeidet er et initiativ fra «Strategigruppe for ledninger i grunnen», som nå er videreført som «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (se side 18).

11

12

bulletin 1-2013

Høringer

Nærmere informasjon om høringene samt høringsdokumentene er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringer.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Retningslinjer for selvkost Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nye selvkostretningslinjer.

Norsk Vann vil avgi høringsuttalelse og vil arrangere en workshop i høringsperioden i samarbeid med Avfall Norge. Andelseiere inviteres til å sende inn synspunkter på høringen og delta på workshop.

Forslag til miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vann m.v.

Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet forslag til nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Høringsdokumentene kan lastes ned via Norsk Vanns hjemmesider eller fra www.regjeringen.no.

Retningslinjene vil erstatte eksisterende retningslinjer fra 2003. Det er i høringsbrevet spesielt bedt om synspunkter på forslag til: • kalkylerente • fremføring av overskudd og underskudd • plikt til å dokumentere selvkostberegningene • kommunenes/selskapenes eget regnskap som utgangspunkt Departementets høringsfrist er 20. mai. Norsk Vann vil avgi en høringsuttalelse og ber om at synspunkter fra andelseiernes sendes toril.hofshagen@norskvann.no eller elin.riise@norskvann.no innen 10. april. Norsk Vann vil benytte Kinei v/May Rostad som rådgiver i arbeidet med høringsuttalelsen.

Gebyrer for vann, avløp og renovasjon utgjør i sum en svært stor andel av de kommunale betalingstjenestene.

Norsk Vann og Avfall Norge har avtalt å samarbeide i høringsperioden, for å oppnå synergier på vegne av medlemmene i respektive organisasjoner.

Det vil bli arrangert en felles workshop i regi av Avfall Norge og Norsk Vann på Gardermoen den 19. april, der man før lunsj drøfter felles problemstillinger for VARområdet, og der man etter lunsj har parallelle sesjoner for drøfting av spesifikke problemstillinger for hhv. VAog avfallsområdet. Det er satt et tak på 50 deltakere for å få gjennomført en hensiktsmessig workshop, og de 25 første som melder seg på workshopen til hhv. Avfall Norge og Norsk Vann, vil bli prioritert. Påmelding til Norsk Vanns «workshop-kvote» gjøres ved å sende en e-post til toril.hofshagen@norskvann.no.

Målet om god kjemisk tilstand i vanndirektivet er konkretisert mht. miljøgifter i vanndirektivets datterdirektiv (Direktiv 2008/105/EC), ved at det er fastsatt miljøkvalitetsstandarder for EUs 33 prioriterte stoffer i vann og 3 stoffer i organismer. EU åpner for at landene kan overvåke forekomsten av stoffene i sedimenter og/eller biota (organismer) der dette er relevant.

Klif har fått laget et forslag til miljøkvalitetsstandarder (EQSer) for sediment og/eller biota for stoffer prioritert av EU, og miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for andre stoffer som er relevante for Norge. Rapporten (TA-3001/2012) er utarbeidet av Aquateam på oppdrag fra Klif og inneholder forslag til miljøkvalitetsstandarder og klassifiseringssystem.

Klif har sendt rapportforslaget på høring og ber om faglige tilbakemeldinger, herunder kommentarer til kapitel 2.4 om usikkerhet. Høringsfristen er 15. mars.

Norsk Vann vil avgi en kort uttalelse til rapporten, og ber om at synspunkter fra andelseierne sendes toril.hofshagen@norskvann.no eller arne.haarr@norskvann.no innen 5. mars.

bulletin 1-2013

Henvendelser til myndighetene |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker. Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Norsk Vann ber om endringer i anskaffelsesregelverket Norsk Vann har sendt brev til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), med forslag om forbedringer i regelverket for offentlige anskaffelser.

Det pågår to viktige arbeider som vil påvirke det norske regelverket for offentlige anskaffelser: • Revisjon av EUs innkjøpsdirektiv og forsyningsvirksomhetsdirektiv, som i skrivende stund er til behandling i Europaparlamentet og som vil betinge en revisjon av det norske anskaffelsesregelverket • Arbeidet i utvalget for forenkling av offentlig innkjøp (forenklingsutvalget), nedsatt rett før jul

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Særnorsk streng regulering må opphøre Norsk Vann har i brev til FAD av 21. januar tatt opp en utfordring med dagens norske regelverk for offentlige anskaffelser. Brevet er sendt i kopi til det nyoppnevnte forenklingsutvalget.

Saken gjelder den særnorske, strenge reguleringen av kommunale VA-virksomheter, som siden 2005 har vært omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser sitt virkeområde i stedet for forskrift om innkjøp i forsyningssektorene. Norsk Vann begrunner i brevet hvordan det har medført en rekke ulemper, uten at man samtidig kan se noen vesentlige fordeler.

Norsk Vann ber FAD om at den særnorske reguleringen må opphøre, og ber om at innspillet blir tatt med i det kommende arbeidet med det norske anskaffelsesregelverket.

Norsk Vanns høringsuttalelser kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Drikkevannskilder må beskyttes mot vannscootere

Norsk Vann mener vegeier må delta i nytt standardiseringsarbeid

Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag om endring i småbåtloven om bruk av vannscootere, på bakgrunn av at ESA mener at eksisterende norsk regelverk er i strid med EØS-avtalen. Forslaget til lovendring innebærer en oppheving av forbudet mot bruk av vannscootere og lignende motordrevne mindre fartøyer.

SINTEF Byggforsk har hatt på høring rapporten «Vurdering av krav til overdekning for kabler og rør langs riksveg», på oppdrag for Samferdselsdepartementet.

Norsk Vann peker i sin høringsuttalelse av 31. januar på at rapporten i begrenset grad omhandler temaer av interesse for VA-sektoren. Det vises til at Statssekretær Pollestad i Samferdselsdepartementet lovte, i sitt innlegg på Infrastrukturdagene 29. januar, at forskrift til § 32 i Vegloven samt tekniske bestemmelser for riksveger vil bli fastsatt før sommeren. Norsk Vann mener det er viktig at det blir konsistens og funksjonelle grensesnitt mellom forskrift til Vegloven § 32, tekniske bestemmelser for riksveger samt 2 standardene som er under oppstart, om plassering av ledninger og om kostnadsfordeling. Dette kan best oppnås ved sterk medvirkning fra vegeiers side i standardiseringsarbeidet.

Norsk Vann peker i sin høringsuttalelse av 24. januar på at forslaget vil innebære en generell aksept for vannscooterkjøring på alle drikkevannskilder, noe som øker risikoen for forurensning av drikkevannet. Norsk Vann ber departementet endre lovforslaget, slik at drikkevannshensyn blir ivaretatt på samme måte som verneområder.

13

NORSK VANN PROSJEKT

14

bulletin 1-2013

Ny Norsk Vann rapport

Stort investeringsbehov i vann- og avløpssektoren |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk vann- og avløpssektor forvalter store verdier på vegne av samfunnet. I en ny rapport er gjenanskaffelsesverdien for eksisterende anlegg beregnet til 1053 mrd. kr, hvorav 62 % gjelder offentlige anlegg og 38 % gjelder private anlegg.

For å kunne opprettholde den gode vann- og avløpstjenesten, er det beregnet et oppgraderingsbehov på 200 mrd. kr for å oppnå «akseptabel 2012-standard». Det er videre estimert at det er behov for 290 mrd. kr i investeringer frem til 2030, for å ivareta befolkningsutvikling, klimaendringer, nytt regelverk og en bærekraftig fornyelsestakt.

Bakgrunn Norsk Vann opplever en stadig større etterspørsel etter økonomiske makrotall for vann- og avløpssektoren, herunder investeringsbehovet fremover. Vann- og avløpssektoren er en kapitalintensiv samfunnssektor med en investeringshorisont over flere generasjoner.

Det er viktig at planer og prognoser som utvikles på nasjonalt og kommunalt nivå, har en felles forankring i oppdaterte grunnlagskostnader og investeringsestimater.

På denne bakgrunn har det blitt gjennomført et Norsk Vann prosjekt, som har hatt som mål å dokumentere gjenanskaffelsesverdien for norske vann- og avløpsanlegg og estimere investeringsbehov i sektoren. Beregningsmodellen for gjenanskaffelsesverdi kan brukes av den enkelte kommune og VAselskap i arbeidet med egne beregninger av gjenanskaffelsesverdi.

Prosjektet er rapportert i Norsk Vann rapport B17/2013 «Investe-

ringsbehov i vann- og avløpssektoren». Alle tall i rapporten er eksklusive merverdiavgift.

Norconsult har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet, v/oppdragsleder Tom Baade-Mathiesen og medforfattere Jonny Ødegård og Maria Persson.

Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold, Morten Finborud, Hias IKS, Live Johannessen, Drammen kommune og Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF. En referansegruppe har bidratt med verdifulle innspill til prosjektet.

Gjenanskaffelsesverdi Med gjenanskaffelsesverdi menes hva som måtte investeres dersom man skulle bygge eksisterende vann- og avløpsanlegg på nytt i dag, basert på dagens metoder og materialer. Gjenanskaffelsesverdien er beregnet til 1053 mrd. kr. Det er overføringssystemene, dvs. anlegg for vanndistribusjon og avløpstransport, som står for hele 90 % av verdiene.

62 % av gjenanskaffelsesverdien, 652 mrd. kr, gjelder offentlige anlegg. 38 % av gjenanskaffelsesverdien, 401 mrd. kr, er knyttet til private anlegg, som blant annet er

bulletin 1-2013

Vann/Kilde 2%

Avløp/Transport 47 %

Vann/Behandling 3%

Vann/ Distribusjon 42 %

Norsk Va nn

Rapport B17

Avløp/Rensing 6% Prosentvis fordeling av gjenanskaffelsesverdi på ulike hovedkategorier VA-anlegg.

stikkledninger til det enkelte hus, vann- og avløpsanlegg i spredt bebyggelse samt andelsvannverk/ samvirkevannverk.

Investeringsbehov – akseptabel 2012-standard Det er brukt ulike tilnærmingsmetoder for å komme frem til et anslag på oppgraderingsbehovet til en akseptabel standard på VAanleggene i dag, kalt akseptabel 2012-standard. Ut fra bl.a. kommunenes innrapporteringer og en vurdering av ledningsnettet, er det grovt anslått et oppgraderingsbehov på 200 mrd. kr, hvorav 124 mrd. kr gjelder offentlige VA-anlegg og 76 mrd. kr gjelder private VA-anlegg.

Investeringsbehov – akseptabel 2030-standard Det er også forsøkt å estimere behovet for anleggsinvesteringer frem til 2030, basert på kjennskap til utviklingstrekk og trender samt signaliserte behov i kommunene.

Faktorer som vil ha stor betydning er klimaendringer og overvannsutfordringer, befolkningsøkning og urbanisering, energi- og miljøkrav, sikkerhet og sårbarhet, service- og samfunnskrav og ledningsfornyelse.

2013

Investerin gsbehov i vann- o g avløpss ektoren

For å komme fra akseptabel 2012-standard til akseptabel 2030-standard er det estimert et investeringsbehov på 290 mrd. kr, hvorav 186 mrd. kr gjelder offentlige VA-anlegg og 104 mrd. kr gjelder private VA-anlegg.

Usikkerhet og behov for videre arbeid Det tas forbehold om at estimater av investeringsbehov er beheftet med stor usikkerhet. Tallene er derfor best egnet til å synliggjøre hovedutfordringene for VA-tjenestene i årene fremover, og er i mindre grad egnet som noen form for fasit. Det gis anbefalinger om videre arbeid på dette feltet, bl.a.: • Norsk Vann bør overvåke utviklingen av verktøy og kunnskap på det økonomiske området og vurdere behov for ytterligere tiltak • Norsk Vanns benchmarkingssystem bedreVA bør videreutvikles på det økonomiske området • Myndighetene bør vurdere behov for bedre, offentlig statistikk • Myndighetene må ha fokus på økonomiske konsekvenser av nytt regelverk og forvaltning • Det er behov for videre utvikling av beregningsmetodikk • Det er behov for fortsatt ledningsnettfokus • Det er behov for økt interkommunalt samarbeid • VA-gebyret må utnyttes kostnadseffektivt, herunder til FoU og rekruttering

15

16

bulletin 1-2013

LEVERANDØRGUIDE Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Goodtech Environment Sørumsand AS Pb. 148, 1921 Sørumsand, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

VA- og VVS produsentene (VVP) er en bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl a på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Basal AS Kirkegata 34, 0153 Oslo basal.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology) Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester. ØPD Group AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Aquateam AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

bulletin 1-2013

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Smart Water Cluster swcc.no

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

TRONDHEIM

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø, Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

17

18

bulletin 1-2013

Samarbeidsforum for ledninger i grunnen |Av Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet har tatt initiativet til et samarbeid med en rekke ulike instanser som har ansvar for infrastruktur som er lagt i grunnen. Nylig ble det etablert et samarbeidsforum med de mest sentrale aktørene.

Det finnes mange eksempler på at manglende koordinering av infrastruktur lagt i grunnen skaper unødige problemer og store samfunnsmessige utfordringer. Et eksempel er stengingen av Grubbegata ved regjeringskvartalet som ikke var blitt stengt før terrorhandlingen 22. juli 2011, til tross for at stengingen var planlagt i lang tid. Da gravingen startet tok det ikke lang tid før man støtte på infrastruktur knyttet til regjeringskvartalet som ingen hadde skaffet seg full oversikt over på forhånd. Det ble avdekket mange ledninger i grunnen som var ukjente og hemmelige. Med et bedre koordinert system for registrering og utvikling av informasjon vil man kunne unngå slike forsinkelser i fremtiden.

Miljøverndepartementet har i samarbeid med Kartverket engasjert seg med sikte på å få på plass bedre oversikt over ledninger og annen infrastruktur i grunnen.

Både netteiere og aktører i byggeog anleggsbransjen etterlyser derfor et nasjonalt koordinert system fordi det vil forenkle arbeidet med planlegging og koordinering av infrastrukturarbeider.

Utviklingen er at flere og flere tekniske installasjoner ønskes lagt i grunnen. Samtidig stilles det strengere krav til tilgjengelighet for å kunne ivareta løpende drift og utbedringsbehov. Kravene til sikkerhet og pålitelighet for den samfunnsviktige tekniske infrastruktur bl.a. i veigrunn forsterker også utfordringene. Den gjensidige avhengigheten mellom myndighetene og aktørene fordrer et tettere tverrsektorielt samarbeid enn det som har vært vanlig frem til i dag. En rask utbyggingstakt, både når det gjelder offentlige samferdselstiltak og andre typer byggetiltak, gir økt gravehyppighet på samme areal og presser dessuten ofte frem behov for å flytte eksiste-

Bildet fra oppstartsmøte for Samarbeidsforum for ledninger i grunnen.

rende installasjoner, med de ekstrakostnader og miljømessige konsekvenser det kan føre med seg.

Unøyaktig og manglende stedfesting av ledninger i grunnen fører til hyppighet av skader i forbindelse med gravearbeid og skaper forsinkelser i redningsarbeid etter brann og naturskader som for eksempel ras og flom. Skader og forsinkelser gir netteierne, entreprenører og andre impliserte store, ekstra kostnader.

Samarbeidsforumet skal gripe tak i mange ulike problemstillinger knyttet til infrastrukturen som legges i grunnen. Deltakere i samarbeidet er bransjeforeninger som representerer netteierne, aktører i byggeog anleggsnæringen og myndigheter med ulike typer sektoransvar.

Departementer og statlige etater: • Helse- og omsorgsdepartementet • Kommunal- og regionaldepartementet • Miljøverndepartementet • Olje- og energidepartementet • Samferdselsdepartementet • Statens kartverk Bransjeforeninger: • BA-nettverket • Energi Norge • Geomatikkbedriftene • KS-Bedrift • Maskinentreprenørenes Forbund • Norsk Fjernvarme • Norsk Vann • Rådgivende ingeniørers forening • Telenor AS

bulletin 1-2013

Justisdepartementet opptatt av sikkerhet ved ledningsarbeider |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Justisdepartementet lover i svarbrev til Norsk Vann m.fl. at de vil ta initiativ overfor andre departementer vedr. informasjonssikkerhet for ledningsdata.

Norsk Vann og 8 andre organisasjoner sendte justisminister Grete Faremo brev 19. oktober 2012 om behovet for en bedre samordning av ledningsarbeider, herunder behovet for en helhetlig strategi for informasjonssikkerhet for ledningsdata.

I svarbrev datert 3. januar 2013 peker Justisdepartementet på at de er kjent med at det er igangsatt både standardiseringsarbeid og regelverksvurderinger på området, men at behovet for harmonisering av krav til informasjonssikkerhet for ledningsdata er en særskilt utfordring.

Departementet skriver at de vil ta kontakt med andre departementer med ansvar for ledninger i grunnen, for om nødvendig å bidra til å foreta utredninger og få på plass et regelverk som er brukervennlig og trygt for ledningsaktørene, og som kan bidra til bedre samfunnssikkerhet. Det pekes på at ledningsaktørenes bransjeorganisasjoner vil være viktige bidragsytere i arbeidet.

Utfordringene for ledningsaktørene henger også sammen med de generelle utfordringer som er beskrevet i Regjeringens nasjonale strategi for informasjonssikkerhet m/handlingsplan, som ble lagt frem 18. desember 2012.

Mange avvik ved tilsynsaksjon Mattilsynet gjennomførte i 2012 en større landsomfattende tilsynsaksjon av anlegg som produserer og omsetter organisk gjødsel (basert på avfallsbaserte råvarer og avløpsslam), etter Forskrift om organiske gjødselvarer m.v.

(Gjødselvareforskriften).

|Av Arne Haarr, Norsk Vann Det ble ført tilsyn hos i alt 55 anlegg i 13 fylker. Disse representerte ulike produksjonsformer: biogassanlegg, renseanlegg for avløpsslam, tørkeanlegg, reaktor- og rankekomposteringsanlegg, anlegg med langtidslagring, enkel rankekompostering og jordblandingsanlegg.

Mattilsynet skriver i sin rapport at mange virksomheter har svært god fagkunnskap, der de kjenner prosessen og lager gjødselprodukt og jordblandinger som er trygge å bruke og av svært god kvalitet. Ved 13 av 55 anlegg var det ikke registrert avvik. Standarden er likevel varierende, og den er mindre god i noen anlegg. Avvikene hadde ulik alvorlighetsgrad, der noen er lette å rydde opp i mens andre vil kreve mer omfattende endringer. Mattilsynet skriver derfor at bransjen, og særlig komposteringsanleggene, må arbeide for å innfri kravene i regelverket.

Det ble ikke funnet for høye verdier av miljøgifter eller mikrobiologiske parametere. Likevel ble det avdekket 169 avvik på 42 anlegg. Det var særlig komposteringsanleggene som hadde mange avvik.

Avvikene som ble avdekket var • krav til opplæring og kompetanse • krav til godkjenningsdokument • krav til internkontroll • krav til dokumentasjon av hygieniseringsprosessen • krav til prøvetaking av hygienisk kvalitet, tungmetaller mv.

• manglende eller mangelfull varedeklarering av produktene På grunn av disse forholdene kan det i deler av bransjen være risiko for at gjødselvarer med ukjent innhold blir omsatt, og slike varer kan representere en risiko. Det er derfor viktig at bransjen rydder opp i dette. Mattilsynet viser også til at bransjen har tatt i bruk bransjenorm, og anbefaler at denne tas i bruk og videreutvikles.

Foto: Magnar Danielsen/MD

Normen det vises til er Norsk Vanns Bransjenorm for slam. Se egen artikkel om dette på side 41.

Det er verdt å nevne at Norsk Vann har deltatt med informasjon om bl.a. Bransjenormen på flere av Mattilsynets samlinger for sine inspektører.

19

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

20

bulletin 1-2013

Bergen oppgraderer fire avløpsrenseanlegg

Blir livet enklere med bruk av 3D-prosjektering? |Av Kristine Akervold, Bergen kommune Bergen kommune oppgraderer fire større avløpsrenseanlegg fra mekanisk til sekundærrensing samtidig. Anleggsstørrelsen varierer fra 35.000 pe til 152.000 pe. For Holen og Ytre Sandviken er anleggene kompakte med både kjemisk og biologisk rensing.

Prosessen leveres av Krüger Kaldnes og består av MBBR, Actiflo og Actidyn. Flesland og Kvernevik renseanlegg er mer plasskrevende, men har kun biologisk rensing. Prosessen leveres av Purac AB og består av aktivslam med lav slamalder, dype sedimenteringsbasseng og mekanisk avvanning.

3D eller BIM? Før oppstart hadde Bergen kommune ingen erfaring med prosjektering i 3D eller BIM. Vi var også usikre på om VA-bransjen var klar på å følge etter oljebransjen i denne måten å arbeide på.

I første omgang valgte vi å prosjektere Holen og Ytre Sandviken renseanlegg i 3D for alle fag – også prosess. Kvernevik og Flesland renseanlegg skulle prosjekteres i 3D for de øvrige fagene, mens selve prosessen skulle prosjekteres i 2D. Å legge inn anleggsinformasjon i 3D modellen og få en fullstendig BIM-modell for bruk som FDV-system syntes å være et for stort steg for VA-prosessbransjen i 2010 da vi startet prosjekteringen.

Ytre Sandviken RA

As-built eller as-thought? Å finne gode tegninger av eksisterende anlegg viste seg å være vanskelig, spesielt for anleggene som ble bygget I 1979 og 1986 (Kvernevik og Flesland), men vi har også møtt utfordringer med anleggene fra 1997 og 1999 (Holen og Ytre Sandviken) – spesielt å få alle tegningene i elektronisk format. Løsningen ble å laserscanne alle anleggene og bruke dette som utgangspunkt i de nye 3D-modellene. Dette har vi hatt stor nytte av i kvalitetssikring av eksisterende tegninger og ikke minst har det ført til færre besøk av de prosjekterende på anleggene. Istedenfor å reise rundt på anleggene, har de prosjekterende kunnet gå inn på laserscanningsmodellen for å hente informa-

sjon og gjøre målinger. Med prosjekterende lokalisert rundt om i hele Norden, så har dette både vært tidsbesparende og gunstig for miljøet med mindre transport.

Bruk av 3D-modellene i dag Den viktigste bruken av 3D-modellene er for å ha en god kollisjonskontroll. Klarer vi å unngå et par viktige kollisjoner, så er raskt de pengene som er brukt på modellen spart inn igjen. På de anleggene der alt prosjekteres i 3D, har vi brukt 3D-modellen aktivt i dialog med vår driftsavdeling, i kontakt med Fylkesmannen og på informasjonsmøter med naboer som blir påvirket av våre anleggsarbeider.

3D-modellene gjør det lett for alle å se hvordan anleggene skal bli allerede før de er bygget, og bidrar på den måten særlig til nyttige innspill fra driftspersonellet. Etter at vi så nytten av en fullstendig 3D-modell for alle fag, så ønsket vi at også Kvernevik og Flesland inkluderte prosess i 3D-prosjekteringen.

Vi valgte derfor i ettertid å bruke tid og penger på å tegne opp disse

bulletin 1-2013

to anleggene på nytt i 3D slik at vi fikk en fullstendig modell for alle fag.

Bruk av 3D-modeller i byggefasen Vi har ikke krevd at fjellsprengingsog byggningsentreprenørene skal bruke 3D-modellene direkte i sitt arbeid – men det har vært et tilbud.

Felles for alle som er involvert i prosjektet, har vært at de ønsker vanlige tegninger til arbeidet, men at de støtter seg på 3D-modellen for å se helheten.

Når fjellspreningsarbeidene er avsluttet, har vi tatt en ny laserscanning av anleggene som kontrolleres opp mot 3D-modellene for å kontrollere at riktig mengde er sprengt bort. Dette er svært nyttig i oppfølgingsfasen og er noe vi også skal gjenta når betongarbeidene er avsluttet.

Lever 3D-modellen videre etter at anleggene står ferdig?

Bergen kommune har bestemt seg for å bruke 3D-modellene som «asbuilt»-tegninger. Her vil vi supplere arbeidet som de prosjekterende gjør med oppdatering av modellene sammen med en ny laserscanning.

Vi har en ønskedrøm om at 3D-modellen også skal inkluderes i FDV-systemet vårt, slik at vi får en BIM-modell. For at vi på våre senere anlegg skal ha en fullstendig BIMmodellering i prosjekteringsfasen, er vi avhengig av at hele bransjen – både anleggseiere og leverandører innenfor VA-bransjen - hjelper til med å bygge opp et bibliotek der også driftsegenskapene inkluderes i 3D-modellene av de ulike maskinleveransene. Gjennom samarbeid har vi muligheter til å starte innhentingen av forspranget som olje- og deler av byggebransjen har i dag, og virkelig ta et stort skritt i inn i den teknologiske animasjonsverdenen.

Vannforsyningsdagene i Kristiansand 4.- 6. juni

Fokus på nye utfordringer Vannforsyningsdagene arrangeres 4.-6. juni i Kristiansand av Tekna i samarbeid med Norsk Vann m.fl. Programkomiteen er opptatt av fornyelse, både blant temaene og foredragsholderne. Etterlysning av forslag har gitt gode resultater.

Samtidig er det en rekke viktige problemstillinger fra tidligere der deltakerne oppdateres.

Sikkerhet og beredskap fokuseres med vekt på nødstrømforsyning, nødkommunikasjon med utnyttelse av nødnett samt nødvannforsyning. Norsk Vanns beredskapsprosjekt presenteres også.

Blant de mindre vannverkene inklusive vannforsyning til hytter ved sjøen og på fjellet finner vi også en rekke usikkerheter. Vi vektlegger å få fram de beste eksemplene på gode og bærekraftige løsninger.

I 2012 var ledningsnettet i fokus i mattilsynets vannverkstilsyn.

Vi ber Mattilsynet finne fram de viktigste konklusjonene, erfaringer og råd fra dette arbeidet.

UV, biofilm, lukt- og smakutfordringene samt virus som ny parameter er andre stikkord fra programmet.

Vannforsyningsdagene er en viktig arena for oppdatering av vannforsyningskompetansen i full bredde. I mer enn 20 foredrag og diskusjoner vektlegger vi at dette er møteplassen for å få en samlet og god oversikt over utfordringer og effektive tiltak.

Det legges opp til utstilling i forbindelse med Vannforsyningsdagene.

En utstillingsplass (2–3 bordmeter) koster kr. 11.000,- + mva som inkluderer 1 deltaker på konferansen. Vennligst ta kontakt med Bente Pedersen, bente.pedersen@tekna.no – tlf.: 22 94 75 57 hvis dette skulle være av interesse Med det blide Sørlandet som vertskap nær midtsommer vil vi også gi deg en bred presentasjon av både vannforsyningen, kultur og natur.

Velkommen til Vannforsyningsdagene Vennlig hilsen Programkomiteen, Tekna og Norsk Vann

21

22

bulletin 1-2013

Hva kan VA-bransjen lære av andre bransjer?

Miljøvurdering av VA-anlegg |Av Erik Svanes, Østfoldforskning Innen VA-bransjen er vurderinger av miljøkonsekvenser av tiltak blitt mer og mer vanlig, men valg av kriterier som legges til grunn for å måle miljøprestasjoner er viktig for sluttresultatet. Hva skjer når enkeltparametre som energiforbruk og rensegrad for fosfor brukes som målestokk? En mulig konsekvens er såkalte problemskifter, dvs at en forbedring i situasjonen for et miljøproblem gir en forverring for et annet miljøproblem eller en forbedring ett sted i verdikjeden gir en forverring et annet sted.

I praksis vil nok et tiltak som gir f.eks en reduksjon i energiforbruket gi en forbedring i total miljøprestasjon men kost/nytte effekten kan bli lavere enn ønsket når man tar i betraktning den totale miljønytten av tiltaket. Dette er en av grunnene til at flere og flere virksomheter tar i bruk helhetlige analyseverktøy for egne produkter eller egen bedrift.

Dette er verktøy som ikke bare tar hensyn til hele systemet til produktet eller bedriften men også hele livsløpet til alle innsatsmidler som kjemikalier og elektrisitet og utgangsstoffer, for et produkt er det særlig avfall. Dessuten gir disse verktøyene resultater for alle vesentlige miljøpåvirkninger, istedenfor bare å konsentrere på utslipp (COD, tot-P, tot-N) eller på en eller noen få miljøpåvirkninger.

Det er f eks en fare for å få et miljømessig dårlig totalresultat hvis kun klimagassutslippene tas i betraktning.

Eksempel på slike helhetlige verktøy som er i utstrakt bruk i verden i dag er livsløpsanalyser (LCA) og livsløpskostnadsanalyser (LCC).

Livsløpsanalyser (LCA) LCA er en metodikk som ble utviklet i 60-årene i USA. Kort fortalt er livsløpsanalyser en type systemanalyse som beregner miljøpåvirkning til et produkt fra hele (eller store deler av) livsløpet av et produkt. For et avløpsrenseanlegg betyr det at etablering av anlegget,

drift og vedlikehold og avhending av anlegget i prinsippet bør tas med. Alle utslipp knyttet til livsløpet av inngangsfaktorer som f eks kjemikalier og elektrisitet er med, fra uttak av råvarer, foredling, produksjon og transport til bruksstedet. Dessuten er utslipp knyttet til utslippsfaktorer med, f eks utslipp knyttet til avfallsbehandling. For et avløpsrenseanlegg betyr det at alle prosesser inntil utgangsfaktorene er tilbakeført til naturen er med, f.eks. inkludert spredning av slam på landbruksjord.

Et annet viktig trekk med LCA er at det kan analysere mange forskjellige miljøskadekategorier og helseskadekategorier på èn gang. For eksempel er det vanlig å ta med klimaeffekt, forsuring, eutrofiering, nedbrytning av ozonlaget, fotokjemisk smogdannelse og forbruk av ikke fornybare ressurser som petroleum. Vanligvis stopper analysen ved potensiell miljøpåvirkning.

Det betyr at f eks at klimapåvirkning beregnes som utslipp av klimagasser istedenfor de faktiske virkninger som sykdom, tap av menneskeliv, tap av matproduksjon, dødelighet hos dyr og planter, m.m.

Likheten med et økonomisk regnskap er slående og ordet miljøregnskap brukes ofte om LCA. LCA er en metodikk som er standardisert i ISO-14040 og ISO

14044, men selv om disse reglene etterkommes er det fremdeles mange frihetsgrader i metoden. For å kunne utføre rettferdige sammenligninger mellom produkter eller prosessanlegg er det nødvendig å bli enig om et sett med beregningsregler. Slike regler eksisterer for en rekke produkter, f eks vannrør.

Etter Østfoldforskning sin mening er det f eks veldig viktig å ta med i regnskapet den positive miljøjobben som et vannrenseanlegg gjør, i motsatt fall kan slike anlegg se ut som skikkelige «miljøverstinger».

I tillegg er valg av funksjonell enhet svært viktig for analysen.

Livsløpskostnadsanalyser (LCC) LCC er en type analyse som har mange likhetstrekk med LCA men beregner penger istedenfor utslipp.

På samme måte som i LCA relateres alle resultater til en funksjonell enhet som f eks 1 kg produkt eller for et vannrenseanlegg kan dette være 1 m3 vann renset. En annen likhet er at LCC ser på hele livsløpet til et produkt eller en virksomhet og hele livsløpet til alle innsatsfaktorer og utgangsfaktorer.

Anvendt på et produkt regner man i en LCC sammen alle kostnader relatert til anleggsinvesteringen, drift og vedlikehold og avhending.

Det betyr at et produkt som er billig i innkjøp men dyr i drift kan vise seg å være dyrere enn et annet produkt som er dyrt i innkjøp men billig i drift.

bulletin 1-2013

Ved å inkludere eksterne kostnader som kostnad av å slippe ut forurenset luft kan man få en helhetlig analyse. Slike kostnader er vanligvis ikke tatt med fordi de er vanskelig å bestemme.

Nytteverdi av LCA og LCC Den viktigste nytteverdi av LCA og LCC er at de gir et helhetlig bilde av miljømessige og økonomiske konsekvenser av en prosess, et anlegg, et tiltak, et produkt osv.

Det kan brukes som underlag for bærekraftsvurderinger, men for å få en fullstendig vurdering må også sosiale forhold tas med. Metodene gir ikke bare totalresultater for hele anlegget, tiltaket m.m. men også resultater for hver enkeltprosess som studeres, dermed er det lett å finne hotspots, dvs prosesser som gir spesielt stor miljøpåvirkning eller kostnad. Det er dessuten mulig å regne på effekt av foreslåtte tiltak.

Konkret har vi følgende mulige nytteverdier: – Dokumentasjon av miljøprestasjon som kan brukes i kommunikasjon til befolkningen, eiere, sentrale myndigheter osv.

– Påvirkning av beslutninger fra sentrale myndigheter ved å synliggjøre miljømessige og kostnadsmessige konsekvenser.

– Bedre leverandørstyring ved å fastslå konkrete og etterprøvbare krav til leverandører.

– Grunnlag for å velge mellom forskjellige alternative løsninger når nye anlegg skal bygges eller gamle anlegg erstattes.

– Grunnlag for optimalisering av daglig drift ved å bruke miljøvirkning som styringsverktøy.

– Sammenligning mellom forskjellige anlegg, såkalt benchmarking.

Bruk av LCA og LCC i andre bransjer En rekke bransjer har tatt i bruk disse metodene. I byggebransjen er bruk av miljødokumentasjon av byggevarer svært utbredt, blant annet må alle leverandører til Statsbygg gi miljødokumentasjon i form av miljødeklarasjoner (EPD).

Særlig betongbransjen har lenge arbeidet med miljøanalyser. En viktig motivasjon for dette arbeidet har vært at tre er blitt sett på som mer miljøvennlig enn betong. Dessuten er sement, den viktige bestanddelen i betong, svært energikrevende i produksjon og har blitt sett på som en «miljøversting». Østfoldforskning er nå i ferd med å ferdigstille et dataverktøy som skal gjøre det mulig for bransjen selv å gjøre raske og enkle miljøanalyser.

Dermed er det lett å tenke miljø i produktutvikling og å lage miljødokumentasjon til kunder.

Bruk av LCA og LCC har hatt stor betydning for miljøarbeidet i bransjen, Metodene har hjulpet bransjen å klart definere miljøpresta-

sjon og kost/nytte-effekt på en klar og utvetydig måte. Dette har i stor grad gjort miljøarbeidet lettere.

I avfallsbransjen er teknikkene brukt i mange år. Blant annet er et verktøy som gir tall for klimapåvirkning av forskjellige behandlingsformer (forbrenning, resirkulering, deponi, m.m.) for forskjellige avfallsfraksjoner utviklet.

En viktig motivasjon for å bruke LCA og LCC har vært å synliggjøre effekten av politiske vedtak, f eks avgift på engangsemballasje for drikkevarer. En annen viktig motivasjon var å få et godt beslutningsgrunnlag for viktige politiske beslutninger, f eks kildesortering av plast.

Bruk av LCA og LCC har hjulpet avfallsbransjen å bevege seg fra å være en traust kommunal bransje opptatt av å følge myndighetsregler og holde kostnadene nede til å bli en miljøbransje.

Miljøvurdering av VEAS På fagtreffet til Norsk Vann som nylig ble avholdt ble det klart at LCA allerede brukes i bransjen, eksempler ble gitt i optimalisering av drikkevannsanlegg og vurdering av alternativer for å legge rør. I tillegg ble metodene foreslått som grunnlag for bærekraftig VAplanlegging, både av Sweco og undertegnede. Østfoldforskning har brukt LCA i et prosjekt for VEAS. Prosjektet ble gjennomført i slutten av 2012 og begynnelsen av 2013 og hadde som mål å fastslå hva miljømessig bærekraft kunne

23

24

bulletin 1-2013

innebære for VEAS. I prosjektet inngikk en gjennomgang av vitenskapelige studier for miljøanalyse av avløpsrenseanlegg, gjennomgang av selskapets krav til og behov for miljøinformasjon samt en enkel LCA. Studien viste at en lang rekke vitenskapelige studier av miljøprestasjon av avløpsrenseanlegg er blitt gjort, de fleste i Europa, inkludert noen i Norden. Svært mange av disse studiene er gjort med bruk av LCA. Imidlertid er LCA-metoden brukt litt forskjellig fra studie til studie så det er umulig å gi en samlet oversikt over miljøprestasjon av de studerte anleggene. Et eksempel på metodisk valg med stor betydning for sluttresultater er om negative miljøeffekter balanseres mot de positive. Hvis dette ikke gjøres kan det se ut som anlegget har dårlig miljøprestasjon pga store utslipp til vann og luft. Hvis en slik balansering gjøres vil den positive miljøeffekten synliggjøres. Dette betyr f eks at et anlegg som gjør en mer omfattende rensejobb og

dermed bruker mer kjemikalier og energi ikke framstår som dårligere enn et anlegg som renser mindre og bruker mindre kjemikalier og energi.

LCA av anlegget viste at miljøprestasjonen var på linje med eller bedre enn de andre studerte anleggene, blant annet en lang rekke nordiske anlegg fra en studie av Gustavsson og Tumlin i 2011. Studien viste at de klimamessig viktigste bidragsyterne var produksjon av kjemikalier og elektrisitet samt direkte utslipp av lystgass og metan. Overraskende nok var forskjellen i klimagassutslipp stor mellom de enkelte kjemikaliene.

Salpetersyre og metanol ga store utslipp mens jernklorid og PAX ga små klimagassutslipp i forhold selv om alle disse kjemikaliene brukes i store mengder. Analysen viste også at unngåtte utslipp fra biproduktet ammoniumnitrat var store mens gevinsten fra bruk av VEAS-jord var satt merkelig lavt. For eutrofiering var bildet annerledes. En stor

reduksjon i eutrofiering fra rensingen av avløpsvannet overskygget totalt alle andre bidrag. Østfoldforskning anbefaler VEAS å følge opp dette arbeidet med et større prosjekt for å undersøke anlegget i mye større detalj ved blant annet å hente inn spesifikke tall for alle viktige innsatsfaktorer og prosesser istedenfor å bruke erfaringstall fra databaser. Dessuten bør økonomiske og sosiale analyser gjennomføres for å få et bilde av total bærekraftighet.

Basert på en grundig LCA/LCC/ sosial analyse bør et sett med indikatorer utvikles. Deretter bør indikatorene testes i praktisk bruk for å vurdere effekt av foreslåtte tiltak og følge bærekraft prestasjon av anlegget over tid. For kommunikasjon med eksterne og benchmarking formål kan det være en god ide å utvikle et verktøy og et «trafikklys-system» a la det som er gjort med bedreVA.

Småp dryp

Snarvei til rapporter |Av Martina Bergh Svedahl, Asplan Viak I forbindelse med lansering av flere nye rapporter fra Norsk Vann, ønsket vi å laste disse ned for å oppdatere oss på siste nytt i bransjen.

Etter litt prøving, og mest feiling, var resultatet imidlertid så som så (usikker på om det hadde årsak i bruker- eller system…). Det løste seg imidlertid raskt etter å ha kontaktet Norsk Vann, hvor vi umiddelbart fikk oversendt en link til siden for direktenedlasting av alle Norsk Vanns rapporter. Her var rapportene presentert i kronologisk rekkefølge, svært oversiktlig, og de lot seg laste ned direkte. Anbefaler absolutt andre som ønsker seg en Norsk Vann-rapport å bruke denne siden!

Snarvei til rapporter gjelder for medlemmer i Norsk Vann som abonnerer på prosjektsystemet og finnes på denne linken: http://norskvann.no/kompetanse/rapporter-for-nedlasting

Interkommunalt samarbeid om spredt avløp |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften ønsker nok en gang å sette fokus på viktigheten av å jobbe målrettet mot miljømålene i vannforskriften. En god måte å gjøre dette på er å ta tak i de ca. 342 000 mindre avløpsanleggene som finnes rundt omkring i landet. Opprydding i spredt avløp gir god miljøeffekt! Dette arbeidet er imidlertid krevende, spesielt i mindre kommuner med små ressurser. Vi ønsker derfor, med denne artikkelen, å belyse ulike former for samarbeid som kan inngås med andre kommuner. Samarbeid kan være formelt og uformelt, omfattende eller lite omfattende. Vi har intervjuet 4 kommuner om hvordan de har løst denne situasjonen.

1 Hvordan har dere organisert samarbeidet om spredt avløp?

2 Hvilke arbeidsoppgaver løses felles for flere kommuner?

3 Er det noe dere ikke løser felles?

4 Hvor lang var prosessen fra dere begynte å tenke samarbeid til det var i gang?

5 Var det noe som var spesielt vanskelig underveis i prosessen mot samarbeid?

6 Vil dere anbefale andre kommuner å samarbeide om spredt avløp?

7 Ville dere valgt samme samarbeidsform/løsning igjen, dersom dere skulle begynt på nytt?

8 Får innbyggerne noen fordeler av at dere samarbeider?

9 Har du gode råd til andre kommuner som skal i gang med oppryddings- og tilsynsarbeid?

Felles tilsynskontor for små avløpsanlegg i Drammensregionen Nina Alstad Rukke www. lier.kommune.no/no/Tjenesteomrader-/Bolig-og-eiendom/Sma-avlopsanlegg/

1

Vi har inngått vertskommuneavtale etter kommuneloven § 28 B. Det går ut på at oppgavene flyttes sidelengs fra administrasjonen i en kommune, til administrasjonen i en annen kommune. Til sammen er 9 kommuner med i samarbeidet. Det er Lier kommune som er vertskommune.

Vi forholder oss til det enkelte kommunestyre i de forskjellige kommunene. Det vil si at politikerne ikke gir fra seg noe makt ved en slik organisering.

Det er myndigheten etter kapittel 12 i forurensningsforskriften som er overført til felles tilsynskontor. Vi startet opp samarbeidet i 2011 og skal evaluere ordningen i 2014.

Vi har delt kommunene mellom de ulike saksbehandlere for å sikre god kjennskap til både lokalmiljøet og øvrige kollegaer i de ulike kommunene.

2

Vi forvalter de små avløpsanleggene, med mindre enn 50 personer tilknyttet: – fører tilsyn med anleggene – behandler søknader om utslippstillatelse – gir veiledning til anleggseiere.

– administrerer slamtømmingen – kartlegger forurensing – bistår deltakerkommunene i spørsmål

3

Vi løser ikke byggesaksdelen av avløpsanleggene.

Noen mener det er en fordel og noen mener det er tungvint. Vi som jobber her føler selv at vi har innarbeidet rutiner som gjør at dette fungerer greit. Dette er en av de sidene ved ordningen som skal evalueres i 2014.

4

Det var en lang prosess. Tanken ble født i 2004 i forbindelse med felles hovedplan for vannforurensning. Små avløpsanlegg ble definert som en mulig risiko for vannforsyningen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som vurderte ulike måter å løse samarbeid på.

Gruppen jobbet med dette fram til høsten 2010. Fra 1.1.2011 var vi i gang.

5

Det er utfordrende å sikre nok kompetanse i prosessen. Arbeidsgruppen som jobbet med samarbeidsløsningen dekket ikke all nødvendig kompetanse

25

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 1-2013

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

26

bulletin 1-2013

selv. For å løse dette leide vi inn hjelp for å kvalitetssikre de juridiske forhold. Vi hadde også med oss en avløpskonsulent som hjalp til med utredningene på små avløp. Solid kunnskap og nok kunnskap er viktig!

Dette blir spesielt viktig når man er foregangskommune. Vi håper dette går lettere for de kommuner som kommer etter.

Generelt krever vertskommunemodell mye samarbeid med andre avdelinger i alle kommuner. I alle kommuner jobber vi tett med avdelinger for planer og byggesak, VA-virksomhet, helsetjeneste og kommunelege. Vi samarbeid også noe med landbrukskontorene.

6

Ja, det vil jeg. Vi la vekt på å involvere politikerne i prosessen. Regionråd med ordførere og rådmenn ble holdt løpende orientert og fikk anledning til å uttale seg. Dette anbefales!

Det er viktig å bygge nettverk med andre kommuner og skjele til dem. Hvordan har de løst samarbeidsavtaler, forskrifter mm. Dette er god hjelp.

7

Ja, det tror jeg. Det gir et større fagmiljø og rom for faglige diskusjoner. Større fagmiljø og mer ressurser åpner for «stordriftsfordeler» i forhold til for eksempel utarbeidelse av informasjonsmateriell, oppbygging av registre mm. Det bidrar til økt kompetanse.

Det gir trygghet for saksbehandlere til å treffe riktige avgjørelser. Det gir også trygghet for administrasjon og politikere at man gjør jobben likt som i nabokommunen. Det sikrer kontinuitet i arbeidet hvis noen er syke eller slutter. Det blir også lettere å rekruttere til et fagmiljø.

8

Innbyggerne møter saksbehandlere med høy kompetanse som kan gi gode råd og veiledning. Man er sikret lik behandling som i nabokommunen, godt informasjonsmateriell og gode registre mm. Dette gir bedre kvalitet.

9

Ni kommuner er mange. Det er ingen hemsko for oss, men det er en utfordring fordi det hele tiden krever mye harmonisering. Det kan være lurt å starte i det små og heller utvide etter hvert.

Marker, Aremark og Rømskog kommuner og Vannområdet Haldenvassdraget Gro Gaarder www.marker.kommune.no/spredt-avlaamp248p.218671.no.html

1

Vi har en felles saksbehandler for 3 kommuner. Vi samarbeider med øvrige kommuner i Haldenvassdraget (eget vannområde) i en felles avløpsgruppe. Vi samarbeider også noe med øvrige kommuner i nærheten og andre som jobber med tilsvarende arbeid.

Jeg er ansatt i Marker kommune og betjener også nabokommunene Aremark og Rømskog. Dette er et vertskommunesamarbeid. Det vil si at jeg forholder meg til alle 3 kommunestyrer. Bakgrunnen for samarbeidet er at dette er 3 små kommuner som ikke har behov for 1 saksbehandler på hvert sted. Disse kommunene løser mange oppgaver felles. Jeg har kontor i alle 3 kommuner og sitter litt hos alle sammen. Både Marker, Aremark og Rømskog har likelydende lokal forskrift som de øvrige kommunene i Haldenvassdraget.

Samarbeidet i Haldensvassdraget er et resultat av arbeidet med vannforskriften. Det er utarbeidet felles handlingsplan for hele vassdraget og det er opprettet

1 Hvordan har dere organisert samarbeidet om spredt avløp?

2 Hvilke arbeidsoppgaver løses felles for flere kommuner?

felles arbeidsgrupper for blant annet avløp. I tillegg utveksler vi jevnlig erfaringer med andre nabokommuner og andre som jobber med tilsvarende oppgaver.

2

I de 3 kommunene løses all saksbehandling av små avløpsanlegg i utgangspunktet likt, inkludert byggesaksbehandlingen. Det kan forekomme ulikheter vedrørende hva/hvilke saker som krever politisk behandling.

At byggesaksbehandlingen foregår samtidig synes vi er en fordel fordi det gir en helhetlig og effektiv saksbehandling. Det synes også som om montering og nedgraving av anlegg er viktig for renseeffekten. Da blir det viktig med god kontroll på hvem som gjør dette og sikre at de har tilstrekkelig faglig kompetanse på plass. Det er også viktig å fokusere på at disse er i stand til å vurdere eksisterende ledninger i forbindelse med rehabilitering, slik at hele anlegget samlet holder god kvalitet.

3 Er det noe dere ikke løser felles?

4 Hvor lang var prosessen fra dere begynte å tenke samarbeid til det var i gang?

5 Var det noe som var spesielt vanskelig underveis i prosessen mot samarbeid?

27

bulletin 1-2013

I samarbeidet med Haldenvassdraget har vi etablert felles lokal forskrift for tekniske løsninger og gebyrer.

Arbeidsgruppa jobber også mot en felles målsetning og diskuterer ofte hvordan vi skal nå felles mål.

3

I de 3 kommunene løses alt felles.

I Haldenvassdraget jobber vi ulikt. Kommunene er ulike i størrelse, antall avløpsanlegg, økonomisk og dermed også ressursmessig. Resultatmessig ender vi opp noenlunde likt, selv om vi velger litt ulik strategi underveis.

4

For Marker, Aremark og Rømskog var det ingen stor prosess å innlemme spredt avløp i et samarbeid. De har samarbeidet om mange ulike tjenester i flere år og har etablert et interkommunalt plan- og miljøkontor fra 2012.

Samarbeidet om spredt avløp i Haldenvassdraget er et resultat av vannforskriften. Avløpsgruppa i nåværende form, Vannområdet Haldenvassdraget, ble etablert i 2008, men har vært i gang med arbeidet siden 2004/2005, da som Miljøprosjektet Haldenvassdraget.

5

I et samarbeid er det ikke alltid det er enighet om hvordan man skal gjøre ting. Derfor blir vi av og til enige om å være uenige og gjøre ting ulikt. Vi har fokus på at resultatet til slutt blir likt.

6

7

Vi er fornøyd med det slik vi har det og ville nok det. 3 kommune-samarbeidet er veldig naturlig.

Men jeg skulle ønske at kommunene kunne se litt mer helhet og bli enige om felles retningslinjer for saksbehandlingen. Det blir tungvint å jobbe på 3 forskjellige måter. For eksempel er det forskjell på hvilke saker som skal til politisk behandling.

I forhold til Haldenvassdraget er det viktig med tanke på geografisk beliggenhet at en ser på, og rydder langs hele området under ett.

8

Ja, det tror jeg. Samarbeidet gir en mer effektiv saksbehandling og det øker erfaring og kompetanse. Saksbehandlerne blir flinkere og tryggere på det de gjør.

9

Ta kontakt med andre som er i gang. Vi sitter med mye erfaringer som vi gjerne deler. Samarbeid med andre. Uformelle samarbeid er også veldig nyttig.

Ved mer formelt samarbeid er det viktig å utarbeide felles retningslinjer for alle kommuner som har felles saksbehandler.

Det er mye oppfølging etter utsendte pålegg (purring og oppfølging). Ta hensyn til det! Hadde vi begynt på nytt i dag, er det nok ikke umulig at vi hadde gjort ting litt annerledes, man lærer etter hvert som veien blir til!

Foto: Jørn Fjeld

Ja absolutt. Det er viktig å bruke hverandre og utveksle erfaringer. Man trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Jobbing med opprydding i spredt avløp og pålegg er en tung jobb. Man får av og til en del tøffe tilbakemeldinger, og da er det veldig godt å ha noen å

støtte seg til. At man treffer andre personer og samarbeider med andre tror jeg er alfa og omega for den jobben vi skal gjøre. Det være seg offisielle fora, mindre formelle og elektroniske nettverk. Det er i allefall en motivasjonsfaktor for meg, og en veldig nyttig læringsarena.

Oversiktsbilde fra Ørje.

6 Vil dere anbefale andre kommuner å samarbeide om spredt avløp?

7 Ville dere valgt samme samarbeidsform/løsning igjen, dersom dere skulle begynt på nytt?

8 Får innbyggerne noen fordeler av at dere samarbeider?

9 Har du gode råd til andre kommuner som skal i gang med oppryddings- og tilsynsarbeid?

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

28

bulletin 1-2013

Hamar og Stange kommuner Renathe Ryberg www.hamar.kommune.no/vann

1

Vi er 2 kommuner og 2 saksbehandlere. En ansatt i Hamar og 1 ansatt i Stange. Vi har kontorer i hver vår kommune, men kan sitte sammen inntil 2 dager i uken. Tiden brukes for å jobbe med felles rutiner, maler eller lignende, eller for å jobbe individuelt med saker hvor det er behov for å diskutere med en annen fagperson.

2

Vi har laget felles forskrifter, rutiner, maler, sjekklister og veiledningsblad mm. Det blir mye samhandling for å oppnå felles forståelse og forvaltning av felles regelverk. Vi diskuterer enkeltsaker som er utfordrende for den enkelte saksbehandler.

3

Daglig saksbehandling blir ikke løst felles, men som nevnt over, blir problemstillinger tatt opp i fellesskap. Vi har blant annet ulike renovatører og rutiner for oppfølging av disse.

4

Det var av ønske fra saksbehandlerne i de respektive kommunene at dette ble dratt i gang. Vi fikk ganske raskt avklart at det ikke var aktuelt med noe mer formelt samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Samtidig ble det avklart fra ledelsen at vi kunne inngå en samarbeidsform, som beskrevet ovenfor. Det tok bare noen få måneder fra vi meldte opp interessen til våre respektive ledere, til samarbeidet startet opp. Vi har jobbet tett siden våren 2008, men ordningen med samlokalisering inntil 2 dager i uken startet opp våren 2010.

5

Vi ønsket egentlig et mer formelt samarbeid og samlokalisering. Det var litt leit å ikke få til det.

Men når det slaget var tapt opplevdes ikke resten av prosessen som noe problem. Våre ledere så verdien av å ha et tett samarbeid mellom saksbehandlere som jobber med dette fagområdet. Det kan nevnes at vi prøvde et samarbeid med en annen kommune, uten å få det til. Vi hadde blitt enda sterkere faglig dersom vi hadde lykkes med dette.

På grunn av bemanningsendring i Hamar og Stange, har samarbeidet stanset opp for en periode. Det er ønskelig å starte opp igjen dette i nærmeste framtid.

1 Hvordan har dere organisert samarbeidet om spredt avløp?

2 Hvilke arbeidsoppgaver løses felles for flere kommuner?

Hadde vi hatt en mer formell samarbeidsform, så ville nok ikke en slik pause oppstått…

6

Ja, definitivt. Det er en stor fordel å ha noen å diskutere saker med og få et fagmiljø. Det øker kompetansen. Du blir tryggere i faget og på dine egne avgjørelser. Det gjør det lettere å forvalte felles regelverk likt, på tvers av kommunegrenser. Det kan føles tung og ensomt å være alene om ansvaret for et til tider konfliktfylt fagområde.

7

Det hadde vært en fordel å ha en større prosess, hvor også politikerne fikk mene sitt. Og kanskje sammen med 1 eller 2 øvrige nabokommuner? Det optimale hadde vært et interkommunalt samarbeid eller noe tilsvarende, med felles kontorisering av saksbehandlere. Ved et interkommunalt samarbeid vil man oppnå mange fordeler: Et fagmiljø som hever kompetansen, trygghet for saksbehandlere, mindre sårbare ved eventuell sykdom eller endring i bemanning på avdelingen, økt mulighet for høyere stillingsandeler og bedret rekruttering på fagområdet.

8

Innbyggerne får bedre informasjon og veiledning og bedre kvalitet på vedtakene. Det blir mer forutsigbart og sikrer likebehandling.

Kommunene har gjennom samarbeid lettere for å følge opp lovpålagte krav til kommunene, som vil føre til bedre vannkvalitet for innbyggerne, herunder økt rekreasjonskvalitet (badevann, fiske, mindre luktproblemer etc.). Det reduserer faren for forurensning av private drikkevannskilder, som er viktig i dette området, hvor de fleste som har privat avløp også har privat vannforsyning.

9

Ikke finn opp kruttet på nytt. Høst positive og negative erfaringer fra andre kommuner som er i gang. Finn deg en samarbeidspartner og start i det små. Aksepter at alt ikke er perfekt fra dag en og tenk at det du gjør er betydelig, sammenlignet med ikke å gjøre noen verdens ting.

Få med deg din nærmeste leder på en positiv dialog og sørg for god politisk og administrativ forankring.

3 Er det noe dere ikke løser felles?

4 Hvor lang var prosessen fra dere begynte å tenke samarbeid til det var i gang?

5 Var det noe som var spesielt vanskelig underveis i prosessen mot samarbeid?

29

bulletin 1-2013

Hadeland, Land, Etnedal og Toten Kari-Anne Steffensen Gorset www.lunner.kommune.no

1

Vårt samarbeid har sitt utspring i byggesaksnettverket i Vest-Oppland. Av og til ble det diskutert spredt avløp i denne gruppa. Vi ble enige om at det var et behov for samarbeid og etablerte et eget avløpsnettverk. Vi er 8 kommuner som har deltatt i flere år i nettverket.

Vi møtes fast 4 ganger i året og diskuterer avløp hele dagen. Utover det snakkes vi på telefonen ved behov.

2

Temaer vi diskuterer på nettverksmøtene er stort sett kontroll av avløpsanlegg, behandling av utslippssøknader, nye løsninger på markedet, felles forståelse av lovverk og lik praksis på tvers av kommunegrensene. Av og til inviterer vi fagpersoner til møtene.

3

Vi har ingen felles forskrift i noen av kommunene.

Gran og Lunner har en likelydende en, men ellers varierer dette. Kommunene er varierende i størrelse, befolkning, noen har mye hytter – andre ikke. Tilgjengelige ressurser på fagfeltet varierer også. Derfor er det vanskelig å få til noe felles.

4

Ja! Særlig for mindre kommuner der man ikke har så mange andre fagpersoner å spille på.

7

Ja, det tror jeg. Folk stiller opp hver gang, så det tyder på at det er nyttige møter. Det er passe antall møter og ikke så krevende å være arrangør. Det har helt klart en verdi å møtes og prate fag.

Vi blir ofte litt ensomme i hver vår kommune, da det stort sett er en person som jobber med spredt avløp i hver kommune og fagområdet er bare at av mange området som denne personen jobber med. Et nettverk gjør at det er lettere å ta kontakt mellom møtene, fordi man kjenner hverandre.

8

Innbyggerne får mer kompetente saksbehandlere å forholde seg til. Det sikrer også lik forståelse av regelverket i de ulike kommunene.

9

De som ikke har noen form for samarbeid med andre bør ta opp telefonen og ringe til naboen eller andre som jobber innenfor faget. Det er viktig å ha andre fagpersoner å spille på, slik at man ikke blir alene om alle avgjørelser. Man får innblikk og inspirasjon/ideer fra andre. Andre ganger øker det selvtilliten å kunne bidra med nyttige innspill selv! Det er positiv med utveksling av erfaringer som bidrar til at kommunene bedre kan oppfylle krav i lover og forskrifter.

Foto: Lunner kommune

& 5 Dette er et uformelt nettverk som ikke er politisk forankret. Det var derfor ingen stor prosess eller spesielle vanskeligheter med å etablere denne form for samarbeid. Vi startet eget nettverk for spredt avløp i 2008.

6

6 Vil dere anbefale andre kommuner å samarbeide om spredt avløp?

7 Ville dere valgt samme samarbeidsform/løsning igjen, dersom dere skulle begynt på nytt?

8 Får innbyggerne noen fordeler av at dere samarbeider?

9 Har du gode råd til andre kommuner som skal i gang med oppryddings- og tilsynsarbeid?

30

bulletin 1-2013

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Trond Anker Bakken Kaulum

Yrke:

Lærer

Alder:

62

Sivil status:

Gift med Brit Eva og har to sønner, Asle Kristian f. 1974, Dan Christer f. 1979

Aktuell som:

Heltidsansatt i Norsk Vann

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? Leste mail – henvendelsen kom ved kontorpulten på skolen. Før jeg ble heltidsansatt i Norsk Vann hadde jeg to arbeidsgivere, Hedmark Fylkeskommune/ Hamar katedralskole og Norsk Vann. Jobbet fysisk og med hodet på begge steder.

Hva er din bakgrunn i VA-bransjen? Et år som driftsleder på industrirenseanlegg, spesialopplæring innen VA-drift og vedlikeholdsteori STI (Statens Teknologiske Institutt) 1979–81. Utvikling og oppstart av prøvekurs 10 uker for driftsoperatører og 20 år som faglærer VA/kjemi-prosess, (Stange videregående skole avd. HIAS).

Internasjonalt: • NORAD. Zambia 1984–87, VA – utbygging av vannforsyning, drift og vedlikehold.

• Interconsult International: Zambia 1996–99.

7- Town Water supply project, Operation & Maintenance/Water operator training.

• Interconsult International: Afghanistan 2002–03.

Kabul Water supply project. Operation & Maintenance/Training of Water Management and Operational staff.

Norsk Vann: • Utvikling av kurs og kursmateriell for vann og avløpsoperatører, (3 uker vann / 3 uker avløp.

• Utvikling av kurs og kursmateriell for transportsystemer (3 – uker) • Utvikling av kurs og kursmateriell for 3 dager fordypning «kjemisk felling (avløpsvann)» • Kursleder og lærer på en rekke av ovennevnte 3- ukers kurs på oppdrag for Norsk Vann.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Bygge og utdanne lærekrefter som kan erstatte og forsterke kapasiteten innen VAT-opplæring i Norge.

Trygge status i form av formell dokumentasjon for alle de som har utdannet seg gjennom Norsk Vanns utdanningsprogrammer.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Tror min lange og allsidige praksis med faget bidrar til trygghet, som gir selvtillit samt evne til å kommunisere enkelt. Også evne til å lytte og benytte kunnskapen blant kursdeltagerne.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Kommunisere de faglige utfordringene faget gir og forsøke å endre merkelappen særlig avløpssiden har fått på seg. Viktige å gå ut med info i skolen for å skape positive holdninger.

Det kan eks. gjøres ved å forberede elever før besøk i renseanlegg. Presentere det de unge ønsker å se/oppleve. (Oppgaver hvor fasiten finnes på renseanlegget).

Fokus må være på allsidigheten i faget, ikke illeluktende haller eller å beskue store intetsigende vannflater.

Det skaper flokk-antipatier som gir negative holdninger.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Et godt produkt med mye interessant stoff. Undertegnede markedsfører bladet til alle aktuelle lesere blant annet kursdeltagere. Kanskje kan redaksjonen utvikle flere spørsmålsideer på forskjellige nivåer (barneskole, u-skole, videregående og høyere utdanning) som for eks. kan gi premier/rekrutteringsgevinster. Her er det mulig å få sponsorer som for eks. kan yte bidrag til å besøke vannverk/renseanlegg, leverandører, delta på konferanser osv.

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Kunne tenke meg å vise frem innlandets renseanlegg og vannverk og en profesjonell drift og selskapsstruktur for å handtere trygg vannforsyning og

bulletin 1-2013

1. Er sjøvann mer basisk enn ferskvann a) Nei b) Likt c) Ja, 2. Når ble Norsk Vann stiftet? (den gang NORVAR) a) 1966 b) 1976 c) 1986

avløpshandtering basert på et vassdrag. Det gode samarbeidet rundt Mjøsa og ikke minst evnen regionen i fellesskap har klart å snu en vond trend i Mjøsa på 1970–tallet, til en levende innsjø, vannkilde og resipient. og Norsk Vann har sammen med HIAS med sin driftsassistanse sørget for miljømessig trygghet i både Mjøsa og Glommavassdraget. Dette har vært og er viktig med tanke på alle de som benytter vassdraget hele strekningen frem til utløpet i Fredrikstad.

Her kan innlandet markedsføre høy kompetanse.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Inntil nylig brukte jeg mye av tiden min i videregående skole hvor jeg underviste i matematikk, naturfag og programfag på studieretning for teknikk og industriell produksjon (TIP). Der jobbet jeg i et såkalt alternativt opplæringstilbud ved Hamar Katedralskole. Dette er et tilbud til elever som har falt ut av skolen på grunn av teoritretthet. Jobben gikk ut på å tilpasse teori og praksis på en måte som var akseptabel for den enkelte. Dette fikk vi til ved hjelp av gode samarbeidspartnere/bedrifter som har åpnet dørene og erfart at praktisk arbeid oftere kan være en løsning frem mot en meningsfylt teoritime.

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Det er spesielt en person som både har imponert meg med sin kunnskap og evne til å skape utvikling. Hans evne til å formidle, lytte og hente frem det beste hos sine medarbeidere er unik. Jeg var så heldig å møte Svein Erik Moen allerede ved oppstart av min karriere som VA-lærer. Han har i sterk grad medvirket til mitt engasjement i VA-faget som jeg trives svært godt med.

Hvilke bok leser du nå? Har for øyeblikket ingen bok på nattbordet, men har planer om å lese en bok av Nelson Mandela.

3. Hva er mest effektivt for desinfeksjon? a) Klor b) Mono-kloramin c) Di-kloramin 4. Hvordan bruker man et døgnutjevningsbasseng? a) Gjør det lettere å feste to dager etter hverandre b) Det er bare et sikkerhetslager av vann for bruk ved brann ol. c) Utjevne forbruket av vann, slik at vannproduksjonen kan holdes mest mulig konstant 5. Avvanning av slam er kostbart.

Hvilken del tror du koster mest under drift? a) Energi til avvanningsmaskiner b) Polymer til avvanning c) Slambehandling (stabilisering, hygienisering, lager og transport) Se svar på side 43

I forrige VA-quiz hadde det sneket seg inn en feil. Det er bare for BOF, KOF og SS at en andel av prøvene ikke behøver å oppfylle rensekravene. Riktig svar på spørsmål 3 er at rensekrav på fosfor skal baseres på årlig middelverdi, jfr. forurensningsforskriften § 14-13.

Vi takker oppmerksomme lesere for tilbakemelding!

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

31

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

32

bulletin 1-2013

Skolebesøk i Vestfold

Vitebegjærlige elever fikk vite om et bredt utvalg yrker og gode fremtidsmuligheter i vannbransjen.

Rekrutteringsmagasinet iVater og gratis vannflasker var populære innslag.

Stor ståhei og stor interesse blant mer enn 8000 elever og lærere!

Det var resultatet av to ukers intens innsats med besøk på de videregående skolene i Vestfold. Hensikten var å skape mest mulig oppmerksomhet rundt rekrutteringsmagasinet iVater myntet på ungdom. Stikkord for magasinet på 56 sider er yrkesmuligheter i vannbransjen, der ulike virksomheter landet rundt gir spennende og varierte eksempler fra arbeidslivet.

Skoleungdom er tørste på kunnskap om jobber i vannbransjen.

Vannklyngen og VIV har gjennomført en vellykket iVater-rekrutteringskampanje på videregående skoler i Vestfold

|Av Geir C. Slettvik, Vannklyngen – Alle foto: Vannklyngen – Vi fikk svært mye positiv respons, sier initiativtaker Roy Bjelke, avdelingsleder i Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV), vel vitende om at denne målgruppen krever spesielle stoppeffekter. Sammen med Vannklyngen i Tønsberg stilte de opp med stand i storefri. I tillegg fikk de komme inn i klasserom og kommunisere direkte med elever på relevante linjer som bygg og anlegg, rørleggere og blikkenslagere. Mange var tørste på kunnskap om yrkesmuligheter i vannbransjen.

En gjettekonkurranse om vannmengde og gratis vannflasker fenget både elever og lærere. En stor, gjennomsiktig vase med vann og en liten gul and på toppen ble behørig kommentert av mange.

Vasen er kon og det øker vanskelighetsgraden med å tippe riktig vannmengde. Premien var et iPhone telefonrør til den som kom nærmest, på hver skole. Alle deltakere fikk vannflaske. Både elever og lærere viste stor oppfinnsomhet. En lærer tok med seg hele klassen og brukte skoletimen foran standen.

Kollegaene i VIV og Vannklyngen understreker betydningen av god planlegging i forbindelse med en slik informasjonsaktivitet. Særlig var det viktig å kontakte de aktuelle faglærerne for å involvere dem.

– Bortsett fra på én skole oppnådde vi meget god dialog, sier Bjelke og forteller om aktiv markedsføring mot skolene på forhånd. De fleste brukte våre informasjonstips direkte på skolenes egne informasjonskanaler – så vel på nett som SMS.

bulletin 1-2013

iVater

Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV)

Vannklyngen

Rekrutteringsmagasin til landets videregående skoler

30 ansatte

40 medlemmer

Yrkesmuligheter i vannbransjen

Eies av 10 kommuner

Hovedprosjekter:

Utgiver er Norsk Vann

Vann fra Farris og Eikeren

– Rekruttering

Opplag på 140.000

Forsyner ca 163.000 innbyggere

– Omdømmebygging

Bransjenettverk med over

– Innovasjon – Internasjonalisering

Våre vannvenner i Vestfold forteller om en hektisk, morsom aktivitet og svært mange spørrelystne elever.

Men også mange lærere var interessert. De tok seg god tid til en fagprat. Elever og lærere med vannflaske i hånden og iVatermagasinet under armen var å se overalt! Hvor mange som etter dette blir å finne i vannbransjen er ikke lett å si, men alle fikk oppdatert informasjon om varierte jobbmuligheter og lyse utsikter i en bransje som forventes å vokse sterkt i årene fremover.

Spørrekonkurransen om vannmengde var meget populær. Det kom inn godt over 1.000 besvarelser. Svarene varierte fra hele 37,53 liter og ned til 0,5. Riktig svar var 3,36 liter og to elever imponerte hver med 3,35!

Trainee Vann I Norsk Vanns prosjektsystem for 2013 er det vedtatt å utrede et nasjonalt trainee-program for vann. Flere andre sektorer, som el-kraft og maritim sektor har utviklet slike.

sjon, fornybar energi, prosjektledelse og anskaffelser.

I tillegg til å være verdens viktigste ressurs, er vi også en svært mangfoldig bransje, sier Kjenseth.

– De fungerer både som utstillingsvindu for sektoren og som en viktig rekrutteringskanal, sier Ketil Kjenseth og viser til at Trainee Maritim i 2012 hadde over 2500 søkere til sitt program.

– Vi skal ikke forvente like stor respons, men vi har et godt grunnlag for å skape et veldig attraktivt program, sier Kjenseth.

Vil stille krav Et nasjonalt trainee-program vil stille krav til aktørene i bransjene. Både samarbeid, finansiering og kultur vil bli satt på prøve.

– Det er viktig å vise fram at det er ulik rytme, stor bredde og mangfoldige oppgaver i bransjen. Slik kan vi være med og forme framtidas «kulturbærere» i sektoren, sier Kjenseth.

Han ønsker seg et program som gjør at traineene kan velge mellom opphold i både liten og stor kommune, i leverandørindustrien, hos konsulentene og blant myndighetsaktører som Klif, Mattilsynet og NVE. -I tillegg ønsker jeg et program som også kan vise fram mulighetene innen kundeservice, kommunika-

Men han advarer om at det vil bli stilt krav også til de som skal tilby plasser og ikke bare til traineene.

– Arbeidsgiverne må ha mentorer lokalt. De må også være villige til å lære selv , og å bli utfordret. De må være forberedt på at det kommer «sultne ungdommer» med ambisjoner i hus, sier Kjenseth.

33

bulletin 1-2013

NY LÆREBOK FOR VANNBRANSJEN

Grunnkunnskap i VA veier 2,7 kilo |Av Bjørn Kvaal, frilansjournalist Kompendier, opptrykk og stensilerte ark. Det har vært vanlig undervisningsmateriell siden midten på 1960-tallet innen vann- og avløpsteknikk i Norge. Nå er grunnkunnskapen for studenter pluss bransjefolk samlet i en bok på 2,7 kilo.

For første gang er oppbygging av avløpsverk, innholdet i avløpsvann, analyse av vannledningsnett, behandling av drikkevann og det meste av all annen grunnkunnskap i VA-teknikk samlet mellom to permer. Den 700 sider store boka er ment for studenter, utdanningsinstitusjoner, bransjefolk, kommuner og andre.

Opp til masternivå For studentene vil boka være dekkende for nivået som brukes på grunnkursene i vann- og avløpsteknikk og fram til masterstudiene.

Siden boka speiler hele fagområdet vann- og avløpsteknikk i Norge, har boka blitt langt mer omfattende enn det som er vanlig for fagbøker.

- Viktig med tegninger Den har i stor grad unngått avansert språk, og bilder og illustrasjoner har fått mye plass. Begge deler har vært et bevisst valg, i følge Hallvard Ødegaard, redaktør for boka.

– Boka skal ha grunnkursnivå.

Dessuten er det lettere å forstå ting hvis det visualiseres, sier han. Ødegaard var professor ved Institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU fram til han ble pensjonist i 2010. Han har tidligere skrevet tre fagbøker alene og vært redaktør av ti andre. Den nye boka i vann- og avløpsteknikk har vært den desidert største forfatter- og redaktørjobben hans.

Ser inn i framtiden Boka skal både være oppdatert og relevant. Den gir innføring i kjent teknologi og naturvitenskap som

ligger fast, samtidig som den trekker fram utfordringer for framtiden.

Vi har hatt hovedperspektiv på norske forhold, men også dratt opp noen internasjonale perspektiv, utfordringer for framtiden og lignende, sier Ødegaard.

Ett eksempel er omtale av membranfiltrering. I Norge er det brukt membranfiltrering innen drikkevannsbehandling, men ikke innen avløpsrensing. Membranbioreaktorer er likevel tatt med fordi de begynner å bli tatt i bruk i mange land og kan komme til å bli brukt her til lands i fremtiden.

Fra dusj til vanning Andre tema som trekker opp morgendagens utfordringer er blant annet klimaendringer, kundeservice, gjenbruk av vann og mer differensiering av vannkvaliteter. Slik at for eksempel at vann fra dusjing kan bli brukt til vanning av plen i stedet for å gå til renseanlegget.

– Boka er praktisk rettet og i tråd med utdanningene her i Norge hvor vi har hatt tradisjon for at studentene kan gå rett ut i jobb etter studiene, sier Ødegaard.

De som har bidratt med tekst i boka, har vært ansvarlige for innholdet i sine respektive kapitler. Ødegaard har skrevet rundt halvparten av manuset selv og sydd sammen helheten i boka ut fra de kapittelansvarlige sine bidrag.

Venter hardere krav – Hva vil prege utdanningene innen vann og avløp i framtiden?

– Norge utdanner studenter som er

Foto: Fred I. Aasand

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

34

– Jeg håper boka kan møte morgendagens krav til utdanning av fagfolk innen vannog avløpsteknikk, sier Hallvard Ødegaard.

Han har vært redaktør for den første samlede fagboka i bransjen.

praktisk orienterte, men vi er ikke i tet når det gjelder å utvikle eller å ta i bruk ny teknologi, mener Ødegaard.

Han forklarer dette med at vi har god tilgang på vann. Det igjen bidrar til at kun én av fem studenter på doktorgradsnivå innen VA i Norge er norske. Miljøverndepartemenet har definert hele kystlinjen som mindre sårbar og dermed tillater utslipp andre land ikke ville ha akseptert.

– Fire av ti liter vann forsvinner i lekkasjer i ledningsnettet. Siden vi har god tilgang på vann så tillates dette, selv om det går med mye ressurser til pumping og rensing.

En av utfordringene morgendagens studenter trolig vil måtte jobbe med, er bedre ressursutnyttelse.

Bransjen vil måtte tåle kritisk søkelys på bruk av penger, kjemikalier og energi. Blant annet innen disse områdene håper jeg at den nye boka kan bidra til å skjerpe bransjens eget blikk på vann og avløp i Norge, sier Ødegaard.

bulletin 1-2013

NY LÆREBOK FOR VANNBRANSJEN

Presentasjon av kapittelforfatterne 1) Ditt bidrag i Vann- og avløpsteknikk (kapittel/fagområde): 2) Hvorfor ville du være med på prosjektet?

3) Hva er bokens styrke?

4) Hvem vil du anbefale den til?

5) Hvorfor er du opptatt av vann og avløp?

Navn: Arve Heistad Stilling: Førsteamanuensis Arbeidssted: Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Institutt for Matematiske realfag og Teknologi.

Utdanning: Ingeniør ved Trondheim Ingeniørhøgskole 1989, sivilingeniør ved Norges Landbrukshøgskole (nå UMB), Vann og Miljøteknikk 1998. Doktorgrad ved UMB 2008.

1) Jeg har vært ansvarlig for kapittel 20 – VA i spredt bebyggelse. Kapittelet er skrevet i samarbeid med Petter D. Jenssen og Hallvard Ødegaard og omtaler både drikkevannsforsyning og avløpshåndtering i spredt bebyggelse.

2) Først å fremst fordi det er et behov for å oppdatere fagstoffet på dette området, samt å gjøre dette tilgjengelig. Dessuten er arbeidet med lærebok en interessant utfordring som krever litt andre vurderinger og avveininger enn utarbeidelse av vitenskapelig artikler.

3) Den er mer komplett enn andre lærebøker på fagområdet og er dermed meget godt egnet både som lærebok i VA-teknikk og som oppslagsverk og håndbok. Den inneholder mange gode illustrasjoner og gir en god oversikt over de tekniske løsningene som er mest brukt i Norge i dag. Boken inneholder også mye stoff som er spesifikt for norske forhold og som ikke dekkes av utenlandske lærebøker.

4) Til alle som studerer eller har studert VA-teknikk eller som arbeider med VA-faglige spørsmål, vannressursforvaltning og planlegging.

5) Interessen for natur og vannmiljø ble født i unge barneår hvor fisking og friluftsliv var fritidssyssel nummer én. Befolkningsveksten gjør at avløpshåndteringen blir stadig viktigere for å opprettholde god vannkvalitet, unngå sykdomsutbrudd og for å opprettholde naturens evne til selvfornyelse. VA-teknikken er en syntese av mange ulike fagområder, og dens betydning for kommende generasjoners eksistens er en viktig motivasjon for meg.

Navn: Sveinung Sægrov Stilling: Professor Arbeidssted: NTNU Utdanning: Dr ing.

1) Ledningsteknologi for vann og avløp (kapittel 16).

2) Jeg ser betydningen av en norskspråklig fagbok, som en referansebok for alle som arbeider i VA-bransjen. Den er også viktig som undervisningsmateriale både på grunnkurs og videregående kursnivå.

3) Den har en meget stor bredde, dekker hele den urbane vannsyklusen og er samtidig grundig. Mange utenlandske bøker dekker bare en liten del av faget.

4) Alle som arbeider med vann og avløp i kommuner, fylker, konsulentfirma, leverandører og i undervisning 5) Gode vann og avløpstjenester er avgjørende for vekst og velstand i samfunnet vårt. Ingen annen fagdisiplin er så avgjørende for folkehelsa og for kvaliteten på miljøet vi omgir oss med.

Navn: Oddvar Lindholm Stilling: Professor i vann- og avløpsteknikk ved UMB Arbeidssted: Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB Utdanning: Sivilingeniør fra NTH (NTNU) 1) Bidrag til Læreboka: – Kapitlene 3, 8, 10 og 15 (VAhydraulikk, vannbehov og –forbruk, distribusjon av forsyningsvann og om overvann) 2) Det var et meget sterkt behov for en ny lærebok, hvilket tydelig har vært understreket av de studenter jeg nå har hatt med å gjøre i 17 år.

3) Boken tar for seg hele VA-teknikken med både rensing og transport. Den er ajourført på nye metoder og erfaringer og har en høy standard på figurer og lay-out.

4) Den kan brukes av studenter i bachelor- og masterstudier, konsulenter, kommuner og andre i VA-bransjen for øvrig.

5) Det er et interessant fagfelt og helt avgjørende for at et samfunn skal kunne fungere.

35

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

36

bulletin 1-2013

Navn: Gunnar Mosevoll Stilling: Leder for vannforsyning og avløp Arbeidssted: Skien kommune Utdanning: Sivilingeniør (bygg) og dr. ing. i vannforsyningsog avløpsteknikk fra NTH.

1) Kapittel 6, 11, 12 og 19 – om oppbygging, forvaltning og drift av vannverk og avløpsanlegg.

2) Jeg har gjennom 13 år som forsker i SINTEF arbeidet med å forbedre tekniske løsninger for VA-anlegg. Jeg har tidligere bidratt til mange etterutdanningskurs med erfaringene fra dette arbeidet, og disse bidragene har blitt godt mottatt. Derfor så jeg det som sannsynlig at jeg ville kunne bidra nyttig til denne læreboken.

3) Stor bredde og passe dybde.

4) Alle vann- og avløpsingeniører, men også mange andre innenfor VA-faget vil ha nytte av boken.

5) Dette er en samfunnsnyttig virksomhet med stor variasjon i tekniske utfordringer. Det stiller krav om teknisk, økonomisk og juridisk fagkunnskap i et bredt fagområde.

Navn: Stein Wold Østerhus Stilling: Professor Arbeidssted: NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for vann- og miljøteknikk.

Utdanning: MSc fra University of Washington, Seattle, og doktorgrad fra NTNU. Han har tidligere jobbet som forsker og seniorforsker ved SINTEF på vannkvalitet, vannbehandling, håndtering av avløpsvann og generell vannrenseteknikk.

Har vært ansvarlig for kapittel 4 - VA-kjemi.

Navn: Sveinn T. Thorolfsson Stilling: Førsteamanuensis Arbeidssted: Institutt for vann og miljøteknikk, NTNU/NTH. Utdanning: Første del i sivilingeniørstudiet på Universitet på Island, andre del på NTH, 1971 1) Kapittel 2 om VA-hydrologi og kapittel 14 om oppsamling og transport av avløpsvann og overvann.

2) VA-Norge trengte en slik bok, det vil si samle hele det grunnleggende innen VA-teknikk mellom to permer. Her kunne jeg bidra, fordi jeg har i lang tid jobbet med å forsyne VA-Norge med undervisningsstoff innen VA-systemene, og har siden jeg kom til NTNU/NTH i 1977, produsert betydelige mengder med eget undervisningsmateriale.

3) Boken samler mellom to permer de viktigste momentene man trenger ved planlegging og prosjektering av de vanligste problemstillingene innen VA-teknikkfaget. Boken eller deler av den kan også brukes som lærebok.

4) Alle som arbeider med VA-tekniske problemstillinger i Norge bør ha denne boken stående i hylla.

Det gjelder både kommunenes VA-avdelinger og deres rådgivere. Boken bør også finnes på biblioteker over hele Norge og på alle skolebibliotek - gjerne en gave fra VA-bransjen. Det gjør boken mer tilgjengelig for allmennheten.

5) Alle må ha vann. Det er det viktigste stoffet i verden. Derfor er vann og avløp et særdeles viktig fag – det vil si vannforsyning, avløp, omgivelseshygiene og sikkerhet. Å undervise og å fremme vann og avløp er en givende og meningsfullt oppgave, som bør støttes på alle tenkelige måter.

Planlegger nytt opplag Norsk Vann bestilte 2000 eksemplarer av boka Vannog avløpsteknikk fra trykkeriet. De har gått ut i en stri strøm. Nå forberedes nytt opplag.

Etterspørselen var større enn forventet. Fem måneder etter utgivelsen planlegges nå opplag nummer to. Det – Vi skal nå i gang med opplag to av Vann- og avløpsteknikk, sier prosjektleder Fred Ivar Aasand i Norsk Vann.

er i hovedsak retting av noen feil og bytte av enkelte illustrasjoner som skal gjøres før det nye opplaget er klart – mest sannsynlig til oppstart av studentenes høstsemester i år. I tillegg har Norsk Vann fått synspunkter på stoff som mangler eller er for tynt beskrevet. Og så skal det inn et omfattende stikkordregister.

Prosjektleder Fred Ivar Aasand sier dette har vært hans største og mest tidkrevende prosjekt hos Norsk Vann. Boka ble større enn han hadde forestilt seg. – Men 700 sider sier jo litt om bredden, variasjonen og utfordringer i VA-faget, mener Aasand, som var stolt, glad og lettet da han kunne bla i det første eksemplaret i fjor høst.

bulletin 1-2013

37

NY LÆREBOK FOR VANNBRANSJEN

Hard pakke under treet i Tromsø |Av Bjørn Kvaal, frilansjournalist Alle de 70 ansatte i Vann og avløp i Tromsø kommune fikk den nye VA-teknikkboka i julegave. – Alle finner noe relevant her, sier VA-sjefen.

– Nyttig for alle – Dette er en bok alle i vår etat har nytte av, enten de vil lese få eller mange kapitler. Derfor fikk også byråd for Vann og avløp, politisk sekretær og kommunaldirektør ett eksemplar hver til jul, sier Helø.

Han synes språket ei boka er forståelig. Illustrasjonene bidrar til å forenkle innholdet.

– Hos oss vil jo ikke alle ha behov for alt som står i boka, men alle vil ha nytte av litt, sier Helø. – Boka er også et nyttig redskap til selvlæring.

Håper på to bind Han synes den 700 sider boka er et stort verk. Den omfatter hele bransjens fagområde sett fra den kommunale etatens side.

– Det er først gang fagområdet er samlet mellom to permer. Den gjør den stor og tung. Redaksjonskomiteen eller utgiver får vurdere ved senere opplag om boka bør trykkes i to bind, sier Helø.

Driftsingeniør Terje Pedersen (fra venstre), VA-sjef Geir Helø og miljøingeniør Ingrid Ann Berg I Vann- og avløpsetaten i Tromsø ble litt klokere med 700 sider store Vann- og avløpsteknikk.

Ny lærebok for vannbransjen

Dette mener studentene Hva mener brukerne om den nye VA-boka? Fire studenter ved femårig masterprogram i Vann- og miljøteknologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap svarer: Navn: Øystein Pettersen (29) Hjemsted: Bodø Hvorfor dette studiet?

– Sikker jobbmulighet og spennende fagfelt.

Jeg ble anbefalt det av en god kamerat.

Ditt inntrykk av læreboka i VA-teknikk?

– Oversiktlig, og den omfatter mye av faget. Kan brukes som lærebok innenfor mange av fagene og kursene som gis på UMB. Det beste med boka - og hva savner du?

– Bra skrevet, oversiktlig oppbygd, men mangler oppslagsverk (stikkordslist).

Hva jobber du med om ti år?

– Konsulent i VA-bransjen

Navn: Ida Gammelsæter (23) Hjemsted: Averøy Hvorfor dette studiet?

– Helt tilfeldig, men det var et lykketreff!

Ditt inntrykk av læreboka i VA-teknikk?

– Mye VA-kunnskap samlet mellom to permer. Veldig kjekt å endelig få en «bibel» hvor det viktigste innen VA-faget er presentert.

Det beste med boka - og hva savner du?

– Fine illustrasjoner.

Hva jobber du med om ti år?

– Forhåpentligvis enten i et konsulentfirma eller i en stor kommune for VA.

Foto: Privat

Da Vann- og avløpsetaten i Tromsø kjøpte inn tre eksemplarer av boka i fjor høst, var det flere ansatte som sa at dette var en lærebok de gjerne skulle hatt selv. VA-sjef Geir Helø tok dem på ordet. Han bestilte 75 eksemplarer og fikk derved relevant og nyttig julegave til de ansatte. Og det på et akseptabelt nivå for kommunale gaver i tillegg.

bulletin 1-2013

NY LÆREBOK FOR VANNBRANSJEN

Går til sengs med lærebok |Av Bjørn Kvaal, frilansjournalist – Denne boka selger vi ikke fra oss, sier byggstudenter ved Høgskolen i Narvik.

Det er tilbakemeldinger høgskolelektor Bente Nymoen ved Programområdet Bygg og Energi får av studentene, når de har hatt undervisning i vann og avløp. Vanligvis selger de ofte læreboker til nye studenter. Men læreboka Vann- og avløpsteknikk er det mange som vil beholde.

Sengelektyre – Den har forståelig språk og er godt illustrert, er mitt og studentenes inntrykk, sier Nymoen.

Hun forteller også om studenter som sier at boka er lesestoff de gjerne tar med på senga.

Det er 54 studenter i avgangsklassen på Bygg ved Høgskolen. Nymoen antar at 40-50 av disse har kjøpt VA-boka.

Ventet med å kjøpe Da Nymoen hørte i fjor at den lenge planlagte boka skulle komme, ga hun beskjed til studentene at de skulle vente med på kjøpe undervisningsmateriell til denne kom.

Savner stikkordsregister – Det eneste jeg savner i en ellers sabla fin bok, er stikkordsregister.

Innholdsfortegnelsen er god, men ikke spesifikk nok hvis det er et spesielt felt vi skal gå inn på, sier Bente Nymoen, som selv har en master i Integrert bygningsteknologi.

– De som har hatt undervisningsmateriell har brukt det som kom rundt 1975. De ble ekstra positivt overrasket over den nye boka når de sammenlignet det gamle med den nye, sier Nymoen.

Høgskolen har ikke egen VA-utdanning, men dette inngår som en del av fagene på Bygg. Sisteårsstudentene holder nå på med sin Bachelor, og flere er allerede i arbeid. Tre av studentene jobber for eksempel i vann- og avløpsetaten i en kommune samtidig som de skriver på oppgaven sin.

Foto: Privat

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

38

Høgskolelektor Bente Nymoen (fra venstre) og studentene Kenneth Sommerseth, Bent Tetlie, Erling Svanberg og Odd Erik Hansen ved Høgskolen i Narvik gir nødig fra seg den nye VA-boka.

Dette mener studentene...

Navn: Lorentz Reinertsen (26) Hjemsted: Sandnessjøen Hvorfor dette studiet?

– Gode jobbmuligheter, store fremtidige utfordringer og et spennende fagfelt.

Ditt inntrykk av læreboka i VA-teknikk?

– Det var en etterlengtet bok, de gamle VA-bøkene var utdaterte.

Det beste med boka - og hva savner du?

– Den er oversiktlig og godt illustrert, men mangler ordliste.

Hva jobber du med om ti år?

– Mest sannsynlig i et konsulentfirma.

Navn: John-Andrè Egeli (29) Hjemsted: Gol Hvorfor dette studiet?

– Vann- og avløpshåndtering er veldig interessant og det er et stort behov for kompetanse innen faget.

Ditt inntrykk av læreboka i VA-teknikk?

– Jeg har fått et meget godt inntrykk. Den tar opp relevante emner og gir gode praktiske eksempler.

Det beste med boka - og hva savner du?

– Mange gode illustrasjoner som er med på øke forståelsen. Boka kunne gjerne blitt delt opp i to. Kanskje også et nettsted med flere regneeksempler som supplement for studenten.

Hva jobber du med om ti år?

– Jeg antar jeg jobber innen VA-sektoren.

Enova med nytt program for VA |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Enova lanserer i disse dager to nye programmer. De vil gjennom programmet «Støtte til energitiltak i anlegg» bidra til miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon i anlegg i Norge.

Programmet retter seg direkte mot tiltak innen veibelysning, kai- og havneanlegg, oppdrettsanlegg og vann- og avløpssektoren.

Støtten til energitiltak i anlegg skal utløse prosjekter som ikke har tilstrekkelig økonomisk lønnsomhet.

Støttenivået beregnes ut fra de økonomiske forhold til prosjektet.

- Vi har satt av 84 millioner kr til å støtte tiltak innen dette programmet i 2013, sier markedssjef for industri og fornybar energi Ståle Kvernrød i Enova. Han sier at programmet er opprettet for 3 år foreløpig og håper på god respons fra aktuelle søkere. Nytt i programmet er også at det er åpent for at flere aktører kan søke sammen.

Støtteberettigede prosjekter må gi energiresultater i form av energieffektivisering, konvertering fra el og fossile brensler til fornybare energibærere eller økt fornybar energiproduksjon tilsvarende mer enn 100.000 kWh per år.

– Dette er gledelig nytt fra Enova, sier prosketleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann. Han gir ros til Enova for å ha lyttet til innspill fra vannog avløpssektoren når de har utformet programmet.

– Det nye programmet for anlegg er mye bedre tilpasset vår sektor enn tidligere programmer. Blant annet får vi mye bedre uttelling for å produsere fornybar energi fra egne kilder som en del av resultatkravet. Vi er i større grad også blitt akseptert som anlegg og prosessindsutri og mindre som bygg. I vår sektor er 70 prosent av energiforbruket knyttet til blåsemaskiner, pumper og vifter. Vi må bli bedre på å regulere disse og da er det mer å lære av næringsmiddelindustri og andre prosessanlegg enn av

andre kommunale bygg som skoler og barnehager, sier Kjenseth.

– Med dette programmet kan vannog avløpssektoren ta et langt skritt mot å bli energinøytral innen 2020, fortsetter Kjenseth og viser til at sektoren i dag kjøper om lag 850 GWh el og produserer rundt 250 GWh varme og el.

Prosjektene som Enova Anlegg støtter skal være knyttet til tiltak innen: • Effektiv energibruk. Det vil si prosjekter som bidrar til redusert spesifikk energibruk. (energibruk per forhåndsdefinert enhet) og/ eller der overgang fra fossil til elektrisk kraft gir betydelig virkningsgradsforbedring.

• Spillvarmeutnyttelse gjennom gjenvinning av varme til egen bruk, til kraftproduksjon eller som leveranse til andre.

• Konvertering til fornybar energi.

Konvertering fra fossil eller elektrisk termisk forsyning til fornybare energikilder.

Mer detaljert om støtteprogramet kan du lese på nettsiden enova.no.

I tillegg lanserer Enova også et nytt program for ny energi og klimateknologi i industrien. Målgruppen er produksjonsbedrifter i Norge med innovative prosjekter som introduserer ny energi og klimateknologi.

– Målet er å øke introduksjonen av ny energi og klimateknologi knyttet til produksjonsprosesser i industrien, sier markedssjef Industri og Fornybar Energi, Ståle Kvernrød i Enova. Teknologien må bidra til effektiv energibruk, energigjenvinning, konvertering fra el og fossile

til fornybare energibærere, økt fornybar energiproduksjon eller reduserte klimautslipp fra produksjonsprosesser.

– Kompetanseoppbygging i produksjonsbedrifter og teknologimiljø i Norge vil være et resultat av satsingen, sier Kvernrød.

– Også dette programmet er interessent for vann- og avløpssektoren, sier Ketil Kjenseth i Norsk Vann.

Men det er nok i første omgang mest aktuelt for de aller største anleggene, kommeneterer han.

Eventuelle spørsmål om programmene kan rettes til Ståle Kvernrød 90842932 eller Ane Marte Heggedal 41505957 i Enova.

39

NORSK VANN ORIENTERER

bulletin 1-2013

NORSK VANN ORIENTERER

40

bulletin 1-2013

Teknisk godkjenning av minirenseanlegg |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Bioforsk og Norsk Vann har skrevet felles brev til SINTEF Byggforsk vedrørende forvaltning av sertifisering og teknisk godkjenning for minirenseanlegg.

Sertifisering og fritidsboliger Bioforsk og Norsk Vann har i brev av 9. januar blant annet bedt SINTEF Byggforsk om en uttalelse vedrørende sertifisering av minirenseanlegg for fritidsboliger.

Uttestingsprosedyren i NS-EN 12566-3 (vedlegg B) er ikke tilpasset veldig varierende belastning og lange hvileperioder, slik det kan forekomme på fritidsboliger.

I uttestingsprosedyren er det blant annet kun 2 uker hvileperiode der anlegget ikke belastes i det hele tatt. Dette simulerer etter vår mening boligbruk med 2 ukers ferie og ikke fritidsboliger, der hvileperioden kan være mange uker og måneder.

Vi orienterer også i brevet om at Bioforsk, Norsk Vann, Universitetet på Ås (UMB), Norsk Rørsenter og

Klif har diskutert behovet for utarbeidelse av nasjonal uttestingsnorm for uttesting og dokumentasjon av minirenseanlegg for fritidsboliger. SINTEF Byggforsk inviteres med i dette arbeidet. Vi ønsker å utfordre SINTEF Byggforsk på denne problemstillingen.

Dette synes vi er uheldig. Det medfører en del usikkerhet i forhold til godkjenningsordningen. I tillegg blir det forskjeller i kravene til gjennomført uttesting og dokumentasjon for de ulike anleggene.

I framtiden forventer vi at alle nye anlegg som skal inn på «godkjenningslista» har gjennomført de obligatoriske 38 ukene med test mht. renseeffekt iht.

NS-EN 12566-3!

Godkjenning av minirenseanlegg uten 38 ukers uttesting Videre tar vi opp noen av anleggene som ligger på «godkjenningslisten» til SINTEF Byggforsk ikke har gjennomført 38 ukers test i henhold til NS-EN 12566-3. Den gamle typegodkjenningsuttestingen er her vurdert opp mot uttesting av renseeffekt iht. NS-EN 12566-3 og det er konkludert med at den gamle uttestingen kan anses som likeverdig i forhold til dagens NE-EN 12566-3. Anleggene dette gjelder er godkjent for 5 år.

Vi har fått en foreløpig tilbakemelding fra SINTEF Byggforsk om at de jobber med saken og kommer med et formelt svar litt senere.

Norsk Vann vil orientere på våre nettsider og i Bulletin om videre utvikling i denne saken.

16 bulletin

1-2013

L E V ER A

Ny medlemsfordel i Norsk Vann

Klæbuve

ien 194,

Leverandørguiden på side 16 og 17 er en ny medlemsfordel for våre tilknyttede organisasjoner. Dette er et kostnadsfritt tilbud forbeholdt våre medlemmer (tilknyttede organisasjoner). En fin mulighet til å få synliggjort firmaet/organisasjonen i et fagblad som går til hele «VA-Norge».

U I DE

Rådgivende ingeniøre planleggi r innen ove ng, rordnet Hovedplan detaljprosjekterin er g VVA-anleg - Nettmodelleri og byggeledelse. ng – Avløps g – Høydeb asseng – måling Pumpes tasjoner

Powel AS NO-7037 Trondhe im, Tlf. 73 powel.co 80 45 00 m

Teknolog

iveien 1,

Aprova AS 4846 Aren dal, Tlf. 400 aprova.n 01 099 o

Goodtech

Environ leverandør ment Sørumsan d AS er en av varer og tjenest ledende er innen VA Goodtec Pb. 148,

h Environ ment Søru 1921 Søru msand AS msand, Tlf. 63 86 64 goodtech 60 .no

Vannforva ltning og ressurser van ; Forurensn nteknologi: Øko logi og nat ing helse og urmiljøvern; og miljø; Byggde sign Energi og miljøtekno ; Natur, logi Pb. 203,

Finner du ikke din organisasjon/ditt selskap?

Send logo, kontaktinformasjon og noen linjer om hva selskapet driver med/leverer (dette siste er begrenset til maks 150 tegn inkl mellomrom) til fia@norskvann.no.

Når det er gjort, blir man stående i guiden til det eventuelt meldes om endringer.

N DØRG

Powel utv ikle og tjenest r og leverer forr etningskr er til ene rgis itiske IT-l forvaltning ektoren og til øsninger deler av samt ent kommunal reprenørs ektoren

Høgskol en i Tele mark 3901 Pors grunn, Tlf. 35 57 53 hit.no 00

Vurderer av unik tek tilstanden til me talliske van nologi, og gir nrø beslutning vannverk muligh r ved hjelp et til på rett rør til rett tid å ta de rett Breivol Fr. Nansens l Inspection Tech nologies plass 6, AS 9008 Trom sø, Tlf. 77 www.bre 61 54 12 ivoll.no

VA- og VVS produsent ene (VVP) organisas er en bra jon med etikk, sun n konkur sterkt fokus bl a nsjeran på informasjonse og effektiv var e- og slogistik k VAog VVS prod usenten veien 196, e VVP 3294 Stav ern, Tlf 958 48 966 www.vav vs.no

Helgeroa

Bare betong

evig Basal - nor sk tota Landets største leve lleverandør av VA-produk randør av Vi leverer ter. bet også uts killere og ongrør og -kumm fordrøynin er. gsanlegg Basal AS varer

Kirkegat a 34, 0153 Oslo basal.no

ØPD Gro undervann up AS er en av Ska ndinavias sikrer ren sentreprenør. Vi største legger t vann, PE-produk avløp og varme sjøledninger som . Vi produs ter som kummer erer ogs å og veibarr ierer. ØPD Grou Asdalst rand 171,

UMB tilb yr en utd og avløpst annelse i Vannfo eknikk. (siv rsy 5-årig ma ilingeniør) ning sterstudiu . m (Maste r of techno Universi logy) tetet for Milj Drøbakve

ø- og biov itenskap Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

ien 31, 1432

p AS 3960 Stat helle, Tlf 35 96 72 opd.no 10

Nessco kompresso er Norges ene ste totallev rer, blåsem erandør ask av tilhørende iner og vakuum pumper servicetjen med ester. ØPD Grou p AS ds vei 24 D, 1081 Oslo , Tlf. 22 91 nessco.n 85 00 o

Prof. Birk elan

NGU er lan berggrunn dets sentrale inst , min itusjon for kunnskap Vi forvalte eralressurser, løsm om r den nas jonale gru asser og grunnv ann. nnvannsda tabasen Norges geo Tlf. 73 90 40

logiske und 00 - Pos ersøkels tboks 6315 e , Sluppen - 7491 Tron ngu.no

dheim

AV og

N

CityG B

Aquateam arbeider utfordring er i petrole med vann- og mil og i annen umsnæringen, kom jørelaterte landbaser munal sek t virksom tor het.

Hasleveien

Aquatea m AS 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 www.aqu 00 ateam.n o

Komm organiser inter Munst

bulletin 1-2013

Flere implementerer bransjenorm slam |Av Arne Haarr, Norsk Vann I løpet av 2013 vil 9 av landets største renseanlegg, tilsvarende en tredjedel av norsk slam, ha implementert og tatt i bruk Norsk Vanns Bransjenorm slam. Dette kom fram under en samling med representanter for anlegg som har, eller er i gang med å implementere normen.

Fra venstre: Kaj-Werner Grimen, Jon Wold, Ragnar Kløverød, Heidi Sundvold, Anne-Kari Marsteng, Knut Erik Broen, Inger Katharina Gregersen, Torgunn Sætre, Lena Solli Sal, Ragnar Paulsen, Lisebet Fagerbakk, Jørgen Fidjeland, Eva Vejle, Gunnar Kvaalen, Anne Lise Ek, Stein Jørgensen, Eirik Rismyhr, Arne Haarr.

I 2009 utviklet Norsk Vann Bransjenorm slam, og siden 2010 er det tre anlegg som har implementert normen i sitt system for internkontroll/ kvalitetssystem. Dette er IVAR, MOVAR og Larvik. Under en samling med representanter fra disse og med anlegg som er i gang med implementeringen, ble status gjennomgått, og utfordringer, positive og negative erfaringer, behov for endringer og videre utvikling, drøftet.

Bransjenormen er utviklet som et hjelpemiddel for anleggseierne til å systematisere og dokumentere arbeidet med internkontroll og kvalitetssikring av slambehandling og

slamdisponering. Gjødselvareforskriften stiller strenge krav til en stabil og hygienisk trygg gjødselvare, i tillegg til at innhold av miljøskadelige stoffer ikke skal overskride gitte grenseverdier (tungmetaller). For andre miljøskadelige stoffer gjelder en generell aktsomhetsplikt. Det er ventet endringer i disse kravene når forskriften nå revideres. Dokumentasjon og sporbarhet er viktige stikkord gjennom produksjonsprosessen fra ubehandlet råslam, fram til ferdig produsert og disponert godkjent gjødselvare.

systematisk arbeid med kvalitetssikring og dokumentasjon av produksjonsprosessene, – dette gjelder også i avløpsbransjen. Norsk Vanns Bransjenorm slam er utviklet nettopp med henblikk på å hjelpe anleggene med dette. Alle som implementerer normen inviteres til samlinger i et brukerforum.

Mattilsynets tilsynskampanje i 2012 avdekket at mange produsenter av organisk gjødsel har behov for mer

Les mer om bransjenormen på våre nettsider.

Det er også etablert en referansegruppe bestående av representanter fra Mattilsynet, Klif, Bondelaget, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving.

41

NORSK VANN ORIENTERER

42

bulletin 1-2013

Fra VA til vannbransje |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Sentrale aktører innen «VA», representert ved Norsk Vann, Smart Water Cluster og Vannklyngen, har samarbeidet gjennom 2012 med tanke på å utvikle en omdømmeplattform og strategi for sektoren. Blant tiltakene de foreslår er å erstatte det kryptiske «VA» med vannbransjen, lage en «hvitbok» om vann og etablere Trainee Vann for å øke synligheten og sikre rekrutteringen.

Prosjektet har sammenheng med at bransjen står overfor store utfordringer med rekruttering av arbeidskraft og store investeringer som krever forståelse og oppslutning blant folkevalgte og myndigheter. I tillegg er vann en enorm vekstsektor globalt, og i kjølvannet av dette følger det både teknologiske og industrielle muligheter.

Prosjektet har bestått av to faser.

I første fase (januar – april 2012) ble det gjennomført en forstudie som involverte først bedriftene i de to klyngene, før Norsk Vann. Forstudien gav et helt klart svar på at bransjen har et negativt inntrykk av seg selv.

– Da er det ikke lett å overbevise andre om å bli med på laget, sier kommunikasjonsrådgiverne Jan Glendrange og Guri Størvold i Zynk, som har bistått aktørene i prosessen.

Kommunikasjonsbyrået Zynk har erfaring med å «omdømme» flere vekstsektorer, som maritim sektor og oljeteknologi-bransjen. Innovasjon Norge er med som viktig økonomisk bidragsyter og kompetansepartner i prosjektet.

– I andre runde måtte vi på leting etter verdiene blant aktørene i bransjen. Rent, trygt og nyskapende er de vi har falt ned på, etter en høringsrunde. Dette er en bransje som har alt å vinne på å heve hodet og stå rakrygget fram, fortsetter Jan Glendrange.

Han er imponert over både mangfoldet og mulighetene i bransjen.

– Denne bransjen er ikke bare teknologi på sitt beste, men også teknologi på sitt viktigste, sier Glendrange.

Verdiene Verdiene i omdømmeplattformen skal gi følgende assosiasjoner: • Ren Bransjens viktigste samfunnsbidrag er å levere rent vann, og sikre forsvarlig behandling av avløp.

• Trygg Bransjen har en ytterst viktig oppgave i å sikre at befolkningens vann- og sanitærforhold oppfyller de strengeste folkehelsekravene.

• Nyskapende Bransjens evne til å utvikle ny teknologi og nye løsninger som svar på nye utfordringer.

Omdømmeplattform I fase to (august – desember 2012) gikk aktørene i gang med å utforme et utkast til en omdømmeplattform for vannbransjen – og kaste forkortelsen VA på havet.

– Et omdømme eies ikke av oss selv, det eies av omgivelser og interessenter, sier prosjektleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann. Men vi kan påvirke omgivelser og interessenter. I det svært stramme arbeidsmarkedet vi har i Norge i dag, krever det innsats å delta i konkurransen om de beste hodene og de flinkeste hendene. Da må vi ut av døra av og til for å vise oss fram, fortsetter han.

Fra VA til vannbransje Omdømme-aktørene er skjønt enige om at vann er verdens viktigste ressurs – og derfor det viktigste vi kan friste med. De vil derfor snakke om vann inn og vann ut, eller blått vann og brunt vann – heller enn VA. – I verden snakker alle om water industri, eller water sector. Det er bare i Norge vi har lagt oss til den sære forkortelsen «VA». Det er sikkert praktisk for oss fagfolk, men det fjerner fokuset fra det aller viktigste; vannet – verdens viktigste ressurs – vi må bruke det for alt det er verdt, sier prosjektleder for rekruttering i Norsk Vann, Ingrid Holøyen Skjærbakken.

Vann er som musikk, du kan jobbe med det hvor som helst i verden.

10 år i norsk kommune, 3 år i Kirkens Nødhjelp i Nepal, 5 år som konsulent hvor du vil og noen år hos en leverandør. – Vi må vise fram en bransje med mange spennende muligheter, både ute og inne – hjemme og utenlands, sier Skjærbakken.

bulletin 1-2013

Omdømme som styresak Omdømmearbeidet er blant sakene som det nye styret i Norsk Vann har satt på sitt sakskart. De er grundig orientert om det pågående arbeidet og vil holde seg løpende oppdatert, samtidig som de drøfter hastighet og ambisjoner. I 2013 skal Trainee Vann utredes, samt at det søkes om støtte fra Innovasjon Norge til å utforme en såkalt «masterpresentasjon» eller hvitbok for bransjen.

bleres et eget infonettverk for ansatte i sektoren som jobber med kampanjer, informasjon og kundeservice.

– Vi har nå fått opp mange gode referanseprosjekter i sektoren.

Dovett- og Fettvett-kampanjene i Oslo-regionen, VannMagasinet i Tromsø, forsøk med App’er og iPad i Kongsvinger, rekrutteringsmagasi-

net iVATER, samarbeid med Vitensentre og samarbeidsprosjekter med andre interesseorganisasjoner.

Med slike konkrete produkter og prosjekter følger tall og resultater, som vi kan måle og vurdere effekten av. Nettverk, læring og koordinering blir viktig på veien videre, sier Kjenseth og gleder seg til å ta fatt på å etablere info-nettverket.

– Vi skal gå steg for steg. Dette arbeidet handler ikke om å pynte seg med fine klær, men å framstå slik at vi får tak i de ressursene vi trenger for å gjøre vedens viktigste jobb – enten den er i Lierne eller i Lier, sier Ketil Kjenseth.

Den første jobben blir å overbevise oss selv. Bli stolte. For å gjøre det skal vi bruke fakta, størrelser - og noen nye ord. Som vann, i stedet for VA, sier Kjenseth.

Riktige svar på VA-Quiz: 1. a Sjøvann er typisk litt basisk, med en pH på om lag 8. Ferskvann varierer mer, men norske kilder har typisk en pH på ca 6.

2. c

Dannet i 1986 av 5 interkommunale selskaper i vann- og avløpssektoren, for å fremme samarbeid, utvikling og utveksling av kunnskap på VA-området

3. a Klor har betydelig høyere desinfiserende effekt. Fordi kloramin er så mye mindre reaktivt kan det i praksis ikke brukes til desinfeksjon/hygienisk barriere, men er til gjengjeld holdbar i lengre tid og kan derfor også gi en viss effekt også etter flere timer i ledningsnettet.

4. c

Forbruket av vann over et døgn vil variere mye, med høyest forbruk på morgenen og dagtid, og minst på natten. Det er kostbart å dimensjonere eller drifte et anlegg etter maksimal kapasitet, men med god bruk av et døgnutjevningsbasseng kan man i større grad produsere vann etter det gjennomsnittlige forbruket. Dette er grunnleggende, men brukes i stadig mindre grad fordi mange ønsker fulle bassenger for sikkerhets skyld. Det er også vanlig å kombinere flere funksjoner i ett basseng, altså både utjevning og sikkerhet.

5. c

Svaret vil selvsagt kunne variere fra anlegg til anlegg avhengig av størrelse, krav og mulighet for avhending av slam, men normalt vil kostnadene til behandling og håndtering av slammet langt overskride både energi og polymerkostnader. Da vil det være regningssvarende å avvanne slammet mest mulig for å redusere volumet av slam, selv om det gjerne betyr økte kostnader til energi og polymer.

VA - Q U I Z

Styret i Norsk Vann har videre vedtatt at det skal nedsettes en egen arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet, samt at det skal eta-

43

INTERNASJONALT

44

bulletin 1-2013

Smukt kan det være |Av Erling Holm, ApS Tag hånd om regnvandet, hvor dråberne falder. Det er ægte Lokal Anvendelse af Regnvand, når det er bedst, enklest og smukkest. Sådan tænker og gør mange byer, hvor LAR i årtier har været reglen i stedet for undtagelsen.

LAR er meget andet end nedsivning. Fokus på forsinkelse og på at kombinere forskellige typer af anlæg er en meget vigtig del af planlægning og valg af de mest effektive anlæg til Lokal Anvendelse af Regnvand.

Hvor regnen falder anvendes den direkte til gavn for planter og til forbedring af det lokale miljø. Regnen har her ikke modtaget forurening ved at strømme over eventuelt beskidte overflader. Regnen ledes hurtigst muligt til det bedste rensemedie, jorden.

Vand på overfladen og de grønne anlæg, som vandes gratis, giver lokalområdet helt nye muligheder for liv og rekreation. For biologisk mangfoldighed, for bedre lokalt klima og for samvær. Og boliger og arbejdspladser bliver mere attraktive med de nære blå-grønne byrum.

Derimod suppleres den traditionelle afløbstekniks rør og bassiner. Set i lyset af klimatilpasning sker vandplanlægningen fx også ved at byen får cykelveje, der kan anvendes som vandveje. Adskillelsen af kørende og gående sker ved åbne kanaler. Vandløb genåbnes og er nu en del af en gang- og cykelvej gennem byen.

Mulighederne er mange, når der samarbejdes innovativt og alternativt.

Denne kommunale strategi er funderet på, at «vi vil fremme et godt og smukt bymiljø, og vi vil samarbejde på tværs i kommunen om dette». Heri indgår at vandplanlægning fra første færd indgår aktivt i kommunens byplanlægning. Regnvandet betragtes som en ressource, som ikke skal skjules, eller gøres til et problem, men anvendes aktivt som en driver for byens kvaliteter.

I mange eksisterende byområder er strategien ikke et enten – eller.

Jo mere regnvand der anvendes lokalt, jo mindre belaster regnvand afløbssystemet. Lokal Anvendelse af Regnvand betyder derfor mindre muligheder for oversvømmelser fra afløbssystemet, mindre mængder spildevand til vandløb og søer samt mindre chancer for overbelastning af renseanlæg.

Endelig består der en vigtig opgave i at reducere mange byers alt for store tætte / befæstede arealer.

Såvel offentlige som private arealer.

Vandet gi’r liv, og byen får nye kvaliteter med vandet.

Strategien får ikke mindst succes gennem kommunikation, involvering og dialog med borgere, hvor der skabes accept og ansvar for regnvandsanlæggene. Vigtigt i strategien er endvidere at prøve nyt, og nu og da tage en chance.

bede. Regnbede på veje kan desuden virke som dæmpning af bilers hastighed, og som indsnævringer for parkering.

På steder med lokal oversvømmelse under kraftige nedbør tages trykket af afløbssystemet med forsinkelse og langsom nedsivning i regnbede.

Fx på veje og parkeringsområder.

Mange grå-sorte arealer kan fjernes, når vej- og parkeringsarealer får en ansigtsløftning med fx regn-

Nøglen til succes er forsinkelse og nedsivning.

Nedsivning foregår, afhængig af jordens beskaffenhed, mere eller mindre hurtigt. Selv ved mindre gode nedsivningsforhold er det enkelt og billigt på jordoverfladen at skabe et volumen, der kan rumme meget store nedbør.

Herfra kan vandet sive ned i jorden. Specielt i boligers og erhvervs grønne områder kan der på denne måde skabes mere varierede omgivelser. Denne metode kan ligeledes anvendes i hele bolig- eller erhvervsområder.

På parkeringsarealer kan disse muligheder enkelt kombineres med stenbelægninger, der lader vandet sive ned gennem fuger og/eller gennem selve stenene / asfalt.

bulletin 1-2013

Under belægningen kan der efter behov bygges et volumen til forsinkelse. På markedet findes i dag forskellige former for plastkassetter og –«skaller», der tillader såvel inspektion som rensning efter behov. Disse anlæg kan udføres til såvel let som meget tung trafik.

Paletten af mulige anlæg er stor I det hele taget er paletten af mulige anlæg stor. Der er allerede nævnt regnbede og græs på et reguleret terræn. Disse anlæg findes i mange varianter, billederne viser kun nogle få. Det samme gør sig gældende for render og grøfter, der omtales i artiklens sidste eksempler.

Denne gruppe af anlæg er meget effektive ved selv meget store nedbør, idet anlæggene er meget enkle og fleksible.

En anden gruppe af anlæg: Faskiner, grønne tage, permeable belægninger og forskellige former for opsamling af regnvand til anvendelse har ofte ikke den samme effektivitet ved store nedbør. Dette udelukker på ingen måde disse anlæg. For sammenbygges fx et grønt tag eller en permeabel belægning med et regnbed, kan der være plads til meget vand og en tilstrækkelig forsinkelse kan opnås.

LAR er meget andet end nedsivning. Fokus på forsinkelse og på at kombinere forskellige typer af anlæg er således en meget vigtig

del af planlægning og valg af de mest effektive anlæg til Lokal Anvendelse af Regnvand.

Til slut et par yderligere eksempler på strategier i henholdsvis et boligog et erhvervsområde.

Boligområdet Vandet fra tage, veje og parkeringsarealer ledes i nogle haver ud på græsset, i andre til regnbede.

Her anvender planter dele af regnvandet og resten siver ned i jorden.

Anvendelsen af regnvandet sker lige hvor vandet kommer fra tagene og fra vejarealerne. Terrænet er reguleret og der er anvendt små render, så vandet løber hen, hvor det ønskes. Der er skabt hulninger, der kan forsinke i nødvendigt omfang. Enkelte ejendomme er gået foran med grønne tage.

Erhvervsområdet Flere bygninger har grønne tage.

Overskudsvandet ledes fra tagrenderne til regnbede, der virker som adskillelse af parkeringsarealerne.

Flere erhvervsbygninger har forsinkelse og nedsivning med regnbede og nedsivning på forsænkede græsflader. Langs vejene er trug, med græs og med små dæmninger, der sikrer effektiv udnyttelse af hele nedsivningsarealet.

45

ARRANGEMENTER

46

bulletin 1-2013

FAGTREFFUKE 5.–6. februar 2013

Norsk Vann

Vellykket fagtreffuke i februar:

Ressurseffektive VA-tjenester |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I februar 2013 inviterte Norsk Vanns 3 komitéer for første gang til et felles 2-dagers fagtreff, om et tema som spenner over alle tre komitéenes ansvarsområder: «Ressurseffektive VA-tjenester».

En rekke dyktige foredragsholdere og omlag 115 deltakere bidro i en viktig debatt om status og vegen fremover.

Kvalitet er en forutsetning for bærekraftig og ressurseffektiv tjenesteproduksjon på vann- og avløpsområdet. Dette må gjenspeiles i hele kjeden fra plan og premisser, prosjektering av anlegg, anskaffelser og byggefase til drift av anlegg. Sektoren skal anskaffe for mange titalls milliarder de neste årene. Kvalitet og bevissthet i alle ledd er en viktig suksessfaktor for tjenesteproduksjonen, for gebyrnivået og for miljøet.

Første dag av fagtreffet satte søkelys på både politiske og økonomiske rammer, på de ulike planer som

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Ola Elvestuen, holdt et engasjerende åpningsforedrag om de miljømessige ambisjonene for hovedstadens vann- og avløpstjenester.

angår sektoren og på kriterier for bærekraft og en riktig fornyelsestakt.

Andre dag av fagtreffet bestod av to parallelle sesjoner, med henholdsvis «Riktig kvalitet på nyanlegg» og «Kretsløpstenkning i praksis – med fokus på energi og fosfor» som temaer.

Det var mange gode foredrag, som bidro til å belyse status for arbeidet med ressurseffektivitet og bærekraft og innledet til gode diskusjoner om behovet for egnede rammebetingelser og verktøy i tiden frem-

over. Som vanlig på Norsk Vanns fagtreff, var det også lansering av nye veiledninger og rapporter fra Norsk Vanns prosjektsystem.

Alle innlegg kan lastes ned fra www.norskvann.no > Komptenase > Arrangementer > Dokumentasjon fra arrangementer.

Høstens fagtreffuke for VA-bransjen er 22.-24. oktober. Sett allerede nå av datoene i kalenderen!

Det var avsatt god tid til pauser for diskusjoner og erfaringsutveksling. Her er Live Johannessen fra Drammen kommune og Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite i munter dialog med Lars Enander fra Sweco og Norsk Vanns vannkomite.

FAGTREFFUKE 5.–6. februar 2013

bulletin 1-2013

Norsk Vann

Tanker etter fagtreffuka

Kvalitet i alle ledd – en forutsetning for et godt resultat og bærekraftighet |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Hvorfor er det feil på mange nyanlegg? Er ikke nyanlegg noe av det viktigste vi arbeider med? De skal ligge der i 100 år.

Dårlig arbeid gir vesentlig forkortet levetid og lite bærekraftige løsninger.

Arnt Olav Holm fra RIN og VIV, ga et innblikk i hva som finnes av feil på nyanlegg. Mange av nyanleggene har større eller mindre feil.

Hvorfor? I oljebransjen skal røret holde i forventet levetid. Det er ikke aksept for noe annet. Det er heller ikke aksept for lekkasjer.

I vannbransjen er det greit med 40 % lekkasje og rør som må skiftes etter 40 år. Eller?

Fagtreffuka ga grunn til ettertanke.

John Ola Eid fra Maskinanlegg AS var klar i sin tale når han sa at konsulenter og kommunalt ansatte prosjektledere hadde mindre praktisk erfaring enn tidligere. Dette medfører dårligere prosjekter kvalitetsmessig og kostnadsmessig. Noe som bekreftes fra andre i etterkant av fagtreffet. Olimb AS har opplevd at kvalitet ikke etterspørres i tilstrekkelig grad når de er ute i det offentlige markedet. Fra Troms kommune og rådgiverne selv hører vi at konsulentene ikke er gode nok på rehabiliteringsløsninger innen no-dig.

Tilbake til fagtreffuka; Geir Baustad fra Stjørdal kommune gikk gjennom hvilke krav de stilte til nyanlegg og på hvilken måte de kontrollerte disse. Detaljerte krav i anbudsprosessen og nøye kontroll av mottatt rør og armatur er nødvendig for å få den kvaliteten som skal til for at ledningsnettet skal holde i 100 år. I tillegg må man som byggherre være ute i grøfta.

Baustad ble spurt om han var

«slemmeste gutt i klassen». «Nei, men jeg er på pallen» var svaret.

Slik kunne man gått gjennom alle aktørene som er inne i verdikjeden fra produksjon av rør til grøfta fylles igjen; alle har et ansvar for å levere god kvalitet. Og alle har forbedringspotensial.

Kommunen som byggherre og anleggseier har en nøkkelrolle.

Høye nok kvalitetskrav må fastsettes, f. eks. gjennom VA-normen.

Deretter må kvalitetskravene følges opp i planleggings- og innkjøpsprosessene. Tilstrekkelig med ressurser i innledende fase av prosjektene er helt nødvendig for et vellyk-

ket prosjekt. Når arbeidet er i gang må dette følges tett. Mottakskontroll, avviksdokumentasjon og tredjepartskontroll er noen stikkord.

Til slutt må alt dokumenteres «as build». For å klare dette må nok personell ressurser må avsettes. På sikt er dette en billig investering.

Hvis vannbransjen ønsker å ha feilfrie nyanlegg og ledningsnett som holder levetiden, må kvalitet løftes frem i alle ledd. Dette vil også bidra til mer bærekraftige løsninger.

Norsk Vann vil ha fokus på dette i tiden fremover gjennom sine prosjekter. Hva med deg?

47

bulletin 1-2013

ARRANGEMENTER

48

Ivrige driftsassistanser får lære om Hias forsøksanlegg.

Driftsassistanseseminar 2013 |Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann 25 personer fra driftsassistansene møtte til et spennende to dagers arrangement på Hamar i januar. Tradisjonen tro blir det tatt opp temaer som driftsassistansene jobber med og som de har behov for å diskutere. I år strakk det seg fra beredskapsplanlegging og – øvelser, via akkreditering til spredt avløp og felles kommunal VA-norm.

Akkreditering.

Driftsassistanseseminarene er alltid spennende å være med på – her diskuteres det på flere plan. Det store samtaleemnet de siste årene har vært akkreditering. Til tider et lite frustrasjonsmoment for de ulike assistansene, men like fullt noe de går på med krum hals. I år fikk vi Erik Figenschou fra Norsk Akkreditering til å lose oss igjennom spørsmålene og forklare ulike begrep.

Det hjalp også at Terje Farestveit fra Klif satt i salen og kunne gi tilbakemeldinger fra statlig hold.

Spredt avløp Spredt avløp (Rapport 184/2011) har vært et Norsk Vann prosjekt og i Morsa-området er dette videreført ved å lage en lokal forskrift i tillegg til en helhetlig plan for sanering av alle spredte avløp i området. Planen omfatter bl.a. avtale mellom kommunene og aktuelle leverandører av minirenseanlegg, krav til utslipp og kontroll, oppfølging og ansvar.

Grunnlagsmaterialet kan være til inspirasjon for andre kommuner og områder som er i gang med kontroll og oppfølging av minirenseanlegg.

Beredskap Eva Lie fra Hamar kommune viste og forklarte hvordan beredskap kommer inn under huden på den enkelte kommune. I Hamar har de gjort noen enkle grep som bl.a. å strippe beredskapen til et minimum og henge opp denne informasjonen på strategiste steder som pauserommet. Selvfølgelig inneholder beredskapsdokumentet all nødvendig informasjon, men det du trenger i starten det er i lite format, klart og tydelig fremsatt.

VA-norm Norsk Vann har utarbeidet en mal for VA-norm. Normen kan fint brukes slik den er laget, eller det kan utarbeides egne lokale endringer.

Det viktige er at kommunene har definert en norm slik at VA-anlegg legges slik kommunen har bestemt.

Både driftsassistansene og Norsk Vann anbefaler at samme norm ligger til grunn for et felles større område, men at det heller gjøres tilpasninger på enkelt bestemmelser i den enkelte kommune.

Bokføring Driftsassistanseseminaret ble avsluttet med en tur til Hias sitt forsøksanlegg på Bekkelaget renseanlegg. Her fikk deltagerne se ulike utprøvingsmetoder og hvilke resultater som Hias har oppnådd.

Faktisk har deler av forsøkene vært så vellykket at de nå settes ut i fullskala.

Kultur Som seg hør og bør har Driftsassistansen hvert år et kulturelt innslag fra Hedmarken. I år fikk vi besøk av Defrost youth choir – et nystartet ungdomskor som allerede har vunnet både korNM og gull i korVM. Det var en fantastisk nytelse å høre de klare unge røstene og være en del av den herlige sangformidlingen. Dette koret kommer vi til å høre mer til!

Om ett år er det på ny Driftsassistansesamling- vi sees på Hamar i januar 2014.

bulletin 1-2013

Norsk Vann har holdt kurs for Yara

Ønsker mer kunnskap om HMS på avløpsanlegg |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Yara leverer kjemikalier til VA-anlegg, bl.a Nutriox for å redusere dannelsen av hydrogensulfid i avløpsnettet, pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg. De har i lengre tid hatt et ønske om å få mer kunnskap om HMS ved avløpsanlegg. Kurset (e-læring og samling) har gitt deltakerne en god innføring i ulike temaer.

Under runden i anlegget fikk deltakerne se eksempel på bruk av sikkerhets- og verneutstyr. Her benyttes maske og sikkerhetsline (fallblokk).

Kursets innhold Kursets e-læringsdel om fatter innføring i regelverk, helserisiko, forebyggende tiltak, risikokartlegging og tiltaksplan, instrukser og prosedyrer. Etter e-læringen er det en obligatorisk samling der utvalgte temaer blir gjennomgått og drøftet.

Kurssamlingen ble avholdt på Lillevik renseanlegg i Larvik kommune med 10 deltakere fra Yara.

Vi har spurt Stein Rune Sakshaug, Regional HESQ Manager, Yara Industrial Nordic, noen spørsmål: Hvorfor ønsket dere som leverandører mer kunnskap om HMS på avløpsanlegg?

Som leverandør av kjemikalier til VA –anlegg ,er det viktig for oss å kjenne de utfordringer som våre ansatte og kunder jobber med i hverdagen. Våre ansatte er eksponert for farer når de er ute på anlegg, og derfor er det viktig å lære av dere som jobber med dette daglig. Det skaper trygghet og kunnskap som vi sammen kan dele til felles fokus og bedret HMS i VA-anlegg.

Hvordan fungerte kombinasjonen av e-læring og kurssamling?

For oss er kombinasjonen av e-læring og kurssamling å foretrekke. I en hektisk hverdag med reising og møter, er det både økonomisk og tidsmessig hensiktsmessig å kunne ta en større del av kurset via web/nett slik at reisedøgn/tid holdes til et minimum.

Kursdeltakere fra venstre: Ole Kristian Bårdseth, Håkan Mattsson, Anne Mette Langholm, Bjørn Engesveen, Wolfram Franke, Elena Gjetanger, Stein Rune Sakshaug, Jenny Schmitz, Lennart Wetterling, Espen Langerød

Hva var de ansattes utbytte av kurset?

Tilbakemeldingene fra deltagerne er veldig positive. Kombinasjonen av teori og praksis med runde på anlegget ble godt mottatt. Gode diskusjoner og utveksling av erfaringer som vi kan dra nytte av i

vårt arbeide. Lillevik renseanlegg fremsto som et meget fint anlegg, og en hyggelig vert!

Nærmere informasjon om kurset, se www.norskvann.no –> Våre arrangementer.

Utstyr for å kunne heise opp personell fra basseng fanget interesse hos deltakerne.

49

bulletin 1-2013

Norsk Vanns årskonferanse i Bergen Årets viktigste møteplass for vann- avløpsfolk arrangeres i Bergen 2. og 3. september. Vi vil som vanlig presentere og diskutere dagsaktuelle problemstillinger i VA-sektoren.

Dette er noen smakebiter fra det foreløpige programmet: • Klimatilpasning har lenge vært et aktuelt tema for VA-folk. Vi vil presentere praktiske tiltak for å redusere skader og konsekvenser av økt klimabelastning.

• Selvkostregelverket er under revisjon. På konferansen vil du bli oppdatert på de siste endringene og hvilke konsekvenser dette har for beregningen av VA-gebyrene.

• Investeringsbehovet i VA-sektoren er mye større enn tidligere antatt.

Problemstillinger vi ønsker å sette under debatt er hvordan dette behovet skal kunne dekkes og hvilket sikkerhetsnivå tilsynsmyndighetene anser som forsvarlig.

Vi vil også få en orientering om den store avløpsutbyggingen som nå pågår langs norskekysten.

Velkommen til Bergen i september!

Foto: Fjord Norge AS

ARRANGEMENETR

50

Nordisk konferanse for VA-ledere |Av Einar Melheim, Norsk Vann For første gang skal det nå arrangeres en egen nordisk «management»-konferanse. Konferansen holdes i København 4. april med aktuelle temaer for nordiske VA-ledere.

Vann- og avløpsvirksomhetene i de nordiske land har lang på veg sammenfallende utfordringer innenfor ledelse og utvikling. Erfaringsoverføring og nettverksbygging mellom de nordiske land er dermed verdifullt for å styrke og videreutvikle vannsektoren.

DANVA, Svenskt Vatten, FIWA og Norsk Vann har mange års erfaringer fra de årlige nordiske vann- og avløpskonferansene. Nå utvides samarbeidet med en egen lederkonferanse.

Temaene som skal presenteres er: • Visjoner for vannsektoren • Organisatoriske betingelser • Benchmarking og regulering Nærmere opplysninger om program og påmelding finner du på www.danva.dk under Arrangementer

NORDIWA

DANVA

Dansk Vand- og Spildevandsforening

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 23, 34, 38 Driftsoperatørkurs avløp. VEAS uke 35, 39, 45 Driftsoperatørkurs avløp. Hias v. Hamar uke 36, 41 og 47 Driftsoperatørkurs vann. Hias v. Hamar uke 37, 43 og 49 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Kristiansand uke 42, 48 og Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

3 (2014) Hias v.Hamar Fordypningskurs 6. og 7. Mars Elektro for ikke-elektrikere. Kristiansund E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Fagtreff 22. oktober Fagtreff Vannkomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen 23. oktober Fagtreff Samfunnskomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen 24. oktober Fagtreff Avløpskomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen Årskonferansen 2. – 3. september Årskonferansen i Norsk Vann. Bergen Arrangementer i samarbeid med andre 19. – 20. mars Avslutningskonferanse VISK. Oslo 21. mars Miljøteknologi innen vannbransjen. Oslo 13. – 15. mai Kommunalteknikkmessa. Fornebu, Oslo 4. – 6. juni Vannforsyningsdagene. Tekna. Kristiansand 08. – 10. oktober Nordisk avløpskonferanse. Malmø 27. – 28. november Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen Andre arrangementer 6. – 8. mai IWA-konferanse om slam. Västerås, Sverige 2014

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 7 og 14 Driftsoperatørkurs vann. Hamar uke 4, 8 og 12 Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand uke 5, 11 og 15 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Hamar uke 6, 13 og 19 Driftsoperatørkurs avløp. Bergen uke 20, 34 og 40 Driftsoperatørkurs avløp. Hamar uke 23, 35 og 41 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Hamar

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle møter og konferanser i 2013

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Foto: Einar Melheim

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanseorganisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bĂŚrekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. VĂĽre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.