Bulletin_2012_4 by Norsk Vann

Norsk Vann bulletin nr 4 desember 2012

Lokal overvannshåndtering

Forvaltning av mindre avløpsanlegg

Kraftverk i vannverk

Matavfall rett i fettutskillere

4–5

24–30

32–33

34–35

bulletin 4-2012

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann -ILJÂ&#x2019; 4EKNIKK +OMMUNALTEKNIKK s n MAI 4ELENOR !RENA &ORNEBU

Hvem har Norges beste drikkevann? +Ă?RING AV .ORGES BESTE $2)++%6!.. Norges beste drikkevann kĂĽres 14. mai 2013 under messen MiljĂ¸ & Teknikk/Kommunalteknikk pĂĽ TelenorArena. Alle landets vannverk med leveranse til mer enn 500 innbyggere inviteres til ĂĽ delta. Det konkurreres i to klasser â&#x20AC;&#x201C; en for overďŹ&#x201A;atevann og en for grunnvann. Bli med i konkurransen og smak frem Norges beste drikkevann. Vi har vann mer enn nok â&#x20AC;&#x201C; med kvalitet pĂĽ topp! Det blir regionale delďŹ naler i februar og mars.

Kontaktperson: Ketil Kjenseth - Norsk Vann ketil.kjenseth@norskvann.no

PĂĽmeldingsfrist : 31. januar 2013. Mer info: kommunalteknikk2013.no

bulletin 4-2012

direktørens hjørne j Krafttak for rekruttering Lærebok i vannog avløpsteknikk er utgitt i høst og allerede solgt i ca. 1400 eksemplarer. Sannsynligvis er dette det viktigste rekrutteringstiltaket i VA-bransjen på mange ti-år. Norsk Vann skylder en stor takk til alle firma og enkeltpersoner har vært bidragsytere til finansiering og innhold i boka. En spesiell takk til redaktør Hallvard Ødegaard og «forlegger» Fred Ivar Aasand. Uten innsatsen til disse to hadde vi ikke hatt noen ferdig lærebok i dag.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Alle VA-ledere bør motivere sine medarbeidere under 40 år til å bli aktive i VA-Yngre.

Etter utgivelsen har det kommet ulike synspunkter på opphavsrett til ideen om å skrive lærebok, opphavsrett til innholdet, synlighet for forfatterne og til det konkrete innholdet i boka. Jeg tolker dette engasjementet som et sikkert tegn på at læreboka er et godt og betydningsfullt produkt som mange bryr seg om. Alle forslag til forbedringer vil bli grundig vurdert før neste utgave. Hvis salget fortsetter som nå, kan den komme fort. På BM-dagen på NTNU i november møtte jeg mange studenter med interesse for vann og avløp. Studentene er likevel i tvil om de skal velge VA eller andre studieretninger. Mitt inntrykk er at det ikke skal mye påvirkning til fra VA-bransjen før de velger «riktig». Læreboka er et godt virkemiddel, men ikke tilstrekkelig. Mange studenter er opptatt av muligheten for sommerjobb i nærheten av hjemstedet. For få VA-virksomheter benytter dette potensiale til god profilering.

God jul! Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 11. februar 2013. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

På ingeniørhøgskolene er det hvert år hundrevis av studenter som går ut med basiskunnskaper i vann og avløp. De er ikke fullbefarne VA-ingeniører, men har en fagbakgrunn som gjør dem godt egnet til rekrutteringsstillinger i VA-virksomheter. Problemet er at disse studentene velger andre fagområder hvis ikke VA-bransjen er tidlig på banen og synliggjør våre interessante utfordringer og muligheter. I Norsk Vanns prosjektsystem er det foreslått et prosjekt for å opprette en landsdekkende trainee-ordning innen vann og avløp, samt teste ut bedre modeller for samarbeid mellom VA-virksomheter og høgskoler/universitet. Jeg tror dette er gode virkemidler for økt rekruttering og håper disse ideene får tilslutning. VA-Yngre er de viktigste ambassadørene for god rekruttering. De er entusiaster, spredt over hele landet, har sans for utradisjonelle virkemidler og vil gjerne bidra til rekruttering. Alle VA-ledere bør motivere sine medarbeidere under 40 år til å bli aktive i VA-Yngre. Her vil de møte andre yngre i et inspirerende og utviklende miljø; en god investering for at de selv skal fortsette i bransjen og bidra til å rekruttere andre.

AV INNHOLDET

Utslippstillatelse øl

Analyse av VA-prøver

9 Selvkost og rente

14-16

36-37 Arbeidsforhold på pumpestasjoner

Nye Norsk Vann rapporter

40-41

Trainee i Vestfold

Rådgivere søkes

48-54

Internasjonalt stoff

Trykkløsprosjektet

56-57

Olje- og fettutskillere

Tømmestasjoner for bobiler

58 VA-jus konferansen

VA I SAMFUNNET

bulletin 4-2012

Blå, grønne og grå løsninger

|Av Torstein Dalen og Jon Huurnink, tidligere mastergradsstudenter ved Institutt for Vann- og miljøteknikk, NTNU Overvann bør hånteres lokalt i en kombinasjon av blå, grønne og grå løsninger. God helårsdrift krever riktig planlegging og et bevisst vedlikehold. I vår faglige hverdag kan vi ikke unngå fargene blå og grønt. Gjennom studie og oppgaver aner vi også at grå burde vært nevnt som temafarge for «fremtiden» og de «bærekraftige løsningene». Blå løsninger opplever vi beskriver vann, gjerne vann synlig i et bybildet. Grønne løsninger viser til planter, dyr og opplevelsen av liv. Den grå passer til menneskets tilpasning til verden. Fagdisipliner møtes i blågrønne forum og som blivende ingeniør opplever en kanskje for lite grått dialogen. Torstein skriver sin oppgave på regnbed i helårsdrift og Jon vurderer blå–grønne

løsninger med utgangspunkt i kvantitative kriterier. Nylig dro vi på «Urban Flooding» konferanse i regi av VA Syd og Svensk Vatten. Under temaet «Nya risker och ny strategi i Köpenhamn - kan den appliceras på andra platser?» ble kombinasjonen av blå – grønne – grå løsninger ønsket. Vinterdrift Vinterforhold betyr fryse- og tineprosesser, enorm frigjøring av vann ved regn-på-snø hendelser og utfordring med drift. Med drift menes blant annet å holde flomveier åpne, få tilgang til kritiske

overløp og kummer, holde inntak åpne og sikre kapasitet i stikkrenner. I Zurich, representert ved Markus Antener, ble det klart at sommerhalvåret krever blå – grønne løsninger og vinterhalvåret krever grå løsninger. Augustenborg i Malmø er en av plassene hvor overvannet håndteres nærmere 80% lokalt, og alt håndteres på overflaten. Kombinasjonen av grønne tak, gresskledd kanaler, dammer, regnbed og områder som fra tid til annen kan oversvømmes (lekearealer, parkområder, etc) sørger for et godt estetisk uttrykk og en god sikkerhet mot flom. Til nå har systemet opplevd 10-årsflommen, og håndtert det uten problemer.

bulletin 4-2012

Lær av erfaringer Vi tror blå – grønne – grå løsninger har en fremtid. Også for helårsdrift. Men dette fordrer at konstruktører, brukere og byggherrer får hjelp til å unngå andres feil. Utfordring med finstoff som gir økt hydraulisk motstand når filtermediet tilføres vann som ikke har gjennomgått tilstrekkelig sedimentering. Utfordring med lav hydraulisk konduktivitet i telefarlige materialer om vinteren. Utfordring med erosjon når skjærkraften oppnår kritisk verdi. Hindringer i vannveien gir økt transportkapasitet og dette fenomenet er blant annet utnyttet i rennesteiner i Augustenborg der vannhastigheten er lav. I Danmark har Teknologisk Institutt og skrevet dokumenter om gode og dårlige erfaringer. Her nevnes bare utfordringen med at noen permeable geotekstiler tettes raskt etter etablering. Kombinasjon av løsninger Det er viktig å innse at lokal overvannhåndtering ikke innebærer en løsning, men et sett av løsninger som fungerer sammen. Verken grønne tak, regnbed eller dammer er løsninger som kan håndtere alt overvannet alene, men kombinasjon av flere løsninger kan gi en tilstrekkelig fordrøyning og dempning av flomhendelser. I tillegg kreves en annet type vedlikehold av grønne løsninger enn av grå løsninger. Noe som må tas hensyn til både i planlegging, bygging og drift av slike løsninger. Dimensjonering Veiledninger for dimensjonering under norske forhold er ikke utarbeidet på en slik måte at entreprenør, prosjekterende, kontrollerende og byggherre har felles rammeverk. For interesserte anbefales manualer fra New York State og Minnesota for dimensjonering av grønne løsninger.

Lokal overvannshåndtering fra Augustenborg i Malmø. De to øverste bildene viser ulik kanalutforming og det nederste et område for midlertidig oversvømmelse.

VA I SAMFUNNET

bulletin 4-2012

Utslippstillatelse for øl |Av Eline Nilsen Furre, IVAR, Kristine Akervold, Bergen kommune, Tom J. Fillan, VAV, Oslo kommune Tollvesenet krever at øl som skal destrueres må ha utslippstillatelse før påslipp til offentlig avløpsnett. Med godkjent utslippstillatelse vil Staten refundere produktavgiften. Ringnes AS har sendt søknad om å slippe ut øl til avløpsnettet flere steder i landet. Denne artikkelen viser vurderingen og tilbakemeldinger som er gitt til Ringnes AS i Time kommune (IVAR IKS), Bergen kommune og Oslo kommune.

IVAR IKS IVAR IKS er et interkommunalt selskap som eies av totalt 12 kommuner i Sør-Rogaland. Time kommune er en av eierne og i denne kommunen har Ringnes AS søkt om utslippstillatelse for 2000-4000 l øl/år. Ølet ledes sammen med annet avløpsvann til IVAR renseanlegg Vik. Renseanlegget er et biologisk renseanlegg (aktiv slam) med kapasitet til å behandle 50 000 pe. Anlegget har sekundærrensekravet. Det er IVAR IKS som eier og drifter renseanlegget. Ved behandlingen av søknaden gjennomførte IVAR IKS en test på laboratoriet for å kartlegge det organiske innholdet i øl. Analyseresultatene viser at øl innholder 112 g/l målt som kjemisk oksygenfor-

bruk (KOF). Dimensjonerende verdier for organisk stoff (KOF) i spillvann fra husholdninger er 120 g/pe d. Belastningen fra 1 l øl blir dermed ca.1 pe. IVAR eier totalt 10 renseanlegg og ved det største anlegget, IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) i Mekjarvik, er det etablert et mottak av organiske fraksjoner for biogassproduksjon. I tillegg skal IVAR IKS bygge et nytt biogassanlegg på Grødaland. IVAR IKS og Time kommune behandlet søknaden fra Ringnes AS og gav tilbakemelding om at øl i utgangspunktet bør leveres til biogassproduksjon enten ved SNJ eller Grødaland. Anlegget på Grødaland skal være ferdig i 2013 og vil gi betydelig kortere transportavstander fra Time kommune. Ringnes AS søkte om utslipp fra 3 spisesteder i Time kommune. Det er ikke lagt til rette for oppsamling av øl som skal destrueres de ulike stedene. Ringnes AS har derfor fått midlertidig tillatelse til å slippe ut < 300 l øl/d til avløpsnettet. IVAR og kommunen ønsker å vurdere effekten av påslippet og krever derfor kvartalsrapporter fra Ringnes AS som viser mengde og tidspunkt for påslipp. Bergen kommune Bergen kommune har totalt 6 større og 14 mindre avløpsrenseanlegg. Et av de store anleggene er et kjemisk renseanlegg med krav til fosforfjerning. De øvrige større anleg-

gene er i dag kun mekaniske, men 4 av dem skal oppgraderes til sekundærrenseanlegg innen utgangen av 2015. I november 2011 ble Bergen kontaktet av Ringnes AS vedrørende ønske om påslipp av 320 liter øl fra to utesteder. Ringnes ønsket samtidig å få en klarhet i hvilke øvre grense kommunen kunne gi uten at Ringnes skulle søke for hvert utslipp. Foreløpig er det ikke utarbeidet en slik generell avtale om påslipp. I dag går avløpsvannet fra sentrum der de fleste utestedene er lokalisert til to store mekaniske renseanlegg. Det ble derfor i 2011 gitt tillatelse til å slippe ut 320 liter øl i løpet av 4 timer (80 liter/time). I forbindelse med tillatelsen fikk Bergen kommune opplyst om følgende: Påslippene vil være fra restau ranter som har installert tankanlegg. Utslippspunktene er i sluk i tankølrommet. Årsaken til ønske om påslipp er i tilfeller der øl har blitt uklart eller har feil kullsyreinnhold. Hver gang vil det være en mengde på 50-1000 liter. Ølet har klasse D, (4,5 vol% alkohol). Fra Ringnes fikk kommunen opplyst om at KOFfiltrert er lik 80-90 g/l, BOFfiltrert er lik 50-60 g/l, pH er i området 4,1-4,5 og fosforinnholdet vil være i størrelsesorden 20-30 mg/l. Bergen kommune har ikke verifisert resultatene med egne analyser. I løpet av 2012 har Bergen kommune mottatt to nye henvendelser med ønske om påslipp av 200 liter øl. Tillatelse er gitt for disse påslippene, såfremt kravet på maks 80 liter/time overholdes. Når de oppgraderte renseanleggene står ferdig, vil Bergen kommune på ny vurdere om påslipp av øl kan tillates og om det eventuelt vil bli fastlagt et gebyr for den økte

bulletin 4-2012

Klage på markedsføring av vannfilter belastningen på renseanleggene. Det vil samtidig bli vurdert om ølet bør fraktes til det nye biogassanlegget for slambehandling som skal stå ferdig i løpet av 2014. Oslo kommune Høsten 2011 fikk Vann- og avløpsetaten (VAV) en forespørsel fra Ringnes om tillatelse til å slippe øl ut på avløpsnettet. Inntil da hadde det vært vanlig praksis å slippe dette på avløpsnettet uten at VAV var informert og hadde gitt noen form for tillatelse. Spørsmålet var hvordan renseanleggene ville håndtere den ekstrabelastningen av løst organisk materiale som øl utgjør. I Oslo ledes avløpsvannet til to renseanlegg; Bekkelaget og VEAS. Anleggene har forskjellige renseprosesser; Bekkelaget har aktivslam-prosess og nitrogenfjerning med for-denitrifikasjon, mens VEAS har kjemisk forfelling med nitrogenfjerning i biofilm. For Bekkelaget var påslipp av øl uproblematisk, siden tilførsel av løst organisk materiale ikke ville forstyrre renseprosessen der. For VEAS ville ekstrabelastningen av løst organisk materiale være negativt med hensyn til nitrifikasjonskapasiteten, som er begrensende for den totale nitrogenfjerningskapasiteten. VEAS ønsket derfor ikke at øl skulle tilføres avløpsnettet. VAV besluttet å kreve søknad i hvert enkelt tilfelle for dermed å kunne vurdere om avløpet gikk til Bekkelaget eller VEAS. Dersom det gikk til VEAS ville påslipp ikke tillates. VAV har vært usikre på om dette er en smidig løsning, men Ringnes velger nå å suge opp øl som skal destrueres og leverer det direkte på Bekkelaget.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Forbrukerombudet har i brev til selskapet iVANN bl.a. bedt dem fjerne påstander om at kvaliteten på offentlig vannforsyning er dårlig. Forbrukerombudets reaksjoner kommer på bakgrunn av fellesklage fra Norsk Vann og Godt Vann Drammensregionen.

Norsk Vann og Godt Vann Drammensregionen fremmet 17. september en klage til Forbrukerombudet på selskapet iVANNs markedsføring av sitt kranfilter. Klagen gjaldt påstander om iVANN-filterets renseevne og påstander om at kvaliteten på den offentlige vannforsyningen er dårlig. Forbrukerombudet har i brev til selskapet iVANN 2. oktober konkludert med at det er villedende å hevde at kvaliteten på den offentlige drikkevannsforsyningen er dårlig. Videre er 3 års bindingstid i kontrakten et urimelig avtalevilkår og derfor ulovlig. Forbrukerombudet har videre bedt iVANN dokumentere påstandene om produktets renseevne og om en begrunnelse for hvorfor iVANN opererer med en bindingstid på 1 år. De har også bedt om at iVANN gjennomgår sine rutiner i lys av at flere forbrukere ikke har skjønt at det dreier seg om dørsalg før selger er kommet inn i huset. Frist for iVANN til å følge opp Forbrukerombudets pålegg var 19. oktober. iVANN sendte 19. oktober brev til Forbrukerombudet med nærmere begrunnelser om hvorfor de mener de ikke bryter markedsføringsloven. Forbrukerombudet sendte et nytt brev til iVANN 22. november, der de opprettholder alle pålegg til iVANN og med ny frist for gjennomføring innen 6. desember. Forbrukerombudet tilbakeviser på en grundig måte den dokumentasjon og de begrunnelser iVANN vektla i sitt brev av 19. oktober. Vi siterer bl.a. følgende fra Forbrukerombudets brev: «Slik Forbrukerombudet forstår iVANNs tilbakemelding er det ikke utført noen tester som tilfredsstiller dokumentasjonskravet forut for markedsføringen av produktet. … Forbrukerombudet krever derfor at iVANN umiddelbart fjerner samtlige villedende påstander om renseevnen til iVANNs vannrenser fra all markedsføring, både skriftlig og muntlig. Dette innebærer at iVANN også må fjerne påstanden om at «iVANN har Norges beste vannrensningsløsning». Vi ber om å få en bekreftelse på at markedsføringen er endret innen 6. desember 2012.» «Etter en gjennomgang av den oversendte dokumentasjonen, samt tilbakemeldinger fra Norsk Vann, Godt Vann Drammensregionen og Vann- og avløpsetaten i Oslo er Forbrukerombudets vurdering at iVANN villeder forbrukerne med hensyn til kvaliteten på den norske drikkevannsforsyningen. … Forbrukerombudet krever derfor at iVANN umiddelbart endrer sin markedsføring slik at forbrukerne ikke gis uriktige opplysninger om kvaliteten på den norske drikkevannsforsyningen. Vi ber om å få en bekreftelse på at markedsføringen er endret innen 6. desember 2012.» Norsk Vann vil orientere på våre hjemmesider om videre utvikling i denne saken.

VA I SAMFUNNET

bulletin 4-2012

Dovett på Verdens Toalettdag |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 19. november var det markering av Verdens Toalettdag. Norsk Vann benyttet anledningen til å oppfordre alle til å vise dovett og ikke kaste avfall i toalettene. Det ble sendt ut både kronikk, debattinnlegg og pressemelding med dovett-budskap. I tillegg var det startskuddet for en større dovett-kampanje i Oslo-regionen. Verdens Toalettdag markeres 19. november hvert år. På verdensbasis mangler 2,5 milliarder mennesker tilfredsstillende toalettfasiliteter, og dette fører til ufattelig mye lidelse, sykdom og død. Norge kan gjøre en forskjell gjennom kompetanseoverføring og bistandsmidler. Her hjemme på berget har de fleste innbyggerne gode toalettløsninger, men ikke alle viser tilstrekkelig dovett. Det kastes mer og mer avfall i toalettene, og det kan gi tette ledninger, oversvømmelser, forurensning, vannskader og rotteplager. s Norsk Vanns budskap på Verdens Toalettdag var følgende:

Det er kun tre ting som hører hjemme i do: «Tiss, bæsj og dopapir». Hygieneprodukter, våtservietter, q-tips og annet avfall som oppstår på badet, skal i avfallsbøtta. Fettrester fra matlaging bør stå til det stivner og så kastes sammen med matavfallet. Maling, løsemidler og kjemikalier skal leveres til mottaksstasjon for farlig avfall. Vi håper alle har tid til å ta seg en liten tenkepause på do på Verdens Toalettdag. Tenk hvor heldige vi er som har velfungerende toaletter. Tenk hvordan DU kan vise dovett.

På Verdens Toalettdag ble det lansert en spennende dovettkampanje, i samarbeid mellom kommunene Asker, Bærum og Oslo, samt Bekkelaget renseanlegg og VEAS. Det var oppført et 4 meter høyt dotårn på Aker Brygge som stod der hele den følgende uken og viste hva som kan skje hvis man ikke viser dovett. Det er var utdeling av doruller øk og dovett-regler, besøk i barnehager med ng dovett-eventyr og sang med mere. Se www.dovett.no forr nærmere informasjon..

Selvkostkalkyle:

Faktiske rentekostnader kan legges til grunn |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Miljøverndepartementet (MD) har i svar til Norsk Vann uttalt at selvkostretningslinjene ikke er rettslig bindende og at faktiske rentekostnader kan legges til grunn innenfor rammen av «nødvendige kostnader».

Som følge av den generelle renteutviklingen i markedet, har det oppstått følgende problem for vannog avløpsvirksomhetene i Norge (kommuner, kommunalt eide VA-selskaper): Reelle renteutgifter overstiger kalkylerenten på 3-årig statsobligasjonsrente + 1%, som er angitt i KRD sine Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140). Norsk Vann tok denne problemstillingen opp med KRD i august og har utover høsten hatt en nærmere dialog med KRD og etterhvert også MD som myndighet for VA-gebyrregelverket. I fellesmail til KRD, MD og Klif 4. oktober ba Norsk Vann konkret om en tilbakemelding på om følgende formulering kunne formidles til kommuner og VAselskaper: «Kommuner og kommunalt eide selskaper kan på bakgrunn av renteutviklingen i markedet inntil videre fravike krav til kalkylerente i

KRDs «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» og i stedet legge reelle renteutgifter til grunn for sine selvkostkalkyler på vannog avløpsområdet.»

MD har svart på dette i mail av 29. november. Vi gjengir her hele svaret, slik at kommuner og VA-selskaper kan legge denne forståelsen av regelverket til grunn:

«Vi viser til deres henvendelse av 4. oktober 2012 vedrørende kalkylerente for selvkost vann og avløp. I eposten bes det om en bekreftelse på at deres utarbeidede anbefaling utgjør en akseptabel tolkning av selvkostregelverket. Utgangspunktet for beregningen av vannog avløpsgebyrer er forurensningsforskriftens kapittel 16. Av § 16-1 fremgår at gebyrene ikke skal «overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vannog avløpssektoren.» For rentekostnader vil en faktisk beregning av renter i mange tilfeller bety kompliserte utregninger, og gebyrene vil stadig måtte justeres opp og ned. Blant annet for å unngå dette har KRDs Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester innført en standard renteberegningsmetode som kommunene kan benytte. Veilederen er med andre ord ment som en hjelp for kommunene. Å benytte veilederens anviste metode vil alltid være i tråd med selvkostprinsippet. Veilederen er imidlertid ikke rettslig bindende, og også andre beregningsmetoder kan benyttes så fremt de overholder selvkostprinsippet. Dersom de reelle rentekostnadene påviselig er høyere enn det som følger av veilederens anviste metode er det derfor anledning til å legge de faktiske rentekostnadene til grunn. Kommunen må imidlertid alltid arbeide for å gjøre renteutgiftene og gebyrene så lave som mulig, jf begrepet «nødvendige kostnader» i forurensningsforskriftens § 16-1.»

KRD har overfor Norsk Vann opplyst at de er i sluttfasen av arbeidet med revisjon av selvkostretningslinjene H-2140 fra 2003. Høringen blir trolig rett på nyåret. Spørsmålet om fremtidig, anbefalt kalkylerente vil være tema i forslaget til

reviderte retningslinjer, som Norsk Vann vil avgi høringsuttalelse til basert på en grundig involvering av Norsk Vanns medlemmer og behandling i Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite.

NYTT FRA MYNDIGHETENE

bulletin 4-2012

NORSK VANN MENER

bulletin 4-2012

Høringsuttalelser

Norsk Vanns høringsuttalelser kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Den pågående høringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål er en midtvegshøring for arbeidet etter vannforskriften. Norsk Vann har avgitt en omfattende, felles høringsuttalelse til de 11 vannregionmyndighetenes høringsdokumenter. Uttalelsen er utarbeidet i god tid før høringsfristen rundt nyttår, i håp om at dokumentet kan være til nytte for Norsk Vanns medlemmer i deres arbeid med egne uttalelser. Norsk Vanns «Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» har dessuten utarbeidet en mal til hjelp for medlemmene ved fremleggelse av lokale høringsuttalelser til politisk behandling. Midtvegshøring etter vannforskriften Høringsdokumenter om «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» etter vannforskriften ble sendt ut på høring fra landets 11 vannregionmyndigheter rundt 1. juli. Alle høringsdokumentene kan lastes ned fra vannportalen.no. Dokumentene skal gi svar på hva som er hovudutfordringer for å nå et godt vannmiljø i den enkelte vannregion. Alle vannregionene har høringsfrist rundt årsskiftet. Høringsdokumentene vil danne bakgrunn for å lage tiltaksanalyse for hvert enkelt vannområde. Disse vil så ligge til grunn for arbeidet med tiltaksprogram og forvaltningsplan for den enkelte vannregion. Felles høringsuttalelse fra Norsk Vann Norsk Vann uttalelse er begrenset til forslag til forbedringer og behov for avklaringer på mer overordnet nivå. Norsk Vann henviser til medlemmenes uttalelser når det gjelder konkrete innspill til det enkelte høringsdokument. Norsk Vanns høringsuttalelse er på hele 10 sider, med følgende hovedbudskap: «Norsk Vann mener vannregionmyndighetene har utarbeidet pedagogiske høringsdokumenter, som innbyr til nærmere lesing og medvirkning. Dokumentene burde imidlertid i større grad fulgt malen som var anbefalt for struktur og innhold, og det burde vært en omforent holdning til videre behandling av høringsdokumentet. Vi etterlyser også en mer lik

organisering av arbeidet fra vannregion til vannregion, herunder involvering av politisk nivå og viktige interessentgrupper. Hovedutfordringen – og dermed det vesentligste vannforvaltningsspørsmålet, gjelder finansiering av arbeidet. Norsk Vann mener det er behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. Det er videre behov for avklarte og egnede virkemidler og incentivordninger for å sikre nødvendig tiltaksgjennomføring i de ulike sektorene som berøres av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Forslag til Statsbudsjett for 2013 gir ikke grunn til optimisme. Norsk Vann gjentar i denne uttalelsen våre forslag til tiltak og incentivordninger for å sikre den norske gjennomføringsevnen. Sentralt i spørsmålet om finansiering blir den norske implementeringen av vanndirektivets artikkel 9 og definisjoner av vanntjenester og vannprising. Norsk Vann kommer også med synspunkter og utviklingsforslag til vannregionmyndighetene og direktoratgruppen på følgende områder: • Overvåking og klassifisering • Bruk av Vann-Nett • Grunnvann • § 12 i vannforskriften om nye tiltak/inngrep • Prioriterte stoffer • Avrenning fra byer/tettsteder og klimatilpasning • Implementering av flomdirektivet • Ulike sektorers bidrag • Tiltaksananalyser og tiltaksbibliotek • Forventninger fra EU • Kompetanse Norsk Vann og vår arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften står til myndighetenes disposisjon ved behov for evt. utdypende innspill og bidrag.» Mal for sak til politisk behandling Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» skal brukes til å skape bred medvirkning og forankring, i god tid før endelig forvaltningsplan sendes på høring. Medvirkning er altså særdeles viktig på dette nivå av planprosessen.

bulletin 4-2012

For å oppnå god medvirkning og forankring er det viktig at en i høringsprosessen når ut til alle de interessenter som ønsker å bidra, slik at de kan medvirke aktivt. En av de viktigste kommunikasjonskanalene ut til interessentene lokalt er politisk behandling i kommunestyret og andre politiske utvalg i kommunen. Da vil saken bli godt belyst, informasjon om saken vil bli lett tilgjengelig for media og innbyggere i kommunen, og det gis tilstrekkelig anledning til medvirkning både for kommunen og publikum generelt. For å stimulere til økt grad av politisk behandling av høringssaker etter vannforskriften, har Norsk Vanns «Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» utarbeidet en mal som kan benyttes i utarbeidelse av saksfremlegg. Malen kan lastes ned samme sted som høringsuttalelsen fra Norsk Vann.

Ny mal for utslippstillatelser

|Av Arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vann støtter den helhetlige tilnærmingen til avløpssystemet som ligger til grunn for ny utslippsmal. Det samme gjelder prinsippet om en prosessorientert utslippstillatelse, basert på gode planprosesser internt i kommunen og mellom kommune og fylkesmann. Slike prosesser vil stille store krav til kompetanse og kapasitet hos berørte parter, noe som må gjenspeiles i bemanningen hos alle berørte parter.

Klif har laget utkast til Ny mal for utslippstillatelser etter Forurensningsforskriften kapittel 14 (krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser § 14-4). Malen ble presentert på et seminar i regi av Norsk Vannforening 17. oktober, der deltakerne ble invitert til å gi innspill til Klif. Norsk Vann har hatt en grundig prosess på dette, og mange medlemmer tok oppfordringen fra oppslag på hjemmesidene og sendte innspill, som ble samlet og behandlet av Avløpskomiteen og i Arbeidsgruppe Klimatilpasning. Helhetlig tilnærming Den nye malen innebærer en mer helhetlig tilnærming av hele avløpssystemet; fra oppsamling via transportsystemet til renseanlegg, utslipp og resipient. I tillegg

er det en større vektlegegTillatelse on ging av dokumentasjon Utkast 1. Ti llatelse etter foruren og oppfølging av feil i [kommune/r] sningsloven for til utslipp av kommunalt avløpsvann overvann fra avløpsnettet, med og avløpsanleg g i <navn> tet utslipp av tbebyggelse Tillatelsens hovedvekt på overID (nummer eller annet) Tillatelsen er gitt i medhol d av lov om nr. 6, § 11 jfr. vern mot foru § g vann/fremmedvann og rensninger og av forurensnin 16 [og endret i medhold om av g (forurensn ingsforskriften § 18] § 22 og § 40, sam avfall av 13. mars 1981 avløpsvann fra større tett t forskrift om ) kapittel 14 bebyggelser beg krav til utslipp e overløpsutslipp. Dette § 14-4. av kommunalt rensning Tillatelsen er gitt på grunnl ag <navn>, < ves entlig endring av opplysninger gitt i søk er en endring fra størrelse, opp er i tilførsler, nad lysning frem ombygging/op av <dato>, hovedplane kommet und r for avløp pgradering er behandling en av søknad eller utslippets Vilkårene i tilla en>. dagens sjablonmessiandre krav fast telsen omfatter både min imumskravene satt forurensningsfo av fylkesmannen som i forurensnin gsfo forurensningsm rskriften. yndighet ette rskriften kap. 14 og ge fokus på det ende-r forurensnin gsloven og [Denne tillatels en erstatter følg ende tillatels lige renseresultat, er: …. ]. Tillatelsen gjel der fra … med endring(er) av … Det vises uttrykt som renseKommune/se til søknad av lskap *. Adresse Postnr. grad. Org. nummer (bedrift) NACE-nr Bransje (nac e)

* * * * 90.00 Kloakk- og reno

Poststed Virksomhete ns kategori NOCE-num mer

vasjonsvirks

omhet

* * *

For å løse utfordrinAnleggsnumm er Risikoklasse Tillatelse gitt: gene på en miljøEndringsnumm er: Sist endret: og samfunnsOla Ola Hei a e.f. miljøvernxx Peder Aas økonomisk optimal saksbehandler måte, kreves kompetanse og kapasitet til å gjøre de g rekkefølge rette tiltakene, i riktig rekkefølge, basert på lokale for forskjeller og overordnede helhetlige betraktninger. For å få dette til kreves det både gode planprosesser internt i kommunen og en god dialog mellom fylkesmann og kommune fram til en utslippstillatelse gis den endelige utforming. En modell der etablering av utslippstillatelser i større grad blir til som et resultat av gode planprosesser internt og i dialog med konsesjonsmyndighet, setter krav til kapasitet (bemanning) og kompetanse hos både kommune og fylkesmann. Fylkesmannen s referanser Arkivkode

461.2

Ansvar for overvann Norsk Vann har ved en rekke anledninger etterlyst myndighetsavklaring av ansvarsforhold knyttet til kommunenes ansvar ved håndtering av overvann. Foreliggende utkast til ny mal for utslippstillatelser, gjør en slik avklaring mer påkrevd. Skal kommunene settes i stand til å gjøre sin del av jobben, må de formelle og juridiske forholdene være avklart. Det er ikke sagt noe om når den nye malen skal tas i bruk. Status for de ulike gjeldende utslippstillatelser kan nok variere, og hvorvidt disse eventuelt er gitt med en utløpsdato. Vi vil anbefale at fylkesmenn og kommuner gis en viss tid til å ta i bruk den nye utslippsmalen, – trolig bør dette være 3-5 år. Hele høringsuttalelsen, med detaljerte kommentarer, kan leses på Norsk Vanns hjemmesider under Høringsuttalelser.

NORSK VANN MENER

bulletin 4-2012

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Statsbudsjettet må styrkes på vannområdet

Energi- og miljøkomiteen i Stortinget arrangerte 25. oktober høring av Miljøverndepartementets og Olje- og energidepartementets budsjettproposisjoner for 2013. Norsk Vann deltok på høringen med et innlegg, med følgende to hovedbudskap: • Norsk Vann ber komiteen vurdere å styrke budsjettet betydelig med midler til arbeidet etter vannforskriften; både arbeidet i regi av statlige myndigheter (kap. 1427 post 22.3) og tilskuddsposten til arbeidet på regionalt og lokalt nivå (kap. 1427 post 70.3). Den rammen som er foreslått, innebærer at Norge vil nedprioritere arbeidet etter vannforskriften nå midtvegs i gjennomføringen. Konsekvensene vil bl.a. være manglende gjennomføringsevne, for dårlig kunnskapsgrunnlag og risiko for investeringer i feil tiltak slik at man ikke når pålagte miljømål for vannforekomstene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. • Norsk Vann mener myndighetsansvaret for overvann burde vært plassert for lengst, slik at regelverket kan tilpasses klimautfordringene, og vi ber komiteen vurdere muligheten for å få en avklaring av ansvaret som nasjonal overvannsmyndighet gjennom budsjettet for 2013. Det er etter vårt skjønn ikke nødvendig å avvente den varslede stortingsmeldingen om klimatilpasning for å avklare myndighetsansvaret på dette området. Muntlig innlegg kan avspilles fra Stortingets videoarkiv fra 25. oktober, 119:30 inn i opptaket (stortinget.no/ no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Videoarkiv/).

Norsk Vanns høringsuttalelser kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Bør unntas fra søknadsplikt etter forurensningsforskriften kap. 22 Klif har hatt på høring forslag til endringer i forurensningsforskriftens kap. 22 vedr. mudring og dumping i sjø og vassdrag. Norsk Vann støtter i sin høringsuttalelse 3. oktober en opprydding, harmonisering og tydeliggjøring av bestemmelsene på sedimentområdet. Men Norsk Vann mener at konsekvensene av å innføre søknadsplikt for mudring fra land ikke er tilstrekkelig utredet, herunder konsekvenser for vannog avløpssektorens tiltak i sjø og vassdrag. Søknadsplikten etter forurensningsforskriftens kap. 22 bør ikke omfatte enkle tiltak som nedgraving/forankring og landtak av vannog avløpsinstallasjoner, da slike tiltak bør være tilfredsstillende regulert etter annet lovverk. Norsk Vann ber Klif gjøre en fornyet vurdering av forurensningsforskriftens kap. 22 på dette området, herunder også forholdet til annet relevant regelverk, som plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og vannforskriften § 12.

Ny biproduktforskrift må ikke være til hinder for økt biogassproduksjon Mattilsynet har hatt på høring forslag til ny forskrift om animalske biprodukter 2-2012. Norsk Vann har avgitt en kort uttalelse 20. september til forskriftsforslaget, i samråd med Avfall Norge. I uttalelsen understrekes det at de nye rammevilkårene ikke må være til hinder for økt biogassproduksjon, samt at det bør gjennomføres en bedre samordning mellom smitteregimene i forskrift om organisk gjødsel og forskrift om animalske biprodukter.

bulletin 4-2012

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker. Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Fellesbrev om anskaffelsesregelverket sendt fire lands ministre

Utilstrekkelig regelverk fører i dag til for dårlig samordning av ledningsarbeider for bl.a. strøm, vann, avløp, telefoni, fjernvarme, bredbånd, gass og søppelsug, herunder også for dårlig informasjon om hvor ledningene ligger. Forsinkelser i sikkerhetstiltak for Regjeringskvartalet fordi man støtte på ukjente ledninger i grunnen, er et eksempel på konsekvenser av manglende samordning.

Norsk Vann har i samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Finland og Danmark sendt et fellesbrev til de nordiske statsrådene med ansvar for regelverket for offentlige anskaffelser.

Norsk Vann har i lengre tid samarbeidet med andre interesseorganisasjoner på ledningsområdet for å oppnå en bedre samordning og et tydeligere regelverk. Det har vært rettet flere henvendelser til sentrale myndigheter på dette området de senere årene. Nå har Norsk Vann i samarbeid med Energi Norge, KS Bedrift, Telenor, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Geomatikkbedriftene, RIF og MEF rettet en henvendelse til justisminister Grete Faremo gjennom brev av 19. oktober, der vi peker på sikkerhetsutfordringene og ber statsråden om en tilbakemelding på hvordan Regjeringen vil følge opp behovet for et bedre regelverk på området. Organisasjonene tilbyr sin bistand inn i det utredningsarbeidet som så snart som mulig bør komme i gang for å sikre et mer harmonisert regelverk når det gjelder samordning av ledningsarbeider og informasjonssikkerhet for ledningsdata.

Småp dryp For medlemmer av Norsk Vann Husk at vi kan legge ut stilling ledig annonsen din på hjemmesiden. Det er gratis for medlemmer. Send annonsetekst/link/PDF til liv.sanvold@norskvann.no

Foto: Berit Roald/Scanpix

Brev til Faremo: Sikkerhet ved ledningsarbeider må prioriteres

Norsk Vann har sendt fellesbrevet datert 10. desember til statsråd Rigmor Aasrud, som ansvarlig minister i Norge. Organisasjonenes felles budskap er at offentlig avløpsvirksomhet, enten som del av kommunen eller som interkommunalt selskap, ikke hører hjemme i klassisk sektor, men bør være underlagt regelverket for forsyningsvirksomheter i likhet med vannforsyningsvirksomhetene. EU bør i sitt arbeid med nye anskaffelsesdirektiver sørge for at regelverket blir hensiktsmessig og rettferdig for avløpsvirksomhetene, både for de som er organisert felles med vannforsyning og de som er organisert adskilt fra vannforsyningsvirksomheten. Det nye «Utility Directive» bør fastslå uten tvil at offentlig avløpsvirksomhet er dekket av dette direktivet. Norsk Vann ber norske myndigheter vurdere å fremme denne holdningen i sin dialog med EU-systemet om det nye anskaffelsesregelverket som er under utvikling. I Norsk Vanns mail 10. desember med oversendelse av brevet til statsråd Rigmor Aasrud, peker Norsk Vann i tillegg på at de nordiske land har noe ulik gjennomføring av EUs anskaffelsesdirektiver i nasjonal rett for vannog avløpsområdet. Når det gjelder de særnorske reglene om at kommunale vannog avløpsvirksomheter er underlagt anskaffelsesforskriften, jf. forsyningsforskriften § 1-2 (2), er dette et tema Norsk Vann ønsker nærmere dialog om. Norsk Vann vil ta kontakt med det varslede offentlige utvalget som skal gjennomgå det særnorske regelverket om offentlige anskaffelser, jf. departementets pressemelding 11.10.2012, og gi uttrykk for vannog avløpssektorens erfaringer med de særnorske strenge reglene og synspunkter på hvordan dette mest hensiktsmessig bør reguleres for fremtiden.

Foto: Johnny Syversen

Henvendelser til myndighetene

bulletin 4-2012

NORSK VANN PROSJEKT

Ny Norsk Vann rapport

Klimatilpasningstiltak – samhandling en forutsetning for ønsket resultat |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Rapport 190, Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer, fokuserer på hvordan klimatilpasningstiltak innen VA bedre kan inkluderes i kommunens planarbeid gjennom samhandling og helhetlig planlegging internt i kommunen. Å styrke samhandlingen og forståelsen mellom areal/plan, byggesak og teknisk etat i kommunene er for de fleste kommuner en forutsetning for å kunne håndtere kommende utfordringer.

Mer intense nedbørsepisoder og havnivåstigning med påfølgende flom og oversvømmelser, utfordrer samhandlingen i kommunene. Planleggere må vite hvor vannet kommer til å renne og byggesaksbehandlere må vite hvilke krav som er gitt i ulike områder. Vann og avløpsetaten er vanligvis de i teknisk sektor som kjenner vannets veier best. Systemer og rutiner for å inkludere vannog avløpskompetansen i den kommunale planleggingen fra overordnet nivå til detaljplanlegging, er derfor viktig for å få en fremtidsrettet utbygging

n Norsk Van

Rapport 190

2012

nen vann ingstiltak in Klimatilpasn munale planer kom og avløp i

og planlegging. I tillegg planlegges vannog avløpssystemene i et 100 års perspektiv. Et slikt perspektiv bør man også ta med seg inn i den kommunale planleggingen for å kunne overskue konsekvensene av klimaendringene. Kommunalt planverk Ifølge en undersøkelse fra juni 2011 (DSB, Klimatilpasning 2011) har 4 av 10 kommuner ikke innarbeidet klimatilpasningstiltak i sitt planverk. Kun en av fire kommuner har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til fremtidige klimaend maendringer. Rapporten gir en prakti og konkret innføring i praktisk hvord hvordan klimatilpasningstiltak innen vann og avløp kan inkluderes i kommunens planarbeid. Med klimatilpasningstiltak innenfor V VA-området menes primært tilta rettet mot en bedre og tiltak mer robust håndtering av økt klim klimabelastning på vannforsynin ningsanlegg, avløpsanlegg, ove overvannssystemer og urbane va vassdrag og resipienter. R Rutiner for samhandling U Underveis i arbeidet ble det iv ivrig diskutert hva som er d den beste løsningen for s samhandling. Imidlertid er det store forskjeller i rutiner i de ulike kommunene, og vann og avløp er kun et av flere forhold som skal innarbeides i planleggingen.

Det viktigste er derfor at det skjer en samhandling, og at vann og avløp blir hensyntatt i alle deler av planleggingen og byggesaksbehandlingen. Følgelig er det ikke gitt noen konkrete anbefalinger for systemer for samhandling. Samhandling må imidlertid kreves fra vann og avløpsetatens side hvis den ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad. Rapport 190 kan benyttes til å argumentere for hvorfor dette er viktig og riktig. Sjekklister Normalt benyttes sjekklister som en kvalitetssikring av planleggingsarbeidet og byggesaksbehandlingen. For å sikre at klimatilpasningstiltak innen vann og avløp blir inkludert og hensyntatt, er det utarbeidet en egen sjekkliste for dette. Sjekkliste kan enten benyttes slik den er, eller innarbeides i de systemene som allerede foreligger. Sørg for at dette blir gjort! Veiledning Veiledningen er ikke først og fremst rettet mot VA-personell, men mer mot planleggere innenfor ulike fagområder. Veiledningen vil være tilgjengelig for alle på nettsiden Klimatilpasning.no. På disse nettsidene kan en også finne Veileder i klimatilpasning som er ment å være et nyttig verktøy for alle kommuner i forbindelse med klimatilpasning.

bulletin 4-2012

Ny Norsk Vann rapport

Vis fettvett! |

Norsk Va nn

Rapport 185

Av Trond Andersen, Norsk Vann

Fett som tilføres avløpsnettet kan skape driftsproblemer av ulik art. Vanligvis tenker vi på fettavleiringer på rørveggen, som fører til redusert kapasitet, og i verste fall til tilstopping i ledningen. Redusert kapasitet i ledningen kan også resultere i økt overløpsdrift eller tilbakeslag. Økte tilførsler av fett og matoljer fører også til økt organisk belastning på renseanlegg. Driftsproblemer i pumpestasjoner og korrosjon i betongrør er også ofte forekommende. Hvor stort er problemet med fett i avløpsnettet, hvordan har utviklingen vært, og hvordan skal vi håndtere dette problemet?

Den opprinnelige rapporten er utarbeidet av Luleå tekniska universitet på vegne av Svenskt Vatten Utveckling, og Luleå kommune og Norsk Vann har i tillegg medvirket. Rapporten er nå oversatt til norsk, og gitt noen norske tillegg.

En spørreundersøkelse om problemer med fett i ledningsnettet ligger til grunn for rapporten. Selv om det gis noen råd om hvordan fett bør eller kan håndteres, kan det være behov for å gå videre på dette tema, og mer forskningsinnsats for

2011

Fett i av løpsnett . Kartlegg ing og til taksfors

lag

å finne ut hvordan fett oppfører seg i ledningsnettet kan også være aktuelt. Nå som jula nærmer seg, og fettforbruket ligger på topp, er rapporten ekstra aktuell! Vi viser for øvrig til www.fettvett.no.

Ny Norsk Vann rapport

Dimensjoneringsråd for vannog avløpsledninger |Av Trond Andersen, Norsk Vann

Norsk Va nn

Rapport 193

2012

Veilednin g utformin i dimensjonerin g og g av VA -transpo rtsystem

De som skal dimensjonere transportsystemer for vann og avløp har tidligere måttet forholde seg til ulike veiledninger og rapporter mv., og hensikten med denne rapporten har vært å samle dimensjoneringsråd, samt gi noen råd om prinsipiell utforming av systemene. Rapporten kan også sees på som et supplement til den nylig utgitte læreboka for vann og avløp. Veiledningen bør være et svært aktuelt «oppslagsverk» for de som planlegger og prosjekterer transportsystemer for VA. Hovedforfatter for rapporten er Oddvar Lindholm, og ellers har Bjørn Tønder Smith, Svein Endresen og Sveinn Thorolfsson vært medforfattere. Under drikkevannssystemer (første del av rapporten) omhandles funksjon og krav, systemutforming, beregning av vannforbruk og dimensjonering, hvor en bl.a. kommer inn på rørstrømning, overfø-

ringsledninger, distribusjonsnett og pumpestasjoner. Det som er felles for vann og avløp når det gjelder beregning av vannforbruk og dimensjonering ligger i vanndelen av rapporten. Avløpsdelen omfatter både spillvann og overvann, inkludert overvannshåndtering i forhold til klimautvikling og bruk av IVF-kurver (Intensitet-Varighet-Frekvens), for-

drøyningsløsninger mv. imidlertid viser vi her til Norsk Vann rapport 162 for mer detaljer. Det kan nevnes at det er gitt et eksempel på økte regnintensiteter i tiden fremover, og klimafaktorer i forhold til gjentagelsesperiode. Ellers er «analyser og dimensjoneringsråd» omfattende og favner mange problemstillinger.

bulletin 4-2012

NORSK VANN PROSJEKT

Ny Norsk Vann rapport

Energiriktig design av avløpsrenseanlegg |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Energiforbruket i de over 4000 kommunalt eide vannog avløpsverkene i Norge er på om lag 1 TWh per år. Omregnet i kroner tilsvarer det rundt 800 mill kr, litt avhengig av strømprisen. 80 prosent av energiforbuket er strøm som kjøpes inn, mens 20 prosent er energi som produseres i egne anlegg.

– Mange anlegg har potensial for å redusere energiforbruket. Men den store muligheten for sektoren ligger i å produsere mer fornybar energi fra egne kilder, sier prosjektleder Ketil Kjenseth i Norsk Vann. Han viser til at fall og trykk i vannet gir muligheter for å sette inn mikroturbiner, slam gir mulighet til å produsere biogass og at varmen i vannet gir store muligheter for å sette inn varmepumper. Kjenseth mener mange kommuner kan bli energinøytrale innen vannbehandling, spesielt hvis de tar seg litt tid ved prosjektering av nye anlegg og blir bedre på energiovervåking.

n Norsk Van

Rapport 194

2012

ri g prosjekte g design o ti ik ir rg e n E g enseanleg av avløpsr

Ny teknologi – Det kommer stadig ny og bedre teknologi på markedet. Vi må bli flinkere til å utfordre både oss selv, konsulentene og leverandørene på å utnytte all den energien vi har i omløp i våre prosessanlegg, fortsetter Kjenseth og viser til Hias sin idekonkurranse innen biogass som et godt eksempel på hvordan sektoren kan utfordre. Nyttig rapport Norsk Vanns nye rapport «Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg» har konkrete sjekklister for både byggherre, prosjekterende rådgivere og driftsoperatøre ratører. Den gir råd og tips både for ny nye og eksisterende anlegg. Det e er Norconsult, ved Robert Mart Martinez, Lars Magnussen og Teod Teodor Scurtu Ciprian som har skre skrevet rapporten. De har brukt egn egne erfaringer, liknende rapporter fra andre land, et konkret pro prosjekt med ombygging av fire ren anlegg i Bergen og Norsk rense Va Vanns «Energinettverk i VA» so kilder. som Sj Sjekklister F Flere land har utviklet sjekkli lister, håndbøker eller veileder for energiriktig design av re r renseanlegg. Blant annet Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og USA. Sjekkpunktene i denne håndboken er utarbeidet med utgangspunkt i erfaringer fra DANVA’s energispare-

kampagne og den svenske VAForsk Rapport – «Energihandbok för avloppsreningsverk». Men det aller viktigste er at sjekklistene er knyttet opp til prosjekteringen med ombygging av fire avløpsrenseanlegg og nytt biogassanlegg i Bergen kommune. I stedet for et begrenset antall faste sjekklister, har denne rapporten mange enkelte sjekkpunkter man kan velge blant. Sjekkpunktene skal være konkrete, veldefinerte designoppgaver eller aktiviteter. Sjekkpunktene kan plukkes ut ved å lage en skreddersydd sjekkliste som er tilpasset det aktuelle anlegget. – Sjekklistene er også laget slik at de lett kan kopieres til ark og tas med i møter, for spørsmål og notater, avslutter Ketil Kjenseth. En annen nyttig rapport om energi i prosessanlegg og ledningsnett er Norsk Vanns «Veiledning for kartlegging av energibruk i VAsektoren».

bulletin 4-2012

Rådgivere søkes til utviklingsprosjekter |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Bransjeorganisasjonen Norsk Vann søker nå etter samarbeidspartnere for en rekke utviklingsprosjekter innen vannog avløpssektoren. I en programperiode på tre år vil utvalgte konsulentselskaper kunne være med å løfte bransjen ved å bidra inn i prosjektene som Norsk Vann selv har prosjektledelsen for. Sikkerhet og beredskap, rekruttering og bærekraftig VA er satsingsområdene for neste 3-årsperiode. Dette bør være utfordringer rådgiverbransjen ønsker å ta del i. Norsk Vann vil velge samarbeidspartnere på bakgrunn av en anbudskonkurranse som vil bli lyst ut i Doffin /TED. Vi håper på god respons og at mange har interesse for dette. I tillegg til å bidra med nåværende kompetanse vil deltakerne selv forbli i front på sine fagfelt ved å være med på prosjektene. Norsk Vann antar at det vil bli gjennomført mellom 5 og 10 utviklingsprosjekter årlig, noen av dem vil vare i flere år. Parallelle rammeavtaler Anbudskonkurransen blir utlyst i januar 2013. Innen hvert innsatsområde blir det valgt tre-fire firmaer som skal bistå i prosjektene, forutsatt at vi får inn tilstrekkelig antall tilbud fra egnede leverandører. I praksis vil de fleste 2013-prosjektene komme i gang nærmere sommerferien. Rammeavtalene som inngås vil ha en varighet på to år med mulighet for forlengelse. Det presiseres at Norsk Vann er interessert i rådgivere med spesiell kompetanse innen de respektive satsingsområdene. Det vil si at vanlig erfaring fra VAprosjektering og VA-planlegging vil ikke være en tilstrekkelig forutsetning for å kunne bli valgt av Norsk Vann i forbindelse med prosjektene. Vi er selvsagt ute etter de beste rådgiverne vi kan få, det vil si personell som har utredningskompetanse på nasjonalt nivå, generell VA-kompetanse og spesiell erfaring og kompetanse innen de aktuelle satsingsområdene.

Norsk Vann Prosjekt Norsk Vann Prosjekt er et system for finansiering og gjennomføring av felles utviklingsprosjekter innen VA-sektoren. Andelseierne i Norsk Vann BA betaler inn 2,00 kroner

per innbygger i et prosjektfond. Dette skal finansiere prosjekter innenfor bestemte satsingsområder definert for en 3-års periode. Dermed blir det mulig å konsentrere innsatsen og ikke spre ressursene på altfor mange områder. Det antas at Norsk Vann Prosjekt vil ha et årlig budsjett på mellom åtte og ni millioner kroner.

Prosjektforslagene for 2013 For å få gi et lite inntrykk av hva slags prosjekter vi snakker om har vi listet opp alle prosjektforslagene for 2013 (som har vært ute på høring). Styret i Norsk Vann vil i slutten av januar avgjøre hvilke av disse prosjektene som blir tildelt midler i 2013 fra prosjektsystemet. Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap A-1: Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor A-2: Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer A-3: Oppdatering og oversettelse av sentrale vannbehandlingsrapporter – God desinfeksjonspraksis A-4: Digital kartlegging i en krisesituasjon Satsingsområde B: Rekruttering B-1: Kompetansebehov i en VA-virksomhet B-2: Utvikling av fagopplæring innen VA B-3: Praktiske og målrettede rekrutteringstiltak B-4: Vannspill Satsingsområde C: Bærekraftig VA C-1: Videre utvikling av bedreVA for kommuner og IKS C-2: Forprosjekt: Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene C-3: Sikring av kvalitet på ledningsanlegg (planlegging og gjennomføring av VA-anlegg) C-4: Håndtering av vann fra veger C-5: Veiledning for VA i fritidsbebyggelse C-6: Tilpasning av VA-infrastruktur til havnivåstigning

C-7: Norske tall for vannforbruk og lekkasjer C-8: Fra driftsassistanse til regional VA-assistanse C-9: Samarbeid på tvers av kommunegrensene C-10: Rensing av miljøgifter C-11: Effekt av «grønne» overvannsløsninger Åpen klasse (utenfor satsingsområdene) D-1: Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om VA-prosjekter D-2: ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse D-3: Veiledning om selvkost D-4: Retningslinjer for håndtering av regressaker etter tilbakeslag av avløpsvann D-5: Vannforskriften – God myndighetsutøvelse D-6: Beregning av tilleggsgebyr for industrielt avløpsvann som avviker fra «normalt» kommunalt avløpsvann D-7: Hygienelære innen VA D-8: Sjekklister HMS ved planlegging og drift av vannbehandlingsanlegg og ledningsnett

NORSK VANN PROSJEKT

bulletin 4-2012

Internasjonal interesse for Norsk Vanns «trykkløsprosjekt» |Av Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal erik.wahl@mattilsynet.no Norsk Vann gjennomførte i 2003–04 prosjektet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning (Trykkløsprosjektet), rapport 136/2004. Det ble også publisert internasjonal artikkel fra studien, der Karin Nygård fra Folkehelseinstituttet var førsteforfatter (1). Prosjektet vakte oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Norsk Vann har bedt meg omtale videre norsk oppfølging og internasjonal interesse i etterkant av trykkløsprosjektet.

Resultatene fra trykkløsprosjektet indikerte at rutinemessige reparasjonsarbeider utført på trykkløst ledningsnett kan føre til forurensing av vannet og helsemessig risiko hos abonnentene. Resultatene overasket mange i fagmiljøet, og noen reiste tvil om konklusjonene var riktig. Det har derfor vært ønskelig med oppfølging og et langt bredere grunnlag for å vurdere denne typen risiko. Én slik mulig innfallsvinkel er å høste mer lærdom fra vannbårne sykdomsutbrudd. Norge har i mange år hatt

et system for registrering av ulike sykdomsutbrudd, deriblant vannbårne utbrudd. Dette systemet har imidlertid bare i liten grad registrert antatte årsaker til utbruddene, og for de vannbårne utbruddene er det ikke systematisk registrert om utbruddet skyldtes forurensing til kilden, svikt i vannbehandling eller forurensing til distribusjonsnettet. Folkehelseinstituttet har nå startet et prosjekt der en vil innhente supplerende data for vannbårne utbrudd i perioden 2003-12, blant annet om slike årsaksforhold. Disse dat dataene vil trolig gi nyttig informasjo sjon om helseeffekt av ulike typer hen hendelser og driftsmessige forhold ved vannverkene, og dermed supple plere og nyansere erfaringene fra try trykkløsprosjektet. Øk Økt oppmerksomhet om ledningsnettet IN Norge har vannbransjen i årene ett etter prosjektet viet betydelig mer op oppmerksomhet enn tidligere mot he helsemessige konsekvenser av fo forhold på distribusjonsnettet for d drikkevann. Norsk Vann rapport H Helsemessig sikkert ledningsnett 1 161/2008 belyser mange av d disse forholdene. Mattilsynet vier o også økt oppmerksomhet mot denne problemstillingen, og gjennomfører i 2012 et tilsynsprosjekt rettet mot vannverkenes ledningsnett.

Trykkløsprosjektet har også vakt internasjonal oppmerksomhet. I kjølvannet av vår internasjonale artikkel har vi fått flere henvendelser fra forskere, representanter fra vannbransjen, offentlige tilsynsmyndigheter og journalister i USA, Europa og Australia med mer detaljerte spørsmål om vår studie. I USA vurderer nå myndighetene å gjennomføre en liknende undersøkelse som det vi gjorde i trykkløsprosjektet, og det er noe av bakgrunnen for at vi ble bedt om å presentere trykkløsprosjektet og videre arbeid med dette på International Society for Environmental Epidemiology sin årlige konferanse i USA i år (se egen artikkel i dette nr. av Norsk Vann Bulletin). Vår internasjonale publikasjon om trykkløsprosjektet er sitert i flere andre vitenskapelige artikler knyttet til epidemiologi og drikkevannsforsyning (2, 3, 4). Støttes av utenlandske studier I etterkant av trykkløsprosjektet er det er publisert noen utenlandske studier som underbygger våre funn. I en studie fra Atlanta i USA ble det funnet signifikant høyere forekomst av diarésykdom blant abonnenter forsynt av vann som har oppholdt seg lenge i vannledningsnettet (5). Dette stemmer godt overens med resultatene fra en studie fra Sverige som viste økt forekomst av Campylobacterinfeksjon blant befolkningen i kommuner med lange vannledningsnett (6). En naturlig forklaring på funnene i disse to studiene er at langvarig opphold av vann i ledningsnettet eller lange ledningsnett, gir økt sannsynlighet for at det kan forekomme innlekking med forurenset vann, og dermed økt sykdomsrisiko hos abonnentene.

R F V B FO SO VA KAN VAN

$ET ASJO FREM NINGE $ET E NENTE

.ORSK SIN INT

.ORSK 6 B REKR .ORSK 6

6! SELSK

6kRE AND MUNER O

bulletin 4-2012

.ORSK 6AN

0ROSJEKT 2APPORT

(ELSEMESSI

G SIKKERT V ANNLEDNING

4IDLIGERE HA R FOKUS Pk VANNKVALIT VANNBEHAN ET VÂ?RT RET DLING OG KU TET MEST M NDE OG MI Pk LEDNINGS OT KILDE NDRE Pk HVA NETTET %RK SOM SKJER U JENNELSEN A BEST MULIG NDERVEIS V AT DET ER PRAKSIS VED VIKTIG k INN REPARASJON NETTET HAR ARBEIDE ER OG DRIFT IMIDLERTID AV VANNLEDN Â&#x17E;KT DE SEN FOKUS Pk PR ERE INGS kR $ETTE OBLEMOM SKYLDES BkD RkDET OG H 2APPORT END E Â&#x17E;K ELSER Pk VAN T ER NLEDNINGSN EN OPPFÂ&#x17E;LGI " ÂŚ ETTET NG AV TIDLIG 6ANNKVALIT ERE RAPPOR ET I LEDNIN STATUSÂ§ OG T GSNETT ÂŻ P RAPPORT ROBLEMOVE ÂŚ+ RISIKO FOR A RSIKT OG ARTLEGGING BONNENTER AV MULIG HEL BERÂ&#x17E;RT AV T ARBEID Pk L SE RYKKLÂ&#x17E;S VAN EDNINGSNET NLEDNING VE TETÂ§ TRYKK D LÂ&#x17E;SRAPPORTE N ) PROSJEKTET ER DET SAM LET INN ERFA RINGER OG KU NNSKAP FRA VÂ?RE POTENS EN REKKE IELLE INNSUG AGPERSONER INGS PUNKT FOR FO OM UTFORMIN RURENSNINGE G DRIFT OG EDLIKEHOLD R FOR k SIKRE 5LIKE DRIFTS HYGIENISK OG VEDLIKE ETRYGGENDE DRIKKEVANN HOLDSOPPGAV ER HVOR EN B 2APPORTENS OKUS HAR VÂ? Â&#x17E;R VÂ?RE EKSTRA RT k AVDEKK OPPMERKSOM E FORHOLD OM KAN FÂ&#x17E;R E TIL INNSUG Pk MULIGE FO AV FREMMED RURENSNINGS NN TRYKKLÂ&#x17E;S FARER Pk NET E EPISODER

TET KAN NOE SOM N MEDFÂ&#x17E;RE F VÂ?RE ORURENSNING AV DRIKKE NNET LEKKASJEUTBE DRINGER REPARASJONE R VANN ER DRÂ&#x17E;FTET U AVSLAG SPYL LIKE HYDRAUL ING REN ISKE SITU ONER SOM K GJÂ&#x17E;RING FOR AN MEDFÂ&#x17E;RE F NYELSE OG ARE FOR AT MMEDVANN TILBAKESTRÂ&#x17E;M KAN TILFÂ&#x17E;RES NING VAN ENTEN NLED ER VED PROVISO RISKE TILKNY ER OGSk DRÂ&#x17E;F TNINGER ELLER VED MA TET HVILKE K NGLENDE TILB OMPO ER I LEDNINGS AKESLAGS VENTIL HOS A NETTET SOM BONNENTER KAN

,EVERANDÂ&#x17E;RER OG RkDGIVE RE KAN OGSk B 6ANN "! ER VA MEDLEMMER 0 LI NN OG AVLÂ&#x17E;PSV k VkRE HJEMM ERKENE ERESSE OG KO ESIDER WWW NORSKVAN MPETANSEORG N NO KAN DU F ANISASJON 6ANN ARBE INNE FLERE OPPLYSNING IDER FOR SAMA ER OM MED RBEID OG LEMS KAP OG HOLDE RAFTIG UTVIKLING DEG OPPDATERT I NORSK 6! SE OM REGELVERK KTOR 6ANN "! EIES OG ALT SOM SKJER INNEN VA AV KOMMUNER NN OG AVLÂ&#x17E;PSS

KAPER OG DRIFTS EKTOREN ASSISTANSER DELSEIERE REPRE .ORSK 6A SENTERER NN "! KOM G AV .O 6ANGSVEGEN RGES BEFOLKNIN (AM G AR

TLF E POST POST NORSKVANN NO

SNETT

.ORSK

6AN

2APP N O

(ELSE

MES

SIG SI

KKER T VA

NNLE

DNIN

GSNE

0ROSJEKTS

YSTEM

) .ORSK 6A NNS PROSJE KTSYSTEM GJENNOMFÂ&#x17E; RES HVERT kR &O 5 PROSJEKTER FOR CA MILL KRONER $ET ER PRAKTISKE OG AKTUELLE SPÂ&#x17E;RSMkL INNE NFOR VANN OG AVLÂ&#x17E;P SOM UTRE DES $ELTAKERN E FORESLkR PROSJEKTER STY RER GJENNOMFÂ&#x17E;R INGEN OG FkR FULL TILGANG TIL ALLE RESULTAT ER 3E MER W WW NORSKV ANN NO

BĂ¸r forske mer Den forskningsbaserte kunnskapen pĂĽ dette omrĂĽdet er forelĂ¸pig spinkel, og det vil i tillegg vĂŚre store forskjeller i betydningen av forurensing pĂĽ ledningsnett mellom ulike vannforsyningssystemer. Det synes likevel klart at trykklĂ¸sprosjektet som vi utfĂ¸rte i Norge har hatt flere ringvirkninger og har bidradd til Ă¸kt fokus pĂĽ denne problemstillingen. Mattilsynet ser nĂĽ at norske vannverk er betydelig mer oppmerksom enn fĂ¸r pĂĽ risiko for forurensing og innlekk under arbeidsoperasjoner pĂĽ nettet. Vannverkene gjĂ¸r ulike beskyttende tiltak mot dette, og bidrar dermed til at drikkevannet blir tryggere enn fĂ¸r. Den pĂĽgĂĽende gjennomgangen av historiske norske vannbĂĽrne utbrudd, med mer finmasket og systematisk vurdering av ĂĽrsaksforhold, kan sees som en viderefĂ¸ring av belysningen av problemstillingene som trykklĂ¸sprosjektet tok opp. Forskere og tilsynsmyndigheter fra andre land har merket seg det vi har gjort, og tar kontakt for ĂĽ bygge videre pĂĽ dette. Det kan dermed komme flere nye studier framover som kan bidra til Ă¸kt kunnskap om denne problemstillingen.

Referanser 1. NygĂĽrd K, Wahl E, Krogh T et al. Breaks and maintenance work in the water distribution systems and gastrointestinal illness: a cohort study. Int J Epidemiol. 2007 Aug;36(4):873-80. 2. Tescke K, Bellack N, Shen H et al. Water and sewage systems, socio-demographics, and duration of residence associated with endemic intestinal infectious diseases: A cohort study. BMC Public Health. 2010; 10: 767. 3. Craun GF, Brunkard JM, Yoder JS et al. Causes of Outbreaks Associated with Drinking Water in the United States from 1971 to 2006 Clin Microbiol Rev. 2010 July; 23(3): 507â&#x20AC;&#x201C;528 4. Huang L, Wang Y, Liu C et al. Water outage increases the risk of gastroenteritis and eyes and skin diseases. BMC Public Health. 2011; 11: 726 5. Tinker SC, Moe CL, Klein M et al. Drinking water residence time in distribution networks and emergency department visits for gastrointestinal illness in Metro Atlanta, Georgia. J Water Health 2009; 332-344 6. NygĂĽrd K, Anderson Y, RĂ¸ttingen JA et al. Association between environmental risk factors and Campylobacter infections in Sweden. Epidemiol Infect. 2004 April; 132(2): 317â&#x20AC;&#x201C;325.

Nordic Management Conference Nordic Conference â&#x20AC;&#x201C; now about Management For the first time, and in close cooperation with The Nordic Water Associations: â&#x20AC;˘

Finnish Water Utilities Association

â&#x20AC;˘

Norwegian Water

â&#x20AC;˘

The Swedish Water and Wastewater Association,

DANVA (Danish Water and Wastewater Association) now offers a Nordic Management Conference for utility leaders. Content Water companies in the Nordic countries very often face similar challenges concerning management issues. The conference therefore will cover issues such as: â&#x20AC;˘

Benchmarking and regulation

â&#x20AC;˘

Organizational conditions in the industry

â&#x20AC;˘

Visions for the Water Sector

Exchange of experience and networking Similar to the Nordic Drinking Water Conference and The Nordic Wastewater Conference this conference will contribute to the exchange of experience between countries and inspire to Nordic cooperation. Thus we hope the Conference can support the formation of several networks of utility leaders in water companies across the Nordic borders.

Further information? If you have questions about the Nordic Management Conference do not hesitate to contact: Karin Larsen, Email:kl@danva.dk, Phone: 8793 3504,2938 2141

For participants arriving the night before the conference, a dinner will be arranged in Copenhagen.

Time: April 4th 2013, from h 10.00 to 17.00 Place: Hilton Copenhagen Airport, Ellehammersvej 20, 2770 Kastrup Target group: Utility Leaders in the Nordic water companies Contact: Karin Larsen, DANVA Phone: 8793 3504 / 2938 2141 Email: kl@danva.dk Price: The conference fee is kr. 2.900 excl. VAT taxes Conference Language: English Subscription: Fill out the form at www.danva.dk under Arrangementer

VA-JUS

bulletin 4-2012

Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

|Av Elin Riise, Norsk Vann

Miljøverdepartementet presiserer ny lov om kommunal vass- og avløpsanlegg § 1 I et brev til Norsk Vann av 16.10.2012 presiserer Miljøverndepartementet definisjonene av vannanlegg og eigd av kommunar i den nye den nye loven om vass- og avløpsanlegg § 1. Norsk Vann pekte i brev til Miljøverdepartementet av 29.06.2012 på at syvende avsnitt i merknadene til § 1 i Prop. 136 L kan skape uklarhet om definisjonen av vannanlegg. Departementet presiserer i sitt brev at vannanlegg tilsvarer begrepene vannbehandlingsanlegg og infrastruktur, slik disse er definert i drikkevannsforskriften, og at det er teksten i lovproposisjonen kapittel 1 som gjelder. Departementet presiserer videre at det i den samme merknaden med eigd av kommunar menes at kommunen har kontroll med selskapet, og at loven åpner for delt eierskap mellom kommunen og private andelslag så lenge kommunen eier over halvparten av andelene. Dersom kommunen selv er bruker av et anlegg, vil den i medhold av § 2 kunne tillate etablering av et anlegg der kommune vil være andelseier. I slike tilfeller kan kommunen eie mindre enn halvparten av andelene. Du finner lenker til proposisjonen og brevene på va-jus.no

KRD utdyper vilkårene for tilknytningsplikt I et brev til Fylkesmannen i Hedmark utdyper Kommmunal- og regionaldepartementet blant annet hva som ligger i begrepene nærliggende areal, uforholdsmessig stor kostnad og særlige hensyn og i hvilken grad og eventuelt under hvilke forutsetninger kommunen kan kreve tilknytning til offentlig ledningsnett via private anlegg/ledningsnett. Kommunal- og regionaldepartementet viser i sitt brev til at tilknytningsplikten følger direkte av lovens §§ 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd. Det krever imidlertid en utløsende handling fra myndighetenes side for at eiendommer må knytte seg til. Det er med andre ord ikke et brudd på plan- og bygningslovens

regler om grunneiere unnlater å knytte seg til, så lenge kommunen ikke har konstatert at tilknytningsplikten foreligger for eiendommen. Departementet konstaterer at nærliggende areal er et ganske vidt begrep og at det ikke bare er den fysiske avstanden mellom ledningsnettet og eiendommen som er avgjørende. Det er overlapp mellom vurderingen av om ledningen går over nærliggende areal og om det foreligger uforholdsmessige kostnader. Kommunen må foreta en konkret vurdering, der det (i tråd med Rt 1983 s. 152) legges vekt på om tilknytningskostnadene kan anses akseptable sett i forhold til hva som vil være en forventet kostnad ved tilknytning. Det kan foreligge en tilknytningsplikt også der kostnadene blir betydelige, så lenge gevinsten ved tilknytningen står i forhold til kostnadene. Hvis det foreligger helsemessige forhold eller fare for forurensning som kun kan løses tilfredsstillende ved tilknytning til offentlig ledning, kan tilknytning kreves selv om kostnadene er betydelige. Begrepet uforholdsmessig kostnad har både relevans i vurderingen av hva som er nærliggende areal, men også en selvstendig betydning for når kommunen kan unnta fra tilknytningsplikten. Departementet mener det ville være en fordel om flere kommuner enn i dag angir et tak eller en anslått normalkostnad for forskjellige områder i kommunen. Departementet skriver videre: Kostnadene for eiendommen vil være summen av alle utgiftene for å få lagt ledning frem til bebyggelse, inkludert eventuelle kostnader til ekspropriasjon av rett til å føre ledningen over naboeiendom. Eventuelle reduksjoner i kostnadene kommer til fratrekk, for eksempel tilskudd fra kommunen, fordel ved å spleise med naboer, jf. også muligheten for å knytte seg til privat vannog avløpsanlegg (se egen omtale nedenfor). Ved vurdering av kostnadene for eiendommen kan det tilsvarende legges vekt på eiendommens utnytting og formål. Høyere kostnader kan således være akseptabelt for flere boliger, for næringsbygg fremfor boliger osv. Økonomien til eieren av den aktuelle eiendommen vil ikke være avgjørende ved vurderingen. For at kostnadene skal være uforholdsmessige er det ikke tilstrekkelig at de er noe høyere enn normalkostnadene, men må ligge ikke uvesentlig over de høyeste sjikt i kommunen. Fylkesmannen i Hedmark stadfes-

bulletin 4-2012

tet i sitt vedtak fra april 2007 kravet om tilknytning, forutsatt at kostnadene for den enkelte eiendom ikke oversteg tre ganger normalkostnaden ved tilkobling, i det tilfellet ca. kr. 200.000,-. Departementet bemerker på generelt grunnlag at både en kostnad tilsvarende tre ganger normalkostnad og en kostnad på kr. 200.000,- kan ligge innenfor rammene av andre ledd, første punktum. Med den nye plan- og bygningsloven § 27-3 fikk kommunen (på samme måte som etter forurensningsloven § 23) anledning til å bestemme at den som skal knytte seg til offentlig ledning får rett til å gjøre dette via et privat ledningsnett. Kommunen kan imidlertid ikke samtidig gi den som skal knytte seg til det private nettet rett til å legge ledninger over naboens grunn, dette krever ekspropriasjon. Den som skal knytte seg til må betale refusjon til anleggseier for tilknytningen. Departementet mener kommunen kan tillate tilkobling til privat anlegg og deretter legge kostnadene ved en slik tilknytning til grunn ved vurderingen av om den offentlige ledningen går over nærliggende areal, herunder om kostnadene er uforholdsmessige. Brevene og lenker til bestemmelsene er lagt ut på va-jus.no.

Strømledningseier dømt til å flytte ledninger I dom avsagt i Borgarting lagmannsrett 30.04.2012 fant retten at Bærum kommunes vedtak om å pålegge Hafslund Nett AS å legge sitt distribusjonsnett i rør i bakken var gyldig. Bakgrunnen for pålegget var at kommunen skulle etablere nytt ledningsnett for vannog avløp i vegen, og ønsket at andre ledningseiere skulle fremføre sine kabler i samme grøft. Hafslund hadde sine ledninger i luftstrekk langs veien, og på stolpene var det også hengt opp flere svakstømsledninger eid av andre infrastrukturaktører. Pålegget ble begrunnet med hensynet til effektiv drift, vedlikehold av vegen, behov for samordning av forskjellige typer rør og ledninger som føres langs vegen, samt estetiske og miljømessige hensyn.

Høyesteretts ankeutvalg besluttet 21 september 2012 at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsa at saken ble fremmet for Høyesterett. Dommen fra Borgarting lagmannsrett er lagt ut på va-jus.no.

VA-gebyrets faste ledd kan beregnes etter boligareal En abonnent mente den måten Sandnes kommune beregnet VA-gebyr på var i strid med forurensingsforskriften § 16-4. Abonnenten fikk støtte av Ensliges Landsforbund, som partshjelp i saken. Han hadde tidligere verken fått medhold hos Sivilombudsmannen, Jæren tingrett eller Gulating lagmannsrett. I en ny dom fra september, kom også Høyesterett fram til at han ikke kunne gis medhold. I likhet med Bergen og Stavanger, beregner Sandnes kommune fastleddet i VA-gebyret ut fra bruksareal på boligen. Abonnenten mente dette var i strid med forurensningsforskriften § 16-4 første ledd, fordi boligens areal er en variabel størrelse og ikke «fast». Han mente det ikke var tilstrekkelig at gebyret var fast for den enkelte abonnent. Høyesterett kom i sin dom av 13.09.2012 til at det lå innenfor rammen av forurensningsforskriften § 16-4 å fastsette gebyret på den måten Sandnes hadde gjort, og viste til at den eneste skranken for beregningen er at de totale gebyrene ikke skal overstige kostnadene (selvkostprinsippet). Høyesterett uttalte at der det er valgt en todelt ordning, skal den variable delen avspeile forbruket. Det er imidlertid opp til kommunene å definere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for hvordan det faste elementet skal fordeles mellom abonnentene. Gebyrvedtaket ble ikke ansett som sterkt urimelig. Dommen er lagt ut på va-jus.no.

VA-JUS

bulletin 4-2012

Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

|Av Elin Riise, Norsk Vann

Utsettelse av fristen for regionalt overvåkningsprogram Fristen som er satt i vannforskriften § 18 for at det skal foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene er endret til utgangen av 2013. Direktoratsgruppen (overvåkingsgruppen) for vannforskriften foreslo å endre fristen for ferdigstillelse av regionale overvåkingsprogram til 31.desember 2013, noe OED og MD har fulgt opp ved å vedta en forskrift om endring av vannforskriftens § 18.

Ny veileder til damsikkerhetsforskriften NVE har utgitt en ny veileder for planlegging og bygging av vassdragsanlegg.

Veilederen utdyper bestemmelsene i damsikkerhetsforskriften §§ 5-1, 5-2, 6-1 og § 6-2 og gir uttrykk for den praksis som NVE vil følge i saksbehandlingen for å påse at kravene i forskriften oppfylles. Den erstatter og utfyller tidligere Retningslinjer for planlegging og bygging (utgave 1 – 2002). Veilederen gjelder for dammer i konsekvensklasse 1 og høyere, men NVE anbefaler at anlegg i konsekvensklasse 0 gjennomføres med samme standard som klasse 1. Den beskriver hva slags dokumentasjon som må utarbeides for de ulike fasene i et byggeprosjekt. Kapittelet om presentasjon av planer inneholder en oversikt over punkter som har størst betydning for at behandlingen av tekniske planer kan gjennomføres effektivt. Det er også gitt en oversikt i form av en tabell, som viser krav til signering av ulike typer dokumenter som skal sendes til NVE.

Tømmestasjoner for bobiler kan finansieres via avfallsgebyrr |Av Terje Farestveit, Klif Flere kommuner har spurt Klif om det er anledning til å finansiere tømmestasjoner for bobiler via kommunale gebyr.

I forurensingslovens § 26 om kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker, privet, m.v.) står det at bestemmelsen gjelder for oppsamling av ubehandlet sanitært avløpsvann og at kommunen skal sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler og fritidsbåter. Det står videre i fjerde ledd:» Reglene i § 30 om kommunal avfallsinnsamling og i § 34 om avfallsgebyrer får tilsvarende anvendelse ved tømming av slamavskillere, privet m.v.»

Selv om det det sies i § 26 at det kun er utgiftene kommunen har til selve tømmingen av anlegg for avløp fra bobiler, fritidsbåter m.m. som kan tas inn i avgiftsgrunnlaget, så tilsier reglene i § 34 om avfallsgebyr at kommunen også må kunne ta inn i avgiftsgrunnlaget utgifter de har til etableringen av slike anlegg når anleggene etableres i kommunal regi. Merk at det er reglene knyttet til avfallsgebyr som gjelder her, ikke VA-gebyr.

I forurensningsloven § 34 første ledd står det blant annet at «Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnadene menes både kapital- og driftskostnader.» På den bakgrunn mener Klif at de samlede kostnader knyttet til ordningen må kunne dekkes via avfallsgebyret, både investeringer og drift.

bulletin 4-2012

Arbeidet etter vannforskriften:

Maler for saksfremlegg til kommunestyrene

Norsk Vann

Rapport B15

2011

Vannforskr iftens økon omiske ko for kommun nsekvenser esektoren og avløpsan leggene

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Involvering av politisk nivå i kommunene er sentralt for arbeidet etter vannforskriften. Norsk Vanns «Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» har laget to maler for saksfremlegg som kommunene kan benytte.

I det omfattende arbeidet etter vannforskriften er involvering av sentrale aktører et viktig suksesskriterium. Å legge saker fram til politisk behandling er en av de viktigste veiene for å nå ut med informasjon og sikre forankring og medvirkning fra de folkevalgte. Norsk Vann ønsker å bidra til at viktige saker vedrørende vannforvaltning blir lagt fram for politisk behandling i kommunene. Derfor har Norsk Vanns «Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» laget forslag til to maler som er aktuelle for behandling av saker akkurat nå: 1) mal for saksfremlegg om første landsdekkende gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften 2) mal for saksfremlegg om høringsuttalelse til vesentlige vannforvaltningsspørsmål (se nærmere informasjon under «Norsk Vann mener» om vesentlige vannforvaltningsspørsmål)

Kommunene kan benytte disse malene i sitt arbeid med utarbeidelse av saksfremlegg for eget kommunestyre. Se nærmere omtale og last ned malene fra www.norskvann.no (nyhetsoppslag datert 20.11.2012 og 23.11.2012) Norsk Vann har tidligere publisert annet relevant materiell som også kan benyttes som informasjon til politikere: 1) Brosjyre om kommunene og vannforskriften 2) Norsk Vann rapport B15/2011 om økonomiske konsekvenser av vannforskriften for kommunene og avløpsanleggene, herunder 2-siders infoark om resultatene. Både rapport og brosjyre kan lastes ned i fulltekst fra www.norskvann.no – og kan også bestilles kostnadsfritt fra Norsk Vann.

EN SKRIFSJT E SEG! ER VANNALFDIONR GA EN KOMMUNE – DERFOR SK

- der vi mye for oss Vann betyr og ferierer. bor, arbeider Vi ønsker: kevann » godt drik » JRGW ¿VNH t frisk dukker » en god og er sjonsområd » gode rekrea ur nat oldig » en mangf lse ehe » god folk

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

Lokal eller sentral forskrift?

God forvaltning av mindre avløpsanlegg – til miljøets beste Klevengen, overingeniør Ski kommune, Wenche Dørum, overingeniør Nesodden kommune |Av Helge og Anita Borge, prosjektleder i PURA i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften

Forurensningsforskriftens kapittel 12, «Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende» gjelder for utslipp mindre enn 50 pe. Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av kapitlet følges. Så da snakker vi kanskje her om lik forvaltningspraksis? Neida, så langt ifra! Enkelte kommuner forholder seg til den sentrale forskriften, andre kommuner utarbeider egne lokale forskrifter for mindre avløpsanlegg. De lokale forskriftene er ment å skulle ivareta miljøet på en enda bedre måte enn det den sentrale forskriften gjør. Miljøhensyn i fokus altså – og det er viktig. Men mange kommuner lager egne forskrifter til tross for at de verken har sårbare områder eller konfliktområder som gjør dette nødvendig. Er dette unødvendig «overregulering» av et område som allerede er tilstrekkelig regulert? Eller er det rett og slett veien til den optimale forvaltningspraksis? Er det disse kommunene som har lagt gull-egget?

Vi setter i denne artikkelen søkelyset på to kommuner som tenker litt forskjellig om forvaltning av mindre avløpsanlegg. Kanskje kan vi her lære noe om hvorfor norske kommuner ikke alltid er samkjørte, og at det kan være en god grunn som ligger bak…..

Kommunene Ski og Nesodden ligger i Akershus fylke og er en del av vannområdene PURA (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), Morsa (Vansjø- Hobølog Hølenvassdragene med kystområder) og Indre Oslofjord Vest. Ski kommunes forvaltningspraksis Ski kommune har arealer i både PURA og Morsa. I 2002 utarbeidet Morsa en lokal forskrift for forvaltning av mindre avløpsanlegg. Denne ble revidert i 2007 blant annet som følge av vannforskriftens inntog. Den lokale forskriften skulle bidra til lik forvaltningspraksis og like rutiner i kommunene, samt øke kunnskapen på området mindre avløpsanlegg. Forskriften med tilhørende veiledning er et solid og godt håndverk som har satt en ny standard for lokal forskrift, og som har blitt adoptert av mange andre kommuner utenfor Morsa-området.

Naturbaserte renseanlegg Ski kommune valgte imidlertid som eneste Morsa-kommune å ikke vedta den lokale forskriften etter forurensningsforskriftens § 12-6. En av grunnene var at forskriften var spesielt rettet mot minirenseanlegg siden dette er mest aktuelt i Morsa. I Ski har man mange forekomster av gunstige løsmasser som gjør det mulig og naturlig å pålegge bruk av naturbaserte anlegg med infiltrasjon i grunn. Kommunen tilstreber derfor at flest mulig bygger naturbaserte anlegg. Disse anleggene har høyere rensegrad, større driftssikkerhet og er billigere å drifte for anleggseier. Kommunen har også mye mindre arbeid med å følge opp de naturbaserte anleggene fremfor minirenseanlegg, som er mer sårbare ovenfor slamtømmefrekvens, drift og service, mislighold av serviceavtaler etc.

Vannklosett i hytter En annen grunn til at Ski kommune valgte å ikke innføre lokal forskrift var en konflikt i forskriften vedr. vannklosett i hytter. Den lokale forskriften tillater ikke vannklosett i hytter. Etter vedtak i Ski kommune er dette tillatt. Bakgrunnen for vedtaket er at Ski ikke lenger er en hyttekommune og man har derfor få hytter, hvorav mange brukes ulovlig som helårsbolig. For å sikre miljøet på best mulig måte fant man det derfor mest hensiktsmessig å tillate vannklosett, men stille krav om tilkopling til offentlig avløp der dette er mulig, eller godkjent avløpsanlegg i form av tett tank for klosettvann og gråvannsanlegg. Lokal eller sentral forskrift Man kan helt klart se fordelen med å forholde seg til en sentral forskrift som gir rom for vurderinger i den enkelte sak, og samtidig ikke trenge å oppdatere eller dispensere fra en lokal forskrift. Gjennom forurensningsforskriften § 12-5 kan kommunen ved behandling av en søknad om utslippstillatelse fastsette krav som fraviker fra §§ 12-7 til 12-13. Det er derfor lite i en lokal forskrift som ikke kan hjemles ved kun å forholde seg til den sentrale forskriften. En lokal forskrift vil kunne være gunstig når det er nødvendig å stille særskilte krav utover det som fraviker fra den sentrale forskriftens §§ 12-7 til 12-13, men i Ski er det vurdert at det er svært få anlegg hvor dette er nødvendig. Kommunen fant derfor at forutsigbarheten ble best ivaretatt ved å kun forholde seg til den sentrale forskriften. Dog har man valgt å stille noe strengere krav til det enkelte foretak gjennom saksbehandling iht. plan- og bygningsloven.

bulletin 4-2012

Wenche Dørum og Andrew Bennett under kartlegging av mindre avløpsanlegg i Nesodden kommune.

Kommunen har også et generelt krav om bruk av nøytralt fagkyndig foretak i de områder hvor det er sannsynlig å kunne bruke naturlig infiltrasjon eller utslippet ligger i et sårbart område som kan forårsake skade eller ulempe. For å kunne bli ansett som et nøytralt fagkyndig foretak stilles det krav om at foretaket ikke er tilknyttet noen leverandør av minirenseanlegg. Det kreves dessuten krav om hydrogeologisk kompetanse. Ski kommune har tegnet kontrakt med de forskjellige leverandørene av minirenseanlegg samt vedtatt en egen gebyrforskrift for å kunne gjennomføre tilsyn på mindre avløpsanlegg. Det er derfor lite som skiller mellom den saksbehandlin-

gen som Ski gjør og den lokale forskriften til Morsa. Det er lite som tilsier at en lokal forskrift alene er med på å sikre at de mindre avløpsanleggene bygges riktig. For å få et godt resultat vil en kombinasjon av riktig forvaltning av forurensningsforskriften, krav til søknad og godkjenning av foretak iht. plan- og bygningsloven være grunnleggende. Overregulering På et generelt grunnlag bør man stille spørsmål om grunnlaget for at mange kommuner finner det nødvendig å lage en lokal forskrift. Det er i dag mange kommuner som lager seg egne forskrifter til tross for at de verken har sårbare områ-

Foto: Ståle Lidsheim, Akershus Amtstidende

der eller konfliktområder som gjør det nødvendig å lage en lokal forskrift. Det kan reises spørsmål ved om dette medfører en unødvendig «overregulering» av et område som allerede er tilstrekkelig regulert. I et større perspektiv kan man også spørre seg om flere av disse lokale forskriftene gjør tiltak unødvendig fordyrende for anleggseier sammenlignet med et kost/nytteprinsipp. Det kan også stilles spørsmål ved om de lokale forskriftene med tilhørende skjemaer skaper forvirring både hos entreprenørene, innbyggerne og om forskriftene virker mot sin hensikt. Ski kommune har helt klart fått mye kunnskap gjennom Morsaprosjektet og det arbeidet som har

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

blitt gjort for å lage den lokale forskriften, men har ikke selv savnet eller sett nødvendigheten av en egen forskrift. Nesodden kommunes forvaltningspraksis Nesodden kommune har arealer i PURA og Indre Oslofjord Vest. I «Hovedplan for drikkevann og vannmiljø», vedtatt i 2009, gis en helhetlig og prioritert plan for hvordan kommunen områdevis skal løse sine vannog avløpsforhold. Hovedplanen har tre hovedmål: • Sikre rent drikkevann til alle kommunens innbyggere • Oppnå vedtatte miljømål for vannforekomstene • Legge vekt på bærekraftige løsninger Målene innebærer utbygging og tilknytning til offentlig nett samt full opprydding i mindre avløpsanlegg.

Illustrasjon: Sommerseth Design

Nesodden har følgende særtrekk og utfordringer i arbeidet med opprydding av mindre avløpsløsninger:

• Separate vannog avløpsløsninger i tettbygde områder • Mange forurensede drikkevannsbrønner. • Dårlig vannkvalitet i bekker og tjern. • Oppsprukken berggrunn med lite løsmassedekke som fører til sårbart grunnvann. • Mange områder med hus og hytter om hverandre. • Mange av hyttene benyttes ulovlig som helårsboliger Tiltaksoner Da «Hovedplan for drikkevann og vannmiljø» ble gjort gjeldende, åpnet kommunen for at også hytter kan ha innlagt vann. Med denne endringen kunne kommunen samtidig stille krav til utslippet. For å sikre en effektiv opprydding er kommunen delt inn i følgende tiltakssoner: Sone A er områder som skal tilknyttes kommunalt anlegg.

Sone B er områder som er avsatt til bolig i kommuneplanen, men fortetting ligger langt fram i tid. Områdene løses midlertidig med mindre separate anlegg eller mindre fellesanlegg inntil områdene fortettes og da tilknyttes kommunalt anlegg. Det utarbeides detaljplaner for disse områdene. Sone C er områder som skal forbli hytteområder, og løses med mindre separate anlegg eller mindre fellesanlegg. Det utarbeides detaljplaner for disse områdene. Sone D er hovedsakelig LNF-områder og løses med mindre separate anlegg eller mindre fellesanlegg. De ovenfor nevnte særtrekkene gjør at oppryddingsprosessen på Nesodden er ekstra krevende. Det har derfor vært nødvendig å utforme en lokal forskrift tilpasset forholdene. Strengere krav i lokal forskrift «Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse og lignende i Nesodden kommune» ble vedtatt i 2008. Den lokale forskriften beskriver renseløsninger knyttet opp mot sonene beskrevet i hovedplanen. Samtidig representerer den en innskjerping i forhold til den sentrale forskriften. Dette består i: • krav til antall termostabile koliforme bakterier (TKB) i utslippsvannet (<1000 stk./100 ml). Dette er kanskje den viktigste innskjerpingen som skal sikre rent vann i drikkevannsbrønnene. • dersom utslippet ikke ledes direkte til sjøen: Krav om etterpolering for alle minirenseanlegg. I tillegg stilles det krav til det endelige utslippet som skal skje diffust via en grøft med sand, pukk eller leca. • krav til mulighet for prøvetaking på utløp for alle renseanlegg, unntatt lukkede infiltrasjonsanlegg. • krav til kildeseparering i hyttene i sone A, B og C – det vil si biodo eller tett tank for svartvann. Dette skal redusere faren for utslipp av bakterier.

bulletin 4-2012

Nøytral fagkyndig Kommunen har i sin lokale forskrift valgt å presisere kravet som er gitt i sentral forskrift om «nøytral fagkyndighet». Den som utfører prosjektering av infiltrasjonsanlegg og anlegg med utslipp til grunnen skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse og skal ikke ha økonomiske interesser knyttet til leverandør. Kommunen har funnet det viktig å poengtere dette, og ikke minst etterleve det. Det har vært veldig vanlig at den som leverer anlegget også prosjekterer, og da er det ikke sikkert man finner den beste løsningen for den enkelte beboer! Dette kravet møtte mye motstand i starten, men var nok først og fremst en omstilling. Kommunen kan forsikre at det er nok jobb på Nesodden til alle seriøse aktører i lang tid framover! Detaljplan Søknader behandles direkte etter lokal forskrift bare i sone D. I sone A, B og C må det utarbeides detaljplaner først. Kommunen har innsett at skal man klare målene i hovedplanen må kommunen gjennomføre detaljplanarbeidet, og da gjennom reguleringsplanlegging. Dette har resultert i at kommunen nå utarbeider områdeplaner for en rekke områder, prioritert etter framdriften i hovedplanen. VA-planene blir en del av områdeplanene og blir dermed juridisk bindende.

Dette er forståelig, men kanskje er dette noe de må leve med. Kommuner kan ha svært forskjellig utgangspunkt og ulike utfordringer, og god og tydelig informasjon blir viktig. Dette kan skje gjennom kommunens hjemmeside eller ved å holde informasjonsmøter med søkere, prosjekterende og utførende. Og til sist, kanskje den viktigste forutsetningen er at kommunen har

nok menneskelige ressurser til å håndtere saksbehandlingen. Å oppgradere et privat avløpsanlegg kan koste fra 50.000 til 250.000 kr. Dette er en betydelig investering, og det skulle bare mangle at ikke kommunen stiller strenge krav for å sikre at innbyggernes investeringer gir gode og driftssikre anlegg som ikke forurenser egen eller naboens brønn!

Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Arbeidsgruppen har vært i sving i nærmere ett år. Dette er en ivrig og engasjert gjeng, som har oppnådd en hel del på den korte tiden, blant annet: • Bred distribusjon av rapport B15 og «viktige vannsaker» • Utviklet og distribuert ny brosjyre «Vannforskriften – Derfor skal din kommune engasjere seg» • Artikkelserie i Bulletin • Foreslått aktuelle prosjektforslag for 2013 • Gitt innspill om ønskede oppdateringer av VA-miljøblad • Foreslått utvikling av vannportalen.no og gitt innspill om behov for veiledningsmateriell fra myndighetene • Bidratt med innlegg om VA på en rekke konferanser/ seminarer • Maler for kommunestyresaker og høringsuttalelser til vesentlige vannforvaltningsspørsmål for alle vannregioner I siste møte mottok deltagere i gruppen en midtveisrose. Sekretariatet takker for god innsats så langt og venter med spenning på hva neste år bringer av resultater fra denne flotte gjengen!

Den lokale forskriften for sanitært avløpsvann på Nesodden er en viktig brikke i alt arbeid som gjøres i forbindelse med opprydding i områder med spredt avløp. Foruten at den benyttes direkte i saksbehandlingen i spredt bebyggelse legger den også premissene for utarbeidelse av detaljplaner. Ved hjelp av den lokale forskriften har kommunen kunnet vektlegge krav tilpasset Nesodden kommunes mange særtrekk. Ulike kommuner – ulike krav Aktører som har oppdrag i flere kommuner er frustrerte over at kommunene gjør ting på forskjellige måter og stiller ulike krav.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften. Fra venstre: Monica Nesse, Sandnes kommune, Dag Erik Håvimb, Melhus kommune, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Gjertrud Eid, Norsk Vann og Anita Borge, Pura. Ikke tilstede på bildet: Trond Møllersen, Hemnes kommune

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

Forvaltning av mindre avløpsanlegg:

Feltvurderinger, avløpsløsning og søknadsprosess |Av Lars Westlie, Hydrogeologi og AvløpsRådgivning og Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold Driftsassistansen i Østfold har sett nærmere på endel kommuners behov i forbindelse med opprydding av avløp i spredt bebyggelse. Flere kommuner er i gang med denne typen opprydding og ser behovet for kunnskapsheving og oppdatering på området. Dette gjelder både i egne rekker og ikke minst for utførende parter som entreprenører, rørleggere og leverandører av renseanlegg innen avløp. Kompetanseheving om avløpsløsninger, roller og ikke minst søknadsprosesser vil kunne gi betydelige tidsbesparelser og kostnadsreduksjoner for både kommunene og søkerne.

Det har skjedd mye siden midten av 1990 tallet og fram til i dag innenfor ulike og nye renseløsninger. Enkelte renseløsninger er nærmest faset ut og erstattet med dokumenterte løsninger som er tilpasset ulike typer av resipienter. Valg av rensemetoder og etablering av renseløsninger tar ofte, og bør ta, utgangspunkt i gode undersøkelser i felt som dokumenterer og beskriver de grunnleggende forhold. Valg av løsninger Forhold som ofte er grunnleggende for dokumentasjon og valg av avløpsløsning: • Eksisterende vannog avløpsforhold • Ulike jordartsforhold og eventuelt utnyttelse av dette, se bilde 1 • Bergart og bergartsstrukturer, se bilde 2 • Lokale resipient betraktninger og brukerinteresser, se bilde 3 • Eventuelt nødvendige hydrogeologiske beregninger, se bilde 4 • Plassering og utforming av utslippspunkter, enkelt eller fellesanlegg • Generelle forurensningsbetraktninger i området • Nødvendig kartarbeid og prosjekteringsgrunnlag • Generell rapportering med anbefaling av vannforsyninger og rensemetode(r)

Det er ikke i alle sammenhenger at alle punkter i denne listen er relevant men den er grei å benytte i denne sammenheng. Behovet for kompetanseheving innenfor dette feltet har vist seg å være økende i de siste 10 år. Dette merkes på tilstrømningen av kursdeltakere både til Norsk Rørsenter i Drammen, Bioforsk og Universitetet for miljø og biovitenskap. Dagskurs Det er imidlertid vanskelig å få interesserte kursdeltakere til å prioritere dette ved å ta mange dager fri fra arbeidet for å reise på kurs med overnattinger. Som et prøveprosjekt har Driftsassistansen i Østfold etterspurt dagskurs for dette aktuelle temaet hvor kurset holdes lokalt i den eller de kommuner dette måtte gjelde. I samarbeid med firmaene Hydrogeologi og Avløps Rådgivning v/Lars Westlie og BRAVA v/ Jørgen Ove Myrre har et skreddersydd kursopplegg blitt utarbeidet som dagskurs. Kurset tilpasses det behovet som de ulike kommunene måtte ha ut fra det naturgrunnlaget som er dominerende i de ulike områder. Første kurs i denne sammenheng ble arrangert i Askim 10. og 11. september 2012, sammen med kommunene Spydeberg, Marker,

Moss og Eidsberg. Påmeldingen til kurset var såpass stor at man valgte å fordele påmeldingene på to dager. Områdene i disse kommunene består mye av leire og det ble derfor utarbeidet et kurs som la mer vekt på bruk av minirenseanlegg enn generelle infiltrasjonsløsninger selv om også dette ble godt belyst. Feltundersøkelser Den røde tråden gjennom kurset skulle ta for seg hvordan man gjennomfører nødvendige undersøkelser i felt før man tar stilling til valg av renseløsning. Råd og tips i denne sammenheng ble belyst med mange bildeeksempler og sammenlikninger. Deretter ble renseløsninger som tradisjonelle infiltasjonsløsninger, forbehandlingsanlegg med infiltrasjon, renseanlegg for gråvann, våtmarksfiltre og ulike minirenseanlegg belyst. I tillegg ble et viktig tema som etterpolering fra ulike renseløsninger og spesielt minirenseanlegg belyst spesielt. Alle rensesystemer og rensemetoder ble beskrevet med mange eksempler på hvor disse kan benyttes og med vekt på byggemåter, plasseringer og utslippsarrangementer. Områdevise «hovedplaner» Et tema som ble berørt er «vann og avløpsplaner for et nedbørfelt/ område». Slike planer kan være kosteffektive verktøy som områdevise «hovedplaner» for opprydding i spredt avløp. En beskrivelse av slike planer ble presentert i kurset. Utarbeidelse av en Vann- og avløpsplan/Rammeplan for et gitt område vil bidra til en totaloversikt for både kommune og tiltakshavere/grunneiere. En slik plan vil være overordnet og gi svar på hvilke muligheter området har for valg av renseløs-

bulletin 4-2012

ninger og plassering/opprettholdelse av vannforsyninger. Lokale resipientbetrakninger skal utarbeides og hensyntas i totalvurderingen. Valg og plassering av vann og avløp skal vurderes ut fra stedes naturgrunnlag og gi en klar beskrivelse på grensesnitt mellom utslipp og brukerinteresser gjennom klare anbefalinger. Planen vil etter en kommunal godkjenning bli et verktøy både for tiltakshaver(e) og ikke minst kommunen. Dersom planen inneholder et enkelt tiltak eller flere enkelttiltak vil den være styrende i den kommunale saksbehandlingen ved søknad om utslipp av renset avløpsvann. Dette vil for tiltakshaver og kommunen lette saksbehandlingsarbeidet. Kommunen vil i tillegg få en nødvendig totaloversikt over området med hensyn til, eksisterende avløp, vannforsyninger, naturgrunnlag, lokale resipienter mm.

Vann og avløpsplaner kan utarbeides både for tett og spredt bebyggelse. Planen kan avgrenses gjennom naturlige nedbørsfelt, tilknytning til enkeltresipienter eller naturlig bebyggelse. Vann og avløpsplaner vil kreve nødvendige registreringer som vil gi en god samlende oversikt over hele området. Dette ansees som nødvendig for å sikre en forsvarlig planlegging av miljø og hygiene.

Søknadsprosessen Siste time av kursdagen ble viet til søknadsprosesser etter forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Dette viste seg å være veldig nyttig da det fremkom noe ulik praksis i kommunene som fikk utløp i noe frustrasjon fra søkere og prosjekterende. Det fremkom da et ønske om mer kommunal samhandling på dette området slik at man fra utbyggersiden kan unngå å møte ulik praksis fra kommune til kommune.

Noen av deltakerne og foredragsholdere på kurset.

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

Saksbehandling Det var tydelig gjennom kursets framdrift at både ansatte i kommunene, entreprenører, rørleggere og leverandører så behovet for å kunne diskutere ulike temaer fra sine egne ståsteder og roller. Spesielt kom det fram behovet for å kunne dokumentere og beskrive hvorfor den enkelte renseløsning var valgt og hvilke kriterier som lå til grunn. Saksbehandlingstiden for kommunens saksbehandler vil bli betydelig redusert i saker der valg av renseløsning er tatt på et riktig beslutningsgrunnlag, hvilket igjen vil gi betydelige økonomiske besparelser både for kommunene og søkerne. Kurset i Askim hadde deltakere fra alle kategorier og hver enkelt deltaker hadde derfor sine spesifikke behov for kompetanseheving. Kurset er satt sammen slik at de ulike behovene så langt det er mulig kan belyses. Det legges i kurset allikevel opp til en bred diskusjon som kan fange opp de respektive ønsker som kan bli ekstra belyst gjennom kursdagen. Ut fra den responsen som har kommet fram etter disse kursdagene i Askim kan også andre kommuner i landet kunne ha nytte av dette. Kommuner som skal til med en opprydding i spredt bebyggelse innen avløp bør vurdere å gjennomføre denne typen kurs. Her kan det være flere aktuelle parter i prosessen som kan ha behov for kompetanseheving, fra pålegg om oppgradering er gitt fram til ferdig etablert anlegg med igangsettingstillatelse.

Kursdeltakerne Minna Wetlesen, Askim kommune, og Synne Lømo, Spydeberg kommune, gir følgende tilbakemeldinger på kurset: 1. Hva er dine behov i forbindelse med opprydding i spredt avløp? 2. Ble behovet møtt i kurset? 3. På hvilken måte vil dette være nyttig i ditt videre arbeid? Minna Wetlesen: 1. Faglig oversikt og kunnskap. Erfaringsutveksling med andre kommuner. Bygge nettverk. Bli kjent med leverandører og entreprenører som jeg skal samarbeide med i mange år fremover. 2. Ja, i stor grad. 3. Det faglige innholdet var svært nyttig. For meg var det spesielt nyttig å lære mer om de enkelte minirenseanleggene. Å bli bedre kjent med noen av de lokale entreprenørene ser jeg også som verdifullt, siden det blir lettere å ha en god dialog når man kjenner hverandre og får gjensidig innsikt i hverandres arbeidssituasjon. Synne Lømo: 1. Hjelp til å sikre at det bygges gode, tilpassede renseløsninger i kommunen. Kan være en utfordring da vi ikke har et krav om nøytral fagkyndig i alle utslippssaker. Behov for å friske opp kunnskapene fra kurset på UMB om mindre avløpsanlegg fra 2009. Ønsker meg felles retningslinjer for praktisering og tolking av regelverk i kommunene. I dag store sprik i hva slags krav som stilles til søknaden(e) og til foretakene, lite forutsigbart for utøvende entreprenører og innbyggere. (Selv om saksbehandlingsforumet og avløpsgruppene i vannområdene er til stor hjelp.) 2. Mye fokus på feltvurderinger og beskrivelse av renseløsninger og mindre på søknadsprosess, men det var OK. Ikke mulig å få like grundig gjennomgang på begge deler på en dag. (Behov for eget kurs/seminar om regelverk og saksbehandling). Fikk mye faglig påfyll. Kursholderne tok opp noen viktige problemstillinger, som f.eks: Hvem skal vurdere tåleevne/tilstand til resipienten, prosjekterende eller kommunen? 3. Fått bedre forutsetning for å vurdere søknadene som kommer inn. Blitt mer obs på muligheten for å stille krav om kombinasjonsløsninger med infiltrasjon og miniRA, diffust utslipp i stedet for dykket utløp.

bulletin 4-2012

Analyse av VA-prøver:

Gjør laboratoriene en god nok jobb? |Av Eline Nilsen Furre, IVAR IKS (medlem i Norsk Vanns avløpskomité) Laboratoriesituasjonen i Norge har forandret seg mye de senere år, og antall laboratorier er vesentlig redusert. Dette skyldes blant annet at analysetjenester innen vann og avløp nå lyses ut på anbud, og det er dermed blitt sterkere konkurranse på pris og økt «industrialisering» av tjenestene.

Det er viktig at man kan stole på analyseresultatene da disse utgjør et beslutningsgrunnlag for investeringer og drift. Fra enkelte kommuner og anleggseiere er det stilt spørsmål ved kvaliteten på analysene. Kartlegging Avløpskomitéen i Norsk Vann har derfor gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge laboratoriesituasjonen i Norge. For å få et representativt grunnlag ble undersøkelsen sendt til totalt 36 kommuner og selskap som inntil i fjor var medlemmer i avløpsrensegruppen til Norsk Vann. Det ble tatt hensyn til geografisk spredning ved valg av deltakerne. Komitéen mottok totalt 21 svar på undersøkelsen og her følger et sammendrag av resultatene.

Foto: Anne Lise Norheim

Vann- og avløpsprøver blir ifølge undersøkelsen analysert ved 11 ulike laboratorier; AltaLabben,

Analysesenteret, Eurofins, Hardanger Miljøsenter AS, LabNett AS, Mat-Miljølaboratoriet AS, Oslo kommunes/Vann- og avløpsetatens laboratorium, SunnLab AS, Vannlaboratoriet AS, VestfoldLAB AS, ØMM-Lab AS. Tre av laboratoriene har henholdsvis 40 %, 20 % og 10 % av markedet. Mange av deltakerne i undersøkelsen har byttet laboratorium etter gjennomførte tilbudsprosesser. Erfaringer Ifølge undersøkelsen er det hovedsakelig positive erfaringer med laboratoriene når det gjelder logistikk/transport av prøver, svartid, rapporteringsrutiner (post/papir, mail og/eller database), avviksbehandling/tilbakemelding på klager og kundekontakt. Enkelte deltakere har transportproblemer pga. lang avstand mellom anlegget og laboratoriet, og noen har problemer med rapportering av resultater til database.

Hovedutfordringen for flere av de som har svart, gjelder laboratorienes vurdering av resultater og sammenheng mellom prøvested og parameter, samt re-analyser. Flere ønsker mer omfattende kvalitetskontroll av analyseresultatene og reanalyser ved behov. Veiledning Norsk Vann har laget en veiledning for innhenting og evaluering av tilbud på analyseoppdrag (Rapport 163). Denne omtaler i liten grad vurdering av analyseresultatene/ kvalitetskontroll. Dersom rapporten skal revideres, bør kvalitetskontroll bli en del av evalueringsgrunnlaget for laboratorietjenestene.

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

Bergen kommune:

Kraftverk i vannverk 393 m.o.h.

305 m.o.h.

155 m.o.h.

Gjennomsnittlig vannmengde gjennom systemet er ca. 0,5 m3/s, samlet maskininstallasjon er ca 1600 kW, noe som forventes å gi oss ca. 8,5 GWh på årsbasis.

Den 8. mai i år ble det satt i drift 2 kraftverk, som produserer strøm av «ubrukte» fallhøyder i vanntransportsystemet fra Svartavatnet ved Gullfjellet. El. forbruket innen VA-sektoren i Bergen blir med dette redusert med ca. 30%, fra ca. 30 til ca. 22 GWh/år. El-forbruket vil reduseres ytterligere ved gjennomføring av andre tiltak, og medføre at VA-virksomheten i Bergen kan være energinøytral allerede i 2015/2016.

|Av Ivar D. Kalland, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Tidligere ble vannet fra Gullfjellet utnyttet i et privateid kraftverk som ble kjøpt av Bergen kommune ved etablering av vannverk i området tidlig på 90-tallet. Det ble allerede fra starten av planlagt å integrere 2 kraftverksstasjoner i vannforsyningssystemet. Dette ble ikke gjort da, men ny og større dam i Svartavatnet er under bygging nå, og medregnet en større utnyttelse og mer stabil vannføring, er kraftverksprosjektet blitt mer attraktivt. Gullfjellsområdet tilhører til orientering den mest nedbørrike delen av Bergen, og det sier ikke så lite, med en normalnedbør oppunder 3 500 mm/år, nær 50 % mer enn for målestasjonen Florida i Bergen sentrum.

Ett kraftverk er bygget i en tunnel ved Osavatnet, og ett kraftverk i tilknytning til Espeland vannbehandlingsanlegg. Begge kraftverkene erstatter trykkreduksjonsventiler som nå har fått en reservefunksjon. Hva oppnår vi? • Kortreist, miljøvennlig og sikker kraft, fra vann som er på vei gjennom vanntransportsystemet. • El-forsyning til egen virksomhet, bl.a. til UV-anlegget, og overskuddet sendes ut på el-nettet • Driftssikkerheten ved vannbehandlingsanlegget bedres. • Overskuddsvarme fra generatorene benyttes til romoppvarming i eksisterende bygg. • Selvforsyningsgraden av energi bedres

Espeland kraftverk 965 kW – 5 GWh/år.

bulletin 4-2012

Osavatnet kraftverk 664 kw – 3,5 GWh/år.

Den forventede årsproduksjonen, 8,5 GWh, tilsvarer strømforbruket til mer enn 500 boliger, eller det utgjør ca 30 % av strømforbruket til alle kommunale vannog avløpsinstallasjoner i Bergen. Økonomisk gevinst Den økonomiske gevinsten består av strømsalg, salg av el-sertifikater, og lavere strømkjøp heri inkludert nettleie for leveransen til vannbehandlingsanlegget. Investeringen på ca. 20 mill kr for de 2 kraftstasjonene regnes å være inntjent på ca. 6 år, eller sagt på en annen måte, nåverdien av 25 års inntekter tilsvarer ca. 3 ganger investeringen. I utgangspunktet vil driften av kraftverkene følge driften av vannverket. Men muligheten å kjøre mer vann gjennom kraftverkene enn gjennom vannbehandlingsanlegget foreligger i dag for kraftverket ved Osavatnet, og vil på et senere tidspunkt også utvides til å omfatte kraftverket ved Espeland vannbehandlingsanlegg. Kraftverksdriften bidrar til at rammebetingelsene for samkjøring av

våre 5 drikkevannkilder blir noe endret. Med Svartavatnet beliggende ca. 400 m.o.h., Svartediket ca. 70 m.o.h og Jordalsvatnet ca 15 m.o.h., vil bruk av vann fra Svartavatnet gi oss en energigevinst opptil 1 kWh pr m3 sammenlignet med vannuttak fra andre vannkilder. Mye ENØK i Bergen Av andre pågående og mulige energi- og ENØK-prosjekter i Bergen kan nevnes 1. Bygging av biogassanlegg. Produksjon av biogass tilsvarende 22 GWh/år, beregnet satt i drift 2014

2. Vi ser på muligheter for å utnytte flere «ubrukte» trykkreduksjoner på vannledningsnettet. Potensialet kan være 1-3 GWh/ år fordelt på ca 10 tiltak. 3. Strømforbruket ved eksisterende vannog avløpsanlegg blir redusert, både ved tradisjonelle enøk-tiltak, og ved at drikkevannsforbruket og innlekking til avløpssystemet reduseres. Potensialet er 2–4 GWh/år, sannsynligvis noe mer.

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

Ny behandlingsmetode:

Matavfall rett til fettutskillere |Av Yvonne Hetlevik, Bergen kommune Det er kommet en ny metode for virksomheter å behandle matavfall på. Denne installasjonen er utviklet med tanke på å redusere mengde matavfall til avhenting fra for eksempel hotellkjøkken og matvarebutikker. Matavfallsanlegget er koblet sammen med virksomhetens eksisterende fettutskiller. Vann og organisk stoff blir presset ut av matavfallet og ført til fettutskilleren. Det resterende produktet blir kompostert, og mengde avfall blir da oppgitt fra produsenten til å være ca. 10 % av opprinnelig avfallsmengde.

Vann- og avløpsetaten i Bergen ble høsten 2011 opplyst om at denne installasjonen var i full drift i Bergen kommune. Anlegget er bekreftet installert ved to virksomheter, som også er utgangspunktet for dette prøveprosjektet. I løpet av det siste året er det hentet inn flere prøver for å se hvilken effekt denne installasjonen har på fettutskilleren. Grenseverdier I vanlig kommunalt avløpsvann(jfr. NORVAR-rapport 149/2006) er øvre grense for BOF, KOF og suspendert stoff satt til hhv. 300 mg/l, 600 mg/l og 400 mg/l. Sanitærreglementet for Bergen kommune gir grenseverdi for pH på 6-9,5, og maksimum fettinnhold ut fra fettutskiller er satt til 150 mg/l (jfr. Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Bergen kommune). Det er i hovedsak analysesvarene ut fra fettutskilleren vi har tatt utgangspunktet i, da det er denne verdien som er interessant med tanke på ledningsnettet. Det er også ut av fettutskilleren vi har grenseverdier hjemlet. Prøvetaking avslører økt belastning på fettutskiller Vi har grunn til å anta at matavfallsanlegget vil medføre en økt belastning på fettutskilleren, både når det gjelder organisk stoff og suspendert stoff. Det er en viss

usikkerhet rundt hvor stor denne økte belastningen er, da vi ikke har tilsvarende data å sammenligne med fra fettutskillere som ikke har et matavfallsanlegg koblet til seg. Det ser i utgangspunktet også ut til at fettutskilleren får en funksjon som en slamavskiller, i tillegg til å skille ut fettet fra avløpsvannet. Resultatene fra våre prøver er presentert i tabell 1, og viser generelt høye verdier for KOF, BOF og suspendert stoff, i tillegg til lave pHverdier. Lav pH-verdi kommer trolig fra den pressede frukten som tilføres fettutskilleren. Fettinnholdet viser også økt verdi ved utløpet i forhold til å oppnå grenseverdien på 150 mg/l. Vi ser likevel av innløpsverdien, at fettutskilleren reduserer mengde fett ut av fettutskilleren, slik hovedhensikten er. Under prøvetaking 1 fra fettutskiller 2, var det ikke mulig å hente ut en representativ prøve fra innløpskammeret, da avløpsvannet bestod av en tykk og grøtaktig konsistens (bilde 1). Et viktig moment her er at virksomheten ikke hadde opprettholdt riktig tømmefrekvens gjennom året før prøvetakingen. I både fettutskiller nummer 1 og 2 ble den samme grøtaktige konsistensen sammen med fettinnholdet, også observert i hovedkammeret. Forbud mot matavfallskverner Det er forbud mot vanlig mat-

avfallskvern i Bergen kommune, men denne type matavfallsanlegg omfattes i utgangspunktet ikke direkte av dette forbudet. Dette har vært en utfordring for hvordan vi skal behandle denne saken, men vi har satt de samme kravene til fettutskillerne som har en matavfallsanlegg koblet til seg, på lik linje med andre fettutskillere, slik at de skal tilfredsstille kravene til temperatur og fettinnhold i vår lokale forskrift. Prøveprosjekt Vi har gitt virksomheten muligheten til å prøve ut anlegget. Dette forutsetter at virksomheten drifter fettutskilleren riktig slik at den tilfredsstiller kravene i vår lokale forskrift. Virksomheten har per i dag utbedret matavfallssystemet for å imøtekomme kravene våre, men foreløpig har ikke resultatene endret seg. Utbedringer er utført kun på fettutskiller nummer 1 i første omgang, og prøvetaking 3 er utført etter utbedringen. Tømmefrekvensen til fettutskilleren må økes ytterligere, da dette kravet ikke har vært utført tilfredsstillende, og vi kan derfor foreløpig ikke konkludere med om utbedringen vil gi en tilfredsstillende effekt. Fremdeles ser vi at det gjenstår en del for å kunne si om systemet vil virke optimalt på sikt. Det vil bli jobbet videre med problemstillingen her i Bergen. Endelig konklusjon på om dette vil kunne fungere på sikt, og om vi vil tillate denne type anlegg koblet til vårt nett, er usikkert per dags dato. Dette er et system som nok flere vil ønske å installere, da det har både en økonomisk og miljømessig gevinst for virksomhetene. Det som er viktig for oss er hvilken effekt dette vil ha på fettutskilleren, og hva det vil si for avløpsnettet og renseprosessen. Problemstillingen

bulletin 4-2012

Tabell 1: Oversikt over analyseresultater utført ved inn- og utløp fra fettutskiller som er koblet til matavfallsanlegget i Bergen kommune

Fettutskiller 1 Prøvetaking 1

Prøvetaking 2

Fettutskiller 2 Prøvetaking 3

Prøvetaking 1

Grenseverdi

Prøvetaking 2

Innløp

Utløp

Innløp

Utløp

Innløp

Utløp

Innløp

Utløp

Innløp

Utløp

7,07

5,16

4,68

4,66

4,5

4,4

–

4,55

6,86

4,99

KOF

2010

2030

5300

7400

6300

–

2020

810

3600

mg/l

600**

BOF

–

4300

4000

3400

4000

–

3100

2500

mg/l

300**

111

293

1020

531

2580

867

–

209

556

1180

mg/l

400**

6,0-9,5*

Fett

–

730

260

3697

643

–

4900

310

mg/l

150***

TOC

328

528

1400

1700

1300

1600

–

362

270

910

mg/l

–

* ** ***

ikke målbare resultater Sanitærreglement for Bergen kommune NORVAR rapport 149/2006 Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Bergen kommune, Hordaland

Innløp Neptun 2.

er noe vi ønsker å sette fokus på, slik at både kommuner og Norsk Vann blir oppmerksomme på dette produktet, og at vi sammen kan finne en løsning. Konklusjon Fettutskilleren opprettholder ikke kravene som er satt til avløpsvannet kvalitet. pH-verdien er for lav og fettinnholdet er for høyt. Høye verdier av KOF, BOF og suspendert stoff, indikerer også at det er økt tilførsel av organisk materiale. Foreløpige resultater viser at fettutskillere som har matavfallsanlegg koblet til seg, vil bli påvirket av den økte belastningen dette fører med seg.

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

bulletin 4-2012

Bedre arbeidsforhold på pumpestasjoner

Ved å tilsette stoffet dakarin i avløpsstasjonene har dette gitt en reduksjon av lukt, fett og gasser. Mindre tilsyn og rengjøring har forbedret hverdagen for de ansatte som jobber med avløp i Haugesund kommune.

Bilde av en stasjon uten dakarindosering.

|Av Toril Steinsvik, ass. driftssjef/seksjonsleder VA Haugesund kommune Det å jobbe i avløpsbransjen og spesielt det å jobbe med drift og vedlikehold av avløpspumpestasjoner kan ofte oppleves negativt.

Usikkerhet blant de ansatte knyttet til gasser og eventuelle langtidsbivirkninger av å jobbe tett opp mot avløp har medført at driftspersonell har sluttet. Dette utløste et ønske i Haugesund kommune å se på mulighetene for å bedre HMS-forholdene til de ansatte på avløpspumpestasjonene. Idé fra Storbritannia Det hele begynte med at tidligere seksjonsleder VA i Haugesund kommune, Harald Helgesen, var på «Dosering med Dakarin gjør rengjøringen langt lettere og det er mye mindre lukt i stasjonene» forteller driftsoperatør Henning Sæbø og formann Ståle Hauge, her stående foran doseringsutstyr Dakarin i en avløpspumpestasjone.

en befaring i Storbritannia og kom over stoffet Dakarin som de der tilsatte i avløpsnettet. Dakarin er en biokatalysator som gir mat/næring (planteekstrakt) til allerede eksisterende bakterier i avløpsvannet som bryter ned fett, lukt og gass, og stoffet legger til rette for vekst av disse bakteriene. Med de rette forholdene kan tilsetningen også ha en nedbrytningseffekt videre på ledningsnettet. Dette synes han var så spennende at han startet prosessen med å få prøvd ut dette også i Haugesund. Haugesund kommune fikk derfor på plass dakarindosering på 15 avløpspumpestasjoner. Erfaringer viser at det tar ca 1,5 mnd. å bygge opp en

bulletin 4-2012

Bilde av en stasjon med dakarindosering. Det er langt mindre fett her.

god bakteriekultur. Ved en eventuell stans i dosering må doseringen settes i gang igjen i løpet av ei god uke før bakteriekulturen må bygges opp igjen fra starten av. Positive effekter De foreløpige resultatene er som følger: • Bedre HMS for driftspersonellet • Bedre arbeidsmiljø som følge av reduksjon av lukt, gasser og fett • Mindre tilsyn og spyling/vedlikehold av pumpestasjonene pga. mindre fett, og det fetter som er det løsner lett • Tilsetting av dakarin er en biologisk prosess uten tilsetting av fremmede bakterier • Færre klager på lukt fra publikum

Som følge av problemer med doseringsutstyr i startsfasen ble de positive effektene med bruk av dakarin overskygget av merarbeid på doseringsutstyret. I dag tilsetter Haugesund dakarin på 9 avløpspumpestasjoner . Doseringen er stanset ved stasjoner med mye fellessystem der tilrenning av overvann er stor, og dosering på nye stasjoner vurderes. Dakarindosering egner seg best på stasjoner i områder med mest mulig utbygd separatsystem på ledningsnettet. Prosjektet med dakarindosering på avløpspumpestasjonene har vært en spennende prosess, hvor driftspersonellet har deltatt fra dag en. Dette er et viktig tiltak for å behol-

de de ansatte og å få rekruttert nye folk til bransjen. Det gjenstår å undersøke eventuell nedbrytingseffekt videre på ledningsnettet etter avløpspumpestasjonene. Dette er noe Haugesund ønsker å sette på agendaen om kort tid. Årets VA-tiltak Under VA-dagene på vestlandet som Dihva (Driftsassistansen i Hordaland) arrangerte i Haugesund i september 2012 ble dosering av dakarin kåret til årets VA-tiltak. Nesten 400 VA-folk deltok på årets arrangement.

bulletin 4-2012

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Terje Smestad

Yrke:

Elektro/VA-tekniker

Aktuell som:

Driftsleder på vannog avløpsavdelingen på Teknisk drift. Han har hovedansvaret for all drift av kommunale vannog avløpsanlegg i Trysil kommune, samt slamtømming fra private anlegg og den gamle søppelfyllingen Kabbediket.

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? Jeg var i campingvognen min.

dene er veldig sesongvarierte og topper seg i nyttårshelgen og rundt påsketider. – Da kan det være ekstra spennende, også med tanke på den store avrenningen pga. snøsmelting i fjellet, skyter kollega Kinga Adam til.

Hva er din bakgrunn i VA-bransjen? Elektroutdanning ved fagskole i Elverum. Fikk umiddelbart jobb i Trysil etter endt utdanning. Etter 20 år som elektriker tok jeg driftsoperatørkurs i VA (den gangen var det 3 uker x 2, inneholdt en vanndel og en avløpsdel). Har jobbet på Driftssentralen i Trysil i 12 år og er i dag driftsleder på vannog avløpsavdelingen på Teknisk drift.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Definitivt bakgrunnen fra elektrobransjen. Dette er en god fordel ettersom VA-driften blir mer og mer automatisert. Ellers vil jeg trekke frem det gode sosiale arbeidsmiljøet.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? At det er så mange spennende og varierte arbeidsoppgaver. Ingen dag er lik en annen. Plutselig kan det dukke opp nye oppgaver, noen haster mer enn andre. Da må en legge vekk det en holder på med og kaste seg ut i noe nytt. Det er bredden i omfanget av arbeidsoppgaver og utfordringene som jeg liker med jobben. Vi produserer vann av beste kvalitet ved tre forskjellige vannverk i kommunen og har ansvaret for den helhetlige driften av anlegg, pumpestasjoner, høydebasseng, ledningsnett osv. Dette gjelder også for avløpsdelen der vi per dags dato har hele syv avløpsanlegg. Avløpsmeng-

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Få ut mer informasjon om hva VAfolk driver med. Ja, vi håndterer folks møkk, men vi skitner oss ikke til. Det er på ingen måte noen «dritt» jobb. Mange har feil oppfatninger av VA er for noe. Vi sitter ikke og ser på møkka. Å synliggjøre alle de spennende arbeidsoppgavene og mulighetene i bransjen ser jeg på som svært viktig. En må starte rekrutteringsarbeidet til bransjen på et tidlig stadium. La VA-tankene spire fra barneskolen av. Elever fra 6. trinn i barneskolen er faktisk det beste og mest interessante anleggsbesøket jeg har hatt.

De var veldig interesserte og stilte mange gode spørsmål. Det husker jeg godt (peker på et bilde på veggen som elevene har laget til ham). Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Vi får Norsk Vann bulletin tilsendt og den leses alltid igjennom. Vi er med på de fagtreff og VA-dager som arrangeres. Kinga Adam legger til at norskvann.no brukes i forbindelse med innhenting av Norsk Vann rapporter og ellers oppdatere seg på hva som skjer. Hvilken utfordring har du til Norsk Vann? Jeg vil utfordre Norsk Vann på slambehandling. På dette området får vi veldig lite støtte og hjelp av Fylkesmannen. Vi har et veldig høyt ønske om å få slammet over fra avfall til en ressurs. I dag deponeres slammet og brukes som toppdekke, dette er langt fra det vi ser på som optimalt. Vi ser ingen nytte av å transportere slammet over store avstander til større mottak. Dette er heller ingen miljøvennlig måte. Vi produserer også for lite slam til at produksjon av biogass skal være hensiktsmessig. Rankekompostering lokalt ser vi på som en god løsning

bulletin 4-2012

Barnas Dag i Sandefjord |Av Roy Bjelke, ViV Det er Sandefjord «Byen Vår AS» som har tatt initiativet til, og som arrangerer Barnas dag i samarbeid med Sandefjord kommune. En hyggedag for hele familien med flere aktiviteter rettet mot læring. Ble første gang arrangert i 2011, men det var første gangen at VIV var med på arrangementet. Med solen og varme passet det at VIV hadde tatt med seg sin «Vann Café» og serverte iskaldt kranvann på enten plastglass eller 0,5 l plastflasker. Nytt i år var at vi hadde med oss vår egen «vannkilde». Vannkilden var i et medbragt 750 liters basseng med vegetasjon og dyreliv. Vannet ble pumpet fra vannkilden og ut i en beholder som skulle forestille et renseanlegg og pumpehus. Til «pumpehuset» var det tilkoblet en vannpost lik den det blir hentet vann i fra i mange u-land. – vi har store egnede arealer men dessverre ingen gjennomslag hos Fylkesmannen. Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Da ville jeg ha vist frem det nye Innbygda renseanlegget. Vi var første eller andre kommune i Norge til å ta i bruk ny amerikansk flotasjonsteknologi. Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Da liker jeg å reise. Som oftest rundt omkring i Europa. Hvilken VA-person ville du helst hatt som din turkamerat? Alle mine gode kolleger i driftsassistansen. Hva er din oppfordring til elever i videregående skole som vurderer en VA-utdanning? Spørr!! Mange har feil oppfatninger av bransjen og blir nok dessverre skremt vekk. En er alltid velkommen til oss på besøk. Kom og se hva vi holder på med. Vi har også forsøkt med «Åpen dag» på renseanlegget som et tiltak.

Vår oppfordring til barna var å fylle vannet fra vannposten tilbake til kilden (en forenklet utgave av vannets kretsløp). Barna ble også forklart at vi i Norge er i en særstilling når det gjelder ferskvannsressurser. Hos oss kan vi tappe vannet i krana, dusje og gå på toalettet, mens de i mange u-land må hente vannet i bøtter slik vi viste på vår stand. Mens vi bruker ca. 150 liter pr. person pr. døgn, ligger mange u-land på ca. 10 liter pr. person pr. døgn, dette skal dekke både drikke, mat, vask av seg selv og klær. Vi fikk mye skryt for tiltaket vårt, og «vannkilden» skapte stort engasjement både for liten og stor. Med på laget var også ledende helsesøster i Sandefjord kommune og hennes «team». De sto for vannserveringen og kom med mange gode råd i forhold til blant annet helse og ernæring. Vår felles oppfordring var:

Rent vann fra krana – det opplagte førstevalget!

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

bulletin 4-2012

En kveld med 12 K trainee Vestfold – kebab, kos og konversasjon |Av Monica Skjønhaug, avd.ingeniør Larvik kommune, prosjektmedlem og faglig veileder 12K trainee Vestfold 1. september 2010 tok 6 Vestfoldkommuner spent i mot de første traineene i prosjektet 12K trainee Vestfold. Et prosjekt som hadde som mål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og VAingeniører til fylkets kommunale virksomheter innen helse og vannog avløpsteknikk. 3 av de 7 traineene skulle jobbe innen vannog avløpsområdet i kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Nøtterøy. Nå, drøyt to år etter starten og 4 måneder før prosjektet i sin nåværende form avvikles, samlet jeg 1. og 2. kulls ingeniører for et lite tilbakeblikk på disse to årene – hva har vi lært, hvor har det brakt oss og hvor går vi herfra?

– Det er en sikker jobb og vi merker at vi er veldig attraktive – både i de offentlige og i privat sektor. – Det er veldig mange dyktige folk som jobber innenfor dette fagområdet i alle kommunene vi har vært innom. – Det er generelt mange som jobber med vann– og avløp i en kommune, det er ikke så lett å legge merke til før man kommer «på innsiden».

Forhåndsinntrykk? Det er en våt oktoberkveld når denne samtalen finner sted. Traineene Muntadahr Karim (…eller Rami som vi kaller han) fra Irak/Skien, Jo Inge Dalland fra Larvik, Siri Haug fra Oslo, Christian Valdes fra Chile/Skien og Halfdan Småbråten fra Hønefoss, har alle takket ja til en kebabmiddag, mot at de stiller opp og deler sine inntrykk fra livet som trainee. Bygningsingeniørene Rami, Jo Inge og Christian og kjemimasterne Siri og Halfdan, som alle valgte å skifte fagfelt da de ble VA-traineer, ble spurt om hva slags inntrykk de hadde av bransjen før de ble ansatt i prosjektet:

Hvordan har det vært å jobbe i 12 K trainee? – Supert – veldig varierte oppgaver. – Vi har opplevd lite press og stress, siden vi har vært så heldige å jobbe i tillegg til de andre flinke kommunefolka. Det har ikke vært kjempehøyt krav til produksjon, vi har fått lov til å jobbe i eget tempo, noe som er bra når faget må læres fra bunnen av. – Vi har fått unikt innblikk i kommunen som arbeidsgiver, da vi har fått jobbe i 3 kommuner hver – vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene, både i forhold til oppgaveløsning, -spekter og faglig tilnærming, men også i forhold til kultur og arbeidsmiljø – Å være trainee har gitt oss en flott mulighet til raskt å bygge nettverk, både i de kommunene vi har besøkt, men også i andre settinger, for eksempel gjennom Norsk vann. Senere i november skal også noen av oss på møte i Vannklyngen her i Vestfold hvor vannrammedirektivet står på dagsordenen.

– Bare gamlinger, vel, mange som skulle gå av med pensjon snart. – En bransje som var litt kjedelig, grå – mye som var rutine. – Jeg trodde alle kommuner jobbet på samme måte med vann– og avløpsfaget, at ikke det var så stor variasjon, så mange oppgaver. Hva er inntrykket i dag, nå som dere enten er ferdige eller i ferd med å avslutte engasjementet? – Veldig varierte oppgaver – visste ikke at det var så mye interessant man kunne jobbe med innenfor denne sektoren i kommunen.

Jo Inge og Muntadhar (Rami) fra 1. kull som begge var bygningsingeniører jobber nå hos rådgivende ingeniører innen vann

Prosjektet, som har ansatt 2 kull, 7 ingeniører til sammen, har fått merke at traineene er veldig populære. Ingeniørene fra 1. kull var alle sysselsatt i solide firmaer i privat sektor 3-4 måneder før traineeperioden var over. Med traineekontrakt uten binding, og ingen ledige

bulletin 4-2012

Siri Haug, Christian Valdes, Halfdan Småbråten, Jo Inge Dalland og Muntadhar Karim.

stillingshjemler i noen av deltagerkommunene på det aktuelle tidspunkt, var det ikke annet å vente. I 2. runde ble det ansatt 1 ingeniør og 3 mastere. Nå i siste periode sitter prosjektet igjen med tre av disse fire. Alle tre er aktive jobbsøkere, og bare dager etter samlingen vår, kunne Siri meddele at Oslo kommune hadde ansatt henne for 2 år i første omgang. Traineene ble under kebabgildet spurt om de følte seg attraktive når de nå søkte jobber, noe de kunne skrive under på. – Vi føler en veldig positiv innstilling til oss i de kommuner hvor vi har søkt jobb. Kommunene vi har snakket med er oppriktig interessert i oss og det vi har jobbet med i traineeprosjektet. – Føler at vi er svært ettertraktet hos de private også, nettopp fordi vi har kjennskap til flere av kommunene fra innsiden. Vi kjenner de som jobber i kommunene og vi kjenner litt til hvordan de tenker og jobber. Dette er nyttig kunnskap for de rådgivende ingeniørene. Hvordan er innstillingen til å jobbe i kommune etter å ha deltatt i prosjektet? – Vi er mer interessert i kommunen som arbeidsgiver nå, for prosjektet har gitt oss positive opplevelser forbundet med det å jobbe i det offentlige.

– Inntrykket er at det er litt mer avslappet i kommunene enn i det private, ikke så mye forventning om overtid og det å fakturere timer – noe som betyr litt for oss, blant annet siden ikke så mange av oss har barn, enda… – Vi ser helt klart samfunnsnytten av å jobbe med vann– og avløpstjenestene i kommune. Det er jo livsviktig! – Tro nok vi ville ha søkt på nytt, alle sammen, selv om vi nå også er kjent med prosjektets utfordringer! Hvor går vi herfra? Prosjektet i sin nåværende form, som et interkommunalt prosjekt i regi av 12 kommuners samarbeidet i Vestfold, blir avsluttet i henhold til prosjektplan 1. mars neste år. Det blir i disse dager gjennomført en sluttevaluering av prosjektet i regi av Telemarksforskning. Det er også tidligere gjennomført en underveisevaluering for å korrigere prosjektet. Så langt har ikke Vestfoldkommunen tatt mål av seg til å fortsette ordningen uten 12K som drivkraft, til det vil en slik ordning trolig kreve for mye ressurser av den enkelte kommune, spesielt i selve rekrutteringsfasen. I tillegg koster det noe å drive ordningen, og hvor ligger vi i løypa i forhold til hva som kan dekkes over gebyrene?

Flere av deltagerkommunene er dog ikke fremmede for at det er slik det må foregå fremover, for fordelene er mange. I en tid da det å ansette rett person på rett plass til rett tid er et suksesskriterie, er det viktig å vite så mye som mulig om den eller de som skal ansettes. Det handler ofte mer om god kjemi og omgjengelighet, om å være engasjert og om å passe inn i teamet enn fagkunnskaper alene. En av erfaringene i prosjektet er nettopp at mye kan læres, så lenge den som skal lære er motivert og interessert. Slik motivasjon er ikke alltid lett å kartlegge i løpet av et ordinært intervju, ei heller en persons evne til å lære og til å tilegne seg kunnskap og kultur. Traineeprogrammet i Vestfold har hatt god søkning. Vi som har deltatt og bidratt fra kommunene, har fått et innblikk i en måte å rekruttere på som ikke er så vanlig i offentlig sektor, og som stiller høyere krav til kommunene enn det som har vært gjengs. Men kanskje er denne måten fremtiden og sågar redningen for den offentlige VAsektoren, mens vi alle venter på at antallet utdannede VA-ingeniører tar seg opp og tilfredsstiller etterspørselen? Rederforbundet fortalte om sitt populære traineeprogram på Norsk Vanns samfunnsdag under fagtreffuka i oktober. Et flott program med mange spennende elementer og sterke aktører og bidragsytere i ryggen. Kan vi se for oss at en samlet, selvkostfinansiert vann– og avløpsbransje (les: Norsk Vann) med bistand fra de mange små og store private aktørene i markedet sammen kan skape noe liknende?! Det er lov å håpe!

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

bulletin 4-2012

NTNU satser på VA-teknikk! |Av Sveinung Sægrov, Professor NTNU I fagplanen for NTNUs fakultet Ingeniørvitenskap og teknologi er vann og miljøteknikk prioritert som et styrkeområde. Dette innebærer at forskning og undervisning innen vårt fagområde skal prioriteres i et samspill med næringen.

I planen er følgende tematiske områder fremhevet: n Avanserte renseprosesser for vann og avløp n Klimaendringer og blågrønne byer – overvannsteknologi n Bærekraftig VA-teknikk – «Asset management» n VA-teknikk i akvakultur Ved NTNU kreves det at undervisningen skal være forsknings- og laboratoriebasert. For å oppnå dette gjennomfører vi en betydelig oppgradering av laboratoriene og har anskaffet avansert analyseutstyr (se foto). Vi er meget aktive i både internasjonal og nasjonal forskning gjennom doktorgradsstudenter og post-doc’s. Staben består av Cynthia Halle, Tor-Ove Leiknes, Tone Muthanna, Sveinung Sægrov, Sveinn Thorolfsson og Stein Østerhus . Hva sier studentene? Vi har stilt et utvalg nåværende studenter og unge sivilingeniører noe spørsmål: Hvorfor valgte jeg å studere vann og avløpsteknikk? • Det er stilig å få muligheten til å jobbe med verdens viktigste ressurs. • Muligheten jeg har til å hjelpe andre. Dette får jeg gjort ved å kombinere fag jeg liker (matte, kjemi og biologi).

Masterprogrammet I vann og miljøteknikk ved NTNU 1 2 3 4

år: år: år: år:

Introduksjonskurs Hydrodynamikk VA grunnkurs Vannkjemi. Hydrologi Urbane vannsystemer Renseprosesser Eksperter i team 5 år: VA videregående kurs Prosjektoppgave Masteroppgave Etterutdanning i overvann- og ledningsteknologi

Forskningsrigg for membranfiltrering (samarbeid Metawater). Foto: Sægrov

• Hos meg var det i utgangspunktet et spennende grunnkurs i VA-teknikk som vekket interessen. Fagområdets spennende og varierte problemstillinger var en viktig faktor for valget av spesialisering • Det er et variert fagfelt der ingen problemer eller løsninger er like. Vann- og avløpsbransjen er spennende på grunn flere nye utfordringer. Hva er det viktigste jeg har lært? • VA er et stort fagfelt med mange spennende utfordringer. Ved å jobbe med vann og avløpsteknikk får jeg muligheten til å påvirke andres hverdag ved å gjøre det jeg liker • Forstå hvordan ulike VA systemer fungerer, hvordan de må bygges opp og hvilke elementer som inngår hvor, i tillegg til selvfølgelig hydrauliske beregninger. • Det viktigste jeg har lært er å ha en analytisk tilnærming til problemer og å tilegne meg ny kunnskap raskt • Kunnskap er mest verdifull når man deler. Samarbeid og diskusjoner er viktig for å finne gode løsninger Hvordan passer utdanningen for den jobben jeg har fått? • Den passer godt. Det er fortsatt mye igjen å lære. • Utdanningen fra institutt for vannog miljøteknikk gir en grundig og bred teoretisk ramme for å takle de generelle problemstillingene en møter i faget. • Passer veldig bra, på det faglige plan jeg forstår jeg som nyansatt nesten alt senioringeniørene diskuterer i møter samt hva jeg skal prosjektere som medarbeider.

bulletin 4-2012

Jara skule – et Comeniusprosjekt om vann |Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Gjennom et Comeniusprosjekt er Jara skule i Åsnes i ferd med å oppdage norske lokale miljøutfordringer. Hvordan løser vi disse og hva kan gjøres annerledes? Og hva gjør de i andre land og hvorfor?

Jara skule har i to omganger deltatt i et europeisk skoleprogram, Comenius. Målsettingen med programmet er å gi både lærere og elever mulighet til internasjonalisering og optimalisering. Her lærer klassetrinn av hverandre og det er utveksling av resultater på tvers av skole, fag og landegrenser. Jara har hatt samarbeid med skoler i England, Island, Irland og Frankrike. I første omgang var Jara med på prosjektet «frisk kropp, skole og hjerne». Resultatene fra ulike faglige utfordringer består av fargerike bilder, dikt, skype-kontakt og brevvenner. I tillegg til elevenes forståelse for de unike ressursene vi har i Norge. Denne vinteren er det miljøet som er i fokus, gjennom prosjektet «the future in children science». Her bevisstgjøres alle deltagerne på gjenbruk og resirkulering, forbe-

5. klasse med noen av sine fargerike vannhjul.

dring og bytte. Elevene har allerede besøkt det lokale kraftverket, vitensentre, beskrevet og tegnet fornybare energikilder, vurdert ikke fornybare energikilder, laget vannhjul og imponerende kunst. Nå skal de trekke miljø ytterligere inn i undervisningen med dikt på norsk og engelsk, beregne og måle eget og familiens vannforbruk, lære at en bæsj faktisk gir nok energi til å få en bil til å kjøre 40 m og at vann er nødvendig, men at rent vann ikke nødvendigvis er en selvfølge. Førsteklassingene har vært på tur i «jungelen» og sett hvordan vann gjør området så vått at gjenstander og trær råtner. 6. trinnet har besøkt vitensenteret og sett vann brukt i ulike former, og 5. klasse har snekret og malt flotte vannhjul. Og elevrådet er i full gang med å lure på hvordan vi kan koble alt sammen og få en lampe til å lyse!

Her lyser både elever og lærere av pågangsmot og lyst. Miljøprosjektet går gjennom hele skoleåret og vi i Norsk Vann skal være med og se hvordan vann og miljø enkelt kan inngå som en del av alle fag klassetrinnene skal innom. Følg med- både her i bulletin og på vannkunnskap.no!

bulletin 4-2012

Foto: AquariÅs

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

AquariÅs-ekskursjon.

Vann- og avløpsteknikk ved UMB |Av Christopher Gerhken Strauman, Masterstudent ved UMB Det utdannes for få sivilingeniører med VA-faglig bakgrunn og næringslivet ventes å være sterkt underbemannet på kompetanse i dette fagfeltet i årene som kommer. Hva skal så gjøres for å øke interessen for VA? En høyere søkerandel vil gi en bedre kvalitet på VA-utdanningen og tøffere opptakskrav. Et relevant mål er derfor å få VA-bransjen til å bli et prestisjetungt statusyrke med et godt synlig renommé, både nasjonalt og internasjonalt.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås er Norges eneste utdanningsinstitusjon som tilbyr både 5-årig og 2-årig masterutdanning av sivilingeniører i vannog avløpsteknikk. På UMB begynner VA-fagene allerede fra dag én. I denne artikkelen vil jeg med UMB som utgangspunkt fortelle litt om studiet, studiemiljøet og hvilke forventinger og holdninger jeg har til min fremtidige jobb etter endt utdanning. Sivilingeniør fra Ås Ingeniørene er den raskest voksende faggruppen ved UMB. Studiets målsetting er å gi studentene den faglige tyngden og kunnskapen som er nødvendig for å være en

attraktiv jobbsøkerkandidat til fremtidens arbeidsmarked. Det felles innføringsemnet, IMRT100, har som mål å inspirere og gi studentene et innblikk i de ulike fagmiljøene, samt øke refleksjonen over de globale teknologiske og miljømessige utfordringene som verden står ovenfor. Selv ble jeg kjent med VA gjennom et spennende og læringsrikt bedriftsbesøk og prosjektarbeid på Nordre Follo renseanlegg IKS, hvor jeg fikk et godt innblikk i renseprosessene og nødvendigheten av avløpsrensing. Undervisningen Undervisningsstrukturen er tredelt. Den første delen er innføringsemner i matematikk, informatikk,

fysikk, statistikk, kjemi, vitenskapsteori, geologi, hydrologi, mikrobiologi, økonomi og samfunnsfag. Den andre delen er felles for alle vannog miljø (VM) studentene med VA-relaterte fordypningsemner i vannforsyning, vannressurser, avløpsrensing, transportsystemer for vann, akvakultur, kretsløpsteknologi og avfallhåndtering. Den avsluttende personlige spesialiseringen skjer i forbindelse med prosjekt-/masteroppgaven. Hva kan gjøres for å bedre undervisningen? VA-aktuelle digitale verktøy som AutoCAD, Gemini, EPAnet, Swmm er flittig brukt i jobbsammenheng og bør innføres i studiene. Mer praktisk erfaring er også ønskelig å dra inn som en del av masterutdanningen, f.eks. bør det etableres krav om et gitt antall uker faglig relevant praksis. UMB er flinke med å få næringslivet inn i undervisningen. Dette resulterer i virkelighetsstilte studentog prosjektoppgaver tilpasset dagens

bulletin 4-2012

arbeidsmarked. På denne måten tar studenten del i arbeidsmarkedet og utdanningen blir et tredelt samarbeid mellom professorer med spesialkompetanse, næringslivet med mulighetene og studenten selv. Næringslivet drar god nytte av studentenes pågangsmot samtidig som at studentene får virkelighetsforståelse og den praktiske VAerfaringen. Samarbeidet med næringslivet gir professorene en unik mulighet til å realisere og prøve ut nye ideer og nyskapninger ovenfor VA-markedet. Det hele er en bærekraftig løsning som gir studentene en utdanning av høy kvalitet. UMB gjør seg klokt i å fortsette med samarbeidet og sette større tyngde på dette inn i fremtiden. I tillegg er UMB flinke med å tilby et tverrfaglig samarbeid mellom fakulteter, ulike faggrupper og næringslivet. AquariÅs AquariÅs er Vann- og Miljøstudentenes linjeforening. Formålet med linjeforeningen er å påvirke egen utdanning med å skape et godt klassemiljø, faglig nettverk og bygge bredere relasjoner med næringslivet. Foreningen samarbeider med instituttets ledelse for å evaluere studiet og implementere mer praktisk kunnskap i studieprogrammet. AquariÅs tilbyr aktuelle bedrifter minglekvelder, bedriftsbesøk og andre sosiale happeninger, samt bistår med rekrutteringen til VA-bransjen. Sosialt UMB kan skilte med en høy trivselsfaktor, et stort sosialt tilbud i 60-70 ulike lag og foreninger som til sammen utgjør et unikt fritidstilbud som tilfredsstiller de fleste interesser. Studentsamfunnet i Ås og bygningen «Samfunnet» danner rammen om de fleste kulturaktivitetene i miljøet. Studentsamfunnet er som de sier selv; «din garantist for en trivelig studietid på Ås». Studentog kulturfestivalen UKA i Ås er Norges lengste UKE og omtrent en tredjedel av UMBs studentmasse deltar frivillige i å skape UKA.

Oslofjordalliansen Universitetet for miljø- og biovitenskap, og høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold samarbeider i Oslofjordalliansen (OFA). Alliansen gir deg som student større valgfrihet, bedre karrieremuligheter og et bredt og godt studietilbud. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og den tette kontakten med næringslivet har ført til at flere med bachelorbakgrunn har tatt de to masterårene ved UMB. Rekruttering og en utfordring til kommunene Viktige rekrutteringsarenaer ved UMB er den årlige karrieredagen, UKA i Ås, studentoppgaver, bedriftspresentasjoner og sosiale

fagkvelder i samarbeid med linjeforeningen. VA-Norge, og da særlig konsulentselskaper, er flinke til å støtte oppom seminarer, faglige ekskursjoner og andre arrangementer. Kommunene er helt eller delvis usynlige. Dette er en utfordring til kommunene om å etablere kontakt og nettverk med studentene. Nettverksbyggingen bør skje allerede i utdanningsfasen og ikke etter endt studie. Sommerjobb er en av de viktigste virkemiddelene for rekrutteringen inn i arbeidsmarkedet. Konsulentselskapene har skjønt det og ligger et langt skritt foran, men nå må også kommunene komme på banen for å ikke seile akterut.

Ny lærebok i VA-teknikk Vi har passert 1400 solgte eksemplarer av den nye læreboka i VA-teknikk! Dette er kjempebra! For å virkelig markere lærebokas ankomst ble den lansert både på UMB og på NTNU. 10. oktober var redaktør og professor em. Hallvard Ødegaard, hele ledelsen av institutt for matematikk og realfag ved UMB, studenter og presse samlet på UMB for å vie den nye læreboka sin oppmerksomhet. Det var et fulltallig publikum som deltok, som fikk servert faglige spissfindigheter og som ble loset gjennom en internasjonal forelesning. Og av deltagerne ble det plukket ut 7 heldige vinner som fikk med seg hvert sitt eksemplar av den 2,9 kg tunge boka. 6. november ble boka lansert under BM-dagen på NTNU, foran et samlet faglig sterkt publikum og som første post på programmet for alle aktørene som skulle i aksjon den dagen. Her stilte redaktøren, direktør i Norsk Vann og RIFs ledelse og gav en engasjert introduksjon til boka og det behovet den stiller for bransjen og for undervisningen. Boka bestilles via nettsidene til norskvann.no

bulletin 4-2012

HVA VIL DU

FYLLE LIVET DITT MED?

ikk

Vann

he ls

vann

er kilden til alt liv,

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

men vann er snart mangel-

3D-

hm s

kjemi

vare i verden. Kunnskap om vann blir

dellering

derfor stadig viktigere for å sikre alle rent pr

osje

vann og nok vann; vannrensing, forskning

ktledelse

på miljø og klima, landbruk og matindustri,

k li m a

by- og infrastrukturplanlegging, helse og avløp

jø m il

re n tv an n r - vå framt id

kraftproduksjon. Den som fyller liver sitt med vann får en spennende og nyttig karriere

se h el

som samfunnet og næringslivet har stort behov for. vannkunnskap.no

bio jobb i hel

el an de

g ass

andsenl ut gheter

uli

Rekruttering på dagsorden |Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Norsk Vann og bransjen har de siste årene hatt fokus på rekruttering. Vi har stilt på karrieredager og messer, samt utfordret ungdom til å velge VANN som fag. Rekrutteringsarbeidet fortsetter videre og her må vi samarbeide for å få en positiv blæst om faget og arbeidet vi gjør. Sommerjobb 2013 Studenter etterspør sommerjobber og tenk hvilken mulighet det er til å jobbe sammen med en student hele sommeren? Dere har helt sikkert en god del arbeid som kan utføres av studenter: registrere og innmåling av kummer, innlegging i kartverket, ulike tiltak på ledningsnettet, gjennomgang av prosjekter, oppfølging ute i felt, konsekvenser av endrete klimaforutsetninger, utarbeide/bedre eksisterende informasjonsbrosjyre, registrere nedgravde oljetanker, skisseløsninger for ulike tiltak, gjennomgang av pumpebehov etc. Begynn å tenke sommerjobber 2013 allerede NÅ før jul og gi oss i Norsk Vann beskjed (is@norskvann.no). Skal vi markedsføre sommerjobben ovenfor studiestedene, trenger vi å vite om deres jobbtilbud innen nyttår 2013.

i VAter I 2013 sendes det ut et VA-rekrutteringsmagasin til samtlige videregående skoler i hele Norge. Magasinet er tilgjengelig på skolene fra 5. januar. På forhånd er alle videregående skoler informert om at magasinet kommer. Vi utfordrer nå alle kommuner, IKS og driftsassistanser til å følge opp den videregående skolen i sin kommune. Inviter dere selv til å komme inn i naturfag og samfunnsfagsklasser, snakk om faget, mulighetene og prosjektene dere gjennomfører. Grip sjansen nå til å inspirere en ungdom til å jobbe med vann og miljø- vårt viktigste infrastrukturmiddel! Karrieredager, yrkesmesser og skolebesøk Sammen med flere av dere stiller Norsk Vann på karrieredager og yrkesmesser rundt om på høysko-

ler/universitet og i ulike byer. Om dere vet om ytterligere arrangementer bransjen bør gjøre seg synlige er det fint om dere sier i fra. Vi utfordrer dere også til å stille på lokale markedsdager, informere i lokalavisa og invitere dere selv inn i skoler og barnehager for å informere om vannarbeidet. Og send oss gjerne et bilde og en historie om hva dere har gjort- så vi kan inspirere hverandre til videre innsats. Hvis du trenger flere tips til oppgaver en student/sommerjobb kan gjøre har vi laget en idébrosjyre. Du finner den på norskvann.no/ kompetanse/rekruttering.

bulletin 4-2012

Sommerjobb hos Norsk Vann Christopher Gehrken Strauman, student på masterstudiet i vannog miljøteknikk |Av ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (UMB).

vite litt mer om hva det å jobbe innen VA innebærer og knytte gode bekjentskaper med bransjen. Stillingen fikk jeg vite om på Norsk Vanns kompetansesider på internettet.

Sommeren 2012 hadde jeg sommerjobb i Norsk Vann. Jeg ønsket å få et ben innenfor et bredt fagmiljø i vannsektoren, og tilegne meg nye kunnskaper og studierelevante arbeidserfaringer. Det handlet om å

Norsk Vann var mitt første møte ved VA-sektoren og mine arbeidsoppgaver har vært spennende og varierte innenfor områdene VAteknikk, kundebehandling, VA-jus, IT, administrasjon og VA-utdanning. Jeg har fått være med i sluttprosessen rundt utarbeidelsen av ny lærebok i VA-teknikk, samt prosjekter som gikk på fettproblematikk i avløpet og dimensjonering av ledningsnett. I tillegg har jeg vært med å utarbeide en veileder for ABC-kundeservice, oppdatere nettsider og jobbet med rekruttering. Jeg reiste på besøk til VA-anlegg og arbeidsplasser, gjort

1. Hva er høyest tillatte pH i drikkevann? a) 7,5 b) 8,5 c) 9,5 2. Hva er en Parshall-renne? a) En vannmåler b) En fransk gledespike c) En standardisert grøft for overvann 3. Hvis du tar 12 avløpsprøver pr år for å dokumentere renseeffekt på fosfor, hvor mange av disse trenger ikke oppfylle kravene? (Avløp fra større tettbebyggelser eller byområder) a) 0 b) 1 c) 2

portrettintervjuer og knipset bilder. Jeg deltok også på VA-yngre seminaret i august og Årskonferansen i september, noe som var svært hyggelig og kunnskapsrikt. Min forventning i henhold til stillingsutlysningen om variert arbeid ble i høyeste grad innfridd. Høsten 2013 skal jeg skrive hovedfagsoppgave på fremmedvann og jeg ser virkelig frem mot utfordringene som kommer. VA virker som en veldig spennende bransje og etter sommerjobben hos Norsk Vann kan jeg virkelig konstatere at jeg har valgt riktig studievei.

4. Hvem vant prisen for årets VA-tiltak 2012, kåret av DIHVA under VA-dagene på Vestlandet? a) Oslo kommune b) Haugesund kommune c) Bergen kommune 5. I Keisertidens Roma gav akveduktene en vannforsyning på inntil: a) 10 liter pr person pr døgn b) 100 liter pr person pr døgn c) 1000 liter pr person pr døgn

Se svar på side 67

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

INTERNASJONALT

bulletin 4-2012

Internasjonalt samarbeid

Kilde til læring, erfaringsutveksling og inspirasjon |Av Aina Helgesen, Oslo VAV Oslo vann og avløpsetat (VAV) har siden 2004 hatt et nært samarbeid med utvalgte vannverk i Sør-Afrika. Og ja, jeg ser allerede skjeve smil og hører kommentarer om «en farm i SørAfrika», i det en viss rettssak hos mange dessverre har diskreditert et seriøst og interessant gjensidig faglig kompetanse- og erfaringsutvekslingsarbeid med et spennende land.

Likeverdig samarbeid La oss fastslå med engang, SørAfrika er et land med høgt faglig, teknisk og utviklingsrettet nivå på store deler av vannforsyningsområdet, samtidig som de har enorme utfordringer på andre deler av sitt vannforsyningssystem. Sør-Afrika og Norge har felles utfordringer i det å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det ulike personalutfordringer ved at Sør-Afrika har stor tilgang til og ansvar for å benytte såkalt «ukvalifisert» arbeidskraft, mens vi i Norge knapt har stillinger som kan utføres av ufaglærte. Sør-Afrikas utfordringer knyttet til HMS arbeid – ikke bare for de ansatte, men også for deres familier – kan gi gjensidige impulser for kulturbygging og holdningskampanjer. Begrepet «twinning» betyr samarbeid med likeverdige partnere for gjensidig nytte og utvikling, det er ikke snakk om bistandsarbeid. Sør-Afrikansk initiativ South African Association of Water Utilities (SAAWU) ble stiftet i 2002 etter oppfordring fra Sør-Afrikas statlige myndigheter. I 2004 tok SAAWU kontakt med Norsk Vann (den gang NORVAR) og VAV for bistand til organisasjonsbygging og kompetanseutveksling.

At SAAWU valgte lille Norge som sin første internasjonale samarbeidspartner har flere årsaker. Kanskje først og fremst god kjemi mellom daværende generalsekretær John O Collony i SAAWU og de norske representantene Einar Melheim i NORVAR og daværende direktør i VAV Finn Johansen, men også fordi SAAWU – i tillegg til tekniske aspekter- var genuint interessert i hvordan Norge hadde bygget opp sin offentlige vannforsyning, medarbeiderprinsipper osv. Ikke minst hadde SAAWU kjennskap til Fredskorpset og Norad som muligens kunne bidra med støtte til personalutveksling. Dette viste seg ikke mulig den gang. Twinningavtaler Etter gjensidige besøk i 2004 ble det etablert flere MoU (Memorandum of Understanding) mellom SAAWU og NORVAR, og mellom Oslo VAV og vannverk i Sør-Afrika. Det ble utviklet Twinningavtaler mellom VAV og The Municipality of Cape Town (totalleverandør) og Midvaal Water Company (bulkleverandør av vann). Twinningavtalene legger stor vekt på likeverd mellom partene, i motsetning til ordningen med Water Operator Partnership (WOP) som i større grad legger vekt på ensidig kompetanseoverføring, som oftest helt eller delfinansiert utenfra gjennom EU midler, FN midler, Norad osv.

Støtte fra Fredskorpset Fra 2004 har det vært årlige delegasjonsbesøk mellom twinning-partnerne. Av politiske årsaker lokalt i Cape Town ble ikke Twinningavtalen med Cape Town fornyet i 2009, mens Twinningavtalen med Midvaal fikk en oppblomstring da nye signaler fra Fredskorpset i 2009 åpnet for personalutveksling på lengre basis. En bevilgning på nærmere en million kroner fra Fredskorpset førte til at en medarbeider fra Midvaal har oppholdt seg i nærmere 12 måneder i VAV, mens en medarbeider fra VAV har oppholdt seg tilsvarende periode i Midvaal. Oppholdet ble fordelt på flere kortere perioder for å unngå langt fravær fra egen arbeidsplass og for å kunne benytte ervervet kunnskap og se hvor man ønsket å videreutvikle kunnskap. Utvidet samarbeid Rapportene fra både ledere og utvekslingspersonalet ved begge stedene er meget positive, med beskrivelse av både faglig og menneskelig utvikling. Disse erfaringene gjør at VAV og Midvaal har forlenget sin ordninære Twinningavtale som finansieres over etatenes egne kompetanse midler. I tillegg har Fredskorpset bevilget i underkant av kr 100 000 for å utvikle en ny søknad om en ny personalutveksling. I denne sammenhengen har man utvidet nedslagsfeltet til også å omfatte et vannverk i Mulonga i Zambia (totalleverandør av vann og avløpstjenester). Mulonga og Midvaal har allerede en twinningavtale knyttet til vannproduksjon og felles problemer med vann og gruvedrift, mens Mulonga ønsker erfaringsutveksling med Oslo på avløpssiden. Midvaal kan trekke indirekte erfaringer fra dette ettersom de nå er i ferd med å bygge opp kompetanse

bulletin 4-2012

Jadranka Milina fra VAV i samtale med representanter fra Mulonga Water and Sewage Company om ulike utfordringer og evnen til å løse ting med det man har.

på avløpsrådgivning til omliggende «kommuner». Fredskorpset har som spesifikk målgruppe ansatte under 35 år. Det betyr at dette er en utvekslingsordning som passer perfekt for «VA-yngre». Flere norske vannverk bør delta Twinning-samarbeid gir en annen og tettere form for kompetanseutvikling og erfaringsveksling enn mange andre former for internasjonalt samarbeid. Ved regelmessig kontakt mellom noen nøkkelpersoner og lengre besøk kan man gå mer i dybden på spesifikke problemer og gjennom dette finne fram til nye former. Så dette er både et alternativ og et fint supplement til andre former for internasjonalt samarbeid gjennom EU finansierte forskningsprosjekter, deltakelse i faglige nettverksorganisasjoner osv.

Ut fra VAVs erfaringer, spesielt på vannrensingssiden, er dette noe vi gjerne anbefaler til andre vannverk i Norge. Gjennom SAAWU vet vi at det er mange vannforsyningsanlegg i hele det sørlige Afrika (Zambia, Mali, Lesotho, osv) som ønsker samarbeid med norske vannverk. Et slikt samarbeid bidrar også til intern organisasjonsutvikling ved at ansatte fra ulike deler av etaten reiser sammen eller har oppgaver som vertskap ved delegasjonsbesøk. Ved denne type besøk utveksles faglige spørsmål som krever at man gjennomtenker sine løsninger og vaner. Som eksempel kan nevnes at VAV nå vil sjekke om Midvaals filterløsning kan tilpasses opplegget på Oset vannverk. I så fall kan Oset spare millioner i driftsomkostninger de nærmeste årene.

Ikke store kostnader Med dagens flypriser og kostnader til opphold er noen dagers studieopphold i Sør-Afrika faktisk rimeligere enn tilsvarende opphold i vesteuropeiske land. Det forutsettes at de ansatte selv er motivert for denne type kompetanse- og erfaringsutveksling og kun regner normalarbeidstid på reiser og opphold. Twinning er lagt opp slik at vertslandet dekker en del av oppholdsutgiftene for de som kommer på besøk, og her kan man finne kreative løsninger som ikke sprenger representasjonsbudsjettet. En brukbar tommelfingerregel er å lære av Fredskorpsets nøkterne budsjettpraksis.

INTERNASJONALT

bulletin 4-2012

Meeting the MDG target for Water – an Incomplete Victory |By Julie Perkins and Lars Onsager Stordal, United Nations Human Settlements Programme Norsk Vann er kontaktet av Global Water Operator Partnerships Alliance (GWOPA) i UN-Habitat. De har til oppgave å legge til rette for samarbeid mellom offentlige aktører i VA-sektoren i industrialiserte land og utviklingsland med tanke på kompetanseutvikling. Her følger deres artikkel, med tilbud til norske kommuner og VA-selskap.

In March 2012 the United Nations announced a triumph – the Millennium Development Goal target for water had been met! From 1990 rates, the proportion of people worldwide un-served by sustainable water and sanitation had been cut in half, with 2 billion people gaining access during that period. While the announcement of this success, well in advance of the 2015 deadline, was hailed as testament to the power of a concerted global political effort to improve lives, the UN cautioned that close to one billion people remain without sustainable access to safe water and the MDG goal relating to sanitation lags far behind, with 2.5 billion people worldwide still short of a dignified toilet. The ‘victory’ was also a reminder that the work is far from over.

The Big Urban Challenge and the role of Urban Water Operators Although most of those living without sustainable access to water and sanitation currently reside in rural areas, it is in the cities of the developing world where numbers are growing. In Africa, Asia and Latin America, urban development is rampant and often outpacing the capacity of urban service providers to respond, leading to the growth of slums and weighing heavily on human and ecosystem health. Between now and 2050, approximately 3 billion individuals will join the towns and cities of the developing world and demand services from water and sanitation operators already struggling to keep above water. The responsibility placed on these service providers is

enormous while their capacity is, by and large, weak. Helping cities meet their burgeoning demand for water and sanitation services in an efficient, equitable and ecological way needs to be a global priority. Water Operators’ Partnerships Some operators are getting the help they need from their peers. From Mozambique to Mali, Kuala Lumpur to Karachi, so called Water Operators’ Partnerships (or WOPs) are allowing utilities to exchange expertise on a not-for-profit basis in order to deliver safe water and sanitation services equitably, efficiently and ecologically. These partnerships are called WOPs. In the north of Mozambique, the cities of Nampula and Angoche (with a combined population of around 550,000) had very low water supply coverage until very recently. But thanks to a partnership with Dutch utilities, this is changing. Vitens-Evides International, the overseas arm of a consortium of Dutch utilities and longtime WOPs mentor, has begun its third partnership with FIPAG, the investment holder in Mozambique, to help give their Northern Regional Office the capacity they need to extend and sustainably provide improved access to safe drinking water to the cities’ residents. The Dutch partner provides its staff time, while the Netherlands government is supporting with hardware and operations costs. Confident of the new local capacity this partnership will build, the African development has come in to fund the roll out of new infrastructure to connect more people. Water Operators’ Partnerships (WOPs) help water operators transfer their knowledge to their peers

bulletin 4-2012

on a not-for-profit basis, in order to raise their overall level of performance, for the betterment of the poor. The idea is that ample capacity and innovative solutions – to address problems from extending services into informal settlements to the beneficial reuse of wastewater sludge – exist within the water and sanitation utilities of the world, and many of these –mostly public utilities are willing to share it with their peers. Creating a global mechanism to promote WOPs was a key recommendation of the United Nations Secretary General’s Advisory Board on Water and Sanitation (UNSGAB)’s “Hashimoto Action Plan,” launched in Mexico in March 2006. Accordingly, and upon request of the UN Secretary General, UN-Habitat launched the Global Water Operators’ Partnerships Alliance in 2007. GWOPA helps make more of these partnerships happen and with greater effectiveness by: • connecting operators willing to offer help with those that need it • helping partners design their partnership • working with the partners to find funds to carry out their partnerships • linking partners to the technical and learning tools to help them help one another • connecting utilities that have benefitted from a partnership to sources of investment fund “Finance is a major obstacle to providing safe water and sanitation in developing countries” says Bert Diphoorn, Senior Advisor with UNHabitat, “but capacity is often the real challenge underlying it. Those financing are reluctant to take on the high costs and high risks of water and sanitation infrastructure without being confident in the abili-

ty of service providers to manage effectively.” WOPs can help reduce these risks, by allowing operators to gain management capacity from one another.” Financiers are progressively coming to recognize WOPs as a viable capacity building methodology and adopting it as a major part of their pre-investment capacity building activities.

centage of their revenues to WOPs type initiatives. Elsewhere, solidarity is a major driver. In some developing countries of the South, utilities that have benefited from the peer support of stronger utilities, aim to ‘give back’ by disseminating knowledge they have received, such as the case of ONEP in Morocco.

Mutual Benefits What beneficiary utilities appreciate about WOPs is that they get to decide what needs will be addressed. The knowledge and power imbalances that tend to exist between partners from vastly different parts of the world have often meant utilities getting ‘helped’ wind up with changes they never wanted. WOPs puts special emphasis on strengthening the voice of the beneficiary utility to direct the partnership. In this set up, the northern partner takes on the role of mentor, supporting the beneficiary utility in its own improvement process. Mr. Nelson Beete, the Manager of FIPAG in Mozambique, says that this balance of power was essential to creating the trust that makes their WOPs with Vitens-Evides so effective. “Partners can only work together if they know where they want to go,” he remarked.

Norway – WOPs Pioneer Norway was one of the first countries to engage in serious utility twinning; Scandinavian experiences in the 1990s with peers in Baltic countries are thought to have been part of the UN Secretary General’s Advisory Board’s inspiration for formulating the Water Operators’ Partners concept. Today, Oslo and other Norwegian operators continue to carry out WOPs in Africa and elsewhere, directly or as part of municipal twinning initiatives.

WOPs are also rewarding for mentors. WOPs mentors decide to contribute for different reasons. Some see WOPs as an opportunity to expose staff to the excitement and challenge of living overseas, an advantage recognized by Human Resource managers eager to retain skilled personnel. Corporate social responsibility can also be an important motivation and, in many cases, customers are willing to pay a premium to participate in such efforts of solidarity. In several countries, such as France and the Netherlands, national laws support operators seeking to apply a certain per-

GWOPA is eager to help the world capitalize on Norwegian expertise by distilling lessons from Norway’s experienced WOPs practitioners, and by supporting more Norwegian operators to get involved in WOPs. How to get involved? There are plenty of ways for Norwegian operators to get involved. • Join GWOPA’s social networking site for utility professionals - the Pipeline - on GWOPA’s Website. • Share your WOPs experience online or at a WOPs conference so that others can learn from it. • Express your interest in mentoring. There are plenty of opportunities. Together, we can explore the opportunities for partnering and seek funding to carry it out. • Become a GWOPA member of sign up for GWOPA’s newsletter! For more info send an email to info@gwopa.org or the website www.gwopa.org

ARRANGEMENTER

bulletin 4-2012

Inntrykk fra internasjonal konferanse om miljøepidemiologi

Har norsk vannbransje noe å lære? |Av Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal, erik.wahl@mattilsynet.no Jeg har deltatt på den årlige konferansen for organisasjonen International Society for Environmental Epidemiology som i år ble arrangert i Columbia, South Carolina, USA siste uken i august.

Bakgrunnen var at jeg i 2003-04 ledet Norsk Vann-prosjektet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning (Norsk Vann rapport 136/2004). Resultatene herfra ble publisert internasjonalt med Karin Nygård fra Folkehelseinstituttet som førsteforfatter. Vi ble bedt om å holde foredrag om dette prosjektet på denne konferansen i år, og siden Karin Nygård var forhindret, falt denne spennende oppgaven på meg. Konferansen hadde ca. 800 deltakere fra alle verdensdeler, og dekket et vidt fagfelt innen miljøepidemiologi; blant annet luftforurensing, arbeidsmiljø, generelle epidemiologiske metoder, men også litt om drikkevann. Jeg fikk med meg så mange foredrag som mulig. Norsk Vann har bedt meg presente-

re noen inntrykk fra konferansen som har mulig forbindelse til vår hjemlige vannforsyning. Menneskeskapte miljøgifter Flere foredrag belyste hvordan kjemiske stoffer i drikkevannet i mange andre land har vesentlig større betydning for folkehelsen enn i Norge. Noen av disse stoffene er menneskeskapte miljøgifter. Ett foredrag omtalte sammenheng mellom fostermisdannelser og eksponering for rester av plantevernmidler og nitrat i drikkevannet i jordbruksintensive områder i California. Ett annet foredrag omtalte høyt og helsefarlig innhold av kvikksølv i drikkevann i Peru påvirket av gruvedrift. Men også naturlig forekommende kjemiske stoffer i drikkevannet kan skape helsepro-

Landbruksarbeider fra San Joaquin Valley, California med vann fra sitt lokale vannverk.

blemer. En studie fra Chile viste at vannkilder i Andesfjellene med naturlig høyt innhold av grunnstoffet arsen fra berggrunnen, gir økt risiko for blære-, nyre- og lungekreft som oppstår 30 – 50 år etter at vannet er drukket. Denne studien var spesiell ved at den viste effekt som oppstår svært lang tid etter eksponering, og fordi en hadde gode data om vannkvalitet og om befolkningens inntak av drikkevann. Ett foredrag omtalte drikkevann fra dype grunnvannsbrønner i Bengal i Vestindia med høyt innhold av arsen. Enkle kloreringsanlegg her har gjort det mulig å benytte grunnere brønner som gir vann med lavt innhold av arsen. Fellessystemer Mange foredrag belyste effekten av klimaendring på folkehelse, også ett foredrag knyttet til vann og avløp: En studie fra Massachusetts USA viste at avløpsanlegg med felles system for overvann og spillvann fører til økt forekomst av diarésykdom blant abonnenter til vannverk med råvannsinntak i samme vassdrag, nedstrøms for avløpsanlegget, etter perioder ved kraftig nedbør. Tilsvarende effekt ble ikke sett for avløpsanlegg med separate system for overvann og spillvann. Risikovurdering Også flere generelle epidemiologiske problemstillinger som ble presentert, har klar relevans for norsk vannforsyning og myndighetstilsyn. En foredragsserie belyste prinsipielle forhold ved risiko og årsakssammenhenger: hvilke kriterier og metoder skal vi bruke for å beskri-

bulletin 4-2012

opp mot hensynet til drikkevann. Flere av foredragsholderne på konferansen viste sterkt samfunnsengasjement og påpekte at forskere ikke bare må undersøke og beskrive disse forholdene, men bør også direkte påvirke myndigheter, private aktører og andre samfunnskrefter, og sørge for at kunnskapen blir formidlet og forstått hos lokalbefolkning og lokale vannverk. Slike betraktninger gir impulser og perspektiv for alle oss som er i inngrep med norsk vannforsyning, og er et interessant apropos til signaler om at Mattilsynet i tiden framover ønsker å være en enda tydeligere aktør i samfunnsdebatten. Ny brønn i Bengal, Vest India med lavt innhold av arsen i vannet.

ve og eventuelt kvantifisere risiko, og eventuelt veie ulike typer risiko mot hverandre? og hvilke ord skal vi bruke når vi skal beskrive ulike grader av usikkerhet? Dette er problemstillinger vi ofte møter i Mattilsynet. Konsekvenser for samfunnet Noen foredrag viste hvordan helsepåvirkning fra drikkevann rammer befolkning og samfunn svært ulikt.

Fattige familier som ikke har råd til å kjøpe drikkevann på flaske må ta til takke med vannet de kan hente fra nærmeste kran. Fattige samfunn har ofte ikke ofte ikke lokal kunnskap om farene ved sitt drikkevann og har dårlig råd til beskyttelsestiltak. I mange land er det svak myndighetskontroll med disse forholdene, og det er ofte sterke kapitalkrefter knyttet til for eksempel jordbruk og gruvedrift, som står

Foredrag direkte knyttet til emnet jeg presenterte: Helserisiko ved innlekk til trykkløs vannledning, er presentert i annen artikkel i denne utgaven av Norsk Vann Bulletin. Undertegnede har tilgang til sammendrag fra alle foredrag, og kan formidle dette til interesserte. Svaret på spørsmålet i overskriften er selvfølgelig ja! – det er mye å lære når vi en gang i mellom er så heldige å få et glimt av verden utenfor vår egen lille vanndam.

VANNPRISEN feirer 25 år! Vannprisen ble stiftet av de rådgivende ingeniørfirmaer MRIF innen Vann- og Miljøteknikk i samarbeid med Norsk vannforening i 1988. Prisen er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Den kan gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner. Prisen består av en kunstgjenstand (verdi 25.000,-) og et reisestipend (verdi 10 000,-) og gis for innsats av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. I løpet av 25 år har 22 kandidater vunnet Vannprisen (liste finnes på www.vannforeningen.no). Oddvar Lindholm var den første i rekken (Vannprisen 1988), og Magnar Sekse ble tildelt Vannprisen 2012 (bildet) begrunnet bl.a. i hans sterke engasjement for utvikling av VA-faget.

Det har i alle år kommet mange gode forslag på kandidater og der er mange som fortjener prisen. Komiteen som består av 4 personer (2 fra RIF og 2 fra Norsk vannforening) vurderer primært kandidater som foreslås i inneværende år, så det er viktig at aktuelle kandidater for Vannprisen 2013 fremmes på nytt om de ikke har nådd opp tidligere. For en best mulig vurdering ønsker komiteen en utfyllende begrunnelse for kandidaturet. Prisen blir delt ut på et seminar i forbindelse med Norsk vannforenings generalforsamling i mars 2013. Forslag sendes til Norsk vannforening (post@vannforeningen.no) innen 31.12.2012.

Magnar Sekse fra Bergen fikk Vannprisen i 2012.

ARRANGEMENTER

bulletin 4-2012

Reisebrev

IWA World Water Congress & Exhibition i Korea |Av Vibeke Rasmussen, Krüger Kaldnes AS og styreleder Vannklyngen Etter en uke i Busan i Korea er jeg fortsatt overbevist om at vi jobber med verdens viktigste ressurs!

IWA Congressen var som vanlig stor og ikke minst inspirerende. Den samler de fleste som har et «navn» innen forskning på vannog avløpsrelaterte områder. Med hele 17 parallelle sesjoner er det vanskelig å få med seg alt som foregår, men til gjengjeld er det absolutt noe å velge i for alle som har en interesse for sektoren. Utstilling I tillegg til selve konferansen var det en utstilling der Norge deltok med en egen stand. Det var Norsk Vann med bidrag fra ARENAprosjektene (Vannklyngen og Smart Water Community Cluster) som skulle stå for standen. Det var imidlertid ikke enkelt å få respons eller bidrag fra kommuner eller private aktører slik at det i realiteten til slutt kun ble Oslo VAV med et bidrag fra Vannklyngen som stod for standen. Trøbbel med å få utstyr som var bestilt (e.g. en god projektor som skulle kjøre lysbildeshow og videoer på veggen) gjorde også sitt til at standen nok ikke fremstod slik man hadde ønsket. Det var likevel et viktig samlingspunkt for alle norske som var på kongressen og et utstillingsvindu for norsk VA-industri – selv om det ikke ga det bildet vi hadde ønsket.

Samtidig slår det meg i ettertid at den kanskje ga et bilde av status i norsk VA-industri. Det er jo med en viss bekymring jeg registrerer at interessen for å delta på internasjonale messer er lav fra norsk VAindustri. Samtidig er det de samme som deltar i dag som det var for 10 år siden (og også for 20 år siden for den saks skyld) – det sier jo en del om etterveksten i den norske bransjen. For egen del var det inspirerende å treffe aktører fra andre land og høre om deres utfordringer og satsinger innen bransjen. Det er klart at Norge her både kan bidra med å hente inspirasjon fra andre land for å løse de utfordringer vi har på hjemmebane. Globale utfordringer Mange av utfordringene er globale og kan kun løses globalt. Det faktum at 2,5 milliarder mennesker ikke har tilgang til toalett og sanitærforhold er et stort problem. Det ble også klart påpekt fra verdensbanken at dette ikke kun handler om levestandard og helse, men om vekst og økonomisk utvikling da sanitærforhold og tilgang til vann er viktig for vekst og utvikling. Få norske aktører Det er synd at ikke flere norske aktører er tilstedeværende, samtidig vil jeg berømme de som var der for både innsats og synlighet. Salsnes Filter hadde egen stand (i tilknytning til den norske), annonse i programboken, en penn med logo i materiellet som ble delt ut til alle delegater og foredrag på Industry forum. De var synlige. Jeg er ikke i tvil om at det på sikt vil lønne seg og at de vil få tilbakebetalt i form

av salg. Oslo VAV var også godt synlig ved sin deltagelse i IWA sammenheng på internasjonale samarbeidsprosjekt (som var beskrevet på posters og plakater i messeområdet), ved å vinne en pris for god kommunikasjon, gjennom innlegg både i konferanseprogrammet og på Industry forum. Det faktum at Oslo VAV også sendte tre relativt unge medarbeidere til å holde innlegg ved Industry forum er positivt, både for den enkelte og som inspirasjon for rekruttering til norsk VA-bransje. I tillegg til Oslo VAV, Salsnes Filter og Vannklyngen (ved undertegnede) var NTNU (ved Hallvard Ødegaard) og SINTEF (ved Bjørnar Eikebrokk) samt Bergen Vann på kongressen. Viktig å være til stede Det er også synd at fokus i media (les VG) ikke bidrar til å løfte norsk VA-industri, men prøver å gi et bilde av at det kun er sløsing med offentlige midler. Jeg har jo tro på at tilstedeværelse på slike arenaer vil komme forbrukere og det offentlige til gode. Det er en arena for inspirasjon og erfaringsutveksling som bidrar til vekst og utvikling også av norske bedrifter og kommuner på sikt. Jeg håper og tror derfor at norsk VA-industri fortsetter å være tilstede på slike arenaer og at vi allerede ved neste kongress har en enda større delegasjon med, som gjenspeiler en større bredde av norsk VA-industri. Dersom vi ikke får til det er det grunn til bekymring for utviklingen innen bransjen i Norge.

bulletin 4-2012

Brosjyre til huseiere om kjelleroversvømmelser Brosjyren om kjelleroversvømmelser er oppdatert og relanseres i samarbeid med Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO), Huseiernes Landsforbund og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Kommunene oppfordres til å legge ut brosjyren på sine nettsider.

|Av Elin Riise, Norsk Vann Mandatet til arbeidsgruppa for klimatilpasning og overvann utfordret gruppa til å gi innspill om kommunenes behov for informasjon om konkrete tilpasningstiltak. Et slikt innspill var å få ut informasjon til huseierne om hvordan de selv kan hindre skader som følge av økt mengde overvann.

• Via husets avløpssystem • Gjennom vegger eller gulv • Gjennom kjellervindu, garasjeport eller andre ytre åpninger • Ut fra en lekkende vanninstallasjon

Arbeidsgruppa gikk sammen med klimareferansegruppa til Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO), Huseiernes Landsforbund og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) om å oppdatere og relansere brosjyren om kjelleroversvømmelser som fulgte overvannsveiledningen i 2005. Brosjyren viser hva huseiere kan gjøre for å øke beskyttelsen mot skader. I tillegg gir den konkrete råd til huseiere som har opplevd skade, både om hvem de bør kontakte og om hvem som gjør hva i etterkant.

Huseiere med sluk som ikke ligger tilstrekkelig høyt over de kommunale ledningene anbefales å sikre slukene særskilt mot oversvømmelser. Brosjyren tar for seg fordeler og ulemper ved å installere en pumpe, automatiske eller manuelle stengemekanismer eller tilbakeslagsventil.

Selv om kommunene legger mye arbeid i å forbedre avløpsnettet, er det ikke praktisk mulig å fjerne all risiko. Økonomisk erstatning vil sjelden kunne veie opp for det ubehaget og ekstra arbeidet som huseiere opplever når de får oversvømmet kjelleren med avløpsvann. Brosjyren tar derfor utgangspunkt i at også huseiere selv har ansvar for å sette i verk tiltak for å hindre skade.

For å unngå tette ledninger oppfordres det til å vise dokultur og å fjerne trær som står i nærheten av avløpsledningene. For å reduseres skadeomfanget ved oversvømmelser pekes det på at huseier bør unngå altfor påkostet innredning i kjelleren og bruke gulvbelegg som tåler vann.

Brosjyren viser hvordan den enkelte huseier bør innrette seg, avhengig av om det er fare for at vann kommer inn i kjelleren:

Viktig å vite om kjellerovers vømmelser Råd for å fo

Når skaden er oppstått oppfordres huseier til å melde fra til kommunen/VA-etaten og forsikringsselskapet som utfører skadevurderingen. Brosjyren gir en oversikt over hva forsikringen normalt dekker, og påpeker at huseier risikerer avkort-

rebygge og

redusere sk

adeomfang

ning i erstatningsbeløpet dersom han/hun ikke har vedlikeholdt sitt eget avløpssystem/drenering tilstrekkelig. Norsk Vann oppfordrer kommunene til å legge ut brosjyren om kjelleroversvømmelser på sine hjemmesider.

bulletin 4-2012

ARRANGEMENTER

Fra befaring under internt seminar 2011.

Olje- og fettutskillere

Kommune og tømmefirma må samarbeide | Av Gunvar Mikkelsen, fagansvarlig forurensningsmyndighet, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Vann- og avløpsetaten i Bergen (VA-etaten) har de siste to årene hatt et årlig seminar om olje- og fettutskillere sammen med interesserte tømmefirmaer og andre aktører i kommunen. Hovedmålsetting med arbeidet har vært informasjon utad, samt å synliggjøre kommunens rolle i dette arbeidet, for på den måten å komme i en bedre dialog med de som daglig jobber «i felt» med dette, og som gjerne ser hvor utfordringene og forbedringspotensialet ligger. Den første samlingen var i juni 2011, og den andre var i april 2012. Planen er å holde en tilsvarende samling i 2013.

I 2011 gikk seminaret over to dager. Den første dagen var for ansatte ved VA-etaten, som på ulike måter kommer i kontakt med olje- og fettutskillere (saksbehandlere og driftspersonell). Første tema var om Bergens lokale forskrift om olje- og fettholdig avløpsvann, og om hensikten med denne forskriften. Deretter fortalte Svein Bøe, som var innleid foredragsholder fra Promitek, om de ulike typene av olje- og fettutskillere og deres funksjonalitet, før han gikk mer

detaljert inn på problemstillinger knyttet til oljeutskillere ved bilvaskehaller/-plasser, hvor viktige stikkord var alkalisk vannbasert vaskekjemi, mikroemulsjoner, kaldavfetting, petrobaserte løsemidler og svanemerkede bilvaskekjemikalier. Bøe fortalte også om hvordan man med best resultat utfører prøvetaking fra olje- og fettutskillere, før vi til slutt var på befaring for å se på olje- og fettutskilleres funksjon i praksis.

Tømmefirma og rørleggere Den andre dagen var sammen med representanter fra tømmefirmaene og rørleggerforetak i Bergen. Programmet var nokså likt det interne seminaret, men i tillegg ble det snakket om hvordan tømming av utskillere bør utføres, hva som er farlig avfall, og hvordan farlig avfall skal behandles. Montering av utskillere var også et tema, og det ble gitt eksempler på feilmontering, samt dårlig utført tømmearbeid. I år var det ingen eksterne foredragsholdere, men mer fokus på VA-etaten som forurensningsmyndiget. Det ble fokusert på hvilke plikter VA-etaten har i medhold av gjeldende lovverk, og hvilke plikter tømmeroperatørene og virksomhetene som eier utskillerne har. Viktigheten av et godt samspill med bransjen ble fremhevet og vi fikk en god dialog rundt felles utfordringer. Dersom vi spiller på lag, kan vi få til en god oppfølging av utskillerne i Bergen.

bulletin 4-2012

Bergens lokale forskrift for olje- og fettholdig avløpsvann ble også gjennomgått. Aktuelle problemstillinger var eksempelvis hvordan tømmerapporter og årsrapporter bør fylles ut for at VA-etaten skal få den informasjon som vi trenger. I medhold av den nevnte lokale forskriften krever VA-etaten at alle virksomheter som har olje- eller fettutskillere skal levere inn årsrapport for sine utskillere. Dette kravet er det fortsatt mange virksomheter som ikke etterlever. Det ble også informert om at VA-etaten driver med en storstilt opprydning i sine databaser over virksomheter med olje- og fettutskillere, og at dette medfører en rekke purringer både på virksomheter og tømmefirmaer etter manglende dokumentasjon. Alle tømmefirmaene som var til stede fikk også utdelt en liste over alle olje- og fettutskiller som er i drift i Bergen kommune – dette var noe som tømmefirmaene hadde etterspurt. Det ble i tillegg informert om utfordringer knyttet til drift og funksjon av matavfallspresser som er tilkoblet fettutskillere. Matavfallspresse er en relativt ny innretning i Bergen, der organisk avfall blir presset til tørrstoff og væske, og der væsken videre blir ført til fettutskiller. VA-etaten jobber med å undersøke om disse pressene påvirker fettutskillerenes funksjon (se egen artikkel side 34).

Slik kan en fettutskiller se ut når den ikke blir driftet slik den skal. Slike tilfeller vil medføre stor fare for gjentettinger på avløpsnettet.

Konstruktiv dialog Også ved årets seminar kom det mange konstruktive kommentarer og spørsmål. Blant annet ble behovet for opplæring blant tømmeoperatørene trukket frem, og problemstillingen rundt at oppvaskmaskiner på storkjøkken er koblet til fettutskillere. Utfordringer som ble nevnt når det gjelder oljeutskillere var blant annet bilvaskekjemialier, sandfang, koalescensfiltre, åpne utløpskasser og riktig prøvetaking.

Svein Bøe fra Promitek holder innlegg under seminaret i 2011.

Vi planlegger et lignende seminar våren 2013, og da håper vi blant annet å få med oss foredrag og innspill fra vaskekjemikalieprodusenter/grossister, utskillerprodusenter, lokale laboratorier (med tanke på prøvetaking) og VVS-konsulenter. I tillegg til at vi oppsummerer status når det gjelder innlevering av årsrapporter, og hvor det er forbedringspotensiale. Ved å ha et slikt seminar hvert år, ønsker vi å skape en lokal møteplass for de ulike aktørene i bransjen, og et forum der felles erfaringer og utfordringer kan utveksles og diskuteres. I tillegg får VA-etaten synliggjort seg ovenfor de ulike aktørene i bransjen. Vi ser allerede at flere aktører har kommet på banen, at vi har fått en bedre dialog med flere av tømmefirmaene når det gjelder tilbakemeldinger på utskillere, samt at tømmerapporter fylles bedre ut enn tidligere. Oppslutningen om seminarene og tilbakemeldinger fra bransjen viser at det er nyttig å ha en årlig møteplass der fett- og oljeutskillere er i fokus.

ARRANGEMENTER

bulletin 4-2012

Kurs - Innføring i vann og avløp

Fornøyde kursdeltakere |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann 2 kursgrupper har gjennomført kurset som består av e-læring og 2 samlinger. Kursdeltakerne var godt fornøyd med kurset. Flere av deltakerne ønsker et utvidet tilbud. Kurset er omtalt i Bulletin 3/2011 og 3/2012.

2 dagers kurssamlinger Deltakerne har tidligere deltatt på en 2 dagers samling inkl. befaringer. Kurset ble avsluttet i oktober 2012 for de to første gruppene. Den første dagen fikk deltakerne orienteringer om oppbygging av vannbehandling og forsyningssystem i MOVAR IKS. På tilsvarende måte fikk de orienteringer om avløpsrenseanleggene og driftskontrollsystemer. Gjøvik kommune informerte om hvordan kommunen arbeider med oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. HIAS IKS har kommet langt i arbeidet med energieffektivisering og kursdeltakerne fikk

orienteringer om hvordan de arbeider og eksempler på konkrete resultater. Den andre dagen ble benyttet til befaringer ved henholdsvis HIAS avløpsrenseanlegg i Stange kommune og Gardermoen renseanlegg i Ullensaker kommune. Erfaringer I hovedsak var deltakerne godt fornøyd med kursinnhold og gjennomføring. En del innspill til forbedringer ble gitt. Flere av deltakerne ønsker seg et utvidet tilbud som gir dem formalkompetanse, dvs. studiepoeng. Dette vil Norsk Vann se nærmere på i samarbeid med fagskoler/ingeniørhøgskoler.

Bærum kommune har 6 deltakere totalt på kurset fordelt på 3 grupper. Vi har fått en tilbakemelding fra Helle Marie Buind: «Som avdelingsleder med ansvar for private installasjoner, gebyrer, informasjon og myndighetsutøvelse og flere nyansatte, ble jeg meget glad da dette kurset ble satt opp. Å få et innblikk i hele fagområdet med alle tilhørende rammebetingelser er meget nyttig, enten man har jobbet litt med VA tidligere eller er helt ny. Vi bestemte oss derfor å delta flere sammen, noe som ble både hyggelig og lærerikt. Kursdeltakere på Gardermoen renseanlegg. Fra venstre: Kjell Erik Bangen (Tynset kommune), Åsmund H. Melgård (Steinkjer kommune), Øyvind Olav Lodten (Cowi), Helle Marie Buind (Bærum kommune), Yvonne Hetlevik (Bergen kommune), Finn Arne Kaldal (Arendal kommune), Per Christian Nyhus (Arendal kommune), Anette Hoppestad Hardli (Skien kommune), Siri Osestad (Lindesnes kommune).

Opplegget med e-læring og samlinger er bra. Tiden kan bli litt knapp i en hektisk arbeidsdag, slik at det å sette seg i ro med E-læringen kan by på utfordringer. Men det er viktig at man får med seg teori, slik at man kan stille spørsmål og få fullt utbytte av innlegg under samlingene. Flott at man har fått plass til befaringer også, meget interessant å se hvordan ting fungerer i praksis. Man får mye bedre forståelse for prosessene. Jeg lærte mye nytt under kurset, og vi fikk alle et godt inntrykk av hvor omfattende fagområdet er. Et annet aspekt er jo også at man får bedre kjennskap til Norsk Vann, hvilken kompetanse de sitter på og hva de bistår med for at vi skal kunne utføre jobben korrekt og effektivt. Jeg vil anbefale alle som jobber med VA å gjennomføre dette kurset.»

Fra samlingen på Gardermoen renseanlegg, der arbeidsleder Jan Egil Tårneby informerer om pumper, ventiler og styringssystemer.

bulletin 4-2012

Kildesporing i avløpsnettet:

Finner feilkoblinger, miljøgifter og olje |Av Steinar Nybruket og Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann har med faglig bistand fra Aquateam videreutviklet et kurs i kildesporing i avløpsnettet. I tillegg til sporing av miljøgifter omfatter nå kurset også sporing av feilkoblinger og oljeutslipp. En første kursgruppe har gjennomført e-læringskurset og avsluttende samling.

Kursinnhold • Kurset i e-læringsportalen omfatter disse temaene: • Hva som menes med kildesporing, definisjoner mv • Hva som menes med tørr og våt kildesporing • Utstyr under sporing, tips og gode råd • HMS under sporing • Eksempler fra sporing i kommuner • Dokumentasjon av sporingsfunn

Under kurssamlingen repeteres noen sentrale temaer og deltakerne kan stille spørsmål for å oppklare uklarheter og for å få utdyping av noen problemstillinger. Det gis kunnskap om vannføringsmåleteknikker og prøvetaking, inkl bruk av oljeputer og fargestoff. Kurset er også en møteplass hvor deltagerne møter andre personer som jobber innenfor samme fagfelt. Kurssamlingen avsluttes med et besøk til en avløpskum i Oslo kommune (VAV) sitt avløpsnett, der VAV demonstrerer kildesporing i praksis. Spesialinnredet bil og utstyr blir også presentert. Erfaringer fra første ordinære kurs 11 deltagere har nå gjennomført e-læringskurs og kurssamling. Deltagerne på kurset var interesserte og engasjerte i temaet og det ble utvekslet mye erfaringer. Norsk Vann vil benytte erfaringene fra første kurset til optimalisering av innhold og presentasjon og takker deltagerne for mange gode tilbakemeldinger. Norsk Vann takker også Aquateam for god gjennomført kurssamling

og Oslo kommune, vann og avløpsetaten (VAV) for utmerket demonstrasjon av kildesporing i praksis. Takk også til Bærum kommune, som demonstrerte sin bil med tilhørende utstyr. Om kurset, se www.kurs. norskvann.no. Kontakt hos Norsk Vann er Gjertrud Eid (gjertrud.eid@norskvann.no).

bulletin 4-2012

Foto: Christen Ræstad

Stort engasjement på årets VA-jus

Deltakerne lyttet nøye og engasjerte seg med både spørsmål og kommentarer.

Temaene på årets konferanse om «Vann, avløp og nye rettsregler» engasjerte mange. Over 200 deltagere på konferansen 28.-29. november på Gardermoen bidro til å få belyst bransjens juridiske utfordringer. Temaene spente vidt, både tematisk og i detaljeringsgrad. Statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin, berørte behovet for å rydde opp i regelverket for vannog avløpssektoren og få plassert overvannsmyndigheten, mens seniorrådgiver Knut Rasmussens i Kommunal- og regionaldepartementet dypdykket i reglene om opparbeidingsplikt, refusjon, utbyggingsavtaler og tilknytningsplikt.

|Av Elin Riise, Norsk Vann VA-jus konferansen siste onsdag og torsdag i november er den årlige møteplassen for å lære hvordan kommuner, VA-selskaper og samvirker skal forholde seg til hva som

til en hver tid er gjeldende regelverk og rettspraksis. Også i år var de aller fleste deltakerne fra kommuner eller kommunalt eide VAselskap. I tillegg hadde årets konferanse en god del representanter fra myndighetene, både Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Mattilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet var representert.

Foto: Christen Ræstad

Temaene på konferansen spente vidt, og behandlet emner som:

Rifs pris for beste masteroppgave innen Vann- og miljøteknikk 2012 ble under middagen overrakt Torstein Dalen fra NTNU.

• Rammebetingelser og regelverksutvikling • Kommunens mange roller • Den nye eierskapsloven konkretisert i forhold til trykkavløp og VA-samvirker • Klimatilpasning i lys av ansvar for vannskader, flomveier på overflaten og arealplanlegging • Plan- og bygningslovens bestemmelser om: – Opparbeidingsplikt, – Refusjon, – Utbyggingsavtaler – Tilknytningsplikt – Ansvar for skade på VA-ledninger under byggearbeider – Beskyttelse av nedbørfelt for vannforsyning (alternativ til forskrift etter drikkevannsforskriften § 4) • Eksempel på saksbehandling i forurensningssaker • Nye krav til avløpsnettet • Norsk Vanns VA-jus-skole på nettet Behov for å rydde i regelverket og plassere ansvaret for overvannet Statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin vil bidra til å rydde i regelverket for VA-sektoren, og har iverksatt et tverrde-

bulletin 4-2012

konferanse THE EUROPEAN UNION The European Regional Development Fund

Oppdatert kunnskap om virus i vann

VISK sluttkonferanse VISK «Virus i vann» skandinavisk kunnskapsbank avsluttes 19.- 20. mars i 2013. Prosjektet har gjennom tre år kartlagt virus i vann, analysert virustransport i grunnvann, utarbeidet analysemetoder, vurdert effektivitet av vannbehandlingsmetoder, kartlagt sykdomsforekomst i befolkningen og evaluert deres tillit til vannforsyningen. Dette er samlet i en risikoanalyse som viser betydningen av de ulike elementene i vannforsyningen for sykdom forårsaket av virus. Analysen er lagt til grunn for en vurdering av klimaendringenes betydning for økt risiko for sykdom i befolkningen forårsaket av vannbårne virus. Arbeidet gir grunnlag for vurdering av effektive risikoreduserende tiltak – hele veien fra kilde til befolkningen. Resultater fra prosjektet presenteres på sluttkonferansen. Også nyere kunnskap fra annen forskning knyttet til virus og VA innarbeides i programmet. Ytterligere informasjon finner du på visk.nu.

Foto: Christen Ræstad

Konferansen holdes på Radisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo 19. og 20. mars 2013.

Sigrid Bonde Tusvik var forskrekket over hvor kjedelige facebooksider VA-bransjen kunne skilte med. Sidene hadde nesten ingen venner, og ikke en gang vennene hadde «like’a» sidene. Bare Norsk Vanns facebooksider kunne skilte med mange venner og «likes».

partementalt arbeid for å finne ut hvordan dette bør gjøres. I tillegg påpekte hun at Regjeringen diskuterer hvor ansvaret for overvannet bør ligge. Prosjektleder for konferansen, Christen Ræstad ga henne en svært klar anbefaling om at dette er en åpenbar oppgave for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). «Vann, avløp og nye rettsregler 2013» vil gå av stabelen 27.-28. november 2013 på Gardermoen.

Velkommen!

ARRANGEMENTER

bulletin 4-2012

Felles løft for innovasjon

Ny teknologi innen vannbransjen |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Klif, Innovasjon Norge, Norsk Vann, VAnnforsk, Forskningsrådet, Enova og Vannklyngen er alle bidragsytere når konferansen «Miljøteknologi innen vannbransjen» arrangeres 21. mars 2013. Hovedmålet for dagen er å synliggjøre mulighetene for teknologisk utvikling innen vannbehandling og distribusjon med presentasjon av konkrete prosjektmuligheter og mulige finansieringsløsninger. Dette blir årets happening for bedrifter, leverandører, rådgivere/konsulenter og FoU-miljøer som har interesse for og ambisjoner om å utnytte utviklingsbehovet innen vannbehandling som grunnlag for å drive fram nye forretningsområder basert på miljøvennlige og energieffektive løsninger. En gylden mulighet for alle sentrale aktører til å komme sammen for aktivt å bidra til økt innovasjon i vannbransjen! Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge har til sammen én milliard kroner årlig til gode prosjekter innen miljøteknologi. Konferansen vil bidra til: n Økt innovasjon og styrket konkurranseevne hos norske leverandørbedrifter innen vannbehandling og infrastruktur for vann og avløp n Fokus på FoU behovet innen vannbransjen på kort og lang sikt n Synliggjøring av bransjen n Fokus på bransjens rammebetingelser n Utvikle konkrete potensielle innovasjonsprosjekter innen miljøteknologi i vannbransjen. Foreløpig program og påmelding (fra januar) finner du på norskvann.no. Konferansen holdes i Klifs lokaler i Oslo.

Velkommen!

bulletin 4-2012

Norsk vannforenings stipendordning â&#x20AC;&#x201C; for studenter Har du interesser innenfor fagomrĂĽdet vann? Norsk vannforening opprettet vĂĽren 2012 en stipendordning for studenter. Stipendordningen skal stĂ¸tte aktiviteter som bidrar til ĂĽ Ă¸ke interessen og rekrutteringen til fagomrĂĽdet vann, og etablere eller videreutvikle faglige nettverk for studenter innen vannsektoren. t SĂ¸k om stipend pĂĽ inntil 10 000 kr t t t t

%FU WJM MFHHFT TQFTJFMM WFLU QĂ&#x152; WBOOGBHMJHF BLUJWJUFUFS J IFOIPME UJM /PSTL WBOOGPSFOJOHT GPSNĂ&#x152;M PH TUSBUFHJ 4Â?, /ÂŻ 4Â&#x201C;LOBEFS WJM CMJ WVSEFSU GPSUMÂ&#x201C;QFOEF %V ĂśOOFS SFUOJOHTMJOKFS GPS UJMEFMJOH BW TUJQFOE PH TUSBUFHJ QĂ&#x152; www.vannforeningen.no 4UVEFOUTUJQFOE 'Â&#x201C;MH PTT PHTĂ&#x152; QĂ&#x152; 'BDFCPPL www.facebook.com/vannforeningen

Gratis medlemskap for studenter i inntil 2 ĂĽr. Studenter deltar gratis pĂĽ fagtreff og seminarer

/PSTL WBOOGPSFOJOH IBS TPN GPSNĂ&#x152;M Ă&#x152; WJSLF GPS HPE CFTLZUUFMTF PH CBMBO TFSU CSVL BW WBOOSFTTVSTFOF HKFOOPN Ă&#x152; TQSF PQQMZTOJOH PH GSFNNF LVOOTLBQ PH EFCBUU PN WBOOGBHMJHF QSPCMFNTUJMMJOHFS

bulletin 4-2012

Fagtreff vann

Beredskap i vannforsyningen |Av Trond Andersen, Norsk Vann Norsk Vann

FAGTREFFUKE

ARRANGEMENTER

Beredskap i vannforsyningen er et aktuelt tema hvor det skjer mange spennende prosesser. Vannkomitéens fagtreff 23. oktober ga en oversikt over disse, og en oppdatering på området. Nedenfor er det gitt noen smakebiter fra dagen. Det er ikke rom for å ta frem alle godbitene. Så ta gjerne en titt på resten innleggene på norskvann.no. Toril Attramadal redegjorde for Folkehelseinstituttets (FHI) ansvar, roller, organisering og oppgaver. I praksis betyr dette at ved en ulykke eller hendelse hvor det er mistanke om kjemiske stoffer i drikkevann, vil FHI kunne bistå med rådgivning. Mattilsynet redegjorde for sin beredskapsorganisering og ansvarsfordeling i en krisesituasjon. Vedrørende krav til krise- nød- og reservevann holdt Morten Nicholls et avklarende innlegg. Espen Berntsen fra fylkesmannen i Hedmark orienterte om fylkesmannens rolle i en beredskapssituasjon og erfaringer fra Hedmark med øvelser knyttet til vannforsyning i alle kommuner. Mai Riise hadde et friskt innlegg fra en lærerik beredskapsøvelse som HIAS hadde gjennomført.

Konklusjonen fra henne var: ØVE, ØVE, ØVE, og dette ble også bekreftet av tidligere innledere. Mats Eriksson-Uhr fra Livsmedelverket orienterte om nødvannforsyning i Sverige, basert på sammenleggbare containerløsninger, og med sentrale lagringsplasser for dette. Erling Aass fra Drammen orienterte om valg av containerløsninger som nødvannsforsyning i GVD kommunene. Dette er samme løsning som Osloregionen har valgt. Kjetil Furuberg fra Norsk Vann orienterte om den nyopprettede arbeidsgruppen for beredskap i vannforsyningen. Opprettelse av en norsk krisestøtteenhet er et hovedpunkt i gruppens mandat.

Fagtreff samfunnsutvikling

En synlig, attraktiv og kundevennlig VA-sektor er målet Samfunnsutviklingskomiteen hadde høye ambisjoner for sitt fagtreff på Gardermoen 24. oktober. Temaene spente vidt innenfor tittelen «En synlig, attraktiv og kundevennlig VA-sektor». Innleggene og diskusjonene på fagtreffet var svært gode, men deltakelsen kunne vært bedre. Drøyt 40 deltakere var skuffende oppslutning om så vesentlige temaer for VA-sektoren. Hovedutfordringen på disse ikke-tekniske områdene er å få en hel sektor til å løfte i flokk. Innleggene viser at vi er på rett veg som bransje, men at det fortsatt gjenstår mye arbeid og i regi av flere aktører enn i dag. Innleggene på fagtreffet er publisert på www.norskvann.no > Arrangementer > Dokumentasjon fra arrangementer.

På fagtreffet ble Norsk Vanns nye infonettverk lansert og en ny kokebok for kundeservice og kommunikasjon i VA.

bulletin 4-2012

Fagtreff avløp

Fortsatt bærekraftig å bruke avløpsslam i landbruket Programmet inneholdt presentasjoner fra hele kjeden i avløpssystemet; fra påslipp av avløpsvann fra virksomheter og næring, via behandling, til ferdig rensing, inklusive slambehandling, produksjon av biogass og kvalitet av avløpsslam.

Alle presentasjoner fra Norsk Vanns fagtreff og tilsvarende kan lastes ned fra nettsidene: http://norskvann.no/ kompetanse/ arrangementer/ dokumentasjon-fra-arrangementer

Klif gikk gjennom resultatene fra en intern prosess der kvaliteten av avløpsslam er gjennomgått og konkluderer med at det er bærekraftig å fortsatt betrakte og behandler avløpsslam som en ressurs som skal tilbakeføres kretsløpet. Nedre Romerike Avløpsselskap presenterte hvordan de har engasjert fire rådgivere som skal foreslå løsninger for et anlegg med økt belastning og strengere rensekrav. Drammen presenterte et helhetlig regime for å regulere påslipp fra industri og næring, og fra IVAR ble det presentert en sak der avløpet fra et område med næringsmiddelindustri har gitt overbelastning på renseanlegget.

Larvik kommune som har ordnet ventilering av nytt septikmottak.

Det var også innlegg av mer praktisk art, med Trondheim kommunes driftsutfordringer ved hygienisering av avløpsslam, og et eksempel fra

Bioforsk presenterte resultater fra et prosjekt om analysemetoder for å bestemme plantetilgjengelighet av fosfor i avløpsslam.

En viktig del av det å møtes på Fagtreffuka er de gode puasediskusjonene.

Aquateam presenterte resultater fra et prosjekt der energiinnholdet i slammet ved to alternative metoder for primærrensing foran sekundærog tertiærrensing er undersøkt: tradisjonell forsedimentering og finsiler. IVAR har gjennomført en gjennomgang av energiforbruk og –produksjon ved oppgradering fra kjemisk til biologisk avløpsbehandling. Fra Linkøping ble presentert hvordan en kan få økt biogass-utbytte ved etter-behandling av slam etter mesofil utråtning, før Energigassforeningen bidro med et innlegg om krav til opplæring av driftspersonale ved biogassanlegg.

Kommunikasjonsrådgiver Agnar Kaarbø ga råd Programkoordinator Tom O. Kleppestø i Rederiforbundet orienterte om hvordan om hvordan VA-bransjen kan oppnå økt synligmaritim sektor bygger omdømme og het og gjennomslagskraft gjennom media. attraktivitet gjennom sitt traineeprogram.

bulletin 4-2012

Felles fagtreff i februar |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann

Norsk Vann

FAGTREFFUKE

ARRANGEMENTER

Norsk Vanns nye konsept med fagtreffuke er i ferd med både å slå rot og slå til. – Totalt har vi hatt 440 deltakere på de to ukene i 2012. Dette er vi veldig godt fornøyd med, sier direktør Einar Melheim i Norsk Vann. Han viser til at det nye konseptet er en del av den nye organiseringen i Norsk Vann, med tre komitéer og at det var naturlig å innføre fagdager knyttet til temaene for hver komité; vann, avløp og samfunnsutvikling. Rekorden så lang har fagtreff avløp i februar, med 125 deltakere. Felles fagtreff i februar 2013 Alle de seks fagtreffene så langt er grundig evaluert. Tilbakemeldingene er svært gode, men blant ønskene om forbedringer er mer tid til kollegaprat og å ha med en sosial del på kvelden. De tre komiteene har fanget disse signalene, samtidig som de også har sett at noen fagtrefftemaer kan ha felles interesse for alle i sektoren. Fagtreffuka i februar blir derfor et forsøk på et felles fagtreff med dato 5.-6. februar 2013. I tillegg til de faglige temaene, blir det også middag og underholdning på kvelden. Som tidligere blir fagtreffet på Radisson BLU Airport hotell på Gardermoen. – Vi gjør dette som et forsøk, slik at både komiteene og deltakerne får noe å måle mot, fortsetter Melheim og er åpen for at fag-

Trekning av læreboka Vi har trukket ut noen heldige vinnere blant de som svarte på evalueringen av Norsk Vanns årskonferanse. Disse 5 kan glede seg over å ha sikret årets julelektyre: Sissel Margrethe Berge, IVAR IKS Vidar Julien, GIVAS IKS (styreleder/folkevalgt) Inger Karin Roald, Ålesund kommune Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune Ståle Enge, Bodø kommune

treffene i februar kan få en felles profil og ha overnatting, mens fagtreffene i oktober blir forbeholdt den enkelte komité. Fra plan til drift – Ressurseffektiv VA-anlegg Tema for fagtreffet i februar blir hele kjeden fra plan og premisser, prosjektering av anlegg, anskaffelse og byggefase til drift av anlegg. Sentralt i dette står bærekraft og ressurseffektive anlegg. Første dagen vil sette søkelyset på både politiske og økonomiske rammer, så vel som de ulike planer som angår sektoren og utfordringene mellom fornyelse og rehabilitering av ledningsnett. – Sektoren skal anskaffe for mange titalls milliarder de neste årene. Norsk Vanns prosjektsystem har flere rapporter på gang som vil si noe om både omfang, prioriteringer, metoder og sårbarhet som er svært relevante i denne sammenheng, sier ass. direktør Toril Hofshagen, som også er sekretær for Samfunnsutviklingskomiteen. Andre dagen vil bli delt i to parallell-sesjoner. Parallell A vil ha «Riktig kvalitet på nyanlegg» som tema, mens Parallell B vil omhandle «Kretsløpstenkning i praksis med fokus på energi og fosfor».

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

2013 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 3, 8 og 12

Driftsoperatørkurs vann, Kristiansand

Uke 4, 8 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer, Stavanger

Uke 6, 11 og 17

Driftsoperatør avløp, Hias, Hamar

Uke 7, 12 og 16

Driftsoperatørkurs avløp, Bergen

Uke 9, 15 og 22

Driftsoperatørkurs vann, Hias, Hamar

Uke 35, 39, 45

Driftsoperatørkurs avløp, Hias, Hamar

Uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann, Hias, Hamar

Uke 37, 43 og 49

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer, Kristiansand

Uke 42, 48 og 3 (2014)

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer, Hias, Hamar

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller elle el lerr se le s arrangementsoversikten på norskvann.no. sikt si kten kt en p å no n rskvann.no.

Fagtreff 5. – 6. februar

Felles fagtreff for Vann, Avløp og Samfunnskomitéen i Norsk Vann, Gardermoen

22. oktober

Fagtreff Vannkomitéen i Norsk Vann, Gardermoen

23. oktober

Fagtreff Samfunnskomitéen i Norsk Vann, Gardermoen

24. oktober

Fagtreff Avløpskomitéen i Norsk Vann, Gardermoen

Andre arrangementer 23. – 24. januar

Driftsassistanseseminar, Hamar

21. mars

Miljøteknologi innen vannbransjen, Oslo

2. – 3. september

Årskonferansen i Norsk Vann, Bergen

10. – 11. september

VA-yngre seminar, Narvik

10. – 11. januar

Bærekraftig og robuste avløpstjenester for fremtiden, Trondheim

29. – 30. januar

Infrastrukturdagene 2013, Gardermoen

19. – 20. mars

Avslutningskonferanse VISK, Oslo

21. mars

Innovasjonsdagen

4. april

DANVA Nordic Management Conference, Kastrup

6. – 8. mai

IWA konferanse

13. – 15. mai

Kommunalteknikkmessa, Oslo

4. – 6. juni

Vannforsyningskonferanse, Kristiansand

08. – 10. oktober

Nordisk avløpskonferanse, Malmø

27. – 28. november

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Riktige svar på VA-Quiz: 1: 2: 3: 4: 5:

c a c b c

VA - Q U I Z

Arrangementer i samarbeid med andre

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle møter og konferanser i 2013

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Mesnaelva i Lillehammer. Foto: Ivar Helleberg

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vannog avlĂ¸psverkene sin interesse- og kompetanseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bĂŚrekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. VĂĽre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.