Norsk Vanns årsberetning 2015 by Norsk Vann

Ă&#x2026;rsberetning 2015

VISJON

Rent vann – vår framtid Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer ca. 360 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer. Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter for eierne mellom årsmøtene.

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME Kommunikasjon og medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Vann Bulletin og kampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsgrupper, Nasjonalt brukerforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . bedreVANN og VA-jus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 5 6 7

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høringsuttalelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8–9 10 11

UTDANNING OG REKRUTTERING VA-yngre, høgskoler og universiteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . PhD og traineeVANN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12–13 14–15

KOMPETANSEUTVIKLING OG –FORMIDLING Kurs og arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Vann Prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16–17 18–19

ORGANISASJON Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlemsutvikling, økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Revisors beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20–22 23 24 25–27 28

VEDLEGG Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlemmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forsidefoto: Hilde Einebakken

29 30–31

Direktørens tilbakeblikk på 2015 2015 har vært et aktivt år for Norsk Vann på mange måter. Årsmøtet 2014 vedtok ny strategiplan for Norsk Vann 2015-2018, som har vist seg som et godt styringsverktøy for å målrette og prioritere innsatsen i organisasjonen. Det har blitt produsert viktige resultater på alle målområder i strategiplanen, i godt samspill med og til beste for våre medlemmer.

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

På målområdet «Samfunnskontakt og omdømme» har det blant annet blitt tatt i bruk en ny kommunikasjonsstrategi for Norsk Vann, og kommunikasjonsnettverket har arbeidet ut fra felles årshjul og verktøykasse. Vannbransjen har også vært synlig i media gjennom delfinaler i drikkevannskonkurransen, som samarbeidspartner for Friluftslivets År og som følge av en rekke tiltak i «vannbransjens felles omdømmeprosjekt». «Påvirkning av rammebetingelser» har også vært et høyt prioritert målområde. Det har vært lagt ned store ressurser i arbeidet med NOU 2015:16 «Overvann i byer og tett steder – som problem og ressurs» og med Norsk Vann rapport 214 «Forslag til sektorlov for vanntjenester». Det har vært god interessepolitisk dialog på Arendalsuka og ved ulike anledninger i Stortinget, og det har vært nær dialog med myndighetene i relevante interessesaker gjennom hele året. På området «Utdanning og rekruttering» har det vært arbeidet med å påvirke til gode utdanningstilbud og økt rekruttering til vannfagene og vannbransjen. I «traineeVANN» startet første kull traineer opp i 2015, og det ble arbeidet med å rekruttere bedrifter og traineer til kull nummer to. Når det gjelder «Kompetanseutvikling og –formidling» har det blitt jobbet med å utvikle en ny kursstrategi. Det har videre blitt gjennomført en rekke Norsk Vann prosjekter, som blant annet har resultert i 9 nye rapporter/veiledninger/verktøykasser på ulike områder. To satsinger i 2015 er starten på utviklingen av en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen, samt utredning av mulighetene for et kompetansesenter for ledningsteknologi. Norsk Vann har dessuten arrangert en rekke møteplasser, kurs og konferanser gjennom året, herunder vært vertskap for Nordisk Avløpskonferanse i Bergen i november. På årsmøtet 2015 var to sentrale temaer oppe til behandling; endring av system for beregning av medlemskontingent og vedtakelse av nye prioriteringskriterier i Norsk Vann Prosjekt. Jeg vil takke medlemmene for konstruktive bidrag i utredningsfasen i forkant av årsmøtets behandling. Sekretariatet har hatt en stabil bemanning gjennom 2015. Ved årsskiftet 2015/16 gikk Steinar Nybruket over i pensjonistenes rekker og ble takket av for lang og god innsats som rådgiver i Norsk Vann gjennom 26 år. Arnhild Krogh begynte i oktober som ny rådgiver i Norsk Vann og styrker sekretariatets kompetanse på sentrale fagområder som ledningsnett og klimatilpasning. Jeg vil takke alle som har bidratt til resultatene i 2015 gjennom deltakelse i Norsk Vanns styre, fagkomiteer, arbeidsgrupper, valgkomite, prosjektutvalg, styringsgrupper for prosjekter m.m. Det legges ned en uvurderlig innsats av de mange engasjerte personene som jobber hos våre medlemmer og som bidrar med sin tid og kunnskap til vannbransjens utvikling. Hamar, 12. april 2016

Toril Hofshagen

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

KOMMUNIKASJON OG MEDIER

Resultatmål:

Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjenesteleverandør og fremstå som en viktig samfunnsaktør

Ny kommunikasjonsstrategi Norsk Vann tok i bruk sin nye kommunikasjonsstrategi i 2015, som legger rammene for Norsk Vanns informasjonsog kommunikasjonsarbeid, både internt og eksternt. Den bygger på Norsk Vanns visjon, verdigrunnlag, strategiplan og årlige handlingsplaner. Strategien plasserer ansvar for kommunikasjonsarbeidet i organisasjonen. Oppslag og debatt i media I 2015 hadde Norsk Vann over 50 mediesaker, noe som tilsvarer nesten en dobling i forhold til 2014. De fleste sakene som ble sendt media fikk dekning, og noen fikk mange oppslag. Omtrent halvparten av sakene var inngående henvendelser, mens halvparten var utgående henvendelser fra Norsk Vann. Av de ulike sakene var det Niels Chr. Geelmuydens boklansering «Sannheten i glasset» som fikk særlig stor oppmerksomhet, hvor Norsk Vanns direktør deltok i debatten i God Morgen Norge på TV2 samt på TV2 Nyhetskanalen.

Norsk Vanns nettsider norskvann.no er Norsk Vanns primære kommunikasjonskanal og ble lansert i ny versjon i 2015. Her publiseres egne nyheter og relevant stoff. Våre egne og andres arrangementer finnes i VANNkalenderen. Nye rapporter publiseres og legges ut for salg og nedlasting i VANNbokhandelen. Det er 2 940 registrerte brukere på norskvann.no, som er en økning på nesten 600 brukere med registrert innlogging i løpet av 2015. I 2014 var det 92 000 besøkende, og i 2015 var det 125 769 som besøkte Norsk Vanns nettside.

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, blir intervjuet i TV2 Nyhetskanalen ifm Niels Chr. Geelmuydens boklansering «Sannheten i glasset».

NORSK VANN BULLETIN OG KAMPANJER

55223 77527 92047 125769

2012 2013 2014 2015

ordningen ble godt mottatt, og ved årsslutt var det ca. 400 som ønsket å motta nyhetsbrevet. I snitt var det ca. 42 % som åpnet nyhetsbrevet og 21 % som klikket seg videre på «les mer» - lenkene.

140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0

2012

2013

2014

2015

Antall besøkende på norskvann.no.

Sosiale medier Norsk Vann er aktiv på sosiale medier og har konto på Facebook, Twitter og LinkedIn, med størst aktivitet på de to førstnevnte. I slutten av 2015 hadde vi ca. 1 150 likere på vår side på Facebook, en økning på 300 gjennom året. Ca. 700 følger oss på Twitter, men her er det få nye følgere gjennom året. De sosiale mediene brukes først og fremst til å spre nyheter publisert på norskvann. no, saker vi har i pressen og informasjon fra arrangementer vi arrangerer eller deltar på. Norsk Vann - nyhetsbrev I 2015 sendte Norsk Vann ut 52 elektroniske nyhetsbrev. Året før sendte vi ut 30, som igjen var dobbelt så mye som i 2013. Ambisjonen som er nedfelt i kommunikasjonsstrategien, om ett nyhetsbrev per uke, er dermed innfridd for 2015. Nyhetsbrevene går ut til ca. 4 500 e-postmottakere. I snitt er det i underkant av 30 % som leser nyhetsbrevene og ca. 10 % som klikker seg videre på «les mer» - lenkene. I hvert nyhetsbrev er det ca. fire nyhetssaker som lenkes til våre hjemmesider. VAnndrypp – nyhetsbrev Høsten 2015 startet Norsk Vann et infosamarbeid med NIBIO, med å sende ut et felles nyhetsbrev «Vanndrypp» omlag en gang i måneden. Dette er et informasjonstilbud for alle som jobber med mindre vannog avløpsanlegg; med nyheter, nyttige lenker, tips og erfaringer. Den nye

Norsk Vann Bulletin Norsk Vann Bulletin kom i fire utgaver i 2015. Opplaget var på 3 900 eksemplarer. Bulletin publiseres også elektronisk på norskvann.no i en bladbar versjon. Til utgave nr. 3 ble det gjort endringer i redaksjonen, ved at Fred Ivar Aasand ble erstattet av Tone Bakstad og Thomas L. Jørgensen. Vi har gjennom året fått inn mange gode artikler fra medlemmer og andre bidragsytere. I tillegg har arbeidsgruppene i Norsk Vann bidratt med mye stoff til Bulletin. Arbeid med videreutvikling av Bulletin ble igangsatt ultimo 2015. Kampanjer Norsk Vann samarbeidet i 2015 med Friluftslivets År om en fotokonkurranse om vann gjennom sosiale medier. Hensikten var å få oppmerksomhet om hvor viktig vannet er for friluftslivet og at vi må beskytte vannet mot forurensing. Fotokonkurransen pågikk mellom september og oktober, og i denne perioden kom det inn nærmere 700 bilder. Vinnerbildet fra Tromsø prydet forsiden av Norsk Vann Bulletin nr. 4/2015, og for øvrig også forsiden på denne årsberetningen. I 2015 begynte arbeidet med en nasjonal legemiddelkampanje. Denne var i regi av Helse- og omsorgsdepartementet etter anbefalinger i Legemiddelmeldingen, som Norsk Vann hadde fått mulighet for å gi innspill til. Norsk Vann ble invitert til et samarbeid med Statens Legemiddelverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien for gjennom høsten å forberede en kampanje primo 2016 om hvordan man på en riktig måte skal avhende ubrukte og gamle medisiner. Norges beste drikkevann Norsk Vann har i 2015 samarbeidet med NKF om å arrangere regionale delfinaler i konkurransen «Norges beste drikkevann». 5

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

ARBEIDSGRUPPER, NASJONALT BRUKERFORUM Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet.

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet startet opp i januar 2014 og avsluttet sitt arbeid i desember 2015 med avlevering av rapport til styret. Arbeidsgruppen har blant annet iverksatt følgende: • Et årshjul for kommunikasjon som medlemmene i Norsk Vann kan bruke i sitt daglige arbeid, inklusive materiell og maler som ansatte i bransjen kan bruke og være med å videreutvikle fremover. • Et kommunikasjonsnettverk på Facebook der de som jobber med kommunikasjon og kundeservice hos medlemmene kan utveksle informasjon, ideer og erfaringer. • Et eget nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice, som skal være et årlig samlingspunkt der man kan bli bedre kjent og få faglig påfyll. Arbeidsgruppe for VA i kommunal arealplanlegging Arbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplanlegging har hatt høy aktivitet gjennom 2015, med møter, foredrag, innspill til forbedringer av regelverket og utarbeidelse av prosjektforslag. Arbeidsgruppen arrangerte også en fagdag i 2015, der Vannkomiteen, Forum for kommunal planlegging, NKF og Forum for ledningsnett var invitert til debatt og erfaringsutveksling. Felles omdømmeprosjekt Prosjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing» har fortsatt sitt arbeid i 2015 med å styrke omdømmet m.m. til vannbransjen. I dette prosjektet samarbeider Norsk Vann med Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge, og med god støtte fra Innovasjon Norge. Det har i 2015 blitt gjennomført rekrutteringskampanjer med utgangspunkt i jobbmedvann.no, 6 rekrutteringsfilmer og 8 videosnutter for viral spredning. Det har blitt utgitt et bilag om vannbransjen i Dagens Næringsliv og jobbet med andre tiltak for økt synlighet gjennom pressen. I forbindelse med kommunevalget ble det utgitt en pakke for politikeropplæring, som skulle gjøre det enklere for den enkelte kommune og selskap å tilby opplæring av nye folkevalgte i kommunestyrer/ formannskap og styrer/representantskap.

ens Næringsliv. Bilag om vannbransjen i Dag

Nasjonalt brukerforum Nasjonalt brukerforum for vannbransjen er et viktig kontaktpunkt mellom representanter for kommunene og brukerne av vanntjenestene. I 2015 har hovedfokuset vært arbeidet med forslag til en sektorlov for vanntjenester, der de fleste representantene stilte seg bak Norsk Vanns rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester». Andre viktige temaer for Brukerforumet i 2015 har vært mulighetene for å videreutvikle Finans Norges vannskadestatistikk (VASK) til et enda bedre kunnskapsgrunnlag for å forebygge skader. Norsk Vanns selvkostveiledning og rapport om stikkledninger har også vært gjennomgått og drøftet, og Huseiernes Landsforbund deltar i et nytt Norsk Vann prosjekt om eierskapet til stikkledninger. bedreVANN Etter en større videreutvikling av benchmarkingssystemet bedreVANN gjennom 2014 og deler av 2015, stod bedreVANN i 2015 på en helt ny teknologisk plattform og med nye nettsider og rapporteringsverktøy. Alle endringene medførte noen utfordringer i rapporterin-

bedreVANN OG VA-JUS

bedreVANN-ra

pport 2014.

gen, men 80 kommuner kom i mål. For første gang var også interkommunale selskap fullt med i rapporteringen gjennom en egen modul. Jus-veiledning Norsk Vanns jus-tilbud er fortsatt mye brukt, noe som blant annet vises gjennom økende antall besøk på nettsiden va-jus.no. Over 16 000 treff med en gjennomsnittlig besøkstid på over fem minutter har bidratt til å avlaste Norsk Vanns juridiske svartjeneste til våre medlemmer. Samtidig avlaster nettsiden trolig også kommunenes behov for å besvare spørsmål fra sine abonnenter, i og med at alt ligger åpent tilgjengelig. Mange av brukerne leser svarene som er lagt ut på tidligere stilte spørsmål, med nesten 6 000 treff i 2015, og over 1 600 benyttet også muligheten til å lese i den elektroniske utgaven av boken Vann- og avløpsrett. Nytt av året er at hjelpemidlene på va-jus.no er utvidet til å omfatte avløp i spredt bebyggelse; med informasjonsfoldere og standardbrev som kommunene kan benytte. I tillegg til informasjonen som er lagt ut på va-jus.no, har over 150 medlemmer fått direkte svar på spørsmål de har sendt via nettsiden eller direkte på e-post eller per telefon. Det etablerte VA-jus nettverket har bidratt til å besvare og kvalitetssikre svarene på spørsmålene.

5402 11479 13731 16000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000

2012

2013

2014

2015

420 2012 Utvikling i besøk på va-jus.no. Gjennomsnittlig tid per besøk i 2014 var 1250 2013 på over fem minutter. 1500 2014 1600 2015 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

2012

2013

2014

2015

Stadig ﬂere benytter seg av å muligheten for å lese i boken Vann- og avløpsrett via va-jus.no. Boken ligger også på Gyldendal Rettsdata (krever abonnement).

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

RAMMEBETINGELSER

Resultatmål:

Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Lovutvalget på overvannsområdet overleverte sin rapport NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs» til klima- og miljøminister Tine Sundtoft 2. desember. Norsk Vanns representant i utvalget, juridisk rådgiver Elin Riise, brukte i 2015 betydelige ressurser på arbeidet i utvalget sammen med de øvrige representantene for kommuner og interesseorganisasjoner. NOU 2015:16 inneholder en rekke forslag til regelverksendringer og rammebetingelser på overvannsområdet. Sektorlov for vanntjenester Det ble i løpet av vinteren 2014/15 klart at lovutvalget ikke ville få tid til å inkludere arbeidet med en egen sektorlov for vannog avløpstjenester i sitt arbeid. Norsk Vann valgte derfor å få utarbeidet rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester» som et innspill til lovutvalget, og med bidrag fra en rekke andre organisasjoner og ressurspersoner. Lovutvalget påpekte i sin NOU 2015:16 behovet for en samlet regulering av vanntjenester i en egen sektorlov, og mange av forslagene i rapporten ble videreført i ulike forslag fra utvalget.

Krisestøtte for vannverk Norsk Vann har gjennom flere år argumentert for behovet for en krisestøtteenhet for vannverk i Norge, basert på gode erfaringer fra Sverige med «Vattenkatastrofgruppen - VAKA». Norsk Vanns arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen hadde laget forslag til finansiering og organisering av en norsk krisestøtteenhet for vannverk, som var et viktig grunnlag for Norsk Vanns interessepolitiske påvirkningsarbeid i saken gjennom hele 2015. Gjennombruddet kom i forbindelse med budsjettforliket for 2016, der det ble bevilget 3 mill. kr over statsbudsjettet til oppstart av krisestøtteenhet og vakttelefon for vannverk i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt og i samarbeid med vannbransjen. Arendalsuka Vannbransjens budskap om satsing på de viktige vannog avløpstjenestene fikk mye oppmerksomhet da Norsk Vann deltok på Arendalsuka for tredje gang, i perioden 12. – 18. august. Vi hadde stand sammen med Arendal kommune og delte ut 7 900 vannflasker med godt vann fra Arendal vannverk. Vi arrangerte i samarbeid med Arendal kommune en vannquiz i form av 10 kumlokk-

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs.

Rapport 214 «Forslag til sektorlov for vanntjenester»

Glimt fra Arendalsuka.

postere i sentrum, intervjuet en rekke politikere og produserte film av det, holdt appell fra scenen og deltok på debatter og intervjuer. Et nytt «Norsk Vann mener» ble lansert om organisering og finansering av vannog avløpstjenestene. NITO, Tekna, MEF og andre organisasjoner ble utfordret til konkurranse om å bygge Roar Rør raskest mulig. Deltakelse på Arendalsuka er en effektiv måte å synliggjøre Norsk Vann og vannbransjen på overfor politikere, innbyggere, media og representanter fra andre organisasjoner, i et nært og godt samarbeid med Arendal kommune. Samordning av ledninger I «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» er Norsk Vann en sentral deltaker og ivaretar blant annet sekretærfunksjonen i arbeidsutvalget i forumet. Forumet består av relevante myndigheter og bransjeforeninger med visjonen «Orden på ledninger – et felles ansvar». Det jobbes tverrsektorielt med regelverksforbedringer, standardisering, møteplasser, informasjon og FoU på området. Resultater fra arbeidet er nærmere omtalt på regjeringen.no. En egen Norsk Vann arbeidsgruppe for samordning av ledninger startet opp i 2014 og avsluttet sitt arbeid ved årsskiftet 2015/16. Arbeidsgruppen har vært en viktig kompetansegruppe for behandling av temaer, regelverksendringer, prosjekter m. v. som har vært initiert av det nasjonale samarbeidsforumet. Arbeidsgruppe for kildekontroll Pga. permisjoner i arbeidsgruppen har det ikke vært avholdt fysiske møter i gruppen i året som har gått. Norsk Vann har likevel hatt aktivitet i 2015 innenfor temaet kildekontroll, herunder medvirkning i Miljødirektoratets tilsynskampanje på bilvaskeanlegg sammen med Forum bilvask, møte med Klima- og miljødepartementet om handlingsplan miljøgifter, møte med Helse- og omsorgsdepartementet om legemiddelmeldingen m.v.

Innspill til myndighetene Norsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på vannområdet. Dialogen skjer gjennom møter, telefon, brevveksling og mail. Det er eksempelvis faste kontaktmøter med Miljødirektoratet og Mattilsynet. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over myndighetsdialogen. Innspill til politisk nivå Norsk Vann opplyser og påvirker viktige interessesaker for vannbransjen som Regjeringen og Stortinget har oppe til behandling. I 2015 har Norsk Vann blant annet engasjert seg i arbeidet med Folkehelsemeldingen og Legemiddelmeldingen samt Statsbudsjettet for 2016, og det er blitt konkrete resultater av den interessepolitiske dialogen i alle disse sakene. Norsk Vann bistår også Stortingets vanngruppe ved behov. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over den politiske dialogen. Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har et etablert og godt samarbeid med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Det har i 2015 vært samarbeidet om en rekke interessepolitiske og faglige saker til beste for felles medlemmer. I «Nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften» samarbeider Norsk Vann med en rekke andre interesseorganisasjoner, for å påvirke til en hensiktsmessig gjennomføring av arbeidet med helhetlig vannforvaltning etter EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Sammen med de andre aktørene i verdikjeden er Norsk Vann medlem av Biogassutvalget, som er et utvalg under Energigass Norge. Utvalget har blant annet hatt møter og gitt innspill til nasjonal biogasstrategi. I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke norske organisasjoner fra sak til sak.

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

HØRINGSUTTALELSER

Legemiddelmeldingen: Norsk Vann oppfordret til avklart ansvar og regulering av ubrukte legemidler.

Høringsuttalelser i 2015: - alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no  Lov om interkommunale selskap: Advarer mot endringene og anbefaler at loven forbeholdes selskaper som ikke driver virksomhet av forretningsmessig karakter (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 28.01.15)  Vannforskriften: Bekymret for hvordan bestemmelser om prioriterte stoffer og interkalibrerte grenseverdier skal følges opp i praksis (Miljødirektoratet, 25.02.15)  Forskrift om brannforebygging: Mener ansvar for vann til brannslokking og sprinkling må avklares (DSB, 02.03.15)  Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner: Tatt opp behovet for interkommunale løsninger (Stortingets kommunalog forvaltningskomite, 15.04.15)  Meld. St. nr. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter: Tatt opp viktige behov på drikkevannsområdet (Stortingets helseog omsorgskomite, 30.04.15)  Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter: Støttet forslaget om å tilbakeføre norske kommuners forsyningsvirksomhet til forsyningsforskriften (Næringsog fiskeridepartementet, 04.06.15)  Difi-rapport om forbrukerapparatet: Tok opp problemstillinger ved deling av forbrukerrådet (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 19.06.15)  Modell for investeringsavtaler: Ber Norge legge vekt på å opprettholde den nasjonale selvråderetten for vannog avløpstjenester (Nærings- og fiskeridepartementet, 05.08.15)  Plandelen i plan- og bygningsloven: Støttet forslag til forenklinger (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 01.10.15)  Eiendomsmeglingslov m/forskrift: Støttet forslag om økt bruk av tilstandsrapporter ved salg av boliger (Finansdepartementet, 02.10.15)  Forslag til veileder for ledninger i kommunale veger (Vegforum for byer og tettsteder, 02.10.15)

 Statsbudsjettet 2016 for Klima- og miljødepartementet: Ba om økte midler til arbeidet med vannforvaltning og klimatilpasning (Stortingets energi- og miljøkomite, 22.10.15)  Statsbudsjettet 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet: Tok opp behovet for statlige midler til krisestøtteenhet for vannverk og kompetansesenter for ledningsteknologi (Stortingets helseog omsorgskomite, 27.10.15)  Meld. St. nr. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen. Riktig bruk – bedre helse: Oppfordret til avklart ansvar og regulering av ubrukte legemidler (Stortingets helseog omsorgskomite, 08.12.15)  Opplæringsloven: Støttet forslag om å innføre en ordning med praksisbrev (Kunnskapsdepartementet, 14.12.15) Andre initiativer og påvirkninger i 2015: ‑ de fleste saker er mer utførlig omtalt på www.norskvann.no og www.va-jus.no  Dialog med Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet om revisjon av drikkevannsforskriften  Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om praktisering av sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften  Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Statsministerens kontor om sikkerhet og beredskap i vannforsyningen  Dialog med Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet om hvordan ivareta norske vannog avløpsforhold i arbeidet med de internasjonale avtalene TTIP, CETA og TiSA  Innspill til Standard Norge om behov for forbedringer om vann og avløp i standard for teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig  Innspill til beredskapsmyndighetene vedr. KIKSmodellen  Dialog med Mattilsynet om gjennomføringsplan og brosjyrer til nasjonale mål under Protokoll om vann og helse

INTERNASJONALT SAMARBEID

Norsk Vann har i 2015 vært i dialog med DSB om behovet for endringer i regelverket for brannforebygging.

 Dialog med DiBk om endringer i veiledning til TEK og SAK  Dialog med Miljødirektoratet om mal og veiledning for utslippstillatelser sett i lys av rettssaken mot Hias IKS  Dialog med Miljødirektoratet om fosforrapport og gjødselvareforskrift  Dialog med Miljødirektoratet om akkreditert prøvetaking  Dialog med Arbeidstilsynet om bedre veiledning til arbeidsmiljøregelverket  Dialog med SINTEF Byggforsk om godkjennings kriterier for minirenseanlegg  Innspill til Justisdepartementet og Lysneutvalget om digital sårbarhet i vannforsyningen  Dialog med Samferdselsdepartementet om norsk implementering av bredbåndsdirektivet  Purring av bl.a. Riksantikvarens og Olje- og energidepartementets arbeid med relevante avklaringer for vannbransjen  Dialog med DSB om behovet for endringer i regelverket for brannforebygging

Internasjonalt samarbeid Nordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveksles erfaringer gjennom årlige møter på direktørnivå og juristnivå og på møter mellom fagkomiteene ved behov. Det samarbeides også om aktuelle felles prosjekter og om å arrangere nordiske konferanser. Norsk Vann var i 2015 vertskap for den 14. Nordiske Avløpskonferansen (NORDIWA), som ble arrangert i Bergen 4.-6. november med 259 deltakere.

Europeisk: Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus organer med følgende representanter fra sekretariatet og medlemmene: • Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann • Kommisjon 1 vann: Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann • Kommisjon 2 avløp: Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann • Kommisjon 3 økonomi/jus: Kari E. Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann I 2015 har EurEau blant annet arbeidet med følgende saker: • Revisjon av vanndirektivet, drikkevannsdirektivet og avløpsdirektivet • Legemidler og mikroplast • TiSA/TTIP/CETA • Handlingsplan for en sirkulær økonomi • Oppfølging av borgerinitiativet Right2Water • Regelverket for offentlige anskaffelser Norsk Vann var i sin tid en av organisasjonene bak opprettelsen av «European Benchmarking Cooperation Foundation» og er representert med Toril Hofshagen i styret for stiftelsen. Globalt: Norsk Vann er «governing member» i International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA. I Norge er det en egen nasjonalkomité for IWA, som ledes av Magnar Sekse i Bergen kommune og med Arne Haarr i Norsk Vann som sekretær.

UTDANNING OG REKRUTTERING

VA-YNGRE, HØGSKOLER OG UNIVERSITETER

Resultatmål:

Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse

VA-yngre VA-yngre gjennomførte sitt årlige seminar i mai; denne gang på Lillehammer. Over 50 deltakere fikk en spennende innføring i lokal vannforvaltning: Mjøsa er både 257 2010 drikkevannskilde og resipient - en utfordring den deler 270 2011 med flere av vannressursene i Norge. I tillegg har 2015 296 2012 vært et gryende aktivt2013 år på lokallagsfronten, da det har 293 vært arrangementer i 2014 Oslo, Ålesund og Bergen i tillegg til 215 301 2015 at det ble etablert lokalkontakter i Kristiansand. 350 300 250

Samarbeid med høgskoler og universiteter Den årlige nettverkssamlingen mellom Norsk Vann, RIF og høgskolene og universitetene ble avholdt 10. juni på Gardermoen. Møtet var todelt. Først med en fellessesjon hvor også Statens Vegvesen og Jernbaneverket deltok, og del to av møtet mellom utdanningsinstitusjonene og vannbransjen. På samlingen informerte alle parter om sitt arbeid med utdanning og rekruttering til vannfaget. På Høgskolen i Gjøvik ble det i 2015 gjennomført en pilot med 25 studenter innen vann og avløp. Kurset er et faglig innføringskurs for studenter som undervises via web. Det er åpnet for at arbeidstakere kan følge kurset og få godskrevet deler som etterutdanning.

200

Norsk Vann har i flere år hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Ålesund vedrørende satsingen på studiet der. Avtalen omfatter også flere parter i Ålesunds-

150 100 50 2010

2011

2012

2013

Medlemsutviklingen i VA-yngre.

VA-yngre samlet til seminar på Lillehammer.

2014

2015

Førskolelærere blir kurset i «Vannsekken for barnehagene» på Østlandsk Lærerstevne.

området, bl.a. driftsassistansen, de større kommunene og fylkeskommunen. Årlig avholdes det et informasjonsmøte hvor alle parter deltar. Rekrutteringsdager Sammen med VA-yngre og medlemmer har Norsk Vann vært representert på karrieredager ved høgskoler og universiteter, bl.a. høgskolene i Østfold, Trøndelag, Bergen og Ålesund, samt NTNU og NMBU. Vi har møtt studenter og pratet varmt om vannfaget, og det er gledelig å se en positiv økning i antall studenter som velger vannfaglige studieretninger. Vannsekken «Vannsekken for barnehagene» ble ferdigstilt i 2014 i samarbeid mellom Norsk Vann, Tekna og Hamar Naturskole. Vannsekken ble promotert gjennom stand og kurs på Østlandsk Lærerstevne høsten 2015, der Hamar Naturskole holdt kurs for 60 førskolelærere som fikk prøve sekken i praksis, gjennom forsøk og vanntester.

Dette var fjerde gang vannbransjen var representert på Østlandsk Lærerstevne, og vi får stadig bedre respons på vår tilstedeværelse.

Vannsekken for barnehag en

Mennesker Snø og is og vann om vinteren Planter og vann Livet i bekken og dammen

Vannets egenskaper

Vannsekken lastes ned gratis fra: www.vannkun nskap.no

Vannforskeren Rensing av vann Tranportsystem for vann Vann og energi

Karrieredag ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Kongsberg.

UTDANNING OG REKRUTTERING

PhD og traineeVANN

Merete Stange Sørum og Anne Willumsen er traineer i traineeVANN, kull 1.

PhD I 2014 ble det igangsatt et samarbeid med NTNU og VASK-kommunene med Trondheim kommune i spissen, for å få realisert et doktorgradsstipendiat i vannog miljøteknikk. Stian Bruaset startet opp sitt doktorgradsarbeid 1. januar 2015 og er ansatt i Trondheim kommune. TraineenKandidaten, NTNU, Norsk Vann og VASK-kommunene ter hadde møte i mai 2015Frisfor å følge opp arbeidet. Bruaset skal som del av doktorgradsarbeidet blant annet undervise på flere institusjoner og samle inn data fra VASKkommunene som del av arbeidet.

131362 Trainee Norsk

Søknadsfristen for å melde DIN bedrif t på traineeVANN 1. oktober. Rekruttering er av aktuelle kandidater foregå ved sentrale til neste kull vil læresteder om høste n, og utvelgelse og opptak vil skje rundt årsskiftet. Som praksi sbedrift inviteres du en utvelgelsessamlin til g. Her blir det gjenno mført intervjuer, oppgaveløsning og samtaler med kandid atene, og din bedrif anledning til å presen t får tere seg. Bedriftene er aktivt med i utvelgelsen av kandidater til traineeprogramm et.

Kontakt oss

Vil du melde deg på eller har ytterligere spørsmål, kontakt Ingrid Holøy en Skjærbakken på ingrid.skjaerbakken@n orskvann.no www.traineevann.no

Bli med i traineeVANN!

Norsk Vann er en interesse- og komp etanseorganisasjo den norske vannb n for ransjen. Medlemmen e, som i hovedsak kommuner og komm er unalt eide selskaper, sørger for vannog avløpstjenester til 95 % av innbyggern e. Norsk bl.a. for økt synlighet, Vann jobber hensiktsmessige ramm ebetingelser, kunnskaps- og tekno logiutvikling og tilstre kkelig kompetanse i vannbransjen i Norge .

Sommerjobber Norsk Vann koordinerer en felles profilering av sommerjobber hos våre medlemmer og hadde også selv en ferdig utdannet bachelorkandidat som sommerhjelp i 2015. Norsk Vann BA

Vangsvegen 143, 2321 Hamar Telefon: 62 55 30 30 E-post: post@norsk vann.no www.norskvann.no

vann.indd 1-4

traineeVANN 2015 var året traineeVANN startet opp med de tre første traineekandidatene, som ble Merete, Anne og Patrick. 1. september var i de i gang hos hhv. Norconsult i Sandvika og Oslo VAV til spennende oppgaver. 7 bedrifter er med på dette første kullet med traineer, hvor traineene gjennom 18 måneder skal innom 3 ulike bedrifter. traineeVANN er en ypperlig måte for bransjen å vise frem sine mange spennende jobbmuligheter. Gjennom traineeordningen kan nyutdannede bachelor- og masterkandidater få prøve bransjens bredde før de velger en permanent arbeidsgiver.

www.idetrykk.no

Merete Stange Sørum er 26 år, fra Bærum , og en av tre traine som fikk plass i det er første traineekullet. - TraineeVANN er unik mulighet til å se en og oppleve mange sider av vannbransje kort tid. Opptaksdag n på en var en veldig positiv opplevelse. Jeg likte at det var en likeve rdig interesse fra begge parter og at det var lagt godt til rette for at bedrifter og kandid ater kunne snakke uformelt sammen, om ønsker og behov . Hun håper på et opple gg der bedriftene har samarbeidet slik at det er en viss samm enheng i arbeidsoppg aver og tema for hele praksisperioden. – Også håper jeg selvsa gt at bedriftene synes det er verdifullt å ha meg der også, at jeg klarer å bidra med på den korte tiden noe jeg er der. Merete synes det er utrolig bra at brans jen har gått sammen et slikt opplegg. - Jeg om tror det er en veldig god måte å få flere åpne øynene for alle til å mulighetene man har. Konsulentbransjen veldig god på å rekrut er tere nyutdannede, og traineeordningen kunne belyse alle de vil spennende oppgavene man har i for eksem kommunene og levera pel ndørbedriftene.

Ønsker du TOPP kompetanse til din virksomhet?

17.08.2015 08:02:11

Til neste kull med traineekandidater hadde 19 søkere sendt inn ønsker om deltakelse før årsskiftet 2015/16.

traineeVANN Patrick Bakke er trainee i traineeVANN kull 1.

Norsk Vann hadde ferdig utdannet bachelorkandidat Martin K. Skjenken (til venstre) som sommerhjelp i 2015.

Rekrutteringsfilmer I 2015 inngikk Norsk Vann og «Vannbransjens felles omdømmeprosjekt» avtale om produksjon av to filmer til NRK Skole sin serie «Mitt yrke». Filmene er tilgjengelig på jobbmedvann.no, vannkunnskap.no og ulike skoleportaler til bruk i videregående skole. I den ene filmen,

finansiert av Norsk Vann, følger vi driftsoperatør Gard på Tønsberg renseanlegg. I den andre filmen, finansiert av omdømmeprosjektet, følger vi sivilingeniør og doktorgradsstipendiat Birgitte i Trondheim kommune. Filmene er en god måte å nå de yngre på.

Andre rekrutteringsfilmer på jobbmedvann.no.

KOMPETANSEUTVIKLING OG -FORMIDLING

KURS OG ARRANGEMENTER

Resultatmål:

Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

Mange kurs og arrangementer Norsk Vann har i 2015 avholdt til sammen 26 kurs og arrangementer med i alt ca. 1 720 deltakere. For detaljer vises det til oversikten på side 29. Årskonferansen Norsk Vanns Årskonferanse 2015 gikk av stabelen i Kristiansand 1.-2. september og samlet drøyt 230 deltakere og omlag 20 utstillere. En rekke dagsaktuelle temaer var oppe til debatt og informasjonsutveksling. Kristiansand kommune var lokalt vertskap og arrangerte befaringer til sine anlegg. Fagtreffuker Fagtreffukene ble arrangert vår og høst med henholdsvis 129 og 122 deltakere. Ukene er en faglig møteplass hvor ulike aktuelle tema blir presentert og debattert. Omdømme, bærekraft, teknologiutvikling gjennom synliggjøring av utradisjonelle og smarte løsninger, stikkledninger og overvann var temaene våren 2015. På høstens fagtreff ble det satt enda større fokus på å lage treffet til en faglig smeltedigel med rom for debatt. Vannbehandling – nye rapporter og erfaringer, gravefrie løsninger i ledningsnettet, forum for drift av koaguleringsanlegg og workshop om vannforbruk stod på programmet. Nettverkstreff kommunikasjon Norsk Vann og arbeidsgruppen for kommunikasjon og synlighet arrangerte nettverkstreff 22. oktober for de som jobber med kommunikasjon og/eller kundeservice hos medlemmene. Det var 37 deltakere fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Tema for nettverkstreffet var Norsk Vanns nye verktøykasse for kommunikasjon og synlighet, hvordan håndtere informasjon til innbyggerne når vannet må kokes, strategisk kommunikasjon og digitalisering og kundenes behov. Nettverkssamlinger Tradisjonen tro ble de årlige to-dagers nettverkssamlingene for sentrale medlemsgrupper i Norsk Vann gjennomført i 2015:

• Samling for driftsassistansene på Hamar 20.-22. januar • Samling for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere i Tønsberg 24.-25. mars, med Tønsberg renseanlegg IKS som vertskap • Samling for VASK-kommunene (de ti største kommunene) i Sandnes 19.-20. mai, med Sandnes kommune som vertskap Regionale samlinger Norsk Vann blir forespurt om å delta med foredrag på mange av de regionale og fylkesvise samlingene for vannbransjen rundt om i landet. Samlinger i regi av driftsassistansene og evt. andre medlemsgrupper i Norsk Vann er høyest prioritert fra Norsk Vanns side. Deltakelse på de regionale og fylkesvise samlingene bidrar til at Norsk Vann når ut med sin informasjon og sine medlemstilbud til atskillig flere enn de som deltar på de nasjonale arrangementene. Norsk Vann kurs Det har i 2015 vært arbeidet med ny kursstrategi for Norsk Vann. Det ble i 2015 holdt 9 stk. treukers grunnkurs for driftsoperatører med til sammen 146 deltakere; 2 kurs om vann, 4 om avløp og 3 om transportsystemer. Videre ble det holdt innføringskurs for nye i bransjen gjennom e-læring og samlinger for 18 deltakere. Som et nytt initiativ dette året ble det også avholdt endags kurs basert på en Norsk Vann rapport (selvkostveiledningen), og kurset hadde 50 deltakere.

Driftsoperatørkurs avløp Driftsoperatørkurs VA- transportsystemer VA for ikke-VA-personer

54 18 16

53 53 34

36 68 28

55 54 18

50 Driftsoperatørkurs vann

Driftsoperatørkurs avløp Driftsoperatørkurs VA- transportsystemer

VA for ikke-VA-personer

Antall deltagere på Norsk Vanns grunnkurs 2012-2015

2012

2013

2014

2015

I tillegg er det i 2015 holdt følgende fordypningskurs: • Sensorer og måleutstyr (1 kurs) • Elektro for ikke-elektrikere (2 kurs)

for Norsk Vann, utrede nærmere hva som kan være en hensiktsmessig og fremtidsrettet modell for eierskap og organisering for VA-normen og VA/Miljø-bladene.

Fagbrev for driftsoperatører Norsk Vann utviklet i 2013 et tilbud og et prøvekurs for driftsoperatører som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, kalt «Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess». Kurset er et tilbud både til voksne, som bl.a. har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess. Dette kurskonseptet ble videreført som ordinært kurstilbud i 2015, og hadde høsten 2015 oppstart for en gruppe med 8 deltakere.

ADK-opplæringen ADK-kurs gir viktig kompetanse og sertifikat for personer som bygger ledningsanlegg for vann og avløp. Siden 2008 har ordningen vært Norsk Vanns ansvar. Et eget råd bestående av representanter fra kommunene, Rørentreprenørene Norge (tidligere NRL), MEF, lærestedene og Norsk Vann styrer arbeidet med ADK-ordningen. Det ble i 2015 avholdt kurs ved 12 læresteder og utstedt 593 ADK1-sertifikater, noe som er ny «rekord». Fra høsten 2008 ble det satt krav om resertifiseringskurs etter 6 år, og i 2015 var det i alt 220 personer som tok resertifiseringskurs.

Lærerutvikling I perioden 2014-2017 har Norsk Vann avtale med Hias IKS om innleie av Sverre Øystein Nysæther som modullærer på driftsoperatørkursene i 50 % stilling. I tillegg arbeides det for å styrke lærerkapasiteten på driftsoperatørkursene i alle lokasjoner hvor slike kurs gjennomføres. E-læring – utvikling av læringsvideoer Det er i 2015 utviklet ca. 22 læringsvideoer innen vann, avløp og slam. Videoene tar opp ulike temaer, eksempelvis hva som skjer ved UV-behandling av drikkevann, og viser konkrete anlegg. Videoene skal benyttes i kurs i regi av Norsk Vann og vil også bli gjort tilgjengelig til bruk i andre sammenhenger via Norsk Vanns nettsider. VA/Miljø-blad og VA-norm Ordningen med VA/Miljø-blad eies og driftes av Stiftelsen VA/Miljø-blad. VA-normen eies av Norsk Vann, men har vært driftet av Stiftelsen i en årrekke. I styret til Stiftelsen VA/Miljø-blad sitter Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune på vegne av Norsk Vann, med Gjertrud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som varamedlem. I 2015 inngikk Norsk Vann en ny kontrakt med Stiftelsen VA/Miljø-blad om drift av VA-normen ut 2017. I løpet av kontraktsperioden skal styret i Stiftelsen, på oppdrag

Teknologiutvikling og innovasjon Norsk Vann har arbeidet mye med teknologiutvikling i 2015. Norsk Vanns sluttbrukergruppe for teknologiutvikling avga sin rapport og innstilling 1. oktober. Rapporten ble deretter sendt på høring. Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) valgte i 2015 vannbransjen som ett av sine satsingsområder. Norsk Vann har arbeidet nært med LUP for å få frem aktuelle temaer og prosjekter. Vannbransjens innovasjonskonferanse ble arrangert for tredje gang i 2015 med Norsk Vann som medarrangør og koordinator for arrangementet. VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig forening, men med sekretærtjenester fra Norsk Vann. Norsk Vann har i 2015 fortsatt samarbeidet med VAnnforsk om FoUI og teknologiutvikling gjennom arbeidet mot sluttbrukere, utredning av FoU-indikatorer i bedreVANN, og arbeid for å bedre rammevilkår for FoUI innen vannbransjen. Kompetansesenter for ledningsteknologi På Årskonferansen 2014 ble det tatt initiativ til å utrede muligheten for å etablere et felles, nasjonalt kompetansesenter for ledningsnett. Hensikten skal være å tilrettelegge for demonstrasjoner, testing og undervisning innen ledningsteknologi i et realistisk miljø bygget rundt 17

KOMPETANSEUTVIKLING OG -FORMIDLING

NORSK VANN PROSJEKT et fysisk testfelt. I 2015 er det gjennomført et forprosjekt i regi av en bredt sammensatt gruppe med deltakere fra leverandører, ledningseiere og undervisningsmiljøer og med finansiering fra Oslo kommune, RIN og Norsk Vann. Prosjektgruppen har utredet behov blant ulike brukergrupper, mulig organisering, lokalisering og finansiering, og leverte høsten 2015 sin rapport som konkluderer med at det er grunnlag for å gå videre med en detaljutredning av et nasjonalt kompetansesenter. På grunnlag av dette ble det utarbeidet et forslag til hovedprosjekt for 2016. Bærekraftig vannbransje I henhold til Norsk Vanns strategiplan for 2015-2018 skal det etableres en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Arbeidet med dette ble igangsatt i 2015, blant annet ved utvikling av en bærekraftveiledning med konkrete eksempler. Gjennom 2015 har bærekraft vært et gjennomgangstema for faglige innlegg og diskusjoner på de fleste av samlingene til Norsk Vann; på styremøter, Årskonferanse, fagtreffuker, komitémøter og på den årlige samlingen mellom komitéer og styre. Norsk Vann Prosjekt Deltakelse i Norsk Vann Prosjekt er forbeholdt andels eierne. Ca. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektene styres av representanter for andelseierne, administreres av sekretariatet i Norsk Vann og gjennomføres normalt ved bruk av eksterne rådgivere. De aller fleste prosjekter munner ut i en rapport/ veiledning, som er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer på prosjektresultatene. For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv. Nye prioriteringskriterier Årsmøtet 2015 vedtok nye prioriteringskriterier for Norsk Vann Prosjekt for perioden 2016-2019. Kriteriene blir brukt til å prioritere mellom de mange gode forslag til prosjekter som fremmes av komiteer, arbeidsgrupper og andre. Prosjektutvalget Prosjektutvalget oppnevnes av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter. Per 31.12.2015 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning: • Jarle Furre, Stavanger kommune (representerer VASK) • Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold IKS (representerer driftsassistansene) • Thomes Trømborg, NRV IKS/ NRA IKS (representerer IKS) • Hilde Bellingmo, Trondheim kommune (representerer Vannkomitéen) • Anne-Kari Marsteng, VEAS (representerer Avløpskomitéen) • Kari Elisabeth Fagernæs, Oslo kommune (representerer Samfunnskomitéen)

Norsk Vann rapporter Veiledning for praktisering av selvkost (210)

Veiledningen angir hvordan kommuner og vannog avløpsselskap kan finansiere vannog avløpstjenestene til abonnentene basert på selvkostprinsippet, innenfor det regelverket som regulerer kravene til vannog avløpssektoren. Et sentralt tema i veiledningen er hva som er nødvendige kostnader på hhv. vannog avløpssektoren. Veiledningen er omfattende og har som formål å gi oversikt over hele problemkomplekset som gebyrfinansiering av vannog avløpstjenestene innenfor selvkostprinsippet innebærer. Målgruppen for veiledningen er VA-ledere, økonomiansvarlige, regnskapsførere, revisjoner og leverandører av programvare for selvkostberegninger.

Erfaringer med ozon-biofiltrering for behandling av drikkevann (211)

Vannbehandling med ozon og biofiltrering (OBF) er i dag etablert ved mer enn 30 vannverk i Norge, og antallet vannverk som benytter denne vannbehandlingsmetoden er økende. Skien har til nå hatt det største OBF-anlegget (50.000 pe), men IVAR IKS prosjekterer nå et OBF-anlegg med nær 10 ganger så høy kapasitet. Rapporten beskriver erfaringer med OBF-anlegg og forhold knyttet til dimensjonering, drift og vannkvalitet. Datagrunnlaget er hentet fra 12 OBF-anlegg, i form av anleggsbesøk, innhenting av dimensjonerings- og driftsdata, samt egne runder med vannprøvetaking og analyse. I tillegg til rutineanalyser er det også tatt i bruk mer avanserte analysemetoder (NOM-fraksjonering, BDOC- og ATP-analyser) for å karakterisere vannkvaliteter og diagnostisere vannbehandlingen.

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg (212)

Veiledningen gir anvisninger for dimensjonering av enhetsprosesser for behandling av drikkevann og anbefalinger for hvordan man kan sette sammen enhetsprosesser til vannbehandlingsanlegg for ulike typer av vannkilder som er vanlige i Norge. Veiledningen er ment som en støtte for de som planlegger og prosjekterer vannbehandlingsanlegg og representerer ikke selve godkjenningskravene for slike anlegg. Veiledningen må sees i sammenheng med rapport 216: Veiledning i planlegging og dimensjonering av vannkilde og vannbehandlingsanlegg.

Sikkerhetsstyring for vannbransjen (213)

Denne rapporten beskriver sikkerhetsstyring for vannbransjen på et overordnet nivå. Rapporten dekker hele sikkerhetsområdet; det vil si både tradisjonell systemrelatert sikkerhet og sikring av kritiske deler i et VA-system. På samme måte som en VA-virksomhet styres mot overordnede virksomhetsmål eksempelvis knyttet til vannkvalitet, må også sikkerhet

styres. Dette gjøres ved hjelp av et sikkerhetsstyringssystem. Et styringssystem består av et hierarki av retningsgivende dokumenter med tilhørende metoder og verktøy. Kravene til sikkerhetsstyring i den enkelte VA-virksomhet hviler blant annet på myndighetskrav, egne definerte krav og kundekrav. Det er en opplagt fordel å integrere sikkerhetsstyringen i eksisterende styringssystem i stedet for å etablere et nytt parallelt styringssystem.

Forslag til sektorlov for vanntjenester (214)

Rapporten er utarbeidet som et innspill fra de fleste av organisasjonene i «Nasjonalt brukerforum for vannbransjen» til det regjeringsoppnevnte lovutvalget på overvannsområdet. Helt siden opprettelsen i 2005 har et sentralt tema for brukerforumet vært behovet for statlig regulering av forholdet mellom vannog avløpsvirksomhetene (kommuner og kommunalt eide selskap) og brukerne. Forslaget viser hvilke temaer som vil være aktuelle å ta inn i en norsk sektorlov for vannog avløpstjenester.

Energianalyse av norsk VA-sektor (C-10)

Norsk Vann har fått utarbeidet et notat som viser energibruken i VA-sektoren i 2014. Notatet sammenstiller energibruken i VA-sektoren i alle norske kommuner basert på KOSTRA-rapporteringen til SSB. Resultatet viser at norske kommuner i 2014 kjøpte inn energi for over 4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en energibruk på 831 GWh. Ved sammenligning av energibruk kjøpt inn til all kommunal virksomhet, viser resultatene at VA-sektoren har et bidrag på ca. 11 %. Dette utgjør omtrent det doble av energibruken i alle kommunale barnehager, og viser at energibruk til VA-tjenestene er omfattende og derfor viktig med tanke på å redusere kommunens energiforbruk og ikke minst med tanke på VA-sektorenes mulighet for energiproduksjon. Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt? Informasjon til huseiere med private avløpsrenseanlegg Hvorfor rense avløpsvannet? Mange vann og vassdrag er forurenset av næringssalter (fosfor og nitrogen), organisk materiale (materiale som stammer fra plante- eller dyreriket), partikler og bakterier. Disse stoffene kommer fra jordbruksavrenning, avløpsvann og industri/ næring. Når for store mengder organisk materiale og næringssalter blir tilført en bekk, elv eller innsjø, fører det til unormal algevekst og dårlige leveforhold for bunndyr og ﬁsk. Da blir vannet også dårlig egnet for friluftsliv og som drikkevann. Ved å installere moderne avløpsrenseanlegg vil du gjøre en stor innsats for å bedre vannkvaliteten i lokale bekker, elver og innsjøer. Det gir målbare resultater på vannkvalitet og vannmiljø.

Avløpsrenseanlegg Avløpsvann er det vannet som har blitt brukt inne i huset til toalettet (svartvann), badet, vaskerommet eller kjøkkenet (gråvann). Det inneholder fosfor, nitrogen, organisk materiale og sykdomsfremkallende bakterier. Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet. Det ﬁnnes to hovedtyper avløpsrenseanlegg:

Minirenseanlegg Det finnes mange typer minirenseanlegg og flere leverandører på markedet. Felles for de aller fleste er at de fjerner både organisk materiale (biologisk) og fosfor (kjemisk). Derfor har de både et biologisk og et kjemisk rensetrinn. Minirenseanlegg krever noe mer kunnskap om bruk og oppfølging enn naturbaserte renseanlegg for å fungere tilfredsstillende.

Naturbaserte renseanlegg Det finnes to hovedtyper naturbaserte anlegg for rensing av fosfor og organisk materiale: Infiltrasjonsanlegg som benytter jordmasser på stedet, og filterbedanlegg (konstruert våtmark). Naturbaserte renseanlegg har bedre renseeffekt på bakterier.

Vedlikehold av avløpsrenseanlegg Innsatsen til anleggseierne er viktig. Når renseanlegget er satt i drift, er det du som eier som har ansvaret for at det renser som det skal. Du må derfor ha kunnskap om hvordan anlegget fungerer og sørge for drift og vedlikehold. Alle anleggseiere bør ha en serviceavtale med en fagkyndig som sørger for at det fungerer tilfredsstillende. For minirenseanlegg er det krav om en slik avtale.

Har du egen brønn? Informasjon om private drikkevannskilder

Ca 12 % av husstandene i Norge får sitt vann fra egen vannforsyning.

Tilbakestrømssikring – veiledning til vannverkseiere (215)

Det oppstår stadig større og mindre tilbakestrømmingshendelser i vannforsyningen, selv om de fleste får liten oppmerksomhet siden de ikke fører til helseskade. Noen få hendelser rammer derimot mange mennesker, fører til sykdomsutbrudd, påfører kommunen store utgifter og kan svekke tilliten til vannforsyningen. Selv om tilbakestrømssikring er et kjent fenomen, mangler mange abonnenter tilfredsstillende sikring. Denne veiledningen viser derfor hvordan kommuner og andre vannverkseiere kan gå fram for å sikre seg at abonnentene har installert sikring mot tilbakestrømming. Det er gitt en oversikt over det juridiske grunnlaget for å kreve dette, og over hvordan vannverkseier kan kartlegge abonnenter med særlig behov for tilbakestrømssikring og følge opp disse. Eksempler på informasjonsbrev, varsel om tilsyn m.m. er vist i vedlegg.

• Overﬂatevann (vann fra innsjø, elv, bekk) • Grunnvann (vann fra fjell, løsmasser, oppkomme) • Sisterne (takvann eller tilkjørt vann)

Skaff deg informasjon om: • Hvor ofte man bør ta vannprøver • Hvordan man tar vannprøver • Når på året man bør ta vannprøver • Hva man analyserer (parametere) • Hvor man sender vannprøvene • Hvordan man drifter, kontrollerer og vedlikeholder anlegget

Viktig å tenke på: • Private drikkevannskilder er huseiers ansvar! • Alt drikkevann skal ha god kvalitet! • Husk avstand til avløpsanlegg, beitedyr og jordbruk! • Vedlikehold og kontroll er viktig! • Det ﬁnnes ﬂere ulike løsninger! • Alle anlegg må til enhver tid være forsvarlig sikret

Aktuelle nettsider for informasjon • www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner • www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse og på hytter

Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann– og/eller avløpsløsning Det tekniske • Er brønnen tilstrekkelig sikret mot innsig av overﬂatevann? • Har vannkilde/vannledning frosset noen gang? • Er det etablert noen renseløsning mellom brønn og kran? • Hva kreves av oppfølging og vedlikehold og til hvilken kostnad?

Aktuelle nettsider

Hus i Vanndal til salgs: Totalrenovert sjarmerende villa med 3 soverom i barnevennlig strøk. Stor, solfylt tomt med ﬂott utsikt over Vesletjernet.

NB! Ubrukelig drikkevann og dårlig avløpsløsning + kr. 200 000 – 300 000,-

Private vannløsninger – hva bør du vite før du kjøper? Vannkilden • Hva slags vannkilde ﬁnnes? Be om å få se den på visning • Hvis brønnen ligger på annenmanns grunn, eller den benyttes av ﬂere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter. Vannets kvalitet Du bør være oppmerksom på vannets lukt, smak og farge. • Finnes det resultat av vannanalyser? Er disse av nyere dato? • Har det vært problemer med vannkvaliteten tidligere? Vannmengden • Hvor mye vann kan hentes ut fra kilden hver dag og hvor mye vann trenger din familie daglig? • Har brønnen gått tom noen gang?

• www.avlop.no Informasjon om avløpsrenseanlegg • www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner • www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse og på hytter • www.norskvann.no Flere tilgjengelige brosjyrer, blant annet «hva bør du vite om ditt avløpsrenseanlegg» og «er ditt avløpsrenseanlegg rødt, gult eller grønt»

Private renseanlegg – hva bør du vite før du kjøper? Avløpsrenseanlegget • Hva slags avløpsrenseanlegg finnes? Be om å få se hele anlegget på visning • Hvis anlegget ligger på annenmanns grunn, eller det benyttes av flere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter. Anleggets kvalitet Det finnes mange ulike typer avløpsrenseanlegg og det er ofte vanskelig å se hvor godt det fungerer. Teknisk tilstand og alder vil kunne gi en pekepinn. • Få kopi av alle relevante dokumenter fra kommunen, minimum utslippstillatelsen. • Finnes det dokumenter fra servicepersonell, slamtømmer eller kommunen som sier noe om tilstanden? • Har det tidligere vært problemer med anlegget, eks hyppig tømming eller oversvømmelse i kjeller? • Be kommunen om veiledning vedrørende utslippstillatelse og gjeldende regelverk for det renseanlegget som finnes på eiendommen.

ABC informasjonsmateriell for vann og avløp i spredt bebyggelse Dette prosjektet resulterte i informasjonsog veiledningsmateriell som kommunene kan benytte i sin dialog med innbyggere i spredt bebyggelse. Brosjyrene kan lastes ned fra norskvann.no og handler om små drikkevannsbrønner, infiltrasjonsanlegg, tips om vann og avløp for den som skal kjøpe hus og hva man bør vite om sitt avløpsrenseanlegg. Det er også utarbeidet standardbrev til bruk ved tilsyn med utslippstillatelser etter forurensningsforskriftens kapittel 12, mal for utslippstillatelse og tilhørende sjekkliste. Standardbrev og utslippstillatelse har også tilhørende informasjonsbrosjyre. Dette materiellet finnes på va-jus.no. Brosjyrene foreligger på både bokmål og nynorsk.

Antall utgitte prosjektrapporter/-resultater 2010-2015. 11 10

Norsk Vann

Rapport 216

2015

Veiledning i planlegging av vannkilde og vannbehandlingsanlegg

Veiledning i planlegging og dimensjonering av vannkilde og vannbehandlingsanlegg (216)

Målet med prosjektet har vært å utarbeidet et godt og oppdatert hjelpemiddel for planlegging av vannbehandlingsanlegg for vannverkseier som bestiller. Rapporten inneholder beskrivelser av nødvendig planarbeid for etablering av ny vannkilde og vannbehandlingsanlegg, fra avdekking av behov til ferdig anlegg. Rapporten beskriver et planarbeid for en fullstendig utbygging. Avhengig av aktuelle utfordringer for det enkelte vannverk, må omfang av planarbeid tilpasses dette. Planleggingsarbeidet er inndelt i 6 faser. Innledningsvis er fasene presentert i flytskjema. Her gis oversikt over aktivitet og mulig planproduksjon i de respektive faser. Det er gitt egen omtale av sjøvannsanlegg og private vannverk.

9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

2010

2011

2012

2013

2014

2015

ORGANISASJON

MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

Årsmøte i Kristiansand 2015.

Årsmøtet Årsmøtet i Norsk Vann ble holdt i Kristiansand 1. september. 70 personer deltok på årsmøtet, hvorav 41 stemmeberettigede andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. Til behandling var bl.a. endring av system for beregning av medlemskontingent og vedtakelse av nye prioriteringskriterier i Norsk Vann Prosjekt. Arbeidsgrupper Ved utgangen av 2015 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper, hvorav de to første var under avslutning: • Kommunikasjon og synlighet • Samordning av ledninger i grunnen • Vann og avløp i kommunal arealplanlegging • Kildekontroll Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Kompetanse» – «Arbeidsgrupper». Sluttrapporter fra avsluttede grupper kan lastes ned samme sted. Styret besluttet i 2015 oppstart av to nye arbeidsgrupper i 2016: • Arbeidsgruppe for HMS • Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen

Medlemskontakt Gjennom styret, komiteer, prosjektutvalg, arbeidsgrupper, styringsgrupper for prosjekter samt gjennom ulike medlemsmøter og arrangementer har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forankring av prioritering av innsatsen og av synspunkter som Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene. Arbeidsmiljø i sekretariatet Årlige medarbeidersamtaler viser at det generelt er tilfredshet med arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene, men at endel opplever stress i arbeidshverdagen og for lite tid til samhandling med andre internt. Det har i 2015 vært jobbet med å forbedre rutiner og verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring internt i sekretariatet. Sykefraværet var 3,6 % i 2015. Norsk Vann er IA-bedrift. Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål. Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 9 kvinner og 9 menn. Av 4 ledere er 1 kvinne.

Organisasjonskart Norsk Vann BA Årsmøte Styre Direktør Fagkomité vann Fagkomité avløp Kurs og administrasjon

Vanntjenester

Samfunnskontakt

Fagkomité samfunnsutvikling Prosjektutvalg Arbeidsgrupper

Valgte organer Etter årsmøtet i 2015 har Norsk Vanns styre, valgkomite og fagkomiteer følgende sammensetning: Styret  Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder)  Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder)  Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF og Driftsassistansen i Nordre Nordland  Iselin Nybø, Stavanger kommune  Sigurd Grande, Oslo kommune  Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Vararepresentanter: 1. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune 2. Randi Erdal, Bergen kommune 3. Hilde Sandstedt, Rana kommune

Styret.

Valgkomiteen  Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (leder)  Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nordland  Ingar Tranum, Ullensaker kommune Vannkomiteen  Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS (leder)  Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune (nestleder)  Geir Baustad, Stjørdal kommune  Lars Enander, Sweco AS  Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS  Arne Bergo, DIHVA IKS  Tommy Johansen, Alta kommune  Marcus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS  Hilde Bellingmo, Trondheim kommune  Asle Flatin, Asplan Viak AS Avløpskomiteen  Frode Hult, Oslo kommune (leder)  Mai Riise, Hias IKS (nestleder)  Arne Eikefet, Lindås kommune  Hilde Henriksen, Nordreisa kommune  Jan Stenersen, Tromsø kommune  Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune  Anne-Kari Marsteng, VEAS  Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS  Hermann Christoph Brauer, Sweco Norge AS Samfunnsutviklingskomiteen  Live Johannessen, Drammen kommune (leder)  Magnar Sekse, Bergen kommune (nestleder)  Kari E. Fagernæs, Oslo kommune  Signe Kvandal, Sandnes kommune  Sigrun Jahren, Ålesund kommune  Tor Håkonsen, Norconsult AS  Gunnar Bjørnson, NRV IKS/NRA IKS  Magne Reidar Førde, Førde kommune  Trond Einar Uglebakken, Alta kommune

Vannkomiteen.

Avløpskomiteen.

Samfunnsutviklingskomiteen.

ORGANISASJON

MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

AVD. FOR SAMFUNNSKONTAKT

AVD. FOR VANNTJENESTER

AVD. FOR KURS OG ADMINISTRASJON

DIREKTØR

Ansatte i Norsk Vann 2015 Toril Hofshagen Direktør ansatt fra 2001

Yngve Wold Ass. direktør ansatt fra 2014

Turid E. Nybruket Kontorleder ansatt fra 1991

Fred Ivar Aasand Rådgiver ansatt fra 2008

Trond Kaulum Lærer ansatt fra 2012

Terje Berg Rådgiver ansatt fra 2013

Sissel Løvås-Hauge Sekretær ansatt fra 1993

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær ansatt fra 1997

Steinar Nybruket Rådgiver ansatt fra 1989

Kjetil Furuberg Avdelingsleder ansatt fra 2006

Arnhild Krogh Rådgiver ansatt fra 2015

Gjertrud Eid Rådgiver ansatt fra 2012

Trond Andersen Rådgiver ansatt fra 2006

Thomas Langeland Jørgensen Avdelingsleder ansatt fra 2014

Elin Riise Rådgiver ansatt fra 2011

Tone Bakstad Rådgiver ansatt fra 2014

Ketil Kjenseth Rådgiver ansatt fra 2010 Stortingspermisjon 2013-2017

Engasjerte konsulenter med rammeavtale Svein Erik Moen (tidl. ansatt) engasjert konsulent fra 2008

Einar Melheim (tidl. ansatt) engasjert konsulent fra 2014

Arne Haarr Rådgiver ansatt fra 2012

Ingrid Holøyen Skjærbakken Rådgiver ansatt fra 2010

MEDLEMSUTVIKLING, ØKONOMI

Handlingsplan Med utgangspunkt i «Strategiplan for Norsk Vann 20152018» vedtok styret «Handlingsplan for Norsk Vann 2015». Handlingsplanen styrer Norsk Vanns virksomhet gjennom året, og både strategiplan og handlingsplan er tilgjengelig på norskvann.no.

per, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirkevannverk. De 11 driftsassistansene representerer 159 kommuner med i alt ca. 710.000 innbyggere. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,9 millioner innbyggere, som tilsvarer ca. 95 % av landets befolkning.

Økonomi I 2015 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 43,1 millioner kroner. Dette omfattet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 3,9 millioner fra 2014. Overskuddet for 2015 var på ca. 0,4 millioner kroner, som tilsvarer 0,9 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 26,8 millioner kroner og egenkapitalen 18,5 %. Da er ikke 14,0 millioner kroner bundne prosjektmidler/øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretninger på de påfølgende sider.

Norsk Vann har ved årets slutt 88 tilknyttede organisasjoner. I løpet av året har det vært 9 innmeldinger og 4 utmeldinger for tilknyttede organisasjoner. Fullstendig oversikt over alle medlemmer er vist på side 30-31. Prosjektøkonomi I 2015 har prosjektkontingenten i Norsk Vann Prosjekt vært 2,20 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2015 ble det innbetalt 9,7 millioner kroner i prosjektkontingent fra deltakerne. Prosjektene har hatt 3,9 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere.

Medlemmer I 2015 har Norsk Vann fått 4 nye andelseiere, mens 1 har meldt seg ut. Per 31.12.2015 hadde Norsk Vann 231 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide selska-

Medlemsutviklingen i Norsk Vann

Andelseiere

DA-kommuner

Tikn.org.

250

200

150

100

2011

2012

2013

2014

2015

ORGANISASJON

STYRETS BERETNING

Styrets beretning Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes § 3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis.» Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2015. Styret vil uttrykke tilfredshet med den utvikling og måloppnåelse sekretariatet har hatt i 2015, og den store medlemsaktiviteten som genereres gjennom sekretariatets arbeid. Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Selskapet har et avdelingskontor i Oslo. Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. FoU Selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 16-19. Arbeidsmiljø i sekretariatet

Det har i 2015 vært jobbet med å forbedre rutiner og verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring internt i sekretariatet. Sykefraværet var 3,6 % i 2015. Norsk Vann er IA-bedrift. Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 9 kvinner og 9 menn. Av 4 ledere i administrasjonen er 1 kvinne. Hamar, 12. april 2016

Jostein Aanestad

Arild Eek

Iselin Nybø

Terje Lilletvedt

styrets leder

Knut Bjarne Sætre

1. vara

styrets nestleder

Sigurd Grande

Trude Rostrup Bertnes

Toril Hofshagen Direktør

REGNSKAP

Norsk Vann BA Resultatregnskap NOTE

2 4 3

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

2015

2014

Kontingenter Kurs- og konferanseinntekter Prosjektinntekter Annen driftsinntekt

14 205 325 8 984 708 19 447 301 451 078

12 785 883 6 880 292 19 112 342 388 091

Sum driftsinntekter

43 088 412

39 166 608

Kurs- og konferansekostnader Prosjektkostnader Fremmedytelser Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad

7 197 340 15 601 786 858 319 13 400 396 76 000 5 830 822

4 468 825 14 307 346 1 031 613 14 243 777 76 090 5 614 513

Sum driftskostnader

42 964 664

39 742 164

123 748

-575 556

Renteinntekt Annen finanskostnad

304 840 -29 721

669 703 -17 709

Netto finansresultat

275 118

651 994

Ordinært resultat før skattekostnad

398 866

76 438

Ordinært resultat

398 866

76 438

ÅRSRESULTAT

398 866

76 438

Avsatt til likviditetsfond

398 866

76 438

Sum overføringer

398 866

76 438

Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

OVERFØRINGER

ORGANISASJON

BALANSE

NOTER TIL REGNSKAP 2015 Note 1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Egenkapitalinnskudd til KLP Egenkapitalinnskudd til selskapets pensjonsordning, KLP, er vurdert etter kostmetoden. Investeringen nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Ved deltakelse i ytelsesbaserte flerforetaksordninger, regnskapsfører selskapet sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pensjonsmidler og kostnad tilknyttet pensjonsordningen. Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning. Inntekter Medlemsinntekter periodiseres over regnskapsåret. Øvrige inntekter regnskapsføres når de er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom kostnader og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt. Offentlige tilskudd Mottatte driftstilskudd sammenstilles med de kostnader tilskuddet er ment å dekke. Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres som kortsiktig gjeld.

Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte mm Lønnskostnad Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret:

2015 10 192 303 1 665 834 1 436 336 105 923 13 400 396

2014 10 084 105 1 745 479 2 256 389 157 804 14 243 777

Ytelser til ledende personer Andre Lønn godtgj. Daglig leder 1 040 203 8 360 Styret 118 000 Det er ikke ytet lån eller stilt sikkerhet til ledende personer. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. Selskapets ytelsesbaserte pensjonsordninger er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom forsikringsselskapet KLP. Totalt i ordningen er 35 personer, hvorav 18 aktive. Revisor Godtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2015 kr 74 440 delvis inkl mva Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 25 000 delvis inkl mva.

Note 3 Annen driftskostnad og avsetninger for forpliktelser Spesifikasjon av annen driftskostnad Husleie, kantine, renhold Reise og møteutgifter Kontorutgifter IKT og telefoni Avsetninger Øvrige driftskostnader Sum

Spesifikasjon av avsetninger for forpliktelser Bransjesamarbeid rekruttering og innovasjon Vannsekken for grunnskolen Videreførte avsetninger Sum

Note 4 Varige driftsmidler Anskaffelseskost 01.01.15 Anskaffelseskost 31.12.15

Akk. avskrivninger 01.01.15 Årets avskrivninger Akk. avskrivninger 31.12.15 Bokført verdi pr. 31.12.15 Økonomisk levetid Avskrivningsplan

2015 1 099 860 777 552 789 039 934 334 590 000 1 640 037 5 830 822 2015 500 000 90 000 77 745 667 745

Driftsløsøre, inventar, verktøy o l 377 591 377 591 93 591 76 000 169 591 208 000 5 år lineær

Note 5 Bundne midler

Bundne midler i løpende prosjekter utgjør kr 14 027 055 mot kr 13 179 637 i fjor. Av dette er kr 11 397 325 knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. Kr 2 629 730 er knyttet til øvrige «eksterne» prosjekter.

Note 6 Bankinnskudd

Bankinnskudd, kontanter og lignende omfatter bundne skattetrekksmidler med kr. 671 667.

15,4

ORGANISASJON

REVISORS BERETNING

VEDLEGG

ARRANGEMENTER

Antall deltakere på konferanser, fagtreff, nettverkstreff og kurs 2015  Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Hamar, uke 2, 6 og 12 14 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører avløp Molde, uke 35, 43 og 48 12 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører vann Kristiansand, uke 3, 8 og 13 18 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører vann Hamar, uke 37, 44 og 49 19 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører avløp Bergen, uke 4, 8 og 16 18 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Kristiansand, uke 38, 45 og 51 20 deltakere

 Kurs i sensorer og måleteknikk Sandvika, 27. januar 22 deltakere

 Kurs Elektro for ikke-elektrikere Moelv, 15. – 16. september 20 deltakere

 Seminar for landets driftsassistanser Hamar, 20.- 22. januar 31 deltakere

 Fagtreffuke Gardermoen, 20. – 21. oktober 122 deltakere

 Fagtreffuke Gardermoen, 3. – 4. februar 129 deltakere

 Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice Gardermoen, 22. oktober 37 deltakere

 Vannbransjens innovasjonskonferanse Oslo, 12. mars 130 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører avløp Mo i Rana, uke 40, 46 og 50 20 deltakere

 IKS-samling Tønsberg, 24. – 25. mars 21 deltakere

 Kurs Elektro for ikke-elektrikere Kristiansund, 7. – 8. oktober 17 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias, uke 17, 21 og 24 18 deltakere

 Dagskurs Veiledning i selvkost Gardermoen, 11. november 50 deltakere

 Grunnkurs driftsoperatører avløp Hamar, uke 19, 23 og 34 7 deltakere

 Møte med styre og fagkomiteer Kringler, 17. - 18. november 45 deltakere

 VASK-samling Sandnes, 19. – 20. mai 32 deltakere

 NORDIWA Bergen, 4. – 6. november 259 deltakere

 VA-yngre seminar Lillehammer, 5. – 6. mai 66 deltakere

 Vann, avløp og nye rettsregler Gardermoen, 9. – 10. desember 346 deltakere

 Årskonferansen Kristiansand, 1. - 2. september 231 deltakere

 E-læringskurs og samlinger – I nnføring i vannog avløp 16 deltakere Til sammen 26 kurs/arrangementer med i alt ca. 1720 deltakere

VEDLEGG

MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2015  Nye medlemmer i 2015 Andelseiere Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune  Berg kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk SA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland Driftsassistanse VA (13 komm.) Vannassistansen i Vest-Agder (10 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen i Hedmark (12 komm.) Driftsassistansen i Hordaland Vann og Avløp IKS (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistanse VA i nordre Nordland (24 komm.) Driftsassistansen i Buskerud (12 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (30 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold IKS (7 komm.) Eid kommune Eide Vassverk SA Eidfjord kommune Eidsberg kommune 30

Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Farsund kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR AS Flateby Vannverk SA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF Frogn kommune Frosta Vassverk SA Frøya kommune Fusa kommune Førde kommune Gimilvann SA GIVAS IKS Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket IKS Gloppen kommune Gran kommune Granvin herad Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Herøy Vasslag SA Hias IKS Hitra kommune Hof kommune Hol kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Høyanger kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS Jevnaker kommune Karasjok kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk

Vannverk SA Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Kroksjøen Vannverk SA Kvam herad Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, enhet for tekn. tjenester Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKS Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Namsos kommune Nannestad kommune Narvik VAR KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordkapp kommune Nordreisa kommune Nordre Land kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nærøy kommune Nærøy og Vikna Fellesvassverk Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn, Avinor AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune

Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune  Rissa kommune Rygge kommune Rælingen kommune Røros kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stokke kommune Stord vatn og avlaup KF Stranda kommune Strandvik og Vinnes Vassverk SA Stryn kommune Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS Sveio kommune Svelvik kommune Søndre Follo renseanlegg IKS Søndre Land kommune  Sør-Aurdal kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune Tana kommune Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Tønsberg Renseanlegg IKS Ullensaker kommune Ulvik herad Vadsø Vann og Avløp KF Valle kommune Vardø kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Vestfold Vann IKS Vestre Toten kommune Vik kommune

Vikna kommune Vindafjord kommune  VIVA IKS Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA Ølen Vassverk SA Østre Toten kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk SA Ås kommune TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivere/servicefirma Ancistrus AS Aprova Aquateam AS Asplan Viak AS (18 kontorer) Breivoll Inspection Techn. Cowi AS (12 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivning AS Hjellnes Consult as Kinei AS LabForum Multiconsult AS (7 kontorer) Norconsult AS (17 kontorer) Norsk Rørsenter AS Norsk Vekstjord Powel ASA Promitek AS Provar AS Rambøll AS (6 kontorer) Reinertsen Engineering AS Siv.ing. Christen Ræstad Siv.ing. Steinar Skoglund AS Siv.ing. Tobias Dahle  Storm Aqua AS Sweco Norge AS (11 kontorer)  Tenkon AS Valerius & Reed Rådgivning AS  VRT Finland Xepto AS Leverandører ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS Basal AS Biowater Technology AS Brødrene Dahl AS Digpro Technology AB Goodtech Environment AS  Hallingplast AS Isoterm AS

 Kaliber AS Kamstrup AS Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Krüger Kaldnes AS Lindum AS  Malthe Winje Automasjon AS Miljøkalk AS Nessco AS Norkart AS Norsk Wavin AS Olimb Group AS PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Pipelife Norge AS Salsnes Filter AS  Wilo Norge AS Xylem Water Solutions Norge AS ØPD Solutions AS Undervisningsinstitusjoner Chr. Thams fagskole Fagskolen i Gjøvik Fagskolen i Troms, avd. Tromsø Fagskolen i Østfold Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark avd. teknologi Høgskolen i Vestfold, ITEK Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund NMBU, Inst. for matematiske realfag NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk Stavanger Offshore tekn. fagskole  Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Øksnevad vgs. Andre Bekkelaget Vann Marine Harvest Norway AS Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgruppen Norge Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning Rørinspeksjon Norge SINTEF, avd. Vannrensing og VA Smart Water Communities Cluster VA og VVS produsentene  Vianova Systems AS ÅRIM IKS

hamarmedia.no avd. Nydal

Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no