Vannspeilet 2/2020

Vannspeilet Nr. 2 – juni 2020

Et fagblad fra

Asker kommune satser pĂĽ drikkefontener Side 2

2

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

Asker kommune satser på drikkefontener

SIGNERT

| Av Per Øystein Funderud, Asker kommune

En fontene er plassert på badeplassen Holmeskjæret i Asker. Foto: Otto Prestmo

En idé ble skapt På Norsk Vanns årskonferanse 2017 i Oslo, ble vi inspirert. I et foredrag ble det fortalt om hvordan København brukte drikkefontener som en del av deres miljøsatsing. I 2015 installerte København 60 drikkefontener over hele byen. Dette måtte vi få til i Asker! Vi begynte å planlegge, og vi ønsket å utvikle vår egen drikkefontene som innbyggerne kunne kjenne igjen og som kunne plasseres i det offentlige rom, i sentrumsområder og friluftsområder i kommunen.

Et privat-offentlig samarbeid Vi hadde bare så vidt kommet i gang med planleggingen da den norske oppstartbedriften Sildr sto på døra. To hoder – samme tanke. De hadde et konsept med smarte drikkefontener i et stilig design, og trengte en samarbeidspartner for å utvikle og bygge en prototyp for testing. I tillegg hadde de en målsetning om å redusere forbruket av kjøpt flaskevann, en målsetning som vi i Asker kommune gjerne kunne dele.

Vi inngikk først en intensjonsavtale om samarbeid som etter hvert endte opp med en avtale om bygging av 3 fontener i Asker – 2 plassert i Asker sentrum og 1 plassert på badeplassen Holmenskjæret. Sammen med Sildr, som blant annet hadde et utviklingssamarbeid med Eik idéverksted på ÅS, fikk vi være med å utvikle drikkefontenen, og sommeren 2018 stod drikkefontenene på plass.

– Drikkeflaske er blitt en helt naturlig del av ethvert kontorlandskap og klasserom, mens muligheten for å fylle vann har forsvunnet i det offentlige rom. På samme måte som det finnes offentlige parker, benker, toaletter og bysykler, bør det naturligvis også finnes drikkefontener, sier grunder Henrik Prestmo i Sildr.

En smart drikkefontene Ved å satse på et utradisjonelt design på utsiden og moderne sensor- og kommunikasjonsteknologi på innsiden, har Sildr laget et innovativt drikkefontenesystem.

Drikkefontenene leverer kontinuerlig statistikk på volum som er blitt fylt og vanntemperatur over mobilnettet og de kan fjernstyres hvis man vil stenge fontenene eller senke vanntemperaturen.

Fontenen er designet for å fylle vannflasker, men det er også fullt mulig å drikke direkte fra fontenen på en hygienisk betryggende måte. De tre første månedene ble det tappet i overkant av 22.000 liter på de tre fontenene og på det meste er det tappet over 500 liter pr. døgn på en fontene.

Et lett trykk på knappen fyller drikkeflasken med rent friskt vann. Foto: Otto Prestmo

Redaksjon: Thomas Breen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Veien videre Nå vil Asker kommune utfordre markedet på designfontener gjennom en offentlig anskaffelse. Vi vet i hvert fall at Sildr kan levere. Vi ønsker at drikkefontener skal bli et vanlig syn i Asker kommune.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

AV I N N H O L D E T

Thomas Breen Direktør i Norsk Vann

For å redusere forbruket av kjøpt flaskevann må vi gi tilgang til godt drikkevann i det offentlige rom. Asker kommune har vært med på å utvikle smarte drikkefontener i et stilig design.

Frist for innlegg til neste nummer er 19. august 2020.

NO - 3285

2041

0812

4–5

Myndighetene skjerper praksis for primær- og sekundærrensing Som et svar på disse utfordringene vil Norsk Vann sette i gang en større mediekampanje. Timingen for dette sammenfaller med at Stortinget i den neste sesjonen skal behandle lovsakene og «korona»-budsjett, og at de politiske partiene utpå vinteren skal vedta nye partiprogram for den neste stortingsperioden.

Kjære leser, Norsk Vann har over lang tid jobbet med flere ­viktige interessepolitiske saker; helhetlig vann­ tjenestelov, nødvendige investeringer i bransjen, vannbransjens innovasjonsprogram og utdanning av ingeniører/siv.ing. og fagarbeidere, for å nevne noen. Selv om vi har fått til en god del så har vi allikevel ikke fått nok gjennomslag.

Regjeringen har flere lovsaker ute på høring, uten at dette vil løse alle momentene vi har etterspurt.

Videre har myndighetene nå endret policy for avløpsrensing. Her har det gått brev fra Miljø­ direktoratet til fylkesmannsembetene om innskjerpinger i etterlevelse av kravene både på ­primær- og sekundærrensing. Som en konsekvens av dette vil det bli behov for betydelige invester­ inger over hele landet de neste årene, og kommer på toppen av et allerede stort etterslep. Dette er saker dere kan lese mere inngående om i denne utgaven av Vannspeilet.

Vi har behov for å skape mer oppmerksomhet om sakene våre i tiden som kommer for å få nødvendige gjennomslag. Kommunene trenger endelige avklaringer rundt lovverket knyttet til overvann, både når det gjelder ansvarsforhold og finansiering. Vi må få gehør hos myndighetene for en mye mer offensiv satsing på innovasjon i vår bransje, og vi trenger at bransjen også blir sett når statsbudsjettet til høsten skal bidra til å få hjulene i gang igjen etter korona. Det er også mange av våre medlemmer som ber om hjelp til å løfte frem vannbransjen sine behov overfor de kommunale toppledelsene rundt i det ganske land.

Utfordringen med en slik mediekampanje er selvfølgelig at vi ikke har kontroll på verken journalister eller andre organisasjoner sine agendaer.

Det betyr også at det i en periode kan bli fokus på elementer som vi egentlig ikke ønsker. Vi vil forsøke å møte dette ved å utarbeide informasjonsmateriell som medlemmene også kan bruke.

Det kan være bakgrunnsnotater for forskjellige emner, men også kronikkforslag man kan benytte lokalt. Vi vil også benytte kommunikasjonsforumet, som vi har sammen med dere, aktivt i dette arbeidet.

Gjennom vinteren og våren har vi også jobbet strategisk med partnerskap. MEF, Huseierne, NBBL, RIF og NITO ønsker å samhandle med oss.

Målet med partnerskapet er å få en allianse som viser styrke gjennom noen felles hovedbudskap.

Vi får lettere gjennomslag når vi jobber med å påvirke media fra forskjellige organisasjoner.

De andre aksepterer at vi tar førersetet i dette arbeidet, selv om de har egne kjernebudskap de ønsker å få fram.

Selv om vi med dette kan påføre oss noe ubehag på kort sikt, så er analysen at dette kan bringe oss nærmere de konkrete målene som er vedtatt av medlemmene i strategiplanen for inneværende periode. Ytterligere informasjon om dette vil dere også få i flere kanaler i tiden som kommer.

Som vanlig er Vannspeilet fylt med mye spennende stoff utover det som er nevnt. Jeg ønsker dere både god lesing og en riktig god sommer.

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

6–8

Nye Norsk Vann-rapporter

9

Kurs og arrangementer regi av Norsk Vann

10–11

Interessepolitikk

12–13

Det juridiske hjørnet

14

Doktorgradsstipendiat skal jobbe med Hias-prosessen

15

Politikerprofilen: Geir Jørgen Bekkevold

18–19

Studier i beredskap og krisehåndtering for vannforsyningen

32–33

Debatt og uenighet er viktig og verdifullt!

38–39

Aksjeselskap – gir kommunen fra seg styring?

41–42

Thomas Breen

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no Opplag: 2.000 Forsidefoto: Otto Prestmo ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

3

Internasjonalt: Nytt fra IWA og EurEau norskvann

@NorskVann_

4

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

Myndighetene skjerper praksis for primær- og sekundærrensing | Av Arne Haarr, Norsk Vann Avløpsområdet vil bli sterkere prioritert fremover.

I august 2019 sendte Miljødirektoratet et brev til de fylkesmennene som regulerer utslipp av avløpsvann innenfor følsomt og normalt område.

Fylkesmennene bes om å skjerpe praksisen overfor kommuner ved å stille krav til sekundærrensing for utslipp som omfattes av forurensningsforskriften kap. 14, med en frist for gjennomføring på 7 år.

Følsomt og normalt område er definert som området omfattet av kyststrekningen SvenskegrensenLindesnes, med tilhørende nedbørfelt og ferskvannsforekomster som ikke er klassifisert som følsomme. Hensikten med å skjerpe praksisen er å sikre bedre rensing av kommunalt avløpsvann. Bedre rensing vil redusere samlet utslippsbelastning til sårbare resipientområder som Skagerrak og sikre at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen oppfylles.

I mai 2020 sendte Miljødirektoratet et nytt brev til fylkesmennene, denne gang ble de minnet om at fristen for å innføre minst primærrensing gikk ut 31.12.2015, og at anlegg som ikke har innført dette ennå, bryter forurensningsforskriften. Det samme gjelder i de tilfeller der fylkesmennene har gitt frist for gjennomføring av tiltaket ut over 2015, som anses å være ugyldige vedtak. I tillegg minner Miljødirektoratet om at unntaket fra krav om sekundærrensing gjelder under forutsetning av at flere vilkår er oppfylt, som at resipienten klassifiseres som ikke følsom, at primær-

rensekravene overholdes og at utslippene ikke påvirker miljøet i resipienten.

Bryter utslippstillatelsene Det er fra før kjent at svært mange avløpsrenseanlegg ikke oppfyller kravene som er gitt i utslippstillatelser i kap. 14 i forurensningsforskriften.

Ved tilsynsaksjonen i 2014-2015 avdekket Miljødirektoratet at 44 % av kommunene ikke overholdt rensekravene i tillatelsene. I 2019 gjennomførte Miljødirektoratet og fylkesmennene forvaltningstilsyn av kommunenes oppfyllelse av plikter som forurensningsmyndighet etter kap. 13 i forurensningsforskriften.

Ved tilsynet ble det avdekket at nærmere 90 % av de kontrollerte kommunene ikke hadde tilstrekkelig oversikt over anlegg, rensekrav eller oppdatering av eldre tillatelser.

Kommunen er også forurensningsmyndighet for de små anleggene i kap 12 i i forurensningsforskriften, men her har det så langt ikke vært en tilsvarende tilsynsaksjon.

I følge Miljødirektoratet bryter Norge EØS-avtalen på avløpsdirektivet, og må gjennomføre tiltak for å komme i mål.

Rensekravene skal overholdes I forbindelse med revidering og oppdatering av gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer for planperioden 2022-2027, ga Klima- og miljødepartementet (KLD) i mars 2019 føringer for dette arbeidet.

I et brev til vannregionmyndighetene presiseres det at:

Kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp fra avløpsanlegg som de er myndighet for (alle avløpsanlegg etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften).

Kommunen skal gi pålegg om tiltak for anlegg som ikke overholder rensekrav gitt i tillatelser etter 1.1.2007, samt sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1.1.2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensingsforskriftens kapittel 12 og 13.

Fylkesmannen skal påse at utslipp fra avløpsanlegg innenfor tettbebyggelser som faller inn under deres myndighetsområde blir renset i tråd med kravene i forurensingsforskriftens kapittel 14.

Innsatsen bør først prioriteres i nedbørsfelt til vannforekomster som er påvirket av utslipp av avløpsvann og som har dårligere enn god tilstand og/eller har viktige brukerinteresser.

Målsetningen skal være at alle anleggene i den enkelte kommune oppfyller forurensingsforskriftens rensekrav slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033.

Store utfordringer Det finnes ingen eksakt oversikt over omfanget av alle tiltak som vil være nødvendig for å nå alle målene. Det er likevel klart at i sum innebærer dette en betydelig utfordring for kommunene, som samlet sett trolig vil medføre en av de største investeringene innen avløpssektoren på lang tid, som også vil påvirke størrelsen på VA-gebyret i de berørte kommunene.

En av utfordringene vil være om det finnes tilgjengelig kapasitet og

kompetanse for å få gjennomført de nødvendige tiltakene på en rasjonell og kostnadseffektiv måte, og som kan sikre bærekraftige løsninger for fremtiden. Kapasitets- og kompetanseutfordringene gjelder i alle ledd – hos kommunen, hos konsulentene som i mange tilfeller skal bistå kommunene med å planlegge og prosjektere tiltakene (konsulenter leies gjerne også inn for å bistå kommunene med byggherrekapasitet og -kompetanse). Videre kreves det kapasitet hos leverandørene som skal levere utstyr og løsninger, og til sist hos entreprenørene som skal bygge anleggene.

Nettverkssamarbeid Når mange kommuner skal gjøre det samme samtidig, gir dette noen muligheter for samarbeid, samspill og rasjonelle prosesser ved anskaffelsen.

I tillegg kommer potensialet for teknologiutvikling og innovasjon.

Dette potensialet ønsker Norsk Vann å bidra til å utløse gjennom å etablere nettverkssamarbeid.

Norsk Vann har derfor tatt et initiativ for å etablere et fellesprosjekt.

Gjennom dette kan en lette arbeidet for kommunene, ved å gi bedre kvalitet og et bedre beslutnings- og anskaffelsesgrunnlag. En annen synergi kan være å gi bedre utnyttelse av knappe avløpsfaglige ressurser i hele verdikjeden, inkludert å sikre en rasjonell dialog med fylkesmennene.

Ulike modeller Avhengig av interessen fra kommunene, kan en se for seg ulike samarbeidsmodeller. Den enkleste og minst forpliktende modellen er et nettverk der deltakerne deler sine erfaringer og informasjon om egne planer og utfordringer. Derfra kan en se for seg gradvis mer forpliktende samarbeid der flere går sammen om å løse konkrete utfordringer. Stikkord kan være gjennomgang og beskrivelse av status for egne anlegg, gjennomføring av mulighetsstudier, forprosjekt, prosjektering, anbudsgrunnlag og så

Foto: Gunn Eklund Breisnes, Bergen kommune

videre. Dersom det er stor nok interesse, kan det være aktuelt for Norsk Vann å engasjere eksterne rådgivere til å bistå i dette arbeidet. Norsk Vann undersøker muligheter for ekstern finansiering, i tillegg til bidrag fra deltakerne.

Oppsummering Norge bryter EØS-avtalen på avløpsområdet, og må gjennomføre tiltak for å komme i mål. Norske kommuner har en stor oppgave foran seg med å iverksette nødvendige tiltak. Det vil være en betydelig utfordring med tilstrekkelig

kompetanse og kapasitet for å få til dette. Mange kommuner må planlegge, prosjektere, anskaffe og bygge anlegg som kan tilfredsstille utslippskravene.

Nye utslippstillatelser skal gis, noe som også vil utfordre saksbehandlingskapasiteten hos kommunene og fylkesmennene. Et felles prosjekt kan gjøre også denne prosessen mer rasjonell. Betydelige investeringer må finansieres gjennom økte VA-gebyr.

Norsk Vann ønsker å bidra til at bransjen sammen kan løse disse utfordringene, til beste for miljøet og innbyggerne.

5

6

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

NY NORSK VANN-RAPPORT

NY NORSK VANN-RAPPORT

Kummer – klassifisering og tilstandsvurdering

Forprosjekt Digital Vannstatistikk

| Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

| Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

Mikroplast i avløpsvann, avløpsslam og jord

Rapport 252 beskriver klassifisering og tilstandsvurdering av vann-, avløpsog felleskummer. Klassifiseringen gir grunnlag for tilstandsvurdering, og det er beskrevet metodikk for prioritering av kummer for rehabilitering. Rapporten finner du nå i VANNbokhandelen på norskvann.no.

Hvordan få til en bedre dataflyt og mindre tidkrevende rapportering? Rapport B25 «Forprosjekt Digital Vannstatistikk» finner du nå i VANNbokhandelen på norskvann.no.

Den kan lastes ned gratis for alle medlemmer av Norsk Vann.

| Av Arne Haarr, Norsk Vann

Norsk Vann har gjennomført et forprosjekt for å vurdere muligheten for større grad av digitalisering av den obligatoriske rapportering til myndighetenes datasystem. Et annet mål med prosjektet har vært å se på hvilke endringer som bør gjøres for å dekke vannbransjens behov for resultatvurdering og benchmarking av bransjens viktige framtidsutfordringer.

Det har de siste årene vært stor oppmerksomhet om forekomst og spredning av makro- og mikroplast i samfunnet generelt, og i avløp og avløpsslam spesielt. I 2018 ga Norsk Vann ut en rapport sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet om mikroplast i drikkevann – se Norsk Vann rapport 241/2018 – «Mapping microplastic in Norwegian drinking water».

I Norsk Vanns rapporteringssystem finnes det i dag ulike rapporter for karakterisering og tilstandsvurdering av vannog avløpsledninger. Det har ikke vært noe tilsvarende for kummer. Siden kummene er viktige servicepunkt på ledningsnettet trengs det tilsvarende verktøy også for kummer.

For effektivt å kunne karakterisere og vurdere hvilke kummer som bør rehabiliteres er det nødvendig å ha en veiledning for rapportering og vekting av observasjoner.

Rapporten beskriver metoder for inspeksjon og rapportering hvor gradering av feil og mangler gir grunnlag for å prioritere kummer som trenger rehabilitering. Rapporten dekker spekteret fra enkel manuell registrering med kamera og skjema til bruk av kumskanner med rapportgenerator.

Rapporten vil være et viktig bidrag til kommunenes arbeid med å prioritere tiltak på kummer og ledningsnettet. Forfatter av rapporten er Hans Jørgen Haugen i Asplan Viak.

Det brukes i dag mye ressurser i kommunene på rapportering til staten via Miljødirektoratet, Mattilsynet og SSB. Dataene som skal rapporteres til statlige aktører og til bedreVANN ligger i mange ulike fagsystemer i kommunene. De bør overføres elektronisk fra fagsystemene til et felles datalager/en rapporteringsportal i kommunen. I datalageret skreddersys dataene i henhold til det oppsettet dataene skal rapporteres i, og etter hvert eksporteres de til de statlige datasystemene. Ulike fagsystem for rapportering finnes allerede på markedet. Kommuner og selskap har i variabel grad tatt dem i bruk slik at det dekker alle data som skal rapporteres. Arbeidet med å få etablert et felles datalager for rapportering ligger i kommunene og selskapene, en jobb de må gjøre i samarbeid med sine leverandører. For å lykkes med at dette skal skje i alle norske kommuner, må det gjøres en systematisk innsats med incentiver for å få arbeidet gjort. En felles mal/ kravspesifikasjon for jobben som skal gjøres, samt en statlig tilskuddsordning for finansiering av det praktiske arbeidet, vil være viktige tiltak. Mange kommuner vil ha behov for å kjøpe tjenester til dette, derfor vil en målrettet tilskuddsordning være viktig. For staten og vannbransjen totalt sett vil et slikt digitaliseringsløft bidra til stor gevinst på datakvaliteten på det som rapporteres fra kommunene til nasjonal vannstatistikk.

Forfatter av rapporten er May Rostad, Kinei AS.

En litteraturgjennomgang viser ingen påvisbare effekter på jordbiologi, jordbruksproduktivitet eller matvaresikkerhet.

Rapport 253 gir en oversikt over publisert vitenskapelig litteratur på mikroplast i avløpsvann, avløpslam og jord.

Oversikten viser at moderne avløpsrensing fjerner 90 % eller mer av all mikroplast i avløpsvannet. Studier av virkninger av mikroplast på plantevekst og dyreliv i jord antyder at effekter ikke er påvisbare ved mikroplastkonsentrasjoner under 0,1 % (1 g/kg tørr jord), og at normal bruk av avløpsslam som jordforbedring tilfører en mikroplastmengde som er vesentlig mindre enn dette (0,01-0,02 g/kg tørr jord).

Det er ikke påvist opptak av mikroplast fra jord til planter.

Mikroplast brytes bare langsomt ned i jord, og akkumulative virkninger av bruk av avløpsslam på jordbruksjord over svært lang tid kan derfor ikke utelukkes. Totalt tilsier studien likevel at eventuelle virkninger av mikroplast i avløpsslam og jordbruksjord sannsynligvis ikke vil medføre påvisbare effekter på jordbiologi, jordbruksproduktivitet eller matvaresikkerhet innenfor en relativt lang tidshorisont.

Rapporten inneholder også en sammenstilling og vurdering av syntetiske avvanningspolymerer som benyttes i slambehandling.

Polymerer brukt til flokkulering av avløpsslam er i hovedsak ulike varianter polyakrylamid (PAM).

Litteraturen viser at PAM er et relativt stabilt stoff med lav giftighet og få effekter på jordbiologi og plantevekst.

Nedbrytingen er langsom (ca. 10 % per år) men langt raskere enn for mikroplast (med forbehold om at nedbrytningshastigheten for mikroplast i nanometerstørrelse ikke er kjent). Nedbryting gir trolig i svært liten grad opphav til giftige nedbrytningsprodukter som akrylamid, og i den

grad akrylamid oppstår eller følger PAM har den svært kort levetid i biologisk aktive miljøer som slam og jord.

En foreløpig totalvurdering av hvorvidt mikroplast tilført matjord er et problem for produktivitet og matvaresikkerhet tilsier at 1) den mengde MP som tilføres jord gjennom avløpsslam og andre kilder er ca. 100 ganger lavere enn det som påvirker plantevekst og jordbiologi, 2) at MP ikke, eller i svært liten grad, tas opp av planter, og 3) at den mengden av mikroplastpartikler som potensielt kan tas opp i mennesker og dyr fra landbruksprodukter er langt lavere enn den mengden som frigjøres direkte ut i vevet fra leddproteser og tolereres av 80 % eller mer av protesepasientene. Dette utelukker ikke at mikroplast av spesielle typer, eller i spesielle situasjoner, kan gi helseskader. Men totalvurdering tilsier likevel at det er lite som tyder på at mikroplast tilført jordbruksjord via avløpsslam vil medføre påvisbare effekter på jordbiologi, jordbruksproduktivitet eller matvaresikkerhet innenfor en relativt lang tidshorisont.

Forfatter av rapporten er Geir Skogerbø, IVAR IKS, sammen med Norsk Vanns arbeidsgruppe for mikroplast.

Undervegs i prosjektet gjorde forfatteren funn i litteraturen som gjorde at styringsgruppa for prosjektet valgte å inkludere også litteratur fra medisinsk litteratur, knyttet til mikroplast og virkninger på human helse.

Rapporten finner du i VANNbokhandelen på norskvann.no.

7

8

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Forvaltning av nedbørsfelt for overflatevannkilder – en veiledning

Kurs og arrangementer i regi av Norsk Vann | Av Marit Skjel, Norsk Vann

| Av Ingun Tryland, Norsk Vann Hvordan bør vi arbeide for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av våre drikkevannskilder? Det kan du lese om i Norsk Vann rapport 254 «Forvaltning av nedbørsfelt for overflatevannkilder – en veiledning» som du nå finner i VANNbokhandelen på norskvann.no. Den kan lastes ned gratis for alle medlemmer av Norsk Vann.

Da Norge «stengte ned» 12. mars fikk det konsekvenser for våre arrangementer og kurs.

Alle våre planlagte arrangementer frem til sommeren er avlyst og kursene er flyttet til høsten.

Norsk Vann følger de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra nasjonale og lokale myndigheter for smittevern og vi er opptatt av at deltakere på våre kurs og arrangementer skal føle trygghet for at disse ivaretas.

Et viktig mål i vannforskriften og drikkevannsforskriften er at drikkevannskilder skal beskyttes mot forurensning slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Hva som er mulig å få til i praksis vil derimot variere, og gjennomføring av tiltak krever betydelig samhandling mellom vannverkseier og en rekke andre aktører. Målet med denne veiledningen har vært å gi en systematisk oversikt over faktorene som har betydning for forvaltning av nedbørsfelt til drikkevannskilder.

Vi vil informere deltakere i forkant om hvilke tiltak vi gjør og alle våre kurs og arrangementer kan bli avlyst/flyttet hvis situasjonen endrer seg.

I rapporten kan du lese om relevante rammebetingelser, og om kunnskapsstatus på forurensende aktiviteter og kilder.

Et omfattende kapittel om ulike tiltak tar for seg alt fra overordnede føringer for å bedre vannkvaliteten til mer detaljerte enkelttiltak så langt det har latt seg gjøre. En «verktøykasse» som omhandler metoder for bedømmelse av risiko blir presentert. Noen er skal-krav slik som utførelse av ROSanalyse, andre kan hjelpe til med prioriteringer og målrettede tiltak som eksempelvis mikrobiell kildesporing. Samhandling har gjennomgående blitt vektlagt i rapporten, og i et eget kapittel beskrives kort de ulike offentlige aktører.

Avslutningsvis presenteres oppsummering og anbefalinger.

KURS Kurs som var planlagt fram til sommeren er flyttet til høsten.

Gjeldende datoer for kurs i 2020 er:

Forfattere av rapporten er Mathias H. Kleppen, Anne-Marie Bomo og Svein Forberg Liane, Norcosult AS. Forfatterne har laget en 20 minutters videopresentasjon som oppsummerer arbeidet. Denne videoen finner du i VANNbokhandelen på norskvann.no.

KURS

TIDSPUNKT

STED

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg

2.–3. september

Digitalt

Innføring i NoDig metoder

2.–3. september

Bergen

Driftsoperatørkurs på avløp

Uke 38, 43, 49

Bergen

Driftsoperatørkurs på vannbehandling

Uke 39, 44, 50

Hamar

Innføringskurs for nye i vannbransjen

23.–24. september

Hamar

Vann- og avløpsrett

22.–24. september

Gardermoen

Vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg

13. oktober

Gardermoen

For driftsoperatørkurs i 2021 - se kurskalenderen på norskvann.no.

ARRANGEMENTER Norsk Vanns årskonferanse Årskonferansen, som var planlagt arrangert i Stavanger, gjennomføres i år isteden digitalt 8. og 9. september.

Mer informasjon om program og påmelding finner du på norskvann.no.

Norsk Vanns årsmøte Årsmøtet, som normalt avvikles under årskonferansen, vil i år bli gjennomført digitalt 10. november. Saksdokumentene til årsmøtet vil bli sendt til alle medlemmer ved oppgitt hovedkontaktperson i god tid før årsmøtet, sammen med anvisinger for gjennomføring av møtet og avgivelse av stemmer.

Vann- og avløpsjuskonferansen Konferansen arrangeres som forutsatt 25.–26. november på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Se norskvann.no for mer informasjon og påmelding.

Smittevern og gjennomføring ved fysiske kurs og arrangementer Norsk Vann følger myndighetenes retningslinjer for smittevern, og vi er opptatt av at deltakere på våre kurs og møter skal føle trygghet for at disse ivaretas. Alle må derfor også selv ta hensyn til de regler og restriksjoner som til enhver tid er gjeldende i smittevernreglene. Skulle disse tilsi at kurset ikke kan gjennomføres som annonsert, vil dere bli varslet om dette så snart en slik beslutning foreligger.

Noe av det viktigste du som kursdeltaker selv kan bidra med er å vurdere om du kan delta på kurset/samlingen: • Har du milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, ikke møt!

• Har du hatt symptomer, må du ha vært symptomfri i minst 7 døgn.

Du vil ikke bli fakturert for kurset dersom du av disse grunner må avstå fra å møte. På kursstedet gjelder vanlige smitteforebyggende tiltak vi nå alle er vant med, som god håndhygiene og god avstand til andre deltakere.

9

10

Vannspeilet 2–2020

Interessepolitikk

Vannspeilet 2–2020

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER

HØRINGSUTTALELSER

Forsvarlig byggkvalitet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt Byggkvalitetsutvalgets rapport om forsvarlig byggkvalitet på høring med frist for innspill 2. september.

I rapporten foreslår utvalget blant annet å avvikle ansvarsrettssystemet i plan- og bygningsloven, og å erstatte systemet med Sentral godkjenning for ansvarsrett med lovregulerte yrker på viktige områder.

Flere av forslagene fra Byggkvalitetsutvalget vil kreve endringer i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften.

Det mest omfattende forslaget er å avvikle ansvarsrettssystemet, slik at tiltakshaver alene står ansvarlig overfor byggesaksmyndigheten, dersom det ikke bygges i tråd med gitte tillatelser. I tillegg ønsker utvalget at systemet med Sentral godkjenning for ansvarsrett erstattes med lovregulerte yrker på viktige områder. Utvalget foreslår også å styrke kontroll og tilsyn på byggeplassene, innføre en byggskadeforsikring for boliger, og at næringens egne ordninger for å sikre kompetanse i byggevirksomheten videreutvikles.

De særlige problemstillingene for etablering av vann- og avløpsanlegg er ikke berørt i rapporten. I vår høringsuttalelse pekte Norsk Vann på betydningen av god kvalitet på vann- og avløpsanleggene for forsvarlig byggkvalitet.

Forsvarlig byggkvalitet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt Byggkvalitetsutvalgets rapport om forsvarlig byggkvalitet på høring med frist for innspill 2. september (se «høringer» på denne siden), og Norsk Vann har allerede levert høringsuttalelse på denne. I vår uttalelse er Norsk Vann positive til Byggkvalitetsutvalgets beskrivelser av dagens utfordringer og forslag til løsninger. Samtidig pekte vi på betydningen av god kvalitet på vann- og avløpsanleggene for forsvarlig byggkvalitet.

I Norsk Vanns høringsuttalelse til Byggkvalitetsutvalgets rapport, peker vi på at at virkelighetsbeskrivelsen og vurderingene også burde inkludere de særskilte problemstillingene for vann- og avløpsanlegg. Gode vann- og avløpsanlegg er en forutsetning for forsvarlig byggkvalitet. Det gjelder både tilgang på drikkevann, vann til brannslokking, avledning av spillvann og håndtering av overvann. Dagens regulering avklarer ikke hvordan kommunen skal samordne rollene som byggesaksmyndighet og som leverandør av vannog avløpstjenester.

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven må sikre at vann- og avløpsledningene får en utførelse, plassering og kvalitet for å kunne ligge i 100 år. I tillegg må regelverket sikre at personene som skal legge ledningene har tilstrekkelig kompetanse. Dette gjelder også for de private avløpsrenseanleggene. Vi er derfor positive til forslaget om lovregulerte yrker og bransjesertifiseringer.

INTERESSEPOLITISKE SAKER Vi har gitt innspill til statsbudsjettarbeidet til opposisjonen på Stortinget Norsk Vann sendte sine innspill om viktige saker for vannbransjen i statsbudsjett 2021 til opposisjonspartiene på Stortinget, som i disse dager har begynt å jobbe frem sine alternative budsjetter og punkter de vil forhandle med regjeringen på. Tidligere i vinter sendte vi tilsvarende innspill til regjeringen som startet sin prosess i mars. Statsbudsjettet legges frem i begynnelsen av oktober, og vi vil følge opp våre satsingsområder i Stortinget til høsten.

HØRINGSUTTALELSER

HØRINGSUTTALELSER

Sikker håndtering av vann og avløp i byggesakene

Ber om helhetlig vanntjenestelov

Norsk Vann er enig i de fleste av forslagene fra Kommunalog moderniseringsdepartementet til endringer i plan- og bygningsloven. Til forslaget fra Direktoratet for byggkvalitet, kommenterer vi at gjentaksintervallene for nedbør er for usikre til å være hensiktsmessige som statlig fastsatt sikkerhetsnivå.

Norsk Vann er enig i forslagene til å utvide kommunens adgang til å eksproriere på vegne av personer som blir pålagt tiltak. Vi er også enig i forslagene til krav om å opparbeide overvannsanlegg i plan- og bygningsloven. Vi mener at definisjonen av overvann hører bedre hjemme i plan- og bygnings­ loven enn i forurensningsloven, og ber derfor om at den tas inn der. Overvann skal, så langt mulig, håndteres på overflaten uten forurensning, og det er derfor ikke naturlig at definisjonen plasseres i forurensningsloven.

Vi anbefaler at det kommer tydeligere frem at forsvarlig av­renning alltid skal sikres, siden større nedbørhendelser ikke kan håndteres gjennom tiltak på egen eiendom. Direktoratets forslag til sikkerhetsklasser for skader fra overvann i TEK17 §§ 7-2 og 15-8, vil bli krevende å oppfylle. Det er stor usikkerhet rundt fremskrivning av nedbørhendelser og hvilken påvirkning tidligere nedbør og snøsmelting har for avrenningen gjennom store felt. Norsk Vann anbefaler derfor at direktoratet halverer kravene til sikkerhetsnivå i § 7-2, eventuelt tillagt et klima­ påslag. Usikkerheten om hvilken risiko et tiltak vil skape er enda større for nedstrøms bebyggelse enn risikoen for skade på bygningen som vurderes satt opp. Nedstrøms bebyggelse kan være langt unna der tiltaket skal gjennomføres. Tiltakshaver må derfor ta hensyn til hvilken vei vannet vil renne i store områder, herunder hvilken betydning økt avrenning vil ha for kapasiteten i etablerte overvannsanlegg. I tillegg kan det være nødvendig å vurdere hvor utsatt de enkelte bygningene er for skade. Norsk Vann anbefaler at kravet til sikkerhet for nedbør med 200 års gjentaksintervall i § 15-8 erstattes med et krav om grundige risikovurderinger for nedstrøms bebyggelse.

Norsk Vann ber departementet og direktoratet vurdere om de bør fastsette særskilte krav til drift og vedlikehold av private overvanns-anlegg.

Vi synes det er beklagelig at verken ansvar for skade eller finansiering av overvannstiltak er omtalt i høringsnotatene, siden disse avklaringene er viktige forutsetninger for at de øvrige bestemmelsene skal kunne tas i bruk.

Norsk Vann mener forslaget til nye bestemmelser i lov om vass- og avløpsanlegg er et hensiktsmessig skritt på vegen mot en helhetlig vanntjenestelov. Vi er stort sett enige i forslagene, men mener loven bør utvides med noen flere bestemmelser. Vi synes det er svært beklagelig at verken ansvar for skade eller finansiering av overvannstiltak er omtalt i høringsnotatene.

Definisjonen av overvann hører bedre hjemme i plan- og bygningsloven enn i forurensningsloven. Forurensningsloven bør i stedet definere avløpsanlegg og spillvannsanlegg.

Norsk Vann mener forslaget til ny lov om vass- og avløpsanlegg bør hete «lov om kommunale vasstjenester». I vår høringsuttalelse ber vi Miljødirektoratet utvide forslaget, ved å ta inn bestemmelsene om tilknytningsplikt fra plan- og bygningsloven og bestemmelsene om utbedring og omlegging av avløpsledninger og frakobling av overvann med tilhørende krav om tiltak fra forurensningsloven. I tillegg mener vi loven bør gi kommunen anledning til å pålegge abonnenter å legge om og utbedre vannledninger.

Vi synes det er beklagelig at verken forslag til bestemmelser om ansvar for skade eller om finansiering av overvannstiltak er tatt inn i høringsnotatet, siden disse avklaringene er viktige forutsetninger for at de øvrige bestemmelsene skal kunne tas i bruk.

Norsk Vann påpeker i høringsuttalelsen at dersom loven skal kunne erstatte dagens abonnementsvilkår, må den gi hjemmel for sentrale og lokale forskrifter.

Vi foreslår for øvrig noen mindre justeringer, herunder at § 8 om levering og bruk av tjenestene deles i tre paragrafer.

Ill: Oddmund Mikkelsen, copyright: Norsk Vann

11

12

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

Det juridiske hjørnet

Adgangen til å kreve at eiere av stikkledninger separerer sine avløpsledninger reguleres i forurensningsloven § 22 annet ledd. Forurensningsmyndigheten kan kreve en «tilsvarende omlegging».

Så lenge kommunen separerer i gata utenfor, vil separering av stikkledningene være en tilsvarende omlegging selv om det foreløpig ikke er separert hele veien nedstrøms.

Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Separering av avløpsanlegg – omlegging av avløpsledninger – hva kan en pålegge private abonnenter? | Av Heidi Skaug, Norsk Vann Norsk Vanns jurist Heidi Skaug

Vi får jevnlig spørsmål som dreier seg om separering av avløpsanlegg. Et case kan være et område med fellessystem, hvor man har startet separering langt oppe i avløpssonen. Resultatet vil der bli at en får ikke-aktive separatsystem i området, inntil hele området er separert. Et spørsmål vil da være hvorvidt kommunen har anledning til å kreve separering av bygningene en passerer når kommunen separerer anlegget i gata, mens spillvanns- og overvannsledning fortsatt er koblet sammen lenger nede i gata? Og har det betydning hvor lang tid det tar før en har greid å separere hele ledningen nedstrøms?

I standard abonnementsvilkår som mange kommuner bruker, står det følgende: 2.7.1 Separatsystem Kommunen kan kreve at stikkledningene legges som separatsystem i områder hvor kommunens ledninger er lagt som kombinertsystem der det foreligger et saklig behov for dette.

Kommentar: Et eksempel på dette kan f.eks. være der kommunen har til hensikt å skifte ut sin eksisterende fellesledning med et separatsystem innen rimelig tid, f.eks.

5-10 år frem i tid, på det tidspunkt abonnenten søker om tillatelse til å anlegge avløpsledninger fra hovedledningen og inn til eiendommen. Det vil her være lite hensiktsmessig om kommunen godkjente fellessystem, for så å gi pålegg om utskiftning til separatsystem noen år senere, når kommunen skulle legge om sitt ledningsnett til separatsystem, slik kommunen blant annet har hjemmel for i dette regelverket og i medhold av forurensningsloven § 22 andre ledd.

Oppfølgingsspørsmålet kan etter dette være om kommunen kan sende ut påleggene en tid før de selv utfører arbeid på hovedledningen. Og er det en mulighet at det i pålegget åpnes for at siste frist for å separere private stikkledninger er når anlegget til kommunen er etablert der tilknytningspunktet blir? Hensikten med en slik

løsning vil være å ha muligheten for å dimensjonere spillvannsledningen for kun spillvann. Dette medfører mindre dimensjon på ledningen og bedre selvrensing i bunnen av ledningen.

Umiddelbart kan en anta at loven ikke legger noen begrensninger på rekkefølgen for omleggingen. Det er likevel slik at en må vurdere hvorvidt ordet «tilsvarende» i forurensningsloven § 22 annet ledd antyder at kommunen først må separere hovedledningen før de kan pålegge de som er tilknyttet denne å separere sine stikkledninger.

Forarbeidene til loven (Ot.prp.nr.11 (1979-80) sier blant annet: «Annet ledd er nytt og noe endret i forhold til forslaget i utredningen. Regelen gir forurensningsmyndighetene adgang til å kreve omlegging eller utbedring av private stikkledninger som leder til kommunal avløpsledning.

Med omlegging tenkes på de tilfeller hvor en kommune legger om ledningssystemet fra fellessystem til separatsystem eller hvor det skjer en fullstendig utskiftning av ledningsnettet.

I mange tilfeller vil en så omfattende sanering ikke være nødvendig, og det vil da være tilstrekkelig med en utbedring av eksisterende ledningsnett.

En omlegging eller utbedring vil være lite effektiv dersom en ikke kan kreve til-

svarende sanering av stikkledninger.

Når det skjer omlegging til separatsystem, kan det komme på tale å skifte ut stikkledningssystem uansett, for å hindre at uønsket vann ledes i galt ledningsnett.

Når det gjelder sanering av eksisterende ledning, må det foreligge sterke grunner til å anta at eksisterende stikkledning ikke er tilfredsstillende før en kan kreve at stikkledningen fornyes. Slike forhold kan være lekkasjer eller at stikkledningen er like gammel som det hovedledningsnettet som saneres.»

Konklusjonen er at forurensningsloven § 22 annet ledd gir for avløpsledningers vedkommende hjemmel for at forurensningsmyndigheten kan kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring som kommunen gjør eller skal gjøre. Dette gjelder både ved omlegging fra fellessystem til separatsystem og der det skjer en fullstendig utskiftning av ledningsnettet. At kommunen har rettslig adgang til å regulere det forhold at private stikkledninger både blir kortere og lengre som følge av en omlegging av offentlig hovedledning følger av hjemmelen i forurensningslovens § 22, tredje ledd.

Forøvrig kan det være nyttig lærdom om forurensningslovens § 22 annet ledd å hente artikler publisert på vår nettside va-jus.no.

Har du juridiske spørsmål?

Se va-jus.no

13

15

Vannspeilet 2–2020

POLITIKERPROFILEN

Geir Jørgen Bekkevold Parti: KrF Verv: Leder i helse- og

omsorgskomiteen på Stortinget Alder: 56 Oversiktsbilde av Hias-prosessen. Foto: VA-Nytt

Anders T. Øfsti, daglig leder for Hias How2O Foto: VA-Nytt

Doktorgradsstipendiat skal jobbe med Hias-prosessen

Hva er det viktigste du jobber med nå?

Det er mange saker i helse- og omsorgskomiteen for tiden, den viktigste for KrF er bioteknologiloven. Men vi jobber også med revidert nasjonalbudsjett, ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten og mye annet.

Foto: Stortinget

14

| Av Lise Busterud Nordal, Hias IKS Høgskolen i Innlandet (INN) søker nå etter en PhD-student som skal jobbe med Hias-prosessen. Høgskolen har godkjent og bevilget midler til dette, og Institutt for bioteknologi på Hamar skal bygge opp et aktivt fagmiljø som skal jobbe primært med biofilm og Hias-prosessen.

– Dette er veldig positivt, både fordi det bidrar til å utvikle og optimalisere Hiasprosessen videre, men også fordi det styrker fagmiljøet på Høgskolen og er et godt eksempel på samarbeid, sier Kristiane Haug Berg, daglig leder i NCE Heidner Biocluster.

– For oss er det svært viktig å ta i bruk verktøykassa som er tilgjengelig for forskning, utvikling og innovasjon.

Dette startet med et lite forprosjekt sammen med Institutt for bioteknologi, INN, finansiert av FORREGION Innlandet. Med stødig hjelp av kompetansemegler Nis Valentin Nielsen fra Klosser Innovasjon, fikk vi utviklet en søknad og et prosjekt som la grunnlag for utvikling av et nytt fagmiljø hos INN. Så langt har dette resultert i en PhDstudent, to master-studenter og to

vitenskapelig ansatte som er levende opptatt av det samme som oss, nemlig videreutvikle Hias-prosessen og dermed befeste posisjonen som den mest lønnsomme og bærekraftige renseprosessen for avløpsvann i markedet, sier Anders T. Øfsti, daglig leder for Hias How2O AS. Hias-prosessen er en biologisk renseprosess som baserer seg på spesialiserte bakterier som vokser i biofilm på små plastbrikker. Avløpsvann renses effektivt uten bruk av kostbare og klimafiendtlige fellingskjemikalier. Hias-prosessen® produserer et fosforrikt bioslam, som legger til rette for inntil 50 prosent gjenvinning av fosfor. Resterende fosfor i slammet har god plantetilgjengelighet på grunn av fravær av fellingskjemikalier. Hias-

prosessen er utviklet av Hias-ansatte på Hias siden 2012.

Målet med doktorgradsprosjektet er å kartlegge hvordan biofilmen – og dermed fjerning av fosfor og nitrogen – blir påvirket av ulike ytre varierende faktorer som temperatur-, oksygen- og karbontilgjengelighet.

Lønnsmidler til studenten er finansiert av INN, mens INN, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Hias How2O bidrar med noe driftsmidler. Førsteamanuensis Wenche Johansen (INN) er hovedveileder, mens Prof. Knut Rudi (INN/NMBU) og Torgeir Saltnes i Hias How2O blir medveiledere.

Hvordan bruker du din erfaring fra kommunestyret og formannskapet i Skien i arbeidet ditt på Stortinget innen tema drikkevann?

millioner kr i oppstart for et slikt program. Hvordan tror du dette programmet kan hjelpe vannbransjens utfordringer fremover?

All erfaring er nyttig erfaring!

En slik systematisk tilnærming vil forhåpentligvis danne et godt grunnlag for både systematikk og rasjonell bruk av innovativ teknologi fremover. Og det vil forplikte også statlige myndigheter på oppfølgingen videre.

Hva vil KrF gjøre for å sikre fortsatt trygt og godt drikkevann i årene som kommer?

For å sikre trygt og godt drikkevann i årene som kommer er vi avhengig av at alle involverte aktører griper an problemstillingen og ikke skyver den fremover i tid. God drikkevannsforsyning vil også være avhengig av en god nok kommuneøkonomi så kommunene kan prioritere vannforsyning og ledningsnett.

Regjeringen jobber videre med «Vannbransjens innovasjonsprogram» etter behandlingen av Folkehelsemeldingen.

Stortingsflertallet har nå lagt inn fem

Granavolden-erklæringen sier at regjeringen vil se på organiseringen av vann- og avløpssektoren. Hvilke tanker har KrF om en endring i rammevilkårene for sektoren?

Dette er både velferdspolitikk, folkehelse og miljøpolitikk, men det er kanskje også litt av utfordringen – at ansvaret dermed kan bli fragmentert. Jeg har ikke fasiten på hvordan dette skal gjøres bedre, men jeg ser problemet og det er gjerne en god start.

Infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 280 milliarder kroner fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene, eventuelt i samarbeid med staten, skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer, vedlikeholdsetterslep og urbanisering/befolkningsøkning for å sikre rent vann?

Det er et skremmende stort beløpet og fordrer at både stat og kommune faktisk gjør et fellesløft som monner.

Helt til slutt – kjenner du til Norsk Vann som interesseorganisasjon?

Ja, det gjør jeg:)

16

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

DIMENSJONERENDE NEDBØR

Ny metodikk for beregning av IVF-statistikk | Av Anita Verpe Dyrrdal, Lars Grinde og Julia Lutz, Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt jobber med ny metodikk for beregning av nedbørstatistikk brukt i dimensjonering av ulik type infrastruktur, bl.a. for overvannshåndtering.

Her forteller vi litt om dette arbeidet og om planer videre for å etablere den nye metodikken, og for IVF-verktøyet på Norsk klimaservicesenter sine nettsider.

Rundt midnatt 4. august 2019 ble værvarslerne ved Meteorologisk institutt og innbyggerne i Oslo overrasket av en intens tordenbyge, som delte byen i to.

Det var tilnærmet tørre tilstander i vest, mens kraftig regn i øst resulterte i oversvømmelser og store skader.

Gjentaksintervaller for de korteste varighetene overskred 200-årsverdien, noe vi har sett i forbindelse med mange episoder de siste årene.

IVF-statistikk Viktigheten av å dimensjonere infrastruktur for å kunne takle denne type ekstremnedbør er udiskutabel. Overvann i tettbygde strøk koster samfunnet store summer, og både hyppighet og intensitet av korttidsnedbør (nedbør med varighet < døgn) fra konvektive systemer er forventet å øke mer enn «vanlig» nedbør i framtiden. Et vanlig verktøy for dimensjonering av overvann er Intensitet-Varighet-Frekvens (IVF) kurver, som er en fremstilling av nedbørstatistikk for ulike varigheter (ett minutt – ett døgn) og ulike gjentaks-

intervaller (2 – 200 år). Altså, hvor ofte kan vi forvente en viss nedbørmengde på et visst sted?

er beskrevet i en artikkel som nylig er sendt til den internasjonale journalen Water.

I forskningsprosjektet SURF (finansiert av Norges forskningsråd), som ferdigstilles i år, har forskere ved NVE og Meteorologisk institutt (MET), i samarbeid med Oslo kommune, bygget kunnskap om ekstremnedbør og overvann. MET har bl.a. testet flere metoder for å beregne dimensjonerende nedbør i form av IVF-statistikk. Dette er viktig fordi metodene har blitt bedre, både statistisk og teknisk.

Resultater fra sammenligning av de to nye metodene, mot dagens metode, viser at nye metoder generelt skårer bedre. Generelt gir de lavere verdier for korte gjentaksintervaller og høyere verdier for lange gjentaksintervaller på stasjonene vi har sett på. Én av metodene er valgt for å jobbe videre med.

Test av nye metoder Vi valgte å gå videre med to metoder for testing ved 14 stasjoner som måler nedbør hvert minutt i Oslo-området.

Begge metodene tilpasser en såkalt «Generalized Extreme Value» (GEV) fordeling til observert årlig maksimum nedbør, men bruker to ulike måter å beregne parameterne som beskriver fordelingen på. Detaljene rundt metodene går vi ikke inn på her, men dette

Usikkerhet En av de store fordelene med ny metode er at de også gir et estimat på usikkerheten i IVF-verdiene. Denne usikkerheten er stor, spesielt for korte tidsserier, som dessverre er tilfelle for korttidsnedbør, og for lange gjentaksintervaller.

Som et eksempel kan vi nevne vår lengste serie Oslo-Blindern, med 48 år med data av god kvalitet, der estimater viser et usikkerhetsintervall på mer enn 60 mm for 60-minutt varighet og 200-års gjentaksintervall. Hvordan informasjon om denne usikkerheten

skal brukes i praksis blir et svært viktig tverrfaglig diskusjonstema.

Klimapåslag For å unngå forhøyet skaderisiko ved en økning i kraftig nedbør i fremtiden, anbefaler Norsk klimaservicesenter å legge på et klimapåslag på dagens dimensjonerende nedbørverdier. For de korteste varighetene (under 3 timer) anbefales 40 % klimapåslag, og man kan gå opp til 50 % for varigheter opp mot 1 time og for gjentaksintervaller fra 50 år og opp. Mens for lengre varigheter holder det med et klimapåslag på 30 %.

Disse nyanserte anbefalingene kan du lese mer om på klimaservicesenter.no.

Nye nettsider MET lanserte i september 2019 en ny innsynsløsning for alle observasjoner, se seklima.met.no. Her kan du enkelt finne alle våre måledata, og på sikt vil ulik statistikk også bli tilgjengelig her.

I forbindelse med seklima og oppgradering av klimaservicesenter.no, som gjøres i disse dager, lager vi og planer for videreutvikling av IVFverktøyet der IVF-kurver fra alle stasjoner er tilgjengelige.

Planer videre Et viktig neste steg ved MET er å beregne ny IVF-statistikk ved alle stasjoner i landet med minst 10 år lange tidsserier. Det vil si mellom 70 og 80 stasjoner. I forbindelse med operasjonalisering av ny metodikk vil vi presentere informasjon om den nye metoden og beskrive forskjellen mellom dagens IVF-kurver og nye IVFkurver. Og ikke minst, vil vi presentere usikkerheten i estimatene.

steder uten målinger. Dette har tatt tid, og det vi først og fremst venter på er nettopp nye IVF-kurver på stasjonene som beskrevet over. Når de er på plass, kan vi harmonisere metodikken og gjøre også kartet tilgjengelig for dimensjoneringsformål.

Klimapåslagene vil også bli tydelige på den nye nettsiden, og vi vil etter hvert gjøre det mulig å plotte rekorder og nedbørhendelser i IVF-kurvene.

Sistnevnte er viktig for å lett kunne vurdere hvilket gjentaksintervall en hendelse har. Sist, men ikke minst, ønsker vi også å vise dimensjonerende verdier for døgn og oppover på samme sted og ved bruk av samme metodikk.

Vi vet at mange venter på at kartet med estimerte IVF-kurver for vilkårlige punkter skal bli tilgjengelig for bruk i dimensjonering, slik at det blir enklere å bestemme IVF-statistikk også for

Norsk Vann arrangerer konferansen

Vann- og avløpsjus

Hold av datoen!

25.–26. november på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Vi ser fram til å møte dere på den aller første juskonferansen i Norsk Vanns egen regi.

Gå til norskvann.no for mer informasjon og påmelding!

Vel møtt!

17

18

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

annet Høgskolen i Innlandet.

Studietilbudet baserer seg på allerede etablerte teorier og metodikker innenfor beredskaps- og krisehåndteringsstudiet som tilbys ved Høgskolen i Innlandet, Campus Rena. Omtrent halvparten av forelesningene har et akademisk innhold og et overordnet blikk på fagene i et samfunnsperspektiv. Den andre halvdelen av studiet er bransjespesifikt rettet; hva betyr dette for vannforsyningen – hvordan bør dette gjøres i vår bransje?

I grunnstudiet fordyper vi oss i grunnpilarene i beredskapsarbeidet; ROS-analyser, beredskapsanalyse og beredskapsplan, øvelsesplanlegging, sikring mot tilsiktede uønskede hendelser som terror og sabotasje, samt krisekommunikasjon og proaktiv stabsmetodikk.

Studier i beredskap og krisehåndtering for vannforsyningen

SØKNADSFRIST 15. JULI

| Av Lene Veraas, Drammen kommune (koordinator og VA-faglig ansvarlig for studiene) og Tone Bakstad, Norsk Vann

Norsk Vann og Høgskolen i Innlandet har i samarbeid opprettet bransjerettede høgskolestudier innen sikkerhet, beredskap og krisehåndtering for vannbransjen. Målgruppen er personer som har en yrkesmessig relasjon til fagfeltet vannberedskap.

Grunnstudiet ble lansert i 2018, og denne våren uteksamineres andre studiekull.

Det er en god blanding personer fra ulike roller i vannbransjen som til nå har gjennomført grunnstudiet; deriblant tre vannverkssjefer, driftsansvarlige, vannkvalitetsansvarlige, beredskapsrådgivere og kommunikasjonsrådgivere i VA-virksomheter og vannverk. En beredskapskoordinator på overordnet kommunenivå har tatt studiet, i tillegg til flere representanter fra Nasjonal vannvakt, Norsk Vann og Mattilsynet.

Studiene er samlingsbasert og tilrettelagt for å kunne gjennomføres ved siden av fulltidsjobb.

Utvider studietilbudet Fra høsten 2020 utvides studietilbudet med en påbygging, og vi kan dermed tilby et helt års studietilbud med til sammen 60 studiepoeng over to år. De to halvårsstudiene kan inngå som en del av en åpen bachelorgrad ved blant

Fokus på vannberedskap i et samfunnsperspektiv I påbyggingsstudiet (krever fullført grunnstudium) ser vi nærmere på vann som kritisk infrastruktur og hvordan vannberedskap henger sammen med beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet på alle nivåene i det norske forvaltningsapparatet. Vi vil løfte frem, diskutere og reise noen spørsmål rundt håndtering av vannkriser i et overordnet perspektiv. Hvordan bør vi legge til rette for god samhandling på tvers ved en regional vannkrise, som for eksempel langvarig bortfall av kritisk infrastruktur som vann i tillegg til ekom og strøm? Vi kommer også inn på rolleog ansvarsforståelse/-avklaring ved komplekse kriser og sivil-militært samarbeid.

Andre temaer er cybersikkerhet og hva dette betyr for vår digitale, automatiserte vannbransje. Operativ psykologi – hvordan mestre krisesituasjoner med høyt stressnivå hvor tid er en kritisk faktor, individuelle forskjeller og hvilken rolle dette spiller inn på sammensetningen av team, mestring og beslutningstagning i operative situasjoner, står også på pensum. Ønsker oss en bredere deltakelse Vannforsyningen er en av våre mest

sårbare samfunnsfunksjoner. Etter en innføring i hvordan vi i vannbransjen jobber med grunnpilarene innenfor det systematiske beredskapsarbeidet, «løfter vi blikket» i påbyggingen og tar for oss vannberedskap i et samfunnsperspektiv. Etter to vellykkede gjennomføringer med gode tilbakemeldinger på grunnstudiet, ønsker vi nå å gå bredere ut og tilby studiet også til rådgivere i forvaltningsapparatet som har en rolle innenfor beredskapsarbeid på samfunnsnivå.

– Vi i Norsk Vann er svært fornøyd med at vi nå sammen med Høgskolen i Innlandet har fått på plass et studium av høy kvalitet. Det at man også nå kan se dette som en del av høyskolens øvrige studietilbud, og hvor dette nå kan utgjøre 60 studiepoeng i en åpen bachelorgrad, sier noe om hvor bra kvalitet dette studietilbudet rettet mot vannbransjen har blitt. Viktigheten av denne kompetansen vil bare øke i årene som kommer, sier Thomas Breen, direktør i Norsk Vann.

Vannbransjen kan ikke jobbe med vannsikkerhet, vannberedskap og håndtering av vannkriser alene. Skulle vi rammes av en større og regional uønsket hendelse innen vannforsyningen i Norge, vil det være avgjørende for krisehåndteringsevnen at også beslutningstagere oppover i forvaltningsapparatet har en grunnleggende forståelse for kompleksiteten og utfordringene i krisehåndteringsarbeidet – herunder roller og ansvar.

Det er i førkrisefasen, i det daglige systematiske beredskapsarbeidet, et slikt grunnlag må legges.

Vi lever i et samfunn hvor teknologien så vel som beredskapsfaget er i rask utvikling. Studiet vil dermed også være i kontinuerlig endring. Studentene, med sin brede erfaring og kompetanse fra ulike ståsteder, vil være viktige bidragsytere i arbeidet med å utvikle studiet videre. Derfor ønsker vi ansatte fra hele beredskapskjeden velkommen til å bli med oss i dette løpet.

For mer informasjon, og for å søke opptak på studiene, se www.inn.no/studier

19

20

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

ÅF Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afconsult.com/no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Autonome overvåkingsplattformer for drikkevann Online overvåking av vannkvalitet Turbiner for energigjenvinning og trykk-kontroll Sea-Lix sea-lix.com

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

ÅF leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring.

Hos ÅF skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

21

22

Vannspeilet 2–2020

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Vannspeilet 2–2020

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene.

Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Jernværksvegen, 3830 Ulefos, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Nils Hansens vei 13, 0667 Oslo, tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no/blueproof

– Kalkbaserte produkter til vann- og slambehandling – Filtersand, filtergrus, antrasitt og vannglass – Utstyr for lagring og dosering av kalkprodukter – Utstyr for behandling av slam (komplette Orsa-anlegg) Franzefoss Minerals AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 www.kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide.

Din partner for kvalitetssikre løsninger.

Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand.

Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

23

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 uponor.no/infra

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Universitetet i Agder Campuser i Kristiansand og Grimstad, Tlf. 38 14 10 00 uia.no

Wavin tilbyr komplette systemløsninger innen VA og VVS. Wavin er ledende på BIM, kalkulasjon, innholdspakker og prefabrikkering.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun shsunde.com

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 vavvs.no

Universitetet i Agder har et bredt studietilbud som inkluderer ingeniørfag med vann- og avløpsteknikk.

Universitetet utdanner kandidater på alle nivåer (BSc, MSc og Phd).

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens.

Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Se verdien i hver vanndråpe! MAIK er din partner for fremtidens vannmåling. Reduser kommunens vanntap, få økt kontroll i det private vannledningsnett, og gi innbyggerne en digital vannportal.

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård mwg.no

MAIK AS Tlf: 64 96 41 50, firmapost@maik.no vannmaling.maik.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører.

Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Krüger Kaldnes AS er Norges ledende entreprenør i vannbransjen som leverer totale løsninger for: avløpsrensing, vannbehandling, slambehandling, rehabilitering og service til kommuner og industri.

Krüger Kaldnes AS, Nordre Fokserød 9, 3241 Sandefjord, tlf. 91 60 80 00 krugerkaldnes.no

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®.

Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

25

Vannspeilet 2–2020

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert) Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) usn.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Utviklingen har aldri gått raskere.

Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole.

Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

La oss gjenvinne meir

Miljøselskapet Årim Langelandsvegen 1, 6010 Ålesund, telefon 70 31 41 00 arim.no

ANDRE

Vannspeilet 2–2020

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

24

26

Vannspeilet 2–2020

NYHETER fra leverandørene

Alicja Helena Wilk og Erlend Lausund på feltarbeid i Oslo.

Infiltrasjonstesting gir god urban overvannsplanlegging

| Av Tomas Bøhler Torsen, Erichsen & Horgen

Infiltrasjonstesting vil fremover være en integrert del av stedsanalyse og grunnlaget for vår overvannsprosjektering. Målet er større sikkerhet mot oversvømmelse og en byggherre som får optimalisert sine investeringer i overvannsanlegg.

Flere kommuner stiller i dag krav til dokumentasjon av infiltrasjonshastighet i overvannsprosjekteringen. Der det indikeres dårlige infiltrasjonsmuligheter i NGUs løsmassekart er vår erfaring at vi, med mer detaljert kunnskap, allikevel kan utnytte infiltrasjonsevnen i mange prosjekter. Der vi ikke utnytter infiltrasjonspotensialet, sløser vi med plass og dyre magasinløsninger.

Regnbed og åpne infiltrasjonsløsninger styrker dessuten biologisk mangfold og urban naturopplevelse.

Forskning og utvikling Vi har valgt å benytte MPD-infiltrometer som vår standard testmetode. Målemetoden er enkel og fleksibel, og gir mulighet for større prøveserier. Dette gjør den spesielt anvendbar til å lokalisere soner hvor vi har best potensiale for infiltrasjon.

Sammen med landskapsarkitekt kan vi, i tidlig fase, planlegge for effektiv og stedstilpasset overvannshåndtering. Utstrakt testing gir også våre rådgivere en dypere praktisk forståelse av faget.

Erichsen & Horgen anerkjenner viktigheten av å koble praktisk erfaring mot forskning, utvikling og akademia. Maria Olga Tomprou er PhD-kandidat i blågrønn infrastruktur ved NMBU og del av vårt rådgiverteam. Vi systematiserer all infiltrasjonsdata sammen med annen prosjekterfaring og ønsker fremover å koble både kundeoppdrag og studentoppgaver mot FoU-arbeidet.

Vannspeilet 2–2020

27

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Lettere identifisering av kummer

Komplette systemleveranser for overvann

| Av Geir Kåre Kroken, Furnes Jernstøperi

| Av Per Møller-Pedersen, Storm Aqua

I 2003 utviklet Furnes Jernstøperi AS en integrert slissepakning som benyttes på våre Longlife og PREMIUM kategorier. Det unike designet på pakningen gir en perfekt tilpasning ved at den fanger opp toleranseområdet på rammen. Slissen fylles med sand og grus, klemmer mot rammen og på den måten tetter den mellomrommet mellom lokk og ramme.

Kompetanseselskapet Storm Aqua skal være en bidragsyter og verdifull ressurs for å håndtere, rense, transportere og bruke overvann. Det siste året har selskapet tatt store skritt i retning av å bli en systemleverandør.

Pakningen forhindrer at lokket beveger seg horisontalt i rammen. Slissepakningens utforming gjør også at sand og grus ikke kommer ned på anleggsflaten på rammen eller ned i kummen og dette forlenger levetiden på produktet. I tillegg forhindrer dette klapring mellom lokk og ramme (ingen metallisk kontakt).

Våren 2019 lanserte vi Ø650 PREMIUM lokk med blå slissepakning for bruk på vannkummer. Dette har blitt godt mottatt i markedet og i dag leverer vi dette produktet til flere og flere kommuner, også som logolokk.

Høsten 2019 gjennomførte vi en markedsundersøkelse der vi ønsket tilbakemeldinger fra et antall sluttbrukere/ kommuner om synspunkter og erfaringer fra bruken av dette produktet. I denne undersøkelsen kom det frem et behov for å videreutvikle Ø650 PREMIUM sortimentet også for å ta høyde for spillvannskummer, overvannskummer og spesielt brannkummer.

Skjæveland, Multiblokk og Storm Aqua har sammen utviklet løsninger for effektiv overvannsdisponering, blant annet naturbaserte overflateløsninger som kan kombineres med nedgravde element. Disse kan tilrettelegges for infiltrasjon, fordrøyning eller begge deler, og danner gode utgangspunkt for å skreddersy overvannssystem for de fleste utbygginger.

Storm Aqua har også utviklet et system av tjenester som dekker byggeprosessen fra konsept til drift. I den tidlige fasen bidrar vi med inspirasjon og eksempler på alternative løsninger. Vi bistår med målinger av infiltrasjonskapasitet, grunnvannsbevegelser og vannmengde. Vi kan gi innspill til VA-rammeplan, detaljprosjektering, montering, samt drift og vedlikehold. Om ønsket kan vi ta rolle som leverandør, rådgiver eller koordinator.

Vi forbereder oss samtidig for fremtidige oppgaver. Nå arbeider vi med å utvikle nye teknologier for rensing av vegvann, og kjører et pilotprosjekt ved FV505 i Sandnes. Vi utvikler løsninger for lagring og bruk av overvann, og er involvert i et prosjekt ved ZEBLab i Trondheim. Vi ser også på mulig bruk av avløpsvann til vanning i Praha i Tsjekkia, gjennom et EU-prosjekt om sirkulærøkonomi.

Kontakt oss gjerne for bistand og mer informasjon.

Robert Osvaldsen, Produktssjef/Salg Norge M: + 4790635532 E: robert.osvaldsen @uponor.com

Ferdig installert vannovervåkningsstasjon

SIKRERE VANNDISTRIBUSJON med kontinuerlig overvåkning | Av Robert Osvaldsen, Uponor Infra AS Vann er en grunnleggende/samfunnsstøttende funksjon som vi tar for gitt og bare legger merke til når problemer oppstår. De siste årene har rapportering om forurenset drikkevann blitt hyppigere. Laboratorietester er kostbare og gir ofte bare bekreftelse på om vannet er forurenset eller ikke. Kontinuerlig overvåking øker både sikkerheten og forbedrer nøyaktigheten av de manuelle testene.

Uponors kvalitetsovervåkning gjør det mulig å raskt lokalisere vannkvalitetshendelser. Systemet gir tidlig varsling om og når vannkvaliteten endres.

Målingene foretas kontinuerlig og et nytt måleresultat er tilgjengelig hvert 3. minutt. Ved eventuelle avvik i vannet, oppdager og varsler systemet. Det gir ledningseier en mulighet til umiddelbart å danne seg et bilde av hva som har oppstått. Både feilsøking og manuell prøvetaking utføres både raskere og mer effektivt enn uten kontinuerlig overvåking.

Det kvalitative systemet, som er unikt for Uponor, klassifiserer vanninnhold, inkludert miljøgifter som bakterier og uorganiske stoffer. Om det er noe avvik i vannet, oppdager og alarmerer systemet direkte. Systemet er nettbasert og viser sanntidsdata. Kostnadseffektive sensorer plassert på strømnettet gir kundene en mulighet til å få et fullstendig bilde av vannfordelingen samt mulighet for å utvikle prosesser med analyse av vannkvalitet og variasjoner over tid.

I 2020 har vi gleden av å videreføre vårt produktsortiment innen PREMIUM Ø650-serien som imøtekommer de innspill vi har fått fra våre kunder.

Per Møller-Pedersen presenterer regnbedet Alma under befaringen på Klimatilpasningsdagene 2019.

For mer informasjon, kontakt Magnus Lundin, Director, Water Monitoring Services, Uponor Infra AB, M: +46 705662602, E: magnus.lundin@uponor.com

28

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Hurtigmetoder for overvåkning av mikrobiologisk vannkvalitet | Av Ingun Tryland, Norsk Vann og Aina Charlotte Wennberg, NIVA Standardmetodene som brukes for å bestemme mikrobiologisk vannkvalitet er basert på oppdyrking av indikatorbakterier, og det tar minst 18 timer før analyseresultatet er klart.

Mange ønsker seg hurtigere svar, for bedre sanntidsstyring. Men i hvilken grad kan man få svar på om drikkevannet eller badevannet er helsemessig trygt ved hjelp av hurtigmetoder som ikke inkluderer oppdyrking? Og hvilken nytte kan vannbransjen ha av å ta nye analysemetoder i bruk?

Dette kan du lese mer om i rapporten «Hurtigmetoder for online deteksjon av mikrobiell forurensning i vann».

NIVA-forskerne Aina Charlotte Wennberg og Maria Thérése Hultman har skrevet rapporten på oppdrag for Nedre Romerike Vannverk IKS og Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann, med delfinansiering fra programmet FORKOMMUNE i Forskningsrådet.

Rapporten beskriver alternative analysemetoder, som er basert på ulike analyseprinsipp. Dette inkluderer enzymbaserte metoder, molekylære metoder, celletellingsanalyser og ulike sensorer. En konklusjon fra rapporten er at den «ideelle metode» som gir analyseresultatet i nær sanntid, er både enkel/ billig og samtidig presis nok til å avgjøre om vannet holder drikkevannskvalitet, den metoden finnes ikke. Man vil neppe lykkes med å utvikle en slik metode i nær framtid heller. Alle analyseprinsipp har sine begrensninger, og hurtig svar går ofte på bekostning av sensitivitet (evne til å detektere lave nivåer) og/eller spesifisitet (evne til å skille helsefarlig mikrobiell forurensning fra det som ikke utgjør en helsefare).

Det betyr ikke at vannverk/kommuner ikke kan ha nytte av å bruke nye sensorer for måling av ulike vannkvalitetsparametere. Men man må vite hva sensoren måler, og hva den ikke måler, og dermed hvilken informasjon den kan gi. Dette, kombinert med kunnskap om hva sensoren krever av drift og vedlikehold, gir grunnlag for å vurdere om kommunen bør bruke tid og penger på sensoren. Det er for eksempel viktig å kontinuerlig måle prosessparametere, for eksempel turbiditet, på vannbehandlingsanlegg for å overvåke at partikkelfjerningsprosessen fungerer som den skal. For overvåkning av vannkvalitet på ledningsnettet vil økt turbiditet kunne si noe om mulige driftsforstyrrelser, men turbiditet er ikke en parameter som kan avgjøre om drikkevannet er helsemessig trygt. Til det trengs mer spesifikke metoder. Dersom kloakk fortynnes en million ganger i drikkevann, vil man fortsatt kunne påvise en eller få E. coli med standard dyrkingsmetoder, og det vil potensielt kunne være patogener i drikkevannet. Tilnærmet så god sensitivitet kan man også oppnå ved å bruke nyere enzymbaserte metoder som inkluderer oppdyrking, som Colilert-18,

Colifast ALARM og tilsvarende 15–18 timers metoder som er på markedet i dag. Men, enzymbaserte hurtigmetoder der svaret leses av etter få (0.5–4) timer er ikke egnet til å fange opp lav grad av kloakkforurensning. Slike metoder vil derimot kunne detektere om vannet er forurenset med kloakk i størrelsesorden 1:1000, og kan være egnet til å fange opp massiv kloakkforurensning på en badeplass. Men hurtigmetoden vil ikke nødvendigvis vise godt samsvar med antall E. coli målt med standard dyrkemetoder, og representerer en alternativ mikrobiell indikator. Dette fordi uten selektiv vekst vil den enzymbaserte hurtigmetoden kunne påvise aktivitet fra både fekale og ikke-fekale kilder og også fra inaktiverte bakterier og frie enzymer.

Drikkevann skal ikke inneholde de fekale indikatorbakteriene E. coli, Intestinale enterokokker og Clostridium perfringens.

Slikt rent drikkevann inneholder likevel normalt i størrelsesorden 100 000 ufarlige bakterier per ml, og dette totaltallet varierer gjerne med ± 1 log10. Disse bakteriene kan farges og telles med mikroskop eller telles automatisk med et flowcytometer. Man kan også få et

inntrykk av totalantallet bakterier ved å måle på vannets innhold av uspesifikke enzymaktiviteter, energimolekylet ATP, egenfluorescens ved gitte bølgelengder (f. eks «trytophan-fluorescens») eller ved molekylære metoder (for eksempel DNA kvantifisering med PCR for 16s gen til bakterier). Totalantallet bakterier sier noe om den generelle mikrobiologiske vannkvaliteten og kan for eksempel fange opp om det er betydelig biofilmvekst på ledningsnettet. Molekylære metoder kan også si noe om hvilke bakterier som vokser der, men dette er kompliserte analyser som hører hjemme i forskningsprosjekter og ikke i rutineovervåkning.

Den generelle mikrobiologiske vannkvaliteten måles i dag rutinemessig med kimtallsanalysen som tar 3 dager før analysesvar, og der kun en veldig liten andel av totalantallet bakterier medbestemmes (kimtallet i drikkevann skal være < 100 cfu per ml). Flere av metodene nevnt over kan gi en langt raskere indikasjon på totalantallet bakterier, med ulik presisjon og ulike krav til avanserte analyseinstrumenter.

For noen analyseprinsipp (ATP, flow-

cytometri) er det også utviklet onlineinstrumenter der prøver analyseres for eksempel hver time. Vannets egenfluorescens kan i teorien måles kontinuerlig, men er en lite spesifikk parameter.

Bruk av disse hurtigmetodene vil kunne fange opp endringer i vannkvaliteten, og kan ha en anvendelse relatert til drift av ledningsnettet (f. eks vurdere behov for spyling), men det er viktig å være klar over at totalantallet bakterier sier lite/ ofte ingenting om helserisikoen ved å drikke vannet.

Som nevnt over kan noen metoder ha sin anvendelse som prosessparametere, mens andre metoder er for kompliserte til det, men de kan gi ny og nyttig kunnskap når de benyttes i forskningsprosjekter. I rapporten «Vurdering av mikrobiologiske analysemetoder for å dokumentere mikrobiell barriereeffekt i partikkelfjerningstrinnet på vannbehandlingsanlegg» har forfatterne Aina Charlotte Wennberg (NIVA), Bjørnar Eikebrokk og Gunhild Hageskal (SINTEF), Mette Myrmel (NMBU) og Lars Hem (Oslo kommune, VAV) gjennomført et litteraturstudium for å finne egnede metoder til denne anvendelsen.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Oslo kommune, VAV og Norsk Vanns spleiselagsprosjekt BARRiNOR, med delfinansiering fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden.

Det er også gjort innledende arbeid for å teste metoder basert på flowcytometri for deteksjon av bakterier og virus og DNA-baserte metoder for å detektere bakterier. De etablerte metodene vil benyttes i prosjektet BARRiNOR (Hygieniske BARRierer i NORske vannbehandlingsanlegg) som startet i 2019 og fortsetter ut 2021, med 12 deltakende vannverk. Målet med BARRiNOR er å få mer kunnskap om hva som kan oppnås av log10-reduksjoner for ulike patogener, spesielt virus, på typiske norske vannbehandlingsanlegg, under norske forhold og driftsbetingelser. Videre hvordan barriereeffekten varierer med driftsbetingelsene og om hvilke prosessparametere som er best egnet for å styre prosessene og raskt fange opp svikt i barrierene.

Begge rapportene kan lastes ned gratis fra NIVAs nettsider niva.no.

29

30

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

VANNPROFILEN Sylvei Holt

Tittel: Fagleder Vann i AurskogHøland kommune Alder: 41 Sivil status: Gift, 4 barn og en hund Aktuell som: Engasjert medlem av Norsk Vanns samfunnskomite

Min arbeidsdag: 2–3

Ca. 20

2

Bærekraftig bilvask | Av Arne Haarr, Norsk Vann Bensinstasjonene og arbeidstakerorganisasjoner går sammen om bærekraftig bilvask.

Prosjektet skal øke bevisstheten blant forbrukerne om viktigheten av å velge bærekraftige aktører i markedet for bilvask.

Bærekraftige aktører omfatter i denne sammenheng både automatiserte og manuelle bilvaskeanlegg som tilfredsstiller kravene for tilbydere av bilvask. I tillegg skal virksomheten sørge for ordentlige og ryddige arbeidsforhold for alle FAKTA OM BILVASK: ansatte.

• Det er 2,5 millioner privatbiler i Norge • Vi bruker ca. 10 millioner m3 vann til å vaske bilene våre • Vannet inneholder ca. 100 000 tonn vaskekjemikalier • Dette bidrar årlig til utslipp av: - 585 000 kg olje - 11 300 kg sink - 5 600 kg kobber - 1 800 kg bly, krom, nikkel - 41 kg kadmium Kilde: Svanemerket

2041

0812

Samarbeidet bygger på en felles erkjennelse av at de useriøse aktørene i markedet for bilvask representerer en utfordring både for arbeidsliv og miljø. Det er de senere år avdekket grove brudd på viktige bestemmelser som gjelder for alle som tilbyr bilvask. Flere av regelbruddene er knyttet til arbeidsmiljølovens grunnleggende bestemmelser.

Tidligere kontroller fra Miljødirektoratet har vist at bilvaskebransjen generelt har et lite bevisst forhold til miljøkonsekvensene av egen virksomhet. Av til sammen 42 kontrollerte anlegg ble det avdekket at 70 prosent hadde mangler knyttet til funksjon og drift av oljeutskilleranlegget. Feil bruk av vaske- og bilpleiemidler kan føre til at olje som skulle vært samlet opp, isteden føres videre ut på avløpsnettet. I tillegg vil bruk av oljebaserte avfettingsmidler kunne bidra til økt utslipp av olje.

De som står bak kampanjen er Fellesforbundet, Handel og kontor og Virke servicehandel. Virke servicehandel organiserer de store bensinstasjonskjedene, som også tilbyr bilvask. Felles hovedbudskap for initiativet er: Vask bilen med ren samvittighet – si nei til useriøse aktører.

Norsk Vann har en tett og god dialog med Virke om denne kampanjen, og vil blant annet delta under lanseringen den 21. august.

Det er etablert en egen kampanjenettside – www.brabilvask.no

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Jeg jobbet med å forberede et eventuelt tilsyn fra Mattilsynet.

Hva trives du best med i din arbeidshverdag?

Jeg trives aller best med at den er så variert. I en mellomstor kommune som Aurskog-Høland får jeg jobbe med alt som har med vannforsyning å gjøre; blant annet prosjekter, juridiske problemstillinger, økonomi, kommunikasjon, beredskap, planarbeid og til og med design. Det gjør at jeg ofte får bryne meg på nye oppgaver og at jeg stadig trenger å videreutvikle kompetansen min. Dagene på jobb er sjelden like og det passer meg bra. I tillegg gjør dyktige og gode kollegaer hverdagen sosial og morsom:) Hva er det som driver deg?

Jeg drives av å kunne få utvikle og forbedre tjenestene vi leverer. Hvis jeg i tillegg får jobbe med å løse problemstillinger så er jeg i «flytsonen».

Hva mener du er de største utfordringene for norsk vannbransje?

Det er mange spennende problemstillinger i norsk vannbransje som må håndteres fremover. Jeg tror det ligger mange muligheter i teknologiutviklingen

både på digitale plattformer, materialer og utføring. Utfordringen blir å finne, utvikle og ta i bruk de løsningene som er mest hensiktsmessige over tid.

I tillegg tror jeg at vi i Norge må bli flinkere til å bruke drikkevannet vårt på en mer bærekraftig måte. Vi har vært bortskjemte med «ubegrenset» tilgang til drikkevann og nordmenn har derfor et lite bevisst forhold til vannforbruket sitt.

Både i miljøvennlige- og klimaendringsperspektiver trenger vi å bli bedre på å ta vare på vannet. Tørkesommeren 2018 viste oss at vi er mer sårbare enn vi tror, men det er et langt lerret å bleke for å få oss til å endre vaner og holdninger.

Hva jobber dere med i Aurskog-Høland om dagen?

Vi har så vidt startet opp arbeidet med å revidere hovedplanen for vann og avløp.

Den eksisterende planen som ble vedtatt i 2016 har vært ambisiøs å jobbe etter og vi er stolte av at vi har fått til veldig mye i den. Nå ser vi at det er behov for å legge et lenger perspektiv til grunn enn de ti årene som gjelder for den eksisterende. Annen infrastruktur (ny bruforbindelse ved Fetsund og kanskje tog til Sverige) kan være på trappene og dersom det blir realisert vil det påvirke befolkningsveksten i Aurskog-Høland sterkt. Vi må forsøke å lage en plan som tar høyde for dette slik at vi kan planlegge

for når vi må starte jobben med å få til en kapasitetsøkning på anleggene våre.

Det kan bli krevende å finne balansen mellom en tilstrekkelig konkret plan og det lange perspektivet vi må ivareta, samtidig som den skal være matnyttig å jobbe etter de nærmeste årene. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med det arbeidet.

Hva er det beste rådet du har fått?

Stol på magefølelsen din.

Hva er fritid for deg?

Fritid for meg er å være sammen med familien min og gjøre noe helt annet enn det jeg gjør på jobb. Jeg har vanligvis noen prosjekter på gang på hjemmebane som ofte inkluderer strikkepinner eller malerkost.

Har du en favorittfilm eller favorittserie?

Jeg har gjerne en god serie gående på tv’en mens jeg strikker. En av de beste seriene jeg har sett på det siste året er «The handmaids tale». Denne dramaserien er basert på en prisvinnende og bestselgende roman av Margaret Atwood, og den handler om livet i dystopiske Gilead, et totalitært samfunn i det som tidligere var en del av USA. Serien er virkelig tankevekkende og anbefales for de som ikke allerede har sett den.

31

32

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

bransjer på å være effektiv, velger vi konvensjonelle, trygge og kjente løsninger.

Debatt og uenighet er viktig og verdifullt!

|

Av sivilingeniør og VA-rådgiver Christen Ræstad, kommentert av VA-yngre v/Torstein Dalen i Rada Norge og Patrick Bakke i VAV i Oslo kommune.

Christen plukket opprinnelig ut ni debattpunkter som alle var VA-faglige, men har latt organisering, økonomi og effektivitet ligge i disse diskusjonene. Både Torstein og Patrick har endret innholdet fra VA-tekniske/faglige detaljer/spørsmål til mer overordnede tema som kompetanse, organisering og kontrakter.

Christen dyrker «Verdien av uenighet!» og savner tydeligere motsetninger og debatter omkring mange av de sentrale utfordringene vi har.

Christen ble 70 år i slutten av 2019 og har jobbet 45 år i vannbransjen.

Kommentarene fra Torstein og Patrick er personlige og ikke på vegne av arbeidsgiverne.

Torstein: – Det er ikke mangelen på detaljkompetanse i seg selv som gjør at «ting går galt». Man skjønner at sandfang må tømmes, redusert grunnvannstand kan gi setninger, flomveier må planlegges, spredt avløp også må renses, osv. Men løsningene «når ikke frem». Og desto flere som må involveres for å komme i mål med de helhetlige løsningene, desto vanskeligere og tidkrevende blir det. Da blir diskusjonen hvilken organisering, kontrakter og lovkrav som skal til «for å komme i mål».

På overvann har jeg mange konkrete eksempler på at det ikke er mangelen på kompetanse som er utfordringen,

men heller hvordan vi organiserer og driver byutviklingen og prosjekter, som er utfordringen.

Ineffektiv anleggsvirksomhet Patrick påpeker at vannbransjen er altfor ineffektiv i sin anleggsvirksomhet: – Byggebransjen har skjønt for lenge siden at det er mye mer effektivt å bruke totalentrepriser.

Med totalentrepriser kutter du noen unødvendige ledd i gjennomføringen.

Hvorfor henger vannbransjen etter her? Gebyrinntekter er en gave og forbannelse. Min påstand er at på grunn av at vi har mindre incentiv enn andre

Christen er ikke uenig i dette, men fremhever samspillkontrakter med risikodeling mellom byggherre og entreprenør som en undervurdert kontraktsform der erfaring viser at man i stor grad unngår de uendelige kranglene om endringsmeldinger og tilleggsfakturaer. Samspillkontrakter fremheves som fremtidens løsning av store offentlige byggherrer og av entreprenørbransjen. Dette må være fremtidens kontraktsmodell for ledningsfornyelse, der mange fakta og faktorer i undergrunnen er ukjente eller for dårlig dokumentert, sier Christen.

Torstein påpeker at fordelen med utførelsesentrepriser er at byggherren har stor styring og innflytelse på løsningsvalg. Dette er igjen med å bygge VA-faglig kompetanse hos byggherrene. Kompetanse på samspill og andre kontraktsformer er noe som må erverves før man tar i bruk den type kontrakter.

LOD – En feilslått overvannstrategi?

Christen poengterer at det er meningsløst å ha LOD med infiltrasjon som lovkrav og hovedstrategi når hovedandelen av grunnforholdene er tett kompakt leire på flatlandet i byene ut mot fjorden, og fjellgrøfter i alle de nye utbyggingsområdene i høyden.

Infiltrasjon i høyden, og «håndtering av overvann på egen grunn» der oppe, medfører oversvømmelser og problemer lenger ned, godt utenfor reguleringsområdet. Kommunens arealplan og byggekrav har sitt «på det tørre», men nedstrøms blir det søkkvått …innendørs.

Torstein innrømmer at Christen har et godt poeng her. Generelle krav og hovedstrategier som forvaltes firkantet uten den rette kompetansen er en risikosport som fører til mange lite heldige løsninger. Eksemplene er mange. Hovedstrategiene må tilpasses det som i hovedsak er de teknisk gjennomførbare løsningene.

Ungdommen tror på sterkere statlig styring Christen har jobbet i, sammen med og i konflikt med statlig styring og regelverk i 45 år: – I nåværende fragmenterte forvaltning har ikke staten den praktiske VA-forankringen, helhetsvurderingen, kompetansen og bemanningen til å kunne utøve en kompetent og samordnet forvaltning. Et av mine hovedargumenter er mangfoldet i Norge. Vett, forstand og lokal tilpasning må i mange tilfeller trumfe statlig detaljstyring. Inntil videre mener jeg derfor at dere tillegger lover og myndigheter en langt større tiltro enn det jeg gjør.

Patrick er helt uenig!: – Vi er altfor flinke i Norge til å bruke særnorske unnskyldninger for problemer vi har.

Norge er ikke det eneste landet som vårherre har begunstiget med høye fjell og leire. Tett leire brukes alt for ofte som en nyttig unnskyldning for å ikke etablere LOD-løsninger. Men, ute i den virkelige verden så er ofte leiren ikke vanntett. Det er røtter, markkanaler, fyllmasser etc. som gjør at det som fremstår som tett leire i grove geologiske kart faktisk kan ha overraskende høy infiltrasjonsevne. LOD er å foretrekke fordi det gir vannet muligheten for å infiltrere og fordampe og ikke minst bidrar til å skape en grønn og attraktiv by. Manglende kompetanse gjør at Norge kommer til kort i nesten alle ledd, fra kommune, konsulent og til entreprenør.

Patrick fremhever at kommunene generelt sett er for små til å ha nødvendig kompetanse. Patrick og Torstein har stor tro på lovverket, forskrifter og den sterke staten, selv når Patrick omtaler fragmenteringen og mangelen på en samlet VA-forvaltning.

Torstein påpeker likevel at det er de kommunale etatene som har et langsiktig eierskap til arealene/infrastrukturen og best har evne til å samordne de overordnede områdevurderingene: – Her er det kun kommunen som kan samordne.

Men det krever både kapasitet og bredspektret byutviklingskompetanse kombinert med teknisk ingeniørkompetanse. I mindre kommuner vil forholdene på mange måter være mindre kompliserte, men funksjonskravene til overvannshåndteringen kan være de samme.

Til slutt Christens forsøk på å lokke fram uenighet falt på mange punkter på stengrunn, også fordi det var enighet om mye, blant annet: 1. Kommunene bør overta eierskap til stikkledningene i veigrunnen.

2. Ledningsfornyelsen er viktig, men også den må styres av målinger og problemdokumentasjon, ikke av et mål om 1 % eller 2 % årlig fornyelse.

3. Manglende målinger vanskeliggjør faktabaserte vurderinger og diskusjoner.

Torstein oppsummerer og vektlegger: 1. Utdanning/rekruttering/kompetansebygging 2. Organisering og utvikling av vannbransjen 3. Hvilke parametere er relevante å måle/styre bransjen/VA-nettet/ organisasjonene etter? Mange av temaene er åpenbare (økonomi, bærekraft, innovasjon, robusthet, klimatilpasning). Men de faktiske måleparameterne, hva med dem?

Patrick oppsummerer: 1. Vannbransjen må i større grad tørre å ta sjanser for å effektivisere anleggsvirksomheten. Prøv totalentreprise på ditt neste VA-anlegg!

2. Det er behov for en strukturell omorganisering av VA-sektoren.

VA-enhetene må bli større, lovverket må samles og staten må styrke sin involvering.

3. LOD er en god løsning, men kompetansen og erfaringen i Norge må økes drastisk!

Hva mener leserne?

33

34

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

Ny kommunikasjonsrådgiver ansatt

TRAINEE PÅ HIAS IKS

Spennende prosjekt avsluttet | Av Lise Busterud Nordal, Hias IKS

De fire markedsområdene for struvitt er: – Ferdigplenmarkedet – Grøntarealer med stor slitasje – Økologisk jordbruk – Salg til aktører med allerede eksisterende salgskanaler Anbefalingene er gjort på grunnlag av struvitts egenskaper, kornstørrelse, størrelse på driftsareal, pris og økonomisk-geografiske faktorer.

Underveis har Kristoffer undersøkt seks ulike retninger for avsetning av struvitt. Rapportens navn er «2. gangs utnyttelse av naturlige ressurser i avløpet. En kartlegging av mulige

Norsk Vann styrker sekretariatet og har ansatt en ny kommunikasjonsrådgiver.

Frode Skår startet hos Norsk Vann 2. juni.

Frode har om lag 25 år bak seg som kommunikatør i ulike stillinger, organisasjoner og på ulike nivåer. De siste 13 årene har han jobbet i Høgskolen i Innlandet, først som kommunikasjonssjef, deretter som kommunikasjons- og markedsdirektør med ansvaret for 10-12 ansatte. Her har han jobbet både strategisk og operativt, med alt fra mediehåndtering og kriseberedskap, til produksjon og publisering av innhold til ulike interne og eksterne kanaler.

Kristoffer Grøvs traineeperiode i Hias er ved veis ende, og han har levert sin rapport om markedsmuligheter for ressurser i avløpet. Totalt er seks markeder kartlagt og hans konklusjon er at det er fire markedsmuligheter som peker seg ut som mest aktuelle for avsetning av struvitt.

– Det har vært veldig spennende å jobbe med dette prosjektet. Jeg har fått mye frihet og ansvar hele veien, og har trivdes godt med det. Det har vært artig å kombinere trainee-perioden med både kontorarbeid, felt- og labarbeid og arbeid i driften. På denne måten føler jeg at jeg har fått bedre innsikt i VA-bransjen, sier Kristoffer.

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann

avsetningsmuligheter for struvitt».

Prosjektet er løst ved de kvalitative metodene uformelle samtaler med personer innenfor jordbruk og de ulike markedene, samt dokumentundersøkelser. Rapporten ble presentert for ledergruppa i Hias over teams nylig.

Hva er struvitt?

Struvitt er et krystallisert mineral som består av magnesium, fosfat og ammonium. Det er tungt løselig, og vil ikke vaskes ut av jorda ved et regnskyll, men være tilgjengelig for plantene når de får behov for fosfor. Det finnes ulike måter å fremstille struvitt på. Hos Hias skal det fremstilles gjennom struvittutfelling av fosfor og ammonium fra slammet etter Hias-prosessen.

For å få testet produktet innenfor ulike markeder, satte Hias i gang feltforsøk med struvitt i løpet av april og mai.

Forsøkene blir utført hos en ferdigplenprodusent, en golfbane, en fotballbane og Strandgateparken i Hamar sentrum.

Feltforsøkene er planlagt avsluttet i

Før Høgskolen jobbet han i fire år i Hedmark fylkeskommune som informasjonsrådgiver, med blant annet ansvar for intern og ekstern kommunikasjon, kommunikasjonsfaglig rådgivning og bistand til seksjoner, fagområder og prosjekter i fylkeskommunen. Han har også jobbet som informasjonskonsulent i Forsvarets overkommando i Forsvarssjefens omstillingsprogram ARGUS, samt som informasjonskonsulent i Norges standardiseringsforbund.

gir jo et godt grunnlag for å jobbe proaktivt og profesjonelt med kommunikasjon og omdømmebygging, sier Frode.

oktober 2020 og i midten av 2022.

Frode har utdanning innen kommunikasjon og samfunnskontakt, statsvitenskap, og offentlig styring og ledelse på bachelor- og masternivå.

I Norsk Vann jobber Frode i Stab kommunikasjon og ­samfunnskontakt, sammen med Thomas Langeland Jørgensen og Tone Bakstad.

Trainee Innlandet Kristoffer begynte som trainee i Hias i september i fjor. Han er med i Trainee Innlandets traineeordning, og fra 1. mai startet han sin andre modul hos Sirkula.

Etter Sirkula skal han videre til Gjermundshaug Gruppen.

– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på ny jobb! Har fått et veldig positivt inntrykk av virksomheten – dyktige og kunnskapsrike medarbeidere på sine fagfelt, en fremoverlent ledelse som har klare målsettinger for videre utvikling, og et virksomhetsområde som er utrolig viktig for samfunnet. Det

– Vi er glad for at vi nå har styrket vår stab, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen. Frode vil tilføre oss kapasitet og kompetanse som vi har behov for i årene som kommer.

– Det er synd at perioden hos Hias er ferdig allerede. Jeg har trivdes godt her, og kommer gjerne tilbake ved en senere anledning. Det blir spennende å se hvilke utfordringer jeg får hos Sirkula, sier Kristoffer. –Jeg har lært veldig mye om VA-bransjen og hvilke utfordringer som finnes her, men også hvilke muligheter som finnes i avløpet i form av ressurser. Det blir spennende å se hvordan struvitt-prosjektet utvikler seg i fremtiden, men jeg tror definitivt at det finnes flere gode markeder for struvitt og ser veldig positivt på å få distribuert struvitt ut fra renseanlegget, sier han.

Velkommen til oss!

traineeVANN traineeVANN er i sterk utvikling og 8 traineer starter til høsten i et landsomfattende traineeprogram. Til sammen vil vannbransjen da ha 13 traineer fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, Stavanger og Bergen i vest til Kongsvinger i øst. Store og små kommuner, entreprenører, interkommunale selskap og et par konsulenter driver Norges spennende VANNtraineeordning der traineen jobber med 3 ulike bedrifter, 3 ulike fagområder og 3 ulike kulturer på 2 år.

I disse dager starter vi opp rekruttering til nytt opptak frem mot høsten 2021.

Skal vannbransjen fortsatt drive ordningen videre trenger vi flere bedrifter med på laget – bli med DU også!

traineevann.no

traineeVANN

35

36

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

Vil ny kunnskap bedre drikkevannsberedskapen i Norge?

Omfyllingsmasser som masteroppgave | Av Einar Melheim, eget firma Omfyllingsmasser er en viktig del av grøftekonstruksjonen. For å opprettholde kravet om minst 100 års levetid på grøftene er det viktig at også omfyllingsmassene har god kvalitet. Nå skal masterstudent ved NMBU Inga Rise og SINTEF vurdere om det er grunnlag for å anbefale andre sorteringer enn de som er vanligst brukt i dag.

| Av Hanne Elise Skrede, Master i samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger

Prosjektet er kommet i stand etter at Norsk Vann ble utfordret av Maskinentreprenørenes Forbund til å vurdere andre fraksjoner enn de som brukes i dag. Målet med prosjektet er å kartlegge praksis hos ledningseierne samt å dokumentere hva som finnes av anbefalinger, normer og standarder.

Ny kunnskap har påvirket forståelsen for hva som er god drikkevannsberedskap. Fremtiden vil vise om myndighetenes tiltak gir effekt.

Drikkevannsberedskapen i Norge har endret seg de senere årene. Utviklingen viser at ny kunnskap har påvirket vurderingene og oppfatningene av hva som er god drikkevannsberedskap. Kunnskap har også endret oppfatningen om hvilke virkemidler som kan gi mest effektiv gjennomføringsevne.

Det er også et mål å kartlegge hva som finnes av egnede masser og prisvariasjon på masser som brukes og vurderes som egnet. Ut fra dette skal det vurderes om det er behov for å endre praksis og anbefale hva som bør være ledningseiers krav til omfyllingsmasser.

I dag brukes mest «korte» fraksjoner som 8 – 11 mm og 11 – 16 mm. Dette er fraksjoner som også brukes til vegbygging og mange andre formål.

I prosjektet vil det bli vurdert om de «lengre» fraksjonene 4 – 22, eventuelt 4 – 16 mm er like godt egnet som omfyllingsmasser.

Økt risikoforståelse Ny kunnskap har gitt økt risikoforståelse og anerkjennelse av at risikovurderinger er en viktig del i utvikling av drikkevannsberedskapen. I min masteroppgave har jeg sett på utviklingen av drikkevannsberedskapen i Norge de senere årene. Undersøkelsen er gjort på myndighetsnivå gjennom analyse av et stort antall offentlige dokumenter i form av NOU’er og andre utredninger, samt intervju med enkelte nøkkelinformanter.

Masterstudent Inga Rise ved NMBU skal vurdere de miljømessige sidene ved bruk av ulike omfyllingsmasser. Foto: Emma Peistorpet

I masteroppgaven vil Inga Rise vurdere miljømessige forhold ved ulik bruk av omfyllingsmasser. Parallelt vil SINTEF vurdere tekniske og økonomiske forhold. Resultatene ventes å foreligge tidlig i 2021.

Flere årsaker til endringene Det synes å være en sammensatt årsak til at drikkevannsberedskapen i Norge har endret seg. Foruten ny kunnskap, har antagelig også flere trusselfaktorer og utfordringer i drikkevannsforsyningen i Norge bidratt til å forme diskusjonen om og utviklingen av drikkevannsberedskapen. De siste drikkevannskrisene i Bergen (2004), Røros (2007) og Askøy (2019) har gitt økt fokus på rent drikkevann og beredskap.

Har du synspunkter på, eller spørsmål om bruk av omfyllingsmasser kan du sende en e-post til einar.melheim@norskvann.no

Viktige forbedringsområder Funn og analyse i masteroppgaven viser at det over flere år har vært, og fortsatt er, viktige forbedringsområder og mangler innen drikkevannsberedskapen. Blant annet trengs det oppgradering av gammelt ledningsnett, bedre beredskap og økt kompetanse. Beredskapsarbeidet og kompetansenivået hos mange av de 1500 godkjenningspliktige vannverkene trenger forbedring, og generelt er det utfordringer knyttet til konsekvenser med kommende klimaforandringer.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

Vil nye tiltak gi effekt?

Det blir interessant å følge eventuelle effekter av ny drikkevannsforskrift og oppfølging fra Mattilsynet når det gjelder tilsyn, veiledning og reaksjoner overfor vannverkene som ikke oppfyller kravene til drikkevannsberedskap. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Mattilsynet klare føringer om at vedtak med påbud og eventuelle bøter skal benyttes ved behov, selv om det medfører ekstra kostnader for vannverkene. Det gjenstår å se hvilken betydning dette får for utviklingen av drikkevannsberedskapen i Norge.

Hanne Elise Skrede har skrevet masteravhandling om drikkevannsberedskap i Norge

37

38

Vannspeilet 2–2020

Vannspeilet 2–2020

39

ARBEIDSGRUPPE FOR EFFEKTIV ORGANISERING

Aksjeselskap – gir kommunen fra seg styring? | Av Bjarne Ulvestad, adm. dir. ØyVAR AS og medlem av Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene Det er ikke mange i Norge som har organisert sin vann- og avløpstjeneste i et aksjeselskap. ØyVAR AS er ett av to medlemmer i Norsk Vann som er et AS, etter at Sund, Fjell og Øygarden kommune ble slått sammen fra 2020. Det andre selskapet er Bømlo Vatn og avløpsselskap AS. Her kommer et lite innblikk i hvordan AS-modellen fungerer for vår sektor.

Gamle Fjell kommune Fjell kommune var inntil nylig en øykommune vest for Bergen som ble landfast med Bergen i 1972. Etter at den nye broen ble bygget, ble reisetiden til Bergen sentrum 15 minutter, noe som medførte stor utflytting fra Bergen til Fjell. Fjell kommune har hatt en årlig vekst i folketallet på over 3 % fra 1972 og frem til i dag. Kommunen hadde i 2019 ca. 27 000 innbyggere.

Den store økningen i folketallet medførte voksesmerter både i administrasjonen og i tjenestetilbud som skoler, barnehager, veier osv. Da kommunen endelig fikk tatt opp lån til ny skole, var det verken vann eller avløp i området.

Mangelen på vann og avløp ble så prekær ved inngangen til 2000-tallet at det ble en begrensende faktor for kommunens videre utvikling.

Hvorfor et aksjeselskap?

Kommunen ble nødt til å tenke nytt for å håndtere utfordringene i VA-sektoren og begynte å se på hvordan man kunne organisere vann- og avløpstjenestene.

Skillelinjene i politikken kom tydelig frem, og både venstresiden i politikken og fagforeningene var imot etablering av et aksjeselskap. Innstillingen til kommunestyret var et kommunalt foretak, men i kommunestyret ble det med én stemmes overvekt valgt aksjeselskap. Etter et benkeforslag fikk

aksjeselskapet dessuten ansvaret for renovasjon. Hovedargumentet for å skille tjenestene ut i et eget selskap var å profesjonalisere tjenestene samt sikre kapasitet og kompetanse til å håndtere utfordringene ved utbygging og drift av VA-anlegg. I tillegg var det et mål å etablere et tydeligere skille mellom politikken og den praktiske gjennomføringen av selskapets oppgaver. Selskapet står som eier av anleggene og har ansvar for både planlegging, utbygging og drift av dem samt innkreving av gebyr. Selskapet har stor frihet med hensyn til valg av løsninger, traseer og tidspunkt for utførelse.

opp saker på uformelt nivå og sikre at selskap og eier trekker i samme retning. Da selskapet ble etablert, forsvant også kompetansen på vann i etaten, og for å ivareta kommunens ansvar og behov for kompetanse deltar selskapet på en rekke arbeidsmøter.

For å lykkes med et VA-selskap er det viktig at rollefordelingen mellom eier og selskap er avklart, og at oppgavene er tydelige. For å sikre god overensstemmelse mellom politiske mål og selskapets oppgaver har selskapet en rekke styrende dokumenter som regulerer forholdet mellom eier og selskap: • vedtekter • eierskapsmelding • eiermøter • kommunedelplan med handlingsplan • driftsplaner

Ny kommune – ny organisering?

1. januar 2020 slo Sund, Fjell og Øygarden kommune seg sammen til én kommune. Dette medførte en økning til ca. 40 000 innbyggere. Som en del av kommunesammenslåingen ble det foretatt en gjennomgang av alle selskaper og samarbeidsforumer de tre kommunene hadde.

God samhandling mellom kommunen og selskapet sikres gjennom både formelle og uformelle møter. Uformelle eiermøter er en god arena for å ta

For Fjell kommune medførte etableringen av et aksjeselskap etter kort tid gevinst i form av økt utbyggingstakt. Erfaringen så langt tyder på at mer frihet, stor grad av selvstendighet, lite politisk innblanding og korte beslutningsprosesser har bidratt til økt utbyggingstakt og utnyttelse av ressursene.

Både Fjell og Sund kommune hadde etablert aksjeselskaper (Sund VA og FjellVAR) som stod for driften av vann og avløp, mens Øygarden kommune hadde en kommunalteknisk etat med ansvar for VA-tjenestene. Sund VA ble etablert som AS i 1999 og FjellVAR i 2003, og kommunene hadde erfaring

Foto: Øygarden kommune

med å overlate ansvaret for vann og avløp til et aksjeselskap. Kommunen engasjerte dessuten Deloitte til å se på fordeler og ulemper for organisering av vann- og avløpstjenestene.

Da saken om organisering var oppe til politisk behandling i 2019, ble det enstemmig vedtatt å organisere VAtjenestene som et aksjeselskap. Vi kan på bakgrunn av dette konkludere med at kommunene har hatt positive erfaringer med aksjeselskaper, og at dette har skapt trygghet for at også et aksjeselskap kan levere gode tjenester.

Vurderingskriterium

Kommunalt foretak

Aksjeselskap

Kommunalteknisk etat

Demokratisk styring

4

3

5

Effektivt

4

5

2

Tjenlig

4

4

2

Høy kvalitet

4

5

3

Færrest mulig enheter

4

4

5

Økonomisk bærekraftig

4

5

3

Forutsigbart

4

5

3

Fremtidsrettet

4

5

3

Score

32

36

26

NASJONALT SENTER FOR VANNINFRASTRUKTUR

Daglig leder ansatt | Av Yngve Wold, Norsk Vann

Styret i Nasjonalt senter for vanninfrastruktur har ansatt Sjur Tveite som daglig leder for selskapet.

Sjur blir dermed selskapets første fast ansatte, og vil få ansvaret for å lede etablering, oppstart og utvikling av det viktig bransjedrevne initiativet som vannsenteret vil representere. Åpning av senteret er planlagt til senhøstes 2021.

Sjur Tveite er 54 år og utdannet MSc/Sivilagronom ved Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU).

– Med Sjur Tveite som leder sikres selskapet en drivende kapasitet som kan videreføre det meget gode arbeidet som er gjort i regi av eiere, interessenter og prosjektadministrasjon. Samtidig opprettholder prosjektet et moment som er særlig viktig nå i en hektisk fase med entrepriser for selve utbyggingen, så vel som å klargjøre senterets tjenestetilbud fram til åpningen i 2021, sier styreleder i vannsenteret, Sigurd Grande.

40

Vannspeilet 2–2020

Gjesteforfattere av Ingeniør Melheims bokhjørne er denne gangen Christen Ræstad, Asle Aasen og Jan Stenersen i John Snow Society – Scandinavia

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@ norskvann.no

Krigen mot bakteriene Erik Martiniussen 2020 Fra kolera og John Snow til multi-resistente bakterier og viktigheten av sikker vannforsyning og sanitærforhold.

Bakterier som er multi-resistente mot dagens antibiotika kan ramme verden langt mer alvorlig enn koronaviruset. Forebygging med sikker vannforsyning og gode sanitærforhold er det viktigste. Satsing på mer bruk av antibiotika i sykdomsbehandling er en krig vi kommer til å tape. Tilnærmingen må være ny og annerledes enn tidligere.

Forfatteren, som er journalist og ikke lege, går svært detaljert inn på medisinske detaljer og faguttrykk. 367 kildehenvisninger og 356 noter kan jo skremme de fleste av oss. Men han gjør dette på en dyktig og fascinerende måte, der han forteller sanne historier fra virkeligheten om utviklingen i verden når det gjelder multiresistente bakterier.

Han beskriver også enkeltpersoner som behandles med alternative metoder. Eksemplene tar oss til Tiblisi i Georgia, Polen, Finland og USA. Å lese om MRSA og andre bakterietrusler gjør det unødvendig å kjøpe kriminalbøker. Virkeligheten gir både frykt og spenning.

Tarmen din inneholder mer enn ett kilogram bakterier, og disse er dine venner som du trenger. Vi må lære oss å samarbeide med dem.

Boken «Krigen mot bakteriene» viser en viktig vei framover. Koronapandemien har vist oss at det haster. Derfor er boken skremmende aktuell.

Dr. John Snow (1813 - 1858)

John Snow Society ble etablert i London i 1992 med nordisk avdeling i 1998. Legen som i 1854 dokumenterte at koleraen i London spredte seg gjennom dårlig drikkevann, og ikke gjennom «miasmer» i den stinkende luften fra Themsen, er en helt for oss som jobber for en trygg og sikker vannforsyning.

Koronapandemien har gitt boken en aktualitet som ingen kunne ane. Christen Ræstad, Asle Aasen og Jan Stenersen er de tre sekretærene for John Snow Society i Norden siden etableringen for 22 år siden. Koronapandemien og boken om bakteriene gir grunnlag for å minne om historikken fra 1854, og om våre utfordringer fremover.

Verdenssamfunnet strir med pandemien fra svært smittsomme koronavirus der antibiotika og andre medisiner ikke virker. Mest utsatt er eldre og andre med nedsatt immunforsvar. Men for folk flest medfører viruset ikke sykdom.

Umiddelbart før koronaviruset rammer verdenssamfunnet, kom den norske journalisten Erik Martiniussen med boken «Krigen mot bakteriene». Den har et langt mer skremmende perspektiv, der pest, tuberkulose og andre svært dødelige bakterier kan ramme verden mye mer alvorlig enn koronaviruset. Årsaken er at slike svært patogene bakterier i økende grad blir resistente mot alle kjente antibiotika. Uhemmet overforbruk av antibiotika har gjort bakteriene så motstandsdyktige at sykdommer som vi trodde at vi hadde utryddet, kan komme nådeløst og svært dødelig tilbake.

Men forfatteren er optimist. Boken oppsummerer med at krigen mot bakteriene ikke kan vinnes med antibiotika alene. Vi er avhengige av bakteriene i kroppen for å leve. Truslene fra de skadelige bakteriene må overvinnes med virus, kalt bakteriofager, som kan uskadeliggjøre alvorlige bakterieinfeksjoner. Forfatteren argumenterer sterkt og grundig for at vi må lære oss å tenke annerledes.

Et helt kapittel i boken er viet dr. John Snow og hans heroiske innsats mot koleraen i London i 1854. Et av de viktigste virkemidlene er å sikre befolkningen god og sikker vannforsyning og gode sanitære forhold. Boken vektlegger slik forebygging og nevner eksplisitt Norsk Vanns utredning om det norske investeringsbehovet på 280 000 millioner kroner. Forfatteren er også en tur innom epidemien på Askøy i juni 2019.

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

IWA World Water Congress & Exhibition i København utsettes til 9.–14. mai 2021 | Av Alexandra Seidinger, IWA Norge Etter lang tids vurdering er avgjørelsen tatt. IWA har bestemt seg sammen med vertslandet Danmark og sine partnere å utsette IWA World Water Congress & Exhibition i København til 9.–14. mai 2021. Kongressen skal som planlagt finne sted i Bella Center i København.

Alle abstracts og posters som har blitt sendt inn er fortsatt gyldige. IWA jobber for tiden med programmet og skal ta kontakt med alle som skal bidra med faglige innlegg under kongressuka.

IWA Norge og våre partnere Innovasjon Norge og Nordic Innovation støtter avgjørelsen om utsettelse og vi skal nå jobbe for å finne gode løsninger for norske deltakere og utstillere. Vi sørger også for at booking av hotellrom i Hotel Admiral

i København flyttes til ny dato.

Vi håper at alle norske deltakere ønsker å bli med oss videre på veien mot en suksessfull verdenskongress i 2021.

Følg med på worldwatercongress.org

41

42

Vannspeilet 2–2020

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Utfasing av PFAS og innspill om avløpsslam | Av Arne Haarr, Norsk Vann Viktige pågående prosesser i EU – stor aktivitet i EurEau EurEau krever utfasing av PFAS PFAS er en gruppe perfluorerte, syntetiske forbindelser som består av nærmere 5.000 ulike kjemiske forbindelser. Stoffene kan for eksempel brukes for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper. De brukes derfor blant annet til impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring. De er også mye brukt i brannskum.

PFAS akkumulerer i mennesket og i miljøet, og fordi de er svært persistente kalles de også «for-alltid-kjemikalier».

Til nå har reguleringen vært basert på en stoff-for-stoff tilnærming, noe som gjør at det bare er et fåtall PFASforbindelser som er regulert ved kilden, mens det kommer nye PFAS-forbindelser på markedet. EurEau krever i et nytt posisjonsdokument at føre-var-prinsippet må gjelde, og at ny regulering må gjelde for hele grupper av kjemikalier.

Dette er aktualisert etter at det er innført grenseverdier for PFAS i det reviderte drikkevannsdirektivet.

Utslippene av disse kjemikaliene må derfor reduseres, og prinsippet om at problemet skal løses ved kilden og at forurenser må betale, må gjelde. Bare kjemikalier som er designet for å være trygge og sirkulære kan godkjennes, dersom en skal forhindre fremtidig forurensning. Flere EU-land, med Nederland i spissen, har tatt initiativ til en utfasing av all ikke-essensiell bruk av PFAS-kjemikalier. Også den norske regjering har sluttet seg til dette initiativet.

Overløp bør ikke reguleres på EU-nivå I forbindelse med evalueringen og en sannsynlig revisjon av EUs avløpsdirektiv, er det mye oppmerksomhet om temaet overløp fra avløpsanlegg. Overløp er en

sentral del av et fungerende avløpssystem, og er designet for å avlaste systemet ved store nedbørhendelser, slik at anlegg og eiendommer kan beskyttes. Overløpsutslipp kan forårsake negativ miljøpåvirkning, noe som må håndteres og forebygges. I et nytt posisjonsdokument beskriver EurEau utfordringene med overløp, og tar til orde for en rekke ulike tiltak som kan gjøres, basert på lokale og nasjonale forhold og reguleringer. EurEau motsetter seg likevel at overløp skal gjøres til gjenstand for konkrete krav i et fremtidig revidert avløpsdirektiv.

Avløpsslam – behov for fremtidsrettede rammebetingelser Avløpsslam og utnyttelse av ressursene i avløpsvann er bare i liten grad omtalt i gjeldende avløpsdirektiv, der det heter at slam fra behandling av avløpsvann skal gjenbrukes når det er hensiktsmessig. EUs slamdirektiv fra 1986, omhandler bruks- og kvalitetskrav til avløpsslam som skal brukes i jordbruket.

Slamdirektivet er et minimumsdirektiv, og EU-kommisjonen har flere ganger igangsatt omfattende prosesser for å revidere direktivet, som på mange måter er utdatert. Stor uenighet mellom medlemsland og aktører har medført at EU-kommisjonen har trukket forslagene tilbake, og dermed gjelder fortsatt direktivet fra 1986. Som en følge av dette har flere EU-land derfor innført nasjonale, strengere regler for avløpsslam.

Under evalueringen av avløpsdirektivet er slam utpekt som et tema med store utfordringer, med behov for en oppdatering av regelverket. Samtidig er det mange sterke interesser og aktører som ønsker å påvirke retningsvalgene, noe de foregående mislykkede forsøkene

på å revidere slamdirektivet er et uttrykk for. Som et bidrag til EUkommisjonens arbeid med et komplisert og sammensatt tema har derfor EurEau laget et notat som beskriver eksisterende rammeverk og muligheter for håndtering av slam. Hver EU-borger bidrar årlig med omlag 20-25 kg tørrstoff til det slam som oppstår fra avløpsrensing. For å sikre utnyttelse av denne viktige ressursen må kvaliteten av slammet beskyttes gjennom tiltak ved kilden. Dagens fragmenterte regelverk tenderer i for stor grad til å vektlegge avfallsdimensjonen, mens hensynet til utnyttelse av ressursene er mindre synlige. Her er det behov for et fremtidsrettet regelverk som støtter opp om bærekraftige løsninger for utnyttelse av ressursene, og som samtidig gir et forutsigbart rammeverk for langsiktige investeringer. EurEaus medlemmer ønsker en sirkulær fremtid for ressursene i avløpet, basert på godt funderte risikovurderinger, der også klimamålene og innbyggernes ønsker er tatt hensyn til.

EUs Green Deal og Circular Economy Plan Disse initiativene inneholder så langt noe blandede signaler for vannbransjen. Den annonserte Integrated Nutrient Management Plan kan, dersom den blir utformet riktig, bidra til å utvikle vannbransjens potensiale for ressursgjenvinning. EU-kommisjonen annonserer samtidig at den vil starte en evaluering av slamdirektivet. Her vil EurEau følge utviklingen tett.

Posisjonsdokumenter og annen informasjon fra EurEau er tilgjengelig på www.eureau.org Der kan en også registrere seg for å abonnere på EurEaus nyhetsbrev.

2020

Vannspeilet 2–2020

Aktuelle kurs og arrangementer

Fordypningskurs 2.–3. september Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Nettkurs 2.–3. september Innføring i NoDig metoder. Bergen 22. – 24. september Kurs i vann og avløpsrett. Gardermoen 13. oktober Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Gardermoen E-læringskurs kombinert med samlinger 23. - 24. september Innføringskurs i vann og avløp. Hamar For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 35, 40 og 45 Driftsoperatørkurs VA-transport. Molde Uke 38, 43 og 49 Driftsoperatørkurs avløp. Bergen Uke 39, 44 og 50 Driftsoperatørkurs vann. Hamar For driftsoperatørkurs 2021 - se norskvann.no Viktige arrangementer 8. – 9. september Nettbasert Årskonferanse 10. november Nettbasert årsmøte 25.–26. november Vann- og avløpsjus. Gardermoen

43

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns digitale årskonferanse 8.–9. september Vi planlegger to dager fylt med interessante og aktuelle vann- og avløpsfaglige tema.

I år vil konferansen gjennomføres som en nettkonferanse. Det vil bli fire digitale miniseminarer på 2,5 t før og etter lunsj begge dager.

Deltagelse er gratis, men det er ønskelig med registrering i form av påmelding.

Endelig program publiseres på norskvann.no i løpet av juni.

Sett av 8. og 9. september, og bli med fra egen kontorstol!

Hjertelig velkommen!

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 320 kommuner med ca 96 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.