Norsk Vann 30 ĂĽr Re nt va n n - vĂĽ r fra m t i d
2
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 3
En voksen organisasjon i fortsatt utvikling
Oppstarten
Norsk Vann runder 30 år i 2016. Vi markerer det ved å utgi dette jubileumsheftet, der vi ser litt på fortid, nåtid og fremtid for Norsk Vann som bransjeorganisasjon for den viktige vannbransjen.
Hva var de største utfordringene for den unge organisasjonen NORVAR?
For å komme i gang, arbeidet undertegnede det første året som arbeidende styreformann, mens jeg fortsatt var direktør i Hias. Men vi fant fort ut at dette ble for krevende, dersom man skulle få fart på virksomheten. Utfordringen for de seks selskapene var så å finansiere et eget sekretariat før man kom skikkelig i gang. Dette ble løst ved at man fikk et samarbeid med Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråd (NTNF). De første to årene ble halvparten av min arbeidstid leid bort til NTNF, der jeg fungerte som sekretær i NTNFs program for drikkevannsforskning.
til å delta i utviklingsarbeid og kunnskapsdeling på nasjonalt nivå. Et viktig suksesskriterium for Norsk Vann også fremover vil være å lytte til medlemmenes behov og tilrettelegge for en kollektiv innsats. En forutsetning for at Norsk Vann har lykkes – og fortsatt skal lykkes fremover - er et aktivt og kompetent sekretariat med et stort kontaktnett nasjonalt og internasjonalt.
Hva var den viktigste suksesshistorien i NORVARs fem første leveår?
I 2016 står vannbransjen overfor både store utfordringer og muligheter i arbeidet med å levere de viktige vann- og avløps-
De første fem årene arbeidet vi for å etablere systemer og vise nytten av samarbeidet. Allerede etter disse fem årene var aktivitetsnivået høyt, noe som illustreres i årsrapporten fra 1991. Der ble årets resultater beskrevet slik:
tjenestene til befolkning og næringsliv. Det er nødvendig med enorme investeringer fremover for å møte befolkningsveksten, innfri strengere kvalitets- og sikkerhetskrav, takle klimautfordringene og håndtere vedlikeholdsetterslepet. En satsing gir samtidig store muligheter for innovasjon og Det har vært en spennende utvikling i vannbransjen siden 1986. Veldig forenklet kan vi oppsummere med at det de første 10 årene var et særlig fokus på avløpsrensing, slamhåndtering og miljøgifter. De neste 10 årene kom drikkevann og mikrobiologi tyngre inn i bildet, med utbygging av mer omfattende vannbehandling og kunnskapsutvikling fra kilde til tappekran. De siste 10 årene har særlig ledningsnettet fått mer oppmerksomhet, og også sikkerhet og beredskap parallelt med klimaendringer og endringer i trusselbildet. De siste 10-15 årene har dessuten bransjen blitt stadig mer opptatt av å påvirke utviklingen av sentrale rammebetingelser som regelverk, omdømme og rekruttering. Norsk Vanns rolle disse 30 årene har endret seg i takt med vannbransjens utvikling. Fra å være en rendyrket kompetanseorganisasjon de første 15 årene, har Norsk Vann vokst som interesseorganisasjon de siste 15 årene. I dag er det en god balanse mellom de to funksjonene, som hører uløselig sammen. Fagkompetanse gir tyngde i det interessepolitiske arbeidet. Og gjennom interessearbeid oppnås funksjonelle rammebetingelser for den vann- og avløpsfaglige jobben.
utvikling av bærekraftige løsninger og kan gi økt vekst og sysselsetting i hele landet. Norsk vannteknologi og vannkompetanse vil dessuten ha et stort globalt marked. Hvis vi ikke lykkes med en nødvendig satsing, vil det bli dårligere kvalitet på vann- og avløpstjenestene fremover, og vi overlater en formidabel regning til barn og barnebarn. Ergo er det helt
Svein Erik Moen Direktør 1987 – 2003 Utdannet sivilingeniør og arbeidet med avløp i ANØ før han ble ansatt som direktør på Hias i 1975. I perioden 1976-1983 var han også leder for Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråds utvalg for drift av renseanlegg.
nødvendig at vi satser nå. Rom ble som kjent ikke bygget på én dag, og noen av akveduktene som ble bygget for over 2000 år siden, har fortsatt en viss funksjon i Romas vannforsyning. Utbyggingen av vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge startet rundt 1850, og nye vann- og avløpsledninger prosjekteres og legges i dag for å holde i minst 100 år fremover. I et slikt perspektiv kan Norsk Vanns 30-årige historie virke som en kort periode. I vannbransjen er imidlertid både det lange og det korte tidsperspektivet sentralt. Vann- og avløpstjenestene skal fungere hvert minutt hele døgnet. Norsk Vann skal fortsatt stå på hver dag for å bistå medlemmene i det viktige arbeidet de gjør med å produsere gode og sikre vann- og avløpstjenester. Norsk Vann har nådd voksen alder, men er fortsatt i utvikling!
Fundamentet for Norsk Vanns aktivitet og utvikling disse 30 årene, har vært de mange engasjerte ressurspersonene i bransjen. Rundt om i hele landet ser vi en positiv holdning Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann
Hva var de tre viktigste grunnene for å etablere NORVAR i 1986?
De viktigste grunnene var at man opplevde store utfordringer innen vann- og avløpssektoren, bl.a. anlegg av svært varierende standard og vekslende kompetanse både på ledernivå og operatørnivå. I tillegg var det mangel på systemer for å formidle kunnskap fra de som hadde den til dem som hadde bruk for den. Dessuten var det liten oppmerksomhet rundt vann- og avløpssektorens utfordringer.
Hvem var de ivrigste pådriverne for etableringen? Det var initiativgruppen, som bestod av lederne for de seks interkommunale selskapene Hias, VEAS, IVAR, RA-2/NRV, TAU og FOA.
Var det noen motstand mot etableringen, og i tilfelle hvorfor?
I miljøer som selv hadde ønsket å etablere en norsk vann- og avløpsverksforening, men som ennå ikke hadde fått det til, var det skepsis. Videre var det skepsis i organisasjoner som holdt samlinger innen sektoren og som fryktet konkurranse.
• Involvert i 34 prosjekter (derav 2 prosjekter på oppdrag for SFT) • Utgitt 13 rapporter • 16 konferanser/kurs med ca. 800 deltagere • Utgitt 7 nummer av bladet «NORVAR orienterer» Resultatene førte etter hvert til at også kommunene ville bli medlemmer. Dette ble det åpnet for fra 1992.
Når du ser tilbake på Norsk Vanns 30-årige historie - på hvilke områder har utviklingen avveket mest fra de tanker og ideer dere hadde ved starten?
Følgende oppgaver ble skissert for NORVAR i fremtiden (hentet fra presentasjon i fellesmøte før stiftelsen i 1986): • Felles kontakt med andre organisasjoner (uttalelser, henvendelser m.m.) • Erfaringsinnhenting og – formidling • Spleiselagsutredninger om felles problemstillinger • Påvirke forskning og utvikling • Standardisering • Informasjon • Kontakt med lignende organisasjoner i utlandet Som kjent arbeider Norsk Vann nå innen alle disse områdene. Det eneste avviket er at vi fikk etablert et prosjektsystem i stedet for spleiselagsutredninger. Dette har gitt svært gode resultater.
4
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 5
Glimt fra Norsk Vanns historie 1985
De seks interkommunale VA-selskapene møtes på Hias-anlegget i Stange. Det velges interimsstyre for
2005
dannelsen av NORVAR bestående av Sverre Mollatt (TAU), Paul Sagberg (VEAS) og Svein Erik Moen (Hias). 1986
NORVAR stiftes formelt 29. april av de seks interkommunale selskapene FOA, Hias, IVAR, RA-2/NRV,
Nasjonalt brukerforum for VA etableres. 2006
TAU og VEAS. Svein Erik Moen velges som styreformann og sekretær. 1987
Ekstraordinært årsmøte vedtar å opprette fast sekretariat i NORVAR. Svein Erik Moen ansettes i halv stilling som daglig leder.
1988
1989
De første NORVAR-dagene arrangeres i Fredrikstad.
1990
Ekstraordinært årsmøte diskuterer NORVARs fremtidige virksomhet.
1991
NORVARs vedtekter endres slik at kommuner kan bli medlemmer.
2007
NORVAR skifter navn til Norsk Vann. Rekrutteringsarbeidet systematiseres og intensiveres.
2008
Det gjennomføres en omfattende medlemsundersøkelse. Arbeidet med benchmarking styrkes og videreføres gjennom «bedre VA».
2009
Første år i ny programperiode i prosjektsystemet. Systemet har god og stigende oppslutning.
2010
Ny strategiplan for Norsk Vann med konkrete resultatmål for aktiviteten. Det innføres et nordisk samarbeidssystem for påvirkning av europeisk vannpolitikk.
2011
Slamgruppen etableres som den første faggruppen i NORVAR. 1992
Sarpsborg, Bamble og Kongsberg blir de første medlemskommunene i NORVAR. Faggruppe for vannforsyning startes.
1993
1994
NORVARs faggruppe for IT etableres. NORVAR blir medlem i den europeiske organisasjonen EurEau.
1995
NORVARs faggruppe for vann- og avløpsledningsnett (ledningsnettgruppa) etableres.
1996
Miljøverndepartementet gir NORVAR tilsagn om økonomisk støtte i perioden 1997-1999. Dette gis for å utvikle NORVAR videre som nasjonalt kompetansesenter for avløpssektoren.
1997
Det internettbaserte infosystemet “VA-torget” kommer på lufta.
1998
Kommunenes Sentralforbund (KS) og NORVAR undertegner samarbeidsavtale.
Norsk Vann feirer 25-års jubileum på Svalbard. Ny organisasjonsplan med fagkomiteer og arbeidsgrupper vedtas.
2012
Norsk Vann gir ut lærebok i vann- og avløpsteknikk.
2013
Norsk Vann deltar på Arendalsuka for første gang. De første to-siders i serien «Norsk Vann mener»
SFT og NORVAR underskriver intensjonsavtale. Faggruppe for nitrogenrensing etableres, senere blir dette NORVARs fagruppe for avløpsrensing.
NORVAR feirer 20-års jubileum i Sandnes. Ny grafisk profil tas i bruk. VA-bulletin kommer ut i farger med ny layout og øker fra 20 til 40 sider.
VIV blir NORVARs medlem nummer sju. Driftsassistansene og rådgivere inviteres som assosierte medlemmer.
Faggruppe for samfunnskontakt og organisering opprettes.
utgis. Landsdekkende trainee-ordning for vannbransjen startes. 2014
Sekretariatet omorganiseres i 3 avdelinger. Ny strategiplan skiller mellom hva Norsk Vann skal gjøre og hva Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre.
2015
Norsk Vann bruker store ressurser på NOU «Overvann i byer og tettsteder». Den vil få stor betydning for regelverk og rammebetingelser på overvannsområdet.
2016
Norsk Vann feirer 30-års jubileum i Trondheim. Aktivitetsnivået er høyere enn noen gang.
VA-Bulletin utgis for første gang med fire sider. 1999
System for kollektivt medlemsskap for driftsassistansekommuner vedtas. Det inngås avtaler med fem driftsassistanser som dekker 66 kommuner.
2000
Det strategiske forprosjektetet VA 2010 med en beskrivelse av aktuelle scenarier for VA-sektoren gjennomføres.
2001
Ny strategiplan vedtas med mål, strategier og virkemidler for å snu den uheldige rekrutterings- og kompetanseutviklingen innen VA. Kontingentøkning øremerkes for interessearbeid.
2002
Nettverksgruppen VA-yngre startes. NORVAR overtar sekretariatet for VASK.
2003
Nytt system for prosjektvirksomheten innføres. Spleiselagene avløses av en frivillig innbetaling på èn krone per innbygger for å finansiere prosjektene.
2004
NORVAR omdannes til et selskap med begrenset ansvar (BA). De første “to-siders” med informasjon om prosjekter trykkes.
Utgivelsen av lærebok i vann- og avløpsteknikk var et stort spleiselag på over 4 mill. kr. Dette er den første samlede lærebok i faget noensinne og forventes å få stor betydning for rekruttering til vannbransjen.
6
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 7
Styreledere
Arne Johansen Styreleder 2002 – 2008.
Svein Erik Moen Styreleder 1986 – 1987.
Rådmann i Harstad kommune. Han var utdannet sivilingeniør og første ikke-politiker som styreleder etter 1987. Johansen satt i rådmannsutvalget i KS og var opptatt av å styrke samarbeidet mellom KS og Norsk Vann. Han var også pådriver for å etablere nytt prosjektsystem i 2003.
Arbeidet med avløp på NIVA og ANØ før han ble ansatt som direktør i det interkommunale VAR-selskapet Hias. Fra april 1987 ble Moen den første ansatte i NORVAR. De første to årene ble halvparten av Moens arbeidstid leid bort til Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråd (NTNF), der han fungerte som sekretær i programmet for drikkevannsforskning. Paul Erik Krogsvold Styreleder 2008 – 2009.
Jens Wisløff Styreleder 1987 – 1992.
Ordfører i Moss kommune og styreleder i det interkommunale VAR-selskapet MOVAR. Hans sivile yrke var rektor. Krogsvold var nestleder i styret i mange år. For å sikre kontinuiteten ble han valgt til styreleder ett år før han nådde maksimal funksjonstid.
Utdannet sivilingeniør og jobbet som direktør i Veidekke. Wisløff var politiker i Bærum kommune og styreleder i det interkommunale avløpsselskapet VEAS. Han ivret for å etablere et godt nordisk samarbeid på vann- og avløpsområdet. Eli Grimsby Styreleder 2009 – 2012.
Odd Aspeli Styreleder 1992 – 1995.
Direktør i VAV, vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hun arbeidet for å utvikle strategiplan og styringssystemene i Norsk Vann. Grimsby trakk seg som styreleder etter jobbskifte i Oslo kommune.
Ordfører i Hamar kommune og styreleder i det interkommunale VAR-selskapet Hias. Av yrke var Aspeli grafiker og sportsjournalist. Han var opptatt av å skape et godt faglig og sosialt nettverk i bransjen, og var selv en aktiv bidragsyter i sosiale sammenhenger. Jostein Aanestad Styreleder 2012 – d.d.
Ragnar Pettersen Styreleder 1995 – 1999. Ordfører i Fredrikstad kommune og styreleder i det interkommunale VAR-selskapet FREVAR. Hans yrke var kontorsjef i Stabburet. Pettersen ivret for å styrke interessearbeidet i VA-sektoren, spesielt å etablere bedre kontakt med myndighetene.
Svein Harding Hansen Styreleder 1999 – 2002. Ordfører i Nøtterøy kommune og styreleder i det interkommunale avløpsselskapet TAU. Av yrke var Hansen rektor i barneskolen. Han var aktiv som ordfører og styreleder.
Rådmann i Sogndal kommune. Han har bakgrunn fra Miljøverndepartementet og deltok i NOU-utvalget om et klima i endring. Han har arbeidet for å utvikle styringssystemet i Norsk Vann, det interessepolitiske arbeidet og samarbeidet med KS.
8
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 9
Utviklingen
Medlemstall i stadig vekst I 2007 skiftet organisasjonen navn fra NORVAR til Norsk Vann, men ikke uten diskusjoner og motforestillinger. Hva er dine tanker om navneskiftet nå i ettertid?
Navneskiftet, sammen med ny grafisk profil, var nødvendig for å kunne kommunisere godt med grupper utenfor bransjen selv. Disse endringene var en naturlig oppfølging av det som skjedde fem år tidligere med starten på interessearbeidet. Det bidro til å bringe vann- og avløpssektoren fra å være en «hemmelig tjeneste» til å ha en synlig, samfunnskritisk infrastruktur.
Fra en liten og eksklusiv organisasjon med seks medlemmer og sekretariat med en halv stilling har Norsk Vann vokst både i oppgavemengde, medlemstall og antall ansatte. Fra 1988 ble det åpnet for at rådgivere, leverandører og driftsassistanser kunne bli assosierte medlemmer. Mulighet for kommuner til å bli medlemmer fra 1992, og kollektivt medlemskap for driftsassistansene fra 1999, la grunnlag for en kraftig medlemsvekst. I 2016 har Norsk Vann ca. 370 kommuner som direkte eller indirekte medlemmer. Disse representerer ca. 95 % av Norges befolkning.
250
Hva mener du er de tre viktigste resultatene for Norsk Vann gjennom dine elleve år som direktør?
Norsk Vann er etablert som en kompetent og anerkjent interesseorganisasjon både hos myndigheter og samarbeidsorganisasjoner. Gjennom et konstruktivt nordisk samarbeidssystem har vi dessuten oppnådd en betydelig påvirkning på europeisk vannpolitikk. Einar Melheim Direktør 2003 – 2014 Utdannet sivilingeniør med grunnfag i ledelse. Arbeidet som anleggsleder i entreprenørfirmaet Selmer, planlegger i Statens vegvesen og teknisk sjef i Ringsaker kommune før jobben i Norsk Vann.
I din direktørperiode utviklet Norsk Vann seg fra å være en kompetanseorganisasjon til å bli en interesse- og kompetanseorganisasjon. Hva var de viktigste drivkreftene bak denne endringen?
Som pensjonist er du fortsatt engasjert i vannbransjens utvikling, bl.a. gjennom rådgiveroppdrag for Norsk Vann og andre. Hvilke faglige temaer brenner du mest for på vannområdet nå?
50
0 2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007*
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
Jeg er privilegert som får lov å jobbe som ingeniør et par dager i uka ved siden av pensjonisttilværelsen. Norges beste drikkevann, samordning av ledninger i grunnen og vann til brannslokking har vært «mine» fagområder. Alle med fantastisk interessante faglige problemstillinger. Nå er jeg engasjert som rådgiver i utredningen av kompetansesenter for ledningsteknologi ved NMBU. Det blir også en meget spennende oppgave.
100
1987
Utover på 2000-tallet var det en økende forståelse blant Norsk Vanns medlemmer om betydningen av gode rammebetingelser. Det var full oppslutning på årsmøtene om økt satsing på interessearbeid, og stor forståelse for at dette er et langsiktig og systematisk arbeid hvor resultatene kommer noe tid etter innsatsen.
Ny organisasjonsplan med fagkomiteer og arbeidsgrupper har gitt økt medlemsengasjement og dermed styrket organisasjonen. Driftsassistansene har utviklet seg til kompetente nettverksorganisasjoner og gode bindeledd mellom småkommunene og Norsk Vann. Fagbladet vårt som i dag heter «Vannspeilet» er blitt et faglig godt magasin med tiltalende layout.
150
1986
I 1990-årene trappet staten ned sin faglige aktivitet på vann- og avløpsområdet. Kommunene fryktet at denne nedprioriteringen ville gjøre vann- og avløpssektoren usynlig. En strategiprosess i NORVAR i 2001 konkluderte med at vann- og avløpsverkene måtte opptre samlet og «arbeide for en optimal ansvarsfordeling, funksjonelle rammebetingelser og et tydelig regelverk». Det innebar at vann og avløp ikke skulle være bare fag, men også politikk på områdene helse, næring, miljø, osv. Årsmøtet fulgte opp ved å vedta en betydelig økning i kontingenten fra 2002 øremerket «interessearbeid».
Prosjektsystemet er godt innarbeidet. Det er utgitt ca. 100 rapporter med høy faglig kvalitet. Mange ulike kompetanseog rekrutteringstiltak er gjennomført, med lærebok i vannog avløpsteknikk som det aller viktigste.
200
* Reduksjon i antall tilknyttede organisasjoner fra 2007 skyldes at avd.kontorer fra da av ikke lenger ble medregnet.
Andelseiere (kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunale foretak og samvirkevannverk) Tilknyttede (rådgivere, leverandører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, non-profit organisasjoner og myndigheter) Driftsassistansekommuner
10
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 11
Hvor står vannbransjen og Norsk Vann i 2016?
Identiteten til Norsk Vann
Utfordringene Hva kan Norsk Vann bidra med for å hjelpe tjenesteyterne til å finne gode løsninger på disse utfordringene?
Av Jostein Aanestad, styreleder Norsk Vann
Norsk Vann er både interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Som interesseorganisasjon må vi fronte bransjens synspunkter og behov overfor politikere og myndigheter både nasjonalt og europeisk. Som kompetanseorganisasjon må vi tilrettelegge for kompetanseutvikling og kompetansedeling i bransjen. Det er alltid større behov enn det er ressurser i Norsk Vanns sekretariat. Vi må derfor lytte nøye til medlemmene våre og prioritere de viktigste aktivitetene til enhver tid.
Norsk Vanns administrasjon er inne i et stort generasjonsskifte. Hvilke utfordringer gir dette for arbeidet i sekretariatet?
Fra venstre: Arne Haarr (ansatterepresentant Norsk Vann), Sigurd Grande (Oslo kommune VAV), Terje Lilletvedt (Kristiansand kommune), Iselin Nybø (Stavanger kommune), Jostein Aanestad (styreleder, Sogndal kommune), Trude Rostrup Bertnes (Narvik Vann KF og Driftsass. i Nordre Nordland), Arild Eek (nestleder, Glitrevannverket) og Knut Bjarne Sætre (vara, Bærum kommune).
Første gong eg høyrde om Norsk Vann var tidleg på 90-talet, då under namnet NORVAR. Eg jobba i Vassmiljøavdelinga i Miljøverndepartementet. Eg forbant NORVAR med ein organisasjon for dei som dreiv med tekniske løysingar for kloakken og for drikkevatnet. Mesteparten skjedde under bakken. Neste gong eg møtte Norsk Vann var under namnet Norsk Vann. Eg var med i klimatilpassingsutvalet. Utvalet var sjølvsagt mykje oppteken av overvatn, og utvalet vurderte vassforsyning og handtering av avlaup som klimasårbare område. No møtte eg eit Norsk Vann som var oppteken av vilkåra for vassbransjen. Det var politikk, og behovet for og val av verkemiddel for klimatilpassing. Det var krav om ei eiga sektorlov for vassbransjen. Utvalet møtte ein profesjonell interesseorganisasjon, med kompetanse og kapasitet, og med klare meiningar. Mitt tredje møte med Norsk Vann var som føredragshaldar på eit seminar til Norsk Vann. Eg var invitert som rådmann for å snakke om interkommunalt samarbeid. Eg gjorde greie for organisasjonsfridomen til kommunane, omfanget av interkommunalt samarbeid og styring av kommunale og interkommunale verksemder. Etter føredraget var det fleire i salen som meinte at kommunen og kommunestyra berre var noko heft, som vassbransjen godt kunne klare seg utan. Det beste ville vera å gjere heile vassbransjen statleg, gjerne eit statleg føretak med solid fagleg kompetanse. Etter dette har eg fått gleda av å følgje Norsk Vann som styremedlem og styreleiar i fem år. Eg har sett ein organisasjon
i ei rivande utvikling. Ein organisasjon som har teke vare på fagkompetansen, og formidlar den beste praksisen mellom verksemder. Ein organisasjon som arbeider systematisk og omfattande med å sikre bransjen naudsynt kompetanse, for å utføre samfunnsoppdraget. Og ikkje minst, ein organisasjon som har oversikt over dei nasjonale prosessane som påverkar bransjen, og som veit når, kor og korleis desse prosessane kan påverkast, for å få betre rammer for vassbransjen. Eg opplever ein organisasjon som har teke med seg det beste frå NORVAR, og som har utvikla seg vidare til det bransjen treng i dag. Endringane i oppgåvene til Norsk Vann er godt forankra hjå medlemmane. Eg opplever og ein organisasjon som klarer å fornye seg i måten den jobbar på. Vi har dei seinare åra m.a. fått komitear og arbeidsgruppe, ein tydelegare strategiplan og eit meir heilskapleg og konsistent styringssystem. Likevel er det eit tema som dukkar opp ved fleire høve, og som kan tyde på at Norsk Vann ikkje enno veit heilt kor den høyrer heime: Treng vassbransjen kommunane, eller er kommunane berre til plunder og heft? Ønskjer vassbransjen primært sterkare statlege verkemiddel som overstyrer det lokale sjølvstyret? Er sektorlova ein del av dette bilete? Og vidare: Når vasskjeldene skal vernast mot ulike typar forureining, ønskjer vi at staten ved fylkesmannen eller Mattilsynet skal passe på det, eller ønskjer vi at kommunane skal få tilgang til alle naudsynte verkemiddel, slik at kommunane sjølv kan beskytte vasskjeldene sine? I desse spørsmåla opplever eg ein tvetydig organisasjon. Kanskje er 30-åringen Norsk Vann no så vaksen og trygg at den kan finne ut kor den høyrer heime?
Toril Hofshagen Direktør 2014 – d.d. Utdannet sivilingeniør. Arbeidet med vann og avløp i Oslo kommune, SFT, Folkehelseinstituttet og VBB Samfunnsteknikk før hun begynte som ass. direktør i Norsk Vann i 2001.
Hva mener du er de tre viktigste utfordringene for vannbransjen i 2016? 1. Bli en mer innovativ bransje, der vi i fellesskap evner å finne gode løsninger på dagens og fremtidens utfordringer med å sikre rent vann i springen og i naturen. Vi skal som bransje investere enorme beløp fremover og har behov for mer forskning og teknologiutvikling for å sikre at investeringene gjøres på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. 2. Øke investeringstakten, for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Samtidig skal vi innfri stadig strengere kvalitets- og sikkerhetskrav til tjenestene, levere vannog avløpstjenester til en voksende befolkning, samt bidra i klimatilpasningsarbeidet og omstillingen til et lavutslippssamfunn. 3. Bli en bedre organisert bransje, med færre og større kompetansemiljøer som har ressurser til å bidra til en nasjonal satsing på de viktige vann- og avløpstjenestene. Med norsk geografi og kommunestruktur vil det i uoverskuelig fremtid fortsatt være mange mindre virksomheter i vannbransjen, noe som vil kreve gode samarbeidsformer og at de største går foran som spydspisser.
Et generasjonsskifte gir både utfordringer og muligheter. Vi savner de erfarne personene som har pensjonert seg de siste årene, men samtidig har vi fått inn nye medarbeidere som har brakt med seg komplementær kompetanse og nye ideer. Vi har også vært så heldige at pensjonistene har bidratt med informasjon om historikken når vi har hatt behov for det. Vi har dessuten vært opptatt av å gjøre sekretariatet mer robust, gjennom gode systemer for erfaringsoverføring og rutiner for intern samhandling. Da blir vi også mindre sårbare ved et generasjonsskifte og ved evt. sykdomsfravær.
Ved Norsk Vanns 40-års jubileum i 2026 skal lista over milepæler suppleres med ti nye punkter. Se i glasskula og nevn de tre viktigste.
Jeg tillater meg noen søte drømmer ved en titt i glasskula: 2019: Stortinget vedtar ny lov om vann- og avløpstjenester, der svakhetene i regelverket er ryddet opp i og der ett departement får et koordinerende ansvar i statsforvaltningen. Statsministeren gratulerer den nye vannministeren med at «vann er den nye oljen for Norge». 2022: Vannbransjen har utviklet en rekke nye teknologier og troner øverst på pallen når norsk næringsliv kårer sine eksportsuksesser. Vann er ikke lenger bare «den nye oljen» som gir vekst og sysselsetting, men også «den moderne alkymi» som gjør avløpsvann om til verdier (gull) i hele landet. 2025: Vannbransjen har nådd målet om å være energinøytral og er på god veg til å bli klimanøytral. Samtidig har kommunene gjort tiltak og lagt planer som gjør dem robuste til å takle fremtidens havnivåstigning og nedbørmønster.
12
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 13
Avdeling for kurs og administrasjon Avdeling for kurs og administrasjon består i 2016 av: Yngve Wold, avdelingsleder og assisterende direktør Fred Ivar Aasand, rådgiver Terje Berg, rådgiver og IKT-ansvarlig Trond Kaulum, hovedlærer Turid Elisabeth Nybruket, kontorleder
Arbeidsområder: • • • • •
Arkiv og kontoradministrasjon Økonomi- og personalforvaltning IKT-løsninger og teknisk drift av websider Teknisk ledelse av alle arrangementer Utvikling, gjennomføring og administrasjon av kursvirksomheten
Sissel Løvås-Hauge, administrasjonskonsulent Liv Ragnhild Sandvold, administrasjonskonsulent
Kurs
Norsk Vann har et bredt kurstilbud som spenner fra tekniske innføringskurs via fordypningskurs for driftsoperatører til en rekke ulike spesialkurs i bransjespesifikke emner. Norsk Vann har ansvaret for kurstilbud for driftsoperatører etter at utdanningstilbud for denne kategorien falt ut av offentlig skoleverk på 1990-tallet. Videre eier Norsk Vann ADKordningen (Anlegg Drift Kontroll), som er kvalifisering av graveentreprenører som bygger vann- og avløpsanlegg. Alle kurs vedlikeholdes og utvikles fortløpende for å være i tråd med fag- og læreplaner, og for å holde oppdatert standard på pedagogikk og hjelpemidler. KAD har også ansvaret for vedlikehold og forvaltning av lærebok i vann- og avløpsteknikk som er bransjens viktigste læreverk på mange nivåer av undervisning.
F.v. Sissel Løvås-Hauge, Fred Ivar Aasand, Terje Berg, Liv Ragnhild Sandvold, Turid E. Nybruket, Trond Kaulum, Yngve Wold.
Avdelingen
Kurs- og administrasjonsavdelingen (KAD) ble etablert i 2014 for å samle alle sekretariatets støttefunksjoner, samt å tydeliggjøre ansvaret for kursadministrasjon. Kurs- og konferansevirksomheten er en vesentlig del av tilbudet til medlemmene. Dette krever god koordinering av utvikling og drift. Sekretariatet er nå en relativt stor arbeidsplass, og det er viktig å videreutvikle og ivareta gode rutiner for driften. Avdelingen har ansvar for økonomistyring, personalforvaltning samt administrasjon av prosjektsystemet i Norsk Vann. Medarbeiderne i KAD har forskjellig og mangesidig bakgrunn med god kompetanse innen kontoradministrasjon, pedagogikk, IKT, realfag, virksomhetsstyring og ledelse, samt erfaring fra forskning og utvikling, undervisning, administrasjon og ledelse fra offentlig og privat virksomhet.
Konferanser
Norsk Vanns konferansevirksomhet er vel kjent i bransjen gjennom mange år. De årlige fagtreffukene, Årskonferansen og juskonferansen er arrangementer som samler hundrevis av deltakere fra hele bransjen. I tillegg kommer arrangementer for ulike medlemsgrupper, som årlige samlinger for de interkommunale selskapene og stor-kommunene samt samlinger for driftsassistanser og medlemmer av VA-yngre. KAD står for den tekniske gjennomføringen, i form av konferansesekretariat, tilrettelegging av de ulike konferansearenaene og programproduksjon, samt etterarbeid.
I 2016 vedtok styret i Norsk Vann en kursstrategi som legger ambisiøse planer for kursvirksomheten og tilbudet i perioden 2017 til 2022. KAD har ansvaret for å implementere denne strategien, noe som skal skje i samarbeid både med fagressurser internt, og ikke minst i samarbeid med lærerkrefter og organisasjoner blant medlemmer og andre bransjeaktører.
IKT i Norsk Vann
Norsk Vann har en omfattende informasjonsvirksomhet, på flere ulike medier og informasjonsflater. Dette gjør også organisasjonen til en IKT-intensiv virksomhet, når det gjelder bruk av informasjonsteknologi til intern og ekstern kommunikasjon. Først og fremst kommer dette til syne gjennom bruk av web som er tilpasset ulike målgrupper og ulik bruk. I 2016 har sekretariatet ansvaret for 14 ulike websider, som fortløpende skal holdes aktive med innhold,
og vedlikeholdes rent teknisk. Antallet treff på Norsk Vanns hovedsider er sterkt økende år for år, i takt med at de grupper vi samhandler med også tar i bruk web som informasjonsog nyhetskanal. Dette skjer i stort tempo, og avdelingen bruker derfor mye kapasitet på nettopp webutvikling og forvaltning av innhold. Internt i sekretariatet, og i samhandling med styre, komiteer og arbeidsgrupper, brukes nå de mest oppdaterte systemer for å utveksle og dele informasjon på mest mulig effektiv måte.
Kontoradministrasjon
Selv om samfunnet tar i bruk digitale medier i raskt økende tempo, skal Norsk Vann også forvalte informasjon i trykte former. I prosjektvirksomheten i Norsk Vann, som har vært en suksess gjennom mange år og med svært mange deltakere og interessenter, framstilles mye av resultatene gjennom trykte rapporter. KAD holder rede på publikasjoner og rapporter fra hele virketiden, og mange brukere søker råd i sekretariatet for å finne fram til informasjon og utredningsresultater som kan ha betydning i nye prosjekter. Målt i omsetning kan Norsk Vann i 2016 sammenlignes med en mellomstor bedrift. Store pengesummer fra medlemmene og andre kilder skal omsettes i praktiske resultater som medlemmene bestiller gjennom strategi- og handlingsplaner. Økonomistyring og forvaltning av pengemessige og menneskelige ressurser må skje etter gode systemer, og KAD er avdelingen som har den daglige kontroll med dette, fortløpende i tråd med styrets og ledelsens føringer. Kursog administrasjonsavdelingen kan derfor betegnes som navet i den daglige virksomheten i sekretariatet.
14
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 15
Avdeling for vanntjenester Avdeling for vanntjenester består i 2016 av: Kjetil Furuberg, avdelingsleder Trond Andersen, rådgiver Gjertrud Eid, rådgiver Arne Haarr, rådgiver Arnhild Krogh, rådgiver
Avløp
F.v: Gjertrud Eid, Kjetil Furuberg, Arnhild H. Krogh, Arne Haarr, Trond Andersen.
Avdelingen
Avdelingen for vanntjenester (VAT) skal ivareta den tradisjonelle faglige delen av Norsk Vanns virksomhet innenfor vann- og avløpsteknikk. Dette skjer i nær dialog og nettverkssamarbeid med Norsk Vanns medlemmer og andre norske organisasjoner. Klimaendringer, innovasjon, teknologiutvikling og bærekraft stiller stadig nye krav til valg av tekniske løsninger. En av avdelingens viktigste oppgaver er å bidra til økt kompetanse og gi anbefalinger om hvordan medlemmene i praksis kan møte disse utfordringene. Avdelingen er en aktiv pådriver for økt FoUI i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Vannforsk. Avdelingen er sekretariat for Norsk Vanns vannkomite og avløpskomite.
Bærekraft
Norsk Vann arbeider med å etablere en bærekraftstrategi i vannbransjen. Både globalt og nasjonalt er det stor etterspørsel etter løsninger som kutter klimautslipp, og ivaretar knappe ressurser på en best mulig måte. Her har vannbransjen en viktig rolle, vi har for eksempel potensiale til å bli energinøytral. Begrepet sirkulær økonomi passer godt inn i det allerede etablerte arbeidet med å sikre en miljø- og ressursmessig utnyttelse av avløpsslam. Gode praktiske eksempler blant Norsk Vanns medlemmer er bruk av Bransjenorm slam, bedre utnyttelse av fosfor og bærekraftige løsninger ved planlegging, prosjektering, gjennomføring og vedlikehold av anlegg.
Nasjonale tilsynsaksjoner og statistikk fra KOSTRA viser at altfor mange renseanlegg ikke klarer å overholde kravene som er stilt i utslippstillatelsene. Årsakene er sammensatte og Norsk Vann har, sammen med myndighetene, blant annet bidratt til et nettverkssamarbeid med anleggseiere langs kysten for å løse denne utfordringen. Norsk Vann har også bidratt til et målrettet arbeid for å begrense tilførsel og utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer til avløpsnett, resipient og slam. En økende andel av tilførselen kommer fra diffuse kilder, noe som krever et aktivt påvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Små avløpsanlegg i spredt bebyggelse har en stor negativ påvirkning på miljøtilstanden i landets vannforekomster. Norsk Vann kan tilby en solid verktøykasse med tilsynskurs, rapporter, standardisert informasjons- og veiledningsmateriell, brevmaler og eget nyhetsbrev til saksbehandlere i kommuner som skal gjennomføre tiltak i henhold til vedtatte vannforvaltningsplaner.
Ledningsnett
Det er behov for store investeringer på ledningsnettet for vann og avløp de nærmeste årene. Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har anbefalt en fornyelsesprosent på 1,2 på vannledningsnettet og 1,0 på avløpsnettet som snitt for Norge. Det er utarbeidet flere rapporter for tilstandskartlegging og beregning av investeringsbehovet framover. Norsk Vann har gjennom flere prosjekter bidratt til
Arbeidsområder: • Prosjektgjennomføring innen vann- og avløpstekniske fagområder • Internasjonal kontakt og deltagelse i arbeid med rammebetingelser • Arbeid med normer, standarder og systemer for dette • Innovasjon og teknologiutvikling • Bærekraft og klimatilpasning • Vann og avløp i kommunal arealplanlegging • Møteplasser for bransjen gjennom fagtreff, forum og nettverkstreff
kompetansebygging innenfor ledningsmaterialer. Vi har bl.a. gitt ut rapporter om utforming og dimensjonering av transportsystemer, ledningsnettfornyelse, veiledning for prosjektgjennomføring og rørmaterialer (støpejern, plast, betong).
Overvannshåndtering
Oppfølging av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder vil være en viktig del av arbeidet med overvann og klimatilpasning framover. Representanter for Norsk Vann og kommunene har deltatt i utvalget og bidratt til en NOU med mange viktige drøftinger og anbefalinger sett fra vannbransjens og kommunenes ståsted. Oppfølgingen videre blir viktig på områder som overvannsgebyr, kunnskapsgrunnlag og avklaringer av ansvar for skade fra overvannsanlegg.
Vannforsyning
Det er utarbeidet en omfattende rapportserie fra Norsk Vann innen vannbehandling de siste ti årene. De mest brukte vannbehandlingsmetodene har fått sine egne rapporter. I tillegg er viktige overbyggende rapporter innen dimensjonering og vurdering av hygieniske barrierer utarbeidet. Klimaendringer medfører økt fargetall som gir store utfordringer for optimal drift, prosesskontroll og automatisering. Arbeidet med sikkerhet og beredskap har høy prioritet. Fysisk sikring, informasjonssikkerhet, beredskapsøvelser, sikkerhet på ledningsnettet og hygienisk sikkerhet innen vanndistribusjon (tilbakeslag, innsug m.v.) har vært tema for flere rapporter og arbeidsgrupper i Norsk Vann.
16
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 17
Avdeling for samfunnskontakt
Thomas: ”Å få lov til å fordyp e seg i samfunn for bransjen og sfaglige tema være med å fro nte disse er en gode grunner av mange for å jobbe i N orsk Vann.”
elig og hektisk en variert, hygg yt Ingrid: ”Det er e kollegaer, hø , med dedikert arbeidshverdag lede.” masse arbeidsg under taket og
Tone: ”Ikke én arbeidsdag er lik, og det er stadig nye utfordringer og problemstillinger som skal løses. Det er det som gjør det så spennend e.”
Avdeling for samfunnskontakt består i 2016 av: Thomas Langeland Jørgensen, avdelingsleder Tone Bakstad, kommunikasjonsrådgiver Elin Riise, juridisk rådgiver Ingrid Holøyen Skjærbakken, rådgiver (Permisjon 2013-17: Ketil Kjenseth, rådgiver)
deltar med egen stand i samarbeid med Arendal kommune, vi har hatt appeller, Vann-Quiz for politikere, kumlokk-quiz, debatt og mye mer. Arendalsuka er en god anledning til å møte mange av politikerne og andre aktuelle personer som bør høre vårt budskap.
Rekruttering F.v: Thomas Langeland Jørgensen, Ingrid Holøyen Skjærbakken, Elin Riise, Tone Bakstad.
Avdelingen
Avdeling for samfunnskontakt (SAK) har en god spredning av arbeidsoppgaver vi jobber med å løse på vegne av våre medlemmer i vannbransjen. Påvirkningsarbeid overfor politikere og myndigheter, kommunikasjon, rekruttering, jus og statistikk er noen av oppgavene vi jobber med. De ansatte i avdelingen har ulik utdanningsbakgrunn, som blant annet samfunnsvitenskap, jus, kommunikasjon og ingeniørutdanning. Blant medarbeiderne finner vi også lokal-, regional- og stortingspolitikere. Flere har bakgrunn fra jobb i kommune og stat. Vi jobber ut fra en årlig handlingsplan, kommunikasjonsstrategi og årshjul for kommunikasjon og rekruttering. Avdelingens ansatte er sekretærer for Norsk Vanns samfunnskomité og ulike arbeidsgrupper.
Rammebetingelser
Som en nasjonal interesseorganisasjon er påvirkning av rammebetingelsene for vannbransjen en av de viktigste arbeidsoppgavene vi har. Dette arbeidet foregår i alle avdelinger og på mange tema. Vi har kontakt med nasjonale myndigheter, politiske partier og stortingsrepresentanter, samt andre interesse-/bransjeorganisasjoner og fagforeninger. Norsk Vann avgir hvert år mange høringsuttalelser på forslag til endringer i lover, forskrifter m.m. for vår bransje. Vi har blitt en synlig aktør som taler vannbransjens sak overfor nasjonale myndigheter og på europeisk nivå. Norsk Vann har siden 2013 deltatt på den årlige Arendalsuka. Dette arrangementet har raskt vokst til det største politiske arrangementet i Norge. Norsk Vann
Noe av det viktigste vannbransjen må jobbe med fremover er å sikre god rekruttering til vannfaglige utdanninger og videre inn i vannbransjen. Vår bransje trenger mange dyktige fagfolk på alle nivå i årene som kommer, alt fra driftsoperatører til sivilingeniører. Men bransjen trenger også kompetanse fra andre fagfelt som jus, økonomi og kommunikasjon. Norsk Vann deltar hvert år på ulike stands og karrieredager på utdanningsinstitusjoner. Vi samarbeider godt med høgskolene og universitetene på de vannfaglige avdelingene, og gir våre innspill til utdanningen samt bistår i kontakt med regionen skolen ligger i. Norsk Vann har også utviklet en egen traineeordning – traineeVANN – hvor vi tilbyr nyutdannede en god start på en karriere i vannbransjen.
Arbeidsområder: • • • • • • •
Kommunikasjon og synlighet Påvirkning av rammebetingelser Rekruttering og utdanning Juridisk rådgivning Organisering og økonomi Statistikk og benchmarking HMS og arbeidsmiljø
Jakobsen. Vi drifter i tillegg nettstedet va-jus.no hvor vi har samlet relevante rettskilder, tematisk utdyping av sentrale juridiske problemstillinger og svar på konkrete spørsmål.
Kommunikasjon
Kommunikasjon er ikke et mål i seg selv – men et virkemiddel. Norsk Vann har økt satsingen på kommunikasjonsarbeidet de siste årene. Vår avdeling har hovedansvaret for å synliggjøre Norsk Vanns meninger, profilere vannbransjen, bygge omdømme og skape gode nettverk. Vi jobber etter en kommunikasjonsstrategi og informerer aktivt på mange flater. Norsk Vann har flere webportaler, vi selger inn budskap i media, bruker sosiale medier aktivt, sender ut ukentlige nyhetsbrev, utgir vårt fagblad Vannspeilet fire ganger i året, og deltar i ulike kampanjer. Den store kampanjen i jubileumsåret har vært ”Rydd skapet”. Det er en kampanje om å levere ubrukt medisin tilbake til apoteket, og ikke kaste den i toalettet eller søpla. Her samarbeidet vi med Statens Legemiddelverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien.
Jus
Det er mange lover og forskrifter som styrer vannbransjen. Norsk Vann tilbyr juridisk rådgivning og støtte til våre medlemmer, og har etablert et eget jusnettverk hvor medlemmene kan bistå hverandre. Hvert år arranger Norsk Vann, i samarbeid med Tekna, en juskonferanse med aktuelle tema og problemstillinger. Norsk Vann har utgitt en egen bok i vann- og avløpsrett i samarbeid med Guttorm
ktige
jobbe med vi e og lærerikt å nd ne en sp er Elin: ”Det glig miljø.” mål i et tverrfa samfunnsspørs
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 19
Hilsninger As President of EurEau, it is with great pleasure that I wish Norsk Vann a heartfelt happy birthday on this, the occasion of their 30th anniversary. EurEau has always appreciated Norsk Vann as a member, ever since they joined our federation in 1994. Together with their Scandinavian colleagues, they have provided clear and insightful guidance to EurEau and given us insightful and innovative ways to maximise our potential. Our Norwegian colleagues have always participated fully and enthusiastically in the organisation and the meetings,
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
18
Norge kjennetegnes av friskt og godt vann. Det er ingen selvfølge. Norsk Vann markerer med sine første 30 år en milepæl, og vi i Avfall Norge gratulerer vår gode samarbeidspartner med dagen. Vi er faktisk like gamle, og kan nå feire tre tiår med faglig og interessepolitisk kompaniskap. Vi står overfor mange av de samme utfordringene, og Avfall Norge har hatt stort utbytte av å gå sammen med
Rent vann i springen tar de fleste av oss som en selvfølge. Nok, rent vann er grunnleggende for vårt velferdssamfunn, men det kommer ikke av seg selv. Behovet for at noen følger utviklingen innenfor vannbransjen med argusøyne, og bidrar til å sikre kvaliteten på de tjenester som er så viktige for våre innbyggere, er stort. Norsk Vann har tatt denne rollen - og gjort det med tyngde og stor innsats. Selvfølgelig! De seneste årene har Norsk Vann og KS utvidet sitt faglige og interessepolitiske samarbeid, med utgangspunkt i begge organisasjonenes fortrinn og særpreg. Det har vært udelt positivt, sett med KS-øyne. Samarbeidet rundt behovet for en sektorlov om vann, det tette samspillet for å ivareta kommunesektorens interesser i forbindelse med NOU om
even hosting several, such as the General Assembly in May 2014 and the NordIWA meeting in November 2015. This active participation is more appreciated given that Norway is not an EU member, but are still obliged to implement most EU laws and making the most robust and comprehensive legislation possible. Water matters. And given its blindness for international boundaries, protecting water across geographical and political borders is essential. A strong cooperation between all parts of Europe, including northern Europe is a strength for all of us. We look forward to celebrating the next 30 years and beyond with Norsk Vann, and “Gratulerer med dagen!” Bruno Tisserand President of EurEau
Norsk Vann om å finne løsninger. Overgangen til en sirkulær økonomi og befolkningsveksten krever at vi tenker helhetlig, at vi arbeider på helt andre måter enn hva vi gjorde inntil helt nylig. Energieffektivisering, bruk av biogass og digitalisering er stikkord som kjennetegner begge våre bransjer, og vil også være drivende for det grønne skiftet. Vi ser frem til et fortsatt lærerikt partnerskap med Norsk Vann, og ønsker dere til lykke med 30-årsjubileumet.
Nancy A. Strand Direktør Avfall Norge
overvann i byer og tettsteder, og drøftinger om hva som er FoU-behovet for en best mulig vann- og avløpssektor, er eksempler på temaer hvor vi har samarbeidet og utfylt hverandre. Den fagkompetansen som Norsk Vann har, er unik. I tillegg er Norsk Vann målbevisste i hvordan de mobiliserer ressursene som sitter rundt i kommune-Norge. Involveringen av dyktige fagfolk landet rundt er en viktig grunn til at Norsk Vann i så stor grad klarer å gjøre en forskjell. KS er ”storebror” både i størrelse og alder, men forholdet mellom Norsk Vann og KS er et eksempel på søskenkjærlighet på sitt beste. Vi ønsker Norsk Vann til lykke med 30 år i tjeneste for landets innbyggere! Lasse Hansen Adm. direktør KS
Vannbransjen i Norge har et svært viktig samfunnsansvar som leverandør av gode vann- og avløpstjenester til befolkning og næringsliv. Vannbransjen er også sentral i det grønne skiftet og skal bidra til at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser og evner å tilpasse seg fremtidens klima. Stortinget skal bidra til at vannbransjen i Norge får egnede rammebetingelser for sitt viktige arbeid og at bransjen løser sine oppgaver på en bærekraftig og innovativ måte. Jeg mener det fortsatt er behov for bedre regelverk og incentiv-
ordninger på vannområdet, for å lykkes med en større satsing og et høyere omstillingstempo enn det vi ser i dag. Som leder av Stortingets vanngruppe er jeg glad for at Norsk Vann er en tydelig interesseorganisasjon på vegne av vannbransjen, som bidrar med viktige innspill til Stortingets arbeid på vannområdet. Jeg ønsker Norsk Vann til lykke med 30-års jubileet!
Ketil Kjenseth Stortingsrepresentant (V), leder av Stortingets vanngruppe
Grattis Norsk Vann till 30 års framgångsrikt arbete för bättre vattenkvalitet! Vi på Svenskt Vatten är glada över det samarbete som vi haft genom åren och som vi tycker gör båda organisationerna bättre och starkare rustade. Svenskt Vatten och Norsk Vann har samarbetat med kunskapsbyte inom kretsloppsfrågor sedan två decennier tillbaka inom områden som hygienisering, organiska ämnen, uppströmsarbete, förbättringsarbete och certifieringssystem för slam. Tack vare detta samarbete har vi snabbt kunnat öka vår kunskap samt fått bättre underlag till vårt påverkansarbete.
Inom dricksvattenområdet har vi haft vår kanske bästa samverkan då vi samverkat runt både UV-desinfektion och haft mycket glädje av det arbete Norsk Vann har gjort runt Mikrobiologisk Barräranalys.
Svenskt Vatten och Norsk Vann har under 20 år inom miljöoch avloppsområdet, anordnat regelbundna studiebesök och träffar hos varandra. Detta samarbete har de senaste 10 åren utvecklats till de Nordiska träffarna där vi vartannat år träffar Miljö- och avloppskommittéerna från Norge, Danmark, Finland och Sverige. Genom studiebesöken och de nordiska träffarna har vi verkligen fått de breda och viktiga kontaktnät som vi behöver för att kunna arbeta med vardagens komplexa vatten- och miljöfrågor.
Vi hoppas få fortsätta detta goda samarbete under mycket lång tid – ja för all framtid!
Tillsammans med DANVA från Danmark och FIWA från Finland har Norsk Vann och Svenskt Vatten ett nära Nordiskt samarbete för att få ett större genomslag för gemensamma ståndpunkter inom EU-arbetet. Tack vare detta samarbete har vi kunnat påverka den europeiska samarbetsorganisationen EurEau samt EU-arbetet på ett helt annat sätt än om vi agerat var och en för sig. I EurEau är de Nordiska länderna ordförande eller tekniska sekreterare inom flera av arbetsgrupperna och en viktig samarbetspart även för de stora länderna som ibland kallar oss för ”the Nordic conspiracy”- vilket vi tar som en komplimang.
Vänliga hälsningar Anna Linusson VD Svenskt Vatten AB
20
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 21
Noen medlemmers forventninger til Norsk Vann
DUELLEN
Tjenestetilbudet
1. Hva er det viktigste Norsk Vann gjør for medlemmene i dag? 2. Hva tror du blir de største utfordringene for vannbransjen i framtida og på hvilke områder trenger dere særlig bistand fra Norsk Vann fremover?
1. Det viktigaste Norsk Vann gjer for sine medlemmar er å vere ein samlande interesseorganisasjon. Norsk Vann lyttar til sine medlemmar og tar tak i felles utfordringar som medlemmane spelar inn – alt frå behov for opplæring av driftsoperatørar til lobbyverksemd knytta til politiske beslutningar på nasjonalt nivå. 2. Rekruttering trur eg vil vere ei utfordring i lang tid framover. Dette er ei utfordring det er vanskeleg for medlemmane å løyse kvar for seg. Norsk Vann kan fortsetje å bidra ved å setje fokus på mulighetene i bransjen og dei store oppgåvene vi står overfor, både i media og overfor politikarar. Peter Batta Generalsekretær i Huseiernes Landsforbund
Anne Kristine Misund teknisk sjef i Trondheim kommune 1. Bidra til den nasjonale satsningen på vann, verdens viktigste ressurs, og sikre at våre fornybare naturressurser og teknologi forvaltes på en god og bærekraftig måte, gjennom å tilrettelegge for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.
Christopher G. Strauman rådgiver VA i Sweco og leder for arbeidsutvalget i VA-yngre
2. Norsk vannbransje står overfor en del krevende utfordringer i tiden fremover. Vedlikeholdsetterslepet av Norges kanskje viktigste, mest kritiske og sårbare infrastruktur er betydelig - og prognoser for befolkningsvekst, urbanisering og klimaendringer gjør ikke situasjonen bedre. Samtidig har bransjen lenge opplevd store utfordringer med rekruttering, men gjennom et godt pågående omdømmearbeid med Norsk Vann i førersetet er arbeidet med å sikre fremtidig kompetanse på rett veg. Slutten på det norske oljeeventyret kan være redningen for oss - sammen med ledige oljeingeniører skal vann bli den nye oljen. Norges framtid er blå!
1. Jeg mener det er å arbeide sammen med sentrale myndigheter for å sikre vannbransjen gode rammebetingelser forankret i samfunnsmessig forsvarlige prioriteringer. Det krever politisk styring og oppmerksomhet slik at byråkratiet får klare føringer og overordnede mål som grunnlag for sine prioriteringer. 2. Eierskap og ledelse - kommunalt eierskap har en tendens til å bli lite ambisiøst og uten tilstrekkelige bevilgninger til at fornuftig utvikling faktisk skjer. De små kommunene har ikke tilstrekkelige ressurser, og driftsassistanser blir en sovepute som forsinker en nødvendig endring av dagens organisering.
Morten Finborud adm. direktør i Hias
Finansiering - dersom alle investeringer skal lånefinansieres 100 % gjennom kommunene (eller med garanti fra kommunene) vil dette spise opp kommunenes lånekapasitet. Selv om renter og avdrag inngår i gebyrgrunnlaget og belastes abonnentene er det fare for at det blir politisk uro knyttet til de store låneopptakene som blir nødvendige når etterslep i vedlikehold og nye krav til anlegg og ledningsnett skal dekkes inn. Særlig dersom renta øker igjen – og det vil den?
Magnar Sekse Fagdirektør i vann- og avløpsetaten, Bergen kommune
God vannkvalitet og pålitelig forsyningssikkerhet er helt avgjørende forutsetninger i vannforsyningen. Avløpstjenestene må sikre at avløp ikke forurenser. Det er også viktig for husholdningene at vann- og avløpsgebyrene er så rimelige som mulig. Særlig når man legger selvkostprinsippet til grunn er det påkrevet at vann og avløp drives mest mulig effektivt. I dag varierer VAR-gebyrene fra 6 000 kr til 20 000 kr for en vanlig husholdning. Det synes vi er urimelig store forskjeller mellom kommunene.
1. Hvordan vil du karakterisere tjenestetilbudet til innbyggerne innen vann og avløp?
Tjenestetilbudet innen vann og avløp er både godt og billig. Leveransen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, året rundt. For en gjennomsnittsbolig i Norge leveres daglig 500 – 1000 liter drikkevann med god kvalitet «på døren». Tilsvarende mengde avløpsvann «hentes» og renses, til en samlet pris på ca 20 kroner pr dag. For dette beløpet, kan man abonnere på en dagsavis, et bredbånd av enkel type, eller man kan ta en busstur annenhver dag. Brukerundersøkelser viser at abonnentene er fornøyde og det er ikke mange som klager.
Fortsatt går fornyelse av vann- og avløpsnettet altfor sent. Dette fører til unødige lekkasjer både av drikkevann og avløp. Avløpssystemene har ikke blitt tilstrekkelig tilpasset det økende ekstremværet. Boligeieren er villig til å betale for topp kvalitet på vann og avløp og bedre sikring mot ekstremvær og oversvømmelser og at gebyrene av den grunn må økes. Men dette må forklares av våre politikere på en forståelig måte.
2. Hvordan har utviklingen i vann- og avløpstjenestene vært de siste 10 årene?
Gjennomgående har kvaliteten på tjenestene bedret seg markant i norske kommuner. Sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen har blitt bedre og våre vannforekomster har blitt renere. Ambisjonsnivået er høyt og viljen til å løse viktige oppgaver innen vann og avløp er stor. Det har i stor grad blitt satset på vannbehandlingsanlegg og avløpsrensing, mens ledningsnettet har kommet i bakgrunnen. Vannbransjen har vært preget av for lav rekruttering og utdanningstilbudet innen bransjen må styrkes.
Det er til enhver tid nødvendig at selvkostprinsippet ikke blir en sovepute for vannverkene og kommunepolitikerne. Derfor bør lokale politikere se på mulige stordriftsfordeler og alltid ha for øye å effektivisere produksjonen og vannforsyningen. Kommuner i og rundt Rogaland har vært eksemplariske forbilder.
3. Hva er det viktigste vannbransjen nå kan gjøre for å forbedre sitt tjenestetilbud? Nevn gjerne eksempler som du mener er «lavthengende frukt».
Det er nødvendig å ta et krafttak for å øke fornyingstakten og sikre bærekraftig forvaltning av vann- og avløpsnettet. Innsatsen med å rigge landet for et mer krevende klima må intensiveres og finansiering av nødvendige tiltak må sikres. Dette krever fokus på rekruttering, organisering og effektiv oppgaveløsning. Kommunikasjon med abonnentene om hvilke problemer bransjen har, hva det arbeides med, hva vi har gjort, og hvilke planer vi har framover må vektlegges.
22
NORSK VANN
JUBILEUMSBERETNING 23
Vann- og avløpsteknikken i et globalt og nasjonalt perspektiv Av Hallvard Ødegaard, Professor emeritus, NTNU
Vann-tilførsel– < 30 % normalt forbruk DVRA
Drikke, matlaging, personlig hygiene
GBRA
Vasking og rengjøring
Overvåkning og kontroll
GVRA
Toalettspyling Utendørs bruk, vanning
Oppsamling av regnvann/overvann
Infiltrasjon
Varmepumpe
Organisk kjøkken avfall
SVRA
Energi gjenvinn Bio-jord gjødsel Nødoverløp
Park med konstruert reservoar/dam for lagring, selvrensing og rekreasjon
H. Ødegaard, 2012 SET AS
Prinsipp for oppbygging av semi-sentralt vann- og avløpssystem basert på gjenbruk og gjenvinning.
I et globalt perspektiv er tilgangen på rent ferskvann den faktor som først kommer til å begrense menneskehetens utvikling på jorden. Dette skyldes ikke at vann er en begrenset ressurs, slik som f.eks. olje, kull, fosfor osv., ettersom vannet jo er fornybart. Det er imidlertid ujevnt fordelt over jorden, både i mengde og kvalitet. Forbruk og forurensning har gjort vannet mange steder til den begrensende faktor for utvikling. Etter hvert som dette går opp for verdenssamfunnet, vil utviklingen av vann- og avløpsteknikken endres. Norge er i en særstilling idet vi har usedvanlig god tilgang på vann. Likevel er også våre vannressurser truet på det lokale plan. Historien har vist at den utvikling som skjer i andre, mindre heldige land, også vil skje i Norge – om enn noe senere. Vann- og avløpsteknikken har vært basert på følgende forutsetninger: • Vannbårne sykdommer og forurensning av naturlige vannforekomster skal forhindres • Vann skal brukes som et transportmedium for flytende avfall fra husholdninger og industri • Leveranse av vann skal være billig og styres av tilgangen på vann og ikke av behovet Utfordringen med å hindre vannbårne sykdommer og forurensing vil stadig vokse. I det “gamle” samfunn med liten
kommunikasjon over grensene, var den epidemiologiske situasjon stabil og lett kontrollerbar. I våre dager spres sykdommer over kontinenter i løpet av dager. Vi opplever nye typer av smitteagens og vannbårne sykdommer forårsaket av mikroorganismer som vi ikke har hatt effektive tiltak mot. Mens vi tidligere har kunnet holde kontroll ved hjelp av analyse på indikatororganismer som f.eks. E.coli, har dette vist seg utilstrekkelig i dag. Forurensningsområdet har endret seg radikalt i løpet av de siste 50 år. Mens fokus i 50- og 60-åra var på nedslamming og oksygensvikt (suspendert og organisk stoff), kom eutrofiering i fokus i 70- og 80-åra på grunn av fosfor-overgjødsling. På 90-tallet kom nitrogen i fokus pga. marin eutrofiering samt økt innhold i grunnvann og i vassdrag. Globalt (i motsetning til i Norge) ansees i dag fjerning av nitrogen fra avløpsvann like selvfølgelig som fjerning av organisk stoff og fosfor. Etter årtusenskiftet har verden for alvor tatt innover seg de farer mennesker og natur står overfor som følge av utslipp av mikroforurensninger som vi ofte ikke kjenner naturens reaksjon på. Typiske er de tusenvis av syntetisk fremstilte, organiske forbindelser, som brukes i legemidler, plastmaterialer, løsningsmidler, pesticider, osv. I de fleste land blir utfordringene som disse stoffene utgjør tatt meget alvorlig, og Sveits har allerede innført krav til avløpsrensing av slike stoffer. Norske forurensningsmyndigheter tar foreløpig
lett på dette, men EU og Norge vil sikkert følge etter. Dette vil føre til at behovet for effektive vannrensemetoder stadig vil øke, ikke minst fordi gjenbruk av vann blir en forutsetning
for menneskenes videre utvikling. Kostnaden for rensing er knyttet til vannmengden (kr/m3). Er det da fornuftig fortsatt å bruke vann (både forsyningsvann og regnvann) som transportmiddel for avfall fra husholdninger og industri? Svaret på dette må sees i sammenheng med den tredje forutsetningen, nemlig at prisen på vann er styrt av tilgangen og ikke av behovet. De fleste industribedrifter har for lengst forstått at rensing og intern resirkulering av prosessvann innen bedriften er lønnsomt, noe som også fører til mindre utslipp og gjenvinning av stoffer. Vi vil se den samme utvikling i den offentlige vannforvaltning. I de fleste land, og spesielt i Norge, er prisen på vann og avløp latterlig lav i forhold til vannets verdi for de som bruker det. Det eksisterer et basalt behov for rent vann. Når tilgangen blir behovsstyrt, vil økt pris derfor bli akseptert – slik vi nå ser det i mange land der gjenbruk av vann har blitt en nødvendighet. I regioner der tilgangen på vann er begrenset pga. tørke, urbanisering etc. må man allerede i dag ty til gjenbruk av renset avløpsvann (som er langt billigere enn avsalting). Da vil det være økonomisk å produsere ulike vannkvaliteter til ulik bruk (drikkevann, vaskevann, toalettspyling etc.) -
kombinert med rensing og gjenbruk av de minst forurensede strømmene (se illustrasjon). Dette krever omfattende ombygginger i eksisterende, sentraliserte systemer, men kan gjennomføres i de-sentraliserte og semi-sentraliserte vannog avløpssystemer som derfor vil tas i bruk i økende grad. Pga. klimaendringene står verden overfor store endringer i energibruken. Også vann- og avløpssektoren må bidra, f.eks. ved mindre pumping og energinøytrale avløpsrenseanlegg. Behovsstyrt bruk av vann vil trolig føre til organisasjonsmessige endringer innen vann- og avløpsteknikken, i en mer kommersiell retning. Behovsstyringen vil føre til økt pris og med det også øket interesse for privatisering av vann- og avløpssystemene. Når folk må betale mer for en tjeneste, vil de føle et større behov for å være sikker på at kvaliteten for tjenesten står i forhold til betalingen. Kravene til oppfølging av renseanlegg og ledningsanlegg og til dokumentasjon er allerede i dag påfallende mer omfattende i land der tilgangen på vann er mer begrenset enn i Norge. Den offentlige, juridiske vannforvaltning vil trolig endre seg fra en kommanderende (f.eks. pålegg om tiltak) og kontrollerende (f.eks. krav til utslippskvalitet) tilnærmingsmåte, til en mer konsensuspreget en basert på kompetanse om forvaltning av vannressursene og de mål vi setter for denne. Dette vil føre til at behovet for kompetanse og sysselsetting innen vann- og avløpssektoren vil øke.
Hamar Media avd. Nydal
Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no