Vannspeilet nr 1/2016 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 1 mars 2016

Et fagblad fra

Vannspeilet 1-2016

Tilbakeblikk!

Pionerene i NORVAR ved stiftelsen 29. april 1986. Foran fra venstre: J. Wisløff, VEAS, S. E. Moen, Hias, R. Bøe, IVAR, I. T. Henriksen, RA-2/NRV, S. Mollatt, TAU. Bak fra venstre: G. Bjerløw, TAU, K. Johnsen, FOA, R. A. Halvorsen, FOA, P. Sagberg, VEAS, A. Fagerli, IVAR og K. Storsveen, Hias.

Norsk Vann 30 år | Av Einar Melheim, Norsk Vann Norsk Vann ble stiftet i 1986. Da var det 6 interkommunale VA-selskaper i Norge. Selskapene hadde etablert et nettverk for erfaringsutveksling og det var dette nettverket som i 1986 ble formalisert ved etableringen av Norske VAR-selskapers forening, forkortet NORVAR. De 6 selskapene var FOA i Fredrikstad, Hias i Hamar-regionen, IVAR i Stavangerregionen, RA-2 / NRV på Romerike, TAU i Tønsberg og VEAS i Oslo, Bærum og Asker. I begynnelsen bestod samarbeidet i et par årlige møter samt uformell kontakt om felles utfordringer. Svein Erik Moen, som da var direktør på Hias, tok initiativ til et mer forpliktende samarbeid ved å etablere en forening. Moen sa opp sin sikre stilling på Hias og ble den første ansatte i NORVAR, i halv stilling som sekretær og arbeidende styreformann.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Dette er bakgrunnen for at Norsk Vann ble etablert på Hedemarken og siden har hatt kontor i Hamar. I begynnelsen ble kontorplass og kontorhjelp leid fra Hias. Virksomheten vokste fort i omfang. Etter kort tid ble Moen ansatt i full stilling, og allerede etter et par år ble den faglige staben fordoblet ved ansettelsen av Steinar Nybruket som prosjektleder.

kunne bli medlemmer. Like etter ble det inngått en avtale med daværende SFT som ga NORVAR økonomisk støtte til å bli Norges viktigste kompetanseorganisasjon på avløpssektoren. Dermed var grunnlaget lagt for Norsk Vanns utvikling som interesse- og kompetanseorganisasjon.

En viktig milepæl i Norsk Vanns historie er endringen av vedtektene i 1991 som åpnet for at kommunene også

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 9. mai 2016. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no | Opplag: 4.000 ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 1-2016

AV I N N H O L D E T

4-5

Nasjonal legemiddelkampanje

SIGNERT

6-8

Høringer og høringsuttalelser

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Verdens Vanndag

Kjære leser, I hånden holder du nå første utgave av Norsk Vanns fagblad «Vannspeilet». Jeg håper det faller i smak både hva gjelder innhold og layout. I samråd med Norsk Vanns kommunikasjonsnettverk har vi valgt Vannspeilet som nytt navn på det som de senere årene har hatt navnet «Norsk Vann Bulletin». Hensikten er å formidle at bladet vårt speiler det som rører seg i den norske vannbransjen og i regi av Norsk Vann som bransjeorganisasjon. Den første utgaven av Vannspeilet er svært forskjellig fra den første VA-bulletin som ble utgitt i 1998, i samarbeid mellom NORVAR, BUVA og Driftsassistansen i Aust-Agder. Det har helt siden oppstarten i 1998 vært stabil produksjon av fagbladet med fire utgivelser årlig, men volumet har økt fra fire sider per utgave til femtito sider i det bladet du nå har foran deg. Temaene i dette første nummeret av Vannspeilet spenner vidt; fra faglige nyheter, interessepolitikk og rekrutteringstiltak, til intervjuer, nye rapporter og omtaler av arrangementer. I VA-bulletin nr. 1/1998 var temaene primært av «kjemisk karakter»; om klorering av drikkevann som viktig helsetiltak, om helseog miljøforhold ved bruk av polymerer og om håndtering av VA-kjemikalier generelt.

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

29. april 2016 er det nøyaktig 30 år siden NORVAR ble stiftet, som omtalt på side 2. I jubileumsåret vil Norsk Vann være opptatt av å se både fremover og bakover, slik det sømmer seg en «voksen» organisasjon. Vi vil tillate oss enkelte historiske tilbakeblikk i Vannspeilet så vel som på vår jubileumskonferanse i Trondheim i september. Og med røtter godt forankret i historien vil vi ha hovedfokus på å videreutvikle Norsk Vann som bransjeorganisasjon i takt med behovene hos våre medlemmer. Styret i Norsk Vann vedtok i januar ny kursstrategi for Norsk Vann frem til 2022, som er nærmere omtalt på side 30. Med utgangspunkt i den nye strategien vil vi utvikle kursporteføljen både når det gjelder temaer, læringsmetoder, målgrupper og samarbeidspartnere, i nær dialog med våre medlemmer. For selv om mye har forandret seg siden stiftelsen av NORVAR i 1986 og utgivelse av den første VAbulletin i 1998, er behovet for gode kurstilbud i vannbransjen fortsatt stort. Kompetanse er som kjent fundamentet for produksjon av gode vannog avløpstjenester.

Ny Norsk Vann rapport: Tilbakestrømssikring

Mikrobiell barriere analyse

Intervju med Hallvard Ødegaard

24-25

Nye kontraktsformer i vannbransjen

Politikerprofilen: Eirik Milde

28-29

Stortingets vanngruppe

30-31 Kurs

Da håper jeg du finner mye av interesse i dette første nummeret av Vannspeilet. Vi mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet relevant stoff fra dere lesere. Husk at dine erfaringer og kunnskap vil spre seg som ringer i vann når det deles med andre gjennom Vannspeilet! God lesning!

facebook.com/norskvann

Vedtatte prosjekter 2016

Vannprofilen: Adel Al-Jumaily

40-41

Energibruk til vannog avløpstjenester @NorskVann_

Vannspeilet 1-2016

Nasjonal legemiddelkampanje

#ryddskapet

– en suksess!

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

En av årets store satsinger er gjennomført. Den nasjonale legemiddelkampanjen #ryddskapet ble en suksess. Kampanjen ble lansert av helseog omsorgsminister Bent Høie og parlamentarisk leder i FrP, Harald Tom Nesvik på Storosenteret 21. januar. Norsk Vann har vært med på et samarbeid med Statens Legemiddelverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien (LMI) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Et av målene for kampanjen er å få flere til å returnere ubrukte og gamle medisiner til apoteket, og ikke lagre de hjemme, kaste de i søpla eller i do.

I perioden 21. – 28. januar 2016 pågikk kampanjen over hele Norge. Målet for kampanjen var å øke andelen som leverer legemidler til apoteket med 10 %, redusere mengden medisiner som kastes i søpla, i toalettet eller vasken, og øke sikkerheten rundt oppbevaring av medisiner i norske hjem.

fra sosiale i l medier: di • 1 556 likerklikk på Facebook i kampanjeuka. • 187 bilder på Instagram under emneknaggen #ryddskapet. • 67 bilder på Instagram under emneknaggen #ryddskapetNIB. • Over 300 000 Facebook-brukere ble nådd i kampanjeuken.

Digital kampanje Kampanjen har hatt mest aktivitet på digitale flater. Det ble opprettet Facebookside og Instagramkonto. I tillegg har vi samarbeidet med andre nettsteder og opprettet egen side på helsenorge.no. Her er noen resultater

Medieoppslag Det har lyktes kampanjen å bli synlige i både nasjonale og lokale medier. Blant Norsk Vanns medlemmer har vi funnet 18 oppslag på hjemmesidene til kommuner og IKSer. Her følger en oversikt over noen som har skrevet om kampanjen og problemstillingene: • Nasjonale medieoppslag: NRK Dagsrevyen 21. januar, side2.no • Blogger: pappahjerte.no, magevennligmat.no, bestemorshage.no

Foto: Nicolai Karlsen/Kubrix

Rydd skapet Under lanseringen påpekte helseministeren viktigheten av å ha orden på medisinene, oppbevare de sikkert og at man må returnere ubrukte og gamle medisiner til apoteket. Harald T. Nesvik som var en aktiv bidragsyter til at kampanjen kom i gang, trakk frem at det er viktig å øke bevissteten på å returnere medisinene til apoteket og ikke skylle de ned i vasken eller toalettet. Han poengterte at avløpsrenseanleggene ikke klarer å håndtere alle stoffer i medisinene. Ved å kvitte seg med medisinene på en forsvarlig måte vil man også bidra til å heve vannkvaliteten vår.

Helseminister Bent Høie lanserte kampanjen

Lokale medieoppslag, samarbeid Norsk Vann og Apotekforeningen: • Askøyværingen, Fredrikstadavisen, Harstad Tidende, Namdalsavisa, Hamar Dagblad, Østlendingen, Stavanger Aftenblad, Bergensavisen, Sunnmørsposten og Nordlys Resultater Organisasjonene bak kampanjen innhentet informasjon gjennom en opinionsundersøkelse før og etter

Vannspeilet 1-2016

Medlemmer i arbeidsgruppen og helseminister Bent Høie

kampanjeperioden. 1000 personer ble oppringt i september 2015 og i februar 2016 med spørsmål om håndtering av medisiner og om kampanjen.

23 % la merke til kampanjen

23 % av de som ble spurt hadde lagt merke til kampanjen. Det er en god andel av Norges befolkning, med tanke på at kampanjen varte i en uke og det meste av synlighet skjedde i sosiale medier. Både før og etter kampanjen svarer over halvparten at de ikke leverer ubrukte medisiner til apoteket, men det er flere som oppgir at de rydder i medisinene sine. Før kampanjen svarte 20 % at de kastet medisin i søpla og 3 % at de kastet

de i vasken eller i toalettet. Etter kampanjen svarte 22 % at de kastet ubrukt eller gammel medisin i søpla, mens 2 % skyller dem ned i vasken eller i toalettet. I undersøkelsen før kampanjen svarte 66 % at de visste at gamle medisiner skal leveres til apoteket, mens 72 % svarte det samme etter kampanjen. Konklusjonen må være at det tar tid å endre holdninger til hvordan man skal kvitte seg med ubrukte medisiner, og at flere vet at de skal returnere til apoteket enn de som faktisk gjør det. 1 av 4 har lagt merke til kampanjen, og det er et tall som kampanjeutvalget er godt fornøyde med.

Vannspeilet 1-2016

Høringsuttalelser

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

Legemiddelmeldingen Norsk Vann deltok 8. desember 2015 på Helse- og omsorgskomiteens høring av Meld. St. nr. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen. Riktig bruk – bedre helse. I høringen pekte Norsk Vann på at legemidler i miljøet kan utgjøre et problem, i første instans for organismer som lever i vann, og i siste instans for mennesker. Den fremlagte legemiddelmeldingen problematiserer helseog miljøutfordringene ved utslipp av legemidler til miljøet. Norsk Vann er fornøyd med at myndighetene har satt i gang arbeidet med en nasjonal kampanje for å motivere husholdningene til å returnere ubrukte legemidler til apotekene. For å få full effekt bør slike kampanjer gjennomføres årlig. I tillegg er det behov for avklart myndighetsansvar samt entydige regler for hvordan ubrukte medisinrester og medisinsk avfall skal håndteres i alle deler av helsevesenet. Norsk Vann ba komiteen påpeke følgende behov i sin innstilling: Det er viktig at informasjon om returordningen for ubrukte legemidler blir formidlet jevnlig til befolkningen, gjennom en årlig kampanje som kan bygge på det som utvikles i denne runden. Det er behov for avklart myndighetsansvar på området samt klare og entydige regler for hvordan ubrukte medisinrester og medisinsk avfall skal håndteres i alle deler av helsevesenet.

Komiteens innstilling Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget avga sin innstilling til Legemiddelmeldingen 21. januar. Komiteen hadde blant annet følgende merknader: «Legemidler og miljøeffekter/miljøbelastning Komiteen viser til at enkelte legemidler har miljøeffekter og kan utgjøre en miljøbelastning. Dette gjelder spesielt antibiotika og legemidler med hormonell effekt. Komiteen mener derfor det er riktig å gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Apotekforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Vann om retur av ubrukte legemidler til apotek. Komiteen har merket seg at legemidler og legemiddelrester i noen tilfeller havner i avløpssystemet og slik forurenser vannforekomstene. Dette medfører i første omgang en miljøbelastning og i neste omgang også en potensiell helserisiko. Statens legemiddelverk vil få i oppdrag å gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Apotekforeningen, LMI og Norsk Vann for å stimulere til økt retur av ubrukte legemidler til apotek. Komiteen er glad for at denne kampanjen er under planlegging og vil bli lansert i januar 2016. Komiteen vil videre påpeke at det er viktig at informasjon om returordningen til apotek blir formidlet jevnlig til befolkningen, og stiller seg positive til å fortsette med kampanjer som kan bygges på det som utvikles i denne runden. Komiteen har videre merket seg at det i dag ikke er noen entydige krav til hvordan apotekene skal håndtere returmedisin, og at det er liten kontroll med dette. Det samme gjelder for sykehusene og andre helseinstitusjoner. Komiteen mener det er behov for avklart myndighetsansvar på området, samt klare og entydige regler for hvordan ubrukte medisinrester og medisinsk avfall skal håndteres i alle deler av helsevesenet. Komiteens medlem fra Senterpartiet ber regjeringen vurdere om returordninger for medikamenter også kan etableres f.eks. på legekontor, sykehjem og sykehus, for å gjøre returordningene mer kjent og mer tilgjengelige». Innstillingen er i tråd med Norsk Vanns merknader i komitehøringen i desember.

Vannspeilet 1-2016

Høringsuttalelser

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

Praksisbrev Norsk Vann støtter i sin høringsuttalelse forslag om innføring av praksisbrev i tilknytning til videregående opplæring innen yrkesfag. Kunnskapsdepartementet foreslår i et høringsutkast en endring i Opplæringsloven ved at det innføres en ordning med praksisbrev i alle fylker. Praksisbrev innebærer at ungdom under videregående opplæring skal tilbys et studieopplegg der teori kombineres med praksis ved bedrift, uten de samme krav til teori og praksis som gjelder for dagens fag- og svennebrev. I følge høringsutkastet skal alle fylkeskommuner ha plikt til å tilby minst ett studieopplegg for praksisbrevordningen. Norsk Vann mener at innføring av ordning med praksisbrev i den videregående opplæringen kan bidra til å rekruttere ungdom til fagrettede stillinger i vannbransjen, det vil si som teknisk personell for drift og vedlikehold av vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg og transportsystemer for vann og avløp. Dersom det skal utvikles fageller læreplaner for dette tilbudet, må vannbransjen gis

anledning til å delta aktivt i dette med innspill for å sikre kvalitet og relevant sammenheng mellom teoretisk grunnlag og praksis som skal føre fram til praksisbrev. Norsk Vann har et kvalifiserende etterutdanningstilbud rettet mot teknisk driftspersonell ved vannog avløpsanlegg, som eventuelt kan være en del av læreplan for et framtidig tilbud om praksisbrev.

Brannforebygging Norsk Vann ber i et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om en mindre endring i forskrift om brannforebygging. Dette for å klargjøre kommunenes ansvar for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg, og derved unngå unødige diskusjoner lokalt. Forskriften var ute på høring vinteren 2015. I høringsutkastet var alle bestemmelser vedrørende brannvann tatt ut.

Vannspeilet 1-2016

Høringer

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringer

NOU 2015:16

Overvann i byer og tettsteder

Ny drikkevannsforskrift

NOU 2015: 16 U RJ WHWWVWHGHU 2YHU YDQQ L E\H

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs, med høringsfrist 3. mai. Norsk Vanns sekretariat vil i samråd med Samfunnskomiteen, Avløpskomiteen og jus-gruppa arbeide med høringen i februar og mars slik at uttal uttalelsen foreligger rett over påske til styrets beha behandling. Det vil også vær være nær dialog med KS i de dette arbeidet. Dermed ger 2015: 16 dnin utre e ntlig 128 Norges offe har Norsk Vanns meder og lem lemmer mulighet til å Overvann i by tettsteder ben benytte Norsk Vanns og ressurs Som problem utt uttalelse som grunnlag fo for egne vurderinger/ ut uttalelser. Vi arrangere rer i den forbindelse en w workshop 16. mars. FFor å få et godt grunnllag for arbeidet ber vi o om synspunkter og innspill fra Norsk Vanns andelseiere til høringsforslaget så raskt som mulig etter at du d leser dette. Disse innspillene vil legges til grunn for Norsk Vanns uttalelse, arbeidet i komiteene og styrets behandling og møtet 16. mars. Innspill sendes arnhild.krogh@norskvann.no. Norsk Vann har satt opp følgende tidsplan med frister for arbeidet med høringen: • 7. mars: Innspill til Norsk Vanns uttalelse. • 16. mars: Workshop/møte for Norsk Vanns medlemmer (ikke begrenset til andelseiere). • 15. april: Ferdig høringsuttalelse fra Norsk Vann. • 3. mai: Høringsfrist. I workshopen vil utkast til uttalelse bli vurdert, viktige/ uavklarte spørsmål behandlet og synspunkter på NOUforslaget debattert. Ettersom du leser dette etter at den første fristen har gått ut, ber vi deg være rask dersom du har innspill du ønsker å sende oss.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) med høringsfrist 11. april. Norsk Vanns sekretariat og Vannkomiteen vil arbeide med høringen i februar og mars slik at uttalelsen foreligger rett før påske. Dermed har Norsk Vanns medlemmer mulighet til å benytte Norsk Vanns uttalelse som grunnlag for egne vurderinger/uttalelser. Vi arrangerer i den forbindelse en workshop tirsdag 15. mars. Mer informasjon kan du lese på våre nettsider norskvann.no. For å få et godt grunnlag for arbeidet ber vi om synspunkter og innspill fra Norsk Vanns andelseiere til høringsforslaget så raskt som mulig etter at du leser dette. Disse innspillene vil legges til grunn for Norsk Vanns uttalelse, arbeidet i Vannkomiteen og møtet 15. mars. Innspill sendes kjetil.furuberg@norskvann.no. Vi har satt opp følgende fremdriftsplan for arbeidet med høringen: • 4. mars. Innspill til Norsk Vanns uttalelse • 8. mars. Møte i Vannkomiteen for vurdering av innspill og uttalelse • 15. mars. Workshop/møte for Norsk Vanns medlemmer (ikke begrenset til andelseiere) • 18. mars. Ferdig høringsuttalelse fra Norsk Vann • 11. april: Høringsfrist. I workshopen vil utkast til uttalelse bli vurdert, viktige/ uavklarte spørsmål behandlet og synspunkter på forskriftsutkastet debattert.

Vannspeilet 1-2016

VERDENS VANNDAG

Vann og arbeidsplasser | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Verdens Vanndag markeres 22. mars hvert år. Temaet for årets vanndag er vann og arbeidsplasser og dette er veldig aktuelt også i Norge. Vannbransjen har over tid jobbet med rekruttering, bærekraft og innovasjon, alle sentrale deler av temaet vann og arbeidsplasser. Bli med og markér dagen!

Vann og arbeidsplasser I verden jobber ca. 1,5 milliarder mennesker med vannrelaterte arbeidsoppgaver. Vannforsyning, sanitærforhold, landbruk, energi, fisk og havbruk, industri og mye mer er arbeidsplasser hvor vann er viktig. I mange land er det få arbeidstakerrettigheter knyttet til disse arbeidsplassene. Heldigvis er det ikke sånn i Norge. Norsk Vann skal i 2016 blant annet sette i gang arbeid med HMS i vannbransjen. På grunn av blant annet nedgangen i oljesektoren er det mange som opplever å miste jobben – samtidig som norsk vannbransje kan tilby mange spennende jobber.r. Behovet for nnbransjen rekruttering til vannbransjen utteringser stor. Vårt rekrutteringsarbeid kan du lesee mer om på o og jobbvannkunnskap.no medvann.no. teter Bidra med aktiviteter ordrer Norsk Vann oppfordrer re til å medlemmene våre benytte Verdens Vannus på dag til å sette fokus løpstjeegne vannog avløpstjengen, nester til befolkningen, okale og gjennomføre lokale vannarrangementt i forbindelse med dagen. Hensikten nnmed Verdens Vannpdag er å få økt oppmerksomhet på viktigheten av fersk-vann og fremme en bærekraftig forvaltning av ferskvannsressursene i verden.

Her er forslag til noen aktiviteter: – Ha stand i sentrum med blindtesting av kranvann og flaskevann. – Dele ut brosjyremateriell eller lignende på stand. – Dele ut drikkeflasker i barnehager og på skoler, og fortelle om viktigheten av vann. – Samarbeide med lokalmedia og få oppslag eller kronikker på trykk. – Informere politikerne om egen virksomhet. – Lage vannquiz. – Arrangere konkurranse i bygging av Roar Rør. Det er mange aktiviteter å tilby! Finn mer inspirasjon på norskvann.no

Har din kommune eller ditt selskap en eller flere aktiviteter ønsker vi gjerne å vite om de! Send oss en e-post eller legg ut bilder og lignende på Norsk Vanns kommunikasjonsforum på Facebook. Lær mer om Verdens Vanndag: www.unwater.org/worldwaterday www.fn.no/tema/vann www.norskvann.no

Vannspeilet 1-2016

Innvielse av | Av Jan Morten Jansen, Vestfold Vann IKS

PILOTANLEGG

Da Vestfold Vann fikk besøk fra Newton Larvik forstod vi raskt at vi hadde sammenfallende mål, og at vi kanskje kunne dra felles nytte av hverandre. 26. januar ble vannbehandlingsanlegget hos Newton Larvik innviet.

Vestfold Vann ønsker å bidra til økt kunnskap om vann og vannforsyning, samtidig som Newton Larvik på sin side fokuserer på å styrke realfag og teknologiske fag i skolen. Det ble derfor etter hvert avtalt at Vestfold Vann skulle levere et lite vannbehandlingsanlegg, spesielt tilpasset Newton Larvik, og bidra til å utvikle et eget undervisningsopplegg som tar for seg vannforsyning og beslektede emner (vannkjemi, vannets kretsløp i naturen m.v). «Newtonrom» Et «Newtonrom» er et teknologisk velutstyrt undervisningslokale, med egne ansatte, som tilbyr læreplanbasert undervisning. En Newtonmodul er et undervisningsopplegg som integreres i den ordinære undervisningen, med forarbeid på skolen, praktiske aktiviteter i Newtonrommet, og til sist etterarbeid på skolen. Foreløpig er det over 30 Newtonrom i Norge, der hver enkelt modul kan benyttes fritt. «Newton Larvik» er læringsarena for alle de 20 skolene i Larvik, inkludert Thor Heyerdal videregående skole, med sine 1 600 elever.

Innvielse Etter en periode med planlegging, bygging og testing hos Vestfold Vann ble anlegget overlevert hos Newton Larvik. Den 26. januar 2016 ble vannbehandlingsanlegget offisielt innviet, med fremmøte fra Thor Heyerdahl Videregående skole, Newton Larvik og Vestfold Vann. Ved innvielsen var anlegget allerede i full gang med å rense vann fra Farrisvannet, og de fremmøtte fikk anledning til å måle vannets farge, ledningsevne og pH – øvelser som vil inngå i det fremtidige undervisningsopplegget. To behandlingstrinn Vestfold Vann har bygget anlegget i samarbeid med Enwa, Brødrene Dahl og Roar Finsrud (rådgiver). Anlegget består av tre transparente filterkolonner, slik at elevene kan følge vannets vei gjennom prosessen, og observere at kvaliteten forbedres. Prosessen består av to behandlingstrinn. I første trinn fjernes humus – dette er organisk materiale som stammer fra dyr og planterester, og som gir vannet en gulbrun farge. I neste trinn økes vannets pH, alkalitet

og kalsiumkonsentrasjon. Dette gjør vi for at vannet skal bli mindre aggressivt, og tære mindre på rørledninger og installasjoner som vannet kommer i kontakt med på sin vei frem til deg som forbruker. Vann fra Farrisvannet Anlegget har en råvannstank som fylles med vann fra Farrisvannet. Fra råvannstanken pumpes vannet først inn i et blandekammer, der det tilsettes kjemikalier (PAX16 og Lut) slik at løst humus går sammen til større partikler. Videre føres vannet inn på toppen av den første filterkolonnen, som er fylt med keramiske partikler (filtralite) og sand. Når vannet renner gjennom filterkolonnen holdes humuspartiklene tilbake, og renset vann renner ut i bunnen av filteret. Det rene vannet tilsettes karbondioksid, før det renner videre inn på toppen av neste filterkolonne, som er fylt med marmorgrus. I denne kolonnen bidrar karbondioksid til oppløsning av marmorgrus, som gir vannet økt pH, alkalitet og kalsiumkonsentrasjon. Etter en stund må det første filteret spyles rent, før filtreringen igjen kan fortsette. Da føres rent vann inn i bunnen av filteret, slik at humuspartiklene som har samlet seg i filteret spyles ut i toppen. Vi i Vestfold Vann ser frem til at Newton Larvik skal ta i bruk det nye vannbehandlingsanlegget våren 2016, og vi ønsker lykke til med undervisningen! Fra venstre foran: Vidar Ullenrød (styreformann Vestfold Vann), Nickolas Plubjedriw Helgeland (elev Thor Heyerdahl videregående skole), Sander Bredvei Solbakken (elev Thor Heyerdahl videregående skole) Fra venstre bak: Rashido Abdi Hujaale (elev Thor Heyerdahl videregående skole), Jan Morten Jansen (prosjektleder Vestfold Vann), Thorny Cecilie Andersen (leder/lærer Newton Larvik), Tanja Breyholtz (daglig leder Vestfold Vann), Rade Novakovic (elev Thor Heyerdahl videregående skole), Jan Luwig Werner (styreleder Stiftelsen realfag i Larvik)

Vannspeilet 1-2016

Ny Norsk Vann rapport

Tilbakestrømssikring | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Faren for tilbakestrømming av forurenset vann eller andre væsker fra n. et tappepunkt eller en tilkobling er kjent fra gammelt av i vannbransjen. e Det har vært, og er stadig, en rekke tilfeller av tilbakestrømming, både internt i bygninger og ut på det offentlige ledningsnettet. De fleste t, tilfellene medfører heldigvis liten helsefare og får lite oppmerksomhet, men enkelte hendelser har ført til omfattende sykdomsutbrudd.

Både sanitærreglementene og bygningslovverket har i mange tiår inneholdt krav om sikring mot tilbakestrømming, men likevel er det stadig ett forsømt felt. Ny europeisk standard for tilbakestrømssikring ble fastsatt som Norsk Standard NS-EN 1717:2001 i 2001. Dette førte til fornyet oppmerksomhet rundt problemstillingen. Veiledning til vannverkseiere Denne veiledningen (Norsk Vann Rapport nr. 215) viser hvordan vannverkseiere kan gå fram for å sikre seg at abonnentene etterlever dagens es regelverk og NS-EN 1717. Det er ikke meningen at veiledningen skal følges inger som slavisk - hver kommune og andre vannverkseiere må velge løsninger passer deres størrelse og organisering. Veiledning til bygningseiere og VVS-bransjen Samtidig med denne veiledningen utgir Norsk Vann en veiledning rettet først og fremst mot bygningseiere/abonnenter og VVS-/rørleggerbransjen. VA/Miljø-blad nr. 61 blir revidert kort tid etter at denne veiledningen er utgitt. Forfattere og bidragsytere Fredrik Ording i Asplan Viak er hovedforfatter av veiledningen. I tillegg har Magnar Katla og Thomas Finne, begge fra Asplan Viak, bidratt med innspill, tekst og tekniske tegninger. Samtidig har Elin Riise fra Norsk Vann bidratt med juridiske avklaringer. Anbefalingene i veiledningen er behandlet av en styringsgruppee og en referansegruppe for prosjektet. Styringsgruppe for arbeidet har vært: Jan Morten Jansen, Vestfold Vann IKS Oddvar Kristoffersen, Moss kommune Steinar Jacobsen, driftsassistansen i Vest-Agder Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Hilde Sandstedt, Rana kommune En stor referansegruppe har gitt verdifulle innspill på en workshop samt gitt kommentarer til utkast til rapport. Innspillene er i størst mulig grad tatt hensyn til og innarbeidet i den ferdige veiledningen.

Gjennomskåret sikring type EA. Illustrasjon: Socla

Norsk Vann vil takke alle medvirkende for et godt samarbeid og for gode innspill til prosjektet.

Gjennomskåret BA-ventil. Illustrasjon: Honeywell

Vannspeilet 1-2016

FAGT R E F F 9.– 1 0. fe b r ua r 2 016

Overvann i byer og tettsteder | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Lovutvalget for overvann la i desember 2015 fram «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder». Den er nå på høring med høringsfrist 3. mai. Norsk Vann inviterer medlemmene til å komme med innspill i god tid før fristen, samt sende inn egne innspill direkte til Klima- og miljødepartementet. Flere av medlemmene i utvalget presenterte utvalgte deler av utredningen på første dag av fagtreffet. Utvalget foreslår viktige endringer i lovverket for å hindre skader som følge av ekstremvær og overvann på avveie. Vi fikk en gjennomgang av hovedpunktene fra lovutvalget og utvalgets forslag til endringer i planbestemmelsene og byggesaksbehandlingen. Plansystemet er viktig for overvannshåndteringen og overvannshåndtering bør være en integrert del av planleggingen etter plan- og bygningsloven.

at kommunene har et objektivt ansvar og omvendt bevisbyrde. De mener at det må være et skille mellom spillvannsanlegg og overvannsanlegg. For spillvannsanlegg er det greit med objektivt ansvar men ikke for overvannsskader. Tall fra KOSTRA viser at det er stort sprik mellom det som kommunene tar ansvaret for kontra det som meldes inn av skader

fra forsikringsselskapene. Flere av innleggene var også inne på at det ikke er kommunene alene som har ansvaret for overvannshåndtering. Lokal håndtering av overvann innebærer at den enkelte grunneier må ta ansvar for å håndtere overvann på egen eiendom. Les mer om høringsprosessen til utredningen på side 8.

Hvem som skal ha ansvar for skader som oppstår på grunn av overvann er et sentralt punkt som flere av utvalgsmedlemmene var innom. Her var det ikke enighet i utvalget og det er behov for en avklaring av dette. Hogne Hjelle, Jan Stenersen og Elin Riise var ikke enig med flertallet om

Slam og avløpsrensing | Av Arne Haarr, Norsk Vann Prosjektleder Anne Falk Øgaard og Erik J. Joner ved NIBIO presenterte noen av resultatene fra det 4-årige prosjektet «Avløpsslam til landbruksarealer – resirkulering av fosfor og mattrygghet», der hovedmålet var å øke erstatningen av fosfor i mineralgjødsel med fosfor i avløpsslam uten å risikere negative effekter på miljø eller mattrygghet. Prosjektet er finansiert med midler fra Matfondet (forskningsavgiften på landbrukspro-

dukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen), samt økonomisk bidrag fra 13 avløpsrenseanlegg, leverandører, myndigheter med flere. En av konklusjonene er at det meste av fosforet i norsk Fe/Al-felt slam har lav plantetilgjengelighet sammenlignet med mineralfosfor, men at Fe reduserer plantetilgjengelighet av P mindre enn Al. Kalkfelling reduserer plantetilgjengelighet mindre enn Fe/

Al-felling, og kalking av Fe/Al-felt slam øker plantetilgjenglighet av fosfor. Mer informasjon og resultater fra Matfondprosjektet finnes på: www.bioforsk.no/slam. Terje Farestveit fra Miljødirektoratet presenterte resultater fra tilsynsaksjonen i 2014 og 2015, som viste at henholdsvis 43 % og 45 % av renseanleggene ikke overholdt utslippskravene. Som et resultat av dette er

Vannspeilet 1-2016

FAGT R E F F 9.– 1 0. fe b r u a r 2 016 avløpsområdet nå i ferd med å bli prioritert opp hos fylkesmennene, noe som vil gi en tettere oppfølging overfor kommunene. Farestveit gikk også gjennom en nylig utført evaluering av ordningen med akkreditert prøvetaking. Ordningen ble innført i 2008, og har vært omstridt fra starten av. Resultatet vil bli drøftet internt i Miljødirektoratet og i NA, med sikte på å få fylkesmennene mer aktivt med i arbeidet, samt finne løsninger for å gjøre driftsfasen mer rasjonell, forklarte Farestveit.

Praksis og regler for bruk av avløpsslam i ulike land ble belyst av undertegnede. Mest spenning er knyttet til utviklingen i Tyskland, der slam til jordbruksformål ifølge regjeringserklæringen skal fases ut i løpet av 10 år, samtidig som det er krav til gjenvinning og resirkulering av fosfor. Ferske tall fra Norge viser at i 2014 ble 67 % av norsk slam brukt til jordbruksformål, og samlet ble 86 % brukt til jordforbedring i en eller annen form.

Sveinung Folkvord fra HØST gikk gjennom erfaringer fra behandling og bruk av slam i mindre kommuner, med rankekompostering og langtidslagring. Kompostert og tørka slam gir flere bruksområder enn vanlig utråtnet slam, og rankekompostering er fortsatt en aktuell metode for mindre anlegg eller som en beredskapsløsning for slam fra andre anlegg.

Jan Stenersen fra Tromsø kommune gikk gjennom hvordan en ved en systematisk tilnærming hadde avdekket flere feil og mangler ved utstyret for mekanisk rensing, noe som førte til for lav renseeffekt. Resultatet så langt har vært redusert strømforbruk og et bedre renseresultat. Behov og muligheter for innovasjon og teknologiutvikling var tema som Arnhild Krogh fra Norsk Vann tok opp i sitt foredrag, og hun tok bl.a. utgangspunkt i rapporten fra sluttbrukergruppa i Norsk Vann.

Sveinung Folkvord, fra HØST- verdien i avfall

Ledningsnett | Av Arne Haarr, Norsk Vann Miljødirektoratet utarbeidet i 2013 en ny mal for utslippstillatelser, og etter et møte med Norsk Vann i august 2015 fikk Norsk Vann en ny anledning til å kommentere innholdet. Dette ble aktualisert av dommen mot HIAS. Terje Farestveit presenterte endringene som kommer i den nye, reviderte malen, som skal foreligge i mars 2016. Samtidig vil det også utgis en veileder. Malen legger vekt på en bedre kontroll og oversikt over ledningsnettet, med hydraulisk balanse og en tiltaksplan mot inn- og utlekking. Prioriterte overløpsutslipp skal saneres, og driftstid for driftsoverløp skal registreres eller beregnes.

Vibeke Olsbu fra Godt Vann Drammen presenterte en ny veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsanlegg. Bakgrunnen for veilederen var at flere kommuner fikk avvik fra fylkesmannen på maksimalt tap fra avløpsnettet. Formålet med veilederen er å hjelpe kommunene til å få oversikt over forurensningstapene fra avløpsnettet, og slik at informasjonen kan brukes til å prioritere tiltak for å begrense tapene. Stian Bruaset fra Trondheim kommune presenterte Norsk Vann-prosjektet «Beregningsmetodikk for investeringsbehov», som skal lede fram til en mer

omfattende metodikk enn det som er gjort i foregående arbeider (Norsk Vann Rapport 196: «Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VAtransportsystemer» og Norsk Vann Rapport B17 «Investeringsbehov i vannog avløpssektoren»). Ved hjelp av denne nye metodikken skal en kunne vurdere bærekraften til ulike løsninger. Bruaset er nå i gang med en PhD på NTNU med emnet «Framtidig investeringsbehov i norske VA-nett».

Vannspeilet 1-2016

FAGT R E F F 9.– 1 0. fe b r ua r 2 016

Undervannsledninger | Av Trond Andersen, Norsk Vann Utfordringer ved undervannsledninger ble presentert av aktører fra produsent-, leverandør- og konsulentbransjen. I slike prosjekter er det ofte et mer omfattende samarbeid i alle ledd, og selv om det ble lagt fram eksempler på ting som kan gå galt, så er også mulighetene mange! Det var mange fellesnevnere, og her er noen: • Forundersøkelser er viktig. 3D modell gir bedre grunnlag for valg av trasé og utførelse. Grunnforhold, herunder fare for ras? • Senkeprosedyre er nøkkelen til suksess eller fiasko. Er det liten trasébredde kombinert med store dybder kan ROV være et nyttig og nødvendig hjelpemiddel. • Dimensjonering/utførelse. Strøm-, propell-, isgang- og bølgekrefter bør vurderes når man prosjekterer undervannsledninger av PE, dette har betydning for hvilken belastningsgrad som er nødvendig. • Ved krevende senkning av ledning til store dyp bør det vurderes større veggtykkelse enn «trykklassen» tilsier. Samme materiale bør velges hele veien. Belastningsgrad bør også vurderes i hvert tilfelle. Tenk på at ledningen kanskje må opp igjen ved reparasjoner.

• Utførelsestidspunkt. Riktig utførelsestidspunkt kan variere, men byggherren bør tenke på dette i anbudsgrunnlag/utlysing. Generelt gjelder «med været mot lyset». • Sveising – speilsveis eller elektromuffe. Her er det mye som kan sies, men for byggherren er det bl.a. viktig å stille og følge opp krav til sertifiserte sveisere, sveiseprosedyre for speilsveising og prosedyre for el. muffesveising. Det ble også nevnt behov for rekruttering/styrking av kunnskap hos konsulentene, og entreprenør/leverandørbransjen inviterte her til samarbeid!

Ellers presenterte Hallingplast det nye synkerøret. Dette har en ytterkappe med bariumsulfat og blir noe stivere, slik at en må ta hensyn til dette ved trasé/legging, men det har mange fordeler ved håndtering. Loddras ved legging er også eliminert. Til slutt ble det stilt spørsmål det var behov for rapport/veiledning om bygging og drift av undervannsledninger. Ikke noe klart svar på dette, men det syntes i alle fall å være interesse for et «undervannsforum», kanskje som arbeidsgruppe?

Vannspeilet 1-2016

FAGT R E F F 9.– 1 0. fe b r u a r 2 016

Sikkerhet og beredskap | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Parallellen innen sikkerhet og beredskap åpnet med presentasjon av resultatene fra Norsk Vann prosjektet «ROS og beredskap i vannforsyningen». Disse blir tilgjengelig på www.rosanalyser.no. Her gis kommunene tilgang til eksempler på og noen maler for øvelser, beredskapsplaner og ROS-analyser. Vi håper at terskelen for å komme i gang med øvelser dermed blir lavere. Etter mange års arbeid er nå krisestøtteenhet på trappene. Dette vil være en viktig støttespiller for kommuner og vannverk hvis/når det oppstår en større krise i vannforsyningen. Sekretariatet for enheten legges til Folkehelseinstituttet (FHI). Arbeidet med etableringen vil pågå for fullt i 2016. Janne Hagen fra Lysne-utvalget pekte på de sårbarheter som ligger i dagens IKT-systemer, og behovet for en kommune-CERT. Ut fra diskusjonen i møtet ble behovet for å ha en gjennomtenkt tilnærming på to områder fremhevet; IKT-sikkerhet/robusthet og spredning av informasjon. Til det siste

er det viktig at spredning av tegninger på Doffin, åpenhet knyttet til ledningskartverk og annen informasjon om kritisk infrastruktur behandles på en fornuftig måte. Du skal ikke legge ut alle detaljtegningene dine på Doffin! Mot slutten av dagen orienterte Politidirektoratet om arbeid med objektsikring og hva som kan forventes av støtte fra politiet. Start gjerne med å ta kontakt med beredskapsansvarlig i ditt

politidistrikt for en prat, slik at politiet har anledning til å bli kjent med vannforsyningen i ditt område. Helt til slutt orienterte Forsvarsbygg om erfaringer fra arbeid med helhetlig sikring av bygg og vannverk. I tillegg til dette var det innlegg fra Mattilsynet og svenske VAKA – alle innleggene finner du på norskvann.no.

Vannspeilet 1-2016

Bærum foregangskommune

PÅ RØRFORNYING | Av Odd Borgestrand, Frilansjournalist – Da vi inviterte fem entreprenører til strømperenovering av en avløpsledning var det ikke for å arrangere en konkurranse mellom landets fremste NoDig-entreprenører. Tvert imot inviterte vi til et felles løft for gravefrie rørfornyingsmetoder.

Det sier en godt fornøyd overingeniør Arild Rydh i prosjektenheten i Bærum kommune. Nå har han håndfaste resultater av entreprenørenes «eksamensoppgaver» etter sju dager med testing i mai i fjor. – Nå føler vi oss trygge på at vi har aktører i markedet som kan gi oss muligheten til å øke fornyingstakten fra 5000 meter til 15000 meter i året. Deler av vårt avløpsnett er i så dårlig forfatning at vi må ta et krafttak de nærmeste årene, og vi vet en rekke andre norske kommuner er i samme situasjon som oss. Derfor er

Olimb Rørfornying AS, Aarsleff AS og Kjeldaas AS utførte totalt 8 ulike strømperenoveringer med filtstrømper og glassfiber– foringer i en spesialkonstruert testrigg i Bærum. Testperioden gikk over sju dager, etterfulgt av omfattende kvalitetskontroller av det uavhengige testlaboratoriet Norner i Stathelle. Totalt ble det gjennomført 100 ulike laboratorietester. Bærum kommune vil ikke gå i detalj på hvert enkelt testresultat knyttet opp mot de ulike entreprenørene, men slår fast at resultatene var noe bedre enn forventet. Kommunen ønsker ingen nye runder i rettsapparatet for å rydde useriøse aktører av banen, slik tilfellet var for tre år siden.

det viktig at ledningseiere går sammen med rådgivere og entreprenører for å gi norsk infrastruktur det løftet vi så sårt trenger, sier Rydh. Senioren i prosjektenheten i Bærum kommune får full støtte av sine to juniorer i avdelingen, prosjektlederne Dan Gjerstad og Bjørn Pandum. Det er de som skal føre stafettpinnen videre når NoDig– entusiasten Rydh snart velger å gå over i pensjonistenes rekker. Fem entreprenører De fem entreprenørselskapene NCC Construction AS, TT– teknikk AS,

Foto: Odd Borgestrand

Aarsleffs rørfornyere utførte en solid jobb med strømpeforing under testen til Bærum kommune.

– Når vi nå skal investere flere hundre millioner kroner i fornyelse av eksisterende ledningsnett og etablering av nye rør skal vi vite at rør som etableres i bakken er godt egnet til sitt formål, sier Rydh. Nå vet kommunen at entreprenørene takler utfordringer med noe ovale rør, dimensjonsendringer, singel i bunnen av et rør, vannfylt svanke og andre reelle elementer som entreprenørene kan møte på under ledningsfornyelse. At de ulike strømpeforingene også har den nødvendige styrken til å tåle ytre belastninger etter herding er kanskje det aller viktigste budskapet fra laboratorietestene. Et par av foringene oppnådde ikke ønsket resultat, men årsaken til dette var selve utførelsen og ikke produktets egenskaper, understreker Rydh.

Vannspeilet 1-2016

VA-rådgiver Kristin Hamre, byggeleder Svein Erik Kjeksrud og overingeniør Arild Rydh i prosjektenheten i Bærum kommune, er godt fornøyd med den praktiske gjennomføringen av testene. Foto: Odd Borgestrand

Ringstivhet det viktigste Det aller viktigste med denne testen var nemlig å få svar på at de ulike strømpeforingene på det norske markedet er sterke nok til å motstå utvendige krefter i bakken. Rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul er beskrivende for et materiales motstandsevne mot deformasjon. Et avløpsrør skal ikke «klappe sammen» etter at det er fornyet med en strømpeforing. Det skal tvert imot holde i flere generasjoner. Rydh mener ledningseiere bør kreve at entreprenører tar ut strømpeprøver for testing av ringstivhet og E– modul. Kun på den måten kan ledningseieren kontrollere at levert produkt er i samsvar med det som er bestilt. Han mener bransjen også bør jobbe frem en norsk godkjenningsordning slik at ledningseiere blir tryggere på at entreprenørens mannskap har nødvendig kompetanse og at installasjonene tilfredsstiller høye krav til levetid. Jobben må gjøres skikkelig I utgangspunktet tyder alt på at de ulike strømpe– produktene som er på det norske markedet er av god kvalitet. Sikkerheten for at entreprenøren

har godt nok utstyr, et mannskap som behersker hele installasjonsprosessen og kjenner det norske avløpssystemet, er antakeligvis det viktigste grunnlaget for et godt sluttresultat. Flertallet av de norske entreprenørene har denne kompetansen, mener prosjektlederne i Bærum kommune. – Det er avgjørende for sluttresultatet at selve installasjonen og herdeprosessen blir gjennomført på best mulig måte. Vi så at et av selskapene med fordel kan intensivere sin opplæring av operatørene, men det store flertall entreprenører har mannskap som holder høyt nivå. Det så vi på måten testene ble organisert og gjennomført på, sier prosjektleder Bjørn Pandum. Entreprenørene innfridde Selv om testresultatene viste til dels store variasjoner i de målte ringstivhetsverdiene, er konklusjonen at de fleste resultatene innfridde kravene som Bærum kommune stiller. Nå mener prosjektets rådgiver, VA– ingeniør Kristin Hamre i VA teknikk AS, at Norge trenger nye retningslinjer for strømperenovering. Bærum kommune har nå et godt

grunnlag for å lede an i dette arbeidet, mener Hamre. – Fram til i dag har kommuner og rådgivere primært stolt på entreprenørenes framlegg i sine tilbud, basert på bestillerens krav i forespørselen. Det har blitt lite diskusjoner om produktkvalitet i det enkelte prosjekt. Gjennom denne satsingen har vi kommet tettere på den enkelte entreprenør, og da er det mye enklere å diskutere seg frem til kvalitetskrav og forbedringer. Dette er også avgjørende for at bestillere og byggeledere skal bli bedre på denne type ledningsfornyelse. Vi kan ikke hevde at alle utfordringer er løst, men vi kan håpe på en større åpenhet i bransjen, til beste for NoDigs framtid i Norge, sier Hamre i sin kommentar. Prosjektleder Dan Gjerstad mener det er positivt at også entreprenørene har gjort nye og nyttige erfaringer som følge av Bærumstesten. Entreprenørene har fått enda bedre kunnskap om sine egne produkter og metoder i møte med de utfordringene de måtte forholde seg til under testene, mener Gjerstad.

Vannspeilet 1-2016

Mikrobiell barriere analyse – revidert versjon av God desinfeksjonspraksis | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Arbeidet med å utarbeide veiledningsmateriale for bedre forståelse av begrepet hygieniske barrierer startet allerede tilbake i 2004, og resulterte i Norsk Vann rapportene 147 i 2006, og 169 og 170 i 2009. Veiledning om god desinfeksjonspraksis er blitt flittig brukt både i Sverige og Norge. Ut fra erfaringer med bruken ble det besluttet å revidere veiledningen. Finland ønsket å være med i prosessen, og det ble således et nordisk prosjekt. Rapportene Microbial barrier analysis (MBA) – a guideline, Norsk Vann rapport 202, og Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA), Norsk Vann rapport 209, er et resultat av revideringsarbeidet.

MBA-veiledningen er ment som et hjelpemiddel som primært skal føre vannverkseier til et godt beslutningsgrunnlag for valg av vannbehandling og spesielt sluttdesinfeksjon for å sikre at man har tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannverket. Veiledningen er å betrakte som et verktøy i arbeidet med å sikre vannforsyningen. Den kommer ikke til erstatning for risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som også er en del av et slikt arbeid. Det er lagt vekt på at de kriteriene som ligger til grunn for bruken av MBA-veiledningen skal være enkle og at det ikke må kreves et svært omfattende forarbeid for å kunne ta den i bruk. Det er utarbeidet en beregningsmodell (regneark i Excel) for mikrobiell barriere analyse som er tilgjengelig på norskvann.no.

MBA-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad Prosedyren er beskrevet i figuren under. Første steg er å definere den nødvendige barrierehøyden i vannverket. Dette gjøres med utgangspunkt i historisk vannkvalitet kombinert med et risikobasert prøvetakingsprogam, og vannverkets størrelse. Deretter gis det kreditt for tiltak i vannkilde og nedslagsfelt, vannbehandling før desinfeksjon og for desinfeksjonstiltak. Hvis du har mer kreditt enn nødvendig barrierehøyde, er barrieren i vannverket tilfredsstillende. Effektiviteten av klor (eller andre desinfeksjonsmidler) bestemmes av mengden klor som mikroorganismen utsettes for (konsentrasjonen C) og tiden (t) som den eksponeres for denne konsentrasjonen. Siden konsentrasjonen og tiden er avhengige av flere ulike faktorer, kan det være komplisert å vite nøyaktig effektivitet av desinfeksjonstrinnet. Verktøykassa gir de nødvendige metodene for å kontrollere og/eller beregne denne Ct-verdien. Videre har ulike vann-

behandlingsmetoder forskjellig effektivitet ovenfor ulike typer patogener (virus, bakterier og parasitter). Effektiviteten av barrierer regnes i prosentvis fjerning av mikroorganismer ved å benytte log-begrepet (1 log er 90 %, 2 log er 99 %, 3 log er 99,9 % m.v.). MBA-verktøyet gir deg mulighet til å beregne hvilken barriereeffektivitet (log-fjerning) desinfeksjonstrinnet i ditt vannverk har for virus, bakterier og parasitter.

Vannspeilet 11-2016 2016

INTERVJU MED: Hallvard Ødegaard TITTEL:

Professor emeritus, dr.ing. | ALDER: 70

Sentral bidragsyter på Norsk Vann-publikasjoner: Læreboka: Vann og avløpsteknikk, 1. og 2. utgave. 212 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 209 Veiledning i mikrobiell barriere analyse 202 Microbial barrier analysis (MBA) – a guideline 170 Veileder til god desinfeksjonspraksis 169 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 168 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg 147 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann

Hvordan ser du på utviklingen fra Optimal desinfeksjonspraksis (rapport 147/2006) frem til Mikrobiell barriere analyse og engelsk versjon med internasjonal lansering? Det var åpenbart at man tidlig på 2000-tallet trengte en kunnskapsheving vedrørende tiltak for å sikre befolkningen i Norge mot vannbårne smittestoffer og epidemier, noe som ble ytterligere aktualisert i forbindelse med Giardia-epidemien senhøstes 2004. Jeg hadde da allerede foreslått og inngått avtale med Norsk Vann (i september 2004) om gjennomføring av prosjektet, som ble kalt «Optimal desinfeksjonspraksis». Målet med prosjektet var å øke kompetansen om drikkevannsdesinfeksjon i vannverksbransjen, slik at den enkelte vannverkseier kan ta en aktiv og kompetent rolle i dialogen med godkjenningsmyndigheten om hva som vil være en optimal og fremtidsrettet desinfeksjonspraksis for eget vannverk.

Hvordan tror du metodikken vil tas imot i de andre europeiske landene? Det blir spennende å se om andre land finner den internasjonale versjonen såpass interessant at de tar den i bruk. Det vil nok være en del skepsis i starten, som det var i Norge, ettersom prosedyren er så enkel, men nettopp derfor tror jeg den vil vinne gehør etter hvert som noen tar den i bruk. Jeg har selv brukt den i prosjekter i Danmark og der slo den i alle fall til. Hva engasjerer deg mest innenfor faget nå? Jeg har nettopp avsluttet arbeidet med en veiledning om dimensjonering av behandlingsanlegg for drikkevann. Det har også vært en omfattende og krevende jobb – litt av samme karakter som MBA. Jeg har måttet gjøre noen trekk som ikke nettopp er akademiske, men som har ført til et godt praktisk resultat – lett å anvende for brukerne.

I tillegg til å gi en oversikt over desinfeksjonspraksis i andre land og å sammenligne med den i Norge, ble det allerede i den første rapporten (Optimal desinfeksjonspraksis) introdusert en prosedyre for vurdering av barriere-effekten i vannverk. I tillegg ble beregnings- og testmetoder («verktøykasse») for ulike desinfeksjonsmetoder lansert. Jeg tør påstå at dette var ganske banebrytende. Optimal desinfeksjonspraksis fase II baserte seg på eksperimentelt arbeid (utført bl.a. av studenter ved NTNU) og i tillegg ble det vist eksempler på bruk av metoden basert på faktiske vannverk i Norge og Sverige.

For øvrig er jeg opptatt med oppdrag – hovedsakelig i utlandet (Hong Kong, Japan, Sverige og Danmark). Jeg evaluerte i fjor det svenske VA-forskning etter at denne ble organisert i en kluster-modell jeg selv foreslo i en rapport for Svenskt Vatten i 2008. Jeg kunne nå dokumentere at svensk VAforskning, etter innføring av denne modellen, har fem-doblet sin aktivitet i perioden fra 2008 til 2005.

På grunnlag av disse to rapportene ble så Veiledning til god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) skrevet med Norsk Vann og Svenskt Vatten som oppdragsgivere. Svenskene, som oversatte veiledningen til svensk, arrangerte kurs omkring i landet og GDP fikk mer gjennomslag i Sverige enn i Norge – kunne det virke som. I forbindelse med revisjons arbeidet, som også den finske søsterorganisasjonen (FIWA) deltok i, ble navnet endret til «Mikrobiell barriere analyse (MBA)».

Hva er ditt råd til norske vannverkseiere i dag sett i forhold til kommende utfordringer? Oj – det var et stort spørsmål. Jeg tror jeg vil si at det er veldig viktig å holde kompetansen høy og vedlike. Eksempelet med desinfeksjonspraksisen viste at vi var falt i bakleksa og det var nødvendig med en skikkelig filleristing.

I tillegg til oppdragsvirksomheten blir jeg fortsatt invitert som gjesteforeleser ved flere utenlandske universiteter.

Vannspeilet 1-2016

Få gode

IDEER fra VAVs idebank

Som en del av Oslo kommunes handlingsplan på overvann har vi publisert 15 faktaark på www.oslo.kommune.no/overvann.

| Av Bent Christen Braskerud og Kaja R. Moen, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Hvorfor har vi gjort dette? Det blir stadig oftere styrtregn, og byen må klimatilpasses med tankee på ene dette. I tillegg fortettes byen. Som et resultat øker overvannsmengdene ersom må håndteres. Oslo kommune jobber med handlingsplan for overpovannshåndtering, som er i sluttfasen nå. Åpen og lokal overvannsdisponering (LOD) har blitt et krav i den nye kommuneplanen (§4.2 og § ere 6.2). Alle nye byggesaker må ha løsninger på hvordan de skal håndtere dette. Faktaarkene er en del av handlingsplanen, og viser testede, anlagte og mulige tiltak. Målet er at utbyggere skal få ideer til hvordan de kan håndtere overvann, og finne det enkelt på våre nettsider. Tverretatlig prosjekt Handlingsplanen for overvannshåndtering har vært et prosjekt med flere etater i Oslo kommune, og Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten har stått som redaktører for faktaarkene. Noen av faktaarkene har Oslo kommune stått for selv, mens eksterne konsulenter har laget andre.

Vannspeilet 1-2016

Hvem har nytte av dette? neplanen om å Siden det nå er krav i den nye kommuneplanen komme med løsninger til lokal overvannsdisponering ved nye utbyggingsprosjekter, vil utbyggere ha god nytte av de forskjellige forslagene som presenteres. Også de som skal rehabilitere må følge tretrinnsstrategien: 1. Infiltrasjon av det lille regnet 2. Tilbakeholding/fordrøyning av det større, og 3. Trygge flomveier ved meget store nedbørhendelser. Dette kommer det mange gode forslag til i faktaarkene våre. Hva skjer fremover? Vi har planer om å utvide faktaark-samlingen med minst to nye i året. Dette har vært etterspurt, og vi oppfordrer også andre kommuner til å lage faktaark på overvannsløsninger. Ingen av tiltakene er nye for verden, men mange er nye for oss i Norge. Vi trenger flere eksempler for å vinne erfaringer med anlegging, funksjon og vedlikehold/drift. Faktaark som oppdateres er en mulig måte å hjelpe hver-andre i praktisk klimatilpassing av byer og tettsteder.

Vannspeilet 1-2016

To glimt fra konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler»

Overvann (utdrag) | Av Dag Refling, Huseiernes Landsforbund Hva man synes om uværet Synne og hennes slektninger? Vi har et åpenbart problem som må håndteres. Vannet velter ned i korte energiske skybrudd. Vi står hjelpeløse tilbake og ser at renseanlegg oversvømmes. Garasjer, hus og biler seiler rolig avgårde som små båter mens vannet strømmer forbi og fyller landskapet med en halvmeter dypt vann. Urenset kloakk går til resipient og dieselblandet kloakk driver gjennom tettbebyggelsen. Det vi kan gjøre endrer ikke været eller de store katastrofene, men det kan bidra til å gjøre dem lettere å leve med. Forslagene til hva man kan og bør gjøre er mange. Jeg skal her bare ta for meg hvordan de kan og bør finansieres. Hyggelig er det å høre at mange synes å mene at overvannsutvalget har omtalt og bearbeidet så vel muligheter som interessekonflikter knyttet til overvannshåndtering på en overbevisende måte. Det er greit å ha klare meninger om ting. Det som er skummelt er når folk begynner å mene ting man ikke forventer at de skal mene. I NOU nr. 16/2015 finner du bare ærlige meninger fra de som vet hva som bør gjøres, fra de som skal gjøre det, fra de som vet hvordan det kan gjøres og fra de som skal betale for det som skal gjøres. Hvis man ser stort på det – i droneperspektiv som det antagelig heter nå til dags og ikke fugleperspektiv slik vi er vant med – så er det sluttbrukerne som betaler gildet.

Enten vi betaler regningen gjennom skatt, gebyrer, avgifter, finansiering av fond, kakelotteri, forsikringspremier eller eiendomsskatt, er det du og jeg som får regningen til slutt. Det er bare å innse det først som sist. Men det er ikke uinteressant hvordan regningen betales. Jeg vil helst at du betaler alt sammen, men du er selvsagt uenig i det. Kommunene selv mener at gebyrfinansiering er å foretrekke. Det er nok fornuftig. Noen prinsipper først. – De som kan gjøre et tiltak må også få fullmakten, muligheten og pålegg om å gjøre det – Tiltakene skal være samfunnsmessig lønnsomme – Finansieringen må legges opp slik at den stimulerer til riktige tiltak – Måten å kreve inn pengene på må være enkel og gjenkjennbar – ikke fordi folk er idioter men fordi de vil ha en slags kontroll over sine utgifter uten å måtte bruke masse energi på å sette seg inn i en for dem ubetydelighet. …………………

Synes du starten på dette foredraget var interessant? Du finner hele foredraget samt andre foredrag fra VA–jus konferansen 2015 på http://tinyurl.com/refling

Vannspeilet 1-2016

Gardermoen 9.-10. desember 2015

Etikk og ledelse

– hva kan vi lære av Ibsen?

På VA-juskonferansen i desember 2015 hadde professor Tom Eide fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold et «bluesforedrag» om hva vi kan lære av Henrik Ibsen. Foredraget hadde 28 vers. Her er versene om «En Folkefiende»: Og så den fandens doktor Stockmann, han var jo nærmest gal Som trodde virksomheten – kunne grunnes på moral Han ble En Folkefiende, det fikk han sanne Da han meldte fra om infusorier i drikkevannet Endelig ved vann og avløp, og hva Ibsen sa Om kvalitet på vannet – når man planlegger et spa!

Han varslet spa og borgermester, byens store leder Men feil på vann og avløp skader omdømme og heder Ibsen skriver ikke om hva rettsreglene sa Men vi skjønner jo at vann fra garverier er'kke bra! Så byens borgermester jobbet åpent, jobbet dulgt Og sørget for at Stockmann ble utstøtt og forfulgt

For byplanlegging er ikke lett, og det koster penger å bygge ut med kvalitet. Og det er jo det man trenger Men som sagt, det koster, og budsjettene er trange Så borgermesteren tok en liten snarvei, en av mange Det ble for dyrt å legge rør helt frem, det syntes alle Så borgermesteren sa: Det får nok holde med det halve!

Det vet vi fra all varsling, at den første strategi Er å benekte fakta, ikke bruke energi På kritikk og sånne greier – løgn og forbannet dikt! Kritikkverdige forhold? Hvem melder fra om slikt? Folk er jo illojale! Hva kan det være med dem? Bakterier i vannet? Man kan jo ikke se dem!

Og vannledningen ble så lagt et stykke opp i lia Til rett under garveriet, som lå der oppi sida Beslutningen var tatt, og man syntes den var fin Men i garveriprosessen så brukte man urin Og Doktor Stockmann fikk av den grunn ganske lange dager Med gjestene fra spaet, som fikk tyføse plager

Etter denne klokskap er det tid for ettertanke Hva sier Ibsen egentlig? Ja, hva kan vi sanke av sannheter hos Ibsen? Hans visdom er total! På tide nå å avslutte, og slå fast en moral: Den vise søker sannhet, slik prinsesse søker frosk Men når den vise finner sannheten, så blir han til en tosk!

Vannspeilet 1-2016

Slår et slag for nye kontraktsformer i vannbransjen | Av Odd Borgestrand, Frilansjournalist Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, innovasjonsrettede kontrakter og samspillskontrakter kan gi norske kommuner muligheten til å inngå spennende partnerskap der man sammen kan utvikle gode løsninger for en vannbransje som skriker etter fornyelse både av ledningsnett og organisering. Det mener sivilingeniør Christen Ræstad, med 40 års fartstid i norsk vannbransje.

– Vannbransjen er en sektor der vi kan gjøre mer for å utvikle våre leverandører og entreprenører. Det kan skje gjennom disse kontraktstypene. Ræstad er tydelig på at entreprenørenes kompetanse i dag blir altfor dårlig utnyttet. Han mener de kommer altfor sent på banen. Med de nevnte kontraktene kan kommunene utnytte entreprenørenes kompetanse fra første dag. Han mener det største problemet er at offentlig forvaltning har rotet seg bort i en rekke EU– regler, blant annet om offentlige anskaffelser. – Regelverket er så detaljert at selv ikke jurister klarer å håndtere dem. Noen av reglene er så rigide at det har utviklet seg til en parodi. Vi kan ikke ha det slik. Det er ineffektivt og det ender med «kvasiløsninger» som ingen er tjent med, verken ledningseiere, leverandører, rådgivere eller entreprenører, slår han fast.

prosjekt. Ved å benytte denne kontraktsformen har man anledning til å inngå direkteavtaler uten konkurranseutsetting. Dette kan være aktuelt når produktutviklere eller entreprenører ønsker å prøve ut en løsning i et konkret prosjekt. Dette er mulig takket være unntaksregler i de offentlige anskaffelsesreglene.

Danske erfaringer Ræstad mener norske kommuner har mye å lære av danske erfaringer. Danskene kobler nå konkrete utviklingsprogrammer til investeringer i vannbransjen, enten det handler om ledningsnett eller rensing. Ræstad har selv vært engasjert i en rekke offentlige forsknings– og utviklingskontrakter der bestiller, i de fleste tilfeller kommunene, sammen med leverandører, entreprenører eller produktutviklere går sammen om et

– Kommuner som ønsker bedre løsninger enn de er i stand til å gjennomføre i dag bør ta kontakt med Innovasjon Norge, med aktuelle rådgivere, leverandører eller entreprenører de har lyst å samarbeide med, for å finne gode løsninger som fungerer lokalt, mener Ræstad.

OFU– kontrakter Innovasjon Norge administrerer en støtteordning for offentlige forsknings– og utviklingskontrakter mellom en offentlig oppdragsgiver og en leverandør. Det er åpnet for at også den offentlige kundepartneren i OFU– prosjekter kan motta inntil 50 prosent støtte til risikoavlastning dersom det er nødvendig for å utløse prosjektet. Innovasjon Norge ønsker å øke antall OFU– prosjekter og at disse i neste omgang skal lede til innovative anskaffelser.

Samspillkontrakter Christen Ræstad arbeider nå også sammen med norske kommuner for å få på plass nye innkjøpsmetoder

som skal skape innovasjon. Det handler særlig om samspillkontrakter der man gjør det samme som danske interkommunale Vandcenter Syd i Odense allerede har prøvd ut med stort hell. Hovedpoenget med samspillkontrakter er at man sammen kan arbeide seg fram til den beste løsningen, med de enhetspriser som er innhentet. Entreprenørenes selvkost og påslag er fremlagt som en «åpen bok». Man kommer etter grundig planlegging og forhandlinger fram til en felles målsum for hele prosjektet. Avvik fra denne målsummen blir fordelt mellom aktørene, for eksempel med 60 prosent på entreprenøren, 30 prosent på byggherren og 10 prosent på konsulenten. Dersom anlegget realiseres til en lavere sum enn hva man forventet vil aktørene kunne hente ut gevinsten i henhold til avtalt fordeling. Det samme dersom budsjettet sprekker. Fordelingen av ekstra kostnader blir fordelt prosentvis etter avtalen som er inngått. Reglene er altså klare før man starter opp. Felles mål – Partene har med dette et felles mål, og ikke slik det i dag praktiseres i Norge, nemlig at de fleste entreprenører starter jakten på endringstillegg. Modellen bør være velegnet for ledningsfornyelser, nettopp fordi eksisterende rør og kabler, grunnforhold og forhold til huseierne langs

Foto: Odd Borgestrand

Vannspeilet 1-2016

På tide å styre mot en ny og mer effektiv framtid for vannbransjen, mener sivilingeniøren og rådgiveren Christen Ræstad.

Nye modeller Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening RIF mener også det er behov for endringer i hvordan offentlige virksomheter anskaffer og styrer sine prosjekter. For å få mest mulig ut av hver krone som brukes når anlegg skal planlegges, bygges, driftes og vedlikeholdes er det behov for ta i bruk nye modeller. Nederlenderne bruker en vitenskapelig etterprøvbar innkjøps– og gjennomføringsmetode kalt «Best Value». Metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til bygging og gir en raskere utbyggingstakt. «Best Value»– prinsipper bør innføres i alle forvaltningsnivåer i offentlig sektor,

Foto: RIF

gatene alltid byr på overraskelser og behov for endringer, mener Ræstad. Denne type kontrakter har den egenskapen at det blir en vinn– vinn situasjon. Det er en hyggelig arbeidsform, det blir bedre tekniske løsninger og et samarbeidsklima som er konstruktivt. Og ikke minst, – norsk vannbransje trenger denne typen kreativitet, konkluderer vannmannen fra Drammen.

Den nederlandske «Best Value» metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til bygging og gir en raskere utbyggingstakt, mener direktøren i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen.

mener Skudal. Metoder for kontinuerlig forbedring, som LEAN, bør også benyttes i større grad. Det samme gjelder miljøklassifiseringsverktøy, som BREEAM og CEEQUAL, som er metoder for å oppnå bedre miljøgevinster for henholdsvis bygg og anlegg, og dermed spare driftskostnader.

RIF ønsker også å innføre nasjonale utviklingsstrategier på de områdene som mangler dette og der dagens tilstand er kritisk. Skudal Hansteen trekker her fram vann– og avløpsnettet spesielt, men også fylkesveinettet, kommunale veier og kommunale bygg.

Vannspeilet 1-2016

POLITIKERPROFILEN

Eirik Milde Navn:

Eirik Milde

Parti:

Høyre

Verv:

Medlem av Stortingets Energi- og miljøkomite

Fylke:

Østfold

Alder: 57 Viktigste sak jeg jobber med akkurat nå: Stortingsmelding om Naturmangfold

Foto: Stortinget

Du er medlem i Stortingets vanngruppe. Hvilken nytte har du hatt av møtene i denne gruppen? Jeg har hatt stor nytte av å delta i denne gruppen, ikke minst å treffe de menneskene og de fagmiljøene som er opptatt av dette temaet. Du er inne i din første periode på Stortinget. Hvordan er det å sitte i nasjonalforsamlingen? Det er alltid spennende, til tider hektisk, og et stort privilegium. Med bakgrunn som ingeniør og lokalpolitiker i Halden, så har du vel et visst innblikk i vannog avløpssektoren? Min yrkeskarriere startet i gamle Onsøy kommune (nå Fredrikstad) som byggesaksbehandler og deretter i prosjekteringsavdelingen. Deretter jobbet jeg 6 år som konsulent og prosjekterte flere byggefelt, så jeg kjenner godt til temaet både gjennom jobb og som politiker. I Halden

har jeg sittet flere perioder i fagutvalget med ansvar for vann og avløp. Hvilke utfordringer ser du som størst for den norske vannbransjen i årene fremover? Alder og kvalitet på ledningsnettet har alltid vært en stor utfordring, som bransjen alltid har vært tydelige på. Det å sikre tilstrekkelig med midler til vedlikehold og utbytting/renovering er en jobb som vil fortsette. En annen utfordring er å sikre tilstrekkelig kompetanse innen fagfeltet, her kan en nedgang i andre næringer kanskje komme bransjen til gode. Ellers tror jeg overvannshåndtering og klimaendringer fort kan bli det største temaet i årene framover. Hvordan ser du for deg at arbeidet med overvann skal håndteres, sett i lys av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder? Det vil til syvende og sist være kommunene som må ta det største

ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak. Staten må bidra med tilstrekkelig finansiering, og få på plass nødvendig lovverk slik at kommunene kan gjøre jobben. Dimensjonering av framtidens fordrøyningsmagasin blir viktig. Helt til slutt. Norsk Vann fyller 30 år i 2016, hvilken betydning synes du bransjeorganisasjonen spiller i debatten om vannet? Jeg oppfatter Norsk Vann som en tydelig aktør i debatten, og dere er flinke til å ta kontakt med oss politikere når ulike saker behandles i Stortinget.

Vannspeilet 1-2016

Ole Didrik Lærum

Ingeniøren & eventyret Ole Didrik Lærum vokste opp på Voss og reiste i 1918 som 17-åring til Trondheim for å studere ved NTH. Dette var bare 9 år etter at NTH var grunnlagt. Av kullet på 175 studenter valgte en tredel, i likhet med Ole Didrik, å studere bygningsfag. Studiet omfattet både brubygging og bygningsstatikk, husbyggingslære, landmåling samt vegog jernbanebygging. Studentersamfunnet var nylig innviet og ble raskt midtpunktet i et blomstrende studentmiljø som beskrives slik i boken: «Hit kom kjente og betydelige personer og holdt foredrag. Studentene samlet seg til heftige debatter mens snadderøyken steg mot taket og tørsten ble slukket med store mengder øl». Ole Didrik var ferdig sivilingeniør i 1923 og fikk sin første jobb som anleggsingeniør ved Flåmsbanen. Han var bare midlertidig ansatt og ble etter 7 år sagt opp med begrunnelsen at NSB ikke tilbød fast ansettelse til personer under 40 år, - selv om de hadde toppkarakterer fra NTH. Lerum som var gift med ei Trondheims-jente, flyttet da tilbake til byen og jobb som assistent i vegog jernbanebygging på NTH. Faget var i sterk utvikling og Lerum var en ivrig bidragsyter. Studiekamerater med utenlandsopphold fortalte at fagmiljøet i Trondheim var trangt og fanget ikke opp den raske teknologiske utviklingen i andre land. Ole Didrik tok jobb i det danske entreprenørfirmaet Kampsax som fikk kontrakt med sjahen på bygging av over 1000 km av den transiranske jernbanen fra Den persiske gulf til Det kaspiske hav. Traséen gikk opp til over 2000 m høyde i et fjellterreng med store høydeforskjeller hvor det enkelte steder var nødvendig å legge sporet i tre etasjer over hverandre. Her kom erfaringene fra Flåmsbanen til god nytte. Under 2. verdenskrig ble Iran okkupert av England og Sovjet. Den transiranske jernbanelinjen var da den viktigste forsyningslinjen for alliert krigsmateriell til russernes kamp mot tyskerne. Lærum var en viktig brikke i det storpolitiske spillet for å holde jernbaneforbindelsen åpen.

Etter et år som kommunikasjonsrådgiver for keiser Haile Selassie i Etiopia, ble Lærum etter krigen professor i veg-og jernbanebygging ved NTH. Han rakk også å starte Transportøkonomisk institutt og jobbe som anleggssjef i Forsvarets anleggs-direktorat (FAD) som sto for utførelsen av militære anlegg og flyplasser. FAD var en liten gruppe personer med vide fullmakter som kun forholdt seg til forsvarsminister Nils Langhelle. En effektiv organisasjon som passet Lærum godt. Han var langt mindre fornøyd med den norske samferdselspolitikken etter krigen. Lærum mente den politiske detaljstyringen, klattutbygging og manglende lydhøråd, het overfor faglige råd, var hovedgrunnen tilil at rge vegstandarden i Norge nn i ble mye dårligere enn nd. sammenlignbare land. I 1965 orket han ikkee tilmer og sa opp sin stilling ved NTH. Han ble etterfulgt av Rasmuss Nordahl. Siste årenee jobbet Lærum som konsulent, blant annet hos Reinertsen i Trondheim. Boka om Ole Didrik Lærum er skrevet av hans nevø med samme vn, men fargenavn. Det er en ujevn, vilingeniør fra en rik historie om en sivilingeniør annen tid, med andre begrensninger og muligheter og ikke minst en annen levemåte og lederstil enn det som er gangbart i dag. Likevel er det en historie som dagens ingeniører vil ha glede og nytte av å lese, ikke minst om hvordan en takler motgang og store utfordringer. God lesning!

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Vannspeilet 1-2016

Stortingets vanngruppe

Kompetanse og rekruttering på dagsorden

På bildet ses fra venstre: Eirik Milde (H), Sigrid Hjørnegård (Energi Norge), Geir Walsø (NTNU), Jørund Rytman (FrP), Ketil Kjenseth (V), Toril Hofshagen (Norsk Vann), Trond Markussen (NITO) og Erland Buøen (Vannklyngen).

Stortingets vanngruppe, en tverrpolitisk gruppe, hadde møte på Stortinget 11. januar. På dagsorden stod kompetanse og rekruttering i og til vannbransjen. Hvordan skal Norge sikre tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft til å gjøre den viktige jobben på vannområdet fremover?

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Dette var det andre møtet i Stortingets vanngruppe etter oppstarten 16. oktober 2014 (omtalt i Bulletin nr. 4 2014). Alle partiene på Stortinget har medlemmer i vanngruppa, men det var dessverre mange som ikke hadde anledning til å delta denne dagen. Ketil Kjenseth (V), Eirik Milde (H) og Jørund Rytman (FrP) deltok i tillegg til representanter fra flere organisasjoner. Politikerne fikk høre innledninger fra president i NITO, Trond Markussen, direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, direktør for energi, klima og miljø i Energi Norge, Sigrid Hjørnegård, instituttleder ved NTNU Geir Walsø og Erland Buøen, styreleder i

Vannklyngen. Etter innledningene ble det satt av tid til spørsmål og kommentarer. Kompetanse og rekruttering Trond Markussen startet med å snakke om ingeniørmangelen i norske kommuner. For å kompensere for ingeniørmangel ansettes konsulenter, ukvalifisert arbeidskraft eller kommunens ingeniører jobber mye mer enn stillingsbrøken tilsier. Hos NITOmedlemmene oppgis det at prosjekter innen tekniske tjenester som vann og avløp tar lenger tid å gjennomføre grunnet mangel på ingeniørkompetanse. Tall fra NITO viser også at kun 2,8 prosent av ingeniørstudentene ønsker å arbeide i en

2,8%

Kun 2,8 % av studentene ønsker å jobbe i kommune/ fylkeskommune. Kilde: NITO

kommune/fylkeskommune etter endt studie. Samtidig viser en ordførerundersøkelse fra 2015 at 74 prosent av de spurte ordførerne mener at deres kommune har tilstrekkelig med ingeniørkompetanse, og 45 prosent oppgir at de har en rekrutteringsplan for ingeniører.

Vannspeilet 1-2016

NITOs anbefaling til blant andre kommunene er: 1) Å være aktiv med rekruttering av ingeniører 2) Å være synlige på ingeniørutdanningene, tilby bacheloroppgaver, sommerjobber og traineeplasser 3) Å synliggjøre ovenfor innbyggerne betydningen av ingeniørkompetansen og oppgavene de er satt til å løse. Toril Hofshagen, Norsk Vann, nevnte tre utfordringer hvor vannbransjen trenger statlig drahjelp. Den første utfordringen gjelder å stimulere til vannutdanning. Dette kan staten bidra til ved å gi en høyere «stykkpris» for utdanning av vanningeniører og stimulere til utdanningstilbud for «nye» kompetansebehov innen sikkerhet, vannforvaltning, klimatilpasning, energi, plan og bygg m.m. Det andre Hofshagen pekte på var statlig støtte til utvikling av regionale vannassistanser, jf. bl.a. protokoll for vann og helse og NOU om digital sårbarhet. Den tredje utfordringen Norsk Vann gav til stortingspolitikerne var å bidra til realiseringen av kompetansesenter for ledningsteknologi. Her ble det vist til behov for statlig investeringsstøtte på 15 – 20 millioner kr.

1. Hvor mye vann er det i hjernen? a) 35 % b) 60 % c) 85 % 2. Hva skjer hvis du drikker et glass tungtvann? a) Du blir utsatt for radioaktiv stråling b) Du blir mindre tørst c) Du kan glemme sommerkroppen 2016…

Svarene finner du på side 48

Ny struktur hos NTNU Geir Walsø, instituttleder for vannog miljøteknikk ved NTNU, orienterte om «det nye NTNU» etter sammenslåing med høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag fra 1. januar i år. Målet for fusjonen er å få et styrket universitet som: - gir norsk ingeniørutdanning generelt et løft

- styrket dialog med arbeidslivet - profesjonsfagene skal ha solid forskningsbase - fagkompetansen i miljøene skal utnyttes på tvers - sømløs overgang fra bachelor til master - samordning av studier skal etterstrebes

Kilde: NTNU

3. Hva er et ødem? a) Det er et annet ord for over-drikking b) Opphopning av vann i kroppen, for eksempel lungeødem c) En mental tilstand som inntrer når du sitter lenge på isolat 4. Hvor stor andel av kroppsvæsken til henholdsvis menn og kvinner er vann? a) Menn 60 %, Kvinner 60 % b) Menn 50 %, Kvinner 60 % c) Menn 60 %, Kvinner 50 %

5. Hvor stort volum holder en urinblære? a) Ca 3-4 desiliter b) Ca 1-2 desiliter c) Ca 0,5 liter

Test deg selv med Tor Håkonsen, seksjonsleder på VAprosess i Norconsult.

Vannspeilet 1-2016

KURS

Ny kursstrategi | Av Yngve Wold, Norsk Vann Norsk Vann har i løpet av 2015 utarbeidet en ny strategi for sin kursvirksomhet, som skal beskrive ambisjonene for denne viktige delen av organisasjonens virksomhet i perioden 2017 – 2022. Hovedlinjene i strategien ble besluttet i Norsk Vanns styre i januar, og nå starter gjennomføring av alle de tiltak som skal sette strategien ut i praktiske resultater.

Lang erfaring som kursavdeling Norsk Vann har lang erfaring som kursarrangør, og kompetanseutvikling innen vannbransjen er en av bærebjelkene i organisasjonens formål. Sentralt i kursvirksomheten er kurs for driftsoperatører, som Norsk Vann overtok ansvaret for etter at myndighetene opphevet kompetansekravet for driftsoperatører i 1999 fra STI. Rundt 150 operatører samt noen ledere og andre gjennomfører hvert år disse 3-ukers kursene, som spesialiserer innenfor drift og vedlikehold av vann-, ledningsnett- og avløpsrenseanlegg. I tillegg tilbys en rekke kurs og seminarer av kortere og lengre varighet, innen alt fra administrative og forvaltningsmessige emner til ulike fordypningstema.

ett av tiltakene Norsk Vann arbeider videre med, å etablere team av kvalifiserte lærere og undervisningskrefter som selvstendig kan gjennomføre kurs på forskjellige steder i landet. Disse lærerkreftene kan komme fra både undervisningsinstitusjoner, akademia, leverandører, ingeniørfirmaer foruten fra kommuner og selskaper med ansvar for daglig drift av vannforsynings- og avløpsrenseanlegg.

Bransjens behov styrer utviklingen Kurstilbudet fra Norsk Vann er fortløpende gjenstand for en tilpasning til bransjens behov. Men dette er endringer og justeringer som gjøres årlig basert på endringer i etterspørsel, eller som et resultat i spesifikke innmeldte behov fra medlemmene. Med den nye kursstrategien ønsker Norsk Vann å trekke linjene lenger fram og å utvikle nye konsepter både når det gjelder innhold, læringsmetoder, utvidete målgrupper, kurs, portefølje og samarbeid med andre i bransjen.

Eget kursutvalg For at utviklingen skal få en tilstrekkelig referanse mot brukersiden, er det besluttet at det skal utpekes et utvalg – kursutvalget – i Norsk Vann, som skal bistå sekretariatet med

Robust og fremtidsrettet Hovedformålet med en langsiktig strategi for Norsk Vanns kurs er å oppnå en robust og kompetent organisasjon bak kompetansetilbudet som tilbys. Dette er avgjørende for både kvalitet og kapasitet. Derfor er

Med framtidsrettet kursvirksomhet mener vi å ta i bruk ny teknologi og nye læringsmetoder som både kan lette læringssituasjonen til elevene, gjøre læringen mer effektiv, og ikke minst at vi raskt skal omsette ny kunnskap som utvikles på vannområdet, til kurs og seminarer.

planlegging og gjennomføring av strategien. Det er planen å få dette utvalget på plass våren 2016 slik at man kan komme raskt i gang med arbeidet. Utvalgets medlemmer vil hentes fra selskaper og kommuner som representerer de viktigste brukerkategoriene for Norsk Vanns kurs. Samarbeid innen bransjen Flere av Norsk Vanns medlemmer har etterlyst et samlet sted som har oversikt over kurstilbud som retter seg mot vannsektoren. Det er i dag flere aktører som tilbyr kurs og seminarer, men dette er i liten grad samordnet. Det kan derfor være aktuelt å samarbeide med andre, som for eksempel RIN og MEF om en felles kurskalender og kanskje felles administrasjon av deler av kursvirksomheten. Vannspeilet vil komme tilbake til dette med reportasjer etter hvert som delprosjekter settes i gang.

Vannspeilet 1-2016

KURS

Interessert i elektrokurs? | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Vi planlegger neste kurs i elektro for ikke-elektrikere på Hamar den 19. og 20. april 2016. Tar man dette kurset i tillegg til en teoretisk og praktisk gjennomgang av stedlige instrukser, tilfredsstiller man kravet til kompetanse for utnevning til instruert person.

På VA-anlegg vil det ofte være behov for å gjøre oppgaver som vedrører drift, vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg. I utgangspunktet er det ikke tillatt for annet driftspersonell enn elektrofagarbeidere med formell fagutdanning å arbeide selvstendig med drift og vedlikehold av elektriske installasjoner. Driftspersonell uten formell elektrofagutdanning kan likevel tillates å

utføre enkle arbeidsoppdrag og inngrep i elektriske installasjoner, forutsatt tilstrekkelig opplæring og oppfølging. Norsk Vann tilbyr derfor kurset elektro for ikke-elektrikere for VA-personell. Kurset gir en innføring i elektrofaget. Kurset gir imidlertid ikke automatisk rettigheter til å tre inn i rollen som instruert personell, men gir nødvendig bakgrunnskunnskap. Sammen

med en teoretisk og praktisk gjennomgang av stedlige instrukser, tilfredsstiller man kravet til kompetanse for utnevning til instruert person. Du finner mer informasjon og kan melde deg på kurset på norskvann.no. Har du spørsmål om kurset – ta kontakt med Fred Ivar Aasand, Norsk Vann.

LEVERANDØRGUIDE 32

Vannspeilet Vann Va nnsp spei eile lett 111-2016 2016 20 16 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc)

Aquateam COWI arbeider med vannog miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 – Postboks 6315, Sluppen – 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Vannspeilet Vann Va nnsp spei eile lett 111-2016 2016 20 16 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt. Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

Vannspeilet 1-2016 Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Norkart Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, Tlf. 22 18 51 00 niva.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 ﬁlialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, Tlf 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Vianova Systems er en internasjonal pionér og markedsleder i Norden innen programverktøy for samferdselsinfrastruktur. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for VA-prosjektering.

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Vianova Systems AS Leif Tronstadsplass 4, 1302 Sandvika, tlf 67 81 70 00 vianovasystems.no

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

HC Vann- og miljøteknikk Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing – Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, Tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo Tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Vanningeniøren fra Homs | Av Christen Ræstad, Christen Ræstad AS Fadi Shallab er en 40 år gammel vanningeniør fra Homs i Syria. Han er utdannet maskiningeniør med 5 års utdannelse fra universitet og 10 års arbeidserfaring. For ett år siden kom han som flyktning til Norge, og trenger nå sårt praksis i norsk vannbransje. – Jeg var ferdig med utdanningen i 2002 og deretter jobbet jeg i 10 år med pumpesystemene for vannforsyningen til Homs, som er en by omtrent på størrelse med Oslo, sier Fadi. Så kom krigen, og Fadi flyktet til Norge og Drammen. Undertegnede er flyktningeguide for Fadi, og et av målene er at han skal bli en dyktig VA-ingeniør. Han har en solid teoretisk og praktisk bakgrunn fra Syria. Nå har han også tatt

grunnkurset i VA-teknikk ved Norsk Rørsenter, og har besøkt norske vannog avløpsanlegg. Fram til april deltar Fadi i norskundervisningen ved Introduksjonssenteret til Drammen kommune, og han snakker allerede brukbart norsk. I løpet av mars skal han ta norsk førerkort, som han trenger, selv om har førerkort fra både Syria andre land. – Jeg har lønn som flyktning i to år, men nå trenger jeg å komme ut i «det virkelige livet», til vannverk, kommuner, vannog avløpsanlegg og bedrifter, sier Fadi. Det han trenger er 1-3 ukers ulønnet praksisplass i vannforsyning og avløpspraksis fra april. – Jeg er topp motivert og lærevillig, og er villig til å ta i et tak, sier Fadi, som håper noen leser dette og griper muligheten.

Vannspeilet 1-2016

INTERNASJONALE KONFERANSER i Norge

IWA inviterer til to internasjonale konferanser i Norge i juni. Alle sentrale aktører innen vannbransjen i Norge er med å arrangere disse to konferansene sammen med Norges miljø- og biovitenskaplige universitet samt Universitetssenteret på Svalbard.

IWA Specialist conference Tittelen på konferansen om partikkelfjerning er «Advances in particle science and separation: Meeting tomorrow’s challenges». Konferansen finner sted i Oslo 22. – 24. juni, og er oppfølgeren til forrige konferanse som ble avholdt i Sapporo, Japan i 2014. Det er planlagt et spennende faglig og sosialt program, blant annet mottakelse i Rådhuset og konferansemiddag på St. Hansaften. Se iwa-ps2016.org/ for mer informasjon.

EWA conference 25. - 27. juni arrangeres konferansen «Water management: Challenges in cold climate». Den avholdes på Svalbard og omhandler vannforvaltning og vannrensing i kaldere klima. På Svalbard vil det bli anledning til å delta på utflukter. Se ccnorway.no/iwasvalbard/ for mer informasjon.

Vannspeilet 1-2016

Kommende arrangementer

Fra Londons underverden til Sande | Av Odd Borgestrand, Frilansjournalist Har du lyst å høre hvordan London fornyet et avløpssystem som ble etablert i 1860 for å håndtere dagens utfordringer i en by med nærmere 10 millioner innbyggere? Eller kanskje vil du vite hvordan Sande kommune i Vestfold med sine 8.000 innbyggere benytter gravefrie metoder for å fornye sitt ledningsnett?

Svarene får du under SSTT 2016, konferansen for gravefrie metoder i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology i Oslo 19.-20. mai. Nå er det åpnet for påmelding på sstt.no, og det er ventet i overkant av 200 deltakere fra hele Norden til ærverdige Gamle Logen i Oslo. Hovedtemaet for årets konferanse er «Hvordan møte utfordringen med et ledningsnett i forfall?» Under konferansen vil det bli drøftet hvordan forvaltningen av ledningsnettet kan bli så effektivt at forfallet kan stanses og det enorme etterslepet kan reduseres. - Vi samler ledende aktører fra nasjonale myndigheter, kommuner, rådgivende ingeniører, entreprenører, leverandører og organisasjoner til et inn-

ovativt forum for ledningsfornyelse. Tiden er virkelig inne for gode løsninger og handling, sier prosjektleder for konferansen, VA-rådgiver Borghild Teigland Folkedal. Hun mener en bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter blir vurdert. Tiden er inne for å få et overblikk over de samfunnsøkonomiske aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse, mener hun. Arrangørene av årets store treff i Oslo stiller spørsmål ved om skandinaviske kommuner har god nok oversikt over tilstanden på eget ledningsnett, og om bruk av gravefrie metoder på sikt kan bidra til økt fornyelsestakt.

I tillegg til en rekke utstillere med spesialkompetanse på gravefrie metoder stiller arrangørene med et sterkt felt som foredragsholdere. Under årets SSTT deltar blant andre Mr. Phil Stride, som er External affairs director i Thames Tideway Tunnel, direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, prosjektleder i Svenskt Vatten, Anne Adrup og Sande kommunes VA-leder, Øystein Bjørløw, i tilfelle du vil vite hvordan gravefrie metoder gjør sitt inntog i små og mellomstore kommuner i Skandinavia. For komplett program og påmelding se www.sstt.no.

Vannspeilet 1-2016

Kommende arrangementer

Miljø & Teknikks åpningskonferanse

– VANN er den nye OLJEN!

| Av Torbjørn Vinje, Miljø & Teknikk 2016

Messen Miljø Teknikk arrangeres 19.-21. april på Telenor Arena, Fornebu. På åpningsdagen 19. april slås det fast at vann er verdens viktigste ressurs, og at Norge er i en særstilling med tilgang på godt og billig drikkevann.

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, er programleder for konferansen, som finner sted i hallen fra kl 09:00. Det er gratis for alle besøkende på messen, og krever ingen påmelding. Herman Helness, dr. ing, seniorforsker, SINTEF Byggforsk, Vann og miljø holder åpningsforedraget, og snakker om vannbransjen som er med på å løse verdens viktigste utfordring: Rent og trygt vann til alle, både i Norge og andre steder i verden. Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant (V) og leder av Stortingets vanngruppe følger opp med å snakke om hvordan vannkompetanse er grunnlaget for innovasjon og teknologiutvikling. Einar Melheim, konsulent, Norsk Vann, forteller om vannbransjens nasjonale kompetansesenter, som åpner i 2019.

Norges beste drikkevann kåres kl 1400! I 2015 og 2016 er det gjennomført 9 semifinaler i konkurransen Norges beste drikkevann; konkurransen er den største i omfang siden den ble arrangert første gang i 2001. Den 19. april møtes de 18 vinnerne fra de 9 semifinalene rundt i landet der de har konkurrert om det beste drikkevannet fra hhv overflatevannkilder og grunnvannskilder. Miniseminar fra kl 1030 Vi varmer opp til finalen i drikkevannskonkurransen med korte presentasjoner om dagsaktuelle tema innenfor vannforsyning: • Vann til brannslokking og sprinkleranlegg . • Sikring av kvalitet på ledningsnett. • Vann og avløp i kommunal arealplanlegging. • Lukt og smak på drikkevann. Sted: Seminarrommet ved siden av scenen i hallen.

Åpningskonferansen avsluttes med foredraget Klimatilpasning og utfordringer for vannforsyning! Hvordan bidrar de norske forskningsmiljøene til sikker framtidig vannforsyning nasjonalt og internasjonalt? ved Bjørnar Eikebrokk, sjefsforsker, SINTEF.

Se mer info om messen og seminarprogrammet på: miljo-og-teknikk.no.

Hva er gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver? Dette har Rambøll Management Consulting og Agenda Kaupang AS besvart for KS i et nytt FoU-prosjekt som også ble presentert 13. januar på et frokostseminar i KS Møtesenter. Nå foreligger en kort leservennlig hovedrapport, streaming av frokostseminaret og diverse artikler fra bl.a. Teknisk Ukeblad, Kommunal Rapport se http://www. ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/arbeidsgiverpolitikk/rekruttering-og-kompetanse/gode-grep-for-a-lose-fremtidens-kommunaltekniske-oppgaver/

Vannspeilet 1-2016

Norsk Vann Prosjekt

Vedtatte prosjekter for 2016 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Det kom inn mange interessante prosjektforslag for 2016. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av et sett prioriteringskriterier samt om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18.

Økonomiske rammer Norsk Vann forventer å få inn ca. 9,5 mill kroner i prosjektmidler i 2016. Av dette budsjetteres ca. 0,4 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2015 ble det bundet opp 0,86 mill. av 2016-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2016 er da ca. 8,24 mill kroner. Høring og prioriteringsprosessen Forslag til prosjektprioritering ble lagt ut på norskvann.no og sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist 01.12.15. I prioriteringsprosessen er de enkelte prosjektforslagene vurdert opp mot prioriteringskriteriene. Samtidig er det tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene var vurdert individuelt, ble det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2016. På bakgrunn av de innsendte kommentarene utarbeidet direktøren sitt forslag til innstilling til Prosjektutvalget. Prosjektutvalget behandlet prosjektprioriteringen i et møte i januar, og den endelige prioriteringen (som vist i tabellen) ble deretter vedtatt av Norsk Vanns styre. Disse prosjektene ble prioritert for 2016 Nr

Prosjekttittel

B-9

Behandling av drikkevann – læremateriell for driftsoperatørkurset

Prioritert 2016 750 000

B-12

Kurs i vannog avløpsrett

400 000

D-20

Mobil avvanning

820 000

1-2016

Ledningsnett - overbyggende rapport

800 000

2-2016

Revisjon av rørinspeksjonsmanualer

900 000

3-2016

MEMiNOR – Membranfiltrering av nordiske NOM-holdige overflatevann

250 000

4-2016

Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi (hovedprosjekt)

500 000

5-2016

Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena

600 000

6-2016

Revisjon Norsk Vann rapport 99/1999 «Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen»

700 000

7-2016

Oppdatering av Prosjektrapport 149/2006 – Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett

620 000

8-2016

Finansieringsbehov i vannbransjen

650 000

9-2016

Fysisk sikring av vannforsyningen

650 000

D-1-16

Midler til egeninnsats for deltakelse i søknader om VA-prosjekter

200 000

D-9-16

Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet

400 000

Administrasjon av prosjektsystemet

400 000

SUM: Bundet av 2015 bevilgning SUM inkl. bundne midler:

8 640 000 860 000 9 500 000

Vannspeilet 1-2016

VANNPROFILEN Adel Al-Jumaily Daglig leder i MIRA IKS Alder: 54 Sivil status: Gift og har 3 flotte jenter Aktuell som: Bygger et nytt felles renseanlegg i Sørumsand ved Glomma, med kostnadsramme på ca. 550 mill. kr og en byggeperiode på 18 mnd. Min arbeidsdag:

Foto: MIRA IKS

3-4 (kan fort bli flere)

30-60

Det varierer og i et såpass stort og komplekst prosjekt kreves det mange avklaringsmøter

vært å være prosjektleder for felles vannverk for Kongsvinger og Grue kommuner, og prosjektleder for opprettelse av GIVAS IKS. Hva er det beste med jobben din? Utfordringer, høyt tempo, å se frem til resultater, å kunne ta raske og riktige beslutninger, samtidig å se kvalitet, løsninger, fremdrift og kostnader i sammenheng.

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Det er travelt for tiden, anleggene er sluttfasen av gjennomføring, mange systemer må sys sammen for å få anleggene til å fungere. Akkurat i øyeblikket holdt jeg på med regnskap for 2015. Hva slags faglig bakgrunn har du? Siv.ing med etterutdanning innenfor økonomi og personalutvikling, 21 år innenfor vann og avløp. Jeg har jobbet med driftsrelatert oppgaver i mange år og vært prosjektleder for store prosjekter. Tidligere jobbet jeg som VAsjef i GIVAS IKS. De mest interessante oppgavene i min arbeidskarriere har

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best på jobb? Jeg har god samarbeidsevne, jeg evner å lytte og jeg anser meg selv for å være handlekraftig. Hva er det beste rådet du har fått? Å være både oppgave- og menneskeorientert. Hvis vannbransjen i Norge skulle samles der du jobber – hva ville du ønsket å vise kollegaene? Et av de beste anleggene som nå bygges på Nedre Romerike, med 11 km sjøledning i Glomma, norgesrekord i styrt boring på land. Dette er et stort

og komplisert prosjekt som bygges med høy kvalitet, på kort tid, samtidig som det holder budsjett og fremdrift. Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Trener på treningssenter, går lange turer, lager og spiser god mat med god vin, treffer gode venner, reiser til storbyer (siste reise var til Roma). Nå holder jeg på å renovere et gammelt bad hjemme. Det har tatt 6 måneder hittil.. Hvilken bok leser du nå? Blomstenes hemmelige språk, er en nydelig roman og en sterk skildring av en ung kvinnes søken etter tilhørighet og kjærlighet.

Vannspeilet 1-2016

ENERGIBRUK til vann-

og avløpstjenester | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Norske kommuner kjøpte i 2014 inn energi for over 4 milliarder kroner, og vannog avløpstjenestene står for 11 % av det kommunale energiforbruket. Energiforbruk i VA-sektoren har økt med 30 % fra 2001 til 2014, mens kostnadene til energi er nær fordoblet i samme periode. Hvor mye energi kommunene bruker på vannog avløpstjenestene varierer fra 50 kWh til 1000 kWh/person/år.

Norsk Vann har fått utarbeidet et notat som viser energibruken i VA-sektoren i 2014. Notatet er utarbeidet av Hogne Nersund Larsen, Asplan Viak, og han har sammenstilt energibruken i VA-sektoren i alle norske kommuner basert på KOSTRA-rapporteringen til SSB. Innkjøpt energi til VA Resultatet viser at norske kommuner i 2014 kjøpte inn energi for over 4 milliarder kroner. Av dette er 438 millioner innkjøpt energi til kommunal VA-virksomhet. Hvis man i tillegg inkluderer innkjøpt energi til interkommunale selskap (IKS) og kommunale foretak (KF) øker tallet med 107 millioner, og videre med 14 millioner hvis man estimerer energibruk ved kjøp av VA-tjenester fra det private. Dette tilsvarer til sammen et energibruk på 831 GWh.

Fordeling mellom kommunale virksomheter Ved sammenligning av energibruk kjøpt inn til all kommunal virksomhet viser resultatene at VA-sektoren har et bidrag på ca. 11 %. Dette utgjør mer enn alle kultur- og idrettsbygg, mer enn alle administrasjonsbygg, og omtrent det doble av energibruken i alle kommunale barnehager. Dette viser at energibruk i VA er omfattende og derfor viktig med tanke på å redusere kommunens energiforbruk og ikke minst med tanke på VA-sektorenes mulighet for energiproduksjon.

Vannspeilet 1-2016

Utvikling i forbruk og kostnader Statistikk for energiinnkjøp er tilgjengelig i KOSTRA fra og med 2001. Figur 2 viser utviklingen i utgifter til energi og energibruk i VA-sektoren for denne perioden. Dette viser

at totalt energiforbruk i VA-sektoren har økt med ca. 30 % fra 2001 til 2014, mens kostnadene til energi nesten er fordoblet i samme periode, med en markant kostnadstopp i 2010.

Energiinnkjøpene er relativt jevnt fordelt på de fire ulike VA-funksjonene definert av SSB, med produksjon av vann og avløpsrensing liggende noe høyere enn vanndistribusjon og avløpsnett.

Store kommunale og regionale forskjeller Resultatene viser store variasjoner i energibruk fra kommune til kommune, fra under 50 til over 1000 kWh/ person/år. Det samme ser man på fylkesnivå der det varierer fra ca. 70 til over 250 kWh/person/år. I notatet er det blant annet vist energibruk for de 30 største og de 30 minste kommunene, og for 20 mellomstore kommuner. Selv om store forbruksvariasjoner ofte har naturlige forklaringer, kan slike sammenligninger spore til en kritisk gjennomgang og nærmere analyse av eget forbruk, og hvilke tiltak som eventuelt kan settes inn for å senke energiforbruket.

Vannspeilet 1-2016

Nytt bachelorstudium i vannog miljøteknikk | Av Geirmund Oltedal, NTNU avd. Ålesund NTNU i Ålesund starter høsten 2016 et nytt studium i vannog miljøteknologi. Studiet har sitt utspring fra et nyetablert fagmiljø der utdanning, forsking og utvikling går hånd i hånd. Samarbeid med, og støtte fra Driftsassistansen for vannog avløp i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene Kristiansund, Molde, Ålesund samt bedriftene Jets AS og Ecomotive AS har vært avgjørende for å få etablert et solid fagmiljø (www.watercube.no) og for å starte det nye studiet.

Studiet vil kvalifisere for spennende jobber i nasjonal og internasjonal vannbransje, og for videre utdanning på masternivå i inn- og utland. Det er lagt til rette for internasjonal utveksling i det 5. semesteret. Opptaksveier til studiet er som for andre bachelor ingeniørutdanninger, som ved NTNU i Ålesund inkluderer Y-vei, tresemesterordning, forkurs og realkompetanse. Universiteter og høgskoler i Norge utdanner nå for få ingeniører og sivilingeniører til vannbransjen. Det er ca 870 sivilingeniører og 1280 ingeniører med som arbeider vannbransjen i

Norge ifølge en undersøkelse av Lindholm & Moen (2013). Undersøkelsen konkluderer med at Norge hvert år må utdanne ca 40 flere sivilingeniører og ca 50 flere bacheloringeniører enn det som gjøres nå om vannbransjen skal få dekket sitt behov for ingeniører. Dette bachelorstudiet er utformet for å gi de nødvendige kunnskapene og ferdighetene som kreves av en ingeniør som skal jobbe i fremtidens vannbransje. Velfungerende vannforsyning, avløpog avfallssystemer og infrastruktur er svært viktig for å opprettholde vår høye levestandard i samfunnet. Til-

strekkelige mengder med vann av akseptabel kvalitet er helt essensielt for matproduksjon, vannforsyning, energiforsyning og rekreasjon. En bærekraftig forvaltning av jordens vann er blant de største utfordringene verden står overfor. Avløpsvann (bruktvann) og avfall må håndteres slik at naturen ikke forurenses og at ressursgjenvinning kan finne sted. Ressurser i avløpsvann og avfall må bli resirkulert til fornybar energi og næringsstoff for matproduksjon. Ledningssystemer må utformes slik at samfunnet kan være beskyttet mot følgene av klimaendringer, særlig mot flom.

LEDIGE JOBBER I VANNBRANSJEN! Er du på utkikk etter en spennende jobb i norsk vannbransje? Akkurat nå er det ledige jobber hos: – Niras, – Frogn kommune, – Ålesund kommune, – Asker kommune og – Goodtech Environment AS.

Finn ut mer og les stillingsannonsene på norskvann.no

Vannspeilet 1-2016

Nytt navn og ny layout på

«Bulletin»

Vannspeilet Et fagblad fra

Norge spiller en betydelig rolle globalt innen vannog miljøteknologi ved at vi årlig bidrar med millionbeløp til prosjekter i andre land. Norsk næringsliv er også i økende grad engasjert i store og små vannog miljøprosjekt i et internasjonalt marked. Våre nasjonale utfordringer kombinert med næringslivets behov for å være konkurransedyktige i et globalt marked, fordrer utdanning av høyt kvalifisert personell innen vannog miljøteknologi i Norge. God kompetanse innen vannog miljøteknologi er nødvendig for å løse alle de utfordringene vi står overfor. Vann- og miljøbransjen er en global voksende næring, og den er i

stor grad uavhengig av markedskonjunkturer. Det er mange spennende yrkesmuligheter i bransjen både i Norge og andre steder i verden. Her hjemme er det stor etterspørsel etter ingeniørkompetanse i privat sektor (konsulenter, bedrifter) og i offentlig sektor (kommune, fylkeskommune, stat). Stadig flere norske selskap, og bistandsorganisasjoner jobber med vannog miljø prosjekter globalt. Disse har også stort behov for nye vannog avløpsingeniører. Du kan også starte din egen bedrift innen vannog miljøteknologi dersom du skulle ha en god forretningside.

Norge står overfor nye utfordringer innenfor fagområdene vannog miljøteknologi. Det er økende behov for å i. Beskytte vannressurser (også marine) fra mikrobiologisk og kjemisk forurensing som skriver seg fra menneskelig virksomhet. ii. Fornye gammel infrastruktur og røranlegg for vannforsyning og avløp. iii. Forhindre skader fra oversvømmelser på infrastruktur for vann og avløp. iv. Utvikle robuste, bærekraftige og kost-effektive behandlingssystemer for vannforsyning og avløpsvann. v. Utvikle produkt av høy verdi fra avløpsvann som ressurs. vi. Implementere EU sitt vanndirektiv som også gjelder for EØS-land som Norge.

Nr. Norsk Vann |

1 mars 2016

Som du sikkert har fått med deg, så har vårt gamle fagblad endret navn fra Norsk Vann Bulletin til Vannspeilet. Vi har også gjort noen endringer inne i bladet, slik som endring på layout, nye faste spalter m.v. Bakgrunnen for dette er at redaksjonen har ønsket en liten makeover i forbindelse med at Norsk Vann feirer 30 år som organisasjon i 2016. Vi har også fått laget en 30-års logo som vil bli brukt på spesielle utgivelser i år. Vi har arrangert navnekonkurranse i Norsk Vanns sekretariat og i vårt kommunikasjonsnettverk på Facebook. Vannspeilet var det forslaget som til slutt ble valgt. Det var kontorleder Turid Nybruket som stod bak forslaget til navn. Vi håper du som leser synes ansiktsløftet og det nye navnet faller i smak, og at du fortsatt blir en ivrig leser av vårt fagblad. Vi ønsker også å motta gode artikler, bilder og meninger til fremtidige utgivelser. Vi holder på samme utgivelsesplan som tidligere med utgaver i mars, juni, september og desember hvert år. God lesing! Hilsen redaksjonen

traineeVANN

Vannspeilet 1-2016

traineeVANN trainee VANN i Pakistan med Kirkens Nødhjelp Etter et halvt år som traineer fikk vi muligheten til å besøke Pakistan i tre uker. Formålet med turen var å lære mer om hvordan Kirkens Nødhjelps arbeid i utlandet fungerer, da spesielt med hensyn på WASH (Water, Sanitation and Hygiene).

| Av Merete Stange Sørum, Anne Willumsen og Patrick Bakke, kull 1 traineeVANN Tiden ble fordelt mellom Kirkens Nødhjelps kontor i Islamabad og feltkontor i Sindh-provinsen, sør-øst i landet. Vi har fått innsikt i arbeidet her via presentasjoner og samtaler med Kirkens Nødhjelps ansatte og samarbeidspartnere i Pakistan, og turer ut i felt.

Vi fikk være med på community meetings, gruppemøter med landsbybeboerene. Der fortalte de om samarbeidet med Kirkens Nødhjelp for å forbedre hygiene og helse i området. Dette har blant annet inkludert reparasjon eller installasjoner av vannpumper, bygging av latriner,

røykfrie ovner, søppelhåndteringsløsninger og informasjon om personlig hygiene. Et grunnprinsipp i arbeidet her er at forandringen skal komme fra lokalbefolkningen og løsningene skal inneholde lokalt tilgjengelige materialer. Kirkens Nødhjelp som medlemsbedrift i traineeVANN har gitt oss en unik mulighet til å oppleve en veldig viktig del av vannbransjen og beriker dermed ordningen. Tusen takk for en spennende og lærerik tur!

Vellykket karrieredag for kandidater til traineeVANN | AvYngve Wold, Norsk Vann Ti kandidater til et nytt kull traineeVANN møttes til karrieredag på Hamar 3. mars. De ti forventningsfulle var plukket ut blant søkerne til vannbransjens egen trainee-ordning, som tilbyr 18 måneders praksis i tre forskjellige bedrifter.

Det ble noen intense timer for begge parter. Tiden mellom gruppeoppgaver og intervjuer ble brukt til uformelle samtaler og speed-dating mellom kandidatene og bedriftene. Dette dannet grunnlaget for vurdering av hvilke kandidater som skal få tilbud om traineeplass fra høsten 2016.

Like spente var representantene for bedriftene som også møtte til karrieredagen. Disse bedriftene skulle presentere og selge seg inn overfor kandidatene, og dessuten delta i evalueringen av kandidatene gjennom intervjuer og observasjoner.

Konklusjonen etter at bedriftene hadde hatt sitt opptaksråd sent på kvelden var klar. Tre av kandidatene får tilbud om jobb i vannbransjen, og skal dele praksis i henholdsvis Bergensregionen, Innlandet og Drammensregionen. De nye traineene vil bli presentert senere.

Foto: Kirkens Nødhjelp

Vannspeilet 1-2016

Fornyelse av avløpsledninger og fornyelse av vannledninger i en kommune – en sammenheng? | Av Oddvar Lindholm, Institutt for matematiske realfag og teknologi. NMBU. Noe av de mest interessante og viktige data som kommunene er pålagt å rapportere til KOSTRA via SSB, er den årlige fornyelsen av VA-nettet. Imidlertid var det bare 117 kommuner som oppga et tall for både fornyelse av avløpsledninger og et tall for fornyelse av vannledninger for året 2014. Data for året 2015 er ennå ikke kommet på tidspunktet når denne analysen gjøres.

Det kan være av interesse å se om det er en tendens til at mange kommuner legger hovedvekten på å fornye i hovedsak avløp og vente med vannledninger, eller omvendt i et bestemt år. Eller om man gjerne fornyer både vannog avløpsledninger omtrent like mye, da dette kunne være naturlig hvis man likevel har åpnet en grøft. Data for 110 av disse kommunene er vist i figur 1. Fordi 7 kommuner har ganske høye verdier for fornyelse (outliers) er disse utelatt i diagrammet i figur 1. Diagrammet har av denne grunn en øvre begrensning på 3,2 % for avløpsledninger og 2,6 % for vannledninger. Uten denne begrensningen ville det vanskelig å skille punktene fra hverandre. 60 kommuner ligger i ruten/området som er begrenset av 1 % fornyelse av vannledninger og 1 % fornyelse av avløpsledninger. Det er en svak tendens til at mange kommuner ligger langs en linje med omtrent like mye fornyelse på vannledninger som på avløpsledninger. Dette skulle tilsi at mange kommuner velger å fornye begge deler, når de først har åpnet en ledningsgrøft. Fordelingen av kommuner som ligger på hver sin side av skrå-linjen for lik fornyelse ser imidlertid ikke ut til å være helt likt fordelt. Det er flere kommuner som har høyere fornyel-

sesrate for vannledninger enn for avløpsledninger. Dette skulle bety av fornyelsen av vannledninger prioriteres høyere enn fornyelsen av avløpsledninger. Videre ser man også at noen kommuner har fornyet bare en av ledningstypene vann eller avløp. Dette kan være naturlig hvis man fornyer med «No dig» løsninger. For øvrig kan man si at punktene/ kommunene ligger svært spredd i diagrammet og dette nesten kan ligne på en «hagleskur». Dette betyr at det er veldig vanskelig å si med noe særlig stor grad av sikkerhet at

fornyelsen av en av ledningstypene skulle gi en god pekepinn om hva fornyelsen av den andre ledningstypen er, i et gitt år og for en bestemt kommune.

Figur 1. Plott av 110 kommuners fornyelse av vannledninger kontra avløpsledninger i 2014.

Vannspeilet 1-2016

Vannbransjens Innovasjons | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Årets utgave av Vannbransjens Innovasjonskonferanse fant sted i Trondheim 1. mars. Rundt 120 personer deltok for å bygge nettverk og dele erfaringer om prosjekter og innovasjon innen vannbransjen. Norsk Vann var medarrangør av konferansen.

Adm. dir. Vegar Johnsen, SINTEF Fiskeri og havbruk, åpnet konferansen. Det var ingen tilfeldighet. Konferansen var i år flyttet til Trondheim for å komme i enda tettere kontakt med teknologimiljøene i Midt-Norge. Johnsen satte fokus på betydningen av vann og viste til at arbeid med vann er en integrert del av de ulike avdelingene i SINTEF.

Statsminister Erna Solberg vektla i sin videohilsen behovet for og viktigheten av innovasjon som et verktøy for å kunne møte utfordringene knyttet til vann og skape vekst. Hun pekte blant annet på offentlig sektor sin rolle knyttet til innovative innkjøp. Direktør Ingebjørg Harto fra NHO fulgte denne tråden videre. Det er liten villighet til å ta risiko ved offentlige innkjøp, noe som skaper konservatisme. Sikring av en kontinuerlig forbedring av innkjøp er et ledelses-

Johnsen viste til et eksempel på hvordan kunnskap kan bringe oss videre. Tunfisk er en verdifull og ettertraktet fisk, men inntil i fjor hadde det ikke lyktes å få til oppdrett. SINTEFs kunnskap knekte koden til slutt. Det viste seg at vannkvalitet betyr ekstremt mye for tarmfloraen til tunfisk rett etter klekking. Vannkvalitet var jokeren. En bedrift er nå etablert for å selge løsningene (for ordens skyld - tunfiskoppdrett er ikke

Foto: Odd Borgestrand

Havbruksnæringen er helt avhengig av god vannkvalitet, og styring og kontroll med denne. God fiskehelse er synonymt med god og riktig vannkvalitet, særlig innen settefiskproduksjon. Skal bransjen kunne vokse og utvikle seg videre er kontroll med vannkvalitet og utslipp fra anleggene

aktuelt i Norge grunnet temperatur). Potensialet for marin verdiskapning er meget stort mot 2050 gitt at utfordringene løses, og mange av disse er vannrelaterte.

en forutsetning. Innovasjon, erfaringsutveksling og kompetansebygging er derfor svært viktig. Dette ble det vist flere eksempler på, blant annet fra Julia Fossberg og Øyvind Prestvik.

Bjørn Bjørnstad og Terje Farestveit i Miljødirektoratet.

Vannspeilet 1-2016

konferanse 2016 ansvar. Dette krever innkjøpsstrategier. Harto pekte på behovet for et bevisst forhold til dette, og nødvendigheten av å heve kompetansen om regelverk, kontrakter med videre. Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), som ble behørig presentert senere på dagen, er et viktig verktøy i så måte. Per Harbø fra LUP fremholdt at for fem år siden klarte man ikke å måle innovasjonseffekten av offentlig anskaffelser for 380 mrd. kroner pr. år. Vi kan ikke fortsette med å kjøpe gårsdagens løsninger for å løse morgendagens utfordringer.

ningen av vann må fremheves og skapes forståelse for hele tiden, i konkurranse med andre interesser. Han pekte på at 90 % av verdens økonomi direkte eller indirekte er avhengig av vann. WssTP er et viktig nettverk og en god inngangsportal for de som ønsker å arbeide mer aktivt med innovasjon på et europeisk nivå.

Foto: Odd Borgestrand

Utfordringer og barrierer for innovasjon i vannbransjen i Europa ble belyst av Durk Krol, WssTP. Betyd-

Underveis gjennom dagen ble det holdt mange gode presentasjoner. Her er det kun gitt et glimt av noe av det som ble presentert. Eksempelvis hadde blant annet Norsk Vann forskjellige innlegg på konferansen ved Toril Hofshagen, Arnhild Krogh og Terje Berg. Streaming av alle innlegg er tilgjengelig på konferansens nettsted – vanninnovasjon.no. God fornøyelse!

Foto: Odd Borgestrand

Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad, Miljødirektoratet, tok frem fire områder som direktoratet ser som utfordrende innen vannbransjen; overvann, primærrensing, utnytting av fosfor og utfordringer knyttet til havbruk. Se hele Bjørnstad sitt innlegg på vanninnovasjon.no.

Konferansen har utviklet seg til en nyttig møteplass for bransjen på tvers av alle aktørene; teknologileverandører, forskningsinstitusjoner og universiteter, offentlige myndigheter og sluttbrukere. Dialog, nettverksbygging og gjensidig forståelse er noen viktige stikkord.

Toril Hofshagen, Norsk Vann og Per Harbø, Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Vannspeilet 1-2016

Nytt fra NTNU

Norsk Vann Prosjekt

Søker rådgivere til

utviklingsprosjekter Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vann søker nå etter rådgivere for en rekke utviklingsprosjekter innen vannog avløpssektoren. I en programperiode på 3 år vil utvalgte konsulentselskaper kunne være med å løfte bransjen ved å bidra inn i prosjektene som skal gjennomføres innenfor Norsk Vanns prosjektsystem. Norsk Vann vil velge rådgivere på bakgrunn av en anbudskonkurranse som nå er utlyst på Doffin/TED, med en frist for innlevering av tilbud den 22. april. Vi regner med å ha gjennomført evalueringsprosessen og ha inngått kontrakter innen midten av mai. Vi håper å inngå parallelle rammeavtaler med minst tre firmaer på to tilbudsområder, forutsatt at vi får inn tilstrekkelig antall tilbud fra egnede leverandører. Vi har definert de to tilbudsområdene ut fra en kategorisering av prosjektene innenfor alle satsingsområdene i to kategorier: tradisjonelle VA-tekniske prosjekter og «ikke-(VA)tekniske» prosjekter (organisering, økonomi, kommunikasjon, etc.). Norsk Vann er selvsagt ute etter de beste rådgiverne vi kan få, det vil si personell som har utredningskompetanse, generell VA-kompetanse og spesiell erfaring og kompetanse innen de aktuelle fagområdene. Vi er spente på responsen, men håper mange rådgivere vil ha interesse for dette. I tillegg til å bidra med nåværende kompetanse vil rådgiverne forbli i front på sine fagfelt ved å være med på disse prosjektene.

RIF-prisen 2015 for en spesielt god masteroppgave innen temaet Vann og miljøteknikk gikk til Vegar Nordal. På Tekna-konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler», på Gardermoen 9. desember, mottok Vegar Nordal RIF-prisen 2015 for beste masteroppgave i VA-teknik 2015. Prisen er opprettet av RIFs ekspertgruppe Vann og Miljø og er en anerkjennelse for spesielt gode oppgaver innen temaet Vann og Miljøteknikk. Årets prisvinner for beste masteroppgave, har skrevet vinneroppgaven: «Analyse av avskjærende pumpesystem i Trondheim». I oppgaven har han levert en oppgave i klassisk VA-teknikk med hovedvekt på hydraulisk modellutvikling og simulering. Oppgaven viser en meget god teoretisk forståelse og stor evne til praktisk feltarbeid og kalibrering. Oppgaven er systematisk, ryddig og vidtrekkende. Oppgaven har i stor grad relevans og nytteverdi for både «kunden» som er Trondheim kommune – og rådgiverbransjen. Veileder for oppgaven har vært Sveinn T. Thorolfsson ved NTNU.

VA - Q U I Z

Riktige svar på VA-Quiz fra side 29 1. Hvor mye vann er det i hjernen? Svar: c) Og undersøkelser viser at evnen til å konsentrere seg faller progressivt allerede ved vannmangel på 1-2%..., så ha vannflasken i nærheten!

4. Hvor stor andel av kroppsvæsken til henholdsvis menn og kvinner er vann? Svar: c) Menn inneholder altså mer vann enn kvinner, fordi kvinner har mer fettvev enn menn (nettopp det vi menn liker…), og fettvevet har bare 10 % vanninnhold

2. Hva skjer hvis du drikker et glass tungtvann? Svar: b) men du anbefales å holde deg til vann fra springen – billigere er det også!

5. Hvor stort volum holder en urinblære? Svar a) Noen som trodde det var mye mer?

3. Hva er et ødem? Svar: b)

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

Vannspeilet 1-2016

Norsk Vann i nye kontorlokaler i Oslo Norsk Vanns Oslo-kontor flyttet 2. mars inn i Kommunenes Hus sentralt i Oslo. Dette vil være den nye basen for sekretariatets to medarbeidere Arnhild Krogh og Arne Haarr, som arbeider ved distriktskontoret i Oslo. Fram til nå har Norsk Vann hatt avtale med Oslo Kommune VAV om leie av kontorlokaler, men på grunn av plassproblemer i Herslebs gate 5 opphørte denne avtalen fra juni 2016.

Toril Hofshagen. Norsk Vann har samarbeidsavtale og et løpende samarbeid med KS om bl.a. interessepolitikk til beste for felles medlemmer, og Norsk Vann er også medlemsbedrift i KS Bedrift. Dessuten er KS-huset lokalisert sentralt og gir enkel adkomst både for medarbeiderne og besøkende. I tillegg tilbyr KS-huset et full-service konsept når det gjelder møtefasiliteter og konferanser som Norsk Vann kan gjøre seg nytte av.»

«Vi er veldig godt fornøyd med å ha fått muligheten til å ha kontorlokaler i Kommunenes Hus, uttaler direktør

Rådgiverne Arnhild Krogh og Arne Haarr ser fram til å ta i bruk nye kontorplasser i KS-huset.

Helgelands beste

DRIKKEVANN

Foto: Kjell M. Jacobsen

Fornøyde vinnere av semifinalen for Helgeland. Fra venstre: Inge Sveli, formann VA, Alstahaug komm. vannverk og Frode Brannbakk, driftsoperatør, Hattfjelldal vannverk.

Avløpskonferansen 2016 Små avløp – store utfordringer

NIBIO (tidligere Bioforsk) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, arrangerer Avløpskonferansen 2016 på Campus Ås den 24. og 25. mai 2016. Tilsvarende konferanse ble arrangert i april 2012 og mai 2014, med 120-150 deltagere på konferansene den gangen. Det planlegges å arrangere denne konferansen hvert andre år fremover, og vi håper konferansen vil virke som en møteplass mellom de mange aktører i bransjen. Se mer på: nmbu.no/go/avlopskonferansen

Foto: Ove Bergersen

Dato: 24.–25. mai 2016 Påmelding: Mars 2016 Sted: Campus Ås – Bioteknologibygningen, auditorium Arabidopsis

Vannspeilet1-2016

NYTT OM | VA/Miljø-blad og VA-norm | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Nyheter fra VA/Miljø-blad VA/Miljø-blad var i midten av januar representert på Hallingtreff 2016 med egen stand. Hallingtreff er en VA-konferanse som favner både ledningseiere, konsulenter og entreprenører og konferansen er derfor en interessant møteplass for alle som jobber i vannbransjen. VA/Miljø-blad nummer 66 og 67, som omhandler prosjektering, utforming og drift av trykkavløp er revidert. Konsulenter har vært Tom A. og Kjell A. Karlsen i firmaet Cowi i Fredrikstad. Bladene er nå lagt ut på høring. Se hjemmesiden, va-blad.no, for eventuelle kommentarer. Det er også startet arbeid med et nytt VA/Miljø-blad om sandfangskummer. Konsulent for dette bladet vil være Oddvar Lindholm.

Nyheter fra Norsk VA-norm: 7 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Samnanger • Grimstad • Vestnes • Osterøy • Vaksdal • Rauma • Gjemnes Vestnes kommune, Rauma kommune og Gjemnes kommune er med i et normsamarbeid i Romsdal hvor flere kommuner har vedtatt en felles VA-norm. Samnanger kommune og Vaksdal kommune har knyttet seg til fellesnormen i Hardangerregionen. Osterøy kommune har knyttet seg til fellesnormen for flere kommuner i Bergensregionen. Med disse teller vi 181 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2016 Fordypningskurs 19. - 20. april

Elektro for ikke-elektrikere. Hamar

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 14, 19 og 25

Driftsoperatørkurs avløp. Mo i Rana

Uke 16, 21 og 24

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

Uke 22, 33 og 38

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

Uke 36, 43 og 48

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Uke 37, 44 og 50

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

Uke 40, 45 og 49

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Molde

Fagtreffuke i Norsk Vann 25. og 26. oktober

Gardermoen

Andre arrangement 6. – 7. september

Årskonferansen. Trondheim

28. – 30. september Nordisk drikkevannskonferanse , Island

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns

Årskonferanse 6. - 7. september i Trondheim

Foto: Fred Ivar Aasand

Norsk Vann har 30-års jubileum i 2016 og ønsker å samle hele vannbransjen til Jubileumskonferanse i Trondheim. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling! I fokus på Årskonferansen er: • Vann- og avløpstjenestenes betydning for samfunnsutviklingen • Vegen videre i klimatilpasningsarbeidet • Med utdanning og forskning bygger vi vannbransjen • Bærekraftige «beste praksis» eksempler i vannbransjen • Behov for krafttak for HMS og arbeidsmiljø • Tekniske befaringer (klimatilpasningstiltak, erosjonssikring/ledningsanlegg) Program og påmelding kommer på norskvann.no. Følg med! Påmeldingsfrist 1. juli 2016 NB!: Spar 500 kr per deltager ved å registrere deg før 1. juni! Studenter tilbys rabattert deltakelse dag 2

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.