Bulletin nummer 3, september 2012

Page 1

Norsk Vann bulletin nr 3 september 2012

Årskonferansen

bedreVA

23–28

32–35

VA satser på sommerjobb

Trondheim tar ansvar for opplæring og rekruttering

42–45

46–47


2

bulletin 3-2012

Ny lærebok i VA

Vann- og avløpsteknikk k

Vann- og avløpstek nikk

Hallvard Ød

egaard (red

.)

|Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Vann- og avløpsbransjen dekker et bredt spekter av oppgaver. Dette gjenspeiles ved at vann- og avløpsbransjen har behov for mange ulike typer kompetanse. I de senere årene har det vært en dalende interesse for vann og avløpsfag blant studenter og målet er at denne læreboken skal være med å snu denne trenden og på den måten styrke rekrutteringen til VA-bransjen. Det er lagt vekt på at Vann- og avløpsteknikk skal nå en bred målgruppe i VA-Norge, og den vil være velegnet som håndbok og oppslagsverk i tillegg til å være en lærebok for studenter ved høgskoler og universiteter Det spennende med VA-bransjen er det mangfoldet bransjen representerer. I tillegg til å levere det viktigste næringsmiddelet, skal bransjen håndtere strenge krav til miljø, tverrfaglighet, kvalitet samt gi god informasjon til bevisste kunder.

Vann- og avløpste knikk i salg fra 8. oktober 2012 på norskvann.no

Bak kompetansemangfoldet må VA-bransjen fortsatt ha ingeniører som «kan faget», og det er det ingeniørfaglige som er hovedfokus i den omfattende og rikt illustrerte læreboken Vann- og avløpsteknikk. Kommer i salg på norskvann.no fra 8. oktober til en medlems- og studentpris på kr 700,-

www.norskvann.no

Norsk Vann

FAGTREFFUKE

VELKOMMEN TIL FAGTREFFUKE 23. – 25. oktober 2012

FAGTREFF VANN 23. okt. kl 09.00–15.45

Beredskap i vannforsyningen Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Møteleder: Tanya Breyholtz, VIV (leder i Vannkomiteen) Kort fra programmet: Avklaringer av bransjens og myndighetenes ansvar og roller, rutiner for kriseledelse og kommunikasjon, erfaringer fra øvelser og om nødvann og reservevann.

FAGTREFF SAMFUNN 24. okt. kl 09.00–15.45

En synlig, attraktiv og kundevennlig

VA-sektor

Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Møteleder: Morten Finborud, HIAS (leder i Samfunnsutviklingskomiteen) Kort fra programmet: Innspill fra abonnenter og kunder, håndtering av krevende kunder, App’er, QR-koder og sosiale medier, nytt omdømme på gang, Maritim Trainee – noe å lære?, avfallssektorens årlige kampanje – noe å lære? Kraftsektoren – noe å samarbeide om?

FAGTREFF AVLØP 25. okt. kl 09.00–15.45

Hvordan møte nye utslipps- og slambehandlingskrav Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Møteleder: Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder i Avløpskomiteen) Kort fra programmet: Hvordan møte nye utslipps- og slambehandlingskrav, påslippsregime for industri, kildesporing på nett, analsyemetoder og forsøk for økt plantetilgjengelighet for fosfor, energipotensialer i silslam, effektivisering ved oppgradering frå kjemisk til biologisk rensing og kompetansekrav for biogassanlegg

Påmelding på norskvann.no fra mandag 10. september


bulletin 3-2012

direktørens hjørne j Norsk Vanns årskonferanse og årsmøte

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Når engasjerte og kompetente fagfolk møtes, gir det grunnlag for nyttig erfaringsutveksling og idemyldring.

Oslo var stedet for årets konferanse og årsmøte. Med ca 200 deltakere ble det en god møteplass for VA-folk fra hele landet. Jeg vil takke gode foredragsholdere som bidro til et aktuelt og interessesant program. Takk også til utstillerne som viste fram aktuelle produkter og bidro til faglige diskusjoner. For mange er det selve møteplassen som har størst verdi. Når engasjerte og kompetente fagfolk møtes, gir det grunnlag for nyttig erfaringsutveksling og idemyldring. En spesiell takk til dere folkevalgte og ansatte i mindre kommuner som deltok på årskonferansen. Dere representerer grupper som det er viktig for Norsk Vann å ha bedre kontakt med. Dette fordi vi ser at sentrale områder innen vann og avløp i stadig større grad blir politikk, og fordi vi er i ferd med å få stort «strekk i laget» ved at mindre kommuner ikke har ressurser til å delta i faglige nettverk. I noen fylker dekker driftsassistansene dette behovet, men ordningen er dessverre ikke landsdekkende. Forskning og utvikling var et sentralt tema på årsmøtet. Styrets forslag til nye satsingsområder i Norsk Vanns prosjektsystem ble vedtatt (se side 28). Prosjektaktiviteten blir nå mer målrettet ved at den skal konsentreres om 3 godt definerte

Høst!

Om våren bruser det unge tre, men skogen stilner mot høst og sne. Arnulf Øverland

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 6. november 2012. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

områder. Den blir mer dynamisk gjennom en åpen klasse og satsingsperiode begrenset til 3 år. Økt prosjektkontingent gir rom for flere og større prosjekter, mer samarbeid med andre og bedre formidling av prosjektresultatene. I sum gir dette større gjennomslagskraft. Rullering av strategiplan for Norsk Vann var sak på årsmøtet. Med generelt økt fokus på samfunnssikkerhet, hadde styret foreslått å ta inn et eget punkt om sikkerhet og beredskap i VA-sektoren. Dette ble vedtatt av årsmøtet. På linje med de øvrige resultatmålene i strategiplanen, skal styret drøfte hva som konkret bør inngå i handlingsplanen for 2013 under dette punktet. Årsmøtet valgte nytt styre i Norsk Vann i tråd med valgkomiteens innstilling. Denne gangen ble det stor utskiftning og hele 5 nye styremedlemmer og vararepresentanter. De «gamle» representantene ble takket av for god innsats og stort engasjement for VA-sektoren. Jeg ønsker det nye styret velkommen og ser fram til et godt samarbeid mellom styret og administrasjonen for videre utvikling av organisasjonen Norsk Vann.

AV INNHOLDET

4

29

Tidlig krøkes...

Innovasjon i offentlig sektor

7 Nasjonalt brukerforum

36

14

Ny undervisningsstilling ved UMB

HMS i Øystre Slidre

16 Håndtering av avløpsvann

21 Klimakonsekvenser for Sandnes

41 3D-prosjekering i Bergen

48 Kurs: Innføring i vann og avløp

3


VA I SAMFUNNNET

4

bulletin 3-2012

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli…

I lang tid har jeg lest og hørt om hvor mørkt det virker til å være på rekrutteringsfronten i VA-Norge. Har vel egentlig tenkt at det er svært lite jeg kan gjøre med det. Inntil i vår var jeg saksbehandler på avløp i Hamar kommune. Må innrømme at jeg i kraft av den stillingen ikke har sett at det skulle være min oppgave å gjøre noen tiltak i så måte. Langt mindre hatt noen tanker om hva jeg kunne bidratt med. Etter å ha fått jobb hos Norsk Vann, har jeg lært at alle kan og bør gjøre noe, uansett om du er en helt vanlig VA-arbeider i en norsk kommune, jobber på renseanlegg, i konsulentbransjen, hos entreprenøren eller i Norsk vann. Gjennom mine nye kollegaer og Vannkunnskap.no, har jeg fått gode ideer til hva man kan gjøre.

|Av Gjertrud Eid, mor og håpefull arbeider for vårt viktigste næringsmiddel Derfor ga jeg mine sønners barnehage en utfordring, som mitt lille bidrag i rekrutteringsarbeidet for VA-bransjen. Flekkenga natur- og gårdsbarnehage ble utfordret til å sette vann på ukeplanen. Denne utfordringen tok de på strak arm og i fortsettelsen her kan du lese mer om hvordan dette gikk til. En kreativ og impulsiv barnehage Flekkenga gårds- og naturbarnehage er en privat barnehage i Hamar, som har stort fokus på fysisk aktivitet og utetid. De er opptatte av at

barna skal lære seg praktiske og sosiale ferdigheter, og barna involveres derfor i alt fra matlaging, bruk av redskaper, arbeid på gården, til ski, skøyter og lek. Barnehagen drives på en slik måte at barna får mange og varierte opplevelser i naturen og på gården. Disse barna har stiftet god kunnskap til vann og vannaktiviteter fra før: de drar til svømmehallen, tar med kanoen ned til Mjøsa, dyrker grønnsaker i drivhuset og poteter på jordet og de har opparbeidet et fint uteområde i forbindelse med

den lokale bekken, som ikke ligger lenger unna enn et litt langt steinkast. Vannets betydning var ikke ukjent fra før. Og hva er vel morsommere for barn enn å leke med vann? Derfor var det ikke vanskelig å få disse til å jobbe litt ekstra målrettet med dette temaet noen uker. Pedagogisk leder Patrick Åserud tok saken. Han er så heldig å ha med seg et knippe positive og impulsive ansatte, som sammen gjennomførte et flott opplegg for de eldste barna. Noen gode hjelpere I tillegg til særdeles positive og impulsive barnehageansatte, trengtes litt hjelp til økonomien. Min mann er beleilig nok ansatt hos Maskinanlegg As, en lokal entreprenør. Gjennom sine kontakter skaffet han gratis materialer til å bygge «Rørmannen». Ahlsell og Wavin falt for opplegget og skaffet til veie alt vi trengte. Rør og bruksanvisning ble overlevert barnehagen, sammen med Norsk Vanns tegneserier for hhv. dokultur og vann. De ble også henvist til Vannkunnskap.no


bulletin 3-2012

5

Nygjerrige barn Som barn flest er også barna i Flekkenga nysgjerrige og lærevillige. De fleste av disse barna hadde ikke noe forhold til rørdeler og hadde ingen formening om at vannet i vask og do, både kommer og går ved hjelp av rør. Ei heller hadde de noen tanker om at det var mulig å bygge en mann av rør. Men dette syntes barna var kjempegøy og de klarte fint å sette sammen delene. Resultatet ble Roar Rør. For det finnes vel ingen mann som ikke har noe ordentlig navn? Etter å ha stiftet nærmere bekjentskap med den noe pussige skapningen Roar, ble det gjort mange forsøk på å se hvordan vannet kunne fylles i en ende og komme ut i en annen. Så rart at vannet alltid renner nedover…. Nede ved bekken utforsket barna røret under brua. Det var laget av et helt annet materiale og var mye større, enn delene som ble brukt til Roar. Noen dager var det fint vær og de fant ut at med det fine været, ble det mindre vann i bekken. De fikk gå gjennom røret under brua. Litt skummelt, men veldig spennende! De demmet opp vannet og så hva som skjedde da. Og selvfølgelig ble det også tid til bading og vannlek, både i bekken, men også i Mjøsa. Andre dager var det øs pøs regnvær. Da ble bekken større og flommet over gangbrua. Slik fikk disse barna allerede i tidlig alder en tilpasset innføring i flomproblematikken.

På gården lærte de om viktigheten av vann for de plantene avdelingen hadde sådd. Her tegnet også alle barna en tegning som minnet dem om vann. I samlingsstunder snakket de om bruk av vann og hva som skjer med det møkkete vannet etter bruk. De leste tegneseriene om drikkevann og dovett og de var på datarommet og kikket på Vannkunnskap.no. Faktisk hadde flere av barna vært i syden og opplevd at de ikke kunne drikke vann rett fra springen. I barnehagen hadde de tidligere opplevd både at doen hadde tettet seg og at den var frosset. Slik ble barnas egne erfaringer brukt til å belyse

hvilke muligheter og begrensninger som ligger i vannet og hvor avhengig vi er av det. Etter alt snakket om dovett, tok noen av barna med seg dette hjem til familien. Så faktisk har også flere søsken, mammaer og pappaer lært at det kun er tiss, bæsj og dopapir som skal i do. Det ble en hyggelig bieffekt av dette lille prosjektet. Kanskje ble det sådd en framtidig VA-spire? Som takk for innsatsen fikk alle barna drikkeflasker, klistremerker og tegneserier. Etter iveren å dømme var dette et vellykket pro-

Ü


VA I SAMFUNNNET

6

bulletin 3-2012

sjekt. Som mor og dermed programforpliktet til å følge dette kullet i mange år framover, kan jeg forhåpentligvis få til et tilsvarende opplegg for disse barna igjen på barne- og ungdomsskolen, og ikke minst på videregående, når barna skal ta sitt første viktige valg, som påvirker videre utdanningsløp. Ved å gi dem noen små og positive innblikk i flere omganger, kan jeg kanskje vise at vår bransje er spennende og ikke minst at det er en viktig arbeidsplass. Hvem vet? Kanskje vil ett av disse barna en gang i framtiden, bli å finne på post i VA bransjen, som produsenter av vårt viktigste næringsmiddel? Kanskje vil de velge noe helt annet. Men en ting er i hvert fall sikkert. Få av disse barna hadde hatt et forhold til dokultur, Hias eller rørdeler uten denne lille innsatsen. Dette kan umulig være farlig lærdom å bære på. Og moro var det uansett, for både små og storeJ Tar DU en utfordring? Dette prosjektet var ikke spesielt arbeidskrevende og egentlig burde alle engasjerte VA-arbeidere gjøre tilsvarende innsats. Kjenner du en barnehage- eller skoleklasse du kan gi en utfordring? Gå inn på Vannkunnskap.no og hent inspirasjon og ferdig undervisningsopplegg der, eller ta kontakt med oss i Norsk Vann. Kanskje kan lokalpressen være interessert i å skrive litt om saken, slik at det også gir positiv omdømme for bransjen. Og send oss gjerne et tips, slik at vi kan skrive om historien i vår Bulletin, til glede og inspirasjon for andre.

de bidrag go r fo k k ta r o st En kkenga: le F i t te ek sj o r p n til van


bulletin 3-2012

God dialog med VA-kundene e |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren er et viktig forum for informasjon og drøftinger mellom representanter for VA-sektoren og kundegruppene. Brukerforumet ble etablert i 2005 og har hatt jevnlige møter siden da.

6. september hadde brukerforumet møte på Gardermoen. Det var to nye representanter tilstede på dette møtet: Fagdirektør Terje Kili som Forbrukerrådets nye representant og VA-sjef Signe Kvandal i Sandnes som representant for VASK-kommunene og Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite. Temaer til debatt i brukerforumet denne gangen, var bl.a.: VA-gebyrstatistikk i media Ferske resultater fra bedreVA Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

Klimatilpasning, vannskader og sektorlov Utenomrettslig tvisteløsning av forbrukersaker Revisjon av selvkostretningslinjer Dørselgere av vannfiltre «Spylbare» våtservietter Overtakelse av stikkledninger i Stavanger Arbeidet etter vannforskriften Nyheter fra hver organisasjon

organisasjonene i brukerforumet utover høsten. Neste møte er avtalt å være i april 2013. Dersom noen av Norsk Vanns medlemmer har forslag om temaer som brukerforumet bør behandle, kan de sende innspill om dette til sekretær for forumet; Toril Hofshagen (toril.hofshagen@norskvann.no).

Debattene var mange og gode – og flere av temaene vil bli fulgt opp i et nærmere samarbeid mellom

Deltakerne i Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren: Fra venstre Einar Melheim, Norsk Vann, Jostein Drevdal, NBBL, Hildegunn Bjercke, FNO, Roy Thomassen, ØstreToten kommune, Signe Kvandal, Sandnes kommune, Terje Kili, Forbrukerrådet, Dag Refling, Huseiernes Landsforbund, Toril Hofshagen, Norsk Vann. Steinar Høie fra NHO Mat og Drikke var ikke tilstede.

7


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

8

bulletin 3-2012

Nøytral fagkyndig, hvor er du? |Dag Håvimb, Rådgiver i Melhus kommune, i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften Tilstanden blant brorparten av landets mindre avløpsanlegg er vel mildt sagt bedrøvelig, og mange kommuner er i gang med et høyst nødvendig oppryddingsarbeid. Vanndirektivets inntreden aktualiserer og setter fart i dette arbeidet. Sentralt i arbeidet står selvsagt de som skal prosjektere og bygge nye anlegg. For vi ønsker oss jo ikke bare nye anlegg, men også gode og funksjonsdyktige anlegg, som varer lenge! I det sentrale Trøndelag har nå 9 nabokommuner gått sammen for å forsøke å bedre kompetansen blant lokale aktører på fagfeltet mindre avløpsanlegg.

Gode anlegg krever kompetanse! Forurensningsforskriftens kapittel 12, og de fleste lokale forskrifter som bygger på denne, krever at dokumentasjonen som følger søknader om utslippstillatelser skal være utført av det som kalles fagkyndige og nøytrale firma eller personer. Utdrag fra Forurensningsforskriftens § 12-10: «Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN-12566-3 eller tilsvarende standard […] Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet […] Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.»

bestå av. Det er altså helt opp til kommunene, som forurensningsmyndighet, å definere kravene til en fagkyndig.

styret - men for de utøvende aktørene er det heller en kilde til frustrasjon og fortvilelse. Dette er igjen uheldig, fordi det kan føre til at aktørene mister respekt for regelverket og utøvelsen av dette.

Bedre blir det når Bioforsk beskriver nøytralitetsbegrepet. Her anmodes det om at aktørene bør være nøytrale i form av at de bør velge den renseløsningen som er best ut i fra «naturgitte forutsetninger, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent». Dette bør absolutt være en grunnleggende forutsetning ved prosjektering av avløpsanlegg.

Nøytral og fagkyndig Bioforsk har, via nettsiden Avlop. no, gjort et forsøk på å klare opp i begrepsforvirringen. Om de fagkyndiges kompetanse heter det at aktørene skal ha tilstrekkelig kompetanse, men det slås samtidig fast at det ikke finnes noen felles norm for hva denne kompetansen bør

Det man her må søke å unngå, er at kompetanse prioriteres foran nøytralitet. At enkelte aktører har sin kompetanse hovedsakelig innefor en anleggstype, eller har økonomiske bindinger mot en leverandør, kan føre til at prefabrikkerte og dyrere løsninger blir valgt der hvor det hadde vært mulig å bygge et

Dette høres jo for så vidt fornuftig ut, men når dette kravet skal etterleves i praksis, blir spørsmålet fort: Nøyaktig hvor fagkyndig og nøytrale bør aktørene være? Hvilken type kompetanse skal etterspørres, og hvordan skal de ulike fagkyndige dokumentere sin kompetanse? For oss som jobber med disse spørsmålene kan det oppleves som problematisk at forskriften ikke spesifiserer hva de fagkyndiges kompetanse bør bestå av, eller hva som ligger i det å være nøytral. Et medfølgende problem blir at praksisen for hva som kreves av kompetanse varierer fra kommune til kommune. For noen er dette kanskje selve kjernen i det lokale selv-

Engasjementet var stort og spørsmålene mange da de viktigste momentene i en god grunnundersøkelse ble gjennomgått på kurset i Melhus.


bulletin 3-2012

9

infiltrasjonsanlegg. For kommunen og anleggseieren er dette en uønsket løsning, og i strid med nøytralitetskravet. Dette problemet oppstår delvis som en følge av at man i markedet ikke har nok aktører som har den tilstrekkelige kompetansen innen flere anleggstyper. For å være nøytral må man altså være fagkyndig på mer enn en anleggstype. Men igjen: Hvor kompetent bør man være? Noen kommuner har her valgt en relativ snever fortolkning av kompetansekravet, og anser kun de større konsulentfirmaene som nøytrale og fagkyndige. Muligens en god løsning der tilgangen på denne typen kompetanse ikke er en begrensende faktor, men kanskje ikke den beste løsningen i alle deler av landet? Ta for eksempel infiltrasjonsanlegg: Mange kommuner krever at de som prosjekterer slike anlegg skal ha hydrogeologisk kompetanse, med henvisning til V/A Miljøblad 59. Med det man kan kalle en snever fortolkning av hva hydrogeologi er, vil dette kravet utelukke de aktørene som ikke har utdanning innen hydrogeologi fra høyskole eller universitet, og man ender i hovedsak opp med ingeniører fra de større konsulentfirmaene. Odd Magnus Lillevold fra Sweco argumenterte i VA-bulletinen nr 3/2005 for at kommunene i større grad må stille krav om nettopp denne typen kompetanse. Hans påstand er at mangel på hydrogeologisk kompetanse fører til mange dårlige og feilbygde anlegg. Siden hydrogeologi er et fag med høy inngangsterskel mener Lillevold at det er betenkelig at kun 4-5 % av anleggene blir prosjektert av personer med universiets- eller høyskolebakgrunn. Lillevolds argument om at manglende kompetanse har bidratt til mange dårlige anlegg er det van-

Knut Robert Robertsen (midten) fra Asplan Viak demonstrerer bruken av infiltrometer.

skelig å si seg uenig i. Men det kan kanskje stilles spørsmål om den bakenforliggende årsaken er å finne kun i kommunenes praktisering av regelverket? Med titusenvis av enkelthusanlegg som skal oppgraderes i løpet av relativt kort tid er det kanskje også grunn til å stille spørsmål om det finnes nok hydrogeologer? Videre er det kanskje usikkert om enkelthusanlegg er et prioritert marked for de større konsulentfirmaene? Har det kanskje også bygd seg opp en myte om at disse konsulentene er dyrere enn hva som er tilfelle? Hva hydrogeologisk kompetanse Uansett så er det kanskje også grunn til å stille spørsmål ved selve fortolkningen av hva hydrogeolo-

gisk kompetanse er, når man altså snakker om kompetanse og mindre avløpsanlegg. Er det slik at det kun er hydrogeologer med universitetseller høyskoleutdanning som kan prosjektere disse anleggene? Praksis i Norge er i hvert fall nærmere den situasjonen Lillevold beskriver, hvor de aller fleste anleggene i dag prosjekteres av rørleggere og entreprenører. Kanskje bør det derfor argumenteres for en mer åpen fortolkning av hva hydrogeologisk kompetanse er? Ved også å inkludere mer erfaringsbasert og kursbasert kunnskap vil man, naturlig nok, få et større tilfang av prosjekterende firma. En tilhørende utfordring her blir da å finne ut hvilke krav man skal stille til mer erfarings- og kursbasert

Ü


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

10

bulletin 3-2012

kompetanse. Spørsmålet er da fremdeles hva man skal anse som «tilfredsstillende» kompetanse, «relevant» utdannelse, eller «anerkjente» kurs. Så lenge man ikke har noen omforente normer for hva kompetansen på dette fagfeltet, og dermed også kursene, skal bestå av, så er det også vanskelig å vite om hva som er «bra nok». Eksisterer det per i dag noen kursopplegg som gir den nødvendige spesifikke opplæringen i prosjektering av mindre avløpsanlegg? Mangler vi rett og slett et nasjonalt kursopplegg innen prosjektering? Hvordan bidra til at det blir bygget slike nye, gode, og levedyktige anlegg? Prosjektering av mindre avløpsanlegg, uansett type og størrelse, bør selvsagt være gjenstand for strenge krav til kompetanse. Dette er ikke minst tilfelle når det gjelder infiltrasjonsanlegg. I det sentrale Trøndelag er Melhus, sammen med 8 nabokommuner, likevel usikker på om dette automatisk medfører at kun rådgivere og konsulenter med høyskoleutdanning skal tillates

å prosjektere de minste anleggene i spredt bebyggelse, altså ett- og tohusanleggene. Vi tror rett og slett at den store oppgaven man står overfor krever bistand fra det lokale fagmiljøet. Man kan her fort gjøre den feilen at man undervurderer den kunnskapen mange av disse rørleggerne og entreprenørene allerede sitter på: Mange av disse har jo lang erfaring med ulike anleggstyper, god lokalkunnskap, og ikke minst et godt kontaktnettverk. Kanskje kan det også være slik at det er lettere få de mange grunneierne med egen gravemaskin til å søke bistand, dersom denne finnes lokalt og er lett tilgjengelig. Det uønskede alternativet er kanskje at rehabiliteringen utføres uten bistand (eller søknad)? Men det er samtidig vårt utgangspunkt at denne framgangsmåten krever en kompetanseheving blant disse lokale aktørene. Nettverkssamarbeidet med nabokommunene har derfor ønsket å bidra til at hydrogeologisk kompetanse spres på det lokale nivået.

NGU Løsmassekart over valgt lokalitet for kurset i prosjektering av infiltrasjonsanlegg. Som kartet viser kan grunnforhold variere over korte avstander. Man må også være obs på at grensene ofte ikke er 100 % nøyaktige.

Krav om grunnundersøkelser der det er grunn til å tro at løsmassene er egnet Vår litt nye tilnærmingen inneholder også et annet element. Vi henter her tilbake det gamle kravet om at infiltrasjonsanlegg skal bygges der grunnforholdene ligger til rette for det. Nettopp fordi infiltrasjonsanlegg anses å være den løsningen som best ivaretar miljø og brukerens interesser. På denne måten unngår man kanskje at det blir foreslått fordyrende løsninger der infiltrasjon er mulig. For å i større grad å gjøre rørleggere og entreprenører i stand til å velge en løsning som ivaretar både miljø og økonomi har vi valgt å gjennomføre egne kursopplegg i prosjektering av mindre avløpsanlegg. Det er foreløpig avholdt to kursrunder, hvor begge har hatt en hovedvekt på infiltrasjon. Kursene har vært gjennomført i regi av Knut Robert Robertsen fra Asplan Viak, som foruten å være en av de med mest erfaring fra denne anleggstypen i Norge, også er en dyktig pedagog. Kursene har hatt både en teoretisk og en praktisk vinkling. I 2011 ble det gjennomført et teoretisk rettet seminar, som omhandlet alle anleggstyper. Våren 2012 ble det så gjennomført en mer praktisk rettet opplæring i prosjektering av infiltrasjonsanlegg. Et av ønskene med dette siste kurset var å sette fokus på behovet for grundigere og mer detaljerte grunnundersøkelser. Kanskje stoler mange aktører litt mye på «kjentmannsprinsippet». Vi ønsker blant annet å vise aktørene hvor mye grunnforholdene kan variere, og hvordan man bør undersøke dette nærmere. På vår kurslokalitet fikk deltakerne prøve seg på undersøkelser av sjaktede jordprofiler, analyser av kornfordelinger og testing av den hydrauliske ledningsevnen med infiltrometer. Potensielle fallgruver, som uvasket pukk, ukjent/høy grunnvannsstand, for stort fall, manglende dykker på slamavskiller, potensielle smittefarer, ikke representative tester osv. ble nøye gjennomgått.


bulletin 3-2012

Disse kursene er kun ment som en påbygning til allerede eksisterende kompetanse og kurs, og er på ingen måte i seg selv nok til å gi det vi i Melhus forbinder med «tilfredsstillende kompetanse». Likevel håper vi at de er verdigfulle bidrag til å skaffe flere kompetente aktører innen denne anleggstypen. De som har deltatt på begge disse kursene har da fått 2 dagers opplæring spisset mot selve prosjekteringen av mindre avløpsanlegg. Vi håper da også å følge opp dette med ytterligere kurs, og ser gjerne at det dukker opp nye kurstilbud på nasjonalt plan. Tilbakemeldingene fra kurset etterlot liten tvil om at dette var et etterspurt og kjærkomment tiltak. Det er også gledelig å kunne rapportere at det ikke tok mange dagene før man faktisk så resultater i innkomne utslippssøknader. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det for mange også er en lang vei å gå. Dette ble gjenspeilet blant annet når man så overraskelsen hos flere av deltakerne over hvor mye både løsmasser og grunnvannsstand kan forandre seg på korte avstander. Krav til kommunen Framgangsmåten med å satse på lokale aktører stiller også større krav til den faglige kompetansen hos oss saksbehandlere. Det vil være behov for en tettere oppfølging, og denne vil være både tidkrevende og utfordrende. Men sånn vi ser det er dette en forutsetning for at man skal oppnå målet, altså bedre avløpsanlegg. Sånn sett så håper vi her på en synergieffekt mellom økt kompetanse hos de som prosjekterer, og hos de som behandler utslippsøknader. Det var derfor naturlig å tilby også kommunale saksbehandlerne å delta på kursene. Ikke minst ga dette en mulighet for dialog mellom utøvende og saksbehandlere.

ren, er gode og oppdaterte normer for prosjektering, dimensjonering og utførelse. I den sammenhengen vil jeg komme med en bønn til de ansvarlige for V/A Miljøbladene: Sørg for å oppdatere disse, slik at det ikke oppstår noen tvil om deres gyldighet og relevans. På denne måten kan V/A Miljøbladene fortsette å gjøre hverdagen overkommelig for oss saksbehandlere. For de som har hatt vilje til å lese seg gjennom hele dette innlegget så håper jeg at dere sitter inne med et inntrykk at jeg i aller høyeste grad ønsker meg mest mulig og best mulig kompetanse hos de som prosjekterer mindre avløpsanlegg. Det vil jo også gjøre mitt

arbeid her i kommunen mye enklere. Ambisjonen er ikke å lette på allerede eksisterende krav til kompetanse. Men jeg opplever her et sprang mellom et ideale og det som er praktisk gjennomførbart. Melhus har et stort arbeid å gjennomføre, og jeg tror ikke at vi i dette arbeidet kan støtte oss kun på hydrogeologer med høyskoleutdanning. En løsning blir derfor å forsøke å bidra til å heve kompetansen hos de lokale aktørene. De er disse som i stor grad sitter på nøkkelen til en fremtid med bedre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Og jeg både håper og tror at de er sitt ansvar bevisst.

1. Hva er kravet til usikkerhet i måling av vannføring på avløpsrenseanlegg hvis det skal godkjennes for akkreditert prøvetaking? a) <2,5% b) <5,0% c) <10% 2. Når ble det først publisert bevis på at klorering av drikkevann fører til dannelse av kloroform og andre biprodukter? a) 1974 b) 1984 c) 1994 3. Hva er den vanligste årsaken til lukt i drikkevann? a) Humus b) Alger c) Klor 4. Hva ansees å være det effektive reguleringsintervall for en dreiespjeldventil? a) 5-95% b) 15-75% c) 25-60% 5. Hva heter den nyeste rapporten fra Norsk Vann? a) Veiledning i optimal ølbrygging i kaldt klima b) Veiledning i saksbehandling for aldri å måtte ta en beslutning c) Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken Se svar på side 51

En annen faktor som er helt avgjørende i dette opplegget, både for å bistå den kommunale saksbehandler og den prosjekterende rørlegge-

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

11


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

12

bulletin 3-2012

Stavanger kommune har overtatt ansvar for alle stikkledningene i offentlige gater og veier |Av Harald Bergsagel, Stavanger kommune Norsk Vann har i to artikler i Bulletin nr. 2/2010 og nr. 2/2012 informert om at Stavanger kommune fra 01.07.2012 skal overta private stikkledninger i offentlige gater og veier. Hvordan gjorde vi det, og hvordan har de første to månedene vært? Kommunalstyret for miljø og utbygging bestemte – i møte 17.04.2012 – at overtakelsen skulle skje fra første juli. Etter kommunalstyrets vedtak gikk vi inn i «eierrollen» i flere situasjoner. For eksempel når vi oppdaget feil og mangler på private stikkledninger i offentlig gater og veier. Det vil si ar vi utbedret disse som om vi allerede hadde overtatt. Begrunnelsen var at vi syntes det ville være underlig å sende krav om utbedringer når vi visste at vi om kort tid skulle overta ansvaret. Dette ga oss verdifull erfaring og gjorde at vi – så langt – har greid å unngå vanskelige diskusjoner med eiendomseiere.

Overtakelsen skjedde uten at vi har inngått individuelle avtaler med alle eiendomseierne. Det satte krav til vårt informasjonsopplegg. Vi laget en tredelt liste som sa hvem vi: • Måtte informere • Burde informere • Kunne informere

Det har bare vært god og positiv respons på overtakelsen. Til nå er det bare to eiendomseiere som har reservert seg mot at kommunen overtar den private stikkledningen. De to første månedene har gått greit. Vi har ikke hatt noen negative opplevelser i det hele tatt.

Hele informasjonsopplegget med bilder, film, reservasjonsskjema med mer finnes: http://stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenesterog-skjema/Vann-og-avlop/Stavanger-kommune-overtarbrprivate-stikkledninger/


bulletin 3-2012

Så langt har vi mottatt 29 saker. Av disse vil vi ha ansvaret for: • ti avløpsstopper • ti lekkasjer i offentlig gate/vei To saker er undersøkt og feil/mangel er påvist å være på den private delen av stikkledningen Tre saker er sendt videre til entreprenør/egen plan- og anleggsavdeling fordi disse sakene anses for å være reklamasjoner. Fire saker er kommet inn fra private med ønske/krav om at kommunen skal dekke kostnader som eiendomseier har hatt. Disse er alle i «grenseland» med henblikk på om det er kommunens ansvar eller ikke.

Hemiksem i Belgia

Storbrann medførte forurenset drikkevann |Av Hugo Casaer, Belgaqua og Einar Melheim, Norsk Vann Hemiksem er en by med 10.000 innbyggere i nordre Belgia. Ved en storbrann 2. desember 2010 måtte brannvesenet, i tillegg til kommunalt nett, benytte en ekstern overflatekilde for brannvannsforsyningen. Samtidig tilkobling av høytrykks matepumpe fra overflatekilden og brannhydranter

I tillegg har vi registrert noen tilfeller der abonnenten opplever å ha «dårlig» trykk. Av erfaring vet vi at det er vannmengden som er liten, og vi antar at årsaken er gjentetting av anborringsklammeret. Dette er en kjent problemstilling for oss, og vi var klar over at denne problemstillingen ville dukke opp. Dette er nå registrert og vil inngå som et av flere momenter i de vurderingene som vi foretar i forbindelse med prioritering av utskifting av våre ledninger. Kostnader Vi har så langt ikke fått noe oversikt over kostnadene vi blir påført som følge av overtakelsen. Vi antar at vi må vente minst et år til før vi får en oversikt. Sluttkommentar Vi har nå gått fra en oversiktlig og innarbeidet ansvars- og arbeidsfordeling mellom abonnentene og VAverket til et grensesnitt som er mer «flytende». Det gir oss store utfordringer fremover. Ikke minst er vi – mer enn tidligere – avhengige av gode og lojale aktører for å fastsette hvem som har ansvaret for å utbedre feil og mangler på stikkledningen.

Bilder fra brannen i Hemiksem.

på ledningsnettet, medførte massiv utpumping av forurenset vann til byens vannledninger. I løpet av få timer var hele ledningsnettet og høydebassengene forurenset med koliforme bakterier og entrokokker. Byen måtte iverksette nødvannforsyning de 12 dagene forurensningssituasjonen varte.

13


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

14

bulletin 3-2012

Øystre Slidre kommune har fokus på HMS |Av Hans Kristian Syversen, fagsjef avdeling for utbygging og drift, Øystre Slidre kommune Et tilsyn fra Arbeidstilsynet våren 2011 ga oss i VA-sektoren i Øystre Slidre en oppvåkning om at vi hadde en vei å gå for å vitalisere vårt HMS-arbeid. Som en liten kommune med begrensede personressurser fant vi Norsk Vann’s kursportal som et svært nyttig verktøy både som internettbasert opplæring og senere som kontinuerlig oppdatert kunnskapsbank omkring regelverk, forskningsresultat, skjemaer og nyttige maler.

Vi velger å tro at vi er ganske representative for kommune-Norge når det gjelder HMS-arbeid. Lovverkets krav til overordnet system og dokumentasjon er ivaretatt, men i så små organisasjoner som vår sliter nok de fleste med å arbeide med HMS som kontinuerlige prosesser. Dette kom for en dag i tilsynet fra Arbeidstilsynet. Vi fikk «avvik» på manglende systematisk og dokumentert kartlegging av arbeidsmiljø og sikkerhet på avløpsområdet. Opplæring om risikofaktorer forbundet med arbeidet var ikke tilstrekkelig dokumentert og bygningsmassen var ikke til-

strekkelig tilrettelagt med klare skiller mellom «reine» og «ureine» soner. Mange kommuner kjenner seg nok igjen i disse utfordringene. HMS-kurs Selv om de fleste av oss kunne vise fram kursdokumentasjon for ulike HMS-kurs så vi det som viktig at vi skaffet oss den samme kunnskapsbasen for arbeidet med HMS og vi besluttet at vi skulle følge et felles kursopplegg. Det er mange som vil selge oss undervisningsopplegg, men det var naturlig for oss å velge Norsk Vann’s internettbaserte opplæring «HMS ved avløpsanlegg»

Eksempel på bruk av verneutstyr.

først og fremst fordi det faglig sett er mest relevant, men også fordi internettbasert opplæring ga oss god mulighet til samlet å gå gjennom stoffet i vårt eget tempo og hele tiden relatere stoffet til den situasjonen vi har på vår arbeidsplass. Det at vi satt samlet og gikk

Driftspersonell satt sammen under kursgjennomføring og utarbeidelse av konkrete tiltaksplaner basert på risikovurderinger.


bulletin 3-2012

gjennom stoffet i e-opplæringen ga grobunn for en meget god og engasjert diskusjon omkring HMS og vår egen arbeidsplass som vi neppe ville fått om vi var deltakere på et eksternt kursopplegg på et hotell. Risikovurdering Vi ble anbefalt å gjennomføre en «fotosafari» gjennom våre renseanlegg og pumpestasjoner. Med den nye ballasten av kunnskap gikk vi kritisk gjennom bildematerialet og drøftet risikofaktorer vi så og hvilke utbedringer vi kunne gjøre. Senere foretok vi befaring av anleggene. Vi fikk da på en enkel måte laget en risikovurdering der vi gjorde observasjoner, vurderte risikoen og satte opp forslag til tiltak, kalkulerte tiltakene og satte opp en tidsplan for utbedringer. Vernerunder Det geniale ved denne «fotosafarien» var at vi fikk en sjekkliste og en framdriftsprotokoll for tiltak

Et av kommunens renseanlegg, Nedrefoss renseanlegg.

innen HMS. Den var så enkel å lage og enkel å ta fram ved våre driftsmøter for statusrapportering for de tiltak vi har besluttet å gjennomføre. Vi fikk et enkelt verktøy for å kunne drive kontinuerlig HMSarbeid! Verneombudet er sekretær for de skjemaene som blir utarbeidet og slik sett pådriver for hva som skal legges inn av nye risiko-

Eksempel fra risikovurderingsskjemaet («fotosafarien»)

punkt. Vernerunder blir etter dette i hovedsak en oppsummering av status på den kontinuerlige risikovurderingen vi har ved anleggene.

15


NYTT FRA MYNDIGHETENE

16

bulletin 3-2012

Kan håndtering av avløpsvann gi helseeffekter på luftveier og sentralnervesystemet? |Av Kari Heldal, Statens arbeidsmiljøinstitutt Nå settes det i gang et nytt arbeidsmijløprosjekt i avløpsbransjen. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) setter i gang et forskningsprosjekt rundt eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem ved håndtering av avløpsvann.

Hvorfor sette i gang med en ny forskningsstudie? Resultater fra en nylig gjennomført studie fra STAMI viste at arbeidere på renseanlegg ofte rapporterer luftveisplager og plager fra sentralnervesystemet som tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker. Dette er også i tråd med lignende resultater fra flere internasjonale studier.

I STAMIs studie ble det også antydet noe lavere lungefunksjon i forhold til en ikke eksponert kontrollgruppe. En fant også tegn på inflammasjon fra luftveiene som ble satt i sammenheng med eksponering for bakterier. Den gjennomførte studien fra STAMI omfattet imidlertid et lite antall arbeidere fra få anlegg, og de

fleste var eksponert for slamstøv fra egne slamtørker på anleggene. Sammenheng mellom eksponering og helseeffekter er imidlertid lite undersøkt blant andre, antagelig mindre eksponerte arbeidstakere, som kan komme i kontakt med avløpsvann. Vi setter derfor i gang må med en videre studie hvor også arbeidere som håndterer avløpsvann inkluderes i tillegg til arbeid på renseanlegg uten slamtørke. Dette vil gjelde arbeidere som er tilknyttet avløpsnett og pumpestasjoner, som utfører arbeid i grøfter og kummer samt arbeid med transport av slam og septik. Hva vet vi om årsakene til helseplagene? Det er kjent at avløpsarbeidere potensielt sett er eksponerte for kjemikalier og en stor rekke biologiske faktorer og giftige gasser fra mikrobiell nedbrytning som kan bidra til den høye rapporteringen av helseplager vi registrerer i bransjen. Hvilke av disse faktorene som kan være årsaken til de rapporterte plagene er derimot lite studert og noe vi må få sikrere kunnskap om. Helseplager fra luftveiene er vanlig også i andre arbeidsgrupper utsatte for biologiske faktorer, men de nevropsykologiske symptomene som uvanlig trøtthet, glemsomhet og hodepine som ser ut til å være spesielt relaterte til avløpsarbeidere. Bakterieeksponeringen på anleggene domineres av Gram-negative bakterier, og endotoksiner som


bulletin 3-2012

stammer fra celleveggen i Gramnegative bakterier er spesielt interessante siden endotoksin er kraftig inflammatorisk. Eksponering for endotoksin er derfor nært knyttet opp mot slike symptomer. I flere studier har det blitt foreslått at eksponering for giftige (toksiske) gasser kan være årsaken bak de nevropsykologiske symptomene som ofte rapporteres blant avløpsarbeidere. I denne sammenhengen har det spesielt blitt fokusert på hydrogensulfid. Hydrogensulfid har man fokusert på siden man vet at kortere høye eksponeringer for denne gassen kan forekomme selv om den gjennomsnittlige eksponeringen er lav. Dette gir et utforutsigbart og tilfeldig eksponeringsmønster, noe som gjør at sammenhengen mellom målinger og relaterte helseplager er vanskelig å studere. Hva skal vi gjøre? Målet med denne studien er å studere eksponering for biologiske faktorer som endotoksiner og hydrogensulfid ved arbeid med avløpsvann, slam eller septik. Nyere metoder og analyseutstyr for å bedre kunne karakterisere eksponering for både mikroorganismer og hydrogensulfid er nå tilgjengelig, og vil kunne gi sikrere kunnskap. Vi skal studere mulige helseeffekter som lungefunksjon og diffusjon som er lungens evne til gassutveksling, og inflammatoriske markører i blod som tegn på tidlig lungeskade.

Biomarkører målt i blodprøver som indikasjon på tidlige effekter fra luftveiene er et relativt nytt felt i forskningen og kan være en mer følsom metode for påvisning av effekter fra eksponering enn tradisjonelle lungefunksjonsmålinger. Biomarkørene gir også en tidligere indikasjon, noe som gjør det mulig å forebygge skade snarere enn å forsøke å reparere den. Nevropsykologiske symptomer som skjelving på hender, hukommelse og konsentrasjonsvansker studeres med PC-basert utstyr. I et forebyggende perspektiv vil en viktig målsetting med studien være å utarbeide praktisk informasjon som kan iverksettes for å redusere eksponeringen på arbeidsplassen.

Praktisk om forskningsprosjektet Studien er planlagt å gå over 3 år. Eksponering for biologiske faktorer og hydrogensulfid hos de ulike

gruppene bestemmes ved personbårne målinger i løpet av det første året. Prøvetaking vil foregå i Osloregionen og i Trøndelag. Data fra den nylig gjennomførte eksponeringskartleggingen ved anlegg, avløpsnett og transportarbeidere i Trondheim vil også inngå i forskningsdatabasen. Ved hjelp av statistiske modeller beregnes de faktorer og arbeidsoperasjoner som er viktig for utvikling av helseplagene. Helseundersøkelsene vil pågå samtidig med kartlegging og statistisk beregning. For å studere endringer i lungefunksjonen over tid planlegges det også en oppfølging etter 3 år. Prosjektet blir finansiert med bidrag fra Norsk Vann, LO, Fagforbundet, Arbeidstilsynet og STAMI.

Fagforbundet inviterer til HMS konferanse innenfor Vann og avløp 20. – 21. november 2012 i Oslo sammen med STAMI, Arbeidstilsynet, Norsk Vann og LO

17


NORSK VANN MENER

18

bulletin 3-2012

Henvendelser til myndighetene |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker. Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Møte med statssekretær Westhrin i MD

Innspill til selvkostregelverket

Norsk Vann hadde bedt ny politisk ledelse i Miljøverndepartementet om et møte. Møtet ble avholdt 18. juni og ledet av statssekretær Henriette Killi Westhrin. Norsk Vann opplevde det som et godt møte, med konstruktiv dialog om sentrale temaer for vann- og avløpssektoren:

Norsk Vann og Tekna arrangerte 5.-6. juni konferansen «Økonomi og effektivitet i VA-sektoren». Ett av temaene på konferansen var selvkostregelverket, som er under revisjon i regi av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Som et resultat av diskusjonen på konferansen og i etterkant, sendte Norsk Vann den 20. juni brev til KRD og videreformidlet noen viktige synspunkter til departementets arbeid med reviderte retningslinjer, før disse sendes på høring. Innspillene omfattet: Praktisering av selvkostregelverket for VA-selskap Avskrivningstid på 40 år gir unødvendig høy lånegjeld Rentesats for beregning av kalkulatorisk rente Finansiering av tomtekostnader

Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg sikrer offentlig eierskap VA-sektoren er tungt berørt av klimaendringer og må jobbe hardt med klimatilpasning Behov for bærekraftig ledningsfornyelse Store utfordringer i arbeidet etter vannforskriften VA-sektoren har potensiale til å bli energinøytral Rekrutteringsutfordringene

Tolkninger av eierskapsbestemmelsene

Bransjeinnspill til Mattilsynets arbeid

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg trådte i kraft 1. juli 2012. Den nye loven regulerer eierskapet til vann- og avløpsanleggene og viderefører gebyrbestemmelsene fra den gamle lov om kommunale vassog kloakkavgifter fra 1974.

Norsk Vann var invitert til å holde innlegg på Mattilsynets samling for tilsynspersonell på vannforsyningsområdet 6.-7. juni på Gardermoen. Norsk Vann var representert ved Johnny Sundby fra MOVAR og Norsk Vanns vannkomite samt Toril Hofshagen fra sekretariatet i Norsk Vann. De holdt sammen et dialogforedrag som baserte seg bl.a. på innspill og tilbakemeldinger fra vannverkene og deres rådgivere til Norsk Vann i forkant av samlingen.

I Stortingets høring av lovforslaget 27. oktober 2011 tok Norsk Vann opp noen uklarheter i merknader til lovforslaget. Uklarhetene ble dessverre ikke nærmere avklart gjennom Stortingets behandling av loven. Norsk Vann har i møte med Miljøverndepartementet 7. juni 2012 fått drøftet behovet for tolkninger av ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. I et brev til departementet av 29. juni oppsummerer Norsk Vann behovet for tolkninger iht. drøftingene i møtet: Presisering av merknader til § 1 vedr. definisjon av vannanlegg Presisering av merknader til § 1 vedr. kommunal eierandel i andelslag Problemstillinger vedr. trykkavløpssystemer Tidsbegrensede samarbeidsavtaler mellom kommuner og private aktører

Hovedbudskapet fra Norsk Vann til de drøyt 100 i salen, var at vannverkene ønsker seg et aktivt og faglig sterkt Mattilsyn på drikkevannsområdet. Vannverkene og Mattilsynet har ulike roller inn mot felles mål, som er å skaffe innbyggere og næringsliv god vannforsyning til riktig pris og på non-profit basis. Rammebetingelser, fag og teknologi er i stadig utvikling, og det er viktig med nær dialog mellom myndighet og bransje. Forutsigbarhet og enhetlighet er viktig i myndighetsutøvelsen, og det betinger regelverksavklaringer, skriftlige rutiner og normer (jf. god desinfeksjonspraksis). Faglig kompetanse er aller viktigst, og Norsk Vann mener det er behov for økt, sentral kompetansestøtte for Mattilsynets mange distriktskontor.


bulletin 3-2012

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Utredning av registreringsplikt for ledninger

Drikkevannskilder må synliggjøres i regionale arealplaner

Miljøverndepartementet har hatt på høring rapporten «Det offentlige kartgrunnlaget. Innhold, rutiner og ansvar», utarbeidet av Kartverket på oppdrag for Miljøverndepartementet. I rapporten er det påpekt at Miljøverndepartementet vurderer om det bør innføres en generell registreringsplikt for ledninger i grunnen, og at det vil være naturlig i den sammenheng å vurdere i hvilken grad ledningsdata bør inngå i det offentlige kartgrunnlaget.

Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag til ny «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan. Del 2.2 – Spesifikasjon for tegneregler, regionale arealplaner».

I sin høringsuttalelse av 16. august gir Norsk Vann støtte til en slik utredning og peker også på at informasjonssikkerhet for ledningsdata bør være tema i arbeidet.

Norsk Vann påpeker i sin uttalelse av 28. august at det er viktig å få synliggjort drikkevannskilder m/nedbørfelt i regionale arealplaner.

Saker på høring |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Kun statlig nivå og fylkesnivå var invitert til å avgi høringsuttalelser til dette forslaget, men Norsk Vann har likevel engasjert seg med en kort uttalelse på vegne av vann- og avløpssektoren i kommunene.

Nærmere informasjon om høringene samt høringsdokumentene er lagt ut på norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringer.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høringsdokumenter om «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» ble sendt ut på høring fra landets 11 vannregionmyndigheter rundt 1. juli. Dokumentene skal gi svar på hva som er hovedutfordringer for å nå et godt vannmiljø i den enkelte vannregion. Høringsdokumentene vil danne bakgrunn for å lage tiltaksanalyse for hvert enkelt vannområde. Disse vil så ligge til grunn for arbeidet med tiltaksprogram og forvaltningsplan for den enkelte vannregion. Vannregionmyndighetene ønsker blant annet tilbakemelding på: Er det tydelig hvilke vannforvaltningsspørsmål, utfordringer og påvrikninger som er vesentlige i vannregionen? Er det spørsmål, utfordringer eller forhold som mangler eller er feil beskrevet? Finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget som er brukt i dokumentet?

Alle vannregionene har høringsfrist 31. desember 2012, med unntak av Troms som har høringsfrist 12. januar 2013. Alle høringsdokumentene kan lastes ned fra www.vannportalen.no. Norsk Vann har til hensikt å avgi en felles høringsuttalelse til alle de 11 høringsdokumentene, der vi fokuserer på VA-sektorens interesser. Vi satser på å avgi en tidlig uttalelse i månedsskiftet november/ desember, slik at denne også kan benyttes i medlemmenes arbeid med egne høringsuttalelser. Vi ønsker flest mulige innspill fra våre andelseiere, slik at vår uttalelse kan bli mest mulig representativ for medlemmenes synspunkter. Synspunkter på høringsdokument om vesentlige vannforvaltningsspørsmål for egen vannregion bes sendt til toril.hofshagen@norskvann.no innen 1. oktober.

19


20

bulletin 3-2012

Anskaffelser og innovasjon

Plan- og designkonkurranse for energiutnyttelse av biogass |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann Det interkommunale selskapet Hias IKS på Hamar går nye veier for å nytte biogass. De sitter på store gassressurser i egen avfallsfylling og i slam fra eget kloakkrenseanlegg. Sammen med Norsk Vann inviterer de i høst leverandører i Norge og Europa til en plan- og designkonkurranse. – Målet med en plan- og designkonkurranse er få fram innovative løsninger for effektiv energiutnyttelse av biogassen fra våre to anlegg, sier Morten Finborud, administrerende direktør i Hias. Forbedringspotensial – Bare 23 av over 2000 avløpsrenseanlegg i norske kommuner produserer biogass. På samme måte er det mange tusen deponier i avfallssektoren som ikke utnytter gasspotensialet. Med en slik konkurranse håper vi å være en pådriver som gjør at leverandørene blir mer oppmerksom på oss, at våre sektorer tenker mer energiutnyttelse og at vår egen virksomhet både kan redusere klimgassutslipp og tjene penger på det samtidig, sier Finborud.

Nasjonalt program Gjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO og KS er pilotprosjektet i Hias valgt ut som en av 40 nasjonale piloter. Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, og kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon, KS, er initiativtagere til Nasjonalt program for leverandørutvikling som gjennomføres med et partnerskap av nasjonale aktører, statlige virksomheter, større kommuner og næringsliv. Nasjonalt program for leverandørutvikling har 5 års varighet og startet i 2010. Det etableres pilotprosjekter innefor prioriterte fagområder som er energi og miljø, folkehelse og pleie og omsorg. Programmet har som visjon å utnytte offentlige anskaffelser på en mer aktiv måte, slik at produkt- og tjenestetilbud samsvarer bedre med anskaffelses-behovet det offentlige har, og for å få til bedre betingelser. Konkurransen Konkurransen som Hias IKS utlyser er et pilotprosjekt mellom Hias IKS, Norsk Vann og NHO/KS. For å friste leverandører utlyses det 100 000 kr i premie for inntil 2 vinnerbidrag som viser hvordan Hias IKS bedre kan samle opp og utnytte biogassen. Hias IKS kan deretter bruke disse ideene enten i en ordinær anskaffelse eller utvikle ideen videre sammen med leverandør. Det interkommunale selskapet Hias IKS på Hamar går nye veier for å nytte biogass.

Biogass i Norge I Norge finnes det i dag 30-40 biogassanlegg i drift. 23 av anleggene er basert på slam fra avløpsrenseverk. Produksjonen fra de 23 anleggene utgjør om lag 192 GWh/ år, mens potensialet på kort sikt er godt over 500 GWh/år. Norsk Vann, bransje- organisasjonen for norske vann- og avløpsverk, ønsker seg flere anlegg og bedre utnyttelse av biogassen. De fleste anleggene som er i drift ble bygd på 1990-tallet. – Vi tror det har skjedd mye teknologisk på denne fronten og at potensialet med ny teknologi er stort, sier direktør Einar Melheim. Norsk Vann tok derfor initiativ til å få fram en pilot fra sektoren i Nasjonalt program for leverandørutvikling og skal følge Hias fram til en vinner er kåret. – Vi gjør dette både for å bidra til bedre miljø, bedre økonomi og mer innovasjon i sektoren, sier Melheim videre. Kunnskapsoverføring I følge tall fra Klima- og forurensningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå 2012 (miljostatus.no), står utslipp fra avfallssektoren og fra vann- og avløpsrensing for 2 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Metangassen som slippes ut fra disse anleggene er imidlertid svært konsentrert og lettere enn mange andre klimagasser å samle opp og gjenvinne. Norsk Vann og Hias ser derfor fram til spennende forslag og håper det kommer ideer som kan skape grobunn for felles utvikling av teknologi og innkjøp.


bulletin 3-2012

Anskaffelser og innovasjon

Vann i by – OFU-prosjekt i Sandnes |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann Prognosene for havstigning og stormflo for Sandnes i 2100 viser at store deler av Sandnes sentrum vil stå under vann. For utbyggingen av Sandnes indre havn og Støperikvartalet har en tatt konsekvensen av dette allerede nå. Sandnes kommune har derfor både inngått en såkalt utviklingskontrakt (OFU-kontrakt) og søkt Difi og Framtidens byer om pilotstøtte.

OFU-kontrakt Med bakgrunn i pågående utbygging av Støperikvartalet ble det inngått en såkalt OFU-kontrakt mellom Sandnes kommune og Skjæveland Cementstøperi AS høsten 2011. Formålet var å lage et «høyere» dreneringssystem som reduserer trykktapet i eksisterende rør som er neddykket i sjøvann, og drenering av områder som blir «oppdemmet» ved at terrenget i gater og kvartaler blir hevet. Masteroppgave Som en del av OFU- avtalen og kontakten med Sveinung Sægrov ved NTNU i Trondheim, ble studentene Kristian James Holstad og Sindre Dyrhaug Hov engasjert til å skrive masteroppgaven sin i forhold til problemstillingen i Julie Eges gate og Sandnes sentrum. Masteroppgaven «Håndtering av overvann og høy sjøvannstand i Sandnes» ble ferdig i mai 2012. Analysen viser at Sandnes står overfor store utfordringer i forhold til framtidige prognoser. Pilot i Framtidens byer Etter hvert som prosjektet i Sandnes har utviklet seg, ser de at utfordringen er stor og at behovet for ny kunnskap stiger i takt med vannet – bokstavelig talt. • Vi har bestemt oss for å søke Difi og Framtidens byer-programmet om både økonomisk støtte til videre arbeid og om å få være pilot på vann i by, sier seniorrådgiver Odd Arne Vagle i Sandnes kommune.

De vil videre søke om deltagelse i TRUST-programmet, med konsulentfirmaet Sieker som partner og NTNU som støttespiller. I tillegg til Skjæveland Cementstøperi AS er også SINTEF engasjert i utviklingsarbeidet i Sandnes.

• For Sandnes kommune har prosessen ført til at oppgaven er utvidet, og at det også ses på oppgradering av kapasitet og framtidige flomveier for hele sentrum. Julie Eges gate ligger til rette for å oppgraderes til en av flere flomveier, fortsetter Vagle. I tillegg vil vi se på mer bærekraftige løsninger med redusert avrenning fra urbane strøk. Dette vil gjelde både innen det enkelte kvartal og offentlige arealer, avslutter Odd Arne Vagle i Sandnes kommune.

Ny medarbeider i Norsk Vann Arne Haarr begynte å arbeide for Norsk Vann 6. august. Etter 21 begivenhets- og lærerike år på VEAS syntes Arne tiden var kommet for nye utfordringer. Arne er opprinnelig bondegutt fra Jæren, utdannet sivilagronom fra Ås, fra den gang det het Norges Landbrukshøgskole. På VEAS har han hatt ansvar for oppfølging av tilførsler til anlegget, slambehandling og –disponering, i tillegg til resipientoppfølging. Han har også hatt ulike leder- og administrative oppgaver på VEAS. Han var leder for Slamgruppa i to omganger, og var nestleder i Avløpskomitéen da han begynte i Norsk Vann. Nå bytter han rolle, og overtar som sekretær for komitéen, sammen med Gjertrud Eid. Arne representerer Norsk Vann i Avløpskommisjonen i EUREAU, og er for tiden leder av Working Group Sludge. Anne Kristine Misund fra Trondheim kommune er Norges andre representant i den kommisjonen. Arne er bosatt i Oslo, og har fast kontor i Oslo, men vil være 1-2 dager pr uke på kontoret på Hamar. Norsk Vann har inngått avtale om leie av kontor med Oslo kommune, VAV, noe begge parter forventer synergier fra. Om sin nye arbeidsplass og oppgavene der sier Arne at han gleder seg til å jobbe full tid med et svært aktuelt og spennende tema, sammen med engasjerte og dyktige kolleger, både i administrasjonen og blant medlemmene!

21


VA I SAMFUNNET

22

bulletin 3-2012

Brosjyre om kommunene og vannforskriften |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

VANN FORS FOR S KRIFT KAL D IN KO MMUN EN E

– DER

Vann be bor, arb tyr mye for eider og oss ferierer. - der vi

ENGAS JERE S EG!

Vi ønsk er: » godt drikkev ann » JRGW ¿VNH » en go d og fris k dukk » gode ert rekrea sjonsom » en ma råder ngfoldig natur » god folkehe lse

Norsk Vann sendte i sommer ut en brosjyre om vannforskriften til politikere og ansatte i bl.a. kommuner og vannregioner. Hensikten er å få økt oppmerksomhet om viktigheten av kommunenes deltakelse i arbeidet etter vannforskriften. Kommunene har en nøkkelrolle innen vannforvaltning og i arbeidet etter vannforskriften. Hvis ikke kommunene deltar og selv peker på hva som er viktig for dem, så overlater de til andre å si hva som skal prioriteres. «Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» har registrert at det varierer svært i hvilken grad kommunene engasje-

rer seg i arbeidet etter vannforskriften. Arbeidsgruppen har derfor utarbeidet en brosjyre som på en kortfattet måte forklarer hvilken rolle kommunene har i dette arbeidet. Brosjyren ble i sommer sendt bredt ut til kommuner, vannområder og vannregioner, med både politikere og administrasjon som målgruppe.

B j k t ned d ffra Brosjyren kan llastes norskvann.no og vannportalen.no. Hvis noen av Norsk Vanns andelseiere ønsker å få tilsendt en bunke brosjyrer til eget bruk, er det bare å sende mail med opplysninger om ønsket antall og leveringsadresse til post@norskvann.no.

Pressemelding fra KS og Norsk Vann

Samarbeider om klima KS og Norsk Vann har inngått en avtale om å samarbeide på prioriterte områder knyttet til klimatilpasning og klimagassutslipp. Målet er å styrke klima- og klimatilpasningsarbeidet, ivareta medlemmenes interesser, gjennomføre prioriterte aktiviteter, samt bidra til god ressursutnyttelse og arbeidsfordeling mellom organisasjonene innenfor samarbeidsområdene.

Einar Melheim og Lasse Jalling signerer samarbeidsavtalen på vegne av Norsk Vann og KS.

- Vi er glade for at vi har fått denne avtalen på plass. KS og Norsk Vann har til dels sammenfallende utfordringer, eies av kommunene, men har ulike roller, kompetanse og arbeidsoppgaver. Sammen kan vi bidra til enda sterkere fokus på å få ned klimagassutslippene og drive god klimatilpasning i kommunesektoren, sier Lasse Jalling, direktør for samferdsel, plan og miljø i KS. Innovative løsninger – Samarbeidsavtalen mellom KS og Norsk Vann vil synliggjøre og understreke vann- og avløpssektorens sentrale rolle i kommunenes klimaarbeid, sier direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. Det er sannsynlig at alle landets regioner kan vente seg til dels stor økning både i vinternedbør og ekstremnedbør om høsten. Dette vil skape store utfordringer for avløpsnettet og behandling av drikkevann. Det er et betydelig behov for å redusere vedlikeholdsetter-

slepet, og oppgradere og tilrettelegge for gode og innovative løsninger til framtidig klima. Parallelt med arbeidet med å tilpasse seg et endret klima, er det viktig å arbeide for å begrense klimaendringene gjennom å få ned klimagassutslippene. Viktige bidrag Kommunene og fylkeskommunene kan bidra til store utslippskutt i kraft av sin rolle som myndighetsutøver, tjenesteprodusent, eier av infrastruktur, samt som lokal og regional koordinator og samfunnsutvikler. Det er derfor viktig å få på plass virkemidler som setter kommunesektoren i stand til å realisere det store potensialet for lokale og regionale utslippskutt. En annen viktig oppgave for partene er å påvirke statens arbeid på klimasektoren. Det er stort behov for statlig samordning og bedre rammebetingelser.


bulletin 3-2012 3-2012 bulletin

Årskonferansen Oslo 2012

Priser for stor aktivitet i Norsk Vann På Norsk Vanns årskonferanser deles ut priser til mest aktive medlemsorganisasjon og mest aktive enkeltperson. Årets priser gikk til Tromsø kommune og Tanja Breyholtz i VIV. Det er lang tradisjon for å hedre den organisasjonen som har bidratt mest aktivt i Norsk Vanns ulike medlemsgrupper. I år gikk prisen til Tromsø kommune for aktiv deltakelse i flere fagutvalg, komiteer og arbeidsgrupper. Gjennom flere lederverv i disse gruppene har Tromsø kommune tatt en førende rolle i utviklingsarbeidet i VAsektoren i Norge. Tromsø har også vært en pådriver gjennom lokalt profilerings- og rekrutteringsarbeid i Vanndammen og med eget Vannmagasin. Prisen for mest aktive enkeltperson gikk i år til Tanja Breyholtz i Vestfold Interkommunale Vannverk. Til tross for relativt kort fartstid i VA-sektoren har Tanja markert seg som leder i Norsk Vanns fagkomite for vannforsyning. Hun har bidratt i flere styringsgrupper for Norsk Vann prosjekter og vært aktiv helt fra starten av VAnnforsk, hvor hun nå sitter i styret.

Tromsø kommune, her representert ved Jan Stenersen, og Tanja Breyholtz fra VIV fikk priser for stor aktivitet i Norsk Vann. Prisutdeler Einar Melheim i Norsk Vann.

Videoproduksjon fra Årskonferansen Norsk Vann inngikk avtale med firmaet Smartcom:tv om produksjon av en kort video fra Årskonferansen. Videoen skal vise viktige temaer som var oppe til debatt og fange opp sentrale hendelser i løpet av konferansen. På Årskonferansens første dag var det derfor en kameramann til stede, som filmet fra konferansen, pausene og middagen. Det ble også gjennomført intervjuer av deltakere, foredragsholdere og utstillere. Videoen blir publisert på www.norskvann.no kort tid etter konferansen.

23 23


ÅRSKONFERANSEN

24

bulletin 3-2012

Magnus Montelius fra Svenskt Vatten fortalte om den økende interessen for å skape sterkere VA-organisasjoner gjennom mer samarbeid over kommunegrensene. Regionale forskjeller gir ulike behov, noe som gjenspeiles i organisasjonsmodellene. Felles drivkrefter er optimalisert investering og drift, tilgang på ressurser, kapasitet og kompetanse for teknologi- og strategiutvikling, samt å skape attraktive fagmiljø for å kunne beholde og rekruttere dyktige medarbeidere. Jørn Stamm fra Ski kommune fortalte hvordan de løser de store utfordringene på VA-området dels med egne krefter, dels med innleid hjelp og dels i samarbeid med andre.

Årskonferansen 2012

Kjell Øyvind Pedersen presenterte erfaringer med å integrere kommunenes VAR-etater med IVAR IKS ved å tilby de 12 eierkommuner en komplett pakke etter mottoet «IVAR er kommunens VAR-etat». Så langt er det 4 kommuner som benytter denne modellen, mens flere vurderer å gjøre det samme. Til tross for det strammeste arbeidsmarkedet i landet har IVAR en «grei» rekruttering og veldig liten turn-over. Per Johansson delte sine erfaringer som folkevalgt styreleder i et regionalt samarbeide i Gästrike, en region nord for Stockholm, der fire kommuner samarbeider om innkjøp, VA, gjenvinning og redningstjeneste.


bulletin 3-2012 3-2012 bulletin

Meninger om årskonferansen Rådgiver Magnus Montelius, Svenskt Vatten Har Norge og Sverige noe å lære av hverandre på vann- og avløpsområdet? Ja, virkelig. Det har slått meg i dag hvor lik situasjonen er i Sverige og Norge. Både når det gjelder organisasjon og ansvar og den politiske delen av VA. Men også de utfordringene vi står ovenfor med økt miljøkrav, klimatilpasning og infrastruktursatsingen. Så situasjonen er veldig lik. Og jeg tror at vi, totalt sett, har kommet omtrent like langt. Men dere har kommet litt lenger enn oss på noen områder og vi på andre. Så vi har mye å lære av hverandre. Jeg kan for eksempel nevne, at foruten at jeg er her på konferansen, så er jeg her for å diskutere BedreVA med Norsk Vann. Det er et slikt område hvor dere ligger foran og hvor vi tar sikte på å lære av dere. Norge og Sverige samarbeider jo godt med de andre Nordiske landene innen EUREAU. Kan du si litt om hvordan det ser ut fra svensk side? Det er en sak vi synes er veldig viktig. Jeg tror at hele Europasamarbeidet og EUREAU er viktig, men også at vi har et ekstra godt samarbeid mellom de nordiske naboene. Her har vi samme syn på f.eks miljøspørsmål, kommunene og det offentliges i forhold til investeringer osv.

som må opp på agendaen. Det vi ser er at med den takten vi fornyer anleggene med i dag, så tar det 200 år før vi er ajour med gode vann- og avløpssystem og det er alt for lang tid!

Stortingsrepresentant Hilde Magnusson, Kommunalog forvaltningskomiteen Hvilken betydning mener du vann- og avløpssektoren har for innbyggerne? Den har stor betydning. Det er klart at hvis ikke vann- og avløpsanleggene fungerer, så har kommunen et problem. De skal ha et godt drikkevann og de skal ha et avløpssystem som fungerer. Her i dag, på Norsk Vanns konferanse, får vi eksempler på de utfordringene som må løses, for at vi skal klare å få et godt vann- og avløpssystem i hele Norge. Hva mener du er viktig for kommunestyrene rundt i landet, å fokusere på, i arbeidet med dette? Jeg tenker at det viktigste for de som jobber i avdelinger i kommunene med dette feltet, er at de informerer og forteller de folkevalgte hva som ligger i dette arbeidet. Det mangler kanskje litt kompetanse på å skjønne alvoret i å ta vare på og vedlikeholde vann- og avløpssystemet sitt. Det er også viktig at man klarer å få til prioritering på budsjettene. Selv om disse er stramme og det kan være tøffe prioriteringer, så er dette et felt

Hva er ditt råd til deltagerne i salen i dag? Det er å gå hjem og fortelle de folkevalgte og ta en skoleringsrunde med disse om hvor viktig dette er. Og så er det for oss på Stortinget å ta inn over oss utfordringene hvor vi kan være med å bidra. Vi har diskutert litt her i dag, om det er mulig å få til en sektorlov som gjør at vi kanskje kan få et mer samlet system på dette feltet og at vi da sammen kan klare å få til en raskere takt i fornying av vann- og avløpsanleggene.

Trude Haug, Nordland fylkeskommune Hva er dine forventninger til Norsk Vanns årskonferanse? Mine forventninger er å få et faglig påfyll som er veldig nødvendig i den hverdagen vi har, samt å få delta i et nasjonalt nettverk. Dette er en veldig viktig møteplass for oss som kommer fra Nordland!

25 25


ÅRSKONFERANSEN

26

Årskonferansen 2012

bulletin 3-2012

Arbeidsgrupper Årskonferansens andre dag startet med at Norsk Vanns fire arbeidsgrupper for henholdsvis ledningsnettfornyelse, klimatilpasning og overvann, utdanning og rekruttering og gjennomføring av vannforskriften presenterte sitt arbeid. Avslutningsvis orienterte Kjetil Furuberg om en ny arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen. Arbeidsgruppene fikk nyttige innspill fra salen til hvilket fokus de bør ha fremover.

Arbeidsgruppen for ledningsnettfornyelse fikk føle hvor vanskelig det kan være å kommunisere et tydelig budskap. Enkelte i salen framhevet behovet for å tabloidisere behovet for økt fornyelsestakt på ledningsnettet, og eksempelvis tallfeste behovet for fornyelse til 2 % på et makronivå. Samtidig har mange kommuner allerede en bærekraftig fornyelsestakt i form av no-dig og punktreparasjon, som ikke nødvendigvis

slår ut på prosentsatsen for fornyelse. En fastsatt prosentsats vil derfor kunne bli alt for høy for bærekraftig drift i mange kommuner, mens den kan være for lite ambisiøs for kommuner med stort etterslep på fornyelse. Det er med andre ord vanskelig å kommunisere en prosentsats på et makronivå, uten at det samtidig blir forstått som at den samme prosentsatsen bør gjelde i hver enkelt kommune. Arbeidsgruppen tok med seg innspillene til sitt videre arbeid.

avløpsvannet renses. Sammen med andre tiltak, bl.a. ved Alna, er målsettingen å få badevannskvalitet ved planlagt badestrand ved Sørenga-utstikkeren!

Felles knutepunkt for mikrotunnel og fjelltunnel

Midgardsormen |Av Trond Andersen, Norsk Vann I følge norrøn mytologi er Midgardsormen den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard). Den moderne Midgardsormen «omkranser» Bjørvika og bl.a. bydelene Grϋnerløkka, Gamle Oslo og Sentrum, og vil gi bedre vannkvalitet i nedre del av Akerselva, havnebassenget og Oslofjorden.

Sigurd Grande fra Oslo kommune, VAV, og prosjektleder Jan Kopperstad ga en orientering om dette store og kompliserte prosjektet før befaringen. To busser brakte deretter deltakerne rundt, med stopp på Kuba (øvre del av anlegget ved Akerselva) og ved den 25 m dype anleggsgropa ved Gamlebyen, der fjelltunnelen mot Bekkelaget starter.

Kort fortalt går prosjektet ut på å etablere et nytt (dyptliggende) oppsamlingssystem for avløpsvann fra eksisterende områder, noe som gjør at pumpestasjoner og overløp langs Akerselva kan fjernes, samt etablere fordrøyningsvolum i fjellet før avløpsvannet behandles ved Bekkelaget renseanlegg. Store miljøgevinster oppnås ved at det meste av

Dette er det største No-Dig prosjektet i Norge, og av en samlet lengde på transportveier på nærmere 10 km, er nesten 4 km NoDig-løsninger og 3 km tunneler. No-Dig omfatter ca 1,2 km styrt boring, 0,8 km rørtrykking med diameter 1,0 – 1,4 m, og 1,9 km mikrotunnel med diameter 2,0 2,4 m, hvor det graves ut og presses med åpen front. Fjelltunnelen mot Bekkestua RA har en lengde på 2 km, og med tversnitt 5x5 m gir dette et fordrøyningsvolum på 50.000 m3. Ved tørrværsperioder vil alt avløpsvann bli behandlet i renseanlegget, men ved større avløpsmengder vil det vannet som går i overløp først bli behandlet i silanlegg. Det føres deretter ut på 50 m dyp i Bekkelagsbassenget via en 1 km lang tunnel. Anlegget skal stå ferdig i 2014, de mest kompliserte anleggsdelene er gjennomført (selv om prosjektleder presiserte at mye gjenstår) og sluttsummen er angitt til 1,25 milliarder NOK.


bulletin 3-2012 3-2012 bulletin

Årsmøtet 2012 |Av Einar Melheim, Norsk Vann Årsmøtet i Norsk Vann ble holdt i tilknytning til årskonferansen. 43 andelseiere var representert og alle sakene ble enstemmig vedtatt. Årsmøtet vedtok nye satsningsområder i prosjektsystemet, hevet prosjektkontingenten til 2 kroner per innbygger og valgte nytt styre. Økt satsning på Norsk Vanns prosjekter Etter en grundig prosess i organisasjonen vedtok årsmøtet satsningsområder for perioden 2013 – 2015 (se neste side). For å øke dynamikken i prosjektarbeidet er satsningsperioden redusert til 3 år og det er innført en «åpen klasse». I denne klassen vurderes prosjektforslag som ikke hører hjemme i noen av de øvrige områdene. Prosjektkontingenten ble hevet til 2 kroner per innbygger. Begrunnelsen for økningen er et stort behov for utviklingsarbeid i VA-sektoren bl.a. på grunn av klimaendringer, økte krav til sikkerhet, beredskap og bærekraft samt rekrutteringsutfordringer. Strategiplan med vekt på sikkerhet og beredskap Årsmøtet behandlet rullering av Norsk Vanns strategiplan. På bakgrunn av samfunnets økte fokus på sikkerhet, ble det ble vedtatt et eget resultatmål om dette: Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren har egnede systemer og god kultur innen sikkerhet, risikostyring og beredskap. Øvrige resultatmål i strategiplanen ble beholdt uendret. Hele strategiplanen kan sees på norskvann.no Kontingenter Medlemskontingenten for 2013 ble økt med ca 5% for andelseiere og ca 3% for tilknyttede organisasjoner. Fakturaer blir sendt ut i februar.

Jostein Aanestad (t.h.) avløser Eli Grimsby som styreleder i Norsk Vann.

Nytt styre Styreleder Eli Grimsby hadde bedt om fritak på grunn av nye arbeidsoppgaver i Oslo kommune det neste året. Flere styremedlemmer gikk ut etter å ha nådd maksimum funksjonstid på 4 år. Jostein Aanestad, som til daglig er rådmann i Sogndal kommune, ble valgt til ny styreleder. Styret i Norsk Vann har nå følgende sammensetning: – Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) – Arild Eek, Glitrevannverket (nestleder) – Odd Atle Tveit, Trondheim kommune – Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR og driftsass. i Nordre Nordland – Iselin Nybø, Stavanger kommune – Sigurd Grande, Oslo kommune Vararepresentanter: – Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune – Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune – Randi Erdal, Bergen kommune Fagkomiteer Fagkomiteene ble valgt første gang i 2012. Bortsett fra et suppleringsvalg i avløpskomiteen, blir det ingen endringer i sammensetning av komiteene.

Det nye styret i Norsk Vann (med varamedlemmer). Bak f.v. Arild Eek, Jostein Aanestad, Randi Erdal, Knut Bjarne Sætre. Foran f.v. Odd Atle Tveit, Trude Bertnes og Sigurd Grande. Iselin Nybø og Terje Lilletvedt var ikke tilstede.

27 27


Årskonferansen 2012

bulletin 3-2012

ÅRSMØTET

28

Avtroppende styreleder Eli Grimsby ønsker velkommen til årsmøtet.

Nye satsningsområder i Norsk Vanns prosjektsystem

Sikkerhet, beredskap, rekruttering og bærekraft i fokus neste periode |Av Kjetil Furuberg Norsk Vann Årsmøtet i Norsk Vann vedtok nye satsningsområder for perioden 2013 – 2015. Vedtaket bygger på grundige prosesser blant Norsk Vanns medlemmer og organer. For å kunne møte noen av de utfordringene sektoren står overfor ble prosjektsystemet forsterket.

A: Sikkerhet og beredskap med vekt på følgende: Organisering Lederskap, ansvar og kultur Uønskede hendelser og trusler ROS, beredskapsplaner og –øvelser Hva er tilstrekkelig sikkerhet? Styring og kvalitetssystemer Ledningsnett B: Rekruttering med vekt på følgende: Robuste fagmiljøer Omdømme Synliggjøring, markedsføring Utdanning Evne til å «kapre de beste hodene», bl.a. sommerjobb og trainee C: Bærekraftig VA med vekt på følgende: Organisering og effektiv forvaltning Klimatilpasning med hovedvekt på overvann og fremmedvann Energi Miljøgifter Vann og avløp som ressurs D: «Åpen klasse» Åpen klasse vil gi tilstrekkelig fleksibilitet og fange opp behov som oppstår i perioden.

Satsningsområdene ble vedtatt som foreslått av styret. Årsmøtets vedtak innebærer at perioden for satsningsområdene reduseres fra fire til tre år. Følgende tre områder ble vedtatt:

Økt Fou-behov FoU-behovet i VA-sektoren er belyst gjennom VAnnforsks rapport 01-2012. Prosesser og diskusjoner blant Norsk Vanns medlemmer i arbeidet med forslag til nye satsningsområder, viser at det er mange viktige utfordringer som det er ønskelig at Norsk Vann tar tak i. Disse har det ikke vært kapasitet til å håndtere i inneværende periode. VASK (storkommunene) øker også fokus på FoU ved at de har nedsatt et eget utvalg som skal arbeide med sentrale utviklingsområder for sektoren. Utfra dette ble det vedtatt en økning av prosjektkontingenten til kroner 2,- (fra nåværende 1,52) per innbygger for perioden 2013 – 2015. En slik forsterkning vil gi Norsk Vann mulighet til å forsyne bransjen med enda flere nyttige verktøy og nødvendig kunnskap. Dette er i seg selv et viktig virkemiddel for å øke rekrutteringen, og nødvendig for å kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene.

Alle andelseiere, fagkomiteer og arbeidsgrupper anmodes om å sende inn prosjektforslag for 2013 innen 1. oktober 2012 til post@norskvann.no


Innspill til Forskningsrådet

Policy for innovasjon i offentlig sektor – ny strategi fra Forskningsrådet Forskningsrådet har bedt om innspill til forslag til ny policy for innovasjon i offentlig sektor. Norsk Vann har påpekt behovet for å tilpasse virkemiddelapparatet til en bransje preget av kombinasjonen offentlig eide anlegg og private tjeneste- og teknologileverandører.

|Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann I Norsk Vanns innspill er det vektlagt at vann- og avløpssektoren (VA-sektoren) er preget av at VAanleggene i all hovedsak er offentlig eid og driftet, mens de som leverer tjenester (leverandører, rådgivere og teknologi produsenter) er private. Prosjekter innen VA vil dermed ha både et offentlig og privat preg. Virkemiddelapparatet er i liten grad tilpasset dette, og følgelig oppstår det problemer knyttet til finansiering og design av prosjektene. Eksempelvis henvises VA-prosjekter til BIA programmet siden Forskningsrådet ikke har andre dekkende programmer for denne sektoren. Imidlertid gir ikke BIA programmet støtte til offentlige deltagere i prosjektene, snarere tvert imot ved at bidrag inn i prosjektene fra offentlige sektor trekkes ifra Forskningsrådets støtte. Siden VA-sektoren i all hovedsak

har offentlige anleggseiere, får disse prosjektene problemer med finansiering. Forskningsrådet foreslår en ordning for «Offentlig-PhD» basert på mønster fra Nærings-PhD ordningen. Norsk Vann støtter dette på det sterkeste. Et slikt forslag er tidligere fremmet av VAnnforsk i eget brev. For VA-sektoren vil dette gi mulighet til å koble forskningsinstitusjonene og anleggseierene enda tettere sammen. De offentlig eide vannog avløpsvirksomhetene deltar i pågående FOU-arbeid, ofte som partnere hvor de skal bidra med å stille anlegg og driftskunnskap til rådighet for prosjektene. Det er nå behov for å videreutvikle involveringen og eierskapet for virksomhetene i FoU-arbeidet. Et viktig verktøy for å oppnå dette vil være å etablere en «Offentlig-PhD».

Forskningsrådet påpeker at innovative offentlige innkjøp er ikke tilstrekkelig forankret i kommunene. Kunnskapen om de mulighetene som i dag finnes, er i for liten grad tilstede i kommunene. Norsk Vann er enig i dette. En satsning for å få frem bedre kjennskap om muligheter i regelverket, er viktig for å gi rom for utvikling av nye løsninger innen VA. Bruken av innkjøpsregelverket må ikke være et hinder i arbeidet med å møte de store utfordringene som bransjen står overfor. Forskningsrådets forslag til policy for innovasjon i offentlig sektor er godt skrevet og inneholder mange konstruktive forslag og ideer til forbedring. Dette lover godt for det videre arbeidet.

29

FOU NYTT

bulletin 3-2012


VA-JUS

30

bulletin 3-2012

Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

Regelverksendringer Nye regler for håndhevelse av offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven ble endret 27 mars i år. Dette er nå fulgt opp med endringer i forskrift om offentlige anskaffelser, forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektoren (vann- og energiforsyning, transport- og posttjenester) og forskrift om klagenemd for offentlige anskaffelser samt forskrift om overgangsregler. Det nye regelverket trådte i kraft 1. juli. De nye reglene innebærer blant annet at domstolen fremover kan annullere kontrakter som inngås i strid med anskaffelsesregelverket, og at kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser flyttes fra KOFA til domstolene. KOFA blir dermed igjen et rent rådgivende organ. Endringene gjelder både for oppdragsgivere i klassisk offentlig sektor og i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester). Lenke til Kongelig resolusjon for sanksjoneringsvedtak og lovvedtaket finnes på FADs hjemmeside.

«Et præjudikat er en høiesteretsdom – stort mere man kan ikke sige derom. Og Høiesteret er al ære værd, den er trygg og forstandig i al sin færd. En dom av Høiesterets-kvalitet den skulde ha virkning til evighet. Og da var jo saken grei, men nei, så enkel er den desværre ei. Selv assessorer er mennesker kun, med menneskers tanke, og mennskers mund. Og ordet: Errare humanum est, det passer på dem som på mennesker flest.»

Det samme gjelder ytterligere informasjon om endringsforskriftene. Fra 1 juli ble det også gjort noen mindre justeringer av terskelverdiene for offentlige anskaffelser.

Ny høyesterettsdom om ansvar for vannskader Veigrøft med ledning, rister og kummer er avløpsanlegg I en ny dom av 24.05.2012 konkluderte flertallet i Høyesterett med at veggrøft med ledning, rister og kummer er avløpsanlegg etter forurensningsloven § 24a jf. § 21. Sør-Trøndelag fylkeskommune ble på denne bakgrunn ilagt erstatningsansvar på objektivt grunnlag, etter at vann hadde trengt inn i kjellerne på to bolighus, fordi avløpene fra fylkesvegene ikke hadde tatt unna for store mengder regn, snø og smeltevann. I stedet for å bli fanget opp av veggrøfter med ledninger, rister og sandfangkummer for så å bli ledet bort til nærliggende vassdrag, hadde vannet fulgt fylkesvegen, og rent ned i kjellerne. En dommer dissenterte, fordi han mente forhistorien og forarbeidene til forurensningsloven §§ 24 a og 21 tilsa at det måtte være et minstevilkår for ansvar for skade ved overvann fra veger at vannet skulle ledes inn i det kommunale avløpsnettet, eventuelt et tilsvarende privat nett. Konsekvenser vann- og avløpssektoren Dommen utvider definisjonen av avløpsanlegg i forhold til hva som følger av forurensingsforskriften § 11-3, og følgelig har vært praktisert i VA-bransjen. Samtidig tar

|Av Elin Riise, Norsk Vann

Høyesterett bare stilling erstatningsspørsmålet, at eier av avløpsanlegget (fylkeskommunen) har et objektivt ansvar for vannskader som følge av «vann på ville veier». Den drøfter ikke hvem som skal eie og drifte anleggene. Dommen kan med andre ord bare tas til inntekt for et utvidet erstatningsansvar, men ikke at eierskap og driftsansvaret skal endres. Ved å legge til grunn en ny og utvidet definisjon av hva som er et avløpsanlegg, setter dommen også andre definisjoner under press. Det gjelder eksempelvis avløpsvann og overvann i forurensingsloven § 21, avløpsledning i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 og vei i merverdiforskriften § 6-7-1 bokstav h). Det er imidlertid ingen indikasjoner på at Høyesterett har ment at praksis på disse områdene bør endres. Samtidig illustrerer dommen det presserende behovet bransjen har for at det raskest mulig settes ned et utvalg som utarbeider et utkast til sektorlov på vann- og avløpsområdet hvor disse spørsmålene avklares. Les mer om dommen og va-jus nettverkets synspunkter på denne under nyhetsarkivet på va-jus.no.

Norsk Vann gir partshjelp I en pågående tvistesak i domstolen kan en tredjepart, typisk en interesseorganisasjon, på visse vilkår gi partshjelp. Tvisteloven § 15-7 tillater partshjelp blant annet for foreninger og stiftelser og offentlige organer i saker som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde. Normalt vil dette være begrunnet i prejudikatinteressen (at saken vil få betydning for hvordan senere saker vil bli løst), men kan også tillates


bulletin 3-2012

31

Fire organisasjoner ønsker sektorlov hvis utfallet av saken berører formål eller de særskilte interessene som skal ivaretas. Norsk Vann støttet nylig Nordre Land kommune i deres påstand om at forurensningsloven § 25, jf. lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og panteloven § 6-1 annet ledd bokstav c, hjemler kommunens krav om legalpant for utgifter de har hatt til drift og vedlikehold av avløpsanlegget som tilhører Spåtind Høyfjellshotell. Nordre Land kommune overtok driften av avløpsanlegget til Spåtind høyfjellshotell etter vedtak hjemlet i forurensningsloven § 24 annet ledd. Anlegget renser avløp for en rekke hytter, i tillegg til hotellet. En måned etter overtakelsen av driften gikk hotellet konkurs. Kommunen fattet fortløpende enkeltvedtak om avgiftsplikt som kommunen mener er sikret med legalpant. Lagmannsretten viser i sin kjennelse til at avgiftsvedtakene er å anse som refusjonskrav, og avviste på denne bakgrunn anken fra kommunen. Norsk Vann mente en avgjørelse vil kunne få presedensvirkning for tilsvarende saker, og erklærte partshjelp til Høyesterett. I sin kjennelse av 3 august 2012 ga Høyesterett Norsk Vann tillatelse til å opptre som partshjelper for Nordre Land kommune. Videre opphevet Høysterett kjennelsen fra lagmannsretten, fordi det kontradiktoriske prinsippet ikke var overholdt. Det innebærer at saken er sendt tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Norsk Vann har på nytt erklært partshjelp for behandlingen i lagmannsretten.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I et fellesbrev til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell oppfordrer Norsk Vann, KS, FNO og Huseiernes Landsforbund til et snarlig sektorlovarbeid for bl.a. å avklare ansvarsforhold for vannskader. Norsk Vann har i samarbeid med KS, Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) og Huseiernes Landsforbund sendt brev 20. august til miljøvernminister Solhjell og oppfordret til et snarlig sektorlovarbeid på vann- og avløpsområdet. Det er bedt om et møte med statsråden for nærmere drøftinger. Bakteppet er bl.a. følgende: Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, med ikrafttredelse 1. juli 2012, sikrer det kommunale eierskapet til vann- og avløpsanleggene og viderefører gebyrbestemmelsene fra lov om kommunale vass- og kloakkavgifter fra 1974. Samtidig forsterker den nye loven behovet for en lovmessig avklaring av sentrale spørsmål som gjelder forholdet mellom kommunene som tjenestetilbydere og innbyggerne som kunder av vann- og avløpstjenester. I dag må tvister i dette kundeforholdet avgjøres av domstolene, noe som gir liten forutsigbarhet for partene og er ressurskrevende for domstolene. Lovgiver bør ta stilling til rammebetingelsene for et så viktig kommunalt tjenesteområde, der antall tvistesaker mellom kommune og innbyggerne har en økende tendens, særlig som følge av klimaendringene og vannskader. Det er også behov for å få gjennomført en mer gjennomgripende modernisering av gebyrbestemmelsene enn de enkle justeringer i begrepsbruk som ble gjort ved vedtakelse av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Det er bl.a. viktig å tilpasse gebyrregelverket til de klimautfordringer vann- og avløpssektoren står overfor og få avklart hvordan tiltak for å hindre vannskader (overvannstiltak) skal finansieres.

KS og Norsk Vann har siden 2006 påpekt behovet for avklarte rammebetingelser på vann- og avløpsområdet (kalt «sektorlov» eller «VA-lov»). Stortinget har pekt på behovet for en mer helhetlig vann- og avløpslovgivning, senest ved behandling av lov om kommunale vassog avløpsanlegg januar 2012. Også FNO og Huseiernes Landsforbund har ved gjentatte anledninger stilt seg bak kommunesektorens ønsker om avklarte rammebetingelser på dette viktige kommunale tjenesteområdet. De fire organisasjonene mener det er behov for å nedsette et lovutvalg så snart som mulig, som skal: • utrede hva som bør være kommunenes ansvar som tilbyder av vann- og avløpstjenester og hva som er innbyggernes rettigheter • gi lovgrunnlag og rammeverk for å kunne fastsette kommunale abonnementsvilkår • modernisere og «klimatilpasse» gebyrbestemmelsene på vann- og avløpsområdet • rydde i definisjoner og grensesnitt til annet relevant regelverk på vann- og avløpsområdet Et sektorlovarbeid bør ta utgangspunkt i den nye lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og bygge denne videre ut med avklarte rammebetingelser for kundeforholdet mellom kommune og innbygger. En lovmessig avklaring vil også være viktig for å sikre mest mulig enhetlig, kommunal praksis. Det vises i brevet til Solhjell til at nabolandene Sverige og Finland har gode erfaringer med sektorlover på vann- og avløpsområdet, som kan være til inspirasjon i det norske lovarbeidet.

©Stortingsarkivet

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann


32

bulletin 3-2012

Foto: FotoVisjon AS, Olav Heggø

ASKE R

ne mu om

bedreVA

bedreV s t Ae r k å

|Av May Rostad, Kinei AS og Ole Lien, Norsk Vann Asker kommune har vært en av de ca. 10 kommunene som har vært med på utviklingen av bedreVA helt siden starten før år 2000. I 2011 fikk kommunen vurdering god på alle kriteriene på avløp og god på alle kriteriene for vann, så nær som vannledningsnettet.

Asker kommune er kommunen med høyest gjennomsnittlig kvalitetsindeks på vann og avløp samlet de fire siste årene, nest etter Ullensaker kommune. Ullensaker kommune ble årets kommune for 2010. Redaksjonen kontaktet derfor Kari

Ekerholt, leder for Kommunalteknisk avdeling, for å få vite mer om VA-tjenestene og hva som gjør kommunen så god. «En viktig årsak til at Asker kommune scorer så høyt er at vi har

avanserte og jevnlig oppgraderte interkommunale vannverk og avløpsrenseanlegg. Selv har vi ansvaret for vann- og avløpsledningsnettet, og her har vi gjort en målrettet innsats. Kommunen etablerte i sin tid 100 % separat avløpssystem. Hovedfokuset i årene framover er økt ledningsfornyelse og andre tiltak på ledningsnettet for å forbedre funksjonen. Vi har engasjerte politikere som støtter opp og bevilger nødvendige midler.

Fakta om kommunens vann- og avløpsvirksomhet Det er 55284 innbyggere i Asker kommune, hvorav 98 % av innbyggerne er tilknyttet den kommunale vann og avløpstjenesten. Kommunens størrelse er 100,7 km2. Kommunens egen vann- og avløpsvirksomhet har 30 ansatte. Kommunen kjøper vann fra Asker og Bærum vannverk (ABV), som kommunen eier sammen med Bærum kommune. Kommunen er selv ansvarlig for distribusjon av vannet til abonnentene via ca. 330 km vannledningsnett. ABV har Holsfjorden som vannkilde, som er en fjordarm av Tyrifjorden. Vannet blir desinfisert med både UV og klor før det distribueres til abonnentene. I 2007 ble det etablert god reservevannforsyning,

ved at alle abonnentene også kan forsynes fra Glitrevannverket i Drammensregionen. Spillvannet føres til rensing ved Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) via 12 påslippspunkter på VEAS-tunnelen. VEAS er et moderne renseanlegg med rensetrinn for fosfor, nitrogen og organisk materiale. Renseanlegget eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo og renser også deler av avløpsvannet fra Røyken og Nesodden kommuner. Kommunens avløpsnett består av ca. 320 km spillvannsledninger og ca. 200 km overvannsledninger. Spillvannsnettet er 100 % separatsystem med 66 avløpspumpestasjoner.


33

bulletin 3-2012

I tillegg til å redusere vannlekkasjer må vi også forsterke vannledningsnettet i årene framover for å øke sikkerheten ytterligere samt tilfredsstille kravet til slokkevann. Dette er nødvendig for å møte den framtidige befolknings- og næringsveksten. På avløp har vi fokus på fornyelse av avløpsnettet for å forbedre funksjon, redusere innlekking av fremmedvann og redusere energiog driftskostnader. De siste årene har vi gjennomført omfattende fornyelse av avløpspumpestasjoner med vekt på energibesparende tiltak, samt tiltak for godt og sikkert arbeidsmiljø. Vi har gjennomført en omfattende og systematisk rørinspeksjon med videofotografering av avløpsnettet. Alle data er gjennomgått og lagt inn i ledningskartdatabasen Gemini VA. Basert på en standard beregningsmetode, er det gjennomført en klassifisering av inspiserte ledninger ut fra observerte feil og mangler. Resultatet av rørinspeksjonen gir verdifulle data i arbeidet med prioritering av tiltakene som må gjøres på avløpsnettet i årene framover. Klimaendringer kombinert med stor befolkningsvekst og fortetting av bebyggelsen i Asker har ført til at overvannet har endret mengde og karakter. Vi utfordres derfor til å ha et enda større fokus på håndtering av overvannet. En annen spennende utfordring er arbeidet med implementering av vanndirektivet, hvor Asker er en del av vannområde Indre Oslofjord Vest. I faggruppe VA er det 30 dyktige medarbeidere med mange års erfaring med ansvar for planlegging, utbygging, videreutvikling og drift av kommunens VA-nett. I likhet med andre kommuner, opplever også vi at det er utfordrende å få rekruttert nye medarbeidere med riktig VA-kompetanse. Men vi ser lyst på fremtiden og føler oss godt rustet for nye utfordringer.»

Tilstandsvurdering av kommunale VA-tjenester med bedreVA

Positiv utvikling i standarden på VA-tjenestene |Av Ole Lien, Norsk Vann Standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene er samlet sett i bedring. I 2011 hadde ca. 30 % av deltakerkommunene god eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene mot ca. 23 % i 2010. I likhet med de senere år er standarden bedre på vannforsyning enn på avløp. At 30 % av deltakerkommunene har god standard er i seg selv relativt lite og viser at mange kommuner har et betydelig forbedringspotensial. 69 kommuner har deltatt i Norsk Vanns tilstandsvurdering av kommunale vannog avløpstjenester i 2011, en økning på 8 kommuner fra forrige år. Disse kommunene representerer til sammen 2,84 millioner innbyggere eller 57 % av landets innbyggere. Resultatene viser at vannforsyningen i all hovedsak er hygienisk betryggende, selv om det fortsatt er en del vannverk som må investere i mer omfattende desinfeksjon. De største utfordringene som gjenstår på vannforsyningsområdet, er reduksjon av vanntapet i ledningsnettet og bedre alternativ forsyning for å øke sikkerhet og beredskap. På avløp er den største utfordringen overholdelse av rensekravene og utbygging av renseanlegg som skal tilfredsstille framtidige rensekrav. Dessuten er det behov for en omfattende innsats på avløpsnettet for å redusere driftsforstyrrelser, fremmedvann og forurensningstap. Best standard på vannforsyningstjenesten hadde kommunene Klepp, Ullensaker, Nesodden, Elverum og Hvaler. Lite vanntap er det som skiller disse kommunen fra mange øvrige kommuner med god kvalitet på vannforsyningen. Når det gjelder standard på avløpstjenesten, er følgende 10 kommuner på topp: Bærum, Sandefjord, Ringerike, Øyer, Sørum, Asker, Lørenskog, Øystre Slidre, Larvik og Østre Toten. De største utfordringene innen vannforsyning 48 % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % (49 % i 2010) og bare 9 % har beregnet vanntapet til mindre enn 20 % (10 % i 2010). Til tross for problemet med stort vanntap har de fleste kommunene en ledningsfornyelse langt under 1 %. Det er imidlertid unntak og kommuner som peker seg særlig positiv ut. Fortsatt er det mange kommuner som ikke har god nok kvalitet eller kapasitet på alternativ forsyning, men det har vært en positiv utvikling de siste to årene. I 2011 har 52 % av kommunene mot 30 % i 2009 og 40 % i 2010. De største utfordringene innen avløpstjenesten Antall kommuner som ikke overholder rensekravene har vært økende de siste fem årene. Mens 54 % av kommunene overholdt alle rensekrav i 2007, var det bare 37 % i 2011. Årsaken til denne utviklingen er ukjent, og det er trolig flere årsaker. Noe kan nok forklares med strengere rensekrav, men dette er neppe hele forklaringen. Når det gjelder fornyelsestakten for avløpsledningsnettet, har det vært en klar nedadgående trend blant deltakerkommunene, fra nesten 1 % fornyelse i 2006 til 0,58 % i 2011. På den positive siden er det resultatforbedringer de siste fem årene når det gjelder driftsforstyrrelser på ledningsnettet og dokumentasjon av utslipp fra overløp på nettet.

Ü


Her illustrerer grønn farge god standard, gul farge mangelfull standard og rød farge dürlig standard.

bedreVA 34 bulletin 3-2012


Her illustrerer grønn farge god standard, gul farge mangelfull standard og rød farge dürlig standard.

bulletin 3-2012

35


bulletin 3-2012

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

36

Tor Håkonsen og en flott gjeng studenter som kan velge og vrake i jobbtilbud!

Noe skjer med studentene! Alle snakker om de store utfordringene med rekruttering til bransjen – Noen gjør noe! Selv om bransjen står midt oppe i en rekrutteringskrise og desperat trenger påfyll av nyutdannede ingeniører, opplever Universitetene dårlige økonomiske tider og har ikke råd til å satse på utvidelse.

På Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) er det derimot opprettet en splitter ny undervisningsstilling bare for VA-fag. Det er de tre vannverkene Vestfold Interkommunale vannverk (VIV), MOVAR og FREVAR som står bak finansieringen. Vi er svært fornøyd med å ha kapret Dr. Ing Tor Håkonsen til undervisning, sier professor Oddvar Lindholm. Håkonsen har lenge vært en sentral person i Norsk VA-bransje og bringer med seg oppdatert bransjekunnskap til studentene! Vi ser effekten av mer engasjerte stu-

denter og høyere oppslutning om VA-faget. Rekruttering er et ansvar vi som et stort vannverk må ta, sier Tanja Breyholtz ved VIV (som selv også har fått innføring i VA-teknikk av Håkonsen). Det nytter ikke å tenke at dette er noe noen andre må ta ansvar for, se bare hvordan andre bransjer har vært flinke til å sikre egne stillinger til utdanning – så hvorfor ikke VA? MOVAR er avhengig av fortsatt utdanning av dyktig personell, og vi har et godt samarbeid med UMB

Å støtte arbeidet med undervisning er en del av vårt ansvar som en stor VA-organisasjon, men bruk av studenter øker også vår kompetanse sier Tanja Breyholtz, daglig leder i VIV.

sier Johnny Sundby ved MOVAR. Gjennom egen finansiering av undervisningen er det også etablert en forbindelse med Universitetet som kommer oss til nytte f.eks. gjennom studentoppgaver. Det vannfaglige miljøet på UMB er samlet sett nå meget sterkt, og vi har betydelig forskningsvirksomhet med rekordmange doktorgradssti-


bulletin 3-2012

Småp dryp

SSB-statistikk for 2011 |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann SSBs rapportering av KOSTRA-tall for 2011 viser at det er stadig bedre drikkevannskvalitet i Norge, men at fornyelsestakten på vann- og avløpsnettet ikke øker. Forbedringer i kvaliteten på drikkevann SSB-statistikk på drikkevannsområdet for 2011 viser at 4,2 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de i alt 1078 kommunale vannverkene, tilsvarende 84,1 % av landets befolkning. Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk, fikk 99 % vann som tilfredsstilte kravene til E.coli (parameter for bakteriologisk kvalitet), 81 % fikk vann med tilfredsstillende farge, mens 94 % hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet. Tilsvarende tall for 2010 var 96 %, 79 % og 93 %, dvs. en forbedring i vannkvaliteten på alle tre parametre. Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet var 0,6 %, regnet som glidende gjennomsnitt for 2009-2011. Dette er i praksis det samme nivå som for året før, selv om fornyelsestakten ble rapportert til å være 0,71 % for 2008-2010. SSB opplyser til Norsk Vann at forskjellen i nivå skyldes endret beregningsmetodikk. Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i underkant av 43.900 km. Ledningsnettets gjennomsnittlige alder er estimert til 31 år på landsbasis, men 33 år dersom man korrigerer for ledningsnett lagt ned i «ukjent periode».

Johnny Sundby, MOVAR

pendiater. Dette vil prege VA-faget i tiden fremover sier førsteamanuensis Arve Heistad, som for tiden arbeider med oppbygging av et VA-teknisk forskningslaboratorium. Her forventer vi spennende forskning og utvikling av miljøteknologi i årene som kommer. Tor Håkonsen arbeider for øvrig fremdeles som daglig leder i rådgiverfirmaet VA-Support AS, da stillingen ved UMB foreløpig bare er en delstilling...

Avløpsnett: Mer nylegging enn fornyelse SSB-statistikk på avløpsområdet for 2011 viser at det totalt er innrapportert å være 51.000 km kommunale avløpsledninger i norske kommuner, hvorav 28.100 km spillvannsledninger, 7.600 km fellesledninger og 15.300 km overvannsledninger. Private stikkledninger kommer i tillegg. Den gjennomsnittlige alderen for spillvannsnettet er estimert til 30 år på landsbasis og 37 år dersom man korrigerer for ledninger lagt i «ukjent periode». Omkring 2,8 % av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 44 % ble lagt i perioden etter 1980. I 2011 ble 156 km (0,44 %) av det kommunale spillvannsnettet rapportert skiftet ut. Det ble i samme periode lagt 407 km nytt spillvannsnett, så nyleggingen skjer dermed langt raskere enn fornyelsen. Det er bekymringsfult at 10 % av kommunene rapporterte 0 % fornyelse og at hele 52 % rapporterte blankt på spørsmål om fornyelse av spillvannsnettet. Det er estimert ca. 2.400 kloakkstopper på spillvannsnettet i 2011, som er en gledelig nedgang på 11 % fra 2010. Kommunene har til sammen erkjent erstatningsansvar for bortimot 400 saker med kjelleroversvømmelser.

37


38

bulletin 3-2012

HIAS IKS har tatt inn kjemiprosesslærling og driver «lærlingskolen for VA» |Av Roy Rindal, HIAS IKS og Steinar Nybruket, Norsk Vann Kristian Nordstad gikk andre året (VG2) på Hamar Katedralskole skoleåret 2011/2012 på Industriteknologi. Under Prosjekt til fordypning (PTF) var han utplassert ved HIAS iks og fikk innføring i hvordan bedriften er organisert og et innblikk i hvordan vann og avløpsrenseanleggene er bygget opp med ulike prosesser. Kristian syntes dette var så interessant at han søkte og fikk lærlingplass.

Kjemiprosessfaget Under PTF ble kompetansemål i kjemiprosessfaget konkretisert for et utvalg kompetansemål. Den lokale læreplanen ble utarbeidet av driftskoordinator Roy Rindal. Under veiledning av Rindal og øvrige

instruktører gjennomførte Kristian sine oppgaver og det ble i skoleåret avholdt flere mellom møter med kontaktlærer på skolen og HIAS, der opplegget ble gjennomgått og erfaringer drøftet. Kristian har hatt tilgang til Norsk Vann sin e-lærings-

portal der bl.a leksjoner som gir innføring i vann og avløp ble gjennomgått. Erfaringene fra PTF har vært gode. HIAS var godt fornøyd med Kristian, som gikk godt sammen med driftspersonell og utførte sine oppgaver iht læreplanen. Lærlingtid 2 ½ år – opplegg for læring Eleven går såkalt «kryssløp», da han skifter plattform fra industriteknologi til kjemiprosess. Dette fordi det ikke er tilbud om kjemiprosess på Vg2 i Hamar. Godkjent PTF fra Vg2 som har vært basert på kompetansemålene i kjemiprosess, gjør at det kan søkes om fratrekk på 3 måneder i læretiden. Figuren nedenfor anskueliggjør hvordan eleven gjennomfører skoleløpet og læretiden ved HIAS IKS.

Skoleløpet for de som følger Lærlingskolen for VA.

HIAS IKS har påmeldt Kristian på 3 driftsoperatørkurs i 2013, på vann, avløp og transportsystem. Da Kristian har skiftet plattform fra Industriteknologi til Kjemiprosessfaget, så må han avlegge en tverrfaglig eksamen før han kan gå opp til fagprøven. Hadde han kommet fra Kjemiprosess på VG2, hadde han avlagt tverrfaglig eksamen der og hatt 2 års læretid.

Figuren viser kompetansemål fra Utdanningsdirektoratet i midten. Til venstre læreplanen i driftsoperatørkurs vann, til høyre HIAS sin opplæring i praktisk drift.

Kristian Nordstad (til høyre) sammen med driftskoordinator og faglig ansvarlig Roy Rindal.


bulletin 3-2012

|Av Bård Haug, Vannklyngen

Fra møtet på Radisson Blue, Gardermoen der man drøftet samordning og utvikling av bransjens rekrutteringsarbeide

Vannologer, vannmenn, vannkvinner, vanndaler, vanninner og andre rørleggere. Enten de er sivilingeniører, håndtverkere eller bare helt vanlige mastergradsutdannede, så trenger bransjen dem. Tirsdag 11. september inviterte Norsk vann til et møte der alle med ønske om rekruttering til bransjen var samlet. Blant deltagerne var Tekna, Nito, RIF, MEF, VVP, KS bedrift og Vannklyngen (om du ikke kan stammespråket, les «alle som betyr noe»). I tillegg til Norsk Vanns egne, var også flere av deres medlemsbedrifter (kommuner) representert.

Summerer man opp hva som legges ned av ressurser på rektuttering i bransjen, er det en betydelig innsats. Den store utfordringen ligger med stor sannsynlighet i at vi ikke får det ut av tiltakene, som man

Ved å gjennomføre driftsoperatørkursene får Kristian den teoretiske kunnskapsoppbyggingen gjennom disse, mens den praktiske og mer utfyllende kunnskapsoppbyggingen får han ved HIAS-anleggene. Rindal skal nå skal komplettere lokal læreplan kjemiprosess ved at læreplanen i 3–ukers kursene blir integrert og synliggjort. Den lokale læreplanen med spesifikke kompetansemål blir lagt inn i HIAS sitt FDV-system. Slik genereres oppgaver for lærlingen. Når tildelt oppgave er utført blir de kvittert ut av lærling. Deretter vises alle oppdrag oversiktlig mot kompetansemål i læreplan VG3. Koblingene mellom kompetansemål i kjemiprosessfaget fra Utdanningsdirektoratet, Norsk Vann sine driftsoperatørkurs og den praktiske læringen ved HIAS er anskueliggjort i figuren nedenfor (vist for vannforsyning). Det som blir det spennende nå er hvordan lærlingen finner seg til rette blant andre som går 3-ukers kursene og om læreformen og opplegget i disse kursene passer for en lærling.

kunne ønske seg. Dette fordi det ikker er koordinert og fordi innsalget ofte er amatørmessig. Alle er enige om at vi står overfor en betydelig utfordring. RIF peker i sin gjennomgang av rikets tilstand («State of the Nation») at vi innenfor offentlig infrastruktur står overfor et snarlig og betydelig frafall av kompetanse pga en nært forekommende «pensjonistbølge». I tillegg til dette vil Vanndirektivet øke investeringsbehovet og dermed kompetansebehovet betydelig. Norsk Vann antyder at de ti største vannverkene alene har et investeringsbehov de kommende ti årene som oversiger 50 milliarder Norske kroner. Samtidig sier leverandørindustrien at de har behov for internasjonalisering for å kunne levere til morgendagens marked. En fersk McKinsey-rapport peker på at det globalt investeres 55 milliarder dollar årlig på å opprettholde og forbedre vannforsyningen. I dag investeres det årlig ca 350 milliarder USD i olje- og gassindustrien. Samsung Economic Research Institute mener det stigende vannbehovet vil kreve investeringer på nærmere 800 milliarder dollar i året frem mot 2020. Det vil gjøre den globale vannindustrien til en av verdens desidert største næringer. Behovet for kompetannse innenfor vannbehandling er større enn noen gang. Alle signaler tilsier at vannbehandling vil bli en av den nære fremtids

Foto: Bjarne Haugland

Kom til oss!

store vinnere med hensyn på jobbmuligheter og utfordringer. For å være i forkant og å klare å møte de betydelige utfordringer vi står overfor, må bransjen fremstå som så attraktiv at de som ønsker seg til den «kule» oljeindustrien eller IT industrien, får øynene opp for at det er vannbehandling som i fremtiden vil være det kuleste valget. «Vil du være med å redde verden samtidig som du jobber med noe spennende og lønnsomt, tenk vannfag!» Skal bransjen lykkes i å formidle et slikt budskap, står man overfor en oppgave som både krever tydelig, entydig og robust retorikk. Skal vi lykkes i dette trengs en samlet bransje som representerer hele vedikjeden, helt fra pumpe- og filterleverandører via systemleverandører, læringsmiljøene og konsulentene og fram til krevende kunder som vet å stille krav til og velge innovasjon og gode løsninger. Vi trenger samtidig også profesjonell bistand for at budskapet skal bli slik at det treffer de målgruppene vi vil nå. Klarer vi det? selvsagt! Vi ser en positiv vilje og er overbevist om at de mål vi setter oss er mulige å nå. Alle unge på terskelen til å velge yrke og utdannelse: Kom til oss og opplev «Nirvanna»!!

39


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

40

bulletin 3-2012

Enklere kartlegging av arbeidsmiljø |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Målet med prosjektet er å bidra til å beskytte de ansatte som arbeider ved avløpsanlegg og forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og at sykdommer oppstår.

Et Norsk Vann prosjekt er startet opp med en samling av deltakende anlegg der metodikken som skal testes ut og aktuelle målepunkter i avløpsanleggene ble drøftet. Metodikken går ut på å måle på en indikator for innholdet av endotoksiner (sykdomsfremkallende organismer) i lufta. Det er 6 anlegg som deltar i utprøvingen av målemetodikken, som baseres på at luftprøver suges inn gjennom en pumpe i løpet av 15 minutter og deretter analyseres ved en enkel analysemetode. Parallelle prøver blir tatt og analysert på endotoksin for å dokumentere sammenhengen med benyttet indikator. Resultatene fra utprøvingen vil bli sammenlignet med gjennomførte tester på anlegg i Sverige. Prøvetakingen vil foregå i september/oktober og resultatene vil bli presentert i et prosjektnotat og gjort tilgjengelige på Norsk Vann sine nettsider. Dersom resultatene blir som vi håper, så vil flere av deltakende anlegg anskaffe utstyret selv for bruk i arbeidet for å kartlegge, risikovurdere og dokumentere luftkvaliteten ved egne anlegg. I en senere utgave av Bulletin vil selve metoden og erfaringer bli presentert.

Representanter fra deltakende anlegg samlet i oppstartsmøte: Fra venstre: Thorbjørn Netteland (HIAS IKS), Ragnar Kløverød (Lillevik renseanlegg), Jørgen Fidjeland (TAU), Gard Jacobsen (TAU), Eli Tjønnås (VEAS), Lisbet Fagerbakk (VEAS), Ingar Thorud (VEAS), Eivind Madsen (MOVAR IKS), Jon Wold (MOVAR IKS), Petter Anfinsen (Tromsø kommune).

Bildet viser prøvetakingsutstyret som består av en pumpe som suger inn luft. Et luftfilter samler opp luftprøvene som så analyseres. Her er det Ragnar Rylander fra Biofact (er engasjert som rådgiver og til opplæring i bruk av utstyret) som rigger til utstyret ved innløpsristen på Lillevik renseanlegg i Larvik kommune.

Bildet viser luftprøver som analyseres med enkel analysemetode. Driftsoperatør Runar Koch Olsen på Lillevik renseanlegg analyser prøver.


bulletin 3-2012

Fotokredit: Cowi og Krüger Kaldnes

3D-prosjektering i Bergen

Ytre Sandviken renseanlegg i 3D

|Av Kristine Akervold, Bergen kommune Bergen kommune har bygget mange vann- og avløpsanlegg. En felles utfordring har alltid vært å hindre kollisjoner mellom ulike fag i byggefasen, og det har vært vanskelig for driftspersonalet å på forhånd se hvordan anlegget virkelig blir i forhold til optimal drift. Dette har ført til ombygginger/omprosjekteringer underveis i prosjektene og store tilpasninger etter at anleggene er satt i drift for å få gode, funksjonelle anlegg. Da Bergen kommune skulle starte oppgraderingen av fire store renseanlegg, kom man raskt frem til at det beste ville være om alle de prosjekterende kunne prosjektere i 3D for alle fag. Dette for å sikre en god kollisjonskontroll, samtidig som det ville være lettere å visualisere hvordan anleggene skulle bli. Under valg av prosessløsninger for alle de fire anleggene, kom det frem at ikke alle prosessleverandørene hadde gått over til 3D-prosjektering som standard på det aktuelle tidspunktet. Det ble besluttet at det for Holen og Ytre Sandviken skulle prosjekteres i 3D i alle fag. For Kvernevik og Flesland prosjekterer prosessleverandøren i 2D, mens alle de andre fagene prosjekterer i 3D. For å kunne utarbeide gode 3D-modeller i eksisterende anlegg, er det viktig med et godt grunnlag. De fire renseanleggene i Bergen ble i utgangspunktet bygget fra 1979 til 1997 og det viste seg raskt at

tegningsgrunnlaget var av svært ulik kvalitet. For anleggene med et godt tegningsgrunnlag ble det likevel stilt spørsmål om «as-buildt»tegningene virkelig var tegninger slik anleggene fremstår i dag. Denne usikkerheten skyldtes blant annet mindre ombygginger etter at anleggene var satt i drift og som ofte ikke er like godt dokumentert. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en laserscanning og bearbeiding av resultatene til gode 3D-modeller for alle de fire eksisterende anleggene. I tillegg til å få et sikkert grunnlag for videre prosjektering, viste det seg at laserscanningsmodellen kunne brukes til å finne detaljer på anleggene – dette har ført til en besparelse i antall befaringer på eksisterende anlegg – noe som er spesielt gunstig når de prosjekterende er lokalisert rundt om i hele Norden. Ombyggingen av de fire renseanleggene i Bergen, har så vidt kom-

met i gang, men vi ser allerede mange gevinster av vår 3D-prosjektering. De viktigste er en god kollisjonskontroll, det er lettere å oppdage feilprosjektering og det er lett å få oversikt over alle deler av anlegget – dvs. felles forståelse mellom byggherre/drift/prosjekterende. En bieffekt har også vært at 3D-modellen brukes til å visualisere anlegget overfor myndigheter, naboer og andre interessenter. Dette gir en god forståelse for anleggene vi bygger. Men vi ser også at VA-bransjen har kommet ulikt i gang med bruk av 3D-prosjektering, og mulig overgang til BIM og bruk av dette i FDV-systemet. Det er derfor viktig at både byggherre, konsulenter, prosessleverandører og entreprenører utveksler tanker og idéer for å sikre et godt arbeidsredskap og god fremdrift ved planlegging og bygging av alle nye anlegg i Norge. Som et ledd i dette planlegger Norsk Vann en fagdag 5. desember med BIM og 3D-prosjektering som tema.

41


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

42

bulletin 3-2012

Sommerjobbintervjuer |Av Christopher Gerhken Strauman, sommerjobb i Norsk Vann Nærmere 20 sommervikarer har vært engasjert av Vann– og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) denne sommeren. Det er en dobling fra fjoråret. Med et slikt enestående sommerjobbtilbud har VAV satt rekruttering i høysetet og tenkt langsiktig for å sikre etatens ettervekst. Sommervikarene har holdt den daglige driften i gang gjennom fellesferien, og fått ansvar for både tekniske og administrative oppgaver. Jeg tok en prat med to av sommervikarene, før de satte kursen mot et nytt semester på skolebenken.

Helena Dang, sommerjobb i kundesenteret, VAV Helena Dang er 32 år, studerer bygg– og miljøteknikk på NTNU og er så heldig å ha fått en VA-relatert sommerjobb allerede etter første studieår. Helena er født og oppvokst i Vietnam og kom til Norge i 2005, hvor hun bosatte seg på Skjetten i Skedsmo kommune utenfor Oslo. Hun har ikke ligget på latsiden. Siden ankomsten til Norge har hun lært seg norsk, tatt forberedende voksenopplæring og startet på VA-studiet i Trondheim. Hennes første møte med VA-bransjen var på den årlige karrieredagen på Gløshaugen, hvor hun raskt fant den gode tonen med VAV. Hun forteller videre:

nent som er preget av dårlige vann– og avløpssystemer. For meg var det nytt at overflatevann kunne brukes som drikkevannskilde og at drikkevannet skulle behandles før forsyning. Det virket veldig spennende å lære mer, og jeg ser for meg et mekanikkstudie med spesialisering i VA.

– Jeg fikk et veldig godt inntrykk av VAV. Jeg hadde hørt mye positivt fra medstudenter som tidligere hadde vært engasjert av dem. Jeg ønsket meg en fagrelatert sommerjobb, men søkte også andre type jobber. Jeg var avhengig av en jobb ved siden av studiet, og ble veldig glad da jeg i mai fikk jobbtilbudet fra VAV.

Hvilke arbeidsoppgaver har du? – Jeg jobber i kundesenteret. Der tar jeg i mot henvendelser fra private abonnenter og bedrifter, og registrerer og koordinerer dem i det digitale kartverket, Gemini. Deretter overlates det til teknisk drift å løse problemene. De fleste henvendelsene kommer på telefon, men vi mottar også e-poster og tar imot abonnenter som møter personlig. Stort sett er kundene fornøyde og ivrige etter å få hjelp til å løse sine problemer. Min jobb er å være på kundens side og handle etter prinsippet «kunden har alltid rett». I tillegg hjelper vi eiendomsmeglere med VA-relaterte spørsmål i tilknytning til eiendommer som skal selges. Vi bistår også med utfylling av søknadsskjemaer for byggesaksbehandling. Byggesak må ha uttalelse fra VAV, men venter dessverre ofte lenge før de tar kontakt. Når de først ringer, forventer de at det skal gjøres på timen. Det er til tider vanskelig, når mange saksbehandlere er på ferie. Vanligvis er det fire ansatte på jobb i kundesenteret, men om sommeren er vi færre.

Helena i jobb i kundesenteret til Oslo VAV

Hva var din motivasjon for å studere VA? – Jeg er teoretiker med interesse for mekanikk. Jeg begynte på byggstudiet på NTNU for et år siden. VA-faget ble jeg kjent med under introduksjonsuken, hvor vi fikk presentert de fire ulike fordypningsveiene. Det fanget meg raskt. Jeg kommer fra bygda på et konti-


bulletin 3-2012

Hvordan trives du med oppgavene og arbeidsmiljøet? – Det er et hyggelig arbeidsmiljø med mye latter og humør som jeg håper smitter over på kundene. Kollegaene mine er omgjengelige og alltid åpne for å hjelpe meg når jeg lurer på noe. Jeg er veldig fornøyd med jobben hos VAV, selv om jeg egentlig ønsket meg en mer teknisk jobb. Hvilke personlige egenskaper har du fått bruk for i sommerjobben? – SMIL! Det er viktig å ha god dialog med kunden i fokus, noe som innebærer å være høflig, hyggelig og lyttende. VAV har et eget kundeservice-program, som tar for seg hvordan vi skal gjøre kunder fornøyd.

43

Gard og Aleksander i full jobb ute i felt

Gard Reichborn, sommerjobb i målegruppen, VAV Gard Reichborn er 24 år, begynner på sisteåret i VA-mastergraden ved NTNU etter sommeren, og er fra Oslos østkant Tveita. Dette er andre året Gard er ansatt i VAV, og han trives svært godt i etatens målegruppe. Jeg traff Gard og hans kollega Aleksander Pham for en kort prat i duskregnet ved et kumlokk i Berglyveien.

Har du møtt uforutsette utfordringer i jobben? – Kompleksiteten. Jeg forstod lite i begynnelsen. I startfasen fikk jeg en ukes opplæring i systemene for kundebehandling, og etter at jeg ble introdusert for de ulike systemene ble problemstillingene mer forståelige.

Hva var din motivasjon for å søke sommerjobb i VAV i år også? – Jeg ønsket en samfunnsnyttig jobb og muligheten til å jobbe ute. I tillegg trivdes jeg jo svært godt i fjor. Det var viktig for meg å få jobberfaring som jeg kan relatere til utdanningen min. Jeg ønsket å vite mer om hva det å jobbe med VA innebærer, og å bli kjent med likesinnede ingeniører. Gards kollega Aleksander legger til at de er storfornøyde med sin lærling og aldri var i tvil om at de ville ansette Gard en sommer til.

Du har jobbet uavbrutt siden du avsluttet skolesemesteret. Har du ingen planer om ferie før skolen starter opp igjen? – Nei, det har jeg ikke. Planen er å jobbe helt opp mot semesterstart. Jeg er veldig opptatt av å jobbe, og jeg trives så godt i arbeidsmiljøet her i VAV at ferie ikke er noe savn.

Hvordan har det siste året vært? – Jeg var på utveksling og tok VA-fag i Brisbane, Australia ett semester. Der skrev jeg blant annet en semesteroppgave om vannforsyning og håndtering av overvann. Problemene var relatert til australske forhold, med store og hyppige flommer og lange tørkeperioder. Jeg skulle

dimensjonere drikkevannsreservoarer for tørkeperioder og ta høyde for flom i perioder med kraftig regn. Det var en utfordring å skrive om vannforsyning i en by på et annet kontinent, uten å ha lokalkunnskap. Australias vannmangel var et hett tema, og nye store demninger ble konstruert. Hva slags arbeidsoppgaver har du? – I fjor var jeg blant annet med som sikringsmann i teamet som plasserte ut måleutstyr i kummer. I år er jeg selv med på å foreta vedlikehold, tilsyn, logge instrumenter, bytte sensorer, registrere målinger og melde inn problemer. I sommer har vi vært to team, hvert bestående av to ansatte, som har hatt ansvaret for fire vassdrag. Flest målepunkter og mest arbeid er det i avrenningsfeltet til Ljanselva. VAVs tiltaksgruppe fastsetter arbeidsfeltene våre etter behov.

Ü


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

44

bulletin 3-2012

Aleksander forteller om sesongvariasjonene i arbeidsoppgavene til VAVs målegruppe: – Om vinteren er det kontorarbeid hvor innhentet data systematiseres digitalt, mens i sommerhalvåret er vi ute og driver kontroll, tilsyn og vedlikehold av utplassert måleutstyr. Måleutstyret blir satt ut sent om våren, og senest tatt inn i begynnelsen av november. Hvorfor valgte du å studere VA? – Jeg er først og fremst interessert i VA-fag fordi det er en samfunnsviktig jobb. Vann er tross alt verdens største og viktigste kilde til alt liv. Det er økt fokus på VA på NTNU. Vi har noe som heter «Sommerhjelpen», som er en interesseforening som sørger for relevant jobberfaring til masterstudenter. De hjalp meg med søkingen i fjor. Hvilke personlige egenskaper har du fått bruk for i sommerjobben? – At jeg er positiv, blid, ivrig, selvdreven og lærevillig. Hva bør VA-bransjen gjøre for å forbedre rekrutteringen? – Sommerjobber er det viktigste rekrutteringstiltaket. Personlig er jeg mye mer motivert for en VAfremtid etter to somre i VAV. Aleksander, som er med i rekrutteringsgruppen til VAV, er enig i Gard sine synspunkter. Han viser til høye søkertall og god økning i antall sommerjobber i VAV i år. Hva er dine planer videre? – For tiden planlegger jeg en prosjektoppgave for SINTEF i Oslo, som vil omhandle en risikoanalyse av vann– og avløpsnettet i Oslo knyttet til befolkningsvekst og klimaendringer. Det håper jeg blir både spennende og lærerikt. Etter jul og utover våren 2013 blir det avsluttende masteroppgave.

Jeg ønsker Gard lykke til med siste året og på gjensyn i arbeidslivet.

Sommerjobb i Bærum kommune Anine Drageset er 20 år, født og oppvokst i Oslo og er godt i gang med sin sivilingeniørutdanning ved NTNU. Vi ble først kjent med Anine høsten 2011, på VA-yngres stand på den årlige bygg- og miljødagen i realfagsbygget på Gløshaugen. Anine, som da var nyetablert førsteklassing i Trondheim, ble raskt lagt merke til, og virket svært begeistret og nysgjerrig på VA-studiet. Allerede fra første stund var hun innstilt på å velge en VA-faglig studievei og fortalte gledelig om et innholdsrikt og interessant introduksjonskurs i begynnelsen av skoleåret hvor blant annet VA var på agendaen. Hun var ikke sen om å melde seg inn i VA-yngre, som skulle vise seg å være svært nyttig. Våren 2012 fikk hun nemlig allerede tilbud om studierelevant sommerjobb, og da i nabokommunen hennes Bærum. Etter flere ukers intenst arbeid i kommunen, besøker jeg Anine på arbeidsplassen på jobbens siste dag for å høre om hvordan det har gått.

Fredag er en hektisk dag på jobben for Anine. Mye som skal gjøres før helgen, og det er ikke akkurat mindre å gjøre denne dagen, da hun er ferdig i sommerjobben om bare få timer. Jeg sitter i resepsjonsområdet i Kommunegården og venter på at klokken skal bli 14:00, jeg er ikke den typen som kommer uanmeldt. Presist på slaget fjorten møter Anine meg og geleider meg til hennes kontor i 2.etg. i den østre fløyen i Kommunegården. Det er stille i lokalene og det merkes tydelig at det gode været har fått de ansatte til å ta en tidlig helg. Vi rydder plass rundt et bord på kontoret hennes og setter oss ned for en prat. Anine er i godt humør og det er åpenbart at hun trives svært godt i jobben. Praten går lett oss i mellom og hun har mye å fortelle om sitt første møte med VA-bransjen: – De første tre ukene jobbet jeg ved Driftssentralen på Rud og var først og fremst tilknyttet Kildesporingsgruppen. Her ga Aage Halvorsen meg en grundig innføring i detektivarbeidet det er å søke etter feilkoblinger på avløpsnettet og å holde oversikt over overløpene, som del av arbeidet for å hindre skadelige utslipp av forurensninger. Jeg lærte blant annet at entreprenørene ofte er de største skurkene når det gjelder å følge bestemmelser, for eksempel i forhold til dumping av boreslam i overvannet. Vi foretok vannprøver i elver og vann for å registrere forurensningsnivå

og eventuelt oppdage nye forurensede områder som må sjekkes ut. Det var veldig spennende, og jeg trivdes både med arbeidet og sammen med gjengen på sentralen. De fire gjennværende ukene har jeg jobbet på kontor i Kommunegården med et prosjekt på lokal overvannshåndtering ved Lysakerelva sammen med Johan Kristofers, en annen student på sommerjobb. Det er mye underdimensjonert fellessystem i dette området, og vi så da på mulighetene for å håndtere overvannet lokalt for å avlaste systemet. Vi fikk være mye ute i jobben. Kan du fortelle litt om hvordan du fikk denne jobben? – Det startet med at jeg meldte meg inn i VA-yngre under BMdagen (red.anm. bygg– og miljødagen) i fjor høst og kom i kontakt med Ingrid Skjærbakken i Norsk Vann. Hun tipset meg om å løfte blikket å søke sommerjobb i kommunene. Jeg var egentlig innstilt på å snakke mer med de store konsulentselskapene, men valgte å følge rådet fra Ingrid. Jeg tok kontakt med Oslo VAV og Bærum kommune og kort tid senere fikk jeg overraskende et tilbud fra Bærum. Det var helt klart et godt tips. Hva var motivasjonen for å søke sommerjobb innen VA? – Etter videregående skole hadde jeg et friår i India der jeg jobbet på et barnehjem i et fjellområde oppe i nord. Der ble jeg bevisst på vann-


bulletin 3-2012

Anine på jobb i Bærum kommune.

problematikken på grunn av dårlig drikkevann og sanitærforhold og dårlige pumper. I noen områder var det tydelig mangel på gode VA-systemer, mens jeg også ble overasket over hvordan det fungerte godt i andre områder. Jeg ble interessert i infrastruktur, både når det gjaldt prosjektering av vei og vann, klimatilpasning, overvann og også på det politiske plan. ... Politikk ja, stemmer det hvis jeg sier at du er over middels samfunnsengasjert? – For meg har det alltid vært viktig med en samfunnsnyttig jobb der det du gjør kan ha en direkte positiv innvirkning på samfunnet vi lever i. Noe av det jeg har lært i Kommunegården er hvor avhengig de som vil gjøre en jobb i kommunen er av politikerne. Vi får ikke til tilstrekkelig med vedlikehold og forbedringer med mindre politikerne er beslutningsdyktige og tør å ta avgjørelser fortløpende. Kanskje flere ingeniører skulle involvere seg lokalpolitisk? Jeg har ikke sett noen tall på hvor mange lokalpolitikere som har ingeniørbakgrunn. Er også usikker på det praktiske rundt det å

bli lokalpolitiker på deltid, men har lekt med tanken! Hvilke personlige egenskaper har du fått bruk for i sommerjobben? – Min nysgjerrighet har kommet godt med, samtidig som det er viktig å være positiv og sosial. Det har vært mange gode lunsjsamtaler som jeg har satt stor pris på. Bærum kommune er en hyggelig arbeidsplass der jeg er blitt godt tatt i mot. I de ulike arbeidsoppgavene jeg har hatt har det vært viktig for meg å ha en eller annen form for egenstrukturering. Har du møtt noen uforutsette utfordringer? – VA er mye mer omfattende enn jeg hadde forestilt meg. Jeg er også blitt oppmerksom på at større systemeffektivisering i VA er nødvendig for fremtiden. Er det noe VA-bransjen kan gjøre for å forbedre rekrutteringen? – Sommerjobb er helt klart ett av de viktigste rekrutteringstiltakene. Det har vært noen lærerike og

interessante uker i Bærum kommune og det at vi har vært to sommervikarer har vært veldig kjekt. Vi har kunnet diskutere erfaringer og hjulpet hverandre! Jeg har satt stor pris på den gode velkomsten jeg har fått til VA-bransjen og føler meg verdsatt i den jobben jeg gjør. Som en «takk for hjelpen» og en ren bonus velger Bærum kommune å sende meg og Johan på VAyngre seminar i august, noe jeg gleder meg til. Klokken har forlengst passert fredagspilstid og jeg takker Anine pent for at hun tok seg tid til en prat. Vi kunne sikkert ha holdt den trivelige samtalen gående i det uendelige, men jeg vet at Anine har ting hun skal ferdigstille før hun skal hjem og vil derfor ikke forstyrre henne mer enn nødvendig. Vi sier på gjensyn og ser begge frem til å treffes på VA-yngre seminaret i Ås/Oscarsborg 27.-28. august.

45


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

46

bulletin 3-2012

Foran fra venstre: Randi Sesseng Aas (Trondheim Bydrift), Marianne Brøttem (SWCC), Kristin Greiff Johnsen (Trondheim Bydrift), Tor Solem (Trondheim Bydrift). Bakerst fra venstre: Svein Erik Moen (Norsk Vann), Stein Arne Ås (ORME fagskole) Mads Løkeland (ORME fagskole), Svein Ekle (Trondheim kommune).

Trondheim kommune tar ansvar for opplæring og rekruttering Norsk Vann hadde den 5. juni 2012 et møte der representanter fra Trondheim Bydrift, ORME fagskole og Smart Water Communities Cluster (SWCC). Hensikten med møtet var å gi hverandre gjensidig informasjon innen pågående og planlagte aktiviteter innen opplæring og rekruttering innen VA. Trondheim kommune har høstet nyttige erfaringer av arbeidet med rekruttering og opplæring.

|Av Randi Sesseng Aas, Trondheim Bydrift Medarbeidere med fagkompetanse Vann og avløp er av de viktigste infrastrukturer i landet – Vi klarer oss ikke lenge uten VA! Det er derfor utrolig viktig at VA-bransjen har medarbeidere med god og riktig fagkompetanse. Situasjonen tidligere har tilfredsstilt dette behovet. Men rekrutteringen har ikke klart å erstatte fagkompetansen etter hvert som medarbeidere har sluttet av forskjellige årsaker. Situasjonen de nærmeste 10 – 15 årene vil forverre seg dramatisk dersom rekrutteringen fremdeles blir like dårlig. Systematisk arbeid med rekruttering Med dette som bakteppe begynte Trondheim kommune, bydrift vann

og avløp å jobbe mer systematisk med rekrutteringen. Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å få riktig og god nok fagkompetanse gjennom ordinære ansettelsesprosesser. Dette gjaldt spesielt ingeniører og medarbeidere som skulle ha en nøkkelrolle i organisasjonen. Jeg tenker da på driftspersonell som for eksempel driftsledere. Vi begynte da å jobbe med kompetanseheving internt blant egne medarbeidere. Det var flere grunner til dette, foruten at vi ville ha en generell kompetanseheving. Vi ønsket å øke muligheten for avansement uten via nye stillinger. Vi ønsket å legge til rette slik at vi beholdt yngre medarbeidere og sist, men ikke minst, innså vi at vi

ikke kom til å klare oss lenge uten fagpersonell. Gjennom kartlegging kom det fram at flere av våre fagarbeidere kunne tenke seg videreutdanning enten ved å ta Mesterbrev eller ved å gå på teknisk fagskole. Noen få kunne også tenke seg ingeniørutdanning. Det var imidlertid en kjennsgjerning at det ikke fantes et utdanningstilbud som dekket VA-bransjens behov. Vi ønsket å satse på teknisk fagskole i og med at teknisk fagskole og fagbrev er en meget bra kombinasjon. Denne fagkombinasjonen kvalifiserer både til praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver i en driftsorganisasjon. Vi ønsket oss prosessteknikk med VA fordypning. Dette var også ønskelig fra bransjehold, men inntil da, ikke mulig gjennom eksisterende utdanningstilbud. Vi ville samtidig gi medarbeiderne en kompetanse som ikke bare var tilpasset Trondheim bydrift. Dersom vi fikk


bulletin 3-2012

til dette tilbudet ville våre medarbeidere få en god plattform for evt. Ingeniørutdanning. Samarbeid Vi innledet derfor et samarbeid med Brundalen ressurssenter og ORME fagskole. Det ble laget et studietilbud ved ORME fagskole i prosessteknikk med VA fordypning. Brundalen ressurssenter bidro med lærekrefter og kartlegging av realkompetanse hos de som ønsket utdanningen og ORME fagskole gjennomførte selve skoleforløpet. Trondheim bydrift bidro økonomisk ved at jobbsituasjonen hos studentene ble tilpasset skoleopplegget. I praksis lagde vi kontrakt med hver enkelt student. Hovedpunktene i kontrakten var: • 2 års bindingstid etter endt utdanning Arbeidsgiver skal – Dekke skoletiden, dvs. 1 dag pr uke + lese- og eksamensdager – Gjennomføre coaching/ oppfølgingssamtaler regelmessig ved behov • Arbeidstaker skal – Dekke resten av studiekostnadene – Bruke fritid ved behov for å gjennomføre utdanningen – Bidra positivt til at det daglige arbeidet skal gå best mulig i utdanningsperioden – Være motivert for å gjennomføre videreutdanningen – Avbrutt studium utløser tilbakebetaling av arbeidsgivers kostnader Da opplegget ble presentert for våre medarbeidere, var det stor interesse. Høsten 2007 startet 19 medarbeidere på denne utdanningen. I løpet av det første året sluttet 12 av medarbeiderne på skolen. Det var forskjellige årsaker til dette. Det viste seg å være et svært krevende studium og tidsforbruket på studiet var større enn mange studentene hadde forventet.

Viktig med oppfølging og motivasjon Vi ble etter hvert klar over at oppfølgingssamtalene var viktigere enn antatt. Disse samtalene virket både som motivasjonssamtaler, men også som et talerør mot ledelsen over situasjoner som trengte avklaringer ut over studentenes myndighet. Samtalene hadde coachingfokus slik at studentene selv kunne finne ut hvordan de kunne bidra til at ulike situasjoner og problemer kunne løses. Det er skrevet en masteroppgave om betydningen av disse samtalene. Vi erfarte at det var positivt for gjennomføringen at det var flere som tok utdanningen sammen. De kunne da bidra til hverandres motivasjon og å hjelpe hverandre på det faglige planet. Studiet var av en slik art at det var en fordel at studentene hadde vært yrkesaktive på forhånd. I løpet av studiet utviklet studentene seg både i jobbsammenheng og på det personlige planet. En nærmere beskrivelse av dette finnes i ovennevnte masteroppgave. Hvordan få suksess – erfaringer i Trondheim Bydrift Dette opplegget har vist seg å være en suksess for Trondheim bydrift så langt. Pr 1/6-2012 kan vi oppsummere at • 7 stk har fullført utdanningsforløpet – Alle disse har enten fått nye roller eller nye funksjoner – 1 har begynt på forkurs til ingeniørstudiet – Bare 1 av dem har sluttet i Bydrift • 5 stk begynte høsten 2011 – Samme opplegg, men samtaler gjennomført fra før de tok beslutningen om å starte utdanningsforløpet • Dette vil si at hele 15% i Bydrift VA har økt sin formalkompetanse I tillegg ser vi nå at dette har hatt smitteeffekt i andre avdelinger i Trondheim bydrift. 3 medarbeidere ved Bydrift Vei startet i august 2012 på tilsvarende utdanning

innenfor anleggsfaget. Og 1 medarbeider ved samme avdeling har også begynt på forkurs til ingeniørstudiet Våre suksessfaktorer er utvilsomt • For arbeidsgiver – Det må være forankring hos ledelsen – Opplegget må være godt gjennomtenkt og detaljene for gjennomføring av opplegget må være beskrevet. – Rolleavklaring i forhold til hvem som gjør hva – Lojalitet til gjennomføringsplanen – Engasjement hos de som skal følge opp – Berøm de som tar videreutdanning som er direkte relevant for VA • For medarbeider/student – Aksept hos familien for gjennomføringen – Være engasjert og løsningsfokusert – Møte opp til oppfølgingssamtaler

fakta ORME ressurs er felles ressurssenter for Meldal og Orkdal videregående skoler. ORME fagskole har tilbud i prosessteknikk med fordypning i vann og avløp. Studiet er et 2-års studium som blir tilbudt på deltid over 3 år, slik at det er mulig å være i arbeid under studiet. For mer informasjon: www.orme.no ORME fagskole samarbeider med Smart Water Communities Cluster (SWCC) om å utvikle et tilbud innen opplæring av elever i den videregående skolen i kjemiprosessfaget ved et skoleløp på 1+3 (1 år på Vg1 og 3 år i bedrift). Tilbudet har arbeidstittel «Fagarbeider i Vannteknikk». Les mer om SWCC på www.swcc.no

47


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

48

bulletin 3-2012

Stor interesse for kurset «Innføring i vann og avløp»

Fra venstre: Mari Østvold (Ringsaker kommune), Siri Osestad (Lindesnes kommune), Anette Hoppestad Hardli (Skien kommune), Yvonne Hatlevik (Bergen kommune), Øyvind Olav Lodten (Cowi), Marianne Brøttem (Smart Water Communities Cluster), Jan Anersen (Driftsassistansen Østfold), Geir Martinsen (Ringsaker kommune), Finn Arne Kaldal (Arendal kommune), Per Christian Nyhus (Arendal kommune), Tor Jantsch (Driftsassistansen Østfold). Representantene fra Ringsaker kommune var vertskap på Nes vannverk og Nes avløpsrenseanlegg.

Kurset «Innføring i vann og avløp» er basert på omfattende e-læring kombinert med 2 samlinger à 2 dager. 3 grupper er i gang med totalt 30 deltakere. Kurset er ment å gi et overblikk over sentrale temaer innen så vel administrative temaer som VA-faglige innen vann, avløp og slam.

|AvSteinar Nybruket, Norsk Vann Kursdeltakerne i de 3 gruppene har svært ulik bakgrunn og erfaring. De fleste mangler VA-faglig utdannelse og begrenset med erfaring ved at de har kort fartstid i kommunene. En av deltakerne kommer fra rådgi-

vende ingeniørfirma og sier at dette var midt i blinken for han, da han bl.a arbeider med prosjektering av VA-anlegg, men mangler oversikten og har vært lite ute på anlegg i drift.

Det fremkom under samlingen at noen kunne tenke seg å få dypere innføring i temaene, men at de ikke har funnet noe godt tilbud på dette, da det er ønskelig med f.eks et kurstilbud som går over 1 år samtidig med at de er i jobb. Norsk Vann tar med seg innspillene herfra til vårt videre arbeid med kurstilbud. På den første samlingen var Nes vannverk og Nes avløpsrenseanlegg befaringsmål på samlingens dag 2. På vannverkssiden fikk kursdeltakerne se vannverk med ozon med etterfølgende biofilter, UV-behandling og klor som reserve.

Geir Martinsen (oppsynsmann i Ringsaker kommune) ga kursdeltakerne informasjon om vannverkets ulike behandlingstrinn (ozon-tilsetting med etterfølgende biofilter, UV-behandling og klor i reserve. Før vannet går ut til abonnentene tilsettes vannglass for å hindre korrosjon.


bulletin 3-2012

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Geir Martinsen, oppsynsmann i Ringsaker kommune, forklarer rør- og ventilsystem i høydebassenget vi besøkte.

Hvordan kurset er bygget opp er omtalt i Bulletin 3/2011. Første samling i 2012 er avholdt og deltakerne var godt fornøyd med kurset så langt. Neste samling er i september/oktober. En mer utfyllende beskrivelse av erfaringer med kurset kommer i Bulletin 4/2012. Les kursomtale i oversikten over våre arrangementer på www.norskvann.no

Videre reiste vi ut til en trykkøkningsstasjon og et høydebasseng. Avløpsrenseanlegget ble gjennomgått til slutt. Mange gode spørsmål kom opp og deltakerne var svært fornøyd med representantene fra Ringsaker kommunes driftsavdeling, som var godt forberedt og ga deltakerne et godt innblikk i konkret anleggsoppbygging og driftsmessige forhold.

Fra Nes avløpsrenseanlegg hvor kursdeltakernes fikk omvisning (septikmottak og mekanisk-kjemisk rensing). Slammet fra anlegget avvannes og kjøres for videre behandling før bruk ved HIAS avløpsrenseanlegg i Stange kommune.

49


bulletin 3-2012

VA-rekruttering; vår felles innsats |Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Det er viden kjent at VA-Norge trenger flere medarbeidere nå og i fremtiden. Innsatsen med å få unge til å søke seg inn i vår bransje må vi gjøre sammen. Hver enkelt av oss må ta en tur ut i nær-miljøet vårt og se om vi kan så noen VA-spirer blant barn, unge og voksne. Her får du noen tips til hva du kan gjøre som innsats i ditt lokalmiljø. Norsk Vann inviterer alle deler av bransjen til å gjøre et felles løft innen rekruttering. Hvis vi sammen kan få mange til å bli interessert i VA-fag og ta en utdannelse i vår retning får vi flere som kan jobbe på vårt felt. Men her må alle være med og dra lasset. Selv om du har mange arbeidsoppgaver- det er kun sammen vi klarer å få flere unge interessert i oss og våre såkalte hemmelige tjenester. Norsk Vann har laget en liten brosjyre med tips om ideer og oppgaver som dere kan gjøre lokalt, enten du er i en bedrift, kommune eller konsulentselskap. Plukk ut noen oppgaver som passer for deg, stor eller liten spiller ingen rolle. Det viktigste er at vi gjør litt alle sammen.

Brosjyren finner du på vannkunnskap.no eller du kan bruke tipsene vi har sakset her: Kjøre lokale skoleprosjekt Adoptere et klassetrinn Hvert år kan et klassetrinn få informasjon om lokale vann og miljøforhold. Ansette nye Følg opp søkere på ulike stillinger. Informer om at søknaden er mottatt, om antatt behandlingstid og ring dem selv om de ikke får jobben! Ta deg tid til å gi litt informasjon og ikke la det gå for lang tid før du tar kontakt. Ha lektor 2 ordning Kommunens ansatte kan bistå som lektor 2 i naturfag. Gjennom en slik ordning får elevene førsteklasses informasjon om faktiske forhold. Ta inn sommerhjelp De aller fleste ungdommer og studenter er på utkikk etter en sommerjobb. Din kommune kan bidra med å ta inn hjelp på oppgaver som dere ellers ikke får gjort. Tilby student/hovedoppgaver Har din kommune noen innbyggere som tar hovedfag innen vann og miljø? Hva med å tilby de hovedoppgave?

Foto: GIVAS

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

50

Når du har gjort en innsats sender du en liten reportasje til oss i Norsk Vann, så skal vi sørge for at flest mulig får vite om det.


Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

2012 23. – 25. okt.

Fagtreffuka

28. – 29. nov.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. 2012 13. - 15. nov.

Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam, Gardermoen renseanlegg

20. - 22. nov.

Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam, Mo i Rana – Arrangeres i samarbeid med Helgeland Driftsassistanse VA

5. des.

Fagdag BIM og 3D-prosjektering innen VA. Kvalitetssikring av nye ledningsanlegg. Gardermoen

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller elle el ler er se s arrangementsoversikten på norskvann.no. sikt si kten kt en p å no n rskvann.no.

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar.

Uke 42, 49 og Uke 3-2013

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

13. – 15. nov.

Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam

20. – 22. nov.

Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam

Fordypningskurs 25.–26. sept.

Elektrofagbevis for driftsoperatører, Romerike

16.–17. okt.

Elektro for ikke-elektrikere, Nordre Nordland

23.–24. okt.

Elektro for ikke-elektrikere, Trondheim

06.–07. nov.

Elektro for ikke-elektrikere, Stjørdal

20.–21. nov.

Elektro for ikke-elektrikere, Telemark

27.–28. nov.

Elektrofagbevis for driftsoperatører, Telemark

2013

uke 3, 8 og 12

Driftsoperatørkurs vann. Samsen kulturhus, Kristiansand

uke 4, 8 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. IVAR, Stavanger

uke 6, 11 og 17

Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 7, 12 og 16

Driftsoperatørkurs avløp. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

2: a

uke 9, 15 og 22

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

4: b

Riktige svar på VA-Quiz: 1: c 3: c

5: c

VA - Q U I Z

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle møter og konferanser i 2012


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Gard og Aleksander i full jobb ute i felt Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bÌrekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. Vüre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.