Prosjekter 2017 by Norsk Vann

Norsk Vann

Prosjektforslag 2017

Norsk Vann Prosjekt

PRIORITERING AV PROSJEKTER 2017 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2017. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de nye prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18. Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2017, se side 6.

Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i 2017. Av dette budsjetteres ca 0,45 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2015/16 ble det bundet opp 0,75 mill av 2017-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2017 er da ca 8,3 mill kroner.

Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no innen 03.11.16, og samtidig sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget (PU). Høringsfrist for å sende kommentarer til forslaget til prosjektprioritering er 01.12.16.

Behandling i PU På bakgrunn av de innsendte kommentarene i høringsrunden utarbeider direktøren et revidert forslag til prioritering til behandling i PU-møte 4. januar 2017.

Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: • • •

Gjennomføres i 2017 Utsettes til ny vurdering i 2018 Avslås

Hamar, 03.11.16 Toril Hofshagen og Fred Ivar Aasand Norsk Vann

Innholdsfortegnelse Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 ......................................................4 Samlet vurdering ...................................................................................................................................................................... 6 B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU .................................................................................................................. 7 3-2016 MEMiNOR – Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann ............................................ 12 D-1-17 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter ..................................... 16 D-9-17: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet .................................................................................................. 18 1-2017 Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter fra start til slutt .................................................................... 19 2-2017 Reduksjon av vanntap – metodikk for beregning og reduksjon av vanntap i Norge ............................. 22 3-2017 Informasjonssikkerhet og skybaserte tjenester for vannbransjen ............................................................. 25 4-2017 Undersøkelse av organiske miljøgifter i slam ................................................................................................. 28 5-2017 Krav til dimensjonering og utførelse av trykkpåkjent utstyr ........................................................................ 31 6-2017 Lukt og smak i norsk drikkevann (LOSiNOR) ................................................................................................. 33 7-2017 Koordinator for teknologiutvikling ..................................................................................................................... 36 8-2017 Bærekraftig vannbransje – mål og indikatorer – 2017-2018 ....................................................................... 39 9-2017 Veiledningsmateriell – begreper i ny drikkevannsforskrift .......................................................................... 43 10-2017 Forvaltning av anlegg og verdier - asset management på norsk ............................................................. 45 C-22: Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial .................................................................................. 48 11-2017 Metoder for å vurdere tilstand og virkningsgrad av eldre infiltrasjonssystemer .................................. 53 12-2017 Nødvannsforsyning – erfaringer med og standard for nødvannsforsyningsutstyr .............................. 57 13-2017 Ny veileder til forurensningsforskriftens kapittel 13 .................................................................................... 59 10-2016 Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum ............................................................................................................ 62 D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata .................................................................................................... 66 D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS ................................................................................................................................. 70 11-2016 Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet ....................................................................... 75 12-2016 Bærekraftig vannbransje – mål, organisering og suksesskriterier i andre land .................................... 78 13-2016 Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak ......................................................................................... 81 14-2016 Forenkling av datafangst .................................................................................................................................... 84 Arbeidsplan for Norsk Vann prosjekt 2017.................................................................................................................... 87 Samlet prosjektoversikt med prioriteringskriterier og økonomi ............................................................................... 88

Prioriteringskriterier

Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 (Vedtatt av årsmøtet 2015)

Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene.

Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vannog avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene.

Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium.

Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prioriteringskriterier Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode.

Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt.

Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet.

Samlet vurdering

Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2017. En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. Kriterium 1:

Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Vurdering: Av de elleve innstilte prosjektene er det to prosjekter som ikke direkte støtter strategiplanen. Dette er akseptabelt ift kriterium 1. Kriterium 2:

Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Vurdering: Av de elleve innstilte prosjektene er det åtte prosjekter som er i kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». Dette tilsvarer 72 %. Dette er i overenstemmelse med kriterium 2. Kriterium 3:

Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Vurdering: Av de elleve innstilte prosjektene har åtte prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. De tre resterende prosjektene dekker to kategorier hver. Dette er i overenstemmelse med kriterium 3. Kriterium 4:

Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Vurdering: Ett av de elleve prosjektene er vurdert til helt eller delvis å oppdatere tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er i overenstemmelse med kriterium 4. Kriterium 5:

Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Vurdering: De ulike forslagsstillerene har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes. Kriterium 6:

Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Vurdering: Av fem prosjekter med eksterne bidrag er fire innstilt til gjennomføring i 2017. 6

Prosjektbeskrivelser 2017

B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU Forslagsstiller Arbeidsutvalget i VASK

Målsetting NTNU har tatt initiativ til et doktorgradsstipendiat som i hovedsak skal finansieres av Norsk Vann og kommuner. NTNU skriver i sin henvendelse: «Norsk VA bransje trenger personer med doktorgradskompetanse og derigjennom forskningskompetanse. Dette er særlig viktig for å sikre langsiktig rekruttering til lærestedene, men også for evne til innovasjon og fornyelse i de store kommunene og konsulentselskapene. Vi mener at Norsk Vann og de store kommunene bør ha en sterk egeninteresse av langsiktig kompetanseutvikling innen VA i Norge på dette nivået.» Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VAutdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge. At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt til bransjens omdømme.

Bakgrunn Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingenørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager både på NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. Lærebok i vannog avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse På kort sikt er doktorgradsarbeider viktige som rollemodeller for rekruttering av nye studenter til masterprogrammene og for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av disse programmene. Doktorgradsstudenter deltar som øvingslærere for studentene og bidrar derved til bedre oppfølging og bedre kvalitet på undervisningen. For at kommunenes målsetting med prosjektet skal kunne nås, er det noen viktige forutsetninger som må oppfylles: • • •

Kandidaten som engasjeres må være norsktalende, ha gode sosiale evner og skape god kontakt mellom NTNU, kommunene og vannbransjen forøvrig Kandidaten må ha gode formidlingsevner, kunne gjøre VA-faget spennende og bidra til å løfte interessen for VA-studier ved NTNU Valgt tema for doktorgradsarbeidet må være dagsaktuelt for norske kommuner

Prosjektet vil pågå i 4 år. Det vil si to år utover nåværende prosjektperiode i prosjektsystemet i Norsk Vann. Det antas imidlertid at bransjen vil ha rekrutteringsutfordringer også i et lengre perspektiv, og at rekruttering vil være like aktuelt i neste prosjektperiode. Norsk Vann og kommunenes forpliktelser ved å gå inn i prosjektet begrenser seg til 4 år. En eventuell ny periode med doktorgradsstipendiat må besluttes på fritt grunnlag avhengig av erfaringer og nytte av første periode. Som del av prosjektet har Norsk Vann, NTNU og Trondheim kommune (som representant for VASK) sendt inn søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd. Søknadsfristen var 1. september 2014. I slutten av oktover 2014 fikk vi svar på at søknaden var godkjent. Det betyr at vi får finansiell støtte fra Forskningsrådet på deler av kostnadene knyttet til gjennomføringen av 75 % av doktorgradsarbeidet. De siste 25 % må kommunene og Norsk Vann dekke selv. I tillegg til at det er sendt søknad for en doktorgradsstipendiat på vegne av Norsk Vann, har også Trondheim kommune sendt søknad for egen kandidat, denne er også godkjent i Forskningsrådet.. Dermed blir det oppstart på to doktorgradsarbeider i 2015.

Organisering/deltagere NTNU vil forestå den praktiske organiseringen av prosjektet. Det bør etableres en styringsgruppe med representanter for de deltakende kommuner og selskaper. Styringsgruppen skal være kontaktpunktet mellom kommunene og NTNU og bidra med «brukerkompetanse» inn i prosjektet. Norsk Vann er sekretær for styringsgruppen og bistår med det praktiske arbeidet fra brukersiden. 7

Prosjektbeskrivelser 2017 Kostnader/finansiering Det er foreslått at VASK-kommunene bidrar med inntil 50.000,- kroner hver per år. For å iverksette prosjektet forutsettes minimum 10 enkeltbidrag av denne størrelsen. Det bør åpnes for mindre bidrag fra andre kommuner. Videre foreslås at prosjektsystemet i Norsk Vann bevilger inntil 500.000,- per år i 4 år. Beløpet reduseres hvis spleiselaget mellom kommuner og selskaper bidrar med mer enn 500.000,- årlig. Prosjektkostnader finansiert av Norsk Vann prosjekt er kr 500 000 per år i fire år (2014 og 2015 under ett) Prosjektet har følgende budsjettposter: 2014

2015

2016

2017

2018

393 000

451 000

429 000

450 000

Prosjektadministrasjon

50 000

57 000

49 000

71 000

50 000

Totalt

50 000

450 000

500 000

Kostnader Bidrag til PhD

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

50 000

Ekstern

450 000

500 000

450 000

500 000

Totalt

50 000

I tillegg kommer bidragene fra VASK-kommunene. Disse bidragene er fremforhandlet i egen samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Norsk Vann. Under følger utdrag fra samarbeidsavtalen som omhandler det økonomiske bidraget: Norsk Vann, gjennom finansiering fra VASK og prosjektsystemet, og med støtte fra Norges forskningsråd skal finansiere doktorgraden i 75% stilling. Dette skal inkludere reisekostnader knyttet til samme stillingsbrøk. Samarbeidet har en varighet på 4 år fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018. Under følger oversikt over budsjett for doktorgradsarbeidet, jf. tilsagn fra Norges forskningsråd datert 7. november 2014. Tall i 1000 kr:

Budsjett (tall i tusen)

2015

2016

2017

2018

Sum

Veiledning NTNU

294

Indirekte kostnad NTNU

205

223

241

261

930

Driftskostnader feltanalyser

120

Dr.kostn. konferanser, reiser

100

160

Lønnskostnader PhD

600

621

643

665

2.529

Sum utgifter/kostnader

924

1.046

1.009

1.054

4.033

Forskningsrådets bidrag

364

377

390

401

1.532

Rest til fordeling

560

669

619

653

2.501

50%bidrag fra NV-prosjekt

280

335

309

327

1.251 8

Prosjektbeskrivelser 2017 50% VASK-kommunene

280

335

309

327

1.251

Pr VASK-kommune

125

Hver av de 10 VASK-kommunenes andel blir følgelig: År 2015: 28.000 kr. År 2016: 33.000 kr. År 2017: 31.000 kr. År 2018: 33.000 kr. VASK-kommunene og prosjektsystemet i Norsk Vann skal videre finansiere den stillingsandelen som ikke inngår i doktorgraden i samme 4 års periode; dvs. 25% stilling. Denne stillingsandelen skal benyttes til undervisning på utvalgte høgskoler, samt til å styrke undervisnings- og veiledningskapasiteten på NTNU, knyttet til vannbransjefaget. Dette gjelder også reiseutgifter knyttet til samme stillingsbrøk.

Budsjett (tall i tusen)

2015

2016

2017

2018

Sum

Dr.kostn. Reiser/undervisning

100

Lønnskostnader 25%

200

207

214

222

843

Sum utgifter/kostnader

225

232

239

247

943

50%bidrag fra NV-prosjekt

113

116

120

123

472

50% VASK-kommunene

113

116

120

123

472

Pr VASK-kommune

Hver av de 10 VASK-kommunenes andel blir følgelig: År 2015: 11.000 kr. År 2016: 12.000 kr. År 2017: 12.000 kr. År 2018: 12.000 kr. Oppsummert:

Finansiering (tall i tusen)

2015

2016

2017

2018

Sum

Bidrag fra prosjektsystemet

393

451

429

450

1.722

Pr VASK-kommune

172

Kost/nytte Forutsatt at målsettingen oppnås, vil prosjektet ha stor nytte for kommuner og VA-selskaper. Manglende kompetanse på et samfunnsområde som forvalter så store verdier, representerer en stor risiko for feilinvesteringer og unødig høye kostnader.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden fra 2014 til 2018.

Prosjektbeskrivelser 2017 Rapportering Status for prosjektet og oppnådde resultater rapporteres årlig til deltakende kommuner, selskaper og Norsk Vann. Prosjektet omtales regelmessig i Norsk Vann Bulletin. Trondheim, 11.09.13, revidert 16.12.14 Anne Kristine Misund/Thomas Langeland Jørgensen

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Viktig «pilot» som kan løfte arbeidet med rekruttering til vannbransjen. Bør gjennomføres i 2014 – 2018.

Innspill fra høringsrunden Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter prosjektet, men er generelt uenig i å bruke prosjektsystemet til generell utdanningsstøtte. Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.

Vannkomitéen Diskusjon om en klarer å nå målsettingen (krav til å beherske norsk skriftlig og muntlig?). Bør VA-bransjen utfordres til å bidra økonomisk slik at bidraget fra Norsk Vann reduseres.

Avløpskomitéen Forslaget støttes.

VASK Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig: Trondheim, Bærum

IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene Ingen kommentar til dette prosjektet.

Direktørens innstilling til PU Dette er et kostbart tiltak som går over 4 år. Flere har med rette stilt spørsmål ved om dette bør være en prioritert oppgave for prosjektsystemet i Norsk Vann. En forutsetning for å støtte doktorgradsstipendiatet er at det får en form og innhold som kommuner og VA-virksomheter er tjent med. Det bør oppnevnes en styringsgruppe som får mandat til å forhandle fram en spesifisert avtale med NTNU. Prosjektbevilgningen gis under forutsetning av at det oppnås en tilfredsstillende avtale. Prosjektet gjennomføres i 2014 – 2018.

Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling. Kommentar: I løpet av 4-årsperioden bør det vurderes alternative finansieringsmetoder/kilder, og også hvordan støtten eventuelt skal fordeles mellom flere undervisningsinstitusjoner.

Direktørens innstilling til styret: Prosjektet gjennomføres i 2014.

Styrets vedtak i møte 29. januar 2104: Prosjektet gjennomføres i 2014. ___________________________

Direktørens forslag til prioritering for 2015: 10

Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektet foreslås prioritert for 2015 iht. bindinger fra behandlingen i 2014.

Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å prioritere prosjektet i 2015.

Samfunnsutviklingskomitéen Allerede besluttet.

VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Direktørens innstilling til PU Gjennomføres i 2015. Prosjektbeskrivelsen er revidert i desember iht. bevilgningen fra Norges forskningsråd samt avklaringer med NTNU, Trondheim kommune og VASK om finansieringsplanen. Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Prosjekt B-6 gjennomføres i henhold til tidligere bevilgning og plan for gjennomføring. Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet gjennomføres i 2016 iht. bindinger fra behandlingen i 2014 og 2015. Direktørens innstilling til PU: Gjennomføres i 2016. Utfall av behandling i PU-møte 6. januar 2016 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Gjennomføres i 2016. Direktørens kommentar for 2017: Prosjektet ble tildelt midler (500 000) for 2017 i 2015-bevilgningen.

Prosjektbeskrivelser 2017

3-2016 MEMiNOR – Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann MEMiNOR er planlagt som et spleiselag mellom deltakende vannverk, Norsk Vann og Svenskt Vatten etter samme prinsipp som i prosjektet NOMiNOR (2012-2016). Dette prosjektforslaget gir en oppsummering av MEMiNOR og beskriver hvilke ressurser som omsøkes av Norsk Vann. Detaljert informasjon finnes i den vedlagte engelske utgaven av prosjektforslaget.

Forslagsstiller IVAR v/Karl Olav Gjerstad

Målsetting MEMiNOR har følgende hovedmålsettinger: Identifisere beste driftspraksis med hensyn på fjerning av løst organisk stoff fra Nordiske råvann ved bruk av membranfiltreringsanlegg i Skottland, Sverige og Norge. Dette vil primært baseres på innsamling og sammenstilling av informasjon fra eksisterende vannverk vedrørende anleggsdesign, membrantype, membrankarakteristikk, og forbehandlingstrinn, i tillegg til data og erfaringer knyttet til drift og vedlikehold. Legge til rette for en direkte sammenligning av relevante resultater mellom vannverk ved å benytte samme diagnostiseringssett på vannprøver for å beskrive NOM karakteristikk og membran fouling (begroing). Utveksle erfaringer og kunnskap mellom deltakende vannverk med tanke på å danne et grunnlag for mer relevant og skreddersydd optimalisering av membrananlegg i Norden. Styrke den konseptuelle forståelsen av sammenhengen mellom NOM karakteristikk og fouling-kontroll i forhold til fjerning av NOM ved membranfiltrering, noe som er en forutsetning for å forbedre ytelsen til membrananleggene.

Prioriteringskriterier Kriterier

MEMiNOR

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Tilpasninger til klimaendringer».

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Strategiske prosjekter (evt tekniske rapporter)

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Aktuelt for både små og store kommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

1) MEMiNOR søker å standardisere et sett med analyser for å karakterisere NOM holdig vann. 2) De samme analysene vil også bli anvendt på foulingbelegg på membranene for bedre å forstå hvilke fraksjoner av NOM som reagere med membranen. 3) Nye teknikker vil bli testet for i) detektere lukt/smak komponenter, ii) bestemme begroingspotentsialet for og etter behandling, og, iii) alternativ karakterisering av NOM

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

MEMiNOR ansees å være tilstrekkelig stort. I tillegg er R&D partnerne godt samkjørt fra det pågående prosjektet NOMiNOR

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

MEMiNOR er organisert som et spleiselag mellom deltagende vannverk, Norsk Vann og Svenkt Vatten. Norsk Vanns bidrag utgjør ca.14 % av den totale budsjettrammen

Prosjektbeskrivelser 2017 Bakgrunn Overflatevann er mye brukt som drikkevannskilde i de nordiske landene og Skottland. I overflatevann varierer konsentrasjonen og de fysiokjemiske egenskapene til NOM betydelig både i tid og sted og er dermed unike for hvert vannverk. De senere år har overflatevann i Skottland og de sørlige delene av Sverige og Norge opplevd en signifikant økning i både konsentrasjon og sesongvariasjon av NOM, noe som tilskrives klimaendringer og redusert sur nedbør. Det økende nivået av NOM krever driftsoptimalisering og tilpassing av renseprosessene ved de ulike vannverkene, for eksempel ved at vannverkene må bruke økte koagulantdoser for å oppnå en tilfredsstillende fjerning av NOM. Videre kan økende mengder NOM og økende sesongvariasjon medføre behov for ytterligere rensetrinn og tilhørende utfordringer i forhold til prosesskontroll og styring. I Skottland er det ca. 100 membrananlegg i drift, mens det er omtrent like mange i Norge (ca. 120). I Sverige er det færre anlegg i drift, men antallet er økende. Majoriteten av anleggene er nanofiltreringsanlegg, men en del ultrafiltreringsanlegg finnes også, både med og uten koagulering. Begroing av membranen (fouling) forekommer i de fleste membrananlegg. Dette resulterer i redusert ytelse og økte kostnader knyttet til drift og vedlikehold, der spesielt avsetning av NOM på membranens overflate er antatt å ha stor betydning for kapasitetsreduksjonen når NOM-holdig vann filtreres over membranen. Dette innebærer at membrananlegg krever regelmessig vedlikehold og vask. En sammenstilling av driftsdata fra membrananlegg på tvers av leverandør, råvannskvalitet, membrantype og driftsregime finnes ikke, og det finnes heller ingen systematisk gjennomgang av ytelse, observert fouling og hvilke andre erfaringer de ulike vannverkene har, som for eksempel, økt begroing på ledningsnettet og lukt/smak problematikk.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) MEMiNOR vil sammenstille erfaringer knyttet til design og drift av ulike membrananlegg for fjerning av NOM. Som en del av dette vil MEMiNOR generere en database som beskriver NOM karakteristikken i råvannet og karakteristikken og forekomsten av NOM-belegg på membranene (fouling) ved å benytte det samme settet med analyser på alle deltakende vannverk. Ved å benytte de samme analyseteknikker på alle deltakende vannverk vil forskjellige resultater kunne knyttes direkte til råvannskvalitet og behandlingstrinn. Det er planlagt å ta ut 4 sett med vannprøver (vår, sommer, høst og vinter) fra hvert vannverk der hvert sett inneholder 5 prøveuttakspunkt. Prøveuttakningspunktene vil inkludere prøve av råvannskilde, prøver tatt ved ulike rensetrinn og prøve tatt fra ledningsnettet. I tillegg vil det bli utført en autopsi av et membranelement fra hvert anlegg, der tilsmussingsbelegget vil bli samlet opp og analysert med de samme analyseteknikkene som vannprøvene. En vil da kunne øke kunnskapen om hvilke NOM-fraksjoner som er spesielt ugunstige med tanke på membranfouling, noe som vil være nyttig bl.a. med tanke på valg av renseprosess for en gitt råvannskvalitet. MEMiNOR vil også knytte til seg en eller flere Master studenter ved Universitet i Oslo for å utvikle nye metoder for å karakterisere NOM med tanke på å gi informasjon som vil være viktig for design og drift av vannbehandlingsanlegg. Videre vil MEMiNOR gi finansiell støttet til en PhD-student ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) for å utvikle og analysere prøver med fluorosens eksitasjons – emisjons spektra (FEEM). Et sentralt element i prosjektet er erfaringsutveksling og formidling av forskningsresultatene. Det er derfor planlagt 3 workshops i løpet av prosjektperioden (1 hvert år), der deltagende vannverk og øvrige prosjektpartnere møtes for å dele erfaringer og diskutere resultater. Prosjektet er delt inn i følgende arbeidspakker (en mer detaljert beskrivelse finnes i vedlegget): • AP1 Innsamling av vannprøver og analyse (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) • AP2 Nye NOM karakteriseringsmetoder (ledet av R.D. Vogt, UiO) • AP3 Driftserfaring og karakterisering av foulingbelegg (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) • AP4 Analyse og bearbeiding av resultater (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) • AP5 MEMiNOR-workshops (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) • AP6 Sluttrapport (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) • AP7 Prosjektledelse (ledet av E. Sivertsen, SINTEF)

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med en deltaker fra hver av de finansierende partnerne, dvs. 1 representant fra hvert vannverk, samt 1 representant fra Norsk Vann og 1 representant fra Svenskt Vatten. 13

Prosjektbeskrivelser 2017 Styringsgruppen vil møtes 2 ganger de to første årene, samt 1 gang det siste året. Øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. SINTEF vil utføre prosjektledelsen der seniorforsker Edvard Sivertsen vil være prosjektleder og sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk vil være faglig ansvarlig. Følgende vannverk/vannverkseiere har bekreftet deltakelse: • Scottish Water (Skottland), kontaktperson: Paul Weir. Scottish Water deltar med 3 vannverk. • VIVAB (Sverige), kontaktperson: Alexander Keucken • IVAR (Norge), kontaktperson: Karl Olav Gjerstad • Åfjord (Norge), kontaktperson: Magne Silseth • Lackarebäck (Sverige), kontaktperson: Olof Bergstedt. Lackarebäck bidrar med erfaringer, driftsdata, mm. Forespurt deltakelse fra følgende vannforeninger: • Norwegian Water/Norsk Vann, kontaktperson: Kjetil Furuberg • Swedish Water/Svenskt Vatten, kontaktpersoner: Gullvy Hedenberg/Daniel Hellström Følgende forskningspartnere har bekreftet deltakelse: • SINTEF med følgende personer: Bjørnar Eikebrokk, Edvard Sivertsen, Willy R. Thelin, Gema Raspati, Kamal Azrague, Gøril Thorvaldsen/Trine Haarstad, Kolbjørn Zahlsen, Gunhild Hageskal • UiO ved Rolf D. Vogt • UCRAN ved Peter Jarvis og S. Judd • Swedish University of Agricultural Sciences (SLU) ved Stefan Köhler • Lund University ved Kenneth M. Persson

Kostnader/finansiering P.t. har 6 vannverk bekreftet deltagelse, noe som gir en total kostnadsramme i størrelsesorden 5.3 millioner NOK fordelt over 3 år. Det søkes Norsk Vann om støtte på 250 000 NOK per år i 3 år, totalt 750 000 NOK. Det søkes om et tilsvarende beløp fra Svenskt Vatten Utveckling (SVU).

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

750 000

Ekstern

4 575 000

Totalt

5 325 000

Kost/nytte Økt kunnskap om endring av sammensetning og mengde av NOM som følge av klimaendringer, vil styrke VA-sektoren og kommunes evne til å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene. Dette er spesielt viktig for vannverk som benytter membrananlegg i vannbehandlingen, siden disse anleggene er følsomme for sammensetning og mengde NOM. Videre vil en sammenstilling av eksisterende driftserfaringer på tvers av leverandør, membrantype, membrankarakteristikk og råvannskvalitet være viktig for å styrke forståelsen av sammenhengen mellom NOM karakteristikk og fouling-kontroll som igjen vil være viktig når man skal skreddersy optimale membrananlegg enten ved nyinvesteringer eller oppgraderinger av eksisterende anlegg.

Tidsplan Prosjektet vil løpe fra 2016 til 2018 og ha en tentativ framdriftsplan som angitt i tabellen under.

Arbeidspakker AP1 Innsamling av vannprøver og analyser AP2 Nye NOM karakteriseringsteknikker AP3 Driftserfaring og karakterisering av foulingbelegg

2016

2017

2018

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

Prosjektbeskrivelser 2017 AP4 Analyse og bearbeiding av resultater AP5 MEMiNOR workshops AP6 Sluttrapport AP7 Prosjektledelse

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en felles Norsk Vann/Svenskt Vatten rapport. Deltakerne i prosjektet mottar et eksemplar av rapporten. Til markedsføring av resultatene utarbeides et 2-siders informasjonsark for promotering av prosjektet og resultater i forbindelse med konferanser, etc. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Se vedlagte engelske versjon av det fullstendige prosjektforslaget for mer detaljert beskrivelse av prosjektinnhold og gjennomføring.

Vannkomitéen

VK støtter direktørens anbefaling. Lite bidrag gir stor gevinst. Viktig at det blir en rapport/resultat som kommunen kan nyttiggjøres seg.

Avløpskomitéen

Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Samfunnsutviklingskomitéen

Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene

Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

VASK

Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

IKS

Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Direktørens innstilling til PU: Gjennomføres i 2016. Utfall av behandling i PU-møte 6. januar 2016 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Gjennomføres i 2016. Direktørens kommentar for 2017: Prosjektet ble tildelt midler (250 000) for 2017 i 2016-bevilgningen.

Prosjektbeskrivelser 2017

D-1-17 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid.

Bakgrunn Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. De regionale forskningsfondene har utlyst midler spesielt rettet inn mot vann og avløpssektoren. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader er typisk 4 til 6 mnd. Det kan også være aktuelt å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard. Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok.

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en sum på kr. 200 000 som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk.

Kostnader. Finansiering Det avsettes en sum på kr 200 000 for 2017.

Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2017.

Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling.

Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Bulletin, www.norskvann.no, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant.

Prosjektbeskrivelser 2017 Hamar, 30.09.16 Kjetil Furuberg Direktørens forslag til prioritering: Avlås i 2017. Regnskapsstatus per oktober for D1-16 viser en buffer i prosjektet som vi antar vil være tilstrekkelig også for eventuelle behov i 2017.

Prosjektbeskrivelser 2017

D-9-17: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, ha frihet til å gjennomføre mindre utredningsprosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene i prosjektsystemet eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig.

Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 – 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk.

Beskrivelse En pott som kan disponeres til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag, gjennomføre mindre (haste-) prosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene eller undervegs i gjennomføringen for vedtatte prosjekter vil øke fleksibiliteten. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Kostnader/finansiering Finansiering

Norsk Vann prosjekt

400 000

Ekstern

Totalt

400 000

Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov.

Hamar, 30.09.16 Kjetil Furuberg Direktørens forslag til prioritering: Gjennomføres i 2017. Den totale verdien av prosjektaktiviteten økes ved at en liten andel av totale prosjektmidler avsettes til å sikre en viss dynamikk og fleksibilitet i systemet.

Prosjektbeskrivelser 2017

1-2017 Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter fra start til slutt Forslagsstiller: Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen

Målsetting Målet med prosjektet er å utarbeide en ny metode for digital flyt og felles krav fra ledningseierne til dataleveranser i et VA-prosjekt. Arbeidet skal bygge videre på rapporten fra BA-nettverket ”Dataflyt Vann/avløp” datert 1.april 2016. Løsningen bør være skalerbar og være egnet for små- og store ledningseiere. Prosjektet bør også utrede gevinstpotensialet for ledningseierne som tar nye metoder i bruk.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens punkt om utvikling av ny teknologi.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet faller under kategori c)

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner og VA-selskaper

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Prosjektet vil være første steg i utviklingen av et nytt verktøy

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

nei

Bakgrunn Det har vært foreslått flere prosjekter som ser på dataflyt i prosjektfasen av et prosjekt de seneste årene. Ingen av disse har nådd opp i prosjektprioriteringen. Samtidig er det en kjensgjerning at nesten alle norske kommuner og VA selskap sliter med å få inn data på riktig format og med riktige egenskaper i forbindelse med nye prosjekter. Det er utarbeidet kravspesifikasjoner og det finnes VA-normer som beskriver hva som skal inn av sluttdokumentasjon. Likevel er det ofte vanskelig å få til dette i praksis. Dette skyldes sannsynligvis at anleggseiere ikke er flinke nok til å følge opp egne krav og/ eller mangelen på gode verktøy som kan forenkle dataflyten i prosjektforløpet. Det uttrykkes bekymringer for hvordan dataflyten fungerer ved gjennomføring av VA-prosjekter i dag. Data må registreres flere ganger, og manuelle prosesser introduserer feil og unøyaktigheter. Det pågår løpende et arbeid med å videreutvikle SOSI ledning, som også omfatter VA-ledninger. I samarbeid med Statens kartverk er flere av de større VA-aktørene med i dette arbeidet. I forlengelsen av SOSIstandardiseringsarbeidet er det behov for å utvikle gode verktøy for å kunne håndtere GIS-data i hele prosjektforløpet. BA-nettverket har på oppdrag for Norsk Vann sett nærmere på dataflyt i byggeprosjekter for vann og avløp og foreslår en utvikling av en utvekslingsdatabase som letter arbeidet med datautveksling i prosjektforløpet.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal beskrive en utvikling av et verktøy eller metode for å håndtere dataleveransene i et VAprosjekt. Det kan være en database med tilhørende WEB Interfaces, som kan benyttes som midlertidig "hotell" utveksling av GIS-data i VA-prosjekter. Eller det kan være metode for digital flyt med fells krav fra ledningseierne til dataleveransen. Valg av format (database eller GML) og konsekvenser skal utredes som en del av prosjektet 19

Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektet bør i prosjektperioden være i kontakt med ledende aktører, for å sikre samhandling med disse da et vellykket resultat er helt avhengig av å ha dem på lag. Her tenkes først å fremst på leverandører av programvare for GIS (f eks. Powel), CAD (f.eks Vianova) og innmåling (f. eks Blinken) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, bla. kontakte ledende aktører av programvare for GIS, CAD og innmåling Utarbeide forslag til metode for datautvekslingen av GIS-data Forberede og gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av kravspesifikasjonen Revidere kravspesifikasjon på bakgrunn av workshop og tilbakemeldinger fra styrings-og referansegruppen Utarbeide sluttrapport med beskrivelse av verktøyet/metode og tilhørende produktspesifikasjoner Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av arbeidsgruppen for optimal dataflyt. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til kravspesifikasjonen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 400 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper

280 000 20 000

Trykking og formidling

0 000

Prosjektadministrasjon

70 000

Uforutsett

30 000

Totalt

400 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

400 000 400 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Fordelen med dette opplegget er at verktøyet bygger opp under den dataflyt som finnes for GIS data i et VAprosjekt (beskrevet i rapporten fra BA-nettverket). Partene i et VA-prosjekt blir på en enkel måte tvunget til å levere GIS-data som er i henhold til gjeldende SOSI standard, fordi produktspesifikasjonene i form av GML skjemaene tvinger brukerne til å levere de de ønskede data. Verktøyet må ikke forveksles med de prosjekthotell som mange anleggseiere bruker som generell plattform for utveksling av data i et byggeprosjekt, men kan godt være en del av et slikt prosjekthotell.

Prosjektbeskrivelser 2017 Tidsplan Arbeidet utføres i 2017, med oppstart i mars 2017 og avslutning innen desember 2017.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en sluttrapport.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem får tilang til sluttrapporten. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Arnhild Krogh, 27.09.16, (sist oppdatert 28.10.16)

Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Prosjektet er fremmet av arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen etter at gruppen har vurdert mange ulike prosjektforslag fra tidligere. Utarbeidelsen av ny metode for digital flyt og felles krav fra ledningseierne til dataleveranser i et VA-prosjekt vil være et viktig steg for videre utvikling av dataflyt i vannbransjen.

Prosjektbeskrivelser 2017

2-2017 Reduksjon av vanntap – metodikk for beregning og reduksjon av vanntap i Norge Forslagsstiller: Vannkomiteen

Målsetting: Prosjektet skal utarbeide metodikk for beregning av vanntap basert på internasjonale standarder (utarbeidet av IWA). Det skal beskrive metodikken for å beregne bærekraftig lekkasjenivå for norske kommuner/vannselskap basert på internasjonale begreper som SELL (Sustainable Economic Level of Leakage), men tilpasset norske forhold. Det skal også utarbeides en enkel ABC for lekkasjereduksjon for å komme igang for mindre kommuner.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens punkt om å utvikle bærekraftige vanntjenester hvor reduksjon av lekkasjetap er et av områdene innenfor bærekraftstrategien.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet skal ende opp med en prosjektrapport som vil være en teknisk veileder og vise eksempler på metodikk og best practice innenfor lekkasjereduksjon.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, det vil passe både store og mellomstore kommuner og interkommunale selskap som har ansvar for transport av vann.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja, ny rapport med best practice eksempler

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bakgrunn: Norge har ett av Europas høyeste lekkasjetap (vanntap). I snitt er lekkasjetapet i Norge på 40 % (kilde SSB 2016). Historisk har vi hatt nok vann og vannet har vært billig å rense og transportere. Nye krav til 3 vannkvalitet krever mer og bedre vannbehandling noe som gjør at prisen per produsert m går opp. Det er også blitt mer bevissthet omkring sløsing, det er ikke greit at 40 % av vannet forsvinner på veien fra behandlingsanlegg til kunden. Ett av bærekraftmålene i bærekraftstrategien går på redusert vanntap. Mange kommuner gjør en god del her, men fortsatt har vi mye å gå på i Norge. Andre land har jobbet mye med denne problemstillingen og det er mye å lære fra dem. Gjennom IWA er det utarbeidet flere vanntapsbegreper som også bør brukes mer aktivt i Norge. Det er bl.a utarbeidet begrepet SELL. SELL står for Sustainable Economic Level of Leakage – oversatt til Norsk blir det bærekraftig lekkasjenivå – som er det vi også ønsker gjennom bærekraftstrategien vår. Ved å ta disse begrepene og definisjonene sammen med erfaringer bl.a fra Storbritannia hvor de har jobbet systematisk med dette over tid ønsker vi å få opp bevisstheten omkring dette og få kommunene igang på ”rett spor”. Prosjektet skal ende opp med en best practice anbefaling for hvordan komme igang og hva er det som virker når det gjelder lekkasjereduksjon og vanntap. Gode norske eksempler skal tas med for inspirasjon.

Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal sørge for at det blir utarbeidet en lekkasjehåndbok på norsk etter mønster av IWA water loss group. Metodikken skal ”oversettes” til norske forhold. Prosjektet skal også gi eksempler på hvordan starte med lekkasjereduksjonsarbeidet og hva som må til for å lykkes. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven o

Beskrive metodikken for beregning av vannbalanse og herunder vanntap som er utarbeidet av IWA og omsette dette til norske forhold, herunder begrepet bærekraftig lekkasjenivå

Gi gode eksempler på best practice fra Norge og evt andre land som er sammenlignbare med norske forhold.

Utarbeide enkel ABC for lekkasjereduksjon for mindre kommuner som omtaler trykkstyring, sonemåling, nattforbruk mm

Drøfte hva det innebærer at ledningsnettet skal være tilstrekkelig lekkasjetett som det står i ny drikkevannsforskrift?

Utarbeide forslag til rapport Forberede og gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport på bakgrunn av workshop og tilbakemeldinger fra styrings-og referansegruppen Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Vurdere mulighetene for å utarbeide dagskurs i etterkant som del av implementeringen av rapporten

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte). I tillegg kan det bli aktuelt med nettmøter eller telefonmøter underveis i prosjektet mellom rådgiver og NV/ styringsgruppen. Øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Rådgiver skal utarbeide korte statusrapporter måndelig som sendes prosjektleder NV og styringsgruppen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 900 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Kostnader Faglig utredning og rapportering

630 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

50 000

Totalt

900 000

Prosjektbeskrivelser 2017

Finansiering Norsk Vann prosjekt

900 000

Ekstern

Totalt

900 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Mange kommuner bruker allerede i dag mye ressurser på å finne lekkasjer. Med en bedre og mer systematisk tilnærming til vanntapet kan dette gjøres mer kostnadseffektivt. Samtidig vil det være viktig å se ressursene for å finne og redusere vanntapet opp mot hva som det koster samfunnet at vannet ”tapes” på vei til forbruker.

Tidsplan Arbeidet skal utføres i 2017, og rapporteres innen 01.01.2018

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Andre opplysninger Arnhild Krogh, 27.09.16, (sist oppdatert 28.10.16) Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Arbeidet med lekkasjereduksjon er en viktig utfordring for vannbransjen. Metodikk finnes internasjonalt, men er ikke tatt i bruk i tilstrekkelig grad i Norge. Dette prosjektet vil tilgjengeliggjøre metodikken og tilpasse den til norske forhold og utfordringer.

Prosjektbeskrivelser 2017

3-2017 Informasjonssikkerhet og skybaserte tjenester for vannbransjen Forslagsstiller VASK og Vannkomitéen

Målsetting: Målet med prosjektet er å gi råd til kommunene hvordan de skal håndtere data og informasjon innen vannog avløpsområdet på en trygg og sikker måte, samt hvordan bruk av skytjenester kan organiseres. Prosjektet skal hjelpe kommunene til å velge riktig nivå for informasjonssikkerhet og gi kunnskap om aktuelle problemstillinger og løsninger på skybaserte tjenester.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens mål ”Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjeneste-leverandør og framstå som en viktig samfunnsaktør” og målet

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet passer inn i både kategori a, b og c.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet er primært ment for mellomstore til store kommuner samt IKS.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Det vil utarbeides en ny veileder informasjonssikkerhet og hva som kan lagres i skyen.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Prosjektrammen er tilstrekkelig til at det kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bakgrunn: Kravene til hvordan informasjonen skal sikres og hvilken informasjon som skal sikres behandles ulikt i vannbransjen. Det råder usikkerhet omkring hvordan ulike typer informasjon skal vurderes og behandles. Eksempler på typiske problemstillinger; - Ledningsnettkart; kan det legges ut på nett? I hvilken grad kan vi dele det elektronisk kartgrunnlag med entreprenører og andre aktører i bransjen? Kan kart med andre etaters ledninger også deles? Ved deling, hvilke krav skal settes til løsningene og brukerne? - Utlysninger og dokumentgrunnlag; i hvor stor grad kan tegninger og annen informasjon legges ut på Doffin? Hvordan dele informasjonen med rådgivere og utbyggere på en trygg måte, og hvor mye informasjon skal de ha tilgang til? - Hvilken informasjon er unntatt offentlighet? Hva er kravene til verdivurdering av informasjonen før den kan unntas offentlighet? Prosjektet skal gi en veiledning i gjeldende krav og beskrive hvilke metoder/fremgangsmåter som bør benyttes for å gjøre en vurdering av hvilken informasjon som skal sikres. Typisk vil dette ende opp i en klassifisering av informasjon som vist i figuren nedenfor. Prosjektet vil deretter definere krav/gi anbefalinger til informasjonssikkerhet for de ulike klassifiseringene.

Prosjektbeskrivelser 2017

Mange kommuner og IKS har i dag utfordringer med datalagring og informasjonssikkerhet knyttet til datahåndteringen. Bruk av skytjenester er på vei til å etablere seg i offentlig og privat sektor, dette gjelder også mot Vannbransjen. Skytjenester er en samlebetegnelse på alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som er tilgjengelig fra eksterne serverparker tilknyttet internett. Skytjenester betraktes som effektivt siden det gir lett tilknytting, mobilitet, stor skalerbarhet for brukerne og store leverandører borger for god datasikkerhet. Mange virksomheter synes det er vanskelig å vite om det er lovlig å bruke skytjenester og eventuelt hva som kan lagres i sky. Regjeringen har utarbeidet en Nasjonal strategi for skybaserte tjenester1 som foreslår en del tiltak. Hva som egner seg for lagring i sky må vurderes av den enkelte sektor og dette er foreløpig ikke gjort for Vannbransjen. Det er behov for en verdivurdering av VA-informasjon og risikovurderinger av informasjonssikkerhet. Offentlige virksomheter er pålagt å utføre dette ved større endringer slik som overgang til sky representerer. I nasjonal strategi pekes det på at hver enkelt tilsynsmyndighet (f.eks Mattilsynet) skal være en pådriver i dette arbeidet, men hver enkelt virksomhet (vannverk) må gjøre de konkrete verdivurderingene og risikovurderingene for egne data. Datatilsynet og DIFI har en del veiledningsmateriell og DIFI vil også bygge opp mer rådgivingstjenste på dette emnet, men verdivurderingene og risikovurderingene av VA- data må vannbransjen selv gjøre. KS har utarbeidet juridiske vurderinger knyttet til bruk av nettsky2.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • •

• • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven o Innhente erfaringer fra virksomheter som har arbeidet med informasjonssikkerhet (Oslo VAV m.fl.) o Avklare regelverket for lagring av data –hva kan lagres i skyen o Utrede fordeler og ulemper med skybaserte tjenester for vannbransjen Utarbeide forslag til rapport Forberede og gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport på bakgrunn av workshop og tilbakemeldinger fra styrings-og referansegruppen Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite og VASK arbeidsutvalg. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger. I tillegg kan det bli aktuelt med nettmøter eller telefonmøter underveis i prosjektet mellom rådgiver og NV/styringsgruppen. Øvrig kommunikasjon skjer per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. 1

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-bruk-av-skytenester/id2484403/?ch=1&q=

http://www.ks.no/globalassets/endelig-rapport-om-bruk-av-skytjenester-i-kommunal-sektor.pdf

Prosjektbeskrivelser 2017 Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 800 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

570 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

40 000

Totalt

800 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

800 000

Ekstern

-0

Totalt

800 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Sikring av data på et riktig nivå er viktig for både informasjonssikkerhet, men også for effektivitet og tilgjengelighet til data. Vannbransjen har mange aktører. Unødig streng håndtering av data vil gi ulemper. En veileder som kan hjelpe kommunene håndtere informasjonen på en hensiktsmessig og god måte vil være verdifull. Det blir etterhvert store mengder data som skal lagres og mange kommuner har utfordringer med hva som skal lagres trygt og sikkert. Det er i dag mange aktører som tilbyr tjenester for datalagring i ”skyen”. En vurdering av hvilke data som kan lagres hvor og anbefaling av sikkerhetsnivå vil være nyttig for mange kommuner og IKSer.

Tidsplan Prosjektet starter opp i mars 2017 og rapporteres innen april 2018. Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Arnhild Krogh, 27.09.16, (sist oppdatert 28.10.16) Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Sikkerhetsutfordringer bransjen står ovenfor setter økte krav til profesjonalitet og kunnskap om informasjonshåndtering. En veiledning vil være nyttig for bransjens videre arbeid på et område hvor det i dag er mye usikkerhet. 27

Prosjektbeskrivelser 2017

4-2017 Undersøkelse av organiske miljøgifter i slam Forslagsstiller: Avløpskomiteen.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller: Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Nei, temaet er ikke direkte omtalt i strategiplanen.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet kan kategoriseres innenfor alle tre nevnte kategorier. Den er en teknisk rapport, som kan brukes både som hjelp for kommunen i sin forvaltning av for eksempel påslipp til kommunalt nett, og som en strategisk rapport overfor myndigheter og interessenter.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, prosjektet bidrar til å sikre viktig informasjon om organiske miljøgifter i avløpsslam, noe som er viktig for alle medlemskategorier; selskaper, store og små kommuner.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Prosjektet er en oppfølging av rapport Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam - Resultater fra undersøkelsen i 2012/13

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja, fra Miljødirektoratet og fra deltakende anlegg/kommuner.

Målsetting Å skaffe en oppdatert oversikt over status for innhold av organiske miljøgifter i norsk avløpsslam. Resultatene for det enkelte anlegg er en viktig del av arbeidet med å dokumentere slamkvalitet i hht kravene om aktsomhet i gjødselvareforskriften og som grunnlag for å gjennomføre tiltak overfor utslippskilder.

Bakgrunn Norsk Vann har siden 1997 samarbeid med Miljødirektoratet om å organisere en omfattende undersøkelse av innhold av organiske miljøgifter i avløpsslam. Undersøkelsene er gjennomført hvert 5. år, og neste undersøkelse skal etter planen gjennomføres i perioden oktober 2017 – februar 2018. På denne måten sikres lange tidsserier og trender, som i seg selv er verdifulle. Ved å organisere arbeidet som et prosjekt, med samordnet og ensartede prosedyrer for uttak og håndtering av prøver, prøvebearbeiding, innsending av prøver, analysering og databearbeidelse, sikres en enhetlig behandling, noe som sikrer representative prøver og en samlet vurdering og rapportering. Sist rapport ble utgitt i 2013 og ble finansiert av Miljødirektoratet, Norsk Vann BA og 15 deltagende kommuner/anleggseiere. Resultatene fra prosjektet gir viktig informasjon om innholdet av miljøgifter i avløpsslam. Forskrift om gjødselvarer m.v. inneholder en bestemmelse der den som produserer og omsetter gjødselvarer ihht forskriften plikter å ha kunnskap om miljøgifter eller andre miljøfremmede stoffer som kan finnes i avløpsslam. Denne undersøkelsen er et eksempel på slik kunnskapsinnhenting. For miljømyndighetene er den kunnskapen som innhentes gjennom disse prosjektene verdifull, bl.a. som en oppdatering av status for gamle og nyere miljøfremmede stoffer i avløpsslam, samt som en støtte for framtidige risikovurderinger av avløpslam som jordforbedringsmiddel og gjødsel i Norge. I rapporten fra 2013 heter det at ”det er ønskelig at denne etablerte praksis med prosjektorganisering kan fortsette, slik at neste prosjekt blir i 2017/18. Norsk Vann henstiller derfor til alle deltagende anlegg og 28

Prosjektbeskrivelser 2017 kommuner, samt Miljødirektoratet, om at det legges inn tilstrekkelig ressurser for gjennomføring av dette i budsjettet for 2017 og evt 2018.” Ved å gjennomføre samme type undersøkelse på slam med jevne mellomrom sikres sammenliknbare data over tid mellom renseanlegg, og innen samme renseanlegg. På overordnet nivå avdekker undersøkelsen utviklingen av innholdet av de ulike organiske miljøgiftene som ikke bør spres i miljøet. Dette er viktig kunnskap i arbeidet for å få et giftfritt miljø.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Tidligere undersøkelser har vært initiert og finansiert av Norsk Vann og deltagende kommuner og renseanlegg, og i samarbeid med og med bistand fra Miljødirektoratet. Det er tenkt samme framgangsmåte som sist, det vil si at invitasjon til deltagelse og finansiering av prosjektet sendes til kommuner og renseanlegg i løpet av høsten 2016. Det skal engasjeres en konsulent som utfører alt det praktiske arbeidet med innsamling, analysering, bearbeiding av prøvedata, samt skriving av rapport. Miljødirektoratet er involvert i prosjektplanleggingen og har også signalisert at de vil avsette penger til prosjektet, der også eventuelle tilleggsstoffer kan undersøkes. Det skal tas fem månedsblandprøver fra oktober 2017 til februar 2018. En egen prosedyre for prøvetakingen sendes alle deltakende anlegg for å sikre enhetlig håndtering, og for å unngå kontaminering av prøvene. Valg av parametere til undersøkelsen og kilder og effekter av valgte organiske miljøgifter Prøvetakingen og valg av stoffer gjennomføres på samme måte som i 2012/13 og bygger i hovedsak på: •

Prioritert miljøgift fra myndighetenes side

•

Sannsynlighet for å finne stoffene i kvantifiserbare mengder i norsk avløpsslam

•

Gjenstand for regulering i andre land og erfaringer med parametere derfra

•

Total analysekostnad for prosjektet

Undersøkelsen deles inn i to. En basisundersøkelse og en tilleggsundersøkelse. Basisundersøkelsen omfatter stoffer og renseanlegg som går tilbake til 1996/97 med noen unntak. Tilleggsundersøkelsen omfatter stoffene som miljømyndighetene spesielt ønsker å få undersøkt i slam. Denne delen av undersøkelsen har Miljødirektoratet støttet spesielt, dette forutsettes også i dette prosjektet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, primært fra deltakende anlegg i prøvetakingen. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 1 800 000 der bare deler finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Prosjektbeskrivelser 2017 Kostnader Faglig utredning og rapportering

400 000

Analysekostnader

1 200 000

Møter styrings-/referansegrupper

20 000

Trykking og formidling

40 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

40 000

Totalt

1 950 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

550 000

Ekstern: Miljødirektoratet

500 000

Ekstern: 15 anlegg/kommuner á kr 60 000

900 000

Totalt

1 950 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Rapportresultatene er en viktig del av bransjens arbeid for å dokumentere og sikre en bærekraftig utnyttelse av ressursene i avløpsslam.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2017 og 2018, og rapporteres innen 01.07.2018.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Arne Haarr, 30.09.2016 Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Prosjektet er en del av et langsiktig samarbeid med myndigheter og enkeltanlegg. Lange tidsserier er viktig for å kunne gjøre gode risikovurderinger og stimulere til tiltak ved kilden i form av produktreguleringer m.v. Midler fra prosjektsystemet vil være utløsende for prosjektet og eksterne midler.

Prosjektbeskrivelser 2017

5-2017 Krav til dimensjonering og utførelse av trykkpåkjent utstyr Forslagsstiller: Nedre Romerike Vannverk IKS

Målsetting: Norsk vannbransje bør ha som mål å være en attraktiv og forutsigbar oppdragsgiver for seriøse industri- og entreprenørbedrifter. Utarbeidelse av hensiktsmessige og enhetlige krav til dimensjonering og utførelse av arbeider, deriblant trykkpåkjent utstyr, vil være et bidrag til dette.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Løser nye behov.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Ja, a) tekniske veiledninger/rapporter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, alle anleggseiere vil ha nytte av arbeidet.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ny veiledning i krav til dimensjonering og utførelse av trykkpåkjent utstyr.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bakgrunn En enkel spørring som er gjort til kommuner/selskap, leverandører og rådgivere viser at det i dag ikke stilles enhetlige krav til dimensjonering/design og utførelse av trykkpåkjent utstyr (rustfrie og syrefaste installasjoner). Det finnes mange standarder (NS/EN) som det kan henvises til, og kommuner/selskaper må selv finne ut hvilken de skal legge til grunn. Rådgivere er avhengige av tydelige krav fra oppdragsgiver, men får i dag sjeldent gode råd ut over beskrivelse av hvordan det tidligere har vært gjort. For seriøse entreprenører er det krevende å opparbeide seg rutiner og sertifiseringer som tilfredsstiller kravene som stilles når disse ikke nødvendigvis er enhetlige fra bransjen. I mange tilfeller kan det derfor være vanskelig for oppdragsgivere å skille mellom seriøse og gode entreprenører som kan være gode samarbeidspartnere og de mindre seriøse aktørene i markedet. For at bransjen skal være en attraktiv oppdragsgiver vil det være en styrke dersom det ble utarbeidet en teknisk veiledning som gir forslag til krav og standarder som burde stilles ved utlysninger av arbeider som involverer dimensjonering/design (dimensjonsvalg og styrkeberegning) og utførelse (sveising og montasje) av rustfritt/syrefaste rør for vann/avløp. Veiledningen bør også gi anbefaling til krav til materialkvalitet, da det er svært mange standarder som beskriver dette (NS, SS, AISI, DIN osv.) som ikke nødvendigvis bør brukes om hverandre.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Teknisk veiledning bør utarbeides av rådgiver som kontraheres gjennom Norsk Vanns rammeavtale i prosjektsystemet. Som et grunnlag for veiledningen bør det gjøres en enkel sjekk mot krav som i dag stilles av kommuner/selskaper som i de senere årene har gjennomført større prosjekter med rustfritt/syrefaste rør. Veiledningen bør inneha konkrete råd til standardhenvisninger og formuleringer til krav.

Prosjektbeskrivelser 2017 Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

320 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

40 000

Totalt

500 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern

Totalt

500 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2017, og rapporteres innen 01.05.2018

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Markus Rawcliffe, oktober 2016 Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Prosjektet vil kunne gi klare og mer entydige krav på et viktig område for anleggseierne, og følgelig ha stor nytte for mange av deltakerne i prosjektsystemet.

Prosjektbeskrivelser 2017

6-2017 Lukt og smak i norsk drikkevann (LOSiNOR) Prosjektet er planlagt som et spleiselag mellom deltakende kommuner/vannverk, leverandører/produsenter og Norsk Vann. Dette prosjektforslaget gir en oppsummering og beskriver hvilke ressurser som omsøkes av Norsk Vann. Forslagsstiller: Sirdal kommune

Målsetting for prosjektet Målet er å utvikle verktøy (veileder, bedre tjenestetilbud, passende analysemetoder) for håndtering av luktog smaksproblematikk i drikkevann for norske kommuner og vannverk. Bidra til å styrke kompetansen og bygge opp et fagmiljø.

Prioriteringskriterier Kriterier

Lukt- og smak

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med målet: «Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte»

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Strategisk prosjekt (evt. tekniske rapporter)

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet er aktuelt for både små og store kommuner.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

1) Prosjektet vil resultere i enkel veileder (B/Crapport) for å kartlegge luktog smaksproblematikk samt angi tiltak. 2) En analysepakke vil bli utviklet for luktog smaksstoffer som et tilbud for kommuner og vannverk.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Prosjektet er organisert som et spleiselag mellom deltagende vannverk, Norsk Vann og produsenter/leverandører.

Bakgrunn Det har vært lite fokus på luktog smaksproblematikk for drikkevann i Norge. Fra siste rapport fra vannverksregisteret fra Folkehelse Instituttet (2015) har kun 39% og 41% av vannverkene gitt tilstrekkelig data for henholdsvis lukt og smak. FHI begrunner det med at det mangler laboratorier som er akkreditert til å analysere luktog smakparametere. Det er symptomatisk for det manglende fokuset at det per dags dato ikke finnes et eneste laboratorium i Norge med akkreditert analyse av luktog smaksparametere. Minst like mangelfull er muligheten for mer avanserte analyser av spesifikke luktog smaksstoffer i Norge. Eneste mulighet for slike analyser (og rådgivning) har vært i utlandet (Frankrike) som medfører høye kostnader og rådgivning uten kjennskap til norske forhold. Imidlertid har SINTEF i nylig gått til anskaffelse av avansert masspektrometrisk utstyr (FT-ICR, det eneste av sitt slag i Norden) og jobber for å bygge et fagmiljø. På grunn av mangel på analysetilbud så famler ofte vannverk og rådgivere i mørket. Lukt- og smaksparametere er nyttig for å kontrollere drikkevannskvalitet, men er ikke nyttig til å identifisere årsakssammenhenger. Spesielt små kommuner og vannverk er utsatt for luktog smaksproblematikk da de ofte har manglende ressurser (økonomiske og kompetanse) til å løse problemene. Noen kommuner har hatt problemer i 5-10 år uten å ha funnet en løsning.

Prosjektbeskrivelser 2017 Organisering/deltakere Prosjektet har en målgruppe som vil få utredet sin luktog smaksproblematikk. Invitasjon av deltakere til dette prosjektet er basert på en kartlegging av kommuner/vannverk med luktog smaksproblematikk som Norsk Vann har utført. Kartleggingen har blant annet bestått av en spørreundersøkelse. I spørsmål om luktog smak blir sett på som et problem svarte 19 av de 47 (ca. 40%) at de anser lukt og smak i drikkevann som et problem for dem. Det er naturlig at disse vil være en del av styringsgruppen. SINTEF vil utføre prosjektledelsen, Bjørnar Eikebrokk fra SINTEF vil støtte opp om prosjektet med det faglige. Prosjektet vil utrede forskjellige luktog smaksproblemstillinger. Det vil opprettes arbeidsgrupper til de forskjellige problemstillingene. Disse arbeidsgruppene vil bestå av de kommunene/vannverkene med den aktuelle problemstilling og SINTEF med Bjørnar Eikebrokk som er ansvarlig for utredningen. Leverandører og produsenter assosiert med luktog smaksproblematikken inviteres også å delta i disse arbeidsgruppene. Det oppnevnes en referansegruppe for prosjektet med fagpersoner som ikke er involvert i prosjektet. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Framdrift og milepæler for prosjektet

2017

2018

Oppstart, problembeskrivelse og forsøksplan

K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4

Styringsmøte - opprettelse av arbeidsgruppe

Befaring av anlegg

Problemkartlegging

Uttak av prøver til vannanalyse

Uttak av driftsdata fra vannbehandlingsanlegg

M1: Forsøksplan og arbeidsgruppe

Identifisering av analysemetoder

Massespektrometriske analysemetoder

Løpende revidering av analysemetodene

M2: Demo analysepakke. M3: Endelig analysepakke

Identifisering av årsakssammenhenger

Analyse av vannprøver

Vurdering av resultater fra vannanalyser og driftsdata

M4: Kartlagt årsakssammenheng

Identifisering og verifisering av tiltak

Teste og dokumentere effekt av ulike tiltak

Analyse og uttesting av ulke supplerende tiltak

M5: Forenklet rapport/veileder

Kunnskapsformidling

Artikkel til Vannspeilet

Foredrag

Prosjektledelse og kvalitetssikring

Prosjektledelse

Kvalitetssikring ved workshop med referansegruppe

Dialog med leverandørindustri

M6: Involvere relevant industri

Prosjektbeskrivelser 2017 Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 4 250 000 og skal i delfinansieres av Norsk Vann prosjekt. Resten skal finansieres av deltakende vannverk/kommuner og leverandører/produsenter. For kostnadsbudsjett se vedlagt prosjektforslag. Finansiering Norsk Vann prosjekt

800 000

Ekstern

3 450 000

Totalt

4 250 000

Prosjektet forutsetter 10 deltakende kommuner. Se fremdriftsplan for hvilke aktiviteter som vil inngå i prosjektet.

Kost/nytte Nytten av et slikt prosjekt vil føre til et økt fokus på luktog smaksproblematikk i norsk drikkevann. Det vil føre til et bedre tjenestetilbud til norske kommuner, et styrket fagmiljø, økt kompetanse og kunnskap innenfor luktog smaksproblematikk i Norge. Resultatet vil kunne danne grunnlag for etterfølgende prosjekter i regi av Norsk Vann og andre aktører som kan føre til rapporter og veiledere til støtte for Norsk Vann sine medlemmer.

Tidsplan Prosjektet starter opp februar 2017 og rapporteres innen desember 2019.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Sven Morten Klungeland, Sirdal kommune Patrick Bakke, Norsk Vann (sist oppdatert 28.10.16) Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017, med finansiering fra prosjektsystemet over to år (2017 og 2018). Lukt og smak er en problemstilling som over lang tid har vært i søkelyset, men hvor det i mindre grad finnes kompetanse og system for oppfølging og problemløsing som anleggseiere kan støtte seg på. Dette har medført at problemer har forblitt uløst over lang tid, til ulempe for abonnenter og fortvilelse for anleggseier. Utvikling av verktøy for håndtering av lukt og smak vil være til nytte for mange i vannbransjen. En andel fra prosjektsystemet vil være utløsende for prosjektet og eksterne midler.

Prosjektbeskrivelser 2017

7-2017 Koordinator for teknologiutvikling Forslagsstiller VASK og IKS i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for teknologiutvikling (Sluttbrukergruppa).

Målsetting for prosjektet Økt satsning på teknologiutvikling hos sluttbrukerne, gjennom koordinatorfunksjon i Norsk Vann.

Prioriteringskriterier Kriterier

Koordinator for teknologiutvikling

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens punkt om «Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen». Punktet er videre konkretisert i handlingsplanens del 1, Viktige satsninger i 2016, Kompetanseutvikling og –formidling; «Norsk Vann skal bidra til at det utvikles og tas i bruk egnet teknologi i vannbransjen, bla ved å stimulere til innovasjonsprosjekter ………».

2) Prosjektkategori?

Strategisk prosjekt

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil bidra til å løse utfordringer for alle medlemskategorier (små, store og selskaper).

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Ikke relevant

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, gitt at VASK og IKS stiller med tilstrekkelige personell ressurser til å delta i arbeidet jf. diskusjon nedenfor.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja, bidrag fra VASK og IKS

Bakgrunn Vannbransjen skal levere nok vann, rent og sikkert vann, fjerne og behandle avløpsvann på en hygienisk og miljømessig god måte, og utnytte ressursene på et bærekraftig vis. Dette kan ikke oppnås ved å bruke gårsdagens teknologi. Vannbransjen må ha en bevisst og aktiv holdning til teknologiutvikling for å kunne svare opp de forventninger samfunnet har til bransjen om å levere fremtidsrettede, bærekraftige og kostnadseffektive tjenester. Sluttbrukere må etterspørre innovative løsninger for å møte dagens og morgendagens utfordringer. I løpet av våren 2014 ble det i ulike fora (VASK, IKS, fagkomiteer i Norsk Vann m.v.) diskutert hvordan sluttbrukerne i større grad skal koordinere sitt arbeid med teknologiutvikling. Bakgrunnen for dette var et ønske om økt innsats og styrking av arbeidet med teknologiutvikling i vannbransjen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende mandat; Utarbeide en rapport som - Beskriver sluttbrukernes behov for teknologiutvikling - Gir forslag til organisering av deltagelse i teknologiutvikling - finansiering - struktur/type samarbeid 36

Prosjektbeskrivelser 2017 Sluttbrukergruppa påpeker i notatet «Anbefaling fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for teknologiutvikling» av 30.09.2015, at det er mange barrierer som forhindrer økt teknologiutvikling i vannbransjen. Det er ingen enkel vei forbi disse barrierene. Langsiktig systematisk arbeid, bevisst holdning til behovet for teknologiutvikling, økt villighet til å ta risiko, økt fokus fra ledernivå, støtte til ildsjeler og tilrettelegging for økt samarbeid mellom aktørene i bransjen er noen hovedpunkter i arbeidet for å komme videre. Særlig kapasitet og ressurspersoner mangler, i tillegg til manglende bestillerkompetanse. Sluttbrukergruppa ser det som viktig at kommunene har mulighet til å etablere robuste ordninger som de selv har god styring på, og som setter sluttbrukerne i fokus knyttet til teknologiutvikling. Sluttbrukerne må sette seg konkrete mål innen teknologiutvikling for vannbransjen, og forplikte seg til å arbeide for å oppnå disse målene. Sluttbrukergruppa har i notatet kommet med en rekke anbefalinger, herunder et forslag om å etablere økt kapasitet til koordinering av teknologiutviklingsaktivitet ved Norsk Vann. Sluttbrukergruppas notat ble sendt på høring høsten 2015 og det ble gjennomført et høringsmøte 27.01.16. Videre ble anbefalingene og skisse til videre arbeid diskutert i VASK- og IKS-samlingene våren 2016. Følgende 5 punkter var det enighet om å gå videre med: VASK og IKS beskriver sine forsknings- og teknologiutviklingsbehov Arbeidet forankres i ledelsen (FoUI strategi utarbeides) VASK og IKS dedikerer 1 person i x % stilling til dette arbeidet (pr. organisasjon) Koordinering og samhandling, herunder arbeide for en koordinator gjennom Norsk Vann Delta på arenaene for innovasjon og teknologiutvikling

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Sluttbrukergruppa mener at økt koordinering mellom kommuner best kan løses ved etablering av en heltidsansatt i Norsk Vann. Denne personen skal kun arbeide ut mot sluttbrukerne knyttet til prosjekter og delta aktivt i tilretteleggelse av disse; en katalysator. Suksess/måloppnåelse bedømmes utfra antall prosjektinitiativ tatt av sluttbrukere. Følgende områder ble pekt på, hvor det åpenbart er behov for bedre samarbeid mellom sluttbrukerne for å gjøre de i stand til å forsere barrierene som hindrer teknologiutvikling; identifisering av felles teknologiutviklingsbehov synliggjøre teknologiutviklingsbehovet for leverandørindustrien pådriver og koordinering ved etablering av teknologiutviklingsprosjekter kunnskap/veiledning om regelverk og muligheter for kommunene som bestiller av innovative anskaffelser • støtte til ildsjeler slik at disse kan få veiledning og coaching når de ønsker å gå i gang med prosjekter i egen kommune En koordinator ved Norsk Vann vil arbeide med områdene beskrevet i lista over, i nært samarbeid med kommunene/selskapene. Se punktet om organisering nedenfor. Imidlertid forutsetter dette at kommuner og IKSer sikrer nødvendig kapasitet i egen organisasjon til å arbeide med teknologiutvikling. Således kan ikke denne stillingen ses uavhengig av dette. • • • •

Organisering/deltakere Rent organisatorisk foreslås en 2-årig midlertidig stilling med finansiering gjennom Norsk Vanns prosjektsystem og med bidrag fra VASK og IKS. Ordningen evalueres etter senest 1,5 år, inkludert en vurdering av behov for videreføring. Koordinator i Norsk Vann skal arbeide opp mot kontaktpersoner ute hos VASK og IKSene. Kommunene/selskapene oppretter egne innovasjon-/teknologiutviklingsgrupper hvor denne kontaktpersonen er leder for gruppen. Gruppens funksjon og oppgaver forankres i en FoUI-strategi. Således vil koordinatorens arbeid være godt forankret i et helhetlig arbeid ute hos kommunene/selskapene. VAnnforsk vil være den naturlige arenaen for å presentere sluttbrukernes behov, og skape dialog med leverandører/produsenter og universitets- og forskningssektoren. Prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av arbeidsutvalget i VASK (AU-VASK), representanter fra IKS, og en representant for Norsk Vanns sekretariat. Det bør i tillegg vurderes om en uavhengig representant med brei erfaring innen teknologiutvikling skal inviteres inn. Styringsgruppa rapporterer til VASK, IKS og direktør i Norsk Vann. 37

Prosjektbeskrivelser 2017 Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 2.400.000,- over en to-års periode og finansieres av Norsk Vanns prosjektsystem, VASK og IKS etter følgende fordelingsnøkkel: - NV prosjekt ½. Utgjør kr. 600.000,- pr år over to år. Totalt 1.200.000,-. - VASK og IKS ½. Utgjør kr. 26.100,- pr. år pr virksomhet over to år (forutsetter at alle 23 virksomheter innen VASK og IKS bidrar). Totalt 52.200,- pr. virksomhet. I tillegg forutsettes det at VASK-kommuner og IKSer etablerer nødvendig kapasitet/personellressurser i egen organisasjon. Videre vil en forventning om økt aktivitet og deltagelse i teknologiutviklings-prosjekter kunne utløse kostnader for VASK og IKS (på kort sikt, men bedre og billigere løsninger på lang sikt).

Kost/nytte Det er helt nødvendig å styrke teknologiutviklingen i vannbransjen. Sluttbrukergruppa har indentifisert økt koordinering av sluttbrukerne som et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Til nå har det ikke vært tilstrekkelige ressurser tilgjengelig i eksisterende nettverk for å kunne foreta en effektiv koordinering. Sluttbrukergruppa anbefaler at en slik funksjon legges til Norsk Vann i en 2-års prøveperiode ved at det etableres en egen stilling for en koordinator. Det forventes gode synergier og utløsning av deler av et ikke realisert potensiale for teknologiutvikling i bransjen. Teknologiutvikling og innovasjon med sikte på mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger, kan gi betydelige besparelser for den enkelte virksomhet, da bransjen står overfor investeringsbehov rundt 500 mrd. kr. innen 2030. Videre er det risiko for omdømmetap og manglende rekruttering hvis bransjen ikke ønsker eller har evnen til å utvikle seg.

Tidsplan Prosjektet starter opp 01.06.17 (tidligst mulige start for ny person, ansettelsesprosess starter rett etter styrets vedtak i januar) og rapporteres innen 01.06.19.

Usikkerhet i prosjektet - Å få ansatt en person med god og riktig kompetanse som på kort tid kan arbeide effektivt med oppgavene. - Sikre at VASK og IKS stiller med tilstrekkelige personell ressurser til å delta i arbeidet, jf. sluttbrukergruppas notat.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres løpende via styringsgruppa til VASK, IKS og direktør i Norsk Vann. Annen rapportering skjer via Norsk Vanns og bransjens informasjonskanaler. I prosjektet i seg selv ligger det utstrakt kommunikasjonsaktivitet i form av innhenting og formidling av teknologiutviklingsbehov.

Kjetil Furuberg, 31.08.16

Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017, med finansiering fra prosjektsystemet over to år (2017 og 2018). Sluttbrukergruppa foretok en grundig vurdering av arbeidet med teknologiutvikling i vannbransjen. Prosjektet er en av anbefalingene fra gruppa, og som gjennom dialog med VASK og IKS i 2016 har blitt bearbeidet videre. Prosjektet vil være utløsende for et spleiselag med VASK og IKS. Systematisk, langsiktig og målrettet arbeid er nødvendig for å få økt teknologiutvikling i bransjen, som igjen vil gi bransjen bedre forutsetninger for å møte dagens og fremtidens utfordringer og spille en viktig rolle i det grønne skiftet.

Prosjektbeskrivelser 2017

8-2017 Bærekraftig vannbransje – mål og indikatorer – 2017-2018 Forslagsstiller Samfunnskomiteen og Avløpskomiteen

Prioriteringskriterier Kriterier

Bærekraftig vannbransje

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet skal bidra til å løse en av de prioriterte målsetningene i strategiplanen – å etablere en bærekraftstrategi for vannbransjen.

2) Prosjektkategori?

Prosjektet er delt i fem delprosjekter, som ligger innenfor kategorien tekniske veiledninger/rapporter og strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil løse utfordringer for både små og store kommuner og selskaper.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet vil utvikle nye veiledninger og bedreVANN.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Prosjektet skal gå over to år, og er i tråd med ambisjonen om å gjennomføre færre, men større prosjekter i Norsk Vann.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

For utvikling av veiledning om CO2-/klimaregnskap for vannbransjen vurderes det å søke om støtte fra statlig hold. Det er i skrivende stund uvisst hvilke muligheter som finnes.

•

Det er for de øvrige deler av prosjektet ikke vurdert som hensiktsmessig eller realistisk med eksterne økonomiske bidrag.

Målsetting Prosjektet skal gå over to år, og skal bidra til at arbeidet med bærekraft resulterer i et endelig vedtak om strategi i årsmøtet 2017, samtidig som nødvendige verktøy og hjelpemidler utvikles. Prosjektet består av fem delprosjekt: -

Del 1-2017: prosessen for å sikre forankring og forberedelse av strategi med overordnede mål, delmål og bærekraftindikatorer (BKI) fram mot årsmøtet i 2017. I tillegg til involvering av medlemsgrupper og andre aktører i bransjen (RIF, MEF, VVP etc...) Del 2-2017-2018: pilotkjøring av BKI (bærekraftindikatorer) på 2016-tall, BKI utviklet fram mot årsskiftet 2016/17 i bedreVANN, inkl evaluering. Til årsmøtet 2017. Forberede implementering i bedreVANN i 2018, for full implementering fom. 2019. Del 3-2017-2018: Implementering av BKI i bedreVANN etter gjennomført pilot og årsmøte. Del 4-2017-2018: CO2-/klimaregnskap – og veiledning. Del 5- 2017: digitalisere bærekraftveiledningen, med nye eksempel på energitiltak/effektivisering.

Bakgrunn Utvikling av en nasjonal bærekraftsrategi for vannbransjen er et av fem prioriterte resultatmål i Norsk Vanns strategiplan for 2015-2018. Årsmøtet i 2016 besluttet å be styret legge frem for årsmøtet 2017 forslag til overordnede bærekraftmål for vannbransjen, samt en meny med aktuelle delmål og indikatorer for bærekraftarbeidet i den enkelte kommune og virksomhet. 39

Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektopplegg (kort beskrivelse) •

Del 1 (2017): prosessen for å sikre forankring og forberedelse av strategi med overordnede mål, delmål og bærekraftindikatorer (BKI) fortsetter fram mot årsmøtet i 2017. I tillegg til involvering av medlemsgrupper, skal det gjennomføres dialog med andre aktører i bransjen (RIF, MEF, VVP etc...) Delprosjektet innebærer prosessen fram mot endelig vedtak med overordnede mål, delmål og indikatorer for bærekraft i kommuner og selskaper, samt med andre aktører i bransjen. På samme måte som i 2016 vil dette bli lagt frem for behandling i de årlige samlingene med Driftsassistansene, VASK, IKS, og KF/AS, i tillegg til fagkomiteer og arbeidsgrupper, før endelig forslag presenteres for behandling i styre og årsmøte. Budsjett: kr 80.000

•

Del 2 (2017): pilotkjøring i bedreVANN av BKI (bærekraftindikatorer), inkl en evaluering, med grunnlag i 2016-tall. Dette vil være BKI som er utviklet fram mot årsskiftet 2016/17. Resultatet legges fram til årsmøtet 2017. Uttestingen av utkastet til BKI i bedreVANN gjøres som en del av den ordinære gjennomføringen av bedreVANN i utvalgte VA-selskap og deres eierkommuner. Det er viktig at det også blir med noen mindre pilotkommuner som kan bidra med test av en nivå 1- variant av målesystemet. BKI vil være en utvidelse og supplering av dagens kvalitetsindikatorer i bedreVANN.

•

Del 3 (2017-2018): CO2-klimaregnskap veiledning. Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslipp av klimagasser med minst 40% fram til 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Vannbransjens bidrag til klimagassutslipp er til nå ikke i særlig grad adressert, men dette vil trolig endres når alle steiner må snus for å nå de krevende målene om utslippskutt. Mange kommuner har laget klimaplaner, og i Oslo har en fått det første eksemplet på at også vannbransjen blir utfordret til å bidra. Her har byrådet lagt fram et eget klimabudsjett, der VAV forventes å bidra med et kutt på 27.000 tonn CO2 i 2020. En enkel veiledning til hvordan vannbransjen skal lage et klimaregnskap for klimagassutslipp skal utvikles. Veiledningen skal inneholde: o Kartlegge alle vesentlige utslippskilder i vannbransjen, både direkte og indirekte, så langt dagens kunnskap rekker. o Beregne det totale klimagassutslippet fra vannbransjen ut fra dagens praksis og kunnskap. o Identifisere vannbransjens potensiale for utslippskutt o Gi eksempel på tiltak som kan gjennomføres o Identifisere kunnskapshull og forskningsbehov o Utvikle grunnlag for å lage en forenklet klimaregnskapsmodul i bedreVANN Veiledningen skal tilstrebe å vise hvordan dette kan gjøres forenklet og operativt gjennom bedreVANN. Budsjett: 500.000. Her kan ekstern finansiering være aktuell.

•

Del 4 (2017): Digitalisering av bærekraftveiledningen, samt presentere nye eksempler på energitiltak/energi-effektivisering. Bærekraftveiledningen skal suppleres med nye eksempel på gode bærekraft-tiltak. Det skal lages en digital versjon av denne, der nye eksempler kan legges inn fortløpende. Det legges vekt på flere eksempler på energitiltak og energieffektivisering. Budsjett: 100.000.

•

Del 5 (2017-2018): Implementering av BKI i bedreVANN etter pilot og årsmøte. Basert på erfaringene i pilotprosjekt i 2017 og utvidet uttesting med flere kommuner i 2018, skal det lages nye vurderingskriterier, inkl. en BK-indeks, som implementeres i bedreVANN fom. 2019, ved rapportering av 2018 resultatene. Det antas pr. i dag at dette vil innebære en ny tidsregning for bedreVANN, der de nye bærekraftindikatorene måler anleggseiernes resultater opp mot bransjemålene fram mot 2030. Rapporteringen gjennomføres som en del av den ordinære, utvidede rapporteringen for flere kommuner. Prosjektet skal ha særlig fokus på rapportering av klimagassutslipp og -regnskap basert på veiledningen som utvikles, fortrinnsvis ved at det utvikles en forenklet klimaregnskapsmodul i bedreVANN. Det skal arrangeres et felles evalueringsmøte med deltakere fra IKS-prosjektet, deltakerkommuner og styringsgruppen for bedreVANN, som skal føre fram til en rapport inkl. budsjett for tilpasning av utvalgsrapportene i bedreVANN, med anbefalinger for styre og årsmøte i Norsk Vann. I 2019, i god tod før rapportering av 2018-resultater, må de standardiserte 40

Prosjektbeskrivelser 2017 utvalgsrapportene i bedreVANN oppdateres iht. nytt målesystem. Budsjett 1 mill.kr, egen budsjettkalkyle Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver(e) for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 6 representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Det foreslås at styringsgruppen for bærekraftprosjektet 2016 oppnevnes for videreføringen av prosjektet, dette for å sikre kontinuitet i arbeidet. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. I tillegg skal det gjennomføres møte med brukere av bedreVANN. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. For å sikre kontinuitet i arbeidet med utvikling av indikatorer og indekser, rettet inn mot bedreVANN, foreslås det et stort prosjekt som skal gå over 2 år (2017-2018). Kostnadene foreslås dekket over samme periode, men slik at midlene for det siste året låses ved behandlingen av dette prosjektforslaget. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til samlet kr 1 900 000 der mesteparten bør finansieres av Norsk Vann prosjekt. For CO2-regnskap/klimaregnskapsveiledningen vil det søkes eksterne finansieringskilder. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

1 500 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

250 000

Uforutsett Totalt

70 000 1 900 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

1 650 000 250 000 1 900 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» inkluderer kostnadet til IT-utvikling i bedreVANN, og angir maks. ramme for øvrig utredningsarbeide, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Prosjektbeskrivelser 2017 Kost/nytte Prosjektet innebærer et stort løft for innføringen av bærekraft i vannbransjen, der nye måleparametre og indekser skal hjelpe bransjen til å bli mer bærekraftig. Dette vil kunne medføre flere gevinster, som: Bedre omdømme, økt synlighet, tiltrekke kompetanse, fremme rekruttering, økt forståelse for bransjens rolle og betydning, motivere behovet for investeringer, klimatilpasning, utvikling og innovasjon, effektivisering, økt kvalitet på tjenestene.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2017-2018, og rapporteres innen 31.12.2018.

Arne Haarr, 30.09.2016, revidert 26.10.2016

Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Utvikling av en nasjonal bærekraftstrategi med mål og indikatorer for vannbransjen, er et prioritert tiltak i Norsk Vanns strategiplan 2015-18 og prosjektet svarer bl.a. opp for en konkret bestilling fra årsmøtet 2016. Prosjektet vil være et viktig fundament for at vannbransjen i årene fremover kan bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med internasjonale og nasjonale mål og føringer.

Prosjektbeskrivelser 2017

9-2017 Veiledningsmateriell – begreper i ny drikkevannsforskrift Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Utarbeide en bransjeforståelse av ulike begreper i ny drikkevannsforskrift.

Prioriteringskriterier Kriterier

Veiledningsmateriell – begreper i ny drikkevannsforskrift

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens punkt om at ”Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon”

2) Prosjektkategori?

Forvaltningsveiledning/-rapport

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil bidra til å løse utfordringer for alle medlemskategorier (små, store og selskaper).

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Ja, ny veiledning.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bakgrunn Forslag til ny drikkevannsforskrift ble sendt på høring 07.01.2016. Norsk Vann avla en høringsuttalelse som pekte på flere uheldige sider ved forslaget. Et hovedpunkt i uttalelsen er; Forslag til forskrift er i større grad basert på funksjonsbeskrivelser enn foreliggende forskrift. Følgelig løftes tolkningen av kravene og evt. mer detaljert beskrivelse av kravene over i veiledningsmateriell, bransjenormer og bransjepraksis. Kombinert med runde og upresise formuleringer, og en rekke uklare definisjoner, er det vanskelig å få en presis forståelse av hva som kreves av vannverkseier. Norsk Vann ber om at uklarheter som påpekes nedenfor, korrigeres og klargjøres i forskriftsteksten. Videre er det nødvendig at det utarbeides en veiledning fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) før forskriften gjøres gjeldende, for å unngå usikkerhet om hva kravene innebærer. Myndighetene må avsette tilstrekkelig med tid og ressurser til å følge opp dette arbeidet. Norsk Vann har utarbeidet, og utarbeider fortløpende veiledningsmateriell og rapporter som benyttes til å skape forståelse for hva som er tilfredsstillende kvalitets-/tjenestenivå i bransjen. Dette vil Norsk Vann fortsette med, i nær dialog med myndigheter og andre aktører. Men det vil ikke være korrekt forvaltningspraksis at uklarheter knyttet til begrepsbruk og definisjoner i regelverket løses via slike bransjeveiledninger. Kravene til det enkelte vannverk vil bestemmes i dialogen mellom vannverkseier og Mattilsynet som godkjennings- og tilsynsmyndighet. Uklarheter i forståelsen av forskriften vil skape større rom for individuelle vurderinger, skjønn og diskusjon. Dette setter store krav til koordinering og normering av Mattilsynets personell og krav til deres kompetanse. Mattilsynet må planlegge for tilstrekkelig tid og ressurser til intern opplæring og samhandling for å møte denne utfordringen. Ifølge Line Ruden, Mattilsynets HK (samtale 01.09.16) arbeides det med en veileder til den nye forskriften. Dette gjøres parallelt med utarbeidelse av forskriften. Forskriften vil bli funksjonsbasert, slik som høringsversjonen. Veiledningen vil ikke gi en utdypende beskrivelse av hva som forstås med disse begrepene helt konkret. Utvalgte eksempler vil bli gitt for å illustrere. 43

Prosjektbeskrivelser 2017 Det er viktig å skape en forståelse av hva bransjen legger i de ulike begrepene i ny drikkevannsforskrift. Det vises til Norsk Vanns høringsuttalelse for hvilke begreper som det er påpekt bør utdypes nærmere. Ny veileder og endelig forskrift vil forhåpentligvis bidra til færre uklarheter enn påpekt i høringsuttalelsen. Imidlertid er det grunn til å tro at flere av funksjonsbeskrivelsene i ny forskrift må utdypes av bransjen. Hvor omfattende dette behovet er vil være avhengig av endelig forskrift og ny veileder. Imidlertid foreligger ikke forskrift og veileder før tidligst 01.01.2017. Det må følgelig allerede nå planlegges for et slikt arbeid ved å sette av prosjektmidler for 2017.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Ny drikkevannsforskrift og veileder til forskrift gjennomgås når denne foreligger. Utfra gjennomgangen identifisere de områdene/begrepene som bør klargjøres, og hvor det er naturlig og hensiktsmessig at bransjen utarbeider en bransjeforståelse. En arbeidsplan settes opp med hvem som skal involveres i arbeidet, og hva som er hensiktsmessig fremgangsmåte for å få utarbeidet en bransjeforståelse. Rådgivere leies inn der det er nødvendig med mer utdypende arbeid/underlagsrapporter, og/eller prosessledelse. Hva som er mest hensiktsmessig rapportering fra prosjektet vurderes underveis. Kortere rapporter/skriv som publiseres elektronisk på norskvann.no, vil kunne være en mulig rapporteringsform.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av Vannkomiteen ved at komiteen fungerer som en styringsgruppe for prosjektet. Andre involveres underveis i prosjektet når utredningsbehovet er noe mer avklart.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er det vanskelig å anslå i skrivende stund (september 2016). Men det bør avsettes tilstrekkelig midler til å få utarbeidet nødvendige grunnlagsrapporter/notatet, eventuell prosessledelse og dekning av kostnader for workshops/arbeidsmøter. Utfra dette bør det avsettes en sum på kr. 800.000,- til prosjektet.

Kost/nytte Det er helt nødvendig at vannbransjen har en forståelse av hvordan forskriften skal tolkes og forstås. Dette er avgjørende for investeringsbehov, prioriteringer, nødvendige kvalitet på tjenesten, kildebeskyttelse med videre. En bransjeforståelse vil vannverkene kunne benytte i dialogen med Mattilsynet lokalt.

Tidsplan Prosjektet starter opp når ny forskrift er trådd i kraft og veileder foreligger.

Usikkerhet i prosjektet Prosjektets omfang vil først være klarlagt når ny forskrift og veileder foreligger. Imidlertid vil prosjektet ikke starte opp før disse foreligger, slik at usikkerheten er kun knyttet til om summen avsatt til prosjektet er treffende for behovet.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres via Norsk Vanns nettsider og bransjens informasjonskanaler.

Kjetil Furuberg, 05.09.16 Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Forslag til ny drikkevannsforskrift har vært på høring og vil trolig tre i kraft første kvartal 2017. Forskriftsforslaget er basert på mer overordnede funksjonsbeskrivelser enn tidligere og tolkningen og utdypningen av kravene overlates til veiledningsmateriell, bransjenormer og bransjepraksis. Utarbeidelse av en bransjeforståelse av begrepene i forskriften, som deretter kan brukes av det enkelte vannverk i sin dialog med Mattilsynet, vil være viktig.

Prosjektbeskrivelser 2017

10-2017 Forvaltning av anlegg og verdier - asset management på norsk Forslagsstiller Samfunnskomiteen

Målsetting for prosjektet Vannbransjen har hatt mye fokus på investeringsbehov. Vi har ikke like fremtredende fokus på drift og vedlikehold av anlegg vi allerede har, som del av problemstillingen rundt infrastruktur og bærekraft. Et viktig spørsmål i dette prosjektet vil være om målrettet vedlikehold kan utsette investeringsbehovet. God forvaltning av eksisterende infrastruktur er viktig også for å få en mer bærekraftig vannbransje. Målet med dette prosjektet er å kartlegge hvor vannbransjen står med asset management-arbeidet, finne eksempler på beste praksis og gi anbefalinger for arbeidet framover. Prosjektet skal se på hvordan den norske vannbransjen jobber med forvaltning av anlegg og verdiene vi rår over – kort sagt: asset management på norsk.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet er i tråd med samfunnets forventinger til vannbransjen slik de er beskrevet i strategiplanen. Prosjektet har som formål å ha en kostnadseffektiv og bærekraftig forvaltning og produksjon. Prosjektet svarer også opp to av hovedutfordringene i strategiplanen for perioden, å utvikle vannog avløpstjenestene i bærekraftig retning og å gjennomføre fornyelse av infrastrukturen.

2) Prosjektkategori?

Prosjektet vil være en teknisk veileder for drift og vedlikehold av anlegg og ledningsnett. Samt danne et bedre grunnlag for å vurdere investeringsbehov.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil løse utfordringer for både små og store kommuner og selskaper.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet vil utvikle nye veiledninger.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Prosjektet er gjennomsnittlig stort vektet mot andre tilsvarende prosjekter i Norsk Vann.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

I dette prosjektet er det ikke vurdert hensiktsmessig med eksterne økonomiske bidrag.

Bakgrunn Vannbransjen har stort fokus på investeringsbehovet i anlegg og ledningsnett. I 2013 kom rapporten B17 ”Investeringsbehov i vannog avløpssektoren”. Denne rapporten anslår beregnet gjenanskaffelsesverdi og fremtidig investeringsbehov. Rapporten ble etterfulgt av en ny rapport 217 ”Videreutvikling av beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov” som i hovedsak har utviklet et digitalt verktøy for å gjøre egne beregninger på investeringsbehovet. I perioden 2014 – 2018 foregår det også et doktorgradsarbeid i regi av VASK/Norsk Vann og NTNU med tema investeringsbehov i ledningsnettet. I 2016 gjennomføres også prosjektet ”Finansieringsbehov i vannbransjen”. 45

Prosjektbeskrivelser 2017 Både det norske og internasjonale samfunnet har stort fokus på ”asset management”. Direkte oversatt til norsk betyr det kapitalforvaltning. I vår bransje må dette sees i sammenheng med NS-ISO 55000-serien og tidligere arbeid med blant annet investeringsbehov i anlegg og ledningsnett. Det har vært lite debatt om hvordan eierne av anlegg og ledningsnett best mulig skal ta vare på eksisterende infrastruktur, slik at nødvendige investeringer kan gå ned, kostnadene kan gå ned og tanken om bærekraft kan realiseres. Samfunnskomiteen ønsker å se nærmere på det norske arbeidet med asset management. I et bærekraftperspektiv er mer effektiv drift og godt vedlikehold viktig. Kan vi få redusert etterslepet med et større fokus på drift og vedlikehold. Vårt spørsmål er om forbedret drift og mer vedlikehold kan redusere investeringsbehovet og øke verdiene av anleggene.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ende opp med en ny Norsk Vann rapport som beskriver hvilke muligheter vannbransjen har for å forbedre drift og vedlikehold som reduserer investeringsbehovet. Rapporten skal vise hvor bransjen står i dag gjennom kartlegging, finne eksempler på beste praksis og gi en anbefaling på veien videre. Prosjektet bør berøre noen sentrale temaer som ledningsnettfornyelse, bærekraft, metoder og finansiering. Prosjektet bør vise de ulike metodene som finnes i dag for godt vedlikehold. Er for eksempel NoDig-metoden ansett som vedlikehold eller fornyelse av ledningsnettet. Prosjektet kan også se hvordan kommunene skal håndtere vedlikehold kontra investeringer dersom kommunene i årene som kommer vil lånefinansiere mindre. Prosjektet skal se på muligheter for smartere investeringer for å øke verdien på anleggene. Prosjektet skal definere begrepene vedlikehold, drift og investeringer, slik at det skal blir lettere å vite hva man skal gjøre for å forbedre eller endre forholdet mellom dem. Prosjektet må også kartlegge behovet for vedlikehold, bedre drift eller investeringer gjennom kartlegging av driftsproblemer, gjennomgående tilstandsovervåking og inspeksjonsprogrammer. I 2014 utarbeidet Standard Norge tre nye ISO (55000, 55001, 55002) om forvaltning av anlegg og verdier. ”Mange organisasjoner har store anlegg og verdier (assets) som de skal forvalte på en slik måte at de helst øker verdien, og i hvert fall unngår tap. Dette krever at organisasjonene har oversikt over anleggene og verdiene sine, har mål og strategier for forvaltningen av dem og jobber systematisk for å nå målene.” skriver standard.no om disse. Prosjektet skal se på hvordan norske kommuner og selskaper i vannbransjen har tatt disse ISOene i bruk. Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (utgitt av GKRS) omhandler avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Prosjektet bør se på hvordan denne standarden benyttes ved regnskapsføring av vedlikehold og investeringer i bransjen. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere

Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per epost/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: 46

Prosjektbeskrivelser 2017 Kostnader Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

60 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

130 000

Uforutsett

50 000

Totalt

700 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

700 000

Ekstern

Totalt

700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte I et bærekraftperspektiv kan det gi økt kost/nytte for kommuner og selskaper å øke bevisstheten og få gode råd for å forbedre drift og vedlikehold, og redusere investeringskostnadene.

Tidsplan Prosjektet starter opp i april 2017 og rapporterer innen desember 2017.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel kan sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Thomas Langeland Jørgensen, 30. september 2016 Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Fokus på optimal drift og vedlikehold av alle deler av vannog avløpsanleggene er viktig med tanke på «just-in-time» investeringer og en bærekraftig og kostnadseffektiv vannog avløpstjeneste.

Prosjektbeskrivelser 2017

C-22: Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial Forslagsstiller Trondheim kommunalteknikk, Trondheim Bydrift/Høvringen renseanlegg med bistand fra Norconsult.

Målsetting Målet med prosjektet er å kartlegge potensialet og beskrive metoder for styrt spyling («flushing») av avløpstunneler. Flushing av sedimentert slam i innløpstunneler vil gi økt energiutnyttelse for avløpsrenseanlegg med biogassproduksjon ved å hindre opphopning og utilsiktede utråtning av biologisk material i tunnelene. En jevnere tilførsel av slam til renseanleggene vil også redusere risiko for overløp av slam ved kraftig nedbør etter tørrværsperioder, en viktig klimatilpasning ved en mer ekstrem værsituasjon i fremtiden.

Prioriteringskriterier Kriterier

Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Klimatilpasning og utvikling av bærekraftige avløpsløsninger er en hovedutfording. Utvikle kompetanse innenfor dette området er i tråd med strategiplanen.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Teknisk veileder

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Store kommuner og selskaper

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei. Trondheim kommune bidrar med egeninnsats.

Bakgrunn I forbindelse med vårt engasjement ved Høvringen Renseanlegg i Trondheim, hvor vi blant annet ser på effektive energitiltak for anlegget, har vi kommet borti en problemstilling som er gjeldende for flere renseanlegg i landet. Ved flere av Norges renseanlegg har man følgende problemstilling; slam sedimenterer i tilløpstuneller i løpet av tørrværsperioder fordi det ikke er nok volumstrøm av vann for at slammet blir revet med til renseanlegget. Dette fører til at organisk materiale råtner ukontrollert i disse store overføringstunelene istedenfor at det skjer gjennom en kontrollert utråtning ved renseanlegget. Når regnskyll endelig kommer, vil det oppsamlede slammet komme brått inn i renseanlegg og skape driftsforstyrrelser i alle prosesstrinn. Noen ganger er flombølgen av slam så stor at slam må sendes til overløp pga manglende bufferkapasitet i renseanlegg. Konsekvensene av sedimentering av slam i tilløpstunnelen er derfor: Lavere biogassproduksjon ved renseanleggene, spesielt i tørrværsperioder. Store svingninger i slamtilførsel ved varierende nedbørsmengder, som betyr ujevn drift med lavere utnyttelse av produsert biogass Metanutslipp til atmosfæren som følge av ukontrollert utråtning i tunnel.

Prosjektbeskrivelser 2017 Tiltak for å forhindre sedimentering i tunnel og utilsiktede utråtning vil altså gi store miljømessige gevinster samtidig som man vil få en del økonomiske fordeler av dette tiltaket som følge av økt biogassproduksjon. Tiltak for å forhindre sedimentering i tunnel er også en viktig klimatilpasning fordi dette vil redusere belastning på renseanleggene når store regnskyll kommer. Et forsøk med kortvarig manuell manipulering av noen avløpspumpestasjoner i Trondheim under tørrværsperiode i sept. 2013 viser en vannbølge-effekt i vannføring ved innløp til Høvringen renseanlegg. Flommen av slam inn til renseanlegget øker. Prøvene viste at det er den uorganiske delen som øker, mens flommen av organisk materiale er ganske konstant. Resultatene fra forsøket var lovende, men effekter var små pga for lav volumstrøm og vannhastigheter. Arbeid i dette prosjektforslag inkluderer nye testforsøk, målinger og simuleringer basert på avløpsnett til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Dette arbeidet vil tallfeste den nødvendige volumstrømmen og kartlegge energipotensialet ved et system for kontrollert flushing.

Prosjektopplegg Vi ønsker å se på forskjellige metoder for å renske tilløpstunnelen for biologisk materiale i tørrværsperioder. Felles for disse er at de skal kunne styres sentralt og at man benytter vann for å "flushe" tunnelen ren. Det er spesielt to faktorer som vil styre når man bør flushe tunnelen: Flushing i forkant av forventet nedbør for å sørge for at man har minst mulig organisk materiale (slam) i tunnelen. Ved store nedbørsmengder som vil føre til overløp vil man da redusere utslippet av organisk materialet til fjorden/resipient. Flushing i tørrværsperioder basert på målinger av mengde biologisk materiale i tunnelen. Dette kan enten være mengdemålere, slamnivåmålere eller metanmålere. Ved metanmålere vil man kunne sette grenseverdier som gjør at man flusher tunnelen når man får ukontrollert utråtning og metanansamling i tunnelen. Forskjellige metoder for flushing som skal utredes: 1. Flushing med vann fra avløpspumpesumper hvor man benytter eksisterende avløpspumper til å flushe tunnelen med avløpsvann. Denne metoden innebærer en automatisering av spylesekvens, basert på tunnelavstander og hastigheter, og krever kun minimal investering i oppgradering av gamle pumpestasjoner med automatikkfunksjoner. Størrelsen av spylebølge vil være avhengig av kapasitet i pumpesump, pumpestørrelser. 2. Flushing med ekstra vann fra nærliggende elv; vannet hentes med nye pumper eller føres til eksisterende pumpesumper. Her kan eksisterende overløp benyttes ved at man legger pumpeledning her. Denne metoden krever noe investering i ledninger og pumper, men kan gi en større og mer langvarig volumstrøm enn den første metoden. 3. Flushing med vann direkte fra nærliggende elv hvor elvevann kan benyttes direkte uten pumpekraft. Denne metoden er aktuell, men fører til store mengder fremmedvann blir ført inn i systemet og skal utredes i mindre detalj. Prosjektet vil ta utgangspunkt i Høvringen sitt anlegg, men problemstillingen vil være aktuell for flere renseanlegg i Norge, og metodikken som benyttes vil kunne overføres til disse. Arbeidet vil i all hovedsak være en teoretisk studie knyttet opp mot Høvringen, men det vil hentes inn relevant måledata og gjennomføres forsøk på pumpemanipulering for å kunne hente ut relevante data. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan, roller og arbeidsfordeling. • Innhente nødvendig anleggsinformasjon for å besvare oppgaven bla.a tunnelavstander, størrelser, og historiske data for tilrenning per pumpestasjon (9 pumpestasjoner for Høvringen) • Innhente tidligere publisert artikler om sedimentering/spyling i tunneler, både i vannog avløpsnett • Utarbeide forslag til rapport, etter analysearbeid inkl modellering av spylebølgen fra de forskjellige metodene. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport, hvor man også planlegger utførelse av målinger og testprosedyrer for å validere modellen. • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen 49

Prosjektbeskrivelser 2017 • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte med styringsgruppe for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging • Markedsføre og implementere resultatene; dette inkluderer presentasjon ved Norsk Vann seminar, og innledende teknisk bistand til kommunen i innkjøp av nødvendig utstyr. Rapporten vil utrede og anbefale en eller flere metoder for flushing, estimere både kostnader og netto energiresultat, og beregne lønnsomhet. En modell for sedimentering og transport av avløpsvann skal utvikles for nettet inn til Høvringen, og skal brukes for å simulere spylebølgens volumflyt og hastighet ved forskjellige metoder for flushing. Rapporten vil generalisere resultatene slik at de kan i større grad benyttes for andre renseanlegg, og kanskje også for rengjøring av ledninger ifm vann-nettet.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000. Høvringen RA og Trondheim kommune kommunalteknikk vil også bidra med egne ressurser til styringsgruppen og ved gjennomføring av tester ved Høvringen RA. Disse kostnadene vil ikke vises i budsjettet, da tidsforbruk til representanter fra Høvringen RA og Trondheim kommunalteknikk ikke vil faktureres; dette er blitt avtalt med kommunen. De resterende kostnadene ønskes finansiert av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

30 000

Totalt

600 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern – egeninnsats Trondheim kommune. Ikke prissatt. Totalt

600 000 0 600 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Prosjektbeskrivelser 2017 Kost/nytte Problemet med opphopning av organisk materiale i tørrværsperioder gjelder for de fleste renseanlegg med store og lange overføringstunneler. Prosjektet vil derfor ha følgende nytteverdi: -

Flushing av sedimentert slam i innløpstunneler vil gi økt energiutnyttelse for avløpsrenseanlegg med biogassproduksjon ved å hindre opphopning og utilsiktede utråtning av biologisk material i tunnelene. En jevnere tilførsel av slam til renseanleggene vil også redusere risiko for overløp av slam ved kraftig nedbør etter tørrværsperioder, en viktig klimatilpasning ved en mer ekstrem værsituasjon i fremtiden Ujevn tilførsel av slam er uheldig for de fleste renseprosesser, og en jevnere tilførsel av slam vil kunne bedre renseeffekten ved renseanleggene Utilsiktet utråtning på ledningsnettet vil endre avløpsvannet karakteristika på en måte som kan påvirke renseprosessene negativt, og bør derfor unngås.

Tidsplan Arbeidene utføres ila. 2017. Fram til sommeren utredes de forskjellige løsningene for flushing av innløpstunnel. Det gjøres beregninger i forhold til hvilke mengder som er nødvendig, samt at man vil se på selve gjennomføringen av flushingen. Man vil gjennomgå måleutstyret som er tilknyttet renseanlegget for å sikre seg at man kan få ut nødvendige måledata. Sommeren 2017 vil det gjennomføres en til to tester. Man vil da benytte eksisterende pumpearrangement for å flushe tunnelen i en tørrværsperiode. Måledata fra testen vil deretter bearbeides ila. høsten og presenteres i rapportform.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Andre opplysninger Styringsgruppen har her en veiledende funksjon for å styre prosjektet til å oppnå ønsket resultat. Norconsult vil ha prosjekt og økonomiansvaret for gjennomføringen av prosjektet med de midlene det søkes om. Robert Martinez, Norconsult for Trondheim kommune, 01.10.14, Arne Haarr, sist revidert 30.10.16

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering.

Innspill fra høringsrunden

Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling om utsettelse. Prosjektet er også vurdert tatt inn i EU-prosjektet Bright 2.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å ta dette prosjektet opp til ny vurdering i 2016.

Samfunnsutviklingskomitéen Prosjektet burde vært i åpen klasse. Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.

Prosjektbeskrivelser 2017 VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Direktørens innstilling til PU Utsettes til ny vurdering i 2016. Forholdet til EU-prosjektet Bright 2 må vurderes før neste prosjektrunde. Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Prosjekt C-22 utsettes til ny vurdering i 2016. Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017. Trondheim kommune opplyser at Bright 2 har kommet videre til neste vurderingsrunde i søknadsløpet som avgjøres våren 2016. Enkelte deler av problemstillingene beskrevet i prosjektforslaget over, er også dekket av Bright 2, men trolig i begrenset grad. Uansett vil det være hensiktsmessig å avvente endelig beslutning, for deretter å se på synergier mellom Bright 2 og foreliggende prosjektforslag. Direktørens innstilling til PU: Utsettes til ny vurdering i 2017. Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i 2017. Det ble ikke bevilget midler til prosjektet Bright2, og derfor er det ønskelig at prosjektsystemet kan bidra til kompetansutvikling og veiledning for styrt flushing overfor eiere av avløpsanlegg med innløpstunneler.

Prosjektbeskrivelser 2017

11-2017 Metoder for å vurdere tilstand og virkningsgrad av eldre infiltrasjonssystemer Forslagsstiller NIBIO, etter innspill fra flere kommuner.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller: Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Prosjektet bidrar til økt kompetanseheving hos alle medlemmer som jobber med forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13 anlegg

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Dette vil i hovedsak bli en teknisk rapport, men den vil også si noe om hvordan kommunen skal forvalte alle typer infiltrasjonsanlegg.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Prosjektet fører til utvikling av en nye veiledning

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Denne prosjektbeskrivelsen gir gode muligheter for å levere et prosjekt av godt resultat, innenfor kostnadsrammen.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det finnes ingen leverandører eller andre aktører som gjør store penger på disse anleggene. Det er lite sannsynlig at vi vil få eksterne midler.

Prosjektet vil komme små og store kommuner til gode

Målsetting Prosjektet har som målsetting å sammenstille kunnskap for å ha et grunnlag for å anbefale hvordan tilstanden til eldre infiltrasjonssystemer kan evalueres med hensyn til • • •

alder på anlegget utforming i henhold til gjeldene forskrifter og bransjenorm ved etablering vurdering av ulike feltundersøkelser

Hovedfokus for prosjektet vil være i forhold til infiltrasjonsanlegg, men også sandfilteranlegg vil vurderes.

Bakgrunn Infiltrasjon er en vanlig og kostnadseffektiv metode for rensing av sanitært avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse. For mindre tettsteder er det designet større infiltrasjonsanlegg, opp til flere hundre pe, og det er rundt 100 000 små infiltrasjonsanlegg etablert for boliger. I tillegg er det også etablert et betydelig antall anlegg for fritidsboliger. Mange av anleggene er betydelig eldre enn 20 år, og tilstand i forhold til funksjon og renseeffekt er usikker på mange av anleggene. Ved etablering av anleggene, var estimert levetid vanligvis 20 – 25 år i forhold til å rense vannet effektivt og unngå gjentetting. Dersom anleggene fungerer hydraulisk og avløpsvannet blir borte, vurderes anleggene ofte til å fungere tilfredsstillende. Det kan være riktig der det er store løsmasseavsetninger med stor mektig-het tilgjengelig, samt ingen konflikt med annen arealbruk. Dersom jordmassene under infiltrasjons-filteret, i den umettede sonen over grunnvannet, ikke utnyttes effektivt, vil vannet renses dårligere før det når grunnvannet. Funksjonsfeil i disse anleggene kan føre til forurensning av bekker, innsjøer og grunnvann, og kan dermed ha direkte innvirkning på menneskers helse. 53

Prosjektbeskrivelser 2017 Sandfilteranlegg, som er en variant av infiltrasjonsanlegg med tilkjørt sandlag, ble etablert i et relativt stort antall på 1970 og -80 tallet. Filtersand ble da kjørt til for å etablere et filterlag i tette jordmasser eller i fjell. Ut fra statistikken finnes det i underkant av 20 000 sandfilteranlegg i spredt bebyggelse, og de fleste av disse er mer enn 30 år gamle. Da sandfiltrene ble etablert, var intensjonen at sanden skulle skiftes ut etter hvert som den ble mettet med fosfor. Dette har i svært liten grad skjedd, og fosforbindingskapasiteten i eldre sandfilteranlegg forventes å være svært begrenset. Ut fra dette, vil eldre sandfiltre ikke fungere tilfredsstillende i forhold til dagens krav til renseeffekt, men det kan vurderes om eldre sandfiltre kan inngå som et etterpoleringstrinn i rehabiliterte eller nye avløps-anlegg. Siden 1990-tallet har det blitt vektlagt å videreutvikle infiltrasjonssystemenes renseeffekt i Norge, ved blant annet å anbefale trykkfordeling av vannet for god fordeling ut på hele filterflaten, logisk styringssystem for pumper og strengere krav til fordelingslagets sammensetning. God fordeling over hele filterflaten, der vannet spres i pulser over tid, har i ulike forsøk vist seg å være effektivt. I forbindelse med tilsyn av avløpsanleggene, har det de senere årene stadig oftere blitt stilt spørsmål i forhold til levetid på eldre infiltrasjonsog sandfilteranlegg, og hvor lenge man kan forvente at disse kan fungere tilfredsstillende. Senest ble dette spørsmålet stilt på Norsk Vanns tilsynskurs i september. Kommunene har her ulik praksis, der noen har satt krav i forhold til anleggets alder (f. eks. 20 år), mens andre kommuner vurderer anlegget i forhold til hvilken forskrift som var gjeldene på tidspunktet anlegget ble etablert (f. eks oppgradering av anlegg etablert før gjeldende forurensingsforskrift 01.01.2007). Den siste praksisen er relevant, siden det i enkelte lokale forskrifter har blitt skjerpede krav til infiltrasjonsløsninger. Anlegg etablert i henhold til VA-miljøblad 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg (2003) var også en oppgradering i forhold til tidligere anlegg.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Det er behov for å evaluere hvor godt infiltrasjonssytemene renser med hensyn til fosfor over tid, og hva som trengs av jord-/sandvolum og arealer for å rense fosfor over en lengre tidsperiode. Med økt bruk av legemidler og personlige pleieprodukter (pharmaceutical and personal care products PPCPs) og økt andel mikroplast i avløpet er det også viktig å vurdere om dette kan ha noen innflytelse på biofilmens utvikling og generell fare for gjentetting av jorda. Ved undersøkelse av eldre infiltrasjonsanlegg i felt, kan det være en utfordring å finne ut hvor renseanlegget er lokalisert, anleggets utforming og størrelse, samt den rensemessige funksjonen. Ofte er dokumentasjon fra byggeperioden mangelfulle eller utilgjengelig. Likevel er det informasjon som kan innhentes, som jordtype i området, tilstand på slamavskiller, type fordelingssystem, nivårør, vegetasjon i nedkant etc. Det finnes i dag geofysiske metoder for å påvise hvor anlegget ligger og tilstanden til dette. I Frankrike er det utviklet et sett av metoder som benyttes for evalueringen av tilstand som for eksempel geoelektriske målinger (ER) for påvisning av plassering, geo-endoskopi (kornfordeling og biofilm), gassmålinger (funksjon og oksygentilgang), penometriske undersøkelse (pakningsgrad) og hurtige nitrat og ammoniumanalyser (virkningsgrad). Prosjektet skal sammenstille denne type informasjon og eventuelt andre relevante metoder. Det legges ikke opp til noen omfattende uttesting i dette prosjektet. Det vil imidlertid bli gitt anbefalinger om uttesting av nye metoder dersom dette anses som aktuelt for norske forhold. Det er også ønskelig at det samarbeides med svenske fagmiljø, og innhenting av informasjon der, siden det er flere nye, relevante undersøkelser av jordrenseanlegg og virkningsgrad finansiert av svenske miljømyndigheter (HaV). Prosjektet innebærer følgende aktiviteter: Faglig innhold vil omfatte følgende: 1. 2.

Avklare levetid for renseanlegg ut fra jordas evne til fosforbinding og fare for gjentetting Avklare hvilke metoder som egner seg i Norge for å utføre tilsyn for å evaluere eldre infiltrasjonsog sandfilteranlegg i forhold til behov for sanering eller videre drift.

Gjennomføringen vil inneholde følge faser: 1. 2. 3.

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven: Litteratursøk, sammenstilling av informasjon, besøk av relevante institusjoner og fagmiljø, enkel uttesting av nye evalueringsmetoder. Utarbeide forslag til rapport. Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport 54

Prosjektbeskrivelser 2017 4. 5. 6. 7.

Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og a og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4-6 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 780 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling, inkludert mulighet for film

140 000

Prosjektadministrasjon

120 000

Uforutsett

70 000

Totalt

780 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

780 000

Ekstern

Totalt

780 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Økt kunnskap på området som gir bedre grunnlag for å evaluere tilstand forventes å få den konsekvens at det blir mindre utslipp fra dårlig fungerende infiltrasjonsog sandfilteranlegg. Nye metoder for å evaluere anlegg kan være kostnadsbesparende for kommuner og kostnadseffektivt for anleggseiere dersom de slipper å etablere nytt renseanlegg.

Tidsplan Arbeidet startes i 2017 og sluttføres senest våren 2018.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Dersom det er hensiktsmessig utarbeides en filmsnutt. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet 55

Prosjektbeskrivelser 2017 presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Gjertrud Eid, sist oppdatert 30.10.16

Direktørens forslag til prioritering for 2017: Utsettes og fremmes på nytt for 2018. Gode verktøy for evaluering av eldre infiltrasjonssystemer vil være viktig for kommunene i deres tilsyn med slike anlegg. Imidlertid vil det være ønskelig å få til et samarbeid med Miljødirektoratet i dette prosjektet, siden kommunenes rolle er kontroll og tilsyn med anleggene og i mindre grad som anleggseier. Det er ingen sammenslutning av anleggseiere eller leverandører som representerer denne type anlegg og kan være part i prosjektet, men Miljødirektoratet bør forespørres om mulighetene for et samarbeid før prosjektet fremmes på nytt.

Prosjektbeskrivelser 2017

12-2017 Nødvannsforsyning – erfaringer med og standard for nødvannsforsyningsutstyr Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Innhente praktisk erfaringer med tilpasninger og tekniske løsninger for nødvannsforsyning. Etablere en anbefaling/norm for nødvannsforsyningsutstyr.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet løser nye behov.

2) Prosjektkategori?

Tekniskveiledning/-rapport

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil bidra til å løse utfordringer for alle store kommuner og selskaper.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Nye verktøy i form av erfaringsdeling og kortere skriv/notater

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bakgrunn Nødvannsforsyning er et veldig aktuelt tema både knyttet til utkast til ny drikkevannforskrift og behov for å koordinere eksisterende/planlagte løsninger. Det sentrale temaet er dimensjonering. Hva skal kommunene planlegge for? Hvor mange skal forsynes av utstyr fra det enkelte vannverk/vannverkseier, og hva skal det samarbeides om? Hvilke krav skal stilles til spesielle abonnenter (sykehus og liknende) som skal ta imot vann? Hva er øvre grense for antall personer som er mulig å forsyne via nødvann? Hvor stor vekt skal legges på tosidig forsyning/annen sikkerhet i forsyningen ved dimensjonering av nødvannsutstyr? Disse spørsmålene ble diskutert på en workshop om nødvannsforsyning 14. september 2016. Underveis i workshopen kom det frem mange erfaringer knyttet til drift av nødvannsforsyningsutstyr og tilpasninger/endringer av slikt utstyr for å gjøre dette mer brukervennlig og hensiktsmessig. Det var enighet om å samle disse erfaringene slik at alle kunne nyttiggjøre seg disse.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) En prosjektgruppe settes sammen med utgangspunkt i deltagere på workshopen 14. september. Prosjektgruppen bistås av sekretær i form av innleid rådgiver/konsulent. Prosjektgruppen skal: •

Utarbeide kort rapport med konkrete erfaringer fra bruk og tilpasninger av nødvannsforsyningsutstyr. Rapporten føres i pennen av sekretær Utfra strekpunktet over komme med en anbefaling for norm for nødvannsforsyningsutstyr (anbefalte krav til systemer/utstyr)

Prosjektbeskrivelser 2017 Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe, som består av et medlem fra Vannkomiteen, to fra prosjektgruppen og prosjektleder fra Norsk Vann. Deltagerne fra workshopen 14 sept. benyttes som en referansegruppe. Arbeidsgruppen anbefaling sendes i tillegg på høring til aktuelle personer og organisasjoner.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 300 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Innleid sekretær

150 000

Møter prosjektgruppe

50 000

Trykking og formidling (elektronisk rapport)

20 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

30 000

Totalt

300 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

300 000

Ekstern

Totalt

300 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Koordinering av tekniske løsninger for nødvannsforsyning vil være nyttig ved anskaffelse av utstyr slik at utstyret er kompatibelt og kjent for andre mulige brukere. Videre vil deling av erfaringer gi stor nytte ved at kommunene slipper å gjøre egne erfaringer før utstyret er riktig tilpasset. Vil være tids- og kostnadsbesparende.

Tidsplan Prosjektet starter opp mars 2017 med etablering av prosjektgruppe og avsluttes februar 2018.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres via Norsk Vanns nettsider og bransjens informasjonskanaler.

Andre opplysninger Kjetil Furuberg, 27.09.16 Direktørens forslag til prioritering for 2017: Utsettes til ny vurdering i 2018 på grunn av behovet for stram prioritering.

Prosjektbeskrivelser 2017

13-2017 Ny veileder til forurensningsforskriftens kapittel 13 Forslagsstiller Avløpskomitéen

Prioriteringskriterier Kriterier

Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet samsvarer med strategiplanen, da det bidrar til kompetanseheving for alle våre medlemmer som forvalter kapittel 13 anlegg

2) Prosjektkategori?

Rapporten vil bli en forvaltningsveiledning

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil komme både små og store kommuner til gode

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet fører til utvikling av en nye veiledning

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Denne prosjektbeskrivelsen gir gode muligheter for å levere et prosjekt av godt resultat, innenfor kostnadsrammen.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det er ikke sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet.

•

Målsetting Målet med prosjektet er todelt. Ett mål er å skaffe grunnlag for evaluering av forurensningsmyndighet for kap 13 anlegg. Fungerer myndigheten etter intensjonen eller er det større rom for forbedringer? Ett annet mål er å gi kommunene et oppdatert verktøy som forurensningsmyndighet etter kap 13. En god veiledning vil bidra til å beskytte miljøet mot uheldige påvirkninger fra utslipp av avløpsvann. Slik veileder kan være med og bidra til å fremme kommunenes rolle som tilsynsmyndighet for avløpsanlegg.

Bakgrunn Kommunen er forurensningsmyndighet for avløpsanlegg etter kap 13, ofte kommunens egne anlegg. Hvordan er erfaringene gjennom 10 år og fungerer kommunen som forurensningsmyndighet for egne avløpsanlegg? Har kommunen de verktøy som trengs for å ivareta myndighetsrollen? Kommunen må være faglig forberedt og ha tilstrekkelig kunnskap om kapittel 13 anlegg – Behandling av utslippstillatelser etter kapittel 13. Det må være ulike personer som drifter anlegg og som fører tilsyn med anleggene, samtidig som det må være tilstrekkelig avstand i kommunen mellom de to rollene. Hvordan kan denne myndighetsoppgaven organiseres best mulig. Kan et interkommunalt samarbeid for forurensningsmyndighet være veien å gå eller vil driftsassistansen være naturlig samarbeidspart? Hvilket samarbeid bør kommunen og fylkesmannen ha om oppgaven? En veileder for tilsyn og oppfølging av kap 13 anlegg kan bygges over samme mal som rapport 199 Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse. Det er viktig at tilsyn med kap 13 anlegg følges opp med samme profesjonalitet som kap 14 anlegg. 59

Prosjektbeskrivelser 2017 Tilsyn og oppfølging gir bedre kvalitet på denne delen av avløpstjenesten og vil bidra til et bedre miljø.

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • •

• • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig bakgrunnsinformasjon for å ha et godt grunnlag for oppgaven. Kartlegge et utvalg av kommuners erfaringer og behov som tilsynsmyndighet for kap 13 anlegg, fortrinnsvis mindre og mellomstore kommuner Fordeler og ulemper med at tilsynsmyndigheten ligger hos kommunen Antall gjennomførte tilsyn og oppfølging etter disse Kunnskapsbehov Organisering Involvering av driftsassistanse Interkommunalt samarbeid Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering. Deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som vunnet konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes tre ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Kostnader. Finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 670 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter

Kostnader Faglig utredning og rapportering

420 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

60 000

Totalt

670 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

670 000 670 000

Prosjektbeskrivelser 2017 Posten ”Faglig utredning og rapportering” angir maks ramme for utredningsarbeidet, inkl. timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Avløpsanlegg som møter gjeldende krav i forskrift er et gode for befolkningen som anlegget dekker. Det bidrar til et godt miljø og ivaretar et grunnleggende behov i et moderne samfunn. Oppfølging og tilsyn fra forurensningsmyndighet for kap 13 avløpsanlegg er like viktige som oppfølging av kap 14 anlegg eller enkeltanlegg. En slik veiledning vil bidra til å rette fokus mot utslipp fra mindre avløpsanlegg. På sikt vil det oppnås reduserte utslipp og bedre kvalitet på avløpstjenesten. Veiledningen skal være til nytte for alle kommuner da alle er forurensningsmyndighet for kap 13 anlegg.

Tidsplan Prosjektet igangsettes våren 2017 og ferdigstilles før sommerferien 2018

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann-rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides et tosiders informasjonsark, samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Gjertrud Eid, (sist oppdatert 30.10.16)

Direktørens forslag til prioritering for 2017:

Utsettes til ny vurdering når regelverket er nærmere avklart. Ifølge signaler fra Miljødirektoratet skal det igangsettes arbeid med revisjon av forurensningsforskriften, herunder fordeling av myndighetsansvar.

Prosjektbeskrivelser 2017

10-2016 Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum Forslagsstiller Rørinspeksjon Norge (RIN). Det er opprinnelig foreslått som to separate prosjekt, men er her slått sammen til ett felles prosjekt med samme styringsgruppe og referansegruppe. Det planlegges at disse to prosjektene kan kjøres parallelt.

Prioriteringskriterier Kriterier

Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Gjennomføre fornyelse av infrastruktur». Det vil være viktig for å kunne bidra til å heve kvaliteten på nyanlegg som er viktig for at vannbransjen skal løse sine utfordringer knyttet til kvalitet og fornyelse av infrastrukturen.

2) Prosjektkategori?

Tekniske veiledninger/rapporter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner, både små og store. Det er viktig at vi utarbeider felles normer og retningslinjer for gjennomføring av testing av nyanlegg.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet fører til utarbeidelse av nye normer for testing av ledningsanlegg både på vann og avløp. Det er viktig for en branje som står overfor store investeringer på ledningssiden framover. Ved å utarbeide gode normer for testing av anleggene sørger vi for at kommunene overtar anlegg som oppfyller gjeldende krav til tetthet.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

950 000 kroner ansees tilstrekkelig til å utarbeide normer for tettthetsprøving av avløpsledninger og kummer og trykkprøving av store PE-ledninger. Utarbeidelse av de to normene slås sammen for å redusere administrasjonskostnadene til prosjektet. Det vil være samme fagmiljø som bidrar med kompetanse til begge prosjektene.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det er forutsatt at RIN bidrar med egeninnsats og utstyr beregnet til ca. 200 000 kroner. I tillegg har Pipelife sagt seg villig til å bistå med PE-rør til testingen.

Norm for tetthetsprøving med undertrykk (vakuum) av avløpsledninger < 1000 mm og avløpskummer Målsetting Utarbeide nasjonal norm for tetthetsprøving med undertrykk (vakuum), både for avløpsledninger med dimensjon < 1000 mm og for avløpskummer. Normen skal sikre bransjen lik utførelse.

Bakgrunn Tetthetsprøving av avløpsledninger og avløpskummer foregår i dag primært ved bruk av vann eller luft. Tetthetsprøving av avløpsledninger og kummer med undertrykk (vakuum) er et meget godt alternativ til test med vann eller luft, men er i Norge primært benyttet for ledninger med dimensjon > 1000 mm, utført i henhold til VA/Miljøblad nr. 24 «Tetthetsprøving av trykkløse ledninger». For avløpsledninger med dimensjon < 1000 mm og for avløpskummer finnes det ingen nasjonal beskrivelse for hvordan dette skal utføres. RIN-operatører som benytter undertrykk ved tetthetsprøving på ledninger mindre enn 1000 mm og i avløpskummer baserer utførelsen bl.a. på en europeisk standard (tysk og særegen 62

Prosjektbeskrivelser 2017 for Bayern), det finnes også en amerikansk standard. For å gjøre metoden mer kjent og brukt i markedet, samt sikre enhetlig utførelse, skal det utarbeides en nasjonal beskrivelse/norm for metoden. Følgende prosess foreslås for å utarbeide en nasjonal beskrivelse som sikrer enhetlig utførelse: • Det må utføres spesifiserte, fysiske og etterprøvbare tester som dokumentasjonsgrunnlag for arbeidet med å definere en nasjonal arbeidsprosedyre. • Kontakte rør- og rørdelsprodusenter for å finne godkjent undertrykk, slik at rør/deler/kummer ikke skades som følge av undertrykkstestingen. • Spesifikasjon av normkrav for utførelsen; krav til utstyr, krav til forarbeider, godkjent undertrykk for de enkelte rør/rørdeler/kummer, kondisjonering, prøvetid, definere hva som er akseptabelt luftinnsig i prøvetiden for å kunne godkjenne prøven, samt krav til dokumentasjon av arbeidet. • Gjennomgang av dagens beskrivelse i VA/Miljøblad nr. 24; RIN anbefaler maks undertrykk på -100 mB til 200mB og tilatt stigning på 11-15 mB i prøvetiden. Dette samsvarer ikke med anbefalingene i VA/Miljøblad. • Operatører fra Rørinspeksjon Norge og Den norske Plastrørgruppen bør involveres i arbeidet.

Trykkprøving av PE-ledninger med stort volum Målsetting NS-EN-805 er ikke tilpasset trykkprøving av PE-ledninger med stort volum. Målet er å utarbeide en nasjonal beskrivelse som sikrer enhetlig utførelse.

Bakgrunn NS-EN-805 «Vannforsyning - Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger» erstatter tidligere NSEN-3551 «Selvfallsledninger, kummer og trykkledninger». Rørinspeksjon Norges (RINs) operatører erfarer at trykkprøving av PE-ledninger med stort volum ikke lar seg gjennomføre slik 805-standarden beskriver. Problematikken omfatter PE-ledninger med stort volum, eksempelvis både svært lange PE-ledninger eller PEledninger med stor dimensjon. Hovedutfordringen med NS-EN-805 er at metoden krever raskere uttapping av ledningen enn hva som er fysisk gjennomførbart. For å kunne kontrollere PE-rørets tetthet vil RINs operatører i praksis måtte avvike fra 805-standarden. For å kunne trykkprøve PE-ledninger med stort volum må hver enkelt operatør tilpasse utførelsen for å kunne teste om ledningen er tett. Samtidig vil ledningseier være prisgitt operatørens utførelse/metode, samt resultatet av om ledningen er godkjent eller ei, eventuelt kreve utførelse iht. gammel standard NS-EN 3551. Følgende prosess foreslås for å utarbeide en nasjonal beskrivelse som sikrer enhetlig utførelse: • Det skal utføres spesifiserte, fysiske og etterprøvbare tester som dokumentasjonsgrunnlag for arbeidet med å definere en nasjonal arbeidsprosedyre. • Pipelife i Stathelle har sagt seg villig til å bistå med testingen. Pipelife produserer PE-rør i ulike dimensjoner og lengder som føres direkte fra produksjonslokalet og ut i sjøen, PE-ledningene som benyttes i testen vil med andre ord kunne tilpasses behovet. • Spesifikasjon av hvilke ledninger som inngår i begrepet «PE-ledninger med stort volum» for å spesifisere når arbeidsprosedyren skal benyttes. • Definisjon av påkrevet tid for uttapping av vann avhengig av ledningens volum. • Operatører fra Rørinspeksjon Norge og NPG Norge bør involveres i arbeidet. Det samme gjelder Svensk Vatten v/Hans Beckmann.

Felles for begge prosjektene Prosjektopplegg (kort beskrivelse). Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan. • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven. • Gjennomføre nødvendige tester med dokumentasjon av testresultat. • Utarbeide forslag til nasjonal beskrivelse / norm. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av nasjonal beskrivelse / norm. 63

Prosjektbeskrivelser 2017 • Revidere nasjonal beskrivelse / norm. • Gjennomføre høring av revidert forslag til nasjonal beskrivelse / norm i styrings- og referansegruppen. • Utarbeide endelig nasjonal beskrivelse / norm. • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av nasjonal beskrivelse / norm. • Etter foreslåtte prosjektarbeid vil det være naturlig å innarbeide resultatet i et revidert VA/Miljøblad nr. 24. «Tetthetsprøving av trykkløse ledninger» og nr. 63 «Tetthetsprøving av kum». VA/Miljøblad nr. 25 «Trykkprøving av trykkledninger» er å anse som vårt nasjonale tillegg til 805-standarden. Etter foreslåtte prosjektarbeid vil det være naturlig å innarbeide resultatet i et revidert VA/Miljøblad nr. 25. • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektene styres av en styringsgruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer, representanter fra Den norske plastrørgruppen, NPG Norge og representanter fra Rørinspeksjon Norge (RIN). Styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og øvrig kommunikasjon er per mail/telefon/nettmøter. Eventuelle arbeidsmøter ut over dette vil avhenge av økonomi og hensiktsmessig fremdrift, og avtales eventuelt spesielt. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til den nasjonale beskrivelsen/normen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 950 000 og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Rørinspeksjon Norge. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning, testing og rapportering tetthetsprøving

300 000

Faglig utredning og rapportering trykkprøving PE

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

50 000 950 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

950 000

Rørinspeksjon Norge

**)

Totalt 950 000 **) RINs medlemmer vil kunne bidra i prosjektet med kompetanse, tid og utstyr i forbindelse med praktiske testinger i felt. Pipelife vil også bidra med PE-rør i forbindelse med testingen.

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maksimal ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

Kost/nytte En nasjonal beskrivelse for tetthetsprøving med undertrykk (vakuum), både for avløpsledninger < 1000 mm og for avløpskummer, vil være et viktig verktøy for å sikre enhetlig utførelse i bransjen og resultater basert på dette. Ledningseier vil med dette kunne kontrollere at utførelsen er gjort iht. en fast beskrevet metode. 64

Prosjektbeskrivelser 2017 En nasjonal beskrivelse for trykkprøving av PE-ledninger med stort volum vil være et viktig verktøy for å sikre enhetlig utførelse i bransjen og resultater basert på dette. Ledningseier vil med dette kunne kontrollere at utførelsen er gjort iht. en fast beskrevet metode. Det kreves store investeringer i forbindelse med fornyelse av ledningsnettet, det er avgjørende at det ved sluttkontroll kan bekreftes at kvaliteten er i henhold til det ledningseier har bestilt.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2017, og rapporteres innen 01.05.2018.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av fornyet tekst til VA/Miljøblad nr. 24, 25 og 63. I tillegg skal det utarbeides en sluttrapport/anbefaling fra prosjektet. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et 2-siders informasjonsark som benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Norsk Vanns Bulletin, på www.norskvann.no og på www.rin-norge.no via publisering av nyhetssaker og nyhetsbrev. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Martina Bergh Svedahl for Rørinspeksjon Norge, 29.09.2015 (sist oppdatert, 28.10.15 av Arnhild Krogh)

Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017 grunnet behov for stram prioritering. Av samarbeidsprosjekter med RIN i 2016 er prosjektet «Revisjon av rørinspeksjonsmanualer» prioritert fremfor dette. Direktørens innstilling til PU: Utsettes til ny vurdering i 2017. Direktørens forslag til prioritering for 2017: Utsettes til ny vurdering i 2018. Prosjektet er gjennomgått på nytt i samarbeid med RIN. RIN ønsker å bruke 2017 til mer utredning på dette før det fremmes i en omarbeidet versjon for 2018.

Prosjektbeskrivelser 2017

D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata Forslagsstiller Vannkomitéen

Målsetting Anbefale en bransjenorm for registrering av driftsdata med henblikk på å få fram historiske driftsdata som kan brukes i forbindelse med planlegging/prosjektering og drift.

Prioriteringskriterier Kriterier

Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Faller ikke direkte inn under målene i strategiplanen, men vil kunne bidra til at driftsdata blir lettere tilgjengelige, eksempelvis i forhold til prosjektering/endringer mv.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Teknisk veileder

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja. Prosjektet tar sikte på å utvikle en bransjenorm for innsamling av driftsdata.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei.

Bakgrunn Det finnes ulike systemer for generering av driftsdata fra behandlingsanlegg og transportsystemer. For å kunne dra nytte av slike data for dimensjonering mv. i forbindelse med planlegging eller prosjektering er det viktig at data fra ulike systemer er sammenlignbare, og at en kommer fram til en anbefaling (norm) av hva som bør registreres. Dette kan sikre mer enhetlige registreringer, og være til hjelp for leverandører av instrumenter og ITløsninger. I forbindelse med driften er det også viktig at en har gode og sammenlignbare data.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Prosjektbeskrivelser 2017 Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité og Avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

350 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

50 000 600 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

600 000 600 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Medvirke til å få fram sammenlignbare data fra driften, som kan benyttes for å få optimale løsninger mht. dimensjonering og utforming av anlegg, og som er til nytte ved driften.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2016, og rapporteres innen 01.05.2017.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Prosjektbeskrivelser 2017 Andre opplysninger Trond Andersen 30.09.2014, revidert 29.10.2015

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering.

Innspill fra høringsrunden

Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Intensjonen i prosjektet er god, men beskrivelsen bør bearbeides ytterligere.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling om å utsette dette til ny vurdering i 2016. Avløpskomiteen bidrar gjerne til en forbedret prosjektbeskrivelse.

Samfunnsutviklingskomitéen Enhetlig instrumentering og dokumentasjon er viktig i forhold til å sikre best mulig oversikt, beslutningsgrunnlag og ressursutnyttelse (Se bærekraft og ressurseffektivisering). Det er viktig å se prosjektet sammen med databehovet i Bedre VA og KOSTRA. Prosjektet burde ligge under Bærekraft. Samfunnskomiteen ønsker at dette prosjektet prioriteres.

VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

IKS VEAS: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata. Vurdering av forslaget er utsatt. Vi mener kvalitet på data er et viktig område med potensiale for forbedringer, både for driften, ved planlegging og beslutninger og ikke minst for rapportering, bla gjennom KOSTRA. Vi håper derfor at forslaget kommer bedre ut i 2015.

Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Direktørens innstilling til PU Utsettes til ny vurdering i 2016. Innspillene som har kommet til prosjektforslaget i denne høringsrunden vektlegges i arbeidet med en revidert prosjektbeskrivelse for 2016. Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 PU støtter direktørens innstilling, men understreker behovet for nærmere konkretisering av prosjektet og en avklaring av forholdet til prosjekt C-19. Direktørens innstilling til styret Prosjekt D-17 utsettes og tas opp til ny vurdering i 2016. (Jf. kommentarer med forbedringsinnspill ovenfor.) Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering for 2017, da det har vist seg å være behov for en egen arbeidsgruppe som kan jobbe mer i dybden når det gjelder dataflyt i vannbransjen, og som kan vurdere foreliggende prosjektforslag på området i en større helhet. Ny arbeidsgruppe om dataflyt i vannbransjen foreslås opprettet fra 1. januar 2016, med forbehold om styrets behandling. 68

Prosjektbeskrivelser 2017 Innspill i høringsrunden

Samfunnsutviklingskomitéen

Prosjektene 11-2016: Forbedret drift, 14-2016: Forenklet datafangst, D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS og D17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata, bør samles og legges inn i prosjekt 8-2016 Finansieringsbehov i vannbransjen. Egen arbeidsgruppe må se på dette. Direktørens innstilling til PU: Utsettes til ny vurdering i 2017. Ny arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen bes vurdere prosjektet før ny behandling.

Direktørens forslag til prioritering for 2017 Avslås. Arbeidsgruppen for optimal dataflyt i vannbransjen har vurdert prosjektet og mener at problemstillingen er interessant for gruppen å arbeide videre med før det evt. fremmes som et prosjektforslag fra arbeidsgruppen på et senere tidspunkt.

Prosjektbeskrivelser 2017

D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS Forslagsstiller Arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen

Målsetting Prosjektet skal beskrive utvikling av effektiv flyt av data med god kvalitet for VA-transportsystemer. Målet er å etablere en base med prosjekteringsdata som konverteres til GIS data for ferdig anlegg.

Prioriteringskriterier Kriterier

Fra prosjekteringsdata til GIS

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkter om kompetanse, bærekraft samt å utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Teknisk veiledning

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil være til nytte for alle kommuner og selskaper som bygger VA-anlegg, dvs både små, mellomstore og store kommuner.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Prosjektet omhandler et tema som tidligere ikke er beskrevet i Norsk Vann rapporter.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Det foreslåtte prosjektbudsjettet ansees tilstrekkelig til å lage en god veiledning, og anbefaling til programvareleverandørene.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det foreligger ikke tilsagn om eksterne støtte til prosjektet. Programleverandører bør forespørres om å bidra med kompetanse og økonomi

Bakgrunn Effektiv forvaltning og drift av VA-transportsystemer krever et ledningskartverk som løpende er oppdatert. En viktig forutsetning er at data for nye anlegg er tilgjengelig straks anlegget er fullført på en form som er egnet til direkte import i kommunens GIS-system (ledningskart). Dagens rutiner for datahåndtering er normalt slik: 1. 2. 3. 4.

Rådgivere utarbeider prosjekteringsgrunnlag. For VA som oftest, som CAD tegninger i 2D Entreprenør / landmåler utarbeider utstikningsdata som selvstendige SOSI filer. Rådgivere utarbeider «As Built» materiale, på bakgrunn av prosjekteringstegninger og endringsmeldinger fra entreprenør og landmåler. På bakgrunn av «As Built materialet og egne innmålinger registrerer kommunens GIS medarbeider VA anlegget i GIS systemet. Denne prosessen er vanligvis manuell.

Punkt 2 & 3 får ofte ikke tilstrekkelig oppmerksomhet i prosjektet. Resultatet er at både innmålinger og «As built» tegninger kommer lenge etter at prosjektet er ferdigstilt, hvis de kommer, og ofte ikke har tilstrekkelig kvalitet. Mange kommuner har forsøkt seg med «innmålingsinstrukser», i et forsøk på å stille krav til innmålingsprosess og datakvalitet, uten at det har hatt ønsket effekt. Teknologisk har det vært en stor utvikling innen IKT, datautveksling, CAD/BIM og GIS: • Rådgiverne benytter i dag prosjekteringsverktøy som arbeider både med 3D og tilnærmet «reelle» objekter. Dette gjør det mulig å lage mere «ferdige» prosjekteringstegninger, hvor sammenhenger i transportsystemene lettere lar seg kontrollere, og egenskaper for objekter kan tilføyes på et tidlig tidspunkt i prosjekteringsfasen. • Ny og mere komplett SOSI standard er etablert. Dette gir bedre mulighet for utveksling av komplette systemer med ønskede egenskaper. Supplert med såkalte «tjenester» finns det i dag datasystemer som legger til rette for mye mere effektiv datautveksling enn tidligere • GIS systemene utvikles og får nye muligheter, flere objekter og generelt større fleksibilitet 70

Prosjektbeskrivelser 2017 Den teknologiske utvikling gjør det nå er mulig å etablere en helkjede-løsning hvor dataflyten fra rådgivernes prosjektering til kommunens GIS systemer automatiseres. Objekter og egenskaper som rådgiver etablerer i prosjekteringen kan utveksles sømløst med de datasystemer som entreprenør, produsenter og landmålere bruker. Disse kan da foreta endringer og suppleringer i datamaterialet med objekter og egenskaper for anlegget. Herfra vil det være mulig å utveksle datamaterialet videre til kommunens GIS systemer. At dette ikke skjer i dag, tyder på at det finnes en rekke flaskehalser. Prosjektet skal identifisere disse flaskehalser, og peke på nødvendige tiltak for mer effektiv dataflyt. Norsk Vann deltar i et nasjonalt nettverk for samordning av ledninger i grunnen. Nettverket arbeider bl.a. for at ledningseiere skal etablere gode ledningskart og systemer for effektiv utveksling av ledningsdata.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet bør inneholde følgende hovedelementer: 1. 2. 3.

Beskrivelse av behovet for en mer effektiv og strømlinjeformet datastrøm fra prosjektering via innmåling av ferdig anlegg til direkte import i kommunens ledningskartverk (GIS-system). Eksempler og erfaringer fra etablerte løsninger for helhetlig datahåndtering Beskrivelse av mulige løsninger og innspill til programleverandører som ønsker å utvikle slike løsninger

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper

400 000 50 000

Trykking og formidling

100 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

50 000 71

Prosjektbeskrivelser 2017 Totalt

700 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

700 000

Ekstern

Totalt

700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger. Det foreligger ikke tilsagn om eksterne støtte til prosjektet. Programleverandører bør forespørres om å bidra med kompetanse og økonomi. I så fall kan bidraget fra Norsk Vann reduseres tilsvarende. Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

Kost/nytte En «helkjedeløsning» for datahåndtering vil bidra til at kommunene får et oppdatert ledningskart med bedre datakvalitet til lavere kostnad enn det som følger av dagens dobbeltarbeid.

Tidsplan Arbeidet startes primo 2016, og rapporteres innen årets utgang.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Hamar, 30. september 2014, revidert 22.oktober 2015 Einar Melheim, Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Innspill fra høringsrunden

Vannkomitéen Vannkomitéen anbefaler at prosjektet avslås. Det finnes løsninger som kan benyttes.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling om å utsette dette til ny vurdering i 2016.

Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.

VASK Stavanger: Prosjekt D19: Foreslås avslått. Slik prosjektet er beskrevet mener vi dette i liten grad beskriver situasjonen. Innmålingsdata legges ikke inn manuelt, men overføres digitalt via sosi-standarder oa. 72

Prosjektbeskrivelser 2017 Oslo VAV: Det er ønskelig at prosjekt D19 «Fra prosjekteringsdata til GIS» gjennomføres i 2015. Det pågår flere prosesser, bl.a. arbeid med nye standarder for avstandskrav og kostnadsfordeling og i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG), som belyser viktigheten av godt kartgrunnlag for å kunne samarbeide i grøfta.

IKS Glitrevannverket: Prosjekt D19 «Fra prosjekteringsdata til GIS» er foreslått utsatt til fornyet vurdering neste år. Vi synes dette er uklokt fordi: Glitrevannverket er deltager i og vertskap for 9-kommunesamarbeidet «Godt Vann Drammensregionen». De 10 partene er både større og mindre VA-organisasjoner og har antagelig en viss representativitet i forhold til resten av VA-norge. Ut fra denne erfaringsplattformen er det grunn til å anta at vannbransjen har for dårlig kvalitet i sin planlegging. Dette skyldes blant annet manglende vilje til å prioritere utvikling av effektiv fangst av tilstandsdata og kvalitet i analyser av disse datatene som grunnlag for å prioritere ressursbruken optimalt. Utvikling av de geografiske informasjonssystemene (GIS) er i denne sammenheng et helt sentralt virkemiddel i den verktøykassen VA-bransjen må ha til rådighet i fremtiden. Det er behov for innovasjon i denne delen av vår virksomhetskjede. Innovasjon krever samspill mellom kommunene og selskapene som forvalter VA-infrastrukturen og relevante aktører i privat sektor. En av forutsetningene er at vannbransjen makter å klargjøre sine behov for utvikling slik at innovasjonsarbeidet blir målrettet. Det har pågått arbeid i dette «landskapet» gjennom lengre tid blant annet gjennom arbeidet i arbeidsgruppen for «Samordning av ledninger i grunnen» og ny SOSI-standard for ledninger. Vi ser på prosjekt D19 som en målrettet kontinuerlig videreføring av dette arbeidet som passer inn i forhold til andre aktiviteter der det skjer mye nå. Bør derfor ikke bør utsettes.

Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Andre kommuner Rana kommunes VA-avdeling har en kommentar til D-19 på prioriteringslisten for Prosjektforslag 2015: Fra Rana kommune ser vi en mulighet med dette prosjektet å få en god beskrivelse på hvordan dataflyten fra prosjektering til anlegg til kommunens GIS-system skal være. Ikke alle kommuner har utarbeidet kravspesifikasjon for hvordan entreprenøren skal dokumentere anlegget. Mange entreprenører jobber i flere kommuner med ulike krav. En felles mal som kommunene kan bruke vil være til stor hjelp for både oppdragsgiver og entreprenør. Det er stort behov for å få orden på disse data som det i dag brukes store ressurser på. KMD’s Samarbeidsforum for ledninger i grunnen, SLG, har visjon «Orden på ledninger – et felles ansvar». Prosjektforslaget D-19 «Fra prosjekteringsdata til GIS», bør absolutt sees på i sammenheng med KMD’s arbeid SLG og bør flyttes fra Ny vurdering 2016 til Gjennomføres i 2015.

Tilknyttde organisasjoner og andre BA-Nettverket mener videre at det foreslåtte prosjektet D19 - "Fra prosjekteringsdata til GIS" er et viktig prosjekt som bør prioriteres allerede i år (2014-2015). Se ytterligere kommentar under ”Innspill i høringsrunden”. Direktørens innstilling til PU Utsettes til ny vurdering i 2016. Basert på alle kommentarene som har kommet til dette prosjektet og som dels er av divergerende karakter, er det behov for at forslagsstilleren «Arbeidsgruppe for samordning av ledninger» foretar en grundig diskusjon og evt. justering av prosjektbeskrivelsen, sett også opp imot pågående arbeider i det nasjonale nettverket «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen». Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 PU støtter direktørens innstilling, men understreker behovet for en mer konkret prosjektbeskrivelse. Direktørens innstilling til styret 73

Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektet utsettes og tas opp til ny vurdering i 2016. (Jf. kommentarer om forbedringer ovenfor.) Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering for 2017, da det har vist seg å være behov for en egen arbeidsgruppe som kan jobbe mer i dybden når det gjelder dataflyt i vannbransjen, og som kan vurdere foreliggende prosjektforslag på området i en større helhet. Ny arbeidsgruppe om dataflyt i vannbransjen foreslås opprettet fra 1. januar 2016, med forbehold om styrets behandling. Innspill i høringsrunden

Samfunnsutviklingskomitéen

Direktørens forslag til prioritering for 2017 Avslås. Arbeidsgruppen for optimal dataflyt i vannbransjen har vurdert forslaget og mener at dette i stor grad er gjennomført med rapporten fra BA-nettverket. Det vises også til prosjektforslaget ”Dataflyt for GISinformasjon i VA-prosjekter fra start til slutt” som svarer opp for deler av problemkomplekset.

Prosjektbeskrivelser 2017

11-2016 Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen

Målsetting for prosjektet Prosjektet skal gi konkrete forslag til hvordan kommuner og selskaper kan drifte og vedlikeholde sine anlegg og ledningsnett på en bedre måte, som vil redusere investeringsbehovet. Vannbransjen har hatt mye fokus på investeringsbehov og nytt, men ikke diskutert drift og vedlikehold av det vi allerede har som del av problemstillingen på samme måte. Bedre drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og ledningsnett er viktig også for å få en mer bærekraftig vannbransje.

Prioriteringskriterier Kriterier

Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

2) Prosjektkategori?

Prosjektet vil være en teknisk veileder for drift og vedlikehold av anlegg og ledningsnett. Dersom det er slik at drift og vedlikehold i dag ikke får riktig fokus så vil prosjektet være like mye holdningsskapende som en teknisk veileder.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil løse utfordringer for både små og store kommuner og selskaper.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet vil utvikle nye veiledninger.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja. Prosjektet er gjennomsnittlig stort vektet mot andre tilsvarende prosjekter i Norsk Vann.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

I dette prosjektet er det ikke vurdert hensiktsmessig med eksterne økonomiske bidrag.

Bakgrunn Vannbransjen har stort fokus på investeringsbehovet i anlegg og ledningsnett. I 2013 kom rapporten B-17 ”Investeringsbehov i vannog avløpssektoren”. Denne rapporten anslår beregnet gjenanskaffelsesverdi og fremtidig investeringsbehov. Rapporten blir etterfulgt av en ny rapport ultimo 2015 ”Videreutvikling av beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov” som i hovedsak utvikler et digitalt verktøy for å gjøre egne beregninger på investeringsbehovet. I perioden 2014 – 2018 foregår det også et doktorgradsarbeid i regi av VASK/Norsk Vann og NTNU med tema investeringsbehov i ledningsnettet. Samfunnsutviklingskomiteen ønsker å videreføre arbeidet med investeringsbehov i bransjen ved å se på et nytt element. Kan forbedret drift og vedlikehold redusere investeringsbehovet?

Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ende opp med en ny Norsk Vann rapport som beskriver hvilke muligheter vannbransjen har for å forbedre drift og vedlikehold som reduserer investeringsbehovet. Rapporten skal gi konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

350 000

Møter styrings-/referansegrupper

60 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett

40 000

Totalt

600 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

600 000

Ekstern

Totalt 600 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Tidsplan Prosjektet starter opp i mars 2016 og rapporteres innen desember 2016. 76

Prosjektbeskrivelser 2017 Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Thomas Langeland Jørgensen, 29. september 2015

Direktørens forslag til prioritering for 2016: Utsettes til ny vurdering i 2017. Viktig problemstilling som samsvarer med strategiplanen, men prosjektbeskrivelsen er lite konkret og bør videreutvikles. Innspill i høringsrunden

Samfunnsutviklingskomitéen

Direktørens forslag til prioritering for 2017 Avslås. Arbeidsgruppen for optimal dataflyt har vurdert prosjektet og anbefales at det ikke videreføres som det foreligger nå. Det vises også til prosjektet «Forvaltning av anlegg og verdier – assett management på norsk» som er et mer gjennomarbeidet og konkret prosjektforslag på samme tema.

Prosjektbeskrivelser 2017

12-2016 Bærekraftig vannbransje – mål, organisering og suksesskriterier i andre land Forslagsstiller Sekretariatet

Målsetting Målet med prosjektet er å skaffe en oversikt over hvordan vannog avløpstjenestene er organisert i andre land, med henblikk på bærekraft, innovasjon, kvalitet og effektivitet av VA-tjenestene. Hensikten er å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag til den videre prosess med å etablere en bærekraftstrategi for vannbransjen i Norge, samt en bakgrunn for diskusjoner og regelverksarbeid som gjelder organisering og finansiering av vannog avløpstjenestene i Norge.

Prioriteringskriterier Kriterier

Bærekraftig vannbransje – mål, organisering og suksesskriterier i andre land

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet vil inngå som en del av arbeidet knyttet til bærekraftstrategien, som inngår i den vedtatte strategiplanen for Norsk Vann 2015-2018

2) Prosjektkategori?

Utredningsrapport.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Utredning knyttet til organisering kan ha betydning for alle medlemskategorier.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Nei

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bakgrunn En bærekraftig vannbransje må være organisert på en måte som stimulerer til bærekraft. I Norsk Vann rapport 205 Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene er det vist til at en større vektlegging av bærekraft kan gi positive ringvirkninger som bedre omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. Norsk vannbransje er lovregulert til primært å ha offentlig eierskap til vannog avløpsanleggene, med unntak for samvirker eid av abonnentene. Innenfor lovverket er det ulike eksempler på hvordan kommunene kan organisere vannog avløpsvirksomheten. Det vanligste er gjennom en kommunal enhet, gjennom kommunalt foretak, gjennom kommunalt AS eller gjennom interkommunalt selskap I dag er vannog avløpstjenestene i all hovedsak finansiert av gebyrer fra abonnentene gjennom selvkost, og med begrensninger på hvilke aktiviteter som kan finansieres gjennom gebyrinntektene. Kommunestyrene vedtar gebyrnivå og budsjetter, og kommunerevisjonen påser at midlene brukes korrekt. Årlige data om vannog avløpstjenestene gjennom KOSTRA og bedreVANN er et viktig grunnlag for styring og prioritering av innsatsen, for sammenlikning med andre virksomheter og for å se hvordan utviklingen går i egen virksomhet. I prosjektet skal en kartlegge hvordan bransjen er organisert i andre land, med henblikk på å sikre de forhold som er nevnt ovenfor: omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. Hvilke land som skal inngå i kartleggingen avgjøres av styringsgruppen, men skal minst 78

Prosjektbeskrivelser 2017 omfatte Sverige, Danmark og Skottland. Kartleggingen gjennomføres ved kontakt med sentrale bransjeaktører i respektive land, ved hjelp av telefonintervjuer og elektronisk kontakt.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Rådgiver engasjeres etter konkurranse blant de som har rammeavtale på dette området i Norsk Vanns prosjektsystem. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

320 000

Møter styrings-/referansegrupper

70 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett

50 000

Totalt

600 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

600 000 600 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Prosjektet vil være et viktig bidrag i arbeidet med etableringen av nasjonal bærekraftstrategi, som er en satsing i Norsk Vanns strategiplan 2015-18. I tillegg vil informasjonen være nyttig som grunnlag og bakgrunn for diskusjoner og regelverksarbeid som gjelder organisering og finansiering av vannog avløpstjenestene i Norge. 79

Prosjektbeskrivelser 2017 Tidsplan Arbeidet utføres i 2016, og rapporteres i desember 2017.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Hamar, 29. september 2015 Arne Haarr Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017 grunnet behov for stram prioritering. Direktørens innstilling til PU: Utsettes til ny vurdering i 2017.

Direktørens forslag til prioritering for 2017 Avslås. Det vises til prosjektet ”Bærekraftig vannbransje – mål og indikatorer”. Hvis temaet fortsatt er aktuelt på et senere tidspunkt i arbeidet med en bærekraftig vannbransje, kan prosjektet fremmes på nytt i en oppdatert og omarbeidet versjon.

Prosjektbeskrivelser 2017

13-2016 Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak Forslagsstiller Norsk Vanns arbeidsgruppe for VA i kommunal planlegging med innspill fra Ringsaker kommune

Målsetting Målet er å gi kommunene en praktisk veileder/håndbok som de kan benytte for å sikre godt beslutningsgrunnlag for reguleringsplaner og søknader om tiltak og sikre riktige beregninger og dimensjonering av overvann og fordrøyning som ledd i klimatilpasning. Målet er et forslag til standard for hvilke krav kommunene skal stille. Håndboka bør: • Gi råd om praktisk samhandling mellom fagområdene internt i kommunene • og være egnet for konsulenter som skal levere grunnlagsmateriale til reguleringsplaner og søknader om tiltak.

Prioriteringskriterier Kriterier

Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkt om kompetanseutvikling- og formidling: Utvikling og formidling av kompetanse i Norsk Vanns prosjektsystem.

2) Prosjektkategori?

Prosjektet vil falle inn under prosjektkategorien forvaltningsveiledning.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil være nyttig for små og mellomstore medlemmer.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet vil bidra til et nytt og nyttig verktøy for medlemmene, da det finnes lite veiledning om dette fra før.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Det er vurdert at det foreslåtte budsjettet er tilstrekkelig til å produsere en veiledning som svarer opp for prosjektets målsettinger. Vurderingene er gjort på bakgrunn erfaring med lignende prosjekter.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det har ikke vært dialog med andre samarbeidspartnere til dette prosjektet.

Bakgrunn Erfaring viser at forslagsstillers/tiltakshavers konsulenter kommer med beregninger basert på korttidsnedbør og at erfaringer med klimaendringer og økt nedbør synes å være mangelfullt ivaretatt. NVE har et faktablad om «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen» . Denne viser til Norsk Vann sine veiledere 162/2008 «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» og 190/2012 «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer».(se s 45 mm) Anbefalte prinsipper om at ulike avrenningssituasjoner (inkludert langvarig nedbør på våt eller frossen mark) må beregnes og analyseres, følges ikke opp. Det er behov for å videreføre og konkretisere føringer fra faktaark og veiledere til et mer konkret grunnlag for arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Lage en praktisk håndbok som beskrive konkret ulike tilnærminger og framgangsmåter og gir råd mht hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn / som kommunen ska l kreve for at klimatilpasning ivaretas i aktuelle tiltak: 81

Prosjektbeskrivelser 2017 • beregning av overvann/avrenning, • dimensjonering for overvann, fordrøyning mm. • vurdering av infiltrasjonsevne ved lokal infiltrasjon, • langvarig nedbørs (klimaendringer) innvirkning på etablerte normer for beregning for bistå i møte med etablerte normer. • formidling/presentasjon av VA inkl. overvann ( VA-rammeplan e.l.) i reguleringsplanforslag og søknader om tiltak. Det er viktig at håndboka (eller deler av den) gis en slik form (retningslinjer el) som kan brukes direkte i saksbehandling / gis til aktuelle konsulenter og/eller brukes som grunnlag for krav.. Og at den fortrinnsvis kan være åpen/offentlig tilgjengelig. (Altså ikke bare til intern kommunal bruk for NV-medlemmer eller andre som har kjøpt veiledningen)

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: -

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven

Utarbeide forslag til rapport

Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport

Revidere rapport

Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen

Utarbeide endelig rapport

Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten

Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kompetanse: Den konsulenten/gruppen som engasjeres må ha: • kompetanse på masternivå/høyere utdanning og relevant erfaring innenfor flomhydrologi, hydraulikk og flomavledning. • Kompetanse og relevant erfaring innen VA og overvannshåndtering. • kjennskap til arealplanlegging og byggesak. • Kunne framstille materialet på en god og brukervennlig måte

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

100 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

50 000

Totalt

700 000

Prosjektbeskrivelser 2017 Finansiering

Norsk Vann prosjekt

700 000

Ekstern

Totalt

700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Mer intens nedbør og større tette flater forårsaker raskere avrenning som forårsaker betydelige skader på privat og offentlig eiendom. Manglende presisjon i veiledningsmateriell og ulik praksis i ulike kommunen oppleves som uforutsigbart for utbygger. En brukervennlig håndbok vil gjøre kommunene bedre i stand til å stille hensiktsmessige krav og avklare riktige parametre for beregning av avløpsmengder i ulike avrenningssituasjoner og dermed kunne dimensjonere riktigere for å forebygge klimaskader.

Tidsplan Arbeidet startes opp i 2016.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Johanne Sørum, Ringsaker kommune og Gjertrud Eid, Norsk Vann, sist oppdatert 15.09.15 Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017, da dette blant annet vil være delvis omhandlet i NOU fra lovutvalg for overvann m.m., som legges frem i desember 2015 og følges opp i 2016. Innspill i høringsrunden

Samfunnsutviklingskomitéen

Interessant, men bør utsettes til ny vurdering. Direktørens innstilling til PU: Utsettes til ny vurdering i 2017. Direktørens forslag til prioritering for 2017: Avslås. Arbeidsgruppen for vann og avløp i kommunal arealplanlegging har valgt å ikke prioritere videre arbeid med dette prosjektet, men i stedet ha temaet med seg i utvikling av et kurs i klimatilpasning. Et evt. revidert prosjektforslag kan fremmes ved en senere anledning hvis erfaringene fra kurs og annen virksomhet tilsier at det fortsatt er et behov.

Prosjektbeskrivelser 2017

14-2016 Forenkling av datafangst Forslagsstiller Jonas Dahl, GIVAS

Målsetting for prosjektet Forenkle innhenting av driftsdata og overføring av datafangst til statlige rapporteringssystemer, samt sikre at dataene som blir rapportert inn er riktige. I tillegg er det viktig med fokus på presentasjon av dataene.

Prioriteringskriterier Kriterier

Finansieringsbehov i vannbransjen

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Styrker virksomhetsområde Samfunnskontakt og omdømme gjennom en satsing på bedreVANN.

2) Prosjektkategori?

Bør forenkle arbeidet innen forvaltningsveileder siden innrapporteringen er noe som årlig krever mye tid.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Løser utfordringene for alle medlemskategorier siden alle rapporterer inn driftsdata til ulike hold.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Videreutvikling av eksisterende verktøy.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Vi vet erfaringsmessig at å utvikle bedreVANN koster, så prosjektets økonomi må speile dette. Brukes imidlertid eksisterende rapporteringssystemer kan kostnadene muligens tas gjennom utviklingsrammene hos det enkelte firma.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ingen

Bakgrunn Årlig rapporteres det inn data fra kommunene til KOSTRA og MATS. Dataene er dessverre ikke alltid kvalitetssikret før innsendelse og dette medfører at statistikken som blir ført på bakgrunn av innrapporterete data også blir feil. I tillegg medfører innrapporteringen en god del punching fra kommunenes side siden de manuelt må legge inn analyseresultater m.m. De samme dataene rapporteres videre til bedreVANN og her går en god del konsulenttid til å dobbeltsjekke data.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Inngå samarbeid med eksisterende modulære fagsystemer som bransjen kan ha nytte av og utvikle disse videre sett i forhold til bransjens behov og ønsker. Dette er enklere enn å sette opp en nasjonal kravspesifikasjon og få det utviklet av et eksternt selskap. Viktige her er at bransjen hele tiden er på og sikrer at verktøyet blir så brukervennlig og tilgjengelig at alle tar det i bruk. En mulighet er å innrapportere via bedreVANN, slik at man sikrer at dataene som innsendes er ”riktige”. Det må være et tett samarbeid hele tiden mellom firma/konsulent og testere slik at vi kontinuerlig får tilpasset de ulike moduler til den faktiske bruken. Resultatet av prosjektet synliggjøres gjennom bedreVANN og nyttiggjøringen av dette rapporteringsverktøyet. 84

Prosjektbeskrivelser 2017 Norsk Vann har allerede vært i møter med Gurusoft- som er et firma spesialisert på datafangst. De er ivrige på å tilpasse sine systemer til bedreVANN, en gjensidig nyttigjøring for begge parter.

Organisering/deltakere Prosjektets styringsgruppe foreslås å være samme styringsgruppe som for bedreVANN. Konsulentens kunnskaper må vurderes opp mot mulighetene gjennom bedreVANN.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 1 300 000. Det anslås at halvparten finansieres av Norsk Vann prosjekt, mens det øvrige finansieres gjennom egeninnsats hos eksisterende firmaer/ innrapporteringssystemer. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

800 000

Møter styrings-/referansegrupper

100 000

Formidling

100 000

Prosjektadministrasjon

200 000

Uforutsett

100 000

Totalt

1 300 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

700 000

Ekstern (egeninnsats)

600 000

Totalt 1 300 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Innrapportering av data er nødvendig og nyttig, men tungvint å gjennomføre. Årlig krever innrapporteringen mye tid, og spesielt opp mot fristene for rapporteringen. Dette medfører at innrapporterte data ikke alltid er verifisert, noe som igjen medfører ekstraarbeid med verifisering før statistikk gjennomføres. Gjennom dette prosjektet mener vi at det selve datafangsten skal gå mer digitalt, fra laboratorieresultater, til daglig innrapportering fra drift.

Tidsplan Prosjektet starter opp våren 2016 og går over en 2 års periode parallelt med arbeidet i bedreVANN. Ferdigstilles høsten 2018 slik at alt er klart fra nyttår 2019.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av moduler for datafangstløsninger for den enkelte kommune/IKS. Informasjon skjer gjennom samlinger i driftsassistanseregi, samt regionale og sentrale treffpunkt.

Andre opplysninger Ingrid Skjærbakken, 01.10.15 Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet utsettes til ny vurdering for 2017, da det har vist seg å være behov for en egen arbeidsgruppe som kan jobbe mer i dybden når det gjelder dataflyt i vannbransjen, og som kan vurdere foreliggende prosjektforslag på området i en større helhet. 85

Prosjektbeskrivelser 2017 Ny arbeidsgruppe om dataflyt i vannbransjen foreslås opprettet fra 1. januar 2016, med forbehold om styrets behandling. Innspill i høringsrunden

Samfunnsutviklingskomitéen

Direktørens forslag til prioritering for 2017 Avslås. Arbeidsgruppen for optimal dataflyt i vannbransjen har vurdert prosjektet, men anbefaler at det avslås. Problemstillingene som prosjektet beskriver tas med i det løpende arbeidet med bedreVANN og påvirkningen av statlige rapporteringskrav og -systemer. Utvikling av nye verktøy for dette kan evt. vurderes på et senere tidspunkt.

Arbeidsplan 2017

Arbeidsplan for Norsk Vann prosjekt 2017 FRIST

AKTIVITET

4. januar

PU-møte 1-2017

17.-18. januar

Driftassistansene diskuterer nye prosjektforslag for 2018 og system for dialog i høringsrunden

24. januar

Styremøte: Bevilgning 2017

Etter styremøtet

Meddele vedtak og konsekvenser til PU og komitesekretærene

Februar og utover

Komiteene oppnevner representanter i styrings-/referansegrupper (løpende etter som prosjektene vedtas/startes)

4.-5. april

IKS diskuterer nye prosjektforslag for 2018 og system for dialog i høringsrunden

25.-26. april

VASK diskuterer nye prosjektforslag for 2018 og system for dialog i høringsrunden

Medio juni

Sende henvendelse til komiteene/medlemmene om konkrete prosjektforslag for neste år med bl.a. konkretisering av tidligere prosjektforslag/skisser. • Frist for å fremme forslag: 1. oktober • Presisere for komiteene at dette gjelder prosjekter innenfor eget fagområde

Innen 1. oktober

Andelseierne/komiteene/Norsk Vanns administrasjon beskriver aktuelle prosjekter for neste år.

Oktober

Systematisering/sammenstilling og supplering av prosjektforslagene.

1. november

Prosjektforslag klare for høring.

1. november

Oversikt prosjektforslag neste år sendes til PU samt legges ut på www.norskvann.no • Norsk Vann varsler driftsassistansene om dette • Norsk Vann informerer på norskvann.no med invitasjon til innspill fra medlemmene. • Norsk Vann presisere for komiteene at de nå skal kommentere/prioritere alle prosjektforslag (se helheten)

1. november

PUs medlemmer kontakter dem de er oppnevnt av

14. -15. november

Fellesmøte mellom styret, komiteene og sekretariatet i Norsk Vann

1. nov - 1. des

Prosjektforslagene ligger ute på www.norskvann.no. Frist for tilbakemeldinger fra deltagerne i Norsk Vann prosjekt er 1. desember

November

Sende prosjektskisser for neste år til sekretariatet i Svensk Vatten Utveckling

Høsten

Presentasjon av aktuelle prosjekter i Nasjonalt brukerforum

1. desember

Frist for tilbakemelding fra PUs medlemmer til sekretariatet

4. januar 2018

Møte i PU

Ultimo januar 2018

Styret bevilger midler for 2018

Ă&#x2DC;konomisk oversikt

Samlet prosjektoversikt med prioriteringskriterier og Ă¸konomi