Norsk Vann Bulletin nr 3 2015

Norsk Vann bulletin nr 3

September 2015

Arendalsuka 4–7

Ny Norsk Vann Rapport 8

Årskonferansen 10–15

2

bulletin 3-2015

Fotokonkurranse

Friluftslivets år 2015 | AvTonje Refseth, Friluftslivets år og Tone Bakstad, Norsk Vann #rentvanninaturen Gjør en innsats for å holde naturen og vannet i den rent – bli med på vår store fotokonkurranse!

Naturen er vår felles arv, og vi kan bruke den fritt –så lenge vi viser hensyn. Din rett til naturen er faktisk lovfestet gjennom allemannsretten, men vi har plikter som brukere av naturen også. Forsøpling og forurensning ødelegger. Når vi derimot bruker naturen «sporløst», det vil si uten at det synes at vi har vært der, gjør vi oss selv en stor tjeneste. Da vi kan fortsette å telte, høste, bade, nyte, gå og drikke fra den. For vannkilder som brukes til drikkevann, kan det gjelde egne regler for å beskytte vårt viktige drikkevann mot aktiviteter som kan gi forurensning.

I Norge er vi heldige og på mange måter litt bortskjemte, for vi har tilgang til naturen og til rent vann uten at vi nødvendigvis tenker så nøye over det. Men når du kjenner etter, hva betyr egentlig tilgangen til urørt natur og rent vann for deg? Sannsynligvis vil du kjenne at dette både er viktig og fint, naturen som vår egen gratis og felles kilde til opplevelser og ro, og rent vann som jo er kilden til alt liv.

Nå setter vi fokuset på rent vann i ren natur. Hjelper du oss med dette er du med i trekningen av fine premier!

Slik gjør du: • Ta et bilde neste gang du er på tur i nærheten av vann. Det kan være en bekk, en innsjø, et tjern, en kulp, enten du kan drikke fra det eller ikke.

• Last opp bildet på Instagram eller Facebook, og tag med #rentvanninaturen og #få15 • Gi en kort beskrivelse av turen og vannet. F.eks «På langtur til Tjernet i Oppland, vann er vakkert! #rentvanninaturen #få15 • Konkurransen begynner 18. september 2015, og avsluttes 18. oktober ved midnatt. Alle bidrag må være levert i denne tidsperioden.

Premier: 1. premie – Iphone 6 space grey 16 GB – Verdi kr. 6.400,Iphone 6 er større enn forgjengeren 5s. Telefonen er tynnere, mens skjermen er hele 4,7 tommer stor. Iphone 6 har et kamera med 8 megapixler.

2. premie – Sony 4K actionkamera inkl minnebrikke – verdi 4.394,Et actionkamera for både amatører, entusiaster og profesjonelle.

Noen av funksjonene: 4K-oppløsning, slow motion HD, og HighLight Movie Maker. Medfølgende

undervannshus d h gjør j att d du kkan filme ned til 10 meters dyp (60 m med ekstra tilbehør).

3. premie – Sony A5000 hybridkamera inkl minnebrikke – verdi: 3.694,Et lett og kompakt hybridkamera med 20,1 megapixler, 3 tommers vippbar LCD-skjerm, full HDopptak og ett medfølgende objektiv: 16-55 mm f/3,5 – 5,6.

Arrangører av konkurransen er Friluftslivets år 2015 og Norsk Vann.

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen. Norsk Vanns medlemmer er i hovedsak kommuner og kommunalt eide selskaper som leverer de viktige vann- og avløpstjenestene til befolkning og næringsliv. Friluftslivets år 2015 er et markeringsår for friluftslivet, der Norsk Friluftsliv har ansvaret for den daglige driften. Norsk Friluftsliv er en paraplyorganisasjon for 15 friluftslivsorganisasjoner i Norge.

Norsk Friluftslivs formål er å fremme det tradisjonelle, naturvennlige friluftslivet og allemannsretten (retten til fri ferdsel i norsk natur).

SAMTYKKE TIL PUBLISERING AV VINNERE OG BILDER/TEKST Vinnerbidragene kåres av jurymedlemmer fra Friluftslivets år 2015 og Norsk Vann.

Vinnerbidragene kåres basert på skjønn.

Friluftslivets år / Norsk Vann vil kunne dele bidragene til denne konkurransen på våre sosiale medier og nettsider. Vi vil kontakte deg først for godkjenning, før vi eventuelt publiserer bilder og tekst.

Friluftslivets år/ Norsk Vann står fritt til å velge bort bidrag som virker støtende eller som ikke bygger opp under Friluftslivets års/ Norsk Vanns formål.

3

bulletin 3-2015

direktørens hjørne Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser, Norsk Vanns Årskonferanse i Kristiansand 1.-2. september samlet rekordmange deltakere og utstillere. Jeg håper at alle dere som deltok på Årskonferansen fikk med dere ny kunnskap, ny inspirasjon og nye kontakter til den viktige jobben dere gjør med å bidra til gode vann- og avløpstjenester rundt om i vårt langstrakte land. Takk til Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune for god tilrettelegging som vertskap!

På årsmøtet 1. september ble rammene for Norsk Vanns virksomhet i 2016 lagt. Det ble bl.a. vedtatt justeringer i kontingentsystemet fra 2016 og at en ny vurdering av kontingentsystemet skal gjøres i 2020. Det ble også besluttet nye kriterier for prioritering av prosjekter i vannbransjens felles verktøykasse «Norsk Vann Prosjekt» i kommende satsingsperiode 2016-2019.

Kriteriene er nærmere omtalt på side 30-31, og vi håper på mange, gode prosjektforslag for 2016 innen fristen 1. oktober.

Norsk Vanns styre er uendret etter årsmøtet. I komiteene gikk elleve av representantene ut på grunn av maks. funksjonstid og nye representanter ble valgt inn. Jeg vil få takke alle dere som gikk ut av komiteene for den viktige jobben dere har gjort i Norsk Vanns fagkomiteer siden 2011! Nye representanter ønskes hjertelig velkommen!

På Årskonferansen var mange viktige temaer oppe til debatt og erfaringsutveksling.

Politiske føringer, sektorlov, organisering, økonomiforvaltning, sikkerhetsstrategier, klimatilpasning, ledningsfornyelse, bærekraft, kompetansesenter og teknologiutvikling er stikkord fra programmet og viser at vannbransjen jobber på bred front med å utvikle seg i riktig retning og i takt med et stadig mer krevende utfordringsbilde.

Forutsetningen for at vi skal kunne løse utfordringene fremover, er tilstrekkelig med planer, personell og penger til å få gjort jobben. Ut fra samtaler med medlem-

Friluftslivets

år

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 9. november 2015.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

mer over hele landet er min påstand at tiden nå er inne for at vi som bransje må ansette flere kloke hoder og dyktige hender, for å komme på offensiven og få gjennomført nødvendige tiltak og investeringer. Heldigvis har rekrutteringsmulighetene bedret seg, ved at antatt uteksaminerte med vann- og avløpskompetanse har økt suksessivt og ved at det også finnes oljeingeniører og annen fagkompetanse i markedet som kan ønske seg en ny karriere i vannbransjen.

Neste år fyller Norsk Vann 30 år. Styret i Norsk Vann har bestemt at Årskonferansen og årsmøtet i jubileumsåret skal være «midt i medlemsmassen», nærmere bestemt i Trondheim 6.-7. september. I samarbeid med Trondheim kommune vil vi legge til rette for at vannbransjens viktigste møteplass kan sette ny deltakerrekord i jubileumsåret, med fokus på både fortid, nåtid og ikke minst fremtid. Sett av datoene i kalenderen allerede nå!

AV I N N H O L D E T

4-7

30-31

Arendalsuka

Prosjekter 2016

8

32-33

Ny Norsk Vann rapport

Ny norsk standard NS3070 del 1

10-15 Årskonferansen

16-17 Hvordan sikre god dokumentasjon av VA-anlegg?

36-38 Tilbakeslag

39 Rekruttering

18-19

44-45

Gjenåpning av Hovinbekken

FoU prosjektet Regnbyge 3M

21-23

48-49

bedreVANN

traineeVANN

4

bulletin 3-2015

Synliggjøring og politisk påvirkning

Vann i sentrum under Arendalsuka Vannbransjens budskap om satsing på de viktige vann- og avløpstjenestene fikk mye oppmerksomhet under årets Arendalsuke. Vi delte ut vannflasker med kaldt og godt drikkevann, vi intervjuet politikere, vi arrangerte kumlokkquiz, deltok på debatter og snakket med mange mennesker. Arendalsuka gikk av stabelen 12. – 18. august, og har etablert seg som det årlige treffstedet for politikere, organisasjoner, journalister og næringslivsaktører. Norsk Vann vil takke Arendal kommune for et godt samarbeid om arrangementet.

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Politisk møteplass I år var over 130 organisasjoner påmeldt stand i politisk gate, samt rundt 350 ulike arrangementer i regi av partiene, organisasjonene og Arendalsuka, som frokostmøter, appeller, konkurranser og debatter.

Omfanget og antall deltagere øker jevnt år for år. Fra Arendal kommune deltok Asgeir Øybekk og Lise Kjølstad, og fra Norsk Vann deltok Arne Haarr, Toril Hofshagen og Thomas Langeland Jørgensen.

Vi kom i dialog med nasjonale og lokale politikere, innbyggere i Arendal og omegn og andre standsdeltagere fra et variert norsk organisasjonsliv, og snakket om vannbransjens status, utfordringer og muligheter. Vi snakket med blant annet statsministeren, utenriksministeren, samferdselsministeren, partiledere, stortingsrepresentanter, statssekretærer, kommunestyremedlemmer, ordførere og representanter fra ulike interesseorganisasjoner. Alle lyttet til

vårt budskap, og alle var enige om at trygt og godt drikkevann er viktig.

I løpet av uka delte vi ut rekordmange 7900 vannflasker med kommunalt drikkevann fra Rorevann. I år var det strålende sommervær under hele arrangementet, og folk stod i kø for å få seg litt vann å slukke tørsten med.

Samtidig fikk Arendal kommune mye skryt for fine flasker og veldig godt vann! Vi delte også ut informasjonsmateriell fra Norsk Vann og våre budskapsark «Norsk Vann mener», samt rekrutteringsmateriell, profileringsartikler som nøkkelringer og reflekser.

Kumlokk-quiz og rørbygging I år arrangerte vi kumlokk-quiz hvor vi hadde lagt ut 10 kumlokk med ulike spørsmål som alle kunne svare på ved å få svarskjema på vår stand.

Noen ivrige skattejegere deltok i

Samferdselsm inister Kjetil Solvik-Olsen (FrP).

Resultatliste Roar Rør: 1. MEF og Statens Vegvesen (delt) 3. NITO 4. Tekna 5. Fagforbudet 6. DELTA

Intervjuer og debatter Av egne arrangement holdt Toril Hofshagen en appell på utescenen med temaet «Vann- og avløpstjenester er politikk – ikke bare teknikk».

Toril deltok i tillegg på NITO Refleks Live og i paneldebatt om temaet «Alarmen går – er kommunene for-

5

nstad (Sp). entant Marit Ar Stortingsrepres

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG).

quizen. Vi arrangerte også en konkurranse i å bygge Roar Rør på vår stand. Seks organisasjoner deltok på sparket etter å ha blitt utfordret.

MEF, Statens Vegvesen, Fagforbundet, DELTA, Tekna og NITO var sporty og deltok.

bulletin 3-2015

beredt på kriser». I panelet satt også blant annet statssekretær i Justisdepartementet Gjermund Hageseter (FrP) og stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap). Vi ble intervjuet live av NRK Sørlandssendingen om vår stand, og vi deltok på NRK P2s politisk kvarter.

Dialog og nye bekjentskaper Vi holdt god dialog med gode samarbeidspartnere og stiftet bekjentskap med nye under Arendalsuka.

Vi hadde gode samtaler med Avfall Norge. Vi ble kjent med de nye studentlederne i NITO Studentene, Omar Samy Gamal, og Eirik Garpestad Kommedal i Tekna Student.

Studentorganisasjonene presenterte blant annet sine 10 råd for å hindre en kommunekrise på et studentnachspiel. Vi snakket også med lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, om rekruttering og arbeid i skolen.

Erfaringer Deltagelse på Arendalsuka har utviklet seg til å bli en svært effektiv måte å synliggjøre Norsk Vann og vannbransjen, for folk flest, media, politikere og organisasjonslivet. Nye kontakter etableres og gamle pleies og utvikles. Det gode samarbeidet med Arendal kommune er uvurderlig, med sentral plassering og utdeling av drikkevann fra Rorevann. I det varme sommerværet ble de blå vannflaskene fra Arendal svært populære, og standen vår var trolig den best besøkte under hele Arendalsuka!

Norsk Vann kommer til å prioritere deltagelse under Arendalsukene fremover også. Vi gleder oss allerede til neste år. I mellomtiden skal vi fortsette å spre vårt budskap, overbevise politikere, ha jevnlig dialog med våre samarbeidspartnere og markedsføre oss på en god måte.

Stortingsrepresentant Kje ll Ingolf Ropstad (KrF).

Toril nd Jørgensen og Thomas Langela Asgeir Øybekk og rsk Vann, og e e.

Hofshagen, No endal kommun Lise Kjølstad, Ar

Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV).

og , president i Tekna Lynggsnes Randeberg Rør.

Lise Ly ar Ro er gg by TO NI president i Trond Markussen,

6 bulletin 3-2015

Arne Haarr, Norsk Vann, Lise Kjølstad, Arendal kom mune og Thomas Langeland Jørg ensen, Norsk Vann

ju Norsk Vann i interv

kvarter. med Nrk P2 Politisk

Peter Batta og Dag Refling i

Huseiernes Landsforbund.

ter (FrP) ermund Hagese StatssekretĂŚr Gj lga Pedersen (Ap) ogg He entet, i Justisdepartem inister Jan Tore Sanner (H). kommunalm

Stortingsrepresentant Kjetil Kjenseth (V) og statssekretĂŚr Cecilie BreinKarlsen fra Helse- og omsorgsdepartementet i dialog med Norsk Vann

n (FrP) Politiker Carl I. Hage

7

NITO arrangerte debatt om utfordringene i kommunal sektor. Norsk Vann deltok stortinget, KS og forsikrings i panelet sammen med reg bransjen. jering,

8

bulletin 3-2015

Norsk Vann Prosjekt – Ny rapport:

Sikkerhetsstyring for vannbransjen | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann

Hva kreves av den enkelte vann- og avløpsvirksomhet innen sikkerhet?

Hvilke forhold skal den enkelte virksomhet ha vurdert og tatt hensyn til? n Rapport 213 gir en innføring i sikkerhetsstyring pü et overordnet nivü og en ed beskrivelse av hvordan de enkelte virksomhetene kan integrere arbeidet med sikkerhet i sin drift. Rapporten omfatter büde utilsiktede hendelser med e. konsekvens for sikkerheten og tilsiktede hendelser, for eksempel sabotasje.

Pü samme müte som en VA-virksomhet styres mot overordnede virksomhetsmül for eksempelvis knyttet til vannkvalitet og rensekapasitet, mü ogsü sikkerhet styres. Dette gjøres ved hjelp av et sikkerhetsstyringssystem.

Denne rapporten beskriver sikkerhetsstyring pü et overordnet nivü. Rapporten gir ogsü sjekklister og rüd for hvordan ü komme i gang med det lokale sikkerhetsarbeidet. Oppskrift pü hva som skal tenkes igjennom – Hjelp-tilselvhjelp for ledelsen lokalt finnes i eget kapittel. Ved utarbeidelse av rapporten er det vektlagt at den skal vÌre forstüelig for personell uten spesiell utdannelse i sikkerhetsfag.

Kravene til sikkerhetsstyring i den enkelte vann- og avløpsvirksomhet hviler blant annet pü myndighetskrav, egne definerte krav og kundekrav. Det er en opplagt fordel ü integrere sikkerhetsstyringen i eksisterende styringssystem i stedet for ü etablere et nytt parallelt styringssystem. For hvilke konkrete tekniske løsninger og rutiner som er nødvendig for ü oppnü tilfredsstillende sikkerhet i den enkelte virksomhet, henvises det til annet veiledningsmateriell, standarder og rapporter.

Praksisen knyttet til styringssystemet er like viktig som ĂĽ ha et dokumentert styringssystem. Det hjelper lite med styrende dokumenter som ingen bruker i praksis, eller som praktiseres pĂĽ helt ulike mĂĽter i virksomheten.

Rapport 213

2015

Sikkerhetss tyr for vannbra ing nsjen

Organisasjonskultur handler om fel-les verdier og normer pü en arbeids-plass, ofte beskrevet som en delt oppfatning om hvordan vi gjør det her hos oss. Det er en anbefaling at uvann- og avløpsvirksomhetene inkluderer kulturfaktorer som en del av styringen av sikkerheten. En velfungerende sikkerhetsstrategi er büde dokumentert og fulgt i praksis.

## "

! ( , $ !$ $

Hvor sikker t skal system et vĂŚre?

Sikkerhetsm ĂĽl og aksep tkriterier '"$ %

Hvor sikker t mĂĽ hver del vĂŚre?

Sikkerhetkra v / tiltak / barrier er ! &$!

Hvor sikker t er system et?

Verifikasjon og Validering

Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet erhetsarbeidet • Avklare organisatoriske forhold o Hvordan er sikkerhetsstyringen i VA-virksomheten organisert? – Er det pekt ut en virksomhetsleder i virksomheten? – Har denne nødvendig mandat og myndighet? – Er det god forankring opp til virksomhetens ledelse? o Er det tilfredsstillende kompetanse i VA-virksomheten for ü gjennomføre god sikkerhetsstyring? – Oversikt regelverk – Hendelsesbasert vurdering/ sikkerhetsstyring – Risikovurderinger/ risikobasert sikkerhetsstyring o Sikkerhetsstyring integrert i kvalitetssystemet? • Avklare sikkerhetsmül og akseptkriterier o Har VA-virksomheten definert overordnede sikkerhetsmül for virksomheten? – Dekkes utilsiktede uønskede hendelser og tilsiktede uønskede hendelser? – Konsekvenser for nødvendige investeringer og personellressurser? – Er sikkerhetsmülene politisk forankret? o Er de overordnede sikkerhetsmülene brutt ned i konkrete akseptkriterier? • Avklare metoder som skal benyttes i sikkerhetsstyringen o Er det etablert et godt system for avviksrapportering i virksomheten? o Benyttes risikobasert sikkerhetsstyring i virksomheten? • Er det etablert en god sikkerhetskultur i organisasjonen?

bulletin 3-2015

Fire effektive tiltak for økt datasikkerhet | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gjennom flere foredrag det siste året pektt på behovet for økt datasikkerhet i vannbransjen. En sjekkliste med fire tiltak som bør benyttes for å beskytte ugraderte systemer mot internett-relaterte t. dataangrep er utarbeidet av NSM. Ta denne i bruk – det vil være en god start.

De mest vanlige dataangrep skjer via infiserte e-poster, nettsider, eller USB-minnepinner. De fleste av disse angrepene er teknisk sett relativt enkle å stoppe. NSM har i flere tiår utviklet tekniske sikkerhetstiltak for beskyttelse av nasjonens graderte systemer. Ut i fra disse og andre erfaringer ser NSM at virksomheter enkelt kan stanse de mest vanlige angrepene (ca. 80-90%) med fire

tekniske tiltak. Tiltakene er beskrevet i sjekkliste nr 1 (S-01), oppdatert 2014-01-31, fra NSM. I tillegg er en mer omfattende liste på 10 punkter tilgjengelig. Søk etter «S-02» og «U-01» på NSMs nettsider (www.nsm.stat.no) for nedlasting av sjekklister og mer informasjon om sikring av ugraderte systemer i offentlig sektor.

DEBATT:

Etterlysning!

Er det noen som har sett noe til Nordsjøavtalen?

Det var jo så viktig å redusere utslippene til våre nære havområder.

Nå er det ingen som snakker om det lenger.

Kommunene har jo investert milliarder av kroner.

Er pengene bortkastet?

Vennlig hilsen Christen Ræstad

9

10

bulletin 3-2015

Årskonferansen 2015

«– Kvaliteten på vannet er ikke så bra som vi ønsker!» | AvThomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Det uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft da hun holdt åpningsforedraget på Årskonferansen i Kristiansand. Hun snakket om vannbransjen som del av løsningen på klima- og miljøutfordringene i Norge. Hun påpekte vannets viktighet for flere grupper, og mente at kun 2/3 av vannet i Norge er bra nok, og at det må arbeides for å forbedre vannkvaliteten.

Manglende kunnskap Klima- og miljøministeren sa at manglende kunnskap om vannmiljøet kan gjøre at vi iverksetter feil tiltak. Det er viktig for klimautfordringene fremover at vi satser på mer og bedre kunnskap i vannbransjen, fremhevet Sundtoft i sitt innlegg. Hun nevnte også at regjeringen har økt bevilgningene med 30 % for å styrke vannovervåkingen.

Overvann – Det er godt å sovne til lyden av regn, fortalte Sundtoft til deltakerne på årskonferansen. Men jeg er glad for at varsellampen i kjelleren ikke lyste rødt for kjelleroversvømmelse, da jeg stod opp i dag tidlig. Vi er avhengig av et godt fungerende avløpssystem, men det kommer ikke av seg selv.

Det er mange elementer som påvirker vannbransjen i årene som kommer. Økt befolkningsvekst – mest i de store byene – og økt fortetting er viktig i et klimaperspektiv, fortalte Sundtoft. Det gir også økte utfordringer med flere tette overflater. – Vi får mer nedbør og mer ekstremvær, sa Sundtoft til de 228 fremmøtte på Årskonferansen. Dette fikk også konferansedeltagerne erfare. Togene mellom Kristiansand og Oslo ble innstilt den dagen alle skulle hjem grunnet mye nedbør som resulterte i skred over jernbanelinjen i Vestfold.

Budskapet ble virkelig.

Tine Sundtoft viste til at regjeringen i april 2014 oppnevnte et lovutvalg på overvann. Der sitter blant annet Elin Riise fra Norsk Vann, som senere på dagen snakket litt om arbeidet med

ny sektorlov for vannbransjen. Klimaog miljøministeren fremhevet at utvalget har som mandat å legge frem forslag til gode og tydelige rammebetingelser for tettbygde strøk.

Arbeidet i lovutvalget skal forberede Norge for et villere og våtere klima.

Fosfor og biogass Klima- og miljøministeren fortalte også om arbeidet med en egen «Fosforplattform», etter initiativ fra Norsk Vann og Avfall Norge. Miljødirektoratet har levert en rapport til Klima- og miljødepartementet, der de anbefaler å arbeide videre med å legge til rette for økt gjenbruk av fosfor. I dag brukes det årlig 40 tonn fosfor i Norge, hvor 10 tonn eksporteres i form av fisk og 20 tonn brukes i landbruket.

5 % av fosforet havner i vassdragene.

Foto: Odd Borgestrand

– Regjeringen vil øke bruken av biogass, sa Tine Sundtoft. Det er laget en biogass-strategi, med en ambisjon for økt produksjon og bruk av biogass for å gi klimagassreduksjoner. Mange av Norsk Vanns medlemmer produserer biogass på sine anlegg. Økt bruk av biogass vil redusere klimagassutslippene, og samtidig kunne gi redusert utslipp av næringsstoffer til vann.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) takkes for et godt innlegg på Norsk Vanns årskonferanse.

bulletin 3-2015

11

«– Jeg har ingen penger, hvilke ideer har du?» | AvThomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Stortingsrepresentant fra Venstre, Ketil Kjenseth, kom hjem til sine egne da han gjestet Årskonferansen. Han har permisjon fra jobben sin i Norsk Vann mens han sitter på Stortinget. Kjenseth fortalte om Stortingets ambisjoner fremover på vannområdet, og var raskt ute med å si at det er kommunene som selv sitter på inntektene, og at Stortinget ikke har store penger til vann- og avløpssektoren.

Dere må være tilstede Høstsemesteret på Stortinget er en viktig arena for politisk påvirkningsarbeid påpekte stortingsrepresentanten. Det er da Stortinget diskuterer budsjettet for neste år med mulighet til å påvirke små og store bevilgninger. Mange lovsaker er også til behandling på høsten, hvor det å komme med innspill er viktig. Norsk Vann har de siste årene utviklet seg til å bli en viktig lobbyorganisasjon ovenfor både regjering og storting.

Kjenseth snakket også om kommunestrukturdebatten som går nå, og om viktigheten av at vannbransjen er

tilstede i debatten og sørger for at det ikke kun er saker som skole og eldreomsorg som debatteres. Teknisk sektor og vann- og avløp må også diskuteres i en så viktig reform.

Fristen for alle kommunene for å behandle temaet er 30. juni 2016.

Blågrønn sektor – Vannbransjen er kommunenes viktigste miljøaktør, og samtidig den sektoren i kommunen som investerer mest, sa Kjenseth. Vannet er viktig i det grønne skiftet og utvikling av en blågrønn sektor (her er det ikke snakk om politiske farger). Stortinget vil bli involvert i diskusjonen om sektorlov, klimautfordringer og etterslep på infrastruktur når lovutvalget har lagt frem sin utredning til departementet, som igjen vil legge frem en melding til Stortinget etter hvert.

Da er det viktig at bransjen deltar i debatten. Kjenseth lytter til både Skogeierne, Norsk Industri og Norsk Vann for arbeidet med det grønne skiftet, som det siste året har kommet på alles lepper. Han påpeker at det er viktig å skape arenaer med interessefellesskap rundt disse temaene.

Fragmentert stat Ansvaret for det viktige vannet er spredt og fragmentert i den norske forvaltningen, og dette krever kom-

petanse hos de involverte myndighetene. – Jeg er ikke overbevist om at staten har denne kompetansen, la Kjenseth til. Derfor er det viktig at vannbransjen samarbeider og står samlet – da vil ofte staten følge etter!

Foto: Odd Borgestrand

Stortingets vanngruppe Ketil Kjenseth fortalte om Stortingets vanngruppe som ble etablert i oktober 2014. Det finnes mange ulike temagrupper blant stortingsrepresentantene, og det hadde tidligere ikke vært egen gruppe for vannfaget.

Kjenseth sa at medlemmene i vanngruppen er et interessefellesskap.

Deltagelse i vanngruppen kommer i tillegg til alt det andre arbeidet stortingsrepresentantene har i Stortinget.

Ambisjonen er å ha 1- 2 samlinger i året hvor medlemmene kan diskutere og få foredrag om ulike vanntema.

Det var representanter fra alle partiene på det første møtet for ett år siden. Det jobbes med å få til et nytt møte denne høsten.

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) oppfordret vannbransjen og Norsk Vann til å ta en lederrolle i arbeidet med vann knyttet til helse og klima, slik at staten må følge etter oss!

12

bulletin 3-2015

Årskonferansen 2015

Stort fremmøte på årsmøtet

Det var stort fremmøte på Norsk Vanns årsmøte 2015, og mange viktige saker var på agendaen. Blant dem var nye satsinger i Norsk Vanns prosjektsystem 2016 – 2019 og endringer i vårt kontingentsystem. Styreleder Jostein Aanestad ønsket velkommen til årsmøtet, hvor han poengterte at han ikke hadde opplevd flere deltagere på noen av de årsmøtene han har deltatt på.

| AvThomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Rolig årsmøte Administrerende direktør i Hias IKA, Morten Finborud, ble valgt til møteleder. Møteleder, styreleder og direktør tok årsmøtet gjennom de ulike

sakene på agendaene, og det skapte lite debatt. Det ble besluttet å behandle eventuelle endringer i strategiplanen 2015 – 2018 på årsmøtet i 2016, ved halvgått løp. Det har vært en omfattende prosess siden årsmøtet i 2014 med gjennomgang av eksisterende kontingentsystem, og vurdering av behov for endringer.

Styrets innstilling om endringer i kontingentsystemet fra 2016 ble enstemmig vedtatt av årsmøtet.

Det ble også vedtatt at ny vurdering av kontingentsystemet gjennomføres i 2020.

Nye kriterier for prioritering av prosjekter Årsmøtet vedtok også satsinger i prosjektsystemet for perioden 2016 – 2019. Kriteriene for prosjektforslag

endres fra og med 2016 (søknadsfrist for nye prosjekter er 1. oktober 2015).

De nye kriteriene er som følger: • Er prosjektet i samsvar med strategiplanen eller løser prosjektet nye behov som ikke var forutsatt når strategiplanen ble laget?

• Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? 1. Tekniske veiledninger/rapporter. 2.

Forvaltningsveiledninger/-rapporter. 3. Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter.

• Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 1. Små kommuner.

2. Store kommuner. 3. Selskaper.

• Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy eller fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

bulletin 3-2015

Styret:

Avløpskomiteen:

Jostein Aanestad, Sogndal kommune – leder Arild Eek, Glitrevannverket IKS – nestleder Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF og driftsassistansen i Nordre Nordland Iselin Nybø, Stavanger kommune Sigurd Grande, Oslo kommune Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune – 1.vara Randi Erdal, Bergen kommune – 2.vara Hilde Sandstedt, Rana kommune – 3.vara

Vannkomiteen:

Samfunnsutviklingskomiteen:

Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS – leder Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune – nestleder Marcus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS Hilde Bellingmo, Trondheim kommune Geir Baustad, Stjørdal kommune Asle Flatin, Asplan Vias AS Hanne Rolfsdorph, GIVAS IKS Arne Bergo, DIHVA IKS Tommy Johansen, Alta kommune

• Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

• Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjekter?

Frode Hult, Oslo kommune – leder Mai Riise, Hias IKS – nestleder Arne Eikefet, Lindås kommune Hilde Henriksen, Nordreisa kommune Jan Stenersen, Tromsø kommune Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Anne-Kari Marsteng, VEAS Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS Hermann Christoph Brauer, Sweco AS

Live Johannessen, Drammen kommune – leder Magnar Sekse, Bergen kommune – nestleder Kari Elisabeth Fagernæs, Oslo kommune Signe Kvandal, Sandnes kommune Sigrun Jahren, Ålesund kommune Tor Håkonsen, Norconsult AS Gunnar Bjørnson, NRV IKS/NRA IKS Magne Reidar Førde, Førde kommune Trond Einar Uglebakken, Alta kommune

1. Kitosan blir blant annet brukt som polymer i vannbehandling. Hva blir slik polymer hovedsakelig fremstilt av? a) Rekeskall b) Bambus c) Kvae

Valg Valgkomiteens leder Torbjørn Krogstad fra Porsgrunn kommune la frem komiteens enstemmige innstilling til nytt styre og nye komiteer. Årsmøtet var fornøyd med arbeidet valgkomiteen hadde gjort, og alle ble valgt ved akklamasjon. Oversikt over nytt styre og nye komiteer framgår i faktaboksene over.

2 Hvor stor del av Norges vannforsyning utgjør grunnvann? a) Ca. 5% b) Ca. 15% c) Ca. 25%

5. Ganges regnes som den viktigste av hinduismens mange hellige elver. Hvorfor mener hinduer at den er hellig? a) På grunn av religiøse utgravinger langs elven. b) Elven har sitt navn efter den hinduistiske gudinne Ganga som ble brakt ned på jorden som flod for å rense mennesker for negativ karma. c) Det er helbredende mineraler i elven.

3. Hva heter verdens dypeste dyphavsgrop?

4. Hva er hyponatremia?

Test deg selv med Tor Håkonsen, seksjonsleder på VAprosess i Norconsult.

13

bulletin 3-2015

Årskonferansen 2015

Glimt fra Årskonferansen:

2-graders målet er dødt, sa Hygen, Meteorologisk institutt. Det er for optimistisk.

I det verste scenariet kan det bli 8-9 grader varmere i nordområdene.

VA-leder i Rana Hilde Sandstedt skal investere for 200 mill. kr de neste tre årene.

Gudmund Wasmuth Notøy fra VIVA IKS fortalte om organisering av tjenestene i et nytt interkommunalt selskap for Røyken, Lier og Hurum.

Sissel Løvås-Hauge og Ingrid Holøyen Skjærbakken fra Norsk Vann stod for registreringen.

Foto: Odd Borgestrand

Hogne Hjelle fra Bergen kommune fortalte at kommunens retningslinjer for overvann må tas hensyn til i alle reguleringsplaner.

Foto: Odd Borgestrand

På spørsmål fra Helse- og omsorgsdepartementet svarte Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune at 2 % ledningsnettfornyelse per år ble helt feil. Han stod fortsatt på arbeidsgruppas anbefaling om 1,0-1,2 % fram til 2040, men påpekte også at dette varierer mye fra kommune til kommune.

Foto: Odd Borgestrand

14

Paneldebatt om kompetansesenter for ledningsteknologi. Debattleder Sigurd Grande fra Oslo kommune (innfelt), Finn Jenssen fra RIN, Arne Christian Vangdal fra Breivoll, Arve Heistad fra NMBU og Live Johannessen fra Drammen kommune.

bulletin 3-2015

– Ikke gjør bærekraft mer mystisk enn det er! | Av Arne Haarr, Norsk Vann Adm.dir. Morten Finborud fra Hias IKS var en av innlederne da Norsk Vann satte bærekraft på dagsorden under årskonferansens andre dag.

Hias skal rehabilitere og bygge kapasitet for de neste 50 år, og har som mål å øke behandlingskapasiteten med 50%, redusere bassengvolumet med 50%, unngå bruk av kjemikalier, gjenvinne fosfor, gjenvinne mer varmeenergi, utnytte biogass, redusere behovet for kjøpt strøm, samt klargjøre for gjenvinning av nitrogen. For å lykkes med dette må en gi medarbeiderne tid og mulighet for å eksperimentere – og – ikke lytte for mye til erfarne fagfolk!

Kloke hoder på selvkost Det er lov å ansette kloke hoder på selvkost, sa Finborud, disse har Hias brukt til FoU-aktiviteter for å nå de ambisiøse målene. Ny teknologi for biologisk rensing er etablert og patentsøkt, og ombygging av anlegget er iverksatt. I tillegg er det gjennomført en innovativ anskaffelsesprosess for utnyttelse av biogass, med resultat et småskala anlegg for oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet.

Ny bærekraftveiledning fra Norsk Vann – send inn forslag!

Norsk Vann er i gang med å lage en veiledning med eksempler på gode bærekraft-tiltak. I sitt innlegg understreket Arne Haarr at bærekraft ikke kun handler om miljødimensjonen av bærekraftbegrepet, men også om økonomi og kompetanse. Haarr

inviterte deltakerne til å sende inn eksempler på gode tiltak som kan tas med i veiledningen. Invitasjonen går også til leserne av Bulletin – forslaget behøver ikke være detaljert beskrevet!

Lavthengende frukt Den kanskje mest lavthengende frukt i bærekraftperspektiv er energieffektivisering og –produksjon. Vannbransjen har et innsparings-potensiale på 20 % av strømforbruket, gjennom energieffektiviseringstiltak. I tillegg kan det produseres minst 1 TWh fornybar energi fra vann- og avløpsanleggene ved hjelp av varmepumper, trykkreduksjonsventiler og mikrokraftverk, samt biogass. Nytt fra 2015 er at energidata også inngår i data som rapporteres til bedreVANN. Rana kommune – med kraftverk i vannverket VA-leder Hilde Sandstedt presenterte glimt fra hverdagen i en norsk kommune på 26 000 innbyggere.

88% av innbyggerne forsynes med drikkevann fra 6 vannverk, der det største – Mo vannverk, også produserer opp mot 22 GWh strøm årlig i en turbin ved innløpet til vannverket.

Rana kommune planlegger investeringer for totalt 200 mill kr de neste tre årene, men med en VA-organisasjon på 18 medarbeidere har de ingen egne ressurser til prosjektering.

Adm.dir. Morten Finborud fra Hias IKS.

Mye bærekraft allerede – men ikke i mål Diskusjonen etterpå viste at temaet bærekraft vekker engasjement blant medlemmene, noe som tegner godt for den videre prosessen med å etablere en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen.

15

16

bulletin 3-2015

Hvordan sikre god dokumentasjon av VA-anlegg? | Av Randi Erdal, Vann- og avløpsetaten Bergen kommune Effektiv forvaltning av VA-nettet krever at VA-anleggene er godt dokumentert. For kommunene har det lenge vært en utfordring både å få inn dokumentasjon på VA-anleggene etter bygging, og få melding om arbeid som utføres på nettet. I Bergen har vi hatt fokus på dette over en tid, og vi ser at tiltakene hjelper og fører til en bedre og mer oppdatert VA-database.

I en hektisk hverdag er dessverre ikke sluttdokumentasjon av utført anlegg det som står høyest på prioriteringslisten til foretakene i det et VAanlegg er ferdig. Pengene er mottatt fra tiltakshaver og neste jobb skal påbegynnes. I tillegg har det ikke fått konsekvenser for utbygger at dette ikke blir gjort og dette gir dårlige vilkår for en komplett VA database i kommunene.

1. Hva er søknadspliktig til kommunen?

Alle tiltak på utvendig ledningsanlegg er søknadspliktig til kommunen. I Bergen skiller vi tydelig på om de er søknadspliktig etter Sanitærreglementet eller Plan- og bygningsloven, se figur. Søknader etter Sanitærreglementet behandles som rørleggermeldinger. Når det gjelder tiltak som er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven behandles disse både av VA-etaten og Bygningsmyndighetene.

2. Informasjon, veileder, fagtreff Vi forstår at regelverket kan være uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig for rørleggere, konsulenter og entreprenører. Derfor jobber vi stadig med å bli bedre på å gi informasjon om dette. Det er laget en egen veileder til søkeprosessen som sammenstiller krav og viser hvordan saksgangen skal gå. I tillegg har vi invitert til årlig fagtreff for rørleggere, konsulenter og entreprenører. Første treff var i 2011, og etter 2013 ble det bestemt at det skal kjøres annet hvert år. Vi skal der-

for ha nytt fagtreff denne høsten.

Dette har blitt godt mottatt, men vi ser at informasjon er et kontinuerlig arbeid. Vi opplever fremdeles rørleggere som ikke kjenner krav til dokumentasjon og søkeprosess.

3. Samarbeid med byggesak på nye anlegg Plan- og bygningsloven har tydelige vilkår for innlevering av dokumentasjon, og det er her nøkkelen ligger til å sikre at vi får nødvendig sluttdokumentasjon. I alle saker vedrørende VA krever bygningsmyndighetene at VA-etaten gir en uttalelse på forhånd, såkalt forhåndsuttalelse. Når bygningsmyndighetene så gir tillatelse til tiltak tar de med at krav stilt i pp y vår uttalelse skal oppfylles est eller før de gir ferdigattest llatelse. midlertidig brukstillatelse.

Denne ordningen ble inner at ført i 2009 og vi ser dette er effektivt. I det att utbygger ikke får tatt byggene i bruk får de ende det travelt med å sende ainn sluttdokumentalog sjonen. I all vår dialog eker med bransjen påpeker nn vi at de må sende inn osluttdokumentasjonen så tidlig som mulig slik at vår godkjenning er klarr i det de skal søke ferdigattest. Likevel kommer det ofte overraskensen de på dem i sluttfasen

av prosjektet. I disse tilfellene prøver vi å behandle sluttdokumentasjonen så raskt som mulig og håper at akkurat den utbyggeren har lært til neste gang. Vi opplever at bransjen har forståelse for kravet og gjør sitt beste for å framskaffe dokumentasjonen som kreves.

4. Eldre anlegg Samarbeidet med byggesak fungerer godt i forbindelse med nye anlegg, men vi har et etterslep på gamle saker hvor sluttdokumentasjon mangler. Dette gjelder både lekkasjesaker der det ikke er levert ferdigmelding, private nyanlegg som er søknadspliktige etter PBL og anlegg som vi har krevd opparbeidet etter PBL§18-1 for g drift og g vedliovertakelse til offentlig

bulletin 3-2015

Oversikt over søknadsplikt for ulike tiltak.

kehold. Vi har en god oversikt over alle våre saker i IT-systemene og etter en del rydding og oppdatering er de fleste av disse knyttet opp til et foretak.

5. Sanksjoner etter sanitærreglementet I tillegg til samarbeid med byggesak har også VA-etaten egne muligheter til å sikre dokumentasjon av VAanlegg. I henhold til sanitærbestemmelsene i Bergen kommune er alle foretak som utfører arbeid på VAnettet pliktig til å levere inn dokumentasjon. Når dette ikke blir gjort har de brutt reglementet og vi har da et eget punkt vedrørende overtredelse. Det sier at «ved overtredelse fra ansvarlig foretak sin side kan Vannog avløpsetaten unnlate å behandle søknader/meldinger fra foretaket».

Denne bestemmelsen er nå tatt i bruk. Vi tar ut lister over åpne saker fra våre system, har møter med de enkelte foretak for å gå gjennom dette og varsler sanksjoner dersom ikke dokumentasjon blir levert slik at sakene kan avsluttes. Dette er et tidkrevende arbeid men samtidig meget nyttig. Vi opplever at rørleggere er konstruktive og gjerne vil levere, men at de gjerne ikke har oversikt over alt utestående. Det er også nyttig å møte foretakene enkeltvis da vi kan

snakke konkret om deres restanselister i stedet for å ta det som generell info på fagdagene. Konsekvensen av at vi ikke behandler deres søknader er alvorlig for foretakene. De vil da ikke kunne utføre noe arbeid med tilknytninger til offentlig nett. Foretakene tar derfor tak i sine gamle saker og sender inn dokumentasjon.

6. «Holde på vannet» En er alltid i en god forhandlingsposisjon når en har noe som andre vil ha tilgang på, og vi har jo vann! Dette bruker vi også som virkemiddel til å få inn dokumentasjon i saksbehandlingen. Alle tilknytninger til offentlig nett i Bergen skal utføres av Bergen Vann KF. Dette er en innarbeidet praksis der rørlegger sender en bestilling til VA-etaten som behandler denne og sender den til Bergen Vann KF dersom alt er ok. Det skal alltid foreligge en søknad i forkant av bestillingen, og dersom det er tiltak som kun krever rørleggermelding kan denne sendes samtidig. Dersom det er et søknadspliktig tiltak etter Planog bygningsloven går forespørsel til saksbehandler for saken som sjekker at all nødvendig dokumentasjon er mottatt før det gis klarsignal til utførelse. Mange mangelfulle saker har også blitt oppdaget på denne måten.

Grepene vi har gjort i Bergen hjelper godt, men vi er fremdeles ikke i mål.

Det er en kontinuerlig prosess å informere godt, behandle sakene på en effektiv måte og følge opp foretakene for å få inn nødvendig dokumentasjon. Til dette trenger vi nok ressurser, både saksbehandlere med VA-kompetanse, juridisk kompetanse og gode IT-systemer og kunnskap til å bruke disse på en effektiv måte.

En komplett VA-database er et felles gode for hele bransjen i Bergen. Våre data og ledningskart er i stor grad basert på innmålingsdata og sluttdokumentasjon innsendt fra rørleggerne. Rørleggerne og konsulenter vil gjerne selv ha komplette data når de skal planlegge. Bransjen møter slik sett seg selv i døren når de ikke sender inn dokumentasjon. Komplette data oppnår vi kun hvis alle ledd i prosessen gjør det de skal. Vårt budskap til bransjen i Bergen er at den sikreste måten å få behandlet sine saker raskt og unngå forsinkelser ved ferdigattest, er å levere komplette søknader og sende inn sluttdokumentasjon så snart arbeid er utført.

Vi ønsker å bruke vår tid på å yte en rask og god saksbehandling og ikke på å purre på dokumentasjon.

17

18

bulletin 3-2015

Overvannshåndtering i Oslo

Gjenåpning av Hovinbekken

Økt avrenning på grunn av klimaendringer medfører økt belastning på overvannssystemet. Åpning av lukkede bekker er et effektivt tiltak for å ta hånd om overvannet. Med gjenåpningen av Hovinbekken på Hasle i Oslo har bekken igjen sett dagens lys etter mer enn 50 års bortgjemt tilværelse i kummer og rør.

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann En av de vanligste årsakene til flomproblemer i byene er at mange av de naturlige vannveiene er stengt inne i rør, asfalt og bebyggelse. Gjenåpning av bekker og elver er dermed en god løsning på disse utfordringene. Åpningen av Hovinbekken gjennom Teglverkstomta er en del av klimatilpasningsarbeidet til Oslo kommune, og en viktig del av Oslo kommunes strategi for å håndtere overvann.

Hovinbekken har eksistert før Oslo ble by. Den har sitt utspring fra vann og myrdrag i Grefsen og Årvollmarka.

Derfra renner den delvis lukket og delvis åpent gjennom Årvoll, Brobekk og Risløkka til Økern der den gikk

Byggeleder Beate Akselsen, Oslo VAV.

lukket helt ned til sjøen gjennom Hasle, Ensjø, Jordal og Gamlebyen.

Opprinnelig rant den ut i sjøen ved Middelalderparken, men går nå i rør ut i Akerselva rett før munningen i Bjørvika.. Etter hvert som bekken ble veldig forurenset, ble løsningen å legge den i rør. Fortsatt er store deler av den under bakken.

Med gjenåpningen av bekken fremstår området i dag som et vakkert parkanlegg på over 8000 m2, til berikelse for beboerne i området. Tidligere har tomta på Hasle mellom Hasle Torg og Riksanlegget for tennis blitt brukt som snødeponi og til industri, og blir beskrevet som et «ingen-

mannsland». Hovinbekken skal forsterke det blå-grønne preget i bydelen, være et møtested for beboere, og bidra til å ta hånd om økte nedbørmengder som følge av klimaendringene.

I første omgang er det 650 m av bekken som er åpnet, og som bindes sammen av tre dammer; Lengst nord inntil tennisanlegget finner vi Tennisdammen, i midten Teglverksdammen, mens Grensedammen er anlagt lengst sør. Gang- og sykkelveier, broer med belysning og fine grill- og sitteplasser binder det hele sammen.

Det naturlige renseanlegget ser ut som og kan brukes som et vanlig

bulletin 3-2015

19

Steinfilter, siv, vannplanter og åpne vannspeil skal bidra til å filtrere vannet, sedimentere partikler og bryte ned forurensning slik at vannkvaliteten i bekken bedres videre nedover mot Ensjøbyen.

friområde. Vannkvaliteten i bekken er imidlertid påvirket av byens aktiviteter og kan tidvis være dårlig. Teglverksdammen er derfor bygget som et naturbasert anlegg for å bedre kvaliteten på vannet. På sikt skal totalt 1,6 km av bekken åpnes fra Hasle og ned til Ensjø t-bane.

Anleggsperioden har gått fra mai 2014 og fram til åpningen i august 2015. Prosjektet er underlagt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo, og har blitt ledet av Vann- og avløpsetaten i samarbeid med Bymiljøetaten og Undervisningsbygg.

Samtidig med at parkanlegget ble ferdigstilt ble også Teglverkstomta skole bygget ferdig. Skolen ligger idyllisk til helt inntil anlegget.

Flere hundre skuelystne hadde tatt turen for å overvære åpningen av det flotte parkanlegget. Byråd for miljø og samferdsel, Guri Melbye, åpnet anlegget og det var springvann og pølser til alle. Tennisanlegget til høyre (blått), Teglverket skole til venstre.

20

bulletin 3-2015

Hva sier KOSTRA-tallene for 2014? | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann SSB produserer årlig statistikk basert på innrapporterte KOSTRA-data fra kommunene på vann- og avløpsområdet. KOSTRA-tall for 2014 viser god drikkevannskvalitet, men at mange renseanlegg ikke overholder rensekravene. Fornyelsestakten på ledningsnettet er fortsatt på et lavt nivå.

Stabilt nivå på vannforsyningen 4,3 millioner av landets innbyggere var i 2014 tilknyttet de snaut 1100 kommunale vannverkene, tilsvarende 84 % av landets befolkning. Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk, fikk 99,3 % vann som tilfredsstilte kravene til E.coli (parameter for bakteriologisk kvalitet), 98 % fikk vann med tilfredsstillende farge, mens 95 % hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet. Dette er en drikkevannskvalitet som er omtrent på samme nivå som i rekordåret 2013.

De kommunale vannverkene produserte 750 millioner kubikkmeter vann i 2014, mot 760 millioner kubikkmeter året før. 32 % er oppgitt å gå tapt i form av lekkasjer. Husholdningsforbruket er estimert til 206 liter per person i døgnet.

Det kommunale vannledningsnettet utgjorde totalt 43.800 km. Ledningsnettets gjennomsnittlige alder er estimert til 33 år på landsbasis. For-

nyelsen av det kommunale vannledningsnettet var 0,64 % som glidende snitt for treårsperioden 2012-2014, som er samme nivå som for 2013.

Antall lekkasjereparasjoner er beregnet til 3800 i 2014, tilsvarende 1 reparasjon per 10 km. Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannleveransen lå i 2014 på 40 minutter per person, hvorav 10 minutter var ikke-planlagte avbrudd fra vannverkenes side. Dette er en nedgang fra 2013.

I underkant av 90 % av de kommunale vannverkene rapporterte å ha en beredskapsplan for uønskede hendelser.

Gebyrgrunnlaget for vann per innbygger var på 1.305 kr, som er en økning på 3 % fra 2013.

Fortsatt utfordringer for mange avløpsrenseanlegg Ca. 84 % av befolkningen var tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Nærmere halv-

parten av de tilknyttede innbyggerne var koblet til avløpsanlegg som ikke oppfylte rensekravene i 2014. Tallene sier ikke noe om hvor store overskridelsene av rensekravene har vært.

Det kommunale avløpsledningsnettet var i sum 53.000 km. Av dette utgjorde spillvannsnettet 36.500 km, fordelt på 7500 km fellessystem og 29.000 km separate spillvannsledninger. Separate overvannsledninger utgjorde 16.500 km. Ledningsnettets gjennomsnittlige alder ble estimert til 37 år på landsbasis, korrigert for ledningsnett lagt ned i «ukjent periode».

Fornyelsen av det kommunale spillvannsnettet var 0,54 % som glidende snitt for treårsperioden 20122014, som er en økning i forhold til 0,46 % fornyelse som glidende snitt for perioden 2011-2013. Fornyelsen i 2014 isolert sett var på 0,62 %.

Utskiftingen av spillvannsnettet i 2014 var totalt 230 km, mens det samtidig ble lagt 330 km nytt spillvannsnett. Nylegging av ledningsnett skjer dermed fortsatt raskere enn fornyelse av eksisterende ledninger, noe som har vært tilfelle siden rapporteringen startet i 2002.

Antall kloakkstopper på spillvannsnettet er estimert til 1900, som er en nedgang på 10 % fra 2013. Kommunene har på landsbasis erkjent erstatningsansvar for ca. 340 saker med kjelleroversvømmelser.

Kilde: SSB

Gebyrgrunnlaget for avløp per innbygger var på 1.586 kr, som er en økning på 9 % i forhold til 2013.

21

bulletin 3-2015

Årets bedreVANN-kommune:

Bærum!

Norsk Vann

Informasjo Resultater

n

2014

Tilstandsv urdering av kommunal vann– og avløpstjene e ster

| Av Martin K. Skjenken, sommerhjelp i Norsk Vann Bærum kommune har hatt en stabil høy kvalitetsindeks siden 2011. Norsk Vann har tatt en prat med Knut Bjarne Sætre, tjenesteleder for vann og avløp, for å lytte til gode råd og tanker om hvorfor og hvordan de har holdt denne gode standarden.

Hva interesserer deg mest innen vannfaget?

Jeg interesserer meg mest for den overordnede planleggingen av VAsystemene, altså helhetsbildet for en kommune. Her vil jeg trekke frem sikring av vannforsyning og strategisk overvannshåndtering som spesielt interessant.

Hva har Bærum kommune gjort de siste årene for å få den gode standarden?

Resultatene vi oppnår i dag er ikke bare basert på grep som har blitt gjort i løpet av de siste årene. Allerede fra 1960 –årene begynte man å bygge et robust system i samarbeid med de andre kommunene i regionen; bygging av et kommunalt vannverk i 1960, et interkommunalt vannverk sammen med Asker kommune i 1985, og ferdigstillelse av det interkommunale renseanlegget Veas i

1982, som de viktigste elementene.

I tillegg har vi koblet oss opp mot Oslo slik at Øst-Bærum får en alternativ vannforsyning ved behov. Gode og lydhøre politikere og en dyktig stab har vært avgjørende.

Hva er det Bærum kommune gjør som har et overføringspotensiale til andre kommuner?

Vilje og evne til ta i bruk ny teknologi, f.eks. no-dig løsninger. I tillegg har vi satsning og et stort fokus på driftskontroll og overvåkningssystemer.

Hva gjør dere for å minke lekkasjetallene?

Lekkasjesøk er et satsningsområde for Bærum kommune nå fremover.

Det holder ikke bare å søke frem lekkasjen, den må også utbedres raskt.

Målrettet arbeid har ført til at brutto vannproduksjon aldri har vært så lav som nå med 13 mill. m3 i 2014 mot

Foto: Nina Østergaard

20 5 mill.

20,5 mill m3 i 2004.

2004 Vi vil fortsette arbeidet med målrettet lekkasjesøk.

Norsk Vanns gruppe for ledningsfornyelse har kommet med noen anbefalinger. Hva er Bærum kommunes ambisjoner for ledningsfornyelse fremover?

Vi har i dag en fornyelsestakt på 1,4 % på avløp. Dette er over anbefalingene og vi har som mål å fortsette dette arbeidet. For vann ønsker vi å nå Norsk Vanns anbefalinger på 1,2 % for vannforsyning. Vi jobber nå med en revidering av hovedplanen og her ligger det inne en målsetning om minimum 1,2 % ledningsfornyelse på vann.

Med antagelsen om økt og mer intensiv nedbør i fremtiden – hvordan jobber dere i forhold til klimaendringene?

Vi har en betydelig satsning på separering av fellessystem. På 50- og 60-tallet ble mange bekker lagt i rør og som

Foto: Bærum kommune

Fakta om vann- og avløpstjenesten i Bærum kommune Vannproduksjon i Asker og Bærum vannverk IKS (ABV) og i det kommunale Aurevann vannverk, som driftes av ABV. Vannverkene kan hver for seg levere vann til hele kommunen.

Alt avløpsvannet føres til VEAS for rensing, som eies av Oslo, Asker og Bærum. Kommunen eier og er selv ansvarlig for driften av 533 km vannledninger, 60 trykkreduksjonsanlegg, 13 trykkøkningsanlegg, 544 km spillvannsledninger, hvorav 35 % fellesledninger, 360 km separate overvannsledninger, 62 pumpestasjoner og 54 regnvannsoverløp.

22

bulletin 3-2015

fellessystem, og det er noe vi sliter med i dag. 1/3-del av nettet er fellessystemer og denne andelen skal ned.

En nedbørshendelse i juli 1999, med massivt regn i 6 timer og oversvømmelse av 1000 kjellere, skjøt fart i separering av fellessystemer og gjenåpning av gamle bekker. De siste årene har vi bygget overvannsløsninger som skal tåle en 200-års regnintensitet.

Hva er fremtidsutfordringene til Bærum kommune?

Som de fleste andre kommuner har vi store problemer med å få rekruttert ingeniørkompetanse med erfaring.

Vi ser spesielt etter ledningsnettkompetanse med minst 5 års erfaring. I tillegg har vi satset på sommerjobber for å vise studentene de spennende utfordringene vi har i kommunen.

Hvordan fungerer kommunikasjonen med politikerne?

Jeg opplever det som en god og tillitsfull kommunikasjon, noe som er veldig viktig. Vi blir hørt og politikerne er mer enn villige til å bli med på satsning når dette trengs.

I tillegg til rekruttering er det en utfordringen å dimensjonere for en fremtid med uvisse prognoser for nedbør. Derfor vurderer vi nøye hvilke prosjekter som skal gjennomføres og hvordan prosjektene passer inn i en fremtid med økt nedbørsintensitet.

Med mer nedbør og økt avrenning antar jeg vi også får utfordringen med rensing av overvannet på agendaen.

Kommunen eier og er selv ansvarlig for driften av 533 km vannledninger, 60 trykkreduksjonsanlegg, 13 trykkøkningsanlegg, 544 km spillvannsledninger, hvorav 35 % fellesledninger, 360 km separate overvannsledninger, 62 pumpestasjoner og 54 regnvannsoverløp.

bedreVANN og Norges faktiske vanntilstand | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann bedreVANNs rapport for 2014 viser at 38 % av deltakerkommunene hadde god eller tilnærmet god standard på sine vanntjenester. Dette er en positiv økning sammenlignet med 2013.

81 kommuner har deltatt i bedreVANN-registreringen for 2014 data.

Standarden på de kommunale vanntjenestene i disse kommunene har økt jevnt siden bedreVANN ble tatt i bruk til tilstandsvurdering. I år viser dataene at 38 % av kommunene har en god eller tilnærmet god tilstand for vannforsyningen. Dette er en oppgang på 3 % fra 2013, i tillegg til at det samtidig har vært en økning i antall deltakerkommuner. For å oppnå indeksen «God» må vannet være hygienisk betryggende, det er en høy bruksmessig kvalitet og leveringsstabilitet, alle innbyggerne kan forsynes med alternativ vannforsyning og beregnet vanntap i ledningsnettet er mindre enn 20 %.

På avløp har det også vært en fin økning på standarden – hele 26 %

har nådd indeksen «God» sammenlignet med 18 % i 2013. Vi er derfor på vei opp mot 2012-standarden som var på hele 35 %. Sammenlignes imidlertid den gjennomsnittlige kvalitetsindeksen er det ingen forbedring fra tidligere år. For å oppnå indeksen «God» må alle rensekrav være overholdt, over 98 % av innbyggerne må være tilknyttet et godkjent utslipp, slammet har god kvalitet og blir utnyttet, overløp utgjør mindre enn 5 % av antall tilknyttede pe og ledningsnettet har god funksjon.

Vannforsyning – en utfordring på ledningsnettet I Norge anser vi et lekkasjetap på 20 % som akseptabelt, men bare 10 % av deltagerne i bedreVANN har oppnådd dette målet. Halvparten av

deltagerne har et vanntap på mindre enn 40 % og dette er en forbedringer fra 2013 (55 %). Tallene er i hovedsak basert på beregnet forbruk da kun 25 % av kommunene måler vannforbruket til husholdningsabonnentene.

I tillegg viser bedreVANN at ledningsfornyelsen på vann er langt lavere enn hva Norsk Vann anbefaler. Gjennomsnittlig fornyelse er kun på 0,73 % og dette er samme nivå som 2013.

Hygienisk godt drikkevann Ved utgangen av 2014 fikk 2,89 millioner mennesker vann fra deltagerkommunene i bedreVANN. Av disse var det kun 15.000 (0,5 %) mennesker som ikke hadde fullgod hygienisk barrieresikring. Dette er en meget god forbedring fra 2013 (1,4 %).

bulletin 3-2015

23

bedreVANN- bli med på bransjens eget målesystem for kvalitet og service | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Bli med på bedreVANN og bransjens eget målesystem for kvalitet, service og miljøbevissthet. bedreVANN er et godt verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene til politikerne. Grafer og tabeller ligger lett tilgjengelig på bedrevann.no, og kan enkelt settes inn i formidlingene til politikere og media. Siden alle data som årlig rapporteres til KOSTRA og MATS importeres til bedreVANN, kan deltagerne se hvordan de ligger an i forhold til bransjens egne målsettinger. I bedreVANN kan en liten kommune enkelt sammenligne seg med en stor, og fargekoder gir en effektiv tilbakemelding på hvordan din kommune/IKS ligger an i bransjens mål.

Avløpsrensing – en renseanleggsutfordring Utslipp fra renseanleggene er store punktutslipp som har avgjørende betydning for resipienten, og det er derfor viktig at det gjennomføres god rensing og reduksjon av utslippene.

For 2014 var det en forverring på dette området da 32 % av innbyggerne i deltagerkommunene bor i kommuner som overholder alle rensekrav, sammenlignet med 35 % i 2013 og 65 % i 2012.

Det må påpekes at de fleste renseanleggene har resultater som ligger tett opp til å kunne overholde kravene. Årsaken til at kravene likevel ikke oppnås kan være overbelastning av fremmedvann i noen perioder eller at man ikke får til prosessoptimaliserin-

bedreVANN henter data fra de årlige statlige rapporteringene og det er derfor lite ekstra tid som går med til deltagelsen. Nytt nå er at det jobbes med å få direkteoverført resultater fra driften (bl.a. analyser) til bedreVANN- noe som vil sikre riktige fremlagte resultater, samt forenkle deltagernes egenrapportering i bedreVANN. Bli med i bedreVANN og få en faktisk oversikt over hvordan dere ligger an iht. bransjens krav. Vi gir ut en årlig rapport for å vise hvordan standarden er på bransjen og gjennom dette sikre tillit til bransjens levering og kvalitet. Du kan lese rapporten på bedrevann.no

gen, samt behov for rehabilitering eller nyanlegg i en innkjøringsfase.

Driftsforstyrrelser og ledningsfornyelser Antallet kjente kjelleroversvømmelser og kloakkstopper er på samme nivå som de siste to årene, men i praksis har det gått ned siden det nye i 2014 var at alle kjelleroversvømmelser ble rapportert inn til kommunen uavhengig av ansvar. Innrapporterte oversvømmelser er betydelig høyere en det kommunene har erkjent erstatningsansvar for.

Det er antatt en sammenheng mellom antallet driftsforstyrrelser og størrelsen på ledningsfornyelsen.

Hele 50 % av kommunene har en gjennomsnittlig fornyelsesgrad på

0,5 %. Heldigvis er dette mindre enn det totale gjennomsnittet for alle deltagerkommunene, er på 0,81 % (en liten økning fra 2013). Kun 16 kommuner har gjort en innsats og hatt en fornyelsesgrad på mer enn 1 %.

Selvkost Selvkost for å produsere vann- og avløpstjenesten, varierer fra kommune til kommune. Den viktigste forskjellen er størrelsen på kommunen, der små kommuner oftest får høyere gebyr siden det er få innbyggere å dele kostnadene på. bedreVANN viser imidlertid at dersom nødvendige investeringer både på vannog avløp skal gjennomføres i en kommende 4-års periode, er det noen av de store kommunene som får størst økning i gebyret.

24

bulletin 3-2015

Sommerhjelp

med stort engasjement | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

På et kontor borti gangen finner jeg Martin Skjenken (25) fra Gjøvik.

Han er nettopp ferdig utdannet VA-ingeniør fra HiST med spesialisering innen overvannsproblematikk, og er for tiden sommerhjelp hos Norsk Vann.

Vi tar en liten prat om årets sommerjobb.

Hvorfor falt valget på vannbransjen, Martin?

Det er litt sammensatt. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å studere konstruksjon. Det som gjorde at jeg valgte annerledes var bl. a gode bedriftspresentasjoner fra folk fra samferdsel-/infrastrukturbransjen og deres deltakelse på karrieredagen.

I tillegg var jobbmulighetene i vannbransjen gode. Mulighetene for å være med på å skape noe Norge virkelig trenger fremover, var fristende, for jeg har et stort samfunnsengasjement. Det som til syvende og sist ble avgjørende var en inspirerende og god foredragsholder på høgskolen og tilbud om bacheloroppgave fra en bedrift på karrieredagen.

Nå har du hatt sommerjobb noen uker hos Norsk Vann, hvordan fikk du den, og hvordan har det vært?

Jeg ble tipset av en medstudent om annonsen til Norsk Vann. Så jeg ringte og avtalte et intervju. Noen uker senere var jobben i boks. Det har vært veldig lærerikt å få være med på jobben og «driften» av Norsk Vann i sommer. Jeg har blant annet sett på hva høgskole-Norge tilbyr av fag og skal senere sjekke dette opp mot hva bransjen faktisk trenger av kompetanse. Jeg har også oppdatert en oversikt om hvor mange som går av kontra hvor mange som utdanner seg som VA-(sivil)ingeniører. Det har resultert i mange faglige diskusjoner, prosjektarbeid, telefonsamtaler og research.

Det skjer mange spennende diskusjoner hos Norsk Vann.

Hva synes du vannbransjen kan gjøre for å øke synligheten og bedre rekrutteringen?

Vannbransjen må sørge for å være synlig når studentene tar avgjørelse om endelig karrierevei, f. eks på karrieredager, bedriftspresentasjoner, gjesteforelesninger og ift. bacheloroppgave. En må sørge for å skille seg ut og få frem det som er bra med å jobbe i den aktuelle kommunen/ bedriften. Det kan være alt fra interessante arbeidsoppgaver/prosjekter, nærhet til natur eller fordelaktige arbeidsforhold. De må selge seg selv mer i større grad.

Designmessig er jeg også opptatt av at dette i større grad må skreddersys til målgruppen. Studenter og jobbsøkere blir mye mer fristet av spennende design som viser Norges synlige utfordringer framover, som overvannsproblematikk, flomsituasjoner osv.

Hvor går ferden videre nå da?

Nå skal jeg finne meg jobb i nabolandet Sverige, for jeg skal flytte sammen med kjæresten min som bor der, og så skal jeg etter planen jobbe der et par år før jeg utdanner meg mer innen VA enten i Norge eller Sverige, sier Martin, før han dukker ned i arbeidet igjen. Med bare to uker igjen av sommerjobben er det mye som skal ferdigstilles. Norsk Vann takker for innsatsen og ønsker Martin lykke til videre!

bulletin 3-2015

Hurdal med mål om å etablere bærekraftig VA | Av Fredrik Jacobsen, Hurdal kommune Hurdal kommune gjennomførte 28. mai et seminar om hva som kjennetegner en bærekraftig VA-sektor, og hvordan man i fellesskap kan oppnå dette. Seminaret belyste både generelle prinsipper og metoder, men også Hurdal kommunes egne forutsetninger og muligheter innen VA. Ønsket var å samle flest mulig av de lokale og regionale VA- aktørene i kommuner og privat næringsliv til en inspirerende dag med fagforedrag og gruppearbeid.

De 37 deltagerne fikk dermed bidra med egne idéer og kommentarer til temaet bærekraftig vann og avløp.

Enstemmig vedtak om bærekraft Seminaret var en direkte oppfølging av kommunens enstemmige vedtak i september 2014 om en omfattende bærekraftsatsing i bygda. Vedtaket sier bl. a. at: «Hurdal kommune skal legge til grunn bærekraftige prinsipper i sitt arbeid med areal- og samfunnsplanlegging, næringsutvikling og tjenesteproduksjon/-utvikling.

Rådmann i Hurdal kommune Lillian Nærem åpnet seminaret med å fortelle nærmere om hva vedtaket innebærer med foredraget; «Plusssamfunn 2025 – På vei fra visjon til virkelighet». Et av de foreslåtte målene er å bruke kretsløpsteknologi for å skape og utvikle lokal næring ved bruk av kloakkslam, hvor kommunens rolle kan være å etablere et utviklingsprosjekt for sammensetning av ny teknologi.

Hurdals avløpssituasjon To av kommunens egne ansatte innen VA og vannforvaltning, Malin Beitdokken og Fredrik Jacobsen, redegjorde videre for kommunens nye hovedplan for vann og avløp i et bærekraftperspektiv. Avløpssituasjonen i kommunen kjennetegnes ved at så mye som 65 % av husstandene har privat avløpsanlegg, hvor de aller fleste er gamle infiltrasjonsanlegg, som sannsynligvis er modne for oppgradering for å tilfredsstille dagens krav. Hvordan bør disse følges opp i et bærekraftsperspektiv?

Nasjonal bærekraftstrategi Arne Haarr fra Norsk Vann forklarte deretter om organisasjonens arbeid med en nasjonal bærekraftstrategi med foredraget; «Hvordan, og hvorfor er dette viktig for VA-bransjen?

Eksempel på tiltak.» Her er en veileder for bærekraft under utvikling, og det fantes også prosjektmidler som det er mulig for kommunene å søke på.

Prof. Petter D. Jenssen, fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, drøftet kriterier for valg av avløpsløsninger i nye områder med foredraget «Desentraliserte avløpsløsninger eller tilknytning til konvensjonelt nett?», samt «Hvordan utnytte restprodukter på en bærekraftig måte – kilde for lokal næringsutvikling?». Jenssen viste bl. a. til forskning på naturbaserte avløpsanlegg, og alle fordelene med å kildeseparere svartvannet fra gråvannet, for best mulig rensegrad og utnyttelse av avløpsslammet.

Felles problemstillinger og utfordringer I den siste delen av seminaret fikk deltagerne jobbe i grupper med aktuelle problemstillinger og utfordringer knyttet til en bærekraftig VA-sektor.

Frederica Miller fra Gaia Oslo ledet arbeidet og presenterte noen av de mange innspillene i plenum slik som; viktigheten av å finne gode løsninger lokalt så man kan lære av hverandre,

styrke fagmiljøene og skape forpliktende samarbeid mellom kommunen, pilotprosjekter og innovative anskaffelser, samt incentiver for å få innbyggerne til velge de mest miljøvennlige VA-løsningene.

Vellykket gjennomføring av ambisiøs Bærekraftfestival Den største oppfølgingen av bærekraftsvedtaket ble imidlertid gjennomført med Bærekraftsfestivalen 24.-25. juni, i kommunal regi.

Arrangementet innebar en konferansedel med inviterte beslutningstakere og ledere innenfor politikk, kommuner, næringsliv og akademia, og en festivaldel med bl.a. konserter og stands. Blant de mange foredragsholderne var bl.a. Nina Jensen (WWF), Eirik Newth (forfatter, astrofysiker), Måns Nilsson (direktør for Stockholm Environment Institute) og Frederic Hauge (Bellona). Statsminister Erna Solberg åpnet festivalen med en hilsen på videolink og påpekte viktigheten av smarte lokale løsninger i kommunene i et bærekraftsperspektiv. Festivaldelen var gratis for alle som ville delta. Her var det ulike lokale foredrag, aktiviteter og befaring i Norges første økolandsby, samt konsert på kvelden med bl.a. Daniel Kvammen og Ole Paus.

Les mer, og se hele bærekraftfestivalen på video, på www.sustainablevalley.no.

25

26

bulletin 3-2015

Vannbransjen bruker markedet i stor grad | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I et nytt budskapsark fra Norsk Vann om organisering og finansiering presenteres for første gang tall for bruk av markedet i produksjonen av vann- og avløpstjenester. Hele 69 % av årsproduksjonen går til kjøp av varer g og tjenester i markedet. Dette og andre budskapsark kan brukes lokalt og nasjonalt i dialog med bl.a. politikere.

Norsk Vann utgir tosiders budskapsark om sentrale temaer for vannbransjen, i serien «Norsk Vann mener».

Budskapsarkene er egnet til bruk overfor politikere, myndigheter, presse, innbyggere m.fl., for å få frem viktige fakta og posisjoner fra vannbransjens side.

Det er utarbeidet et nytt budskapsark til Arendalsuka 2015, som beskriver status og regelverk for organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene i Norge. For første gang er det også gjort beregninger av vannbransjens bruk av markedet i tjenesteproduksjonen, basert på 2014-data fra bedreVANN og KOSTRA. Av en årsproduksjon på 16,1 milliarder kr gikk hele 69 % til kjøp av varer og tjenester i markedet, se figur.

De fleste budskapsarkene oppdateres årlig i forkant av Arendalsuka, som er en viktig arena for Norsk Vanns dialog med politikere. Alle budskapsark samt et faktaark om vannbransjen kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider og omfatter følgende tema: • Vannbransjen i Norge • Organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene • Drikkevannskilder må beskyttes mot forurensning • Vannbransjen og regelverket må tilpasses et endret klima • Vannbransjens plass i kommunereformen

tig, • Helhetlig vannforvaltning er viktig, men krevende • Behov for satsing på vann- og avløpsinfrastrukturen • Tilgjengelighet til ledningskartverk • Bruk av varmepumper i drikkevannsforsyningssystemer frarådes Norsk Vann håper budskapsarkene vil være til nytte for medlemmer og andre. De kan bl.a. brukes for å få økt oppmerksomhet om vann- og avløpstemaer lokalt, som underlag for saker til politisk behandling eller styrebehandling, som del av informasjonstilbudet til innbyggerne, som faktagrunnlag i pressesaker m.v.

Norsk Van n mener Organiser

ing | 2015

Organiseri vann- og a ng og finansiering a v vløpstjene stene

Vann- og avl øpstjenest ene utføre Vass- og avl s i hoveds øpsanlegg ak av kom slova fra 20 selges til pri muner og 12 sik vate. Finans kost. Sam iering av tjen rer at kommunalt eid kommunalt eide sel let årspro skaper. e vann- og estene skj duksjon for er gjennom avløpsanlegg dette ble 69 vann- og avl gebyrer fra % benyttet ikke øpstjenest abonnente til kjøp av er var 16,1 ne til selvvarer og tjen mrd. kr for ester i ma Vann- og avlø 20 14, rke og det. pstjenesten av oss

e gir rent vann i krana og Tjenestep i naturen. rent vann roduksjon Svikt i van I Norge står n- og avlø tjenestene i hovedsak psKommunes vil kommunen tyrene ved for bl.a. hels ha store konsekvenser og de kommunalt e og bud tar gebyrn eide selskap e, miljø og sjetter, me selv for drif ivå ene sikkerhet i samfunnet ns kom ten av van revisjonen . Uten diss n- og avlø tjen påser at mid muneestene, da e tjenestene stopper Nor psge opp. sammen me denne er nært knyttet korrekt. Statlige tilsy lene brukes d øvrige kom nsmyndighe kontrollere ans ter mu r vars at nale områder som Eierskap kelig kvalite tjenesten har tilstrekplan og byg miljøforva t og sikkerh Vann- og avlø g, ltning, bra et. ringssystem nnvern og beredskap er som bed Rapporteeies i hoveds psanleggene i Norge . Særlig er reVANN og KOSTRA er ak av kom driften av vannverke verktøy for mu kommunalt ne ansett sammenlikning me eide selskap ner eller som viktig gjennomføre llom å kommunen Til samme er/f oretak. i utvikling av n er det 110 e og er kritisk for egenregi, da tjeneste bes 0 vannverk 2700 avlø te pra n helse og ksis. og Stadig psa flere kommu sikkerhet. kommuner nlegg som er eid av eller kommu ner ser beh å etablere ov for selskaper, nalt eide større kom samt 500 petansem på vann- og mindre sam virkevannv iljøe r avlø psområdet erk sikre kvalite , for å områder der /hyttevannverk i ten på tjen det ikke er estene, for rekruttere kommunalt bygget ut å kompetent tilb gene forsyne ud. Disse fellesanleg- for å løse utfordringe personell og r ne mest mu kostnadse med drikkev 90 % av befolkninge lig ffek tivt .

Stø n kan opp ann og ren rre enhete ser avløpet fra 84 % av nås gjennom r befolkninge kom sammenslå de innbygg n. Restere ing, interko munenere mmunale selskap, ver de strøk me bor i mer spredtbyg tsko d regionale van mmuner og vann og avlø egne løsninger for nassistans p. er.

Fina nsiering og Vann- og avlø kontroll pst Fina jene nsiering av sten naturlig mo nopolvirkso e er en gjennom van tjenestene skjer mhet, da det ikke er aktu n- og avlø elt å bygge ps abo geb nne yrer fra ut konkurrentene rende vannog avløpsin En gjennom iht. selvkostprinsippet I 2012 sør frastruktur. snittlig hus . get Stortin stan i 2015 i sum get for og avløpsa 8700 kr for d betaler nleggene forb at vann- avløp vann og (inkl. nalt eie elle lir i kommu r eid av sam - 24 kr dag merverdiavgift), dvs nom ny lov virker, gjen . ca. en per hus om kommu stand. nale vassavløpsanleg og g.

Årsproduksjon av vann- og avløpstjenester i kommuner og interkommunale selskap i 2014 Årsproduksjonen utgjorde i 2014 16,1 milliarder kroner, med hhv.

6,8 til drift og 9,3 til investeringer.

11,1 milliarder kroner brukes til kjøp av varer og tjenester i markedet.

19 %

12 %

47 %

Driftskostnader egenproduksjon Investeringer egenproduksjon 22 %

Kjøp av varer og tjenester til drift Kjøp av varer og tjenester til investeringer

bulletin 3-2015

Høringsuttalelser

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

Norge må ivareta selvråderetten over vann- og avløpstjenestene Regjeringen ønsker å øke bruken av bilaterale investeringsavtaler. Nærings- og fiskeridepartementet har i den forbindelse sendt et utkast til mandat for fremtidige forhandlinger, i form av en modell for investeringsavtaler, på høring. Et mål for modellavtalen er å fremme og beskytte norske investeringer i utlandet. De norske posisjonene i modellavtalen er også ment å kunne danne grunnlag for felles EFTA-posisjoner, og således inngå i fremtidige EFTA-frihandelsavtaler.

I høringssvaret understreker Norsk Vann at vann og avløp er samfunnskritiske monopoltjenester av allmenn interesse. Departementet anmodes derfor til å legge vekt på at Norge opprettholder den nasjonale selvråderetten over eierskap, organisering og finansiering av vann- og avløpstjenester og at denne selvråderetten ikke begrenses eller utfordres gjennom internasjonale investeringsavtaler.

Norsk Vann understreker i høringsuttalelsen at Norge må opprettholde selvråderetten over eierskap, organisering og finansiering av vann- og avløpstjenester når man inngår internasjonale frihandelsavtaler.

Bekymret for deling av Forbrukerrådet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt Difis rapport om gjennomgang av forbrukerapparatet på høring. Forbrukerrådet er i dag en viktig samarbeidspartner for vannbransjen, både i deres påvirkningsarbeid og med individuell service til abonnenter av vannog avløpstjenester, som vi håper også videre vil gis gode rammevilkår for sitt arbeid.

Difi har utarbeidet en rapport etter å ha gjennomgått forbrukerapparatet. Rapporten inneholder forslag til store endringer, særlig for Forbrukerrådet. Norsk Vann uttrykker i sin høringsuttalelse bekymring for at Difis forslag om å de dele Forbrukerrådet vil kunne svekke org organisasjonens interessepolitiske ar arbeid med vann- og avløpsspørsmål.

På grunn av svært kort høringsfrist har N Norsk Vann bare skrevet en kort h høringsuttalelse.

N Norsk Vann uttrykker bekymring for at en deling vvil svekke Forbrukerrådets interessepolitiske arbeid.

Norsk Vann støtter at kommunal vann- og avløpsvirksomhet skal kunne anvende forsyningsforskriften Norsk Vann støtter Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å tilbakeføre norske kommuners forsyningsvirksomhet til forsyningsforskriften. Samtidig uttrykker Norsk Vann skepsis til at det innføres en nasjonal terskelverdi, som inkluderer anskaffelser etter forsyningsforskriften, på 3,1 millioner kroner.

For et år siden vedtok EU tre nye direktiver om offentlige anskaffelser for å bidra til økt fleksibilitet, reduserte administrative byrder og mer rettslig klarhet. I tillegg ønsket EU å øke muligheten til å ivareta andre samfunnshensyn som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og lettere tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innta de nye direktivene i norsk rett, men det er mulig å påvirke utformingen av forskriftene.

W Vann har avgitt høringsuttalelse til departementets forslag til gjennomføring av direktivene.

Norsk Vann støtter overføring av norske kommuners forsyningsvirksomhet til forsyningsforskriften, men er skeptiske til en nasjonal terskelverdi på 3,1 millioner kroner.

NB! Ny dato for VA-jus konferansen For å få med utredningen til lovutvalget på overvannsområdet, som legges frem 1 desember, er årets konferanse Vann, avløp og nye rettsregler flyttet til 9.-10. desember.

Påmeldingsfrist er 20. november.

27

LEVERANDØRGUIDE 28

bulletin bull bu llet etin in 3-2015 3-2 201 0155 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 – Postboks 6315, Sluppen – 7491 Trondheim ngu.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

bulletin bull bu llet etin in 3-2015 3-2 201 0155 Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

CityGuard : Grav der det lekker! Spar penger!

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

®

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Nye rør uten graving eller riving

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Smart Water Cluster swcc.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Norkart Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no

Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 Hallingplast.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide.

Ta kontakt med Tone Bakstad på tone.bakstad@norskvann.no

29

30

bulletin 3-2015

Norsk Vann Prosjekt

Prioritering av prosjekter for 2016 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vann ønsker interessante prosjektforslag for 2016.

Fristen for å sende inn prosjektforslag er 1. oktober.

Norsk Vann forventer å få inn ca. 9,5 mill. kroner i prosjektmidler, og inviterer alle Norsk Vanns medlemmer som deltar i prosjektfinansieringen til å komme med prosjektforslag for 2016. Mal for prosjektbeskrivelser ligger på norskvann.no/kompetanse/ prosjekter.

Ved prioriteringen av forslagene blir det lagt vekt på om prosjektet møter fastsatte prioriteringskriterier. Det betyr at ordningen med egne satsningsområder i prosjektsystemet ikke videreføres, det blir i stedet sterkere samsvar mellom strategiplanen og prosjektvirksomheten, ved at strategiplanen vektlegges i kriteriene for

prioritering av prosjektene. Strategiplanen ligger på norskvann.no/ Om Norsk Vann/Strategi.

Prioriteringskriterier Følgende kriterier legges til grunn for arbeidet med prioritering av 2016-prosjekter:

Kriterium 1:

Kriterium 2:

Kriterium 3:

Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller: Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %.

Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene.

Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

• Tekniske veiledninger/rapporter • Forvaltningsveiledninger/ -rapporter • Strategiske prosjekter/ utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området.

Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene.

Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier; • Små kommuner • Store kommuner • Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet.

Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium.

bulletin 3-2015

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Prioriteringsprosessen Forslag til prosjektprioritering legges ut på høring på norskvann.no 1. november, og sendes til de grupper som er representert i prosjektutvalget.

Høringsfrist er 1. desember 2015. Merknader og forslag til endringer i prioritering kan sendes til fia@norskvann.no.

På bakgrunn av de innsendte kommentarene vil direktøren utarbeide innstilling for prosjektutvalget.

Prosjektutvalget holder sitt prioriteringsmøte medio januar og den endelige prosjektprioriteringen for 2016 tas av styret i Norsk Vann ultimo januar.

Kriterium 4:

Kriterium 5:

Kriterium 6:

Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller: Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy.

Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode.

Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet.

Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/-administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt.

Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet.

Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet.

31

32

bulletin 3-2015

Ny norsk standard om avstandskrav for ledninger i grunnen

Effektivisering av ledningsarbeider | Av Tom Baade-Mathisen, Norconsult, leder av standardiseringskomiteen Samarbeidsforum for ledninger i grunnen arbeider for å øke effektiviteten i arbeidet med framføring av kabler og ledninger som legges i offentlige veger.

Et av effektiviseringstiltakene er utarbeidelse av to Norske Standarder.

Samarbeidsforum for ledninger i grunnen er en bredt sammensatt gruppe fra departementer, private og offentlige aktører. Forumet ledes av fagdirektør Magnar Danielsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Norsk Vann har sekretærfunksjonen og er medlem i arbeidsut-

valget. Foruten standardiseringsarbeid er forumet blant annet involvert i følgende effektiviseringsarbeid: • Felles kommunal graveinstruks • Reduksjon av graveskader • Implementering av bredbåndsdirektivet • Pilotering av ledningsstandard

Prinsipp for fordeling av gategrunn iht. NS 3070. Vann og avløp legges i sone D.

To NS’er Forumet har tatt initiativ til å utarbeide to Norske standarder, NS3070-1 og NS3070-2. Etter anmodning og finansiering fra Samarbeidsforumet ble det viktige arbeidet med standardene igangsatt i regi av Standard Norge med først komitemøte i mars 2013. Den første standarden, Avstandskrav for ledninger i grunnen, NS3070-1 er nå ferdigstilt.

Ulike interesser Komiteen har bestått av 17 medlemmer fra ulike aktuelle aktører, og det er gjennomført 16 møter for å komme frem til en endelig standard.

Det har vært mange gode diskusjoner i komiteen om forhold i standarden der ulike interesser har blitt lagt frem, og det har vært en møysommelig prosess å få til enighet om det endelige produktet som vi nå er stolte av har gått i trykken.

Ulik praksis Utgangspunktet for behov om anbefalte avstandskrav mellom ledninger i grunnen har vært svært ulik praksis i kommuner og hos offentlige og private infrastruktureiere. Dette er nå koordinert i standarden og det er også anbefalt hvordan ledninger skal organiseres i soner i veger og gater, se eksempelet under. Vi gratulerer Standard Norge v/prosjektleder Rune Sandvik med den nye standarden og både håper og regner med at den vil bli flittig brukt i bygge- og anleggsbransjen i Norge i tiden fremover!

Standarden kan bestilles på NS-hjemmeside www.standard.no

bulletin 3-2015

Ny norsk standard om avstandskrav for ledninger i grunnen

Stor nytte for kommunene | Av Rune Berge, Bærum kommune, Norsk Vanns representant i standardiseringskomitéen Norsk Standard for bedre samordning av ledninger i grunnen, NS 3070 del 1, ble utgitt 1. juli. Standarden setter krav til plassering av parallell og kryssende infrastruktur i grunnen. Dette vil være et nyttig verktøy for kommunene for å styre bruken av kommunal veigrunn til teknisk infrastruktur.

Norsk Vanns rolle Norsk Vann har bidratt til standardiseringsarbeidet ved finansiering sammen med 10 andre aktører. Odd Arne Vagle fra Sandnes kommune og Rune Berge fra Bærum kommune er Norsk Vanns representanter i standardiseringskomiteen. Norsk Vann har gitt innspill underveis i prosessen med standarden, basert på behandling i Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen og innspill fra Norsk Vanns medlemmer. Se bl.a. høringsuttalelse fra september 2014. Mange gode innspill ble mottatt. Komitéen har innarbeidet kommentarene på et noe mindre detaljert nivå samordnet med de andre typene infrastruktur.

Behov Bedre samordning av traséer for ledninger i grunnen er viktig både sikkerhetsmessig og økonomisk. De ulike bransjene og myndighetene på området har sett behovet for felles regler for avstand mellom de ulike typene infrastruktur og regler for innbyrdes plassering og krysninger.

Klarere bestemmelser er viktig både for nyanlegg og for vedlikehold og reparasjon av ledninger.

Utforming av standarden Etter innledende kapitler inneholder standarden en presentasjon av viktige momenter for ulike typer infrastruktur i grunnen, for å skape bedre forståelse for hverandres behov.

Deretter beskrives prinsipper for felles føringer, støttet av figurer med eksempler for ulike vei- og gatesnitt.

Til slutt er det vist et flytdiagram for prosedyre ved samordning. Løsningene i standarden har nødvendigvis

blitt et kompromiss mellom de ulike særinteressene hos aktørene.

Nødvendig med tilpasninger Idealsituasjonen for bruk av standarden er opparbeidelse av en ny vei/ gate med tilhørende infrastruktur i jomfruelig terreng, eller ved en komplett sanering av en strekning. Realiteten ved utbygging eller omlegging av infrastruktur i grunnen er oftest at det allerede ligger eksisterende anlegg i grunnen som eierne ikke ønsker å gjøre noe med. Tiltakshaver må derved ta hensyn til en rekke bindinger som hindrer ideell disponering av volumer under veien/gata.

Denne situasjonen har så mange varianter at den er umulig å standardisere. Komitéen har valgt å vise løsninger for jomfruelig grunn, men for ulike vei- og gatesnitt.

Deler tverrsnittet Løsningsforslagene legger opp til at hver anleggseier får kun én del av gatetverrsnittet til sine hovedføringer der dette er mulig. Tilknytninger og føringer til abonnenter anbefales utført slik at oppgraving ikke blir nødvendig ved fremtidig utskifting eller reparasjon.

Kommunenes bruk av standarden Kommunene har forvaltningsmyndighet for kommunale veier etter veilovens §32. Anlegg av teknisk infrastruktur i kommunal vei krever tillatelse fra veiholder. Kommuner, som ikke allerede har systemet i orden, bør etablere en strategi for hvordan deres veier og gater skal forvaltes med tanke på utnyttelse av grunnen til ulike former for infrastruktur. Dette bør gjøres i et samar-

beide mellom veiansvarlig og VA-ansvarlig. Utgangspunktet bør være eksisterende infrastruktur og juridisk grunnlag for dette, samt den nye standarden. Start med de viktigste veiene/gatene og der konkrete tiltak er nær forestående. Når en aktør planlegger anleggstiltak bør det vurderes om mindre omlegginger av eksisterende anlegg kan bidra til et mer ryddig system for fremtiden.

Det bør vurderes å sette av føringskorridorer for forventede fremtidige anlegg.

Videre arbeid i komiteen Komiteen jobber nå videre med utvikling av NS 3070 del 2 som vil omhandle retningslinjer for kostnadsfordeling mellom ulike ledningseiere ved framføring av ledninger i grunnen. Det er forventet at del 2 av standarden vil komme på høring i årsskiftet 2015/2016. Evt. spørsmål og innspill til dette arbeidet kan rettes til einar.melheim@norskvann.no.

33

34

bulletin 3-2015

Sommervikarer i Bærum kommune | Av Martin K. Skjenken, sommerhjelp i Norsk Vann På Bærum kommunes kontorer holder Maiken Veium Schatvet (22) og Andreas Lindhjem (24) til. De er årets utgave av Bærum kommunes sommervikarer, og er begge universitetsstudenter på vei inn i det 4. studieåret. Maiken studerer på bygg- og anleggslinja på NTNU mens Andreas går vannlinja på NMBU. Her skal vi få vite mer om studentene, deres sommerjobb og tanker de har om bransjen.

Andreas startet opprinnelig utdanningen innenfor et annet fag, men fikk gode anbefalinger av medstudenter og venner om å starte på VA-masteren. Hans interesse for VA som fag har siden vokst i takt med gode foredragsholdere og professorer som har vært dyktige til å engasjere studentene helt fra begynnelsen. Spesielt er det gjenvinning av energi og næringsstoffer i en renseprosess han synes er spennende.

Maikens interesse for VA ble vekket ca. 10.000 km lenger unna. Hun var på en klassetur til Singapore, og på omvisning på et gigantisk vannrenseanlegg der de renset avløpsvann til rent drikkevann. Dette var veldig fascinerende, og dermed var det gjort.

Hvordan fikk dere sommerjobb i Bærum kommune og hvorfor søkte dere?

Maiken: Jeg hadde lyst til å prøve ut vannfaget og hadde et godt inntrykk av å jobbe i en kommune etter å ha jobbet i et kommunalt foretak forrige sommer. Så jeg søkte – og fikk tilliten.

Andreas: Jeg har jobbet hver sommer men ikke med noe relevant. Jeg ville derfor prøve å få tak i noe relevant å jobbe med denne sommeren. Så da jeg så utlysningen på Norsk Vann sine hjemmesider tok jeg kontakt.

Jeg synes jeg var heldig som fikk denne stillingen.

Hva har dere gjort her i Bærum kommune og hvilket ansvar har dere fått?

– Den første uka var vi med driftsavdelingen og så hvordan de jobbet, sier Maiken. – Her fikk vi være med på kildesporing, spyling av rør, tv-bil, inspisering av kummer og generelt vært med på det praktiske, kompletterer Andreas. – Etter dette var vi en uke på Aurevann vannverk for å se på hvordan det rene vannet blir renset, og vi fikk en liten titt på Kattås vannverk og tilhørende pumpestasjoner, legger Maiken til. Denne uka er de på kontoret og driver med grunnlagsoppgaver for separering, hvor de skal ut i terrenget for å studere faresoner slik som hus i groper og ikke-permeable flater. Senere på sommeren vil det bli flere oppgaver for drift.

Hvordan kan kommunene øke rekrutteringen til vannbransjen?

Andreas mener kommunalt ansatte burde bli flinkere til å delta som gjesteforelesere og invitere studenter på besøk. De burde også fremheve fordelene ved å jobbe i en kommune, slik som naturnære anlegg, gode arbeidstider, trygghet og forutsigbarhet. Maiken legger til at de burde vise frem spennende prosjekter og den varierte arbeidsdagen man opplever i en kommune. Begge er enige i at sommerjobbene bør være godt tilrettelagt, der sommervikarene priori-

teres og at det finnes et bra opplegg fra første dag. I tillegg, sier Maiken, må stillingsannonsene komme frem til målgruppen. – Bruk sosiale media, kontakt studieleder på skolen og vær der studentene er.

Hva er det beste rekrutteringstiltaket?

Maiken: Jeg mener det er å fremheve spennende og spesielle prosjekter.

Andreas: Det er å øke synligheten og å stille opp som gjesteforeleser.

Hvordan har Bærum kommune vært som arbeidsgiver?

Maiken og Andreas synes Bærum kommune har vært flinke til å vise fram det mangfoldet man kan jobbe med. Begge ble overrasket over at det finnes så mange og varierte oppgaver, og sier at det er et stort pluss ved det å jobbe i en kommune. Kommunen har vært veldig lydhøre og hjelpsomme når vi har meldt fra at vi har for lite å gjøre – da har de ordnet med flere oppgaver med en gang.

Generelt bør man heller ikke være redd for å teste ut studenter og sette de til å gjøre litt vanskelige oppgaver, sier Andreas. – Vi tar gjerne utfordringer!

Hva gjør vannbransjen interessant for akkurat dere?

Maiken: Gode muligheter for jobb, alltid utfordringer og aldri slutt på arbeidsoppgaver.

bulletin 3-2015

Maiken og Andreas er sommervikarer i Bærum kommune.

Andreas: Gode muligheter videre m.t.p. utvikling av ny teknologi, spesielt når det kommer til rensing og energigjenvinning.

Hvordan ser deres framtid ut?

Maiken: Jeg skal fokusere på bygg og anlegg nå fremover, derimot vil jeg ikke avskrive å jobbe i vannbransjen i fremtiden.

Andreas: Jeg skal se på mulighetene for å forske på energibesparing ved å bytte ut lysstoffrør med LED lys ved UV- bestråling. Håpet er at noen i bransjen ønsker å involvere seg i dette temaet, i en eventuell masteroppgave. I framtida er en kommune en veldig sannsynlig arbeidsgiver.

Norsk Juniorvannpris | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Norsk Juniorvannpris utfordrer alle ungdomsskoler og videregående skoler til å gjøre spennende vannforsøk i sin nærhet. Kanskje er dine funn noe som resten av forskermiljøene og vannbransjen bør vite om?

Norsk Juniorvannpris er en årlig konkurranse for unge naturforskere. Konkurransen prøver å øke interessen for naturfag og den spennende forskningen man kan gjennomføre på naturen og nærmiljøet. Temaet kan du velge selv – det viktigste er at prosjektet gjennomføres med forskerånd, at du går grundig til verks og at du bruker tid på prosjektet slik at du får med ulike aspekter gjennom året.

Selve konkurransen foregår på nyåret.

De innsendte bidrag blir vurdert av en fagjury bestående av representanter fra skoleverket, universiteter, høgsko-

ler og næringslivet. De tre beste bidragene blir invitert til å presentere sitt prosjekt og sine resultater i den norske finalen, som foregår i Oslo i forbindelse med Verdens Vanndag.

Vinneren av Norsk Juniorvannpris representerer Norge i en årlig internasjonal konkurranse i Stockholm.

Norge trenger flere forskere som kan undersøke hvordan endringer finner sted og hva vi best mulig kan gjøre ut av det. Kanskje du skal melde deg på neste års Norsk Juniorvannpris?

For informasjon gå inn på www.norskjuniorvannpris.no Du som kommune, leverandør, produsent eller konsulent i vannbransjen Har du en utfordring i ditt nærmiljø som omfatter vannproblematikk?

Hvorfor ikke utfordre en lokal skole til å gjennomføre et forskerprosjekt om

Foto: Norsk Juniorvannpris ved Live Semb Vestgarden

En spennende forskermulighet for deg mellom 15 og 20 år

Vinneren av Norsk Juniorvannpris 2015 representerte Norge under den internasjonale finalen i Stockholm.

Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad, Ski ungdomsskole hadde forsket på «Midtsjøvann – et bærekraftig vann?». De representerte Norge under den internasjonale finalen i Stockholm.

akkurat din vannutfordring? Kanskje får du en løsning og et bidrag til drive en effektiv vannleveranse? Uansett gir du et viktig bidrag til interesse for nærmiljøet og økt forståelse for nødvendige forskningsprosjekter.

35

36

bulletin 3-2015

Tilbakeslag

Oppfølging av risikoabonnenter i Bergen kommune – krav om tilbakeslagssikring for å hindre forurensing | Av Sigrid Teige Øye, Vann- og avløpsetaten, Bergen Kommune Spesielle trykkforhold kan føre til at forurenset vann eller andre væsker strømmer fra et tappested tilbake til det interne vannledningsnettet, eller ut på offentlig vannledningsnett. Drikkevannsforskriftens § 5 stiller krav om at vannverkseier skal kartlegge mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet, og ha styring med punkter og prosesser som er kritiske. Abonnenter som håndterer væsker som inneholder smittestoffer og/eller kjemikalier kan innebære risiko for tilbakeslag på vannledningsnettet. Det er krav om at disse såkalte risikoabonnentene bør ha montert vern i form av tilbakeslagssikring. Mattilsynet følger opp at vannverkseier har tilstrekkelig oversikt over risikoabonnenter.

Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune har lenge hatt register over risikoabonnenter. Vi har imidlertid sett behov for et mer komplett register og et bedre system for oppfølging. Vi startet derfor høsten 2014 et prosjekt.

Målet har vært følgende: • Bedre og mer komplett register over risikoabonnenter og type tilbakeslagssikring.

• Mer informasjon om risikoabonnentene for å vurdere behov og nivå på tilbakeslagssikringen.

• Bedre system for registrering og oppfølging av risikoabonnentene via våre fagsystem.

• Etablere system for oppfølging og kontroll av tilbakeslagssikring hos risikoabonnentene.

• Bruk av virkemidler overfor virksomheter som ikke har/vil gjøre tiltak.

• Bevisstgjøre og bygge kunnskap blant rørleggere og risikoabonnenter.

Underveis har vi samarbeidet tett med Oslo VAV. De var i gang med tilsvarende prosjekt og har mye av de samme utfordringene. Dette samarbeidet har vært nyttig for oss og har bidratt til at vi har fått gode innspill og erfaringer. Med samarbeid har vi slik kommet lengre.

Hva har vi gjort til nå 1. Oppdatering av vårt eksisterende register over risikoabonnenter.

I starten foretok vi en del søk og oppringing for å oppdatere kontaktopplysninger. Et viktig forarbeid for å sikre at brev kom frem, og gjerne til en som kan svare; f.eks. riktig avdeling eller en vaktmester da vi gjerne har kontaktinfo på daglig leder som ofte ikke kan svare. Når vi ringte spurte vi samtidig om hva slags smitte/ væsker virksomheten håndterer, om de har tilbakeslagssikring, type sikring osv. Noen ga da opplysninger som medførte at vi kunne «luke de ut» av vårt register. F.eks. bønder som ikke drev lenger.

2. Sammenstilling av eget register med foretaksregisteret i Brønnøysund.

Vi gjorde et utvalg av alle virksomheter i Bergen kommune registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund på næringskoder som kan inneholde risikoabonnenter. Disse var i stor grad sammenfallende med de i vårt register, men vi fant noen nye potensielle.

3. Uttak av info fra andre fagsystem i etaten vår. F. eks. har våre kontrollører ved vannmålertilsyn observert og registrert data vedrørende tilbakeslagssikring i fagsystemet Gemini vannmåler.

4. Forberedelse av kartleggingsundersøkelse for risikoabonnentene.

Vi vurderte hvilke opplysninger vi trenger å vite mer om og hvordan vi skal registrere disse for å kunne følge virksomhetene opp i ettertid.

Her så vi også til Oslo VAV sine erfaringer. Vi utarbeidet så en spørreundersøkelse med konkrete spørsmål og svaralternativ for å sikre enhetlige svar og lettere registrering. Første pulje ut ble «verstingene», dvs. de vi har vurdert til å utgjøre størst risiko. Som utgangspunkt har vi brukt næringskoder fra Brønnøysund sammen med vår kjennskap til næringen.

Ut fra dette har vi delt de inn i risikonivå rød, gul og grønn.

Vi valgte først nå å jobbe videre med den høyeste risikogruppen; rød. De relevante bedriftene ble

Foto: Einar Sætre

bulletin 3-2015

Tilbakeslagssikring fra Bergen

valgt ut, dvs. de som var tilknyttet offentlig vannforsyning og som har en bestemt type produksjon og relevante vannsystemer. Spørsmålene tilpasses kategori. I tillegg ble det laget egen nettside og veiledning. Se www.bergen.kommune. no/risikoabonnenter 5. Utsending av brev med link til spørreundersøkelse på våre nettsider.

Brev ble sendt til 172 risikoabonnenter i rød væskekategori 22. mai 2015. Svarfrist 12. juni. Virksomhetene fikk vite at vi har vurdert dem som «risikoabonnent» etter uttrekk av næringskode i Brønnøysund-registrene. De fikk også veiledning om de ulike væskekategoriene og hvilke typer tilbakeslagssikringer som finnes. Virksomhetene ble også oppfordret til å ta kontakt med rørleggerforetak for vurdering av behov for tiltak, dersom de var i tvil.

6. Utsending av brev til rørleggerforetak i Bergen med informasjon om prosjektet. Vi informerte om at abonnentene var oppfordret til å kontakte rørlegger for vurdering av behov for tilbakeslagssikring og type. De fikk også link til nettside og samme veiledning som abonnentene.

Status og erfaring så langt?

Vi fikk svar fra 56 % av 172 mottakere innen fristen 12. juni. Vi sendte purring til de resterende med ny svarfrist 12. august. Vi vil nå fremover ringe/purre de som ikke har svart frem til vi har fått svar og kontakt med alle.

Flere virksomheter som fikk brev tok kontakt fordi de er i tvil eller har lite

kunnskap om hva slags installasjoner de har, eller de oppfatter ikke seg selv som risikoabonnent. I svarene har 27 virksomheter oppgitt at de har et anlegg som krever tilbakeslagssikring, men 16 av disse oppgir at de ikke har eller ikke vet om de har sikring montert. Det er et klart behov for informasjon og oppfølging. Det viser seg også at foretaksregisteret i Brønnøysund ikke er så oppdatert som man skulle ønske. Noen virksomheter har vært registrert på feil næringskode eller på en kode de ikke er kjent med. En del, særlig bønder, svarer at de har avviklet foretaket for flere år siden, men de står fortsatt oppført i Brønnøysund.

En del har oppgitt å ha kontaktet rørlegger for vurdering, og at de vil svare når de vet mer. Det er bra! Men enkelte rørleggere er også usikre på dette med tilbakeslagssikring og hva som vil være rett type å montere.

VA-miljøblad 61 er en veileder. Vi må se på om vi skal stille mer konkrete krav i f.eks. vår VA-norm. Det er behov for mer informasjon også for rørbransjen på feltet. Vi vil ta opp tilbakeslagssikring som tema på vår årlige fagdag for rørleggere i oktober.

Hva vil vi gjøre videre? Basert på svarene, vil videre oppfølging være: • Tilsyn og pålegg om montering av tilbakeslagssikring for virksomheter som utgjør reell risiko. De med behov for tiltak må følges opp.

Sanitærreglementet i Bergen kommune vedtatt av bystyret er bindende for alle tilknyttede abonnenter. Punkt 3.3 som sier at vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakesuging eller inntrenging av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted, gir oss hjem-

mel til å kreve slik sikring montert.

Vi vurderer å innføre pålegg om montering. Sanitærreglementets punkt 1.6 gir også mulighet til å iverksette sanksjoner ved overtredelser. Vi kan da f.eks. la arbeidet bli utført for eiers regning om de ikke selv vil montere etter gitt pålegg.

• Egenrapportering og stikkontroll av tilbakeslagssikring. Vi vurderer en årlig innrapportering på status. Det bør også være en form for stikkontroll/ tilsyn. Hvordan dette praktisk skal gjennomføres er ikke avklart. En tanke er at det kan gjøres samtidig med vår vannmålerkontroll. I Bergen skal alle næringsabonnenter ha montert vannmåler. Denne er ofte plassert i fysisk nærhet med tilbakeslagssikring. Vi ser også på hvordan tilsyn skal dokumenteres. F.eks. vil bildedokumentasjon være nyttig.

• Tilpasninger av fagsystem, kontakt med systemleverandør. Vi ønsker å kunne registrere flere opplysninger mht. tilbakeslagssikring. Til nå har man kun registrert slike som installasjon på ledning. Det har vært lite mulighet til å kunne si noe om type, status, alder osv. Ei heller noe om oppfølging, tilsyn og kontakt med virksomheten. Dette bør forbedres.

Tilbakeslagssikringene bør også koordinatfestes.

• Få på plass automatikk for jevnlig oppdatering av registeret. Det må sikres at registeret «vaskes» jevnlig for å få inn nye virksomheter, nye eiere, samt fjerne de som avvikler o.l. Vi må også få abonnentene selv til å ta kontakt ved endringer.

• Kartlegging av risikoabonnenter med lavere risiko. Vi startet med å kartlegge og følge opp «de verste» først.

Etter hvert skal vi følge opp også de med mindre risiko. Erfaringen fra 1. pulje blir da nyttig.

Vi er fortsatt underveis. Vi ser at prosjektet vil gi oss en bedre oppfølging av risikoabonnenter og slik bidra til en enda tryggere vannforsyning. Vi deler gjerne våre erfaringer så langt! Det vil være positivt om også flere kommuner går i gang med lignende prosjekt.

37

38

bulletin 3-2015

Tilbakeslag

Mer fokus på forurensning ved tilbakeslag | Av Tina Trydal Prifti, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Vårt hovedmål er å sikre Oslos innbyggere rent vann til alle formål. I dette ligger ansvaret for å sikre vanndistribusjonsnettet mot tilbakeslag av forurenset vann. Vi ønsker at alle abonnenter skal ha sikret sine påkoblinger, slik at forurenset vann ikke kan slå tilbake til offentlig vanndistribusjonsnett.

VAV ønsker bedre oversikt og oppfølging av installert tilbakeslagsbeskyttelse på private stikkledninger, for å redusere faren for forurensing av vanndistribusjonsnettet. Fordi tidligere informasjonskampanjer og undersøkelser ikke har gitt oss god nok informasjon, har vi valgt å satse på å gjennomføre tilsynsbesøk hos næringsabonnenter/virksomheter, hvor forurensningsfaren er størst.

For å sikre gjennomføringen har vi satt av en fulltidsstilling for å jobbe kun med dette fagfeltet fremover.

Krav Det har i mange år vært et krav i Plan- og bygningsloven, og i Oslo kommune sitt sanitærreglement, at en skal sikre at forurenset vann ikke tilføres vanndistribusjonsnettet ved tilbakeslag. Kravet om sikring mot tilbakeslag gjelder for alle nye og eksisterende installasjoner og anlegg. Alle nybygg i Oslo må dokumentere at det er installert tilbakeslagsbeskyttelse på vanntilførselen, og hvilken type tilbakeslagsbeskyttelse som er installert, før de får ferdigattest.

Tilsyn For å oppnå større bevissthet om dette hos virksomheter som potensielt håndterer væsker av helseskadelig art, startet vi opp med å gjennomføre tilsyn våren 2015. Tilsynene blir utført hos tilfeldig utvalgte næringsabonnenter/virksomheter som vi antar håndterer kjemikalier og/eller bakterier/virus. Dette for å undersøke om det er installert tilbake-

slagsbeskyttelse, i tråd med lover og regler og i henhold til forurensningsfaren de utgjør. Vi har valgt å bruke ressurser der vi antar at forurensingsfaren er størst, hos næringsabonnenter, og prioriterer derfor ikke å bruke ressurser på tilsyn av husholdningsabonnenter nå.

inntaket for vann. Vi gir en tidsfrist for å rette opp eventuelle avvik, og følger opp med pålegg hvis dette ikke overholdes. Anmerkninger gis ved manglende beskyttelse på installasjoner, som kan føre til forurensing ved tilbakeslag, på vannledningsnettet internt i bygningen, og følges ikke opp med pålegg. Våre erfaringer med oppfølgingen etter tilsyn viser at de fleste gjør en innsats for å rette seg etter de krav som er stilt i standarden.

De fleste virksomheter er i den tro at deres anlegg enten allerede er sikret mot tilbakeslag, eller at det ikke utgjør en fare for tilbakeslag. Dette er ofte ikke tilfellet. Ofte ser vi at valg av type tilbakeslagsbeskyttelse ikke er i henhold til den væsketypen de håndterer og den forurensningsfare de utgjør.

Resultatene viser at vi bør fortsette å gjennomføre tilsynsbesøk, da det enda ikke er funnet noen som ikke har fått tilbake en tilsynsrapport uten avvik eller anmerkninger. Tilsynene bør gjøres både for å avdekke avvik hos virksomheter, men også å øke bevisstheten rundt tilbakeslag og faren tilbakeslag kan utgjøre.

Resultater Etter tilsynsbesøket skriver vi en rapport som oppsummerer det vi har registrert under tilsynet. I tilsynsrapporten gir vi avvik ved manglende eller feil type tilbakeslagsbeskyttelse, i henhold til NS-EN 1717, på hoved-

Videre arbeid Erfaringene og funnene vi gjør oss under tilsynene i 2015 vil danne grunnlaget for hvordan tilsynsordningen blir lagt opp videre, med hensyn på antall tilsyn per år, prioritering av ressurser og prioritering av abonnenter.

Installert tilbakeslagsbeskyttelse etter at vi har vært på tilsyn og gitt krav om å rette opp avvik i tilsynsrapport.

bulletin 3-2015

Rekruttering til vannbransjen – en jobb for deg og meg | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken og Einar Melheim, Norsk Vann På norske universiteter og høgskoler er det er mange studenter som lærer litt om vannfag. Noen av disse velger full fordypning i fagområdet. Med eller uten fordypning kan disse ungdommene tilføre bransjen både sårt tiltrengt arbeidskraft og ny kunnskap. Forutsetningen er at bransjen samlet øker sin positive synlighet slik at studentene både har lyst til å jobbe hos oss og bidra til at vi opprettholder vårt gode tjenestetilbud til abonnentene.

promotøren for vår spennende bransje er bransjen selv, – vi må gripe muligheten og bruke den. Nedenfor ser du et eksempel fra Jessheimdagene der Norconsult fikk vist frem vannbransjen på en positiv måte med Norsk Vann materiell og fylte vannflasker.

Flere studerer vann Martins studier viser at antall utdannede studenter med vannfag i år er litt høyere enn tidligere år. Det er et flott bidrag til kompetanse i vår bransje, men for å opprettholde og øke trenden trenger vi likevel enda flere inn.

Utfordringen til bransjen selv er hvordan vi skal øke vår positive synlighet slik at studentene bevisst velger vann som fag? Det holder ikke med en enkel jobbannonse i mediene. Vannbransjen må tørre å vise seg frem, tørre å informere politikere og innbyggere om vårt fremragende arbeid og leveranse, kjøre spennende og synlige kampanjer, samt gjøre litt utradisjonell aktivitet som å delta på lokale markedsdager og gi ut informasjon om bredde og de mulighetene vannbransjen tilbyr. Den beste

Foto: Norconsult

Årets sommerhjelp i Norsk Vann, Martin Skjenken har gjennomgått utdanningstilbudet innenfor vannfag hos samtlige høgskoler i Norge. Han har kategorisert den faglige undervisningen og fått frem en oversikt over antall studiepoeng som tilbys på de ulike studiestedene. I gjennomsnitt ligger «vanntilbudet» på rundt 30 studiepoeng, inkludert bacheloroppgaven som gir en relevant fordypning i vannfaget. Oversikten som Martin har satt opp skal brukes videre i høgskoleprosjektet til Norsk Vann – der vi setter fokus på hvordan vi kan gi et godt utdanningstilbud og utdanningsløp til studentene, samt øker synligheten av faget. I dag ligger vannfagene delvis «skjult» under byggfaglig linje, og det er mer tilfeldigheter enn bevisste valg som gjør at studenten ender opp med en bachelorgrad i vann.

Gjør det sammen Det er mange og gode eksempler på synliggjøring av vannbransjen fra enkeltaktører. Effekten ville imidlertid blitt så mye større om hele bransjen gikk sammen om å markedsføre seg.

For studentene vil det være et stort fortrinn å vite at det er mulighet for å velge jobb hos leverandører, rådgivere eller kommuner over hele landet.

Står hele av bransjen sammen på stand neste år?

39

40

bulletin 3-2015

bulletin 3-2015

Gaute og Rolf Losnegård

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Peter Andreas Blix – i strid for vekst og vern Biografier er sjelden interessant lesning.

Denne er et unntak. Den handler om en spesiell og fargerik person og er en fantastisk historiebok om norsk ingeniørkunst på 1800-tallet.

Peter Blix var født i festningsbyen Fredriksvern, nåværende Stavern i 1831. Vi får vite hvorfor Fredriksvern ble valgt til base for den dansk-norske marinen og hvorfor basen ble flyttet til Horten i 1850. Da Peter var 5 år flyttet familien til Kristiania. Den ferske hovedstaden var i rivende utvikling og mange nasjonale institusjoner som Slottet, Universitetet, Rikshospitalet og Norges Bank var under bygging. Den teknisk interesserte Blix ble imponert over alt dette byggearbeidet.

Det fantes ikke teknisk utdanning i Norge i 1850. Som mange andre norske arkitektstudenter reiste Peter til den polytekniske høgskolen i Hannover i Tyskland og tok utdannelse innen ingeniørkunst og arkitektur.

Peters første jobb var i Kanalvæsenet. Det meste av transporten foregikk til sjøs og en viktig oppgave for staten var å gjøre elvene farbare for båttrafikk. Telemarkskanalen ble bygd med imponerende sluseanlegg og det var planer om å bygge kanal fra Kristiania til Øyeren og videre i Glomma og Vorma til Mjøsa.

Etter stor politisk diskusjon ble det vedtatt å bygge jernbane fra Kristiania til Eidsvoll. Banen åpnet i 1854 og deretter ble utbygging av jernbane ansett som viktigere enn kanalbygging. Blix tok da jobb som assistent hos Stadsingeniør Daniel Hansen i Bergen. To sterke personligheter som ofte hadde harde diskusjoner. Blix hadde store planer om nytt kombinert vannverk og kraftanlegg fra Svartediket. Disse ble forkastet av Hansen.

Hove kirke i Vik. Peter Blix er begravd under midtgangen. Det er mulig når du eier kirka selv.

Blix gikk da over til arkitektyrket. Først som jernbanearkitekt hvor han tegnet over 40 stasjonsbygninger på Østfoldbanen og Rørosbanen, mange er fortsatt i bruk. Deretter som privatpraktiserende arkitekt hvor han bl. a. tegnet Fleischer´s hotell på Voss og Mundal hotell i Fjærland. I 1874 tok han initiativ til stifting av Den norske ingeniørog arkitektforening, nåværende Tekna. Han ble mer og mer engasjert i Fortidsminneforeningen og reiste tilbake til Bergen, denne gangen med ansvaret for å restaurere Håkonshallen. En stor utfordring i dette arbeidet var å skaffe kleberstein.

En dag fikk Blix besøk av en sogning som hevdet han kunne skaffe stein med riktig kvalitet, han ville imidlertid ikke fortelle fra hvor. Blix ga seg ikke før han fant ut at steinen skulle komme fra Hove steinkirke i Vik. Ny kirkelov fra 1851 påla kommunene å bygge kirker med rom for tre tideler av menigheten. Som mange andre kommuner bygde Vik en stor hvit trekirke, som Blix kalte «Den store hvite Dromedar». Kommuneøkonomien var dårlig og formannskapet så mulighet til å tjene 400 kroner ved salg av den gamle steinkirka. Blix kjøpte da både Hove steinkirke og Hopperstad stavkirke med egne penger. Han flyttet til Vik på sine eldre dager og restaurerte begge kirkene.

bulletin 3-2015

41

Trenger du en oppfriskning?

Velkommen til fagtreff! | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vanns fagtreff arrangeres 20. – 21. oktober på Comfort Hotel lass RunWay, Gardermoen. Årets oktober-fagtreff er en spennende møteplass innen vannbehandling og ledningsnett. Temaene denne gang er vannsbehandling – nye rapporter og erfaringer, gravefrie løsninger i ledningsor nettet, det arrangeres workshop knyttet til vannforbruk og et forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg.

Dag 1 tar vi for oss de nyeste vannbehandlingsrapportene fra Norsk Vann, og aktuelle erfaringer fra anlegg og prosjekter. Stikkord for parallell A: planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg, erfaringer fra Harstad VBA og nye Flåte VBA, vannkvalitet på ledningsnett og beleggdannelse – presentasjon av resultater fra undersøkelser i flere vannverk, oppsummering av Norsk Vanns ozon-biofilter prosjekt, gjennomgang av revisjonen av god desinfeksjonspraksis – nå MBA, inkludert erfaringer fra Lillesand kommune. Avslutningsvis får vi resultater fra et svensk prosjekt hvor sammenheng mellom barrierehøyde og sykdomsforekomst er vurdert.

SSTT gir deg en grundig gjennomgang av gravefrie løsningerr i parallell B. Først gis det en opp-eskrift på hvordan finne ledningene som bør skiftes ut. Metoderr for redusert graving blir deretter grundig behandlet. Strømpeforing og PE-rør som siste tema gir deg en solid ballast for å kunne vurdere denne typen tiltak og kontrollere arbeidet.

Dag 2 er viet et ønske om i enda større grad å skape en arena for erfaringsutveksling hvor alle deltar aktivt. Parallell A er et forum for drift av koaguleringsanlegg. Innleggene er fokusert på deling av kunnskap og erfaring fra drift, og det er satt av god tid til diskusjon og spørsmål.

Workshop om vannforbruk er en del av et pågående Norsk Vann prosjekt, og starter med å gi et bilde av og de harde fakta om vannforbruket.

Riktige svar på VA-Quiz fra side 25: 1. a) rekeskall 2. b) ca. 15%

Deretter diskuteres muligheter for å få oversikt over vannforbruket, om lekkasjer og trykkreduksjon og utfordringer ved storbyforsyning. Parallellen avsluttes med god tid til debatt og dialog, og kanskje en konklusjon på hvor vannet egentlig finner veien?

5. b) Elven har sitt navn efter den hinduistiske gudinne Ganga som ble brakt ned på jorden som flod for å rense mennesker for negativ karma.

3. Marianergropen (vest i Stillehavet) 4. Vannforgiftning – en tilstand der for høyt vanninntak medfører for lave saltkonsentrasjoner i kroppen

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk?

Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

VA - Q U I Z

Høstens fagtreff blir liggende tett inntil den nordiske avløpskonferansen i Bergen 4. – 6. november, derfor blir det vann og ledningsnett på menyen i oktober. Merk at avløpsfaglige tema ikke er helt fraværende – SSTT tar for seg dette i sin parallell.

42

bulletin 3-2015

PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Terje Lilletvedt

Yrke:

Byingeniør Kristiansand kommune

Alder:

46

Sivil status:

Gift, 2 barn (19 og 21 år)

Aktuell som:

Vertskap for Årskonferansen 2015

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Jeg holdt på å rapportere økonomistatus for Ingeniørvesenet pr. juli i Corporator, kommunens målstyringssystem. Ellers er det budsjettforberedelser til 2016 det går i for tiden.

Hva er din bakgrunn i Vannbransjen?

Jeg er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1994 på Institutt for vassbygging.

Jeg har arbeidet en del år i Asplan Viak, både i Bergen og i Kristiansand, hovedsakelig med vann- og avløpsprosjekter. I noen år var jeg utro mot vannbransjen og hadde nesten 3 år i Otera, et entreprenørselskap for energibransjen, før jeg tok til fornuft ved å takke ja til å bli byingeniør i Kristiansand kommune i 2007. Som byingeniør har jeg ansvar for vei, vann og avløp og en ganske stor entreprenøravdeling på de fagområdene. Til sammen er vi 165 ansatte i Ingeniørvesenet.

Hva brenner du mest for faglig akkurat nå? Å få lov å bruke mer penger til drift av vann og avløp i vår kommune generelt, og spesielt sørge for at vann- og avløpsanleggene tilpasses klimaendringene som kommer. På grunn av etterslep i utskifting av ledninger over lang tid sliter kommunen med både synkehull på gamle fellesledninger og høy lekkasjeandel på vannledninger. Vi har lave gebyrer i kommunen, så jeg mener vi bør ta oss råd til en betydelig større økonomisk innsats for å rehabilitere ledningsnettet på både vann og avløp og over tid opprettholde en god standard. Ønsket er å få gjort mer av dette på driftsbudsjettet, og bruke dagens investeringsbudsjett til separering og et mer klimatilpasset overvann- og avløpsledningsnett og forsterking av vannledningsnettet.

Jeg jobber for at kommunens politikere og innbyggere forstår at dette er nødvendig selv om det betyr at VAgebyrene stiger noe. Det er en liten kostnad for et mer sikkert og robust vann- og avløpssystem i kommunen.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i Vannbransjen?

Jeg tror jeg er flink å snakke om de tjenestene vi leverer i vannbransjen på en forståelig måte både til innbyggere, politikere og media. Det synes jeg er både gøy og viktig. Det å være synlig håper jeg også kan bidra til økt interesse for og økt rekruttering til vannbransjen.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Hjemmesiden brukes av meg og mine kolleger både til å holde oss oppdatert, finne relevante rapporter og benytte VA-jus. Sistnevnte jusnettverk og bistand fra Elin Riise har jeg og flere kollegaer hatt god bruk for de siste årene. Norsk Vann bulletin distribueres internt i VA-avdelingen, men i tillegg deler jeg også ut et eksemplar til hver av de 9 politikerne som sitter i Byutviklingsstyret (kommunens tekniske utvalg). De kaller den for «dolektyren», og derfor tror jeg de leser litt i den.

bulletin 3-2015

43

Ansatte ved avdeling for Vann og avløp i Trondheim kommune besøkte morgensendingen på NRK Tyholt.

Bowlingkula ble funnet i avløpet.

Verdens toalettdag – 19. november | Av Merete Mauland, Trondheim kommune

Hvis Vannbransjen i Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

På årskonferansen i september skal vi besøke Odderøya renseanlegg, som er under ombygging, og fornyingsprosjekter i Kvadraturen, som er de mest aktuelle prosjekter å vise frem nå. Jeg ville gjerne også tatt med VA-kollegaer til Rossevann vannverk, som ligger veldig idyllisk til og samtidig er et topp moderne behandlingsanlegg.

Dersom det ikke skal være faglig, så ville jeg prioritert å ta med kollegaer på båttur i den sørlandske skjærgård (med nesten alltid fint vær), medbragt ferske reker, krabber og kalde øl.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Jeg har alltid noen større eller mindre prosjekter på hytta og hjemme som jeg sysler med, litt trening (med vekt på litt) bl.a. bedriftsfotball. Dersom mulig-

heten byr seg liker jeg best fisketur ved sjøen eller i fjellet. Det er den beste avkoblingen av alle.

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Det hadde vært hyggelig å ta en tur med Magnar Sekse, fagdirektør for VA i Bergen. Vi ble kjent da jeg skrev min diplomoppgave på NTH hos VA-etaten i Bergen i 1994, der han var en av veilederne. Selv om vi innimellom treffes på ulike VA-arrangement, så kunne en slik tur gi bedre tid til samtaler både faglig og om alt mulig annet.

Hvilke bok leser du nå?

Morsomt at du skulle spørre om det, da jeg i sommerferien fant ut jeg skulle få tatt fatt på «Det viktige vannet», norsk vann- og avløpshistorie. Normalt går det i krimbøker.

Det er kanskje ikke nasjonaldagen, men toalettdagen er en viktig dag for oss som jobber med vann og avløp i Trondheim bydrift. 19. november er verdens toalettdag, og dermed en gyllen anledning til å spre et viktig budskap. Det gir oss en mulighet til å ta en telefon opp til NRK og invitere oss selv til å snakke om dovett på radio. Vi kan kontakte den regionale papir- og nettavisen Adressa for å invitere dem ut på rørinspeksjon og spyling. Forklare folk hvorfor de ikke kan kaste fett og olje i vasken eller engangsservietter i do. Samtidig kan vi spre budskapet på Facebook, Twitter og nettsidene våre.

Vi ønsker å fortelle folk om dovett. Og på toalettdagen har vi en gyllen anledning til å banke inn budskapet vårt; Kun bæsj, tiss og dopapir.

TV-Adressa ble med oss ut og laget innslag om rørinspeksjon og spyling av fett.

bulletin 3-2015

FoU prosjektet Regnbyge3M:

Ny og bedre varsling av ekstremvær og modellering av avløpssystem | Av Geir J. Lindholm, Rosim AS, Vegar Kristiansen, Meteorologisk Institutt, Lars Grinde, Meteorologisk Institutt, Kaia Bing, NMBU De fleste er enige om at klimaendringer har ført til og vil føre til mer regn.

I de tilfeller nedbøren faller som intense regnbyger kan dette forårsake oppstuving og flom i overvanns- og avløpssystemer samt utslipp av fortynnet kloakk til sårbare resipienter. Offentlig VA-infrastruktur står ovenfor store investeringer for å møte disse utfordringene.

Hydrauliske modeller kalibrert mot måledata kan benyttes for å beregne og forstå hvordan VA-systemene fungerer. Overvåking og styring av systemene kan bidra til å redusere overløp, flomskader og forurensningsutslipp.

Til dette er det behov for så gode målinger av nedbør som mulig. Fordi det ofte er vandrende byger som forårsaker problemer trenger vi nedbørdata på minuttnivå og med fin oppløsning i nedslagsfeltet.

Regnbyge 3M Regnbyge 3M er et FoU prosjekt støttet av Regionale Forskingsfond ved Oslofjordfondet. Drammen kommune er prosjekteier, og i tillegg er Trondheim og Oslo kommune viktige partnere i prosjektet. I prosjektet deltar totalt 14 partnere fra forskningsmiljøer og kommunale og private

prosjektet utvikles og benyttes online data fra nedbørmålere i tette nettverk, værdata, modeller og sensorer på ledningsnett og renseanlegg som kommuniserer seg imellom.

aktører innen vann- og avløpsbransjen. Bedre drift av ledningsnettet ved bruk av modeller og nedbørmålinger er noe forskere har jobbet med i flere år. Regnbyge 3M vil kombinere moderne værradar-teknologi og korttidsnedbørmålinger til bruk i høyoppløselige modeller og styringskonsepter for ledningsnett og renseanlegg. I

Ny værradar på Helsfyr Panorama Meteorologisk institutt (MET) er en av partnerne i prosjektet og jobber med å forbedre nedbørskart for beskrivelse av vandrende byger, varsling av sterke regnskyll og prognoser for nedbør til bruk for on-line modellberegninger.

Dronebilde av den mobile X-bånd radaren på Helsfyr Panorama. X-bånd radaren skal i første omgang stå på Helsfyr i et år, med mulighet for å forlenge perioden.

Foto: Zovenfra AS

44

Til dette formålet installerte MET en X-bånd-radar på taket av Helsfyr Panorama i mai i år. Dette er en mindre og mer høyoppløst radar enn de tradisjonelle værradarene man er vant til fra værmeldingene. Rekkevidden er 30-50 kilometer og oppløsningen er 250 meter. Til sammenligning er oppløsningen på de tradisjonelle radarene 1 kilometer. X-bånd-radaren ser dermed 16 nedbørspiksler pr kvadratkilometer i steden for bare ett.

Radarbildet fra X-bånd-radaren oppdateres nå 60 ganger i timen mot de tradisjonelle radarenes 8 ganger i timen. Dette gir et vesentlig forbedret bilde av nedbørens intensitet og bevegelse i nedslagsfeltet.

Foto: Observasjonstjenester ved Meteorologisk Institutt

bulletin 3-2015

Utsnittet over er hentet fra et visningsprogram utviklet av MET som sammenstiller data fra nedbørmålerne hentet fra Regnbyge.no og data fra X-bånd radaren på Helsfyr. Radargrafikken viser nedbør akkumulert over en time, tallene timesnedbør pr. stasjon. Grafen til høyre viser tidslinjen til tre ulike målestasjoner i 3M prosjektet, mengde som linje og intensitet som søyle for hver av stasjonene.

Klokkeslettet for når bygen passerte Meteorologisk Institutt på Blindern er vist i grafen.

Med denne radaren får MET en unik mulighet til å observere nedbøren som forlater skyene. Sammen med et tett nett av korttidsnedbørmålere, 30 i Oslo og 10 i Drammen, vil MET finkalibrere radaren og slik bedre kunne beskrive fordelingen av nedbør i byen, både for overvåking og til bruk i modellberegninger.

Avansert værvarsel MET ser i prosjektet også på muligheten for varsling av sterke regnskyll med kort tidshorisont, såkalt now-

casting, som vil gi mulighet til å sette i verk tiltak for å hindre oversvømmelser når en byge er på vei. Trondheim kommune, med Sintef energi som partner, bidrar i denne delen av arbeidet med en studie innen modellering av bygenes bevegelser mellom faktiske observasjoner.

Dette vil gi en bedre forståelse av bygedannelser og bevegelser, og på sikt medføre bedre korttidsvarsling slik at skadene ved kraftig nedbør blir mindre.

Kontakt: Nettside: www.regnbyge3m.no Leder i styringsgruppen: Live Johannessen, Live.Johannessen@drmk.no Prosjektansvarlig: Dag Lauvås, Dag.Lauvas@drmk.no Prosjektleder: Harsha Ratnaweera, harsha.ratnaweera@nmbu.no Prosjektsekretær: Kaia Bing, kaia.bing@nmbu.no Prosjektkontakt/forsker ved MET: Lars Grinde, larsg@met.no Prosjektleder x-bånd radar ved MET: Vegar Kristiansen, vegark@met.no Prosjektkontakt ved Rosim AS: Geir J. Lindholm, geir@rosim.no

Prosjektet avsluttes i 2016 og et mål er å ha ett fullskala system med online modellering av ledningsnett og renseanlegg med tilhørende sensorer i et brukergrensesnitt, Regnbyge 3M, for Solumstrand rensedistrikt i Drammen.

45

46

bulletin 3-2015

«Vi har en stor vannlekkasje og vi anbefaler at du koker vannet» | Av Lone Skjønhaug, Lørenskog kommune Dette var beskjeden Lørenskog kommunes innbyggere våknet opp til 16. januar i år. I denne artikkelen kan du lese om hvordan vi informerte om hendelsen og hvordan vi som jobber med kommunikasjon opplevde det hektiske døgnet.

En hektisk natt …

Like etter klokken 01.00 natt til torsdag begynte vakttelefonen vår å gløde. Vakthavende forsto at store deler av kommunen måtte være uten vann. Det ble raskt oppdaget at vi hadde en stor vannlekkasje og at store deler av ledningsnettet var trykkløst. Vakthavende tok derfor en beslutning om at det måtte sendes ut en kokeanbefaling.

Første prioritet denne natten ble å få ut informasjon. Vi publiserte artikler, vi hadde statusoppdateringer på facebook og vi tipset media. Nesten 25 000 tekstmeldinger ble sendt ut og mange ble vekket av oss klokken 06.00 fredag morgen med beskjed om at de måtte koke vannet.

Heldigvis var vi forberedt på en kokeanbefaling og vi hadde allerede gjort klar en artikkel med ofte stilte spørsmål om koking av vann. Denne artikkelen ble raskt publisert og forhåpentligvis avlastet denne førstelinjen utover dagen.

Det var ikke mange av oss på jobb denne natten og vi som var her måtte sjonglere telefoner fra innbyggere, sårbare abonnenter og media samtidig som vi forøkte å få oversikt over situasjonen og informere om status.

Vår VA-vakt og vårt mannskap som jobber ute er heldigvis opptatt av god informasjon. Samtidig som at de hadde det hektisk ute, oppdaterte de oss hele veien på hva som skjedde.

Som alle informasjonsmedarbeidere vet, gir god tilgang på oppdatert informasjon vår jobb så mye enklere. … og en hektisk dag Førstelinjen er naturligvis viktig i en situasjon som denne. Det ble derfor sendt informasjon til førstelinjen fortløpende på e-post i løpet av natten, slik at de kunne lese om utviklingen når de kom på jobb.

Ansatte i vår førstelinje bor i Lørenskog og hadde selv hadde blitt vekket av en SMS. Deres tilbakemelding var at det var veldig positivt å få disse e-postene da de kunne lese seg opp på situasjonen til frokosten før de kom på jobb.

Det var en stor avlastning for oss når førstelinjen kom på jobb og kunne ta seg av telefonene, e-postene og meldingene på facebook. Vi kunne nå prioritere informasjonsarbeidet.

Vi kom med fortløpende oppdateringer utover dagen. Vår strategi var å gi informasjon jevnlig slik at alle skulle føle seg oppdaterte.

Trykket fra media minsket ikke utover dagen og vårt buskap kom godt frem i lokalpressen. Det ble flere radiointervjuer, TV –intervjuer, oppslag i aviser og nettaviser.

Så ble det stille Etter å ha ventet på analysen av vannprøvene kunne vi endelig friskmelde drikkevannet fredag formiddag kl. 11.00. Det ble sendt meldinger

bulletin 3-2015

47

Nettverkstreff for

kommunikasjon og synlighet

Av Toril Hofshagen, Norsk Vann || Av

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet og Norsk Vanns sekretariat inviterer til nettverkstreff på Gardermoen torsdag 22. oktober. Tema for dagen er «kommunikasjon og kundeservice for oss som jobber i vannbransjen».

til media, lagt informasjon på nett og sendt ut telefonvarsling. Denne gangen sendte vi ut 26 787 varsler, altså nesten 2 000 flere enn det vi sendte ut torsdag morgen.

Hva lærte vi?

Det ble relativt mange armer og ben den natten vi sendte ut kokevarsel.

Det var få personer til å besvare telefonene. Samtidig skulle det sendes ut telefonvarsling, det skulle lages og publiseres informasjon til nett og til media. I ettertid ser vi at vi burde ha fordelt arbeidsoppgavene litt bedre, en dedikert person bør svare på henvendelser fra media, mens andre bør ta henvendelsene fra abonnentene, mens atter andre bør ta seg av informasjonsarbeidet.

Vår kompetanse på vårt telefonvarslingssystemet er god, men kompetansen er veldig personavhengig.

Etter denne hendelsen ser vi at flere må bli fortrolige med systemet og rutiner rundt telefonvarslingen.

Informasjonen vi la ut på facebook spredde seg raskt. Den første statusoppdateringen vår fikk god spredning og ble sett av hele 54 720 personer.

Man skulle tro at nettrollene skulle komme frem og at vi skulle få en del negative kommentarer, men det stikk motsatte skjedde. Kommentarene var stort sett positive og vi fikk mye skryt av informasjonsarbeidet vårt.

Spesielt godt fornøyd var folk med SMS-ene de hadde fått.

Alt i alt føler vi at vi nådde godt ut til innbyggerne gjennom media, telefonvarsling, nettsider og facebook.

Det ble et hektisk døgn for alle, men det var gøy å se at vi fikk til et godt samarbeid med god informasjonsflyt.

Årshjul og kommunikasjonsnettverk Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har siden starten av 2014 jobbet med felles utfordringer for vannbransjen, knyttet til økt synlighet, omdømme og kundeservice.

To av gruppas viktigste oppgaver har vært å utvikle et årshjul med felles kommunikasjonstiltak for bransjen, samt å opprette et kommunikasjonsnettverk. Kommunikasjonsnettverket har i dag 90 medlemmer og bruker Facebook for utveksling av erfaringer og gode ideer.

Utvid horisonten og få faglig påfyll Vi inviterer derfor deg som jobber med kommunikasjon eller kundeservice til å møte dine kollegaer i vannbransjen, for faglig påfyll, diskusjoner, utveksling av erfaringer, nettverksbygging og sosialt samvær. Tema for dagen vil være årshjul og verktøykasse for informasjon, håndtering av informasjonsflyt ved vannavbrudd og koking av vann, hvordan øke synligheten i media på gode saker, og kundeservice i en digitalisert hverdag.

Nettverkstreffet foregår i forlengelsen av høstens fag-treff, torsdag 22. oktober på Clarion Hotel RunWay, Gardermoen. For ytterligere informasjon, kontakt Thomas Langeland Jørgensen på tlj@norskvann.no.

Program finner du på norskvann.no.

Velkommen!

48

bulletin 3-2015

traineeVANN

Første avspark for traineeVANN

TraineeVANN er vannbransjens nye trainee-ordning. En sjelden mulighet for vannbransjen til å kapre de beste nyutdannede jobbsøkerne, og en unik sjanse for nyutdannede studenter til å få en kickstart på karrieren.

TraineeVANNs første kull er allerede godt i gang.

traineeVANN

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann Det historiske første trainee-kullet består av tre nyutdannede unge mennesker; Merete Stange Sørum (27) fra Bærum, Patrick Bakke (25) fra Åndalsnes og Anne Willumsen (25) fra Hønefoss. Nå har de halvannet år foran seg med nye og spennende utfordringer i ulike bedrifter i vannbransjen. TraineeVANN tilbyr studentene 6 måneders opphold i 3 ulike bedrifter, i tillegg til et kompetanseprogram i regi av Trainee Innlandet. Målet er at studentene etter fullgått tid skal ha skaffet seg bred innsikt i vannbransjens muligheter og ha fått en god start på karrieren.

For bedriftene som deltar i ordningen får man en nyutdannet kompetent

medarbeider i 6 måneder og bidrar samtidig til et kompetanseløft for vannbransjen. Målet er å styrke rekrutteringen av ingeniører til alle deler av bransjen.

Første stoppested – Norconsult Hos Norconsult i Sandvika finner jeg Anne og Merete. Etter bare tre dager i praksis har de allerede et svært godt førsteinntrykk av sin nye arbeidsplass. – Vi har blitt tatt veldig godt imot altså. Norconsult har gode prosedyrer for mottakelse av nyansatte, og vi har fått en plan for oppholdet allerede. Vi har også fått faddere som skal «passe» litt på oss, sier Anne og Merete. De tror de

kommer til å trives godt og synes det er en fordel at det er flere andre nyansatte på det relativt folksomme hovedkontoret.

Innsikt i bransjen Mens Anne er nyutdannet siv.ing i vann- og miljøteknikk fra NMBU, er det to år siden Merete var ferdig med sin bachelor i Environmental Engineering fra Michigan Technological University. Siden har hun jobbet i litt over to år som produktutvikler ved Franzefoss Miljøkalk (nå Miljøkalk AS). Fristelsen ble likevel for stor når muligheten i traineeVANN bød seg.

– Jeg ønsket å se flere deler av bransjen, få det store bildet. Og så fristet

bulletin 3-2015

det jo å kunne delta på et prosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp i utlandet, sier Merete. Anne synes også det er en stor fordel å få prøve ulike bedrifter, og hun er spent på hva kompetanseprogrammet har å tilby. De er godt fornøyde med opptaksdagene til traineeordningen og er spente på fortsettelsen. Begge håper de lærer mye de neste 18 månedene. Etter Norconsult skal Anne videre til Raufoss Water & Gas/Isiflo og deretter Hias. For Merete blir det Oslo VAV og deretter Norsk Vann.

Praktisk og teoretisk Fra byens larm går ferden videre til Oslo øst og grønne skoger for å treffe Patrick. Han har første praksisperiode hos Oslo VAV, og er for tiden utstasjonert på Skullerud vannbehandlingsanlegg. – Nå skal jeg være her på vannbehandlingsanlegget en stund og jobbe litt som driftstekniker, sier en smilende Patrick når jeg møter han.

– Jeg skal lære litt om det praktiske som gjøres på drift og vedlikehold.

Det er en fin arbeidsplan jeg har fått – jeg får lov til å gjøre både praktiske og teoretiske ting. Senere skal jeg være på hovedkontoret i Oslo, være med lab´en og ta vannprøver og m ye annet, sier han.

Tatt godt imot Også Patrick synes han har blitt tatt godt imot. – Det er veldig hyggelige folk her, så her kommer jeg til å trives! Siden han var ferdig utdannet med en master i vann- og miljøteknikk fra NMBU i desember 2014, har han backpacket verden rundt det siste halvåret. Han er derfor motivert for å begynne å jobbe igjen. – Grunnen til at jeg søkte traineeVANN var at jeg var svært usikker på hva jeg ville jobbe med, sier Patrick. Jeg fant derfor ut at det beste var å prøve seg litt fram i ulike deler av vannbransjen og se hva jeg trivdes med. Også han synes Kirkens Nødhjelps program

virker spennende og håper at det byr seg en mulighet til å få være med på et prosjekt i regi av dem. Tidligere har han vært praktikant for FN i Kenya. – TraineeVANN er et godt karrieresteg som jeg forventer vil gi

meg bred kunnskap fra bransjen.

Jeg tror dette blir veldig artig, sier Patrick. Neste stopp er Elverum kommune, og deretter Norsk Vann. Vi ønsker alle tre lykke til med sine praksisperioder!

Fakta om traineeVANN • • • • • • • •

Et rekrutteringsprosjekt i regi av Norsk Vann Målsetningen er å styrke rekrutteringen av ingeniører til vannbransjen Alle virksomheter innen offentlig eller privat sektor i vannbransjen kan delta Traineene som rekrutteres er ferdigutdannede kandidater fra bachelorog masterstudiene innen bransjerelaterte fag 3 praksisperioder, á 6 måneders varighet, i 3 ulike bedrifter Et felles kompetanseprogram for traineene Søknadsfrist for bedrifter er 1. november (utvidet frist for 2015) Søknadsfrist for traineer er 1. desember

For mer informasjon, se www.traineevann.no

49

50

bulletin 3-2015

NYTT OM | VA/Miljø-blad og VA-norm | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Nyheter fra VA/Miljø-blad Det har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Dykkerledninger».

Bladet er utarbeidet av Roar Finsrud, senioringeniør fra Fredrikstad.

Oddvar Lindholm har også bidratt med to nye VA/Miljø-blader.

Et om miljøgifter og et om dimensjonerende avløpsmengder.

Bladene har følgende tittel: • Blad nr. 113 Dykkerledninger ved avløpsanlegg • Blad nr. 114 Beregning av utslipp av miljøgifter til vannforekomster • Blad nr. 115 Beregning av dimensjonerende avløpsmengder

Hjemmeside, va-blad.no: Det er et ønske om å involvere brukermiljøene sterkere, og det blir derfor nå bedre tilrettelagt for toveis kommunikasjon med brukerne. Ved utarbeidelse av nye blad blir høringsutkastet nå lagt ut på hjemmesiden med mulighet for å sende inn kommentarer og innspill til forenklinger. På denne måten når man et bredere fagmiljø og dette kan forhåpentligvis bidra til at kvaliteten på bladene økes.

For følgende VA/Miljø-blader er det igangsatt revisjonsarbeide: • Blad nr. 61 Sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske til drikkevannsledninger • Blad nr. 66 Trykkavløp, dimensjonering og utforming, • Blad nr. 67 Trykkavløp, drift

Nyheter fra Norsk VA-norm: 5 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Førde kommune • Saltdal kommune • Nedre Eiker kommune • Gaular kommune • Naustdal kommune Med disse teller vi 168 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

2015 Fordypningskurs 15.–16. september

Elektro for ikke-elektrikere. Moelv

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Fagopplæringskurs 22. september

Kjemiprosess i vannbransjen (KP-VA) forkurs. Hamar

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

Fagtreffuke i Norsk Vann 20.–21. oktober

Gardermoen

22. oktober

Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice.

Gardermoen

Andre arrangmenter 4.–6. november

NORDIWA – Nordisk avløpskonferanse. Bergen

9.–10. desember

NB! Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

F FAGTRE20F 15 20. – 21. oktober

ffet: Tema for fagtre erfaringer

g te og e rapporter nye Vannbehandling – tttet ne netttet øsninger i lednings Gravefrie løsn g nlegg anleg san koaguleringsa Forum for drifftt av k rrbruk orbru nffo p om vannfo op sho rksh ork Wo

NETTVERKSTREFF

U GER D TREN ISKNING? PPFR EN O

L EN TI M M O VELK TREFF! FAG

kommunikasjon og kundeservice for oss som jobber i vannbransje n VANN

Tid: 22. oktober 2 015 Sted: Com fort Hote l RunWay I samarbeid med , Garderm oen

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen.

Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.