Norsk Vann bulletin nr 2-2014 by Norsk Vann

Norsk Vann bulletin nr 2

Juni 2014

201S4 EN

ÅRSKONFERAN

Norsk Vann Årskonferansen 2014

2.- 3. september

HAMAR

Variert og spennende program – noe for enhver smak! Se side 46

bulletin 2-2014

Årskonferansen 2. – 3. september 2014

Hamar Kulturhus

Se omtale på s. 4

Velkom Årskonf men til erans en på Hamar!

Norsk Vanns V årskonferanse 2014 holdes på Hamar 2. – 3. september. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer og bli oppdatert på det som skjer i vannbransjen! Viktige temaer til debatt er: – vannbransjens plass i kommunereformen – økt synlighet og oppladning til TV-aksjonen 2014 – nye verktøy og anbefalinger for en bransje i utvikling (overvann, spredt bebyggelse etc.) – gode råd i arbeidet med ledningsnettfornyelse – workshop om teknologiutvikling og innovasjon

Påmeldingsfrist 1. juli

bulletin 2-2014

direktørens hjørne Takk for samarbeidet Etter 11 år i Norsk Vann har jeg valgt å bli pensjonist sommeren 2014. Jeg forlater en fantastisk spennende og utfordrende jobb, men er likevel helt trygg på at dette er en riktig beslutning til riktig tid. Styret har gjort en god jobb ved å ansette Toril som ny direktør allerede i november, og hun har gjennomført en grundig intern organisasjonsprosess og ansettelser som sikrer at sekretariatet er godt skikket til å ta fatt på framtidens utfordringer.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Heldigvis får jeg fortsette å jobbe litt deltid i dette miljøet som ingeniør.

Stadig nye utfordringer er blitt normalsituasjonen i vannbransjen. Det er nok å nevne stikkord som klimatilpasning, fornyelsesbehov og rekruttering. Ingen av disse områdene hadde mye oppmerksomhet for 5 år siden. Både vannog avløpsvirksomhetene og Norsk Vann må ha fleksibilitet og kompetanse til å takle nye utfordringer for å kunne gjøre en god jobb i framtiden. Den pågående strategiprosessen i Norsk Vann er en god anledning til å spisse virksomheten inn mot framtidens utfordringer.

utland. Den internasjonale kontakten har vært en verdifull inspirasjon. Ikke minst har nær kontakt med mine nordiske kolleger vist at vi har en rekke felles utfordringer og at Norden har stor innflytelse på europeisk vannpolitikk når vi står sammen. Bak titler og fasader er det mange spennende mennesker som det har vært hyggelig og nyttig å bli kjent med. Stor takk til dere alle for godt samarbeid. Størst takk fortjener likevel alle ansatte i sekretariatet. Dere har høy kompetanse, jobber som «tusan», er kreative og nesten aldri sjuke. Dette er nesten blitt en selvfølge. Det jeg setter aller mest pris på er at dere til tross for en stressende hverdag alltid har godt humør. Smilet og spøken sitter løst. Derfor har jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag i 11 år. Heldigvis får jeg fortsette å jobbe litt deltid i dette miljøet som ingeniør.

Direktøren i Norsk Vann har et stort nettverk. Dette spenner fra styret og all annen medlemskontakt, til møteplasser med myndigheter og en rekke andre organisasjoner i inn- og

Sommerkos Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 22. august 2014. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV I N N H O L D E T

26-27

TV-aksjonen 2014

Vannlandet Nederland

10-11

28-29

Medlemsundersøkelsen

Graveklubben i Stavanger

14-15 og 17-21 Klimatilpasning og overvannshåndtering

23 Levetid på glattløps sluseventiler

30 Nødvannsforsyning i Oslo

34-39 Utdanning og rekruttering

bulletin 2-2014

TV-aksjonen 2014: Bli

med!

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann TV-aksjonen 2014 har nå fått det offisielle navnet «Vann forandrer alt», og Kronprins Haakon er høy beskytter. I denne utgaven av Bulletin viser vi hvem som er utpekt som «regionale vanneksperter» og oppfordrer generelt alle til å engasjere seg som «lokale vannentusiaster»!

Norsk Vann har inngått samarbeid med Kirkens Nødhjelp før, under og etter TV-aksjonsdagen 19. oktober 2014. Samarbeidet vil bidra til å styrke vannbransjens omdømme og synliggjøre vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt. Her kommer en kort omtale av relevant utvikling i samarbeidet siden forrige omtale i Bulletin 1/14. Vann forandrer alt I slutten av april ble TV-aksjonens hjemmesider lansert på www.blimed.no. På disse sidene er det nærmere informasjon om bl.a.: • årets aksjon og hvordan innsamlede penger skal benyttes • hvem som er fylkesaksjons-/byaksjonsledere • hvem som er partnere, herunder Norsk Vann • hvordan frivillige og næringsliv kan engasjere seg • at skolemateriell vil foreligge i august • annet materiell som er utviklet Mobilisering av vannbransjen For å nå målet med samarbeidet og synliggjøre vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter, er det avgjørende å få med gode representanter fra vannbransjen til å gjennomføre samarbeidstiltak lokalt og regionalt. Det er planlagt for to typer samarbeid: 1) Norsk Vann har utpekt 20 vanneksperter som skal samarbeide med fylkesaksjons- og byaksjonsledere som er oppnevnt fra TV-aksjonens side. Vannekspertene er: • Oslo: Kari Elisabeth Fagernæs og Tone Kjellmo Løken, Oslo kommune • Stavanger: Jarle Furre, Stavanger kommune

• Bergen: Magnar Sekse, Bergen kommune • Trondheim: Anne-Kristine Misund, Trondheim kommune • Østfold: Johnny Sundby, MOVAR IKS • Akershus: Ingar Tranum, NRV/NRA IKS • Hedmark: Thomes Trømborg, GIVAS IKS • Oppland: Marit Sveberg, Lillehammer kommune • Buskerud: Live Johannessen, Drammen kommune • Vestfold: Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS • Telemark: Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune • Aust- og Vest-Agder: Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune • Rogaland: Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS • Hordaland: Odd-Helge Henriksen, Driftsassistansen i Hordaland IKS • Sogn og Fjordane: Ingrid Marie Slinde, Luster kommune • Møre og Romsdal: Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF • Nord- og Sør-Trøndelag: Geir Baustad, Stjørdal kommune • Nordland: Svein Ove Moen, Bodø kommune • Troms og Finnmark: Geir Helø, Tromsø kommune 2) Det er i tillegg ønskelig at vannbransjen også engasjerer seg lokalt i den enkelte kommune. Norsk Vann oppfordrer generelt vannentusiaster i vannbransjen, herunder i kommunene og vannselskapene, til å inngå samarbeid med den kommunale innsamlingskomiteen for TV-aksjonen. Når skal ting skje? TV-aksjonen skal planlegges gjennom våren og høsten, mens selve tiltakene for synlighet og oppmerksomhet rundt TV-aksjonen primært skjer i september/oktober frem til selve TV-aksjonsdagen 19. oktober. Tiltak overfor skoler kan gjøres allerede fra skolestart, for da vil skolemateriell for grunnskole og videregående skole foreligge på salaby.no. Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann har under utgivelse en felles rekrutteringsbrosjyre rettet mot ungdom, med intervjuer med personer som har spennende jobber i vannbransjen i dag. Norsk Vann, Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen 2014 har utgitt også en felles inspirasjonsbrosjyre som er sendt

bulletin 2-2014

Norsk Vann satser på Arendalsuka i år også!

bredt ut og også kan lastes ned fra www.norskvann.no. Brosjyren viser bl.a. felles budskap og aktuelle aktiviteter, til inspirasjon for vanneksperter og vannentusiaster. Det er bare fantasien som setter begrensninger for hvilke tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres for å få økt synlighet rundt TV-aksjonen 2014, herunder om vannets betydning og vannbransjens gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt.

Arendalsuka arrangeres for tredje gang i 2014, og Norsk Vann vil i samarbeid med Arendal kommune sørge for at vann og avløp blir et synlig tema for politikere, media og innbyggere.

Bli med!

Arendalsuka har blitt en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og møter folk for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Se mer informasjon på www.arendalsuka.no.

VANN: JA , VI KAN!

m og

r til

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

ge r. s

Norsk Vann deltok for første gang på Arendalsuka i 2013, i samarbeid med Arendal kommune. Erfaringen var at det er en effektiv arena for påvirkningsarbeid til beste for vannbransjens rammebetingelser og omdømme. l Jeffrey

HVA K Det e vann kan

norske onen og den hjelp/TV-aksj Kirkens Nød F NTE? idet mellom DERE FRO fronte: SKAP KAN for samarbe siaster kan HVILKET BUD fellessbudskap le vannentu rterr og loka erte beidet følgende kspe utar eksp er nne van vann Det e , som regional e land. vannbransjen eller i andr gjennom de en i Norge innbyggerne vann – verk tjenester til ikke uten rent let sine vann Vi klarer oss er har utvik • ke kommun land, og nors rikt r, vann urse Norge er et rekkelige ress • sjement, tilst politisk enga siste 150 år. men krever en selvfølge, sine ikke tas som l. løse kan onel å for pers vann t nt gå å Ren kompete • en lang vei løsninger og gdom, og har teknologiske phet og fatti m vannknap ger som d har utfordrin Utviklingslan • nsressurser. ger. orhold ens ferskvan vannutfordrin - og sanitærf eling av jord illende vann økt skjevford fe tilfredsst ene fører til ger med å skaf Klimaendring • store utfordrin nisering gir kst og urba gsve r. lknin vare Befo mat • usere andre e. også for å prod i de store byen i seg selv, men ingsmiddel nasjonalt. ntlig som nær Vann er vese onalt og inter • igheter nasj karrieremul gode r tilby Vannbransjen •

• • • • • • •

KIRK K IR RKENS NØD HJELP Kirke ens Nødhjelp kjemper sam urettf men med men tferdighet. Arbeidet utfø nesker og orga SFALLENE res uten inten nisasjoner 90% AV DØD sjon om å endr over hele verd å Kirken e mennesk ER DET en for å avsk ELATERTE ens Nødhjelp ers religiøse DAG affe DIA FRA gir nødhjelp fattiRÉR gdom og tilhø I VERDEN I er fattigdo i katastrofer gdom påvirker ER BARN SOM righet. og jobber lang KER MER vi samtidig NES DOM SYK sikti myndigheter RE MEN g for utvikling LIG , næringslivFLE HOVEDSAKE lokalsamfunn og religiøse Kirkens N LEFONavENN ILTE UNDeER 5 ÅR, Nødhjelp har . For å fjern lede re til å ta rikti HAR MOB bygget kom årsa ker . vannprosjekte ge tilLAND. petanse på vann beslutninger HAR r i Sudan. Side .I UTVIKLINGS - og sanitæro NESKER SOM MEN De har en bere n 1995 har mrå det siden 1970 Kirkens Nød dskapstropp EN DO-tallet, da man TIL hjelp med innsats inte ANG også 100 TILG gitt vannog startet opp med internasjonal mennesker som sendes t på vannog langsiktige sanitærbistan ut i krisesitua sanitærområ d i katastro sjoner. Årets det. fesituasjoner TV-aksjon øker lket . Kirkens Nød hjelps oen

VERDENS

VANNFAKTA

NORSK K VAN AN NN Norsk Vann er en interesse - og kompeta er kommun er og kommun nseorganisas jon for den alt eide sels jobber bl.a. norske vann kaper, sørg for økt synl bransjen. Med er for vannighet, hens kompetanse og avløpstje lemmen lemm iktsmessige ene, i vannbransjen e, som i hove nester til 95 rammebeting dsak i Norge % av innbygg elser, e. r kunn ku skap yggerne. Nors k s- og tekn k Vann ologiutvikling og tilstrekk elig

Ta kontakt! Maren Thor sen Blekesta d mtb@nca.no +47 915 37 147 www.kirkensn ødhjelp.no

Toril Hofshage n

toril.hofshage n@norskvann .no +47 900 34 244 www.norskvan n.no ANTENNA

Foto: Pau

Foto:

Arendalsuka arrangeres for tredje gang 12.-15. august i år. Norsk Vann har meldt seg på med stand i politisk gate hele uken, og med et arrangement fra scenen fredag 15. august. Det gode samarbeidet med Arendal kommune fortsetter på samme vis som i 2013. Følg med på www.norskvann.no og Norsk Vanns facebooksider den aktuelle uken i august, for oppdateringer fra arrangementet!

bulletin 2-2014

Norsk Vann med vannbudskap i Stortingets høringer | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget arrangerte i mai to høringer av betydning for norsk vannbransje; én om Kommuneproposisjonen 2015 og én om endringer i plan- og bygningsloven. På Norsk Vanns hjemmesider finnes utdypende informasjon om begge høringene, bl.a. Norsk Vanns skriftlige høringsuttalelser samt lenker til opptak fra høringene i Stortingets videoarkiv. Her følger en kort omtale av Norsk Vanns budskap i høringene.

Fare for overbygging av VA-ledninger

Vannbransjen og Kommuneproposisjonen 2015

Torsdag 22. mai deltok Norsk Vann i kommunal- og forvaltningskomiteens høring av «Prop. 99 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven».

Mandag 19. mai deltok Norsk Vann i kommunal- og forvaltningskomiteens høring av «Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015». Norsk Vanns hovedbudskap var følgende:

Norsk Vann advarte i sitt innlegg mot å tillate oppføring av bygninger opp til 50 kvadratmeter uten søknad, registrering eller nabovarsel, og oppfordret til at avstandskrav til VA-ledninger ble lovhjemlet. Norsk Vann ba komiteen konkret vurdere å: 1. Opprettholde registreringsplikten som ble foreslått i høringsutkastet, slik at kommunen får mulighet til å sjekke om tiltaket er i strid med andre interesser, herunder vannog avløpsledninger i grunnen. Registreringsplikten behøver ikke inkludere kommunens vurdering av om tiltaket er søknadspliktig. 2. Lovfeste avstandskrav til vannog avløpsledninger i plan- og bygningsloven § 29-4 som handler om byggverkets plassering, høyde og avstand til nabogrense. De konkrete avstandskravene kan i likhet med avstand til nabogrense fastsettes i forskrift.

1. Regjeringen, Stortinget og kommunene bør i sine diskusjoner om kommunesammenslåing og kommunesamarbeid ha et aktivt forhold til vannog avløpstjenestene, som et grunnleggende, kommunalt tjenesteområde. Det er behov for robuste, kommunale kompetansemiljøer som kan sikre en innovativ og kostnadseffektiv forvaltning av vannog avløpstjenestene. Dette tjenesteområdet er for dårlig belyst i Kommuneproposisjonen 2015 og bør nevnes spesielt i komiteinnstillingen som et fokusområde. 2. Uansett kommunestørrelse viser erfaringene at det også er behov for interkommunale samarbeidsløsninger for å løse utfordringene på vannog avløpsområdet. Blant annet er det behov for interkommunale vannassistanser (driftsassistanser) for å løse særskilte utfordringer i fellesskap for både små og store kommuner. Norsk Vann legger før sommeren frem en rapport med evaluering av dagens assistanseordninger, som viser nytten og behovet. Et viktig funn er at det er avgjørende med statlige incentivordninger for å stimulere til etablering og utvikling av slike vannassistanser der dette ikke er tilfredsstillende løst i dag.

bulletin 2-2014

Mandag d 31. 31 mars la l det d regjeringsoppnevnte j i ekspertutk valget, ledet av professor Signy Vabo, frem den første delrapporten «Kriterier for god kommunestruktur». Teknisk sektor og vannbransjens utfordringer er nevnt i denne rapporten. Norsk Vann spilte bl.a. inn til ekspertutvalget et «Norsk Vann mener» om vannbransjens plass i kommunereformen. Utvalget slår fast at teknisk sektor, blant annet vann og avløp, i kommunene står for noen av de grunnleggende basistjenestene i samfunnet. Mange av de tekniske tjenestetilbudene er i dag organisert i interkommunalt samarbeid. Ekspertutvalget mener at vannog avløpssektoren har gunstige økonomiske rammevilkår ved at kommunene og selskapene benytter seg av selvkost. De mener at den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost mellom kommuner er kommunestørrelse, da det i mindre kommuner er få abonnenter å fordele kostnadene på. Ekspertutvalget viser til Norsk Vann Rapport B17/2013 hvor det er påvist et investeringsbehov i vannog avløpsinfrastrukturen på ca. 490 milliarder kroner frem til 2030.

Dette bl.a. fordi avløpssystemene er underdimensjonert for å takle økende nedbørsmengder. Regjeringens ekspertutvalg viser til Norsk Vanns innspill om at det er et stort behov for nytenkning og teknologiutvikling for å løse kravene og utfordringene på vannog avløpsområdet på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Det vises også til at det kreves en økt rekruttering og arbeid med å beholde arbeidskraft i vannbransjen, og at større kompetansemiljøer vil ha en fordel i kampen om fagfolkene. Utvalget setter opp 10 kriterier for hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine ulike roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Av kriterier som er relevante for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse på vannog avløpsområdet, er bl.a.: • • • • •

Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

bulletin 2-2014

Henvendelser til myndighetene

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker. Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Utfordrer Klima- og miljødepartementet til å opprette Fosforplattform Norsk Vann og Avfall Norge, sammen med forskningsnettverkene VAnnforsk og Avfallsforsk, utfordrer KLD i brev 8. mai til å opprette en norsk Fosforplattform, etter mønster fra flere EU-land. Fosfor er en livsnødvendig ressurs, essensiell for alt levende liv, planter, dyr og mennesker. Etter bruk skilles fosfor ut, og ender i avfall og avløpsvann. For mye fosfor i jord og vann fører til uønsket algevekst og fiskedød (eutrofiering). Avfalls- og avløpsbehandling har bl.a. som mål å fjerne fosfor for å unngå eutrofiering av vassdrag. Det er flere utfordringer knyttet til utnyttelse og forvaltning av ressursen fosfor i Norge. Oppfyllelse av Vannforskfriftens mål om god tilstand i vassdragene vil kreve tiltak i mange sektorer, og i mange vannområder må tilførselen av fosfor begrenses. Den pågående revisjon av forskrift om gjødselvarer m.v. har synliggjort behovet for en mer samordnet innsats for å utnytte ressursene i avfall og avløpsslam på en bedre måte. I Nederland, som har et betydelig overskudd av fosfor, etablerte regjeringen allerede i 2011 en Nutrient Platform, herunder en verdikjede for fosfor. I mars 2013 ble det opprettet en felles europeisk fosforplattform – European Sustainable Phosphorus Platform. Også Tyskland har senere etablert en fosforplattform. Målet med plattformen er å: · samle offentlige og private aktører fra industri og kunnskapsinstitusjoner og myndigheter · samle kunnskap og erfaring for mer effektiv utnyttelse av fosfor, inkludert gjenbruk og resirkulering av fosfor fra avfall og avløpsslam · fasilitere diskusjon og erfaringsutveksling mellom myndigheter og aktørene i verdikjeden · identifisere behov for og foreslå regelverksendringer · utvikle, dele og koordinere forskningsprosjekter og konsepter for å optimalisere resirkulering · øke tilgjengelighet av data om fosforbruk og -tap i verdikjeden · identifisere sektorer og teknologier for å bedre kommunikasjon og utveksling av kunnskap mellom forskning, industri og myndigheter · øke offentlighetens bevissthet om utfordringene med fosfor, for å sikre en mer effektiv utnyttelse av en vital og begrenset ressurs

Det er langt igjen til Regjeringens mål om produksjon av biogass fra 30% av husdyrgjødsel er oppnådd, og en av utfordringene er vilkår og marked for distribusjon og omsetning av biorest. En mer kunnskapsbasert tilnærming til fosfor som ressurs er nødvendig, noe som krever mer forskning og utvikling. Det er mange viktige tema som bør kanaliseres og adresseres i en ny norsk fosforplattform. Klima- og miljødepartementet utfordres til å stå som initiativtaker til denne, gjerne sammen med andre sektormyndigheter.

Drikkevannet: Avgjørende for folkehelsen Norsk Vann har i møte med statssekretær Cecilie BreinKarlsen i Helse- og omsorgsdepartementet fremmet forslag til en statlig satsing på vårt viktigste næringsmiddel; drikkevannet. Norsk Vann fikk anledning til å møte politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet v/statssekretær Cecilie Brein-Karlsen den 4. april. I møtet orienterte Norsk Vann om status, utfordringer og muligheter på drikkevannsområdet. Norsk Vann oppfordret Regjeringen og statlige myndigheter til en satsing på drikkevannet som vårt viktigste næringsmiddel, og trakk frem følgende aktuelle tiltak: 1. Økt kunnskap om kvalitet på vannforsyningen og sykdomsforekomst 2. Forskning og teknologiutvikling for å møte nye trusler 3. Støtte til krisestøtteenhet samt assistanseordninger for vannverk 4. Forskning om vannets positive betydning for folkehelsen Norsk Vann ba om at innspillet ble tatt med i arbeidet med statsbudsjettet for 2015 og folkehelsemeldingen. Notat som ble overrakt i møtet med Brein-Karlsen kan lastes ned fra www.norskvann.no.

bulletin 2-2014

Høringsuttalelser

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Støtter unntak for kvikksølv i produktforskriften

Foreløpige innspill til standard om avstandskrav for ledninger i grunnen

I en høringsuttalelse til Miljødirektoratet 28. mars støtter Norsk Vann forslaget om unntak fra forbudet for spesifiserte bruksområder for kvikksølv og kvikksølvforbindelser som analysekjemikalier. Siden kvikksølvforbudet trådte i kraft i 2007 har det det ikke lykkes laboratoriene å utvikle sikre analysemetoder for bestemmelse av KOF-innholdet i prøver av avløpsvann uten bruk av kvikksølvsulfat. KOFbestemmelse av avløpsvann gjøres i dag bl.a. ved hjelp av spektrofotometer, men i forkant tilsettes prøven bl.a. kvikksølvsulfat. Alternativer uten kvikksølvsulfat har blitt utprøvd, men disse har ikke gitt stabile analyseresultater.

Norsk Vann har vært aktiv i initieringen av et standardiseringsarbeid for bedre samordning av ledninger i grunnen, som omtalt i tidligere utgaver av Bulletin. Standard Norge har hatt internhøring av forslaget til en standard om avstandskrav for ledninger i grunnen, som Norsk Vann har mottatt som del av referansegruppen for standardiseringsarbeidet. Norsk Vann har avgitt en uttalelse 16. juni basert på synspunkter fra vår arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen. I uttalelsen er det tatt forbehold om at Norsk Vann vil invitere alle medlemmer til å gi innspill når forslag til standard kommer på offisiell høring, og at vi kan ha nye uttalelser å komme med i den anledning.

Nyansatt i Norsk Vann Yngve Wold tiltrådte i Norsk Vann 19. mai. Han skal fra 1. august gå inn i stilling som assisterende direktør etter Toril Hofshagen, som styret tidligere har ansatt i stillingen som direktør fra samme dato.

Yngve skal samtidig ha ansvaret for avdelingen Kurs og Administrasjon, som er del av sekretariatets nye organisasjonsstruktur som implementeres 1. august.

Yngve har også en bakgrunn fra Forsvaret, både utdanningsmessig og i tjeneste ved Hærens kompetansesenter for kommunikasjon og kommandosystemer.

Yngve Wold har variert erfaring fra offentlig virksomhet og industri. Han kommer fra stilling som regionsjef i Caverion (tidligere YIT), som er Norges største tekniske entreprenørselskap. Han har tidligere hatt tilsvarende stilling i Bravida, og en lengre periode i Telenor-konsernet, både som leder av regional utbygging, prosjektledelse ved Oslo Lufthavn og forretningsutvikling og ledelse av datterselskap.

Av utdanning er Yngve sivilingeniør fra NTNU innen elektro/telesystemer, med tillegg av ledelse/stabsutdanning fra Forsvaret og prosjektadministrasjon fra BI. Privat er Yngve bosatt på Lillehammer, er 56 år, gift og har to voksne døtre på 25 og 28.

bulletin 2-2014

Medlemsundersøkelsen | Av Terje Berg, Norsk Vann Det er i år 6 år siden Norsk Vann gjennomførte en medlemsundersøkelse hos sine andelseiere. Styret ba derfor administrasjonen om å gjenta øvelsen nå i vår slik at Norsk Vann kunne få tilbakemeldinger på nytten av sitt arbeide, samt motta nyttige korreksjoner på fremtidige planer for videre utvikling av organisasjonen. Med en svarprosent på 44 (101 av 227 andelseiere svarte), en fordeling på hvor svarene kom fra som gjenspeiler Norges vannbransje (fig 1) og en god geografisk spredning på svarene (se fig 2) regner Norsk Vann medlemsundersøkelsen som en relevant tilbakemelding på sine aktiviteter. Så hva kan vi lese ut av svarene vi fikk? Selv om vi ikke her kan gå i detalj på alle spørsmål og svar, velger vi å presentere hovedfunnene.

Aktivitet Undersøkelsen viser at andelseierne er aktive innenfor Norsk Vanns arbeidsgrupper, komitéer og styrende organer. (fig 3), noe selvfølgelig både styre og sekretariat setter pris på. Uten denne innsatsen fra andelseierne ville driften av Norsk Vanns aktiviteter være umulig.

Strategiske satsingsområder Undersøkelsens første spørsmål gikk på hvor viktig medlemmene syntes Norsk Vanns strategiske satsingsområder er (fig 4). På en skala fra 1 (ikke viktig) til 6 (særdeles viktig) fremstod satsingen på «kompetanseutvikling og formidling» som en vinner (5,18), tett fulgt av «påvikning av rammebetingelser» (5,06)

Fig. 1

Fig. 3

Fig. 2

Fig. 4

bulletin 2-2014

Dagens medlemstilbud Norsk Vanns andelseiere er stort sett fornøyd med de tilbud som medlemsskapet gir tilgang på (fig 5). Spesielt setter man pris på arbeidet som gjøres rundt påvirkning av rammebetingelser og de prosjektrapportene som Norsk Vann utgir (se også under). Norsk Vanns forskjellige medlemswebber anses som mindre nyttige, så her har administrasjonen en jobb å gjøre på å øke nytten av den web-baserte informasjonen. Rapporter Norsk Vanns rapporter har alltid hatt en høy stjerne hos medlemmene, og så også nå (fig 6). Basert på et utvalg av rapportene viser det seg at et stort og hyggelig flertall (80%) av andleseierne kjenner til rapportene og at mange (36%) også har benyttet dem i sitt arbeide.

mer til å bety for aktivitetsnivået. I den forbindelse spurte vi derfor nå om 1) en slik kontigentøkning er ønsket hos medlemmene (56% svarte ja, se fig 7), 2) hvor mye kontigenten da eventuelt burde økes (10% mente flertallet), og 3) dersom kontigenten økes, hvilke aktivitetsområder burde da prioriteres. Som vi ser av fig 8 var «utdanning og rekruttering» den store vinneren her, med «påvirkning av rammebetingelser» som en god nummer 2. Takk Norsk Vann takker sine andelseiere for at de tok seg tid til å svare på medlemsundersøkelsen 2014, og forsikrer om at tilbakemeldingene undersøkelsen gav blir grundig gjennomgått både i Norsk Vanns styre og administrasjon.

Øking av kontigent? På sist årsmøte (Bergen 2013) ble Norsk Vann utfordret på hva en økning i kontigenten fra andelseierne kunne kom-

Fig. 5

Fig. 7

Fig. 6

Fig. 8

bulletin 2-2014

Ny rapport fra Norsk Vann

Erfaringer fra anskaffelser i vannbransjen | Av Elin Riise, Norsk Vann Norsk Vann har gjennom sin nye rapport «Anskaffelser i vannbransjen – valg av entrepriseform» forsøkt å systematisere erfaringer, slik at små og store kommuner og selskap kan velge den entrepriseformen som best sikrer langsiktige og robuste løsninger for sikker og kostnadseffektiv drift. Ole Johan Valle i COWI er forfatter av rapporten.

Vannbransjen investerer hvert år store beløp i utbygging og fornyelse av vannog avløpsanlegg. Mange prosjekter får en høyere sluttkostnad og langsommere framdrift enn det som ble lagt til grunn ved beslutningen om å gjennomføre tiltaket.

Suksesskriterier På grunnlag av vurderinger, diskusjoner og praktiske eksempler fastsetter rapporten følgende suksesskriterier for et godt gjennomført prosjekt: • Det foretas grundige vurderinger som grunnlag for valg av tekniske løsninger som gir robuste anlegg med god langsiktig kvalitet og god totaløkonomi. • Prosjektet gjennomføres i samsvar med budsjett og den tidsplan som var definert som grunnlag for investeringsbeslutningen.

Foto: Bergen kommune

I rapport 201/2014 samler og systematiserer Norsk Vann erfaringer fra store anskaffelser i vannbransjen, for å hjelpe små og store kommuner og selskap til å velge den entrepriseformen som best sikrer langsiktige og robuste løsninger for sikker og kostnadseffektiv drift. Rapporten fokuserer på hvilke krav større VA-tekniske utbyggingsprosjekter stiller til byggherrens organisasjon, kompetanse, kapasitet og robusthet, og hvilken

kontraktsform som er best egnet for den gjeldende organisasjonen. Ole Johan Valle i COWI har vært rådgiver for gjennomføringen av prosjektet og forfatter av rapporten.

Oppgradering av Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg. Prosessanlegget ble sammen med Holen, Kvernevik og Flesland anskaffet som totalentreprise.

En forutsetning for å kunne imøtekomme ovennevnte kriterier er at det avsettes tid og ressurser til å gjennomføre nødvendige utredninger i prosjektets tidlige fase. Årsaken til at prosjekter kommer skjevt ut er svært ofte manglende arbeid og ressursbruk i denne fasen. Viktige tiltak i prosjekters tidlige fase De viktigste (og nødvendige) tiltakene i prosjektets tidlige fase: • Avklare behov, mål og krav samt vurdere alternative løsninger og konsept opp mot absolutte krav, før beslutning om valg av alternativ for videreføring til forprosjekt. Dette kalles vanligvis skisseprosjekt. Oslo kommunes prosjektregime med konseptvalgutredning som etterfølges av en ekstern kvalitetssikring for større prosjekt er et eksempel på dette. For mindre prosjekt gjennomføres en intern kvalitetssikring før prosjektet klareres for videre forprosjektering. • Utarbeidelse av et samlet forprosjekt som belyser alle forhold. Forprosjektet omfatter tekniske løsninger og helhetlige utfordringer (inklusiv forhold knyttet til tredjepart) som grunnlag for planlegging av prosjektgjennomføringen. Oslo kommunes prosjektregime, der det er utviklet et styringssystem parallelt med forprosjektet som etterfølges av en ekstern kvalitetssikring (KS2) er et eksempel på dette. Styringsdokumentet beskriver grundig hvordan prosjektet skal gjennom-

bulletin 2-2014 Norsk Vann

Rapport 201

2014

Anskaffelser i vannbransjen

Gladmelding fra Norsk Vanns verktøykasse

– valg av entrep

riseform

•

føres og angir alle viktige premisser og rammer for prosjektet. En slik prosess reduserer usikkerheten og risikoen og gir god trygghet og forutsigbarhet for prosjektgjennomføringen. Etablering av en kompetent prosjektorganisasjon, inklusiv byggeledelse, som er sammensatt slik at den kan ivareta alle utfordringer ved gjennomføring av prosjektet. Gjennomføring av kostnadskontroll og usikkerhetsanalyse, basert på et tilstrekkelig godt utarbeidet plangrunnlag som reflekterer helheten i prosjektet. Kompetent personell i prosjektorganisasjonen som vurderer alternative entrepriseformer tidlig i prosjektgjennomføringsfasen. Sikre et godt grunnlag for oppstart av detaljprosjekteringen, og deretter at tilbudsgrunnlaget blir tilpasset for det som skal bygges og de som skal bygge (entreprenørene).

Valg av entrepriseform Det er vanskelig å finne dokumentasjon for at en entrepriseform er bedre egnet for anskaffelser i vannbransjen enn andre. Dagens mest brukte entrepriseformer, med byggherrestyrte delte entrepriser og totalentrepriser, eller en kombinasjon av disse entrepriseformene, dekker vannbran-

sjens behov. Bransjen kan utnytte gjelde gjeldende standardkontrakter på en bedre og mer kreativ måte. Likevel er det viktig å se mulighetene i bruk «ny entrepriseformer. OPS av «nye» (Off (Offentlig Privat Samarbeid) kan være et supplement til gjeldende entrepriseformer, men har foreløpig ikke vært vurdert som tilstrekkelig hensiktsmessig. For partneringkontrakter (samspillkontrakter) må den positive effekten av tidlig tverrfaglig involvering veies opp mot en mer komplisert anskaffelsesprosess. OPS og Partnering kan neppe tilføre sektoren vesentlige fordeler i dag, uten at det skjer en utvikling, blant annet i standardkontraktene. Riktig valg av entrepriseform må være basert på reell kunnskap om alle sider ved prosjektet og prosjektgjennomføringen. Riktige valg betinger en kompetent prosjektledelse og prosjektorganisasjon, som kan vurdere alle sider av prosjektet og prosjektgjennomføringen. Valg av entrepriseform løser ikke alene de utfordringene som en byggherre står over for. Et grundig forarbeid for å vurdere de mest egnede entreprisformene er en viktig del av beslutningene som må tas av kompetent personell i en tidlig fase i prosjektet.

I vår la vi ut flere brosjyrer på norskvann.no. Disse kan benyttes fritt i kommunenes informasjon- og veiledningsarbeid. Den nye brosjyren vår om «tips til deg som skal kjøpe hus med privat vannog/eller avløpsløsning» er lagt merke til av flere. Norges eiendomsmeglerforbund var raskt ute med ros og ønsket omtale i sitt blad «Eiendomsmegleren». Både Aftenposten og Bergens Tidende har begge skrevet om brosjyrene og belyst et viktig tema.

bulletin 2-2014

Håndtering av overvann fra urbane veger | Av Christen Ræstad, Eget Firma Norsk Vann har fokusert på klimatilpasning og overvannshåndtering i mange år. En egen arbeidsgruppe har jobbet med disse temaene og det har blitt utarbeidet rapporter om både lokal overvannshåndtering og håndtering av overvannet i arealplanleggingen. Hovedfokuset i rapportene har vært rettet mot planlegging av nye utbyggingsområder og utformingen av nye anlegg.

Rapport 200/2014 «Håndtering av overvann fra urbane veger» fokuserer på forvaltning, jus, økonomi og samordnet planlegging primært for de eksisterende vegene. Prosjektet er initiert av Norsk Vann, og gjennomført i nært samarbeid med Vegdirektoratet. KS er representert ved Vegforum for byer og tettsteder.

Fakta og problembeskrivelse Anslagsvis 20 000 kilometer offentlig veg fører overvannet til kommunalt avløpsnett. Langt de fleste av disse vegene er kommunale. Rundt 7 000 kilometer av ledningene som mottar overvannet fra urbane veger er fellesledninger for spillvann og overvann.

Rapporten belyser utfordringene med å håndtere overvann fra vegareal som kommer i berøring med kommunale avløpsanlegg, særlig i tettbygde strøk hvor spillvann og overvann går i felles ledning. Dette er områder hvor det er behov for å redusere tilførselen av overvann til avløpsrenseanleggene.

Store tilførsler av overvann til fellesledninger fører til forurensning i form av overløpsutslipp av fortynnet spillvann. Fortynningen av spillvannet med overvann medfører en nesten proporsjonal økning i samlet forurensingsmengde i restutslippet etter rensing. Sandfang som ikke tømmes, gir økte driftsproblemer med sedimentering i avløpsnettet, økte forurensinger og økt risiko for vannskader.

For å kunne håndtere overvannet bedre i fremtiden, fokuserer rapporten på overordnete prinsipper, ansvarsfordeling, kostnadsfordeling og samhandlingsrutiner. De to juristene i styringsgruppen Elin Riise fra Norsk Vann og Ann-Janette Hansen fra Fredrikstad kommune ble i april oppnevnt som medlemmer av lovutvalget som skal utrede regelverket for håndtering av overvann i kommunene. Gjennom drøftinger under utarbeidelsen av rapporten har begge fått mange problemstillinger de kan bringe inn i lovutvalget. Hogne Hjelle fra Bergen kommune og Jan Stenersen fra Tromsø kommune har deltatt i referansegruppen for prosjektet og er også oppnevnt som medlemmer av lovutvalget.

I mange urbane områder er det ikke planlagt og tilrettelagt for flomveger, noe som kan medføre vannskader, ødelagte veger og overbelastede og ødelagte avløpsanlegg. Det vises til den nye Norsk Vann rapporten «Åpne flomveger i bebygde områder». Rettslige spørsmål Rapporten beskriver de viktigste rettslige problemstillingene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensningsloven, veglova og kommunenes standard abonnementsvilkår.

Behovet for klimatilpasning øker betydning av å avklare dagens uklare skille mellom vegens overvann og den kommunale avløpsvirksomheten på en rekke områder: • Ansvar for overvann som kommer fra tilgrensende eiendommer via vegen til kommunalt avløpsledning. • Finansiering av løsninger på overflaten for å redusere overvannsmengdene i eksisterende fellesledninger. • Bruk av veggrunnen til overvann, herunder også som flomveg. Økonomi Beregninger fra Danmark, Sverige og Tyskland viser at 25-40 % av kommunens avløpskostnader kan knyttes direkte eller indirekte til håndteringen av overvann fra bygninger, øvrige eiendommer og fra offentlige gater, veger, plasser og parker. Hverken vegforvalterne eller avløpsvirksomhetene har regnskap der overvannskostnadene er skilt ut. En grov gjennomgang i Bergen kommune viser at omkring en tredjedel av avløpskostnadene kan knyttes til den samlede overvannshåndteringen. Behovet for klimatilpasning vil øke andelen overvannskostnader. For byområder anslås det at omkring halvparten av overvannet som tilføres avløpsnettet, kommer fra veg. Anslaget baserer seg på en kombina-

bulletin 2-2014

sjon av størrelsen på vegarealet og at vegene har tette flater og derfor høy avrenning. I Bergen har kommunen anslått at 10-15 % av avløpskostnadene gjelder tilførsel av overvann fra veger. På landsbasis er andelen lavere enn i Bergen. Om man anslår vegandelen til 5-10 % av avløpskostnadene på landsbasis, utgjør dette 300-600 millioner kroner pr. år. Avløpsledningene ligger vederlagsfritt i offentlig veggrunn og vegforvalterne betaler ikke for å føre overvannet til de kommunale avløpsledningene. Vegforvalter og avløpsvirksomhet dekker utgiftene til drift og vedlikehold av det som de selv eier, med unntak av at mange kommuner bruker avløpsbudsjettet til å dekke tømming av kommunale vegsandfang og separering vegens avløpsledninger. Det er uklart hvor mye av håndteringen av overvann som ikke går i rør, inklusive flomveger, som kan finansieres av vannog avløpsgebyrene. Rapporten skisseres noen ytterpunkter for den fremtidige kostnadsdelingen: Alternativ 1 Kostnadene dekkes av avløpsabonnentene, eventuelt med henvisning til et fastledd i avløpsgebyret.

Alternativ 2 Kostnadene dekkes av vegforvalterne. Alternativ 3 Kostnadene dekkes av kommunen, uavhengig av veg- og avløpsbudsjettene, eventuelt ved innføring av et eget klimatilpasningsgebyr. I drøftingen av alternativene vektlegges hvordan betaling for overvannshåndtering gjennom et overvannsgebyr kan være et insitament for lokal overvannsdisponering. Et slikt insitament er viktig, fordi det er få andre virkemidler for å redusere eksisterende overvannstilførsel til renseanleggene. Rapporten viser hvordan økonomiske insitamenter i økende grad er på veg inn i andre land, anført av Tyskland og mellom-Europa, etterfulgt av Sverige, Danmark og Finland. De viktigste prinsipielle spørsmålene Rapporten trekker frem viktige prinsipielle spørsmål og beskriver mulige ytterpunkter i hvordan de kan besvares: • I hvilket omfang bør forholdet mellom vegforvalter og avløpsvirksomhet overlates til lokal handlefrihet? • Bør overvann fra vegene som tilføres kommunale avløpssystemer håndteres annerledes enn overvannet fra de vanlige avløpsabonnentene?

• Hvem bør ha ansvaret for plassering og drift av flomveger? • Hvilket ansvar har vegforvalter for gjennomføring og finansiering av omkoblinger og øvrig anleggsarbeid når avløpsvirksomheten fornyer og/eller separerer sine avløpsledninger? • Skal det være et økonomisk mellomoppgjør mellom avløp og veg? Samhandling I det avsluttende kapitlet vektlegges samhandling på tvers av sektorene. De fleste forslagene gjelder for både riksveger, fylkesveger og kommunale veger, men utfordringene for kommunale veger dominerer i omfang. En vesentlig del av samhandlingen er avhengig av god ledelse og kontakt på tvers av sektorene. Det viktigste virkemidlet for god sektorovergripende samhandling er at kommunen lager en samlet plan for overvannshåndteringen, som dekker utfordringene for både utbygging, drift, vedlikehold og fornyelse. Den nye rapporten fra Norsk Vann og Vegdirektoratet løfter mange av utfordringene fram i lyset. Vi får håpe at lovutvalget fanger opp spørsmålene og bringer stafettpinnene videre til avklaringer av rettigheter, ansvar og økonomi i fremtidig lovverk.

bulletin 2-2014

VA-yngre på seminar i Ålesund VA-yngre er nettverket for folk i vannbransjen som er under 40 år, og det arrangeres et årlig seminar hvor medlemmene møtes for faglig input, egenutvikling og nettverksbygging.

Årets seminar gikk av stabelen i Ålesund 20.-21.mai, og denne gangen hadde over 50 deltakere meldt sin ankomst. Disse fikk på dag en faglig input om hvilke utfordringer som finnes i Ålesund kommune, fett i avløp, spredt avløp og en presentasjon av Ecomotive og kildeseparerende avløpssystemer. I tillegg fikk de høre litt om hva det vil si å ha utenlandstjeneste med Kirkens Nødhjelp, og det viktige arbeidet de gjør. Dag to hadde fokus på egenutvikling, og denne gangen handlet det om hvordan få økt livskvalitet, mestre stress og hindre utbrenthet. VA-yngres arrangementer har stort fokus på det sosiale aspektet, for å bygge nettverk blant de yngre i bransjen. I år fikk deltakerne oppleve Hjørundfjordcruise i nydelige omgivelser

og strålende solskinn. Turen gikk til Hotel Union Øye, hvor det ble servert mat og drikke og gode historier fra vertskapet.

Hvis du er under 40 år og synes VAyngre høres fristende ut – gå inn på www.va-yngre.no og meld deg inn i dag!

VI HAR UTFORDRINGENE HAR DU LØSNINGENE? Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune søker engasjerte samarbeidspartnere til å delta i utviklingen av en revolusjonerende miljøvennlig arbeidsmetode! Bli med oss å utvikle en gravefri metode fra hus til hovedvannledning ved bruk av NoDig-teknologi. Gode helhetlige løsninger vil bli premiert.

Les mer på www.nodigchallenge.com Konkurransen lyses ut på Dofﬁn.no i løpet av sommeren 2014!

I samarbeid med:

bulletin 2-2014

Lovutvalg skal utrede overvann i byer og tettsteder | Av Elin Riise, Norsk Vann Regjeringen besluttet i statsråd 11. april å nedsette et lovutvalg som blant annet skal vurdere rammene for å håndtere overvann i byer og tettbebyggelser. Vannbransjen er godt representert i utvalget. Jan Stenersen fra Tromsø kommune og Ann-Janette Hansen fra Fredrikstad kommune har deltatt i Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann, og vil føre dette arbeidet videre som deltakere i utvalget. I tillegg deltar Hogne Hjelle fra Bergen kommune og Norsk Vanns jurist Elin Riise.

Norsk Vann utga i 2004 rapporten «Trenger Norge en VA-lov?». I årene etter har Norsk Vann i samarbeid med bl.a. KS, Huseiernes Landsforbund og Finans Norge stadig tatt opp med myndigheter og politikere behovet for et mer avklart regelverk på vannog avløpsområdet. Utfordringene med klimaendringene og håndtering av overvann har vært et viktig argument for nødvendigheten av et lovarbeid som avklarer kommunenes ansvar på området, moderniserer gebyrbestemmelsene mv. Behovet for god håndtering av overvannet har økt, fordi klimaendringene med større nedbørmengder og hyppigere styrtregn, kombinert med økt fortetting, har ført til mer overvann i byer og tettbebyggelser. I statsråd 11. april, ble endelig lovutvalget oppnevnt og har fått sitt mandat. Formålet med lovutvalgets utredning og forslag skal være å gi kommuner og andre aktører tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser, både i dagens klima og etter forventede klimaendringer. Utvalgets utredning og forslag skal tydeliggjøre ansvarsforholdene. Lovutvalget består av: Helge Skaaraas, advokat (leder) Sarpsborg Ann-Janette Hansen, spesialrådgiver (KS), Råde Dag Refling, utredningssjef, Huseiernes Landsforbund, Stavern

Mia Ebeltoft, advokat og fagsjef Finans Norge, Oslo Elin Riise, juridisk rådgiver Norsk Vann, Hamar Rolf Johansen, sjefingeniør Statens vegvesen, Sande i Vestfold Helga Skofteland, regiondirektør Forbrukerrådet, Lørenskog Jan Stenersen leder avløp Tromsø kommune, Tromsø Hogne Hjelle, avdelingsleder Bergen kommune, Bergen Gorm Kipperberg, førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, Sandnes

e) Arbeidet skal være ferdig innen 1. desember 2015. Norsk Vann er svært tilfreds med at dette viktige lovarbeidet nå kommer i gang. Vi vil legge opp til nær dialog med våre medlemmer både i og utenfor utvalget som et viktig fundament for det vi skal bidra med inn i lovutvalget. Utvalget skal vurdere gjeldende lovgivning og rammebetingelser og eventuelt komme med forslag til endringer i regelverk. Utvalget skal konkret beskrive og vurdere følgende områder: a) Kommunenes lovgrunnlag og myndighet til å gjennomføre og stille krav til håndtering av overvann i forbindelse med sin arealplanlegging og byggesaksbehandling. b) Kommunenes lovgrunnlag og myndighet til å gjennomføre og

stille krav til håndtering av overvann i forbindelse med eksisterende bebyggelse. Kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak gjennom regelverket om kommunale vannog avløpsgebyrer og eventuelle refusjonsordninger. Behov for regulering av kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vannog avløpstjenester. Behov for å forskriftsfeste vilkår kommunen kan fastsette overfor abonnentene, inkludert kommunens adgang til å fraskrive seg ansvar ved skade på abonnentenes eiendom. Reguleringen av overvann (forurenset og ikke-forurenset) i forurensningsloven og vannressursloven. Behovet for klargjøring eller harmonisering av planlovgivningen, forurensningsloven, vannressursloven og annet relevant regelverk. Behov for å lovfeste minimumskrav/akseptabel risiko ved tiltak for å forebygge skader fra overvann, inkludert ved tilpasning til klimaendring Andre forhold utvalget mener er relevante

bulletin 2-2014

Klimatilpasning og overvann – fra arbeidsgruppe til lovutvalg | Av arbeidsgruppa for klimatilpasning og overvann I to år har en arbeidsgruppe i Norsk Vann fokusert på klimatilpasning og overvann. Tre av medlemmene er oppnevnt for å jobbe videre med disse spørsmålene i lovutvalget for overvann.

Arbeidsgruppas mandat og medlemmer Arbeidsgruppa for klimatilpasning og overvann hadde sitt første møte 13. desember 2011 og sitt avsluttende møte 18. desember 2013 med følgende mandat: • Drøfte strategi for arbeidet med klimatilpasning og overvann overfor myndigheter og tverrfaglig innad i kommunene. • Være en ressursgruppe for sekretariatet i arbeidet med å påvirke til snarlige ansvarsavklaringer og egnede juridiske og økonomiske rammebetingelser på overvannsområdet. • Bistå sekretariatet i arbeidet med å påvirke myndighetenes arbeid med en varslet Stortingsmelding om klimatilpasning 2012. • Gi sekretariatet innspill om kommunenes behov for info om konkrete tilpasningstiltak og pilotprosjekter på overvannsområdet. Arbeidsgruppens har hatt følgende medlemmer: • Jan Stenersen, Tromsø kommune (leder) • Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune, • Ann Janette Hansen, Fredrikstad kommune, • Eva Britt Isager, Bergen kommune og • Anton Bø, Askøy kommune • Elin Riise, Norsk Vann (sekretær) Toril Hofshagen fulgte arbeidet fortløpede, deltok på møter, kom med innspill og formidlet arbeidsgruppas anbefalinger til relevante myndigheter.

I hele perioden har arbeidsgruppa hatt jevnlig kontakt og diskusjoner om klimatilpasningsarbeidet i regi av Klimatilpasningssekretariatet og Fremtidens byer gjennom Gry Backe i DSB. I tillegg hadde arbeidsgruppa møte med Ole Jørgen Grann som jobber med klimatilpasning i KS og Ingunn Lindeman i Miljødirektoratet høsten 2013. Innspill til stortingsmelding om klimatilpasning Som en oppfølging NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring satte Miljøverndepartementet i gang et arbeid med å utarbeide en stortingsmelding om klimatilpasning, Meld. St. nr. 33 (2012-2013). Arbeidsgruppa bidro til å spisse og kvalitetssikre Norsk Vanns innspill til departementets arbeid med meldingen. Det ble formidlet i møte med Miljøverndepartementet 26. januar 2012 som et notat. Arbeidsgruppa kom i tillegg fram til at Norsk Vann skulle formidle følgende tre hovedbudskap fra notatet i sitt videre påvirkningsarbeid: • Behov for en nasjonal overvannsmyndighet • Avklare hva som er en kommunes ansvar for overvann som eier av avløpsledninger, som forurensningsmyndighet etter forurensningsloven, som vassdragsmyndighet etter vannressursloven, som plan- og bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven, og hva som er grunneiernes/huseiernes ansvar? • Avklare hvordan nødvendige overvannstiltak som ikke går i ledning skal finansieres.

Vannskader og regresskrav Våren 2012 utarbeidet arbeidsgruppa et forslag til hvordan forsikringsbransjens vannskadestatistikk kunne bli mer nyansert og gi bedre grunnlag for beslutninger om forbedringstiltak for både huseier og kommune. I tillegg konkretiserte arbeidsgruppa hvilke opplysninger kommunene trenger når forsikringsselskapene krever regress. Dette ble sendt i et brev til Finansnæringens fellesorganisasjon, nå Finans Norge. Som en oppfølging av brevet gjennomførte arbeidsgruppa et felles møte med Finans Norges klimareferansegruppe i august 2012, hvor Finans Norge ga uttrykk for at de ville følge opp innspillene til bedret skadestatistikk. Videre ville de ta tak i et felles ønske om bedre skolering av takstmenn i vannog avløpsspørsmål. Det ble diskutert muligheten for å pålegge informasjon om overhøyde ved eiendomstransaksjoner. Arbeidsgruppa påpekte at informasjon om overhøyde også bør vurderes ifm. eierskifteforsikringer. Norsk Vann spilte inn at overhøyde bør nevnes særskilt i ny standard for teknisk tilstandsanalyse til bruk ved omsetning av boliger, NS 3600. Finans Norge og Norsk Vann ble videre enige om å vurdere mulighetene for et felles prosjekt for håndtering av regressaker. Dette har foreløpig resultert i et utkast til felles notat om bedre regressprosesser, som Finans Norge arbeider videre med. Arbeidsgruppa mener notatet bør følges opp i form av sjekklister for kommuner og forsikringsselskap.

bulletin 2-2014

Arbeidsgruppa fra venstre Elin Riise, Norsk Vann, Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune, Jan Stenersen, TromsĂ¸ kommune, Anton BĂ¸e, AskĂ¸y kommune, Knut Bjarne SĂŚtre, BĂŚrum kommune, Eva Britt Isager, Bergen kommune

LOGO

Overvan

skerud

nâ&#x20AC;&#x201C;

Hvordan sikre bo lig og ei mot over endom svĂ¸mmel se og sk ader

HW at eg

Arbeidsgruppen bisto Finans Norge og deres konsulent med kvalitetssikring av deres pilotprosjekt om kommuners nytte av Ă¸kt tilgang pĂĽ skadedata. Jan representerte arbeidsgruppen pĂĽ ÂŤkick off-mĂ¸tetÂť 22 mai 2013 og flere i arbeidsgruppa kommer fra kommuner som er representert i undersĂ¸kelsen. PĂĽ vegne av arbeidsgruppen presenterte Jan Stenersen arbeidet med klimatilpasning og overvann i mĂ¸te med VannskaderĂĽdet hos Sintef hĂ¸sten 2012 med fokus pĂĽ: â&#x20AC;˘ Ă&#x2DC;kt havnivĂĽ â&#x20AC;˘ Forventet Ă¸kning av vannskader fra tilbakeslag og â&#x20AC;˘ Kvaliteten pĂĽ takstmenns vurdering av skadeĂĽrsaker med tanke pĂĽ bedre dokumentasjon av hva som egentlig forĂĽrsaker vannskader. Brosjyrer til huseiere om kjelleroversvĂ¸mmelser og hĂĽndtering av overvann Sammen med Finans Norge, Huseiernes Landsforbund og Norske Boligbyggelags Landsforbund oppdaterte og relanserte arbeidsgruppa brosjyren som fulgte overvannsveiledningen i 2005 om kjelleroversvĂ¸mmelser. Inspirert av Oslo kommune utviklet arbeidsgruppa i tillegg en egen brosjyre om hĂĽndtering av overvann. Til denne brosjyren er det ogsĂĽ utviklet en utfyllende tekst som kommunene kan legge ut pĂĽ sin hjemmeside.

HĂĽndtering av vann fra veger VĂĽren 2012 hadde arbeidsgruppa mĂ¸te med Gordana Petcovic fra Vegdirektoratet med tanke pĂĽ nĂŚrmere samarbeid om hĂĽndtering av vann fra veger. Arbeidsgruppen fulgte opp dette med en formell henvendelse med forslag om et samarbeidsprosjekt. Dette resulterte i prosjektforslaget om HĂĽndtering av vann fra veger som er gjennomfĂ¸rt i samarbeid med Vegdirektoratet og Vegforum for byer og tettsteder/KS. Rapporten (200/2014) er omtalt i en egen artikkel i denne utgaven av Norsk Vann bulletin. Norsk klimaservicesenter og nedbĂ¸rmĂĽlere Eirik FĂ¸rland i Norsk klimaservicesenter/Met ga i mĂ¸te med utvalget uttrykk for at de Ă¸nsker et tettere samarbeid med kommunene. KorttidsnedbĂ¸r er et stort satsningsomrĂĽde og Met kan gi kommunene rĂĽd for innkjĂ¸p og drift, og kvalitetssikre data og gjĂ¸re IVF-kurver allment tilgjengelig. Arbeidsgruppa mente innkjĂ¸p og drift av nedbĂ¸rmĂĽlere kan finansieres med va-midler. Kommunene mĂĽ finne konkret lokalitet, noe som kan innebĂŚre mye jobb med bĂĽndlegging av omrĂĽdet rundt mĂĽlerne. Arbeidsgruppa ga i mĂ¸te med Ingunn Lindeman i MiljĂ¸direktoratet, som har budsjettansvar for senteret,

7LSV RJ

UnG WLO K

XVHLHUH

uttrykk for at kommunene mĂĽ ha kostnadsfri tilgang til dataene som lagres. Det er ogsĂĽ viktig at kommunene fĂĽr tilstrekkelig bistand til ĂĽ fortolke dataene. Arbeidsgruppa vektla at det mĂĽ bli et ÂŤservicesenterÂť for kommunenes planleggingsarbeid. Det er sĂŚrlig viktig at kommunene fĂĽr tilstrekkelig informasjon for ĂĽ kunne ta stiling til en framtidsrettet dimensjonering av avlĂ¸psledningene. Videre bĂ¸r senteret gi kommunene veiledning i hĂĽndtering av nedbĂ¸rmĂĽlere, eksempelvis om valg av mĂĽlere og utplassering av disse. Videre arbeid med klimatilpasning og overvann Tre av medlemmene i arbeidsgruppa (Jan Stenersen, TromsĂ¸ kommune, Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune og Elin Riise, Norsk Vann) vil fĂ¸lge opp arbeidet gjennom deltagelse i lovutvalget. De Ă¸vrige har stilt seg til disposisjon som referansepersoner for Norsk Vann.

bulletin 2-2014

200 år fra Grundlov til overvannslov | Av Gunnar Mosevoll, Skien kommune Lovutvalg for håndtering av overvann i byer og tettsteder ble oppnevnt 11. april 2014, 200 år etter at Eidsvollsmennene startet sitt arbeid med Grunnloven.

11. april 2014 for meg – seks timer i jordskifteretten En «håpløs» sak fra 1985 med overvann fra dyrket mark som renner innover et boligområde (utskilt fra to gårdsbruk med åkrer rett ovenfor). I tillegg ble VA-ledningene bygget etter en så lav standard at Skien kommune nektet å overta hoved-VAledningene (Skien kommune nektet allerede på planstadiet, og i 1984 var bestemmelsene om VA-ledninger i 1997-utgaven av plan- og bygningsloven kanskje ikke påtenkt en gang.) Jeg redegjorde for den sakte, men positive utviklingen av plan- og bygningsloven fra 1965 til i dag (19651985-1997- 2008). Selv om jeg kunne si «dette vil aldri kunne skje mer», så var det bare triste ansikter blant de oppmøtte boligeiere. Tilbake på kontoret: En av mine kollegaer hadde lagt Norsk Vanns melding om lovutvalget på skrivebordet mitt. I mandatet er det mange gode oppgaver, der målet er bedre forvaltning av overvann. Dermed kunne jeg gå ut i solen med et smil om munnen.

Vi har ventet lenge på dette lovutvalget, men det ble valgt en god dag 11. april 1814 startet arbeidet på Eidsvoll med 1814-grunnloven. 10. april 2014: En typisk dag for traurige overvannssaker De mangelfulle overvannsreglene i dagens lovverk har gjort Høyesterett til en postkasse for overvannssaker uten styring. Høyesteretts forskjellige tolkninger er ikke alltid like lett å bruke i andre, tilsynelatende like saker. Forsikringsselskapene er nå begynt å bruke Høyesteretts dom HR-2012-0112 (dommen om overvann fra fylkesveg på Fosen) som grunnlag for sine krav til kommunene for skader på grunn av tette vegsluk. I Skien har vi nå gående en sak om et vegsluk som ble tettet av is og snø, slik at det rant overvann inn på en nedenfor liggende eiendom. Overvannet fulgte grunnmuren før det rant ned i en utvendig kjellertrapp. Noe overvannet trengte inn i kjelleren og laget litt skade. Om denne saken skrev Skien kommune 10. april 2014 til et forsikringsselskap blant annet:

«Høyesteretts dom HR-2012-0112-A: Om skade på to boliger Vi har gått gjennom de aktuelle høyesterettsdommene, og vi har sett særskilt på sak HR-2012-0112A om vannskader på to boliger i Bjugn og Åfjord kommuner fra 24. mai 2012. Vi kan ikke se at hverken Høyesterett eller lavere rettsinstanser har berørt § 13-16 i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, til tross for at dette er en av «urbestemmelsene» i teknisk forskrift. Vår konklusjon: Lovverket om avrenning av overvann viser at flere parter må dele ansvaret. Her har vi blant annet ledningseieres ansvar etter forurensningsloven § 24a og huseieres ansvar etter teknisk forskrift § 13-16. I denne saken er det helt klart at boligens kjellernedgang ikke var tilstrekkelig sikret, og det førte til vanninntrengingen. Ved en riktig utforming av terrenget langs boligen ville overvannet passert eiendommen. Skien kommune avviser derfor ansvar i denne saken.» Skien kommune ser med stor forventning fram til svaret fra forsikringsselskapet. (Når Skien kommune skriver «urbestemmelser», så gjelder dette bestemmelser som kan spores tilbake til Det gamle testamente. Her finnes gode råd om f.eks. «bygging på sandgrunn», «inndeling av muggsoppskader i bygninger i tre typer, ut fra anbefalte tiltak for hver av de tre typene muggsopp», «sikring av bygninger mot flom» osv.) Gjennom et samordnet lovverk vil vi slippe de stadige konfliktene om bygninger i Norge skal være så skjøre

bulletin 2-2014

konstruksjoner at selv de minste vegsluk til enhver tid må være åpne. 1814 og vegsluk Vegsluk er viktige konstruksjoner også i andre land. Hvis det hadde gått dårlig i 1814, så hadde vi i 2014 kanskje hatt følgende bestemmelse om vegsluk (se siste ledd): 13 § Huvudmannen skall för den allmänna va-anläggningen ordna 1. ledningar och andra anordningar för vattenförsörjning till eller avlopp från varje förbindelsepunkt, 2. anordningar för bortledande av vatten som inte sker genom en förbindelsepunkt, och 3. de anordningar som i övrigt behövs för att va-anläggningen skall kunna fylla sitt ändamål och tillgodose skäliga anspråk på säkerhet. Huvudmannens skyldighet enligt första stycket omfattar inte vägdiken, rännstenar, rännstensbrunnar eller ledningar som förbinder rännstensbrunnar med den allmänna va-anläggningen. For den som vil lese hele den svenske VA-lagen, så se: www.notisum.se/rnp/sls/ lag/20060412.htm 7. april 2014: En dag for de alvorlige overvannssakene Mandag 7. april var jeg på et seminar i Skien for Vegvesenet, Jernbaneverket og NVE om «Naturfare-prosjektet».

Meteorologisk Institutt har laget to rapporter om korttidsnedbør: NVE-rapport 2014-3: Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet. NVE-rapport 2012-78: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer- og radardata. I lavlandet mellom midtre del av Hedmark/Oppland sørover til Agder har vi svært kraftige sommerregn som varer i 2-5 timer. Områdene med kraftig regn er ikke så store; slik at de fleste slike regnvær har ikke truffet en offisiell nedbørmåler. Det kraftige regnet 6. august 2012 («Frida»), som traff blant annet Nedre og Øvre Eiker, ble imidlertid målt på uoffisielle nedbørmålere. Det samme gjelder regnet som traff sørvestre del av Notodden 6. august 2013. Meteorologisk Institutt mener nå at nøyaktige studier av værradarmålinger bekrefter de private nedbørmålingene (50-90 mm på 2-3 timer). Flomskadene i Nedre og Øvre Eiker ble på minst 200 millioner kroner (Mjøndalen stod under vann, mens i Drammen sentrum (10 km unna) regnet det lite). Regnværet i Notodden 6. august 2013 traff utkanten av Notodden, her var det vel bare en fylkesveg som ble delvis vasket bort over en strekning på noen km (Notodden hadde sin store flom natt til 24. juli 2011, men den var forårsaket av langvarig regn som ble avslut-

tet med 50- 60 mm på 4 timer. Jeg er litt usikker på de samlede skadene for 2011-flommen, men 100 millioner kroner er nok passert). Korttidsnedbøren målt 6. august 2012 og 6. august 2013 svarer til minst 200-årsregn (2- 3 timers varighet) i statistikken for de offisielle målestasjonene. Meteorologisk Institutt anbefaler nå at alle virkelig kritiske punkter i lavereliggende områder i store deler av Østlandet, Telemark og Agder blir analysert for nedbørverdiene fra Eiker 6. august 2012 og Notodden 6. august 2013. I praksis innebærer dette at en går fra lokal til regional nedbørstatistikk. Hvordan påvirkes det juridiske ansvaret? Vegen videre Medlemmene av utvalget som utredet vannressursloven (NOU 1988:16), gjorde en god innsats. Men det kan se ut som om medlemmene i utvalget var blitt slitne da de kom til «overvann i tettbygde områder». Dette utvalget manglet en heiagjeng blant VA-folk. Denne gangen må vi stå på sidelinjen og heie utvalget framover!

bulletin 2-2014

Etablering av VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap)

Prosjektleder og ansatte fra de tre kommunene i forbindelse med en samling på Sekkefabrikken kulturhus i Slemmestad..

Lier, Røyken og Hurum kommune

IKS for vei og VA | Av Einar Jørstad, prosjektleder og sosiolog Tre kommuner i det sentrale østlandsområdet har besluttet å gå sammen om å løse vei-, vannog avløpsoppgaver. Lier, Røyken og Hurum skal derfor etablere VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap) som får ansvaret for drift, vedlikehold, rehabilitering, nybygging og forvaltning av kommunenes veier og vannog avløpsanlegg. Med en felles virksomhet skal kommunene møte framtidsutfordringene med samlet organisasjon og sterkere kompetanse. Målrettet utredningsprosess Utredning av samarbeid ble igangsatt i 2012, etter at de tre nabokommunene tidligere på året gikk sammen om å etablere Region Vestviken. Til grunn for ønsket å se på samarbeid lå en tidligere utredning av samarbeid mellom 9 kommuner i regi av Drammensregionen. Den nye utredningsprosessen skulle vurdere det hele på nytt, men nå avgrenset til de tre. Planen ble lagt for en målrettet utredningsprosess i regi av kommunene selv. Tidlig medvirkning Prosesser som innebærer endringer, eller potensielle endringer, i en organisasjon kan være krevende. Allerede tidlig i utredningsarbeidet ble medvirkning satt på dagsorden. Utredningsprosjektet jobbet med et uttalt mål om å identifisere mulige utfordringer og å sikre drøfting og behandling av de vanskelige problemstillingene i prosjektet heller enn utenom. Både politikere, tillitsvalgte og medarbeidere fra virksomhetene deltok. Mange innspill og mye informasjon ble håndtert. Prosjektet etablerte etter hvert en oversikt over innspille-

ne, der samtlige mottatte innspill ble registrert, og vurderinger og håndtering som følge av dem dokumentert. Formalisert etableringsprosjekt Etter en utredningsperiode første halvår 2013, fattet kommunestyrene i september vedtak om et formalisert prosjekt for etablering av et IKS for å løse de tre kommunenes oppgaver innen vei-, vann og avløp. Mange spørsmål var fortsatt uavklart, blant annet sto spørsmålet om plassering av eierskap til infrastrukturen åpent. Etableringsprosjektet, i form av et §27-samarbeid etter kommuneloven, skulle gjennomføre detaljutredninger og utarbeide eierstyringsdokumenter fram mot endelig vedtak. Rådmennene fikk oppgaven som prosjektstyre og det ble etablert eget sekretariat og arbeidsgrupper. Erfaringer fra andre Underveis ble det lagt stor vekt på innhenting av erfaringsgrunnlag fra andre. Erfaringene fra GIVAS (Glåmdal interkommunale vannog avløpsselskap) skulle tidlig vise seg nyttige. Etter hvert som blant annet spørsmå-

let om eierskap til VA-infrastrukturen ble utredet, ble det klart at det også var nødvendig å se etter erfaringer utenfor landets grenser. Modellen for organisering av eierskapet til infrastrukturen i VIVA ligger tett opp til organiseringen som blant annet er kjent fra Roslagsvatten AB, der kommunene selv eier infrastrukturen og ansvaret for å løse oppgavene ligger til det felles selskapet. Samarbeid i kontakt med lokaldemokratiet Ved utgangen av april 2014 var saken om etablering behandlet i formannskap og kommunestyrer i de tre kommunene, og etableringen av VIVA ble besluttet. I behandling av selskapsavtalen ønsket politisk nivå å sikre fortsatt nær kontakt med vei- og VA-virksomheten, og det ble vedtatt jevnlige dialogmøter mellom selskapet og lokalpolitikerne. Det skal jobbes videre med utforming av både eierstrategi og øvrig avtalegrunnlag, og mange spørsmål gjenstår å besvare. Kommunene skal nå finne sammen om løsninger, og kan møte framtidens utfordringer med samlet styrke.

bulletin 2-2014

Kristiansand kommune

Levetid for glattløps sluseventiler | Av Dag Bruun Tobiassen, Kristiansand kommune Tidligere forsøk/vurderinger utført av Kristiansand kommune viser at glattløps sluseventiler kan vare i 100 år ved normal drift, dersom de ikke får ekstrapåkjenninger fra fremmedelementer. Det er derimot også sannsynlig at en del av ventilene vil bli overbelastet i driftsfasen og miste manøvreringsog tette-egenskapene betydelig tidligere dersom ventilene blir utsatt for grus og pukk. Det er derfor viktig med spyling og pluggrensing av ledninger, spesielt ved nylagte ledninger.

Forutsetninger Det ble tatt ut ventiler montert i tidsrommet 1990-1995, to ventiler av hver av fabrikatene Hawle, AVK og Esco. Egenskaper som korrosjonsbeskyttelse av glattløp og sluseport ble vurdert spesielt. I tillegg ble tetninger og manøvreringsmoment vurdert. Vurderingene som er gjort er ikke vitenskapelig forankret, men bygger stort sett på skjønn. Selv om forsøkene ligger noe tilbake i tid, og det kan ha skjedd produktutvikling i mellomtiden, kan vurderingene som ble gjort være av interesse. Vurderinger Alle ventilene er vurdert som gode ventiler som Kristiansand kommune anbefaler brukt. Det har imidlertid kommet fram noen hovedpunkt eller forskjeller som kan være verdt å merke seg: AVK har merkbart større manøvreringsmoment enn Hawle og Esco. Det er i utgangspunktet ønskelig med lave manøvreringmomenter, men det kan stå i et motsetningsforhold til ventilens langtids-tetteegenskaper.

ESCO sluse4. Gjennomgående skade i sluseportens gummibelegg.

Alle produsentene har nå fått GSKgodkjenning på et utvalg av, eller alle, ventilene. Tidligere var det store forskjeller her. Hawle var først ute med dette og klart best på dette punktet. Alle sluseportene hadde overraskende god heft mellom støpejernet og gummien. Sluseporten til Escos 200 mm sluseventil var ikke helgummiert. Dette vil på sikt kunne svekke ventilens manøvrerings- og tetteegenskaper. Esco endret denne praksisen tidlig på 2000 tallet til helgummiert sluse. To av fire sluseporter hadde skade i gummibelegget som sannsynligvis var forårsaket av pukkstein eller andre fremmedlegemer som har kommet i klem mellom sluseporten og glattløpet. I det ene tilfellet var epoksybelegget skadet, i det andre tilfellet var belegget tilnærmet uskadet. Med en skadefrekvens på sluseportene på 50%, er det all grunn til bekymring for at dette kan gjelde ganske mange av våre ventiler. Skadene satt i tettesonen og ville på sikt medført at ventilen ikke tettet som forutsatt. Nå er det allikevel all grunn til å tone ned dramatikken i dette noe, da fire ventiler på ingen måte er tilstrekkelig grunnlag for å lage noen statistikk eller prognose. Det er allikevel på sin plass å minne om viktigheten av å pluggrense alle nylagte vannledninger før de settes i drift.

ESCO glattløp2. Korrosjon etter skade i epoxy belegget.

Aquosus-ventilen til Esco har ikke blitt vurdert som en del av dette prosjektet, men den vil være mere robust med hensyn på korrosjon. Den vil tåle bedre skader fra pukkstein i klem, da den har syrefast i stedet for gummibelagt sluse. Eventuell skade vil først og fremst ramme pakningen i glattløpet som enkelt kan skiftes ut. Denne pakningen vil nok også være mere robust mot slike påkjenninger enn en gummibelagt sluseport.

LEVERANDØRGUIDE 24

bulletin bull bu llet etin in 2-2014 2-2 201 014 4 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør). 5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester. Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vannog miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin bull bu llet etin in 2-2014 2-2 201 014 4 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt. Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet Smart Water Cluster swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

bulletin 2-2014

Besøk i Vannlandet | Av Fredrik Ording og Hanne Kvitsand, Asplan Viak Nederland er et vannland. Ikke bare ligger landet delvis under havets nivå, det utgjør også utløpet til fire elver med kilde i andre land. Nederlenderne har klart å løse utfordringene det medfører, og med utgangspunkt i dette har de gjort vannteknologi til en eksportnæring.

Vannet står i fokus både i landets fortid, nåtid og framtid. Tradisjonen med lokale vann-styrer – «Waterschappen» – går tilbake til trettenhundretallet. Disse har ansvaret for sikring mot flom og oversvømmelser, og i dag står de også for rensing av avløpsvann og håndterer de fleste andre spørsmål knyttet til vannkvalitet. Mens det i 1950 var ca 2500 vannstyrer, er det i dag 25. Vannforsyningen besørges av 10 regionale vannselskap (vannverkseiere). Vannkildene er dels grunnvann, dels forbehandlet og infiltrert overflatevann, dels overflatevann. Med store elver som kilde er potensialet for forurensning av vannkildene er enormt, og både sikring – i den grad det er mulig – og rensing av drikkevann er sentralt. Dette har

Nederlenderne tatt på alvor, og de er ett av verdens mest avanserte land innen vannrensing. Det var derfor kjærkomment for divisjon Vann og Miljø i Asplan Viak da det ble bestemt at siste års studietur skulle gå til Rotterdam. Det er ikke langt mellom interessante befaringsobjekter, dessuten har Asplan Viak i mange år samarbeidet med et av landets viktigste rådgiverfirmaer, Royal Haskoning DHV. Turen ble derfor også et møte med gamle og nye nederlandske «kolleger». «Utviklingstrekanten» og Nereda-prosessen Erik Zandbergen er internasjonal direktør for vannteknologi i Royal Haskoning DHV, og har lenge arbeidet med utvikling og kommersialisering av ny vannteknologi. Under et seminar med Asplan Viak pekte han særlig på «utviklingstrekanten» som en nøkkel til suksess i dette arbeidet. Et slikt trekantsamarbeid kan typisk bestå av et forskningsmiljø som har kunnskap og ideer, en rådgiver eller industribedrift som har viljen til å utvikle et produkt, og en VA-virksomhet som er med som kunde fra starten av og dermed bidrar til å få produktet ut i markedet i full skala.

Eric Zandbergen (t.h.) og Gerard van Houwelingen fra Royal Haskoning DHV. Gerard har arbeidet med flere norske vannverk de siste 20 årene.

Siden enhetene innenfor både vannforsyning og avløpstjenester i Nederland er så store, kan de satse forholds-

vis tungt på ny teknologi, som pilotkunde og i varierende grad som deltaker i utviklingsarbeidet. Også industri- og rådgiverbransjen og forskningsmiljøene består av større enheter. Et produkt som er utviklet på denne måten er Nereda-prosessen. Den ble utviklet i samarbeid mellom Delft tekniske universitet (TU Delft) og Royal Haskoning DHV. Kundesiden var inne gjennom STOWA, de regionale vannstyrenes stiftelse for anvendt forskning. Asplan Viak besøkte det første fullskalaanlegget i byen Epe. Nereda er en biologisk prosess for fjerning av fosfor og nitrogen fra avløpsvann. Biomassen danner kompakte partikler eller korn, som sedimenterer raskt og gir et lett håndterbart slam. Ingen vannverk bruker klor Drikkevann i Nederland forsynes uten klorering, hverken som primærdesinfeksjon eller for å opprettholde restklor i ledningsnettet. I stedet for klor i vannbehandlingen legges det vekt på å benytte flere fysiske/kjemiske prosesser, som koagulering, sedimentering, forskjellige typer filtrering, og UV-desinfeksjon. Paul van der Wielen er mikrobiolog og forsker ved det nasjonale vannforskningsinstituttet KWR Water Research Institute. I forbindelse med vannverksbefaringene orienterte han Asplan Viak om «den nederlandske tilnærmingen» til hvordan man best kan produsere et biostabilt, hygienisk trygt drikkevann. Flerbarrieretankegangen er sentral i vannbehandlingen, og det legges stor vekt på å hindre forurensning (innlekkasje) på ledningsnettet. Det benyttes også utstrakt overvåk-

bulletin 2-2014

ning av vannkvalitet, både direkte og indirekte. Et artig eksempel på det siste er måling av fiskers bevegelsesretning i vannstrømmen; hvis elva blir akutt kjemisk forurenset vil fiskene snu og bevege seg nedstrøms. Dette fanges opp av elektroniske sensorer på tvers av elva og som er direkte koblet opp til vannverket, der alarmen går. Det legges også vekt på å hindre mikrobiell vekst på ledningsnettet. Dette sikres både gjennom omfattende vannbehandling som gir et mest mulig biostabilt vann, og med bruk av biostabile ledningsmaterialer.

QMRA Nederlenderne ligger langt fremme når det gjelder utvikling og implementering av metoder for å sikre et hygienisk trygt drikkevann. I tråd med retningslinjene fra WHO har nederlenderne tatt i bruk helsebaserte mål for mikrobiell drikkevannskvalitet, der det tillates en maksimal infeksjonsrisiko på 1/10 000 personer per år. For å vurdere hvorvidt et vannforsyningssystem oppfyller disse kravene, ble det ved årtusenskiftet utviklet et kvantitativt risikovurderingsverktøy – QMRA: Quantitative Microbial Risk Assessment. QMRA krever kvantifisering av

råvannskildens mikrobielle kvalitet (primært smittestoffer) og barriereeffekter i vannbehandling og forsyningsnett. Når smittestoffkonsentrasjon i kranvannet er estimert og kombineres med informasjon om vannforbruk og dose-respons-forhold, kan infeksjonsrisiko beregnes. QMRA er i dag implementert i Nederlandske drikkevannsforskrifter, og alle nederlandske vannverk (drikkevannsselskap) skal utføre QMRA hvert 3. år. Mer informasjon om QMRA finnes for eksempel i rapporter fra Techneau-prosjektet Microrisk (2006). Det norske verktøyet GDP – god desinfeksjonspraksis – har mye til felles med QMRA. Mer informasjon om GDP finnes i Norsk Vann-rapport 170. Verktøyet er nylig revidert og har nå fått navnet MBA: Mikrobiell barriereanalyse.

Følg Norsk Vann på Facebook

Dr. Paul van der Wielen (t.h.) fra KWR i ivrig diskusjon med Tom Monstad, gruppeleder for Asplan Viaks Vann og Miljø-gruppe i Bergen.

bulletin 2-2014

Graveklubben i Stavanger | Av Leiv Molven, Plan- og anleggssjef i Stavanger kommune, (medlem av Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen) I Stavanger kommune har vi en visjon om å være «Sammen for en levende by». Vi har i forbindelse med opparbeidelse av infrastruktur i det offentlige rom definert at en by som det graves i er en levende by, men at det er viktig at gravingen er samordnet og under kontroll.

I Stavanger kommune er det Plan- og anleggsavdelingen som har ansvar for prosjektering, grunnerverv/avtaler og bygging av kommunens vei-, vannog avløpsprosjekter enten som enkeltprosjekter eller som en del av tilretteleggingen i kommunens utbyggings- og transformasjonsområder. Vi er en utføreravdeling i en intern bestiller-/utførermodell, der bestilling av prosjekter kommer fra kommunens avdelinger for Vann og avløp, Utbygging-prosjekt, Park og vei og eksterne aktører som Statens Vegvesen, energi- teleselskapet Lyse A/S, det interkommunale selskapet for vann, avløp og renovasjon(IVAR) og andre tele- og kabelselskaper. Plan og anlegg forsøker å koordinere infrastrukturaktørene i våre prosjekter både internt og eksternt og har et klart mål om å være en aktiv og sentral bidragsyter i denne samfunnskritiske men kompliserte samhandlingen. Dette gjør vi ved å utarbeide årsprogram for avdelingens prosjekter og inviterer våre samarbeidspart-

nere til å avklare om de ønsker å delta på et tidligst mulig tidspunkt. Dernest inviteres de til planoppstartsmøtet for det enkelte prosjekt. Dette er min innfallsvinkel og min bakgrunn for å engasjere meg i dette viktige tema og årsaken til at vi i mange år har forsøkt å utvikle samhandlingen mellom de ulike interne og eksterne aktører i ulike fora og prosjekter. Men mange ulike lover og regelverk, organisasjoner/seksjoner, kulturer og geografiske avstander gir denne ønskede samhandlingen store utfordringer. Det som også er en realitet er at det blir stadig mer kabler og rør i bakken som konkurrerer om begrenset plass i byens trange gateløp. Å få gjennomført infrastrukturprosjektene på en samfunnsøkonomisk og kostnadseffektiv måte er en stor utfordring. Ettersom vi ikke hadde en lokal «samordningsminister», som kunne ta ansvar for denne nødvendige samhandlingen på en god måte, så var vi

avhengig at vi kunne lage gode spilleregler for hvordan vi kunne bli best mulig sammen. Vi må lære å tenke hverandres tanker, som en kjent VAguru engang så godt uttrykte det. Etablering av graveklubb Dette resulterte i at vi bestemte oss for å etablere en graveklubb i Stavanger, inspirert av hva de hadde fått til i Bergen. Graveklubben ble etablert den 10.juni 2011 med følgende sentrale medlemmer: Lyse A/S, som er Stavanger-regionens energiselskap, Telenor A/S, Statens Vegvesen og Stavanger kommune, representert ved avdelingene Park og vei, Vannog avløpsverket og Plan- og anleggsavdelingen. Det at vi, i motsetning til i Bergen, har fått det kommunale-, fylkeskommunale- og statlige vegvesen med i graveklubben er en viktig suksessfaktor for å kunne ha en optimal utvikling av samhandling mellom infrastrukturaktørene i det offentlige rom. Vi har utarbeidet følgende omforent mandat for samarbeidet i graveklubben: Graveklubben skal ha en målsetning om at det ved bygging av ny infrastruktur og vedlikehold av gammel infrastruktur skal vi tilstrebe et balansert, helhetlig og likeverdig samfunnsøkonomisk ansvar. Dette medfører forpliktende samarbeidsavtaler som skal resultere i en rettferdig kostnadsfordeling og styrke samhandling og forståelse mellom aktørene. Ved å samle alle i en felles gruppe hadde vi et ønske og en målsetning

bulletin 2-2014

om å videreutvikle et allerede godt samarbeid og effektivisere samhandlingen ytterligere. Samarbeidet i graveklubben er høyt prioritert og godt forankret i ledelsen i de respektive organisasjoner. Møtefrekvens er 4-5 ganger i året og i tillegg til å diskutere samhandlingsutfordringer i våre felles prosjekter så ønsker vi å bidra til å dele våre erfaringer både regionalt og nasjonalt. Dette oppnås ved å delta aktivt på nasjonale seminarer der samordning av ledninger i grunnen er tema og arrangere regionale møteplasser for kolleger med tilsvarende utfordringer. I denne forbindelse har vi arrangert to lokale infrastrukturdager med til sammen 250 deltakere og et samarbeidsmøte med mange prosjektledere og prosjektmedarbeidere med fokus på erfaringsutveksling og sikre samarbeidet en god forankring i basisorganisasjonene. På denne måten vil graveklubben i Stavanger kunne være en viktig bidragsyter i utviklingen av gode samhandlingsrutiner for å sikre samfunnskritisk infrastruktur gode betingelser. I motsetning til vår inspirasjonskilde «Graveklubben i Bergen», som samarbeider ved å gjennomføre enkelt-

prosjekter i Bergen sentrum, så er vår graveklubb en arena for å diskutere felles utfordringer og å utvikle et sett av spilleregler til bruk i alle våre felles prosjekter i Stavanger kommune. Samarbeidsavtaler På dette grunnlag har vi utviklet fellesføringsavtaler mellom energiselskapet og kommunen som regulerer kostnadsdeling og ansvarsforhold mellom partene når det gjelder anleggskostnader, prosjektledelse, byggeledelse, grunnerstatninger, administrasjon og vedlikehold, samt rettigheter og plikter til det ferdige anlegget. Tilsvarende har Stavanger kommune og Statens vegvesen utviklet samarbeidsavtaler i fellesprosjekter som sikrer begge parter en rettferdig kostnadsdeling og tydelig ansvarsdeling både i prosjekteringsog byggefasen. Andre fokusområder Vi har fått bedre kommunikasjon, vi er rausere i samhandlingen og vi har etablert et felles e-room for utveksling av faglige tema og årsprogram med et felles kart for alle prosjektene. Videre er vi blant annet opptatt av å oppnå en felles plan/prosjektering, få kartlagt eksisterende infrastruktur tidligst mulig, sikre god

dokumentasjon og å finne felles optimale løsninger til beste for byens innbyggere. Så selv om vi fremdeles har store utfordringer i vårt samarbeid, så gir det vi har oppnådd så langt oss troen på en fremtid der en vellykket samhandling ble nøkkelen til suksess.

Følg Norsk Vann på Twitter

bulletin 2-2014

Nødvannsforsyning i Osloregionen | Av Kjartan Reksten, Sjefingeniør En begrenset nødvannsforsyning for Osloregionen har vært under planlegging i lengre tid og 1. september 2014 leveres utstyret.

Samarbeidespartnerne er kommunene Asker, Bærum, Oslo, Ski, Oppegård og Ås samt Nedre Romerike vannverk (NRV IKS). Partene deler investerings- og driftskostnader i forhold til folketall. Kontrakten ble vunnet av Schoeller Allibert AB (2 tilbydere) og kontraktssummen ble 5,2 mill.kr. inkl mva. Utstyret består av 5 stk containere som hver rommer 30 stk beholdere som hver i operativ tilstand rommer ca 1000 liter. Videre inngår 3 vanntanker hver på 10 m3 for etterfylling av utplasserte beholdere. Det er ved anskaffelsen lagt spesiell vekt på at utstyret skal fungere under lave temperaturer. Utstyret blir utplassert 3 steder for å betjene brukerne på en hensiktsmessig måte. Brukerne kan bestille utkjøring av vann til ønsket sted mot betaling til den enhet som utfører tjenes-

ten. Ettersom det forventes få hendelser med behov for nødvann, er det ikke hensiktsmessig at alle kommunene skal ha kompetanse på bruk av utstyret. Derfor er det utpekt 3 enheter som gis totalansvar for utkjøring og etterfylling. Dermed begrenses opplærings- og øvingsbehovet. De operative enhetene vil være i Bærum, NRV og Oslo. Samarbeidsavtalen om nødvannsberedskap bygger på at samlet nødvannskapasitet skal dekke 15 l/pd for inntil 10 000 personer. Det finnes ingen kvantifiserte krav til nødvannsforsyning verken i lover eller forskrifter, så valgt omfang er å betrakte som et første steg for å ha en viss beredskap og framfor alt å øve på bruk av nødvannsutstyr. I en fellesuttalelse fra de 4 mattilsynene som dekker området, heter det at opplegget ikke synes å være i strid med regelverk og veiledning og vil bedre kriseberedskapen innen drikkevann i Osloregionen.

Det etableres et eget styre for nødvannsberedskapen bestående av en representant for hver av partene. Styret velger selv styreleder. Styret skal etablere, drive og videreutvikle nødvannsberedskapen for andelseierne. Oppgavene vil være å: • Kjøpe inn og fornye felles utstyr • Sørge for tilstrekkelig kompetent personell og øvrige ressurser til å betjene fellesutstyret, herunder gjennomføre øvelser. • Etablere og vedlikeholde nødvendige planer og rutiner for bruk av utstyret. • Etablere og vedlikeholde nødvendige merkantile rutiner for innkjøp, fakturabehandling og viderefakturering til andelseierne. • Avholde minst ett årlig styremøte med fremleggelse av regnskap og årsrapport. Så nå er vi straks operative.

bulletin 2-2014

«Blåboka» – nytt språk for vannbransjen! | Av Bård Haug, Vannklyngen og Tone Bakstad, Norsk Vann

VA N N

Vannklyngen, Smart Water Cluster, IWA og Norsk Vann har inngått et samarbeid om en omdømmeplattform. Ett av resultatene fra dette samarbeidet er «Blåboka». Her synliggjøres bransjens muligheter sammen med den identiteten vi alle ønsker at vannbransjen skal ha.

Nytt språk Det hersket bred enighet mellom aktørene om at bransjen trengte et nytt språk. Istedenfor å si «VA bransjen» skal du nå heller si «vannbransjen». Sistnevnte begrep kommuniserer bedre med omgivelsene og bærer mindre preg av «stammespråk», som man så ofte opplever i ulike bransjer. Vi skal i mindre grad snakke om avløp og kloakk, men fokusere på at det er vannbehandling det hele dreier seg om. Grunnen er at begrepet vannbransjen favner bredere enn VA bransjen (Vann- og Avløpsbransjen). Det handler om alle sider av vannbehandling og gir positive assosiasjoner til at våre aktører representerer en teknologi som kan anvendes på svært varierte områder. Morgendagens utfordringer I Blåboka får du innblikk i vannets historie, viktige milepæler, nyttige «visste du at»-fakta og skissering av morgendagens utfordringer. Blåboka

1. Hva menes med begrepet fremmedvann? a) Vann fra et annet land b) Overvann av ukjent opprinnelse som havner i avløpsnettet c) Vann som ikke gir seg til kjenne 2. Hva betyr forkortelsen IVF? a) Institutt for Vann Forskning b) Intensitet/Varighet/Frekvens c) Internasjonal vann forening

forteller historien om hvor viktig vannbehandling og rent vann er for vår velferd. I Norge er vi vant til at vannbransjen er en veldig liten lillebror ved siden av oljebransjen, men analyser viser at vannbransjen om få år vil være like stor som olje- og gassbransjen til sammen. Selv om vi opplever norsk vannbransje som nasjonal, er dette et globalt marked. Utfordringene er formidable, enten vi snakker om befolkningsvekst eller klimaendringer. For å løse morgendagens utfordringer er vi helt avhengige av å finne nye løsninger. Budskap til ulike målgrupper Blåboka er et viktig verktøy for å motivere oss selv og alle rundt oss til å utnytte mulighetene. Dokumentet inneholder mange ulike tekster som kan tilpasses egne budskap til egnede målgrupper, om det er for å påvirke rammebetingelser, til rekrutteringsøyemed eller generell omdømmebygging. I tillegg til Blåboka er det

3. Hva heter direktøren i Norsk Vann etter 1. august? a) T. Hofshagen b) E. Melheim c) V. Annforsyning

VE RD EN S

VA NN BRA NS

VI KT IG ST E

JEN – LIV SVI KTI G

RE SS UR S

TEK NO LO GI 1

utarbeidet tre powerpointpresentasjoner beregnet på nevnte målgrupper. Du finner dem, og Blåboka, på www.norskvann.no. For bestilling av større opplag av dokumentet, ta kontakt med oss. Motiver andre Vi oppfordrer alle i vannbransjen til å fortelle andre om hvilken spennende reise de kan være med på. Rent vann kommer ikke av seg selv. Det står en teknologisk avansert bransje og svært mange dyktige medarbeidere bak. Vi gjør saltvann til ferskvann. Vi gjør regnvann til drikkevann. Vi gjør grått vann blått. Vi renser, resirkulerer og skaper fornybar energi. Dette er ikke bare teknologi på sitt beste, det er også teknologi på sitt viktigste. Verdens viktigste ressurs er vannn.

5. Hva skjer med vannets pH Test deg selv med når vil tilsetter lut? Tor Håkonsen, a) Øker som underviser i VAb) Minsker teknikk på UMB. c) Uforandret

4. Hva betyr det at et grunnvann er Se svar side 36 artesisk? a) Det finnes i groper av artilleriild fra 2. verdenskrig b) At det har høyt innhold av amalgan c) grunnvann med trykkpotensiale over terrengnivå)

bulletin 2-2014

Tar vannanlegg til nye høyder | Av Espen Sletvold, rådgiver Enova Fjell kommune bygger et helt nytt vannbehandlingsanlegg høyere opp enn det de har i dag. Det sparer de energi på.

– Vannanlegget vi har i dag, Fjæreidevatnet ligger nokså lavt i terrenget, mens det nye anlegget, Bildevatnet, ligger betraktelig høyere opp. Dermed trenger vi ikke bruke like mye energi på å pumpe vannet opp til forbrukerne, sier daglig leder i Fjell vatn, avløp og renovasjon AS (FjellVAR), Bjarne Ulvestad. FjellVAR regner med å redusere energiforbruket med 720 000 kWh årlig med det nye anlegget. Gamle anlegg Før Fjell Kommune tok beslutningen om å investere i et nytt anlegg, sto de overfor den samme utfordringen som mange andre eiere av vannanlegg vil gjøre de nærmeste årene. Mange anlegg er nå så gamle at de enten må oppgraderes eller erstattes. – Vi måtte øke kapasiteten, og da var alternativet å bygge et nytt anlegg der hvor anlegget ligger i dag. Det

ville også vært en noe rimeligere løsning. Men vi har bestemt oss for å ha fokus på energi i alt vi gjør. Da det ble klart at Enova ville dekke noe av investeringskostnadene ved Bildevatnet, kunne vi komme med en klar innstilling til kommunestyret, sier Ulvestad. Enova-støtte Enova har investert 720 000 kroner i det nye prosjektet. – Støtten fra Enova ga prosjektet en god nok lønnsomhet til at Fjell kunne velge det mest energieffektive alternativet, forklarer markedssjef for industri og anlegg i Enova, Oskar Gärdeman. Gärdemann oppfordrer alle eiere av vannog avløpsanlegg til å undersøke mulighetene for å få investeringsstøtte gjennom Enova. Det brukes mye energi i denne sektoren, og

potensialet for besparelser er på cirka 200 GWh/år. – «For-Bildevatnet» som jeg liker å kalle det, er et spesielt prosjekt. Men det er også mange andre måter å energieffektivisere på i vannbransjen. Mange skal ta investeringsbeslutninger de neste årene, og Enova ønsker å bidra til at beslutningstakerne kan legge stor vekt på energi og klima, når de enten skal oppgradere eller bygge nytt. Vannbransjen er vant til å tenke langsiktig, og da er framtidsrettede energiløsninger en viktig del av det, sier Gärdeman. Store muligheter Enova kan støtte alle typer tiltak som bidrar til redusert energiforbruk, utnyttelse av spillvarme eller produksjon av fornybar varme.FjellVARs prosjekt er støttet gjennom programmet Energitiltak i anlegg, men det kan også gis støtte til utprøving av ny teknologi eller innføring av energiledelse. – Det er ofte klokt å begynne med energiledelse. Da får man kartlagt energibruken i egen virksomhet og ser på hvilke tiltak som kan gjøres på energisiden, forklarer Gärdeman. Ved årsskiftet settes Bildevatnet vannbehandlingsanlegg i drift. Daglig leder i FjellVAR, Bjarne Ulvestad er glad for at de kunne velge den beste løsningen.

Foto: Bjørn Ilvestad; FjellVAR

– Det er bred enighet blant verdens eksperter og politikere om at det å bruke energien mer effektivt, er en av de viktigste løsningene på klimautfordringen. Da er det viktig at vi unngår å bruke unødig med energi, sier han. Bildevatn.

bulletin 2-2014

-Vannbransjen trenger samhandling | Av Odd Borgestrand, frilansjournalist Sentrale aktører i norsk vannbransje ser nå behovet for en felles arena med fokus på samhandling og samordning – spesielt innen ledningsfornyelse, rekruttering, forskning og utvikling, nettverksbygging, fagtreff, kurs og konferanser.

Under kontaktmøtet i Asker ble det hevdet at det er «en haglskur» av aktører som har en rekke ulike agendaer og fokusområder innen vannbransjen. De ulike aktørene konkurrerer mer enn de samarbeider. Under all annen infrastruktur ligger vannog avløpsledningene og skriker etter hjelp. Først kvalitetskontroll og diagnose, som er hovedaktiviteten i RIN. Deretter tiltaksfasen med utskifting og fornyelse av rør, som er hovedaktiviteten hos SSTT-medlemmene. Overmodent Leder i den norske arbeidsgruppa i SSTT, Espen Killingmo, mener tiden er overmoden både for samhandling og samordning. – Vi er et lite land men med enorme utfordringer i vannbransjen. Derfor er det viktig at vi oppretter en arena der vi i langt sterkere grad trekker noen grenseoppganger mellom oss. Vi konkurrerer både om kreative kurs og konferanser, om kursdeltakere og oppmerksomhet. Det er i første omgang ikke et mål å legge ned godt fungerende foreningsarbeid, men å styrke vår felles bransje, understreker Killingmo.

Foto: Odd Borgestrand

Det var den norske arbeidsgruppa i Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT, som nylig tok initiativ til en dialog med Rørinspeksjon Norge (RIN) og Norsk Vann. Under et seminar i Asker ble det det oppnådd enighet om å etablere et forum for ledningsfornyelse, og oppstartsmøtet er tidfestet til 16. oktober i Oslo.

Tre parter som gjerne vil samarbeide for en styrket norsk vannbransje. Fra venstre Trond Andersen fra Norsk Vann, Finn Jenssen fra Rørinspeksjon Norge og Espen Killingmo fra Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT.

Revitalisere samarbeidet Finn Jenssen gikk inn i vervet som styreleder i Rørinspeksjon Norge (RIN), for seks år siden med et hovedmål å få et styrket fokus på norsk ledningsnett og et sterkt samarbeid med Norsk Vann. Nå ser det ut til at dette ønsket kan gå i oppfyllelse. RIN-lederen gleder seg til sin forenings 20 års jubileum i august, og om han blir gjenvalgt som leder vil han også bli en viktig brikke i å revitalisere samarbeidet med både SSTT og Norsk Vann. – Ledningsnettet vil stå for 90 prosent av investeringene i norsk vannbransje de neste årene, og da er det viktig at vi har et felles fokus på dette, sier Jenssen

Ja til samarbeid Påtroppende direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, hilser initiativet fra SSTT og RIN velkommen. Rådgiverne Trond Andersen og Kjetil Furuberg var Norsk Vanns representanter under kontaktmøtet i Asker, og når de forsto hvor sterkt ønsket om samarbeid var fra både SSTT og RIN tok de invitten så alvorlig at det umiddelbart ble klarert med direktørene som satt i styremøte i Oslo. – Norsk Vann sier aldri nei til en god dialog, og jeg tror forslagene som kom fram under samlingen i Asker danner et konstruktivt og godt fundament for et tettere samarbeid, sier Toril Hofshagen. – Samhandling i bransjen vil gi oss gode synergier, og gjennom økt dialog skal vi se nærmere på hvem som kan gjøre hva og hva vi skal gjøre sammen.

bulletin 2-2014

Flere mastere til VA? | Av Helge Hagen, frilansjournalist VA-utdanningen på NTNU har en viktig posisjon i rekrutteringen av mastere (sivilingeniører) til VA-miljøene. Basert på intervjuer med nøkkelpersonene innen VA på NTNU, er inntrykket at et vendepunkt for bedre rekruttering derfra kan være innen rekkevidde.

De viktigste grunnene til dette er sterk søkning; bortimot «all time high» til studieretningen vann og miljø. Herfra kan studentene kanaliseres ved egne valg inn mot VA eller vassdragsteknikk der masterstudiene fullføres. Dette er et kritisk punkt, noe vi skal komme tilbake til. I VAfagenes favør kan en utflating av den oljedrevne høykonjunkturen også være av betydning. Signaler om dette har vi fått både fra studenter og instituttets ansatte. Økt miljøbevissthet kan peke i samme retning. Det er heller ikke vanskelig å fange opp VAsektorens behov for kvalifiserte medarbeidere med høy utdannelse. Her er det utvilsomt viktige, trygge og interessante arbeidsplasser i dag og langt fram i tid. Forstår behovet – Vi forstår behovet sett fra VA-bransjen side når det gjelder flere mastere herfra, sier Sveinung Sægrov. Han

Doktorgradsstudent Daniela Pallischeck studerer mikroforurensinger i drikkevann.

er leder for gruppa vann og avløpsteknikk ved Institutt for vann og miljøteknikk (IVM) på NTNU. For tiden er Sægrov på forskingstermin. Tone Merete Muthanna fungerer som gruppeleder. Geir Walsø er instituttleder. De tre nevnte har gitt viktig informasjon til denne reportasjen. En annen kilde er en meningsutveksling som i det siste har foregått mellom de nevnte ansatte på NTNU og Norsk Vann om det samme emnet. – Instituttet lytter til Norsk Vann i denne sammenhengen, fortsetter Sægrov. Vi vil gjerne gjøre vårt. Samtidig ligger visse betingelser fast når det gjelder undervisningen. Det gjelder for eksempel at den skal være forskningsbasert, og at den har et internasjonalt preg. Rammebetingelsene rundt studiet er altså lite påvirkelige, men studentenes valg kan påvirkes, både direkte og indirekte, sier Sægrov. Studenter vi har snakket med, bekrefter dette.

I studiets løp En kort skisse av studiets løp som kan ende opp i en VA-master, kan se slik ut: Bygg- og miljøteknikk har fire studieretninger. Disse er konstruksjonsteknikk, bygg og anlegg, veg- og transportteknikk og (ikke minst) vann og miljø. Etter to år med basisfag i undervisningen, velges studieretning. Til neste år har 35 norske studenter (av 200 som startet på bygg og miljøteknikk) valgt vann og miljø. Alle disse 35 må ta grunnkurs i VA. Dette gjelder også dem som går videre med vassdragsteknikk. Selv om et såpass høyt tall som 35 studenter tar det nevnte grunnkurset i VA, gir dette altså ikke en VA-master som nødvendig resultat. Årsaken er en viktig valgmulighet som kommer etter tre års studier. Da må studentene velge mellom hovedprofilene vassdragsteknikk og VA-teknikk. – I tillegg til dette har vi cirka 25 studenter fra de andre studieretningene, og internasjonale studenter som gjennomfører grunnkurset i VA-teknikk, forklarer Sægrov. Hard konkurranse! Vann og miljø er med andre ord en studieretning med to valg der masterutdannelsen fullføres enten i vassdragsteknikk (les gjerne kraftbransjen) eller innen VA-fagene. Nettopp i dette valget ligger forklaringen på antallet som havner hos hver av de to konkurrentene. For det er nettopp konkurranse dette handler om. Sveinung Sægrov har påpekt at for få år siden var energibransjen i samme situasjon som VA er i dag; altså med for dårlig rekruttering av mastere. Energibransjen engasjerte seg da sterkt med å finansiere ansettelse av en egen vitenskapelig stilling og flere

bulletin 2-2014

Vi ønsker studentene velkommen til Institutt for vannog miljøteknikk, sier leder i VA gruppen, professor Sveinung Sægrov (til venstre), fungerende gruppeleder, førsteamanuensis Tone Merete Muthanna og instituttleder Geir Walsø.

doktorgradsstudenter. Dette har Sægrov meddelt Norsk Vann. Bransjen bidro selv med å finne norske kandidater til disse jobbene. Resultatet har vært en stor suksess for energibransjen, slår Sægrov fast. Svaret fra Norsk Vann i denne sammenheng lyder i kortversjon at har en friere økonomisk stilling enn vannbransjen. Uansett, og i forsøket på å nærme seg kjernen av rekrutteringsproblematikken, vil dette kunne dreie seg om et tilskudd på cirka en million kroner (en doktorgradsstilling) per år fra VA til det rette miljøet på NTNU, sier Sægrov. Han understreker at uten økonomisk innsats fra VA-bransjen på dette området, kan den ønskede og sterkt tiltrengte rekruttering neppe oppfylles. Sammenhengen er stort sett den at god undervisning trekker til seg gode studenter. Til dette trengs VA-finansierte folk med relevante doktorgrader som NTNU så kan bruke som øvingslærere mot sine VA-studenter.

Konjunkturmessig vridning? Vrir konjunkturene seg fra olje til vann? Når oljebransjen har rast av seg sitt største rally, og en opphetet norsk økonomi ser ut til å gå kjøligere tider i møte, kan det utløse konjunk-

turmessige endringer til fordel for VA. På dette spørsmålet svarer Sveinung Sægrov, Tone Merete Muthanna og Geir Walsø et temmelig klart ja. Også studenter vi har snakket med, deler samme oppfatning.

VA utdanningen på NTNU • NTNU utdanner alle sine studenter til masternivå eller høyere (doktorgrader). • Utdanningen er og må være forskningsbasert (anvendbar forskning) og har et internasjonalt preg. • Studiet innebærer både teori og laboratoriearbeid med fasiliteter på høyt nivå. • Utdanningen er et femårig løp der studentenes valg i studiet er avgjørende for hva slags utdanning og kvalifikasjoner de ender opp med. • Slike valg har stor strategisk betydning for rekrutteringen til VA og øvrige fagfelt, og det er erfaringsvis mulig å påvirke studentenes valg. • Det kan være grunn til å tro at NTNU i årene som kommer kan uteksaminere cirka 15 mastere innen VA per år. I de senere årene har antallet vært rundt 10. • Endringer mot mindre press i norsk økonomi (konjunkturnedgang) kan vise seg å bli i favør av VA-fagene, gi flere antall utdannede og dermed bedre rekruttering til VA-bransjen. • Generelt økt miljøfokus og vannbransjens økte oppmerksomhet i samfunnet kan peke i samme retning. • Ingeniørutdanningene på bachelornivå (tre år) har ofte ikke en grunnutdanning i VA-teknikk som gjør det mulig med overgang og fullførelse av masterstudier i vann og miljø ved NTNU.

bulletin 2-2014

Gleder seg til VA-jobbing | Av Helge Hagen, frilansjournalist De to NTNU studentene Hans Digranes (28) fra Odda og Birthe Riisnes (23) fra Bergen er snart ferdige mastere. Begge gleder seg til arbeidet i VAsektoren, men at de havnet der var nokså tilfeldig.

Det var ikke bevisste valg før et stykke ut i studiet, kan de to fortelle. – For min del var valget verken resultat av noen langtidsplan, eller motivert av arbeidsmarkedets muligheter, sier Hans. Men allerede denne våren er han ferdig med den femårige utdannelsen, og allerede nå har han fått jobb i konsulentfirmaet Multiconsult. – I flere år har jeg hatt relevante sommerjobber, og ble etter hvert klar over det store behovet for VA-ingeniører, fortsetter han. Fra konstruksjoner til VA – Jeg trodde i utgangspunktet at emnet konstruksjoner var det sikre valget, opplyser Birthe. Etter hvert så hun mange flere muligheter innen vann og miljø, og endte med å satse på VA. Jeg har også skjønt at her er jobbmulighetene svært gode, og legger vekt på at det er veldig motiverende å arbeide med noe som er av stor viktighet i samfunnet, slik VA jo er. Statusen til VA-sektoren har nok fortsatt noe å gå på, men den er blitt mye bedre enn den gang det gjerne ble sagt om denne bransjen at «hvis noen legger merke til det vi gjør, har vi gjort noe fryktelig feil». Birthe understreker at hun opplever VA som faglig bredt og med mange interessante og ikke minst aktuelle utfordringer. Vi kan påvirkes! Birthe og Hans sine historier om at studienes løyper blir brøytet mens studentene går, er typisk. – De aller fleste studenter er en nokså lettpåvirkelig materie, sier de. I starten av løpet vet få hva de ender med til slutt. Dette har de ulike bransjene skjønt til fulle og driver sitt rekrutteringsarbeid på ulike nivåer. Her

VA-mastere fra NTNU. Birthe Riisnes er ferdig neste år, Hans Digranes er helt i innspurten og er ferdig denne våren. Han er allerede ansatt i konsulentfirma og gleder seg til å jobbe med VA. Begge anbefaler utdanning innen VA til nåværende og kommende studenter.

mener vi vann og avløpssektoren kan oppnå mer ved større innsats som kan gjøre VA til vinnere i denne konkurransen. Samtidig legger de to masterstudentene vekt på at arrangementet «Vassfiks» i regi av IVM i samarbeid med energi- og vannbransjene var et virkningsfullt bidrag med god PR-effekt. Kan anbefales! Selve undervisningen i studiet var preget av nokså mange forelesere, noe studentene har framhevet som ugunstig. Dette skal være forbedret, får vi vite fra instituttets ledelse. Men NTNU-studentene Hans Digranes og Birthe Riisnes kan likevel trygt anbefale en masterutdannelse innen VA. Litt folkelig lyder det slik; «en VAutdannelse på masternivå er ikke det dummeste i verden.»

Riktige svar på VA-Quiz side 31:

2. b) 3. a) 4. c) 5. a) Takk til Stig Olsborg og Kevin Tuttle i Norconsult for innsendt spørsmål 2 og 4 Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

VA - Q U I Z

bulletin 2-2014

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

VA-fag på timeplanen | Av Helge Hagen, frilansjournalist «Endelig noe annet enn bare teori», lød det fra studentene som fikk bedriftsrelatert undervisning i VA-fag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).

Opplegget ble gjennomført for første gang i 2013, og har gitt mersmak. – Den viktigste suksessfaktoren var å bruke lærekrefter fra relevante bedrifter i denne undervisningen, forteller prosjektkoordinator Sanda Knutson ved HBV på Campus Bakkenteigen ved Tønsberg. Fra hver av de tre bedriftene Asplan Viak, Krüger Kaldnes og Vestfold interkommunale vannverk bidro en ansatt som lærer og foresto god VA-undervisning. De nevnte bedriftene er medlemmer av Vannklyngen (se egen reportasje). Opplegget inkluderte også bedriftsbesøk med omvisninger og gjesteforelesninger. Ide og gjennomføring Opplegget ved HBV med vann som valgfag, ble gjennomført for 24 studenter fra studieretningene produktdesign, og maritim elektroautomasjon. – Det er lett å registrere at VAbransjen trenger rekruttering. Vi tenkte vi kunne gi et bidrag, sier Sanda Knutson. Når det gjelder finansieringen, fikk vi støtte fra prosjektet VRI Vestfold (VRI = virkemidler for regional FoU & innovasjon). Forskningsrådet og fylkeskommunen bevilger midler til dette prosjektet, og her er vannrenseteknologi et av satsingsområdene. Vi søkte og fikk kr. 300.000 i støtte. Totalt ble undervisningskostnaden omtrent det dobbelte av støttebeløpet. Undervisningen Undervisningen skjedde en dag ukentlig og ga 10 studiepoeng. Det vil si en tredjedel av undervisningen i ett semester (halvt år). Anvendt lærebok var den velkjente «Vann og avløpsteknikk», utgitt av Norsk Vann.

Ved eksamen besto alle de 24 studentene VA-faget. – De 10 studiepoengene kan vurderes som en forsmak på hva det vil si å jobbe innen VA, sier Knutson. Men hun legger til at en bachelor innen produktdesign eller elektroautomasjon med VA som valgfag, kanskje kan være jobbkvalifiserende. Siden VA-bransjen også trenger ansatte med de nevnte utdannelsene, mener hun.

Vil fortsette Evalueringen fra studentene var som nevnt veldig positiv, særlig fordi folk fra næringslivet deltok i undervisningen. Opplegget med VA som valgfag fortsetter derfor i 2014. 23 studenter har per dags dato ønsker om å ta dette kurset til høsten. – I tillegg åpner vi for at bedrifter i regionen også kan ta VA-kurset, som en videreutdanning for sine ansatte.

En hyggelig effekt av det nevnte VAkurset er at fem studenter ved HBV har valgt å avlegge sin bacheloroppgave i VA-fag, gjennom konkrete prosjekter i bedrifter.

Sanda Knutson har flere roller ved HVB. En av dem er prosjektkoordinator for den valgfrie VA-undervisningen. Et godt bidrag til å løfte fram vann på dette nivået.

bulletin 2-2014

Vannklyngen

En flom av framtidsutsikter | Av Helge Hagen, frilansjournalist Når man snakker med daglig leder Bård Haug i Vannklyngen, åpnes krana for fullt. Og ut kommer en vårflom av perspektiver, vyer og muligheter for framtidas vannbransje.

Primært kunne vi tenkt oss å snakke om VA-bransjens behov for godt utdannede folk ikke bare i det offentlige, men også i private, industrielle sammenhenger. I næringslivet altså, men samtalen (les foredraget) dreide raskt mot begrepet kompetanse som overbygning. Hvor og hvordan skal vi få tak i den? Hvorfor er den så utrolig viktig, og hvor overraskende bred og sammensatt vil ikke den nødvendige, VA-relaterte kompetanse være når man kikker bare noen få år fram i tid? Her må tradisjonelle grenser mellom fagene og utdannelsene sprenges for å få ut de beste resultatene. Grensebrytende relasjoner må bygges. Hvordan og hvor gjør man dette best? Jo, i klyngesamarbeid.

Erstatninger og innovasjoner Men før vi fortsetter, blir det helst uten den velkjente A i VA, som Haug gjerne ser sløyfet. Det handler uansett om vann (V-bransjen), en mer velrenommert betegnelse, enten vannet kommer inn eller slippes ut. – Uansett er det også slik at de tradisjonelle, godt utdannede VA-ingeniørene (Aen var ikke helt død likevel) fortsatt må være blant oss, fortsetter Haug. Frafallet av disse som har vært et grunnfjell i bransjen, må erstattes og vel så det. Emnet er godt belyst og etterlater ingen tvil. Men i tillegg må vi lære oss å finne flinke partnere langt ute i fagområder som til nå har vært lite forbundet med våre virksomheter. Det handler jo om så mye mer enn kommunal VA, sier han og gir oss et utdrag av en artikkel han har skrevet i VVS-aktuelt nr. 1-2014. Gyllen mulighet «Vannbehandling kan tenkes å være en gyllen mulighet. Det er ikke mulig å møte morgendagens utfordringer innen vannbehandling uten å finne nye løsninger. Vi må tenke nytt. Vi må fokusere på det som er nyttig, og vi må få det nyttiggjort. Dette er kjernen i innovasjonsarbeidet. I dette arbeidet er det helt naturlig å lete etter anvendbar teknologi fra olje og

Bård Haug, utdannet marinbiolog, er daglig leder av foreningen Vannklyngen. Han spår lyse utsikter for framtidas vannbransje og mener den har potensial til å tre inn på den globale arena på et nivå tilsvarende olje og gass i dag. Men suksess her krever nye tenkemåter og ny kompetanse.

gass. Vi ser at flere tradisjonelle VAbedrifter klarer å videreføre teknologien som er utviklet i akvakultur. Det handler om teknologi inn og teknologi ut. Analyseselskapet McKinsey peker på at det globalt investeres mellom 50 og 60 milliarder dollar årlig på å opprettholde og forbedre vannforsyningen. Samsung Economic Research Institute mener det stigende globale vannbehovet vil kreve investeringer på nærmere 800 milliarder dollar i året, fram mot 2020. Det vil gjøre den globale vannindustrien til en av verdens desidert største næringer.» Flott å være i fokus Oppmerksomhet er noe positivt man bør ta vare på. Akkurat nå taler flommer på nasjonalt og lokalt nivå og den globale klimautvikling til vannoppmerksomhetens fordel. På en side er det vannmangel, på den andre siden blir det trolig i meste laget (klimaendringene). – Men uansett kommer vannet i fokus. Denne «selvfølgelige» varen som har vært ansett som akkurat det i vår del av verden, får økende erkjennelse om at den verken er selvfølgelig eller tilstrekkelig i ren og trygg utgave. Vannet forbindes med utfordringer. Det trengs innsats og arbeid. Erkjennelsen om vannets viktighet, fullstendige nødvendighet, ja gjerne også «lønnsomhet» er i sterk vekst, mener Haug. – Dette er noe jeg tror vil bety mye og som vil kunne gi rask respons på rekruttering til V-fagene gjennom utdannelser på alle nyttige nivåer. Husk også den nevnte tverrfagligheten! Vannets renomme og lysten til å

bulletin 2-2014

jobbe med vann, kan endelig vise seg å være økende etter å ha tilhørt de hemmelige tjenester alt for lenge. Overført fra oljebransjen? Norsk kompetanse fra offshorevirksomheten er utviklet til et toppnivå i verden. Men siden denne bransjen jo tross alt driver med boringer, rør, pumper og transport av væsker, er det vel ikke så fjernt å tenke seg at mye av kunnskapen om olje og gass kan overføres og videreutvikles til å gjelde vann? Bård Haug stiller spørsmålet uten å forvente noe annet enn et positivt svar. For Norge er fordelene ved å se mulighetene for store til å kunne neglisjeres. Ikke minst siden det sorte gullet ikke vil være like gyllent som det har vært. Nasjonen trenger noe annet å være flinke til. Og faktisk er det slik, understreker Haug, at olje og gass ikke er verdens viktigste ressurser. Det er vann. – Siden Norge er kjent for å være ganske gode problemløsere, er jeg avgjort optimist. Vi kan hvis vi vil, og vi kan komme til å få til dette, sier Haug. Et eksempel For noe helt konkret og like under bakkeplan uttrykkes begeistring for muligheter som er i ferd med å bli utviklet. Stadig flere har begynt å digge «no-dig» teknologien. Utgangspunktet er så klart at graving i gatene for å tette vannlekkasjer og skifte rør er dyrt og sjenerende. Snart kan det være gammeldags også. Hva om man kunne gjøre dette uten å åpne gatene og grave dype grøfter? Altså ingen graving, men i stedet

benyttelse av underjordisk boreteknikk for å skaffe tilgang til lokalitetene der nede. Det er ikke nødvendig å nevne hvilken bransje man allerede kan gjøre slike ting. – Gravefri tilkobling vil redusere kostnadene enormt, sier Haug. Og sparer dessuten betydelige ulemper. Metoden er ennå ikke i bruk, men mulighetene er under utredning i Oslo, kan Bård Haug fortelle. Hans hovedbudskap er uansett at skal du lete etter ny teknologi for V-bransjen, skal du ikke lete i denne bransjen men i helt andre.

Foreningen Vannklyngen • Vannklyngen består av snart 60 bedrifter med brede virksomheter relatert til vann. • Bedriftene ligger i området rundt Oslofjorden, der den geografiske konsentrasjonen anses svært viktig. • Bedriftene i Vannklyngen har over 2500 ansatte og over 6 milliarder kroner i samlet omsetning. • Dekker et bredt felt av leverandører og tjenesteytere på flere nivåer. • Sju forskningsmiljøer er også medlemmer av Vannklyngen. • Vannklyngen jobber direkte med vannets anseelse. • Vannklyngen har hatt fast ansatt daglig leder siden 2011 (Bård Haug). Til sammen to ansatte. Kontor i Tønsberg. • Arbeidet i Vannklyngen er organisert gjennom fire team (rekruttering, omdømme, nytekning og globale relasjoner). • Vannklyngen er en medlemsorganisasjon der man både må betale medlemskap og jobbe for klyngens felles mål. • Medlemmene konkurrerer når de må og samarbeider når de kan.

bulletin 2-2014

Vannflasker fra Norsk Vann.

Foto: Norsk Vann

Vannflasker til enhver anledning! | Av Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Du har fått de selv – på kurs, seminarer, arrangementer, kampanjer osv. – mer eller mindre nyttige giveaways. Mange havner i skuffen eller i søpla. Den norske vannbransjen har imidlertid skjønt det – vannflasker med rent norsk kranvann er en enkel og nyttig giveaway, som kan brukes i ulike anledninger, og ikke minst gjenbrukes igjen og igjen og igjen. Årlig deler aktører i den norske vannbransjen ut flere tusen vannflasker i det ganske land. Vannflasker er en enkel men effektiv måte å synliggjøre virksomheten på. Ved å være til stede på ulike arrangementer og dele ut vannflasker med logo, sørger du for at din virksomhet profileres hver gang flasken blir brukt, om det er på jobben, på trening eller andre steder. Det er smart å velge en solid flaske som holder noen år, gjerne med et tøft design som gjør din flaske unik. Det øker sjansen for at den blir brukt mange ganger. Rammeavtale på flasker Det finnes et utall varianter og størrelser av drikkeflasker på markedet, både i myk og hard plast og i aluminium. Norsk Vann har reforhandlet en avtale med Ivar Holte AS på kjøp av drikkeflasker, som også medlemmene kan benytte. Med denne avta-

len oppnår kunden rabatt på alle drikkeflasker, og ekstra rabatt ved kjøp av flasker i lavsesong. Ta direkte kontakt for ytterligere informasjon og priser til: Asbjørn Hagen, asbjorn. hagen@ivar-holte.no, mob. 92 86 15 80. Under kan du lese mer om hvordan enkelte kommuner profilerer seg med vannflasker. Populært med vannflasker i Bergen Bergen er en kommune som deler ut vannflasker i stor skala, og det er generelt stor etterspørsel. Hittil i år har kommunen delt ut over 900 vannflasker. Blant disse er det 250 personer som har vært på omvisning på kommunens anlegg. Kommunen har også delt ut flasker på rekrutteringsarrangementer på Høgskolen i Bergen, på Verdens Vanndag 22. mars, og i april stilte kommunen opp

med vanntank (men uten flasker) til deltakerne i Bergen City Marathon. Avdelingsleder for Marked i Vann- og avløpsetaten, Sigrid Teige Øye, sier at VA-etaten også deler ut vannflasker til alle som søker på jobb og er på intervju hos dem. Rasjonering på Forskningsdagene Hver høst deltar Bergen kommune på Forskningsdagene. I fjor var interessen for vannflasker så stor på arrangementet at flaskene måtte reserveres til de som fikk rett svar på konkurransene. Bergen kommune får stadig forespørsler etter vannflasker og nylig har både tannteknikernes landsmøte som holdes i byen i sommer, samt Europa Cantat junior-festivalen med 900 deltakere fra 14 nasjoner ønsket seg flasker.

bulletin 2-2014

Flaskesamarbeid i Drammensregionen

Lørenskog kommune på rullatorfestival

Godt Vann Drammensregionen (GVD), som er et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner og ett interkommunalt vannverk i Drammensområdet, deler ut hele 5500 vannflasker årlig.

Lørenskog kommune har god erfaring med å delta på ulike arrangementer. Spesielt trekkes den årlige rullatorfestivalen fram som et hyggelig møtepunkt. –Dette er et populært arrangement med aktiviteter, konkurranser og underholdning, sier Lone Skjønhaug, spesialrådgiver i Lørenskog kommune. Her møter kommunens VA-ansatte alle aldersgrupper, og deler ut vannflasker til seniorer, ansatte i helse- og omsorgssektoren, elever fra videregående skoler som stiller opp som frivillige, samt heiagjengen som består av barnehagebarn. Politikere og media er også på plass. Skjønhaug sier de ansatte i VA-avdelingen opplever det som positivt å komme seg ut fra kontoret og opp av grøfta for å møte de hyggelige menneskene som bor i kommunen. Og de fleste de treffer på takker ja til en slurk vann og en vannprat.

Dette skjer blant annet i forbindelse med Verdens Vanndag, hvor alle 5. klassingene får en vannflaske. I år ble det utlyst en konkurranse der elevene skulle ta bilde av seg selv med flaskene.

Foto: GVD

GVD på OPPTUR Godt Vann Drammensregionen stiller også på Opptur, som er Den Norske Turistforenings årlige turdag for 8.klassinger over hele landet. I år var det 1200 elever som fikk vann på den ca. 10 km lange turen i skog og mark. For øvrig deler GVD ut flasker på ulike stands på torget og på andre folkerike steder, i forbindelse med ulike arrangementer. GVD har satset på to ulike flasketyper, en enkel blank versjon og en litt større hvit flaske hvor det står «vann» på mange språk i ulike farger. Den hvite ble valgt etter en designkonkurranse blant videregående elever.

5. klasse ved Tømmerås skole deltok i fotokonkurransen.

Seniorer i sentrum i Oslo Også i Oslo har seniorene blitt satt i sentrum. I fjor høst deltok Vann- og avløpsetaten på senioruken. Rullatorløp og stavgangsmarsj på Tjuvholmen var noen av arrangementene i uken hvor de eldre preget bybildet. Ordfører Fabian Stang hadde gleden av å starte løpet, der både rullatorer, staver og stokker ble pyntet med alt fra garnnøster, blomster og høstløv til kreative plakater.

Mye publikum, diplomer til alle og premiering Alle deltakerne fikk god støtte fra et tallrikt publikum som ropte heiarop og klappet ivrig for å få seniorene over målstreken. Deltakerne fikk utdelt diplomer, og en sprek senior på 99 år fikk premie for et budskap som hun bar rundt halsen i form av et hjerte. Der stod det: «Er du lur – gå en tur! Godt for hjertet, mindre smerte!»

Foto: Margrete Nilsen (vav)

Vann for å slukke tørsten Ansatte fra Vann- og avløpsetaten var på plass og delte ut vannflasker til deltakerne for at de skulle holde væskebalansen under løpet. Seniorene slukket tørsten, og fortalte at vannflaskene skulle bli brukt flittig på fremtidige mosjonsturer.

Alle fikk vannflasker under senioruken i Oslo.

bulletin 2-2014

IWA-EUC 2014

Per Kristiansen, Konstituert direktør i vannog avløpsetaten, Oslo kommune i samtale med Arnhild Krogh.

IWA (International Water Association har siden 2007 ca. annet hvert år avholdt konferanse i de ulike verdensdeler med spesielt fokus på utfordringer man møter som toppleder i Vann og avløpsverk. I Europa er det tidligere avholdt 4 slike konferanser henholdsvis i Maastricht (2007), Paris (2008), Barcelona (2010) og Wien (2012). Så da IWA senhøst 2012 henvendte seg til VAV om vi kunne tenke oss å være vertskap for den 6. konferansen var det en oppgave vi påtok oss med glede.

| Av Aina Helgesen, VAV Oslo kommune Den 5. Europeiske Utilitykonferansen ble avholdt i Oslo, Radisson Hotel Scandinavia i perioden 14-16 Mai 2014 med i alt et hundretalls deltakere, først og fremst fra Skandinavia og Vest-Europa men det var også fra noen deltakere fra fjernere strøk som Sør Afrika , Kina og Oman. Onsdag 14.05.2014 var viet tekniske besøk til Oset og Bekkelaget renseanlegg, samt en praktfull «komme sammen kveld» med båttur med reker, hvitvin mm. og der Oslo viste seg fra sin beste side og la en god ramme for oppstart av nettverksbygging. Konferansens målsetning var «to give a perspective on the latest developments for the water and wastewater utility sector in Europe» og torsdag og fredag var fylt med inten-

se og spennende programmer. I alt ca 40 personer var involvert som innledere/forelesere på et bredt og variert temafelt så som «Utilities for the future», «Adaption to Climate Changes Impacts», «Defining a Resillient Busines model for water Utilities» etc. Våre norske bidragsytere med Toril Hofshagen fra Norsk vann, Hallvard Ødegaard, Harsha Ratnaweera og Rita Ugarelli fra forskningsmiljøene samt Per Kristiansen, Kari Fagernæs og Synne Sydenius fra VAV ble meget godt mottatt.

kefritt samtidig som de selv fikk faglig påfyll på høgt nivå ved å høre på innlegg om temaer som vanligvis ikke står på undervisningsplanen. Organisasjonsutvikling for denne gruppen studenter er heller ikke å forakte.

Arrangementet var også en mulighet for å trekke «Young Professionals» inn i miljøet idet NMBU på Ås stilte med 10-12 «volunteers». Disse bidro aktivt til at alt det praktiske i forbindelse med arrangementet gikk knir-

En del av konferansedeltakerne fikk også med seg årets fantastiske 17. mai, noe som ikke minsket deres inntrykk av Norge som et av verdens mest spesielle og begunstigede land i verden.

Tilbakemeldingene knyttet til konferansen har så langt vært entusiastiske, både hva angår programinnholdet (som IWA hadde ansvaret for) og den administrative avviklingen (som VAV hadde ansvaret for).

bulletin 2-2014

Norsk Vann på IFAT 2014 | Av Arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vann deltok sammen med Innovasjon Norge, Vannklyngen og Smart Water Cluster med en felles norsk paviljong på IFAT 2014 - Vannbransjens største messe i München 5-9 mai.

I alt var det rundt 15 norske utstillere som benyttet anledningen til å vise seg fram for et stort internasjonalt publikum. I løpet av de fem dagene messa varte var det 135.000 besøkende fra 170 land som så på det mer enn 3.000 utstillere fra 59 ulike land hadde å by på. Blant de norske utstillerne var også IVAR IKS og HØST Verdien av avfall, som presenterte det nye gjødselproduktet MINORGA fra gjødselfabrikken som er under bygging ved IVARs anlegg utenfor Stavanger.

En av dagene ble det også arrangert et eget frokostseminar, der temaet var Technology migration – from offshore and maritime to water treatment – New Norwegian solutions. I tillegg til mange interesserte messedeltakere fra europeiske land, var det også mange norske delegasjoner fra kommuner og selskaper som benyttet anledningen til å stoppe for en fagprat med de norske leverandørene på standen. Blide karer på stand: fra venstre Trygve Winter-Hjelm og Erik Nordgaard fra HØST.

Møte mellom de nordiske nasjonalkomitéene i IWA sen i Lisboa 21-26 september 2014. De neste NORDIWA-konferanser er den nordiske drikkevannskonferansen i Helsingfors 2-4 juni 2014.

Lederne i de nordiske Nasjonalkomiténe i IWA: fra venstre Magnar Sekse, Norge, Magnus Arnell, Sverige, Helle Katrine Andersen, Danmark og Riku Vahala, Finland.

Samtidig med IWAs Utility-konferanse i Oslo 14-16 mai, var det et uformelt kontaktmøte mellom lederne i de nordiske nasjonalkomitéer i IWA. Sist gang lederne møttes var under den nordiske avløpskonferansen NORDIWA i Malmø høsten 2014.

I møtene drøftes situasjonen og aktiviteten i nasjonalkomitéene generelt, og erfaringer utveksles. Denne gang ble bl.a. også utkast til ny strategiplan for IWA 20142018 diskutert. Strategiplanen skal vedtas under General Assembly som avholdes under den store IWA Verdenskongres-

I 2015 er det to konferanser i Norden: • NOM 2015 – 6th IWA Specialist Conference on Natural Organic Matter in Drinking Water 7-10 September 2015, Malmø. • NORDIWA Nordisk Avløpskonferanse, 4-5 november 2015 i Bergen. Norsk Vann ved Arne Haarr har sekretariatet for den norske nasjonalkomitéen. Les om reisestipend-ordningen for unge i vannbransjen på Norsk Vanns hjemmesider under Om Norsk Vann/ Internasjonalt/Reisestipend

bulletin 2-2014

Vellykket EUREAU-møte | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann var 8.-9. mai vertskap for generalforsamlingen i EUREAU, som er paraplyorganisasjon for den europeiske vannbransjen. I møtet ble blant annet EUREAUs nye visuelle profil lansert.

Norsk Vann er det nasjonale medlemmet i EUREAU; som er den europeiske paraplyorganisasjonen for vannbransjen i 27 land. Medlemmene i EUREAU representerer vannog avløpsvirksomheter som i sum leverer vannog avløpstjenester til 400 millioner europeiske vanndrikkere. Se mer info på www.eureau.org. EUREAU avholder generalforsamling to ganger i året, og det går på rundgang mellom medlemmene å være vertskap. Norsk Vanns direktør Einar

Melheim representerer Norsk Vann i generalforsamlingen og var vertskap for møtet 8.-9. mai i Oslo. Deltakerne ble ønsket velkommen til Oslo av ordfører Fabian Stang. Deretter ga konstituert direktør Per Kristiansen i VAV en orientering om Oslos vannog avløpstjenester, og assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann orienterte om vannbransjen status og utfordringer på nasjonalt nivå.

Deretter ble EUREAUs nye visuelle profil lansert for medlemmene, gjennom film, brosjyrer og roll-ups. Offisiell lansering utad vil skje utover året ved ulike anledninger. Det var stor entusiasme blant deltakerne for den nye profilen, som vil bidra til å øke synligheten av EUREAU og den europeiske vannbransjen overfor EUs besluttende organer spesielt og presse og allmennhet generelt. Resten av møtet var viet dagsaktuelle temaer for den europeiske vannbransjen.

Nordisk drikkevannskonferanse

Behov for dialog og kunnskapsdeling Hva er utfordringene med filtrene i Moldeprosessen? Hvordan fjerner du uran i drikkevann? Hva er siste nytt innen utprøving av membranteknologi for fjerning av organisk materiale i vann? Hvilke metoder for risikobedømmelse er benyttet i de nordiske landene? Har man funnet sammenheng mellom lekkasjer og økt sykdomsforekomst i Gøteborg? Dette er noen av de mange spørsmålene du ville ha fått svar på hvis du hadde deltatt på den 9. Nordiske drikkevannskonferanse i Helsinki

2.–4. juni. I løpet av dagene i Helsinki ble det gitt 40 foredrag og 39 postere ble presentert for 215 deltagere. Konferansen viser at det er behov for god dialog og kunnskapsdeling i Norden. Vi har mange av de samme utfordringene, og det arbeides til dels parallelt med å løse disse. Deling av erfaringer og styrking av samarbeidet vil gi stor nytte på mange områder. Osmo Seppälä, leder av den finske bransjeorganisasjonen, fremmet derfor nettverksbygging som en viktig del av konferansen.

Et konkret eksempel på dette er Paula Pellikainen sitt arbeid for Bergen Vann. Hennes masteroppgave ble gjennomført som et samarbeid med Aalto Universitet i Finland. Paula har sett på drift av filtre i et Moldeprosess anlegg. Hun holdt et meget godt foredrag og ble belønnet med pris for konferansen beste presentasjon etter en avstemming blant deltagerne. Gratulerer! I pausepraten ga deltagerne utrykk for at de syntes det var mange gode foredrag og at disse holdt et høyt faglig nivå. Dette lover godt for kommende konferanser. Tradisjonen tro ble konferansen avsluttet med invitasjon til neste konferanse. Sigurjón Norberg Kjærnested, Samorka, inviterte alle til Island i 2016 – håper vi sees der!

Befaring på Pitkäkoski Vannverk. Vannverket forsyner hovedstadsområdet med vann. Behandlingstrinnene er kjemisk felling med jern, kull-filter, ozon, UV og kloramin.

bulletin 2-2014

Årets samling for de interkommunale selskapene

Nyttig med erfaringsutveksling | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På årets samling for de interkommunale selskapene i vannbransjen var erfaringsutveksling mellom selskapene den viktigste posten på programmet. Vertskap for samlingen var VEAS, Norges største avløpsrenseanlegg.

Styreledere og direktører i de interkommunale selskapene i vannbransjen samles hvert år til et todagers treff for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I år var VEAS lokalt vertskap for arrangementet, som fant sted på Holmen Fjordhotell i Asker 25.-26. mars. Norsk Vann har ansvaret for tilretteleggingen av det årlige arrangementet sammen med en utvalgt programkomité. Til sammen var det 23 deltakere på arrangementet. Informasjonsutvekslingen mellom selskapene er svært verdifull og var i år som tidligere år den dominerende programposten. Alle selskapene belyste denne gangen siste nytt i utvikling i selskapsstrategi og organisering, samt status for planarbeid og investeringsbehov. Andre temaer som var oppe til debatt var bl.a. FoU-behov for selskapene, strategier for slam og biogass, retningslinjer for styrearbeid og forslag til Norsk Vanns strategiplan. I tillegg var det endel faste programposter fra Norsk Vanns side, som dagsaktuelle interessesaker og nytt fra prosjektsystemet. I løpet av samlingen var det også en befaring til VEAS sitt anlegg på Slemmestad og til Oslofjordmuseet.

Deltakere på årets samling for de interkommunale selskapene.

VASK-møte i Fredrikstad

Utvikling og nye teknologiske løsninger Dette var hovedtema på den årlige samlingen for VA-ledelsen i de 10 største kommunene. Alle kommunene presenterte sine behov for praktisk FoU og innovasjon. VASK-kommunene vil bidra til at «sluttbrukernes» behov kommer tydeligere fram i VAnnforsk og vil fremme egne prosjektforslag i Norsk Vanns prosjektsystem. Samlingen med ca 30 VA-ledere bidro for øvrig til mye nyttig erfaringsutveksling mellom kommunene.

bulletin 2-2014

Årskonferansen 2014

Variert og spennende program – noe for enhver smak! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vanns årskonferanse 2014 holdes på Hamar 2. – 3. september. Vi kan by på et veldig spennende og variert program. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer og bli oppdatert på det som skjer i vannbransjen!

Vannbransjen – en viktig og attraktiv samfunnsaktør Den første konferansedagen diskuterer vi to viktige tema. Det første temaet er kommunereformen og kommunenes tjenestetilbud innenfor vann og avløp. Stortingsrepresentant Eirik Milde fra Høyre åpner med å snakke om regjeringens ambisjoner på området. Deretter skal styreleder i Norsk Vann og rådmann i Sogndal kommune, Jostein Aanestad, fortelle om kommunereform er svaret på vannbransjens store investeringsbehov eller ikke. Carl Emil Larsen, direktør i Danva og president i EUREAU, forteller om erfaringer fra Danmark. Sesjonen avsluttes med en paneldebatt mellom innlederne, samt stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet Stine Renate Håheim og Morten Finborud fra Hias IKS. Som debattleder kommer Aslak Bonde, kjent som politisk kommentator og skribent for blant annet Kommunal Rapport. Det andre temaet for dagen er omdømme og synlighet i bransjen. Årets TV-aksjon i regi av NRK går til Kirkens Nødhjelp, med temaet «Vann til 1 million». Norsk Vann samarbeider med Kirkens Nødhjelp før, under og etter TV-aksjonen. Årskonferansen får besøk av generalsekretær AnneMarie Helland i Kirkens Nødhjelp og leder for TV-aksjonssekretariatet Kari Bucher som vil informere om aksjonen. Det er utnevnt en rekke «vanneksperter» i alle fylker som skal bidra til å spre budskapet om viktigheten av vann. «Vannekspertene» fra de ulike fylkene vil være tilstede på årskonferansen. For øvrig skal vi få nyttige råd

om bruk av sosiale medier, i hverdag og i krise, ved Thomes Trømborg i Givas IKS og Lars Gillund i Kongsvinger kommune. Nye verktøy og anbefalinger for en bransje i utvikling På parallell A på dag to av konferansen vies oppmerksomheten mot forvaltning. Vi får presentert resultater fra Norsk Vanns forprosjekt som omhandler bærekraftig forvaltning i vannbransjen, med spørsmål om hvilke konsekvenser det får for styring, utbygging, drift og vedlikehold. Videre får vi siste nytt fra lovutvalget for overvann. Til slutt på programmet står planlegging for klimatilpasning i kommunene med innspill fra «Tromsprosjektet». Vi skal også høre om vannforvaltningsplaner på høring og hvilke konsekvenser det vil få for kommunale og private avløpsanlegg. Gode råd i arbeidet med ledningsnettfornyelse Parallell B vil ta for seg problemstillinger knyttet til ledningsnettet. Både fornyelse av ledningsnettet, stikkledninger og kvaliteten på nye ledningsanlegg settes på dagsorden. Her får vi også foredrag fra utviklere av rørsystemer, med siste nytt på rørteknologi. Workshop om teknologiutvikling og innovasjon En parallell C arrangeres som en workshop om teknologiutvikling og innovasjon. Sluttbrukerne er viktige partnere i all utvikling og innovasjon. Innen vannbransjen er det etterlyst større engasjement fra kommunene og selskapene. Økt brukerstyring sik-

rer eierforhold til prosjektene og gir FoU-arbeidet en innretning som kommunene er tjent med. Videre gir det teknologiutviklere en krevende kunde å forholde seg til, noe som er en forutsetning for å utvikle produkter/teknologiske løsninger som markedet vil etterspørre. Det er enighet om og forståelse for at det bør satses videre på å koordinere kommunene og selskapenes utviklings- og forskningsbehov. Men hvordan gjør vi dette på best mulig måte? Hvilke samarbeidsformer og organisering er mest hensiktsmessig? Har vi kapasitet til økt FoU i kommunene? Hvordan øke kommunen og selskapenes engasjement? Hva med finansieringen? Befaringer til Hamar kulturhus og Hias IKS Vi avslutter dag 2 med befaring på lokale anlegg. Her kan man velge mellom en befaring i Hamars nye kulturhus og se på byutviklingsprosjektene i Hamar sentrum, eller man kan bli med til Hias IKS sitt renseanlegg i Ottestad utenfor Hamar. Mer om disse befaringene kan du lese i programmet Årskonferansen Programmet for årskonferansen er utformet i samarbeid mellom Norsk Vanns sekretariat, styre og samfunnsutviklingskomité. Årskonferansen gjennomføres i samarbeid med lokalt vertskap som er Hamar kommune og Hias IKS. Vi håper så mange som mulig har mulighet til å sette av disse to dagene i september, og melde seg på både årskonferansen og årsmøtet. Årsmøtet holdes på slutten av dagen 2. september. Her er det sendt ut egen invitasjon.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

2014 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 36, 42 og 47

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand Fulltegnet

Uke 38, 43 og 48 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Bergen Driftsoperatørkurs vann. Hamar. Fulltegnet

Uke 39, 45 og 50

Fordypningskurs Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken. Det vil bli holdt 3 kurs 1. halvår og 3 kurs 2. halvår. Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

Årskonferansen i Norsk Vann 2.– 3. september

Hamar (Scandic)

Fagtreff i Norsk Vann 21.-23. oktober

Gardermoen

2015 Uke 2, 6 og 12

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

Uke 3, 8 og 13

Driftsoperatørkurs vann. Kristiansand

Uke 4, 8 og 16

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

Uke 17, 21 og 24

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

Uke 19, 34 og 39

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

Uke 35, 43 og 48

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

Uke 37, 44 og 49

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Uke 41, 46 og 50

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Mo i Rana

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle Norsk Vann arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. V책re andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.