Norsk vann bulletin 2-2013

Norsk Vann bulletin nr 2

Juni 2013

Norsk Va nn

Årskonfer ansen 2. – 3. sep tember 201 3

Ve Årsklkomme onfe n til ransen i Bergen

Fotograf

Bergen Reiseliv Vågen i Solnedgang slag/Willy Haraldsen

Norsk Va nns årsko nferanse holdes i 2013 Bergen 2. og 3. septembe Benyt t anl r. edningen til å treffe kollegaer gode og bli opp datert på skjer i van det som n- og avl øpssek tor en.

Velkommen til Årskonferansen i Bergen se side

Påmelding sfrist 5. juli

49-50

2

bulletin 2-2013

Vannprisen til Toril Hofshagen g |Av Einar Melheim, Norsk Vann Toril Hofshagen har fått Vannprisen 2013. Hele organisasjonen Norsk Vann gratulerer med en vel fortjent pris. Vannprisen er en anerkjennelse fra et bredt vannfaglig miljø for det store engasjementet Toril har vist for vannsektoren gjennom mange år.

Prisen deles ut av Rådgivende Ingeniørers Forening og Norsk Vannforening. Fra prisutdelingen har vi sakset følgende begrunnelse. «Årets prisvinner er en meget engasjert, kunnskapsrik og dyktig fagperson som er etablert som en markant skikkelse i norsk VA-sektor. Hun er genuint opptatt av vann- og avløpssektorens betydning i samfunnet, herunder viktigheten av trygt drikkevann og et rent vannmiljø. Toril Hofshagen har

F.v. leder RIFs Fagutvalg for vannog miljøteknikk Willy-André Gjesdal, prisvinner Toril Hofshagen og leder i Norsk Vannforening Anette Æsøy.

påtatt seg oppgaver for vannsektoren i Norge langt ut over det som ville vært normalt å forvente utfra hennes stilling, og har blant annet vært en meget dyktig og aktiv ambassadør overfor politikere, myndigheter, og overfor potensielle studenter for å styrke rekrutteringen.

Toril har vært en tydelig eksponent for et bredt samarbeid i vann- og avløpsbransjen».

I sin takketale la hun stor vekt på behovet for godt samarbeid mellom alle aktører, inkludert myndigheter, i bransjen. Hun avsluttet talen med et flott, selvskrevet dikt om vann.

Et dikt til vannets pris Jeg hyller deg, vannmolekyl På din evige ferd Av hav er du kommet Til hav skal du bli Av havet skal du atter gjenoppstå En perpetuum mobile Med solens hjelp

Jeg priser deg, vannmolekyl Fordi du fristet meg Inn i vannets tjeneste Ga meg gode kollegaer Lærte meg samarbeid Du slokker min tørst Både kroppslig og faglig

Jeg takker deg, vannmolekyl For at du gir liv Planter, dyr og mennesker Drikker deg undervegs På din veg mot havet Nyter deg i naturen Låner din kraft

Jeg lover deg, vannmolekyl At jeg vil stå på For fortsatt samarbeid Om ett viktig mål Å sikre din renhet For nye generasjoner Du vannmolekyl, vår livsarv

Jeg beundrer deg, vannmolekyl For dine samarbeidsevner Og unike bindinger Du er liten alene Men former raskt en dråpe Mange dråper små Kan uthule fjell

Toril Hofshagen

bulletin 2-2013

direktørens ø hjørne jø Endelig kom stortingsmeldingen!

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Jeg håper og tror stortingsbehandlingen vil gi konkrete resultater som bidrar til at samfunnet blir mindre sårbart for klimaendringene.

Regjeringens stortingsmelding om klimatilpasning ble lagt fram 7. mai. Det har vært kjent at arbeidet med meldingen har pågått i lang tid, og vi var spent på hvor konkret innholdet ville bli innenfor vår sektor. Norsk Vann er tilfreds med at regjeringen har erkjent at vann- og avløpssektoren har spesielt krevende utfordringer knyttet til klimaendringene; med ekstreme nedbørmengder som avløpsnettet ikke er dimensjonert for, og forverret vannkvalitet i drikkevannskildene. Det er spesielt 3 forhold i meldingen som er viktige for vann- og avløpssektoren: Lovutvalg på overvannsområdet er foreslått. Dette er viktig for å gjøre norske kommuner mer klimarobuste og tilrettelegge for kommunenes klimatilpasningsarbeid, noe siste ukers flomsituasjon i deler av landet til fulle har understreket. Lovutvalget skal foreslå forbedringer i (gårs)dagens regelverk og vurdere hvordan kommunene kan stille krav til hensiktsmessig håndtering av overvann for både eksisterende og ny bebyggelse. Det er også behov for å vurdere gebyrregelverket på overvannsområdet og kommunenes mulighet til å fastsette abonnementsvilkår.

2014. Tiden er overmoden for en statlig avgjørelse av hvor myndighet for bl.a. overvann og havnivåstigning skal plasseres.

Kommunene trenger en kompetent statlig myndighet som kan bidra med klare rammebetingelser og en god styringsdialog for gjennomføring av målrettede klimatilpasningstiltak.

Riktig kompetanse er nødvendig for effektivt klimatilpasningsarbeid. Staten må ta medansvar for at det utdannes tilstrekkelig personell med god, og til dels ny, kompetanse på klimatilpasning. Dette gjelder like mye innenfor arealplanlegging og byggesaksbehandling som vann- og avløp. Norsk senter for klimatjenester må få tilstrekkelig finansiering til at de kan bidra med nødvendige data, prognoser og veiledning til kommunene uten brukerbetaling.

Stortinget skal behandle meldingen før sommerferien. Norsk Vann har sendt konkrete innspill og forventninger til energi- og miljøkomiteen. Jeg håper og tror stortingsbehandlingen vil gi konkrete resultater som bidrar til at samfunnet blir mindre sårbart for klimaendringene.

Båter innerst i Vågen.

Bergen Reiselivslag / Per Nybø visitBergen.com

Myndighetsansvaret på statlig direktoratsnivå er ikke plassert. Det er sagt at avklaringer skal komme i statsbudsjettet for

Vi sees i Bergen Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 23. august 2013.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV INNHOLDET

6-9

28

Kommunalteknikk 2013

Klimatilpasning i Bergen

13

31

Orden på ledninger

Godkjenning av minirenseanlegg

14 miljøkommune.no

16-23 Vanndirektivet og vannforskriften

26 Tilsyn av mindre avløpsanlegg

32-33 Praktisk ledningsnetthjørnet

36-37 Blå/grønne overvannsløsninger

39 Samarbeid om utdanning

27

49-50

Åpen isolert overvannsgrøft

Årskonferansen

3

4

bulletin 2-2013

VA-ingeniører i ung alder |Av Monica Gudim, avdelingsingeniør vann, avløp, renovasjon og veg, Gjerdrum kommune Med hjelp av rørmann, tegneserier og vannflasker fra Norsk Vann har jeg arrangert «vanntime» for barnehager i Gjerdrum. Besøk på vannverket og drikkvansskilden, med grilling, var populært.

Jeg tok utfordringen fra Norsk Vann (bulletin 3-2012) og har hatt et samarbeidsprosjekt med førskolegruppene i de to kommunale barnehagene i Gjerdrum. Det er til sammen 32 barn og 8-10 voksne som har hatt en morsom og lærerik tid med vann som tema.

Jeg lagde et enkelt opplegg i tre deler: «Vanntimen», «Besøk på vannverket» og «Besøk på Buvatnet (drikkevannskilden)». Før vi satte i gang fikk barnehagene en utfordring som gikk på å snakke om vann, finne vann i nærmiljøet, finne rør i nærmiljøet, tegne vann og lage «rørmann». Jeg fikk oppskriften på rørmannen av Norsk Vann, og kontaktet CFA som er en lokal rørleggerbedrift for å få rørbiter. Deretter tok Anders, virksomhetsleder på kommunalteknikk med seg rørene og kappet dem i henhold til oppskriften. Ungene hadde

mye moro med å bygge den, og det gikk visst an å lage forskjellige utgaver!

Jeg var også så heldig at jeg fikk noen eksemplarer av Norsk vanns tegneserier om vann og dokultur.

Disse og fine vannflasker fra Norsk Vann fikk barna med seg hjem etter mitt første besøk.

Vanntimen Ved hjelp av min egen førsteklassing laget jeg en presentasjon av vann. Vi satte sammen bilder av vann i ulike former og stilte spørsmål som: Hva er vann?, Hva trenger vi vann til?, Er det noen andre enn mennesker som trenger vann?, Hva skjer når vi går på do?

Barna var veldig ivrige, og de satt stille i nesten 45 minutter – det er lenge for en 5 åring!

Som kjemiker kunne jeg jo ikke gjøre dette uten å ha litt «kjøkkenbenk-kjemi», så jeg fylte vann i et glass og tilsatte husholdningssaft (druejuice fungerer som indikator).

Barna var hele tiden med på å gjette på hva som ville skje. Da vi helte litt salmiakk oppi saften var det mange som ble overrasket over at fargen ble mørk blå. Det kom mange gode forslag til hva som kom til å skje når jeg helte eddik i saften etterpå. Det var ikke så mange som gjettet at den da ble lyserød.

Tilslutt i vanntimen snakket vi litt om hva som skjer når vi går på do, og jeg er sikker på at 32 par foreldre i Gjerdrum har fått streng beskjed om hva som skal i do og hva som ikke skal dit! «Do-politiet» er sendt ut i form av 32 førskolebarn!

bulletin 2-2013

Besøk på Ask vannverk Ask kommunale vannverk forsyner i underkant av 4000 innbyggere i Gjerdrum kommune. Det er et renseanlegg med membranfilter og UV som hygieniske barrierer.

Da barna kom opp til vannverket fulgte vi røret vannet gikk i, fra det kom inn gjennom et hull i gulvet til det gikk ut gjennom veggen på andre siden. Etter grovfilteret gikk vi videre til membranfiltrene. Etterpå fikk de klatre opp og se nedi marmorfiltrene som i følge barna så ut som en strand eller et akvarium man kan ha fisk og skilpadder i.

Det var kjempegøy å være oppå der, og da kunne de også se ned i pumpekummen som de mente var et stort svømmebasseng. Det siste vi så på før røret forsvant ut gjennom veggen var UV-anlegget.

Barna fikk se et bilde av hvordan det ser ut inni, og var enige om at det ser ut som et monster som spiser parasitter, bakterier og virus.

Etterpå gikk vi ut og fant igjen røret som gikk opp til magasinene.

Barna fikk også gå inn i magasinhuset og se på de to store bassengene der. Vi var enige om at de er store nok til å parkere minst 30 biler i.

Besøk på Buvatnet – Ask kommunale vannverk sin drikkevannskilde Onsdag 7. november gikk turen til Buvatnet. Drikkevannskilden til Ask kommunale vannverk er et humøst skogsvann med fargetall på 70-90.

Oppe ved vannet snakket vi om hva som er lov og hva som ikke er lov ved og i et drikkevann. Vi så på skiltene som står der, og vi så den røde bøyen som markerer inntaket midt ute på vannet. Etterpå ble det grilling av pølser!

Utstilling på Herredshuset i Gjerdrum Jeg håper å ha inspirert noen barn og voksne i barnehagene med dette enkle opplegget. Det kan være før-

ste «drypp» på veien mot en karriere i VA-bransjen for noen av dem, og hvis vi fortsetter å sende noen impulser til i løpet av skolen kan det hende vi klarer å rekruttere 1 VA-ingeniør blant disse 32 barna.

Som en avslutning på samarbeidet ba jeg ungene om å lage tegninger til meg av det de hadde lært. Disse henges opp i en utstilling på Herredshuset i kommunen så alle kan komme og se og lese litt om det vi har gjort.

Styrerne i de to barnehagene og jeg er enige om at vi skal videreføre dette til neste års førskolegruppe også. Det er veldig morsomt og krevende å jobbe med barn, for de er utrolig lærenemme, suger til seg kunnskap, husker alt du sier og er også kritiske til det de hører.

Jeg vil nå sende oppfordringen videre til andre kommuner for jeg har hatt det veldig gøy med prosjektet og ser at dette kan være en måte å få et positivt omdømme rundt vann og avløp på.

5

6

bulletin 2-2013

Rekordoppslutning |Alle foto: Bjarne Haugland og Einar Melheim Over 5000 personer besøkte årets messe på Telenor Arena. 170 utstillere viste fram sine produkter og tjenester, 120 av disse innen vann og avløp. Ett av høydepunktene under messa var drikkevannskonkurransen. Norsk Vann var i år medansvarlig for arrangementet som medlem i Messeforumet sammen med VVP (VA og VVSprodusentene) og MGF (Maskingrossistene)

Kø ved registrering.

Stor interesse for drikkevannskonkurransen.

Konsentrert vannsmaking.

Konkurransevertene var godt forberedt.

7

bulletin 2-2013

I Oltedal kan du leske deg med Norges beste drikkevann

Valleråsen vannverk i Porsgrunn kommune, Jevnaker kommunale vannverk og Oltedal vannverk i Gjesdal kommune leverer Norges beste drikkevann. Narvik vannverk fikk hederlig omtale.

|Av Jone Bakke, driftssjef vann IVAR Det å være med i kåringen av Norges beste grunnvann var spennende for alle ansatte. Det er en fin anerkjennelse av for d oss som drifter anlegget og vi er selvsagt svært fornøyd med å vinne prisen.

GJESDALBUEN TIRSDAG 21.

MAI 2013

Victor drikk landets beste vatn

Basehopper i fjellveggen

Victor Oftedal koser seg

Rundt klokka halv ni søndag kveld meldte politiet på sin twitter-profil at en basehopp er hang i en fjellvegg i Frafjord.

En knapp halvtime senere meldte politiet på Twitter at basehopperen (31) var hentet ned fra fjellveggen med diverse blødninger.

Leder i Stavanger baseklubb , Stein Edvardsen, sier til at ulykken trolig skyldes ren uflaks.

– Som regel klarer basehopperen å snu fallskjerm en før det er fare på ferde, men det rakk han dessverre ikke denne gangen. Dermed traff fallskjermen noe i fjellsiden som gjorde at det gikk galt, sier Edvardsen .

med Noregs beste drikkevat n med Maren Skjold.

ALF INGE LIMA - TEKST OG FOTO alf.inge.lima@gjesdal buen.no

I Oltedal kan du leska deg på Noregs beste drikkevatn.

PRIS:

Driftsssjef Jone Bskke mottar prisen for norges beste grunnvann.

Vannet i Oltedal blir hentet fra grunnvannsbrønner som ligger nede ved Oltedalsvatnet, men grunnvannet har ingen forbindelse med Oltedalsvatnet. Vannet kommer fra Setedalsheiene og filtreres gjennom løsmasser på sin veg, noe som gir et rent vann med god smak. Grunnvannsanlegget tar vann fra grunnvannsstrømmer som kommer fra formasjoner som starter ca. 300 meter høyere en grunnvannsbrønnene er plassert.

Vannet blir jevnlig kontrollert, men det er så rent at det kan gå rett ut til abonnentene.

Markedsføring Det er klart vi må markere at vi har Norges beste drikkevann. Vi skal blant annet sette opp et stort skilt på innfartsåren til bygden, og vi skal dekorere våre biler med «Norges beste drikkevann». I tillegg til

at vi vil vi lage t-skjorter med påtrykk.

Nyleg blei vatnet frå Oltedal vannverk kåra til Noregs beste grunnvatn, i den årlege tevlinga arrangert på messa Miljø & teknikk/kommunalteknikk i regi av Kommunenes sentralfor bund, Norsk kommunalteknisk forening og Norsk vann.

Reidar Skjold er ein av dei svært nøgde brukarene av vatnet, og seier at kåringa ikkje kjem som noko overrasking.

– Me har alltid visst at me har eit svært godt drikkevat n, og fleire gonger har me hatt gjester utanbygds frå som har påpeika kor godt vatnet smaker.

Driftssjef Jone Bakke mottek Siden vatnet er så godt på det synlige beviset på smak, dusert det beste at IVAR har progrunnvatnet i Norge. (foto: vel eg heller å drikke vatn Leif Terje Øvernes, IVAR). i staden for saft eller brus. Eg tykkjer det Skjold. er stor stas at vatnet vårt den gjeve prisen, og var svært er kåra Vatn frå tre vannverk gjekk nøgd til Noregs beste, og det til med tildelinga. var greit å finalen, og Oltedal kjempa mot få det bekrefta at me har – Me er sjølvsagt svært Noregs Elverum og Øvre nøgde Årdal sitt vatn. med beste vatn. Her har me i å vinna prisen, det er ei tillegg fått I finalen var fin dei fem dommarane ein ny attraksjon i kommun anerkjenning for oss som en, og i smakspanelet drifter samde, og Oltedal anlegget kva med å dele ut gratis . Vatnet i Oltedal blir smak- halte i land ein klar siger som henta sprøver av Noregs beste frå grunnvatnbrønner som vatn på Noregs beste drikkevatn.

Vannfestivalen, føreslår ligg nede ved Oltedalsvatnet, ein stolt Jone Bakke frå IKS Ivar men mottok har inga forbindin g med vatnet

Lite, enkelt og godt Gjesdal Kommune etablerte grunnvannsanlegget i 1972 og det kan produsere ca. 70.000 liter i timen.

Anlegget leverer vann til ca. 800 personer i Oltedal. Behandlingen av vannet er kun tilsetting av lut som pH-justering.

OLTEDAL VANNVERK Q Hentar vatnet frå grunnvatnbrønnar

Q Etblert av Gjesdal Kommune i

1972

Q IVAR overtok driftsansvaret frå 1. januar 2001.

Q IVAR overtok grunnvatnsanlegget frå Gjesdal Kommune i 2008.

Q Oltedal Vannverk inngår som krisevatnforsyning i IVARs overordna beredskapssystem.

Q Kan produsere 70.000 liter i timen.

Q Leverer vatn til ca. 800 personar Oltedal.

13

Påkjørt etter lek En gutt ble lørdag formidda g påkjørt av en bil på E39 ved Edlandsvatnet. Gutten kom fra ulykken uten skader.

– To små barn har lekt rett i nærheten av hovedveie n her.

Ved ett tidspunkt har i alle fall en av dem kommet ut i veien.

Det medførte at en bil måtte bremse ned. I forbindelse med det ble en av guttene påkjørt, opplyser innsats-leder Runar Heggen ved Rogaland politidistrikt.

– Farten var redusert så mye at sammenstøtet ikke resulterte i personskader, sier Heggen.

Det var sjåføren av bilen som meldte ifra om påkjørselen.

– De som kjørte på ham, tok seg av gutten og fikk varsla ambulanse og politi, sier innsatslederen.

– Hva skjer videre i saken?

– Vi landa denne gang på å beslaglegge sertifikatet på stedet, så får etterforskningen vise hva som skal skje når det gjelder serti-fikatet, sier Runar Heggen.

i

Q Fordelingsnettet i Oltedal er eigd av Gjesdal Kommune.

Q Springvatn kostar bare ca 0,004

kr per liter, som er 5000 gonger billegare enn kjøpevatn i butikken.

der. Vatnet kjem sildrande gjennom berg og grusmass er ovanfrå Seldalsheia, og desse massene filtrerer vatnet og gjer det både reint og tilset god smak. Vatnet blir kontrollert heile tida, men det er så reint at det kan gå rett ut til abonnentene i Oltedal, seier ein nøgd driftsjef.

Vant Idol suverent Siri Vølstad Jensen fikk 55 prosent av stemmene under Idol-finalen forrige fredag.

Siri vant altså en tydeligere seier enn det for eksempe l hennes egen Idol-domm er Kurt Nilsen gjorde i sin tid.

Under finalen i Spektrum forrige fredag mottok vi om lag tre ganger så mange stemmer som under de vanlige delfinalen e, opplyser presseansvarlig for Idol, Bjarne Laastad til VG. Ifølge VG er det bare rogalendingene Kjartan Salvesen (2004) og Glenn Lyse (2007) som har tatt en klarere seier enn Siri. De fikk henholds vis 59 og 57 prosent av stemmen e.

Stjal trailer En trekkvogn med henger ble stjålet på Figgjo første pinsedag. Traileren er hvit og grønn med skrifta Nortemp spedisjon.

IVAR, som overtok grunnvannsanlegget fra kommunen i 2008, har Oltedal vannverk som krisereserve for hele IVAR sitt leveranseområde for utkjøring med tankbiler og utsetting av vanntanker.

Foto: Mads Huseby

8

bulletin 2-2013

Norges beste drikkevann Stolte representanter mottar prisen Fra venstre: Eskild Henning Larsen, Halvor O. Runningen, Johan Ahlfors, Geir Arne Aarmodt, Sigmund Kroslid fra messestyret og Kjersti R. Larsstuen fra NKS.

Valleråsen vannbehandlingsanlegg |Av Halvor O. Runningen, Porsgrunn kommune Porsgrunn kommunes 35 000 innbyggere blir forsynt med drikkevann av ypperste kvalitet fra et av landets beste vannbehandlingsanlegg – Valleråsen vannbehandlingsanlegg. Anlegget ligger idyllisk plassert i fjellsiden mot Bymarka 100 meter over sentrum av Porsgrunn by.

Drikkevannet fra Valleråsen vannbehandlingsanlegg har etter moderniseringen i 1997 alltid holdt høy standard både i forhold til teknisk kvalitet og smak.

Det var derfor en stolt gjeng fra Porsgrunn kommune som på Miljø & Teknikk messen på Telenor Arena den 14. mai kunne ta i mot prisen for «Norges beste drikkevann 2013» i klassen overflatevannverk – en seier som deles med Jevnaker kommune, og i knivskarp konkurranse med de beste av de beste vannverkene i landet.

Råvannskilder Råvann hentes fra henholdsvis Mjøvann og Farris, og det sjongleres mellom hvilken kilde som benyttes avhengig av sesongvariasjonene i forhold til råvannskvaliteten og driftsoptimaliseringen av drikkevannsproduksjonen.

Rensemetoder og barrierer Valleråsen vannbehandlingsanlegg ble opprinnelig bygget i 1954 med silduker som rensemetode. I 1997 ble anlegget ombygd til fullskala

renseanlegg med rensemetodene felling over filter etter Moldeprosessen samt klorering. Dette for å levere topp kvalitet på drikkevannet til innbyggerne. I 2008 ble sikkerheten ytterligere forbedret mot parasitter med et UV-anlegg.

Kapasitet og beredskap I tillegg til at vannkvaliteten er sikret via nevnte barrierer samt kompetente driftsoperatører, er også kapasiteten og beredskapen sikret.

Anlegget har høy produksjonskapasitet i forhold til leveringsbehovet og vannbehandlingen skjer på dublerte produksjonslinjer – en løsning som gjør vannverket robust i forhold til driftshendelser, vedlikehold, service og lignende.

Vi har i tillegg rentvannsbassenger som sammen med kommunens høyde-/utjevningsbassenger kan levere fullrenset drikkevann i ca. 2 døgn ved eventuell driftsstans på vannbehandlingsanlegget. Og vi har også en gjensidige beredskapsavtale om reservevann fra nabokommunene Skien og Bamble.

bulletin 2-2013

Jevnaker har best drikkevann |Av Per Olimb, vannverkssjef Jevnaker kommune Etter prøvesmaking fra kresne ganer ansatt ved institusjoner som Mattilsynet og Vinmonopolet, er det klart at vannet fra Randsfjorden er helt på topp. Nå kan vannverket prydes med flott diplom, og kommunens innbyggere glede seg over godt og sunt vann.

Det er prøver fra hele 2012 som ligger til grunn for konkurransen, sammen med en tilfeldig prøve fra en vanlig spring. Og resultatet viser at vannet i springen er så godt at ingen på Jevnaker behøver å kjøpe seg flaskevann. Anlegget har et membranfilteranlegg som stanser humus, jord, bakterier og virus, slik at kun rent vann kommer igjennom.

Råvannskilde I Jevnaker hentes drikkevannet fra Randsfjorden på 30 meters dyp.

Ettersom vannet kommer fra en overflatevannskilde, renses det nøye. Fjorden i seg sjøl er ingen barriere så derfor måtte vi bygge et fullrenseanlegg for vann i 2003.

Rensemetoder, barrierer og drift Etter å ha vurdert flere teknologier kom vi frem til at membranrensing var det vi gikk for. Grunnen var hovedsakelig gode referanser, ikke slamproblem og lettstelt anlegg.

Vi har kjørt dette anlegget i 10 år uten å få driftsproblemer som har gått på bekostning av drikkevannskvaliteten, selv om vi har hatt noen driftstekniske problemer med pumpehavari o.l.

Anlegget har også installert et online bakteriologisk prøvetakingsapparat som automatisk tar én prøve i døgnet ut fra riggen og dyrker, slik at vi kan kontrollere at vi ikke får bakterier ut av riggen.

Dette er selvsagt i tillegg til de ordinære lab-prøver som blir sendt.

Membranriggen er den ene hygieniske barrieren og klortilsetting den andre.

I tillegg til vannverket drifter vi 6 høydebasseng og 8 pumpestasjoner. Vi prøver å holde tritt med teknologien og kan gå inn å styre automatikken med iPad eller mobiltelefon.

Per Olimb, Jevnaker kommunale vannverk mottar prisen i Norges beste drikkevann.

Markedsføring av drikkevannet Vi vil nå utnytte medvinden til å markedsføre drikkevannet vårt i kommunen, spesielt i barnehager og skoler, men det kom også veldig beleilig i forhold til øvrig befolkning siden det har vært enkelte reaksjoner på økt vannavgift de siste årene.

Hjelp vi skal bygge vannverk!

Under kommunalteknikkmessa ble det holdt en rekke interessante seminarer. Ett av disse omhandlet utfordringene ved å bygge vannverk.

Ordfører Ole Martin Norderhaug i Trysil kommune fortalte på en innlevende måte om den overraskelsen politikerne i Trysil fikk når de skjønte at den omfattende satsningen på turisme med utbygging av hoteller og hytter medførte et stort investeringsbehov i vann- og avløpsanlegg. Han understreket behovet for å inkludere planer for infrastruktur i areal og utbyggingsplaner.

Administrerende direktør Morten Finborud i Hias fortalte om behovet for utbygging av nytt vannverk i Hamar-regionen. Mjøsa vil fortsatt være den sikreste råvannskilden, men forventet dårligere råvannskvalitet i framtiden vil kreve fullrensing. Det aller viktigste hensyn ved planlegging av nytt vannverk er å skaffe abonnentene godt, nok og trygt vann.

Ole Martin Norderhaug (t.v) og Morten Finborud skåler med kranvann.

9

10

bulletin 2-2013

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen og Arne Haarr, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Bedre selvkostretningslinjer, men fortsatt forbedringsbehov Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring forslag til nye selvkostretningslinjer. I sin høringsuttalelse av 15. mai 2013 berømmer Norsk Vann departementet for at forslaget til nye selvkostretningslinjer er blitt atskillig mer hensiktsmessig og pedagogisk.

Norsk Vann fremhever at en del forhold fortsatt må forbedres, for at retningslinjene kan være et funksjonelt rammeverk til beste for vann- og avløpskundene i Norge. De viktigste behovene for forbedringer er følgende: 1) Generasjonsprinsippet må erstattes av et «flergenerasjonsprinsipp» 2) Kommunalt eide VA-selskap må kunne følge retningslinjene fullt ut, herunder bruk av selvkostfond 3) Avskrivningstid på ledninger bør reduseres til 20 år for å gi lavere gebyrer over tid, med mulighet for lengre avskrivningstid ved behov 4) Valget av swaprente som anbefalt kalkulatorisk rente bør defineres entydig.

5) Tomtekostnader for VA-anlegg bør kunne avskrives 6) Retningslinjene bør kvalitetssikres en ekstra runde Norsk Vann engasjerte Kinei AS v/May Rostad som rådgiver i arbeidet med denne spesifikke høringssaken.

May Rostad er forfatter av Norsk Vanns selvkostveiledning for kommuner og VA-selskaper.

I arbeidet med høringsuttalelsen arrangerte Norsk Vann 19. april en felles høringsworkshop sammen med Avfall Norge. Det deltok til sammen 25 representanter fra vann-, avløp- og renovasjonsvirksomheter, som bidro til gode diskusjoner og viktige prinsipielle vegvalg. KS Bedrift deltok også, og Norsk Vann har hatt god dialog også med KS og KS Bedrift i denne høringssaken.

Insisterer på forbud mot vannscooter på drikkevannskilder Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag om endring i vannscooterforskriften, på bakgrunn av at ESA mener at eksisterende norsk regelverk er i strid med EØS-avtalen.

Tilsvarende høring tidligere i 2013 gjaldt endringer i småbåtloven, som hjemmelslov for vannscooterfor-

skriften. Norsk Vann ba i 1. høringsrunde departementet om å endre lovforslaget, slik at drikkevannshensyn blir sikret mot vannscooterkjøring på samme måte som verneområder (se omtale i Bulletin 1/2013).

I 2. høringsrunde gjentar imidlertid departementet sin antakelse om at drikkevannsforskriften § 4 vil gi tilfredsstillende beskyttelse for drikkevannskilder, og at det derfor ikke behøver reguleres i småbåtlov og vannscooterforskrift. Dette til tross for at Norsk Vann har begrunnet hvorfor drikkevannsforskriften ikke anses tilstrekkelig.

I uttalelse til 2. høringsrunde, i brev av 17. april 2013, gjentar derfor Norsk Vann sin argumentasjon om hvorfor det er nødvendig med generell beskyttelse av drikkevannskilder i småbåtlov og vannscooterforskrift.

Norsk Vann oppfordrer til nærmere dialog mellom Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet, slik at behovet for beskyttelse av drikkevannskilder blir tilstrekkelig ivaretatt i det statlige regelverket.

Norsk Vann advarer mot å innføre miljøkvalitetsstandarder på grunnlag av mangelfullt datagrunnlag Med bakgrunn i Klifs høringsdokument – rapport TA-3001/2012 «Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota» har Norsk Vann gitt en høringsuttalelse av 15. mars 2013. Høringen er av teknisk karakter, og endelig uttalelse vil bli gitt når forslag til konkrete bestemmelser kommer i høringsforslag til endringer i vannforskriften på miljøgiftområdet.

Norsk Vann registrerer at det fortsatt mangler tilstrekkelig datamateriale for å bestemme grenser for klassifisering på en god måte. Norsk Vann advarer derfor mot å innføre miljøkvalitetsstandarder på grunnlag av mangelfullt datagrunnlag.

Norsk Vann etterlyser begrunnelse for valg av stoffer i det nye klassifiserings-systemet, det samme gjelder en definisjon av og bestemmelser for bruken av innblandingssoner. Norsk Vann registrerer at det fortsatt gjenstår viktige ansvarsavklaringer med hensyn til hvem som skal utføre overvåkingen av miljøgifter og hvordan overvåkingen skal finansieres.

bulletin 2-2013

Stortinget behandler klimatilpasningsmeldingen

Viktig med nasjonale mål om vann og helse

De siste ukers flomsituasjon understreker behovet for konkrete klimatilpasningstiltak i Norge. «Meld St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge» ble lagt frem 7. mai. Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling til meldingen innen 13. juni, og foreløpig dato for behandling av meldingen i Stortinget er 19. juni. Det arrangeres ikke høring i denne saken, men komiteen har oppfordret til skriftlige innspill innen 6. juni.

Norsk Vann har sendt et skriftlig innspill til komiteen av 23. mai, der vi ber komiteen merke seg følgende sentrale punkter i sin behandling av klimatilpasningsmeldingen: 1) Regjeringens forslag om nedsettelse av et lovutvalg på overvannsområdet er svært viktig for å tilrettelegge for kommunenes klimatilpasningsarbeid på vann- og avløpsområdet. Stortinget har to ganger tidligere påpekt behovet for et slikt lovutvalg. Lovutvalget må nedsettes så fort som mulig og med et mandat som sikrer utredning av bredden av problemstillinger som Stortinget har vært opptatt av.

2) Myndighetsansvaret på statlig direktoratsnivå er ikke avklart i klimatilpasningsmeldingen, men det er sagt at avklaringer vil komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Tiden er overmoden for en avklaring av myndighet for bl.a. overvann og havnivåstigning, som kan bidra med rammebetingelser og en kompetent styringsdialog for gjennomføring av målrettede klimatilpasningstiltak i kommunene og på vann- og avløpsområdet.

3) Det er behov for at staten tar et medansvar i arbeidet for å sikre tilstrekkelig personell med riktig kompetanse på klimatilpasningsarbeid i kommunene og vann- og avløpsvirksomhetene, og at Norsk senter for klimatjenester får tilstrekkelige ressurser til å kunne bistå kommunene uten krav om brukerbetaling.

Norsk Vanns innspill er utformet i samråd med Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann.

WHO/UNECE sin Protokoll om vann og helse ble fastsatt i 1999 og ble ratifisert av Norge i 2004. Gjennomføring av protokollen krever at partene fastsetter nasjonale mål på nærmere definerte områder.

I Norge ledes arbeidet med å utvikle nasjonale mål av Helse- og omsorgsdepartementet, med Mattilsynet som sekretariat og i samarbeid med Klif og Folkehelseinstituttet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Matilsynet i oppgave å koordere arbeidet med å utforme de nasjonale målene.

Mattilsynet har hatt på høring dokumentet «Målsettinger under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse». I Norsk Vanns høringsuttalelse av 31.05.2013 understrekes det at nasjonale mål om vann og helse vil bidra til styrket oppmerksomhet og innsats på et viktig samfunnsområde. Det er imidlertid viktig å klargjøre hensikt med og status for måldokumentet nærmere, herunder hvordan målene skal speiles i sektorregelverket.

Det er også nødvendig med mer grundige konsekvensanalyser av ulike mål og tiltak. Norsk Vann har en rekke konkrete forslag til endringer i måldokumentet, som vil være nødvendig for at målene skal oppleves som relevante og realistiske for vann- og avløpsbransjen.

Norsk Vanns høringsuttalelse er på hele 17 sider. Uttalelsen har vært til behandling i komiteer og relevante arbeidsgrupper i Norsk Vanns organisasjon.

11

12

bulletin 2-2013

Henvendelser til myndighetene |Av Toril Hofshagen og Arne Haarr, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker. Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Utslipp av avløpsvann og straffepraksis Norsk Vann er opptatt av at saker som angår våre medlemmer blir opplyst på best mulig måte. Enkeltsaker vil prege sektorens generelle omdømme og vil skape presedens for behandlingen av kommende saker. Norsk Vann har på denne bakgrunn ønsket å komme med informasjon om forhold vi mener er relevante i politiets straffesak mot Hias IKS. Politimesteren i Hedmark har ilagt Hias IKS et forelegg på kr. 750.000,-, på bakgrunn av et uhellsutslipp av 30.883 kubikkmeter avløpsvann i perioden 15.-19. mars 2012.

Norsk Vann har 2. april 2013 sendt politimesteren i Hedmark et brev i sakens anledning, der det er forsøkt å sette Hias-saken inn i et videre bransjeperspektiv samt oppfordret til en forutsigbar praksis i straffesaker.

Ved behandling av søknader om tillatelse til radioaktiv forurensning må kommunen påse at tilstrekkelig hensyn er tatt for å beskytte avløpsanlegget og personellet som arbeider med eller i tilknytning til dette. Norsk Vann ber derfor Statens Strålevern påse at det foreligger en realistisk risikovurdering, utført av kompetent personell, basert på opplysninger om aktuelle strålekilder og utslippsmengder og -mønster. En slik risikovurdering må gjøres også for selve påslippspunktet for avløpsvann fra virksomheten til offentlig avløpsnett, inkludert nærmeste kum. Denne vil da utgjøre en viktig del av grunnlaget for kommunens uttalelse.

Klif må forklare seg om miljøgifter Klif rapport «Noen miljøskaKlifs de delige stoffer i avløpsslam – for forekomst og miljørisiko» gj gjengir tilgjengelige data for in innhold av miljøskadelige st stoffer i norsk avløpsslam, og ge stoffer i Noen miljøskadeli o komst og miljørisik på basis av disse har Klif gjort avløpsslam – fore e miljørisikovurdering for en jo jordøkosystemet.

Metodikken s som Klif har brukt avviker på f flere områder fra den som V Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) brukte i sin rapport fra 2009: «Risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel».

TA 3005 2012

Statens Strålevern må sørge for risikovurdering Alle institusjoner som håndterer radioaktive isotoper er pålagt å søke om tillatelse til radioaktiv forurensning i henhold til forurensningsloven og strålevernloven, med tilhørende forskrifter. Det er Statens Strålevern som er delegert myndighet og som behandler utslippssakene.

Kommuner der slike institusjoner er lokalisert, får søknaden til uttalelse.

I et brev til Statens Strålevern 8. april 2013 har Norsk Vann oppsummert det som kom fram under et møte hos Strålevernet tidligere i vinter: Bare de færreste kommuner har saksbehandlere på forurensingsområdet med særlig kunnskap og kompetanse om radioaktivitet og radioaktiv stråling – et tema som lett kan vekke frykt og bekymring. For å forebygge og unngå dette er det derfor viktig med grundig og lett forståelig informasjon, også for å sikre god saksbehandling. Det var i møtet enighet om behovet for bedre tilrettelagt informasjon, til hjelp for kommunene i sin saksbehandling, og at Statens Strålevern skal utarbeide en informasjonsbrosjyre til dette formålet.

Norsk Vann ber i brev til Klif av 28. februar 2013 om at de forklarer årsaken til denne forskjellen og angir hvilken status Klifs rapport er ment å ha, sammenlignet med VKM-rapporten. Til forskjell fra VKM-rapporten vurderer Klif-rapporten ikke eventuelle helseaspekter, ei heller agronomiske forhold, biotilgjengelighet, nedbryting eller akkumulering av stoffer i jord. Rapporten har dermed begrenset verdi som grunnlag for helhetlige vurderinger av risiko ved dagens praksis med bruk av avløpsslam.

Norsk Vann ber samtidig Klif redegjøre for hvordan man vurderer de funn som er gjort i rapporten, og hvilke konsekvenser disse eventuelt bør få for regelverket på de myndighetsområder der Klif har ansvar.

bulletin 2-2013

Orden på ledninger – et felles ansvar |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG) er godt i gang med et viktig arbeid for alle som legger ledninger og annen infrastruktur i grunnen. Det er opprettet egne informasjonssider slik at man kan følge med undervegs på SLGs arbeid.

Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) ble etablert i møte 8. februar 2013 og er et forum for relevante bransjeorganisasjoner og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen. Visjon for arbeidet er: «Orden på ledninger – et felles ansvar». Forumet er en videreføring og utvidelse av et tidligere samarbeid etablert i 2010, som ble kalt «Strategigruppen for ledninger i grunnen».

Det er opprettet egne informasjonssider for SLG på Miljøverndepartementets hjemmesider: www.regjeringen.no/nb/dep/md/ tema/kart-ogeiendomsinformasjon/samarbeidsforum-ledninger-grunnen

Per mai 2013 består deltakerne i SLG av 10 myndighetsinstanser og 9 bransjeorganisasjoner m.m.

Leder av SLG er Magnar Danielsen i Miljøverndepartementet, og nestleder er Eldar Brænden fra Geoma-

Gjennom informasjonssidene kan alle følge med på hvilke temaer som SLG behandler og hvilke aktiviteter som blir igangsatt. Blant annet legges det ut referater fra alle møter og workshoper.

tikkbedriftene. Norsk Vann deltar i SLG v/Toril Hofshagen, som også er medlem av arbeidsutvalget som forbereder møtene i SLG og sørger for fremdrift mellom møtene.

En viktig aktivitet som allerede er igangsatt gjennom dette samarbeidet, er standariseringsarbeid for avstandskrav og kostnadsfordeling.

Se egen omtale av det i Bulletin 1/2013.

Pressemelding fra Norsk Vann:

Mattilsynet er velkommen ned i grøfta!

90 % av investeringene til vannverkene ligger nedgravd; nemlig vann- presisert at drikkevannskvaliteten ledningsnettet. Norsk Vann hilser Mattilsynets tilsyn med ledningsnet- generelt er god ved vannverkene i tet velkommen, og ønsker nærmere dialog om ambisjonsnivå.

Norge. Vi vil nå ha en nærmere dialog med Mattilsynet for å få en I en fersk tilsynsrapport fra Mattilavklaring på ambisjonsnivå for ledvannverkene får en kompetent synet er det vist at mange vannningsnettet der regelverket ikke gir myndighet å drøfte utfordringer og verk har behov for bedre planer og gode svar, fortsetter Melheim. ambisjonsnivå med, og denne tilsystemer for å sikre drikkevannets synsaksjonen har gitt Mattilsynet et kvalitet på veg gjennom ledninge– Et sentralt spørsmål er hvilke godt grunnlag for videre dialog, ne. Rapporten viser resultater av abonnenter som må installere tilbautdyper Melheim. tilsyn med vannledningsnettet ved keslagssikring, slik at det ved uhell Som bransjeorganisasjon har Norsk 491 vannverk i 2012. Resultatene ikke kan strømme vann tilbake fra Vann utgitt veiledninger og braner publisert 7. mai på Mattilsynets bygningene og til det offentlige netsjenormer som vannverkene kan sider og i oppslag bl.a. i VG. tet. Skal det pålegges alle bygninbruke for å lukke de avvik Mattilsyger i Norge eller bare utvalgte risinet har avdekket. Det dreier seg i - Vi er glad for at Mattilsynet nå har kovirksomheter? Og hvilke risihovedsak om å forbedre planer, systatt steget ned i grøfta der vannledkovurderinger skal ligge bak? Dette temer og rutiner for å sikre at drikningene er, sier direktør Einar Meler sentrale spørsmål i vår dialog kevannet ikke kan bli forurenset på heim i bransjeorganisasjonen Norsk med Mattilsynet, som har økonosin veg gjennom vannledningene.

Vann. - Siden 90 % av investerinmiske konsekvenser for innbyggergene i vannverksbransjen er nedne og næringslivet i Norge, under– Vi er glad for at Mattilsynet har gravd infrastruktur, er det viktig at streker Melheim.

13

14

bulletin 2-2013

Miljøkommune.no er lansert

God veiledning om avløp! |Av Ingrid Aarre Daae, Klif Hva er miljøkommune?

Miljøkommune.no er et hjelpemiddel i kommunal saksbehandling innen miljø og planlegging. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter lover og regler som sorterer under Miljøverndepartementet. Miljøkommune leder saksbehandleren steg for steg gjennom ulike relevante prosesser på miljøområdet. Nettstedet gir også forslag til og eksempler på hvordan oppgaver kan løses. Målet med miljøkommune er å gjøre arbeidsdagen til saksbehandlere enklere, samt å sikre større grad av likebehandling rundt om i kommunene.

Hva finnes av veiledning Innen avløpsfeltet finnes nå store mengder veiledningsmateriale innen kommunens myndighetsområde. Miljøkommunes «oppgavehjelper» veileder kommunen gjennom hele saksbehandlingsprosessen fra start til slutt innen de ulike områdene. Følgende oppgavehjelper er nå lansert: • Delegering av myndighet innen avløp • Behandle søknad etter kapittel 12 i forurensningsforskriften • Fastsettelse av lokal forskrift etter kapittel 12 i forurensningsforskriften • Behandle søknad etter kapittel 13 i forurensningsforskriften • Påslipp fra virksomhet til offentlig avløpsnett etter kapittel 15A • Påslipp - avløpsvann fra de vanligste virksomhetene som er knyttet til kommunalt nett • Klimatilpassingar - moglege tiltak i avløpsanlegg • Tilsyn med avløp - generell veiledning • Tilsyn med internkontrollforskriften innen avløp

• Tilsyn etter kapittel 12 - utslipp mindre enn 50 pe • Tilsyn etter kapittel 13 - utslipp fra mindre tettbebyggelser • Tilsyn etter kapittel 15 - oljeholdig avløpsvann • Tilsyn etter kapittel 15A - påslipp Oppgavehjelpende har tilhørende maler og eksempler. Malene danner et grunnlag for hvordan for eksempel et vedtak om en tillatelse kan se ut. Alle malene kan endres og brukes fritt som kommunen ønsker.

Fordi det kun er regelverket som ligger innunder Miljøverndepartementet miljøkommune veileder i, vil saksbehandleren ikke finne stoff om hvordan avløpssaker skal behandles etter andre regelverk, for eksempel byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Nettstedet drar likevel paralleller og gir henvisninger til dette regelverket der det er sentralt.

Oppgavehjelper og maler er utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) med god hjelp fra referanser hos Fylkesmannen, kommunene og Norsk Vann.

Veiledningen på miljøkommune erstatter den gamle Klif-veilederen TA-2236/2007.

Hjelp oss å gjøre nettstedet bedre!

Det vil stadig komme noe mer veiledning innenfor avløpsfeltet, blant annet innenfor kapittel 15. Miljøkommune vil også veldig gjerne ha innspill til materiale som mangler, eller forslag til forbedringer. Gi innspill på: miljokommune@klif.no!

bulletin 2-2013

15

Lærebok VA

Nytt opplag til høsten |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Førsteopplaget av læreboka Vann- og avløpsteknikk ble utsolgt langt raskere enn ventet, men vi har et nytt opplag på gang som vil være i salg til høstens semesterstart. Det blir kun foretatt rettelser av skrivefeil og ingen større endringer i dette opplaget. I tillegg vil de kapittelansvarlige bli synliggjort i form av en kapitteloversikt i starten av boka.

Større faglige endringer, inkludert et etterlengtet stikkordregister, må vente til vi får på plass en ny utgave i 2014.

Vi jobber også med en e-bok versjon av Vann- og avløpsteknikk, men vi er i skrivende stund litt usikker på når denne blir klar.

1. gene 2. psrenseanleg r) ligger avlø m, Stavange 3. en, Trondhei e (Oslo, Berg byen ke te nors I alle de størs (figur 1.14).

Slam res de på generelt base i fjellhaller. ene er satt, men et renseananle ekrav som relt består hvilke rens Gene 1. av r). stabil ig ngig Ut fra et 1 ng er avhe at det (rensereaktore iseres (dvs.slipp es ut. skal brytes ned slik år i tanker nes oppbygni 2. hygie et før det at det ikke lenge r som foreg Renseanlegge nlegreres fra vannniseres (dvs. at psre nseadesin r lukter) giske prosesse det skal så må sepa iske og biolo dert i avlø fiseres slik at 3. avvan Inklu(dvs. tilil et slam som slam. nes det ikke skal fysiske, kjem og ngsat det skal anner stoff medføre smitt er næri avløpsvann oppkonsentreres efare ved bruk) esser som omd det innehold mer, renset til en konsistens legg av pros ressurs fordi altså to strøm som tilsvarer sees på en kommer det bør g den jord har) som nleg Slam har et energ met, av slam avløpsrensea ipotensiale ved et De ktes som en behandling anlegg for anlegg, se nseanlegg skal betra at det kan produseres å utnytte. er ker gene er også både biogass skal som vi ønsk fra avløpsrefigur 1.15 somFor viser og og dette iale slam varm at et at tens bioga år e når det bryte gipo ssanlegg. Bioga tarealer.

1. produksjon siste 10 – 15 s ned i biogassssen brukes her stoffer og ener av elektrisitet t eller på grøn k politikk de både til: l må slammet n i jordbruke 2. r vært nors For eksempe ved hjelp av en varmekraf produ bruk. av Det har derfo s til jorda, ente slik ksjon tmaskin r varme som benyt r tilbakeføres gifter. Det uheldig for tes på renseanleg sel og derfo måte være organiske miljø 3. drivst ke på noen offeller organisk gjød get og til husop es i kommunen metaller slammet ikke n pvarming bilpar somkskal bruk anismer, tung slam i området må imidlertid ne mikroorg gene kvaliteten på toge være mulig, pato mht. av ) old 2003 n (Lovdata, Det sette e for høyt innh ften rifte rskri forsk s krav om rensin arefo vare ikke innehold i gjødselsv s. Det skal: g både til store r strenge krav og små utslip skal behandleogså mange n slammet p. Her i lande settes derfo små renseanleg til hvordan eanlegg i t har vi mang g. avløpsrens dert er krav e små tettsteder, Selv enkelthus Eksempel på på jorda. Inklu og derfor Figur 1.14. og hytter som alrenseanlegg ikke kan slippe IVAR Sentr renseanlegg), en fjellhall, avløpsvannet : Svein Bjur asjon må ha egne rense til et avløpsnett n. Illustr Nord-Jære anlegg. Svær (som fører til naturbaserte t mang et større e renseanlegg renseanlegg, for enkelthus dvs. at man tar er basert på såkal grunnen eller naturen til hjelp te bruk av plant i selve renseprose er (konstruer ssen gjennom te våtmarker infiltrasjon i ) for å rense avløp et, se figur 1.16.

Figur 1.15 Biogas sanlegget Lillevi Foto: Larvik komm k une

Figur 1.16. Prinsi ppskisse og foto anlegg basert av rensepå våtmarksfilt er.

Foto: Petter Jense n Illustrasjon: Filtrali te (Weber/Saint -Gobain)

34

VA-teknikk

VA-teknikk

35

Småp p y dr

Verdens Vanndag på Skogli Helse og rehabiliteringssenter |Av Julia Cosma, sykepleier på Skogli, Helse og rehabiliteringssente, Lillehammer På Skogli, Helse og rehabiliteringssenter AS prøver vi bl.a. å gi pasientene våre noen tips til hvordan vi, med noen enkle prinsipper kan leve et godt og sunt liv ved å bruke 8 HELSENØKLER. Disse nøklene er: sunt kosthold, mosjon, vann, sollys, rusfrihet, frisk luft, hvile og tillit.

Her kommer vannet (rent vann) inn som en av disse nøkler.

Derfor tenkte vi å bruke anledningen på verdens vanndag 22. mars til å skape større bevissthet om hvordan vi bruker vannressursene på jorden og betydningen av vann for vår helse.

Vi arrangerte en stand med informasjon hvor vi også delte ut vann og vannflasker.

Det ble et godt og positiv respons fra dem som var til stede, og innlegget om dette på Facebook fikk 300 «likes».

Forskningsdagene 2013 Forskningsdagene k i går av stabelen i dagene 18. til 29. september.

Hav og vann er tema for årets forskningsdager. For oss som jobber med vårt viktigste næringsmiddel er dette en glimrende mulighet til å vise fram mangfoldet i vår bransje, til å jobbe med omdømmebygging og ikke minst gjøre et framstøt for å sikre rekrutteringen i årene som kommer. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å lage lokale arrangementer hvor vann settes på dagsorden.

Send oss gjerne tekst og bilder av arrangementet, så skriver vi litt om dere i vår Bulletin.

16

bulletin 2-2013

Vanndirektivet

På vei mot godt vannmiljø |Av Anders Iversen, nasjonal vannsamordner, Direktoratet for naturforvaltning Norge er forpliktet til å gjennomføre EUs vanndirektiv, dvs. oppnå målene om god økologisk og kjemisk tilstand innenfor de gitte fristene. Nye vannforvaltningsplaner er under utarbeidelse for hele landet, og skal på høring andre halvår 2014. Planene skal være vedtatt i 2015, og gjennomføres fra 2016 til 2021.

For noen sektorer, områder og tiltakstyper vil det likevel være tekniske eller naturgitte forhold som gjør det vanskelig å få gjennomført alle tiltak og nå miljømålene i løpet av en 6-års periode. I tillegg kan enkelte tiltak være uforholdsmessig kostnadskrevende. Det kan da gjøres unntak fra miljømålene i henhold til vannforskriften i form av tidsutsettelse (§ 9) og mindre strenge miljømål (§ 10). Dette må imidlertid begrunnes og i tillegg fremgå av den regionale vannforvaltningsplanen.

Utsatte frister Tidsutsettelse gir mulighet til en trinnvis gjennomføring av miljøforbedringer, slik at gjennomføringen av svært kostnadskrevende tiltak kan fordeles over tre planperioder, dvs. 18 år.

I følge vannforskriftens § 9 kan fristene for å nå miljømålene forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke skjer noen forringelse i miljøtilstanden. Tidsutsettelse kan bare begrunnes i tekniske begrensninger (ingen løsning finnes, prosessen krever tid, årsakene er ukjente), uforholdsmessige kostnader, eller naturgitte forhold (prosessen krever tid). Tidsutsettelse må begrunnes og fremgå av forvaltningsplanen, der også tiltak og tidsplan for gjennomføring må beskrives, inkludert en vurdering av konsekvenser/ ulemper av utsatt miljøforbedring.

I de tilfellene der fristutsettelse er benyttet, er det viktig for beslutningstakerne å kunne se av vannforvaltningsplanene hvilke miljømål som er fastsatt, og når de planlegger å nå dem.

I andre land har man for eksempel i forvaltningsplanene en oppsummering som viser andel vannforekomster som forventes å ha oppnådd god tilstand etter henholdsvis første, andre og tredje planperiode.

For planene som skal være ferdige i 2015 vil dette bety å vise om målene skal nås innen henholdsvis 2021, 2027 eller 2033.

Mindre strenge miljømål I følge vannforskriftens § 10 kan det brukes mindre strenge miljømål for vannforekomster som er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene er umulig eller uforholdsmessig kostbart. Vilkåret er at miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessig gunstigere måter, at best mulig miljøtilstand likevel skal oppnås, og at ingen ytterligere forringelse i miljøtilstanden tillates.

Mindre strenge miljømål må begrunnes og skal fremgå av forvaltningsplanen. Ved revidering av planen, som er hvert sjette år, skal det også foretas en revurdering av miljømålet, herunder konsekvenser/ulemper ved å ikke iverksette tiltak for å bedre miljøtilstanden.

Praksis i EU-landene og signalene fra EU-kommisjonene er at man i første omgang skal bruke tidsutsettelse for å fordele kostnadene over flere planperioder, og at mindre strenge miljømål i første omgang bør være en «siste utvei» som man bare bør bruke i rene unntakstilfeller der det er helt opplagt at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å bedre miljøtilstanden også på lang sikt. Når det skal settes mindre strenge miljømål kreves det mer informasjon og grundigere vurderinger av handlingsalternativer, enn ved tidsutsettelse.

I lys av signaler fra EU-kommisjonen og praksis i sammenliknbare EU-land, har DN gitt råd til vannregionmyndighetene om at man i første omgang (2015-planene) bør søke å begrense bruken av mindre strenge miljømål til viktige samfunnshensyn der det foreligger nasjonale føringer.

Ingen sovepute Det er ikke slik at bruk av unntak på en vannforekomst, betyr fritak fra plikten til å bedre miljøtilstanden i de aktuelle vannforekomstene. Unntaket gjelder bare de tiltakene som det er umulig eller for dyrt å gjennomføre – alle andre gjennomførbare tiltak skal gjennomføres. EU-kommisjonen har uttrykt at selv om man ikke når miljømålene, må man vise tydelige og synlige framskritt i retning av forbedringer.

bulletin 2-2013

Da Regjeringen godkjente de første pilotplanene etter vannforskriften i 2010, var de tydelige på at dersom det ikke er mulig å gjennomføre nødvendige tiltak i løpet av de seks neste årene på grunn av manglende virkemiddel eller andre hensyn som er omtalt i vannforskriften, så må dette synliggjøres i planen gjennom bruk av unntaksreglene i vannforskriften. Tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme skal gjennomføres, det vil si at kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføres er større enn kostnadene. Bare der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmelsene anvendes. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres.

Unntakene er altså ingen sovepute, men først og fremst en mulighet til å fordele gjennomføringen av svært kostnadskrevende tiltak over tre planperioder, og dermed få en trinnvis gjennomføring av miljøforbedringer fram mot det overordnede målet om god miljøtilstand.

Det er utarbeidet en felles europeisk veileder som skal bidra til harmonisert praktisering av unntaksbestemmelsene i EUs vanndirektiv. Denne er oversatt til norsk og tilgjengelig på Vannportalen (www.vannportalen.no/fagom. aspx?m=31769&amid=2899575).

Plansje fra EU-kommisjonenes oppsummering av EU-landenes første forvaltningsplaner (2009), som gjennomføres 2010-2015. Den mørke delen av kakediagrammet er andelen av vannforekomster der det er brukt unntak fra miljømålet om god økologisk tilstand.

Søylen viser begrunnelsene ift manglende teknisk gjennomførbarhet (T), uforholdsmessige kostnader (D) og naturgitte forhold (N), samt kombinasjoner av disse.

17

18

bulletin 2-2013

En prosjektleders hverdag i et vannområde

Vannforskriften i høyt tempo |Av Helge B. Pedersen, prosjektleder i vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Over hele landet gjennomføres nå oppgavene nedfelt i vannforskriften, i faretruende høyt tempo. Sentralt i arbeidet står lokale prosjektledere, både med organisering, kartlegging, tiltaksplanlegging og gjennomføring. Hvordan fyller så disse personene arbeidsdagen?

Vannforskriften er rettet mot sektormyndighetene, og vannregionmyndigheten er den eneste nye myndigheten i dette arbeidet som er tildelt ansvar og mandat i forskriften. Roller og funksjoner for vannområdeutvalg og prosjektledere er ikke satt sentralt, men kan gis av vannregionmyndighetene. I mangel av mandat må man enten selv definere arbeidsoppgavene i vannområdet, eller så står prosjektledere uten definerte arbeidsoppgaver. Mange prosjektlederne jobber etter prinsippet; «alt og ingenting» – i betydningen alt av oppgaver og ingenting av myndighet eller mandat.

Eiere av vannområdeutvalg og prosjektlederstillingen Viktige premisser i vannforskriftsarbeidet er lokal forankring og medvirkning. Derav primærbehovet for å ha en prosjektleder/daglig leder/ koordinator i vannområdene. I en del vannområder er det etablert vannområdeutvalg (VOU), der alle berørte kan delta. Struktur, eierskap og oppgaver varierer mellom ulike vannområder. Det samme gjør ansettelsesforhold og stillingsbrøker.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i Vannområde Hurdalsvassdraget/ Vorma, som er bygd opp og driftes etter anbefalt modell og på samme måte som mange andre VOU, i hvert fall i Vannregion Glomma.

Kommunene utgjør eierskapet av Vannområde Hurdalsvassdraget/ Vorma. VOU består av flere grupper. Det ledes av en styringsgruppe med ordførere/politikere fra eier-

kommunene, samt representanter fra involverte fylkeskommuner, fylkesmenn og relevante statlige sektormyndigheter. Styringsgruppa fatter prinsipielle/overordnede vedtak, godkjenner viktige saker for VOU og klarerer videre politisk forankring i kommunene. Ordfører i Hurdal er leder for styringsgruppa, og dermed formelt sett hele VOU. I tillegg er det etablert en prosjektgruppe med administrativt ansatte fra sektormyndighetene, og det er etablert faggruppe landbruk, faggruppe kommunalteknikk og faggruppe økologi som bidrar med spisskompetanse i forhold til forventede hovedutfordringer. Dette er faglig sammensatte grupper. For ytterligere å sikre involvering og medvirkning, er det etablert en referansegruppe med representanter for berørte næringer, brukergrupper, miljø- og friluftsorganisasjoner m.fl.

Totalt omfatter VOU i Hurdalsvassdraget/Vorma vel 80 personer, fordelt på de 6 gruppene. Det utgjør 9 kommuner, 3 fylkesmenn, 3 fylkeskommuner, i tillegg til vannregionmyndigheten, statlige sektormyndigheter og åpen referansegruppe.

Det er mye å koordinere og mange å involvere.

Basisfinansieringen kommer fra kommunene, og har utgjort omkring tre firedeler av totalbudsjettet. For øvrig gis tilskudd fra fylkeskommuner, vannregionmyndighet og prosjektstøtte fra fylkesmenn basert på søknader. For sekretariat og ansettelsesforhold benyttes en vertskommune, som er Nannestad.

En prosjektleders hverdag er variert og i overkant hektisk. Møtevirksomhet, planlegging, koordinering og skrivearbeid tar mest tid, men også bestilling av utredninger, vannprøvetaking, bistand for forskere i felt med mer inngår i oppgavene.

Daglige oppgaver Prosjektlederen er ofte daglig leder/ koordinator for et VOU. Hittil ligger det noen klare utfordringer i hvem som i praksis definerer arbeidsoppgavene. For å sitere en tidligere kollega: «Jeg er prosjektleder – men kan noen fortelle meg hva som er prosjektet?» All den tid dette ikke er avklart fra overordnet nivå, vil det i praksis settes lokalt – eller flyte fritt. Selv om Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma har definert arbeidsoppgavene for prosjektlederstillingen, hjelper det i praksis lite når mesteparten likevel kommer utenfra.

Arbeidet i et VOU bygger på utstrakt samarbeid, men det forventes at prosjektleder tar initiativene og utformer forslag. Aktuelle oppgaver har eksempelvis vært å lage mandater og sammensetning for alle grupper, sette møteagendaer, innkalle, ha sekretariatsfunksjoner i alle møter og skrive referater/ føre protokoller. Videre er det naturlig at prosjektlederen bidrar

bulletin 2-2013

med opplysninger ved utadrettet informasjon, inkludert å bygge opp og drifte egen hjemmeside. Andre oppgaver er å utarbeide forslag til arbeidsplaner, budsjett og føre regnskap for VOU samt utforme eksterne søknader om økonomiske tilskudd til spleiselag på problemkartlegging, klassifisering, overvåking og andre aktuelle konsulentoppdrag. En aktiv referansegruppe leverer innspill som det forventes at prosjektleder følger opp – enten ved at det tas inn i det videre arbeidet direkte, bringes inn til rett myndighet eller spilles videre til eksterne miljøer.

En annen betydelig oppgave for prosjektlederen er å sørge for at bidrag og «leveranser» som blir etterspurt fra vannregionmyndigheten, fylkeskommune og fylkesmann blir levert i tide. Prosjektleder har som regel ført i pennen dokumenter som «vesentlige vannforvaltningsspørsmål», «tiltaksanalyser» og «overvåkingsprogram» som jobbes fram i VOU, og vært en vesentlig bidragsyter både til karakteriseringen og miljøtilstandsvurderingen.

Noen prosjektledere sørger også for å koordinere høringsuttalelser fra vannområdet i saker som berører vannforvaltningen. I tillegg kommer både politisk forankring og oppgaver som kommunene skal gjøre, der det kan være rasjonelt at prosjektleder utarbeider et grunnlag.

Det faglige beslutningsgrunnlaget bør være solid når det i neste runde skal lede til kostnadskrevende tiltak. Kvaliteten er avgjørende for tilliten til tiltaksbehovene og gjennomføringsviljen. Selv om fylkesmannen formelt sett har fagansvaret, er det naturlig at prosjektlederen i stor grad koordinerer arbeidet og bidrar med lokalkunnskap.

Eksempler på slike oppgaver er avgrensing og inndeling i vannforekomster, innhenting av kunnskaper om påvirkninger og risikovurderinger, innhenting av kunnskaper om tidligere overvåking og problemkartlegging, supplering av behov for ytterligere problemkartlegginger og innspill til nytt overvåkingsprogram.

Ofte er det prosjektleder som utformer konkurransegrunnlag og foretar bestillinger. Igjen er dette lagarbeid i VOU, med prosjektleder som sentral aktør. I noen tilfeller tar også prosjektleder vannprøver selv og/eller assisterer forskere i felt.

I så omfattende reformer vil det dukke opp faglig krevende tilleggsutfordringer. Eksempler på dette er hvordan leirelver og grytehullsjøer bør håndteres. Prosjektleder er ofte også sentral i diskusjonene om utfordringer med praktiske tiltak som for eksempel utsatt jordarbeiding, vegetasjonssoner, markvandringer, barrierer for fisk osv, og kvalitetssikring i det som hentes ut fra databaser.

Utfordringer Til tross for ihuga forsøk på bruk av GID (Getting Things Done) metoden, er oppgavemengden inn langt større enn gjennomføringsevnen for mange av oss prosjektledere. Det blir «e-post-bombing». For å sitere en annen kollega: «Nå er det blitt slik at jeg gruer meg til å ta telefonen, for da er det gjerne noe jeg har glemt eller ikke rukket å gjøre».

Oppgaver og bestillinger kommer fra ulike deltagere i VOU, eierkommuner, fylker, fylkesmenn og vannregionmyndigheten – gjerne uavhengig av hverandre og samtidig.

Med korte frister. I tillegg er veiledningen tidvis mangelfull og mye delegeres underveis. Erfaringen er også at grunnlagsdokumenter ikke blir ferdige i tide, slik at det ikke kan bygges videre på rett plattform.

Man får eksempelvis ikke laget konkurransegrunnlag for konsulentbistand før gjeldende metodikk er avklart, gjennomført klassifisering før karakteriseringen er ferdig, beregnet avlastningsbehov før kilderegnskap er ferdig, vurdert tiltaksomfang før avlastningsbehovet osv.

Konsekvensene kan bli redusert kvalitet på det som leveres, dobbeltarbeid, manglende reell involvering, mindre gode prosesser og prosjektlederflukt. Det synes å være

bekvemt å «delegere» oppgaver ned til prosjektleder, der det mangler ressurser andre steder i forvaltningssystemet. En annen bekymring er at det i strømmen av daglige oppgavemengder er fare for at det tas snarveier som ikke er forenlig med krav til offentlig forvaltning. Fristene i vannforskriftsarbeidet er nådeløse. Det er dessverre ikke tilstrekkelig med dyktige ledere i et VOU, når oppgavene styres utenfra.

Forbedringspunkter Implementeringen av vannforskriften er svært omfattende. Det innebærer naturligvis forbedringsmuligheter. Fra en prosjektleders synspunkt ville det blitt lettere å gjøre en god jobb med tydeligere rolleavklaringer som skriftlig definerte oppgaver til vårt nivå, gjerne i form av rundskriv – og ikke minst rimelig tid til å gjøre jobben. Gjerne også hvem som skal betale. Det er et stort behov for å avstemme total oppgavemengde mot ressurstilgang/tid.

Det er også viktig med tidligere veiledninger og avklaringer. Videre er det ønskelig med bedre avklaring på prioriterte oppgaver og hvem som i praksis skal prioritere arbeidstiden til prosjektlederen. Nå finnes kun «førsteprioritetsoppgaver», som bare varierer etter hvem man spør. Alle har en formening om hva prosjektlederen skal gjøre. Som prosjektleder savnes også et «orakel», som tør ta avgjørelser raskt nok skriftlig, eventuelt løfte dem videre til rett nivå og ved behov bringe dem videre til neste runde, i en enkel og effektiv «linje» der vi holdes orientert. Veiledningsmengden er så omfattende at det er krevende for de fleste å holde seg oppdatert innimellom alle andre oppgaver. Dermed gir ulike mennesker ulikt svar på samme spørsmål.

Det gjøres svært mye bra arbeid som del av vannforskriften på alle nivåer.

Når roller, oppgaver og avklaringer etter hvert får «satt» seg bedre på lokalt nivå, vil dette bli et solid og fremtidsrettet forvaltningsverktøy.

Men inntil videre er det ikke til å komme forbi at det er en del frustrasjon blant prosjektledere som er i ferd med å «forstrekke» seg.

19

20

bulletin 2-2013

Behovet for å gi forskrift etter drikkevannsforskriften § 4 |Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kommunene kan bruke plan- og bygningslovens bestemmelser til å innføre hensynssone med restriksjoner på allemannsretten i nedbørfelt til drikkevannskilder. Dette er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig.

Drikkevann regnes som et næringsmiddel, og er derfor omfattet av bestemmelsene i matloven. Matloven § 7 fjerde ledd har særskilt hjemmel for å fastsette forskrifter om forbud mot forhold som kan medføre fare for forurensning i vannforsyningssystem.

Drikkevannsforskriften er fastsatt blant annet med hjemmel i matloven. Mattilsynet er tilsynsorgan etter loven og har sanksjonsmuligheter etter bestemmelsen i både matloven og drikkevannsforskriften.

I merknadene til § 8 i den nylig vedtatte folkehelseloven som avløste kommunehelsetjenesteloven fra 1. januar 2012, er det understreket at kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre at befolkningen har tilgang til trygt drikkevann.

Etter drikkevannsforskriften § 4 første ledd er det forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensning av drikkevannet.

Vanntilsigsområde eller nedbørfelt er en del av vannforsyningssystemet. Forbudsbestemmelsen i § 4 første ledd er generell og skjønnsmessig og rettet mot enhver. Mattilsynet fører tilsyn med bestemmelsen og kan ilegge sanksjoner ved brudd på forbudet. Aktiviteter som kan medføre fare for forurensning er ferdsel til fots, på sykkel, med hund eller hest, i båt, bading, fiske og leirslagning osv.

Et grunnleggende prinsipp i matloven med tilhørende forskrifter er at virksomhetene selv har ansvaret for at bestemmelsene i regelverket overholdes. Dette gjelder også eiere av vannforsyningssystemer, herunder vannverkseiere. Dette fremgår blant annet av drikkevannsforskriften § 14 første ledd, der det står at eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverver rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse.

Drikkevannsforskriften § 4 annet ledd annet punktum inneholder også en bestemmelse om at Mattilsynet i forskrift kan forby eller sette vilkår for aktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem. Med aktivitet menes også utøvelse av allemannsrettigheter. Formålet med denne bestemmelsen var at Mattilsynet som et sikkerhetsnett skulle kunne gi lokale forskrifter i tilfeller der en vannverkseier av ulike grunner ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter drikkevannsforskriften § 14 på andre måter. Mattilsynet har så langt ikke benyttet denne adgangen.

Hjemmel for restriksjoner på allemannsretten I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Miljøverndepartementet 6. juli 2011 anmodet Departementet, i samråd med Mattilsynet,

Miljøverndepartementet å vurdere kommunens muligheter til å innføre restriksjoner på allemannsretten i nedbørfelt til drikke-vannskilder gjennom bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Spørsmålene berører også forholdet til rekkevidden av bestemmelsene i friluftsloven.

Bakgrunnen for henvendelsen er at Helse- og omsorgsdepartementet, i likhet med Mattilsynet mener bestemmelsen om lokale forskrifter i § 4 annet punktum i drikkevannsforskriften er ment å være subsidiær i forhold til bestemmelsen i § 14 om vannverkseiers plikter, ettersom den på mange måter bryter med det generelle prinsippet i matlovgivningen om at det er virksomhetene selv som må oppfylle kravet i regelverket. Meningen er derfor, slik departementet og Mattilsynet ser det, at eiere av vannforsyningssystemer først må ha uttømt alle andre muligheter og virkemidler for å kunne sikre vannforsyningssystemet sitt, før de kan be Mattilsynet om å fastsette en lokal forskrift med slike restriksjoner.

Helse- og omsorgsdepartementet påpekte at noe av bakgrunnen for forskriftshjemmelen i § 4 var situasjoner der kommuner og private eiere var uenige om beskyttelsestiltak og bruk av plan- og bygningsloven evt. ekspropriasjonslovgivningen og muligheten for å sikre beskyttelse i slike tilfeller.

Forslag om å fjerne forskrifthjemmelen Høsten 2010 ble blant annet forskriftshjemmelen for Mattilsynet i § 4 annet ledd annet punktum foreslått fjernet i forbindelse med en sak om høring av forslag til endringer i drikkevannsforskriften § 4.

bulletin 2-2013

Bestemmelsen ble ansett som unødvendig vurdert opp mot pliktbestemmelsene i § 4 første ledd (rettet mot enhver) og § 14 (rettet mot eiere av vannforsyningssystemer) og uheldig i forhold til de generelle prinsippene om at det er virksomhetenes ansvar å oppfylle kravene i matlovgivningen.

Det ble påpekt at plan- og bygningsloven ga adgang til å knytte hensynssoner til henholdsvis kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. § 11-8 og 12-6, og at nedslagsfelt for drikkevann kunne angis som sikringssone 110, jf. vedlegg II til kart- og planforskriften. Det ble påpekt at det til slike hensynssoner kunne gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. § 11-8 tredje ledd bokstav a.

Hvilke tiltak eller virksomheter det kan gis bestemmelser om, styres av definisjonen i plan- og bygningsloven § 1-6. I den grad utøvelse av allemannsrettigheter faller inn under definisjonen, vil de kunne begrenses gjennom bestemmelser gitt til hensynssonen, og at slike bestemmelser ville kunne gi rettslig bindende begrensninger på bruken av et areal, ut fra det hensynet som skal ivaretas.

Avklaring fra Miljøverndepartemenet I svaret fra Miljøverndepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet 8. mars 2012 ble det vist til at det ved vurderingen av om det skal innføres hensynssone med restriksjoner på allemannsretten i et nedbørfelt for en drikkevannskilde, skal foretas en interesseavveining, der det også skal legges vekt på friluftsinteressene, jf. Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) s. 225.

Hjemmelen i plan- og bygningsloven til å sette restriksjoner i nedslagsfeltet for drikkevann er en selvstendig hjemmel som ikke påvirkes av om det er innført restriksjoner etter drikkevannsforskriften § 4 annet ledd annet punktum eller ikke. Rekkevidden av

bestemmelsen etter pbl. går så langt som det er saklig grunnlag for.

Allmennhetens rettigheter etter friluftsloven § 19 gir ikke allmennheten noen ferdselsrett i områder hvor det gjelder lovhjemlede ferdselsrestriksjoner fastsatt i lov eller forskrift. Ferdselsforbud som gjelder en ubegrenset krets av personer faller under forvaltningslovens regler om forskrifter, med visse formkrav, samt regler om kunngjøring.

Det ble følgelig konkludert med at allmennheten ikke hadde noen rettigheter etter friluftsloven dersom aktiviteten ble rammet av et forbud i annet regelverk, for eksempel forbudet i drikkevannsforskriften § 4 første ledd.

Plan- og bygningsloven er ikke tilstrekkelig Det oppstår etter dette et spørsmål om i hvilke tilfeller plan- og bygningsloven synes utilstrekkelig eller vanskelig å benytte som hjemmelsgrunnlag, slik at det vil være mer praktisk å få Mattilsynet til å fatte vedtak i medhold av drikkevannsforskriften § 4 annet ledd, 2. pkt.

Det kan for det første i en overgangsperiode fra arbeid med reguleringsplan starter opp til prosessen er fullført være behov for et vedtak etter drikkevannsforskriften § 4 annet ledd, 2. pkt. for å ha et godt nok grunnlag i denne perioden til å forby uønsket aktivitet. Dette kan gjelde så vel ovenfor gjenstridige grunneiere, som ovenfor allmenheten. Selv om det er et generelt forbud for enhver mot å forurense

drikkevann, vil det alltid kunne hevdes fra den det måtte gjelde at de var ukjent med dette, evt. at de ikke anså den aktiviteten de ble tatt for å utøve som egnet til å forurense drikkevannet.

Det kan for det andre være praktisk å få et vedtak etter drikkevannsforskriften § 4 for sikring av nedbørkilde og nedbørfelt til interkommunale vannverk.

I den grad kommunene, som det interkommunale vannverket med nedbørfelt ligger i, er enige om hvilke bestemmelser som skal fastsettes, kan dette løses gjennom interkommunalt plansamarbeid etter pbl. § 9-1 og hvor de kommuner det gjelder fastsetter likelydende reguleringsplaner med opprettelse av hensynssoner med nødvendige klausuleringsbestemmelser som om nødvendig kan gjennomføres ved ekspropriasjon i de respektive kommunestyrer etter plan- og bygningsloven kapittel 16.

Dersom kommunene imidlertid ikke har lik oppfatning av hvilket restriksjonsnivå som er nødvendig, og dette ikke kan avhjelpes gjennom et avklarende møte med Mattilsynet, vil det imidlertid kunne være praktisk at restriksjoner blir sikret så langt som mulig gjennom vedtak etter drikkevannsforskriften § 4, da det ellers er fare for at man ikke vil komme i mål med nødvendige vedtak etter plan- og bygningsloven.

I motsatt fall vil det være nødvendig å søke fylkesmannen om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven § 2 nr. 47.

21

22

bulletin 2-2013

Plan- og bygningsloven som ny hjemmel

Lokale drikkevannsforskrifter |Av Arild Haugen, Trondheim kommune Mye er sagt og ment om behovet for lokale drikkevannsforskrifter, om holdbarheten i Mattilsynet sin tolkning av rettstilstanden, samt eventuell bruk av muligheter i plan- og bygningsloven. Suksesskriteriet er godt samarbeid mellom plan- og drikkevannsmiljøet i kommunen.

Historie I 2008/2009 hadde Trondheim kommune fiks ferdig forslag til lokal drikkevannsforskrift som vi ikke fikk vedtatt av Mattilsynet. Berørte grunneiere og organisasjoner stilte med rette spørsmål om kommunens hjemmel for å forby tiltak i nedbørsfeltet til Jonsvatnet.

Kommunen var også selv usikker på hvem som kunne gjennomføre tiltak og hvilken status den «ikke vedtatte lokale forskriften» hadde.

Mulighetene til å knytte bestemmelser til hensynssoner i kommuneplanens arealdel kom uventet og nærmest «rekende på ei fjøl» ved lovendringen i 2008.

I 2009 var situasjonen i Trondheim følgende: • Lokal forskrift med uklar status • Diskusjon med Mattilsynet Sentralt om lokal forskrift • Nye muligheter i plan- og bygningsloven • Kommuneplan som uansett skulle rulleres Trondheim kommune så tidlig potensialet i å bruke bestemmelser om hensynssoner i kommuneplanens arealdel til å bedre hjemmelssituasjonen i nedbørfeltet. Byutvikling i Trondheim har sterke fagmiljø både innefor drikkevannsjuss og

planjuss. Disse miljøene er vant til å samarbeide i saker som gjelder plangjennomføring, utbyggingsavtaler, men også om vern av drikkevannskilden Jonsvatnet.

Hva ble gjort?

Kort fortalt avsluttet kommunen diskusjonen med det Sentrale Mattilsynet og begynte i stedet et samarbeid. Mattilsynet la til rette ved å gjøre nødvendige avklaringer opp mot departementene (HOD og MD).

Utkastet til lokal drikkevannsforskrift tok vi bortimot uforandret og spilte inn som bestemmelser til hensynssoner til kommuneplanens arealdel. Arbeidet med kommuneplanen gikk sin gang og i mars 2013 fikk forskriften nytt liv som vedtatte bestemmelser til hensynssone drikkevann.

Hva har vi oppnådd?

Arbeidet med å få på plass nødvendige tiltak er igjen en helhetlig kommunal prosess. Vi er ikke lenger avhengige av andre etater som må vedta det som kommunen mener er riktige bestemmelser.

Vi føler at vi har fått et mer ryddig forhold til Mattilsynet. Situasjonen mellom kommunen og Mattilsynet reguleres gjennom den sentrale drikkevannsforskriften. Forholdet mellom kommunen og grunneiere og allmennhet reguleres gjennom plan- og bygningsloven. Det direkte forholdet mellom Mattilsynet og publikum blir mer sekundært.

Sanksjonsapparatet i plan- og bygningsloven er kjent fra før. Dessuten rulleres kommuneplanen hvert fjerde år, slik at bestemmelsene kan justeres med jevne mellomrom.

Utfordringer Virkningen av hensynssonen slutter ved kommunegrensen, mens noe av nedbørfeltet til Jonsvatnet strekker seg inn i andre kommuner. Skal det være like regler i hele nedbørfeltet er vi avhengig av et samarbeid med disse kommunene. Så langt har vi bare vedtatt bestemmelser til hensynssonene innenfor Trondheim kommune. Her er det utfordrende, både politisk og admi-

bulletin 2-2013

med mer) til stor nytte. Bestemmelsene var kjent fra før og det var lite diskusjon om disse da de ble en del av kommuneplanens arealdel.

Dette viser viktigheten av at det er en grundig prosess i forkant av bestemmelser.

Mye av jussen er på plass rundt Jonsvatnet. Det viktigste suksesskriteriet nå er å få allmennhetens forståelse for at det er nødvendig med tiltak for å holde drikkevannet rent. Trondheim kommune har fremdeles en stor utfordring i å nå frem med budskapet til alle brukere i nedbørfeltet.

nistrativt, at flere kommuner må samkjøre innholdet i kommuneplanene.

For Trondheim passet rulleringen med kommuneplanen perfekt med den situasjonen vi hadde i 2009, men man kan risikere å måtte vente i fire år før det passer med rullering av neste kommuneplan.

Fire år kan være lang tid hvis det er snakk om å hindre aktiviteter som gir akutte forurensinger. I slike tilfeller er det viktig at Mattilsynet er villig til å fastsette lokal forskrift i påvente av at kommunene får ferdigstilt kommuneplan med hensynssoner og tilhørende bestemmelser.

Dette med hensynssoner er nytt og det vil sikkert være noen ukjente barnesykdommer når disse bestemmelsene for eksempel skal håndheve et badeforbud. Prinsipielt skal det gå greit (utdype hvordan?), men det vil være uvant bruk av plan- og bygningsloven. På sikt er det et ønske å styrke oppsynet i drikkevannskilden med begrenset politimyndighet.

Suksesskriterier Samarbeidet mellom plan- og drikkevannsmiljøet i kommunen er en forutsetning for å kunne lykkes. I en del kommuner er det for lite samarbeid mellom miljøene til at

mulighetene kan utnyttes fullt ut.

Plan- og bygningsloven blir stadig mer sektorovergripende og viktigere, også innenfor det som før var tradisjonell drikkevannsjuss.

Selv om det formelt sett var en del unødig arbeide med å utarbeide lokal drikkevannsforskrift, var den materielle prosessen (faglige vurderinger, dialog med rettighetshavere, høringer, politiske vedtak

Utarbeidelse av restriksjoner rundt drikkevannskilder kan ikke lenger være en «vanngreie» hvor en kommuneingeniør skriver plakater som settes opp der det passer. Restriksjonene må forankres i hele kommuneadministrasjonen og de må også saksbehandles og begrunnes på en slik måte at de er lovlige og at budskapet når frem til allmennheten på en forståelig måte. I denne sammenhengen er nok bestemmelser til hensynssoner i kommuneplanens arealdel det beste redskapet vi har i dag.

Småp p dry

Gjøvik kommune har implementert Bransjenorm slam!

Som den fjerde anleggseieren har kommunen kjørt implementeringsprosessen med sine ansatte på Rambekk renseanlegg og eksterne samarbeidspartnere.

Mer om bransjenormen, se norskvann.no/ avløp/avløpsslam/

23

24

bulletin 2-2013

Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

|Av Elin Riise, Norsk Vann

Byggetillatelse kan ikke gis før vann og avløp er sikret Kommunal- og regionsdepartementet (KRD) klargjør i en e-post til Lillehammer kommune at byggetillatelser eller tillatelser til fradeling av eiendom med forbehold om at det er tilgang til tilstrekkelig hygienisk betryggende drikkevann eller bortledning av avløpsvann i prinsippet er ulovlige.

Enkelte kommuner gir byggetillatelser eller tillater fradeling av eiendom, uten at det er klart om det er tilgang til tilstrekkelig hygienisk betryggende drikkevann eller bortledning av avløpsvann.

Kommunal- og regionaldepartementet har i en e-post til Lillehammer kommune gitt uttrykk for at tillatelser med forbehold om at vann og avløp avklares på et senere tidspunkt i prinsippet er ulovlige.

Før kommunen godkjenner at bygning føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr, krever plan- og bygningsloven § 27-1 at det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann.

Tilsvarende gjelder at ved opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning skal etter plan- og bygningsloven § 27-2 bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven.

Dersom eiendom fradeles eller byggetillatelse gis på vilkår om at utslippstillatelse vil bli gitt på et senere tidspunkt, kan man risikere at det ikke er gode nok utslippsmuligheter til å ivareta forurensningslovens krav. Kommunen kan ikke vite om de stedlige forholdene er egnet til å motta et utslipp av avløpsvann før dette er undersøkt.

For å sikre dette må avløpet være avklart før fradeling eller byggetillatelse gis, ikke i etterkant. Tilsvarende gjelder også for vann, søker

må dokumentere at det finnes tilstrekkelig vann som er hygienisk betryggende, før eiendom kan opprettes eller bygning kan føres opp.

Kommunal- og regionaldepartementet har i en e-post til Lillehammer kommunen bekreftet at det må være på det rene at avløp lar seg ordne, før byggetillatelse kan gis. For tilkobling til kommunalt anlegg innebærer dette at det må være avklart at tilkobling til eksisterende anlegg er OK. Videre må privatrettslige rettigheter til stikkledning over nabogrunn være på plass. Dette gir av og til den kom-

plikasjonen at ekspropriasjon er vanskelig før byggetillatelse er gitt, mens byggetillatelsen ikke kan gis før ekspropriasjonen er på plass.

For utslipp til filtreringsanlegg el. må det foreligge en konkret utslippstillatelse. Vilkår i tillatelse kan knytte seg til gjennomføringen av en juridisk sikret løsning.

Dette innebærer at byggetillatelsene strengt tatt er ulovlige dersom disse forholdene ikke er i orden.

KRD bekrefter at det er i orden at kommuner strammer inn en tidligere praksis som ikke ivaretar disse kravene.

bulletin 2-2013

Småp dryp Avklarende dom om legalpant for driftsutgifter Etter tredje gangs behandling i Eidsivating lagmannsrett ble det endelig avklart at Nordre Land kommune hadde legalpant for sitt krav om å få dekket utgiftene etter å ha overtatt driften av avløpsanlegget på et konkursrammet høyfjellshotell.

Norsk Vann ga partshjelp til Nordre Land kommune etter at Høyesterett hadde slått fast at dette var et tilbud vi kunne gi våre medlemmer i prinsipielle spørsmål som behandles i domstoler.

Nordre Land kommune overtok i 2010 ansvaret for drift og vedlikehold av avløpsanlegget som tilhørte et hotell i tillegg til å betjene en rekke hytter. Årsaken til overtakelsen var at hotellet over lengre tid ikke hadde overholdt driftskravene. Da hotellet senere ble tvangssolgt, ga ikke salget tilstrekkelig penger til å dekke både bankens pantekrav og kommunens krav på dekning av sine utgifter. Spørsmålet som Gjøvik tingrett, Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett har tatt stilling til, er om kommunen hadde legalpant for sine utgifter til drift og vedlikehold av avløpsrenseanlegget, og

ÅRSKONFERANSEN

dermed skulle gis fortrinnsrett til å få dekket disse. Norsk Vann erklærte partshjelp til støtte for Nordre Land kommune i forbindelse med at saken skulle behandles av Høyesterett. Bakgrunnen for Norsk Vanns partshjelp var at tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser ville få som konsekvens at kommuner som overtar ansvaret for vedlikehold og drift av avløpsanlegg som ikke fungerer tilfredsstillende, ikke vil få samme sikkerhet for sine kostnader til disse anleggene som for utgifter til kommunens egne avløpsanlegg.

Både i sin kjennelse av 3 august 2012 og i en ny kjennelse av 20 mars 2013 støttet Høyesterett Nordre Land kommune og Norsk Vanns synspunkter og opphevet lagmannsrettens kjennelser. Eidsivating lagmannsrett kom til samme resultat etter å ha behandlet saken for tredje gang.

2013

Norsk Vann Bergen 2. – 3. september

Har du spørsmål om selvkost?

Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for selvkost er et viktig rammeverk for å få god og entydig finansiering av vann- og avløpstjenestene. Retningslinjene er under revisjon, og Norsk Vann berømmet i sin høringsuttalelse av 15. mai 2013 arbeidet departementet hadde gjort så langt. Samtidig påpekte Norsk Vann behov for enkelte endringer. Når retningslinjene er ferdigstilt vil Norsk Vann revidere sin selvkostveiledning. Selvkostregelverket vil være tema på Norsk Vanns årskonferanse 2. september. Deltakerne på konferansen oppfordres til å sende inn spørsmål om selvkost på forhånd til elin.riise@norskvann.no.

Avtale om drikkeflasker Norsk Vann har reforhandlet avtalen med Ivar Holte AS om levering av ulike typer drikkeflasker til konkurransedyktige priser til våre medlemmer.

Avtalen er fortsatt basert på et minimumsantall på 5000 flasker, men den gledelige nyheten er at leverandøren nå kan levere langt mindre opplag mot et pristillegg. Dette avtales nærmere ved bestilling.

Alle flaskene leveres i PEHD (Polyethylen high density) eller Metaluzen (soft) og det brukes vannbaserte farger. Både flasker og kapsler/korker er godkjent til bruk i forbindelse med næringsmidler iht. sosial- og helsedepartementets forskrift av 21.12.1993 (næringsmiddelgodkjent). I følge leverandøren inneholder produktene ikke skadelige stoffer som kadmium eller andre tungmetaller.

Ved førstegangsbestilling må man regne med åtte til ti uker leveringstid, og to til tre uker ved neste bestilling.

Leverandøren har mange modeller og størrelser å velge mellom – ta direktekontakt for ytterligere informasjon og priser til: Asbjørn Hagen, asbjorn.hagen@ ivar-holte.no, mob. 92 86 15 80

25

bulletin 2-2013

Vannområde PURA

Tilsyn av mindre avløpsanlegg |Anita Borge, prosjektleder I regi av området PURA som omfatter bunnefjorden, med Årungen og Gjersjøen, er det gjennomført kurs i tilsyn av mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse.

I PURA jobber temagruppe Kommunalteknikk, overvann og spredt bebyggelse blant annet med mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Gruppen har signalisert et behov for å øke kompetansen innen tilsyn av disse anleggene. I tillegg ønsker man felles retningslinjer innen forvaltning av mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse for å sikre likebehandling kommunene imellom. Det ble derfor bestemt å arrangere en opplæring i regi av PURA.

- gjennomgang av ulike anleggskomponenter og viktige sjekkpunkter for ulike anleggstyper - prøvetaking og analyseparametere - HMS ved tilsyn av mindre avløpsanlegg - gjennomgang av minirenseanlegg: Ulike typer, anleggskomponenter, sjekkpunkter, funksjon og prøvetaking - befaring på diverse minirenseanlegg - befaring på diverse infiltrasjonsanlegg og gråvannsfilteranlegg - gjennomgang av tilsynsmodul i WebGIS Avløp – muligheter og begrensninger - hvordan følge opp avvik eller observasjoner fra tilsynskontroll

Etter en anskaffelsesprosess ble Bioforsk tildelt oppdraget. Det ble lagt opp til en omfattende opplæring som gikk over 2 ½ dag i uke 17. Følgende temaer ble berørt:

Totalt 13 saksbehandlere fra kommunene fulgte kurset, og samtlige eierkommuner i PURA var representert. Tilbakemeldingene var udelt positive. Kurset ga et solid påfyll av kunnskap samtidig som man fikk et enda bedre innblikk i utfordringene med denne type anlegg. Gruppen har kommet med en tilbakemelding til Norsk Vann om aktiviteter som kan igangsettes for å løse noen av disse utfordringene.

Erik Johannessen fra COWI viser funksjon og prøvetakingsmetode i et Odin MBK-1 minirenseanlegg for rensing av avløpsvann fra en helårsbolig

Foto: Anita Borge

Foto: Guro Randen Hensel

26

Man hadde håpet på vårlige temperaturer for utendørsaktivitetene, og det holdt så vidt!

Her er kursdeltakerne samlet siste dag. 1. rekke fra venstre: Shima Bagherian - Oppegård kommune, Kaja Standal Moen - Frogn kommune, Andrew Bennett - Nesodden kommune.

2. rekke fra venstre: Pernille Sandemose - Frogn kommune, Wenche Dørum - Nesodden kommune, Endre Hoffeker - Oppegård kommune, Jan-Fredrik Aarseth - Ås kommune, Lillann Skuterud Hansen - Ås kommune, kursholder Guro Randem Hensel - Bioforsk, Helge Klevengen - Ski kommune. Følgende deltok på kurset, men var ikke til stede siste dag: Claus Østby, Ragnhild Berg Lund og Laila Marie Farberg, alle Ski kommune.

bulletin 2-2013

Testprosjekt i Tromsø kommune

Åpen isolert overvannsgrøft |Av Jan Stenersen, leder avløp i Tromsø kommune En ny åpen overvannsgrøft i Tromsø tålte både frost, lite snø og 50-årsregn på frossen mark.

I 2010 hadde Tromsø kommune en gjennomgang av klimaprognosene og vi så tidlig at våre IVF-kurver måtte oppjusteres. Vi fikk tidlig opp øynene for de åpne overvannsgrøftene som de siste 40 årene har vært anlagt ovenfor bebyggelsen for å avskjære avrenningen fra fjellene rundt byen. Tilbakemelding var likevel at grøftene takler nedbør fint om sommeren, men vinterstid var det innsig av grunnvann som frøs i grøften. Etter kort tid var grøftene fulle av is og avrenning rant forbi grøften og skapte store isproblemer nedstrøms for bebyggelsen. Grøftene hadde så langt vært eiendomsavdelingen i Tromsø kommune sitt ansvar, men som skattefinansiert enhet var etterslepet av vedlikehold meget stort.

Etter en lengre prosess overtok vann og avløp høsten 2011 ansvaret for de åpne overvannsgrøftene.

Tidlig ble vi oppmerksom på at disse måtte oppgraderes, særlig med tanke på vinterdrift. Målet var at vi kunne konstruere en åpen overvannsgrøft som skulle oppfylle følgende kriterier: • Tette grøftesider nedstrøms, dvs. unngå utlekking fra grøften • Isolere en nedre sone i grøften (bunn) for frost for å sikre avrenning for grunnvann som kommer inn vinterstid • Erosjonssikring av overflaten i grøften, unngå utvasking • Ha en åpen struktur vertikalt i grøften slik at vinterregn kan ledes ned i frostfri sone November 2012 kontaktet vi Norsk Glassgjenvinning om evt. bruk av Glasopor som isolasjonsmedie og i desember 2012 startet bygging av

Åpen overvannsgrøft i Tromsø kommune.

230 m grøft. Denne type grøftoppbygging var det ingen som kunne gi råd om og det ble skissert et prinsipp som utgangspunkt for denne første fasen. Behov for drensledning, tykkelse på isolasjonslag, type seperasjonssperre og tykkelse på pukklag ble dermed bare antatt etter kvalitativ gjetning.

Grøften var i drift i januar/februar 2013 og det er satt ned 3 målepunkter i traséen for å logge temperatur i ulike nivå på grøften samt mulighet for visuelt å kunne se hva som skjer vinterstid.

Erfaringer så langt Vi hadde en frostperiode i hele januar og februar måned 2013 med lite snø i Tromsø. Som vanlig opplevde vi at det kom grunnvann ut i grøftesidene og dels rett under overflaten oppstrøms overvannsgrøften. Tidligere frøs dette seg innover i grøften og fylte denne.

Erfaring så langt viser at vannet rekker å renne ned i frostsikret sone i god tid før det fryser og vi har ikke issvulling i grøften.

26.februar fikk vi i tillegg testet grøften da det kom et 50-års regn på frossen mark. De tradisjonelle overvannsgrøftene i området flommet over, men den nye grøften

viste seg å være åpen (vertikalt) slik vi hadde forventet og det ble ikke registrert noen problemer.

En annen tilleggseffekt har vært at vi tidligere hadde en 1,5-2,0 m dyp grøft ovenfor bebyggelsen som beboerene melder som lite barnevennlig, særlig i periode med stor vannføring har foreldre vært engstelig for barna sine. Den nye overvannsgrøften er derimot fylt opp ca. 1,0-1,3 m og krysses uten fare.

Dette var en god erfaring å ha med seg.

Veien videre Tromsø kommune fortsetter uttestingen og vi vil vurdere å se om det er andre isolasjonsmaterialer som kan brukes samt teste ut ulike tykkelser på isolasjonslagene. I den forbindelse ble prosjektet presentert 21/3-13 på Vannbransjens Innovasjonskonferanse hvor vi ønsket samarbeidspartnere i den videre utviklingen av dette konseptet. Det er ønskelig å få kontakt med leverandører som har produkter som kan testes ut, forskere/rådgivere som kan bidra i planlegging og dokumentasjon av anlegg samt anleggseiere som er interessert i å teste dette ut. Vi håper å bruke barmarkssesongen i 2013 for etablering av flere anlegg.

27

bulletin 2-2013

Klimatilpasning i Bergen kommune

Internasjonalt samarbeid og lokal kompetanseheving |Av Magnar Sekse, Bergen kommune Som Europas mest nedbørrike by har bergenserne og Bergen kommune en lang tradisjon i å håndtere nedbør. Det europeiske MARE prosjektet har lært oss viktigheten av å bygge forståelse, kunnskap og langsiktige allianser der overvannshåndtering, flomrisiko og klimatilpasning er tema i all arealplanlegging.

Gjennom de siste 30 år har kommunen arbeidet nært sammen med NTNU om masteroppgaver og ulike forskningsaktiviteter tilknyttet Sandsli-feltet i Bergen.

I feltet har det i samarbeid med NVE vært målt korttidsnedbør og avrenning i hele perioden. Bergen kommunes norm for overvannshåndtering som ble ferdigstilt i 2005 er et konkret resultat av dette arbeidet.

Ekstremvær Høsten 2005 var det 2 store nedbørsituasjoner med jordras som medførte tap av menneskeliv og skapte store ødeleggelser i deler av Bergen. Spesielt forårsaket flommen 14. september store skader på Nesttun senter som dels er bygget over Nesttunvassdraget.

I tillegg var det en rekke skader andre steder langs vassdraget.

Konsekvensene som følge av ekstremværet medførte stort politiske engasjement og krav om å intensivere arbeidet med risiko og sårbarhet i forhold til ras, vind og flom. Kommunen gjennomført en rekke tiltak som utarbeidelse av en overordnet ROS-analyse for hele kommunen og kjøp av reguleringsrettighetene til Nesttunvassdraget for å kunne bruke regulering aktivt som flomforebyggende tiltak. Det ble også laget et eget beredskapsopplegg med dertil egnet utstyr som er lagret hos brannvesenet. Bergen var den første kommunen i landet som fikk egen klimasjef.

Det største enkelttiltaket, som er en avlastende flomtunnel i Nesttunvassdraget, er planlagt, men ikke gjennomført grunnet manglende finansiering.

Klimatilpasning og MARE-prosjektet Opptakten til MARE-prosjektet (Managing Adaptive Responses to changing flood risk) kom som følge av et politisk initiativ fra daværende byråd Lisbeth Iversen om å søke samarbeid med andre byer og kommuner som hadde opplevd flomproblemer. Motivet var å bidra

Foto: Bergens Tidende

28

med egne erfaringer og lære av andres erfaringer og arbeid med klimatilpasning og forebyggende tiltak for å redusere flomrisiko.

De andre deltagerne i prosjektet kom fra Dordrecht i Nederland, Hannover i Tyskland og Sheffield/Rotherham i England. Bergen kommune ble etter å ha meldt sin interesse for prosjektet invitert til å delta som fullverdig medlem. Etter 2 søknadsrunder oppnådde prosjektet tilsagn om EU-midler gjennom Interreg IVB North Sea Programme.

Bjerknessenteret har vært Bergens lokale vitenskapelige samarbeidspart. Deres bidrag har bestått i å nedskalere globale klimamodeller til regionalt og lokalt nivå for å kunne modellere framtidens nedbør. Dette arbeidet fortsetter utover prosjektperioden.

bulletin 2-2013

Organisering av MARE-prosjektet i Bergen og regionen Prosjektet rapporterte til en styringsgruppe bestående av Byråd og kommunaldirektør.

Hovedmål med prosjektet Å utvikle en overnasjonal (transnational) tilnærming til vassdragsforvaltning som tar lokale forholdsregler for flomrisiko med bakgrunn i flomdirektivets krav.

Få fram «beste praksis løsninger» for lokal flomrisikoforvaltning og bidra til at disse blir kjent over landegrensene og i andre byer/steder med tilsvarende problemer.

Framdrift og budsjett Vårt arbeid med prosjektforberedelsene startet vinteren 2008, og prosjektet ble formelt startet opp ved årsskiftet 2009 med en prosjektperiode på 3 år. Av prosjektets totale budsjett på kr 5,2 mill Euro, utgjorde Bergens andel 500.000 Euro. Tilskudd fra Interreg utgjorde 30 % av beløpet. Prosjektet ble sluttrapportert vinteren 2013, se www.mare-portal.eu/

En tverrfaglig sammensatt kommunal prosjektgruppe stod for den daglige ledelse og gjennomføring av prosjektet: Medlemmer i prosjektgruppen var: • Klimasjef/Sekretær for regionalt klimapanel • Prosjektmedarbeider, klimaseksjonen • Fagansvarlig VA-etaten: • Prosjektmedarbeidere VA-etaten • Prosjektmedarbeider Grønn etat, v/Vassdragsforvalter • Prosjektmedarbeidere Plan og geodata.

I Bergens lærende allianse inngikk i tillegg følgende organisasjoner: • Bjerknes Senteret/Nansen senteret/Universitetet i Bergen • Tryg (forsikring) • Fylkeskommunen • Fylkesmannen • Regionalt klimaråd (politikere) / nettverk (administrativt ansatte) • NVE • Justisdepartementet v/DSB • Framtidens byer (MD) • NORADAPT / Baltcica (andre tilgrensende EU Interregprosjekt) • Interessenter

Regionalt samarbeid i Hordaland Det Regionale klimapanelet ble endret til et fylkesdekkende Klimaråd i Hordaland, der Fylkeskommunen står for ledelse og sekretariat. Det ble også etablert et faglig Klimanettverk, for fagpersoner i kommunene. Gjennom denne organiseringen har metoder og erfaringer fra MARE-prosjektet fått en god spredning og bidratt til erfaringsutveksling i fylket. Det ble i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune også gjennomført en studietur til København og Malmø for kommuner i Hordaland. Gjennom dette har MARE -prosjektet gitt bidrag til arbeidet med fylkesdelplan for klima i Hordaland.

ring av interessenter og politikere til konkrete tekniske og arealmessige metoder og løsninger som bidrar til å redusere flomrisiko og skape mer robuste lokalsamfunn.

Arbeidet i MARE-prosjektet ble organisert i 5 arbeidspakker: 1. Lærende allianser (Learning and Action Alliances) 2. MARE «verktøykasse» (MARE Toolbox) 3. Demonstrasjonsprosjekter (Demonstration) 4. Politikkutforming (Policy) 5. Gjennomføring og informasjonsspredning (Implementation and dissemination)

Arbeidet i prosjektet har viet stor oppmerksomhet og praktisk tenking på hva som skjer i en flomsituasjon.

Hvordan en kan påvirke avrenningen gjennom ulike arealmessige tiltak som terrengutforming, tilrettelegging av fordrøyning og infiltrasjon, hvor tar vannet veien når systemet overbelastes, og hvordan kan en tilrettelegge flomveier.

Arbeidspakkene til sammen gir en metode for å arbeide med klimatilpasning over et bredt spekter. Fra involve-

Klimatilpasning i by- og arealplanleggingen En godt fungerende og rett sammensatt lærende allianse gir et godt fundament for arbeidet med klimatilpasning og legger til rette for å integrere arbeidet med klimatilpasning i den generelle by- og arealplanlegging.

På dette området har Bergen kommet et langt stykke videre gjennom det arbeidet som er nedlagt i MAREprosjektet.

I prosjektperioden er det gjennomført 2 besøk til hver prosjektdeltager med program over 2 dager og befaringer til de utvalgte demonstrasjonsprosjekter. Gjennom

29

bulletin 2-2013

Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

30

disse prosjektmøtene har hovedfokus vært på vertsbyens utfordringer og forslag til løsninger med opplegg for diskusjon, innspill og læring fra de andre byene.

Gode erfaringer Det har vært krevende, utviklende og lærerikt å delta i et internasjonalt samarbeid der en har møtt mange dyktige fagfolk både fra byene og fra deres samarbeidende rådgivere og vitenskapelig ansatte knyttet til de samarbeidende universiteter og institusjoner.

Vår erfaring er at selve prosessen i samarbeidet kanskje er den viktigste for å sikre en god forankring av arbeidet med klimatilpasning i den normale kommunale planlegging. Det handler om å bygge forståelse, kunnskap og langsiktige allianser der overvannshåndtering, flomrisiko og klimatilpasning inngår som normale tema i all arealplanlegging. Øvrige erfaringer som kan trekkes fram: • Økt tverretatlig samarbeid og fokus på overvannshåndtering og klimaendringer internt i kommunen.

Kommunen har stor og mangfoldig faglig kompetanse – ved å samordne denne kompetansen kan kommunen løse mange utfordringer • Økt kunnskap om mulige tiltak for økt sikkerhet mot flomskader.

• Fokus på flomveier, (vannet renner alltid mot det laveste punkt) • God klimatilpasning starter med byplanleggingen i et samspill mellom byplanlegger – landskapsarkitekt og VA-ingeniør. Har gitt økt kunnskap om overvannshåndtering og bruk av vann som et positivt element i bybildet.

• Samarbeidet synliggjort gjennom tre demonstrasjonsprosjekter - Nesttunvassdraget, Haukåsvassdraget og Lungegårdsvannene – alle partnere har besøkt alle områder, hatt internasjonal workshop om Lungegårdsvannene.

• Prosjektet har bidratt til godt og utviklende samarbeid som vil ha varig verdi for Bergen og regionen også på andre områder, eksempelvis FylkesROS, forskningsmiljøer, næringsliv og andre prosjekter i Framtidens byer nasjonalt.

• Personlig og faglig utvikling blant deltagerne.

• Anerkjennelse for arbeidet.

• Nyttig å jobbe i et internasjonalt miljø

Oppsummering MARE prosjektet har satt varige og viktige spor som vil bidra til kontinuerlig kompetanseheving i klimatilpasning. Dette er det viktigste grunnlag for å bygge robuste lokalsamfunn og sikre en redusert risiko for flomskader i framtiden.

Arbeidsmetodikk og erfaring støtter godt opp under de anbefalinger som Stortingsmelding om klimatilpasning anbefaler. Prosjektet har gitt trening og kompetanseheving på slik arbeidsmetodikk. Prosjektet har gitt viktige bidrag til klimatilpasning i Bergen og Hordaland.

bulletin 2-2013

Teknisk godkjenning av minirenseanlegg |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann I forrige utgave av Bulletin orienterte vi om felles brev fra Bioforsk og Norsk Vann til SINTEF Byggforsk, vedrørende forvaltning av sertifisering og teknisk godkjenning for minirenseanlegg.

Vi har nå fått svar fra SINTEF Byggforsk.

Spørsmål fra Bioforsk og Norsk Vann Bioforsk og Norsk Vann henviser i vårt brev til tidligere uttalelser SINTEF har gjort i forhold til godkjenning av minirenseanlegg for fritidsboliger. Vi mener det er uheldig å si at siden forurensningsforskriften kapittel 12 gjelder sanitært avløpsvann fra boliger og fritidsboliger, så gjelder også den tekniske godkjenningen for både helårsboliger og fritidsboliger. Dette uten å gjøre noen form for vurdering av om uttestingsprosedyren i standarden (NS-EN 12566-3) faktisk er tilpasset enheter med varierende belastning, slik som er tilfellet for bl.a fritidsboliger.

Svar fra SINTEF SINTEF konkluderer i sitt svar at det er formelt riktig av dem å godkjenne minirenseanlegg til bruk for fritidsboliger, slik regelverket et i dag. På faglig grunnlag er de likevel enige i at det kan stilles spørsmål ved om dagens testprosedyre angitt i NS-EN 12566-3 er velegnet for fritidsboliger. De er positive til vårt initiativ om videre arbeid med bedre tilpasning av regelverket på dette området.

anlegg uten 38 ukers test i henhold til NS-EN 12566-3. Dette skaper usikkerhet til godkjenningsordningen og forskjellsbehandling av leverandørene og er en uheldig praksis. SINTEF Byggforsk orienterer i sitt svar om at det har vært behov for en overgangsordning, men at de det gjelder er orientert om at det ikke er aktuelt med ytterligere fornying av godkjenningen uten 38 ukers test.

38 ukers test Vi har også stilt spørsmål rundt SINTEFs godkjenning av minirense-

Kompakt gråvannsløsning med integrert slamavskiller, biofilter og etterpoleringsfilter. (Ødegaard, Hallvard et al. (2012), Vann- og avløpsteknikk, s 683. Norsk Vann. ISBN 978-82-414-0336-1)

31

32

Det praktiske bulletin 2-2013 LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi starter en fast spalte hvor vi oppfordrer til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet. Vi tenker oss dette som en stafett, hvor vi har oppfordret Arve Hansen til å ta første etappe.

Nyanlegg må bygges med su

Med 30 års fartstid med nytt og gammelt ledningsnett, tar jeg utfordringen med noen innspill til «Det praktiske ledningsnetthjørnet». Samtidig leverer jeg stafettpinnen videre til bransjekollega Tom A. Karlsen i Cowi as, som kan dele mange og gode observasjoner fra et langt VA-liv med oss andre.

|Av Arve Hansen, Asplan Viak as Stort fornyelsesbehov I Norsk Vann rapport B17 kan vi lese at det er anslått et oppgraderingsbehov på 200 milliarder kroner på de norske VA-anleggene, for å bringe disse opp til akseptabel standard i dag, og det er videre anslått 290 milliarder for å bringe anleggene opp til akseptabel 2030 standard. I forhold til gjenanskaffelsesverdi utgjør VA-ledningsanleggene ca 90%, og dette fordeler seg med 62% på offentlige og 38% på private VA-anlegg. For oss som jobber i VA-bransjen kan vi dermed

fastslå at vi i overskuelig fremtid er sikret full sysselsetting.

Mye av fornyelsen av ledningsnettet foregår ved graving og utskifting.

Behovet for separering av fellesavløp og samkjøring med annen infrastruktur bidrar til nye VAledninger. En tilleggseffekt er ofte også en betydelig utbedring av dårlige veier. I pressområder dominerer feltutbygging i privat regi.

Mange meter nye VA-ledninger produseres hver dag i høyt tempo.

Men disse nye VA-systemene må bygges med superkvalitet, slik at de ikke kommer inn på lista med fornyelsesbehov med det første. Dessverre avdekkes det mye feil på nyanlegg.

Dette har vi ikke råd til! Det er nok av eldre ledningsnett som skriker etter fornyelse. De kommunene som følger aktivt med under byggingen får gode ledningsanlegg. Men ressursmangel hos mange ledningseiere resulterer i overtakelse av nyanlegg med innebygde feil. VA-normer er ikke nok til å sikre god kvalitet, dersom ikke anleggsutførelsen følges nøye opp!

bulletin 2-2013

perkvalitet! vannledninger. RIN vil i løpet av 2013 intensivere innsatsen for de operatører som primært jobber med det private ledningsnettet. Og det strekker seg normalt fra hovedledningene og helt inn på bad og kjøkken i den enkelte leilighet/ bolig. Det foreligger statistikk på at godt over 50 % av påviste lekkasjer er orientert til stikkledninger og anboringsklammer. Da er det liten tvil om at de private vannledninger gir et stort bidrag i de betydelige vannlekkasjer i Norge.

Rørinspeksjon har aldri vært bedre «Rørinspeksjon- Norge» (RIN) organiserer i dag over 100 private firma og kommuner. Hver dag jobber kompetente operatører med avansert utstyr for å avdekke feil på VA-nettet og dokumentere kvalitet på nyanlegg. Vi har aldri hatt så mange rørinspeksjonsbiler i norske kommuner, noe som bidrar til enda bedre prioriteringer ved ledningsfornyelse. Vi har heller aldri hatt så mange lekkasjesøkere som påviser lekkasjer på kommunale og private

Det lengste ledningsnettet er det private I alle år har jeg hørt at «det private ledningsnettet er minst like langt som det offentlige». Dette er feil!

Midt inne i et privat prosjekt i Drammen med nye vannledninger til 121 rekkehusleiligheter, kan følgende oppsummeres: • Hver leilighet forsynes via 7,5 meter stikkledninger (fra hovedledning til grunnmur).

• Hver leilighet forsynes via 6,5 meter bunnledninger (vannledninger under bunnplate).

Drammen består av ca. 30.000 boenheter likt fordelt på eneboliger, rekkehusleiligheter og blokkleiligheter. Et overslag viser totalt 400450 km private vannledninger.

Med Drammens 340 km hovedvannledninger, betyr dette at det er 20–30 % mer private vannledninger enn hovedvannledninger. Målet er å redusere vannlekkasjene fra 50 % til 30 % innen 2020, og det kan bli tøft uten et enda sterkere engasjement overfor stikkledninger.

Stavanger kommune har overtatt alle stikkledninger ut av offentlig gate fra 2012. Kanskje må denne offensive innsatsen på det private stikkledningsnettet følges opp av flere norske kommuner?

Vi må ikke splitte opp den VA-tekniske kompetansen Jeg har jobbet som rådgivende ingeniør i mange år; ut og inn hos

tekniske etater i mange kommuner, både store og små. Uavhengig av omorganiseringer og navnebytter i tekniske etater, er det de samme fagpersonene jeg møter. Mens de som jobber med det underjordiske ledningsnettet etter beste evne forsøker å gjøre den jobb de er satt til, skjer det altså store forandringer på overflaten, uten at dette skaper særlig fremgang for de dårlige rørene. Hva om man hadde samlet alle fagpersonene i én kommunalteknisk avdeling? Da ville man frigjort oppgaver med forespørsel fra «bestiller», tilbud fra «utfører», bestilling fra «bestiller» og internfakturering. Kanskje man da også lettere kunne rekruttere driftspersonell til gode byggeledere? Ved en enklere organisering, kunne alles blikk i enda sterkere grad orienteres mot samfunnets viktigste infrastruktur: Vei, vann og avløp. Når det fra de fleste hold snakkes om mangel på rekruttering og forgubbing i bransjen, er det antakeligvis mye å tjene på en effektivisering av de dyktige fagpersoner man har til rådighet, og legge om til en aksjonsorientert satsing. Vei, vann og avløp har så sterk nærhet, at de fortjener en samordnet satsing.

Hvorfor innovasjon?

Til slutt et hjertesukk vedrørende innovasjon i Norge. Jeg har brukt en del tid, og «svidd av» interne midler for å forsøke å få ut midler til innovasjonsprosjekter, uten at dette har ført fram. Mine beste innovasjonsopplevelser er imidlertid oppnådd i samarbeid med offensive oppdragsgivere i det enkelte prosjekt!

I stedet for å bruke tid på søknader velger jeg derfor heller å jobbe med det faget jeg liker best: Ledningsfornyelse av VA-ledningsnettet.

33

34

bulletin 2-2013

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Thomes Trømborg

Yrke:

Daglig leder GIVAS

Alder:

48

Sivil status:

Gift, to barn J 21 og G 19

Aktuell som:

Pådriver for å ta i bruk ny teknologi i kundekontakt.

– Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Satt i møte med plantegninger for en ev. samlokalisering med brannvesenet. GIVAS har kjøpt en tidligere ishall. Denne skal relokaliseres, og det arbeides med å utnytte denne best mulig – Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?

Kun som abonnent da min bakgrunn er fra finans, handel og industri.

– Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Kommunikasjon, felles ressursutnyttelse og bransjens troverdighet.

– Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Da jeg ikke har VA-bakgrunn kan jeg stille alle de «dumme» spørsmålene og forhåpentligvis bidra til å finne gode løsninger. Videre har jeg nok, til enkeltes fortvilelse, få sperrer m.h.t. hva vi kan gjøre og hvordan vi bedre kan utnytte filosofi og ny teknologi.

– Hva mener du er det viktigste grepet VAbransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Vi må bli enda flinkere til å formidle at dette er en spennende og fremtidsrettet bransje og ikke en kjedelig kommunal virksomhet. Bransjen som helhet må bli flinkere til å synliggjøre de spennende og fremtidsrettede prosjekter vi har og som gjør at dyktige personer med ulik bakgrunn sier til seg selv at dette har jeg lyst til å være med på.

Vi som bransje må videre selge oss inn i utdanningsinstitusjonene på alle nivåer og inspirere.

– Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

I korte drag benytter vi norskvann.no og Norsk Vann bulletin til å holde oss orientert om hva som skjer i VA-Norge og som kan ha interesse for GIVAS. – Hvis VA-Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

Glåmdalens fantastiske natur og hvordan vi utnytter dette innen VA og annen virksomhet.

– Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

I denne bransjen arbeider en alltid med vann og avløp, i det minste i underbevisstheten. Ved siden av prøver jeg å få tid til å reise til hytta på Røros. I tillegg til lag og foreninger forsøker jeg å finne tid til å spille golf og gå noen lengre turer med familiens hund.

– Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Det finnes utvilsomt mange spennende VA personer jeg kunne ønske å gå over Besseggen med, men jeg ville valgt statsministeren (uten følge). En hyggelig VA-dag i naturen vil kanskje bidra positivt.

– Hvilke bok leser du nå?

Leif G.W. Persson – Gustavs grabb og Dag Tjersland – Mitt Toscana.

bulletin 2-2013

Ny Norsk Vann rapport

Er dine VA-anlegg sikre nok? k? |

Rapport 195

2013

Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hvis du ikke har tatt spesielle forholdsregler kan driftskontrollanlegget innebære en sikkerhetsrisiko. Ny veiledningen fra Norsk Vann viser hvordan du kan få et driftssikkert og trygt driftskontrollsystem. Økt bruk av bærbart IKT-utstyr i driftskontrollen har gitt bedre overvåkning og lettere tilgang til informasjon, men innebærer samtidig økt sårbarhet for nye type trusler. Veiledningen peker på uønskede hendelser som kan oppstå i et driftskontrollsystem og gir konkrete råd og anbefalinger til tiltak som kan gjøre systemene og bruken av disse sikrere.

Anbefalingene er i første rekke rettet mot ledelse og IT-ansvarlige på VAverkene, men vil også være nyttig for tilsynsmyndighetene. Veiledningen anbefaler bruk av enkle sjekklister for å identifisere mulige sårbarheter knyttet til driftskontrollen. På grunnlag av utfylte xls-regneark kan resultatene av sikkerhetsvurderingen framstilles grafisk.

Sikkerhet og sårbarhet i driftskontrol lsystemer fo r VA-anlegg

«Er det greit å sitte hjemme i sofaen og styre vannbehandlingsanlegget via nettbrettet hvor en også leser aviser og ungene leker med spill?»

1. Halvparten av all ferskvann på jorden ligger innenfor grensene til et enkelt land. Hvilket? a. USA b. Canada c. Russland 2. Av alt vann på jorden, hvor mye ansees å være tilgjengelig for drikke (ikke salt, ikke frosset)? a. Ca. 30 % b. Ca. 10 % c. Ca. 1 % 3. Hvilket virus er motstandsdyktig med UV desinfeksjon? a. Adenovirus b. Datavirus c. Norovirus

Jon Røstum, SINTEF

Vil du høre mer om sikkerhet i driftskontrollsystemer: Kom på Norsk Vanns årskonferanse

4. Hvorfor kan det lønne seg å bruke en polymer (flokkulant) når du skal fjerne partikler i et sedimenteringsbasseng? a. Det blir lettere å rengjøre bassenget b. Du får en flaske vin av leverandøren til jul c. Det øker kapasiteten på bassenget 5. Hvor stor del av investeringene til en vannforsyning ligger typisk i ledningsnettet? a. 90% b. 75% c. 50% Se svar på side 50

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

35

36

bulletin 2-2013

Gresskledde forsenkinger i kaldt klima |Av Tore Leland, masterstudent Institutt for vann & miljøteknikk, NTNU Gresskledde forsenkinger kan samle og transportere avrenning fra veier og tomter. I kaldt klima er dette et pålitelig transportsystem som også kan brukes til snødeponier.

Blå/grønne overvannsløsninger er blitt aktuelle for å håndtere klimaendringer, ta vare på vannet som en ressurs og fordi tradisjonelle overvannsløsninger ikke alltid strekker til. Peter Stahre fremhever at en bærekraftig overvannshåndtering tar vare på vannkvalitet og estetikk i tillegg til kapasitet. Høsten 2012 skrev jeg prosjektoppgave i faget TVM4510 ved Institutt for Vann & Miljøteknikk ved NTNU om gresskledde forsenkinger i norsk klima. Førsteamanuensis Sveinn T. Thorolfsson var veileder og Phd.student Kim H. Paus var medveileder. Prosjektoppgaven er på 7,5 studiepoeng og gjennomføres i 5. året på masterstudiet.

Blå/grønne løsninger Gresskledde forsenkinger er en del av blå/grønne overvannsløsninger.

De kan også bli kalt «swales» eller «wadi». Gresskledde forsenkninger kan transportere, fordrøye, rense og infiltrere overvann. Dette kan dermed dermed være et alternativ til en tradisjonell løsning med sluk og overvannsledninger og reduserer belastningen på tiltak nedstrøms. I Norge mangler det klare retningslinjer for å planlegge og dimensjonere gresskledde forsenkinger. Det er gjort en del forskningsarbeid i andre land og noen har også utarbeidet slike retningslinjer. Formålet med prosjektoppgaven min høsten 2012 var å samle kunnskap i norske og utenlandske

Gresskledd forsenking avskjærer og fordrøyer direkte avrenning til Urridavatn fra bebyggelse på Urridaholt til det infiltrerer.

miljøer om gresskledde forsenkinger.

Med dette skal potensialet for bruk av gresskledde forsenkinger i norsk klima vurderes og det utarbeides et forslag til en veileder for planlegging og dimensjonering av gresskledde forsenkinger. Arbeidet er basert på litteraturstudier, deltagelse på fagseminar og studietur til Island.

Litteraturstudien har særlig sett på hva som er skrevet i områder av USA med kaldt klima og Sverige.

På Tekna-konferansen på Gardermoen 23.-24. oktober 2012 om blå/ grønn overvannshåndtering ble det trukket fram at blå/grønne overvannsløsninger er arealkrevende.

Gresskledde forsenkinger kan integreres inn i park- og rekreasjonsområder og gi høyere arealutnyttelse.

Studitur til Island Thorolfsson organiserte en studietur til Island og sammen dro vi to ned for å møte de som har deltatt i utbyggingen på Urridaholt og Kauptun i Garðabær kommune like ved Reykjavik. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet, også internasjonalt.

Thorolfsson deltok sammen med COWI i prosjekteringen av overvannshåndteringen. Vi hadde møter med landskapsarkitekter, rådgivende ingeniører, prosjektledelse og kommuneingeniøren. Prosjektet består av flere boligområder og flere store varehus, blant annet IKEA. Utbyggingen skal ikke endre vannstanden eller vannkvaliteten i Urridavatn. For å oppnå dette ble blå/grønne overvannsløsninger valgt. Gresskledde forsenkinger var en viktig del av løsningen. De ble brukt til å samle avrenning fra veier og tomter som ikke lot seg infiltrere på stedet.

bulletin 2-2013

Eksisterende parkeringsplasser kan oppgraderes med gresskledde forsenkinger.

Veiledning Resultatet av prosjektoppgaven er utkast til en veiledning som tar opp utforming og dimensjonering av gresskledde forsenkinger i norsk klima. Veiledeningen gir råd om tverrsnitt, gradienter, innløp/utløp/ kulverter, vegetasjon og filtermedia, drift og vedlikehold, linjeføring og terrengtilpasning. Dimensjoneringen tar utgangspunkt i at rensetiltaket skal tilpasses de første 20 mm av en nedbørshendelse (gjenkjennelig fra Norsk Vanns treleddsstrategi) og det skal sikres mot erosjon under ekstreme nedbørshendelser med gitt returperiode.

Gresskledde forsenkinger er arealkrevende og er derfor best egnet til små nedbørsfelt. Det er ikke egnet som eneste rensetiltak fordi rensegraden varierer, men er nyttig som en del av en blå/grønn overvannshåndtering som bedrer kontrollen over forurensing og hydrauliske forhold.

Fordi gresskledde forsenkinger er et pålitelig transportsystem i kaldt

klima og kan brukes til snødeponier kan det være et aktuelt blå/grønt overvannstiltak. Det er nødvendig med mer kunnskap om hvordan forurensinger blir tilbakeholdt i gresskledde forsenkinger i kaldt klima. I tilknytning til forskningsarbeidet som allerede foregår med Risvollan målestasjon og regnbed

bør det etableres en gresskledd forsenking for å øke denne forståelsen.

Takk til Norsk Vann, Norsk Vannforening og COWI som bidro med finansiell støtte til gjennomføring av turen!

Småp p dry

Viktig spørreundersøkelse om overvann På oppdrag fra Norges forskningsråd skal Vestlandsforsking i sommer gjennomføre en spørreundersøkelse om kommunenes forebygging av overvannsproblemer og om deres erfaringer med lokal overvannshåndtering (LOH). Det fins i dag ingen samlet oversikt over status på dette feltet. Undersøkelsen kan derfor bidra med kunnskap som vil være nyttig for Norsk Vann og våre medlemmer. Vi oppfordrer derfor VA-lederen i alle landets kommuner om å sette av 20 minutter til å svare på undersøkelsen, når henvendelsen fra Vestlandsforsking kommer!

37

38

bulletin 2-2013

Vannprosjekt i Seilduken barnehage

Vann er gøy! |Av Mette Foss, Seilduken barnehage Vann er spennende, vann er vått, vann kan man bade i, drikke, gå på, lage snømann av og så videre. I Seilduken barnehage har vi i 2 måneder jobbet med temaet vann.

Med stort engasjement har de voksne i barnehagen funnet frem til ulike aktiviteter og eksperiment som skulle gjøres sammen med barna. Barn i alderen 1-5 år har deltatt og aktivitetene er tilpasset barnas nivå. Alle har fått være med å se prosessene fra flytende vann til det har fryst til is.

Spesielt gøy har det vært at ulike leker har fryst fast. Det var litt ekkelt når vi holdt i isen og den smeltet gjennom fingrene, men

desto bedre å smake på den. De minste barna har fått forsøke seg som curlingspillere, noe som var veldig gøy. De eldre barna i alderen 3-5 har blant annet sjekket ut hva som er tyngst av is og vann og av olje og vann. Hva som skjedde når olje og vann ble blandet var en interessant opplevelse.

Vi dryppet røde vanndråper i blandingen som sank til bunnen. Vi fylte ballonger i ulike størrelser og la de ut over natten. Merkelig at ballongene var blitt lettere. Så var

Vi har fryst ned ulike materialer på fat og laget kunst.

det gjette konkurranse, ville de synke eller ville de flyte når de frosne ballongene ble puttet i vann?

Vi har også laget ulik kunst av ting vi har fryst ned, litt blader på et fat kan være spennende å se på. Ute i barnehagen har mange vært på skattejakt etter is skatter i ulike farger, og uroer har hengt utenfor dører. Når våren nærmer seg og solen har tittet frem henger trådene igjen, og is ble til vann igjen.

bulletin 2-2013

Samarbeid om utdanning

Spisskompetanse fra kommunen |Av Tone Spieler, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Foto: Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

VA-bransjen trenger mange ingeniører og sivilingeniører i årene som kommer. Nå får studentene på Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) i Ås styrket sin undervisning gjennom et samarbeid med Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune.

Lars Hem.

– Dette gleder jeg meg til. Jeg fikk en direkte henvendelse fra universitetet om at jeg var ønsket til en professor II stilling og sammen med VAV har vi nå fått dette til, forteller Lars Hem i VAV. Dette er en 20% stilling som går over 4 år.

VAV finansierer stillingen og mener dette er viktig med tanke på rekruttering til VA-bransjen.

– Jeg har vært tilknyttet UMB i mange år som timelærer. Nå kan jeg også synliggjøre at det å jobbe i kommunen er gøy, sier Hem. Han forteller at det utdannes nå flere VA-studener ved UMB enn på NTNU i Trondheim. Han skal både undervise på bachelor- og masternivå. – Jeg trives med undervisning og det er morsomt å se at engasjerte elever faktisk forstår faget. Aller mest liker jeg når vi er i mindre grupper og får til en god dialog, sier Hem. Ønsker flere studenter til VA-fagene – Det er utrolig viktig at vi får nyutdannede innenfor VA-faget siden det er en bekymring i miljøet at mange fagfolk nærmer seg pensjonsalderen, sier Hem. Dette

bekrefter avdelingdirektør Sigurd Grande i VAV. – VAV skal rekruttere mange nye kolleger i årene framover og jobber for å bedre rekrutteringen til de lærestedene som utdanner VA personell, sier Grande, Han forteller at det i mange år har vært lav rekruttering til VA- fagene.

Samtidig står bransjen i et generasjonskifte og mange erfarne medarbeidere går ut i pensjon. – Jeg synes det derfor er ekstra hyggelig at en av VAVs ansatte har fått godkjent sin kompetanse og er ansatt i denne stillingen på UMB. Støtter med finansiering Flere andre kolleger i VAV foreleser også for studentene og etaten samarbeider tett med VA-miljøet på universitetet. – VAV har sett behovet for å bidra til at lærestedene kan opprettholde og styrke undervisningen. Vi er glade for at vi støtter UMB og VA-bransjen med finansiering og kompetanse, sier Grande. Oslo kommune arbeider også med å etablere en generell samarbeidsavtale med UMB. – De andre tekniske etatene sliter med de samme utfordringer som oss og ønsker å styrke sine utdanninger, sier Grande. Han er sikker på at Hem vil kunne styrke undervisningen på UMB gjennom sin kontakt med det praktiske livet i VAV. – Vi ser derfor fram til et fortsatt og utvidet samarbeid med UMB, sier Grande.

Målet med dette er å hjelpe UMB med undervisningen samtidig som de bygger opp nye professorer til erstatning for de som nå er på vei over i pensjonistenes rekker.

Sigurd Grande.

Spisskompetanse Lars Hem har jobbet i forskningsog rådgivningsmiljøer de siste 30 årene og kom til VAV fra Sintef i fjor.

Han er en av få i Norge som jobber spesielt med renseprosesser innen vann- og avløp. – Akkurat nå jobber jeg med å utrede og planlegge ny vannforsyningskilde i Oslo. Holsfjorden er et element i denne prosessen, forteller Hem. Hvis politikerne bestemmer seg for denne løsningen vil det ta minst 10 år før prosjektet er på plass. Innen da håper både Hem og VAV at det er utdannet mange nye VA-ingeniører.

– Vår dør er alltid åpen for unge studenter som ønsker å ta en prat med oss, vi vil trenge mange nyutdannede VA studenter i årene som kommer, avslutter Grande og Hem.

39

40

bulletin 2-2013

LEVERANDØRGUIDE Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Goodtech Environment Sørumsand AS Pb. 148, 1921 Sørumsand, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Basal AS Kirkegata 34, 0153 Oslo basal.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology) Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester. ØPD Group AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Aquateam AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

bulletin 2-2013

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Smart Water Cluster swcc.no

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

TRONDHEIM

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø, Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

41

bulletin 2-2013

Nordisk konferanse for VA-ledere i København

Mye å lære av hverandre

Viktig nordisk erfaringsoverføring i København

For første gang ble det arrangert en nordisk konferanse spesielt for VA-ledere. Diskusjonene viste at vi har mange av de samme utfordringene og at vil ha stor nytte av erfaringsoverføring mellom de nordiske land.

|Av Einar Melheim, Norsk Vann Visjoner for vannsektoren Foredragsholderne framhevet at vannsektoren bør ha større ambisjoner for egen betydning og nytte i samfunnet. Vi må tenke langsiktig og være pådrivere for det «blå» element i byplanleggingen. Vi må jobbe for sammenslåing av VAorganisasjonene til en størrelse som er robust og har tilstrekkelig utviklingskompetanse. I praksis vil det si minimum 100 ansatte.

Salg av kompetanse-tjenester VandCenter Syd i Odense selger noen tjenester i markedet, tilsvarende 1 % av egen omsetning.

Dette er motiverende for de ansatte, bidrar til mer attraktive arbeidsplasser og bedre rekruttering.

Benchmarking De nordiske land har ulike systemer. Det er et mål å finne grunnlag for bedre samordning samt at det europeiske benchmarkingsystemet kan benytte nasjonale data uten vesentlig bearbeiding. 6-stadssamarbeidet mellom de største nordiske byene har bidratt til styrket erfaringsutveksling.

Organisering De nordiske land går i utakt. I Danmark er det i hht lov etablert store VA-selskaper eid av kommunene.

I Sverige er det på gang mange og gode prosesser for utvidet samarbeid mellom kommunene og sammenslåing av VA-organisasjoner.

I Finland er vann og avløp i stor

Den norske delegasjonen ved konferansen i København. Neste år bør det bli flere norske deltakere.

grad skilt ut fra kommunene i egne VA-selskaper. Norge er i særklasse det nordiske land der det skjer minst utvikling i organisering av VA-tjenestene.

Foto: Kristian Friis, DANVA

42

bulletin 2-2013

Nordisk avløpskomitémøte i Bergen |Av Frode Hult, Oslo VAV De nordiske avløpskomitéene hadde felles møte i Bergen 24.-25. april. Denne gruppen treffes hvert annet år. Kristine Akervold fra den norske avløpskomitéen og Bergen kommune var vertskap og tok av seg gjestene på en utmerket måte. Til sammen var det 14 deltakere hvorav seks fra Norge, tre fra Sverige og Danmark, samt to fra Finland.

Møtet ble holdt i flotte omgivelser på Ytre Sandviken renseanlegg med fjordutsikt. Hovedpoenget med treffet var å møtes, knytte kontakter, diskutere de viktigste utfordringene og mulige løsninger i de ulike landene, samt lære av hverandre. Dette lyktes vi med i stor grad, og alle gikk hjem litt klokere og litt mer reflekterte. Nydelig sjømatmiddag ble den første kvelden nytt i flotte lokaler og med flott fjordutsikt på Zachariasbryggen.

Kristine holdt en omvisning for oss på Ytre Sandviken renseanlegg. Det er ett av fire renseanlegg som Bergen kommune ombygger på samme tid for å øke rensekapasiteten. Total kostnad for anleggene er 1,3 milliarder kroner. De skal etter planen stå ferdige i 2014/15. To ulike prosesser benyttes på de fire anleggene. Samtidig bygges også et biogassanlegg som forventes å produsere nok biogass til 80 busser.

Klimatilpasning var et hovedtema.

Her er det interessant å nevne et forslag fra Finland om å bruke egne midler til overvannstiltak, både til innsamling og behandling. FIWA, som er Finlands ekvivalent til Norsk Vann, mener overvannshåndtering hører naturlig under byplanlegging og er kommunens ansvar, ikke VAenhetens ansvar. Det følger heller ikke naturlig VA-avgiften med å skaffe rent drikkevann og behandle avløpsvann. Det blir spennende å følge dette videre fra våre finske venner.

Oppstrømsarbeide var et annet hovedtema. Her har spesielt Sveri-

ge kommet langt. Sverige har innført en sertifiseringsordning, Revaq, for avløpsrenseanlegg etter kriterier for godt oppstrømsarbeid med hovedmål å oppnå best mulig slamkvalitet (lave tungmetallverdier).

Utfasing av kjemiske stoffer, næringsstoffkretsløp med gjenbruk av fosfor, nitrogen og organisk materiale, samt rene vannforekomster er hovedfokus. I dag er renseanlegg med 50 % av all behandlet avløpsmengde i Sverige sertifisert med Revaq. Siden 2000 har Revaqsertifiserte renseanlegg hatt en dramatisk nedgang i tungmetallinnhold i slam for kadmium, kvikksølv og bly, samt sølv og gull.

Arne Haarr fra Norsk Vann presenterte tilsvarende et forslag til en norsk kampanje; Stoff for stoff, kilde for kilde. Hovedmålet er å redusere forurensning, herunder hindre og redusere tilførsler av miljøgifter og miljøskadelige stoffer til vann. Arne presenterte også den nye rapporten «Investeringsbehov i VA-sektoren», som ble mottatt med stor interesse fra våre nordiske kolleger.

Energi, slam og biogass var det siste store temaet. Her er det spesielt interessant å nevne IVARs nye gjødselvarefabrikk. Sentralrenseanlegg Nord Jæren bygges om med kriterievalg av renseprosess for å overholde rensekrav, tilrettelegge for biologisk fosforfjerning (bio-P), produsere slam med mest mulig plantetilgjengelig fosfor og sikre best mulig gjenvinning av næringsstoffer. Dette har resultert i et produkt, MINORGA, med 50 % tørket slam og 50 % tilsettingsstoffer (N og K) og er et reelt alternativ til kunstgjødsel. En stor markedsundersøkelse viser at flesteparten av bøndene ønsker å teste dette. Viktigst for bøndene er pris og kvalitet på slammet, ikke nødvendigvis hvor det kommer fra.

Av andre interessante innspill bemerkes at Svensk Vatten har en egen FoU-avdeling med årlig budsjett på 15 millioner SEK, samt at ledningsnettfornyelsen i Danmark har økt etter kommunesammenslåinger.

Vi ser fram mot neste møte mellom komitéene i 2015.

43

44

bulletin 2-2013

EU-kommisjonen utsetter lansering av Green Paper om fosfor

Use less, waste less, recycle more |Av Arne Haarr, Norsk Vann Det var ventet at EUs miljøkommissær Potočnik skulle lansere Green Paper om fosfor i forkant av European Sustainable Phosphorus Conference, som ble arrangert i Brussel i 6-7 mars 2013, men dette ble stoppet på grunn av intern uenighet i EU-kommisjonen.

Svenskt Vattens Anders Finnson forklarer EUs Miljøkommisær Janez Potocnik noen viktige sammenhenger.

En av initiativtakerne til ESPC2013 var Dutch Nutrient Platform, som er et samarbeid mellom myndigheter og industri i Nederland der målet er å etablere et marked for resirkulert fosfor. På grunn av Nederlands store eksport av landbruksvarer har Nederland et stort overskudd av fosfor. Det er derfor stor interesse for å etablere et harmonisert regelverk på EU-nivå som kan fjerne hinder for eksport av resirkulert fosfor.

Konferansen samlet 300 deltakere fra hele Europa, anført av politikere, byråkrater, industri, leverandører og NGOer. Gjødselindustrien var bl.a. representert med verdens største fosfat-eksportør, det marokkanske statlige OCP. Fra EUREAU – den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området – deltok også flere representanter, både som deltakere og foredragsholdere.

Fosforkrise – Peak phosphorus?

For å gi mat til en forventet befolkning på 9 milliarder i 2050, har FAO beregnet at matproduksjonen må økes med 70%, noe som vil få store følger for forbruket av bl.a.

energi, vann og fosfatgjødsel.

Kina, USA og Marokko (inkludert Vest-Sahara) står for 70% av dagens fosfatutvinning, hvorav produksjon av gjødsel utgjør rundt 80% av verdens forbruk. På grunn av økende innenlandsk etterspørsel har Kina innført eksportrestriksjoner, mens USAs reserver er ventet å vare bare noen ti-år til. Mesteparten av de kjente, gjenværende reservene finnes i Marokko (inkludert Vest-Sahara), Nord-Afrika, Midt-Østen og Kina. Se figur.

Spørsmålet om de gjenværende forekomster av råfosfat vil dekke den forventede økning i etterspørsel har gitt inspirasjon til teorien om Peak Phosphorus. En tilsvarende teori er tidligere utviklet om Peak Oil. I følge denne vil ikke problemer først oppstå når ressursen er oppbrukt, men når de lett tilgjengelige høygradige reservene er uttømt. På dette tidspunktet vil produksjonsvolumet ha nådd sitt maksimum (peak). Etterfølgende utvinning av mer vanskelig tilgjengelige, lavgradige reserver, vil gi redusert lønnsomhet, som igjen vil gi redusert produksjon, med en rask prisøkning som resultat. Gjødselindustrien avviser teorien, og sier at det vil være utvinnbare reserver tilgjengelig i flere hundre år framover.

For EU er utfordringen med forsyningssikkerhet trolig viktigere.

Bortsett fra YARAs fosfatgruve i Finland, som står for bare en liten brøkdel av EUs samlede behov, har EU ingen egen fosfat-produksjon av betydning, og er dermed helt avhengig av import for å dekke

behovet for fosfat-gjødsel til egen matproduksjon. En import som da må foregå i all hovedsak fra en region som er preget av politisk, økonomisk og sosial instabilitet.

Kritisk råvare EU har utarbeidet en liste over kritiske råvarer, basert på økonomisk viktighet og forsyningssikkerhet. Listen inneholder 14 stoffer, for eksempel Antimon, Beryllium, Tungsten og Indium. Flere innlegg under konferansen i mars pekte på at også fosfor kvalifiserer til en plass på den lista.

Miljøgifter og radioaktivitet Fosfatforekomster finnes i hovedsak som sedimentære avsetninger og som magmatiske bergarter. Den sedimentære formen utgjør de største forekomstene, men det er også her det fins mest urenheter, i form av for eksempel kadmium og radioaktivt uran. Kola-fosfat og fosfat fra Finland, som forsyner det nordiske markedet, har lavt innhold av disse urenhetene. Et forslag fra EU om å innføre grenseverdier for kadmium i fosfatgjødsel er så langt ikke vedtatt, grunnet stor motstand fra gjødselindustrien, som hevder at renseteknologien for dette ennå ikke er moden. Sverige og Norge har innført egne, strengere krav til kadmium-innhold i fosfatgjødsel enn det som gjelder i EU. Innføring av strenge grenseverdier for kadmium i fosfatgjødsel vil, i følge gjødselindustrien, føre til store konsekvenser for prisen på gjødsel, noe som i første rekke vil ramme de som trenger gjødselen mest; de mest fattige og minst

bulletin 2-2013

Verdens fosfatreserver.

utviklede landene. Sett fra et norsk miljø- og ressursperspektiv skulle ikke en prisøkning på fosfatholdig gjødsel være negativ – tvert imot kan det synes om at fosfatgjødsel fortsatt er altfor billig.

Bred enighet om tiltak Mens det er stor uenighet om ressurstilgang og reserver, og om muligheten for de-kadmiering, er det bred enighet om det som kan og bør gjøres: • Redusere, gjennom bl.a. mer optimal gjødslingspraksis – dvs ikke sløse. Ref prinsippet om balansegjødsling.

• Resirkulere mer – dvs bedre utnyttelse av fosfor i husdyrgjødsel, matavfall og avløpsslam.

Fosfor og VANN-bransjen Ved behandling av avløpsvann benyttes det kjemiske eller biologiske metoder for å fjerne organisk materiale og fosfor, motivert av behovet for å hindre eutrofiering av vannforekomster. Fosforet som fjernes på denne måten ender opp i avløpsslam. Utnyttelse og bruk av avløpsslam har nesten til enhver tid vært gjenstand for diskusjoner mellom ulike interessenter. I EU har dette vært regulert gjennom Slamdirektivet (for anvendelse i jordbruket), mens noen land og regioner av ulike grunner har valgt deponering i avfallsfylling (dette er på vei mot utfasing) eller forbrenning, eventuelt forbrenning med energigjenvinning. Til nå har det ikke vært et krav fra myndigheter om å gjenvinne eller resirkulere brukt

fosfor. Dette er likevel tema som blir diskutert, og Sverige etablerte i 2005 et mål om at senest 2015 skal minst 60% av fosfor i avløpet tilbakeføres produktiv mark, hvorav minst halvparten til åkermark.

Under ESPC2013 presenterte Tysklands Miljøverndepartement planer om å pålegge fosforgjenvinning, enten ved tradisjonell bruk av slam som gjødslingsmiddel til jordbruk, eller som gjenvinning fra askerest etter forbrenning. Forbrenning av slam sammen med andre avfallstyper vil, dersom dette bli gjennomført, ikke tillates.

Aktivitet i Norge Mange års engasjement for å sikre en fornuftig utnyttelse av ressursene i avløpsslam har gjort at en i Norge har lykkes med å produsere avløpsslam av høy kvalitet, og dermed bygge tillit i markedet, slik at over 80% (2011) ble anvendt i jordbruket eller til andre grøntformål. Gjennom årene er det utført mange vekstforsøk for å dokumentere gjødslingseffekt, i samarbeid med lokale forsøksringer i jordbruket, Bioforsk og UMB.

I 2012 startet Matfondprosjektet, som er et samarbeid mellom bl.a.

Bioforsk, UMB, 14 renseanlegg og kommuner, Norsk Vann med flere.

Prosjektet er finansiert av prosjektdeltakerne samt midler over Jordbruksavtalen og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (også kalt Matfondet). Prosjektets hovedmål er å øke erstatningen av fosfor i mineralgjødsel med fosfor i avløpsslam uten å risikere negative effekter på miljø eller mattrygghet.

Et viktig deltema er å bedre bestemme plantetilgjengeligheten av ulike slamtyper, også sett over tid. En skal også kartlegge effekten de ulike behandlingstrinn i renseanleggene har på plantetilgjengeligheten av fosfor.

Det er Forskrift om organisk gjødsel m.v. – Gjødselvareforskriften – som regulerer all bruk av bl.a. avløpsslam. Denne har vært under revisjon siden 2010, og arbeidet er sterkt forsinket. Vannforskriftens mål om god tilstand i vannforekomstene har ført til fornyet fokus på behovet for en balansert gjødsling, også med fosfor. Her bidrar alle gjødselslag; mineralgjødsel, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall og avløpsslam. Det er grunn til å anta at fosfor kommer til å være på agendaen også i fortsettelsen.

Les mer: www.phosphorusplatform.eu/images/download/HCSS_17_12_12_ Phosphate.pdf www.hcss.nl/reports/risks-and-opportunities-in-the-global-phosphaterock-market-robust-strategies-in-times-of-uncertainty/116/ www.bioforsk.no/slam www.bioforsk.no/slam

45

46

bulletin 2-2013

Vannuken i Sør-Afrika |Av Aina Helgesen, Oslo VAV I land med både generell råvannsmangel og der en stor del av befolkningen har individuell vannmangel som følge av vanskelige boforhold står vann høgt på dagsorden.

FN har proklamert 2013 som et internasjonalt vannår (UN Year of International Cooperation i UNESCO regi) og i den forbindelse har SørAfrika arrangert en National Water Week med hovedinnhold: «Water is life – Respect it, Conserve it, enjoy it». Vannuken er nasjonalt initiert

av Water Department, og det har vært spennende å se bredden av innfallsvinkler og evnen til å sette vannforholdene i en større sammenheng. Først og fremst til det tidligere omtalte Internasjonale vannåret og det faktum at FN har erklært at retten til vann er en

menneskerettighet. I Sør-Afrika er «Menneskerettighetsdagen 23. mars» satt høgt og er fridag på linje med første mai. Så samkjøring av informasjon om den internasjonale vanndagen 22.03. og menneskerettighetsdagen 23.03 har blitt godt utnyttet i fjernsyn og presse.

Det som imponerer er den gjennomførte koordinerte presentasjonen, med «reklamebannere» i de nasjonale fjernsynskanalene, utgivelse av en egen frimerkeserie med 5 temaer om vann, store bannere over hovedgatene i byen (Hmmmm til trafikkikkerheten) påminningsplakater ved bussholdeplasser og mer generelt på lyktestolper, vanlige artikler i dagspressen samt doble annonse helsider/innlegg fra vannverkene i de viktigste avisene med fokus på lokale forhold, med beskrivelse av dagens situasjon, utviklingsplaner osv. Enkel informasjon, ikke noe fiksfakserier , men informativt og oversiktelig. Vann har også stått på dagsorden på de fleste skolene denne uken, med opplæring av elevene i å finne og rapportere om vann ødsling og vannforurensning.

Sør-Afrika har et eget vanndirektorat, og det letter selvfølgelig koordinering av vannspørsmål. Men det er også spennende å se at selv om utgangspunktet er veldig ulikt i Sør Afrika og Norge, gjenkjennes problemer og foreslåtte løsninger, mye av det som framkommer i materialet er også brukt i Norge og viser at internasjonalt samarbeid er samlende og gir løsninger.

Årets samling for de interkommunale selskapene

Nyttig erfaringsutveksling

På årets samling for de interkommunale selskapene i VA-sektoren var erfaringsutveksling mellom selskapene den viktigste posten på programmet. Vertskap for samlingen var IVAR IKS.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Styreledere og direktører i de interkommunale VA-selskapene samles hvert år til 2-dagers treff for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I år var IVAR IKS lokalt vertskap for arrangementet, som fant sted på Clarion Hotel i Stavanger 7.-8. mai. Norsk Vann har ansvaret for tilretteleggingen av det årlige arrangementet sammen med en utvalgt programkomité.

Til sammen var det 21 deltakere på arrangementet. Informasjonsutvekslingen mellom selskapene er svært verdifull og var i år som tidligere år den dominerende programposten. Andre temaer som var oppe til debatt var bl.a. selskapenes felles ambisjoner og satsinger,

hva som er tilstrekkelig sikkerhet i VA-tjenestene, praksis i straffesaker og styreansvar, arbeidet med en egen benchmarkingsmodul i bedreVA for selskapene og muligheter for å delta i Water Operator Partnerships. I tillegg var det endel faste programposter fra Norsk Vanns side, som dagsaktuelle interessesaker og nytt fra prosjektsystemet.

Mesteparten av samlingen ble tilbrakt i hotellets møterom, men det var satt av tid til en tur ut i «virkelighetens verden», nærmere bestemt en befaring til «Sentralrenseanlegget Nord-Jæren» i Mekjarvik. Sent på kveld ble det også en kort omvisning i Stavangers nye, flotte konserthus.

47

ARRANGEMENT

bulletin 2-2013

48

bulletin 2-2013

Storkommunene samlet i Oslo

Forskning og utvikling er viktig for omdømme og rekruttering |Av Einar Melheim, Norsk Vann VA-folk fra de største norske kommunene hadde sin årlige nettverkssamling i Oslo 23. og 24. april. Hovedhensikten med møtet er erfaringsoverføring mellom kommunene.

På samlingen presenterer alle kommunene noen viktigste utfordringer som grunnlag for drøfting av erfaringer. Dette viser at de store kommunene i stor grad har de samme utfordringene. Her er noen av temaene som ble drøftet.

Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Styret i Norsk Vann har nedsatt en arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen. Arbeidsgruppa har foreslått at det opprettes en norsk krisestøtteenhet for vannverk. Hensikten er å gi kollegial støtte i en akutt krisesituasjon.

VASK-kommunene støtter forslaget og drøftet hvordan en slik enhet

kan organiseres og finansieres. Det var enighet om at kommunene og staten må ha et godt samarbeid ved opprettelse og drift av en slik krisestøtteenhet.

FoU og innovasjon VAnnforsk har etablert seg som et viktig nettverk for økt forskning og innovasjon i VA-sektoren. De store kommunene er interessert i å delta aktivt i dette samarbeidet for å sikre at FoU-aktiviteten får en innretning som kommunene er tjent med. Det bør utvikles en samarbeidsmodell mellom kommunene for å fordele utviklingsoppgavene og formidle resultatene.

Omdømme Arne Borgersen fra Innovasjon Norge presenterte vann-bransjens omdømmeprosjekt. Bransjen bør samle seg om noen konkrete tiltak som er mulig å gjennomføre innen overskuelig framtid. Ett foreslått delprosjekt er å etablere et nytt, og lettere tilgjengelig, språk i bransjen.

Rekruttering Jose Luis Martin Bodes fra Water Operator Partnership presenterte ideer til hvordan internasjonalt samarbeid mellom vannverk kan stimulere til bedre rekruttering i norsk vannsektor. Sveinung Sægrov fra NTNU ønsker at norske kommuner skal etablere utviklingssamarbeid ved å bidra til doktorgradsstipendiater som skal arbeide med definerte oppgaver for kommunene. Kommunene støtter opprettelsen av en nasjonal trainee-ordning innen VA-bransjen. Dette er et prosjekt som Norsk Vann vil arbeide videre med.

Oslo kommune var vertskap får årets VASK-samling

bulletin 2-2013

ÅRSKONFERANSEN

2013

Norsk Vann Bergen 2. – 3. september

Velkommen til Ytre Sandviken renseanlegg

Bergen kommune gjennomfører sin største satsing på avløpsrenseanlegg noensinne, med parallell oppgradering av 4 store renseanlegg for at disse skal tilfredsstille sekundærrensekravet.

|Av Kristine Akervold, Bergen kommune De fire anleggene er Flesland, Holen, Kvernevik og Ytre Sandviken renseanlegg. Størrelsen på anleggene varierer fra 35.000 pe til 152.000 pe. Flesland og Kvernevik blir aktivslamanlegg med sedimenteringsbasseng, men også med muligheter for simultanfelling. I praksis er dette helt nye anlegg der det skal sprenges ut ca 135.000 m3 stein på hvert av anleggene og etableres nye administrasjonsbygg.

Holen og Ytre Sandviken blir biofilmanlegg (MBBR) med kjemisk felling (Actiflo) som siste rensetrinn. Anleggsaktiviteten ble startet opp våren 2012. Ytre Sandviken vil som det første anlegget kjøres i

gang januar 2014. Flesland blir det siste anlegget som står ferdig våren 2015. Bergen kommune bygger samtidig et sentralt biogassanlegg for 40.000 tonn slam (25% TS) som skal stå ferdig i løpet av 2014. Total kostnadsramme for oppgradering av renseanlegg og bygging av biogassanlegg vil være ca. 1,4 Mrd. Kroner.

Som deltaker på Norsk Vanns årskonferanse er du invitert til befaring på Ytre Sandviken renseanlegg. Når årskonferansen arrangeres vil forbehandlingen være i drift, og det vil være stor aktivitet med byggingen av de dype bassengene.

49

Deltakere på Norsk Vanns årskonferanse får se Ytre Sandviken renseanlegg som snart er ferdig utbygd.

bulletin 2-2013

ÅRSKONFERANSEN

2013

Norsk Vann Bergen 2. – 3. september

Rehabilitering uten graving

Ny teknologi i gamle kummer |Av Jan Stenersen, leder avløp Tromsø kommune I Tromsø kommune har vi gjennomført tetting av gamle kummer uten å måtte grave og påvirke trafikken under arbeidet. Resultatene så langt er meget oppløftende og «smakebiter» fra prosjektet får du her. Utfyllende presentasjon av resultatene kommer på Norsk Vanns årskofenferanse i Bergen i september.

I 2009 fikk Tromsø kommune en forespørsel om vi kunne være veileder for en hovedoppgave (bachelor) der man skulle se på om fremtidig økning av havnivå ville øke innlekkingen i kummer. Vi ble i den forbindelse kontaktet av et firma (Steinsentret AS) i Tromsø som «hadde noe som kunne tette kummer fra innsiden.....». Erfaringsvis trodde vi dette var nok et «lurium-produkt», men sa «ja» til å prøve dette i en kum med kjent innlekking vi hadde i sjøsonen i Tromsø sentrum.

Steinsentret AS rengjorde først kummen skikkelig før de tettet de største hullene fra innsiden og så startet de selve tettingen – også fra innsiden i kummen. Til forskjell fra andre produkter må det være en viss innlekking for å få krystalliseringen til å fungere. Hvis ikke må det tilføres fuktighet underveis i prosessen. Dette ser ut som et betong-produkt, det vil si det smøres på kummen, men stoffene går inn og poretetter betongen.

Dette er nå snart 4 år siden og kummen fremstår fortsatt som tett.

Studentene hadde derfor denne kummen med som et mulig eksempel på tiltak. Avløpskummen ble målt til å ha gjennomsnittlig innlekking på ca. 55 000 liter/døgn. Dette inneholdt mye sjøvann som pumpes totalt 3 ganger før det renses på silanlegg. Innlekking i sjøsonen er en kjent utfordring fordi vi har mye korrosjon på grunn av kloridinnholdet.

Tromsø kommune har tettet ytterligere 60-70 kummer etter dette, uten å påvirke trafikk eller annen aktivitet. Steinsentret AS bruker 2-3 dager på å tette hver kum, men det er ikke sammenhengende arbeid fordi det er ulike påføringer underveis. Eksempelvis renoverte vi i april i år 4 vannkummer, inkludert totalutskifting av alle vannarmaturene med Kongsberg Esco's «Aquosus»-system på 2 ½ dag som no-dig. Alt utstyr ble ført ned gjennom mannhullet uten oppgraving (dette ventilkonseptet fra Kongsberg Esco er et byggesystem for ventiler/armatur som monteres sammen nede i kummen). Det var ingen stopp i trafikk mens dette ble gjort, og det var totalt uten gravemaskiner.

Utfyllende presentasjon av resultatene kommer på Norsk Vanns årskonferanse i Bergen i september.

Selv om vi i Tromsø kommune startet med å se på tetting av kummer i strandsonen, ser vi et stort behov for å tette kummer også i høyereliggende områder. Eksisterende vann- og avløpskummer ligger ofte i områder med høyt grunnvannsspeil og med all pukken som ligger rundt ledningene fungerer grøftene ofte som dreneringsgrøfter. Da utsettes kummer for press fra utsiden og vi ser behov for økt tetthet på kummene. Denne erfaringen med tetting av eksisterende kummer viser at det er mulig.

Riktige svar på VA-Quiz: 1: b Summen av is, grunnvann og overflatevann 2: c Altså en kritisk ressurs! (selv om kanskje ikke alle i Bergen er enige) 3: a Adenovirus har stor motstandsdyktighet mot UV desinfeksjon, i størrelsesorden 3-4 ganger høyere enn vanlig UV-dose (det har selvsagt datavirus også..., men dette er jo et vannfaglig magasin) 4: c Partikler, partikkelaggregater og fnokker blir større og tyngre og synker raskere. Dette gir større hydraulisk kapasitet (eller høyere renseeffekt ved samme hydrauliske belastning). Bassenget blir ikke lettere å rengjøre, heller tvert imot dersom du overdoserer, men ikke noe av betydning.

5: a Nesten alt ligger altså nedgravd.

Kanskje en av årsakene til liten bevissthet om vår bransje blant folk flest?

VA - Q U I Z

50

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 35, 39, 45

Driftsoperatørkurs avløp. Hias v. Hamar

uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann. Hias v. Hamar

uke 37, 43 og 49

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Kristiansand

uke 42, 48 og 3 (2014)

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Hias v.Hamar

Fordypningskurs uke 35

Elektrofagbevis for driftsoperatører.

Møre og Romsdal (ikke spesifisert dager)

11. – 12. sept.

Elektro for ikke-elektriker. Askim

11. – 13. des.

Kjemisk rensing avløpsvann. Hamar

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Fagtreff 22. oktober

Fagtreff Vannkomitéen i Norsk Vann. Gardermoen

23. oktober

Fagtreff Samfunnskomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen

24. oktober

Fagtreff Avløpskomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen

Årskonferansen 2. – 3. sept.

Årskonferansen i Norsk Vann. Bergen

Arrangementer i samarbeid med andre 08. – 10. okt.

Nordisk avløpskonferanse. Malmø

27. – 28. nov.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

2014

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 7 og 14

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 4, 8 og 12

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 5, 11 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Ålesund

uke 6, 13 og 19

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 20, 34 og 40

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 23, 35 og 41

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

uke 37, 42 og 47

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Kristiansand

uke 38, 43 og 48

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Bergen

uke 39, 45 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle møter og konferanser i 2013

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velko Årskommen til nferansen i Bergen

2. – 3. september 2013 Norsk Vann

Årskonferansen Norsk Vanns årskonferanse 2013 holdes i Bergen 2. og 3. september. Første dag vil vi belyse og drøfte aktuelle utfordringer som klimatilpasning, overvann, fornyelse av ledningsnettet og utvikling i vann- og avløpssektoren. Miljøverndepartementet er invitert til å fortelle om statens satsning på klimatilpasningsarbeid.

Andre dag fokuserer vi mer på de faglige utfordringene i VA-sektoren. Årsmøtet i Norsk Vann holdes 2. september kl 17.00 i tilknytning til årskonferansen.

Der skal vi bl.a. drøfte strategiplan for Norsk Vann i 2014. Alle medlemmer har møterett.

Det vil bli befaringer til vann- og avløpsanlegg i Bergensområdet.

Se mer om programmet og påmelding på www.norskvann.no «Kommunene kan ikke vedta været eller hindre flom, men vi kan i høy grad begrense skadene ved å modernisere VA-nettet slik at det blir robust for framtidens klima».

Matz Sandman

Påmeldingsfrist 5. juli