Norsk vann bulletin 2 15 web by Norsk Vann

Norsk Vann bulletin nr 2

Juni 2015

201S5EN

ÅRSKONFERAN

Norsk Vann

1.-2. september

KRISTIANSAND

Årskonferansen 2015 – Hvordan møter vannbransjen fremtiden? – Sikkerhet og beredskap – Klimatilpasning og ledningsfornyelse – Investeringsbehov, bærekraft, forskning og innovasjon Se side 2 og 48

bulletin 2-2015

Årskonferansen 2015

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft kommer! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har varslet sin ankomst til Norsk Vanns Årskonferanse i Kristiansand 1. september. Hun skal være med og åpne konferansen på sin hjemmebane. Hennes innlegg har tittelen «Vannbransjen som del av løsningen på klima- og miljøutfordringene i Norge».

Norsk Vanns Årskonferanse 2015 arrangeres i Kristiansand 1. og 2. september. Årskonferansen er årets viktigste møteplass for alle som er opptatt av vannfaget og vannbransjens rammebetingelser og utvikling. Her vil du bli oppdatert på siste nytt, og du kan utveksle ideer og erfaringer med kollegaer fra hele landet. Det er også flere temaer oppe til debatt, der deltakernes innspill er avgjørende for vegen videre på området. Påmeldingsfrist er 1. juli.

Vi starter tirsdag 1. september med spennende temaer og god mulighet for diskusjon. Vi spør først om hvordan vannbransjen møter fremtiden, og får blant annet høre klima- og miljøminister Tine Sundtoft fortelle om vannbransjen som del av løsningen på klima- og miljøutfordringene i Norge og Ketil Kjenseth (Venstre) redegjøre for Stortingets ambisjoner fremover på vannområdet. Vi får videre kjennskap til forslag til fullverdig sektorlov og råd om økonomi-

forvaltningen ved kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen. Etter lunsj skal vi gå nærmere inn på temaer innenfor sikkerhet og beredskap. Hva er risikobildet fremover innen vannforsyningen og hvilke anbefalinger gis til landets vannverk for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå? Tre paralleller Onsdag 2. september har vi et veldig variert program med tre paralleller. Den ene parallellen belyser temaer for å lykkes i arbeidet med klimatilpasning og ledningsfornyelse. Den andre parallellen omhandler investeringsbehov, bærekraft, forskning og innovasjon. Og den siste parallellen er satt av til befaringer. Før lunsj går befaringen til Odderøya renseanlegg som er under ombygging for å tilfredsstille nye rensekrav, og etter lunsj ser vi på utfordringer med graving i sentrum i forbindelse med nye ledningsanlegg i Kvadraturen.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Foto: Bjørn Stuedal

bulletin 2-2015

direktørens hjørne Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser, Sommeren står for døren når dette nummeret av Bulletin går i trykken. Så langt har sommerværet vært preget av nedbør og lave temperaturer, men det kan fort snu. Været har aldri vært enkelt å spå, og desto mer krevende er det i «klimaendringenes tidsalder». Vannbransjen må være forberedt på både ekstremnedbør og vannmangel i sommer – og i årene som kommer. Det må som kjent investeres store milliardbeløp i vannbransjen i årene fremover for å takle klimaendringene, økte krav til kvalitet og sikkerhet, økt befolkning og fortetting, samt for å komme opp på en forsvarlig fornyelsestakt for ledningsnettet. Men dette utfordringsbildet gir også vannbransjen helt unike muligheter til nytenkning og utvikling av innovative løsninger. Investeringene må gjøres på en kompetent, bærekraftig og kostnadseffektiv måte, til beste for kundene. Vi må klare å kombinere de solide faglige tradisjonene i bransjen med

ambisjoner om utvikling av ny kunnskap og nye løsninger. Både globalt, europeisk og nasjonalt diskuteres behovet for en sirkulær økonomi og hvordan «det grønne skiftet» skal skje. Vannbransjen leverer tjenester som er avgjørende for befolkningens helse og for naturmiljøet og har gode forutsetninger for å bidra i denne omstillingen. Hvis norsk vannbransje lykkes med å utvikle fremtidsrettet kompetanse og teknologi, vil markedet strekke seg langt ut over landets grenser. Jeg er glad for å se at stadig flere kommuner og selskaper går foran og viser veg, ved å definere sine utviklingsbehov og gjennomføre prosjekter og anskaffelser som fører vannbransjen noen skritt videre på vegen mot fremtiden. Jeg oppfordrer andre til å lære av deres erfaringer og tørre å satse selv i neste runde. Samarbeid og tillit mellom bestillere, rådgivere, forskningsmiljøer og

Jorunn Jensen (c) Visit Sørlandet AS

Strandpromenaden i Kristiansand Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 21. august 2015. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

teknologileverandører er avgjørende for å få realisert det store utviklingspotensialet som vannbransjen har. Norsk Vann har i sin strategiplan for 2015-18 en satsing på så vel bærekraftstrategi som nye teknologier for vannbransjen. Rammebetingelsene og verktøyene for å gjennomføre FoUprosjekter og innovative anskaffelser blir stadig bedre, men må fortsatt forbedres. Det er en økende erkjennelse både politisk og i virkemiddelapparatet om at det bør satses på vannbransjen; fordi både utfordringene og mulighetene er så store. Norsk Vann vil i samarbeid med andre aktører fortsatt stå på for å stimulere til denne satsingen. Jeg ønsker alle lesere av Bulletin en riktig god og nytenkende sommer!

AV I N N H O L D E T

4-5

20-21

Informasjonskampanje om legemidler

Mo vannverk produserer både vann og strøm

22-23

Faste kontaktmøter med Mattilsynet

Overvannshåndtering i Hamar

10-11

Kommunalteknisk rørlegging

Hias-saken

12-13 Norges beste drikkevann

16 Gravearbeider i kommunen

24-25 26-27 No-Dig testprosjekt i Bærum

34 Teknisk fagskole med nytt VA-tilbud

18-19

38-39

Klart språk i forvaltningen

Det praktiske ledningsnetthjørnet

bulletin 2-2015

Informasjonskampanje om legemidler | Av Arne Haarr, Norsk Vann I ny stortingsmelding om legemidler varsler regjeringen at det skal gjennomføres en informasjonskampanje for å få økt innsamlingen av ubrukte legemidler, til beste for helse og miljø. Statens legemiddelverk får ansvar for kampanjen i samarbeid med Apotekforeningen, Legemiddelindustrien og Norsk Vann. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, peker på at vannbransjen i mange år har vært bekymret for at ubrukte legemidler ikke leveres til forsvarlig destruksjon. En hel mengde ulike legemidler kommer i dag via søppelet eller avløpsvannet ut i naturen, med ukjente konsekvenser for dyr og mennesker. – Vi har lenge ivret for en informasjonskampanje og en god returordning for legemidler, og er svært glad

for at regjeringen nå tar dette initiativet, understreker Hofshagen, og sier at Norsk Vann gjerne vil være en aktiv bidragsyter til kampanjen. Norsk Vann har tidligere flere ganger tatt opp behovet for en informasjonskampanje om retur av ubrukte legemidler; senest i Stortinget i desember 2014 og i møte med Helse- og omsorgsdepartementet om legemiddelmeldingen i mars 2015.

Utdrag fra kap. 14.5 i Meld. St. 28 (2014 - 2015) Legemiddelmeldingen.

Riktig bruk – bedre helse 14.5 Legemidler og miljøeffekter/ miljøbelastning Etter apotekloven plikter apotek å ta i retur legemidler for kassasjon uten kostnad for kunden. Apotekene tar imot legemiddelrestene, sorterer dem og sender dem til forsvarlig destruering. Noe sendes til forbrenning, mens andre medisiner behandles som spesialavfall. Apotekforeningen gjennomførte i 2010 en studie som viste at av totalt 474 personer som oppga å ha kastet legemidler, svarte kun 48 pst. at de hadde levert legemidlene på apoteket. Resten kastes og havner dermed i miljøet. Undersøkelser gjennomført i Sverige viste at 69 pst. leverte legemidlene til apotek, et tall som økte til 75 pst. etter en gjennomført informasjonskampanje.

Legemidler i miljøet kan utgjøre et problem, spesielt for organismer som lever i vann, og i siste instans for mennesker. Menneskene bruker omtrent 3000 forskjellige legemidler. I tillegg kommer legemidlene som benyttes til dyr. Legemidler og legemiddelmetabolitter som dannes i kroppens skilles ut via avføring og urin, og ender opp i miljøet. Legemidler og deres nedbrytningsprodukter kan påvirke livet i vann. Det er stor kunnskapsmangel om forekomst, egenskaper og effekter av legemidlers virkestoffer og deres nedbrytningsprodukter i miljøet. En rapport om miljørisikoene ved legemidler ble overlevert EU i desember 2013 og vil danne grunnlag for en EU-strategi vedrørende legemidler i miljøet. Denne er planlagt vedtatt i

september 2015. EU tar også sikte på å fremme lovforslag i løpet av 2017. Dette vil kunne endre reglene for godkjenning av legemidler og vil på sikt kunne bli del av EØS-avtalen og norsk rett. EU har oppført Etinyløstradiol (EE2) (P-piller), Betaøstradiol (E2) (P-piller og til kvinner i menopause) og Diklofenak (betennelsesdempende middel) på sin Watch List under Vanndirektivet. Dette innebærer at medlemslandene må overvåke disse stoffene i vannforekomstene. Miljøeffektene vektlegges ved beslutningen om det skal gis markedsføringstillatelse for legemidler til dyr. Det er omfattende krav til miljødokumentasjon for legemidler til flokkdyr. Det er viktig at miljøeffektene over-

bulletin 2-2015

Drikkevannet viktigst for folkehelsen i Norge | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann talte drikkevannets sak i Stortingets høring av Folkehelsemeldingen og støttet utfordringsbildet beskrevet i meldingen. Norsk Vann foreslo fem konkrete tiltak som statlige myndigheter bør iverksette som støtte til vannverkenes forbedringsarbeid.

Norsk Vann deltok 30. april på Helse- og omsorgskomiteens høring av Meld. St. nr. 19 (20142015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. I høringen pekte Norsk Vann på at drikkevannet er den enkeltfaktoren som har størst betydning for folkehelsen. Det ble gitt støtte til det utfordringsbildet som er tegnet i meldingen når det gjelder vannforsyningen i Norge; som aldrende ledningsnett, klimaendringer, nye smittestoffer og manglende kunnskap om vannkvaliteten til de som ikke har offentlig vannforsyning.

våkes over tid når nye legemidler til flokkdyr tas i bruk. Avløpsrenseanlegg er ikke bygget for å fjerne legemidler eller andre miljøskadelige stoffer fra avløpsvann. Miljøskadene legemidlene kan forårsake, og den lave bruken av kassasjonsordningen, viser at det er behov for å orientere befolkningen om hvordan ubrukte legemidler skal håndteres. I helsetjenesten er det behov for tydelige avhendingsrutiner og korrekt avfallsbehandling, og dette bør inngå i miljøsertifiseringen av helseinstitusjonene. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at Statens legemiddelverk får i oppdrag å gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Apotekforeningen, LMI og Norsk Vann om retur av ubrukte legemidler til apotek.

Norsk Vann pekte på at det er behov for økte statlige ressurser på drikkevannsområdet, for å følge opp bl.a. de nasjonale målene innen Protokoll om vann og helse og støtte opp under det viktige forbedringsarbeidet vannverkene gjør. Det ble vist til Norsk Vann sitt innsendte høringsinnspill med forslag om fem konkrete tiltak: 1. Metodeutvikling og FoU for å få nødvendig kunnskap om sykdomsrisiko og -forekomst som følge av bl.a. forurensninger på ledningsnettet og kvaliteten på vannforsyningen i spredt bebyggelse, jf. ambisjonene i Folkehelsemeldingen om innsats i regi av Folkehelseinstituttet og videreutvikling av Kommunehelsa. 2. Forskning og teknologiutvikling for å møte nye trusler mot vannforsyningen, som klimaendringer, nye smittestoffer og behov for økt sikring mot uønskede

hendelser. Et forsknings- og teknologiutviklingsprogram vil gi grunnlag for kostnadseffektive løsninger og gi norsk leverandørindustri nye muligheter også på eksportmarkedet. 3. Opprettelse av en krisestøtteenhet for vannverk samt stimulere til nasjonal nødvannforsyning, jf. Norsk Vanns utredning fra 2014 som viser aktuell organisering av en krisestøtteenhet i samarbeid mellom vannbransjen og statlige myndigheter, basert på de gode erfaringer man har med en tilsvarende svensk ordning. 4. Tilskudd til etablering/videreutvikling av regionale assistanseordninger som kompetansestøtte for vannverkene, der statlige incentiver vil kunne spille en avgjørende rolle for gjennomføringen, jf. Norsk Vanns rapport 203/2014 «Fra driftsassistanse til regional vannassistanse». 5. Forskning om vannets positive betydning for folkehelsen, for å få etablert anbefalinger om inntak av vann hos ulike befolkningsgrupper som barn, voksne, gravide og eldre, under norske klimatiske forhold. Det er behov for økt kunnskap om sammenhengen mellom inntak av vann og helsegevinst i befolkningen, jf. samarbeidet «Water for Health» i England der en rekke studier viste at man ved å drikke mer optimale mengder med vann kan oppnå en rekke positive helseeffekter.

bulletin 2-2015

Nytt fra Stortinget:

Behov for sektorlov for vanntjenester og krisestøtteenhet for vannverk | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I sin innstilling til Folkehelsemeldingen, understreker Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget behovet for en nasjonal satsing på drikkevann. Revisjon av drikkevannsforskriften, FoU, rekruttering, sektorlov for vanntjenester samt krisestøtteenhet for vannverk er blant tiltakene som fremheves. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget la 9. juni frem sin innstilling til Meld.St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Norsk Vann har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med meldingen samt i Stortingets høring av meldingen. Norsk Vann er glad for at drikkevann har fått en sentral plass i meldingen og i komiteinnstillingen. Komiteen drøfter en rekke sentrale temaer for norsk vannforsyning og peker på behovet for økt nasjonal satsing på vann som vårt viktigste næringsmiddel. Nedenfor følger relevante utdrag fra komiteinnstillingen, som kan leses i sin helhet på Stortingets hjemmesider. Stortingets sluttbehandling av Folkehelsemeldingen ble gjennomført 16. juni. Utdrag fra komiteinnstillingen: Komiteen merker seg at regjeringen har fastsatt nasjonale mål for vannområdet 22. mai 2014 og at disse skal følges opp med en gjennomføringsplan og støtter opp om dette arbeidet, samt økt tilsyn i regi av Mattilsynet. Komiteen merker seg også at et forslag til endring av drikkevannsforskriften skal sendes på høring i 2015. Komiteen støtter de angitte tiltakene, men ser ikke at de er et tilstrekkelig nasjonalt bidrag for å møte de store utfordringene i drikkevannsforsyningen som er omtalt i meldingen og som

komiteen ytterligere fikk en påminnelse om i sitt møte med ESA 21. april 2015. Utfordringene er til dels store, men på hver sin faglige kant og de er dels strukturelle. Komiteen vil understreke at endring av drikkevannsforskriften har vært et lenge varslet tiltak, uten at noe har skjedd. Dette er et statlig ansvar og komiteen ber om at dette nå prioriteres. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at HøyreFremskrittsparti-regjeringen i statsbudsjettet for 2014 fikk støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti til å kutte budsjettmidler som skulle bidra til å styrke arbeidet med å sikre kvaliteten i norsk vannforsyning. Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette kuttet var svært beklagelig og vil vise til at Senterpartiet har prioritert midler til dette arbeidet i både i statsbudsjett for 2014 og i statsbudsjett for 2015. Komiteen er svært opptatt av at det nå kommer en mer systematisk innsats fra statlige aktører for å få økt kunnskap om sammenhengen mellom drikkevannets kvalitet og mulig sykdomsforekomst. Tre av de største epidemiene i drikkevann i verden de siste elleve årene har vært i Norge og Sverige. Giardiautbruddet i Bergen i 2004 rammet 30 000 mennesker og fikk for noen alvorlige konsekvenser. Skellefteå og Østersund kommuner nord i Sverige fikk begge utbrudd av Crypto-

sporidiose i deler av sin drikkevannsforsyning i 2011 og 2012. Om lag 50 000 innbyggere og turister ble rammet. En forskningsrapport fra Uppsala universitet i 2014 viser at mer enn et halvt år etter hadde fortsatt mer enn 5 000 av disse alvorlige ettervirkninger og noe overraskende var et flertall av dem mellom 20 og 40 år. Det svenske Livsmedelverket fikk beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene til 220 mill. svenske kroner knyttet til utbruddet i Østersund, hvor 27 000 ble syke og innbyggerne måtte koke vannet i 88 dager etter utbruddet. Komiteen mener det vil være god samfunnsøkonomi å få mer systematisk kunnskap om både smittekilder og forebygging, samt å innlede et økt samarbeid med Sverige. Norge og deler av Sverige skiller seg en del fra andre europeiske land ved at vi benytter mye overflatevann til drikkevann. Med klimaendringer er overflatevann mer utsatt for forurensninger enn grunnvann. En internasjonal studie viser at det er 3 ganger så høy risiko for parasitter i overflatevannkilder etter ekstremnedbør som under normale værforhold, så klimaendringene har bidratt med et nytt trusselbilde på drikkevannsområdet. (I Young, B. A. Smith, A. Fazil, «A systematic review and meta-analysis of the effects of extreme weather events and other weather-related variables on Cryptosporidium and Giardia in fresh surface waters», Journal of Water and Health, 13:1, 2015.) Komiteen mener på denne

bulletin 2-2015

bakgrunn at statlige myndigheter fremover må prioritere metodeutvikling og forskning om sammenhengen mellom drikkevannskvalitet og sykdomsforekomst, samt stimulere til nødvendig forskning og teknologiutvikling for å møte nye trusler mot vannforsyningen som følge av bl.a. klimaendringer og nye typer smittestoffer. Komiteen viser også til at Skellefteå og Østersund under sine utbrudd fikk bistand fra en statlig organisert krisestøtteenhet.Komiteen er bekymret over at et for stort antall norske kommuner hverken har gjennomført ROS-analyser og/eller ikke har godkjente beredskapsplaner, og i tillegg mener komiteen det er svært viktig å få på plass en norsk krisestøtteenhet for vannverk som opplever vannrelaterte sykdomsutbrudd eller andre kriser knyttet til vannforsyningen. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er også opptatt av de mer strukturelle utfordringene knyttet til vannog avløpssektoren i kommunene. Det er i dag om lag 16 interkommunale selskaper i denne sektoren i Norge, hvor det i all hovedsak er de store kommunene som har gått sammen. IVAR IKS i Stavangerregionen, VEAS IKS i Asker, Bærum og Oslo og HIAS IKS i Hamarregionen er eksempler. I de små kommunene er det mindre tradisjon for samarbeid i denne sektoren, og i noen fylker finnes det heller ikke en driftsassistanse til å bistå de mange små kommunene. Troms er ett eksempel. Når vi nå går inn i en lengre periode med å etablere nye kommuner, er det viktig at denne sektoren får en nasjonal oppmerksomhet som gjør at utfordringene knyttet til å levere forskriftsmessig drikkevann blir fulgt opp. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke at det er viktig med et lovverk som sikrer at vannverk og vannforsyning fortsatt beholdes i offentlig eierskap. Komiteen merker seg at det knapt finnes lærlinger knyttet til vannfaget i norske kommuner, og at det bare er et fåtall høgskoler som tilbyr vannfaglig ingeniørutdanning. Fylker og stat har her en

oppgave som skoleeier i å bistå en sektor som er definert som nasjonal kritisk infrastruktur med å sikre rekruttering og kvalifisert arbeidskraft.

har en egen sektorlov i dag, i motsetning til andre sammenliknbare sektorer som veg, kraftforsyning, barnevern, utdanning mv.

Komiteen er opptatt av at bruk og utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal stanses eller reduseres så langt som mulig innen 2020. Komiteen vil understreke at kjemikaliepolitikken er tett knyttet sammen med folkehelsepolitikken, og at det er viktig at den varslede handlingsplanen om miljøgifter vil inneholde så gode og konkrete tiltak at vi når 2020-målene om en giftfri hverdag. Komiteen mener det er viktige at Norge er en pådriver for å arbeide for et strengere regelverk i EU og i andre internasjonale avtaler.

En sektorlov skal primært regulere det som i dag ikke er regulert i lov. Det gjelder ansvarsforholdet mellom kommunen som tilbyder av vannog avløpstjenester og innbyggerne som kunder/ abonnenter. Lovhjemmelen for drikkevannsforskriften skal fortsatt være del av Matloven og Folkehelseloven, og det er ikke aktuelt å endre noe verken i Matloven eller drikkevannsforskriften eller i myndighetsfordeling og – utøvelse på drikkevannsområdet som følge av sektorlovarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at med så store utfordringer og så fragmentert ansvar, vil flertallet be om at det utarbeides en sektorlov for vannog avløpssektoren knyttet til den forestående kommunereformen og at gebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å oppfylle det pålagte ansvaret som stat og kommuner i fellesskap har. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at det utarbeides en sektorlov for vannog avløpssektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser i form av en sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommunene, uavhengig av kommunereform. Komiteen viser bl.a. til et nedsatt lovutvalg på overvannsområdet, som innen 1. desember 2015 skal foreslå nødvendige ansvarsavklaringer samt nødvendige endringer i gebyrfinansieringen på vann, avløps- og overvannsområdet. Regulering av ansvar og finansiering vil være et hovedinnhold i en helhetlig sektorlov for vann og avløp, slik det bl.a. er i våre naboland Sverige og Finland. Komiteen vil understreke at det haster med å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser i form av en sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommunene. Vann- og avløpstjenestene er et viktig kommunalt ansvarsområde, som ikke

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en konkret gjennomføringsplan for oppfølgende tiltak på Helse- og omsorgsdepartementets område er i sluttfasen. Denne er utformet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, og i kontakt med bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Disse medlemmer vil vise til at enkelte tiltak allerede er iverksatt, blant annet har Folkehelseinstituttet laget veiledningsmateriell til bruk for små vannverk. Mattilsynet og Norsk Vann har på sine nettsider informert om de norske vannmålene. I tillegg planlegges flere tiltak rettet mot kommunene gjennomført i 2015, blant annet et treårig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet for å kartlegge sammenhengen mellom ekstremvær og vannbårne sykdommer er igangsatt ved Folkehelseinstituttet. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et betydelig investeringsbehov for vannog avløpsanleggene i Norge. Norsk Vann oppga i høringen at investeringsbehovet er beregnet til 490 mrd. kroner frem til 2030, hvorav fornyelse av ledningsnettet utgjør en vesentlig del. Norsk Vann påpekte at satsingen på drikkevann i statsbudsjettet er lav sett i forhold til oppgavene som skal løses og at en øremerket satsing i budsjettet er et nødvendig skritt videre på vegen mot en tilfredsstillende vannforsyning til alle. Dette medlem deler synet på at det er betydelige behov på vannområdet som bare kan løses gjennom en sterkere satsing over statsbudsjettet enn tilfellet er i dag.

bulletin 2-2015

Ny ledelse av EurEau | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På EurEaus generalforsamling 7.-8. mai i Namur i Belgia ble Bruno Tisserand fra Frankrike valgt som president for de neste to årene. Kommisjonsledere ble Arjen Frentz fra Nederland for drikkevann, Jean-Pierre Silan/Greete De Gueldre fra Belgia for avløp og Carl-Emil Larsen fra Danmark for økonomi/ jus.

EurEau er den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus generalforsamling og de tre fagkommisjonene. De siste fire årene har direktør CarlEmil Larsen i Danva, Norsk Vanns søsterorganisasjon i Danmark, vært en meget aktiv og dyktig president i EurEau. På EurEaus generalforsamling i Namur i Belgia 7.-8. mai, ble Bruno Tisserand fra Frankrike valgt som ny president for de neste to årene. Som kommisjonsledere ble følgende valgt: • Drikkevannskommisjonen: Arjen Frentz fra Nederland

• Avløpskommisjonen: Jean-Pierre Silan og Greete De Gueldre fra Belgia • Økonomi/jus-kommisjonen: Carl-Emil Larsen fra Danmark Norsk Vann retter en stor takk til Carl-Emil Larsen for hans store innsats som president i EurEau. Norsk Vann gratulerer Bruno Tissarand og de nye kommisjonslederme med valget og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet innen EurEau. De nordiske bransjeorganisasjonene har de siste fire årene utviklet en plattform for et sterkt nordisk samarbeid innenfor EurEau, og vil fortsette dette gode samarbeidet også de kommende årene.

Norsk representasjon i EurEau er ikke endret og består av følgende representanter: • Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann • Drikkevannskommisjonen: Bjørn Zimmer-Jacobsen, Stavanger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann • Avløpskommisjonen: Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann • Økonomi/jus-kommisjonen: Kari Elisabeth Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann

Dimensjonering av lave fyllingsdammer – endret forvaltningspraksis | Av Elin Riise, Norsk Vann NVE mener noen av kravene i damsikkerhetsforskriften kan medføre urimelige proporsjoner for lave fyllingsdammer. De har derfor utarbeidet et notat om sin forvaltningspraksis for lave dammer i konsekvensklassene 3 og 4. I april 2015 utga NVE et tillegg til veileder for fyllingsdammer (4/2012), fordi de mente noen av kravene i damsikkerhetsforskriften kan medføre urimelige proporsjoner for lave fyllingsdammer. Notatet er lagt ut på NVEs hjemmeside og omhandler deres forvaltningspraksis for lave dammer i konsekvensklassene 3 og 4. Notatet er et tillegg til «Veileder for fyllingsdammer» til §§ 5-10 og 6-1 i forskrift

om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Det beskriver en forvaltningspraksis som gir reduserte krav til fyllingsdammer i konsekvensklassene 3 og 4 med vanntrykk-høyde mindre enn 12 m. Hvis man dimensjonerer slik notatet angir, vil det kreve dispensasjon etter damsikkerhetsforskriftens § 8-2.

bulletin 2-2015

Faste kontaktmøter med Mattilsynet om drikkevann | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I møte mellom Mattilsynet og Norsk Vann 27. mai var en rekke drikkevannstemaer oppe til gjensidig informasjonsutveksling og drøfting. Det var enighet om å etablere mer faste kontaktmøter 2-3 ganger årlig, og at det fra Norsk Vanns side deltar også en representant fra vannkomiteen i kommende møter med Mattilsynet. Mattilsynet har vært gjennom en omorganisering, og en egen seksjon for hygiene og drikkevann har nå hovedansvar for drikkevannsområdet. Seksjonen er ledet av Nina Krefting Aas. Se mer om Mattilsynets organisering på deres hjemmesider www.mattilsynet.no. Norsk Vann hadde et godt møte med Mattilsynet 27. mai, for en gjensidig orientering om arbeid på drikkevannsområdet i regi av hhv. Mattilsynet og Norsk Vann. Temaer til debatt var bl.a.: • Drikkevannets plass i ny organisasjonsmodell for Mattilsynet • Norsk Vanns arbeid på drikkevannsområdet – interessepolitisk og vannfaglig

• Nasjonal gjennomføringsplan til Protokoll om vann og helse • Arbeidet med ny drikkevannsforskrift • Arbeidet innen sikkerhet og beredskap på drikkevannsområdet Det var enighet om å re-etablere ordningen med faste kontaktmøter mellom Mattilsynet og Norsk Vann på drikkevannsområdet, og med Kjetil Furuberg som hovedkontakt fra Norsk Vanns side. Mattilsynet var positiv til at også en representant for vannkomiteen stiller sammen med Norsk Vanns sekretariat i kontaktmøtene med Mattilsynet fremover.

I møtet deltok fra høyre Atle Wold og Nina Krefting Aas fra Mattilsynet og Toril Hofshagen og Kjetil Furuberg fra Norsk Vann.

Norsk Vann ser frem til en styrket dialog med Mattilsynet på drikkevannsområdet.

Endringer i plandelen av plan- og bygningsloven | Av Elin Riise, Norsk Vann Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i Rundskriv H 2/15 en oversikt over endringene i plandelen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i Rundskriv H 2/15 en oversikt over endringene i plandelen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015. Endringene omhandler: • Opphevelse av femårsregelen for reguleringsplaner fremmet med bakgrunn i private planinnspill • Bestemmelser om planprogram og konsekvensutredninger • Nye frister for behandling av planer • Rettinger og klargjøringer av 18 paragrafer i lovteksten

bulletin 2-2015

Hias-saken

Ikke brudd på forurensingsloven | Av Elin Riise, Norsk Vann Etter at Høyesteretts ankeutvalg avviste anken fra påtalemyndigheten, er dommen fra Eidsivating Lagmannsrett i saken Økokrim anla mot Hias IKS rettskraftig. Saken reiser flere prinsipielle spørsmål av stor betydning for vannbransjen, og Norsk Vann har derfor tatt et intervju med direktøren i Hias, Morten Finborud.

– Hvordan ser Hias på dommen fra Lagmannsretten, som nå er rettskraftig, og det faktum at Hias ble frikjent for selve utslippet? Hias mener dommen fra Lagmannsretten er god. Den slår fast at vår forståelse av at utslippstillatelsen gjelder alle typer overløp, og at vi holdt oss godt innenfor grensen for hvor mye vi kunne slippe ut også i 2012. Vi ble derfor frikjent for det alvorligste tiltalepunktet om brudd på forurensingsloven. Samtidig ble vi dømt for et tilfelle av brudd på internkontrollforskriften ved at vi ikke tok igjen et utsatt tilsyn av en komponent innen rimelig tid.

Dette oppfatter vi som strengt, samtidig som det er en pekefinger til hele bransjen når det gjelder krav til systematisk oppfølging av vedlikeholdsplaner. – Lagmannsretten mente at det forelå straffbart brudd på internkontrollen. Hvordan tenker du at Hias og resten av bransjen bør følge opp det prinsipielle i den delen av dommen? Logikken i dommen er at vårt interne, elektroniske, vedlikeholdssystem med mer enn 2000 punkter er etablert for å tilfredsstille kravene til internkontroll. Dermed blir manglende oppfølging av det interne systemet også vurdert som et brudd på

I mars 2012 hadde Hias IKS et ukontrollert utslipp av over 30 000 kubikkmeter avløpsvann fra et overløp i en kum foran renseanlegget. Overløpet skyldtes en teknisk svikt ved en trykkmåler, som førte til at inntaksluken lukket seg delvis. Dette ble ikke fanget opp av Hias sine øvrige sikkerhets- og kontrolltiltak. Selskapet offentliggjorde sin interne rapport om utslippet. Politiet startet undersøkelser på eget initiativ. Senere ble utslippet også anmeldt til politiet av Fylkesmannen i Hedmark. Et år etter utslippet ga Politimesteren i Hedmark et forelegg på 1 million kroner til Hias IKS for ulovlig forurensning og manglende internkontroll. Dersom Hias vedtok forelegget ble straffen redusert til 750 000 kroner. Politiet mente Hias hadde opptrådt uaktsomt, fordi selskapet først oppdaget og stanset utslippet etter tre dager. Hias mente utslippet skyldtes en teknisk svikt og at en rekke etterfølgende uheldige omstendigheter gjorde at det først ble oppdaget og stanset etter tre dager. Hias var også uenig i at utslippet var i strid med deres utslippstillatelse, og i at det forelå manglede internkontroll. Selskapet vedtok derfor ikke forelegget.

forskriften. Hias har valgt å ta det på alvor, og har etablert rutiner for å sikre at vi har kontroll på oppfølgingen av vedlikeholdsarbeidet, også når ting blir utsatt på grunn av beredskapssituasjoner eller akutte hendelser, slik tilfellet var hos oss. Ta vedlikehold på alvor. Det er legitimt å bruke penger på det – og straffbart å la det være. – Hvordan ser Hias på beslutningen fra Høyesterett, som ikke slapp saken inn for ankebehandling? Høyesteretts beslutningen er i samsvar med Hias’ påstand til ankeutvalget, og vi er fornøyd med denne.

I mai 2014 kom Hedmarken tingrett frem til at Hias IKS hadde opptrådt uaktsomt, men konkluderte likevel med at det ikke var tilstrekkelig grunn til å idømme straff (Straffeloven § 48 b). Dommen ble anket. I januar 2015 kom Eidsivating lagmannsrett frem til at det ikke var uaktsomt at Hias først oppdaget utslippet etter tre dager. Hias ble likevel idømt et forelegg på 50 000 kroner for et konkret tilfelle av manglende internkontroll, ved at selskapet ikke hadde hentet inn et utsatt vedlikehold av en viktig komponent innen rimelig tid. Lagmannsretten mente Hias sitt vedlikeholdsprogram (med over 2 000 punkter) var nødvendig for å oppfylle kravene i internkontrollforskriften § 5, jf. § 5 nr. 6 og 7. Høyesteretts ankeutvalg besluttet 13 mai 2015 å ikke tillate at anken ble fremmet for Høyesterett. Dommen fra lagmannsretten er dermed rettskraftig.

bulletin 2-2015

Morten Finborud , direktør HIAS.

Når ankeutvalget så klart avviser påtalemyndighetens begrunnelse for å anke saken, kan det oppfattes som at Lagmannsrettens vurderinger forhold til gjeldende rett er korrekt, og at saken ikke har tilstrekkelig prinsipiell betydning til at anken slippes inn til behandling i Høyesterett. Det kan bane vei for en fornuftig dialog mellom bransjen og myndighetene om hvordan slike situasjoner bør følges opp i framtida. – Hvordan har det vært for Hias, som en profesjonell miljøbedrift, å bli straffeforfulgt for et uhellsutslipp? Det har vært en merkelig opplevelse. Det startet jo med at Hias åpent og ærlig publiserte våre interne utredninger av hva som gikk galt, og mulige årsaker til det. Vi så også på tiltak for at det ikke skal skje igjen. Når myndighetene så leser dette på sin måte og bruker det som grunnlag for straffeforfølgelse, kan det virke mot sin hensikt. Vår mening er at åpenhet, og trygghet for ansatte i forhold til å snu alle steiner, er grunnleggende for å få til forbedring. Som leder må jeg ta det overordnede ansvaret og skape den tryggheten. Når myndighetene så mener noe annet, blir det krevende å møte for organisasjonen, og spesielt de som med sin åpenhet har bidratt til at vi når har vesentlig bedre sikkerhet i forhold til å oppdage når noe er galt. Det er ikke hyggelig å gå i tre år og lure på om du har bidratt til noe kriminelt når du jobber hver dag for å sikre god vannkvalitet i Mjøsa.

– Har du råd å gi til andre virksomheter som måtte komme i samme situasjon? Jeg har fått mange kommentarer i forhold til at det kanskje hadde vært lettere å akseptere forelegget og være ferdig med det. Noen har sågar ment at det ville være bra for omdømmet å bli kvitt saken fortest mulig. Det kunne vi ikke gjøre. For da hadde vi også akseptert grunnlaget for bota; at våre ansatte ut fra omstendighetene hadde opptrådt klanderverdig på en måte som i sum ble betraktet som straffbar uaktsomhet fra selskapets side.

For oss har det ikke vært tvil om at vi skulle stå opp for det vi mente var riktig. Der har også styret og eierne gjennom representantskapet gitt oss full støtte. Mitt råd til andre er at det er slitsomt, men verdt det. Organisasjonen har stått samlet i det og etter min mening kommet styrket ut. Og jeg tror snarere vi har tjent på det enn tapt i forhold til omdømme. Men det er det kanskje opp til andre å vurdere?

Etter først å ha bedt om full åpenhet, ville det vært å falle organisasjonen i ryggen. Har vi gjort noe galt skal vi ta ansvaret og konsekvensene av det, men hvis vi mener reaksjonen er feil, må vi også stå opp for det.

SINTEF Byggforsk ønsker å orientere at den den varslede revisjonen av godkjenningsdokumenter for minirenseanlegg er forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan. Dette skyldes at ressursbehovet knyttet til utarbeidelse av praksis for vurdering av slamtømmingsbehov og behandlingskapasitet der det inngår flere størrelser i samme godkjenning har vært større enn først antatt. Dette har medført behov om ytterligere finansiering for å gjennomføre nødvendig datainnsamling og vurderinger for den enkelte godkjenning. Det er søkt Dibk om midler til del-finansiering av tiltaket. Det forventes at arbeidet vil kunne ferdigstilles i løpet av 2015.

bulletin 2-2015

NORGES BESTE DRIKKEVANN

Vinnerne i Møre og Romsdal er kåret | Av Kjell M. Jacobsen, NKF Første semifinale i konkurransen NORGES BESTE DRIKKEVANN gikk av stabelen i Møre og Romsdal 20. mai. Vinnere ble Tingvoll kommunale vannverk i klassen for råvann fra overflatevann og Hjørungavåg vassverk i klassen for grunnvannsvannverk. Disse to er kvalifisert til den nasjonale finalen i Telenor Arena 19. april 2016.

n, Norsk Kom

Indre Tingvold vassverk, her representert ved Tveeekrem, vant klassen for overflatevannkilder

Fornøyde vinnere av den første semifinalen i konkurransen NORGES BESTE DRIKKEVANN.

«Det var en knivskarp konkurranse mellom godt kvalifiserte kandidater – men hvor skillet var nok til utrope vinnerne» sier juryformann Johan P. Nielsen i en kort kommentar rett etter avgjørelsen og kåringen av vinnerne. VA-Konferansen 2015 Semifinalen i drikkevannskonkurransen ble lagt til den årlige VA-konferansen i regi av driftsassistansen. Konferansen i Møre og Romsdal hadde i sitt 25.års jubileum rekordstor oppslutning med over 200 seminardeltakere, deriblant 42 utstillere fra leverandører. Det faglige programmet første dag var gjennomgang av bransjens rammevilkår og regelverk faglig og juridisk. Dagen ble avsluttet med festmiddag på Atlanterhavsparken med utdeling av Vannprisen 2014 (se egen sak).

Drikkevannskonkurransen – et positivt seminartiltak Etter en rundspørring blant et tilfeldig utvalg av seminardeltakere om hva de syntes om drikkevannkonkurransen – var det en enstemmig tilbakemelding om at det hadde vært et morsomt og positivt innslag i programmet. Avd.ing. Erlend Tveekrem er strålende fornøyd med det faglig og sosiale programmet. Videre sier han begeistret – «Her treffer jeg kollegaer i bransjen hvor vi kan lufte ideer og tanker – som vi ellers ikke får tid til – i en travel hverdag. Drikkevannkonkurransen er stor stas å få være med på. Det å vinne semifinalen og dermed være nominert til den store landsfinalen neste år på Telenor Arena – er stort». Erlend vil også fremheve to av sine kollegaer med

Nestor og leder for Driftsassistansen i Møre og Romsdal, Jon Ivar Gjestad, var godt fornøyd med gode tilbakemeldinger fra deltakerne på konferansen og drikkevannskonkurransen.

over 30 års fartstid i bransjen, Odd Arne Hansen og Kjell Strupstad: «– de skal ha en stor del av æren for at Indre Tingvoll vassverk har den gode kvaliteten på drikkevannet»

bulletin 2-2015

Juryformann med lang fartstid fra bransjen Etter mer enn 30 år i vannbransjen vet juryformann Johan P Nielsen hvor utfordringene ligger. Han anser det som en stor ære å bli spurt om å lede konkurransen. I tillegg til sin faglige kompetanse, er han en lidenskapelig vinsmaker. Han har en flott vinkjeller hjemme på Karmøy og tilbringer som regel feriene i vinland som Frankrike, Tyskland eller Italia. Nielsen er imponert over alle ildsjelene i norsk vannbransje det gode arbeidet de legger ned for å levere godt drikkevann hele døgnet og hele året. Han er likevel tydelig på at kvalitet ikke kommer av seg selv. Det kreves fornyelse og innovative ideer for å lykkes.

Johan P. Nielsen er juryformann i drikkevannskonkurransen.

Leif K. Grande fikk vannprisen Under VA-konferansen i Ålesund ble overingeniør Leif K. Grande i Rauma kommune, mangeårig ildsjel og pådriver innenfor VA-sektoren, tildelt årets Vannpris i Møre og Romsdal. Juryens begrunnelse av valg av Leif K. Grande er att han har vært avgjørende ressurs for at vannog avløpssektoren i Rauma kommune i nærmere 30 år. Grande har vært sentral i vurdering, planlegging og bygging av Åndalsnes og Isfjorden vannverk. I valget av ny vannkilde var Leif en kompromissløs forkjemper for grunnvann fra Isfjorden, noe kommunen er sjeleglad for i dag. I 2010 ble Åndalsnes og Isfjorden vannverk kåret til Norges beste drikkevann. Vi treffer Leif K Grandee dagen etter tildelingen av Vannprisen og spør hvilket faglig spørsmål han er mest opptatt avv om dagen: «Rekruttering til VA-bransjen er mitt hjertebarn. Høgskolen i Ålesund har nå mer fokus på VAdelen enn noen gang og vi i DriftsassistanÅlesundgutten Leif K. Grande viser stolt sen har støttet, og vil frem diplom og Vannprisen med byen og fortsatt støtte, skolens fjorden i bakgrunnen. arbeid forhåpentlig også med økonomiske bidrag.» Hva er bakgrunnen for ditt engasjement for rekrutteringen og høgskolen i Ålesund? «Det er først og fremst gjennom et aktivt medlemskap i Norsk Vann og deltagelse i prosjektgruppen for rekruttering og utdanning – jeg så hvilke store oppgaver som bransjen måtte løse i forbindelse med yrkesvalg og utdannelse» Leif K. Grande har vært, og er fremdeles, en viktig pådriver for å styrke VA-delen av bachelor / ingeniørutdanningen i Ålesund.

NORGES BESTE DRIKKEVA

NN 2016

Norsk Vann, Norsk Komm unalteknisk Forening (NKF) og <^ ŝŶǀŝƚĞƌĞƌ Ɵ ů ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ EŽƌŐĞƐ ďĞƐƚĞ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ ϮϬϭ sĂŶŶ Ğƌ ŵĞŶŶĞƐŬĞƚƐ ǀŝŬƟ ϲ͘ ŐƐƚĞ ŶčƌŝŶŐƐŵŝĚĚĞů͊ 'ũĞŶŶŽ ŵ ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ƆŶƐŬĞƌ ǀŝ Ċ ƐĞƩ Ğ ĨŽŬƵƐ ƉĊ Ăƚ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ ĨƌĂ ŶŽƌƐŬĞ ǀĂŶŶǀĞƌŬ ŚĂƌ ŵĞŐĞ ƚ ŚƆǇ ŬǀĂůŝƚĞƚ ŽŐ ůĞǀĞƌŝŶŐƐƐŝŬŬĞƌŚĞƚ͕ ŽŐ ŬŽƐƚĞƌ ŵŝŶĚƌĞ ĞŶŶ ϭͬϭϬϬϬ Ăǀ Ň ĂƐŬĞǀĂŶŶ͊ <ŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ŐũĞŶŶŽŵ ĨƆƌĞƐ ŝ ƚŽ ŬůĂƐƐĞƌ ŽŐ ƚŽ ĨĂƐĞƌ ͗ Ͳ sĂŶŶǀĞƌŬ ŵĞĚ ƌĊǀĂŶŶ Ĩƌ Ă ŽǀĞƌŇ ĂƚĞǀĂŶŶŬŝůĚĞƌ Ͳ sĂŶŶǀĞƌŬ ŵĞĚ ƌĊǀĂŶŶ Ĩƌ Ă ŐƌƵŶŶǀĂŶŶƐŬŝůĚĞƌ͘ • ^ĞŵŝĮ ŶĂůĞƌ ŝ ϮϬϭϱͬϮϬϭ ϲ͗ DƆƌĞ ŽŐ ZŽŵƐĚĂů Ͳ ϮϬ͘ ŵ Ăŝ ϮϬϭϱ Ͳ ůĞƐƵŶĚ sĞƐƚůĂŶĚĞƚ Ͳ Ϭϴ͘ Ͳ ϭϬ͘ Ɛ ĞƉƚĞŵďĞƌ ϮϬϭϱ ;s ͲĚĂŐ ĞŶĞ sĞƐƚůĂŶĚĞƚ ϮϬϭϱͿ DŝĚƚͲEŽƌŐĞ Ͳ Ϯϴ͘ Ͳ Ϯϵ͘ Ž ŬƚŽďĞƌ Ͳ sčƌŶĞƐ ^ŽŐŶ ŽŐ &ũŽƌĚĂŶĞ Ͳ ϭϰ͘ Ͳ ϭϱ͘ ŽŬƚŽďĞƌ Ͳ >ŽĞŶ EŽƌĚͲEŽƌŐĞ Ͳ ϯ͘ Ͳ ϰ͘ ŶŽ ǀĞŵďĞƌ ϮϬϭϱ ;sĂŶŶĚĂŵ ŵĞŶ ϮϬϭϱ͕ ,ƆŐƐŬŽůĞŶ ŝ E /ŶŶůĂŶĚĞƚ Ͳ ϭϬ͘ Ͳ ϭϭ͘ Ŷ ĂƌǀŝŬͿ ŽǀĞŵďĞƌ ϮϬϭϱ ;s ͲĚĂŐĞŶĞ /Ŷ ŶůĂŶĚĞƚ ϮϬϭϱ͕ ,Ăł ĞůůͿ TƐƚůĂŶĚĞƚ Ͳ ũĂŶƵĂƌ Ͳ ĨĞďƌƵ Ăƌ Ͳ ϭϴ͘ Ͳ ϭϵ͘ Ͳ dƆŶƐďĞƌŐ ^ƆƌůĂŶĚĞƚ Ͳ ŵĂƌƐͬĂƉƌŝů ϮϬϭϲ ;s ͲĚĂŐĞŶĞ ^ƆƌůĂŶĚĞƚͿ sŝŶŶĞƌŶĞ ŝ ŚǀĞƌ ŬůĂƐƐĞ Ő Ċƌ Ɵ ů Į ŶĂůĞŶ͘ Ğƚ ǀŝŬƟ ŐƐƚĞ Ğƌ ŝŬŬĞ • &ŝŶĂůĞ͗ ϭϵ͘ Ɖƌŝů ϮϬϭϲ͕ ƵŶ ĚĞƌ DŝůũƆ Θ dĞŬŶŝŬŬ ϮϬϭϲ͕ d Ċ ǀŝŶŶĞ͕ ŵĞŶ Ċ ƐŬĂƉĞ ĞůĞŶŽƌ ƌĞŶĂ͕ &ŽƌŶĞďƵ <ǀĂůŝĮ ŬĂƐũŽŶƐŬƌĂǀ͗ ůůĞ ǀĂŶŶǀĞƌŬ ƐŽŵ ůĞǀĞƌĞƌ Ɵ ů ŵĞƌ ĞŶŶ ϱϬϬ ŝŶŶďǇŐŐĞ ƌĞ ŬĂŶ ĚĞůƚĂ͘ ĞƌƐŽŵ ǀĂŶŶǀĞƌŬĞƚͬƉƌŽĚƵƐĞŶ ƚĞŶ ŝŬŬĞ ŚĂƌ ĂŶƐǀĂƌ ĨŽƌ ůĞĚŶŝ ĨƌĂŵ Ɵ ů ĨŽƌďƌƵŬĞƌ͕ ŵĊ ƉƌŽĚƵƐ ŶŐƐŶĞƩ ĞŶƚĞŶ ŵĞůĚĞ ƐĞŐ ƉĊ ƐĂŵ ŵĞŶ ŵĞĚ ĞŝĞƌ Ăǀ ĚŝƐƚƌŝďƵƐũŽŶƐŶĞƩ Ğƚ͘ s ĂŶŶǀĞƌŬĞƚ ŵĊ ŚĂ ŐŽĚŬũĞ ŶŶŝŶŐ ĨƌĂ ĚĞƚ ůŽŬĂůĞ ŵĂƫ ůƐǇŶĞƚ͘ &ĂŐũƵƌǇ Ͳ ƐĞŵŝĮ ŶĂůĞƐƚĞĚĞƌ ͬǀĂŶŶŬƌŝƚĞƌŝĞƌ ʹ >h<d Ž Ő ^D < <ŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ǀŝů ŚĂ ĞŶ ĨĂŐũƵƌǇ ďĞƐƚĊĞŶĚĞ Ăǀ ĞŶ ĨĂƐƚ ũƵƌǇĨŽƌŵ ŚĊŶĚƉůƵŬŬĞƚ ĞŬƐƉĞƌƟ ƐĞ ĨƌĂ ĂŶŶ͕ ŽŐ ƌĞŐŝŽŶĞŶ͘ <ǀĂůŝƚĞƚĞŶ ƉĊ ĚƌŝŬŬ ĞǀĂŶŶ ŐĂƌĂŶƚĞƌĞƐ Ăǀ ƐƚĂĚŝŐĞ ƉƌƆǀĞƌ͕ ůĂďŽƌĂƚŽƌŝĞŬŽŶƚƌŽůůĞƌ ŽŐ ǀĂŶ ŶǀĞƌŬĞŶĞƐ ŬǀĂůŝƚĞƚƐƐǇƐƚĞŵ͘ ĞŶŶĞ ŬŽŶŬƵ ƌƌĂŶƐĞŶ ĨŽŬƵƐĞƌĞƌ ƉĊ ůƵŬ ƚ ŽŐ ƐŵĂŬ ĨŽƌ Ċ ŐũƆƌĞ ĨŽƌďƌƵŬĞƌŶĞ ŽƉƉŵĞƌ ŬƐŽŵŵĞ ƉĊ ĚĞ ŐŽĚĞ ŬǀĂůŝƚĞƚĞ ƌ ƐŽŵ ŬƌĂŶǀĂŶŶ ŚĂƌ͕ ŽŐ ŚǀŝůŬĞ ĨŽƌǀĞ ŶƚŶŝŶŐĞƌ ŵĂŶ ƐŬĂů ŚĂ Ɵ ů ŐŽĚ ƚ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ͘

WĊŵĞůĚŝŶŐ͕ ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞƌĞ ŐůĞƌ ŽŐ ŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶ͗ ŶŽƌƐ ŬǀĂŶ Ŷ͘ŶŽ ŬŽ ŵŵƵ ŶĂůƚĞ ŬŶŝŬŬ ϮϬϭϲ ͘ŶŽ Arrangører

ŽƉƉŵĞƌŬƐŽŵŚĞƚ Žŵ ŐŽĚƚ ŶŽƌƐŬ ŬƌĂŶǀĂŶŶ

bulletin 2-2015

Handelsavtale mellom EU og USA

Usikre konsekvenser for vannbransjen | Av Elin Riise, Norsk Vann Norsk Vann har hatt et informativt møte med Nærings- og fiskeridepartementet om forhandlingene mellom EU og USA om en handelsavtale (TTIP). Fokuset under samtalene var hvilke konsekvenser en avtale vil kunne få for vannbransjen. Norsk Vann orienterte om hvilke områder vannbransjen mener norske myndigheter bør være spesielt oppmerksomme på. Departementet bidro til å roe ned bekymringen på en del sentrale områder, ved å vise til en felles uttalelse fra EU og USA. Både Norsk Vann og Næringsog fiskeridepartementet følger forhandlingene fra sidelinjen. Norsk Vann har vært bekymret for om avtalen kan få som konsekvens et overordnet krav om liberalisering av vannog avløpstjenestene. I en felles uttalelse av 20. mars 2015 fra EUkommisjonær Malmstrøm og den

amerikanske ambassadøren Froman forsikrer de at en avtale ikke vil inneholde krav om privatisering av offentlige tjenester eller at den vil hindre stater i å utvide deres tjenestetilbud til sine innbyggere. De uttaler eksplisitt at en avtale ikke vil hindre at det offentlige selv leverer tjenestene eller gi støtte til tjenester på områder som vann. Det er noe uklart om avløp inngår i denne forsikringen.

Den europeiske vannbransjen gjennom sin felles paraplyorganisasjon EurEau er bekymret for at den «føre var» holdning som EU har hatt for kvalitetsstandarder på miljøområdet kan bli utsatt for press under forhandlingene. I den felles uttalelsen understreker Malmstrøm og Froman at det ikke er aktuelt å pålegge stater å endre sin regulering på viktige områder for innbyggerne som helse, sikkerhet og miljø. Enkelte har uttrykt bekymring for om avtalen vil innebære økt bruk av «voldgift» (investor-state-disputesettlement (ISDS)). Av den grunn har EU-kommisær Malmstrøm utarbeidet et alternativt konsept hvor statens rett til å regulere styrkes, og har bedt om innspill til dette forslaget. Departementet og Norsk Vann var enige om å holde hverandre orientert hvis det kommer opp vann-relaterte spørsmål i de videre forhandlingene.

Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Vann er enige om å utveksle informasjon om vannrelaterte spørsmål knyttet til TTIPforhandlingene.

bulletin 2-2015

Verdens Miljødag 5. juni

Bærekraftig forbruk | Av Thomas Langeland Jørgensen og Arne Haarr, Norsk Vann Verdens Miljødag ble stiftet i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål. I dag, 43 år etter, er miljøfokuset et helt annet. Et bedret klima og miljø er viktige samfunnspolitiske mål som de fleste enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter og politiske parti stiller seg bak. 5. juni er den faste dagen for å markere verdens miljødag, og årets tema er bærekraftig forbruk. Slagordet fra FN i år er «Seven Billion Dreams. One Planet. Consume with Care.»

United Nations Environment Programme – UNEP FNs miljøprogram ble etablert samme år som Verdens Miljødag. I dag ligger hovedkontoret for UNEP i Nairobi i Kenya. Sammen med UN Habitat er UNEP den eneste FNorganisasjonen som har hovedkontoret i et utviklingsland. FNs miljøprograms hovedformål er å sette miljøet på agendaen i FN-systemet, og sørge for at verdenssamfunnet bringer kloden videre i en tilstand som ikke forverrer miljø og livsvilkår for framtidige generasjoner. UNEP ledes av tyskeren Achim Steiner. (Kilde: www.fn.no) Bærekraftig forbruk Fra FN-sambandets side sies det at både naturen, menneskene og verdensøkonomien er avhengig av at vi forvalter jordens ressurser på en bærekraftig måte. I dag forbruker vi mennesker langt mer enn det kloden greier å fornye av seg selv. Mange av jordens økosystemer nærmer seg grensen for hva de kan tåle. Befolkningsvekst og økonomis utvikling fører til at grensen nås raskere. Hvis dagens forbruk og produksjonsmønstre fortsetter vil vi trenge tre planeter i 2050. Et bærekraftig forbruk innebærer å ta hensyn til klodens begrensninger. Vi må utnytte ressursene bedre og forbruke mindre. Det kan ikke lengre være slik at økt bruk av naturresurser er et nødvendig biprodukt av økonomisk vekst. (Kilde: www.fn.no)

En bærekraftig vannbransje Vannbransjen forvalter kanskje en av de viktigste ressursene – vann. Det er ikke uvesentlig hvordan produksjon og distribusjon av drikkevann gjøres, eller innsamling, transport og behandling av avløpsvann. Derfor har årsmøtet i Norsk Vann vedtatt som en del av strategiplanen, at Norsk Vann, sammen med andre sentrale aktører, skal etablere en bærekraftstrategi for vannbransjen. Norsk Vanns forprosjekt om bærekraft kom fram til denne definisjonen av begrepet bærekraft for vannbransjen: • Miljømessig bærekraft – forvaltning og utvikling innenfor naturens tålegrenser – VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene. • Økonomisk bærekraft – bærekraftig ressursbruk, herunder kostnadseffektive løsninger – Vannbransjen står overfor store utfordringer når eksisterende systemer må fornyes, samtidig som utfordringer knyttet til f. eks. klima og sikkerhet resulterer i store investeringer i nye VAanlegg. En bærekraftig ressursbruk forutsetter i den forbindelse gode systemer for å få mest mulig VA ut av tilgjengelige ressurser.

• Sosial bærekraft – bærekraftige VA-tjenester for brukerne – Det sosiale perspektivet i definisjonen av bærekraft er i denne sammenhengen rettet mot anleggseiernes ytelse overfor brukerne av VA-systemene og kundenes opplevelse av denne. Faktorer knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø hører også inn under den sosiale dimensjonen. Arbeidet med bærekraftstrategien kommer til å pågå i hele strategiplanperioden 2015-18, der det første vedtatte prosjektet består av disse elementene: 1. Lage en bærekraftveiledning med klare anbefalinger - versjon 1. 2. Introdusere bærekraft i vannbransjen, gjennom å beskrive og foreslå hvordan arbeidet med å etablere en nasjonal bærekraftstrategi kan organiseres, implementeres og kommuniseres. Dette skal gjøres ved bl.a. å involvere relevante bransjeaktører. 3. Tilrettelegge for rapportering og bruk av energidata inn til KOSTRA/bedreVANN, herunder videreføre og utvikle Norsk Vanns Energinettverk. 4. Foreslå videre satsing innen bærekraft i strategiperioden, herunder vurdere framdrift for utvikling av målbare og konkrete bærekraftindikatorer gjennom bedreVANN.

bulletin 2-2015

Gravearbeider i kommunen

God og riktig informasjon er viktig! | Av Lone Skjønhaug, Lørenskog kommune Noen gravearbeider påvirker våre innbyggere og deres hverdag mer enn andre. Når vi har prosjekter som gir store ulemper for våre naboer velger vi å informere litt ekstra i Lørenskog. Et eksempel på dette var da vi skulle skifte ut ledningene i Nedre Grønliveien og Solliveien. Dette var et anlegg i trange blindveier med villabebyggelse. Her måtte vi ta noen av hagene i bruk, i perioder kunne ikke naboene kjøre til eiendommene sine og beboerne måtte trille avfallsdunkene et lite stykke før renovasjonsbilen kom for å hente søppel.

For å informere om arbeidene valgte vi å starte tradisjonelt med et informasjonsmøte der naboene ble kjent med oss og der vi informerte om arbeidene som skulle utføres. Vi presenterte også en nettside der naboene kunne følge arbeidende våre. Da prosjektet startet fikk naboene jevnlig informasjonsskriv i postkassen og undervis i prosjektet oppdaterte vi nettsiden så ofte vi kunne. aving. arbeid ved gr

Informasjons

Her er et lite utvalg av våre oppdateringer: • Det viser seg at det ligger flere vannog avløpsledninger i krysset enn først antatt. Krysset vil derfor bli stengt lenger enn planlagt. For at utrykningskjøretøy skall komme frem har vi fått hjelp av noen hyggelige naboer i krysset Nedre Grønliveien/Solliveien. De lar oss opparbeide en vei for utrykningskjøretøy gjennom hagene. • Som naboene sikkert har merket har vi intensivert arbeidet med flere biler og maskiner. For å få gjor gjort så mye som mulig i høst kommer vi til å jobbe utover normal arbe arbeidstid denne uken. • Da nærmer n vi oss anleggsstart for seso sesongen og vi kommer med informas masjonsskriv i postkassen i dag. Des Dessverre slutter Geleta hos oss. Tho Thomas Lundeby overtar prosjektlede lederjobben. Thomas treffer du på info informasjonsmøtet som avholdes 23. april. Erfa Erfaring Vår erfaring er at arbeidene gjennom nomføres mer smidig når vi gir go god informasjon. Vi skal heller ikk ikke glemme at det er viktig med et lyttende og løsningsorientert aarbeidslag slik at vi kan tilpasse o oss naboenes behov i størst m mulig grad.

Så kan man jo spørre seg om det er hvert de ekstra ressursene og de ekstra arbeidstimene det tar å informere og legge litt ekstra til rette ute i felten. Hva får vi egentlig igjen for det? Vår erfaring er at hyppig og god informasjon skaper mindre støy for anleggslaget og prosjektlederen. Vi opplever rett og slett at vi får færre klager. Vi er også opptatt av vårt omdømme. Derfor er det viktig for oss at naboene forstår hva som skjer og hvem de kan kontakte når vi tar i bruk et helt nabolag og legger en demper på grillsesongen. Tilbakemeldinger Oppdatert informasjon på nett, sammen med hyppige informasjonsskriv og hjelpsomme og hyggelige anleggsgutter gjorde at naboene til dette anlegget virket godt fornøyd med oss. Her er et par eksempler på tilbakemeldinger vi har fått: «Takk for utmerket arbeid! Dette har dere all grunn til å være stolte av! Vi er hele tiden orientert om arbeidet fra kommunens side. Arbeidsteamet har i tillegg kommet med forlag til løsninger og tilrettelegging slik at resultatet skulle bli best mulig for alle parter. Nå som arbeidet er avsluttet vil vi takke alle de involverte, spesielt det sammensveisede temaet som gjennomførte prosjektet med presisjon og profesjonalitet. (…) Vi vil nesten savne det hyggelige teamet.»

bulletin 2-2015

Klorlagertanker og behov for ettersyn

Foto: Lørenskog kommune

| Av Thorbjørn Undrum, Asker og Bærum Vannverk IKS

Gravearbeid i gang.

Melde fra til kommunen Vår erfaring i Lørenskog er at folk velger forskjellige kanaler når de skal melde fra om brunt vann eller dårlig trykk. Mange ringer fremdeles inn, men fler og fler foretrekker digitale kanaler. Noen sender e-post, men de fleste velger Facebook eller Mitt nabolag. Mitt nabolag er en feilmeldingstjeneste der man kan klikke seg inn i kartet og melde inn et avvik. Natt til 15. januar i år mistet halve Lørenskogs befolkning vannet. Det vil si at ca. 15 000 innbyggere var uten vann denne natten. Vakttelefonen ringte naturligvis, men vi så også at en del valgt å benytte nettopp Mitt nabolag til å melde fra om at de var uten vann i springen. Dette er en trend vi ser mer og mer, at folk velger nettopp facebook og Mitt nabolag for å melde fra om avvik i vannforsyningen.

På Kattås VBA har vi 2 stk 7,5m3 tanker i glassfiberarmert polyester (levert av Vestfold Plastindustri). Disse har vært brukt til lagring av 15% Natrium hypokloritt (NaOCL) siden høsten 2008. Ved en anledning (2011) ble et mannlokk demontert og tankene inspisert ovenfra (uten å bli tømt). Det ble ikke oppdaget noe spesielt ved den anledningen. I januar 2015 ble tankene tømt og rengjort, og da ble de også inspisert innvendig ved at vi klatret ned i tankene. Det ble observert tæring/slitasje på glassfiberveggene og glassfibertrådene var synlige. Vi tok da kontakt med Vestfold Plastindustri AS v/Finn Arne Aadne og avtalte tid for vedlikehold. Når re-liningen var i gang ble det raskt klart at tankene trengte mere arbeid for å kunne brukes igjen uten fare for lekkasje. Tankene ble slipt innvending og det ble lagt på 4 lag i den ene og 6 lag i den andre tanken. I den ene tanken ble også utløpsrør og flens skiftet ut. I vårt tilfelle fikk dette kun økonomiske konsekvenser, men hvis vi ikke hadde startet opp med rehabiliteringen nå, kunne det resultert med lekkasjer. På generelt grunnlag anbefaler VPl at klortanker tømmes og rengjøres/inspiseres innvendig med hyppighet på ca 5 år, eller så ofte produsent og/eller internkontroll tilser. Enkelte kjemikalier krever at tanken re-lines etter et visst antall år. Dette avhenger bl.a av: – Konsentrasjon, blanding, lys, ventilasjon og temperatur. Videre er det viktig at tankene kun benyttes til de kjemikaliene som tankene er bygd for å tåle, eller kjemikalier med tilsvarende egenskaper. Leverandørens produktbeskrivelse og spesifikasjoner må følges. Hvis noen ønsker råd eller hjelp til inspeksjon kan en kontakte: Finn Arne Aadne (Vestfold Plastindustri AS) , tlf mob: 915 44 984 og/eller Thorbjørn Undrum (Asker og Bærum Vannverk IKS)

TEMA: MYTOLOGI 1. Hvor kommer du hvis du krysser elven Styx? a) Lillestrøm b) Afghanistan c) Til underverdenen 2. Alle førstefødte guttebarn skal drepes, men moren til Moses prøver å redde ham ved å sende ham ut på elven i en sivkurv. Hvilken elv? a) Tigris b) Nilen c) Hunnselva

3. Akilles var usårbar, bortsett fra på anklene. Hvorfor? a) Han hadde en spesiell rustning, men brukte lave sko b) Han badet i livets kilde som ga usårbarhet, men hadde på seg sandaler c) Han ble som barn dyppet i elven Styx av sin mor. Vannet gjorde ham usårbar, men fordi han ble holdt i anklene forble disse sårbare

4. Odin ofret sitt ene Test deg selv med øye for å få drikke av Tor Håkonsen, Mimeskilden. Hvorfor? seksjonsleder på VAa) Den var full av prosess i Norconsult. kunnskap b) Det ville gjøre ham til gudenes konge c) Han ble lurt av Jotnene til å spise chilli 5. Hva heter hinduistenes hellige elv? a) Ganges b) Den gule flod c) Bramaputra

bulletin 2-2015

Klart språk i forvaltningen Bergen kommune

Skriv og snakk så folk forstår | Av Gunn Eklund Breisnes og Sigrid Teige Øye, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Det finnes ingen fasit for hvordan man arbeider med språkforbedring på en arbeidsplass. Et godt utgangspunkt er å skrive og snakke slik at folk forstår. Målet bør være korrekt og klart språk.

For oss i VA-etaten i Bergen kommune var det i hovedsak tre grunner til at vi startet klarspråkarbeidet: • Vi hadde mange tunge brevmaler, preget av blant annet fagterminologi, internt språk og «jussisk». Denne typen brev kan skape forvirring og misforståelser hos leseren og føre til at saker tar lenger tid å få gjennom enn de ellers ville ha gjort. • Vi ønsker å fremstå som en aktør med god og tydelig dialog overfor våre kunder og samarbeidspartnere. Vi skal ha god kommunikasjon og derfor være opptatt av mottakeren. • Andre kommunale (blant annet Oslo VAV) og statlige aktører har gjennomført slike prosjekt og kan vise til gode resultater. Nyttig å se tekstene våre med «eksterne øyne» Høsten 2013 inviterte vi en rådgiver fra firmaet Arkitekst til vår årlige VAsamling. Hun gav oss tips og råd om å kommunisere tydelig og ha et klart språk. Vi fikk se brevmaler og tekster fra andre kommunale eller statlige etater og forsalg til hvordan disse kunne gjøres bedre. I gruppearbeid

fikk vi muligheten til å forbedre tekster med hjelp av dde nye verktøyene og reglene vi hadde lært tidligere. Det var tydelig at flere av de ansatte fikk seg noe og tenke på og ble inspirert til å se på egne brevmaler. Kan jeg formulerer med klarere og bedre? Workshop og nye verktøy I februar 2014 fulgte vi opp med en hel dags workshop med samme firma. På forhånd hadde vi sendt inn ett par av våre brevmaler. Hvordan kan vi forbedre disse? Igjen fungerte det bra med gruppearbeid. Det er nesten påfallende hvor enkelt det er å forbedre egen tekst når man bare har noen verktøy og regler å forholde seg til! Videre oppfølging i etaten Det er viktig å ha noen som kan følge opp slike prosjekt og beholde fokus også i en travel jobbdag. De ulike avdelingene har selv ansvaret for å ettergå sine brevmaler, skjema og brosjyrer, godt hjuloet og stadig purret, av vår kommunikasjonsrådgiver Gunn. Dette har i stor grad fungert fint. Flere av avdelingene har nå gått gjennom og forbedret alle sine brevmaler! Vi ser at det resulterer i min-

dre telefoner inn og at flere forstår raskere hva de skal gjøre. Og det er jo målet! Vi kan alltid bli enda bedre Gunn har også månedlig sendt ut epost med «månedens klarspråktips». Dette bidrar til å holde fokus. Ledelsen har også bidratt til å holde prosjektet varmt. Har du tatt en «klar språk-sjekk»?, er et normalt spørsmål her på etaten. Klarspråk i kommunikasjonsstrategien Klarspråk er et viktig punkt i kommunikasjonsstrategien vår. Alle må huske på å ikke benytte fagterminologi, moteord eller fremmedord og ha et tydelig og spisset budskap. Generelt skal tekster være korte, konsise og korrekte. Språket skal være objektivt og nyansert. Målet er forbedret kommunikasjon med omverden som igjen fører til færre misforståelser og enklere og mer effektiv kundebehandling. Inspirasjon til å komme i gang? Gå inn på www.sprakradet.no/klarsprak. Her finner du nyttige tips, gode verktøy og masse inspirasjon. Lykke til!

bulletin 2-2015

Klart sprĂĽk i forvaltningen Oslo kommune, VAV

Godt sprĂĽk er god service | Av Ida Jansen Jondahl, Oslo kommune, VAV Avdeling samfunn og kunde i VAV satte i 2013 i gang et klarsprĂĽk-prosjekt der mĂĽlet var ĂĽ forbedre den skriftlige kommunikasjonen, utarbeide en felles sprĂĽkprofil og kurse de ansatte i klarsprĂĽk. Tanken er at godt sprĂĽk er god service, og klare tekster bygger opp tilliten til oss som avsendere.

Hvordan jobber vi? Prosjektgruppen i avdelingen jobbet tett sammen med sprĂĽkkonsulentfirmaet Arkitekst. Vi begynte med ĂĽ kartlegge tekstene i avdelingen. PĂĽ bakgrunn av dette utarbeidet vi en sprĂĽkprofil som bestĂĽr av 12 sprĂĽklige retningslinjer og er et verktĂ¸y for ĂĽ skrive gode tekster. Innspill fra avdelingen underveis var viktig, og ga retning for arbeidet og eierskap til prosjektet for avdelingene. Den ferdige sprĂĽkprofilen ble presentert og utdelt til de ansatte i avdelingene, og alle ble kurset i klarsprĂĽk. Etter at de ansatte hadde fĂĽtt sprĂĽkprofilen og alle hadde blitt kurset, begynte seksjonene jobben med ĂĽ revidere egne tekstmaler og ĂĽ bruke sprĂĽkprofilen aktivt i egen skriving. sjen. d i vannbran est brukte or m r se vi m so Ordsky

VĂĽre 12 sprĂĽklige retningslinjer: 1. Lag en overskrift som forteller leseren hva teksten din handler om. 2. Bruk mellomtitler til ĂĽ fĂĽ fram sentral informasjon. 3. Bruk punktlister for ĂĽ skape luft og oversikt i teksten. 4. Skriv imĂ¸tekommende og la positiv informasjon komme godt fram. 5. Plasser hovedbudskapet fĂ¸rst, og ta bare med relevant og nyttig informasjon. 6. Bruk ÂŤviÂť der det passer, og varier hvordan du omtaler Vann- og avlĂ¸psetaten. 7. Bruk et aktivt sprĂĽk for ĂĽ fĂĽ fram hvem som har ansvar for hva. 8. Bruk mange verb sĂĽ det blir lett ĂĽ fĂĽ med seg innholdet i det du skriver. 9. Bruk et sprĂĽk leserne dine forstĂĽr, og forklar sentrale fagbegreper. 10. UnngĂĽ byrĂĽkratsprĂĽk som gjĂ¸r teksten gammeldags og hĂ¸ytidelig. 11. VĂŚr forsiktig med ofte brukte uttrykk som ÂŤi forhold tilÂť, ÂŤi henhold tilÂť og ÂŤfokusÂť. g j p , ogg les korrektur pĂĽ p teksten din. 12. Bruk gode hjelpemidler,

spillvan van ann nav avslag g hov n

fokus

edbud ds inn nnfo ford driing

byrĂĽkra kratsprĂĽk hum

byrĂĽ rĂĽkr us ove nn fokusbudsk ka avlĂ¸psvanrva av ap n fokus fagbegreper frem mh iinfo orm rma gategutt saks asj a sjo j jon fagb gbeg egre behandler n spi p llvann epe sto topp geb

yrpliktig byrĂĽkratspprĂĽk

kor orrektur dri kkev

1 retnings 12 g linjer 1

Lag en overskr rsk ift

for et klart sprĂĽ

ann grunnnva ih henhold til imĂ¸ tekomme m

k i ASK

hovedbudskape pe ett tek eks ste tterr foku kus

pĂĽs ĂĽsli lipp p sk kra som forteller lese frem remh heve ren hva teksten din foku handler om. us 2 Bruk mellomtit titler til ĂĽ fĂĽ fram sentral informasjon . 3 Bruk punktliste ter for ĂĽ skape luft og oversikt i teks ten. 4 Skriv imĂ¸tekomm m ende, og la pos itiv informasjon kom me godt fram. 5 Plasser hovedbuds kapet fĂ¸rst, og ta bare med relevan t og nyttig informa 6 Bruk ÂŤviÂť der det sjon. de passer, og vari er hvordan du omt aler Vann- og avlĂ¸ 7 Bruk et aktivt sp psetaten. sprĂĽk for ĂĽ fĂĽ fram hvem som har ans var for hva. 8 Bruk mange verb sĂĽ det blir lett ĂĽ fĂĽ med seg innholde t i det du skriver. 9 Bruk et sprĂĽk lese les rne dine fors tĂĽr, og forklar sen trale fagbegreper. 10 UnngĂĽ byrĂĽ kratsprĂĽ sp k som gjĂ¸r teks ten gammeldags og hĂ¸ytidelig. 11 VĂŚr forsiktig med ofte brukte uttrykk som ÂŤi forh old tilÂť, ÂŤi henhold 12 Bruk gode hjel tilÂť og ÂŤfokusÂť. pemidler, og les korrektur pĂĽ teks ten din.

Retningslinjer og sje kkliste som

Sjekkliste for kla re og leservennlige te kster i ASK

En tekst er klar nĂĽr leseren ÂżQQHU det han/hun trenger, forstĂĽr det, og bruk er det til ĂĽ gjĂ¸re det han/hun skal. Svar pĂĽ spĂ¸rsmĂĽ lene â&#x20AC;&#x201C; har du tatt hensyn til leseren din? +DU GX VÂĄUJH W IRU DW OHVHUHQ OHW W ÂżQQHU GHW KDQ HOOHU KXQ WUHQ JHU" 5 Har du plassert hovedbudskapet tidlig i teksten? 5 Har du laget en overskrift som forte ller hva teksten handler om? 5 Har du brukt mell omtitler og punktliste r? +DU GX EUXNW NODUH RJ W\GHOLJH VHWQLQJHU" 5 Har du brukt ÂŤviÂť , ÂŤduÂť og ÂŤdereÂť der det passer? 5 Har du formulert deg like klart som du ville gjort pĂĽ telefon til den sam me mottakeren? Har du for eksempel skrevet ÂŤvi drĂ¸fter sakenÂť i stedet for ÂŤvi foretar drĂ¸ftelse r av denÂť? 3) FĂ¸ler du deg trygg pĂĽ at lese ren forstĂĽr de orde GX EUXNHU" ne 5 Har du forklart de fagbegrepene som mĂĽ forklares 5 Har du unngĂĽtt ? byrĂĽkratsprĂĽk som gjĂ¸r teks ten gammeldags? 5 Har du brukt ÂŤi forhold tilÂť, ÂŤi henh old tilÂť og ÂŤfokusÂť riktig? 5 Har du lest gjen nom teksten din og tatt stavekontroll? .DQ GX VYDUH MD Sn DOOH VSÂĄUVP nOHQH RYHU KDU G JMRUW HQ KLPO X D EUD MREE

Oslo kommune VA V bruker.

bulletin 2-2015

Nye Mo vannverk

Produserer både drikkevann og strøm | Av Randi Fagervik, Rana kommune Med stor høydeforskjell fra vannkilde til forbruksområde lå forholdene godt til rette for å utnytte vannenergien til strøm. Gjennom samarbeid med Statkraft Energi har Rana kommune fått et meget godt drikkevann som først har levert en betydelig mengde ren strøm på kraftnettet.

Bakgrunn for valg av ny hovedvannkilde for ca 80 % av kommunens innbyggere var at ny Drikkevannsforskrift (FOR-2001-12-04-1372) ville medføre krav om fullrensning av drikkevannet fra eksisterende kilde Andfiskvatn. Andfiskvatn, råvannskilden til gamle Mo Vannverk, er grunn og sårbart for

forurensning fra bolig- og fritidsbebyggelse. På grunnlag av vannprøveresultater over en 10-årsperiode ble derfor Akersvatnet vurdert som et bedre og rimeligere alternativ. Som en del av hovedplan vann vedtok kommunestyret i 2001 at Akersvatnet, med sitt volum på 1270 mill m3 og et nedbørsfelt på 1273 km2, skulle være ny råvannskilde for Mo vannverk. Det er dokumentert at Akersvatnet pga nedbørsfelt, størrelse og dybde er hygienisk rent og Mattilsynet godkjente kilden som en hygienisk barriere

Ny vannledning fra tilløpstunell til Skansen

Samarbeid med Statskraft Det nye vannverket tar Akersvatn ut fra Statskrafts tilløpstunell i Mofjellet. Rana kommune er ansvarlig for at tilsvarende vannmengde som tas ut fra ventilen i ventilkammeret, 7.9 mill m3 blir tilført tilløpstunellen via inntak fra et annet vannmagasin som tidligere ble brukt som hovedvannkilde for våre abonnenter. Disse forholdene reguleres gjennom avtaler mellom Statskraft Energi as, Mo Industripark as og Rana kommune. Det skulle imidlertid gå 10 år og 100 mill kr før vannverket sto ferdig. Tilløpstunnel En kald marsdag i 2007 ble valgt for befaring i tilløpstunellen. Profilering for grøftetraseen inne i tunellen ble utført av oppmålingskontorets folk i 2008 samt stikking av den 4120 m lange trasèen fra tilløpstunellen til vannrenseanlegget på Hammeren. Nye Mo vannverk er tilkoblet i Stat-

bulletin 2-2015

Erfaringer Nye Mo Vannverk ble satt i drift i 2011. I dag har vi et godt fungerende vannrenseanlegg og egen vannlab. Vi har et godt drikkevann med lavt fargetall, jevn temperatur og lavt bakterieinnhold. Microkraftverket kom ikke i drift før 2014 på grunn av at dette var et pilotprosjekt som ingen hadde erfaring med. Enkelte forutsetninger endret seg underveis og forårsaket utsettelsen. Nå produserer det strøm og med elsertifikat får vi inntekter som føres tilbake til drift av vannverket. Det vil nok gå ei stund før vi har oppnådd inntjening av etableringsutgiftene vi har hatt på dette anlegget. Kraftverket går heller ikke for fullt hele døgnet ettersom det pga støy blir slått av om dagen når vannlaben er i drift.

microkraftverk. Dette kraftverket skal kunne levere 104 kW pr time ut på nettet.

Akersvatnet med kraftverksdammen.

krafts tilløpstunell med en 400 mm ventil oppstrøms rørbruddsventil, i ventilkammeret. Fra ventilkammeret går det en 12 kilometer tunell gjennom fjellet til Akersvatnet. Inntakskoten i Akersvatnet er på 475 og tunellen har et vannmagasin på 780 000 m3 som tilsvarer ca 2 måneders forbruk.

Intensjon med bygging av eget kraftverk, var selvfølgelig å utnytte fallet for å kunne produsere strøm til eget bruk. Lite visste vi da at så enkelt var det ikke. Vi kunne ikke bruke vår egenproduserte strøm direkte fordi strømmen må selges ut på nett for så å kjøpes tilbake. Rana kommune, vannog avløpsavdelingen er ansvarlig for drift og vedlikehold av dette kraftanlegget. Vannbehandlingsanlegg Vi har bygd to komplette, separate renselinjer som hver består av 0,2 mm microsil med kapasitet på

Reduksjonsbasseng Fra påkoblinga i tunellen på kote 460 går ledningstrasèen 2620 meter til et reduksjonsbasseng på kote 220. Reduksjonsbassenget som er nedsprengt i fjell er delt i 2 kammer som hver har kapasitet på 800 m3. Vanntrykket inn til bassenget er på 26-30 bar og denne energien utnytter Statkraft til kraftproduksjon. Statkraft eier fallrettigheten og vi har tillatt at deres minikraftverk har fått plass i vårt nybygde reduksjonsbasseng. De har selv ansvaret for drift og vedlikehold av minikraftverket. Microkraftverk 1500 m lengre ned i fjellsiden, på tettstedet Hammeren, ligger Nye Mo vannrenseanlegg. Også her utnyttes energien i vannfallet, i vårt eget

Statkrafts turbin.

800m3/h og UV-aggregat med kapasitet 1380 m3/h ved UV dose 40mJ/ cm2. Hele anlegget overvåkes fra driftssentralen på Mjølan og eventuelle alarmer går til vår døgnkontinuerlige vakt. Vannlaben Mo tar egenkontroll av nettvann og råvann samt analyserer vannprøver fra badebassenger og friluftsbad. I tillegg inneholder renseanlegget nødstrømsaggregat, nødkloranlegg, doseringsanlegg for vannglass, vannlaboratorium, kontor, møterom og garderober. Mo Vannverk er dimensjonert for en leveranse på 7,9 millioner m3 vann/ år. Det er også montert doble linjer med trykkreduksjonsventiler. Dette systemet vil alltid levere stabilt trykk ut på ledningsnettet.

bulletin 2-2015

Overvannshåndtering i Hamar

Klimaendringer krever nye løsninger | Av Einar Melheim, Norsk Vann Utvidelse av byen og økt avrenning på grunn av klimaendringer medfører økt belastning på overvannssystemet. Åpning av tidligere lukkede bekkefar er et avløpsteknisk kinderegg: – økt kapasitet, lavere pris og bedre miljøkvalitet til hele området.

Tar oss ikke vann over hodet Norsk Vann Bulletin har stilt følgende spørsmål til prosjektleder Bjørn Erik Fossen i Hamar kommune:

1. Hvilke krav stiller Hamar kommune til overvannsdisponering ved utbyggingsprosjekter? Behovet for lokal overvannshåndtering har økt i omfang de senere år. Vi er i en fase hvor vi prøver oss fram, og er litt usikre på hvor strenge krav vi kan og bør stille til lokal overvannshåndtering.

I reguleringsplaner legges det inn krav om lokal overvannsdisponering. Spesifikke krav til maksimale påslippsmengder settes i dag etter en individuell vurdering i forbindelse med byggesak eller når søknad om sanitærabonnement behandles. Kravene bør komme i reguleringsplanen, slik at utbygger kan ta høyde for dette i planprosessen.

Ved utbygging av nye områder har vi bl.a. forg langt fordrøyningsanlegg med spesifikke krav til påslipp. Det vurderes om 1,5 sekundliter per dekar kan bli et generelt krav ved påslipp til kommunal overvannsledning. Ved transformasjon av hele kvartaler i byen har vi stilt krav om al halveres. at overvannsutslippet skal Kommunens strategi på dette området er stadig under utvikling. 2. Er åpning av tidligere lukkede bekker et effektivt alternativ for økt overvannskapasitet? Åpning av tidligere lukkede bekker er et effektivt tiltak. Åpning av bekker sammen med etablering av dammer er også et godt nærmiljøtiltak. Driftsmessig er det en stor fordel å unngå neddykkede utløp. I bykjernen er åpning av bekker vanskelig å få til i praksis da overvannsrørene oftest ligger i gatene på 3-4 meters dybde. 3. Er det nødvendig å rense overvannet før det slippes ut i Mjøsa? Det er i dag ikke krav om rensing av overvann. Feilkoblinger i ledningsnettet representerer den største forurensningskilden. I bykjernen er disse

bulletin 2-2015

MaiD – Et nordisk samarbeidsprosjekt for sikker drikkevannsdistribusjon | Av Trond Andersen, Norsk Vann Det ble avholdt en åpen workshop i det nordiske MaiD prosjektet 4. juni. Målsetningen for dette prosjektet er å foreslå de viktigste komponentene i et godkjenningssystem for materialer og produkter i kontakt med drikkevann som ivaretar hensynet til drikkevannskvalitet og levetiden til systemet. Arbeidet gjøres på et nordisk nivå, men tar hensyn til andre europeiske systemer. Hvordan rørmaterialer og komponenter virker på vannkvaliteten er sentralt. Det kan ofte være komplekse mekanismer ved samvirke materialer i forhold til vannkvalitet. Det kom fram på møtet at en viktig utfordring var å få til en harmonisering av testmetoder, og ellers komme fram til felles forståelse av konstruksjonsmessige forhold, terminologi mv. MaiD står for «Material and product innovation through knowledge based standardization in drinking water sector». Det er et nordisk prosjekt hvor industrien er en av drivkreftene. Ellers deltar myndigheter, forskningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner mv. i prosjektet, som startet opp for ca. ett år siden. Prosjektet ledes av SINTEF og delfinansieres av Nordic Innovation. Norsk Vann støtter også prosjektet. Arbeidet med EAS (European Acceptance Scheme), som hadde som formål å få til felles regler for godkjenning av rørmaterialer og testmetoder i drikkevannsledninger, stoppet opp for flere år siden. Fire medlemsstater gikk videre med sine egne «Acceptance Scheme», basert på EAS. Dette samarbeidet er benevnt 4MS, og her deltar Nederland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Senere har Portugal også kommet med (4(5) MS). På workshopen kom det også fram at Italia vurderte deltakelse når det gjelder metalliske materialer. 4MS samarbeidet bygger på drikkevannsdirektivet, og har ikke fokus på det mekaniske aspektet med materialer.

Faksimile fra Ha mar Arbeiderblad den 10. mai 20 15.

lokalisert og rettet opp. Hamar kommune avventer eventuelle sentrale føringer til rensekrav på overvann. 4. Har økt avrenning som følge av klimaendringer skapt problemer i Hamar? Økt avrenning har medført problemer flere steder i kommunen, både på overflaten og ved flere kjelleroversvømmelser. Generelt vil vannmettet grunn kombinert med stor nedbør føre til økte problemer. I bykjernen har dette foreløpig ikke vært noe problem, unntatt når det er flom i Mjøsa.

Det skilles mellom: – Metalliske materialer – Organiske forbindelser (positive list) – Sementbaserte materialer En viktig utfordring er at krav og testmetoder er forskjellige fra land til land, og dette medfører høye kostnader for produsentene, noe som er til hinder for innovasjon. En av produsentene uttalte at de ønsket å levere kvalitet når kunden betalte for det, men at komplekse krav var frustrerende. Det ble uttalt at en burde finne fram til felles minimumskrav, felles forståelse, felles terminologi osv. For å nå fram til dette kreves tålmodighet og kompromissløsninger. Forhåpentligvis vil MaiD-prosjektet langt på vei løse utfordringene med å finne de rette kriterier og få til felles harmoniserte løsninger på tvers av landegrensene.

Prosjektleder Christian John Engelsen, SINTEF

I prosjektstyringsgruppen sitter: SINTEF, v/Christian J. Engelsen (prosjektleder) og Sverre Gulbrandsen-Dahl (nestleder), Norge Swerea KIMAB, v/Olivier Rod, Sverige Satakunta University of Applied Sciences/WANDER, v/Tuija Kaunisto, Finland Danish Technological Institute, v/Sten Kloppenborg, Danmark

bulletin 2-2015

Kommunalteknisk rørlegging

Grenser sprenges | Av Arve Hansen, VA teknikk as Det er snart ingen grenser for installasjon av rør i jomfruelig terreng. Om det er løsmasser, fjell eller kombinasjonsmasser, har man i dag tilgang til boreutstyr og teknikker til alle slags grunnforhold. Tenk deg et plastrør med diameter nærmere en ½ meter, sveiset opp i en hel lengde på 1,3 kilometer og installert i én arbeidsoperasjon under Glomma i løpet av en snau arbeidsdag. Dette er moderne rørlegging anno 2015.

Prosjektet Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA) har nå fått installert store vannog avløpsledninger under Glomma, ved bruk av horisontalboring i løsmasser og inntrekking av PE-rør. Fra boreriggen, plassert på den ene siden av Glomma, føres det frem en 7" borestreng (stål) ca. 20 meter under elvebunnen. Mens fremføring av borestrengen pågår, sveises PE-rørene sammen til en samlet installasjonslengde. I ønsket mottakspunkt på den andre siden av Glomma, føres borestrengen opp til overflaten. Etter en prosedyre med mellomrømming blir PE-røret sammenkoplet med borestreng og

trekkraft ble målt til kun 37 tonn. Trekkraften må ikke overstige PErørets krav til belastning, som i dette tilfellet er 55 tonn for langtid og 110 tonn for korttid. I slike prosjekter nedlegges mye tid til prosjektering av detaljer, beregninger, grunnundersøkelser, tilrigging etc. Men det er liten tvil om at metoden horisontalboring er en svært gunstig rørleggingsteknikk i forhold til økonomi, anleggstid og miljø.

rømmekrone, og tilbaketrekkingen er i gang. Tre elvekryssinger er nå ferdigstilt på denne måten, hvor rørstrengene er installert i én inntrekkingsoperasjon: • 890 meter vannledning – DN355 PE-rør. • 905 meter avløpspumpeledning – DN 315 PE-rør. • 1285 meter avløpspumpeledning – DN 450 PE-rør. Hele inntrekkingsoperasjonen for strekningen på 1285 meter ble gjennomført i løpet av 6 ½ time; altså en installasjonshastighet på 3,3 meter pr. min. Boreriggen har en trekkapasitet på 250 tonn, men nødvendig

Metodens fortrinn Metodens viktigste fortrinn er selvfølgelig at terrengoverflaten blir totalt uberørt. Ved løsmasseboring kan borestrengen styres utenom hinder som oppstikkende fjell, og føres frem i ønsket dybde. I relativt flate områder egner metoden seg selvfølgelig best for trykkledninger. Men det er utført flere selvfallsledninger i områder hvor man kan føre frem borestrengen i mer enn 10%0 fall. I fare for å få svanker på selvfallsledninger, bør man søke et fall på 15 – 20%0. I det omtalte prosjektet, kryssing av Glomma, unngikk man å komme i konflikt med lensekar fra perioden med tømmerfløting og betydelige mengder med tømmer i elvebunnen. Men en terrengoverflate kan også være trafikkerte veier, jernbane, våtmarksområder etc. Så hvis man ønsker å unngå inngrep i terrengFoto: Arve Hansen

Prosjektleder Hendrik Panman i Kjeldaas as tar en siste sjekk av det 1285 meter lange PE-røret, som er sammenkoplet med en.

bulletin 2-2015

Boreteknikkens prinsipp: Fra boreriggen føres borestrengen frem i ønsket trasé, med fortløpende kontroll av posisjon. Fremme ved endepunktet monteres rømmekrone og PE-røret. Tilbaketrekkingen skjer ved tilsetting av bentonitt, for reduksjon av friksjonskreftene.

Horisontalboring er for lite kjent i Norge Norge har en enorm kystlinje, og der har man i over 50 år utnyttet sjøbunnen til fremføring av vannog avløpsledninger. Utfordringer med leggeteknikker, bølgekrefter, rørbelastninger etc. er løst av erfarne konsulenter og undervannsentreprenører, som har bygget opp en betydelig erfaring og kompetanse på dette fagfeltet. Resultatet er at man har et velfungerende VA-system langs norskekysten. Hopper man inn på landsiden, ser man et kupert landskap med åsrygger, fjellformasjoner, daler og elver. Og i slike omgivelser bør man i mye større grad ta i bruk horisontalboring, som en effektiv rørleggingsmetode for moderne VA-system. Vannledninger kan krysse åsrygger og fjellformasjoner, og traséene blir kortere. Kloakkpumpeledninger kan krysse åsrygger og fjellformasjoner, og man kan unngå kostbare kloakkpumpestasjoner. Nå har man realisert en rørlegging i én etappe på 1,3 kilometer i løsmasser på Romerike, men det er foretatt horisontalboringer på opptil 2,5 km i både fjell og løsmasser. Med det norske landskapet rundt oss, og det økende behov for nye og effektive transportsystem for vann og avløp, bør utradisjonelle rørleggings-metoder i mye større grad tas i bruk.

De ledningseiere som gjør seg kjent med horisontalboring gjennom konkrete prosjekter, oppdager snart hvilke store gevinster man oppnår. Her kan Sande kommune i Vestfold være en foregangs-kommune. De har snart bak seg 1,5 NoDig-meter pr. innbygger (hittil utført ca. 13 km med NoDig-metoder/primært horisontalboring). Store deler av kommunen består av flate områder med homogen leire. Ved å benytte horisontalboring for selvfallsledninger ned mot dybder på 15 meter, har man spart mange kloakkpumpestasjoner. Og etter hvert har kommunen tatt i bruk metoden for fremføring av både vannog avløpsledninger i fjellterreng. Mye av suksessen ser ut til å være det personlige engasjementet. Når man blir kjent med metodenes muligheter og begrensninger, og ser dette opp mot kommunens behov og

ikke minst budsjetter, blir man etter hvert en aktiv NoDig-tilhenger. Og aktive NoDig-tilhengere rundt om hos kommuner og andre ledningseiere er nok nøkkelen til en enda friskere NoDig-vind over Norge. Økonomi og levetid I MIRA-prosjektet er det installert totalt ca. 3500 meter ledninger ved horisontalboring. Som et gjennomsnitt er dette en investering på ca. kr 8500,- pr. meter. Ledningene ligger dypt i meget stabile grunnforhold, det er valgt PE-rør av høy kvalitet (PE100 RC+) og prosjektet er gjennomført med grundig egenkontroll og omfattende byggherrekontroll. Det er dermed lagt til grunn den beste kunnskap man har innenfor alle områder, og ut fra dagens ståsted er det investert i et moderne ledningsnett for minst 100 års levetid.

Det 1285 meter lange PE-røret er trukket frem til boreriggen etter 6 ½ time. Borerigg, blandeanlegg for borvæske, håndtering av borstenger og øvrig utstyr har i anleggsperioden vært beskyttet av et oppvarmet telt på 20 x 60 meter

Foto: Hendrik Panman

overflaten, eller av overflatemessige årsaker må unngå inngrep, er metoden horisontalboring en svært gunstig rørleggingsmetode.

bulletin 2-2015

Unikt testprosjekt i Bærum | Av Odd Borgestrand, frilansjournalist Bærum kommune skal de kommende årene fornye sitt ledningsnett for flere hundre millioner kroner og vil ha fakta på bordet før de slipper entreprenørene til med sine installasjoner. Spørsmålet er om entreprenører holder hva de lover når de fornyer avløpsnettet med innvendige foringer som et alternativ til full oppgraving?

Derfor har kommunen bygget en unik testrigg for praktisk utføring og kontroll av strømpe–rehabiliterte rør. Det er første gang en kommune har gjennomført tester av denne typen, og entreprenører og materialleverandører med internasjonal erfaring hevder at prosjektet er unikt også på verdensbasis.

Unikt prosjekt Eksportdirektør i det multinasjonale selskapet BKP Berolina Polyester GmbH & Co, Börje Persson, kom direkte fra Saudi Arabia til Bærum for å være observatør under en av testdagene. Berolina er en av de store strømpeleverandørene i verden, og leverer også til det norske markedet.

– Dette er unikt i internasjonal sammenheng, og et viktig og godt initiativ fra Bærum kommune som ledningseier, sier Persson Overingeniør Arild Rydh i prosjektenheten i Bærum kommune har satt av en og en halv million kroner på prosjektet, og mener det er svært anvendte penger. – For oss handler det om å sikre kvalitet når vi skal fornye avløpsnettet i egen kommune. Deler av vårt avløpsnett er i så dårlig forfatning at vi må ta et krafttak de nærmeste årene, og nå gir vi aktuelle entreprenører en unik mulighet til å dokumentere produktenes egenskaper og sin egen dyktighet i selve utførelsen av rørfornyingen, sier Rydh. Fem entreprenører og en rådgiver De fem entreprenørselskapene NCC, TT–teknikk, Olimb, Aarsleff og Kjeldaas stilte alle opp til «eksamen» ved Nordli pumpestasjon i Bærum. Testperioden gikk over sju dager under vekslende forhold i mai. I tillegg til entreprenørene ble også Ringerike Septikservice engasjert til å foreta tetthetsprøving og rørinspeksjon. Bærum kommunes egen prosjektavdeling gjennomførte spyletester og rådgiverselskapet VA teknikk i Drammen har koordinert og dokumentert den praktiske gjennomføringen av samtlige tester.

bulletin 2-2015

– Rådgiverne har en nøkkelrolle i arbeidet med utbredelse av NoDig som metode, og da må kompetansen økes også i rådgivermiljøet, mener Rydh. VA–rådgiver Kristin Hamre i VA teknikk AS i Drammen har lang erfaring med prosjektering av VA–tekniske anlegg, med hovedvekt på gravefrie metoder (NoDig) de siste 14 årene, og hun er engasjert til å følge prosjektet på nært hold for Bærum kommune. – Dette har vært fantastisk gøy og svært lærerikt. Jeg har sett store variasjoner på små detaljer hos de ulike entreprenørene uten at det nødvendigvis vil ha betydning for sluttproduktet, sier Hamre. – Dersom NoDig–volumet i Norge skal økes må også rådgiverne øke sin kompetanse og egen trygghet for at metodene virkelig holder mål som et alternativ til konvensjonell graving, mener Hamre. Testlaboratorium For å få klare og utvetydige svar på produktenes egenskaper har Bærum kommune også engasjert det uavhengige testlaboratoriet Norner til å utføre 12 ulike tester av hver enkelt foring som ble installert i Bærum. Totalt blir det gjennomført 100 ulike laboratorietester med konsekvensanalyse av et ovalt rør, dimensjonsendringer, singel i bunnen av et rør, konsekvensen av en svanke (vannfyllinger over et strekk), og andre reelle elementer som entreprenører kan møte på under ledningsfornyelse. – Disse testene vil også være et klart signal fra vår side om at vi ønsker et godt samarbeid med entreprenørene i bransjen. Det er positivt at også entreprenørene har gjort nye og nyttige erfaringer i løpet av testperioden, og har fått enda bedre kunnskap om sine egne produkter og metoder i møte med de utfordringene de måtte forholde seg til under testene, sier Arild Rydh videre. Han fremhever herdeprosessen som uhyre viktig for å få et godt sluttresultat når man bruker strømpeforin-

ger. Foringene herdes enten ved bruk av varmt vann, damp eller UV–stråling, og her benyttet de fem entreprenørene ulike metoder. Laboratorietestene vil gi svar på hvilke metoder som gir de beste resultatene i forhold til de utfordringene som ble lagt inn i testen. Her er det mye kunnskap å hente både for ledningseier, rådgivere, entreprenører og materialleverandører, mener Arild Rydh. Styrke og elastisitet Rydh og Bærum kommune er opptatt av rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul. E–modul er beskrivende for et materiales motstandsevne mot deformasjon. Jo høyere E– modulen er desto stivere er materialet. Et avløpsrør skal helst ikke «klappe sammen» etter at det er fornyet med en strømpeforing. Det skal tvert imot holde i minst hundre år, sier Arild Rydh med et skjevt smil. Testriggen Selve testriggen besto av to strekk hver på 15 meter med 250 mm betongrør, som er den mest utbredte dimensjonen i Bærum kommune. Rørene var av ulik kvalitet med åpne skjøter, hull og andre skader. Kommunen la inn retningsforandring, grenrør med tilførsel av vann, et sammenklappet ovalt rør og en dimensjonsovergang fra 250 til 300 millimeter. I et av rørene ble det også lagt inn noe singel for å gjøre testen enda mer reell.

Må slutte å grave – Vi må slutte å grave der det er mulig, og da må vi sørge for at det gravefrie markedet i Norge blir stort nok til at vi kan gi en håndfull entreprenører muligheten til å utvikle seg videre til beste for norsk infrastruktur, sier Rydh. Rydh mener NoDig er den metoden alle norske kommuner bør satse langt sterkere på. – Kompetansen i små og mellomstore kommuner kan bli langt bedre, og der vil vi gjerne bidra. Våre erfaringer skal derfor deles med andre, slår han fast. Han gir stor honnør til de fem entreprenørselskapene som stilte opp med utstyr og mannskap for å gjøre den unike testen så reell som mulig. – Vi vet at kvalitet koster, men vi skal også vite nøyaktig hva vi betaler for. Derfor blir det spennende å se hva produktene og entreprenørene har lagt igjen disse dagene, sier Rydh til slutt. Testresultatene vil bli offentliggjort i løpet av kommende høst.

bulletin 2-2015

40 år er gått siden Mjøsaksjonen

Vi har mimret og sett framover | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann // Alle foto: Karine Bogsti, Hias

Torsdag 23. april arrangerte Hias og Norsk Vann en felles Mjøsdag. Det er 40 år siden den mye omtalte folkeaksjonen som reddet Mjøsa var i full sving og det var på høy tid å se tilbake på tilstanden før aksjonen, hva som foregikk i de aktive årene og hva som har skjedd i tiden etterpå.

Steinar Nybruket var ansatt i Miljøverndepartementet og var sentral under arbeidet med Mjøsaksjonen. Her holder han et levende og engasjert foredrag om hvordan arbeidet foregikk.

På gjestelista var pensjonister som jobbet sentralt med Mjøsaksjonen for 40 år siden, ansatte fra kommuner, representanter fra fylkesmenn og fylkeskommune, Mjøsmuseet, Opplandsarkivet, NIVA, Hamar Naturskole og Vassdragsforbundet for Mjøsa. I tillegg var vi beæret med besøk fra både NRK og lokalavisa.

anledningen til å lære mer om hvorfor aksjonen var så viktig og som egentlig foregikk den gang. Deretter fikk vi presentert fra NIVA hvordan utviklingen av vannkvaliteten i Mjøsa har vært, om dagens tilstand og trender fremover. Vassdragsforbundet orienterte om dagens vannforvaltningsarbeid og Mjøsmuseet fortalte om Mjøsas ark, en ny og spennende utstilling om Mjøsa som åpner til våren. Dagen ble rundet av med befaring på Hias og informasjon om alt det spennende arbeidet som pågår der.

Mange av de aktive fagpersonene fra den gangen er i ferd med å tre inn i pensjonistenes rekker. Nye krefter i sentrale fagmiljøer har mindre kjennskap til Mjøsaksjonen. Med alt det fokuset som har vært på en vellykket redningsaksjon er det også lett å glemme at vi må opprettholde høyt fokus på målrettet vannkvalitetsarbeid i Mjøsa i tiden framover, dersom vi ønsker å beholde Mjøsa på det nivået den er i dag. Den litt eldre garde mimret om tiden som var under foredragene til 2 engasjerte Mjøsaksjonsarbeidere: Steinar Nybruket og Ola Gillund. De litt ferskere i bransjen benyttet

Renseanlegget til Hias IKS ligger helt ned til Mjøskanten på Ottestad i Stange kommune

Takk til Hias IKS for godt samarbeid og til alle som bidro til å gjøre dagen til en minnerik suksess!

bulletin 2-2015

Ola Gjendem

Vann og avløp i Molde Norgeshistorien I historien om vannverk i norske byer representerer årene rundt 1850 et vendepunkt. Inntil da var vannforsyningen stort sett basert på individuelle løsninger med brønner i gårdsrom eller lignende. Etter det kommunale selvstyret ble innført med formannskapslovene fra 1837, var det økt vilje til å bruke midler til felles formål. Befolkningen i byene økte sterkt etter Napoleons-krigene, selv om byene fortsatt var veldig små sammenlignet med datidens utenlandske og nåtidens norske byer. De første offentlige vannverkene var basert på at vannet ble ledet fra vannkilde gjennom utborrede trerør til felles vannposter i byen. Vannet rant fritt i trerørsledningen og overskuddsvannet måtte ledes bort fra vannposten. Fordelen ved trerørene var at det var rim rimelige norsk norske materialer ssom var lett å skaffe. Svak Svakheten var at rø rørene ikke tålte trykk, at de vvar utsatt for frost og at ssmijernsbø bøssingene i rø rørskjøtene rustet. Ut Utskiftningsbehoni vet ble ve sto og etter hvert stort k b k «Det viktige k kostbart. Ib boken vannet» skrevet av Tor Are Johansen kan du lese mer om den interessante vannog avløpshistorien i Norge. -----------------------

Moldehistorien Ola Gjendem har i et hefte som nylig er utgitt av Molde vann og avløp KF beskrevet vann og avløpshistorien i Molde. Denne har mange paralleller til norgeshistorien. I 1845 ble det første vannforsyningssystemet anlagt i et samarbeid mel-

lom Selskapet for Molde Byes Vel og Molde kommune. Til da hadde de fleste innbyggerne hentet vann direkte fra Moldeelva. Utviklingen av byen med lengre veg til elva og behov for vann til brannslukking var hovedgrunnen til den første utbyggingen av felles vannverk. Med inntak fra kilder ovenfor byen ble vannet ført i trerenner til to sentralt plasserte kummer. Kildene ble i 1845 omtalt i Romsdals Budstikke som «..tilfryser aldrig, selv i de strengeste Vintere, og have en stadig Temperaturgrad baade Sommer og Vinter». Omkring 1860 var det ken økende oppmerksomhet om behovett ielt for trykkvann, spesielt til brannslokking, men også for å dekke nbehovet til en gryende industri. I 1860 kom en lov som sa at i byer med vannverkk som på tilfredsstillende måte kunne godtgjøre å være virksomt sluknings-middel, kunne kongen etter søknad iredusere brannforsikringspremien med 25%. Dette sparelse for byens betydde en stor besparelse huseiere og ble et viktig argument for nytt vannverk. Som et apropos til den pågående debatten i fylket, kan nevnes at to sykehus var under bygging i Molde i 1860. Krav om god hygiene på sykehusene forsterket behovet for trykkvann. I 1984 ble det bygget nytt sentralvannverk for byen med Moldevannet som hovedkilde. På grunn av myrvann i tilsigsområdet var det behov for fjerning av farge og partikler samt heving av pH. Det ble valgt en vannbehandling basert på kjemisk felling og filtrering gjennom sandfilter. Denne rensemetoden kalt «Moldeprosessen» er seinere brukt i ca 40 vannbehandlingsanlegg over hele landet.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

LEVERANDØRGUIDE 30

bulletin bull bu llet etin in 2-2015 2-2 201 0155 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester. Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør). 5-årig masterstudium (Master of technology)

Aquateam COWI arbeider med vannog miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet. Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

bulletin bull bu llet etin in 2-2015 2-2 201 0155 Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

CityGuard : Grav der det lekker! Spar penger!

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Nye rør uten graving eller riving

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Smart Water Cluster swcc.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Norkart Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no

Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 Hallingplast.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

bulletin 2-2015

PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Stian Bruaset

Yrke:

Tar doktorgradsutdanning ved NTNU

Alder:

Sivil status:

Gift, har ett barn

Aktuell som:

PhD for VASK/Norsk Vann. Ansatt i Trondheim kommune, avdeling Kommunalteknikk.

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? Da hadde jeg lab-arbeid i et doktorgradsfag ved NTNU. Vi jobbet med å analysere vannprøver, tatt fra renseanlegget og ledningsnettet, for drikkevann i Trondheim. Hva er din bakgrunn i vannbransjen? Jeg har jobbet i sju år med forskning i SINTEF innen blant annet ledningsteknologi, fornyelsesplanlegging av ledningsnett, tilstandsvurdering, modellering, drift- og vedlikehold og vannkvalitet. I de sju årene har jeg jobbet mye med norske kommuner og problemstillinger de sitter på, og jeg har jobbet mye på ulike EU prosjekt. EU prosjektene har gitt gode erfaringer med internasjonalt samarbeid da det alltid er mange Europeiske partnere. Gjennom EU prosjektene har jeg jobbet med forskning innen tema som vannkvalitetsendringer i ledningsnett, klimaendringer og effekter på VA-systemet, og bærekraft innen Vannbransjen. Når alt kommer til alt er «asset manage-

ment» det fagområdet som jeg har mest erfaring fra og som er bakgrunnen for doktorgradsavhandlingen min. Asset management innebærer alle verktøy, metoder og teknologier som har med forvaltning av VA-ledningsnettene å gjøre, deriblant tilstandsvurdering og fornyelse, og er en forståelse av hvordan man best mulig skal forvalte sine «assets». Hva brenner du mest for faglig akkurat nå? Det må være emnet for doktorgradsavhandlingen min som er framtidig investeringsbehov i norske VA-nett hvor jeg fokuserer på fornyelsesplanlegging som tar hensyn til de eksterne driverne og trendene i framtiden. Jeg setter meg inn i de fleste begreper som har med asset management å gjøre. Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i vannbransjen? Det må være min sans for orden, punktlighet og trivsel med å jobbe både selvstendig og i grupper.

Hva mener du er det viktigste grepet vannbransjen må ta for å bedre rekrutteringen Det må være å presentere fagområdet mer interessant, aktuelt og «high-tech» enn det gjøres i dag. Vi kommer ofte til kort i konkurranse med blant annet olje- og bygge bransjen når det kommer til å vise allsidigheten og de fantastiske mulighetene innen bransjen, både nasjonalt og internasjonalt. Bransjen må benytte seg av muligheten til å trekke fram hvor aktuell vi vil være i det neste århundre med hensyn til de omveltninger vi vil se i klima og i samfunn og de store utfordringer vi står ovenfor. Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Jeg leter ofte på norskvann.no etter relevante rapporter. I tillegg leser jeg Norsk Vann bulletin, for å få siste nytt innen vannbransjen i Norge.

bulletin 2-2015

Samlingen for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere ble holdt i Tønsberg 24.-25. mars med Tønsberg renseanlegg IKS som vertskap.

Samlinger for IKS og VASK våren 2015 Hvis vannbransjen i Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Det må være å vise hva vi jobber med og hva som planlegges framover av forskning på NTNU og SINTEF, blant annet gjennom doktorgradsstudentene, og påpeke at det er det som gjøres her som vil åpne nye muligheter for Vannbransjen i framtiden. Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Da trener jeg eller bruker tid med familien min, enten hjemme eller i marka. Om vinteren er det langrenn og alpint som gjelder, mens om sommeren liker vi å gå turer i friluftsområdene rundt Trondheim. Hele familien er glad i å reise så det er noe vi verdsetter å gjøre sammen, da gjerne til ulike steder i verden.

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Det må være Sveinung Sægrov som er min hovedveileder under doktorgradsavhandlingen. Han var veilederen min under masteroppgaven på NTNU og det var han som ansatte meg i sin VA-gruppe på SINTEF. Han var også den som hjalp meg med å søke og komme inn på doktorgradsstudiet nå i vinter. Jeg har lært mye av han og vet at det er et hav av kunnskap og erfaring jeg fortsatt kan dra nytte av.

Årets samling for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere, samlet drøyt 20 deltakere i Tønsberg i mars. Temaer til debatt var bl.a. eierstyring, bærekraft, innovasjon og beredskap. Befaringen gikk til Greve Biogass, som er under utbygging. Årets samling for VA-storkommuner (VASK) var lagt til Sandnes i slutten av mai. Overvann, teknologiutvikling og innovasjon, organisering og brannvann var noen av temaene som ble diskutert. Sandnes viste frem flere spennende overvannsprosjekter hvor teknologiutvikling var en viktig og integrert del av prosjektene.

Hvilke bok leser du nå? Nå for tiden leser jeg mest faglitteratur. Generelt sett er jeg ikke den som tar opp og leser en bok så altfor ofte.

Odd Arne Vagle, seniorrådgiver i Sandnes kommune, orienterer om valg overvannsløsninger i sentrum av Sandnes.

bulletin 2-2015

Teknisk fagskole med nytt tilbud innen VA På Løkken Verk i Sør-Trøndelag har det gjennom de siste årene blitt utviklet et unikt etter- og videreutdanningstilbud innen tekniske fag. Christian Thams Fagskole har adoptert navnet fra dette gruvesamfunnets store industrigründer ved samme navn. Gründerånden lever på et vis videre ved skolen, for her har man tatt ny teknologi i bruk for fjernundervisning av kandidater til VA-teknisk utdanning.

| Av Yngve Wold, Norsk Vann Chr Thams fagskole er en offentlig fagskole eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Skolen er samlokalisert med Meldal Videregående skole, og har også et utstrakt samarbeid med Orkdal Videregående skole i nabokommunen, blant annet når det gjelder lærerkrefter. Skolen har tilbud om utdanning på nivå teknisk fagskole innenfor fagområder som spenner fra elektro via helse og omsorg til prosessteknikk og vannteknikk. For øyeblikket ligger skolens søknad om godkjenning av reviderte læreplaner for 2-årig fagskole i Vannteknikk til behandling hos NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen). Unikt etterutdanningstilbud Vi tar plass i ett av skolens nyinnredete auditorier for video-overførte forelesninger, sammen med Stein

Arne Aas som er fagleder for tekniske fag ved skolen, og Hans Ole Møkkelgård, faglærer ved Orkdal VGS og Chr Thams. For her står vi ved noe av det unike ved denne skolen: Det meste av undervisningen foregår som videooverførte forelesninger, som studentene deltar i fra sin egen PC der de bor eller arbeider. Forelesningene settes opp i nettverk som gjør det mulig å ha god kommunikasjon samtidig mellom alle studentene og læreren i klasserommet. Altså nesten som en vanlig undervisningssituasjon. Studenter som ikke har mulighet til å følge de oppsatte forelesningstidene, kan spille av forelesningen når det passer dem i etterkant. Men da oppnås selvsagt ikke muligheten til å stille spørsmål der og da.

Skolen har spesialisert sitt tilbud for å passe for studenter som er i jobb og ønsker en formell videreutdanning innen sin profesjon. På 3 år kan man fullføre 2-årig teknisk fagskole, som gir 120 poeng tilsvarende studiepoeng og status som fagskoleingeniør. Stein Arne Aas forteller at erfaringene med denne typen undervisning er gode, men at det krever disiplin hos studentene og en litt ekstra oppmerksomhet fra lærerens side. VA-fag utviklet sammen med, og for bransjen Skolens tilbud innen VA bygger på grunnlagsfag i prosessteknikk og spesialiserer seg mot prosess innen vannbehandling og avløp/renseanlegg. Den har fokus på pumper, rør, ventiler og regulering men setter dette også i system med teknologi, drift og vedlikehold av vannbehandlings- og renseanlegg. Denne fagkretsen er utviklet i samarbeid med Trondheim Bydrift, Mattilsynet og Norsk Vann, og skolen har i tillegg hatt samarbeid med den regionale næringsklyngen Smart Water Cluster. Det eneste tilbudet i sitt slag i Norge, hevder Stein Arne Aas, åpenbart stolt av skolen. Og vi slutter oss til – for både fagkretsen og læringsmodellen bør være skreddersydd for å utvikle kompetanseheving i en kunnskapssugen bransje. Stein Arne Aas, fagleder (t.v.) og Hans Ole Møkkelgård som er faglærer innen VA, i et av auditoriene for videooverført forelesning.

bulletin 2-2015

TraineeVANN | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann I april møttes traineer og bedrifter til en uformell samling.

Tre traineer; Merete, Anne og Patrick, begynner som traineer i TraineeVANN høsten 2015. Vi ønsket imidlertid å forberede både de og bedriftene på den spennende perioden som traineene og vannbransjen nå går inn i. Derfor ble alle parter samlet på Hamar en formiddag i april. Bedriftene hadde fått oppgaven med å legge frem potensielle arbeidsoppgaver som de ser for seg

at traineene skal igjennom. Traineene skulle stille spørsmål og avklare områder de lurte på. TraineeVANN har inngått avtale med Frisk kompetanse om at vanntraineene kan delta i kompetanseprogrammet sammen med traineene i TraineeInnlandet. Vi gleder oss til høsten og oppstart på vannbransjens spennende traineeprogram!

Foto: Yngve Wold, Norsk Vann

Traineer og bedrifter samlet på Hamar. Våre tre traineer: Merete, Anne og Patrick i front. Bedriftene som deltar i første runde av traineeprorgammet er: Oslo VAV, Norconsult, HiAS, Elverum kommune, Raufoss Water and Gas (Isiflo), Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann.

Trainee Vann Delta i et

kompetanseløft for vannbransjen

Vil din virksomhet gi plass for ny og frisk kompetanse? Bli med som praksisbedrift i Trainee Vann

bulletin 2-2015

Finale i Norsk Juniorvannpris

Seier til elever ved Ski ungdomsskole

Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad viser frem sitt prosjekt.

Finalen i Norsk Juniorvannpris gikk av stabelen 23. og 24. mars. Vinnerne ble Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad med prosjektet «Midtsjøvann – et bærekraftig vann?». Finalistene, 3 prosjekter med en eller flere elever, var elever fra Ski ungdomsskole (Akershus) og Tynset ungdomsskole (Hedmark). Finalistene presenterte sine prosjekter for juryen 23. mars, og vinneren ble kåret i forbindelse med markering av Verdens Vanndag 24. mars i Forskningsparken, Oslo.

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Juniorvannpris Norsk Juniorvannpris er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyrere utdanning. Deltagelse skjer med et konkret prosjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i grupper. Prosjektene kan omhandle vannmiljøspørsmål ut fra forskjellige aspekter innen ulike områder, fra naturvitenskap og teknikk til informasjon og samfunnsvitenskap. Prosjektene kan fokuserer på lokale, regionale, nasjonale eller globale problemstillinger.

Formålet Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. Av de påmeldte prosjektene velger en komité ut de tre prosjektene som får delta i den norske finalen. Vinneren av Norsk Juniorvannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stockholm under Worlds Water Week. I den norsk finalen er premien 20.000 kr og et flott glasstrofe. Halvparten av pengesummen går til prosjektdeltagerne og den andre halvparten går til deltagernes skole for å oppmuntre til videre satsing på vannmiljøprosjekter. 2. og 3. plass premieres med 5000 kr.

Juryen Juryen for prisen i 2015 bestod av Lars Hem (næringslivsrepresentant), Live Semb Vestgarden (skolerepresentant), Christian Sveen (næringslivsrepresentant), Ragnhild Leirset (Godt Vann Drammensregionen/ sponsor) og Siv Ervik (Vannklyngen/ sponsor). Finalistene De første finalistene var elevene Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad fra 10. Klasse på Ski ungdomsskole. Deres prosjekt «Midtsjøvann – et bærekraftig vann?» målte vannkvaliteten i Midtsjøvann, som har status som naturreservat, og som er omringet av jorder, veger og myr.

bulletin 2-2015

Marthe Linnestad Storo med sitt prosjekt «Myrer i Ski».

Tuva Nergård, Ane Brudevoll Hagen og Helene Wangen fra Tynset ungdomsskole.

Vannet er også kommunens eneste badeplass. Konklusjonen var at vannet har liten påvirkning fra jordene rundt, og at det er lite humus i vannet og lite avrenning til vannet. Den andre finalisten var Marthe Linnestad Storo også fra 10. Klasse på Ski ungdomsskole. Hun presenterte sitt forskningsprosjekt «Myrer i Ski». Hennes problemstilling var om det er forskjeller på myrene i Ski kommune og hvorfor det er så mange myrer i Ski. Hun fant få forskjeller på myrene. Konklusjonen på hvorfor det er mange myrer i Ski, og for øvrig på Østlandet, er at områdene lå under is i istiden og at det er vått og kjølig klima som gjør at myrene ikke tørker opp. Tredje og siste finalist var 9. klasse på Tynset ungdomsskole representert ved Tuva Nergård, Ane Brudevoll Hagen og Helene Wangen. De forsket på Stasjonstjønna et vann rett utenfor Tynset sentrum. Tittelen på prosjektet var «Er det oksygenmangel som gjør at fisken i Stasjonstjønna er forsvunnet?». De målte oksygentilførsel, Ph-verdi og mengden av fosfor og nitrat i vannet. Konklusjonen var at det ikke er fisk i vannet grunnet oksygenmangel. For noen år siden ble vannet avstengt fra Glomma, og vannet får derfor lite oksygentilførsel. Vinnerene ble Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad.

Prisutdeling til vinnerne av Norsk Juniorvannpris 2015.

Det praktiske bulletin 2-2015 LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Valg av rørmateriale for VA-ledn | Av Olav Nilssen, Trondheim kommune Valg av rørmateriale er en sentral del av jobben til en VA-ingeniør. God kunnskap om materialenes fordeler og svakheter er derfor uhyre viktig. Vi vet at i urbane områder utgjør selve rørkostnaden kun 10-15% av totalkostnaden for ledningsgrøfta. Å legge ekstra penger i ekstra høy rørkvalitet gjør derfor relativt lite utslag på totalkostnaden. Et gammelt utsagn har vært at enhver krone du kan legge i rørkvalitet og forlenget levetid er en god investering. I Norge har minst 100 års levetid blitt et standardkrav i VA-bransjen. I Sverige ser man stadig at betegnelsene 100-150 og 150 års levetid brukt i rapporter og artikler. Tendensen synes å være en bevegelse mot enda høyere krav til levetid enn i dag. Det er for øvrig en realitet at mange byer i Norge har 150 år gamle vannledninger i drift. Historisk har VA-bransjen erfaringer med rørmaterialer der levetiden kun har vært i størrelsesorden 50 år: • Galvaniserte stålrør til stikkledninger og fellesledninger vann (enerådende til kobber og PEL overtok).

2000 år gammel trykkledning fra Patara, Lyciakysten, Tyrkia.

• Asbestementrør var billige og populære frem til ca 1970. • Første generasjons plastrør frem til ca 1975 (såkalte kjemiske brudd pga underbearbeiding i ekstruderen for PVC-U-rør, forbruk av antioksydanter og oksidasjon av innerskiktet for PE-rør og utmatningsbrudd på pumpeledninger av PVC-U pga underdimensjonering). • Duktile støpejernsledninger uten god korrosjonsbeskyttelse lagt i korrosiv jord i perioden 1964-75. • Korrugerte stålrør brukt til stikkrenner og kulverter på 1960- og 1970 tallet. Rørfornyelsen i dag er i hovedsak knyttet til disse uheldige rørtypene med altfor kort levetid. Valg av rørmateriale er ikke et enteneller valg. En profesjonell ledningseier vil bruke de fleste av de tilgjengelige rørmaterialene. Men de må brukes på riktig sted og de må ikke være underdimensjonerte. I Trondheim utgjør for eksempel duktilt støpejern ca 1/3 av nye kommunale vannledninger i dag, og betong utgjør også ca 1/3 av avløpsledningene. Hoveddelen er altså ulike typer plastledninger. Disku-

Ledningslengde 500 m, DN300, L500

sjonen er ikke for eller imot bruk av plast men å velge de gode og tilstrekkelig dimensjonerte plastrørene. Plastrør skal dimensjoneres for: • Bruddgrensetilstand (brudd) – dimensjonerende for alle trykkrør utenom PE • Bruksgrensetilstand (tøyning, deformasjon) – dimensjonerende for trykkløse rør og trykkrør av PE Trykkrør Av erfaring vet vi at rørprodusentene er meget opptatt av den interne konkurransen og ønsker å presse produksjonskostnadene ned ved å redusere bruken av råmaterialer. Bedre råstoffkvalitet og sikrere produksjon var argument for å redusere sikkerhetsfaktoren i Europa fra 2,5 til 2,0 for PVC-U-rør og fra 1,6 til 1,25 for PE80- og PE100-rør da de nye plastrørstandardene ble introdusert. Norge ønsket å ta ut denne forbedringen i lenger levetid og er så vidt jeg vet det eneste landet i Europa som har et nasjonalt unntak fra standarden. For noen få år siden kom det også ny standard for duktile støpejernsrør der en gikk bort fra rørveggtykkelsesklasser («K-klasser») til trykklasser («C»). En ønsket da å redusere

bulletin 2-2015

inger veggtykkelsen og levere de normale ledningsdimensjonene med trykklasse C 40. Brukerne både i Norge og mange andre steder i Europa ønsket ikke dette og ønsket å bruke C-klasser som noenlunde tilsvarte de gamle K9-rørene. Dette er i dag vanlig krav fra større ledningseiere i Norge, selv om det i virkeligheten er valg av korrosjonsbeskyttelse og ikke rørveggtykkelsen som bestemmer levetiden mest. Som ledningseier burde vi være svært opptatt av hvordan trykkledningene dør og da spesielt i urbane strøk der følgeskadene av vannflom kan være store. Dette gjelder ledninger med dimensjon større enn ca DN 200. Sprøbrudd på en plastledning eller lekkasjer pga korrosjon på en duktil støpejernsledning oppleves helt forskjellig og er en vesentlig grunn til at mange kommuner foretrekker duktile støpejernsrør spesielt for større dimensjoner i bystrøk. Et annet argument for et solid rør er at man i gater fulle av infrastruktur må forvente mye graving i løpet av 100år. Rør som tåler slag av en gravemaskinskuffe er derfor et pluss under slike forhold. Det avgjørende ved bruk av duktile støpejernsrør er at man har valgt tilstrekkelig korro-

Rørskjøtene var nok et kritisk punkt også den gangen!

sjonsbeskyttelse på rørene og at denne ikke skades under transport og legging. Valget står i praksis mellom belegg av alusink + epoksy, alusink + PE eller alusink + fiberarmert sementmørtel (ZMU). Plastrørstandardene etter CEN går til 50 år. For å være sikker på 100 eller 150 års levetid må en derfor ha kontroll på påkjenningene for ledningen og passe på å legge inn ekstra sikkerhet i sine valg. Flere faktorer bidrar eller kan bidra til forlenget levetid: • Temperaturen i vannledningsnettet er lavere enn de 20°C som ligger i standarden • Vanntrykket er i praksis mindre enn PN10 som er vanlig standard trykklasse • I Norge kreves normalt rør med sikkerhetsfaktor 2,5 for PVC-U-rør og 1,6 for PE-rør • I dag leveres PE-rør for dimensjoner større enn DN 100 av materialkvalitet PE 100 (mot tidligere PE 80). Av produksjonsmessige grunner leveres disse med samme veggtykkelser som tidligere (SDR 11) slik at rørene tilsvarer trykklasse 12,5. • En nyutviklet materialkvalitet PE 100 RC/PE 100+ kan i dag leveres. Brukes til renovering. Har betydelig større motstandsdyktighet mot sprekkvekst. Anbefales brukt som nytt standardmateriale. • Vurdere økt vekktykkelse/trykklasse for PVC-rør dvs redusere SDRverdien fra 21 i dag til 17 eller 13,6 (vil tilsvare PN 12,5 eller 16). Det er kjent fra Sverige de siste årene flere tilfeller av brudd i sveiser på store PE-rør. Et tilleggsproblem har vært å få ledningene reparert. Elektromuffer har ikke vært mulig å bruke. Årsaken er store strekkspenninger som gir tøyninger i rørveggen og dermed økning av rørdiameteren (størrelsesorden 3–5 % er realistisk). Det blir da meget vanskelig og kostbart å reparere disse ledninger. Ved bruk av sikkerhetsfaktor 1,6 og SDR11-rør, slik som har vært praksis i Norge, unngår man disse problemene. Riper er fremtidige bruddanvisere for plastrør. Riper større enn 10% av veggtykkelsen eller maksimum 2 mm må unngås. Bruk av beskyttelseskap-

per av PP med tykkelse 4-5 mm på PErør som brukes til styrt boring eller renovering, bør være standard. PE er ikke diffusjonstett for oljeprodukter som kan sette smak på vannet. I gammel bebyggelse har en ikke kontroll på alle forurensninger i grunnen. Bruk av diffusjonstett aluminiumsfolie mellom rør og kappe kan løse dette. Oslo har innført dette på sine hovedledninger, og Trondheim vurderer nå å innføre kravet for stikkledninger. Trykkløse rør Trykkløse rør er hovedsakelig påvirket av jordlast/trafikklast og innvendig slitasje pga sand/grus. De kan svikte pga for stor deformasjon som kan føre til sammenbrudd, eller at spenningene i rørveggen gir sprekkvekst og sprøtt brudd. Vi har gode erfaringer med at plastrør med jevn overflate og kompakt rørvegg og korttidsringstivhet SN 8 som legges i pukk går det bra med. Plastrør for mindre dimensjoner med konstruert rørvegg eller flerlagsvegger bør en være skeptisk til, og spesielt disse med et hardt skumlag i midten. Ytter- og innervegg har her ofte veggtykkelser godt under 1 mm. Slitasje i skjøter eller sprekkvekst pga for høye spenninger er her usikre faktorer, og 100 års levetid er meget usikkert. Et tilbakevendende tema er om tetningsringene har like lang levetid som rørene. I en ny rapport fra Svenskt Vatten heter det at kravene i standarden (NS-EN 681) er lave og fremstår som utilstrekkelige når levetider i størrelsesorden minst 100 år er aktuelle (her omtales tetningsringer for både trykkrør og trykkløse rør). Usikkerhet rundt dette er bakgrunnen for at noen kommuner, blant andre Oslo og Trondheim, krever bruk av trykkrørstetningsringer også for trykkløse rør. Eksempelvis for et PVC-U-rør DN/OD 160 veier trykktetningsringen ( type power-lock) dobbelt så mye som tilsvarende tetningsring for det trykkløse røret (type sewer-lock). Mer info For de som vil vite mer henvises det til Norsk Vann Rapport 173:2010 «Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør» og ny Norsk Vann rapport som kommer i løpet av 2015 «Veiledning for valg og bruk av plastrør».

bulletin 2-2015

Arbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplanlegging | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann har for tiden 5 arbeidsgrupper i drift. En av disse jobber med vann og avløp i kommunal arealplanlegging. 6 medlemmer har siden januar i år arbeidet med aktuelle problemstillinger innenfor sitt mandat.

Mange av Norsk Vanns medlemmer sliter med å implementere vann og avløp i kommunal planlegging på en god og effektiv måte. Erfaringer viser at vannog avløpsfaglige problemstillinger ofte ikke er godt nok forankret i planprosessene. Det er ulike utfordringer i kommunene avhengig av størrelse og organisering. Planarbeid krever godt samarbeid på tvers av enheter, tilstrekkelig kompetanse og et språk som medfører at innhold og betydningen av planer blir hensiktsmessig og tydelig, til bruk internt og eksternt. En gjenganger er også utfordringen med å komme tidlig nok inn i planprosessen, slik at det blir rom for de beste løsningene.

Deltagere og mandat Dette ble nærmere beskrevet i vår Bulletin nr. 4 fra 2014. Du kan også lese mer på norskvann.no. Har du innspill til arbeidsgruppa kan du ta kontakt med gruppas sekretær: gjertrud.eid@norskvann.no Spennende arbeid på gang Så langt har arbeidsgruppa brukt en del tid på å gi innspill til et veiledningsmateriell i regi av Kommunalog moderniseringsdepartementet. De holder i disse dager på å revidere reguleringsplanveilederen. Dette er et verktøy som arealplanleggere er godt kjent med og som anvendes til

dagens planlegging i de fleste kommuner. Det er derfor viktig å få vann og avløp godt implementert i veiledningen, slik at vi kan hjelpe kommunene med å ivareta den viktige infrastrukturen ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Vi har hatt 2 møter sammen med departementet og er spente på hvordan den nye veilederen vil bli. Vi er også i gang med å utarbeide en presentasjon om vann og avløp i byggesak og arealplanlegging. Vi håper dette kan bli et anvendelig verktøy til bruk i ulike vannfaglige fora og til bruk rundt om i de mange kommuner. Gruppas arbeidsmål er at dette skal kunne benyttes som en presentasjon på fagdager, konferanser med mer, eller benyttes til intern kompetanseheving rundt om i kommunene. På trappene er også prosjektforslag om overvann og en fagdag sammen med våre samarbeidspartnere med mer. Følg med på Norsk Vanns hjemmesider. Vi lar høre fra oss når vi har spennende ting på gang.

Fra venstre: Gjest fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Magnar Danielsen Gruppas deltagere: Solveig Hovland, Bergen kommune, Elin Tangen, Hemsedal kommune, Johanne Aanes Sørum, Ringsaker kommune, Arne Samuelsen, Nord-Troms plankontor og Eli Aubert, Røyken kommune. Sekretær Gjertrud Eid, Norsk Vann. Ole Petter Skallebakke fra Fredrikstad kommune var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Foto: Norsk Vann

bulletin 2-2015

Doktorgradsstipendiat

Oppstartsmøte

Fra venstre Anne Kristine Misund (Trondheim kommune), Hans Holtbakk Thoresen (Bærum kommune), Stian Bruaset, Live Johannessen (Drammen kommune), Magnar Sekse (Bergen kommune) og Sveinung Sægrov (NTNU).

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Doktorgradsstipendiat Stian Bruaset har startet sitt arbeid, og 8. mai ble det avholdt oppstartsmøte for det fireårige arbeidet mellom Stian, NTNU, VASK-kommunene og Norsk Vann.

Investeringsbehov Hovedproblemstillingene som Stian Bruaset skal jobbe med er hvor mye det bør investeres i ledningsnettene innen 2040/2050 for å opprettholde (eventuelt forbedre) tjenesten til norske vannverk og hva er riktig fornyelses/investeringsbehov. Noe av bakgrunnen for problemstillingene er Norsk Vann rapport B17 «Investeringsbehov i vann og avløpssektoren», pågående Norsk Vann prosjekt om videreutvikling av beregningsmetodikk for investeringsbehov og «State of the nation» 2010 og 2015 utgitt av RIF. De 10 VASK-kommunene som er inne og sponser doktorgradsarbeidet skal blant annet være behjelpelig med fakta fra kommunene.

Delmål og hovedmål Hovedmålet til doktorgradsstipendiaten er å gi en anbefaling til VASK og Norsk Vann om nødvendig framtidig investeringsbehov i norske VA-nett. Arbeidet har også fire delmål som fremkommer underveis i fireårs perioden. Delmål 1 er å lage en oversikt over nåværende tilstand på norske VA-ledningsnett, basert på gjennomgang og statistiske analyser av data fra VASK-kommunene. Delmål 2 er å gi en nasjonal anbefaling til standardiserte kriterier for levetid, hvor risiko inkluderes. Delmål 3 er å kvantifisere effektene av eksterne drivere/ trender på VA-nettes levetid. Og delmål 4 er å gi en anbefaling til framtidig investeringsbehov.

Undervisning Ett av hovedmålene for Norsk Vann ved delfinansiering av doktorgradsarbeidet er å styrke lærekreftene og undervisningstilbudet på ingeniør og sivilingeniørstudiene. En del av oppgavene til Stian Bruaset i doktogradsarbeidet er å gi undervisning på NTNU og andre utvalgte studiesteder. Foreløpig skal han undervise noe på Høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik. 25 prosent av stillingen skal knyttes til undervisning, mens 75 prosent skal gå til forskningsarbeidet. Fremdrift Stian Bruaset skal etter planen disputere i løpet av fjerde kvartal 2018. Innsamling av data vil foregå helt frem til første kvartal 2018. Norsk Vann følger doktorgradsløpet og vil informere underveis om både fremdrift og funn. Norsk Vann ønsker Stian lykke til med arbeidet som nå er i gang!

bulletin 2-2015

Nyvinning i Norsk Vann

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Jobber du med kundeservice, informasjon eller kommunikasjon i eller for vannog avløpsetaten i din kommune eller selskap? Eller kanskje du er leder som jobber mye med disse temaene? Da er Norsk Vanns nye nettverkstreff stedet å være! Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet i samarbeid med sekretariatet avholder det første treffet torsdag 22. oktober 2015 på Gardermoen.

Ny årlig dagskonferanse Norsk Vann har vært i Sverige og funnet inspirasjon til å starte et nytt nettverk i vannbransjen; Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice. Treffet vil bli arrangert som en forlengelse av fagtreffet i oktober, på samme

hotell. Vi oppfordrer alle som vil være med på noe nytt og spennende å melde seg på. Program og påmelding vil bli tilgjengeliggjort utover sommeren. Følg med!

bulletin 2-2015

VA-yngre seminar på Lillehammer

Det kribler i magen før Bob-tur

5.–6. mai var VA-yngre samlet til sitt årlige seminar- denne gangen ved Mjøsas bredd og med fokus på Innlandets utfordringer og muligheter.

| Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann – Alle foto: Norsk Vann Det var en lystig gjeng som samlet seg på spennende Mølla hotell- til et sosialfaglig treff for vannbransjens yngre medlemmer. Arbeidsutvalget hadde i år fokusert på temaet innen utfordringer med bruk av Mjøsa som både drikkevannskilde og resipient. Temaet er kjent for alle i bransjenspesielt siden vi er storforbrukere av overvannskilder i dette landet. For innlandets del har man, og har hatt, sine utfordringer – fra store miljøforurensninger, undersjøiske ras og brudd på hovedavløpsledninger, til varierende vannkvalitet, manganproblematikk og utslipp av råkloakk. Likevel har Mjøsa og området rundt taklet utfordringene og leverer i dag friskt, godt drikkevann , samt mottar avløpet fra 3 større byer og mange småsteder rundt og oppstrøms innsjøen. Etter den teoretiske og faglige bolken bar det ut til et olympisk oppgjør i Olympiaparken. Vi gjennomførte bueskyting, edderkoppklatring, labyrintløp og tømmerhusbygging i stor stil før vi toppet det hele med en uforglemmelig bob-tur i olympiabakken. Stemningen var høy selv om reg-

net øste ned. At vi deretter avsluttet kvelden med en nydelig middag på Bryggerikjelleren i Lillehammer gjorde sitt til at noen av deltagerne ikke avsluttet festen før solen stod opp. Dag to var det duket for et spennende hackeforedrag med Norsis og hvordan vi lett kan bli et bytte for noen som ønsker kontroll med vår datamaskin eller telefon. Norsis gav oss noen tips til hva DU kan gjøre for å sikre deg mot dataangrep og ekstern kontroll av telefon og pc

En glad gjeng på VA-yngreseminar

Ingrid (Oslo VAV) i full konsentrasjon.

(eller hva med styringssystemet for vannverket??). Tipset er: Sørg for å hente oppdateringer fra sikre kilder og tenke deg to ganger om før du tar i bruk et gratis tilgjengelig nettverk. Og bruk flere passord!

bulletin 2-2015

Markering av Verdens Vanndag

Mange aktive kommuner | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Selv om årets Verdens Vanndag var på en søndag, var det mange kommuner og selskaper som benyttet anledningen i dagene rundt 22. mars til å markere Verdens Vanndag med ulike aktiviteter. Siden 1990 har over 2,3 milliarder mennesker fått tilgang på rent drikkevann, samtidig er det fortsatt 780 millioner som mangler rent drikkevann. Verdens vannenne dag bidrar til økt oppmerksomhet på denne utfordringen.

Ulike aktiviteter og informasjon fra våre medlemmer Godt Vann Drammensregionen delte ut vannflasker til alle femteklassingene i de ni kommunene som deltar i GVD. Frogn akommune lagde egen video og eget faktau ark som ble distribuert. Videoen finner du på kommunens hjemmeside. Hias IKS benyttet seg av kronikkmalen fra Norsk ge Vanns verktøykasse og fikk kronikk i begge derlokalavisene i Hamar, Hamar Arbeidermmublad og Hamar Dagblad. Bergen kommuet. De ne samarbeidet med FN-sambandet. har blant annet publisert bilder på Insarlig tragram og laget informasjon om farlig vann. de Mange ble med på det nyopprettede ativ arrangementet #H2OUR etter initiativ fra Kirkens Nødhjelp. Selv om ikke Instagram ble fullt av bilder med er emneknaggen, så ligger det 29 bilder som viser hverdagslige situasjoner hvor manglende vann i krana kan skape utfordringer. Kanskje flere deltar neste år? Norsk Vann ønsker å takke alle medlemmer, enkeltpersoner og andre organisasjoner for at dere er med å sette vann på dagsorden gjennom deltagelse på Verdens Vanndag.

bulletin 2-2015

Leverandørutvikling

NHO satser på vannbransjen | Av Per Harbø, programleder, Nasjonalt program for leverandørutvikling NHO og «Nasjonalt program for leverandørutvikling» inviterte vannbransjen ved direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann og styreleder i Vannklyngen Erland Buøen på podiet under NHOs Anskaffelseskonferanse i Næringslivets Hus 20. mai. Rundt 300 tilhørere fikk høre om Norges utfordringer innen vannog avløpssektoren, men mest om hvilke muligheter milliardinvesteringene kan bety for kommunal modernisering og innovasjon i næringslivet.

Innslaget het «Vannbransjen står overfor milliardinvesteringer over hele landet – tradisjon eller innovasjon?» Bakgrunnen er en dialog mellom Norsk Vann, bransjen og programmet om muligheten for å fremme vannbransjens utfordringer og muligheter som et nasjonalt satsingsområde i form av nasjonale og regionale møteplasser mellom vannbransjens kunder (behov) og leverandører (løsninger). Nasjonalt program for leverandørutvikling har NHO, KS og DIFI som «eiere», samt 19 partnere inkl. departementer, virkemiddelapparat, statlige og kommunale aktører. Programmet arbeider med økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser gjennom å stimulere til økt dialog mellom kunde og leverandører før konkurransegrunnlaget skrives. Nær 80 pilotprosjekter er gjennomført over hele landet som viser at dialog før en anskaffelse bidrar til bedre løsninger for den offentlige kunden og nye ideer og innovasjoner fra leverandørenes side.

Riktige svar på VA-Quiz fra side 17:

C. I henhold til Gresk mytologi tar fergemannen deg over elven Styx til underverdenen når du dør

B. (bibelen)

C. (gresk mytologi)

A. (Norrøn mytologi)

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

VA - Q U I Z

Erland Buøen fra Vannklyngen og Toril Hofshagen fra Norsk Vann bidro på NHOs anskaffelseskonferanse.

bulletin 2-2015

NYTT OM

VA/Miljø-blad og VA-norm |

Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Nyheter fra VA/Miljø-blad Det har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Kumsikkerhet». Bladet er utarbeidet av Anja Wingstedt, som jobber ved avdelingen til Cowi i Fredrikstad. Bladet har vært gjenstand for en nøye høringsrunde og kommentarene har vært mange. Dette har vært et tema som har skapt engasjement. Dette er viktig da det er viktig å sette fokus på sikkerhet. Ny hjemmeside: Det er publisert en ny hjemmeside for VA/Miljø-blad. Denne er tilrettelagt for mer interaktiv bruk og gir mer mulighet for utfyllende kommentarer og eksempler. Dagens papirversjon presenteres fortsatt som pdf og vil være gjeldende blad.

Følgende VA/Miljø-blader er det igangsatt revisjonsarbeide: • Blad nr. 84, Klimaendringer og avløpssystemer • Blad nr. 79, Dimensjonering av avløpsledninger. Selvrensing. • Blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk

Nyheter fra Norsk VA-norm: 2 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Oppegård kommune • Jølster kommune Med disse teller vi 163 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

2015 Fordypningskurs 15.–16. september

Elektro for ikke-elektrikere. Moelv

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Fagopplæringskurs 22. september

Kjemiprosess i vannbransjen (KP-VA) forkurs. Hamar

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 35, 43 og 48

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 44 og 49

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 38, 45 og 51

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

Årskonferansen i Norsk Vann 1.–2. september

Kristiansand

Fagtreffuke i Norsk Vann 20.–21. oktober

Gardermoen

Andre arrangmenter 22. oktober

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

4.–6. november

NORDIWA – Nordisk avløpskonferanse. Bergen

25.–26. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

Årskonferansen 2015

Foto: Anders Martinsen fotografer/Kristiansand kommune

1. - 2. september i Kristiansand

Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling! Viktige temaer til debatt er: • hvordan møter vannbransjen fremtiden • forslag til fullverdig sektorlov om vanntjenester • hva er nødvendig sikkerhetsnivå • hvordan lykkes i arbeidet med klimatilpasning • strategier for økt ledningsfornyelse • bærekraftstrategi med tilhørende tiltak og verktøy • kompetansesenter for ledningsteknologi • organisering av utviklingsarbeid i vannbransjen

Påmeldingsfrist 1. juli 2015

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.