Norsk Vann bulletin 3-2013 web

Norsk Vann

Foto: Facebook/eventyrligaar - Christin Oldebråten

bulletin nr 3 September 2013

treffuke en til Fag Velkomm som r for de e 35 info se sid For mer rdermoen STED: t Hotel, Ga Blu Airpor Radisson og tog st fra fly Kort adkom

FA G TR EF

NO R SK FU KE I

VA NN

eplasse ren. tige møt VA-sekto ne er vik t innen Fagtreffe oppdater g faglig se e ld vil ho

oktober dag 22. treff tirs itéen fag Vannkom

god nok? kerheten Når er sik omitéens tviklingsk Samfunnsu

r 23. oktobe onsdag fagtreff

mover? satse fre bransjen bør vann Hvordan r 24. oktobe torsdag fagtreff mitéens Avløpsko

?

kontroll Har DU

treffene kelte fag for de en Program fia@nors omtale til bilde og av? Send g du er stolt t VA anleg

ge vil forelig

! kvann.no

oktober rundt 1.

anisasjon. petanseorg sk Vann e og kom ktor Nor

Velkommen til fagtreffuke 22.-24. oktober se side

35

2

bulletin 3-2013

Fredelig årsmøte |Av Einar Melheim, Norsk Vann Årsmøtet i Norsk Vann ble holdt i tilknytning til årskonferansen.

42 andelseiere var representert og alle sakene ble enstemmig vedtatt. Den viktigste saken var rullering av strategiplanen for 2014. Der gjorde årsmøtet et interessant vedtak.

Nytt språk Etter en orientering om rapporten «Omdømmeplattform og –strategi» og behovet for et nytt språk vedtok årsmøtet at begrepet «VA-sektor» skal byttes ut med «vannbransje» i strategiplanen. Bakgrunnen er et ønske om å etablere en felles omdømmeplattform og et felles språk for alle som lever i og av dette fagområdet og å styrke appellen til ungdommen.

Tøffere prioritering I tråd med styrets forslag vedtok årsmøtet å gi styret fullmakt til sterkere prioritering mellom resultatmålene i handlingsplanen for 2014. Dette er nødvendig for å utnytte ressursene best mulig på de områdene som er aller viktigst for medlemmene i Norsk Vann.

Det betyr ikke at noen målområder skal legges på is, men de vil få lavere prioritet.

Etter drøfting med komiteene på fellesmøte i november skal styret vedta handlingsplanen for 2014 i januar.

Strategiprosess i 2014 2014 er siste året i inneværende strategiplanperiode. Styret har fått i oppdrag å gjennomføre en planprosess og legge fram et forslag til revidert strategiplan for årsmøtet i 2014. Alle medlemmer er velkomne til å komme med innspill til ny strategi for Norsk Vann. Økt synlighet og bedre rekruttering Etter benkeforslag vedtok årsmøtet å be styret om å komme med konkrete forslag til hvordan man kan

løfte synlighet og rekruttering til bransjen gjennom øremerkede midler fra medlemmene. Årsavgifter Medlemskontingenten for 2013 ble økt med ca 5% for andelseiere og ca 2% for tilknyttede organisasjoner. Fakturaer blir sendt ut i februar.

Styre Odd Atle Tveit ble takket av etter maksimal funksjonstid på 4 år i styret. Som nytt styremedlem ble valgt Terje Lilletvedt fra Kristiansand kommune. Etter opprykk for varamedlemmer ble Hilde Sandstedt fra Rana kommune valgt til ny 3. vara.

Etter årsmøtet har styret i Norsk Vann har nå følgende sammensetning: – Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) – Arild Eek, Glitrevannverket (nestleder) – Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR og driftsass. i Nordre Nordland – Iselin Nybø, Stavanger kommune – Sigurd Grande, Oslo kommune – Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Vararepresentanter: 1. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune 2. Randi Erdal, Bergen kommune 3. Hilde Sandstedt, Rana kommune

Fagkomiteer I vannkomiteen hadde Rune Lejon bedt om fritak. Han ble erstattet av Bjørn Zimmer Jacobsen fra Stavanger kommune.

I avløpskomiteen ble det ingen endringer.

I samfunnsutviklingskomiteen hadde Sigbjørn Åge Fossdal bedt om fritak og Morten Finborud bedt om avløsning som leder. Sigrun Jahren fra Ålesund kommune ble valgt til nytt medlem og Live Johannessen fra Drammen kommune til ny leder. Dermed har alle de tre fagkomiteene kvinnelige ledere.

Valgkomiteen Magnar Sekse og Ann-May Berg gikk ut av valgkomiteen etter maksimal funksjonstid. Trude Haug fra Driftsassistansen i Nordre Nordland og Ingar Tranum fra NRV / NRA ble valgt som nye medlemmer. Torbjørn Krogstad fra Porsgrunn kommune ble valgt til leder av komiteen.

bulletin 3-2013

direktørens hjørne j Uten utvikling sovner vannbransjen Rådgiverne må bli flinkere til å sette seg inn i, og foreslå, nye tekniske løsninger. Altfor ofte kopieres og tilpasses gamle tegninger til nye oppdrag. En mer kreativ tilnærming krever kompetanse og vil koste mer i prosjekteringsfasen, men er utvilsomt lønnsomt og nødvendig for bransjen på lengre sikt.

Årsmøtet i Norsk Vann har vedtatt at begrepet «VA-sektor» skal byttes ut med «vannbransje» i strategiplanen. Dette er et lite, men viktig skritt på vegen mot en mer framover lent og synlig bransje. En mer offensiv holdning er nødvendig både for å få gjennomslag for bransjens synspunkter hos myndigheter og politikere, og for at ungdom under utdanning skal velge vannfag.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Utviklingsorienterte personer og organisasjoner må løftes fram i lyset og gis den omtale de fortjener.

Utviklingsorientering er et nøkkelbegrep for økt synlighet og attraktivitet. Uten en sterkere satsning på utvikling blir bransjen oppfattet som «usynlig», «gubbete» og «usexy» for å låne uttrykk fra omdømmeprosjektet. Skal vi oppnå resultater må alle grupper i bransjen bidra, både kommuner, leverandører, rådgivere og undervisningsinstitusjoner. Det er altfor få i disse gruppene som i dag har tilstrekkelig fokus på utvikling.

Kommunene må bli flinkere til å etterspørre og ta i bruk nye tekniske løsninger, forbedre sin bestiller kompetanse, utfordre rådgivere til å tenke nytt og pålegge egne ansatte å delta i nettverk med nabokommuner. Hvis fagmiljøet i en kommune er så lite at det kun er fokus på drift og ikke tid til å tenke utvikling, er kommunen trolig for liten til å bestå som egen organisasjon. Kommunene må også bli flinkere til å informere innbyggerne om sine tjenester.

Foto: Facebook/eventyrligaar Christin Oldebråten

Forforiskende avkjøing i fjellheimen

Leverandørene må bli flinkere til å tilby utviklingsprosjekter, være synlige i nettverk med andre bransjeaktører og sette av ressurser til utdanning og rekruttering. Kortsiktig fokus på salg og bunnlinje er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for suksess på lang sikt.

Undervisningsinstitusjonene må bli flinkere til å modernisere undervisning og læremateriell. Hvis faget skal være attraktivt for ungdom, må vi ha undervisningspersonell med gode pedagogiske evner, entusiasme og vilje til å ta i bruk moderne undervisningsmetoder.

Heldigvis finnes det noen hederlige unntak fra dette gjennomsnittsbildet. Vi må ta et felles ansvar for at utviklingsorienterte personer og organisasjoner løftes fram i lyset og gis den omtale de fortjener.

AV INNHOLDET

4-5

Arendalsuka

6-10

bedreVA Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 8. november 2013.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

11

29

Bransjenorm slam

30-31

FoU i innkjøp

32-33

Klimanøytrale boligområder

Ledningsnetthjørnet

12-15

38-41

Sommerjobb i vannbransjen

16-21

Årskonferansen

24-28

Nye rapporter

Private avløpsrenseanlegg

46-48

Vannskader og forsikring

49

Gjenåpning av bekk

3

4

bulletin 3-2013

Vann på agendaen under Arendalsuka |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann jobber for at vann- og avløpssaker skal ha sin rettmessige plass på den politiske agendaen. Under Arendalsuka 8.-13. august ble det snakket vann og servert vann til en rekke politikere, journalister, lobbyister og innbyggere. Norsk Vann hadde stand i politisk gate, i samarbeid med Arendal kommune.

Det var også et Norsk Vann underholdningsinnslag fra scenen.

De mange positive erfaringene gjør at Norsk Vann vil satse videre på Arendalsuka 2014.

Arendalsuka ble arrangert første gang i 2012, som en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arendalsuka i 2013 skulle også bidra i oppstarten av valgkampen for 2013 og skape bredt folkelig engasjement knyttet til valget. Arendalsuka er et norsk svar på den tradisjonsrike, svenske Almedalsveckan, som har vist seg svært vellykket.

Arendalsuka pågikk 8.-13. august, med gode debatter og stort engasjement i «politisk gate» og fra ulike scener i byen. Det var godt og varmt vær, så både politikere, journalister, lobbyister og innbyggere hadde behov for å slukke tørsten.

Norsk Vann og Arendal kommune hadde egen stand i politisk gate, der det ble sørget for at alle som ville, fikk godt og kaldt Arendalsvann på flaske. Det ble delt ut over 4000 vannflasker i løpet av arrangementet. Samtidig ga det gode muligheter til å snakke om vannog avløpsbransjens styrker og utfordringer og behovet for gode rammebetingelser.

Budskap på stand Norsk Vann hadde utarbeidet skreddersydd informasjonsmateriell til Arendalsuka, for politisk dialog om vann- og avløpsbransjen.

bulletin 3-2013

Flere partiledere og statsråder fikk servert godt Arendalsvann, og Norsk Vann benyttet anledningen til å prate vannets sak.

De prioriterte temaene var: • Drikkevannskilder må beskyttes mot forurensning • Behov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen • Vann- og avløpsbransjen må tilpasse seg et endret klima: Det må også regelverk og myndigheter!

• Helhetlig vannforvaltning er viktig, men krevende Dette materiellet er også et nytt tilbud på våre hjemmesider under «Norsk Vann mener > Budskap og fakta», som vil bli utviklet videre.

Spenstig innslag fra scenen I forkant av Nasjonalteaterets oppsetning av En folkefiende i Arendal kulturhus 8. august, hadde Norsk Vann et sceneinnslag foran kulturhuset med tittelen «Ibsen er død vannutfordringene lever». Innslaget var en monolog ved 3. generasjons vanningeniør Christen Ræstad, som trakk linjene fra Dr. Stockmanns kamp mot vannforurensning frem til dagens utfordringer for vann- og avløpsbransjen. Video fra monologen er publisert på YouTube og kan også finnes via oppslag på www.norskvann.no.

Erfaringer Norsk Vanns erfaringer er at deltakelse på Arendalsuka gir en enestående mulighet til konstruktiv vanndialog med et stort antall politikere og journalister. Det gode samarbeidet med Arendal kommune om servering av friskt Arendalsvann på flaske, gjorde vår stand i politisk gate ekstra populær å oppsøke, også for innbyggerne og for ungdom som var interesserte i en prat om spennende karrieremuligheter

innen vann. Det å ha et eget arrangement; monologen «Ibsen er død – vannutfordringene lever», medførte også økt synlighet for vannsaken. Arendalsuka gir videre gode muligheter for samarbeidsdialog med andre interesseorganisasjoner.

I sum mener Norsk Vann at Arendalsuka vil være en viktig arena å delta på også fremover, for å stimulere til at vann- og avløpssektoren oppnår sin rettmessige plass på den politiske agendaen i Norge.

5

6

bulletin 3-2013

Øyer – årets kommune |Av Ole Lien,

Norsk Vann

Øyer kommune har deltatt i bedreVA i fem år og dokumentert gode resultater i alle årene. På avløp har kommunene hatt god standard på alle fem vurderingskriteriene de siste fire årene.

På vann gjenstår bare å få redusert vanntapet. God alternativ forsyning ble etablert i 2012 ved en gjensidig forsyningsmulighet mellom kommunens to vannverk.

Øyer kommune er nå den kommunen som har høyest gjennomsnittlig kvalitetsindeks siste fire år etter Ullensaker og Asker kommune.

Disse to kommunene ble kåret til årets kommune i hhv. 2011 og 2012.

«En viktig årsak til at Øyer kommune scorer så høyt er at vi har gode VA-anlegg og dyktige folk,» sier ingeniør Magne Fossum.

«Alle tekniske anlegg er tilknyttet et moderne driftsovervåkingsanlegg og forebyggende vedlikehold har høy prioritet. Vi var tidlig ute med å sikre selvkostbalanse for VA-tjenestene, noe som har vært veldig viktig for budsjettbehandlingen av ambisiøse investeringsplaner. Vi har hele tiden hatt engasjerte politikere og rådmenn som har skjønt viktigheten av å ha et godt utbygd vann- og avløpsnett med god leveringssikkerhet for å få til vekst og nye virksomheter i kommunen. Oppnådd utvikling i Hafjellområdet er et godt eksempel på dette.»

Foto: Magne Fossum

Øyer kommune har 5100 innbyggere, hvorav 55 % er tilknyttet kommunens VA-tjeneste. De fast bosatte innbyggerne representerer bare 37 % av abonnentene, mens fritidsabonnentene utgjør hele 53 % og næringsabonnenter inkl. offentlig virksomhet ca. 10 %.

og hva som gjør dem så gode. Her er et utdrag av forklaringen vi fikk fra kommunen:

Vi har kontaktet kommunens VA-ledelse for å få høre mer om VA-tjenestene i Øyer kommune

Ilsetra høydebasseng. Beliggenhet 995 moh. Her blir vannet løftet ca. 800 m fra kommunens vannverk nede i bygda, via 5 pumpestasjoner. Utsikt mot Jotunheimen.

7

bulletin 3-2013

Tilstandsvurdering med bedreVA

VA-tjenestene blir stadig bedre |Av Ole Lien,

Norsk Vann

Resultatene fra Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene i 69 deltakerkommuner viser en klar bedring i 2012. I løpet av de siste fire år har andelen kommuner med «god standard» blitt omtrent fordoblet. Særlig gledelig er det at den negative trenden på avløp har snudd i klar positiv retning sammenliknet med tidligere år.

For både vann- og avløp hadde ca.

40 % av deltakerkommunene god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene i 2012 mot ca. 30 % i 2011. Standarden på vannforsyningen er fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men standarden på avløp har utviklet seg svært positivt fra 2011 til 2012.

Vannforsyningen stadig bedre Deltakerkommunene er nesten i mål når det gjelder levering av drikkevann som er hygienisk betryggende. Det gjenstår bare noen få vannverk som ikke har fullgod hygienisk barrieresikring enda.

Beregnet vanntap fra ledningsnettet viser en positiv utvikling de siste tre årene. 43 % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % i 2012 mot 49 % i 2010.

Vanntapet er imidlertid fortsatt høyt, og til tross for det har de fleste kommunene en ledningsfornyelse på godt under 1 %. Gjennom-

snittlig ledningsfornyelse siste tre år for alle deltakerkommunene er 0,88 %, som er en svak forbedring fra forrige år.

58 % av deltakerkommunene hadde god alternativ forsyning i 2012, og andelen øker år for år. Utbyggingskostnadene med å etablere god alternativ forsyning er ofte høye, og det er derfor naturlig at dette er tiltak som tar tid.

Avløpstjenesten i sterk bedring Resultatene viser en klar resultatforbedring fra 2011 til 2012 mht. overholdelse av rensekrav. 53 % av kommunene overholdt alle rensekrav i 2012 mot 37 % i 2011. En viktig årsak til dette er nok at en del store renseanlegg som tidligere ikke overholdt rensekravene, oppfylte kravene i 2012.

For ledningsnettet er andel fellessystem og antall regnvannsoverløp synkende. Fellessystem utgjør 26 %

av spillvannsnettet. De siste årene har også antall kjelleroversvømmelser og kloakkstopper gått ned.

Fornyelsen av ledningsnettet er imidlertid fortsatt lav, og gjennomsnittet de siste tre år er 0,72 % av total lengde.

Kostnader og årsgebyrer øker Den positive utviklingen av standarden på vann- og avløpstjenestene innebærer økte kostnader og dermed også økning av årsgebyrene. Årsgebyrene for både vann og avløp har de siste fire årene i gjennomsnitt økt med 15 % utover prisstigningen.

Kostnader og gebyrer varierer mye fra kommune til kommune.

Den viktigste årsaken til forskjellene er størrelsen på kommunen.

Kommuner med mange mindre tettsteder og/eller som har valgt å bygge ut ledninger i dels spredt bebygde områder, får en lav tilknytning per km ledning. Dette gir høyere kostnader per innbygger enn kommuner med større befolkningstetthet. Kommuner som i tillegg har bygd ut infrastruktur for hytteområder og reiselivsnæring får enda høyere enhetskostnader.

▲

Les mer om resultatene i egen rapport Rapporten med resultatene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmeside eller fra www.bedreva.no.

Rapporten er skrevet av Norsk Vanns rådgiver for prosjektet med tilstandsvurdering av VA-tjenester, May Rostad, Kinei AS.

8

bulletin 3-2013

Her illustrerer grønn farge god standard, gul farge mangelfull standard og rød farge dårlig standard.

Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Kommune

Innbyggere tilknyttet tjenesten

KI

Vektet kvalitetsindeks (KI) Klepp

15000

4,0

Ullensaker

30293

4,0

Nesodden

13242

4,0

Elverum

16650

4,0

Sola

24000

4,0

Hvaler

3261

4,0

Sørum

12677

3,8

Randaberg

10287

3,6

Larvik

40090

3,6

Moss

30265

3,6

Oppegård

24700

3,6

Gjerdrum

4500

3,6

Østre Toten

13550

3,6

Fredrikstad

70463

3,6

113625

3,6

Narvik

17354

3,6

Kristiansand

82318

3,6

Nord-Odal

873

3,6

Stavanger

129191

3,6

Porsgrunn

35193

3,6

Ås

16500

3,6

Øvre Eiker

15625

3,6

Asker

56260

3,6

Stange

16339

3,6

Sandnes

64596

3,6

Øyer

2535

3,6

Lardal

1930

3,6

Lørenskog

34220

3,4

Stjørdal

16200

3,4

Molde

23400

3,4

Grimstad

19499

3,4

Fjell

16629

3,4

Vågå

1858

3,4

Alstahaug

7100

3,3

Nøtterøy

21100

3,3

Drammen

64598

3,3

Bergen

260000

3,3

Tromsø

68158

3,3

Namsos

10700

3,2

Skedsmo

49698

3,2

613900

3,2

Arendal

39500

3,2

Skien

51415

3,2

9850

3,2

170000

3,2

Løten

5126

3,2

Grue

3730

3,2

708

3,2

Rælingen

16050

3,1

Lier

19250

3,1

Sandefjord

44629

3,0

Bykle

819

2,9

Åseral

875

2,9

Kongsvinger

12962

2,8

Hamar

27062

2,8

Aurskog-Høland

11442

2,8

Ålesund

42741

2,8

Nordre Land

2856

2,8

Ringebu

2633

2,8

51615

2,8

737

2,8

12603

2,8

8080

2,6

25766

2,5

Våler i Hedmark

2280

2,2

Fusa

1030

2,1

22857

2,0

9473

2,0

20359

1,9

Bærum

Oslo

Søgne Trondheim

Hjartdal

Sarpsborg Øystre Slidre Bamble Sula Ringerike

Ringsaker Gran Harstad

Hygienisk betryggende drikkevann

Bruksmessig vannkvalitet

Leveringsstabilitet

Alternativ forsyning

Ledningsnettets funksjon

40%

15%

15%

10%

20%

bulletin 3-2013

Kommune

Innbyggere tilknyttet tjenesten

KI

Vektet kvalitetsindeks (KI) Sørum

13683

4,0

Asker

56346

4,0

Rælingen

16115

4,0

115530

4,0

2582

4,0

Ringerike

23437

4,0

Bamble

12305

4,0

Elverum

15721

4,0

1219

4,0

22357

4,0

Østre Toten

9067

4,0

Ringebu

2894

4,0

Lardal

1070

4,0

Søgne

9430

3,8

617000

3,6

Moss

30384

3,6

Sandefjord

42467

3,6

Kristiansand

82477

3,6

126963

3,6

Hamar

26362

3,6

Skedsmo

49698

3,6

Larvik

37600

3,6

Ullensaker

30647

3,6

Sandnes

63342

3,6

6045

3,6

23091

3,4

243593

3,2

10010

3,2

Sula

6800

3,2

Fusa

1937

3,0

Grue

2195

3,0

Porsgrunn

33760

2,8

Øvre Eiker

15035

2,8

Trondheim

164524

2,8

Randaberg

9282

2,8

Lørenskog

34070

2,8

Sola

22829

2,8

Grimstad

18152

2,8

Løten

4059

2,8

Åseral

596

2,8

2238

2,4

16500

2,4

833

2,4

8828

2,4

Kongsvinger

12783

2,2

Harstad

21326

2,2

Stjørdal

18879

2,2

Oppegård

24900

2,0

Drammen

64250

2,0

Fredrikstad

72880

2,0

Skien

47000

2,0

Stange

12742

2,0

Nesodden

14831

2,0

Arendal

38706

2,0

Hjartdal

902

2,0

3400

1,8

Tromsø

64924

1,6

Sarpsborg

48003

1,6

Lier

17689

1,6

Nordre Land

2800

1,2

Gjerdrum

4060

1,2

Vågå

2905

1,2

Narvik

17743

1,0

Ålesund

39355

1,0

Klepp

14650

0,8

Nøtterøy

19753

0,8

2772

0,8

12130

0,8

Bærum Øyer

Øystre Slidre Ringsaker

Oslo

Stavanger

Alstahaug Molde Bergen Aurskog-Høland

Våler i Hedmark Ås Bykle Gran

Hvaler

Nord-Odal Namsos *) **)

Overholdelse av gjeldende rensekrav i rapportåret* 40%

Tilknytning Kvalitet godkjente og bruk utslipp** av slam 10%

10%

Utslipp fra overløp på nettet

Ledningsnettets funksjon

20%

20%

Kommuner som kun har funksjonskrav til rensing og som ikke dokumenterer overholdelse av krav med kontrollprøver, har fått vurdering God Krav som må oppfylles innen utgangen av 2016. Status mht. tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til rensing med godkjent renseprosess

Her illustrerer grønn farge god standard, gul farge mangelfull standard og rød farge dårlig standard.

Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012

9

10

bulletin 3-2013

bedreVA Godt verktøy for kommunene |Av Ole Lien,

Norsk Vann

Den årlige resultatrapporten fra bedreVA har fokus på sammenlikning av resultater mellom kommunene og på resultatutviklingen for deltakerkommunene samlet.

bedreVA gir også kommunene et verktøy for å måle egen resultatutvikling over tid, både standarden og kostnadene. Figuren viser hvordan bedreVA gir kommunene grunnlag for å presentere egen resultatutvikling over tid. Kommunene får excelrapporter som viser resultatutviklingen av den kommunale tjenesten og for hvert renseanlegg og vannverk over tid. bedreVA er et viktig verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene til politikerne, som hvert år skal vedta budsjett og VA-gebyrer.

Det er som oftest ikke mulig å heve standarden til riktig nivå uten å øke

gebyrene. Når gebyrene må øke pga. økte investeringsbehov, blir det også viktig å ha en dialog om

mulig kostnadseffektivisering av driften for å kunne begrense kostnadsveksten.

Eksempel på rapport fra bedreVA som viser resultatutvikling på den kommunale vannforsyningen i en kommune over tid.

Småp p dry

Prosjektforslag innen 1. oktober Prosjekt- og utviklingsarbeidet i regi av Norsk Vann finansieres av andelseierne. Årlig gjennomføres prosjekter for ca. 8,5 mill. som skal bidra til å løse utfordringer som er relevante for kommuner og VA-verk.

Norsk Vann ønsker forslag til prosjekter for 2014 innen 1. oktober.

Alle Norsk Vanns medlemmer som deltar i prosjektfinansieringen kan komme med prosjektforslag.

Etter at alle prosjektforslagene har vært på høring blant medlemmene, går prosjektutvalget igjennom alle prosjektbeskrivelsene og foretar en prioritering. Direktøren i Norsk Vann sender så en innstilling til styret over prioriterte prosjekter.

Styret i Norsk Vann tar den endelige beslutningen om hvilke prosjekter som skal gjennomføres i 2014.

bulletin 3-2013

Doktorgradsarbeid i Trondheim

Kan vann og avløp bidra til klimanøytrale boligområder? |Av Helene Sedal, rådgiver i Rambøll Selv om vannforbruket i Norge er forholdsvis høyt, har vi effektive metoder for vann- og avløpsrensing som gir stordriftsfordeler, og dermed lave klimagassutslipp per m3 vann. Det var i hvert fall tilfelle for Trondheim.

Jeg har i min doktorgrad sett på ulike løsninger for avfall, vann og avløp knyttet til det nye Fremtidens Byer boligprosjektet Brøset. En viktig konklusjon er at vi må velger løsninger basert på den kunnskapen vi kan fremskaffe om de ulike løsningene.

Idealistiske løsninger ikke alltid best I Trondheim har det i flere år blitt forsket på hva som skal til for å bevege seg mot klimanøytrale boligområder. Noe overraskende for forskerne så er ikke alltid de idealistiske løsningene best.

Vi ønsket å finne ut hvor mye klimagassutslipp slike systemer bidro til i forhold til de totale utslippene fra et boligområde og om det var alternative løsninger som kunne redusere utslippene. Det var også interessant å se på hvilke metoder som kunne brukes til å gjennomføre slike vurderinger.

Ikke mulig å oppnå besparelser Lokal gråvannsrensing og gjenbruk av gråvann eller regnvann blir ofte trukket fram som miljøvennlige løsninger. Slike tiltak ble blant annet testet i boligområdet BedZed i London, som skulle være et foregangsområde innenfor miljøvennlige løsninger og lave klimagassutslipp.

Vi ønsket å vurdere slike løsninger sammen med andre tiltak som lokal overvannshåndtering og vannsparing. Det viste seg fort at vann og avløpssystemet bidro svært lite til det totale utslippet fra et boligområde i Trondheim. Det var derfor ikke mulig å oppnå store besparelser fra alternative løsninger.

Utslippene kan bli større Livsløpsanalyser, som ble brukt til å beregne klimagassutslippene i dette tilfellet, tar hensyn til klimagassutslipp fra vugge til grav. Det vil si at alle utslipp blir tatt hensyn til fra et produkt blir produsert til det blir avfallsbehandlet. Ofte kan mye av utslippet være knyttet til utslipp lengre bak i produksjonskjeden og ikke til direkte utslipp. Dersom det skal anlegges et konstruert våtmarksområde for lokal gråvannsrensing brukes det kanskje materialer som har utslipp fra produksjonen, og dersom gråvannet skal gjenbrukes kreves det gjerne mere energi per m3 enn for et stort renseanlegg. De totale klimagassutslippene blir dermed større enn for de tradisjonelle metodene.

Vannsparetiltak For Brøset ble det konkludert med at man burde knytte seg til eksisterende vann og avløpsløsninger, men at man kan innføre vannsparetiltak og vurdere lokale overvannsløsninger. Besparelsene når det gjelder klimagassutslipp er små, men slike tiltak innføres gjerne også av andre årsaker.

Livsløpsanalyser I Rambøll bruker vi livsløpsanalyser til å gi faktabaserte råd om valg av løsninger innenfor mange fagfelt.

Livsløpsanalyser kan brukes til å gjøre miljøvurdering av alt fra valg av rørtyper i et enkeltprosjekt til vurdering av vann og avløpsløsninger for større områder. Det er ikke bare klimagassutslipp som kan vurderes med bruk av slike analyser, men også andre parametere som forbruk av ressurser eller vurdering av toksisitet.

Fakta om Brøset: Brøset er et pilotprosjekt i framtidens byer som har en målsetning om at hver enkelt beboer skal bidra til maksimum 3 tonn CO2-ekvivalenter per år i motsetning til dagens gjennomsnitt som er 8 til 11 tonn per år. Denne reduksjonen skal komme på bakgrunn av en rekke tiltak på nabolagsnivå, men også på individuelt nivå. Trondheim kommune har laget en områdeplan, mens forskere ved NTNU har fulgt prosessen tett gjennom et forskningsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd. Det har vært avholdt en parallellprosess for å motta bidrag til utviklingen av områdeplan. Brøset ligger 4 km fra Trondheim sentrum og er nå planlagt for 1800 boliger og ca 4.000 innbyggere.

11

12

bulletin 3-2013

Sommerhjelp med ambisjoner og interesse for fremtidig vannforsyning |Av Emma Marie Skjærstad, sommerhjelp Norsk Vann Det første som møter meg utenfor Hias-bygget i Stange er ei blid jente med møkk i ansiktet. «Bare litt slam som kom på avveie», sier Mari Helgestad (20) og smiler enda bredere. For det er gjerne sånn dagene til studenten fra Trondheim har blitt. Skolebøker, eksamensforberedelser og et cafébesøk i ny og ne har blitt byttet ut med møkk, vernesko og et mannsdominert arbeidsmiljø.

«Skal vi tusle inn?» spør hun mens hun ivrig begynner å fortelle om slammet som havnet i ansiktet.

Hva er din motivasjon til å studere VA? – Oi, dette var et litt vanskelig spørsmål. Min motivasjon må være tanken på å skaffe nok vann og rent vann til alle. Spesielt i U-land er det allerede blitt et verdensproblem å få tak i rent vann, gjerne vann i det hele tatt. Dessuten er ledningsnettet og vannbehandlingsanlegg der dette finnes ofte av dårlig standard, og en utvikling av disse hadde det vært givende å få være med på. Vann er en vesentlig del av hverdagen til mennesker, og det hadde vært utrolig morsomt å få være med på å bidra til rent vann for alle! Vann er jo tross alt gull i seg selv.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Sommerjobben min er i hovedsak delt inn ukesvis der jeg er med på forskjellige avdelinger hver uke.

I hovedsak gjør jeg driftsrutiner, og gjerne de enkleste oppgavene.

Jeg har vært hos gutta på mekanisk/kjemisk rensing, biologisk rensing, pilotprosjektet som føres her på Hias, og jeg har vært på slambehandling. Dessuten har jeg vært med driftsoperatører rundt på de ulike anleggene i Stange, Hamar, Løten og Ringsaker. Dermed har jeg både fått være med på renseprosessen, men også hatt mulighet til å se pumpestasjoner, høydebasseng og renseanlegg. Alt dette har gjort at jeg har fått et bredt innblikk i driften av et renseanlegg, og det er jeg veldig fornøyd med!

Hva har du lært mest av?

– Jeg har både fått sett, forklart og gjort ting selv, og dette har jeg lært mye av. Av å ha fått forklart ting har jeg nok lært mest, men jeg har også fått utdelt ark med skjermbilder der mye står beskrevet. Dette har vært et godt hjelpemiddel! Alt i alt synes jeg arbeidsoppgavene har vært morsomme, og det viktigste

bulletin 3-2013

mest sannsynlig California (USA), der ørkenspredning og vannforsyning er en utfordring. Dessuten er jeg ganske bestemt på å ta en master i Norge.

jeg har lært er nok at det er utrolig mye småting som må vedlikeholdes ved et slikt anlegg som Hias. Småting jeg ikke engang visste at fantes, og som jeg i alle fall trodde gikk av seg selv.

Hvordan trives du med arbeidsmiljøet?

– Jeg trives kjempegodt her på Hias. Selv om det er et svært mannsdominert arbeidsmiljø har det ikke satt en demper på hvordan jeg liker meg her; tvert i mot.

Er det noe jeg lurer på bare spør jeg, og da får jeg raskt et svar.

Det har vært betryggende.

Har du møtt uforutsette utfordringer i jobben?

– Den aller første utfordringen jeg møtte var alle maskinene jeg rett og slett ikke hadde peiling på.

Dessuten var jeg nok litt skeptisk til å være (nesten) eneste kvinne ute på anlegget, men dette snudde fort. Det eneste som gjenspeiler seg er de fysiske forskjellene når det kommer til tunge løft. Etter hvert har nok utfordringene vært at det spesielt i pilotprosjektet er mye kjemi jeg ikke kan. Dette gjenspeiler seg videre i anlegget også, der biologien er en manglende kunnskap hos meg. Den grunnleggende kjemien vi lærer som førsteårsstudenter holder ikke helt mål i lengden.

Hvilke personlige egenskaper har du fått bruk for i sommerjobben?

– At jeg er så nysgjerrig har nok vært en fordel. Dessuten er jeg til tider overraskende praktisk anlagt, og dette har hjulpet meg. Ellers har egenskaper som utadvendt og lærevillig vært viktige nøkkelord for meg denne sommeren.

Hva er dine planer videre?

– Oi, så langt har jeg ikke tenkt!

Jeg har tross alt akkurat klart å bestemme meg for å velge VA, men som sagt er drikkevannsforsyning noe jeg brenner for.

Samfunnsutvikling er også noe jeg er interessert i, men samtidig har jeg også lyst på en jobb der jeg kan drive med litt praktisk arbeid.

I nærmeste fremtid har jeg planlagt en utveksling til neste år, og dette er noe jeg ser frem til. Det blir

Hva synes du VA-bransjen kan gjøre for å bedre rekrutteringen?

– Det første jeg tenker er at de må bli mer synlige. Ettersom vi tar for gitt at det kommer rent vann ut av krana, så blir det fort en bortgjemt bransje. Jeg tenkte ikke noe særlig over at det fantes så mange VA-ingeniører før jeg så det var en retning på NTNU. VA-bransjen burde ivre mer på bedriftspresentasjoner, og generelt vise seg mer frem. Det tror jeg kan sette bransjen inn i et mer aktuelt lys. Det er jo gjerne fordi alle glemmer VAbransjen og viktigheten av denne at det blir dyrere gebyrer på folk flest. Dette vil jo igjen sette mye negativ kritikk på bransjen.

Til slutt, hva synes du er ris & ros for studiestedet ditt, NTNU? – For det første er Trondheim en helt fantastisk studentby. Gløshaugen, som er min campus, har et bemerkelsesverdig godt studentmiljø! Dette har mye å si. For det andre vil jeg samtidig gi litt kritikk til NTNU. Jeg savner mer informasjon om videre løp etter at de to første generelle årene er over. Vi får jo så mange fagvalg, men vet egentlig ikke hva alt går ut på.

Dessuten savner jeg en mer praktisk hverdag, og dette er jeg glad for at jeg har fått gjennom sommerjobben. Ved å se ting og feste bilder på teorien, husker jeg det så mye bedre. Til slutt vil jeg si at NTNU har et godt læringsmiljø som stimulerer til interesse for læring, sosialisering og faglig utvikling!

13

14

bulletin 3-2013

Ønsker mer praksistid i fagutdanningene |Av Emma Marie Skjærstad, sommerhjelp Norsk Vann Trine Karlsen (45) fra Våler tok et valg hun ikke deler med mange andre. Den tidligere yrkessjåføren, med to vokse barn ute av huset, valgte å omskolere seg til driftsoperatør i voksen alder.

«Da jeg i forbindelse med en annen jobb så en VA-lastebil kjøre forbi gikk jeg straks bort til sjefen og spurte om jeg kunne få være med den». Og dermed var det gjort. Nå er det ledningsnettet og sommerjobben hos Kommuneentreprenøren i Hamar og Stange hun brenner for.

– I starten var det renseanlegg jeg hadde lyst til å jobbe med. Da jeg etter hvert fikk være med ut på befaring, falt valget på ledningsnettet. Det er så mange utfordringer.

Spesielt er vedlikeholds– og rehabiliteringsbehovet enormt!

Hva slags arbeidsoppgaver har du?

– Det er mye forskjellig. Vi reiser rundt for å spyle kummer og ledninger, drar rundt på befaring og bruker data i forbindelse med kart og overvåkning. Samtidig er det en del driftsrutiner som må opprettholdes. Jeg har også vært en uke på Rådhuset der jeg fikk litt mer innsyn i prosjekteringen og papirarbeidet rundt en utbygging eller rehabilitering. Jeg lærte utrolig mye den uka, men det ble en del tung teori. Da fredagen kom var jeg klar for sofaen, for å si det sånn.

Hva er dine beste egenskaper i forbindelse med jobben?

– Jeg er utrolig nysgjerrig, og det har jeg fått god bruk for denne sommeren. Jeg liker å lære nye ting, og jeg har ingen problemer med å spørre om ting jeg enten ikke får til, eller som jeg ikke forstår. Det er godt jeg har tålmodige kollegaer, for de har nok fått prøvd seg litt denne sommeren. Jeg har også en teknisk innsikt som gjør at jeg tar en del arbeidsoppgaver fort, og dette har vært en klar fordel.

Hva synes du er viktige egenskaper å ta med seg inn i VA-sektoren?

– Det første som faller meg inn er at man må være serviceinnstilt.

Vi gjør jo noe for kundene, og er kommunens ansikt utad. En annen viktig egenskap er kommunikasjon.

Med så mange yrkesgrupper innblandet i et enkelt prosjekt er det

viktig å klare kommunikasjonen og beskjedene som gis fra her enkelt, og samarbeide på en god måte.

Hvordan trives du med arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet?

– Jeg trives veldig godt! Selv om det er et svært mannsdominert arbeidsmiljø føler jeg at det er her jeg passer inn. Jeg har tidligere jobbet i et mannsdominert miljø, og dette var ingen negativ følge ved å velge VA-bransjen. Verktøy, biler, ting som durer og å finne praktiske løsninger er noe jeg trives svært

bulletin 3-2013

godt med. En annen ting jeg vil påpeke er at jeg er blitt tatt kjempegodt i mot her hos Kommuneentreprenøren.

Synes du det er noe VA-bransjen kan gjøre for å bedre rekrutteringen til fagutdanninger relatert til bransjen?

– Utvilsom å bli mer synlige. Folk vet jo ikke hva vi driver med under bakken. Det eneste de ser er jo at vi stenger veier og gjør det mer kronglete for innbyggerne en liten stund. De forventer jo at alt skal fungere, og vann i krana er det uansett. Dette er en holdning som må endres dersom VA-sektoren skal bli en bærekraftig og levedyktig sektor. Når jeg kommer hjem til folk og spør hvor stoppekrana er, ser de rart på meg og spør hva det er for noe rart. Vet folk egentlig hva pengene de betaler går til?

Jeg synes vi først og fremst må begynne med de små. Barnehagebarn og skoleelever må få en

endret holdning til det viktigste vi har her i verden – nemlig vann.

For meg virker det som om ingen vil skyte startskuddet for holdningsendringen vi så sårt trenger.

Klassebesøk «under bakken» og på renseanlegg tror jeg kan bedre innsynet i VA-sektoren. Dessuten er det et bredt felt, og dermed kan det vekke interessen hos mange.

Hva tror du skal til for at andre velger akkurat din fagutdanning?

– For det første tror jeg det er viktig å få inn vann og avløp som en egen fagutdanning på videregående. Selv har jeg gått vannkurs hos Norsk Vann, og skal ta avløpskurs nå til høsten. Dette er kjempegodt tilbud, men det er viktig å vekke interessen så tidlig som mulig.

Dessuten mener jeg lærlingplass og praktisk arbeid er viktig i en tidlig epoke av fagutdanningen. Dette tror jeg kan være med på å motivere og trigge til å gjennomføre den teoretiske biten som også er

1. Legionellabakterier finnes overalt i naturen, men kan gi opphav til den dødelige legionærsyken (mer enn 10% dødelighet) dersom de får formere seg over lengre tid i tekniske installasjoner.

Hvor varmt bør man ha varmtvannet for å unngå dette? a) Mer enn 40 grader b) Mer enn 60 grader c) Mer enn 80 grader 2. Hva mener vi med «Hardt» vann? a) At vannet har høy pH b) At det er ekstra vondt å ta mageplask c) At vannet har høy innhold av magnesium og kalsium 3. En skruepumpe (snekkepumpe) brukes gjerne til å løfte store vannmengder, f.eks. på innløp til avløpsrenseanlegg.

viktig. For meg virker det som om Norge vil ha flere og flere akademikere, og vi trenger det også, men landet kan ikke gå rundt på bare høyere utdanning.

Hvordan har det vært å omskolere seg i 40-årsalderen?

– Det har vært en lang vei til driftsoperatørdrømmen min, men nå føler jeg at målet kan skimtes.

Jeg er utrolig heldig som har fått så mye hjelp på veien, og vil takke alle som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Helt fantastiske mennesker!

Når omtrent ble denne pumpetypen oppfunnet? a) 250 år før kristus? b) 1100 år etter kristus? c) 1950 etter kristus 4. Når er man for gammel for foreningen VA-Yngre? a) 30 år? b) 35 år? c) 40 år?

5. Når er verdens vanndag? a) 22. mars b) 1. april c) 22.april Se svar på side 45

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

15

Årskonferansen 2013

bulletin 3-2013

Årskonferansen i Bergen 2013

Viktig møteplass 220 engasjerte personer i vannbransjen møttes i Bergen for å drøfte dagsaktuelle problemstillinger. Gode foredrag, dyktig debattleder og stort engasjement fra deltakerne gjorde dette til en verdifull møteplass. På de følgende finner du en kort omtale av noen av foredragene.

Matz Sandman ledet gode debatter om klimatilpasning og morgendagens utfordringer i vannbransjen

Foto: Odd Borgestrand

Sektoransvar for egne utslipp Vi er opptatt av effekten utslippene har på miljøet, ikke av VA-anleggets alder eller fysiske tilstand. Dette var hovedbudskapet til Terje Farestveit fra Miljødirektoratet da han skulle fortelle konferansedeltakerne hva de kunne vente seg av krav til fornyelse av VA-anleggene i tiden framover.

Farestveit understreket likevel at utlekkingen fra avløpsnettet vil kreve tiltak fra kommunene framover, og la til at viktigere enn å bruke mye penger er å gjøre de rette tiltakene. Farestveit innrømmet at oppfølging av vannforskriften ville kreve noe mer ressurser enn det som ligger til grunn i kommunenes hovedplaner, men understreket at hver sektor må ta ansvaret for egne utslipp. Miljødirektora-

tet har konkludert med at avløpsslam fortsatt skal betraktes som en ressurs, og at det kan være aktuelt med et konkret mål for andel til ressursutnyttelse. Det kom også signal om at fosfor er et sentralt tema i pågående revisjon av Gjødselvareforskriften.

Foto: Odd Borgestrand

16

bulletin 3-2013 3-2013 bulletin

Kontroll! Kontroll! Kontroll!

Kontroll av prosjektering, kontroll av materiell ved mottak og kontroll i byggeperioden. Bjørn Tønder Smith hevder at dette er de «tre» viktigste faktorene for å sikre god kvalitet på nytt ledningsnett.

Han sier også at vurdering av risiko for større uønskede hendelser ikke har verdi, ettersom det er umulig å beregne sannsynligheten.

Det vil ta mange år å fornye gamle vann- og avløpsledninger. For å heve den totale kvaliteten på anleggene må vi sørge for at nye anlegg holder topp kvalitet og at levetiden på eksisterende ledninger økes ved god kartlegging og utbedring av dårlige punkter. Kilder og ledningsnett bør dimensjoneres for minst 100 års levetid.

Ved dimensjonering av behandlingsanlegg og høydebasseng kan en benytte et kortere tidsperspektiv.

Foto: Odd Borgestrand

Alvorlige hendelser på transportsystemene inntreffer så sjelden at det er umulig å vurdere sannsynligheten.

Dermed faller også grunnlaget for en fornuftig risikoberegning bort. Vi bør heller vurdere konsekvenser av «utenkelige» hendelser og gjøre tiltak for å redusere mulige konsekvenser av hendelsene.

Fornyelse uten kartlegging er meningsløst Før du har funnet ut hva du har av ledningsnett og hvilken tilstand dette har, bør du ikke starte fornyelse. Da vil du sannsynligvis sløse bort penger. Dette var det klare budskapet fra Jon Røstum i SINTEF. Noen kommuner har ikke digitalt ledningskartverk, mange andre har ledningskartverk med mye feil og unøyaktigheter. Røstum anbefaler at alle som ikke er sikker på kvaliteten på ledningskartet å investere i en oppgradering. Dette for å sikre at fornyelsen av ledningsnettet skjer der den gir størst nytte.

Han viser til Norsk Vanns rapport 196-2013 som gir en god veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse.

På vannledningsnettet er det ofte enkeltpunkter, kummer og stikkledninger som representerer de største lekkasjemengdene. Da er det ikke nødvendigvis utskiftning av hele ledningsstrekk som er løsningen.

17 17

Årskonferansen 2013

bulletin 3-2013

Egne ansatte er den største sikkerhetsrisikoen Det er ikke nødvendig å ha samme grad av sikkerhet for hele driftskontrollsystemet. Jon Røstum i SINTEF sier at anleggseierne må gjøre et bevisst valg av sikkerhetsnivå for ulike deler av virksomheten. Datasystemer som styrer de viktigste prosessene skal ikke ha noen kontakt med verden omkring. De fleste sikkerhetsbrudd gjøres av egne ansatte.

deler, men medfører ofte en uakseptabel sikkerhetsrisiko.

Når de samme enhetene er koblet opp mot administrative datasystemer eller annet nett, er det stor mulighet for sikkerhetsbrudd ved uhell eller liten bevissthet om risiko.

Foto: Odd Borgestrand

Anleggseier må starte med en ROSanalyse for å kartlegge de mest sårbare punktene i anlegget. Deretter må det gjøres et bevisst sikkerhetsvalg. Noen kommuner har eksempelvis definert viktige punkter i vannforsyningen som viktigere enn avløpssystemene. Det betyr at det er høyere sikkerhetsnivå på styringssystemene for vannforsyningen enn for avløp.

Enkel tilgang til styringssystemene fra iPad og iPhone har store for-

Politisk ambisjonsnivå, nasjonale mål og gjennomføringsevne

Tveitan i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet arbeider for å få fastsatt nasjonale mål under protokollen, før de deltakende landene skal møtes i Norge i november.

Tveitan mener nasjonale mål og tiltak under protokollen vil bidra til et sterkere politisk engasjement på området. Departementet vurderer å etablere en egen direktoratsgruppe på området i tillegg til departementsgruppen som allerede er nedsatt.

Foto: Odd Borgestrand

18

Statssekretær Ellen Øseth i Miljøverndepartementet redegjorde for Regjeringens ambisjoner i den nye stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge. – I stortingsmeldingen er det et særlig fokus på overvann, understreket Øseth. Hun viste til at Miljøverndepartementet har god dialog med Norsk Vann i

arbeidet med å nedsette et eget lovutvalg på overvannsområdet, som skal utrede nærmere om bl.a. ansvarsforhold og finansiering.

– Protokoll om vann og helse er den eneste internasjonale avtalen som kobler vann- og helsespørsmål, fortalte underdirektør Kjetil

Toril Hofshagen i Norsk Vann presenterte tall fra rapporten «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren», som anslår et investeringsbehov i bransjen på til sammen 490 mrd. kr frem til 2030. Estimert gjenanskaffelsesverdi for dagens vann- og avløpsanlegg er på hele 1053 mrd. kr, hvorav verdien av ledningsnettet utgjør om lag 90 % (inkludert huseiernes stikkledninger). Hofshagen drøftet aktuelle konsekvenser av de nye tallene, herunder økt fokus på ledningsnettet og hvordan man bør satse på kloke investeringer og tilstrekkelig gjennomføringsevne.

bulletin 3-2013 3-2013 bulletin

Klimaendringer gir mer ekstremnedbør For vårt land forventes klimaendringene å gi økt nedbør sommer og høst på Østlandet frem mot 2100. På Vestlandet og i Nord-Norge kommer økningen mest på høst og vinter. Ekstrem nedbør har økt med 26 % siste hundre år. Frem til 2100 forventes ytterligere 30-70 % økning.

Foto: Odd Borgestrand

Helge Drange, Universitetet i Bergen, fremhevet i sitt innlegg at vi nå ser endringer i atmosfæren vi ikke har hatt på 3,5 millioner år. Drange påpekte videre at 90 % av klimaendringen er parkert i havet som temperaturendring. Siden havet nå er blitt varmere, vil dette på sikt medføre et høyere energinivå også i atmosfæren. Grunnlaget for endring i klima for mange tusen år fremover er lagt. Den kommende hovedrapporten til IPCC styrker konklusjonen om at dette er menneskeskapte endringer.

gen, siden dette har like stor betydning som økning i nedbørintensitet.

Drange påpekte at usikkerhet ikke er det samme som ingen sikkerhet.

Selv om tallene er usikre, er det ingen tvil om at endringene kommer.

Hva er det viktigste staten bør bidra med fremover?

Møteleder Sandman utfordret panelet og fikk følgende svar: kunnskap og kunnskapsoverføring, og fordeling av ansvar og oppgaver i statsforvaltningen. Økt kunnskap og formidling av eksisterende kunnskap ble av flere tatt opp som den viktigste utfordringen.

Sikkerhetsmarginer i samfunnsplanleggingen Statssekretær Ellen Øseth påpekte nødvendigheten av å legge prognosene med størst utslag inn i samfunnsplanleggingen. Tilstrekkelig sikkerhetsmarginer må legges inn.

Magnar Sekse gjennomgikk klimatilpasningsarbeidet i Bergen.

Klimatilpasning er nå integrert i byplanlegging og sårbarhetsanalyser. Sekse påpekte også at urbanisering og tetting av flater må håndteres i planleggin-

Hva er det viktigste kommunene må gjøre?

Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune, fremhevet at det må planlegges med blågrønne strukturer i nye områder. Imidlertid er det meste bebygd og i disse områdene vil større endringer være svært kostbare. Her må det skapes bred forståelse i kommunen for at vi må gjøre større endringer for å skape et mer robust samfunn. Videre må man være villig til å prøve ut nye løsninger for å skape tillitt til disse.

Være innovative!

Fylkesmennene har økonomiske virkemidler Fylkesmennene har økonomiske virkemidler for å stimulere til mer utvikling i vannog avløpssektoren.

Disse skal i større grad vris mot prosjekter som søker å finne innovative løsninger på kommunale utfordringer som følge av klimaendringene. Dette var noe av budskapet fra fylkesmannen i Hordaland, Lars Sponheim.

Sponheim oppfordret kommunene til å ta kontakt med fylkesmennene og diskutere kommunens ulike VAutfordringer og hvordan disse kan løses. Gjerne gjennom kommunale samarbeidsprosjekter støttet av de nevnte økonomiske virkemidlene som fylkesmennene sitter på.

19 19

20

Foto: Odd Borgestrand

bulletin 3-2013

Årskonferansen 2013

Ny teknologi i gamle kummer

Jan Stenersen, Tromsø kommune (til venstre), Steinar Isaksen – Steinsentre AS.

Tromsø kommune og Steinsentre AS har under utprøving en metode for å tette gamle kummer der hovedutfordringen er innlekking av store mengder sjøvann.

Pr 2013 er 70 kummer utbedret. Dette er et godt eksempel på samarbeid mellom kommune og en bedrift der man tør å satse på nye løsninger. Metoden er betydelig rimeligere enn å grave opp og sette ned ny kum og har store fordeler mht bl.a støy og trafikkavvikling under anleggsarbeidet.

Behandlingen er en unik kjemisk behandling (Xypex) for vanntetting og beskyttelse av betong. Produktet Xypex brukes for vanntetting av kummer, reservoarer, kloakk og vannbehandlingstanker, m.m. Den kan brukes både på indre og ytre overflate med samme resultat.

Metodens fordeler: - Unngår støy i området.

- Trafikk blir minimalt hindret i prosjektperioden.

- Ingen avstenginger ved rehabilitering av kummer.

- Renoveringskostnader er rundt halv pris av utskiftning.

Eksempel på innlekking i kum.

Eksempel på rehabilitert kum.

bulletin 3-2013 3-2013 bulletin

Selvkost Ved å bruke regneeksemler og tabeller loste May Rostad tilhørerne gjennom forslaget til nye retningslinjene for selvkost fra Kommunal- og regionaldepartementet. Hun gikk gjennom det Norsk Vann har spilt inn under høringen om at «generasjonsprinsippet» må erstattes av et «fler-generasjonsprinsipp», at kommunalt eide VA-selskap må kunne bruke selvkostfond, at avskrivningstiden på ledninger bør reduseres til 20 år for å gi lavere gebyrer over tid og at valget av swaprente som anbefalt kalkulatorisk rente bør defineres entydig.

Kommuners kontakt med abonnentene Norsk Vann presenterte sine nye juridiske hjelpemidler på va-jus.no som kommuner kan bruke i kontakten med abonnentene. Elin Riise la i sitt innlegg særlig vekt på å vise hvordan ulike informasjonsfoldere og standardbrev kan brukes for å få innbyggere til å knytte seg til det kommunale ledningsnettet, separere sine avløpsledninger, stanse vannlekkasjer, koble ut slamavskillere, utbedre avløpsledninger eller koble fra taknedløp.

Hun anbefalte at kommunene bruker sin rolle som myndighet i forurensningsloven og planog bygningsloven fremfor å bygge på eierskap og abonnementsvilkår fordi lovhjemlene gir anledning til å følge opp pålegg med tvangsmulkt og andre sanksjoner.

Ny veiledning for avløpsanlegg – Risikovurdering for ytre miljø Line Diana Blytt anbefalte avløpsanlegg som ikke tidligere har gjennomført risikovurderinger å starte med noe smått og enkelt da hun presenterte en ny veiledning for risikovurderinger for ytre miljø som Aquateam har utarbeidet for Norsk Vann. Hun viste hvordan veiledningen tar for seg risikovurdering av både ledningsnett, renseanlegg og interne prosesser og kom med forslag til hendelser som kan forekomme. Den inneholder fine illustrasjoner over Vanndal kommune, en eksempelkommune som veiledningen følger når de risikovurderer sitt anlegg.

Se omtale rapport på side 26.

Foto: Odd Borgestrand

21 21

22

bulletin 3-2013

Saker på høring |Av Toril Hofshagen og Elin Riise, Norsk Vann Forenklinger i plan- og bygningsloven Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til forenklinger i byggesaksdelen i planog bygningsloven. Hovedhensikten med endringsforslagene er å effektivisere byggesaksprosessene.

Nærmere informasjon om høringene samt høringsdokumentene er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringer.

Krav til geodata om ledninger m.v. i grunnen

Forslaget tar utgangspunkt i stortingsmeldingen «Gode bygg fore eit betre samfunn; Ein framtidsretta bygningspolitikk (Meld. St. 28 (2011-2012)». Departementet foreslår at tiltakshavere får større ansvar og risiko for tiltak på egen eiendom, mens kommunens rom for lokalt skjønn søkes begrenset.

Et sentralt forslag er å heve terskelen for søknadsplikt og introdusere en registreringsordning for mindre tiltak på bebygd eiendom. I denne omgang foreslås det at registreringsordningen bare skal gjelde garasjer, tilbygg og mindre driftsbygninger, men departementet vil i fremtidig lovarbeid vurdere en tilsvarende registreringsordning for andre tiltak. Dette vil kunne omfatte både omlegging og utbedring av private og kommunale VA-ledninger som i dag som utgangspunkt er søknadspliktig. Bare reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd er unntatt fra søknadsplikten etter pbl § 20-1, se byggesaksforskriften § 4-1 bokstav c) nr. 8. I veiledningen til byggesaksforskriften vises det imidlertid til et brev fra KRD av 01.04.2011, hvor departementet skriver at kommunene kan unnta andre mindre tiltak, eksempelvis omlegging av stikkledninger, men at kommunen må gjøre en konkret vurdering, der det må tas hensyn til størrelse, plassering, omgivelser mv: I utgangspunktet skal kommunen vurdere det enkelte tilfelle, men det kan være praktisk at kommunen lager retningslinjer for hvilke tiltak kommunen ønsker å unnta, og eventuelt hvilke vilkår som må oppfylles for å unnta tiltaket fra søknadsplikten. På den måten sikrer man både forutsigbarhet og likebehandling.

Departementet foreslår en rekke andre endringer i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, blant annet at det tydeliggjøres at garasjer, uthus og lignende mindre tiltak kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrensen med mindre plangrunnlaget angir noe annet. Det foreslås også endringer i reglene om nabovarsling.

Høringsfristen til departementet er satt til 25. oktober 2013. Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget og ber om at innspill og synspunkter fra andelseierne sendes elin.riise@norskvann.no innen 25. september.

Flere og flere ledningssystemer og tekniske installasjoner ønskes lagt ned i grunnen. Særlig i trange bygater er utfordringene store. Bedre samordning av gravearbeider ved nylegging og reparasjon av ledninger og installasjoner i grunnen er nødvendig ut fra både et økonomisk og sikkerhetsmessig perspektiv.

Miljøverndepartementet har på denne bakgrunn utarbeidet forslag til regelverksbestemmelser i kart- og planforskriften til plan- og bygningsloven, for å oppnå bedre dokumentasjon, forvaltning og utveksling av geodata om ledninger og andre anlegg i grunnen.

Høringsfristen til departementet er 5. desember 2013 (basert på ny informasjon fra departementet, selv om det opprinnelig står 5. november i høringsbrevet).

Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget og ber om at innspill og synspunkter fra andelseierne sendes toril. hofshagen@norskvann.no innen 15. november.

«Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG), der Miljøverndepartementet spiller en sentral rolle og bl.a.

Norsk Vann deltar, har dialog på bred front om tiltak for å sikre bedre samordning av ledninger i grunnen.

Se mer om dette arbeidet generelt på Miljøverndepartementets hjemmesider.

Siste: Høringsseminar 22. oktober Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) har besluttet å arrangere et høringsseminar/workshop den 22. oktober i Oslo, der forslaget til krav til geodata om ledninger m.v. i grunnen vil bli gjennomgått og diskutert. Det kan i tillegg bli aktuelt å belyse også andre temaer som er SLG arbeider med. Interesserte bes holde av datoen og følge med på Norsk Vanns hjemmesider for nærmere informasjon om arrangementet etter hvert.

23

bulletin 3-2013

Henvendelser til myndighetene |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker.

Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Innspill om VA-anlegg og kvikkleire

Kronikk: Hvor ble det av vannsatsingen?

I en kronikk i Bergens Tidende 14. august (se faksimile) kritiserer en rekke organisasjoner, herunder Norsk Vann, Regjeringen for økonomisk ådet etterslep på vannområdet ig d slik at det blir vanskelig ebatt for Norge å oppfylle EUs vanndirektiv.

Kult ltur- og deba ttredaktø debbatt@bt.no r Hilde Sand Reda vik daksjon: Liv Skotheim , Egil Horn e Mikkelsen og Silje

org ger 9.8. der Det er

Norsk Vann har av medlemmer blitt gjort oppmerksom på behovet for endringer i NVEs retningslinjer 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar», herunder vedlegg 1 om «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper».

Norsk Vann har i brev av 8. juli tatt opp med NVE behovet for forbedringer av retningslinjer om flom og skredfare i arealplaner, slik at VA-anlegg i kvikkleireområder blir riktigere klassifisert i forhold til sikkerhetsrisiko.

til at Norge

BERGENS

nseutingen -poliekvendige ell

ikke klarer

å oppfylle

BARNEHAG

E

Tone Digra nes, hovedtillit svalgt Utda ningsforbu nndet Berge n

BARNEHAGES EKTOREN voldsom har vær utviklin g de siste t i åre-

reflekter e og vurd ere underve is. tid I DISSE til plan DAG og dokume legging, vurd rerens arbeER er barneha erin gelæidstidsa gjøre med ntasjon. Hva vil g reforhan dling. Helt vtale under gen? Er det kvaliteten i barn det hagelov siden Barn en kom eha godt nok i 1975, har e- ker en nehagel at man bru-ferdig opp ære skrift? i uken til rne hatt fire bartimer blant ann et planleg- I 2009 fikk kommun ansvar for ene selv å dispone re statstil-

IFØLGE SSB nes arbe har barnehagelæ idsmeng rerde telig de siste ti åren økt betrakk me viser en undersø e. Det samav Ram kelse utfø bøll rt ni av ti barn denne våren: Hele de trenger ehagelærere men er til for- og mer enn fire tim etterarb eid Det er kan

Klimatilpasning | 2013

ogrsk Vann nn- o g på va N r satsin ure n fo en ov kt u Beh mener nfrastr

Vann n- og avløpsb sbra bran nsjen

Det må også reg må tilpasse seg et endreet klima m : elverk og myndi gheter !

Konsekvensen e av klimaendring

Nors menek Vann r

ene blir stadig vann- og avløpss tydeligere. Kommu elskaper arbeide Kom mmune r. ner og r med å tilpass har fortsatt en ekvato e seg et endret lang veg å gå. endrrett klima, den ved kliima, men Det er viktig at legger til rette dt jor de statlige ramm es. for at vann-- og e run gene. ramme ger mme me ebet betinge ang etingellsene avløpsbransjen lednin 7 gan sene ikke syn kostnadseffek kan velge de tive klimatilpasnin rekker g avløps t selv om de og beste bes ste o pasningstiltak og g mest vannav lite ning som ene. nyelse norske o kva rørled go god Store utfordr deg en d og for n på de men må ha hol gde inger Tenk , len dlike for at er ikke dimensjo Konsekvensene å ved varer i bakken vendige nert for å ta unna av de globale klimasing på Det tils og er nød gravd Det er altså behov ilt sat slike mengder som endringene er allerede tre; de fungere er ned for tiltak på storst vi nå ser eksemfor et merkbare i kunne De ligg m»! mange fronter for en dominepler på. Det er Norge. Klimaend et skal inger, for å kunne tilby tsyste derfor behov for ringene fører til behov samfunn ningene er den av ledn «ro er gode e å t tår «rot vann- og avløpstje tig infiltrere mer av De bes r, endringer i vannkret Led en b e viktige nester fremover overvannet i grunkturren assenge sløpet, og vannvokse. nets vik astruktu . av dett at Klimatilpasning nen, sørge for og avløpsbransjen rr, høydeb samfun delen e Infr er for må inn som et anlegg som forsinker tasjone har derfor særlig rende viktig og sørg ningen pumpes hensyn i kommun vannmengdene, store utfordringer t». mere, m ge. ølge. nbeøpsled krana, ale planer og bygøke kapasiteten med å tilpasse r med systeme .000 ren som en selvf fra van e et på og avl seg g ledningsnettet kummer gesaker, ved bygging n fra fraktet ten 100 endret klima. tet, og Norg i natu Vannog etablere flomvege vi van til alle d nes n blir fr kvaliitet, av nye vannvann nn i toarent n dninger har for dårlig drikker tagrav r og avløpsan rent van nleg ler ned der vannet kan gene frem er ned helst et vane vil vi ligg tetsmål. litte er legg og ved forbedrin hovedle I Norge anlegg kvali gå i ekstremsituasjorens nkva j og spy omst e. Det gsa Det ngs eide gg vann foru dus Norg e følg dlin forek I g en han peisk selv vann Norge. I tille av eksisterende ner uten å gjøre nseealt frakter kommun tar oss e tiver Det er særlig krevende å håndtere anlegg. største at mang for stor skade. err og fr ignet incen avløpsre m er km pi nå felleseuro nge å avlø for idet og ince bygning stikkFaktu ene til med den i vi har et vels og e arbe de tiltak n n ekstreme km til ning nin har van lettet nedbørmengdene ren for ttend 180.000 ra byg ressurser naturens vi har Klimaend Vann gjøre ford bort fra gjøre Mange vårt omfa sett eksempler kt fra f astruktu må omlag skap, mer kommun Infr ringene fører også e . kan vi er våer og vann- og ne. Inf på de senere årene. sjon for er detøkt kunn ngspun for dett til fort utga anlegge gjennomføres rt gioner og vil kreve avløpsse over lskaper verret vannkval mme funk røtt jørende ene har i vannre Dette som vannrik nåNedbør renner av på overflate itet i mange drikkede sam flatev er ivik gang tigmed endige tiltak frastruk helt avg ste dette Det jobbes kalles å utarbeide forD noenlun n r at nødv arbeidet, annk vannskilder, og ffunn, som nærin unde og Norsk avløpsin side. Men r med overvann. I tettbygd arbeidet det må investere e sam som sikre Vann nom ild og andre n- og erne r sta mdern nivå ledes strøk har vannområdeovervann v si mod er van har eopp gjen økt vannbehandling rtetiltaksprogra dig ger er til prod gsmiddel.

På nasjonalt godet og utgitt en depart bygget grad blitt ført bort på endel vanngsplaner og et i stor sis ak veiledninpr esog rskriften av valtnin v e skal som er s verktøy hvordantiv verk. Videre ligger i avløpsled og må for uksjon av Norske itet. sarbeidet rbeid i prak for etter vannfo e. turen oratslandet. Planen ninger ogmansv tilpasning mange vann- og vann Bå egne overVannsama bør le år 150 åren mer for hele e og en direkt besk drikk arføres. gjennom verk og gjenno avløpsanlegg i ntet vannsled et forDet erde vann internasjona mentsgrupp de siste yttes artementet evan t i 2015ninger, og nær vassdrag menhar bruk erndep vedtat ledningsn det EUs 2013 er FNs br er å Miljøv en a være , n. Dr ettet best og ansje sikimidlertid stor utfordring er i sto må derfor sikres e le eid. I Europ gruppe, der re vå til 2021. Norge ikkev mulig at myndigh n, po mot flom og ras.

Dr etsansvannsamarb ene for ratet har sentra r grad rt fel føres fra 2016 ikkikke anns litike mot varet foreløpige elt inn delt ev som gir føring men og Miljødirekto les dr er avklart kilde Norge an re og irektiv forur vann, er Norge vannd nskil og regelverket istrativt mye rent ikkev ne er eid og vannmå settes en mynd ikke er er «klimatilp annder vannsamarb et vel ann.

100 vanni roller. Admin viser at det asset». som ighete sende ut en europeisk er tatt inn signet vurderinger gioner, drøyt fra vannkvalitet bygg vanndirektiv r må i 11 vannre vannrik vannforefor å sikre ferskv naturens ing kvalitet. EUs rskriften, Men ta sin ca. 24.500 t side ster. d inn tiltak annsre det er erk som vannfo områder og har årli land, del av beider vi med vannforekom vassmil ssu i ikk samar rekke norsk regelv pra en liar lstand rser i e akt ge ksis, Vann orsk Vann Norsk No der er. I tillegg god miljøti på agene.

Vannforva

3 | ltning 201

ktig, ing err vik

nnforvaltn Helhetlig va e nd men kreve

som skal sikre nn i Norge. ann og kystva drag, grunnv

Vann ki

lder | 2013

Drikk mot evannskil forure de nsnin r må bes g kytt

komst vassdr om grense nabolandene

kubikk hele 377 me i teorien ter vann. å kun 2012 ne har nok Det bygger forsyne alle Norskvan e me verden Vann n til s inn Rap port r van n 2008 162 dag lig.

yr at port pbet ap Rapport R vi 190

innen vann Klimatilpasningstiltak d 150 og avløp i kommunale planer lite

dal. en i Enger Ved Hyllsjø Roreva

nn, Are nda

l.

es

uelt å da det bedre gjøre for van vil være det i billige sette nfattig Overf re avsalti e lan latevan ng d å iga og boring nkilde kilder. ngav dyp av sjøvan r og Overf n elle grunnv ere brø latevan er og r ann elver, nner. nkilde Grovt og r er inn sgerne sett ski får van ca 90 % sjøvannki av inn ller vi bruker n byglder til mellom overfla fra vannve drikkev løsavs rk som to typ tevann etning annsfo er er, fjel . Grunnvann er ogs rmål: l og opp å fra vannfo av vesent komme lig bet rsynin r ydn gen glo ing for balt, men bare

Veiledning i klimatil overvan passet nshåndtering

DAG 14. AUG

EUss vanndi rektiv. v.

Norsk Vann mener

| 13 hov 20 lsesbe Fornye

nder Dette materiellet ble benyttet på stand under Arendalsuka. De ligger også ute som et nytt tilbud på våre hjemmesider under «Norsk Vann mener > Budskap og fakta», som vil bli utviklet videre. Bruk gjerne budskapsarkene i lokal dialog med politikere og innbyggere!

TIDENDE ONS

Norevik.

vannsatsing en?

kDe som står bak kronikken er organisasjoner som deltar i nasjonal referansegruppe for arbeidet etter vannfor-o, skriften; SABIMA, FriFo, Samarbeidsrådet for naturvernsaker, Norsk Vannkva n og det yre liteten nde livet i norske fer skvann ogg Vann, Norsk Havnefokystvann reduseres rening, Landssamanslutninga av vasskraftkommunar, Norges Bondelag, Nok tid – en Fiskeri- og havbruksforutsetning for kvalitet næringens landsforening.

Vann Norsk r e n e m avløpsi

• Drikkevannskilder må beskyttes mot forurensning • Behov for satsing på vann- og avløpsin-frastrukturen eg • Vann- og avløpsbransjen må tilpasse seg k et endret klima: Det må også regelverk og myndigheter! n • Helhetlig vannforvaltning er viktig, men krevende

Hvor ble de t av

M. Stavrum

på kva VANNPOLI som TIK K Knut A. Hjelt, minimu nd å bu m næringens fagsjef i Fiskeri og a er låg. var derfor av ressursbeho havbruksv.

Finn Erlen landsforening d ndre planen blegrunn til å forventeDet Bondelag Ødegård, seniorrådg fulgt. at iver i Norge me Børre Rønn s slutninga ingen, leder for Lands r moI STEDET av Vasskraftko samanLA stat Johanne Solhe mmunar er for 201 (LVK) im, rådgiver 3 nok en sbudsjettet for Havnefore for Norsk gang opp opp. betydeli Toril Hofsh ning g til agen und , ass. er etaChristian et økonom erfinansierin en Steel, gener direktør i Norsk Vann g og beidsrådet isk ette eg foralsekretær har økt for rsle i Sama biolo p som gisk mang Lasse Heim rtil over og omfold (SABI 200 mill kroner. livets felles dal, generalsekretær MA) Det bety ioner organisasjo i skal r over halv Arnodd Håpn n (FRIFO) Friluftsparten av at bare litt laget rådet for natures, sekretær i Sama lionene de 480 milrbeidsvernsaker som ement.

(SRN) vannmiljøa skulle brukes gen av 201 rbeidet innen utgatil sen veien til 3, faktisk har funn nde aktu verskrift et elle statsbudsje «NORGE SKAL KJEN «Dei ttet. Fora postene i møt rent og NETE n maken friskt van GNES ved derf et i august opp budsjettligere milj fordrer n», sa or regj å vår vi nister Erikø- og utviklin tid- noe med eringen til å sett på gjør gsmidette van slepet, for Norge innf Solheim (SV) vittige ette e at nor n t i 200 ørte EUs vanndir da ning tiv v nfor rskal kun sk van NDEGARD, 8. Vanndir valtekk ne gjør tige le sikre JEVAR, SP ektivet e den vikjobben sin. nor skulk ferskvann sk vannmiljø, ø, både og kystvan NORGE HAR for god n, og tilstand ike innen 202 sørge vann, men riktignok mye 1. rent over en vannfor MEN MEN ers tredjede eko S EUs van v ndir dårlig van mstene våre harl av politistort og ektiv er viktig sats nmiljø at så FrankEuropa, ingsomr et ko for at det k er de ikke er det ikke åde undrer vil oppnå risivilje til tilsvaren i miljøtilstand å priorite god de 2021 innen er for re det i Nor ge. Dette dette arbei- tak , selv om det sette fristen i høres vet hvor nå. Det står selv om s i gang tilvikt vi god dermed . Skal norsk mat ig rent vann t til som ikke er for prog dus, Derfor er mange ønsker like duksjon å tro. i også arbe landbru både idet med k, å å mye sikre bær ke og hav fisekraftig bruk, ter bruk og hvor vikt bevaring ig rent dde for av van vann er nmi for folbåde nød ljøet kehelsen vendig NDERSEN, som og samfunn drikkev ELLEVEIEN ann og søkoN nomisk hvor vikt gunstig. ig rent Ska l vi nå vann er for om å sikr målet temer og fungerende øko forvalte e gode RENT f kom Kort sagt biologisk man sys- fore de vannster VANN gfol – hvor vikt vare på g med økosystem : Rent vann er viktig ig det er d. snarest sett innen 2021, må våre van er og biolo e inn et å ta bed for folkehelse vi nressurs går i gisk mangfold grunnlag krafttak re vannmi n, er som for men , skriver artik som drikkevann, ljø.

Opposisamfunn for et velfungeren og for kelforfatte oppgave . rne. ARKIVF fungerende de VA ne er for tende. Van grov V NNDIREK OTO: KNUT V omf TIVET krev STRAND orge. strever mednregionmyndighe at- REGJERINGENS forvaltn V NNFORV VA ingen skal er at vanntene mis ALTNINGE store g og i skapsbas sine van å samordne arbe N for god være kun økonoert og idet Nor ke etterslep vil nområde vannkvalite skal sørge n- EUs et land tilrettela bred med r og å følg rende føre til ge ikke t og fung frist gt er. øko virk at klar for kom I tillegg e systeme ning. En e- skap enssom alle er mange kravene i van er å følge opp muner ulike type r, samtidig ging sbase fås gjen solid kunn- i og nær nfor opp skri dag nom interess ings fylle r samfunn ften og , overvåki nølende aktører EUs van er ng og anal kartleg- tiltak, til å sett ndirekti luftsliv til blir ivaretatt, fra s- sammen e i verk ges arbeid med v. Norford yse akti – i alt ene ana frivært eget van rgiprodu lyse havner stad ger bak penger. Med viteter som industri. nmiljø ksjon kost prioriter ne som ligig mer på En g en opi forh inge og miljøko enstemmig ene og en slik skal underbudsjetteri er dårlige og ettersku fordi nød ne, er for land old til andre dd ng a faller vendige europeis fast at denmité på Storting rgi- te fem åren som vi har sett de i nomiske . Den vers øko virk ke et e, sisslo får te emi sak, opp kon vi er likevel dler er svake. Det rinnelig sierings sekvense e finan- vendige kunnskaikke dette nødaltfo planen opplagt: n el mentet til å utarer heller ikke kap r teten og fra 2008 psgrunn VannkvaliMange aktø det yren laget. var et asi- ske beide er rer jobber de livet med de ferskvan nå hardt ger, følge opp lokagode veilednini norsmå ress osisjon og kyst seres, eller lforv ursene de van etydelig har, god involvere det sivil altningen leng og tiltakene blir n reduer de utse t nok. e samfunn dyrere jo uesttes. million i e noen alget.

Nye budskapsark fra Norsk Vann ann Norsk Vann har utarbeidet et nytt, skreddersydd informasjonsmateriell for politisk dialog om vann- og avløpsbransjen. De prioriterte temaene så langt er:

Regjeringe ns store øko nomiske etterslep vil føre

UST 2013

bulletin 3-2013

Ny Norsk Vann rapport

Optimalisering av koaguleringsanlegg - en forutsetning for ønsket resultat |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Norsk Vann

Rapport

Vannkvalitet og produksjonskapasitet, samt effektiviteten og stabiliteten av koaguleringsbarrierene er helt og holdent avhengig av hvor godt et koaguleringsanlegg drives. Følgende spørsmål er derfor sentrale: Hvordan kan og bør slike koaguleringsanlegg drives for å opprettholde optimal vannkvalitet/sikkerhet, høy produksjonskapasitet, god barriereeffektivitet og barrierestabilitet, samt maksimal bærekraft/ressurseffektivitet?

I Norge finnes over 110 vannbehandlingsanlegg som er basert på koagulering/filtrering, og nær 2 millioner personer forsynes med vann som er behandlet på denne måten. Selv om mange koaguleringsanlegg fungerer bra og er driftssikre, er det utvilsomt rom for driftsmessige forbedringer og optimaliseringstiltak. Norsk Vann rapport 188 «Veiledningen for drift av koaguleringsanlegg», er utarbeidet som et bidrag til å opprettholde en god vannkvalitet og en høy produksjonskapasitet, samt en sikker og bærekraftig drift hva gjelder kjemikaliebruk, energiforbruk, slamproduksjon, m.v. I tillegg går veiledningen inn på relevante klimaforandringer og effektene av slike: Hvordan påvirkes råvannskvaliteten og koaguleringsprosessene – og hvilke tiltak er aktuelle for å møte disse utfordringene?

Slamklump (mudball) fra et filter.

Foto: J. Røstum

24

Bedre drift Erfaringer fra ulike deler av landet, både i nye og gamle anlegg, har avdekket sammenfallende problemer og utfordringer som fram til nå er løst fra sak til sak uten at erfaring og kunnskap om disse forholdene har blitt formidlet til andre anleggseiere eller bransjen generelt. Årsakene til problemene er ofte manglende kunnskap om vannbehandlingsprosessen og manglende fokus på – og kontroll med de kritiske punktene i prosessen.

Nytteverdien av å samle erfaringer og anbefalinger for god drift av koaguleringsanlegg i en egen Norsk Vann-rapport synes derfor å være stor. Selv om rapportens hovedfokus er på drift og driftsoptimalisering, kommer den også inn på forhold knyttet til design og dimensjonering. I tillegg til praktiske erfaringer og anbefalinger, behandler rapporten også noen utvalgte teoretiske forhold som anses å være spesielt relevante og nyttige for drift og driftsoptimalisering av slike anlegg.

Håndbok Som et tillegg og supplement til foreliggende veiledning er det utarbeidet en egen håndbok i optimalisering av koaguleringsanlegg, Norsk Vann rapport 189. Et hvert råvann, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem er unikt. Det samme er personellressursene og operatørstaben. Denne håndboken beskriver derfor diagnoseverktøy

188

2012

Veiledning for drift av koagulerin gsanlegg

Norsk Vann

Rapport 189

2012

ftsoptimalisering Håndbok for dri anlegg gs rin av koagule

for lokale vurderinger av rå- og rentvannskvalitet, drift av koagulerings- og filtreringsprosesser, samt optimaliseringstiltak. Videre angir håndboken detaljerte forslag til fullskala optimaliseringsprosedyrer, inklusive planer for registrering av sentrale driftsdata, vannprøvetaking og analyse. Prosedyrene er lagt opp slik at de i utgangspunktet kan gjennomføres av anleggets eget driftspersonell - mens anlegget er i vanlig drift. Håndboken beskriver også konkrete eksempler på utførte driftsdiagnoser og optimaliseringstiltak som er gjennomført i tråd med de angitte prosedyrer.

God lesning!

bulletin 3-2013

Ny Norsk Vann rapport

Varmepumper i drikkevannsforsyningsanlegg |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

B19

Flere vannverk har varmepumper som benytter vann fra ledningsnettet i vannforsyningssystemet. Er dette en løsning som er sikkerhetsmessig tilfredsstillende? På oppdrag fra Vannkomiteen i Norsk Vann har Sweco utarbeidet rapport B19 som belyser ulike prinsipielle løsninger for varmepumper og vurderer risikoen for disse ut fra et vannhygienisk perspektiv.

Et system som baseres på uttak og sirkulering av drikkevann gjennom et varmepumpeanlegg må ha en stor grad av sikkerhet. Et varmepumpeanlegg som benytter drikkevann som varmekilde må som minimum sikkerhet ha en mellomkrets mellom kretsen med drikkevann og kretsen med kuldemedium, dvs. være basert på indirekte varmeveksling. Denne mellomkretsen må bestå av en kuldebærer som ikke er helseskadelig. Videre må det sikres at det er en trykkdifferanse mellom kretsen med drikkevann og mellomkretsen med kuldebærer, der kretsen med drikkevannet har et høyere trykk. Systemet må videre omfatte trykksensorer som sørger for at varmepumpen stopper automatisk hvis trykkdifferansen i systemet ikke blir opprettholdt.

God styring Sikkerheten i forhold til forurensing av drikkevannet vil øke ytterligere ved etablering av to uavhengige trykksensorer og styringsenheter som stenger to automatiske ventiler i både tur og retur på drikkevannet før og etter varmeveksler.

Det anbefales i tillegg at man velger varmevekslere med størst mulig motstandsdyktighet med hensyn på korrosjon. Dette betyr at man i stedet for å benytte standardprodukter må bestille vekslere i enten syrefast stål eller titan. Varmevekslere med doble rør eller plater representerer en ytterligere heving av sikkerheten.

Norsk Vann

Rapport

Anlegg med en høy grad av sikkerhet er mer kostbare enn anlegg i standardutførelse. Ut fra en helhetsvurdering vil det derfor i mange tilfeller være å foretrekke å basere varmepumpeanleggene på uttak av grunnvann fra borebrønner i stedet for uttak og sirkulasjon av drikkevann.

Risiko Den samlede risikoen knyttet til varmepumpeanlegg som er utført med flere sikkerhetsbarrierer mot lekkasje og med en kuldebærer som ikke er helsefarlig er svært liten. Det finnes ut fra et ROSanalyseperspektiv med stor sannsynlighet flere andre faktorer i et ordinært vannforsyningssystem som representerer en betydelig større risiko enn et varmepumpeanlegg som er bygget med tilfredsstillende sikkerhetsbarrierer. Men uansett hvor mange sikkerhetsbarrierer som bygges inn i systemet, må en akseptere at det er et risikomoment knyttet til at det kan lekke kuldebærer inn i drikkevannssystemet.

2013

Varmepum per i drikke vannsforsy ningssyste m

3. parts installasjoner Det finnes en rekke forvaltningsmessige utfordringer knyttet til bruken av drikkevann i varmepumper. Et sentralt spørsmål er om det skal tillates installasjoner i ledningsnettet som ikke er nødvendig for drift av vannforsyningen.

Såkalte 3. parts installasjoner. Med basis i rapporten anbefaler Vannkomiteen ikke å tillate bruk av varmepumper som benytter vann fra ledningsnettet i vannforsyningssystem. Dette vil utgjøre en ekstra risiko og skape usikkerhet.

Rapport B19 er utarbeidet av Lars Enander og Terje Halsan, begge Sweco. For Norsk Vann BA har Vestfold Interkommunale Vannverk ved prosjektleder Jan Morten Jansen fungert som oppdragsgivers representant.

25

26

bulletin 3-2013

Ny Norsk Vann rapport

Risikovurdering av avløpsanlegg med tanke på ytre miljø |Av Elin Riise, Norsk Vann En større kontrollaksjon som forurensningsmyndighetene gjennomførte på avløpsanlegg i 2008 og 2010 viste at det ikke var gjennomført risikovurdering for ytre miljø ved 70 % av anleggene som kom inn under kapittel 14 i forurensningsforskriften. En ny veiledning fra Norsk Vann gir små og store kommuner og avløpsanlegg hjelp til å gjennomføre slike miljørisikovurderinger.

Hvordan møte fylkesmannens krav til dokumentasjon ved tilsyn Klimatilpasning er et viktig og for mange nytt område som eiere av avløpsanlegg må ta hensyn til når de skal gjennomføre risikovurderingen de er pålagt etter internkontrollforskriften § 5 nr 6. Norsk Vanns nye veiledning er ment å gi små og store kommuner og avløpsanlegg hjelp til å gjennomføre miljørisikovurderinger. Den bruker eksempler fra Vanndal kommune, en oppdiktet kommune som risikovurderer sitt avløpsanlegg.

Norsk Vann

RAPPORT 197/2013

Hvordan gjennomføre risikovurderinger Veiledningen beskriver arbeidsprosessen for å vurdere og håndtere risiko for utslipp til ytre miljø både i transportsystemet og på renseanlegget. Den omfatter både akutte, uønskede og planlagte hendelser.

Betydningen av klimaendringer er tatt med.

Metodikk og analysemetode for å gjennomføre risikovurderinger blir beskrevet sammen med forslag til hendelser, sannsynlighets- og konsekvensklasser, sårbarhet for ulike an anleggsdeler, evaluering og forslag til risikoreduserende tiltak. Arb Arbeidsprosess, begrepsbruk og metodikk er hentet fra Norsk Standard «Krav til risikovurd kovurderinger» (NS 5814: 5814:2008).

Risiko Risikovurderingen er delt inn i tre faser: 1. P Planlegging 2. R Risikoanalyse 3. R Risikoevaluering m med tiltaksplaner

Avløpsanlesigkogfor ytre miljø Vurdering

av ri

1

Fø selve risikovurderingen Før ka starte må rammekan be betingelsene defineres og ri risikoakseptkriterier fasts settes.

Etter at risikov vurderingen er gjennomf ført må den følges opp med konkrete tiltak og/ eller at man etablerer en beredskap.

Hvilken risiko tåler vi – risikoakseptkriterier Rammebetingelser som påvirker risikovurderingen kan være myndighetskrav, miljøtilstand i resipienten, interne rammebetingelser, politiske strategier og mål og interessekonflikter. Risikoakseptkriteriene kan deles inn i høy, middels og lav risiko og vil i hovedsak være basert på lov- og forskriftskrav, utslippstillatelser, resipientundersøkelser, politiske miljømål og brukerinteresser.

Analysemetode ROS blir benyttet som analysemetode, fordi denne metoden er egnet til å tallfeste risiko for miljø. Risiko tallfestes ved å multiplisere tallet for sannsynligheten for hendelsen med tallet for konsekvensen for ytre miljø. Produktets størrelse sammenliknes med risikoakseptkriteriene og vil være avgjørende for hvordan man skal prioritere tiltakene for de ulike anleggsdelene.

Andre analysemetoder enn ROS kan benyttes, spesielt for mer tekniske anleggsdeler som pumpestasjoner. Risikovurderinger skal oppdateres med jevne mellomrom for å sikre at middels og høy risiko blir håndtert og at nye risikoområder blir avdekket.

Risikovurdering i Vanndal Vanndal er brukt som en eksempelkommune som gjennomfører en miljørisikovurdering. Her får man et innblikk i hvordan de har vurdert

27

bulletin 3-2013

miljøutfordringene opp mot driften av avløpsanlegget, hvordan de har planlagt, systematisert, analysert og evaluert risiko for utslipp til ytre miljø. Vanndal kommune har organisatoriske utfordringer, sårbar resipient som er drikkevannskilde, ledningsnett med blanding av felles- og separatsystem, hydraulisk overbelastning i perioder, ujevn organisk belastning på renseanlegget, utslipp fra nødoverløp på pumpestasjoner og lukt.

De har fire sannsynlighetsklasser og fire konsekvensklasser:

Vanndal deler inn avløpsanlegget i tre deler: 1. Prosesser i transportsystemet, 2. Prosesser i renseanlegget 3. Interne prosesser, blant annet risiko for utslipp av kjemikalier og fyringsolje

Vanndal har fastsatt tre nivåer for risikoaksept:

Vanndal kommune.

Vanndal kommune

48

49

28

bulletin 3-2013

Ny Norsk Vann rapport

Norsk Va nn

Riktig fornyelsestakt av VA-transportsystemene

Prosjekt Rapport

196

2013

Veilednin g i tilstan dskartlegg fornyelse ing og av VA-tra nsportsyst emer

Målet for denne veil

|Av Trond Andersen, Norsk Vann

Rapp o

rt

For å velge riktig fornyelsestakt for VA-transportsystemene, er det viktig med gode grunnlagsdata for å finne tilstanden til ledningsnettet. Når en har bestemt hvilke ledninger som bør fornyes - og når, står en overfor valg av fornyelsesmetode.

Målet for denne veiledningen er å hjelpe kommuner og VA-selskaper med å foreta riktige beslutninger knyttet til fornyelsesplanlegging.

Veiledningen skal beskrive gode rutiner for registrering av data, beskrive et rammeverk for hvordan man bør planlegge, og vise til gode eksempler på hvordan data brukes som grunnlag for tilstandskartlegging og prioritering av prosjekter.

Bakgrunn for veiledningen Norsk Vann har tidligere utarbeidet rapport B17 Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren, hvor gjenanskaffelsesverdien for dagens vann- og avløpsanlegg er beregnet til 1053 milliarder kr, og kostnadene for å bringe anleggene opp til riktig standard i dag er beregnet til 200 milliarder kr. Ut fra dette er det

edninge med å fore n er å hjel ta riktige pe kommun beslutninge Veiledninge er og VAr knyttet n skal bes selskaper til fornyels beskrive krive god et rammev esplanlegg e rutiner for registre erk for hvo ing. til gode eksempl ring av data rdan man er på hvo bør plan , tilstandska rdan data legge, og Norsk rtleggin bruk vise g og prio es som Vann grunnlag ritering av prosjekt for er.

Bakgrun isasjon n for veil 196 sasjone edninge 2013 Norsk Vann n å sikr n e har utarbeid ette I mange tilfel for B17 Inve et rapport ler kan det steringsbeho aktu vær elt e Ve v i vann- og avløpsse med konv iledn e ktoren, hvor ensjonel graving og fornye ing i tils l gjenansk sesverdie legging av r tand affellse av n for dage nytt re. ledningsnett, ns vannVA-tr skartlegg avløpsan ter men side og ansp legg er bere n denne ortsy ing og utførelse gnet til 1053 milliarder n er relat stem kr, og kost ivt godt kjen er er det i denn nadene for t, bringe anle e rapporte å ggene opp n lagt vekt på å til riktig stan dard i dag gi en over er beregnet sikt over grøftefrie til 200 milli arder kr. met oder Ut fra dett eller NoD teknikk. e er det vikti igfinne ut hva Vedrøren gå de som er rikti konv sjonelle grøf entakt. g fornyels ter vises esdet til andre rapp orter og veilednin ger, VA/M For å finne iljøblad, lærebok riktig forn VA-teknikk i yelsestakt den enke mv. for lte kommun e, er det med gode viktig grunnlag Ram sdata for meverke tilstanden å finne t som er til lednings blitt utarbeidet nettet. Det variere fra er basert kan kommun på beste prak e til kom hvilke perio sis internasj mune i der ledninge onalt, kom ne er lagt, og derved binert med kvalitetene praktiske erfaringer på anleggen Kvalitete fra Norge. n på anle e.

Planlegging fornyelse ggene avhe både av av av lednings nger anleggsm nettet er inn i tre ulike essig utfø delt kvalitet på relse og planleggings respektiv – Strategis nivå: e rørmater Vi vet at k nivå (hov ialer. ulike rør edplan – produser langtidsp tidsperiod t i enkelte lanleggin er kan ha g) – Taktisk en dårlig usikker kval nivå (san eller itet. eringspla prioritering n– av prosjekte – Operativ r) Når en har t/teknisk funnet ut nivå (års detaljpro hvilke ledn plan – som bør sjekt) inger fornyes (og når), står overfor valg en av fornyels esmetode.

viktig å finne ut hva som er riktig fornyelsestakt.

Riktig fornyelsestakt For å finne riktig fornyelsestakt for den enkelte kommune, er det viktig med gode grunnlagsdata for å finne tilstanden til ledningsnettet. Det kan variere mye fra kommune til kommune i hvilke perioder ledningene er lagt, og derved kvalitetene på anleggene. Kvaliteten på anleggene avhenger både av anleggsmessig utførelse og kvalitet på rørmaterialene. Vi vet at ulike rør produsert i enkelte tidsperioder kan ha en dårlig eller usikker kvalitet.

Valg av metode Når en har funnet ut hvilke ledninger som bør fornyes (og når), står en overfor valg av fornyelses-

Faktorer som medfører økt fokus på fornyelse • Forfall av VA-anlegg truer tjenestetilbudet dersom en ikke er i forkant med planleggingen. Økt utlekking fra vannledningsnettet, med påfølgende innlekking til avløpsnettet, medfører unødvendige kostnader til både produksjon av rent vann og transport av avløpsvann og avløpsrensing. Et tettere vannledningsnett vil også redusere faren for innlekking av forurenset vann via hull på ledningsnettet i trykkløse situasjoner.

• Klimaendringer gir store utfordringer for VA-sektoren. For VAledningsnett berører dette i første rekke avløpsnettet som en følge av fremtidig økning i nedbørintensitet/økt avrenning og stigning av havnivå. Flere kommuner gjennomfører separeringsprosjekter for avløp for å redusere avløpsmengden.

• Myndighetspålagte krav herunder innføring av Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen, 2007) basert på EUs rammedirektiv, vil kreve betydelig innsats på VA-sektoren. Dette inkluderer også tiltak på avløpsnettet for å redusere utslippene via utette ledninger og økte mengder overvann.

metode. I mange tilfeller kan det være aktuelt med konvensjonell graving og legging av nytt ledningsnett, men siden denne utførelsen er relativt godt kjent, er det i denne rapporten lagt vekt på å gi en oversikt over grøftefrie metoder eller NoDig teknikk.

Rammeverket som er blitt utarbeidet er basert på beste praksis internasjonalt, kombinert med praktiske erfaringer fra Norge.

Planlegging av fornyelse av ledningsnettet er delt inn i tre ulike planleggingsnivå: - Strategisk nivå (hovedplan – langtidsplanlegging) - Taktisk nivå (saneringsplan – prioritering av prosjekter) - Operativt/teknisk nivå (årsplan – detaljprosjekt)

Sprukket ledning av PVC.

bulletin 3-2013

Deltakerne i implementeringen. Fra venstre Knut Erik Broen, Inger Katharina Gregersen, Torgeir Lieng og Gunnar Kvaalen.

Gjøvik kommune

Implementering av bransjenorm slam Gjøvik kommune har implementert Norsk Vann sin bransjenorm for slam. Gjennom denne prosessen har deltakerne fått kunnskapsoppbygging som har medført økt fokus på kvalitetssikring i alle ledd. Det er utarbeidet en oppfølgingsplan som skal gjennomføres der kommunens samarbeidspartnere blir trukket sterkere inn.

Foto: Gjøvik kommune

|Av Inger Katharina Gregersen, Gjøvik kommune

Norsk Vann har utviklet en bransjenorm for slam der visjonen er: «Vi skal gjøre avløpsslam til et foretrukket jordforbedrings- og gjødselsprodukt. Avløpsslam - en naturligdel av kretsløpet».

Se nærmere på norskvann.no under menyvalget Avløpavløpsslam.

Mellomlager av tørket slam (granulert) før uttransport til brukere.

Gjøvik kommune har siden 2009 vært delaktig i arbeidet som førte fram til bransjenorm slam. I 2011 startet vi med implementering av Bransjenormen. Vi vil ha et kvalitetsstempel på granulatet, og bransjenormen gir gode, veiledende retningslinjer for hva som skal til for å sikre slamkvalitet og god bruk i alle ledd. I 2011 ble det opprettet en gruppe bestående av personer fra flere ledd i organisasjonen som skulle jobbe sammen for å få til implementeringen av bransjenormen i Gjøvik.

E-læring Gunnar Kvaalen, Knut Erik Broen, Torgeir Lieng og Julie Anita Skjæran startet med e-læringskurset og hadde interne arbeidsmøter hvor de gikk igjennom de ulike e-læringsleksjonene og temaveilederen. Leksjonene bidro til å øke kunnskapen vår og se hva det var vi trengte å gjøre av forbedringer.

Det er et bra e-læringskurs, men vi ser fordelen av at man er flere som

tar kurset samtidig. Da har man mulighet til å samles og gå igjennom de ulike delene i kurset og diskutere emnene.

Underveis i implementering har det vært skifte av prosjektleder. Ny prosjektleder gikk igjennom kurs i 2012 og har jobbet med bransjenormen fram til implementeringen i 2013.

Fagtreffene som har vært arrangert i bransjenormgruppen for deltakende anlegg har vært en viktig arena for diskusjon og informasjon.

Internkontroll Vi hadde mye på plass i vår egen internkontroll, men kurset har ført til at vi har gjort noen forbedringer.

Kurset har ført til en bevisstgjøring i alle ledd. Vi så hvor viktig det er med god og direkte kommunikasjon og at slammet blir håndtert på en god og bevisst måte i alle ledd.

Våre samarbeidspartnere er GLTAvfall, som mellomlagrer granula-

tet, Mjøsvekst AS som er granulatdisponent og samarbeidskommunene (Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land, Lillehammer, Øyer og Gausdal) som vi tar imot slam fra. Av samarbeidspartnerne våre er det kun Mjøsvekst AS som har tatt e-læringskurset fra før, så i vår handlingsplan har vi satt opp at vi skal ha et tilrettelagt kurs for samarbeidspartnerne våre.

Samarbeidspartnerne har vært orientert om implementeringen og fått kort informasjon på møter og i brev, men vi har ikke holdt det tilrettelagte kurset før implementeringen. Dette skal holdes i høst/vinter 2013.

Videre jobb Vi skal ellers jobbe videre med alternativ behandling av slam som ikke tilfredsstiller kravene til gjødselvareforskriften, informasjon ut til innbyggere i kommunen, industri, granulatkunder osv og jobbe mer med kildesporing osv.

29

30

bulletin 3-2013

FoU i innkjøp er ikke ulovlig |Av Kjersti Berg, Difi Ved å være en krevende innkjøper kan offentlig sektor medvirke til at det blir utviklet mer miljø- og klimavennlige varer og tjenester. Samtidig vil det offentlige skaffe seg bedre produkter og levere bedre tjenester til innbyggerne ved å legge vekt på innovasjon, etikk og miljø.

Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT Difi skal påvirke offentlige virksomheter til å gjøre gode anskaffelser.

Det offentlige gjør innkjøp for flere hundre milliarder kroner årlig, og disse ressursene bør brukes effektivt og til beste for innbyggerne og næringslivet. Anskaffelser er et viktig virkemiddel for å ta sosialt ansvar og å ta vare på miljøet, og kan bidra til innovasjon i offentlig sektor.

Gjennom fagportalen www.anskaffelser.no tilbyr Difi kunnskap, veiledning og et møtested for nettverksbygging og kompetanseutvikling til offentlige innkjøpere, virksomhetsledere og leverandører.

Innkjøpsregelverket og innovasjon – utvikling som del av innkjøp og investering i VA-sektoren Offentlig sektor står overfor vesentlige utfordringer de kommende årene. Og disse må løses med begrensede ressurser. Gjennom å være en krevende og konstruktiv innkjøper, kan det offentlige medvirke til at det blir utviklet mer miljø- og klimavennlige varer og tjenester. Ved å legge vekt på innovasjon, etikk og miljø vil det offentlige skaffe seg bedre produkter, og vil selv kunne levere bedre tjenester til innbyggerne.

Innovativ anskaffelse eller FoU-prosjekt?

Alle anskaffelser starter med en vurdering av hvilket behov som skal dekkes og hvordan dette kan dekkes. Det kan være vanskelig å vite om det finnes løsninger i markedet

som enten fullt ut eller med noen tilpasninger kan fylle behovet. Noen ganger kan løsningen være at flere leverandører finner hverandre og sammen kan tilby en helhetlig løsning på behovet. Andre ganger kan det være at behovet må løses gjennom helt ny utvikling. En grundig kartlegging i markedet vil gi svar på om det finnes løsninger som enkelt kan videreutvikles i dag, eller om det må settes i gang et forskningsog utviklingsprosjekt. Bred dialog med markedet, inkludert bransjeorganisasjoner og forsknings- og utviklingsmiljøer er det beste utgangspunktet for å finne svar på dette.

Denne kartleggingen krever tid, men kan også bidra til store besparelser dersom man finner ut av at det allerede eksisterer løsninger som for eksempel er tatt i bruk i andre sektorer, men som enkelt kan tilpasses ditt behov.

Hvis behovet er å få utviklet noe helt nytt kan et FoU-prosjekt være løsningen. Regelverket om offentlige anskaffelser gjelder også for forsknings- og utviklingskontrakter, men forskriften om offentlige anskaffelser har et unntak for enkelte typer forsknings- og utviklingskontrakter. Unntaksbestemmelsen er regulert i forskriftens § 1-3g. Unntaket gjelder forsknings- og utviklingstjenester • der oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten, eller • der tjenesten ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet I tillegg er det viktig at det foreligger et vesentlig forsknings- eller utviklingselement, for at en kon-

trakt skal anses å være en FoUkontrakt. Kontrakten kan for eksempel gjelde • utvikling av ny teknologi • nye produkter • nye tjenester • nye anvendelsesområder for kjent teknologi • utvikling av ny kunnskap Kontrakten må med andre ord ha til formål å frembringe noe som ikke allerede er tilgjengelig i markedet.

Grunnen til at disse FoU-kontraktene er unntatt fra regelverket, er målsetning om å stimulere til mer forskning og innovasjon.

OFU-kontrakter Et eksempel på en ordning som gjelder anskaffelse av FoU-tjenester som er omfattet av unntaket er Innovasjon Norges OFU-kontrakter (OFU=offentlige forsknings- og utviklingskontrakter). Ordningen støtter samarbeid mellom en offentlig oppdragsgiver og en leverandør der målet er å få utviklet noe nytt.

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter skal bidra til å modernisere offentlig sektor. Slike kontrakter skaper et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter, for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus eller forsvaret. Mer informasjon finnes på lenken innovasjonnorge.no/ Finansiering/IFUOFU/ En annen metode for FoU-prosjekt er før-kommersielle anskaffelser (Pre-Commercial Procurement), en metode foreslått av EU-kommisjonen for anskaffelser av forskningsog utviklingstjenester som kan gjennomføres i henhold til unntaksbestemmelsen i forskriften. Metoden er ment å skulle bidra til konkurranse også i denne typen

bulletin 3-2013

anskaffelser, hvor det i utgangspunktet ikke stilles krav om det.

Metoden er basert på at en offentlig oppdragsgiver utfordrer markedet på en åpen og klar måte og inviterer et utvalg av leverandører til å utvikle mulige løsninger på utfordringen. Innkjøpsprosessen organiseres som en stegvis prosess med evaluering etter hver FoU-fase. Slik gir metoden mulighet til å velge de beste løsningsforslagene, og innkjøperen kan styre utviklingen gjennom prosessen slik at resultatet blir best mulig. www.anskaffelser.no/tema/ innovasjon I tillegg til en nærmere beskrivelse av metoden for før-kommersielle anskaffelser finner du på Difis temasider for innovative anskaffelser veiledning og steg-for-steg metodebeskrivelse for hvordan gjennomføre innovative anskaffelser. Her finner du også mange eksempler på gjennomførte innovative anskaffelser fra både statlige og kommunale virksomheter.

Difi administrerer også en tilskuddsordning for Framtidens byer, der de 13 største kommunene i Norge kan søke om støtte til å gjennomføre innovative anskaffelser av miljøteknologi – som gjerne kan være innen VA-området.

Det er altså flere muligheter når det gjelder utvikling som del av innkjøp og investering i VA-sektoren. Bruk mulighetene som ligger i regelverket!

Utklipp fra omtalen om prosjektet for bedre energiutnyttelse av biogass der Norsk Vann er med. Se www.leverandorutviklingsprogrammet.no for mer informasjon

Småp dryp

Valgt inn på Stortinget Ketil Kjenseth har søkt om permisjon fra sin stilling som prosjektleder i Norsk Vann. Bakgrunnen er at han ble valgt inn på Stortinget den 9. september, med oppstart 1. oktober.

og innovasjon. Hjertebarnet er nok likevel Trainee Vann, som er under oppbygging. Jeg er lei meg for at jeg ikke får fullført den oppgaven. Men grunnmuren er lagt, sier Ketil Kjenseth.

3,5 år i Norsk Vann Kjenseth kom fra en stilling som politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe til Norsk Vann 1. januar 2010. Nå vender han altså tilbake til Stortinget, men denne gang som innvalgt representant for Venstre og fra Oppland fylke, som fikk et mandat for Venstre i fylket for første gang på 68 år.

Han understreker at han har fått mye god innsikt i bransjens utfordringer og vil ta med seg det store investeringsbehovet framover, nødvendigheten av å plassere ansvaret for overvann et sted og legge til rette for mer samarbeid i sektoren.

– En ny kommunestruktur vil komme. Inntil den er på plass, må vi se på insentiver for mer samarbeid.

Teknisk sektor er svært viktig, men mange kommuner sliter nå med å rekruttere fagfolk. Jeg håper sektoren selv får fart på denne debatten i viktige organer i Norsk Vann og KS, slik at vi på Stortinget får innspill på hvordan sektoren selv ønsker å løse utfordringene. Dette er en åpen invitasjon til å bruke muligheten til å påvirke, avslutte Kjenseth.

Viktig med klimatilpasning På spørsmål om den blivende stortingsrepresentanten vil ta med seg lærdom fra vannbransjen, kommer det et utvetydig ja.

– Jeg har lært veldig mye på disse årene. Spesielt morsomt har det vært å få innsikt i energiforbruk og NoDig-teknologien, samt kunnskap om anskaffelser

31

32

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Det praktiske bulletin 3-2013 LEDNINGSNETTHJØRNET

Varerør til nytte og besvær! |Av Tom A. Karlsen, Avdelingsleder VA, COWI AS I forrige nummer av tidsskriftet vann, ble jeg utfordrer av min gode konkurrent og VA kollega Arve Hansen fra Asplan Viak til å komme med et praktisk VA tips, som kunne være til nytte i VA ingeniørens hverdag.

Med bakgrunn i flere henvendelser fra byggherrer og entreprenører, har jeg valgt å fokusere på en problemstilling knyttet til gravitasjonsrør for avløp / overvann av materiale PE100 plassert i varerør.

Situasjonen er illustrert i figur 1 nedenfor.

Denne tekniske løsningen kjennetegnes ved at PE100 ledningen ligger i et luftrom inne i varerøret og er fast innspent i begge ender med omfylling av løsmasser. Ofte er ledningen sentrert i varerøret med glidesko eller tilsvarende anordning.

Av praktiske årsaker vil det alltid være et gap mellom glideskoen og innvendig vegg i varerøret, slik at medierøret har mulighet til å bevege seg vertikalt i varerøret. Dette gapet (D-h) er vist i figur 1.

Slike løsninger finner vi mange steder i Norges land, blant annet i forbindelse med kryssing av veier, jernbaner, ved styrte boringer i fjell og løsmasser og ved kryssing av mindre elver og bekker.

Hva er så utfordringen med denne tekniske løsningen?

Utfordringen er samspillet mellom kreftene som virker på røret og deres resulterende bevegelse.

I luftrommet mangler noen stabiliserende krefter som kan hindre den vertikale bevegelsen som medfører at fallet på avløpsledningen kan bli for lite og i verste fall medføre høybrekk og motfall på avløpsledningen.

Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra byggherrer og entreprenører som har installert slike «rør i rør» systemer etter rådgivernes tegninger og beskrivelser, og erfart at verden ser annerledes ut ved TV kontrollen på et seinere tidspunkt.

Det har blitt høybrekk inne i avløpsledningen og følgelig redusert transportkapasitet i røret sammenliknet med den dimensjonerende prosjekterte løsning.

Spørsmålet blir fort, hvem har skylden og hvordan skal det utbedres?

Hvem skal dekke kostnadene?

Men først, hvorfor blir det slik?

Figur 1. PE100 avløpsrør plassert innvendig i varerør

Hvorfor oppstår «høybrekk»?

I de fleste tilfeller er det 2 ulike krefter som bidrar til dette, nemlig oppdriftskrefter på luftfylt avløpsrør som følge av grunnvannsvariasjoner og termiske krefter som følge av oppvarming av røret. I tillegg er ofte det prosjekterte fallet på varerøret for lite til å kompensere for den mulige vertikale bevegelsen.

I figur 1 er det antydet at grunnvannstanden varierer over hele varerørets høyde. Når røret installeres, er grunnvannet senket og PE100 røret kan trekkes inn i varerøret i riktig posisjon. På et seinere tidspunkt stiger grunnvannet slik at medierøret får full oppdrift. Innvendig er det i beste fall en liten delfylling med avløpsvann/overvann til å motvirke denne betydelige oppdriftskraften. Resultatet blir en vertikal bevegelse oppover til glideskoen når taket på varerøret.

I Norge er det ofte kaldt når anleggsarbeider utføres. Ledningene kan for eksempel installeres i perioder med kuldegrader og seinere under drift oppvarmes til 15–20 °C som

bulletin 3-2013

følge av varmt avløpsvann. Denne betydelige temperaturendringen fra installasjonstidspunktet medfører at PE100 ledningen ønsker å utvide seg i lengderetningen. Siden den er fast innspent i begge ender av varerøret, som følge av friksjonskrefter mellom medierør og omkringliggende løsmasser, vil det i første omgang oppstå trykkspenninger i rørets lengderetning. Da alle rør har små eksentrisiteter i lengderetningen, vil det oppstå en Eulersk utknekking av røret i vertikal retning. Denne hendelsen gir samme resultat som beskrevet for oppdriftskraften.

Kombinasjonen av de 2 nevnte kreftene resulterer ofte i at deformasjonen blir permanent og at røret således ikke går tilbake til sin opprinnelige form og posisjon. Man har fått et varig problem!

Hvem har ansvaret?

Hvem som har ansvaret for en slik skade, vil være avhengig av kontraktsforholdene og hvem som har ansvaret for prosjekteringen. Et annet forhold er selvfølgelig også om den utførte løsning er identisk med den som er prosjektert med hensyn på materialvalg, dimensjoner og fallforhold.

Mulige løsninger Problemstillingen har 2 mulige prinsipielle løsninger: 1) Medierøret fikseres inne i varerøret ved omfylling med Leca eller liknende 2) Varerøret legges med et ekstra fall for å ta høyde for deformasjonene som følge av et gitt «gap» mellom glidesko og varerør

Løsning 1 vil passe i forbindelse med reparasjoner av allerede utførte anlegg, mens løsning 2 vil være gunstig i forbindelse med nye anlegg der fallforholdene ligger til rette for et økt fall på varerøret.

Til slutt skal nevnes at det beskrevne fenomen også vil kunne inntreffe for andre typer rør i mer eller mindre grad. Særlig vil oppdriftskraften være kritisk i de fleste tilfeller med «rør i rør» i systemer.

Figur 2 viser hvilket fall varerøret må prosjekteres med som funksjon av gapet mellom glidesko og varerøret, når man trenger et hydraulisk fall på medierøret på minimum 5 ‰.

Rådet blir: Ta varerørløsninger for gravitasjonsrør på alvor. Det kan ligge et «levende rør» innvendig som må «temmes» eller oppdras «innenfor visse rammer»!

Som eksempel vil et 10m langt varerør som trenger et minimum fall på medierøret på 5 ‰, måtte legges med et fall på 11 ‰ når «gapet» mellom glidesko og vererør er 30 mm.

Jeg sender nå stafettpinnen videre til min «O-løper»- og VAkollega Øystein Rapp i Sweco AS, som sikkert har et godt praktisk tips til nåværende og kommende VA-generasjoner.

33

Grovt sett kan minimumfallet på varerøret Imin.varerør beregnes av formelen:

Imin.varerør = Imin.«hydraulisk» + 2•[(D-h)/L]•1000 Figur 2. Nødvendig fall på varerør for å oppnå minimum 5 ‰ på mediarør som funksjon av lengde på varerør og «gap» mellom glidesko og varerør.

Nødvendig fall på varerør for å få minimum 5‰ på PE-rør 160

Fall (‰)

140 120

Fall(‰), «Gap =30mm

100 80 Fall(‰), «Gap =50mm

60 40 20 0

Fall(‰), «Gap =70mm

0

10

20

30

40

Lengde av varerør

50

60

34

bulletin 3-2013

Endotoksiner i arbeidsmiljøet ved avløpsanlegg

Kartleggingsmetode holder ikke mål |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Etter flere omganger med uttak av prøver og analyser konkluderer prosjektet med at vi ikke har verifisert tilstrekkelig korrelasjon mellom en målt indikator og innhold av endotoksin.

Metoden I et Norsk Vann prosjekt er det gjennomført en uttesting av en ny målemetode for bruk under risikovurdering gjennom måling av mikrobielt enzym. Metoden måler enzymaktivitet og denne relateres til mengden endotoksin (sykdomsfremkallende organismer). Forholdstallet fremkommer ved målinger og kontrollanalyser.

Luftprøver suges inn gjennom en pumpe i løpet av 15 minutter og deretter analyseres ved en enkel analysemetode. Parallelle prøver ble tatt og analysert på endotoksin for å dokumentere sammenhengen med benyttet indikator (NAHA).

Resultatene fra utprøvingen ble sammenlignet med gjennomførte tester på anlegg i Sverige.

Professor Ragnar Rylander (Biofact) har utviklet metoden og den er tidligere utprøvd på et utvalg svenske renseanlegg. Utprøvingen er rapportert i Svenskt Vatten Utveckling (SVU) sin rapport 2011-07 «Luftburet enzym – riskmarkör vid arbete i reningsverk för avloppsvatten (Ragnar Rylander, BioFact Miljömedicinska Forskningscentrum, LerumAnna Calo, Studiekonsult, Örebro)».

Prosjektdeltakere I vårt prosjekt er målemetoden blitt testet ut ved 6 avløpsrenseanlegg: • • • • • •

Prøvetakingen Under prøverunden på de 6 anleggene med prøvetaking i ulike prosessområder, fikk vi svært varierende verdier for endotoksin, og Biofact sin vurdering var at noen av prøvefilterne var forurenset med endotoksin.

Vi gjennomførte nye prøverunder i desember 2012 og februar 2013 for å få enda bedre vurderingsgrunnlag (i desember fikk vi svært lave NAHA-verdier, så ingen endotoksinanalyser ble tatt).

Siste prøverunde i mars ble gjort på anlegg i Larvik kommune, hvor en annen type filter ble benyttet.

For å få mest mulig konsentrerte prøver ble prøvepunkter valgt ut der sannsynligheten for utslag på NAHA vil være større enn ved tidligere målinger. Det ble også benyttet plastsekker rundt prøvepunktene for å oppnå konsentrerte prøver.

I siste prøveserie ble det på anbefaling fra Biofact anbefalt å benytte en annen type filter.

Vurdering av resultater Det viste seg under prøvetakingen ved de 6 anleggene fremkom data for endotoksiner som virket helt urealistisk høye. Dette ble forklart fra Biofact med at benyttede filtere måtte ha blitt forurenset under produksjon. At benyttede filtere kunne være forurenset var ikke en pro-

Bildet vises luftpumper til venstre, prøvefiltere plassert over et sandfang.

blemstilling vår samarbeidspartner Biofact hadde vært borte i på et stort antall analyser som ble utført på svenske anlegg.

Vår vurdering av prøveresultatene er at det ut fra målingene på norske anlegg ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert sammenheng mellom NAHA og endotoksin. Dataene varierer betydelig og det er for lite datagrunnlag. Enkeltanalyser slår betydelig ut i sammenstillingen av analyseresultater i rapporten fra Biofact.

Det er viktig å poengtere at all prøvetaking i vår undersøkelse er stikkprøver. Dersom en slik metode skulle blitt tatt i bruk, ville det være avgjørende viktig at det ble tatt mange prøver på hvert prøvested for å danne seg et bilde av risikoen for endotoksiner i lufta.

Lillevik avløpsrenseanlegg i Larvik kommune (mekanisk/kjemisk) TAU (Tønsbergfjorden Avløpsutvalg, mekanisk/kjemisk) Kambo avløpsrenseanlegg, MOVAR IKS i Mosseregionen (mekanisk/kjemisk) VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) mekanisk, kjemisk, nitrogenfjerning HIAS avløpsrenseanlegg, HIAS IKS i Stange (mekanisk, biologisk, kjemisk) Strandveien avløpsrenseanlegg, Tromsø kommune (mekanisk silanlegg, Salsnes Filter)

bulletin 3-2013

Siden formålet med prosjektet primært var å teste ut metoden, så prøvde anleggene å finne prøvesteder med antatt størst forekomst av endotoksin – dvs. steder med mye vann- eller støvpartikler i bevegelse. I og med at resultatene med noen få unntak viste så små utslag på NAHA så er kanskje metoden enda mindre egnet til prøvetaking i «normale» atmosfærer i et renseanlegg – dvs i «pustesonen» - enn i antatt høyt eksponerte områder.

Med forbehold om den store usikkerheten som ligger i vår undersøkelse med hensyn til bruk av stikkprøver, så vurderer vi pr. i dag metoden som lite aktuell for norske avløpsrenseanlegg som i hovedsak har god ventilasjon og punktavsug over de mest forurensede prosessområdene. En bedre dokumentasjon av sammenhengen mellom NAHA og endotoksin enn det som er fremkommet i vårt prosjekt, vil eventuelt kunne gi grunnlag for å vurdere metodens aktualitet ved anlegg der ventilasjonsanlegg mv. ikke er ombygget for å ivareta arbeidsmiljøet for driftspersonellet.

Det tenkes her da på målinger for å grovkartlegge situasjonen for å starte med tiltak der luftkvaliteten er dårligst.

Prosjektnotatet m/bilag er lagt ut på norskvann.no Driftsformann Runar Olsen på Lillevik stod for prøvetaking og analysene på indikatoren (NAHA) for endotoksiner. Her foregår analysene på NAHA.

Småp dryp

Husk fagtreffuka i oktober Fagtreffene er viktige møteplasser for de som vil holde seg faglig oppdatert innen VA- sektoren. Fagtreffene er en arena for diskusjon og debatt—der du får mulighet til å bidra med dine meninger om prinsipper og løsninger for vår sektor. Sett av 22., 23. og 24. oktober til fagtreffuka!

Fagtreffuka holdes også i år på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, med kort adkomst fra fly og tog.

Når er sikkerheten god nok?

Vannkomiteens fagtreff Et sentralt spørsmål i drift av vannforsyningsanlegg er hva som er tilstrekkelig sikkerhet. Dette har stor betydning for avveiing av risiko mot kostnader. Har bransjen er felles oppfatning av dette?

Og har tilsynsmyndighetene samme oppfatning som bransjen?

Hvordan vurderes ansvar når uhellet er ute? Ulike tema knyttet til informasjonssikkerhet, sikkerhetsloven, ROS-analyse versus kostnader, sikkerhetskultur i organisasjonen, 3. parts installasjoner, kartlegging og oppfølging av kritiske abonnenter, og ansvarsplassering når det går galt, belyses.

Fagtreffet holdes 22. oktober.

Hvordan bør vannbransjen satse fremover?

Samfunnsutviklingskomiteens fagtreff I Norsk Vann rapporten «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren» er det beregnet et investeringsbehov frem til 2030 på hele 490 mrd. kr i sum for offentlige vann- og avløpsanlegg og huseiernes egne anlegg. Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann ønsker å sette søkelys på hvordan vi som samfunn kan møte de formidable utfordringene med befolkningsvekst, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsområdet. Er det behov for omfattende endringsgrep – eller «business as usual»?

Helt ferske anbefalinger om fornyelsestakt for ledningsnettet blir lagt frem på fagtreffet.

Fagtreffet holdes 23. oktober.

Har DU kontroll?

Avløpskomiteens fagtreff Kommunalt avløp har lenge vært i skyggen av andre viktige samfunnsområder. Dette er nå i ferd med å endres, og så vel kvaliteten som kostnadene for tjenestene settes på agendaen.

I tillegg har statlige tilsynsmyndigheter som Arbeidstilsynet, Fylkesmannen og Mattilsynet satt avløpsområdet opp på sine prioriteringslister. Vi får eksempel på samhandlingsrutiner i en kommune, og vi ser nærmere på kvalitetskontrollen for data som samles inn. Resultatene av den siste store miljøgiftundersøkelsen av norsk avløpsslam blir presentert.

Fagtreffet holdes 24. oktober.

35

LEVERANDØRGUIDE 36

bulletin 3-2013

Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment Sørumsand AS Pb. 148, 1921 Sørumsand, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Kirkegata 34, 0153 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin 3-2013 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no IVAR AS

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Ivar Holte AS skal være et ledende grossistselskap i Norge for moderne produkter innen plastemballasje, industribeskyttelser og laboratorie artikler.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Ivar Holte AS Hvamsvingen 11, 2013 Skjetten. Tlf. 64 83 46 00 www.ivar-holte.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet Smart Water Cluster swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

37

38

bulletin 3-2013

Støtteordninger ved pålegg om oppgradering av private avløpsanlegg Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune i samarbeid med Norsk Vanns |Av arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften

Sanering av eldre og utilfredsstillende private avløpsrenseanlegg er et viktig tiltak i forvaltningsplaner for vann i henhold til vannforskriften. Mange kommuner må i de kommende årene sende ut pålegg om utbedring og oppgradering av private avløpsanlegg.

Slike saneringsprosjekt har større sjanse for å lykkes dersom det gis økonomisk støtte for å utbedre eller skifte ut avløpsanlegget.

Hvilke støtteordninger for private anlegg finnes og hvordan kan kommunene finansiere en støtteordning for sanering av private avløpsanlegg? Hvordan har Sandnes kommune i Jæren Vannområde løst spørsmålet om støtte i forbindelse med sanering av avløp i spredt bebyggelse? Og hvilke andre støtteordninger er mulige og hvordan fungerer de? Artikkelen forsøker å belyse noen av disse spørsmålene.

Eksisterende støtteordninger til avløpstiltak i kommunene I Sandnes kommune og de andre kommunene på Jæren har det ikke vært etablert noen faste tilskuddsordninger for oppgradering av private avløpsrenseanlegg. Når det gjelder offentlig avløp har imidlertid flere av Jærkommunene ordninger hvor det gis støtte til private avløpsledninger ved separering og

tilknytning til offentlig avløp. Disse støtteordningene er finansiert via avløpsgebyrene og gis enten som et omsøkt beløp per tilskuddsberettiget tiltak, eller at tilskuddet gis i form av reduserte anleggskostnader på privat stikkledning i forbindelse med ett kommunalt anlegg.

For den siste ordningen vil tilskuddet da kun gjelde dersom kommunen utfører arbeidet med stikkledningen. De private betaler da en egenandel og resten av utgiftene på den private ledningen blir en del av kommunens anleggskostnade anleggskostnader.

Eksempler fra Sandnes kommune.

På bakgrunn av et raskt søk på internett kan det se ut til at situasjonen er tilsvarende for resten av kommunene i Norge som på Jæren.

Det er lagt ut informasjon om forskjellige varianter av tilskudd i forbindelse med separering av stikkledninger eller tilknytning til offentlig avløp, men det er ikke noen informasjon på internett om tilskuddsordninger for private avløpsrenseanlegg. Allikevel er det helt sikkert eksempler på prosjekt i noen kommuner hvor et slikt tilskudd er blitt tilbudt til et avgrenset antall eiendommer, uten at det er lagt ut informasjon om det på internett som en generell ordning.

Finansiering av støtteordninger for tiltak på private avløpsanlegg Kommunene er ikke pliktige til å opprette støtteordninger for private anlegg. I utgangspunktet gjelder prinsippene i forurensningsloven om at forurenser, her boligeier, betaler.

Dersom en ser på reglene for selvkostprinsippet så kan støtteordninger for å finansiere tiltak på private avløpsanlegg i utgangspunktet ikke dekkes av gebyrer. Gebyrene skal kun dekke «nødvendige kostnader» presisert i retningslinjene som den «merkostnaden kommunene påføres ved å produsere en bestemt vaqre eller tjeneste». Det er også slik at gebyrene ikke nødvendigvis må dekke alle utgifter kommunen har med det kommunale avløpsanlegget, de kan også delvis dekkes med skattefinansierte midler. Eventuelle støtteordninger for private avløpsanlegg, stikkledninger eller mindre avløpsrenseanlegg, må altså dekkes med skattefinansierte midler og ikke via avløpsgebyrene.

39

bulletin 3-2013

Private avløpsanlegg – behov for opprydding Avrenning fra husholdninger, det vil si avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse, er nr 4 i forhold til påvirkning på vannforekomstene i Norge.

Anleggene det gjelder er tusenvis av enkeltanlegg eid av privatpersoner.

Hver enkelt husholdning må investere betydelige beløp for å få oppgradert avløpsanlegget. For å få fortgang i arbeidet med oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse bør det etableres en tilskuddsordning eller en annen type stimuleringstiltak. En sentral ordning for finansiering av slike økonomiske støtteordninger er noe også Norsk Vann flere ganger har påpekt, både i rapporten Vannforskriften – kon-

sekvenser for kommunene, og i høringsuttalelser i forbindelse med forvaltningsplaner i henhold til vannforskriften og vesentlige vannforvaltningsutfordringer.

Forvaltningsplan for Figgjo og handlingsplan for opprydding av avløp i Sandnes kommune I Vannforvaltningsplan for Figgjovassdraget er det hovedsakelig sanering av private avløpsanlegg som et satt opp som tiltak på avløpsområdet. Det er i de nedre delene av vassdraget fra Ålgård i Gjesdal kommune og ned til utløpet på Sele i Klepp kommune at vannkvaliteten i elva er for dårlig i forhold til vannforskriftens krav. Her er det intensiv landbruksdrift sam-

tidig som det også er en god del utilfredsstillende avløpsanlegg fra boliger i spredt bebyggelse.

I 2012 laget Sandnes kommune en handlingsplan for sanering av avløp til Figgjovassdraget i henhold til forvaltningsplanen for vann. Handlingsplanen tar utgangspunkt i at flest mulig eiendommer skal tilknyttes eksisterende offentlig avløp. Resten av eiendommene skal få pålegg om utbedring av privat avløp dersom de har eldre, utilfredsstillende avløpsanlegg. Det er totalt 355 private avløpsanlegg i nedslagsfelt til Figgjo i Sandnes som skal saneres innen 2015.

Handlingsplan 201 2 – 2015

AVLØPSSANERING Fjerning

av utslipp av

FIGGJO

sanitært avløpsvann ƚ

ŝů &ŝŐŐũŽǀĂƐƐĚƌĂŐĞƚ

^ĂŶĚŶĞƐ ŬŽŵŵƵŶĞ LJŵŝůũƆ

143 av disse vil få pålegg om b d l utbedring av privat renseanlegg.

Handlingsplanen sier også at muligheten for en kommunal støtteordning for private anlegg skulle utredes og avklares før saneringsprosjektet kunne starte.

▲

Tidligere sanering av privat avløp i Sandnes kommune Tidligere saneringsprosjekter på avløp i Sandnes kommune har vist at det er viktig med en støtteordning for en vellykket gjennomføring, både når det gjelder sanering av private renseanlegg og private stikkledninger. Sist det ble gjennomført systematisk sanering av

40

bulletin 3-2013

private renseanlegg i kommunen var på slutten av 90-tallet i forbindelse med tilførselsreduserende tiltak i nedslagsfelt til Hafrsfjord.

Det ble da opprettet en kommunal støtteordning hvor det ble gitt tilskudd på 10 % av anleggskostnadene per anlegg, begrenset oppad til kr 7500,- per anlegg. En betingelse for tilskudd var at sanering ble gjennomført innen en gitt frist.

Tilskuddet ble dekket av skattefinansierte midler.

Gulrøtter Sandnes kommune ønsker fortsatt å ha en støtteordning i forbindelse med pålegg om utbedring av private avløpsanlegg. Det kan være en stor økonomisk belastning for de det gjelder og en «gulrot» vil kunne lette gjennomføringen av saneringsprosjektene for kommunen.

Det er også en forventning om at kommunen bidrar med noe støtte, på samme måte som i tidligere saneringsprosjekt i spredt bebyggelse og som for sanering av stikkledninger tilknyttet offentlig avløp.

Sett inn bildet av gulerøtter. Krever neppe en forklarende tekst…

Rogaland Fylkeskommune har miljøtiltaksmidler som kommunene kan søke på. For et par år siden ble reglene for fylkeskommunalt til-

skudd gjennomgått slik at støtte til tilførselsreduserende tiltak i henhold til forvaltningsplan for Figgjo og for handlingsplan i Aksjon Jærvassdrag skulle prioriteres. På grunn av at utbedring av privat avløp ikke har finansieringsmuligheter via avløpsgebyrer ble tilskudd til kommunale støtteordninger for sanering av privat avløpsrenseanlegg inkludert i tilskuddsordningen. Viktige kriterier for tildeling av tilskudd var at tiltaket måtte være med i tiltaksprogram i godkjent forvaltningsplan for vann, og at kommunen selv måtte ha vedtatt å gå inn med tilsvarende beløp som de søkte fylkeskommunen om. Fylkeskommunens tilskuddsordning er dermed en «gulrot» til kommunene for å sette i gang med tiltak i henhold til vannforvaltningsplanen for Figgjo og slik at det blir mindre økonomisk belastning å etablere en støtteordning.

Tilskuddsordning for sanering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Sandnes Før igangsetting av saneringsprosjekt i spredt bebyggelse til Figgjo var det viktig for Sandnes kommune å ha en gjennomgang på regler for tildeling, kriterier og aktuelt støttebeløp. Det var også viktig å få god oversikt over antall anlegg som ville få pålegg og en vurdering av anleggskostnadene dette ville med medføre for den enkelte. Det dannet g grunnlaget for hvilke beløp som polit politikerne måtte sette av i økonomipl miplanen i forbindelse med saner ringsprosjektet i årene fram til og med 2015 og for søknad om støttemidler fra Rogaland Fylkeskommune.

Det ble tatt utgangspunkt i at hv hvert enkelt anlegg kunne ha en kost kostnad med sanering på ca. kr 100.

100.00,-.

Ordningen som ble ved-

tatt var at det skulle gis et tilskudd på 20 % per anlegg, begrenset oppad til kr 20.000,- for anlegg som får pålegg i nedslagsfeltet til Figgjo.

Finansiering av tilskuddsordningen og planlagt fremdrift av saneringen, forutsetter fylkeskommunalt tilskudd tilsvarende kommunalt beløp i årene 2013 til 2015.

Andre tilskuddsordninger En aktuell støtteordning er altså et kronebeløp ved utførelse av pålegg innen fristen. Andre støtteordninger kan for eksempel være basert på spesielle lån for husholdninger med lav betalingsevne. Husbankens ordning med startlån kan også benyttes i forbindelse med pålegg om utbedring av avløpsanlegg, så lenge den aktuelle husholdningen er i målgruppen for ordningen.

Eventuelle støtteordninger via Husbanken er behovsprøvd og vil dermed ikke komme alle som utbedrer avløpsanlegget sitt til gode, men kun være til hjelp for å få gjennomført pålegg i de tilfellene boligeier ikke har økonomi til å finansiere tiltaket selv eller via andre finansieringsmuligheter. Det er lurt å ta kontakt med det lokale boligkontoret i kommunen som formidler Husbanklånene og avklare muligheter før saneringsprosjektene starter opp og informasjon blir gitt til boligeierne.

I forbindelse med sanering av private avløpsanlegg i Morsa-området var det i årene 2003 - 2005 et pilotprosjekt med en særskilt tilskuddsog låneordning via Husbanken.

Husbanken satte av 5 millioner tilskuddskroner til prosjektet. Det var innholdet i den gjeldende miljøhandlingsplanen til Kommunal- og regional departementet som gjorde

Tabell: Kostnader tilskuddsordning for sanering avløp i spredt bebyggelse til Figgjoelva Tabel Saneringsprosjekt San

Antall anlegg

Maks tilskudd (kr)

Fylkeskommunal støtte (kr)

Total kostnad for Sandnes kommune (kr)

Figgjo 2013 Figg

52

1 040 000,-

520 000,-

520 000,-

Figgjo 2014 Figg

62

1 240 000,-

620 000,-

620 000,-

Figgjo 2015 Figg

29

580 000,-

290 000,-

290 000,-

Totalt 2013 – 2015 Tota

143

2860 000,-

1 430 000,-

1 430 000,-

bulletin 3-2013

det mulig for Husbanken å gå inn på dette prøveprosjektet. Ordningen var behovsprøvd og det var muligheter for opp til kr 20.000,i tilskudd fra Husbanken samt at resten av utgiftene kunne finansieres ved hjelp av startlån. De fleste boligeierne som fikk pålegg i Morsa klarte imidlertid å finansiere oppgraderingen av avløpsanlegget selv eller via andre ordninger. Selv om det ikke var så mange søkere på ordningen via Husbanken som en hadde forventet, opplevdes prosjektet som vellykket. Ikke minst ved at det tok av presset på kommunen at det var etablert en ordning for å håndtere økonomien for de som trengte det, når de påla boligeierne store utgifter.

Sett inn skjermdump fra Hav og Vattenmyndigheten I Sverige har også avrenning fra avløp i spredt bebyggelse stor betydning for overgjødsling i mange vannforekomster og der har Havs- og vattenmyndigheten på oppdrag av regjeringen utredet hvor raskt alle de dårligste private avløpsanleggene kan utbedres og hvordan prosessen kan gjennomføres. Levetiden til et avløpsanlegg settes til 20 år men med den

utskiftingstakten som er i Sverige i dag vil det gå 70 år mellom hver gang et avløpsanlegg utbedres. De svenske myndighetene mener at et økonomisk virkemiddel i forbindelse med private renseanlegg ikke bør gis som et engangsbeløp i forbindelse med pålegg om utbedring, men bør utformes slik at det medfører til økt utskiftningstakt. Det bør være utformet slik at anleggseier selv får en økonomisk fordel av å kontinuerlig holde avløpsanlegget sitt oppdatert i forhold til myndighetenes krav. Forslaget er en ordning med en egen skatt på privat avløp hvor det gis skattelettelse for godkjente/nyere anlegg men mulige løsninger skal utredes videre sammen med andre myndigheter.

Er fremtiden en statlig incentivordning?

At tilskudd til private avløpsanlegg må finansieres av skattemidler er nok en medvirkende årsak til at det har vært høyere terskel for å sette i gang oppryddingstiltak i spredt bebyggelse enn tiltak på offentlig avløp. Det kan også være at det har vært lav bevissthet om betydningen av utslippene fra private avløpsrenseanlegg til sjø og vassdrag i Norge som har medført at

kommunene ikke har prioritert arbeidet med eller bevilget penger til støtteordninger for avløp i spredt bebyggelse, i kombinasjon med kommuneøkonomien for øvrig. Det er interessant å se på det som skjer i Sverige hvor regjering og statlige myndigheter har forstått betydningen av å rydde opp i de private avløpene og hvor staten nå utreder hvordan de best mulig kan få til oppgradering av anleggene både på kort og lang sikt. Fram til det også blir tatt tak i dette tema i Norge, og det blir etablert statlige støtteordninger for private avløpstiltak, må kommunen selv sette av skattefinansierte midler dersom de skal få til en økonomisk støtteordning i forbindelse med sanering av private avløpsanlegg. Den kommunale ordningen vil da mest sannsynlig være et tilskudd som gis i forbindelse med et pålegg om utbedring og ikke bidra til en økt utskiftningstakt på lang sikt. For vannmiljøet er det viktig at kommunene sørger for opprydding og tilsyn av de private avløpsrenseanleggene, selv om en eventuell statlig ordning lar vente på seg.

41

42

bulletin 3-2013

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Asgeir Øybekk

Yrke:

Ingeniør

Alder:

51

Sivil status:

Gift

Aktuell som:

Betjente kommunens tappepunkt under Arendalsuka

– Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Lese mail, planlegge ny overføringsledning for å sikre vannforsyningen til byen.

– Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?

Teknisk Fagskole. Rørlegger, sanering kommunale ledninger. Ingeniørhøgskole.

VVA-konsulent. Over 20 år med drift av kommunaltekniske anlegg.

– Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Sikring av vår gode drikkevannskilde Rorevann. Denne gir godt vann til både Arendal og Grimstad. Planlegging av ny overføringsledning.

– Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Det er nok godt utviklet praktisk sans.

– Hva mener du er det viktigste grepet VAbransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Det er vel tidlig informasjon, komme inn allerede når yrkesvalget blir tatt. Med VA-utdannelse kan du få arbeid hvor som helst i landet.

Nå ser vi at realfag på videregående heldigvis blitt mer populært. Da har vi i alle fall mulighet til å rekruttere blant disse.

– Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Bulletinen leser jeg. Her finner jeg stoff som hjelper til med å holde meg oppdatert på en «enkel måte».

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber, hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

Må jo selvsagt vise fram en flott by som har hatt en god utvikling de siste årene. Innenfor VA har vi kjente og kjære løsninger for de fleste VA-folk. Det som kanskje hadde vært mest interessant å vise fram er nok det gamle vannbehandlingsanlegget fra 1917. Vannverket var først ute med ozondesinfisering. Vannverket har stått urørt siden 1957. Ozonanlegget er ikke intakt.

– Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Følge opp tre aktive jenter med skole og idrett. Kommer vel aldri unna snekring og utbedring/oppussing.

Godt å slappe av i ledige stunder.

– Hvilke VA-person ville du helst gått o ver Besseggen med?

Det må bli Toril Hofshagen, utrolig kunnskapsrik og lett å høre på når ho formidler VA-faget.

– Hvilke bok leser du nå?

Geir Lippestad, Det vi kan stå for.

bulletin 3-2013

Ny utredning om rekrutteringsbehovet i VA-sektoren |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Norsk Vann gjennomførte i 2006/2008 utredninger som viser antall ansatte av forskjellige kategorier innen VA-sektoren samt rekrutteringsbehovet grunnet pensjonering mm.

Norsk Vann har nå engasjert professor Oddvar Lindholm til å revidere/oppdatere utredningene.

Arbeidet skal på en oversiktlig måte vise om prognosene vi laget i 2006/2008 har slått til, samtidig som vi lager oppdaterte prognoser for framtiden med de opplysningene vi har i dag.

Rest med 22 nye/år – Bare pensjoner Rest med 22 nye/år – Pensjoner + frafall 1% pr. år Rest med 15 nye/år – Pensjoner + frafall 1% pr. år

Oppdraget gjelder for arbeidstagergruppene sivilingeniører og ingeniører. Norsk Vann vil selv innhente tilsvarende data for driftsoperatører.

Resultatene vil bli presentert blant annet i Norsk Vanns bulletin.

Rest med 15 nye/år.

Bare pensjoner

Antall sivilingeniører 2005 – 2025 ut fra forskjellige forutsetninger om pensjonering og antall nyutdannede.

43

44

bulletin 3-2013

Nyansatt rådgiver

Terje Berg heter vår (rimelig) nyansatte rådgiver. Selv om han er «ny»– han begynte i april – så har Terje vært en kjenning av Norsk Vann i snart 4 år. Både som produsent av presentasjoner og filmer, men også som ansvarlig for både norskvann.no og flere av de andre nettstedene det linkes til fra forsida på webben vår.

Nå skal Terje være ansvarlig for all teknisk infrastruktur på Norsk Vann; både IKT, telefoni, kameraog videoutstyr, og alle andre ting som kan dekkes av det ikke-tekniske uttrykket «duppedingser».

konsern som bl.a. Statoil og IBM. Fagmessig har Terje sitt ståsted i astronomien, men har hatt Internett, nanoteknologi og kunstig intelligens som fokusområder de siste tiårene.

I tillegg skal han ta prosjektansvaret for praktisk gjennomføring av alle Norsk Vanns kurs og arrangementer. Som en meget erfaren foredragsholder med flere hundre opptredener bak seg, er Terje godt kjent med hvilke arrangementstekniske krumspring som IKKE fungerer. Forhåpentligvis vil denne kunnskapen lede til at våre allerede gode samlinger skal bli enda bedre.

På privaten er Terje far til 3 gutter, bor på Hamar og prøver så godt han kan å få tid til sine hovedhobbyer: Komponere musikk og vedlikeholde sin snart 40-årige fasinasjon for norrøne og asiatiske kampformer.

Terje kommer nå fra egen teknologirådgiverpraksis. Han har siden midten av 80-tallet jobbet i små og store selskaper både nasjonalt og internasjonalt. Her har han vært rådgiver for nasjonale enheter (som forskningsådet) og alt fra små startups til store multinasjonale

Småp p y dr

Nynorsk utgave Norsk Vanns nyttige informasjonsfoldere og g standardbrev for kommuners kontakt med abonnentene er nå også tilgjengelig på nynorsk. De finnes for tilknytningsplikt, separering av avløpsledninger, reparasjon av vannlekkasje, utbedring av avløpsledning, utkobling av slamavskiller og frakobling av taknedløp.

Det er også lagd maler for kommunens aksept av erstatningsbeløp og en informasjonsbrosjyre som kommunene kan bruke som mal for å gi informasjon til abonnentene når de skal sanere av ledninger.

bulletin 3-2013

45

Min sommer hos Norsk Vann Februar i år ble det utlyst en stilling på Norsk Vann sin kompetanseside, hvor det ble søkt etter en person som kunne tenke seg sommerjobb hos Norsk Vann. Vi klarte ikke å skille de to beste søkerne og ansatte likegodt begge to, Anders fra UMB og Emma Marie fra NTNU.. Hvis disse to representative for ungdom som snuser på utdanning i vannbransjen, er det store muligheter for å løse rekrutteringsutfordringene. Forutsetningen er økt synlighet og utviklingsorientering.

lese om det på lesesal – en annen ting er å få bryne seg på det. Det er jeg heldig som fikk muligheten til å gjøre!

en innholds- og læringsrik sommerjobb. Ellers så er det et godt arbeidsmiljø på Norsk Vann hvor man føler seg velkommen.

Dette har gjort mitt første møte med arbeidslivet i VA-sektoren til et godt avbrekk fra studiene, og jeg sitter igjen med et meget positivt inntrykk.

Dagene har jeg for det meste tilbrakt på Norsk Vann sitt kontor på Hamar, hvor jeg sammen med Emma Marie har vært så heldig å få bryne meg på mange forskjellige oppgaver innenfor VA sammen med hyggelige, kunnskapsrike og engasjerte personer.

Emma Marie: Denne sommeren var jeg så heldig å få jobbe med positive, kunnskapsrike og engasjerte kollegaer på Norsk Vann. Sommeren har gitt meg et bilde på hvilke utfordringer VA-sektoren står ovenfor - både når det gjelder rekruttering og mottakelse fra det statlige organ.

Arbeid på rapporter, hjemmesider og artikler, har sammen med turer til VA-installasjoner som renseanlegg og ledningsgrøfter bidratt til

Jeg søkte jobb hos Norsk Vann fordi jeg ønsket å få en innsikt i VAbransjen med tanke på videre studievalg om et år. En ting er å

Riktige svar på VA-Quiz side 15: 1. b) Høyere temperatur er selvsagt enda bedre, men oppnår man minst 60 grader i alle deler av varmtvannssystemet er man ganske trygg – men husk at blindrør, blandeventiler og uisolerte rør typisk bidrar til soner uten like god oppvarming…

2. c) Generelt har vi meget bløtt vann i Norge, med unntak for enkelte grunnvannsanlegg i områder hvor berggrunnen er rik på kalk.

3. a) Skruepumpe kalles også for Arkimedes pumpe, og ansees å være fra det 3. århundre før kristus, blant annet brukt av greske ingeniører i forbindelse med irrigasjon 4. c) Man holder seg lenge ung i denne bransjenJ. Fantastisk forening – stå på!

5. a) Du rekker altså å planlegge en fin markering!

VA - Q U I Z

Anders: Etter å ha fullført noen år på Vann og Miljøteknikk studiet ved UMB, så jeg fram til en sommerjobb hvor jeg kunne bli kjent med noen personer i bransjen og å få mulighet til å oppleve noen av utfordringene som vi står ovenfor, på nært hold.

Har vokst opp i Hamar så tilbudet om jobb hos Norsk Vann ble tatt godt i mot.

Jeg har gjort mye forskjellige.

Alt fra å jobbe med læreboka, besøke renseanlegg og få et innblikk i hva den enkelte her på Norsk Vann jobber med. Jeg har fått jobbe med offentlig system, politiske program og nettsider.

I løpet av sommeren har jeg lært om kundebehandling, administrasjon, generell VA-teknikk, rekruttering og utfordringer innen dette.

Ved å få besøke renseanlegg fikk jeg muligheten til å feste litt praktisk erfaring til det teoretiske jeg har lært i løpet av mitt første år på NTNU. Arbeidserfaringen jeg har fått på Norsk Vann er en gyllen erfaring jeg tar med meg videre.

46

bulletin 3-2013

Klimaet er i endring

Hva gjør forsikringsbransjen med økte vannskader? |Av Mia Ebeltoft, Assisterende fagdirektør i Finans Norge Vi har kun én jord som vi har ansvaret for å ta vare på for fremtidenes generasjoner. Vi vet at klimaendringen er den største utfordringen i vår tid. Vi vet vi må forberede oss på et annet værscenario i fremtiden. Gjør vi nok for å stoppe den negative utviklingen? Og gjør vi nok for å sikre en god tilpasning til de negative endringene i klima vi allerede ser de første konturene av?

Skadestatistikk fra skadeforsikringsselskapene viser at vannskader og naturskader øker kraftig over tid. I denne artikkelen skal jeg si noe om enkelte utfordringer forsikringsbransjen står overfor og hvordan vi forsøker å bidra.

Mer ekstremt og ingen vei tilbake?

Klimaendringene vi står overfor betyr mer ekstremvær, mer tørke, mer ekstremt regnvær og flere flommer. Noen områder vil oppleve tørke og total mangel på regn, med påfølgende sultkatastrofer og mennesker på flukt. Det betyr det vil tvinge seg fram endret bosettingsmønster. Her i nord vil vi særlig møte et villere, våtere og fuktigere klima, med høyere havnivå. Hvordan forbereder vi oss på det?

FNs klimapanel vil legge fram sin femte rapport i tre trinn i løpet av 2013/2014. Den tar blant annet for seg hvilken rolle bosetting, infrastruktur og arealplanlegging spiller i arbeidet med å redusere de negative effektene av klimagassutslippene. Utkast fra rapporten viser at den negative utviklingen går raskere enn først antatt. Altså; det haster med å komme igang. I rapporten fra 2007 ble det konstatert at for første gang i historien bodde mer enn halvparten av verdens befolkning i byer. Andelen er forventet å øke, noe som skaper store utfordringer for hele infrastrukturen, særlig i byer og områder med stor tilflyttingsvekst. Dette setter ytterligere press på mange kommuner.

Verdens mest anerkjente klimaforskere er nå enige om at det er vi

mennesker som er driverne for klimaendringene, og at det er vår forurensning som er årsaken til at vi vil se mer av både ødeleggende naturkatastrofer og mer vannskader. Dette vil koste samfunnet dyrt hvis vi ikke tar tak.

Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge, Meld. St. 33 (20122013) som Regjeringen offentliggjorde i vår, kommer etter vår mening ikke i tilstrekkelig grad med konkrete tiltak. På VA-området er det likevel en god nyhet i meldingen at Regjeringen skal sette ned et offentlig utredningsutvalg (lovutvalg) som skal vurdere det gjeldende regelverket for håndtering av overvann og komme med forslag til forbedringer.

Vi opplever at både politikere, myndigheter og innbyggere sliter med hvordan vi skal takle budskapet og usikkerheten rundt den utfordringen vi står overfor. Vi må gjøre noe mer enn å krangle om hvem som har ansvaret for skader som oppstår, og om hvem som burde gå foran i forebyggingsarbeidet.

Som representant for forsikringsbransjen, og som sentral aktør i klimaarbeidet i skadeforsikring, har jeg og vi som er i bransje, brukt mye tid på spørsmålet om hva slags rolle forsikringsbransjen bør ha i dette scenarioet, og hvordan

bransjen kan møte en ny global og lokal vanskelig utfordring.

Klima på agendaen Finans Norge har satt klima på agendaen. Som næringsorganisasjon er det nødvendig å kjenne til hva som skjer både på europeisk og på lokalt nivå. Skadene stopper ikke ved landets grenser. I EU har man temaet høyt på agendaen, og det arbeides nå aktivt for å finne løsninger på fremtidens flommer og havnivåstigninger. De har, og ønsker dialog og kunnskapsdeling med forsikringsnæringa. Jeg følger og arbeider selv tett på dette arbeidet gjennom vår europeiske interesseorganisasjon Insurance Europe.

Tall fra skadedata viser en økning både globalt og lokalt for naturskader og vannskader. Ifølge forskerne vil denne trenden fortsette. I Norge ser vi at økningen har vært størst innenfor vannskader, men at også flom og naturskader forekommer hyppigere. Erstatningsutbetalingen for branner i Norge, som tradisjonelt har ligget høyest, er på vei til å bli tatt igjen av vannskadene. Selskapene har derfor høy fokus på disse skadene i det dette innebærer høyere risiko for skader, større behov for intern beredskap, høyere administrasjonskostnader, og etter hvert et spørsmål om behov for høyere premieinntekt. Selskapene lever av service, og må sikre at de har oppgjørsmedarbeidere som holder høy profesjonalitet i møte med stadig flere, ofte fortvilede mennesker som er utsatt for dem, ofte traumatiske hendelser, og trenger raskt og riktig hjelp. Mange rammes også flere ganger.

I dette bildet, som også preges av høy konkurranse mellom forsikringsselskapene, vil muligheten for regress mot kommuner alltid bli

47

bulletin 3-2013

vurdert. Selskapene vil naturlig nok forsøke å plassere ansvaret for en skade dersom årsaken grunner i en uaktsom handling enten som passiv unnlatelse eller en aktiv handling.

Et slikt polluter pay-prinsipp preger også lovgivningen i EU og er et generelt forebyggende prinsipp i norsk rett, enten det gjelder overfor kommunene eller andre. Med dagens uforutsigbare regelverk innenfor VA, og med ulike tolkninger i domstolen vil nevnte offentlige utvalg være kjærkomment.

Med denne situasjonen som bakteppe var det behov for bransjen å bedre forstå hvilke utfordringer kommunene står overfor. Et naturlig sted å starte var et samarbeid med Norsk Vann. Dette samarbeidet har vi hatt på flere områder tidligere, og det gir oss ny og viktig kunnskap. Samarbeidet har allerede bidratt til flere felles konkrete prosjekter, og ikke minst et sterkere felles påtrykk inn mot Regjeringen og Stortinget som bl.a. medført til nevnte VA-utvalg.

Skal alle kunne forsikre seg?

I flere Europeiske land er trenden at mennesker som bor i risikoutsatte områder for skader må betale en helt annen pris for forsikring enn de som bor i mindre risikoutsatte områder. Mange mennesker har ikke, eller tar seg ikke råd til dyre forsikringer, noe som får katastrofale resultater for den enkelte når skaden rammer. Vi ser at forsikringsselskaper i disse landene begynner å sette strengere krav til at huseier i større grad selv må sørge for forebyggende tiltak for i det hele tatt å få tegnet forsikring.

En slik utvikling ser vi også i vårt naboland Danmark. Noe av bakgrunnen er at forsikring bygger på et grunnprinsipp om at forsikringsfellesskapet ikke skal betale for risiki og skader som man kan forutse. Heller ikke skal fellesskapet betale for skader som skyldes manglende vedlikehold.

Ikke alt skyldes klima Økte natur- og vannskader skyldes ikke kun klimaendringene. Det regjeringsoppnevnte utvalget på klima (NOU2010:10 eit klima i endring) pekte i sin rapport på at det generelt er et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsnettet i norske kommuner. Kombinert med et endret klima og tøffere lovkrav har kommunen en stor utfordring.

Vann- og avløpssektoren i mange kommuner håndtere dette med stor faglig tyngde og engasjement. I en forskningsundersøkelse i regi av Norklima ser det ut til at plansektoren derimot sliter med å ta den samme utfordringen inn over seg.

Her konstaterer forskerne at «plansektoren i kommunene i dag er mangslungen, og at kunnskapsgrunnlaget er uklart og preget av ulike retninger og interesser». se Norklima www.forskningsradet.no/ prognett-norklima/Nyheter/Klarer_ kommunene_klimatilpasningen/1253983164796/ p1226993599893 Vannskader et større problem enn naturskader Det er mye fokus på naturskader, rett og slett fordi de er dramatiske og kan innebære tap av menneskeliv og totalt ødelagte hjem. Hva som faller inn under naturskader reguleres av naturskadeforsikringsloven. Naturskadeordningen har vist seg som et nyttig og ressursoptimalt verktøy. Alle som kjøper «brannforsikring» vil automatisk bli dekket for naturskader. Premien skilles ut og koster det samme uansett hvor i landet du

Forsikringsbransjen har imidlertid større økonomiske utfordringer når det gjelder overvannskader og skader som skyldes tilbakeslag av kloakk i folks kjellere. Disse er ikke ansett som flomskader, og kommer ikke inn under naturskadedekningen. Skadene kommer ofte i forbindelse med intens og kraftig nedbør over kort tid.

Statistikk Finans Norge har siden 2008 samlet inn informasjon fra skadeselskapene over vannskader. Denne statistikken kalles vask, og er tilgjengelig for alle på vår hjemmeside www.fno.no (under statistikk). Her finner man også statistikk over naturskader (nask), som man har en adskillig lengre historikk på.

Overvann og tilbakeslagsskadene er data jeg antar har mest interesse for kommunen. I vår dialog med Norsk Vann ser vi at det er stor «mismatch» mellom hva de har registrert av skader og hva man har registrert gjennom innsamling

▲

Tendensene man ser i Danmark og i andre land i Europa har (foreløpig) ikke nådd oss her hjemme. Den norske forsikringsbransjen har som målsetting at bygninger og boliger skal kunne forsikres mot naturskader og vannskader uansett hvor i landet du bor, og til en overkommelig pris. Men vi er ikke spart for at endringer i klima ikke på samme måte når oss, og dersom trenden med økte skader fortsetter eller vi vi får en 6 milliarder-utbetaling som man fikk etter et 110 mill. styrtregn over København i 2011, vil det enkelte forsikringsselskap måtte vurdere tiltak.

bor. En tilsvarende ordning finnes verken i eller utenfor Europa. Ordningen fungerer på den måten at det enkelte forsikringsselskap gjør opp naturskader med sin kunde, for i etterkant å utligne med de øvrige selskapene med basis i hva de har i markedsandel. Det er Norsk Naturskadepool (som er en del av Finans Norge) som har ansvaret for ordningen. Men når samme skade på samme sted skjer gjentatte ganger er spørsmålet om ordningen har for dårlig forebyggende funksjon!

48

bulletin 3-2013

av data fra forsikringsselskapene. Det kan skyldes at huseier ikke melder skaden til kommunen, eller andre forhold som gjør at kommunen ikke får beskjed om den. Men flere kommuner har overfor meg nevnt at de gjerne skulle kjent til hvor disse skadene befant seg, og at de benytter skader som sendes som regresskrav i sitt forebyggende arbeid.

På en sammenligning mellom naturskader og alle typer av vannskader ser man at vannskadene er det som øker mest.

Pilotprosjekt som skal avklare nytteverdien av skadedata for kommunene Finans Norge (FNO) har i år igangsatt et større pilotprosjekt som etter planen skal avsluttes til neste vår.

Norsk Vann er involvert i prosjektet, sammen med KS, DSB, NVE og enkelte andre sentrale aktører. Målet er å avklare nytteverdien for kommuner når de får tilgang på forsikringsselskapenes skadedata ned på adressenivå. Formålet er at slike data skal kunne føre til et redusert antall (klimarelaterte) skader.

Prosjektet skal se på hvordan tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen kan styrke kommunenes arbeid med drift, vedlikehold og investering i offentlig infrastruktur og forebygging av tilbakeslags- og overvannsskader samt naturskader gjennom kommunal arealplanlegging. Og videre om det vil kunne gi kommunene et bedre grunnlag til å gjennomføre arealplanlegging, forebyggingstiltak og nytte i arbeidet med ROSanalyser.

Her har vi trukket ut tall fra vask-statistikken. Her er det to definerte årsaker, «Stopp i avløp»/«Ytre påvirkning» og «Tilbakeslag» vi mener er skader som kommer nærmest. Det man kan kalle «værrelaterte» skader.

(Overvannsskader, dvs. inntrengning av vann utenifra, er dekket av kategorien «Ytre påvirkning».) Disse skadetallene sier derimot ingen om årsaken bak skyldes privat stikkledning eller det offentlige rørnettet.

HER ser vi henholdsvis tre typer av naturskader opp mot de to typer av vannskader.

Prosjektet skal forholde seg til de utfordringene som knytter seg til dagens klima og forventninger om fremtidige klimaendringer. Som prosjektleder ser jeg at det byr på utfordringer å forholde seg til over 10 svært ulike pilotkommuner, og ikke minst alle de ulike sektorer som vi ser kan ha nytte av dataene. Vestlandsforskning og NTNU GEO er to sentrale forskningsinstitusjoner som er med i prosjektet. De skal blant annet stå for gjennomføringen inn mot kommunene. En annen utfordring er at dataene er sensitive, i den forstand at Datatilsynet og personopplysningsloven legger klare føringer for hvordan de skal brukes. Det finnes pt ingen tilsvarende prosjekt i Europa, så dette er nybråttsarbeid som setter store krav til godt samarbeid, dialog og evne til å møte løpende nye utfordringer mellom mange interessenter med ulike meninger og ståsteder.

Avslutningsvis må jeg si at samarbeidet med Norsk Vann har vært fruktbart, og vil fortsette. Det har blant annet resultert i felles brosjyre om forebygging av vannskader. Vi er også midt oppe i et nytt tiltak hvor målet er å få forsikring og kommuner til å enes om å få til en mer effektiv og juridisk bedre håndtering av prosessene i forbindelse med regresskrav knyttet til tilbakeslagsskader. Mye av dette arbeidet er avhengig av mennesker som ser behov for endringer, og som ikke gir opp selv om de møter motstand og passivitet.

Så takk til alle som bidrar til at vi på en bedre måte forsøker å ivareta menneskeliv, eiendommer og andre verdier og ikke minst vår fantastiske jordklode!

bulletin 3-2013

Gjenåpning av Stabekken |Av Knut Bjarne Sætre, Tjenesteleder Vann og avløp i Bærum kommune

Medlem i Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann

Åpning av bekker som er lagt i rør er et anbefalt tiltak for å møte klimaendringene. Men hvor enkelt er det å gjennomføre slike tiltak i et urbant område?

I Bærum satser vi bredt for å kunne håndtere både forventede klimaendringer og en betydelig befolkningsøkning. Blant annet stilles det krav til lokal overvannshåndtering i alle plan- og byggesaker. Videre anbefales det at overvannet i størst mulig grad håndteres i åpne løsninger for bruk til rekreasjon og som et positivt landskapselement, samt for å fremme biologisk mangfold.

Disse grunntankene legges også til grunn når kommunen for egen regning planlegger og gjennomfører fornying og effektivisering av eget avløpsnett. Imidlertid erfarer vi at det er en del utfordringer med å etablere åpne løsninger i utbygde områder. Utfordringene er særlig tydelige ved separering av fellesledninger der ledningen opprinnelig ble etablert som bekkelukking.

Felles ledninger Totalt har vi i Bærum om lag 20 km med fellesledninger som opprinnelig var lokale bekker. Bekkene ble i sin tid tatt i bruk som resipient for avløpsvann og er etter hvert blitt både uhygieniske og utrivelige.

Primært ble altså bekkene lukket for å bedre forurensningsforholdene lokalt. En bieffekt av tiltaket var at bekkelukkingen muliggjorde terrengoppfyllelse og større utnyttelse av arealene - noe som i stor grad har skjedd i Bærum.

For å redusere fremmedvannmengden til renseanlegget - og for å møte konsekvensene av klimaendringene – arbeider kommunen målrettet med å separere disse større fellesledningene/gamle bekkene – og så langt det er mulig forsøker vi å benytte åpen løsning for overvannet.

Arealtilpasning Nylig har vi separert deler av en slik gammel bekk – Stabekken.

Totalt ble det i prosjektet separert om lag 1100 meter. Og i tråd med vår målsetting klarte vi å etablere 400 meter av overvannsledningen som åpen løsning. Bekken er utformet i samarbeid med landskapsarkitekt hvor det er lagt vekt på å få til gode arealtilpassede løsninger. Vi er godt fornøyd med resultatet, og det er verd å merke seg at strekningen med åpne løsningen ikke ble mer kostbar enn den øvrige delen med tradisjonelt to-rørs separatsystem.

Erfaringer I etterkant av prosjektet har vi gjort oss noen refleksjoner og erfaringer som vi ser vil være aktuelle problemstillinger å ha fokus på i kommende separeringsprosjekter: • Åpne løsninger er arealkrevende. Vi valgte derfor å benytte åpen løsning kun på den strekningen hvor løsningen i liten grad begrenset grunneiers bruk av arealene. Skal vi få til mer omfattende bruk av åpne løsninger må vi nok i større grad gå i dialog med grunneierne om arealbruken.

• Bebyggelse og veier som er etablert etter at bekken ble lukket gjorde det vanskelig å gjenåpne bekken i sin opprinnelige trace. I tillegg var det nødvendig å legge bekken lavt i terrenget for å unngå flomfare for deler av bebyggelsen. Det kan derfor være et spørsmål om de konstruktive tiltakene som er gjennomført har fått en god nok landskapsmessig utforming.

• Tilreningsområdet er lite. Dette betyr at bekken ofte er tilnærmet tørr. Selv om vi i noen grad har etablert terskler med vannspeil oppstrøms, vil det visuelle hovedinntrykket være en bekk uten vann. Inntrykket forsterkes av at vi har dimensjonert bekkeprofilet til å kunne avlede 200-års avrenning. Vi er derfor spent på hvordan allmenheten oppfatter denne type flombekker i et urbant område.

• Lav tilrenning fører til noe begroing og algevekst der vi har stillestående vannspeil. Tilrenningsområdet er urbant og uoversiktlig med hensyn til eventuelle lekkasjer av spillvann. Å avdekke denne type lekkasjer vet vi er krevende. Spørsmålet er derfor om vi klarer å oppnå en tilfredsstillende vannkvalitet i bekken.

Stabekken er gjenåpnet. Å bygge åpne overvannsløsninger i urbane områder er krevende.

Bekken må ha tilstrekkelig kapasitet og ha en god landskapsmessig utforming som fungerer både i tørrvær og ved flom.

49

50

bulletin 3-2013

Status for Norsk Vanns arbeid

Beredskap i vannforsyningen |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann arbeider bredt med beredskap innen vannforsyningen.

Nedenfor er det gitt en stikkordsmessig oversikt over de viktigste prosessene og pågående arbeid.

Sikkerhet og beredskap er vedlagt i Norsk Vanns styringsdokumenter. I strategiplanen slås det fast at samfunnet forventer at vannsektoren har en god sikkerhetskultur og øvet beredskap. For Norsk Vann er dette operasjonalisert gjennom følgende resultatmål: «Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen har egnede systemer og god kultur innen sikkerhet, risikostyring og beredskap».

Videre er «sikkerhet og beredskap» ett av tre satsningsområder i prosjektsystemet for 2013 – 2015.

Følgende prosjekter er under arbeid: – Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor – Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer Vi ønsker nye forslag til prosjekter for 2014 innen dette området.

Frist for forslag er 1. oktober.

Mer informasjon på http://norskvann.no/kompetanse/prosjekter.

Arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen ble nedsatt av styret Norsk Vann våren 2012.

Arbeidsgruppa har utarbeidet et forslag til organisering av et norskt VAKA – krisestøtteenhet for vannverk. Etablering av en slik enhet krever samarbeid med Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), Folkehelseinstituttet (FHI) og Mattilsynet. Dialog med disse partene ble igangsatt gjennom en felles workshop i september 2012, hvor utfordringer knyttet til beredskap innen vannforsyningen ble diskutert. Dialogen er videreført gjennom møter med svenskt VAKA på våren 2013 i Bergen. Videre fremdrift i dette arbeidet er nå avhengig av DSB.

Arbeidsgruppen har pekt på følgende behov/utfordringer innen beredskap. Tiltak og prosesser som er i gang for å møte disse utforingene er beskrevet som underpunkter.

Roller og ansvar på kjemikalieområdet, herunder kompetansestøtte ved trusler og laboratorieberedskap.

– FHI har fått et mandat etter Folkehelseloven om kompetansestøtte knyttet til helseskadelige miljøfaktorer og arbeider med en avklaring.

– Avklare ansvar og rutiner ved fremsatte trusler inngår i dette arbeidet.

Laboratorieberedskap knyttet til radioaktivitet. Sentrale spørsmål er hvem som har ansvaret for beredskapen, og hvilket ansvar det enkelte vannverk har.

– Mattilsynet og Statens Strålevern har i februar 2013 fremlagt «Strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler».

– Et notat med presisering av betydningen for vannbransjen utarbeides av arbeidsgruppen.

Mer oppdatert og øvet beredskap i kommunene. Det er ikke tilstrekkelig fokus på øvelser. Øvelser må benyttes aktivt for å kartlegge uklarheter i ansvar og kommandolinjer.

– Fokusere på behovet for øvelser – Øvelsesbank på norskvann.no Få inn sikkerhetskultur på alle nivåer i bransjen – Informasjon. Starter med fagtreff 22.10.2013 Etablering av systemer for tilstrekkelig nødvannsforsyning – Informasjon om etablerte regionale løsninger gjennom Bulletin

Kommunikasjonsløsninger i en krisesituasjon – nødnettet løsningen for vannbransjen?

– Informasjon om nødnettet fra Direktoratet for nødkommunikasjon– mulighet for bruk.

Kommunikasjon i krisesituasjon – planer – Informasjon og sosiale medier i en krise – strategier for å eie informasjonen. Prosjektforslag 2014.

ROS-analyse. Behov for forbedring i veiledningsmaterialet.

– Revisjon av veiledningsmateriale. Prosjektforslag 2014.

– Hendelsesbank på norskvann.no Beredskapshåndbok – behov for mal og gode eksempler – Prosjektforslag 2014 Informasjonssikkerhet – Norsk Vann rapport 195 utgitt – Informasjon på fagtreff Sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften setter krav til kartlegging av skjermingsverdige objekter innen vannforsyningen. Norsk Vann har i lengre tid vært i dialog med Helseog omsorgsdepartementet knyttet til hvordan er slik vurdering skal foretas. Arbeidet fortsetter utover høsten 2013, i samråd med Oslo kommune og andre større vannverkseiere.

Sikkerhet i vannforsyningen er tema på første dag av høstens fagtreffuke, nærmere bestemt 22. oktober. Vi sees!

Helt avslutningsvis – Norsk Vann har nå utarbeidet rapport 197 «Avløpsanlegg – vurdering av risiko for ytre miljø». Vi arbeider også bredt innen avløp, men det får bli neste artikkel.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 42, 48 og 3 (2014)

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Hias, Hamar

Fordypningskurs uke 35

Elektrofagbevis for driftsoperatører.

Møre og Romsdal (ikke spesifisert dager)

9. – 10. okt.

Elektro for ikke-elektrikere. Askim

11. – 13. des.

Kjemisk rensing avløpsvann. Hamar

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Fagtreff 22. oktober

Fagtreff Vannkomitéen i Norsk Vann. Gardermoen

23. oktober

Fagtreff Samfunnskomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen

24. oktober

Fagtreff Avløpskomitéen i Norsk Vann.

Gardermoen

Arrangementer i samarbeid med andre 08. – 10. okt.

Nordisk avløpskonferanse. Malmø

27. – 28. nov.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

2014

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 7 og 14

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 4, 8 og 12

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 5, 11 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Molde

uke 6, 13 og 19

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 20, 34 og 40

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 23, 35 og 41

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

uke 37, 42 og 47

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Kristiansand

uke 38, 43 og 48

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Bergen

uke 39, 45 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle Norsk Vann arrangementer 2013

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

FAG T R EFFUKE I NOR SK VANN

Velkommen til Fagtreffuke Fagtreffene er viktige møteplasser for de som vil holde seg faglig oppdatert innen VA-sektoren.

For mer info se side 35 STED: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Kort adkomst fra fly og tog Vannkomitéen fagtreff tirsdag 22. oktober

Når er sikkerheten god nok?

Samfunnsutviklingskomitéens fagtreff onsdag 23. oktober

Hvordan bør vannbransjen satse fremover?

Avløpskomitéens fagtreff torsdag 24. oktober

Har DU kontroll?

Program for de enkelte fagtreffene vil foreligge rundt 1. oktober

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanseorganisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.