Prosjektforslag 2018

Norsk Vann

Prosjektforslag 2018

Norsk Vann Prosjekt

PRIORITERING AV PROSJEKTER 2018 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2018. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres.

Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de nye prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18. Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider.

Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2018, se side 6.

Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 10 mill kroner i prosjektmidler i 2018. Av dette budsjetteres ca 0,45 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2016/17 ble det bundet opp 2,150 mill av 2018-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2018 er da ca 7,4 mill kroner.

Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no 06.11.17, og samtidig sendt til Norsk Vanns komitéer.

Høringsfrist for å sende kommentarer til forslaget til prosjektprioritering er 08.12.17.

Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: • Gjennomføres i 2018 • Utsettes til ny vurdering i 2019 • Avslås

Annet Prosjektet ”10-2016 Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum” skulle fremmes på nytt i 2017. RIN har trukket prosjektforslaget og ønsker å teste ut metoden med undertrykk på mindre dimensjoner. Prosjektet tas dermed ut av prosjektoversikten. Dersom RIN på et senere tidspunkt ønsker å fremme forslag til prosjekt omkring dette eller andre tema, vil det bli behandlet som et nytt prosjektforslag.

For å takle eventuelt færre innkomne prosjektmidler gjennom året enn budsjettert eller for å kunne dekke eventuelt overforbruk i sum i prosjektgjennomføringen for det enkelte år, er ikke-benyttede midler og innbetalinger utover hva som er budsjettert, over årene avsatt i en egen post i Norsk Vanns balanse. Styret har fastsatt handlingsregler for denne posten. Postens størrelse skal være om lag 10% av årlig omsetning i prosjektsystemet. Overskytende beløp tilbakeføres prosjektsystemet. For 2018 betyr dette en økning av disponible midler for prosjektgjennomføring på kr. 1,2 millioner.

Hamar, 06.11.17 Toril Hofshagen, Kjetil Furuberg og Fred Ivar Aasand Norsk Vann

2

Innhold Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 ········································· 4 Samlet vurdering ··························································································································································· 6 D-1-18 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter ···························7 D-9-18: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet ························································································ 9 13-2017 Kartlegging av kommunenes arbeid og innspill til revisjon av forurensningsforskriften ········10 1-2018 Kummer - klassifisering og tilstandsvurdering ······················································································ 13 2-2018 Avløpsrensing for morgendagens krav og utfordringer; revisjon av Norsk Vann rapport 168 Veiledning til dimensjonering av avløpsrenseanlegg ························································································ 16 3-2018 Beste praksis for HMS-arbeid i vannbransjen ······················································································ 19 4-2018 Materiale i kjemikalietanker og -ledninger av plast til bruk i VA bransjen ································· 22 5-2018 Kartlegging av forebyggende tiltak ved trykkløst ledningsnett – hvilke tiltak reduserer risikoen for akutt gastroenteritt? ···························································································································· 25 6-2018 Nyere erfaringer med membranteknologi for vannbehandling ······················································ 28 7-2018 Mikroplast i drikkevann ······························································································································· 31 8-2018 Revisjon av prøvetakingsveileder for drikkevann, Norsk Vann rapport 148/2006. ················ 34 9-2018 Regulering og organisering av vannbransjen i andre land ······························································· 36 10-2018 VEAS-agentene – Oppdrag Ren Oslofjord ·························································································· 39 11-2018 Kommunens roller, rettigheter og fremgangsmåter i omfattende private utbyggingsområder ·····················································································································································44 12-2018 Web portal for sanerings- og hovedplaner, DiVA ············································································ 47 13-2018 Implementering av bærekraftstrategien ······························································································ 50 14-2018 Korrosjonsbeskyttelse – erfaring og ny kunnskap ············································································ 53 15-2018 Primærrensing – status og resultater 10 år etter··············································································· 56 16-2018 Arbeid med dokumentasjon av forekomst og eksponering for hydrogensulfid (H2S)·········· 59 17-2018 Bruk av AMS-systemet til automatisk datainnsamling av vannforbruksdata fra elektroniske vannmålere ···································································································································································· 63 Prosjektoversikt med økonomi og prioriteringskriterier ·················································································· 66

3

Prosjektkriterier

Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 (Vedtatt av årsmøtet 2015)

Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %.

Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene.

Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert.

Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området.

Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene.

Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet.

Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium.

Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy.

Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode.

Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet.

Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra

4

Prosjektkriterier rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat.

Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres.

Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt.

Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet.

Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet.

5

Samlet vurdering av kriterieoppnåelse

Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2018.

En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet.

Kriterium 1: Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %.

Vurdering: Av de tretten foreløpig innstilte prosjektene er det ingen prosjekter som ikke direkte støtter strategiplanen.

Dette er akseptabelt ift kriterium 1.

Kriterium 2: Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %.

Vurdering: Av de tretten foreløpig innstilte prosjektene er det åtte prosjekter som er i kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». Dette tilsvarer 61 %. Dette er i overenstemmelse med kriterium 2.

Kriterium 3: Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet.

Vurdering: Av de tretten foreløpig innstilte prosjektene har tolv prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. Det trettende prosjektet dekker to kategorier. Dette er i overenstemmelse med kriterium 3.

Kriterium 4: Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy.

Vurdering: To av de tretten foreløpig innstilte prosjektene er oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er i overenstemmelse med kriterium 4.

Kriterium 5: Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet.

Vurdering: De ulike forslagsstillerne har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de foreløpig innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes.

Kriterium 6: Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet.

Vurdering: Av de tretten foreløpig innstilte prosjektene er to budsjettert med eksterne tilskudd. I tillegg er det i fem av prosjektene antydet mulighet for eksterne tilskudd. Ett prosjekt med budsjettert eksternt tilskudd er foreslått utsatt til 2019.

Prosjektbeskrivelser

D-1-18 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, programmer fra Forskningsrådet og andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid.

Bakgrunn Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE) er et av flere aktuelle programmer i Forskningsrådet. De regionale forskningsfondene har også midler rettet inn mot offentlig sektor. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/ bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader er typisk 4 til 6 mnd. Det kan også være aktuelt å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard.

Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok.

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en sum på kr 200 000 som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk.

Kostnader. Finansiering Det avsettes en sum på kr 200 000 for 2018.

Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2018.

Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling.

Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Bulletin, www.norskvann.no, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant.

Hamar, 30.09.17 Kjetil Furuberg

7

Prosjektbeskrivelser Direktørens forslag til prioritering: Gjennomføres i 2018. Det har vært stor aktivitet i 2017, og tidligere tildelte midler er disponert. Det forventes tilsvarende aktivitet i 2018.

Direktørens innstilling til styret: …

8

Prosjektbeskrivelser

D-9-18: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, ha frihet til å gjennomføre mindre utredningsprosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene i prosjektsystemet eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig.

Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 – 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk.

Beskrivelse En pott som kan disponeres til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag, gjennomføre mindre (haste-) prosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene eller undervegs i gjennomføringen for vedtatte prosjekter vil øke fleksibiliteten. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Kostnader/finansiering Finansiering

Norsk Vann prosjekt

400 000

Ekstern

-

Totalt

400 000

Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov.

Hamar, 30.09.17 Kjetil Furuberg Direktørens forslag til prioritering: Gjennomføres i 2018. Den totale verdien av prosjektaktiviteten økes ved at en liten andel av prosjektmidler avsettes til å sikre en viss dynamikk og fleksibilitet i systemet. Midlene for 2017 er benyttet og erfaringsmessig har det vært behov for denne fleksibiliteten.

Innspill i høringsrunden Direktørens innstilling til styret: ...

9

Prosjektbeskrivelser

13-2017 Kartlegging av kommunenes arbeid og innspill til revisjon av forurensningsforskriften Forslagsstiller Avløpskomitéen

Målsetting Målet med prosjektet er å belyse kommunenes utfordringer med å ivareta utslippskravene som er fastsatt i eller med hjemmel i forurensningsforskriften, vurdere på hvilke områder kommunene selv bør jobbe videre med egne tiltak, og hvilke utfordringer som skyldes uhensiktsmessig regulering gjennom forurensningsforskriften. Gjennom arbeidet skal utfordringer og behov i forbindelse med revisjon av forurensningsforskriften framkomme og et forslag til endringer av forurensningsforskriftens kapittel om avløp skal oversendes Miljødirektoratet.

Bakgrunn Miljødirektoratet har varslet at forskriften skal revideres. Kommunen har både en rolle som eier av avløpsanlegg og som forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften. Hvordan er kommunenes erfaringer gjennom 10 år med dagens forskrift? Hvilke av utfordringene kan kommunen gripe fatt i med dagens regelverk? Har kommunen de verktøyene som trengs for å ivareta sin eier- og myndighetsrolle innenfor dagens regelverk? Hvilke muligheter og begrensninger byr dagens forskrift på og hvilke ønsker og behov har vi for framtiden?

Forslaget ble opprinnelig lagt fram av avløpskomiteen i fjor, med fokus på erfaring og veiledning til kapittel 13 anlegg. Det ble utsatt et år, fordi Miljødirektoratet varslet endringer i forskriften. Dette endringsarbeidet er nå varslet at skal igangsettes i 2018. Dette gir Norsk Vanns medlemmer anledning til å være i forkant og vise myndighetene hva vi selv kan løse innenfor regelverket, hva som trengs av virkemidler for å få det til og hvilke behov vi ser i forbindelse med revisjonen. Vi foreslår å utvide arbeidet til hele avløpsdelen av forskriften, i stedet fra å fokusere på bare kapittel 13, slik prosjektforslaget opprinnelig gikk ut på.

Det foreslås å utarbeide en B-rapport så raskt som mulig på nyåret, slik at miljømyndigheten kan benytte våre innspill til sitt revisjonsarbeid.

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • •

Avholde 2 workshops, en for de som har eierrollen og en for de som utøver myndighetsrollen.

Lage utkast til en B-rapport Sende rapporten på høring Ferdigstille B-rapporten

Organisering. Deltagere Prosjektet gjennomføres av sekretariatet i Norsk Vann. Prosjektet vil gjennomføres som 2 workshoper, med avløpskomiteen som styringsgruppe. Medlemmer til referansegruppe velges fra medlemsmassen til Norsk Vann, i samråd med avløpskomiteen.

Kostnader. Finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 235 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter

Kostnader Faglig utredning og rapportering, inkludert prosjektadministrasjon

150 000

Møter styrings-/referansegrupper

45 000

Trykking og formidling

20 000

Uforutsett

20 000

Totalt

235 000

10

Prosjektbeskrivelser

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

235 000 235 000

Kost/nytte Kommunene er tjent med å peke på de utfordringene som gjør at statistikken viser at andelen av avløpsanlegg som ikke klarer å overholde vilkårene i utslippstillatelsene er relativt høy. Et hensiktsmessig rammeverk er viktig både for de som eier avløpsanlegg og for de som utøver myndighet. Det bidrar til et godt miljø og ivaretar et grunnleggende behov i et moderne samfunn.

På sikt vil det oppnås reduserte utslipp og bedre kvalitet på avløpstjenesten. Arbeidet vil være til nytte for alle landets kommuner, både store og små, både som eiere og myndighet.

Tidsplan Prosjektet igangsettes umiddelbart etter at midler er fordelt og avsluttes i juni 2018.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en digital B-rapport. Det er ikke planlagt at den skal trykkes.

Informasjonsstrategi Vi orienterer medlemmer om arbeidet ved hjelp av norskvann.no og ellers i forbindelse med representasjon i ulike fora.

Prioriteringskriterier Kriterier

Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet samsvarer med strategiplanen, da det bidrar til kompetanseheving for alle våre medlemmer som eiere og forvaltere av avløpsanlegg

2) Prosjektkategori?

Notatet vil bli å anse som en utredning.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil komme både små og store kommuner til gode

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjektet fører til et regelverk som er bedre tilpasset små og store kommuner

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Denne prosjektbeskrivelsen gir gode muligheter for å levere et prosjekt av godt resultat, innenfor kostnadsrammen.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det er ikke sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet.

Gjertrud Eid, (sist oppdatert 30.19.17)

Utsettes til ny vurdering når regelverket er nærmere avklart. Ifølge signaler fra Miljødirektoratet skal det igangsettes arbeid med revisjon av forurensningsforskriften, herunder fordeling av myndighetsansvar.

11

Prosjektbeskrivelser Avløpskomitéen Utsettes i påvente av revisjon av forurensningsforskriften for å se om dette blir ivaretatt der. Hvis ikke, bør dette prosjektet realiseres i 2018.

VASK Utsettes i påvente av revisjon av forurensningsforskriften for å se om dette blir ivaretatt der. Hvis ikke, bør dette prosjektet realiseres i 2018.

Andre Etnedal kommune ønsker at prosjekt 13-2017 prioriteres.

Utsettes til ny vurdering i 2018 i påvente av revisjon av Forurensningsforskriften.

PU støtter direktørens innstilling.

Utsettes til ny vurdering i 2018.

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Prosjektet er revidert og gjennomføres i 2018. Miljødirektoratet skal starte arbeidet med revisjon av forurensingsforskriften i 2018. Bransjen har en del utfordringer på avløpsområdet, der dette prosjektet vil bidra til å belyse hva anleggseierne selv bør ta tak i og hva som bør gjøres av endringer i det statlige regelverket.

Innspill i høringsrunden …

12

Prosjektbeskrivelser

1-2018 Kummer - klassifisering og tilstandsvurdering Forslagsstiller Godt Vann Drammensregionen

Målsetting for prosjektet Utarbeide en standard / mal for klassifisering og tilstandsvurdering av kummer.

Bakgrunn I Norsk Vanns rapporteringssystem finns det i dag ulike rapporter for karakterisering av vann og avløpssystemer.

For eksempel: • 145/2005 Inspeksjonsmanual for avløpssystemer Del 1 – ledninger (Del 2 som skulle inkludere kummer er ikke gjennomført.)

(Revidert rapport, Prosjekt: 2/2016 Revisjon av rørinspeksjonsmanualer er under utarbeidelse) 150/2007 Dataflyt - Klassifisering av avløpsledninger (er under revisjon i 2017).

• 220/2016 Kritiske ledninger for vann og avløp – klassifisering og tiltaksvurdering.

• Rapport 150/2007 beskriver hvordan man ved bruk av rørinspeksjon kan foreta en strukturell tilstandsvurdering av avløpsledninger. 220/2016 bygger opp under 150/2007 med metodikk for klassifisering av VA infrastrukturen fra konsekvensanalyse (ROS analyse). Med det finns ikke noe tilsvarende for vurdering av strukturell og hydraulisk funksjonalitet for kummer. Dette er en mangel da kummer er viktige servicepunkter på nettet, og det er viktig at disse er i god tilstand. For effektivt å kunne karakterisere og vurdere hvilke kummer som bør rehabiliteres er det viktig at man har en entydig og unison måte å karakterisere den strukturelle og hydrauliske tilstanden på kummer.

Problemstillingen er aktualisert av flere pågående og aktuelle aktiviteter i Norge.

1. Flere programvarehus arbeider med systemer for strukturell og kritisk karakterisering og klassifisering av ledningsnett, men mangler et unisont grunnlag for karakterisering av kummer.

2. Nytt utstyr for 3D skanning av kummer er på vei inn på markedet. Noe som i samarbeid med maskinlæringsmetoder kan forenkle og effektivisere arbeidet med strukturell karakterisering av kummer.

3. Noen kommuner og organisasjoner har avsatt ressurser til arbeid med systematisk registering av tilstand på kummer. Blant annet Drammen og Godt Vann Drammensregionen.

4. NTNU har igangsatt bachelor og masteroppgaver innen dette tema.

5. Norsk Vann har et pågående prosjekt: Revisjon av Rørinspeksjonsmanualer som også har relasjon til dette prosjektet.

Prosjektinnhold og gjennomføring Prosjektinnhold Utarbeidelse av et verktøy/kategoriseringssystem for karakterisering og tilstandsvurdering av kummer som sammen med rapport 220/2016 Kritiske ledninger for vann og avløp (Rapporten kan også brukes på kummer) kan brukes til å klassifisere hvilken VA infrastruktur som bør prioriteres i kommende tiltaksplaner.

Arbeidet bør skille mellom rene vannkummer, avløpskummer og felleskummer. Feiltypene som er aktuelle vil variere litt fra kum type til kum type. For avløpsledninger vil både hydrauliske forhold, strukturell tilstand og miljø være viktige aspekter, men det for vannledningskummer vil faren for eventuell forurensing av drikkevannet måtte vektlegges spesielt. Dette gjelder også for felleskummer slik som vist i figuren til høyre.

Karakteriseringen bør innrettes således at den egner seg for digital implementering. For eksempel i FDV og/eller GIS. Arbeidet bør identifisere ulike feiltyper for henholdsvis vann og avløpskummer. Her kan en med fordel dra nytte av erfaringer fra annet arbeid og andre nasjonale og internasjonale standarder. For eksempel: https://www.nassco.org/manhole-assessment-macp og http://www.jacksonms.gov/DocumentCenter/View/3294 Danvas ”Brøndmanual” vil også være aktuell å dra nytte av.

Noen eksempler på strukturell og hydraulisk karakterisering av kummer kan være:

13

Prosjektbeskrivelser • • • • • •

Kontroll av plassering. Er kummen korrekt innmålt?

Fotografering/Skanning Kumlokk: Ligger de fast? Skader? Nedgravd? ...

Kum generelt: Stige? Vannfylt? Grus/jordfylt? …

Vannkummer: Brannventil? Kappe på brannventil? Stemplinger? Oksygennivå? …

Avløp / overvanns kummer: Inspeksjonsluke? Gode og riktig utformede renner? Sedimenter i bunnen? Tegn på oppstuving? Gass? …

Arbeidet bør følge en tilsvarende mal som pågående Norsk Vann prosjekt knyttet til Norsk Vann prosjektet: «2/2016 Revisjon av rørinspeksjonsmanualer».

Arbeidet skal utvikle et vektingssystem av de ulike feiltyper for at en siden skal kunne prioritere hvilke kummer som skal fornyes. (Tilsvarende som Norsk Vann rapport 150/2007 Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger) Prosjektgjennomføring Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering I utgangspunktet er prosjektkostnader anslått til kr. 750 000,- og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

500 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

50 000 750 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

750 000 750 000

14

Prosjektbeskrivelser Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

Kost/nytte Rapporten vil være et viktig bidrag til kommunenes arbeide med å prioritere tiltak på ledningsnettet. Resultatet vil være bedre og mere systematisk / målrettet fornyelse av ledningsnettet.

Tidsplan Prosjektet startes opp i mai 2018 og ferdigstilles innen utgangen av mai 2019.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Rapporten bør dessuten presenteres på fagtreff og ved andre relevante bransjesamlinger som fagtreff i regi av Rørinspeksjon Norge.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens mål om å ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen, og tar sikte på å gi økt effektivitet og kvalitet ved fornyelse av ledningsnettet.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet er innenfor kategorien: a) tekniske veiledninger/rapporter.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet er relevant for alle kommuner. Store kommuner / store VA-nettverk vil forventes å ha størst nytte av prosjektet, da kumkarakterisering kan være ressurskrevende og overblikket over kumtilstand er vanskeligst å forvalte for store VA-nettverk

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Prosjektet vil føre til en ny veiledning / rapport. Rapporten vil fylle et hull mellom rapport 150 / 2007 Klassifisering av avløpsledninger og rapport 220 / 2016 Kritiske ledninger for vann og avløp – Klassifisering og tiltaksvurdering.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det kan være aktuelt å undersøke om Rørinspeksjon Norge, Sintef eller private aktører innen rørinspeksjon er interessert i å støtte prosjektet.

27. september 2017 og utarbeidet av: René Astad Dupont

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Kummer er i liten grad omhandlet i eksisterende Norsk Vann rapporter. Et system for klassifisering vil være nyttig for effektiv tilstandsvurdering og systematisk planlegging av rehabilitering av kummer.

Prosjektet vil være til nytte for alle ledningsnetteiere.

Innspill i høringsrunden ….

15

Prosjektbeskrivelser

2-2018 Avløpsrensing for morgendagens krav og utfordringer; revisjon av Norsk Vann rapport 168 Veiledning til dimensjonering av avløpsrenseanlegg Forslagsstiller Avløpskomitéen

Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å gi ut en oppdatert veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg som er tilpasset morgendagens krav og utfordringer.

Bakgrunn Norsk Vann rapport 168 Veiledning til dimensjonering av avløpsrenseanlegg kom ut i 2009 og var da basert på retningslinjer utgitt av Statens Forurensningstilsyn (SFT) i 1978 og revidert i 1983 (TA-525). Dette skjedde etter at SFT hadde informert Norsk Vann om at de ikke lenger tok ansvaret for ajourhold og videreutvikling av tekniske retningslinjer og veiledninger innen kommunal avløpssektor, og uttrykte ønske om at Norsk Vann skulle ta dette ansvaret. Veiledningen var tilpasset nye krav til rensing som da var nedfelt i forurensningsforskriften.

Veiledningen er ment som en hjelp til de som planlegger og prosjekterer renseanlegg i det å velge mellom ulike renseprosesser og –prosesskombinasjoner, og å sikre at anleggene blir riktig dimensjonert. Veiledningen er ikke å betrakte som godkjenningskrav.

Siden veiledningen kom i 2009 har det vært en betydelig teknologisk utvikling innen avløpsrensing og slambehandling, noe som gjør at det er behov for en oppdatert veiledning. Dette gjelder utviklingen innenfor ulike renseprosesser og innen slambehandling, og erfaringer med slike. Det er blant annet et behov for en bredere dekning av de vanligste prosessene som benyttes ved primærrensing. I og med at primærrensing i første rekke er en norsk problemstilling er det viktig at dimensjoneringstall og annen relevant informasjon presenteres samlet for de ulike prosessene.

Et annet viktig tema som en ny veiledning må dekke, er energibruk ved ulike prosessvalg og prosesskombinasjoner, noe som har fått langt større betydning siden veiledningen kom ut.

En oppdatert veiledning innenfor et sentralt felt som avløpsrensing er dessuten en viktig oppfølging av bærekraftstrategien for vannbransjen, som ble vedtatt av årsmøtet i Norsk Vann i september 2017.

Prosjektinnhold Ved en revisjon av veiledningen må det tas stilling til hva som evt. skal endres eller utelates, samt hvilke nye prosesser som skal inkluderes. Dette er noe styringsgruppen må ta stilling til.

Her gjengis noen områder der det er behov for ny veiledning: • Det foreligger nå langt mer erfaring med ulike siltyper og andre prosesser enn da veiledningen ble utarbeidet. Dette gir grunnlag for å gi mer omfattende dimensjoneringsanvisninger for disse prosessene.

• I tillegg må det tas med dimensjoneringstall, inkludert erfaringer som det må tas hensyn til, ved bruk av høybelastede avskillings-prosesser og prosesser som gir en mer langtgående fjerning av partikler enn det som har vært vanlig fram til nå.

• Nye slambehandlingsprosesser og erfaringer fra eksisterende prosesser som er i drift • Energibruk bør vektlegges når de ulike prosessene omtales. Energiforbruket er en faktor som må tillegges mer vekt framover, og en revidert veiledning bør derfor gjenspeile dette.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen

16

Prosjektbeskrivelser • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 900 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

630 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

60 000 900 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

900 000

Ekstern Totalt

900 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Det er innhentet synspunkt fra flere hold i bransjen som bekrefter inntrykket av at dagens veiledning i dimensjonering er i omfattende bruk både hos kommuner, interkommunale selskap, konsulenter og leverandører.

Dette viser at at det er behov for denne typen publikasjon.

Tidsplan Prosjektet starter opp februar 2018 og rapporteres innen desember 2018.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Rapporten bør dessuten presenteres på fagtreff og ved andre relevante bransjesamlinger.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

17

Prosjektbeskrivelser Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, Utvikle kompetanse i Norsk Vanns prosjektsystem

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Ja, teknisk veiledning

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, for byggherre, leverandører og konsulenter

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Aktuelt med bidrag fra feks RIF?

Arne Haarr, 29.09.2017

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Fra flere hold er det signalisert behov for revisjon av rapport 168. Nye avløpsanlegg må planlegges og dimensjoneres utfra oppdatert kunnskap. Følgelig er det viktig at Norsk Vanns veiledere på sentrale områder er relevante og oppdaterte.

Innspill i høringsrunden …

18

Prosjektbeskrivelser

3-2018 Beste praksis for HMS-arbeid i vannbransjen Forslagsstiller Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen

Målsetting for prosjektet Beskrivelse av nåsituasjonen for arbeidet med HMS i vannbransjen viser store ulikheter mellom de forskjellige kommunene/selskapene. Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen har avdekket at det er knyttet utfordringer til holdninger med å ta viktigheten av HMS på alvor. Vannbransjen preges av mange ulike oppgaver hvor det er knyttet stor risiko, både ved vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg og i transportsystemet.

Arbeidsgruppen skal levere egen rapport på sitt arbeid, men en slik rapport kan ikke gå i dybden på temaet beste praksis for HMS-arbeid. Derfor mener arbeidsgruppen at dette bør beskrives nærmere i et eget prosjekt.

Arbeidsgruppen ønsker at prosjektet skal ende opp med et oppslagsverk på beste praksis som er tilgjengelig for alle i bransjen. Oppslagsverket må være tilgjengelig på norskvann.no (oppslag på web – synlig og lett tilgjengelig).

Opplæring skal foregå i eget HMS-kurs i regi av Norsk Vann.

Bakgrunn I 2015 nedsatte styret i Norsk Vann en arbeidsgruppe som skulle jobbe med HMS-arbeid i vannbransjen.

Bakgrunnen for arbeidsgruppen var at mange tidligere prosjektforslag på ulike problemstillinger rundt HMS ikke nådde opp i konkurransen med andre prosjekt i prosjektsystemet. Arbeidsgruppen har jobbet med å kartlegge og beskrive nåsituasjonen og fremtidige utfordringer innen HMS-arbeidet i bransjen. Gjennom arbeidsperioden har gruppa bidratt til å sette HMS på dagsorden på arrangement og i skriftlige medier. Arbeidsgruppen har jobbet ut fra sitt mandat i 2016 og 2017. Arbeidsgruppen mener det er behov for å bruke mer tid på å se mer konkret på beste praksis for HMS-arbeidet i bransjen. Derfor kommer arbeidsgruppa med dette prosjektforslaget.

Arbeidsgruppa har også gitt innspill til Norsk Vann om videreutvikling av e-læringskurset om HMS. Det jobbes med et nytt kurs som skal være klart til testing i 2018. Dette prosjektet må finne et godt grensesnitt for hva som skal være tilgjengelig på det digitale oppslagsverket, kontra hva som skal bli tilbudt som opplæring via kurset. Kurset er dokumentert opplæring, mens oppslagsverket dette prosjektet utvikler skal være et lett tilgjengelig oppslagsverk.

Beste praksis som blir tilgjengelig gjennom dette prosjektet kan også vurderes tatt inn i e-læringskurset.

Regelverket må være tilgjengelig, men her kan vi bruke andre oppslagsverk som for eksempel regelhjelp.no og arbeidstilsynet.no. Oppslagsverket sier hva du må ta hensyn til, ikke hvordan du skal gjøre det – det kan et kurs fortelle deg. Oppslagsverket kan vise til at det er et eget HMS-kurs tilgjengelig.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet gjennomføres i to faser. I den første fasen benyttes en rådgiver med rammeavtale med Norsk Vann for faglig rådgivning og utarbeidelse av rapport. I den andre fasen benyttes enten et kommunikasjonsbyrå eller interne ressurser i Norsk Vanns sekretariat, til å overføre det utarbeidede materialet til en egen meny på norskvann.no.

Mange mindre kommuner mangler system og verktøy for HMS-arbeid i hverdagen. Det bør utarbeides en enhetlig praksis i vannbransjen. Arbeidet med HMS skal være likt uavhengig av størrelse og geografi.

Det finnes mange risikofaktorer innen hygiene og helse. Prosjektet må gi bransjen bedre kunnskap og informasjon om hvordan HMS-arbeidet bør løses. Prosjektet skal vise hvordan vi skaper gode holdninger og endring av adferd.

Oppslagsverket, en egen meny på norskvann.no, skal være et nyttig verktøy både for ledere, verneombud og ansatte, og skal beskrive beste praksis: Slik gjør vi det i vannbransjen - en felles HMS-standard.

Prosjektet må vise til beste praksis innen bl.a.: • Alenearbeid – risikovurdering • Arbeid i høyden, fall og klem • Arbeid i kum, basseng og andre trange rom med lite oksygen, jf. aml § 3-2 og forskrift om utførelse av arbeid kap. 29 • Arbeid i grøft og vei • Besøkende, eksterne firma (leverandører og lignende) • Dammer • Eksplosjonfare-soner/områder • Ergonomi, arbeidsstillinger • Farlige gasser, manglende oksygen

19

Prosjektbeskrivelser • • • • • • • • • •

Gravide arbeidstakere Kjemikaliehåndtering (både vann og avløp) Kraner, stort utstyr, dokumentert opplæring Overløp Prøvetaking Ren og uren sone, biologisk helsefare Spyling og suging Støv og støy Vann under trykk Verneutstyr

Utarbeidelsen av dette prosjektet kan bl.a. bruke bakgrunnsmateriale og rapport utarbeidet av arbeidsgruppen for HMS-arbeid i vannbransjen.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomité. 2 av medlemmene i styringsgruppen oppnevnes fra arbeidsgruppen for HMS-arbeid i vannbransjen. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe.

Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt.

Kostnader Del 1: Faglig utredning og rapportering

400 000

Del 2: Utvikling av webportal på norskvann.no

100 000

Møter styrings-/referansegrupper

60 000

Trykking og formidling

20 000

Prosjektadministrasjon

120 000

Uforutsett Totalt

50 000 750 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

750 000 750 000

20

Prosjektbeskrivelser Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Nytten er at alle medlemmer kan bruke dette som et felles oppslagsverk. HMS-arbeidet i vannbransjen skal følge samme standard/beste praksis. Bra for alle J Trygger gode arbeidsplasser i bransjen for hele Norge. Vi får et større fokus på HMS-arbeidet. Det er viktig da undersøkelser viser at vi har noen holdningsutfordringer. E-læringskurset kan være lett tilgjengelig fra denne webportalen.

Tidsplan Prosjektet starter opp mars 2018 og rapporteres innen mars 2019.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres som en oppskrift til oppslagsverket til en ”webside” eller meny på norskvann.no. Når beste praksis er redegjort, så lages selve nettstedet i samarbeid med et kommunikasjonsbyrå eller internt i Norsk Vann.

Det legges til rette for at sekretariatet i Norsk Vann vedlikeholder informasjonen på norskvann.no etter at prosjektet er avsluttet.

Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Prioriteringskriterier Kriterier

Fylles inn med aktuelle svar:

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Prosjektet vil innfri økte krav til kvalitet og sikkerhet i vannbransjen.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet vil være en teknisk veiledning for HMS-arbeid i bransjen.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Thomas Langeland Jørgensen/Arbeidsgruppe for HMS 29. september 2017/27. oktober 2017 Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. HMS er sentralt i alt arbeid innen vann- og avløp. Arbeidsgruppen peker på behovet for lett tilgjengelig felles oppslagsverk med beste praksis. Resultatene fra prosjektet vil være en viktig brikke for å styrke HMS-arbeidet innen bransjen.

Innspill i høringsrunden …..

21

Prosjektbeskrivelser

4-2018 Materiale i kjemikalietanker og -ledninger av plast til bruk i VA bransjen Forslagsstiller Asker og Bærum Vannverk IKS og Vestfold Vann IKS

Målsetting for prosjektet Hovedmålet er at prosjektet leder til en anbefaling/rapport som kanskje spesielt mindre organisasjoner med små fagmiljøer kan vise til ved eksempelvis anbudsprosesser mm.

Bakgrunn I forbindelse med litteraturstudie ser vi at PVC-U kommer svært godt ut i resistens tabeller, mens PE er derimot beskrevet som lite/ikke egnet som rørmateriale for Natrium Hypokloritt i sterke konsentrasjoner.

Dette er erfaringer som ikke deles av alle i bransjen, tvert imot så har flere store organisasjoner spesielt god erfaring med bruk av PE som rørmateriale for Hypokloritt, i tillegg til andre kjemikalier.

Det antas at resistenstabellene er fremkommet ved at en «kjører» en kjent stor kjemikalie mengde gjennom ulike rørmaterialer, for deretter å måle gjenstående godstykkelse av rørmaterialet. Det antas videre at en kun ser på «tæring» av rørmateriale og ikke på å kombinere laster, slik som vibrasjoner, spenninger etc. I praktisk bruk fremkommer det alltid flere typer av påkjenninger på et rør, som vil påvirke levetiden. Dette antas å kunne være forklaringen på at erfaringen ikke stemmer med teorien vi finner fra resistenstabellene.

Det er mange eksempler på brudd i PVC-U etter kun små påførte belastninger/spenninger. Det er også erfaring for at PVC-U blir veldig sprø (som glass) etter noe tids bruk, og dette antas å være (medvirkende) årsak(en) til bruddene. PVC-U har også den praktisk begrensning ved at rørene kun leveres i lengder a 5-6 m., noe som ofte medfører mange muffe-skjøter ved lange rørlengder. PVC-U rørene kan limes og/eller sveises med tråd. Men ved begge skjøtemetodene er det fare for lekkasjer. Skjøting med klemrings koblinger er lite egnet på grunn av «sprøheten» i PVC-U materialet PE derimot kan leveres på rull i dimensjoner opp til 110mm noe som gjør at antallet skjøter kan reduseres til et minimum. PE rør får derved betydelig redusert lekkasje eksponering i forhold til PVC-U. PE kan skjøtes med elektromuffe, med speilsveis og med klemrings kobling. Spesielt de to sveisemetodene er det erfaringsmessig liten til tilnærmet ingen sannsynlighet for lekkasje.

En annen og ikke ubetydelig effekt er at risikoen for et stort utslipp til omgivelsene er mye større ifm et tverrbrudd i et PVC-U rør, enn ved en tæringsskade i et PE rør.

Av eksempler på VA selskaper som helt eller delvis har valg å bruke erfarings- og ikke resistens tabeller ved valg av rørmateriale nevnes følgende: Glitrevannverket IKS, Vestfold Vann IKS, NRV IKS og ABV IKS. Det er også erfaring i bransjen for at lager og doseringstanker av PE har vesentlig mindre vedlikeholds behov, enn for eksempel tanker av glassfiberarmert umettet polyester (GUP).

I dagens sitasjon blir ofte rørmaterialet i nye kjemikalieanlegg bygget i PVC-U fordi resistens tabellene er det vi har å forholde oss til, som en representant fra leverandør industrien uttrykte det. Det er også mange eksempler på at det blir valg kjemikalietanker av GUP, som på lang sikt gir høyere kostnader enn bruk av PE tanker.

Dette medfører etter vår mening at VA bransjen ofte bygger anlegg med for dårlig materialkvalitet som medfører økt behov for utbedring/ombygning som igjen medfører økte kostnader.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) I prosjektet skal det samles inn erfaringsdata som sammenstilles i en erfarings basert rapport. Med bakgrunn i denne rapporten vil det gis anbefaling om bruk av materialer. Disse anbefalingene vil avklares med leverandørbransjen. Ved behov for laboratorieforsøk, vil denne rapporten danne grunnlag for slike forsøk. Slike forsøk er ikke inkludert i dette prosjektet.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven

22

Prosjektbeskrivelser • • • • • •

Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 430.000,- og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt.

Kostnader Faglig utredning og rapportering

300 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

10 000

Prosjektadministrasjon

60 000

Uforutsett

30 000

Totalt

430 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

430 000

Eksternt

-

Totalt

430 000

Kost/nytte Riktig håndtering av kjemikalier er viktig for HMS, herunder også ytre miljø. Konkrete erfaringer som kan forbedre rutiner og redusere risiko er viktig å formidle. Prosjektet vil være til nytte for organisasjoner av alle størrelser, spesielt de mindre.

Tidsplan Oppstart april 2018. Ferdigstillelse januar 2019.

Rapportering og informasjon Informasjon og kommunikasjon omkring prosjektresultatene bestemmes av styringsgruppa. Rapporten publiseres kun elektronisk.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske

Kategori a

23

Prosjektbeskrivelser veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Jan Wallace, Vestfold Vann IKS og Thorbjørn Undrum, Asker og Bærum Vannverk IKS

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Riktig håndtering av kjemikalier er viktig for HMS, herunder også ytre miljø. Konkrete erfaringer som kan forbedre rutiner og redusere risiko er viktig å formidle. Særlig når disse går på tvers av etablerte normer og anbefalinger i standarder, siden det gir grunn til å anta at feil materialer vil kunne bli brukt hvis man ikke er kjent med denne kunnskapen.

Innspill i høringsrunden …

24

Prosjektbeskrivelser

5-2018 Kartlegging av forebyggende tiltak ved trykkløst ledningsnett – hvilke tiltak reduserer risikoen for akutt gastroenteritt?

Forslagsstiller Vannkomiteen i Norsk Vann Prosjektet er eid og utføres av Folkehelseinstituttet. Prosjektsøknaden til NVs prosjektsystem er bransjen felles andel/delfinansiering i prosjektet.

Målsetting for prosjektet Utarbeide vitenskapelig-baserte retningslinjer til vannverkene/kommunene for hvordan redusere risiko for akutt gastroenteritt ved vedlikeholds- og reparasjonsarbeid på vannledningsnettet.

Prioriteringskriterier Se tabell under. I tillegg er det foreslåtte prosjektet nødvendig for å oppfylle målsetningen om at samfunnet forventer at norsk vannbransje alltid leverer trygt, godt og nok drikkevann til kundene.

Bakgrunn Vannledningsnettet I Norge består av 41 000 km med vannledninger. Det er estimert at 20-50% av vannet går tapt på veien fra vannbehandlingsanlegget til vannkranen hjemme hos folk grunnet lekkasjer. I tillegg, ligger ofte kloakkog vannrør i samme grøft som øker risiko for forurensning av drikkevannet. Vedlikeholdsarbeid og brudd i vannledningsnettet kan føre til redusert trykk, noe som kan føre til at forurensning har kommet inn i ledningsnettet som følge av undertrykk.

I 2003-2004, ble det gjennomført en norsk kohort studie med innbyggere fra syv vannverk fra urbane områder (Nygård K et al, 2007). En uke etter en episode med vedlikeholdsarbeid eller brudd på vannledningsnettet, ble det gjennomført telefonintervjuer av abonnenter i det berørte området og i et tilsvarende ikke-berørt område (kontrollgruppe). Symptomer på akutt gastroenteritt, som oppkast og/eller diaré (minst tre løse avføringer i løpet av en 24 timers periode), ble dokumentert for hvert medlem av husstanden. I de berørte områdene, var andelen husstander som oppgav sykdom 12,7%, mens andelen for kontrollgruppen var 8,0%. Risikoen for å bli syk med akutt gastroenteritt var 58% høyere for husstander i berørte områder sammenlignet med kontrollgruppen.

Resultatene fra denne studien viste at både vedlikeholdsarbeid og brudd på vannledningsnettet øker risiko for akutt gastroenteritt blant abonnentene.

Nylig ble det publisert en tilsvarende svensk kohort studie som støtter dette (Säve-Söderbergh, M et al., 2017). Den svenske studien konkluderer i tillegg med at de eksisterende sikkerhetstiltakene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å utelukke risiko for gastroenteritt.

På grunn av vannledningsnettets tilstand, vil vedlikeholdsarbeid og brudd være en realitet mange år fremover.

Derfor er det nødvendig å kartlegge hvilke forbyggende tiltak som er effektive i å redusere risiko for gastroenteritt hos abonnentene etter vedlikeholdsarbeid og reparasjon på ledningsnettet. Det foreslåtte prosjektet vil, i tillegg til å undersøke hvor mange som blir syke av akutt gastroenteritt etter brudd og vedlikeholdsarbeid, kartlegge de ulike forebyggende tiltakene som blir brukt og avdekke om hvert enkelt tiltak er med på å øke, har ingen påvirkning eller reduserer risikoen for akutt gastroenteritt. Denne datainnsamlingen vil utgjøre grunnlaget for utarbeiding av vitenskapelig-baserte retningslinjer til vannverkene/kommunene for hvilke tiltak som bør tas under vedlikeholdsog reparasjonsarbeid på vannledningsnettet for å holde risikoen for akutt gastroenteritt på et så lavt nivå som mulig.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Folkehelseinstituttet har utarbeidet en fullstendig prosjektbeskrivelse for prosjektet. Den gjengis ikke i sin helhet her.

Studien vil være en målrettet retrospektiv kohort studie for å kartlegge hvilke tiltak som er mest effektive for å forebygge forurensning av vannledningsnettet ved vedlikeholds- og reparasjonsarbeid. Berørte husstander fra ulike episoder av vedlikeholds- og reparasjonsarbeid vil bli sammenlignet med husstander fra uberørte husstander som er geografisk nært det berørte området og med tilsvarende demografi.

I studien Nygård et al. 2007, var kun mellomstore til store vannverk inkludert og disse forsynte hovedsakelig

25

Prosjektbeskrivelser urbane områder. Det er derfor uvisst om resultatene fra denne studien er overførbare til rurale regioner. I tillegg, hadde studien for få vannverk og ikke tilstrekkelig antall husstander til å konkludere på hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive. Det kommende prosjektet, vil inkludere også små vannverk som forsyner rurale områder, og vil ha vesentlig større antall deltakende vannverk, fra syv til 50 vannverk. Et høyt antall vannverk er også nødvendig siden svarprosenten på spørreundersøkelser har sunket kraftig de siste 10 årene.

Prosjektet vil kreve nøye samarbeid med de ulike vannverkene for innrapportering av episoder og utvelgelse av husstander. Dette er beskrevet i FHI´s prosjektbeskrivelse. Før hovedprosjektet vil det gjennomføres et pilotprosjekt for å teste ut denne delen av prosjektet.

Norsk Vann vil få en sentral rolle i å formidle resultatene fra prosjektet ut til vannbransjen.

Organisering/deltakere Norsk Vanns vil være representert i prosjektets styringsgruppe. Videre vil representanter fra ulike vannverk delta i referansegrupper.

Kostnader/finansiering Totalkostnaden er anslått av FHI til kr 4.100.000,-. Norsk Vanns andel i prosjektet er satt til kr 700.000,-. Denne andelen finansieres av Norsk Vann prosjekt. I tillegg er det satt av midler til oppfølging av prosjektet fra sekretariatet i Norsk Vann. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader for NV prosjekt Faglig utredning og rapportering (Folkehelseinstituttet)

700 000

Oppfølging av prosjektet og formidling (NVs sekretariat)

100 000

Uforutsett

-

Totalt

800 000

Finansiering for prosjektet i sin helhet Norsk Vann prosjekt

800 000

Ekstern

3 400 000

Totalt

4 200 000

Kost/nytte Hvilke forbyggende tiltak som har størst effekt i å hindre forekomst av sykdom som følge av hendelser på ledningsnettet, er ikke kartlagt. En slik kartlegging er viktig for å vite at tiltakene som gjennomføres er tilstrekkelige.

Tidsplan Prosjektet starter med en pilotstudie 1. februar 2018 med en varighet på tre måneder. Hovedprosjektet vil gå over 3 år.

Rapportering og informasjon Informasjon og kommunikasjon omkring prosjektresultatene bestemmes av styringsgruppa.

Kommunikasjonsarbeidet og formidling av resultatene vil være delt ansvar mellom Folkehelseinstituttet og Norsk Vann. Kostnader for informasjonsmateriell ligger i hovedprosjektet. Avsatte midler på kr. 100.000,- for sekretariatet i NV er til formidlingsarbeid og oppfølging av prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Rapporten fra prosjektet vil være en Norsk Vann C-rapport.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

26

Prosjektbeskrivelser

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori b

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja

Hamar, 28. september. 2017 Kjetil Furuberg Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Sykdomsforekomst som følge av trykkløst nett har over lengre tid vært et sentralt tema innen vannforsyning. Det foreligger i liten grad undersøkelser som tar høyde for tiltak gjort av ledningsnetteier for å redusere risikoen ved slike hendelser. Denne undersøkelsen tar sikte på å bringe frem data som vil gi mer kunnskap om effekten av risikoreduserende tiltak.

Innspill i høringsrunden ….

27

Prosjektbeskrivelser

6-2018 Nyere erfaringer med membranteknologi for vannbehandling Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Gi en oppdatert oversikt over utvikling og erfaringer med membranteknologi for vannbehandling, og utarbeide en enkel veiledning ved valg av membrananlegg.

Prioriteringskriterier Se tabell under.

Bakgrunn Membranteknologi for vannbehandling har i de senere år fått fornyet aktualitet grunnet økende fargetall, nye trusler i vannkildene og god barriereeffekt. Videre har teknologien utviklet seg med nye membranmaterialer, bruk av fellingskjemikalier før membran og generell forbedring av anleggene. I Sverige har det i de senere år vært jobbet intensivt med membranutprøving i vannverk og forskning på de bruksmessige utfordringene med membraner.

Gøteborg valgte UF-membraner ved utvidelsen av Lackarebäck vannverk, og VIVAB har nå gjort tilsvarende utvidelse av sitt vannverk.

Flere norske vannverk er inne i prosesser med å vurdere utvidelse av sine anlegg. Membrananlegg vil kunne være et av flere alternativer. En veiledning som gir oversikt over de siste erfaringene og hvilke forhold som må vurderes ved valg av membrananlegg, vil forenkle dette arbeidet.

I prosjektet MEMiNOR (2017 – 2019) ser man på fjerning av organisk materiale ved bruk av membraner. Dette inkluderer erfaringsinnhenting fra norske og svenske membrananlegg. En mindre utvidelse av dette prosjektet vil kunne gi rom til å utarbeide en mer omfattende veiledning/”veiviser” ved vurdering av membrananlegg, og gi en mer oppdatert oversikt over erfaringer med drift av membrananlegg. Rapporten fra MEMiNOR, med den utvidelsen av MEMiNOR rapporten som dette prosjektforslaget gir rom for, vil inkludere en oppdatering av Norsk Vann rapport 160/2008, ”Driftserfaringer med membranfiltrering”.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Prosjektet gir rom for en utvidelse av det pågående MEMiNOR-prosjektet. I MEMiNOR skal det gjennomføres erfaringsinnhenting fra norske og svenske membrananlegg. Ved å utvide denne undersøkelsen noe vil man kunne innhente ytterligere informasjon. Utfra resultatene i MEMiNOR og tilleggsundersøkelsen utarbeides en rapport som vil gi vannverkene en systematisert og oppdatert oversikt over erfaringer med membrananlegg, og en ”veiviser” i valg av membrananlegg. Målgruppen for veiledningen er mindre vannverk, men vil også være nyttig for de større vannverkene.

Noen hovedpunkter i veiledningen: • Gi en enkelt oversikt over membrananlegg i Norge og generelle erfaringer • Gi en pedagogisk beskrivelse av de ulike benyttede prosesstypene (NF, koagulering+UF, UF, MF), fordeler og ulemper Si noe om råvannskvalitet og krav til forbehandling, hvilke utfordringer må man være klar over • Gi typiske prosessbetingelser, herunder kjemikalieforbruk • Beskrive typiske vaskeregimer for de ulike prosesstypene, hva dette innebærer av kjemikaliebruk • Antyde kostnader • • Fokus på nyere erfaringer og anvendelser, inklusiv Sverige.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte erfaringsinnhenting og rammene for rapporten • Innhente erfaringer (i hovedsak gjennom MEMiNOR-prosjektet) • Fremleggelse av resultater av erfaringsinnhenting og drøfting av hovedtrekk i rapporten med styringsgruppen (web-møte) • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styringsgruppen

28

Prosjektbeskrivelser • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Formidling av resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Dette vil være to representanter fra vannverk i MEMiNOR og to fra andre vannverk. Det avholdes tre web-møter i prosjektet (oppstartsmøte, midtveismøte og avsluttende møte).

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 250 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Administrasjon av prosjektet fra Norsk Vann vil i hovedsak gjøres gjennom arbeidet i MEMiNOR. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

200 000

Møter styrings-/referansegrupper

-

Trykking og formidling

20 000

Prosjektadministrasjon

30 000

Uforutsett

-

Totalt

250 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

250 000

Ekstern

-

Totalt

250 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Best mulig grunnlag for valg av vannbehandlingsmetode er svært viktig for å foreta riktig investering og sikre godt og trygt drikkevann.

Tidsplan Prosjektet løper som en del av/parallelt med MEMiNOR.

Rapportering og informasjon Informasjon og kommunikasjon omkring prosjektresultatene bestemmes av styringsgruppa og deltagende vannverk. Rapporten vil være digital.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori a

29

Prosjektbeskrivelser 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, siden arbeidet i MEMiNOR også legges til grunn for rapporten.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Forutsatt at MEMiNOR - vannverkene betraktes som eksterne; ja

Hamar, 28. september. 2017 Kjetil Furuberg Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Prosjektet må gjennomføres samtidig med MEMINOR for å kunne dra nytte av synergiene.

Sammenstilling av nyere erfaringer med membrananlegg vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for valg av vannbehandling siden flere og flere vannverk vurderer og tester ut nyere typer membranteknologi.

Innspill i høringsrunden …

30

Prosjektbeskrivelser

7-2018 Mikroplast i drikkevann Forslagsstiller Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten ved Lars J Hem, i samarbeid med en rekke kommuner.

Målsetting for prosjektet Kartlegge omfang av mikroplast i drikkevann ved prøvetaking og analyse av råvann, behandlet vann og kranvann fra et utvalg vannverk.

Prioriteringskriterier Se tabell under. I tillegg er det foreslåtte prosjektet nødvendig for å oppfylle målsetningen om at samfunnet forventer at norsk vannbransje leverer sikkert, godt og nok drikkevann til kundene hver eneste dag

Bakgrunn Mikroplast i akvatiske økosystemer har vært et tema for miljøorganisasjoner og miljømyndigheter i noen tid. Nå kommer problemstillingen plastpartikler i drikkevann opp som et tema.

Et oppslag i The Guardian fra 06.09.2017 ble fulgt opp av norsk presse (lenke nedenfor). Funnene er diskutert både i nasjonalt og på europeisk nivå. Konklusjonen er at man trenger flere undersøkelser for å få bekreftet funnene, for å forstå omfanget av problemet og kunne gjøre en risikovurdering. Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen var i Dagbladet 07.09.17 klar i sin uttalelse på at det vil settes i gang kartlegging av forekomst av mikroplast i drikkevann umiddelbart. Mattilsynet vil få i oppdrag å gjennomføre denne kartleggingen. Det vil være naturlig å se denne kartleggingen i sammenheng med Norsk Vanns prosjekt. Dialog omkring dette er igangsatt.

Flere norske vannverk har meldt sin interesse for å delta i en slik kartlegging, og ønsker arbeidet igangsatt så raskt som mulig.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring I forkant av aktivitetene nedenfor vil arbeidet i prosjektet koordineres med andre pågående kartleggingsprosjekt, herunder Mattilsynets arbeid.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven o Litteraturstudie § Hva er målt i drikkevann i andre land? § Hva er målt i akvatiske resipienter? Inkludert andre nordiske land. § Helsemessig relevans av det som er målt § Analysemetoder, nøyaktighet/pålitelighet § Metode for prøvetaking og analyse o Valg av vannverk o Utarbeidelse av detaljert prosjektplan på bakgrunn av litteraturstudiet • Prøveuttak og analyser • Bearbeide prøvetakingsresultater • Ekstern vurdering av helserisiko. Folkehelseinstituttet bistår med denne vurderingen.

• Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Formidling av resultatene Av budsjettekniske årsaker vil prosjektet deles inn i to faser. Fase I består av innhenting av nødvendig grunnlagsinformasjon (litteraturstudie, valg av vannverk og prosjektplan). Fase I finansieres av 2017-midler (se finansiering nedenfor). Fase II er resterende arbeid som søkes finansiert gjennom denne prosjektsøknaden.

31

Prosjektbeskrivelser Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Mattilsynet deltar i styringsgruppen for å ivareta en tett dialog med myndighetene og dere arbeid på området.

Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk vanns medlemmer supplert med ekstern kompetanse, som skal inkludere kompetanse på måle/analyseteknikk, vann og helse, regelverk, vannbehandling og ledningsnett. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Alle vannverk som deltar i prosjektet i form av prøveuttak o.l., vil bli holdt løpende orientert om fremdriften i prosjektet og inviteres til å delta på workshopen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 800 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering Prøvetaking og analyse*

600 000 -

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

70 000

Uforutsett

30 000

Totalt

800 000

*Forutsettes betalt av deltakende vannverk. Kostnaden vil avhenge av antall deltakere

Finansiering Norsk Vann prosjekt 2018

500 000

Norsk Vann prosjekt 2017 (fra D9 dynamikk og fleksibilitet)**

300 000

Ekstern Totalt

0 800 000

* Prøvetaking betales av deltagende vannverk ** D9 kan benyttes til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter. Litteraturstudie og innhenting av nødvendig grunnlagsinformasjon gjennomføres i 2017 med midler fra D9.

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Vannbransjen må raskt kunne håndtere, vurdere og avklare risikoen ved nye trusler mot vannforsyningen.

Omfanget av forekomst av mikroplast i drikkevann er ikke avklart. Kunnskap om dette er et nødvendig grunnlag for videre arbeid med en risikovurdering. Følgelig må en slik kartlegging gjennomføres.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart finansiering og administrative forhold er avklart. Rapporteringsdato fastsettes når litteraturstudie er gjennomført og prosjektplanen er utarbeidet. Litteraturstudiet bør gjennomføres så raskt som mulig.

32

Prosjektbeskrivelser Rapportering og informasjon Informasjon og kommunikasjon omkring prosjektresultatene bestemmes av styringsgruppa og deltagende vannverk.

Andre opplysninger Presseoppslag: https://www.dagbladet.no/mat/store-funn-av-plast-i-drikkevann---vi-setter-igang-umiddelbart-siermiljoministeren/68671868 https://www.theguardian.com/environment/2017/sep/06/plastic-fibres-found-tap-water-around-world-studyreveals

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, Samfunnskontakt: Utvikle gode informasjons-strategier lokalt og delta i nasjonale kampanjer Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori c

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Forutsatt at vannverk betraktes som eksterne; ja

Hamar, 14. september. 2017 Lars Hem og Kjetil Furuberg

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Mikroplast i drikkevann ble løftet frem i september 2017 som følge av en enkelt undersøkelse internasjonalt med påfølgende medieoppslag. Det er nødvendig å få gjennomført en kartlegging av forekomst i norske vannverk, som så kan danne grunnlag for en risikovurdering.

Innspill i høringsrunden …

33

Prosjektbeskrivelser

8-2018 Revisjon av prøvetakingsveileder for drikkevann, Norsk Vann rapport 148/2006.

Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Revidere Norsk Vann rapport 148/2006, ”Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsprogrammer for drikkevann”.

Prioriteringskriterier Se tabell under.

Bakgrunn Ny drikkevannsforskrift trådde i kraft 01.01.2017. Dette medførte en rekke endringer i krav til prøvetaking.

Prøvetakingsrapporten må følgelig revideres. Videre har de endrede kravene medført noe usikkerhet knyttet til tolking av omfanget av prøvetakingen. Denne usikkerheten bør man ved revisjon av veiledningen avklare med Mattilsynet.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Utarbeidelse av detaljert prosjektplan på bakgrunn av gjennomgang av NV rapport 148, og ny drikkevannsforskrift • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Identifisere eventuelle uklarheter i tolkning av drikkevannsforskriften, og sammen med Norsk Vann og styringsgruppen søke å avklare disse i dialog med Mattilsynet.

• Utarbeide et første utkast til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen, og Mattilsynet.

• Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Formidling av resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Enkelte av styringsgruppens medlemmer vil delta i dialogen med Mattilsynet.

Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk Vanns medlemmer. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 650 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

460 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett Totalt

650 000

34

Prosjektbeskrivelser

Finansiering Norsk Vann prosjekt

650 000

Ekstern

-

Totalt

650 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte En oppdatert prøvetakingsveileder er verdifullt for vannverkene ved at det skaper en felles forståelse og tolkning av ny drikkevannsforskrift.

Tidsplan Oppstart 1. kvartal 2018. Rapporteres senest november 2018.

Rapportering og informasjon Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori a

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Nei, revisjon av eksisterende veileder

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Hamar, 28. september. 2017 Kjetil Furuberg Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Foreliggende veiledning er utdatert som følge av endringene i ny drikkevannsforskrift. En ny veiledning bør komme på plass så raskt som mulig.

Innspill i høringsrunden …

35

Prosjektbeskrivelser

9-2018 Regulering og organisering av vannbransjen i andre land Forslagsstiller Sekretariatet

Målsetting Målet med prosjektet er å kartlegge hvordan vann- og avløpstjenestene er regulert og organisert i andre land, med henblikk på kvalitet, effektivitet, innovasjon, bærekraft og samfunnsansvar, og hvilken innvirkning dette har på kostnadseffektiviteten av vann- og avløpstjenestene. I tillegg skal oppgavefordelingen mellom de ulike nivåene lokalt, regionalt og nasjonalt kartlegges. Hensikten er å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag til kommende diskusjoner og prosesser om den videre utvikling av vannbransjen i Norge.

Bakgrunn En ansvarlig vannbransje må være regulert og organisert på en måte som stimulerer til kostnadseffektiv utnyttelse og forvaltning av ressursene.

Eierskapet til infrastrukturen for vann- og avløpsanleggene er, med unntak for samvirker eid av abonnentene, lovregulert til å være kommunalt. Kommunene kan i stor utstrekning organisere driften av vann- og avløpsvirksomheten slik de selv finner det mest hensiktsmessig. Det vanligste er gjennom en kommunal enhet, et kommunalt foretak, et kommunalt AS eller et interkommunalt selskap. Det finnes også eksempler på at private selskap drifter prosessanlegg.

Vann- og avløpstjenestene er normalt utelukkende finansiert av gebyrer fra abonnentene basert på selvkostprinsippet, og med begrensninger på hvilke aktiviteter som kan finansieres gjennom gebyrinntektene.

Kommunestyrene vedtar gebyrnivå og budsjetter, og kommunerevisjonen påser at midlene brukes korrekt. Årlige data om vann- og avløpstjenestene gjennom KOSTRA og gjennom bransjens eget system bedreVANN er et viktig grunnlag for å kunne følge utviklingen i egen virksomhet hente inspirasjon til forbedringer fra andre virksomheter.

De store utfordringene som vannbransjen i Norge står overfor begynner å bli vel kjent, og er bl.a. dokumentert i Norsk Vann rapport 223 Finansieringsbehov i vannbransjen. For å unngå å overlate utfordringene til fremtidens generasjoner må vi øke VA-gebyrene med 4% hvert år frem til 2040. Rapporten beskriver hvordan dette også gir muligheter for vekst og utvikling i bransjen. Behovet for å øke gebyrene vil trolig føre til at det både lokalt og nasjonalt blir stilt spørsmål ved om kommunene, selskapene og bransjen er organisert for å møte dagens og morgendagens utfordringer.

I tillegg til å gi viktig faktagrunnlag for en nasjonal debatt, vil prosjektet også bidra med nyttig informasjon for kommuner og selskaper som vurderer egen regulering og organisering av VA-tjenestene, innenfor egne grenser.

Et eksempel på en kommende debatt om disse spørsmålene finnes i partiprogrammet til Venstre for stortingsperioden 2017-2021 som omtaler utfordringene i vannbransjen slik: ”Innenlandsk behov, verdensmarkedet og en satsing på miljøteknologi representerer til sammen en betydelig industriell mulighet for at Norge kan bygge seg opp når investeringene i olje- og gassvirksomheten flater ut. For å utløse en slik industriell satsing i Norge, vil Venstre omorganisere den norske vannsektoren fra mange og små kommunale eiere til færre og større virksomheter med økt fokus på innovasjon og kompetanse.

Venstre vil: • Legge til rette for flere innovasjonsprogram i vannsektoren.

• Jobbe for en mer ressurseffektiv organisering av norsk vannsektor.”

Prosjektforslaget tar sikte på å fremskaffe informasjon som er relevant som grunnlag for å kunne besvare slike spørsmål.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal kartlegge hvordan andre land har regulert og organisert sine vann- og avløpstjenester, med henblikk på å sikre de forhold som er nevnt ovenfor: bærekraft, innovasjon, kvalitet og samfunnsansvar, og hvilken innvirkning dette har på kostnadseffektiviteten av vann- og avløpstjenestene. I tillegg skal oppgavefordelingen mellom de ulike nivåene lokalt, regionalt og nasjonalt kartlegges. De land som skal undersøkes er Sverige, Danmark, Nederland og Skottland; dette er land som på samme måte som Norge har et lovfestet offentlig eierskap til vann-

36

Prosjektbeskrivelser og avløpsinfrastrukturen.

Rapporten skal ikke konkludere eller gi anbefalinger om tiltak eller endringer for norske forhold, men gi et bidrag til å forberede vannbransjen for en viktig debatt som trolig vil komme.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Rådgiver engasjeres etter konkurranse blant de som har rammeavtale på dette området i Norsk Vanns prosjektsystem. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

450 000

Møter styrings-/referansegrupper

60 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

50 000

Totalt

700 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

700 000 700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Prosjektet vil bidra med viktige premisser til en prosess der regulering og organisering av vann- og avløpstjenestene i Norge blir satt under debatt.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2018, og rapporteres i desember 2018.

37

Prosjektbeskrivelser Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv.

Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Fra strategiplanen: Samfunnet forventer at norsk vannbransje har en bærekraftig og kostnadseffektiv forvaltning og produksjon Bidra med fakta og utfordringsbilde i diskusjon om organisering av bransjen

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Strategisk prosjekt/utredningsprosjekt

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, temaet er aktuelt for alle medlemskategorier

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Nei

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Prosjektforslaget er en justert og omarbeidet versjon av et forslag som ble fremmet i 2016. Forslaget ble den gang utsatt med begrunnelse at det på grunn av mange prosjektforslag var behov for streng prioritering.

Oslo/Hamar, 21. oktober 2017 Arne Haarr

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Innhenting og systematisering av erfaringer fra sammenliknbare land vil gi et oppdatert, gjennomarbeidet og faktabasert grunnlag for en viktig debatt.

Innspill i høringsrunden …

38

Prosjektbeskrivelser

10-2018 VEAS-agentene – Oppdrag Ren Oslofjord Forslagsstiller VEAS – Vestfjorden Avløpsselskap

Målsetting for prosjektet Hovedmålsettingen med prosjektet er å bidra til at innbyggerne ved Oslofjorden, spesielt barn og unge, får mer kunnskap om betydningen av vann og vannkvalitet. VEAS-agentene vil søke å utdanne og motivere elever til å være gode ambassadører for rent vann og en grønnere fremtid.

Primær-målgruppe for prosjektet er barn og unge i grunnskolen, fra 3. til 10. klassetrinn. Prosjektet vil imidlertid også gi anledning til å kommunisere effektivt ut til andre, sekundære målgrupper som eksempelvis foreldre, lærere, eksisterende og potensielle ansatte, samt andre offentlige aktører.

Med utgangspunkt i prosjektets overordnede målsetting har VEAS utviklet et engasjerende digitalt undervisningsopplegg som skal benyttes i skoleverket som en del av undervisningen i naturfag.

Undervisningsopplegget er kalt “VEAS-agentene – Oppdrag Ren Oslofjord”, og er et morsomt og digitalt læringsunivers for barne- og ungdomsskolen, som lærer elevene hvor avgjørende rent vann er for livet i og ved fjorden.

Intensjonen for første fase av prosjektet er å fokusere på områdene ved Oslofjorden. Løsningen er imidlertid bygget på en slik måte at det vil være mulig å ta konseptet videre til andre geografiske områder.

VEAS-agentene vil bestå av følgende komponenter; 1) En mobil app som elevene tar med seg ut i naturen og fjæra. Elevene får av læreren tildelt ulike oppdrag som handler om å finne, identifisere og registrere ulike arter som befinner seg i fjæra langs Oslofjorden. I tillegg blir elevene bedt om å svare på spørsmål knyttet til temaet vann og vannkvalitet, og oppnår poeng ut fra oppgavens vanskelighetsgrad. Det hele er bygget opp som et spill for å motivere til læring og økt bruk av nærmiljøet. En tilleggseffekt er at elevene kartlegger artsmangfoldet ved fjorden – data som potensielt kan benyttes i den nasjonale Artsdatabanken. Det legges opp til at skoler og klasser konkurrerer mot hverandre på en uhøytidelig, men engasjerende måte. Med enkle grep kan løsningen utvides til å inkludere loggføring av steder der man har oppdaget marin forsøpling, samt observasjoner av fremmede arter.

2) Nettbasert administrasjonssystem som lærerne kan benytte når de velger ut oppgaver til elevene og gjennomgår besvarelser. Lærerne kan lage egne oppdrag knyttet til vann som tema, eller andre relevante områder fra kompetansemålene i naturfag. Her avpasses oppgavetema og vanskelighetsgrad i forhold til hvor klassen er i sitt pensum. Lærerne kan følge med på den enkelte elevs, eller gruppe av elever sine besvarelser. Systemet viser til enhver tid status, og læreren kan om ønskelig supplere med nye oppgaver for eksempel til elever som har jobbet raskere enn de andre og som trenger nye utfordringer.

VEAS-agentene er gratis å bruke både for skolene og elevene, og er et ikke-kommersielt prosjekt.

Løsningen kan tilpasses Subsidiært med strategiplanen kan man eventuelt benytte plattformen som en generell løsning for å engasjere/motivere grupper til å utføre oppdrag av ulik art med ulik målsetting. Målet er å bygge opp en brukerbase som er attraktivt for ulike selskaper/merkevarer. Plattformen kan tilpasses ved at et selskap setter sitt eget preg på utseende, historiefortelling og innhold.

Vann i husholdningene våre: Ett eksempel kan være å bruke plattformen til oppdragstyper med oppstrømsfokus.

Du som forurensingsagent får i oppdrag å skrive en rapport/svare på spørsmål omkring utslipp i hjemmet (avløp fra vasker, toaletter, husholdningsmaskiner etc.), og forslå virkemidler for å hindre slike utslipp og beskytte miljøet mot uheldige virkninger av slike utslipp (f.eks. olje og fett). En utfordring vannbransjen har er ”rent” vann som kommer inn i avløpssystemene. Eks. på oppdrag: “Vannsløsing”. Hvilke vaner hver enkelt av oss har påvirker mengden ”rent” vann i avløpssystemene. Lar du vannet renne ubenyttet ut sluket, mens du for eksempel pusser tennene? Hvordan kan vi bli mer «vannøkonomiske»?

I tråd med prinsipper om tilgjengelighet og likeverdighet, kan løsningens innhold tilpasses for å ivareta behovene til elever med nedsatt funksjonsevne. Oppdrag tilpasses i vanskelighetsgrad og i krav til gjennomføring. Læreren kan dedikere oppdrag til elever med spesielle behov for å bidra til økt deltakelse og selvrespekt.

39

Prosjektbeskrivelser Bakgrunn EUs vanndirektiv krever god økologisk status i alle vannforekomster innen 2021. Hele indre Oslofjord er vurdert som risikosone. Det ventes at vannforskriften vil gi sterke føringer på framtidige rensekrav og at tiltak ved renseanleggene vil være svært viktige bidrag til en renere og sunnere fjord.

Som et interkommunalt selskap er VEAS en ikke-kommersiell aktør som ønsker å være ledende i utviklingen innenfor bærekraftig vannrensing og ressurshåndtering. Avløpsvann fra om lag 600.000 innbyggere i Oslo, Bærum og Asker blir transportert ut til renseanlegget på Bjerkås i Asker. VEAS renser også avløpsvann fra Røyken og Nesodden kommune. Anlegget ligger i fjell og er i drift døgnet rundt, året rundt.

En viktig målgruppe for VEAS er barn og unge. Vi har med bakgrunn i dette utviklet et innledende konsept- og utviklingsarbeid sammen med samarbeidspartnere, som leder til prosjektet omtalt i denne søknad. Ved å koble VEAS sin fagkunnskap om vann og vannrensing sammen med kompetansemålene i læreplaner, samt visuell historiefortelling og "gamification", har vi sett at vi kan bygge digitale løsninger med en reell læringsverdi for hver enkelt elev, lærer og skoleverket. Etter dialog med flere aktører i skoleverket (både barne- og ungdomsskole) har vi fått klare signaler om at det er mangel på gode, digitale løsninger som gjør selve læringssituasjonen mer spennende og involverende.

Vårt prosjekt tar sikte på å skape en helt ny læringsplattform om vann som er spesifikt skreddersydd for læreplanen for naturfag, og utviklet i samråd med skoleverket og aktører innen pedagogikk. Læringsuniverset tar utgangspunkt i etablerte prinsipper fra spillverden for å motivere barn til økt læring gjennom lek/spill på digitale flater, samtidig som vi kvalitetssikrer konseptet pedagogisk. Vår løsning vil bidra til å kartlegge artsmangfoldet i Norge, avdekke vannkvalitet og fremmede arter. Komplementert med læringsplanen kan prosjektet bidra til å øke kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker vann og naturområder, og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. (kompetansemål 8.-9.-10. trinn, ’mangfold i naturen’) Prosjektet er pr. i dag kommet frem til pilotfase. Se prosjektets nettsted her: http://www.veasagentene.no.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet kan deles tre hovedfaser: 1) Pilot (Utvalgte skoler lokalt i Asker og Bærum) 2) Lansering regionalt (Skoler ved og rundt Oslofjorden) 3) Nasjonal utrulling (Barne- og ungdomsskoler i hele Norge) Pilotfasen innebærer følgende delaktiviteter: • • • •

Oppstartsmøte mellom styringsgruppe, rådgivere, og lærere som deltar. Planlegging av pilot-gjennomføring.

Gjennomføring av pilot ved flere sesjoner ute i felt. Deltakelse, observasjon og oppsummering.

Analyse av erfaringer fra lærere og elever.

Justering av app og administrasjonssystem basert på innspill (design, teknisk, arkitektur, innhold).

Lansering regionalt - aktiviteter: • Innhold: Bygge relevante oppdrag for alle klassetrinn: Basert på læreplan i naturfag, samt elementer fra etablert historiefortelling, produseres relevante og spennende oppdrag. tilpasset kompetansemålene for 3.

- 10. Klassetrinn.

• Innhold: Utvide databasen med flere relevante plante- og dyrearter for regionen, gjennom produksjon av bilder, tekst m.m.

• Innhold: Utvikle oppgaver spesifikt rettet mot vann og vannkvalitet, for å styrke forståelsen for prosessen ’fra kloakk til rent vann’, herunder hva den enkelte kan gjøre for å hindre kork i rørnettet og oversvømmelser og lekkasjer rundt lokale pumpestasjoner.

• Videreutvikling av ny funksjonalitet for både applikasjoner på iOS og Android, samt administrasjonssystem for lærere.

• Utvikle administrasjonsløsning på web for prosjektgruppen, for enkel administrasjon av felles oppdrag, skoler, brukere, artsinnhold osv.

• Utvikling av API/Integrasjon med Artsdatabanken.

• Utvikling av støtte for nye, engasjerende oppdragstyper i app og administrasjonsløsning (som Augmented Reality, lokasjonsbasert).

40

Prosjektbeskrivelser • • • •

Brukertesting ny funksjonalitet.

Implementering og lansering.

Markedsføring: Sosiale og digitale media. Utarbeide og produsere trykket materiell.

Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgivere for å evaluere og utarbeide rapport og videre arbeid.

• Utarbeide sluttrapport.

Nasjonal utrulling – aktiviteter • Tilpasninger av spilluniverset slik at oppgaver/innhold passer til andre geografier.

• Markedsføring overfor skolene i hele landet.

Organisering/deltakere Styringsgruppe - fire medlemmer: To representanter fra VEAS pluss to medlemmer fra rådgivende selskap (Apps og Hey-Ho Let´s Go). Norsk Vann inviteres til å stille med en representant i styringsgruppen.

Utvikling - Seks representanter fra rådgivende selskap (Apps) fordelt på prosjektledelse, design, teknisk utvikling og testing.

Innhold- To eksterne bidragsytere, tekstforfatter og rådgiver fra Oslofjorden Friluftsråd (ekspertise på arter).

Referansegruppe- Seks til åtte naturfagslærere ved Vollen Ungdomsskole, m/tilhørende klasser/elever.

Lærere og elever ved Arnestad Skole.

Kostnader/finansiering Totale prosjektkostnader er anslått til kr 1 680 000. Prosjektet ønsker bidrag fra Norsk Vann. Nedenfor vises budsjettpostene for det totale prosjektet og ikke egne budsjettposter for et eventuelt bidrag fra Norsk Vanns prosjektsystem.

Kostnader Innholdsproduksjon

200 000

Design

150 000

Utvikling, programmering

900 000

Analyse og markedsføring

300 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Totalt

1 680 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

680 000

VEAS

1 000 000

Totalt

1 680 000

Etter dette har VEAS for egen regning investert kr 3 700.000,- i prosjektet

Kost/nytte Styringsgruppen har allerede fått tydelige signaler fra lærere og rektorer ved deltakende referanseskoler om at VEAS-agentene vil kunne bidra til å gjøre læringen i naturfaget betydelig mer spennende og engasjerende - både for elever og lærere. Reviderte læreplaner legger opp til økt bruk av digitale læremidler, noe som gjør at tidspunktet for implementering er gunstig.

Ved full lansering i regionen vil konseptet kunne benyttes ved over 240 skoler i kommunene Asker, Bærum, Røyken, Oppegård, Nesodden, Oslo og Frogn. Uten at vi sitter på eksakte elevtall, er det potensiale for å kunne nå ut med viktige budskap knyttet til temaet vann, til flere titalls tusen elever, lærere, foreldre m.fl.

VEAS-agentene vil søke å utdanne og motivere elever til å være gode ambassadører for rent vann og en grønnere fremtid.

41

Prosjektbeskrivelser Plattformen som VEAS-agentene er utviklet på vil være tilgjengelig for alle Norsk Vanns medlemmer, slik at de om ønskelig kan skreddersy egne oppdrag/eget innhold i systemet, tilpasset deres strategi.

Tidsplan Prosjektet starter opp 1.1.2018 og rapporteres innen 1.11.2018

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en sluttrapport/Norsk Vann rapport

Andre opplysninger Det er foretatt en pedagogisk kvalitetssikring, med svært positiv respons fra representanter fra skolen. Solveig Lundeberg, rektor ved Vollen Skole uttaler at VEAS-agentene vil kunne passe rett inn i måten de jobber på i disse klassetrinnene. Naturfagslærere ved Arnestad Skole og Vollen Skole ønsker å ta dette i bruk i sine klasser, og stiller gjerne som pilotbrukere. Pedagogisk fagpersonell ved Kunnskapssenteret i Asker har bidratt med innspill og anbefalinger til løsningen. Det samme har Naturfagsenteret ved UiO. Nye digitale løsninger, spesielt rettet mot barn, krever en ny tilnærming, og vi ønsker å bygge kunnskap internt i prosjektet om krav til pedagogiske prinsipper gjennom samarbeid med ulike aktører som Kunnskapssenteret i Asker og Statped. Våre rådgiveres spisskompetanse på brukeropplevelser, kombinert med anskaffet kunnskap om pedagogikk, kompetansemål og brukerkrav, vil kunne gi et nytt og godt grunnlag for å bygge en nyskapende, lærerik og fremtidsrettet læringsplattform om rent vann.

Prioriteringskriterier Kriterier

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med strategiplanens mål ”Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjeneste-leverandør og framstå som en viktig samfunnsaktør.”

Prosjektet samsvarer spesifikt med følgende underpunkt: - Utvikle gode informasjonsstrategier nasjonalt og delta i utvalgte nasjonale kampanjer - Utvikle gode informasjons- strategier lokalt og delta i nasjonale kampanjer - Synliggjøre sine bidrag til en bærekraftig utvikling Videre adresserer prosjektet målet "Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse ".

Begrunnelse: VEAS-agentene, som et fremtidsrettet og godt synlig konsept, vil kunne bidra til økt stolthet internt og omdømme utad. Herigjennom potensielt bidra til å beholde eksisterende kompetanse, samt også i rekrutteringen av nye ansatte.

I tillegg vil den tekniske plattformen kunne representere muligheter knyttet til "Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte".

- VEAS-agentene kan bidra til å løse utfordringer som vannbransjen har ved å tilpasse og videreutvikle digitale læringsplattformer og supplere denne med relevant lærestoff.

- VEAS-agentene kan bidra til Norsk Vanns mål om å tilby elever og deltakere de mest oppdaterte og relevante læringsmetodene tilpasset det enkelte kurs, med vekt på å utvikle og benytte interactive og elektroniske læremidler, ref. Kursstrategi for Norsk Vann 2017-2022 (tiltaksplan)

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

c) Strategiske prosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Medlemskategori: Store og små kommuner Prosjektet er tenkt utviklet for Oslofjord-området først med fokus på skoler i Oslo,

42

Prosjektbeskrivelser Asker og Bærum, men tanken er at plattformen skal kunne benyttes i andre regioner også med mindre tilpasninger 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ikke relevant

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

VEAS, med samarbeidspartnere, har siden 2016 lagt ned betydelig med innsats i prosjektet for å komme frem til dagens pilot-plattform. VEAS har investert kr 2.700.000 i prosjektet. I tillegg er det lagt inn dugnadstimer tilsvarende en verdi av kr 400.000 av samarbeidspartnere for å realisere piloten.

Det er imidlertid nødvendig å gjennomføre en grundig pilot med utvalgte skoleklasser for å høste erfaringer til en full lansering. Vi ser flere muligheter for videreutvikling av både teknisk løsning og innhold som vil være i tråd med prosjektstrategien, og sammenfalle godt med Norsk Vann sin egen strategiplan. Se aktivitetsoversikt og budsjett

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

VEAS-agentene er godkjent av, og har mottatt F&U-midler fra Forskningsrådet gjennom Skattefunn-ordningen. Godkjenningsperiode 2016/2017. (Tilskudd Kr 220.000)

Terje Roald Tonning, VEAS, 1. oktober 2017

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Gode, moderne verktøy som bidrar til at barn og unge får mer kunnskap om betydningen av vann og vannkvalitet, er viktig for å skape nødvendig oppmerksomhet om vannbransjen og på sikt også sikre rekruttering.

Innspill i høringsrunden …

43

Prosjektbeskrivelser

11-2018 Kommunens roller, rettigheter og fremgangsmåter i omfattende private utbyggingsområder Forslagsstiller Kristiansand kommune

Målsetting for prosjektet Utarbeide en beste praksis veiledning som avklarer hvilke roller, rettigheter og fremgangsmåter en kommune kan ha i forhold til store og omfattende private utbyggingsområder.

Prioriteringskriterier Se tabell under.

Bakgrunn Det forventes at vann- og avløpsavdelingen ikke «bare» kartlegger nødvendige tiltak og utarbeide kostnadsestimater for utbygginger, men også er en aktiv deltager i forhandlinger mellom utbygger og kommune.

Følgelig trenger vi bransjens syn på god fremgangsmåte (innenfor PB loven og selvkost ramme) i de saker hvor VAtekniske anlegg dekker behov for flere utbyggings område, ligger utenfor utbyggingsområder og i tillegg dekker andre formål.

Flere kommuner har lang erfaring med utbyggingsavtaler, deriblant Sandnes kommune. Disse erfaringene vil det være nyttig å samle og dele med andre kommuner i form av en veiledning.

Mer om bakgrunnen Ved store utbygginger og anleggsbidrag til byutvikling, oppstår det en rekke spørsmål. Det er derfor ønskelig med et arbeid for å komme frem til hvordan kommunen fremover skal arbeide med hensyn på utbygging og finansiering av infrastruktur og hva slags bidragsmodell kommunen skal benytte overfor utbyggere. Noen av spørsmålene som med fordel kan avklares i en veiledning basert på beste praksis er: • Hvem skal forhandle frem hva som skal finansieres av utbygger og av kommunen?

• Fordelingen privat/kommunalt bidrag. Bidrag for VA «konkurrerer» med veier, skoler, parker etc.

• Hva slags bidragsmodell skal kommunen benytte og på hvilket tidspunkt skal utbyggere måtte kunne stille sitt bidrag. Bidrag per pe/ boenhet/ områdets størrelse? Bidrag gjennom ansvar for gjennomføring av tiltak?

• Hvordan skal kommunen håndtere sitt bidrag, hvem har ansvaret for at nødvendige bevilgninger bevilges av politikerne og hvordan skal tilbakebetalingen fra utbyggere håndteres?

Det er spesielt interessant med rolleavklaring mellom VA som etat/avdeling og øvrige administrasjon i kommunen i disse sakene.

Da det gjelder kostnader knyttet til infrastruktur innenfor utbyggingsområdet dekker utbygger alle kostnader som kan relateres til dette området. Diskusjoner begynner når deler av hovedsystemer som også tjener andre eksisterende og fremtidige områder går gjennom eller etableres i de utbyggingsområdene. Største utfordringer er infrastrukturtiltak utenfor utbyggingsområdet som i utgangspunktet tjener flere utbyggingsområder. I tillegg til dette kommer behovene for å dekke reservevann behovet som til dels overlapper tiltakene knytet til boligbygging.

Balanserte utbyggingsavtaler og realiserbare rekkefølgebestemmelse er også en problemstilling som NKF/Bygg 21 har reist ved flere anledninger. Senest i et møte 26. januar i år; http://www.kommunalteknikk.no/balanserteutbyggingsavtaler-og-realiserbare-rekkefoelgebestemmelser.5964392-40825.html Det er åpenbare behov for koordinering og bedre samhandling. Følgende uttalelse fra Sverre Tiltnes ble trukket frem: ”Sammen må vi sette en ny standard for hvordan utbygger og kommune sammen kan utvikle planer med tilhørende avtaler og vilkår som raskt bringer oss fra behov til bygg.”

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Utarbeide en beste praksis/erfaringsrapport som kan avklare hvilke roller, rettigheter og fremgangsmåter en

44

Prosjektbeskrivelser kommune kan ha i forhold til store og omfattende private utbyggingsområder som krever «hundretalls» millioner investert i VA infrastruktur til å kunne få tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Dette gjelder også investeringer som går utover selve utbyggingsområdet, men som er nødvendige investering, for eksempel store overføringsledninger, bassenger som dekker behovet i flere felt og til og med etablering av nye vannkilder/behandlingsanlegg.

Hvordan kommer vi til en rettferdig fordeling av kostnadene for de tiltakene som tjener flere boligfelt / regulerte områder?

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Formidling av resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomite. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf.

Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt.

Kostnader Faglig utredning og rapportering

300 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

20 000

Totalt

500 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

500 000 500 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte God utnyttelse og ryddig håndtering av større utbygginger er viktig for bransjens omdømme og for at investeringene i den enkelte kommune gjennomføres profesjonelt.

45

Prosjektbeskrivelser Tidsplan Oppstart mars 2018 og ferdigstillelse januar 2019.

Rapportering og informasjon Informasjon og kommunikasjon omkring prosjektresultatene bestemmes av styringsgruppa og deltagende vannverk.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, Samfunnskontakt: Utvikle gode informasjons-strategier lokalt og delta i nasjonale kampanjer Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori c

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Forutsatt at vannverk betraktes som eksterne; ja

Mustafa Dumpor, Kristiansand og Kjetil Furuberg, Norsk Vann 28.09.2017

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. God utnyttelse og ryddig håndtering av større utbygginger er viktig for bransjens omdømme og for at investeringene i den enkelte kommune gjennomføres profesjonelt. Deling av erfaringer og beste praksis vil gjøre det enklere for de ansvarlige innen vann og avløp i en hektisk hverdag å ivareta sitt ansvar på dette området.

Innspill i høringsrunden …

46

Prosjektbeskrivelser

12-2018 Web portal for sanerings- og hovedplaner, DiVA Forslagsstiller Drammen og Porsgrunn kommune

Målsetting for prosjektet Gjøre DiVA metodikken tilgjengelig for hele bransjen på en web portal.

Vi ser store fordeler med at DiVA metoden gjøres tilgjengelig for hele bransjen. En åpen web løsning – DiVA portalen, vil gi lik tilgang til alle og sikre at metoden blir benyttet slik at den kommer hele bransjen til gode. DiVAmetodikken bør bli den foretrukne metode for sanerings- og hovedplaner.

Bakgrunn DiVA prosjektet ble igangsatt for å bistå VA bransjen med å lage sanerings- og hovedplaner. Et bredt utvalg av partnere er med i prosjektet, som er representert med kommuner, Norsk Vann, rådgivere, forskningsinstitusjoner, rørinspektører og produsenter/leverandører. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et produkt – plattformen DIVA – som gir deltakende konsulentselskaper en styrket forretningsmessig grunn og dermed økt omsetning innenfor overgripende saneringsplanlegging. DIVA-plattformen skal skritt-for-skritt veilede brukeren i datainnsamling og -håndtering, og deretter i valg og gjennomføring av en rekke ulike analyser, for til slutt å komme fram til en tiltaksplan som svarer på hvor, når og hvordan ledningsnettet bør saneres på best mulig måte. I henhold til prosjektbeskrivelsen skal tilgangen til ferdig produkt reguleres, der konsortiemedlemmer gis en tidsbegrenset fordel.

Prosjektopplegg Det blir programmert en web løsning der DiVA guiden, som er en stegvis veiledning til saneringsplaner og hovedplaner, samt en veiledning for innsamling og bruk av data til planarbeidet basert på kommunens egne datasystemer.

Kommunene blir med det veiledet gjennom planprosessen, med bruk av verktøy fra verktøykassen. Guiden illustrer planarbeidet med forskjellige nivåer av grunnlagsdata og tilpasset forskjellig mål og ambisjoner.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å informere/drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses • Utarbeide forslag til web design • Gjennomføre høring av revidert web design/rapportforslag i styringsgruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig design og avtale videre oppfølging av produkt • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 2-4 representanter fra Norsk Vann og Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vann. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 2 ganger (oppstartsmøte og, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 400 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

370 000

Møter styrings-/referansegrupper

10 000

Trykking og formidling

00 000

Prosjektadministrasjon

20 000

47

Prosjektbeskrivelser Uforutsett

00 000

Totalt

400 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

400 000

Ekstern

-

Totalt

400 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

Kost/nytte Kommunene står ovenfor et stort vedlikeholdsetterslep på sine vann- og avløpsanlegg. DiVA prosjektet ble igangsatt som en bransjedugnad og med støtte av Forskningsrådet. Det er store økonomiske gevinster av å velge «de rette objektene» som skal vedlikeholdes, og «til rett tid».

En åpen web løsning vil gi hele bransjen tilgang til metoden. DiVA-plattformen blir med dette tilgjengelig for alle som ønsker å utarbeide sanerings- og hovedplaner. For å øke nytteverdien bør DiVA-plattformen utvikles fra en enkel steg-for-steg veileder til en web-portal. Web-portalen gjør det mulig å distribuere den til alle som ønsker. For å gjøre det lettere å ta den i bruk er det viktig å få til et godt brukergrensesnitt. Dette medfører økte kostnader utover det som opprinnelig ligger inne i DiVA-prosjektet.

Tidsplan Prosjektet starter opp 1. nov. 2017 og rapporteres innen 1. mars 2018.

Rapportering og informasjon Selve web-portalen, eventuelt med brukerveiledning, er resultatet av prosjektet.

Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark som legges på nett, og spres på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. Faglig baserte artikkler sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Det forutsettes at en brukergruppe oppnevnes for oppdateringer og vedlikehold av web-portalen. Denne vil bestå av nåværende styringsgruppe, men er ikke en del av dette prosjektet.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Ja, tekniske veiledninger og strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, små kommuner, store kommuner og selskaper.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja, det det legges ut veiledning til sanering- og hovedplaner samt tilgang til nødvendige verktøy

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, det er ikke behov for utredning eller stor administrativ post da rammene for prosjektet i stor grad er definert i DiVA prosjektet.

Ferdig produsert DiVA guide og verktøy legges på web.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei. Store deler av prosjektet er allerede finansiert. Denne søknaden gjelder en web-portal for å gjøre metoden allment tilgjengelig

48

Prosjektbeskrivelser Kommentarer fra Drammen og Porsgrunn kommune Drammen kommune v/Dag Lauvås: Søknaden er opprinnelig fremmet av Drammen kommune ved Dag Lauvås, som er kommunenes representant i styret for DiVA-prosjektet.

Porsgrunn kommune v/Jan Tore Andersen: Vi støtter denne søknaden. Metodikken vil være en kokebok for hele kommune-Norge. Som kjent har vi gjennomført første pilot med metodikken og mener vi har løftet vårt saneringsplanarbeid opp mange nivåer. Men for oss er resultatmessig kanskje den viktigste effekten at metoden gir resultatmåling og rullering ute i sluttenden.

Enkelt sagt - DiVA gir: • Målbarhet • Langsiktighet • Kraftig reduksjon i feilprosjektering • Reduksjon i antall prosjekter etter blålysmetodikk (Problem – vi løper ut – lager det som det var før)

Dag Lauvås, Drammen kommune (sist oppdatert okt. 2017)

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018. Erfaringer med bruk av metodikken er gode. Det er brukt mye tid og midler på utviklingen av metodikken. Følgelig et det viktig med gode løsninger som gjør verktøyet lett tilgjengelig for alle kommuner.

Innspill i høringsrunden …

49

Prosjektbeskrivelser

13-2018 Implementering av bærekraftstrategien Forslagsstiller Samfunnskomiteen

Målsetting for prosjektet Den nasjonale bærekraftstrategien for vannbransjen inneholder et overordnet mål samt flere delmål, som er blitt til gjennom en omfattende prosess i bransjen. De nasjonale målene skal tjene som inspirasjon for den enkelte virksomhet, som selv bør fastsette sine konkrete bærekraftmål basert på lokale forhold og forutsetninger. Det overordnede målet for vannbransjens bærekraftstrategi som ble vedtatt av årsmøtet 2017 er at ”Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål.”

Formålet med dette prosjektet er å vise vei for Norsk Vanns medlemmer på hvordan de enkelt kan jobbe med bærekraft for vann og avløp. Prosjektet skal vise hvordan utvalgte kommuner og selskaper implementerer bærekraftstrategien. Dette kan vises ved bruk av eksempler på hvordan ting kan gjøres, som for eksempel handlingsplaner og tiltaksplaner.

Bakgrunn Bakgrunnen for dette prosjektet er årsmøtet 2017 sitt vedtak om en bærekraftstrategi for vannbransjen, og oppfølging av denne. Den nasjonale bærekraftstrategien som er vedtatt har kommet på plass gjennom bl.a. Norsk Vann rapport 205, ”Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene”.

Utviklingen av bærekraftige vann- og avløpstjenester vil pågå over mange år; i takt med endringer i eksterne rammebetingelser og i takt med utviklingen av bransjespesifikke ambisjoner, kunnskap, teknologi, metoder og verktøy på området. Utviklingstiltakene på nasjonalt nivå skal være forankret i årlige handlingsplaner for Norsk Vann, gjennom årlige prioriteringer i Norsk Vanns prosjektsystem og i utviklingsplanene for bedreVANN. Lokalt vil utviklingen skje basert på evt. nasjonale krav samt lokalt fastsatte mål og ambisjoner for den enkelte virksomhet.

Styret vedtok i januar 2017 å gjennomføre prosjektet ”Bærekraftig vannbransje – mål og indikatorer 2017 – 2018”.

Prosjektet er delt i 5 delprosjekter: Del 1-2017: etablering og forankring av bærekraftstrategi. Status: avsluttet.

Del 2-2017-2018: pilotkjøring av BKI (bærekraftindikatorer), forberede implementering i bedreVANN i 2018.

Status: påbegynnes i 2018.

Del 3-2017-2018: Implementering av BKI i bedreVANN etter gjennomført pilot. Status: påbegynnes i 2018.

Del 4-2017-2018: CO2-/klimaregnskap – og veiledning. Status: pågår.

Del 5- 2017: digitalisere bærekraftveiledningen, med nye eksempel på energitiltak/effektivisering. Status: gjennomføres i 2017.

Bærekraftstrategien blir først vellykket når den blir implementert i kommunene og selskapene. Nye hjelpemidler og verktøy vil utvikles etter hvert som kunnskap og behov er identifisert, noen eksempler er vist i pågående delprosjekter nevnt ovenfor.

Dette prosjektet skal bidra til å formidle de gode eksemplene på bærekraft-tiltak fra kommuner og selskaper, samt fra vannbransjen som helhet, til inspirasjon for andre. Digitalisert løsning for effektiv oppdatering og formidling av gode eksempler skal benyttes.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) For å bidra til at bransjen lettere kan nå målsettingene i bærekraftstrategien vil Norsk Vann gjennom dette prosjektet arbeide videre med utvikling av bærekraftsatsingen i vannbransjen, gjennom å: • Bidra til implementering og videreutvikling av relevante bærekraftmål for vannbransjen, som kan tjene som en rettesnor og inspirasjon for arbeidet lokalt i den enkelte virksomhet Videreutvikle verktøykassen med veiledninger og gode eksempler som styrker kunnskaps- og • metodegrunnlaget samt stimulerer til bærekraftige tiltak og løsninger lokalt Prosjektet skal identifisere utvalgte kommuner og selskaper som kan vise gode eksempler på hvordan

50

Prosjektbeskrivelser bærekraftstrategien kan tas i bruk. Både store og små tiltak vil være interessante i denne sammenheng. Her må små, mellomstore og store kommuner inviteres inn. Prosjektet skal etablere en digital idébank som Norsk Vanns medlemmer kan bruke i bærekraftarbeidet lokalt, samt videreutvikle verktøykassen som finnes på bærekraft.

Prosjektet skal også beskrive hvordan forankring av bærekraftstrategien kan gjøres gjennom lokalpolitiske prosesser og vedtak.

Noen sentrale spørsmål kan være hva bærekraftstrategien betyr for måten kommunene og selskapene jobber, bl.a. gjennom organisering og ledelse og bærekraftige innkjøp i sektoren.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Gjennomgang av hva som er utført i pågående bærekraftprosjekt og sammenholde dette med prosjektbeskrivelsen. Utfra dette beskrive hva som er mangler i veiledningsmateriell og hva dette prosjektet skal dekke av disse manglene/behovene.

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomité. Noen av medlemmene i styringsgruppen bør ha deltatt i tilsvarende styringsgrupper i andre Norsk Vann prosjekt på bærekraft. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 770 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper

500 000 50 000

Trykking og formidling

100 000

Prosjektadministrasjon

70 000

Uforutsett

50 000

Totalt

770 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

770 000 770 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.80

51

Prosjektbeskrivelser Kost/nytte Implementering av bærekraftstrategien for vannbransjen vil gi alle medlemmene i Norsk Vann et stort løft. Som alltid vil noen gå foran og vise de gode eksemplene på hvordan dette skal gjøres. Dette ønsker vi å dele med alle medlemmene. Det skal være enkelt å jobbe bærekraftig i vannbransjen. Lykkes vi med dette arbeidet bidrar bransjen stort til det grønne skiftet som landet trenger. Vannbransjen er en viktig bransje om Norge skal lykkes med målene sine.

Tidsplan Prosjektet starter opp februar 2018 og rapporteres innen desember 2018.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en idébank på norskvann.no. Styringsgruppe avgjør i hvilken grad det også skal produserer skriftlig materiell/veiledninger. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Bærekraftstrategien er et viktig mål i strategiplanen.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet faller inn under kategori c) strategiske prosjekter.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja. Prosjektbeskrivelsen legger vekt på at Norsk Vanns medlemmer i alle størrelser skal kunne ha god bruk for rapporten.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei. Dette er ikke vurdert.

Thomas Langeland Jørgensen / Samfunnskomiteen 29. september 2017 (sist oppdatert dato)

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i 2018 som en utvidelse av eksisterende bærekraftprosjekt med kr. 300.000,-.

Implementering av bærekraftstrategien vil gjøres enklere ved at aktørene deler sine erfaringer og gode eksempler med hverandre. En idebank vil være et viktig verktøy for å oppnå dette. Imidlertid er det avsatt kr 100.000,- i eksisterende bærekraftprosjekt til et slikt formål. Det anses som mest hensiktsmessig og effektivt å utvide eksisterende prosjekt istedenfor å etablere et nytt bærekraftprosjekt. I det utvidete bærekraftprosjektet kan også forslaget om eksempler på hvordan bærekraftmål kan forankres lokalpolitisk, ivaretas. Dette vil også gjøre det enklere å få oversikt over hvor langt man kommer i eksisterende (og evt. utvidet) prosjekt i 2018, hvilke behov som deretter gjenstår og bygge gjenstående behov inn i et nytt bærekraftprosjekt som kan foreslås som et 2019prosjekt.

Innspill i høringsrunden …

52

Prosjektbeskrivelser

14-2018 Korrosjonsbeskyttelse – erfaring og ny kunnskap FORSLAGSSTILLER Vannkomiteen

MÅLSETTING Målet med prosjektet er å gi en oversikt over nyere erfaring og kunnskap innen korrosjons-beskyttelse for vannforsyningssystemer.

BAKGRUNN Korrosjonskontroll ble det arbeidet mye med på 80 og 90-tallet. Norsk Vann publiserte flere rapporter innenfor dette temaet. Etter denne perioden er det i liten grad gitt ut nye rapporter som omhandler korrosjonskontroll.

I de siste årene har det vært en utvikling på området. Ny kunnskap har utviklet seg på effekten av jernkorrosjon som følge av parametre som strømningshastighet, stagnasjon, NOM konsentrasjon, NOM karakterisering, klorid/sulfat, med videre i samspill med korrosjonskontrollparametre. Prosjektet vil omhandle alle metalliske rør i fordelingsnettet.

En oppdatering av nyere driftserfaringer innen korrosjonskontroll er også nødvendig.

PROSJEKTINNHOLD Nyere kunnskap og erfaringer innen korrosjonskontroll gjennomgås og samles i en Norsk Vann rapport.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder litteraturstudie.

• Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING Prosjektkostnader er anslått til kr 800.000,- og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

550 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

50 000

Totalt

800 000

53

Prosjektbeskrivelser

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

800 000

Ekstern

-

Totalt

800 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE Korrosjonskontroll er en viktig del av vannforsyningen. Det er laget få erfaringsrapporter innen emnet i den senere tid. En ny rapport med fokus på driftserfaringer og oversikt over nyere kunnskap og anbefalinger, vil være til stor nytte for vannbransjen.

TIDSPLAN Mai 2018 – mai 2019

RAPPORTERING OG INFORMASJON Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

ANDRE OPPLYSNINGER Elfstrøm Broo, A., Berghult, B., Østerhus, S. W. og Hem, L. J. (2001): Jernkorrosjon i drikkevannsledninger: Sammenstilling av norske og svenske forskningsresultater, litteraturoversikt og behov for fremtidig forskning.

Sweco VBB VIAK/SINTEF/Aquateam-rapport, juni.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori a

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

54

Prosjektbeskrivelser Hamar, 29. september. 2017 Kjetil Furuberg Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Utsettes til ny vurdering i 2018, grunnet behovet for stram prioritering.

Innspill i høringsrunden â&#x20AC;Ś

55

Prosjektbeskrivelser

15-2018 Primærrensing – status og resultater 10 år etter Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å følge opp/undersøke hvordan det har gått med renseanleggene bygget basert på primærrens rapporten fra 2005. Hvor mange anlegg oppfyller rensekravene i dag og hvilken type anlegg er valgt.

Utfordringer og løsninger drøftes og erfaringer med drift av anlegget skal samles inn og systematiseres.

Bakgrunn Miljødirektoratets og Fylkesmannens tilsynsaksjon i 2014/2015 fant at 44 % av avløpsrenseanleggene ikke oppfyller rensekravene noe som er dårligere enn tidligere aksjoner. Mange av disse anleggene er anlegg som har primærrensekrav fra fylkesmannen og de klarer ikke å oppfylle kravene med den teknologi som de har tatt i bruk per i dag. Det er ønskelig å finne mer ut av hvorfor anleggene ikke klarer rensekravene og hva som evt. må til. Vi ønsker å finne ut av hvorfor, er anleggene feildimensjonert, er det valgt feil løsning, eller klarer ikke leverandørene å levere det som bestilles. Er anleggene ikke i stand til å rense avløpsvannet tilstrekkelig. Det foreligger nå endel erfaringer med ulike siltyper og andre prosesser hvor det vil være nyttig å sammenstille er disse erfaringene for å veilede kommuner som står foran investeringer i nye anlegg for å oppfylle rensekravene. Mange av anleggene som er bygd har også problemer med dokumentasjon av renseeffekten. Data fra ca. 50 mekaniske renseanlegg viser at halvparten overskrider nivåene for fjerning av partikler (SS) og 1/3 for organisk stoff (BOF5) målt som gjennomsnitt. Enda flere overskrider kravene til rensing, da disse skal være oppfylt i minst 90% av tiden. Det vil si at hhv 10 av 12 og 21 av 24 prøver skal overholde kravene. Dette er basert på ulike antall analyser og på prøver som synes å være av varierende kvalitet. Det rapporteres gjennomsnittlige renseeffekter over året på mellom 0 og 92% for SS og -12 og 92 % for BOF. Mange anlegg har i tillegg problemer med å dokumentere hvilken renseeffekt de har, da prøvetaking og –håndtering ikke synes å være av god nok kvalitet. Det kan være vanskelig å analysere på både SS og BOF, spesielt på innløpsprøver. Laboratoriene opererer gjerne med analyseusikkerheter på 30 – 40 %. Dette stiller store krav til både prøvetaking og antall prøver som må ligge til grunn før et sikkert bilde kan etableres.

I 2005 kom rapporten primærrensing utgitt av SFT og finansiert av Miljødepartementet. Denne rapporten omhandler primærrensing av kommunalt avløpsvann. Den gir anvisninger til kommuner, anleggseiere og utstyrsleverandører om hvordan slike anlegg bør planlegges, utformes og drives for å klare de krav til primærrensing som forurensningsmyndighetene har fastlagt. Prosjektet som foreslås er en oppfølging av denne rapporten.

Prosjektinnhold Prosjektet tenkes gjennomført ved at det samles inn data fra eksisterende mekaniske anlegg med primærrensekrav og sammenstille disse. Hva er utfordringene, er det noen fellestrekk og hva kan gjøres for å forbedre anleggene.

Hvilke anbefalinger kan gis til de som planlegger bygging av nye anlegg.

Følgende punkter bør inngå i prosjektet: • Oppstartsmøte med styringsgruppa for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses.

• Identifisere renseanlegg som kan være med i erfaringsstudien • Etablere en referanse/prosjektgruppe med anleggseiere med mekaniske RA som kan bidra med analyseresultater og erfaringer • Samle inn data og analysere • Workshop for framlegging av foreløpig rapport for styrings- og referansegruppen • Revidere rapporten • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppen og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten.

• Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt

56

Prosjektbeskrivelser av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 850 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader Faglig utredning og rapportering

600 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

40 000

Totalt

850 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

850 000

Ekstern

-

Totalt

850 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Mange av dagens mekaniske renseanlegg med primærrensekrav oppfyller ikke rensekravene og det er behov for å se nærmere på hvorfor de ikke fungerer. Ved å gå gjennom eksisterende anlegg og renseresultatene fra disse vil man få et bilde av hvilke utfordringer som gjelder og dermed skaffe kunnskap om hvordan nye anlegg bør bygges for å unngå samme utfordringer med rensekravene.

Tidsplan Prosjektet planlegges gjennomført med oppstart i april 2018 og ferdigstillelse april 2019.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja,

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori a

57

Prosjektbeskrivelser 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Hamar, 28. september. 2017 Arnhild Krogh Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Utsettes til ny vurdering i 2018, grunnet behovet for stram prioritering.

Innspill i høringsrunden …

58

Prosjektbeskrivelser

16-2018 Arbeid med dokumentasjon av forekomst og eksponering for hydrogensulfid (H2S) Forslagsstiller Trondheim kommune Arbeidsmiljøenheten, som bedriftshelsetjeneste for Trondheim bydrift, sammen med Trondheim bydrift Vann og avløp v/ Odd Atle Tveit.

Målsetting for prosjektet Målet er å få mer nøyaktige eksponeringsopplysninger for personell, og kunnskap om hva som hemmer og fremmer dannelse og utløsing av gass. Gjennom analyse av rapporterte hendelser med høye eksponeringsnivåer vil risikofaktorene fremtre tydeligere.

Delmål: • Fortsette et påbegynt arbeid med å lage en eksponeringsindeks for H 2S som tar hensyn til både antall, varighet og intensitet på topper, samt gjennomsnittsnivå. Forskjellige modeller vil bli koblet opp mot helsedata og eksponeringsopplysninger fra Stami-undersøkelsen.

• Sammenholde eksponeringsdata med selvrapporterte hendelses- og stedsopplysninger for å identifisere sammenhenger med arbeidsoperasjon, tekniske og organisatoriske forhold. Tekniske, praktiske og organisatoriske løsninger som påvirker eksponeringsnivået er til en viss grad kjente, men her er det fortsatt mer å se på.

• Komme frem til anbefalt funksjonalitet for alarmsensorer, slik at disse også gir tilstrekkelige eksponeringsdata som er nødvendig at samles inn for effektiv forebygging og oppfølging på arbeidsplassene Forventede resultater • Forslag til eksponeringsindeks er publisert og testet mot helsedata • Eksponeringsscenarier er bedre klarlagt, slik at veiledning til god forebygging kan gis Planen er å jobbe frem en doktoravhandling, sannsynligvis en Dr.Philos, noe som vil kreve ytterligere fagpublikasjoner

Bakgrunn Hydrogensulfid (H 2S) dannes når biologisk materiale brytes ned uten tilgang til oksygen. Nedbryting av sedimenter under et lag av væske er en slik typisk situasjon. H 2S er en gass med bratt dose-respons-forhold, og dødelig konsentrasjon (1000 ppm) oppnås lenge før den har fortrengt 1 %-poeng oksygen (1%-poeng tilsvarer 10000 ppm). Publiserte eksponeringsstudier angir i hovedsak gjennomsnittsmålinger. Man har visst at høye topper kan forekomme, men det typiske har vært at man ikke fant H 2S når man gjorde målinger. Det er først med utstyr som kan logge over tid at man har fått mulighet til å se hvordan eksponeringen egentlig varierer. Vi har ennå ikke funnet publisert noen god slik studie.

Arbeidet har så langt sett på dannelse og frigivelse av H 2S knyttet til kloakk gjennom målinger. I samarbeid med Stami (forsker Kari K. Heldal) og NTNU (professor Kristin Svendsen) er det arbeidet mot avløpsanlegg i Trøndelag og rundt Oslo (Eksponering og helse-effekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann, Stami-rapport nr 4-2016. Publisert januar 2017). Prosjektet var støttet av blant andre Norsk Vann og Arbeidstilsynet.

En videreført undersøkelse er relevant for mye av arbeidet innen vannbransjen. Problemstillingen berører rentvannsiden ved sedimenter i basseng, men mest innenfor avløp, hvor sedimenter er det man håndterer til daglig.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Vi har observert at type og funksjon på alarmsensorer varierer. Det samme gjør bruks- og dekningsgrad. Gjennom prosjektet ønsker vi å se på hva som er aktuell funksjonalitet for også å kunne hente ut relevante eksponeringsdata fra alarmsensorene, slik at de også fungerer tilfredsstillende for innsamling av eksponeringsdata som er relevante for helseeffekter. Det forventes at det er en bredde i typer av sensorer som brukes i anleggene, og at det beste/ ønsket funksjonalitet stor grad fremkommer ved å sammenligne det som finnes. Kontakt med leverandørene er nødvendig for å sikre førstehåndskunnskap om mulighetene. Det er ikke forhåndssondert mulighet for at leverandørene låner ut utstyr for testing. Alternativet er at det benyttes noe midler til å kjøpe utstyr.

59

Prosjektbeskrivelser Sensorene skal så brukes for å systematisk innhente informasjon om eksponeringsmønster blant driftsoperatører.

Målet er å hente inn eksponeringsinformasjon fra et stort antall operatører gjennom et optimalt måleopplegg.

Fra Trondheim kommune har vi 50 personer som jevnlig til daglig benytter sine sensorer. Av hensyn til farepotensial ved eksponeringen kan en tenke seg at nærmere analyse gjøres på alle hendelser med nivå over 50 ppm, i tillegg til enklere analyse av de totale dataene.

Slik sensorene i Trondheim brukes, er disse personlige og tappes mot en basestasjon som lagrer data til de hentes.

Her vil tidspunkt inngå. Alarmtidspunkter kan så følges opp ved å sammenholde med arbeidslogg som uansett føres.

Aktuelt personell for utvidelse rekrutteres i samarbeid med bidragsyterne. Det blir nødvendig å lage et responsskjema for alarmer. Dette kan gjøres som spørreundersøkelse for eksempel via questback, som den enkelte deltaker har tilgang til via smarttelefon. Trondheim kommune har tjenesteyteravtale med Questback.

Uthenting av måledata vil variere med hvilket utstyr som finnes hos den enkelte. Hvordan må løses sammen med deltakende firma.

Per i dag arbeides det mot Trondheim kommune. Rekruttering av flere lokaliteter for undersøkelse starter når finansiering er på plass. Vi ser for oss at dette tas opp med finansieringskilden(e). Flere små lokaliteter bør inn i vurderingsgrunnlaget, helst også andre kilder enn kloakk. Ønsket er å bruke 50% arbeidstid ut over det arbeidsgiver stiller til rådighet i 2 til 3 år.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom referansegruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder grunnlagsdata for eksponering, utstyr mv • Skriving av fagartikler • Utarbeide forslag tilrapport • Gjennomføre workshop med referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom referansegruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av Trondheim kommune Arbeidsmiljøenheten. Faglig veileder er Professor Kristin Svendsen ved NTNU. Referansegruppe oppnevnes med representanter fra finansieringskildene, herunder også Trondheim bydrift.

Det forventes at referansegruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. I referansegruppen sitter også Forsker Kari Heldal fra Stami.

I følge standard oppsett vil Norsk Vanns sekretariat ivareta prosjektadministrasjon i forbindelse med møter, trykking/markedsføring mv dersom det gis støtte fra Norsk Vann.

Kostnader/finansiering Prosjektstøtte gir mulighet for å undersøke også arbeidssteder utenfor Trondheim kommune. Dette vil bety mer bredde i type virksomhet og lokaliteter, og mulighet til å få med flere små anlegg. I tillegg kan en større mengde data systematiseres og gjøres tilgjengelig også for andre.

Totale prosjektkostnader er anslått til kr 3 000 000. Trondheim kommune bidrar med egeninnsats på kr.

500.000,-. Det søkes også finansiering fra Circle K Arbeidsmiljøfond. Prosjektet ønsker bidrag fra Norsk Vann.

Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter referansegruppe

3 000 000 -

60

Prosjektbeskrivelser

Trykking og formidling

-

Prosjektadministrasjon

30.000

Uforutsett

-

Totalt

3 030 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt*

530 000

Trondheim kommune, egeninnsats

500 000

Ekstern, ikke bestemt/avtalt Totalt

3 030 000

* I søknaden er det ikke angitt beløp som ønskes av NV. Utfra en vurdering er det satt samme beløp som egeninnsatsen fra Trondheim kommune og lagt til midler for oppfølging av prosjektet fra sekretariatet i NV.

Kost/nytte H 2S kan ved lave konsentrasjoner gi katastrofale effekter på helse. Kunnskap er viktig for god forebygging.

Tidsplan Prosjektet starter opp innen 01.01.2018 og rapporteres innen 01.01.2021.

Rapportering og informasjon Resultatene sendes til relevant internasjonalt peer review tidsskrift som open access-artikler. Prosjektet rapporteres til finansieringskildene. Norsk Vann-rapport kan være aktuelt format. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark. Omtale sendes også relevant norsk fagtidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv, samt på elektronisk plattform hos oppdragsgivere.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv., herunder også deltakelse og presentasjon på nasjonal/ internasjonal arbeidsmiljøkonferanse og en fagdag eller konferanse i regi av finansieringskildene.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Kompetanseutvikling og -formidling Innfri økte krav til (kvalitet og) sikkerhet Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: Teknisk , men legger ikke opp til utredning i samarbeid med a) tekniske veiledninger/rapporter, b) myndigheter forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiskeprosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet har nytteverdi for alle de tre kategoriene av selskaper som er knyttet til Norsk vann, og kanskje spesielt for små kommuner og firma som ikke har egne ansatte med kun HMS som arbeidsområde.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Veiledning om egnet måleutstyr for H2S

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende Ja resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne Egeninnsats fra Trondheim kommune. miljøer til prosjektet?

Interesse fra Circle K Arbeidsmiljøfond, men ikke forpliktende tilslag ennå.

61

Prosjektbeskrivelser

Trondheim 1. oktober 2017

Direktørens forslag til prioritering for 2018: Utsettes til ny vurdering i 2018. Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen anbefaler ikke å støtte prosjektet med den foreliggende prosjektbeskrivelsen. Flere forhold er uklare og beskrivelsen/innholdet bør bearbeides videre. I tillegg er hoveddelen av finansieringen av prosjektet ikke på plass.

Innspill i høringsrunden …

62

Prosjektbeskrivelser

17-2018 Bruk av AMS-systemet til automatisk datainnsamling av vannforbruksdata fra elektroniske vannmålere Forslagsstiller Molde Vann og Avløp KF

Målsetting for prosjektet Sørge for god samfunnsøkonomi ved at system og infrastruktur for datainnsamling av strømmålerdata også kan benyttes til datainnsamling av vannmålerdata.

Bakgrunn Nettselskapene for strøm i Norge har fått pålegg om å etablere et system for automatisk forbruksmåling og dataoverføring fra alle strømmålerne i Norge.

I forskriften som ligger til bunn for kravet er det fastlagt at valgt system skal kunne benyttes til datainnsamling fra andre aktører.

Det har vært liten dialog mellom strømbransjen og vannbransjen i forhold til å avklare det praktiske i forhold til om det nye systemet er egnet til innsamling og overføring av data fra elektroniske vannmålere.

Det må utredes en gjensidig mal på hvordan medlemmene i Norsk vann skal gå frem mot nettselskap og felles utbyggingsselskap for AMS-systemet for å kunne benytte AMS-systemet til overføring av vannforbruksdata.

Det er en rekke uklarheter i forhold til tekniske løsninger, juridiske og økonomiske forhold som må avklares, og det anses som særdeles rasjonelt at vår bransjeoverbyggende organisasjon tar fatt i dette.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) 1. Avklare det juridiske i regelverket.

2. Gå i dialog med overordnet myndighet for nettselskapene.

3. Arbeide sammen med noen nettselskap med tekniske løsninger som muliggjør utplassering av vannmålere og overføring av vannforbruksdata til kommunene fra elektroniske vannmålere.

4. Arbeide sammen med selskaper som har systemer som tar hånd om vannforbruksdataene og som overfører disse til fakturerings-system (for eksempel Norkart, Powel).

5. Arbeide sammen med aktuelle aktører på system som tar i mot og videreformidler alarmvarsel fra vannmålere ved unormale forbruks-situasjoner.

6. Vurdere andre muligheter som systemet åpner for som f eks ulik prising på vannleveranser over døgnet.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med ca. 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns komitéer. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes ca. 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 400 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

250 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

20 000

Prosjektadministrasjon

70 000

Uforutsett

30 000

63

Prosjektbeskrivelser Totalt

400 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt

400 000

Ekstern

-

Totalt

400 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte AS Norge skal bruke ca 10 mrd på å få på plass AMS-systemet.

Det vil være god samfunnsøkonomi om vannbransjen også klarer å nyttiggjør seg av allerede utbygd system for fulldigital overføring av online vannforbruksdata.

Strøm og vannbransjen har akkurat de samme kundene. Alle kostnadene med AMS-systemet skal dekkes av de samme kundene.

Tidsplan Egentlig umiddelbart, men så snart som mulig.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en digital Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja: ”Utvikle og ta i bruk egnet teknologi” + ”bærekraftig og kostnadseffektiv forvaltning og produksjon”

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Hovedsak kategori b)

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF, Fred Ivar Aasand, Norsk Vann (28.09.17)

64

Prosjektbeskrivelser Direktørens forslag til prioritering for 2018: Prosjektet avslås, basert blant annet på opplysninger som fremkom på fagtreff i oktober og fordi prosjektet kommer sent i forhold til utrulling av AMS-målere. På landsbasis er rundt 70% av strømmålerne allerede utplassert i 2017.

De resterende 30% skal utplasseres i 2018. Det finnes allerede eksempler på kommuner som i samarbeid med nettselskap har funnet effektive og gode tekniske og administrative løsninger for overføring av vannmålerdata via AMS-målerne. Disse erfaringene kan tjene som inspirasjon også for andre kommuner.

Norsk Vann vurderer imidlertid å opprette en arbeidsgruppe for å arbeide med utfordringer ifbm fjernavlesing av vannmålere.

Innspill i høringsrunden …

65

Prosjektoversikt

Prosjektoversikt med økonomi og prioriteringskriterier