Norsk Vann bulletin 4-14 by Norsk Vann

Norsk Vann bulletin nr 4

Desember 2014

God jul! Norges beste drikkevann

Stortingets Vanngruppe

Lekkasjereduksjon

VA/MiljĂ¸-blad og VA-norm

43-45

bulletin 4-2014

Konkurransen Norges beste drikkevann

Årdal vil bli norgesmester igjen! | Av Kjell Jacobsen, NKF Årdal kommune har vunnet drikkevannskonkurransen to ganger. I 2003 med Årdalstangen vassverk og i 2008 med Øvre Årdal vassverk. Begge ganger i klassen for grunnvann. Kommunen tar sikte på å gjenta bedriften i 2016.

Overingeniør Arne Kjos forteller ivrig at Årdalstangen vassverk også skulle ha vunnet den første konkurransen i 2001 – men ble trukket fra konkurransen p g a de hadde glemt å få med godkjenningsskjema fra miljøtilsynet. I 2003 vant de klassen for beste drikkevann fra grunnvannskilder og gjentok bedriften i 2008 med Øvre Årdal vassverk.

Stolte vinnere av drikkevannskonkurransen i 2003 og 2008 er klar for ny konkurranse i 2016: Fra venstre oppsynsmann Svein Erik Jevnaker, driftsoperatørene Frank Runar Øren, Oddgeir Bukve, Per Kristian Høgberg og overing. VA Arne Kjos.

Årdal kommune viser til to førsteplasser i drikkevannskonkurransen i sin omtale av vannforsyning på hjemmesiden.

Prins i Europeisk jury Arne Kjos forteller videre: «Første gang vi vant i 2003 – ble vi også Norges representant i en uoffisiell Europeisk vannkonkurranse med 17 deltagere. Første utfordringen var å få vannbeholderne gjennom tollen. I konkurransen var det kun en dommer – en arabisk prins – som etter at han hadde smakt på 7 forskjellige vannprøver avsluttet konkurransen. På spørsmål om hvilken vannprøve som var best og hvilken han ville ta med seg – kunne ikke prinsen gi noe klart svar. Han tok imidlertid med seg hjem 40 vannflasker fra Årdalstangen. Diplomene for beste drikkevann Diplomene - som beste drikkevann i 2003 og 2008 – er godt synlig i kommunen De henger på veggene både på kontoret til Arne Kjos, på vassverkene og rådhuset, og er et symbol på kommunens nettside, se nedenfor. Fint bransjetiltak Alle er samstemte om at Drikkevannkon konkurransen er et veldig v godt tiltak for bransjen og ser med spennin ning frem til den før første nåløyet nes neste år som er sem semifinalen for Sog Sogn og Fjordane i Lo Loen.

Norges beste drikkevann 2016

Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening ;E<&Ϳ ŽŐ <^ ŝŶǀŝƚĞƌĞƌ Ɵů ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ EŽƌŐĞƐ beste drikkevann 2016 sĂŶŶ Ğƌ ŵĞŶŶĞƐŬĞƚƐ ǀŝŬƟŐƐƚĞ ŶčƌŝŶŐƐŵŝĚĚĞů͊ 'ũĞŶŶŽŵ ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ƆŶƐŬĞƌ ǀŝ Ċ ƐĞƩĞ ĨŽŬƵƐ ƉĊ Ăƚ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ ĨƌĂ ŶŽƌƐŬĞ ǀĂŶŶǀĞƌŬ ŚĂƌ ŵĞŐĞƚ ŚƆǇ ŬǀĂůŝƚĞƚ ŽŐ ůĞǀĞƌŝŶŐƐƐŝŬŬĞƌŚĞƚ͕ ŽŐ ŬŽƐƚĞƌ ŵŝŶĚƌĞ ĞŶŶ ϭͬϭϬϬϬ Ăǀ ŇĂƐŬĞǀĂŶŶ͊ Konkurransen gjennomføres i to klasser og to faser: Ͳ sĂŶŶǀĞƌŬ ŵĞĚ ƌĊǀĂŶŶ ĨƌĂ ŽǀĞƌŇĂƚĞǀĂŶŶŬŝůĚĞƌ Ͳ sĂŶŶǀĞƌŬ ŵĞĚ ƌĊǀĂŶŶ ĨƌĂ ŐƌƵŶŶǀĂŶŶƐŬŝůĚĞƌ͘ ͻ ^ĞŵŝĮŶĂůĞƌ ŝ ϮϬϭϱͬϮϬϭϲ͗ EŽƌĚͲEŽƌŐĞ͕ DŝĚƚͲ EŽƌŐĞ͕ DƆƌĞ ŽŐ ZŽŵƐĚĂů͕ ^ŽŐŶ ŽŐ &ũŽƌĚĂŶĞ͕ sĞƐƚůĂŶĚĞƚ͕ ^ƆƌůĂŶĚĞƚ͕ TƐƚůĂŶĚĞƚ ŽŐ /ŶŶůĂŶĚĞƚ͘ sŝŶŶĞƌŶĞ ŝ ŚǀĞƌ ŬůĂƐƐĞ ŐĊƌ Ɵů ĮŶĂůĞŶ͘ ͻ &ŝŶĂůĞ ƟƌƐĚĂŐ ϭϵ͘ Ɖƌŝů ϮϬϭϲ͕ ƵŶĚĞƌ DŝůũƆ Θ dĞŬŶŝŬŬ ϮϬϭϲ͕ dĞůĞŶŽƌ ƌĞŶĂ͕ &ŽƌŶĞďƵ <ǀĂůŝĮŬĂƐũŽŶƐŬƌĂǀ͗ ůůĞ ǀĂŶŶǀĞƌŬ ƐŽŵ ůĞǀĞƌĞƌ Ɵů ŵĞƌ ĞŶŶ ϱϬϬ ŝŶŶďǇŐŐĞƌĞ ŬĂŶ ĚĞůƚĂ͘ ĞƌƐŽŵ ǀĂŶŶǀĞƌŬĞƚͬ ƉƌŽĚƵƐĞŶƚĞŶ ŝŬŬĞ ŚĂƌ ĂŶƐǀĂƌ ĨŽƌ ůĞĚŶŝŶŐƐŶĞƩ ĨƌĂŵ Ɵů ĨŽƌďƌƵŬĞƌ͕ ŵĊ ƉƌŽĚƵƐĞŶƚĞŶ ŵĞůĚĞ ƐĞŐ ƉĊ ƐĂŵŵĞŶ ŵĞĚ ĞŝĞƌ Ăǀ ĚŝƐƚƌŝďƵƐũŽŶƐŶĞƩĞƚ͘ sĂŶŶǀĞƌŬĞƚ ŵĊ ŚĂ ŐŽĚŬũĞŶŶŝŶŐ ĨƌĂ ĚĞƚ ůŽŬĂůĞ ŵĂƫůƐǇŶĞƚ͘ &ĂŐũƵƌǇ Ͳ ƐĞŵŝĮŶĂůĞƐƚĞĚĞƌͬǀĂŶŶŬƌŝƚĞƌŝĞƌ ʹ LUKT og SMAK <ŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ǀŝů ŚĂ ĞŶ ĨĂŐũƵƌǇ ďĞƐƚĊĞŶĚĞ Ăǀ ĞŶ ĨĂƐƚ ũƵƌǇĨŽƌŵĂŶŶ͕ ŽŐ ŚĊŶĚƉůƵŬŬĞƚ ĞŬƐƉĞƌƟƐĞ ĨƌĂ ƌĞŐŝŽŶĞŶ͘ <ǀĂůŝƚĞƚĞŶ ƉĊ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ ŐĂranteres av stadige prøver, laboratoriekontrolůĞƌ ŽŐ ǀĂŶŶǀĞƌŬĞŶĞƐ ŬǀĂůŝƚĞƚƐƐǇƐƚĞŵ͘ ĞŶŶĞ ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ĨŽŬƵƐĞƌĞƌ ƉĊ ůƵŬƚ ŽŐ ƐŵĂŬ ĨŽƌ Ċ ŐũƆƌĞ ĨŽƌďƌƵŬĞƌŶĞ ŽƉƉŵĞƌŬƐŽŵŵĞ ƉĊ ĚĞ ŐŽĚĞ ŬǀĂůŝƚĞƚĞƌ ƐŽŵ ŬƌĂŶǀĂŶŶ ŚĂƌ͕ ŽŐ ŚǀŝůŬĞ ĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞƌ ŵĂŶ ƐŬĂů ŚĂ Ɵů ŐŽĚƚ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ͘ Arrangører

Påmelding, konkurranseregler og informasjon: ŶŽƌƐŬǀĂŶŶ͘ŶŽ ŬŽŵŵƵŶĂůƚĞŬŶŝŬŬϮϬϭϲ͘ŶŽ

bulletin 4-2014

direktørens hjørne Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser Vann er verdens viktigste ressurs. Vannbransjen sørger for rent vann i springen og rent vann i naturen. Altså verdens viktigste jobb, mener vi som brenner for vannets sak. Men dessverre ikke like åpenbart for resten av befolkningen. Det har mange fordeler å bli mer synlig som bransje; både overfor målgrupper som vannog avløpskunder, politikere, myndigheter og ungdommer.

handler om vannbransjens rammebetingelser. Det er svært gledelig at en rekke politikere på Stortinget har sett det behovet og etablert «Stortingets vanngruppe» nå i høst. Les mer om det på side 12. Det er mange positive ting på gang som bidrar til at vannbransjen kommer opp av «grøfta» og tar sin rettmessige plass i samfunnsdebatten.

Eksempelvis er det viktig å fremstå som en synlig og attraktiv bransje overfor ungdommer, slik at mange nok velger vannfaglig utdanning og vannbransjen som arbeidsplass. På side 30 presenteres oppdaterte studier om personellbehov i bransjen i årene fremover, som understreker alvoret i situasjonen.

Takk til alle som bidro til at årets TVaksjon «Vann forandrer alt» ble en suksess, og samtidig sørget for økt oppmerksomhet om det viktige vannet og de gode karrieremulighetene i vannbransjen! På sidene 4-7 er det en nærmere omtale av de mange kreative tiltakene som vannbransjen bidro med over hele landet.

Et annet eksempel er viktigheten av at politikerne har tilstrekkelig kunnskap om og fokus på vannområdet, slik at de kan fatte gode beslutninger i saker som

«Blåboka» som ble lansert tidligere i år som vannbransjens felles omdømmeplattform, er nå springbrett for en felles omdømmeoffensiv som innebærer blant

God jul!

annet filmproduksjon med ungdom som målgruppe og mer publisitet om vann i media. Les mer om dette på side 48. Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet jobber for å få med flest mulige vannog avløpsvirksomheter rundt omkring i landet til å bidra til et fellesløft for god kommunikasjon utad. De utarbeider et årshjul for felles bransjetiltak og utarbeider en «verktøykasse» som skal gjøre det enkelt å delta. De deler sine ideer og erfaringer med oss gjennom inspirerende artikler i Bulletin. Arbeidsgruppen har startet opp «Norsk Vanns kommunikasjonsforum» på Facebook og vil gjerne ha med flere deltakere i dette nettverket. Bli med, da vel!

AV I N N H O L D E T

4-7

26-27

Stor takk til vannbransjen

Norsk Juniorvannpris 2014

8-11 Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 10. februar 2015. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

Høringsuttalelser

36-37 Hydrantene lever fortsatt!

14-16 Det praktiske ledningsnetthjørnet

17 Veiledning for VA i fritidsbebyggelse

20-21 God informasjon gir fornøyde innbyggere

42 Dataflyt og samspill gir økt effektivitet

46-47 Norsk Vanns fagtreffuke

49 NORDIWA 2015

bulletin 4-2014

TV-aksjonen 2014

Stor takk til vannbransjen!

TV-aksjonen «Vann forandrer alt» oppnådde rekordresultat og vil gi mer enn 1 million mennesker varig tilgang til rent vann. Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen takker vannbransjen som stilte solidarisk opp for det gode formålet! Samarbeidet har også bidratt til økt oppmerksomhet om vannets betydning og de spennende karrieremulighetene på vannområdet.

Bjarte Koppen fra Molde Vann og Avløp KF sammen med ordfører og leder for kommuneinnsamlingskomiteen på arrangementet Water Friday

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Rekordresultat Det ble som kjent rekordbeløp for årets TV-aksjon – og mer enn 1 million mennesker vil få varig tilgang til rent vann som følge av dugnaden. Agnes på 12 år fra Tanzania, som vi kjenner fra TV-aksjonsfilmen, vil allerede på nyåret ha en brønn å gå til like ved hjemmet og slipper å bruke 5 timer daglig på å hente vann til familien. Vannbransjens innsats Norsk Vann er stolt av den innsatsen som vannbransjen kollektivt har stilt opp med til beste for TV-aksjonen, gjennom Norsk Vanns 20 oppnevnte «regionale vanneksperter» og de mange «lokale vannentusiastene»

rundt omkring. Både kommuner, interkommunale selskaper, samvirkevannverk, rådgiverfirmaer, leverandører, produsenter, interesseorganisasjoner, forsknings- og undervisningsmiljøer, fagblader mv. har stått på. Samarbeidet om TV-aksjonen har i tillegg til midler til et svært viktig formål, også gitt god oppmerksomhet om viktigheten av vann, at vann ikke kan tas som en selvfølge og at det er spennende karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt innen vann. Det var også målsettingen i intensjonsavtalen mellom Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann om samarbeid før, under og etter TV-aksjonen.

Vann og TV-aks jonen var et vik tig tema under festivalen på Lil Matauklehammer, med vannbæring og av materiell. utdeling

Jekta i Tromsø, kjøpesenteret på på t en er. em ng ra Stort ar ører og vannlek , spyling av ordf med bl.a. vannløp

bulletin 4-2014

Workshop for regionale vanneksperter

De regionale vannekspertene var 1. september samlet til en workshop på Hamar, der de utvekslet erfaringer og ideer så langt i arbeidet og fikk inspirasjon og råd til aktiviteter og tiltak som kan gjennomføres før og på selve innsamlingsdagen. Vannekspertene var også kontaktpersoner i sitt område for vannentusiaster som ønsket å gjøre en innsats lokalt ifm. TVaksjonen.

Mange og kreative tiltak Norsk Vann har overvåket aktivitetsnivået landet rundt og er imponert over engasjementet og kreativiteten som ansatte i vannbransjen har vist, både på eget initiativ og i samarbeid med TV-aksjonskomiteene i fylker og storbyer og med lokale innsamlingskomiteer. Det har vært mange forskjellige tiltak og aktiviteter, som bildene på sidene viser et utsnitt av, herunder:

• Oslo: Kari Elisabeth Fagernæs og Tone Kjellmo Løken, Oslo kommune • Stavanger: Jarle Furre, Stavanger kommune • Bergen: Magnar Sekse, Bergen kommune • Trondheim: Anne-Kristine Misund, Trondheim kommune • Østfold: Johnny Sundby, MOVAR IKS • Akershus: Ingar Tranum, NRV/NRA IKS • Hedmark: Thomes Trømborg, GIVAS IKS • Oppland: Marit Sveberg, Lillehammer kommune • Buskerud: Live Johannessen, Drammen kommune • Vestfold: Roy Bjelke, Vestfold Vann IKS • Telemark: Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune • Aust- og Vest-Agder: Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune • Rogaland: Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS • Hordaland: Odd-Helge Henriksen, Driftsassistansen i Hordaland IKS • Sogn og Fjordane: Ingrid Marie Slinde, Luster kommune • Møre og Romsdal: Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF • Nord- og Sør-Trøndelag: Geir Baustad, Stjørdal kommune • Nordland: Svein Ove Moen, Bodø kommune • Troms og Finnmark: Geir Helø, Tromsø kommune

• Vannbøttebæring, både som stunt i pressen og som filmer på sosiale medier, i stafetter og arrangementer mv. • Deltakelse med stands på ulike steder og på en rekke arrangementer, herunder utdeling av vannflasker, arrangere konkurranser/quiz mv. • Gjennomføre ulike arrangementer, som åpen dag på vannverket, konserter, tursti mv. • Mobilisere ansatte i kommunen/selskapet som bøssebærere, herunder også donere «lønn» for innsatsen til TV-aksjonen • Tilby opplegg for skoleklasser, herunder bruk av materiell på salaby.no og vannkunnskap.no, fotokonkurranse mv. • Delta på karrieredager og utdanningsmesser • Gjennomføre vannsparekampanje, med tilsvarende økonomisk støtte til TV-aksjonen • Synliggjøring av TV-aksjonen på arbeidsbiler, plakater, rollups, t-skjorter, vannflasker mv. • Ulike innslag i pressen, både i form av TV-/radioinnslag og artikler/kronikker • Ulike tiltak gjennom sosiale medier og på nettsider • Iverksette egne giverstafetter og/eller delta i ringerunde for næringslivets giverstafetter • Donere prispenger, julegaver, foredragsholdergaver mv. til TV-aksjonen

bulletin 4-2014

Tilrettelegging Det ble utgitt diverse materiell som vanneksperter og vannentusiaster kunne benytte i sitt arbeid. Det ble utgitt tre typer brosjyrer: • «Vann: Ja, vi kan!». Brosjyre for mobilisering av vannbransjen inn mot TVaksjonen, med forslag til felles budskap og aktuelle tiltak og aktiviteter • «Jobb med vann». Brosjyre rettet mot ungdom, for å vise de mange gode karrieremulighetene nasjonalt og internasjonalt på vannområdet • «Vann, sanitær og hygiene i beredskapssituasjoner». Brosjyre om mulighetene for deltakelse i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe, som ett aktuelt rekrutteringstiltak i kommuner/selskaper Det ble også laget nye opptrykk av de populære tegneseriebrosjyrene «Drikk meg!» og «Når enden er god…» om hhv. vårt viktige drikkevann og om god do-kultur. Alle brosjyrer kunne bestilles kostnadsfritt fra Norsk Vann gjennom kampanjeperioden.

Pensjonert VA-sjef i Stavanger, Svein Hå kon Høyvik, mottok vannprisen 2014 for sitt store engasje j ment for vann og gjennom mangge år, avløpp , som han donerte videre til TV-aksjonen.

For skoleverket ble det tilrettelagt med skolemateriell på www.salaby.no og www.vannkunnskap.no. For øvrig var det tilrettelagt med informasjonsmateriell m.m. på www.blimed.no, www.giverstafett.no, www.norskvann.no og www.kirkensnodhjelp.no. Giverstafett Norsk Vann dro i gang en egen giverstafett, der vi utfordret samarbeidende organisasjoner til å støtte TV-aksjonen. Følgende organisasjoner tok utfordringen og bidro raust i giverstafetten: • Avfall Norge • Finans Norge • VA- og VVS-produsentene (VVP), herunder også Armaturjonsson AS med eget bidrag • Norsk Fjernvarme • Huseiernes Landsforbund • Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) • Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF)

oen i Svein Ove M e medd un m m Bodø ko munal m appell om ko kong in yn rs fo vann ri ge rin rd tra utfo ennee mottakerland enn.. for TV-aksjone

Per Kristiansenn i VAV står på stanndd på Egertorget ogg deler ut vann flas-ker, med oppf ordring om å bl i bøssebærere .

n i Nytt fra Mobilisering for TV-aksjone øp. Avl og n Bømlo Vat jonen i pumpestasjonen i Markedsføring av TV-aks Christies gate i Bergen

GIVAS-ansatte fikk lønn som bøssebærere, som ble donert til TV-aksjo nen.

k nkkurrerttee med ko e og Odd Atle Tveit Trondheim kommun spare mest mulig å Zimmer Jacobsen i Stavanger og Bjørn n. vann for TV-aksjone

Porsgrunn kommune med stand på kjøpesenteret Down Town. n

bulletin 4-2014

Takk til vannbransjen Norsk Vann kan med glede videreformidle hilsninger til vannbransjen fra de ansvarlige for årets TV-aksjon. Hilsen fra generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp: «Tusen takk til Norsk Vann og vannbransjen! At dere som fagmiljø bidrar inn betyr mye for aksjonen. Vi får kunnskap og deres support gir troverdighet.» Hilsen fra aksjonsleder for TV-aksjonen, Kari Bucher: «Norsk Vann og vannekspertene har vært ekstremt viktige for mobilisering til årets TV-aksjon. Dette har vært et viktig bidrag til at Norges befolkning har forstått vannproblematikk, og dermed til rekordhøyt innsamlet beløp. Tusen, tusen takk!»

30 •

Fredag 10. oktober 2014

MENING ed med Vannbærer-konkurranse me ordførerne i Mosseregionen..

POLITISK REDAKTØR: VIDAR UDJUS E-post: vidar.udjus@fv n.no Telefon: 952 43 505

SYNSPUNKT

Er rent vann en selvfølge ?

Den 19. oktober arran geres årets TV-aksjonen til inntekt for Kirkens Nødhjelp – «Vann forand rer alt».

Helsides kronikkk i Fedrelandsvennen om m TV-aksjonen, signert Terrje je Lilletvedt i Kristiansanndd kommune

Norge tar vi rent og godt vann som en selvfølge. Men er det en selvfølge at vi kan skru på krana og drikke vannet rett fra springen, og er det en selvfølge at vi kan bruke vann uten å ofre en tanke på hvor det brukte vannet blir av? Ja, i Norge skal dette kunne tas som en selvfølge, for vi har et velsignet vannrikt utgangspunkt. De fleste andre land er atskillig verre stilt. I en rekke land er mangelen på rent vann den viktigste årsak til sykdom og død. 377 milliarder kubikkmeter vann er årlige tilgjengelige ferskvannsressurser i Norge. Det betyr at vi i teorien har nok vann til å kunne forsyne alle verdens innbyggere med 150 liter vann daglig. Men det er ikke aktuelt å gjøre det i praksis. En innbygger i Norge bruker cirka 180 liter vann per dag og Kristiansand kommune produserer over 30 millioner liter vann hver dag for at våre innbyggere skal få tilstrekkelig vann til en hver tid på døgnet – totalt ca. 13 millioner kubikkmeter vann i året. 1600 vannverk sørger for vannforsyningen til innbyggerne og Målet til årets TV-aksjon næringslivet i landet er å skaffe rent vann til vårt. Det- FOTO: NTB 1 million mennesker, skriver SCANPIX te er det dobbelte av antall artikkelforfatteren. Rent vannvann som vi i Norge tar kraftstasjoner for strømproduk som en selvfølge. sjon i Norge. Vannverkene ansvar for å utbedre må egne led- vann og sørge for å overholde 51 2,5 milliarder mangler ninger når de er dårlige. ulike krav for en by som Kristiansand I Kristi- tilfredsstillen til vannkvalitet iht. drikkevanns. I vår de sanitærforhold. ansand har vi over 1400 kommune er det 16 personer km med Men innsats forskriften. som nytter. De siste 20 rør er gravd ned for å daglig jobber med å gi våre inn- årene har ristiansands første vannskaffe vann over 2 milliarder menbyggere rent vann, lede til oss. Det er noe å tenke kloakk til nesker fått verk ble etablert i 1843 på! tilgang til bedre vannrenseanlegg og håndtere Du skal fortsette å ta rent regn- forsyning og i Baneheia (1. Stampe). vann 1,8 milliarder tilvann trygt bort fra bakken. i springen som en selvfølge Når fredsstillende Hovedformål var å i Norsanitære forhold. dette virker som det skaffe nok ge, men det vil nok måtte skal, er det brannvann til byen. en 19. oktober arrangeres koste få som legger merke Etter hvert deg litt mer fremover til vår virkhar byen blitt forsynt hvis vi skal årets TV-aksjonen til somhet, så man kan nesten fra maninnopprettholde kalle ge lokale vannkilder den gode kvalitetekt for Kirkens Nødhjelp vår bransje for byens rundt byen, ten. Så må vi samtidig «hemmeli- – «Vann inkludert Otra, før vi forandrer alt». Målet ha oppge tjenester». I Kristiansand på 60 og er å merksomheten Inge- skaffe rent vann 70-tallet etablerte de rettet mot de forniørvesenet jobber det til 1 million men- midable 2 vannvernærmere nesker. Rent utfordringene som man kene ved Rossevann vann som vi i Norge 60 personer med vann og Tronhar andre steder på kloden. og avløp. tar som en stadvann, som i dag selvfølge. Hver dag, 24 Den I tillegg engasjerer vi er vannkilsikreste utdanningen både egen timer i døgnet. dene til kommunen. I en ungdom Vi har nok vann til kan entreprenørvirksomhet dag renses og man- alle, selv om ta i dag, er innen vannalt drikkevannet i moderne og avvi noen ganger ikke ge private entreprenøre vannløpsfaget. Da venter r og inge- kan vanne renseprosesser, der man viktige jobhagen akkurat når vi niørvirksomheter. fjerner ger rundt ekvator. ber over hele landet – og alle bakterier, virus og Dessverre lekvil. Det trenges ca. 15 liter i andre parasitter ker over 500 kr betaler en gjennomper per- land 30 % av og samtidig fjerner son for dekke det grunnleggen humus (gir av vannledning drikkevannet ut snittlig husstand i Norge de brungul farge på vannet). ene på vei til hui behovet for vann til drikke, matDet gir sene. Avløpslednin årlig gebyr for vannog avet vann som er helt rent og trygt ut en del forurensetgene slipper løpstjenestene; bare en tredjedel laging og nødvendig hygiene. For og godt å drikke. å få tak i dette må mange vann til na- av hva det koster kvinner turen og har for dårlig 100.000 km ledninger kapasitet I Kristiansand for strømmen. og barn gå i flere timer er lagt i til å ta unna til nærvar er gjennom- meste stadig mer ekstreme Norge og sørger for å vannkilde, og det er snittsgebyret i 2014 på frakte vann nedbørmeng dette 4435 kr der som følge av kli til husene og avlø b årets TV ak j D f K

Den sikreste ut-danningen en ungdom kan ta i dag, er innen vannog avløpsfaget.

Medarbeidere i Vann og Avløp i Drammen kommune stilte som bøssebærere.

Vegen videre Norsk Vann har hatt møte med TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp i etterkant av innsamlingsaksjonen for å oppsummere resultatene og erfaringene samt drøfte vegen videre. TV-aksjonsledelsen har gitt uttrykk for at samarbeidet med vannbransjen om årets aksjon har vært så vellykket at de ønsker å bruke erfaringene fra denne samarbeidsmodellen også i kommende TV-aksjoner. Norsk Vann videreformidlet i møtet erfaringene fra vannekspertene i tillegg til egne erfaringer, som TV-aksjonsledelsen tok med seg i sitt videre arbeid. Norsk Vanns samarbeid med Kirkens Nødhjelp fortsetter også etter TV-aksjonen, innenfor rammene av vår intensjonsavtale. Det innebærer bl.a. å gjennomføre flere samarbeidstiltak i tiden fremover for å synliggjøre viktigheten av vann og for rekruttering av ungdom til vannfaglig utdanning. Kirkens Nødhjelp har også blitt med i den nye traineeordningen på vannområdet, «Trainee Vann», med mulighet for å tilby utenlandsopphold for traineer.

onstrerer fellingsforsøk på NRV IKS og NRA IKS dem «Researchers C la påå forskningsarenaen melk og Col rsenter Night» på Strømmen Sto

Som eksempel på en gasjementet i Sogn og Fjordane bar bå ansatte i Sogndal fot de spillere og ball vannbøtter i sol idaritet med dde som milevis etter rent va må gå nn hver dag.

s IVAR delte ut flotte TV-aksjons-vannglas som premier på familiedag på Ålgårdd l skole, der deltakerne snurret lykkehjul m og betalte til TV-aksjonen det som lykkehjulet viste av beløpp bøssebærere Vestfold Vann IKS vervet Tønsberg med stand på torvett i T

bulletin 4-2014

Høringsuttalelser

Drikkevannet er avgjørende for folkehelsen Norsk Vann har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med ny stortingsmelding om folkehelse. Norsk Vann fremmer forslag om flere aktuelle tiltak og peker på at en vannsatsing vil bidra til lavere sykefravær og bedre folkehelse. Stortingsmelding på gang Regjeringen har varslet at de vil legge frem en stortingsmelding våren 2015 om folkehelse. I arbeidet med meldingen ønsker de spesielt å løfte frem tre innsatsområder, som er psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har bedt om innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Det er en invitt Norsk Vann har benyttet seg av for å få frem mulighetene og behovene knyttet til en grunnleggende premiss for folkehelsen; nemlig rent vann til innvortes og utvortes bruk. Norsk Vanns innspill Norsk Vanns innspill kan leses i sin helhet på www.norskvann.no i nyhetsoppslag fra 15. oktober. Her gjengis hovedbudskapet: Drikkevannskvaliteten i Norge har historisk sett aldri vært så bra som i dag. Samtidig er det utfordringer i arbeidet med å opprettholde den gode kvaliteten i årene fremover, noe vannverksbransjen i Norge jobber aktivt med å løse. Norsk Vann mener det er avgjørende for folkehelsen at det blir et økt, statlig engasjement for drikkevannet som vårt viktigste næringsmiddel. Vi har forslag om flere aktuelle tiltak som vil bidra til lavere sykefravær og bedre folkehelse, gjerne innenfor rammene av Protokoll om vann og helse: 1. Behov for kunnskap om kvalitet og sykdomsforekomst 2. Behov for forskning og teknologiutvikling 3. Behov for statlig støtte til krisestøtteenhet og assistanseordninger 4. Behov for økt kunnskap om helsegevinsten av vann Statsbudsjettet 2015

Behov for mer midler på vannområdet Forslag til statsbudsjett for 2015 ga ikke løfter om noen satsing på vannområdet fra regjeringens side. Norsk Vann har deltatt i to budsjetthøringer på Stortinget og forsøkt å påvirke til en styrking av områdene drikkevann, helhetlig vannforvaltning, klimatilpasning og biogass.

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Budsjettforslag 2015 Regjeringen la 8. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2015. De viktigste forholdene i budsjettforslaget er følgende, sett fra Norsk Vanns ståsted: • Det er foreslått 20 mill. kr over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til flere ulike formål, herunder arbeid for å bistå vannverk med å etterleve drikkevannsforskriftens krav, samt understøtte de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet som ble vedtatt 22. mai 2014 under Protokoll om vann og helse. Norsk Vann er bekymret for at midlene ikke vil være tilstrekkelige, da det ikke er øremerkede midler til drikkevannsformål og da det er mange andre formål som skal ivaretas under samme post i budsjettet. • Det er foreslått 7 mill. kr i økning av bevilgningene til helhetlig vannforvaltningsarbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett. Dette innebærer kun en svak økning, som på langt nær er tilstrekkelig i forhold til hva Stortinget forutsatte av nødvendig finansiering ved innføring av vanndirektivet i EØS-avtalen, og det innebærer at Norge fortsatt vil være kraftig på etterskudd i arbeidet med å nå felleseuropeiske miljømål for våre vannressurser. • Det er foreslått kun 2. mill. kr i ny tilskuddsordning for klimatilpasningstiltak i kommunene over Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, noe som fremstår som et meningsløst lavt beløp i forhold til behovene. • Forslag til nasjonal biogasstrategi ble lagt frem samtidig med budsjettforslaget, og det er foreslått 10 mill. kr til gjennomføring av ny biogasstrategi over Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon. • Det er foreslått en bevilgning på 230 mill. kr til Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, som er en økning på 50 mill. kr. Innspill til Stortingets budsjettbehandling Norsk Vann deltok 6. november i de to mest relevante budsjetthøringene på Stortinget for å påvirke til at vannområdet blir prioritert høyere i endelig statsbudsjett for 2015. I helse- og omsorgskomiteens høring av budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet var Norsk Vanns hovedbudskap følgende: Norsk Vann anmoder komiteen om å øremerke 15 mill. kr til en statlig satsing på drikkevannet, da det er avgjørende for folkehelsen og for gjennomføring av nye, nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse». I energi- og miljøkomiteens høring av budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet var Norsk Vanns hovedbudskap følgende:

bulletin 4-2014

Norsk Vann ber komiteen: • styrke budsjettet for 2015 med 40 mill. kr til overvåking samt 20 mill. kr til vannforvaltningsarbeidet, herunder finansiering av prosjektledere lokalt og utredning av incentiver for kommunale avløpsanlegg og spredte avløp med urimelig høyt kostnadsnivå • øke bevilgningene til klimatilpasningstiltak, herunder øremerke minst 4 mill. kr til lovutvalget på overvannsområdet samt sørge for en betydelig økning av tilskuddsordningen for utredning og nettverk for klimatilpasningstiltak i kommunene • hensynta våre innspill i sine kommentarer til budsjettforslaget på biogassområdet Norsk Vanns skriftlige innspill til komiteene kan lastes ned fra www.norskvann.no i nyhetsoppslag 7. november. Der er det også lenke til relevante klipp i Stortingets videoarkiv, dersom man vil se opptak av Norsk Vanns innlegg i budsjetthøringene.

Ny lov om klageorganer i forbrukersaker I høringsuttalelsen til forslag om ny lov om klageorganer i forbrukersaker påpeker Norsk Vann at man bør opprettholde dagens ordning med behandling klager på beregningsgrunnlag for gebyret i kommunestyret eller det organ kommunestyret delegerer myndigheten til (formannskap/ teknisk hovedutvalg/særskilt klagenemnd) og at klager på selve tjenesten avgjøres av Forbrukertvistutvalget. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om klageorganer i forbrukersaker er et ledd i å utvide systemet for utenrettslig klagebehandling av saker mellom forbruker og næringsdrivende og er en oppfølging av to rettsakter fra EU i 2013. Det innebærer blant annet at Forbrukerrådet skal tilby mekling mellom forbruker og næringsdrivende i forbrukersaker hvor det ikke er opprettet annet særskilt tilbud. Det nye tilbudet vil bestå av mekling uten mulighet for videre behandling hos Forbrukertvistutvalget. Dersom det ikke oppnås et meklingsresultat innen fristen, vil partene måtte bringe saken inn for ordinær domstolsbehandling. Forbrukerrådet skal dermed både mekle i saker etter forbrukertvistloven (som i dag), med mulighet for partene til å bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget, og i saker hvor mekling er eneste tilbud før eventuell domstolsprøving. Norsk Vann påpeker at det ikke er behov for å endre dagens ordning hvor klager på beregningsgrunnlaget for gebyret håndteres enten av kommunestyret eller av det organ kommunestyret delegerer myndigheten til (formannskap/teknisk hovedutvalg/særskilt klagenemnd), og klager

på selve tjenesten, typisk dårlig vannkvalitet eller feil vanntrykk, avgjøres av Forbrukertvistutvalget. Lovutvalget på overvannsområdet har i sitt mandat å beskrive og vurdere behovet for å regulere kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vannog avløpstjenester. Det påpekes at behovet for eventuelle endringer i klageordninger må ses i sammenheng med dette lovarbeidet.

Vannforvaltningsplaner Norsk Vann har gitt en samlet uttalelse til de 11 regionale vannforvaltningsplanene som er på høring fram til 31.12.2014. Hovedutfordringen med vannforskriften er fortsatt finansiering av arbeidet. Høringsdokumentene avdekker behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet. Norsk Vanns høringsuttalelse omtaler de viktigste utfordringene sett fra vannbransjens ståsted. Kommunene har også andre roller og interesser, som ventelig vil bli ivaretatt i høringsuttalelsene fra KS og den enkelte kommune. Norsk Vanns uttalelse er avgrenset til et generelt, overordnet nivå, og henviser til våre medlemmers uttalelser når det gjelder konkrete innspill til det enkelte høringsdokument. En helhetlig tilnærming til vannforvaltning, som vannforskriften legger opp til, vil være positivt for vannforsyningen, som med en god implementering vil kunne få fordeler av bedre kvalitet i drikkevannskildene. For kommunalt avløp vil vannforskriften medføre skjerpede krav og at flere tiltak må framskyndes, bl.a. økt tilknytning til kommunalt avløpsnett, innfrielse av strengere rensekrav, og økt fornyelse av ledningsnettet. Flere kommuner vil få en kraftig økning av allerede høye avløpsgebyrer for innbyggerne. For avløp fra spredt bebyggelse, som omfatter 16 % av befolkningen og 330.000 avløpsanlegg, er det behov for omfattende utbedringer. Forutsatt at halvparten av anleggseierne må gjennomføre tiltak på om lag 100.000 kr, er totalbehovet for investeringer på dette området alene på 16 mrd. kr. Hovedutfordringen med gjennomføringen av vannforskriften er fortsatt finansering av arbeidet. Norsk Vann mener høringsdokumentene viser det store behovet for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. Siden vanndirektivet ble innlemmet i norsk

bulletin 4-2014

Høringsuttalelser lov er det et akkumulert etterslep i statlige bevilgninger til arbeidet på om lag 300 mill. kr, noe som har medført et for dårlig kunnskapsgrunnlag, manglende gjennomføringsevne og risiko for investeringer i feil tiltak, slik at man ikke når miljømålene for vannforekomstene på en kostnadseffektiv måte. En annen hovedutfordring er at forvaltningsplaner med tiltaksprogram viser at man i for liten grad har evnet å kartlegge, kostnadsberegne og prioritere de tiltak som vil gi en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av vannforskriften. Før tiltaksgjennomføringen skal starte i 2016 må derfor økonomiske og juridiske avklaringer være på plass, med egnede virkemidler og incentivordninger for å sikre nødvendig tiltaksgjennomføring i de ulike sektorene som berøres av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Norsk Vann anbefaler alle medlemmer å engasjere seg i høringen i egen region. Lenke til høringssvar, tidligere artikkel om høringen og oppslag om mal for saksfremlegg til bruk i høring av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram som KS sendte ut i oktober finnes på norkvann.no.

Søknadsfrie bygninger må ikke plasseres over VA-ledninger I høringsuttalelse til endringer i byggesaksforskriften påpeker Norsk Vann at garasjer og andre søknadsfrie bygninger ikke må plasseres over ledninll ger i grunnen. I tillegg gjentar Norsk Vanns sin oppfordring til departementet om å tydeliggjøre i hvilken grad å legge, skifte ut og reparere vannog avløpsledninger er søknadspliktige tiltak. Samtidig fremheves det at utskifting av rør og ledninger i forbindelse med rehabilitering og omlegging/separering i eksisterende trase, bør inkluderes blant tiltak som ikke krever søknad og tillatelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i byggesaksforskriften er en konkretisering av endringene i plan- og bygningsloven som ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2014. Norsk Vann uttrykte, både i sin høringsuttalelse til departementet og under Stortingets behandling, bekymring for at lovendringen vil øke utfordringen med overbygging av ledninger.

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

I høringsuttalelsen støtter Norsk Vann at det settes et eksplisitt krav om at garasjer og andre bygninger som unntas søknadsplikt ikke må plasseres over ledninger i grunnen. Norsk Vann gjentar samtidig oppfordringen fra høringsuttalelsen til endringer i plan- og bygningsloven om at departementet bør tydeliggjøre i hvilken grad å legge, skifte ut og reparere vannog avløpsledninger er søknadspliktige tiltak. Utskifting av rør og ledninger i forbindelse med rehabilitering og omlegging/separering i eksisterende trase bør inkluderes blant tiltak som ikke krever søknad og tillatelse.

Endringer i geodataforskriften må ses i sammenheng med andre prosesser

I høringsuttalelsen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet peker Norsk Vann på at arbeidet med geodataforskriften må ses i sammenheng med arbeidet med SOSI-standardisering og med kommende krav til geodata for ledninger i grunnen gjennom kart- og planforskriften. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i geodataforskriften, som følge av endringer i EU-forordning under INSPIRE-direktivet. I Norsk Vanns høringsuttalelse pekes det på at det per i dag ikke er avklart hvordan geodataforskriftens bestemmelser vil gjelde på vannog avløpsområdet. Norsk Vann viser til tidligere høringsuttalelser og arbeider på området og ber departementet vektlegge dette i det videre arbeidet med bl.a. geodataforskriften.

Forskuttering av leie til nettselskaper NVE har hatt forslag til endring av avregningsforskriften ute på ny høring. Norsk Vann har igjen påpekt det urimelige i at sikre betalere, som vannog avløpsvirksomheter, må forskuttere store beløp til nettselskapene. Etter å ha mottatt høringsuttalelser på et tidligere forslag til endringer i avregningsforskriften i januar 2014, sendte NVE ut et nytt forslag til endringer på høring. Forslaget gikk fortsatt ut på at forbrukere skulle avregnes for nettjenester og elektrisk energi etterskuddsvis. Direktoratets argumenter for etterskuddsvis fakturering under første høringsrunde var: • Etterskuddsvis fakturering vil hindre at kraftleverandørene kan kreve forskudd med urimelig høye pris- og forbruksanslag til ugunst for sluttbrukerne.

bulletin 4-2014

• Sluttbrukeren vil unngå å bli påført et økonomisk tap om kraftleverandøren skulle gå konkurs, slik tilfellet er ved forskuddsfakturering. • Problemer med til dels svært kompliserte fakturaer vil opphøre, da det ikke lenger vil være behov for prognosering av fremtidige priser og forbruk, med korrigeringer mot realiserte priser og forbruk. • Kraftproduktene bli mer sammenliknbare, da det ikke lenger skilles mellom faktureringsmetoder, og sluttbrukerne vil således være bedre rustet til å foreta gode valg. • Etterskuddsvis fakturering basert på faktisk forbruk vil i større grad bevisstgjøre sluttbrukerne og bidra til en mer rasjonell energibruk Som i første høringsrunde mente Norsk Vann etterskuddsvis fakturering må omfatte andre enn forbrukere, så lenge de er sikre betalere. I dag stiller eksempelvis Vestfold Vann IKS til enhver tid et «lån» i størrelsesorden kr 400 000,- til nettselskapet. Alternativt mener Norsk Vann det bør det forskriftsreguleres at renteinntekten for forskuddsinnbetalingene tilbakeføres til sluttbruker.

Høringer

Standard om avstandskrav til ledninger i grunnen Ny Norsk Standard om avstandskrav for ledninger i grunnen vil bli et viktig verktøy for bedre samordning av ledningsarbeider, men må fortsatt forbedres på en rekke punkter før den utgis. Norsk Vann har avgitt en høringsuttalelse i samråd med Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen. Norsk Vann har vært aktiv i initieringen av et standardiseringsarbeid for bedre samordning av ledninger i grunnen. Se tidligere omtale av arbeidet på norskvann.no. Standarden vil være et svært viktig verktøy for bedre samordning av ledninger i grunnen. Forslag til ny Norsk Standard om avstandskrav mellom ledninger i grunnen har vært ute på formell høring. Norsk Vann har avgitt en høringsuttalelse til forslaget, i samråd med Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen. Uttalelsen peker på en rekke forbedringspunkter og kan lastes ned på norskvann.no.

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringer.

Endringer i IKS-loven Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper på høring. Høringsfristen er satt til 5. februar. Norsk Vann ønsker innspill fra andelseierne. KMD foreslår at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset deltakeransvar. Videre vil KMD åpne for at interkommunale selskaper kan tas under ordinær konkursbehandling etter lov om gjeldsforhandling og konkurs. Det foreslås også nye regler om selskapskapitalen og regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort. Det foreslås også å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital. Endringene skal sikre at loven er i tråd med forpliktelsene vi har gjennom EØS-avtalen. ESA stilte i 2004 spørsmål til norske myndigheter om IKS-lovens ansvarsregler var i strid med statsstøtteforbudet i EØS-avtalen artikkel 61 (1).

– Den statsstøtterettslige usikkerheten ved IKS-lovens ansvarsform er så stor at jeg mener loven må endres. Endringen vil også sikre like konkurransevilkår for andre selskaper, som er i de samme markedene som de interkommunale selskapene, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Norsk Vann har tatt kontakt med KS Bedrift og Avfall Norge i denne høringen for en god dialog. Vi vil også bruke samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann og våre IKS-medlemmer som referansegruppe i arbeidet med høringsuttalelsen. Høringsfristen er 5. februar. Norsk Vann ønsker innspill fra andelseierne tidlig i fasen, slik at høringsuttalelsen ogås kan brukes lokalt. Innspill sendes til avdelingsleder samfunnskontakt Thomas Langeland Jørgensen, på epost thomas.langeland.jorgensen@norskvann.no

bulletin 4-2014

Oppstartsmøte i Stortingets vanngruppe

Vann på Tinget!

Noen av stortingspolitikerne som deltok på oppstartsmøtet: Ola Elvestuen (V), Liv Signe Navarsete (Sp), Karin Andersen (SV), Eirik Milde (H), Svein Erik Lauvås (Ap) og Ketil Kjenseth (V).

For norsk vannbransje var torsdag 16. oktober en milepæl. Det var datoen for oppstartsmøte og opprettelsen av Stortingets vanngruppe. Stortingsrepresentant fra Oppland Venstre, Ketil Kjenseth, ble valgt til vanngruppas leder.

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Vann er en grunnleggende ressurs for innbyggere og næringsliv. Kvalitet på drikkevann, rene badeplasser, fiskemuligheter og friluftsliv langs vann, elver, fosser og fjorder er viktig for helse og livskvalitet. Godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressurser er avgjørende for oppdrett og fiskeri, vannkraft, landbruks- og næringsmiddelindustri, både i produksjon og i markedsføring. Norges unike vassdrags- og fjordlandskap er en av de viktigste attraksjoner for reiselivsnæringen.

Vann har mange brukere og utsettes for mange påvirkninger, og er derfor sentralt i mange lovgivningsprosesser og andre politiske prosesser innen helse, miljø, energi, næring, klima, beredskap, økonomi, kommunal forvaltning mv. I tillegg medfører klimaendringene at håndtering av flom og overvann blir et stadig viktigere tema. Vannseminar Initiativtaker og nyvalgt leder av vanngruppa Ketil Kjenseth ønsket velkommen til oppstartsmøte for vanngruppa og til vannseminar på

Stortinget. Leder i Energi- og miljøkomiteen, Ola Elvestuen, innledet om temaet vann og dets betydning. Fokuset på vann både nasjonalt og internasjonalt har økt. Tema som klimaendringer med fokus på økt nedbør, havnivået og reduksjon av fiksebestanden er viktige. Elvestuen snakket også om «de hemmelige tjenestene» i kommunal regi og arbeide med det kommunale vannog avløpsnettet, vannkilder og renseanlegg som viktig infrastruktur ved utvikling av byer og tettsteder. Investeringsbehovet frem mot 2030 ligger på 490 milliarder kroner. For øvrig

bulletin 4-2014

Jan Guillou

Brobyggerne Stortinget vedtok å bygge Bergensbanen over Hardangervidda i 1894. Dette var en gigantisk investering i infrastruktur, budsjettet tilsvarte et helt norsk statsbudsjett. Forslaget om bygging av en jernbane mellom Oslo og Bergen ble første gang fremsatt i Bergensposten i 1871. Artikkelen vakte betydelig oppsikt, og førte til en langvarig diskusjon om sporvidde og trasévalg. Allerede i 1872 ble Bergens Jernbanekomite opprettet. En alvorlig bekymring i komiteen var om det var mulig å rekruttere ingeniører med tilstrekkelig kompetanse til et så teknisk og ingeniørvitenskapelig krevende prosjekt. Dette er utgangspunktet for den svenske forfatteren Guillou’s roman Brobyggerne. Han beskriver de kondisjonerte bergenserne som møtes i herreklubben Den gode Hensikt og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Tre unge og farløse brødre fra Osterøy har utmerket seg som læregutter på et repslageri i byen. Etter et par år på Bergen katedralskole blir guttene sendt til den Tekniske høgskolen i Dresden, som var ansett for å kunne gi den beste høyere tekniske utdannelsen på den tiden. Alle kostander ble bekostet av Den gode Hensikt. Forutsetningen var at guttene etter fullført utdannelse skulle komme tilbake og ta jobb på Bergensbanen.

fokuserte Elvestuen på vannforskriften, energiproduksjon og biogass av slam som viktige tema for denne vanngruppa. Faglige innledninger Deretter var det invitert til faglige innspill fra Miljødirektoratet og åtte organisasjoner på ulike områder. Følgende holdt innlegg: – Nasjonal samordner Anders Iversen fra Miljødirektoratet – Avdelingsdirektør samferdsel, plan og miljø Lasse Jalling fra KS – Direktør Toril Hofshagen fra Norsk Vann

Under oppholdet i Dresden skjer det imidlertid ting i brødrenes kjærlighetsliv som gjør at kun den eldste kommer tilbake til Norge og Bergensbanen. De to andre havner i Afrika og England. I boka beskriver Guillou på en innlevende måte de ulike utfordringene pionerene på jernbanebygging møtte både i Afrika og det norske høyfjellet. Boka får en ekstra dimensjon ved at handlingene er satt inn i en storpolitisk kontekst fram imot og under 1. verdenskrig.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Brobyggerne kan varmt anbefales for alle mfunnsutvikling i som er opptatt av samfunnsutvikling skjæringspunktet mellom ingeniørvitenskap, kjærlighet og storpolitikk, og hvordan dette påvirker menneskeskjebner. Hvis du ønsker å re følge brødrenes videre historie fram til utbruddet av 2. verdenskrig anbefales ‘Dandy’ og ‘Mellom me rødt og svart’ av samme g! forfatter. God lesning!

– Næringspolitisk rådgiver Magne Fauli fra Energi Norge – Leder Torfinn Opheim fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner (LVK) – Styremedlem Bjørn Gimming fra Norges Bondelag – Adm. direktør Geir Ove Ystmark fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) – Generalsekretær Christian Steel fra Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) – Teamleder Hilde Reine fra Vannregionmyndigheten Vest-Viken og Buskerud fylkeskommune

Årlige vannseminar Det ble tid på slutten av seminaret for en kort runde med spørsmål og kommentarer. Det kom innspill på tema for neste seminar; kompetanse, forskning og rekruttering. Det ble videre foreslått at Stortingets vanngruppe møtes 1 – 2 ganger i året for et faglig vannseminar. Medlemmene av vanngruppa skal selv ta en diskusjon på formål og arbeidsform.

Det praktiske bulletin 4-2014 LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Hvor ligger potensialet for forbedringer av kvalitet?

Kvalitetsforbedring basert på erfaring og produktutvikling | AvTerje Reiersen, Basal AS Det var veldig interessant å lese forrige artikkel fra «Det praktiske ledningshjørnet» om Kvalitetsfokus i prosjektgjennomføringen. Samtidig ble det klart for meg at i tillegg til god planlegging, er en av suksessfaktorene for forbedring av kvalitet å trekke veksler på alle aktører i planleggings-, bygge- og driftsfasen av et ledningsanlegg. Med bakgrunn i et nært samspill mellom disse aktørene kan man endre praksis og forbedre produkter gjennom produktutvikling, og innen sistnevnte område har Basal sammen med eierbedriftene våre hatt sterkt fokus de senere år. Mitt inntrykk er at det fortsatt er mye å hente på dette området. Særlig driftspersonell vet hvor skoen trykker når det gjelder mangler ved prosjektering og utførelse, eller produkt. Mitt inntrykk er at man lytter for lite til erfaring fra driftspersonell. Stafettpinnen går derfor videre til en kommune med mye driftserfaring, Olav Nilssen i Trondheim kommune.

Fra vårt ståsted som produktleverandører tror jeg at samhandling og dialog mellom de forskjellige aktørene innen VA-faget er en av de viktigste forutsetningene for å sikre god kvalitet på et ledningsanlegg. Jeg tenker ikke bare på at produktene skal ha akseptabel funksjon. De skal være robuste og ha lang levetid, være enkelt å installere, samt at de ikke skal kunne brukes feil. Av den grunn vil jeg komme inn på noen av de viktige momentene som er vesentlige for oss i relasjon til de forskjellige aktørene. Rådgivende ingeniør Når det gjelder anbud gjør konsulentene en bra jobb og anbudene er overveiende entydige, slik at pris kan tilbys på samme grunnlag. Men særlig vannkummer kan gi oss større utfordringer når det gjelder beskrivelse og produktløsninger. Sammen med våre leverandører har vi utviklet prefabrikkerte vannkummer med forankringskonsoll. Disse er utviklet etter det prinsippet at hvis en kum har en konsoll hvor for eksempel ledningsdiameteren som skal forankres er DN200, har vi dimensjonert kum og konsoll for en last tilsvarende

største kraftbilde denne dimensjonen kan gi. Så opplever vi fra tid til annen at kummene senere prosjekteres med større laster. Særlig er det vanlig med dimensjonsovergang til større dimensjon ut fra forankret rørdel i konsoll. Dette påfører konsoll og kum større belastning enn det konstruksjonen er beregnet for. Det groveste tilfellet jeg har registrert er forankring av flensekryss DN300 med overganger som til slutt ender i en helsveist 710mm PE-ledning. Her var lastforutsetningene overskredet med en faktor på over 3. I slike tilfeller burde det lyse en varsellampe hos den prosjekterende. Også forankringskrefter fra sveiste rør, samt moment fra bend som ikke er forankret blir oversett. Vi ser nok også at konsulentene er utsatt for prispress i sin tilbudsfase, og at konsekvensen av dette gir beskrivelser med tidvis for liten detaljeringsgrad, som både fører til merarbeid for tilbyderne (les betongrørprodusentene), samt at anbudet ikke er entydig slik at leverandørene i for stor grad kan levere løsninger med for dårlig kvalitet.

Ledningseier Offentlige ledningseiere som kommuner og vegvesen sitter på kompetanse, som hos enkelte, i mye større grad kunne ha blitt lagt til grunn ved planlegging og bygging av ledningsanlegg. Det at ledningseiere har fått svekket posisjon ved at utbyggingsavdeling og driftsavdeling (vegvesen) til dels har blitt utfaset, svekker i betydelig grad den kompetansen man kunne nyttiggjort seg ved planlegging og bygging av nyanlegg. Både Basal, men kanskje særlig våre eiere, har de senere år utviklet en rekke nye produkter basert på innspill fra ledningseiere. Personlig har jeg særlig blitt inspirert av den kompetansen som befinner seg hos de som følger opp ledningsanleggene etter at de er bygd. Derfor har kontakt med driftspersonell og inspirasjon fra Rørinspeksjon Norge betydd mye for meg. Dessverre er mitt inntrykk at driftspersonell i alt for liten grad blir involvert i materialog produktvalg ved bygging av nyanlegg. En av mine fanesaker har vært at den største kilden til å utvikle bedre og mer robuste produkter med

bulletin 4-2014

lang levetid og minst mulig driftsbehov ligger i tett dialog med driftspersonell og rørinspektører! Som eksempel på produkter som har sin bakgrunn i inspirasjon fra ovennevnte miljøer er pågående utvikling av ny vannkonsoll, samt renneløpskum type Briljant. Også suksessproduktene Optikum og ny dykker til sandfang er utviklet med inspirasjon fra samme miljøer. Entreprenør Entreprenøren er den aktøren vi har minst dialog med i Basal. Dog er det vanlig at jeg blir bedt om å bistå i de tilfellene det har oppstått skade på produktene i anleggsfasen, og som ikke umiddelbart har hatt forklarlige årsaker. I mine nær 30 år i betongrørbransjen har jeg heldigvis kun vært på et fåtall skadebefaringer. Med ett unntak har disse tilfellene vært forårsaket av til dels betydelig overbelastning under anleggsdrift. Ut fra forutsetningen i disse tilfellene burde skadene vært dramatiske, men det at betongrør er robuste og har stor styrke har hindret dette. For å unngå slike hendelser er nødvendige tiltak nå beskrevet i NS 3420, Håndbok 018 og i Basal Leggeanvisning. Selv om Basal i utgangspunktet har liten dialog med entreprenørene, har eierbedriftene desto større kontakt. Blant annet er Basal Pipelifter et resultat av kreativt samarbeide mellom entreprenør og betongrørprodu-

sent. Dette er et leggeverktøy som gjør legging mer rasjonelt, samt mye tryggere ved at behov for personell i grøft under legging av rør kan reduseres og til dels elimineres. Litt morsomt er det at dette norske verktøyet i 2012 vant den engelske vannindustriens prestasjonspris for beste tiltak innen HMS. Også på en rekke andre og dagligdagse produktløsninger og tilpasninger bistår produsent til mer rasjonelle løsninger i byggefasen. Produktutvikling I mine første år i betongbransjen ble vi oppfattet som veldig trauste med liten nyskapning. Derfor har det vært spesielt motiverende det siste ti-året å se den enorme utviklingen som har skjedd innen produktutvikling. Jeg kunne ha nevnt en rekke produkter som har kommet på markedet de siste årene, men velger å komme litt inn på de fire produktene som kort er omtalt tidligere i denne artikkelen: • Dykker: Bakgrunnen for å utvikle en ny dykker kom som følge av flere og flere tilbakemeldinger om at utløpet frøs igjen (bilde 1). Problemet var at hvis vannspeilet frøs ville utløpet blokkeres og driftspersonell måtte ut for å tine. Bakgrunnen for at problemet har økt har sannsynligvis sin bakgrunn i endret klima – den ene dagen er det kaldt, neste dag regner det. Vi utviklet da en dykker i PP i samarbeide med Hallingplast. Lokket på tine-stussen fås i en lett variant. Lokket er hengslet og vil derfor heve seg hvis

Bilde 2

Briljant er en monolittisk støpt betongkum hvor renneløp og rørtilknytning kan tilpasses ethvert rørmateriale fra DN110-1400.

Dykker i PP med «lett lokk» er elsket av montøren på grunn av lav vekt og av driftspersonell ved at tining av utløp er unødvendig.

vannstanden i kummen stiger. På denne måten får man et nødoverløp i de tilfeller vannspeilet har frosset. Samtidig opprettholdes dykkerens funksjonsegenskaper ved normale driftsforhold, slik at man unngår lukt, flytestoffer og frostgjennomslag til avløpsnettet. • Briljant: Dette er en ny bunnseksjon under utvikling i kumdimensjon 1000, 1200 og 1600 for rørtilkobling DN 110-DN1400 (bilde 2 og 3). Kummen blir monolittisk støpt (støpt i en operasjon) og tilpasset betongrør, PVC/PP, X-Stream og Pragma med korrekt integrerte rørmuffer i kumvegg. Systemet gir mulighet til utrolig fleksibel utforming av renneløp, med betydelig redusert falltap som resultat og alltid full rennehøyde. • Optikum: Også denne kummen er utviklet på bakgrunn av innspill fra ledningseiere/driftspersonell, samt

Bilde 3

Briljant renneløp freses ut av EPS og er en del av støpeformen for kummen.

bulletin 4-2014

en etterfølgende masteroppgave fra NTNU hvor falltap i ledningsnett og kum ble vurdert. Kummen har vært en suksess (bilde 4). Blant annet fikk vi tidlig tilbakemelding fra Trondheim kommune om at oppstuvingsfaren var mindre i Optikum i de tilfellene man benyttet plastrør og hvor vannføring og rørdiameter var liten, enn tradisjonelle renneløpskummer med betongrenner. • Vannkum med ny forankringskonsoll: Det er et stort behov for å kunne foreta dimensjonsøkning av vannledning ut fra forankret rørdel/kombiventil, samt forankring av helsveiste PE-rør i konsoll. Dette er forhold som gir økt belastning på konsollen. Ulefos Esco og Basal har samarbeidet for å utvikle en konsoll som er dimensjonert for dette (bilde 5). Kummen og konsollen er nå dimensjonert og klar for uttesting, og vi regner med at kummen er klar til levering tidlig på nyåret.

Bilde 4

Optikum er en betongkum med integrert renneløp og rørmuffer i plast. Bilde 5

Avslutning Et forhold som kanskje er vel så viktig å ha fokus på som forbedring av kvalitet, er å dimensjonere ledningsanleggene for et tøffere klima og mer nedbør. Da er det viktig at ledningsanleggene har tilstrekkelig kapasitet og at produktløsningene er robuste og sterke. Vi vil få mer veksling mellom regn og snø, kulde og varme. Det vi har sett klare tendenser til er at dette påfører rør og kummer større belastninger fra ekstreme nedbørhendelser, men også fra frost og tele. Slike forhold er viktig å ta med i et kvalitetsperspektiv når vi snakker om ledningsanlegg for vann og avløp.

Ny og sterkere konsoll som tåler dimensjonsovergang, samt forankringskrefter fra sveiste rør.

For de som vil lese mer om hva som skjer innen produktutvikling eller andre nyheter innen betongrørområdet, se VA-Forum, www.vaforum.no.

bulletin 4-2014

Nytt prosjekt fra Norsk Vann er under utarbeidelse

Veiledning for VA i fritidsbebyggelse | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Det har vært en enorm vekst i hyttemarkedet de senere årene. Antall hytter som bygges og størrelsen på hyttene øker. Likeså gjør kravet til sanitærteknisk standard. Dermed øker også vannforbruket og behovet for rensing av avløpsvann. Parallelt med denne samfunnsutviklingen skjerpes kravene til helhetlig vannforvaltning og kommunene må iverksette tiltak for å besørge at forurensningen reduseres og vannkvaliteten i vannforekomstene bedres. Denne høsten har vi derfor igangsatt et etterlengtet arbeid. Prosjektet tar for seg en rekke utfordringer forbundet med fritidsbebyggelse, blant annet gjennomgang av regelverk, planlegging, prosjektering, drift og tilsyn. Vi ser på forhold som berører vann så vel som avløp. Arbeidet skal ferdigstilles i juni 2015. I styringsgruppa for dette prosjektet sitter Elin Tangen, Hemsedal kommune, Nina Rukke, Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen, Hilde Henriksen, Nordreisa kommune, Hilde Stuestøl, Åseral kommune, Erling Heggøy, Driftsassistansen i Hordaland og Terje Farestveit, Miljødirektoratet. Fra Norsk Vann er det Gjertrud Eid som er prosjektleder.

Har du innspill til dette arbeidet vil vi gjerne høre fra deg så snart som mulig. Ta kontakt med vår konsulent i Rambøll: Steinar Skoglund, steinar@skoglund.no eller tlf: 992 94 599.

Stolte fagoperatører i kjemiprosessfaget! Kristian Nordstad og Espen Aanerud har avlagt fagprøve i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. De har vært med i Norsk Vann sitt pilotprosjekt der elever fra den videregående skolen har gått i kryssløp fra faglig plattform Teknikk og industriell produksjon (TIP) til Kjemiprosessfaget på Vg3 (lærling i bedrift). De har fått den teoretiske opplæringen på Norsk Vann sine driftsoperatørkurs. Da de ikke hadde tverrfaglig eksamen i kjemiprosessfaget, har Kristian og Espen gjennomført et nyutviklet forkurs i kjemiprosess, slik at de fikk faglig balast til å gå opp til denne eksamenen som ga dem rett til å bli meldt opp til fagprøven. Vi gratulerer Kristian og Espen og lærebedriftene Hias IKS og Givas IKS !

Faglig ansvarlig Svein Bakken til venstre og Espen Aanerud (med fagbrev).

Kristian Nordstad (med fagbrev) til venstre og faglig ansvarlig Roy Rindal, driftskoordinator ved HIAS IKS.

bulletin 4-2014

Vestfold Vann og Tønsberg kommune

Lekkasjereduksjon i vannledningsnettet | Av Børge Bjørndahl, fagleder Vestfold Vann Høyt fokus og dedikert satsning har bidratt til at Tønsberg kommune i Vestfold kan dokumentere en betydelig nedgang i vannforbruket. Det er i hovedsak reparasjoner av vannlekkasjer som har bidratt til nedgangen. Fra en lekkasjevannandel i 2011 på 31 % har man med målrettet arbeid redusert dette til en lekkasjevannandel i 2013 på 22 %. Denne trenden ser ut til å fortsette og mye tyder på at lekkasjevannandelen for 2014 vil vise til ytterligere reduksjon. Målsetting for kommunen er en lekkasjevannandel på 20 %, i første omgang. ikke synliggjøres i form av vannoppkomme i terrenget eller som lavt trykk.

dƆŶƐďĞƌŐ ŬŽŵŵƵŶĞ dŽƚĂůƚ sĂŶŶĨŽƌďƌƵŬ Ċƌͬŵϯ

ϳ ϲϬϬ ϬϬϬ ϳ ϰϬϬ ϬϬϬ ϳ ϮϬϬ ϬϬϬ ϳ ϬϬϬ ϬϬϬ ϲ ϴϬϬ ϬϬϬ dƆŶƐďĞƌŐ ƚŽƚ͘ ϲ ϲϬϬ ϬϬϬ ϲ ϰϬϬ ϬϬϬ ϲ ϮϬϬ ϬϬϬ ϲ ϬϬϬ ϬϬϬ ϱ ϴϬϬ ϬϬϬ ϮϬϬϵ

ϮϬϭϬ

ϮϬϭϭ

ϮϬϭϮ

ϮϬϭϯ

ϮϬϭϰ

ϮϬϭϱ

Tønsberg kommune, måned-og årsforbruk vann 2009-2014.

Det er mange faktorer som sammen bidrar til at Tønsberg kommune kan rapportere betydelig lekkasjevannreduksjon. Aktivt lekkasjesøksprogram i samarbeid med lekkasjeleteravdelingen i Vestfold Vann er en av disse. Noe av det viktigste arbeidet som er blitt utført for å nærme seg målsetting er utarbeidelse av en detaljert lekkasjereduksjonsplan. Denne planen tar for seg alle elementer som skal til for å redusere vanntapet så mye så mulig. Sanering av gammelt vannledningsnett er selvfølgelig en stor og viktig del av dette arbeidet, men aktivt lekkasjesøk og aktivt arbeid etter plan om lekkasjereduksjon er nok den viktigste årsaken til at Tønsberg kommune kan dokumentere betydelig lekkasjevann reduksjon.

Overvåking av vannledninger med mikrofoner Tønsberg har etablert et system som kalles Permanet. Dette er et system med mikrofoner/lydloggere som står strategisk utplassert på vannledningsnettet, hvor funksjonen er å lytte etter lekkasjer på natten når forbruket er som lavest. Deretter sendes disse data automatisk med SMS-teknologi til en server, som enkelt forklart presenterer lekkasjedata for lekkasjeleteravdelingen på et WEB-basert kart alle dager i uken. Dette systemet har bidratt til å finne akutte lekkasjer tidlig. Dette igjen gir hurtig respons og reparasjoner går raskere enn tidligere. Det kan være store lekkasjer, men også relativt små lekkasjer blir fanget opp av dette systemet. Dette er ofte lekkasjer som

Smarte metoder for lekkasjereduksjon Et interessant prosjekt er satt i gang og etablert i sentrumsdelen av Tønsberg kommune. Dette er en del av planen for lekkasjereduksjon og går ut på aktiv styring av trykkreduksjon i en sone. Prinsippet består i å optimalisere trykket ned mot det laveste forsvarlige trykket til eiendommer og til normalt forbruk. En automatisert bypassventil vil parallelt sørge for å åpne for større trykk og vannmengde til brannvann eller ved større uttak, ved akutte behov. Dette er et prosjekt av stor interesse for de andre kommunene i Vestfold og det skal bli spennende og se resultater av dette når det er ferdig. Godt samarbeid mellom lekkasjeleteravdeling, kommunal drift og innbyggerne i kommunen En nøkkel til vellykket prosjekt og måloppnåelse er et godt samarbeid mellom faginstansene. Spisskompetansen hos lekkasjeleterne som forenes med teknisk er avgjørende for å få til planlagte oppgaver og mål. I Tønsberg kommune har Vestfold Vann et veldig godt samarbeid med Teknisk VA avdeling. Det kreves motiverte medarbeidere på et så viktig felt som lekkasjereduksjon i vannledningsnet-

bulletin 4-2014

Vestfold Vann er et interkommunalt selskap som produserer og distribuerer vann til 10 eierkommuner i Vestfold. Vestfold Vann sørger for at ca. 160 000 innbyggere daglig får vann i riktig mengde og god kvalitet. Det ble i 2011 gjort beregninger på at eierkommunenes lekkasjevannandel i snitt lå på 30 %. Det ble samtidig bestemt av eieren at andel lekkasjevann skal reduseres til 20 % i løpet av en planperiode. Vestfold Vann har egen lekkasjeleteravdeling bestående av 6 mann. Disse jobber utelukkende med lekkasjesøk og lekkasjeforebyggende arbeid i våre medlemskommuner.

Overvåkingsbilder, bakerst Otto Bård Jensen, fremst Børge Bjørndahl.

tet. Likeledes er det en målsetting for Vestfold Vann og Tønsberg kommune å ha et godt samarbeid med kommunens innbyggere. Det er en kjensgjerning at så mye som halvparten av de lekkasjer som blir funnet er private stikkledninger. Da er det viktig og formidle for huseierne som får beskjed om å reparere eller skifte ut stikkledningen sin at dette er til det beste både for huseierens egen del, men også for samfunnets. Det har betydelige fordeler å holde kommunens og innbyggernes vannledningsnett i orden, ikke minst med tanke på økonomisk besparelse. Utett ledning kan også medføre ødeleggelse av grunn og bebygget eiendom. Faren for innsug av forurenset vann ved trykkløst nett er et annet viktig element som må tas med i vurderingen. Jobber forebyggende Vannforbruket i ledningsnettet blir kontinuerlig overvåket. Små og store uregelmessigheter blir umiddelbart registrert. Lekkasjer synliggjøres ofte med økt nattforbruk og det er derfor viktig å ha rutiner som fanger opp avvik. Vi har gode muligheter for dette gjennom et overvåkingssystem og rutiner for kontroll og aksjon. Vi har etter hvert også fått konstruert gode automatiserte rapporteringsrutiner for nøkkeldata relatert til vannmengder og beregnede verdier for lekkasjevann. Vi jobber både forbyggende og etter blålysprinsippet,

og det er avgjørende at man har riktig verktøy ved beslutning om ressursinnsats. Alle skal ha lekkasjereduksjonsplan Denne planen skal inneholde mange elementer. Noe av det viktigste er klare målsettingstall for hva man aksepterer som lekkasjenivå. For de fleste kommuner vil vanndistribusjonsnettet være oppdelt i mindre soner. Dette er selvfølgelig avhengig av størrelsen på kommunen, men insitamentet i våre kommuneplaner vil være at disse vannsonene bør være så små som mulig. Dette for å få lettere kontroll på f.eks. nattfor-

bruk. Det vil videre være av stor betydning at alle soner i sin tur får klare beregnede målsettingstall med hensyn til mengdeverdier, minimum nattforbruk og akseptabelt nivå for lekkasjevann. Det vil også i disse planer inngå vurdering om trykkreduksjon der dette er mulig, etablering av overvåking i drift og overvåkningsanlegg, lekkasjereduserende tiltak på offentlig bygg, vannfontener og lignende med uttak fra vannledningsnettet, bruk av smartteknologi som f.eks. lydloggere, vannmengdeloggere med batteridrift og SMS-GPRS-kommunikasjon for utilgjengelige vannmålere og f.eks. fabrikkmålere.

bulletin 4-2014

Anleggsarbeider i Stavanger

God informasjon og serviceinnstilling gir fornøyde innbyggere | Av Leiv Molven, Stavanger kommune Plan og anleggsavdelingen i Stavanger gjennomfører årlig flere vei-, vannog avløpsprosjekter i byens gater og inne på den enkelte grunneiers eiendom. Dette medfører en stor belastning for de beboere som blir berørt av arbeidet i form av støy, støv, anleggsveier, provisorisk vannledning og stengt veiadkomst til eiendommen. Her beveger vi oss på hjemmebanen til våre innbyggere og det er en utfordrende oppgave for Plan og anlegg å minimalisere disse ulempene. For å ta temperaturen på folks oppfatning, gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant berørte beboere i 4 ulike boligområder, hvor slikt anleggsarbeid er gjennomført.

I forbindelse med planoppstart sendes det brev til berørte grunneiere, der vi informerer om bakgrunnen for prosjektet og at eventuelle spørsmål kan rettes til saksbehandler. Når anlegget nærmere seg oppstart deles det ut en informasjonsbrosjyre som informerer om prosjektet, fremdriftsplanen for gjennomføringen og ansvarlige personer som kan kontaktes i anleggsfasen. Med ønske om stadig forbedring av plan- og anleggsgjennomføringen ber vi om

konstruktive tilbakemeldinger fra berørte beboere. Vi har over flere år mottatt mange hyggelige tilbakemeldinger fra beboere, som uttrykker sin tilfredshet med kommunens arbeid. Service og respekt Vi ønsket å gjennomføre en mer omfattende spørreundersøkelse om hvordan beboerne opplever ulike faser ved prosjektgjennomføringen. Vi er ikke kjent med at dette er gjort andre steder tidligere, så vi måtte

Eksempel på hyggelig tilbakemelding fra innbyggere i Stavanger

først utvikle spørreskjemaet i samarbeid med analyseinstituttet Epinion, som har gjennomført undersøkelsen. Hovedsakelig gjennomføres denne type prosjekter i egenregi, det vil si med egne mannskaper, men med innleide ressurser. Vår visjon «Sammen for en levende by» illustrerer vårt overordnede ønske om å samarbeide med alle aktører i det offentlige rom til beste for byens innbyggere. Våre verdier sier at vi skal møte innbyggerne med service og respekt. Vi skal være lyttende og tilgjengelig. Videre skal vi gi god og tilstrekkelig informasjon som skaper trygghet og forutsigbarhet. Prosjektgjennomgangen skal være preget av effektivitet og kvalitet. Sikkerhet og trafikkavvikling er selvfølgelig også sentrale tema når vi beveger oss inn i byens gater og i mange tilfeller inn i hagen til den enkelte berørte grunneier. Vi valgte ut fire anleggsområder, der vi hadde ferdigstilt anleggene, slik at beboerne kunne vurdere hele prosjektgjennomføringen. Dette gjaldt et omfattende separeringsprosjekt på Stokka i flere etapper, et tilsvarende separeringsprosjekt i området rundt Hjaltlandsgata på Eiganes, et prosjekt i Ragnhildsgata og et i Lindeveien. Alle prosjektene er utført i egen-

bulletin 4-2014

regi. Av 339 berørte husstand ble det oppnådd telefonisk kontakt med 105 (31 %), noe som i følge Epinion er en god respons og et representativt utvalg. Resultater fra undersøkelsen De fleste (82 %) husker å ha mottatt et brev om prosjektet i planleggingsog startfasen. En andel på 21% tok kontakt med Stavanger kommune etter at de fikk brevet. 69 % husker å ha mottatt informasjonsbrosjyren. Blant de som har mottatt brosjyren er det 90 % som har lest i den. 37 % har hatt kontakt med administrasjonen i Stavanger kommune. De som har tatt kontakt opplevde at administrasjonen var hyggelig og imøtekommende, at de fikk svar på spørsmål, og de opplevde god serviceinnstilling. De spurte opplever at de fikk god informasjon om anleggsarbeidet og at de var forberedt da anleggsarbeidet startet. De opplevde i noe mindre grad at de ble informert om framdriften i anleggsarbeidet. Andre del av undersøkelsen gjelder opplevelser i tiden da anleggsarbeidet pågikk. De spurte er i stor grad enige i at det ble utført faglig dyktig arbeid, at trafikkavviklingen i området var god og at anleggsområdet var godt sikret. Blant alle de målte faktorene rundt anleggsarbeidet er det anleggsarbeiderne som i størst grad blir vurdert positivt, hele 87 % er enige i at de var hyggelige og imøtekommende. Det er minst grad av enighet når det gjelder inntrykk av at arbeidet ble utført effektivt. Halvparten av de spurte har hatt graving og arbeid på sin eiendom. De som har hatt arbeid på sin eiendom er enige i at de har fått god informasjon om arbeidet og at de alt i alt har en positivt opplevelse av arbeidet som ble gjennomført. De spurte er enige i at området var ryddig og fint da anleggsarbeidet var ferdig, samt at området er blitt oppgradert. Mye er bra, men vi kan og vil bli bedre Undersøkelsen viser at berørte beboere i hovedsak er godt fornøyd med Plan og anlegg sin gjennomføring av prosjektene. Spesielt gledelig er det å

Utdrag av resultatene av spørreundersøkelsen i Stavanger. Innbyggerne er spesielt fornøyd med hyggelige og imøtekommende arbeidere.

registrere at informasjonen er god, at et overveiende flertall mener at våre medarbeidere oppfattes som hyggelige og imøtekommende, at de er faglig dyktige, at trafikkavviklingen er god og at anleggene er godt sikret. På disse spørsmålene gis det karakter bra/svært bra. To av temaene ligger også i grønn sone, men har et forbedringspotensiale. Det gjelder informasjon om fremdrift og oppfattelsen

av effektivitet. Vi vil nå forbedre informasjon om fremdrift ved å opprette en sms-forbindelse med berørte beboere ved oppstart av nye prosjekter. Vi vil også bruke den til å informere om status i fremdriften i prosjektet og gi annen relevant informasjon. En slik forventningsavklaring vil også kunne påvirke beboernes oppfatning av effektivitet.

Trange boliggater gir mange utfordringer for berørte innbyggere.

Foto Stavanger kommune

bulletin 4-2014

Lørenskog kommune på Facebook | Av Lone Skjønhaug, Lørenskog kommune Vi i Lørenskog kommune er stolte av at vi er Norges nest største kommune på Facebook. Vi har nå passert 8 300 likere og vi håper og tror at årsaken til at så mange liker oss er at vi har statusoppdateringer som interesserer og engasjerer. På Facebook forøker vi å ha statusoppdateringer som lørenskogingene vil ha og ikke informasjon som blir for faglig eller byråkratisk. Bilder med et enkelt budskap fra kommunen eller av ansatte og innbyggere ser ut til å være en favoritt. Et eksempel er statusoppdateringen med bildet av Håvard Bergheim til høyre/venstre i artikkelen. I løpet av en time hadde nesten 1000 personer sett det enkle budskapet vårt. Så kan man jo spørre seg om hva hensikten med en slik statusoppdatering er. For oss er det viktig å vise frem det arbeidet vi gjør og at rent vann i springen ikke er en selvfølge. Vi legger naturligvis også ut driftsmeldinger om vannkvalitet i badevannene, vannavslag og spylinger. Vi har også informert om konkrete pumpestasjoner der vi finner mye

1. Hvorfor bør man la vannet renne lenge fra en kran før man tar vannprøve? a) For å vannprøven skal bli representativ b) For at vannprøven skal ha samme temperatur som vannet i ledningen c) For å sjekke at vanntilførselen ikke er tett 2. Hvilken organisasjon er det som har ansvaret for godkjenning av vannverk?

ger tøy og søppel. Oppdateringer om om gravearbeider i veier som er er sterkt trafikkerte er heller ikke uvanlig. Slike driftsmeldinger får vi naturligvis ikke like mye respons på som bildet av om Håvard, men et sted mellom er 1000 og 2000 personer ser disse oppdateringene og det er god valuta for pengene når man tenker på att det kun tar 2 minutter å dele en lenke som alleredee ligger på hjemmesiden vår.r. Vi ser ofte igjen våre statusoppdateringer som notiser i lokalpressen, spesielt meldinger om vannavslag. Dette betyr at innbyggerne har flere kanaler der de kan få informasjon om at de S av oss, de blir uten vann. De får SMS ternett og kan se det på facebook/internett de kan lese om det i lokalavisen. Flere av politikerne i Lørenskog følger oss og vi ser at de ofte trykker liker og deler positive hendelser. Det at

politikerne følger med, gir oss en mulighet til å fortelle om oss og om den daglige driften. Kanskje kan dette bidra til å øke deres forståelse for vårt fag.

a) Nasjonalt Folkehelseinstitutt b) Mattilsynet c) Norsk Vann

a) Den første dagen b) Vannet var der fra før c) Den andre dagen

3. Når var verdens toalettdag? a) 22 mars b) 19 november c) Det finnes ingen slik merkedag

5. Hva er «Vann til Jul»? a) En motaksjon til Juleølens venner b) En hjelpeaksjon for de som har lite c.) Bruk av vannfylling i stedet for luft i racerhjul

4. I henhold til den kristne tro skapte Gud verden på 6 dager. Hvilken dag skapte han vannet?

Se svar side 50

Test deg selv med Tor Håkonsen, seksjonsleder på VAprosess i Norconsult.

bulletin 4-2014

Best effekt med kommunens ROSA KUMLOKK | Av Vivi Paulsen, overingeniør, Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune Kommunene Oslo, Asker og Bærum, samt renseanleggene VEAS og BEVAS har i flere år gjennomført informasjonskampanjer for å skape oppmerksomhet rundt hva som skal og ikke skal i avløpsrørene. I den siste Dovett-kampanjen ble rosafargede kumlokk med et tydelig budskap en stor suksess.

lokkene understreker kommunenes tilstedeværelse og infrastruktur på en fin måte. Fordi vi eier kumlokkene er de en unik og helt gratis kanal vi kan benytte for å nå frem til folk i bybildet, sier Vivi Paulsen, overingeniør i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune.

I årevis har kommuner over hele verden preget kumlokkene sine med informasjon, men det har enten vært byvåpen, tekniske koder eller lignende. I arbeidet med å fornye Dovettkampanjen ble det i samarbeid med kommunikasjonsbyrået Nucleus utviklet en ide om å benytte kommunenes egne kumlokk til å spre budskapet. Kumlokkene fikk fargen rosa med budskapet «Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i do» og bilde av en tegnet rotte. – Ved å vise budskapet vårt på kumlokkene kobler vi budskapet direkte til avløpsnettet, altså rett til sakens kjerne. Plasseringen av de rosa kum-

En utfordring for kampanjen er at korrekt bruk av do og utslagsvask er et klassisk lavinvolveringstema. – De færreste har et veldig bevisst forhold til, eller sterke følelser for, hvordan man bruker toalett og utslagsvask. Det var derfor urealistisk å få målgruppene til å involvere særlig i dette temaet, men det er viktig å skape oppmerksomhet rundt dette på slik en måte at man husker budskapet. En undersøkelse vi har gjennomført viser at det folk flest frykter mest av negative resultater fra feil bruk av toalett og utslagsvask er kloakkoversvømmelse (47 %) og rotter (20 %). Vi valgte derfor å bruke en animert rotte som en del av det grafiske uttrykket i kampanjen. Rotta ble brukt som et fryktelement for å koble til en negativ konsekvens med det å bruke toalettet feil. Altså, dersom du kaster noe annet enn bæsj, tiss eller dopapir i do, risikerer du å få besøk av rotter, forklarer Paulsen. Kommunenes egen «kumlokkkanal» var den beste I tillegg til rosa kumlokk, ble dovettkampanjen supplert med annonseplakater på holdeplasser, kinoreklame, digitale annonser på nett, mobil og Facebook., samt nye nettsider,

annonsering i lokale aviser og mediemedie omtale i riksdekkende og lokale medier. Resultater fra undersøkelsen som ble gjort i etterkant, viser at de rosa kumlokkene har vært det mest effektive virkemiddelet av alle kanalene som ble benyttet. Blant alle som har sett eller hørt noe om kampanjen svarer hele 60 prosent at de har sett rosa kumlokk i bybildet, og dette skiller seg tydelig ut fra de andre kanalene. Rangering av synlighet for enkelttiltakene er som følger: 1. Rosa kumlokk: 60 prosent 2. Plakat, trikk/holdeplass: 38,3 prosent 3. Redaksjonell medieomtale: 35,9 prosent 4. Reklameplakat Nasjonalteateret: 27,6 prosent 5. Sosiale medier: 25,1 prosent 6. Kinoreklame: 24 prosent 7. VG mobil: 15,2 prosent 8. Finn Eiendom mobil: 11,9 prosent

Kampanjen har lykkes godt i å få stor oppmerksomhet rundt budskapet til en lav kostnad. Den kreative ideen med bruk av kumlokk som budbringer, den rosa fargen og utrykk av budskapet på en enkel og oppsiktsvekkende måte, har vakt begeistring og engasjement både blant media og kommunenes innbyggere. – Vi har fått stor uttelling og oppmerksomhet på en effektfull og morsom måte. Og kommunene blir assosiert med noe positivt samtidig som budskapet kommer godt frem. Det var viktig for oss å ikke fremstå med en pekefinger-kampanje, avslutter Paulsen.

bulletin 4-2014

Historikk

Gategods i Bergen | Av Einar Høgmo, markedsansvarlig Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Tekniske elementer knyttet til etableringen av vann og kloakk har gitt særpreg til Bergens gater. Dette gategodset har vært med på å gi byen sin egen identitet, fordi utforming og fargebruk har vært ulikt andre byer i Norge. Utformingen av hydranten, kjeftesluket og bekkalokket med kapsellokk (lokk i lokk) er elementer vi begynte å bruke i Bergen tidlig på 1900-tallet. Nå har vi også fått et nytt spesiallaget bekkalokk, med en design som gjenspeiler motiver fra byen, populært kalt kulturbylokket.

Historikk I Bergen blir kaller vi kumlokk benevnt som for bekkalokk eller bekkelokk. Uttrykket kommer av at man la lokk over bekken. I gater og smau ble det benyttet trelokk før en begynte å benytte støpegods. Trelokkene ble flittig brukt av ungene til å spille syl*, til stor fortvilelse for vedlikeholdsetaten. Helt frem til 1960 årene lå det fremdeles trelokk i lite trafikkerte smitt og smau i byen.

Wilsons tegning av avløpslokk som nå er kalt Bergenmodell.

Fra begynnelsen av 1900-tallet startet man å bygge kummer i gråstein og sement, dekket med malmlokk. Ingeniør Ralph Wilson i Bergens vand- og kloakkvæsen designet i 1913 lette lokk i ramme så som kloakklokk, kapsellokk, gatevannssluk, rister og rammer i jern. I 1929 ble lokkene kjøresterke.

* Å spille syl (kaste kniv) var en guttelek. Så lenge «bækkelokkene» (kumlokkene) i byen var av tre, var dette den foretrukne arenaen for spillet, som fulgte strenge ritualer med forskjellige kast som måtte gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Man utførte øvelsene etter tur, den som tapte måtte ofte «gnage pinn», d.v.s. med tennene trekke opp en pinne som var slått ned i jorden.

Bekkalokk for kloakk var runde, mens lokkene for vann var firkantet med hull for kapsellokk. I 1972 ble Bergen slått sammen med nabokommunene, som brukte bekkalokk tilpasset Norsk Standard. Frem til 1981 brukte vi det såkalte Bergenslokket eller Bergen modell med diameter 640 mm, som er 4 mm mindre enn Norsk Standard. I 1974 leverte Ulefos jernstøperi de første flytende rammer. To år senere kom Furnes jernstøperi etter og Bergenslokket ble produsert etter Norsk Standard. I 1983 gikk man helt over til kumlokk med NS-standard og alle kummer med den gamle typen lokk ble skiftet ut. Fra 1990 begynte Furnes å levere lettere lokk, hvor materialet var duktilt støpejern. Bergens svar på Leonardo da Vinci Ralph L. Wilson (1872-1951) var mannen som bygget opp det moderne vannog kloakkvesenet i Bergen. Han ble ansatt i Bergen kommune i 1900 og fungerte fra starten som branningeniørens assistent for vannverket. Da vannog kloakkvesenet ble skilt ut fra brannvesenet i 1909, ble Wilson den første lederen for dette, en stilling han hadde frem til han gikk av for aldersgrensen i 1941. Til å begynne med var han nesten alene, staben var på tre mann. Wilson var en systematiker av rang. Han

fikk målt opp og beregnet alt som hadde interesse for vann og avløpsløsninger for byen. Wilson utarbeidet i 1913 den første omfattende plan for kloakksystemet i sentrum. I 1916 reiste han til Amerika og fikk med seg alt nytt innenfor mange disipliner, så det var ikke bare vann og avløp som nytte godt av turen, men også havnevesenet, veivesenet, sunnhetsvesenet og elektrisitetsverket. I 1918 la han frem en hovedplan for vannforsyningen til byen. Begge planene kom til å ligge til grunn for vannog kloakksystemet i de sentrale bystrøk frem til 1990-årene. Wilson var en mann med mange interesser. Han var tidlig ute med å fotografere og filme. Det er et stort billedarkiv etter han til stor glede for alle fotointeresserte. I tillegg var han en glimrende pianist. Bergen er spesiell Bekkalokk med kapsellokk har sin fordel ved at man enkelt kan betjene stengekraner og brannventiler fra gateplan. Sikkerhetsmessig er det en stor fordel at man slipper å gå ned i kummene. BILDE Det spesielle lokket med motiv fra kjente elementer i byen ble første gang snakket om i 1992. Det gikk fire år før saken kom opp på nytt. Lokket

bulletin 4-2014

ble satt i produksjon i år 2000 det året Bergen var europeisk kulturby, og logoen til Kulturby Bergen er derfor kommet med på dette spesielle lokket. Kulturbylokket som det kalles skal kun legges ned innenfor et begrenset område i sentrum. Gatevann Bergen er Europas mest nedbørsrike by med en gjennomsnittlig nedbørmengde på 2250mm i året. Til oppfanging å fange opp av gatevannet ble det fram til 1905 utelukkende anvendt ristekasser, laget av heller dekket med en smijernsrist med runde sprosser. Disse gav grus fra gaten adgang til hovedkloakkene, noe som forårsaket stor slitasje på rørene og mange tilstoppinger av ledninger og rister. Dette er grunnen til at man gikk over til større gatevannssluk, såkalte kjeftesluk. Vi finner kjeftesluket i mange byer verden over, men Bergen var lenge den eneste byen i Norge som anvendte dem. Ristene har i motsetning til kjefte-

sluket en tendens til å gå tett av for eksempel løvverk om høsten. Felles for alle gatevannsslukene er at vannet blir ført til en sandfangkum for å hindre at sand og andre løse gjenstander blir ført inn i ledningsnettet. Brannhydranter Hydranten, Brann, som er en moderne vannpost for brannvesenet, ble tegnet av Ralph Wilson i 1917. Hydranten er produsert i to utgaver med to eller fire uttak. Kappen på den er utsmykket med kommunens byvåpen plassert over en krans. På bunnen er det bølgemotiv. På originalutgaven er også teksten hydrant brann med. Denne er fjernet på de nye kappene. Hydranten finner du kun innenfor gamle Bergen sine grenser, altså før kommunesammenslåingen i 1972. Både utformingen og fargen er særpreget. Mens andre byer malte hydrantene hovedsakelig røde, er bergenshydranten malt i en skarp mellomgrønn farge som er mettet med grønt pigment. Fargepigmentene kom til byen med sjøfarende handelsmenn fra England, Holland og sydligere strøk. Fargepigmentene kunne derfor være fra Europa eller fra fjerntliggende kolonier i Asia eller Afrika. Det har vært tradisjon for bruk av sterke farger i Bergen, langt sterkere enn på Østlandet. Gatelyktene og andre byromsmøbler hadde samme farge, og fargen ble hetende Bergensgrønn.

Dagens situasjon Bergen kommune har et ledningsnett i dag som består av 900 km vannledninger og 1200 km avløps- og overvannsledninger. Det sier seg selv at det blir mye gategods knyttet til nettet. Vi har for eksempel over 47 000 bekkalokk og 3000 hydranter i tillegg kommer til alle andre installasjoner. Det er Bergen Vann KF som holder alt dette ved like og drifter anleggene våre.

Kilder: Svein Soltvedt, Byens skjulte årer – vann og avløp gjennom 150 år ved Martin Byrkjeland og Morten Hammerborg, Bergen byantikvar, Bergenseren og Bergens Tidende.

bulletin 4-2014

Norsk Juniorvannpris 2014 | Av Linda Malm Schmidt, Frogn kommune Norsk Juniorvannpris er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyere utdanning. Man deltar med et konkret prosjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i gruppe. Prosjektene omhandler vannmiljøspørsmål ut fra forskjellige aspekter og innen ulike områder, fra naturvitenskap og teknikk til informasjon og samfunnsvitenskap. Prosjektene kan fokusere på lokale, regionale, nasjonale eller globale problemstillinger.

Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. I 2014 mottok vi 5 oppgaver og av disse velger en komité ut de tre prosjektene som får delta i den norske finalen. Vinneren av Norsk Juniorvannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stockholm hvert år under World Water Week. Finalen i Norsk Juniorvannpris 2014 ble holdt 19. og 20. mars i Oslo i forbindelse med Verdens Vanndag. Vinnerne ble Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen Farsund K. Grunnskole og Ungdomsskole med prosjektet «High Altitude Ballon». De andre finalistene kom fra Røros videregående skole med prosjektet «Rent drikkevann; en selvfølge og en nødvendighet» og Ski ungdomsskole med prosjektet «Kjennstjernet».

Alle tre finalelagene leverte besvarelser av høy kvalitet, og med betydelig samfunnsnyttig relevans. Prosjektene ble presentert muntlig for en jury bestående av representanter fra universiteter og høyskoler og næringslivet. Konkurransen mellom de tre finalistene var høy og det var ikke enkelt for juryen å velge den aller beste. Bidraget fra Farsund K. Grunnskole og ungdomsskole omhandlet polarstrømmene over Norge som ble studert ved å benytte lydsignaler opp til 33 km over bakken. De så på «kjernen» av de sterkeste signalene og konkluderte med at «kjernen» var senter for jetstrømmen, hvor vinden hadde størst hastighet. De oppdaget at det var sesongvariasjoner i jetstrømmene over Norge. I tillegg oppdaget de ved å tilføre sant- og falskfarge Moderate Resolution Imaging Spectoraradiometer (MODIS) bilder

Norsk Juniorvannpris 2014 ble den 20. mars tildelt prosjektet: «High Altitude Balloon». Cumulo-Nimbus – Studying the color and Clouds and Oceans over Southern Norway using High Altitude Balloons. Prisen ble tildelt Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen Farsund K. Grunnskole og Ungdomsskole av Per Sanderud, Vassdrags- og energidirektør. Vinnerne går videre til den internasjonale finalen i Stockholm. Vinnerlaget besto av Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen Farsund K. Grunnskole og Ungdomsskole.

at de enklere kunne bestemme type skyer og skymøsnstret – særlig Cumulo-Nimbus skyer som er ansvarlige for nedbør. Bidraget fra Røros videregående skole omfatter kvalitetsmålinger fra 4 ulike drikkevannskilder i nærmiljøet. Elevene benyttet to parametere for å vurdere vannets kvalitet (pH og konduktivitet). Elevene oppdaget at drikkevannet på Røros skilte seg ut fra andre vann i Holtålen siden dette vannet er mer basisk. Elevene mener at den basiske vannkvaliteten kunne være forårsaket av avrenning fra tungmetaller og fra bergarter, jordarter og mineraler. Bidraget fra Ski ungdomsskole omfattet Kjenntjernet. Elevene undersøkte vannkvaliteten i Kjenntjernet i Vestby gjennom 1 år (4 undersøkelser: en på våren, en på sommeren, en på høsten og en på

bulletin 4-2014

Elevene fra Ski ungdomsskole (Linn Ustvedt Brechan og Semira Thomas)

vinteren). Parameterne som elevene benyttet var pH-verdi, ledningsevne, siktedybde, vannfarge, lukt og temperatur. Resultatene av parameterne konkluderte med at Kjenntjernet er en myrvannssjø. Vinnerne fikk utdelt prisen av Vassdrags- og energidirektør, Per Sanderud. Prisen var på kr. 20 000,-. Halvparten av pengesummen går til prosjektdeltagerne og den andre halvparten går til deltagernes skole for å oppmuntre til videre satsing på vannmiljøprosjekter. Vinnerne får delta i den internasjonale finalen i Stockholm, som arrangeres i august/september hvert år. Alle finalistene har fått opplyst at deres manuskripter er velkomne til å bli publisert i tidsskriftet VANN.

Elevene fra Røros videregående skole (Anders Grøtådal, Lars Kjelsberg og Petter Almås) sammen med læreren sin (Christian Elgåen).

Den internasjonale konkurransen Nasjonale juniorvannpriser avholdes i ca. 30 land på verdensbasis og vinnerne fra disse landene møtes i Stockholm i august/ september hvert år for å delta i den internasjonale finalen, Stockholm Junior Water Prize. Stockholm Junior Water Prize finner sted under World Water Week som arrangeres i Stockholm hvert år. Vinneren av Norsk Juniorvannpris deltar i denne internasjonale finalen. Prosjektene bedømmes av en nominasjonskomité som består av internasjonale vanneksperter. Vinneren av Stockholm Junior Water Prize får 5000 USD og en krystallskulptur. De internasjonale finalistene er i Stockholm en uke hvor de viser fram prosjektet sitt i forbindelse med World Water Week, presenterer prosjektet for juryen og deltar på faglige og sosiale arrangementer. Kronprinsesse Victoria er den høye beskytter av Stockholm Junior Water Prize og deler ut denne prisen i en høytidelig seremoni. Kun 3 deltagere kan representere prosjektet i finalen i Stockholm. Den norske arrangøren sørger for transport fra og til Stockholm, kost og losji. En representant fra den nasjonale

arrangøren eller sponsor vil være tilstede i Stockholm disse dagene. For den internasjonale finalen skal prosjektet presenteres på engelsk og rapporten må være skrevet på engelsk. Ellers stilles de samme kravene til rapporten som i den norske finalen. Utstillingen skal settes opp av deltagerne. Vinneren av den internasjonale finalen Hayley Todesco fra Canada med oppgaven: Waste to water: Biodegrading Naphthenic Acids using Novel Sand Filters www.norskjuniorvannpris.no/ Norsk Juniorvannpris 2015 Påmeldingsfristen er 22.11.14 Prosjektarbeidet skal være innsendt senest 07.02.15 Nytt for neste års finale er at styret har valgt å premiere de 2 lagene som ikke vinner med kr. 5000,- Disse midlene går uavkortet til deltagerne.

Juryen i Norsk Juniorvann pris: Lars Hem (jobber i VAV og representerer Vannforeningen og er leder for den norske juryen), Christian Sveen (sitter i arbeidsutvalget i VA-yngre), Linda Malm Schmidt (sitter ikke i juryen, men er leder av prisen), Ragnhild Leirset (representerer en av sponsorene for prisen, GVD – godt vann Drammensregionen), Siv Undheim Ervik (representerer en av sponsorene, Vannklyngen) og Synne Kleiven (representerer skoleverket, Jobber i Høyskolen i Telemark, Bø).

bulletin 4-2014

Bergens vannerfaringer fra Forskningsdagene | Av Einar Høgmo og Sigrid Teige Øye, Bergen kommune Forskningsdagene er et årlig landsomfattende arrangement i slutten av september med hensikt å formidle forskning på en spennende måte til allmennheten generelt og barn/unge spesielt.

Arrangementer som spenner fra demonstrasjoner, utstillinger og debatter til båtturer, quizer og Forsker grand prix-show, er alle rettet inn mot å nå målene for festivalen: • skape begeistring og forståelse for forskning • formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv • vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv • vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater • bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker • gjennom en rekke forskjellige arrangementer gi mennesker i alle aldersgrupper og på alle kunnskapsnivåer et innblikk i forskningens verden. Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune deltar I Bergen deltar vi fast på Forskningsdagene, da vi ser på dette som en ypperlig anledning til både å skape nysgjerrighet og å informere. Vi når barn og unge, som er målgruppe for

rekruttering og vi når «folk flest». Forskningsdagene er for oss en nyttig arena for å spre holdningsskapende informasjon. Det er også en god arena for folkeopplysning: vi leverer trygt og godt drikkevann og vi har en forsvarlig håndtering av avløpet. Landsdekkende arrangement Allerede i april starter planleggingen og det er hvert år et overordnet tema for dagene. Vi prøver å tilpasse vår informasjon til årets tema. Vann- og avløpssektoren dekker så mange områder at det har til nå ikke vært noe problem. Forskningsdagene består av mange ulike arrangement, der det største er Forskningstoget. Vi har valgt å delta med stand på dette arrangementet som går over to dager, med inviterte barn i 6. klasse på fredag og lørdag for byens befolkning. I år var det totalt 8000 besøkende innom og fikk med seg 31 ulike stasjoner med 243 «forskere» som presenterte sitt fagfelt.

Vi har deltatt siden 2008. Her er litt av hva vi har gjort de siste tre årene. I 2012 var tema samfunn Vi fokuserte på sammenhengen mellom sykdom og forurensing og utviklingen av vannforsyning og avløpsrensing. Vi viste med en historisk linje, fra Koleraepidemien i 1848 til Giardiaepidemien i 2004, hvor viktig rent og trygt vann er for samfunnet. Vi hadde også en tilsvarende historisk visning av utviklingen av avløpshåndtering. Som en gimmick hadde vi med et toalett som viste produkter som ikke skal i do, eks. q-tips og bomull. Videre fikk vi historiker Morten Hammerborg, en av forfatterne til vår 150-års jubileumsbok, til å ha to byvandringer der han fortalte om vann og sykdom. I 2013 var tema hav og vann Vi hadde bokstavelig talt et hav av tema og knytte opp til dette året, men vi valgte å fokusere på klimaendringer og klimatilpasningstiltak. I tillegg til utstilling, fremvisning av «prosjektfilm» og «regnfilm», hadde vi dette året fått laget en modell som viste hva som skjer i kjelleren i to hus når det regner mye og intenst. Visuelt, effektfullt og veldig populært! Vår mest intense, hektiske og vellykkede stand noensinne!

Det ene huset hadde godt dimensjonerte rør, det andre ikke. Elevene fikk helle vann ned i de to rørsystemene. De så da raskt at det ene huset gradvis ble oversvømt i kjelleren, mens det andre fikk ledet vannet ut.

bulletin 4-2014

I år var tema kommunikasjon Vi valgte å fokusere på Vaktsentralen som vårt viktigste kontaktpunkt mot innbyggerne i vår kommunikasjon. Det som var spesielt i år var at vi delte stand med TV-aksjonen og fikk belyst viktige problemstillinger om vann i verden. Barna fikk prøve å bære vann, for å forstå hvilket slit det er for kvinner og barn som hver dag må gå lange veier for å få tak i vann. Mange fikk seg en aha-opplevelse, og kanskje litt perspektiv på hvor heldige vi er i vår del av verden. Kontrasten er stor mellom oss som har overvåkningssystemer og telefonvarsling ved tapt vannkvalitet, og folk som må gå milevis etter vann. Det var folksomt, krevende og veldig givende. Hele 1500 6. klassinger var innom!

Hva har vi lært? For å få barns oppmerksomhet er det to ting som gjelder: 1) en aktivitet der de kan gjøre noe selv 2) en ting de kan ta med seg, som for eksempel en vannflaske. Det gjelder å ha ett hovedbudskap! Ved å ha quiz, får vi barn og voksne til å lese seg opp på f.eks. vannbehandling i vår trykksak Vannets vei. Vannflasker er også alltid en hit. Vi er veldig fornøyde med å delta på Forskningsdagene og ser at vann er et tema som opptar både liten og stor. Det er også en bonus å treffe barn, unge og byens befolkning. Vi får med oss ris og ros, og mange nyttige erfaringer. Vi oppfordrer andre i vannbransjen til å hive seg med neste år. Dette er kjempegøy! Kilde: http://arrangor.forskningsdagene.no/c26758/artikkel/vis.html?tid=29688

bulletin 4-2014

Kartlegging av antall driftsoperatører | Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Norsk Vann har utarbeidet en rapport som beskriver status og prognoser for rekruttering av driftsoperatører i norsk vannbransje. Analysen bygger på en spørreundersøkelse sendt til alle Norsk Vanns medlemmer. Det kom inn svar fra hele 58 % av medlemmene. Opplæring av nye operatører skjer stort sett ved kurs i regi av Norsk Vann. Det arbeides for at flere skal utdannes gjennom videregående skole.

Det er i utredningen forutsatt en gjennomsnittlig alderspensjonering ved 63 år for alle kategorier arbeidstagere. Tallene inkluderer i tillegg til ny pensjonering også et netto frafall på 1 prosent som følge av uføretrygd, død, tap til andre bransjer/virksomheter etc. Prognosen forutsetter mål om å opprettholde dagens antall operatører på anleggene. Her presenterer vi kort fra datainnsamlingene og analysene, som i

hovedsak er utført av trainee Christopher Gehrken Strauman. Operatører på vannbehandlingsog avløpsrenseanlegg Det er i dag ca. 1500 operatører på vannbehandlingsog avløpsrenseanlegg i norsk vannbransje. For å kompensere for alderspensjonering og annet frafall, må ca. 100 nye operatører rekrutteres i 2015, synkende til ca. 60 nye operatører i år 2025.

Espen Aanerud med vedlikehold av sentrifuge for avvanning av slam.

Behovet for operatører ventes så å øke til ca. 80 i år 2040.

Sammenligning av resultatet av undersøkelser i 2006 og 2013

Rekruttering av sivilingeniører og ingeniører Det vises til artikkelen «Ingeniører er mangelvare» i Norsk Vanns Bulletin nr. 4-2013, side 2. Der presenteres resultatet av en undersøkelse høsten 2013 om antall sivilingeniører og ingeniører i vannbransjen og rekrutteringsbehovet. Det ble utført en tilsvarende undersøkelse i 2006. I tabellen nedenfor sammenlignes resultatet av de to undersøkelsene. Kategori arbeidstakere

Antall ansatte 2013 *)

Rekrutteringsbehov per år i 2015

Rekrutteringsbehov per år i 2025

Rekrutteringsbehov per år i 2040

Sivilingeniør

870 (850)

41 (30)

Ingeniør

1280 (1100)

48 (40)

*) Tall fra 2006- undersøkelsen i parentes.

Tallene baseres på en forutsetning om pensjonering ved 67 år i snitt og et netto frafall på 1 prosent som følge av uføretrygd, død, tap til andre bransjer/virksomheter etc. Prognosen forutsetter mål om å opprettholde dagens antall. Som det fremgår, er det relativ god overensstemmelse mellom tallene fra 2006 og 2013. Unntatt fra dette er rekrutteringsbehovet både for sivilingeniører og ingeniører i 2025 som i følge den nye undersøkelsen har økt. Dette skyldes i hovedsak alderssammensetningen.

bulletin 4-2014

Norsk Vanns driftsoperatørkurs har ca. 150 deltagere hvert år. Bildet viser lærer Trond Kaulum med noen elever.

Opplæringstilbud for operatører Tallene i tabell 1 viser nødvendig teoretisk opplæringskapasitet for å opprettholde dagens antall driftsoperatører i fremtiden. Norsk Vanns kurs for driftsoperatører Det mest brukte opplæringstilbudet for driftsoperatører i Norge i dag er ulike kurstilbud i regi av Norsk Vann. Noen få utdannes også gjennom videregående skole, se eget avsnitt nedenfor. Operatører på transportsystemene Det er i dag ca. 1820 operatører på transportsystemene i norsk vannbransje (ledningsnettet, pumpestasjoner mm). For å kompensere for alderspensjonering og frafall må ca. 120 nye operatører rekrutteres i 2015, synkende til ca. 80 nye operatører i år 2025. Behovet for operatører ventes så å øke til ca. 100 i år 2040. Sammenstilling og sammenligning med tidligere undersøkelser I tabellen nedenfor er resultatet av utredningen sammenstilt. I parentes er vist tall fra tilsvarende undersøkelser gjort i 2006/2008.

Som det fremgår, stemmer tallene stort sett godt overens med tall fra tidligere undersøkelser. Unntatt fra dette er antall driftsoperatører på transportsystemene, som i 2008 ble beregnet til 3000, mens foreliggende utredning viser 1820. Svarprosenten som undersøkelsen i 2008 bygger på, var lav (13 prosent av kommunene), mens den for den siste undersøkelsen var på hele 58 prosent. Dette er nok hovedårsaken til avviket. Mye av årsaken til den store svarprosenten ved den siste undersøkelsen, var at svarene kunne meldes inn gjennom et elektronisk skjema sendt per e-post til Norsk Vanns medlemmer.

Norsk Vann tilbyr ulike 3-ukerskurs for opplæring av driftsoperatører innenfor hvert av fagområdene vannbehandling, avløpsrensing og drift og vedlikehold av transportsystemer. Kursene er i utgangspunktet et tilbud til personer med annen fagbakgrunn, men som ønsker å arbeide i vannbransjen. I tabell 2 er vist antall kursdeltakere i de ulike kursene de siste to årene samt planlagte kurs og påmeldte deltagere i 2014. Det presiseres at operatører på behandlingsanleggene forutsettes å gå både på vannog avløpskurs. Med grunnlag i ovennevnte historikk, ser vi at det utdannes 50-60 nye

Tabell 1, Sammenstilling av data fra utredningen (tall fra tidligere utredninger i parentes). Kategori arbeidstakere

Antall ansatte 2013

Rekrutteringsbehov per år i 2015

Rekrutteringsbehov per år i 2025

Rekrutteringsbehov per år i 2040

Driftsoperatør behandlingsanlegg VA

1500 (1500)

100

60 (60)

Driftsoperatør transportanlegg

1820 (3000)

120

80 (110)

100

bulletin 4-2014

Tabell 2, Antall deltakere på Norsk Vanns 3-ukerskurs de siste årene År

Kurs vannbehandling Ant. kurs

Ant. deltakere

Kurs avløpsrensing

Kurs transportsystem

Ant. kurs

Ant. deltakere

Ant. kurs

Ant. deltakere

2012

1*)

2013

2014 (planlagt)

*) Nytt i 2012

driftsoperatører på behandling av vann/avløp årlig. Tallet er tilsvarende for driftsoperatører på transportsystemene, men da med et dårligere datagrunnlag ettersom det i 2012 kun ble utført et pilotkurs. Sammenliknet med rekrutteringsbehovet beskrevet i tabell 1, dekker Norsk Vanns kurstilbud ca. 60 prosent av det beregnede opplæringsbehovet. Manglende lærerressurser gjør arbeidet med tilstrekkelig kurstilbud utfordrende. For at Norsk Vann skal kunne tilstrebe bedre kurstilbud med større kapasitet, må det ansettes flere kompetente lærere. I dag er alle kurstilbudene til Norsk Vann i praksis drevet av en person, og dermed er kapasiteten allerede sprengt.

I et pilotprosjekt i regi av Norsk Vann har to ungdommer vært lærlinger ved VA-anlegg og har kunnet avlegge fagprøven i kjemiprosess med VA-fordypning. På bildet følger Kristian Nordstad med i avløpsrenseanleggets prosesser via driftskontrollanlegget.

Opplæringstilbud gjennom videregående skole De fleste som arbeider som driftsoperatører i vannbransjen i dag, er personer med annen fagbakgrunn som har erfaring fra andre bransjer. Arbeidet med å rekruttere yngre, ressurssterke personer fra videregående skole inn i vannbransjen må styrkes ytterligere. Fagbrev Vannbransjen har i en årrekke arbeidet for å få et eget fagbrev for driftsoperatører. Tanken var at en så viktig bransje som vann og avløp må bestrebe seg på tilstrekkelig kompetanse. Fagopplæring av driftspersonell vil være et ledd i dette arbeidet. Fagopplæring vil samtidig kunne heve fagets omdømme og synlighet, som igjen bidrar til økt rekruttering. Siste forsøk på å få et eget fagbrev for vannbransjen var i 2010 med felles søknad fra KS, Fagforbundet og Norsk Vann til Utdanningsdirektoratet om å opprette et nytt lærefag i «Vannteknikk». Direktoratet avslo søknaden og anbefalte i stedet følgende: «Den eksisterende læreplanen for opplæring i bedrift i kjemiprosessfaget kan og bør brukes med den mulighet for lokal tilpasning som læreplanene i Kunnskapsløftet gir. I tillegg gir faget «prosjekt til fordypning» på Vg1 og Vg2 bransjen mulighet til å samarbeide med lokale skoler om lokale læreplasser som kan ivareta vannog avløpsbransjens spesielle opplæringsbehov. Videre oppfordrer det faglige råd for teknikk og industriell produksjon bedriftene innen denne bransjen å ta inn lærlinger». Dette betyr at vi må operere med fagbrev i kjemiprosess med vekt på vannog avløpsfag («prosessoperatør med fordypning innen VA»). Pilotprosjekt Som følge av Direktoratets svar, har Norsk Vann i perioden 2011-2014 gjennomført pilotprosjektet «Læreplan kjemiprosess med fordypning VA». Målet har vært å lage et opplegg for opplæring av flere fagarbeidere i norsk vannbransje. Fagbrev for voksne med annen fagbakgrunn Voksne med annen fagbakgrunn kan ta fagbrev som prosessoperatør ved å skaffe seg tilstrekkelig relevant praktisk arbeidserfaring og bestå en obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess. I vannbransjen er det som tidligere nevnt vanlig at slike personer tar Norsk Vanns 3-ukerskurs for å få innføring i vann og avløp. Norsk Vann har i tillegg utviklet et «forkurs for tverrfaglig prøve». Prøvekurs er gjennomført høst 2013/vår 2014. Forkurset gir bl.a. innføring i mer generell teori og prosessteknikk.

bulletin 4-2014

Ny arbeidsgruppe i Norsk Vann

Vann og avløp i kommunal arealplanlegging | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann starter i disse dager opp en ny arbeidsgruppe som skal arbeide med utfordringer tilknyttet vann og avløp i kommunal arealplanlegging. Gode rutiner og godt samarbeid med arealplan er vesentlig for å få vann og avløp implementert i arealplanprosessen på en god og effektiv måte. Deretter er vi avhengige av å ha rutiner på plass og god dialog med byggesak, slik at planene vi legger blir satt ut i livet. Mange av våre medlemmer sliter med å få dette til. Det kan få store konsekvenser, for eksempel at hus etableres midt i en flomvei eller i konflikt med eksisterende ledninger, eller det kan skje at planlegging av nye boliger ikke tar hensyn til begrenset kapasitet i eksisterende ledninger. Det kan i ettertid bety at man må bruke større summer på å øke kapasiteten i ledningsnettet. Dersom man har fått på plass gode rutiner mellom vann og arealplan er det avgjørende at planene blir satt ut i livet slik de er utformet. Her har byggesak en viktig rolle. Kompetanse, god dialog og effektive rutiner er helt avgjørende for å få dette til.

Arbeidsgruppens mandat er: • Samarbeide med blant annet Forum for Kommunal Planlegging (FKP) og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) om å få økt oppmerksomhet om vann og avløp i kommunal arealplanlegging • Gjennomgå regelverk og veiledningsmateriell som har betydning for vann og avløp i plansammenheng og fremme forslag til forbedringer overfor overordnede myndigheter • Formidle behovet for gode samhandlingsrutiner i kommunene, slik at vann og avløp blir hensyntatt i kommunale planlegging på riktig måte • Vurdere behovet for et Norsk Vann prosjekt om vann og avløp i kommunal arealplanlegging • Være Norsk Vanns ressursgruppe og bistå sekretariatet i påvirkningsarbeid for hensiktsmessige rammebetingelser Arbeidsgruppas deltagere er: • Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad kommune • Solveig Hovland, Bergen kommune • Arne Samuelsen, Nord-Troms plankontor • Elin Tangen, Hemsedal kommune • Eli Aubert, Røyken kommune • Johanne Aanes Sørum, Ringsaker kommune Har du innspill eller synspunkter som er viktige for dette arbeidet blir vi glad for å høre fra deg. Ta kontakt med Norsk Vanns sekretær for gruppa: gjertrud.eid@norskvann.no eller på telefon: 95 86 40 47

Ny brosjyre fra Folkehelseinstituttet | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Folhelseinstituttet har nylig gitt ut en ny og informativ brosjyre for den som har mindre, private drikkevannskilder. Har din kommune noen som bor slik til at de ikke er tilknyttet et større vannverk? Da er dette en fin brosjyre å formidle til de det gjelder. Brosjyren gir tips og råd både til hva man kan gjøre selv, og til hvem man bør kontakte. Brosjyren kan lastes ned og skrives ut gratis på www.fhi.no/ tema/drikkevann. Hjelp til med å spre et viktig budskap!

I Norge er det ca. 600 000 personer som får gsvann fra egne brønner eller små vannforsyningsanlegg. Små, private drikkevannskilder er ikkee underlagt de samme kravene til hygienisk sik-tering av vannkvaliteten og tilsyn fra myndigheten ne som de større vannverkene er. Kunnskapen gt om hva som må til for at vannet skal være trygt å drikke, kan også være mangelfull hos dem som benytter små vannforsyninger. Dette medfører at flere blir syke hvert år. Godt veiledningsmateriell er viktig for å bidra til å øke fokuset på godt drikkevann.

Norsk Vann har også en brosjyre som kan sendes til innbyggere med privat drikkevann. Den gir kort info om fakta, ansvar og hvor huseier kan få hjelp. Du finner brosjyren på norskvann.no.

LEVERANDØRGUIDE

bulletin bull bu llet etin in 4-2014 4-2 201 014 4

Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør). 5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester. Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vannog miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin bull bu llet etin in 4-2014 4-2 201 014 4 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt. Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

bulletin 4-2014

Vann til brannslokking

Hydrantene lever fortsatt! | Av Einar Melheim, Norsk Vann I en nyhetssak fra NRK Vestfold påstås at brannhydrantene forsvinner og erstattes av kummer med brannuttak. Norsk Vann Bulletins undersøkelse viser at det ikke stemmer overalt.

NRK har intervjuet driftssjef Øyvind Myhre i Tønsberg som forteller at kommunen har mye vedlikehold på de eldste hydrantene og at disse derfor erstattes med brannkummer. De siste 100 hydrantene vil forsvinne i løpet av få år. Brannsjef Einar Flogeland i Vestfold Interkommunale Brannvesen er enig i at brannkummer er mer driftssikre, billigere og gir større vannmengder. Ulempen er at kumlokkene dekkes av snø og is og dermed kan være vanskeligere å finne om vinteren. Skien kommune beholder sine brannhydranter Mangeårig ansvarlig for vannforsyningen i Skien, Gunnar Mosevoll, forteller at det det er få brannhydranter igjen i byen, men at disse ikke skaper noen driftsproblemer og at det derfor ikke er noen bevisst politikk å fjerne hydrantene. Skien kommune har ikke planer om å skifte ut brannhydrantene.

Pass på trykktapet i brannventiler For brannvannsuttak i kum anbefaler Mosevoll brannventil med kule og vanlig brannstender. Dette gir normalt et trykktap på 10 – 15 meter vannsøyle ved et uttak på 20 liter per sekund og vil redusere faren for undertrykk på vannledningsnettet. Dette gir litt mindre kapasitet, men fordelen for brannvesenet er at faren for luftinnsug og stopp i vannforsyningen reduseres. Noen leverandører markedsfører brannventiler med sluseventil og svært lite trykktap. Vær oppmerksom på de uheldige følgene dette kan ha for trykkforholdene på nettet.

Foto: Gunnar Mosevoll

I noen områder der det fortsatt forventes snø brukes brannhydranter. Her fra et hyttefelt mellom Rauland og Møsvatn i Telemark.

Foto: Bergen kommune

bulletin 4-2014

Brannhydranter brukes fortsatt som et bevisst element i bybildet i Bergen.

Bergen tar vare på hydrantene i sentrum Innenfor Bergen kommunes kommunegrenser fra før 1972 brukes fortsatt brannhydranter som et bevisst element i bybildet. Hydranten er spesialtegnet for byen med en utsmykket kappe og malt i en skarp mellomgrønn farge. Du kan lese mer om brannhydranter og annet gategods i Bergen i en egen artikkel på side 26. Stabilt salg Salgs- og markedssjef Arnfinn Wiken hos Ulefos Esco AS, som er landets ledende produsent, opplyser at salget av brannhydranter har vært stabilt de siste årene. Av samlet salg av brannuttak utgjør hydrantene ca 10%. Ulefos Esco leverer også brannventiler med «fullt gjennomløp», men anbefaler at det da monteres en skive som begrenser uttaket og dermed faren for undertrykk i ledningsnettet. Klassisk problemstilling Utfordringer med brannvannsforsyning, store kostnader og ulemper for drikkevannskvaliteten, er ikke av nyere dato. I 1984 utga «Program for VAR-teknikk» en rapport som bl.a. beskriver konsekvenser for vannforsyningssystemet. Rapporten omtaler også problemstillingen med trykktap i brannkummer og fare for undertrykk i ledningsnettet.

Både konvensjonell brannvannsforsyning og vann til sprinkleranlegg er omtalt i denne rapporten fra 1984.

Har du synspunkter på, eller spørsmål om, brannvann – send en epost til einar.melheim@norskvann.no

bulletin 4-2014

Offentlig PhD-søknader godkjent

To doktorgradsstipendiater | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Som beskrevet i Bulletin nr. 3 så har Norsk Vann i samarbeid med VASKkommunene, Trondheim kommune og NTNU sendt inn søknad på en doktorgradsstipendiat til programmet offentlig PhD i Norges Forskningsråd. I tillegg til en søknad fra Norsk Vann, har også Trondheim kommune søkt for en egen kandidat. I slutten av oktober fikk vil tilsagn på begge søknadene fra Norges Forskningsråd. Økt forskning og formidling Oppstart for doktorgradsstipendiatene er i januar 2015. Programmene de følger vil vare i fire år, til desember 2018. Kandidaten som Norsk Vann og VASK-kommunene søkte for er Stian Bruaset. Han jobber i dag som forsker i SINTEF. Fra 1. januar vil han bli ansatt i Trondheim kommune for å gjennomføre sin doktorgrad. Tema for Stian sitt doktorgradsprosjekt er «Framtidig investeringsbehov i norske VA-nett». Trondheim kommune søkte for Birgitte Gisvold Johannessen som i dag er ansatt i Trondheim kommune. Hennes tema for doktorgraden er «Bruk av

grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima». Felles finansiering Doktorgradsarbeidet til Stian Bruaset vil finansieres i samarbeid med VASK-kommunene, Norsk Vann prosjektsystem, Norges Forskningsråd og NTNU. Godkjenning av søknaden om offentlig PhD fra Forskningsrådet gjør at de stiller med midler, noe som gjør at VASK-kommunene og prosjektsystemet i Norsk Vann blir belastet tilsvarende mindre. Den årlige kostnaden for arbeidet med en doktorgrad ligger på ca. 1 million kr.

Viktig tiltak for vannbransjen Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingeniørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager på ulike utdanningsinstitusjoner. Lærebok i vannog avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov. Derfor er en doktorgradssatsing viktig for bransjen.

Ny utgave av læreboka Vann- og avløpsteknikk | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vannn lanserte første utgave av Vann- og avløpsteknikk i oktober 2012. Godt salg har fremskyndet arbeidet med en ny og forbedret utgave, og den nye utgaven har nå vært i salg siden oktober. Den mest omfattende endringen er at alle kapitlene som omhandlet oppbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anlegg er samlet i ett kapittel og utvidet i utgave 2. I tillegg er flere av kapitlene bearbeidet for å minimere overlapp og reduserer bokas totale omfang. Sist, men ikke minst viktig, har vi fått med et sikkordregister for å lette navigeringen i et såpass omfattende bokverk. De viktigste endringene i 2. utgave er: • Kapitlene i 1. utgave om: Oppbyg-

ging av vannverk (kap. 6), Forvaltning drift og vedlikehold av vannverk (kap. 11), Oppbygging av avløpsverk (kap. 12) og Forvaltning, drift og vedlikehold av avløpsverk (kap. 19) – er tatt ut og dels erstattet av et nytt kapittel 16: Forvaltning, drift og vedlikehold av VAanlegg og dels er innholdet tatt inn i henholdsvis revidert kap. 9 Overføring og distribusjon av forsyningsvann og revidert kap. 11 Oppsamling og transport av avløpsvann • Kapittel 2 VA-hydrologi er endret noe både i omfang og innhold for å hindre for mye overlapp med kapittel 12 Håndtering av overvann, og det er også gjort tilpasninger i kapittel 11 Oppsamling og transport av avløpsvann • Kapittel 8 Behandling av forsynings-

vann og kapittel 14 Rensing av avløpsvann er redusert noe i omfang. For det sistnevnte kapittelet gjelder dette særlig dimensjonering av aktivslamprosessen, der en enklere dimensjoneringsmåte beskrives i utgave 2 og det for øvrig henvises til Norsk Vanns dimensjoneringsveiledning. • Stikkordregister • Det er også kommet inn flere nye og nytegnede illustrasjoner. Vi jobber også med å gjøre Vann- og avløpsteknikk tilgjengelig som e-bok, men det er foreløpig litt usikkert når denne blir klar. Vi håper å kunne lansere e-bok i løpet av første kvartal 2015.

bulletin 4-2014

Kommunenettverk om klimatilpasning | Av Jarl V. Erichsen, KS KS, kommunesektorens organisasjon, inviterer til nettverk for kommuner som vil styrke sitt arbeid med klimatilpasning. Vi ser allerede nå at framtiden blir våtere og villere. Dette krever at kommunene har en klar strategi for å minimalisere og forebygge negative konsekvenser av klimaendringene – for innbyggere og infrastruktur.

Norske kommuner har lang erfaring med å bruke nettverksarbeid som metode for å utvikle kompetanse og arbeidsmåter. Deltakerne drøfter felles utfordringer og deler god praksis. Samtidig vil KS samarbeide med offentlige instanser og fagmiljøer og sørge for tilførsel av oppdatert kunnskap på de aktuelle nøkkelområdene. Vi er inspirert av arbeidet i Framtidens byer og godt arbeid i flere norske kommuner, og vil trekke veksler på dette. Hensikten med å delta i nettverket er at den enkelte kommune oppdaterer og styrker sin egen plan og strategi for klimatilpasning i løpet av nettverksperioden. Hvis kommunen ønsker å få oppdatert status om klimaendringene og konsekvensene, utvikle og styrke egne strategier/planer for klimatilpasning, forbedre egen beredskapsplan med gode tiltak, samt dele eksempler på gode tiltak og arbeidsmetoder, – så bør kommunen melde seg på nå. Nettverket er en pilot, og det vil si at vi sammen med fagmiljøer og deltakerne definerer hvilke områder innen klimatilpasning som skal ha størst oppmerksomhet. Nettverksprosessen går over fem samlinger i 2015-16, og deltakerne vil naturlig nok arbeide med disse temaene også mellom samlingene. På den måten kan deltakelsen både gi kompetansepåfyll og være en ekstra drivkraft i det lokale arbeidet.

Vi vil bl.a. ha et særlig fokus på disse temaene: • Global/lokal miljøstatus • Politiske dilemmaer og forankring i kommunens ledelse • Lov og forskrift • Risiko og sårbarhetsanalyse • Overvannshåndtering • Lokale planer og strategier • Eksisterende bygg • Beredskap

større bilde. Dette danner så grunnlag for tiltak, prioriteringer og styring inn i en framtid som vil bli våtere og villere. Utfyllende informasjon og invitasjon på KS’ nettsider: http://www.ks.no/ tema/Okonomi1/EffektiviseringsNettverkene/Aktivitetsoversikt/Invitasjon-til-kommunenettverk-om-klimatilpasning/

Gjennom kommunenettverket om klimatilpasning vil vi gi fagpersoner og ledere i kommunen hjelp til å se flere av disse elementene i sammenheng og sette dem sammen til et

Årlig samling for Norsk Vanns styre og fagkomiteer | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann arrangerer hver høst et viktig fellesmøte for de valgte organene i Norsk Vann; Norsk Vanns styre og de tre fagkomiteene for vann, avløp og samfunnsutvikling. Årets samling gikk av stabelen på Kringler Gjestegård ved Gardermoen 11.-12. november med ca. 40 deltakere. Viktige temaer var arbeidet med Norsk Vanns handlingsplan for 2015, prioritering av prosjekter for 2015 og oppstart av arbeidet med å utrede nye satsingsområder i Norsk Vanns prosjektsystem fra 2016. I tillegg ble det avholdt separate styremøter og komitemøter. Det var også satt av tid til gjensidig informasjonsutveksling fra sekretariatet og de tre komiteene om status for arbeidet inneværende år. Det var stort engasjement og høyt tempo på samlingen, og evalueringen avslutningsvis viste at det var ønskelig med tilsvarende regi for samlingen i 2015.

bulletin 4-2014

PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Gunn Eklund Breisnes

Yrke:

Kommunikasjonsrådgiver

Alder:

Sivil status:

Gift

Aktuell som:

Vannambassadør og kommunikasjonsansvarlig i Bergens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? Jeg jobbet med et foredrag til et internt allmøte om omdømme. «Blåboka» ble presentert og delt ut til se ansatte, med en oppfordring om å ta seg tid til å lese den. Mitt hovedbudskap var at et godt omdømme avhenger av at de ansatte er gode og stolte ambassadører. Hva er din bakgrunn i Vannbransjen? Jeg har jobbet i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune siden 2006. I 2010-2012 hadde jeg permisjon og bodde da i Sverige. I den tiden var jeg redaktør for NoDig Info, som er et medlemsblad for organisasjonen Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Jeg var også webredaktør og ansvarlig for å få på plass nye nettsider. Hva brenner du mest for faglig akkurat nå? Jeg syns alle i burde ta seg tid til å løfte blikket i blant, og tenke over at vi faktisk jobber med verdens viktigste ressurs! Vann er fascinerende! Livgivende, nødvendig og selvfølgelig

på den ene siden, brutalt, destruktivt og overraskende ved andre anledninger. Menneskene og samfunnet rundt oss er helt avhengige av våre tjenester. Jeg tror det vi alle føler mer stolthet i jobben vår, både gjør jobbhverdagen bedre og ikke minst omdømmet til bransjen bedre. Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i Vannbransjen? Jeg er engasjert og kreativ, strukturert og målrettet. Jeg er utålmodig, men utholdende, og selvstendig, men glad i samarbeid. Jeg er heldig som har en allsidig jobb der jeg får brynt meg og brukt mange sider i ulike sammenhenger. Hva mener du er det viktigste g repet Vannbransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Synlighet, synlighet, synlighet! Vannbransjen i Norge er spennende og variert, med uendelige muligheter og jobber for fremtiden. Men Vannbransjen er alt for dårlige til å formidle de mange interessante oppgavene og varierte veiene som finnes her. Kvaliteten på formidlingen må bli bedre, skarpere og mer iøynefallende.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Blar igjennom bulletinen når den kommer, og bruker norskvann.no mest som «oppslagsverk». Hvis Vannbransjen i Norge skal samles der du jobber, hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Vi har mye flott å vise frem i Bergen, men vi må nok først en tur opp på Gullfjellet for å se på den storslagne, nye dammen der, med et magasinvolum på 8,6 mill. m3. Denne reserven kan dekke hele Bergen kommune i rundt 5 måneder. Videre skulle jeg gjerne vist fram Håsteinerparken, et prisvinnende prakteksempel på bruk av overvann i bybildet. Vi er også veldig stolte av at vi bygger fire nye avløpsrenseanlegg samtidig, og ville ta tid til et besøk i Norges tøffeste renseanlegg; Ytre Sandviken. Da hadde vi fått dekket noe av det vi jobber med.

bulletin 4-2014

Nytt fra EUREAU | Av Arne Haarr, Norsk Vann I forkant av IWA World Water Conference i Lisboa 21-26 september, hadde EurEau felles møte med alle tre komitear (Vatn, Avløp og Samfunn). Det var sett av tid for to felles-seminar; om miljøgifter og om benchmarking. I slike felles møter kan aktuelle tema for bransjen presenterast og drøftast frå ulike ståstader. Dei fleste problemstillingar er felles for vannbransjen i Europa, uavhengig av geografi, folketetthet og tilgang på vassressursar. Samstundes kan det vere tema der det er skilnader i tilnærming, både mellom land og mellom interessene til den som leverer drikkevatn og den som leverer avløpstenester. Styrken til EurEau ligg nettopp i å finne fram til felles posisjonar, slik at ein kan tale med ei røyst overfor myndigheter og opinion. Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Familie og venner har absolutt høyeste prioritet. Og med to små barn på 2 og 4 blir det mye leking! Jeg er også veldig glad i å ha besøk og å lage mat, så vi inviterer gjerne og ofte på middag. Ellers prøver jeg å ta meg tid til en time yoga i ny og ne, og svømmer minst en gang i uka. Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Anders Kjellberg, som er min mann og vVD i Scandinavia VA-teknik. Barnepassere kan melde seg i resepsjonen! Hvilke bok leser du nå? «Innsirkling 2» av Carl Frode Tiller, anbefales på det sterkeste!

Under generalforsamlinga i Sofia, Bulgaria 24. oktober 2014 vart det såleis vedtatt tre nye posisjonsdokument – Fosfor, Våtserviettar og Grunnvatn. Desse kan lastas ned på http://eureau.org/documents/position-papers.html Norske representantar i EurEau er: Kommisjon 1 (Vatn): Bjørn Zimmer-Jacobsen, MOVAR IKS og Kjetil Furuberg, Norsk Vann Kommisjon 2 (Avløp): Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann Kommisjon 3 (Samfunn): Kari E. Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann

Elektrokurs Elektro for ikke-elektrikere arrangeres på Hamar 10. og 11. februar. Kurset gir en innføring i elektrofaget. Kurset gir imidlertid ikke automatisk rettigheter til å tre inn i rollen som instruert personell, men gir nødvendig bakgrunnskunnskap. Og sammen med en teoretisk og praktisk gjennomgang av stedlige instrukser, tilfredsstiller man kravet til kompetanse for utnevning til instruert person. Påmelding og ytterligere informasjon på norskvann.no

bulletin 4-2014

DEBATT:

Dataflyt og samspill gir økt effektivitet | Av Bjarne Haugland, VA- og VVS produsentene (VVP) Å legge til rette for åpen produktinformasjon i bygg- og anleggsprosjekter er nødvendig basert på forståelsen av følgende forhold: • tekniske installasjoner blir stadig mer kompliserte, • konstant omkostningspress, • stadig strengere krav til å dokumenterte produkter og løsninger VVP er ydmyke overfor kompleksiteten i temaet og ønsker derfor at vannbransjen engasjerer seg og bidrar til at de riktige beslutningene fattes, til beste for alle.

Produktinformasjon må samles i en varedatabase. Varedatabasen må ivareta alle behov, for alle deler av verdikjeden, fra produsent helt frem til sluttkunde. Varedatabasen er viktig som formidler av informasjon knyttet til produktene – enkeltstående eller som del av et byggverk. Dette gjelder i alle faser av produktets levetid fra varelogistikken til dimensjonering, installering, drift og vedlikehold, mulig utskiftning og til slutt miljødata som forteller noe om mulig gjenvinning eller type destruksjon. Varedatabasen må inneholde all sentral informasjon om produktene som mål, vekt, forpakning, foto, produktfoto, miljøfoto, 3D, FDV, HMS, alle typer sertifikater og godkjennelser, data for dimensjonering, miljødata, med mer. Alt dette kan ikke kan pakkes inn i en BIM modell, derfor

må slik informasjon hentes gjennom dynamiske koblinger til det spesifikke produkt i en av varedatabasene.

Foto: Bergen kommune

Fordel for alle Historien har vist at dersom varedatabasen ikke er god for alle, er den neppe veldig god for noen. Alle interesser må derfor være representert ved bordet hvor prioriteringene gjøres og beslutningene fattes. Informasjonslogistikken i vannbransjen fortjener større oppmerksomhet fra alle i verdikjeden – fra produsent til sluttkunde. Noen ønsker dette i «skyen», mens andre helst ser at alt er «innelåst» i en proprietær varedatabase med ulik grad av selvpålagte begrensninger og gjerne en prislapp for å få tilgang. Med økende krav til dokumentasjon bør byggherrre og entreprenør kunne forholde seg til en varedatabase som strukturerer, og til en viss grad kvalitetsikrer innholdet. En utfordring er at produsentene i dag må oppdatere en rekke databaser med propritære krav til formater og innhold. Det er både tidkrevende og kostbart og den regningen er det forbrukeren som til slutt må betale.

Kompliserte anlegg krever god produktinformasjon.

Hvem skal kontrollere informasjonsflyten? Utfordringene og begrensningene for dagens tre varedatabaser (EFO, NOBB og NRF) varier, men de er i første rekke av politisk karakter.

Ønsket om å kontrollere informasjonsflyten er den største utfordringen og det som i størst grad hemmer og forsinker utviklingen. NRF databasen er fortsatt den viktigste varedatabase for handelen i VA/VVS bransjen. Prosjektet IFD signOn skal gjøre det mulig for ulike brukere å abonnere på og hente slik produktinformasjon på tvers av de tre varedatabaser, men dette er fortsatt ikke på plass. Organisering av databasene Varedatabasene burde være organisert som GS1 (GS1 Norway er en brukerstyrt, not-for-profit organisasjon) hvor overskuddet investeres i produktutvikling, som i denne sammenheng vil være en ”never ending story”. Når så ikke er tilfelle, er det desto viktigere at vannbransjen gjør sine strategiske og langsiktige valg tuftet på god kunnskap om alle deler av dette komplekse, men svært så viktige redskap. GS1 strekkode på produktet er en sikker og enkel identifisering av produktet, også ute i feltet. Med smarte mobilløsninger og en «APP» skannes strekkoden hvoretter man umiddelbart får tilgang til informasjoner om det aktuelle produktet. Det kan for eksempel være en instruktiv animasjon om montering eller vedlikehold.

bulletin 4-2014

NYTT OM

VA/Miljø-blad og VA-norm |

Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Nyheter fra VA/Miljø-blad Det har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Ledningsfornyelse ved hjelp av utblokking». Bladet er utarbeidet av Sweco Norge ved Espen Killingmo. Under høringsrunden har bl.a. aktører fra SSTT kommet med nyttige kommentarer. I tider hvor ledningsfornyelse er svært aktuelt for mange ledningseiere håper vi at dette bladet kan bidra til at denne metoden blir godt belyst. Anja Wingstedt i Cowi Fredrikstad har begynt å utarbeide et nytt VA/Miljøblad, med kumsikkerhet som tema. Bladet vil være en oppfølging av den rapporten som RIN Norge nylig ferdigstilte innen kumsikkerhet. Bladet er for tiden ute på høring. En gammel nestor i VA bransjen, Roar Finsrud, utarbeider i disse dager et nytt VA/Miljø-blad. Denne gangen er temaet «dykkerledninger». Bladet kommer på høring en av de nærmeste dagene. Følgende VA/Miljø-blader er revidert: • VA/Miljø-blad 10, kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale • VA/Miljø-blad 11, kravspesifikasjon for vannog avløpsrør av PE materiale • VA/Miljø-blad 12, kravspesifikasjon for trykkløse grunnavløpsrør og rørdeler av PP materiale • VA/Miljø-blad 13, kravspesifikasjon for rør og rørdeler av GRP • VA/Miljø-blad 14, kravspesifikasjon for betong avløpsrør • VA/Miljø-blad 51, Rørinspeksjon i avløpsledninger

Nyheter fra Norsk VA-norm: 7 nye kommuner har i løpet av 2014 blitt medlem av Norsk VA-norm: • Kvam kommune • Ulvik kommune • Frogn kommune • Rykke kommune • Meland kommune • Luster kommune • Lindås kommune Med disse teller vi hele 156 kommuner på Norsk Va-norm (www.va-norm.no). Ulvik og Kvam er deltakere i et samarbeidsprosjekt om felles VA-norm i Hardangerregionen. Denne normen er basert på malen til Norsk VA-norm og følgende kommuner er med: Eidfjord, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Samnanger, Ullensvang, Ulvik og Vaksdal. Etter hvert som de øvrige kommunene fatter et politisk vedtak vil vi se flere av disse som medlemmer på Norsk VA-norm.

bulletin 4-2014

Beste VA-tekniske løsninger

VA/Miljø-blader og VA-norm | Av sivilingeniør Asle Aasen, leder styret for Stiftelsen VA/Miljø-blad og Odd Lieng, Daglig leder Norsk Rørsenter as VA/Miljø-blader har siden starten i 1996 hatt en eventyrlig utvikling. Formålet var å etablere en kommunalteknisk normserie innen vannog avløpsfaget, basert på beste tilgjengelige kunnskap og praksis.

I begynnelsen var VA/Miljø-bladene basert på papirversjoner, og bladene var tematisk inndelt i plan, utførelse og drift og hadde en finurlig innholdsfortegnelse. Bladene sorteres også i dag etter plan, utførelse og drift, men nummereres kun kronologisk, etter tidspunktet for utarbeidelsen av bladene. Fra en trang start har bladene vunnet fotfeste, og er i dag en sentral formidlingskanal for kunnskap om beste praksis og viktig med hensyn til erfaringsutveksling. Det siste er et viktig aspekt da VA-bransjen er i et generasjonsskifte.

Papirversjonen taper terreng, samtidig som det er ressurskrevende å oppdatere og distribuere revideringer og nye blader. Det er betydelig enklere med en elektronisk versjon. Norsk Vann- og avløpsverkforening (NORVAR) og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) står som grunnleggere av «Stiftelsen VA/Miljøblad». Stiftelsen er ideell og har således ingen eiere og har som formål, på ideelt grunnlag, å produsere, utgi og vedlikeholde VA/Miljø-blader. Navnet på stiftelsen er «Stiftelsen VA/Miljø-blad» og den er registrert i «Lotteri- og stiftelsestilsynet» i Førde.

Det er nå utviklet 109 blader med følgende fordeling: • 62 blader innen plan • 32 blader innen utførelse • 15 blader innen drift

VA/Miljø-blad er veiledende normer for vann-, avløp og miljøspørsmål og utarbeides med støtte i hele det kommunaltekniske brukermiljø.

Med nye formidlingskanaler ser vi at antall abonnenter med elektronisk versjon er i ferd med å ta over for papirversjonen. I 2011 var det flere som abonnerte på elektronisk versjon enn på papirversjonen.

Per Næss, NKF, Svein Erik Moen, NORVAR og Øistein Torgersen, Norsk Rørsenter, sammen med fremsynte fagfolk, stod bak denne epokegjørende satsningen i 1996. Følgende personer deltok i de første møtene

Figur1: Abonnenter på VA/Miljø-blad fra 1996 og til i dag.

og som senere var toneangivende og har satt tydelig spor etter seg: • Svein Bollingberg, Bergen kommune • Finn Bjørgum, Trondheim kommune • Kjell Johnsen, Sarpsborg kommune • Øistein Torgersen, Norsk Rørsenter. Personlige varamedlemmer for styret var: • Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune (med i styret fra 1999) • Arild Moen, Drammen kommune • Odd Arne Vagle, Sandnes kommune. Parallelt med utvikling av VA/Miljøblad så man behov for å utvikle en mal for en kommunalteknisk norm. Hensikten var å bygge på VA- miljøbladene med definert bruk og standard i forhold til kommunenes behov, slik at kommunenes VA-normer kunne erstattes av en på sikt mest mulig nasjonal VA-norm. For å klargjøre behov og sammenheng nedsatte Norvar en arbeidsgruppe som endte opp i en Norvar rapport «Mal for forenklet VAnorm». Arbeidet med va-norm.no ble startet i 2003 og da som en videreføring av Norvar rapporten «Mal for forenklet VA-norm» som kom i 2002.

bulletin 4-2014

Tabell 1: VA-norm kommuner fylkesvis og prosentvis

Figur 2: Abonnenter på VA-norm.no fra 2003 og til i dag.

VA-normen har hatt en moderat, men positiv vekst siden lanseringen i 2003. Flest brukere av VA-norm finner vi i Østfold, Oppland og Hedmark mens kommuner i Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark ligger etter. 150 kommuner benytter va-norm.no som VA-norm. Dette utgjør 35 % av norske kommuner. Siden det er de største kommunene som har engasjert seg mest representerer va-norm.no kommunene 65 % av befolkningen i Norge. VA-normen eies av Norsk Vann for å synliggjøre at VA- normen er kommunens ansvar og som eiere av infrastrukturen kan sette krav om utførelse. Sammen med va-norm.no spiller VA/Miljø-bladene en viktig rolle når det gjelder kommunaltekniske VA-normer. Foruten de 150 kommunene som har va-norm.no som kommunalteknisk norm benyttes VA/ Miljø-bladene som normverk også for kommuner som har egne VA-normer. Det bør være et mål for VA-bransjen i Norge at hele landet får en felles VA-norm.

Figur 3: Rød farge: Kommuner som har VA-norm.no i dag.

bulletin 4-2014

Norsk Vanns fagtreffuke – | Av Kjetil Furuberg, Arne Haarr og Trond Andersen, Norsk Vann Høstens mangfoldige fagtreff trakk over 160 deltagere som ville dykke ned i ulike faglige tema. Hele fem paralleller i løpet av to dager ga god anledning til en slik fordypning. Noe deltagerne satte stor pris på. de for hva som kreves av styring av ventiler og oppbygging av systemer for å kunne styre trykket i ledningsnettet. Han arbeider nå med et prosjekt i Oppegård kommune. Flere deltagere i salen ga uttrykk for at de må se på muligheten for å arbeide videre med denne typen tenkning i egen organisasjon. Trykkreduksjon har så store gevinster i deler av nettet at det absolutt bør vurderes. Det har i liten grad vært tradisjon for dette i Norge, og mange har en lang vei å gå for å kunne implementere slike systemer.

Faglig fordypning kombinert med fagtreffmiddag og tid til mingling, gjorde høstens treff til en god møteplass. Tilbakemeldinger fra deltagerne har vist at dette er en modell de ønsker å videreføre. Norsk Vann har allerede planene klare for hvordan dette kan gjøres, og vil benytte samme modell for kommende høst-fagtreff. Alle foredragene er tilgjengelig på norskvann.no. Nedenfor er det gitt smakebiter fra de ulike parallellene. Samarbeid med RIN og SSTT Fagtreffet var et samarbeid med Rørinspeksjon Norge (RIN) og SSTT. I en egen parallell på dag to ble det gitt en grundig innføring i ulike metoder for å «diagnostisere» ledningsnettet (RIN), og hvordan skadene kunne utbedres med gravefri metoder (SSTT). Mange fulgte foredragene, og fikk en praktisk innføring i metodene. Møteleder Odd Lieng fra SSTT var godt fornøyd med oppslutningen, og anledningen til å møte mange representanter fra kommunene. Gjennom samarbeid med Norsk Vann når man i større grad ut til personer som ikke normalt deltar på SSTTs egne arrangementer. Norsk Vann ser også stor nytte i å formidle kunnskap om disse metodene slik at kommunene har tilstrekkelig kompetanse til å velge den best egnede metoden for rehabilitering og fornying.

Parallell A, dag 1 – Vannforsyning og brannvann Reduksjon av trykk – reduksjon av lekkasjer? En tommelfingerregel sier at 10 % reduksjon av trykk gir 10 % reduksjon av vanntap. Alberto Campisano redegjor-

Brannvann Kommunene har mange roller knyttet til brannvann. Området er komplekst og det er mange hensyn å ta. Einar Melheim fra Norsk Vann ga en god innføring i utfordringene. Dette ble fulgt opp av foredrag som til sammen ga et helhetlig bilde av dagens situasjon. Mange spørsmål fra salen og engasjert debatt resulterte i en lærerik sesjon, med mange gode innspill til videre arbeid. Norsk Vann vil ta dette med seg i sitt arbeid innen brannvann. Noen punkter fra debatten; ∙ Viktig at kommunen har en strategi innen brannvann som en forutsigbar og ikke vingler ∙ Kommunikasjon mellom aktørene er svært viktig ∙ Kjenn ditt ledningsnett. Hvilke kapasiteter finnes hvor? Modellering av nettet er et viktig verktøy. ∙ Tappetester er et uavklart punkt. Men under ingen omstendigheter må det skje tappetester uten at kommunen er informert, og fullskala tester er ikke tillatt av kommunene. Begrensede tester kombinert med modellering er muligens en vei å gå.

Parallell B, dag 1 – ledningsnett avløp Dagen ble lærerik og innholdsrik og bestod av en blanding av erfaringer fra medlemmer, presentasjon av Norsk Vanns pågående arbeid og informasjon fra myndigheter. Hvorfor legges rørene fortsatt med svanker? - var spørsmålet Trond Andersen stilte i sesjonen om ledningsnett. Han presenterte fra den kommende Norsk Vann-rapporten «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg». Robuste løsninger er nødvendige - rørkostnadene utgjør bare 10-15% av de totale anskaffelseskostnaden ved ledningsanlegg. Videre fikk vi en nyttige erfaringer om hvordan ståa er på nyanlagte ledninger i Mellhus, før vi fikk med oss nyttige

bulletin 4-2014

– en god møteplass tips og råd om hvordan man på best mulig måte kan gjennomføre gode anskaffelser. Dag Lauvås fra Drammen presenterte hvordan en ved hjelp av modeller kan stille riktig diagnose av avløpsnettet, mens Terje Farestveit fra Miljødirektoratet snakket om myndighetenes forventninger til kvalitet og rapportering av data, særlig med bakgrunn i ny mal for utslippstillatelser. Denne vektlegger avløpsnettets funksjon, vedlikehold og fornyelse. Vi fikk også et godt medlemseksempel fra GIVAS om hvordan de har arbeidet med den nye malen.

Parallell A, dag 2 – Vannforskrift, slam og fosfor Under sesjonen om vannforskriften, slam og fosfor Hilde Reine fra Vannregion Vest-Viken presenterte smakebiter fra de nye forvaltningsplanene som er på høring fram til årsskiftet. I Buskerud har vannforskriften ført til avslag på utslippstillatelse til en resipient med for liten kapasitet, og i et annet tilfelle er det innført strengere rensekrav for å sikre at resipienten opprettholder tilstandsklasse god. Håkon Dalen hos Fylkesmannen i Buskerud presenterte flere eksempler på at vannforskriften allerede har fått betydning for hvordan Fylkesmannen utøver myndighet etter forurensningsregelverket. Avløpsrensingen er ikke fullført før biproduktet avløpsslam er behandlet og forsvarlig disponert. Rammeverket for dette er gjødselvareforskriften som fortsatt er under revisjon, noe som ikke er til hinder for spennende aktiviteter på anleggene. Ny gjødselfabrikk basert på slampellets er under innkjøring utenfor Stavanger, med salgsstart for de første gjødselproduktene sesongen 2015, kunne Eline Furre hos IVAR IKS fortelle. HIAS ved Torgeir Saltnes kunne fortelle om lovende forsøk med kontinuerlig biofilmprosess for biologisk P-fjerning og – gjenvinning. Ola Hanserud ved Bioforsk kunne presentere eksempel på fylkesvise fosforbalanser, der potensialet for å erstatte mineralsk fosfor fra fullgjødsel med resirkulert fosfor ble demonstrert.

Parallell B, dag 2 – Modellering av ledningsnett Sesjonen startet med innlegg fra Rosim og DHI. Geir Lindholm la vekt på viktigheten av gode nedbørsdata, og fra regnbyge.no kan det hentes inn data fra 160 steder i landet. I tillegg kan data over 50 steder lastes ned fra Meteorologisk institutt. Dette er anvendbart! Trådløse nedbørmålere for kontinuerlig registrering åpner også nye muligheter. Tomas Eidsmo hadde som tema skybruddsmodellering, og hvordan dette fungerte i praksis ble vist senere. Med GIS-analyser av lavpunkter som grunnlag, og kobling mellom overflateavrenningsmodell og ledningsnettmodell kan en få fram flomforløp. (MIKE FLOOD = MIKE 21 + MIKE URBAN.) Eirik Rismyr, NRA, viste en illustrativ modell for å vurdere effekt av tiltak for å bedre vannkvaliteten i Nitelva, Bjørn Christoffersen, Oslo kommune, orienterte om ny avløpsmodell for hele Oslo, og Kaia Bing fra NMBU orienterte om FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem, basert på Regnbyge 3M. Sveinung Sægrov, NTNU, pekte på viktigheten av at en tenker langsiktig når det gjelder lokal overvannshåndtering, eksempelvis når det gjelder grønne tak (ombygging/ nybygg). Han viste til eksempel fra Oslo der 19% reduksjon ved tiltak på offentlig eiendom ga 37% nedgang i overløpshyppighet. Rune Christensen, DHI, og Paal Skjetne, SINTEF viste begge eksempler fra Århus på hhv. online modellering og strømning i overløp. Store fordrøyningsmagasin med tilhørende innløp, utløp og overløp kan her styres i forhold til bl.a. registrering fra nedbør/nedbørsradar! Målsetting er å få god vannkvalitet i havnebasseng og nærliggende områder. Til slutt ble det vist eksempler fra Karmøy og Bergen på måleprosjekt og separering. Erfaringer fra Karmøy var bl.a. at de vanlig benyttede avrenningsfaktorene ikke stemmer i virkeligheten. Vedrørende kriterier for tildeling av modelleringsoppdraget brukte Karmøy em modell der 60% ble vektet i forhold til erfaring og 20% på hhv. pris og utstyr.

bulletin 4-2014

Felles omdømmesatsing

Filmproduksjon på gang! | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Med støtte fra Innovasjon Norge satser vannbransjen i fellesskap på å styrke forståelsen for bransjens utfordringer og oppgaver, bedre omdømmet og øke rekrutteringen. Nå arbeides det med filmproduksjon, medieprofilering og felles rekrutteringstiltak. Med støtte fra Innovasjon Norge satser vannbransjen i fellesskap på å styrke forståelsen for bransjens utfordringer og oppgaver, bedre omdømmet og øke rekrutteringen. Nå arbeides det med filmproduksjon, medieprofilering og felles rekrutteringstiltak. Felles plattform Med utgivelse av den såkalt «blåboka» med tittelen «Vann – verdens viktigste ressurs» har vannbransjen etablert en felles omdømmeplattform og en ny måte å omtale bransjen på. Målet er å bedre vannbransjens synlighet og omdømme. Blåboka ble lansert i februar 2014, og det har siden

vært jobbet med å implementere det nye språket i organisasjoner og virksomheter. Blåboka forteller historien om hvor viktig vannbehandling og rent vann er for vår velferd, og den fungerer som et viktig verktøy for å motivere oss selv og alle rundt oss til å utnytte mulighetene. Boka omtaler også vannets historie, viktige milepæler, nye industrielle muligheter, utfordringene som ligger foran oss og nyttige «visste du at»-fakta. Det er også utviklet powerpoint-presentasjoner med budskapet rettet mot ulike målgrupper. Alle dokumentene kan lastes ned fra www.norskvann. no.

Kurs for personell som drifter biogassanlegg Hva er nødvendig kompetanse for personell som arbeider med produksjon av biogass i slamanlegg? Biogassutvalget i Energigass Norge bestående av Norsk Vann, Avfall Norge og Norges Bondelag, har utviklet en egen kompetanseplan for biogasspersonell. Det er delt opp i gassansvarlig, driftere av slamanlegg (operatørnivå) og for deponigassanleggene. Hovedpunkter: • Lov og regelverk • Biogassens egenskaper • Risikovurdering • Dokumentasjon • Vedlikehold • Beredskap • Produksjon av biogass

Kursene er nyutviklet av Teknologisk Institutt AS basert på opplæringsplanen til biogassutvalget i Energigass Norge. For kursdatoer og påmelding, se hjemmesidene til Teknologisk Institutt AS, www.teknologisk.no

Videre satsing Det gode samarbeidet om etablering av en felles omdømmeplattform er nå videreført i et nytt fellesprosjekt mellom bransjeaktørene Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, IWA Norge og VAnnforsk, og med god støtte fra Innovasjon Norge. Kommunikasjonsbyrået Zynk er engasjert som rådgiver for fellesprosjektet. Konkret jobbes det med tre viktige produksjoner for å få ut budskapet fra omdømmeplattformen til prioriterte målgrupper: ∙ Filmproduksjon i ulike formater om hvor spennende vannbransjen er, med ungdom 16-20 år som målgruppe. Det er inngått avtale med Høgskolen i Lillehammer og Senter for Livslang Læring om produksjon. «Filmpremiere» vil finne sted under Norsk Vanns fagtreffuke på Gardermoen 3.-4. februar. ∙ Medieprofilering, gjennom et visst antall pressesaker i henhold til nærmere planlagt mediestrategi. ∙ En felles rekrutteringsstrategi, særlig knyttet opp mot bruk av filmene.

bulletin 4-2014

NORDIWA 2015

Spennende avløpskonferanse i Bergen | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Fra første planleggingsmøte ser vi Dines Thornberg fra IWA Danmark, Anders Finnson fra Svenskt Vatten, Helle Kayerød fra Danva og Arne Haarr fra Norsk Vann.

Tidligere i høst startet vi planleggingen av et spennende skandinavisk samarbeid. NORDIWA 2015, den nordiske avløpskonferansen, er arrangert hvert annet år siden 1989. Arrangementet holdes på ulike plasser i de skandinaviske landene. 4.-6. november 2015 er det Norsk Vann sin tur til å arrangere. Konferansen finner denne gangen sted i Bergen. Det er Norsk Vann i samarbeid med de øvrige skandinaviske søsterorganisasjoner og IWA som er ansvarlige for arrangementet. Vi er så heldige å få god hjelp av Bergen kommune og Urban Water. Formålet med konferansen er å utveksle kunnskap og erfaringer om avløp mellom praktikere og forskere

samt å presentere resultater av forskning og utvikling i de nordiske vannbransjene. Arrangementet har nå fått egne hjemmesider og du kan følge oss videre på www.nordiwa.no

Skjedd noe spennende på din arbeidsplass i det siste? Noe du kunne tenke deg å dele med andre? Vi trenger mange foredragsholdere til konferansen. Kanskje du er en av dem? Følg med på www.nordiwa. no. Her ligger det allerede informasjon til deg som har lyst til å holde foredrag og mere informasjon kommer. Frist for å sende inn forslag er 31. januar 2015. Bli med da vel!

bulletin 4-2014

Rekordhøy deltakelse på vannbransjens juskonferanse | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Det var rekordhøy deltakelse på årets Vann, avløp og nye rettsregler som ble arrangert på Gardermoen i slutten av november. Det gledelige var at av de 283 deltagerne kom hele 148 fra mellomstore og mindre kommuner. Konferansens styrke ligger i at hovedfokus er «hverdagens VA-jus utfordringer», vist ved konkrete eksempler – med påfølgende kommentarer og belysning av verktøy og hjelpemidler for å imøtekomme disse utfordringene. Deltakerne fikk servert en fin blanding av teoretiske, juridiske betraktninger og praktiske eksempler fra kommune-Norge. Mange konkrete og relevante problemstillinger ble løftet frem, diskutert og kommentert slik at andre kunne lære av disse eksemplene. Vi antar de fleste kunne nikke gjenkjennende til konferansens mål «dette var konkret og nyttig innsikt til min arbeidshverdag» når de forlot konferansesalen etter to interessante dager. All honnør til programkomiteen for et bredt og interessant program og ikke minst for å gi såpass mye plass til konkrete, praktiske problemstillinger.

Stiftelsen VA/Miljø-blad Stiftelsen VA/Miljø-blad utgir VA/Miljø-bladene og drifter Norsk Vanns VA-norm. 28. november avholdt stiftelsen sitt tradisjonelle julemøte. I styret for stiftelsen sitter to representanter for NKF og én representant for Norsk Vann. Sigbjørn Åge Fossdal fra Bykle kommune har vært Norsk Vann sitt styremedlem siden 2009, med Odd Arne Vagle fra Sandnes kommune som varamedlem. De takkes av for en flott jobb i stiftelsens styre gjennom mange år! Nytt styremedlem på vegne av Norsk Vann er Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune, med Gjertrud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som varamedlem. Norsk Vann ønsker det nye styret lykke til i sitt viktige arbeid for kommunene og for norsk vannbransje!

Det nye styret samt varamedlemmer, eierrepresentanter og prosjektleder for stiftelsen under sitt julemøte i Bergen 28. november. Fra høyre: eierrepresentant: Toril Hofshagen, Norsk Vann, styremedlem for NKF: Dag Lauvås, Drammen kommune, styreleder for NKF: Asle Aasen, Bergen Vann KF, varamedlem for NKF: Ann May Berg, Tromsø kommune, varamedlem for Norsk Vann: Gjertrud Eid, Norsk Vann, styremedlem for Norsk Vann: Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune, varamedlem for NKF: Bjørn Zimer Jakobsen, Stavanger kommune, prosjektleder Odd Lieng, Norsk Rørsenter og eierrepresentant: Torbjørn Vinje, NKF.

Riktige svar på VA-Quiz fra side 22:

1. a) Ved å la vannet renne sikrer du at vannprøven du tar inneholder vann som er representativ for vanntilførselen der du tar prøven, og ikke er for påvirket av henstand i stikkledningene eller prøvekranen. Du oppnår svaret i b og c også, men det er nok ikke derfor du lar det renne… 2. b) Mattilsynet. Nasjonalt Folkehelseinstitutt kan være rådgiver i vannfaglige spørsmål. 3. b) Og mange av våre vannkolleger hadde markeringer denne dagen – neste år er det kanskje deg også?

4. a) I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet (1.Mosebok) 5. b) Vann til jul er en aksjon for å få alle som bruker litt ekstra i jula til å hjelpe de som ikke har noe. Med vann. Vann til jul. Ta et søk på facebook og se om det er noe for deg? Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

VA - Q U I Z

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

2015 Fordypningskurs 10. og 11. februar.

Elektro for ikke-elektrikere. Hamar Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken. Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 6 og 12

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

uke 3, 8 og 13

Driftsoperatørkurs vann. Kristiansand

uke 4, 8 og 16

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 17, 21 og 24

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 19, 34 og 39

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 35, 43 og 48

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 44 og 49

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 38, 44 og 51

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 41, 46 og 50

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Mo i Rana

Fagtreffuke i Norsk Vann 3. og 4. februar

Gardermoen

Årskonferansen i Norsk Vann 1. - 2. september

Kristiansand

Andre arrangmenter 04. - 05. mars

Årskonferanse DA i Telemark og Aust-Agder

12. mars

Vannbransjens innovasjonskonferanse. Oslo

24. - 25. mars

Infrastrukturdagene 2015. Arrangeres av Tekna

25. - 26. mars

Årskonferanse DA Nordre Nordland.

05. - 06. mai

VA-yngre seminar. Lillehammer

08. - 09. mai

NTNU-dagene. Trondheim

09. - 11. juni

Vannforsyningsdagene. Trondheim

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 3. - 4. februar 2015

ER DU TRENG ING? RISKN F P P O EN

l Kom ti jens s n a r b vann te viktigs ass møtepl Tema f or fagtref fet:

Omdøm mesats ing Bærek raftig v annbra nsje Grunne iers an svar Nye løs ninger

SAMFUNN

VANN

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

AVLØP