Vannspeilet nr. 2/2019

Vannspeilet Nr. 2 - juni 2019

Et fagblad fra

Gravefritt i sensitiv leire i Trondheim Side 4-5

2

Vannspeilet 2-2019

Sikker vannforsyning | Av Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, Norsk Vann Askøy-saken, der drikkevannet ser ut til å ha gjort over 2000 innbyggere syke, har vist hvor sårbar vannforsyningen kan være. Mange kommuner og vannselskaper blir i disse dager oppringt av journalister med spørsmål om det samme kan skje i vår kommune.

Svaret er at ingenting i samfunnet er fullstendig risikofritt, heller ikke vannforsyningen. Man kan aldri være 100 prosent sikker på at noe ikke kan gå galt. Uforutsette hendelser og uhell kan selv den flinkeste i klassen bli utsatt for. Dette har vannbransjen håndtert gjennom systematisk arbeid over mange år. Ved å ha robuste systemer, godt vedlikehold, gode planer og dyktige fagfolk, reduseres risikoen for å bli syk av drikkevannet til et svært lavt og akseptabelt nivå. Følger man kravene i drikkevannsforskriften og god bransjepraksis er drikkevannet trygt. Gjennom god beredskapsplanlegging, gjennomarbeidede ROS-analyser og systematisk arbeid forebygges uønskede hendelser.

Norsk Vann har utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell for å hjelpe kommunene å levere helsemessig trygt drikkevann.

I faktabladet «Norsk Vann mener Vannkilder 2017» kan du lese mer om norske drikkevannskilder og om viktigheten av å beskytte vannkildene mot forurensning.

Kontroll med vannbehandlingen gjøres kontinuerlig gjennom overvåking av driftsprosessene i anleggene. I tillegg til driftsovervåkningen tas det vannprøver for å bekrefte at vann­kvaliteten er i henhold til kvalitets­kravene. Vi har nylig gitt ut Norsk Vann rapport 244 – «Veiledning i utarbeidelse av prøve­ takingsplan for drikkevann» som du finner i VANNbokhandelen.

Redaksjon: Yngve Wold (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

For ledningsnettet er det også gitt ut flere veiledninger og anbefalinger.

Norsk Vann rapport 161 – «Helsemessig sikkert vannledningsnett» beskriver de ulike risiko­situasjonene som kan oppstå på ­ledningsnettet. For høydebasseng kan Norsk Vann rapport 181 – ­«Veiledning i bygging og drift av ­drikkevannsbasseng» benyttes.

Alle Norsk Vanns rapporter er ­tilgjengelig i VANNbokhandelen.

Veiledninger innen vannbehandling: • Rapport 160: Driftserfaringer med membranfiltrering • Rapport 164: Veiledning for UVdesinfeksjon av drikkevann • Rapport 188: Veiledning for drift av koaguleringsanlegg • Rapport 189: Håndbok for drifts­ optimalisering av koagulerings­ anlegg • Rapport 209: Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) • Rapport 211: Erfaring med ozonbiofiltrering for behandling av drikkevann • Rapport 212: Veiledning for dimensjonering av vannbehandlings­ anlegg • Rapport 216: Veiledning i planlegg­ing og dimensjonering av vann­kilde og vannbehandlingsanlegg

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Forsidebilde: Odd Borgestrand

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

Frist for innlegg til neste nummer er 21. august 2019.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 2.000 2041

0812

Vannspeilet 2-2019

3

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4-5

Yngve Wold konstituert direktør i Norsk Vann

Gravefritt i sensitiv leire i Trondheim

6

Kjære leser, I forrige «Signert-spalte» kommenterte jeg den ferske rapporten som Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i februar i år. Rapporten omtalte sykdomstilfeller som kan ha mulig årsak i drikke­ vannet, og pekte på helserisikoen som dårlig ­ledningsnett medfører. FHI mener at selv om det er relativt få forekomster av sykdom som framkalles av bakterier eller annen forurensning i drikke­ vannet vårt, så er det mørketall fordi mange som får akutt mageinfeksjon, ikke nødvendigvis oppsøker lege slik at tilfellet blir registrert.

Aktuelt i denne utgaven av Vannspeilet, er at bransjen bygger kompetanse for bedre å håndtere beredskap og krise. Det første kullet i det nye ­studiet om vannberedskap ble nylig uteksaminert fra Høgskolen i Innlandet. Studiet, som er et samarbeid mellom høgskolen og Norsk Vann, er nettopp rettet inn for å forberede ledere og nøkkelpersonell i vann- og avløpsvirksomhetene på akutte situasjoner som kan skje den daglige ­produksjonen av livsviktige samfunnstjenester.

I bladet er også omtalt en større workshop om vannberedskap som ble gjennomført i regi av Drammen kommune i mai, med deltakelse fra alle berørte myndigheter. Situasjonen som ble spilt ut var nettopp et større utfall i vannforsyningsnettet.

Vannbransjen skal møte arbeidet med ledningsfornyelse med kompetansebygging og systematikk. Stian Bruaset disputerte denne våren til Ph.D ved NTNU med doktoravhandling om bærekraftig fornyelse av ledningsnettet. Her vises metoder for systematisk analyse av lednings­ nettet og «smart» fornyelse. Metodene kan føre Gjennom den aller siste tiden har denne problem- til mer effektiv oppgradering av ledningsnettet og stillingen blitt sterkt aktualisert med hendelsene i mer for hver investeringskrone. I den andre enden Askøy kommune. Over 2000 mennesker ble syke er nå bransjen kommet langt med de praktiske fordi de fikk i seg bakterier gjennom drikkevannet planene for bygging av et kompetansesenter for i en begrenset del av kommunen. Med ett var vanninfrastruktur ved NMBU på Ås. Senteret er drikkevannskvalitet, ledningsfornyelse og kvalitets- på det nærmeste fullfinansiert, og kan om to år sikring tema i alle kanaler, i alle kommuner så vel åpne dørene for kurs, metodeutprøving og som i rikspolitikken. Omtalen som mediene har viet ­forskning på framtidens ledningssystemer. denne hendelsen og utfordringene kommunene Norsk Vann arrangerer sin årskonferanse i står overfor, har variert fra kriseoverskrifter til ­Porsgrunn 2.-4. september, i spennende nye mer saklige og faktabaserte vinklinger. Norsk omgivelser og med høyaktuelt program.

Vann føler med både rammede innbyggere på Du har vel meldt deg på?

Askøy, og ikke minst de ansatte og folkevalgte i Askøy kommune som skal stå gjennom denne vanskelige saken. Norsk Vann har tidligere uttrykt God sommer! at satsingen på infrastruktur for vann og avløp bør bli tema i kommunevalgkampen. Og det bør bli et tema, selv om det ikke skal være behov for denne typen hendelser for å sette det viktige Yngve Wold ­vannet på dagsorden.

Ny rapport: Påslipp av avløpsvann fra virksomheter

9

Ny rapport: Veiledning i nødvannforsyning

14-15

Interessepolitikk

20-21

Det juridiske hjørnet

22-23

Krav om at abonnenter legger om og utbedrer sin avløpsledning

25

Ny rapport: Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam

35

Bergen kommune bruker «big data» til å planlegge fornying

36-37

Vannprofilen: Bjørn Skulstad

38

Ny rapport: Bærekraftig fornyelse av ledningsnettet

39-41 Kurs

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

facebook.com/norskvann

@NorskVann_

44-46

Rekruttering

4

Vannspeilet 2-2019

Gravefritt i sensitiv leire | Av Odd Borgestrand, Borg Medier, og Andreas Ellingsson, assisterende prosjektleder, Trondheim kommune

Et omfattende infrastrukturprosjekt med NoDig gjennomføres i regi av ­Trondheim kommune på Sluppen. Ti meter under bakken utføres en uvanlig ­krevende jobb, som før har blitt gjort kun et fåtall ganger. Det tunneleres gjennom ­sensitiv leire for å bygge en 375 meter lang overvannstunnel ned til Nidelva.

Kloakk ut i Nidelva Prosjektet er første etappe av separering av Fredlybekken avløpsområde med blant annet nytt overvannsutløp i Nidelva. Fredlybekken ligger i dag i rør fra Utleirvegen, via Sluppenområdet til Nidelva. Røret ble etablert på 5060-tallet i det opprinnelige bekkedraget. Kloakk fra området er ført inn i det samme røret slik at både overvann og kloakk føres ut av området i et felles avløpsrør. Når det kommer store mengder regn, har ikke pumpestasjonen ved Nidelva tilstrekkelig kapasitet til å pumpe alt avløpsvannet over i kloakktunnelen. Dermed slippes deler av avløpsvannet rett i Nidelva og er det største utslippet av kloakk til Nidelva fra kommunens avløpsnett.

Satser på bekkeåpning Trondheim kommune har i flere år arbeidet aktivt med åpning av bekker som tidligere er lagt i rør. Dermed blir vannet en ressurs i bymiljøet, med økt biologisk mangfold og bedre flomsikkerhet. I planene inngår dermed også omfattende arbeider på

vann- og avløpsledningsnettet.

Første vedtak om åpning av Fredlybekken kom i 2010, og etter ni års arbeid er det fortsatt flere uavklarte problemstillinger. Prosjektleder Eli Holen i kommunalteknikk, avdeling VA, i Trondheim kommune, er med i sitt første NoDig-prosjekt. Hun har opplevd dette som et både spennende og krevende prosjekt: - Her er det mye å ta hensyn til, med alt fra nye reguleringsplaner, etablering av skoler og helsehus, næringsområder og en rekke private interesser, sier Holen. - Statens vegvesen er også en sentral aktør i infrastrukturprosjektet med blant annet etablering av ei ny bru, Nydalsbrua, over Nidelva.

Erfaringer så langt Spesielt de geotekniske utfordringene har vært store. Her må aktørene forholde seg til sensitiv leire og kvikkleire.

De nye vann- og avløpsledningene krysser under blant annet E-6 på vei

mot Nidelva. Det har blitt spuntet arbeidsgroper, og for stabilisering er det utført kalkstabilisering. Det ble også nødvendig å anlegge en motfylling i elva for stabilisering av skråningen der den nye overvannsledningen ­tunneleres ut.

Grunnforholdene har krevd omfattende arbeider med kalkstabilisering og spunting, og motfyllinga i Nidelva ble et nødvendig tilleggsarbeid fordi grunnforholdene viste seg å være ekstra utfordrende.

- Jeg har lært at det aldri er for tidlig å ta kontakt med myndigheter som vegholder, fylkesmann og grunneiere i infrastrukturprosjektet. Vi blir aldri flinke nok, men som byggherre har vi vært godt fornøyd med entreprenør, egne konsulenter og byggeledelse. Alle har vist stor kunnskap, velvilje og innsats for å løse utfordringene, sier Holen.

Tunnelering «på skinner» Tunneleringen har så langt gått på skinner, men det er alltid ting som dukker opp underveis.

– Vi benytter oss av åpen front med overtrykk i dette prosjektet, og vi sluser inn massene porsjonsvis etterhvert som borehodet skyves framover. Dette for å unngå at jorda flommer ukontrollert inn i fronten, sier Poul Erik Christensen i Østergaard AS. - Grunnens beskaff­ en­het har vist seg velegnet til tunnelering. Massene som graves ut blir fraktet på traller ut i pressgropene og heist opp for bortkjøring.

Framføring av avløpsledning under E6 med 2000 mm betongrør krever god planlegging, og Steg Entreprenør

Det nye overvannsutløpet til Nidelva er dimensjonert for store regnskyll.

Vannspeilet 2-2019

i Trondheim i samarbeid med Østergaard har valgt å gå for tunnelering med åpen, trykksatt front. Her er det mulighet for å kjøre både i vertikale og horisontale kurver. I Trondheim gjennomføres det to strekk på ­henholdsvis 275 meter og 100 meter i hver sin retning.

Anleggsområdet på Sluppen i Trondheim. Grønn strek markerer nye rør for overvann ut i Nidelva, rød strek er rør for spillvann mens blå strek er vannledning.

I tillegg til tunnelering skal det også gjennomføres retningsstyrt boring av 250 meter spillvannsledning 630 milli­ meter PE og 170 meter vannledning 250 millimeter PE, samt 100 meter pilotrørsboring for etablering av spillvannsledning i 710 millimeter PE.

Involverte

Utgraving av leire i tunneleringsfronten.

Trondheim kommune har knyttet til seg Vianova Trondheim for utarbeidelse av totalentreprisen i prosjektet. Total­ entreprenør Steg Entreprenør AS i samarbeid med danske Østergaard AS har på sin side knyttet til seg Multiconsult, Asplan Viak, WatnConsult og Niras i sin prosjektering. Prosjektet har en totalramme på 60 millioner kroner, og er en del av et større infrastrukturprosjekt i Trondheim kommune.

Fakta • 375 m 2000 mm overvanns­ ledning i betong - tunnelering • 100 m 710 mm spillvannsledning i PE100 RC SDR11 - pilotrørsboring • 250 m 630 mm spillvannsledning i PE100 RC SDR11 – styrt boring • 170 m 250 mm vannledning i PE100 RC SDR11 – styrt boring • Kostnadsramme 60 millioner • Ferdigstilles 2019

Massene som graves ut blir fraktet på traller ut i pressgropa og heist opp for bortkjøring.

5

6

Vannspeilet 2-2019

Ny Norsk Vann rapport

Påslipp av avløpsvann fra virksomheter | Av Arne Haarr, Norsk Vann

Rapport 228/2017 «Påslipp av avløpsvann fra virksomheter» bygger på Norsk Vanns rapport 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett». Du finner den nå i VANNbokhandelen.

Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsanlegg kan skape problemer på ledningsnettet og renseanlegget, være helseskadelig for de som jobber på anlegget og få negativ innvirkning på slamkvaliteten og på resipienten. I tillegg kan påslipp som er mer forurenset enn vanlig kommunalt avløpsvann medføre økte behandlingskostnader for kommunen.

Samfunnets bruk av kjemiske forbindelser er økende, og noen av disse er stoffer som klassifiseres som skadelige for helse og miljø. Myndighetene jobber derfor med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helse og miljø, og med å forby de farligste stoffene. Disse stoffene settes på den norske prioritetslisten, der det er et mål om at bruk og utslipp kontinuerlig skal reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020.

Avløpsrenseanleggene kan ikke fjerne miljøgifter. Derfor er det viktig at alle som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet arbeider aktivt for å unngå utslipp av miljøgifter. Den mest bærekraftige måten å unngå spredning av miljøgifter på er å arbeide oppstrøms renseanlegget for å hindre utslipp.

Målsetningen med denne rapporten er å hjelpe kommuner til å regulere påslipp fra virksomheter til sitt avløpsnett. Den gir råd om hvilke påslippskrav kommuner kan og bør sette for de ulike typene virksomheter.

Rapporten beskriver også hvordan kommunene kan kreve høyere års­ gebyr gjennom å fastsette særlige beregningsregler og høyere gebyrsatser for avløpsvann som avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann.

Rapporten bygger på Norsk Vanns rapport 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett».

Hovedmålet den gang var å veilede om hva kommunene burde legge vekt på ved tilførsel av ulike typer avløpsvann fra industri- og næringsvirksomhet. Rapporten ble skrevet før kommunene hadde fått erfaring med å benytte forurensningsforskriften kapittel 15A til å sette påslippskrav til virksomheter.

Under arbeidet med rapporten har det vokst fram en erkjennelse om at regelverket på området, slik det er utformet i dag, ikke er helt enkelt å forstå.

Dessverre finnes det en del eksempler på at praktiseringen av regelverket ikke har vært konsistent. Det er Norsk Vanns håp at denne veiledningen skal gjøre dette lettere.

Rådgiver for prosjektet har vært COWI, med Elisabeth Lyngstad som oppdragsleder. Hun er også forfatter av rapporten, sammen med Ragnar Storhaug, Bjørn Rusten og Oscar Lidholm.

Norsk Vann ønsker å takke alle som har bidratt i prosjektet med nyttige innspill og tilbakemeldinger.

Norsk Vann

Rapport 228

2017

Påslipp av avløpsvann fra virksomheter

– Veiledning

Vannspeilet 2-2019

Norsk Vanns Årskonferanse 2019 | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

2.-4. september samles den norske vannbransjen til Norsk Vanns Årskonferanse og årsmøte på Kulturhuset Ælvespeilet i Porsgrunn. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få o ­ ppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

Detaljert program og påmelding finner du på norskvann.no. Påmeldingsfristen er 15. august.

Porsgrunn kommune inviterer til en sosial utflukt mandag 2. september, for de som ankommer før konferansestart.

Bli med på en minnerik kanalreise med MS Victoria på vakre Telemarkskanalen.

Det blir avreise 16.30 fra Porsgrunn, grillbuffet på Spiseriet på Ulefoss brygge kl. 19.30, før retur med buss til Porsgrunn 21.30. Vær tidlig ute med påmeldingen da båten tar maks 140 deltakere - førstemann til mølla gjelder.

Konferansedag 1 – tirsdag 3. september På årskonferansens første dag vil møteleder Aslak Bonde lose oss gjennom en plenumssesjon med mange spennende aktuelle temaer. Norsk Vanns nye d ­ irektør Thomas Breen står for åpningen av årskonferansen. Videre får vi høre Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, snakke om trusler og muligheter i det digitale samfunn. Vi får også høre Pär Dalhielm, VD i Svenskt Vatten, holde innlegg om hvordan Svenskt Vatten kan vise vei for norsk vannbransje innenfor innovasjon, organisering og kompetanse­utvikling.

Konferansedag 2 – onsdag 4. september Parallell C: Andre og siste dag av årskonferansen Tekniske befaringer i Porsgrunn og Skien. arrangeres tre paralleller: Påmelding Parallell A: Meld deg på via norskvann.no. Her «Business as usual» er ikke bærekraftig – finner du også program for konferansen. hvordan øke omstillingstakten i vann- ­Deltakeravgift for ulike elementer i konbransjen med fokus på innovasjon, feransen framgår av påmeldingsskjekompetanse og organisering? maet og faktura for deltakelse vil bli ­Tema­ene er blant annet smartere sendt fra Norsk Vann. Booking av overinvesteringer, innovasjon, verdiskapnatting til årskonferansen gjøres av den ning og det grønne skiftet, Nasjonalt enkelte, og påmeldingsfristen er 15. senter for vanninfrastruktur, kommunalt august 2019. Studenter tilbys rabattert eierskap, kommunesammenslåing og deltakelse. overvann.

Arrangør Parallell B: Norsk Vann er arrangør, i samarbeid Sikker vannforsyning og avløps­tjenester med Porsgrunn kommune som lokalt i fremtiden. Vi ser nærmere på utforvertskap. dringene med trykkløst nett – kokeråd, UV, planlegging og dimensjonering av Vi håper programmet frister og ønsker nødvannforsyning, og valg av avløpsløs- vel møtt! ninger tilpasset fremtidens utfordringer.

Årsmøte Norsk Vann arrangerer sitt årsmøte etter konferanseprogrammet dag 1, før vi ­tradisjonen tro runder av konferansens første dag med festmiddag, med underholdning og prisutdelinger.

Foto: Per-Åge Eriksen

7

Vannspeilet 2-2019

Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljø-blader blir nytt produkt | Av Knut Bjarne Sætre, Leder av Rådet for VA-normen Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljø-blader har til nå vært forvaltet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger. Nå jobbes det med ny organisering og drift, slik at innholdet fra normen og VA/Miljø-bladene skal forvaltes som ett ­produkt. Dette vil gi bedre synergi mellom det nye produktet og andre utgivelser og arbeid som foregår hos Norsk Vann.

Framtidens standard for etablering av vann og avløp Innholdet fra VA-normen og VA/­ Miljø-bladene videreutvikles som ett produkt, basert på krav med tilhørende veiledning: • for etablering av vann- og avløps­ anlegg, fra kommunen som ­ledningseier • for etablering av vann- og avløpsanlegg, fra kommunen som myndighet • til drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg

Slik planlegger vi å bygge opp det nye produktet:

Andre w ebs ide r

Beste pra ks is

r one usj sk Di

De

ta ak

og forslag Tips

Eksemple r

Krav Herunder NS-standarder Lover og forskrifter

Beskrivelser

HM S

lse øre Utf

info ert lat Re

Mulighetsstudie Det har vært uheldig for utviklingen av de to produktene at de har vært forvaltet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger. Det ble derfor i 2015 satt i gang en prosess for å komme fram til hva som vil være en fremtidsrettet organisering og drift av VA-normen og VA/ Miljø-bladene. Saken har vært gjenstand for utredninger og behandlinger i stiftelsesstyret, NKFs hovedstyre (Norsk Kommunalteknisk Forening) og Norsk Vanns styre.

Målet med det nye produktet er at innholdet fra normen og VA/Miljøblader skal forvaltes som ett produkt, at det skal bli bedre synergi mellom det nye produktet og andre utgivelser/ arbeid som foregår hos Norsk Vann, samt at det skal bli en mer hensiktsmessig betalingsordning.

Det nye produktet skal forvaltes av «Rådet for VA-normen», med rådsmedlemmer oppnevnt av NKF og Norsk Vann. Rådet hadde sitt første møte i mars 2018 og er i full gang med å planlegge det nye produktet.

P r o du kt f

VA-normen beskriver krav som kommunen setter til VA-tekniske anlegg.

Den viser til VA/Miljø-blad, slik at disse to produktene henger tett sammen. VA/Miljø-blad eies av Stiftelsen for VA/Miljø-blad. I utgangspunktet er VA/Miljø-blad en beskrivelse av beste praksis. Slik produktet har utviklet seg gjennom mange år, består VA/miljø-bladene i dag av mye mer enn bare beste praksis. De inneholder blant annet produktfakta og produktbeskrivelser, diskusjoner og eksempler. Det finnes per i dag 127 VA/Miljø-blader, og de handler om alt fra håndtering av grønne tak, nedgravde oljetanker, minirenseanlegg til grøfteutførelse.

Veivalg for framtiden På tampen av 2017 resulterte arbeidet i en enighet mellom Stiftelsen for VA/ Miljø-blad, NKF og Norsk Vann om en ny strategi for framtiden. Norsk Vann vil ta tilbake driften av VA-normen i egen regi og etablere «beste praksis» knyttet opp til normen. Stiftelsen VA/ Miljø-blad sender inn søknad til Stiftelsestilsynet om opphør av sin virksomhet i disse dager.

Fakta

Bakgrunn Norsk Vanns VA-norm ble etablert av Norsk Vann i 2003. Driften av normen har, helt siden den ble etablert, vært satt bort til Stiftelsen for VA/Miljøblad. Stiftelsen har hatt driftsavtale med Norsk Rørsenter i samme periode, og det er disse som har vært postkasse og sekretariat for ordningen.

er on isj fin

8

Vannspeilet 2-2019

VA-normen og VA/Miljø-bladene, slik vi kjenner dem, vil etter hvert utgå og bli erstattet av et nytt produkt. Det nye produktet vil bli samlet på en hjemmeside, og det vil også få et nytt navn.

Framdrift Arbeidet tar lengre tid enn vi først hadde forestilt oss, fordi vi er opptatt av å få god kvalitet på det nye produktet. Det betyr at vi må gjennomgå alt innholdet fra både VA-norm og VA/ Miljø-blad. Noe blir strøket og nytt blir tilført på veien mot en ny, norsk standard for vann- og avløpsanlegg.

Arbeidet er inndelt i ulike faser. Vi prioriterer å få utarbeidet de kravene som skal stilles fra kommunen som

ledningseier først. Det er vi i full gang med, og flere rådgivere hjelper oss med denne jobben. Etter hvert som vi får på plass forslag til framtidens krav, vil vi invitere dere som skal bruke normen, og andre fagpersoner som blir berørt av innholdet, til å komme med innspill.

Krav til anlegg som kommunen skal eie, håper vi å få helt ferdig i løpet av 2020. Etter hvert vil vi gå i gang med neste fase, som blir å få utarbeidet krav til etablering av vann- og avløpsanlegg, som skal stilles fra kommunen som myndighet. Dette arbeidet håper vi å få ferdigstilt i 2021.

Parallelt med utarbeidelse av krav med tilhørende veiledning, arbeider vi med å få på plass den nye hjemmesiden, ny betalingsordning, overgangs-

ordning mellom nytt og gammelt ­produkt med mer.

I 2019 og 2020 vil den eksisterende VA-normen leve videre akkurat som før. I god tid før det nye produktet er på plass, vil det bli informert om fremgangen.

Vi har stor tro på at dette kommer til å bli et faglig solid og brukervennlig produkt. Vi gleder oss til å jobbe videre med utviklingen og til å kunne ta dere med på arbeidet underveis.

Dersom dere har spørsmål eller innspill til det videre arbeidet, kan det sendes til gjertrud.eid@norskvann.no.

Ny Norsk Vann rapport

Veiledning i nødvannforsyning | Av Einar Melheim, eget firma I drikkevannsforskriften er alle vannverk pålagt å utarbeide planer for vannforsyning uten bruk av det ordinære ledningsnettet. Mange vannverk har vært usikre på hvordan dette kravet skal tolkes og hva Mattilsynet vil kreve. Norsk Vann har nå utarbeidet en veiledning i nødvannforsyning som vil være nyttig for vannverk som skal lage planer for dette. Rapporten vil foreligge i august og bygger på erfaringer fra de vannverk som har arbeidet med temaet og høstet erfaringer. Veiledningen gir derfor en anbefaling om hvordan en kan komme i gang og gjennomføre planarbeidet. Det praktiske innholdet i planene må imidlertid baseres på lokale forhold og forutsetninger.

Foruten en gjennomgang av regelverk og ansvar, samt erfaringer og eksempler, gir veiledningen anbe­

falinger om følgende forhold: • Dimensjonering • Valg av tekniske løsninger og ­innkjøp av utstyr • Organisering • Planlegging og øvelser Et sentralt punkt i veiledningen er at vannverket må samarbeide med andre aktører allerede på planstadiet.

Små hendelser kan vannverket normalt håndtere selv. Ved litt større hendelser vil omfanget av arbeidet fort bli større enn vannverket selv har ressurser til. Dette kan være transport, distribusjon, trafikkdirigering, vakthold, informasjon, osv. Hvilket behov helseinstitusjoner og sjukehus har for nødvann, og hvordan dette skal løses i praksis, krever god planlegging sammen med bygningseier.

Norsk Vann

Rapport 249

2019

Veiledning i nødvannforsyn ing

Norsk Vann rapport 249/2019 "Veiledning i ­nødvannforsyning" vil foreligge i august.

9

10

Vannspeilet 2-2019

Første kull i vannberedskaps | Av Lene Veraas, Drammen kommune Studentene i det nyopprettede studiet «Beredskap og krisehåndtering for ­vannbransjen» deltok på sin siste studiesamling på Hamar i april. Fra høsten etableres studiet som fast tilbud. I tillegg etableres et nytt pilotstudium for et andre påbyggingsår. Søknadsfristen er 15. juli.

I september i fjor møtte 31 studenter opp til sin første studiesamling i det nyopprettede studiet, som er et samarbeid mellom Norsk Vann og Høgskolen i Innlandet.

Det er en god blanding lærevillige personer fra ulike roller i vannbransjen som har deltatt i pilotstudiet, deriblant tre vannverkssjefer, driftsansvarlige, vannkvalitetsansvarlige, beredskapsrådgivere og kommunikasjonsrådgivere i VA-virksomheter og vannverk. En beredskapskoordinator på overordnet kommunenivå er med i studentkullet, i tillegg er Nasjonal vannvakt, Norsk Vann og Mattilsynet representert.

Kriser på timeplanen Studentene har i løpet av studieåret fått god drill i å drøfte beredskapsutfordringer og kriser gjennom gruppearbeid og miniøvelser. På slutten av høstsemesteret ble det avlagt en gruppeeksamen gjennomført som en ukes hjemmeeksamen. I vår har en gruppe-semesteroppgave blitt innle-

vert, og avsluttende eksamen er gjennomført. Dette gir 30 studie­ poeng og et diplom for gjennomført halvårig høgskolestudium.

Trenger et beredskapsplanverk som «står seg» Den virksomheten som er tyngst representert i studiet, er Nedre Romerike Vannverk med sine fire studenter. Daglig leder Thomes Trømborg, som er en av initiativtagerne til studiet, er selv student. For ham er beredskap et viktig fokusområde for vannverket. Så viktig at han oppmuntret tre av sine ansatte til å ta studiet sammen med ham.

– Bakgrunnen for vårt engasjement er behovet for et felles ståsted, å sikre oss at vi har et godt planverk som «står seg» hvis vi skulle oppleve en stor uønsket hendelse hos oss. Da er det viktig at vi er flere som har grunnleggende kompetanse innen beredskapsfaget, og at vi skjønner hverandre i stedet for å snakke forbi hverandre, sier Thomes Trømborg.

Han oppfordrer kommuner og vannverk til å melde på ansatte til studiet.

Selv er han veldig godt fornøyd med å ha fått en dypere og bredere kunnskap og forståelse for det komplekse fagfeltet som beredskap er. Og han er klar for å lære mer. Hele «Romeriksbenken» er klar for å ta fatt på påbyggingsåret som starter opp som pilot fra høsten.

Stor overføringsverdi Da beredskapskoordinator Jan-Ivar Jenssen i Aurskog-Høland kommune fikk høre om studietilbudet, valgte han å søke seg inn.

– Det jeg sitter igjen med, er en stor overføringsverdi til øvrige beredskapsfunksjoner i kommunen og min rolle som beredskapskoordinator på overordnet nivå. Det har vært verdifullt å få denne innsikten i sårbarheten i kommunens kritiske infrastruktur som vann- og avløpstjenesten er. Og vi har strenge forpliktelser gjennom lovverket, påpeker han.

– Det har vært høy kvalitet på forelesningene og pensumet har vært relevant. Den metodikken vi har lært, blant annet innenfor proaktiv stabsmetodikk og ROS-analyser, samt opplæring i krisestøtteverktøyet CIM og tilpasningen til vannbransjen, vil komme til stor nytte, sier han.

Han ønsker å trekke frem at todagerssamlingen med krisekommunikasjon ga høyt utbytte. Her var det mange aha-opplevelser.

– Dette er et nyttig studium ikke bare for ansatte i vannbransjen, men også på overordnet nivå innenfor beredskap i alle kommuner, mener Jenssen.

Tre motiverte og lærevillige studenter på første rad. Fra høyre: Magne Belsvik, Marie Myklatun Krosness og Audhild Leistad. Foto: Lene Veraas

Et vellykket samarbeid Det er Høgskolen i Innlandet, Campus Rena, som har vært ansvarlig for den akademiske gjennomføringen og ­formalitetene i dette bransjefaglige

Vannspeilet 2-2019

studiet snart uteksaminert studiet. Studieansvarlig Bjørn Bakken er fornøyd med samarbeidet med Norsk Vann gjennom dette studieprosjektet, fra idéen ble født for knappe to år siden, og videre til planlegging og gjennomføring.

– Dette har vært et flott studieår med lærevillige studenter som har hatt god progresjon gjennom hele programmet. Det har vært jobben min som studieansvarlig å sørge for en god balanse mellom teori og praksis, sier han.

Det har vært mange engasjerte diskusjoner rundt bordet under gruppearbeidene i løpet av studiet.

Fra høyre: Jan-Ivar Jenssen, Trond Ellefsen, Magne Belsvik, Helge Heimdal, Petter Anfinsen og Tanya Breyholtz. Foto: Lene Veraas

Arbeidsgruppen bak studiet, som består av representanter fra Norsk Vann, Drammen og Tromsø kommune, samt Nedre Romerike Vannverk, har dratt veksler på høyt kompetente fagfolk i undervisningen. Personell med spesielt ansvar for sikkerhet og beredskap innen vannbransjen eller andre deler av beredskaps-Norge, har delt av sine erfaringer gjennom presentasjoner av relevante «case».

– Når vi nå lanserer et påbyggingsår med nye 30 studiepoeng, gleder jeg meg til å ta fatt på undervisningen igjen fra høsten av. Får vi nok påmeldte til påbyggingsåret, vil år 1 og 2 gå parallelt, sier Bakken.

Daglig leder ved NRV/NRA, Thomes Trømborg (til høyre), har satt seg på skolebenken sammen med tre av sine ansatte. Her med to av dem, Torgunn Sætre og Geir Havenstrøm. Den fjerde ­studenten, Monica Gudim, var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Ranveig Wessel Tofte, NRA IKS

Tre av foredragsholderne ved beredskapsstudiet: Fra høyre: Studieansvarlig Bjørn Bakken ved Høgskolen i Innlandet, Campus Rena, Mathias Johnsen fra DSB/NUSB og Geir Ove Venemyr fra Høgskolen i Innlandet, Campus Rena. Foto: Lene Veraas

Ønsker du å vite mer om studiet?

Les mer på Høgskolens nettsider.

Søknadsfristen er 15. juli.

Student Olav Vatn med VR-briller under testing av virtuelt ­krisehåndteringsverktøy. Foto: Lene Veraas

11

12

Vannspeilet 2-2019

Workshop om vannberedskap | Av Ragnhild Leirset, prosjektkoordinator Godt Vann Drammensregionen Om ordinært vannledningsnett blir satt ut av spill er det viktig at roller og ansvar rundt lovpålagt distribusjon av vann er avklart. En torsdag i mai var det samlet over 90 deltagere i Drammen til en regional workshop om akkurat disse temaene.

Foredragsholderne, som alle hadde tankevekkende og gode innlegg: f. v. Kjetil Furuberg (Norsk Vann), Thea Kruuse-Meyer (DSB), Marit Beseth Nordeide (Mattilsynet), Live Johannessen (Drammen kommune) og Hilde R. Kommedal (DSB). Foto: Birgitte Simensen Berg

Som forvalter av kritisk infrastruktur og leverandør av vårt viktigste næringsmiddel, har vannbransjen store beredskapsforpliktelser gjennom lovverket. Godt Vann Drammensregionen (GVD) stod for invitasjonen. Formålet med workshopen var å styrke vannberedskapen ved å sette temaet på dagsorden hos beredskapsaktører i vår region, og ikke minst bevisstgjøre roller og ansvar innen beredskap ved bortfall av vannforsyningen.

Hvem har ansvaret når vann­ forsyningen svikter?

På programmet stod blant annet innlegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk Vann, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Beredskapsetaten i Oslo og gruppearbeid rundt et scenario med en regional vannkrise. Deltagerne var hovedsakelig fra vann- og avløpsvirksomhetene i kommunene i Drammensregionen. I tillegg var det representanter fra politi, brann, sivilfor-

svar, Røde kors, næringslivets sikkerhetsorganisasjon med flere. Ansatte hos fylkesmannen i Oslo og Viken var gruppeledere.

Et viktig mål for dagen var å bevisstgjøre roller og ansvar. Dette ble særlig tydeliggjort under DSBs innlegg, der det konkrete spørsmålet «Hvem har ansvaret når vannforsyningen ­svikter?» ble stilt.

Vannspeilet 2-2019

Det var god diskusjon på gruppearbeidene på workshopen. Foto: Ragnhild Leirset

Til vanlig er det vannverkseier som har ansvar for å bringe nok og godt vann helt fram til alle kraner. Historisk har vi hatt stabil vannforsyning, dette blir lett en selvfølge. I en krisesituasjon med bortfall av vannforsyning vil ikke vannverkseier kunne ta ansvar for det samme tjenestetilbudet fra kilde til kran. En slik krise vil kreve beredskap hos langt flere aktører. Diskusjonen og summingen i gruppene avklarte at dette ikke nødvendigvis var like bevisst hos alle.

Kommunikasjon og sårbare ­abonnenter – en akilleshæl Gruppene ble utfordret til å komme med tre spørsmål som det særlig er behov for å jobbe videre med. Da alle elleve gruppene hadde lagt frem sine spørsmål var det to tema som skilte seg ut: Under en vannberedskapskrise, hvem har ansvaret for korrekt og effektiv kommunikasjon ut mot publikum? Og hvordan skal sårbare abonnenter ivaretas på en god måte?

Videre arbeid må derfor involvere kommunikasjonsfaglig kompetanse og relevante kommunikasjonsaktører.

Når det gjelder sårbare abonnenter peker helsevirksomhetene seg ut som en viktig samarbeidspartner.

Dagen bidro til å skape en felles forståelse for at det er et mangfoldig aktørbilde og at mange må involveres hvis vannberedskapen skal bli god.

Vann er en kritisk samfunnsfunksjon og har betydning for beredskapsplanleggingen innen alle virksomheter.

Dagen en suksess- hva nå?

På evalueringen i etterkant fikk spørsmålet «Totalt sett - hvordan opplevde du dagen?» 4,52 i snitt av en score på maks 5, og det var flere som ønsket videre samarbeid og flere møteplasser.

Beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken bemannet gruppene med gruppeledere og var også med i planleggingen av dagen.

De fanget opp behovet for videre samsnakking rundt roller og ansvar innen vannberedskap og vil ha det med som et viktig element i videre arbeid. Vi som jobbet med workshopen tror det er avgjørende for vannbransjen å ha slike samarbeidspartnere hvis vannberedskapen skal løftes, og vi vil holde ­dialogen med Fylkesmannen videre.

Deltagerne var hovedsakelig fra vann- og avløpsvirksomhetene i kommunene i Drammensregionen.

Foto: Ragnhild Leirset

13

14

Vannspeilet 2-2019

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Endringer i plan- og bygningsloven KMD har foreslått endringer i plan- og bygningsloven.

Vann- og avløpsanlegg er ikke spesielt omtalt i denne høringen, med unntak av at «pluggehjemmelen» i § 31-3 videreføres i § 31-6 i en ny språkdrakt. Samtidig omfatter høringen bestemmelser som brukes for vann- og avløpsanlegg, eksempelvis følgende punkter i høringsforslaget: • Kapittel 1 - § 31-3 som brukes til å pålegge huseiere å utbedre stikkledninger for vann (inkludert språklige endringer i pluggehjemmelen).

• Punkt 3.5 - § 21-6 om kommunens ansvar for at de privatrettslige forholdene er ivaretatt i byggesaken (eksempelvis tillatelse til å knytte seg til kommunens hovedledninger og rett til å ha ledninger over andres grunn) • Punkt 3.6 - § 31-7 om tilsyn foreslås videreført i forenklet språkdrakt og skilt ut som to separate bestemmelser i kapittel 25 Høringsfristen er 1. september. Norsk Vann ber om innspill fra våre medlemmer til Elin Riise innen 31. juni, dersom det er forhold som dere ønsker vi skal ta opp i denne høringen.

Ny forskrift om selvkost Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til en ny forskrift om selvkost på høring. Forslaget bygger på retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt flere forskrifter om økonomibestemmelser på høring, herunder en ny forskrift om beregning av selvkost, som er hjemlet i kommuneloven § 15-1. Departementet foreslår at forskriftene skal tre i kraft 1. januar 2020 (fra budsjett- og regnskapsåret 2020).

Den nye forskriften inneholder forslag til bestemmelser som i stor grad bygger på departementets retningslinjer for beregning av selvkost (H-3/14). Dagens begrensning av fondsoppbygging (håndtering av overskudd og underskudd) på fem år foreslås videreført i forskriftens § 10.

Reglene for oppbygging av fond henger nøye sammen med avskrivningstidene som nylig ble foreslått regulert i en ny forskrift om budsjett og regnskap som Norsk Vann ga sine innspill til (se nedenfor).

Departementet skriver følgende om oppbygging av fond: «Femårsregelen må praktiseres under hensyn til at dagens brukere verken skal subsidiere eller bli subsidiert av fremtidige brukere. Håndtering av overskudd og underskudd må således planlegges, blant annet slik at det ikke bygges opp unødige eller ubegrunnete fond.

Forskriften åpner imidlertid for at et underskudd kan dekkes inn senere enn fem år. Dette unntaket gjelder bare hvis dette er nødvendig for at dagens brukere ikke skal betale for fremtidig bruk av gjennomførte investeringer, og unntaket skal ivareta at selvkosttjenesten finansieres av brukerne som drar nytte av den. Et eksempel er en kommune som bygger ut vann- og avløpsnettet med overkapasitet for samtidig å kunne ta høyde for fremtidig utbygging av et hytte- eller boligfelt. Tilkoblingen til nettet vil skje etappevis etter hvert som hytte- eller boligfeltene bygges ut. Dersom kapitalkostnadene til ledningsnettet fullt ut må belastes dagens brukere, vil eksisterende brukere også dekke kostnadene ved nye (fremtidige) abonnenters bruk av anlegget. Unntaket åpner derfor for at gebyrene holdes lavere enn beregnet selvkost over flere enn fem år, slik at dette underskuddet kan dekkes inn etter hvert som nye abonnenter kommer til.

Femårsregelen for tilbakeføring av overskudd og dekning av underskudd bygger på at gebyrbetalerne og brukerne av tjenesten i stor grad er de samme over tid, hvor de gebyrbetalerne som bidrar til et overskudd, senere vil dra nytte av tilbakeføringen (og tilsvarende ved underskudd). Dette vil normalt være tilfelle for tjenester som vann, avløp og renovasjon.»

Høringsdokumentene finnes på regjeringen.no. Høringsfristen til departementet er 9. august 2019. Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse basert på et høringsmøte og skriftlige innspill fra våre medlemmer.

Vannspeilet 2-2019

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER

Folkehelsemeldinga

Forskrift om budsjett og regnskap

Norsk Vann deltok på Helse- og omsorgskomiteens høring om Folkehelsemeldinga. Budskapet til Stortinget var å satse på program for teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen.

Norsk Vann har gitt innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med å fastsette en ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. (kort­ tittel: budsjett- og regnskapsforskriften).

Prinsippene for selvkost er blitt lovfestet i kommuneloven § 15-1. Drift av vann- og avløpsanlegg er en kapitaltung virksomhet, med behov for store investeringer de kommende årene. Forslaget til ny budsjett– og regnskapsforskrift er derfor viktig for kommuner og kommunalt eide selskap.

I vår høringsuttalelse understreker vi at forskriften bør gi kommuner og selskap den nødvendige fleksibiliteten for å kunne levere tilfredsstillende vann- og avløpstjenester også i fremtiden.

Norsk Vann er positive til at departementet viderefører dagens regulering av hvordan drift (vedlikehold) og investering (vesentlige og varige påkostninger) skal føres i regnskapet.

Vi støtter forslaget om at anleggsmidler skal avskrives planmessig over den utnyttbare levetiden, og er enige i at dagens sjablongmessige avskrivningstider erstattes med maksimale avskrivningstider. Kommunenes behov for å investere i store anlegg, tilsier at hensynet til å ha korte avskrivningstider for å unngå høy lånegjeld, må balanseres mot behovet for å utjevne kostnadene mellom dagens og fremtidens gebyrbetalere. Norsk Vann foreslår derfor at maksimal avskrivningstid for renseanlegg (vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg) økes fra 20 år til 40 år.

Norsk Vann mener det er positivt at det gis mulighet for å dekomponere større varige driftsmidler. Samtidig er det viktig at eksempelvis etablering av et varig fjellanlegg, som del av utbyggingen av et renseanlegg, kan avskrives over lengre tid. Lengre avskrivningstider vil i større grad harmonere med generasjonsprinsippet.

I sitt innlegg i Stortingets Helse- og omsorgskomité påpekte Norsk Vann at et program for teknologiutvikling og innovasjon for vannbransjen kan bidra til å gjøre jobben mer effektivt og til en rimeligere kostnad. For å motvirke store økninger i vann- og avløpsgebyrene og løse utfordringene på en mest mulig bærekraftig måte viste Norsk Vann til at vannbransjen må samarbeide om kompetansebygging, forskning, teknologiutvikling og innovasjon. Det store investeringsbehovet bransjen har frem mot 2040 gir store muligheter for grønn vekst, miljøarbeidsplasser og omstilling til en mer sirkulær økonomi.

Saksordfører Elise Bjørnebekk-Waagen (Arbeiderpartiet) stilte spørsmål til Norsk Vann om hvordan det arbeides med en sektorlov for bransjen (vanntjenestelov) og viste til at komiteen tidligere har gitt komitémerknad om at en slik sektorlov trengs. Norsk Vann påpekte at dette er en viktig sak som vi jobber videre med å få realisert. Videre stilte representanten Tuva Moflagg (Arbeiderpartiet) spørsmål om kostnadene ved investeringene i vann- og avløpsnettet.

Som tidligere ordfører i Ski kommune hadde hun opplevd det tøft å hele tiden sammenlignes på gebyrnivå med nabokommuner. Hun etterlyste en sammenligning mellom kommuner på kvalitet og ikke bare pris.

Teknologiutviklingsprogrammet er nevnt i Folkehelsemeldinga etter at et enstemmig storting 20. juni 2017 vedtok at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien». Norsk Vann har tidligere gitt innspill til regjeringens arbeid med Folkehelsemeldinga. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skrevet forslaget til et program for teknologiutvikling i vannbransjen. I Folkehelsemeldinga skriver regjeringen at de vil "vurdere et program for teknologiutvikling i vannbransjen".

15

16

Vannspeilet 2-2019

Møte med klima- og miljøminister Elvestuen | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann og KS hadde møte med politisk ledelse og embetsverk i Klimaog miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i april.

I januar sendte Norsk Vann og KS felles brev til klima- og miljøministeren og kommunal- og moderniseringsministeren og ba om et møte for å innlede dialog om de mange vannsakene i regjeringsplattformen som ble lansert av den nye Solberg-regjeringen i januar.

Møtet fant sted hos klima- og miljøminister Ola Elvestuen 8. april. Her deltok statssekretær Atle Hamar fra Klimaog miljødepartementet og statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg deltok disse to departementene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet med fagfolk fra embetsverkene.

Sakene som ble diskutert, med hovedkonklusjoner, var: Sirkulær økonomi KS og Norsk Vann vil gjerne vite mer om regjeringens planer for sirkulær økonomi. Vi er kjent med at det er en prosess i emning, og det er av interesse for oss å vite noe mer om planlagt

framdrift og hvordan det er tenkt rundt involvering. Vi bistår gjerne regjeringen i det viktige arbeidet med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Organisering, regulering og ­benchmarking Norsk Vann bistår gjerne regjeringen og KS med gjennomgangen av organiseringen av vann- og avløpssektoren, eksempelvis gjennom å innhente fakta, eksempler og analyser. Norsk Vann bistår gjerne i arbeidet med å regulere forholdet mellom kommuner og abonnenter i en vanntjenestelov. Vi bidrar gjerne i utvalget, som regjeringen i folkehelsemeldingen varslet at den vil sette ned, for å gjennomgå rapportering på vannområdet med sikte på å effektivisere og identifisere svakheter og utfordringer på området. Norsk Vann ønsker å samarbeide med statlige myndigheter om å tilrettelegge for digital innrapportering av statistikk for vann og avløp.

Dette er et viktig bidrag for å kunne bedre benchmarkingen i sektoren.

Selvkostregelverket KS og Norsk Vann ønsker å bidra til at rammeverket for selvkost blir fornyet og tydeligere. Det må forutsettes at dette skjer uten at det går på bekostning av kommunenes mulighet og handlingsrom til å få betalt for sine f­ aktiske kostnader. Vi mener det er viktig at forskriftene legger til rette for at gebyrene kan holdes mest mulig stabile.

Vannforvaltning KS og Norsk Vann er fornøyde med at fylkeskommunene fortsatt skal være vannregionmyndighet. Alle oppgaver som pålegges kommunesektoren må fullfinansieres. Det gjelder også arbeidet etter vannforskriften. Det er behov for en statlig støtteordning til kommunale avløpsanlegg som får urimelig høye avløpsgebyr som følge av ekstra pålegg utløst av vannforskriftens miljømål. Det bør også utredes insentivordninger for huseiere i spredt bebyggelse som blir pålagt å gjennomføre kostbare avløpstiltak. Det er også et stort behov for å revidere avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften, og vi ber om at det sikres ressurser til å gjennomføre dette arbeidet.

Overvann Det haster å avklare hva slags ansvar som bør følge av å iverksette forebyggende overvannstiltak. Dagens ansvarsfordeling, hvor eiere av overvannsanlegg har det samme utvidede erstatningsansvaret som eiere av spillvannsanlegg, kan motvirke at kommuner og huseiere iverksetter forebyggende tiltak.

Fra venstre: Robin Kåss, styreleder i Norsk Vann, Helge Eide, områdedirektør i KS, Anne Bramo, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Fra Norsk Vann deltok styreleder Robin Kåss, juridisk rådgiver Elin Riise, råd­ giver Arne Haarr og stabsleder kommunikasjon og samfunnskontakt ­Thomas Langeland Jørgensen.

Vannspeilet 2-2019

Ny arbeidsgruppe

Effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann har satt ned en ny arbeidsgruppe som skal jobbe med temaet effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene. Gruppa skal være i drift frem til februar 2021.

Deltagere Arbeidsgruppen er bredt sammensatt av dyktige fagfolk med ulik utdannings­bakgrunn og fartstid i vannbransjen. Disse er: • Morten Finborud, Hias IKS (leder) • Randi Erdal, Bergen kommune (nestleder) • Trond Einar Uglebakken, Alta ­kommune • Bjarne Ulvestad, FjellVAR AS • Live Johannessen, Drammen ­kommune • Veronika Helen Wæraas, GIVAS IKS • Michal Forland, DIHVA IKS

Arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene, fra venstre: Trond Einar Uglebakken (Alta kommune), Thomas Langeland Jørgensen (Norsk Vann), Arne Bergo (Driftsassistansen i Hordaland) (er nå erstattet av Michal Forland), Bjarne Ulvestad (FjellVAR AS), Randi Erdal (Bergen kommune), Live Johannessen (Drammen kommune), Veronika H. Wæraas (GIVAS IKS) og foran sitter leder Morten Finborud (Hias IKS).

Bakgrunnen for at styret ønsket denne arbeidsgruppen er års­møtets vedtak om ny strategiplan for Norsk Vann 2019 – 2022 hvor det blant annet står at vi skal «bidra til mer effektiv organisering av vannog avløps­tjenestene gjennom analyser og synliggjøring av beste praksis». Samtidig som denne arbeidsgruppen ble vedtatt opprettet i januar kom den nye regjerings­ erklæringen som sier at regjeringen vil «gjennomgå organisering og regulering av vann- og avløpssektoren i samarbeid med KS, med sikte på å sikre innovasjon og kostnadseffektiv organisering og struktur. Et aktuelt virkemiddel kan være obligatorisk benchmarking.»

Mandat Arbeidsgruppen har fått en rekke bestillinger gjennom mandatet, hvor den blant annet skal:

• Analysere nåsituasjonen og fremtidige utfordringer for en effektiv organisering av tjenestene, herunder bl.a. å drøfte faktagrunnlag gitt i ulike rapporter inkl. Norsk Vann rapport 246/2018 om organisering i utvalgte europeisk land, drøfte mulighetene bedreVANN gir og foreslå området hvor bransjen bør søke å endre rammebetingelsene.

• Bestille delutredninger gjennom ­prosjektmidler som er satt av i 2019/2020 i prosjektet med til­ svarende navn.

• Bidra med innspill til relevante høringsuttalelser i perioden og synliggjøre problemstillinger og mulige løsninger gjennom foredrag på ulike konferanser og fagtreff.

• Komme med anbefalinger for hvordan Norsk Vann og vannbransjen skal jobbe videre med å få en effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene, herunder å fremme ­prosjektforslag.

Sekretær for arbeidsgruppa er ­Thomas Langeland Jørgensen i Norsk Vann.

Oppstart og fremdrift Arbeidsgruppen hadde oppstartsmøte i Oslo i mars, og hadde neste møte i Bergen i juni. Arbeidsgruppen har rapportert tilbake til styret om hvordan den ønsker å løse mandatet.

Arbeidsgruppas medlemmer skal skrive hver sin artikkel om ulike organisatoriske tema i de neste numrene av Vannspeilet. Dvs. at du kan lese en ny artikkel om organisering i dette bladet frem til mars 2021. Den første finner du på neste side i dette bladet.

Når arbeidsgruppen er ferdig med sitt oppdrag vil det bli levert en rapport med gjennomgang av hvordan mandatet er løst og videre anbefalinger til styret i Norsk Vann. Gjennom prosjektsystemet er det satt av 400 000 kr til ulike utredninger for å innhente fakta.

Disse utredningene vil også bli til­ gjengeliggjort som vedlegg til arbeidsgruppens rapport. Rapporten skal etter fremdriftsplanen behandles i styret i april 2021.

17

18

Vannspeilet 2-2019

IKS-modellen, elsket og hatet | Av Veronika Wæraas, GIVAS IKS og medlem av arbeidsgruppa for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene,

med bidrag fra daglig leder i GIVAS IKS, Hanne Rolsdorph.

Temaet effektivisering av vannbransjen har sakte, men sikkert blitt satt på dagsordenen. Effektivisering kan bety så mangt, men det er vanskelig å se for seg en effektiviseringsdebatt uten å snakke om organisering og større enheter.

Aldrende infrastruktur, mer ekstremvær og flere myndighetspålagte krav kombinert med mangelfull kompetanse og kapasitet gir en del utfordringer.

Med flere og mer spesialiserte oppgaver kommer også behovet for mer spesialkompetanse. Naturlig nok etterspørres løsninger for hvordan spesielt mindre kommuner, skal klare å levere gode vann- og avløpstjenester fremover. Muligheten til å besitte spesialkompetanse og nok kapasitet avhenger av størrelsen på enheten, dvs. at enheten har kritisk masse.

Ved flere Norsk Vann-konferanser har behovet for større enheter vært adressert fra podiet. Dog kan man få en følelse av at diskusjonen i pausene i hovedsak dreier seg om behov for flere standardiserte maler og verktøykasser. Gode standarder og verktøykasser ønskes selvfølgelig velkommen, så lenge man innser at disse må komme i tillegg til større endringer, ikke til erstatning for. Det kan imidlertid virke som at de løsningene som etterspørres skal gi få konsekvenser på organisering, samtidig som man på et magisk vis skal klare å løse de utfordringene man står overfor.

Det er riktignok ganske stor enighet i at det er en fordel å være større for å kunne håndtere de forestående oppgavene. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet blir da; hvordan kan vi bli større? Vi må ydmykt erkjenne at vannbransjen har lite påvirkningskraft på kommunesammenslåing. Bør ikke vi i vannbransjen da fremme løsninger som kan bidra til å løse oppgavene?

For de kommunene som ikke selv klarer å oppnå kritisk masse og hvor samarbeid er nødvendig, mener vi at IKSmodellen, og da spesielt totalmodellen, er et veldig godt alternativ.

Mange meninger om IKS-modellen Det er delte meninger om IKS-modellen, og modellen virker å ha et ufortjent dårlig rykte. IKS’ene selv mener naturlig nok at det er en fortreffelig modell, oss inkludert.

Modellen har blitt kritisert for å gi mindre demokratisk styring og kontroll sammenlignet med etatsmodellen. Man skal være ydmyk for de utfordringene opplevd mangelfull styring og kontroll kan medføre. For eksempel vil et stort antall eiere i et IKS kunne gi mer krevende forankrings- og beslutningsprosesser.

Noe av motstanden mot IKS’er bunner nok i mangelfull praktisering av eierstyring, og ikke i modellen som sådan. Det foreligger få hindringer i å få fullt innsyn i de prioriteringene og disponeringene et IKS gjør. Selv opplever vi engasjerte eiere som gir inntrykk av at strategiske beslutninger og investeringsprioriteringer er godt forankret. Der vann og avløp tidligere var noen få sider i kommunens økonomiplan og noen linjer i investeringsbudsjettet, får kommunestyret i dag en mer utførlig redegjørelse i form av egen økonomiplan for vann og avløp til behandling. Det samme gjelder budsjett og årsregnskap.

Modellen har sine ulemper, som alle organisasjonsformer. Samtidig bringer den med seg mange fordeler. Mulighet for å hente ut stordriftsfordeler uten å gjennomføre kommunesammenslåing er åpenbart viktigst. Gjennom økt kapasitet og spesialistkompetanse vil kommunene kunne levere mer robuste vann- og avløpstjenester.

Fleksibilitet, korte beslutningsveier og god rekrutteringsevne er andre fordeler ved modellen. Så må god eierstyring og gode selskapsavtaler håndtere eventuelle ulemper som kan oppstå.

På mange måter kan en si at debattene om organisering vekker for lite engasjement i vannbransjen. Diskusjonene om samarbeid avsluttes ofte før man rekker å realitetsbehandle temaet. Vi kan derfor ikke unngå å stille følgende spørsmål: Er motstanden mot modellen egentlig administrativt forankret? Er frykten for endringer som påvirker vår egen arbeidsplass så stor at vi i bransjen ikke tør fremme tanken om samarbeid på tvers av kommunegrenser til politikerne? Gjemmer vi oss bak den «vedtatte» sannhet om at politikerne er motstandere av det?

Vi mener vannbransjen selv bidrar til å til å dreie debatten vekk fra de viktige spørsmålene.

Totalmodellen best egnet for mindre kommuner IKS-modellen i vannbransjen er mest benyttet som grossistmodell. Det vil si at IKS’et leverer vann- og /eller avløpsrensing, samt har ansvar for overføringsledningene. GIVAS IKS følger totalmodellen, hvor all drift og forvaltning av vann- og avløpsinfrastruktur overføres til IKS’et.

For de små kommunene mener vi at grossistmodellen ikke er et reelt alternativ. Det er to årsaker til det. For det første er ofte avstandene for store og befolkningstettheten for lav til å koble sammen infrastrukturen. Det reduserer grunnlaget for en grossistmodell.

For det andre vil en grossistmodell innebære at man må sitte igjen med et fagmiljø på blant annet ledningsnett i kommunen for å håndtere den delen som blir igjen. Da vil fagmiljøet bli enda mindre og formålet med større enheter er ikke oppnådd. I små kommuner kan man ikke splitte et allerede lite fagmiljø.

Vannspeilet 2-2019

Gjennom totalmodellen samler man alt, slik at man oppnår et stort nok fagmiljø på tvers av kommunene. Det gir mulighet for å ta ut stordriftsfordeler på vakt, beredskap, fellestjenester, innkjøp mm. I tillegg vil det gi mulighet for større fagmiljø på ingeniør og drift, som igjen kan åpne for spesialisering og økt kapasitet til utviklingsarbeid. Et godt eksempel er kompetanse

på automasjon. Det er ikke enhver kommune forunt å sitte med automasjonsingeniør som kan bidra til utvikling av gode automasjons- og driftsovervåkingsløsninger. Løsninger man er helt avhengig av for å drifte mange små anlegg over store avstander.

Gjennom et IKS vil også mindre kommuner få tilgang til slik kompetanse.

Med dette innlegget ønsker vi å oppfordre vannbransjen til å ta mer initiativ til formalisert samarbeid, og fremme IKSmodellen til politikerne som en mulig løsning. Dette kan bidra til å sikre vann- og avløpstjenester rustet for fremtiden.

VANNMÅLERE

- mulighet for kompetanseutvikling innen vannmåling | Av Martin Vandbakk, Justervesenet På bakgrunn av mange henvendelser vedrørende vannmålere, både fra ­privatpersoner og kommuner, ønsker Justervesenet å gjøre en liten dugnad for å opplyse kommuner og evt. andre som forholder seg til kommunale VA-forskrifter, om det Justervesenet har av regelverk rundt vannmålere, samt problemstillinger som kan oppstå ifm. vannmåling.

Justervesenet stiller krav til vannmålere som selges i Norge – Forskrift om krav til vannmålere (2007-12-21 nr.

1745). Dette regelverket er harmonisert med Måleinstrumentdirektivet (Direktiv 2014/32/EU). Men krav under bruk er ikke tatt inn i vår forskrift. Dette observerer vi at er tatt hensyn til i noen lokale forskrifter i kommuner.

Dette betyr at enkelte kommuner har et forhold til kontroll av vannmålere, og vi i Justervesenet tror at det kan være nyttig for alle kommuner å utvikle kompetanse innen fagområdet.

Justervesenet ønsker også å gi informasjon rundt utredningen rundt krav til bruk av vannmålere. Dersom krav under bruk blir implementert i forskriften, kan dette få innvirkning på hvordan kommunene forholder seg til kontroll av vannmålere, og det vil eventuelt bli like krav i hele landet.

Programmet er ikke helt fastsatt ennå, men følgende punkter vil bli tatt opp:

• Funksjon og måleprinsipp for vannmålere.

• Potensielle feilkilder.

• Regelverk og formelle krav ved salg av vannmålere.

• Krav som innkjøpere av vannmålere kan stille til produsenter.

Det blir også omvisning og demonstrasjon i Justervesenets laboratorium for

kalibrering av gjennomstrømnings­ målere, flow- og volum- referanser.

Datoene er satt til 10. og/eller 11. september. Det blir to omganger/ dager dersom det er mange påmeldte, pga. kapasitet. Seminaret kommer til å være gratis for deltakerne.

Les mer på justervesenet.no.

19

20

Vannspeilet 2-2019

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Tilgjengeliggjøring av ledningskartverk I 2009 anbefalte Styret i Norsk Vann at ledningskartverk ikke ble gjort åpent tilgjengelig på internett, se budskapsark på norskvann.no. Samtidig pålegger en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 2-3, som riktignok ikke har trådt i kraft ennå, ledningseiere å utlevere opplysninger om ledninger til de som har et saklig behov for informasjonen. Denne bestemmelsen innebærer imidlertid ikke noen plikt til å gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig.

Plikt til å gjøre ledningskartverk ­tilgjengelige Både plan- og bygningsloven og geodataloven inneholder krav om å gjøre informasjon om vann- og avløpsledninger tilgjengelig.

Plan- og bygningsloven § 2-1 regulerer de synlige (større) delene av vann- og avløpsanleggene, f.eks. demninger, åpne kanaler og høydebasseng. Geografiske opplysninger om disse synlige delene er en del av det offentlige kartgrunnlaget som kommunen har ansvar for å gjøre tilgjengelig. Kommunen er både forpliktet til å ha disse opplysninger og å gjøre dem åpent tilgjengelig for allmenn bruk.

Plan- og bygningsloven § 2-3, som foreløpig ikke har trådt i kraft, regulerer informasjon om anleggene som ikke er synlige på overflaten, som ledninger, tunneler og underjordiske basseng. Etter denne bestemmelsen skal eieren utlevere opplysninger om plasseringen av og egenskapene ved infrastrukturen, til de som spør om dette.

Plikten til å dele informasjon om disse dataene er begrenset til å gjelde overfor den som har et saklig behov for opplysningene. Dataene trenger med andre ord ikke å gjøres åpent tilgjengelig. Et eksempel på et saklig behov, kan være at noen skal grave på stedet.

Den som mottar opplysningene, kan bare gi dem videre dersom det er saklig behov for det. Mener eieren at et bestemt arbeid ikke kan utføres uten fare for skade på infrastrukturen, skal vedkommende påvise hvor infrastrukturen er plassert.

Geodataloven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester. Loven omfatter opplysninger som inngår i det offentlige kartgrunnlaget (plan- og bygningsloven § 2-1) og i det kommunale planregisteret (plan- og bygningsloven § 2-2), samt informasjon som må legges ut på bakgrunn av Norges forpliktelser etter Inspire-direktivet.

Geodataforskriften, som er den norske gjennomføringen av Inspire-direktivet, regulerer blant annet «allmennyttige og offentlige tjenester». Verken Norge eller de europeiske land vi kjenner praksisen fra, har imidlertid tolket Inspire-direktivet, og dermed også den norske geodataforskriften, til å omfatte ledninger i grunnen.

Som vist ovenfor, pålegger ingen av disse regelsettene kommunene å publisere informasjon om ledninger i grunnen på internett. Det betyr at kommuner og selskap ikke er forpliktet til å legge ut informasjon om sine ledninger i grunnen. Vannverk som er

underlagt sikkerhetsloven må i tillegg overholde taushetsreglene i denne loven. For skjermingsverdig informasjon gjelder plikten til å gi ut informasjon etter plan- og bygningsloven § 2-3 om nedgravd infrastruktur til den som har saklig behov. Plikten gjelder ikke gradert informasjon. Taushetsplikten etter sikkerhetsloven stenger for åpen tilgjengeliggjøring etter geodataloven og plan- og bygningsloven § 2-1.

Adgang til å kreve innsyn i eller gjøre uttrekk fra en database med informasjon om vann- og avløpsledninger Innsynsretten etter offentlighetsloven § 3 er knyttet til saksdokumenter, journaler og liknende registre. «Saksdokument» er i § 4 definert som et dokument som er kommet inn til eller lagt frem for et organ, eller som organet selv har opprettet, og som gjelder ansvarsområdet eller virksomheten til organet. Dokumentbegrepet er teknologinøytralt og omfatter alle typer informasjon, uten hensyn til hvordan informasjonen er lagret. Det innebærer at dokumenter som kommer inn til kommunen for registrering eller som sendes ut fra kommunen er saksdokumenter som allmennheten kan kreve innsyn i.

Vannspeilet 2-2019 2-2018

Retten til informasjon blir i praksis nokså begrenset, da det sannsynligvis vil være tale om små kartutsnitt eller oversiktsinformasjon som antakelig har begrenset verdi for de som ikke selv er grunneiere. Selve databasene regnes ikke som saksdokument, men informasjon i basene kan likevel være «saksdokument» og dermed omfattet av regler i offentlighetsloven. Tilsvarende resonnement kan legges til grunn for den informasjonen som kommuner og selskap har registrert i sine databaser over plasseringen av vann- og avløpsledninger.

Offentlighetsloven § 6 forbyr forskjellsbehandling av å gi tilgang til informasjon i sammenlignbare tilfeller eller å avtale at noen skal ha enerett på tilgang til informasjon. Bestemmelsen er en følge av viderebruks­ direktivet.

Etter offentlighetsloven § 9 kan enhver kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i databasene, dersom sammenstillingen kan gjøres med enkle framgangsmåter. Bestemmelsen tar sikte på elektronisk lagrede opplysninger som kan sammenstilles ved hjelp av dataløsninger, slik at det oppstår et nytt informasjonsinnhold. En ledningsdatabase vil imidlertid vanligvis være å regne som en sammenstilling av interne dokument og kunne unntas fra innsyn etter offentleglova §§ 14 og 15. Merinnsyn skal likevel vurderes.

En eventuell innsynsrett vil bare strekke seg så langt sammenstillingen kan gjennomføres med enkle fremgangsmåter. I Ot.prp. nr. 102 side 127 står det følgende om kriteriet «enkle fremgangsmåter»:

«Dette vilkåret peiker på den arbeidsbyrda organet vil bli påført ved å lage samanstillinga. Der samanstillinga utelukkande kan gjerast ved hjelp av databaserte løysingar som kan setjast i gang ved hjelp av enkle kommandoer, vil vilkåret vere oppfylt. Dersom derimot samanstillinga krev meir tidkrevjande manuelle operasjonar, f.eks. der ein saksbehandlar sjølv må gå inn og vurdere kva opplysningar som skal samanstillast, vil ikkje dette vilkåret vere oppfylt.»

Det kan reises spørsmål om offentlighetsloven § 9 fører til at en likevel kan kreve hele databasen utlevert. Etter offentlighetsloven § 28 andre ledd må innsynskrav gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Innsynskrav i et helt register vil ikke gjelde noen bestemt sak, og et slikt krav kan heller ikke sies å gjelde «saker av ein bestemt art». Se mer om dette i Ot.prp. nr. 102 (20042005) side 99. Et innsynskrav som

gjelder hele databasen, kan derfor også avvises også på dette grunnlaget.

Miljøinformasjonsloven pålegger kommuner og selskap å ha kunnskap om og å gi allmennheten tilgang til relevant miljøinformasjon knyttet til sin virksomhet. Informasjonen som skal gis er ikke begrenset til bestemte personer, men gjelder enhver. Informasjonen som skal gis er heller ikke begrenset til dokumenter eller saker, men kan eksempelvis være kartfestet informasjon om kummer med mulige overløp. Det er innholdet i informasjonen som er avgjørende, ikke hvor den finnes eller i hvilken form den foreligger. På denne måten har man en sterkere innsynsrett etter miljøinformasjonsloven enn etter offentleglova.

Selv om begrepet «miljøinformasjon» fortolkes vidt, vil det normalt ikke innebære en generell tilgang til ledningskartverk for vannledninger.

Redusert gebyr og erstatning Privatpersoner som blir påført ekstrautgifter på grunn av mangler ved vann- og avløpstjenesten kan kreve redusert gebyr (prisavslag). Helseskadelig vannleveranse er alltid en mangel, men fører bare til krav om redusert gebyr hvis vannet har hatt redusert verdi for abonnenten.

Abonnenten har en plikt til å begrense sitt tap. Flaskevann og vannfiltre kan være unødvendige kostnader, fordi koking er tilstrekkelig for at vannet skal kunne drikkes. At abonnenter må koke vannet i en begrenset periode gir derfor ikke automatisk rett til prisavslag.

Retten til prisavslag etter forbrukerkjøpsloven gjelder ikke enhver svikt i tjenesten. Det skal mer til enn at vannet har dårlig trykk eller er misfarget, men hvis kommunen kan bebreides for sin prioritering av vannutbyggingen, kan også dette være en mangel.

Personer som har blitt syke av drikkevannet, må bygge et eventuelt erstatningskrav på produktansvarsloven, slik det ble gjort etter at det var Giardia i drikkevannet i Bergen. De som har blitt syke og kan dokumentere et økonomisk tap som følge av dette, kan ha rett på erstatning. Det er imidlertid fastsatt en selvrisiko i produktansvarsloven på 4 000 kroner.

Også i forhold til produktansvarsloven har abonnentene en generell tapsbegrensningsplikt.

21

22

Vannspeilet 2-2019

Krav om at abonnenter legger om og utbedrer sin avløpsledning | Av Anne Maria Pileberg, Oslo kommune (VAV), Ann-Janette Hansen, Moss kommune og Elin Riise, Norsk Vann Både standard abonnementsvilkår, plan- og bygningsloven og forurensningsloven gir kommunene mulighet til å kreve at abonnentene legger om eller utbedrer sine avløpsledninger. Det er som regel mest hensiktsmessig å benytte forurensningsloven § 22 annet ledd. Forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper regulerer hvordan kommunene må gå frem for å gjennomføre krav om omlegging eller utbedring.

Krav til saksbehandlingen Pålegg etter forurensningsloven skal saksbehandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Blant annet krever forvaltningsloven § 17 at saken er best mulig opplyst før vi treffer vedtak. I tillegg gjelder ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper om at kravene ikke må være vilkårlige, sterkt urimelige eller uforholdsmessige. Kravene må dessuten ligge innenfor forurensningslovens formål om «å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning».

Det er en saksbehandlingsfeil når: 1. Kravene ikke dekkes av en loveller forskriftsbestemmelse.

2. Kravene er stilt av feil organ eller person.

3. Pålegget bygger på feil eller ufullstendige opplysninger.

4. Kravene til saksbehandlingen ikke er fulgt.

5. Brudd på ulovfestede krav om likebehandling, nøytralitet, saklighet eller forholdmessighet eller at det er gjort andre feil i skjønnsutøvelsen.

Hvis vi gjør feil i saksbehandlingen blir pålegget som hovedregel ugyldig, og vi må starte saksbehandlingen på nytt.

Før du stiller krav etter forurensningsloven § 22 annet ledd, må du undersøke om det finnes et delegasjonsvedtak som har overført kommunens myndighet til din funksjon/etat.

Illustrasjonen viser hva som er omfattet av begrepene.

Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det.

Tilsvarende omlegging eller ­utbedring Krav etter første setning utløses av at kommunen legger om til separatsystem, skifter helt ut eller utbedrer sine egne ledninger i et område. Vi må alltid vurdere om kravet vil være for omfattende i forhold til forbedringene. Jo større forurensning en stikkledning forårsaker, jo høyere kostnad vil være rimelig og forholdsmessig.

Vi kan som hovedregel kreve at abonnenten legger om sine ledninger til separatsystem samtidig som kommunen gjør dette, forutsatt at hus­ eieren faktisk leder overvann inn på stikkledningen.

Vi kan ikke kreve at huseieren utbedrer en stikkledning som er i tilfredsstillende stand. I følge lovens forarbeider (Ot. prp. nr 11 (1979-80 side 127) må det foreligge «sterke grunner til å anta» at stikkledningen ikke er tilfredsstillende. Som eksempler på sterke grunner nevner forarbeidene at det er konstatert lekkasjer eller at stikkledningen er like gammel som kommunens avløpsledning. Når det ikke er konstatert lekkasjer og vi ikke vet om stikkledningen er like gammel som kommunens avløpsledning, må vi fremskaffe opplysninger om alderen og tilstanden på stikkledningen og eventuelt hva som ledes inn på den.

Forvaltningslovens krav om at vi må opplyse saken best mulig, medfører at vi må vurdere om det er «sterke grunner til å anta» at den aktuelle stikkledningen ikke er tilfredsstillende.

Konstatert lekkasje Det er normalt mer kostbart å skifte ut eller strømpekjøre hele ledningen, enn å reparere et lekkasjepunkt. Vi

Vannspeilet 2-2019

kan ikke kreve fullstendig utskiftning, hvis en reparasjon av lekkasjepunktet er tilstrekkelig for å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning.

En alternativ bestemmelse for å hindre lekkasjer er forurensningsloven § 7.

Etter denne bestemmelsen kan vi både kreve at huseieren gjør det som er nødvendig for å stanse den aktuelle forurensningen og å hindre fare for forurensning. Etter rettspraksis oppstår huseierens plikt til å iverksette tiltak for å stanse forurensning allerede når det er fare for forurensning, og før det foreligger et aktuelt utslipp.

Stikkledningen er like gammel som kommunens avløpsledning Dette kriteriet må vi lese som «minst like gammel» som kommunens avløpsledning. Et slingringsmonn på 10-20 % av alderen til kommunens avløpsledning kan være rimelig. Om kommunens avløpsledning er 100 år, kan vi antagelig kreve omlegging og utbedring av ledninger som er 80 år eller eldre. Vi må imidlertid vurdere flere forhold enn ledningens alder.

Aktuelle momenter er om huseieren har rehabilitert stikkledningen tidligere eller om kommunens omlegging eller utbedring skjer før deres ledning har nådd forventet levetid.

Også ellers – når særlige grunner tilsier det Andre setning kan brukes når kommunen ikke skal gjøre tiltak på sine egne ledninger. Da må det foreligge «særlige grunner» for at vi skal kunne pålegge abonnentene å gjøre tiltak på sine ledninger. I følge forarbeidene foreligger det særlige grunner når: • Kommunen for lengst har lagt om sine ledninger uten at de krevde at abonnenten la om sin avløpsledning.

• Kommunen med forholdsvis stor sikkerhet kan anta at ledningen ikke tilfredsstiller kravene om tetthet. Å hindre forurensning av drikkevann eller badevann er neppe i seg selv «særlige grunner» for å kreve omlegging eller utbedring av en intakt stikkledning, men det kan være et av flere argumenter for å kreve omlegging.

Problemer med kapasiteten i den

kommunale ledningen kan i seg selv være en særlig grunn for å kreve at stikkledninger legges om (koble fra takvannet) i et avgrenset område.

Frakoblingen fører til at mindre overvann må ledes bort fra eiendommen.

Hensynet bak regelen om separering vil da ikke lenger være tilstede, og kommunen kan derfor ikke i tillegg pålegge huseieren å legge en egen overvannsledning. Overvannsutvalget foreslo i NOU 2015:16 at frakobling av taknedløp ble regulert i en ny § 22a i forurensningsloven. Dette forslaget er varslet sendt på høring før sommeren 2019.

Praktiske råd Det første du må gjøre er å undersøke hvilke opplysninger som finnes om stikkledningen i saksarkivet, eksempelvis når stikkledningen er lagt som ny og om den har vært rehabilitert. Om du ikke finner disse opplysningene i saksarkivet, kan du henvende deg til huseieren for å få informasjon.

Deretter må du vurdere om du kan få flere opplysninger ved dra på en befaring, eksempelvis for å undersøke om det er kloakkforurensning på bakken eller i en bekk og foreta fargeprøve for å avdekke eller bekrefte hvilket avløpsanlegg som forurenser. Alle observasjoner bør beskrives i en befaringsrapport og dokumenteres med bilder.

Hvor omfattende et pålegg kan være avhenger av stikkledningens tilstand.

For å avklare det, kan du pålegge huseieren å undersøke ledningen (forurensningsloven § 51) for egen regning. Både rapporten og filmen etter en TV-undersøkelse må gjøres tilgjengelig for kommunen (forurensningsloven § 49). Du bør lagre denne informasjonen på en forsvarlig måte, da det er dokumentasjon i saken.

Kostnadene med å gjennomføre pålegget må være forholdsmessige.

Du kan derfor måtte innhente et eget prisanslag. Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver at det er tilstrekkelig å innhente prisanslag fra en entreprenør, jf. vedtak i klagesak datert 02.03.2017. Det innhentede pris­ anslaget må omfatte alle de faktiske kostnadene huseieren vil ha for å gjennomføre pålegget. Eventuelle

t­ ilskuddsordninger må vurderes opp mot selvkostbestemmelsen i forurensningsforskriften § 16-1.

Når saken er tilstrekkelig opplyst og du har alle nødvendige opplysninger, må du ta stilling til om det er rimelig å gi et pålegg i saken og i så fall hvor omfattende og inngripende pålegget skal være. Kommer du frem til at kommunen skal gi et pålegg etter forurensningsloven § 22 annet ledd, må du først utarbeide et brev hvor du varsler om at kommunen vurderer å gi huseieren et pålegg og at huseieren har rett til å uttale seg før vedtaket blir fattet. Om kommunen ikke har utarbeidet egne brevmaler, kan du bruke standardbrevene som er lagt ut på va-jus.no.

Alle enkeltvedtak skal begrunnes.

I begrunnelsen beskriver og vurderer du de opplysningene som du har innhentet. Sett en rimelig frist for når pålegget skal være gjennomført.

Huseieren skal ha tilstrekkelig tid til å områ seg under normale omstendigheter. Om det, etter at pålegget er gitt, skulle dukke opp noe uforutsett som ligger utenfor huseierens kontroll, kan kommunen forlenge påleggs­ fristen eller vente med å sette i gang prosessen med tvangsmulkt.

Pålegg i forbindelse med at kommunen gjennomfører sitt prosjekt Hvis kommunen ønsker at huseierne skifter ut stikkledningen eller etablerer separatsystem samtidig med at kommunen gjennomfører sitt prosjekt, må du sende ut informasjon til de berørte huseierne på et tidlig tidspunkt. I brevet bør må du opplyse om at huseierne bør bestille TV-inspeksjon av stikk­ ledningen sin for å avklare om ledningen må skiftes ut eller om den kan rehabiliteres med strømpe. Hvis det er mest hensiktsmessig at huseierne bruker samme entreprenør som kommunen, kan du opplyse om at huseieren også kan innhente tilbud fra kommunens entreprenør. Hus­ eierne må inngå egne avtaler med entreprenøren. Kommunen bør ikke være mellomledd mellom entreprenør og huseier.

Hvis du ønsker mer utdypende ­informasjon om temaet, finner du en grundigere artikkel på va-jus.no.

23

24

Vannspeilet 2-2019

Arendalsuka 2019

Politisk debatt om vannbransjens fremtid, VannCafé og stand | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann og Arendal kommune deltar også i år på Arendalsuka. Fra mandag 12. til fredag 16. august finner du oss på stand på Sam Eydes plass, hvor vi skal dele ut godt kranvann og snakke med befolkningen, politikere, myndighetspersoner og andre interesserte. Onsdag 14. august arrangerer vi politisk debatt om vannbransjens fremtid med påfølgende VannCafé.

Politisk debatt og VannCafé Norsk Vann har invitert fire stortingsrepresentanter, Huseiernes Landsforbund, Maskinentreprenørenes Forening og KS til en debatt om vannbransjens fremtid. Noen av temaene vi utfordrer dem på er fremtidige grønne arbeidsplasser i vannbransjen, organisering og gebyrutvikling, sikker vannforsyning og vannforbruk og teknologiutvikling. Etter debatten inviterer vi alle som ønsker til hyggelig sosialt samvær.

Arendal kultur- og rådhus. Standen er normalt åpent mellom kl. 11.00 – og 17.00. Der deler vi ut flasker med kaldt og godt kranvann, og vi deler ut informasjonsmateriell og snakker med alle som ønsker en prat.

For mer informasjon om Arendalsuka kan du gå inn på arendalsuka.no. Der finner du bl.a. oversikt over alle organisasjonene som står på stand og alle arrangement under hele uka.

Vi legger også ut artikler på norskvann.no.

Norsk Vanns debatt finner sted på Café Lindvedske Hus i Arendal sentrum, onsdag 14. august kl. 15.30.

Stikk innom hvis du er i nærheten!

Stand Hele uka deltar vi sammen med Arendal kommune på stand utenfor

Fra Norsk Vann og MEFs debatt under Arendalsuka 2018.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

Vannspeilet 2-2019

Ny Norsk Vann rapport

Stor undersøkelse av miljøgifter i avløpsslam | Av Arne Haarr, Norsk Vann I løpet av fem måneder i 2017/18 ble det gjennomført en større undersøkelse av organiske ­miljøgifter i norsk avløpsslam. Undersøkelsen omfatter 18 renseanlegg, de fleste av dem er de samme anleggene som har vært med i tilsvarende undersøkelser tidligere. Resultatene ­foreligger nå i Norsk Vann rapport 242/2018 – «Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam".

Dette er samme type undersøkelse som har vært gjennomført med ca. fem års mellomrom siden 1996/97.

Analysene har vært gjennomført på månedsblandprøver og for visse forbindelser på stikkprøver. Stoffene som er analysert er PAH16, bromerte flammehemmere (BFH), ftalater (DEHP og DBP), nonylfenol/-etoksilater og andre alkylfenoler, tensider (LAS), perfluorerte alkylstoffer (PFAS), polyklorerte bifenyler (PCB), triklosan, siloksaner, muskforbindelser (galaxolid, tonalid med flere), arsen, sølv, bisfenoler, fosfororganiske flammehemmere, UV-stoffer, klorparafiner (MCCP, SCCP), medisinrester, tinnorganiske forbindelser (TBT, TFT, DBT, DOT), BTEX, trikloretylen og ulike ­klororganiske forbindelser. Det er også gjort analyser på 71 ulike medisinrester.

Prosjektet er gjennomført av COWI på oppdrag fra Norsk Vann. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Norsk Vann og følgende kommuner/anleggs­ eiere: • Bekkelaget Vann AS • Bergen kommune (Bergen biogass­ anlegg og Knappen ra) • Drammen kommune (Solumstrand ra) • FREVAR (Øra ra) • IVAR (SNJ) i Stavanger • Gjøvik kommune (Rambekk ra) • Hias IKS ved Hamar • Lindum Biogass i Drammen • NRA ved Lillestrøm • MOVAR (Fuglevik ra) ved Moss • Sandefjord kommune • Trondheim kommune (Høvringen ra og Ladehammeren ra)

• Tønsberg ra IKS • VEAS i Asker • Ullensaker kommune (Gardermoen RA) • Ålesund kommune (ÅRIM) I tillegg har Lindum biogass tatt prøver av råslam før utråtning for å kunne se om det var nedbrytningseffekter ­gjennom biogassanlegget.

Det er viktig å ikke sammenlikne analyse­resultater mellom renseanleggene uten at man også tar hensyn til hvilke slambehandlingsmetoder som er benyttet. Et utråtnet slam vil som regel inneholde mer organiske miljøgifter enn et råslam, hvor det lettomsettelige organiske materialet er brutt ned.

Resultatene fra prosjektet gir viktig informasjon om trender for innholdet av miljøgifter i avløpsslam, og vil være et viktig bidrag i framtidige risikovurderinger og ved diskusjoner om inn­ føring av eventuelle grenseverdier for avløpsslam.

Norsk Vann takker for velvillig deltagelse fra Miljødirektoratet og anleggseiere slik at dette prosjektet lot seg gjennomføre.

Digital versjon av rapporten kan lastes ned fritt fra VANNbokhandelen. På grunn av stor interesse for resultatene er det også laget en engelsk digital versjon av rapporten, rapport 248/2018. Denne foreligger snart.

25

26

Vannspeilet 2-2019

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Sea-Lix AS har en egen patentert turbinteknologi og tilbyr turbiner for drift av måleutstyr og trykkreduksjonsturbiner for dynamisk trykkontroll Sea-Lix sea-lix.no

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 1-2019

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

ÅF leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring.

Hos ÅF skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

ÅF Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afconsult.com/no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

27

28

Vannspeilet 2-2019

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet Vannspeilet 2-2018 2-2019 4-2016

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene.

Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

Kalkprodukter – Filtermaterialer

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

29

Vannspeilet 2-2019

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide.

Din partner for kvalitetssikre løsninger.

Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand.

Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®.

Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 www.uponor.no/infra

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun www.shsunde.com

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens.

Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / www.siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård www.mwg.no

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

30

31

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører.

Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Utviklingen har aldri gått raskere.

Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole.

Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

ANDRE

Vannspeilet 1-2019

32

Vannspeilet 2-2019

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Separering av fellesavløp på Øvre Charlottenlund i Trondheim | Av ÅF Engineering Mål: Avlastning av to avløpspumpestasjoner og reduksjon av overløp av urenset avløp til Grillstadfjæra i Trondheimsfjorden.

Charlottenlund er et etablert boligområde i Trondheim med trange gater, kollektivtrafikk, skoler, dagligvarebutikker og mye infrastruktur i bakken. Hovedfokus var etablering av en avskjærende ledning for å separere tilgrensende fellesledninger. Dette krevde vurdering av flere trasealternativer og utførelsesmetoder for å sikre optimal overføring av eksisterende fellesanlegg på den nye ledningen, samt at avløpet ledes i selvfall til renseanlegget. Traseene besto av ulike kombinasjoner av tradisjonelle grøftetraseer og No-dig metoder. Dykkerledning ble vurdert som alternativ til konvensjonelle metoder ved utfordrende partier. Senere ble det også vurdert og planlagt rørpressing, kombinasjonsboring og fjellboring under bebyggelsen.

Kompleksitetsgraden i planleggingen medførte behov for tett dialog mellom involverte parter samt bruk av nyere modellering og visualiseringsmetoder. Både prosjektleder hos Kom-

munalteknikk og byggelederen var meget engasjerte i alle faser, fra optimalisering til detaljering, anbud og i byggeperioden. Dette har vist seg å være utslagsgivende for en god prosjektgjennomføring. I detaljfasen ble visualisering av VA-anlegget i 3D mye benyttet. Det ble utarbeidet 3D-modell av anlegget og berørte gater var 3D-skannet.

Dette var svært nyttig ifm. trasevurderinger, grøfteutslag, kvalitetssikring, og presentasjoner med oppdragsgiver og interessenter.

Framtidsrettet gatetransformasjon | Av Kristina Tvedalen og Frid Gillebo, COWI AS Skårersletta er gaten som skal danne rammene for en bærekraftig byutvikling i ­Lørenskog kommune. Med sitt sterke tverrfaglige miljø bistår COWI kommunen med å etablere et attraktivt sentrumsområde i Lørenskog.

Skårersletta skal i henhold til kommunedelplanen (20152026) bidra til å binde Lørenskog sentrum sammen med tett­ bebyggelsen i Skårer. I dag er miljøet i hovedsak preget av biltrafikk og industribygg med store parkeringsarealer. Kommunens mål er å transformere gaten til en bygate, hvor gående og syklende blir ivaretatt og kollektivtransport er lett tilgjengelig – samtidig som man skaper et attraktivt byrom. For å finne gode løsninger har COWI bistått kommunen i utforming av Skårer­sletta.

Skårersletta er et gammelt bekkedrag som i dag har mange tette flater som skaper problemer med overvann. COWI har utarbeidet en overvannsstrategi for Skårersletta som tar hensyn til klimaendringer, og brukt en hydraulisk modell til å modellere overvannsavrenningen i området for å vurdere hvilke tiltak som er nyttige for å kunne avskjære overvann fra gaten. COWI har levert skisse- og forprosjekt. Neste skritt

blir en samspillfase i samarbeid med entreprenør. Oppdraget er svært tverrfaglig og rommer, i tillegg til overvann, fagene veg og trafikkplanlegging, geoteknikk, miljø, landskapsarkitektur samt vann og avløp.

I samarbeid med Lørenskog kommune bidrar COWI med sin breddekompetanse til at transformasjonen av Skårersletta blir bærekraftig og framtidsrettet.

Vannspeilet 2-2019

Autonom overvåking, vanndistribusjon | Av Sea-Lix

Fornyelsestakten i distribusjonsnettet er lav, noe som gjenspeiles i lekkasjetall. Sammenhengen mellom operasjon/ styring og vannkvalitet/ lekkasjer, er åpenbare. Ofte mangler data og kunnskap om nettet. Da finnes heller ikke et godt grunnlag for god drift. Sammenhengen mellom trykk, forbruk, lekkasjer og kostnader er åpenbare. Tettere overvåking av relevante parametere vil gjøre oss i stand til å bedre driften. Studier gjennomført i Norge, viser at slik satsing kan redusere vanntap dramatisk.

Andre effekter er reduksjon av nye lekkasjer og evne til rask lokalisering av lekkasjer. Reduserte lekkasjer bidrar til sikrere vann.

styring. Implementert overvåkning kan inkludere vannkvalitets­ parametere så vel som tilstandsparametere og bidrar til sikrere vanndistribusjon og reduserte kostnader.

INNVA AS er distributør av Sea-Lix produktene i Norge.

POGMI, Autonom overvåkings­enhet for vanndistribusjon

Utfordringer relatert til høyere tetthet av overvåking knytter seg til bl. a. tilgjengelighet, elektrifisering og kostnader. Vi har utviklet en autonom plattform med utgangspunkt i vår integrerte turbinløsning. Denne enheten, POGMI, kan integreres enkelt i både nye og eksisterende anlegg. Den fungerer som et turbin-flowmeter samtidig som den drifter en integrert trykksensor. Det finnes ytterligere plass til nok en sensor. Enheten kommuniserer ved hjelp av en IoT skyløsning.

Sea-Lix jobber med overvåking, trykkstyring og gjenvinning av energi fra overskuddstrykk i distribusjonsnett. En reduksjon i lekkasjerater på opp mot 50 % kan oppnås ved smart trykk­­

Bokn kommune kjøpte vannverk til fastpris | Av Sterner

Vannverket var utdatert og man ønsket et nytt med større kapasitet. Kommunens rådgiver laget et kortfattet anbud, med krav til ytelse og resultat. Råvannet var svakt humusholdig med fargetall på ca. 25, men stabil kvalitet. Tilbyder kunne foreslå egne løsninger, basert på gode vanndata. Entreprisen inkluderte levering og montering av komplett anlegg med funksjonsansvar og prosjektering, filtrering, UV, pH-heving og korrosjonskontroll. Sterner fikk prosjektet og leverte komplett prosess.

Første trinn er trykksil med automatisk spyling, deretter kullsyredosering, som løser opp marmor og øker innhold av kalsium, for god alkalitet og pH for felling, samt forhindre korrosjon på nettet. Deretter filtrering i tre tanker i syrefast stål med filtermasse og vannverksmarmor, med tilbakespyling med luft og vann.

Hele prosessen er lukket, noe som sikrer hygiene og sparer pumping til høydebasseng. Fellingen skjer med jernkloridsulfat som fjerner farge, fosfat og tungmetaller. To Spektron UV med automatiske viskere utgjør ekstra hygienisk ­barriere. Sluttfraksjon av spylevannet blandes med råvannet og tilsettes CO2 og jernklorid på nytt. På denne måten spares råvann.

Anlegget er automatisk, robust og velfungerende, etter at Sterner stilte inn anlegget har det ikke vært nødvendig å røre en eneste skrue. Vannverket kommuniserer med kommunens SD-anlegg. Nytt høydebasseng ble plassert ved siden av det gamle. Ny inntaksledning fra Torlandsvatnet samt tiltak for å heve vannspeilet ble utført som en del av prosjektet. Egen innsats og edruelige krav

sparte kommunen for store summer. Kommunen leverer nå også vann i til Rogfast-tunellen, dette gir et betydelig økonomisk bidrag.

33

34

Vannspeilet 2-2019

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

SFI-WIN skal styrke innovasjonsevnen i vannbransjen! | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Forskningsrådet har varslet at minst ti nye norske sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal starte opp høsten 2020. Konkurransen om å bli nytt SFI er knallhard, men det jobbes for fullt frem mot søknadsfristen 25. september for å få til et SFI for vannbransjen. God involvering og godt samspill mellom forskningspartnerne og brukerpartnerne fra privat og offentlig sektor vil være nøkkelen for å lykkes.

NTNU har tatt initiativ til å etablere et SFI innen vann- og avløpsområdet (SFI-WIN: Resilient and Sustainable Water Infrastructure). Målet med SFIWIN er å bli et landslag av framstående forskningsmiljøer, FoU-aktive bedrifter og offentlige partnere som skal styrke innovasjonsevnen i både den private og offentlige delen av vannbransjen gjennom satsing på langsiktig forskning. SINTEF, NMBU, USN, NIVA, FHI, NVE og Aquateam Cowi AS er med som forskningspartnere sammen med ca. 20 brukerpartnere fra privat og offentlig sektor. SFIWIN vil blant annet ha fokus på vannbehandling og avløps- og slamhåndtering som er tilpasset fremtidens utfordringer, sikker og robust håndtering av urbane flommer, og bærekraftig drift, vedlikehold og fornyelse av vann- og avløpsnettene. Man har som mål å fremme innovasjon innen områder som digitalisering, sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling innenfor fokusområdene.

For et SFI er det krav om at vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå. Støtten fra Forskningsrådet er opptil 96 millioner kr fordelt over 8 år, og brukerpartnerne vil delta med egeninnsats og noe egenfinansiering. SFIet vil bidra med arbeidskapasitet i form av studenter

og forskere og ikke minst kompetanse som skal hjelpe næringsliv og offentlig sektor til å lykkes med innovasjon. Det skal bli en samlingsplass for de kloke hodene, som spiller hverandre gode, med felles mål om å forbedre vannbransjens effektivitet, kvalitet og bærekraft, skape arbeidsplasser og øke eksporten av norsk vannteknologi.

Slike samarbeidsarenaer trengs, for i Norge rigges det nå for en storsatsing på teknologiutvikling og innovasjon for å få løst vannbransjens utfordringer på en mest mulig kostnadseffektiv og bærekraftig måte. I Folkehelsemeldinga 2019 ble forslag til nytt norsk program for teknologiutvikling i vannbransjen (Vannbransjens Innovasjonsprogram, VIP) omtalt. En samlet vannbransje jobber for at VIP snarest blir realisert. SFI-WIN vil bygge kompetanse og kapasitet og være en meget god forberedelse og et supplement til VIP. For eksempel legges det opp til at SFI-WIN skal bli en innovasjonsinkubator der gode ideer fra både offentlige og private brukere kan vurderes og eventuelt videreutvikles i spin-off prosjekter, blant annet med støtte fra VIP, Innovasjon Norge eller Horizon Europe.

Line Ø. Angeloff: «Jeg har stor tro på at SFI-WIN kan bli en viktig kunnskapsleverandør og innovasjonsinkubator, en viktig brikke i det store innovasjonslandskapet som vi forhåpentligvis skal skape med VIP», sier Line Ø. Angeloff fra Folkehelseinstituttet som ledet arbeidet med bestillingen fra et samlet Storting om utredning av et nytt norsk program for teknologiutvikling i vannbransjen.

Vikas Thakur: «Det er ikke for sent å melde sin interesse for SFI-WIN initiativet», sier professor Vikas Thakur fra NTNU som leder arbeidet med søknaden. Han ønsker spesielt å få med flere entreprenører og leverandører.

Vannspeilet 2-2019

Bergen kommune bruker «big data» til å planlegge fornying | Av Gunn Eklund Breisnes, kommunikasjonsrådgiver, VA-etaten, Bergen kommune Bergen kommunes datasjø, som har fått navnet «Lungegårdsvannet», er en metode for å lagre alle slags typer data fra ulike systemer. Vann- og avløps­ etaten er i Bergen kommune de som har kommet lengst med å ta i bruk ­mulighetene dette gir.

13 000 sensorer Sanntidsdata fra 13.000 sensorer i vann- og avløpsnettet kan blant annet hjelpe oss med å avsløre hvor det er lekkasjer. Siden oppstart er det overført svimlende 4,6 milliarder linjer med informasjon til datasjøen.

Når sensorene kobles til kartdata gir det store muligheter for å lettere finne frem til hvor det er behov for å sette inn innsatsen i vann- og avløpsnettet.

Etaten kan spare seg for unødvendig graving gjennom å ta i bruk data fra datasjøen.

Ali Mekki er IT-ansvarlig på VA-etaten og har vært aktivt med i datasjøprosjektet:

Nyttig verktøy i fornyingsplanlegging – Vi bruker mye måledata fra ledningsnettet. Å laste dem ned i et regneark og analysere dem der tar lang tid og er komplisert. Bare det å få alt dette på et kart er et stort løft for oss, forteller sivilingeniør Torstein Dalen i Vann- og avløpsetaten.

-Vi har nå kommet så langt at løsningen henter data hvert minutt og lagrer i sjøen, og det har også vært jobbet med å legge ut historiske data som er hentet fra alle serverne slik at vi får en historikk med en gang.

Måleverdiene knyttes til en id i ledningskartet (Gemini VA) med geografiske koordinater og andre egenskapsdata. Derfra kan vi vise måleverdiene direkte i Gemini Portal; feltløsningen vår.

Overvåker avløpspumper og ­lekkasjer -Sammen med Tromsø kommune bruker vi disse dataene til å se på pumpedata for avløp. Vi vurderer også ferdige løsninger for lekkasjesøk og avviksovervåking på vannforsyning, sier Mekki.

-I tillegg legger datasjøprosjektet grunnlaget for at vi i fremtiden kan gjøre langt mer avanserte analyser ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens.

Dette prosjektet er derfor et viktig grunnlag for fremtidens infrastrukturforvaltning, avslutter Dalen.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup åpnet «Lungegårdsvannet» den 25. mars 2019.

Pasientstrøm og badetemperatur I tillegg til å utnytte data til å forbedre VA-tjenestene i kommunen, bruker også Bergen kommune data fra datasjøen til å planlegge turnus i helse­ tjenestene, måle badetemperaturer og kartlegge hvor og hvordan bergenserne tar seg frem i hverdagen.

Ali Mekki og Torstein Dalen i VA-etaten med Tore Lunde, Bergen Vann.

Tore Lunde, Bergen Vann, Anna Elisa Tryti, byråd for byutvikling, finansbyråd Håkon Pettersen og digitaliseringsminister Nikolai Astrup i avløpspumpestasjonen Dræggen i Bergen.

35

36

Vannspeilet 2-2019

VANNPROFILEN Bjørn Skulstad

Tittel: Konstituert virksomhets­ leder i VAR-virksomheten i Ålesund kommune.

Alder: 61 Sivil status: Gift med Sissel ­Nordstrand Skulstad Aktuell som: Et forbilledlig eksempel på engasjement for å fremme relevant og god undervisning innen vann og avløp ved NTNU Ålesund. Både drikkevannskilden Brusdalsvatnet og deler av byens ledningsnett benyttes som studieobjekter ved undervisnings- og forskningsaktiviteter ved universitetet.

Min arbeidsdag: 1 (+ 3 tekopper) 25-40 2-4

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

VAR-virksomheten hadde ute en stillingsannonse for 2 sivilingeniører/ avdelingsingeniører og jeg var opptatt med intervjuer sammen med teamlederen. Flere av søkerne var utdannet ved NTNU i Ålesund.

Samme dag var det møte sammen med NTNU i et samarbeidsprosjekt som vi har kalt Smart Water. VARvirksomheten har de tre siste årene samarbeidet med NTNU og Folkehelseinstituttet om hvilken effekt klimaendring kan få på drikkevannskilden (Brusdalsvatnet) og Smart Water er et prosjekt som på en profesjonell og vitenskapelig måte setter fokus på drikkevannskilden vår og infrastrukturen, altså behandlingsanlegg og ledningsnett. Dette er en videreføring av klimaprosjektet og både NTNU og vi ser nytteeffekter av dette.

rettelegging av bachelor-prosjekter for 3. klassingene i vann- og miljøfaget, men også andre prosjekter og oppgaver undervegs i studiet. For tre år siden var Ålesund kommunes VAR-virksomhet og NTNU Ålesund sammen om å etablere en plattform for forskning og undervisning. Da startet man opp klimaprosjektet som hadde et tre års perspektiv der lokale klimaendringer og konsekvensene av disse for vannforsyningen var viktige temaer. Dette var et avtalefestet prosjekt som involverte både forskere og stab hos NTNU i tillegg til personell i VAR-virksomheten. Forskning og konkrete problemstillinger knyttet til utfordringene i VAR-virksomheten var, og er temaer i klasserommene.

Dette nære forholdet til konkrete utfordringer har trolig økt kvaliteten på undervisningen i vann- og miljøfaget.

Ålesund kommune og NTNU Ålesund har et flott samarbeid vedrørende forskning og undervisning innen vann og avløp. Hvordan kom dette i gang?

VAR-virksomheten i Ålesund kommune har i mange år bidratt med til-

Hva slags synergier kommer ut av et slikt samarbeid?

Et av flere konkrete resultater av dette samarbeidet er en doktorgradsavhandling som Phd-studenten Hadi Mohammed forsvarte på en meget god måte 23. april. Det er jo

flott at en Phd-student ved universitetet i Ålesund har tatt doktorgraden på noe så konkret som lokale klimaendringer, og med mye av fokuset på vår drikkevannskilde. At en tidligere universitetslektor ved NTNU Ålesund ble prosjektleder for det nye kloakkrenseanlegget vi skal bygge er vel også et eksempel på en konsekvens av det nære samarbeidet. Viktig er det selvfølgelig også at Ålesund kommune på denne måten får en forutsigbar tilgang på «fersk» ingeniørkompetanse og da i form av ingeniører som har hatt trening i utfordrende, konkrete oppgaver innen vannog miljøfaget. Slik sett er dette «skreddersydd» kompetanse. Bachelorstudentene har, sammen med veiledere ved NTNU, bidratt i utredningene av både anlegget for alternativ vannforsyning så vel som kloakkrenseanlegget som vi skal bygge sammen med Sula kommune. Ålesund kommune satser nå på å bli en «Smart City» gjennom utstrakt bruk av digitalisering og ny teknologi.

Smart Water prosjektet som NTNU og VAR-virksomheten samarbeider om er en videreføring av doktorgradsarbeidet til Hadi Mohammed

Vannspeilet 2-2019

gene var tatt ble det ansatt en meget dyktig prosjektleder i dette prosjektet. Det er også nedsatt en byggekomite bestående av to politikere og tre fra administrasjonen. Lokalisering av det nye anlegget har skapt ganske mye debatt da protester mot anlegget fra de nærmeste naboene har fått mye medieomtale. Det nye anlegget skal ligge ved vestenden av Brusdalsvatnet, men det er ennå ikke tatt endelig beslutning om hvilken av de aktuelle lokalitetene man til slutt faller ned på.

Vannbehandlingsanlegget vil bli et anlegg med Molde-prosess, noe som gir en robust og sikker vannbehandling. Også i dette prosjektet har vi, som nevnt, hatt noe samarbeid med NTNU, selv om det i all hovedsak er Asplan Viak som har hjulpet oss med det omfattende forprosjektet. Videre arbeider med ramme­bevilgning og

og slik sett er det i tråd med Ålesund kommunes ønske om å markedsføre seg som en universitetsby. Ålesund kommune skal oppgradere vannbehandlingsanlegget sitt i nær fremtid. Fortell mer om det. Ålesund kommune fikk godkjenning etter den nye drikkevannsforskriften i 2000 både av bystyret og Fylkesmannen. I hovedplanen den gang ble behovet for alternativ vannforsyning vurdert, men kanskje ikke så grundig som vi har gjort nå de siste årene.

Derfor tok det en ny hovedplan og mange grundige vurderinger, med god hjelp fra eksterne konsulenter for å komme fram til en fornuftig løsning. I mellomtiden hadde vi fått pålegg fra Mattilsynet om nettopp etablering av alternativ vannforsyning. Etter at de viktigste beslutnin-

detaljplanlegging forventes vedtatt i løpet av høsten.

Hva er det beste rådet du har fått?

Det er trolig rådet om å ta mer utdannelse. Det var i en periode da jeg var i arbeid og hadde inntekt.

Hva er fritid for deg?

Familie (det handler mye barnebarn nå for tiden), fiske og reiser (særlig til Liverpool).

Har du en favorittfilm eller ­favorittbok?

Favorittfilm(serie) er nok «Foyle». Av bøker er det forskjellig. Kanskje bøkene til Jeffrey Archer. Holder på med «Tell Tale» nå. Men den boken som likevel har gjort mest inntrykk leste jeg for kanskje 45 år siden «Den gode jord» av Pearl S. Buck.

Endring av rapport 232: Plastrør for vannforsyning og avløp

| Av Astri Fagerhaug, Norsk Vann

I fjor ble rapport 232/2018 «Plastrør for vannforsyning og avløp: Hvordan skal vi oppnå minst 100 års levetid?» , publisert. Etter tilbakemeldinger og innspill fra bransjen, har vi valgt å foreta enkelte endringer i rapporten, blant annet på beskrivelser av sprekkvekst og rørmaterialet PE 100 RC.

I VANNbokhandelen finner du nå utgave nr. 2 av rapporten, med ­endringer. Du finner også en oversikt over hvilke endringer som er utført i en egen pdf.

Endring i årshjul for arrangementer | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Fra og med høsten 2019 endrer Norsk Vann sitt årshjul for arrangementer. Fra i år vil vi satse på tre store arrangementer, Fagtreff, Årskonferanse og Juskonferanse.

Etter evalueringer, innspill fra medlemmene og gjennomgang i fagkomiteene og styret i Norsk Vann, er det bestemt at det skal satses på ett større og utvidet Fagtreff på våren samt økt satsing på bredden i Årskonferansen. I tillegg videreføres ­Juskonferansen i samarbeid med Tekna. Fagtreffet som har vært arrangert i oktober, arrangeres dermed ikke fra høsten 2019.

Norsk Vann har derfor nå følgende årshjul: Uke 11: Fagtreff (ansvarlig Vannkomiteen og Avløpskomiteen) Uke 36: Årskonferansen (ansvarlig Norsk Vanns styre med

innspill fra Samfunnskomiteen) Uke 48: Juskonferansen (ansvarlig Tekna og Norsk Vann) Neste fagtreff arrangeres 9. - 11. mars 2020 på Gardermoen.

Norsk Vanns kurs- og arrangementskalender finner du på norskvann.no.

37

38

Vannspeilet 2-2019

Ny rapport C14

Bærekraftig fornyelse av ledningsnettet | Av Stian Bruaset Ph.D

Norsk Vann og VASK-kommunene har, sammen med Forskningsrådet, støttet en doktorgradsavhandling på NTNU innen emnet bærekraftig fornyelse av ­ledningsnettet. Avhandlingen, rapport C14 - Long-term sustainable management of the urban water and wastewater pipe networks, finner du i VANNbokhandelen.

Vannverk verden rundt står overfor fremtidige utfordringer relatert til forsyning av sikkert og godt drikkevann, og miljøvennlig håndtering av avløpsvann. Ledningsnettene for vann og avløp er sentrale komponenter i denne problemstillingen. Det er svært viktig at ledningsnettene forvaltes på en måte som ikke fører til forringelse av ledningene, forringelse av vannkvaliteten og miljøet, eller en forringelse av VA-tjenestenes kvalitet. Sentrale utfordringer relatert til ledningsnettets funksjon og service de neste tiårene er klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering, og økt påkjenning på klodens ressurser.

Langsiktige og holistiske vurderinger er nødvendige for å ta de nødvendige strategiske valgene man trenger for å oppnå en bærekraftig vannbransje.

I konteksten av samfunnsrisiko er det essensielt at vannbransjen på et minimum opprettholder dagens ­kvalitet på VA-tjenestene. Vann -og avløpsinfrastrukturen er en av Norges kritiske infrastrukturer, bygget for å betjene befolkningen med kritiske samfunnsfunksjoner. Forvaltning av ledningsnettene med vitenskapelig baserte metoder basert på en holistisk tilnærming med bærekraft-prinsippet i sentrum, bør derfor være en av Norges høyeste prioriteter.

Internasjonal forskningslitteratur viser at aldrende ledningsnett er en trussel mot menneskenes velvære og den livskvaliteten som vi blant annet har i Norge. De overordnede årsake-

ne for et aldrende vann- og avløpsnett kan relateres til: • Et etterslep av fornyelse, noe som betyr at man i fortiden har investert mindre enn ledningenes behov skulle tilsi.

• Konseptet om «demografisk ekko».

Ledningsnettet i Norge ble utviklet og bygget ut gjennom store investeringsperioder. En av de største investeringsperiodene var etter 2. verdenskrig, hvor store nye områder ble bygget ut rundt byene. Ledningsnettet som ble lagt i denne perioden har allerede nådd sin levetid, og det er behov for en stor re-investering av ledningene lagt i denne perioden. Fornyelsesbehovet i dag er dermed et ekko av datidens demografiske bevegelser.

En effekt av at man ikke følger opp ledningsnettenes faktiske behov er forringelse av ledningsnettenes kvalitet, og deretter en forringelse av funksjon, leveranse og kvalitet. Vannverk verden rundt opplever en varierende grad av forringelse av ledningsnett grunnet etterslep av ledningsfornyelse. Mye av dette etterslepet skyldes at avgjørelser baseres på kortsiktige vurderinger, med fokus på kortsiktige gevinster innen økonomi eller miljø.

De langsiktige (>30 år) konsekvensene av de valgene man tar blir som oftest ikke vurdert. I verste tilfelle kan valgene man tar i dag føre til utfordringer for fremtidige generasjoner.

Doktorgradsarbeidet har derfor foku-

sert på å utvikle et holistisk rammeverk hvor alle elementer i bærekraftprinsippet blir tatt inn i analysene, og hvor det er fokus på å inkludere gode og negative effekter av et tiltak gjennom hele tiltakets levetid. Livssyklus konseptet er derfor tatt inn i rammeverket for å unngå å fokusere på løsninger som gir kortvarige gevinster, men som kanskje har langvarige negative effekter. Livssyklus konseptet som er foreslått i avhandlingen kan benyttes på alle typer rehabiliteringsmetoder og strategier for ledningsnett.

Vannspeilet 2-2019

Oppstart av pilotkurs i vannbehandling

| Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Norsk Vann utvikler en ny modell for opplæring av driftspersonell innen vann, avløp og transportsystemer (VAT). Det vil bli et kursopplegg der man kombinerer selvstudium i form av e-læring med fysiske samlinger.

Opplæringen er tenkt å bestå av selvstudium gjennom e-læring i kombinasjon med nettmøter og kortere samlinger. Studieløpene innen VAT tilrettelegges med fagstoff, videoer og oppgaver/quizer som vil gi et tilfredsstillende teorigrunnlag. I tillegg kommer kortere samlinger med blant annet praktiske øvelser.

Hvorfor endre kursopplegget?

Norsk Vann er opptatt av stadig utvikling og vi ønsker å tilpasse kursene til moderne læremetoder.

Videre ønsker vi å legge til rette for mer fleksibilitet for den enkelte kursdeltaker, samt å redusere antall dager på reise. Samtidig har vi erfart at det er vanskelig å rekruttere lærekrefter som har nødvendig tverrfaglig bakgrunn, og som er motivert til å videreføre nåværende opplegg for 3-ukers kursene.

Vi har til nå utarbeidet elektronisk læremateriell for «modulen» vannbehandling. Innholdet er basert på videoer med praktisk vinkling, mindre tekstbolker, spørsmål, quiz - i tillegg til innleveringsoppgaver.

Framdrift Vi planlegger å foreta første evalueringsrunde av pilotkurset allerede i slutten av juni, og så en ny evalueringsrunde i månedsskiftet august/ september.

Evaluering av nytt kursmateriell For å evaluere det nyutviklede undervisningsmateriellet sendte Norsk Vann ut en åpen invitasjon til å delta på et pilotkurs. I kjølvannet av denne invitasjonen arrangerte vi en første samling med 13 fremoverlendte kursdeltakere på Hamar den 28. mai. Der fikk de en presentasjon av kursportalen, inklusive navigasjonsstruktur og ulike eksempler på innhold. Norsk Vann ønsker med denne piloten å teste ny metodikk, evaluere læringsutbytte og fordeler/ ulemper med denne formen for opplæring. Pilotkurset gjennomføres på en begrenset del av lærestoffet innenfor «modulen» vannbehandling.

Parallelt med gjennomføringen av pilotkurset jobber Norsk Vann med utvikling av et felles introduksjonskurs til VAT-kursene, og vi har også så smått startet med strukturering av nytt avløpskurs.

Interesserte og engasjerte pilotkursdeltakere på plass hos Norsk Vann på Hamar.

Omleggingen av driftsoperatørkursene er en omfattende og tidkrevende prosess, men nå er vi godt i gang. I den videre utviklingsprosessen er tilbakemeldingene fra målgruppene våre helt vesentlig, slik at nye VATkurs blir attraktive, effektive og gir nødvendig læringsutbytte for morgen­dagens driftsoperatører.

39

Vannspeilet 2-2019

INNFØRING I ­ NODIG METODER

TO PÅ KURS

40

| Av Marit Skjel, Norsk Vann

Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT) sin avdeling i Norge har tatt initiativ til å få til et kurs i gravefrie metoder for ledningsfornyelse, NoDig. Dette har resultert i kurset «Innføring i NoDig metoder». Etter et vellykket pilotkurs høsten 2018, ble første ordinære kurs arrangert i Tromsø 13. og 14. mai. Det var 25 deltagere på kurset. Det planlegges et nytt kurs til høsten i østlandsområdet, følg med på norskvann.no.

Kjetil Jørgensen Krane, Alta kommune

1. Hva er din faglige bakgrunn, og hva jobber du med?

Jeg er maskiningeniør i bunn, med mastergrad innen boring og brønnteknologi. Jeg jobber som prosjektleder for investeringsprosjekter innen infrastruktur- og kommunaltekniske formål, i Alta kommune.

2. Hva var hovedårsaken til at du meldte deg på dette ­kurset?

Innholdet i kurset og foredragsholderne vekket interesse.

Alta kommune er i planleggingsfasen av to elvekryssinger som er tenkt utført med styrt boring i løsmasser, og en mulig dialog mot både konsulent- og entreprenørsiden virket som en gylden mulighet til å få en del avklaringer.

3. Hva var din forventning til kurset?

At kurset kom med noen konkrete problemstillinger og ­tilrettela for spørsmål og diskusjon.

4. Har kurset svart til forventningene?

Ja, det vil jeg si.

Tor-Inge Kjeldsen, Tromsø kommune

1. Hva er din faglige bakgrunn, og hva jobber du med?

Jeg har arbeidet i flere år på vann og avløp i Tromsø kommune. Langt tilbake i tid tok jeg utdannelse innenfor ingeniørfaget, samt geologi ved universitetet i Tromsø. I de siste årene har jeg arbeidet som Enhetsleder drift vann og avløp, og før det var jeg driftsleder Vann.

Jeg leder en avdeling med 44 flotte personer som med stor glød og rikelig med kompetanse arbeider med å ta godt vare på vannet gjennom hele kjeden. Fra det faller ned i våre nedbørsområder, renses og distribueres til nesten alle i Tromsø kommune, for så å sendes til renseanleggene hvor det behandles på foreskrevet måte. Vi tar også hånd om overvannet på behørig måte. Jeg er også en del av ledergruppen ved vann og avløp i Tromsø kommune.

2. Hva var hovedårsaken til at du meldte deg på dette kurset?

Jeg har vært interessert i en gravefri framtid i mange år, men trengte å få en restart innenfor NoDig-temaet. Vi vil framover ha større fokus på smarte måter å utføre ledningsfornyelse på og har ambisjoner om å utføre langt flere jobber på denne måten.

3. Hva var din forventning til kurset?

Mine forventninger for kurset ble oppfylt og jeg hadde i utgangspunktet tenkt at vi fikk en god og grundig introduksjon til hva som skjer og rører seg i bransjen, noen praktiske oppgaver samt treffe andre interesserte kollegaer fra sør og nord.

4. Har kurset svart til forventningene?

Ja det har det. Et spesielt pluss med kurset var at vi fikk treffe entreprenører som arbeider med dette daglig og at både ledningseiere, konsulenter og entreprenører var samlet. Veldig bra kurs som anbefales.

Vannspeilet 2-2019

Hvem er ansvarlig for vann til brannslokking og sprinkleranlegg? | Av Einar Melheim, eget firma Dette og mange andre spørsmål om vannforsyning til brannslokking og ­sprinkleranlegg får du svar på om du melder deg på kurset Norsk Vann holder på Gardermoen 15. oktober 2019. Du vil også få tips om hvordan samarbeidet mellom etater internt i kommunen kan bli bedre og hvordan dialogen med utbyggere bør være.

Andre temaer på kurset er bl.a. kartlegging av vannkapasitet i nettet, hvordan vannforsyning bør inngå i arealplaner og byggesaksbehandling, uheldige konsekvenser for drikkevannskvalitet, samt en orientering om moderne slokkemetoder og krav

til vannmengde. Kurset passer for kommunalt ansatte som jobber med vannforsyning, arealplanlegging, bygge­ saksbehandling eller i brannvesenet.

Ansatte hos utbyggere og rådgivere vil også ha stort utbytte av kurset. Les mer om kurset på norskvann.no.

Heidi Skaug ansatt som juridisk rådgiver i Norsk Vann | Av Yngve Wold, Norsk Vann Norsk Vann har gjennom de siste årene erfart at våre medlemmer i økende grad etterspør juridiske tjenester gjennom nettstedet va-jus.no, direkte spørsmål til Norsk Vanns jurist og spørsmål om innlegg på konferanser og kurs. I ny strategiplan for 2019-2022 signaliserte medlemmene behov for utvidelse av justilbudet, ved opprettelse av en ny juriststilling. Stillingen er nå besatt.

Heidi Skaug er 50 år og kommer opprinnelig fra Ringsaker i Hedmark. Hun er i dag rådmann i Lesja kommune. I tillegg til å ha juridisk embetseksamen er Skaug utdannet jordskiftekandidat fra NLH (nå NMBU). Hun har vært jordskiftedommer, praktisert som advokat, og har erfaring fra ulike fagog lederstillinger i stat og kommune.

Hun har jobbet i Statens kartverk og vært enhetsleder og utbyggingssjef i Rauma kommune. Gjennom dette kjenner hun godt statlig og kommunal forvaltning.

Heidi Skaug tiltrer i stillingen i Norsk Vann 1. september. Norsk Vann ser fram til å få Skaug på laget. Sammen med Elin Riise vil hun bidra til at Norsk Vann kan gi sine medlemmer et solid juridisk tilbud.

Foto: Ellinor Rørvik Lothe, Åndalsnes avis.

41

42

Vannspeilet 2-2019

Drikkevann

Forskningsrådet støtter forskning på membranprosesser | Av Edvard Sivertsen og Willy R. Thelin, SINTEF Overhalla kommune og Jevnaker kommune er sammen med Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk i gang med et forskningsprosjekt der målsetningen er å utvikle verktøy for optimalisering av design og drift av membrananlegg for drikkevannsrensing. Inrigo AS og SINTEF er med som FoU-partnere. ­Prosjektet får dekket 75 % av kostnadene gjennom Forskningsrådets ­FORKOMMUNE-program.

Nytt Forskningsråd-program Forskningsrådet lanserte i 2018 et nytt forskningsprogram (FORKOMMUNE) rettet mot innovasjon i offentlig sektor.

Programmet åpner for at kommunene kan inngå forskningssamarbeid med instituttsektoren og næringslivet der de adresserer problemer og utfordringer som de selv mener er relevante. I forbindelse med den første tildelingen av hovedprosjekter høsten 2018 ble det gitt finansiering til 8 prosjekter, deriblant Verktøy for beslutningsstøtte og driftsoptimalisering av vannverk med membranrensing med Overhalla kommune som prosjekteier.

De kommunale vannverkene Konovatnet fellesvannverk i Overhalla, Jevnaker vannverk i Jevnaker og det privateide vannverket Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk er prosjektpartnere med Overhalla kommune som prosjekteier og leder. I tillegg deltar Inrigo AS, som er en leverandør av membrananlegg, og SINTEF. Både Inrigo AS og de tre vannverkene bidrar med finansiering i form av FoU-innsats og kontant­beløp, mens alle de fem partnerne har utførende roller i prosjektet. Prosjektet vil løpe over tre og et halvt år og har en total ramme på drøyt 8 millioner kroner.

Kort om prosjektet En viktig målsetning i prosjektet er å framskaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom driftsstabilitet og råvannskvalitet ved bruk av ulike typer membraner. For å få til dette vil det bygges to pilotanlegg med ulike membrantyper som skal driftes parallelt med eksisterende membrananlegg hos de tre deltagende vannverkene. I forbindelse med pilot-forsøkene vil det tas ut vannprøver som vil bli analysert for en rekke parametere, med hovedvekt på karakterisering av naturlig organisk materiale (NOM). En vil også ta ut brukte membraner fra vannverkene for karakterisering av belegg på membranene. Den systematiske utprøvingen av forskjellige membrantyper og ulike råvannstyper, vil sammen med de supplerende analysene av vann og membranbelegg, gi ny kunnskap som en ønsker å utnytte for en mer kunnskapsbasert optimalisering av både design og drift av membrananlegg.

Nytteverdi Et hovedfokus i prosjektet er å generere ny kunnskap som norske membranvannverk kan dra nytte av. Målsetningen er å utvikle et sett med verktøy i form av retningslinjer for valg av membranprosess og type membran, retningslinjer for driftsoptimalisering, og skreddersydde analysepakker for diagnostisering av driftsproblemer. For kommuner/vannverk som vurderer ny renseprosess eller en oppgradering av eksisterende membrananlegg vil beslutningsstøtteverktøyet være nyttig for optimalt valg av membranprosess for behandling av deres råvann, både med hensyn på driftsstabilitet, permeatkvalitet og økonomi. Dette vil redusere risikoen for fremtidige feilinvesteringer. Verktøyene for driftsoptimalisering og diagnostisering av driftsproblemer vil ha nytteverdi ved å gi tilgang til kunnskap og tjenester som kan bidra til optimalisering av den daglige driften av membrananlegget. Samlet sett vil dette

bidra til mer effektiv tjenesteytelse i form av ressurseffektiv leveranse av sikkert og godt drikkevann til abonnentene.

Membranprosesser for Norge Membrananlegg for drikkevannsrensing benyttes over hele verden, og er i Norge primært brukt for behandling av råvann med høyt innhold av naturlig organisk materiale (NOM). Bruk av membraner gir meget god renseeffekt for NOM, noe som også resulterer i effektiv fjerning av farge fra råvannet.

Membraner utgjør i tillegg en effektiv hygienisk barriere, hvilket er viktig for å produsere et helsemessig trygt drikkevann. Videre gjør den modulære oppbygningen av membrananlegg at det er velegnet for fremtidig økning i produksjonskapasitet. Gitt riktig valg av membrantype, og gode driftsrutiner tilpasset aktuell råvannskvalitet, vurderes membrananlegg å være velegnet til å takle fremtidig økt press på råvannskilder, både i forhold til økt forurensing, og økt fargetall på grunn av klimaendringer.

Tradisjonelt har det i Norge blitt benyttet nanofiltreringsmembraner (NF) for drikkevannsrensing. Disse membranene har en porestørrelse på noen få nanometer, og vil derfor holde tilbake en stor del av dette organiske materialet. I tillegg vil membranen effektivt holde tilbake bakterier, og den vil også i stor grad fjerne enkelte uønskede ioner som jern og mangan. Det finnes rundt 120 slike anlegg i Norge i dag.

Vannspeilet 2-2019

Kick-off i januar, f.v. Willy R. Thelin (SINTEF), Magnus Åhl (Inrigo), Odd Andre Nesjan (Overhalla kommune), Viggo Bjerkelund (Inrigo), Martin Lysberg (Overhalla kommune), Roger Blekkan (Inrigo), Gema S. Raspati (SINTEF), Edvard Sivertsen (SINTEF), Per Olimb (Jevnaker kommune), Torgeir Svensen (Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk). Foto: Ingrid Selseth (SINTEF)

Det finnes også et mindre antall membrananlegg i Norge som benytter koagulering etterfulgt av enten mikrofiltrering (MF) eller ultrafiltrering (UF).

Disse membrantypene skiller seg fra NF-membraner blant annet ved at de er

laget av andre materialer. Dette gir membranene ulike egenskaper både i forhold til hvor lett det vil dannes belegg, og i hvilken grad belegget lar seg fjerne ved membranvask. MF/UF membraner skiller seg også vesentlig

fra NF membraner ved at porene er vesentlig større, typisk 20-40 nm. Sistnevnte medfører at de ulike membrantypene har forskjellige egenskaper i forhold til i hvilken grad de fjerner farge og andre forurensinger i råvannet.

Evaluering av Norsk Vanns prosjektsystem | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Norsk Vanns prosjektsystem er en viktig bærebjelke for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling på vannområdet og blir gjerne kalt «vannbransjens verktøykasse». I 2015 vedtok Norsk Vanns årsmøte at prosjektsystemet skulle evalueres i løpet av programperioden 2016 – 19.

En ekstern evalueringsrapport, ­rapport B23, er utarbeidet og har vært til behandling i komiteene i februar. Rapporten er også fremlagt og diskutert på møte med alle driftsassistansene. På bakgrunn av rapporten og synspunkter fra møter og drøftinger, har sekretariatet utarbeidet et notat med anbefalinger for gjennomføring av Norsk Vanns prosjektsystem 2020-2023. Anbefalingene

ble fremlagt for styret i Norsk Vann i april, og har deretter vært ute på høring hos medlemmene.

En endelig anbefaling fremlegges for årsmøtet i september 2019.

Du finner rapport B23 i VANNbokhandelen.

43

44

Vannspeilet 2-2019

VA-yngre-seminar

Rekordstor deltakelse på VA-yngre seminar | Av Martin Stensland, traineeVANN Flom, tørke, beredskap og andre hendelser som kan komme til å prege bransjen de ­kommende årene var på agendaen da det årlige nasjonale seminaret for VA-yngre ble avholdt 9.-10. april i Trondheim. Årets tema var «EkstremVANN».

Aldri før har det vært så mange deltakere på seminaret - hele 122 unge i vannbransjen tok turen til Trondheim.

Det stod ikke på engasjementet verken fra scenen eller fra salen - det ble holdt flammende presentasjoner og workshops som engasjerte. Og det er kanskje ikke så rart siden mange av ­deltakerne skal jobbe i vannbransjen i mange år fremover og har en interesse av at kommende utfordringer hånd­teres på best mulig måte.

Temaet for seminaret var det ekstreme - når den uforutsette hendelsen inntreffer og setter vannbransjen på prøve. Fra podiet ble det tatt frem en rekke eksempler fra de senere år som virkelig har testet beredskapen til en rekke kommuner. Det ble også vist hvordan vi kan håndtere kriser og jobbe preventivt for å unngå store skader. Innføring i beredskapshåndtering og beredskapsplaner ga også god innsikt i hvordan man kan forberede organisasjonen sin på en krisesituasjon.

stod også det sosiale sentralt. VAyngre er tross alt et nettverk for unge i vannbransjen og seminaret er en unik mulighet for å stifte bekjentskaper på tvers av virksomheter, kommuner og fylkesgrenser.

Vi ønsker å takke arbeidsutvalget for vel gjennomført seminar samt alle foredragsholdere, Trondheim kommune og alle som deltok på årets seminar!

Kristin Halvorsen, direktør i CICERO - senter for klimaforskning, holdt åpningsinnlegget hvor hun pekte på de store klimautfordringene som ligger foran oss.

Dag to ble avholdt på VIVA hvor Trondheim bydrift var vertskap. Her holdt PST en presentasjon som tok for seg trusselbildet Norge som nasjon står overfor. Ikke minst ble det også reflektert en del rundt vannbransjens verdier og sårbarheter. For veldig mange var nok dette en påminnelse om at vi forvalter noe veldig viktig og verdifullt i samfunnet. Dag to ble kombinert med en befaring på en av Trondheim kommunes høydebasseng. Årets VA-yngre treff hadde et sterkt faglig innhold med mange dyktige unge foredragsholdere fra bransjen.

Ved siden av det faglige innholdet

Hele fem forskjellige workshops tok for seg ulike bransjeutfordringer. Dette ga muligheten for å dele kunnskap og erfaring.

Vannspeilet 2-2019

traineeVANN trenger flere medlemsbedrifter! | Av Martin Stensland og Ragnhild Ekerholt, traineeVANN

I september starter fem nye vanntraineer hos forskjellige virksomheter rundt om i Norge. Men allerede nå starter planleggingen av neste års opptak og vi trenger flere bedrifter!

Ordningen hadde sin oppstart i 2015 og har hittil utdannet flere dyktige medarbeidere til VA-Norge. Vår ambisjon er at ordningen skal kunne tilføre norsk vannbransje mange flere dyktige kollegaer også i årene som kommer.

avklarer arbeidsoppgaver seg imellom, basert på kandidatens fagkunnskap og bedriftens behov. Oppgavene kan være så mangt - en vanntrainee er kjent for å brette opp ermene og ta tak i utfordringer.

Hva er traineeVANN? traineeVANN er en nasjonal traineeordning som bidrar til økt rekruttering og kompetanse til vannbransjen. Hensikten er å friste unge nyutdannede til å gjøre karriere i bransjen og være med å løse de utfordringene som ligger foran oss, ved å gi dem en kickstart der de får sanke erfaringer fra virksomheter over en toårsperiode.

Vi trenger din bedrift!

Antallet traineer ved hvert opptak avhenger av hvor mange bedrifter som er med. Nytt av året er at modulene er utvidet fra seks til åtte måneder, etter ønske fra medlemsbedriftene. Bedrifter i traineeVANN-ordningen er med på å bidra til kunnskapsutvikling i bransjen, og får mye igjen. Medlemsbedriftene trekker frem gode IT-kunnskaper, brennende engasjement og høy gjennomføringsevne som verdier en trainee typisk tilfører bedriften.

Vanntraineen blir gjennom de to årene sendt ut til tre forskjellige virksomheter, hvor hver modul er på 8 måneder. Her vil man kunne få innsikt og jobbe med varierte, spennende og engasjerende arbeidsoppgaver. Bedrift og trainee

traineeVANN er etablert i flere regioner i Norge: Oslo, Akershus, Buskerud, Hedmark, Aust-Agder, Trøndelag, Hor-

Bedrifter og traineeVANN-kandidater i uformell prat på rekrutteringsdagen.

daland og fra i år Finnmark! Vi trenger å styrke alle regionene skal vi kunne tilby plasser ved neste års opptak. traineeVANN er attraktivt blant nyutdannede!

Vi har de seneste årene sett en økt interesse for traineeutdanningen blant nyutdannede. Det stadig høyere søkertallet viser at mange foretrekker å prøve seg som trainee før man lander i fast stilling. traineeVANN er en gylden måte for nyutdannede å få prøvd seg i vannbransjen, i tillegg til at det er en god arena for rekruttering etter endt traineeperiode for medlemsbedriftene.

Ta kontakt!

Har du behov for mer informasjon rundt traineeVANN? Ta kontakt med Ragnhild Ekerholt på mail ragnhild. stamer.ekerholt@norskvann.no for en uforpliktende prat.

45

46

Vannspeilet 2-2019

Norsk juniorvannpris til Frakkagjerd ungdomsskole | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Elever fra Frakkagjerd ungdomsskole i Tysvær kommune vant Norsk juniorvannpris for 2019.

Prisen ble delt ut under seminaret for Verdens vanndag 22. mars på Forsk­ ningsparken i Oslo. Statssekretæren for utviklings­ministeren i Utenriksdepartementet, Aksel Jakobsen, åpnet seminaret og delte ut prisen til vinnerne fra Frakkagjerd ungdomsskole og de øvrige finalistene fra Ski ungdomsskole og Drammen videregående skole.

De tre finalistene presenterte sine prosjekter under finalen 21. mars, mens vinneren ble kåret 22. mars.

Frakkagjerd ungdomsskole hadde følgende prosjekt: «Storavatnet – potensiell reservevannskilde på Hauga­ landet. Kan Storavatnet ved Sandbekken brukes som reservevannskilde for Haugalandet, og hvilke m ­ iljøfaktorer påvirker vannkvaliteten?»

Juryens begrunnelse var: «Bidragene til juniorvannprisen vurderes ut fra kriteriene kreativitet, vitenskapelig fremgangsmåte, fagkunnskap

og presentasjon, og i presentasjonen inngår både en skriftlig rapport, stand og muntlig fremføring.

Juryen har hatt tre gode oppgaver å vurdere som alle er presentert på en meget god måte. De tre tar alle for seg relevante og nokså ulike problemstillinger. Det har vært jevnt og juryens oppgave har ikke vært lett. Årets vinner har jobbet med en samfunnsnyttig problemstilling knyttet til menneskers bruk og påvirkning på vannforekomster. Mange kommuner vil måtte forholde seg til denne problematikken de nærmeste årene.

Juryen var spesielt imponert over kvaliteten på den skriftlige rapporten til vinnerbidraget. Arbeidet er utført på oppdrag fra kommunen og har fremskaffet resultater som kommunen kan bruke i sitt videre arbeid med å finne en fremtidig reservevannkilde.»

Juryen har bestått av Live Semb Vestgarden (Norsk Hydrologiråd/Universitetet i Sørøst-Norge), Cecilie Raasok (Nedre Romerike Vannverk/ Nedre Romerike Avløpsrenseanlegg), Kristian Drolsum (VA- og VVS-produsentene/Ulefos), Ingrid Husby (Norsk Vann/Oslo kommune VAV) og Vegard Nilsen (Norsk Vannforening/NMBU, juryleder).

Vinnerne av Norsk juniorvannpris får delta i Stockholm Junior Water Prize til høsten.

Norsk Vann gratulerer prisvinnerne og alle deltagerne i årets konkur­ ranse!

Du kan lese mer om prisen på norskjuniorvannpris.no

På bildet statssekretær i UD Aksel Jakobsen, prisvinnerne Andreas Aukland, Ann Rebekka Undheim og Jonas Harboe, og juryleder Vegard Nilsen.

Vannspeilet 2-2019

Koke bjørn Tornedalen med Torneelven er et langt stykke av grensa mellom Nord-Sverige og Finland. Torneelven har sitt utspring i innsjøen Torneträsk som ligger mellom Narvik og Kiruna. Den renner ut i Bottenviken ved byen Haparanda. I Tornedalen lever svensk, finsk og samisk språk og kultur side om side. Forfatteren Mikael Niemi er oppvokst, og bor fortsatt, i Pajala på svensk side. Han er mest kjent for boken «Populærmusikk fra Vittula» som ble utgitt i 2000. Boka er en frodig skildring av egen ungdomstid i Tornedalen og ble utgitt i mange land. Det er også laget en film basert på boka.

Nå har Niemi skrevet en ny bok fra sine hjemtrakter. Handlingen er lagt til 1852 og en av hovedpersonene er Lars Levi Læstadius som på den tiden var prost i Kengis like ved Pajala. Dette var en tid med stor religiøs vekkelse som Læstadius var en viktig del av. I nordre deler av Norge, Sverige og Finland utgjør fortsatt læstadianerne en betydelig del av det religiøse liv. Læstadius kjempet mot alkoholmisbruket blant samene. Han mente at dette «djevelens piss» var hovedårsaken til at de fattige, og spesielt samene, aldri ville komme ut av sin bunnløse fattigdom.

«Koke bjørn» er en kriminalroman hvor det første offeret er tjenestejenta Hulda som blir funnet drept og nedsunket i en myr. Den svært karikerte, forfyllede og brutale lensmannen slår raskt fast at den skyldige er en morderisk bjørn. De hevngjerrige bøndene i området starter en storstilt bjørnejakt som ender i et blodbad. Prosten Læstadius, i en interessant rolle som ­Tornedalens Sherlock Holmes, er slett ikke overbevist om at bjørnen er skyldig. Han tar i bruk «moderne» etterforskningsmetoder som å samle hårstrå, ta fingeravtrykk, undersøke klær og samle planter og frø fra åstedet. Prosten har adoptert den fattige, mishandlede og litt naive samegutten Jussi som er forteller i ­mesteparten av boka.

Niemi har også bakt inn en historisk hendelse i sin roman. Finnmark var en del av Læstadius sitt prosti og han ble derfor direkte berørt av Kautokeinoopprøret i 1852. Der gjorde læstadianske samer opprør mot brennevinshandelen og norske prester som representanter for storsamfunnet. Et brutalt sammenstøt kostet ­handelsmannen og lensmannen livet, mens presten ble pisket. Nils Gaup laget i 2008 en film om denne hendelsen.

Mikael Niemi skriver frodig og malerisk om forhold han åpenbart er svært godt kjent med. Boka gir så mye mer enn en vanlig spenningsroman. Du får en ubarmhjertig og nesten fysisk merkbar skildring av en tid som føles uendelig lenge siden.

Det er smerte, svette, svik, stank og sadisme, bunnløs armod og uendelig dumhet.

God lesning!

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no

47

48

Vannspeilet 2-2019

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Påvirkning av rammebetingelser nytter!

Nytt drikkevannsdirektiv: ikke i mål ennå, men bransjen har fått viktige gjennomslag | Av Arne Haarr, Norsk Vann Dette var en av konklusjonene fra generalforsamlingen i EurEau, som ble arrangert i Bonn i slutten av mai.

Det utgående EU-parlamentet vedtok sin innstilling til nytt drikkevannsdirektiv i møte 29. mars 2019. Forslag til nytt drikkevannsdirektiv skal endelig behandles av det nye EU-parlamentet som ble valgt 26. mai. Deretter gjenstår blant annet de såkalte trilog-forhandlingene, som er forhandlinger mellom EU-parlamentet, Rådet og EU-kommisjonen.

Takket være et møysommelig og målrettet arbeid gjennom flere år har bransjen ved EurEau fått gjennomslag for alle de viktigste innspillene fra bransjen, som blant annet innebærer en lenge etterlengtet oppdatering av kvalitetsparametere, etablering av risikobasert tilnærming for vannkvalitetsplaner, samt en nødvendig kopling innenfor kildebeskyttelse mellom drikkevannsdirektivet og vanndirektivet.

Dette har kunnet skje gjennom en betydelig innsats fra et lite sekretariat i Brussel, bestående av kun 5 personer, i tett samarbeid med medarbeidere fra de nasjonale medlemsorganisasjonene.

I løpet av tiden fra det første forslaget forelå fra EU-kommisjonen i 2014 har EurEau deltatt i flere møter i EU-Parlamentet, hatt 26 møter med sentrale enkeltrepresentanter i EU-Parlamentet, møter med EU-kommisjonen

og andre interessenter, 4 ordinære møter i EurEaus komite for drikkevann, som blant annet hadde dette som tema under sitt møte i Norge i mars 2018. I tillegg har bransjen i medlemslandene påvirket sine respektive myndigheter og nasjonale representanter i EU-Parlamentet.

Her har som kjent Norge ikke så mye å stille opp med.

En forutsetning for EurEaus påvirkningskraft er at den evner å samle og representere hele vannbransjen i EU (og EFTA-landene), det vil si både den offentlig eide og den private delen av bransjen. Avgjørende er også den store innsatsen som blir lagt ned fra de nasjonale medlemsorganisasjonene, som gjennom sine fagfolk og eksperter gir konkrete innspill og medvirker i prosessen med å etablere en felles posisjon for EurEau; fra medlemslandene fra nord til sør, og fra øst til vest. Dette kan være et krevende arbeid, som krever både tålmodighet og evne til kompromiss.

En felles posisjon er likevel på ingen måte tilstrekkelig for å få gjennomslag; budskapet må formuleres, formidles, forsvares og gjentas i mange ulike forum og overfor ulike beslutningstakere i en prosess som ofte strekker seg over flere år. I dette arbeidet er den nasjonale innsatsen som medlemsorganisasjonene i EurEau utfører overfor egne nasjonale EU-parlamentarikere og myndigheter ofte avgjørende. Dette er spesielt viktig i den siste, avgjørende fasen med forhandlinger mellom EU-parlamentet, EU-kommisjonen og Rådet.

Andre viktige saker som ble vedtatt under generalforsamlingen:

En viktig lærdom fra prosessen er denne:

«If you're not at the table – you´re on the menu!”

Briefing note med eksempler fra ulike land på ekstra behandlingsløsninger på avløpsrenseanlegg for miljøgifter Dokumentet forklarer og understreker EurEaus prinsipielle syn på uønskede stoffer i avløpet; at problemer som skyldes tilførsel av problemstoffer til avløp må løses ved kilden, og ikke gjennom end-of-pipe løsninger. Dette er i tråd med grunnleggende bestemmelser i EU-traktaten (Art. 191), som slår fast at “the Union policy on the environment shall aim at a high level of protection taking into account the diversity of situations in the various regions of the Union. It shall be based on the precautionary principle and on the principles that preventive action should be taken, that environmental damage should as a priority be rectified at source and that the polluter should pay.”

Til tross for dette er det i den senere tid innført ekstra rensetrinn for legemidler ved stadig flere renseanlegg, noe som går på tvers av disse grunnleggende prinsippene. Det best kjen-

Vannspeilet 2-2019

te eksemplet er Sveits, der myndighetene har pålagt 100 av 800 renseanlegg å etablere slike ekstra renseløsninger. End-of-pipe-løsninger er også innført i andre land, blant annet i Linkøping i Sverige. Den svenske regjeringen har også bevilget tilskudd til renseanlegg som ønsker å gjøre det samme.

Denne utviklingen har utløst et behov for nærmere presiseringer av bransjens ståsted, og i dokumentet er det gitt en del anbefalinger om hvilke forutsetninger som bør være på plass dersom end-of-pipe løsninger skal vurderes.

Den mest bærekraftige løsningen er å unngå at mikroforurensninger havner i vann i utgangspunktet. Kildekontroll er også et grunnleggende grunnlag for å oppnå en sirkulær økonomi. I enkelte tilfeller kan likevel behandlingsløsninger være en siste utveg for å kontrollere utslipp av mikroforurensninger til miljøet, når dette kommer i tillegg til tiltak ved kilden. Dette kan være særlig aktuelt

Nyvalgte ledere i EurEau.

for legemidler som skilles ut etter human bruk og slippes ut i vannmiljøet via avløpsrenseanlegg. I slike tilfeller må alle sider ved påførte ekstra kostnader, ressursbruk og klimaavtrykk, og hvordan dette vil påvirke VA-gebyrene, utredes grundig. I enkelte tilfeller kan gebyrene overstige husholdningenes. Det vises også til forurenser-betaler-prinsippet, og dokumentet tar til orde for å etablere et utvidet produsentansvar slik at produsentene av det forurensende utslippet gjøres ansvarlig for ekstrakostnaden for behandlingen.

Viktige tema framover i EurEau EurEau har gitt sine foreløpige innspill til prosessen med å evaluere Vanndirektivet og Avløpsdirektivet.

EU-kommisjonen vil publisere resultatet av dette i løpet av høsten. Det er ventet at dette vil føre til igangsetting av en prosess der Avløpsdirektivet skal revideres. Dette direktivet er og har vært EUs desidert mest kostbare direktiv. Det er spesielt utfor-

dringer knyttet til overgangen til en sirkulær økonomi, avløpsslam, miljøgifter, legemidler, mikroplast og energi som vil kunne motivere en slik revisjon.

Nye ledere i EurEau Det ble valgt nye ledere, etter maksimal funksjonstid for president og kommisjonsledere. Ny president er Claudia Castell-Exner fra Tyskland.

Ny leder for drikkevannskommisjonen er Tom Leahy (Irland), Sarah Gilman (Skottland) og Michäel Bentvelsen (Nederland) for avløpskommisjonen, og Bruno Tisserand (Frankrike) i kommisjonen for økonomi og jus. Nytt medlem i styret er også Osmo Seppala fra Finsk Vann.

Posisjonsdokumenter og annen ­informasjon er tilgjengelig på www.eureau.org Der kan en også registrere seg for å abonnere på EurEaus nyhetsbrev.

49

50

Vannspeilet 2-2019

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

Nytt fra IWA Norge | Av Alexandra Seidinger, IWA Norge

IWA Nasjonalkomitéen skal arbeide for å motivere fagpersoner til å engasjere seg i ­internasjonalt arbeid, ta initiativ til samarbeid nasjonalt for å bringe ut og hente hjem ­kunnskap og dermed bidra til å ta i bruk de beste løsningene, samt vise fram den ­internasjonale dimensjonen av vannbransjen i Norge.

Hvorfor bli medlem i IWA Norge?

IWA Norge arbeider med å engasjere medlemmer og partnere i et samarbeid der verdenskongressen i København i 2020 er den viktigste milepælen for vannbransjen i Norden i denne generasjonen. En slik begivenhet representerer en unik mulighet for utvikling og kompetanseheving for hele bransjen. Det globale markedet for vannrelaterte tjenester og løsninger er enormt, men det er ressurskrevende og kostbart å satse internasjonalt. Derfor arbeider IWA Norge sammen med bransjen, og vil koordinere en helnorsk satsning på kongressen i 2020. Våre medlemmer vil dra nytte av IWA sitt store nettverk og det gode samarbeidet med det danske vertskapet, og vil dermed få en bedre synlighet i utstillingsdelen av kongressen. På våre arrangementer har medlemmene mulighet til å møte andre medlemmer, fremtidige samarbeidspartnere og sentrale aktører i vannbransjen.

Forberedelsene mot IWA 2020 ­fortsetter IWA Norge arbeider med å bygge en bred allianse mellom forskning, utdanningsinstitusjoner, kommuner, næringsliv og konsulentbedrifter som jobber med vannrelaterte tema og produkter. Vi er nå på jakt etter fire norske profileringsprosjekter som skal presenteres i den nordiske paviljongen i København 18.-23. oktober 2020.

Hvis du jobber med et vellykket prosjekt som har internasjonal relevans ønsker vi å høre fra deg og dine prosjektpartnere.

Young Water Professionals i Norge Young Water Professionals er IWAs faglige nettverk for unge i bransjen og blir koordinert av en internasjonal prosjektgruppe i VA-yngre i Norge.

IWA Norge ønsker å legge til rette for at de unge i bransjen kan øke sin kompetanse gjennom deltakelse i IWAs store faglige nettverk og muligheten for internasjonal erfaring tidlig i karrieren.

Medlemsbedrifters ansatte mellom 25 og 40 år kan benytte seg av tilbudet fra YWP nettverket i Norge. YWP har medlemmer i 100 land, og i forbindelse med verdenskongressen i København i 2020 vil det være arrangementer i samarbeid med YWP-avdelingene i de nordiske landene. Hvis bedriften din eller foretaket ditt har engasjerte, unge medarbeidere kan dere ta kontakt med IWA Norge for å få mer informasjon om dette arbeidet.

Følg med på våre aktiviteter og arrange­ menter på IWA Norge sine nye hjemme­ sider iwanorge.no

For å abonnere på IWA Norge sitt nyhetsbrev ta kontakt med IWA Norges sekretariat via epost på iwa-norge@norskvann.no IWA Norge deltar på Norsk Vanns årskonferanse Under Norsk Vann sin årskonferanse i Porsgrunn 2.-4. september 2019 vil kongress­ president for IWA Copenhagen 2020, Anders Bækgaard fortelle mer om planene for kongressen. I tillegg vil leder i IWA Norge Magnar Sekse og Alexandra Seidinger fortelle mer om planene og arbeidet med norsk deltakelse på kongressen.

NORDIWA 2019 Nordisk avløpskonferanse arrangeres i ­Helsinki 23.-25. september, med temaene avløpsbehandling, miljøgifter og mikroplast, energi, klimagasser, ledningsnett og overløp, overvannshåndtering, klimatiltak, sirkulær økonomi, avløpsslam, ressursgjenvinning og resirkulering, biogass og digitalisering.

Frist for early bird-påmelding er 1. august - www.nordiwa.org

Vannspeilet 1-2019 Vannspeilet 2-2019

Kontaktperson i Norsk Vann:

51

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2019 Fordypningskurs 27. august

Teorikurs for fagbrev (VAT)/KP. Kristiansand (7 samlinger)

17.–19. september

Kurs i vann- og avløpsrett. Trondheim

15. oktober

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Gardermoen

E-læringskurs kombinert med samlinger For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 36, 44 og 49

Driftsoperatørkurs VA-transportanlegg. Hamar

uke 39, 45 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Fredrikstad

uke 2,6 og 12 (2020)

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 3, 7 og 14 (2020)

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 5, 13 og 19 (2020)

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

Viktige arrangementer 3.–4. september

Årskonferansen. Porsgrunn

27.–28. november

Vann, avløp og nye rettsregler 2019. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangements­ tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre­ utdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte ­kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements­ oversikten på norsk vann.no

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Årskonferansen 2. – 4. september 2019

Årskonferansen 2. – 4. september 2019

Norsk Vanns Årskonferanse 2019 2. – 4. september i Porsgrunn 2.-4. september samles den norske vannbransjen til Norsk Vanns årskonferanse og årsmøte på kulturhuset Ælvespeilet i Porsgrunn. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

2. september: • Porsgrunn kommune inviterer til en minnerik kanalreise med MS Victoria, med avreise 16.30.

Grillbuffet er inkludert.

4. september: • Årskonferansen – faglig program med 3 paralleller:

– Parallell A: «Business as usual» er ikke bærekraftig Norsk Vanns Årskonferanse 2019 2.

– 4. september i Porsgrunn

– hvordan øke omstillingstakten i vannbransjen med

2.-4. september samles den norske vannbransjen tilfokus Norsk Vanns årskonferanse og på innovasjon, kompetanse og organisering?

3. september: • Årskonferansen – plenumsprogram: årsmøte på kulturhuset Ælvespeilet i Porsgrunn. Benytt anledningen til å treffe gode – Parallell B: Sikker vannforsyning og fremtidens Digitalisering og fremtidig organisering. Hvordan utvikle avløpstjenester kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling! vannbransjen for fremtidens utfordringer?

• Årsmøtet 2019 2. september: med prisutdelinger •• Konferansemiddag Porsgrunn kommune inviterer til en minnerik kanalreise med MS Victoria, med avreise 16.30.

Grillbuffet er inkludert.

NB: Studenter tilbys rabattert deltakelse

– Parallell C: Tekniske befaringer i Porsgrunn og Skien 4. september: • Årskonferansen – faglig program med 3 paralleller: – Parallell A: «Business as usual» er ikke bærekraftig – hvordan øke omstillingstakten i vannbransjen med fokus på innovasjon, kompetanse og organisering?

Påmeldingsfrist 15. august 2019

3. september: • Årskonferansen – plenumsprogram: – Parallell B: Sikker vannforsyning og fremtidens Digitalisering og fremtidig organisering. Hvordan utvikle avløpstjenester vannbransjen for fremtidens utfordringer?

– Parallell C: Tekniske befaringer i Porsgrunn og Skien Norsk Vann er• Årsmøtet den nasjonale 2019 interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og • Konferansemiddag med prisutdelinger

samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser NB:samvirkevannverk.

Studenter tilbys rabattert deltakelse og noen private Norsk Vann representerer 365Påmeldingsfrist kommuner med ca 15.

96 % av Norges august 2019 innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.