Norsk vann bulletin 3 2014

Norsk Vann bulletin nr 3

September 2014

Arendalsuke

Årskonferansen

bedreVA

TV-aksjonen

4–6

31–37

48–52

64-65

Norsk Vann

FAGTREFF 21. - 22. oktober 2014

Påfyll for alle!

- ffem em p paralleller aralleller med med aktuelle aktue tema innen ledningsnett, avløp og slam Tid:

21. – 22. oktober

Sted:

Comfort Hotel Runway Gardermoen

Påmelding og program:

www.norskvann.no fra 8. september

Arrangør:

Norsk Vanns vannkomité og avløpskomité, i samarbeid med SSTT og RIN

Målgruppe • Ansatte i kommuner og VA-selskaper • Ansatte hos rådgivende ingeniører, leverandører, entreprenører og driftsassistanser • Ansatte i fylkeskommuner og statlige etater med ansvar innen VA Tradisjonen tro arrangerer Norsk Vann fagtreffuke i slutten av oktober. Over to dager med til sammen fem paralleller setter vi fokus på aktuelle faglige problemstillinger. Hovedtema og den røde tråden gjennom disse dagene er ledningsnett. Vi har satt av en egen parallell til slam for å videreføre tidligere tradisjon med slamtreff. Tilsvarende er gjort for modellering.

Vi tar for oss følgende tema: -

Vannforsyning og brannvann (dag 1) Endrede krav og drift av avløpsnettet (dag 1) Vannforskriften, slam og fosfor (dag 2) Modellering av ledningsnett (dag 2) Ledningsnettfornyelse og kontroll (dag 2) (SSTT og RIN)

På dag to arrangerer SSTT og RIN en egen parallell for ledningsnettfornyelse.

Først stiller RIN «diagnosen» på ditt nett, deretter viser SSTT hvilke «tiltak» du kan benytte for å få pasienten frisk.

Sett av tirsdag 21. og onsdag 22. oktober allerede nå!

Vel møtt!

VANN

AVLØP

bulletin 3-2014

direktørens hjørne Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser Siden forrige utgave av Bulletin har det skjedd en rekke endringer i Norsk Vann.

Einar Melheim, direktør gjennom 11 år, ble pensjonist 1. august og er blitt behørig feiret og æret på Norsk Vanns Årskonferanse og internt i sekretariatet. Et eget intervju med Einar kan du lese på side 44-45. Jeg vil rette en stor takk til Einar for den formidable innsatsen han har lagt ned for Norsk Vann og vannbransjen disse årene. Jeg er glad for at vi fortsatt kan trekke veksler på Einars kompetanse i tiden som kommer, som konsulent for Norsk Vann på visse spesialområder.

Steinkvanndalen. Foto Gry Thunes

Fra 1. august er også Norsk Vanns sekretariat omorganisert, med inndeling i tre avdelinger for henholdsvis kurs/administrasjon, vanntjenester og samfunnskontakt. Målet med ny organisering er blant annet å legge til rette for en styrket prioritering og satsing i henhold til strategi- og handlingsplaner, å forbedre svartjenesten til medlemmene samt å sikre en effektiv intern samhandling og kompetanseoverføring. Se mer om ny organisasjonsstruktur på side 46.

På Norsk Vanns årsmøte 2. september ble ny strategiplan for 2015-2018 vedtatt.

Strategiplanens mål og satsingsområder tar utgangspunkt i vannbransjens utfordringer og gir gode styringssignaler for arbeidet fremover. Planen skiller mellom hva «Norsk Vann skal gjøre» og hva «Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre», noe som gir et ryddig ansvarsbilde for Norsk Vann som medlemsorganisasjon.

Ny strategiplan kan lastes ned fra www.norskvann.no.

På årsmøtet ble det vedtatt en ekstraordinær satsing i 2015 på tiltak for økt synlighet og rekruttering, tilsvarende en økning i budsjettet på kr. 500 000.

Samtidig ble det vedtatt at styret skal foreta en gjennomgang av kontingentsystemet og legge frem eventuelle forslag til endringer for neste årsmøte.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 7. november 2014.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

Norsk Vanns styre er uendret etter årsmøtet, mens i komiteene gikk seks av representantene ut på grunn av maks funksjonstid og nye representanter ble valgt inn. Jeg vil få takke dere som gikk ut av komiteene for den viktige jobben dere har gjort i Norsk Vanns fagkomiteer!

Nye representanter ønskes hjertelig velkommen!

Som nytilsatt direktør vil jeg takke styret for tilliten. Sammen med mine gode kollegaer i sekretariatet gleder jeg meg til å jobbe for en fortsatt positiv utvikling i vannbransjen i nært samspill med medlemmer og samarbeidspartnere!

Satsingen på synlighet i 2015 får en god start allerede i høst, gjennom vannbransjens samarbeid med Kirkens Nødhjelp om TV-aksjonen på NRK «Vann forandrer

Høst Utgiver:

alt». Jeg håper flest mulige i vannbransjen kan stille opp som bøssebærere den 19. oktober. Se mer info om TV-aksjonen på side 64-65.

AV I N N H O L D E T

11

26-29

KOSTRA-tall 2013

VA-grøfter

12

38-39

Fritak for eiendomsskatt

Sentralrenseanlegg Nord Jæren

13 Erstatningsansvar etter tilbakeslag

16 Fra driftsassistanse til vannassistanse

22-25 Kvalitet i prosjektgjennomføring

40 Felles kommunaltekniske VA-normer

41 Ny mal for utslippstillatelser

54 Norsk Vann øker undervisningskapasiteten

3

4

bulletin 3-2014

Synliggjøring og politisk påvirkning

Norsk Vann på Arendalsuka | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann For andre året på rad deltok Norsk Vann på Arendalsuka. Arrangementet gikk av stabelen 11. – 15. august. Arendalsuka har etablert seg som det årlige treffstedet for politikere, organisasjoner, journalister og næringslivsaktører. Også i år hadde vi stand i politisk gate i samarbeid med Arendal kommune. Vi utfordret også et politikerpanel bestående av de åtte stortingspartiene til en uformell vannkonkurranse.

Politisk møteplass Arendalsuka ble arrangert for tredje gang. Det var over 100 organisasjoner påmeldt stand i politisk gate, samt rundt 250 ulike arrangementer i regi av partiene, organisasjonene og Arendalsuka, som frokostmøter, appeller, konkurranser og debatter.

For anledningen stilte Norsk Vann i nytt telt, som gjorde seg bemerket på torget (Sam Eydes plass) utenfor Arendal kultur- og rådhus. Arendalsuka opplevde en økt interesse for å delta sammenlignet med 2013.

Arrangementet vil vokse med årene.

Arendalsuka har kommet for å bli.

I løpet av uka delte vi ut 3575 vannflasker fra Arendal kommune, med kommunalt drikkevann fra Rorevann.

Selv om regnet preget årets arrangement, var det mange som ønsket seg både drikkeflaske og godt gratis vann. I tillegg delte vi ut Norsk Vann sine vannflasker til politikere, journa-

5

bulletin 3-2014

lister og representanter fra andre interesseorganisasjoner. Totalt ble det delt ut over 3600 flasker med vann.

Budskap Norsk Vann delte også ut skreddersydd informasjonsmateriell til Arendalsuka, for politisk dialog om vannbransjen. Vi hadde med oss temaark og visittkort med korte budskap på følgende tema: • Behov for satsing på vann- og avløpsinfrastrukturen • Drikkevannskilder må beskyttes mot forurensning • Vannbransjen må tilpasse seg klimaet: Det må også regelverket!

• Vannbransjens plass i kommunereformen • Helhetlig vannforvaltning er viktig, men krevende Materialet er også tilgjengelig på våre hjemmesider, under Norsk Vann mener.

Er politikerne kerne tørste nok?

Under siste dag av Arendalsuka arrangerte Norsk Vann en vannkonkurranse hvor vi spurte et politikerpanel om «er politikerne tørste nok»..

Deltagerne var Odd Omland (Ap), Karin Andersen (SV), Oddbjørn Kylland (Sp), Ola Elvestuen (V), Kai Olav Fredriksen (MDG), Kaarstein Eidem Løvaas (H), Anders Strand Kylland (FrP) og Simon Grimstad (KrF). Panelet skulle først få to vann-glass, ett med kommunalt drikkevann og ett med flaskevann fra butikk, og gjette hvem av de to glassene som var det kommunale. Halvparten av panelet gjettet riktig. Videre var det flere spørsmål om vann som deltakerne skulle svare på ved å holde opp skilt med svaralternativ 1 eller 2. Etter 10 spørsmål og en vanntest, gikk Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne av med en delt førsteplass med 10 av 11 riktige.

u

6

bulletin 3-2014

Vannquiz med premier På vår stand hadde vi en Vannquiz som alle som var innom oss kunne svare på. Totalt hadde vi seks spørsmål om lokale, nasjonale og internasjonale vanntema. Vi samarbeidet med Arendal kommune og Kirkens Nødhjelp om spørsmålene. Vi fikk inn totalt 70 svarskjema, og etter en opptelling viste det seg at 16 hadde svart riktig på alle seks spørsmålene.

Med 16 personer i bunken, trakk vi tre heldige vinnere.

1. premie, en iPhone 5s, gikk til Jan Erik Gjerland fra Oslo.

2. premie, en iPad mini, gikk til Merete Varpe fra Arendal.

3. premie, to Norsk Vann keramikkkrus, gikk til Ketil Kjenseth fra Gjøvik.

ger Erfaringer ode erfaringer ved deltagelse Våre gode ndalsuka i 2013 ble videreført på Arendalsuka også i år. Det er en god arena for å vise frem hvem vi er og hva vi jobber med, både til politikere, journalister, innbyggerne i regionen og andre aktuelle samarbeidspartnere som også deltok på stand. Vi hadde blant annet stand ved siden av Kirkens Nødhjelp i år, og promoterte sammen viktigheten av vann i forbin-delse med årets TV-aksjon. Norsk Vann vil også neste år delta på Arendalsuka.

bulletin 3-2014

Nasjonale mål for vann og helse | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Regjeringen har vedtatt nasjonale mål under Protokoll om vann og helse.

Norsk Vann hilser nasjonale mål velkommen og mener det vil bidra til styrket oppmerksomhet og innsats på et viktig samfunnsområde. Enkelte av målene og tiltakene bør drøftes videre med myndighetene, og Norsk Vanns medlemmer oppfordres til å komme med synspunkter.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig departement ovenfor WHO/UNECE for Norges oppfølging av «Protokoll for vann og helse», som Norge ratifiserte i 2004.

De nasjonale målene under protokollen ble vedtatt av Regjeringen 22. mai 2014 og publisert i juli. Målene er utarbeidet i samråd med berørte departementer og med sterk medvirkning fra Mattilsynet, Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet. Se nærmere info på Mattilsynets hjemmesider.

I følge Mattilsynet vil det i løpet av høsten bli utarbeidet en plan for hvordan sentrale myndigheter skal informere om målene og hvordan behovet for rapportering skal bli ivaretatt. Mattilsynet har i sitt nyhetsoppslag oppfordret kommuner og andre aktuelle aktører til å allerede nå legge de nasjonale målene til grunn for sitt arbeid.

Norsk Vann hilser nasjonale mål for vann og helse velkommen, da vi mener det vil bidra til styrket oppmerksomhet og innsats på et viktig

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for Norges oppfølging av «Protocol for Water and Health», som Norge ratifiserte i 2004

samfunnsområde. Målene innebærer ambisjoner om en økt innsats på vann- og avløpsområdet i regi av både myndigheter og vann- og avløpsvirksomheter.

Norsk Vann avga våren 2013 en omfattende høringsuttalelse til forslaget til nasjonale mål. En del av innspillene er tatt hensyn til i det endelige måldokumentet, men langt fra alle. Eksempelvis fremstår målsetningen om 2 % årlig fornyelsestakt for vannledningsnettet som urealistisk. Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har anbefalt en årlig fornyelsestakt på 1,2 % for vannledningsnettet, basert på grundige analyser.

Vi mener det vil være behov for nærmere dialog mellom myndighetene og vannbransjen fremover om hvordan mål og tiltak skal følges opp og hvordan dette skal innarbeides i regelverket og i tilsynsmyndighetenes arbeid.

Norsk Vann oppfordrer våre medlemmer om å gi oss tilbakemeldinger om hvordan mål og tiltak oppleves ute «i virkelighetens verden» og hva som vil være viktige tema å drøfte nærmere med myndighetene.

7

8

bulletin 3-2014

Min sommer hos Norsk Vann | Av Helle Irina Amdahl Nyhus, sommerhjelp Norsk Vann Denne sommeren har jeg tilbrakt 7 uker hos Norsk Vann på Hamar.

Til vanlig går jeg Bygg på NTNU i Trondheim og har valgt vann til høsten.

I løpet av denne sommeren synes jeg at jeg har fått et godt innblikk i noe av vannbransjen i Norge. Jeg tror jeg kan si at jeg har lært noe nytt hver dag og har fått et inntrykk av hvor omfattende bransjen egentlig er.

I starten av sommeren var jeg på besøk hos flere vannverk og renseanlegg. Dette var veldig lærerikt!

Først var jeg på Elverum og så på grunnvannsvannverket der, dagen etter dro jeg til Larvik og fikk full omvisning på renseanlegget i Lillevik og en liten tur innom vannverket også. Fikk også full omvisning på Gjøvik renseanlegg og vannverk.

Anders og jeg tok også en tur innom Hamar kommune. Der fikk vi høre litt om hvordan de jobber samtidig som

vi fikk være med ut på rørinspeksjon av et avløpsrør i et boligfelt. Jeg fikk også være med Steinar fra Norsk Vann på filmoppdrag og fikk da sett vannverk på Stange, Nes og i Brumunddal, i tillegg til en tur innom renseanlegget til HIAS. Dette var veldig interessant, og jeg lærte masse av å besøke de forskjellige stedene.

Utover å være på omvisninger har jeg lest gjennom en del rapporter og gjort dem klare for trykk. Ellers har

jeg sett litt på rekruttering, ryddet på rapportrommet og prøvd meg som journalist for å nevne noe. Kort oppsummert vil jeg si at det har vært lærerikt og jeg har absolutt blitt mer inspirert til å studere videre.

9

bulletin 3-2014

Fra markedsføring til vann og avløp | Av Helle Irina Amdahl Nyhus, sommerhjelp Norsk Vann Når jeg reiser ut til Nes er det skyfri himmel, nede ved vannkanten til Mjøsa ligger det et vannverk og et avløpsrenseanlegg side om side. Det ser rett og slett idyllisk ut. Her møter jeg en glad gutt på 24 år som gjerne forteller hvorfor han har valgt å ha dette som arbeidsplass.

Marius Martinsen er født og oppvokst på Nes. På videregående gikk han studiespesialisering med økonomi og om sommeren jobbet han på vannverket og renseanlegget. Han fortsatte med dette som sommerjobb også etter at han flyttet hjemmefra for å studere. Etter to år på markedsføring på BI i Trondheim jobbet han med salg i to år både i Trondheim og på Hamar. Denne sommeren har vært hans femte i denne jobben og i løpet av disse årene har han funnet ut at det er dette han liker best og synes er mest interessant. Nå ønsker han å ta fagbrev i kjemiprosess for å bli driftsoperatør og jobbe videre med vann.

Den første sommeren var det pappaen til Marius som oppmuntret han til å starte, etter å ha prøvd det ut en sommer kom han tilbake sommeren etter. «Selv hadde jeg ingen planer om å jobbe med avløp», sier Marius og ler litt. «Jeg har studert markedsføring og jobbet en del med salg, men det ble jeg lei av. Jobben jeg har nå er helt klart den beste jeg har hatt».

Variert arbeidsdag Det som mest trolig fikk han til å holde på sommerjobben er at det er så mange forskjellige ting å ta seg til.

Med både et renseanlegg og et vannverk å passe på mangler det ikke på arbeidsoppgaver. Marius forteller at det er oppgaver som både utfordrer deg på det fysiske og det psykiske, noe han liker veldig godt. «Man får brukt kroppen og samtidig er det ofte små utfordringer som må løses på kreative måter. Det liker jeg! I tillegg til at det er variert har jeg også en stor interesse for det som skjer her».

Han kommer med noen eksempler på hva en vanlig arbeidsdag med generell drift av et vannverk og avløpsrenseanlegg kan inneholde; prøvetaking, sjekke temperaturer og pH på vannet, kalibrere pH-målere. I tillegg reiser han ut for å sjekke pumpestasjonene som står i området og holder orden rundt anleggene. «Her gjør vi alt fra kontorarbeid til kroppsarbeid!»

Veien videre Det som nå står for tur er at Marius får tatt fagbrev slik at han kan jobbe som driftsoperatør. Per i dag vet han enda ikke om han får ta fagbrevet og venter i spenning på svar fra kommunen om han får ta det eller ikke.

«Fremtiden ligger ikke i mine egne hender. Det jeg ønsker er å ta fagbrev gjennom kommunen for å få meg fast jobb som driftsoperatør. For å ta fagprøven må jeg har praksis i 5 år samtidig som jeg også tar teorikurs i regi av HIAS». Han er allerede i gang med praksisen og vil prøve å starte med teorikursene så fort som mulig.

Viktig jobb Som mange andre i vann-bransjen ser Marius at jobben som gjøres blir tatt for gitt. Man hører gjerne ingenting fra forbrukeren før noe går galt og det er få som tenker over all jobben som ligger bak tjenestene vann og avløp. Ingen kan være uenig med han i at det er en viktig jobb han og resten av menneskene i samme bransjen gjør. «Det at man har rent drikkevann til en hver tid og har gode systemer for å rense det som går i avløpet er veldig viktig. Vi har et privilegium vi ikke er helt klar over her i landet, med tilgang til så mye godt vann».

Han trekker frem en stor utfordringen vann-bransjen står overfor i dag og tiden fremover, den relative høye snittalderen blant de som jobber i bransjen. Samtidig føler han at det er lite fokus på rekruttering av unge folk, noe han synes det burde blitt gjort mer for å endre. Både ved at det åpnes for flere lærlingplasser og at man generelt blir flinkere til å være mer synlige. er en bransje det er lett å « Dette glemme at det finnes jobber i, derfor er det viktig å starte med rekrutering tidlig.

´

10

bulletin 3-2014

Byggstudent med sommerjobb i kommunen | Av Helle Irina Amdahl Nyhus, sommerhjelp Norsk Vann I Rådhuset på Hamar møter jeg ei blid og trivelig jente som har fått seg sommerjobb hos Byggesak og oppmåling. Til vanlig studerer Thea Blakseth Huse (22) Bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim, hvor hun er ferdig med to av fem år. Hun har foreløpig valgt en kombinasjon av studieretningene bygg og anlegg og konstruksjon, men er ennå ikke helt sikker på hva hun vil videre. I sommer har hun ni uker med full jobb i kommunen for å finne ut av hva som venter når studiehverdagen er over.

Hvorfor valgte du å studere bygg?

– Jeg tok studiespesialisering med realfag ved Katedralskolen i Hamar.

Jeg var veldig glad i real-fagene, og etter hvert ble det klart at det var ingeniør jeg ville bli. Hvorfor det akkurat ble bygg er litt vanskelig å si, jeg syntes det virket som mest interessant der og da. Derfor søkte jeg meg til NTNU, og fikk studieplass.

opplagt for oss som for dem. Selv om det er mye å gjøre trives jeg på studiene. Det er veldig fint med de fire introduksjonsfagene vi har de første to årene, hvor vi får et innblikk i linjene vi kan velge på tredje året. Jeg savner likevel mer praksis, da det kan bli litt mye teori. Det er bra at det stilles krav om relevant sommerjobb før man starter på masteroppgaven.

Hva synes du om hvordan studieløpet er lagt opp på byggstudiene?

– Jeg har noen ganger følelsen av at vi raser gjennom pensum, og enkelte forelesere glemmer at det ikke er like

Hva fikk deg til å søke jobb i kommunen?

– Jeg ble tipset om at det var mulig å søke sommerjobb i kommunen, så jeg sendte en mail tidlig på året for å

høre om det var åpning for sommerjobb hos Hamar kommune. Deretter ble jeg tilbudt en stilling hos Byggesak og oppmåling som jeg takket ja til.

Hva er dine oppgaver på jobb?

– Arbeidsoppgavene er veldig varierte, på kontoret er det flere møter og foredrag. Jeg har også vært med på befaringer og sett på spredt avløp, jobbet med å få husstander til å koble seg til det kommunale vann- og avløpsnettet , og en dag var jeg med og tok vannprøver i Fredlybekken. Nå jobber jeg med å lage et temakart over forurenset grunn. Senere denne uka skal jeg være med landmålerne ut i feltet.

Hvordan trives du?

– Jeg trives godt og jeg liker at arbeidsdagen er variert. Det er litt rolig her om sommeren når mange har ferie. Det var en liten overgang fra en stressende eksamensperiode hvor de fleste av døgnets timer gikk med til lesing, til å kunne gå hjem klokka fire uten noe som henger over meg. Jeg er ingen reser i jobben enda fordi jeg fortsatt har mye å lære, men det er veldig inspirerende og jeg får ny motivasjon til å studere videre.

Jeg tror man blir flinkere på skolen av å vite hva man jobber mot.

Hvilken vei tar du videre på byggstudiene?

– Valget står mellom konstruksjon, vann og bygg og anlegg. Jeg har valgt BA-retningen til høsten, men jeg har valgt fag innenfor konstruksjon også for å se hva jeg synes er mest interessant. Jeg ønsker meg trygge jobbmuligheter.

bulletin 3-2014

KOSTRA-tall 2013

Rekordhøy drikkevannskvalitet | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann KOSTRA-tall for 2013 viser at tilnærmet 100 % av innbyggerne tilknyttet kommunale vannverk fikk vann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet og hele 98 % fikk vann med tilfredsstillende farge. På minussiden kan nevnes at fornyelsestakten for ledningsnettet er lav og at mange avløpsrenseanlegg ikke oppfyller sine rensekrav.

Vannstatistikk 4,3 millioner av landets innbyggere var i 2013 tilknyttet de snaut 1100 kommunale vannverkene, tilsvarende 85 % av landets befolkning.

Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk, fikk tilnærmet 100 % vann som tilfredsstilte kravene til E.coli (parameter for bakteriologisk kvalitet), 98 % fikk vann med tilfredsstillende farge, mens 94 % hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet. Dette er rekordhøy kvalitet for norsk offentlig vannforsyning!

De kommunale vannverkene produserte 760 millioner kubikkmeter vann i 2013, mot 730 millioner kubikkmeter året før. 32 % er oppgitt å gå tapt i form av lekkasjer. Husholdningsforbruket er estimert til 208 liter per person i døgnet.

Det kommunale vannledningsnettet utgjorde totalt 43.800 km. Ledningsnettets gjennomsnittlige alder er estimert til 34 år på landsbasis, korrigert for ledningsnett lagt ned i «ukjent periode».

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet var 0,64 % som glidende snitt for treårsperioden 20112013, som er en svak nedgang fra forrige år på 0,66 %. Antall lekkasjereparasjoner er beregnet til 4100 i 2013, tilsvarende 1 reparasjon per 10 km.

Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannleveransen lå i 2013 på 45

minutter per person, hvorav 20 minutter var ikke-planlagte avbrudd fra vannverkenes side.

Gebyrgrunnlaget for vann per innbygger var på 1.264 kr, som er en økning på 10 % fra 2012.

Avløpsstatistikk Ca. 84 % av befolkningen var tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer.

Nærmere halvparten av de tilknyttede innbyggerne var koblet til avløpsanlegg som ikke oppfylte rensekravene i 2013. Statistikk for rensekrav er nytt fra 2013, og tallene sier ikke noe om hvor store overskridelsene av rensekravene har vært.

Det kommunale avløpsledningsnettet var i sum 52.500 km. Av dette utgjorde spillvannsnettet 36.500 km,

fordelt på 7700 km fellessystem og 28.800 km separate spillvannsledninger. Separate overvannsledninger utgjorde 16.000 km. Ledningsnettets gjennomsnittlige alder er estimert til 38 år på landsbasis, korrigert for ledningsnett lagt ned i «ukjent periode».

Fornyelsen av det kommunale spillvannsnettet var 0,46 % som glidende snitt for treårsperioden 2011-2013, som er en svak nedgang fra forrige år på 0,48 %. Utskiftingen av spillvannsnettet i 2013 var totalt 162 km, mens det samtidig ble lagt 344 km nytt spillvannsnett.

Antall kloakkstopper på spillvannsnettet er estimert til 2100, som er en økning på 7 % fra 2012. Kommunene har på landsbasis erkjent erstatningsansvar for ca.

300 saker med kjelleroversvømmelser.

Gebyrgrunnlaget for avløp per innbygger var på 1.458 kr, som er en økning på 5 % i forhold til 2012.

11

bulletin 3-2014

Kommunale bedrifter kan fritas for eiendomsskatt | Av Elin Riise, Norsk Vann I en vurdering som advokatfirmaet Deloitte har gjort for KS Bedrift skriver advokatfirmaet at bedrifter som ikke drives etter profitt-motiv vil kunne fritas fra eiendomsskatt, uten at det er ulovlig offentlig støtte.

Advokatfirmaet Deloitte har gjort en vurdering for KS Bedrift av om fritak for eiendomsskatt er ulovlig statsstøtte. I vurderingen skriver advokatfirmaet at for at noe skal vurderes som ulovlig offentlig støtte, må virksomheten som mottar støtte være et «foretak» i EØS-avtalens forstand.

Slike «foretak» tilbyr varer og tjenester på markedsmessige vilkår – det vil si for profitt. Dersom selskapet forfølger allmennyttige formål på vegne av det offentlige er det er mye som taler for at selskapet ikke vil være et foretak i dette regelverkets

forstand og således kan tildeles støtte uten at regelverket om offentlig støtte brytes.

Selskaper som har sammensatt virksomhet (både kommersielle og allmennyttige formål) må foreta en konkret vurdering for å kunne avgjøre dette på et tryggere grunnlag. For å unngå at det skjer en kryss-subsidiering mellom de ulike aktiviteter, kan det bli stilt som vilkår at de kommersielle aktiviteter utøves i en egen enhet/selskap.

Veileder for klassifisering av vassdragsanlegg for eiendomsskatt | Av Elin Riise, Norsk Vann egg NVE har utarbeidet en veileder for klassifisering av vassdragsanlegg knyttet til damsikkerhetsforskriften.

Veileder

Klassifiseri

til damsik

ng av vassd

Veilederen er ment som et hjelpemiddel for personell hos ansvarligee for vassdragsanlegg (dammer og vannveier) og for rådgivere som skal utarbeide begrunnede forslag til konsekvensklasse for anleggene. Den er også ment som informasjon til interesserte om damsikkerhetsforskriftens bestemmelser om konsekvensklasser.

kerhetsfor

skriften

ragsanleg

g

3 2014

>150

v

21-150 1-20 <1

0

1

2

3

Konsekve

nsklasser

4

V E I L E D E R

I NVE sin nye veileder til damsikkerhetsforskriften gir direktoratet utfyllende forklaringer og anbefalinger til bestemmelsene i kapittel 4 (Klassifisering) og opplysninger om hvordan de vil praktisere bestemmelsene.

Forskrifts kra

12

bulletin 3-2014

Fra Høyesterett

Nye avklaringer om erstatningsansvar etter tilbakeslag av avløpsvann | Av Elin Riise, Norsk Vann Høyestrett mente i en dom av 24. juni at kommunen var erstatningsansvarlig for at en stor stein på uforklarlig vis var kommet inn i en avløpsledning og forårsaket tilbakeslag i en kjeller.

Huseiers tap for skadet innredning og stopp i leieinntekter fra to hybler som ikke var byggegodkjent var imidlertid ikke kommunens ansvar.

I en enstemmig dom av 24 juni 2014 (Rt. 2014 side 656) slo Høyesterett fast at en kommune kunne holdes erstatningsansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag etter at en stor stein hadde kommet inn i et lukket avløpssystem og blokkert stikkledningen til en bolig slik at kloakken slo tilbake gjennom et sluk i kjelleren. Kommunen ble imidlertid ikke holdt ansvarlig for huseiers tap som følge av innredning av og leieinntekter fra to hybler, siden kommunen hadde fraskrevet seg ansvaret for skader på kjellerrom som mangler byggegodkjenning.

«For eieren eller virksomhetsutøveren er skader statistisk påregnelige. Kostnadene kan derfor på ulike måter pulveriseres og dekkes som driftsomkostninger. Det finnes utvilsomt områder der hensynene bak dette ulovfestede objektive ansvaret står enda sterkere enn på vann- og avløpssektoren, hvor det først og fremst er materielle verdier som er eksponert, og virksomheten har et visst preg av servicetiltak uten komersielle formål, selv om kommunen kan kreve utgiftene dekket gjennom avgifter. Men vi er etter mitt likevel ikke i randsonen av ansvaret.»

Forurensningsloven § 24a ilegger kommuner og andre eiere av avløpsanlegg et objektivt erstatningsansvar for tilbakeslag som skyldes at kapasiteten til avløpsanlegget ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. I tidligere dommer har Høyesterett slått fast at kommunene kan fraskrive seg dette ansvaret knyttet til kapasitet (Rt. 2007 side 431 - Stavanger), men ikke for utilstrekkelig vedlikehold (Rt 2011 1304 - Alta).

• Var kommunens fraskrivelse av ansvar i sine abonnementsvilkår (Sanitærreglement) for lokaler som manglet byggegodkjenning gyldig?

Høyesterett svarte ja.

Generelt uttalte Høyesterett at det er en del særegne forhold som gjør at rammene for ansvarsfraskrivelser bør være snevrere enn det som følger av avtaleloven § 36 om at avtalen ikke må være urimelig. Ansvarsfraskrivelser – avhengig av karakter og omfang- må i det minste ivareta tungtveiende saklige behov, og dessuten ikke avskjære ansvar i en slik utstrekning av man i realiteten rokker ved den grunnleggende risikofordelingen som det objektive ansvaret er et uttrykk for. Høyesterett la vekt på at kommunens ansvarsfraskrivelse var klar og lite inngripende og det var enkelt for huseiere å forholde seg til klausulen.

Nye avklaringer Flere spørsmål ble behandlet i dommen.

• Var kommunen ansvarlig etter § 24a pga. manglende vedlikehold etter at en stein kom inn i avløpsanlegget?

Høyesterett svarte nei.

Kommunen hadde ikke til rådighet egnede og realistiske vedlikeholdstiltak som kunne hindret at steinen forårsaket skade. Det var ikke grunnlag for å snu bevisbyrden.

• Var kommunen ansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag for skade som skyldtes at en stein hadde kommet inn i avløpsanlegget?

Høyesterett svarte ja.

Vann- og avløpsanlegg utgjør en vital samfunnsmessig infrastruktur, som samtidig representerer en særpreget og stadig risiko for omgivelsene. For skadelidte vil realisering av risikoen oftest fremstå som noe ekstraordinært og kunne ha et betydelig tapspotensial. Høyesterett uttalte:

• Var kommunen erstatningsansvarlig for huseierens tap av leieinntekter?

Høyesterett svarte nei.

Høyesterett mente det kunne oppfattes bortimot utidig å kreve at kommunen – som også forvalter plan- og byggesakslovgivningen – skulle erstatte bortfall av det som ville være ulovlige leieinntekter og mente det var riktig å anvende lempingsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2 andre punktum.

13

bulletin 3-2014

Fra Høyesterett

Arendal vant frem mot entreprenør | Av Ingunn Kilen Thomassen, Arendal kommune Arendal kommune vant fram i Høyesterett med sin forståelse av NS 8406 «Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt» ved sanering av vann- og avløpsanlegg. Kontraktssummen besto av en rekke poster med regulerbare mengder, som skulle gjøres opp etter avtalte enhetspriser.

Entreprenørens samlede vederlag ble lavere enn kontraktsummen, hovedsakelig fordi det gikk med mindre mengder enn det som var anslått i anbudsgrunnlaget. Høyesterett mente dette ikke var en avbestilling som kunne føre til erstatning.

Høsten 2009 og våren 2010 utførte en entreprenør grunnarbeider for Arendal kommune, etter en kontrakt basert på NS 8406. Prosjektet gikk ut på sanering av eksisterende vannog avløpsledninger, omkobling og retilkobling av eksisterende abonnenter, samt noe nyanlegg. I tillegg inngikk gjenoppbygging av veier, herunder fylkesvei, kommunale- og private veier, samt legging av strømkabler. Kontrakten var basert på regulerbare mengder, og kontraktssummen ble satt til kr. 6.985.609,eks. mva. Mot slutten av prosjektet viste det seg imidlertid at det totale vederlaget til entreprenør utgjorde kr.

5.430.688,- det vil si en reduksjon på ca. 22,3 %.

Entreprenøren mente reduksjonen i regulerbare masser, og derved reduksjon i kontraktssummen, utgjorde en avbestilling som gav entreprenøren rett til erstatning. Kommunen anførte at NS 8406 punkt 28 (avbestilling ) ikke kommer til anvendelse på avvik som skyldes regulerbare mengder.

Kommunen fremholdt at avviket i kontraktssum faller inn under NS8406 punkt 19.1, 2. ledd som omhandler mengderegulering.

Foto: Arendal kommune

14

Det var over en periode utstrakt brevveksling mellom partene, men kommunen fastholdt at entreprenør ikke hadde krav på erstatning. Entreprenøren valgte da å stevne kommunen for å få en rettslig avklaring på spørsmålet. Det var enighet mellom partene om at entreprenørens eventuelle tap utgjorde kr. 193.000. Det var følgelig ikke det økonomiske tapet som var årsaken til at saken ble brakt inn for domstolen, men behovet for å få en avklaring av det prinsipielle spørsmålet om avviket i regulerbare masser skulle behandles etter reglene om avbestilling, og derved gi rett på erstatning.

Kommunen vant frem i tingretten.

Saken ble imidlertid der avgjort ved at dommeren ikke fant det sannsynliggjort at det var lidt et økonomisk tap. Partene hadde derved ikke fått noen avklaring av det prinsipielle spørsmålet i saken. Entreprenøren anket saken inn for lagmannsretten.

Er det en avbestilling når det går med mindre masser enn anslått?

Lagmannsretten la til grunn at vederlagsreduksjonen som skyldtes at de regulerbare mengdene var lavere enn stipulert kunne gi grunnlag for erstatning etter NS 8406 punkt 28, og tilkjente entreprenøren avbestillingserstatning.

I en enstemmig dom (HR 2014 side 1021-A) opphevet Høyesterett lagmannsrettens avgjørelse. Høyesterett la særlig vekt på at NS 8406 punkt 28 er en bestemmelse som skal gjelde ved avbestilling: «Etter mitt syn er det sentralt at NS 8406 punkt 28 er en bestemmelse som skal gjelde nettopp ved avbestilling. Det er som nevnt unaturlig rent språklig å betegne en reduksjon i forhold til anslåtte mengder som en avbestilling. I enhetspriskontrakter av denne art ligger det innbakt i selve kontraktsmekanismen at faktisk medgåtte mengder vil avvike fra de stipulerte. Avvikene kan regelmessig være betydelige, noe som er vel kjent blant aktørene. En fremlagt oversikt over forskjellige anleggsarbeider utført etter oppdrag fra Arendal kommune er i så måte illustrerende.

Faktisk vederlag har variert mellom 78 og 161 prosent av kontraktssummen i elleve prosjekter basert på enhetspris og regulerbare mengder.

Større eller mindre avvik er med andre ord normalsituasjonen i slike kontrakter. Det tilsier at en reduksjon ikke bør ses under synsvinkelen avbestilling».

bulletin 3-2014

Kort om prosessen Det var entreprenøren som brakte denne saken inn for rettsapparatet, og det var også entreprenøren som anket saken til lagmannsretten. Som nevnt var det opprinnelige tvistebeløp svært lavt, og kommunen var derfor flere ganger i tvil om man skulle fastholde sitt standpunkt, eller gi etter for entreprenørens krav for å få en avslutning på saken. Dette fordi det krever både tid og ressurser å gå inn i slike prosesser. Kommunen valgte imidlertid å opprettholde sitt standpunkt, da man mente det kunne få uheldige konsekvenser i fremtidige kontrakter dersom entreprenøren fikk utbetalt erstatning i denne saken.

Før saken ble anket til Høyesterett hadde kommunen sammen med sin prosessfullmektig en grundig gjennomgang av saken, og den ble drøftet med ulike instanser og fagpersoner. Gjennom dette ble kommunen styrket i sin oppfatning av at lagmannsrettens dom var feil, og formannskapet gav derfor sin tilslutning til at kommunen skulle anke saken inn for Høyesterett.

Norsk Vann bidro med et skriftlig innlegg til støtte for Arendal kommunes forståelse av kontrakten, og i en enstemmig dom fra Høyesterett ble lagmannsrettens dom opphevet.

1. Hvorfor føles det bedre å svømme med åpne øyne i sjøvann enn i ferskvann? a.) Sjøvann har høyere pH b.) Sjøvann har høyere saltinnhold c.) Det er ofte flere jenter som bader i saltvann 2. Man prøver å unngå dihydrogenmonoksid (DHMO) i både olje og elektronisk industri, men det brukes fremdeles i både matpro-

15

I juni ble konkurransen for prosjektet NoDigChallenge kunngjort. Dette er en konkurranse der Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune utfordrer markedet til å utvikle nye metoder for gravefri tilkobling av privat vannledning fra hus til offentlig hovedvannledning.

8. september var en spennende dag for prosjektet NoDigChallenge, hvor potensielle leverandører var samlet på en Tilbudskonferanse.

Tilbudskonferansen På Tilbudskonferansen ble det gitt en detaljert gjennomgang av hvordan den førkommersielle anskaffelsesprosessen fungerer samt krav til konkurransen.

Kontrakten som lå til grunn for anskaffelsen, og mulige støtteordninger fra Innovasjon Norge ble også presentert.

Store fordeler ved utvikling av ny metode – Ved å benytte gravefri tilkobling reduseres kostnadene med cirka 40 % og arbeidstidene reduseres betraktelig, sier prosjektleder Steinar A. Nilo.

Ny teknologi vil også kunne redusere støv, støy og belastning for nærmiljøet. Det finnes foreløpig ingen gravefri metode når vannledninger fra hus skal kobles til kommunal hovedledning.

– En nyvinning vil kunne være enormt ressursbesparende og miljøvennlig. Vi vil invitere til innovasjon og næringsutvikling slik at vi kan løse viktige samfunnsoppgaver på best mulig måte og til minst mulig belastning for miljø og samfunn, sier miljøbyråd Guri Melby (V).

Oslo går foran Konkurransen er en form for «før-kommersiell anskaffelse» og det er første gang denne konkurranseformen blir benyttet i en offentlig anskaffelse i Norge.

En slik anskaffelsesprosess skal stimulere til og fremme innovasjon og næringsutvikling. Metoden tar i bruk dialog og samarbeid for et best mulig resultat. Oslo kommune bidrar med økonomiske insentiver til deltakerne i konkurransen og med testanlegg for løsningene som utvikles.

Prosjektet er tatt opp som pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Programmet er en pådriver og fasilitator av innovative offentlige anskaffelsesprosesser.

duksjon, i jordbruket og som brannslukningsmiddel. Hva er det egentlig? a) En miljøgift nylig forbudt av EU b) Vann c) En gass med høy bufferevne 3. Hvem står bak TV-aksjonen 2014 med «Vann forandrer alt»? a) Kirkens nødhjelp b) International water academy c) Vannforeningen

4. Finnes det vann andre steder enn på jorden? a) Nei b) Ja c) Det vet man ikke 5. Hva er den vanligste metode for å fjerne nitrogen fra avløpsvann på i Norge? a.) Kjemisk rensing b.) Biologisk rensing c.) Mekanisk rensing Se svar side 55

Test deg selv med Tor Håkonsen, seksjonsleder på VAprosess i Norconsult.

16

bulletin 3-2014

Ny Norsk Vann rapport

Fra driftsassistanse til regional vannassistanse | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I en ny Norsk Vann rapport anbefales det å satse på en videreutvikling av dagens driftsassistanser til regionale vannassistanser. Det vil være et viktig strategisk kompetansetiltak som kan styrke kommunenes/selskapenes ressurser til å løse utfordringer på vann- og avløpsområdet, som å oppfylle stadig strengere lovpålagte krav, øke fornyelsestakten på ledningsnettet, møte befolkningsveksten og tilpasse anleggene til et endret klima.

Bakgrunn De første driftsassistansene i Norge ble etablert på 1970- og 80-tallet. De bidrar med viktig kompetansestøtte og enkelte utfører også nærmere avtalte drifts- og forvaltningsoppgaver.

Det er i alt 18 regioner av kommuner som har etablert samarbeid som kan defineres som driftsassistanser.

Norsk Vanns årlige samlinger for driftsassistansene viser at det er svært ulikt hvordan assistansene er organisert og hva slags tilbud de gir til deltakerne. Det er helt klart et potensiale til å videreutvikle en rekke av driftsassistansene til å bidra med kompetansestøtte på enda flere områder - der deltakerne har behov for det. Samtidig er det en utfordring at man ikke har lykkes med å etablere driftsassistanser i alle deler av landet.

Norsk Vann rapport 203/2014 «Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser» evaluerer dagens ordninger og kommer med anbefalinger om vegen videre for driftsassistansene i Norge. Rapporten er skrevet av Kinei AS v/May Rostad og Svein Aanestad.

Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Sigbjørn Fossdal fra Bykle kommune, Trond Uglebakken fra Alta kommune, Stein D. Moen fra Øvre

Eiker kommune og Arne Eikefet fra Lindås kommune. I tillegg har prosjektet hatt en bredt sammensatt referansegruppe, der bl.a. alle driftsassistansene har vært invitert til å delta.

Dagens driftsassistanser Kartleggingen viser at driftsassistan-sene har svært ulikt innhold, omfang, organisering og finansiering. Men deltakerne er uansett fornøyd med de tjenestene som tilbys.

Samtlige driftsassistanser bidrar med å skape et regionalt fagnettverk for både driftspersonell og ingeniører i kommunene. De mest utviklede driftsassistansene er organisert som interkommunale selskap som har bygd opp kompetansen med egne ansatte over tid. Driftsassistansene som i stor grad bidrar til å løse viktige oppgaver på vannområdet lykkes fordi det er aktiv eierstyring, der formålet med driftsassistansen er godt forankret i alle kommunene på både administrativt og politisk nivå.

Behov for regionale vannassistanser Erfaringer fra regioner med mest omfattende driftsassistansesamarbeid, viser at deltakerne får løst sine utfordringer i større grad enn områder med mer begrenset samarbeid.

Det anbefales derfor at flere av dagens «driftsassistanser» videreutvikles til «regionale vannassistanser» etter modell fra de beste. Kommuner

Norsk Vann

Rapport 203

2014

Fra driftsassis tanser til regionale van nassistanser

i fylker som ikke har etablert driftsassistanse, anbefales å starte opp et systematisk samarbeid.

Scenarier for 2030 Det er utarbeidet fire ulike scenarier for situasjonen i 2030, beskrevet som «Vannproffene», «Kommuneproffene», «Kommuneselvstyr» og «Vannselskap». Ulikt utfall av statlige forvaltningsreformer danner grunnlaget for de fire scenariene. Sikre drivkrefter, som kommunenes store investerings- og rekrutteringsutfordringer, beskrives i alle scenariene med ulikt resultat eller tilstand. Konklusjonen er at en satsing på regionale vannassistanser i dag ikke vil være bortkastet, men være del av den framtidige løsningen i alle de beskrevne scenariene.

bulletin 3-2014

( #

# !

# #

"

( # " "

# ( " # *

( !# $ '

" # "!

( " $ " # " )

I regioner som har en driftsassistanse, bør driftsassistansens styre og/eller ürsmøtet vurdere behov for en videreutvikling av tilbudet og evt. iverksette nødvendige prosesser. I omrüder uten driftsassistanse kan kommunene/selskapene, evt. i samrüd med Norsk Vann, drøfte behov og muligheter ut fra bl.a. denne rapporten.

( #

"

#

"

Anbefalinger og veiledning I rapporten gis det veiledning om etablering/videreutvikling av regionale vannassistanser, basert pĂĽ tre alternative konsepter for organisering: â&#x20AC;˘ Kompetanse og rekrutteringssamarbeid â&#x20AC;˘ Regional vannassistanse med egenkompetanse i interkommunale selskap â&#x20AC;˘ Regional vannassistanse basert pĂĽ innkjøp av kompetanse

Kategori A-D viser aktuelle samarbeidsoppgaver for en regional vannassistanse

Myndighetene bør kunne ha en püdriverrolle i de regionale avklaringsprosessene, samt bidra med utrednings- og etableringstilskudd som kan senke terskelen for ü komme i gang.

Det gis ogsĂĽ anbefalinger i rapporten for hvordan man kan videreutvikle samarbeids- og delingskulturen mellom de regionale vannassistansene og med Norsk Vann.

Norsk Vann Prosjekt

Prioritering av prosjekter for 2015 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vann ønsker interessante prosjektforslag for 2015.

Fristen for ĂĽ sende inn prosjektforslag er 1. oktober.

Norsk Vann forventer ĂĽ fĂĽ inn ca. 9 mill. kroner i prosjektmidler i 2015, og inviterer alle Norsk Vanns medlemmer som deltar i prosjektfinansieringen til ĂĽ komme med prosjektforslag for 2015. Mal for prosjektbeskrivelser ligger pĂĽ norskvann.no/ kompetanse/prosjekter.

Satsingsomrüde A: Sikkerhet og beredskap Med vekt pü følgende: organisering, lederskap, ansvar og kultur, uønskede hendelser og trusler, ROS, beredskapsplaner og øvelser, hva er tilstrekkelig sikkerhet?, styring og kvalitetssystemer, ledningsnett.

Ved prioriteringen av forslagene blir det lagt vekt pü om innholdet omfattes av de vedtatte satsningsomrüdene og hvor mye det haster ü gjennomføre prosjektet.

Satsingsomrüde B: Rekruttering Med vekt pü følgende: robuste fagmiljøer, omdømme, synliggjøring, markedsføring, utdanning, evnen til ü kapre de beste hodene, bl.a. sommerjobb og trainee.

Satsingsomrüder For 2015 prioriteres prosjekter som ligger innenfor ett av følgende tre satsingsomrüder:

Satsingsomrüde C: BÌrekraftig VA Med vekt pü følgende: organisering og effektiv forvaltning, klimatilpasning med hovedvekt pü overvann og

fremmedvann, energi, miljøgifter, vann og avløp som ressurs.

Prioriteringsprosessen Forslag til prosjektprioritering legges ut pü høring pü norskvann.no 1. november, og sendes til de grupper som er representert i prosjektutvalget. Høringsfrist er 1. desember 2014.

Merknader og forslag til endringer i prioritering kan sendes til fia@norskvann.no.

Pü bakgrunn av de innsendte kommentarene vil direktøren utarbeide innstilling for prosjektutvalget. Prosjektutvalget holder sitt prioriteringsmøte medio januar og den endelige prosjektprioriteringen for 2015 tas av styret i Norsk Vann ultimo januar.

17

18

bulletin 3-2014

HØRINGER:

Endring av geodataforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til endringer av geodataforskriften på høring, som gjelder krav til samvirke mellom offentlige geodata. Norsk Vann ber om synspunkter fra andelseierne innen 1. oktober 2014.

Norsk Standard for samordning av ledninger i grunnen – avstandskrav Standard Norge har lagt ut på høring forslag til ny Norsk Standard om avstandskrav mellom ledninger i grunnen. Norsk Vann vil avgi høringsuttalelse, i samråd med Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen, og vi ber om synspunkter fra våre andelseiere innen 1. september.

Norsk Vann har vært aktiv i initieringen av et standardiseringsarbeid for bedre samordning av ledninger i grunnen, jf. tidligere omtale av dette.

Geodataforskriften utfyller geodataloven og gjennomfører INSPIRE-direktivet fra EU og tilhørende gjennomføringsregler i norsk rett. En av gjennomføringsreglene er EU-forordning om samvirkningsevnen til geodatasett og geodatatjenester, som nå er endret og medfører endringer i geodataforskriften.

Kravene i dette regelverket gjelder kommuner når de etter annen lov eller forskrift har plikt til å samle inn eller formidle slike geodata, herunder datasett i det offentlige kartgrunnlaget samt kommunalt planregister.

I og med at krav til ledningsdata er under utvikling i det norske regelverket, ønsker Norsk Vann å avgi en uttalelse til denne høringen for å sikre at eiere av vann- og avløpsanlegg sine interesser blir ivaretatt.

Høringsfristen til departementet er 10. oktober 2014.

Norsk Vann ber om at innspill fra andelseiere sendes einar.melheim@norskvann.no innen 1. oktober. Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen vil være sentrale i utarbeidelse av Norsk Vanns høringsuttalelse.

Nå har forslag til del 1 av standarden kommet på høring, som gjelder avstandskrav og angir grunnleggende krav, minimumsavstander og anbefalt innbyrdes plassering for ledninger i grunnen. Del 2 av standarden vil omhandle regler for bestemmelse av kostnadsdeling mellom aktørene og er under utarbeidelse.

Frist for høringsuttalelser til Standard Norge er 15. september. Høringsdokumentet er tilgjengelig på Standard Norge sine hjemmesider (Standard Norge krever registrering som bruker og innlogging for å få tilgang til dokumentet, men det er gratis tilgjengelig for alle som ønsker).

Som del av referansegruppen for dette standardiseringsarbeidet har Norsk Vann i samråd med «Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen» avgitt synspunkter til et tidlig utkast av standarden om avstandskrav, se omtale på norskvann.no. Norsk Vanns arbeidsgruppe vil også være sentral i arbeidet med Norsk Vanns uttalelse i denne offisielle høringen. Det er ønskelig med innspill fra flest mulig av Norsk Vanns andelseiere til dette standardforslaget, slik at Norsk Vanns uttalelse kan bli representativ på vegne av medlemmene. Vi ber om synspunkter på standarden innen 1. september til toril.hofshagen@norskvann.no og håper flest mulige andelseiere kan engasjere seg med innspill.

bulletin 3-2014

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram

Endringer i byggesaksforskriften

Den 1. juli ble forslag til vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram for alle landets vannregioner lagt ut til høring. Norsk Vann ber om synspunkter fra andelseierne innen 20. september 2014, som grunnlag for en tidlig fellesuttalelse fra Norsk Vann til alle vannregionmyndighetene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til forenklinger i byggeforskriften er en konkretisering av endringene i plan- og bygningsloven som ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2014. Norsk Vann uttrykte både i høringsrunden til departementet og under Stortingets behandling bekymring for at lovendringen vil øke utfordringen med overbygging av ledninger.

Høringsdokumenter til regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften ble lagt ut til høring fra vannregionmyndighetene rundt 1. juli.

Høringsfrist er fram til 31.12.2014, deretter skal den vedtas av de respektive fylkesting i løpet av 2015, og godkjennes av Regjeringen samme år.

Merk at Sogn og Fjordane og Agder har andre frister.

Noen av spørsmålene som vannregionmyndighetene ønsker svar på: • Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/lagt til grunn?

• Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring – når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak?

• Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt?

• Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger?

• Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for?

• Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning?

Norsk Vann har til hensikt å avgi en felles høringsuttalelse til alle de elleve høringsdokumentene, der vi fokuserer på VA-sektorens interesser. Vi satser på å avgi en tidlig uttalelse primo oktober 2014, slik at denne også kan benyttes i medlemmenes arbeid med egne høringsuttalelser.

Vi ønsker flest mulige innspill fra våre andelseiere, slik at vår uttalelse kan bli mest mulig representativ for medlemmenes synspunkter. Synspunkter på høringsdokument om vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for egen vannregion bes sendt til arne.haarr@norskvann.no innen 1. oktober.

Lenker til høringsdokumenter og annen relevant informasjon fra vannregionene er samlet hos Vannportalen. Se også hva Norsk Vann uttalte under midtvegshøringen til vesentlige vannforvaltningsspørsmål den 20. november 2012.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til forenklinger i byggeforskriften er en konkretisering av endringene i plan- og bygningsloven som ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2014. Norsk Vann uttrykte både i høringsrunden til departementet og under Stortingets behandling bekymring for at lovendringen vil øke utfordringen med overbygging av ledninger.

Departementet foreslår nå at det tas inn en eksplisitt setning i forslaget til forskrift § 4-1 bokstav b om at bygning ikke må plasseres over ledninger i grunnen.

Høringsfristen til departementet er satt til 27. oktober 2014. Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget og ber om at innspill og synspunkter fra andelseierne sendes Elin Riise (elin.riise@norskvann.no) innen 1. oktober 2014.

19

LEVERANDØRGUIDE

20

bulletin bull bu llet etin in 3-2014 3-2 201 014 4

Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin bull bu llet etin in 3-2014 3-2 201 014 4 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

21

22

Det praktiske bulletin 3-2014 LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Hvor ligger potensialet for forbedring av kvalitet?

Kvalitetsfokus i prosjektgjennomføringen | Av Kjell Keseler, Norconsult Da jeg mottok stafettpinnen for det praktiske hjørnet var første tanke å skrive om et teknisk tema. Det endte opp med et tema av mere generell karakter, som opptar meg spesielt, og som jeg mener det generelt bør fokuseres mere på: Kvalitetskontroll og kvalitetsfokus i prosjektgjennomføringen.

Det hjelper lite med god prosjektering, gode tekniske ideer og løsninger dersom det ikke også sørges for at disse ender opp «i grøfta» med god nok kvalitet (og helst også til riktig pris og riktig tid)! Dette er et forholdsvis grunnleggende tema som større og profesjonelle aktører/ledningseiere kjenner godt til, men ofte synder mot i praksis. For mindre ledningseiere/kommuner kan det ofte være litt manglende fokus på viktigheten av selve gjennomføringsprosessen og dens innvirkning på kvaliteten for sluttproduktet.

Stafettpinnen sendes for øvrig videre til tidligere kollega og betong-guru hos BASAL, Terje Reiersen. Han har lang erfaring med utvikling av produkter for VA-bransjen, men er kanskje ikke helt nøytral når det gjelder materialvalg!

strukturert forfase. Det gjør de fleste prosjekter av noe størrelse i større eller mindre grad. Det er for øvrig viktig å ha respekt for følgende kjente kurve som viser sammenhengen mellom påvirkningsgrad og prosjektresultat/kostnad:

KOSTNADER/KONSEKVENSER VED ENDRING

MULIGHET FOR PÅVIRKNING

For å oppnå best mulig kvalitet på nyanlegg som bygges i dag, og som må forutsettes å ha en levetid på over 100 år, er det av avgjørende betydning at prosessen fra et prosjekt blir definert og fram til anlegget står ferdig, blir planlagt og gjennomført med riktig fokus.

Begrepet kvalitet i prosjektgjennomføringen omfatter også flere andre aspekter enn bare levetiden på det endelige produkt. Viktige punkter er også: Planlegging av riktig tidsforbruk (framdriftsplanlegging) og kostnader/kostnadsstyring (riktig pris og forutsigbarhet).

I denne artikkelen vil jeg ta opp en del forhold innen de nevnte aspektene som jeg ser går igjen og skaper problemer, og som det følgelig bør vurderes å fokusere mere på.

Den viktige tidligfasen/ skisseprosjektet Når et prosjekt defineres bør det lages et notat, eller et skisseprosjekt

som oppsummerer blant annet mål, krav, omfang og kompleksitet. Dersom ledningseier ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre dette stadiet på egen hånd, bør kvalifisert bistand kjøpes inn. Til et slikt notat, eller skisseprosjekt, hører det også bla. med en stipulert kostnad/ anleggskostnad. Det er imidlertid svært viktig at et slikt tidlig kostnadsestimat, utført på et tidlig og foreløpig grunnlag, ikke blir hengende ved prosjektet for lenge, men at dette revideres i nødvendig grad etterhvert som prosjektet tar endelig form. I motsatt fall vil det kunne medføre problemer videre i prosjektet ved at manglende budsjettrevisjoner framkommer i anleggsfasen som en betydelig kostnadsoverskridelse.

Tidligfasen bør gis tilstrekkelig tid til at prosjektet kan modnes og få riktig form fra starten av.

Viktigheten av forfase/forprosjekt Det er ikke bare store og kompliserte prosjekter som har behov for en

SKISSEFORPROSJEKT PROSJEKT

DETALJPROSJEKT

ANLEGGSFASE

Fig.1 Kurven viser sammenhengen mellom mulighet for påvirkning og konsekvenser i et prosjekt. (Fokus på kvalitet bør ligge tilnærmet rød kurve)

Forfasen er en svært viktig modningsfase hvor alle forhold som har med blant annet omfang, framdrift, grensesnitt og kostnader å gjøre, bør behandles og systematiseres. Forfasen bør oppsummeres i et forprosjekt hvor blant annet følgende hovedpunkter må vurderes (relevant for et tradisjonelt VA-anlegg): • Systemløsninger (med eventuelle alternativsvurderinger) • Tekniske løsninger/kapasiteter (med eventuelle alternativsvurderinger) • Grensesnitt • Grunneierforhold • Myndighetskrav • Arkeologi • Usikkerheter og risiko • Grunnforhold/geoteknikk • Kostnadsberegninger

TID

23

bulletin 3-2014

• Miljøforhold/SHA • Framdrift og milepeler

ikke utenom den evige sannheten at: Kvalitet koster!

Når forprosjektet er ferdig, er det viktig at det settes av tilstrekkelig tid til en modningsperiode. Sørg for at det blir brukt tid på å gjennomgå forprosjektet og innhentet kommentarer fra alle relevante parter som kan tenkes å komme med relevante innvendinger i ettertid. Dette vil være den beste oppskriften på å unngå at det blir endringer på et senere stadium, kfr. kurve fig 1!

Konkurranse på pris i seg selv er både sunt og nødvendig, men man må være bevisst på at man raskt kan øke risikoen for at det går ut over produktets kvalitet.

Alt for ofte ser man at det gås direkte på detaljprosjekteringen uten tilstrekkelig forfase/forprosjekt. Dette medfører ofte overraskelser senere i prosjektet og skaper framdriftsmessige problemer som igjen skaper misnøye i prosjektet. Dette kan videre resultere i redusert kvalitet på det endelige produktet. Forhold som kommer inn for sent, eller som endringer, har dessverre alt for lett for å ende opp som «B-løsninger». Når utførelsesfasen først er i gang, blir det ofte slik at tid får større betydning en kvalitet.

Kontrahering av rådgiver Før oppstart av prosjekteringsfasen må det utføres innkjøp av rådgivertjenester. Dersom man er opptatt av kvalitet, er første skritt på veien å få tak i en kompetent rådgiver.

Ofte ser man så dårlige tilbudsgrunnlag, som innebærer så stor risiko for tilbyder, at seriøse rådgivere avstår fra å gi tilbud.

Dersom det er en offentlig byggherre, må alle innkjøp (også entrepriser) i prosjektet utføres iht. Lov om Offentlige anskaffelser (LOA). Allerede her legges det opp til et rigid system for priskonkurranse hvor noen byggherrer inviterer rådgiverne til å konkurrere om å gjøre «minst mulig». Muligheten til å legge vekt på kvalitet og kompetanse er begrenset.

Dette vil ofte i praksis være en trussel mot kvaliteten på produktet. Tilbydere tvinges til å presse prisen i bunn for å få oppdrag. Alle vet hva dette kan innebære. Man kommer

Skal du f.eks. kjøpe bil som privatperson, kan du fritt kjøpe til den pris og kvalitet du ønsker. Skal du kjøpe inn etter LOA kan du, om du ikke passer godt på, bli tvunget til å kjøpe den billigste…….og dessverre ofte dårligste!

Den seriøse og kvalitetsbevisste byggherren står derfor overfor en utfordring: Hvordan få tak i en rådgiver som leverer kvalitet? Den eneste måten å forsøke å få dette til på, er å definere kvalitetskrav til leveransen best mulig og utforme et tilbudsgrunnlag som kan vekte tilbyders kompetanse og kvalitet mot pris.

Dette er imidlertid både vanskelig og krevende. Det vil ofte være nødvendig med juridisk bistand for å sikre at man ikke kommer på kant med LOA. Svært ofte ser man tilbudsgrunnlag hvor det i praksis kun konkurreres på pris og der krav til kvalitet ikke er definert!

En mulig metode for ytterligere å kunne sile ut aktører (både rådgivere og entreprenører) som erfaringsmessig ikke leverer ønsket kvalitet, vil kunne være å hensynta tidligere erfaringer med tilbyderne i tilbudsevalueringen. Dette skal det etter sigende være åpning for i LOA, men kan være omfattende og krevende i praksis.

Tilbudsforespørsler hvor det bes om fast pris på dårlig spesifiserte leveranser, ses også innimellom. Dette skyldes nok oftest mangel på kompetanse, og forhåpentligvis ikke for å lure tilbyderne!

Prosjekteringsfasen I prosjekteringsfasen blir som regel krav til utførelsen og delprodukter ivaretatt av bransjestandarder f.eks.

NS3420 og standardene den henviser til. Dette er generelle krav og er

ofte ikke nok til å sikre kvaliteten i tilstrekkelig grad. En våken rådgiver og byggherre vil, basert på egen erfaring, supplere beskrivelsen med egne krav for å sikre kvaliteten på det som beskrives. Dette blir ofte noe tilfeldig.

Noen større byggherrer har egne kvalitetssystemer som implementeres i tilbudsgrunnlaget. Disse er som regel generelle og i stor grad basert på at entreprenørens egenkontroll skal dokumenteres.

Hva kan man så tenke seg å gjøre for å sikre kvaliteten på et sluttprodukt bedre?

I prosjekteringen har man mulighet til i større grad å sette fokus på forhold som er viktig for kvalitet. Krav må spesifiseres for materialer, krav må spesifiseres for utførelse og krav bør også spesifiseres for utførelse av kontroll på punkter som er viktige for det endelige produkts kvalitet.

En mulighet kan være at prosjekteringen legges opp slik at det tilrettelegges bedre for kvalitetskontroll underveis i utførelsesfasen, f. eks. ved at det medtas prisbærende poster for gjennomføring av diverse prosjektspesifikke viktige kontroller sammen med byggeledelse, rådgiver, leverandør evt. andre med spesialkompetanse. Ett ledd i utførelsen av kvalitetssikringen kan være at rådgiver i større grad deltar på byggemøter og befaringer og også i utførelsen av stedlig kontroll. Rådgivers kjennskap til prosjektet, tanken bak løsninger og teoretiske kompetanse burde kunne utnyttes bedre i gjennomføringsfasen enn det som er vanlig i dag.

Kvaliteten på prosjektering generelt vil også kunne økes dersom rådgiver ble gitt større muligheter til å delta i byggefasen av prosjekter. Det å få bedre innsikt i hvordan ting skjer på en byggeplass, vil for rådgiveren være med på å øke kompetansen og øke forutsetningene for å kunne lage bedre arbeidsgrunnlag. Dette er et forhold som også byggherren bør ta et ansvar for.

u

24

bulletin 3-2014

Forskriftsmessig lagring og mellomlagring av rør er viktig. Her, litt rufsete underlag.

En annen ide kan være at det for hvert enkelt anlegg utføres en kvalitetsgjennomgang på lik linje med pålagt SHA/risikogjennomgang.

Gjennom et kort notat\matrise kan det oppsummeres hvilke kvalitetsforhold som spesielt bør følges opp av prosjekterende, entreprenør og byggherre (byggeledelse) Videre kan det sette fokus på hvordan kontrollen bør utføres. En slik gjennomgang vil, til sammenligning med en grovrisikoanalyse for SHA, resultere i et oppsett med identifisering av «kvalitetsrisikopunkter», konsekvenser (levetid, driftsbrudd, lekkasjer, etc.) og tiltak for å sikre mot kvalitetsforringelse både i prosjekteringsfasen, anleggsfasen og evt. i ettertid.

byggefasen. De samme momentene som nevnt under «kontrahering av rådgiver», gjelder også i stor grad her.

Et annet tiltak kan være å opprette faste «kvalitetsrunder» på anlegget på lik linje med vernerunder.

Entrepriseformen vil også kunne ha innvirkning på kvalitet. F.eks. er det ekstra krevende å sikre at entreprenøren fokuserer på kvalitet under anleggsfasen ved en totalentreprise, eller en fastpriskontrakt. I en totalentreprise eller fastpriskontrakt må rammer for kvalitet defineres utvetydig, klart og kontrollerbart, samt at kontrollen under veis bør være spesielt god.

Det fokuseres sterkt på miljø og SHA, men hvor blir fokuset på kvalitet av?

Kontrahering av entreprenør Som for innkjøp av rådgiver, vil også her ensidig fokus på pris være en alvorlig trussel mot kvalitet gjennom

Det kan virke som fokus på vekting av kvalitet og kompetanse i forhold til pris er enda mindre utbredt i forbindelse med kontrahering av entreprenør enn ved kontrahering av rådgiver. Et sterkere fokus på kvalitet og kompetanse hos entreprenøren vil være nødvendig for å kunne skille de ulike entreprenørene i en tilbudskonkurranse. Men igjen, dette er krevende og forutsetter god kompetanse fra innkjøper, og en vil lett komme til å balansere på en knivsegg i forhold til LOA.

Anleggsfasen Når byggingen er i gang og entreprenøren, forhåpentligvis med et definert system for kvalitet og egenkontroll på plass, vil det ha avgjørende betydning at dette gjennomføres og blir fulgt opp. Entreprenørenes interne kvalitetssystemer er generelle og overordnede og gir i seg selv ingen vesentlig sikkerhet for kvaliteten på det enkelte anlegg.

Det er bred enighet om at Plan og bygningslovens intensjon om at utførelseskvaliteten skal sikres ved entreprenørens egenkontroll, ikke alltid er god nok kvalitetssikring i praksis.

Spesielt gjelder dette for VA-anlegg hvor de vesentligste deler av leveransen blir gravd ned og ikke er tilgjengelig/kontrollerbar ved ferdigbefaring, eller i ettertid. Eventuelle feil gir seg først til kjenne kanskje flere tiår etter ferdigstillelsen.

Et viktig eksempel er mottakskontroll av rør og rørdeler som skal graves ned, og entreprenørens håndtering av disse på byggeplassen. Kontroll av at rør og rørdeler blir gravd ned uten skader som kan redusere levetiden (f.eks. skader i korrosjonsbeskyttelse

bulletin 3-2014

på rør), bør ikke fullt og helt overlates til utførendes egenkontroll. Noen få ledningseiere har skjønt dette og stiller i tillegg til byggeleder med egen kontrollør som fokuserer på visuell kvalitetssikring av det som utføres i grøfta. Ordtaket om bukken og havresekken er nok dessverre, enten man vil eller ikke, fortsatt gjeldende!

VA-kyndig byggeleder på VA-anlegg vil være en betydelig fordel for prosjektet. Det er imidlertid viktig at all ekstra kontroll i regi av byggherren ikke fratar entreprenøren det totale ansvaret for utførelsen.

Kvalitetssikringssystemer og skjemaer i permer hjelper lite i seg selv. Det er ved varemottak og på grøftekanten det må kontrolleres! God «grøftekantkontroll» er god investering i kvalitet!

Overtagelse/ferdigbefaring Ved ferdigbefaringer på ledningsanlegg er dessverre mye, eller det meste, ikke tilgjengelig for inspeksjon. Dette understreker at kontroll underveis er viktig. Men uansett bør ferdigbefaringer tas alvorlig også for ledningsanlegg. Alt som er synlig av tekniske anlegg i kummer etc., bør kontrolleres grundig en siste gang på ferdigbefaringen. Ofte ser man at ferdigbefaringer blir tatt på for lett. Ta ferdigbefaringen alvorlig! Ta med faglige kapasiteter fra ledningseier/drift og konsulent. Vær nøye og signaliser på denne måten at kvalitet er viktig!

Se også grundig gjennom TV-inspeksjoner av rør før overtakelse. Se helst gjennom opptakene, og ikke kun rapporten.

Her står vannstrålen fra en lekkasje på et nyanlegg. Årsaken kan være mangelfull mottakskontroll, eller hardhendt håndtering under installasjon.

Oppsummering Til syvende og sist er det byggherren som selv har det største ansvaret og påvirkningsmulighet for at VA-anleggene som kommer i bakken, har god og ønsket kvalitet. Det er byggherren som styrer prosessen og kostnadene. Det er byggherren som kan sette krav til hva som skal legges ned av kontroll og kvalitetssikring underveis. Økt fokus på kvalitet, kompetent byggherreorganisasjon/ledningseier, kompetent rådgiver, kompetent entreprenør og bedre kontroll ved utførelsen = BEDRE KVALITET PÅ VA-ANLEGGET! Dersom god kvalitet og lang levetid skal vektlegges i et prosjekt, bør ikke fokuset i prosjektgjennomføringen være: «kjapt og billigst mulig», men: «god kvalitet til riktig pris»!

25

26

bulletin 3-2014

Grunne grøfter utfordrer tradisjonell teknologi

Hvor dyp må en VA-grøft være? | Av Jan Ove Østengen, Isoterm Grunne miljøvennlige grøfter med frostsikring og trykkavløp kan redusere både terrenginngrep og kostnader. Denne teknologien kan på en effektiv måte redusere kommunale utfordringer med dårlige eller manglende avløpsløsninger.

Vanndirektivet fra EU har ført til en kartlegging av vannkvaliteten av alle vannforekomster i hele Norge. Disse undersøkelsene har avslørt svært variabel vannkvalitet. En av de største forurensningskildene viser seg å være dårlig avløpsløsninger i eksisterende områder, både i områder med fritidsbebyggelse og fastboende.

Spesielt kan utfordringene være store i eksisterende hyttefelt og områder med spredt bebyggelse. Mange kommuner har spredt bebyggelse og hytteområder som ikke er knyttet til kommunalt godkjent avløp og som nå må få nye avløpsløsninger. I slike eksisterende områder har beboere ofte et ønske /krav om økt sanitær standard. I disse områdene vil tradisjonelle dype grøfter med selvfall bety store inngrep i miljøet. Her kan løsningen være trykkavløp kombinert med grunne grøfter basert på rør med innebygd frostsikring for vann og avløp.

Også i bygater Grunne smale grøfter kan også være ett alternativ ved sanering av vann og avløp i bygater. Tradisjonell graving på frostfri dybde vil ofte innebære dype og brede grøfte som medfører

bulletin 3-2014

redusert framkommelighet og stengte gater over en lengre anleggsperiode. Ved å benytte grunne løsninger kan man opprettholde bedre tilgjengelighet, begrense nødvendig grøftebredde og forkorte anleggsperioden.

Elvestadrør Rør med innebygd frostsikring, «Elvestadrør», har vært på markedet i mer enn 40 år. Det klassiske «Elvestadrøret» er videreutviklet med frostsikring bestående av varmekabel, aluminiumsfolie og stillestående luft mellom ett indre og ett ytre rør, til komplette systemer for å møte framtidens krav til redusert energibehov og vesentlig lavere strømforbruk enn tidligere. Dette er mulig ved å benytte seg av tilpassede styringssystemer som er utviklet de senere årene. Tester viser at det er mulig å redusere strømbehovet med 50 % ved å prosjektere anleggene riktig.

Kompetansesenter Høsten 2011 åpnet Isoterm sitt nybygde kompetansesenter som vil gi mer kompetanse, kunnskap, erfaring og dokumentasjon om våre løsninger for grunne grøfter. Testanlegget består av 1500 meter vann og

trykkavløpsrør som er lagt med varierende omfyllingsmasse og leggedybde og 50 målepunkter/følere i området rundt fabrikken i Ringebu kommune og frysecontainer for fryse/tinetester. Hensikten med kompetansesenteret er å finne ut mer om varmetapsberegninger, driftsforhold i forhold til temperatur, forskjellige omfyllingsmasser og dybde på grøft, driftserfaringer i forhold til energibruk og frostsikring, energibehov ved ulike leggedybder og omfyllingsmasser, driftstimer på VA anlegg i forhold til frostsikring og driftssituasjon samt drift og bruk av styringssystemer. Alle målinger og resultater loggføres og systematiseres. Denne kompetansen og erfaringen vil være av stor betydning for framtidens løsninger av grunne frostsikre VA systemer i Norden. VA skole som holdes på kompetansesenteret gir praktisk og teoretisk opplæring på frostsikre miljøvennlige løsninger for grunne grøfter. VA skolen er aktuell for kommuner, entreprenører, rørleggere, elektrikere, VA/VVS grossister og konsulenter. Alle som gjennomgår en slik VA skole får utlevert dokumentasjon på gjennomført kurs.

Omfyllingsmasse Erfaringer så langt viser at valg av omfyllingsmasse har stor betydning for frostsikringen i løpet av en vinter.

Valg av omfyllingsmasse har større betydning enn leggedybde. Ved å velge 20 cm overdekning med matjord kontra 60 cm med grus/stein viser en måling gjennom en hel vintersesong at antall frosttimer målt på rørets yttervegg er redusert med 50 %. Det betyr at antall timer med behov for å tilføre varme er halvert ved «riktig» valg av omfyllingsmasse.

Ved bruk av styringssytemer og lokale tilpassninger/innstillinger vil man redusere strømforbruket ytterligere.

Valg av omfyllingsmasse og riktig prosjektering med bruk av styringssystemer vil altså redusere driftskostnadene betydelig. Denne kompetansen gjør det mer aktuelt å vurdere grunne miljøvennlige grøfter med frostsikre vann og avløpsrør i områder der man har utfordringer med sårbar natur, eksisterende områder eller sanering av vann og avløp i bygater.

27

28

bulletin 3-2014

Geoteknikk ved prosjektering og utførelse av VA-grøfter | Av Rune Berge, Bærum kommune Prosjektenheten og medlem i Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen Engasjer fagfolk til geotekniske vurderinger og undersøkelser i tidlig fase av VA grøfteanlegg. Det øker sikkerheten i prosjektet på flere måter.

Innledning Ved siden av VA-faget er det viktig å få en skikkelig behandling av geoteknikken ved prosjektering og utførelse av grøfteanlegg for vann- og avløp. Det finnes mange eksempler på at dette faget utelates fullstendig, eller ikke tillegges tilstrekkelig vekt i prosjektene.

Dette går ofte bra. Prosjektledelsen har imidlertid ikke tilstrekkelig god kontroll på risikoen, og noen ganger går det galt. Da kan konsekvensene bli meget store på ulike områder som SHA, prosjektøkonomi, fremdrift, ansvar overfor tredjepart, ytre miljø og i forhold til plan- og bygningsloven (PBL).

Spuntet VA-grøft under utgraving.

Formelle krav Forskrift om arbeid, kapittel 21 Gravearbeid stiller krav til entreprenørene om at de skal ha god kontroll på sikkerheten for sine arbeidere ved utførelse av grøfteanlegg.

ikke særlig tydelig på hvordan tiltaksklasse skal fastsettes for grøfteanlegg. Her bør VA-miljøet gjøre en innsats for å gi byggherrer og rådgivere mer konkrete retningslinjer.

begrunnes i kontraktsmessige forhold og behovet for tidlig oversikt over plassbehov i anleggsfasen i grensesnittet mot tekniske anlegg, eiendommer og trafikkarealer.

PBL stiller krav om at alle fagområder i et anleggsprosjekt skal være belagt med relevant ansvar. Geoteknisk prosjektering er eget fagområde med tiltaksklasser 1, 2 og 3. PBL stiller også krav til godkjenningsområde for utførende entreprenør. Ved tiltaksklasse 2 og 3 stiller PBL obligatorisk krav om uavhengig kontroll av den geotekniske prosjekteringen og utførelsen. Det skal da kontrolleres at tilstrekkelige undersøkelser av grunnforholdene er gjennomført og lagt til grunn for prosjekteringen, samt at utførelsen samsvarer med arbeidsgrunnlaget. PBL er

I følge NS8405 punkt 19 er byggherren ansvarlig for at grunnforholdene er korrekt beskrevet i entreprisekontrakter. Byggherren er også ansvarlig for tilstrekkelige beskrivelser, tegninger og beregninger som grunnlag for en forsvarlig utførelse. Mange av de kravene som stilles til entreprenøren i Forskrift om arbeid bør oppfylles av byggherren og presenteres for entreprenørene i tilbuds- og arbeidsgrunnlaget. Det anbefales ikke å benytte anledningen i følge NS8405 punkt 13.1 til å overlate geoteknisk prosjektering til entreprenøren. Dette

Viktige geotekniske elementer i VA grøfteanlegg Ved grøfteanlegg bør det fokuseres på følgende forhold: • Fjelldybder i karakteristiske punkter, og med en viss frekvens langs lengdeprofilet • Løsmassenes egenskaper fra overflaten til definert nivå under grøftebunn • Avstander til eksisterende anlegg (ledninger, kabler, bygninger, konstruksjoner) • Fundamentering (type og nivå) for nærliggende bygninger/konstruksjoner

bulletin 3-2014

Grøftekasser benyttes etter 2 ulike prinsipper. Bildet tviser kasse satt ned i forhåndsgravet grøfteseksjon før den umiddelbare gjenfyllingen på utsiden av kasseveggene. I andre situasjoner må massene graves ut inne i kassa etter hvert som denne suksessivt senkes.

• Tilgjengelig plass for anleggsutførelsen langs grøften på overflaten • Grunnvannstand og midlertidig og permanent påvirkning av denne Kontroll på disse forholdene gir et godt grunnlag for vurdering og riktig utforming av anlegget med: • Geoteknisk dimensjonerte grøftesnitt med tilhørende vilkår • Geotekniske tiltak som grøftekasser, spunt, kalkstabilisering, etc ved behov • Tiltak i forhold til grunnvann (midlertidig manipulering, eller permanente tiltak som tetningskjerne i de drenerende grøftemassene) ved behov Besiktigelse av bygninger og konstruksjoner før anleggsstart anbefales, både med hensyn til mulige setningsskader og skader etter sprengning som ofte må utføres ved grøfteanleggene. Grunneierne fremsetter ofte påstander, og enda oftere spørsmål, om konkrete skader skyldes grøfteanlegg som er gjennomført for kortere eller lengere tid siden. Da er

det gunstig for byggherren å ha dokumentert tilstanden før anleggsstart.

Ytelseskrav til prosjekterende I byggherrens oppdragsbeskrivelse for prosjekterende bør følgende krav tas inn: For geoteknikk inkluderes gjennomgang av foreliggende data (dersom slike finnes) og planlegging og beskrivelse av nødvendige grunnundersøkelser samt tolking, vurdering og innarbeiding av resultatene i prosjekterte løsninger. Det skal utarbeides egen geoteknisk rapport. Geotekniske vurderinger og prosjektering skal dokumenteres på en slik måte at det uten videre bearbeidelse kan oversendes for uavhengig kontroll i hht forskrift om byggesak dersom dette blir besluttet. Det anbefales at arbeidsgrunnlaget omfatter bestemmelser med krav om «stabile grøftesider» når det er prosjektert uavstivede grøfter.

Utførelsen Det kan være fristende for en entreprenør å slurve med geotekniske krav i arbeidsgrunnlaget. Det kan gjelde

prosedyrer for bruk av grøftekasser og rekkefølgekrav ved etablering og fjerning av stivernivåer for spunt.

Selv om dette er entreprenørens ansvar, anbefales det at byggherrens representant på anleggsplassen følger nøye med og påpeker avvik.

Ved entreprisekontrakter bør byggherren sørge for mulighet til å påkalle geoteknisk prosjekterende ved behov for å vurdere avdekkede grunnforhold mot prosjekterte løsninger.

Sluttord I de fleste VA grøfteprosjekter bør geotekniske vurderinger og undersøkelser gjennomføres i tidlig fase. Ofte kommer man langt med å engasjere en geotekniker til å lage en borplan, tolke resultatene når disse foreligger og gi krav til grøftesnittene. Dersom resultatene tilsier videre geotekniske undersøkelser og prosjektering, vil høyst sannsynlig dette også være vel anvendte timer og kroner.

29

30

bulletin 3-2014

VAV i sosiale medier | Av Ida Jansen Jondahl, Oslo VAV VAV er på både Facebook og Twitter, og bruker sosiale medier til å informere om hva vi driver med av stort og smått. Det er viktig for oss å etablere VAV på sosiale medier som en informasjonskanal som vi kan bruke dersom det oppstår en kritisk hendelse som gjør at vi må nå ut til mange på kort tid. ik at Vi oppfordrer følgerne våre til å like og dele oppdateringene våre, slik de når flere personer. Vi har med bilder og videosnutter i innleggene våre, og ser at dette genererer flere likes. Vi lenker også til andre etater. Vi vurderer om vi i større grad skal bruke sosiale medier som en arena for dialog med Oslos innbyggere.

Vi har også begynt å prøve oss frem på å kjøpe synlighet i forbindelse med kampanjer og omdømmebygging. Innleggene våre når dermed langt flere personer, 16. mai-innlegget vårt nådde over 200 000 personer! Vi betaler mellom 1000 og 5000 kroner for de betalte Facebook-annonsene.

Selv om vi snakker om viktige saker, er humor og glimt i øyet viktige ingredienser for oss i sosiale medier!

Høgskolen i Ålesund satser på VA-fag Høgskolen i Ålesund har i 10 år hatt en samarbeidsavtale med Norsk Vann, Ålesund kommune og Molde kommune. I år sluttet også Kristiansund kommune seg til avtalen. Formålet har vært å styrke undervisning i VAfag samt rekruttering til fagområdet.

Dette samarbeidet har synliggjort et stort udekket kompetansebehov, og gitt Høgskolen i Ålesund inspirasjon og mulighet til å satse på VA-fag som en omfattende studiespesialisering innen bachelor ingeniørutdanning bygg. Studentene får i denne spesialiseringen 60 studiepoeng VA-fag. Inkludert i dette ligger bacheloroppgave og et valgfag «Studiepoeng givendepraksis» (10 studiepoeng) der studenten jobber på et relevant prosjekt ute i bedrift eller kommune. Dette faget er nytt av året, og det er god etterspørsel blant studentene etter slike praksisplasser. Det gir studentene en unik anledning til å koble sammen kunnskap fra studiet med fersk erfaringskunnskap i bransjen. Spesialiseringen i VA-fag som Høgskolen i Ålesund tilbyr, er den mest omfattende i Norge utenfor universitetene NTNU og NMBU.

Høgskolen i Ålesund har en strategi om å bygge opp et fagmiljø på minst 3 personer innen VA-fag. En stilling er finansiert med 3 mill. kr. for en prosjektperiode på 3 år som et spleiselag mellom fylkeskommunen, alle kommunene i fylket og høgskolen. Til en annen stilling søkes spleiselag med næringslivet.

Fagmiljøet skal settes sammen av personer med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn slik at der vil være høy, relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å håndtere undervisning, forsking, utvikling og formidling i nært samspill med kommuner, fylkeskommunen og bedrifter. Rekruttering av fagpersoner til stillingene er en kritisk faktor. Så langt har vi greidd å rekruttere til 2 av stillingene.

Geirmund Oltedal Dekan, Avdeling for ingeniør og Realfag Høgskolen i Ålesund

bulletin 3-2014

Årskonferansen 2014 på Hamar

Vannbransjen samlet på Hamar

Årskonfer ansen 2. – 3. septe mber 2014

Lokalt vertskap Hamar Kultur

hus

Velk Årsko ommen nfer til anse n på H amar!

Norsk Vann s årskonfe ranse 2014 holde å

Å Årskonferansen i Norsk Vann ble i år arrangert 2. og 3. september på Hamar. Konferansen er en viktig møteplass for Norsk Vanns medlemmer, sekretariat, leverandører, politikere og samarbeidspartnere. Rundt 200 deltagere møtte opp og fikk med seg mange gode foredrag, diskusjoner og befaringer. Neste år samles vi i Kristiansand 1.– 2. september.

På de påfølgende sidene kan du lese mer fra Årskonferansen.

Hamar kommune og Hias IKS var lokalt vertskap for Årskonferansen. De stilte opp med faglige foredrag og spennende befaringer.

Hamar kommunes befaring gikk via Hamars mange byggeprosjekter og til det nye Stortorget og flotte Hamar Kulturhus. Temaer var bl.a. håndtering av de mange grensesnittene mellom byutviklingsprosjektene, herunder håndtering av overvann.

Hias sin befaring gikk til det interkommunale avløpsrenseanlegget i Sandvika, der det pågår både forskningsprosjekter og storstilt utbygging.

Hias satser på å utvikle renseanlegget til en patentert gjødselfabrikk og orienterte om status i dette arbeidet, samt om andre spennende prosjekter på gang med nytt vannbehandlingsanlegg, felles kommunedelplaner mv.

31

32

bulletin 3-2014

Årskonferansen 2014 på Hamar

Kommunereformens betydning for vannbransjen? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Et bredt spekter av foredragsholdere og debattanter bidro til en opplysende og god debatt om vannbransjens plass i kommunereformen.

To stortingspolitikere, en rådmann, en direktør og en danske.

Bakgrunnen for en kommunereform Stortingsrepresentant Eirik Milde fra Høyre startet med å fortelle om bakgrunnen for den nye regjeringens påstartede kommunereform. Et behov for en styrking av det lokale selvstyret og behovet for å flytte oppgaver fra staten til kommunene lå som utgangspunkt. Kommunereformen skal være en innholdsreform.

Milde påpekte viktigheten av gode lokale prosesser og forankring i lokaldemokratiet, samtidig som han slo fast at det ikke skal tegnes et nytt kommunekart på kommunalminister Sanners skrivebord. Regjeringen vil komme med en veiledning for hva en kommune bør være basert på ekspertutvalgets (du kan lese mer om ekspertutvalget i Bulletin nr. 2 – 2014). 10 punkter. Regjeringen vil også utrede om det på enkelte områder skal være pålagt interkommunalt samarbeid.

Regjeringens fremdriftsplan for de neste to årene er en stortingsbehandling av kommunenes nye oppgaver våren 2015, kommunale vedtak om sammenslåing mellom juli 2015 – mai 2016. I mai 2016 vil de første kommunesammenslåingene vedtas ved Kongelig resolusjon.

Utfordringer i kommunene Stortingsrepresentant Eirik Milde (H) benyttet anledningen til å peke på dagens utfordringer innen vann og avløp i kommunene. Han pekte på at

på gebyrer og investeringsbehov.

Innenfor tekniske tjenester har vi en veldig sterk kommunal sektor, men en svak og fragmentert statlig sektor.

I andre tjenesteområder har vi sterke sektorer både kommunalt og statlig.

det er en sårbar situasjon med tanke på kompetanse, spesielt i små kommuner. Det foreligger et stort etterslep på vedlikehold av ledningsnettet. Vanndirektivet gir nye krav til håndtering av forurensing. Forbrukerne har blitt mer kvalitetsbevisste, samtidig som det er vanskelig for lokalpolitikerne å gå inn for økte gebyrer i kommunene. Utfordringen med nye kommunegrenser kan være kommunenes ulike standarder, vedlikeholdsetterslep og dyre kontra billige kommuner.

Jostein Aanestad, styreleder i Norsk Vann og rådmann i Sogndal kommune, påpekte at det ligger et årlig ettersleps- og vedlikeholdsbehov på 30 milliarder kroner hvert år frem til 2030. Vi må hegne om selvkostfinansieringen i bransjen, så vi ikke trenger å konkurrere mot barnehager og sykehjem. Aanestad mente at en kommunereform ikke er svaret på bransjens utfordringer hvis vi kun ser

Vannbransjens plass i ny kommunereform Eirik Milde mente at vannbransjen passer perfekt inn i en ny kommune.

Det er høy kompetanse i bransjen, og man kan få store og gode fagmiljøer.

Det vil være lettere å tiltrekke seg flere kompetente fagfolk i større fagmiljøer. Det er et utpreget samarbeid på tvers av kommunegrenser allerede. Samtidig mente Milde at bransjen trenger en forutsigbar økonomi. For vannbransjen er det ikke så viktig hvor kommunehuset ligger, i motsetning til andre fagmiljøer og politiske miljøer i kommunen.

Jostein Aanestad mener den nye kommunereformen er en kompetan-

bulletin 3-2014

33

Årskonferansen 2014 på Hamar

se- og sentraliseringsreform, ikke en demokratireform. De som utdanner seg i dag skal jobbe i et interessant fagmiljø, og nettopp større fagmiljø som virkning av reformen er klart positivt. Men det kan også løses på andre måter enn kommunesammenslåinger, mente Aanestad.

Erfaringer fra Danmark Direktør i Danva og president i EUREAU, Carl-Emil Larsen, fortalte om erfaringene med den danske kommunereformen og vannreformen. Formålet med den danske kommunereformen fra 2007 var å danne bærekraftige enheter, klar ansvarsfordeling mellom stat og kommune, bedre løsning av oppgaver (kvalitet) og generelt komme tettere på innbyggerne. I reformen ble de gamle amtene (fylkene) avskaffet. Ansvaret for natur og miljø ble overført fra amtene til kommunene. I dag er ikke kompetansen tilstede i de 98 kommunene på dette området.

I 2010 ble kommunereformen fulgt opp med en vannreform. Formålet med denne reformen var å øke effektiviteten, og skille myndighetsrollen og driften. Det som skjedde i kjølvannet av reformen var blant annet dannelse av kommunale aksjeselskaper, økonomisk regulering og mer bruk av benchmarking. Selv ikke i Danmark er vannbransjen det mest interessante for politikerne å diskutere. Deloitte har kommet med en evaluering av vannsektorloven som gav denne vurderingen: «(…) grunnlaget for en

restriktiv, administrativ tung regulering, som unødvendig begrenser vannselskapenes handlefrihet, effektiviseringsinsitamenter, innovasjonskraft og samarbeidsmuligheter med vannsektoren».

Vannreformen har gitt bevisste vannselskaper med stor faglig kompetanse. Mange vannselskaper er klare for flere oppgaver blant annet innenfor klimaendringer. De har fått en effektiv adskillelse mellom skattekroner og gebyrer. Danmark har opplevd en markant økning i investeringene og en markant økning i prisene etter reformen.

Paneldebatt Etter tre gode innledninger ble temaet rundet av med en paneldebatt.

Panelet var enige om at en reform som vil gi større kommunale enheter vil være positivt for vannbransjens fagmiljø og rekruttering til bransjen.

De var også enige om at en reform må gi fortsatt mulighet for interkommunalt samarbeid. Morten Finborud fra Hias IKS mente at interkommunale selskaper som demokratisk problem ikke er gitt. Den problemstillingen kommer an på hvordan man lokalt håndterer styringen av selskapene. Jostein Aanestad etterlyste nasjonalt lederskap dersom regjeringen og stortinget mener noe med reformen. Stine Renate Håheim, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mente at det var mange andre tjenesteområder hvor kommunereformen kan bli en større utfordring for enn vannbransjen.

Morten Finborud avsluttet med å si at utfordringene for strukturen i bransjen kanskje bør løses uavhengig av kommunereform og kommunegrenser, og pekte på inndelingen som er gjort av landet i 105 vannområder.

Fra venstre debattleder Aslak Bonde , Morten Finborud (Hias), Carl-Emil Larsen (Danva), Jostein Aanestad (Sogndal kommune), Stine Renate Håheim (stortingsrepresentant Ap) og Eirik Milde (stortingsrepresentant H).

34

bulletin 3-2014

Årskonferansen 2014 på Hamar

Hva vil vi med synlighet og omdømmebygging? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann For Norsk Vann som bransjeorganisasjon og vannbransjen for øvrig, er økt synlighet, kommunikasjon og omdømmebygging essensielt. Arbeidet med disse temaene er rettet mot kundene, potensielle arbeidstakere, politikere, embetsverk og samfunnet for øvrig.

Verktøy Møteleder og direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann innledet om temaet «En synlig vannbransje med godt omdømme – hvorfor og hvordan?». Det er utviklet mange verktøy for synlighet og kommunikasjon og flere kommer. Eksempler som ble vist til er: • Norsk Vanns rapport om ABC Kommunikasjon for vannbransjen • Nytt språk gjennom «blåboka», som nå videreføres i form av et prosjekt for felles omdømmesatsing i vannbransjen med felles medieplan og filmproduksjon • Utnytte årlige begivenheter som Arendalsuka og resultater fra bedreVA • Ny nasjonal traineeordning for vannbransjen; «Trainee Vann» • Samarbeid med Kirkens Nødhjelp i forbindelse med årets TV-aksjon Det ble også vist eksempler på gode omdømmetiltak i kommunene og selskapene, som «Don’t DO it» app fra IVAR IKS, dovett-kampanje i Oslo med rosa kumlokk og vannvogn i Bergen i forbindelse med studiestart.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet (les mer om denne på side 53) jobber med å utvikle et årshjul for kommunikasjonsarbeidet, en verktøykasse på norskvann.no og oppbygging av et kommunikasjonsforum for vannbransjen

på Facebook. Norsk Vanns medlemmer ble oppfordret til å melde seg inn i dette kommunikasjonsforumet, ved henvendelse til Norsk Vanns sekretariat eller arbeidsgruppens medlemmer.

Sosiale medier – i hverdag og krise Thomes Trømborg, daglig leder i GIVAS IKS, holdt foredrag for årskonferansen med tittelen «Nyttige råd om bruk av sosiale medier – i hverdag og krise». GIVAS IKS og Kongsvinger kommune bruker sosiale medier i sin kommunikasjon med innbyggerne og kundene, og da spesielt Facebook. Ved å bruke sosiale medier i sin kommunikasjon kan man selv sette agendaen og gi korrekt informasjon til riktig tid. Toveiskommunikasjon som sosiale medier er, er også med og skaper engasjement og debatt i møte mellom det offentlige og kundene. Sosiale medier er også en god kanal å gi korrekt informasjon på en god og enkel måte i krisetid. Å bruke sosiale medier i kommunikasjonen med innbyggerne og kundene krever at man bruker tid og ressurser på dette. Bruk av Facebook, Twitter, Instagram eller hva man ønsker å benytte, krever samme kvalitet på det man gjør som en hjemmeside. På sosiale medier kan man definere innholdet selv, gi troverdig informasjon, ha dialog og nå svært mange mennesker umiddelbart. GIVAS IKS og

Kongsvinger kommune samarbeider om bruken av sosiale medier og har hele tiden sammenfallende budskap.

Det er viktig at selskapet og kommunen ikke er konkurrenter i dette tilfelle. De må være lojale ovenfor hverandre, for at sosiale medier skal gi ønsket effekt.

– Det man gjør i fredstid er avgjørende for hva man får til i krig, sier Trømborg. Det er viktig å ikke bytte ut mennesker som jobber med sosiale medier når det oppstår en krise.

Det er viktig at den som informerer når krisen oppstår, er den samme som informerer innbyggerne til vanlig. Det må foreligge en plan for bruk av sosiale medier, for at det skal fungere godt i krisesituasjon. Så er det viktig å huske at i krisetid er vi én!

Innbyggerne søker kommunen, og ikke enheter i kommunen eller selskaper.

Mitt Vatten Kommunikasjonsrådgiver Kristina Melander i Svenskt Vatten gav årskonferansen mange gode innspill for hvordan de jobber med synlighet og kommunikasjon i vårt naboland i øst.

De er i gang med et prosjekt som heter Mitt Vatten, Sveriges kommuner for rent vann. Vann er stort sett et ikke-tema, og mange tar vannet for gitt også i Sverige. Prosjektet handler om å finne ut hvordan de kan gjøre vann til et personlig spørsmål.

bulletin 3-2014

Årskonferansen 2014 på Hamar

ger noen få kampanjer hvert år og at vannbransjen satser på PR. De erfarer at kommunikasjon ikke er et prioritert område i vannbransjen, at det er mangel på kommunikasjonsrådgivere og lite samarbeid med kommunen for øvrig for å få til en slik satsing. Derfor et prosjektet Mitt Vatten viktig. Medlemmene i Svenskt Vatten har en lang oppstartsfase i prosjektet, og det tar tid å få alle til å agere proaktivt i sitt kommunikasjonsarbeid.

Svenskt Vatten og bransjen jobber med enn felles kommunikasjonssatsing mot allmennheten, både lokalt og nasjonalt. De ønsker i utgangspunktet ikke å betale for annonsering, men forsøker å få media til å skrive om bransjen. De jobber med å være proaktive i sin PR, og sørge for at media ikke kun skriver om vannbransjen i krisesituasjoner. Mye av den samme jobben er Norsk Vann og arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet i gang med.

Mitt Vatten lager flere kampanjer rettet mot blant annet verden vanndag og årlige kampanjer på bilvask hvor de samarbeider med vaskehaller og bensinstasjoner. Siste bilvaskkampanje fikk mange medieoppslag, og nådde 18 millioner lesere i ulike medier. De har også utviklet en reklamefilm, med ulike lengder for ulike kommunikasjonskanaler. Så langt har filmen blitt sett av 1 million mennesker.

Svenskt Vatten har erfart at et prosjekt på tre år er veldig kort tid å få gjort mye. De anbefaler at man vel-

Samarbeid med Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og Kari Bucher, sekretariatsleder for TVaksjonen, gjestet årskonferansen for å fortelle litt om samarbeidet med Norsk Vann og årets TV-aksjon «Vann forandrer alt». Kirkens Nødhjelp jobber kun med humanitær bistand. Vann er viktig for det humanitære arbeidet på flere punkter.

Vann handler om klimatilpasning, migrasjon, kvinners sikkerhet, utdanning, korrupsjon, matproduksjon, helse og menneskerettigheter. I løpet av en dag bruker jenter og kvinner verden over 200 millioner arbeidsti-

mer på å hente vann. Det tilsvarer det samme antall arbeidstimer det tar å bygge 28 Empire State Buildings. I et av landene Kirkens Nødhjelp arbeider i, Sudan, har kun 53 prosent av befolkningen tilgang til rent vann og 30 prosent tilgang til sanitæranlegg. Årets TV-aksjon går av stabelen 19. oktober. TV-aksjonen er 40 år i 2014.

I disse 40 årene er det samlet inn til sammen 7,3 milliarder kroner. Det gir i snitt 182 millioner kroner årlig til TV-aksjonen. TV-aksjonen har høy status i Norge, og den betyr mye mer enn bare å samle inn penger til gode formål. TV-aksjonen er en stor folkeaksjon og krever mye planlegging og logistikk. Tallene for 19. oktober er: 1 dag – 2 timer – 2.300.000 husstander – 100.000 bøssebærere – 7000 frivillige. Oppnevnte vanneksperter fra vannbransjen jobber aktivt i samarbeid med storby- og fylkesaksjonskomiteene, noe TV-aksjonen mener er veldig verdifullt og som de setter stor pris på. Dagen før årskonferansen var vannekspertene samlet til felles workshop på Hamar i regi av Norsk Vann, Kirkens Nødhjelp og TVaksjonssekretariatet.

35

36

bulletin 3-2014

Årskonferansen 2014 på Hamar

Årsmøtet 2014 | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Årsmøtet i Norsk Vann ble gjennomført på slutten av første dag av årskonferansen. Mange medlemmer deltok og selve årsmøtet gikk rolig for seg. Årsmøtet vedtok blant annet en ny strategiplan for Norsk Vann for perioden 2015 – 2018. Det ble også gjort vedtak om en gjennomgang av kontingentstrukturen som skal legges frem til årsmøtet om ett år. Hele det sittende styret ble gjenvalgt, mens seks nye representanter ble valgt inn i komiteene.

Ny strategiplan Den nye strategiplanen setter mål for fire virksomhetsområder i neste fireårsperiode innenfor: • samfunnskontakt og omdømme • påvirkning av rammebetingelser • utdanning og rekruttering • kompetanseutvikling og -formidling.

For oppfylling av overordnede mål på disse områdene, er det listet opp en rekke delmål som er delt inn i hva henholdsvis «Norsk Vann skal gjøre» og hva «Norsk Vann legger til rette for at medlemmene skal kunne gjøre».

Fornyet tillit til styret Styret i Norsk Vann ble gjenvalgt.

Styremedlemmer for det neste året er: • Jostein Aanestad, Sogndal kommune - leder • Arild Eek, Glitrevannverket IKS - nestleder • Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF og Driftsassistansen i Nordre Nordland • Iselin Nybø, Stavanger kommune • Sigurd Grande, Oslo kommune • Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Varamedlemmer: • Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune • Randi Erdal, Bergen kommune • Hilde Sandstedt, Rana kommune Valg av fagkomiteer Seks av medlemmene i fagkomiteene måtte gå ut som følge av maks funksjonstid og ble takket for innsatsen som komiterepresentanter siden 2010: • Bjørn Skulstad, Ålesund kommune • Målfrid Storfjell, Hias IKS • Svein Ove Moen, Bodø kommune • Kristine Akervold, Bergen kommune

I strategiplanen er det dessuten uthevet fem prioriterte resultatmål som Norsk Vann skal ha spesielt fokus på for å løse utfordringene for vannbransjen i årene som kommer: • Oppnå bedre sentrale rammebetingelser for vannbransjen, som skal utredes av nytt lovutvalg for overvann 2014-15 med etterfølgende lovendringsforslag til Stortinget • Utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen • Det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp på minst 4 høgskoler

• Geir Helø, Tromsø kommune • Sveinung Sægrov, NTNU Seks nye representanter ble valgt inn i komiteene, som vist i oversikten nedenfor.

Vannkomiteen: • Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS – leder • Johnny Sundby, MOVAR IKS – nestleder • Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune • Geir Baustad, Stjørdal kommune • Lars Enander, Sweco Norge AS • Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune • Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS (ny) • Arne Bergo, Sund Vatn og Avlaup AS (ny) • Tommy Johansen, Alta kommune (ny) Avløpskomiteen: • Anne Kristine Misund, Trondheim kommune – leder • Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg IKS – nestleder • Eline Nilsen Furre, IVAR IKS • Rode Hult, Oslo kommune • Arne Eikefet, Lindås kommune

bulletin 3-2014

37

Årskonferansen 2014 på Hamar

Kultur for teknologiutvikling etterlyses!

• Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen • Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen Gjennomgang av kontingenten Kontingenten for 2015 ble vedtatt økt med til sammen ni prosent, hvorav fire prosent som følge av lønns- og prisstigning. Realøkningen på fem prosent skal gå til en satsing på økt synlighet og rekruttering iht. strategiplanen som ble vedtatt, og på grunnlag av en bestilling fra Årsmøtet 2013. Årsavgiften for tilknyttede organisasjoner økes med kun to prosent neste år, mens prosjektkontingenten økes fra kr 2,10 til 2,20 i 2015; en økning på 10 øre som tilsvarer i underkant av fem prosent. Årsmøtet vedtok at styret skal foreta en gjennomgang av kontingentsystemet i Norsk Vann og legge frem eventuelle forslag til endringer for neste årsmøte.

• • • •

Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune Steinar Muri, Powel ASA Hilde Henriksen, Nordreisa kommune Jan Stenersen, Tromsø kommune (ny)

Samfunnsutviklingskomiteen: • Live Johannessen, Drammen kommune – leder • Magnar Sekse, Bergen kommune – nestleder (ny) • Morten Finborud, Hias IKS • Kari Fagernæs, Oslo kommune • Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF • Signe Kvandal, Sandnes kommune • Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection Technologies • Sigrun Jahren, Ålesund kommune • Tor Håkonsen, Norconsult AS (ny)

| Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Hvordan skal sluttbrukerne i vannbransjen bli bedre på teknologiutvikling og innovasjon? Ved å øke fokus på dette i egen organisasjon, og knytte til seg personer og organisasjoner som arbeider med dette til daglig.

Debatten i parallell C under årskonferansen satte fokus på kommunenes rolle innen teknologiutvikling. Fra leverandørene ble det slått fast at utviklingen av nye produkter i liten grad skjer som følge av dialog med norske kommuner. Istedenfor er det europeiske sluttbrukere som engasjerer seg. Mer dialog og innspill er ønskelig. Men for å kunne skape denne dialogen må kommunene kjenne sine behov, ha tid til å forfølge ideer og formulere og kommunisere disse med aktuelle samarbeidspartnere. Det ble påpekt at det gjøres mye utvikling og tilpassing av teknologi i kommunene, men det holdes i for stor grad for seg selv. Muligens fordi man tror at dette ikke er noe spesielt; «alle andre har vel gjort noe tilsvarende».

Frykten for å gjøre feil, havne i KOFA eller pådra seg en merkostnad er også brikker i dette bildet. Gode diskusjoner over en kaffekopp med en leverandør, er det forenlig med innkjøpsregelverket?

All utvikling er av avhengig av personer. Kenneth Persson formulerte det som følger; organisasjonen må ha en «kritisk masse av tenkende personer». Derfor er det veldig viktig å skape rom for dette, gjerne med relasjoner ut mot andre nærliggende fagmiljøer. Skal kommunene og IKSene i større grad komme på banen med egne utviklingsbehov og i større grad selv definere innholdet i forskings- og utviklingsprosjekter, må det være kultur for dette i egen organisasjon. Å legge til rette for dette er et ledelsesansvar.

En sluttbrukergruppe er etablert for å se på hva som skal til for økt samhandling mellom sluttbrukerne i vannbransjen (kommuner, IKS).

Mandatet er beskrevet slik: Utarbeide en rapport som – Beskrive sluttbrukernes behov for teknologiutvikling – Gir forslag til organisering av deltagelse i teknologiutvikling – finansiering – struktur/type samarbeid Gruppa består av Johnny Sundby (MOVAR IKS), Leif Ydstebø (IVAR IKS), Tor Gunnar Jantsch (Driftsass. i Østfold), Martin Opdal (Bergen kommune) og Lars Hem (Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten). Sekretær er Kjetil Furuberg (Norsk Vann).

VAnnforsk har vært en aktiv part i disse diskusjonene. For å se på muligheten for å styrke finansiering av FoU innen vannbransjen har Kinei AS, for VAnnforsk, utarbeidet notatet «Vedrørende finansiering av brukerstyrt FoU i vannbransjen». Notatet gir en god oversikt over, og diskuterer, ulike modeller for finansiering. Notatet er tilgjengelig på vannforsk.no. Sluttbrukergruppa vil ta med seg notatet i sitt videre arbeid.

38

bulletin 3-2014

Gjødselfabrikken.

Sentralrenseanlegg Nord Jæren nærmer seg fullførelse

Gjødselfabrikken på IVAR IKS | Av Oddvar Tornes, fagansvarlig for slam og gassbehandling i IVAR IKS Etableringen av landets første slambaserte gjødselfabrikk på IVAR IKS, Sentralrenseanlegg Nord Jæren (SNJ) er nå inne i sluttfasen. Byggearbeidene som startet i februar 2013 er inne i siste fase med gjennomføring av ytelsestestene for maskin og prosessutstyret. Prosjektet har en budsjettramme på ca. 55 mill.kr og er støttet av Innovasjon Norge med 5 mill.kr.

Parallelt med byggearbeidene er det foretatt uttesting av produktene i et pilotanlegg som er installert i en 40 fots container. Dette har gjort det mulig å foreta de nødvendige tilpasninger i fullskala anlegget med utvikling av tilhørende kvalitetssystem (KS) for produksjonen. Alle vekst og sprede forsøk har vært svært lovende og produktene skal nå lanseres på det kommersielle markedet i 2015 i regi av Minorga Vekst AS. Målsettingen er i første omgang å produsere ca. 2000 tonn innen mars/april 2015 og salget er allerede i gang.

Bakgrunn I over 4 år har IVAR IKS i samarbeid med HØST Verdien i Avfall AS utviklet og testet et mineralorganisk gjødselprodukt basert på slam. Produktet er registrert under varenavnet Minorga® og er beregnet for korn-

produksjon. Produktet har en form, størrelse og sammensetning som kan sammenlignes med mineralgjødsel.

Dette oppnås gjennom ekstra tilsetting av nitrogen og kalium, primært i form av urea og kaliumklorid. Primærproduktet har N-P-K verdier på 10-2-5 som representerer mer eller mindre halvparten av konsentrasjonene i en konvensjonell fullgjødsel til korn. Det arbeides også med uttesting av alternative produkter tilpasset gjødselregimer som inkluderer delgjødsling og vekstavhengig dosering.

Bruksområder Resultatene av utviklingsarbeidet har vist at det mineralorganiske gjødselproduktet Minorga® kan ha flere miljøvennlige konkurransefortrinn sammenlignet med konvensjonelle mineralgjødsler. Slam brukes hovedsakelig til kornproduksjon pga. slammets

evne til å forbedre jordens kvalitet gjennom tilførsel av organisk materiale sammen med nitrogen. I revidert gjødselvareforskrift som er under utarbeidelse er det er varslet krav til redusert fosforgjødsling i forhold til dagens praksis. Ved rett bruk av slambasert Minorga® vil 1 ha. jord årlig tilføres 10–20 kg fosfor, tilpasset plantenes faktiske behov. En viktig del av utviklingsarbeidet har vært informasjon til myndighetene. Gjennom denne kontakten har det vært mulig å spille inn viktige momenter slik at nytt regelverk ivaretar fortrinnene ved denne type slambaserte gjødselprodukter.

Feltforsøkene med Minorga® som bl.a. er utført i samarbeid med Bioforsk viser at den mineralorganiske gjødselen løses gradvis opp i jorden gjennom vekstsesongen, slik at

bulletin 3-2014

Siden Minorga® gjødsler skal kunne spres i samme utstyr som konvensjonelle gjødsler er det utført sprede tester i pendel-/sentrifugalspredere samt i kombispreder. Disse testene er utført i samarbeid Norsk Landbruksrådgivning, Agder.

Doseringsanlegget for tilsettingsstoffer

Minorga®.

Minorga® i storsekk.

næringsstoffer i større grav frigjøres etter hvert som plantene har behov for dem. Denne kvalitetsegenskapen kan redusere behovet for ettergjødsling gjennom forbedret utnyttelse av næringsstoffene i gjødselen.

Det har også vært nødvendig å kartlegge produktets selvantennelsesegenskaper for at det skal være mulig å produsere, lagre og transportere Minorga® på en sikker og forsvarlig måte. Det er viktig at produktet kan transporteres uten behov for spesialutrustning i bil eller krav til emballasje. Disse undersøkelsene er utført av GexCon AS. Teknisk beskrivelse Fabrikken bygges i tilknytning til eksisterende tørke og pelleteringsanlegg for optimal utnyttelse av produksjonsfasilitetene. Den nye fabrikken har en grunnflate på ca. 600 m2 i 16 meters høyde fordelt på 4 etasjer.

Minorga® skal produseres i 600 kg storsekker. Fabrikken er designet for produksjon av opp til 20 000 tonn pr år. Men i forretningsplanen er det i første omgang lagt opp til en produksjonskapasitet på inntil 10 000 tonn pr. år.

Gjødselfabrikken er basert på IVAR IKS sin over 20 års erfaring med tørking og pelletering av slammet. Prinsippet for prosesseringen er vist i figuren nedenunder.

Tørkeanlegget består av 2 stk. indirekte damptørker som varmer opp

Markedsundersøkelse blant kornbønder på Østlandet konkluderer med at over 90 % av de spurte er åpne for å teste produktet, og at få er negative til at gjødselen er basert på avløpsslam, forutsatt korrekt pris og avlingsutbytte.

Selv om bruksområdene hovedsakelig er beregnet til kornproduksjon på Østlandet arbeides det også med uttesting av produkter for eksport til kaffe og risproduksjon i andre land.

Prinsipp for prosseringen.

slammet til ca. 1000C og damper av vannet slik at slammet sitt tørrstoffinnhold (TS) øker fra ca. 32 %TS til ca. 85 %TS. Oppholdstiden i tørkekonstruksjonene sikrer hygieniseringen som er validert i fullskala. Dette er utført i samarbeid med Aquateam Cowi AS. I gjødsel fabrikken mikses og tilsettes primært urea og kaliumklorid før det pelleteres til det ferdige 4 mm Minorga® produktet. Deretter kjøles produktet til romtemperatur før det emballeres i storsekker.

Prinsipp Produksjonsanlegget i den nye gjødselfabrikken består av en buffertank på 50m3 for tørket slam, 3 stk. siloer på ca. 10m3 for tilsettingsstoffer, transport skruer, koppelevatorer, blandemaskiner, hammermølle, sikt, pellet presse, kjøler for ferdigvare, luftfiltre, sekkefyller, transportband for ferdig emballert sekker. Prosessavtrekk fra silo ledes til termisk oksidasjon i kjelanlegget mens den øvrige avtrekket ledes til et aktiv kullfilter før utslipp til atmosfære.

Organisering Gjødselfabrikken eies og drives av IVAR IKS. Gjødselen omsettes imidlertid gjennom et eget selskap, organisert som et aksjeselskap, Minorga Vekst AS, eid med like deler av IVAR IKS og Høst Verdien i Avfall AS. Gjødselfabrikken skal produsere gjødselen på oppdrag fra omsetningsselskapet.

39

40

bulletin 3-2014

Felles kommunaltekniske VA normer

Ei god løysing for kommunane | Av Tobias Dahle, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Driftsassistansane i dei tre fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har dei siste åra teke iniativ til å få utarbeidd felles kommunaltekniske VA normer. Pr 1. august 2014 har ca 70 kommunar delteke/deltar i dette samarbeidet fordelt på 10 ulike fellesnormer. Våren 2015 vil arbeidet med VA Normer vere sluttført.

Ei kommunalteknisk VA norm gjeld for alle kommunale anlegg, både dei som blir bygd ut i eigen regi, og dei som blir bygd ut av private aktørar/ utbyggarar for deretter i samsvar med § 18 i Plan og Bygningslova bli overtatt av kommunen. Norma bør vedtakast av kommunestyret/bystyret for å få ei politisk godkjenning. Ei VA norm gjeld ikkje for private anlegg. Her vil regelverk slik som «Standard Abonnementsvilkår for Vann og Avløp» utgitt av KS gjelde dersom dette er vedtatt av kommunen.

Grunnlaget for ei VA norm er kommunen som (framtidig) eigar av VA– anlegga og altså ikkje kommunen som mynde. Det at kommunen skal overta anlegg til seinare kommunal drift og vedlikehald gir kommunen rett til å sette (rimelege) krav til korleis anlegga skal utformast og korleis dette skal dokumenterast.

Kvar deltakande kommune skal ha eigarskap til den ferdige VA norma.

Av denne grunn er arbeidet delt opp i ulike arbeidsgrupper med 5–10 deltakande kommunar i kvar. Dette gir god oversikt og alle kan delta aktivt i gode diskusjonar på arbeidsmøta. Nettverksbygginga på tvers av kommunegrensene som skjer på slike møter er og betydeleg.

Kvar felles VA norm er organisert som eitt eige prosjekt, der dei deltakande kommunane spleiser på utgiftene. Gjennomføring av eit slikt prosjekt tek frå ca 6-15 månadar avhengig av kompleksitet og arbeidsmengde. Erfaringane så langt syner ein kostnad på 25 000–60 000 kroner pr. kommune avhengig av tal møter og kor mykje nytt materiale som skal lagast. I t.d. Bergensregionen (10 kommunar rundt Bergen, der Bergen kommune deltok på arbeidsmøta med observatørstatus) blei eigne ret-

ningslinjer i li j for f utforming tf i av båd både vass og avløpspumpestasjonar samt handtering/dimensjonering av overvassanlegg utarbeidd. Slike ekstra arbeidsoppgåver vil sjølvsagt auke den totale prosjektkostnaden.

Alle VA normene følgjer malen til Norsk Vann. Det ferdige dokumentet blir deretter lagt ut på nettstaden www.VA–norm.no. Ein mangel ved denne nettstaden er at malen for VA norm berre finst på bokmål. Det blir med dette gitt ei oppmoding til Norsk Vann at det blir laga ein nynorsk versjon for alle nynorskbrukande kommunar.

VA norma er eit levande dokument med trong for regelmessige revisjonar. Det blir difor lagt opp til møter i arbeidsgruppene for dei ulike normene ca. kvart 2 år for å sikre at norma til ei kvar tid er oppdatert.

Slik vi vurderer det, har kommunane ein stor fordel både å ha ei vedteken VA norm og å ha utarbeidd denne i fellesskap med nabokommunane.

bulletin 3-2014

Ny mal for utslippstillatelser

Krav til ledningsnettet | Av Frode Hult, overingeniør, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Bakgrunn Den nye malen for utslippstillatelser, utarbeidet av Miljødirektoratet i 2013, har for første gang detaljerte krav til ledningsnettet. Dette er gledelig for bransjen.

Norsk Vann-rapport B17 om investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren, viser at for fordelingen av gjenanskaffelsesverdien på 1053 mrd NOK er ca.

90 % på ledningsnettet. Avløpsnettet selv har 47 % av denne gjenanskaffelsesverdien. Da er det på høy tid at fokus også dreies til avløpsnettets funksjon.

Den nye malen for utslippstillatelser er følgelig et skritt i riktig retning.

Formål Formålet med tillatelsen er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann, for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i berørte vannforekomster.

Ser man på temaer er det først og fremst tiltak for å hindre forurensning fra overløpsutslipp og lekkasjer fra ledningsnett. I tillegg er det satt krav til kontroll på tilførsler av overvann gjennom oversikt over inn- og utlekking.

Malen har krav til at dette skal dokumenteres og man skal ha en plan for oppgradering av avløpsnettet.

Kvalitetsheving Flere av kravene krever en betydelig satsing i kommuner på risikovurderinger på avløpssystemet, hovedplan-/ saneringsplanlegging, instrumentering av ledningsnett, heving av datakvalitet og kvaliteten på ledningsdatabasen, samt ressurser og bemanning til investeringsprosjekter, god drift og godt vedlikehold av anleggene. Dette vil være meget krevende for mange kommuner, og endelige krav og tidfesting av disse, vil nødvendigvis variere fra sted til sted. De må være realistiske ut fra hva som er mulig å få til i forhold til økonomi, kompetanse og kapasitet. Samtidig må vannbransjen ha noe å strekke seg etter.

Derfor er krav kjærkomment for å heve hele vannbransjen. Endelige krav og tidfesting skal skje i dialog mellom Fylkesmann og kommune. En kritisk faktor her er den faglige kompetansen og dialogen hos både fylkesmenn og i kommuner om innhold og utforming av selve utslippstillatelsen. Utslippsmalens intensjoner er helt i tråd med både vannforskriften og forurensningsforskriften. Summen av disse gjør vannbransjen ennå sterkere til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Under har jeg listet åpenbare gevinster og utfordringer med den nye malen for utslippstillatelser.

Gevinster • robust, bærekraftig og sikkert avløpssystem • bedre oversikt og større kontroll over avløpssystemet • stor grad av oppfyllelse av forurensningsforskriften og av vannforskriften • god hjelp til kommunene til å systematisere og prioritere det viktigste • god hjelp til kommunene for å synliggjøre for bevilgende myndigheter hvilke krav som stilles og hva som må til av innsats, oppgradering og bevilgninger til vannbransjen • instrumentering av avløpsnett (krafttak på kvantitet og kvalitet – hva, hvor og hvordan) • heving av datakvalitet Utfordringer • kompetanse hos fylkesmannen • kompetanse hos kommunen • faglig dialog fylkesmann og kommune • kapasitet/bemanning hos kommunen • kostnader til: – oppgradering av anlegg – oppgradering av ledningsdatabaser – systemer (måling/overvåking/sensorer/datakvalitet) – oppbemanning av VA-personell evt. innkjøp av konsulenttjenester Fremover som bransje Det blir i tiden fremover svært spennende å høre om erfaringer fra de første kommunene som har fått ny utslippstillatelse etter denne malen. Skal vannbransjen komme seg videre fra dagens status og bedre tilstanden på avløpssystemet, er krav et viktig virkemiddel. Selv om mange av disse er utfordrende, vil vi, ved å bygge stein for stein, over tid heve oss og komme fremover som bransje.

41

42

bulletin 3-2014

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Av Toril Hofshagen, NorskKoppen Vann | Hvem: Bjarte

Yrke:

Daglig leder Molde Vann og Avløp KF

Alder:

44

Sivil status:

Gift, 2 voksne barn

Aktuell som:

Prisvinner – mest aktive VA-person 2013/14

– Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Etter tre dager borte på årskonferanse i Norsk Vann har det hopet seg opp en del spørsmål og nødvendige avklaringer. Jobber med oppfølging revisjon fra fylkesmannen, avklaringer rundt nytt anbud rørdeler, tilbakemelding på bidrag overordnet kommunal ROS-analyse osv.

– Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?

Jeg er både ingeniør og sivilingeniør. Gikk tre år på ingeniørhøyskolen i Ålesund. Kjempefine år med en praktisk tilnærming. Etter det gikk jeg 2,5 år på NTH. Der må jeg vel si at tilnærmingen var betydelig mer teoretisk. Etter skole jobbet jeg noen år som konsulent. Jeg savnet å få bli med på hele prosjektgjennomføringen og det gjorde at jeg gikk over i kommunal sektor. Hadde noen veldig krevende år som avdelingsingeniør i en liten nabokommune – Eide.

Fantastiske år, men det var veldig krevende å være altmulig-ingeniør der ordfører stadig satte i gang nye prosjekt. Jobbet noen år som teknisk sjef på Molde sjukehus før jeg kom tilbake til røttene og startet å jobbe med VA i Molde kommune. Fikk mulighet til å etablere et kommunalt VA-foretak som jeg ble leder for.

– Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Vi må ta fatt i klimautfordringen i Molde. De siste årene har vi nesten årlig registrert ekstremregn som ihht gjeldende nedbørskurver har et gjentaksintervall på over 50 år. Er nokså frustrert over at samfunnet ikke har plassert et tydelig ansvar på hvem som skal jobbe med dette, samt at det er gitt klare føringer på hvordan oppgaven skal finansieres.

Jeg mener vi ikke kan vente til dette er på plass fra overordnet nivå og jobber opp mot plan og utviklingsarbeidet for at vi i felleskap skal ta fatt i denne utfordringen.

– Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Ledelsesteorien sier at en i utgangspunktet ikke trenger å kunne så mye om faget en skal lede. Personlig så mener i alle fall jeg at det er en fordel å kunne både en del om ledelse og en del om VA-faget.

– Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Her har bransjen allerede gjort veldig mye rett, og Norsk Vann har gjort en fantastisk god jobb de siste årene.

Ingeniørhøyskolene er nå fulle med studenter og stadig flere tar VA-fag. En liten dropp i oljebransjen er heller ikke å forakte i forhold til rekrutering inn i vår bransje.

Det området som jeg føler vi har kommet kortest i, og som jeg ville prioritere fremover, er å få til en egen fagbrev-utdanning for VA-faget.

– Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Vi er flittige brukere av prosjektrapportene. Bulletin distribueres og leses internt. Bulletin distribueres også til styret vårt.

– Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

I virksomheten vår er det mange veldig dyktige medarbeidere som gjør en fantastisk god jobb med å sørge for

bulletin 3-2014

Årskonferansen 2014 på Hamar

Prisvinnere på årskonferansen

rent og godt vann og håndtering av avløp fra innbyggerne i Molde. Vi har en rekke veldrevne renseanlegg både innenfor vann og avløp samt mange rehabiliteringsanlegg som kan vises fram. Her er det bare å velge og vrake!

– Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Er veldig glad i natur og friluft. Bor rett ved Moldemarka som et fantastisk flott friområde ovenfor Molde by. Benytter området mye hele året. I tillegg til familieliv driver jeg også med småviltjakt og litt padling med kajakk.

Foto: Odd Borgestrand

Priser til mest aktive medlemmer i Norsk Vann deles ut annethvert år på Årskonferansen.

Prisen for mest aktive organisasjon 2013-1014 gikk til Trondheim kommune v/ teknisk sjef Anne Kristine Misund. Trondheim kommune har den siste 2-årsperioden bl.a. vært representert i Norsk Vanns styre, avløpskomite, vannkomite, prosjektutvalg, arbeidsgrupper, styringsgrupper mv. De har også vært representert i EurEau-kommisjon 2, arbeidsutvalget for VASK, stilt opp som vannekspert for TVaksjonen, vært aktive i å foreslå prosjekter, interessesaker, rekrutteringstiltak mv.

Foto: Odd Borgestrand

– Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Har mange fjell i Møre og Romsdal som er mye finere enn Besseggen. Hadde valgt et av disse i stedet. På en slik tur hadde det vært morsomt å ta med seg samfunnskomiteen i Norsk Vann.

Ekstremt mye kunnskap i den gruppen og en gjeng med klare tanker og visjoner for bransjen.

– Hvilke bok leser du nå?

Jeg leser nok mest krim. Gjorde et unntak med siste boken jeg leste som var «En mann med navn Ove». Veldig morsom. Boken som ligger klar for lesing nå er «Sønnen» av en lokal forfatter fra Molde.

Prisen for mest aktive person 2013-2014 gikk til daglig leder Bjarte Koppen i Molde Vann og Avløp KF. Koppen har den siste 2årsperioden bl.a. vært representant i samfunnsutviklingskomiteen, prosjektutvalget, styringsgruppe for bedreVA / bedreVANN, andre styringsgrupper, han er regional vannekspert for TVaksjonen og har vært aktiv i å melde inn prosjektforslag, interessesaker mv.

43

44

bulletin 3-2014

Einar Melheim Direktør Einar Melheim i Norsk Vann ble pensjonist fra 1. august, etter 11 år i Norsk Vann. Han ble behørig takket av under Norsk Vanns årskonferanse på Hamar 2. september og på et internt arrangement i sekretariatet helgen før. Bulletin bringer her bilder og intervju med Einar, som reflekterer over årene i Norsk Vann og også røper hva han skal bruke tiden på fremover.

Hvordan føles det nå, etter innspurt og feiringer?

Jeg har en veldig god følelse. Med god helse og stor arbeidsglede har jeg fått mulighet til å «stå løpet» helt ut. Det er jeg glad for. Avslutningsmarkeringene setter jeg også meget stor pris på. Først med alle ansatte og så med hele nettverket under årskonferanse. Jeg vil igjen sende en stor takk til alle som deltok i markeringene. Takk for fine ord og hyggelige gaver. Dette er gode minner jeg vil ta med meg.

Foto: Odd Borgestrand

Hva har vært de viktigste fremskrittene for vannbransjen i de 11 årene du har stått ved roret i Norsk Vann, og hvilken rolle har Norsk Vann spilt i den anledning?

Uten tvil at vi har gått fra å være «hemmelige tjenester» til en synlig samfunnskritisk infrastruktur. For 11 år siden var vannbransjen langt fram-

me faglig, men hadde ikke vilje eller evne til å formidle dette utover fagmiljøet. I dag er vi minst like gode på det faglige plan og har i tillegg lært oss å kommunisere med verden rundt oss. Norsk Vann har hatt en viktig rolle i denne prosessen, ikke minst som bransjens talerør i forhold til Departementer og Stortinget. For økt synlighet overfor kunder og publikum har mange av Norsk Vanns medlemmer gjort en flott jobb.

Hva mener du er de viktigste utfordringene som vannbransjen nå står overfor?

Synlighet og teknologiutvikling. Selv om vi er blitt flinkere til å kommunisere, er det langt igjen før vi har den anerkjennelse og omdømme faget bør ha, og som er nødvendig for å oppnå bedre rammebetingelser og vekke ungdommens interesse.

Internt i fagmiljøet må vi bli flinkere

til å ta i bruk ny teknologi. Dette er nødvendig for å oppnå bedre effektivitet og bærekraft. Det vil dessuten skape økt interesse for faget og bedre rekruttering.

Er det noen spesielle opplevelser i din tid i Norsk Vann som du vil dele med Bulletins lesere?

En kjent politiker, daværende leder i Kommunalkomiteen på Stortinget, ønsket oss velkommen til en høring med ordene: «Hei Norsk Vann, velkommen tilbake». Da følte vi oss både kjent og anerkjent. Jeg husker også følelsen når den første læreboka i Vann- og avløpsteknikk kom fra trykkeriet. Det var et stort øyeblikk.

Det ferskeste eksemplet er oppnevningen av lovutvalg på overvannsområdet. Etter 10 års målrettet innsats viser dette at interessearbeid krever både god strategi og mye tålmodighet. For øvrig har jeg hatt mange flotte opplevelser, både på faglig og personlig plan, i det Nordiske og Europeiske vannmiljøet. Det etablerte nordiske samarbeidet innen europeisk vannpolitikk er den beste forsikring mot uheldige bestemmelser i EU-direktiver på vannområdet.

Norsk Vann har inngått rammeavtale med deg som konsulent, så du vil fortsatt representere Norsk Vann i utvalgte saker. Hvilke fagområder skal du nå ta fatt i?

Det er ingen hemmelighet at også Norsk Vann har utfordringer med å rekruttere personer med vann- og avløpsfaglig bakgrunn, spesielt innen ledningsnett.

Foto: Odd Borgestrand

bulletin 3-2014

Dette har gitt meg mulighet til et deltidsengasjement for Norsk Vann som rådgiver i hovedsak på områdene infrastruktur, kommunalteknikk og brannvann. Jeg setter stor pris på fortsatt kontakt med fagmiljøet samtidig som jeg får praktisert som ingeniør.

Men mesteparten av tiden blir du «ordentlig» pensjonist. Hvilke sysler planlegger du å bruke fritiden til?

Familien vil få høyere prioritet. Tre barnebarn i alderen 3 – 9 trenger en bestefar som ikke er så mye opptatt.

Jeg håper å få bedre tid til fysiske «hobbyer» som i perioder har vært nedprioritert. Orientering, badminton, sykkel og ski er aktiviteter som lett kan praktiseres på tvers av alder og generasjoner. Vi har dessuten begynt å bake flatbrød sammen med gode naboer. Det er en aktivitet med stort potensiale!

Som mangeårig redaktør for Bulletin: Vil du sende en spesiell hilsen til Bulletins mange lesere?

Jeg vil takke alle trofaste lesere og ikke minst bidragsyterne gjennom

mange år. Det er begrenset hvor mye interessant stoff sekretariatet i Norsk Vann kan produsere. Vi er derfor helt avhengig av dere som føler utfordringene på kroppen deler erfaringene med andre gjennom Bulletinen. Hvis jeg skal komme med en oppfordring på tampen må det være flere friske debattinnlegg i Bulletin. Vi har hatt gode tilløp både fra Ræstad og noen kommuner, men det kommer sjelden motinnlegg. Det er synd. Vannbransjen trenger flere personer som tør å stå offentlig fram med sine meninger.

45

46

bulletin 3-2014

Ny organisering av sekretariatet i Norsk Vann | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vanns sekretariat er omorganisert fra 1. august, med inndeling i tre avdelinger for hhv. kurs/administrasjon, vanntjenester og samfunnskontakt. Målet med ny organisering er bl.a. å legge til rette for satsing og prioritering i henhold til vedtatt strategi- og handlingsplan, å forbedre svartjenesten til medlemmene samt å sikre en effektiv intern samhandling og kompetanseoverføring.

Generasjonsskifte Norsk Vann har siden etableringen i 1986 vokst fra 1 til 18 ansatte (14 årsverk), uten å ha gjennomgått noen reell organisasjonsutviklingsprosess for sekretariatets del. I forbindelse med direktørskifte, pensjonering/ nedtrapping av seniorpersonell samt nyrekruttering av personell, var det behov for å gjennomføre en organisasjonsutviklingsprosess for å gjøre sekretariatet best mulig rustet til å løse oppgavene i årene fremover.

Tre avdelinger Ny organisasjonsmodell er vist i figuren og innebærer organisering av sekretariatet i tre avdelinger.

Avdeling for kurs og administrasjon skal jobbe med drift og utvikling av Norsk Vanns kurstilbud og e-læring, samt all administrativ drift av organisasjonen. Det oppnås dermed synergier mellom internadministrasjon og kursadministrasjon.

Avdeling for vanntjenester er Norsk Vanns «fagavdeling» for vann og avløp, med ansvar for bl.a. vann- og avløpsfaglige prosjekter, arrangementer, rammebetingelser og svartjeneste. Ved at vann og avløp er plassert i samme avdeling, ligger det til rette for god håndtering av tverrfaglige temaer som klimatilpasning, ledningsfornyelse og vannforvaltning.

Avdeling for samfunnskontakt har ansvar for all annen utadrettet virksomhet som ikke er kurs eller vannog avløpsfaglig. Typisk vil dette være prosjekter, arrangementer, rammebetingelser og svartjeneste innen rekruttering, organisering, økonomi, forvaltning, kommunikasjon, kundehåndtering og måle- og styringssystemer.

Ny ledelse Det er samtidig store endringer i ledelsen av Norsk Vann. Direktør Einar Melheim ble pensjonist fra 1. august, etter flott innsats som direktør i Norsk Vann siden 2003. Assisterende direktør Toril Hofshagen ble ansatt som ny direktør fra samme tidspunkt.

Norsk Vann har inngått rammeavtaler med begge de to pensjonerte direktørene Svein Erik Moen og Einar Melheim, som gjennom egne firmaer og etter nærmere avtale vil bistå sekretariatet med sin spesialkompetanse.

Yngve Wold begynte i Norsk Vann i mai og er fra 1. august ny assisterende direktør og avdelingsleder for kurs og administrasjon. Kjetil Furuberg er ny avdelingsleder for vanntjenester, etter å ha vært prosjektleder/rådgiver i Norsk Vann siden 2006.

Thomas Langeland Jørgensen begynte i Norsk Vann i mars og er ny avdelingsleder for samfunnskontakt. Det vises til nærmere omtale av Yngve Wold og Thomas Langeland Jørgensen i Bulletin nr. 1 og 2 i år.

bulletin 3-2014

Kompetanseløft

Doktorgradssatsing i Norsk Vann | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Evaluering Ny organisasjonsmodell skal evalueres etter et drøyt år. I den forbindelse er det satt opp mål for hva som er ønskelig å oppnå med ny organisering, både sett fra medlemmenes, de ansatte og ledelsens side. Kriteriene for måloppnåelse sett fra et medlemsperspektiv er følgende: • at organiseringen i sekretariatet er egnet til å gjennomføre Norsk Vanns strategi- og handlingsplan på en effektiv og målrettet måte • at ny modell bidrar til økt synlighet for vannbransjen og Norsk Vann • at det er enkelt å nå frem til riktig person i Norsk Vann for å få raske og gode svar på medlemmenes henvendelser Hvem gjør hva?

Som følge av alle personellendringene i sekretariatet, er det også foretatt en del endringer i ansvars- og oppgavefordelingen. En oppdatert oversikt over alle ansatte og deres ansvarsområder er tilgjengelig på http:// norskvann.no/om-norsk-vann/ ansatte.

Vi håper våre medlemmer og samarbeidspartnere på denne måten enkelt finner frem til rett person i sekretariatet!

Norsk Vann skal samarbeide med NTNU om en doktorgradssatsing for vannbransjen. Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VA-utdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge.

At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt for bransjens omdømme.

Offentlig PhD VASK-kommunene i Norsk Vann står bak prosjektforslaget, og er motiverte til å følge opp dette med de ressursene som trengs. Norges Forskningsråd har høsten 2014 for første gang åpnet for mulighet til å søke på en delvis finansiert doktorgradsstipendiat gjennom en «offentlig sektor PhD». Ordningens overordnede målsettinger er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor (forskningsradet.no).

To søknader Både Norsk Vann på vegne av VASK-kommunene og Trondheim kommune kommer til å søke på en offentlig PhD. Det betyr to søknader med doktorgradsstipendiater innen VA. Hvis begge blir godkjent av Forskningsrådet, blir det en real satsing på vårt fagområde. Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingeniørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager på ulike utdanningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov.

Viktig for bransjen Derfor er en doktorgradssatsing viktig for bransjen. Vi jobber derfor med å få til gode søknader til Forskningsrådet. Om en eller begge av disse ikke oppnår offentlig støtte, vil det satses videre med finansiering gjennom Norsk Vanns prosjektsystem og VASK-kommunene.

47

48

bulletin 3-2014

Tilstandsvurdering med bedreVA

Standarden på vanntjenestene noe tilbake i 2013 | Av Ole Lien, Norsk Vann Etter at Norsk Vanns tilstandsvurdering med bedreVA i fjor viste en klar bedring av standarden på vanntjenestene for 2012 viser resultatene for 2013 en tilbakegang. Positivt er det imidlertid at en stadig større andel av tilknyttede innbyggere forsynes med hygienisk betryggende drikkevann.

77 kommuner har deltatt i tilstandsvurderingen av vanntjenestene for året 2013, en økning på 8 fra 2012.

Disse kommunene representerer ca.

3 mill. innbyggere som utgjør 60 % av landets befolkning.

På vannforsyning var det ca. 35 % av deltakerkommunene som hadde god eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene i 2013 mot ca.

40 % i 2012. Gjennomsnittlig kvalitetsindeks på vann er 3,1 i 2013 mot 3,2 i 2012 (kvalitetsindeksen går fra 0 til 4 der 4 er best).

På avløpstjenesten var det kun 17 % av kommunene som hadde god standard i 2013, mot nesten 35 % i 2012.

Gjennomsnittlig kvalitetsindeks for avløp var på 2,7 i 2013 mot 2,8 i 2012.

Vannforsyning med god hygiene, men høyt vanntap og lav ledningsfornyelse Den positive utviklingen når det gjelder hygienisk betryggende drikkevann har også fortsatt i 2013, og det er bare 1,1 % av innbyggerne tilknyttet deltakerkommunenes vannforsyning som ikke har fullgod barrieresikring enda.

55 % av deltakerkommunene hadde god alternativ forsyning i 2013 mot 58 % i 2012. Utbyggingskostnadene med å etablere god alternativ forsyning er ofte høye, og det er derfor naturlig at dette er tiltak som tar tid.

Beregnet vanntap fra ledningsnettet viste en positiv utvikling for årene 2010-2012, men i 2013 snudde denne utviklingen. 55 % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % i 2013 mot 43 % i 2012. Bare 8 % av kommunene har beregnet vanntapet til mindre enn 20 % i 2013, mot 12 % i 2012. Det er imidlertid usikkerheter i disse tallene ettersom bare 25 % av deltakerkommunene måler vannforbruket til husholdningsabonnentene.

Til tross for høyt vanntap går ledningsfornyelsen ned. Gjennomsnittlig årlig ledningsfornyelse siste tre år for alle deltakerkommunene er 0,8 %, som er en klar nedgang fra forrige år.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har vurdert at årlig fornyelsesbehov på nasjonalt nivå bør ligge på 1,2 %.

Avløpstjenesten har utfordringer med rensingen mange steder Etter en betydelig forbedring i oppfyllelsen av rensekrav fra 2011 til 2012, viser resultatene for 2013 en tilbakegang. Bare 35 % av innbyggerne i deltakerkommunene bor i kommuner som overholdt alle rensekrav i 2013, mot 69 % i 2012. Det er likevel bare 9 % av innbyggerne som bor i kommuner med dårlig overholdelse av rensekrav.

Grunnen til den lavere overholdelsen av rensekrav er at mange store renseanlegg ikke klarte å oppfylle rense-

kravene i 2013. De fleste av disse anleggene har imidlertid renseresultater som ligger tett opp til å kunne overholde kravene. Dette kan ha mange og sammensatte årsaker, men slike svingninger fra ene året til det andre tyder også på at mange anlegg balanserer ganske hårfint på kravene.

For ledningsnettet viser andel fellessystem og antall regnvannsoverløp stabilt nivå de siste tre årene. Stadig flere kommuner dokumenterer overløpsutslipp, og 59 % av kommunene får vurderingen «God». Driftsforstyrrelser på avløpsnettet målt som kloakkstopper og kjelleroversvømmelser lå på samme nivå i 2013 som i 2012.

Gjennomsnittlig fornyelse av spillvannsnettet siste tre år har økt de siste to åra og nærmer seg 0,8 % selv om fornyelsen i 2013 var på bare 0,6 %. Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har vurdert at årlig fornyelsesbehov for avløpsnettet på nasjonalt nivå bør ligge på 1 %.

Kostnadene for å produsere tjenestene Selvkost, dvs. totalkostnaden med å produsere tjenesten bestående av både drifts- og kapitalkostnader, beregnet per innbygger tilknyttet varierer mye fra kommune til kommune.

Den viktigste årsaken til forskjellene er størrelsen på kommunen. Uavhengig av krav til rensing, standard på tjenesten og effektivitet er de små kommunene dyrere fordi det er få abonnenter å fordele kostnadene på.

bulletin 3-2014

Selvkost er regnskapet som skal legges til grunn for beregning av vannog avløpsgebyrene. I 2013 bestod selvkost i gjennomsnitt av 67 % driftsutgifter og 33 % kapitalkostnader.

På vannforsyning lå medianverdien for selvkost på ca. 1075 kr/innbygger tilknyttet i kommuner som forsyner mer enn 20 000 innbyggere, mens medianverdien lå på ca. 1550 kr/innbygger tilknyttet i kommuner som forsyner mindre enn 20 000 innbyggere.

For avløpstjenesten ligger medianverdien for selvkost på ca. 1400 kr/ innbygger tilknyttet i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere tilknyttet og på ca. 1800 kr/innbygger tilknyttet i kommuner med tilknytning under 20 000.

Kommunene er også bedt om å vurdere hva det vil koste å oppnå og opprettholde god standard på kort sikt. 11 kommuner har beregnet at investeringene som må gjennomføres for å oppnå og opprettholde god standard på kort sikt vil øke selvkost med over 30 %, og for enkelte kommuner langt mer.

Prisen til abonnentene Prisen som abonnentene betaler i form av årsgebyrer varierer fra kommune til kommune tilsvarende som kostnadene (selvkost) varierer. Års-

gebyret for vann og avløp for en standard husholdningsabonnent, korrigert for ev. over- eller underdekning i forhold til selvkost, varierte i 2013 fra kr 3110 til kr 16 471 med middelverdi på kr 7263. Middelverdien økte med 10 % fra 2012 til 2013.

I perioden 2009-2013 har gjennomsnittlig realøkning av vanngebyrene vært ca. 40 % i de mindre kommunene og ca. 12 % i de store kommunene, mens avløpsgebyrene har økt med ca.

25 % i de mindre kommunene og ca.

10 % i de store kommunene.

Les mer om resultatene i egen rapport Rapporten med resultatene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmeside eller fra www.bedreva.no.

Rapporten er skrevet av Norsk Vanns rådgiver for prosjektet med tilstandsvurdering av VA-tjenester, May Rostad, Kinei AS.

Nytt verktøy fra 2015 - bedreVANN Fra 2015 tar vi i bruk et videreutviklet og nytt verktøy for tilstandsvurderingen – bedreVANN. Med denne videreutviklingen prøver vi å oppfylle mange av ønskene som brukerne har kommet med. Bl.a. vil det bli mulig å sammenlikne på anleggs-/verksnivå. Det vil også bli en modul for interkommunale selskaper slik at disse kan sammenlikne seg. Dataflyten mellom kommuner og selskaper vil bli enklere. Vi håper at dette vil bidra til å øke nytteverdien med tilstandsvurderingen.

49

50

bulletin 3-2014

Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2013 Kommune

Innbyggere tilknyttet tjenesten

KI

Vektet kvalitetsindeks (KI) Ullensaker

30293

4,0

Klepp

18100

4,0

Nesodden

15693

4,0

Nord-Odal

873

4,0

3566

4,0

Randaberg

10295

3,6

Larvik

40090

3,6

7220

3,6

708

3,6

Moss

30961

3,6

Oppegård

24700

3,6

Gjerdrum

4500

3,6

Fredrikstad

71247

3,6

Østre Toten

13550

3,6

Rygge

13570

3,6

116571

3,6

Porsgrunn

35516

3,6

Sandefjord

44976

3,6

Kongsvinger

12462

3,6

Sarpsborg

51615

3,6

Asker

56470

3,6

130754

3,6

Ås

17000

3,6

Øvre Eiker

15741

3,6

Sola

24850

3,6

Elverum

17230

3,6

Sørum

13069

3,5

Rælingen

16746

3,4

Lørenskog

33609

3,4

Molde

23500

3,4

Stjørdal

17773

3,4

Fjell

19044

3,4

Grimstad

19499

3,4

Nøtterøy

21100

3,3

Drammen

65384

3,3

264227

3,3

Førde

10638

3,3

Skedsmo

50532

3,2

Arendal

40500

3,2

630505

3,2

9582

3,2

Halden

27900

3,2

Kristiansand

79887

3,2

8080

3,2

51800

3,2

170000

3,2

Tromsø

67947

3,2

Hamar

27062

3,2

Øyer

2841

3,2

Krødsherad

1720

3,2

Lardal

1930

3,2

Narvik

17504

3,1

Lier

20079

3,0

Vågå

1858

3,0

Tynset

3151

3,0

Ringerike

26362

2,9

Nordreisa

3633

2,9

Sandnes

60079

2,9

Aurskog-Høland

12915

2,8

Øystre Slidre

730

2,8

Bykle

819

2,7

Bamble

12614

2,6

Bodø

44537

2,6

Os i Hordaland

13008

2,4

Ringsaker

23950

2,4

2856

2,4

Stange

16339

2,4

Ålesund

42976

2,2

Grue

3760

2,2

Fusa

1030

2,1

Våler i Hedmark

2280

2,0

20579

1,7

Melhus

9008

1,7

Gran

8273

1,4

Ringebu

2591

1,2

Hvaler

Alstahaug Hjartdal

Bærum

Her illustrerer grønn farge god standard, gul farge mangelfull standard og rød farge dårlig standard.

Stavanger

Bergen

Oslo Fet

Sula Skien Trondheim

Nordre Land

Harstad

Hygienisk betryggende drikkevann

Bruksmessig vannkvalitet

Leveringsstabilitet

Alternativ forsyning

Ledningsnettets funksjon

40%

15%

15%

10%

20%

bulletin 3-2014

Kommune

Innbyggere tilknyttet tjenesten

KI

Vektet kvalitetsindeks (KI) Sandefjord

42824

4,0

Bamble

12340

4,0

Larvik

40498

4,0

Ringsaker

24263

4,0

Rygge

14468

4,0

Moss

31054

3,6

Oppegård

25480

3,6

Skedsmo

49212

3,6

Rælingen

16526

3,6

Porsgrunn

33674

3,6

Lørenskog

34320

3,6

Elverum

15940

3,6

Aurskog-Høland

10701

3,6

Molde

23091

3,4

Øvre Eiker

14800

3,4

Alstahaug

6058

3,4

Vågå

3018

3,4

Bærum

117230

3,2

Bergen

247593

3,2

12783

3,2

Øystre Slidre

1223

3,2

Østre Toten

9099

3,2

Krødsherad

1208

3,2

Kristiansand

83953

3,2

Asker

56635

3,0

Ås

17000

3,0

869

3,0

14011

3,0

Oslo

628000

2,8

Stavanger

128526

2,8

Trondheim

164524

2,8

Randaberg

9687

2,8

Gran

9981

2,8

Ringerike

23449

2,8

Ullensaker

31362

2,8

Sørum

14069

2,8

Drammen

64988

2,8

Arendal

39780

2,8

Hamar

26362

2,8

4100

2,8

Førde

10638

2,8

Grimstad

18354

2,8

1947

2,8

47259

2,6

809

2,6

9915

2,4

Sola

23259

2,4

Sandnes

64342

2,4

Lardal

1070

2,4

Våler i Hedmark

2241

2,4

Sula

7000

2,4

47500

2,4

Ringebu

2894

2,2

Nordreisa

3176

2,2

21595

2,2

Hvaler

3900

2,2

Våler i Østfold

2792

2,0

12742

2,0

2797

2,0

Lier

18511

2,0

Tromsø

67340

2,0

Tynset

2435

2,0

Melhus

12582

2,0

Halden

26000

1,8

Stjørdal

17013

1,8

Fredrikstad

72880

1,6

Øyer

2663

1,6

Nord-Odal

2772

1,6

Grue

2195

1,6

Narvik

17879

1,4

Nesodden

14531

1,4

Ålesund

41015

1,4

Klepp

15837

1,2

Nøtterøy

19781

1,2

3823

1,2

36301

1,0

Kongsvinger

Bykle Os i Hordaland

Gjerdrum

Fusa Sarpsborg Hjartdal Fet

Skien

Harstad

Stange Nordre Land

Eidskog Bodø

Overholdelse av gjeldende rensekrav i rapportåret* 40%

Tilknytning Kvalitet godkjente og bruk utslipp** av slam 10%

10%

Utslipp fra overløp på nettet

Ledningsnettets funksjon

20%

20%

*) Kommuner som kun har funksjonskrav til rensing og som ikke dokumenerer overholdelsen av krav med kontrollprøver har fått vurdering God **) Krav som må oppfylles innen utgangen av 2017. Status tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til rensing med godkjent renseprosess

Her illustrerer grønn farge god standard, gul farge mangelfull standard og rød farge dårlig standard.

Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2013

51

bulletin 3-2014

Foto: Elin Skramstad

52

Engasjerte ansatte i Elverum kommune. Fra venstre: Vegard Sveen, Stein Vestad, Anders Larsen, Torfinn Surén og Jan Erik Lund.

Elverum – årets bedreVA-kommune | Av Ole Lien, Norsk Vann Elverum kommune er den kommunen som har høyest gjennomsnittlig kvalitetsindeks for vann og avløp for de siste fire årene og er derfor årets bedreVA-kommune. I 2013 ble det litt for stort vanntap og to kjelleroversvømmelser for mye til å få god tilstand på alle kriteriene.

Vi har bedt Leiv Andreas Schulstad, som er enhetsleder for vann og avløpstjenestene, fortelle hva som er hemmelighetene bak Elverums gode resultater. Her er et utdrag av forklaringen vi fikk fra kommunen: «I enhet for vann og avløp i Elverum kommune jobber det totalt 12 dyktige medarbeidere. Medarbeiderne er enten fagutdannede eller ingeniører og tar stort ansvar i jobben sin. Vi hjelper hverandre så godt vi kan, enten det er i beredskapssituasjoner eller i normal drift, og både arbeidsgiver og arbeidstakere utviser stor fleksibilitet. Beslutningslinjene er korte og gjennomsnittsalderen på staben tilsier at vi har mye erfaring på lager.

Det har vært og er en stor befolkningsvekst i Elverum. Derfor har vi et forholdsvis ungt ledningsnett. Ca. 80 % av det kommunale ledningsnettet er anlagt etter 1970. Vi har oppdaterte hovedplaner for både vann og avløp, som er et godt verktøy for å utføre systematisk utbygging og fornyelse av infrastrukturen.

Elverum vannverk er etablert med naturens egen rensemetode. Råvannet fra grunnen mettes med oksygen før det infiltreres ned i grunnen på ny, blir deretter pH-justert før det sendes ut på forsyningsnettet til forbrukerne. Denne metoden brukes for å felle ut jern og mangan, som naturlig opptrer i grunnvannet. Metoden fungerer svært bra og er moderat res-

Fakta om vann- og avløpsvirksomheten Av de 20 563 innbyggerne i Elverum kommune er 84 % tilknyttet kommunal vannforsyning og 80 % er tilknyttet kommunalt avløpsnett.

Elverum kommune har to grunnvannsvannverk, Elverum vannverk for ca. 17 000 innbyggere og Kirkekretsen for ca.

200 innbyggere. Det er ca. 205 km kommunalt vanndistribusjonsnett.

Elverum kommune har to avløpsrenseanlegg, Elverum renseanlegg for ca. 16 800 innbyggere og Sørskogbygda renseanlegg for ca. 200 innbyggere.

Avløpsnettet består av ca. 184 km spillvannsledninger, ca. 155 km overvannsledninger og 44 pumpestasjoner.

surskrevende med hensyn til drift og investeringer.

Elverum renseanlegg er rehabilitert siste gang i 2009 og har i dag mekanisk, biologisk og kjemisk rensetrinn.

Anlegget er veldrevet av tre driftsoperatører og en arbeidsleder, alle sammen med mange års erfaring fra vannbransjen.»

bulletin 3-2014

53

Norsk Vann arbeidsgruppe

Vi jobber med kommunikasjon og synlighet | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Arbeidsgruppa har startet opp sitt arbeid i 2014. Medlemmene i arbeidsgruppa kommer fra GIVAS, Trondheim, Lørenskog, Oslo, Drammen og Bergen.

Gruppa jobber med forslag for å synliggjøre vannbransjen bedre, og jobber med å lage både årshjul for kommunikasjon og verktøykasse som kommunene og selskapene etter hvert kan bruke i sitt kommunikasjonsarbeid.

Mandat Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet skal: • Gi innspill til arbeidet med å avklare retning og ambisjonsnivå på omdømmesatsingen.

• Gi innspill til Norsk Vanns løpende arbeid med informasjon og mediehåndtering • Gi innspill til Norsk Vanns løpende arbeid med kundeservice og digitale strategier for sektoren Arbeidsgruppa har en funksjonstid på 2 år. Det vil si at de skal jobbe ut 2015.

Arbeid i gruppa Gruppa har hatt fire møter så langt i år, og har planlagt ett til i løpet av 2014. Arbeidsgruppa har fungert godt, og er en aktiv og kreativ gjeng.

Medlemmene har mange gode innspill og eksempler fra egen kommune som tas med i diskusjonen når vi jobber oss gjennom mandatet.

Arbeidsgruppa har jobbet godt med flere gode og konkrete forslag for å svare opp mandatet som er gitt. Det er laget er årshjul for kommunikasjon, som tar for seg felles bransjetiltak innen kommunikasjon og synlighet. Århjulet er delt inn i årstidene med et utvalg av viktige dager og aktiviteter som kommunene kan gjøre noe ut av. Endelig årshjul vil bli tilgjengelig for alle medlemmer.

Arbeidsgruppa har også kommet med innspill i arbeidene med Blåboka, TV-aksjonen, omdømme-

prosjektet og Arendalsuka. Gruppa jobber også med ulike prosjektforslag som kan fremmes til Norsk Vann prosjektsystem. Et tema som drøftes er TV-reklame. Arbeidsgruppa har også lansert et kommunikasjonsforum på Facebook for alle som jobber med kommunikasjon, informasjon og kundeservice blant våre medlemmer.

Tone Bakstad har vært sekretær i arbeidsgruppa fram til hun går ut i fødselspermisjon. Thomas Langeland Jørgensen tar over som sekretær i Tones fravær. Toril Hofshagen har også bidratt inn i gruppa fra sekretariatets side.

Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet, fra venstre Thomas Langeland Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind, Ida Jansen Jondahl, Sigrid Teige Øye. Foran sitter Merete Mauland.

54

bulletin 3-2014

Norsk Vann øker undervisningskapasiteten

Unikt samarbeid mellom Norsk Vann og HIAS | Av Yngve Wold, Norsk Vann Fra august av vil et nytt ansikt vise seg i kursrommet der Norsk Vann gjennomfører sine kurs for driftsteknikere på Hamar. Sverre Øystein Nysæter heter mannen som ved siden av sin faste jobb som driftstekniker ved HIAS, etter hvert skal bistå hovedlærer Trond Kaulum på deler av kursene. Dette er realitet etter at Norsk Vann og HIAS framforhandlet en avtale om frikjøp Nysæter i 50% som modullærer. Dette vil på styrke målsetningen og god samhandling mellom driftsmiljø og utdanning.

Det hersker behersket konsentrasjon når vi entrer kurslokalene, for anledningen på Astoria Hotell i Hamar denne formiddagen. Trond Kaulum foredrar om transportsystemer for en interessert forsamling. Spesielt konsentrert er kanskje mannen på første rad, Sverre Øystein Nysæter. Sverre Øystein har vært ansatt i HIAS fra 1.9.2008 og har der virket som driftsoperatør med ansvar for slambehandling, testing og innkjøp av kjemi.

Men fra august i år er han blitt en del av en spennende utveksling mellom HIAS og Norsk Vann.

Frikjøp Norsk Vann kjøper Sverre Øystein fri fra 50% av stillingen i HIAS, slik at han kan tilføre sin kompetanse til driftsoperatør-kursene som går i regi av Norsk Vann. Riktig nok har Sverre Øystein noe trening i lærergjerningen fra før; han har siden 2010 vært hjelpelærer på kursene innen vann og avløp. Men nå er forholdet mer for-

malisert og halve tiden hans er reservert rollen som modullærer ved kursene.

Bred bakgrunn Sverre Øystein er ikke nybegynner i bransjen. Sine 38 år har han brukt godt. Han fikk sin fagutdanning som driftsoperatør VA i 1995, da dette var et unikt utdanningstilbud på Stange VGS i Hedmark. Kunnskapen praktiserte han først i Forsvaret, som operatør/lærling på renseanlegget på Gardermoen, som den gang ble driftet av Forsvaret. Han hadde en avstikker til Nedre Romerike og var driftsoperatør der i 1998, før han fikk stilling ved Gardermoen nye renseanlegg fra januar 1999, og fra 2001 som formann med ansvar for slambehandling. Anlegget var langt framme på tetkniske løsninger.

Han har rukket en tur innom leverandørindustrien, som konsulent hos Kemityl som leverer kjemi til vannverkene. Dette var i 2007, siden ble det som nevnt hjem til Hamar og HIAS. Og, bare for å ha nevnt det, Sverre Øystein rakk også i 2005 å ta fagbrev innen kjemi og prosess parallelt med jobben.

Læremester og elev. Sverre Øystein Nysæther (th) skal gå inn som modullærer under kyndig veiledning av Trond Kaulum (tv).

Kurs i stadig utvikling Den nye modullæreren går inn i en virksomhet som er i stadig utvikling.

Kurs for driftsoperatører er tre-delte, og går over ukesbolker innenfor vann, transportsystemer og avløp. Behovet ute i driftsorganisasjonene er stort, og i 2014 gjennomfører Norsk Vann 8 komplette kurspakker innenfor dette feltet.

Med Sverre Øystein på plass håper hovedlærer Trond Kaulum både at kapasiteten på kursene kan økes samtidig med at sårbarheten blir redusert.

– Men, det kanskje viktigste er at vi får inn friske lærerkrefter direkte fra driften, avslutter Kaulum.

Forventningene til Sverre Øystein som lærer er med andre ord høye.

bulletin 3-2014

55

Grunnkurs i VA utvikles på Høgskolen i Gjøvik | Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann

Initiativ fra driftsassistansene i regionen Driftsassistansen i Oppland (DiO) og driftsassistansen i Hedmark (DiH) har tatt initiativ overfor HiG til etablering av et grunnkurs (10 stp) i vann og avløp. Bakgrunnen er at kommunene i regionen vil ha behov for nye ingeniører på VA-området etter hvert som ingeniører i tekniske etater går ut i pensjon.

Målet med kurstilbudet Målet er å utvikle et obligatorisk, nettbasert grunnkurs i vann og avløp (10 stp) for studenter som går på Anleggsteknikk på HiG. Læreplanen vil bli utformet slik at kurset også kan tas som et etterutdanningskurs ved tilpasninger av noen av de faglige temaene, spesielt hydraulikk og kjemi, samt at prosjektoppgaven vil bli forskjellig sammenlignet med studentene som tar det obligatoriske kurs.

Etterutdanningsdelen vil ikke bli gjennomført vårsemesteret 2015, da første kursåret er et pilotprosjekt.

Kursopplegg HiG har lang erfaring i nettbasert undervisning kombinert med at studentene møter de som underviser (videoforelesninger) på fastsatte møter på nettet, der oppgaver kan drøftes og temaer utdypes. For så vel ingeniørstudenter som de som tar kurset som etterutdanning, er 4 dagssamlinger obligatorisk. Kurset starter med en samling med informasjon om kursopplegget og noen faglige temaer.

På de øvrige samlingene vil det være fokus på oppbygging og drift av prosesser på hovedvannverket på Gjøvik og HIAS avløpsrenseanlegg. En befaring ute på et ledningsanlegg skal gi kunnskaper om anleggelse av VAtransportsystem og rehabilitering med NoDig-løsninger.

Riktige svar på VA-Quiz fra side 15:

1. b) Siden øyets slimhinne er saltholdig vil kontakt med ferskvann (med mindre salter) føre til en osmose-reaksjon hvor vann trenger inn i slimhinnen og salter trekkes ut. Man får på en måte mer vann i øynene…

2. b) Dihydrogenmonoksid (DHMO) er et spesielt navn på vann brukt i en vanlig bløff som illustrerer hvordan uvitenhet om naturvitenskap og ensidig analyse kan føre til malplassert frykt blant ukyndige. Det vises da til at dette «farlige» kjemikaliet kan føre til dødsfall gjennom kvelning, erosjon osv. og deretter spørre enkeltpersoner om å hjelpe til å kontrollere dette tilsynelatende farlige stoffet. Se historikk over artige bløffer rundt dette på wikipedia!

3. a) Det skjer den 19. oktober – bli bøssebærer sammen med mange andre i bransjen! www.blimed.no

Organisering av utviklingsarbeidet Det er etablert en prosjektgruppe for å planlegge og utvikle kursinnholdet bestående av representanter fra: • HiG • DiH • DiO • Grundfos Pumper AS • Sweco AS • Norconsult AS • Rambøll AS/Structor Lillehammer AS • Norsk Vann Norsk Vann sin arbeidsinnsats inngår som en delaktivitet i et prosjekt om konkrete og målrettede rekrutteringstiltak.

Driftsassistansene har inngått en 3-årig avtale med HiG for drift av kurset.

Driftsassistansene skal skaffe foredragsholdere til den VA-faglige delen, samt stå ansvarlig for de VA-faglige befaringene i kurset. HiG skal stå ansvarlig for gjennomføringen av kurset og fagelementene vannkjemi og hydraulikk.

Mer informasjon Mer informasjon om kurset vil bli tilgjengelig på HiG sine nettsider på senhøsten (www.hig.no).

Kontaktpersoner er Fred Johansen (fred. johansen@hig.no) og Rolf Alexander Skar (alexander.skar@hig.no).

4. b) Vann er et resultat av stjernedannelse, og man kjenner til vann i ulike former på mange av de andre planetene i Melkeveien og ellers i Universet også. Man har blant annet funnet en sky av vanndamp i en annen galakse som inneholder 140 milliarder ganger mer vann enn alle verdens hav til sammen 5. b) Alle metoden fjerner nitrogen til en viss grad, men det er bare biologisk rensing som har høy nok renseeffekt til at vi kaller det nitrogenfjerning. Dette kan du studere nærmere hos blant annet Nedre Romerike Avløpsselskap, Bekkelaget renseanlegg og andre.

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk?

Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

VA - Q U I Z

En læreplan er utviklet og arbeidet med kursinnhold er i sluttfasen. Med arbeidsinnsats fra HiG, driftsassistanser, rådgivende ingeniører og leverandører, skal et nettbasert kurs for ingeniørstudenter være klart til vårsemesteret 2015. En sentral del av kursopplegget er dagssamlinger på VA-anlegg i Mjøsregionen.

56

bulletin 3-2014

Teorikurs kjemiprosess – «Teorikurs KP-VA»

Nytt kurs utviklet og prøvekurs avholdt | Av Steinar Nybruket og Trond Kaulum, Norsk Vann Norsk Vann har utviklet et nytt kurstilbud for driftspersonell og lærlinger som ønsker å ta tverrfaglig eksamen i kjemiprosess med VA-profil, en eksamen som kreves for å kunne melde seg opp til fagprøve i kjemiprosessfaget.

Et prøvekurs er avholdt i Hamar med 14 deltakere (12 praksiskandidater og 2 lærlinger). Kurset består av dagssamlinger (1 eller 2 dagers samlinger per mnd. over 6 til 7 måneder), med undervisning/teorifordypning. Noe obligatorisk hjemmearbeid og oppgaver. Erfaringene fra prøvekurset er positive.

Kjemiprosessfaget Kjemiprosessfaget er grunnlaget for yrkesutøvelse innen prosessindustrien som styring, overvåking, kvalitetskontroll og vedlikehold av ulike produkter og produksjonsprosesser inkludert rensing av drikkevann, avløpsvann, prosessvann og behandling av slam.

Kjemisk prosessindustri er sentral i arbeidet med å utvinne, ivareta og videreforedle naturressurser som

papir, metaller, olje /petrokjemi og en rekke andre produkter. Faget skal medvirke til en bærekraftig utnytting av naturressursene og bidra til reduksjon av skadelige utslipp.

Hovedmål Opplæringen har som hovedmål å styrke fagkompetanse og bidra til utvikling av personellets / lærlingens evne til å ta selvstendige beslutninger og foreta inngrep i prosesser og kjenne til produksjonsmetoder. Vide-

re skal opplæringen bidra til å utvikle den enkeltes forståelse for sammenhengen mellom produksjon, produksjonsteknologi kvalitet, økonomi og miljø. Opplæringen skal også fremme utvikling av kommunikasjonsferdigheter og evne til problemløsning.

Opplæringen i lokal virksomhet/ lærebedrift skal legge til rette for variert trening i vurdering og analyse av prosesser og innstilling og overvåking av prosessvariabler. Videre skal opplæringen legge til rette for selvstendig arbeid og samarbeid på tvers av faggrupper. Opplæringen skal også fremme respekt, toleranse og likeverd. Arbeid etter prosedyrer, standarder og krav til helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt i opplæringen.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er fagoperatør i kjemisk prosessindustri.

Kursets målgrupper og innhold Forkurs / Utdanningstilbudet for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess med VA-profil, i det følgende kalt «Teorikurs KP-VA», har som målgruppe driftspersonell innen vann avløp og ledningsanlegg som ønsker å ta fagbrev under kjemiprosessfaget. I tillegg kan elever med videregående skole og opplæring i beslektede fag foreta såkalt «kryssløp» (skifter plattform fra f.eks indus-

bulletin 3-2014

Fig. 1.

Eksempel på veien frem til fagbrev i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp.

triteknologi til kjemiprosessfaget) for å ta fagbrev innen kjemiprosess faget.

Figur 1 under viser forkursets («Teorikurs KP-VA» for tverrfaglig eksamen) plassering i opplæringsstrukturen.

Hvem kan delta i KP-VA tverrfaglig opplæring: Kurset er tilrettelagt for alt driftspersonell i kommunale vann og avløpsanlegg og kjemiske prosessbedrifter.

Tilbudet er også åpent for driftspersonell som har tilegnet seg relevant vann- avløps- teori på annen måte enn ved Norsk Vann’s 3 ukers kurs (vann, avløp, transportsystem).

Bestått eksamen gir rett til fagbrev: Eksamen avholdes i regi av Udir.

(Utdanningsdirektoratet), 2 ganger årlig (juni og desember) (KJP3102) og er felles for lærlinger og praksiskandidater. Eksamensoppgaven er utarbeidet sentralt av Udir. og er skriftlig med varighet 5 timer.

Bestått tverrfaglig eksamen, gir rett

til å avlegge fagprøve dersom kandidaten kan dokumentere relevant praksis fra godkjent vann- og avløpsbedrift eller annen relevant prosessvirksomhet.

Kurset er utviklet med midler fra Norsk Vanns prosjektsystem.

Læreplanutvikling Læreplanen ble utarbeidet av Norsk Vann v/Steinar Nybruket og Trond Kaulum. Følgende referansegruppe ble oppnevnt for å evaluere og gi innspill til utvikling av læreplanen for kurset: • Roy Rindal, HIAS IKS Hamar.

• Roger Hammersland, Bergen Vann • Vegard Knudsen, Øvre Eiker kommune • Roar Danielsberg, Hamar katedralskole Kursansvarlige er Trond Kaulum, (Norsk Vann) og Kjell Hovde (tidligere fagskolelærer i vann og avløp).

Det er gjennomført prøvekurs i Hamar over 10 samlingsdager gjennom en periode på 7 måneder (november 2013 til mai 2014). Kurskonseptet eies av Norsk Vann som ønsker å inneha sekretariatsfunksjon ved alle eventuelle kurssteder.

Lærebøker som benyttes i kurset: • Kjemisk teknologi (Gyldendal) • Måle og reguleringsteknikk (Vett & Viten) • Kjemi 2KJ Grunnbok (Ascehough) • Prosesskjemi, anlegg og utstyr.

• Teknisk formelsamling Kursdeltakerne får utdelt ovennevnte lærebøker samt en kursperm på første samling.

Norsk Vann ber interesserte melde seg på til vårt sekretariat på Hamar.

57

58

bulletin 3-2014

Norsk Vanns lærlingskole i VA

Avlegger fagprøven i kjemiprosess med VA-fordypning | Av Roy Rindal (HIAS IKS), Thomes Trømborg (GIVAS IKS) og Steinar Nybruket (Norsk Vann) Konseptet med at elever fra den videregående skolen går i lære (Vg3 opplæring i bedrift) innen vann og avløp og får den teoretiske opplæringen ved å delta sammen med driftsoperatører på 3-ukers kursene i regi av Norsk Vann, har vist seg i fungere bra. Lærlingene som deltok i pilotprosjektet fikk i tillegg tilført teoretiske kunnskaper om kjemiprosess ved å delta på et prøvekurs i et nyutviklet forkurs i kjemiprosessfaget. Begge lærlingene besto eksamen og kan derved melde seg opp til fagprøven i kjemiprosessfaget.

Samarbeid videregående skoler og lærebedrifter I Norsk Vann sitt «pilotprosjekt kjemiprosess» har HIAS IKS og GIVAS IKS deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle konseptet «lærlingskole i VA», som innebærer samarbeid mellom videgående skoler og lærebedriftene. Samarbeidet startet opp ved at det ble avholdt informasjonsmøter på Hamar katedralskole og Sentrum videregående skole i Kongsvinger.

Kandidater til å prosjekt til fordypning (PTF) ble plukket ut og disse fikk da en innføring i hva vann og avløp er og hvilke muligheter det ville være for en fremtidig karriere ved å gå videre til Vg3 opplæring i bedrift (lærling).

løsning å la en elev som kommer fra den videregående skolen (VGS) få den teoretiske opplæringen ved å gå Norsk Vann sine driftsoperatørkurs sammen med driftsoperatører. Konklusjonen er at dette fungerer meget bra.

Kristian Nordstad og Espen Aanerud har i perioden 2012- 2014 fulgt opplegget Norsk Vann og lærebedriftene ønsket å teste ut om det er en god

«Kryssløpet» fra industriteknologi til kjemiprosessfaget Ingen videregående skole i Hedmark har Vg2 kjemiprosess. Kristian og Espen har begge gått på Teknologi og industriell produksjon (Vg1) og Industriteknologi (Vg2). For å kunne ta fagbrev i Kjemiprosessfaget måtte de da skifte plattform, noe som kalles «kryssløp» i Kunnskapsløftet. Normalt blir lærlingtiden (Vg3 – opplæring i bedrift) 3 år, med mulighet for reduksjon, avhengig av hva de har gjort på skolen under Prosjekt til fordypning (PTF). Kristian og Espen fikk godkjent tiden i prosjekt til fordypning (PTF) slik at tiden som lærling ble 2 ½ år.

Kristian følger med i avløpsrenseanleggets prosesser via driftskontrollanlegget.

Det at Kristian og Espen kom fra Industriteknologi, innebar at de ikke hadde fått opplæring i kjemi og prosessfag på Vg2, noe Norsk Vann måtte ta tak i som en del av lærlingskole i VA-konseptet. En obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosessfaget i regi av Udir (Utdanningsdirektoratet) må avlegges for å få rett til å gå opp til fagprøven, se nedenfor.

bulletin 3-2014

Opplæringen i lærlingperioden Den teoretiske opplæringen er blitt ivaretatt ved at lærlingene har deltatt på alle 3-ukers driftsoperatørkursene (vann, avløp og transportsystemer).

Pedagogikken i disse kursene er basert på utstrakt gruppearbeid. I utgangspunktet var vi usikre på hvordan det ville fungere med elever fra Vg2 sammen med driftsoperatører med ulike forkunnskaper, alder mv.

Det viste seg at dette gikk seg til ganske raskt.

Mellom kursene har lærlingene fått opplæring ved respektive anlegg med grunnlag i utarbeidede lokale læreplaner basert på Vg3 kjemiprosessfaget.

Opplæringskontoret har en sentral rolle Begge lærebedriftene er med i Opplæringskontoret for industribedrifter, Østlandet, Hedmark, Akershus og Oslo (OKIO). OKIO er et bindeledd mellom lærebedrifter, skoler, myndigheter og søkere. Dersom man søker læreplass og blir lærling i en av OKIO’s bedrifter, får man oppfølging sammen med faglig leder eller instruktør under hele læretiden frem til fagbrev. Man får tilgang til nettbasert oppfølgingssystem der dokumentasjon av læremålene lagres, i tillegg til annen oppfølging og dialog med bedriften og opplæringskontoret.

OKIO kan også bistå bedriften med å lage den interne læreplanen. Videre følger OKIO opp lærlingen igjennom besøkssamtaler ca. hver 10 uke og dokumenterer besøket og framdriften. Dette ivaretar kvaliteten på opplæringen. Den daglige oppfølging og læring i bedriften er selvsagt bedriftens ansvar.

Faglig leder ved Hias IKS, Roy Rindal, mener slikt samarbeid er absolutt nødvendig fordi bedriften da kan fokusere på å nå de praktiske læremålene. Den nødvendige teoretiske kompetansen for å nå sentralgitte læremål innehas ikke av lærebedriften og bør derfor kjøpes. Vi har derfor valgt å benytte oss av kurstilbudet fra Norsk Vann som beviselig

Espen jobber her med vedlikehold av en sentrifuge for avvanning av slam.

fungerer utmerket jfr innledning i denne artikkel.

HIAS IKS og GIVAS IKS kan i likhet med de fleste andre ikke tilby praksis i alle ulike prosesser. Hospitering mellom selskapene har derfor vært en naturlig forutsetning for å vise ulike prosesser og driftsformer.

Pilotprosjektet fokuserer på hva hver enkelt organisasjon er dyktigst på og tilbyr kandidatene den beste opplæring vi kan tilby uten at det er en belastning for organisasjonene.

Nøkkelen til det resultat vi har oppnådd er nettopp samarbeidet og viljen til å finne løsning på den manglende fagutdanning innen vannsektoren.

Forkurs kjemiprosess (KP-VA) – tverrfaglig eksamen Lærlingene måtte avlegge tverrfaglig eksamen i kjemiprosessfaget før de kunne melde seg opp til fagprøven, en eksamen som gjennomføres i Udir (Utdanningsdirektoratet). Dette er en 5 timers skriftlig eksamen. Norsk Vann utviklet høst 2013/vår 2014 et kurstilbud for å gi lærlinger og Praksiskandidater kunnskaper i kjemi/ prosess.

Kristian og Espen besto eksamen og har derved rett til å melde seg opp til fagprøven etter endt læretid i respektive lærebedrifter.

Bruk av konseptet i andre lærebedrifter Erfaringene fra pilotprosjektet tilsier at lærlingkonseptet kan benyttes ved andre lærebedrifter. I regioner der det er kjemiprosess på Vg2, kan lærebedriftene rekruttere elever fra disse og tilby dem å gå lærlingskolen i VA unntatt forkurset i kjemiprosess, da disse har avlagt tverrfaglig eksamen på Vg2.

Etablering av faglig nettverksgruppe Under perioden med pilotprosjektet har Norsk Vann etablert en nettverksgruppe med representanter fra de ovennevnte lærebedriftene, Hedmark fylkeskommune (avd. for videregående opplæring), Hamar katedralskole, OKIO, og kommunene Ringsaker og Elverum. Ringsaker og Elverum er interessert i å ta inn lærlinger i kjemiprosessfaget og har gjennom det faglige nettverket fått grunnlag for å komme i gang i samarbeid med respektive videregående skoler.

Det vil bli drøftet under avslutningen av pilotprosjektet (ultimo 2014) om nettverksgruppen skal videreføres i regi av deltakerne.

59

60

bulletin 3-2014

Stor interesse for kurstilbud

Innføring i vann og avløp for nye i bransjen | Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann E-læringskurset kombinert med 4 dager med samlinger har til nå blitt tatt av ca. 90 deltakere. Deltakerne har gitt positive tilbakemeldinger om at de har fått en bedre oversikt over hva vann og avløp ute i kommunene omfatter. Spesielt fremheves muligheten man får til å møte kollegaer med ulik bakgrunn og samlingene der heldags anleggsbesøk inngår.

Erfaringer med kurset Kursdeltakerne til nå har hatt stor variasjon i bakgrunn og erfaringer, noe som jo er en utfordring både i forhold til kursinnholdet og programmet for samlingene. Særlig i større kommuner kan noen ha et smalt arbeidsområde, mens i mindre kommuner har man ofte et stort område man skal jobbe innenfor. I store trekk er inntrykket at deltakerne har satt pris på å kunne få et innblikk i de mange ulike temaområder kommunene arbeider med. Ved å få overblikket er det lettere å spørre kollegaer på sin egen arbeidsplass om mer kunnskap. På kurssamlingene er det 2 kvelder hvor vi er ute og spiser og prater sammen – og her knyttes kontakter, man bygger nettverk.

Ringsaker kommune har stilt mannsterke opp på befaringer på ulike vannbehandlingsanlegg (grunnvann med avherding, ozon/biofilter og UV-anlegg, pumpestasjon og høydebasseng) og avløpsrenseanlegg (mekanisk-kjemisk anlegg).

HIAS IKS har tilsvarende stilt med ressurspersoner på drift av avløpsverket på befaringer. Også Gardermoen renseanlegg har vært befaringsmål på noen av samlingene, da som alternativ til HIAS-anlegget. På samlingene har vi foredragsholdere fra Norsk Vann sitt sekretariat (om Norsk Vann, utfordringer i sektoren, VA-jus, hygieniske barrierer på drikkevann), Gjøvik kommune (spredt

bebyggelse), DHI (modellering), Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver (implementering av vannforskriften), Tromsø kommune (klima-utfordringer), MOVAR IKS (eksempler på anleggsoppbygging, krav mv.) og HIAS IKS (energioptimalisering, planlegging og gjennomføring av VA-ledningsanlegg).

Gjennom kurset inkl. samlingene får deltakerne svært mange temaer å forholde seg til, kanskje for mange.

Når vi under samlingene spør deltakerne om eventuelt noen temaer skal tas vekk, så har vi fått lite respons.

Imidlertid så er det nok hensiktsmessig å gå gjennom kursinnholdet og vurdere konseptet nærmere.

Forbedringer og kompletteringer Ut fra tilbakemeldinger fra kursdeltakerne er det aktuelt å gjøre noen opprettinger av kursets e-læringsleksjoner og lenkebøker til mer informasjon. Det pågår et arbeid der eksisterende leksjoner lages på nytt der video-format benyttes til erstatning for dagens flash-teknologi. I praksis betyr dette at kurset da ikke er knyttet opp kun mot PC, men at ipad og iphone kan benyttes. Dette arbeidet vil ta tid og vil nok ikke være klart før i 2015 en gang.

Kurstilbudet vil bli lagt ut for påmelding i 2015 i løpet av september på våre nettsider (norskvann.no/arrangementer).

Eksempler på tilbakemeldinger: «Når det gjelder utbyttet av kurset så er dette midt i blinken. Jobber med FDV system for VA for tiden. Ingenting er bedre da enn å se deler av arbeidet med egne øyne, som vi gjør på omvisningene.

Rune Næss (Norkart a/s)» «Jeg har hatt stor nytte av kurset. Det er godt å komme seg ut av kontoret og se litt mer av hvordan det fungerer.

Daglig jobber jeg med ledningskart og selv om jeg har vært rundt på høydebasseng og pumpestasjoner i Sandnes har det vært til stor nytte å se renseanlegg og vannverkene i Hamarområdet. Og ikke minst treffe andre som jobber med andre ting i andre kommuner. Det er vel så viktig å møte andre som jobber innenfor bransjen.

Takk for et supert opplegg, og takk for at jeg fikk ta kurset i motsatt rekkefølge.

Jeg har fremdeles mye å lære, og dette kurset har gitt meg god start for hvor jeg kan finne mer informasjon.

Kate Lie, Sandnes kommune»

bulletin 3-2014

Videosnutter om VA er under utvikling

En video fra HIAS-anlegget ved Hamar som viser ny rist og vaskeprosess for ristgods.

| Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Det lages korte videoer som gir eksempler og forklarer prosesser og komponenter som våre VA-anlegg er bygget opp av. Video-snuttene er planlagt benyttet som et supplement i eksisterende kurs «Innføring i vann og avløp for nye i bransjen» og i en kommende e-bok av Norsk Vann sin lærebok i vann og avløpsteknikk.

Målet med video-snuttene Målet er å gi grunnleggende forklaring på de ulike enheter/komponenter som inngår i våre vann og avløpsanlegg, da med hovedfokus på prosesser, ved bruk av video. Eksisterende innføringskurs for nye i bransjen gir oversikter over ulike prosesser mv. Ved å supplere med videoer får kursdeltakerne et bedre innblikk i hva våre VA-anlegg består av og forhåpentligvis også bli motivert til å satse på fagområdet. Norsk Vann har også under utvikling en egen portal for lærlinger («Lærlingskolen i VA»), der også videosnuttene planlegges benyttet.

Opplegg for utvikling Video-snuttene lages ved å benytte bilder fra anlegg der man så forklarer hvor i et anlegg enheten inngår ved å

benytte et konkret eksempel på et flytskjema og hvordan enheten/prosessen fungerer. Det vises til Norsk Vann sin lærebok i vann og avløpsteknikk for mer detaljert kunnskap.

Varighet på videoene vil variere, men vil bli fra 5-10 min.

I bildet ovenfor er video-snutt tatt opp ved HIAS-anlegget ved Hamar vist.

Planer om videreføring Prosjektet finansieres via Norsk Vann sitt prosjektsystem. Ved behandling av prosjektet primo 2014 i prosjektutvalget, ble budsjettet halvert i forhold til prosjektbudsjettet. Dette ble gjort for å få erfaringer og finne et hensiktsmessig konsept før man går videre i produksjonen. Med grunnlag i erfaringene som nå gjøres i første

fase, vil det bli søkt om midler for en videreføring i 2015. En idé om å knytte videoene til en kommende e-bok av læreboka vil bli vurdert og eventuelt foreslått i videreføringen. Dette innebærer, eksempelvis, at når brukeren av e-boka leser om sandfang, så kan man klikke på en video-lenke å få video-snutten om sandfang.

Mer informasjon Når utviklingsarbeidet i første fase er ferdig ved utgangen av 2014, vil nærmere informasjon om video-snuttene bli gitt på våre nettsider (norskvann. no/kompetanse).

61

62

bulletin 3-2014

Ny kampanje

Don`t DO it! | Av Marie Kulander Kvitrud, IVAR IKS Aldente Illustrasjon: Uglylogo/ByHands

I en undersøkelse sier 41 % av innbyggerne i IVARs (Interkommunalt vann, avløp og renovasjon) region at de ikke kaster «noe» i toalettet.

Likevel kommer det alt fra vaskekluter og q-tips til matrester inn på anleggene våre.

Kun tre ting skal i do.

Dopapir er den ene.

Likevel finner vi mye rart i rørene.

Kan du hjelpe oss? Spill Don’t do it eller se hvorfor på dontdoit.ivar.no

Søppel som kastes i toalettet er et generelt problem både for kommuner og interkommunale selskaper i vårt langstrakte land. For å unngå dette har IVAR IKS lansert en kampanje som skal redusere mengden søppel som kommer inn i pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg.

Nytt mobilspill Som en del av kampanjen har IVAR lansert et mobilspill som heter «Don`t DO it». I spillet skal du hindre at uønskede gjenstander havner i do.

Målet er å gjøre folk oppmerksomme på problemstillingen.

– Vi ønsker på denne måten å komme hjem på badet til folk. For å komme der trenger vi hjelp. Vi vet at barn er lærevillige og lydige. I en viss alder er de med foreldrene på badet om morgen og kveld. Hvis da mamma eller pappa kan få beskjed om at «Nei, q-tipsene skal ikke i do», så har vi oppnådd noe, sier markedsansvarlig i IVAR, John Prestegård.

Søppel i avløp og pumper kan få flere konsekvenser. Én av dem er at pumpene og renseanlegg får driftsstans, noe som igjen fører til høye driftskostnader. Målet med kampanjen er å redusere dette.

I kampanjen sier vi: «Kun tre ting skal i do. Dopapir er den ene». Dette er selvsagt ikke lett å gjennomføre i praksis. Men vi har valgt å legge listen der, slik at vi er klare og tydelige i kommunikasjonen vår, sier Prestegård.

Selv om IVAR har utarbeidet spillet, så ønsker vi gjerne at hele Norge vil spille «Don`t do it». Det viktigste er at vi bevisstgjør folk på at ting ikke skal kastes i toalettet.

Den enkleste måten å finne spillet på, er å gå inn på nettsiden; med telefonen og laste det ned derfra.

Spillet er gratis å laste ned og det kan spilles på både android og appletelefoner/nettbrett.

På nettsiden ligger også en film som viser hva som skjer med søppel som havner i avløpsrørene. Leif som jobber på renseanlegget til IVAR tar deg med ned i kloakken. Der treffer han svære «anakondaer». Gå inn på siden og se filmen.

Også på facebook IVAR har opprettet en egen facebookside (søk på: Don`t do it) som vi anbefaler deg å gå inn på. Jo flere som «liker» siden vår, jo mer sprer budskapet seg.

63

bulletin 3-2014

Fett pü nett, rør gür tett!

Fettvettregler |

Av Yvonne Hetlevik, Vann- og avløpsetaten Bergen kommune

Fett pü avløpsnettet er en stor utfordring, da rørene fort kan bli tett av fett.

Med enkle grep og god oppfølging av fettutskillere reduserer vi antall driftstimer og ekstra kostnader tette rør medfører.

Bruk fettutskiller Forskrift om püslipp av olje- og fettholdig avløpsvann trüdte i kraft i Bergen kommune i 2010. Forskriften har til hensikt ü stoppe olje og fett ved kilden, slik at det ikke fører til problemer i ledningsnettet, renseanlegget eller direkte til terreng. Utslipp av fett til avløpet kan føre til tette rør, som kan gi tilbakeslag i toalett, oversvømmelse i kjellere, opphoping av rotter og luktproblemer.

Lytt til erfarne VA-ingeniører, drifts- og tømmeoperatører Vann- og avløpsetaten startet i 2006 med en ürlig kampanje mot fett til nett. Bakgrunnen for økt fokus pü omrüdet var spesielt to pumpestasjoner i Bergen sentrum som stadig stoppet pü grunn av for mye fettholdig avløpsvann. Dette resulterte i at urenset kloakk gikk rett i indre havnebasseng. I dette omrüdet ligger det store mengder serveringssteder, som det i første omgang ble rettet fokus mot, i form av kampanjer, kontroll av fettutskillere og oppfølging av virksomhetene. Sammen med Bergen Vann KF, som er hoved - driftsinstansen, rettes søkelyset pü de omrüdene som trenger ekstra oppfølging nür

det gjelder fettproblematikken. Det er ogsü opparbeidet et godt samarbeid med byens tømmeoperatører gjennom ürlige seminarer i regi av VA-etaten.

Vis fettvett â&#x20AC;&#x201C; ikke mat rottene Det blir brukt store ressurser pĂĽ ĂĽ bekjempe økningen av rottebestanden, og det er da viktig at fettet reduseres til et minimum ved kilden. Virksomheter som ikke har gode rutiner og heller ikke tar forhĂĽndsregler ved ĂĽ redusere mengde fett, er med pĂĽ ĂĽ mate rottene og bestanden øker.

Bruk ekstra fettvett rundt juletider Vi informerer ürlig alle serveringsvirksomhetene i Bergen kommune rundt julebordsesongen. Da blir de püminnet om at det kan vÌre lurt ü tømme fettutskilleren en ekstra gang.

Rett før jul blir ogsü befolkningen opplyst om godt fettvett. I 2013 ble kokkelauget med pü denne kampanjen, hvor de ga gode tips til gjenbruk av pinnekjøttfettet.

Husk rapportering Etter lovverket trüdte i kraft, ble det innført ürlig rapportering for virksomhetene. De har plikt ü dokumentere for kommunen at lovverket er fulgt i üret som er gütt. Dokumentasjon pü tømming, temperaturlogging, og utskillers tilstand, leveres inn. Det er til nü rapportert for de fire siste ürene, og det blir stadig flere som rapporterer grunnet økt forstüelse rundt dette temaet. Rapporter som ikke godkjennes og virksomheter som ikke levere, blir fulgt videre opp gjennom saksbehandling. Vi utfører ogsü ekstra tilsyn med bakgrunn i ürsrapporteringen.

Foto: Helge Skodvi n

Ă&#x2026;rlig kommer det for mye fett inn i avløpsnettet. Mengden varierer fra omrĂĽde til omrĂĽde, men i sentrum av Bergen er problemet størst. Dette fører til at ledninger gĂĽr tett, pumpestasjoner stopper og lavereliggende hus har stor fare for ĂĽ fĂĽ tilbakeslag.

Kostnadene for ü reparere skadene er store, büde for kommunen og for de private. Godt fettvett kan redusere antall problemer som oppstür, og kostnadene dette medfører.

!

"

"

" "

" " "

" "

"

Ta forhündsregler mot tette rør og tilbakeslag Ved enkle grep kan forekomsten av tette rør reduseres, og dermed minskes sjansene til ü vükne med tilbakeslag i boligen. For ü unngü dette er det noen enkle tips for ü redusere tilførselen av fett. La fettet stivne i stekepannen o.l. før det tørkes bort med papir. Fettet kan ogsü helles direkte pü en tom kartong og kastes i restavfallet.

Arbeidet med ü redusere mengde fett til avløpsnettet vil fortsette i ürene som kommer ogsü. Tiltakene som er gjennomført, og som vi stadig fokuserer pü, hjelper i kampen mot tilførsel av fett til nett. Flere virksomheter für forstüelsen av hvilken funksjon den blanke kassen i kjelleren har, men vi gir oss ikke før vi har nüdd ut til hver og en.

64

bulletin 3-2014

TV-aksjonen «Vann forandrer alt»:

Bli med som bøssebærer 19. oktober! | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Det nærmer seg selve innsamlingsdagen 19. oktober for årets TV-aksjon på NRK. Hele vannbransjen kan bidra inn i dette samarbeidet, ved å melde seg som bøssebærere og ved å gjennomføre lokale aktiviteter og tiltak. Det er utgitt materiell som kan benyttes lokalt.

Norsk Vann har inngått samarbeid med Kirkens Nødhjelp før, under og etter TV-aksjonsdagen 19. oktober 2014, som omtalt tidligere i Bulletin.

Samarbeidet vil bidra til å styrke vannbransjens omdømme og synliggjøre vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt. Her kommer en oppdatering siden forrige omtale i Bulletin 2/14.

Samarbeid på tre nivåer På nasjonalt nivå samarbeider Norsk Vann med Kirkens Nødhjelp og TVaksjonen om å gjennomføre nasjonale tiltak, mobilisere til innsats regionalt og lokalt, samt utgi materiell som kan benyttes over hele landet.

Workshop for regionale vanneksperter De regionale vannekspertene var 1. september samlet til en workshop på Hamar, der de utvekslet erfaringer og ideer så langt i arbeidet og fikk inspirasjon og råd til aktiviteter og tiltak som kan gjennomføres før og på selve innsamlingsdagen.

Vannekspertene er også kontaktpersoner i sitt område for vannentusiaster som ønsker å gjøre en innsats lokalt ifm. TV-aksjonen og ønsker å drøfte aktuelle tiltak nærmere.

• Oslo: Kari Elisabeth Fagernæs og Tone Kjellmo Løken, Oslo kommune • Stavanger: Jarle Furre, Stavanger kommune • Bergen: Magnar Sekse, Bergen kommune • Trondheim: Anne-Kristine Misund, Trondheim kommune • Østfold: Johnny Sundby, MOVAR IKS • Akershus: Ingar Tranum, NRV/NRA IKS • Hedmark: Thomes Trømborg, GIVAS IKS • Oppland: Marit Sveberg, Lillehammer kommune • Buskerud: Live Johannessen, Drammen kommune • Vestfold: Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS • Telemark: Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune • Aust- og Vest-Agder: Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune • Rogaland: Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS • Hordaland: Odd-Helge Henriksen, Driftsassistansen i Hordaland IKS • Sogn og Fjordane: Ingrid Marie Slinde, Luster kommune • Møre og Romsdal: Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF • Nord- og Sør-Trøndelag: Geir Baustad, Stjørdal kommune • Nordland: Svein Ove Moen, Bodø kommune • Troms og Finnmark: Geir Helø, Tromsø kommune

På regionalt nivå har Norsk Vann utpekt 20 «vanneksperter» som er i gang med å samarbeide med storbyog fylkesaksjonsledere for TV-aksjonen. Se egen rammesak om dette.

På lokalt nivå er det ønskelig at «vannentusiaster» (hos kommuner, rådgivere, næringsliv mv.) engasjerer seg i et samarbeid med den kommunale innsamlingskomiteen for TVaksjonen.

Mange aktuelle aktiviteter og tiltak Norsk Vann, Kirkens Nødhjelp og TVaksjonen 2014 har utgitt en felles inspirasjonsbrosjyre som er distribuert bredt ut til vannbransjen og som gir anbefalinger om budskap og aktiviteter for å få oppmerksomhet om TV-aksjonen, vannets viktighet og gode karrieremuligheter.

Brosjyren har både «regionale vanneksperter» og «lokale vannentusiaster» som målgruppe og kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider: http://norskvann.no/images/freda/ pdf/VANN_web-versjon_6s_folder_ enkeltsider.pdf

bulletin 3-2014

– viktig kunnskapskilde for vannbransjen | Av Arne Haarr, Norsk Vann (og sekretær for Nasjonalkomiteen for IWA) The International Water Association (IWA) er et globalt nettverk av 10 000 medlemmer som jobber profesjonelt med vannbehandling, vannforvaltning, forskning, innovasjon og myndighetsutøvelse. Arbeidet er bl.a. organisert i tematiske programmer med aktiviteter og prosjekter. IWA-medlemmer kan også engasjere seg i spesialistgrupper, som spenner over et vidt spekter av tema, som for eksempel anaerob utråtning, partikkelseparasjon, biofilm, til benchmarking og kommunikasjon og kundekontakt. Til denne siste spesialistgruppen er Kari Elisabeth Fagernæs fra Oslo kommune nominert som ny leder.

Sammen med EWA, som er en uavhengig og non-profit organisasjon for ledelse og påvirkning av vannmiljø i Europa, er IWA verdens ledende interesse- og bransjeorganisasjon for vann. De siste årene har også EUREAU blitt en viktig arena for påvirkning, spesielt innrettet mot å påvirke EU-systemet.

Norsk Vann er «governing member/ nasjonalt medlem» og nasjonalt sekretariat for i IWA i Norge og den nordiske avleggeren NORDIWA, etter avtale med nasjonalkomiteen for IWA i Norge. IWA i Norge har 101 personlige medlemmer samt 10 bedrifter/virksomheter som medlem.

I Norge er det en nasjonalkomité for IWA. Denne består av 11 valgte medlemmer fra følgende grupperinger: anleggseiere (3), undervisning/ forskning (3), myndigheter (2), leverandører (1), konsulenter (1) og

Vannforeningen (1). I tillegg er VAYngre invitert med som observatør.

Fagdirektør Magnar Sekse i Bergen kommune er leder for Nasjonalkomiteen.

Neste store begivenhet er IWAs verdenskongress i Lisboa 21.-26. september 2014. Hit er det ventet over 5000 deltakere fra 90 land, som kan velge mellom 360 presentasjoner, studere 700 poster-presentasjoner, delta i 47 workshops, 90 tekniske sesjoner, samt besøke utstillingen fra 200 utstillere.

Noen eksempler på tiltak som er nevnt i inspirasjonsbrosjyren er: • Invitere til åpen dag på vannverket for innbyggerne og skoleklasser • Arrangere konkurranser for skoleklasser (foto-/tegnekonkurranse eller prosjekter om viktigheten av vann) • Gjennomføre vannarrangementer på torg, idrettsarrangementer, kjøpesentre og andre steder folk ferdes • Ha utspill i media om lokale vannsaker, gjerne frontet av ordfører • Invitere media til å være med en ansatt en dag på jobb. Hva gjøres i løpet av en arbeidsdag for å sikre innbyggerne vann?

• Stille opp som bøssebærere den 19. oktober; påmelding som bøssebærer via www.blimed.no • Finne på noe oppsiktsvekkende eller morsomt som kan auksjoneres bort til inntekt for TV-aksjonen, som «en spennende dag på vannverket», «en tur i kloakken» eller «TV-undersøkelse av stikkledningen din»

Nasjonalkomiteen for IWA i Norge skal arbeide for å motivere fagpersoner til å engasjere seg i internasjonalt arbeid, ta initiativ til samarbeid nasjonalt for å bringe ut og hente hjem kunnskap og bidra til å vise fram den internasjonale dimensjonen av vannbransjen i Norge.

Skolesider og informasjon til barn og unge TV-aksjonen/Kirkens Nødhjelp har laget skreddersydd skolemateriell for 1.-10. klasse i samarbeid med Gyldendal/Salaby, se: http://podium. gyldendal.no/tv-aksjonen-2014/

Se også Norsk Vanns nettsider for mer informasjon om reisestipend for unge i vannbransjen.

Norsk Vann har oppdatert sine skolesider, med materiell for barn og unge helt fra barnehagealder til videregående skole: http://vannkunnskap.no/ Det er også mulig å bestille følgende brosjyrer kostnadsfritt ved henvendelse til post@norskvann.no: • Rekrutteringsbrosjyren «Jobb med vann – verdens viktigste ressurs» som er utgitt spesielt til TV-aksjonen • Drikk meg! En tegneserie om vårt fantastiske drikkevann • Når enden er god…. En tegneserie om god do-kultur

65

66

bulletin 3-2014

25-årsjubilant i Norsk Vann Steinar Nybruket har stått på for vannbransjen – og særlig slammets sak – gjennom 25 år i NORVAR og Norsk Vann. Han ble varmt takket for innsatsen på et Norsk Vann arrangement i august.

Steinar Nybruket hadde sin første arbeidsdag i NORVAR 22. mai 1989 og har dermed vært med på orsk Vanns nå 28-årige historie. mesteparten av Norsk ktør Svein Erik Moen har oppnådd Kun tidligere direktør like lang fartstid i organisasjonen. isse årene hatt et stort engasjeSteinar har i alle disse valiteten på avløpsslam og en ment for å sikre kvaliteten telse av slam som ressurs. HMS har bærekraftig utnyttelse tesak for Steinar. Han har videre også vært en hjertesak sperson i å ta i bruk nye teknologiske vært en foregangsperson sninger, eksempelvis NORVARs og pedagogiske løsninger, er, det første e-læringsførste internettsider, ideosnutter om kurset, de første videosnutter vann og avløp m.v..

På et Norsk Vann arrangement i august ble Steinar delse takket varmt av ledelse sk Vann og kollegaer i Norsk atsen for den store innsatsen alene gjennom 25 år. I talene hevet ble det også fremhevet hvor flott det er att Steinar fortsatt vil stå på for vannbransjen fremover.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

2014 Fordypningskurs 7. og 8. oktober

Elektro for ikke-elektrikere. Molde

11. og 12. nov.

Elektro for ikke-elektrikere 2014. Hamar

Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken. Det vil bli holdt 3 kurs 1. halvår og 3 kurs 2. halvår. Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

Fagtreff og konferanser 21.-22. oktober

Norsk Vann fagtreff. Gardermoen

26.-27. november Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen (samarbeid med Tekna)

2015 Uke 2, 6 og 12

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

Uke 3, 8 og 13

Driftsoperatørkurs vann. Kristiansand

Uke 4, 8 og 16

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

Uke 17, 21 og 24

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

Uke 19, 34 og 39

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

Uke 35, 43 og 48

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

Uke 37, 44 og 49

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Uke 38, 44 og 51

Transportkurs. Kristiansand

Uke 41, 46 og 50

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Mo i Rana

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle Norsk Vann arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon.

Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. V책re andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.