Vannspeilet nr 2/2016 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 2 juni 2016

Et fagblad fra

Vannspeilet 2-2016

Tilbakeblikk! Arne Johansen ledet utvalget som foreslo nytt prosjektsystem. Johansen var styreleder i Norsk Vann fra 2002 til 2008.

Norsk Vann

Rapport 218

2016

slokking Vann til brann legg og sprinkleran

Forslag til ny tt system for prosjektvirkso mheten i NORVAR ble presentert i en egen pros jektrapport.

klerlokking og sprin Vann til branns er m so t or pp ra te anlegg er p.t. sis tjek os pr s Vann produsert i Norsk system.

Norsk Vanns prosjektsystem | Av Einar Melheim, Norsk Vann Fra Norsk Vann (den gang NORVAR) ble stiftet i 1986 og fram til 2002, ble det gjennomført og rapportert ca. 130 prosjekter. Prosjektene ble i hovedsak finansiert gjennom spleiselag mellom NORVARs medlemmer etter at staten avsluttet sin prosjektfinansiering i VA-sektoren på 1990-tallet. Spleiselagsmodellen hadde en rekke svakheter, og styret i NORVAR oppnevnte i 2002 et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til nytt prosjektsystem. Utvalget la fram sitt forslag i Prosjektrapport 132 og dette ble vedtatt av årsmøtet høsten 2003. Prosjektvirksomheten ble da finansiert gjennom en frivillig prosjektkontingent. Utvalget som utredet prosjektvirksomheten besto av Arne Johansen fra Harstad kommune, Finn Bjørgum fra Trondheim kommune, Jørund Ofte fra Driftsassistansene og Sven-Olav Yndestad fra IVAR. Det ble gjennomført 6 regionale møter for å forankre forslaget hos medlemmene. Begrunnelsen for å innføre et nytt prosjektsystem var todelt. Finansiering gjennom spleiselag ga ikke tilstrekkelig bredde, tyngde og forutsigbarhet i prosjektvirksomheten. Den andre

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

hovedbegrunnelsen var stort behov for utviklingsarbeid i VA-sektoren. Det ble argumentert med at en stod foran «et tidsskifte» ved overgang fra fokus på investeringer til å arbeide med både investeringer, fornyelse, forvaltning og drift. Det ble vist til beregninger av gjenanskaffelsesverdien i VAsektoren som var mye høyere enn tidligere antatt. At administrasjonen, styret og årsmøtet i NORVAR den gang gjorde et

fremtidsrettet og riktig grep bekreftes av at dette prosjektsystemet har fungert godt uten vesentlige endringer i 14 år. Til tross for at prosjektkontingenten fortsatt er frivilling, har systemet meget god og stabil oppslutning blant Norsk Vanns medlemmer. Det utgis 8 – 10 prosjektrapporter hvert år. Disse forfattes av landets beste kvalifiserte rådgivermiljøer og kvalitetssikres av representanter for brukerne med lang praktisk erfaring og høy kompetanse.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 19. august 2016. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no | Opplag: 4.000 ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 2-2016

AV I N N H O L D E T

4-5

Årskonferansen 2016

SIGNERT

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser, Store deler av landet har de siste ukene priset seg lykkelige over sol og varme. Vi i vannbransjen vet at varmen kan ha sin pris i dobbel forstand. Mange steder i landet har det vært nødvendig å innføre restriksjoner på hagevanning, og stadig flere kommuner og vannverk har tatt i bruk Norsk Vanns faktaark om vannsparing og hagevanning i informasjonsarbeidet sitt. Bruk av sosiale medier for formidling av slik informasjon ut til innbyggerne kan du lese mer om på side 40 i dette nummeret av Vannspeilet. Varme og tørke gir økt brannfare, og brannmannskapene setter selvsagt pris på at det er nok vann til slokkearbeidet, selv om det ikke alltid er vannledningsnettet som er mest relevant vannkilde. En ny rapport i Norsk Vanns prosjektsystem gir råd og anbefalinger for arbeidet med slokkevann og sprinkling, der også hensynet til drikkevannets kvalitet må veie tungt. Se mer om dette på side 42. Vannbransjen blir stadig flinkere til å fortelle innbyggerne at de må sette pris på de gode vannog avløpstjenestene, at det de fleste steder er nødvendig med økte gebyrpriser for å komme opp på et forsvarlig investeringsnivå og at vi har behov for å

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

8-10

ansette flere fagfolk for å gjøre den viktige jobben. Kåring av Norges beste drikkevann samt utdeling av Norsk Juniorvannpris er to virkemidler vi som bransje bruker for å få oppmerksomhet om de viktige vannog avløpstjenestene og de mange karrieremuligheter bransjen kan tilby. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Narvik Vann KF og Alta kommune med førstepris i konkurransen Norges beste drikkevann! Gratulerer også til elever ved Ski ungdomsskole med Norsk Juniorvannpris og lykke til i den internasjonale finalen i Stockholm i september! Mer om dette lenger bak i bladet. Den observante leser vil nok for lengst ha sett at spalten min denne gangen har «pris» som en rød tråd. Jeg erfarer at vi som bransje fortsatt kan bli flinkere til å prise oss selv for den viktige jobben som gjøres rundt i vårt langstrakte land dag ut og dag inn. Det var derfor prisverdig at det fra vårt engasjerte medlemsnettverk ble fremmet forslag til to nye priser nå i vår. Samfunnskomiteen lanserte en Omdømmepris og styringsgruppen for bærekraftprosjektet foreslo en egen Bærekraftpris, se nærmere info på side 5. På Årskonferansen i Trondheim 6.-7. september vil vi dele ut begge disse to nye prisene, og vi håper på mange gode forslag til priskandidater! Jeg setter pris på at du nå har lest helt til slutten av denne spalten og håper Vannspeilet kan gi deg noen gode lesestunder i sommer, uansett hvilket vær du er prisgitt. Riktig god sommer!

facebook.com/norskvann

Interessepolitikk

Ny Norsk Vann rapport: Ozonbiofiltrering

Ny Norsk Vann rapport: Vannbehandlingsanlegg

Ny Norsk Vann rapport: Beregningsmetodikk

18-21

Norges beste drikkevann 2016

Energien bør utnyttes bedre

Verktøykasse for mindre vannog avløpsanlegg

Ny veiledning fra Norsk Vann: Fritidsbebyggelse

Forkurs kjemi-prosess

40-41

Profesjonell bruk av sosiale medier

@NorskVann_

Ny Norsk Vann rapport: Brannslokking og sprinkleranlegg

Vannspeilet 2-2016

Vannets historie på 60 minutter Årskonferansen 2016

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann inviterer til Årskonferanse i Trondheim 6. og 7. september. Professor Frank Aarebrot fra Universitetet i Bergen kommer. Han skal holde et 60 minutters foredrag om vannbransjens betydning for samfunnsutviklingen i Norge. Årskonferansen byr på et spennende program innenfor tema som samfunnsutvikling, klimaarbeid, utdanning og forskning, HMS-arbeid og gode løsninger i vannbransjen. Norsk Vann 30 år Årets konferanse blir en jubileumskonferanse. 29. april 1986 så Norsk Vann (den gang NORVAR) dagens lys. Dette vil bli behørlig markert i løpet av de to dagene konferansen varer. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik, vil ønske oss velkommen til Trondheim og Trøndelag. Deretter får vi et innblikk i hvordan Trondheim kommune satser på utvikling av sine vannog avløps tjenester. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, og VA-sjef i Bergen kommune, Magnar Sekse, skal holde et dialogforedrag om Norsk Vanns 30 år – fortid, nåtid og fremtid. Frank Aarebrot har gjort grundige forberedelser og skal ta oss gjennom norsk vannbransjes historie og fortelle om vår betydning for samfunnsutviklingen i over 150 år. Under festmiddagen etter årskonferansens dag en og årsmøtet fortsetter vi feiringen. Da blir det både hilsningstaler, god mat, fremtidsscenarier og utdeling av hele fire priser. Klimaarbeid Etter lunsj den første dagen går vi over i å drøfte vegen videre i klima arbeidet. Blant annet skal avdelingsdirektør i KS, Lasse Jalling, foredra om hvordan vi kan lykkes med kommunal satsing og intern samhandling på klimaområdet, både administrativt og politisk. Vannbransjens grønne energipotensiale og kompetansestøtte fra Klimaservicesenteret og NVE står også på dagsorden. Dagen avsluttes med et jazz-innslag om samarbeid.

Tre paralleller I god tradisjon tilbys det ulike faglige paralleller på dag to av konferansen. Her kan du velge mellom parallell A «Med utdanning og forskning bygger vi vannbransjen», parallell B «Bærekraftige «beste praksis» eksempler i vannbransjen og behov for krafttak for HMS og arbeids miljø», og parallell C med befaringer. Befaringene går til ett av mange separeringsprosjekter i Trondheim og en urbanhydrologisk vandring på Risvollan.

Årskonferan sen 6. – 7. septem ber 2016

Norsk Vanns Årskonferanse 2016 6. - 7. septem ber i Trondhe im

Norsk Vann har 30 til Jubileumskon -års jubileum i 2016 og øns ker å samle hel feranse i Trondh e vannbransjen Benytt anledn eim. ingen til å tre ffe gode kolleg bli med på å påv aer, få oppdat irke vannbrans ering om siste jens utvikling! nytt og I fokus på Års

konferansen er: - Vann- og avlø pstjenestenes betydning for - Vegen vide samfunnsutvik re i klimaarbeid lingen et - Med utdann ing og forsknin g bygger vi van - Bærekraftige nbransjen «beste praksis » eksempler i - Behov for kra vannbransjen fttak for HMS og arbeidsmilj - Tekniske bef ø aringer (klima tilpasningstilta k, ledningsanle gg) NB: Spar 500 kr

å registrere deg

Påmelding Påmeldingsfrist til Årskonferansen er 1. juli. Programmet og innkalling til årsmøtet er sendt ut per post til alle medlemmer. Programmet og påmeldingsskjema finner du på norskvann.no. Alle deltagere må selv melde seg på via vårt elektroniske påmeldingsskjema.

Foto: Trondheim

kommune

per deltager ved før 1. juni!

Påmeldingsfrist 1. juli 2016

Norsk Vann ønsker velkommen til Trondheim og til en spennende og innholdsrik konferanse i september.

Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Professor Frank Aarebrot.

Vannspeilet 2-2016

Årskonferansen 2016

Omdømmepris og Bærekraftpris

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann har opprettet to nye priser som vil deles ut for første gang under festmiddagen på Årskonferansen i Trondheim 6. september. Norsk Vanns samfunnskomité har tatt initiativet til en egen Omdømmepris for vannbransjen og styringsgruppen i bærekraftprosjektet har tatt initiativ til en pris for Bærekraft. Begge prisene har forslagsfrist 15. juni. Norsk Vanns Omdømmepris Norsk Vann og vannbransjen har jobbet mye for å bedre bransjens omdømme, synlighet og rekruttering de senere årene. Norsk Vann har hatt arbeidsgrupper for utdanning & rekruttering og kommunikasjon & synlighet. Vi har deltatt i et felles omdømmeprosjekt i bransjen sammen med blant annet Innovasjon Norge. Samfunnskomiteen har ut fra dette arbeidet tatt initiativ til å opprette en egen omdømmepris som deles ut på Norsk Vanns årskonferanse. Omdømmeprisen deles ut til et medlem i Norsk Vann – kommune eller selskap – (heretter kalt prisvinneren) som i løpet av det siste året (mellom hver årskonferanse) har utmerket seg særskilt innenfor bygging av omdømme, synlighet eller rekrut tering. Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder: 1. Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med omdømme, synlighet og/eller rekruttering. 2. Gjennomført tiltak som er innovativt for vannbransjen og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann. 3. Jobbet etter mottoet «Vi er ikke konkurrenter – deling er viktig!»

Kandidater til å vinne Omdømme prisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene: • Utøvd god kommunikasjon ovenfor omverdenen • Gjennom aktivt arbeid ha styrket selvfølelsen internt hos kandidaten • Synlighetskampanjer • Rekrutteringstiltak for bransjen og egen virksomhet • God omdømmebygging i lokalsamfunnet • God synlighet i media (inkl. sosiale medier) • Utviklet gode stands og aktiviteter ovenfor ungdommer, studenter eller lokalbefolkningen for å synliggjøre bransjen • Produsert filmer, brosjyrer eller lignende som gir stor oppmerksomhet Norsk Vanns Bærekraftpris Som del av Norsk Vanns arbeid med bærekraft, er det opprettet en egen Bærekraftpris. Prisen skal motivere aktører i vannbransjen til å utvikle og gjennomføre tiltak med bærekraft som sentral drivkraft. Ved å etablere Bærekraftprisen ønsker en å stimulere bransjen til å dele gode eksempler med andre, til inspirasjon og kompetanseheving for hele bransjen. Prisen skal også bidra til å skape blest om de mange gode tiltak som utføres. Bærekraftprisen deles ut til et medlem i Norsk Vann – kommune eller selskap – (heretter kalt prisvinneren) som i løpet av det siste året (mellom hver årskonferanse) har utmerket seg særskilt innenfor området bærekraft i vannbransjen.

Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder: 1. Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med bærekraft. 2. Gjennomført tiltak som nevnt i listen under, og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann. Kandidater til å vinne bærekraftprisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene: • Bærekraftig virksomhetsstyring • Bærekraftig vedlikehold i vannbransjen • Bærekraftige tiltak på VA- ledningsnettet • Bruk av NoDig • Lekkasjereduksjon • Reduksjon av vann på avveie • Energiproduksjon på vann forsyningssystem • Energigjenvinning med varmepumpe på avløpsanlegg • Gjenvinning av ressurser fra avløpsrenseprosesser • Bruk av avløpsslam som ressurs • Utnyttelse av biogass • Overvannshåndtering og områdeplanlegging Forslag til kandidater Forslag til kandidater for Omdømmeprisen sendes til thomas.langeland. jorgensen@norskvann.no og forslag til kandidater for Bærekraftprisen sendes til arne.haarr@norskvann.no. Begge prisene har forslagsfrist 15. juni i år. Priser for 2017 har forslagsfrist 1. mai 2017.

Vannspeilet 2-2016

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs

Ansvaret for

overvannsskader må utredes NOU

Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Bestilling av publikasjoner

NOU 2015: 16

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Norges offentlige utredninger

2015: 16

Overvann i byer og tettsteder

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs» etter en bred involvering av medlemmene i Norsk Vann. NOU 2015:16 inneholder mange gode forslag til endrinPrivat sektor: ger i eksisterende lovverk og rammebetingelser, som vil gi et mer «klimatilInternett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: offpub@fagbokforlaget.no passet» regelverk. Ansvaret for skader forårsaket av problem overvannsanlegg må Som og ressurs Telefon: 55 38 66 00 nærmere, herunder også hvordan kostnader for skader skal dekkes. Publikasjonene erutredes også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Oslo AS – 12/2015

Over vann i byer og tettsteder

Hovedbudskap i uttalelsen Norsk Vann berømmer utvalget for et grundig arbeid og stiller oss i hovedsak bak endringsforslagene i lover og forskrifter som utvalget foreslår. Vi mener det haster med å iverksette de foreslåtte endringene med tilhørende forskrifter både for ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse. Parallelt med at åpenbare regelverksforbedringer implementeres, er det behov for å utrede videre sentrale problemområder der konsekvenser ikke er tilstrekkelig belyst i NOU 2015:16. Ansvar for skade Ansvarsfordelingen mellom kommunen og huseier/grunneier er ikke løst, og utvalget er delt i sin innstilling når det gjelder ansvar for skade. Norsk Vann mener det er viktig at eiere av overvannsanlegg ikke får et objektivt ansvar for skader fra anleggene. Ansvaret for skade forårsaket av overvannsanlegg må utredes nærmere, hvor konsekvensene ved de ulike ansvarsgrunnlag for eieren av anlegget og for de som blir utsatt for skade fra anlegget må belyses, herunder om det skal være forskjell på eierens ansvar overfor brukere av anleggene og andre berørte. Hvordan kostnadene ved skader skal dekkes, må være en sentral del av denne debatten. Overvannsgebyr Finansiering av anlegg for overvann er foreslått løst ved å innføre et eget overvannsgebyr. Norsk Vann mener at

innføring og utforming av overvannsgebyret bør lov- og forskriftsfestes på nasjonalt nivå, og med tilstrekkelig handlefrihet for den enkelte kommune til å fastsette lokale gebyrbestemmelser. Hvordan gebyrene skal utformes må utredes snarest i samarbeid med kommunene, vannbransjen og representative organisasjoner for de gebyrpliktige. Norsk Vann er uenig i merknaden til ny § 16-1 i forurensningsforskriften om at kostnader som utløses av kommunens erstatningsansvar ikke er en del av kommunens nødvendige kostnader og dermed ikke kan dekkes av gebyrmidler og må tas av kommunekassen. Dette er ikke i tråd med gjeldende

praksis og vil kunne få store konsekvenser for kommuneøkonomien. Sektorlov Utvalget foreslår at lovverk omkring leveranse av vanntjenester (vann, avløp og overvann) samles i en egen sektorlov for vanntjenester. Dette har Norsk Vann påpekt behovet for lenge, og det bør snarest settes ned et eget lovutvalg for dette. Norsk Vann rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester» viser sentrale bestemmelser å ta inn i vass- og avløpsanlegglova, og vil være et godt grunnlag for et kommende lovutvalg å bygge videre på.

Vannspeilet 2-2016

EU-prosjekt tester

lokal behandling av overløp

| Av Herman Helness, SINTEF og VAnnforsk

DESSIN er et EU-prosjekt der man på fem steder i Europa demonstrerer innovative løsninger for å motvirke vannknapphet og oppfylle krav til vannkvalitet i Vannrammedirektivet. Hoffselva som renner ut i Oslo fjorden ved Skøyen er ett av disse demonstrasjonsområdene for DESSIN (Demonstrate Ecosystem Services Enabling Innovation in the Water Sector). Her vurderer man ulike løsninger for lokal behandling av overløp fra avløpsnettet.

Redusert utslipp fra overløpsvann vil kreve tiltak i lang tid framover. Separering av fellessystem og lokal håndtering av overvann vil være foretrukket i mange tilfelle. Det er allikevel behov for løsninger for å reduserer utslipp fra overløp man ikke kan legge ned.

Foto: Herman Helness

Samtidig utvikles det metodikk for å vurdere bærekraften av løsningene og effekten av disse på økosystemtjenester i demonstrasjonsområdet. I dette arbeidet blir også beboerne i området involvert gjennom målinger og observasjoner på utvalgte steder langs Hoffselva. Parti fra Hoffselva ved målestasjonen på Skøyen.

Samarbeidspartnere er SINTEF Byggforsk, SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF IKT, SINTEF Energi, Inrigo Water AS, Leif Kølner Ingeniørfirma AS og utenlandske partnere i et konsortia med 19 deltakere koordinert av tyske IWW.

Foto: Herman Helness

I DESSIN demonstreres en løsning med filtrering av overløpsvann, og en løsning med lamellsedimentering. Målet er å vise at man kan behandle overløpsvann lokalt på en effektiv måte som også kan forsvares kostnadsmessig og ut fra hensyn til driftsoppfølging.

Besøk på demoanlegget ved Hoffselva.

Vannspeilet 2-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Forslag til ny drikkevannsforskrift krever ytterligere bearbeiding Norsk Vann avga 18. mars sin høringsuttalelse til Helseog omsorgsdepartementets forslag til ny drikkevannsforskrift. I arbeidet med høringsuttalelsen fikk vi gode innspill fra flere av våre medlemmer, og vi hadde også en høringsworkshop for medlemmene den 15. mars. Norsk Vann avga sin uttalelse i god tid før høringsfristen 11. april, for å gi medlemmene mulighet til å benytte uttalelsen som grunnlag for egne vurderinger/uttalelser. Hovedbudskap i uttalelsen var følgende: «Norsk Vann mener at det er vesentlig at sentrale begreper og krav i ny drikkevannsforskrift tolkes og klargjøres i en veiledning fra myndighetene. Norsk Vann forventer at en slik veiledning utgis samtidig med at ny forskrift trer i kraft, da det ellers vil oppstå usikkerhet om hva kravene i forskriften faktisk betyr. Norsk Vann vil på det sterkeste fremheve at det ikke kan gis et ansvar om kildebeskyttelse til vannverkseier hvis ikke regelverket samtidig gir vannverkseier nødvendige virkemidler for å etterleve dette ansvaret. I eksisterende drikkevannsforskrift § 4 gis det mulighet til å fastsette lokal forskrift for å hindre aktiviteter som kan medføre forurensning av vannkilden. Norsk Vann mener at dette virkemiddelet må videreføres. I forslaget til ny forskrift er det lagt til grunn at grad av lekkasje på ledningsnettet har sammenheng med påfølgende fare for redusert vannkvalitet og sykdom. Vi har i vår uttalelse presisert hvilke sammenhenger som faktisk er tilstede, med påfølgende behov for endringer i forskriften. De økonomiske konsekvensene av forskriftsforslaget vil være atskillig større enn det som fremgår av høringsnotatet, bl.a. når det gjelder krav til ledningsnettet og nødvann. Vi mener dette må utredes nærmere før ny forskrift kan vedtas.»

Norsk Vanns styre behandlet dessuten høringsuttalelsen i sitt møte 12. april, med følgende vedtak som ble oversendt departementet i brev av 14. april: «Styresak 16 – 16 Høringsuttalelse til drikkevannsforskriften 1. Styret stiller seg bak Norsk Vanns høringsuttalelse av 18.03.2016 til ny drikkevannsforskrift 2. Styret vil peke på behovet for en nærmere vurdering av hvordan § 14 kan brukes som virkemiddel for vannverkseier til å beskytte vannkilden»

Satsing på de viktige vannog avløpstjenestene Norsk Vann talte vannog avløpstjenestenes sak i Stortingets høring 23. mai av Prop. 123 S (2015 – 2016) Kommuneproposisjonen for 2017. Her ble behovet for hensiktsmessige rammebetingelser for det viktige arbeidet tatt opp.

I høringen pekte Norsk Vann på at vannog avløpstjenestene er en av kommunenes mest grunnleggende oppgaver, men at Kommuneproposisjonen for 2017 i liten grad omhandler kommunaltekniske tjenester som vann og avløp. Norsk Vann orienterte komiteen om at det er nødvendig med en satsing fremover på vannog avløpstjenestene, som også vil bidra til fornyelse av offentlig sektor og gi økt vekst og sysselsetting. Norsk Vanns budskap var at staten må tilrettelegge for kommunenes utviklingsarbeid på vannog avløpsområdet gjennom hensiktsmessige rammebetingelser, herunder følge opp NOU 2015:16 fra overvannslovutvalget og forslag til lov om vanntjenester, videreføre IKS-loven for virksomhet av ikke-økonomisk karakter, samt stimulere til etablering/ utvidelse av regionale vannassistanser.

Vannspeilet 2-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Digital sårbarhet – sikkert samfunn Norsk Vann mener i sin høringsuttalelse vedr NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn at man peker på sentrale utfordringer for sikkerheten i norsk vannforsyning. Utvalgets forslag til tiltak for økt IKT-sikkerhet i vannforsyningen bør snarest følges opp av myndighetene, i nær dialog med vannbransjen og Norsk Vann. Vannbransjen er helt avhengig av IKT-systemer og IKTtjenester for å kunne levere gode vannforsyningstjenester til innbyggere og næringsliv. Svikt i IKS-systemene vil medføre svikt i vannforsyningen eller avløpshåndteringen i større eller mindre grad.

Norsk Vann vil berømme utvalget for et godt og grundig arbeid. Beskrivelsen av tilstanden i vannbransjen er god, problemstillingene er relevante, og det foreslås konkrete tiltak.

Kvalitet i høyere utdanning Norsk Vann har sendt inn sine innspill til Kunnskapsdepartementet til kommende stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Som bransjeorganisasjon for kommunene og kommunalt eide selskaper på vannog avløpsområdet ønsker Norsk Vann å gi noen konkrete innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning – sett fra vårt ståsted. Vi ønsker ikke å bidra med generelle betraktninger om nasjonale utfordringer, omstilling, studentgjennomstrømning, styring m.v., men konsentrerer oss om å gi innspill til utdanningen av fremtidige arbeidstakere for vår samfunnskritiske infrastruktur. Norsk Vann mener staten må bidra til at det utdannes nok ingeniører til samfunnskritiske arbeidsoppgaver, som blant annet vann og avløp.

og tilsvarende enn for eksempel en statsviter. Norsk Vann mener dette på en enda bedre måte kan kompenseres ved å øke «stykkprisen» for disse ingeniørstudentene.

Norsk Vann ber regjeringen problematisere og komme med eventuelle forslag til løsninger for mer robuste vannfaglige utdanningsmiljøer i sin stortingsmelding. I dag må flere utdanningsinstitusjoner få ekstern finansiering til faglige stillinger som bidrar til sårt tiltrengt kompetanse i samfunnet. Norsk Vann mener at staten har et ansvar for å legge til rette for at det blir tilstrekkelig mange og gode ingeniører på vannområdet, for å kunne møte utfordringene med bl.a. utbygging og vedlikehold av kritisk infrastruktur og tilpasning til klimaendringer.

Vannbransjen arbeider med planer for et nasjonalt kompetansesenter for undervisning, testing og utprøving av ledningsteknologi for vann og avløp, som er planlagt lagt til NMBU i Ås. Statlig investeringsstøtte er avgjørende for å sikre etablering av senteret.

Det er kostnadskrevende å utdanne ingeniører med bl.a. vannfaglig kompetanse. Utstyr, laboratorium m.m. gjør at det i snitt koster mer å utdanne en vannog avløpsingeniør

For høringsuttalelse vedr «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs», se egen artikkel på side 6 samt på norskvann.no – Vi mener – Høringsuttalelser.

Vannspeilet 2-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Saker på høring – kom med innspill!

NOU 2016:4 Ny kommunelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt NOU 2016:4 Ny kommunelov på høring. Høringsfristen til departementet er 6. oktober. Norsk Vanns sekretariat vil i samråd med samfunnskomiteen og andre interesserte utarbeide høringsforslag til utredningen. Vi ber om innspill til vår høringsuttalelse innen 26. august 2016. Arbeidet med høringsuttalelsen vil bli behandlet i samfunnskomiteens møte 5. september. Helhetlig gjennomgang Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av gjeldende kommunelov, skriver departementet i sitt høringsbrev. Utvalget foreslår blant annet å lovfeste det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til dette selvstyret. Det foreslås også flere tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene og fylkeskommunene. Utvalget har lagt vekt på å gjøre loven enkel og tilgjengelig. Det vises til utredningens side 23 - 33 for et sammendrag av utvalgets vurderinger. Aktuelle forslag for vannbransjen Norsk Vann ønsker i utgangspunktet innspill på følgende tema/kapitler som er relevante for vannbransjen: • Kapittel 3 Formål; Utvalget foreslår bærekraftige kommuner som del av lovens formålsparagraf

• Kapittel 11 Kommunale foretak • Kapittel 18 Interkommunalt samarbeid • Kapittel 21 Selvkost; Utvalget foreslår at selvkost skal inn som eget kapittel i ny lov • Kapittel 27 Kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomhet • Merknader til lovforslaget og selve lovforslaget Send innspill Høringsfristen er 6. oktober. Norsk Vann ber sine andelseiere om å sende inn eventuelle synspunkter innen 26. august. Saksbehandler i sekretariatet er avdelingsleder samfunnskontakt, Thomas Langeland Jørgensen. Send innspill på e-post: thomas.langeland.jorgensen@norskvann.no

Veileder for graving i kommunale veger Vegdirektoratet har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt på høring «Veileder for graving i kommunale veger». Frist for synspunkter og innspill på høringsforslaget er 15. august. Veilederen er utarbeidet av Vegforum for byer og tettsteder (VBT). Den bygger på Vegloven §32 med forskrift og gjelder alle kommunale veger. Norsk Vann var også med i arbeidsgruppen som bisto VBT med å utar-

beide veilederen. Veilederen var på høring i fjor høst og innspillene fra Norsk Vann ble sendt VBT. Veilederen ble sendt over til Samferdselsdepartementet som nå har lagt den ut på høring med frist 31. august. Vi ber om at synspunkter og innspill fra Norsk Vanns medlemmer til høringsforslaget sendes til arnhild.krogh@ norskvann.no innen 15. august. Mer informasjon finnes på norskvann.no/Vi mener/Høringer.

Norsk implementering av bredbåndsdirektivet Samferdselsdepartementet har sendt på høring utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (Bredbåndsutbyggingsloven). Forslaget vil gjennomføre Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2014/61/EU av 15. mai 2014, med tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, i norsk rett. Forslagene gjelder blant annet: • Tilgang til eksisterende fysisk infrastruktur - tiltak for å sikre rettigheter og plikter for tilgang til og felles utnyttelse av eksisterende fysiske infrastrukturer av ulike typer, med sikte på en mer effektiv og kostnadseffektiv utbygging av høyhastighetsnett. • Samordning av byggeog anleggsarbeider - tiltak med formål å sikre utbyggere av høyhastighetsnett rettigheter til å ta del i planlagte byggeog anleggsprosjekter. • Åpenhet og innsyn - tiltak for å sikre utbyggere av høyhastighetsnett informasjon om hvilke fysiske infrastrukturer som finnes, samt hvilke byggeog anleggsarbeider som planlegges iverksatt. • Infrastruktur i bygninger - tiltak som skal sikre at nye bygninger, og bygninger som gjennomgår renovering, klargjøres for høyhastighetsnett. • Bestemmelser om tvisteløsningsorgan og sentral informasjonstjeneste. Vi ber om at synspunkter og innspill fra Norsk Vanns medlemmer til høringsforslaget sendes arnhild.krogh@norskvann. no innen 15.august. Høringsdokumentene kan lastes ned på norskvann.no.

Vannspeilet 2-2016

Norsk Juniorvannpris 2016

Ny seier til

elever ved Ski ungdomsskole | Av Linda Malm Schmidt, Frogn kommune og Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Juniorvannpris er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyere utdanning. Man kan delta med et konkret prosjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i gruppe. Prosjektene kan omhandle vannmiljøspørsmål ut fra forskjellige aspekter og innen ulike områder, fra naturvitenskap og teknikk til informasjon og samfunnsvitenskap. Prosjektene kan fokusere på lokale, regionale, nasjonale eller globale problemstillinger. Formålet Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. Av de påmeldte prosjektene velger en komité ut de tre prosjektene som får delta i den norske finalen. Vinnerne av Norsk Juniorvannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stockholm under World Water Week. Finalen Finalen i Norsk Juniorvannpris 2016 ble holdt 16. og 17. mars i Oslo i forbindelse med Verdens Vanndag. Finalistene var Silje Sibe Kråkenes og Madelen Folkedal Skaarnæs med prosjektet «Vil m.o.h. har innvirkning på myrenes pH-verdi?», Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen med prosjektet «Hvorfor er Pollenvannet spesielt?» og Miriam Skille, Alexander Brandal og Eline Danielle Kristiansen med prosjektet «Norway Open Water».

Vinnerne, Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen, fikk utdelt prisen av direktøren for Norsk Vann, Toril Hofshagen. Prisen er på kr. 20 000,- og halvparten av pengesummen går til prosjektdeltagerne mens den andre halvparten går til deltagernes skole for å oppmuntre til videre satsing på vannmiljøprosjekter. Alle finalistene har fått opplyst at deres manuskripter er velkomne til å bli publisert i tidsskriftet VANN.

Juryen Juryen i Norsk Juniorvannpris for 2016 bestod av Lars Hem (representerer Vannforeningen og er leder for den norske juryen), Arne Haarr (ansatt i Norsk Vann), Ragnhild Leirset (representerer en av sponsorene, Godt Vann Drammensregionen), og Live Semb Vestgarden (representerer skoleverket, ansatt på Høgskolen i Telemark, Bø).

Alle tre finalelagene leverte besvarelser av høy kvalitet, og med betydelig samfunnsnyttig relevans. Prosjektene ble presentert muntlig for en jury bestående av representanter fra universiteter, høgskoler og næringslivet. Konkurransen mellom de tre finalistene var høy og det var ikke enkelt for juryen å velge den aller beste. Vinnerne fra Ski ungdomsskole Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen.

Vannspeilet 2-2016

Verdens Vanndag 22. mars

Vann og arbeidsplasser

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Over 80 personer fra vannbransjen, skoleelever, studenter, representanter fra næringslivet samt politikere var samlet i Forskningsparken på Blindern for å markere Verdens Vanndag. Årets markering foregikk 16. mars på grunn av påsken. Et variert program med gode foredragsholdere, debatt og utdeling av priser satte rammen for dagen. Vann og arbeidsplasser var årets tema. gen og i eiendom. Rent vann og vannbehandlingsteknologi er viktige innovasjonsområder fremover. Klarer norsk vannbransje å levere vår kompetanse på vann? Alt som skjer ute i Nordsjøen er den største inkubatoren i Norge. Gjennom oljenæringa har det blant annet blitt produsert verdens største pensjonsfond og teknologiutviklingen kan brukes i mange andre næringer. Vannbransjen er viktig i det grønne skiftet. Det er viktig å spørre seg om hva vi i Norge kan konkurrere på i fremtiden, sa Krohn Traaseth. Adm. direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth.

Innovasjon Anita Krohn Traaseth, administrer ende direktør i Innovasjon Norge, åpnet dagen med å sette fokus på innovasjon i vannbransjen og arbeidsplasser. – Dette er som å snakke til menig heta, var det første Krohn Traaseth sa til forsamlingen. Hun trakk frem nøkkeltall for antall ansatte i bransjen, omsetning siste år og behovet for store investeringer i nær fremtid. Hvem skal snakke vannbransjens sak når den er underlagt elleve departementer spurte hun forsamlingen. Spørsmålet ble hengende i luften. Innovasjon – automatisering og robotteknologi – ble nevnt som viktig for vannbransjen. Omstilling krever modig lederskap. De største investeringene senere år er gjort i oljenærin-

Hun påpekte også at vannbransjen har vært flinke til å utvikle klynger. Det er viktig at disse klyngene og deres arbeid vises frem. I 2016 er det avgjørende å vise en tydelig retning og bransjen må vise hvordan vi løfter næringen. Arbeidet og innovasjonen i vannbransjen må tilgjengeliggjøres, avsluttet direktøren i Innovasjon Norge. Fakta om vann og arbeidsplasser Under markeringen ble det vist til fakta om vann i verden og arbeidsplassene denne ressursen skaper. 70 % av verden består av vann. 3 % av dette er ferskvann og 0,003 % av ferskvannet er lett tilgjengelig for folk. Utfordringen er at befolkningsøkning ikke gir økte vannressurser dermed blir kampen om vannet stadig større. 1,5 milliarder mennesker har en jobb hvor vann på en eller annen måte er viktig. Hvert år dør 2 millioner personer i arbeidsulykker, 17 % av disse (340.000) dør av ulykker forårsaket av vann. Dette er på

grunn av dårlig vannkvalitet, dårlig hygiene, sanitære forhold og mangel på kunnskap. Trendene for teknologisk utvikling i vannbransjen er: - Energieffektivisering - Biogass - Gjenbruk av vann - Utfasing av kjemikalier - Økt bruk av IKT Politisk debatt Et panel bestående av Stein Erik Lauvås (Ap), Iselin Nybø (V), Arne Borgersen (Innovasjon Norge), Erland Buøen (Vannklyngen), Per Sandberg (Ekspert uvalget for grønn konkurransekraft), Sverre Olav Gjerløw (Cowi AS) og Toril Hofshagen (Norsk Vann BA) drøftet temaet arbeidsplasser i vannbransjen til slutt i programmet.

Paneldebatten på arrangementet.

Vannspeilet 2-2016

70%

av verden består av vann. 3 % av dette er ferskvann og 0,003 % av dette er lett tilgjengelig.

Stein Erik Lauvås innrømmet at politikerne ikke har klart å gjøre jobben sin for å nå målene i vanndirektivet, og at nasjonale myndigheter må ta et større ansvar i vannbransjen. Utvikling av forskning og innovasjon vil gi flere arbeidsplasser mente Lauvås. Kollega fra Stortinget, Iselin Nybø, påpekte viktigheten av å få på plass flere studieplasser, fokus på realfag og utfordret bransjen til å fortelle alle om hvor spennende det er å jobbe med vann. Arne Borgersen fra Innovasjon Norge mente at det mangler en overordnet organisering for vannbransjen. Det var flere som etterlyste en egen vannminister som kan ha hovedansvaret for alt arbeidet på vannområdet, som i dag er spredt på elleve departementer. Også direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, etterspurte en statsråd som stod frem og tok mer ansvar for vannet. Hun mente også at vi trenger politikere som viser mer ambisjoner og gir bransjen et enda bedre rammeverk.

Norsk Vanns direktør i Klimapod | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Norsk Vann sørger for oppmerksomhet om vannbransjens temaer i stadig flere kanaler. Vannbransjens viktige rolle i klimaarbeidet var tema da Norsk Vanns Toril Hofshagen var gjest i Klimapod.

Klimapod er en podkast-serie som handler om formidling av klimaforskning. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets program KLIMAFORSK. Det produseres totalt 12 klimapodder, som skal gi tid til forklaringer og belyse ulike muligheter for å koble sammen forskning og muligheter. Målet er å spre klimaforskningen på en ny og innovativ måte til målgrupper som ikke jobber med klimaspørsmål til daglig. Norsk Vanns direktør Toril Hofshagen er én av 12 gjester i Klimapod. I samtalen kommer hun inn på vannbransjens utfordringer og behov i klimatilpasningsarbeidet, men også hvilke muligheter vannbransjen har til å bli en viktig aktør i det grønne skiftet og bidra til reduserte klimagassutslipp. Hun utfordres også på det personlige planet i viktige klimaspørsmål av intervjuer Mona Nilsen. Klimapod-prosjektet ledes av Miljøkom v/Mona Nilsen. I prosjektgruppen inngår også seniorforsker Andreas Brekke, Østfoldforskning, og hållbarhetsekspert Jessica Cederberg Womar fra det svenske selskapet JCW Hållbar Kommunikation.

Vannspeilet 2-2016

Ny Norsk Vann rapport

Ozonbiofiltrering

| Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Norsk Vann

En ny rapport fra Norsk Vann, rapport 211/2015, omhandler «Erfaringer med ozon-biofiltrering for behandling av drikkevann».

Rapport 211

2015

Erfaringer med

Ozonering-biofiltrering (OBF) er en vannbehandlingsmetode som har fått økende anvendelse i Norge de siste 10 – 20 år. Hovedgrunnene til dette er at prosessen og prosesskontrollen i utgangspunktet er relativt enkel, at ozon er et effektivt oksidasjons- og desinfeksjonsmiddel, at lukt- og smak forbedres, at det dannes lite slam med resulterende lange filtersykluser og lavt forbruk av spylevann og begrenset behov for slamprosessering. Videre anvendes det lite kjemikalier ut over ozongass, vanligvis bare vannglass eller alkaliske filterlag for pH- og korrosjonskontroll, samt UV og klor før sluttdesinfeksjon. Det er imidlertid rapportert om problemer med biologisk vekst, høye kimtall og enkelte tilfeller av slamdannelse på nettet på anlegg som benytter denne vannbehandlingsmetoden, noe som har medført at flere anlegg må benytte sluttklorering i lave doser. Dette gjelder spesielt der råvannet har høyt innhold av naturlig organisk materiale (NOM), med tilsvarende høy farge og UV-absorbans. Det var derfor behov for å se nærmere på erfaringene med denne metoden, spesielt med tanke på å kartlegge hvorfor det oppstår problemer med biologisk vekst på nettet, og kunne bidra til at problemer løses og feil ikke gjentas. Norsk Vann rapport 211 er basert på nærmere undersøkelse av totalt 12 OBF-anlegg, hvorav halvparten ble besøkt av forfatterne i 2012 som en del av prosjektet. Rapporten beskri-

ver erfaringer med anleggene: forhold knyttet til dimensjonering, drift og vannkvalitet. Datagrunnlaget er hentet i form av anleggsbesøk, dimensjonerings- og driftsdata, samt egne runder med vannprøvetaking og analyse. Rapporten er utarbeidet av Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og Karl Olav Gjerstad, IVAR. De fleste anleggseiere sier seg godt fornøyde med sine OBF-anlegg. Anvendte ozondoser på de undersøkte vannverk varierer fra 1.5 til 8 – 9 mg/L, med spesifikke ozondoser i området 0.5 – 2.0 mg O3/mg TOC. De anvendte ozondoser og oppholdstider vil normalt gi Ct-verdier og log-reduksjoner som indikerer at ozoneringen utgjør en desinfeksjonsbarriere for bakterier, virus og de fleste parasitter. Unntaket er Cryptosporidium, som krever betydelig høyere Ct-verdier enn det som normalt oppnås. Biologisk vekst og/eller slamdannelse på nettet synes å representere en hovedutfordring for denne type vannbehandling. Alle de undersøkte vannverk (100 %) produserer et rentvann der BDOC-verdien er høyere enn i råvannet, og ved 9 av de totalt 12 undersøkte anlegg (75 %) måles kimtall (3 d, 22 °C) som tidvis og i betydelig grad overstiger drikkevannsforskriftens «merknadsverdi» på 100 pr mL. Ved 8 av 12 vannverk (67 %) benyttes små mengder klor for å holde kimtallet under kontroll. Resultatene indikerer at OBF som metode ikke bør benyttes som eneste rensetrinn der råvannet har høy

ozon-biofiltrering for

behandling av drikkevann

farge/høyt NOM-innhold. Dette fordi slike råvann krever en høy ozondose, noe som genererer et høyt innhold av bionedbrytbar organisk karbon (BDOC), ved at hydrofobe NOMfraksjoner (VHA) transformeres til hydrofile og lettere biologisk nedbrytbare fraksjoner (CHA). Dette gir en høy organisk belastning på biofiltertrinnet som ikke synes å være dimensjonert for dette, noe som bevirker at ikke-nedbrutt substrat (BDOC) sendes ut på nettet, med risiko for biologisk vekst, høye kimtall og slamdannelse. God kontroll med ozondosen for å minimalisere dannelsen av bionedbrytbar, hydrofil NOM samt en revidert biofilterdimensjonering som tar utgangspunkt i organisk belastning og ønsket utløpsvannkvalitet (BDOC) synes derfor å være viktige kriterier for en vellykket anvendelse av OBF som metode for drikkevannsrensing.

Vannspeilet 2-2016

Ny Norsk Vann rapport

Dimensjonering av

vannbehandlingsanlegg

| Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Rapport 212 er en veiledning i dimensjonering av vannbehandlingsanlegg for drikkevannsforsyning etter mønster fra tilsvarende veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg (Norsk Vann rapport 168/2009). I større grad enn innen avløpsrensing, kan flere ulike enhetsprosesser føre frem til det ønskede behandlingsresultat. Det er derfor i denne veiledningen i større grad lagt vekt på å beskrive ulike metoder for det aktuelle formål. Norsk Vann

Rapport 212

2015

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

prosesser som brukes mer i andre land, men som kan forventes å bli brukt også i Norge i fremtiden. Omtalen av enhetsprosessene er i veiledningen organisert etter hva man tar sikte på med behandlingen. I tillegg til innledende kapitler om dimensjoneringsgrunnlag og forbehandling, inneholder veiledningen kapitler om metoder for fjerning av: • partikler - herunder koagulering, flokkulering og fnokkseparasjon (sedimentering, flotasjon, sandfiltrering og membranfiltrering) • humus (naturlig organisk materiale - NOM) herunder koagulering/fnokkseparasjon, membran(nano)filtrering, ozonering/biofiltrering og ionebytting • lett nedbrytbart organisk materiale – herunder biofiltrering og langsomfiltrering • organiske mikroforurensninger – herunder adsorpsjon på aktivt kull, kjemisk oksidasjon, biofiltrering og membranfiltrering • gasser (gassoverføring) – herunder inndrivning (lufting) og avdrivning av gasser

Veiledningen gir anvisninger for dimensjonering av enhetsprosesser for behandling av drikkevann, og anbefalinger mht. hvordan man kan sette sammen enhetsprosesser til vannbehandlingsanlegg for ulike typer av vannkilder som er vanlige i Norge. Veiledningen er ment som anbefalinger til de som planlegger og prosjekterer vannbehandlingsanlegg og representerer ikke godkjenningskrav for slike anlegg. Det kan være grunner for å avvike fra de kriterier som blir anbefalt i det enkelte tilfellet. Ved å følge anbefalingene i veiledningen sikrer man imidlertid at vannbehandlingsanlegget ikke blir feildimensjonert. Selv om det er lagt vekt på de enhetsprosesser som har vært mest brukt i Norge, har man også tatt med enhets-

• uorganiske stoffer – herunder metoder for fjerning av jern og mangan, kalsium og magnesium, nitrogenforbindelser, fluor og arsen, radionuklider og tungmetaller • lukt og smak – herunder adsorpsjon på aktivt kull, kjemisk oksidasjon og biofiltrering • smittestoffer – herunder fjerning og inaktivering (desinfeksjon ved klorering, ozonering og UV-bestråling) Leder for prosjektet og forfatter av veiledningen har vært prof. em. Hallvard Ødegaard, NTNU/ SET AS. Medforfattere er Jon Brandt (Asplan Viak), Svein Forberg Liane (Sweco) og Stein Østerhus (NTNU). Forfatter har under arbeidet i tillegg rådført seg med Bjørnar Eikebrokk (SINTEF) og en rekke eksperter i innland og utland.

Vannspeilet 2-2016

Ny Norsk Vann rapport

Videreutvikling av beregningsmetodikk | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk vannbransje står foran store utfordringer. Et aldrende og tidvis/stedvis forfallende ledningsnett grunnet vedlikeholdsetterslep, befolkningsøkning, klimaendringer og andre store trender i samfunnet gjør at norske vannverk må ta grep for å sikre norsk vannforsyning for framtiden. For å gjøre dette må man ta i bruk planleggingsverktøy og samtidig ta hensyn til alle disse utfordringene.

Rapport 217 Denne rapporten er utgitt som en videreutvikling av rapporten B-17 2013 «Investeringsbehov i vannog avløpssektoren». Hovedfokuset i rapport 217 er å teste ut en metodikk som egner seg for å beregne fremtidig investeringsbehov for anlegg i hele vannbransjen. Målet med metodikken og modellene har vært at de skal kunne anvendes av og på både små og store kommuner, at de skal være uavhengige av størrelsen på ledningsnettene og renseanleggene, og at de skal være relevante for både vannforsynings- og avløpsanlegg. Rapporten har fokusert på verktøyene og modellene heller enn å komme frem til et nytt tall for det nasjonale investeringsbehovet og tall for gjenanskaffelsesverdien for anlegg i vann og avløpssektoren. To kommuner har deltatt i prosjektet for å prøve ut metodikken som her blir presentert. Erfaringene derfra fremkommer også i rapporten. Metodikken som foreslås i denne rapporten er først og fremst basert på to modeller. Disse modellene heter Long Term Planning (LTP) og Dynamic Metabolism Model (DMM). De kombinerer beregning av fornyelsesbehov med en bærekraftvurdering av ulike løsninger. Forbedringspotensial Arbeidet med prosjektet har vist at det er potensiale for en rekke forbedringer, både innen datagrunnlag og modelleringen. Som en hovedkonklusjon kan det nevnes at datainnhen-

Forfattere og bidragsytere ting og bearbeiding på nasjonalt nivå SINTEF har vært engasjert som rådmå forbedres mange hakk for at slik giver for gjennomføringen. SINTEFS data skal være brukelig for å beregne oppdragsledere har vært Jon Røstum investeringsbehov. Det må jobbes for og Ingrid Selseth. Forfattere ellers å forbedre arbeidet med datainnhar vært Stian Bruaset, Elise Balsamling i rapporteringskanalene. I tilmand og Rita Ugarelli. Styringslegg er det et ønske om at modellene gruppen for prosjektet har bestått av kan kobles nærmere opp mot disse Live Johannessen (Drammen komrapporteringskanalene når data blir mune), Terje Wikstrøm (Hias IKS), på godt nok nivå. Om modellene har Bjarte Koppen (Molde Vann og en slik kobling vil en automatisk Avløp KF) og Arne Christian Vangdal overføring av data ha mange fordeler, (Breivoll Inspection Technologies blant annet: AS). Rapporten ble ferdigstilt i april • Hurtigere innlasting av data, min2016. Norsk Vann takker for samardre tidsbruk på denne delen av beidet. programmet • Mindre feilkilder på grunn av Norsk V ann automatisk innlasting av data • Flere vil ta i bruk programmenefordi det ikke er koblet 217 2016 mye tidsbruk ved dem, og fordi man får noe ekstra Videre utvikli resultater ut av ressursene ng av b metod eregni ikk for man allerede legger inn i ngs g jenans og inve kaffels sterin rapporteringen e

Rappor

gsbeho v

sverdi

Vannspeilet 2-2016

POLITIKERPROFILEN

Stein Erik Lauvås Navn: Stein Erik Lauvås Parti: Arbeiderpartiet Verv: Medlem av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité Fylke: Østfold Alder: 51

Foto: Stortinget

Viktigste sak jeg jobber med akkurat nå: Kommuneproposisjon, region reform, asyl- og integrerings politikken og revidert nasjonalbudsjett.

Du er medlem i Stortingets vann gruppe. Hvilken nytte har du hatt av møtene i denne gruppen? Stortingets vanngruppe er en uformell og derfor fin anledning til å møte medrepresentanter med samme interesser for å dele informasjon, og kunne lytte til de gjestene som inviteres til å komme og dele sin kunnskap med oss på Stortinget om ulike utfordringer innen vannbransjen. Du er inne i din første periode på Stortinget. Hvordan er det å sitte i nasjonalforsamlingen? Det er selvfølgelig et privilegium å få være stortingsrepresentant. Også når det gjelder å forsøke å utnytte de mulighetene som gis for å kunne påvirke til fornuftige vedtak på Stortinget.

Du har tidligere vært ordfører i Marker kommune og jobbet med Haldenvassdraget. Hvilke erfaringer gjorde du deg med dette arbeidet? Som ordfører så oppdaget jeg at vannforvaltning er en komplisert sak med mange hensyn å ta. Det er næringsinteresser i spesielt jord bruket opp mot avrenning og så er det utfordringer med spredt avløp for boliger. Uansett så er det viktig at man blir enige om utfordringene og at de som er berørt både næringsmessig og privat får god informasjon og at de tiltakene man til slutt velger for å bedre vannkvaliteten er akseptert og forstått.

Hvordan tenker du at kommunene skal løse de store investeringsbehovene i infrastrukturen? Er det villighet fra Stortinget å bidra økonomisk til dette arbeidet? Hva gjelder det å løse de store behovene i infrastrukturen rundt vann og avløp er nok det en sak som må løses i den enkelte kommune alene eller i samarbeid med nabokommuner der det er naturlig. Hvilke utfordringer ser du som størst for den norske vannbransjen i årene fremover? Vannbransjen står overfor store utfordringer. Å bygge kunnskap rundt alle utfordringene blir svært viktig og der blir bransjeorganisasjonene viktige medspillere.

Vannspeilet 2-2016

Finale Norges beste Narvik og Alta har

best drikkevann Nord-Norge gjorde rent bord i finalen i konkurransen Norges beste drikkevann som ble arrangert på Telenor Arena 19. april. Narvik vannverk vant klassen for overflatevannkilder, mens Alta vannverk vant klassen for grunnvannskilder.

Alta vant klassen for råvann fra grunnvannskilder. F.v: Jon Magne Thomassen, Trond Einar Uglebakken, Per Egil Bjørnstad, Tom Jøran Olsen, Ole Viggo Føleide, Erling Kristensen.

Alle vinnere fra de landsdekkende semifinalene stilte på podiet da norgesmestrene skulle kåres. «Det var 18 gode og høyt kvalifiserte finalekandidater, som alle hadde veldig godt drikkevann. I klassen overflatevann var imidlertid Narvik en klar vinner - mens juryen måtte ha en ekstra vurderingsrunde for å kåre vinneren av grunnvannsklassen», sa juryformann Johan P Nielsen. Begge vinnerne har tidligere gått til topps i denne konkurransen som er avholdt hvert 2. eller 3. år siden 2000.

Juryen som smakte seg fram til Norges beste drikkevann. F.v: Anne Kristine Misund, Svein T. Furuhaug, Johan P. Nielsen (juryformann) og Stein Wold Østerhus.

Tre reisende i drikkevann som har administrert semifinaler og finalen. F.v: Andreas Birkeland (NKF), Kjell Jacobsen (NKF) og Einar Melheim (Norsk Vann).

Foto: Kjell Jacobsen

Foto: Odd Borgestrand

Narvik vant klassen for råvann fra overflatevannkilder. F.v: Bjørn Sørensen, Frank Berntsen, Stian Jensen, Trude Bertnes, Odd Arne Nyborg.

Foto: Odd Borgestrand

Konkurransen er åpen for alle vannverk som leverer til mer enn 500 innbyggere og er godkjent av Mattilsynet. Det siste året er det arrangert 9 semifinaler rundt i hele landet, og de 18 vinnerne fra semifinalene var kvalifisert for deltakelse i finalen. Bortimot 100 vannverk har deltatt i konkurransen, og dermed fått oppmerksomhet på vann som vårt viktigste næringsmiddel og at godt og billig kranvann er en fantastisk ressurs.

Foto: Odd Borgestrand

| Av Einar Melheim, Norsk Vann

Foto: Kjell Jacobsen

Alta gratuleres med seier i grunnvannsklassen.

drikkevann 2016

Vannspeilet 2-2016

Hvorfor var det vi som vant?

| Av Einar Melheim, Norsk Vann

I finalen i konkurransen Norges beste drikkevann 2016 vant Narvik vannverk klassen for overflatevannkilder og Alta vannverk klassen for grunnvannskilder. Begge vinnerne har tidligere gått til topps i denne konkurransen. Vannspeilet har stilt de to vinnerne noen spørsmål om hvorfor det var akkurat de som vant. Hvilken kilde og behandling har dere? Alta: Kilden er lokalisert ved en isbreavsetning nær Altaelva som er en betydelig kilde for innmating. Elveavsetning og en leirfront gjør at kilden er godt beskyttet og har optimal behandling og oppholdstid. Det er en stor umettet sone over grunnvannsspeilet. Basert på de gode og unike kildeegenskapene er vannverket godkjent uten noen form for vannbehandling. Narvik: Kildene er Ilsvatnet og Forsnesvatnet på hhv. 819 og 645 moh. med lite aktivitet i nedslagsfeltet. På grunn av stor høydeforskjell utnyttes vannet til kraftproduksjon før det når vannverket. Etter grovsil tilsettes CO2 før vannet passerer marmorbasseng og UV-filter. Dere har tidligere vunnet konkurransen Norges beste drikkevann. Hvilken betydning har det for vannverket og kommunen å vinne igjen? Alta: Vi har klart å bygge et omdømme på at vi har veldig godt vann i Alta. Dette er forsterket gjennom disse konkurransene. Vi ønsker å fremheve dette som ett av Altas fortrinn. Narvik: Byens innbyggere er godt kjent med at vi har Norges beste drikkevann. Vi deler ut drikkeflasker på mange arenaer til barn og unge. Verdens Vanndag markeres ved å invitere alle 5 klassinger til vannverket. Vi spanderer buss, skolebolle og vannflaske. Neste år vil også pensjonistforeningen bli invitert. Hva er hovedgrunnen til at dere vinner denne konkurransen? Alta: Juryen virker svært kompetent og vi stoler på at den gjør en riktig vurdering. Naturen har vært veldig gavmild med

oss når den har laget en så godt beskyttet akvifer med en riktig sammensetning av mineraler i grunnen. Dessuten har vi dyktige medarbeidere, gode teknologiske løsninger og en god beredskap. Narvik: Vi legger ikke skjul på at vi har et meget godt råvann. Kraftproduksjonen kan imidlertid gi noen utfordringer for drikkevannskvaliteten. Vi har en tydelig beskrivelse av alle roller tilknyttet vannverket. Driftsleder følger opp at alle prosedyrer i internkontrollen etterleves. Vi har dessuten gode rutiner for vedlikehold og fornyelse av anlegget. Juryformannen sier at lukt på vannet medførte at flere deltakere fikk poengtrekk. Har dere gjort noen spesielle tiltak for å unngå lukt på vannet? Alta: Svaret er kort og godt nei! Narvik: I henhold til IK-rutinene vaskes råvannskamrene en til to ganger per måned for å være sikker på at vi ikke får slam på silene. Systematisk vedlikehold av ledningsnettet anser vi også som et viktig forebyggende tiltak. Når vi får meldinger om lukt og smak på enkelte ledningsstrekk spyler vi disse umiddelbart. Hvordan kommer dere til å markere og markedsføre seieren i kommunen og overfor kommunens innbyggere? Alta: Vi fikk god dekning i lokalpressen, bl.a. lederartikkel i Altaposten. På rådhuset og i hovedutvalgsmøte ble det feiret med kake og utdeling av vannflasker. Vi kommer til å fortsette omdømmebyggingen og bestille nye vannflasker hvor norgesmesterstatusen blir markert. Narvik: I neste utgave av vårt informasjonsblad Ren Info vil dette bli en hovedsak. I forbindelse med Byfesten i juni ønsker vi å dele ut vannflasker og kake.

Vannspeilet 2-2016

Finale Norges beste

Lukt og smak på drikkevann | Av Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Byggforsk

Under kåringen av Norges beste drikkevann kom det frem at lukten på vannet var det som i størst grad skilte de mange gode konkurrentene fra hverandre. Selv om vi i Norge ikke har store utfordringer knyttet til lukt og smak på drikkevann, mottar flere kommuner jevnlig klager fra abonnentene på vond lukt og smak. Som følge av et varmere, våtere og villere klima er det sannsynlig at problemstillinger knyttet til lukt og smak vil øke i fremtiden. Hvor kommer lukten fra? Opplevelsen av lukt på vann er subjektiv og kan spenne over et vidt spekter, slik som jord, sopp, mugg, fisk, kork, metall, gummi, klor, gress, tre, blomster, frukt, fenol, olje, diesel, medisinsk, septisk, råtne egg, potet binge, svømmebasseng, mm. Årsakene til lukt- og smaksproblemer kan ofte være sammensatte og vanskelige å kartlegge, og analysetilbudet her til lands er mangelfullt slik at man ofte ikke kan identifisere hvilke stoffer man snakker om. Lukt og smak på vann kan ha sin opprinnelse flere steder i et vannforsyningssystem.

Vannkilden Typiske eksempler på algeprodusert lukt og smak på vannkilder er geosmin (jordlukt) og 2-MIB (metylisoborneol) som gir en typisk sopp eller mugglukt. Andre eksempler kan være knyttet til utslipp av diesel, MTBE og andre petroleumsprodukter (diesel eller oljelukt). Innhold av naturlig organisk materiale (NOM) i vannet kan gi lukt/smak (jordaktig, eller myraktig). Også naturlig forekommende salter og mineraler (sulfat, klorid, jern, mangan) kan gi metallsmak på vannet.

Vannbehandlingen Stoffer som anvendes i vannbehandlingen kan også gi opphav til lukt eller smak. Dette kan omfatte aluminiumog jernsalter, kalkprodukter, mm (metallsmak). Andre kilder kan være klor eller kloramin og ulike reaksjonsprodukter (biprodukter) mellom klorforbindelser, NOM, bromid, etc. Ved klorering av NOM- og bromidholdige (kystnære) vann kan det dannes klorerte (eksempelvis THM, HAA og klorfenoler) og brominerte desinfeksjonsbiprodukter, stoffer som kan gi typisk «klorlukt». Materialer i kontakt med drikkevann Typiske eksempler kan være utlekking av nedbrytningsprodukter og biprodukter fra plastmaterialer, f.eks. antioksidanter, stabilisatorer og additiver fra PEX-rør, epoksybelegg på rør- og bassengvegger, samt fra epoksy eller lim som brukes for å tette membranmoduler. Lukt og smaksproblemer knyttet til materialer i kontakt med vannet forsterkes ofte under forhold med høye vanntemperaturer og lange oppholdstider. Graden av utlekking av lukt og smaksfremmende stoffer avhenger i stor grad av typen plastrør, PEX og epoksy. Normalt vil det være slik at utlekkingshastigheten avtar med tiden. Epoksybelegg i ledningsnett synes å være mer utsatt for utlekking enn belegg i større tanker og bassenger.

Narvik har godt beskyttede vannkilder og lite problemer med uønsket lukt og smak på drikkevannet.

Vannspeilet 2-2016

drikkevann 2016 Mikroorganismer, biofilm og belegg i ledningsnettet Mikroorganismer i biofilmer og rørbelegg, f.eks. muggsopp, kan danne stoffer som lukter og smaker ille. Et eksempel på dette er kloranisoler som dannes fra klorfenoler, som igjen typisk kan dannes ved klorering av organisk stoff eller fenoler og ved klorvask eller beleggkontroll i membranfilteranlegg. Slike kloranisoler har ekstremt lav lukt- og smakterskel (< 0.1 ng/L). Også bisfenol A, som er en kjent hormonhermer, kan lekke ut av epoksybelegg og sammen med klor gi opphav til nevnte klorfenoler og kloranisoler. Klorbromanisoler og deres fenolforløpere er også identifisert som kilder til lukt og smak i drikkevann. Slike lukt og smaksepisoder knyttet til klorfenoler og biologisk transformering til anisoler på ledningsnettet er rapportert fra bl.a. Åfjord, Norrtälje og Zürich. Hva kan gjøres? Som hos legen er det viktig at den valgte kur baseres på en grundig og korrekt diagnose. Dersom man har problemer med lukt og

smak, bør man først kartlegge problemene. Hvilke stoffer er det snakk om – og hvor kommer de fra? Når en slik kartlegging er utført, bør en fjerne årsakene eller redusere dannelsen av lukt og smaksstoffer. Dette kan være å benytte en annen vannkilde, unngå epoksybelegg, redusere klorbruken

eller velge alternative membranvaskemidler. Alternativet er å behandle eller fjerne symptomene, f. eks. supplerende vannbehandlingstrinn og bruk av ozon, aktivkull eller renovering og spyling av problematiske ledningsstrekk. Ut fra ovenstående er det ingen overraskelse at gode grunnvannsforekomster med stabil og god vannkvalitet uten

særlig behov for vannbehandling eller desinfeksjon er mindre utsatt for lukt og smaksproblemer enn overflatevannkilder med omfattende vannbehandlings- og desinfeksjonsbehov. Vi har utvilsomt en vei å gå i Norge hva gjelder lukt- og smak på drikkevann. Dette kan være mangler i forhold til kartlegging av problemomfang, årsaker og tiltak, men også manglende kompetanse og ikke minst analysekapasitet.

LEVERANDØRGUIDE 22 2

Vannspeilet 2-2016 1-2016 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc)

Aquateam COWI arbeider med vannog miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 – Postboks 6315, Sluppen – 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Vannspeilet Vannspeilet 2-2016 1-2016 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt. Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

23 3

24 4

Vannspeilet 1-2016 2-2016 Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Norkart Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, Tlf 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no

Vianova Systems er en internasjonal pionér og markedsleder i Norden innen programverktøy for samferdselsinfrastruktur. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for VA-prosjektering.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Vianova Systems AS Leif Tronstadsplass 4, 1302 Sandvika, tlf 67 81 70 00 vianovasystems.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing – Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo Tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, Tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, Tlf. 22 18 51 00 niva.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Arendalsuka

Finansieringsbehov på dagsorden | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Den årlige Arendalsuka går av stabelen 15. – 20. august i år. Norsk Vann er påmeldt for fjerde år på rad. I tillegg til å delta på stand skal vi i år også arrangere vår egen debatt.

Debatt om finansieringsbehov

Norsk Vann lanserer nye tall for investeringsbehov i norsk vannbransje. Vi presenterer status på etterslep og behov for nye investeringer i vann og avløp. Hvordan skal vi takle klimaendringene, befolkningsvekst og økt urbanisering? Vi skal

invitere et panel som diskuterer problemstillingene for vannbransjen. Debatten foregår torsdag 18. august mellom kl. 12.00 – 14.00 på No. 9 Kaffe & Platebar. Er du i området, ønsker vi deg hjertelig velkommen.

Også i år blir vi å finne på stand på Sam Eydes plass foran Arendal rådhus og kulturhus. Vi skal dele ut informasjonsmateriell, kranvann i vannflasker, snakke med politikere og alle som er innom vår stand. Vi samarbeider med Arendal kommune om standen.

Vannspeilet 2-2016

Energien bør utnyttes bedre

| Av Daniel Milford Flathagen, Enova

Energibruken innen vann og anløp bør effektiviseres. Det mener statlige Enova, som kan hjelpe norske renseanlegg med å få lønnsomhet i slike prosjekter. – Innenfor vann og avløp er det store gevinster å hente både på energieffektivisering og produksjon av for eksempel biogass og biodrivstoff for transportsektoren, sier Petter Hersleth, Enovas markedssjef for transport, anlegg og fjernvarme.

– Prosjektet til Nordre Follo vil bygge erfaring i å utnytte biogass fra renseanlegg til kraftproduksjon. Det er viktig at noen går foran og velger nye løsninger som gjør det mulig for flere å nyttiggjøre ressursene i større grad, sier Hersleth.

Fra slam til strøm Enova kan bidra med den økonomiske støtten som skal til for å skape tilstrekkelig lønnsomhet i gode energiog klimaprosjekter. Hos Nordre Follo Renseanlegg bidro Enova med 1,3 millioner kroner da de skulle begynne å produsere elektrisitet av biogass fra slam. Kraftproduksjonen kom i stand etter et ønske om å utnytte biogass produsert i slamrenseanlegget på en fornuftig måte heller enn å brenne overskuddsgass på fakkel. To nye gassturbiner vil produsere opp mot 600 000 kWh elektrisitet årlig, som vil bli brukt lokalt på anlegget. Dette er første gang teknologien brukes på renseanlegg i Norge.

Mer energieffektivt på Fjell Enova kan også bidra ved andre typer energitiltak. I 2014 fikk Fjell kommune 720 000 kroner i støtte fra Enova til å bygge sitt nye vannbehandlingsanlegg høyere opp i terrenget enn det gamle. Det sparte de mye energi på. Alternativet var å bygge et nytt anlegg på samme sted som tidligere, noe som ville ha vært en rimeligere løsning. – Vannbransjen er vant til å tenke langsiktig, og fremtidsrettede energiløsninger er en naturlig del av det. Støtten fra Enova ga prosjektet god nok lønnsomhet til at Fjell kunne velge det mest energieffektive alternativet, sier Hersleth.

Petter Hersleth.

Ønsker kontakt med flere Enova støtter gjerne flere anlegg som vil gjennomføre energitiltak, enten det er å utnytte biogass bedre eller å ta i bruk andre gode energiløsninger. Alle anlegg, også de små, kan gjøre noe, mener markedssjefen: – Det er stor variasjon mellom norske anlegg i hvor mye energi som går med per liter vann – her er det mye å hente for mange. Ofte er det klokt å begynne med energiledelse. Da får man kartlagt energibruken sin og sett hvilke tiltak man bør gjennomføre. Dette gir vi inntil én million kroner i støtte til, sier Hersleth.

Foto: Nordre Follo Renseanlegg IKS

Med energiledelse og målrettede energitiltak kan mange virksomheter innenfor vann og avløp spare betydelige mengder energi og derfor penger, ifølge Enova. – Lavutslippssamfunnet kan ikke forbli en visjon, men må fylles med reelt innhold. Vi vil gjerne ha kommuner og selskaper innen vann og avløp med på laget for å få det til. Fortell oss om prosjektene dere har på blokka, også de mer visjonære prosjektene som ligger lenger fram i tid. Start dialogen med oss tidlig i prosessen. Sammen kan vi legge en plan fram mot søknad og eventuell støtte, avslutter Hersleth.

Vannspeilet 2-2016

SSTT konferanse i Oslo 19.-20.mai

Landskamp mellom

Norge og Sverige i ledningsfornyelse | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Hvordan kan vi oppnå en mer effektiv forvaltning av ledningsnettet og hvordan kan vi få til økt fornyelse? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt av fagfolkene innenfor NoDig fra Norge og Sverige som var samlet i Oslo 19.-20. mai i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Konferansen samlet 210 deltagere som alle er interessert i NoDig og hvordan det kan bidra til at fornyelsestakten økes.

Foto: Odd Borgestrand

ner ikke har lokale planer for fornyelse av sitt ledningsnett. Svenskt Vatten har lagt til rette for flere fornyingsprosjekter, men dette verktøyet er det få kommuner som har tatt i bruk. Svenskt Vatten har derfor satt i gang et nytt fornyelsesprosjekt som skal presenteres i høst. Svenskt Vatten vil også invitere til et dagskurs i ledningsfornyelse på nasjonalt nivå.

Toril Hofshagen og Anne Adrup utfordrer til landskamp i ledningsfornyelse mellom Norge og Sverige.

Norsk vann utfordrer Sverige Norsk Vanns direktør Toril Hofshagen utfordret svenskene til en landskamp i ledningsfornyelse. Sverige og Norge har begge utfordringer knyttet til sitt ledningsnett og kanskje kan en vennskapelig landskamp motivere til økt fornyelse i de respektive land. Det er viktig at nødvendig fornyelse av vannog avløpsnettet i årene fremover gjøres på en innovativ, bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Tempoet må økes og vannbransjen må gå sammen om å jobbe smartere. NoDig metodene er en viktig del av den verktøykassen vi trenger. I Norge kjemper vi gjerne mot Sverige, og det er fint at vi kan få til en skandinavisk konkurranse om å bli best i bærekraftig ledningsfornyelse, sa Hofshagen.

Svenskt Vatten Prosjektleder Anne Adrup fra Svenskt Vatten tok imot utfordringen, men mente at situasjonen i Norge trolig er alvorligere enn i Sverige. Begge var imidlertid enig om at ledningsfornyelse er svært viktig for å sikre trygg leveranse ut til forbrukerne. Sverige har intensivert sitt fornyingsarbeid de siste årene. En bekymring fra Svenskt Vattens side er at halvparten av svenske kommu-

På konferansen fikk vi også høre fra mindre kommuner hvordan de jobber med fornyelse og NoDig. Det var inspirerende å høre fra Sande kommune hvordan de har en fornyelse i norgestoppen per innbygger. NoDig er ikke bare for storbyene men også for mindre kommuner. Årsmøte SSTT I forbindelse med konferansen ble det også avholdt årsmøte i SSTT og nytt styre ble valgt fram til neste års konferanse som skal være i Karlstad 3.-4. mai 2017.

Det nye styret er: Leder NO

Lars Wermskog

Oslo kommune VAV

Styremedlemmer SV SV NO SV NO SV NO

David Jacobsson Tobias Wingqvist Espen Killingmo Mats Ohlsson Carl Christian Sibbern Anne Adrup Arnhild Krogh

SWECO Pollex SWECO Stockholm Vatten Olimb Group Svenskt Vatten Norsk Vann

Vannspeilet 2-2016

Oppretter egen prosjektavdeling for

bedret prosjektgjennomføring | Av Markus Rawcliffe, driftssjef NRV og Gunnar Bjørnson, Plan og prosjektsjef i NRV|NRA Nedre Romerike er en region i sterk vekst. For å opprettholde kvaliteten i tjenestene fra Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) har selskapene derfor over lengre tid hatt omfattende planer for vedlikehold, fornying og utvidelse av anleggene. Fra opprettelsen av selskapene i 2008, har prosjekter vært fulgt opp av personell som også har driftsansvar. For å håndtere alle prosjektene, har eksterne prosjektledere blitt engasjert, men det er nødvendig med tett oppfølging av disse for å sikre sluttproduktet. Selv med bruk av eksterne prosjektledere har selskapene slitt med manglende kapasitet til prosjektgjennomføring. Følgene av dette har vært at planlagte investeringer ikke har fått forventet fremdrift. I 2014 ble det derfor besluttet å opprette en egen avdeling for Plan og Prosjekter. Avdelingen er nå oppbemannet til nødvendig nivå med faglig avdelingsleder (prosjektsjef) og 6 prosjektledere. Oppbygging av avdelingen har gått over rundt 18 måneder. Vi hadde som utgangspunkt et mål om å bygge opp en bredt sammensatt kompetanse med prosjektledelse som kjernefag. I og med at vi gjennom flere ansettelsesrunder har hatt god tilgang på kvalifiserte søkere har vi lykkes med å bygge opp en flerfaglig gruppe med erfarne ingeniører med fagkompetanse både innen transportanlegg og prosessteknikk, i tillegg til at alle har prosjektledererfaring. Medarbeiderne er rekruttert både fra offentlig og privat sektor. Egen prosjektavdeling uten økte driftskostnader En forutsetning for etablering av prosjektavdelingen har vært at kostnadene blir belastet investeringsprosjektene. Det har dermed vært mulig å etablere en egen prosjektavdeling,

uten at dette har medført noen økning av selskapenes driftskostnader. De samlede kostnadene til prosjektledelse forventes også å bli lavere med egne prosjektledere. I tillegg til dette gir egne prosjektledere også muligheter til forbedring av kvaliteten og effektiviteten i prosjektgjennomføringen. Bedret kvalitet Det oppnås et sterkere eierskap til prosjektene ved at NRV|NRA i egenregi følger prosjektene tett fra identifikasjon til realisering. Vi oppnår også en mer enhetlig kvalitet på anleggene ved at prosjektavdelingen sammen med drift utvikler egen kvalitetsnorm for våre anlegg. En vil også oppleve økt fremdriftsmessig robusthet i pro-

sjektgjennomføringen ved overlapp/ stedfortredere fra egen prosjektavdeling ved planlagt eller uforutsett fravær av kjernepersonell. Summen av disse momentene betyr at vi oppfattes som en enhetlig, kvalitetsbevisst og profesjonell prosjektorganisasjon ovenfor entreprenører. Økt effektivitet Bruken av eksterne konsulenter i prosjekt- og byggeledelse reduseres ved at prosjektavdelingen leder hovedtyngden av våre prosjekter. Prosjektingeniørene, som besitter både prosessteknisk og VA-teknisk anleggskompetanse, fungerer som støtte avdeling til drift.

NRV og NRA Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) forsyner eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Fet, Sørum og Nittedal med vann til kommunenes tyngdepunkter. Fra 2017 blir også Gjerdrum med i samarbeidet. I 2015 var produksjonen 15,8 mill m3, og totalt rundt 150 000 personer ble forsynt med vann. Gjennomsnittlig årlig økning i personer som forsynes med vann har de 5 siste årene vært 2,3 %. Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) behandler avløpsvann fra eier kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Fra 2017 blir også Nittedal med i samarbeidet. I 2015 tok selskapet imot totalt 19,1 mill m3 avløpsvann og produserte rundt 19.000 tonn slam som leveres til landbruk. De 5 siste årene har den gjennomsnittlige befolkningsøkningen i eierkommunene vært 1,8 %. I inneværende handlingsplanperiode fra 2014-2017 skal selskapene investere for totalt rundt 800 mill kr.

Vannspeilet 2-2016

VANNPROFILEN Vibeke Olsbu Overingeniør i Drammen kommune Alder: 32 Sivil status: Singel Aktuell som: Avtroppende leder av VA-yngre

Min arbeidsdag: 5

20–30

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Siden e-posten ble sendt på natta leste jeg den ved frokostbordet. Frokosten bestod av frokostblanding og et glass duggfriskt vann levert av Glitrevannverket.

arbeidslivet. Arbeidsutvalget arrangerer hvert år et seminar for alle medlemmene, og det er veldig gøy å se at innsatsen vi legger ned fører til at over 70 deltakere fra hele landet møter opp på en liten øy utenfor Tromsø for både faglig og sosialt påfyll.

Hva slags faglig bakgrunn har du? Jeg har en master i bioteknologi fra NMBU sammen med diverse VA-fag. Etter utdannelsen begynte jeg å jobbe som ingeniør i Drammen kommune, først med prosess og deretter ledningsanlegg.

Hvilke personlige egenskaper har du fått brukt best i dette vervet? At jeg stort sett er positiv, optimistisk, nysgjerrig og sosial, og at jeg synes det har vært svært meningsfullt å få til aktiviteter og nettverksarenaer for den yngre generasjon i vannbransjen.

legg og resipient) og DIVA (Digital VA-forvaltning), utvikling av en veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tap fra avløpsnettet, og pilotprosjekter for fjernavlesning av vannmålere for industri / husholdninger.

Hva har vært det beste med å være leder av VA yngre? At man får møte så mange flinke og engasjerte unge mennesker som jobber i vannbransjen. Som medlem av arbeidsutvalget eller leder av VA yngre bidrar man til kompetanseutvikling, nettverksbygging og attraktive arbeidsplasser i vannbransjen. I tillegg gir styreverv i VA yngre erfaringer/ kunnskaper som man har direkte nytte av i jobbsammenheng hos sin arbeidsgiver, og også på arenaer utenfor

Hva er det beste rådet du har fått? Å begynne i vannbransjen.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Da prøver jeg å være mest mulig utendørs enten til fots eller med ski på beina. Jeg trives godt på fjellet, men midtsommers er den sørlandske skjærgården best. Som for de fleste andre er det jo mest hverdager, og da er Netflix fint å ha.

Hvis vannbransjen i Norge skulle samles der du jobber – hva ville du ønsket å vise kollegaene? At Drammen kommune er langt fremme innenfor forsknings- og teknologiutvikling i vannbransjen. Blant mange spennende utviklingsoppgaver vi er involvert i kan nevnes FOU-prosjektene Regnbyge 3M (Helhetlig optimalisering av transportsystem, rensean-

Hvilken bok leser du nå? Vann- og avløpsteknikk så klart!

Vannspeilet 2-2016

Nettverkssamlinger

Årlige samlinger for IKS, VASK og KF/AS | Av Thomas Langeland Jørgensen, Kjetil Furuberg og Toril Hofshagen, Norsk Vann De årlige samlingene for de interkommunale selskapene (IKS) og de 10 største kommunene (VASK) blant Norsk Vanns medlemmer ble arrangert i april. Nytt av året var en ny tilsvarende samling for de kommunale fore takene (KF) og aksjeselskapene (AS) som ble arrangert i Bergen i mai. Oppslutningen om arrangementene har vært gode, og de er viktige møteplasser for disse medlemsgruppene. Også her var det en informasjonsrunde der alle kommunene presenterte relevante saker fra egen organisasjon, i tillegg til en sekvens med nyheter fra Norsk Vann som bransjeorganisasjon. Vertskap Kristiansand kommune inviterte til en båttur om kvelden for å se nærmere på vannkvaliteten i Kristiansands skjærgård.

Byvandring i elvebyen Drammen for deltakerne på IKS-samlingen.

IKS-samling De interkommunale selskapene i vannbransjen avholdt sin tradisjonsrike nettverkssamling i Drammen 5.-6. april, med Glitrevannverket IKS som vertskap og med mange spennende temaer oppe til debatt. Det deltok i alt 28 representanter fra selskapenes ledelse og styrer, inkludert Norsk Vann og eksterne innledere. Temaer som var oppe til debatt var bl.a.: • bruk av sosiale medier i selskapenes (krise-)kommunikasjon • forslag til bærekraftstrategi • FoU-prosjektet Regnbyge 3M • Teknologisatsing • mal og veiledning for utslipps konsesjoner • status for revisjon av IKS-loven • organisering av ny krisestøtteenhet for vannverk • samhandling om felles utfordringer

I tillegg var det tradisjonen tro også en informasjonsrunde der alle selskapene presenterte relevante saker fra egen organisasjon, i tillegg til en sekvens med nytt fra Norsk Vann. Vertskapet Glitrevannverket bidro med en særskilt orientering om egen virksomhet samt sørget for en interessant befaring til sentrale byutviklingsområder i elvebyen Drammen. VASK-samling VASK-nettverket avholdt sin årlige nettverkssamling 26. – 27. april, med Kristiansand kommune som vertskap. VASK, «VA-samarbeid i StorKommunene», er et nettverk for vannog avløpsvirksomheten i landets ti største kommuner. Temaer som var oppe til debatt var blant annet regelverksutvikling, bærekraftstrategi, teknologi utviklingsbehov, informasjons sikkerhet og fremmedvann.

KF/AS-samling 10. – 11. mai var representanter fra de kommunale foretakene (KF) og aksjeselskapene (AS) samlet til nettverkssamling i Bergen i strålende sol. Bergen Vann KF var vertskap og Norsk Vann tilrettelegger. Samlingen var den første i sitt slag for denne medlemsgruppen. 13 representanter fra Bergen Vann KF, Narvik Vann KF, Molde Vann og Avløp KF, FJELLVAR AS, Sund Vatn og Avlaup AS, Bømlo Vatn og Avløp AS og Norsk Vann deltok på samlingen. Tema på dagsorden er blant annet virksomhetsstyring, organisering, eieroppfølging, arbeidsformer, HMS og ny kommunelov. Bergen Vann KF innledet om hvordan et kommunalt foretak styres, og Sund Vatn og Avlaup AS snakket tilsvarende om hvordan et kommunalt aksjeselskap styres. Tor Øyvind Baarden fra Norges Handelshøgskole holdt foredrag om strategisk virksomhetsstyring. Det ble besluttet at samlingen også skal arrangeres i 2017, da med Molde som vertskap.

Vannspeilet 2-2016

Mindre vannog avløpsanlegg i vinden

En verktøykasse i vekst | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

SSEer A K Y Ø ing VERe vKanTn- og avløpsløsn

Etter flere tiår med heller laber aktivitet, har mindre vannog avløpsløsninger hatt økt fokus de senere årene. Følgelig har det kommet flere hjelpemidler, til nytte for saksbehandlere, rådgivere og andre som jobber innenfor fagfeltet.

mindr

VE RK TØ

se mindre

Verktøykas

YK AS SE

øps løs n- og avl min dre van

d 1

Vann og.ind

Bakgrunn Kommunene er myndighet for mindre avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. De skal gi utslippstillatelser, byggetillatelser og føre tilsyn med at tillatelser med vilkår følges opp. Informasjon og veiledning er også en viktig oppgave. For mindre vannanlegg er myndigheten mer delt og kanskje mer uavklart. Kommunen skal påse at det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, før fradeling eller bygging tillates. For vannforsyningssystemer som forsyner minst 50 personer eller 20 husstander/hytter gir Mattilsynet godkjenning. For de mindre anleggene er det krav om at de skal være hygienisk betryggende, men det er opp til huseier å ivareta dette kravet. For uttak av grunnvann til mer enn egen husholdning gir NVE konsesjon. Informasjon og veiledning til huseier er også her en viktig oppgave.

nin ger 31.03.2016

På landsbasis er det ca 331 000 mindre, private avløpsanlegg. Ca 10 % av befolkningen har egen vannforsyning eller er tilknyttet et vannverk som forsyner under 50 personer eller 20 husstander/hytter. Ved utøvelse av myndighet for vann og avløp i spredt bebyggelse oppstår det en rekke utfordringer. Ofte er det minimalt med ressurser hos den som skal behandle sakene hos kommunen. Behov for veiledning og hjelpemidler i form av maler, sjekklister og standardiserte brev er stor.

09:01:09

Det er særlig arbeidet med vannforskriften som har synliggjort behovet for økt satsing på dette feltet, da det viser seg at mindre avløpsanlegg er en stor påvirker på vannkvalitetene mange steder, i hele landet. Etter hvert som det synker inn hos kommunene at det kreves målrettet og nitidig arbeid over flere år for å bedre situasjonen, øker behovet for veiledning. Egen verktøykasse fra Norsk Vann Ved at flere av våre kommunemedlemmer aktivt tar tak i utfordringene, øker også dette aktiviteten hos entreprenører, konsulenter, leverandører, forskningsmiljøet, myndigheter m. fl. Våre medlemmer har i flere år bestemt at vi skal gjennomføre prosjekter med dette som tema, noe som har gitt resultater. Vi har etter hvert fått på plass en egen verktøykasse for deg som jobber med slike mindre vannog avløpsløsninger.

Vi tilbyr: • Brosjyrer, som kommunen kan sende til huseiere slik de er, eller med kommunens egne tilpasninger: o Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt? o Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vannog/eller avløpsløsning o Til deg med privat infiltrasjonsanlegg o Til deg med egen brønn o Til deg som skal utbedre ditt private avløpsrenseanlegg • Brosjyrer om kartlegging og vurdering av vannog avløp som kan deles ut til den som: o skal utarbeide privat reguleringsplan, kartlegge og vurdere, eller prosjektere mindre vann og avløpsløsninger o er utbygger, politiker eller huseier • Standardiserte brev til bruk ved oppfølging av avløpsanlegg etter forurensingsloven §§ 7,18 og forurensningsforskriften § 12-16 med tilhørende veiledning • Mal for utslippstillatelse med tilhørende sjekkliste. Merk deg her at vi har laget en mal med vedtak etter både plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Sjekklisten hjelper deg å sørge for at du ivaretar også andre relevante lovverk, som f.eks vannforskrift og naturmangfold. • VAnndrypp, et eget nyhetsbrev for deg som jobber med mindre vannog avløp. Dette er et samarbeid med NIBIO. Det inneholder skreddersydd informasjon, som sendes ut ca. en gang i måneden. Du må selv melde deg på ordningen. Dette gjøres ved å sende en e-post til gjertrud.eid@ norskvann.no

Vannspeilet 2-2016

Nytt kurs fra Norsk Vann

Kurs i tilsyn av mindre avløpsanlegg | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

• Tilsynskurs (se egen artikkel til høyre) • Veiledning om vann og avløp i fritidsbebyggelse i samarbeid med Miljødirektoratet (se egen artikkel s. 32) • Rapport 178/2010 om grunnundersøkelser for infiltrasjon • Rapport 184/2011 om tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde • Rapport 199/2013 om etablering av gode VA-løsninger Mer på gang til verktøykassen I løpet av 2016 skal vi igangsette 2 nye prosjekter, som delvis omfatter mindre avløp: • Grunne ledninger og trykkavløp • Mobil avvanning Hva mangler i verktøykassa for mindre vannog avløpsløsninger? Menyen vår er variert, men vi vet at det fortsatt er mange uløste utfordringer for mindre vannog avløpsløsninger. Det er våre medlemmer som deltar i prosjektsystemet som bestemmer hvilke prosjekter vi skal prioritere i tiden som kommer. Hva mener du mangler i verktøykassa? Savner du hjelpemidler som vil gjøre jobben din enklere? Send ditt forslag til oss, så får du kanskje ditt ønske oppfylt. Du kan laste ned mal for prosjektbeskrivelse på norskvann.no.

Det er kommunens oppgave å føre tilsyn og kontroll med at krav i forurensningsforskriften, utslippstillatelser og pålegg blir fulgt opp av den ansvarlige. Tilsyn med at krav etterleves er et viktig tiltak for å hindre forurensning, det bidrar til økt bevissthet for forurenser, det har forebyggende effekt og det bidrar til likebehandling av kommunens innbyggere. En del kommuner er i gang med dette arbeidet, men mange er fortsatt i tenkeboksen. Det viser seg å være en krevende oppgave å gjennomføre og at kommunene trenger hjelp til å komme i gang.

Mål Kurset skal gi en innføring i juridisk ansvar, myndighetsområde, hvordan komme i gang, organisering, motivasjon, kompetanse og ressurser, gjennomføring, prøvetaking og analyseparametere, hms, registrering og oppfølging av avvik og gjennomgang av kontrollpunkter for de mest vanlige renseløsningene. Målgruppe Saksbehandlere i kommunen som jobber med mindre renseløsninger etter kapittel 12 i forurensningsforskriften. Gjennomføring Kurset går over 2 dager og holdes rundt omkring i landet. Vi har inngått samarbeid med flere fylkesmenn så langt. Vi håper flere fylkesmenn melder sin interesse, eller at det finnes andre samarbeidspartnere som vil ha kurs i sitt distrikt. Det kan være en driftsassistanse, fylkeskommune, vannområde eller en engasjert kommune. Høsten 2016 tilbyr vi kurs følgende dager: 21.-22. september hos Fylkesmannen i Oppland 19.-20. oktober hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 16.-17. november hos Fylkesmannen i Hordaland Kursdatoer for 2017: 11. og 12 januar 2017 hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 25. og 26. januar 2017 hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal Du kan lese mer og melde deg på ved hjelp av vår kurskalender, som du finner på norskvann.no. Hvis det ikke er satt opp et kurs i ditt distrikt kan du kanskje tenke deg å være vår samarbeidspartner? Ta i så fall kontakt med gjertrud.eid@norskvann.no

Vannspeilet 2-2016

Ny veiledning fra Norsk Vann

Vann og avløp i fritidsbebyggelse | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Behovet for veiledningsmateriale for vann og avløp i fritidsbebyggelse er stort. Miljødirektoratet og Norsk Vann har derfor samarbeidet om et prosjekt som omhandler nettopp dette. Selv om målet med prosjektet primært har vært fritidsbebyggelse, er mye av veiledningsmateriellet også nyttig for boligbebyggelse. Målgruppen for dette prosjektet er saksbehandlere som jobber med arealplaner, utslippstillatelser og som forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg.

Innhold Veiledningsmateriellet omhandler en rekke ulike tema. Dagens regelverk omtales og forklares og det gis råd og veiledning for ulike typer myndighetsoppgaver. Det er også utarbeidet et par brosjyrer, som kommunen kan bruke i sitt informasjonsarbeid. Deltemaene i arbeidet er utslippstillatelse, eierskap, kompetansekrav, effektive arbeidsmetoder, kartlegging og vurdering ved planlegging og prosjektering, konsekvenser av å planlegge nye områder uten innlagt vann, oversikt over drikkevannskilder, renseløsninger, dimensjonering, krav til drift og vedlikehold, samt kommunalt tilsyn. Forfatter av prosjektet har vært Steinar Skoglund i Rambøll. Det blir ikke utgitt en tradisjonellNorsk Vann rapport om dette temaet. Alt veiledningsmaterialet vil bli å finne på www.miljokommune.no og www.avlop.no. Kartlegging og vurdering ved planlegging og prosjektering Et tema som er viet en del oppmerksomhet i dette prosjektet og som nok vil være upløyd mark for mange kommuner, er kartlegging og vurdering i forbindelse med reguleringsplaner. Kartlegging og vurdering av vann og avløp for et område skal gi oversikt over alle forhold av betydning for vann og avløp i området, som forurensning, helse, vannkvalitet og brukerinteresser.

Arbeidet skal avklare hvilke muligheter og begrensninger som finnes for området og eventuelt hvilke spesielle forhold som må ivaretas. Det skal sikre at videre beslutninger gjennomføres helhetlig og inkluderer vurdering av alle relevante forhold. Kartlegging og vurdering av vann og avløp bør inngå i grunnlagsmaterialet for alle arealplaner. Det kan også være aktuelt ved behandling av utslipps- og byggesøknader. Det er et mål og en nødvendighet å øke kompetansen om dette temaet blant landets saksbehandlere, men også øvrige fagpersoner som arbeider med utarbeidelse av, eller som forholder seg til reguleringsplaner. I tillegg til veiledningsteksten tilpasset kommunale saksbehandlere, er det derfor utarbeidet to brosjyrer. Den ene er tilpasset utbyggere, huseiere og politikere. Den andre er tilpasset de som utarbeider private reguleringsplaner, de som kartlegger og vurderer vann og avløp, samt de som prosjekterer løsningene. Vann og avløpsløsninger for fritidsboliger Vann og avløpsløsninger for fritidsboliger er også et tema det har vært reist mye spørsmål om de siste årene. Stadig nye, «enkle» og kreative avløpsløsløsninger kommer på hyttemarkedet. Som saksbehandler kan det være vanskelig å avgjøre om løsningen kan godkjennes. Det er søkers oppgave å fremlegge doku-

mentasjon på at anleggene tilfredsstiller rensekravene. Hvis det ikke kan legges frem tilfredsstillende dokumentasjon, anbefaler vi ikke at løsningen godkjennes. Det finnes også en god del innretninger som kan skape usikkerhet rundt begrepet innlagt vann. Hva er egentlig det og når må det søkes om utslippstillatelse? Det har vist seg å være vanskelig å gi gode definisjoner eller forklaringer til begrepet «innlagt vann» uten å bli veldig detaljert og uten å gi anbefalinger som blir vanskelig å håndtere. Selv om du bærer alt vannet inn kan det hende det innvendige opplegget i hytta tilsier at vannforbruk kan føre til skade eller ulempe og at det derfor kreves en utslippstillatelse. Dette må vurderes av kommunen i den enkelte sak. Hytter etableres gjerne i sårbare områder. Det kan derfor være krevende å finne gode løsninger både for vann og avløp. Konflikter mellom vann og avløp er heller ikke uvanlig i dagens moderne hyttebebyggelse, hvor hyttene ligger tett og standarden er høy. Riktig og god saksbehandling, med fokus på helse, miljø og vannforvaltning blir derfor ekstra viktig. Vi håper dette veiledningsmateriellet vil være til hjelp i kommende saker. Les mer om arbeidet på miljokommune.no og avlop.no. De to brosjyrene som er utarbeidet finner du også på norskvann.no.

Vannspeilet 2-2016

I perioden 2016-2022 skal ca. 1500 private avløpsrenseanlegg oppgraderes

OPPRYDDING

– private avløpsrenseanlegg Private avløpsrenseanlegg har en relativt stor innvirkning på miljøtilstand i lokale vassdrag. Utslipp fra slike anlegg inneholder næringsstoffer som fører til ukontrollert vekst og eutrofiering. Konsekvensen av dette er at livsgrunnlaget for vannlevende organismer forringes og i verste fall fører til utryddelse. Utslipp fra menneskelig metabolisme inneholder også uønskede og sykdomsfremkallende bakterier som påvirker vår bruk av vassdraget til rekreasjon og badeaktivitet. Med slik underliggende kunnskap håper kommunen på engasjement og ansvarsbevissthet fra eiere av private avløpsrenseanlegg når de i perioden 2016-2022 pålegges en oppgradering.

| Av Arbeidsgruppa for opprydding i private avløpsrenseanlegg, Nes kommune Private avløpsrenseanlegg Nes kommune er preget av spredt boligmønster. Som følger av dette har kommunen et vesentlig antall private avløpsrenseanlegg. I 20082011 engasjerte Nes kommune Bioforsk (nå NIBIO) for å kartlegge alle private anlegg. Bioforsk registrerte anleggstype og tilstand på 2950 private avløpsrenseanlegg. Av disse besto cirka 1500 av en enkeltstående slamavskiller uten påfølgende rensetrinn i tillegg til enkelte direkte utslipp.

Miljøtilstand Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på engasjement fra Nes kommune overvåket utvalgte lokale vassdrag gjennom flere år. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet rapporter som gir en klar indikasjon på miljøtilstanden. En generell konklusjon er at tilstanden i de områder som er påvirket av utslipp er fra middels til svært dårlig. I EUs rammedirektiv er grensen for miljømålet satt mellom god og moderat. Opprydding i private avløpsrenseanlegg vil derfor være et nødvendig og virkningsfullt tiltak.

Oppryddingsplan Informasjon og kommunikasjon mellom kommunen og anleggseier er avgjørende for at opprydningsprosessen kan gjennomføres så smidig som mulig. Med bakgrunn i dette har kommunen utarbeidet oppryddingsplan for oppgradering av private avløpsanlegg 2016-2022. Planen skal bidra til forutsigbarhet for de som berøres av oppryddingsarbeidet og sendes anleggseier samtidig med varsel om pålegg. Politisk forankring er nødvendig for å kunne gjennomføre i henhold til planen. Oppryddingsplanen ble presentert for kommunens lokalpolitikere og ble endelig vedtatt i kommunestyremøte 1. mars 2016. Logistikk og gjennomføring Kommunen er inndelt i 5 administrative soner og prioritert ut fra brukerinteresser og miljøtilstand. I perioden 2016-2022 skal ca 1500 anlegg oppgraderes. Fremdriftsplanen legger opp til oppstart i en ny sone hvert år. Før oppstart i en sone blir alle eiere av privat avløpsrenseanlegg invitert til et informasjonsmøte. Møtet ledes an av ordføreren i kommunen. På møtene kan anleggseier få nyttig informasjon fra foredragsholdere fra relevante fag- og forskningsmiljøer samt knytte kontakt med kommunens saksbehandlere.

Vannspeilet 2-2016

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Morsomme eksperimenter du kan gjøre hjemme Forskerfabrikken er en «forskerskole» for barn. Der utvikles en rekke forsøk barn kan gjøre hvis de har lyst til å oppleve noe spennende. Målet er å stimulere forskerinteressen ved å gjennomføre morsomme eksperimenter, som ikke er mer skumle enn at de kan gjøres hjemme. Den faglige bakgrunnen er at kloden vår har en rekke utfordringer knyttet til bl.a. forurensning, matproduksjon, drikkevann og energiforsyning. Skal vi løse disse utfordringene må vi bruke mange forskjellige typer kunnskap, og naturvitenskapen er helt nødvendig for å få det til, spesielt forskning innen kjemi, fysikk og biologi. Gjennom sommerleirer, kurs, bøker og annet materiell ønsker Forskerfabrikken å gi barn inspirasjon til å lære mer om naturvitenskap. Dette er en kunnskap som er viktig uansett hvilket yrke en velger som voksen. I boka «Morsomme eksperimenter du kan gjøre hjemme» er det mange ideer til forsøk som kan gjøres hjemme sammen med barn eller barnebarn. Boka har en god pedagogisk tilnærming ved at forsøkene beskrives uten å fortelle alle resultatene med en gang. Det gir rom for egen refleksjon og diskusjoner før fasiten er kjent. Forsøkene krever ikke spesialutstyr eller forskerkompetanse. Det meste finnes allerede i boden eller kjøkkenskapet. Det er imid-

Å eksperimentere med vann er alltid morsomt.

lertid lurt å sjekke på forhånd, slik at forsøket ikke må stoppes på grunn av at en ingrediens mangler. Husk at barna selv må få gjøre eksperimentene under voksen veiledning. Da er det en fordel å utføre forsøkene på et sted der det tillates litt søl, gjerne utendørs. I boken beskrives bl.a. en rekke eksperimenter med vann, som sugekrefter i papir, vann på en tråd, såpebobler, osv. En «høydare» er likevel produksjon av softis. Ikke nok med at det er morsomt å lage isen selv, barnas tilbakemelding er at denne isen er bedre enn den vi kjøper i kiosken. Et godt råd er å ha litt strø i bakhånd, det setter en ekstra spiss på resultatet etter vel gjennomført eksperiment.

Vannspeilet 2-2016

Småjobbsentralen «Dagsjobben» – et samarbeid mellom VA og Rus & Psykiatri | Av Jan Stenersen, leder Plan og utbygging, Tromsø kommune

På møtet ønsket avd. for rus og psykiatri å kartlegge hvilke enheter som kunne tilby småjobber – dermed var VA en aktuell kandidat med sine 110 avløpspumpestasjoner m.m. Tilbakemeldingen fra VA var at dette kunne man vurdere. 19. august 2013 ble tjenesten etablert som eget prosjekt ved avdeling for Rus & Psykiatri. Her skulle prosjektleder samt arbeidsleder, begge i 50 % stilling, organisere, planlegge og følge opp brukerne. Samarbeidet har utviklet seg underveis, og vi ser i dag at det har vært tilbudt 4 timers arbeid 3 dager i uken. Totalt har det vært 17 brukere som har benyttet denne muligheten for å tjene litt ekstra.

1. Hvor mye vann må til for å kunne lage 1 kg sjokolade? a) Krever ikke noe vann b) Ca. 5 liter c) Ca. 15 liter 2. Hva er sublimasjon? a) Grunnvannets glidende bevegelse gjennom porer i grunnen b) Overgang direkte fra snø til vann i gassform c) Dårlig skjult hensikt

Svarene finner du på side 45

Det første halvåret omfattet arbeidet for VA i hovedsak maling av overbygg på avløpspumpestasjoner. Ettersom vinteren kom har samme gruppe lastet om «glasopor» fra storsekker til mindre sekker. Glasoporen (skumglass) bruker VA i forbindelse med de frostisolerte åpne overvannsgrøftene som bygges. Ettersom vinteren kom på hell og det begynte å bli vår så vi på andre mulige arbeidsoppgaver og vi kom på idéen om at småjobbsentralen kunne overta «Grøntavtalen» VA hadde. I dette lå det klipping og vedlikehold av plener og beplanting rundt renseanlegg og pumpestasjoner. Samarbeidet har fungert meget tilfredsstillende og i skrivende stund har vi fortsatt avtale med «Dagsjobben». Vi har fått opp kvaliteten på grøntområdene og ser muligheten for å få gjort småjobber uten å måtte hente inn firma for dette – det er faktisk en del oppgaver som enkelt kan gjøres på denne måten. Eksempel på dette er skifte av skadd kledning, opprydding etc.

3. Hvorfor tar forskere bore-prøver av is fra polene? a) Det gir informasjon om drikkevannskvaliteten i før-historisk tid b) Rekonstruksjon av klima i tidligere tider c) Coca-Cola utvikler konsept for isbiter til kjendiser

Vi i Tromsø ser derfor positivt på denne type samarbeid og mener at vi kan ta et samfunnsansvar ved å tilby arbeid til de som sliter i samfunnet. Dette er derfor noe vi kan anbefale for andre VA-enheter hvis muligheten byr seg. Dette koster heller ikke mer enn det vi normalt ville betalt for tilsvarende tjenester – sånn til orientering. Det er også interessant å registrere at «tunge» brukere har lagt om sitt rusmønster slik at de kan møte opp på arbeid.

5. Olje er et eksempel på et stoff som er: a) Hydrofilt b) Hydrofobt c) Hydrofont

4. Hva kaller vi det første steget i renseprosessen kjemisk felling, som får partikler til å klumpe seg sammen? Test deg selv med a) Lufting Tor Håkonsen, b) Koagulering seksjonsleder på VAc) Sedimentering prosess i Norconsult.

VANNQUIZ

Nå har jeg igjen blitt involvert i et samarbeid som jeg for få år siden ikke trodde kunne fungere. Våren 2013 ba avdeling for Rus & Psykiatri i Tromsø kommune om et møte med vann og avløp fordi de vurderte å etablere et lavterskeltilbud (småjobbsentral) for rusmisbrukere. Her skal brukerne på eget initiativ komme på jobb uten henvisning.

Vannspeilet 2-2016

Sommerjobber

– «Nå har vi knekt koden» | Av Jan Stenersen, leder Plan og utbygging, Tromsø kommune

Sommeren 2015 tok Vann og Avløp i Tromsø kommune inn 10 studenter som hadde søkt sommerjobb. Suksessfaktoren har vært at vi har greid å få noen av studentene som hadde jobbet året før til å komme året etter. Studentene kom alle fra forskjellige studieretninger - noen studerte bygg og miljøteknikk, én studerte kjemi, én studerte til å bli tannlege, én studerte til å bli elektroingeniør, mens én studerte til å bli sivilingeniør i industriell matematikk med fokus på statistikk. Første dag på jobb ble studentene presentert ovenfor hverandre og for de ansatte. Her ble det informert om hva hver av studentene kom til å jobbe med i løpet av sommeren. Oppgavene var bl.a. kartlegging av ledningsnettverket til vann og avløp i Tromsø, søk etter fremmedvann i avløpssystemene samt kartlegge privat tilknytning til kommunalt vann og/eller avløp. Vannmålere i pumpestasjoner skulle kontrolleres sammen med SD-ansvarlig, og enkelte utarbeidet statistikk over ledningsbrudd, nedbørsfelt, samt digitalisering av FDV-dokumentasjon fra private anlegg. Sommeren 2015 var ikke den første sommeren vann og avløp hadde tatt inn studenter til sommerjobb. Allerede i 2009 ble det tatt inn 3 studenter og det har økt jevnt opp til 10 siste sommer. Suksessfaktoren har vært at vi har greid å få noen av studentene som hadde jobbet året før til å

komme året etter. Disse studentene har fått ansvaret for å lære opp de «nye» studentene i hvordan jobben skulle utføres, hvordan sikkerheten skulle ivaretas og sørge for at alle fikk ordentlig arbeidsklær og vernesko. Organisering av hele sommeren ble da gjort av studentene selv. Personell på VA har bare ukentlig kvalitetssikret det som har vært gjort, samt vært tilgjengelig dersom det har vært behov for veiledning eller spørsmål. Arbeidsdagene har variert fra dag til dag og studentene har fått til disposisjon biler, oppmålingsutstyr, nettbrett og pc-er for å gjøre arbeidet. Eksempelvis benyttet vi studenten som snart har en master i matematikk til å kjøre rundt sammen med en av våre SD-folk til de ulike pumpestasjonene for å kontrollere vannmålerne. Det ble sjekket om de var montert riktig, om vannmålerne viste riktig vannmengde når avløpsvann ble pumpet på lokal PLS samt sentral SD. Under denne gjennomgangen avdekket vi avvik på 50 % av vannmålerne. I tillegg besto arbeidet av å regne ut sannsynligheten for å få et brudd på en bestemt type ledning i løpet av et bestemt tidsperspektiv og regne ut sannsynligheten for hvor mange brudd de kunne forvente å få i løpet av det samme tidsperspektivet.

Vi har nå brukt studenter for å registrere eksisterende kummer og ledningsnett i Tromsø i 6 år. Totalt er snart 5.000 kummer registrert og lagt inn i Gemini. I dette arbeidet har også studentene sjekket om abonnenter er tilknyttet kommunalt ledningsnett – her har vi avdekket mange som ikke betaler gebyr, dvs. en betydelig inntektskilde. Men hverdagene besto ikke bare av jobb for studentene. Det ble også holdt foredrag av de ansatte om ulike prosjekter som det jobbes med i Tromsø kommune. I tillegg har det vært omvising på vannverk, renseanlegg for avløp samt hos rørgrossister. Studentene sier de har trivdes med å jobbe hos vann og avløp, og at de også lærte mye nytt om vannbransjen. Eksempelvis trekker de frem at de har lært at det er viktig å tenke nytt, og at en ikke må være redd for å prøve ut nye ideer for å finne enklere og ikke minst bedre måter å løse arbeidsoppgaver på. De har fått sett ting i praksis som de har lært på skole, og at de har kanskje blitt litt mer selvstendig med tanke på at de selv har fått lov til å bestemme hvordan arbeidsoppgaver kan løses. Sommeren 2016 har vi tilbydd 12 studenter sommerjobb, derav 5 som har vært her tidligere.

Vannspeilet 2-2016

Ny generalsekretær i EurEau | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Oliver Loebel starter i stillingen som generalsekretær i EurEau i oktober. Han ble presentert for medlemmene på General Assembly møte i den Haag 26.-27. mai. EurEau er den europeiske vannbransjens paraplyorganisasjon, der Norsk Vann er det nasjonale medlemmet fra Norge. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU, som også blir gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen. General Assembly arrangeres to ganger i året, og vårmøtet ble holdt 26.-27. mai i den Haag i Nederland. Generalsekretæren i EurEau leder sekretariatets arbeid i Brussel. På møtet i den Haag ble den nye generalsekretæren, Oliver Loebel, presentert for medlemmene i EurEau. Han kommer fra stillingen som generalsekretær for PU Europe og begynner i

EurEau i oktober. Oliver Loebel erstatter Neil Dhot, som har fungert som interim-generalsekretær etter at forrige generalsekretær Almut Bonhage sluttet. På agendaen i den Haag var en rekke saker av interessepolitisk og administrativ karakter oppe til behandling. Diane D`Arras, kommende president for IWA – International Water Association, deltok som Frankrikes nye representant i EurEau General Assembly for første gang. Nærmere samarbeid mellom EurEau og IWA var derfor også tema i løpet av møtet. Vewin, det nederlandske medlemmet i EurEau, var vertskap for møtet i den Haag.

President i EurEau, Bruno Tisserand, sammen med den nye generalsekretæren i EurEau, Oliver Loebel.

Noen av sakene som EurEau vil arbeide med i tiden framover er revisjon av drikkevannsdirektivet, revisjon av vanndirektivet, sirkulær økonomi og utnytting av fosfor, regulering av overløp, kjemikalieregelverket, samt følge opp EU-kommisjonen sin legemiddelstrategi når den kommer. Informasjon om arbeidet i EurEau finnes på www.eureau.org. Norsk Vanns medlemmer kan også om ønskelig motta et månedlig nyhetsbrev fra EurEau. Ta kontakt med tone.bakstad@norskvann.no.

International Water Association

| Av Arne Haarr, Norsk Vann

IWA Nasjonalkomiteen starter arbeidet mot IWA-konferansen i København 2020. IWA - International Water Association - er et globalt nettverk bestående av mer enn 10 000 medlemmer som jobber profesjonelt med alle sider ved vannets kretsløp; vannteknologi, vannrensing, avløpsbehandling, vannforvaltning, forskning, undervisning, innovasjon og myndighetsutøvelse. Nasjonalkomitéen for IWA i Norge består av 11 valgte medlemmer og representerer IWA i Norge. Norsk Vann er Governing Member. Det er for tiden ca. 100 personlige medlemmer samt 13 bedrifter/virksomheter som er medlem i IWA.

Nasjonalkomiteen deler ut stipend til ansatte i vannbransjen som er under 35 år. Ordningen skal stimulere unge i sektoren til å delta på internasjonale konferanser og arrangementer, etablere et internasjonalt nettverk og bringe kunnskap både ut og hjem. En viktig milepæl for Nasjonalkomiteen vil være å sikre størst mulig norsk deltakelse på den store IWA-konferansen og -utstillingen i København 2020 med tittelen «Water for smart liveable cities». I år arrangeres den i Brisbane, Australia, fra 9.-14. oktober.

IWA Nasjonalkomiteen. Fra venstre: Terje Farestveit, Vibeke Rasmussen, YARA, Miljødirektoratet, Jens Erik Pettersen, Folkehelseinstituttet, Vidar Lund, Norsk Vannforening, Kristin Greiff-Johnsen, Trondheim kommune, Wolfgang Uhl, NIVA, Jonas Ramsrud, VA-Yngre, Svein Erik Bakken, SWECO, Frida Syvertsen, VAV, Geir Walsø, NTNU, Magnar Sekse, Bergen kommune.

Vannspeilet 2-2016

Forkurs kjemi-prosess

– et viktig kurstilbud fra Norsk Vann Vannbransjen har i en årrekke arbeidet for å få et eget fagbrev for driftsoperatører som arbeider innen vannforsyning, ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Til nå har dette ikke lyktes fullt ut, men for å tilby driftspersonell egnet fagopplæring ble det i 2013 utviklet et eget teorikurs tilpasset personell som ønsker å gå opp til tverrfaglig eksamen i kjemiprosessfaget i den videregående skolen. Forkurs KP-VA som kurset heter, er utviklet og gjennomføres i regi av Norsk Vann, og etterspørselen etter kurset øker stadig.

| Av Yngve Wold, Norsk Vann Målgruppe – driftspersonell Våre vannforsynings- og avløpsrenseanlegg er avanserte prosessystemer hvor driftsoperatører utgjør nøkkelpersonell i den daglige driften. Virksomhetene rekrutterer driftsoperatører med ulik fagbakgrunn og praksis, men som regel har få i utgangspunktet formelle kunnskaper innen vannfaglige tema. Derfor sendes driftsoperatører til Norsk Vanns 3-ukers kurs, som er inndelt i vannbehandling, ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Det er nettopp fra denne gruppen etterspørselen etter fagbrev er størst. Både driftsoperatørene og deres ledere ønsker et større innslag av kjemiprosess i fagkretsen, og derfor er tverrfaglig eksamen i kjemiprosess fra videregående skole et nyttig kompetansetiltak. Samtidig gir det grunnlag for fagbrev som prosessoperatør.

Egnet for folk med ulik bakgrunn Det er ikke helt ukomplisert å navigere i det videregående skolesystemet. Særlig ikke når du er ung og ikke helt vet i hvilken retning arbeidslivet tar deg. Driftsoperatørene ved norske vannverk og avløpsrenseanlegg har derfor gjerne bakgrunn som industrimekanikere, rørleggere, elektrikere – eller helt andre typer kompetanse og praksis. Tverrfaglig eksamen i kjemiprosess gir som nevnt – sammen med relevant praksis – grunnlag for fagbrev i kjemiprosess. VA-fag ble lagt under paraplyen Kjemiprosess som favner mange prosessområder, petrokjemi, metallurgiske fag, papir-papp osv. KP-VA er et fag basert på TIP-plattformen og er et veldig relevant fagområde som prosessmessig kvalifisering for driftspersonell på vannforsyningstransport og avløpsrenseanleggene.

Faglærer Kjell Hovde har den siste timen før eksamen med sine elever.

Men altså, de som ikke er direkte kvalifisert for å gå opp til den tverrfaglige eksamen, må gjennom et forkurs først. Dette er et teorikurs med stor vekt på prosess-kjemi / fysikk, prosessflyt, drift og vedlikehold og HMS kjemifaget. Følgende grupper kan søke seg mot tverrfaglig eksamen via teorikurset: 1. Personer med utdanning innen relevante fag som gir mulighet for såkalt kryssløp, for eksempel rørlegger, elektriker, industrimekaniker eller lignende fag (mange av disse går Norsk Vanns 3-ukers kurs, som anbefales dersom man ikke har relevant prosessbakgrunn) 2. Lærlinger innen VA som ikke har fullført VG2 Kjemiprosess, men som utdanner seg innen et annet fagområde på Teknikk og Industriell produksjon, eller en annen fagplattform i det yrkesfaglige studieprogrammet i den videregående skolen.

Vannspeilet 2-2016

Avløp Norge har avholdt sitt første kurs i drift og tilsyn av minirenseanlegg

Godt i gang! | Av Jan Einar Ruud, tidl. daglig leder i Avløp Norge 3. Personell som har bestått tidligere vannfaglige (VA) utdannings modeller som 10-ukers kurs eller 1 års VA utdanning ved videre gående skole. 4. Personer med relevant erfaring eller lang praksis innen kommunaltekniske fag etter individuell vurdering (såkalt ’Praksiskandidater). Norsk Vann skal tilby forkurset over hele landet Til nå har Norsk Vann gjennomført 2 kurs i 2014 og 2015/16. Den siste kursgruppen er i ferd med å gjøre forberedelsene til eksamen i forkurset, som foregår i juni i år. Disse kursene har vært organisert som samlinger á 1 til 2 dager, totalt ca 10 samlinger over et skoleår, for å gjøre det mulig å kombinere utdanningen med jobb. Vi tok en titt innom klasserommet i Norsk Vanns lokaler på Hamar, der faglærer Kjell Hovde repeterte kjemiske prosesser for oppmerksomme elever. På spørsmålet om hvordan studieopplegget fungerer, er hovedbudskapet at elevene synes at det er krevende men at den tette dialogen med faglærer og arbeid i grupper gir god læringseffekt. Alle gruet seg nok litt til eksamen, men var ved godt mot. Men som nevnt – etterspørselen er stor. Og folk ønsker ikke å reise lang vei for å delta i kurset når det gjennomføres som mange kortere samlinger. Derfor setter nå Norsk Vann opp 2 kurs fra høsten 2016 og vinteren 2017. Det ene av disse er planlagt i Oslo-regionen, mens det andre vil få en lokalisering avhengig av etterspørselen. Dette bestemmes når kursene har fått en viss påmelding. Mer informasjon finner du på Norsk Vanns hjemmesider, norskvann.no.

I dagene 26.-28. april arrangerte Avløp Norge sitt første kurs i teoretisk og praktisk innføring av drift og tilsyn av minirenseanlegg. I alt 22 personer fra medlemsbedriftene i Avløp Norge samt kommunale representanter for Vannområdene deltok. Kurset inneholdt en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen omfattet regelverk, sammensetning av avløpsvann, slamproduksjon, renseprosesser og anleggs typer. Besøk på fire eksisterende anlegg med prøvetaking og måling av driftsparametere utgjorde den praktiske delen av kurset. I tillegg fikk deltakerne en demonstrasjon av kjemisk fellingsprosess og en gjennomgang av aktuelt måleutstyr ved representanter fra leverandører. Servicekurset vil være et av hovedprosjektene til Avløp Norge i tiden fremover som tar sikte på å holde 2 – 3 kurs pr. år. Kurset har som formål å øke kunnskapen hos de som skal utføre service og tilsyn av minirenseanlegg. Kurset er også ment for saksbehandlere i kommunene og andre som ønsker økt kompetanse på tilsyn av minirenseanlegg. Kursprogrammet er basert på et kurskompendium forfattet og redigert av Arild Eikum (Avløp Norge), Erik Johannessen (Cowi AS) og Tor Gunnar Jantsch (Driftsassistansen i Østfold). Kurset ble avsluttet med en skriftlig prøve. Ved bestått prøve mottar deltakerne et kursdiplom, som sammen med en bedriftsintern produkt opplæring vil bidra til en betydelig kompetanseheving i bransjen. Driftsoperatører blir på denne måten bedre rustet til å iverksette tiltak på anlegg med driftsproblemer. Godt driftede minirenseanlegg utgjør en bærekraftig avløpsløsning for å sikre våre felles drikkevannskilder og sårbare vannområder i årene fremover. Ifølge EU`s Vanndirektiv forplikter norske kommuner seg til å rydde opp i uheldige utslipp, så vel kommunale som avløp i spredt bolig -og fritidsbebyggelse innen 2021.

Vannspeilet 2-2016

Vannbransjen

– og profesjonell bruk av sosiale medier | Av Alf Tore Meling, analyse og rådgivningsselskapet I all offentlighet Sosiale medier er uten tvil blitt en del av samfunnet, på godt og på vondt. Denne artikkelen setter fokus på hvordan sosiale medier kan brukes i vannbransjens tjeneste, som profesjonelle informasjonsog kommunikasjonsverktøy. Her er noen tanker dere kan ta stilling til.

Foto: Crestock.com® Maxxyustas

privat sektors. Mens leverandører innen privat sektor skal ivareta egen organisasjons mål og interesser, skal dere i tillegg til å ivareta egen organisasjon - også ivareta demokratiets spilleregler og helt avgjørende samfunnsinteresser. Konkret innebærer dette – blant annet - å måtte forholde seg til kommunelovens krav til aktiv informasjonsplikt, grunnlovens krav til å ivareta ytringsfrihet og åpen dialog, det å skulle sikre offentleglovas regler for innsyn og meroffentlighet – samt å skulle ivareta krav om sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Balansegangen mellom å både skulle ivareta egen organisasjon, demokratiet og samfunnshensyn er unektelig komplisert, men også langt mer utfordrende – og morsomt – enn privat sektors relativt enkle oppgaver.

Sosiale medier som informasjonsog kommunikasjonsverktøy Det avgjørende utgangspunktet for alt informasjonsog kommunikasjonsarbeid er å ha et bevisst forhold til hvem en ønsker å nå, og hva man ønsker å oppnå ved å nå disse. En slik målgruppetankegang kan virke banal og selvfølgelig, men i praksis er det nok langt mer komplisert enn som så. Vellykket informasjonsog kommunikasjonsarbeid krever godt gammeldags arbeid for å lykkes. Det handler om verktøy for å nå mål, uansett om man benytter tradisjonelle medier eller sosiale medier. Til tider kan det virke som at bruken av sosiale medier kan være for tilfeldig, uten en gjennomtenkt og målrettet strategi.

Her er en sjekkliste som med fordel kan benyttes til å evaluere om egen bruk av sosiale medier er bevisst og profesjonell: 1. Hvem ønsker vi å nå? 2. Hva ønsker vi å oppnå? 3. Når skal vi oppnå dette? 4. Hvordan skal vi oppnå dette? 5. Når vi de vi ønsker? 6. Oppnår vi det vi ønsker? 7. Bruker vi de riktige sosiale mediene? 8. Hva koster det oss? 9. Kan vi bli bedre? 10. Hvordan kan vi bli bedre? Den vanskelige balansegangen Rollen dere skal ivareta innebærer at informasjonsog kommunikasjonsarbeidet er langt mer sammensatt enn

Muligheter og utfordringer Sosiale medier innebærer klare muligheter. Store deler av befolkningen er aktive i sosiale medier. Dette innebærer muligheter for å nå målgrupper, kunne effektivisere eget informasjonsog kommunikasjonsarbeid, bygge og ivareta eget omdømme, rekruttere nye medarbeidere, etcetera. Det er også mange utfordringer som må ivaretas. Det å drive egne mediekanaler innebærer også redaktøransvar. Her snakker vi om forhold som å ivareta IKT-sikkerhet, personvern, arkivlov, etcetera. Det er også viktige utfordringer knyttet opp mot å skulle forsvare tid og ressurser som brukes på de sosiale mediene. Spørsmål knyttet til om en faktisk når målene forutsetter noen tydelige og målbare mål, som evalueres jevnlig.

Vannspeilet 2-2016

Sosiale medier er alt for komplisert til tilfeldig bruk

Antall relevante følgere på Twitter og antall likere på Facebook - samt hvilken rekkevidde meldingene som publiseres faktisk får – er viktige indikatorer på om ressursbruken kan forsvares. Planlegg, evaluer, samarbeid – og vær forberedt Suksess i og med sosiale medier krever strategisk tenkning. Planlegging og evaluering er nødvendig. Tidligere tiders tanker om å skulle «stupe uti, og ta ting som det kommer» er over. Sosiale medier er alt for komplisert til tilfeldig bruk. En strategi for sosiale medier trenger ikke være komplisert. Tvert om, gjennomtenkt enkelhet vil sikre at strategien brukes og at målene nås. Jevnlig evaluering vil

Alf Tore Meling

sikre at dere stadig blir bedre. God planlegging - og jevnlig evaluering vil også sikre at dere er forberedt og tydelig på egen rolle, når uønskede hendelser dukker opp. En stor fordel er at dere er flere virksomheter som kan samarbeide, dele erfaringer – samt legge opp til vennlig konkurranse om måloppnåelse. Det å skulle samarbeide om en felles strategi – og aktiviteter - er en selvfølge. Dere har mange spennende muligheter. Stå på – og massevis av lykke til! Jeg heier på dere!

Alf Tore Meling er spesialist på sosiale medier i offentlig sektor og bidrar til at virksomheter innen offentlig sektor bruker sosiale medier som en profesjonell og målrettet del av den helhetlige kommunikasjonsmiksen. Alf Tore Meling er medforfatter av bøkene Sosiale medier i all offentlighet (2011) og Krisehåndtering 2.0 (2012) samt medforfatter av KS sitt Veikart for sosiale medier i kommune-Norge (2012). Han er også ansvarlig for nasjonale utredninger og FoU-prosjekt.

Nettverkstreff

Nytt nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Etter gode tilbakemeldinger fra vårt første nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice i vannbransjen i fjor, gjentar vi suksessen i år. Norsk Vann inviterer til ny samling torsdag 27. oktober 2016. Program Programmet vil bli utarbeidet i løpet av forsommeren, og vi vil involvere kommunikasjonsforumet på Facebook i dette arbeidet. Der har vi i dag 119 medlemmer. Både kommunikasjonsforumet på Facebook og nettverkstreffet kom som et resultat av jobben som ble gjort av arbeidsgruppen for kommunikasjon og synlighet i 2014 og 2015.

Har du innspill til programmet og tema du ønsker å drøfte på en slik samling? Ta kontakt med undertegnede på epost tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 2-2016

Ny Norsk Vann rapport

Må tenke nytt om vann til

brannslokking og sprinkleranlegg

| Av Einar Melheim, Norsk Vann

Norsk Vann har gjennomført et prosjekt hvor det er satt søkelys på regelverk og praksis knyttet til levering av vann til brannslokking og sprinkler anlegg. Mange brannvesen og prosjekterende av sprinkleranlegg baserer sin planlegging på at ledningsnettet kan levere 20 og 50 liter per sekund i hhv. boligbebyggelse og annen bebyggelse. Dette er kun preaksepterte veiledende verdier. Vurderinger av virkelig vannbehov og hvordan dette kan skaffes må baseres på ROS-analyse og nettmodell. Prosjektrapporten er skrevet av Willy Thelin, SINTEF og Ragnar Wighus, SP Fire Research. Målsettingen med prosjektet er å bidra til en bred forståelse om bruk av ulike slokkemetoder, tilhørende vannbehov og hvordan nødvendige vannmengder kan skaffes uten at det medfører forurensning og forringelse av drikkevannskvaliteten. Regelverket om ansvar for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er uklart og lite harmonisert. Dette resulterer i ulike tolkninger og en praksis som ofte medfører konflikter og lite optimale løsninger. Brannvannskapasiteten må kartlegges Mange vannverk har ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke vannmengder som er tilgjengelig i ulike deler av ledningsnettet. Alle vannverk som forsyner over 1000 personer bør benytte en hydraulisk nettmodell for å kartlegge og dokumentere for syningskapasitet. En undersøkelse blant vannverk som har nettmodell, viser at store deler av det norske vannledningsnettet ikke kan levere de vannmengdene som er angitt som preaksepterte verdier i veiledningen til teknisk byggforskrift (hhv. 20 og 50 liter per sekund). Til tross for dette legger de fleste brannvesen og firma som prosjekterer sprinkler anlegg disse vannmengdene til grunn for sin planlegging.

Foto: Adresseavisen

Utvendig slokking av innvendig brann har oftest liten effekt.

Bygging kan ikke tillates uten tilstrekkelig vannforsyning Forsyning av både drikkevann og vann til brannslokking og sprinkleranlegg er en viktig del av grunnlaget for utarbeidelse av arealplaner. Rammeplan for vann, avløp og overvann (OVA-plan) bør inngå i alle reguleringsplaner. Brannloven krever at alle kommuner gjennomfører en risikoog sårbarhetsanalyse (ROS) for å kartlegge behovet for slokkevann og hvordan dette behovet kan dekkes fra ulike kilder. Dette betinger at kommune, vannverk og brannvesen samarbeider. Det kan ikke gis byggetillatelse før det er dokumentert at behovet for drikkevann og slokkevann er dekket. Moderne slokkemetoder og utstyr trenger mindre vann I prosjektet drøftes hvordan ulike slokketeknikker og valg av utstyr

påvirker brannvesenets behov for slokkevann. Det gis mange eksempler på nye og effektive metoder som gjør det mulig å slokke med lavere vannforbruk enn de tradisjonelle metodene som trenger mye vann. Norges Brannskole underviser i moderne slokketeknikker, men mange brannvesen har ikke innarbeidet disse teknikkene i sin strategi og planlegger derfor med unødig store vannmengder, vannmengder som ofte ikke kan leveres fra ledningsnettet. Anbefalte endringer i praksis og regelverk Alle vannverk bør ha god oversikt over ledningsnettet og tilhørende forsyningskapasitet. Dette må kommuniseres til planleggere, brannvesen, prosjekterende av sprinkleranlegg og andre som har behov for slik informasjonen. Disse aktørene må legge

Vannspeilet 2-2016

Norsk Vann

Rapport 218

2016

Rapport 218 kan bestilles på www .norskvann.no

Vann til brannslokking og sprinkleranlegg

Slokkevann fra ledningsnettet skaper hodebry | Av Einar Melheim, Norsk Vann Sylvei Holt er fagansvarlig for vannforsyning i Aurskog-Høland kommune og har deltatt i styringsgruppen for prosjektet. Aurskog-Høland antas å være representativ for mange kommuner med mye spredt bebyggelse og ledningsnett med små dimensjoner. Holt forteller at kommunen har en nettmodell som gir brukbar oversikt over kapasiteten og at dette brukes i arealplanlegging, byggesaksbehandling og strategi for brannslokking. Ledningsnettet er imidlertid ikke bygd

faktisk vannforsyningskapasitet til grunn for sin planlegging. Det virkelige behovet for slokkevann må kartlegges i en ROS-analyse ut fra type bebyggelse samt brannvesenets organisering, strategi og utstyr. Det bør kunne forventes at brannvesenet benytter moderne strategi og utstyr. Det er en utbredt misforståelse at hele vannledningsnettet kan levere preaksepterte veiledende vannmengder. Behov for slokkevann som ikke kan skaffes fra vannledningsnettet, må hentes fra andre kilder. Dette kan være tankbil, lokale kilder eller basseng. Prosjektet gir også anbefalinger om hvordan preaksepterte løsninger for avstand til slokkevannsuttak kan tilfredsstilles uten at det må etableres kummer eller hydranter med uhensiktsmessig korte avstander.

Aurskog-Høland kommune har mye spredt bebyggelse og begrenset kapasitet i ledningsnettet.

Foto: Hedemarken Interkommunale Brannvesen

for å levere de vannmengdene som fremgår av preaksepterte verdier i veiledningen til byggeforskriften. Dette kompenseres ved bruk av tankbiler. Krav om store mengder slokkevann fra ledningsnettet kan i verste fall hindre utvikling i kommunens utkantstrøk. I det pågående arbeidet med ny hovedplan for vann og avløp i kommunen vil vann til brannslokking være et fokusområde. Rapporten fra Norsk Vann vil gjøre det enklere «å se veien videre». Det vil blant annet være aktuelt å innføre retningslinjer etter modell av Godt Vann Drammensregionen. Holt legger til at det har vært en aha-opplevelse å forstå at funksjonskravene på 20 og 50 l/s er å anse som preaksepterte ytelser og at andre løsninger som tankbil og basseng kan bidra til å oppfylle kravene. Nye og moderne slokkemetoder kan gi bedre effekt med mindre vannforbruk.

Vannspeilet 2-2016

Ny arbeidsgruppe

HMS-arbeid i vannbransjen

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann har satt ned en ny arbeidsgruppe som skal jobbe med HMS-arbeid i vannbransjen. Gruppa skal være i drift frem til desember 2017. Noen av oppgavene til arbeidsgruppa er å kartlegge nåsituasjonen for HMS-arbeidet i bransjen, finne gode kommunikasjonstiltak og komme med konkrete forslag til anbefalinger om hvordan man bør jobbe med HMS. Mandat Vannbransjens mange ansatte, samt ansatte hos innleide firma, arbeider i et miljø der mulighetene for ulykker og for skadelig eksponering av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer gjør det nødvendig med klare retningslinjer og rutiner for å sikre HMS. Det antas at det er stor forskjell mellom kommunene/selskapene i bransjen når det gjelder fokus på og utførelse av HMS-arbeidet i dag. Vannbransjen har et uløst behov for en økt bevissthet om regelverket og hvordan anlegg og arbeidsoperasjoner kan tilrettelegges slik at ulykker, skader og sykdommer kan fore bygges. Arbeidsgruppa skal blant annet: • Kartlegge og beskrive nåsitua- sjonen og fremtidige utfordringer innen HMS, herunder likheter og forskjeller i HMS-arbeid på vannbehandlingsanlegg, renseanlegg og i transportsystem • Bidra til økt forståelse av regelverket og risikoforholdene gjennom ulike kommunikasjonstiltak • Komme med konkrete forslag til anbefalinger og tiltak for «beste praksis», blant annet på hygienisk sikkerhet • Komme med anbefalinger til hvordan Norsk Vann kan jobbe videre med de problemstillinger som arbeidsgruppen avdekker i sitt arbeid, herunder prosjektfor- slag, videreutvikling av Norsk Vanns e-læringskurs for HMS og formidling av godt HMS-arbeid

Deltagere Arbeidsgruppen er bredt sammensatt av dyktige fagfolk som kan godt HMS-arbeid. Disse er: • Ragnar Kløverød, Larvik kommune • Bjørg Meling, IVAR IKS • Candyce Tvedt, VEAS • Helene Ekren Wenner, Bærum kommune • Trude Haug, Driftsassistanse VA i nordre Nordland Undersøkelse Arbeidsgruppa hadde oppstartsmøte i mars, og har til nå gjennomført to møter. I oppstarten arbeider gruppa med kartlegging og beskrivelse av nåsituasjon. Så langt er det hentet inn skriftlig tilbakemeldinger fra 21 kommuner og selskaper. Gruppa planlegger å gjennomføre en spørreundersøkelse til alle medlemmene i Norsk Vann i august. Her vil vi sende et enkelt spørreskjema om det vesentlige innen HMS-arbeid. Det er viktig for arbeidet at så mange som mulig svarer på undersøkelsen når den kommer. Arbeidsgruppa skal i neste møte ha besøk fra STAMI, MEF og Arbeidstilsynet for å få eksterne innspill til vårt arbeid.

Tema på Årskonferansen HMS-arbeid blir også tema på Årskonferansen i Trondheim onsdag 7. september. Kari Heldal fra STAMI skal snakke om «store utfordringer med arbeidsmiljø og HMS i vannbransjen: hva sier nyere forskning, og hva er behovene for tiltak?». Sekretær for arbeidsgruppa, Thomas Langeland Jørgensen, skal orientere om gruppas arbeid. Deretter får vi to innlegg fra hverdagen ute blant medlemmene. Candyce Tvedt fra VEAS skal snakke om intern opplæring og informasjon. Astrid Salvesen fra IVAR IKS skal fortelle om hvordan man skal implementere, vedlikeholde og engasjere et godt HMS-arbeid i egen organisasjon. HMS som tema i Vannspeilet Arbeidsgruppas medlemmer skal skrive hver sin artikkel om HMSarbeid i egen virksomhet eller andre problemstillinger som kommer frem under gruppa arbeid i de neste nummerene av Vannspeilet. Dvs. at du kan lese noe nytt om HMS-arbeid i dette bladet frem til desember 2017.

Arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen. Fra venstre: Trude Haug, Candyce Tvedt, Helene Ekern Wenner, Bjørg Meling, Ragnar Kløverød og Thomas L. Jørgensen

Vannspeilet 2-2016

Handlingsplan for bedre kosthold

Økt kunnskap om

drikkevannets helsegevinst

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vann har i sitt innspill til Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold, foreslått en rekke tiltak som vil gi bedre kunnskap om drikkevannets helsemessige og ernæringsmessige betydning.

Norsk Vann har i sitt innspill til Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold, foreslått en rekke tiltak som vil gi bedre kunnskap om drikkevannets helsemessige og ernæringsmessige betydning. Regjeringen har igangsatt et arbeid med å lage en ny nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen, med barn, unge og eldre som de viktigste målgruppene. Norsk Vann har 29. april sendt innspill til handlingsplanarbeidet, der vi peker på vannets betydning som vårt viktigste næringsmiddel. Norsk Vann begrunner i brevet behovet for økt kunnskap om drikkevannets betydning for befolkningens helseog ernæringssituasjon, og foreslår følgende konkrete tiltak som kan inngå i Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold:

1. Iverksette en nasjonal opplysningskampanje om vannets ernæringsmessige og helsemessige betydning 2. Utarbeide norske anbefalinger for optimalt daglig vanninntak for ulike grupper (barn, kvinner, menn, eldre, gravide, ammende, sportsutøvere etc.) 3. Øke kunnskapen om vannets helsemessige og ernæringsmessige betydning hos helsepersonell, bl.a. gjennom utdanningen og gjennom informasjonsmateriell ut til helseinstitusjoner 4. Initiere forskningsprosjekter og overvåkingsprogrammer om sammenhengen mellom vanninntak og helsetilstand, som er skreddersydd norske forhold og problemstillinger 5. Bruke Verdens vanndag 22. mars hvert år til fokusering på vannets ernæringsmessige og helsemessige betydning, gjerne i samarbeid med Norsk Vann og den norske vannverksbransjen

1. Svar: c) (I Norge har vi altså potensial til å øke sjokoladeproduksjonen betraktelig, kanskje et nytt vektig argument mot lekkasjereduksjon…?) 2. Svar: b) Det er et generelt begrep på overgang fra fast stoff til gass uten å være flytende i mellomtiden, f.eks. når snø som har ligget lenge på våren bare fordamper

3. Svar: b) 4. Svar: b) 5. Svar b) …og blander seg derfor ikke med vann

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

VANNQUIZ

Riktige svar på VANNQUIZ fra side 35

Vannspeilet 2-2016

VANN I FREMTIDENS PORSGRUNN

Nå skal og må fremmedvannproblematikken tas på alvor | Av Eskild Larsen, Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune skal ha en god, robust og pålitelig avløpsvirksomhet som skal sikre at vassdragene og sjøen ikke forurenses, at innbyggere får nødvendig avløpstjenester og at utslippskravene oppfylles.

Det er dette det dreier seg om!

Figur 1-2. Vannbalansefigurer. Gjennomsnitt for Knarrdalstrand og Heistad rensedistrikt i mill m3 (figur 1). Synliggjøring av Knarrdalstrand rensedistrikt i et vått døgn med hensyn på innlekking av fremmedvann, m3 (figur 2).

Vannstrategi – det er nå det gjelder å prioritere riktig I april i år ble hovedplan avløp vedtatt av bystyret i Porsgrunn kommune. Det ble valgt å utarbeide planen som et konkret strategidokument med størst mulig fokus på fremmedvannproblematikk og klimatilpasning. Hovedplanen skal legge grunnlaget for årlige revideringer av handlingsprogrammet i arbeidet med økonomiplanen. I handlingsprogrammet vil tiltak bli listet opp, kostnadskalkulert og prioritert, slik at konsekvensene for nivået på avløpsgebyret kan synliggjøres.

Hovedplanen skal revideres hvert 4. år. Aktivitetsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Alt for mye regnvann kommer til renseanleggene på grunn av feil i avløpssystemene. Fremmedvannstilførselen er betydelig også fra spillvannsnettet i områder med separatsystem. Ved vannbalansene for tørre døgn ser vi at fremmedvannsandelen ikke viser noe stort bidrag. For å oppfylle rensekravene, redusere overløpsutslipp og for å frigi kapasitet til befolkningsøkningen innenfor dagens utslippstillatelse, MÅ frem-

medvannmengdene reduseres betraktelig. Målet er å klare dette. Valg av områder prioriteres slik, med mindre særlige hensyn vektlegges for alternativ prioritering: • Prioritet 1: Redusere vannskader til null der vannskader skyldes feil eller kapasitetsbegrensning i avløpsnettet. Tiltak med vannveier/flomveier på overflaten inngår som mulige tiltak. • Prioritet 2: Redusere overløpsutslipp, med hovedvekt på overløp med spillvann til vassdrag og nær

Vannspeilet 2-2016

badeplasser. Fullført separering og lokal overvannsdisponering på overflaten (LOD) bidrar positivt. • Prioritet 3: Redusere fremmedvannmengdene til renseanleggene. Det krever stor innsats å dokumentere, vurdere og redusere fremmedvannmengdene i spillvannsførende ledninger. Dette innebærer kontroll av overløp, og at overvannsledninger ikke inneholder kloakkvann, samt utbedring av feilkoblede private stikkledninger som feilaktig fører regnvann til renseanlegget. Det er mange kummer som har betydelige innlekkinger og det er kortslutning mellom spillvann og overvann i felleskummer uten nødvendig separering når det regner. For å redusere fremmedvannmengdene som forutsatt, kreves følgende innsats: • Prioritert overvåking via driftskontrollsystem og tilsyn • Punkttiltak pga feilkoblinger av takvann / drensvann. Kommunal kontroll med krav til huseiere. • Punktfeil med utbedring av kummer (innlekkinger og kortslutninger) • Saneringstiltak inkl. separering av fellesledninger. Hovedvekten legges på områder der separatsystem føres sammen og inn på fellesledninger før overføringer til renseanleggene. Ved å fokusere på disse utfordringene vil kommunen både direkte og indirekte kunne lukke de avvikene som er påpekt i tilsyn fra fylkesmannen, herunder: • Dokumentasjon og reduksjon av overløpsutslipp • Saneringsplanlegging på prioriterte områder hvor det gir mest gevinst med hensyn på reduksjon av fremmedvann. • Fullføring/gjennomføring av separering. • ROS-analyse med hovedvekt på å møte klimautviklingen og ekstremvær

Effektivitet og måloppnåelse • Overløpsutslipp skal halveres i hovedplanperioden • Reduksjon av fremmedvann- mengden i middeldøgnet med 40% • Reduksjon av fremmedvann- mengden i vått døgn med 45% Klimatilpasning – «Vi må krabbe opp av grøfta» • Vannhåndteringen må bli en del av arealdisponeringen (reguleringsplaner), planlegging og synliggjøring av vannet på overflaten som positive og godt sikrede løsninger for et godt nærmiljø • Åpning av bekkelukninger og etablering av dammer og grøfter som kan være fordrøyningsarran- gementer ved ekstremnedbør er tiltak som bidrar til et godt nærmiljø og bymiljø samtidig som overvannshåndteringen ivaretas. • Veier og vegkanter justeres eller bygges om for å fungere som vannveier.

NOU 2015:16 er nå til høring. Porsgrunn kommune har valgt å gå aktivt inn og belyse dette ved neste revisjon av hovedplan om 4 år. Forslag til lovverket bryter ikke med noen av de premisser og strategi som er lagt til grunn i hovedplanen. Ressursbehov – økonomi og personell Handlingsprogrammet 2016 – 2019 er vedtatt. Investeringene på avløp som ligger til grunn er følgende: • År 2015 – 25 millioner • År 2019 – 40 millioner Gebyrøkningen på avløp vil øke med 1,-/m3 hvert år frem til 2019. Fra 16,10 kr/m3 i år 2016 til 20kr/m3 i år 2019. For å møte utfordringene vil Kommunalteknikk i tillegg øke dagens bemanning med 2 personer.

Vannspeilet 2-2016

Kommunen som forurensningsmyndighet | Av Hilde Henriksen, Nordreisa kommune Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser etter bestemmelser i Forurensningsforskriften gjeldende fra 2004. Fungerer kommunen som tilsynsmyndighet for egne utslipp etter målsettingen i forskriften?

Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser etter bestemmelser i Forurensningsforskriften gjeldende fra 2004. For mindre følsomme områder med utslipp til sjø gjelder dette samlet mengde avløpsvann fra mindre enn 10 000 pe, og større enn 50 pe. Før 2004 var Fylkesmannen forurensningsmyndighet også for kommunale avløpsanlegg med utslipp fra mindre tettbebyggelser. Bestemmelsen i forurensningsforskriften får betydning for mange av landets kommuner. Også i årene framover vil kommunen være forurensningsmyndighet for avløpsvann fra mindre tettbebyggelser uavhengig av framtidig kommunestruktur. Gjennomsnittskommunen i Norge er relativt liten og har mange funksjoner som skal ivaretas av svært begrensede personellressurser som skal ha nødvendig og riktig kompetanse. Kommunen som forurensnings myndighet skal gi tillatelse til nye utslipp av avløpsvann og føre tilsyn med eksisterende avløpsanlegg. Konflikt mellom kommunens ulike roller? I mindre kommuner sitter fagkompetanse «avløp og utslipp» ofte hos enkeltpersoner som gjerne har driftsansvar for de samme avløpsanleggene. Tilsyn utført av samme person(er) som har driftsansvar, vil normalt være av mindre god kvalitet. I små organisasjoner der driftsansvar

og tilsynsansvar ofte er organisert i samme enhet, kan det vanskeliggjøre utøvelse av tilsynsrollen. Erfaringer For drikkevann opplever kommunene i dag jevnlig tilsyn. Dialog med Mattilsynet er etter våre erfaringer veldig nyttige for sluttproduktet kommunen leverer til forbrukeren/abonnenten. Før Mattilsynet ble etablert, var kommunene tilsynsmyndighet for egne drikkevannsanlegg. Resultatet av kommunens to roller som drikkevannsprodusent og som tilsynsmyndighet, var vannverk som ble godkjent med vilkår uten ytterligere oppfølging gjennom flere år før Mattilsynet fikk tilsynsmyndighet. For avløpsanleggene opplever vi ikke noen aktivitet fra tilsynsmyndighet som samtidig er avløpstjenestens oppdragsgiver. Etter de erfaringsutvekslinger vi har med andre mindre kommuner, forstår vi at det samme gjelder mange andre. Det kan kanskje innrømmes at kommunens tilsynsrolle for avløpsanlegg ikke alltid er fremst på dagsorden. Årsaken til dette kan være flere faktorer som tilgjengelige personellressurser, kompetanse og/eller prioritering. Samtidig er det viktig å påpeke at situasjonen er ulik mellom ulike kommuner. Hvordan kommunens tilsynsrolle ivaretas i den enkelte mindre kommune, er gjerne betinget av ressurssterke ansatte med god faglig innsikt innenfor forurensningsfeltet.

Tilsyn med utslipp av avløpsvann fra mindre tettsteder i mindre kommuner kan bli bedre Nå har gjeldende regelverk for avløp fungert i nærmere tolv år. I løpet av denne tida har det vært fokus på utslipp fra enkeltanlegg og på større utslipp som omhandles i forurensningsforskriftens kap 14. Oppfølging av avløpsanlegg fra mindre tettsteder i mindre kommuner har vært mindre fokusert. Det finnes lite veiledningsmateriell utgitt av sentrale myndigheter på dette området. Behovet for mer veiledning og informasjon er derfor stort. Målsettingen i forurensningsforskriftens kap. 13 er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger ved utslipp av avløpsvann. For å finne svar på om målsettingen oppnås på et tilfredsstillende nivå, vil det være nyttig å gjennomføre en nasjonal undersøkelse omkring temaet. Slik undersøkelse må resultere i en beskrivelse av hvordan kommunene fungerer som tilsynsmyndighet for kommunale avløpsanlegg fra mindre tettsteder i små og mellomstore kommuner. Hvor mange tilsyn med anlegg er gjennomført i løpet av tida etter 2004? Er det tilstrekkelig avstand mellom de som utøver tilsyn og de som drifter anlegg? Hvordan blir avvik og pålegg fulgt opp og lukket av kommunen? Spørsmålet bør diskuteres grundig ved neste revisjon av forurensningslovgivningen.

Vannspeilet 2-2016

Påslippsgruppen i IVAR IKS

| Av Unni Synnøve Lea, IVAR IKS, medlem av Norsk Vanns arbeidsgruppe for kildekontroll

IVAR IKS leverer tjenester innenfor vann, avløp og renovasjon og eies av 13 kommuner i Sør-Rogaland. Disse kommunene er Finnøy, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand og Time, med et samlet innbyggertall på ca. 330 000. Renseanlegget på Nord-Jæren (SNJ) er det største renseanlegget til IVAR. Slammet som produseres tørkes og pelleteres og brukes videre til gjødsel/jordforbedring. Kvaliteten på slammet er avgjørende for bruken. Høy kvalitetsklasse gir en større bruksverdi enn lav kvalitetsklasse jfr. gjødselvareforskriften. IVAR har overvåket tungmetallinnholdet ukentlig i slammet på sentralrenseanlegget på Jæren (SNJ) i mange år, og observerte på begynnelsen av nittitallet at kadmiuminnholdet var høyt og stigende. I 1996 ble den høyeste kadmiumverdien målt på 5,4 mg/kg TS. Det høye innholdet var problematisk i forhold til videre bruk av slammet og enkelte uker ble kvaliteten satt til kategori 3. Det ble derfor opprettet en påslippsgruppe som skulle utarbeide krav/ grenseverdier for utslipp på kommunalt nett og ha fokus på påslipp av tungmetaller. IVAR startet et sporingsarbeid på eget nett og ble ledet til Sola kommune. Sola kommune og IVAR samarbeidet om å lokalisere aktuelle virksomheter og fant frem til et verksted. Dette verkstedet ble lagt ned kort tid etter funnet og kadmiumkonsentrasjonene i slammet sank. I 2015 ble slammet oftest kategorisert som klasse 0/I og hittil i år har vi hatt 6 uker med klasse 0, 8 uker klasse I og 1 uke med klasse II mhp kadmiuminnhold. Alle kommunene som leverte avløpsvann til SNJ deltok i gruppen. Både IVAR og kommunene mente dette var et godt fora for erfaringsutveksling og informasjon og påslippsgruppen ble derfor videreført.

nene utvekslet erfaringer, skjema og ideer for hvordan en kan bedre oppfølgingen av bedriftene. Videre valgte gruppen å arrangere et kurs for bedrifter og kommuner om oljeutskillere for å heve kompetansenivået til montører, tømmefirma, brukere og mottakere av rapportene. I fjor var det fettutskillere som var fokusområdet. De ulike kommunene har ulike systemer og oppfølgingsrutiner, men drar nytte av diskusjonene i gruppen om praksisen i de enkelte kommunene. Det siste året har påslippsgruppen jobbet med organiske miljøgifter. Det er per i dag ikke krav til utslipp av organiske miljøgifter, men IVAR ønsker å jobbe etter føre var prinsippet og aktsomhetsprinsippet som er forutsatt i regelverket. Fremgangsmåten har vært å analysere slammet for innholdet av ulike organiske miljøforbindelser ved SNJ og sammenligne verdiene opp mot nasjonale undersøkelser, spesielt Norsk Vann rapport 198 «Organiske miljøgifter i

norsk avløpsslam – Resultater fra undersøkelsen i 2012/13». Red.anm.: Rapporten er utgitt i samarbeid med Miljødirektoratet, og kan lastes ned fra Norsk Vanns bokhandel. For enkelte forbindelser har SNJ høyere verdier enn den anbefalte reaksjonsgrensen og for disse forbindelsene har vi startet et sporingsabeid. Ettersom det ikke er krav til innhold av bromerte flammehemmere i gjødselvareforskriften, søkte vi etter informasjon og fant på Miljødirektoratets nettsider veilederen TA-2712 «Veileder for å tolke og bruke analyseresultater av miljøgifter i avløpsvann». Her er reaksjonsgrenser for bromerte flammehemmere oppgitt. Vi jobber oss oppstrøms SNJ steg for steg og håper å kunne lokalisere kilden(e). De første resultatene viser at det er ulike forbindelser som slippes på ulike hovedtilførsler til SNJ. Vi jobber nå systematisk oppstrøms for å forsøke å lokalisere kilden(e) til de høye organiske miljøgiftene.

I dag Påslippsgruppen møtes ca. en gang i kvartalet. Det er da en utveksling av informasjon mellom kommunene og IVAR og i tillegg har vi hatt et fokusområde. For et par år tilbake jobbet gruppen med oljeutskillere. KommuNede fra venstre: Raymond B. Johansen, Eline N. Furre, Unni S. Lea, Mariann Størksen, Åsta Egelandsaa Nede fra høyre: Rune J. Tingdal, Bjørn Arne Sande, Linda Arnø, Rune Henriksen

Vannspeilet 2-2016

NYTT OM | VA/Miljø-blad og VA-norm Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

| Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

VA/Miljø-blad har vært tilstede på årskonferansen til Driftsassistansen i nordre Nordland. Denne gikk for seg på Stokmarknes i Vesterålen og mange kommuner var representert. Det ble gitt informasjon om VA/Miljø-blad og VAnorm og hvilke fordeler man kan ha ved bruk av dette normverket. Miljø & Teknikk - forsiden - Norsk Kommunalteknisk Forening

Miljø & Teknikk - forsiden

Om messen Besøkende/visitors reg Stand reg English Kontakt

For besøkende/visitors

Miljø & Teknikk - forsiden

Aktuelt

Arrangørene: Smidigere

For utstillere/Exhibitors var også representert på NKFs Kommunaltekniske VA/Miljø-blad medmesse alt på ett planpå Utstillerne er middels fornøyd med besøkstallene Utstillingen I denne sammenheng Fornebu. hadde også Stiftelsen faglige innlegg. Miljø & Teknikk 2016, 19.-21. april, Telenor Arena, Fornebu

Messen i media

I løpet av de tre messedagene var det 2255 besøkende. Dette er klart lavere enn forventet, og utstillerne er i snitt middels fornøyde.

Torbjørn Vinje og Kjell Jacobsen er i hovedsak godt tilfreds med Miljø & Teknikk 2016. - Vi hadde høye forventninger, sier Vinje. Vi ville gjøre selve arrangementet smidigere enn sist, med alt på ett plan. Med kort vei til scene og kursrom. Og med mer effektiv inngangskontroll.

Program for dagene Flere VA/Miljø-blad er nå revidert og ligger ute på høring. Informasjon om Konkurranser dette kan hentes på va-blad.no. 2016-04-22

Åpningstider

Miljø & Teknikk 2016, 19.-21. april, Telenor Arena, Fornebu

Arrangørene: Smidigere med alt på ett plan Torbjørn Vinje og Kjell Jacobsen er i hovedsak godt tilfreds med Miljø & Teknikk 2016. - Vi hadde høye forventninger, sier Vinje. - Vi ville gjøre selve arrangementet smidigere enn sist, med alt på ett plan. Med kort vei til scene og kursrom. Og med mer effektiv inngangskontroll.

2016-04-21

DetteYtterligere er Årets VA/Miljø-bladene om sjøledninger (4 stk) ble sist revidert i 2007. kommunaltekniker Servering erfaringsgrunnlag har ført til at det er igangsatt revisjon av disse bladene.

Hotell

Transport

2016-04-21

Arrangører Miljø & Teknikk 2013

Miljø&Teknikk 2016

Fire verdige vinnere av beste stand På messens siste dag ble det kåret vinnere av beste stand ute og inne. Det er utvist mye kreativitet og satset på mange

Jan Stenersen fra Tromsø er "en dyktig fagperson som jobber innovativt med nye løsninger som har stor miljømessig betdning. Han er en inspirajonskilde nasjonalt og internasjonalt!" Slik grunnga juryen at Stenersen ble løftet frem som årets kommunaltekniker 2016.

Nyheter fra Norsk VA-norm 3 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Rindal • Surnadal • Fræna

http://www.kommunalteknikk2016.no/[01.06.2016 08:01:17]

Rindal og Surnadal kommune er med i et normsamarbeid på Nordmøre hvor flere kommuner har vedtatt en felles VA-norm. Foruten Rindal og Surnadal er Aure, Averøy, Sunndal og Tingvoll kommune med i dette samarbeidet. Med disse teller vi 183 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2016 Fordypningskurs 19. - 20. oktober

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Steinkjer

21. - 22. oktober

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Lillehammer

16. - 17. november

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Bergen

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp Følg med på norskvann.no når samlingene holdes. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 22, 33 og 38

Driftsoperatørkurs transport. Hamar

uke 36, 43 og 48

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 37, 44 og 50

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 40, 45 og 49

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Molde

Det er også åpent for påmeldinger til kurs i 2017 på norskvann.no Andre arrangement 6. - 7. september

Årskonferansen. Trondheim

28. - 30. september

Nordisk drikkevannskonferanse. Island

25. - 26. oktober

Fagtreffuke. Gardermoen

27. oktober

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

23. –24. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns

Årskonferanse 6. - 7. september i Trondheim

Foto: Fred Ivar Aasand

Norsk Vann har 30-års jubileum i 2016 og ønsker å samle hele vannbransjen til Jubileumskonferanse i Trondheim. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling! I fokus på Årskonferansen er: • Vann- og avløpstjenestenes betydning for samfunnsutviklingen • Vegen videre i klimatilpasningsarbeidet • Med utdanning og forskning bygger vi vannbransjen • Bærekraftige «beste praksis» eksempler i vannbransjen • Behov for krafttak for HMS og arbeidsmiljø • Tekniske befaringer (klimatilpasningstiltak, erosjonssikring/ledningsanlegg) Påmeldingsfrist 1. juli 2016 Studenter tilbys rabattert deltakelse dag 2

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.