Vannspeilet 2/2018 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 2 - juni 2018

d o G er!

m m o s

Et fagblad fra

Vannspeilet 2-2018

Lite mikroplast i norsk drikkevann

| Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk, viser en kartlegging foretatt av Norsk Vann. Folkehelseinstituttet konkluderer med at dette ikke utgjør noen helserisiko. Oppslag i ulike medier høsten 2017 satte fokus på forekomst av mikroplast i drikkevann globalt. Vannbransjen tar på alvor utfordringene med plastforsøpling og mikroplast, og har derfor gjennomført en grundig norsk studie om forekomst av mikroplast i drikkevann. I prosjektet «Kartlegging av mikroplast i drikkevann» er 24 vannverk undersøkt for forekomst av mikroplast i vannkilden, behandlet vann og vann ute på ledningsnettet. Prosjektet er finansiert og ledet av Norsk Vann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjennomført analyser og det vitenskapelige arbeidet. Folkehelseinstituttet har foretatt en vurdering av potensielle helseeffekter basert på resultatene i prosjektet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Mattilsynet og Miljødirektoratet. NIVA har utarbeidet et notat med oppsummering av resultater og konklusjoner, og Folkehelseinstituttets vurdering av potensielle helseeffekter er innarbeidet i dette notatet (se nyhetssak på norskvann.no 5. juni). En fullstendig prosjektrapport på engelsk vil bli publisert på norskvann.no i løpet av juni. Grunnen til at rapport og oppsummeringsnotat utgis på engelsk, er stor interesse fra andre land knyttet til den norske studien, som en av de første grundige kartleggingene på området. I studien er det lagt vekt på å få kartlagt drikkevannet til en stor andel av befolkningen, og vannverkene ble også valgt ut fra en vurdering av risiko og representativitet. Følgelig er de vannverkene hvor det var forventet å finne de høyeste nivåene av mikroplast i vannkildene, også med i undersøkelsen.

- Kartleggingen viser svært lave nivåer av mikroplast i norsk drikkevann, også hos de vannverkene som potensielt har de mest forurensede drikkevannskildene. Dette er gode nyheter for oss alle, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Folkehelseinstituttet har fulgt prosjektet fra start og foretatt en helsemessig vurdering av resultatene fra kartleggingen. - Med utgangspunkt i foreliggende kunnskap, utgjør disse lave nivåene av mikroplast i drikkevann ingen helsemessig risiko, bekrefter seniorrådgiver Susanne Hyllestad ved Folkehelseinstituttet. Med bakgrunn i resultatene fra kartleggingen og vurdering av disse, anser Norsk Vann at det ikke er behov for å foreta analyse av mikroplast ved andre norske vannverk, med mindre man gjennom en farekartlegging anser dette som nødvendig. Avslutningsvis peker direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann på behovet for fortsatt kamp mot plastforsøpling: - Selv om forekomsten av mikroplast i norsk drikkevann er lav, må kampen mot plastforsøpling og mikroplast fortsette. Det er viktig for å hindre forurensning av miljøet og for å sikre fortsatt trygt drikkevann i springen, understreker Hofshagen. Norsk Vanns kontaktperson er: Kjetil Furuberg Avdelingsleder Vanntjenester, Norsk Vann kjetil.furuberg@norskvann.no m 915 35 005

Kartleggingsstudien viser at mengden mikroplast i drikkevann er nær null eller null. Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Faksimile fra Aftenposten 5. juni

Faksimile fra Nrk 5. juni

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 20. august 2018.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Forsidebilde: Superdassen, Porsgrunn kommune. Foto: Styrk Fjærtoft Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 2.000 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 2-2018

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Lite mikroplast i norsk drikkevann

kommune! Les mer om det nye studietilbudet ved Høgskolen i Innlandet på side 14. Vi håper på stor deltakelse på studiet som starter opp i høst. En annen lærdom, som for så vidt heller ikke er ny av dato, er at de viktige vannog avløpstjenestene trenger den oppmerksomheten de kan få – uansett om det er kriser eller gladsaker. Siden tjenestene fungerer så godt i det daglige, er nesten «all PR god PR» for vår bransje. Jevnlige vannog avløpstemaer i pressen, både på lokalt og nasjonalt nivå, er viktig for at innbyggere og Kjære leser, politikere skal få en interesse og forståelse for Det viktige vannet har satt sitt preg på nyhets- status, utfordringer og investeringsbehov som bildet denne våren og forsommeren. I mai opp- vi står overfor på vannog avløpsområdet. levde store deler av landet en rekordrask over- SSB har nettopp publisert de nye KOSTRAgang fra vårflom og vannskader, til en varmetallene for vannog avløpstjenestene i 2017. periode med skogbranner og forbud mot hage- Nærmere informasjon om denne statistikken vanning. Norsk Vanns gladmelding om at det kan du finne på norskvann.no i et nyhetsopper lite mikroplast i norsk drikkevann, som vi slag 29. juni. Det er, i likhet med de senere slapp til pressen primo juni, fikk god dekning i årene, en viss positiv utvikling på de fleste de fleste mediekanaler. I skrivende stund er det sentrale indikatorer for vannbransjen. Men går risikoen for sviktende CO2-leveranser til bl.a. den positive utviklingen fort nok? Og hvorfor Oslos vannbehandlingsanlegg som får spalte- går gebyrnivåene ned, når vi har et stort behov plass. for blant annet økt ledningsfornyelse og bedre Det er mye vi kan lære av denne nyhetsdeknin- avløpsrensing? gen, som spenner fra kriser til gladsaker i spørsmål som er så viktige for innbyggerne og for samfunnet.

Bransjens egen publisering av bedreVANNresultatene for 2017 vil skje i forbindelse med Årskonferansen i Tromsø. Der skal vi drøfte Én lærdom er at vi som bransje alltid må være i hva vi som bransje gjør godt nok – og hva vi må bli bedre på. Det er spørsmål vi alltid må beredskap, både til å takle kritiske hendelser stille oss og prioritere innsatsen i forhold til. og situasjoner og til å informere tilstrekkelig godt til berørte og allmenhet. Dette er selvsagt Og de samme temaene må vi sørge for at får velkjent og ingen ny lærdom, men vi må stadig spalteplass i pressen og i folks bevissthet med jevne mellomrom. minne oss om viktigheten av å prioritere beredskapsarbeidet og krisekommunikasjon Jeg ønsker alle lesere av Vannspeilet en riktig tilstrekkelig høyt. god sommer! Og uansett om det blir vanningsrestriksjoner eller overvannsproblemer rundt Det er derfor gledelig at vannbransjen nå har fått skreddersydd et eget studietilbud i bered- om i landet, kan vi alle slukke tørsten med det gode drikkevannet fra springen! skap og krisehåndtering for alle som jobber med vann og avløp. Jeg vil få rette en stor takk til alle ildsjelene som har bidratt til at det nye studietilbudet kan starte opp allerede til høsten! En ekstra takk til Thomes Trømborg i NRV IKS/NRA IKS og til Lene Veraas i Drammen

Nasjonalt kompetansesenter for vannog avløpsinfrastruktur

Ny rapport: Plastrør for vannforsyning og avløp

Ny rapport: Beregning av forurensningsutslipp fra avløpsanlegg

Superdass til sjøs

8–9

Ny rapport: Informasjonssikkerhet og skybaserte tjenester for vannbransjen

10 – 11

Nordisk drikkevannskonferanse

14 – 17

Beredskap og krisehåndtering

20 – 21

Interessepolitikk

Vannprofilen: Sigurd Grande

36 – 39

Toril Hofshagen

Rekruttering

44 – 45

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

facebook.com/norskvann

@NorskVann_

Sjøvann kan effektivisere fosforgjenvinning

Vannspeilet 2-2018

Nasjonalt kompetansesenter for vannog avløpsinfrastruktur:

Regjeringen har innfridd! | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Samfunnet er avhengig av velfungerende vannog avløpstjenester. En hovedutfordring i tjenesteproduksjonen er behovet for kompetanseheving og teknologiutvikling for det omfattende ledningsnettet for vann og avløp. Aktørene i vannbransjen har derfor i lengre tid arbeidet med planene om et kompetansesenter for vannog avløpsinfrastruktur ved NMBU på Ås, med utgangspunkt i et prosjekt i Norsk Vann. På en pressekonferanse 8. mai offentliggjorde forskningsog høyere utdanningsminister Iselin Nybø at regjeringen gir 17,5 millioner kroner til bygging av kompetansesenteret. Midlene bevilges over revidert nasjonalbudsjett for 2018, som ble lagt frem 15. mai, og kommer i tillegg til 2,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for et år siden. - Statlig investeringsstøtte på totalt 20 millioner kroner har vært avgjørende for at kompetansesenteret kan bli realisert. Dette er derfor svært gode nyheter for både vannbransjen og for kunder av vannog avløpstjenester, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann.

Avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo kommunes vannog avløpsetat har vært en av initiativtakerne til kompetansesenteret og er leder av styringsgruppen for prosjektet. - Kompetansesenteret vil være viktig for å heve kompetansen hos ansatte i bransjen og for utdanning av studenter som bransjen trenger i årene fremover. Senteret vil også være et arnested for utvikling av ny teknologi og bedre metoder, poengterer Grande. Total etableringskostnad for kompetansesenteret er kalkulert til 35 millioner kroner. De resterende 15 millioner kronene er forutsatt finansiert av aktørene i vannbransjens verdikjede. De som er med i samarbeidet, er

kommuner, teknologileverandører, rådgivere, entreprenører, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner med NMBU i førersetet. De 10 største kommunene har allerede signalisert at de vil bidra økonomisk til etablering av senteret. - Nå begynner jobben med å få på plass forpliktende avtaler med alle interessentene i kompetansesenteret, forklarer assisterende direktør Yngve Wold i Norsk Vann, som er sekretær for styringsgruppen. - Vi er trygge på at det blir stor oppslutning om dette viktige bransjesamarbeidet, som alle vil ha nytte av, avslutter Wold.

Glade deltakere på pressearrangement på NMBU 8. mai, der Regjeringen presenterte sin gode budsjettnyhet. Fra høyre ses administrasjonsdirektør Lars Atle Holm, NMBU, avdelingsdirektør Sigurd Grande, Oslo kommune, VAV, dekan Anne Cathrine Gjærde, NMBU, direktør Toril Hofshagen, Norsk Vann, rektor Mari Sundli Tveit, NMBU, statsråd Iselin Nybø, Kunnskapsdepartementet, prorektor Solve Sæbø, NMBU, rådgiver Sjur Tveite, eget firma, førsteamanuensis Arve Heistad, NMBU, amanuensis Jon Arne Engan, NMBU, assisterende direktør Yngve Wold, Norsk Vann, og prorektor Øystein Johnsen, NMBU.

Vannspeilet 2-2018

Norsk Vann rapport

Plastrør for vannforsyning og avløp:

Hvordan skal vi oppnå minst 100 års levetid? | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

Norsk Vann rapport 232 «Plastrør for vannforsyning og avløp: Hvordan skal vi oppnå minst 100 års levetid?» er nå tilgjengelig i Norsk Vanns bokhandel. Plastrør er en fellesbetegnelse på flere ulike plastmaterialer, og rapporten omhandler både termoplaster og herdeplaster, selv om hovedvekten er lagt på termoplaster.

Gunnar Mosevoll er hovedforfatter av rapport 232 "Plastrør for vannforsyning og avløp: Hvordan skal vi oppnå minst 100 års levetid?" Foto: Odd Borgestrand.

Fra plastrør kom på markedet har det skjedd en rivende utvikling, og kvaliteten på rør produsert i dag kan ikke sammenlignes med rør produsert på 1960/1970-tallet. En viktig premiss for denne rapporten er at vi har forutsatt minst 100 års levetid! Ut fra både økonomiske og driftsmessige grunner er dette fornuftig, siden selve rørkostnaden utgjør en forholdsvis liten andel av de totale anleggskostnader – ofte i størrelsesorden 10 % av de totale anleggskostnader. Kostnadene, og ikke minst ulempene, ved utskifting av rør «med for kort levetid» er derfor store, særlig i urbane strøk. Det å dokumentere tilstrekkelig levetid vil nok alltid være forbundet med en viss usikkerhet. Det er derfor viktig å gjøre de forsøkene som er aktuelle eller er anbefalt. Utarbeidelse av

standtidskurver (sammenheng mellom materialspenning og tiden fram til brudd) er viktig og nyttig, men slike forsøk forteller ikke nødvendigvis alt, og en viss grad av faglig skjønn kan i noen tilfelle være nødvendig i tillegg. For trykkløse flersjiktsrør (multilayer) foreligger ikke standtidskurver. Siden rapporten er omfattende, er det ikke meningen at den skal leses «fra perm til perm», men mer sees på som et oppslagsverk hvor en kan fordype seg i de enkelte deler av rapporten. Første kapittel i rapporten utgjør nesten halve rapporten i antall sider, og gir en generell innføring med eksempler på bruk, historikk, levetidsbetraktninger, dimensjoneringsregler, standardisering/sertifisering, og en grundig gjennomgang av oppbygging og egenskaper for de ulike plastrørtypene. Avløpsrør med

konstruert rørvegg er omtalt spesielt, og til slutt er det et delkapittel om klassifisering av plastrør hvor en kommer inn på sikkerhetsfaktorer og dimensjoneringsforhold med mer. De øvrige kapitler omhandler materialegenskaper for ulike typer plast, dimensjonering av plastrør for innvendig og utvendig trykk, hvordan oppnå lang levetid (100 år) og tilslutt litt om aktuelle rørtyper av termoplast.

Bidragsytere Redaktør for siste fase av arbeidet med denne rapporten, og hovedforfatter, har vært Gunnar Mosevoll (eget firma). Redaktør for første fase av arbeidet var Odd Lieng (Norsk Rørsenter). Andre bidragsytere har vært: Dag Bruun Tobiassen (Kristiansand kommune), Jan-Erik Oddevald (eget firma), Olav Nilssen (Trondheim kommune), Martin Oppdal (Bergen kommune) og Per Rodney Pettersen (Oslo kommune). Etter at Per Rodney Pettersen gikk av med pensjon har følgende deltatt fra Oslo kommune: Eivind Åsnes, Terje Skaug og Elisabeth Hovda. Norsk Vann ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere, og spesielt til hovedforfatter Gunnar Mosevoll!

Vannspeilet 2-2018

Norsk Vann rapport

Beregning av

forurensningsutslipp fra avløpsanlegg | Av Arne Haarr, Norsk Vann

Den nye malen for utslippstillatelser for tettbebyggelser som tilhører kapittel 14 i forurensningsforskriften, skjerper kravene til dokumentasjon av utslipp av forurensninger fra ledningsnettet. Blant annet skal avløpsnettets virkningsgrad dokumenteres. Tap fra ledningsnettet opptrer ved utslipp fra driftsoverløp i fellessystemet, fra nødoverløp i forbindelse med feil og driftsstans, som følge av feilkoblinger der spillvann tilføres overvannssystemet, ved overløp til overvannsledningen i felleskummer med åpne renner, og ved lekkasje fra ledningsnettet til grunnen og videre til en resipient. Rapport 227 beskriver ulike metoder for å beregne forurensningsutslippene fra ledningsnett og fra avløpsrenseanlegg. Ved dokumentasjon av utslippene fra avløpsnettet må det tas utgangspunkt i en gjennomført ROS-analyse slik at man sikrer at de mest kritiske overløpene og andre utslippspunkter inngår i rapporteringen. I tillegg anbefales det at det utarbeides en systemskisse av avløpsnettet som viser alle avløpssoner og utslippspunkt. Til forskjell fra utslipp fra avløpsrenseanlegg, foreligger bare unntaksvis opplysninger om avløpsmengde (f.eks. overløpsmengde) og forurensningskonsentrasjon for utslipp fra avløpsnettet. I stor grad må det derfor tas utgangspunkt i en teoretisk beregning av forurensningsproduksjonen oppstrøms utslippspunktet. I rapporten er det gitt eksempler på hvordan dette kan gjøres. Driftsoverløp (regnvannsoverløp) er en vanlig og nødvendig konstruksjon i fellessystem for å avlaste vann fra systemet når tilrenningen overstiger nedstrøms kapasitet i ledningsnettet. For å beregne forurensningsmengden som går i overløp må det i de fleste tilfeller tas utgangspunkt i registrering av tiden med overløpsdrift og produsert forurensningsmengde oppstrøms overløpet. Eventuelt kan det brukes sjablongverdier for forurensningskonsentrasjon i overløpsvannet. Bruk av datamodeller for

beregning av overløpsutslipp forventes å få en større anvendelse i årene som kommer. Rapporten gir eksempler på ulike beregningsmetoder. Nødoverløpet benyttes for å hindre overbelastning og oversvømmelser ved driftsforstyrrelser som for eksempel strømstans, pumpehavari, kloakkstopp eller anleggsstopp på en pumpestasjon eller et avløpsrenseanlegg. Det er normalt plassert nødoverløp foran pumpestasjoner. Når disse fungerer som driftsoverløp beregnes utslippene som beskrevet for driftsoverløp. Rapporten beskriver ulike metoder for beregning av forurensningsutslippet fra nødoverløp. Utslipp av spillvann via overvannsledninger kan være et forurensningsproblem særlig i eldre separatsystem. Spesielt utsatt er områder med felleskummer som har åpne renner. Dette gir mulighet for overløp fra spillvannsledningen til overvannsledningen og motsatt. Bruk av TV-inspeksjon og uttak av prøver fra overvannsledningen er vanlige hjelpemidler ved kildesporingen. Lekkasjer på spillvannsledninger og fellesledninger vil kunne føre til utslipp til resipient via grunnvannet dersom forholdene ligger til rette for det. Dette er utslipp som ikke kan

måles i overvannsledningen. For å finne fram til potensielle områder med utslipp til grunnen må resultater fra TV-inspeksjoner, data fra ledningsdatabase, driftsdatabase og databasen med meldinger fra abonnentene benyttes systematisk. I tillegg er det mulig å kartlegge permeabiliteten i grunnen ut fra geologiske grunnkart, og på denne måten finne frem til potensielle problemstrekninger.

Vannspeilet 2-2018

Porsgrunn kommune investerte 3,5 millioner kroner i flytende toalett

Superdass til sjøs | Av Styrk Fjærtoft, STYRK AS

Et par avtrede til prisen av en lokal enebolig fikk mange til å spørre seg om det hadde klikket for politikerne i Porsgrunn, men snart to år etter åpningen av den flytende superdassen har bølgene lagt seg. -Jeg tar selvkritikk på at vi presenterte flytedassen som om den var laget for rullestolbrukere - det var ikke den universelle utformingen som var kostnadsdriveren her, sier Porsgrunnordfører Robin Kåss, som mener superdassen er verdt hver krone! Siden 1950-tallet har Olavsberget vært en perle for folk i Porsgrunn hyppig brukt av både turgåere, badere og hobbyfiskere. Særlig etter at kommunen kjøpte Kattøya og laget flytebru til fastlandet, har bruken av området eksplodert. Mange millioner kroner er de siste åra brukt på å oppgradere friområdet, og spørsmålet om egnet arvtaker til gamle og uhygieniske biodasser meldte seg. Utfordrende hekksjø -Vi måtte finne en løsning som gjorde at det ble slutt på å bruke busker og kratt som toalett! Utfordringen var å bygge Norges første flytende WC-anlegg, universelt- og bestandig utformet også i materialvalg. Det sier Torbjørn Krogstad, virksomhetsleder for kommunalteknikk i Porsgrunn. Han tok utfordringen på strak arm. Totalentreprenør skulle levere komplett bygg, koble pumpeanlegg mot

VA-ledning fra land og tilkoble strøm alt klappet og klart på betongbrygge med forankringer, moringer og forankring i eksisterende brygge. Oppdraget gikk til Arne Rød & Co. -De måtte finne tekniske løsninger ingen hadde gjort før! Flytende toalett er én ting, men også den flytende pumpestasjonen skulle virke så folk ikke ble sjøsjuke av å gjøre sitt fornødne, sier Torbjørn Krogstad. Det var utfordringer med pumpestyringen og det levende vannspeilet. Styringen måtte justeres med forsinkelse så ikke hekksjø fra passerende båter fikk hele toalettet til å gynge! Syrefast dass Kommunalsjefen betegner toalettet som en flytende suksess. Konstruksjonen ble en flytebrygge i betong med hull i midten hvor pumpesumpen sitter, teknisk rom over og ett toalett på hver side av dette.

-Inni er alt laget av syrefast stål slik at hele rommet kan spyles rent. Toalettet er åpent fra isen forsvinner til ut i november. Og som en ekstra service til hobbyfiskere, har Krogstad og hans folk satt opp en egen sløyebenk med saltvannspumpe. Innovativ suksess -For Porsgrunn kommune er det viktig å investere i gode naturområder som gjør det attraktivt for både tilflyttere og innbyggere! Vi kunne valgt en tradisjonell løsning ved å bygge WC på land, men tok ekstrakostnaden for å slippe sprengning og inngrep i naturen, smiler en stolt ordfører Kåss. Han lever godt med den universelle utformingen av superdassen som krever at brukerne forserer flere hundre trappetrinn for å kunne gjøre sitt fornødne - om du ikke kommer sjøveien. -Det var aldri aktuelt å droppe det universelle! Her er det tilrettelagt for både ustø og svaksynte, avslutter ordføreren og legen som har et universelt råd uansett kjønn og alder: -Sitt når du tømmer blæren til sjøs! Det lønner seg - for alle!

Flytedassen i Porsgrunn brukes flittig av både turgåere, hobbyfiskere og badegjester i rekreasjonsområdet Olavsberget ved Eidangerfjorden. Foto: Styrk Fjærtoft©

Vannspeilet 2-2018

Ny Norsk Vann rapport

Informasjonssikkerhet og skybaserte tjenester for vannbransjen | Av Elin Riise, Norsk Vann Storsamfunnet forventer at vannbransjen leverer drikkevann og at avløpsvannet blir håndtert på en sikker måte, selv om systemene utsettes for ulike typer trusler og påkjenninger. Digitaliseringen har gjort driften mer effektiv, men samtidig introdusert nye trusler. Informasjonen om selve infrastrukturen må selvfølgelig sikres. Samtidig må også abonnentenes personlige data håndteres på en forsvarlig måte. Bruker du nettsky blir dataene lagret og/eller behandlet på noen andres datamaskin. På lik linje med enhver annen form for tjenesteutsetting, må behandlingsansvarlig vurdere hvilke data det er forsvarlig å behandle i en nettskyløsning. Norsk Vanns nye rapport 238 gir en oversikt over nasjonale føringer for informasjonssikkerhet og eksempler på digitale trusler som er relevante for vannbransjen. For å analysere informasjonssikkerheten, tar rapporten utgangspunkt i et rammeverk utviklet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Dette inkluderer et system for verdivurdering av vannog avløpsinformasjonen. Rapporten er i utgangspunktet ment for ansatte i vannbransjen, men kan med fordel deles også med andre etater i kommunen. Dette gjelder særlig IKT-avdelingen i kommunen som ofte er den som beslutter hvilke systemer som skal anskaffes, vedtar sikkerhetsnivåer og til dels

har ansvar for drift av systemene. Rapporten bør også leses av andre aktører i verdikjeden til vannog avløpsvirksomhetene, dvs. leverandører og rådgivere som også leverer tjenester inn mot sektoren. Informasjonssikkerhet Rapporten er strukturert i syv ulike kapitler i henhold til figuren under. Kapittel 1 og 2 gir leseren nødvendig bakgrunnsinformasjon til hvorfor det er behov for økt fokus på informasjonssikkerhet i vannbransjen. Kapittel 1 gir en oversikt over nasjonale føringer og initiativ og kapittel 2 gir eksempler på digitale trusler som er relevant for vannbransjen. Samlet

sett er målet med kapittel 1 og 2 å motivere for økt fokus på informasjonssikkerhet.

Vannspeilet 2-2018

NSMs grunnprinsipper for IKT sikkerhet

I kapittel 3 er NSM sitt rammeverk for Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet beskrevet sett ut i fra vannbransjen sitt ståsted. Rammeverket som er vist i figuren over, definerer et sett med grunnprinsipper for å beskytte verdier og leveranser i en virksomhet. Grunnprinsippene er strukturert i fire kategorier og hvert grunnprinsipp har ulike sikringstiltak som beskriver hva og hvorfor tiltak bør gjennomføres. Skybaserte tjenester Avhengig av hvem du spør, så er

nettskyen enten noe som oppstod for en ti års tid siden, eller bare en videreutvikling av måten vi har drevet databehandling på siden 1950-tallet. Det som er klart, er at skyen ikke er i kjelleren din; bruker du nettsky, blir dine data lagret og/eller behandlet på noen andres datamaskin. Kommuner og kommunalt eide selskap må til enhver tid vurdere risiko ved valg av nye IKT-løsninger. Dette inkluderer også bruk av skytjenester. På lik linje med enhver annen form for tjenesteutsetting, må behandlingsansvarlig

vurdere hvilke data det er forsvarlig å behandle i en nettskyløsning. Første steg må alltid være å kontakte kommunens IKT-drift fordi sentrale beslutninger rundt valg av skyleverandører kan legge føringer som trumfer mange andre hensyn. Rapporten gir nødvendig bakgrunn, anbefalinger og en sjekkliste for vannog avløpsvirksomheter som ønsker å bruke skytjenester i forbindelse med driften av sin infrastruktur.

Svein Erik Moen mottok Vannprisen 2018 | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Vannprisen for 2018 ble 11. april tildelt Svein Erik Moen, som var initiativtaker til og tidligere direktør i NORVAR, senere Norsk Vann. Vannprisen, som er stiftet av de rådgivende ingeniørfirmaene RIF innen VAog miljøteknikk og Norsk vannforening, er en annerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Prisen kan gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner, og skal gis for innsats av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. Her er juryens begrunnelse for å tildele Svein Erik Moen årets Vannpris: Svein Erik Moen var en av initiativtakerne til å etablere NORVAR/Norsk Vann, som har blitt en sentral og svært viktig aktør i utviklingen av både VA-faget og,

i de senere år, VA-politikken i Norge. Moen var styreleder i NORVAR fra 1986 og den første ansatte fra 1987, da som direktør fram til 2003. Moen var også sentral i etableringen av HIAS på 70-tallet og i arbeidet med å rense avløpsvann for å redde Mjøsa fra stadig økende forurensning, og han var leder av NTNFs utvalg for drift av renseanlegg 1976-1983. Svein Erik Moen er en beskjeden mann som sjelden har satt sin egen rolle i fokus, noe som gjør at hans innsats langt fra har fått den oppmerksomhet den fortjener.

Norsk Vann gratulerer så mye med vel fortjent pris!

Fra venstre Lars Hem, leder av Vannforeningen, prisvinner Svein Erik Moen og møteleder for Vannprisseminaret Svein Erik Bakken.

Vannspeilet 2-2018

Nordisk drikkevannskonferanse 11.-13. juni

Beregning av bærekraftig lekkasjenivå | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann og Odd Borgestrand, frilansjournalist

Lekkasjetap på vannledninger i Norge ligger på 31 prosent i snitt, et tall som har vært nærmest uendret de siste 10 årene, til tross for et sterkt fokus på ledningsfornyelse. Norsk Vanns nye rapport 239, «Beregning av bærekraftig lekkasjenivå», viser at reduksjon av lekkasjene lønner seg. Rapporten, som kommer i juni, beskriver hvordan man kan beregne sitt bærekraftige lekkasjenivå. Den er utarbeidet av det svenske rådgiverselskapet Rise i samarbeid med norske Powel. Under Nordisk drikkevannskonferanse i Oslo 11.-13. juni presenterte forsker Annika Malm fra Rise noen av konklusjonene. Hun står også bak rapporten sammen med kollega Gilbert Svensson i Rise og sjefstrateg Jon Røstum fra Powel. Ny teknologi, - nye muligheter Forsker Annika Malm tror digitaliseringen av vannbransjen også vil bety en raskere bedring av lekkasjeproblematikken i Norge.

spille. Det må inn i vurderingen av en bærekraftig samfunnsøkonomi, mener Malm. Tjener på færre lekkasjer Målet med prosjektet har vært å utarbeide metodikk for beregning av vanntap basert på internasjonale standarder fra IWA tilpasset norske forhold. Det er i rapporten gitt verktøy for at hver enkelt kommune kan finne sin vannbalanse, og ut fra det beregne sitt bærekraftige lekkasjenivå. Rapporten viser at det er mulig å tjene penger på å redusere lekkasjene i en

rekke norske kommuner, og Malm håper rapporten vil bli et nyttig dokument for ledningseiere som ønsker å ta tak i dette. Nå går hun i gang med samme forskningsarbeid for Svenskt Vatten.

- Ny teknologi gir oss bedre innsikt i tilstanden på rørene og når vi bør fornye eller skifte ut ledningsstrekk. Dette er et spennende fagfelt som vil trekke til seg godt kvalifiserte mennesker, sier Malm. - Det koster mye penger å vedlikeholde ledningsnettet, og derfor er det viktig at vi finner metoder som gjør rørfornying lønnsomt og til riktig tid. Det betyr at vi må utarbeide bedre planer for dette. Det krever en kompetanseheving ute i kommunene, både i Norge og Sverige, fortsetter hun. Norge har nok vann - Er det et minus for Norge at vi har mer enn nok vann? - Det kan aldri være et minus å ha mye vann, men selvfølgelig er det en økonomisk vurdering av hvor stor lekkasjeprosent man kan tillate seg sammenlignet med kostnadene for rørfornying. Med smart teknologi og bedre bemanning er det mulig å gjøre mer for å sikre et framtidig ledningsnett. Det er også et moralsk spørsmål om hvor mye renset vann som skal gå til

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen stod for åpningen av Nordisk drikkevannskonferanse i Oslo 11.-13. juni.

Festmiddagen ble arrangert på ærverdige Gamle Logen i Oslo.

Vannspeilet 2-2018

Nordisk drikkevannskonferanse 11.-13. juni

John Snow pumphandle-prisen til prof. em. Hallvard Ødegaard | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Prisen deles annet hvert år ut av John Snow Society Scandinavia. Hallvard Ødegaard ble under Nordisk drikkevannskonferanse tildelt prisen for 2018 for sitt dedikerte og entusiastiske arbeid innen utvikling og forbedring av teknologi og behandling av drikkevann og avløpsvann. Prisen ble overrakt av Asle Aasen, generalsekretær i foreningen. JSS sin begrunnelse: Pumphandle-prisen 2018 tildeles professor emeritus Hallvard Ødegaard, NTNU, for sitt arbeid med å fremme trygt drikkevann. Juryens fokus i tildelingen av prisen: Hallvard Ødegaard er nasjonalt og internasjonalt anerkjent for sitt engasjerte og entusiastiske arbeid med å utvikle og forbedre teknologi og behandling av drikkevann og avløpsvann. Hans innsats og prestasjoner går langt utover kravene og forventningene til hans stilling. Ødegaard er høyt respektert i klima- og vannforskningsmiljøet, og har lagt ned viktige bidrag for å sette trygt drikkevann på agendaen. Juryen vil spesielt legge vekt på Ødegaard sitt bidrag og arbeid som spesialist innen vannkvalitet og vannog avløpsrensing gjennom forskning og utvikling knyttet til vannbårne mikrober og helserisiko.

Professor Hallvard Ødegaard mottok John Snow Pumphandle-prisen 2018 under Nordisk drikkevannskonferanse i Oslo 11.-13. juni. Foto: Odd Borgestrand

helsetilstand og sykdomsutbredelse i en befolkning knyttet til vannkvalitet og organisk fjerning av mikropollutanter under drikkevannsproduksjon. Han viste eksempler på hvordan trusler

kan fjernes og stilte også spørsmålet – hvor trygt er trygt? Vi gratulerer Hallvard Ødegaard med prisen!

I forbindelse med denne prisen vil juryen rette fokus mot Ødegaard sitt bidrag til trygt vann gjennom utviklingen av retningslinjer for mikrobial barriere analyse som nå brukes i flere land for å skape sikre vannverk. Juryen vil også understreke Ødegaards bidrag til nasjonale og internasjonale samfunn og arbeid. Ødegaards ekstraordinære entusiasme, engasjement og bidrag til trygt vann er i John Snows beste ånd. Prisvinneren kvitterte tilbake med et foredrag om epidemiologi, studiet av

Mottakelsen ble holdt på Oslo rådhus, hvor ordfører Marianne Borgen ønsket velkommen.

Vannspeilet 2-2018

Ny rapport:

NOMiNOR: Naturlig Organisk Materiale i Nordiske drikkevann | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Rapport 230/2018 «NOMiNOR: Naturlig Organisk Materiale i Nordiske drikkevann» er et sammendrag av den engelskspråklige rapporten fra NOMiNOR-prosjektet, rapport 231/2018 «NOMiNOR: Natural Organic Matter in drinking waters within the Nordic Region». Den engelske rapporten inneholder mer utdypende beskrivelser av prosjektopplegg, analyser og resultater. NOMiNOR-prosjektet har predikert fremtidig fargetallsøkning i 10 nordiske og skotske vannverk ved bruk av ulike typer modellverktøy. Egenskapene til det naturlige organiske materialet (NOM) er analysert og karakterisert med en rekke ulike analysemetoder, både enkle metoder og svært avanserte metoder. Prosjektet har fokusert på å teste ut analytiske verktøy som enklere kan gi en karakterisering av NOM, og som samtidig gir god informasjon om vannets behandlingsbarhet. NOM-egenskaper vil i stor grad være bestemmende for vannets behandlingsbarhet, for optimale driftsforhold/prosessbetingelser, og for prosesser i ledningsnettet, herunder gjenvekst, korrosjon, biofilm-/beleggdannelse, m.m. Det er derfor svært viktig at man kan kontrollere NOM-innholdet på et akseptabelt nivå ved bruk av adekvate, godt designede og veldrevne vannbehandlingsanlegg. Metodene for NOM-karakterisering som er anvendt i NOMiNOR anses som gode diagnoseverktøy i en slik sammenheng. Med basis i analysedata for de uttatte vannprøver og en sammenligning/benchmarking av vannverkene, er det foretatt vurderinger og anbefalinger av vannbehandling, driftsforhold og optimaliseringsbehov for hvert enkelt anlegg.

NOMiNOR-prosjektet ble finansiert av Norsk Vann BA og Svenskt Vatten, samt av ti deltagende vannverk fra Finland, Sverige, Skottland og Norge:

Norsk Vann

Rapport 230

• Pitkäkoski (HSY, Helsinki, Finland) • Ringsjön (Sydvatten), Kärreberg (VIVAB) og Görväln (Norrvatten) i Sverige • Burncrooks, Port Charlotte og Bracadale (Scottish Water, SW) i Skottland • Jordalsvatnet (Bergen), Langevatn pilot (IVAR) og Nedre Romerike i Norge NOMiNOR-prosjektet har involvert følgende forskningspartnere: • • • •

Aalto University, Finland SLU og Lund University, Sverige Cranfield University, England SINTEF, NMBU og UiO, Norge

Prosjektperioden var årene 2014-2017, og den økonomiske rammen var nær 7.5 mill. NOK. I dette beløpet inngikk også finansiering av en post-doc stilling (UiO/NMBU). Det rettes en stor takk til alle involverte i prosjektet. Rapportene er tilgjengelig i Norsk Vanns VANNbokhandel i løpet av juli. Forfattere av rapporten har vært Eikebrokk, Ståle Leif Haaland, Kolbjørn Zahlsen og Rolf D. Vogt.

2018

NOMiNOR:

Naturlig Organisk Materiale i Nordiske drikkevann

Vannspeilet 2-2018

Arkeologiske kulturminner og nedgravde ledningsanlegg | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Riksantikvaren har utgitt en veileder som skal sikre at arkeologiske kulturminner ivaretas best mulig når nedgravde rør og ledninger skal planlegges, anlegges eller fornyes. Norsk Vann har vært en av bidragsyterne til arbeidet. Det graves over hele Norge; til vann og avløp, fjernvarme, gass, avfallssug og ulike typer kabler for strøm, bredbånd etc. Gravingen kan påvirke bevaringen av arkeologiske kulturminner, og det er viktig med et godt samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og ledningsaktørene. For kulturminneforvaltningen er det viktig at arkeologiske kulturminner ivaretas best mulig når rør og ledninger planlegges og anlegges. For ledningseierne er det viktig med forutsigbare rammer og god veiledning for å sikre at ledningsarbeider ikke blir unødig forsinket eller unødig kostnadskrevende. Den nye veilederen er utgitt av Riksantikvaren i juni 2018. Målgruppe er tiltakshavere, interesseorganisasjoner,

kommuner, offentlig kulturminneforvaltning og alle andre som arbeider med saker som gjelder nedgravde ledningsanlegg. Norsk Vann tok allerede i brev 18. mars 2009 opp med Riksantikvaren behovet for en veiledning, for å sikre ryddighet og gode rutiner både fra kulturminneforvaltningen og tiltakshavers side. Bakgrunnen var at Norsk Vann hadde fått rapporter fra en rekke medlemmer om problemstillinger de støtte på i sin dialog med lokal kulturminneforvaltning. Et møte 17. november 2009 mellom bl.a. Riksantikvaren og Norsk Vann, ble startskuddet på Riksantikvarens arbeid med å utvikle en egen veileder på området, der representanter for ulike ledningsaktører også ble invitert

med i arbeidet. Riksantikvarens arbeid med veilederen har foregått i samarbeid med representanter fra Energi Norge, KS Bedrift, Norsk Fjernvarme, Skien kommune, Telenor og Norsk Vann. Utkast til veilederen var i 2017 på høring gjennom Samarbeidsforum for ledninger i grunnen. Veilederen kan lastes ned fra Riksantikvarens nettsider, riksantikvaren.no Norsk Vann håper den nye veilederen vil bli til god nytte!

Program for teknologiutvikling i vannbransjen utredes | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Som tidligere omtalt i Vannspeilet, vedtok et enstemmig Storting 20. juni 2017 følgende i sin behandling av et representantforslag fra Venstre: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.» Regjeringen er i ferd med å følge opp Stortingets vedtak, med Helse- og omsorgsdepartementet i førersetet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å utrede hvordan det nye programmet

kan legges opp. Som del av sitt pågående utredningsarbeid, arrangerte Folkehelseinstituttet en spennende workshop 26. juni, for å få innspill til utredningsarbeidet fra representanter for bl.a. myndigheter, undervisnings- og forskningsinstitusjoner,

leverandører, rådgivere, kommunene og Norsk Vann. Helse- og omsorgsdepartementet vil informere om status i utredningsarbeidet på Norsk Vanns Årskonferanse i Tromsø i september.

Deltakerne på workshop om program for teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen, arrangert av Folkehelseinstituttet.

Vannspeilet 2-2018

Nytt studie i

beredskap og krisehåndtering | Av Preben Sandborg Røe, Trolltind kommunikasjon

Norsk Vann har gått sammen med Høgskolen i Innlandet om å tilby et skreddersydd utdanningstilbud i beredskap og krisehåndtering for vannog avløpsbransjen. Studiet starter opp allerede høsten 2018. - Hensikten er å bidra til at vannverk, avløpsselskap og de kommunale vannog avløpsetatene over hele landet står best mulig rustet til å håndtere større uforutsette hendelser, sier daglig leder i NRV IKS og NRA IKS Thomes Trømborg. Trømborg er med i en arbeidsgruppe som har jobbet frem studietilbudet, og ser frem til å delta som student på det første kullet som starter opp høsten 2018. Forventer mer kontroll Et nasjonalt tilsynsprosjekt av beredskapen hos 515 vannverk gjennomført av Mattilsynet i 2016, viser at beredskapen i vannbransjen må bli bedre. Mattilsynet fant avvik fra regelverket hos tre av fem vannverk. Flest mangler var knyttet til ROS-analyse, beredskapsplaner og beredskapsøvelser. De større vannverkene har vesentlig bedre resultater enn de mindre. - Vannbransjen må forvente at Mattilsynet og Folkehelseinstituttet vil intensivere sin oppmerksomhet om beredskap de neste årene. For vannbransjen er det viktig å ha ansatte med spesialkompetanse på dette området, sier Trømborg. Høgskolen Innlandet vil i første omgang tilby et ett-års deltidsstudium som gir økt kompetanse på beredskap og krisehåndtering, tilgang til operative verktøy og et faglig nettverk. Det blir fem todagers-samlinger, og én tredagers-samling på Hamar. Det legges opp til hjemmeeksamen i hvert semester. Fullført studie gir 30 poeng.

- Studiet i beredskap og krisehåndtering skal sette ansatte i vannbransjen i bedre stand til å gjøre en god jobb – og innfri drikkevannsforskriftens lovpålagte krav om oppdaterte ROS-analyser, beredskapsplaner og jevnlige øvelser. - Her blir det mange vinnere. Medarbeidere bygger viktig kompetanse og får faglig utvikling, hvilket i seg selv er motiverende. Arbeidsgiver får dyktigere medarbeidere, men fremfor alt så vil vi som bransje bli enda dyktigere på å sikre befolkningen godt drikkevann til enhver tid, sier Trømborg. Skreddersydd for vannbransjen Studiet er skreddersydd for ansatte i vannbransjen; ledelse, beredskapsansvarlige, vaktledere og kommunikasjonsansvarlige i vannog avløpsetater og vannog avløpsvirksomheter. - Dyktige medarbeidere vil ha god nytte av faglig påfyll, og mange har behov for en mer grunnleggende innføring. Studiet skal møte behovet for begge grupper, sier initiativtager Lene Veraas. Veraas er sikkerhets- og beredskapsrådgiver for Vann og avløp i Drammen kommune, og leder arbeidsgruppen som har planlagt beredskapsstudiet. I tillegg til Trømborg, er også Ane Prøsch-Oddevald i Drammen kommune, Petter Anfinsen i Tromsø kommune, Markus Rawcliffe i NRV IKS og NRA IKS og Preben Sandborg Røe i Trolltind kommunikasjon (innleid av NRV IKS og NRA IKS) med i arbeidsgruppen.

- Vi har forhørt oss litt rundt og ser at det er stor interesse for et slikt studietilbud, sier Veraas. Studiet er bygget opp med emnet Risikoanalyse og beredskapsplanlegging (15 studiepoeng) i semester 1, og emnet Operativ kriseledelse og krisekommunikasjon (15 studiepoeng) i semester 2. I løpet av studiet vil studenten jobbe med temaene ROS, beredskapsplanlegging, fysisk sikkerhet, proaktiv stabsmetodikk, krisekommunikasjon og øvelser. CIM-verktøyet vil være en integrert del av studiet. For dem som ikke allerede kjenner verktøyet, vil det bli gitt en halv dags introduksjonskurs. Halvparten av studiet er vannog avløpsspesifikt, mens den resterende delen har en akademisk forankring. Det unike med studiet, er at det nå utvikles en bransjetilpasset tilnærming til beredskapsfaget. Det at bransjen nå får mulighet til å utdanne sine egne vannog avløpsfagfolk i et bransjetilpasset studium, anser Veraas som en stor gevinst for vannbransjen. - Dette er et viktig bidrag inn i bransjens arbeid med å bygge kompetanse innen beredskap og krisehåndtering. Studiet vil gi oss i vannbransjen mer nytte, enn kun det generelle beredskaps studiet, sier Veraas, som selv har gjennomført det generelle beredskapsstudiet ved Høgskolen i Innlandet tidligere.

Vannspeilet 2-2018

Fra venstre: Lene Veraas, sikkerhets- og beredskapsrådgiver for Vann og avløp i Drammen kommune og leder av arbeidsgruppen for beredskapsstudiet, Kjetil Furuberg, avd. leder for vanntjenester og kontaktperson i Norsk Vann, og Thomes Trømborg, daglig leder i NRV/NRA IKS og deltaker i arbeidsgruppen. Foto: Emma Furuberg

Avløpskonferansen 2018

Små avløp, store utfordringer | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann For fjerde gang inviterte NMBU og NIBIO til konferanse, med små vannog avløpsanlegg på agendaen. Som tidligere var Miljødirektoratet, Norsk Vann, Norsk Vannforening og Fagforbundet samarbeidspartnere. Ca. 130 fagpersoner tok turen til Ås. I all hovedsak var deltagerne kommunale saksbehandlere, men leverandørene var også godt representert gjennom sine utstillinger. Prosjekterende og utførende foretak var til stede, i tillegg til driftsassistanser/IKS og repre-

sentanter fra Sverige. Deltagerne fikk høre foredrag om vannforvaltning, små drikkevannsforsyninger, vann og avløp i hytteområder, resultater fra pågående prosjekter og om utfordringer og status på de litt større avløpsanleggene. Hvis du gikk glipp av

denne konferansen, kan du finne alle foredrag på NMBU sine hjemmesider, ved å søke på «avløpskonferansen 2018». Konferansen arrangeres hvert annet år, så neste mulighet for deltagelse blir i 2020.

Vannspeilet 2-2018

Stor oppslutning om heldagskurs i krisehåndtering

«Hvor galt kan dette gå?» | Tekst og foto: Ragnhild Leirset, Godt Vann Drammensregionen og Lene Veraas, Drammen kommune Dette var overskriften på «Kurs i krisehåndtering» som Godt Vann Drammensregionen (GVD) inviterte til 24. april i år. Det var tydelig at temaet traff godt, for heldagskurset var raskt fulltegnet med flere på venteliste. Sikkerhets- og beredskapsnettverket i GVD har ambisjoner om å bidra til å heve kompetansen i GVD innen sikkerhet og beredskap. De tok derfor initiativ til et heldagskurs i krisehåndtering. Målgruppe var vaktledere og ledere innenfor VA-virksomhetene i GVD-samarbeidet, samt alle som har en rolle i krisehåndteringsarbeid. Det var tydelig at kurset dekket et behov, for selv med 60 plasser var det venteliste. Deltagerne var fra GVD-kommunene, primært VA-avdelingene, men også andre lederfunksjoner i kommunene. Det kom også en engasjert delegasjon fra kriseledelsen i Kongsberg kommune. Målet med dagen var å få gode stalltips og enkle verktøy for å kunne ruste oss bedre for de virkelig store hendelsene. Det som skal hjelpe oss med dette, er de proaktive prinsippene, samt det å være tidlig ute med informasjon – og bli en foretrukken og troverdig kilde i mediekaoset som oppstår i kjølvannet av en krise. Proaktive prinsipper for krise håndtering Proaktiv stabsmetodikk er å være i forkant av hendelsen ved å ta kontroll over situasjonen i form av rask aksjonering og iverksetting av tiltak raskt etter at varsel om hendelsen er mottatt, og på et tidspunkt hvor det ennå er svært begrenset med informasjon. Beredskapsledelsen kan da arbeide forutsigbart, strukturert og effektivt.

skapstiltak, så er du faktisk ikke i tvil, er Hellesnes påstand. Det er bedre å iverksette ett risikoreduserende tiltak for mye enn ett for lite. Hellesnes kaller det «moderat overreaksjon» – du sikrer overkapasitet ved å mobilisere tidlig. Det er lettere å bygge ned i etterkant enn å skulle iverksette mobilisering for sent. Vurdering av konsekvenspotensialet «Hvor galt kan dette gå», er et sentralt spørsmål innen proaktiv tenkning. Man forsøker å se for seg hva potensialet i situasjonen er for beredskapsverdiene – de vi kjenner fra ROS-analysen; liv og helse, ytre miljø, økonomiske verdier og omdømme. Tiltak for å ivareta disse verdiene iverksettes, og så tidlig som mulig brukes den begrensede informasjonen som er tilgjengelig til å definere et konsekvenspotensial. Konsekvenspotensialet må gi en realistisk og ikke usannsynlig vurdering av hvor alvorlig konsekvensene av hendelsen kan bli for hver av beredskapsverdiene over – og så planlegge respons ut ifra dette. Kjennetegn på god håndteringsevne Hensikten med alt beredskapsarbeid er å forebygge og forhindre. Null risiko finnes ikke, derfor handler det også om å være forberedt; sikre god håndteringsevne og

begrense skadeomfang når krisen har oppstått. Det vanket mange gode «sjekklister» i løpet av kursdagen, en av dem handler om hvordan du sikrer god krisehåndteringsevne: - Virksomheten har oversikt over påregnelige uønskede hendelser - Virksomheten har definert kriterier for hvilke hendelser som utløser aksjon - Alle vet hvem som skal varsles/ informeres og hvordan varslingen/informasjonen skal gjennomføres - Alle vet hva de skal gjøre i den innledende fasen av håndteringen av en hendelse - Alle vet hvem som er ansvarlig for hvilke funksjoner og områder – internt og i forhold til eksterne parter - Alle kjenner sin rolle og sin plan godt nok til å kunne improvisere – planen passer sjelden helt til virkeligheten «Alle» har lyst til å løse problemet Nivådelt kriseledelse er et sentralt tema innen krisehåndtering. De fleste organisasjoner har tre nivåer, med kriseledelse på øverste nivå. Her tas det strategiske beslutninger. Krisestaben på nivået under har det operasjonelle ansvaret. Nederste nivå er førstelinjen, som jobber taktisk.

– Jo lenger du venter med å handle i påvente av informasjon, desto smalere handlingsrom har du, forklarte foredragsholder Jørn-Ivar Hellesnes fra konsulentselskapet One World. Tanken er derfor at du aksjonerer ut ifra sikker usikkerhet. – Er du i tvil om du skal igangsette beredDet var en fullsatt sal som fulgte ivrig med på kurset i krisehåndtering.

Vannspeilet 2-2018

er det viktig å kommunisere dette både internt og eksternt. Lag en kommunikasjonsplan som beskriver hovedbudskapet, hvilke kanaler dette skal ut i og hvem som skal uttale seg. Det er viktig med presise budskap: Gjør rede for situasjonen, klargjør hvem som har ansvaret, hva gjør virksomheten for å begrense krisen, hvor kan man få hjelp og støtte. Ramskjærs 10 tips for å lykkes med krisekommunikasjon: 1. Tydelig plan – tydelig organisering 2. Bygg gode og tillitsfulle relasjoner 3. Bli en foretrukken kilde 4. Velg en aktiv tilnærming 5. Åpen og ærlig 6. Hode-hjerte-hender 7. Få ut budskapet 8. Ikke mist det strategiske perspektivet 9. Husk internkommunikasjon 10. Planer må øves og trenes

Diskusjonene gikk livlig i pausene.

Kursholderne Jarle Ramskjær og Jørn-Ivar Hellesnes.

– Det er en tendens i alle organisasjoner, at «alle» har lyst til å løse problemet. De som sitter på strategisk nivå, skal ikke blande seg inn i det operasjonelle. Det kreves god drilling for å unngå å bli operativ når du sitter i kriseledelsen, ifølge Hellesnes. Ledere som maser etter informasjon, er en uting! De som har ansvar for det operative, må få lov til å jobbe i fred!

media trenger ikke engang å ha rot i virkeligheten. Det er derfor det å gå ut med gjennomtenkt og god informasjon tidlig, er helt avgjørende i en beredskapssituasjon.

En måte å sikre god informasjonsflyt på er hyppige statusmøter der det etableres en felles situasjonsforståelse, informasjon utveksles og beslutninger tas. Dette skal være korte møter, 15 minutter bør holde, med en fast agenda. Beslutningene dokumenteres og følges opp i tiden mellom møtene. Nøkkelen til suksess er målrettet drilling og øving.

– Utarbeid tilpasset kommunikasjon til de ulike målgruppene. Se på dem som en ressursgruppe. De kan bli dine «ambassadører» i en krise, påpekte kommunikasjonseksperten Jarle Ramskjær fra Holtan & Partners. Hans oppfordring til ledergrupper er å ha en god diskusjon om hvordan de kan jobbe inn mot de ulike interessentene. Etabler arenaer for å involvere dem, gå i dialog med dem. Også i et krisehåndteringsperspektiv. Tenk også gjennom hvor mye «trøkk» dere vil være i stand til å tåle i en krisesituasjon.

Krisekommunikasjon – mer enn mediehåndtering Det er mange eksempler på at kriser som i utgangspunktet ikke er så store, ender opp med å bli en kommunikasjonskrise på grunn av dårlig mediehåndtering. Noen kriser som eskalerer i

Du må vite hvem dine viktigste interessenter er; Myndigheter, politikere, eiere, interne, rammede, publikum, pårørende, media.

Når konsekvenspotensialet er beskrevet og risikoreduserende tiltak igangsettes,

Kursholderne • Jarle Ramskjær fra Holtan & Partners, et rådgivningsselskap innenfor fagområdet kommunikasjon/ krisekommunikasjon, myndighetskontakt og strategiutvikling. • Jørn-Ivar Hellesnes fra konsulentselskapet OneWorld, partner av CIMleverandøren OneVoice.

Norsk Vann var også til stede under kurset i Drammen ved traineeVANNkandidat Martin Stensland. - Kurset ga en særdeles god kompetanseheving i hvordan man håndterer en krise både proaktivt, og under hendelser. Håndtering av media er ekstremt viktig og vi fikk mange nyttige råd underveis, sier Stensland. Det var utrolig bra at så mange stilte fra vannbransjen internt, samt rådmenn, kommuneleger og andre aktører. Det var veldig spennende å se hvordan de ulike forholdt seg til ulike scenarier, noe som avdekket hvor viktig samhandlingen er. Kurset var godt pedagogisk lagt opp og engasjerte hele salen med praktiske eksempler, caser og ved en åpen dialog. Det var flere på kurset som har erfart ulike små og store kriser på nært hold, avslutter Stensland.

Vannspeilet 2-2018

Kundefokus endra VA-selskap sine rutinar

Kvifor betaler me VA-avgiftene | Av Audun Halleraker, dagleg leiar i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Verda er i endring og det er mykje effektiviseringspotensiale i å få kundane til å velje digitale løysingar. Eit VA-selskap fortel her om erfaringane sine med å legge om til månadleg fakturering. Digitaliserte betalingsløysingar Kvartalsvis fakturering er norma når det offentlege skal ha inn avgifter. Betalingssystema er i dag ganske annleis enn tidlegare, dei er både digitaliserte og «smartare». Framleis skjer det store endringar i betalingsmåtar med løysingar som Vipps, kryptovaluta og til dømes Facebook som har intensjonar om å fungere som bank. Kundar og abonnentar krev i større grad modernisering og tilpassing av betalingsløysingar. Kvartalsvis fakturering er for mange noko som høyrer fortida til, fordi beløpa blir uhensiktsmessig store og fakturaen kjem «brått på» kvar gong. Eit nyleg eksempel på dette er omstruktureringa av korleis vegavgifta vert henta inn: Den årlege fakturaen vart flytta over på forsi-

kringsselskapa som har fleire faktureringsval for kundane. Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS (BVA) har over lengre tid fått tilbakemeldingar frå kundar som ynskjer månadleg fakturering. Omstillinga vart større enn venta - Me har eit kundefokus hos oss, og er her for å betena kundane våre. Me la difor fram forslag for kommunestyret om å gå over til månadleg fakturering, og det fekk tilslutning. I januar 2018 vart første faktura sendt ut, seier økonomileiar Jorunn Andal Habbestad i BVA. Omstillinga til månadleg fakturering vart større enn dei venta, og at det har vore mange telefonar i omstillingsprosessen – både frå nøgde kundar og kundar som var alt anna enn nøgde.

Det var mange tekniske element som måtte på plass og mange uføresette problemstillingar som dukka opp undervegs. Omstruktureringa har sjølvsagt sine fordeler og ulemper, både for BVA og kundane, og her vil me dele av erfaringane våre slik at andre VA-selskap kan sjå om våre erfaringar kan nyttast hos dei. Konsekvensar for kundane Kundane våre er som alle andre VAkundar: veldig ulike. Medan dei fleste privatkundane helst vil ha ein faktura med eit lite beløp kvar månad, så er det mange bedrifter som heller vil ha færre og store fakturaer. Mange av kundane våre samanliknar fakturaen frå BVA med fakturaen frå den lokale straumleverandøren. Dei har fakturert månadleg i fleire år og no ser kundane

Jorunn A. Habbestad, Elise H. Halleraker og Anja B. Hope har svart på mange spørsmål knytt til omlegging til månadleg faktura frå BVA. Foto: Vegard Røsland

Vannspeilet 2-2018

kvartalsvis?

Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS har lagt om til månadleg fakturering. Det har vore ein stor jobb internt, men tilbakemeldingane frå kundane er svært positive. Foto: Vegard Røsland

på kontoutskrifta si kor billig det er med vatn og avløp samanlikna med straum. Nokre kundar har mange abonnement og dei fekk ei vesentleg ulempe med månadleg fakturering. Når ein bedriftskunde har 100 ulike punkt, blir det ein stor administrativ jobb med 1.200 fakturaer i året. Dette er noko me vil jobba vidare med, slik at kundane som får vesentleg meirarbeid av omlegginga kan få særskilte avtalar med kvartalsvis fakturering. Konsekvensar for BVA -For oss betyr endringa at me fakturerer oftare, noko som sjølvsagt krev ressursar i administrasjonen, seier Habbestad. Med omlegginga har den tekniske prosessen blitt vesentleg effektivisert og dermed har me fått redusert kostnadar. Dersom alt det tekniske fungerer, så tek det nokre timar kvar gong me fakturerer. Me har avtalar med eksterne firma som tek seg av den fysiske og tekniske delen av utsendinga, og det kostar sjølvsagt meir å gjere prosessen 12 gongar og ikkje 4. I overgangen har me jobba for å få fleire kundar over på ehf, e-faktura og avtalegiro. Før omlegginga sendte me ut ca. 25.000

fysiske brev i året. I 2018 ligg me an til å sende ut om lag 55.000 fysiske brev. Andelen som har digitalt mottak gjekk frå ca. 3% til over 20% på nokre få månadar. Det har altså lukkast godt, men me trur mange fleire kjem til å velje digitalt fakturamottak, slik at me får ytterlegare effektiviseringstiltak på sikt.

har eit veldig bra produkt, medan omdømet vårt ikkje har vore like bra. Me meiner at månadleg fakturering kan vera «dråpa» som gjer kundane litt meir nøgd, fordi beløpet på fakturaen er vesentleg mindre. Mange av kundane våre ser ikkje no fakturaen i det heile, men det «ordnar seg sjølv» med automatisk trekk i nettbanken.

-Likviditeten vår er heilt annleis no når me får inn avgifter månadleg, held Habbestad fram. Restansane går ned og betalingsevna til kundane går opp, som igjen gjer at kundar med nedbetalingsplanar minkar. Sjølv om me fakturerer oftare og bruker litt meir tid på det, så brukar me no mindre tid på purringar, inkasso og tilrettelegging for dei som slit med å betale. Den totale administrative belastninga er altså om lag som før omlegginga.

Samarbeid Gode samarbeidspartnerar har vore avgjerande for at omlegginga kunne bli gjennomført. Administrasjonen har måtte jobba utover vanleg arbeidstid, og utan eit team som hjelper og støttar kvarandre hadde dette vore vanskeleg å få til. Samarbeidet med leverandørar har vore avgjerande for å få omlegginga til, og dei har til tider tatt direkte kontakt med kundar for å løyse opp misforståingar.

Kundefokus i omlegginga - I omleggingsprosessen var det ekstra viktig å vere forståingsfull og raus med kundar som av ulike grunnar synst dette var problematisk. Me har gått langt inn i enkeltsaker for å ivareta kundane og styrke omdømet vårt i prosessen, seier Habbestad.

Erfaringane sett under eitt - Både tilbakemeldingar frå kundane no gjennom eit halvt år, samt erfaringane våre gjennom prosessen, tilseier at dette har vore ei vellukka omlegging. Me vil gjerne anbefala andre VA-selskap å vurdere det same, men prosessen må planleggast godt, avsluttar Habbestad.

Frå tidlegare omdømeundersøkingar veit me at kundane våre meiner me

Vannspeilet 2-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER

HØRINGSUTTALELSER

EU-direktiv om engangsplast

Regionreformen – vannforvaltningen må videreføres med dagens rammeverk

Miljødirektoratet har bedt om innspill til EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv om engangsplast. Kommisjonen la 28. mai 2018 fram forslag til nytt direktiv som skal redusere negative miljøeffekter fra engangsplast som ofte ender som marin forsøpling på europeiske strender. For produkter der det er gode, tilgjengelige alternativer til bruk av plast, foreslås det at medlemslandene skal forby at produktene settes på markedet så lenge de er produsert av plast, men ikke produktene i seg selv. Forslaget er videre at medlemslandene skal innføre utvidede produsentansvarsordninger for bl.a. drikkevareemballasje, emballasje til chips og søtsaker, kopper inkl. lokk, tobakksprodukter, våtservietter, ballonger og lette bæreposer i plast, samt fiskeriutstyr som inneholder plast. Kommisjonen foreslår også at medlemslandene skal sikre tydelig merking av produkter. Dette skal gi forbrukerne informasjon om avfallshåndtering, negative miljøeffekter ved forsøpling, og om innhold av plast. Norsk Vann planlegger å gi innspill til Miljødirektoratet innen fristen, og ber om innspill fra medlemmene innen 10. august.

Ekspertutvalget for regionreform kom i sin rapport til en annen konklusjon enn Klima- og miljødepartementet, som nylig foreslo å fjerne plan- og bygningsloven som hjemmelslov for vannforskriften og flytte vannregionmyndigheten fra fylkeskommunen til fylkesmannen. Norsk Vann støttet i sin høringsuttalelse ekspertutvalgets forslag om at vannforvaltningen fortsatt skal hjemles i plan- og bygningsloven og ansvaret forbli i fylkeskommunene. Norsk Vann la vekt på at plan- og bygningsloven er sentral for å sikre en bærekraftig forvaltning og samordne samfunnets interesser på viktige vannområder. Ingen av evalueringene tilsier å endre organiseringen av arbeidet med vannforvaltning eller å fjerne vannforskriftens hjemmelsgrunnlag i plan- og bygningsloven.

EUs drikkevannsdirektiv Den norske drikkevannsforskriften har allerede tatt høyde for mange av de foreslåtte endringene i EU-kommisjonens forslag til revisjon av drikkevannsdirektivet. På basis av diskusjonene i et EurEau-møte på Hamar og senere dialog ga EurEau sin tilbakemelding. Basert på de samme prosessene og diskusjoner i Norsk Vanns Vannkomité, la Norsk Vann inn sine kommentarer i EUs system for tilbakemelding.

Vannspeilet 2-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Selvkostbestemmelse i ny kommunelov Under Stortingskomiteens høring av forslaget til ny kommunelov støttet Norsk Vann en overordnet lovregulering om beregning av selvkost. Norsk Vann fremholdt i sin høringsuttalelse og under høringen i stortingskomiteen at det er naturlig at en slik generell regel for selve beregningen av selvkost fastsettes i kommuneloven. Samtidig må det fortsatt overlates til den enkelte særlov å regulere på hvilke områder selvkost skal legges til grunn.

Ny standard for stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, sjø og vassdrag med tilhørende produktspesifikasjoner I høringsuttalelse 29.06.2018 støtter Norsk Vann Kartverkets viktige arbeid med standard og produktspesifikasjoner for stedfesting av ledninger i grunnen. Norsk Vann understreker viktigheten av å få på plass en standard for innmåling av ledninger i grunnen, for å gjøre det lettere å planlegge, gjenfinne og unngå skader for fremtidige ledningsanlegg. I uttalelsen gir Norsk Vann noen konkrete innspill til standard og produktspesifikasjoner.

ANNET Departementene har bedt sine direktorater vurdere Overvannsutvalgets forslag

Like konkurransevilkår

I høringsuttalelsen til rapporten om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører påpekte Norsk Vann at vannog avløpstjenestene er av en slik karakter at de ikke kan være underlagt markedsaktørprinsippet, selv om enkelte aktiviteter knyttet til tjenesteproduksjonen kan ha en begrenset inntektsside i markedet. Norsk Vann støttet at det kan settes krav til et regnskapsmessig skille mellom lovpålagte velferdstjenester, herunder samfunnskritisk infrastruktur, og forretningsmessig drift. For øvrig støttet Norsk Vann arbeidsgruppens mindretall, som i rapporten grunnga sitt syn på viktigheten av konkursimmunitet. Dette gjelder ikke minst for vannog avløpsvirksomhetene, som er avgjørende for samfunnets funksjonsevne og for helse og miljø. Norsk Vann støttet ikke opprettelsen av et eget tilsynsorgan, da eksisterende organer er tilstrekkelig for oppfølging av dette regelverket bl.a. ved kommunerevisjonen og kontrollutvalgene.

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt sine direktorater om å følge opp Overvannsutvalgets forslag til lov- og forskriftsendringer innen 15. november. Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om blant annet å utrede forslagene om overvannsgebyr, definisjon av overvannsanlegg, påleggshjemmel for frakobling av taknedløp og hjemmel for å fastsette abonnementsvilkår som lokal forskrift. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt DiBK om blant annet å utrede sikkerhetsklasser for overvann ved nybygg og krav til overhøyde for å unngå tilbakestrømning.

Vannspeilet 2-2018

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Nye svar på va-jus.no

Kan vi bruke forsyningsforskriften på rene avløpsprosjekter? Siden januar 2017 har kommuner og selskap som leverer vanntjenester, inkludert de som leverer avløpstjenester sammen med vanntjenestene, kunnet benytte forsyningsforskriften. Selskap som utelukkende leverer avløpstjenester er imidlertid ikke inkludert i målgruppen og benytter derfor fortsatt forskrift om offentlige anskaffelser. Nærings- og fiskeridepartementet har nylig publisert en egen veiledning til virkeområdet for forsyningsforskriften. Departementet har også fyldig veiledning til hele regelverket for offentlige anskaffelser på sine hjemmesider. Kommuner og selskap som, i tillegg til å forsyne drikkevann, inngår kontrakter knyttet til "å lede bort eller rense avløpsvann" kan følge forsyningsforskriften for anskaffelsen av disse kontraktene, uansett hvilken del av vannsyklusen som berøres. Det kreves ikke at den aktuelle kontrakten også knytter seg til drikkevann, så fremt oppdragsgiver driver med begge deler. Oppdragsgivere som bare driver avløpsvirksomhet og ikke forsyning av drikkevann, må følge reglene i anskaffelses-

forskriften. Dette gjelder eksempelvis kommuner som har avløpsvirksomhet, mens vannforsyningen ivaretas av private samvirkevannverk. Bestemmelsene i forsyningsforskriften ble mer harmonisert med bestemmelsene i anskaffelsesforskriften i 2017, men er fortsatt gjennomgående mer fleksible og kravene til saksbehandlingen ikke like omfattende og detaljerte. Det gjelder blant annet ingen hovedregel om å benytte anbudskonkurranser,

Nærings- og fiskeridepartementet har publisert en veiledning for virkeområdet for forsyningsforskriften

så virksomhetene står dermed fritt til å bruke konkurranse med forhandling eller konkurransepreget dialog. For anskaffelser over 100 000 kroner (eksl. mva.) gjelder bare lovens krav om å sikre konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet gjelder også for disse anskaffelsene. For anskaffelsen med en anslått verdi under EØS- terskelverdiene (3,5 mill. kroner for vareog tjenestekontrakter og 44 mill. kroner for bygge- og anleggskontrakter) er det ingen kunngjøringsplikt og heller ingen krav til fremgangsmåten. Anskaffelser med en anslått verdi lik eller over EØS-terskelverdiene skal normalt skje ved åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling etter kunngjøring eller konkurransepreget dialog. Hvis det bare er en som kan levere ytelsen, kan anskaffelsen gjøres uten konkurranse. Det samme gjelder der det ikke er mulig å gjennomføre konkurranse. Det åpnes for unntak fra forskriftsbestemmelsene ved samarbeid i offentlig sektor gjennom utvidet egenregi, samarbeidsavtaler om offentlige oppgaver og tildeling av enerett.

Vannspeilet 2-2018

Godt møte med ny

«vannminister»

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vann hadde 16. mars et hyggelig og nyttig møte med ny klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Norsk Vann var representert i møtet ved styreleder Robin Kåss, juridisk rådgiver Elin Riise og direktør Toril Hofshagen. Statsråd Elvestuen har tidligere uttrykt i paneldebatter på Norsk Vann arrangementer at han ønsket å ta rollen som «klima-, vannog miljøminister», og det ble innledningsvis uttrykt stor glede fra Norsk Vanns side over at det er vilje i regjeringen til en statlig satsing og koordinering på det viktige vannområdet. Hensikten med møtet var å informere den nye statsråden om hvordan vannbransjen i Norge kan spille en viktig rolle innenfor satsingsområdene i ny regjeringsplattform, herunder innenfor temaene: • Klimatilpasning og overvannshåndtering • Bærekraft • Innovasjon og grønne arbeidsplasser • Sirkulær økonomi og kampen mot mikroplast og miljøgifter • Norsk vannforvaltning og avløpsrensing • Forenkling og avbyråkratisering I møtet argumenterte Norsk Vann for å nedsette et offentlig utvalg for å utrede innholdet i en sektorlov for vanntjenester, som også vil svare opp for anbefalingene i overvannsutvalgets NOU 2015:16.

Fra venstre: Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, Ola Elvestuen, klima- og miljøminister, Robin M. Kåss, styreleder i Norsk Vann og Elin Riise, jurist i Norsk Vann.

Møte i Stortingets vanngruppe

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

29. mai var Stortingets vanngruppe samlet til møte med ulike aktører, hvor temaet som ble drøftet var vannforvaltning. Dette var første møte i Stortingets vanngruppe i denne Stortingsperioden (2017 - 2021). Stortingets vanngruppe ble etablert i oktober 2014. og Ole André Myhrvold (Østfold Senterparti) er den nye lederen av vanngruppa. I tillegg til Myhrvold deltok også Ketil Kjenseth (Oppland Venstre). Kjenseth er tidligere leder av vanngruppa og nåværende leder av Stortingets Energiog miljøkomité. I tillegg deltok bl.a. politiske rådgivere, representanter fra myndighetene, vannforvaltningsområdene og interesseorganisasjoner.

Anders Iversen fra Miljødirektoratet åpnet seminaret med å vise fram organisering, tilstand og mål i vannforvaltningen, og eksempler på tiltak i arbeidet med å forbedre vannkvalitet og vannmiljø. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, snakket om hvordan investeringene som kreves på vann og avløp fram mot 2040 er et viktig ledd i det grønne skiftet, med nye miljøarbeidsplasser og teknologiutvikling og mulighetene for eksport av denne.

Andre innledere var Sabima, Riksrevisjonen, KS og NIBR som alle snakket om arbeidet etter vannforskriften. Flere påpekte viktigheten av å beholde vannforvaltningsmyndigheten i fylkeskommunene og at planene fortsatt skal hjemles i plan- og bygningsloven.

Vannspeilet 2-2018

POLITIKERPROFILEN

Bjørnar Moxnes Parti: Rødt Verv: Medlem i Finanskomiteen Fylke: Oslo

Foto: Stortinget

Alder: 37

Hva er den viktigste saken du jobber med akkurat nå? I dag er det ambulanseflyene i NordNorge det går mest i. Det er jo også et spørsmål om kritisk infrastruktur, som etter vår mening bør eies og drives av det offentlige. Akkurat som med vann og avløp. Hvordan har stortingsarbeidet vært så langt for deg som ny representant? Hektisk! Og en positiv overraskelse, at vi skulle få flertall for flere forslag og være med å felle Listhaug det første halvåret hadde jeg ikke trodd. Nå har vi jo også klart å klore oss fast over sperregrensa på snittet av meningsmålingene, så det er gøy å se at folk ønsker flere fra Rødt inn på Stortinget. Hvilken politisk erfaring har du med deg til Stortinget? Jeg ble politisk engasjert på ungdomsskolen, da handlet det om å stoppe et nynazistisk miljø i nabolaget. Så begynte ballen å rulle, og jeg ble etter hvert leder i Rød Ungdom, jobbet mot

Irak-krigen og for gratis skolebøker, før voksenpolitikken overtok og jeg fikk plass i Oslo bystyre. Der har jeg vært gruppeleder for Rødt i åtte år, og rakk å bli anmeldt - og frikjent - for offentliggjøring av viktig informasjon om feil i kommunen, før jeg kom altså kom inn på Stortinget nå i høst. Underveis har jeg også levert en master i sosiologi om samrøret mellom politikk og prbransjen og jobbet litt på gamlehjem. Hvor godt kjenner du vannog avløpssektoren? Ikke så veldig, dette er vel en del av den infrastrukturen man fort tar for gitt i hverdagen, men som fortjener både mer oppmerksomhet og mer takknemlighet. Vann- og avløpsanleggene må fornyes og utbygges for 280 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer i tiden som kommer? Kommuneøkonomien må styrkes. I vårt alternative statsbudsjett la vi opp til et kjempeløft i de direkte

overføringene til kommuneøkonomien, nettopp for å sette dem bedre i stand til å følge opp kritiske samfunnsoppgaver. Men det kan gjøres på andre måter også, for eksempel syns jeg forslaget om lavere moms på vanngebyret er interessant og verdt å undersøke mer. Hvordan mener du det videre arbeidet med overvann skal håndteres, sett i lys av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder? Jeg har ikke satt meg så godt inn i NOUen enda, men det er veldig viktig å trappe opp arbeidet med overvann, gitt klimaendringene og de store mengdene med mer konsentrert nedbør vi kommer til å få. Helt til slutt. Du kommer til å bli kjent med Norsk Vann som bransjeorganisasjon. Hvor godt kjenner du oss fra før? Ikke så veldig. Men derfra kan det jo bare gå oppover!

Vannspeilet 2-2018

Kurs i tilsyn med mindre avløpsanlegg

Over 300 på tilsynskurs

| Av Marit Skjel og Gjertrud Eid, Norsk Vann

Vårt tilsynskurs har blitt tatt godt i mot skal vi tro tilbakemeldingene som er gitt fra kursdeltagerne. Nå er vi spente på om det fortsatt er behov for flere kurs. Til nå har Norsk Vann gjennomført 14 tilsynskurs rundt omkring i landet, med til sammen drøye 300 deltagere. De aller fleste har svart at de er godt eller svært godt fornøyd med kurset og at det har svart opp til forventningene. I hovedsak er det kommunens saksbehandlere som har deltatt på kursene, men også en del renovatører (slamtømmere) har deltatt, i tillegg til noen rådgivere. Undervisningsopplegg Selve gjennomføringen har foregått med hjelp fra to kursholdere, og det er utviklet et kurskompendium på ca. 200 sider. Det vises også en rekke filmer som gir kompetanse om tilstands kartlegging av avløpsanlegg ute i felt. Vi har vært rundt på Norgesturné og besøkt 12 ulike steder, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Her har vi truffet mange hyggelige og engasjerte fagfolk, og fått god innsikt i utfordringene. Alle de nyttige innspillene vi har fått til kursgjennomføring og videre arbeid har vi tatt med oss.

Samarbeidspartnere Vi har hatt god hjelp av fylkesmenn, vannområdekoordinatorer og våre egne medlemmer. På alle kursstedene har vi hatt en samarbeidspartner som har hjulpet oss med å skaffe kursdeltagere og med praktisk tilrettelegging. Uten disse villige fagpersonene hadde det ikke vært mulig å få det til. Tusen takk til alle sammen!

Hvor går ferden videre? Neste kurs er planlagt i Mosjøen 26.27. september. Deretter er det ikke lagt opp til flere kurs. Vi antar at det fortsatt kan være et behov for å skaffe seg kompetanse om tilsyn ute i kommunene. Du kan melde din interesse for å delta på kurs ved å sende en e-post til Marit Skjel, marit.skjel@norskvann.no.

Norsk Vanns høst-fagtreff

23.-24. oktober på Gardermoen Trenger du faglig påfyll? Lyst til å mingle og bygge nettverk med gamle kollegaer, eller møte nye? Høstens fagtreff er under planlegging, og temaene denne gang er: Dag 1: - Miljøgift og mikroplast - Prøvetakingsveiledning - Modellering Dag 2: - Gjødselvare og slam - SSTT/RIN - Workshop koaguleringsforum Mer informasjon kommer senere!

Vannspeilet 2-2018

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Sea-Lix AS har en egen patentert turbinteknologi og tilbyr turbiner for drift av måleutstyr og trykkreduksjonsturbiner for dynamisk trykkontroll Sea-Lix sea-lix.no

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vannog avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk. DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen. 27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon. Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet. Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vannog avløpsrensing.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

Bare betong varer evig

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere. Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

LEVERANDØRER

Vannspeilet 2-2018

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann. I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen. Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden. Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer. Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Nye rør uten graving eller riving. Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær. Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys! Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Vi tilbyr: Rørentrepriser, pumpestasjoner, ventilkummer og vannbehandlingsanlegg.

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene. Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Norsk IndustriRør AS Ullern Allé 28, 0381 Oslo, tlf: 22 50 21 00 nir.as

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård www.mwg.no

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vannog avløpssektoren. Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Forskning og utdanning innenfor vann. Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø. Master: Akvatisk økologi, Natur-, helseog miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Kalkprodukter – Filtermaterialer

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Vannspeilet Vannspeilet 2-2018 4-2016

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen. Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

ANDRE

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet. Smart Water Cluster swcc.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 2-2018

Arbeidsgruppe for smarte vannmålere | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Utviklingen i vannbransjen går i retning av at stadig flere abonnenter vil få installert vannmålere, og at vannmålere som installeres eller skiftes ut fremover blir såkalte ”smarte vannmålere” der bl.a. overføring av målerdata skjer automatisk. Norsk Vann har derfor opprettet en arbeidsgruppe for smarte vannmålere.

nettselskapene og kommunene/vannverkene går sammen om løsninger der AMSinfrastrukturen (smarte energimålere) også benyttes til innsamling av vannforbruksdata.

Noe av bakgrunnen for å opprette denne arbeidsgruppen kom i forbindelse med prioritering av 2018-prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem. Det var fremmet et prosjektforslag om smarte vannmålere, og i prioriteringsprosessen ble det konkludert med at dette temaet passet bedre for en arbeidsgruppe enn som et prosjekt.

Det er utarbeidet et mandat for arbeidsgruppen, som ble vedtatt av Norsk Vanns styre i januar. Styret har også åpnet for at det bevilges en økonomisk ramme ved ev. behov for konsulentbistand ifbm arbeidsgruppens utredningsarbeid. Arbeidsgruppens arbeid skjer i perioden 1. mai 2018 – 31. desember 2019.

Automatisk måleravlesning og dataoverføring fra smarte vannmålere kan foregå på forskjellige måter og via ulik infrastruktur. Nettselskapenes utrulling av AMS-målere til alle landets husstander (sluttføres i løpet av 2018) bør gi en effektiv og hensiktsmessig infrastruktur

til også å overføre målerdata fra smarte vannmålere. Det kan derfor være stor samfunnsmessig nytte knyttet til at

Deltagere i arbeidsgruppen for smarte vannmålere er: • Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF • Jan R. Aspheim, Hvaler kommune • Karina Hagerup, Oslo kommune, Vannog avløpsetaten • Gaute Sigmundsen, Sandnes kommune • Stein Arild Kirknes, Trondheim bydrift

Arendalsuka

Hva tenker fremtidens politikere om vann? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann er, i samarbeid med Arendal kommune, å finne på Arendalsuka 13. – 17. august. For sjette gang skal vi ha stand på Sam Eydes plass, hvor vi skal dele ut godt kranvann og snakke med befolkningen, politikere, myndighetspersoner og andre interesserte. Ungdomsdebatt Norsk Vann har invitert alle ungdomspartiene til en debatt om hvordan de som fremtidens politikere i norske kommuner, fylkeskommuner og nasjonalt vil vie oppmerksomhet til vannet. Noen av temaene vi utfordrer ungdommene på er fremtidige grønne arbeidsplasser i vannbransjen, mikroplast i vann, vannmangel og FNs bærekraftmål, vann i det grønne skifte, teknologiutvikling og vannforbruk. Når dette skrives har AUF, SU, KrFU, Grønn Ungdom, FpU, Unge Høyre, Rød Ungdom og Unge Venstre meldt at de kommer.

Norsk Vanns debatt finner sted på Thon Hotel Arendal tirsdag 14. august kl. 14.00. Stikk innom hvis du er i nærheten! Samarbeid med MEF Onsdag 15. august skal Norsk Vann delta på en debatt med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) m. fl. om tema som blant annet overvann og økt ekstremvær. Arrangementet vil finne sted på Clarion Hotel Tyholmen. For mer informasjon om Arendalsuka kan du gå inn på arendalsuka.no, der du bl.a. finner oversikt over alle organisasjonene som er på stand og alle arrangement under hele uka.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte vår stand i 2017.

Vannspeilet 2-2018

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon. Alle tekster står for forfatterens regning.

Valg av rørsystem er viktigere enn du tror | Av Kjell Bernt Kalland, Armaturjonsson

Vann er en livsviktig ressurs som vi i Norge tar for gitt. Vi er på mange måter bortskjemt med trygt drikkevann og tenker derfor ikke så mye over vannkvaliteten. Men visste du at valg av rørsystem kan påvirke denne kvaliteten over tid? Nettopp derfor er Armaturjonssons rør-i-rør-system «Sanipex», og alupexsystem Sanipex MT, konstruert med en unik kuplingsteknikk som forhindrer dødlommer og sikrer god gjennomstrømning gjennom hele rørsystemet. Dette er svært viktig, da det i dødlommer ved gitte temperaturer er gode vekstforhold for bakterier.

vi risikovurdering av legionellavekst og spredning i tappevannsinstallasjoner. Ta kontakt på firmapost@armaturjonsson.no eller besøk våre nettsider www.armaturjonsson.no.

Legionella Legionella finnes naturlig i vannet, men kan være farlig når den får formere seg. Bakterien smitter ved innånding, og kan føre til sykdommen legionellose. Valg av tappevannsystemer som forhindrer gode vekstforhold for bakterier er derfor veldig viktig. Armaturjonsson tilbyr Armaturjonsson tilbyr nødvendig filtrering, regulering og distribusjon av vann innendørs i alle typer bygg, og er opptatt av å tilføre huset ditt verdi gjennom smarte og sikre løsninger som møter fremtidens krav. I tillegg gjennomfører

Effektive og automatiserte vannmålerbytter | Av Arne Ronny Tøstibakken, Markedssjef, Norkart AS

Smarte og automatiske vannmålere rulles nå ut i kommune-Norge. Fordelene med innføring av smarte vannmålere er bl. a. å få kontroll og oversikt over forbruk, utføre rett fakturering og ikke minst utnytte de muligheter nye smarte vannmålere gir i forhold til å kunne kontinuerlig overvåke forbruk, avdekke lekkasjer og forhindre skader som følge av stadige vannlekkasjer. Bytte av vannmålere er en prosess kommunen organiserer – og selve byttet utføres av en ekstern rørlegger. I dag skjer dette ofte manuelt med telefon, papirlister og regneark – noe som er krevende både tidsmessig og økonomisk. Norkart har intensivert satsningen innenfor vannog avløp, og har utviklet KOMTEK Vannmålerbytte – som er en ny og innovativ løsning som automatiserer slik at både kommune og rørlegger får en enklere og smidigere prosess. Resultatet er at begge parter sparer tid og penger - og innbyggeren blir håndtert på en enda bedre måte enn før.

KOMTEK Vannmålerbytte sørger for kommunikasjon mellom kommune, rørlegger og innbygger gjennom hele prosessen. Kommunen organiserer og planlegger i sin vannmålerdatabase og sender arbeidslister til rørlegger. Rørlegger har da full oversikt over hvilke målere som skal byttes og kan på sin mobiltelefon planlegge og organisere sine arbeidsdag. Rørleggeren kan kommunisere med innbyggeren via SMS for å avtale tid og sted for utførelsen. Alle bytter registreres løpende på mobiltelefon slik at han er klar for neste oppdrag umiddelbart. Kommunen følger det hele med tilgang til alle data om vannmålerbyttene i sann tid. En prosess som før tok timer – og noen ganger kanskje dager, løses nå på en rask og smidig måte – med gevinst for alle parter. Komtek vannmålerbytte utfører i praksis det vi alle snakker om - automatisering og digitalisering.

Vannspeilet 2-2018

Helhetlig vannhåndtering med MIKE FLOOD | Av Kristina Tvedalen og Halvor Hardang, DHI AS

Som de første kommunene i Norge har Skedsmo og Lørenskog fått en full MIKE FLOOD-modell som letter arbeidet fram mot en helhetlig vannhåndtering hvor overvann er en ressurs.

Resultatene og modellene kan blant annet benyttes videre til: • Arealplanlegging • Å angi uframkommelige veier i beredskapsplaner • Å oppfylle tretrinnsstrategien for overvannshåndtering • Tiltaksplanlegging: utskifting av avløpsledninger og lokal overvannsdisponering • Å beregne overløpsutslipp og forurensning fra avløpsnett til fjord og vassdrag og vannkvalitet i vassdrag

Skadeomfang fra overvann og flom som følge av klimaendringer og fortetting er forventet å øke dersom vi ikke handler nå. DHIs programvare MIKE FLOOD er et nyttig verktøy for å redusere skadene. Kommunene Skedsmo og Lørenskog er i vekst og har mange vassdrag og tette flater som skaper utfordringer når det Ta kontakt: post@dhi.no regner. For Skedsmo og Lørenskog har DHI bygd MIKE FLOODmodeller som simulerer dynamikken mellom overvannsavrenning, avløpsnett og vassdrag ved sammenkobling av tre modeller: • 2D overflatemodell MIKE 21 • 1D avløpsnettmodell MIKE URBAN • 1D vassdragsmodell MIKE HYDRO River Vi har kartlagt hvor og hvorfor det vil oppstå utfordringer i Skedsmo og Lørenskog ved ulike nedbørhendelser. Resultatene angir blant annet: • Flomutbredelser i tilknytning til vassdrag • Flomveier i terrenget • Oversvømte områder som følge av overvannsavrenning og fullt avløpsnett • Kapasitetsproblemer på avløpsnettet

Stikkledninger skal også fungere | Av Norva24

Private huseiere får i stadig sterkere grad varsel og pålegg om å utbedre sine stikkledninger. Det er nødvendig dersom utslipp til naturen skal reduseres.

En rekke kommuner rundt om i landet, er nå blitt mer og mer bevisst på at stikkledningene må renoveres samtidig med at kommunene tar for seg hovedledningsnettet. - Dersom vannog avløpsnettet i hovedstaden skal opp på en akseptabel og trygg standard er det viktig at også de private stikkledningene blir fornyet, sier avdelingsingeniør Hege M. Westermann i Oslo VAV. Fagleder for rørtjenester i Norva 24 Øst, Trond Alm, mener Oslo VAV og en rekke andre kommuner nå gjør en solid innsats for å heve kvaliteten også på de private stikkledningene. - Det er viktig og riktig av en kommune å sikre at også private stikkledninger «holder vann» når kommunen investerer millioner av kroner hvert år på fornyelse av hovedledningene, mener han.

Prosjektteam. F.v.: Odd A. Gjerde (DHI), Elisabeth Borge (Skedsmo), Halvor Hardang (DHI), Yvona Holbein (Lørenskog), Erlend S. Hølland (Lørenskog), Stefan Lehn-Hermandsen (Skedsmo) og Marco Westergren (Skedsmo). Ikke tilstede fra DHI: Kristina Tvedalen og Kristine Nerbråten.

-Vi finner feil på 70 prosent av alle private anlegg når vi kjører en rørinspeksjon, og det understreker hvilke «tikkende bomber» som befinner seg i bakken. En rørinspeksjon er «ferskvare» og inspeksjon av en stikkledning på inntil 25 meter koster omlag 3.500 kroner. Rørinspeksjonen gir et klart bilde av hva som eventuelt må gjøres. I de aller fleste tilfeller vil det vise seg at det ikke er nødvendig med oppgraving, men at det aktuelle strekket kan fornyes med en strømpeforing uten oppgraving, mener Alm.

Vi finner feil på 70 prosent av alle private anlegg når vi kjører en rørinspeksjon, sier fagleder for rørtjenester i Norva 24 AS, Trond Alm. Foto: Odd Borgestrand

Vannspeilet 2-2018

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Gravefri separering av fellesavløp? | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Mange kommuner ønsker seg bedre gravefrie metoder for separering av felles avløpssystemer enn hva som finnes i dagens marked. Bærum kommune har tatt ballen på vegne av Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann og har satt i gang et forprosjekt for å vurdere om Innovasjonspartnerskap kan være veien å gå for å få frem innovative løsninger. Forprosjektet har fått støtte fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden. I et innovasjonspartnerskap går offentlige og private virksomheter sammen for å utvikle nye løsninger på samfunnsutfordringer. I forprosjektet vil det lages en grundig beskrivelse av behovet og utfordringene ved rehabilitering av felles avløpssystemer i typiske Bærumsområder, dvs. i villaområder i byforsteder som har hatt betydelig fortetting de siste tiårene. Det vil bli gjennomført en kartlegging av mulige løsninger nasjonalt og internasjonalt, både løsninger som er implementert og på utviklingsstadiet. Markedsdialog vil være en viktig del av forprosjektet: På den ene side, for å formidle Bærum kommunes behov og ønsker. På den

andre side ønsker vi å avdekke leverandørenes interesse og mulighet for å utvikle og etablere innovative løsninger. Forprosjektet vil vise hvor modne aktuelle løsninger er. I oppfølgingen av forprosjektet kan det være aktuelt å gå i gang med å utvikle helt ny teknologi, eller å videreutvikle og tilpasse eksisterende løsninger for forholdene i Bærum. Forprosjektet skal lede frem til en beskrivelse av forventet funksjon og ytelse for løsningene, som grunnlag for et oppfølgende innovasjonspartnerskap eller annen form for innovativ anskaffelse.

Bærum kommune vil gjennomføre forprosjektet i samarbeid med Multiconsult AS v/Live Holck Johannessen og SINTEF v /Stian Bruaset. Kommunene Oslo, Asker, Bergen, Stavanger, Drammen og Trondheim har meldt sin interesse for prosjektet, og de vil delta med diskusjon og innspill om sine behov for tilsvarende løsninger. Målet er at det skal utvikles en felles løsning for mange kommunale ledningseiere. Leverandørutviklingsprogrammet vil hjelpe til med å gjennomføre dialogkonferanse til høsten. Dersom du er leverandør og har innspill til mulige løsninger, ta gjerne kontakt med LiveHolck.Johannessen@multiconsult.no

Oppstart av arbeidsgruppe for mikroplast | Av Arne Haarr, Norsk Vann Spredning av plastsøppel generelt og mikroplast spesielt er et tema som vekker stort engasjement. Både plastsøppel og mikroplast havner i avløpssystemene, og dette er noe av bakgrunnen for at styret i Norsk Vann har besluttet at det skal etableres en egen arbeidsgruppe for mikroplast. Mandatet for gruppa er å: • Samle relevant nasjonal og internasjonal litteratur om mikroplast • Utvikle og formidle et felles bransjebudskap om mikroplast • Fremme forslag til forbedringer i regelverk og veiledningsmateriell og eventuelt klarere ansvarsfordeling • Foreslå aktuelle prosjekter og videre arbeid på feltet • Være Norsk Vanns ressursgruppe i dialog med myndighetene om videre arbeid med mikroplast Arbeidsgruppa for mikroplast hadde sitt første møte den 19. juni i Oslo. Gruppa skal være i virksomhet i 2 år, og det kan ventes flere artikler og innlegg om arbeidet i tiden framover.

Gruppa består av: • Geir Skogerbø, IVAR IKS (leder) • Anna-Lena Beschorner, VAV, Oslo kommune • Frank Batey, Trondheim kommune • Anne Cornell, Bergen kommune • Terje Farestveit, Enebakk kommune • Tor Gunnar Jantsch, FREVAR KF Arne Haarr i Norsk Vann er sekretær for gruppa.

Vannspeilet 1-2018

VANNPROFILEN Sigurd Grande Avdelingsdirektør for drift og vedlikehold i vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Alder: 61 Sivil status: Gift i 35 år Aktuell som: En av initiativtakerne til Nasjonalt kompetanse senter for vannog avløps infrastruktur på Ås og er leder av styringsgruppen for prosjektet. Min arbeidsdag: 4 fra kaffemaskinen på jobben, en koffeinfri hjemme på ettermiddagen 25 - 40 Mange, for det meste hele dagen

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Da leste jeg mail. Hva mener du er de største utfordringene for norsk vannbransje? Det er å få fram nye og videreutvikle medarbeidere med riktig kompetanse for å holde ledningsnettet i hevd og ta igjen etterslepet. Men også trekke til oss gode kollegaer med kompetanse så vi kan arbeide godt med de mange nyere spørsmålene: Ny teknologi, bærekraft, energi, klima, vannkvalitet, miljøgifter, mikroplast, mikrobiologi osv. En annen stor utfordring er at bransjen er oppdelt i så mange små enheter, både på leverandør-/entreprenørsiden og på anleggseiersiden, slik at det er krevende å

samle sammen ressurser til større utviklingsoppgaver for hele bransjen.

og være en arena for forskning og utvikling av ny teknologi.

Nasjonalt kompetansesenter for vannog avløpsinfrastruktur mottok nylig en stor bevilgning fra regjeringen til gjennomføring av prosjektet. Hva vil en slik investering ha å si for vannbransjen fremover? Dette er et gjennombrudd for å realisere kompetansesenteret. Her skal vi få en arena for å bygge opp fagfolk på alle kompetansenivåer i drift og utvikling av ledningsnett, og her skal vi lære om produktene og teknologiene som er tilgjengelig. Men kompetansesenteret skal også medvirke til at vi trekker til oss flinke ungdommer til bransjen

Hva er det beste rådet du har fått? Leve her og nå. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Som folk flest, familie og spesielt barnebarnet på 1,5 år, hus, hjem og hytta. Litt trening og tur samt friluftsliv med gode venner. Favorittfilm eller favorittbok? Jon Michelet, bokserien om krigsseileren skogsmatrosen. De siste 5 år ny bok til den årlige ferieuka i Hellas. Gleder meg til den siste boka til høsten.

Justert utsendelse av Vannspeilet Ved og med utsendelse av denne utgaven av Vannspeilet har vi justert antallet trykte blader som sendes ut per post. Det er på bakgrunn av tilbakemeldinger fra våre lesere, og

av hensyn til miljøet. Hvis du/dere ønsker dere flere blader tilsendt, er det bare å ta kontakt på epost til tone.bakstad@norskvann.no, så sender vi dere disse kostnadsfritt.

Vannspeilet 2-2018

TraineeVANN – Rapport fra kull | Av Martin Stensland, trainee i Norsk Vann

De seks traineene i kull 2017-2019 er nå halvveis igjennom sitt traineeopplegg. De er spredt rundt om i Norge, fra Kristiansand i sør helt til Trondheim i nord. Det er et rekordstort traineekull, og her er en liten rapport om dem så langt.

Fra venstre traineene Martin Stensland, Ragnhild Stamer Ekerholt, Dlnia Ibrahim, Marte Fylkesnes, Nicolai Rannestad Helgesen og Christer Arntsen Wilhelmsen.

Denne reisen, som startet for snart et år siden, har virkelig svart til forventingene for oss som nyutdannede. Ikke minst erfarer vi at medlemsbedriftene også i aller høyeste grad er særdeles fornøyd med ordningen. Vi får vært innom kommunal sektor, entreprenører, Norsk Vann og andre næringsaktører i vannbransjen. Dette svarer direkte på noen av utfordringene som bransjen står overfor; å forstå hverandres roller og ikke minst profilere at vannbransjen er et utrolig spennende sted å jobbe! Kommunen er for eksempel ikke så grå, den er alle regnbuens farger! I mai deltok det tredje traineeVANN kullet på en kompetansesamling i Hamar. Kompetansesamlingene hittil har inneholdt temaer som lederskap, møteledelse, team og samspill - viktige temaer som gjør traineene i stand til å gå inn i mer utfordrende roller når traineeperioden er over. Det er totalt seks kompetansesamlinger som traineene deltar på ved siden av de tre modulene man er i.

Her er en liten oppdatering fra traineene: Christer hadde sin første periode hos Søbstad, hvor han fikk prøvd seg på de fleste jobber som finnes hos en entreprenør. Nå er han hos Powel som konsulent på Gemini-programmene, og får delta i spennende prosjekter som har stor påvirkning på hvordan kommunene jobber med vann og avløp fremover. Neste stopp er Trondheim kommune, og prosjektlederrollen. Marte har sine to første moduler i Kristiansand kommune. Hun startet i VAavdelingen og fikk jobbe med avløpsmodellering samt litt prosjektoppfølging. I andre modul er hun nå i kommunens egen produksjonsavdeling. Avdelingen har flere egne arbeidslag som utfører VA- rehabiliteringsprosjekter, og de står også for all brøyting av kommunale veier. Her har Marte fått tatt miljøprøver av snø og mikroplastprøver av overvann. Marte har også fått prøvd seg en liten periode som anleggsarbeider i grøfta.

Gjennom sin første traineeperiode har Dlnia jobbet hos Glitrevannverket IKS. Der har hun jobbet med modellering av vannforsyningsnett i Mike Urban WD. Trykk- og kapasitetsberegninger, forbedring og oppdatering av vannmodeller har vært blant hennes daglige arbeidsoppgaver. I hennes nåværende traineeperiode jobber hun hos Drammen kommune, hvor hun bl. a. er kontaktperson for en rekke investeringsprosjekter og prosjektleder for et forskningsprosjekt om lokal overvannshåndtering. Senere i traineeløpet skal hun til Viva IKS. Nicolai har vært i Ringsaker kommune. Der har han jobbet med å redusere lekkasjer og med fornyelse av ledningsnettet. Nå er han hos entreprenøren Maskinanlegg AS i Brumunddal hvor han får prøvd seg som prosjektleder i felt. Han opplever det som spennende å se bransjen fra ulike sider. I neste modul skal han til Hias IKS.

Vannspeilet 2-2018

2017-2019

I Viva IKS har Ragnhild vært stasjonert sammen med drifta. I tillegg til å bidra inn i ordinær drift har hun jobbet med utvikling av FDV-systemet og deltatt aktivt inn mot prosjekter i eierkommunene. I dag er hun hos planavdelingen i Asker kommune hvor hun følger opp utvikling av et prøvetakingsprogram for vassdragene, og kartlegging av kantsonene. Hun er veldig fornøyd med opplevelse hos begge bransjeaktørene og føler de er nytenkende og innovative, noe som gir stor frihet til å forfølge interessante vannog avløpstemaer. Undertegnede hadde aller første trainee periode hos planavdelingen ved Asker kommune. Her fikk jeg jobbet med hydrauliske modeller, GIS, ledningsfornyelse, kommunedelplanen og samtidig vært med driften ut i felt. Hos Norsk Vann har hovedoppgaven vært å koordinere den Nordiske drikkevannskonferansen, men jeg har også fått jobbet med å lage en beredskapsmal og bidratt i andre spennende oppgaver. Neste stopp er det rådgivende selskapet NIRAS Norge i Oslo. Denne ordningen fungerer! Det er utrolig viktig at vannbransjen har et traineeopplegg - det oppfattes for mange studenter som skal ut i jobb som en veldig god og trygg overgang til arbeidslivet. Ordningen gir rom for større fokus på selvstendig utvikling og læring, og spesielt det sistnevnte opplever traineene selv at opplegg svarer svært godt på. Innholdet i ordningen er svært godt og dette gjenspeiles ved et voldsomt engasjement blant årets traineekull - vi har virkelig fått øyne opp for bransjen og dens utfordringer og muligheter. Alle har i tillegg blitt veldig gode venner og deltar aktivt på kompetansesamlingene. I mars neste år skal vi, seks topp motiverte ingeniører, avslutte traineeprogrammet. Allerede til høsten starter jakten på neste stoppested for Ragnhild, Marte, Christer, Dlnia, Nicolai og Martin. Ønsker din kommune mer informasjon om årets kull er det bare å ta kontakt med Norsk Vann.

Traineeperioden er over for Duy | Av Lise Busterud Nordal, Hias IKS

Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli trainee. Det har vært veldig lærerikt. Jeg har fått prøve mye – innen mange ulike områder - og føler meg bedre rustet til å gå over til konsulentbransjen, sier Duy Che. Etter to år er han ferdig med traineeperioden i Norsk Vann. Nå flytter han inn i nyinnkjøpt leilighet på Grünerløkka i Oslo, og begynner å jobbe hos Multiconsult.

Duy er utdannet sivilingeniør innen industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU i Trondheim. At han havnet i vannog avløpsbransjen, skyldes tilfeldigheter. -Etter endt utdanning fikk jeg jobb innen kjemi. Der jobbet jeg med leveranser til vannog avløpsbransjen. Da jeg syntes at VA-bransjen og bygg og anlegg virket spennende, bestemte jeg meg for å søke på traineeVANN, sier han. Dermed havnet han i Innlandet. -I utgangspunktet var jeg skeptisk til Hamar og Lillehammer, men det har vært overraskende bra å bo her. Og jeg kan anbefale alle å bli trainee, sier Duy. Han hadde den første modulen som trainee i Lillehammer kommunes vannog avløpsavdeling. I september 2017 kom han til Hias. Hos Lillehammer kommune jobbet Duy som prosjektleder for utbyggingsprosjekter. I Hias har han fått mer teknisk faglige oppgaver. -Jeg har fått prøve mye forskjellig. Som prosjektleder for modelleringsprosjektet

for avløp fra Løten til kum 35 i Bekkelaget i Stange, har jeg modellert nåværende og fremtidig belastning på ledningsnettet. Jeg har jobbet sammen med de fleste medarbeiderne i Plan og rådgivning, og har fått prøve meg på prosjekter innen både ledningsnett og prosess. Jeg har også fått prøve meg på offentlig anskaffelse, skrevet konkurransegrunnlag og vurdert innkomne pristilbud. Det har vært viktig for meg å få prøve mye forskjellig, og jeg synes at jeg har fått bedre oversikt over – og mer praktisk forståelse for – VA-området, noe jeg tror er nyttig når jeg går over i konsulentbransjen, sier Duy. Foreløpig vet han ikke så mye om hva han skal jobbe med hos Multiconsult, men det blir innen VA-området og infrastrukturprosjekter. -Jeg tror det blir fint å flytte til Oslo, og tror jeg kommer til å trives. Jeg har nettverk der fra før. I tillegg er det kort vei hjem til Fredrikstad, sier Duy.

Vannspeilet 2-2018

VA-yngre seminar i Bergen | Av Hilde Kanten Olsen, trainee i Norsk Vann VA-yngres årlige seminar ble arrangert 24. og 25. april, denne gangen i Bergen. Ca. 100 medlemmer var samlet for et faglig og sosialt program. Temaet i år var «vann i alle former», og deltakerne ble presentert for alt fra overvann, til teknologi, mikroplast, beredskap og ledningsnett. Dag 1 – Workshops og foredrag Det årlige seminaret er en møteplass for de unge i vannbransjen, og her var det også mulighet for speeddating med leverandører. Det faglige opplegget bestod blant annet av workshops innen en rekke temaer, og deltakerne kunne velge hvilken workshop de selv ville delta på. Dette var temaene deltakerne kunne velge blant: • Overvann v/Anne Siri Haddeland og Endre Langeland, Oslo kommune • Avløp v/Hans Emil Glestad, HIAS • Teknologi v/Omar Samy Gamal, Norsk Vann • Ledningsnett v/Christopher Gehrken Strauman, Sweco • Beredskap i vannforsyningen v/ Petter Arnfinsen, Tromsø kommune • Den internasjonale vannbransjen (IWA) v/Marie Rødsteen Sagen

Forurensning, teknologi og digitalisering i vannbransjen På programmet var det også foredrag innen aktuelle og spennende emner. Blant annet var forurensning et viktig tema. Yvonne Hetlevik fra Bergen kommune snakket om oljeholdig avløpsvann og konsekvenser ved forurensning. Mikroplast er et svært aktuelt tema for tiden, og Per-Erik Schulze fra Naturvernforbundet snakket om plastforurensning og mikroplasts påvirkning på naturen. En annen vinkling om samme emne ble presentert av Lars Jørgen Sørfonn fra Bergen kommune, som viste frem sitt forskningsprosjekt om karakterisering av mikroplast i bunnsediment og sandfag, og spredning fra renseanlegg.

drag av Hanne Sandven fra Powel, og Omar Gamal fra Norsk Vann. Siste del av første dag inneholdt i tillegg et sosialt opplegg, med konkurranse, middag og underholdning. Dag 2 – Svartediket Andre dag av seminaret reiste deltakerne til Svartediket vannbehandlingsanlegg. Her handlet det om vannbehandling, og dagen bestod blant annet av befaring og vannsmaking.

Videre var teknologi og digitalisering temaene for foredragene, med fore-

Rundt 100 VA-yngre medlemmer deltok på det årlige seminaret for unge i bransjen, 24.-25. april i Bergen.

Vannspeilet 2-2018

Byåsen-jenter til topps i

Norsk juniorvannpris

| Av Hilde Kanten Olsen, trainee i Norsk Vann

Norsk juniorvannpris gikk i år til fem jenter ved Byåsen videregående skole i Trondheim. Oppgaven omhandlet undersøking av mikroplast langs kysten i Mausund i Frøya kommune. Norsk juniorvannpris er et forskningsstipend som skal stimulere unge mellom 15-20 år til å forske på spennende emner innen vann. Vinneren av årets pris ble kåret på et seminar i Forsknings parken i Oslo i forbindelse med Verdens vanndag 22. mars. 14 oppgaver ble sendt inn til konkurransen og juryen hadde interessant lesing og læring av de innsendte prosjektene. Tre av prosjektene ble plukket ut til den norske finalen: 1. «Overvåking av marine ressurser" Byåsen videregående skole 2. «Kan Aksdalsvannet bli en fremtidig kommunal drikkevannskilde" - Frakkagjerd ungdomsskole 3. «Water analysis of the Kjøsterud and Bera river" - Drammen videregående skole Juryens begrunnelse Juryen i år bestod av Live Semb Vestgarden (Norsk hydrologiråd), Thomes Trømborg (NRA/NRV), Arve Heistad

(Norsk Vannforening) og Arnhild Krogh (Norsk Vann). Oppgavene ble vurdert ut fra kreativitet, vitenskapelig fremgangsmåte, fagkunnskap og presentasjon. Tre gode oppgaver ble plukket ut, og alle ble presentert på en svært god måte. Årets vinnere hadde valgt en oppgave med en spennende og dagsaktuell problemstilling og et solid faglig innhold. Årets prisvinnere Vinnerne av Norsk juniorvannpris 2018 ble Elina Roberta Vadze, Kamilla Blekkan, Linn Eggen, Silje Joner Ognedal og Maja Grauff Erntsen. Jentene går teknologi og forskningslære på Byåsen videregående skole, og ble tipset av læreren sin om å melde seg på konkurransen med oppgaven «Overvåking av marine ressurser". Oppgaven gikk ut på å undersøke påvirkning av mikroplast langs kysten i Mausund. De kom frem til at det var veldig mye plastsøppel langs den norske kysten, og at dette hadde påvirkning på naturen

og økosystemet på denne øya. Problematikken rundt mikroplast er som kjent et økende problem rundt om i verden, og elevene klarte å trekke denne problemstillingen til et lokalt nivå. Videre til internasjonal konkurranse Som vinnere av Norsk juniorvannpris skal jentene fra Byåsen nå delta i den internasjonale konkurransen Stockholm Junior Water Prize, som foregår i forbindelse med Stockholm Water Week i august. Dette er en spennende konkurranse der deltagerne møter og får vennskapsbånd med andre unge forskere fra hele verden - en nyttig erfaring for ungdom å ta med seg videre. I tillegg får de norske vinnerne 20 000 kroner. Disse skal deles mellom forskeren(e) og en klasse/organisasjon. Norsk Vann gratulerer!

Fra venstre: Maja Grauff Erntsen, Linn Eggen, Silje Joner Ognedal, Elina Roberta Vadze og Kamilla Blekkan. Her sammen med prisutdeler Tora Aasland, leder for den norske UNESCO-kommisjonen.

Vannspeilet 2-2018

Norges beste drikkevann

Godt vann til hyttene på Hovden

| Av Einar Melheim, eget firma

Tonstad vannverk i Sirdal kommune og Bykle vannverk i Bykle kommune stakk av med seieren i kåringen av «Sørlandets beste drikkevann» i klassene grunnvannskilder og overflatekilder. Kåringen skjedde 11. april på VA-dagene vannverk, som vant i klassen for grunnvannskilder og Bykle vannverk som på Sørlandet som ble arrangert i Kragerø. vant i klassen for overflatekilder, er nå at det var en knivskarp konkurranse Deltagelsen var rekordhøy med i alt klare for landsfinalen i mars 2019. Bykle mellom verdige og gode kandidater. 23 vannverk, som representerer nær vannverk leverer vann til hytter og I grunnvannsklassen var det ørsmå halvparten av kommunene i fylkene hoteller på Hovden i Setesdalen og har Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. forskjeller, mens det i overflatekilderutfordringer med den store variasjonen klassen var en klar vinner. Tonstad Juryformann Johan P. Nielsen uttalte i vannforbruk over året.

NORGES

B E S T E D R I K K E VA N N

Konkurransen Norges beste drikkevann arrangeres av Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening. I løpet av 2018 avholdes 9 semifinaler rundt i hele landet. Det konkurreres i to klasser, vannverk med overflatevannkilder og vannverk med grunnvannskilder. Vinnerne i hver klasse deltar i landsfinalen som arrangeres på Norges

Varemesse 5. mars 2019. Alle vannverk som forsyner over 300 personer og er godkjent av Mattilsynet kan delta i konkurransen. Hensikten er å sette fokus på godt og billig norsk vann fra kranen og ikke minst å hedre alle dem som jobber med vannforsyning. Påmelding kan gjøres på: norgesbestedrikkevann.no

De gjenværende 6 semifinaler arrangeres her: • Vestlandets beste drikkevann - Haugesund 19.-20. september 2018 • Sogn og Fjordanes beste drikkevann - Loen 17.-18. oktober 2018 • Midt-Norges beste drikkevann - Trondheim/Stjørdal 23.-24. oktober 2018 • Nord-Norges beste drikkevann - Narvik 20. - 21. november 2018 • Innlandets beste drikkevann - Scandic Ringsaker - 6.-7. november 2018 • Østlandets beste drikkevann - Sarpsborg - 14.-15. november 2018

Vinnerne av Sørlandets beste drikkevann 2018. Fra venstre: Frank Haughom, enhetsleder i Sirdal kommune og Bjørn Einar Andersen, fagleder VA i Bykle kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

Det var «stinn brakke» da Sørlandets beste drikkevann skulle kåres 11. april i Kragerø. Foto: Christen Ræstad

Vannspeilet 2-2018

Norges beste drikkevann

Liten elv gir det beste vannet | Av Einar Melheim, eget firma

Kvanne vassverk i Surnadal kommune vant klassen for overflatekilder ved semifinalen i drikkevannkonkurransen for Møre og Romsdal 23. mai. Vannverket som forsyner ca. 350 abonnenter har vanninntak i en elv. Åndalsnes og Isfjorden vassverk vant klassen for grunnvannskilder. Kvanne vassverk var opprinnelig privat og ble overtatt av kommunen for 10 år siden. Enhetsleder kommunalteknikk Terje Forberg forteller at vannbehandlingen er ‘moldeprosess’ med tilsetning av jernklorid før filtrering i sand og antrasitt. Etter at kommunen overtok vannverket er det drevet systematisk forbedringsarbeid som bl.a. har resultert i at fellingsanlegget nå fungerer mye bedre. En stor utfordring er at fargetallet på råvannet varierer mye og kan tidvis være så høyt som 25. Variabel vannføring i elva gir også utfordringer for driften av vannverket. Den holder imidlertid en minstevannføring i tørre perioder som hittil har vært tilstrekkelig for å dekke vannverkets behov. Vannets pH-justeres fra 6,5 til 8,5 og får UVbehandling før det sendes ut på nettet. Ledningsnettet besto opprinnelig vesentlig av asbest-cement rør, men disse skiftes gradvis ut med PVC. Åndalsnes og Isfjorden vassverk ble norgesmester i grunnvannsklassen i 2010. De kan gjenta den bedriften i 2019 ettersom de nå vant semifinalen i Møre og Romsdal. Råvannskilden er elvevann som filtreres gjennom morene og hentes opp på ca. 15 meters dybde. Det er bygd terskler i elva for å heve grunnvannsstanden i inntaksområdet som er inngjerdet og strengt klausulert. I behandlingsanlegget blir vannet karbonatisert i åpne oppstrøms marmorfilter. Der utnyttes et naturlig høyt innhold av ‘fri’ CO2 som ellers ville gjort råvannet svært aggressivt overfor metall- og sementbaserte materialer. I vannbehandlingen økes pH fra 6 til 8,5. Til slutt blir vannet UV-behandlet før det sendes ut på nettet. Avdelingsleder VAR Dag Søvik peker på et systematisk kvalitetsarbeid, opplæring og avvikshåndtering som grunn til at vannverket igjen er blitt fylkesmester i drikkevannskonkurransen.

Juryformann Johan P Nielsen skryter av kvaliteten på vannet som var med i konkurransen. En betydelig kvalitetsforbedring i forhold til forrige gang, men alt i alt var det to sterke kandidater i hver sin klasse som ble valgt ut i blindtesten av en enstemmig jury.

To kjempefornøyde vinnerne av Møre og Romsdals beste drikkevann 2018. Fra venstre: Dag Søvik, avd. leder i Rauma kommune og Terje Forberg, einingsleiar i Surnadal kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vannverket har fin beliggenhet i Isfjorden. Vannbehandlingen tar godt vare på de naturlige kvalitetene i vannet.

Fra vannbehandlingen på Kvanne vassverk.

Råvannskilden for Kvanne vassverk som leverer det beste vannet i Møre og Romsdal.

Vannspeilet 2-2018

Årskonferansen 2018

Spennende Årskonferanse i Tromsø | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Velkommen til Norsk Vanns Årskonferanse og årsmøte i Tromsø i september! Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, bli oppdatert på siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling, inviterer direktør Toril Hofshagen. Den 4. og 5. september samles den norske vannbransjen i Tromsø, til Norsk Vanns Årskonferanse og årsmøte som holdes på Clarion Hotel The Edge. Styret i Norsk Vann står bak programmet for Årskonferansen, i samråd med samfunnskomiteen i Norsk Vann. Tromsø kommune er lokalt vertskap. Det inviteres til et sosialt program med faglig tilsnitt fra kl. 17 den 3. september, for de mange som ankommer Tromsø dagen før Årskonferansen starter. Det verdifulle vannet Norsk Vanns styreleder Robin Kåss foretar den offisielle åpningen av Årskonferansen tirsdag 4. september. Deretter blir vi ønsket velkommen til Tromsø kommune av avdelingsdirektør bymiljø, Mette Mohåg. Ny leder av Stortingets vanngruppe, Ole André Myhrvold (Sp), deltar med et innlegg om helhetlig vannforvaltning – et felles ansvar. Vannbransjens teknologisatsing og innovasjon blir også et viktig tema denne dagen. Av flere som bidrar under konferansens plenumssesjon om verdier i vann, er seniorrådgiver Stig Atle Vange i Helseog omsorgsdepartementet og administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund. Siste nytt og gode råd Tradisjonen tro vil konferansens siste dag deles i tre sesjoner. Parallell A vil handle om dagsaktuelle temaer på strategiske og administrative områder, mens parallell B vil inneholde gode råd på en rekke vannog avløpstekniske områder. Parallell C vil være en befaring til minikraftverket

i Simavika og primærrenseanleggene Tomasjord og Langnes. På parallell A kommer vi bl. a. innom tema som bedreVANN, bærekraft, rekruttering, forvaltning og informasjonssikkerhet. På parallell B kan du lære mer om bl. a. mikroplast, slamavskiller, lekkasjenivå, dataflyt og siste nytt fra forskningsfronten. I løpet av konferansen vil det være god anledning til å besøke utstillingen, der tilknyttede organisasjoner i Norsk Vann viser frem det siste nye av utstyr og gode løsninger. Årsmøte Tirsdag 4. september kl. 17.00 er det årsmøte i Norsk Vann. Det er sendt ut egen innkalling til årsmøtet til Norsk Vanns andelseiere. - Vi håper på god oppslutning fra andelseierne på årsmøtet, der bl. a. ny strategiplan for Norsk Vann 2019 – 2022 skal behandles, sier direktør Toril Hofshagen. Etter årsmøtet vil alle som deltar på Årskonferansen kunne delta på festmiddagen, hvor det blir både prisutdelinger og underholdning.

Ole André Myhrvold, leder av Stortingets vanngruppe. Foto: Stortinget

Påmelding Konferanseprogrammet er sendt ut til alle medlemmer og kan lastes ned fra norskvann.no. Påmelding gjøres på norskvann.no. Norsk Vann og Tromsø kommune ønsker velkommen til en spennende og innholdsrik Årskonferanse i Tromsø i september! Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund. Foto: Runar Daler

Vannspeilet 2-2018

Drenering | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

og håndtering av overvann Harald Norem er en veteran i vegmiljøet med en fortid som tidligere professor i vegbygging ved NTNU med ras og skred som spesialområde. Han har blant annet skrevet innlegg hvor han stiller spørsmål ved NVE’s strategi og informasjon om rasfaren ved Veslemannen i Romsdal. Nå er han redaktør for Statens vegvesens lærebok i drenering og håndtering av overvann. Læreboka gir en detaljert framstilling av dimensjonering av dreneringssystem for veger og jernbane. Den bygger på etablert kunnskap om nedbør og avrenning. Det er også gjennomført flere modellforsøk ved NTNU om utforming av drensanlegg. Dette gjelder spesielt utforming av stikkrenner med hensyn på kapasitet, og utforming for å redusere sedimenttransport i drensvegene. Vegvesenet har fått noen overraskelser ved at relativt nybygde stikkrenner og kulverter i praksis har vist seg verken har stor nok kapasitet eller god nok utforming til å håndtere et endret avrenningsmønster. I læreboka får

Læreboka gir en god og verdifull innføring i beregning av nedbørmengder, avrenning, strømning, dimensjonering og sedimenttransport.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

vi en detaljert framstilling av hydrologi, strømning, dimensjonering, sedimenttransport og andre relevante overvannselementer. Boka inneholder en rekke formler og beregningseksempler som vil være til stor nytte for studenter ved høgskoler og universitet. Innvendingen mot læreboka er at den legger for liten vekt på moderne prinsipper for overvannshåndtering som infiltrasjon, fordrøyning og trygge flomveier. God overvannshåndtering starter med en helhetlig areal- og landskapsplanlegging. Da kan vannet bli en ressurs og et positivt element i landskapet istedenfor et kostbart problem. Det er ingen grunn til å tro at de klimaendringene vi opplever nå vil reverseres. For å håndtere stadig økende vannmengder må vi starte med en helhetlig arealplanlegging, tenke fordrøyning og infiltrasjon før vi dimensjonerer avløpene. God lesning!

Rapport 162 fra Norsk Vann har en mer helhetlig tilnærming til overvannshåndtering i areal- og landskapsplanleggingen.

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no

Vannspeilet 2-2018

Gjenvinning av fosfor i avløpsrenseanlegg

Sjøvann kan effektivisere

| Av Sina Shaddel (doktorgradsstipendiat) og Tonje Grini (masterstudent) ved NTNU

Struvitt er et mineral som kan felles ut fra avløpsrenseanlegg og erstatte fosfor fra begrensede ressurser. Ved å bruke sjøvann som magnesiumkilde i struvittproduksjon kan man gjøre prosessen mer lønnsom og bærekraftig (en full versjon av denne artikkelen er tilgjengelig i 2. utgave av Tidsskriftet Vann).

Sina Shaddel (doktorgradsstipendiat) og Tonje Grini (masterstudent) viser fram struvitt som er produsert fra avløpsvann og sjøvann, her fra avløpslaboratoriet til NTNU i Trondheim.

Overgang til sirkulær økonomi i avløpssektoren Innføring av sirkulær økonomi har blitt et viktig grep i utviklingen mot et mer bærekraftig samfunn. Særlig har redesign av konvensjonelle prosesser og praksis for å utnytte energi og ressurser i avløpsvann blitt en viktig del av EUs mål om å beskytte begrensede ressurser. Målet er å øke graden av gjenvinning slik at vi forhindrer en framtidig uttømming av ikke-fornybare ressurslagre. Dette er blant annet viktig for fosfor som vi i dag får fra fosfatbergarter som er i fare for å

bli tomme i løpet av det kommende århundret. Eksport av fosfor er også begrenset til en håndfull land i verden, og Europa importerer det meste av mineralsk fosfor fra kun ett land [1]. En ny praksis for resirkulering er dermed nødvendig for å sikre tilgangen på fosfor i framtiden. For å overholde utslippskravene for næringsstoffer og hindre gjengroing av rør gjenvinner noen avløpsrenseanlegg i dag fosfor i form av struvitt. Fordelen med dette er at det også kan brukes som gjødsel.

Struvitt som problemløser og inntektskilde Struvitt er et mineral som består av magnesium, ammonium og fosfat (MgNH4PO4·6H2O, på engelsk forkortet MAP), som historisk sett har vært en «trouble maker» i renseanlegg hvor det har forårsaket tap av kapasitet og store vedlikeholdskostnader. Det har et høyt potensiale for utfelling i renseanlegg med biologisk fosforfjerning (Bio-P) der anaerob nedbryting av slam frigjør store mengder fosfat og ammonium til vannfasen. Dette, sammen med struvittens gode gjødselegenskaper og simultan gjenvinning av ammonium, har gjort kontrollert utfelling av struvitt til en foretrukket måte å gjenvinne fosfor på [2]. Ulike teknologier for struvittproduksjon er utviklet og vi skal ikke lenger enn til Danmark før vi finner anlegg som produserer og selger struvitt. Åby renseanlegg i Århus regner med å kunne oppnå 45-60% gjenvinning av fosforen inn til anlegget med struvitt [3], og at de skal kunne selge sluttproduktet for opp mot 3000 DKK/tonn [4]. Herning renseanlegg anslår at de vil spare ca. 200 000 DKK per år i vedlikeholdskostnader. I tillegg til økonomisk gevinst vil man få bedre kontroll på planteopptak og avrenning ved bruk av struvittgjødsel sammenlignet med bruk av behandlet slam med kjemisk bundet fosfor. Kan sjøvann gjøre fosforgjenvinning mer lønnsomt og bærekraftig? Uavhengig av teknologi krever struvittproduksjon fra kommunalt avløpsvann en ekstern magnesiumkilde. Det som brukes mest i dag er rene magnesiumsalter som begrenser hvor bærekraftig og lønnsom prosessen er. For at

Vannspeilet 2-2018

fosforgjenvinning

Forenklet flytskjema for struvittanlegg med sjøvann som magnesiumkilde.

hele prosessen skal være i tråd med bærekraftprinsippet og for å senke kostnadene må vi finne alternative metoder. For renseanlegg nær kysten er sjøvann foreslått som en mulig fornybar og rimelig magnesiumkilde. Sjøvann inneholder ca. 1,2-1,3 g/L magnesium, og med et relativt lavt innhold av kalsium har man oppnådd høy fosforgjenvinning og et rent sluttprodukt ved utfelling i urin. Foruten en pilot-studie i Japan er det imidlertid lite forskning på bruk av sjøvann til struvittproduksjon fra kommunalt avløpsvann, selv om denne studien konkluderer at sjøvann er et godt alternativ. På bakgrunn av denne og andre studier har vi derfor forsket på bruk av sjøvann gjennom Recover-prosjektet som NTNU er en del av. Målet har vært å finne ut om man vil få utfelling av andre mineraler enn struvitt og om fosforgjenvinningen kan måle seg med det man oppnår med rene magnesiumsalter. Våre resultater viser at sjøvann fungerer

godt mht. gjenvinningsgrad og produktkvalitet og at det kan senke kostnadene ved struvittproduksjon. Et potensiale i Norge? Ettersom struvittutfelling har best forutsetninger i anlegg med biologisk fosforfjerning, er mulighetene for dette per i dag begrenset til et fåtall anlegg i Norge. På grunn av et høyt krav til lett tilgjengelig karbon i avløpsvannet er det fortsatt diskusjoner om hvorvidt norske forhold er egnet for en slik prosess i det hele tatt. Enda mer snevert blir utvalget av aktuelle renseanlegg hvis man ser på utnyttelse av sjøvann. Mye vil også avhenge av om det er politisk vilje i Norge til å øke selvforsyningsgraden av fosfor og gjøre oss bedre rustet mot en eventuell råvarekrise. Konsulentbransjen tilegner seg stadig større erfaring fra utbygging av struvittanlegg i andre land, og flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter viser at det er stor

interesse og et behov for en effektivisering av fosforgjenvinning også her til lands. Recover-prosjektet ønsker å gi avløpsbransjen gode forutsetninger for å ta del i utviklingen mot en sirkulær økonomi. 1. Childers, D.L., et al., Sustainability Challenges of Phosphorus and Food: Solutions from Closing the Human Phosphorus Cycle. BioScience, 2011. 61(2): p. 117-124. 2. Muster, T.H., et al., Towards effective phosphorus recycling from wastewater: Quantity and quality. Chemosphere, 2013. 91(5): p. 676-684. 3. Miljøministeriet, Fosforgenvinding ved struvitudfældning - Forøget fosforgenvinding fra spildevand og slam, P. Balslev and L. Landgren, Editors. 2014, Miljøstyrelsen. 4. Aarhus Kommune. Fra slam til guld. 11.05.2016 [cited 2018 29.04].

Vannspeilet 2-2018

Digital kommunikasjon | Av Jarl Helmer Svanberg og Astri Birkeland, Bergen Vann KF De rundt 160 ansatte i Bergen Vann er spredt på mange ulike arbeidssteder i Bergen og Os. I tillegg har svært mange store deler av arbeidsdagen sin i bilen og bruker mobilen sin som verktøy for kommunikasjon. Dette har gitt en rekke utfordringer for Bergen Vann når det gjelder intern kommunikasjon og formidling av informasjon. I september 2017 tok derfor Bergen Vann, som en av de første i offentlig sektor i Norge, i bruk «Workplace by Facebook» som samhandlingsplattform for intern kommunikasjon og informasjon. Produktet er utviklet av Facebook, men det har ingen koblinger mot den Facebook som de fleste kjenner fra sosiale medier. Skjermbildet som vises og metoden for å legge inn saker er imidlertid ganske likt. Dette minimaliserer behovet for opplæring før alle skal kunne ta systemet i bruk. Behovet Bergen Vann gjennomførte i 2016 en stor medarbeiderundersøkelse, der kom det frem at intern kommunikasjon både på tvers mellom seksjonene, men og informasjon fra ledelsen kunne bli mye bedre. Det meste av informasjonsflyten fra ledelsen ble overbrakt via mellomledere på ulike møter eller eposter. Bergen Vann hadde heller ikke et dedikert intranett, bare en felles åpen intranettportal for hele Bergen kommune. Denne var ingen hensiktsmessig kanal å benytte. Målet var å få en moderne og mobil samarbeidsplattform. Workplace by Facebook (WbF) kunne være et godt alternativ. Forarbeidet WbF var et nytt produkt og spørsmål knyttet opp til personvern og rettigheter er viktige. Vi måtte derfor gå runder med Personvernombudet i Bergen kommune og avklaringer fra Datatilsynet måtte på plass, samt en rekke tekniske spørsmål som måtte avklares med IKT Driftsavdelingen til Bergen kommune.

Prosjektgruppe For å sikre en god forankring og høyt engasjement i organisasjonen ble det satt ned en prosjektgruppe med deltakere fra alle deler av organisasjonen. IKT ansvarlig var prosjektleder, og vi ble ledet gjennom de ulike prosjektfasene med hjelp fra leverandøren, Evry. Forankring i toppledelsen er vesentlig i et slikt prosjekt, direktør i Bergen Vann var derfor en aktiv deltaker i prosjektgruppen. Gjennomføring Det ble etablert et rammeverk med fire stadier som det var viktig at prosjektgruppen arbeidet med. • Steg 1: Identifisere forretningsverdier for Bergen Vann ved å innføre WbF • Steg 2: Risikovurderinger, og regulatoriske krav • Steg 3: Kultur og kommunikasjon • Steg 4: Implementering og forvaltning De fire stegene i rammeverket, ble gjennomført i perioden etter påske og frem til sommerferien. Steg 1 gikk ut på å identifisere hvilke verdier det vil ha for Bergen Vann å innføre WbF, samt hva som var målsetningen med å innføre WbF. Det ble gjennomført flere workshops i prosjektgruppen og det ble blant annet brukt mye tid på å diskutere hvilke grupper som var hensiktsmessig å etablere i systemet. I steg 2 var hovedfokus å identifisere hvilke risikoer som ville oppstå og hvordan disse skulle håndteres. For-

hold til ulike regelverk som personvern og datalagring var og sentralt. Det måtte avklares hvilke regler som gjaldt og hvordan vi skulle forholde oss til disse. Steg 3 hadde hovedfokus på den kulturelle dimensjonen og hvordan vi skulle kommunisere ut den nye kanalen. Sentralt under dette punktet var å lage en kommunikasjonsplan. Målet med kommunikasjonsplanen var at alle skulle bli nysgjerrige på hva WbF var, og at de ville ønske å ta det i bruk. Det ble derfor hengt opp en «teaser»-plakat på alle anleggene, og eposter som stadig henviste til WbF og hvor bra dette kom til å bli. Det ble også pekt ut egne «ambassadører» som satt rundt i organisasjonen. Disse skulle produsere saker (innhold) og være en pådriver for å skape aktivitet på kanalen, slik at ikke WbF fremsto som et tomt skall når alle fikk tilgang. Det er vesentlig at det allerede er produsert noe innhold på forhånd. Når det etableres en åpen kanal der alle kan kommunisere med alle så er det alltid en risiko for misbruk. Det ble brukt mye tid på å utarbeide klare retningslinjer hva som var greit og ikke greit å publisere, slik at det kom godt frem hvordan vi ønsket at WbF skulle være for oss. Siste steg hadde hovedfokus på implementering og den videre forvaltningen av systemet. Denne tekniske delen ble i hovedsak gjort sammen med IKT personell.

Vannspeilet 2-2018

i Bergen Vann KF Lansering Lanseringsdagen ble alle samlet på sine respektive lokasjoner, og selve åpningen fra hovedkontoret ble «live»-overført via WbF, sammen med både ballonger og kake for å skape feststemning. Det var viktig for oss at lanseringen ble en markering som alle fikk være med på, og vi sørget også for at alle raskt fikk tilgang til systemet på mobiltelefon slik at de kunne være med allerede fra dag 1. Etter lansering Allerede ved slutten av lanseringsuken hadde Bergen Vann oppnådd at 80 % av de ansatte hadde tatt WbF i bruk, og pr 1. januar 2018 var tallet 95 %.

Det har vært lite behov for moderering i gruppene og ingen behov for å gjøre redaksjonelle inngrep mot misbruk av kanalen.

Den typiske bruken er glimt fra hverdagen, driftsmeldinger, og informasjon fra administrasjonen. Bergen Vann har ansatte spredt over

Siden WbF ble en så stor suksess, så vi ganske raskt at det ble behov for en gruppe som var ren informasjon fra administrasjonen, siden det ellers var lett at det druknet i den andre strømmen av innleggg.

mange lokasjoner, kommunikasjon og informasjon er derfor en utfordring. Vår nytteverdi av systemet har derfor vært høy. For en virksomhet som er plassert i samme hus så kan nok efffekten være annerledes, kanskje også negativ ved at en da kan slutte å

Oppsummering Bergen Vann har fått et godt samhandlingsverktøy som har fått opp engasjementet og økt forståelsen for hva som foregår i bedriften, og folk får i større grad med seg informasjon som blir gitt.

snakke sammen. Uansett så er det hensiktmessig å drøfte eget behov i forkant og ta høyde for at det må kjøres en grundig prosess før ny informasjonskanal introduseres.

Vannspeilet 2-2018

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Vannmøte i akveduktenes by | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann EurEaus generalforsamling hadde møte i Roma 17.-18 mai, med en rekke dagsaktuelle temaer på sakskartet. EUs regelverk og policydokumenter på vannog miljøområdet blir som følge av EØS-avtalen i hovedsak gjennomført også i Norge. Det er stort tempo i den europeiske paraplyorganisasjonen EurEau for tiden. Et velfungerende og effektivt sekretariat i Brussel sørger for at den europeiske vannbransjens interesser og synspunkter blir godt hørt av så vel parlamentet, rådet og kommisjonen i EU. Budskapene som sekretariatet fronter, er basert på gode og grundige prosesser i generalforsamlingen, i de tre komiteene og i arbeidsgrupper.

lem etter Brexit. I den siste saken var det viktig for EFTA-landet Norge at det ble en løsning for Storbritannia som ikke ødela noe for EFTAlandene. Resultatet ble fortsatt fullverdige medlemsrettigheter for både Water UK og oss.

Medlemmer i Norsk Vann kan få tilsendt et månedlig nyhetsbrev fra EurEau, hvis de vil følge med på utviklingen av regelverk og strategier på europeisk nivå. Ta i så fall kontakt med Norsk Vann (toril.hofshagen@norskvann.no).

EurEaus nye hjemmeside (eureau. org) ble lansert samme uke, med forbedret funksjonalitet og grafikk.

Viktige saker til behandling i generalforsamlingen i Roma var posisjonsnotater om forslaget til nytt drikkevannsdirektiv og om fremtiden for vanndirektivet. Det ble også vedtatt et strategidokument om innovasjon i vannbransjen, som var utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Kari Elisabeth Fagernæs (se egen sak). Videre ble det besluttet å igangsette en ekstern ekspertutredning om utvidet produsentansvar, for å bedre ansvarliggjøre produsenter av ulike «problemstoffer» for avløpsanleggene, som våtservietter, legemidler, mikroplast mv. Det ble også behandlet mer administrative temaer som regnskap, medlemsavgifter for 2019 og avtaler med «tredjeland», som ikke er EU- eller EFTA-land. Det ble også vedtatt endringer i EurEaus vedtekter slik at Water UK fortsatt kan være med-

Rester av en av Romas opprinnelig 11 akvedukter, som rundt 200 år e.Kr ledet vann til Romas 1 million innbyggere og de mange offentlige badene.

Vannspeilet 2-2018

Nytt fra EurEau

Kari Elisabeth Fagernæs, avdelingsdirektør i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune. Sammen med Elin Riise i Norsk Vann er hun medlem av EurEaus komite 3, som tar seg av tema om organisering, finansiering, jus, med mer. Fagernæs har ledet en arbeidsgruppe på tvers av komiteene med ansvar for å lage EurEaus strategidokument for innovasjon.

Hvordan synes du at arbeidet i EurEau fungerer? Jeg er dypt imponert over EurEaus sekretariat som består av en håndfull ansatte som har stor innflytelse i EUs politiske og administrative systemer. Med en liten administrasjon, er resultatene avhengig av at de 3 komiteene jobber godt, og at alle bidrar. Jeg opplever en dugnadsånd i EurEau: sammen får vi dette til. Hvilke muligheter har vi i Norge til å påvirke EUs politikk gjennom EurEau? Norge er en likeverdig partner i denne organisasjonen. Her er det ikke snakk om «A» eller «B» lag basert til medlemskap i EU. Jeg opplever at Norge har reell innflytelse og at vi blir hørt. Og flere ganger opplever jeg at Norges kommentarer blir innarbeidet i strategidokumenter. Samarbeidet med de andre nordiske landene i EurEau er meget bra, og vi er godt koordinerte. Hva er hensikten med et eget strategidokument om innovasjon for vannbransjen? Strategien skal stake ut veien videre og rollen EurEau sentralt skal ha overfor EU systemet for å få ytterligere fokus på innovasjon. Det er fort gjort at «innovasjon» og «forskning» kommer som elementer i kjølevannet av politiske vedtak. Gjerne fordi de politiske vedtakene er så detaljerte

og spesifikke, at det ikke er rom for innovative løsninger for å nå de oppsatte mål. I strategien legges det opp til tiltak for at innovasjon og muligheter for innovasjon skal være en integrert del av EU-prosesser. Hva er det viktigste med strategidokumentet, etter din mening? Et viktig element er å kartlegge hvilke temaer eller områder landene i EurEau mener bør prioriteres. Hvor bør det være penger og muligheter til å utvikle innovative løsninger? Hvilken rolle mener du at innovasjon bør ha i den norske vannbransjen framover? Parallellene mellom EurEau - EU og Norsk Vann – Norge er slående. Jeg tror EurEaus innovasjonsstrategi kan «oversettes» til Norge og mange av de samme tiltakene er aktuelle på et nasjonalt nivå. Som det å skape rom for innovasjon og innovative løsninger framfor et detaljfokusert regelverk på nasjonalt nivå hvor samtlige krav er nedfelt, angitt med to desimaler. Å både ta i bruk nye løsninger OG jobbe fram nye, innovative løsninger. Og kanskje velge noen områ-

der å fokusere først på. Vannbransjens innovasjonskonferanser er et viktig og riktig steg i så måte. Hva er, eller hva bør være, den viktigste drivkraften for innovasjon i vannbransjen? Vi snakker alltid om kvalitet, effektivitet, brukerfokus. Dette er tre viktige drivere for å få fram nye løsninger. Utfordringene bransjen står overfor i dag er fremtidens muligheter. Det skal investeres mangfoldige milliarder kroner i vannog avløpsinfrastruktur, og dette må løses ved å bygge smart, bedre og billigere skal man få et bærekraftig sluttprodukt. Innovasjon er nøkkelen om skal man oppnå dette. Hva er de største hinder, slik du ser det, for innovasjon i vannbransjen? Litt paradoksalt finnes det finansieringskilder til å drive innovasjon, og flere støtteordninger er under utvikling. Men avstanden mellom sluttbrukerne og utviklerne kan virke stor. Det er å håpe at flere kommuner er villige til å være med på den helt nødvendige satsningen skal man få et nasjonalt løft.

Vannspeilet 2-2018

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

IWA World Water Congress & Exhibition - 16.-21. september i Tokyo | Av Arne Haarr, Norsk Vann IWA Norge vil være til stede sammen med de øvrige nordiske IWA på en felles stand under IWA World Water Congress & Exhibition 16.-21. september i Tokyo 2018. Dette er mulig takket være innvilget støtte fra Nordisk Ministerråd, ved programmet Nordic Innovation.

kum. Samtidig er konferansen en viktig milepæl, og vil inngå som en viktig læringsarena i arbeidet med å forberede en stor og bred norsk deltakelse på konferansen i København i 2020.

Alle nordiske utstillere vil være samlet i et område i utstillingshallen, som vil være et viktig samlingspunkt for de nordiske deltakerne under konferansen. Et av IWA Norges mål med deltakelsen er å bidra til å vise fram nordiske og norske løsninger for et globalt publi-

Noen nøkkeltall for konferansen i Tokyo: • 187 faglige sesjoner • 88 tekniske sesjoner • 52 workshops • 9 hovedforedrag (keynotes)

Påmeldingsfrist for deltakelse er 1. juli 2018.

Les mer på: worldwatercongress.org

Planlegging og forberedelser til København 2020 Det er et mål å få flest mulig norske deltakere på IWA World Water Congress & Exhibition 18 - 23 October Copenhagen 2020. Dette omfatter deltakelse i form av antatte presentasjoner, postere, posterpresentasjoner, utstiller, arrangører av workshops, og som vanlige deltakere. I samarbeid med undervisnings- og forskningsinstitusjonene vil derfor IWA Norge bidra til at kommuner eller selskaper som er interessert i å presentere et prosjekt, en nyvinning eller andre aktuelle tema i København, kan få hjelp til dette. Planen er at kommuner eller selskaper

som har et behov, som har tema som kan være aktuell for en masteroppgave, kan da melde inn interesse for dette. De deltakende institusjonene vil da kunne koble innmeldte tema opp mot interesserte studenter.

ønsker hjelp til dette, planlegger IWA Norge tiltak der det kan gis hjelp til skrivearbeidet. Også her vil en benytte det nasjonale IWA-nettverket, med deltakende forvaltnings-, forskningsog undervisningsinstitusjoner.

På grunn av tidsfrister for innsending av abstracts, som vil være i løpet av høsten 2019, må masteroppgaver eller studentprosjekter gjennomføres i studieåret 2018/2019. Ønsker og behov for masteroppgaver må dermed være identifisert og meldt inn i løpet av september 2018.

IWA Norge vil komme tilbake med mer detaljert informasjon om organiseringen av dette. Informasjonen vil deles via hjemmesidene til Norsk Vann og Vannforeningen, samt sosiale medier VA-Yngre og IWA Norge.

Også for kommuner og selskaper som selv ønsker å skrive abstracts, og som

For spørsmål, ta kontakt med undertegnede, som er IWA Norges sekretær.

Vannspeilet Vannspeilet 1-2018 4-2017

Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2018 Fordypningskurs 26. - 27. september Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Mosjøen

2. - 4. oktober

Kurs i vannog avløpsrett. Bergen

E-læringskurs kombinert med samlinger 31. okt - 1. nov

Innføringskurs i vann og avløp. Hamar For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 35, 41 og 51

Driftsoperatørkurs avløp. Fredrikstad

uke 37, 43 og 49

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 38, 44 og 50

Driftsoperatørkurs VA transportanlegg. Bergen

uke 42, 48 og 2 (2019)

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Viktige arrangementer 4. - 5. september

Norsk Vanns Årskonferanse. Tromsø

23. - 24. oktober

Norsk Vanns fagtreff. Gardermoen

5. - 6. desember

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns

Årskonferanse 3. - 5. september i Tromsø Sett av 3.-5. september til å delta på Norsk Vanns Årskonferanse i Tromsø!

Tromsø kommune

Norsk Vanns Årskonferanse er vannbransjens viktigste møteplass. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

Norsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.