Energianalyse av norsk VA-sektor

ENERGIANALYSE AV NORSK VA-SEKTOR -Notat pa energibruk av VA-sektoren for ar 2014 Hogne Nersund Larsen, Asplan Viak

Energianalyse av norsk VA-sektor

Oppsummering Dette notat undersøker energibruken i VA - sektoren i alle norske kommuner basert pa KOSTRA rapporteringen til SSB. Analysen dekker funksjonene 340 Produksjon av vann, 345 Distribusjon av vann, 350 Avløpsrensing og 353 Avløpsnett (fra na av referert til som VA - sektoren) for ar 2014.

Norske kommuner kjøpte i 2014 inn energi for over 4 milliarder NOK. Av dette er 438 millioner innkjøpt energi til kommunal VA-virksomhet. Dette tallet øker med 107 millioner NOK hvis man inkluderer innkjøpt energi til IKS-KF, og videre med 14 millioner NOK hvis man estimerer energibruk ved kjøp av VA-tjenester fra det private. Til sammen tilsvarer dette innkjøpet et energibruk pa 831 GWh. Indikator for 2014

Verdi

Merknad

Totalt innkjøp energi norske kommuner Innkjøp til kommunal VA-virksomhet Innkjøp til IKS/KF sin VA-virksomhet Innkjøpt energi til VA, private Estimat totalt energibruk VA

4 018 mill NOK 438 mill NOK 107 mill NOK 14 mill NOK 831 GWh

Inkl. ikke egenproduksjon Innkjøp art 180 – 184 (energi) Funksjon 375 (IKS) og 380 (KF) Funksjon 370, kjøp fra private Antatt 67,3 øre/kWh (SSB)

Tabell 1: Oppsummering av innkjøpt energi til VA-formål

Sammenligner vi energibruk kjøpt inn til all kommunal virksomhet ser vi VA-sektoren har et viktig bidrag pa nærmere 11 %. Dette utgjør eksempelvis mer enn alle kultur og idrettsbygg, mer enn alle administrasjonsbygg, og omtrent det doble av energibruken i alle kommunale barnehager.

Dette etablerer energibruk i VA som et naturlig satsningsomrade, spesielt med tanke for potensialet for energiproduksjon i denne sektor.

25,8 % 8,1 % 24,3 %

10,9 %

10,7 % 5,6 % 8,5 %6,1 %

Administrasjon

Barnehage

Skole

Helse og sosial

Veier og gatelys

VA-tjenester

Kultur og idrett

Annet

Figur 1: Bruk av energi til ulike kommunale tjenesteoppgaver

Side 1

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, 2014 I 2014 ble det av norske kommuner og IKS/KF kjøpt inn energi til VA-formal for 545 millioner NOK. Dette tilsvarer et energibruk pa nær 811 GWh. Estimerer vi energibidraget fra innkjøp av private VA-tjenester (art 370 i KOSTRA) øker dette tallet til henholdsvis 559 millioner NOK og 831 GWh. Elektrisitet utgjør over 90 % av innkjøpt energi, og pa grunn av denne dominansen vil det i notat ikke skilles pa ulike energiformer. Merk at egenprodusert energi fra eksempelvis biogass ikke er inkludert i disse tallene. Priser pa elektrisitet er benyttet som proxy for innkjøpt energi1.

Funksjon i KOSTRA

1000 NOK

MWh

340 Produksjon av vann

119 774

177 970

345 Distribusjon av vann

95 416

141 777

350 Avløpsrensing

101 995

151 553

353 Avløpsnett

121 239

180 147

340 IKS/KF Produksjon av vann

31 291

46 495

345 IKS/KF Distribusjon av vann

12 264

18 223

350 IKS/KF Avløpsrensing

49 909

74 159

353 IKS/KF Avløpsnett

13 878

20 621

340 Private, produksjon av vann

1071

1 592

345 Private Distribusjon av vann

1675

2 488

350 Private Avløpsrensing

8116

12 059

353 Private Avløpsnett

2956

4 391

559 584

831 476

SUM

353 Avløpsnett 21,7 %

350 Avløpsrensing 18,2 %

340 IKS/KF 5,6 % 345 IKS/KF 2,2 % 350 IKS/KF 8,9 %

345 Distribusjon av vann 17,1 %

353 IKS/KF, 2,5 % 340 Produksjon av vann 21,4 %

340 privat, 0,2 % 345 privat, 0,3 % 350 privat, 1,5 % 353 privat, 0,5 %

Tabell 2: Energiinnkjøp og energibruk til VA formål i Norge i 2014

Energiinnkjøpene er relativt jevnt fordelt pa de fire ulike VA-funksjonene definert av SSB, med produksjon av vann og avløpsrensing liggende noe høyere med bidrag pa henholdsvis 27 og 28 %.

Avløpsrensing er ogsa den funksjon som i størst grad er outsourced kommunalt ansvar. Totalt ser vi at energibruket fordeler seg omtrent med ¾ pa kommunene sin egen drift, mens resterende ¼del er ansvarliggjort IKS, KF, og kjøp av VA-tjenester fra private bedrifter, der sistnevnte utgjør omtrent 2,5 %. Kommunene har hovedsakelig selv ansvar for de infrastrukturtunge tjenesteomradene distribusjon og nett, mens produksjon av vann og avløpsrensing i noe større grad er ansvarliggjort andre.

1

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elkraftpris

Side 2

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, utvikling 2001-2014 Tall pa energiinnkjøp er tilgjengelig i KOSTRA siden 2001. Dette gjøre av vi kan se pa utviklingen over tid. Det fysiske energiforbruket fra kommunale og IKS/KF sin VA-virksomhet har økt fra rundt 600 GWh første halvdel av 2000-tallet til rundt 800 GWh fra 2009-2014. Utflatingen fra 2009 til 2014 ser ut til a være forarsaket av en nedgang i energibruken i produksjon av vann og avløpsrensing. Ved sistnevnte hadde det vært interessant a undersøke om noe av dette skyldes egenproduksjon av energi fra biogass. Alle tidsserieresultater er utelatt estimatet pa energiinnkjøp fra private, da disse tallene er mer usikre og ikke tilgjengelig direkte i KOSTRA.

1000 NOK

MWh

700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

0

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0

300000

200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0

250000 200000 150000 100000 50000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

0

Figur 2: utvikling i utgifter til energi (venstre) og energibruk (høyre) i perioden 2001-2014

Side 3

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, 30 største kommuner I figur 3 er energibruk per person illustrert for de 30 mest folkerike kommunene. Merk at energibruk per IKS/KF blir ansvarliggjort de kommuner de er registrer i, fordelt etter eierskapsbrøk for IKS. I de tilfeller IKS/KF gjennomfører tjenester i en annen kommune enn den/de som har eierskap vil energibruk bli ansvarliggjort eier, og ikke de som mottar tjenesten.

Resultatene viser at energibruken varierer fra rundt 50 kWh per person til over 200 kWh per person for Gjøvik. kWh per person 0

50

100

150

200

0301 Oslo kommune 1201 Bergen 1601 Trondheim 1103 Stavanger 0219 Bærum 1001 Kristiansand 0106 Fredrikstad 1102 Sandnes 1902 Tromsø 0602 Drammen 0220 Asker 0105 Sarpsborg 0806 Skien 0231 Skedsmo 1804 Bodø 1504 Ålesund 0706 Sandefjord 0906 Arendal 0709 Larvik 1149 Karmøy 0704 Tønsberg 1106 Haugesund 0805 Porsgrunn 0230 Lørenskog 0412 Ringsaker 0235 Ullensaker 0104 Moss 0101 Halden 0502 Gjøvik

340 kommunalt

345 kommunalt

350 kommunalt

353 kommunalt

340 IKS/KF

345 IKS/KF

350 IKS/KF

353 IKS/KF

340 privat, estimat

345 privat, estimat

350 privat, estimat

353 privat, estimat

Figur 3: Energibruk i kWh per person for de 30 største kommuner

Side 4

250

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, 20 middels store kommuner I utvalget under er 20 middels store kommuner illustrert: 5 kommuner pa ca. 5000

innbyggere, 10 kommuner pa ca. 10 000 innbyggere og 5 pa ca. 25 000 innbyggere. Her

ser vi en variasjon fra under 50 kWh per person til over 300 kWh. Sammenlignet med de største kommunene ser vi her i mindre grad kjøp fra IKS/KF, med et par unntak. kWh per person 0

50

100

150

200

250

300

350

1517 Hareid 1260 Radøy 1751 Nærøy 1426 Luster 0521 Øyer 2030 Sør-Varanger 0926 Lillesand 1870 Sortland 2004 Hammerfest 1127 Randaberg 0702 Holmestrand 1520 Ørsta 0815 Kragerø 0229 Enebakk 1146 Tysvær 1124 Sola 0626 Lier 1833 Rana 1502 Molde 0217 Oppegård 340 kommunalt

345 kommunalt

350 kommunalt

353 kommunalt

340 IKS/KF

345 IKS/KF

350 IKS/KF

353 IKS/KF

340 privat, estimat

345 privat, estimat

350 privat, estimat

353 privat, estimat

Figur 4: Energibruk I kWh per person for 20 middels store kommuner

Side 5

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, 30 minste kommuner I figur 5 er energibruken for de 30 minst folkerike kommunene illustrert. Her ser vi større variasjoner enn for de mer folkerike kommunene, fra 50 kWh per person til over 1000 kWh. I de minste kommunene ser vi at det svært lite energi som kjøpes inn via IKS, KF og private bedrifter. Her er det aller meste kommunalt ansvar. kWh per person 0

200

400

600

800

1000

1200

1151 Utsira 1252 Modalen 1835 Træna 1816 Vevelstad 1739 Raarvihke Røyrvik 1144 Kvitsøy 1755 Leka 1265 Fedje 1856 Røst 1748 Fosnes 0121 Rømskog 1857 Værøy 1412 Solund 1665 Tydal 1145 Bokn 1928 Torsken 1234 Granvin 1929 Berg 2027 Unjárga Nesseby 1740 Namsskogan 1026 Åseral 0941 Bykle 1232 Eidfjord 1613 Snillfjord 1632 Roan 1633 Osen 1920 Lavangen 2014 Loppa 0615 Flå 1526 Stordal 340 kommunalt

345 kommunalt

350 kommunalt

353 kommunalt

340 IKS/KF

345 IKS/KF

350 IKS/KF

353 IKS/KF

340 privat, estimat

345 privat, estimat

350 privat, estimat

353 privat, estimat

Figur 5: Energibruk i de 30 minst folkerike kommunene

Side 6

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, regionale forskjeller I figur 6 er energibruk til VA formal summert fylkesvis. Her blir forskjellene mindre enn for kommuner, men allikevel ser vi en variasjon fra 70 kWh per person for Hordaland til over 250 kWh per person for Oppland. Visse sammenhenger er her interessante, blant annet synes det som om fylker med lav folketetthet har høyere bidrag fra distribusjon av vann. Andre variasjoner er vanskeligere a forklare, men kan skyldes lokale forhold, eksempelvis energiintensiv avløpsrensing i Opplandkommuner som er i tilknytning til Mjøsa. Dette notat har imidlertid ikke til hensikt a ga i detaljanalyse pa dette.

340 Produksjon av vann

345 Distribusjon av vann

350 Avløpsrensing

353 Avløpsnett

Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane våpen Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0

50

100

150

kWh per person Figur 6: energibruk til VA-formål per fylke

Side 7

200

250

300

Energianalyse av norsk VA-sektor

Energibruk VA-sektor, etter størrelse pa kommuner Tilsynelatende er det en viss sammenheng mellom kommunestørrelse og energibruk per person.

Detter har vi undersøkt i figur 7. Selv om det er store variasjoner, og et fatall kommuner uten data, ser vi en viss sammenheng. De fem største kommunene ligger eksempelvis alle under 100 kWh per person. For kommuner mellom 10 000 og 100 000 ligger ingen over 400 kWh, mens for kommuner under 1000 innbyggere ligger 30 % av disse over 400 kWh. Det er selvsagt flere naturlige arsaker til dette, bade stordriftsfordeler i større byer, lengre rørstrekk med tilhørende pumpebehov i spredt bebyggelse, samt spesifikke lokale forhold av typen sma øysamfunn med utfordringer rundt vannforsyning, slik vi ser pa Træna med bruk av avsaltningsanlegg.

1200

1000

kWh per innbygger

800

600

400

200

0 100

1000

Figur 7: Energibruk versus folketall

Side 8

10000

100000

1000000