Vannspeilet nr 1 2020

Vannspeilet Nr. 1 – mars 2020

KORONAVIRUSET: Informasjon til vannbransjen Side 4–7

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 1-2020

På vei mot en helhetlig vanntjenestelov | Av Elin Riise, Norsk Vann Miljødirektoratet foreslår å utvide vass- og avløpsanleggslova med ni nye bestemmelser.

Med dette vil vass- og avløpsanleggslova endelig kunne bli en helhetlig lov for vanntjenester.

Dette er en milepæl for Norsk Vann, som de siste 15 årene har pekt på behovet for å regulere forholdet mellom kommunen og deres abonnenter.

På VA-jus konferansen i slutten av november 2019, presenterte Norsk Vann innholdet i en utredning som Miljødirektoratet leverte til Klima- og miljødepartementet våren 2019. De som deltok på konferansen, vil kjenne igjen forslagene fra denne utredningen.

I den etterfølgende prosessen frem til forslaget som nå er sendt på høring, har forslaget om å splitte avløpsgebyret i et spillvannsgebyr og et overvannsgebyr blitt tatt ut. Departementet sier at de fortsatt utreder dette.

Forslaget inneholder en bestemmelse som regulerer kommunens ansvar for å levere vann- og avløpstjenester til sine abonnenter. Den samme bestemmelsen gir kommunen hjemmel for å sette krav til abonnentenes bruk av vann til annet enn drikkevann (typisk å fastsette vanningsrestriksjoner) og sette krav til innholdet av avløpsvannet. Det siste innebærer at hjemmelen for å sette krav til påslipp flyttes fra forurensningsforskriften og utvides til også å gjelde husholdninger. I tillegg inneholder forslaget hjemler for kommunens oppfølging og sanksjoner, etter mal fra forurensningsloven.

Redaksjon: Thomas Breen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Miljødirektoratet foreslår ikke at kommunene skal kunne fastsette lokal forskrift med tekniske krav til stikkledninger. Antagelig mener de at det må ivaretas gjennom TEK17 og øvrig regelverk. Kommunene må dermed fortsatt ha abonnementsvilkår ved siden av bestemmelsene i loven, for å sikre at sluk i etablerte boliger har tilstrekkelig overhøyde, at hovedledninger har rettsvern overfor kjøpere som ikke vet at de ligger i deres grunn, at avstandskravet til hovedledningene overholdes og at ansvaret for skader ikke blir uforholdsmessig strengt, siden det fortsatt ikke foreligger noe forslag om å endre anleggseieres ansvar for skader.

Miljødirektoratet foreslår ikke å endre tittelen fra lov om kommunale vass- og avløpsanlegg til lov om kommunale vasstjenester (vasstjenestelova).

ny bestemmelse i forurensningsloven § 22a, ønsker å regulere kommunens rett til å kreve at huseiere kobler fra overvannet og at huseieren sørger for å håndtere overvannet på egen eiendom eller sikre at det ledes trygt videre. Dette forslaget må ses i sammenheng med de øvrige forslagene til oppfølgingen av Overvannsutvalgets forslag i NOU 2015:16, som er omtalt på side 16-17 og på norskvann.no.

I forslaget som er på høring får vi se hvordan Miljødirektoratet, gjennom en

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 18. mai 2020.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no Opplag: 2.000 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave) 2041

0812

Vannspeilet 1-2020

SIGNERT

AV I N N H O L D E T

Thomas Breen Direktør i Norsk Vann

4–7

mellom medlemsland og samordner kontakten mot EU-kommisjonen.

Kjære leser, det er alvorlige og spesielle tider, og landet vårt står i disse dager i en svært krevende situasjon. Det samme gjør resten av verden. Kommuner rundt i hele landet jobber intenst med å opprettholde tjenesteproduksjonen, i Stortinget og i regjeringen jobbes det med krisetiltak rettet mot helse, trygghet for inntekt, og for næringslivet vårt.

Vanlige folk sitt viktigste bidrag er å etterleve de råd som myndighetene setter for å redusere smitten.

Det er avgjørende for at vi ikke skal overbelaste helsetjenestene, slik at de som trenger intensiv behandling skal få det.

Myndighetene fattet 12. mars vedtak om stengning av barnehager og skoler, hvor formålet er å redusere smittespredning. I det samme vedtaket pekte de på 14 kritiske samfunnsfunksjoner hvor driften må opprettholdes. Personell i disse kritiske funksjonene skal derfor få dekket sine behov med barnehage og skole for sine barn. Vann og avløp er, naturlig nok, omfattet av dette.

Norsk Vann får mange spørsmål og henvendelser i forbindelse med koronaepidemien. Det jobbes i Norsk Vanns sekretariat med å overvåke informasjon og legge ut artikler på norskvann.no som er spesielt viktig for bransjen. Vi har samlet alt under en egen fane på hjemmesiden vår.

Norsk Vann har opprettet en gruppe for forsyningssikkerhet sammen med leverandører av kritiske kjemikalier, og DSB, Miljødirektoratet og Mattilsynet, hvor det avholdes jevnlige møter. Det er også opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra sekretariatet og representanter fra medlemmene i Norsk Vann som fanger opp eventuelle behov for samordning av initiativ mot myndighetene, samt deler erfaringer med hvordan situasjonen håndteres lokalt. I tillegg deltar Norsk Vann i en korona-gruppe i EurEau som har ukentlige skype-møter for å dele informasjon www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Jeg må få lov til å si at jeg er stolt over hvordan de ansatte i Norsk Vann så langt har håndtert situasjonen vi står i. Vi jobber nå fra hjemmekontor og bruker teknologiske løsninger slik veldig mange andre gjør.

Vi var raskt oppe med flere gode initiativ mot myndigheter og bransjen for å ta tak i særlige utfordringer.

Vi har økt informasjonsmengden betraktelig mot medlemmer og befolkning for øvrig. Behovet for informasjon er stor i krisetider, utfordringen er å finne et riktig nivå for informasjonsmengden.

Her er vi heldige som har veldig mange aktive medlemmer som bidrar med innspill.

Også våre planlagte aktiviteter blir påvirket av det som vi nå står oppe i. Flere av våre arrangementer er avlyst, og hvor lenge dette vil vare er i skrivende stund vanskelig å mene så mye om. Vi planlegger allikevel for at alle våre aktiviteter etter sommeren skal gå som forutsatt. Det må vi hvis vi skal klare å levere den kvaliteten på arrangementene som vi ønsker.

Denne utgaven av Vannspeilet gjenspeiler den tiden vi har bak oss. Her finner du stoff fra aktiviteter i en «bekymringsfri» hverdag til de siste to ukene hvor hele landet har fått en helt annen hverdag. Og den korte tiden imellom hvor vi arrangerte vårt store fagtreff på Gardermoen. Faglig ble dette et svært godt arrangement. For oss som arrangør var det allikevel korona som bekymret oss. Når fagtreffet fant sted så var de gjeldende rådene fra myndighetene at arrangementer med under 500 deltakere burde gå som normalt. Vi valgte allikevel å sende ut en e-post til alle som ikke hadde deltatt på dag én om å vurdere å ikke komme til dag to. Dagen etter at fagtreffet var over kom myndighetene med de kraftigste tiltakene noen gang overfor enkeltinnbyggere i fredstid. Heldigvis har vi ikke registrert noen smitte i etterkant av fagtreffet, og deltakerne var flinke til å passe på håndhygiene og andre tiltak som var iverksatt.

Jeg håper denne utgaven av Vannspeilet faller i smak, at du som nå leser dette bruker vår hjemmeside for å finne informasjon, og at alle dere som nå gjør en svært viktig jobb med å levere tjenestene holder dere friske.

Vi er definitivt inne i en tid hvor det gjelder å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

Koronaviruset: Informasjon til vannbransjen

8–9

Norsk Vanns fagtreff 2020

13

Ny rapport: Primærrensing

14–15

Ny rapport: UV-desinfeksjon av drikkevann

21

Stiftelsen VA/Miljø-blad får plass i historiebøkene

25

Politikerprofilen: Une Aina Bastholm

34

Teknologisatsing: Workshop om smarte digitale vannløsninger

36–37

Vann og avløp i nye Drammen kommune

42–43

Nytt fagskoletilbud ved Vea – Norges grønne fagskole

44–45 Rekruttering

49–53

Internasjonalt: Nytt fra IWA og EurEau

Thomas Breen

norskvann

3

@NorskVann_

4

Vannspeilet 1-2020

KORONAVIRUS

INFORMASJON TIL VANNBRANSJEN | Av Kjetil Furuberg, Ingun Tryland og Thomas L. Jørgensen, Norsk Vann Et tidligere ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av luftveisinfeksjon.

Smittemåten til det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces). Mange lurer derfor på hvordan vannbransjen skal forholde seg til det pågående utbruddet. På de påfølgende sidene har Norsk Vann samlet nyttig informasjon til bransjen. Mer informasjon finner du på norskvann.no.

Arbeid med vann, avløp og slam – fokus på HMS under koronaepidemien Koronavirusepidemien vil ikke utgjøre noen økt risiko for smitte via drikkevannet fordi norske vannbehandlingsanlegg har barrierer for dette viruset på lik linje med andre sykdomsfremkallende virus.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderes ikke koronaviruset å være mer bestandig i miljøet eller mer resistent overfor renseprosesser og desinfeksjon enn andre sykdomsfremkallende virus. Så lenge man følger dagens krav og beste praksis for å unngå smittespredning via vann, så er det ikke behov for å sette inn korona-spesifikke tiltak.

Flere som jobber med avløp og slam er bekymret for koronavirus knyttet til forekomst i avløpsvannet. Norsk Vann har utarbeidet et notat som sammenfatter de anbefalinger som gis av nasjonale myndigheter og gir råd for HMS-arbeid generelt for å hindre smittespredning (du finner notatet under banneret øverst på norskvann.no). Notatet er ment som et supplement til de rutiner som kommuner og virksomheter har gjennom sitt internkontroll-/HMS-arbeid.

Målgruppen for denne informasjonen er i hovedsak driftsoperatører som i det daglige både jobber med vannbehandling og avløpsrensing i kommunene. Sjekklisten i notatet fungerer fint som oppslagsverk for alle.

Å jobbe med avløpsvann innebærer at man jobber med noe som er potensielt smittefarlig, og man må alltid ha gode rutiner for å håndtere dette. Norsk Vann har utarbeidet gode råd og beskriver beste praksis på nettsiden vannhms.no. Det er nok fortsatt andre sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter i avløpsvann som innebærer minst like stor sykdomsfare for de som jobber med avløpsvann enn koronavirus. Langt fra alle som er smittet med koronavirus skiller ut viruset i avføringen, og mengden i avføringen ser ut til å være betydelig lavere enn for eksempel mengden norovirus fra en som har denne sykdommen. Dette indikerer at konsentrasjonen av koronavirus i avløpsvann sannsynligvis vil være lav. Sannsynligheten for å bli smittet med koronavirus er dessuten mye større fra andre smitteveier (person til person) enn fra arbeidet/kontakten med avløpsvann og slam. Derfor er det veldig viktig å også følge de generelle rådene for å unngå smitte, så du kan holde deg frisk og slipper å bli satt i hjemmekarantene.

Operatører må være særskilt oppmerksomme på smitte seg imellom. Det handler mest om personlig hygiene som nysing, hosting, og overføring ev smitte ved håndtrykk. Viruset kan leve i luft og på gjenstander som verktøy osv. i opptil flere timer. Vi har ingen operatører å miste eller som blir satt ut av funksjon!

5

Vannspeilet 1-2020

FORSYNINGSSIKKERHET

Norsk Vann har opprettet en gruppe for forsyningssikkerhet sammen med leverandører av kritiske kjemikalier, samt DSB, Miljødirektoratet og Mattilsynet, hvor det avholdes jevnlige møter.

Det er også opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra sekretariatet og representanter fra medlemmene i Norsk Vann som fanger opp eventuelle behov for samordning av initiativ mot myndighetene, samt deler erfaringer med hvordan situasjonen håndteres lokalt. Det legges ut informasjon om tiltak fra disse møtene på norskvann.no ved behov.

KORONAVIRUS

Fritidsbolig: Ingen rett til nedsatt vann- og avløpsgebyr | Av Heidi Skaug, Norsk Vann Etter utbruddet av koronaviruset har noen kommuner fått henvendelse fra abonnenter der de enten forutsetter eller krever at vann- og avløpsgebyret reduseres eller bortfaller for den tiden myndighetene opprettholder forbudet mot opphold på fritidsbolig i annen kommune enn hjemkommunen.

Kommunens utgifter til å levere vann- og avløpstjenester reduseres i liten grad, selv om folk ikke benytter hyttene i en periode. Vann- og avløpstjenester leveres til selvkost, og i det ligger at brukerne betaler det som det koster å levere tjenesten. En må derfor legge til grunn av de vedtatte gebyrene gjelder, selv om en utenforliggende hendelse umuliggjør bruken av fritidsboligen. Skulle det vise seg at kostnadene med å opprettholde tjenesten blir redusert, som følge av lengre tids oppholdsforbud i disse områdene, vil selvkostregelverket ivareta dette i form av lavere gebyrer neste år.

Norsk Vann antar at det på kort sikt ikke kan påregnes store reduksjoner i kostnadene med å levere vann- og avløpstjenester til hytteområdene. Det vil derfor ikke være grunnlag for reduksjon av de vedtatte gebyrer for 2020.

Norge og resten av verden befinner seg nå i en situasjon der det er ett hovedfokus; nemlig å bekjempe smittespredningen av koronaviruset. Dette er definert av nasjonale myndigheter som en dugnad som alle aktører må bidra til, om målet skal nås. I en slik dugnad vil de fleste bli påført ulemper, utgifter eller reduserte inntekter. Det å ikke kunne benytte fritidsbolig i annen kommune enn hjemkommunen er en slik ulempe som må påregnes i en slik krisesituasjon landet nå befinner seg i. Det er ikke vann- og avløpstjenestene som er årsak til at fritidsboligene ikke kan benyttes som normalt. Det er derfor heller ikke naturlig at kommunen som leverandør skal kompensere for de ulemper en bruksnekt medfører for eier av fritidsboligen.



6

Vannspeilet 1-2020

KORONAVIRUS

Tilsyn, tømming av slam og service på mindre renseanlegg | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann I forbindelse med korona-pandemien oppstår en rekke spørsmål. Tilsyn, slamtømming og og gjennomføring av service på mindre renseanlegg er tema for denne artikkelen.

Avløpsvann og slam kan inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer når smittede mennesker er tilknyttet avløpsanlegget. Det er derfor viktig med god drift av anleggene for å minimere utslippene til omgivelsene, spesielt hvis drikkevannskilder kan bli påvirket. Driftspersonale må til enhver tid ha gode rutiner for HMS for å beskytte seg selv mot smittestoffer. Smittemåten til det nye koronaviruset er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte fra person til person, men noen av de smittede vil også skille ut koronavirus med avføringen slik at det kan forekomme koronavirus i avløpsvannet. Mengden som skilles ut med avføringen ser derimot ut til å være forholdvis lav, betydelig lavere enn for eksempel norovirus og adenovirus, som kan gi meget høye konsentrasjoner i avløpsvannet. Med det kunnskapsnivået vi har om koronavirus, er det ingen grunn til å tro at viruset er mer bestandig i miljøet eller mer resistent overfor renseprosesser enn andre sykdomsfremkallende virus. Så lenge man følger dagens krav og beste praksis for å unngå smittespredning via vann, er det ikke behov for å sette inn korona-spesifikke tiltak. Utbruddet er likevel en påminnelse om å være nøye med å etterleve generelle HMS-krav for alle som arbeider med avløpsvann for å unngå direkte kontakt eller å puste inn aerosoler, og at utslippene til vann og miljø må minimeres for å hindre mulig smittespredning.

Det er viktig at tjenester som service og slamtømming opprettholdes så langt det lar seg gjøre. Dersom det ikke er mulig å opprettholde et ordinært servicetilbud må det enkelte foretak gjøre egne prioriteringer internt. Det vil være naturlig å nedprioritere forefallende arbeid, som ikke anses som akutt.

Ordinær service eller årlig tømming av alle slaminnretninger kan eksempelvis utsettes, til fordel for akutt arbeid, som etterfylling av kjemikalier, reparasjon av defekte pumper, tømming av fulle slamtanker og lignende. Dersom arbeidet må prioriteres ytterligere vil det være naturlig å ta kontakt med kommunen for å avklare hvilke områder/anlegg det er mest kritisk å opprettholde tilfredsstillende drift og slamtømming på. Eksempelvis er det viktig at anlegg nær drikkevannskilder eller sårbare resipienter, samt større anlegg prioriteres.

Vi oppfordrer bransjeorganisasjoner for service og slamtømming om å etablere felles rutiner for HMS. Disse rutinene er viktige nå under korona-pandemien, men de er også viktige å overholde etter pandemien, da det er stor fare for overføring av sykdomsfremkallende mikroorganismer for disse funksjonene også til daglig. Til hjelp i dette arbeidet kan dere ta utgangspunkt i nettsiden vannhms.no. Det er behov for tilpasninger til den enkelte arbeidsoperasjon og for å finne praktiske løsninger som fungerer i hverdagen.

Avtale om endret arbeidstid og utvidet overtid | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Partene i arbeidslivet har nå inngått en avtale om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

I praksis betyr det at det blir mulig å endre avtalt arbeidstid og utvide rammene for overtidsarbeid for kommunene.

Vannspeilet 1-2020

I forbindelse med korona-pandemien har noen spurt om faren for spredning av koronavirus til boliger og forbipasserende i tettbygde strøk, i forbindelse med slamtømming. Under tømmingen blåses luft ut i omgivelsene når innholdet i en slaminnretning (septiktank, slamavskiller, renseanlegg, pumpekum o.l) overføres til renovasjonsbilen.

Norsk Vann har sammen med Folkehelseinstituttet vurdert at det er svært liten sannsynlighet for å smitte omgivelsene når dette forgår, fordi konsentrasjonen av koronavirus i slaminnretningen sannsynligvis er lav, og veldig mye lavere enn i spytt og sekret fra smittede personer. Dråpesmitte fra person til person, som er den klart viktigste smitteveien for koronavirus, foregår effektivt innenfor 1–2 meters avstand (derfor gir myndighetene råd om en slik avstand mellom mennesker). Dette tilsier at sannsynligheten for at virusspredning over lengre avstander skal føre til sykdom, er liten.

Det at kun en liten del av viruspartiklene rives løs fra avløpsvannets overflate og tilføres luften som blåses ut, gjør det også lite sannsynlig at dette skal være en smittevei av betydning. Dersom man ønsker å være ekstra føre var,

På grunn av koronaepidemien har partene inngått en sentral avtale om en utvidet mulighet til å endre avtalt arbeidstid og utvide rammene for overtidsarbeid. Avtalen er inngått med alle forhandlingssammenslutningene. Partene understreker at det er viktig at arbeidsgiver og tillitsvalgte har gode og åpne prosesser rundt dette lokalt. Dette skriver KS på sine hjemmesider. KS skriver også til Norsk Vann at dette gjelder alle sektorer i kommunene, samt selskap som har tariffavtale med KS Bedrift.

ill. Karl Gundersen

kan man imidlertid vurdere å unngå slamtømming ved sterk vind, når hus ligger svært nær hverandre. Vi forutsetter at den som utfører slamtømmingen benytter egnet maske og ellers den beskyttelsen som HMS-reglementet foreskriver, for å beskytte seg selv.

Norsk Vann vil ikke uten videre anse alle som arbeider med tømming av slam og gjennomføring av service på mindre renseanlegg som samfunnskritiske. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempelvis vil det være kommuner som har få, mindre anlegg i kommunen uten særlige hensyn som må tas, eller det kan være kommuner langs kysten med gode resipienter. Andre steder er det kommuner med mange renseanlegg og som samtidig har drikkevannsinteresser eller sårbare resipienter som må ivaretas. Se også Miljødirektoratets vurdering av dette på miljodirektoratet.no

Pensjonert personell kan jobbe i helsetjenesten uten å tape pensjon. Stortinget har behandlet lovendringer, Arbeids- og sosialdepartementet har bestemt forskriftsendring og partene i KS-området har avtalt tilsvarende endringer i de tariffestede ordningene. KS forventer at tilsvarende endringer vil gjennomføres i alle offentlige pensjonsordninger. Norsk Vann har vært i kontakt med KS for å høre om ordningen utvides til andre grupper samfunnskritisk personell. Vi avventer svar på dette. Du kan lese mer om dette på ks.no

7

8

Vannspeilet 1-2020

NORSK VANNS FAGTREFF 2020

Nittedal uten vann – hva gjør vi nå? | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Norsk Vanns Fagtreff 2020 ble arrangert på Gardermoen 10.–11. mars. Med mange deltakere og et variert og interessant program lå alt til rette for to nyttige fagdager.

På fagtreffets første dag stod blant annet temaet «beredskap og krisehåndtering i vannbransjen» på agendaen.

Nittedal kommune og Nedre Romerike Vannverk var blant de som delte sine erfaringer fra kriser.

16. september i fjor og om tida etterpå.

Kl. 08.42 denne dagen gikk det et stort leirskred i Nittedal, og det ble satt krisestab umiddelbart. Det viste seg raskt at raset hadde medført et stort brudd på hovedvannledningen.

Leirskred Driftsingeniør Monica Gudim hos NRV IKS og enhetsleder for kommunalteknikk i Nittedal kommune, Bjørn Rønholt, holdt et engasjerende foredrag om hva som skjedde på morgenen

Varslet innbyggerne Det var Nedre Romerike Vannverk som oppdaget bruddet først, da trykket forsvant og forbruket økte til fire ganger av normalt forbruk. Innbyggere og bedrifter fikk kokevarsel i løpet av

20 minutter, og det ble iverksatt nødvannsforsyning. Heldigvis ble ingen personer skadet, men 25 husstander med til sammen ca. 80 personer måtte flytte. Da fagtreffet ble arrangert hadde disse 80 enda ikke fått flytte hjem gjen.

I tillegg måtte 5–6 næringsbedrifter evakuere og finne andre lokaliteter.

Godt samarbeid Raset resulterte ikke bare i en vannkrise, det oppstod flere kriser samtidig, sa Gudim. Dermed var det hell i uhell at

Avløp – regulering, behandling, dimensjonering og planer | Av Heidi Skaug, Norsk Vann På parallell C den første dagen presenterte Miljødirektoratet resultatene fra myndighetenes tilsynsaksjon på kapittel 13-anlegg. Videre ble en ny Norsk Vann rapport presentert av Hallvard Ødegaard – «Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg».

Deretter fikk vi se på en ny utredning som tar for seg fremtidig slambehandling i Oslo-regionen.

Peter Sørngård fra Svenskt Vatten fortalte om problemer Sverige opplever med EUs direktiv.

Fra Svensk Vatten ble det holdt en orientering om stevningen av Sverige for EU-domstolen for manglende etterlevelse av EUs avløpsdirektiv, og om Weserdommen som i ytterste fall kan medføre at byer ikke kan vokse. En svensk utredning om giftfri og sirkulær utnyttelse av fosfor fra avløpsslam kommer i januar – hvordan vil framtidens løsninger for avløpsslam se ut i Sverige?

Peter Sørngård fra Svenskt Vatten fortalte om problemer Sverige opplever med EUs direktiv. Blant annet er Sverige blitt stevnet for EU-domstolen. Skulle Sverige tape denne saken vil det innebære meget store bøter. Disse eventuelle bøtene har imidlertid den svenske regjeringen signalisert at staten skal betale, slik at den enkelte kommune unngår den belastningen dette eventuelt vil være. Anders Finnson orienterte om

Vannspeilet 1-2020

det var en ledning tilhørende NRV som ble tatt i raset, og ikke en kommunal vannledning. Nittedal kommunes kommunaltekniske avdeling består av 20 medarbeidere, og disse hadde en rekke andre oppgaver som måtte håndteres samtidig, blant annet sikring av rasstedet og evakuering. Dermed var det godt å ha et samarbeid med NRV om hvordan situasjonen skulle håndteres. Kommunen fikk også hjelp av både Sivilforsvaret og Røde Kors. Øvelser viktig Evalueringen i ettertid viste at det er helt avgjørende å øve på samtidige hendelser som omfatter mer enn bare vann. Internkommunikasjon var også en stor utfordring. I små kommuner er det ofte få personer som innehar flere roller, og dette kan være krevende, særlig hvis krisen varer over tid.

ny utredning om giftfri og sirkulær utnyttelse av fosfor fra avløpsslam – hvordan vil framtidens løsninger for avløpsslam vil se ut i nabolandet.

Prof. em. Hallvard Ødegaard holdt en god orientering om ny (revidert) Norsk Vann-rapport «Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg». Initiativet til den første veiledningen på dette området ble tatt allerede i 1976, mens den første veiledningen kom i 1978.

Første revisjon fant sted i 1983 og den andre i 2009. Ødegaard orienterte grundig om arbeidet og endringene som er gjort siden forrige revisjon. Veiledningen gir anvisninger for prosessmessig dimensjonering av renseanlegg for kommunalt avløpsvann samt for behandling av slam. Det tas utgangspunkt i avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften og i norsk tradisjon innen avløpsrensing og slambehandling. De viktigste endringene er: • Nytt avsnitt om videregående rensemetoder I avsnitt slambehandling: • Slamproduksjonstabellen o Dimensjoneringstabellen for biogass-

Enhetsleder for kommunalteknikk i Nittedal kommune, Bjørn Rønholt, fortalte om leirskredet i Nittedal 16. september, og om evakueringen rundt rasstedet.

anlegg utvidet med Termisk hydro lyse med mesofil drift og verdiene er reviderte • Nytt avsnitt om utnyttelse av biogass • Nytt avsnitt om avvanning • Nytt avsnitt om termisk destruksjon Avsnitt avløp: • Forbehandling • Mekaniske rensemetoder • Kjemiske rensemetoder • Biologisk og biologisk/kjemiske rensemetoder • Videregående rensemetoder Det er også foretatt endringer i veiledningen om energi- kjemikaliebruk ved de ulike prosesstrinnene. Ødegaard fortsatte å foredra om dimensjonering og valg av rensemetode (biologisk, kjemisk, fysisk/kjemisk), med tanke på fjerning av organiske miljøgifter og legemiddelrester. Ødegaard konkluderte her med: •

•

Det er sannsynlig at EU vil sette krav om fjerning av organiske mikroforurensninger (OMF) ettersom flere EU-land nå vurderer dette – men usikkert når* Generelt sett fjerner sekundærrensing (biologisk eller kjemisk) i liten grad

(~20 % OMF-fjerning) • Biologisk nedbrytning er en av fjerningsmekanismene (i tillegg til sorpsjon og avdrivning) – men den krever lav belastning, dvs. nitrifikasjon eller nitrogenfjerning (~40 % OMF- fjerning) • Generelt sett kan det ikke hevdes at biologisk sekundærrensing er bedre enn kjemisk – det kommer an på hvilket stoff som betraktes. Biologisk/ kjemisk sekundærrensing er imidlertid bedre enn både biologisk og kjemisk fordi alle fjerningsmekanismene er funksjonelle • Skal man oppnå en signifikant fjerning av OMF må man benytte avansert rensing i tillegg til lavt belastet anlegg (nitrifikasjon eller N-fjerning).

Anbefalte metoder er: • – Oksidasjon ved ozonering (som også gir desinfeksjon) • – Adsorpsjon på aktivt kull – tilsetting av pulverkull er mer hensiktsmessig enn bruk av granulært aktivkull i filtre • Kombinasjon av nitrifiserende MBBR og tilsetting av pulverkull i bio reaktoren synes lovende * Dette står for Ødegaards regning, og ble blant annet kommentert fra Norsk Vann under fagtreffet. Se også omtale av dette temaet under Nytt fra EurEau bakerst i bladet.

9

10

Vannspeilet 1-2020

Horten kommune digitaliserer | Av Yngve Wold, Norsk Vann I Horten kommune tar man nå begrepet Smart City ut i praksis. I et bredt anlagt pilotprosjekt testes sensorer og kommunikasjonsløsninger, som skal gjøre det mulig å overvåke tilstanden ved kritiske punkter i vann- og avløpsnettet. Målet er å samle informasjon fra flere av kommunens tjenesteområder inn i et felles overvåkningssystem og gjennom dette effektivisere drift og vedlikehold, og få tidlig varsel om feil som kan oppstå.

«Tingenes Internett» eller IoT som det omtales internasjonalt, betyr at gjenstander og løsninger knyttes sammen ved hjelp av sensorer og kommunikasjon. Teknologien har vært her lenge, og hvert år øker antallet dupeditter som er tilknyttet nettet eksponentielt.

Dette gjelder både i private husholdninger så vel som i biler, maskiner og samfunnsinfrastruktur og industri.

Teknologien gjør det mulig å overvåke, styre og optimalisere funksjonen til ulike enheter slik at bl. a. feil unngås og kapasitet justeres uten at personell må rykke ut.

Samarbeid mellom flere Pilotprosjektet i Horten er et samarbeid mellom flere nabokommuner, IKSer (Vestfold Vann, Jarlsberg IKT), næringslivet og universitetene (NMBU og Universitetet i Sørøst-Norge). Det

samarbeides for å teste og sette sammen et helhetlig system som kan gi vesentlige gevinster i kostnader og effektivitet i drift og vedlikehold av VAnettet. Det som bygges opp og testes i dette prosjektet skal også benyttes til alarmer innenfor andre fagområder, for eksempel helse og eiendom.

Geir Kjellsen, kommunalsjef for teknikk i Horten kommune.

Geir Kjellsen, kommunalsjef for teknikk i Horten kommune, forklarer at prosjektet er delt i 4 delprosjekter:

Målet er å teste disse elementene for å kunne bygge et helhetlig system som dekker flere av kommunens behov for datainnsamling og overvåkning.

• Sensorer • Sambandsløsning, basert på IoT (Internet of Things) • Skyløsning for mellomlagring av data (d.v.s hvordan innsamlete data skal håndteres og lagres) • Presentasjoner av alarmer i applika- sjoner, driftssystemer eller andre systemer

To eksempler på praktiske gevinster innenfor VA-feltet er lekkasjekontroll og energioptimalisering. Dersom det installeres sensorer i alle kummer, blir man i stand til tidlig å avlese lekkasjer og lokalisere disse. En annen anvendelse er overvåkning av pumper, hvor kontroll av belastning og funksjon gir muligheter for energioptimalisering.

Hold av datoen!

Vannspeilet 1-2020

vann- og avløpsnettet Helhetstenkning og sikkerhet er viktig Kjellsen forklarer videre at det er mange kommuner og leverandører som arbeider med digitalisering av VAnettet, men at flere av disse prosjektene er fragmenterte. I Vestfold-kommunene ønsker man å komme fram til en helhetlig løsning, hvor kommunikasjon og sikkerhet fra sensor fram til det sentrale overvåkningssystemet er ivaretatt og at flere etaters behov kan løses. Åpner for kompetanseutvikling i bransjen Med dette prosjektet ser Horten kommune for seg at det kan åpne for oppgaver som kan løses som bachelorog masteroppgaver ved NMBU og Universitetet i Sørøst-Norge, som allerede er koblet inn som interessenter.

Men også i andre sammenhenger bør digitalisering av kommunal infrastruktur og SmartCity-tenkning være gjenstand for utviklingsaktivitet. Dette kan skje som offentlig/privat samarbeid mellom kommunene og leverandørbransjen, som forskningsaktiviteter og som testvirksomhet ved det nye nasjonale kompetansesenteret som kommer på Ås.

LORA basestasjon formidler informasjonen fra sensorer inn til sentral driftsovervåkning.

Norsk Vann arrangerer konferansen

Vann- og avløpsjus

25.–26. november på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Vi ser fram til å møte dere på den aller første juskonferansen i Norsk Vanns egen regi.

Gå til norskvann.no for mer informasjon og påmelding!

Vel møtt!

11

12

Vannspeilet 1-2020

Vedtatte prosjekter for 2020 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Det kom inn mange interessante prosjektforslag for 2020. Ved prioriteringen er det lagt vekt på hvor bra innholdet svarer til et sett prioriteringskriterier, samt om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen. Økonomiske rammer Vi forventer å få inn ca. 12 mill. kroner i prosjektmidler i 2020. Av dette budsjetteres 0,5 mill. kroner til administrasjon av prosjektsystemet.

Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2019 ble det bundet opp 0,75 mill. av 2020-midlene. I tillegg er det tilført 3,04 mill. fra et akkumulert prosjektmiddelfond, og det er tilført 0,67 mill. fra prosjektet «VEAS-agentene», siden dette ikke gjennomføres. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2020 er da ca. 15,71 mill. kroner.

Høringsinnspill og prioriteringsprosess Forslag til prosjektprioritering ble lagt ut på norskvann.no 06.11.19, og samtidig sendt til Norsk Vanns komitéer.

Høringsfrist for å komme med innspill til prosjektprioriteringen var 06.12.19.

På bakgrunn av de innsendte kommentarene utarbeidet direktøren sitt forslag til innstilling til styret i Norsk Vann.

Disse prosjektene ble prioritert i styremøte i januar 2020: 16–2019

Håndtering av legemiddelrester i norske avløpsanlegg

01–2020

Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger kr 600 000

02–2020

Fremtidig kompetansebehov i vannbransjen

kr 400 000

03–2020

Finansieringsbehov i vannbransjen 2021–2050

kr 750 000

04–2020

Bransjeløft for norsk vannbransje i København 2020

kr 350 000

05–2020

Nye veiledere/brukerstøtte på overvannsområdet

kr 500 000

06–2020

Lederutvikling som virkemiddel for å styrke vannbransjens utviklings- og innovasjonsevne – f.p

kr 100 000

07–2020

Lokale avløpsforskrifter etter forurensningslovgivningen kr 650 000

08–2020

Krav til kompetanse innen vannforsyning og avløp

kr 1 400 000

09–2020

Kriterier for risikoanalyse av fjellsprengte vannbasseng

kr 450 000

10–2020

Veiledning for dimensjonering av mindre avløpsanlegg

kr 650 000

11–2020

Etableringsstøtte – Nasjonalt senter for vanninfrastruktur

kr 1 500 000

12–2020

Nytt læremateriell til avløpskurs driftspersonell

kr 1 500 000

13–2020

Ny veiledning om selvkost og for utarbeidelse av lokale forskrifter for vann- og avløpsgebyr

kr 750 000

14–2020

Trykksenkning på vannledningsnettet – beste praksis

kr 840 000

15–2020

Tilknytning av eksisterende bygninger til kommunale ledninger

kr 500 000

Helsemessig sikker drift av vannledningsnett – oppdatering

kr 760 000

17-2020

Sirkulær økonomi – muligheter, flaskehalser og tiltak

kr 110 000

20–2020

Fremtidens vann- og avløpssystemer

kr 700 000

16–2020

Illustrasjon Oddmund Mikkelsen, copyright: Norsk Vann

kr 750 000

Du finner oversikt over alle nye og pågående prosjekter med prosjektbeskrivelser og fremdriftsplaner på norskvann.no.

Vannspeilet 1-2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Primærrensing – ny rapport med driftserfaringer | Av Arne Haarr, Norsk Vann Verdifulle driftserfaringer er samlet i en ny Norsk Vann-rapport – B24 «Primærrens – status og renseeffekter 10 år etter».

Miljøverndepartementet og SFT tok i 2004 initiativ til et program for utvikling av teknologi for primærrensing av kommunalt avløpsvann som ble kalt PRIMÆRRENS. Bakgrunnen for programmet var EUs avløpsdirektiv, som stilte krav til sekundærrensing av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet kystutslipp på 10.000 pe.

Imidlertid var det mulighet for å søke unntak fra sekundærrensekravet i mindre følsomt område. Primærrensing ble dermed vurdert som minimumsrensing på kyststrekningen Lindesnes–Grense Jakobselv, med unntak av Grimstadfjorden ved Bergen.

PRIMÆRRENS-programmet hadde til hensikt å skaffe informasjon om hva som er en driftssikker og kostnadseffektiv teknologi for primærrensing, og som kan etterkomme primærrensekravet.

Norsk Vann har nå fått kartlagt og sammenstilt erfaringer med drift av primærrenseanlegg i Norge etter 2005.

Totalt er 20 silanlegg kartlagt, og driftserfaringer og resultater er gjennomgått.

Særlig er det undersøkt hvordan anbe-

falingene fra 2005 er fulgt opp, med karakterisering av avløpsvann, silingshastigheter og håndtering av returstrømmer, samt om rensekrav oppfylles.

Undersøkelsen omfatter silanlegg med organisk belastning fra 2.000 til 41.000 pe.

Denne rapporten er et supplement til Norsk Vanns nye hovedrapport om avløpsrensing, som vil utgjøre den nye dimensjoneringsveiledningen for alle kjente rensemetoder. Det vil si mekaniske, kjemiske og biologiske

rensemetoder, samt kombinasjoner av disse. Her vil også inngå en omfattende dimensjoneringstabell for siling.

Den nye rapporten vil erstatte rapport 168/2009 «Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg», og utgis i løpet av våren 2020.

Du finner rapport B24 i VANNbokhandelen på norskvann.no

13

14

Vannspeilet 1-2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

UV-desinfeksjon av drikkevann | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann rapport 240 beskriver likheter og ulikheter mellom de ulike valideringsstandarder, herunder hvordan en validering etter ulike biodosimetriske standarder kan påvirke kapasitet og dimensjonering av UV-aggregater. En situasjon der kapasiteten avhenger av hvilken valideringsstandard man har benyttet, skaper usikkerhet i forbindelse med valg av type UV-anlegg/aggregater, for dimensjonering og for vannverkenes doseleveranse.

Første utkast av rapport 240 «UVdesinfeksjon av drikkevann: En suppleringsrapport til UV-veiledningen av 2008» ble presentert på Norsk Vanns fagtreff i februar 2019. I etterkant av fagtreffet ble det gjennomført flere møter med produsenter. Videre ventet prosjektet på en varslet revidert versjon av den europeiske normen. Den forelå ikke før i august. Dermed har det tatt noe tid før den endelige rapporten nå foreligger.

Rapporten dokumenterer at UVreaktorer kan komme ut med betydelige forskjeller i validert kapasitet ved validering etter europeisk (DVGW) eller amerikansk (UVDGM) standard.

Selv for LP-anlegg er det flere eksempler på at én og samme reaktor har kommet ut med opptil 100 % høyere kapasitet ved validering etter UVDGM kontra DVGW. Litt forenklet kan man si at biodosimetrisk validering etter den europeiske standarden krever at reaktoren utsettes for mer «worst case driftsforhold» under selve valideringen sammenlignet med den amerikanske standarden. Reaktorer validert etter den amerikanske standarden, som også godkjennes av FHI, vil kunne sies å være innenfor kravet om en biodosimetrisk dose på 40 mJ/cm2, men kapasiteten som leverandørene oppgir for ett og samme aggregat etter amerikansk standard, er større enn for europeisk standard siden sikkerhetsmarginer ofte ikke er like store, og ikke

inngår i selve valideringen på samme måte. Under drift får det som konsekvens at UV-reaktorer evaluert etter europeisk standard i perioder vil gi en viss overdosering i forhold til samme reaktor evaluert etter amerikansk standard.

Forskjellen i validert kapasitet øker med økende UV-transmisjon i vannet.

Selv om mye av kapasitetsforskjellen kan forklares ved ulike sikkerhetsmarginer, og i hvilken grad disse sikkerhetsmarginene inngår i selve valideringen, er dette en faktor som gjør det vanskelig å sammenligne tekniske data på reaktorer.

Rapporten viser med all tydelighet at det kan være krevende for et vannverk, uten spesialkompetanse, å gjøre anskaffelse av UV-anlegg. En ting er å ta stilling til hvilken dose man skal fremme som retningsgivende overfor Mattilsynet, en annen ting er å ha kunnskap om de forskjellene som påvirker reaktorenes kapasitet avhengig av om de er validert etter den europeiske standarden eller den amerikanske standarden. Det siste er avgjørende for at vannverket skal kunne sammenligne de tekniske dataene på reaktorer som tilbyderne oppgir. Ved anskaffelse av UV-desinfeksjonsanlegg vil vi derfor gi følgende begrunnede anbefalinger: a) Velg UV-reaktorer som er validert etter europeisk standard og typegod-

kjent av FHI. Disse er garantert å tilføre det desinfiserte vannet en UV-dose på 40 mJ/cm2 ved en bølgelengde på 253,7 nm, basert på en validering med bruk av Bacillus subtilis sporer eller MS2 bakteriofager som testorganisme.

Dette gir anlegg hvor alle sikkerhetsmarginene som europeisk standard krever skal være innarbeidet og tatt hensyn til i selve evalueringen av reaktorene. Det gir riktignok en viss overdosering i perioder. b) Europeisk standard benytter «setpunkt» (ikke doseberegningsligninger) som metode for styring/kontroll av levert UV-dose. «Set-punkt»-metoden benytter seg ikke av on-line transmisjonsmåling som en parameter

Vannspeilet 1-2020

som inngår i styringsalgoritmen for dosekontroll. Dette gir enklere drift og kontroll av UV-anlegget ved at man forholder seg kun til to parametre i forhold til tre. c) Siden drikkevannsforsyningen i Norden i stor grad er basert på EUs drikkevannsdirektiv, er det naturlig at man forholder seg til europeiske standarder også for UV-desinfeksjonsanlegg. d) Ved valg mellom lavtrykks (LP) og mellomtrykks-reaktorer (MP) bør man, i tillegg til arealkrav/tilpasning til eksisterende anlegg og andre relevante (lokale) valgkriterier, ikke glemme kriterier knyttet til energieffektivitet: I forhold til totalt tilført effekt er den

leverte germicidale (bakteriedrepende) effekt fra et LP-anlegg mer enn dobbelt så høy som fra et MP-anlegg.

Rapporten gir videre oppdaterte erfaringer med bruk av UVdesinfeksjonsanlegg. Rapporten er skrevet av Bjørnar Eikebrokk, SINTEF, Vidar Lund, Folkehelseinstituttet og Jon Mobråten, Asker og Bærum Vannverk.

En stor takk går til Karl Olav Gjerstad, IVAR IKS, og Ulf Eriksson, Stockholms Vatten, for synspunkter og innspill til rapporten. Takk også til alle andre som har bidratt inn i prosjektet gjennom den omfattende dialogen forfatterne har hatt med ulike aktører i fagmiljøet.

Arbeidet er finansiert av Norsk Vann og Svenskt Vatten.

Sommerjobber 2020 Skal din virksomhet utlyse sommerjobber for 2020?

Norsk Vann formidler ledige sommerjobber for medlemmer. Ta kontakt på tone.bakstad@norskvann.no så publiserer vi din utlysning på vannkunnskap.no Er du student og på utkikk etter relevant praksis?

Følg med på vannkunnskap.no

15

16

Vannspeilet 1-2020

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Avhendingsforskriften

Vanntjenestelov

Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til en ny forskrift til avhendingslova på høring med frist for innspill 10. mai. Forskriften inneholder krav til tilstandsrapporter og å innføre et lovregulert yrke som bygningssakyndig.

Miljødirektoratet har sendt ut forslag til ni nye bestemmelser i vass- og avløpsanleggslova, om forholdet mellom kommunen som leverandør av vanntjenester og deres abonnenter. Direktoratet foreslår samtidig å justere definisjonen av avløpsanlegg, å definere overvann i forurensningsloven og å ta inn en ny bestemmelse som gir kommunen mulighet til å kreve at huseiere kobler overvannet fra avløpsanlegget.

Erfaringsmessig har tilstandsrapporter ved bolighandel lite fokus på stikkledninger for vann og avløp, overvannshåndtering og eventuelle private vann- og avløpsløsninger. Anleggene er som regel nedgravd og det er derfor vanskelig for en potensiell boligkjøper å få kunnskap om tilstanden gjennom å gå på visning og spørre eiendomsmegleren.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den bygningssakkyndige skal vurdere materiale og sammenkoblingspunkter, kondensisolasjon og termisk isolasjon på synlige og tilgjengelige vann- og avløpsrør og at stoppekranene skal lokaliseres og sjekkes. Ved rør i rør-løsninger skal den bygningssakkyndige sjekke om samleskapet er tilgjengelig, og at det står i rom med sluk og fôringsrør. Hvis materiale og type er kjent, skal også alderen vurderes. Hvis anlegget er skjult og uten dokumentasjon, vurderes det ut fra alderen.

Vann- og avløpsanlegg vil som regel ikke være synlige og tilgjengelige, og skal dermed vurderes ut fra antatt alder.

Forslaget er identisk med forslaget som Miljødirektoratet spilte inn til Klima- og miljødepartementet for et år siden, bortsett fra at bestemmelsen om overvannsgebyr er tatt ut.

Miljødirektoratet foreslår ikke hjemmel for lokal forskrift med tekniske krav til stikkledninger, de mener antagelig at det må ivaretas gjennom TEK17 og øvrig regelverk. Kommunene må nok i så fall fortsatt ha abonnementsvilkår ved siden av bestemmelsene i loven, slik at de kan sikre at sluk i etablerte boliger har tilstrekkelig overhøyde, at hovedledninger har rettsvern overfor kjøpere som ikke vet at de ligger i deres grunn, at avstandskravet til hovedledningene overholdes og at de ikke får objektivt ansvar for skader som skyldes at avløpsanlegget har utilstrekkelig kapasitet.

Norsk Vann ber om at innspill til vår høringsuttalelse sendes til Elin Riise innen 30. april.

Miljødirektoratet foreslår hjemmel for å fastsette restriksjoner på vannforbruk, at hjemmelen for å sette krav til påslipp flyttes fra forurensningsforskriften og utvides til også å gjelde husholdninger og bestemmelser om oppfølging og sanksjoner etter mal fra forurensningsloven.

Forsvarlig byggkvalitet

De foreslår ikke å endre tittelen til lov om kommunale vasstjenester (vasstjenestelova).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt Byggkvalitetsutvalgets rapport om forsvarlig byggkvalitet på høring med frist for innspill 2. juni.

Høringsfristen er satt til 2. juni. Norsk Vann ber om innspill fra våre medlemmer til Elin Riise innen 15. mai.

Byggkvalitetsutvalget foreslår å avvikle ansvarsrettssystemet, slik at tiltakshaver alene står ansvarlig overfor byggesaksmyndigheten, dersom det ikke bygges i tråd med gitte tillatelser. I tillegg ønsker utvalget at systemet med Sentral godkjenning for ansvarsrett erstattes med lovregulerte yrker på viktige områder. De særlige problemstillingene knyttet til å etablere vann- og avløpsanlegg er ikke berørt i rapporten.

Norsk Vann ber om at innspill til vår høringsuttalelse sendes til Elin Riise innen 15. mai.

Overvannsbestemmelser i plan- og bygningsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Forslagene skal gi kommunen virkemidler for å kunne hindre skader og ulemper fra overvann. Blant annet foreslår departementet å øke maksimumsdimensjonen for hovedavløpsledninger som kan kreves opparbeidet, opparbeidingsplikt for kommunale fellesanlegg for overvann og tiltak på eiendommene.

Vannspeilet 1-2020

17

HØRINGSUTTALELSER Veileder til ledningsforskriften For nye byggetiltak foreslår departementet å utvide dagens regler om opparbeidingsplikt og refusjon. Kommunene skal kunne kreve at grunneier opparbeider større hovedledninger for avløp, og også åpne overvannsløsninger. For å kunne gi pålegg må overvannsanlegget være fastsatt i reguleringsplan, og den aktuelle utbyggingstomta må avgi overvann til anlegget.

For bebygde eiendommer foreslår departementet at kommunen skal kunne pålegge tiltak som løser problemet med at overvann fra en eiendom forårsaker skade eller ulempe for andre.

Kommunen skal kunne kreve at overvann håndteres med tiltak på eiendommen, så lenge kostnadene ikke blir uforholdsmessig store. I tillegg skal kommunen kunne pålegge private å opparbeide fellesanlegg som skal håndtere overvann fra flere eiendommer, hvis det er fastsatt i reguleringsplan. Den som opparbeider fellesanlegget, kan kreve kostnadene refundert fra andre berørte grunneiere.

For øvrig foreslås enkelte andre mindre endringer i plan- og bygningsloven.

Høringsfristen er satt til 2. juni. Norsk Vann ønsker innspill fra våre medlemmer til Elin Riise innen 15. mai.

Dimensjoneringskrav i byggteknisk forskrift (TEK17) Direktoratet for byggkvalitet har sendt forslag til endringer i TEK17 på høring. Forslaget må ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til ny § 28-9 i plan- og bygningsloven. Forslagene innebærer konkrete dimensjoneringskrav til avløpsanlegg.

Direktoratet foreslår at aktsomhetsnivået for overvann settes likt dagens bestemmelse om sikkerhet mot flom og stormflo (TEK17 § 7-2), med tre risikoklasser med henholdsvis 20, 200 og 1000 års nominelle årlige sannsynlighet. I tillegg foreslår direktoratet at det tas inn i § 15-8 at bortledning av overvann skal dimensjoneres for nedbør med 200 års gjentaksintervall.

Norsk Vann er svært interessert i medlemmenes synspunkter på konsekvensene av å ta inn krav til gjentaksintervall i bestemmelsen om utvendig avløpsanlegg og ledningsnett i § 15-8. Vil et slikt krav alltid være mulig å oppnå i kommunens ulike overvannsprosjekter?

Høringsfristen er satt til 2. juni. Norsk Vann ønsker innspill fra våre medlemmer til Elin Riise innen 15. mai.

Norsk Vann har gitt innspill til Samferdselsdepartementets høring av veileder til ledningsforskriften (saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg).

I vår høringsuttalelse stilte vi spørsmål ved at overdekningskravet for ledninger også bør gjelde kummer og konstruksjoner i grunnen. Det vil gjøre lednings-anleggene dyrere, og gi vanskeligere arbeidsforhold for de som står for drift og vedlikehold.

Norsk Vann mente derfor at det bør gjøres unntak for kummer og kulverter, såfremt det kan dokumenteres at de er innenfor kravene vegeier stiller til bæreevne på vegen. Norsk Vann mente i tillegg at omfattende restriksjoner på vinterarbeid vil være svært fordyrende og gjøre det vanskelig for kommunene å gjennomføre det helt nødvendige løftet på fornyelse av vann- og avløpsledningene.

Forskrift om innmåling og dokumentasjon av ledninger (ledningsregisteringsforskrift) Norsk Vann har sendt høringssvar til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høring av ledningsregistreringsforskriften. Forskriften utdyper den nye bestemmelsen i plan- og bygningslovens § 2-3, som ennå ikke har trådt i kraft.

I vår høringsuttalelse var Norsk Vann positiv til departementets forslag til forskrift om krav til innmåling av nye ledninger og utlevering av informasjon. Samtidig ga vi uttrykk for at definisjonene av private og offentlige ledningsnett er uheldige, fordi de er uklare. Vi mente i tillegg at departementet burde rydde opp i språkbruken, og harmonisere den med annet regelverk på området.

STATSBUDSJETTET Innspill til statsbudsjett 2021 Norsk Vann har sendt sine innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjett 2021 på flere viktige områder for vannbransjen.

Regjeringen starter nå sitt arbeid med å lage forslag til neste års statsbudsjett.

Norsk Vann har sendt dem våre innspill på viktige områder som hører hjemme i statsbudsjettet. Senere på våren vil vi også sende tilsvarende innspill til opposisjonspartiene på Stortinget. Norsk Vann ønsker å bidra til å nå regjeringens ambisiøse mål for vann- og avløpssektoren slik de er beskrevet i regjeringsplattformen. Vi håper våre innspill kan bidra til en tydeligere vannprofil og nødvendige insentiver i statsbudsjettet for 2021. Vann- og avløpssektoren står ovenfor stadig høyere kvalitets- og sikkerhetskrav, utfordringer med å tilpasse infrastrukturen til et endret klima, et stort vedlikeholds-etterslep på infrastrukturen, befolkningsvekst og endret bosettingsmønster. Viktigheten av fungerende infrastruktur for å sikre rent drikkevann til innbyggerne ble for alvor satt på kartet i fjor, og det er viktig at kommunene og staten sammen sikrer vannforsyningen til Norges befolkning. Dette gjør det nødvendig at både kommunene og staten stimulerer til bærekraftige tjenester for både dagens og kommende generasjoner. Norsk Vann mener en riktig satsing også vil kunne bidra til det grønne skiftet som gir økt vekst og sysselsetting i hele landet. Les hele innspillet på norskvann.no.

18

Vannspeilet 1-2020

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Hvordan kan kommunen komme seg ut av gamle avtaler som avviker fra vanlige gebyrsatser?

Norsk Vanns jurist Heidi Skaug

| Av Heidi Skaug, Norsk Vann Mange kommuner har avtaler som gir gratis vann eller vann til et svært redusert gebyr til grunneiere, som kompensasjon for rettigheter ved etableringen av vannverket eller nødvendig infrastruktur tilknyttet dette. Kommunene ønsker seg gjerne ut av disse avtalene, slik at abonnementsforholdet blir bragt over i ordinære former. Nedenfor finner du oversikt over det rettslige utgangspunktet, vilkårene for å sette en avtale til side og en gjennomgang av relevant rettspraksis på området.

19

Vannspeilet 1-2020

Retten til å ta ut vann og til å legge ledninger følger eiendomsretten til grunnen. Mange kommuner har gamle avtaler om å benytte privat grunn til å ta ut vann eller legge ledninger der.

Avtalene inneholder iblant en gjenytelse til grunneieren om «gratis vann» for all fremtid eller lignende formuleringer.

Avtalene er ofte inngått av et privat vannverk som kommunen senere har overtatt. Dermed har kommunen også overtatt avtalen med grunneieren om gratis vann. Kommunene som har disse avtalene ønsker ofte å reforhandle disse. Det er to hovedgrunner til dette.

For det første blir det en evigvarende forpliktelse som aldri blir oppgjort. For det andre kan dette være en utfordrende ordning innenfor et selvkostområde.

Det rettslige utgangspunktet Hovedregelen i avtaleretten er at avtaler skal holdes. Det første en må ta stilling til i disse tilfellene er derfor om det foreligger en avtale? Det er formfrihet ved inngåelse av avtaler.

Selv om det ikke foreligger hverken noen eksplisitt muntlig eller skriftlig avtale, kan det foreligge en felles forståelse som representerer en avtale.

Hvorvidt det foreligger en avtale, avhenger av en helhetsvurdering. Ved helhetsvurderingen ser man på hva den som mener å ha inngått avtalen med rimelighet kan legge i det den andre

Alle siviliserte rettssamfunn bygger på at en gyldig inngått avtale skal holdes.

Det foreligger i prinsippet bare ett generelt unntak fra plikten til å oppfylle avtalen, nemlig force majeure, som er en uforutsett ytre hendelse som medfører at den som har forpliktet seg til å levere en ytelse ikke har mulighet til å oppfylle. Det kan være at et jordskjelv fører til et totalt ledningsbrudd, vannverket brenner ned eller en forurensning av vannkilden som kommunen ikke kunne ha kontroll over. Forpliktelsen til å levere gjeninntrer, når hindringen ikke lenger er til stede.

Partene vil derfor normalt være rettslig forpliktet til å følge de spesielle rettigheter og plikter som spesifikt er avtalt, og oppfylle kontrakten. Dette gjelder selv om vannverket har fått en ny eier, eksempelvis at kommunen har overtatt et privat vannverk, og selv om forholdene har endret seg. For eksempel kan det være andre forventninger til vann.

Unntakene Det er noen enkelte få, men nødvendige unntak fra prinsippet om at avtaler skal og må holdes av partene. Hvis avtalen er blitt til på en måte eller har et slikt innhold at den må anses ugyldig etter avtalerettslige regler (jf. kap. 3 i avtale-

kan avtale hva man vil), idet man ikke plikter å holde en avtale som man ikke hadde adgang til å inngå etter avtalerettslige regler.

En del kommuner ønsker å finne en rettferdig og riktig løsning for omgjøring av en gammel avtale om gratis eller sterkt redusert gebyr for vann. Hvis det ikke oppnås enighet om en ny avtale, skal det svært mye til for at det foreligger avtalerettslige ugyldighetsgrunner.

Rettspraksis Rt. 1981 s. 106 (Jahrenkildendommen) handler om en inngått avtale om gratis vannlevering. Høyesterett fant her at Lier kommune var berettiget til å avkreve de som tidligere hadde hatt avtale om gratis vann for ordinær vannavgift.

Vannet i Jahren-kilden, der eiendommene opprinnelig hadde hentet sitt vann fra før de fikk kommunalt vann, kunne ikke lengre anses for å tilfredsstille drikkevannforskriftens krav til forsvarlig drikkevann. Det ble i dommen lagt vekt på at de såkalte «friabonnentene», uansett om vannverket hadde blitt overdratt eller ikke, ville ha vært helt avhengige av at vannet i kilden ble tillatt brukt, og at de således ikke hadde krav på den fordelen det i realiteten ville vært hvis de skulle få gratis vann med

«HVER AVTALE MÅ TOLKES OG BEHANDLES KONKRET» part har sagt, gjort eller unnlatt å gjøre.

Dette kommer uttrykkelig frem i HR-2017-971-A. Avtaleretten bygger på det overordnede prinsippet om at avtaler skal holdes.

Det betyr at innholdet er rettslig forpliktende ved at det lovede innholdet i avtalen må overholdes av partene, og kunne tvangsgjennomføres eller eventuelt erstattes ved mislighold.

loven), er i strid med ærbarhet mv., eller at personen har vært sinnsyk eller umyndig mv., vil avtalen ikke være gyldig. Om en avtale helt eller delvis skal settes til side etter eksempelvis avtaleloven §§ 33 eller 36, må alltid holdes opp mot prinsippet om at avtaler skal holdes. Prinsippet om at avtaler skal holdes er således nært beslektet med prinsippet om avtalefrihet (om at man i utgangspunktet

forskriftsmessig kvalitet.

Eidsivating lagmannsretts dom av 7. november 1984, handler om en tvist mellom Moss kommune og 16 boligeiendommer om kommunens rett til å forhøye vannavgiften. Boligeiendommene hadde opprinnelig en avtale om meget lav vannavgift med det da eksisterende Grimsrød vannverk.



20

Vannspeilet 1-2020

Etter at Jeløy kommune, som i mellomtiden hadde bygget vannverk sammen med Moss, hadde kjøpt opp og nedlagt Grimsrød vannverk, fremsatte kommunen i 1940 ønske om at huseierne på Grimsrød skulle betale samme avgift som kommunens øvrige innbyggere.

Det ble inngått avtale mellom Jeløy kommune som eier av borebrønn på Grimsrød og grunneierne om at det skulle leveres vann til eiendommene for kr 60 pr. år. Etter kontraktens ordlyd var vannavgiften ikke regulerbar. Moss kommune anførte i ettertid at avtalen var i strid med avtalelovens § 36.

Lagmannsretten påpekte at prisen pr. kubikkmeter hadde gått opp med 1320 % siden 1940 og at forutsetningene for kontrakten hadde endret seg på en uforutsett og vesentlig måte. Retten mente at forrykningen av balansen i kontraktsforholdet var så ekstrem at det sett i lys av forholdene for øvrig måtte betegnes som urimelig å gjøre prisen som var avtalt i 1940 gjeldende for vannleveransen på domstidspunktet.

Eierne av de eiendommer saken gjaldt ble derfor dømt til å betale vannavgift etter gjeldende reglement for Moss kommune.

I en dom fra Agder lagmannsrett (12. mai 1995) hadde en eiendom vært tilknyttet kommunalt nett i 20 år, før den ble avkrevd årsavgift. Eiendommen var opprinnelig forsynt med vann fra egen brønn, men denne gikk tom for vann som følge av at Risør kommune anla hovedledning over eiendommen.

Med denne bakgrunn ble det inngått avtale med kommunen om at eiendommen skulle få vederlagsfritt vann fra den kommunale ledningen som kompensasjon. Det skulle heller ikke betales tilknytningsavgift. Kommunen fremmet i 1992 begjæring for Holt namsrett om tvangsauksjon av eiendommen til dekning av avgift fra 1. januar 1990. Dette ble tatt til følge av namsretten. Kravet ble deretter betalt under forbehold. Eieren reiste deretter søksmål om berettigelsen av kravet.

Lagmannsretten, i likhet med tingretten frifant kommunen. Lagmannsretten fant at det aldri hadde vært avtalt at eiendommen skulle ha vært fritatt for årsavgift, kun for tilknytningsavgift.

Kommunens rett til å kreve årsavgift

fra 1990 og fremover ble ikke ansett for å være forspilt ved passivitet. Det ble i den forbindelse påpekt at det hadde all formodning mot seg at kommunen kunne ha ment å gi et slikt tilsagn, da denne form for særbehandling var av så ekstraordinær karakter at den ikke burde godtas uten et uttrykkelig tilsagn fra rette instans i kommunen. Den manglende innkrevingen av årsavgift, ble antatt å skyldes at tilkoblingen ikke var blitt anmeldt på vanlig måte til kommunen, slik at forholdet ikke ble oppdaget før i 1987.

En annen relevant dom er Gulating lagmannsretts dom av 1. juli 2005 (LG-2003-5339) i sak mellom A/L Skånevik Vannverk og gården Millie i Skånevik, der det også ble åpnet for en endring av avtale.

Oppsummert Oppsummert kan en si at en må undersøke faktum og bakgrunnen for inngåelsen av de eldre avtalene nærmere, for å se om det er grunnlag for

å påberope seg tilsvarende synspunkter som i de ovenfor nevnte dommene.

Hver avtale må tolkes og behandles konkret. Rettspraksis viser at det finnes unntak fra hovedregelen om at avtaler skal gjennomføres etter sin ordlyd, men at det da er helt spesielle forhold som tilsier at en avtale kan settes til side.

En del saker vi kjenner som ikke har kommet for retten, ender opp med at kommunen må anses bundet av avtalen, og at anbefalingen blir at kommunen må forsøke å forhandle seg ut av den.

Det mest ryddige vil da være å fremforhandle en avtale som tilsvarer grunneierens årlige fordel til en engangssum, som utbetales. Deretter behandles vedkommende grunneier som en ordinær abonnent. En løpende avtale om kompensasjon, gjennom å motregne mot årsgebyret, er langt mer komplisert og innebærer en særordning utenfor vanlig fakturering.

Vannspeilet 1-2020

Stiftelsen VA/Miljø-blad får plass i historiebøkene | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann NKF, Norsk Vann og Stiftelsen VA/Miljø-blad har i lengre tid samarbeidet om å få Stiftelsen VA/Miljøblad opphevet. Lotteri- og stiftelsestilsynet har nå godkjent at stiftelsen opphører.

VA/Miljø-blad Stiftelsen VA/Miljø-blad ble opprettet av NORVAR (Norsk Vann) og NKF i 1996. VA/Miljø-blad eies av Stiftelsen VA/Miljø-blad. Stiftelsen har hatt driftsavtale med Norsk Rørsenter hele tiden, og det er disse som har vært postkasse og sekretariat for ordningen.

I utgangspunktet er VA/Miljø-blad en beskrivelse av beste praksis for plan, utførelse og drift. Slik produktet har utviklet seg gjennom mange år, består VA/Miljø-bladene i dag av mer enn bare beste praksis, de inneholder blant annet krav, produktfakta og produktbeskrivelser, diskusjoner og eksempler.

Det finnes per i dag 127 VA/Miljøblader, og de gir veiledning som kommunen trenger som myndighet og som ledningseier for VA-tekniske anlegg.

VA-norm Norsk Vanns VA-norm ble etablert av Norsk Vann i 2003. Driften av normen har, helt siden den ble etablert, vært satt bort til Stiftelsen VA/Miljø-blad.

Stiftelsen har hatt driftsavtale med Norsk Rørsenter i samme periode, på lik linje som for VA/Miljø-bladene. VAnormen beskriver krav som kommunen som ledningseier setter til VA-tekniske anlegg, og den henviser til VA/Miljøblad, slik at disse to produktene henger tett sammen.

Prosess Det har vært uheldig for utviklingen av de to produktene at de har vært forval-

tet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger. Det ble derfor i 2015 satt i gang en prosess for å komme fram til hva som vil være en fremtidsrettet organisering og drift av VA-normen og VA/Miljø-bladene.

Resultatet av denne prosessen ble at Norsk Vann tok tilbake driften av VAnormen i egen regi. Vi er nå i gang med å kvalitetssikre og videreutvikle produktet, som blant annet medfører at det skal utarbeides beste praksis og annet veiledningsmateriell som passer til kravene i VA-normen. Beste praksis og veiledningsmateriellet vil erstatte dagens VA/Miljø-blader.

Opphør av stiftelse Stiftelsen VA/Miljø-blad har sendt inn søknad til Stiftelsestilsynet om opphør av sin virksomhet, og Lotteri- og stiftelsestilsynet har nå truffet vedtak om at stiftelsen opphører. Det påpekes som positivt at de to stifterne og selve stiftelsen er enige om at opphør er den beste løsningen. Det er også vektlagt at Norsk Vann er en ideell organisasjon og at stiftelsens verdier vil bli øremerket det videre arbeidet med Norsk Vannstandard. Dette sikrer at stiftelsens formål videreføres i tråd med stiftelsens vedtekter.

Et produkt for fremtiden Det nye produktet har fått navnet Norsk Vannstandard. Rådet for Norsk Vannstandard, med rådsmedlemmer oppnevnt av NKF og Norsk Vann, bistår

Norsk Vann i arbeidet. Målet er å komme fram til felles krav for utførelse og drift av vann- og avløpsanlegg, fra kommunen som myndighet og kommunen som ledningseier. I tillegg til å stille krav, skal det gis veiledning til hvordan kravene kan innfris.

Det jaktes på krav som i størst mulig grad er like for hele landet. Vi vet samtidig at Norge ser forskjellig ut, fra innland til kyst, fra fjell til fjord og fra nord til sør. Det vil fortsatt bli mulig å stille lokale krav, på samme måte som før, der det er behov for det. Krav og veiledning skal samles på ett nettsted og det legges stor vekt på brukervennlighet for alle som trenger informasjonen på det nye nettstedet.

Takk for innsatsen!

NKF og Norsk Vann ønsker å takke alle som siden midten av 1990-tallet har gjort en innsats for utviklingen av VA/ Miljø-blad og VA-norm. Dette gjelder ildsjelene som tok initiativ til etablering av stiftelsen, medlemmer av stiftelsesstyret, Norsk Rørsenter (som har ivaretatt sekretariatsfunksjonen i alle år), samt alle konsulenter og enkeltpersoner som har bidratt med utvikling av de enkelte bladene. Dette arbeidet vil nå bli videreført i utviklingen av Norsk Vannstandard.

21

22

Vannspeilet 1-2020

Krav til energieffektiv drift | Av Andreas Walle, trainee i Norsk Vann Det trengs betydelige mengder energi for å behandle, rense og transportere vann og avløp til og fra Norges befolkning. Med nye krav om energieffektiv drift i utslippstillatelsen har anleggseiere anledning til å få et mer bevisst forhold til energibruken på anleggene sine, og dermed redusere driftskostnader og klimautslipp i kommunen sin.

Det er estimert at i 2018 var det samlede energiforbruket i vannbransjen på 777 GWh, korrigert for produksjon brukt i egen virksomhet. Dette utgjør omtrent forbruket til 40.000 boliger, eller en mellomstor kommune.

Vannbransjens nasjonale bærekraftsmål er å minst halvere sitt energiforbruk innen 2030, basert på referanseåret 2014. Vi har gode forutsetninger for å bli energinøytrale, og dette skal oppnås gjennom produksjon, energiriktig

prosjektering og effektivisering av eksisterende anlegg.

Stort potensiale Historisk sett har strømprisene i landet vært lave, så energieffektivitet på VA-

Vannspeilet 1-2020

sparte de 600.000 kWh/år.

– Vi drev kun generelt vedlikehold, det var først i ettertid vi skjønte hvor energibesparende prosjektene var, sier elektroingeniør Knut Bakke i Lillehammer kommune.

Ringsaker kommune fikk nylig gjennomført en enøk-analyse på sitt største renseanlegg. Et av tiltakene som ble foreslått var utbedring av ventilasjonsanlegget og senkning av temperatur i bassenghall. Estimert besparelse var på 260.000 kWh/år med kun to måneders nedbetalingstid på investeringskostnaden.

Endring i utslippstillatelser I «Veileder til mal for utslippstillatelser for avløpsvann» utgitt av Miljødirektoratet i 2016, stilles det krav om at kommunen skal sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Videre står det at kommunene bør innhente data og ha oversikt over energiforbruk på avløpsanleggene. Dette er en mal med veiledning fra Miljødirektoratet som viser til hva de mener bør inngå i utslippstillatelsene som fylkesmenn gir til kapittel 14-anleggene i regionen sin.

anlegg har nødvendigvis ikke stått i fokus ved nyetableringer eller i den daglige driften. Med knapphet på personale og kompetanse blir strømregningene ofte betalt og lagt til side.

Oversikt over forbruk over tid gir et godt sammenligningsgrunnlag, og er en forutsetning for å kunne få til mer energieffektiv drift. Slik kan man gjøre gode beslutninger, kartlegge lønnsomme tiltak og ikke minst vise til gode resultater overfor organisasjonen og samfunnet.

For faktum er at det finnes sparepotensiale på alle anlegg, det gjelder bare å finne de lønnsomme tiltakene.

Plukk de lavthengende fruktene først.

Lillehammer kommune installerte bevegelsessensorer og senket temperatur i bassenghallen på renseanlegget sitt, og sparte 110.000 kWh/år. Etter utskiftning av pumper i vannverket

Før jul sendte Fylkesmannen i Oppland ut et brev til kommuner med utslipp til «følsomt» og «normalt» område, om at de vil skjerpe kravet til sekundærrensing som følge av avløpsdirektivet. I brevet varsles det krav om større fokus på energieffektiv drift på avløpsanlegg.

Slik det er formulert skal kommunene imøtekomme kravene ved å innføre energistyringssystem og vurdere besparende tiltak. Energistyringssystemet vil inngå i internkontrollen.

I fremtiden kan det vies større plass til disse kravene i øvrige utslippstillatelser i landet.

– Energikravene til vannbransjen spisser seg veldig inn mot 2030. Jeg oppfatter de som langt mer detaljerte og konkrete enn tidligere, sier Asbjørn Tufto, seksjonsleder i Gjøvik kommune, med henvisning til den nye tiltaksrapporten «Klimakur 2030» fra Miljødirektoratet.

Leser man varselet fra Fylkesmannen ordrett, så er energistyringssystem regelmessige rutiner for vurdering av energieffektive tiltak. En annen definisjon er «ordensverktøy som sikrer at de ansatte arbeider i samsvar med de målene og metodene som er fastsatt».

Med andre ord, hvis en kommune lagrer data over forbruk og vurderer energibesparende tiltak på bakgrunn av disse, så er de langt på vei.

Energioppfølgingssystemer Jeg har lyst til å komme med et tips for å føre statistikk over eget strømforbruk, nemlig såkalte energioppfølgingssystemer eller EOS. Med energioppfølging menes en systematisk og periodevis kontroll av energiforbruk, enten på enkeltanlegg eller totalt for alle VA-anlegg i kommunen. Energioppfølgingssystemer leveres hovedsakelig som en skyløsning, der energidata fra strømleverandør og driftsdata fra driftskontroll blir lagret, systematisert og presentert på en oversiktlig måte.

Driftsdata kan for eksempel være mengde, trykk, løftehøyde eller nedbørsmengde. Innsamlingen skjer helt automatisk.

Mange kommuner har allerede lisens på EOS gjennom strømavtalen. Erfaringsmessig blir denne lisensen brukt av eiendomsavdelingen i forvaltningen av kommunal bygningsmasse. I så tilfelle vil opprettelse av egen målerportefølje på eksisterende lisens være svært kostnadseffektivt. Utrullingen av fjernavleste strømmålere har dessuten gjort innføringen av EOS mye enklere.

Energioppfølging er det viktigste verktøyet i arbeidet med å utnytte energikildene på den mest effektive måten, på kort og lang sikt. Et EOS vil ikke være energibesparende i seg selv, men vil gi større fokus og oversikt, og man vil erfaringsmessig kunne oppnå 3–10 % reduksjon i strømforbruk.

Energioppfølgingen viser hvordan energien blir brukt og gir indikasjoner på sparepotensiale, og dokumenterer besparelser.

23

24

Vannspeilet 1-2020

Samlet energikompetansen i vannbransjen | Av Andreas Walle, trainee i Norsk Vann 15. januar arrangerte Norsk Vann oppstartsmøte for «Energinettverk i vannbransjen».

Nettverket skal fungere som en plattform for erfaringsutveksling innen tema som energieffektivisering, energiproduksjon og oppfølging av strømforbruk.

På første del av dagen stod læring og inspirasjon i fokus. De ulike kommunene og interkommunale selskapene som deltok ga en presentasjon av hva slags arbeid de har gjort innenfor overnevnte tema, hvilke mål og strategier de har satt seg og hvem de har samarbeidet med. – Vi fikk mange eksempler på gode tiltak for å spare strøm, og fikk knyttet nye kontakter som vil være gode å ha med seg videre i energiarbeidet vårt, sa en deltaker. Andre del av dagen var satt av til å diskutere rammene for videreføringen av energinettverket. Det ble besluttet at nettverket skal organiseres etter «vertskapsrollen», der en programkomité har ansvar for å planlegge innhold og arrangere treff.

i gruppa, og det vil være naturlig å ha møter for mindre grupper innenfor spesifikke energitema.

brev, så du er sikker på å få med deg informasjon og påmelding.

Vel møtt til neste treff!

Det var til sammen 32 deltakere fra 17 ulike organisasjoner som deltok.

Det er ulike behov og fokusområder

Neste treff er planlagt i løpet av 2020.

Hvis dette er noe du er interessert i – følg med på Norsk Vanns sitt nyhets-

Ønsker du å motta nyhetsbrev?

Send en e-post til tone.bakstad@norskvann.no

Digital portal for tvangsmulkt Tidligere har det vært vanskelig for kommunene å følge opp status i saker om tvangsmulkt, som er oversendt Statens innkrevingssentral (SI) for inndrivelse. Bruk av tvangsmulkt er et virkemiddel for å oppnå noe. Derfor er det også viktig å kjenne utvikling og status i saken. En oppdragsgiver, eksempelvis en kommune, vil ha behov for å vite at kravet faktisk er videresendt til den det gjelder, om vedkommende har betalt, hva statusen er der saken gjelder løpende mulkt osv. SI har opprettet en digital oppdragsgiverportal som gjør det enklere for oppdragsgiveren å rapportere og følge opp sakene.

Kommunene kan melde krav om tvangsmulkt via SIs digitale nettløsning. Gjennom denne løsningen kan kommunen også følge status i saken etter hvert som det er utvikling. Dette vil gi verdifull informasjon til kommunene om hvor i prosessen innkrevingssaken er.

Har din kommune lyst på tilgang til den digitale portalen?

Ta kontakt med Hege.Voldsund@skatteetaten.no eller MariDesiree.Karlsen@skatteetaten.no

25

POLITIKERPROFILEN

Une Aina Bastholm Parti: Miljøpartiet De Grønne Verv:

Medlem i Energi- og miljøkomiteen og Finanskomiteen på Stortinget

Alder: 34

Foto: Stortinget

Hva er det viktigste du jobber med nå? Å bidra til at De Grønne vinner valget i 2021, og å jobbe for en best mulig natur- og klimapolitikk over hele Norge.

Infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 280 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene, eventuelt i samarbeid med staten, skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer, vedlikeholdsetterslep og urbanisering/befolkningsøkning for å sikre rent vann? Å sikre rent drikkevann er en prioritert sak for Miljøpartiet De Grønne, og det er en utfordring som kommer til å vokse i takt med klimaendringene. I Oslo skal byrådet, med De Grønne i spissen, blant annet bruke 12,5 milliarder på en ny reservevannforsyning fra Holsfjorden for å sikre Oslos vannberedskap.

Regjeringen jobber videre med «Vannbransjens innovasjonsprogram» etter behandlingen av Folkehelsemeldingen. Stortingsflertallet har nå lagt inn 5 millioner kr i oppstart for et slikt program. Hvordan tror du dette programmet kan hjelpe vannbransjens utfordringer fremover?

Jeg håper programmet kan bidra til å utvikle den teknologien og de løsningene som trengs for blant annet å oppgradere

ledningsnettet i Norge på en god, sikker og kostnadseffektiv måte.

Hva vil MDG gjøre for å sikre fortsatt trygt og godt drikkevann i årene som kommer? Å sikre rent drikkevann også i framtida er en del av en helt nødvendig klimatilpasning som Norge må gjennom.

I vårt alternative statsbudsjett styrker vi kommunenes arbeid med klimatiltak og klimatilpasning med 400 millioner sammenlignet med regjeringens statsbudsjett. Vi prioriterer å sikre befolkningen rent og godt drikkevann i de kommunene vi sitter i posisjon.

Håndtering av slam og biogass fra avløpsrenseanlegg er mye diskutert for tiden (bl.a. gjennom en lenge etterspurt revidert gjødselsvareforskrift). Hvordan ser du for deg at denne problemstillingen kan løses?

Biogass trenger utvilsomt bedre rammevilkår i Norge. Jeg tror det handler mye om å bygge et marked. Ved siden av elektrisitet er biogass det mest klimavennlige drivstoffet vi kan bruke. Potensialet er stort, ikke bare i transportsektoren, men

også i en rekke industriprosesser, der biogass forholdsvis enkelt kunne erstattet naturgass. De Grønne har programfestet at vi vil stimulere til økt produksjon av biogass.

Granavolden-erklæringen sier at regjeringen vil se på organiseringen av vann- og avløpssektoren. Hvilke tanker har MDG om en endring i rammevilkårene for sektoren, er dette noe dere støtter?

De Grønne mener vann- og avløpssektoren må få de styrkede rammevilkår som trengs for å skifte ut ledningsnettet, redusere lekkasjetap og håndtere overvann på en best mulig måte.

Helt til slutt. Hvilket inntrykk har du av Norsk Vann som interesseorganisasjon?

Jeg oppfatter Norsk Vann som en dyktig og seriøs interesseorganisasjon som gir konkrete og konstruktive innspill til oss politikere om hva som skal til for å styrke drikkevannshåndteringen i Norge.

26

Vannspeilet 1-2020

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Autonome overvåkingsplattformer for drikkevann Online overvåking av vannkvalitet Turbiner for energigjenvinning og trykk-kontroll Sea-Lix sea-lix.com

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 1-2019

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

ÅF leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring.

Hos ÅF skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

ÅF Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afconsult.com/no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

27

28

Vannspeilet 1-2020

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Nils Hansens vei 13, 0667 Oslo, tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Vannspeilet 1-2020

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene.

Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Jernværksvegen, 3830 Ulefos, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no/blueproof

– Kalkbaserte produkter til vann- og slambehandling – Filtersand, filtergrus, antrasitt og vannglass – Utstyr for lagring og dosering av kalkprodukter – Utstyr for behandling av slam (komplette Orsa-anlegg) Franzefoss Minerals AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 www.kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide.

Din partner for kvalitetssikre løsninger.

Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand.

Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

29

Vannspeilet 1-2020

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 uponor.no/infra

Wavin tilbyr komplette systemløsninger innen VA og VVS. Wavin er ledende på BIM, kalkulasjon, innholdspakker og prefabrikkering.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun shsunde.com

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens.

Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård mwg.no

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) usn.no

Krüger Kaldnes AS er Norges ledende entreprenør i vannbransjen som leverer totale løsninger for: avløpsrensing, vannbehandling, slambehandling, rehabilitering og service til kommuner og industri.

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Krüger Kaldnes AS, Nordre Fokserød 9, 3241 Sandefjord, tlf. 91 60 80 00 krugerkaldnes.no

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®.

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

30

31

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 vavvs.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Utviklingen har aldri gått raskere.

Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole.

Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører.

Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Universitetet i Agder har et bredt studietilbud som inkluderer ingeniørfag med vann- og avløpsteknikk.

Universitetet utdanner kandidater på alle nivåer (BSc, MSc og Phd).

La oss gjenvinne meir

Universitetet i Agder Campuser i Kristiansand og Grimstad, Tlf. 38 14 10 00 uia.no

Miljøselskapet Årim Langelandsvegen 1, 6010 Ålesund, telefon 70 31 41 00 arim.no

ANDRE

Vannspeilet 1-2020

32

Vannspeilet 1-2020

NYHETER fra leverandørene

MIKE URBAN+, den nye generasjonen modelleringsprogramvare for urbane vannmiljøer | Av Xin Chen, DHI AS Man kan modellere alle typer urbane vannsystemer i MIKE URBAN+. Programvaren har fullstendige hydrologiske og hydrauliske modelleringsegenskaper, inkludert vannkvalitet for alle deler av urbane vannsystemer.

Har du oversikt over ytelsen til ditt hydrauliske nettverk?

Vet du hvilke av investeringene dine som sikrer størst effekt for pengene?

MIKE URBAN+ kan hjelpe med å løse daglige utfordringer for alle kommuner og andre planleggere med bl.a. flom i byer, overløp fra fellessystem, lekkasje i vannsystem og overholdelse av miljøstandarder. Programvaren kan brukes for planlegging, drift og styring av både avløpssystem og vannsystem. Med MIKE URBAN+ kan beslutningstakere teste og sammenlikne ulike strategier, tiltak og «what-if» scenarioer for å finne de mest kostnadseffektive løsningene, før et stort og kostbart prosjekt implementeres i virkeligheten.

Integrert flommodellering Den nye versjonen av MIKE URBAN+ 2020 gir mulighet til å modellere utvekslingen mellom 2D-strømning på overflaten og 1D-strømning i overvannsnett. Programvaren har stor beregningskraft ved bruk av parallell prosessering på en flerkjerne-CPU eller flere GPU-er.

Den mest avanserte beregningsmotoren på markedet Bruk den kraftige MIKE 1D flerkjernemotoren og et grafisk brukergrensesnitt som enkelt kan håndtere redigering og visualisering av nettverk som overstiger 200 000 rør.

For informasjon om DHI se dhigroup.com eller kontakt oss på post@dhi.no.

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Ulefos tar samfunnsansvar og går bort fra maling av gategodsprodukter og fjerner plasten | Av Hege Irene Jægtvik, Ulefos Ulefos tar samfunnsansvar og setter miljøet høyest også i praksis, og lanserer derfor umalt gategods – levert uten plastemballasje. Gategods fra Ulefos omfatter kumlokk, rammer, trekkekummer, rister, sluk, overvannsløsninger og tilbehør.

For Ulefos er miljøaspektet og samfunnsansvar svært viktig i alt vi gjør, og vi jobber kontinuerlig med forbedringer for at vi skal tilby markedets mest bærekraftige løsninger.

Våre kunder fra Stockholms Vatten, Kalmar og Helsinki krever allerede at alt gategods leveres umalt som en del av deres miljøprofil.

– Det ble helt naturlig for oss å ta steget helt ut og kun tilby umalt gategods, ene og alene på grunn av miljøhensyn, sier salgs- og markedsdirektør i Ulefos Lasse Enger-Larsen.

Vi vil redusere vårt karbonfotavtrykk med hele 14 tonn malingsavfall ved å kutte ut malingen, og hele 20,5 tonn plastavfall. Det har blitt en formell bransjenorm at gategods skal males, men det har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Mens stål korroderer til det er gjennomrustet stopper korrosjonen på støpejern mer eller mindre opp, og det dannes et sjikt som hindrer rust videre. Dette er den naturlig patinaen som sees i gatebildet.

Vannspeilet 1-2020

Et eksempel på hvordan BIM data fra et veg- og VA prosjekt ser ut via telefonskjermen.

HYMAX GRIP® SVIVELSKJØT | Av Kjetil Myhra, AVK Norge AS Hymax Grip® fra Krausz har allerede vært på det norske markedet noen år, og vi kan nå tilby denne unike koplingen med svivel-ender.

Det unike med Hymax Grip® Svivelskjøt (DN100 - 300), er at den kopler sammen to rør i en vilkårlig vinkel mellom 0° og 90°, noe som gir en effektiv løsning på anlegg/grøft hvor det kan ha oppstått en uregelmessig vinkel mellom rørene.

For øvrig har svivelskjøten mange av de samme unike egenskapene som standard Grip koplingene, av de vil vi nevne: • HymaxGrip® svivelskjøt er en universal strekkfast kopling tilpasset både metall og plastrør (spennvidden er noe redusert i forhold til standard Hymax Grip).

• Selve koplingen strammes kun med én bolt.

• Den takler dynamisk avvinkling opp til +/-4o i hver ende, noe som sikrer røret mot framtidige sprekkdannelser og brudd.

• Gripe-elementene og pakningen klemmer jevnt rundt røret istedenfor å «dra» med seg spissenden inn, noe som er svært skånsomt mot røret.

• Unikt radialt gripesystem som forhindrer rørbevegelse.

• 100 % varmpåført Epoxy som gir et korrosjonssikkert produkt.

Alle fordelene som nevnt over, kan oppsummeres med to ord: ENKEL & ALLSIDIG! For mer informasjon, gå til AVK Norges hjemmeside www.avk.no eller kontakt oss direkte.

Trimble SiteVision rulles ut på det norske markedet | Av Martin Stensland, Trimble Nå er muligheten her til å se ledninger, kummer og andre installasjoner over og under jordens overflate. Trimble SiteVision gir VA-bransjen et helt nytt verktøy som vil kunne revolusjonere prosjekter.

Så hva er SiteVision?

SiteVision er et brukervennlig Augmented Reality-system som tar 3D-modellen med ut fra kontoret og viser den i felt med nøyaktig plassering og størrelse. Dette gjør at du kan visualisere, utforske og forstå kompleks informasjon på en helt unik måte. SiteVision består av en GNSS mottaker og en App for Android.

Stor nytte for bransjen Verktøyet har allerede vekket stor interesse fra entreprenører, prosjekterende og byggherrer. Både store og små virksomheter ser klart nytten av verktøyet. Selv om det er avansert teknologi, er nyvinningen enkel å bruke. Ved hjelp av en mobiltelefon kan innlagte BIM-modeller sammen med SiteVision produsere svært gode visualiseringer ute i terrenget.

Ute i felt kan brukeren se eksisterende nedgravde anlegg og det som er planlagt, lenge før det bygges. Man kan utføre kontroller underveis og slik potensielt unngå dyre byggefeil. SiteVision er også et nyttig kommunikasjonsverktøy da det tilrettelegger for en tydelig og presis forståelse av planlagt prosjekt. Videre kan SiteVision også brukes i drift eller som et opplæringsverktøy for å få et tydelig bilde av hvor ledninger og rør går på kryss og tvers.

33

34

Vannspeilet 1-2020

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Bli med på workshop om smarte digitale vannløsninger | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Hva er allerede tilgjengelig av smarte digitale vannløsninger, og hva er under utvikling i pågående norske og europeiske prosjekter? Hvordan bør vi arbeide videre med digitalisering, slik at det bidrar best mulig for å løse kommunenes oppgaver og utfordringer innen vann og avløp?

Hvordan sikre at løsningene som utvikles i FoU-prosjekter blir tatt i bruk? SINTEF, Norsk Vann og VAnnforsk inviterer til workshop for å diskutere dette. Workshopen er en del av prosjektet «Digital Water City in Norway».

Forskningsrådet gjennomførte i 2019 en utlysning av forsterkningsmidler for å øke samfunnseffekten fra pågående Horisont 2020-prosjekter. Et av prosjektene som fikk midler var «Digital Water City in Norway» ledet av SINTEF, der også Norsk Vann deltar. Midlene fra Forskningsrådet er ikke en tilleggsfinansiering av aktivitetene i selve EU-prosjektet «Digital Water City», men skal benyttes til selvstendige aktiviteter.

I EU-prosjektet videreutvikles og demonstreres 18 avanserte digitale vannløsninger i ulike europeiske byer. Noen av løsningene kan være interessante for norske kommuner.

Det pågår også mye annet FoUI-arbeid innen temaet smarte digitale vannløsninger, i mange ulike pågående norske og europeiske prosjekter.

SINTEF, Norsk Vann og VAnnforsk ønsker derfor å invitere til Workshop, for å forsøke å kartlegge hva som finnes og hva som utvikles nasjonalt og internasjonalt av smarte vannløsninger som kan være til hjelp for kommunene for å ta beslutninger når det gjelder fornyelse, drift og vedlikehold eller styring av vann- og avløpssystemer. Det er for eksempel interessant å diskutere hvilke parametere som er mulig å overvåke i nær sanntid, hva de forteller oss, og hva ulike sensorer krever av oppfølging og vedlikehold.

Vi ønsker innspill fra kommuner om hva de ønsker seg av smarte vannløsninger, og om hva som skal til for at de vil implementere nye løsninger, deriblant hvilke krav de vil stille til pålitelighet, vedlikehold, kostnader, sikkerhet, personvern etc. De gode løsningene utvikles i samspill mellom problemeiere (kommuner) og problemløsere (forskningsmiljøer og bedrifter). Vi ønsker at workshopen skal bidra til inspirasjon og samarbeid slik at vannbransjen prioriterer riktig i arbeidet videre, så det utvikles løsninger som tas i bruk. Først da har vi lykkes med innovasjon. Vi er i gang med å planlegge programmet for workshopen som vil bli gjennomført til høsten. Fint om dere melder fra til ingun.tryland@norskvann.no dersom dere jobber med et prosjekt som bør presenteres på workshopen. Økt implementering av smarte digitale vannløsninger øker viktigheten av fokus på cybertrusler. Det store EU-prosjektet STOP-IT (Strategic, Tactical, Operational Protection of water Infrastructure against cyberphysical Threats) som koordineres av SINTEF fikk også forsterkningsmidler fra Forskningsrådet. Her vil det i 2020–2021 arrangeres ulike aktiviteter og egen workshop for å øke bevisstheten rundt dette viktige temaet og demonstrere løsningene som er utviklet i STOP-IT. Erfaringer fra STOP-IT vil også bli presentert på workshopen.

Mehdi Ahmadi er prosjektleder fra SINTEF i EU-prosjektet Digital Water City.

Rita Ugarelli fra SINTEF er koordinator for det store EU-prosjektet STOP-IT.

Vannspeilet 1-2020

Bildegjenkjenning brukt til tilstandsvurdering av avløpskummer | Av Kamila Makuszewska, Multiconsult Prisen for årets VA-master i 2019 gikk til oppgaven «Bildegjenkjenning brukt til tilstandsvurdering av avløpskummer» skrevet av Kamila Makuszewska ved NTNU, med Rita Ugarelli som veileder.

Oppgaven presenterer et rammeverk for en tilstandsvurderingsrapport for avløpskummer, og et forsøk på implementering av bildegjenkjenningsprogramvare på bilder av avløpskummer for automatisk gjenkjenning og gradering av kumfeil. Følgende innlegg er en kort oppsummering av oppgaven.

Tilstandsvurdering av kummer får lite oppmerksomhet i Norge. Avløpsrør har alltid vært prioritert ettersom de mest kritiske feilene ofte oppstår i rør. Flere rapporter omhandler evaluering av avløpsrør, men ingen inneholder gode retningslinjer og rutiner for tilstandsvurdering av kummer. Denne mangelen resulterer i svært begrenset inspeksjon og vedlikehold av kummer, og stadig økende vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov. En balanse mellom kostnader, risiko og ønsket ytelsesnivå vil være avgjørende for prioritering av fremtidige tiltak. Den foreslåtte tilstandsvurderingsprosessen ble dermed basert på prinsipper for infrastrukturell verdi-

forvaltning. Den er pålitelighetsbasert, noe som betyr at mulige tilstandsklasser er definert i henhold til effekten av potensielle feil på de tiltenkte funksjonene til avløpskummer.

Den hydrauliske påliteligheten til avløpskummer var hovedfokuset til den foreslåtte vurderingsprosessen.

Den ble definert som avløpskummers evne til å sammenkoble og bistå avløpsrørene i å møte systemets dimensjonerte kapasitet for uforhindret transport av avløpsvann fra brukerne. Denne sammenkoblingen er spesifisert i form av den optimale hydrauliske utformingen som inkluderer spesifikasjoner for rennedybde, renneruhet, fall gjennom kummen, selvrensing og strømningskapasitet. Hydrauliske feil oppstår når en eller flere av disse faktorene endres, og strømmen gjennom kummen blir forsinket eller blokkert.

For ytterligere optimalisering av tilstandsvurderingsprosessen, ble en bildegjenkjenningsprogramvare anlagt til automatisk gjenkjenning og gradering av en av de hydrauliske feilene. Forsøket ble vellykket da programvaren klarte å kategorisere riktig 38 av 39 områder på bilder som illustrerte feilen. Et eksempel på resultater fra bildegjenkjenningen er vist i figuren under.

Resultatene er lovende, men kun et utgangspunkt for utvikling av en offisiell tilstandsvurderingsrapport og en applikasjon som klassifiserer kumfeil automatisk. Fortsettelsen er viktig da resultatet ikke bare vil forbedre tilstanden og ytelsen av kummer, men også for resten av avløpssystemet.

12 feil med slik effekt ble beskrevet, kodet og gradert på en skala fra 1 til 4, der 1 representerer en ikke alvorlig feil og 4 står for en kritisk feil. Hver feilgradering ble tildelt et vekttall for å fremheve feilens alvorlighetsgrad.

Grader og vekttall ble definert for beregning av poengsum for en kum ut ifra registrerte feil. Poengsummen brukes videre til å tilordne kummen i en av fem hydrauliske tilstandsklasser.

Resultater fra bildegjenkjenningsforsøket. Programmet oppdaget 2 tilfeller av samme feil med ulike grader.

35

36

Vannspeilet 1-2020

ARBEIDSGRUPPE EFFEKTIV ORGANISERING

Vann og avløp i nye Drammen kommune | Av virksomhetsleder Live Johannessen, Drammen kommune Den 2. januar møtte jeg på jobb i ny kommune! Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner er historie, og det er etablert en ny kommune med navn Drammen. Den nye kommunen har over 100.000 innbyggere. Alltid spennende å starte på et nytt år, og veldig spennende å starte akkurat i år!

Ny organisasjon I løpet av 2019 ble det besluttet en organisasjonsstruktur med en avdelingsstruktur, virksomhetsledere og avdelingsledere ble rekruttert og medarbeidere ble innplassert i virksomhet og etter hvert avdeling.

Medarbeidere fra èn vann- og avløpsvirksomhet, to kommunaltekniske virksomheter og et kommunalt foretak skal jobbe sammen i 4 nye avdelinger i virksomhet Vann og avløp. Til sammen er vi 75 kollegaer.

Ledergruppen var på plass i høst. Det første vi startet med var å drøfte/fastsette ansvarsområdet og porteføljen til de respektive avdelinger. Jeg er imponert over hvordan avdelingsledere og medarbeidere har tatt tak, og raskt funnet måter å løse oppgavene på i ny kommune! Jeg har registret stort engasjement, stor vilje, stor tålmodighet og selvfølgelig også noen frustrasjoner.

Noe av det som gleder meg aller mest, er at jeg fra veldig mange hører: «Vi profesjonaliseres, det ser vi nytten av og det liker vi godt».

Det som opptok plass i mitt hode de aller første dagene i januar var hvorvidt beredskapen fungerte. Var de nye beredskapsteamene på ballen?

Fungerte telefonen, datasystemene, driftskontrollen, kartverket, planverket og ikke minst samhandlingen?

Når jeg nevner akkurat dette, er det

fordi at det å etablere en ny vaktordning innenfor vann- og avløpsområdet var en krevende prosess. Alle særavtaler var sagt opp og nye måtte etableres.

De tre kommunene og KF'et hadde hatt veldig ulike ordninger, både mht. ansvarsområder, mannskapssammensetning og ikke minst avlønning.

Mange av medarbeiderne var nok av den oppfatning av at «vi bør bare fortsette som før», hvilket etter min mening både var umulig og uhensiktsmessig. Særlig var vaktstyrkene i de to minste kommunene sammensatt av personell fra ulike fagområder. For meg var det av avgjørende betydning at Vann og avløp i nye Drammen måtte ha en særlig vaktordning med personell som har kompetanse, og sitt daglige virke, innen vann og avløp. Vi endte opp med en vaktstyrke bestående av vaktleder (som i tidligere Drammen) samt rørleggervakt og renseanleggvakt.

På rørlegger- og renseanleggsiden har vi to mann på vakt til enhver tid, sammensatt fra de tre kommunene.

Dette for særlig å sikre kompetanseoverføring. Vaktordningen skal evalueres høsten 2020. Økonomiplanprosess Høsten 2019 var vi involvert i økonomiplanprosessen i den forstand at nødvendig gebyrnivå på VA ble beregnet og fastsatt. I Drammensregionen har vi hatt et utstrakt samarbeid kommunene imellom gjennom samarbeidsprogrammet «Godt Vann Drammensregionen»,

GVD. Vi har hatt felles hovedplan for vannforsyning og avløp, hvilket har medført at vi hadde hatt samme prinsipp for gebyrberegning med fastledd og mengdeavhengig ledd, samt vannmålere i nærmest alle boliger.

Programsamarbeidet har også resultert i at kommunene hadde nærmest likelydende gebyrforskrifter og avtalevilkår.

Gebyrnivået er harmonisert i ny kommune. Den nye kommunen har besluttet avlesning av vannmåler tre ganger per år og etterskuddsvis fakturering – en stor og positiv endring som må håndteres av vår kundeavdeling!

Virksomheten er tildelt en økonomisk ramme. I februar er forslaget til detaljbudsjettet levert rådmannen. Det har av flere grunner vært krevende å få oversikt over kostnadsbildet. Drammen hadde en bestiller/utfører-modell hvor Drammen Drift KF leverte nærmest alle driftstjenester til kommunen. KF'et er opphørt og innlemmet i basis. Nedre Eiker og Svelvik hadde kommunaltekniske avdelinger (selvfølgelig med egne selvkostregnskap for vann og avløp), men med ulik praksis hva angikk å føre kostnader på drift/ investering. Gravetjenester og maskinleie skal utføres av virksomhet Samferdsel Vei og Park, og kostnaden for dette internfaktureres VA. Kostnadene til dette er beregnet men usikkert. Regnskapet må vi følge nøye

Vannspeilet 1-2020

med på i 2020, slik at vi har et godt grunnlag for gebyrfastsettelse/ budsjettering i 2021.

Vi ble gjennom økonomiplanen tildelt en investeringsramme som var halvparten av det kommunene hadde i respektive vedtatte økonomiplaner, med vedtak om å utrede behovet for midler til investering frem mot 1. tertial 2020. Alle påbegynte oppgaver skulle ferdigstilles. Vi har jobbet frem en prioriteringsmodell som beslutningsgrunnlag for nye investeringer, og alle behov/ forslag innenfor ny kommunegrense vurderer vi nå utfra denne modellen. Det som vanskeliggjør vurderingene er at de tre kommunene hadde veldig ulike (eller manglende) saneringsplaner, både mht mål, strategier og forslag til tiltak. Nye saneringsplaner må utarbeides for flere av avløpsområdene.

Politisk organisering Styringsmessig tilhører programområdet Vann og avløp teknisk hovedutvalg.

Hovedutvalgsmodellen er ny, politikerne er nye, arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er ikke på-

begynt, temaplaner/hovedplaner kommer i prosess på sikt, så foreløpig er det krevende både for politikerne og administrasjonen å vite hva man ønsker å oppnå, og hva som skal leveres av tjenester i Drammen kommune. Det har vært hovedutvalgsmøter og arbeidsverksteder som har hatt som fokus å finne tiltak som kan redusere driftskostnadene. Så langt i år har vi levert politiske saker hva angår status på VA området, betraktninger om vedlikeholdsetterslep, mulighet for inntjening, mulighet for effektivisering som følge av digitalisering, mulighet for kostnadsbesparelser som følge av å utføre større deler av oppgavene i egen regi etc. Hva er nå statusen på tjenesteleveransen av vann og avløp i Drammen? Litt tidlig å svare på det etter et par måneders samdrift, men da måtte vi jo forsøke etter beste evne.

Det at Drammen siden oppstarten, og Nedre Eiker de siste par år, har deltatt i «bedreVANN», har vært til meget stor nytte for å beskrive status (etter de fastsatte måleparametrene). Et ønske fra meg er at alle kommuner ser verdien av at vi har gode data, legger arbeid i å rapportere riktig i alle de kanaler vi

rapporterer i, og ikke minst deltar i «bedreVANN».

Vi ser frem til planarbeidet! Det skal bli interessant å jobbe sammen med politikere, innbyggere og næringsliv slik at kursen for nye Drammen stakes ut.

Vi må bidra til å sikre at vi gir politikere et godt grunnlag slik at de kan ta de rette beslutningene. Gode data, gode analyser og god fremstilling vil være avgjørende!

Fakta om VA i Drammen kommune: 4 renseanlegg Ca. 530 km vannledninger Ca. 520 km avløpsledninger Ca. 330 km overvannsledninger 195 stk. avløpspumpestasjoner 240 stk. overløp på avløp 26 stk. trykkøkningsstasjoner vann 7 stk. høydebasseng vann Drikkevann levert fra Glitrevannverket IKS og Blindevannverket IKS

37

38

Vannspeilet 1-2020

ARBEIDSGRUPPE EFFEKTIV ORGANISERING

Viser KOSTRA sammenheng mellom tjenestekvalitet, kostnader og kommunestørrelser? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene har i samarbeid med Kinei AS gjort et dypdykk i KOSTRA for å se om den kan gi noen indikasjoner på sammenhengen mellom resultater, bærekraft og kostnader på vann- og avløpstjenestene sammenlignet med kommunestørrelse. Det er gjort noen interessante funn som arbeidsgruppa tar med seg i det videre arbeidet. Her gir vi et lite innblikk i analysen.

Konklusjon I analysen er det hentet inn data fra 405 kommuner fordelt på sju grupper etter kommunestørrelse. Gjennom å analysere KOSTRA-data for 2018 er konklusjonen at tallene viser både at tjenestekvalitet, evnen til å fornye ledningsnettet og andre investeringer i infrastrukturen i gjennomsnitt er dårligere i de minste kommunene enn i de store og mellomstore kommunene. Det er imidlertid ikke bare de minste kommunene som sliter med å ha en tjenestekvalitet som oppfyller lover og forskrifter.

hygienisk og bruksmessig vannkvalitet er klart dårligst i kommuner der færre enn 10 000 innbyggere er tilknyttet kommunal vannforsyning enn i de større kommunene. 63 prosent av kommunene har færre enn 5000 innbyggere tilknyttet.

I snitt får fem prosent av innbyggerne i disse kommunene ikke tilfredsstillende hygienisk kvalitet og 10 prosent får ikke tilfredsstillende bruksmessig kvalitet.

KOSTRA inneholder ikke informasjon om hygienisk barrieresikring.

Ikke-planlagte avbrudd i trykkvanns-

forsyningen er i gjennomsnitt lavt for alle kommuner, men øker med synkende kommunestørrelse.

Selvkost vannforsyning KOSTRA viser at forskjell i selvkost og gebyrer mellom store og små kommuner i første rekke er forårsaket av ulikt antall innbyggere tilknyttet pr. kilometer ledning. Analysen viser at små kommuner med mange tettsteder og stor andel spredt bebyggelse får en svært kostbar offentlig infrastruktur.

Det er antall innbyggere pr. kilometer ledning som er den viktigste kostnadsdriveren for selvkost. Selvkost og gebyrer blir derfor vesentlig høyere i små kommuner enn i store, uavhengig av kvalitet og krav. Tallene viser at det særlig er kommunene med færre enn 5000 innbyggere tilknyttet de kommunale tjenestene som er kostbare, og disse utgjør over 60 prosent av kommunene. Derimot har realveksten i selvkost siste fire år vært nokså lik for alle kommunestørrelser.

Vannkvalitet og leveringsstabilitet Analysen viser at gjennomsnittlig

Overholdelse av drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet i 2018.

39

Vannspeilet 1-2020

Selvkost vannforsyning i 2018, kr pr. innbyggere tilknyttet vannforsyningen.

Selvkost var i 2018 gjennomsnittlig tre ganger høyere i kommuner med færre enn 2500 innbyggere tilknyttet enn i kommuner med over 50 000 innbyggere tilknyttet.

Selvkost på vannforsyning varierer fra 1243 kr til 3589 kr pr. år.

Avløp Innrapporterte KOSTRA-data viser at de største kommunene i gjennomsnitt har høyere grad av rensing enn gjennomsnittet i de mindre kommunene. Andel innbyggere tilknyttet avløpsnettet med direkte utslipp er også størst i de minste kommunene. Analysen viser at de største kommunene har størst andel innbyggere tilknyttet renseanlegg som ikke overholdt rensekravene i 2018. Samtidig er andel innbyggere tilknyttet renseanlegg som ikke kan dokumentere overholdelse av rensekrav størst i de minste kommunene.

Andel innbyggere i kommunen tilknyttet renseanlegg som overholdt rensekravene i 2018.

Selvkost avløp KOSTRA viser at selvkost for de minste kommunene i 2018 i gjennomsnitt var to ganger høyere enn i de største kommunene.

Også på avløp er det antall innbyggere pr. kilometer ledning som er den viktigste kostnadsdriveren for selvkost, jo lavere tilknytningstetthet jo høyere selvkost.

På avløpsområdet har også forskjellen i rensekrav mellom kommunene stor betydning for avløpsrensekostnadene.

Selvkost varierer fra 1619 kr i kommuner med over 50 000 innbyggere tilknyttet til 3133 kr i kommuner med under 2500 innbyggere tilknyttet.

Selvkost avløp i 2018, kr pr. innbyggere tilknyttet vannforsyningen.

Eventuelle feilrapporteringer fra kommunene til KOSTRA kan påvirke analysen.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

40

Vannspeilet 1-2020

Økt gjennomslag for hensynet til overvann | Av advokat Kjersti Cecilie Jensen, Advokatfirmaet Hjort DA Kommunen har et særlig ansvar for overvannshåndtering. De senere år er det kommet på plass virkemidler som skal sikre at kommunene ivaretar dette ansvaret, bl.a. krav om at planer skal legge til rette for en helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, jf. plan- og bygningsloven (pbl) § 3-1 første ledd bokstav i, og hjemmel for å gi generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel om avløp og avrenning, jf. pbl § 11-9 nr. 3.

Videre ble de statlige planretningslinjer for klima og energiplanlegging i 2018 utvidet til å gjelde klimatilpasning.

Planretningslinjene skal legges til grunn ikke bare av kommunene, men også av statlige organer og regionale myndigheter, så lenge disse foretar planlegging etter plan- og bygningsloven. I tillegg skal planretningslinjene legges til grunn ved enkeltvedtak etter både plan- og bygningsloven og annen lovgivning, og de kan være grunnlag for innsigelse/ klage. Miljødirektoratet har også nylig publisert en veileder til de statlige planretningslinjene for klimatilpasning.

Allerede i Meld. St. 33 (2012-2013) ble det anbefalt at alle kommuner har en overordnet strategi for overvannshåndtering. Strategien må imidlertid implementeres i kommuneplanens arealdel og/eller i reguleringsplan for at elementer i strategien skal bli juridisk bindene for arealbruken.

Dersom dette ikke gjøres vil strategien kun fremstå som en retningslinje.

Det er viktig at det gis bestemmelser om overvann i plan ettersom det fortsatt synes å være utfordringer knyttet til den konkrete håndteringen av overvannsproblematikk i byggesak.

Bestemmelser i plan vil komme i tillegg til andre krav i lovgivning som ikke i like stor grad gir rom for helhetlig tenkning; for eksempel har kommunen liten hjelp i pbl § 18-1 som kun omfatter overvannsledning (som i dag må anses som et mindre aktuelt tiltak for å håndtere overvann). Noe mer hjelp er det å hente i pbl § 27-2 femte ledd, som stiller krav om at før oppføring av bygning blir godkjent, skal avledning av grunn- og overvann være sikret.

Bestemmelsen innebærer at håndtering av overvann skal være avklart før det kan gis rammetillatelse. Kravet gjelder også ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk, og gir dermed kommunene et virkemiddel til for eksempel å kreve at overvann håndteres på egen grunn fremfor at det ledes over på det kommunale nettet.

Dette kan være et viktig virkemiddel ettersom det kommunale avløpsnettet – som ofte er bygd ut for mange år siden og i beskjeden grad tar høyde for økte vannmengder som følge av klimaendringer og fortetting – ikke er dimensjonert for å håndtere dagens nedbørsmengder. For å redusere belastningen på avløpsnettet bør både stat og kommune vurdere om økonomisk kompensasjon til grunneier kan

være en løsning. Et slikt virkemiddel er tatt i bruk i Danmark og derigjennom er det sikret at flere håndterer overvann på egen grunn.

Av interesse er også at domstolene nå anvender og vektlegger hensynet til god overvannshåndtering. Dette fremkommer i en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett 29. november 2019 (LB-2018-68050). Spørsmålet i saken var om trær som begrenset utsikten representerte en «urimeleg eller uturvande» ulempe etter naboloven § 2, slik at de måtte felles eller beskjæres. Tingretten kom til at trærne bl.a. måtte beskjæres. Da flere av trærne var vernet etter reguleringsplanen for småhusområder (S-4220), ga verken kommune eller fylkesmannen dispensasjon til felling eller kutting av disse trærne.

Lagmannsretten kom til et annet resultat enn tingretten og begrunnet dette i flere hensyn: Det ble vist til at det dreide seg om en begrenset ulempe knyttet til utsikt og at trærne ikke hadde noen skadevirkninger på naboeiendommen. For trærne som var vernet tok lagmannsretten ikke stilling til om et vedtak etter plan- og

Vannspeilet 1-2020

bygningsloven ville være avgjørende for vurderinger etter naboloven § 2, men store deler av kommunens vurderinger er gjengitt i dommen, bl.a. er følgende sitert: «Vi anser trær og annen vegetasjon som et viktig og hensiktsmessig element i prosjektering og utforming av løsninger for lokal håndtering av overvann på egen eiendom. Eiendommens skrånende terreng gjør det også vanskeligere å få til naturlige grøfter og dammer for lagring av vannet, slik at felling vil utgjøre en ulempe for dreneringsforholdene» Lagmannsretten vektla hensynet til naturmangfold (jf. nabolova § 2 annet ledd siste punktum), det visuelle inntrykket av grøntbeltet og trærnes drenerende funksjon. At dreneringsforholdene vektlegges er nytt, og kan bidra til at det blir færre nabokonflikter om felling av trær. Hvorvidt avgjørelsen også kan få betydning for vektleggingen av hensynet til overvannsløsninger i andre sammenhenger gjenstår å se, men avgjørelsen viser uansett at overvannshensynet er sektorovergripende.

41

42

Vannspeilet 1-2020

Norges grønne fagskole – Vea. Foto: Dorte Finstad

Håndtering av spillvann og overvann blir nytt fagskoletilbud ved Vea | Av Tom Rasmussen, HBSPR & Partners Norges grønne fagskole – Vea, satser på nytt fagskoletilbud innen håndtering av spillvann og overvann, og har med seg Naml som en av samarbeidspartnerne.

Mandag 6. januar møttes Nordisk Håndverksforum, Norges grønne fagskole – Vea, Maskinentreprenørenes Forbund, Rørentreprenørene Norge og Naml i Namls lokaler på Majorstuen.

Temaet for møtet var utviklingen av et nytt fagskoletilbud innen håndtering av spillvann og overvann.

– Målsetningen vår er å utvikle et nytt tverrfaglig studietilbud som behandler

vann som en ressurs. Dette synes vi er både spennende og fremtidsrettet, sier prosjektleder Tor Jørgen Askim i Naml – som var vertskap for møtet.

– Vann brukes i dag til mange ulike formål. Uavhengig av formålet er det som oftest drikkevann som er vannkilden, og vi mener at vi må bli flinkere til å bruke vann av ulike kvaliteter til ulike formål. Dette er det spennende utgangs-

punktet vårt for en mer bærekraftig bruk av vann, sier Askim.

Hanse-Parlament i Hamburg Initiativet til det nye studiet ved Vea kommer fra Hanse-Parlament i Hamburg, som leder det europeiske prosjektet Management and Technologies of Water, Waste Water, Waste and Circular Economy (WWW&CE).

Vannspeilet 1-2020

Faglærer og anleggsgartnertekniker Magnus Nyheim ved et regnbed på Vea. Foto: Dorte Finstad

Hanse-Parlamentet består av 50 håndverksorganisasjoner i elleve land rundt Østersjøen, og norsk partner er Nordisk Håndverksforum. Dette er en nordisk nettverksorganisasjon som ble startet på 90-tallet av dyktige håndverkere som så verdien av et nordisk samarbeid innenfor håndverk, og deres største innsatser har vært innenfor de mindre håndverksfagene.

Et pionertiltak Styreleder Harry Bjerkeng i Nordisk Håndverksforum forteller at skadene vann og overvann på avveie medfører er den direkte foranledningen for den norske medvirkningen til WWW&CEprosjektet, som er et pionertiltak.

– Prosjektet ble lansert under tørkesommeren i 2018, som genererte adskillig politisk oppmerksomhet omkring temaet vann. Dyktige håndverkere så på konsekvensene, og konkluderte med at dette er noe vi må begynne å arbeide langt mer proaktivt med enn vi har gjort hittil.

Vi kan ikke oppleve 2018 på nytt igjen, sier han.

– Hanse-Parlamentet har gjennom de siste 20 årene drevet fram et stort antall kompetanserettede prosjekter innen håndverk, og de har en god track record med mange vellykkede prosjekt med god spredning. Vi er glad for at de ville ha Norge med på dette prosjektet, og like glad for at vi nå har funnet gode norske samarbeidspartnere i Norges grønne fagskole – Vea, Maskinentreprenørenes Forbund, Rørentreprenørene Norge og Naml, konkluderer Harry Bjerkeng. Før oppstarten ved Vea blir studiet testet ut i Østerrike og kvalitetssikret av finske kolleger.

Håper på oppstart til høsten Norges grønne fagskole – Vea er eier av studiet, og leder Anne Hagen Bakken håper å kunne starte opp allerede til høsten.

– Vea er i utgangspunktet akkreditert for selv å kunne godkjenne nye undervisningstilbud, men siden dette studiet omfatter målgrupper vi ikke har i akkrediteringen vår må det godkjennes av NOKUT. Søknadsfristen deres er 1. mars, og håpet vårt er at vi har et positivt svar innen utgangen av juni. I så fall starter vi opp i uke 38, forteller hun.

– Vi er optimister når det gjelder å få studiet godkjent. Målgruppene er anleggsgartnere, rørleggere og maskinentreprenører, og NOKUT synes det er spennende med et tverrfaglig studie for disse tre fagene, som jo griper direkte inn i hverandre på anleggsplassene når det gjelder håndtering av spillvann og overflatevann, legger hun til.

30 studiepoeng Studiet vil gi 30 studiepoeng, og det vil gå over ett år med samlinger på Vea i tillegg til nettbasert undervisning.

– Vann fra nedbørperiodene og gjenbruk av vann fra husholdningene representerer en ressurs som per i dag i liten grad er utnyttet. Studiet gir kunnskap om hvordan man kan håndtere vannressursene sirkulærøkonomisk.

Dette innebærer å gjenbruke og utnytte vannet på en bedre måte enn i dag, noe som sannsynlig vil bli etterspurt i økende grad av miljøbevisste forbrukere fremover, sier Anne Hagen Bakken.

EU-støttet gjennom Erasmus + Det nye studietilbudet ved Vea er et

43

Blågrønn faktor fra Forskningsparken i Oslo. Foto: Tor Jørgen Askim

europeisk prosjekt der Norge samarbeider med seks andre land om kvalitetsmål.

Prosjektet mottar EU-støtte gjennom Erasmus + ordningen.

– Vi har allerede møtt dyktige kollegaer fra Østerrike, Ungarn, Tysland, Litauen og Polen. Vi har fått inspirasjon fra land som har problemer med vannhåndtering, og vi har tatt viktige steg i retning av et forslag til studieplan for et høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som tar sikte på oppstart fra høsten 2020, sier Tor Jørgen Askim i Naml.

– Klimaendringene er betydelige og til dels alvorlige, skadeomfanget er stort og voksende og vi tror at bedrifter og håndverkere med kunnskaper om tiltak på eksisterende bygninger og uteområder vil bli etterspurte. Framtidige bygg- og landskapsløsninger vil møte krav om bedre planlegging og økt kunnskap om teknologi, også inne i bygningene, for å redusere andelen av spillvann og øke andelen gjenvinning og ombruk av vann.

Vellykkede resultater finnes og vil inngå i opplæringen, legger han til.

Mulig å søke studieplass fra 1. februar At det nye studiet er lagt til Vea mener han er helt naturlig.

– Norges grønne fagskole – Vea ble etablert i 1923 og tilbyr blant annet høyere yrkesfaglig utdanning innen grønne design- og miljøfag. Vea er fagområdeakkreditert av NOKUT, og for Naml er Vea et naturlig valg også for dette studiet, slår Tor Jørgen Askim fast. *Det er mulig å søke studieplass gjennom samordnet opptak fra 1. februar 2020.

44

Vannspeilet 1-2020

REKRUTTERING

«Heads for tomorrow» | Av Andreja Ostojic, VA-yngre og Bergen kommune Karrieredagen ved Høgskulen på Vestlandet er nok en gang gjennomført. Den har allerede blitt en viktig tradisjon der Norsk Vann og VA-yngre Vestlandet stiller opp blant mange andre bedrifter i vannbransjen.

Karrieredagen er en viktig arena for å vise frem mangfoldet i jobbmulighetene i realfag, herunder spesielt vannfag. Det er en svært god mulighet for å lokke til seg flere av de som er på vei til å velge retning i studiene til nettopp å velge vår bransje.

De neste 20 årene skal kommunene alene investere nær 300 milliarder kroner i vann- og avløpssystemene. Det blir da svært viktig at man har mange nok «heads for tomorrow», for å bruke et uttrykk man kunne finne blant utstillerne, som kan gjøre dette arbeidet på en god nok måte for fremtiden.

Det var svært god stemning fra start til mål ved karrieredagen, og det er ingen tvil om at mulighetene er mange blant de bedriftene som stilte opp. Skolens flotte lokaler var fylt opp med følgene bedrifter som har hatt representanter fra vannbransjen: Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune, Norconsult, Cowi, Sweco, Multiconsult, Asplan Viak, Rambøll, Skanska og NCC. I tillegg til masse flotte bedriftstands ble det arrangert spennende bedriftspresentasjoner, morsomme konkurranser og et foredrag av Thomas Giertsen som det var verdt å få med seg. Foredraget handlet om hvorfor det er slik at noen mislykkes selv om de har både

evner og ståpå-vilje? Karriereaften i Peer Gynt salen i Grieghallen var minst like spennende med Christian Mikkelsen som ledet oss gjennom kvelden med god mat og karriererelatert underholdning.

Verdifulle relasjoner Når dagen var omme gikk ikke nødvendigvis studentene med jobb i hendene, men de var mange verdifulle relasjoner og erfaringer rikere. VA-yngre har fått flere nye medlemmer og traineeVANN flere søknader som følge av dagen. Etter det foreløpige inntrykket blir det mange som videre vil velge vannrelaterte fag i utdanningen. Blant oss som allerede jobber i bransjen, som for bare litt siden stod på den andre siden av standen – som studenter – var det mange gode samtaler på tvers av bedrifter. Neste VA-yngre Vestland-arrangement er allerede under planlegging.

Vi kan konkludere med at både deltakerne og utstillerne fikk mange viktige budskap og spennende erfaringsutvekslinger med seg «i sekken» hjem.

Vannspeilet 1-2020

REKRUTTERING

traineeVANN øker med nye spennende traineer fra høsten | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann traineeVANN har i januar 2020 tatt opp sitt hittil største traineekull. 8 traineer starter til høsten i kull 6 – samtidig som kull 5 også sprer seg videre. Til høsten har vi traineer fra Kirkenes til Kristiansand, og fra Stavanger til Våler i Østfold! traineeVANN startet i 2015 med 3 traineer plassert i bedrifter på Østlandet.

Etter det har vi langsomt spredt oss utover og til høsten 2020 vil vi ha traineer over hele landet fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, Stavanger i vest og Våler i øst.

Til sammen vil 13 traineer fordelt på to kull være på opplæring i vannbransjen – 5 fra kull 5 (2019–2021) og altså 8 fra kull 6 (2020–2022). De får sett bransjen fra flere sider – hver trainee skal igjennom et løp med inntil 3 bedrifter i løpet av 2 år. Traineene deltar i ordinære arbeidsoppgaver, men er en meget dyktig ekstraressurs som er nysgjerrig på alle typer sider av vannbransjen.

Kommuner, interkommunale selskap, konsulenter og entreprenører er med i traineeVANN og sørger for en spennende og utviklende kompetansefordypning.

Tusen takk til den innsatsen dere gjør i å lære opp fremtidens eksperter!

Opptaksdagen i år bød på et spennende treff mellom bedrift og kandidat. Kandidatene ble testet i intervju og i gruppearbeid, samt at bedrift og kandidat fikk nyttig informasjonsutveksling på stand.

Bedriftene på sin side skulle selge inn egen arbeidsplass samtidig som de skulle evaluere kandidatene i samarbeid, løsningsevne, ledelse og initiativ – alt under tidspress. Engasjementet fra bedrift og kandidat var stort hele veien og gjorde dagen til en spennende reise

for deltagerne. Takket være dette engasjementet begynner vi nå med et stort og ivrig traineekull som til høsten spres utover det ganske land. Jentene

har for øvrig befestet sin posisjon i vannbransjen gjennom årets traineeopptak – alle høstens 13 traineer er jenter!

Bedrifter og traineekandidater benyttet tiden godt til å bli kjent.

Traineer fra kull 5 deler sin erfaring med potensielle traineekandidater.

45

46

Vannspeilet 1-2020

Tilsyn med vann- og avløpsanlegg | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Er din kommune opptatt av å få god valuta for pengene kommunen eller den enkelte huseier investerer i vann- og avløpsanlegg? Er kommunen din i tillegg opptatt av å innfri kommunens mål for vann og miljø? Da bør du lese resten av denne artikkelen.

Tilsyn med etablering av vann- og avløpsanlegg er et viktig virkemiddel for å redusere feil og mangler ved etablering av nye anlegg. Det er like viktig å føre tilsyn med etablering av vann- og avløpsanlegg som å føre tilsyn med et nytt byggverk. Feil eller mangler i prosjektering eller utførelse kan få konsekvenser for liv, helse, miljø og sikkerhet. Det i seg selv er en god grunn for kommunen til å prioritere tilsyn i slike saker. Kommunen kan føre et rent byggesakstilsyn, eksempelvis ved etablering av nye vann- og avløpsledninger.

Kommunen kan også føre tilsyn samlet som bygningsmyndighet og forurensningsmyndighet, eksempelvis ved rehabilitering eller etablering av et renseanlegg (kap. 12 eller 13 anlegg).

Det er opp til kommunen å fastsette hvor, når og hvordan tilsyn skal gjennomføres i egen kommune. Oppgaven kan virke stor og omfattende hvis man ikke har gjort det tidligere, men heldigvis er det hjelp å få.

Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) har utarbeidet ulike tilsynsveiledninger som du kan lese på dibk.no. NKF har også laget en rekke maler som kan lette kommunens arbeid med tilsyn. Malene finner du på nkf. no. I Norsk Vann sitt tilsynskurs er felles tilsyn etter begge regelverk et av temaene. Ål kommune har skrevet en lengre artikkel om sine tanker rundt dette temaet. Hele artikkelen kan leses i VAnndrypp 2/20.

Dersom du ønsker å motta det månedlige nyhetsbrevet VAnndrypp, som handler om mindre vann- og renseløsninger, så ta kontakt med Norsk Vann.

Har din kommune ført tilsyn med etablering av vann og avløpsanlegg? Da vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt på gjertrud.eid@norskvann.no

Vannspeilet 1-2020

Omdømmeprisen og Bærekraftprisen – send inn forslag på kandidater! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann skal for femte gang dele ut priser til de medlemmene som har jobbet best med omdømmebygging og bærekraft. Prisene deles ut på festmiddagen under Norsk Vanns Årskonferanse som arrangeres 8. september i Stavanger. Alle kan sende inn forslag på kandidater. Forslagsfrist er 1. mai 2020.

Kriterier for å vinne Omdømmeprisen: Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder: • Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med omdømme, synlighet og/eller rekruttering • Gjennomført tiltak som er innovativt for vannbransjen og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann • Jobbet etter mottoet «Vi er ikke konkurrenter – deling er viktig!»

Kvalifiserende tiltak for omdømmeprisen: Kandidater til å vinne Omdømmeprisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene: • Utøvd god kommunikasjon overfor omverdenen • Gjennom aktivt arbeid ha styrket selvfølelsen internt • Gjennomført synlighetskampanjer • Gjennomført rekrutteringstiltak for bransjen og egen virksomhet • Bidratt til god omdømmebygging i lokalsamfunnet • Hatt god synlighet i media (inkl. sosiale medier) • Utviklet gode stands og aktiviteter overfor ungdommer, studenter eller lokalbefolkningen for å synliggjøre bransjen • Produsert filmer, brosjyrer eller lignende som gir stor oppmerksomhet Tidligere vinnere av Omdømmeprisen: 2016 – Bergen kommune 2017 – Godt Vann Drammensregionen 2018 – Vestfold Vann IKS 2019 – Trondheim kommune Forslag til kandidater til Omdømmeprisen sendes thomas.langeland.jorgensen@norskvann.no

Kriterier for å vinne Bærekraftprisen: Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder: • Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med bærekraft • Gjennomført tiltak som nevnt i listen under, og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann Kvalifiserende tiltak for bærekraftprisen: Kandidater til å vinne bærekraftprisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene: • Bærekraftig virksomhetsstyring • Bærekraftig vedlikehold i vannbransjen • Bærekraftige tiltak på VA-ledningsnettet • Bruk av NoDig • Lekkasjereduksjon • Reduksjon av vann på avveie • Energiproduksjon på vannforsyningssystem • Energigjenvinning med varmepumpe på avløpsanlegg • Gjenvinning av ressurser fra avløpsrenseprosesser • Bruk av avløpsslam som ressurs • Utnyttelse av biogass • Overvannshåndtering og områdeplanlegging Tidligere vinnere av Bærekraftprisen: 2016 – Hias IKS 2017 – Vestfold Vann og Tønsberg kommune 2018 – Tromsø kommune 2019 – Asker kommune Forslag til kandidater til Bærekraftprisen sendes arne.haarr@norskvann.no

47

48

Vannspeilet 1-2020

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@ norskvann.no

Blå

Maja Lunde er en kjent barnebokforfatter som nå har gitt ut tre bøker for voksne.

Den første er «Bienes historie» i 2016, siden «Blå» i 2017 og den tredje «Przewalskis hest» som nylig kom ut.

Lunde har et sterkt miljøengasjement og alle bøkene bærer preg av dette. Bienes historie er egentlig tre historier fra henholdsvis 1852, 2007 og 2098. I den siste er biene forsvunnet og mange personer er sysselsatt med kunstig pollinering.

«Blå» er i grove trekk skrevet over samme lest. Her er det to historier. Den første tar utgangspunkt i kampen for å bevare norske vassdrag fra kraftutbygging på 1970-tallet og strekker seg fram til 2017.

Lunde beskriver på en troverdig måte hvordan dette preger livet til enkeltpersoner og splitter familier. Hovedpersonen Signe som er 70 år i 2017 legger ut på en halsbrekkende båttur fra barndomsbygda på Vestlandet for å konfrontere mannen hun engang elsket. Det er bare henne, seilbåten og en underlig last på det åpne havet. Hun kommer helskinnet gjennom stormen og finner til slutt mannen i Timbaut, Bordeaux i Frankrike.

Det samme stedet i Bordaux er utgangspunktet for den andre historien som utspiller seg i 2041. Lunde beskriver her en ekstrem tørke og voldsomme branner som driver innbyggerne på flukt bort fra jobb, hjem og et normalt familieliv. De fleste ønsker seg lenger nord i Europa hvor det rettnok er mye flom og oversvømmelser, men mer levelige temperaturer og nok drikkevann til alle. David og familien splittes.

Han og datteren kommer til en flyktningeleir hvor de etter hvert

innser at håpet om å finne igjen mor og lillebror svinner. Tørken og brannene endrer på alle funksjoner i samfunnet.

David jobbet på et avsaltningsanlegg som produserte ferskvann fra sjøvann, – omvendt osmose. Anlegget ble stengt på grunn av mangel på reservedeler og tilslutt mangel på kunder. Vannmangel og tørke skaper også nye konflikter internt i det enkelte land og mellom nasjonene.

Lunde skriver fengende og drevent.

Hennes scener er imponerende visuelle og personskildringene troverdige. Dette er også hovedinntrykket i hennes siste bok «Przewalskis hest» om samme tema og er nok hovedgrunnen til at bøkene selges i millioner i mange land. Skriveteknikken med flere parallelle historier har sin sjarm og sine tilhengere, men kan også virke noe forvirrende. Hovedbudskapet i alle tre bøkene er at menneskeheten raserer sitt eget livsgrunnlag. Situasjonen hun beskriver i Bordaux kan i utgangspunktet virke konstruert og lite realistisk, men vi har nylig sett skremmende eksempler fra Australia som viser at dette faktisk kan skje. I en slik situasjon framstår krangling om bomveger og fergepriser som ubetydeligheter. Det er nok slik de fleste mennesker er skrudd sammen at vi lukker øynene for de største utfordringene, spesielt hvis de truer vår egen velferd. Maja Lundes bøker angir likevel et håp: Det er aldri for seint å endre kurs.

God lesning!

Vannspeilet 1-2020

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

Internasjonalt fokus i norsk vannbransje øker – nytt fra IWA Norge | Av Alexandra Seidinger, IWA Norge IWA Nutrient Recovery & Removal Conference I samarbeid med Aalto Universitet inviterer IWA til en spennende konferanse med fokus på ressursgjenvinning og -gjenbruk i Helsinki, Finland. Mange sentrale aktører fra vannbransjen vil dele sine erfaringer og nyeste forskning innenfor sirkulær økonomi, bærekraftig ressursbruk og energigjenvinning.

Konferansen skulle etter planen arrangeres i juni, men er nå utsatt til høsten 2020. For mer informasjon om konferansedatoer, påmelding og detaljert program, se den offisielle hjemmesiden for konferansen www.iwa-nrr.org.

Er du klar til København?

Bli med oss på verdens største møteplass for vannbransjen 18.–23. okt 2020.

Innovasjon Norge, IWA Norge, Norsk Vann og Vannklyngen inviterer norske bedrifter og organisasjoner til å delta på norsk fellesstand under IWA 2020.

Den norske standen er en del av en stor nordisk satsning under verdenskongressen som er støttet av Nordic Innovation. Vi søker nå etter relevante bedrifter og organisasjoner som ønsker å delta på den norske fellespaviljongen og vise frem det beste og mest innovative Norge har å by på innen vannbransjen.

Norsk Paviljong IWA Norge og Innovasjon Norge koordinererer arbeidet med den norske paviljongen i København for norske

utstillere og deltakere. Her får norske aktører og prosjekter mulighet å presentere seg for verden.

detaljerte priser for utstillingsdeltakere finner du også på Innovasjon Norge og IWA Norge sine hjemmesider.

Norske løsninger og produkter assosieres i stor grad med kvalitet og dette er en stor fordel når en stiller ut på messe i utlandet. At norske bedrifter blir mer eksportorienterte utgjør et viktig bidrag til den grønne omstillingen som norsk næringsliv skal gjennom i årene fremover. Å stille ut på IWA World Water Congress & Exhibition som partnerland i den nordiske paviljongen under «Merkevaren Norge» er en god anledning for norsk vannbransje til å profilere seg og sine løsninger overfor globale og ikke minst andre nordiske beslutningstakere.

Det legges likevel vekt på å få fram hver bedrifts og prosjekts egenart som en del av utstillingen.

Mottar støtte fra Nordic Innovation Sammen med Sverige, Finland og Island har IWA Norge fått tildelt prosjektfinansiering fra Innovation Nordic til en felles nordisk paviljong.

Det nordiske samarbeidsprogrammet Nordic Sustainable Cities gir støtte til felles nordiske aktiviteter som stimulerer til innovasjon og økt konkurranseevne i den nordiske VA-sektoren, og som fører til kommersiell og bærekraftig utvikling.

Den norske paviljongen er 80 kvm stor og plasseres sentralt i hall C som en del av det nordiske området. Som partnerland i den nordiske paviljongen profileres Norge i alt av messens eksterne kommunikasjon. Dette er en spennende mulighet for norske bedrifter til å vise frem hva de har å by på for et internasjonalt bransjepublikum. Til messen kommer beslutningstakere fra hele bransjespekteret.

Hvis ditt prosjekt eller din bedrift ønsker å presentere seg på en interaktiv og spennende måte – ta kontakt med IWA Norge i dag. Mer informasjon og

Økende aktivitet og medlemstall IWA Norge har fått flere nye medlemmer og vi ønsker oss enda flere som vil bidra til å presentere den norske vannbransjen for verden. Ønsker ditt selskap eller kommune å bli bedriftsmedlem?

IWA Norge koordinerer blant annet norsk deltakelse i København og som medlem får du støtte og rådgiving rundt din deltakelse. I samarbeid med våre nordiske partnere arrangeres både faglige seminarer og sosiale mottakelser i løpet av kongressuken. Utover det får du tilgang til IWA sine faggrupper og publikasjoner.

For mer informasjon om arbeidet vårt og medlemskap ta kontakt med IWA Norge: Alexandra Seidinger E-post: iwa-norge@norskvann.no M: 471 518 57

49

50

Vannspeilet 1-2020

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

IWA-KONGRESS PÅ SRI LANKA

Bærekraftige løsninger på vannkongress | Av Kristine Sandaa, master i vann- og miljøteknikk fra NMBU «Hvordan møte fremtidens klimautfordringer med digitalisert og «smart» vann», var et av hovedtemaene ved International Water Associations (IWA) Water and Development Congress som gikk av stabelen 1.-5. desember 2019 i Colombo, Sri Lanka. Som nyutdannet sivilingeniør var det både stort og spennende å få presentere masteroppgaven min på en internasjonal arena. Det ga meg sommerfugler i magen å møte «de store gutta» (og jentene selvsagt) innen vannindustrien, og det var en gylden mulighet for meg å lære om den nyeste teknologien i vannsektoren.

Et av de øyeblikkene som gjorde mest inntrykk var for meg allerede under åpningsseremonien for kongressen som ble holdt i storslåtte Bandaranayake Conferene Hall. Åpningstalen ble holdt av IWAs Executive Director, dr. Kalanithy Vairavamoorthy, som med sin retorikk og politiske utstråling har flere likhetstrekk med den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama. Han åpnet sin tale med å fortelle om hvordan det til enhver tid oppholder seg 750 000 mennesker i luftfartøy verden over. Takket være dagens teknologi har samtlige av disse 750 000 menneskene sine vannog sanitærbehov dekket selv når de befinner seg 11 kilometer over jordas overflate.

Videre i sin tale reflekterte han over at selv om dette var imponerende, så var han enda mer fasinert over det faktum at per dags dato mangler 7 av 10 personer (tilsvarende 5.6 milliarder mennesker) grunnleggende vann- og sanitærbehov

– som er en menneskerett. Dr. Kalanithy avrundet sin appell med å fortelle hvordan «emerging economies» har en unik mulighet til å endre nettopp dette ved å endre måten man tenker og forbruker vann som ressurs. Hans åpningsappell la selve grunnlaget for resten av kongressen.

I løpet av vannkongressen stod jeg på stand med Water Harmony Group, som er stiftet og ledet av min masterveileder Harsha Ratnaweera. Water Harmony er et globalt nettverk av over 50 universiteter på tvers av 33 land som samarbeider på ulike forskningsprosjekt over hele verden.

Det er imponerende å se hvordan disse akademikerne greier å samarbeide om innovative og relevante forskningsprosjekter til tross for språkbarrierer og ulike kulturbakgrunner. For meg var høydepunktet under oppholdet i Colombo de sosiale sammenkomstene med representantene fra Water Harmony. Jeg fikk møte flere doktorgradsstudenter, både

norske og fra ulike steder i verden, og lære om hvordan det er å satse på en karriere innen akademia. I måltidene ble det holdt underholdende taler av representanter fra de ulike universitetene.

Jeg ble spesielt grepet av de poetiske talene til professorene fra Tajikistan som selv etter å ha blitt oversatt fra russisk både var vittige og fornøyelige (og inneholdt mange skåler med litt god russisk vodka).

Det var mange taler i løpet av de sosiale middagene med Water Harmony, og det alle representanter var samstemte om var hvilken utrolig jobb Harsha Ratnaweera har gjort for dette forskningsnettverket. Ikke bare har han stiftet nettverket - han har også lagt inn en innsats uten like for å skaffe sponsorer og samarbeidspartnere for å bygge opp den globale samarbeidssuksessen som Water Harmony er i dag. Harsha er en viktig profil for norsk VA internasjonalt og brenner virkelig for vannfaget. Jeg var

Vannspeilet 1-2020

stolt av å kunne si at jeg var Harshas masterstudent og jeg er svært takknemlig for mulighetene han har gitt meg i løpet av studiet mitt ved NMBU. Ikke bare fikk jeg møte mange dyktige profiler gjennom Water Harmony under mitt opphold, men takket være min norske NMBU-kollega, Dino Ratnaweera, fikk jeg mulighet til å få et eksklusivt lyn-intervju med dr. Kalanithy den siste dagen av konferansen. Han hadde mye på hjertet og svarte engasjerende da jeg spurte han hva som er de viktigste utfordringene til vannsektoren de neste tiårene og hva IWAs fokus vil være. Han svarte at klimaendringer er en svært alvorlig utfordring innen vannsektoren med tanke på at det noen steder i verden kommer til å være en overflod av vann i form av flom og ekstremvær, mens det andre steder vil være mangel på vann i form av ekstrem tørke.

Dr. Kalanithy utdypte med å fortelle at all forskning presentert på årets vannkongress fokuserte på hvordan man kan utnytte vann mer effektivt. Mange forskere tester ut nye metoder for hvordan man kan bruke mindre energi og redusere karbonavtrykket ved både rensing og vannforbruk. IWA fokuserer på produktivt bruk av vann og utvikler standarder for dette. Vi må tenke på hvordan vi i fremtiden kan matche dagens kvalitet og kvantitet da verdens befolkning øker kraftig og vann i fremtiden vil bli en knapp ressurs.

Dr. Kalanithy sa følgende da jeg på slutten av samtalen spurte om han hadde noen inspirerende ord til unge VA-ingeniører: – Vi trenger dere. Det er nå vi må bygge systemer som er motstandsdyktige og som tilpasser seg sjokkene som klimaendringene i fremtiden vil påføre oss.

Jeg vil oppfordre dere til å utfordre dagens «status quo». Vannsektoren er veldig konservativ og vi trenger unge VA-spirer som kommer inn i bransjen med nye ideer og skaper endringer.

Jeg møtte mange dyktige og inspirerende mennesker under IWAs vannkongress i Colombo, og det var spesielt stas å få ta en prat med IWAs Executive Director, dr. Kalanithy Vairavamoorthy, om unge VA-ingeniørers rolle i vannsektoren. Foto: Abhilash Nair.

Etter kongressen i Sri Lanka sitter jeg igjen med mange positive inntrykk. Ikke bare er jeg mange visittkort og erfaringer rikere, men jeg har reflektert mye rundt hvor privilegerte vi er i Norge. Ikke bare bor vi i verdens rikeste land økonomisk sett, men vi har også det som til tider virker som en utømmelig mengde rent vann som i tillegg er lett tilgjengelig.

Likevel må vi, som resten av det globale

samfunnet, utvikle nye og smartere måter å forvalte vannet vårt på. Jeg har i løpet av mitt opphold på Sri Lanka fått bekreftet at jeg har valgt utdanning innen rett bransje, for nå er det en spennende tid å være vanningeniør. Det er nettopp innen vannbransjen man de neste tiårene får være med på å skape nye, bærekraftige løsninger som et motsvar til klimaendringene, og jeg gleder meg til å ta en del i det!

51

52

Vannspeilet 1-2020

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Viktige vannprosesser i EU – EurEau foreslår utvidet produsentansvar | Av Arne Haarr, Norsk Vann EU-kommisjonen har offentliggjort evalueringene av Avløpsdirektivet og Vanndirektivet. I Norge er avløpsdirektivet innført gjennom sentrale avløpsbestemmelser i forurensningsforskriften (kap. 11 og 14).

Avløpsdirektivet har bidratt til å redusere utslippsbelastningen Dette er en av hovedkonklusjonene i evalueringsrapporten fra EU-kommisjonen, der EurEau har bidratt aktivt og gitt innspill til evalueringen. Dette er også synlig i rapporten fra EU-kommisjonen. Evalueringen viser at direktivet har vært effektivt for å redusere utslippsbelastningen av BOF, nitrogen og fosfor i avløpsvann. Mellom 1990 og 2014 er det oppnådd utslippsreduksjoner på henholdsvis 61 %, 32 % og 44 %, noe som har gitt vesentlige forbedringer i vannforekomster i Europa.

Fortsatt er det likevel store utfordringer, grunnet blant annet manglende politisk prioritering av avløpsområdet. Et anslag fra OECD viser behov for ytterligere 253 milliarder Euro i investeringer i EUs medlemsland fram til 2030 for å få full innfrielse av avløpsdirektivet. I tillegg kommer et betydelig etterslep på fornyelse av eksisterende infrastruktur.

En av de viktigste årsakene til direktivets effektivitet er, ifølge EU-kommisjonen, de enkle og klare krav-formuleringene, som gjør direktivet enkelt å håndheve.

Det er likevel gjenværende utfordringer i tillegg til full implementering i medlemslandene, som overløp, overvann og avløp fra spredt bebyggelse. I tillegg har det kommet til nye utfordringer, som miljøgifter, inkludert legemidler og mikroplast.

EurEau har en god dialog med EUkommisjonen, og har oversendt en foreløpig, kort respons der det uttrykkes støtte til hovedkonklusjonene i evalueringsrapporten, samtidig som en peker på behov for flere forbedringer og klargjøringer i bestemmelsene. EurEau nevner også flere utfordringer som må adresseres i et revidert direktiv. Dette må ta hensyn til klimaendringer og samfunns- og miljømessige bekymringer som gjeldende direktiv ikke dekker, som miljøgifter, mikroplast og legemidler. EurEau anbefaler at disse forurensningene vurderes i forbindelse med vanndirektivet, sammen med en strengere regulering og autorisasjon av kjemikalier i for eksempel REACH. En énsidig innføring av bestemmelser og krav om miljøgifter i avløpsdirektivet vil ikke være en bærekraftig løsning. Selv om avanserte behandlingsprosesser for miljøgifter og legemidler er utviklet, og i noen tilfeller er tatt i bruk, er disse kostbare, energikrevende og ofte stoffspesifikke. EurEau argumenterer med at det er behov for å vurdere mer detaljert samspillet mellom utvidet rensing, energiforbruk og det ekstra karbonavtrykket som slike prosesser skaper. Dette blir viktig også i lys av EUs Green Deal. Den mest bærekraftige og foretrukne løsningen må fortsatt være å forhindre at mikroforurensninger – inkludert mikroplast – kommer inn i vannsyklusen i utgangspunktet.

EurEau ber EU-kommisjonen vurdere

å ta i bruk forurenser-betaler-prinsippet gjennom utvidet produsentansvar (Extended Producer Responsibility), i tilfeller der oppstrøms tiltak ved kilden alene ikke er nok til effektivt å redusere mikroforurensninger og mikroplast som slippes ut fra produkter i løpet av deres livssyklus.

Et annet viktig forhold er at selv om dagens direktiv støtter gjenbruk både av avløpsslam og behandlet avløpsvann, må et revidert direktiv vise en mer tydelig veg innenfor en sirkulær økonomi.

Vanndirektivet – egnet for formålet Vanndirektivet, som ble vedtatt i 2000, var et banebrytende rammedirektiv da det innførte et mål om å oppnå god status for vannforekomster innen 2015.

Imidlertid gikk ikke implementeringen av direktivet som planlagt og målet er dessverre langt fra nådd. EurEau ønsker velkommen evalueringen av direktivet, som spiller en sentral rolle i arbeidet med å beskytte europeiske vannressurser.

Evalueringsrapporten fra EU-kommisjonen peker på koordinering med annen sektorlovgivning som et sentralt punkt for forbedring. Selv om EurEau innrømmer at det er potensiale for forbedring i avløpssektoren, må målene for vanndirektivet integreres i annen sektorpolitikk. Koordinering med sektorer som landbruk, industri og energi og med tilhørende EU-lovgivning som nitratdirektivet, regelverket for plantevernmidler og biocider, industriutslippsdirektivet og REACHforordningen er avgjørende for å kunne komme nærmere målene i direktivet.

Vannspeilet 1-2020

Fra møte med EU-kommisær Virginijus Sinkevičius.

Fra venstre: Oliver Loebel, Sarah Gilman, Michael Bentvelsen, Claudia Castell-Exner, Virginijus Sinkevičius og Carla Chiaretti.

EurEau imøteser derfor ambisiøse forslag fra EU-kommisjonen i forbindelse med European Green Deal (handlingsplanen for ny sirkulær økonomi, nullforurensningsambisjonen, Chemicalsstrategien, den industrielle strategien og Farm to Fork-strategien).

Under Green Deal ønsker EurEau å se konkrete initiativer som vil adressere forurensning ved kilden og ikke bare ved enden av røret. Kildekontrolltiltak, særlig med sikte på å redusere utslippene fra forbrukerprodukter, kan spille en viktig rolle i veien mot både et giftfritt miljø og en sirkulær økonomi. Det nylige direktivet om engangsplast er et godt eksempel på forbedring av kildekontrollen. For å nå målene om god status i vann bør forurensninger fra nye prioriterte stoffer løses gjennom tiltak ved kilden, f.eks. gjennom begrensninger for autorisasjon og bruk, og ikke bare gjennom end-of-pipe tiltak.

EurEau er skuffet over at evalueringen ikke gjør en dypere analyse av virkningene av Weser-kjennelsen fra EUdomstolen. Anvendelsen av forverringog forbedringsklausulene (deterioration) i vanndirektivet fører til juridisk usikkerhet, og en risikerer at byer med en voksende befolkning og en resipient som ikke tåler økte tilførsler ikke vil få ny utslippstillatelse for utslipp av avløpsvann, selv om best tilgjengelige teknologi er tatt i bruk.

Utvidet produsentansvar – rapport fra EurEau overlevert til EU-kommisjonen og presentert i EU-parlamentet På oppdrag fra EurEau har Deloitte utarbeidet en rapport som ser på muligheten for å etablere utvidet produsentansvar for mikroforurensninger og mikroplast. Rapporten viser at gjeldende lovverk ikke er til hinder for å benytte forurenser-betaler-prinsippet gjennom å etablere en utvidet produsent-

ansvars-ordning i tilfeller der tiltak ved kilden alene ikke er tilstrekkelig for å redusere utslipp av mikroforurensninger og mikroplast.

Studien viser at det er behov for bedre implementering av tiltak ved kilden, noe som er i tråd med kravene i artikkel 191.2 i EU-traktaten. Der dette ikke er tilstrekkelig, bør det innføres utvidet produsentansvar, og produkter som slipper ut farlige stoffer bør ikke tillates. I tilfeller der det må installeres kostbare end-of-pipe løsninger for å fjerne miljøgifter og mikroplast, er det ikke rimelig at regningen for tiltaket skal sendes til forbrukeren via VAgebyret. Gjeldende lovverk åpner for å innføre forurenser-betaler-prinsippet gjennom utvidet produsentansvar dersom tiltak ved kilden alene ikke er nok til effektivt å redusere mikroforurensninger og mikroplast som slippes ut fra produkter i løpet av deres livssyklus.

På denne måten sikrer en at det er produsentene som må ta det fulle fysiske og økonomiske ansvaret for produktene sine, konkluderer rapporten.

Det er likevel klart at utfordringene med vannkvalitet må løses gjennom en rekke tiltak, som både involverer oppstrøms- og nedstrømstiltak, men der de ansvarlige for forurensningene i større grad enn i dag må ta ansvar.

EurEau følger opp utviklingen i dette viktige arbeidet tett. Vurderingen er at avløpsdirektivet mest sannsynlig vil bli åpnet for revisjon, og derfor vil dette være et prioritert arbeid framover.

Norsk Vann deltar aktivt i dette gjennom våre representanter i EurEau. Posisjonsdokumenter og annen informasjon fra EurEau er tilgjengelig på www.eureau.org. Der kan en også registrere seg for å abonnere på EurEaus nyhetsbrev.

53

54

Vannspeilet 1-2020

VA TOUR NORGE 2020

Norsk Vann deltok på VA Tour Norge 2020 | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

VA og VVS produsentene VVP har for tredje året på rad arrangert VA Tour Norge hvor det legges opp til en kombinert dag med utstillere fra produsentene med ulike seminar på aktuelle tema. Norsk Vann har i år deltatt på turens stoppesteder i Kristiansand og Bergen.

Mange utstillere deltok på VA-Tour Norge. Her fra Kristiansand.

Suksessen fortsetter Etter å ha arrangert VA Tour i 2018 på vestlandet, østlandet og i Trøndelag besøkte VA Tour 2019 Bodø og Tromsø.

I år startet turen på det blide sørlandet, før den fortsatte i Bergen. Deretter ble det dessverre stopp grunnet faren for koronavirussmitte. De planlagte arrangementene i Oslo, Trondheim og Hamar ble avlyst.

De ledende VA-produsentene investerer hvert år store summer innen forskning og utvikling av nye produkter. VA Tour Norge gjør det mulig for kundene å komme tettere på denne verdifulle kompetansen knyttet til produkter som man kan ta på og studere nærmere.

Gjennom direkte dialog med kundene formidles derfor kompetanse, og nyttige erfaringer utveksles.

Bjarne Haugland i VVP sier til Vannspeilet at de planlegger en ny VA Tour i Nord-Norge i 2021.

Krafttak for vannbransjen Norsk Vanns budskap på VA Touren har vært at staten må brette opp ermene for å ta et krafttak for vannbransjen.

Og det begynner å skje noe. Det jobbes med å opprette nasjonalt program for teknologiutvikling i vannbransjen med Norsk Vann i førersetet. Regjeringen

Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, holdt foredrag i Bergen.

har også nå i mars lagt ut flere forslag til endringer i vass- og avløpsanleggslova, forurensingsloven og plan- og bygningsloven for å imøtekomme forslagene fra Overvannsutvalget, noe bransjen har jobbet for i over fire år. Vi snakket også om arbeidet med bærekraft i vannbransjen, og viste blant annet de ulike veilederne som har kommet de siste årene for å hjelpe kommunene med arbeidet. Arbeid med kompetanseutvikling og spesielt det nye nasjonale senteret for vanninfrastruktur på Ås ble gjennomgått av både Norsk Vann og Bjarne Haugland i VVP. Kilde: vatour.no. Foto: Bjarne Haugland

Stabsleder i Norsk Vann, Thomas L. Jørgensen, holdt foredrag i Kristiansand.

Vannspeilet 1-2020

2020

Aktuelle kurs og arrangementer

Fordypningskurs 24. – 25. mars Elektro for ikke-elektrikere. Hamar AVLYST 31. mars – 1. april Elektrofagbevis for driftsoperatører. Hamar AVLYST 31. mars Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Gardermoen AVLYST Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Hammerfest AVLYST 22. – 23. april 8. – 9. juni Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Oslo 22. – 24. september Kurs i vann og avløpsrett. Oslo 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 35, 40 og 45 Driftsoperatørkurs VA-transport. Molde Uke 38, 43 og 49 Driftsoperatørkurs avløp. Bergen Uke 39, 44 og 50 Driftsoperatørkurs vann. Hamar Viktige arrangementer 13. – 14. mai Innføring i NoDig metoder. Bergen AVLYST 8. – 9. september Årskonferansen. Stavanger 25. – 26. november Vann- og avløpsjus. Gardermoen Vi tar forbehold om endringer pga. situasjonen med korona-epidemien.

55

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns årskonferanse 8.–9. september i Stavanger MED FORBEHOLD OM AVLYSNING/UTSETTELSE Sett av 8.–9. september til å delta på Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger!

Norsk Vanns årskonferanse er vannbransjens viktigste møteplass. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 320 kommuner med ca 96 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.