Vannspeilet nr. 2 2017

Vannspeilet Nr. 2 juni 2017

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 2-2017

Årskonferansen 2017

Vel møtt i Oslo! | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Treff kollegaer fra hele landet og bli oppdatert på siste nytt på Norsk Vanns Årskonferanse 5. og 6. september 2017!

Den 5. og 6. september samles den norske vannbransjen i Oslo, til Norsk Vanns Årskonferanse og årsmøte som holdes på Radisson Blu Scandinavia Hotel. Konferanseprogrammet er sendt ut til alle medlemmer og kan lastes ned fra norskvann.no. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, bli oppdatert på siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

Styret i Norsk Vann står bak programmet for Årskonferansen, i samråd med samfunnskomiteen i Norsk Vann. Oslo kommune er lokalt vertskap. Det er lagt opp til to dager med mange spennende samfunnspolitiske og faglige temaer til informasjon og debatt; samt årsmøte, utstilling, befaringer og sosialt samvær.

I fokus på Årskonferansen 2017 er: • En bærekraftig og innovativ vannbransje: Hvor står vi - hvor går vi?

• Paneldebatt med politikere om «Vannbransjens plass på den politiske agendaen og i det grønne skiftet: Dette vil partiene jobbe for i neste stortingsperiode!»

• Inspirasjonsinnlegg fra våre naboland • Strategier for stikkledningene • Håndtering av overvann • Ledningsnett og materialkvaliteter • Kompetansebehov i vannbransjen • Smarte vannmålere • HMS: Anbefalinger og beste praksis • Utbyggingsavtaler og opparbeidelsesplikt • Tekniske befaringer i regi av Oslo kommune som vertskap

Påmeldingsfristen til Årskonferansen er 1. juli. Påmelding gjøres på norskvann.no.

Norsk Vann avholder sitt årsmøte 5. september kl. 17 i tilknytning til Årskonferansen.

Det er sendt ut egen innkalling til årsmøtet til Norsk Vanns andelseiere.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for f­ orfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 18. august 2017.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 3.600 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 2-2017

3

AV I N N H O L D E T

4-5

Ny rapport: Kildesporing av fekal vannforurensning med molekylærbiologiske metoder

SIGNERT

6-11

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser, «Tenke globalt – handle lokalt» har gjennom mange år vært et mantra for miljøarbeidet, og begrepet er like aktuelt den dag i dag. For vannbransjen er det aktuelt som aldri før.

Vannutfordringene kommer stadig høyere på den globale politiske agendaen, og behovet for tiltak lokalt øker i takt med befolkningsvekst og klimaendringer. Vann og sanitær er som kjent tema for ett av FNs bærekraftmål frem til 2030 og spiller en rolle i flere av de øvrige målene.

Bærekraftmålene forplikter alle nasjoner, som skal rapportere årlig om hvordan arbeidet skrider frem.

Et viktig bidrag fra den norske vannbransjens side blir dokumentet «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen», som har vært gjenstand for en grundig prosess blant Norsk Vanns medlemmer. Basert på mål i den nasjonale strategien, kan den enkelte virksomhet i vannbransjen selv utforme sine konkrete mål og ambisjoner basert på lokale forhold. Slik blir det stimulert til handling lokalt, basert på globale og nasjonale mål. Jeg håper på god oppslutning på Norsk Vanns årsmøte 5. september i Oslo, som bl.a. skal behandle forslaget til nasjonal bærekraftstrategi. Strategien må revideres i årene fremover i takt med ny kunnskap og endringer i rammebetingelsene.

Arbeidet med bærekraft vil gå hånd i hånd med bransjens satsing på innovasjon og teknologiutvikling. For å kunne levere bærekraftige vannwww.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Overvannsproblematikk

og avløpstjenester fremover, må vi utvikle løsninger og teknologi tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. 19 av de største kommunene og interkommunale selskapene tar ansvar og vil samarbeide om å få bransjens teknologisatsing på skinner og opp i nødvendig styrefart. Som «fyrbøter» for dette lokomotivet av et samarbeid, er Ingun Tryland ansatt i et toårig engasjement som rådgiver i Norsk Vann. Les mer om Ingun og vannbransjens teknologisatsing på side 11.

Det omfattende ledningsnettet for vann, avløp og overvann er en utfordring for vannbransjen i et bærekraftperspektiv og er et fagområde med behov for kompetanse- og teknologiutvikling. Det er derfor gledelig at det i budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilget 2,5 millioner kr til et nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur, lokalisert til NMBU på Ås. Det gjør at arbeidet med etablering av kompetansesenteret kan skyte fart. Bevilgningen er en bekreftelse fra regjeringspartiene og Venstre og KrF om at satsing på ledningsteknologi er viktig for nasjonen Norge. Se mer om dette på side 15.

Vann for bærekraftig utvikling er en ny global vann-satsning fra FNs side i tiåret 2018-2028.

Det nye internasjonale vann-tiåret skal offisielt starte opp på Verdens vanndag 22. mars 2018, og forberedes nå av UN-Water. Se mer om dette side 47. Det er å forvente at det nye vann-tiåret vil bidra til å styrke de globale ambisjonene på vannområdet. Og hva gjør den norske vannbransjen? Jo, vi sørger for å gjøre den viktige jobben lokalt!

Jeg ønsker alle lesere av Vannspeilet en god og bærekraftig sommer!

16-17

Det juridiske hjørnet

18

Politikerprofilen: Rasmus Hansson

28-29

Vannprofilen: Marie Rødsten Sagen

30-31

VA-planar i eigenregi – utfordringar og muligheter

32-34

Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter

36-37

Fremmedvannsproblematikk

40-41

Sikkerhet og hendelseshåndtering i vann- og avløpssektoren

43

Rydd skapet-kampanjen 2017

48-49

VA-norm for avløpspumpestasjoner og elektro Toril Hofshagen

facebook.com/norskvann

@NorskVann_

4

Vannspeilet 2-2017

Ny rapport fra Norsk Vann Prosjekt

Kildesporing av fekal vannforurensning eksempler på undersøkelser i Norge | Av Adam M. Paruch, Lisa Paruch og Trond Mæhlum, NIBIO Fekal forurensning i vann kan spre mikroorganismer som utgjør en helserisiko. For å finne de riktige tiltakene er det vesentlig å finne ut hvor forurensningen kommer fra og hva som er den dominerende kilden.

NIBIO har testet ut mikrobiell kildesporing for å undersøke opprinnelsen av fekal vannforurensning i forskjellige typer vassdrag som omfatter jordbruk, viktige drikkevannskilder og urbane områder. Det kan skilles mellom bidrag fra mennesker, drøvtyggere, hester og gruppen “andre dyr”. Rapporten, som er finansiert gjennom Norsk Vann Prosjekt, presenterer undersøkelser fra perioden 2013 – 2016. NIBIO mener metoden er egnet til å bli implementert i overvåkningen av - og tiltak mot fekal vannforurensning.

Fekal forurensning kan ha en kjemisk eller biologisk signatur som skiller den fra andre forurensninger. Kildesporing omfatter analysemetoder av vannprøver tatt ut på strategiske plasser i et nedbørfelt med formål å finne kilden. Standard tester for påvisning av indikatorbakterien E.coli benyttes til påvisning av fekal forurensning i første trinn. I neste trinn benyttes molekylærbiologiske DNA tester av vertsspesifikke genetiske markører som stammer fra Bacteriodales 16S rRNA gener. I siste trinn utformes en bidragsprofil for hvilke dyregrupper som bidrar prosentvis i vannprøven ved hjelp av bioinformatikk.

I noen av de omtalte prosjektene har det vært ønskelig å skille mellom mennesker og dyr som en felles gruppe. NIBIO har utviklet genetiske markører som gjør det mulig å skille mellom ulike dyregrupper, se faktaboks. I noen prosjekter har det også blitt analysert for humanpatogene varianter av E.coli, foruten kjemiske

forbindelser som typisk forekommer i fekal forurensning fra husholdninger.

Metoden som omtales i rapporten ble første gang benyttet i Norge i 2013 i et typisk jordbrukslandskap på Østlandet med dyrket mark og utslipp fra avløpsanlegg og husdyr på beite. Resultatene viste en geografisk forskjell med hensyn til hvem som er største bidragsyter til fekal vannforurensning. Generelt avhenger fekal forurensning fra husdyr (hester og drøvtyggere) av hvor dyrene er, når dyrene er ute på beite, samt nedbør og avrenningsforhold.

ene Maridalsvannet, Jordalsvatnet, Jonsvatnet og Gjersjøen til ulike årstider.

Fekal forurensning med E. coli ble funnet i de fleste av prøvene. Resultatene viste en trend med klart størst bidrag i fekal forurensning fra mennesker i den kalde perioden og på

Drikkevannskilder Rapporten beskriver erfaringer med å vurdere de molekylærbiologiske metodene i store nedbørfelt med vannkilder til konsum, også bading og/eller vanning. Arbeidet har foregått i samarbeid med Oslo, Bergen, Trondheim og Oppegård der kommunene deltok med sine spesifikke problemstillinger. Prøvene ble tatt i et utvalg viktige tilløpsbekker til innsjø-

GENETISKE MARKØRER Følgende markører er tilgjengelige basert på norsk materiale våren 2017:  Mennesker  Drøvtyggere (samlegruppe for f.eks. kyr, sau og geit)  Hest  Gris (ikke testet i rapporten)  Samlegruppe for øvrige varmblodige dyr som f.eks. hund, katt, fugler, ville dyr, osv.

Vannspeilet 2-2017

med molekylærbiologiske metoder –

Figur. 1: Koliforme bakterier, E. coli og bidragsprofil av markører for fekal forurensning i prøver fra en lokalitet i Jordalsvatnet nedbørsfelt – eksempler på funn fra rapporten.

I noen av undersøkelsene i Gjersjøens nedbørfelt ble det benyttet både ­kjemisk og mikrobiell kildesporing, der spesifikke kjemikalier som legemidler og personlige pleieprodukter med deres metabolitter (PPCP-forbindelser) ble analysert, som for eksempel ibuprofen, paracetamol, gapapentin og koffein. Det var en klar sammenheng mellom analyser som gir påvisning av fekalier fra mennesker og funn av PPCP-forbindelser som ofte påvises i husholdningsavløp, noe som styrker metoden.

Urbane vassdrag Når fekal vannforurensning påvises i urbane vassdrag er det vanlig å anta at dette skyldes sporadiske lekkasjer fra avløpsnettet forårsaket av tekniske skader, overløp fra pumpestasjoner eller oversvømmelser etter ekstrem nedbør. Byene er også leveområder for et mangfold av dyrearter, ikke bare kjæledyr som hund og katt, men også vilt, fugler og ikke minst rotter som blant annet lever i avløpssystemet. Rapporten viser at dyr som lever i byer og tettsteder også kan gi et betydelig bidrag i fekal vannforurensning.

Oppsummering NIBIO mener at erfaringer omtalt i rapporten gir grunnlag for å konkludere at kildesporing med molekylærbiologiske metoder er egnet til å bli implementert i standard tester for overvåkningen av-, og for å prioritere tiltak mot fekal forurensning i vannforekomster. Vannforekomster som benyttes til drikkevann, bading og jordbruksvanning er spesielt aktuelle for denne metoden. Et større utvalg av vertsspesifikke genetiske markører for dyregrupper som for eksempel sau, geit, hjortedyr, fugler (måker, ender, gjess, duer), hunder, katter og rotter bør fremskaffes for å gjøre metoden enda mer treffsikker og omfattende.

Det blir spesielt påpekt i rapporten at den kraftige økningen i hestehold på arealer nær byene preger vannkvaliteten i nærliggende bekker i form av fekal forurensning. Bedre oppsamling og disponering av hestegjødsel er relevante tiltak for å bedre vannkvaliteten fra denne type virksomhet foruten å vurdere hvilke arealer som er egnet for hestehold nær sårbare vassdrag. Resultatene kan brukes til å prioritere tiltak i nedbørsfeltene i forhold til å begrense fekal smitte.

Rapporten viser at selv med et lite utvalg markører og få gjentak kan nytteverdien være høy.

Rapporten er kun tilgjengelig elektronisk og kan lastes ned fra norskvann.no.

Adam Paruch

forsommeren, generelt november mai og høyest bidrag fra dyr i den varme perioden, generelt juni – september. I prøver tatt ut i den varme perioden var drøvtyggere, andre dyrearter og sporadisk hester dominerende kilde til fekal forurensning, se eksempel på data i figur 1. Med animalsk fekal opprinnelse kan en trussel om sykdomsfremkallende E. coli utgjøre en helserisiko, særlig shigatoksinproduserende E. coli (STEC) utgjør noen av de viktigste humanpatogene variantene, som enterohemoragiske E. coli (EHEC), for eksempel E. coli O157:H7. Disse bakteriene kan vise en høy korrelasjon med genetisk markør for drøvtyggende husdyr.

5

6

Vannspeilet 2-2017

Samarbeid om overvannshåndtering

Overvannshåndtering og klima | Av Per Øystein Funderud, Asker kommune

6. august 2016 opplevde Asker kommune tidenes nedbør som skapte store utfordringer og materielle skader. Dette ble konstatert å være en 200-års hendelse og har gitt stor oppmerksomhet rundt vårt arbeid med overvannshåndtering og klimatilpasning. Hovedmengden av nedbør kom i løpet av en 3-timers periode og skapte først og fremst utfordringer i forhold til lokale bekker med bekkelukkinger og bortleding av vann på overflater. De større elvene rakk knapt å reagere på nedbørshendelsen som var kort og svært intens.

God organisering av arbeidet er viktig Asker kommune har valgt å samle alt vannfaglig arbeid og ansvar i VA-avdelingen. Det omfatter vannforsyning, spillvann, overvann og vannmiljø.

I dette ligger også vann på overflater og vassdrag. Alle disse områdene griper inn i hverandre, og den organiseringsformen som kommunen har valgt, gir et tverrfaglig miljø med god kompetanse som tenker helhetlig i forhold til håndtering av vann. Vi utarbeider nå også en «kommunedelplan vann». Dette vil være kommunens hovedplan som vil omfatte alle de omtalte fagområdene.

Internt vannsamarbeid Utfordringene knyttet til overvann og klimatilpasning kan ikke løses av VAavdelingen alene. Her er vi avhengig av samarbeid mellom flere avdelinger hvor bl.a. samferdsel og planmyndighet er viktige aktører. Et sterkt vannfaglig miljø som har et helhetlig ansvar har vi imidlertid opplevd som en viktig drivkraft for å sette temaet på dagsordenen. Dette gjelder både opplæring og at noen har rollen som «vaktbikkje» med spesielt fokus på vannhåndtering.

Verktøykasse I Asker har vi en terrengmodell som dekker hele kommunen og som er basert på laserdata. Denne modellen beskriver terrenghøyder ned på kantsteinsnivå og gjør oss i stand til å gi en god beskrivelse av dagens flomveier. GIS-analyser viser oss flomveier og forsenkninger hvor store vannmengder kan samles. Dette er presentert i

kart som også er gjort tilgjengelig for innbyggerne og utbyggere. Arbeidet er gjort i et samarbeid mellom kommunens VA-avdeling og geodataavdeling. I tillegg har kommunen etablert en overflatemodell for hele kommunen som kan simulere ulike nedbørshendelser. For overvannsystemet er det etablert en egen rørmodell og for elvene jobbes det nå med egne elvemodeller. For et delområde i kommunen er det også lagd en kombinasjonsmodell som kobler rørmodellen på overvannsystemet sammen med overflatemodellen.

mange års utbygging og fortetting har medført at flere av disse flomveiene helt eller delvis er lagt i rør.

I modellene prøver vi å samle data, kunnskap og erfaringer. Slik kalibreres de fortløpende og vil være et viktig verktøy for å simulere framtidige hendelser og effekten av tiltak som ønskes gjennomført. Kommunen har også utarbeidet en egen «Veileder for overvannshåndtering» som både brukes til intern opplæring og som hjelp til utbyggere.

2. Vi lager en plan og iverksetter åpning av bekkelukkinger der det er mulig.

Utbygde områder Det er en kjensgjerning at vann renner nedover og tar minste motstands vei.

Slik sett er flomveiene bestemt ut fra hvordan terrenget er utformet, enten naturlig eller menneskeskapt. Spørsmålet er derfor hvorvidt disse flomveiene går der vi ønsker, og hvorvidt de fungerer som ønsket, gitt de klimaendringene med økte vannmengder som vi har sett og som vi vil se mye mer av i framtiden. De viktigste og største flomveiene er eksisterende bekker og vassdrag. Utfordringen er imidlertid at

Bekkelukkinger Nedbørshendelsen 6. august 2016 viste oss at nettopp bekkelukkingene var den store utfordringen, enten ved at dimensjonene ikke var store nok eller fordi innløpene gikk tett. Asker kommunes strategi i forhold til dette er derfor tredelt: 1. På kort sikt ser vi på effektive tiltak for at innløpende ikke skal gå tett.

3. Der det ikke er mulig å gjenåpne bekken må vi sikre trygge og effektive flomveier når innløp går tett eller kapasiteten til bekkelukkingen ikke er god nok.

For å skaffe erfaring og lære hvordan dette arbeidet bør gjennomføres vil vi i 2017 gjennomføre to pilotprosjekter på henholdsvis bekkeåpning og sikker flomvei over lange strekninger.

På den måten vil vi kunne avdekke utfordringer ved planlegging og utføring knyttet til denne typen prosjekter. I tillegg til å håndtere disse forholdene i egne prosjekter så inngår også vurderinger og gjennomføring av slike overvannstiltak i kommunens rehabiliteringsprosjekter for vann og avløp, der rehabiliteringen blir gjennomført med full oppgraving.

Vannspeilet 2-2017

tilpasning i Asker kommune Samlet organisering

HØN STASJON

TIL MARKA

TIL HØN STASJON TIL ASKER KIRKE

bolig

TIL SJØEN/KYSTSTIEN

bolig

FÅLABRUA nærsenter bolig

bolig

bolig

barnehage

bolig bolig

bolig (på sikt)

flerbrukshall flerbrukshall skole

skole

TIL ASKER SENTRUM

ASKER STASJON

OMRÅDEREGULERINGSPLAN HØN/LANDÅS

Vannveiene og overvannshåndteringen for utbyggingsområdet Høn-Landås i Asker kommune, ble etablert først og som premiss for den øvrige planleggingen.

Nye utbyggingsområder Asker kommune har de siste årene jobbet med tre stor utbyggingsområder: • Føyka/Elvely, hvor et eksisterende idrettsområde transformeres til sentrumsområde med forretninger, 640 boliger og uteområder. Dette innebærer en 50 % økning av Asker sentrum.

• Vestre Billingstad, hvor et eksisterende kontor- og næringsområde transformeres til boligområde med 1 640 boliger, nærsenter og barnehage.

• Høn-Landås, hvor et eksisterende landbruksområde transformeres til boligområde med 1 600-1 700 boliger og nærsenter, skole, idrettsanlegg og barnehage.

Her er bekken lagt i rør med for liten dimensjon.

7

8

Vannspeilet 2-2017

Vannet finner sin egen veg og gjør stor skade.

Reguleringsarbeidet for disse utbyggingsområdene har startet på forskjellige tidspunkter og beskriver derfor godt utviklingen på håndtering av overvann og flomproblematikk i plansaker. Overvannshåndtering har i løpet av de siste 5 årene fått et betydelig økt fokus gjennom målrettet arbeid med kunnskapsformidling og opplæring, og selvfølgelig godt hjulpet av mer ekstreme nedbørshendelser.

Planarbeidet for Føyka-Elvely ble startet opp i 2012. I denne planen har den gjennomgående Askerelva og den gjennomgående Drengsrudbekken måttet tilpasse seg utbyggingen.

Dette innebærer omlegging av disse, og bekken var også på et tidspunkt foreslått lagt i rør gjennom området.

Røret ble unngått i siste liten, men på grunn av plassmangel måtte bekken som et kompromiss ledes gjennom området i en stram betongkanal.

Planarbeidet for Vestre Billingstad ble startet opp i 2013. I denne planen

ble det fra starten satt strenge krav til at den gjennomgående Neselva med naturlig kantvegetasjon ikke skulle berøres og det skulle etableres en klar buffersone mellom elva og bebyggelsen. Overvannshåndteringen på utbyggingsfeltet var imidlertid tenkt løst med tradisjonelle nedgravde rør- og fordrøyningsløsninger.

Kommunens VA-avdeling arrangerte derfor en workshop med utbyggerne og deres rådgivere hvor målet var å få til gode overvannsløsninger. Dette resulterte i at overvannet nå blir løst på overflaten og sett på som en ressurs og et positivt element i utbyggingsområdet. Til tross for at byggene allerede var plassert når denne overvannsplanen ble utarbeidet ble resultatet bra.

Planarbeidet for Høn-Landås startet i begynnelsen av 2016. Dette er i dag et sentrumsnært landbruksområde hvor overvannshåndteringen nedstrøms området har betydelige utfordringer. Det var derfor avgjørende at

utbyggingsområdet med nye boliger og flere tette flater ikke forverrer denne situasjonen i forhold til avrenningshastighet og fordrøyning. Planarbeidet ble lagt opp med klare prioriteringer. Første prioritet var å få på plass vannveier med fordrøyningsdammer og tilhørende grøntdrag.

Vannmengder, vannhastigheter og behovet for fordrøyningsdammer ble dokumentert gjennom modellberegninger. Dette ble så lagt som premiss for videre planlegging av området.

Deretter ble det i prioritert rekkefølge lagt inn gang-/sykkelveier, turstier, kjørevei og til slutt bebyggelse. Planarbeidet er ikke ferdigstilt, men første utkast skal foreligge i løpet av sommeren 2017. Prioriteten overvannshåndtering har fått i dette utbyggingsområdet mener kommunen er et godt eksempel til etterfølgelse.

Kan klimautfordringene få oss på bedre tanker?

Vi har mange utfordringer knyttet til flom- og overvannshåndtering i allerede utbygde områder. Her må vi skaffe oss kunnskap og bruke tilgjengelige verktøy til å rette opp i gamle feil og gjøre tiltak som redusere risikoen for skader mest mulig. I nye utbyggingsområder må vi lære av gamle feil og bygge overvannsløsninger på naturens premisser. Vi må planlegge med vannet og ikke slåss imot. Dette vil gis oss bedre, mer robuste og sannsynligvis også billigere overvannsløsninger. Åpne løsninger gir muligheten for å utnytte vannet som en ressurs som kan gi gode opplevelseskvaliteter.

KURS I KLIMATILPASNING Norsk Vann har utviklet et kurs om klimatilpasning og overvann i samarbeid med Hedmark fylkeskommune, med klimatilpasningsmidler fra Miljødirektoratet. Kurset er en pilot for kommunene i Hedmark.

I mai gjennomførte vi første samling. 4 kommuner med til sammen 15 ansatte deltok, i tillegg til representanter fra Hedmark fylkeskommune, fylkesmannen i Hedmark og NVE. Dette ble to dager som var fylt til randen med faglig innhold. Kursdeltagerne var engasjerte og positive og det ble mange gode diskusjoner underveis. Vi fikk god hjelp av Kim Haukeland Paus i Asplan Viak, som er vår rådgiver i kursutviklingen.

Det som skiller Norsk Vanns kurs fra andre aktører som har fokusert på klimatilpasning og overvann, er at vi har skredder­sydd et opplegg som klargjør hvordan kommunenes vann- og avløpsavdelinger kan og bør jobbe for å få kontroll med disse utfordringene. Vi fokuserer på hele prosessen, fra det formelle, ulike tekniske løsninger, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid, til hvordan man kan selge inn et godt vannkonsept til beslutningstakerne.

Når siste samling i september er avsluttet, vil vi evaluere kurset. Forhåpentligvis kan vi konkludere med at det er fornuftig å tilby et tilsvarende kurs for alle våre vann­ venner over hele Norge. Følg med på norskvann.no.

Vannspeilet 2-2017

Samarbeid om overvannshåndtering

Overvann – en stadig større utfordring | Av Atle Ruud, leder kart og byggesak i Ringsaker kommune

Overvann blir en stadig større utfordring også i våre områder. Kommunene på Hedmarken, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, har derfor startet et samarbeid knyttet til dette fagområdet. Vi har behov for å øke kompetansen, og i 2016 ble det gjennomført et blågrønt seminar over to dager med bl.a. en fagtur hvor vi så på ulike løsninger. Ved evalueringen av dette seminaret ble vi enige om å fortsette samarbeidet, for å øke vår egen kompetanse.

I mars ble det det derfor gjennomført et overvannsseminar. Det var bred deltakelse fra de ulike fagmiljøene i kommunene, plan, byggesak og teknisk drift. I alt var vi ca. 50 ivrige deltakere. Det er ingen tvil om at temaet overvann er viktig, og mange ønsker mer kunnskap. Seminaret ble innledet av Einar Melheim i Norsk Vann som snakket om «Overvann, nye prinsipper for håndtering – hva er viktig for kommunene å passe på».

Kommunene på Hedmarken har felles kartløsning. Her er det nå utarbeidet et kartlag som viser flomveger.

Dette ble gjennomgått. Dette er et svært nyttig verktøy, og erfaringene så langt er også veldig gode, ikke minst overfor eksterne planleggere.

50 ivrige personer fra ulike fagmiljøer deltok på fagseminar om overvann på Hamar.

Erfaringsutveksling Kommunenes egne ansatte gjennomgikk erfaringene med overvann innenfor arealplan, byggesak og teknisk drift. Det er mange utfordringer, og det er viktig at vi kjenner hverandres roller. Samtidig er dette et fagområde hvor «alle må tenke på alle», for å sikre optimale løsninger. Seminaret ble avsluttet med Fridtjof Valde Janson i Ringebu kommune som orienterte om stikkrenneprosjektet kommunen har gjennomført.

Behov for mer kompetanse Konklusjonen på seminaret var at dette er et viktig tema, og neste seminar vil bli gjennomført til høsten.

Det foregår mye kunnskapsutvikling innenfor området, samtidig som nye veiledere produseres. Behovet for løpende informasjonsutveksling mellom fagområdene er derfor viktig i årene framover. I ettertid har også

Deltakere på Norsk Vanns kurs "Klimatilpasning og overvann". Kursets første samling var i mai.

Se faktaboks til venstre om kurset.

Hamar og Ringsaker kommune blitt med på Norsk Vanns kurs i «Klimatilpasning og overvann». Dette er et kurs over fire dager, fordelt på tre samlinger. Første samling er gjennomført med svært fornøyde deltakere.

Kommunene skal bl.a. jobbe med egne case i seminaret.

Bevisstheten om og håndtering av overvann blir stadig større, og behovet for tverrfaglige samlinger er viktig for å utvikle kompetansen i kommunene.

Samtidig er det også svært mye og god fagkunnskap i kommunene.

Sammen er vi gode og nå skal vi bli bedre.

9

10

Vannspeilet 2-2017

Bredere, nærmere og lengre – disse strategiene skal gå fremtidens økende styrtregn i møte | Av COWI og medforfatter Gry Backe, Vestfold fylkeskommune For å lykkes med håndtering av fremtidens overvannsutfordringer må vi jobbe med en større tverrfaglig bredde, en sterkere forankring i nærmiljøet og fra et mer langsiktig perspektiv. gjøre det lettere å legge langsiktige planer der overvannshåndtering er en integrert del av bybildet.

Bredere: Tverrfaglighet er essensielt for å lykkes En større tverrfaglig forankring og bredde løftes frem som den kanskje viktigste strategien.

– Når vannet flommer på overflaten trenger vi trygge flomveier. Tradisjonelt har overvannshåndtering vært et veldig kommunalteknisk forankret område. Slik er det ikke lenger. Overvann og overvannshåndtering har blitt et livgivende element i nærmiljøet. Dette er arealplanleggernes oppdrag, men de trenger vannteknisk veiledning. En viktig rolle er å få fagområdene til å snakke sammen, sier Åstebøl. Åstebøl mener at tverrfaglighet er en av nøklene bak en vellykket håndtering av overvann i fremtiden.

– Vi må fortsette å utfordre tverrfagligheten hos rådgiverne og kommunene – mellom kommunalteknikk, arealplanlegging og miljøfagene. Å få dette samspillet til å fungere vil være essensielt for å håndtere dagens overvannssituasjon og for å møte fremtidens klimautfordringer, samtidig som vi skaper gode bymiljø, sier Åstebøl.

Veileder politikerne: Svein Ole Åstebøl veileder norske byer, kommuner og fylker i møtet med ­fremtidens økte nedbørsmengder.

Det mener Svein Ole Åstebøl, vannog miljørådgiver i COWI. Han har nylig bistått Fylkeskommunen i Vestfold med å utarbeide en veileder for håndtering av overvann. Seks kom-

muner i Vestfold meldte seg på etter initiativ fra fylkeskommunen. Veilederen skal styrke kommunenes beslutningsgrunnlag i møtet med fremtidens klimautfordringer og skal

Nærmere: Flerfunksjonelle løsninger med lokal forankring Økningen i nedbør er reell, i tillegg til at vi ser sterkere og kraftigere styrtregn enn tidligere. Tidligere var løsningen å håndtere overvannet via ledningsnett. Her er kapasiteten ofte sprengt i dag. Derfor ligger de fleste

Vannspeilet 2-2017

av dagens løsninger i nærmiljøet.

– Overvannshåndtering og forebygging av flomskader må i større grad løses lokalt, ved at man aktivt tar i bruk grøntarealer, plasser og veier for å løse utfordringene, sier Åstebøl.

Her vil innovativ bruk av flomveier ofte være et viktig grep.

– Flerfunksjonell utnyttelse av arealer for vannhåndtering, grøntstruktur, rekreasjon, aktivitet og lek har derfor begynt å overta i byområder. Disse arealene kombinerer gjerne estetiske, landskapsmessige og vanntekniske funksjoner. Overvannsløsninger kan for eksempel være frakobling av takvann fra avløpsnettet, lokale fordrøyningsdammer og gjenåpning av

bekker. Slik er også overvann et livgivende element i nærmiljøet, sier Åstebøl.

Lengre: Langsiktige perspektiver for blågrønne byer Denne typen løsninger krever også at man jobber med en lengre tidshorisont. Løsningene skal integreres i bybildet som gjerne blir til over flere år – og tiår. Åpning av vassdrag og andre åpne løsninger skal integreres i arealer som planlegges brukt til boligutbygging i fremtiden.

– Vi vil bidra til å gjøre det lettere å legge langsiktige planer der overvannshåndtering er en integrert del av bybildet. Kommunene må ta et

aktivt grep om overvannshåndtering og flom for å møte fremtidens klima.

De må tenke langsiktig – og handle nå, sier Åstebøl. Han merker en holdningsendring hos beslutningstakere, som ser ut til å gagne fremtidens klimaløsninger.

– En har tidligere ikke vært vant til å kombinere grøntstruktur og overvannshåndtering på denne måten.

Nå ser ikke bare kommunene at det er mulig å lykkes med flerfunksjonelle løsninger, men vi opplever også en mye større interesse for det. Det lover godt for den videre utviklingen, sier Åstebøl.

Ny rådgiver teknologiutvikling | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann har ansatt Ingun Tryland i en 2-årig prosjektstilling til koordinering av vannbransjens teknologiutviklingsarbeid. innbyggerne får levert bærekraftige og kostnadseffektive tjenester. Bedre koordinering av vann- og avløpssatsningen i kommuner og interkommunale selskaper er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Norsk Vann har ansatt Ingun Tryland i en 2-årig prosjektstilling som skal ivareta denne koordineringen gjennom å: • identifisere og løfte fram felles teknologiutviklingsbehov hos kommuner og interkommunale selskaper • synliggjøre teknologiutviklings­ behovet overfor forskningsmiljøer og leverandørindustrien Vannbransjen skal levere nok, rent og sikkert vann, transportere og behandle avløpsvann på en hygienisk og miljømessig god måte, samt utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Til dette trenger vi å utvikle løsninger og teknologi for fremtidens utfordringer, slik at

• være pådriver og koordinator ved etablering av teknologiutviklingsprosjekter • gi veiledning om regelverk og muligheter for bruk av innovative anskaffelser

Ingun vil arbeide opp mot et etablert nettverk med kontaktpersoner i de 19 store kommunene og interkommunale selskapene som deltar i prosjektet.

Vi har videre utstrakt kontakt og samarbeid med forskningsmiljøer, leverandører, myndigheter og samarbeidsorganisasjoner på fagområdet nasjonalt og internasjonalt.

Ingun arbeider nå ved NIVA som forsker, og vil ta permisjon fra denne stillingen i prosjektperioden. Ingun har lang erfaring med utviklingsarbeid. Etter endt utdannelse ved NTNU tok hun doktorgrad ved samme sted. Deretter arbeidet hun som forsker og etterhvert leder for forskning og utvikling ved Colifast AS, før hun gikk til NIVA i 2004. Fra 2014 har hun hatt en 20 %-stilling som førsteamanuensis II ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ingun vil starte i stillingen medio august. Stillingen er innplassert i avdeling vanntjenester i Norsk Vann.

Vi er veldig godt fornøyd med å få Ingun med på laget, og hennes bakgrunn og erfaring vil være en svært verdifull ressurs og gi nødvendig gjennomføringskraft i arbeidet.

11

12

Vannspeilet 2-2017

Vellykket EurEau-møte i Tromsø | Av Arne Harr, Norsk Vann 40 vanneksperter fra hele Europa var samlet da Jan Stenersen i Tromsø kommune tok imot avløpskomitéen i EurEau til møte i ishavsbyen 1. og 2. juni.

Møtet var lagt til Ishavshotellet, like ved Hurtigrutekaien med utsikt over Tromsøysundet over til Ishavskatedralen. Til tross for et vinter­lig klima var det for de fleste tilreisende en ny erfaring å oppleve midnattssolen.

Uvanlig var det også å måtte finne fram solbrillene under festmiddagen den siste kvelden, som ble servert til utsikten fra Fjellheisen restaurant, 421 m.o.h. Etterpå var det midnattssolkonsert i Ishavskatedralen, før gjestene spaserte på broen over Tromsøysundet tilbake til hotellet.

FNs bærekraftmål EurEau er den europeiske vannbransjens stemme inn mot EU-kommisjonen og EU-parlamentet, og deltar i pågående prosesser som berører rammevilkårene for vann- og avløpstjenestene.

Grunnlaget for dette arbeidet gjøres i de tre arbeidsgruppene Trade effluent (miljøgifter), Compliance (avløpsdirektivet, vanndirektivet m.m.) og Wastewater resources. I tillegg til møter i disse gruppene ble det arrangert en egen workshop om fosfor.

EurEau har besluttet at FNs bærekraftmål, der vann har en viktig rolle for flere av målene, skal være den overordnede rammen for EurEaus strategi og prioritering de nærmeste årene.

Et bakgrunnsnotat for hvordan dette kan gjøres konkret for den europeiske vannbransjen ble presentert og diskutert under møtet i Tromsø, - dette skal drøftes videre under EurEaus kongress i oktober. En implementering av FNs bærekraftmål er en unik mulighet for vannbransjen til å sette sine prioriterte saker på agendaen, for å nå målet om en mer effektiv forvaltning og utvikling av vannressursene og infrastrukturen.

Workshop om fosfor I workshopen ble det presentert en oversikt over status for behandling og utnyttelse av fosfor på EU-nivå, med eksempler fra flere land.

Blide deltakere på møte i EurEau samlet på Hurtigrutekaien i Tromsø, med Ishavskatedralen i bakgrunnen.

I EUs 28 medlemsland produseres 9,8 mill. tonn slamtørrstoff, dette utgjør ca. 240.000 tonn fosfor. Estimert forbruk av fosfor i mineralgjødsel i 2030 er til sammenlikning ca. 1,4 mill. tonn fosfor. Ca. 60 % av avløpsslam i Europa gjenbrukes til jordbruksformål og på grøntarealer.

Mange er opptatt av hvilken betydning den nye slam-forordningen som nettopp er vedtatt i Tyskland, vil få for resten av Europa. Forordningen pålegger alle renseanlegg som er større enn 100.000 pe å gjenvinne fosfor innen 2029, og alle renseanlegg som er større enn 50.000 pe innen 2032. Etter denne fristen kan ikke avløpsslam fra disse renseanleggene brukes på jordbruksarealer eller andre arealer. Renseanlegg som er mindre enn 50.000 pe får ikke pålegg om fosfor-gjenvinning, og avløpsslam fra disse anleggene kan fortsatt brukes på jordbruksarealer.

Innen 2023 må alle anlegg over 50.000 pe rapportere om hvilke planer de har for å etablere fosforgjenvinning.

Fra flere land kom det eksempler på styrket satsing for å sikre og videreutvikle dagens praksis med tilbakeføring av ressursene i avløpsslam til jordbruksarealer, i tråd med prinsippene i den sirkulære økonomien. EurEau er aktiv i arbeidet med den pågående revisjonen av EUs gjødselregulativ

(Fertiliser regulation), selv om det ikke ser ut som en vil lykkes med å få slam eller slambaserte produkter inn i virkeområdet til det nye regulativet i denne omgang. I stedet pågår det et arbeid i regi av EU-kommisjonen (JRC) for å definere kvalitetskriterier for struvitt, biokull og aske, også fra avløpsbaserte kilder, i gjødselregulativet på et senere tidspunkt.

Det vil fortsatt være mange utfordringer knyttet til utnyttelse av ressursene i avløpsvann og -slam, og en oppsummering fra samlingen i polarbyen er at det framover vil være to forskjellige spor for utnyttelse av fosfor; ett gjennom fosfor-gjenvinning i industriell skala, drevet av utviklingen i Tyskland, og ett gjennom fortsatt og forbedret tilbakeføring av fosfor i avløpsslam til jordbruksformål.

Norsk Polarinstitutt Innimellom alle møtene var det også lagt inn tid til et interessant foredrag fra Norsk Polarinstitutt, som ga en oversikt over noe av den viktige forskningen instituttet gjør på tilførsel og effekter av miljøgiftene som transporteres fra Europa mot nordområdene, som p. g. a. de atmosfæriske sirkulasjonsmønstrene forblir i polområdene.

De fettløselige miljøgiftene hoper seg opp og representerer en trussel for de marine næringskjedene.

Vannspeilet 2 -2017

OVERVANN OG FLOM - framtidens problemløsere | Av Edvard Sivertsen, SINTEF På samlingen ble det også feiret at studentinitiativet ovase.no og Klima 2050 skal jobbe sammen for å utvikle en nasjonal kunnskapsportal for overvann. En betaversjon er planlagt til høsten, så følg med på ovase.no!

2. mai arrangerte "SFI Klima 2050" (se klima2050.no) en temasamling der tilknyttede masterstudenter ved NTNU presenterte status og resultater på sine oppgaver. Temaet var overvann og flom og varierte fra hydrologiske dimensjoneringsmetoder i små nedbørfelt, klimaendringenes påvirk-

ning på flomregimer i Midt-Norge, til design og kapasitetsberegninger av ulike lokale løsninger som infiltrasjonskummer, regnbed og lokal rensing av vegvann. Rundt 35 deltagere fra partnerskapet fikk flotte, engasjerte og velstrukturerte presentasjoner.

Anine Drageset informerer om ovase.no

Bak fra venstre: Førsteamanuensis Tone M. Muthanna, Professor Knut Alfredsen, Jonas Mittet, Sondre Balstad, Even Nyhus. Foran fra venstre: Ganesh Ravindra, Guro Heimstad Kleiven, Audhild Bakken Rognstad, Marte Irtun Aas, Mathilde Søndenaa, Vendel Marie Pedersen.

Nytt styre i VAnnforsk | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

VAnnforsk hadde årsmøte og seminar 27. april i Oslo.

På seminaret hadde Harsha Ratnaweera, professor ved NMBU, satt sammen et spennende program med temaet: Universiteter og høgskoler – hva kan de tilby vannbransjen – presentasjon av aktuelle prosjekter og ph.d. kandidater.

Vi fikk høre om ulike prosjekter ved NMBU, NTNU, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. Det pågår mye vannrelatert FOU innen universitetsmiljøene og Harsha Ratnaweera har samlet informasjon om pågående prosjekter, ph.d-kandidater og mastergrader ved de ulike universitetene og høgskolene. Prosjektlista vil etterhvert bli tilgjengelig via VAnnforsk sin hjemmeside, vannforsk.no.

På årsmøtet ble Herman Helness takket av som styreleder etter mange års innsats for VAnnforsk. Ut av styret gikk også Anette K. Desjardins, Asplan Viak og Erland Buøen, Vannklyngen.

Årsmøtet valgte nytt styre bestående av: Styreleder: Anne Marie Bomo, Norconsult Nestleder for styret: Harsha Ratnaweera, NMBU Styremedlemmer: Frode Hult, Oslo kommune VAV Torgeir Saltnes, HIAS IKS Edvard Sivertsen, SINTEF Sigmund Tøien, Multiconsult Jan Henrik Knudsen, Vannklyngen (Krüger Kaldnes)

13

14

Vannspeilet 2-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER Veileder til drikkevannsforskriften I sin høringsuttalelse til Mattilsynets nye veileder til den nye drikkevannsforskriften som trådde i kraft 1. januar 2017, påpeker Norsk Vann at veiledningen er for lite konkret og i liten grad utfyller og klargjør forskriften på vesentlige punkter.

Norsk Vann roser Mattilsynet for å ha kommet med en veiledning såpass raskt etter ikrafttredelsen av den nye forskriften om vannforsyning og drikkevann i sin høringsuttalelse til veiledningen.

Ifølge Mattilsynet har ikke veiledningen som formål å uttømmende beskrive de funksjonsbaserte kravene, da dette vil være i motstrid med intensjonen med denne typen forskrifter.

Norsk Vann mener det er viktig at veiledningen i større grad avklarer forståelsen av de mer funksjonsbaserte kravene i ny forskrift, og mener veiledningen er for lite konkret og i liten grad utfyller og klargjør forskriften på vesentlige punkter.

Norsk Vann mener veiledningen bør være så presis som mulig for å unngå ulike tolkninger av forskriften, som igjen medfører uheldig forskjellsbehandling både hos Mattilsynets eget personell og hos vannverkene.

påpeker behovet for å utdype dette nærmere i standarden.

Utfordringene er bl.a. knyttet til at ny infrastruktur blir liggende over private stikkledninger. Når kommunenes VA-etater fornyer sitt ledningsnett samtidig som ny/annen infrastruktur etableres, blir ofte også private stikkledninger fornyet mens grøften er åpen. I situasjoner der kommunene ikke fornyer VA-nettet har det skjedd at stikkledninger som ikke er i direkte konflikt med den nye infrastrukturen, havner under ny infrastruktur uten at den fornyes før den overbygges.

Tilgjengeligheten til stikkledningene blir dermed sterkt redusert og fremtidig fornying blir vanskelig og kostbart.

Norsk Vann mener videre at det i enkelte situasjoner kan være urimelig å belaste tredjepart for ekstrakostnadene som følger av at de har gitt feil opplysninger om plasseringen av sine eksisterende anlegg. Ofte mangler både huseier og kommune nøyaktig informasjon om hvor stikkledninger av eldre dato er plassert. Det er derfor viktig at det utvises et romslig skjønn når man tar stilling til ansvaret.

To «vannsaker» på Stortinget i vår Norsk Vann har gitt innspill til Stortingets arbeid med to representantforslag om henholdsvis vannteknologiprogram og om sektorlov.

Norsk Vann spilte inn en rekke forslag til forbedringer og presiseringer i veiledningsteksten.

Dok. 8:83 S (2016-2017) om opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen

NS3070 Samordning av ledninger i grunnen

Forslagsstillere er Ketil Kjenseth, Iselin Nybø, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad fra Venstre. Forslaget behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, med Karin Andersen fra SV som saksordfører. Komiteen har frist for avgivelse av sin innstilling 13. juni, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er 20. juni.

Norsk Vann fremhever i sin høringsuttalelse til Standard Norge at forslaget til standard om kostnadsfordeling er godt gjennomarbeidet og vil bidra til bedre samordning av ledninger i grunnen. Samtidig blir det stilt spørsmål til hvordan hensynet til tredjepart blir ivaretatt når det gjelder stikkledninger for vann og avløp.

I sin høringsuttalelse påpeker Norsk Vann at forslaget til standard fremstår som godt gjennomarbeidet og fornuftig og vil kunne bidra til bedre samordning av ledninger i grunnen. Kombinasjonen av generelle prinsipper og konkrete eksempler er et godt pedagogisk grep for dette kompliserte området.

Norsk Vann støtter at kostnader for tredjepart som blir berørt av prosjektet, bæres av prosjektet. Norsk Vann

Dok. 8:78 S (2016-2017) om en sektorlov for vann- og avløpssektoren Forslagsstillere er Marit Arnstad, Heidi Greni og Kjersti Toppe fra Senterpartiet. Forslaget behandles av energi- og miljøkomiteen, med Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet som saksordfører. Komiteen har frist for avgivelse av sin innstilling 6. juni, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er 14. juni.

Norsk Vann har bidratt med innspill og saksinformasjon til begge komiteenes behandling av representantforslagene.

Info om resultatet av Stortingets behandling er å finne medio juni på stortinget.no og norskvann.no.

Vannspeilet 2-2017

Pressemelding

Budsjettavtale med viktig vannsatsing Etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur ved NMBU på Ås er viktig for kvaliteten på vann- og avløpstjenestene fremover. Med en bevilgning på 2,5 millioner kroner i statlig støtte kan nå arbeidet skyte fart.

Samfunnet er helt avhengig av at vann- og avløpstjenestene fungerer godt, slik at det er rent vann i springen og rent vann i naturen. En hovedutfordring i dette arbeidet er det omfattende ledningsnettet for vann, avløp og overvann, som i sum er på hele 280.000 km i Norge. Dette må bygges, driftes og vedlikeholdes på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte.

7. juni ble det bevilget 2,5 millioner kroner i budsjettavtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF, til etablering av det nasjonale kompetansesenteret for vann- og avløpsinfrastruktur ved NMBU på Ås. - Det er et stort behov for kompetanse- og teknologiutvikling på dette området. En norsk satsing vil gi bedre og billigere vann- og avløpstjenester og vil også bidra til det grønne skiftet gjennom innovasjon og nye miljøarbeidsplasser, fortalte stortingsrepresentant Abid Q. Raja fra Venstre på pressetreffet på NMBU. Med utgangspunkt i et prosjekt i Norsk Vann, har vannbransjen etablert et godt samarbeid mellom de offentlige og private aktørene i verdikjeden for å få realisert et slikt kompetansesenter. Hensikten er å legge til rette for kom-

petanseheving og teknologiutvikling på ledningsnettområdet. - Statlig støtte er avgjørende for at et slikt kompetansesenter kan bli realisert, så dette er svært gledelig for både vannbransjen og for kunder av vann- og avløpstjenester, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann.

Lokaliseringen av kompetansesenteret til NMBU, i et samarbeid også med NTNU i Trondheim, gir viktige synergier ved at senteret skal brukes til undervisnings- og forskningsformål. - Det er et viktig løft for Norge å få på plass et slikt nasjonalt kompetansesenter, sier rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU, som ser frem til at senteret integreres tett med utdanning og forskning på et område som NMBU har tung kompetanse på.

Sigurd Grande, avdelingsdirektør i Oslo kommunes vannog avløpsetat, mener dette er et viktig skritt på vegen til å realisere et kompetansesenter for ledningsteknologi, som bransjen har jobbet for i mange år. - Vi er nå veldig optimistiske til at vi får gjennomført de visjonene vi har hatt, uttaler Grande, som har vært en av initiativtakerne til kompetansesenteret og er leder av styringsgruppen for prosjektet.

Fra venstre: ass. direktør Yngve Wold i Norsk Vann, førsteamanuensis Arve Heistad ved NMBU, Venstre-politiker Solveig Schytz, stortingsrepresentant Abid Q. Raja, rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU, stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann, avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV, og dekan Cecilie Rolstad Denby ved NMBU.

15

16

Vannspeilet 2-2017

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Flytting av ledningstrase

Når kommuner legger om traseen for sine hovedledninger kan det være hensiktsmessig å ”dødlegge” kommunens gamle hovedledninger, eventuelt overdra disse til privat bruk. Det kan samtidig være nødvendig å finne en ny trase for abonnentens stikkledninger.

Mange har stilt spørsmål ved om gebyrfellesskapet eller den enkelte ­abonnenten skal ta ansvaret for omleggingen og hvem som skal bære ­kostnadene ved en slik endring?

For avløpsledninger hjemler forurensningsloven § 22 annet ledd at kommunen kan kreve at eier av stikkledning legger om eller utbedrer sin ledning samtidig som kommunen legger om hovedledningen. Jeg mener at kommunen kan nedlegge en avløpsledning og overlate denne til abonnenten, og at en eventuell overtakelse av en utgått kommunal ledning kan ses på som en del av abonnentens plikt til å legge om stikkledningen. Abonnenten kan velge å ikke overta den gamle kommunale ledningen, men heller legge en helt ny stikkledning frem til den nye kommunale ledningen.

For vannledninger er det ikke gitt noen klar lovhjemmel for å kreve at abonnenten legger om sin stikkledning, men noen kommuner har regulert dette i sine abonnementsvilkår. Kommuner som ikke har regulert dette i sine abonnementsvilkår, må bygge kravet om omlegging på at det eksisterende ledningsnettet er lagt uten at kommunen var forpliktet til det, og derfor må kommunen stå fritt til å nedlegge ledningen og tilby tilknytning til en ny ledning.

Kommunene har ingen sanksjonsmuligheter overfor abonnenter som ikke kobler seg på den nye ledningen, utover det som eventuelt følger av abonnementsvilkårene. Det innebærer at kommunene ikke kan foreta

seg noe på huseieres eiendom uten hjemmel i avtalevilkårene. Dersom huseier motsetter seg dette eller kommunen vil kreve at abonnenten dekker utgiftene til omkoblingen, må dette fremtvinges gjennom å gå til domstolen. Det kan være et alternativ å stenge den gamle ledningen, og dermed fremtvinge tilkobling til den nye.

Se mer om vannverks rett til stenging av vanntilførsel til abonnentene i Vann- og avløpsrett kapittel 3.2.

Kommunen må vurdere om endringen vil være uforholdsmessig inngripende (det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling), og eventuelt dekke hele eller deler av abonnentens kostnader, slik at abonnentens kostnad blir forholdsmessig. Drammen kommune har tatt inn en bestemmelse i sine abonnementsvilkår om hvem som bærer kostnadene når eksisterende stikkledning ikke lenger kan brukes. Her tar de også hensyn til stikkledningens alder og funksjonsdyktighet. Oslo har tatt inn en tilsvarende bestemmelse i sitt forslag til nye abonnementsvilkår.

Etter hva jeg har erfart, er det vanlig at kommunen dekker hele eller deler av kostnadene ved å legge den nye ledningen eller renoverer den kommunale som skal nedklassifiseres til å bli privat. Det innebærer at abonnenten overtar en ny stikkledning, men får fullt ansvar for drift og vedli-

kehold av denne. I slike situasjoner er det svært viktig å ha gode avtaler, slik at det ikke i ettertid blir tvil om eierskapet til ledningen. Ved å la den private selv sørge for omleggingen av stikkledningen, unngår kommunen senere reklamasjonskrav. Kommunen kan deretter refundere den andelen av kostnadene man har blitt enige om, mot fremlagt faktura.

Under 3.8.4.9 i Vann- og avløpsrett viser Guttorm Jakobsen til Rt. 2007 s. 651, hvor Nes kommune ble gitt medhold i at det var kommunen som til enhver tid selv måtte vurdere på hvilken måte de midler den til enhver tid rådet over skulle forvaltes til felles­ skapets beste.

Selv om Nes kommune rent avtalerettslig hadde forpliktet seg til å overta veien i 1983, og grunneierne derfor hadde rustet opp denne til fylkesvei­ standard og avgitt fri grunn til veien, mente Høyesterett at kommunen ikke var forpliktet til å opprettholde veien som kommunal vei.

Det innebar at Nes kommunestyres nedleggelsesbeslutning 20 år etter at de hadde overtatt veien, og som var basert på en vurdering av kommunens økonomi og hvilke formål som skulle prioriteres, ikke var et brudd på forpliktelsen kommunen påtok seg i 1983 til å overta veien.

Guttorm Jacobsen mener saken særlig har overføringsverdi til vann- og avløps-

Vannspeilet 2-2017

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

anlegg for adgangen til å nedlegge offentlige ledninger som ikke lenger har noen fornuftig funksjon som følge av omleggingen av eksisterende nett, eller fordi ledningsnettet representerer svært små dimensjoner som kommunen etter dagens standard normalt ikke drifter som ledd i sitt hovedledningssystem.

Han påpeker at det kan foreligge skranker i kommunens nedleggelsesadgang etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 18-1, der kommunen er forpliktet til på nærmere vilkår og overta vann- og avløpsledninger som legges i tråd med denne bestemmelsen, evt. om kommunen er pliktig til å drifte slike ledninger i ordinær nedskrivningstid for anlegget, og deretter står fritt. Han påpeker avslutningsvis at disse spørsmålene foreløpig er rettslig uavklart, da det ikke foreligger noe rettspraksis på dette for vann- og avløpsledninger, slik det gjør for vei.

Nedklassifisering av avløpsledninger er omtalt i NOU 2015:16 punkt 15.3.4 hvor utvalget anbefaler at spørsmålet om privates plikt til å overta og drifte avløpsanlegg vurderes som et ledd i arbeidet med en eventuell sektorlov for vann- og avløpstjenester.

17

18

Vannspeilet 2-2017

POLITIKERPROFILEN

Rasmus Hansson Parti: Miljøpartiet De Grønne Verv: Medlem i Energi- og

miljøkomiteen og Kontrollkomiteen Fylke: Oslo Alder: 62 Viktigste saker jeg jobber med a ­ kkurat nå: Nasjonal Transportplan, Jordbruksoppgjøret, sikkerhet i offentlige bygg, Klimalov, Forvaltningsplan for Norskehavet, biodrivstoff og diverse andre energi/klimasaker.

Du er medlem i Stortingets vanngruppe. Hvilken nytte har du hatt av møtene i denne gruppen?

Gruppen har dessverre hatt lite nytte av meg. En dum ting ved å være én på Stortinget er at tida ikke strekker til.

Du har tidligere jobbet mye med miljø og klima i ulike organisasjoner, har du tatt med deg noen erfaringer derfra som kan være viktige for vannbransjen?

Ja. Å være biolog og skjønne litt av vann som fysisk faktor og som økosystem er jo nyttig, kombinert med å ha sett vannforvaltningssystemet «nedenfra» og hvordan det har utviklet seg gjennom noen tiår, og å ha praktisert faglig og politisk vann-aktivisme av ymse slag. Sett fra Stortinget blir det veldig tydelig hvor viktig det er at det finnes aktive fagmiljøer og interesseorganisasjoner som har kunnskap og tar initiativ i de enkeltsakene som utgjør den konkrete «vann-virkeligheten». Uten det får vi lett en forvaltning som går på tomgang og gammel vane.

Hvilke utfordringer ser du som størst for den norske vannbransjen i årene fremover?

Å forstå både de praktiske og de forvaltningsmessige/politiske konsekvensene av klimaendring tidsnok til å handle i forkant. Mer vann, sintere vann, vann på nye steder og tider bokstavelig talt trenger seg inn i politikken. Det må vi også utnytte positivt: Forståelsen for vann som kvalitet i bomiljø, byer og tettsteder, turisme osv. er mye større nå enn for noen tiår siden, og det er mange muligheter for fine kombinasjoner av bedre «klimavannforvaltning» med bedre bo- og livskvalitet.

Hvordan ser du for deg at kommunene skal løse de store investeringsbehovene og håndtere klimaendringene?

Hva kan staten bidra med?

Dette må kombineres. Stat og kommune har like mye «skyld» i klimakostnadene som nå kommer. Staten må sette av betydelige midler til dekning av katastrofer som ingen kommune kan ta alene, som når hele bygdesentrum reiser på elva. MDG har foreslått en betydelig utvidelse av naturskadefondet e.l., samt at forsikringsordninger osv. må tilpasses en ny virkelighet.

Vi foreslår også midler til klimatilpasningskompetanse i kommunene sammen

med en sentral rådgivingsenhet som kommunene kan trekke på. Samtidig må kommunene legge inn betydelige midler til klimatilpasning i egne budsjetter. Disse kostnadene blir nå en del av hverdagen. Vi har alle levd fett på olja, regningen må betales av alle.

Hvordan ser du for deg at arbeidet med overvann skal håndteres, sett i lys av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder?

Det var da et veldig teknisk spørsmål, da!

Det veldig generelle svaret er at i planlegging av byer og tettsteder må vannet tilbake til naturen. Vi må i større grad la vannet spre seg (og bruke det til å gjøre omgivelsene våre vakre), lage mer flater, inkl. tak, som kan ta opp vann en stund, og i mindre grad tvinge vann inn i betongkanaler og rør som vi risikerer at det bryter ut av med veldig dyre konsekvenser.

Helt til slutt. Hvilken betydning synes du bransjeorganisasjonen Norsk Vann spiller i debatten om vannet?

Jeg har møtt Norsk Vann bl.a. i høringer på Stortinget og i direkte møter, og synes de kombinerer faglighet, saklighet, ambisjon og det å utfordre politikken på en fin måte.

Vannspeilet 2-2017

TO PÅ KURS | Av Yngve Wold, Norsk Vann I mars var 19 kurselever samlet på Hamar for en to-dagers fagsamling i kurset Innføring i vann og avløp. Dette kurset har hatt stor søkning de siste årene, og Norsk Vann har derfor i det siste kjørt to kurs årlig. Kurset består av en ganske omfattende selvstudiedel basert på e-læring, og en avsluttende samling med aktuelle foredrag og befaring på vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg.

Deltakerne har veldig variert bakgrunn, og representerer ulik utdanning og bransjetilhørighet. Dette kurset hadde deltakere fra leverandørsiden og fra oljebransjen, foruten fra ulike funksjoner i kommunale vannforetak og fra myndighetene.

Vi stilte to av deltakerne, Hege Tandberg og Ingrid Marie Sekse, fire spørsmål etter gjennomført kurs:

Ingrid Marie Sekse - ingeniør i Bergen kommune Jeg er utdannet kjemi- og prosessingeniør fra Høgskolen i Bergen, 2015. Tanken min var først å få jobb i oljebransjen, men på grunn av nedturen der, tenkte jeg nytt og var så heldig å få jobb i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, der jeg jobber med påslipp og oppfølging av virksomheter med fett- og oljeutskillere.

Jeg valgte dette kurset fordi jeg ønsket å lære mer og fordype meg innen vann og avløp. Jeg ønsker å se mine arbeidsoppgaver i en større sammenheng. Som ingeniør er jeg òg 2. Hva var hovedårsaken til at du meldte deg på dette kurset? svært interessert i det tekniske i forhold til prosjektering, 3. Hva var din forventning til kurset, og spesielt til den drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg. avsluttende samlingen?

Jeg hadde middels forventninger til utbytte av dette kurset, 4. Hvordan er ditt inntrykk av kurset som helhet i etterkant da e-læringsleksjonene var estimert til en varighet av 3-4 av samlingen? dager. Jeg hadde egentlig ikke noen spesielle forventninger til samlingen, bortsett fra å sammenstille kurset og få se på Hege Tandberg – sivilingeniør i oljebransjen noen vann- og avløpsanlegg. Det er veldig interessant å se hvilke renseløsninger forskjellige kommuner benytter. Å Jeg er utdannet sivilingeniør ved linjen industriell kjemi og knytte kontakter var òg en forventning til samlingen. bioteknologi ved NTNU og har jobbet som prosessingeniør i oljebransjen siden 2010. Jeg valgte kurset da jeg synes VAFor meg var kurset over all forventning! Selv om e-læringsfaget virker interessant og veldig relevant for min bakgrunn. leksjonene var korte, så var de effektive. Dette fordi man Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe innen VA og da tror jeg blir introdusert til flere nyttige verktøy, nettsider og forum dette kurset vil være nyttig å ha med seg. man kan benytte etter hvert som problemstillinger og behov for mer kunnskap oppstår i arbeidshverdagen. Man Forventningen til kurset var å få en god teknisk innføring til VA-faget. Forventningene til samlingen var å høre på interes- beholder også tilgang til e-læringsportalen etter avsluttet kurs, noe som er kjempebra dersom man skulle ha behov sante foredrag og høre litt om hvilke utfordringer bransjen for å friske opp kunnskap, eller finne lenker til aktuelle nettstår ovenfor. Og å reise på befaringer. sider og verktøy. Samlingen var veldig bra og sosial. OmviJeg synes det var et lærerikt kurs med to spennende dager sere på de forskjellige anleggene var flinke til å presentere på samling i Hamar. Befaringene til vannverkene og avløpsanleggene, inkludert bakgrunn for hvorfor de forskjellige verket var spesielt spennende og det var interessant å lære renseløsningene var blitt valgt. om hvordan man går frem for å velge riktige rensetrinn i prosessene og hva man må ta høyde for. På renseanlegget var det spennende å se hvordan slammet blir videre behandlet og nyttiggjort som gjødsel og energi.

Flott å treffe de andre kursdeltakerne som kunne bidra med sine erfaringer og synspunkt.

1. Fortell kort om din faglige bakgrunn og erfaring i eller utenfor vannbransjen

Hege Tandberg

Ingrid Marie Sekse

19

LEVERANDØRGUIDE 1 20

Vannspeilet 1-2016 2-2017 Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

CLAIRS Ledende leverandør av luktreduksjon

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Vi er leverandør av luktreduksjonsanlegg. Vi leverer også spredningsberegninger og rådgivning innen luktutfordringer.

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

CLAIRS / Lindum AS Postboks 2635, 3702 Skien, Tlf. 91 54 27 64 clairs.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Vannspeilet 1-2016 Vannspeilet 4-2016 AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Smart Water Cluster swcc.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

Nye rør uten graving eller riving.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 www.huber.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

Vi leverer formstøpte isolasjonselementer til sentriske og eksentriske vann - og avløpskummer i forskjellige dimensjoner for å hindre frost i disse.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

WDF Isolasjon AS Bergemoveien 23, 4886 Grimstad. Tlf. 47 23 03 85 wdf.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

212

LEVERANDØRGUIDE 3 22

Vannspeilet 1-2016 2-2017 Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo, tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Kalkprodukter – Filtermaterialer

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Ved hjelp av 3D sonarinspeksjoner kan vi produsere detaljerte 3D-modeller av sjøbunnen for å sikre rørledninger.

Metoden er både raskere og tryggere enn dykkerundersøkelser VRT Jyväskylä, Finland, tlf +358 50 394 7230 vrt.fi

Vannspeilet Vannspeilet 2-2017 4-2016 Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 www.kjeldaas-as.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 www.armaturjonsson.no

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Krüger Kaldnes er en verdensledende leverandør av RAS-teknologi til oppdrettsnæringen. Vi er også en vesentlig produsent av kommunale vann- og avløpsløsninger med sterkt fokus på det energinøytrale renseanlegget. Og på begge områder – med gode Turnkey-løsninger!

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Krüger Kaldnes Tlf. 916 08 000 www.krugerkaldnes.no

Avløps- og kretsløpsprisen | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Avlopp- og kretsloppspriset er en svensk utmerkelse som deles ut årlig, på den nasjonale konferansen Vatten Avlopp Kretslopp. Prisen ble i mars tildelt vår egen Petter Jenssen ved NMBU, for hans arbeid med småskala- og kildesorterende avløpsteknikk.

Jenssen har vært en vesentlig bidragsyter til utviklingen av småskala- og kildesorterende avløpsløsninger og juryen gir følgende begrunnelse for sitt valg: Petter har med iderikdom, kunnskap og stort engasjement fungert som et forbilde innen utvikling av bærekraftige avløps- og kretsløpssystemer gjennom flere tiår, såvel i Norden som internasjonalt. Petters arbeid har vært en viktig byggestein for de systemer for gjenbruk av næring, fra små avløp, som eksisterer i Sverige i dag.

Han har hentet hjem, foredlet og utviklet ideer og erfaringer fra andre land, og senere testet og verifisert løsninger for rensing av sortvann og gråvann. Hele begrunnelsen kan leses på hjemmesiden til konferansen Vatten Avlopp Kretslopp.

Norsk Vann gratulerer med prisen og håper prisvinneren får gjennomslag for sitt ønske om at prisen skal sette mer fokus på dette viktige fagområdet også i Norge!

Petter Jenssen ved NMBU ble tildelt «Avløp- og kretsløpsprisen» i mars.

23

24

Vannspeilet 2-2017

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Basal BriljantTM er et unikt konsept for industriell fremstilling av renneløpskummer Lag et briljant tegningsgrunnlag som blir identisk med ferdig kum. Legg inn renneløpsdata på nettsiden og få kummen ferdig tegnet på mail!

Kummene får glatt overflate og optimale hydrauliske forhold.

Alle rørtyper kan tilknyttes og sideløp kan etableres med drop ned til hovedrenne. Hver enkelt kum blir nøyaktig tilpasset kumpunktet, uten behov for fordyrende bend og rørdeler som reduserer kapasiteten. Basal BriljantTM kan leveres med forskjøvet sideløp og full rennehøyde. Fall på bankett og rennehøyde kan tilpasses etter ønske.

Basal BriljantTM leveres i DN1000, 1200 og 1600 kumdiameter og med forskjellige byggehøyder og godstykkelser.

Ingen avleiring!

Renneløpet i kummen er tilpasset rørdimensjon og rørmateriale, slik at de selvrensende egenskapene ivaretas på best mulig måte.

Liten oppstuvning!

Kvaliteten på Basal Briljant er lik hver gang, og renneløpene utformes så linjeformet som mulig for å hindre tap i kummen. I tillegg til den glatte overflaten gir dette et lavt friksjonstap i kummen. I tillegg kan rennehøyden settes høyere enn rørdimensjonen dersom det er store retningsendringer i kummen.

Briljant finish!

Renneløpsseksjonen produseres i en operasjon av selvkomprimerende betong. Man får en svært glatt overflate, noe som sikrer optimal hydraulisk funksjon og driftssikkerhet.

Basal BriljantTM gir en perfekt kumløsning!

Se www.basal.no/produkter/185/brosjyrer

LABforum

LABforum er en medlemsorganisasjon for 27 laboratorier spredt over hele landet. Labene analyserer både på drikkevann og avløpsvann med bl.a analyser av alle parametrene i drikkevannsforskriften - også analyse av parasittene Giardia og Cryptosporidium. Istedenfor å levere 10 liter vann til laboratoriet kan du nå filtrere 100 liter vann og kun levere filtrert til laboratoriet for analyse av Giardia og Cryptosporidium.

Dette gjør at du får testet mer vann, samtidig som det blir enklere håndtering av prøven. Ta kontakt med ditt nærmeste laboratorium, du finner oss på www.labforum.no.

NORGES LEDENDE TIL ET STED NÆR DEG I 2018

Velk Norg

For første g

Fire messer arra rundt i landet fo dem. Det blir de produktene sam teknologi.

På VA Tour Norg med interessan konsulent eller datoene inn i ka

www.vatou

Stavanger • 13 mars Bergen • 15 mars Oslo • 20 mars Trondheim • 22 mars

Arrangeres av:

www.vavvs.no

Vannspeilet 2-2017

Fokus på fleksibilitet og sikkerhet AVK's fleksible kombikryss og innfestingssystem er designet for å møte de nye og strenge kravene som er kommet angående sikkerhet i kummene.

AVK's fleksible kombikryss i DN 400 er det eneste kombikrysset på markedet som har DN 400 senterdel og fullt gjennomløp. Det er designet for å møte de nye og strengere kravene som er kommet i Norge etter RIN-prosjektet om «Sikkerhet i kummene». Innfestingsørene er montert på senterdelen og er dimensjonert for å tilfredsstille disse styrkekravene. Denne plasseringen sikrer at forankringen av kombikrysset forblir upåvirket om enkelte rørtilkoplinger fjernes under trykk. Dette gir en optimal sikkerhet for driftspersonellet som foretar arbeider i kummen.

for AVK Fleksibelt kombikryss DN 400. For mer info vedrørende FURNES konsoll, se www.furnes-as.no.

AVK kan også informere om at det i løpet av sommeren vil bli lansert ytterligere dimensjoner av AVK`s fleksible kombikryss, og dertil egnede innfestningssystemer iht.

VA/Miljø-blad 112.

AVK har også laget egne festebraketter, som er tilpasset det nye boltesystemet som Basal har utviklet for innfestning i prefabrikkerte kummer. Disse brakettene er testet i henhold til gjeldende styrkeklasser som beskrives i VA/Miljø-blad 112. Denne testen er foretatt med overvåkning av Dansk Teknologisk Institutt (DTI).

Du vil enkelt kunne søke informasjon og dokumentasjon på AVK Norges hjemmeside www.avk.no. For andre kum-leverandører har også FURNES utviklet en forankringskonsoll

Vi bygger energipositive renseanlegg for Aarhus Vand i Danmark Etter å ha vunnet den mest prestisjetunge konkurransen for innovativ energiteknologi i regi av Aarhus Vand for to år siden, har Salsnes Filter AS og det danske ingeniørfirmaet EnviDan nå skrevet kontrakt om bygging av Egaa renseanlegg i Århus i Danmark, og dette arbeidet ble startet opp høsten 2016.

Salsnes ble valgt for sin godt dokumenterte og utprøvde teknologi for karbonhøsting gjennom SS fjerning i primærbehandlingen. EnviDan ble valgt for sin nyskapende tilnærming og design med bruk av Annamox anaerob biologisk behandling i kaldt vann (EssDE). Målet er å produsere 150 % av energien som trengs for å drive anlegget.

Salsnes tilbyr sitt nye konsept for maksimal høsting av karbon for primærbehandling. Vi har utviklet et system for 8 x SFK i en modul. Modulen er konstruert for forbehandling med polymer for å fremme separasjon av tørrstoffet.

Vi er glade for å bli valgt, og mener dette er en god videreføring av vår suksess, etter å ha bygget mer enn 100 primærrenseanlegg i Norge.

Norsk teknologi bringes nå ut i verden for å forbedre avløpsrensing! Dersom noen ønsker informasjon, ta kontakt med: jan@salsnes-filter.no, eller gå inn på våre hjemmesider: www.salsnes-filter.no.

25

Vannspeilet 2-2017

Myndighetene krever tiltak mot | Av Arne Haarr, Norsk Vann Tonnevis med plastsøppel ble ryddet langs strendene lørdag 6. mai i forbindelse med den nasjonale Strandryddedagen. Dessverre kommer noe av dette plastsøppelet fra avløpsrenseanlegg som bruker biofilmbærere laget av plast.

Strandryddedagen er en nasjonal dugnad i regi av Hold Norge Rent der flere tusen frivillige rydder sine lokale strender frie for søppel en lørdag i året, med mål om et søppelfritt Norge.

En del av dette arbeidet er dokumentert blant annet via oppslag i sosiale medier, og av bildene som er lagt ut går det fram at en gjenganger som finnes på nesten alle strender er bomullspinner i plast, såkalte q-tips. Disse, sammen med våtservietter, er godt kjent for alle som arbeider med avløp, og forårsaker ofte store driftsproblemer i pumpestasjoner og renseanlegg. Flere informasjonskampanjer og dovett-kampanjer har hatt som formål å få folk til ikke å kaste slik søppel i toalettet.

En annen type utfordring er det for bransjen når det fra strendene også rapporteres om funn av en annen kjenning - biofilmbærere i plast, også kalt Kaldnes-medium. En del renseanlegg benytter slike i sine renseprosesser.

Det er kjent fra før at det har vært uhell ved renseanlegg, med den følge at opptil flere kubikkmeter med plastmedium er sluppet ut i vannmiljøet. Plastmedium fra slike utslipp er senere gjenfunnet på strender milevis unna utslippsstedet.

Det er i dag flere leverandører på markedet som selger denne type biologiske renseanlegg. Krüger Kaldnes, som var den første leverandøren av slike anlegg i Norge, har selv gjort en kartlegging av problemomfanget blant sine kunder.

Denne viser at det til en viss grad også under normale driftsforhold trolig slippes ut noe plastmedium, i tillegg til ved unormale driftsforhold og uhell.

Anleggene designes slik at utslipp av

Randi B. Rødseth

26

Biofilmbærere, funnet på Malmøya i indre Oslofjord.

Vannspeilet 2-2017

Krüger Kaldnes

utslipp av biofilmbærere av plast

Sekker med biofilmbærere som skal leveres til et renseanlegg.

bærere ikke skal skje. Krüger Kaldnes har gjennom mange år som leverandør og utvikler av denne prosessen gjort mange forbedringer i design som gjør at faren for utslipp av bærere skal være svært liten. Ulike typer barrierer tas i bruk for å forhindre utslipp.

- Dersom det skjer hendelser som medfører fare for eller faktiske utslipp ønsker Krüger Kaldnes å bli informert om dette så man sammen med anleggseier kan vurdere hvilke tiltak som må iverksettes. Det er anleggseier som har ansvaret for anlegget i dets levetid.

Gode rutiner for ettersyn og vedlikehold er derfor viktige for å unngå utslipp fra eksisterende eldre anlegg, sier teknologidirektør Bjørn Rydtun i Krüger Kaldnes til Vannspeilet.

Klima- og miljødepartementet har i et oppdrag nå bedt Miljødirektoratet påse at det gjennomføres tiltak i avløpsrenseanlegg for å sikre at biofilmbærere ikke kommer på avveie.

I følge Miljødirektoratet utgjør ikke utslippene så mye i prosent av det totale utslippet av plast, men alle tiltak mot

Stikkord for gjennomføring av tiltak hvor plastbærere kan tapes Under er listet noen punkter over hvilke elementer som er aktuelle for kontroll.

På hvert anlegg må det gjøres en selvstendig gjennomgang av kilder og vurdering av tiltak. Listen må ikke forestås Miljødirektoratet har bedt fylkesmenne- som en komplett liste over mulige konne om å kontakte aktuelle renseanlegg- trollpunkter eller tiltak, samtidig som de enkelte tiltak ikke nødvendigvis vil være seiere i løpet av 2017 for å sikre at de relevant i alle anlegg: vurderer hvordan biofilmbærere ikke kan slippe ut under ulike forhold, og at • Siler på utløp av MBBR biologisk trinn det på anleggene settes inn tiltak for å • Overløpssikring på biotrinnet med sil hindre dette.

• Luke som stenger tilførsel til biotrinnet ved avvik Også de anlegg hvor kommunene er for• Pumpetrinn med løft inn i biologisk urensningsmyndighet for egne anlegg trinn som sikrer mot tilbakestrømning bør gjennomføre slike vurderinger og til• Silkasse på innløp som sikrer mot tak. tilbakestrømning mot innløp og overløpskant - Det er viktig at anlegg med slike bio• Nivåmåling og nivåbryter i innløp og filmbærere tar ansvar og sørger for å biotrinn gjennomføre nødvendige tiltak for å • Skumfelle med føler i biotrinn unngå utslipp av disse til naturen, sier direktør Toril Hofshagen i en kommentar • Automasjonsløsning for avvikshåndtering til Vannspeilet, og legger til at det er vik• Kontroll av basseng før oppfylling ved tig at også leverandørene bistår sine feil på installasjonsarbeid kunder i dette. plastforurensing vil bidra til å redusere de utfordringer vi har med marin forsøpling. I tillegg er dette plast av en slik størrelse og form at den kan gjøre skade, og dette er utslipp som vi mener nokså enkelt kan elimineres.

27

28

Vannspeilet 2-2017

VANNPROFILEN Marie Rødsten Sagen Programmes Officer, Water Supply & Sanitation Services, IWA Alder: 30 Sivil status: Ugift Aktuell som: Norsk ansatt på hovedkontoret i International Water Association, etter at hun var Young IWW Ambassador 2013-2015 for Amsterdam Water Week Min arbeidsdag: 0 men heller 4-5 kopper te

40

0-2

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Et prosjektforslag om naturbaserte renseløsninger for avløpsvann, spesielt i byer. På grunn av fasen vi er i kan jeg desverre ikke si mer enn det.

Hva slags faglig bakgrunn har du?

Jeg er sivilingeniør, med bachelor fra Danmarks Tekniske Universitet i miljøteknologi, og har en master fra NMBU i vann- og miljøteknikk. Samtidig med studiene jobbet jeg både i Miljødirektoratet i Danmark og i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. I tillegg studerte jeg byplanlegging da jeg reiste alene jorda rundt i 8 måneder i 2011-2012 og hadde prosjekter i Buenos Aires, Detroit og Seoul.

Jeg er så heldig å jobbe ved IWAs Global Operations kontor i Haag, med vann- og avløpsforsyningsvirksomheter («utilities»), og er sekreteriatets fokusperson for avløpsvann og også sirkulær økonomi. Jeg jobber med våre mange medlemmer og partnere (for eksempel WHO) i Europa, Asia og Afrika – med å dele viten og å koble de riktige menneskene og organisasjonene sammen.

Hvilke råd vil du gi til unge i ­vannbransjen i Norge?

Gratulerer! Det har aldri vært mer spennende å jobbe i vannbransjen enn det er akkurat nå, spesielt på grunn av det skrikende behovet for folk og for løsninger, og vi ser også globalt en økende politisk prioritering. Så vær deg selv og vit at alle har noe unikt å tilby.

Den optimale jobben er en kombinasjon av noe du er god til, noe du elsker, noe verden/samfunnet trenger og noe som du kan få betalt for. Og ikke bli for negativ av dommedagsstemningen som preger nyhetsbildet, spesielt når det kommer til miljø – vi har store utfordringer, men det er et mangfold av muligheter og vi trenger mange gode hoder til å bidra i årene fremover.

Tørr å tenke nytt og å stille spørsmål, og husk det er et hav av muligheter i vannbransjen!

ringer. Samtidig er unge mennesker gode til å se ting med nye øyne og kan være et viktig friskt pust med nye ideer. Unge mennesker trenger en arbeidsplass der de føler at de blir hørt, og at de har et sted de kan vokse og bli tilstrekkelig utfordret. Jeg kjenner mange som har byttet jobb fordi de ikke ble nok utfordret, selv om de gjentatte ganger forsøkte å ta initiativ.

Bare det å få lov til å delta på viktigere møter for å lære er en god ide, og jeg anbefaler også mentorordninger; selv i en relativt uformell grad viser dette seg å være utrolig verdifullt for begge parter. To eller flere unge samme sted, for å ha noen andre å diskutere med og for å styrke dem, er et annet godt råd. Vi trenger flere gode rollemodeller også, så unge mennesker kan se hvor fanstastisk spennede og variert vannbransjen er!

Hvilke råd vil du gi til lederne til de unge i bransjen; hva bør de gjøre for å rekruttere, utvikle, beholde de unge talentene?

Jeg tror det er viktig å skape en god dialog. Unge mennesker har masse å lære og er veldig takknemlige når andre i bransjen kan dele av sine erfa-

Hva mener du er de største ­utfordringene i norsk vannbransje?

Ambisjonsnivået, spesielt når det kommer til å tenke nytt. Jevnt over er Norge veldig komfortabelt, særlig økonomisk, og til tross for utfordringene vi har er de små i i forhold til de fleste andre steder. Når jeg ser på

Vannspeilet 2-2017

Tyskland, Danmark og Nederland hører man mye om innovasjon og ambisiøse prosjekter der nye løsninger sparer både miljøet og økonomien.

Vannbransjen er i endring, med stadig flere sirkulære løsninger og samarbeid på tvers av fagfelt, og Norge må være mer aktiv. Jeg har selvfølgelig ikke hele oversikten over hva som skjer, så hvis vi allerede gjør mye må vi bli mye bedre til å vise det – og til å fremheve styrkene våre i internasjonal sammenheng.

Hva er det beste rådet du har fått?

Vær åpen, nysgjerrig og alltid positiv.

Ikke ta noe for absolutt sannhet. Fortsett å vokse og lære, hele livet, og husk at å vokse ofte er litt ukomfortabelt – men alltid verdt det.

Hvis representanter fra den norske vannbransjen skulle samles der du jobber – hva ville du ha ønsket å vise dem?

Jeg ville presentert case-studier på løsninger innenfor den sirkulære økonomien, for å fremheve ikke bare hva som er mulig men også hvilke enorme

fordeler som finnes. Det er så utrolig mye inspirerende og spennende ting som skjer akkurat nå, spesielt innenfor avløpsvann. På samme måten som telefon- og energisektoren har gått til nye, annerledes og mer desentraliserte løsninger (mobiltelefoner, fornybar energi), skjer det samme nå med det møkkete vannet under bakken som ingen ville snakke om. Vi er midt oppe i et skvulpende skifte fra det å «kanskje» oppfylle noen rensekrav, til å se avløpsvann som en verdifull ressurs i lukkede kretsløp. Viktige faktorer i dette skiftet er samarbeidsmulighetene; Å samarbeide med industri for resirkulering, tettere samarbeid med byer for infrastruktur med flerbruksverdi, samt økt samarbeid og dialog med forsyningsvirksomhetenes kunder.

matlaging også hyppige aktiviteter.

Hvilken bok leser du nå?

Flere! Jeg elsker bøker og leser helst et par av gangen, gjerne for å kombinere skjønnlitteratur med populærvitenskap.

Akkurat nå leser jeg Hjertet er en Ensom Jeger av Carson McCullers – vakker og velskrevet og merkelig appelerende til å være skrevet av en 23 år gammel jente fra sørstats-USA i 1930, og The Organized Mind - Thinking Straight in the Age of Information Overload av Daniel L. Levitin – fascinerende, nyttig og godt formulert om det siste innenfor neuroscience. Ellers leser jeg også Greven av Monte Cristo av Alexander Dumas, og The Man in the High Castle av Philip K. Dick.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Jeg er veldig glad i å gå på tur, og heldigvis har Haag har et fantastisk strand- og sanddyneområde. Ellers er det en del sosial morro og musikk, gjerne live. For å roe ned i en hektisk hverdag med mye reising er yoga, tegning, lesing og

Prosjekt om elektronisk rapportering fra minirenseanlegg-leverandørene til kommunene | Av Kristian Moseby, prosjektleder i vannområde Øyeren Vannområdene Haldenvassdraget, Morsa, Glomma sør og Øyeren har sammen startet et prosjekt for å få til en elektronisk rapportering fra minirenseanlegg-leverandørene til kommunene. Det jobbes med å utvikle et program som vil kunne motta og bearbeide opplysninger fra servicepersonell om anleggets status og relevante driftsparametere, med utgangspunkt i Norsk Vann sin ­rapporteringsmal, distribuert januar 2017.

Det er et hovedmål at systemet skal hjelpe kommunens saksbehandler med å få oversikt over og følge opp minirenseanlegg som ikke fungerer tilfredsstillende. I prosjektet er det valgt ut tre kommuner som skal bidra med innspill til arbeidet, og der programmet skal testes ut. Biovac og Avløp Norge vil bidra inn på vegne av leverandørene.

Prosjektet startes opp i 2017, og vil løpe ut 2018. Vi regner med at fra 2019 vil elektronisk rapportering

kunne innføres i alle kommuner som ønsker det.

For spørsmål kontakt: Maria Ystrøm Bislingen, prosjektleder vannområde Glomma Sør maria.bislingen@rakkestad.kommune.no Kristian Moseby, prosjektleder vannområde Øyeren – kristian.moseby@nes-ak.kommune.no

29

30

Vannspeilet 2-2017

VA-planar i eigenregi

| Av Magne Reidar Førde, Førde kommune

Kommunane i Norge er pålagt stort ansvar for forvalting og sikring av grunnleggande naturressursar og samfunnskritiske tenester. Vi set oss høge mål om berekraftig forvalting, både sosialt, økonomisk og «grønt», og ansvaret omfattar i realiteten også strategisk berekraft, gjennom utforming og forankring av langsiktige og gjennomgåande strategiar og mål i kommunale og regionale planar.

Kommunal planlegging er ei lovpålagd oppgåve, som for dei fleste kommunar er så omfattande at den krev kompetanse og kapasitet utover det kommunane sjølv disponerer. Til ei viss grad er dette akseptabelt, men allmenne krav og forventningar til effektivitet og produktivitet i offentleg sektor, har medført ei reell nedvurdering og nedbygging av kommunal kompetanse, og ei samfunnsøkonomisk uheldig «outsourcing» av oppgåver og ansvar.

Eigarskap og forankring Då VA-seksjonen i Førde kommune starta arbeidet med gjeldande kommunedelplan for vatn og avløp, i 2012, valde vi å gjere arbeidet i eigenregi, utan bistand frå eksterne rådgjevarar. I 2016 starta arbeidet med rullering av planen, og vi held fast på eigenregivalet; - Vi eig ansvaret, og vil ha styringa - Vi eig utfordringane, og vil velge strategien - Vi eig kunnskapen, og vil velge løysingane - Vi eig ressursane, og vil gjere arbeidet Det er vi som eig ansvaret for å levere gode og sikre VA-tenester til innbyggarane i kommunen, og det er vi som eig dei daglege oppgåvene. Det er vi som eig risiko for skadar og uønskte hendingar, og som eig det daglege beredskapsansvaret for handtering av små og store kriser.

Dette eigarskapet vert utvikla og

forankra gjennom inkludering og sam- ringane av kommunen sin økonomiplan. Dette handlingsrommet gir oss arbeid om utgreiing, planlegging og også rom til å inkludere utbyggingsrealisering av planane. planar frå eksterne aktørar.

Aktivt eigarskap utelukkar ikkje bistand frå eksterne rådgjevarar, og Planane våre, inkludert utgreiingar det er heller ikkje uttrykk for misstillit og analysar, gir oss reelt betra risikotil rådgjevarane. Vi legg vekt på at ein kontroll. Dette er dokumentert ved kommunedelplan eller hovudplan skal fleire tilsyn, til dømes frå Mattilsyvere vår plan, og eit aktivt og langsik- net, som ikkje har funne avvik eller tilhøve som gir grunn til pålegg. tig arbeidsdokument, og vi vurderer vår kompetanse og kapasitet som tilstrekkeleg. Dette la vi også til grunn i Tradisjonelt har ikkje driftsavdelinga, planprogrammet i 2012, i beskrivelse eller «uteseksjonen», som VA-sekav innhald, framdriftsplan og organisjonen tilhøyrer, hatt særleg medsering av planarbeidet. Planprogram- verknad i kommunale planprosessar. met vart godkjent av Rådmannen, og Men Rådmannen sitt oppdrag til oss i 2012, var at vi med Hovudplan for vedteke av Bystyret.

VA, også skulle legge premissar for Denne «aksepten» frå Rådmannen og den komande kommuneplanen, og særleg arealdelen til denne. Ei innBystyret fekk ei positiv «tilbakeverkande» kraft. Ved å stadfeste vårt fel- leiande kartlegging viste at kommunen mangla viktige styringsdokules eigarskap til planprogrammet, stadfesta dei også tillit til eigne tilset- ment, blant anna oversikt over private vasskjelder, avløpsanlegg og te som ansvarlege og kompetente utslepp, samt VA-normer og abonmedarbeidarar. nementsvilkår. Vi valde difor å fremje ein kommunedelplan, i staden for Effekt og resultat Eg vil peike på nokre vesentlege og til- ein hovudplan, noko vi strengt teke ikkje hadde mynde til å gjere. Den sikta effektar og resultat; vedtekne kommunale planstrategien Planarbeidet utvida og auka vår kom- omfatta ikkje ein slik kommunedelpetanse, og styrka vår faglege sjølvtil- plan, men vi ønskte å skaffe oss eit breiare grunnlag for prioriteringar og lit. tiltak, utover utbygging av kommuVi har handlingsplanar og tiltaksnal infrastruktur. Særleg er berekraftig forvalting og utnytting av lokale planar med ei tidsråme på 12 år, som vassresursar og vassmiljø, eit priorisikrar tilstrekkeleg handlingsrom for prioritering og finansiering av planlag- tert tema. For å seie det enkelt; Vi møtte som ubeden gjest til planselde tiltak, og som sikrar ein tilsikta «raud tråd» gjennom dei årlege rulle- skapet, og vart akseptert.

Vannspeilet 2-2017

– utfordringar og muligheter Dette grepet gav fleire vesentlege resultat. Kommunale VA-normer og standard abonnementsvilkår er gjort gjeldande for heile kommunen, med heimel i arealvedtektene til kommuneplanen, det same er kravet om VArammeplan som vedlegg til reguleringsplan. Vedtektene inneheld også detaljerte rekkefølgjekrav som sikrar prioritering av nødvendig teknisk infrastruktur, i tråd med våre VA-normer.

Sist men ikkje minst har vi oppnådd at Kommunedelplan VA no er inkludert i den reviderte kommunale planstrategien, men det gjenstår å sjå korleis vi skal samarbeide om det vidare kommuneplanarbeidet.

delplanen, kan vi følgje den «raude tråden» vi har lagt, og som også er «innvevd» i den årlege rulleringa av handlingsplanar og økonomiplan.

Eit velkjent ordtak seier at godt verktøy er halve arbeidet! Vi har i fellesskap utvikla eit planverktøy som fungerer. Når vi no rullerer kommune-

Sjekk vann og avløp i kommunen! | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann bedreVANN er Norsk Vanns benchmarkingsverktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Visste du at bedreVANN har åpne webrapporter for deg som vil se hvordan kvaliteten på en kommune som er med i bedreVANN, tilfredsstiller bransjens egne krav til vannforsyning og avløpsrensing?

Webrapportene fremstilles med enkle fargekoder og fordelinger, noe som gjør informasjonen enkel lesbart for alle parter.

Du finner webrapportene via bedrevann.no.

31

32

Vannspeilet 2-2017

Dataflyt for GIS-informasjon i | Av René Astad Dupont, Godt Vann Drammensregionen Et av de største problemene i forbindelse med forvaltning av GIS-systemer for ledningsnett er å få gode dataleveranser fra nyanlegg. Kvaliteten av det overleverte materiale varierer mye. Ofte sitter oppdragsgiver igjen med ufullstendige prosjekteringstegninger og en koordinatfil (KOF fil) med mangelfull spesifikasjon av hva som er målt, og hvordan de innmålte punktene henger sammen. I andre tilfeller leveres det filer på SOSI prikk format i henhold til SOSI 4 standarden. Siden denne standarden for ledningsnett er mangelfull, suppleres det med egendefinerte koder, som varierer fra entreprenør til entreprenør. Det gjør at leveransen varierer fra gang til gang, og inneholder ulik mengde av informasjon.

En viktig årsak til at det er slik er at vi ikke er flinke til å ta vare på den informasjon som genereres og flyter (eller kanskje snarere ikke flyter) igjennom et byggeprosjekt. Det burde i dag være mulig å få overlevert "som bygget" informasjon fra et byggeprosjekt hvor informasjonen fra oppdragsgivers planer, rådgiverens prosjekteringstegninger, entreprenørens utførelse og landmålernes innmåling samles uten tap av den informasjon som jo faktisk finnes, og uten at det er behov for vesentlig grad av manuell bearbeiding av det mottatte materiale.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen utarbeidet høsten 2016 prosjektforslaget "1-2017 Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter". Prosjektets mål er å utarbeide en ny metode for den digitale dataflyten og stille felles krav for utveksling av GIS-informasjon i VA-prosjekter.

Prosjektet startes opp i sommer.

Prosjektet bygger videre på notatet "Dataflyt Vann/Avløp" utarbeidet av BA nettverket for Norsk Vann i 2016. Dette

notatet setter fokus på utfordringene innen utveksling av GIS informasjon som man opplever i VA-bransjen, og foreslår et konsept for hvordan utfordringene kan løses ved å fokusere på prosessen.

Figur 1 viser dataflyt for GIS-informasjon i VA-byggeprosjekter.

1. Ved oppstart overleveres det GIS-informasjonsdata fra oppdragsgiver til rådgiver/konsulent. Denne leveransen inneholder informasjon om det eksisterende ledningsnettet og informasjon på planstadiet om det nye anlegget.

2. Når rådgiver er ferdig med prosjektering av anlegget, leveres stikningsdata og byggetegninger til entreprenør/ landmålere.

3. Entreprenør bygger anlegget og landmåler måler det inn.

4. Avhengig av byggekontraktens tekst, vil entreprenør eller rådgiver utarbeide "som bygget" dokumentasjonen som sendes til oppdragsgiver.

Figur 1 er forenklet, hvert trinn kan bestå av flere iterasjoner for å kvalitetssikre tegninger og bygging.

Figur 1: Utveksling av GIS-informasjon i et VA byggeprosjekt. De blå pilene viser et (forenklet) bilde av hvordan GIS-informasjon prosesseres gjennom prosjektet. De grå pilene viser flyten av annen informasjon i prosjektet. (1)

Vannspeilet 2-2017

VA-prosjekter handler om prosess SOSI-Standard: En beskrivelse av de objekter med tilhørende egenskaper som tilhører et fagområde. Består av et tekstdokument og tilhørende UML modell. For VA fagområdet ble ny versjon 4.6 ferdig i 2016.

Dataleveransene i hvert trinn er ofte tilfeldige og bærer preg av manglende beskrivelser av hva og i hvilket format det skal leveres. Hvis vi i hvert trinn i prosessen kan ta vare på den oppsamlede informasjon, og levere data over veldefinerte grensesnitt med krav til hvilken informasjon som skal utveksles, kan man eliminere mye dobbeltarbeid og sikre bedre kvalitet på GIS-informasjonen.

BA nettverkets rapport "Dataflyt Vann/Avløp" foreslår et konsept/verktøy hvor vi utnytter at det har kommet en ny SOSI standard for ledningsnett (versjon 4.6) som definerer innholdet i et VA-prosjekt, og som foreslår GML som utvekslingsformat. Tanken er at vi trenger en utvekslingsdatabase med veldefinerte grenseflater og krav til data som alle aktører i et byggeprosjekt kan forholde seg til.

Figur 2 viser en prinsippskisse for hvordan man kan tenke seg å ta vare på, og supplere GIS-informasjonen underveis i byggeprosjektet.

SOSI-utvekslingsformat: Realisering av SOSI standard. Filformat for utveksling av informasjon fra SOSI standarden. To alminnelige formater er SOSI-format og GML. SOSI-format (SOSI prikk): Utvekslingsformat for informasjon. Brukt for ledningsnett i SOSI 4.0 og tidligere. Forveksles ofte med SOSI standard.

GML: XML lignende filformat for utveksling av informasjon.

Brukes i SOSI 4.5/4.6 for ledningsnett.

Produktspesifikasjon: Et utvalg av objekter med tilhørende egenskaper fra SOSI standarden som skal utveksles i en gitt dataleveranse. For eksempel fra rådgiver til entreprenør. Produktspesifikasjonen kan utrykkes i en XSD skjema fil, som er et regelsett for GML filer, for hvilken informasjon GML filen kan og skal inneholde.

WEB-tjeneste: En metode for å skrive eller lese data til/fra databaser vha. HTML links.

Figur 2: Prosessflyt i et VA byggeprosjekt, hvor GIS-informasjon i alle ledd flyter via en utvekslingsdatabase. Databasestrukturen overholder SOSI standarden, og utveksler data med de ulike aktører via WEB servises som kontrolleres av produktspesifikasjoner og tilhørende XSD skjema. Se også figur 3 og faktaboksen.

33

34

Vannspeilet 2-2017

Figur 3: Forslag til oppbevaring og flyt av GIS informasjon ved bruk av en utvekslingsdatabase, som er oppbygd med tabeller i overenstemmelse med seneste SOSI standard (p.t. 4.6) og som benytter produktspesifikasjoner og XSD skjemafiler for å kontrollere informasjon inn og ut av databasen. (1)

Utvekslingsdatabasen forslås å være en database, hvor strukturen er i overensstemmelse med gjeldende SOSI standard (for ledningsnett er det for tiden versjon 4.6).

På denne måten er det veldefinert hva som kan legges inn.

det prosjekterte anlegget tilbake til utvekslingsdatabasen.

Igjen vil produktspesifikasjoner og XSD skjema filer sikre at rådgiver ikke kan levere et prosjekt som ikke inneholder de krevede objekter og egenskaper.

Data skrives og leses som GML fra utvekslingsdatabasen gjennom web-tjenester. Disse tjenestene kontrolleres av XSD-skjema som igjen er basert på produktspesifikasjoner.

Entreprenør/Landmåler kan hente ut den informasjon de trenger for å gjøre sin del av arbeidet. Om det forekommer ny informasjon og/eller avvik fra prosjektert anlegg, kan entreprenørens og landmålernes systemer sende supplerende data til utvekslingsdatabasen.

Utvekslingsdatabasen skal kun eksistere i prosjektets levetid. Når prosjektet er ferdig, og data er hentet ut av utvekslingsdatabasen til respektive forvaltningsverktøy, slettes eller arkiveres den.

Figur 3 viser mer detaljert hvordan dataflyt fra rådgiver til entreprenør/utførende etter dette prinsippet gjennomføres. Produktspesifikasjon 2 og 3 beskriver hvilke objekter med tilhørende egenskaper oppdragsgiver må eksportere fra sitt forvaltningssystem (for eksempel Gemini VA) for at rådgiver kan importere data til sitt prosjekteringssystem (for eksempel Autocad).

Oppdragsgiver velger nå ut den del av det eksisterende ledningsnett og eventuelt planlagte ledninger som er relevante for rådgiver å bruke i det videre arbeidet. Disse data eksporteres da fra forvaltningsprogrammet via WEB tjeneste til utvekslingsdatabasen, og kontrolleres underveis av XSD skjema.

Rådgiver henter den nødvendige informasjon fra utvekslingsdatabasen, prosjekterer det nye anlegget og sender

Til slutt vil hele det nye anlegget ligge "som bygget" i utvekslingsdatabasen og kan hentes direkte inn i forvaltningssystemet fra utvekslingsdatabasen.

Et verktøy som skissert her vil bidra til å forenkle arbeidet med å sende data mellom ulike aktører, og gi bedre kvalitet på den informasjon som sendes. Hovedgrunnen til dette er at data akkumuleres gjennom prosessen, og de ulike aktørene slipper å registrere samme informasjon flere ganger. En annen grunn er at bruken av produktspesifikasjoner, og tilhørende XSD-skjema vil bidra til å automatisere kvalitetssikringen av de innkommende data.

Referanser: (1) Dataflyt Vann/Avløp. Rapport utarbeidet av BA-nettverket for Norsk Vann. 1. april 2016.

Vannspeilet 2-2017

LØPING

– en verdenshistorie Thor Gotaas er oppvokst i Brumunddal og utdannet folklorist. Han har skrevet en rekke bøker, fortrinnsvis om idrett og folk som lever litt på siden av samfunnet. I denne boka kan vi lese om faraoene i det gamle Egypt som løp for å bevise sin vitalitet og beholde makten. I antikkens Hellas løp jomfruer nakne over dyrket mark for å bli fruktbare. Norske vikinger trente ved å løpe om kapp med hester, og for å bekjempe alderdommen.

Løpingen er like gammel som menneskeheten. Den kjente historien starter i Mesopotamia, mellom elvene Eufrat og Tigris i nåværende Irak, for nærmere ti tusen år siden. Løpende budbringere hadde en viktig rolle i verdens eldste byråkrati. De leverte offisielle dokumenter rundt omkring i riket, ble høyt verdsatt og fikk olivenolje, øl og jordlapper som betaling.

Løpingen i Mesopotamia og Egypt hadde en religiøs, militær eller kommunikasjonsmessig hensikt. Med grunnlag i den greske idrettskulturen startet de første olympiske leker ca. 700 år f.Kr. Løpsøvelser over ulike distanser var de viktigste. I hver øvelse ble det kåret en vinner. Vinnertider og rekorder var ikke aktuelt ettersom datidens tidsmåling med timeglass og solur ikke var nøyaktig nok. Etter ca. 1000 år med olympiske leker ble de forbudt av den romerske keiser Theodios fordi de ble oppfattet som en hyllest til hedenske guder. Lekene ble gjenopplivet først i 1896.

kjente løpere som Paavo Nurmi og Kipchoge Keino bevisst ble brukt i nasjonsbyggingen til de nye selvstendige nasjonene Finland og Kenya.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Gotaas beretter også om mer moderne løpsfenomener som jogging, storbymaraton og doping. Joggebølgen startet på New Zealand rundt 1960 og spredte seg snart til USA. Oppsiden av «hysteriet» var at mange ble klar over den positive effekten ved fysisk aktivitet. Tidligere ble pasienter med hjerteinfarkt beordret til å ligge rolig i mange uker, nå skjønte man at ubrukte deler av kroppen automatisk forfalt. Pengejag og doping har ødelagt mye for idretten generelt, og løping spesielt. Øst-Europa og USA har vært i front med systematisk doping. Forhåpentlig kan nyere testmetoder anvendt på nedfryste prøver avsløre flere syndere i etterkant.

Thor Gotaas tar oss med på en engasjerende tur gjennom løpingens historie. På en fascinerende måte setter han løpingen inn i en historisk og kulturell sammenheng. Hvis noen er mer opptatt av ski enn løping, har forfatteren skrevet flere like gode bøker om dette temaet.

God lesning!

En av de første som hadde løping som levebrød, var den lille sogningen Mensen Ernst.

Hans karriere ble finansiert av overklasse og kongehus i Europa. I 1832 løp han 2500 km fra Paris til Moskva på 15 dager. Han kjempet ikke bare mot klokken. Han måtte krysse elver og takle mange farer som landevegsrøvere, ville dyr og smittsomme sjukdommer.

I mer moderne tid lar Gotaas oss møte kjente løpernavn som bl.a. Jesse Owens, Emil Zátopek, Abebe Bikila og Grete Waitz. Han forteller også hvordan prestasjonene til

Hvis noen er mer opptatt av ski enn løping, har forfatteren skrevet flere like gode bøker om dette temaet.

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no

35

36

Vannspeilet 2-2017

Fremmedvannsproblematikk

| Av Ingvild Rydland, Porsgrunn kommune - Kommunalteknikk

Fremmedvannsandelen i spillvannsnettet i norske kommuner er høy. Store deler av fremmedvannet skyldes feilkoblinger, fellessystemer og innlekkinger fra både grunnvann og vann-nettet. Det er ønskelig å redusere andelen fremmedvann for å spare penger, hindre potensielt skadelige utslipp og å være bedre rustet til å møte fremtidig befolkningsvekst.

Det er vanskelig å identifisere nøyaktig hvor fremmedvannet kommer fra, men her i Porsgrunn kommune er det antageligvis et samlet resultat av feilkoblinger, kortslutninger i kummer og innlekking i ledningsnettet, som gjør at mengden spillvann øker betydelig under regnvær og i smelteperioder.

Det eksisterer i dag mange områder i Porsgrunn kommune som er fullseparert, men som fungerer som fellessystem. Dette er både fordi separerte ledninger går over i af-ledninger før det når renseanlegget, men også pga. feilkoblinger. Det finnes hele områder som er feilkoblet, der overvannet fra hus, sluk osv. er koblet rett på spillvannet.

Noe av det første en bør gjøre for å få bukt på fremmedvannsproblematikken er å visuelt kontrollere ledningsnettet og dokumentere dette. Det holder ikke å kun sitte på kontoret med beregninger. Tidligere har tendensen i de fleste kommuner vært å kun ty til videoinspeksjon som metode for feilsøking i avløpsnettet. Andre enkle og effektive metoder en kan bruke er visuell inspeksjon på tørrværsdager kontra regnværsdager, fargeprøver og røyktesting.

Videoinspeksjon er sannsynligvis den mest presise metoden for å dokumentere ledningsnettets tilstand, men det er også den dyreste av nevnte metoder.

En videoinspeksjon vil også kun identifisere påkoblinger til den aktuelle ledningen man inspiserer, men ikke hvorvidt disse er korrekte eller feilkoblinger.

Det vil i de fleste tilfeller være ugunstig å gå direkte til kamerainspeksjon, uten først å vurdere de øvrige metodene for feilsøking. Om en i tillegg går rett på en videoinspeksjon, uten en visuell befaring, finnes det ikke grunnlag for å vite i hvilke områder av en sone problemene

sannsynligvis befinner seg, og det vil kastes bort mye tid og penger på å inspisere ledningsstrekninger som er feilfrie. På bakgrunn av dette ansees den optimale fremgangsmåten for feilsøking av avløpsnett å være metodene som nevnt over, i prioritert rekkefølge med kamerainspeksjon som siste punkt. Feilsøking av avløpsnett på denne måten tar lenger tid, men gir også bedre og mer presise resultater, til en brøkdel av utgiftene (sammenlignet med ukritisk videoinspeksjon av samtlige ledningsstrekker).

I Porsgrunn kommune har vi i tillegg valgt å benytte oss av en rullerende analysemetode for å registrere fremmedvannsmengden. Denne metoden viser hvor mye fremmedvann som pumpes gjennom de forskjellige pumpestasjonene og er en relativt enkel vurdering av mengde fremmedvann. Vi ser på normert vannforbruk per område og setter det opp mot hvor mye som faktisk går gjennom pumpestasjonen.

Dette har vi satt sammen med en risikoanalyse som tar for seg hver enkelt pumpestasjon, hvor ofte den går i overløp og konsekvensene av dette. Ved å sette dette sammen har vi fått et verktøy som viser oss hvor risikoområdene i kommunen er. Dette er ikke en nøyaktig analyse, men gir oss en indikasjon på andel fremmedvann. Ved å ha en revisjon på denne en gang i året vil man også kunne se utviklingen over tid og en kan da se tydelig om utførte tiltak har fungert. Den viser hvilke områder det er størst behov for tiltak og en kan videre lage saneringsplaner, for så å utføre mindre enkelttiltak på bakgrunn av disse. Med denne analysen og i tillegg de relativt kostnadseffektive metodene nevnt i avsnittet over, vil man få en sterk indikasjon på hvor de største

problemene befinner seg. Dette analyseverktøyet ligger til grunn for «Hovedplan for avløp 2016-2028» for Porsgrunn kommune. Dette er bindeleddet mellom kommuneplan og det økonomiske aspektet og skal i tillegg fungere som et overordnet dokument for avløpshåndteringen.

Når vi jobber ute med renovering og separering av avløpsnettet må vi også kreve, og følge opp, at privat taknedløp og drenering frakobles spillvannsledninger og tilkobles overvannsledninger der overvannet ikke kan håndteres lokalt. Ved å fjerne dette fra spillvannsledningene vil store deler av overvannet, som er i spillvannsledningene, fjernes og fremmedvannsmengden reduseres.

Hvis vi klarer dette er vi på god vei til å få et spillvannsnett med vesentlig mindre fremmedvann. Med tanke på hovedplanens langsiktige perspektiv burde dette være overkommelig.

Faktaboks Porsgrunn kommune, hentet fra «Hovedplan for avløp 2016-2028»: - Innbyggertallet i Porsgrunn kommune er 36 000 - 25 % av spillvannsnettet er fellesledninger - Mer enn 95 % av innbyggerne er tilkoblet kommunalt avløp - Ledig rensekapasitet til 30 000 flere innbyggere pr. dags dato - Knardalstrand renseanlegg (største i Porsgrunn) er dimensjonert for 30 000 m³/ døgn. I et tørt døgn er tilrenningen omkring 16 000 m³/døgn, men ved kraftig nedbør øker tilrenningen til 58 000 m³/døgn - På årsbasis utgjør tilførselen av fremmedvann fra drikkevannet 4,2 mill m³ - 225 km spillvannsledninger, 188 km overvannsledninger og 52 km fellesledninger

Lene Sparre Thunes

Vannspeilet 2-2017

Spillvannskum der det lekker inn grunnvann gjennom utette pakninger.

37

38

Vannspeilet 2-2017

Helse-, miljø- og sikkerhet

Felles forståelse for

HMS

| Av Trude Haug, Driftsassistanse VA i nordre Nordland og medlem i arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen Det er mange opplagte forskjeller mellom store og små kommuner. Antall anlegg, størrelse på anleggene, avstandene mellom anleggene og så videre.

En viktig forskjell er tilgang på personell. En liten kommune har personellressurser dimensjonert etter størrelsen på kommunen. Ofte er driftspersonell pålagt varierte oppgaver og man bruker mannskapet der det er behov.

I noen kommuner er driftsoperatører avhengig av å kunne benytte seg av andre avdelingers personell for å kunne følge HMS krav, ved for eksempel arbeidsoppgaver hvor det kreves at man ikke jobber alene. Er feieren opptatt må oppdraget vente. Slik er hverdagen i noen av de minste kommunene.

HMS på dagsorden Driftsassistanse VA i nordre Nordland har 3 faste konferanser i året. Vi har hatt HMS som tema over flere år. På noen av arrangementene har det vært satt av hele dager til HMS relaterte tema, og på andre samlinger har vi enkeltforedrag om aktuelle temaer. Jeg opplever at driftspersonellet innehar nødvendig HMS kompetanse, men det er behov for å vedlikeholde de gode holdningene. På våre samlinger har vi hatt gode diskusjoner om hvordan man skal få omsatt teori til praksis. Jeg observerer en endring fra å diskutere sikkerhetsutstyr som et hinder for arbeidsoppgaver, til en diskusjon om hvordan man skal unngå eksponering/ farlige situasjoner. Engasjerte foredragsholdere sørger for at man blir minnet på å foreta den risikovurderingen som er nødvendig. Kunnskapsdeling er en viktig faktor på konferansene.

Samtalen over kaffekoppen i pausene, hvor historiene om selvopplevde hendelser diskuteres, er lærerik. Og her er det ikke noen stor forskjell på liten og stor kommune.

Holdningsskapende arbeid Driftsassistansens målsetting er å drive med bevisstgjøring og holdnings­ skapende arbeid, gjennom temaer på samlingene. Likevel kan det være en utfordring for driftsoperatøren å komme tilbake til arbeidsplassen sin og skulle få de som ikke har deltatt på samlingen, til å føle det samme engasjementet. Utfordringen er å få en felles forståelse av de farer man kan utsette seg for. HMS gjelder for alle, ikke bare den kritiske driftsoperatøren som «sinker» arbeidet med bruk av sikkerhetsutstyr. Kunnskap, rutiner og holdninger er også viktig å overføre til nytilsatte som kanskje kommer fra en bedrift eller kommune med helt andre holdninger til HMS. I en travel hverdag hvor man er presset på tid er det kanskje fristende å ta noen snarveier. Feieren var ikke tilgjengelig, og hva er sannsynligheten for at det skal gå galt akkurat i dag? Konsekvensen vil jo være stor, men sannsynligheten vurderes som lav.

Ansvar Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge slik at man har et forsvarlig arbeidsmiljø som er i samsvar med regelverket. Men du som ansatt har plikt til å følge de rutiner og instrukser som er utarbeidet for din arbeidsplass.

Du har også en plikt til å melde ifra når arbeidsforholdene ikke er forsvarlig.

Bruk avviksmelding til å dokumentere forholdene. Det er viktig å ta i bruk

meldesystemet slik at man får oversikt over hvilke avvik som gjentar seg. Da blir det mulig å gå tilbake og se hvilke tiltak som er nødvendig.

Kunnskapen om hvilken risiko man kan utsette seg for er økende.

Arbeidsgiver har blitt flinkere til å etablere rutiner for arbeidstøy, ha økt fokus på gassmåling, og tilrettelegge garderobeforhold for å kunne gjennomføre ren/skitten sone på arbeidsplassen. Påleggene følges opp og muligheten for å kunne unngå å bli eksponert for helseskadelige stoffer er blitt bedre. Men hvem sitt ansvar er det til syvende og sist at du faktisk tar med deg den gassmåleren? Personlig verneutstyr, er faktisk ditt ansvar å bruke. Egen helse er ditt ansvar.

Vannspeilet 2-2017

Arendalsuka

Klimaet løper fra vannpolitikken | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann, i samarbeid med Arendal kommune, er å finne på Arendalsuka 14. – 18. august. For femte år på rad skal vi ha stand på Sam Eydes plass, hvor vi skal dele ut godt kranvann og snakke med befolkningen, politikere, myndighetspersoner og andre interesserte.

Statsministeren benytter muligheten til å drikke vann fra springen under Arendalsuka.

Debatt om vannpolitikken Det blir stadig mer ekstremnedbør i Norge. Selv med milliardinvesteringer vil ikke ledningsnettet kunne ta unna all nedbøren. I overvannsutvalgets offentlige utredning av 2015 blir det pekt på en rekke tiltak for å skape et klimatilpasset samfunn. Anbefalingene i utredningen er enda ikke fulgt opp.

Dermed får overvannet herje fritt og påføre samfunnet skader i milliardklassen hvert år. Og dette er bare én av flere kostnadskrevende utfordringer som vannbransjen står overfor. Hva dette vil koste for innbyggerne i vannog avløpsgebyrer frem til 2040, vil bli lansert i sommer.

Ansvaret for vann- og avløp er i dag delt mellom 11 departement, uten et overordnet ansvarlig departement. For å hindre milliardskadene trengs det en

vannsatsing med en tydelig minister på topp. Det må satses på teknologiske innovasjoner og rekruttering av gode hoder. Har politikerne en plan for hvordan teknologiske innovasjoner skal sikre at overvannet ikke finner vegen til kjelleren din? Har de tenkt på hvem som skal sørge for at vi fremdeles har rent vann i springen i morgen?

Og har partiene en plan for hvem som bør bli Norges vannminister?

Norsk Vann inviterer til debatt og spør: Er vannpolitikken i Norge klar for et nytt klima – og hvem blir ny vannminister? Norsk Vanns debatt finner sted på Symposium torsdag 17. august kl. 13.30. I panelet stiller Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V), Terje Aasland (Ap) og Per Olaf Lundteigen (Sp). Aslak Bonde er debattleder.

Stikk innom hvis du er i nærheten!

39

40

Vannspeilet 2-2017

Sikkerhet og hendelseshåndtering | Av Margrete Raaum, leder for KraftCERT Det meste av kritisk infrastruktur går gjennom en digital revolusjon, og automatisering kombinert med fjernkontroll gir en tryggere og mer effektiv infrastruktur, samtidig som det åpner dørene for nye muligheter og tjenesteområder. Industrielle kontrollsystemer hjelper oss å besørge tilførsel, feilkontroll så vel som korrekte verdier til rensing og kontroll. Å kunne se sammenhengene på tvers gir mulighet for bedre og mer effektiv administrasjon av kjernevirksomheten.

Men digitaliseringsmedaljen har en bakside. Industrielle kontrollsystemer ble ikke designet med cyberangrep for øyet, og derfor ettersom systemene blir mer og mer tilgjengelige, øker antall mulige angrepsvektorer. Den nye generasjonen kontrollsystemer er i større grad bygget med hyllevare, som på den ene siden har funksjoner som for eksempel sikkerhetslogging, hvitelisting og anomalideteksjon, men på den annen side vil også angripere i større grad enn før kjenne til grunnsystemet og derfor ha et bedre startpunkt.

Angriperne vi står overfor kan være avanserte, og også velkoordinerte, men vi ser også ofte at angripere snubler over kontrollsystemer som er for tilgjengelige.

Dagens trusselbilde er komplekst, og den eldre modellen som setter opp motstanderne som hacktivister(2), kriminelle, spioner eller cyberkrigere er avleggs. Angrep har blitt en mangelags modell der man finner småhackere som selger sårbarheter eller phishingresultater, forskere som finner og selger nulldagssårbarheter(1) for kontrollsystemteknologi, programmerere Antallet publiserte sårbarheter i kontrollsystemer stiger raskt, til som benytter disse resultatene for å lage angreps-programvare, dels fordi leverandørene har begynt å sikkerhetsteste systeme- og igjen andre som lager software som er designet for å laste ned denne angrepsskadevaren. Angriperen som benytter disse ne sine, til dels fordi sikkerhetsforskere nå har vendt sin oppverktøyene er sjelden de samme som de som utvikler dem, og merksomhet mot disse systemene og tester, med eller uten de som bestiller et angrep kan sitte langt unna de som utfører leverandørenes velsignelse. Det er to sider ved også denne det. Verdens oppmerksomhet er nå vendt mot kontrollsystemer saken, på den ene siden blir kontrollsystemene endelig sikkerog mot kritisk infrastruktur, og etter flere angrep med fysiske hetstestet, på den annen side er det uunngåelig at antall nullkonsekvenser er det klart for alle at skade som kan påføres er dagssårbarheter(1) i disse systemene vil øke stor. Vi må se på utfordringene som ligger foran oss og gjennomføre de riktige tiltakene.

De fleste selskap har passiv sikkerhet, slik som brannmurer og antivirus, og stoler generelt for mye på at det er tilstrekkelig. De fleste som jobber med sikkerhet i kritisk infrastruktur er enige i at dette er skadelig all den tid man står uforberedt når en angriper kommer seg gjennom, og det siste man vil i kritisk infrastruktur er å bli tatt på sengen.

Figur 1. Sårbarheter publisert gjennom ICS-CERT, 2009-2015.

Det er et ønske om å få innsyn i mange deler av virksomhetene, være seg smarte strømmålere, vannmålere, eller målere for kjemisk sammensetning i avløp. Data fra disse målerne kan være nyttig til mange kommersielle og samfunnsmessige formål, men åpner en dør til et mye bredere trusselbilde enn det de fleste er forberedt på. Modenheten i cybersikkerhet og digital hendelseshåndtering er fortsatt bekymringsverdig lav.

De tradisjonelle forsvarsverkene faller. Å omgå en brannmur er forholdsvis trivielt, IDSer(3) er viktige men alt signaturbasert er mulig å omgå, dessverre er ikke alle der at de har IDSer engang.

Om man skal starte fra grunnen, dog; før man kan ha effektiv deteksjon og håndtering av hendelser må man ha en god digital arkitektur, med soneinndelinger og skikkelig utstyrsregister – man kan ikke beskytte hva man ikke vet at man har. De hendelsene man har sett i sektoren har foruten gjennom de vanlige vektorene som phishing, kommet inn gjennom løsninger som reserveveis-modemer eller betalingsløsninger.

Dersom man har full kontroll over utstyr og informasjons-/dataflyt, så kan man logge normaltilstanden og dermed alarmere

Vannspeilet 2-2017

i vann- og avløpssektoren

Figure 2. The SANS (4) sliding scale of cyber security av Robert M. Lee

ved situasjoner som viker fra normalen. Dette er en langt mer kraftig deteksjon enn mye annet.

Passivt forsvar har fortsatt noe for seg, men aktivt forsvar og deteksjon gjenspeiler en cybermodenhet som forhindrer de største skadeverkene.

informasjon; jo raskere andre kan beskytte seg jo bedre, cybersikkerhet er ikke et område der vi konkurrerer, men samarbeider.

(1) Nulldagssårbarhet: Sårbarhet som ikke leverandøren kjenner til og som derfor heller ikke systemeierne kjenner til. Dette kan utnyttes av angripere.

Alle må være forberedt på sikkerhetshendelser, og man må vite (2) Hacktivister: Person som tilegner seg uautorisert aksess til hvem som skal håndtere dette og hvem som kan bistå fra utsisystemer med sosiale eller politiske målsetninger (f.eks. den. Internt må man ha klart for seg og ha trent en gruppe som «mot hvalfangst») består av ansatte fra forskjellige avdelinger – de personer man ville involvert dersom hver og en av tjenestene ikke fungerte som de skulle. Man må ha med folk på laget som forstår de for- (3) IDS: Frittstående system eller programvare på maskiner som skal detektere ondsinnet aktivitet eller skadevare som skjellige kontrollsystemer, nettverk og IKT-tjenester. For at det har kommet seg inn på nettet. skal fungere i en hendelse må dette ha vært øvet slik at man ikke bruker unødig tid på prosessen i seg selv. Å kalle på bistand (4) SANS: Amerikansk firma som spesialiserer seg i fra team som KraftCERT og NorCERT må også øves inn slik at man ikke nøler når noe først skjer. Det er også viktig å dele cybersikkerhets-kurs.

Forfatteren Margrete Raaum er leder for KraftCERT. KraftCERT er et myndighetsnøytralt, ideelt selskap som er dannet for å bistå Kraft, Vann- og Avløp og Olje og Gass med sikringsråd, informasjonsdeling og hendelseshåndtering.

41

42

Vannspeilet 2-2017

Nyttige samlinger for medlemsgrupper i Norsk Vann | Av Thomas Langeland Jørgensen, Kjetil Furuberg og Toril Hofshagen, Norsk Vann Om våren avholdes tradisjonsrike samlinger for de såkalte IKS-, VASK- og KF/AS-nettverkene i Norsk Vann. I år var samlingene lagt til hhv. Larvik, Drammen og Molde.

IKS-samling Direktører og styreledere for de interkommunale selskapene i vannbransjen hadde sin samling i Larvik 4.-5. april, med Vestfold Vann IKS som lokalt vertskap. På agendaen var bl.a. IKT-sikkerhet, teknologisatsing, nytt anskaffelsesregelverk, kommunereformens konsekvenser for selskapene og samspill med politisk nivå. Det var også innlegg om nytt fra selskapene og fra Norsk Vann.

Vertskapet bød på befaring til "Newton Larvik", med et imponerende testanlegg for vannbehandling, som inspirerer barn og ungdom til å velge realfag og vannfaglig utdanning.

KF/AS-samling Representanter for fem kommunale foretak og aksjeselskap var samlet i Molde 3. og 4. mai, med Molde Vann og avløp KF som lokalt vertskap. I fine omgivelser og i godt vær ble bl.a. presentasjon av Molde Vann og avløp KF, nyheter og aktuelle saker fra Norsk Vann, eierstyring og helhetsperspektiv sett med en rådmanns øyne og nasjonal bærekraft drøftet. Dette var den andre samlingen for denne medlemskategorien i Norsk Vann.

IKS-nettverket fikk med seg poesi i bybildet på sin befaring til «Newton Larvik».

VASK-samling

Representanter for fem kommunale foretak og aksjeselskap var samlet i Molde 3. og 4. mai.

Drammen kommune var vertskap for årets samling 25. og 26. april for de 10 største kommunene. Formålet med samlingen er å dele erfaringer fra saker som er typiske for de største kommunene, videre å diskutere aktuelle problemstillinger og legge til rette for samarbeid. Ny drikke­ vannsforskrift, IKT-sikkerhet, teknologisatsing og utvalgte samarbeidsprosjekter, i tillegg til erfaringsdeling var sentrale tema i samlingen.

De ti største medlemskommunene møttes i Drammen til den såkalte VASK-samlingen.

Vannspeilet 2-2017

Rydd skapet-kampanjen 2017 | Av Arne Haarr, Norsk Vann Kampanjen for å få folk til å rydde skapet for medisiner som er utgått på dato, og levere disse tilbake til apoteket, videreføres i 2017.

Kampanjen ble første gang gjennomført i 2016, da helse- og omsorgsminister Bent Høie og parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet Harald T. Nesvik offisielt åpnet kampanjen.

Målet med kampanjen er å : • Øke kunnskap om riktig bruk, sikker oppbevaring og retursystemet • Øke andelen som leverer legemidler til apotek • Redusere mengden medisiner som kastes i avløpet og som husholdningsavfall Selv om det var en vellykket kampanje i 2016, er det bred enighet om at budskapet må gjentas flere ganger for at det skal ha effekt.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fant plass til en kampanje også i budsjettet for inneværende år, og kampanjen skal gjennomføres i tidsrommet 6. – 27. september.

Kampanjen er et samarbeid mellom Statens Legemiddelverk, Legemiddelindustrien, Apotekforeningen og Norsk Vann. Miljødirektoratet ble også invitert til å delta i kampanjesamarbeidet, men har ikke prioritert det.

et ”Vegkart for en strategisk tilnærming til legemidler i miljøet”. Gjennom EurEau har Norsk Vann gitt et høringssvar innen fristen 26. mai.

EU-kommisjonenes vegkart redegjør kort for hvordan legemidler er regulert, med særlig vekt på pharmacovigilance, eller legemiddelovervåking på norsk.

Legemiddelovervåking omfatter tradisjonelt overvåking av bivirkninger og andre uheldige utslag av legemiddelbruk, mens det nå blir stadig mer oppmerksomhet om miljøvirkninger fra utslipp fra legemidler i alle faser. Det vil si miljøvirkninger fra framstilling og produksjon, bruk og avfallsfasen av legemidlene. Vegkartet foreslår ingen konkrete tiltak for å løse disse utfordringene, men understreker behovet for mer kunnskap, blant annet for å identifisere kunnskapshull og avdekke usikkerhet, og tiltak for å redusere disse. EU-kommisjonen har før dette blant annet gitt ut en rapport om miljøeffekter og risiko fra legemidler.

EurEau har utviklet posisjonsdokument både for legemidler for human bruk og for veterinærmedisin, med

detaljerte innspill og forslag til tiltak som kan redusere miljøvirkningene fra medisiner. Disse er tilgjengelige på eureau.org under overskriften Positions.

Egne renseanlegg for legemidler Internasjonalt er legemidler og miljø et stort tema, og i Danmark er det bygget et eget renseanlegg for legemidler fra sykehusavløp. I Sverige åpnes det etter planen et eget nytt rensetrinn med ozonering på avløpsrenseanlegget i Linkøping for å fjerne legemiddelrester.

Ut fra foreliggende dokumentasjon om forholdene i norske vannforekomster, er det lite eller ingenting som tyder på at det er behov for egne rensetrinn for lege­midler på norske avløpsrenseanlegg.

Ut fra et føre-var-prinsipp har likevel Norsk Vann valgt å engasjere seg i forebyggende arbeid, ved å samarbeide med helsemyndighetene og legemiddelaktørene om informasjonskampanjer som Rydd skapet, for å unngå og forebygge at det unødig havner legemidler i avløpet.

Planleggingen av årets kampanje er godt i gang, og målgruppen er i år spesielt eldre over 60 år, da denne gruppen av befolkningen står for 60 % av legemiddelforbruket. Pårørende til eldre, hjemmesykepleiere og kommunehelsetjenesten er også en viktig del av denne målgruppen. I tillegg er barnefamilier også i år en viktig målgruppe for kampanjen.

Som i fjor vil mye informasjon spres via sosiale medier, og særlig via Facebook-siden Rydd skapet. Vi oppfordrer derfor alle til å like og dele siden.

Legemidler og miljø Temaet legemidler og miljø ble aktualisert da EU-kommisjonen sterkt forsinket nylig lanserte en åpen høring om

Offisiell åpning av Rydd skapet-kampanjen ved helse- og omsorgsminister Bent Høie og resten av kampanjeteamet i 2016.

43

44

Vannspeilet 2-2017

Norsk juniorvannpris 2017 til prosjektet

«Gjenbruk av kunstgjødsel» | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann I mars ble vinneren av Norsk juniorvannpris kåret. Den som stakk av med seieren denne gangen var Kristian Hansen fra Bodø videregående skole med oppgaven «Gjenbruk av kunstgjødsel».

Norsk juniorvannpris er et forskningsstipend som skal stimulere unge mellom 15-20 år til å forske på spennende emner innen vann. Vinneren av årets pris ble kåret på et seminar på Ciens 22 i forbindelse med Verdens vanndag 22. mars. Hele 15 oppgaver ble sendt inn og juryen hadde mye interessant lesing og læring av de innsendte prosjektene.

Årets prisvinner I oppgaven til årets prisvinner Kristian Hansen fra Bodø videregående skole, «Gjenbruk av kunstgjødsel», er effekten av å gjenbruke avrenning fra jordbruksareal som inneholder rester av kunstgjødsel (fosfor, nitrogen, ­kalium og kalsium) undersøkt. Ved å bruke dette til ny plantevekst, bringes næringsstoffene tilbake i kretsløpet.

For å delta - send inn bidrag til konkurransen innen 1. november 2017 for å kunne være med i finalen i mars 2018.

Påmelding gjøres via norskjuniorvannpris.no

De tre bidragene som gikk videre til finalen var: 1. Kenneth Laupstad, Daniel Rognstad Aamodt og Cecilie Aamodt fra Samfundets skole med oppgaven "Kystovervåking på Eigerøy" 2. Caroline Clausen, Ida H. Førland og Vilde Davidsen fra Frakkagjerd ungdomsskole med oppgaven "En sammenligning av innhold og vannkvalitet i ulike drikkevannskilder i Tysvær" 3. Kristian Hansen fra Bodø videregående skole med oppgaven "Gjenbruk av kunstgjødsel Juryens begrunnelse Juryen bestod i år av Live Vestgarden (Norsk hydrologiråd), Kristian Drolsum (Ulefos), Arne Haarr (Norsk Vann) og Lars J. Hem (Norsk Vannforening). Oppgavene ble vurdert ut fra kreativitet, vitenskapelig fremgangsmåte, fagkunnskap og presentasjon. Det ble vurdert tre gode oppgaver som alle ble presentert på en meget god måte. I utvelgelsen av vinneren ble det i år valgt en oppgave med en spennende og aktuell problemstilling og et solid faglig innhold presentert på en meget god måte.

Kristian Nikolai Jæger Hansen fra Bodø videregående skole vant Norsk juniorvannpris 2017 med oppgaven «Gjenbruk av kunstgjødsel».

Vannspeilet 2-2017

VA-yngre på seminar | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann VA-yngres årlige seminar ble arrangert i Kristiansand 25.-26. april.

I løpet av seminarets to dager var VA-yngre gjengen blant annet på befaring med Kristiansand kommune og brannvesen. Her var det en flott visning av sikkerhet i kummer, utstyr for kum, nødvendigheten av riktig plassering av brannkummer/vannuttak og utfordringer med tetthetsprøving og pluggkjøring.

I tillegg var det innlegg om klimahendelser, flomproblematikk og overvannsutfordringer. 90 av fremtidens VA-ansatte fikk faglig påfyll og en god dose sosialt samvær.

Faglig påfyll på VA-yngres årskonferanse.

Demonstrasjon av sikkerhet i kummer.

Kumlokk i Abra Havn i Dyreparken i Kristiansand.

Høstens Fagtreff i regi av Norsk Vann arrangeres 23. - 24. oktober – sett av datoene!

45

46

Vannspeilet 2-2017

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Godt europeisk vannsamarbeid | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Gjennom Norsk Vanns deltakelse i EurEau, har norsk vannbransje mulighet til å påvirke utviklingen av EU-regelverket slik at det er hensiktsmessig også for norske forhold. Bruno Tisserand fra Frankrike ble gjenvalgt som president på EurEaus generalforsamling i Paris 11.-12. mai. Samarbeidet i den europeiske vannbransjen er godt, og ambisjonene er høye for årene fremover.

Om EurEau EurEau er den europeiske paraplyorganisasjonen på vannområdet, som jobber aktivt med å påvirke EU-institusjonenes policy- og regelverksarbeid for vann- og avløpstjenestene i Europa. De nasjonale interesseorganisasjonene som Norsk Vann, Svenskt Vatten, Danva, Water UK etc. er medlemmer i EurEau og utgjør EurEaus styrende organer. EurEau har totalt 5 ansatte i sekretariatet i Brussel, med Oliver Loebel som generalsekretær.

Viktig for norsk vannbransje Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere så å si alt EU-regelverk på vann- og miljøområdet. EU-kommisjonen har for tiden på gang evalueringer og revisjoner av alle sentrale direktiver på vannområdet, herunder vanndirektivet, avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, biocidforordningen og gjødselforordningen. EurEau jobber med å påvirke både disse regelverksprosessene og andre politikkområder som kjemikaliefeltet, sikkerhet, bærekraft, offentlige anskaffelser og innovasjon.

For vannbransjen i Norge er derfor det som skjer i Brussel av stor betydning, og EurEau-arbeidet er en viktig del av Norsk Vanns interessepolitiske arbeid på vegne av medlemmene. I EurEau har hvert land én stemme, og «utenforlandet» Norge har i prinsippet like stor påvirkningskraft som eksempelvis Tyskland. Det nordiske samarbeidet innen EurEau er godt og sterkt.

Generalforsamling i Paris Generalforsamlingen i EurEau møtes to ganger i året, med én representant for hvert land. Vårmøtet ble avholdt 11.-12. mai i Paris, med den franske bransjeorganisasjonen FP2E som vertskap. En viktig sak på agendaen var valg av EurEaus president, komiteledere og ExCom for de neste to år. Som president ble Bruno Tisserand fra Frankrike gjenvalgt, og som komiteledere ble følgende valgt: • Vannkomiteen (EU1): Arjen Frentz, Nederland • Avløpskomiteen (EU2): Greet De Gueldre og Jean-Pierre Silan, Belgia • Økonomi- og juskomiteen (EU3): Klara Szatkiewicz, Polen Til behandling på generalforsamlingen var også saker som: • EurEau posisjoner knyttet til kommende revisjon av rammedirektivet for vann • EurEau posisjon om vann og landbruk • EurEaus syn på informasjonsbehov under drikkevannsdirektivet • EurEaus prioriteringer for 2017-18 • Utgivelse av vann-statistikk på europeisk nivå • Saker knyttet til styring og organisering av EurEau Det var en generell enighet på generalforsamlingen om at EurEau er inne i en positiv utvikling, til beste for den europeiske vannbransjen og det enkelte medlemsland. Mer informasjon er å finne på eureau.org.

Gjenvalgt president Bruno Tisserand i EurEau står midt i første rad, omgitt av øvrige deltakere på generalforsamlingen i Paris i mai.

Vannspeilet 2-2017

Nytt fra

Norsk Vann er ”governing member” og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

| Av Arne Harr, Norsk Vann The International Water Association (IWA) er et globalt nettverk bestående av mer enn 10 000 medlemmer som jobber med alle sider ved vannets kretsløp; vannteknologi, vannrensing, avløpsbehandling, vannforvaltning, forskning, undervisning, innovasjon og myndighetsutøvelse.

Norsk Vann er Governing Member og nasjonalt sekretariat for IWA i Norge og den nordiske avleggeren NORDIWA, etter avtale med nasjonalkomiteen for IWA i Norge.

Fra Norge er det p.t. 98 personlige medlemmer samt 11 bedrifter/virksomheter i IWA. IWA Nasjonalkomitéen består av 11 valgte medlemmer som representerer vannbransjen i Norge. Medlemmene er fra følgende grupperinger: anleggseiere (3), undervisning/forskning (3), myndigheter (2), leverandører (1), konsulenter (1) og Vannforeningen (1). I tillegg deltar VA-Yngre som observatør.

IWA Nasjonalkomitéen skal arbeide for å motivere fagpersoner til å enga-

Sekretariatet i Norsk Vann var på studietur til Nederland i mars. Ett av flere besøk var hos IWA i den Haag.

sjere seg i internasjonalt arbeid, ta initiativ til samarbeid nasjonalt for å bringe ut og hente hjem kunnskap og dermed bidra til å ta i bruk de beste løsningene, samt vise fram den internasjonale dimensjonen av vannbransjen i Norge.

gressen, på alle nivåer: som foredragsholdere, utstillere, deltakere.

For å oppnå dette ønsker også de danske arrangørene et tett samarbeid med de nordiske landene, og IWA Norge vil komme tilbake med mer informasjon.

IWA World Water Congress & Exhibition in Copenhagen 2020 Den store begivenheten for IWA Norge blir IWAs verdenskongress i København i oktober 2020. Det er et mål for IWA Norge å sørge for en sterk norsk deltakelse på denne kon-

IWA Norge på facebook I løpet av kort tid vil IWA Norge opprette en egen konto på facebook. På denne måten håper vi å lettere nå ut med informasjon til alle som kan ha nytte av å vite mer om mulighetene i IWA. Følg med!

Nytt FN-tiår om vann 2018-28 (Uoffisiell oversettelse av nyhetsoppslaget «New Decade for Water» på UN-Water sitt nettsted 3. mars 2017).

I desember 2016 vedtok FNs generalforsamling enstemmig resolusjonen «International Decade (2018–2028) for Action – Water for Sustainable Development», for å bidra til økt fokus på vann gjennom de neste ti år.

I resolusjonen ble det lagt vekt på at vann er avgjørende for bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom og sult. På den bakgrunn uttrykte FNs medlemsstater stor bekymring over mangelen på tilgang til trygt drikkevann, sanitet og hygiene og over vannrelaterte katastrofer, knapphet og forurensning som kommer som følge av urbanisering, befolkningsvekst, ørkenspredning, tørke og klimaendringer.

Det nye tiåret vil fokusere på bærekraftig utvikling og integrert forvaltning av

vannressurser for å oppnå sosiale, økonomiske og miljømessige mål.

Det vil videre fokusere på gjennomføring og markedsføring av relaterte programmer og prosjekter, samt om videreføring av samarbeid og partnerskap på alle nivåer for å bidra til å oppnå internasjonalt avtalte vannrelaterte mål, inkludert de som finnes i 2030 Agendaen for bærekraftig utvikling.

I resolusjonen inviterte FNs medlemsstater generalsekretæren, med støtte fra UN-Water, til å ta hensikts-

messige skritt for å planlegge og organisere aktivitetene i tiåret på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. For å igangsette arbeidet besluttet UN-Water på sitt 26. møte i Genève i februar 2017 å etablere en arbeidsgruppe for å legge til rette for støtte til planlegging og organisering.

Tiåret begynner på Verdens vanndag 22. mars 2018 og avsluttes på Verdens vanndag 22. mars 2028.

47

48

Vannspeilet 2-2017

VA-norm for avløpspumpestasjoner | Av Øyvind Brechan Johnsen, Øvre Eiker kommune og Kjetil Flugund, Norsk Rørsenter Kommunene i GVD-samarbeidet har utarbeidet nye felles normer for avløpspumpestasjoner og elektro. Målet med de nye normene er å forbedre kvaliteten på nye avløpspumpestasjoner og elektroinstallasjoner, samt lette arbeidet for konsulenter, leverandører og entreprenører som skal levere og installere produktene.

GVD og VA-normer GVD står for Godt Vann Drammensregionen og kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum samt Glitre Vannverk inngår i samarbeidet.

Arbeidet med å lage felles VA-norm i GVD-samarbeidet startet i april 2008, og de fleste av kommunene har publisert resultatet av arbeidene på va-norm.no og hjemmesidene sine for en tid tilbake.

Norsk VA-norm (va-norm.no) er en kommunalteknisk mal/norm som favner hele kommune-norge. I alt 190 kommuner abonnerer på normen og av abonnentene finner vi alt fra de minste land-/kystkommuner til de større bykommuner. Normen gir en oversiktlig og oppdatert informasjon om krav til VA-tekniske anlegg og korrekte henvisninger til alle VA-relevante lover, forskrifter, normer og standarder.

Norsk VA-norm kan anvendes på forskjellige måter etter kommunens behov. Bruk av de generelle bestemmelsene på Norsk VA-norm er et godt alternativ for de kommunene som ikke har egne normbestemmelser og vil spare kommunen for betydelige utgifter i forhold til å utvikle og vedlikeholde sin egen norm. Ca. 40 % av medlemskommunene benytter kun de generelle bestemmelsene.

Kommuner som ser et behov for lokale tilpasninger eller et mer detaljert preg på normen sin har mulighet til å utarbeide egne lokale bestemmelser som erstatning eller som tillegg til de generelle bestemmelsene.

Tegning av avløpspumpestasjon med tilløpstrykk.

GVD-kommunene gir et godt eksempel på en anvendelse hvor detaljerte lokale bestemmelser erstatter de generelle bestemmelsene. Nå utvider GVDkommunene innholdet med nye normer for avløpspumpestasjoner og elektro. Disse er å finne som vedlegg til VA-normen.

Norm for avløpspumpestasjoner Kommunene i GVD-samarbeidet har ulike løsninger for hvordan pumpestasjoner skal bygges i deres kommune.

I prinsipp kan dette deles inn i to hovedtyper med ulike undertyper – stasjoner med våtoppstilte pumper og stasjoner med tørroppstilte pumper.

Stasjoner med våtoppstilte pumper er konstruksjonsmessig forholdsvis like uavhengig av pumpetype og leverandør, og er som oftest enklere og rimeligere å etablere sammenlignet med de med tørroppstilte pumpene.

Felles for alle stasjoner med tørroppstilte pumper er at det kreves både en sump og et maskinrom. Tørroppstilte pumper kan monteres med tilløpstrykk, eller med sugeledninger ned i sumpa. Sugeledninger monteres med eller uten tilbakeslagsventil avhengig av sugehøyde og pumpens evne til å pumpe med luft i sugerørene.

Hvilken løsning som velges avhenger av stasjonens størrelse med tanke på vannmengde og plassering, samt avløpsvannets beskaffenhet i forhold til forventet mengde og type av fremmedlegemer som f.eks. klær, vaskefiller, stein og sand, kjemikalier, organisk materiale o.l. Lukt og støy kan også være av betydning. I tillegg gjør kommunene ulike vurderinger av krav til HMS, driftssikkerhet og energibesparelse opp i mot installasjonskostnader. Av denne grunn beskriver normen for avløpspumpestasjoner 3 ulike

Vannspeilet 2-2017

og elektro

Avløpspumpestasjon under bygging i Øvre Eiker.

løsninger, samt felles krav til alle kommunale pumpestasjoner for avløpsvann.

Norm for elektro Normen for elektro er i første omgang laget med tanke på hva som trengs av elektroinstallasjoner i en avløpspumpestasjon for å drifte og overvåke denne i et driftsovervåkningssystem via fiberkabel. I andre

installasjoner med strøm i VA-nettet vil det være andre behov, men mye av de samme elektrokomponentene vil gå igjen, og kravet til overvåkning er stort sett det samme. Elektronormen vil derfor være relevant som oppslagsverk i forhold til krav og spesifikasjoner også for andre elektroinstallasjoner på VA-nettet, men tilpasninger vil selvfølgelig måtte gjøres til den enkelte installasjon.

Tagkodemanual Til elektronormen er det laget en Tagkodemanual. Tagkoder brukes for å programmere overvåkningen av elektrotekniske installasjoner. Alle tagkoder i et program må være unike for at programmet skal kunne skille mellom signalene fra de ulike komponentene. Eksempler på komponenter som gir signaler for overvåkning er trykkgiver, temperaturgiver, vannmengdemåler o.l.

NYTT OM

VA/Miljø-blad og VA-norm

| Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

VA/Miljø-blad nr. 91 Strømperenovering av avløpssystem og nr. 96 Forankring av trykkledninger er revidert. Nr. 91 er ferdigstilt og publisert, mens nr. 96 er lagt ut på høring på www.va-blad.no. dimensjonering og drift av drikkevannsbasseng og er lagt ut på høring. Det andre bladet omhandler etterpolering fra mindre avløpsanlegg (VA/Miljø-blad nr. 119 Etterpolering – Mindre avløpsanlegg) og er ferdigstilt og publisert på www.va-blad.no.

Nyheter fra Norsk VA-norm 2 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Brønnøy • Søgne Med disse teller vi 190 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

49

50 50

Vannspeilet 2-2017

Ernæringsprosjekt for enslige mindreårige flyktninger | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Frivillighetssentralen i Skånland kommune i Troms har gjennomført et vannprosjekt vedrørende ernæring for mindreårige flyktninger.

Prosjektet har tatt for seg ernæring, miljø og gode rutinger for frokost og lunsj ved Elvemo mottak i Troms for enslige mindreårige. Guttene på dette mottaket har til nå ikke vært opptatt av dette med gode frokostrutiner, påfyll av drikke gjennom skoledagen og matpakke til skolen.

Flasker fra Norsk Vann

Frivillighetssentralen har i prosjektet vært til stede og drevet forebyggende arbeid med utdeling av vannflasker fra Norsk Vann, med fokus på gode valg ift. å drikke vann jevnlig gjennom dagen fremfor å velge brus og koffeinholdige drikker. Kombinasjonen vann og riktig kosthold er viktig for god konsentrasjon på skole og ellers i hverdagen. Vannflaskene ble godt tatt imot av guttene ved mottaket og prosjektgruppen mener drikkeflaskene vil være til nytte og kanskje bidra til at de drikker mer vann fra springen.

Enslige mindreårige flyktninger i Troms har deltatt i et prosjekt vedrørende ernæring.

Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice arrangeres på Thon Hotel på Gardermoen 26. oktober. Sett av datoen!

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2017 Fordypningskurs 01.-02. november

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Gardermoen

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp. Følg med på norskvann.no når samlingene holdes. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 36, 42 og 47

Driftsoperatørkurs vann. Molde

uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 41, 48 og 3 (2018)

Driftsoperatørkurs transportanlegg. Kristiansand

uke 49, 6 og 15 (2018)

Driftsoperatørkurs vann. Bergen

Årskonferansen 5. - 6. september

Oslo

Fagtreffuker i Norsk Vann 24. - 25. oktober

Gardermoen

Andre arrangement 26. oktober

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

29. – 30. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vann- og avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95% av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.