Norsk Vann bulletin nr 4/2013

Norsk Vann bulletin nr 4 Desember 2013

Lokal overvannshåndtering

Frostskader på ledninger

Målstyrt VA-ledelse

Samarbeid med Kirkens Nødhjelp

4-6

14-15

16-17

27

2

bulletin 4-2013

Ingeniører er mangelvare |Av Oddvar Lindholm, professor ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB og Svein Erik Moen, spesialrådgiver i Norsk Vann Antall ingeniører og sivilingeniører som utdannes fra høgskoler og universitet må økes betydelig for å dekke vannbransjens behov.

Dagens situasjon En fersk utredning viser at det i dag er ca. 870 sivilingeniører og 1280 ingeniører i vannbransjen i Norge. Andelen ingeniører og sivilingeniører i kommunene som er eldre enn 60 år, har økt fra ca.

10 % i 2006 til ca. 21 % i 2013.

I tillegg til pensjonsavgang vil det være frafall grunnet død, uførepensjon og netto overgang til andre bransjer.

Det er allerede i dag for få VA-ingeniører i vannbransjen. Med de store utfordringene som vannbransjen står foran med klimaforverringer, fortettingen i byene, fornyelse av dårlig VA-nett, gjennomføring av Vannrammedirektivet, m.m., er det behov for minst 1000 sivilingeniører i 2040 – en økning på ca. 20 % i forhold til antallet i 2013.

Behov For å møte de utfordringene i fremtiden, er det behov for ca. 40 nye sivilingeniører og ca. 50 nye ingeniører per år frem mot år 2040. Det utdannes i dag ca. 25 nye sivilingeniører og ca. 30 ingeniører per år til sektoren. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil antall sivilingeniører synke fra ca. 870 i dag til ca.

720 i 2040. Antall ingeniører vil bli redusert fra ca. 1280 i dag til ca.

990 i år 2040.

Sivilingeniørutdannelsen For utdannelse av sivilingeniører (mastergrad) er det tilstrekkelig antall læresteder i Norge. Det er viktig å ikke spre ressursene for mye. Utfordringen er at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærerkrefter til masterutdannelsen, da det kreves doktorgrad og vitenskapelige arbeider i tillegg. Dette er det ikke så mange norske sivilingeniører som satser på VA. Lønnen

Figur 1. Antall gjenværende sivilingeniører i vannbransjen ved ulike tidspunkter og ved fire ulike alternativer for % netto frafall per år og antall utdannede sivilingeniører per år.

som lærer er også dårlig sammenlignet med hva man får betalt i konsulentbransjen.

Ingeniørutdannelsen Det er i dag ikke noe helhetlig bachelorutdannelse i VA-teknikk, og det nærmeste man kommer er en byggingeniørutdanning med ca. 10 studiepoeng VA-fag. Dette er ikke nok og en betydelig etterutdanning er nødvendig. Det bør arbeides for at noen utvalgte ingeniørhøgskoler oppretter en ren VA-ingeniørutdanning på bachelornivå.

Når det gjelder rekruttering av lærere på ingeniørhøgskolene er det nok lettere enn på universitetene, da man der ikke krever doktorgrad og vitenskapelige arbeider.

Men også her er det viktig å arbeide for å få lærere med god VAkompetanse.

Det vises til en mer detaljert beskrivelse av resultater fra utredningen på www.norskvann.no.

bulletin 4-2013

direktørens hjørne Økt statlig engasjement er nødvendig

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Rike Norge bør ikke være bekjent av å være en sinke i det ­felleseuropeiske ­samarbeidet for å sikre et godt vannmiljø for alle.

Norsk Vann har jobbet lenge for at statlige myndigheter skal ta et større ansvar på vannområdet. Dette har vært «Kartagobudskapet» vårt i kontakten med Storting og departementer i mange år. I motsetning til sammenlignbare bransjer som energi og avfall, har ikke vannbransjen ett departement med hovedansvar. Ansvaret er spredt på 13 departementer og disse 13 har liten kontakt og koordinering seg imellom på våre områder.

Statsbudsjettet for 2014 gir grunn til forsiktig optimisme. Avgått regjering la i vår fram stortingsmelding om klimatilpasning med to viktige tiltak sett med vannbransjens øyne: Nedsettelse av et lovutvalg på overvannsområdet og en uttrykt ambisjon om avklaring av myndighetsansvar på ­klimatilpasningsområdet i statsbudsjettet for 2014. I budsjettforslaget er lovutvalget fulgt opp med bevilgninger og koordineringsansvaret på klimatilpasningsområdet er lagt til Miljødirektoratet, herunder også for overvann og havnivåstigning. Det er foreslått en økt bevilgning til senter for ­klimatjenester som skal bistå kommunene med oppdatert kunnskap om klima­ endringene.

rette for en stringent styringskjede med M ­ iljøverndepartementet, Miljødirektoratet, fylkesmennene og kommunene på både avløpsområdet, klimatilpasningsområdet og arbeidet etter vannforskriften.

Til helhetlig vannforvaltning og vassdragsovervåkning er det i tilleggsproposisjonen foreslått en økning på 15 millioner kroner. Norsk Vann har i stortingshøringer påpekt at dette er for lite til å ta vare på vannressursene slik Norge har forpliktet seg til i henhold til EU’s vanndirektiv og den norske vannforskriften. Etterslepet er stort og bevilgningene må trappes ytterligere opp hvis det skal monne. Rike Norge bør ikke være bekjent av å være en sinke i det felles­europeiske samarbeidet for å sikre et godt vannmiljø for alle.

I skrivende stund er det ikke avklart hvordan statsbudsjettet for neste år til sist vil se ut. Norsk Vann har deltatt i Stortingets budsjetthøringer. Vi opplever at stortingspolitikerne er lydhøre for vannbransjens utfordringer og behov, men at det er hard kamp om statlige midler. Norsk Vann vil fortsette å jobbe opp mot ny regjering og nytt Storting den kommende 4-års ­perioden.

Det nye Miljødirektoratet får dermed en enda mer sentral betydning på vannom­ rådet. Dette er i tråd med anbefalinger fra styret i Norsk Vann. Dermed ligger det til

Foto: Einar Melheim

God Jul! Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør)

Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for f­orfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 10. februar 2014.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

A v I nnhold E T

8-9

Første møte med ingeniøryrket

10-11

Jobbe internasjonalt

22-23

Slam som gjødsel

24-25

Forsvarlig overvannshåndtering

26

Rengjøring av tunnelbasseng

30-31

Modellverktøy for hydrauliske beregninger

32

Attraktiv arbeidsgiver

36-37

Kvalitetsmerking av plastrør

44

Livets vann – årets julegave?

47

VA-jus konferansen

3

4

bulletin 4-2013

Ny veileder for lokal overvannshåndtering for Jæren Vannområde

På lag med regnet!

Utbyggingsområde Brattebø gård: Høylandsåna gjennom utbyggingsområde ved Brattebø gård i Sandnes kommune. Bekken var tidligere en landbrukskanal, men oppgradering av elva i forbindelse med utbyggingen har bidratt til et estetisk og attraktivt utemiljø.

Foto: Elin Valand

|Av Elin Valand, prosjektleder Jæren Vannområde og Monica Nedrebø Nesse, sekretær for avløpsgruppa i Jæren Vannområde Med stor befolkningsvekst og et endret klima forventes økt belastning på ledningsnett og vassdrag, samtidig som det er behov for å bedre dagens tilstand i mange vassdrag. Det er et mål å fremme bruken av lokale overvanns­ løsninger for å redusere avrenning og forurensningstilførsel fra urbane områder.

Jæren vannområde har fått utarbeidet en veileder som skal være et hjelpemiddel for planlegging av lokale overvannstiltak i både ny og eksisterende bebyggelse.

I gjeldende forvaltningsplan for ­Figgjovassdraget, er krav om lokal overvannshåndtering tatt inn som et viktig tiltak. Det vil også bli et viktig tema i kommende vannforvaltningsplan for Rogaland. Mange kommuner på Jæren har tatt inn bestemmelser om lokal overvannshåndtering i sine kommuneplaner.

Likevel er det behov for mer informasjon for at gode lokale overvannsløsninger, som bidrar til ­redusert avrenning og forurensning til sjø og vassdrag, skal velges.

Målsetningen er at veilederen skal motivere til og påskynde plan­

leggingen av lokale overvanns­ løsninger i nye og eksisterende urbane områder. Målgruppen for veilederen er både kommunal forvaltning, utbyggere og rådgivere.

Veilederen er utarbeidet av COWI på oppdrag fra Jæren Vannområde og er finansiert med statlige midler fra Miljø­direktoratet (tidl. Klif).

Utfordringer og behov for lokal overvannshåndtering Bymessig utbygging vil påvirke avrenningen og vannets kretsløp.

Større andel harde flater medfører raskere avrenning med høyere intensitet ved nedbør, redusert

avrenning i tørrværsperioder og mer innhold av forurensninger i overvannet som havner i vass­ draget. Utfordringen er å få til gode lokale løsninger i nye utbyggingsområder, men det er også behov for overvannstiltak i eksisterende bebyggelse, dersom mål om god tilstand i vannforekomstene skal oppnås. Ved å håndtere overvannet lokalt kan en oppnå at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Løsningene kjennetegnes ved «åpne» løsninger i motsetning til anlegg hvor vannet transporteres i lukkede systemer.

bulletin 4-2013

Noen karakteristiske forhold for Jæren kan påvirke utnyttelsen, funksjonen og utformingen av ­lokale overvannstiltak. Spesielt nevnes store variasjoner i jordbunnsforhold og grunnvannsnivå, mye nedbør, vannmettet jord, regn på frossen mark og høy vannstand i kanaler som medfører problemer med avrenning fra flate arealer.

Det er imidlertid mildt klima og lang vekstsesong, som igjen kan være gunstig i forhold til bruk av lokale overvannsløsninger.

Om­fattende landbruksdrift og stort ­utbyggingspress har medført ­vanskeligheter med å få satt av areal til lokale overvannstiltak.

Veilederen om lokal overvanns­ veiledning for Jæren vannområde dekker områder med og uten naturlige muligheter for infiltrasjon av overvann i grunnen. Det er lagt vekt på at løsningene som er beskrevet skal være robuste i forhold til forventede klimaendringer som økt nedbørintensitet og -mengde.

Overvann i arealplanleggingen Veilederen legger også vekt på at overvann må være et viktig tema i arealplanleggingen. Veilederen gir en oversikt over planprosessen, samt en anbefaling om hvordan overvannshåndtering kan ivaretas igjennom hele plan- og byggesakshierarkiet. Å forankre prinsipper for

overvannshåndtering i overordnet plan, som kommuneplan eller kommunedelplan, fremheves som spesielt viktig. Som et supplement til bestemmelser i kommuneplanen anbefales det å utarbeide en egen kommunedelplan med tema overvann/vassdrag og en miljøteknisk hovedplan for overvann. Ellers er det viktig å følge opp at prinsippene for overvannshåndteringen blir tatt videre gjennom bestemmelser i reguleringsplaner, tekniske planer og byggesaker.

Andre virkemidler som trekkes fram i forhold til planprosessen er et miljø­oppfølgingsprogram, hvor ­hensyn til overvannshåndtering og vassdrag vil inngå i ulike temaer.

Også bruk av verktøyet blågrønn faktor, som skal sikre at utbygger må kompensere for tap av grønne ­arealer og permeable flater, kan være nyttig.

Løsninger for overvanns­ håndtering fra forskjellige typer områder Veilederen beskriver ulike løsninger for lokal overvannshåndtering for tre typer områder: • Bebyggelse (bolig, lek, ­nærområder, osv) • Næringsområder • Vei og parkering Eksisterende bebyggelse er nevnt i et underkapittel, men generelt er

Kleppestemmen: Fordrøyningsbasseng i Kleppestemmen i Klepp kommune.

løsninger som er aktuelle her beskrevet under de andre områdetypene.

Temaer som er beskrevet for typeområde bebyggelse er grønne tak, takvann til infiltrasjon, infiltrasjonssoner i boligbebyggelse, regnbed, dammer (tørre og våte), kjørbare arealer med infiltrasjon, blå-grønne korridorer, forholdet vassdrag og overvannshåndtering, samt barns sikkerhet ved åpne vannspeil.

For næringsområder hvor det ofte er store takflater og utomhus­­om­ råder med tette flater, er løsninger som medfører fordrøyning og ­rensing anbefalt. Infiltrasjonssoner er nevnt spesielt.

For vei og gater og parkering ­nevnes det spesielt at overvannet kan ledes til infiltrasjonsgrøfter eller infiltrasjonssoner i side­ arealene. Alternativ kan over­vannet også ledes i lukkede ­sys­temer til sentrale basseng for ­fordrøyning og rensing før utslipp til vassdrag.

Veilederen lister også opp en rekke funksjonskrav som bør stilles til åpne overvannsløsninger. Viktige funksjonskrav som er beskrevet er; estetikk og landskap, vannkvalitet og vannbehandling, samt drift og vedlikehold.

Foto: Frank Bjørnø

5

6

bulletin 4-2013

Sandvedparken-81-rev: Åpen dam i Sandvedparken i Sandnes kommune. Vann er attraktivt for barn og üpne overvannsløsninger er et aktivitetsskapende element.

Foto: John SirevĂĽg

Temablad En viktig del av veilederen er et sett med temablad for de typer ­løsninger som er beskrevet i vei­ lederen. Det er ni temablad for ­følgende løsninger: 1.    Overvannsdam/vütt basseng 2.    Regnbed 3.    Infiltrasjonssone/-grøft 4.    Filterbasseng 5.    Åpent (tørt) fordrøynings­basseng 6.    Infiltrasjonsbasseng i stedlige masser 7.   Lukket tørt fordrøyningsbasseng 8.   Permeable dekker 9.   Grønne tak Temabladene gir ikke detaljerte tekniske beskrivelser, men inne­holder prinsippskisser samt be­skrivelser av funksjon, utforming, dimen­ sjonering/arealbehov, rensegrad, ­levetid, drift og vedlikehold.

Veilederen kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland/jaeren, under publikasjoner.

€ ‚‚

(6.2 52*$/$1' )</.

 � � �

Â&#x201C;Â?Â&#x17D; Â&#x2C6; Â&#x2018;Â&#x2C6;Â? Â&#x201D;Â&#x201D;Â&#x201E;Â&#x2022;Â&#x2013;Â&#x201D; Â&#x2014; Â&#x2018;Â&#x152;Â&#x201D;

5(*1(7 3c /$* 0(' 9(59$116 25 /2.$/ 2 9(,/('(5 )

1* +c1'7(5,

6(37(0%(5

Â&#x2C6; Â&#x152;Â&#x17D; Â&#x2018; Â&#x2019; Â&#x2018; Â&#x17D;

5c'( (1 9$1120 0081( -Â?5

Â?

  Â? Â&#x2C6;

Â

Â&#x2030;Â&#x192; Â&#x160; Â&#x2039;Â&#x2021; Â

  Â&#x2030;Â&#x192; Â&#x160; Â&#x2039;Â&#x2021;   Â&#x2021;Â&#x192;Â?Â?Â&#x192;  Â? ­ Â

 Â?Â&#x192;Â?Â&#x2039;Â&#x192;  Â?

Â&#x2026;Â?Â&#x2DC; Â&#x2122;

Â&#x2019;

Â&#x192; Â&#x2021; Â&#x160; Â&#x201A; Â&#x192;

Â&#x2020;

­  Â? Â? Â&#x2019;

Â?

Â&#x201A; Â?Â&#x2DC; Â&#x161;

7$1*( '5211,1*$ 7$ )272 5$,1(5 6 /2 /$5. 61Â&#x2018;+(7 /6( Âą %-Â&#x2018;/6(1 , 26 11 , 7(77 %(%<**( *6'$0 )25 29(59$ /2.$/ )25'5Â&#x2018;<1,1

/$1'6.$3

Â&#x192; ­ ­ Â&#x20AC;

Â&#x201A; Â?

 �

Â?

Â?

Â?

Â? Â?  ­ Â&#x20AC;

Â&#x201A;Â&#x192; ­

Â&#x201E; ­

Â&#x2026; Â&#x201A;Â&#x20AC;

Â&#x201A; Â&#x2020;

Â&#x201A;Â&#x192;

Â&#x2021;Â&#x192; Â? Â&#x20AC; Â?

Â

Â? Â? Â?

fakta

â&#x20AC;&#x201C;

jĂŚren vannomrĂĽde

JÌren vannomrüde er en del av Vannregion Rogaland. Vannomrüdet omfatter i hovedsak kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hü og er en videreføring av Aksjon JÌrvassdrag.

JÌren vannomrüdes aktivitet finansieres gjennom et spleiselag ­mellom Rogaland fylkeskommune og de 8 kommunene pü JÌren.

Vannomrüdet er organisert med en politisk styringsgruppe og en administrativ arbeidsgruppe, samt temagrupper pü Avløp og ­Frivillige tiltak i landbruket.

bulletin 4-2013

Hilde satte flomveiene på prøve |Av Arne Haarr, Norsk Vann Økte nedbørmengder gjør stor skade hvis ikke vannet kan ledes bort på en trygg måte. Norsk Vann gir nå ut oppskriften på hvordan sikre flomveier kan planlegges, bygges og driftes.

Stormen Hilde som herjet med opptil orkan styrke langs kysten i ­helgen 16. – 17. november hadde også med seg mye nedbør.

Lokalt var det varslet opp mot 60 – 100 mm på 12 – 18 timer.

Ekstremvær Definisjonen av ekstremvær er at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. I Bergen er man vant til mye nedbør, men Magnar Sekse har aldri opplevd noe lignende som det som skjedde under Hildes ­herjinger. Når nedbøren og overvannet overstiger avløpsrørenes kapasitet, finner vannet veien på overflaten.

Planlegg flomveier I prosjektet «Planlegging av åpne flomveier» som ferdigstilles i desember 2013, er målet å hjelpe kommuner med å:

Flomveier må planlegges og etableres. Hvis ikke finner vannet sine egne veier.

• Beskrive metoder for kartlegging/ identifisering av flomveier i ­urbane områder • Implementering av flomveier gjennom planprosesser og arealplaner i kommunen.

• Vise gode eksempler på etablering og bruk av flomveier, samt sette fokus på drift og vedlikehold av flomveier.

Målgruppen for veiledningen er kommunale fagetater

som berøres av overvann og flomveier.

Norsk Vann rapport Rapporten vil kunne bidra med å sikre kartlegging og eventuell etab­ lering av åpne flomveier i flest mulig kommuner slik at ulike former for vann på avveier (overvann, vannledningsbrudd, tilstoppinger, avløpsledninger) vil kunne ledes sikkert bort uten at det oppstår for store konsekvenser for samfunnet.

Rapporten utarbeides i et samarbeid mellom SINTEF og Norconsult innenfor Norsk Vanns prosjektsystem.

7

8

bulletin 4-2013

Mitt første møte med ingeniøryrket |Av Kevin Christensen, Prosjektleder, Byteknikk, Bodø kommune Klar, ferdig, GÅ! Der var det i gang! En av bedriftene jeg pratet med på næringslivsdagene ved Høgskolen i Narvik, ringte og ønsket at jeg kom på intervju i Bodø 3 dager senere.

Jeg hadde sendt ut 6-7 jobbsøknader og var akkurat ferdig med siste eksamen. Jeg var spent og nervøs som en tenåring før sin første debut da jeg stilte opp på kontoret til et privat entreprenørfirma på intervju. Mener å huske at jeg ikke spurte om så veldig mye, men pratet i alle fall ekstremt mye. 10 dager senere startet jeg i ny jobb med nye kolleger. «HVA gjør jeg nå?» Jeg hadde fått mitt første kontor og følte meg som verdens største spørsmålstegn. PC’en på kontoret var ikke ferdig satt opp for meg, ei heller noe konkret plan eller program for hva slags arbeidsoppgaver jeg var tiltenkt, annet enn å overta et eksisterende prosjekt som manglet anleggsleder.

Min overordnet kom inn på kontoret med en ringperm av den store typen og smalt den i bordet til meg, «Les kontrakten, det er det viktigste å kunne!». Så der jeg satt jeg i 3 dager og leste kontrakten, prosesskoder, NS-koder, og så på prosjekterte tegninger for et anlegg jeg enda ikke hadde satt min fot på. Men ettersom tiden gikk og jeg brukte tid på anlegget med arbeiderne, gjerne nede i grøfta for å se på arbeidet, enten det var rørlegging eller setting av kantstein, så lærte jeg utrolig mye. Spurte basen min sikkert et par tusen spørsmål, og dyktig i sitt fag som han var, svarte han på de fleste av dem.

Fra studielivet til arbeidslivet Som studenter ved høgskolen i Narvik, Bygg & Anlegg, hadde vi mange med tanker om hvordan det ville bli ute i jobb som ingeniør.

Forventningene om arbeidslivet var

store. De fleste i mitt årskull hadde vært borti arbeidslivet på en eller annen måte. Noen kom rett fra videregående, og hadde erfaringer fra deltidsstillinger og sommerjobber, og andre var under omskolering gjennom NAV, og var godt kjent med arbeidslivet. Ingen visste vel helt hva vi gikk til, og tankene og spørsmålene var mange. Hvor ønsker jeg å arbeide? Hvilke type arbeidsoppgaver vil jeg få? Har jeg den nødvendige kunnskapen og opplæringen som forventes? Hvilke forventinger har bedriftene? Hvilke kunnskaper forventer en bedrift at nyutdannede ingeniører har? Har jeg fulgt med i timene på de «riktige» fagene? Husker godt da vi satt i statikk-timer og tenkte «Når kommer vi egentlig til å få bruk for det her?».

Teori og praksis Jeg var en av de i klassen som ikke hadde jobbet konkret innenfor bygg og anlegg før jeg startet på studiet.

Jeg så at andre studenter med erfaring innen bygg og anlegg hadde god forståelse for de tekniske fagene. Men samtidig kunne de slite i fag som falt lett for oss andre. Husker spesielt i hydraulikken at mange slet, mens selv falt dette ganske enkelt for meg og jeg syntes det virket interessant. Da startet min interesse innenfor retning VA, og i tillegg til obligatorisk VA fag bygget jeg på med videregående VA som valgfag.

«Hva gjør du som ingeniør?»

Dette er et spørsmål jeg har spurt flere venner og bekjente innenfor ingeniøryrket. Svarene jeg fikk var forskjellige, og ingen kunne gi noe konkret fasitsvar. Det skyldes nok at det finnes så utrolig mange muligheter innenfor ingeniøryrket

og spesielt bygg og anlegg. Et godt eksempel på dette var på intervjuet til min nåværende jobb i Bodø Byteknikk. Jeg spurte spesifikt: «Hva blir den eksakte oppgaven og arbeidsområdet mitt hvis jeg takker ja til stillingen?» og svaret kom fra sjefen «Her har vi ikke helt definerte områder og at du blir litt som poteten, kan brukes til det meste og der det er behov.»

En vanlig dag på jobben som ingeniør, hva er nå det? Som tidligere nevnt finnes det mange retninger innenfor ingeniør-yrket og ingen fasit på hva jobben bringer. Ofte er man selv med på å definere jobben man har, noe som er menneskelig natur, man bringer sine egne interesser inn i jobben.

Tips til nye ingeniører: • Møt opp forberedt til møter eller gitte arbeidsoppgaver • Spør mye, bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.

• Gjør ditt beste!

Stort ingeniørbehov Som ingeniørstudent og jobbsøker kan det være lurt å tenke langsiktig, gjerne før en starter med jobbsøking og intervjuer. Tenk godt over hvilke fagområder du trives best med, hvordan type jobb du ønsker og ikke minst, hvordan type arbeidstaker ønsker du å være. Hva er bransjens fremtid? Arbeidsledigheten har økt i 4 måneder på rad, 22 % innenfor bygg og anlegg.

Ingeniør-behovet har gått fra 16 000 i 2011, til 4 600 i 2012 (kilde: NAV). Nå ventes det nye, positive tall fra 2013 som tilsier at behov har økt, til tross for at ingeniører fra EØS-land inn til Norge har økt med 40 % fra 2010-2012.

bulletin 4-2013

Ser vi 10-30 år frem i tid er det helt klare tegn på hva som trengs av kompetanse. I det offentlige er det skrikende mangel på rekruttering av ingeniører innen for bygg, anlegg, VA-fag og vedlikehold og samferdsel for å holde tritt med privat utbygging. Krav til utslipp blir strengere for hver revisjon og selv om vi har blitt velsignet med gode vannkilder i vårt flotte land, har vi krav til barrierer her også.

Det er over 20 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger, mangelfulle reservevannforsyninger, overvann på «avveie» i fellessystemer, og dette er bare deler av utfordringer vi har.

Vi er nå inne i en overgangsperiode, en overgang fra gammelt til nytt, et generasjonsskifte både innen personell og materiell. Som jeg var inne på tidligere er det enormt med kunnskap innen bran-

sjen til dags dato, men dessverre er det mange som innen 5-15 år går av med pensjon og tar med seg kunnskapen til pensjonisttilværelsen. «Learning by doing» er et begrep som mange, inkludert meg selv bruker og ser fungerer hver eneste dag, og da trenger vi å overføre den praktiske kunnskapen fra de som har holdt på i årevis til oss som er ny i «gamet».

Mange tenker også på programvare i dagligdags bruk og ja det finnes et hav av programmer som brukes, alt fra AutoCad og G-prog til notisblokk og Excel. Excel er garantert et program som er verdt å lære seg godt og implementere i daglige oppgaver. Samtidig er det viktig å fremheve Microsoft Project som meget viktig for planlegging av fremdrift og registrering.

Søk kunnskap Hjelpemidler som tas i bruk i bransjen er mange, men det viktigste hjelpemidlet som ingeniør er andre mennesker, kolleger, venner, bekjente, leverandører og andre innen bransjen. Det finnes enormt med kunnskap og jeg har enda til gode å møte noen som ikke velvillig hjelper meg så godt dem kan hvis du spør om hjelp til noe jeg ikke skjønner eller lurer på.

Ingeniørlinjer er kjent for å være harde studier, og har du hode for matte og fysikk vil ikke studiet by på altfor store problemer. Jeg kan garantere at det virkelige interessante kommer etter studiet.

«Du kan aldri ha for mange smarte folk rundt deg!»

Takk for meg.

God jul og godt nyttår

Er tjenestene dine bra nok? |Av Ole Lien, Norsk Vann Norsk Vanns system for tilstandsvurdering viser hvordan kommunens VA-tjenester ligger an i forhold til krav og mål og i forhold til andre kommuner. Resultatene i bedreVA bidrar til økt synlighet og fokus på VA-tjenestene.

bedreVA er et nettbasert verktøy for tilstandsvurdering av kommunale VA-tjenester som er utviklet i samarbeid med kommunene.

69 kommuner har benyttet ­bedreVA i år og tilbakemeldingene er gode. bedreVA gir grunnlag for • vurdering av tilstand og ­kostnadseffektivitet • kommunikasjon med folkevalgte, brukere og media • sammenlikning med andre ­kommuner • prioritering av tiltak Mer informasjon er å finne på www.bedreva.no.

Informasjonsmøte Norsk Vann arrangerer et informasjons-/oppstartsmøte torsdag 16. januar 2014 kl. 10 – 15.30 på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen. På møtet vil vi blant annet presentere bedreVA og nytten av å bruke dette verktøyet, gjennomgå datagrunnlag og omfang av rapportering, gi veiledning om rapportering og kvalitetssikring av data og legge fram tidsplan for gjennomføringen i 2014.

Både nye kommuner som vurderer å ta i bruk bedreVA og eksisterende deltakerkommuner er velkomne til å delta. Informasjonsmøtet er gra-

tis og kan benyttes som grunnlag for endelig beslutning om deltakelse i bedreVA. Påmelding Av hensyn til møterom og lunsj­ servering ber vi om påmelding til møtet innen 7. januar 2014. ­Påmelding sendes ole.lien@norskvann.no.

Dersom kommunen ikke har mulighet til å delta på møtet, kan man naturligvis likevel ta i bruk bedreVA. Kontakt Norsk Vann innen 1. februar 2014.

9

10

bulletin 4-2013

VA-ingeniør i internasjonalt arbeid |Av Susanne Hyllestad, Nasjonalt folkehelseinstitutt Da jeg studerte vann- og miljøteknikk ved NTNU tenkte jeg ikke så mye på å arbeide utenfor Norges grenser. Imidlertid hadde en av mine studievenninner et stort engasjement for internasjonalt arbeid og jeg ble med henne på et informasjonsmøte om arbeidet til Leger Uten Grenser. Etter møtet gikk det opp for meg hvor viktig sanitære forhold og tilgang rent vann er for mennesker. Både fattigdom og naturkatastrofer setter disse elementære ­behovene – som vi ofte tar for gitt – på prøve. I tillegg innså jeg at min kompetanse var avgjørende nettopp i denne sammenhengen.

Etter endt utdannelse begynte jeg som rådgivende ingeniør i Asplan Viak, hvor jeg arbeidet med vannforsyning og overordnet VA-planlegging. Norsk vannforsyning har selvsagt sine utfordringer, men de blekner når en setter de inn i en internasjonal kontekst. Jeg ønsket å bruke kompetansen min til å bidra til å bedre tilgangen til vann for de som trenger det mest – de som er vanskeligstilt i verden. Etter tre år i arbeidslivet søkte jeg derfor om å bli feltarbeider i Leger Uten Grenser. Jeg var heldig og slapp gjennom nåløyet. Å jobbe i felt ­krever både faglig kompetanse og et sterkt personlig engasjement.

I mitt arbeid for Leger Uten ­Grenser kom sammenhengen ­mellom vann og helse tydelig fram, da tilgangen til rent drikkevann er helt av­gjørende for en pasients helse. Vann er sentralt for men­ neskers livsgrunnlag.

Internasjonal karriere Dette ble starten på en vending i min VA-karriere. I løpet av få år var jeg på flere internasjonale oppdrag i felt. Jeg var i Sør-Sudan, Moldova, Etiopia, Nigeria og Papa ny Guinea.

I samtlige oppdrag var mitt ansvar å sikre vanntilgang til de ulike prosjektene og etablere gode sanitærforhold for å forhindre sykdoms­

utbrudd. Mine arbeidslag hadde blant annet oppgaver med å legge vannrør, etablere kloreringsrutiner, sette opp rensemetoder, sikre avfallshåndtering og igangsette beredskapstiltak. Mitt arbeid handlet mye om å lære opp de andre i arbeidslaget i tett samarbeid med alle involverte. Under alle ­opp­dragene for Leger Uten Grenser hadde jeg ulønnet permisjon fra min daværende arbeidsgiver ­Multiconsult.

Bistandsprosjekter I konsulentbransjen er det mange internasjonale oppdrag av typen bistand- og utviklingsprosjekter.

Informasjon om koking av drikke­vann gis til en landsby under et kolera­utbrudd i Papua ny Guinea.

Fotograf: Joel Trinidad

En undernært gutt i Nigeria var veldig tørst og trengte en kopp med vann.

Fotograf: Hama Theuri

bulletin 4-2013

Rent vann produsert av «hjemmelagede» sandfiltre i Gumuruk, Sør Sudan.

Ofte er det strenge krav om lang erfaring til personell som tilbys internasjonale kontrakter. For mitt vedkommende ble jeg raskt involvert i internasjonale oppdrag gjennom Multiconsult (Norplan) da jeg kom tilbake til Norge fra mine feltoppdrag. Min CV var ikke den lengste når det gjaldt internasjonale prosjekt, men min erfaring fra feltarbeid i andre land viste seg fort å være en fordel både i akkvisisjonsprosesser og i diskusjoner angående internasjonale oppdrag.

Jeg fikk være med i flere internasjonale prosjekt innen vannkraft og jeg var blant annet med på å starte et NORAD-finansiert prosjekt i ­Bhutan. Å få være med på slike internasjonale prosjekter er både en faglig og en personlig utvikling.

Fra feltarbeid til utviklingsarbeid

Etter hvert som min erfaring med å jobbe med vann under ulike forhold økte, ble jeg stadig mer nysgjerrig på relasjonen mellom vann og bistand. Fra ingeniørutdanningen satt jeg igjen med få samfunnsfag-lige innsikter om hvordan verden henger sammen. For å bøte på dette startet jeg på et tverrfaglig masterstudium ved Senter for utvikling og Miljø (SUM) ved Uni-

versitetet i Oslo. Der skrev jeg en masteroppgave om «retten til vann» og gjorde en studie av vannforvaltning i Sør-Sudan på bakgrunn av feltarbeid i Juba. Parallelt med skrivingen arbeidet jeg ved hovedkontoret til Kirkens Nødhjelp (KN), hvor jeg var rådgiver for KNs internasjonale prosjekter. Jeg håndterte både nødhjelpsprosjekter og prosjekter som fokuserte på langsiktig utvikling for å bedre vann­ forhold i områder hvor disse er ­dårlige. Som del av arbeidet fulgte jeg opp igangsatte prosjekter i felt, for eksempel nødhjelpstiltakene som ble igangsatt etter flommen i Pakistan høsten 2011.

Denne reisen har nå ført meg til Nasjonalt Folkehelseinstitutt hvor jeg arbeider som seniorrådgiver.

Det er en berikelse for meg å kunne få arbeide med det helse­ relaterte aspektet av drikkevann og jeg føler nå at jeg har «kommet hjem» faglig. Ved folkehelseinstituttet er det ikke bare den norske drikkevannsforsyningen som er i fokus. Jeg er også involvert i flere internasjonale aktiviteter om vann i land vi samarbeider med, så min internasjonale erfaring er svært nyttig.

Fotograf: Susanne Hyllestad

Muligheter internasjonalt Som VA-ingeniør er det mange muligheter internasjonalt. At man har tilgang til vann og gode sani­tære forhold er et grunnleggende behov for alle mennesker i hele v ­ erden. De fleste humanitære ­hjelp­e­organi­sasjoner har behov for personell som har kompetanse innen vann- og sanitær. Sykehus, flyktningeleirer og skoler trenger rent vann og gode sanitærforhold. Som ingeniør i felt vil oppdragene kunne variere i lengde alt etter hvilken situasjon en står overfor. Noen oppdrag krever at en kan reise på kort varsel, for eksempel i forbindelse med krisetiltak, mens andre oppdrag kan være planlagt over en lengre periode.

Også som rådgivende VA-ingeniør i konsulentbransjen er det gode muligheter for internasjonalt arbeid.

Det kan imidlertid være en utfordring å få tak i personell som har den erfaring som skal til for å kunne få innpass i internasjonale prosjekt, men de som reiser ut får en unik mulighet til å kombinere en teknisk bakgrunn innen vann med internasjonale oppgaver. På kjøpet får en opplevelser og erfaringer for livet.

11

12

bulletin 4-2013

Norsk Vann på Stortinget

Statsbudsjettet 2014 |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann prioriterte å delta i to av Stortingets budsjetthøringer i november; for hhv. Miljøverndepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjoner. Norsk Vanns skriftlige innspill i disse høringene samt video av innlegg og spørsmålsrunder kan lastes ned via nyhetsoppslag på www.norskvann. no. Endelig budsjett er ikke kjent når Bulletin går i trykken.

Behov for statlig ­drikkevannssatsing Torsdag 14. november deltok Norsk Vann i helse- og omsorgskomiteens høring av budsjettforslag 2014 for Helse- og omsorgsdepartementet.

Norsk Vanns hovedbudskap var følgende: «I forslag til statsbudsjett 2014 for Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 711 post 21, var det lagt opp til en bevilgning på 15 mill. kr til statlige myndigheters innsats for bedre drikkevann i Norge. I tilleggsproposisjonen er denne bevilgningen foreslått strøket. Norsk Vann anmoder komiteen om å opprettholde 15 mill. statlige kr til satsing på vårt viktigste næringsmiddel, da det er avgjørende for kvaliteten på drikkevannet fremover at statlige myndigheter bidrar med kunnskapsutvikling og incentiver på området. 15 mill. statlige kr er en dråpe i havet sammenliknet med de 490 mrd. kr som vannbransjen står overfor av investeringsbehov frem til 2030 - og eksempelvis sett i forhold til den statlige satsingen på en annen infrastruktursektor; samferdsel. Bruk 15 mill. statlige kr på vårt viktigste næringsmiddel – og få mangedoblet avkastning i form av lavere sykefravær og bedre folkehelse!»

Positiv vanntrend i miljøbudsjettet Torsdag 7. november deltok Norsk Vann i energi- og miljøkomiteens høring av Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag 2014 for Miljøverndepartementet. Norsk Vanns hovedbudskap var følgende:

«Norsk Vann mener det er positivt og helt nødvendig med foreliggende forslag på klimatilpasningsområdet, som bl.a. innebærer 4 mill. kr til et lovutvalg på overvannsområdet, 3 mill. kr til senter for klimatjenester og avklart myndighetsansvar til Miljødirektoratet for koordinering av klimatilpasningsarbeidet generelt, og for overvann og havnivåstigning spesielt. Norsk Vann ber komiteen vurdere å understreke viktigheten av at lovutvalget på overvannsområdet kommer raskt i gang med sitt arbeid og med et mandat som ivaretar bredden av de problemstillinger Stortinget har pekt på i tidligere runder.»

«Norsk Vann mener det er nødvendig å styrke budsjettet betydelig med midler til arbeidet etter vannforskriften. Den rammen som er foreslått, innebærer at Norge fortsatt nedprioriterer

arbeidet etter vannforskriften i en svært kritisk fase i gjennomføringen. Konsekvensene vil bl.a. være manglende gjennomføringsevne, for dårlig kunnskapsgrunnlag og risiko for investeringer i feil tiltak slik at man ikke når pålagte miljømål for vannforekomstene på en mest mulig kostnadseffektiv måte.»

På spørsmål i høringen fra Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne om hvor stor økning det er behov for innen vannforvaltningen, svarte Norsk Vann at rammen for helhetlig vannforvaltning bør økes fra 38 mill. kr til 60 mill. kr og rammen for overvåking fra 16 mill. kr til 40-50 mill. kr. I Solberg-regjeringens sitt endringsforslag til statsbudsjettet 2014, lagt frem 8. november, var rammen for helhetlig vannforvaltning foreslått økt med 15. mill. kr.

bulletin 4-2013

Skattefritak for samvirkevannverk/ andelsvannverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse som på gitte vilkår gir samvirkevannverk/andelsvannverk skattefritak etter skatteloven § 2-32. Denne gledelige meldingen kommer samtidig som Skattedirektoratet har besluttet ikke å ta Skatteklagenemndas avgjørelse for Flateby vannverk opp med Riksskattenemnda.

I et brev fra Skattedirektoratet til Flateby vannverk 06.11.13 går det frem at Skattedirektoratet har snudd i sin opprinnelige ambisjon om å ta Skatteklagenemndas avgjørelse for Flateby vannverk inn for Riksskattenemnda, og at Skatteklagenemndas vedtak for Flateby derfor er endelig.

Flateby vannverk klaget sin konkrete sak inn for Skatteklagenemnda, som landet på skattefritak i vedtak av 23. april 2012. Skattedirektoratet har deretter gjort forberedelser for å ta Skatteklagenemndas avgjørelse opp i Riksskattenemda, og både Flateby vannverk og Norsk Vann har gitt innspill i den prosessen.

I et brev til Skatt Midt-Norge samme dag, har Skattedirektoratet redegjort for en fornyet prinsipiell vurdering av om samvirkevannverk/andelsvannverk kan komme inn under skattebegrensningsregelen i skatteloven § 2-32.

De har i sin drøfting vektlagt argumenter som Norsk Vann og Flateby har anvendt mot skatteplikten, og

1. Vann er som alle vet den viktigste ingrediensen i øl, og vannkvaliteten har stor innvirkning på både smak og utseende. Når vi skal brygge mørkt juleøl er det en fare for at pH blir for lav slik at ølet smaker tynt og surt.

Dette kan vi løse ved å tilsette kalsium­ karbonat (CaCO3) under bryggingen.

Hvilken vanntype egner seg utfra dette best når man skal brygge juleøl? a) Overflatevann? b) Grunnvann? c) Dobbeltrenset med membranfilter og UV 2. Når du skal lage Gløgg til jul har du sikkert hørt at du ikke skal bruke kobberkjele pga fare for kobberforgiftning (forgiftningen er gjerne i form av oppkast eller diaré ganske raskt etter inntak). Hvert år får noen allikevel en mild form for kobberforgiftning selv om de har brukt en vanlig kjele.

Hvordan kan dette ha seg? a) Mandlene inneholder også mye kobber b) Du kan ha fått avleiring av kobber i de vanlige kjelene dine også c) Varm gløgg løser opp kobber i gamle tannfyllinger

landet ned på en ny konklusjon om at slike vannverk (på gitte vilkår) faller utenfor skatteplikten.

Norsk Vann er glad for at Skatte­ direktoratet har endret sin tolkning av skatteloven § 2-32 overfor samvirkevannverk/andelsvannverk.

Norsk Vann gratulerer Flateby vannverk og deres advokat ­Guttorm Jakobsen med et godt resultat i den konkrete saken!

3. Når innførte man kravet om akkreditert ­prøvetaking på avløp fra større tett­be­ byggelser? a) 31.12.2008 b) 31.12.2009 c) 31.12.2010 4. Julen påvirker VA-sektoren på en litt annen måte enn mange andre bransjer. Hvilket kjent problem blir verre i juletiden? a) Økt alkoholinntak fører til forstyrrelser i biologiske renseanlegg b) Økt renhold kan føre til lokal vannmangel c) Mer fett i maten gir økte avleiringer i avløpssystemer 5. Hva er det som betegnes «Livets vann»? a) De varme kildene i Albergo Femino? b) Akevitt c) Livmorvæsken Se svar på side 50 Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

VA-QUIZ

Norsk Vann har gjennom flere år, og i samarbeid med samvirkevannverk/andelsvannverk blant Norsk Vanns medlemmer, protestert mot Skattedirektoratets tolkning av skatteloven § 2-32 og Skatt Midt-Norge sin praktisering av skatteloven med skatteplikt overfor samvirkevannverk/andelsvannverk.

13

14

bulletin 4-2013

Frostskader på drikkevannsledninger |Av Sverre Reikvam, sivilingeniør Hjellnes Consult Norge har en høy lekkasjeprosent i drikkevannsnettet, men å legge rørene på frostfri dybde er ikke tilstrekkelig for å unngå lekkasjer, viser analyse av brudd på ledningsnettet i Oslo.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå er det en lekkasjeprosent på det kommunale norske drikkevanns­ nettet på omtrent 32 % (KOSTRA 2011). Denne lekkasjeprosenten er ikke målt, men baserer seg på data kommunene oppgir til Vannverksregisteret. I det nyeste fagverket for VA-bransjen skrevet i 2012 («Vannog Avløpsteknikk» – Ødegaard, mfl.) er det ved et enkelt overslag basert på produsert mengde og forventet forbruk kommet fram til en lekkasjeprosent på ca. 44 %. Dette er svært høyt i forhold til andre land i Europa hvor den ligger på mellom 8 og 20 i de fleste landene.

Vår nærmeste nabo Sverige har i følge det «Svenska statistiska centralbyrån» et tap i drikkevannsnettet på 18 %. Finland som i likhet med Norge har den største delen av vann­ uttaket i den boreale klimasonen, har en lekkasjeprosent på 15 %.

Med et stadig større og eldre ledningsnett har vann- og avløpssek­ toren i Norge fått et stadig økende rehabiliteringsbehov i forhold til nybygging. Da er det samtidig v ­ iktig å redusere antall lekkasjer til et lavere nivå. De store tapene i drik­ ke­­vannsnettet lager skader, gir økonomiske tap og bidrar til unødig rensing av både drikke- og avløpsvann.

Periodisk frossen grunn Felles for de nordligste landene i Europa er at de gjennom året blir utsatt for periodisk frossen grunn, eller tele som det heter på folkemunne. Dette er et fenomen der bakken deler av året har temperaturer under null grader celsius som fører til at vannet som befinner seg i porene i grunnen fryser til is.

Dette er en gradvis prosess der

dybden på den periodisk frosne grunnen bestemmes av jordtypen, vanninnholdet og lufttemperaturen gjennom kuldeperioden (som i de fleste tilfeller vil være vinterhalv­ året). En lengre og kaldere vinter vil gi en dypere frostpenetrering.

Frostfritt ikke risikofritt Det er i vann- og avløpsbransjen velkjent at man ønsker å legge vannledninger på frostfri dybde, altså så dypt at kulda ikke trenger ned til røret i løpet av vinteren. Det som i liten grad har vært vurdert er det økte trykket som oppstår når bakken fryser og at denne ikke ­fjernes av at vannledningene ligger frostfritt. Det har særlig i Canada og USA blitt gjort større forsknings­ arbeider på sammenhengen mellom kulde og antall brudd på vann- og avløpsledninger. Lackington og Large (1980), Goulter og Kazemi (1989), Ciottoi (1985) Dennin (1991), ­Habibian (1994), har alle påvist en økning i antall brudd på vinteren og at antallet brudd om vinteren øker med økende vinterkulde.

Frostlaster er estimert til å være to til tre ganger så store som de opprinnelige jordlastene i følge flere forskere (Monie og Clark (1974), Smith (1976), Molin (1985)). Dessuten er frostlastene langt høyere på rør av stive materialer enn for rør av fleksible materialer, ifølge Molin (1985).

Brudd på drikkevannsledninger i Oslo Gjennom min masteroppgave ved UMB har jeg sett på sammenhengen mellom kulde og brudd på ­drikkevannsledninger i Oslo. Jeg har brukt data med alle registrerte brudd på det kommunale drikke-

Figur 1; Brudd på kommunale drikkevannsledninger i Oslo, fordelt på rørmateriale.

vannsledningsnettet i Oslo fra 1975 til 2012. Totalt var det 7292 lednings­brudd i denne perioden, noe som gir et gjennomsnittlig antall per år på ca. 200. Oslos ledningsnett for drikkevann er hovedsakelig i grått og duktilt støpejern.

En stor andel av rørene er lagt i etterkrigstiden fra 1946 til 1964.

Vintersesong I analysen av brudd-dataene har jeg definert et år til å gå fra november til oktober, for å se effekten av en kuldeperiode på best mulig måte. Dette har også betydning for inndeling av året i vinter og sommer, som etter min inn­deling går henholdsvis fra november til og med april, og fra mai til og med oktober. Med denne inndelingen skjer 58,56 % av bruddene på det kommunale drikkevanns­nettet i Oslo i vinterhalvåret og 41,34 % i sommerhalvåret. For det totale datasettet utgjør det 1250 flere ledningsbrudd på vinteren enn om sommeren i perioden fra 1975 til 2012.

Klar sammenheng Jeg har gjort en statistisk analyse av dataene, og fant da en signifikant sammenheng mellom kulde målt som frostindeks (summen av temperaturer under null grader gjennom en vinter) og antall ledningsbrudd.

bulletin 4-2013

I tillegg kontrollerte om det kan være andre sesongvaria­sjoner som har slått ut, ved å for­dele bruddene månedsvis. Dette viste en økning i antall ledningsbrudd pr. måned fra november til og med mars, etterfulgt av en rask nedgang fram til mai. Jeg fant ingen store variasjoner i antall ledningsbrudd pr. måned gjennom sommerhalvåret. Et litt lavere antall ledningsbrudd i juli henger sammen med ferie­ avvikling hos lekkasjesøkerne.

om vinteren enn om sommeren. De resterende ca. 100 ledningsbruddene som utgjør den totale forskjellen er funnet som en økning i skader på tetninger om sommeren.

Figur 3; Brudd på kommunale drikkevannsledninger i Oslo, fordelt på bruddårsak.

Revurderte kriterier Jeg fant altså en signifikant sammenheng mellom årstid og antall brudd og størrelsen på vinterkulden og antall brudd også i Oslo. Dette er i seg selv ikke veldig over­ raskende ut fra forskning gjort i ­Canada. Men størrelsen på denne forskjellen og det faktum at rørene i all hovedsak er lagt på frostfri dybde, betyr at man kanskje må revurdere kriterien e for å unngå frostskader slik at man med legging av fremtidens vann- og avløpsnett får ned den store mengden drikkevann som går tapt på veien.

Figur 2; Brudd på kommunale drikkevannsledninger i Oslo, fordelt på månedene.

Funnet i fordelingen pr måned stemmer godt over ens med en gradvis økende lastpåføring fra ­bakken som utvider seg etter hvert som den fryser. Tilsvarende vil man også få høyere bruddtall pga. lastfjerning som fører til setninger i grunnen, en effekt som i data for Oslo kun er funnet for april måned.

Tverrbrudd om vinteren Ledningsbrudd fordelt på årsak viser at 53 % skyldes tverrbrudd på ledningen, 14 % skyldes langsgående brudd og resten fordeler seg på ­skader på tetninger og ­korrosjons­skader. Sammenhengen mellom bruddårsak og sesong er undersøkt.

Dette viste at omtrent hele forskjellen kan spores til tverrbrudd. Datasettet viser 1357 flere tverrbrudd

Litteraturliste Ciottoni, A.S. (1985) Updating the New York City water system. Proceedings of the Conference on Infrastructure for Urban Growth, side 69 – 77 Dennin, J.A. (1991) The impact of winter on a distribution system. Proceedings on the American Water Works Association, 3, side 473 – 483 Goulter, I.C. og Kazemi, A. (1989) Analysis of water distribution pipe failure types in Winnipeg, Canada. Journal of Transportation Engineering, ASCE, 120, side 312 – 321 Habibian, A. (1994) Effects of temperature changes on water main breaks. ­Journal of Transportation Engineering, ASCE, 115, side 95 – 11 Lackington, D.W. og Large, J.M. (1980) The integrity of existing distribution ­systems. Journal of the Institution of Water Engineers and Scientist, 34: side 15 – 32 Monie, W.D. og Clark, C.M. (1974) Loads on underground pipe due to frost ­penetration. Journal of the American Water Works Association, 66, side 553 – 358 Molin, J. (1985) Influence of frost action on the load exerted on buried pipe.

Proceedings, International Conference on the Advances in Underground Pipe­ line Engineering, New York, American Society of Civil Engineers, side 554 – 564 Smith, W.H. (1976) Frost loadings on underground pipe. Journal of the American Water Works Association, 68, side 673 – 674

15

16

bulletin 4-2013

Benchmarking for målstyrt VA-ledelse |Av Erland Staal Eggen, EDC AS, Bjarne Ulvestad, FjellVAR og Øivind Ryenbakken, Oslo VAV Årets VA-bechmarking med deltakelse fra kommuner med til sammen 1,4 millioner innbyggere er nylig avsluttet (se faktaboks).

VA-benchmarkingen understøtter målstyrt ledelse ved at virksomhetens prestasjoner i de viktigste resultatdimensjonene fremstilles på en objektiv og balansert måte. Objektiviteten ivaretas ved at resultatene er vist i forhold til 48 andre kommuner og balansen ved å understreke både sammenhengene og konfliktene mellom de ulike dimensjonene.

ved en konsekvensanalyse som illustrert på figur 2. Her ser en hvordan gebyret kan reduseres dersom det er mulig å adoptere beste observerte kostnadseffektivitet blant de 49 deltakerne i sammenlikningen. En ser videre hvordan gebyret må økes dersom standarden skal heves til «godt nivå» (slik dette defineres i bedreVA), og dersom reinveste­ringene skal egenfinansieres a) ut fra en normkost­ iddels alder og nad som antar m fysisk komponentlevetid og b) ut fra a ­ ktuell reinvestering i 2012.

Figur 1: Balansert målskive for kommune NN i 2012, 11 er prestasjonene i 2011.

Figur 1 viser hvordan resultatene sammenstilles i en balansert målskive med seks dimensjoner.

Skillet mellom VA-systemets effektivitet og effektiviteten i driften av det er nødvendig for å få et mer realistisk bilde av effektiviseringsmulighetene. Mens driftseffektiviteten i teorien kan påvirkes på kort til mellomlang sikt, kan systemeffek­ tiviteten bare påvirkes gjennom endringer i et VA-system med lang gjenværende levetid. I begge til­ feller presenteres effektiviteten på en måte som understreker den usikker­heten som ligger i både inndata og virksomhetsmodellen, og at økt kostnadseffektivitet kan med­ føre redusert standard, svakere forny­elsesevne og ineffektiv tilpasning til økt kapasitetsbehov.

Et gebyrnivå som sikrer ­ tandard og fornyelsesevne s Sammenhengen mellom gebyrnivå, standard, bærekraft og kostnads­ effektivitet illustreres blant annet

VA-sektorens sterke og svake sider VA-benchmarkingen viser at tjeneste­standard var den sterkeste prestasjonsdimensjonen blant de 49 VA-virksomhetene i 2012. Bare to av virksomhetene hadde en score under 80 % av beste nivå. På dimensjonene fornyelsesevne var det til sammenlikning bare fire av

Figur 2: Gebyrnivå i ulike scenarier – eksempel fra VA-benchmarking 2012

bulletin 4-2013

Figur 3. Fornyelsesevne for deltakerne i bedreVA, nivå 2 i 2012

de 49 som scoret over 80 % som vist i figur 3. Tjenestestandard er en veid sum av indikatorer av betydning for opplevd tjeneste­ kvalitet, og fornyelsesevne er en veid sum av indikatorer på teknisk og finansiell fornyelsesevne.

VA-benchmarking er en effektiv form for «konkur­ranse­utsetting» VA-benchmarking utnytter data som allerede er innrapportert til Kostra og bedreVA. Ved å samle resultatene i seks dimensjoner og oppsummere resultatene indivi­ duelt, kortfattet og uten faguttrykk, forenkles resultatoppfølgingen og rapporteringen til styret, leder­ gruppen, medarbeidere og andre interes­senter. Økt fokus på analyse­resultatene bidrar dessuten til å sikre datakvaliteten og moti­ vere datainnsamlingen. Den b ­ alan­serte sammenstillingen av de viktigste resultatene, analysen av endringer siden sist og av forskjeller i forhold til en utvalgt kommune gjør det mulig å bedømme både ­tilstand, utvikling og muligheter minst like bra som i en konkur­ ranseutsatt virksomhet.

Meld kommune på bedreVA, nivå 2 og VA-benchmarking i 2014. fakta

–

va - benchmarking og bedreva

Vann- og avløpsvirksomheten i Norge er monopolregulert, og gebyret skal dekke selvkost. Kommunene er derfor forpliktet til å gi innsyn i virksomheten bl.a. gjennom rapportering til Kostra. For å støtte kommunene i sitt forbedringsarbeid, driver bransjeorganisasjonen Norsk Vann prosjektet bedreVA der ytterligere nøkkeltall innrapporteres slik at det blir mulig å sammenfatte kommunenes kostnads­nivå og oppfyllelse av krav til vannkvalitet, rensestandard osv.

Dette gjøres på to detaljeringsnivåer, og datagrunnlaget fra nivå 2 og Kostra utnyttes av Energidata Consulting AS (EDC) i en utvidet analyse av tjenestestandard, miljøstandard, fornyelsesevne, gebyrnivå, driftseffektivitet og systemeffektivitet. Analysen er basert på en benchmarking som fokuserer på det relative forholdet mellom kommunenes prestasjoner og konkrete forbedringsområder. Dette gjøres ved å identifisere virksomhetens sterke og svake sider, anslå konsekvensene av forbedringer og sammenlikne med resultatene fra en tidligere benchmarkingsrunde og med en utvalgt kommune.

Resultatene oppsummeres i en lettlest sammendragsrapport på 8 sider og en omfattende hovedrapport pr. deltaker.

17

18

bulletin 4-2013

Henvendelser til myndighetene |Av Toril Hofshagen og Elin Riise, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker.

Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Norsk Vann med råd til statlig forvaltning

naturvernsaker, Norges Bondelag, Landssammenslutninga for vasskraftkommunar og Norsk Vann har på den bakgrunn sendt et felles brev 05.11.13 til ny klima- og miljøvernminister.

I brevet oppfordres det til en økt satsing på helhetlig vannforvaltning fra den nye regjeringens side. Det vises bl.a. til at det er et akkumulert etterslep på ca.

300 millioner kr i statlige bevilgninger til helhetlig vannforvaltning, i forhold til hva Stortinget vedtok av ressursbehov i 2008. Det vises til at vannressursene er selve grunnlaget for et velfungerende samfunn, og at det er behov for en velfungerende vannforvaltning med nok bemanning, kompetanse og datagrunnlag.

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.

Den årlige Forvaltningskonferansen arrangeres av Difi og samler rundt 300-400 deltakere fra statsforvaltningen. Årets konferanse ble avholdt i Gamle Logen i Oslo 19. november, med tittelen «Direktoratene – merverdi eller unødig omvei?» og med åpningsforedrag av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Gjennomføring av nye EU-regler om offentlige anskaffelser

På konferansen la Difi frem en ny rapport 2013:11 «Merverdi eller unødig omvei? Om direktoratenes rolle i gjennomføringen av nasjonal politikk.»

Norsk Vann v/Toril Hofshagen hadde fått anledning til å bidra i referansegruppen for rapporten. Hun var også invitert til å bidra under konferansen, i en samtale ledet av møteleder Siri Lill Mannes og med departementsråd Bjørn-Inge Larsen i HOD og departementsråd Ingelin Killengreen i FAD som de øvrige deltakerne.

Norsk Vann fikk anledning til å komme med en rekke forslag til den statlige forvaltningen; herunder styrket dialog med berørte bransjer, bedre utredning av konsekvenser av nytt regelverk, bedre samhandling på tvers i forvaltningen m.v.

•

•

•

Konferansen kan i sin helhet spilles av fra nett-TV, med lenke fra nyhetsoppslag på www.norskvann.no.

•

Ber ny minister satse på vannforvaltningen Norsk Vann har i lengre tid vært bekymret for manglende statlige ressurser til å sikre en kunnskapsbasert og helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften.

Denne bekymringen deler Norsk Vann med flere andre interesseorganisasjoner som deltar i nasjonal referansegruppe for arbeidet etter vannforskriften. De seks organisasjonene SABIMA, FRIFO, Samarbeidsrådet for

•

Norsk Vann sendte 30.09.13 et innspill til Fornyings-, administrasjons og kirke­departementet angående gjennomføringen av nye EU-regler om offentlige anskaffelser, med følgende hovedbudskap: Norsk Vann synes det er svært positivt at departementet ønsker å gjøre det norske anskaffelsesregelverket klarere og mer brukervennlig.

Vi håper departementet vil bruke anledningen til å reversere den særnorske, strenge reguleringen av innkjøp for kommunale vann- og avløpsvirksomheter, som siden 2005 har vært omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser, i stedet for forskrift for innkjøp i forsyningssektoren.

Vi oppfordrer norske myndigheter til å klargjøre at også offentlig avløpsvirksomhet er omfattet av reglene som følger av forsyningsdirektivet, uavhengig av om virksomheten er organisert sammen med vannforsyningsvirksomhet.

Konsesjonskontrakter er ikke utbredt i vannbransjen. EUs beslutning om å unnta vanntjenester fra virkeområdet til det nye direktivet om konsesjoner får derfor begrenset betydning.

Gjennomgangen av regelverket gir anledning til å modernisere språkbruken i både anskaffelses- og forsyningsforskriften.

bulletin 4-2013

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen og Elin Riise, Norsk Vann Krav til geodata for ledninger i grunnen Norsk Vann støtter Miljøverndepartementets forslag om å innføre krav til dokumentasjon og utveksling av geodata om ledninger m.v. i grunnen. Norsk Vann foreslår noen konkrete endringer i de nye kravene, samt peker på en rekke arbeidet og avklaringer som må skje før kravene trer i kraft.

Miljøverndepartementet har hatt på høring «Forslag om innføring av krav etter plan- og bygningsloven om dokumentasjon, forvaltning og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen».

Harmoniserte krav til ledningseiere/tiltakshavere for dokumentasjon og utveksling av geodata for ledninger m.v. i grunnen er et avgjørende fundament for å kunne løse utfordringene med en for dårlig samordning av ledningsarbeider i dag. En bedre samordning vil ha store sikkerhetsmessige og økonomiske fordeler.

Norsk Vann har avgitt en høringsuttalelse til forslaget, som du kan lese på norskvann.no.

Gjennomføring av byggevareforordningen i TEK 10 På grunn av kort høringsfrist valgte Norsk Vann bare å komme med en enkel høringsuttalelse til Kommunalog regionaldepartementets forslag til gjennomføring av byggevareforordningen i byggteknisk forskrift, samt forslag til nasjonale regler for byggevarer som ikke er CE-merket, og krav til dokumentasjon av CE-merking av løfteinnretninger og varmtvannskjeler.

I sin høringsuttalelse av 28.10.13 uttaler Norsk Vann at forskriftsutkastets § 3 som retter seg mot bruken av produktene, bør tas inn i byggteknisk forskrift. Videre anbefaler Norsk Vann at byggverk eksplisitt defineres i både forordningen og byggteknisk forskrift som bygg, anlegg og installasjoner. Norsk Vann påpeker at kravet til dokumentasjon av produktegenskaper for utslipp til drikkevann i forskriften bør tilsvare kravet i forordningen og viser til behovet for en nærmere felles regulering av byggevarer i kontakt med drikkevann, som har vært drøftet i lang tid.

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Forenklinger i plan- og bygningsloven Kommunal- og regionaldepartementet har hatt forslag til endring i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) på høring. I Norsk Vanns høringsuttalelse av 25.10.13 fremhever Norsk Vann at det er viktig å tydeliggjøre i hvilken grad å legge, skifte ut og reparere vann- og avløpsledninger er søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Vi anbefaler at endringen i plan- og bygningsloven følges opp med et forskriftsarbeid for å gjennomgå hvilke tiltak som skal være søknadspliktige.

I et slikt arbeid er det viktig at aktører i vannbransjen trekkes tungt inn.

Norsk Vann mener videre det er behov for å lovfeste et krav til ikke å overbygge ledninger i § 29-4. Vi er skeptiske til forslaget til endring av § 21-3 tredje ledd om å overlate til tiltakshaver å vurdere i hvilken grad naboer blir berørt av arbeidet og dermed har behov for nabovarsel. Norsk Vann er enig i forslaget til klargjøring av § 21-6 i form av at søknaden skal avvises dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Vi foreslår at det tas inn en henvisning til § 21-6 i §§ 27-1 og 27-2.

Vi foreslår at dimensjoneringsbegrensningen i § 18-1 økes for vannledninger til Ø300mm, alternativt Ø200mm for boligområder og Ø300mm i næringsområder. For avløpsledninger foreslår vi en økning til Ø600mm.

Småp dryp Mitt Vatten

Svenskt Vatten lanserer kommunikasjonskampanje Vår svenske søsterorganisasjon lanserer en større kommunikasjonskampanje – Mitt Vatten. Kampanjen innebærer visning av reklamefilm på svenske kinoer, videosnutter på youtube, egen facebookside (pr skrivende stund bare 108 likes, egen twitterkonto med mer.

Kampanjen skal gå over tre år, og har som mål å øke allmennhetens kunnskap om vannbransjen. Til dette er det utviklet en informasjonspakke som medlemmene kan benytte, med best praksis, maler, bilder, grafiske retningslinjer med mer. I tillegg arrangeres egne nettverkstreff for kommunikasjons-medarbeidere i bransjen. Les mer på Svenskt Vattens hjemmesider.

19

20

bulletin 4-2013

DEBATT:

Har konsulentbransjen glemt rådgiverrollen og blitt sekretærer for sine oppdragsgivere? |Av Geir Baustad, Fagansvarlig VA (Vannbransjen), Stjørdal kommune Etter 35 år i vannbransjen og i kommunesektoren har jeg registrert en bekymringsfull utvikling hos de rådgiverne vi engasjerer. Her er det mulig å generalisere da tendensen er tydelig. Denne observasjonen ser vi også når konsulenter påtar seg prosjekteringsoppdrag for private utbyggere.

Senario: «Hei dere! Vi prosjekterer et boligfelt for utbygger NN. Vedlegger forslaget for kommentarer».

Tar en sjekk på det mottatte materialet og registrerer raskt at her er det mye som mangler i forhold til kommunens vedtatte VA-norm.

Henviser da til vår VA-norm som beskriver alle våre krav under de lokale bestemmelsene.

«Har dere VA-norm? Kan du sende denne over til oss? VA-normen ligger tilgjengelig med link på kommunens hjemmesider til Norsk Vanns hjemmesider».

Nytt materiale ankommer, men det registreres fortsatt store mangler.

«Det er mye her som ikke er i samsvar med kommunens krav.

– Ja, men vår oppdragsgiver mener kommunens krav er for strenge, dette blir for dyrt osv.»

Melder tilbake at da blir ikke dette et anlegg som kommunen overtar for framtidig drift. Slik fortsetter dialogen inntil VA-normens krav er oppfylt og kvaliteten på anlegget er akseptabel.

Denne situasjonen har etter hvert blitt regelen og ikke unntaket.

Manglende markarbeid Før kommunene etablerte GIS-­ systemer for sine VA-anlegg var det utenkelig å foreta prosjektering uten et grundig markarbeid. ­Utviklingen går mot mindre fokus på dette da det stoles for mye på de data som er registrert i f.eks.

Gemini VA som er vår kommunes system. Vi opplyser alltid om at våre opplysninger er veiledende og ikke eksakte data. Manglende mark­arbeid har ført til situasjoner der lagt ledning må legges på nytt som følge av feil høydeanvisning.

Hvor er seniorerfaringen?

Hvordan er så organiseringen innad hos rådgiverne? Aner her at de gode seniorene med erfaring ofte administrerer og styrer prosjektene – mens de yngre gjør selve prosjekteringsjobben. Sidemannskontrollen er ikke bestandig vellykket.

Finner eksempler på at det beskrives fjellgrøft eller kombinert jord/ fjellgrøft i sentrum hos oss hvor det kan være mer enn 50 meter ned til fast fjell. Likeledes finner vi beskrivelser hvor det er satt fokus på trafikkavvikling morgen og kveld ved legging av ledninger i landbruksområder. Folk må jo komme seg til og fra jobb. Egen post for skogrydding i sentrum er vel en av de bedre.

Her må sidemannskontrollen skjerpes.

Utviklingen i denne delen av Vannbransjen er ikke heldig for tilliten mellom aktørene, men det positive er at situasjonen trigger oss som skal eie og drifte anleggene. Vi blir årvåkne og forventer nærmest å finne avvik i hvert eneste prosjekt.

bulletin 4-2013

DEBATT:

Når det uvanlige blir vanlig |Av Christen Ræstad, eget firma De siste årene har vi i hurtig stigende grad overlatt til samfunnet og til det offentlige å ta vare på oss i enhver sammenheng. Alle forstår at samfunnssikkerhet i stor grad må være et offentlig ansvar. Men tendensen er klar: Media og dermed våre politikere flytter grensene slik at vi snart ikke har en eneste risiko som vi selv har ansvaret for å håndtere.

Samtidig øker forventninger om «den absolutte trygghet», hvilket medfører at ethvert avvik fra det normale omtales som «krise» der noen har «ansvar og skyld». Er det noe rart at våre sykehus har frustrerte leger som har hovedtiden foran PC’en? Er det noe rart at departementene mister gjennom­ føringskraft fordi hoveddelen av jobben går ut på å sikre seg mot feil. Da blir det tryggest å la være å handle, jfr konklusjonene i 22. juli-granskningen. Granskning er blitt en ny hovedprofesjon! Den som har begge bein trygt plantet på jorden, står som kjent stille!

Vil vi ha det slik?

Lokalt er trygt Dette gjelder alle sektorer i samfunnet, også vannbransjen. Da jeg begynte i vannbransjen i 1975 som avdelingsingeniør i Drammen Ingeniørvesen, tenkte vi omtrent slik: • Vannforsyningen var basert på lokale vannkilder som inneholdt et betydelig antall tarmbakterier og tidvis var misfarget. Vi tilsatte klor som eneste hygieniske sikkerhetsbarriere. Vanntrykket ble avstengt ved arbeider på vannledningsnettet, og klorering etter slike arbeider var ikke aktuelt.

Ledningsnettet ble grundig spylt, hvoretter det var viktig å få satt i gang vannforsyningen igjen snarest mulig.

• Avløpsnettet var i hovedsak felles­ledninger der kloakken og regnvannet rant i samme rør, men separatsystem var i ferd med å komme på banen. Det ble dimensjonert for 10-årsregn og folk aksepterte at det kom vann i kjelleren i hus på utsatte områ-

der, langs elva under flom og i andre områder ved kraftig nedbør eller feil i avløpsnettet. Kommunen hadde en rekke forbehold med ansvarsfraskrivelser som abonnentene stort sett stilltiende aksepterte. Ved eventuelle rettssaker, og de var det ikke mange av, satt begrepet «force majeure» relativt løst. Det skulle lite til før kommunene gikk fri med henvisning til dette.

Samfunnssikkerhet Etter år 2000 er samfunnssikkerhet satt høyt på den internasjonale og nasjonale dagsorden. Terror i 2001, parasittepidemier i vannforsyningen, ekstremvær, ras, skred, flom, oversvømmelser og havnivåstigning er sentrale stikkord. Nye stikkord er HACCP, internkontroll, ROS, beredskapsplanlegging og flomveier.

Regresskrav Rettspraksis utvider ansvaret for avløpssystemenes pålitelighet.

Regresskravene fra forsikringsselskapene øker i omfang og grensene for hva som er «force majeure» forskyves stadig. Det lages flom­ sonekart der 200-årsflommen ­gjøres dimensjonerende. Dette betyr at man skal dimensjonere for hend­elser som skjer én gang hver 6. generasjon, også i flomtilfeller som kommer sakte og forutsigbart uten at flommen har betydning for liv og helse. I Malmø er det byggeforbud langs kysten for områder som ligger lavere enn kote + 3,0.

Pålitelig infrastruktur Slike vurderinger, som tidligere ble karakterisert som «ekstreme», er nå en del av vår hverdag som

dimensjoneringsgrunnlag. Dette er forståelig når det gjelder liv og helse. Men disse prinsippene ­gjelder også hensynet til materielle verdier og ikke minst kravene til pålitelighet i vår infrastruktur: • Det skal «alltid» være vann i krana og vannkvaliteten skal «alltid» være perfekt.

Noen hevder at dersom en by er uten vann i mer enn to døgn, da må byen fraflyttes.

• Gatene skal være fremkomme­ lige, alle steder til alle tider.

S ­ ikkerheten dimensjoneres i ­forhold til 200-årshendelser, ikke bare for skred og ras, men også mot oversvømmelser og fremkommelighet.

• Myndighetene er på banen med sanksjoner. Miljødirektoratet og Økokrim er stolte over at om­fanget av foretaksbøter øker.

Hvis vi skal dimensjonere og drifte vannanleggene etter de kriterier som legges til grunn i de siste eksemplene på foretaksbøter, vil det koste titalls mil­liarder kroner.

For de mer enn 250 norske kommunene som har mindre enn 5000 innbyggere og svak faglig bemanning, er slike normer en umulighet. Fordelen med små kommuner er heldigvis at de er robuste. Innbyggerne har bakkekontakt og de tåler en støyt.

Bymennesker gjør ikke det lenger.

Individet og familiene er ikke l­enger robuste. Vi aksepterer ikke redusert handlefrihet i krisesituasjoner. Avisene bruker store overskrifter om «kriser» og er kjappe til å finne «offentlige syndebukker».

Dette medfører ineffektivitet og endrede prioriteringer.

Det koster.

Er det slik vi vil ha det?

21

22

bulletin 4-2013

Lavere innhold av miljøgifter

Trygt å bruke slam som gjødsel |Av Arne Harr, Norsk Vann Kartlegging av miljøgifter i avløpsslam bekrefter at det er trygt å bruke slam som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Avløpsslam er en ressurs som jordforbedringsmiddel og gjødsel i jordbruket og i grønt-anlegg, men dette forutsetter at man har kontroll på innholdet av uønskede stoffer i slammet. Slam skal ikke føre til miljømessige eller helsemessige skader eller ulemper ved bruk.

Strategien fra myndighetenes og vannbransjens side er å fjerne ­miljøfarlige stoffer ved kilden.

Ny undersøkelse Siste landsdekkende undersøkelse av innholdet av organiske miljø­ gifter i avløpslam på norske renseanlegg ble gjennomført i 2006/07.

Tilsvarende undersøkelser har vært gjennomført med ca. 5 års mellomrom tre ganger tidligere siden 1996/97. Denne undersøkelsen er en videreføring og oppfølging av disse tre foregående under­ søkelsene.

Fra 1996 til 2007 har det vært en betydelig reduksjon av organiske miljøgifter i norsk slam. Den største

nedgangen var de første fem årene, og skyldtes sannsynligvis utfasing av enkelte stoffer og bedre kontroll med utslipp av slike stoffer ved kilden.

Risikovurdering Siden forrige undersøkelser i 2006/07 har det også det vært gjennomført en risikovurdering knyttet til bruk av norsk avløpslam på jord. Konklusjonen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2011 var at avløpsslam fra norske anlegg ikke utgjør noen fare for jordas kvalitet eller menneskers og dyrs helse. Miljø-myndigheten følger nøye med på utviklingen når det gjelder utslipp av miljøgifter, og har i sine utslippsstatistikker inkludert slam som kilde i større grad enn tidligere.

Ved å gjennomføre samme type undersøkelse på slam med jevne mellomrom sikres sammenliknbare data over tid mellom renseanlegg, og innen samme renseanlegg. På overordnet nivå avdekker undersø-

kelsen utviklingen av innholdet av de ulike organiske miljøgiftene som ikke bør spres i miljøet. Dette er viktig kunnskap i arbeidet for å få et giftfritt miljø.

Organiske miljøgifter Formålet har vært å finne ut om innholdet av organiske miljø­gifter i norsk avløpsslam er blitt ytterligere redusert i de siste seks årene, samt vurdere resultatene i hele perioden hvor dette er mulig.

I tillegg vil undersøkelsen være et viktig bidrag til å få oppdatert kunnskap om status på uønskede stoffer i avløpsslam.

Denne og tidligere undersøkelser har vært initiert og finansiert av Norsk Vann og deltagende kommuner og renseanlegg, og i samarbeid med og med bistand fra Miljødirektoratet. Undersøkelsen omfatter 15 renseanlegg og av disse er det 8 som har vært med i de tidligere undersøkelsene, helt fra 1996.

bulletin 4-2013

Prøvetaking Prøvetakingen og valg av stoffer er gjennomført på samme måte som i 2006/07 og bygger i hovedsak på: • Prioritert miljøgift fra myndighetenes side • Sannsynlighet for å finne stoffene i kvantifiserbare mengder i norsk avløpsslam • Gjenstand for regulering i andre land og erfaringer med parametere derfra • Total analysekostnad for prosjektet Undersøkelsen er delt inn i to. En basisundersøkelse og en tilleggsundersøkelse. Basisundersøkelsen omfatter stoffer og renseanlegg som går tilbake til 1996/97 med noen unntak. LAS er kun analysert i slam fra de åtte renseanleggene som har vært med siden 1996/97.

Utvikling siden 1996/97

Dette er ikke et prioritert stoff, men det finnes en god tidstrend, og det var et ønske å ikke bryte denne.

Rottegift Tilleggsundersøkelsen omfatter stoffene som miljømyndighetene spesielt ønsker å få undersøkt i slam. Denne delen av undersøkelsen har Miljødirektoratet støttet spesielt. Rottegift er valgt ut fordi man funnet dette i rovfugl i miljø­ overvåkningen. Det var et ønske om å finne om slam kan være en kilde til utslipp i miljøet.

Stoffene PCB og dioksiner/furaner ble kuttet fra analyseprogrammet etter 2001/02 fordi konsentrasjonene hadde vært stabilt lave både i de to foregående målingene.

Nonylefenoler/-etoksilater: overflate­ aktive stoffer brukt i vaske- og ren­ gjøringsmidler, malling etc.

PAH: Polyaromatiske hydrokarboner ­(dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale) LAS: lineære alkylbenzensulfonater ­(tensider, overflateaktive stoffer brukt i vaske- og skyllemidler) DBP og DEHP: ftalater (bl.a. brukt som mykner i plast)

Konklusjon • Siden har 2006/07 har både nonylfenol- /etoksilater, ­ftalatene DEHP og DBP og PAH16 blitt redusert mye • Nonylfenol- /etoksilater er redusert med 75 % • DEHP er redusert med 47 % • DBP er redusert med 70 % • PAH16 er redusert med 50 % • Innholdet av bromerte flamme­hemmere i slam er det samme eller noe lavere siden forrige undersøkelse, men enkelte renseanlegg har påvist en økning • LAS har økt med 10 % • Bisfenol A økt med 43 % • Innholdet av de stoffene som er analysert for første gang her, er på samme nivå som slam i Norden og tidligere norske undersøkelser, men unntak av metylparaben som er betydelig høyere og siloksan og tinnorganiske forbindelser som er betydelig lavere.

• Rottegift var alle under deteksjonsgrensen for alle slamprøvene.

Innholdet i denne artikkelen er hentet fra rapporten «Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam Resultater fra undersøkelsen i 2012/13», av Line Diana Blytt, Alizada Beslagic Bruskeland og Pascale Stang, alle fra Aquateam.

Rapporten er under utgivelse, og er et samarbeid mellom 15 større renseanlegg, Miljødirektoratet og Norsk Vann. Endelig rapport er ventet ferdig rundt årsskiftet, og kan da lastes ned gratis fra Norsk Vanns nettbokhandel.

23

24

bulletin 4-2013

Forsvarlig overvannshåndtering |Av Geir Sogge Johnsen, Basal AS Vi går et våtere og villere klima i møte. Overvannsløsninger må derfor prosjekteres på en forsvarlig og fremtidsrettet måte.

Det kreves robuste anlegg som er enkle å drifte, og som har samme kapasiteten gjennom hele anleggets levetid.

Håndtering av overflatevann blir et stadig mer aktuelt tema. Urbaniseringen øker andel tette flater, som igjen øker overflateavrenningen, og som kan være uheldig for opprettholdelsen av grunnvannstanden.

Med utgangspunkt i dette er det ønskelig at overvannet tilbakeføres lokalt ved infiltrasjon eller ved påslipp til resipient. Dimensjonene på overvannsnettet, type ledning eller overflateavrenning før utbygging avgjør ofte hvor stor vannmengde som kan videreføres fra fordrøy­nings­magasinet.

Dimensjoneringsprogram Basal har utviklet et dimensjoneringsprogram som baserer seg på regnenvelopmetoden* for å beregne nødvendig fordrøyningsvolum.

Programmet tar hensyn til en gjennomsnittlig videreført vannmengde, som er satt til 70 % av maks videreført vannmengde. Det er viktig å beregne ut i fra en gjennomsnittlig vannmengde da de fleste mengde-

Bilde viser hvilke dimensjoneringsprogrammer som er t­ilgjengelig på www.Basal.no

regulatorer gir varierende vannmengde avhengig av trykkhøyden (vannstanden) i magasinet. Maks videreført vannmengde skjer først når magasinet er fullt. Benyttes ikke en gjennomsnittlig vann­ mengde er magasinet underdimensjonert allerede fra dag en. Dimensjoneringsprogrammet velger automatisk rett virvelkammer, eller nødvendig diameter på det stru­ pede utløpet ut i fra en maks vannstand i magasinet. *Regnenvelopmetoden beregner vannmengden i magasinet ved forskjellige regnvarigheter. Den største differansen mellom tilført og videreført vannmengde per tidsenhet bestemmer nødvendig magasineringsvolum.

Betongrørmagasin Bruk av betongrør er en rimelig og fornuftig måte å magasinere overvannet på. Betongrør er tunge og solide produkter som ikke «flyter opp» selv om grunnvannstanden i perioder skulle stå høyere enn forutsatt. En tett rørskjøt hindrer også grunnvannet i å trenge inn i magasinet slik at magasinet alltid fungerer optimalt. Ved bruk av enkle løsninger vil fordrøyningsvolumet allerede vært brukt opp når regnskyllet inntreffer hvis grunnvannet står høyere enn magasinet. Etter regnværet skal magasinet tømmes for å

kunne ta imot et nytt regnskyll. Få andre løsninger tømmes like raskt som et stort rørstrekk. Betongrør er også dimensjonert for å tåle trafikklast og har gode nedstigningsog inspeksjonsmuligheter som gjør drift og vedlikehold svært enkelt.

Et evigvarende infiltrasjons­anlegg Infiltrasjon er ofte en foretrukket løsning i tilfeller hvor grunnfor­ holdene har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Det er da utrolig viktig at partikler, sand og slam holdes til­bake, hvis ikke vil infiltrasjons­ flaten tettes igjen, og anlegget vil fungere dårligere og dårligere, og bli mer og mer underdimensjonert over tid.

Med utgangspunkt i et «vanlig» rørmagasin, bør utløpet som normalt er plassert i bunn av maga­ sinet heves. Ved utløpet kobles det på drensledninger som kan føres tilbake langs utsiden av rørstrekket. På den måten har en laget et infiltrasjonsanlegg hvor partikler holdes tilbake i bunn av rørstrekket, hvor det lett kan fjernes, og ikke tetter igjen i­ nfiltra­­sjons­massene. Drensledningene kan også benyttes i kombinasjon med påslipp til kommunalt nett. Den «dype» infiltrasjonsløsningen gir få

Bilde viser et snitt av hvordan et fremtidsrettet infiltrasjonsanlegg kan utformes med en forbehandlingsdel og et slamvolum i bunn av rørstrekket.

bulletin 4-2013

Overvannsløsninger kan utformes på ulike måter. Her vises en kumbasert løsning for tilkobling til kommunalt nett, eller som en infiltrasjonsløsning med bruk av drensledning, og en kombinasjonsløsning som både infiltrerer og videre­fører overvannet til kommunalt nett.

Fordrøyningsanlegg som er utført med drensledninger for lokal infiltrasjon, og et utløp som viderefører en ønsket vannmengde til kommunalt nett

begrensninger til bruk av arealet over anlegget og er mindre frostutsatt enn en overflateinfiltrasjonsløsning. Ofte stiger grunnvannet ved kraftig nedbør. Ved å plassere en tilbakeslagsventil ved utløpet fra magasinet holdes grunnvannet på utsiden av fordrøyningsvolumet.

Forurensning i overvann Overvannet er i utgangspunktet rent, men kan avhengig av nedslagsfeltet transportere store mengder grus, slam og andre ­forurensninger. Selv om overvannet behandles i sandfang har erfaring vist at store mengder finslam skilles ut i magasinet. Manglende tømming av sandfang vil øke partikkeltransporten. For å unngå at grus og sand skaper problemer på nettet kan et «stort sandfang» integreres i første del av rørstrekket. En slik løsning vil samtidig forenkle tømming av magasinet da det primært er behov for tømming av en be­grenset del av magasinet. Hvis utløpet fra første «kammer» dykkes vil systemet også fungere som et beredskapssystem, og holde tilbake lette væsker dersom det skulle forekomme et uventet utslipp av for eksempel olje eller diesel.

Ferdig lagt fordrøyningsmagasin.

Et lite forvarsel …

I Norsk Vann holder vi i disse dager på med å installere et nytt (og bedre) medlemsregister. Dette skal gjøre kommunikasjonen med dere medlemmer både bedre og mer målrettet.

For at vi skal nå det målet må vi imidlertid sikre at dataene våre er oppdatert.

Derfor vil de av dere som er våre hovedkontakter få en epost fra oss i løpet av de nærmeste ukene, der vi ber dere sjekke om opplysningene vi har liggende om dere er riktige, og eventuelt endre det som er feil.

Dette forvarselet er bare for å fortelle at når dere etterhvert får denne eposten, er det faktisk vi som har sendt den, og da er det fint om dere kan bruke noen minutter på å sjekke om våre opplysninger stemmer med det dere mener de burde være.

På forhånd takk for hjelpen!

25

26

bulletin 4-2013

Utfordringer og mulig prosjekt

Rengjøring av tunnelbasseng |Av Av Ole Dan Lundekvam, Bergen Vann KF Tradisjonell rengjøring av tunneler er krevende utfra HMS hensyn og følgelig kostbart. Videre kan det gi det lang nedetid. Et prosjekt for å utvikle en ubemannet robot for spyling og eller rensing av tunneler (eller rør) pluss mulige tilleggsoppgaver som trekking og festing av kabler, inspeksjon etc., er nå under utarbeidelse.

Bergen Vann KF er initiativtager, og de ønsker flere med på laget.

Tradisjonell rengjøring er ­ ostbart og ikke alltid mulig k Drikkevannsforskriftens krav til kvalitet på behandlet drikkevann krever rutinemessig renhold av bassenger. Tradisjonell fremgangsmåte har vært manuell rengjøring.

Dette blir ofte svært kostbart. HMS hensyn krever befaring med geolog for å vurdere nødvendig sikring.

Ekstra sikringsarbeid er ofte nødvendig selv om det ikke er lenge siden forrige gang. Og ytterligere HMS tiltak vil være nødvendig før og under utførelsen av arbeidet.

Det gjør at renhold av tunnelbasseng i fjell på tradisjonell måte er særdeles kostbart og bassenget må være ute av drift relativt lenge.

Tradisjonell metode er heller ikke mulig hvis bassengene er for lange.

Ubemannet rengjøring er sikrere, raskere og mye ­rimeligere En fjernstyrt robot kan gå inn og utføre jobben uten fare for liv og helse. Den kan gjøre jobben uten at geologisk vurdering og sikring er nødvendig i forkant. Jobben kan utføres raskere, rimeligere og sikrere uten risiko for mennesker.

Elektrisk drift avgir ikke forurensende utslipp og roboten kan operere helt eller delvis dykket. Dessuten vil en ubemannet robot/ traktor kunne utrustes med tilleggsfunksjoner som for eksempel inn-trekking og festing av fiberkabler, inspeksjonsoppgaver med mer.

Hvordan dette tenkes løst Basert på ferdig utviklet teknologi, som i dag er i bruk ved oppdrag for oljeindustrien, kan en egnet robot til vårt formål konstrueres.

Det settes sammen en elektrisk drevet traktor på belter som tåler å bli dykket. Strøm til traktor og pumper og vann tas inn utenfra via kabler/ ledninger/ slanger som roboten trekker med seg. Tunnelen kan være fylt, halvfylt eller tom.

Rekkevidde omlag 4 km, altså kan 8 km tunnel opereres hvis det er tilgang fra begge sider. Det kan være praktisk med 0,5 meter vanndyp. Med noe vann på sålen kan til-

førselsslangene utstyres med blåser slik at de flyter. Det reduserer nødvendig trekkraft og øker dermed rekkevidden. Roboten har godt lys og videofilmer operasjonen. Operatøren sitter i container utenfor bassenget og styrer det hele med joysticks. Ved hjelp av styring av roboten og endring av vinkel på bommen kan utvidelser og nisjer i tunnelen rengjøres.

Roboten kan ved behov deles i mindre deler i fraktfasen og settes sammen på startstedet. Det vil kreves 2 operatører som er øvet til å kjøre roboten. Det anslås at man maksimalt vil kunne gjøre rent 1 km pr dag avhengig av forholdene.

Leverandør må ta ansvar for drift og vedlikehold.

Videre arbeid – utvikling av prosjekt Bergen Vann KF har dannet en prosjektgruppe med blant annet Glitrevannverket for å se på muligheter for å gå i dialog med leverandører for å utvikle en slik robot. Hvilken «dialogmetode» som skal benyttes, OFU-prosjekt eller som en del av Leverandørutviklingsprosjektet, arbeides det nå med å få avklart.

Prosjektgruppen ønsker å komme i kontakt med andre kommuner og vannverk som har interesse av å delta i prosjektet.

Ta kontakt med Ole Dan Lundekvam, Bergen Vann KF på OleDan. Lundekvam@bergen.kommune.no

bulletin 4-2013

TV-aksjonen 2014

Samarbeid med Kirkens Nødhjelp |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har avtalt å samarbeide med Kirkens Nødhjelp om en rekke tiltak før, under og etter TV-aksjonen 2014, som vil bidra til å styrke vannbransjens omdømme og synliggjøre vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt.

«Vann til 1 million» Kirkens Nødhjelp har fått tildelt TVaksjonen for 2014, med tittelen «Vann til 1 million». Kirkens Nødhjelp langsiktige, globale vannprogram omfatter 15 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Med midlene fra TV-aksjonen planlegger Kirkens Nødhjelp å gjennomføre en rekke vannprosjekter i land som Etiopia, Somalia, Tanzania, Sudan, SørSudan, Pakistan og Afghanistan.

TV-aksjonen 2014 vil bety en enorm forskjell for over 1 million mennesker og tusenvis av lokalsamfunn i en svært sårbar situasjon.

• Øke oppmerksomheten om viktigheten av vann og at gode vanntjenester ikke kan tas som en selvfølge • Vise ungdom og utdanningsinstitusjoner de spennende karrieremulighetene i vannbransjen og at vannfag kan være et satsingsområde • Utrede mulighetene for permanent samhandling mellom den norske vannbransjen og Kirkens Nødhjelp sitt vannarbeid internasjonalt, herunder rekruttering til Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe og utenlandsopphold for traineer

TV-aksjonen vil samtidig by på unike muligheter til å få økt oppmerksomhet i Norge om viktigheten av vann; hos innbyggerne generelt og overfor beslutningstakerne og ungdom spesielt.

Gjennomføring Det er i skrivende stund under utarbeidelse en samarbeidsavtale mellom Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann, og der også VAV vil spille en

Vann-samarbeid Norsk Vann ser store muligheter for synergier mellom Kirkens Nødhjelp sitt arbeid med vannutfordringer internasjonalt og Norsk Vanns arbeid med vannutfordringer nasjonalt. Blant annet er det viktig med tilstrekkelige utdanningstilbud og god rekruttering på vannområdet, for å ha personell til å løse de innenlandske vannutfordringene og samtidig være en viktig bidragsyter med vannfaglig kompetanse i andre land.

I et møte mellom Kirkens Nødhjelp, Norsk Vann og VAV 09.09.13 var det enighet om å inngå et nærmere samarbeid rundt TV-aksjonen 2014, med målsetting å:

viktig rolle i samarbeidet. Det er søkt om prosjektmidler fra Norsk Vanns prosjektsystem til gjennomføring av tiltak innenfor samarbeidsavtalen. Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann vil følge utviklingen i samarbeidet, og Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet vil fungere som en referansegruppe. Det vil også bli trukket veksler på kompetanse hos Norsk Vanns medlemmer som har erfaring fra Kirkens Nødhjelp sin beredskapsgruppe. Norsk Vann vil sørge for informasjon om utviklingen i samarbeidet på Norsk Vanns hjemmesider, i nyhetsbrev og i Bulletin.

Småp dryp

Ny direktør i Norsk Vann Styret i Norsk Vann har, etter en grundig prosess, ansatt Toril Hofshagen som ny direktør i Norsk Vann.

Toril har vært ansatt som assisterende direktør i Norsk Vann siden 2001, med blant annet ansvar for Norsk Vanns interessearbeid og påvirkning av sektorens rammebetingelser.

Toril Hofshagen tar over etter Einar Melheim den 1. august 2014.

27

28

bulletin 4-2013

Hvem har ansvaret når en stein tetter avløpsrøret? |Av Elin Riise, Norsk Vann Frostating lagmannsrett behandlet nylig et regresskrav fra huseiers forsikringsselskap mot en kommune og deres forsikringsselskap. Huseier hadde fått tilbakeslag av avløpsvann etter at en stor stein hadde kilt seg fast og tettet grenrøret ved tilknytningen til hovedledningen. Dette førte til store skader i to hybler som var innredet uten at det var søkt om tillatelse.

Dommen er anket!

En bolig hadde fått tilbakeslag av avløpsvann som følge av en plutselig tilstopping i overgangen mellom grenrøret og hovedledningen. Årsaken var en stor stein i hovedledningen som tettet den nær fullstendig i grenrøret ved tilknytningen. Det var ukjent hvordan steinen havnet i hovedledningen, også etter at kommunen hadde gjennomført tv-kontroll av avløpsnettet. Underetasjen som fikk omfattende vannskade var innredet med to hybler, uten at det var søkt om dette.

Objektivt ansvar etter forurensningsloven Utgangspunktet er at huseier er ansvarlig for skader som skyldes forhold på den private stikkledningen, mens kommunen er ansvarlig for skader som skyldes forhold på den kommunale hovedledningen.

For å kunne kreve erstatning må den som har forårsaket skaden ha handlet uaktsomt med mindre det foreligger et objektivt erstatningsansvar, slik det gjør etter forurensningsloven § 24a for skade fra avløpsanlegg: Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.

Bestemmelsen fastsetter ikke objektivt ansvar for andre skadeårsaker enn at kapasiteten ikke strekker til og utilstrekkelig vedlikehold, men kommuner kan ha et

objektivt erstatningansvar på ulovfestet grunnlag for skader som skyldes andre forhold.

Kommunens objektive erstatningsansvar begrenses både av de uskrevne reglene om ansvarsfritak i forbindelse med force majeure (ekstraordinære hendelser som ikke er under menneskelig kontroll) og av at mange kommuner fraskriver seg det objektive ansvaret gjennom abonnementsvilkårene.

Kommuners adgang til å fraskrive seg det objektive erstatningsansvaret i avtale Høyesterett slo fast i 2007 at kommuner, som eier av hovedledningen for avløp, i avtale kunne fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningsloven § 24a for oversvømmelse etter nedbør som oversteg forutsetningene som ble lagt til grunn ved dimensjoneringen av de kommunale avløpsledningene. I praksis fraskriver de fleste kommuner seg ansvaret for svikt i avløpssystemet som ikke skyldes forsettlige eller uaktsomme forhold fra kommunens side gjennom sine standardiserte abonnementsvilkår.

Kommuneres ansvarsfraskrivelser nyanseres imidlertid noe av en dom av 18. oktober 2011 hvor Høyesterett kom til at en kommune ikke kunne fraskrive seg ansvaret for en propp i den kommunale avløpsledningen som skyldtes objektivt sett utilstrekkelig vedlikehold av hovedledningen. Det var ikke snakk om uvanlig store nedbørsmengder, ei

heller uaktsomhet fra kommunens side. Dommen gjorde det klart at adgangen å fravike ansvaret ved kapasitetsmangler ikke gjelder generelt, jfr. avsnitt 31 som lyder slik: «Selv om Høyesteretts dom i Stavangersaken inneholder enkelte mer generelle bemerkninger, kan dommen på denne bakgrunn ikke oppfattes slik at den generelt tillater at forurensningsloven § 24a blir fraveket ved avtale. Dommen må anses å være begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er forårsaket av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å ta unna uvanlig store nedbørsmengder.»

Nytt i lagmannsrettsdommen Frostating lagmannsrett kom til at skaden ikke skyldtes at vedlikeholdet hadde vært utilstrekkelig. Dermed var heller ikke skaden omfattet av det objektive erstatningsansvaret etter forurensningsloven § 24a. Retten mente imidlertid at kommunen hadde et objektivt erstatningsansvar på ulovfestet grunnlag.

Retten viste i sin begrunnelse blant annet til en høyesterettsdom fra 1975, hvor en kommune ble ilagt objektivt erstatningsansvar på ulovfestet grunnlag for en tilbakeslagsskade som skyldtes at et elektrikerrør hadde satt seg på tvers i

bulletin 4-2013

Ny forskrift og veileder for ledninger i veg |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann en avløpsledning. Høyesterett la den gang betydelig vekt på at huseiere ikke hadde anledning til å tegne forsikring mot følgene av svikt i en kommunal ledning. Til tross for at huseiere i dag har en slik adgang, kom likevel retten til at kommunen var erstatningsansvarlig på ulovfestet grunnlag. Som begrunnelse for dette viste de til følgende vurdering fra tingrettsdommen: Retten peker for øvrig på at kommunen på grunn av tilknytningsplikten og adgangen til å ilegge kloakkavgift for tilknytningen til kloakknettet, er i en unik posisjon til å pulverisere tap som følge av tilbakeslagsskade på alle brukerne av nettet. Etter rettens oppfatning vil ansvar for den enkelte huseier kunne slå tilfeldig ut med hensyn til om skaden rammer en person som har forsikret seg mot slik skade. Og videre pekes det på at den enkelte huseier uansett vil måtte betale en egenandel overfor sitt forsikringsselskap.

Lagmannsretten behandlet også spørsmålet om kommunen kunne fraskrive seg ansvaret for skader knyttet til ulovlig innredet kjeller. I sanitærreglementet hadde kommunen fraskrevet seg ansvaret for skadetilfeller som omfattet: • Innredning til rom for varig opphold (boligformål) som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene.

Flertallet på to dommere mente at kommunen ikke hadde adgang til å fraskrive seg noen deler av ansvaret. Retten kom derfor frem til at det ikke skulle gjøres fradrag for innredning av kjelleren, husleietap eller standardheving/økt levetid.

Dommen er anket!

Samferdselsdepartementet har etter lang tids arbeid fastsatt forskrift til § 32 i vegloven om ledninger i offentlig veg. Samtidig har departementet utgitt en veileder for ledninger i riksveg og bedt KS utgi en veileder for kommunal og fylkeskommunal veg. Norsk Vann ber medlemmene sende inn sine synspunkter på det nye regelverket så snart som mulig.

Samferdselsdepartementet har i lengre tid arbeidet med nærmere bestemmelser til vegloven § 32 om ledninger i offentlig veg. Nytt regelverk på området ble fastsatt 8. oktober og består av: • Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg • Veileder om ledninger i riksveger Forskriften gjelder altså all offentlig veg; både riksveger, fylkesveger og kommunale veger, mens veilederen gjelder kun riksveger. Samtidig har departementet bedt KS ta ansvar for å utgi en egen veileder for kommunal og fylkeskommunal veg, jf. et brev til KS av 8. oktober 2013.

Norsk Vann har sammen med andre interesseorganisasjoner på ledningsområdet (de såkalte «grøftekameratene») arbeidet i lengre tid for å påvirke til hensiktsmessige bestemmelser for ledninger i veg.

Norsk Vann er glad for at forskriften gjelder all offentlig veg og vil tilby KS å samarbeide om veilederen som skal utarbeides for fylkeskommunal og kommunal veg.

Norsk Vann registrerer at det er enkelte forhold i forskrift og veileder som kan ha uheldige konsekvenser og som må drøftes nærmere i tiden som kommer i «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen».

Vi vil gjerne ha synspunkter så snart som mulig fra våre medlemmer på det nye regelverket, hvordan det vil fungere i praksis og hva man ønsker av innhold i en egen veileder for kommunale og fylkeskommunale veger. Vi ber om at synspunkter sendes til toril.hofshagen@ norskvann.no.

29

30

Det praktiske bulletin 4-2013 ledningsnetthjørnet

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Hydrauliske beregninger

Modellverktøy er ikke vanskelig! |Av Øystein Rapp, Sweco Etter snart 20 år i bransjen ser jeg gjerne at flere tar i bruk modellverktøy for hydrauliske beregninger. Å starte litt «i det små» kan være en inngangs­ portal til dette. Her kommer noen innspill til å tenke i de baner og kanskje komme i gang. Samtidig sender jeg stafettpinnen videre til Frode Berteig i Bærum kommune, som jeg hadde gleden av å samarbeide med på mange prosjekter i starten av den yrkesaktive karrieren.

Bruk av modelleringsverktøy i prosjekteringsoppdrag I mange VA-prosjekter er det utfordringer rundt hydrauliske problemstillinger. Gratisverktøyene EPANET 2 og SWMM 5 er effektive verktøy i forbindelse med løsning av disse utfordringene. Dimensjonering av ledningsanlegg, fordrøyningsløsninger, utslippsledninger, simulering av brannvanns- og sprinkleruttak er eksempler på oppgaver hvor disse verktøyene kan benyttes. Undertegnede behersker også MIKE URBAN og Aquis, men til enklere systemer benytter jeg som oftest EPANET og SWMM fordi det er mye raskere å sette opp de små modellene her.

Verktøyene inkl. manualer lastes ned fra Environmental Protection Agency (EPA) sine hjemmesider. Dette er USAs miljøverndepartement.

I det etterfølgende viser jeg noen konkrete eksempler.

EPANET Nedlastningslink: http://www.epa.gov/nrmrl/wswrd/ dw/epanet.html Eksempel 1: Reparasjonsarbeider på vannverksdam Ved reparasjonsarbeider på vannverksdam vil ned­ tapping føre til at vanntilførselen til vannverket blir for liten.

Figur 1: Enkel modell midlertidige inntaksledninger vannverk

Det må legges midlertidige inntaksledninger, kravet til levering er 600 m3/d (167 l/s). Utførende entreprenør har tre stk. pumper som egner seg. To ulike løsninger blir simulert i en enkel EPANET-modell: • 3 pumper (i parallell) på separate ledninger • 3 pumper (i serie) på felles ledning EPANET ble benyttet som støtteverktøy ved dimensjonering og valg av løsning. Resultatene fra simuleringene viser at 2 separate ledninger og 2 pumper i drift kan levere 172 l/s. Ut fra dette, og muligheten for å ha 3. ledning og pumpe i beredskap velges denne løsningen.

Eksempel 2: Kontroll av ledningsdimensjoner for levering av sprinklervannforsyning I et privat utbyggingsprosjekt velger entreprenør å gå ned en ledningsdimensjon i forhold til våre anbe­ falinger. Dette får vi kjennskap til etter at lednings­ anlegget er installert (gjennom p-kjeller til fordelingskum forbruksvann/ sprinkleranlegg). I tillegg kommer det opp en forespørsel om dimensjonering i forhold til framtidig utvidelse av bygningsmassen. Fra vannverket har vi mottatt data for leveringstrykk og mengde ved uttak fra kommunalt hovedledningsnett. Vi setter da opp en enkel ledningsnettmodell og simulerer to timer sprinkleruttak. Resultatene viser at de ulike kravene til levering oppfylles.

Figur 2: Enkel ledningsnettmodell for simulering av sprinkleruttak, og utvidet utbygging

bulletin 4-2013

Andre prosjekter hvor vi har benyttet EPANET i «mindre skala» er bl.a. til simulering av brannvannsuttak, simulering av reduksjon i ledningsdimensjon på grunn av strømperehabilitering (eller inntrekking av PE-rør), dimensjonering av ledningsanlegg for kjølevann til kullkraftverk og dimensjonering av diffusor for utslipp av avløpsvann i resipient.

SWMM Nedlastningslink: http://www.epa.gov/nrmrl/wswrd/ wq/models/swmm/ Eksempel 1: Fordrøyningsanlegg for utslipp av spylevann fra vannverk til mindre resipient Et vannverk slipper ut spylevann til en mindre resipient. Ved utslipp oppstår skumdannelse ved ustlippspunktet. Ved å fordrøye utslippet kan denne effekten reduseres.

Det etableres en enkel modell hvor det legges inn en kum med innlagt tilrenning som hyetogram over spyletiden, en ledning med korrekt diameter og lengde, to stk. magasiner (storage units) og tre utslippsledninger (1 overløpsledning) samt korrekte høydedata.

Eksempel 2: Kontroll av oppstuvningsnivå/ trykklinje ved reduksjon av dimensjon Ved etablering av en borhullsløsning for spillvann var det ønskelig å redusere borhullsdimensjon, og dermed inntrukket ledning, i forhold til opprinnelig SP-ledning.

Figur 3: Enkel SWMM-modell

Figur 5: Lengdeprofil fra SWMM med trykklinje/ oppstuvingsnivå

Det ble laget en enkel modell med seks kummer med innlagt maks. tilrenning (konstant i 60 min.), seks ledningsstrekk med diameter og korrekt lengde, ett utløp og korrekte høyder.

Resultatene her viser at det blir akseptable oppstuvingsnivåer, og det helsveises et PE-kum/ rørarrangement skreddersydd for dette.

Andre prosjekter hvor vi har benyttet SWMM er ved dimensjonering av åpne overvannsrenner, dimensjonering av fordrøyningsmagasiner for overvann og spillvann og ved dimensjonering og simulering av funksjon i dykkeravløpsanlegg.

Opplæring i bruk av disse verktøyene Det er for tiden ingen som arrangerer kurs i disse verktøyene (Asplan Viak og Sweco arrangerte et brukertreff i 2007, kursdokumentasjon fra dette er tilgjengelig).

Ved å benytte de brukermanualene som kan lastes ned fra hjemmesidene for programvaren og bygge opp eksemplene som øvingsoppgaver er det relativt greit å lære seg dette hvis en investerer litt «egentid».

GEMINI VA har en direkte eksportfunksjon til EPANET. Denne fungerer også for SWMM (med noe bearbeiding av data før import i SWMM). Husk at dette er amerikanske verktøy og at en må velge riktig enhet. I tillegg kan det være greit å kjenne til at i SWMM angis ikke ledningsdimensjon men «Max Depth». Ofte er det en fordel å kunne ha et bakgrunnskart å jobbe mot, disse kan lastes inn som ulike bildefil-formater og skaleres/ plasseres inn. Det er ingen GIS-funksjonalitet i disse verktøyene slik at koordinatsystem i bakgrunnskart kan ikke utnyttes.

Lykke til med bruken av disse verktøyene!

Figur 4: Utnyttelse av fordrøyningsvolum (vist som nivå i magasin)

31 31

32

bulletin 4-2013

Bli en mer attraktiv arbeidsgiver!

Sekse, fagdirektør, VA-etaten Bergen kommune og |Av Magnar Gunn Eklund Breisnes, Informasjonsrådgiver, VA-etaten Bergen kommune

Vår kanskje største utfordring i dag er å sikre en god rekruttering til vannbransjen. Dette er en oppgave vi i Bergen kommune ønsker å ha fokus på og arbeide strategisk med i tiden som kommer.

Bergen kommune ved VA-etaten deltar for tiden i prosjektet «FRAM Marked – Branding Norwegian Water Solutions», sammen med Norsk Vann og representanter fra den private vannbransjen i Norge.

Prosjektet drives av Innovasjon Norge og har som siktemål å styrke omdømme, rekruttering, teknologiutvikling og salg av norsk vannteknologi i inn- og utland.

FRAM-prosjektet gjennomføres i form av 6 to-dagers bedriftssamlinger som innebærer gruppearbeider og prosesser under veiledning av Innovasjon Norges rådgivere.

Må arbeide sammen med å styrke omdømmet til norsk vannbransje Vår kanskje største utfordring i dag er å sikre en god rekruttering til vannbransjen. Dette gjelder i særdeleshet innenfor den offentlige vannbransje, men også innen privat vannbransje. Vi valgte å fokusere på rekruttering og ønsket å kartlegge nærmere hvordan vannbransjen blir oppfattet blant ingeniørstudenter.

I samarbeid med vår tildelte rådgiver, Kari Øritsland fra Brandity, har Bergen kommune utarbeidet en brukerundersøkelse der vi ønsket å få kartlagt vannbransjens attraktivitet som arbeidsgiver blant ingeniørstudenter i Norge.

Resultatene av denne undersøkelsen presenteres kort, og gir oss en del holdepunkt for hvordan vi skal arbeide videre i vårt langsiktige rekrutteringsarbeid.

Hvordan vurderes vannbransjen som framtidig arbeidsgiver for ingeniørstudenter?

For å danne et utgangspunkt til videre arbeid med omdømme og rekruttering, var det viktig for oss å vite hva ingeniørstudenter tenker og vet om vannbransjen. I kartleggingen gjennomførte vi først en undersøkelse der 215 studenter besvarte spørsmål om privat og kommunal vannbransje. Vi tok utgangspunkt i det vi kaller nøkkelfaktorer for valg av jobb og studieretning.

Nøkkelfaktorene vi brukte var: milø- og samfunnsutvikling, faglig utvikling, fagkompetanse, personlig utvikling, trygghet i jobben, stolthet, balanse (jobb/familieliv), lønn og karriere.

Er det lav fagkompetanse i kommunen?

Vi fikk høyest score, 8/10 poeng, på miljø- og samfunnsutvikling, trygghet og balanse.

Men de kanskje mest interessante og ikke minst nyttige resultatene når det kommer til videre arbeid, er de dårlige. Karriere, lønn og fagkompetanse var de faktorene som skilte seg ut negativt. Karriere og lønn var en forventet fordom, men at studentene mener det er lav fagkompetanse i kommunen, avviker stort fra hvordan vi oppfatter oss selv. Og her ligger kanskje nøkkelen i det videre arbeidet med omdømmet vårt.

Dybdeintervju For å utdype svarene fra studentundersøkelsen, inviterte vi 6 ingeniørstudenter fra Høgskolen i Bergen til dybdeintervju.

Gjennomgående var det lite kunnskap om VA-fag, noen visste ikke engang at det var eget fag. Nesten alle mente det var tilfeldig at de kom inn på VA-fag, men det viser seg at «tilfeldighetene» kan spores; En lærer som prater varmt om faget, en foreleser som vekker interessen eller et engasjement for vann og miljø.

Det oppsiktsvekkende var at ingen av studentene vi pratet med hadde klare oppfatninger hvilke arbeidsoppgaver og muligheter som fins i den kommunale vannbransjen.

Ingen kunne med sikkerhet si at de har sett brosjyrer eller besøkt oss på stand og ingen har sett at vi har lyst ut sommerjobb.

Vi er usynlige Vi er rett og slett «usynlige» og må bli bedre til å spisse kommunikasjonen når vi vil nå studenter. Vi må vise fram de store prosjektene og mulighetene, vi må bli mer aktive på studiestedene og vi må bli tydeligere på våre samfunnsoppgaver. I konkurranse med tunge, private aktører, må vi posisjonere oss som en attraktiv arbeidsgiver. Vi kan ikke bruke like store ressurser som noen private gjør, men vi kan bruke våre ressurser riktig, tenkte strategisk og handle smart.

Det er en omfattende jobb vi står ovenfor, men vannbransjen må dra sammen og uttale med stolthet: Vi jobber med Vann- verdens viktigste ressurs!

Følg oss på www.bergenvann.no og www.facebook.no/bergenvann

bulletin 4-2013

Naturfagdagen ved Hvalstad skole |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Hvalstad skole er en barneskole i Asker kommune. FAU og skolen samarbeider om å etablere en «teknobinge» ved skolen, som skal være til glede både i skoletiden og på fritiden. Det endelige innholdet i «bingen» er ikke ferdig enda, men formålet er å etablere et samlende sted for utforsking av naturfaglige tema. TEKNOLAB og Lær kidsa er etablerte tilbud som benyttes som inspirasjon for utforming av ­«bingen».

Som en del av prosjektet med «bingen» arrangerte FAU en naturfagdag i september. Dagen ble innledet av Andreas Wahl som holdt et inspirerende foredrag for lærerne

ved skolen. Ungene ble delt inn i grupper som besøkte en rekke ulike stasjoner utover dagen. De ulike stasjonene var bemannet av for­ eldre og sponsorer. Her var det blant annet stasjoner for: vann­ raketter, fornybar energi, Roar Rør, mattesekken, skredsøking, kjemi, flerfasestrømning og olje, tornado, mikroverksted, optikk, biokjemi, dna, mikroskopering, kjøkkenmagi og elektrisitet.

La deg inspirere av naturfagdagen og teknobinge-prosjektet.

Se mer informasjon på www.vannkkunnskap.no

33

34

bulletin 4-2013

Norsk Vann slår et slag for rekruttering og synlighet lokalt

VANNvittig gøy på Forskningsdagene! |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann 20. og 21. september deltok Norsk Vann på et rekrutteringsstunt i vårt eget lokalmiljø. I samarbeid med Hamar kommune og ­Hedmarken brannvesen mfl. arrangerte vi to våte vanndager for ca. 1700 gjester. Les artikkelen og la deg inspirere til å gjøre et lite eller stort arrangement i din egen kommune.

Forskningsdagene Hvert år siden 1995 har Norges forskningsråd arrangert «Forsk­ ningsdagene». Det er en nasjonal festival som pågår over en drøy uke i løpet av september. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmenn­ heten på nye og spennende måter.

Over 1000 ulike arrangementer

gjennomføres i hele vårt lang­ strakte land. Hvert år er det et nytt tema og hvem som helst kan dra i gang et arrangement for å belyse sin organisasjon eller sitt arbeid. Årets tema var «Hav og vann».

Barneskolene Fredag var forbeholdt alle 1. – 4. klassinger i Hamar kommunes ­barneskoler. Seks skoler og 400

barn deltok. Vi hadde stasjoner som barna fritt kunne besøke. Her var det ulike aktiviteter som så ut til å fenge de fleste. Felles for stasjonene var at det skjedde noe morsomt eller spennende og at samtlige hadde fokus på vann og realfag. Det var myldrende liv, høyt støynivå og glade barn alle steder.

bulletin 4-2013

Åpen dag Lørdag var kombinert med åpen dag på brannstasjonen. Vi hadde de samme stasjonene, i tillegg til at brannvesenet hadde med seg noen faste samarbeidspartnere. Det dukket opp ca. 1300 nysgjerrige i alle aldre. I tillegg til lek og moro ble denne dagen benyttet til å infor­ mere og opplyse den voksne del­ tagermassen om vann og avløp.

Det ble mange hyggelige samtaler.

Takk!

Dette arrangementet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten våre gode samarbeidspartnere.

En stor takk til Hedmarken Brannvesen som stilte hus, uteområder og utstyr til disposisjon og som sammen med Hamar kommune tok ansvar for tilrettelegging av arrange­mentet. Takk til alle dere andre som deltok med godt humør og mange spennende aktiviteter!

Hvorfor det da?

Målsettingen vår med disse arrangementene var å sette fokus på realfag og synliggjøre bransjen vår.

Barn er nysgjerrige, lærenemme og takknemlige. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra både barn, lærere og foreldre i etterkant. Forhåpentligvis bidro vi til en annerledes, morsom og lærerik skoledag denne fredagen. Kanskje vi også bidro til at temaet blir tatt opp igjen på skolen i etterkant og til at elever og lærere benytter seg av vannkunnskap.no i tiden som kommer. Lørdagen hadde vi mange familier på besøk. Mens barna var opptatt med aktiviteter fikk de voksne informasjon om alt fra dokultur, hvor mye vann kroppen trenger hver dag, vannet i Mjøsa, kommunens nye satsing på SMS varsling og mye, mye mer.

Engasjer deg Når man jobber i «secret service» og mye skjer under bakken og er lite synlig, kan det være vanskelig for innbyggerne å få et godt forhold til vår bransje. Vi ønsker at de skal vite mer om oss enn at det er vårt ansvar når vannet i springen må kokes eller uteblir. Det er også et godt gjemt fakta at vannbransjen byr på et stort spekter av spen­ nende arbeidsoppgaver. Skal vi bli synlige for innbyggere flest og gjøre bransjen vår interessant, må alle som jobber vannrelatert vise seg fram med jevne mellomrom.

Det trengs en større dugnadsinnsats for å få det til. Forsknings­ dagene er en god anledning, men det kan egentlig skje når som helst på året. Du trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Bruk gjerne vårt

arrangement som en mal, eller kikk på vannkunnskap.no for å se hva flere andre har gjort av små og store tiltak, for alle aldersgrupper.

Det er ingen skam å jobbe i det små, hvis det er vanskelig å lage store, arbeidskrevende arrangementer. Det viktigste er at ALLE gjør NOE.

Takk til våre samarbeidspartnere: Hedmarken Brannvesen Hamar kommune Hias Hamar Naturskole Høgskolen i Hedmark Forskerfabrikken Tekna

35

36

bulletin 4-2013

Nordisk kvalitetsmerking av plastrør

Velg riktig rørkvalitet! |Av Trond Andersen, Norsk Vann Det ser nå ut som om hardere konkurranse i Europa, kanskje sammen med finanskrisen(?), gjør at økonomiske forhold tillegges sterkere vekt enn teknisk kvalitet på plastrør. Det er et paradoks at brukerne i Norge ønsker seg god kvalitet på rørene (minimum 100 års levetid), mens noen av produsentene prøver å optimalisere produksjonskostnadene for å spare noen kroner i konkurranseøyemed. Når selve rørkostnadene kun utgjør 10-15 % av total grøftekostnad for en grøft med flere rør, er dette lite bærekraftig.

Med bakgrunn i diskusjon om kvalitetsmerking av flersjiktsrør stiller Norsk vann spørsmål om kvaliteten på disse med utgangspunkt i ønsket levetid, og om videre utvikling av den nordiske merkeordningen.

Siden kvalitetsmerket Nordic Poly Mark overtok for det tidligere NSKronemerket for ca. 9 år siden, har det vært enighet om relativt strenge krav til plastrør som brukes under nordiske forhold.

Vi vil nedenfor omtale et av avløpsrørene som har vært behandlet i INSTA-Cert dette året, og som er årsaken til at vi tar opp saken. Men først litt informasjon om selve merkeordningen: Generelt om Nordic Poly Mark merking av plastrørprodukter Nordic Poly Mark (NPM/NORPOM) er et frivillig kvalitetsmerke for plastrørprodukter, og hensikten er å sikre en høy kvalitet, og at produktene er egnet til bruk under nordiske forhold, herunder klima.

Organisasjonen for sertifisering av plastrør i Norden, INSTA-Cert, består av sertifiseringsorganer i de nordiske land, i Norge representert ved Nemko.

Produktkrav og prøvingsomfang fastsettes av INSTA-Cert i samråd med nordiske brukerorganisasjoner (herunder Norsk Vann) i såkalte SBC-dokument (Spesielle Bestemmelser for Sertifisering). Det har vært et krav om full enighet (konsensus) for NPM-merking.

SBCéne bygger vanligvis på en underliggende standard, vanligvis en EN-standard (europeisk standard). Det som i hovedsak skiller NORPOM eller NPM-merking fra godkjenninger i andre europeiske land er at det stilles krav til 3. partskontroll, og med strengere kvalitetskrav som er tilpasset de nordiske forhold.

Mer informasjon om sertifiseringen kan fås fra www.insta-cert.com og www.nordicpolymark.com

Flersjiktsrør med kjerne av skum i hht. NS-EN 13476 NS-EN 13476 omhandler rør med konstruert rørvegg. Mye benyttet er såkalte DV-rør, hvor ytterrøret er korrugert, mens innerrøret er glatt.

Det finnes også i standarden rør hvor både innerside og ytterside er glatt, og med skumstoff i midten (NS-EN 13476, Del 2: Krav til rør og rørdeler med glatt innvendig og utvendig overflate og til system, Type A), se illustrasjon. Etter det jeg har fått vite har det tidligere vært vedtatt i Standard Norges plastrørkomite at det ikke har vært aktuelt å sertifisere dette røret fordi en har ansett at denne rørkvaliteten ikke er god nok for nordiske forhold. Det har imidlertid vært på markedet i Europa et slikt rør, et såkalt «Multilayer-rør» i en god del år, og noen produsenter har nå fått NPM-merkingsrettighet av dette røret.

Som brukerorganisasjon har Norsk Vann gått i mot at dette røret skal NPM-merkes. Dette tema var på agendaen ved INSTA-Cert møter i mars og september. Forslaget før møtet i mars var at innersjiktet eksempelvis for et 110 mm rør hadde en tykkelse på 0,4 mm, lite krav til kjernematerialet, og heller

bulletin 4-2013

ikke krav til tykkelse på yttersjiktet. På møtet ble det imidlertid lagt fram forslag om minimum tykkelse på yttersjiktet på 0,4 mm, og at innersjikt ble økt til minimum 0,6 mm. Det ble også noe strengere krav til at det kun benyttes eget regenerat (gjenbruksmateriale fra egen produksjon) i skumlaget.

Norsk Vann stilte spørsmål om slitasjemotstand for så tynnveggede rør (indre sjikt), og Gunnar Mosevoll utarbeidet et notat om dette som forelå til møtet i september, basert på forsøk ved SINTEF i 1974-1975.

INSTA-SBC 13476 ble imidlertid vedtatt og publisert før møtet i september ble avholdt.

I forhold til at det kreves full nordisk enighet, kan det diskuteres om dette var et «arbeidsuhell».

På møtet i september ble denne saken derfor tatt opp på ny, og det ble bl.a. lagt fram et kompromissforslag om minimum 1 mm tykkelse på indre sjikt. INSTA-Cert har dette til vurdering, uten at det foreligger noen avklaring enda. Brukerorganisasjonene i Sverige og Norge anser ikke at saken er endelig avgjort.

Norsk Vanns vurdering av flersjiktsrør Norsk Vann har et løpende prosjekt om «Valg og bruk av plastrør», hvor dette røret også vil bli vurdert, men vi ønsker allerede nå å gå ut med følgende informasjon: Selv om det blir vedtatt en minste veggtykkelse på innersjiktet på 1,0 mm, og at dette tilsvarer krav til minste tykkelse på innersjikt i «DV»-rør, vil Norsk Vann ikke anbefale dette røret brukt under norske forhold. Dette gjelder særlig pga. at normalt forekommende fallforhold etter norske forhold kan medføre slitasje som nedsetter levetiden på røret. Ikke minst er vi bekymret for slitasje i skjøtene, der skumkjernen ikke er forseglet. Det

stilles også spørsmål fra de som driver med rørinspeksjon om hvordan et slikt rør vil oppføre seg ved høyttrykkspyling.

Det er heller ikke krav til trykkprøving av røret, noe vi anser som svært viktig i forhold til dokumentasjon av styrke og levetiden på midtsjiktet. Trykkprøving er et krav for alle andre plast avløpsrør.

Rørets oppbygging tilsier også at rørets bjelkestivhet blir dårligere enn et kompakt rør.

Innføring av en slik rørtype vil også medføre økt lagerhold.

Norsk Vann vil derfor anbefale at det i beskrivelser for anlegg/innkjøp settes klare krav til kompakte rør med homogent rørmateriale i hht. NS 1401-1 for PVC, EN 1852-1 for PP og EN 14758-1 for PP modifisert med mineraler, PP-MD. Flersjiktsrørene markedsføres som «grønne rør» pga. redusert materialbruk mv. Etter vårt syn er det lite miljøvennlig å bruke rør der levetiden antas å være kortere enn de krav som stilles i Norge om minimum 100 års levetid.

Eksempelet tyder på at det ikke lenger synes å være så enkelt å oppnå enighet mellom produsenter og brukere om kvalitetskrav. Det er også ulike syn på dette røret fra produsentenes side.

Spørsmålet om kvalitetsmerking av dette røret har vært drøftet med Norsk Vanns nordiske søsterorganisasjoner. Organisasjonene er enige om at en ikke kan støtte en felles sertifiseringsordning hvis en ikke er enige i de kravene som stilles til materialkvalitet.

Vi vil tilføye at under danske forhold med lite fall og antatt mindre sand i rørene, samt finere omfyllingsmasser , ser vi ikke store problemer med å bruke rørene.

Vi vil også presisere at vi ikke er imot utvikling av nye produkter (vi har stor respekt for mye av den utviklingen som har skjedd innen VA-produkter fra produsenthold), men vi kan ikke se at dette røret tilfører noen merverdi når det gjelder å få til et velfungerende ledningsnett med lang levetid.

Sommerjobber 2014 |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Studenter etterspør sommerjobber. Tenk hvilken mulighet det gir å jobbe sammen med en student hele sommeren. Dere har helt sikkert en god del arbeid som kan utføres av studenter: registrere og innmåling av kummer, innlegging i kartverket, ulike tiltak på ledningsnettet, gjennomgang av prosjekter, oppfølging ute i felt, konsekvenser av endrete klimaforutsetninger, utarbeide/bedre eksisterende informasjonsbrosjyre, registrere nedgravde olje­ tanker, skisseløsninger for ulike tiltak, gjennomgang av pumpe­ behov etc. Begynn å tenke sommerjobber 2014 allerede NÅ før jul og send oss i Norsk Vann (svein.erik.moen@norskvann.no) beskjed snarest. Skal vi markedsføre sommerjobben ovenfor ­studiestedene, trenger vi å vite om deres jobbtilbud tidligst mulig i januar. Anbefalt frist er 15. januar 2014.

Les mer om hva en sommerjobbannonse skal inneholde på www.norskvann.no.

37

Leverandørguide 38

bulletin 4-2013 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransje­organisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog ­informasjonslogistikk

Goodtech Environment Sørumsand AS Pb. 148, 1921 Sørumsand, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og natur­ressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av ­kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin 4-2013 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no IVAR AS

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Ivar Holte AS skal være et ledende grossistselskap i Norge for moderne produkter innen plastemballasje, industribeskyttelser og laboratorie artikler.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Ivar Holte AS Hvamsvingen 11, 2013 Skjetten. Tlf. 64 83 46 00 www.ivar-holte.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet Smart Water Cluster swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

39

40

bulletin 4-2013

VA-profilen

Vi intervjuer: Hvem:

Hilde Henriksen

Yrke: Ingeniør Alder: 50 Sivil status:

Gift

Aktuell som: Medlem i Avløpskomiteen

– Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Planlegging av kompetanseheving for våre driftsoperatører og sjåfører.

– Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?

Ingeniørutdanning fra NKI kommunalteknisk linje, 2,5 år i grossistbransjen, ca 25 år i kommunal/interkommunal virksomhet innen VAR. – Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?

Vedlikehold ledningsnett.

– Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?

Mitt engasjement, fokus på løsninger og min diplomatiske evne.

– Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Leser bøker, går på tur eller nyter naturen og livet ved Reisaelva.

– Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

Synliggjøring lokalt av hva vi holder på med. VA-bransjen er til stede lokalt over hele landet.

Legge til rette for sommerjobber/utplasseringer eller traineestillinger.

– Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Besseggen er ikke et naturlig turvalg for meg, turen ville nok heller gå til Bjørnefjell. Så ville jeg ønske meg VA-damen Anne Sofie Nilsen som turkamerat.

– Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Vi bruker de til å holde oss orientert og som base for å innhente kunnskap vi mangler.

– Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

Drikkevannskilden Lånivatnet, Reisaelva, og badstua for anleggsavdelinga:)

– Hvilke bok leser du nå?

Hundreåringen av Jonas Jonasson

bulletin 4-2013

Fagtreffuka i oktober Hvordan bør vannbransjen satse fremover?

Bakteppet for samfunnsutviklingskomitéens fagtreff var Norsk Vann rapporten «Investeringsbehov i vannog avløpssektoren», der det er beregnet et investeringsbehov frem til 2030 på hele 490 mrd. kr i sum for offentlige vann- og avløpsanlegg og huseiernes egne anlegg. Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann ønsket å sette søkelys på hvordan vi som samfunn kan møte de formidable utfordringene med befolkningsvekst, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsområdet. Gjennom innlegg og debatt ble det belyst om det er behov for omfattende endringsgrep – eller «business as usual»? Helt ferske anbefalinger om fornyelsestakt for ledningsnettet ble også lagt frem på fagtreffet fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse.

Har du kontroll?

Var overskriften som Avløpskomiteen hadde valgt for fagtreffet den 24. oktober.

Dokumentasjon og sporbarhet kan sikres gjennom levende kvalitetssystemer, og behovet for samhandlingsrutiner mellom drift og plan i en kommune, ble belyst.

Kvalitetssikrede data fra driften er viktig, dette blir gjerne ekstra tydelig ved anbudsprosesser og prosessgarantier i forbindelse med utbygginger. Kontroll med påslipp til avløpsnettet ble demonstrert i innlegg om erfaringer med strenge utslippskrav fra oljeutskillere.

Bransjenorm slam er et godt redskap for å få kontroll med produksjon og omsetning av avløpsslam, her ble diplomer delt ut til nye medlemmer som har implementert normen.

Mattilsynet presenterte resultatene fra tilsynsaksjonen på avfallsbaserte gjødselvarer, og framhevet betydningen av tiltak som Bransjenorm slam for å øke kvalitet og bevissthet hos produsentene. I tillegg presenterte Miljødirektoratet resultatene fra den store miljøgift­ undersøkelsen, se egen omtale annet sted.

Hva er tilstrekkelig sikkerhet?

Vannkomitéens fagtreff tok for seg sentrale spørsmål rundt hva som er tilstrekkelig sikkerhet. Hva kjennetegner en aktiv sikkerhetskultur og hvordan bygge en kultur som i tilstrekkelig grad tenker sikkerhet i «alle sammenhenger». Her fikk vi flere gode eksempler fra luftfarten – en bransje hvor sikkerhetskultur er bærebjelken. Videre ble viktigheten av å kartlegge og risikovurdere egne anlegg og kritiske abonnenter poengtert - grunnleggende, men viktig! Er vi godt nok forberedt på at det kan gå galt og klar over hvilket ansvar vi har i forhold til vannleveransen – har vi kjørt beredskapsøvelser, klarlagt ansvarsforhold og «kommandolinjer»? Videre ble systemer for kontroll med kritiske abonnenter belyst – hvilke løsninger finnes og hva er hovedutfordringene ved slik kontroll.

Hvorfor være etterpåklok når man kan være førklok?

Alle innlegg kan lastes ned fra www.norskvann.no > Arrangementer > Dokumentasjon fra arrangementer.

Kaffepausene ble benyttet til engasjerte samtaler om vannbransjens utfordringer.

41

42

bulletin 4-2013

Nytt fordypningskurs

Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Norsk Vanns «Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken» (Norsk Vann rapport 192-2012) ble utgitt i 2012. Rapporten gir en god innføring i de sensorer og instrumenter som finnes på markedet og er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vannforsyning og avløpshåndtering.

For at VA-personell skal kunne sette seg inn i veiledningen på en effektiv måte, vil Norsk Vann tilby et 1-dags kurs. Kurset inngår i Norsk Vanns etterutdanningstilbud og er et såkalt fordypningskurs innen instrumentering/sensorer i VA-teknikken.

Prøvekurs Det ble holdt et prøvekurs i Vannog avløpsetaten i Oslo 24. oktober 2013 med 27 deltagere. En evaluering etter kurset ga gode tilbakemeldinger. Det ble også bli holdt et prøvekurs i Bergen Vann 12. november.

Målgruppe Hovedmålgruppe for kurset var driftsoperatører (som drifter/vedlikeholder utstyret) samt innkjøpere/ driftsledere i VA-virksomhetene (som kjøper inn utstyret).

Kurs fra 2014 Basert på erfaringene fra prøvekursene, vil kursopplegget bli noe justert, og kurset vil tilbys til Norsk Vanns medlemmer fra primo 2014.

Sivilingeniør Arne Devold, Norconsult, under prøvekurset i Oslo 24. oktober.

Devold har skrevet rapport 192, «Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken» og vil også være kursleder på Norsk Vanns kurs om temaet.

Barnehagebesøk på vannverket |Av Roy Bjelke, ViV Omvisning for barnehager er ikke helt vanlig hos oss på Seierstad vannverk. Forespørsler om omvisning kommer gjerne fra forskjellige foreninger eller ungdoms- eller videregående skoler. Men, selvfølgelig var vi positive til foresørselen fra Hovlandbanen ­barnehage, og ønsket barna med følge hjertelig velkommen.

Tirsdag 15. oktober kunne undertegnede ta i mot avdeling Stjerneskuddet i Hovlandbanen barne­ hage. Og de kunne fortelle at de

hadde hatt vann som tema i nærmere 2 måneder, og skal fortsette med det frem til nyttår. Tidligere har det vært fokusert hva som lever i vann, men denne dagen var det selve VANNET som sto i fokus.

Dagen begynte med at alle barna fikk utlevert sin egen vannflaske som ble tappet med vårt krystallklare og velsmakende «KRANVANN». Så ble filmen «DRIKK MEG» vist. Dette er en tegneserie som handler om «Jenta og vanndråpen». Også vår egen bedriftspresentasjon på Power-Point ble

presentert, og både liten og stor fulgte interessert med.

Så var tiden inne for en omvisning.

Etter en del toalettbesøk fra de minste, så ble det oppstilling to og to, hånd i hånd på en lang fin rekke. Etter endt «befaring» så var det en ting som jeg tror de ikke glemmer med det første. Og det var den store «Monsterpumpa» som pumper 1200 liter vann hvert sekund! Tenk deg at hver gang du blunker så kan man fylle 6 badekar.

Og den «gromme» lyden!

Barn og voksne takket for seg og uttalte at med dette besøket så hadde de et godt utgangspunkt til videre arbeid/undring om vårt viktigste næringsmiddel, nemlig vann.

bulletin 4-2013

3 nye anleggseiere har implementert bransjenorm slam |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Under fagtreffet i regi av komite avløp på Gardermoen den 24. oktober fikk Sandefjord, Gjøvik og VEAS diplom etter at de har gjennomført implementeringen av bransjenorm slam.

Implementeringen innebærer at man går gjennom sitt internkontrollsystem/kvalitetssystem med grunnlag i normen og dennes temaveiledere.

For mer informasjon om normen http://norskvann.no/avlop/kunnskapsbase-slam/behandlingavslam

Stolte mottakere av diplom bransjenorm slam. Fra venstre: Anne Lise Ek og Eva Vejle (Sandefjord kommune), Inger Katharina Gregersen (Gjøvik kommune), Kirsti Grundnes Berg (VEAS).

Vannkrig på jobben hver dag |Av Hilde Henriksen, avdelingsingeniør Vann & Avløp, Nordreisa kommune Utforskercamp ble arrangert av Nordreisa kommune og Forsk­ ningsdagene 2013 sammen med Moan skole/SFO. I løpet av to dagers arrangement var deltakerne gjennom fire forskjellige tema: • Vannledninger ble vasket (kjørt plugg gjennom ledningene).

Dette temaet var visning/ demonstrasjon av pluggkjøring da kommunen på grunn av­

s­ ikkerhet ikke kunne tillate deltakerne å gå ned i kummer.

• Kloakkledninger ble filmet og deltakerne søkte opp ledningen i bakken med trasesøker. Her var det kombinasjon av visning/ demonstrasjon og praktisering.

Filming i avløpsledning ble vist, mens deltakerne fikk bruke trasesøkeren for å finne ledningen.

• Vannkvalitet ble testet. Her gjennomførte deltakerne siling av vann for å fjerne grus og andre større partikler. De testet ut forskjellen på surhetsgraden på drikkevann, sitronsaft og te.

Smakstest på drikkevann og ter ulike flaskevann fra butikken ble gjennomført.

• Rørlegging. Det ble lagt ledninger, anboret tilkoblinger og montert opp kraner. Temaet ble avsluttet med små vannkriger.

Deltakerne viste stort engasjement, utforskerglede og flott innsats.

Flere mente at rørleggeryrket må være det beste, og en ekstra fordel er at man kan ha vannkrig på jobben hver dag!

43

44

bulletin 4-2013

Norsk Vann sponser vann-CD

Årets julegave til ansatte i vannbransjen? |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har inngått en samarbeidsavtale med musiker Lars Martin Myhre om produksjon av hans verk «Livets vann – et vannverk». Norsk Vann vil bruke CDen med vannmusikk i generell markedsføring av vannbransjen, som gaver til foredragsholdere mv.

Det er utarbeidet et pristilbud for virksomheter i vannbransjen som ønsker å bestille CDen som gave til ansatte e.l.

Norsk Vann ble kontaktet i høst med spørsmål om vi ville bidra som sponsor til produksjon av en CD med Lars Martin Myhres verk «Livets vann - et vannverk».

Se rammetekst med nærmere informasjon om verket.

Lars Martin Myhre er en svært dyktig komponist og musiker og med et flott engasjement for vannets sak. Norsk Vann så store fordeler for vannbransjen av en slik CDutgivelse og gikk i likhet med bl.a.

Vannklyngen inn med et sponsorbeløp. Innenfor samarbeidsavtalen som er inngått mellom Lars Martin Myhre og Norsk Vann, vil Norsk Vann få sin logo på CDen og motta et visst antall CDer som vil bli brukt til gaver til foredragsholdere o.l.

Ved kjøp av 1 – 2 stk: kr. 150,- pr stk.- + mva + (porto kr. 35,- ) 3 – 7 stk: kr.130,- pr.stk + mva + (porto kr. 70,- for forsendelsen) 7 – 50 stk: kr.120,- pr. stk + mva + (minimums frakt kr. 150,- for forsendelsen) 50 – 200 stk: kr 100,- pr. stk+ mva + (frakt :minimum kr. 150,- for forsendelsen, maksimum kr 1,50 pr. cd) 200 – 500 stk: kr. 90,- pr. stk + mva + (frakt:kr. 1,50 pr cd) over 500 stk: etter avtale

Det er også avtalt at Myhre vil bidra med musikalsk vann-underholdning på et Norsk Vann arrangement.

Samtidig skal Norsk Vann bidra med informasjon om CD-utgivelsen. Det er utarbeidet følgende prisgunstige tilbud til vannbransjen, dersom kommuner, selskaper eller firmaer ønsker å bestille et større opplag for bruk av CDen til julegaver til de ansatte e.l.

Ordrene kan sendes til: rune@bigbox.no eller til mobil 900 19 315 for nærmere info/forespørsel.

Norsk Vann ser mange muligheter for bruk av verket «Livets vann - et vannverk» i tiden som kommer, for å styrke vannbransjens synlighet og attraktivitet. Vi håper CDen vil være til glede og inspirasjon for både oss i vannbransjen og andre.

Lars Martin Myhre

Artist, komponist, produsent Lars Martin Myhre omtales ofte som melodiens mester, og er i følge Aftenposten «den tekstlige underfundighetens foretrukne tonesetter». I sin snart 40 år lange karriere som komponist, produsent, musiker og artist har han medvirket på rundt 50 plate-innspillinger, samarbeidet med utallige andre artister, mottatt fire Spellemannpriser og oppnådd et platesalg på nærmere 500 000 enheter. Hans 30 år lange samarbeid med Odd Børretzen har vært en eventyrlig suksess både kunstnerisk og salgsmessig, og hans soloplater har gitt oss radio-gjengangere som «Trøstesang», «Deja vu» og «Hun lignet på en som var pen».

Lars Martin skriver også større verk, og er nå midt i sin planlagte syklus over de fire elementene. Først ut var kritikerroste «Hysj» over elementet luft (nominert til Spellemannpris).

Nå er han aktuell med neste element, vann. Stykket heter «Livets vann – et vannverk» og er en musikalsk fantasi over elementet vann og dets enorme viktighet.

Musikken spenner fra vakre sanger til dramatiske instrumentalpartier med en besetning på nærmere 100 utøvere, bl.a. kor, messingblåsere, barnekor og noen av våre fremste musikere som Helge Lien, Alfred Janson, Terje Johannesen samt Myhre selv.

Stykkets tekst (delvis sunget, delvis resitert) er skrevet av Ingvar Hovland (Vamp), Arild Nyquist, Odd Børretzen og Myhre.

En av nordens musikalske verdensstjerner, danske Palle Mikkelborg, skriver bl.a. om «Livets vann – et vannverk»: Hvilken flott produksjon. Ganske overvældende…..med skønhed, fantasi, stærke tekster og flott «musicianship».

bulletin 4-2013

Luke Doktor og IGU Norge søker samarbeidspartnere og engasjement fra flere norske ingeniører for å nå sine ambisjoner om en bedre verden for alle!

VA-yngre seminar

Ingeniører uten grenser (IUG) |Av Christopher Strauman, Norsk Vann Ingeniører skal være med på å løse de utfordringer verden står ovenfor. Det sier daglig leder i IUG Norge Luke Dokter.

I september var Ingeniører uten grenser Norge (IUG Norge) invitert til Høgskolen i Narvik for å presentere organisasjonens arbeid foran vannbransjen, representert ved et ungt og entusiastisk publikum i forbindelse med årets gjennomføring av VA-yngre seminar. Temaet for foredraget var vann og sanitær i utviklingssammenheng, og budskapet var klart. Norske ingeniører skal være med på endre verden i tiden fremover gjennom globalt samarbeid og utveksling av kunnskap og erfaringer. Men for å nå målet, må vi ta ett steg av gangen.

– Før vi kan løse verdens utfordringer må vi alle ha en bedre og mer helhetlig forståelse av hvordan folk flest har det. Ikke bare i Norge, men også i andre «mindre rike» land, sa daglig leder i IUG Norge Luke Doktor til de vel 50 fremmøtte.

IUG Norge jobber daglig med å engasjere og inspirere sine medlemmer til å bygge sin kompetanse både her i Norge, men også med konkrete feltoppdrag i utlandet.

IUG Norge jobber aktivt med fokus på norske ingeniører for å utvikle en felles plattform for deling av kunnskap og erfaringer, formidle erfarne ingeniører med ny teknologi og nye løsninger og å skape en

møteplass for de med felles interesser. Av alle ingeniører er det klart at behovet for vannkompetanse er størst, bemerket Doktor.

– Av de siste seks oppdragene medlemmer av IUG har gjennomført siden mai 2013, har hele fire av oppdragene vært knyttet direkte til vann og sanitær. fakta

–

Tilbakemeldingene fra salen var overveldende positiv. De fleste var interessert eller nysgjerrig på hvordan de kunne involvere seg i IUG Norge, eller andre organisasjoner som jobber med verdens vannproblematikk. Kom deg ut i verden og opplev utfordringene på nært hold, var oppfordringen fra Doktor. Han utfordret både medlemmer av VAyngre og Norsk Vann til å tenke ut måter å samarbeide med IUG Norge på for å løse de utfordringer verden står ovenfor. IUG Norge er en relativt ny og fremdeles liten organisasjon med store ambisjoner for norske ingeniører, og i hjelp med å realisere disse er de avhengig av innspill og støtte fra flere.

Doktor avsluttet sitt foredrag med ordene: – Det er opp til deg!

iug norge

er en frivillig medlemsbasert organisasjon. Aktiviteter er drevet frem av 5 frivillige avdelinger med totalt 600 medlemmer i Norge.

IUG Norge trenger flere folk til 1) dele sine erfaringer med andre medlemmer, 2) utvikle nye samarbeid både i Norge og utenlands og 3) reise ut i verden på oppdrag for IUG. Ta kontakt med din lokale avdeling for mer informasjon. www.iug.no

45

46

bulletin 4-2013

VA-yngre seminar i Narvik |Av Christopher Strauman, Norsk Vann Arbeidsutvalget i VA-yngre arrangerte det årlige VA-yngre seminaret, denne gang i Narvik den 10. og 11. september. Skolebyen og Nordlands «teknologihovedstad».

På programmet stod blant annet vann, internasjonale muligheter, nødhjelp og et kurs i motivasjon og arbeidsglede.

Og sist, men ikke minst, sosial happening!

44 deltagere fra kommuner, leverandører, rådgivende selskaper og universitet/høgskoler deltok på årets arrangement. Tradisjon tro ble det tatt opp interessante og aktuelle temaer for den yngre generasjonen vannbransjen. Dessverre for årets arrangement uteble studentene, det på tross av flere forhåndspåmeldelser. En av årsakene til at seminaret var lagt til nettopp høgskolen, var jo motivasjonen for å involvere studentene i større grad. Noe arrangørene ikke lyktes med denne gangen!

Seminaret åpnet med at undertegnede opplyste om hva som rører seg i vannbransjen og hvilke Norsk Vann-verktøy en kan benytte seg av i jobbsammenheng. Wavin representert ved Svein Sørlie, overtok så stafettpinnen videre og snakket om systemløsninger i plast for bruk i overvannshåndtering, før

vertskapsbyen selv, representert ved Åse Soleng i Narvik VAR, avsluttet seansen før lunsj med ett foredrag om konkrete vannprosjekter, utfordringer og målsettinger i regionen.

Etter lunsj, standsvandring og en strekk på bena var forsamlingen klar for en ny økt. Lena Solli Sal i NRV/NRA presenterte resultater og erfaringer fra VISK-prosjektet (Virus i vann), Ronald Andersen i Nofi Tromsø holdt et foredrag om tette VA-løsninger av helsveiste PErør og kumsystemer og Kjell Christian Røshol i Tromsø kommune delte erfaringer fra et forsøksprosjekt gjort på frostfrie avskjærende overvannsgrøfter. Luke Dokter i Ingeniører uten grenser Norge (IUG Norge) avsluttet den faglige delen av seminaret med temaet vann og avløp i nødhjelp, og om internasjonale muligheter og bistandsarbeid.

Ettermiddagen gikk med til en sosial tur på Fagernesfjellet som åpnet med en frisk gondoltur opp til toppen, før vi vandret ned fra fjellet av egen maskin. På turen ned hadde vi med oss en lokal guide med forkjærlighet for byhistorie, som fortalte spennende historier fra rallartiden og krigsårene. Underveis ble det stopp på Narvik Mountain Lounge hvor vi ble servert god mat og drikke, i akkompagnement av levende musikk og en fortryllende solnedgang. Kvelden ble avsluttet i skybaren på hotellet.

Dag 2 bød på et inspirerende kurs, holdt av Arvid Urke, i hvordan øke motivasjon, positiv tenkning og arbeidsglede på arbeidsplassen noe som er godt å ta med seg inn i en travel hverdag. Mange gode minner og nye lærdommer var lagt i bagasjen på vei hjem.

Takk for i år!

bulletin 4-2013

Vann, avløp og nye rettsregler 2013

Mange saker i domstolen som berører vannbransjen Sagt under JUS-konferansen...

|Av Elin Riise, Norsk Vann

«En ikke så veldig logisk forklaring, men en juridisk forklaring»

På den årlige konferansen om Vann, avløp og nye rettsregler ble det presentert mange aktuelle saker som har vært behandlet i domstolene det siste året. Mest inntrykk gjorde nok likevel temabolken om bruk av foretaksbot og andre sanksjoner mot kommuner og selskap i vannbransjen.

«Når du er over en rødmefaktor er du kanskje på tynn is»

I tillegg til mange andre aktuelle tema hadde årets VA-jus konferanse fokus på ansvaret kommuner og selskaper kan få når noe går galt i driften av anleggene. I sitt foredrag understreket politiadvokat Inge Svae-Grotli fra Økokrims miljøkrimavdeling at aktsomhetskravet til eiere og drivere av avløpsanlegg har blitt langt strengere de siste årene. Etter å ha hørt om foretaksboten på kr 750 000 som Hias IKS har mottatt for sitt overløp i 2012, var det mange som kjente tyngden av ansvaret.

De 208 deltakerne fikk ellers høre om engasjement av konsulenter, tilsyn, kontroll og oppfølging av avløp i spredt bosetting, om 47 arbeidsmiljøforskrifter som er blitt til 6 og om innføring av vannmålere og legalpant for gebyr.

«Mange lattermuskler ble varme da Christen Ræstad forsøkte å få klarhet i Josteins Skjefstads sammenheng mellom advokater og hamstere».

Politiadvokat Inge Svae-Grotlis innlegg om straffeansvar for forurensere var til ettertanke for mange (Foto: Christen Ræstad)

Åshild Hauso mottok RIFs pris for beste masteroppgave for Klimaanalyse av biogass­ produksjon fra avløpsslam: en livsløpsanalyse av tre avløpsrenseanlegg i Østfold.

(Foto: Christen Ræstad)

47

48

bulletin 4-2013

Nyhetsbrev för omvärldsbevakning |Av Erik Winnfors Wannberg, chefredaktör VA-tidskriften Cirkulation sedan ett par år tillbaka etablerat i Sverige. Tanken är att hjälpa VAbranschen med omvärldsbevakning.

I februari startar ett nytt norskt digitalt nyhetsbrev för internationell forskning inom VA-området. Internationell VA-utveckling kommer nu i en norsk upplaga, nyhetsbrevet är

I nyhetsbrevet rapporterar extperter inom VA nyheter från internationella forskningstidskrifter. Experterna värderar och sammanfattar forskningen samt drar slutsatser för Skandinaviska förhållanden.

Redaktör för den norska utgåvan är Jørgen Johnsen, VA-chef i Tierps kommun, utbildad vid Universitetet

for miljø- og biovitenskap (UMB).

Prissättningen för det norska nyhetsbrevet är inte helt klart men det motsvarande svenska nyhetsbrevet kostar 1 650 SEK per år.

En norsk webbsida kommer att sättas upp för databasen, tills vidare går det bra att anmäla sig för nyhetsbrevet på www.cirkulation. com/internasjonalt.

Internationell VA-utveckling kommer ut åtta gånger per år.

Utgivare är den svenska facktidskriften VA-tidskriften Cirkulation.

Nytt studietilbud innen VA |Av Roy Bjelke, ViV Høgskolen i Vestfold har i samarbeid med Vannklyngen etablert et eget valgfag innen vannforsyning og miljøteknologi, som et tilbud til tredje års studenter på studieretningene elektro-automasjon og produktdesign. Den nye fagboka

Vann- og avløpsteknikk fra Norsk Vann er valgt som lærebok.

Vannklyngen har medlemmer innenfor offentlig og privat virksomhet som er tilknyttet vannforsyning, og formålet med kurset er å oppnå økt rekrutering til bransjen.

I oktober var 26 studenter samlet på Eidsfoss Vannverk. De fikk først en bedriftspresentasjon om VIV, før de fikk en gjennomgang av vannbehandlingsprosessen.

Deretter fikk studentene en innføring i styringssystemene til VIV, før dagen ble avsluttet med gjennomgang av «Distribusjon av forsyningsvann».

I løpet av besøket arrangerte vi også en konkurranse som studentene satte stor pris på. De skulle tippe vannmengde i en fylt sylinder.

«Arrangør» visste nøyaktig hvor mye vann sylinderen inneholdt. Her ble det målt, beregnet, diskutert og til slutt innlevert kvalifiserte gjetninger på volumet. Riktig mengde var 8,8 l og beste tips ble permiert.

Den studenten som kom nærmeste hadde tippet 8,2 l (se bildet hvor premie blir overrakt).

VIV er svært tilfreds med at så mange studenter har valgt vannforsyning som valgfag. Fagområdene som studentene representerer utgjør en stor og viktig del av VIVs vannforsyningssystem, og vi ser derfor positivt på fremtiden når det gjelder kompetanse til bransjen.

bulletin 4-2013

NORDIWA 2013

Viktig nordisk møteplass |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann 8.-10. oktober ble den 13. nordiske avløpskonferansen arrangert i Malmö. Avløpskonferansen er arrangert annethvert år siden 1989, på ulike steder i de skandinaviske landene. Formålet med konferansen er å utveksle kunnskap og erfaringer mellom de nordiske vannbransjer og forskere, i tillegg til å presentere praktiske resultat fra forskning og utvikling. Konferansen er ­tilpasset personer i vannbransjen, forskere, konsulenter, leverandører, myndigheter og andre sakkyndige. Svenskt Vatten arrangerte avløpskonferansen sammen med sine samarbeidspartnere DANVA, VVY, Norsk Vann, Samorka og NORDIWA. Konferansen pågikk i 3 dager og var fylt med mye godt faglig stoff fra avløpssektoren. Her kunne man høre om alt fra klimatilpasning til ledningsnett og slamhåndtering med mer og velge mellom ca 70 ulike foredrag. Konferansen ble også benyttet til ulike workshops og møter. Pausene ble benyttet til å kikke på posterutstillingen, treffe gamle bekjentskaper og skaffe nye kontakter. Mange gode faglige diskusjoner foregikk her og stemningen var høy blant de over 300 deltagende. Sosiale arrangementer kveldstid og faglige turer bidro også til å gjøre denne konferansen til et solid arrangement.

feilkoblinger av fremmedvann til avløpssystemet ved bruk av temperaturmålinger.

2. Malin Isgren fra Lund Universitet som hadde skrevet masteroppgave om metan dannelse i avløp i kaldt klima.

3. Henrik R. Andersen som pratet om å dosere desinfeksjonsmidler ifbm overløp; fordeler, ulemper, utfordringer, type middel etc.

4. Rita Ugarelli som fortalte om SMS-prosjektet i Oslo hvor resultatet blir brukt inn i VAVs nye hovedplan om rehabiliteringstakt på avløps nettet.

5. Kristine Akervold som engasjert fortalte om 3D-modellering og viste oss i praksis nytten med verktøyet ved animasjon.

I tillegg ønsker jeg spesielt å trekke frem et lunchmøte som ble arrangert om avløpstunneler. Dette er svært spennende og viktig materie, da konsekvensene av et tunnelbrudd eller andre uønskede hendelser på en tunnel kan ha katastrofale konsekvenser. Dette er noe VAbransjen bør sette ennå sterkere i fokus i tiden fremover.

Samtaler i pauser, måltider, middager, pub etc. er også svært viktig som kompetanseoverføringsarena, nettverksbygging etc.

Den neste avløpskonferansen skal foregå i Bergen i 2015.

Sett av uke 45 i kalenderen!

Peter Stahres minnepris

Frode Hult.

Frode Hult i Oslo VAV var en av de norske deltagerne på konferansen.

Her er hans kommentarer til arrangementet: Konferansen var bra og det har vært gjort et godt arbeid i forkant og under konferansen. Jeg ble også positivt overrasket over Malmö som by. Frister med en tur tilbake.

Av interessante innlegg trekker jeg frem fem stk: 1. Jes Vollertsen som pratet om ny teknologi om deteksjon av

I forbindelse med konferansen ble Peter Stahres minnepris utdelt.

Stipendet tildeles en som fremmer samarbeid og innovasjon innen VA-teknikk, primært studenter for godt gjennomført oppgave, forskningsprosjekt, eller praktisk prosjekt. Bidrag kommer fra hele verden, og tidligere er det kandidater fra Sverige og Danmark som har tatt prisen med hjem.

Denne gangen var det N ­ orges tur. Det var NTNU-stipendiat Kim Paus som var den heldige vinner denne gangen. Paus fikk stipendet for sitt arbeid med Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed under norske forhold.

Norsk Vann gratulerer Kim Paus med prisen!

Les mer om minneprisen på www.vasyd.se

Prisvinner Kim Paus.

49

bulletin 4-2013

Kurs i mindre avløpsrenseanlegg Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø tilbyr et kompetansegivende kurs som skal gi nødvendig kunnskap og opplæring for saksbehandling, planlegging og oppfølging av mindre avløpsanlegg i henhold til kapittel 12 i forurensningsforskriften

Tid Oppstart nettbasert selvstudium januar/februar 2014.

1. samling 2 ½ dag: tirsdag 4. mars – torsdag 6. mars 2014.

2. samling, 2 ½ dag: mandag 28. april – onsdag 30. april 2014.

Målgruppe Kurset er beregnet på saksbehandlere i kommunal sektor, areal- og miljøplanleggere, rådgivere og konsulenter. Det er også mulig for andre interesserte å delta.

Påmeldingsfrist: 10. januar 2014 For mer informasjon om kurset og påmelding: www.umb.no/sevu

Kursopplegg Kurset starter som selvstudium med nettbaserte leksjoner som gir en oversikt over separate renseløsninger. Deretter holdes det 2 samlinger, hver på 2 ½ dag, på UMB, Ås.

Den nettbaserte delen av kurset har ingen egen evaluering, men alle leksjonene må være gjennomført.

Etter siste samling skal det leveres en individuell prosjektoppgave. Oppgavene vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». De som får godkjent den avsluttende prosjektoppgaven, vil få 5 studiepoeng.

Riktige svar på VA-Quiz side 13:

Småp dryp Fosforplattform lansert i Tyskland Tysklands miljøvernminister, sammen med representanter fra forskning, industri og brukere var samlet da den tyske Fosforplattformen ble lansert i Berlin den 15. november. Til nå er det etablert tre nasjonale fosforplattformer, i tillegg til den overgripende europeiske, som ble lansert under den europeiske fosforkonferansen i Brussel i mars 2013. Målet er å samle politikere, forskere, produsenter og brukere for å utvikle og stimulere til en mer bærekraftig forvaltning av fosfor. Dette innebærer blant annet å utvikle strategier for mer effektiv bruk, resirkulering og substitusjon av fosfor. Se også omtalen av fosforkonferansen i Bulletin nr 2/ 2013.

Les mer på http://phosphorusplatform.org/

1. b) Vann kan ha et naturlig innhold av kaliumkarbonat, og de høyeste konsentrasjonene finner vi vanligvis i grunnvann.

I Norge er jo minst 80% av vannforsyningen fra surt overflatevann med lite mineraler, og egner seg derfor best for lysere typer øl (det er selvsagt mange andre variable som kan påvirke dette også) 2. b) Dette skjer vanligvis hvis du bruker en egen kjele som du ofte bruker til å varme vann i, eller i en tekoker med varmekolbe. Årsaken er at vanlig drikkevann inneholder ørsmå mengder med kobber, ofte fra kobberkorrosjon.

Når du koker vann i kjelen blir små mengder kobber avleiret i kjelen. Når du siden lager mat og drikke med en PH-verdi på 3 eller lavere i den samme kjelen, løsner kobberbelegget. Gløgg har av PH og løser dermed opp kobberbelegget. Slik kan du ende opp med å få kobber i gløggen, og du risikerer å servere julegløgg med påfølgende forgiftning.

3. a) Ordningen har altså straks 5 års jubileum. På tide med en evaluering?

4. c) Fett i avløpssystemer er et økende problem, og skyldes i stor grad avløp fra vanlige husholdninger – et problem som forsterkes i julen. Ha fettvett – ikke hell fett i avløpet!

5. b) Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae, som altså betyr «livets vann». God jul!

VA-QUIZ

50

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

2014 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 7 og 14

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 4, 8 og 12

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 5, 11 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Molde

uke 6, 13 og 19

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 20, 34 og 40

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 23, 35 og 41

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

uke 37, 42 og 47

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.

Kristiansand

uke 38, 43 og 48

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Bergen

uke 39, 45 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Fagtreffuke i Norsk Vann 4. og 5. februar

Gardermoen

Årskonferansen i Norsk Vann 2.– 3. september

Hamar

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

Arrangementsoversikt

Aktuelle Norsk Vann arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 4. - 5. februar 2014

ER DU ?

TRENG KNING S I R F P EN OP

l Kom ti jens s n a r b vann te s g i t k i v ass l p e t ø m

SAMFUNN

VANN

AVLØP