Vannspeilet nr 3/2016 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 3 oktober 2016

Et fagblad fra

Vannspeilet 3-2016

Tilbakeblikk!

opptatt av å få avslutte konkursen og ga oss navnet gratis. Organisasjonen endret dermed navn til Norsk Vann, Norwegian Water på engelsk, til tross for at Språkrådet sterkt anbefalte at vi skulle skrive Norsk vann, med liten v. Ny grafisk profil fra 2006 kommer tydelig til uttrykk på forsiden av prosjektrapportene.

Fra NORVAR til Norsk Vann | Av Einar Melheim, Norsk Vann/ Einar Melheim Rådgivning NORVAR er en forkortelse for Norsk Vann Avløp og Renovasjon. Organisasjonen og navnet ble fort kjent innenfor fagmiljøet etter stiftelsen i 1986. Etter årtusenskiftet fikk interessearbeidet høyere prioritet og det var ønskelig med et navn som lettere kunne kommuniseres til grupper utenfor «familien». Økt vekt på god kommunikasjon medførte behov for en modernisering av den grafiske profilen.

Det ble utlyst en konkurranse om ny grafisk profil for Norsk Vann. Tre lokale grafiske bedrifter som alle hadde utført jobber for NORVAR kom med gode forslag. Administrasjon og styre var enig om hva som var det beste forslaget og ny helhetlig grafisk profil ble tatt i bruk ved 20-årsjubileet i 2006. Denne er deretter lagt til grunn for alle trykksaker og elektronisk kommunikasjon fra Norsk Vann.

NORVAR-rappo B6

Ved starten var det meningen at NORVAR skulle jobbe med alle de tre VAR-fagene. På samme tid ble det imidlertid stiftet en egen organisasjon innen renovasjon, nåværende Avfall Norge. NORVAR engasjerte seg derfor aldri på renovasjonsfeltet, det var mer enn nok utfordringer å ta fatt på innenfor vann og avløp. Et NORVAR-prosjekt om kommunikasjonsstrategi i 2006 konkluderte med at VA-verkene ikke hadde noen tradisjon og erfaring med å informere om sin virksomhet og dens betydning for samfunnet. Prosjektrapporten konsta-

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

terte lakonisk at det ikke er uten grunn at virksomheten kalles «de hemmelige tjenestene». Prosjektet anbefalte at NORVAR skiftet navn til Norsk Vann og at det ble utviklet en helhetlig visuell profil for bransjen. Ved forsøk på å registrere «Norsk Vann» i Brønnøysund viste det seg at navnet var opptatt av et firma som skulle selge norsk kildevann i England. Selskapet var akkurat gått konkurs og det måtte forhandles med bobestyrer om å få overta rettighetene til navnet. En fryktet at dette ville koste et betydelig beløp, men bobestyrer var mest

2007

Forslag til

r NORVAR nsstrategi fo Kommunikasjo avløpsverk og nn va og norske

prosjekt

Kommunikasjonsprosjektet fra 2006 og 2007 foreslo Norsk Vann som nytt navn på organisasjonen.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 11. november 2016. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 4.000 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 3-2016

AV I N N H O L D E T

4-10

Årskonferansen 2016

SIGNERT

Fagtreff

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser, Norsk Vanns Årskonferanse i Trondheim 6.-7. september er nå historie og føyer seg inn i rekken av tidligere årskonferanser som viktige møteplasser for vannbransjen. Det var mange dagsaktuelle temaer oppe til debatt og erfaringsutveksling, og enkelte glimt fra Årskonferansen er vist i dette nummeret av Vannspeilet. Jeg håper at dere som deltok i Trondheim fikk med dere kunnskap, inspirasjon og nye kontakter til arbeidet fremover. Takk til Trondheim kommune for god tilrettelegging som vertskap! Årsmøtet ble avholdt 6. september, og det ble blant annet vedtatt justeringer i strategiplanen for Norsk Vann 2015-18 og i Norsk Vanns vedtekter. Årsmøtet ga videre innspill til arbeidet med en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen, som det skal jobbes videre med frem mot årsmøtet i 2017. Sammensetning av Norsk Vanns styrende organer etter valget på årsmøtet er omtalt på side 6 og 7. Stor takk til dere som gikk ut av styret, komiteene og valgkomiteen for den viktige jobben dere har gjort i Norsk Vanns styrende organer gjennom flere år! Nye representanter ønskes hjertelig velkommen! To uker etter den norske vannbransjens samling i Trondheim, var representanter for den

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

12-13

europeiske vannbransjen samlet i København til høstmøtet i vår europeiske paraplyorganisasjon EurEau. I løpet av tre intense dager ble det avholdt en rekke møter i generalforsamlingen, komiteene og arbeidsgrupper av ulik karakter. Det ble besluttet hvilke meninger EurEau skal fronte i en rekke interessepolitiske saker på europeisk nivå, gjennom såkalte «position papers». Noen eksempler på posisjonsnotater kan du lese mer om på side 48. I København ble det også arrangert en felles workshop for EurEau-representantene om vannbransjens rolle i klimaarbeidet. Hensikten var å drøfte hvilke innspill vannbransjen skal gi til det 22. klimatoppmøtet (COP22), som avholdes i Marrakech i november. Der skal landene forhandle videre om det detaljerte regelverket under Parisavtalen, som Norge ratifiserte i sommer. På EurEau-workshopen ble det fremmet en rekke forslag til hvordan vannbransjen best kan bidra i klimaarbeidet, både når det gjelder utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer. Selv om europeiske land står overfor ulike utfordringer i klimaarbeidet, er det også mange fellesnevnere, noe som kom godt frem i debatten. Avslutningsvis ble vannbransjen utfordret av direktør Hans Bruyninckx fra European Environment Agency, om å sette seg en visjon for klimaarbeidet, som viser hvilken rolle vi vil at vannbransjen skal ha i fremtiden. Det er en utfordring som vi må jobbe med på både europeisk, nasjonalt og lokalt plan, og som tas med i arbeidet med en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. La oss som bransje sørge for et godt debattklima om de viktige klimautfordringene fremover!

facebook.com/norskvann

Interessepolitikk

Ny Norsk Vann rapport: Komplett mikrobiell barriere analyse

Ny Norsk Vann rapport: Vannkilde og vannbehandlingsanlegg

16-20

Arendalsuka 2016

Politikerprofilen

28-29

bedreVANN

Vannprofilen

Ny Norsk Vann rapport: Bærekraftveiledningen

Ros og beredskap i vannsektoren

Ny Norsk Vann rapport: Kritiske ledninger for vann og avløp

@NorskVann_

Nasjonalt kompetansesenter for ledningsnett

Vannspeilet 3-2016

Årskonferansen 2016

Glimt fra Årskonferansen

dring på Risvollan".

ydrologisk van Fra befaringen "En urbanh gstak. knin fors Eksempel på grønt

Etter befaring i Fossumdal en ble det tid til en ekstra befaring langs Ilabekken.

, Lindholm, NMBU Prof. em. Oddvar relo ch ba av ng rki snakket om sty nnområdet. utdanningen på va

slo kommune, i. rande, VAV, O G rd gu Si ingsteknolog ør kt atsing på ledn Avdelingsdire es ns ta pe m om ko holdt innlegg Trondheim kommune, ved teknisk sjef Anne Kristine Misund, var vertskap for Årskonferansen.

Utstillere. Pauseprat.

Et jazz-innslag om samarbeid.

Vannspeilet 3-2016

Vannets betydning på 60 minutter Årskonferansen 2016

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann markerte sine 30 første år som organisasjon for vannbransjen på Årskonferansen i Trondheim. I den forbindelse kåsserte professor Frank Aarebrot fra Universitetet i Bergen om vannets betydning for samfunnsutviklingen på 60 minutter.

Foto: Odd Borgestrand

religion til økonomi. Som et annet eksempel viste Aarebrot til at alle som har hersket i Kina har hatt styring over elven Yangtze.

Professor Frank Aarebrot slår et slag for vann fra springen – ikke flaskevann.

Utvikling gjennom flere 1000 år Aarebrot startet sitt kåseri med å ta årskonferansedeltagerne med mange tusen år tilbake i tid. Til den gangen hele Afrika var dekket av ørken. Han viste til tidligere arkeologiske funn som viste at befolkningen i Kalahariørkenen fylte vann i strutseegg og la dem under sanden i en sti, og på den måten opparbeidet seg baser med vann som de kunne bruke. De tidligste sivilisasjonene ble alle etablert ved elver og sjøer. Tilgangen til vann styrte alt liv. Elver som Nilen, Eufrat, Tigris og Hindus var viktige i oppbyggingen av de første sivilisasjonene. I Romerriket ble det bygd mange akvedukter fra fjellene og ned i byene for å bringe rent vann inn til byene. Aarebrot mente at bakerovneffekten i byer som Roma gjorde at innførsel av vann ble essensielt for byens overlevelse. Om sommeren kunne det være 35 grader ute, og grunnet steinhus som stod tett i tett ble temperaturen inne i byen nærmere 55 grader.

Dette gjorde at vannet var livsviktig. Vannet ble ført inn til torgene og det ble laget fontener hvor alle kunne hente vann. Vannet fungerte som aircondition for byene. Vann som maktmiddel Frank Aarebrot kåsserte om vannet som både gir og tar liv. Vannet har alltid vært et maktmiddel i samfunnet. I tidlige sivilisasjoner ble det bedt til gudene for å kontrollere vannet, senere var det ingeniørene som gjorde jobben. Oversvømmelsene langs elvebreddene skapte slam som ble liggende igjen i åkeren, som igjen skapte god grobunn for kornåkrene. Gudene ble tilbedt og det var ønske om at flommen kom tilbake året etter. Senere ble vanntilførselen regulert gjennom ulike utbyggingsprosjekter og kanaler. Herkerne i byene hadde da makten over bøndene, og det ble mulighet for å kreve skatt. Makthaverne kunne stenge vannet dersom bøndene ikke betalte sin skatt. Makten ble flyttet over fra

Branner og sykdommer Store bybranner i Europa og sykdommer som herjet førte til en stor modernisering av vann- og avløpsinfrastrukturen. Aarebrot sa at de store brannene på 1600- og 1700-tallet som ødela store byområder gjorde det mulig å bygge nye og moderne anlegg som førte rent vann inn og møkkete vann ut av byområdene. Også store sykdomsutbrudd som koleraepedemien i London i 1853 sørget for bedring i hygienen. Tidligere ble sykdommer forklart med dårlig luft, men det ble gjort oppdagelser (John Snow, red.anm.) som viste at personer som hadde drukket av det samme vannet fikk samme sydomsutbrudd. Dette førte også til vissheten om at rent vann var nødvendig. Vannet som fiende Det siste temaet Frank Aarebrot snakket om var oppfatningen av vannet i dag. Han mente at mange i dag oppfatter vannet som en fiende. - Miljøbevegelsen og FNs klimapanel vil etter hvert fremstille vannet som en trussel, sa Aarebrot. Fakta som at havet stiger, isen smelter, mer flom og uregelmessige nedbørsmengder er alle en del av trusselbildet. Aarebrot mente heller ikke at det var stor politisk aksept for å snakke om vannsparing i Norge, og at vår holdning er at vannet skal renne fritt i naturen. - Vi har 50 års flommer hvert fjerde år. Det er noe vi kanskje bør gjøre noe med, avsluttet Aarebrot.

Vannspeilet 3-2016

Årsmøtet 2016

En enstemmig vannbransje | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Årsmøtet i Norsk Vann samlet 40 stemmeberettigede og totalt 60 deltakende personer i Trondheim 6. september. Mange viktige saker stod på dagsorden, og møtet var preget av full støtte til styret og enstemmige vedtak i alle saker. Styret og sekretariatet fikk med seg gode innspill til videre arbeid med en bærekraftstrategi for vannbransjen. Morten Finborud fra Hias IKS ble valgt som møteleder for årsmøtet. Saker som regnskap og budsjett, kontingentsatser, årsberetning, revidering av både strategiplan og vedtekter, samt valg av nye styremedlemmer og komitemedlemmer ble raskt og effektivt behandlet og enstemmig vedtatt av årsmøtet. Bærekraftstrategi Styreleder Jostein Aanestad og direktør Toril Hofshagen innledet om status for utarbeidelse av en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Norsk Vanns arbeid er i tråd med utviklingen

internasjonalt, jf. FNs bærekraftmål. Arbeidet med en bærekraftstrategi har vært kjørt som en omfattende prosess i medlemsapparatet, og gjennom prosjekter som bl.a. har resultert i rapporten 219/2016 «Eksempler på implementering av bærekraft i vannbransjen». Forslag til overordnede bærekraftmål for vannbransjen ble presentert og drøftet på årsmøtet. Det ble vedtatt at styret skal legge frem endelig forslag til overordnede bærekraftmål for vannbransjen for årsmøtet i 2017, samt en meny med delmål og indikatorer for bærekraftarbeidet i den enkelte kommune og virksomhet. Takk for innsatsen De som nå gikk ut fra styret, valgkomiteen og fagkomiteene ble takket av under årskonferansemiddagen. Alle som gikk ut, gjorde det på grunn av maksimal funksjonstid i henhold til vedtektene. At medlemmene vil sitte hele perioden ut gir et helhetlig og godt arbeid i styringsorganene til Norsk Vann. Vi takker alle for innsatsen!

Vannspeilet 3-2016

Det nye styret fra 2016. F.v: Kristin Greiff Johnsen, vara (Trondheim kommune), Tor Gunnar Jantsch, vara (Driftsassistansen i Østfold IKS), Randi Erdal, Bergen kommune, Knut Bjarne Sætre (Bærum kommune), Jostein Aanestad, leder (Sogndal kommune), Robin Martin Kåss, nestleder (Porsgrunn kommune), Terje Lilletvedt, (Kristiansand kommune), Hilde Sandstedt, (Rana kommune).

Sammensetning av styret, valgkomiteen og komiteene etter valget på årsmøtet 2016: Styret: Jostein Aanestad, Sogndal kommune – leder Robin Martin Kåss, Porsgrunn kommune – nestleder Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune Randi Erdal, Bergen kommune Hilde Sandstedt, Rana kommune Vararepresentanter: 1. Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold IKS 2. Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS 3. Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune Valgkomiteen: Sigurd Grande, Oslo kommune - leder Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nordland Ingar Tranum, Ullensaker kommune Vannkomiteen: Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS - leder Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune – nestleder Marcus Rawcliffe, NRV/NRA IKS Hilde Bellingmo, Trondheim kommune Asle Flatin, Asplan Viak AS Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS Arne Bergo, DIHVA IKS Tommy Johansen, Alta kommune Elleke Bergersen-Wartena, Kvæfjord og Harstad kommune

Avløpskomiteen: Frode Hult, Oslo kommune – leder Mai Riise, Hias IKS – nestleder Jan Stenersen, Tromsø kommune Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Anne-Kari Marsteng, VEAS Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS Hermann Christoph Brauer, Sweco AS Elin Tangen, Driftsassistansen i Buskerud/Gol kommune Anne Berit Holte, Porsgrunn kommune Samfunnskomiteen: Live Johannessen, Drammen kommune – leder Magnar Sekse, Bergen kommune – nestleder Sigrun Jahren, Ålesund kommune Tor Håkonsen, Norconsult AS Gunnar Bjørnson, NRV/NRA IKS Magne Reidar Førde, Førde kommune Trond Einar Uglebakken, Alta kommune Sylvei Holt, Aurskog-Høland kommune Elisabeth Syversen Mæhlum, Moss kommune

Disse gikk ut av sine verv ved årsmøtet: Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder i styret) Trude Rostrup Bertnes, Narvik VANN KF (styremedlem) Iselin Nybø, Stavanger kommune (styremedlem) Sigurd Grande, Oslo kommune (styremedlem) Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (leder av valgkomiteen) Geir Baustad, Stjørdal kommune (vannkomiteen) Arne Eikefet, Lindås kommune (avløpskomiteen) Hilde Henriksen, Nordreisa kommune (avløpskomiteen) Kari Elisabeth Fagernæs, Oslo kommune (samfunnskomiteen) Signe S. Kvandal, Sandnes kommune (samfunnskomiteen)

Vannspeilet 3-2016

Årskonferansen 2016

Vann bestemmende for arealbruk | Av Einar Melheim, Norsk Vann/ Einar Melheim Rådgivning Jan Stenersen fra Tromsø kommune holdt et engasjert innlegg om hvorfor vann og avløp må være med helt fra starten i arealplanleggingen. Et sentralt spørsmål er hvem som skal få retten til restkapasiteten på avløpsnettet. Y 611200

Y 611000

Y 610800

X 6747800

Forslagstillere, som regel private, og deres konsulenter har liten kompetanse og forståelse for disse utfordringene. Fortetting i bestående områder med en allerede etablert infrastruktur skaper ofte store utfordringer. Det samme gjelder utbygging oppstrøms i allerede utbygde områder. Eksisterende ledningsnett har som regel en viss restkapasitet. Et avgjørende spørsmål er om denne skal «gis bort» til en utbygger, eller beholdes som klimareserve. Det er også en utfordring at lokal overvannsdisponering er regulert av byggeforskriften TEK 10 og dermed skal håndteres av byggesaksavdelingen og ikke vann- og avløpsavdelingen.

X 6747600

X 6747400

X 6747200

Flomveger Tegnforklaring Mindre vannmengder Middels vannmengder Større vannmengder

Dato: 29.3.2016

Tromsø kommune anbefaler at følgende tiltak gjennomføres for at planlagt utbygging ikke skjer uten at vann- og avløpsforhold er vurdert: • Kartlegging og innmåling av kummer • Modellering av nettet for å beregne kapasitet og avdekke flaskehalser • Egen kommunedelplan for overvann • Bedre internt samarbeid med byggesak, plan og veg • Rekkefølgebestemmelser i plan • Utbyggingsavtaler

M = 1:2000

Eksempel på reguleringsplan i Ringsaker kommune med inntegnede vannveier. Dette er et godt grunnlag for planlegging av overvannssystem og flomveger.

Tradisjonelt har arealplanlegging foregått uten hensyn til vann og avløp. Da må utfordringene med overvann, spillvann, drikkevann og brannvann løses etter at feltet er utbygd. Tromsø kommune har innført rutiner hvor vurdering av vann- og avløpsnettet gjøres i en tidlig fase av arealplanleggingen. Vann og avløp er et viktig tema allerede ved planoppstart. Som grunnlag for

arealdisponeringen skal utbygger utarbeide en VAO-rammeplan som skal aksepteres av vann- og avløpsavdelingen. VAO-planen skal omfatte både spillvann, forsyningsvann, brannvann og overvann. Uten god planprosess på forhånd, vil vann- og avløpsavdelingen fremstå som negativ og bremsekloss i planprosessen.

Norsk Vann har etablert en arbeidsgruppe med fokus på vann og avløp i kommunal arealplanlegging. I løpet av året vil arbeidsgruppen presentere et verktøy for hjelp til kommunene. Ta gjerne kontakt med gjertrud.eid@norskvann.no for mer informasjon.

Vannspeilet 3-2016

Størst fare for H2S ved fullmåne Årskonferansen 2016

| Av Einar Melheim, Norsk Vann/ Einar Melheim Rådgivning Alt arbeid på avløpsnettet medfører fare for skade på grunn av eksponering for H2S (hydrogensulfid) eller endotoksiner. Konsentrasjonstoppene er farligst. Derfor er det ikke tilstrekkelig å måle gjennomsnittsverdier. Åse Dalseth Austigard fra Trondheim kommune har deltatt i et forskningsprosjekt sammen med Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hun fortalte om noen resultater fra prosjektet. H2S-gass dannes alltid når organisk materiale nedbrytes uten tilgang på tilstrekkelig oksygen. Når avløpsvann er i bevegelse, ved transport eller spyling, tilføres luften aerosoler som inneholder H2S og endotoksiner. H2S er tyngre enn luft. Den synker ned og kan ligge «rolig» inntil den påvirkes av f.eks. spyling. Transport

av septikslam er en annen operasjon som medfører stor fare for eksponering. Høye verdier av H2S i pumpestasjoner ved fullmåne uten at det var arbeid i stasjonen var lenge en gåte. Forklaringen er at pumpestasjoner med overløp ut i sjøen påvirkes av flo og fjære. De største variasjonene i havnivå opptrer ved fullmåne, da påvirkes spillvannet i pumpesumpen og H2S-gassen frigjøres. Styret i Norsk Vann har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med HMS-arbeid i vannbransjen. Sekretær for gruppa presenterte resultatene av

en spørreundersøkelse som er gjennomført blant andelseierne. Undersøkelsen viser blant annet at kommunene og selskapene mener holdningen til HMS, for lite bemanning og avviksmeldinger er de største utfordringene. Dette er tema som arbeidsgruppen skal jobbe mer med. Gruppa skal ferdigstille sitt arbeid i desember 2017. Candyce Tvedt fra VEAS og Astrid Salvesen fra IVAR IKS presenterte gode eksempler på hvordan de jobber med HMS i sine organisasjoner.

Innlederne til HMS-parallellen på Årskonferansen. Fra venstre: Astrid Salvesen (IVAR IKS), Åse Dalseth Austigard (Trondheim kommune), Thomas L. Jørgensen (Norsk Vann) og Candyce Tvedt (VEAS).

Vannspeilet 3-2016

Årskonferansen 2016

Prisdryss under festmiddag | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Flere av medlemmene i Norsk Vann ble tildelt priser for sin innsats for vannbransjen, under Årskonferansens festmiddag. Tradisjonen tro ble det også i år utdelt priser til medlemmer som har gjort en ekstra innsats for vannbransjen, under Årskonferansens festmiddag. I tillegg til prisen for mest aktive organisasjon og mest aktive person, var det i år to nye priser som ble utdelt. Dette var Norsk Vanns bærekraftpris for 2016 og Norsk Vanns omdømmepris for 2016. Hvem som fikk prisene og begrunnelsen for tildelingen kan du lese under.

raust med andre i bransjen, bl.a. gjennom Norsk Vanns kommunikasjonsnettverk. Prisvinneren har også hatt forgreininger inn i det nasjonale omdømmeprosjektet gjennom bidrag der.» Oslo komune VAV - "Mest aktive organisasjon i 2015 - 16"

Foto: Odd Borgestrand

Norsk Vann gratulerer alle prisvinnerne!

Fra venstre Eivind Åsnes, Frode Hult og Sigurd Grande fra Oslo kommune VAV. Fra venstre prisutdelerToril Hofshagen (Norsk Vann), Mai Riise og Morten Finborud fra Hias IKS.

"Norsk Vanns bærekraftpris for 2016" gikk til Hias IKS

Foto: Odd Borgestrand

«Prisvinneren har hatt en tydelig strategi på en bærekraftig utvikling over flere år, og har gjennomført mange konkrete tiltak og prosjekter, bl.a. innen virksomhetsstyring, vedlikehold, energiproduksjon, energigjenvinning, gjenvinning av ressurser, bruk av avløpsslam som ressurs, samt utnyttelse av biogass. Prisvinneren har evnet å synliggjøre dette ikke bare overfor bransjen, men også i nasjonale media og overfor sentrale politikere.»

«Årets prisvinner har utmerket seg med suverent flest verv i Norsk Vanns styrende organer de siste to årene, og spilt en svært god og aktiv rolle gjennom disse engasjementene. Prisvinneren har bl.a. vært representert i Norsk Vanns styre, i 2 fagkomiteer, i 3 arbeidsgrupper, i prosjektutvalget, i EurEau og i det nyopprettede kursutvalget. Prisvinneren har også bidratt med ressurser i mange viktige prosesser på nasjonalt nivå, for å fronte bransjens behov, utfordringer og muligheter. Prisvinneren har, på tross av sin størrelse, også evnet å ivareta interessene til de mange mindre organisasjonene i bransjen og bidratt med egen kompetanse til bransjens kollektive kompetanseutvikling.»

Jan Stenersen, Tromsø kommune. Fra venstre Kristine Akervold, Magnar Sekse, Randi Erdal og Gunn Eklund Breisnes fra Bergen kommune.

"Norsk Vanns omdømmepris for 2016" ble tildelt Bergen kommune "Prisvinneren har jobbet systematisk med omdømmebygging på vannområdet over flere år, og vært en av de ledende aktørene for å styrke bransjens omdømme gjennom god informasjon til innbyggerne om vann- og avløpstjenestenes kvalitet og betydning. Prisvinneren har en bevisst og aktiv bruk av sosiale medier som informasjonskanal og har bl.a. jevnlige oppslag og over 1100 følgere på sin Facebook-side. Prisvinneren har mye egenutviklet infomateriell og gode kommunikasjonsideer som deles

Jan Stenersen i Tromsø kommune ble tildelt prisen for "Mest aktive person 2015 - 16"

«Årets prisvinner har markert seg som en svært aktiv og engasjert person, både i egen organisasjon, utad i bransjen og i andre nasjonale og europeiske fora. I Norsk Vann har vedkommende de to siste årene bl.a. hatt komiteverv, vært representant i EurEau, vært en mye benyttet foredragsholder og bidratt aktivt i utviklingsprosesser og –prosjekter til beste for bransjen. Vedkommende har utvist stor kompetanse og bredt engasjement på ulike områder som innovasjon, klimatilpasning og arbeidsmiljø – og har demonstrert like god innsikt i de små, tekniske detaljene, som i de større linjene. Prisvinneren har også lagt ned stor innsats for bransjen i nasjonale sammenhenger, som deltakelse i lovutvalget for overvann.»

Vannspeilet 3-2016

Velkommen til fagtreff | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vanns fagtreff arrangeres 25.-26. oktober på Quality Hotel 33, Økern, Oslo. Norsk Vanns vannkomité og avløpskomité er arrangører. På fagtreffet vil du få muligheten til å fordype deg i en rekke utfordringer innen vann- og avløpssektoren over seks ulike paralleller, fordelt på to dager. I god tradisjon er en av parallellene i samarbeid med SSTT, og det arrangeres en ny samling i forum for drift av koaguleringsanlegg. Tema for fagtreffet: • Vann og avløp i kommunal planlegging • Vannkvalitet, ledningsnett og lekkasjer; utfordringer innen vannforsyning • Bærekraftig avløpsrensing og utslipp fra avløpsnettet • Anskaffelser ledningsnett med vekt på NoDig, krydret med aktuelle tema • Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg • Aktuelle tema innen slam Risiko for forringelse av vannkvalitet i ledningsnettet er løftet frem i forbindelse med forslag til ny drikkevannsforskrift og som argument for økt fornyelse av ledningsnettet. I den samme debatten er lekkasjer trukket frem som ressurssløsing og et problem som må få større fokus fra bransjen. Dette må vi selvsagt forfølge i en egen parallell om vann kvalitet, ledningsnett og lekkasje problematikk. Hva er utfordringene og hvordan bør vi arbeide videre? Retningslinjer for dimensjonering av nødvannsutstyr foreligger ikke. Hvilke hensyn skal tas og hva skal man dimensjonere for? Erfaringer fra Oslo og Stockholm fremlegges, kombinert med resultater fra en workshop i september. I kommunal planlegging er det viktig at vann og avløp ivaretas på en god måte. Dette er verktøyet som skal benyttes for å legge til rette for gode løsninger.

Kjenner du til mulighetene og begrensningene? De gjennomgås på dag 1 av fagtreffet.

dag for alle som har ansvaret for å vurdere, gjennomføre og følge opp innkjøp av NoDig-tjenester.

Tap fra avløpsnettet skal i større grad registreres og kontrolleres. Med økende korttidsnedbør blir det utfordrende å ha kontroll med utslipp og tap. Flere prosjekter er avsluttet eller under arbeid knyttet til denne problematikken. Temaet presenteres og diskuteres.

Dag 2 inkluderer også erfaringsdeling og gode råd om vannbehandling. Forum for koaguleringsanlegg samles for å utveksle driftserfaringer og lære av hverandre. Dette er et forum hvor alle er hjertelig velkommen.

Innkjøp av NoDig-tjenester – er dette uproblematisk? Nei, dessverre. SSTT setter denne problematikken på agendaen dag 2. Vi får en omfattende gjennomgang av problemer man kan støte på ved innkjøp, som kontraktstyper, ansvar og risikofordeling, og kriterier for konkurranser. Dette vil være en nyttig

Slam Slam er viet en egen parallell på dag 2. Her tas aktuelle problemstillinger opp til debatt og kunnskapsutveksling, som fosforproblematikken og gjødselvareforskriften. De ulike dagene er lagt opp slik at temaene i størst mulig grad unngår overlapp. Er du interessert i ledningsnett vil du kunne bytte mellom ledningsnett-temaene i de ulike parallellene uten å gå glipp av fore dragene. Vi håper at flest mulig blir med begge dagene, og bruker middagen og kvelden til å bli kjent med nye kollegaer og friske opp gamle nettverk. Nettverksbygging vektlegges ved at vi etter middagen samles i eget lokale på toppen av hotellet hvor vi lar oss underholde. Fullstendig program og påmeldingsside finner du på norskvann.no Velkommen!

Vannspeilet 3-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Arbeidsgruppe skal vurdere konkurransen mellom private og offentlige aktører Norsk Vann har sendt budskapsarket «Organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene» til den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen som skal utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet, med tanke på at det skal være like konkurransevilkår for private og offentlige aktører når de er i samme marked. Regjeringen har oppnevnt en intern arbeidsgruppe som skal vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private aktører. Næringsminister Monica Mæland viser til at gode og effektive bedrifter kan bli presset ut av markedet når konkurransevilkårene er ulike. Departementet mener offentlige tjenesteleverandører kan ha fordeler, som gunstige skatteregler, garantier, finansieringsmuligheter eller kryssubsidiering, i konkurranse med private aktører. Fordelene kan gi en konkurransevridning, noe som kan presse private aktører ut av markedet. Formålet med utredningen er å gi norske myndigheter grunnlag for å iverksette tiltak som skal sørge for at reguleringen av økonomisk aktivitet utøvd av staten, fylkeskommuner, kommuner, regionale helseforetak og helseforetak er i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, og at offentlige og private aktører har like konkurransevilkår. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. januar 2018. Mandatet for arbeidsgruppen er lagt ut på regjeringen.no. Norsk Vann har sendt budskapsarket «Organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene» til arbeidsgruppen og vist til sin høringsuttalelse til forslaget om endringer i lov om interkommunale selskap.

Standard abonnementsvilkår Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til endringene i standard abonnementsvilkår som er foreslått av to arbeidsgrupper på vegne av Kommuneforlaget. Norsk Vann er enig i mange av arbeidsgruppenes forslag til justeringer, men mener det er uheldig å forskuttere lovutvalgets konkrete forslag til endringer av lov- og forskriftsbestemmelser i NOU 2015:16 gjennom å justere abonnementsvilkårene. Norsk Vann mener det er hensiktsmessig å overlate disse problemstillingene til de ordinære lov- og forskriftsprosessene med høringsrunder og behandling i departementer/regjering og Storting. Norsk Vann har i lang tid påpekt behovet for en samlet lov- og forskriftsregulering av forholdet mellom leverandører av vanntjenester, primært kommuner, og deres abonnenter. Norsk Vann understreker i sin høringsuttalelse at behovet for en samlet lov- og forskriftsregulering fortsatt er like presserende, selv om Kommuneforlaget nå velger å revidere sine standard abonnementsvilkår. Norsk Vann mener det per i dag er hensiktsmessig å foreta en mindre oppdatering av abonnementsvilkårene primært knyttet til endringer i planog bygningsloven og ny rettspraksis. Det er imidlertid uheldig å forskuttere en grundigere behandling av endringsforslagene i NOU 2015:16 som normalt gjøres gjennom høringsuttalelser, departementets forslag til forskriftsendringer og regjeringens gjennomgang i en eventuell lovproposisjon og påfølgende behandling av lovforslag i Stortinget. I perioden fram til departement og Storting har behandlet forslagene, mener Norsk Vann at Kommuneforlaget bør unnlate å endre bestemmelsene på disse områdene. Norsk Vann har i tillegg mer detaljerte innspill til de enkelte punktene i både de tekniske og i de administrative bestemmelsene som er foreslått endret.

Vannspeilet 3-2016

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Bredbåndsutbyggingsloven Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse vedrørende utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Norsk Vann er positiv til at det foreslås en bedre samordning av bygge- og anleggsarbeider og en forenklet tilgang til informasjon om eksisterende infrastruktur. Samtidig er det noen viktige avklaringer som må gjøres for å sikre kritisk infrastruktur. Vannledninger er unntatt fra forslag til bredbåndsutbyggingslov, men også for de fleste avløpsledninger vil det være problematisk om det blir bredbånd inne i ledningene. Det vil kunne medføre drifts- og vedlikeholdsproblemer, uklare ansvarsforhold og høy risiko for skade på bredbåndskabel.

Norsk Vann mener det derfor ikke bør være en generell plikt for eier av avløpsledning å gi tilgang til bredbåndfremføring, men en mulighet der avløpsledningseier mener fordelene er større enn ulempene. Når det gjelder forslaget om sentral informasjonstjeneste, mener vi bredbåndsutbyggingslovens bestemmelser må koordineres med det arbeidet som skjer for bedre dokumentasjon og forvaltning av ledningsdata iht. annet lovverk som planog bygningsloven, vegloven og geodataloven.

Byggesaksforskriften Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i byggesaksforskriften. Norsk Vann gjentar behovet for en generell regel som hindrer overbygging av ledninger. Norsk Vann foreslår noen mindre justeringer i departementets forslag om at ferdigmelding fra vann- og avløpsmyndigheten skal vedlegges søknaden om ferdigattest for tiltak som gjelder vann- og avløpsanlegg.

å få inn ferdigmeldinger og dermed også få oppdaterte ledningskartverk og hindre at boliger tas i bruk uten at tilgangen på drikkevann, slokkevann og avledning av avløpsvann, men foreslår en mindre justering av ordlyden.

Norsk Vann gjentar i høringsuttalelsen at når det åpnes for at flere tiltak skal kunne oppføres uten byggetillatelse øker faren for overbygging og overgraving av ledninger. Norsk Vann understreker derfor behovet for en generell regel om at ledninger i grunnen ikke må overbygges. Norsk Vann viser til at departementets forslag til ny setning i byggesaksforskriften § 8-1 fjerde ledd vil kunne gjøre det enklere

Forslag til EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer Norsk Vann påpeker i sin uttalelse til høring av «Forslag til EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer» at tiltak innen IKT-sikkerhet i vannforsyningen snarest bør følges opp av myndighetene. Vannforsyning er definert som en essensiell tjeneste i vedlegg II i direktivet. Tilsvarende er vann- og avløpstjenester definert som en kritisk infrastruktur i Norge. NOU 2015:13 (Lysne-utvalget) pekte på sentrale utfordringer for sikkerheten i norsk vannforsyning. I direktivet er det stilt krav til at en risikoanalyse skal legges til

grunn for IKT-sikkerheten innen essensielle tjenester. Slik Norsk Vann leser dette er ikke disse kravene forskjellige fra de krav som stilles som krav i dagens regelverk og praktisering av dette. Ytterligere krav vil trolig foreligge i ny drikkevannsforskrift som forventes å tre i kraft første kvartal 2017. Sikkerhet i IKT-systemer er viktig for vannbransjen, og følgelig har bransjen arbeidet med dette over flere år. Men mange utfordringer krever løsninger som involverer mer enn bransjen selv. Lysne-utvalget pekte på flere av disse. Norsk Vann ønsker at disse utfordringene løses så raskt som mulig, og at de tas med i vurderingene når det arbeides videre med implementeringen av EU-direktivet om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer.

Vannspeilet 3-2016

Ny Norsk Vann rapport

Komplett mikrobiell barriere analyse | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA-veiledningen), Norsk Vann rapport 209, er et viktig verktøy for vannverkseiere, planleggere og saksbehandlere i arbeidet med å sikre at det foreligger tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannforsyningen, både ved utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for valg av vannbehandling og ved optimalisering av eksisterende prosesser. Serien er nå komplett med tilhørende verktøy for beregning i excel. Utarbeidelsen av veiledningsmateriale for bedre forståelse av begrepet hygieniske barrierer startet allerede tilbake i 2004, og resulterte i Norsk Vann rapportene 147 i 2006, og 169 og 170 i 2009. Veiledning om god desinfeksjonspraksis er blitt flittig brukt både i Sverige og Norge. Ut fra erfaringer med bruken ble det besluttet å revidere veiledningen. Finland ønsket å være med i prosessen, og det ble således et nordisk prosjekt. Rapportene Microbial barrier analysis (MBA) – a guideline, Norsk Vann rapport 202, og Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA), Norsk Vann rapport 209, er et resultat av revideringsarbeidet. Det er utarbeidet en beregningsmodell (regneark i Excel) for mikrobiell barriere analyse som er tilgjengelig på norskvann.no. Godt beslutningsgrunnlag MBA-veiledningen er ment som et hjelpemiddel som primært skal føre vannverkseier til et godt beslutningsgrunnlag for valg av vannbehandling og spesielt sluttdesinfeksjon for å sikre at man har tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannverket. Veiledningen er å betrakte som et verktøy i arbeidet med å sikre vannforsyningen - som en del av en vannsikkerhetsplan for vannverket. Den kommer ikke til erstatning for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som også er en del av en slik plan. Det er lagt vekt på at de kriteriene som ligger til grunn for bruken av MBA-veiledningen skal være enkle og at det ikke må kreves et svært omfattende forarbeid for å kunne ta den i bruk.

MBA-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad Prosedyre Prosedyren er beskrevet i figuren. Første steg er å definere den nødvendige barrierehøyden i vannverket. Dette gjøres med utgangspunkt i historisk vannkvalitet kombinert med et risikobasert prøvetakingsprogram, og vannverkets størrelse. Deretter gis det kreditt for tiltak i vannkilde og nedslagsfelt, vannbehandling før desinfeksjon og for desinfeksjonstiltak. Hvis du har mer kreditt enn nødvendig barrierehøyde, er barrieren i vannverket tilfredsstillende. Effektiviteten av klor (eller andre desinfeksjonsmidler) bestemmes av mengden klor som mikroorganismen utsettes for (konsentrasjonen C) og tiden (t) som den eksponeres for denne konsentrasjonen. Siden konsentrasjonen og tiden er avhengige av flere ulike faktorer, kan det være komplisert å vite nøyaktig effektiviteten av desinfeksjonstrinnet. Verktøykassa gir de nødvendige metodene for å kontrollere og/ eller beregne denne Ct-verdien.

Videre har ulike vannbehandlingsmetoder forskjellig effektivitet overfor ulike typer patogener (virus, bakterier og parasitter). Effektiviteten av barrierer regnes i prosentvis fjerning av mikroorganismer ved å benytte log-begrepet (1 log er 90 %, 2 log er 99 %, 3 log er 99,9 % m.v.). MBA-verktøyet gir deg mulighet til å beregne hvilken barriereeffektivitet (log-fjerning) desinfeksjonstrinnet i ditt vannverk har for virus, bakterier og parasitter ved å koble sammen funnet Ct-verdi til inaktiveringsgrad. Forfattere av rapporten er Hallvard Ødegaard, Stein Østerhus og Esa Melin.

Vannspeilet 3-2016

Ny Norsk Vann rapport

Vannkilde og vannbehandlingsanlegg | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Har du oversikt over alle forhold som skal hensyntas i planarbeidet når du skal etablere ny kilde eller vannbehandlingsanlegg? Hvis ikke, så er rapport 216 noe for deg.

Rapporten er et godt og oppdatert hjelpemiddel for planlegging av vannbehandlingsanlegg for vannverkseier som bestiller. ”Veiledning i planlegging av vannkilde og vannbehandlingsanlegg”, inneholder beskrivelse av nødvendig planarbeid for etablering av ny vannkilde og vannbehandlingsanlegg, fra avdekking av behov til ferdig anlegg. Rapporten beskriver et planarbeid for en fullstendig utbygging. Avhengig av aktuelle utfordringer for det enkelte vannverk, må omfang av planarbeid tilpasses dette. Planleggingsarbeidet er inndelt i 6 faser: • Fase 0 Behov for nytt eller oppgradert vannbehandlingsanlegg • Fase 1 Innledende utredninger og planvedtak for vannkilde og vannbehandling. Kildeundersøkelser. Avklaringer av rådighet over vannuttak, kildebeskyttelse, konsesjon. Alternativsvurdering. • Fase 2 Forprosjekt • Fase 3 Detaljprosjekt • Fase 4 Kontrahering • Fase 5 Byggefase, prøvedrift, overtakelse, FDV Innledningsvis er ovenstående faser presentert i flytskjema. Flytskjemaet vil kunne benyttes som en huskeliste i arbeidet. Hvilke beslutningspunkter som må forankres politisk er beskrevet.

Forfattere av rapporten er Jostein Andersen, og Asbjørn Senneset, begge Rambøll AS. I tillegg har Gunnar Mosevoll, Skien kommune og Hallvard Ødegaard, SET, skrevet vedlegg til rapporten. Du finner rapporten på norskvann.no. God fornøyelse!

Vannspeilet 3-2016

Arendalsuka 2016

Populær stand | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Arendalsuka ble arrangert i strålende sol den 15. – 20. august, og Norsk Vann samarbeidet med Arendal kommune om stand. I år satte vi ny rekord for utdeling av flasker med kaldt og godt drikkevann, over 10.000 flasker ble delt ut i løpet av fire dager. Norsk Vann arrangerte vannquiz og hadde en egen debatt om finansieringsbehov og mulighet for økt sysselsetting i vannbransjen. Politisk møteplass Aktiviteten og antall deltagere på Arendalsuka øker mye hvert år. I år var det 160 stands i politisk gate og over 500 ulike arrangement ble avholdt fra morgen til kveld. Arendalsuka er en unik mulighet til å komme i dialog med nasjonale og lokale politikere, innbyggere i Arendal og omegn og andre standsdeltagere fra et variert norsk organisasjonsliv, for å snakke om vannbransjens status, utfordringer og muligheter. Norsk Vanns representanter snakket med nesten alle partilederne i løpet av uka, og det viste seg at de er opptatt av vannets utfordringer og setter stor pris på aktiviteten og innspillene fra Norsk Vann.

En engasjert vannstudent, Sigrid Amundsen, besøkte Norsk Vanns stand for en vannprat. Sigrid studerer vann- og miljøfag ved NMBU på 3. året og er leder av linjeforeningen AquariÅs. Sigrid har hatt sommerjobb på Bekkelaget renseanlegg i år og hadde følgende oppfordring til andre unge: "Studer vann – det er fremtiden!”

Toril Hofshagen (Norsk Vann) sammen med Audun Lysbakken (SV).

Finansminister Siv Jensen (FrP) ble glad for vannbudskapet.

Gode samarbeidspartnere fra Arendal kommune. Fra venstre Vilde Øybekk, Jon Øystein Dalsmo, Lise Kjølstad og Asgeir Øybekk.

Jonas Gahr Støre (Ap) og Thomas L. Jørgensen (Norsk Vann).

Arne Haarr (Norsk Vann) driver rekrutteringsarbeid.

Vannspeilet 3-2016

Arendalsuka 2016

Befaring i Arendal | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann NITO arrangerte i samarbeid med Arendal kommune en befaring til kommunens arbeid med oppgradering av vann- og avløpsnettet i Østre gate i Arendal sentrum. Her viste kommunen fram hvilke utfordringer de møtte ved å grave i sentrumsgatene. Arbeidet med fornyelsen av ledningsnettet i Østre gate startet i januar i år og skal ferdigstilles i høst. Midtveis i oppgraderingen måtte deler av gata bli ferdig tidsnok til at 17. mai-toget kunne passere på sin faste rute. Presset var stort, men de rakk å bli ferdige med denne delen av gata med god margin - 16. mai. En annen utfordring var graving og åpning av hele gata samtidig som butikker skulle holde åpent, folk skulle ha tilgang til boligene sine og alternative parkeringsplasser måtte ordnes. All masse ved utgraving måtte også kjøres bort fra sentrum i anleggsperioden.

Ved legging av nye rør blir overvann og spillvann separert. Gatene blir også bygd for å fungere som alternativ vannvei ved ekstreme nedbørsmengder. Kommunen gjør mye av jobben selv, og har godt samarbeid med ulike private aktører. Nye fortau blir bygd med varmekabler i samarbeid med gårdeierne. Å bygge ladestasjoner for elbiler er også en del av prosjektet. Å se all

infrastruktur i sammenheng er viktig. Ved åpning av gatene har kommunen funnet mye i grunnen, og det måtte en opprydning til. Prisen per grøftemeter i prosjektet har blitt anslått til å ligge mellom 20.000 – 25.000 kr. I dette regnestykket ligger ikke bare anleggsarbeid, men også alle ekstra kostnader som leie av parkeringsplasser, ekstra mannskap i helgene for å bøte på hærverk m.m.

Oppgradering av ledningsnettet i Arendal sentrum begynte i 1992 og forventes å være ferdig ti år fra i dag.

l sentrum.

befaringen i Arenda En stor gruppe deltok på

ler seg under bakken.

Et lite glimt av hva som skju

Vannspeilet 3-2016

Arendalsuka 2016

Egen stortingsmelding om vann | Av Thomas Langeland Jørgensen og Arne Haarr, Norsk Vann Nye tall viser at det er behov for å investere 8,1 milliarder kr. årlig i fornyelse av kommunale vann- og avløpsledninger i perioden 2016 – 2040. Dette tilsvarer en økning på 66 % i forhold til i dag. En slik satsing vil kreve 400 nye ingeniørårsverk og vil gi økt sysselsettingsvekst i hele landet. Dette var bakteppet da Norsk Vann inviterte til debatt om fornyelsesbehov og sysselsetting under Arendalsuka. Fornyelsesbehov Tema for debatten var de livsviktige vann- og avløpstjenestene, og hvordan sikre kvaliteten på vannet i springen og vannet i naturen i årene fremover. Ledningsnettet utgjør nesten 90 % av de historiske investeringene, mens de mer synlige vannbehandlingsanleggene og avløpsrenseanleggene utgjør om lag 10 %. Det er til sammen så mye ledninger i Norge at vi kommer 7 ganger rundt jorden ved ekvator – 280.000 km. 100.000 km av dette er kommunalt eide ledninger og 180.000 km er huseiernes egne stikkledninger fra kommunens ledning og inn til huset.

I prosjektet ”Finansieringsbehov i vannbransjen” går vi mer detaljert til verks på område etter område og med oppdatert statistikk og beregnings modeller. Første delleveranse er at vi har fått beregnet hva det vil koste å komme opp på en bærekraftig fornyelsestakt for det kommunale ledningsnettet. En arbeidsgruppe i Norsk Vann har tidligere utredet hva som er en bærekraftig fornyelsestakt, og kommet med anbefalinger om 1,2 % for vannledninger og 1 % for avløpsledninger. Reell fornyelsestakt for de 3 siste årene er i følge SSB 0,69 % for vann og 0,57 % for avløp, altså nesten halvparten av behovet.

Debattpanelet. Fra venstre: Morten Finborud, Hias IKS, Magnar Sekse, Bergen kommune, Liv Kari Hansteen, RIF, Trude Skogesal, NITO, Harald Gjein, Mattilsynet, Terje Aasland, Arbeiderpartiet og Ketil Kjenseth, Venstre.

- Basert på ferske tall fra bedreVANN, Norsk Vanns benchmarkingssystem, samt SSBs KOSTRA, er det beregnet at det er behov for å investere 8,1 mrd. kr årlig i fornyelse av kommunale vann- og avløpsledninger i perioden 2016-2040. Dette er en økning på hele 66 % i forhold til i dagens investeringsnivå på 4,9 mrd. kr årlig, innledet direktør i Norsk Vann Toril Hofshagen, debatten. I sum er det behov for å investere 193 mrd. kr i det kommunale ledningsnettet frem til 2040. Samling av staten Flere av debattantene var opptatt av å samle staten. Liv Kari Hansteen fra RIF tok til orde for å opprette et eget direktorat for vann og avløp, samtidig som hun påpekte at samarbeid med andre er viktig for å klare jobben. Stortingsrepresentant Terje Aasland fra Arbeiderpartiet mente også at det kunne være behov for å samle staten overfor vannbransjen. I dag reguleres vannbransjen gjennom 11 ulike departementer. Han påpekte at de mange utfordringene må koordineres bedre og løsningsforslag må på bordet. Ketil Kjenseth fra Venstre var ikke nødvendigvis enig i at et direktorat løser alle problemer. I løpet av debatten kom det frem at en egen stortingsmelding for vannbransjen bør være aktuelt. Det ble enighet om at Stortingets vanngruppe skulle sette dette på dagsorden i deres neste møte. Dette er et tiltak Norsk Vann ønsker velkommen.

8,1

Behov for å investere

og avløp? Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, støttet helhjertet behovet for økte investeringer. Tilsyn viser at ledningsnettet i stor grad er for dårlig. Han påpekte også at det er vann verkenes ansvar å levere sikkert og godt drikkevann. Mattilsynet har også avdekket manglende rutiner ved flere vannverk. Mattilsynets viktigste dokumenter for å følge opp vannbransjen er Protokoll for nasjonale mål, drikkevannsforskriften og Folkehelsemeldingen. Kommunenes og selskapenes virkelighet Administrerende direktør i Hias IKS, Morten Finborud, viste til at de skal investere 2,5 milliarder kr frem til 2023. Investeringene er vedtatt gjennom en felles kommunedelplan for de fire eierkommunene. Når denne utbyggingen er ferdig vil ikke gebyrøkningen være på mer enn 3 – 5 %. Fagdirektør Magnar Sekse i Bergen kommune fortalte at de gjennom ulike tiltak har redusert vannforbruket med 30 % og at de har et årlig investeringsbudsjett på 350 millioner kr. Bergen kommune forsøker å velge NoDig-løsninger der det er mulig. Samarbeid med andre

Vannspeilet 3-2016

mrd. kr

årlig i fornyelse av kommunale vann- og avløpsledninger i perioden 2016-2040 aktører når det skal graves i gatene anså Sekse som veldig viktig. For å unngå å øke vann- og avløps gebyrene mer enn nødvendig, må investeringene gjennomføres på en kostnadseffektiv, bærekraftig og innovativ måte. Vannbransjen er en teknologitung bransje som har et stort potensiale i å utvikle og ta i bruk smart teknologi. Ny teknologi kan gi mer kostnadseffektive investeringer og store muligheter på eksportmarkedet. Eksempelvis kan bruk av såkalte gravefrie løsninger for fornyelse av avløpsledninger gi besparelser på 30-50 % sammenlignet med tradisjonelle metoder. Rekruttering Det vil være behov for mer kapasitet i alle ledd for å få til dette løftet, og det er spesielt manglende ingeniørkapasitet i små og mellomstore kommuner som utgjør en flaskehals. For å opprettholde dagens ingeniørkapasitet i vannbransjen har Norsk Vann tidligere fått beregnet at det er behov for å utdanne ca. 40 med mastergrad og ca. 50 med bachelorgrad per år frem mot 2040. For å få til en nødvendig satsing

Fullt hus under Norsk Vanns debatt på Arendalsuka.

på ledningsnettet er det imidlertid behov for ytterligere 400 ingeniørårsverk i tillegg til de om lag 600 årsverkene som går med til planleggings- og byggherreoppgaver på lednings området. NITOs visepresident, Trude Skogesal, mente at varsellampene i kommunene burde ha begynt å blinke nå. I følge NITOs undersøkelse vil kun 1 av 40 ingeniørstudenter jobbe i kommunene. Panelet for øvrig var helt enig i at bransjen må promotere seg selv og for å få jobb. Skogesal mente kommunene glimret med sitt fravær på utdanningsmesser og at de kunne bli enda flinkere til å for eksempel bidra med gode oppgaver til bachelor- og masterstudentene og tilby dem sommer jobber. Hun poengterte at de 400 nye ingeniørårsverkene Norsk Vann viste til tilsvarer 1 per kommune. Synspunktene som ble fremmet i debatten var viktige og gode. Et godt oppmøte blant publikum, med spørsmål fra salen, gjorde at mange sider av utfordringebildet ble belyst.

Vannspeilet 3-2016

Arendalsuka 2016

Vannbransjen viktig for grønn konkurransekraft | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har overrakt et «Vannkart» til Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, for å vise mulighetene og behovene i den norske vannbransjen. Strategi for grønn konkurransekraft Regjeringen oppnevnte 16. juni 2015 Ekspertutvalget for grønn konkurranse kraft. Ekspertutvalget skal høsten 2016 foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Utvalget skal utrede internasjonale og nasjonale rammebetingelser, utfordringer og muligheter, og foreslå tiltak for styrking og videreutvikling av grønn konkurransekraft i norsk næringsliv.

«Vannkart» overrakt i Arendal Norsk Vanns innspill til ekspertutvalget ble oversendt utvalgssekretariatet 7. juli og formelt overrakt utvalgsleder Idar Kreutzer under Arendalsuka 17. august. Innspillet er kalt et «Vannkart» til økt, grønn konkurransekraft i vannbransjen og kan leses i sin helhet på norskvann.no. Gjennom «Vannkartet» viser Norsk Vann hvordan en nødvendig nasjonal satsing på vann- og avløpstjenestene

Idar Kreutzer fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft mottar «Vannkartet» av Norsk Vanns direktør, Toril Hofshagen.

kan bidra til det grønne skiftet og gi styrket konkurransekraft for norsk vannteknologi og vannkompetanse på det globale markedet. For at kommunene og vannbransjen skal kunne lykkes i sitt omstillingsarbeid, mener Norsk Vann at staten må bidra med sine virkemidler gjennom: • Bedre koordinering av statlig forvaltning • Snarlig implementering av et «klimatilpasset regelverk» • Nasjonale mål og incentiver for bedre utnyttelse av ressursene i vann og avløp • Etablering av et forsknings- og teknologiutviklingsfond • Etableringsstøtte til Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi • Styrking av ingeniørutdanningen «Et nyttig innspill» Under overrekkelsen takket Idar Kreutzer for innspillet på vegne av Regjeringens ekspertutvalg, som i tillegg til direktøren i Finans Norge, består av tidligere klimakommisær i EU Connie Hedegaard. - Dette er et nyttig innspill på et viktig område, uttalte Idar Kreutzer under over rekkelsen. - Det er et stort potensiale som kan hentes ut i vannbransjen. Vi i utvalget er takknemlige for at Norsk Vann har kommet med konkrete og tydelige anbefalinger i sitt vannkart.

Vannspeilet 3-2016

Det juridiske hjørne Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no Hvilket ansvar har private vannverk for å levere slokkevann? I følge forskrift om brannforebygging § 21 skal kommunen sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brann vesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. DSB skriver i sin veiledning til bestemmelsen at kommunen har et overordnet ansvar for at det etableres tilstrekkelig med slokkevann og vannmengder for automatiske slokkeanlegg der dette er aktuelt, men at dette ikke betyr at det nødvendigvis er kommunen som skal stå for gjennomføringen og kostnaden ved etablering av slik vannforsyning. I punkt 4.3.8. i VA-Miljøblad nr. 82 fra 2008 har bl.a. Norsk Vann uttalt at kommunen formelt er ansvarlig, men at det er i det private vannverkets

(les abonnentenes) egeninteresse at brannberedskapen, inkludert slokkevannforsyningen, er så god som mulig. Det anbefales en avtale mellom kommunen og det private vannverket som regulerer samarbeidet i et langsiktig perspektiv. Det er med andre ord kommunen som har det formelle ansvaret for tilstrekkelig slokkevann. Samtidig vil jo sikkert abonnentene hos det private vannverket ha en sterk interesse i at vannverket og kommunen kommer frem til en god løsning for ansvarsfordelingen. Drammensregionen har laget retningslinjer for slokkevann og sprinkling som ble utgitt våren 2011. Norsk Vann har nylig utgitt rapport 218/2016 «Vann til brannslokking og sprinkleranlegg» som også omtaler private vannverk. Kan kommunen bestemme at andre kan knytte seg til private vann- og avløpsledninger?

Tilknytningen av nye brukere skal skje uten kostnader for eieren av ledningen. Den som knyttes til må derfor betale for nødvendige utvidelser og forandringer av ledningen. I tillegg kan eieren av ledningen kreve refusjon for opprinnelige kostnader og senere opp graderinger (fastsettes ved lensmannsskjønn, jf. pbl. § 16-12 og fordeles i tråd med pbl. § 18-8) av den som knytter seg til. Hvis tilknytningen forutsetter at man legger ledninger over naboens eiendom, må denne rettigheten enten sikres ved tinglyst avtale eller gjennom ekspropriasjon.

Plan- og bygningsloven § 27-3 gir kommunen rett til å bestemme at noen skal få knytte seg til en privat

Ny trainee hos Norsk Vann Patrick Bakke startet 1. september som trainee i Norsk Vann, og dette er hans siste modul i traineeVANN-programmet. De to første modulene var han hos Oslo VAV og Elverum kommune. Patrick valgte å søke som trainee for å bryne seg på mange forskjellige jobber innenfor vannbransjen, slik at han kunne opparbeide seg en bred kompetanse og et godt grunnlag for å bestemme seg for hvor i vannbransjen han har lyst til å jobbe på sikt. I Oslo VAV jobbet Patrick på Skullerud vannbehandlingsanlegg med drifts optimalisering og beredskapsprosedyrer.

ledning (se også forurensningsloven § 23 for avløp). Formålet med bestemmelsen er særlig å legge til rette for fortetting i etablerte byggeområder med private anlegg. Kommunen skal avveie interessene til de nye brukere mot interessene til eieren av anlegget. Kommunens beslutning er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven.

I Elverum kommune ble det jobbet med prosjektering av rehabilitering av VA-ledninger, nettmodellering og GISinnmålinger. I Norsk Vann skal han blant annet bistå i revisjon av diverse rapporter, jobbe med rekruttering og utvikle prosjektforslag. Patrick har en mastergrad i Vann- og Miljøteknikk fra Norges miljø- og bio vitenskaplige universitet (NMBU), samt et år som utvekslingsstudent i Wageningen University i Nederland. Patrick er 26 år gammel og bor for tiden i Hamar kommune.

traineeVANN

Vannspeilet 3-2016

HMS i vannbransjen

HMS er et lederansvar | Av Ragnar Kløverød, Larvik kommune, og leder av Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen Leder sitter uansett med ansvaret for at HMS-arbeidet i organisasjonen fungerer i tråd med krav i lover og forskrifter, og må sørge for at dette viktige arbeidet utføres på en forsvarlig måte.

HMS kan ikke velges bort Internkontrollforskriften pålegger den som er ansvarlig for en virksomhet å sørge for en systematisk internkontroll i forhold til helse, miljø og sikkerhet. De ansatte skal medvirke til dette. Internkontroll innebærer at virksomheten til enhver tid skal ha oversikt over de lover og forskrifter som gjelder, og sørge for at de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor HMS. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, risiko og omfang. Virksomheten skal som et minimum kunne fremlegge skriftlig dokumentasjon av mål for HMS-arbeidet, organisering, risikovurdering, avviksbehandling og årlig gjennomgang av internkontrollen.

som en del virksomheter i vann bransjen ligger noe etter i forhold til HMS, selv om det også er mange som har god kontroll. Denne ulikheten kan ha kulturelle, organisatoriske, økonomiske eller andre årsaker.

stort sett verneombud og vanlige ansatte, i liten grad ledere med personal- og budsjettansvar. En del av arbeidsgruppas mandat er å vurdere behov for videreutvikling av Norsk Vanns HMS-kurs.

Norsk Vanns HMS-kurs De siste årene har det vært gjennomført flere Norsk Vann-kurs i HMS på avløpsanlegg. Dette e-læringskurset ble utviklet i regi av Steinar Nybruket, og Lillevik renseanlegg i Larvik ble benyttet som demonstrasjonsanlegg. HMS-kurset har i løpet av 6 år totalt hatt 43 deltagere, med mellom 1 og 15 deltagere pr. virksomhet. Kurset har altså vært relativt lite benyttet dette kan ha både med tema, omfang og markedsføring/målgruppe å gjøre. De som deltok på dette kurset var

Den menneskelige faktor Min erfaring er at man kan ha så mange risikovurderinger og rutiner man bare vil - det nytter likevel lite hvis disse ikke blir fulgt. Det er leders ansvar å sørge for at de ansatte er med på å lage gode rutiner og forstår viktigheten av å følge dem. God kunnskap skaper gode holdninger, som igjen skaper ønsket adferd. Oppsummert: Ledere har en nøkkelrolle i HMS-arbeidet, og må ta lederansvar også for dette.

Flere aktuelle forskrifter for bl.a. vannbransjen ble for noen år siden samlet i Forskrift om utførelse av arbeid. Formålet med denne forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse. Arbeidsgruppe 2016-2017 Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS i vannbransjen skal i løpet av to år kartlegge situasjonen og foreslå tiltak for å forbedre vannbransjens HMSarbeid. VA-virksomheter kan ha et komplisert risikobilde, med både kjemiske, biologiske og fysiske risikofaktorer. I forhold til andre bransjer med sammenlignbar risiko kan det se ut Viktig med riktig verneutstyr.

Vannspeilet 3-2016

POLITIKERPROFILEN

Ola Elvestuen Navn:

Ola Elvestuen

Parti:

Venstre

Verv:

Leder av Stortingets Energi- og miljøkomite

Fylke:

Oslo

Foto: Stortinget

Alder: 48

Du er medlem i Stortingets vanngruppe. Hvilken nytte har du hatt av møtene i denne gruppen? Vanngruppa er en kontinuerlig påminnelse om hvor viktig det er å ha en offensiv og ansvarlig vannpolitikk i Norge og internasjonalt. For meg har gruppa vært spesielt viktig i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. Du har tidligere vært byråd i Oslo kommune, hvilke erfaringer fra vann- og avløpssektoren i Oslo kommune har du tatt med deg inn i arbeidet på Stortinget? Jeg har tatt med meg mye. Behovet for en langt bedre overvannshåndtering i møte med klimaendringer og stadig voksende byer og tettsteder. Er også bevisst på at vann og avløp er et område hvor kommuner kan utøve stor handlekraft. I Oslo har vi gjennomført store tiltak som opprensing av forurensede masser i havnebassenget, samtidig som vi har gjennomført store tiltak som Midgaardsormen for å stoppe nytt tilsig av forurensing til fjorden. Jeg har sett hvordan gjenåpning av elver og bekker kan gi verdifulle tilskudd til grøntområder samtidig som det er med å rense vannet og sikre naturmangfold. Jeg tar med meg kunnskap knyttet til beredskap og om muligheter og begrensninger i gebyrsystemet.

Fortsatt har jeg ambisjoner om å bidra til Oslos undergrunnsprosjekt for å få oversikt og kontroll på grunnvannstanden under den historiske murbyen i Oslo indre øst. Hvilke utfordringer ser du som størst for den norske vannbransjen i årene fremover? Å klare investeringene som er nødvendige for å få til en god klimatilpasning med gode planer for kapasitetsøkning kombinert med bedre vannhåndtering over bakken. Dette er krevende, men gir unike muligheter for by- og tettstedsutvikling med mange nye grønne byrom. Vann- og avløpsbransjen må også utnytte potensialet for å produsere varme og biogass for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Som alltid er behovet for et økt tempo i oppgraderingen av et gammelt ledningsnett en hovedutfordring. Hvordan tenker du at kommunene skal løse de store investeringsbehovene i infrastrukturen? Hva kan staten bidra med? Først og fremst må kommunene ha mot til å bruke gebyrene aktivt. Det viktigste er ikke at gebyrene er lave, men at de er på et nivå som står i forhold til de oppgavene som skal løses. Så må Stortinget sørge for

at gebyrsystemet gir nok handlingsrom, samtidig som vi støtter økonomisk de kommunene som er mest utsatt for fremtidig flom og skade. Hvordan ser du for deg at arbeidet med overvann skal håndteres, sett i lys av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder? Kommunene må fortsatt ha hovedansvaret, men staten må legge til rette for at kommunene har tilgang til nok kunnskap for å utarbeide gode planer. Stortinget må sørge for at kommunene har nok virkemidler i planog bygningsloven og annet lovverk og at det blir nok fleksibilitet i et overvannsgebyr slik at kommuner gis mulighet til godt vedlikehold av gjennomførte tiltak. Helt til slutt - Norsk Vann fyller 30 år i 2016, hvilken betydning synes du bransjeorganisasjonen spiller i debatten om vannet? Norsk Vann har vært og er viktig for å løfte betydningen av god nasjonal og internasjonal vannforvaltning. Er det et felt hvor jeg tror vi kan få til mer så er det i å få til nytt næringsliv i tilknytning til vannbransjen. Vannbransjen er definitivt en viktig del av det grønne skiftet.

LEVERANDØRGUIDE 24 2

Vannspeilet 3-2016 1-2016 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc)

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 – Postboks 6315, Sluppen – 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Vannspeilet Vannspeilet 3-2016 1-2016 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden. Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 www.huber.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

25 3

LEVERANDØRGUIDE 26 4

Vannspeilet 1-2016 3-2016 Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing – Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS

Norkart Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo Tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, Tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, Tlf. 22 18 51 00 niva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring. Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, Tlf 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Vianova Systems er en internasjonal pionér og markedsleder i Norden innen programverktøy for samferdselsinfrastruktur. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for VA-prosjektering. Vianova Systems AS Leif Tronstadsplass 4, 1302 Sandvika, tlf 67 81 70 00 vianovasystems.no

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen. 27 laboratorier spredt over hele landet. LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Siden 1939 har Protan utviklet seg til å bli en av Europas ledende leverandører av effektive og innovative løsninger. Med høy kompetanse, lang erfaring og gode tradisjoner innen taktekking, vil Protan fortsette utviklingen og utfordre vår beste venn og argeste fiende – ekstremværet. Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 3-2016

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Nytt system løser flomproblemer | Av Bjørn Nordseth, Protan Protan har utviklet et system som løser utfordringene med ekstrem nedbør; Protan BlueProof er et vannfordrøyningssystem for nye og eksisterende tak. Ekstremvær blir fremtiden – Alt tyder på at vi kan forvente mer intens nedbør med større og hyppigere flommer, sier Reidun G. Skaland, forsker ved Meteorologisk institutt. – Været blir varmere og vi får endret flommønster. Mer ujevn nedbør Meteorologisk institutts beregninger viser en forventet økning i nedbørsmengden på 18 % frem til 2100, dersom utviklingen av klimagassutslipp fortsetter som i dag. – Det vil bli en større økning av perioder med styrt-

”Det vil bli en større økning av perioder med styrtregn, enn i jevn årsnedbør.”

regn, enn i jevn årsnedbør, forklarer Reidun G. Skaland, forsker ved Skaland. – Dessuten er det å anta at Meteorologisk institutt Nord-Norge og Østlandet er områdene som får mer ekstremvær i forhold til hva de har i dag. tak en definert bæreevne, og kan i de fleste tilfeller tåle mer enn 300 mm Tåler mye nedbør per kvadratmeter, noe som De fleste tak er bygget for å tåle stor tilsvarer hele 300 kilo. Protan Bluevekt, de kan derfor fordrøye avrenningen. Proof redefinerer takets betydning; Ved hjelp av Protan BlueProof får vi vann på tak skal ikke lenger fortest et funksjonelt tak, som gradvis og mulig vekk – det skal fordrøyes. kontrollert fordrøyer vannet ned i avløpsnettet, slik at overbelastningen Løser både dagens og fremtidens som fører til oversvømmelse og flom- utfordringer skader reduseres. I Norden har flate Protan BlueProof er bærekraftig, løsningen er miljøvennlig, har lang levetid og imøtekommer ikke bare dagens, men også fremtidens utfordringer knyttet til overvannshåndtering.

De fleste tak er bygget for å tåle stor vekt, de kan derfor fordrøye avrenningen. Ved hjelp av Protan BlueProof får vi et funksjonelt tak, som gradvis og kontrollert fordrøyer vannet ned i avløpsnettet.

Vannspeilet 3-2016

bedreVANN - se så gode vi er! | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann bedreVANNs rapport for 2015 viser at kvaliteten på det norske vann- og avløpsforsyningssystemet stadig blir bedre. Ja det er fremdeles en vei å gå, men norske vannverkseiere tar kvalitet på alvor og har fokus på å oppnå god kvalitet på sin leveranse.

Deltagelsen i bedreVANN øker litt hvert år og for 2015 var det 83 kommuner som deltok i benchmarkingen. Resul tatene for 2015 viser at tilstanden aldri har vært bedre - hvor hele 45 % av deltagerkommunene har tilnærmet god standard eller bedre på vurderings kriteriene for vann. Dette er en oppgang på 7 % fra 2014. For å oppnå indeksen ”God” må vannet være hygienisk betryggende, det er en høy bruksmessig kvalitet og leveringsstabilitet, alle innbyggerne kan forsynes med alternativ brannforsyning og beregnet vanntap i ledningsnettet er mindre enn 20 %.

Tilsvarende oppgang er det på avløp også - nå er det 32 % av kommunene som har en god standard på avløps tjenesten. For å oppnå indeksen ”God” må alle rensekrav være overholdt, over 98 % av innbyggerne må være tilknyttet et godkjent utslipp, slammet har god kvalitet og blir utnyttet, overløp utgjør mindre enn 5 % av antall tilknyttede pe og ledningsnettet har en god funksjon. Økt ledningsfornyelse på vann bedreVANN gir ikke bare en gjennomsnittlig oversikt over kvaliteten, men analyserer de ulike delene av hhv.

vannforsyning og avløpsrensing. Beregninger basert på oppgitt produsert og forbrukt vannmengde viser at lekkasjeandelen er lavere enn tidligere. Imidlertid er det bare 25 % av deltagerne som måler forbrukt vannmengde hos abonnent. Skal vi få sikre tall på omfanget av lekkasjer er det viktig at innbyggerne har vannmålere som avleser forbrukt vannmengde hos abonnent. Det er imidlertid kjent at ledningsfornyelsen er for lav på landsbasis (KOSTRA-tall viser et gjennomsnitt på 0,64 % ledningsfornyelse, som er halvparten av antatt fornyelsesbehov på nasjonalt nivå). Positivt er det derfor

Vannspeilet 3-2016

at bedreVANN-kommunene i snitt de siste 3 år har ligget på 0,81 % fornyelse på vannledningsnettet. Avløpsrensing - en positiv trend, men fortsatt en utfordring Innrapporterte avløpsdata viser at det er en kraftig forbedring på at renseanleggene overholder alle rensekrav. Hele 69 % av innbyggerne som deltar i bedreVANN bor i kommuner som overholder rensekravene - mot 32 % i 2014. Og det er en positiv nedgang i antall innbyggere som bor i kommuner som ikke klarer å overholde rensekravene. Faktorene for å ikke overholde rensekravene er sammensatt, fra overbelastning med mye fremmedvann, anlegg som nylig er satt i drift og dermed ikke er kommet godt i gang, eller utfordringer med prosessoptimaliseringen av gamle anlegg.

Driftsforstyrrelser og ledningsfornyelse for avløp Ledningsnettet vurderes på bakgrunn av bl.a. andel tilbakeslag og kjeller oversvømmelser. For de siste 3 årene har 43 % av deltagerne fått vurderingen ”God” på ledningsnettets funksjon. Imidlertid viser bedreVANN-dataene at andelen kommuner som gjør en bedre innsats på ledningsfornyelse øker. For KOSTRA ligger gjennomsnittet på 0,62 %, mens bedreVANN- kommunene er på 0,81 %. Nasjonale nøkkeltall for drifts- og investeringskostnader Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har vurdert at det nasjonale behovet for ledningsfornyelse fram til 2040 er 1,2 % på vann og 1,0 % på avløp. Som vist over ligger bedreVANN-kommunene noe under dette behovet, men vi ligger likevel godt an sammenlignet med gjennomsnittet

på landsbasis. Det siste året har bedreVANN-kommunene og IKS-ene (nytt fra 2015) økt investeringene på vann med 20 % og avløp med 3 %. Ca. halvparten av disse midlene (totalt 62 % av investeringene på vann og 45 % av investeringene på avløp) er gjort på ledningsfornyelse. Imidlertid viser beregninger at totalt må årlige investeringer på ledningsfornyelse økes med 66 % fram til 2040 om vi skal nå en god kvalitet på alle deltagerkommunene i bedreVANN. Nasjonale nøkkeltall for drifts- og investeringskostnader Nytt for 2015 er at det er laget webrapporter der deltagerne i bedreVANN kan ta ut sin kommune og sammenligne den med øvrige deltagere. Web-rapportene er beregnet på politikere, publikum og andre. Lenke til web-rapportene finner du på bedreVANN.no

Vannspeilet 3-2016

Stortrives med sommerjobben på avløpsrenseanlegget | Av Bente Lomnes, sommerhjelp hos Norsk Vann På vei inn i renseanlegget med et prøveglass i hånda ivrer ei engasjert og blid jente etter å fortelle meg om utstyret, lab-testene og den nye biologiske renseprosessen på Hias som gjenvinner fosfor. Kine Hagelund Svendby (22) stortrives med sommerjobben på Hias i Stange og smiler fra øre til øre når hun sier: «Det er moro når jeg sier at jeg jobber med bæsjen og folk rynker litt på nesa». Hvilke arbeidsoppgaver har du? - I år jobber jeg en del med den nyutbygde biologiske renseprosessen og tilhørende pilotanlegg. Dagen begynner med å ta ut prøver, for så å undersøke dem på labben. Det er viktig å følge med på biologien i anleggene. Jeg er også en del på kontoret, der jeg blant annet har tegnet et flytskjema for det nyutbygde fullskala-anlegget. I fjor var jeg mer deltagende nede i anlegget der jeg fikk lære om alle prosessene, og var vikarierende driftsoperatør i to uker. Jeg fikk i tillegg se mye av rørsystemet og var med på rørinspeksjon.

Foto: Bente Lomnes

Hvordan har Hias vært som arbeidsgiver og hvordan trives du? - På Hias føler jeg meg trygg i et arbeidsmiljø der jeg blir tatt godt vare på. Jeg får ansvar og de har god kontroll her. Det er alltid noen å spørre som gir gode svar og alle er ivrige etter å dele kunnskap.

Kine hadde sommerjobb på Hias i fjor og nølte ikke et sekund med å søke igjen i år. Til vanlig studerer hun Bygg- og miljøteknikk på NTNU i Trondheim, og skal nå i høst ta fatt på sitt tredje år av utdanningen. Hun forteller at hun har valgt studieretningen «vann og miljø» delvis på grunn av sommerjobben hos Hias i fjor.

Hva gjorde at du søkte på jobben på Hias? - Jeg har en onkel som jobber her og han snakket så varmt om Hias at jeg bare var nødt til å søke. I tillegg var jeg litt nysgjerrig på arbeidshverdagen i vannbransjen og det var en god mulighet til å få et innblikk i faget slik at jeg lettere kunne velge en videre spesialisering på studiet.

Hvilke personlige egenskaper har du fått bruk for i sommerjobben? - Det kommer godt med at jeg alltid er positiv og tar enhver oppgave med et smil uansett hva det måtte være. Jeg er ikke redd for en utfordring og er ivrig etter å lære mest mulig av det jeg får mulighet til å være med på. Hva har du lært mest av? - Jeg har lært utrolig mye av å få så mye tillit og ansvar, spesielt som vikarierende driftsoperatør. Og jeg er sikker

Vannspeilet 3-2016

Sommerhjelp hos Norsk Vann | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Foto: Bente Lomnes

Norsk Vann hadde i fire uker i sommer gleden av å ha Bente Lomnes som sommerhjelp. Her har hun fått prøve seg på ulike arbeidsoppgaver

Lab-arbeid.

på at jeg kommer til å sitte igjen med like mye læring etter årets utfordringer. Hva vil være drømmejobben for deg? - Oi, drømmejobben ja, det synes jeg er litt vanskelig å svare på, det er så mye spennende å holde på med. Uansett hvor jeg havner må det være et sted hvor jeg trives og får utfordringer. Til slutt; hva skal til for at rekruttering til vannbransjen kan økes, tror du? - Det burde vært enda flere relevante sommerjobber for 1.- og 2. års-studenter. Vannbransjen/bedrifter kunne brukt mer ressurser på å lage et bra sommeropplegg for studenter tidlig i utdanningsløpet slik at flere kanskje hadde sett viktigheten av og hvor spennende det er å jobbe med vann. Det må nok i tillegg en holdningsendring til. Jeg tror at mange som velger bygglinje på universitetet tenker at «det som skal gjøres må synes», og da stiller ikke vannbransjen særlig sterkt. Vi er nok også alt for vant til at vannet bare er der.

Bente, som er fra Ådalsbruk ved Hamar, avsluttet i vår 3. året på NTNU ved linja for Bygg og Miljøteknikk, og i sommer har hun jobbet hos Norsk Vann. Oppgavene disse fire ukene har variert fra korrekturlesing og skriving av sammendrag på norsk og engelsk av Norsk Vann rapporter, bistått i spørreundersøkelser og behandling av data i et prosjekt om slamtømming, til å intervjue sommerhjelpen hos Hias til «Vannspeilet» og kartlegge rekrutteringsmateriell. I tillegg har hun deltatt på Norsk Vanns «Innføringskurs i vann og avløp». Hva synes du selv om arbeids oppgavene disse fire ukene, og hva har vært mest interessant? - Jeg har gjennom hele tiden min her i Norsk Vann fått utfordrende oppgaver som jeg har lært mye av, sier Bente. Det har vært spesielt interessant å få

være med på prosjektet om slam tømming, der jeg blant annet har undersøkt kommunenes kontroll over sine mindre avløpsrenseanlegg. Jeg vil også trekke fram at det var veldig nyttig og lærerikt å få være med på inn føringskurset i vann og avløp, der vi var ute på flere vann- og avløpsanlegg i distriktet. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med sommerjobben her i Norsk Vann, avslutter hun. I høst har ferden gått videre til Australia for å ta flere vannemner der. Deretter går turen tilbake til Trondheim for å fullføre mastergraden. Bente har vært en flott medarbeider i hele perioden, og vi i Norsk Vann er svært fornøyde med den solide innsatsen hun har lagt ned hos oss. Vi ønsker Bente lykke til videre med studier både i Australia og videre på NTNU!

Vannspeilet 3-2016

Norsk Juniorvannpris

Stockholm Junior Water Prize 2016 | Av Linda Malm Scmidt, leder av Norsk Juniorvannpris Vinnerne av Norsk Juniorvannpris 2016, Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen fra Ski ungdomsskole, deltok på Stockholm Junior Water Prize i slutten av august.

Internasjonal finale Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen fikk som vinnere av den norske finalen anledning til å delta på den internasjonale finalen i Stockholm som arrangeres i forbindelse med World Water Week. Finalistene måtte gjennom tre tøffe intervjurunder med den internasjonale juryen. I år deltok 28 nasjoner på den internasjonale finalen i Stockholm. Vinneren av finalen ble Thailand med oppgaven ”Natural innovative water retention

Mimicry Bromeliad (Aechmea aculeatosepala)”. Prisen ble delt ut av H.R.H. prins Carl Philip på Grand Hotel i Stockholm den 30. august. Prisen for Excellence gikk til Mexico for oppgaven ”Reclaim water integral system of wetlands and tertiary treatment for a sustainable vision”. Alle finalistene deltok på Royal bankett på Stadtshuset med den svenske kongen og dronningen til stede. En fin opplevelse for de unge.

Vinnerne av den norske finalen, Susanne Havseng og Mathilde Glende Klausen, klar for Royal bankett på Stadshuset i Stockholm, sammen med leder av Norsk Juniorvannpris Linda Malm Schmidt (i midten).

En spennende mulighet for deg mellom 15 og 20 år | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Norsk Juniorvannpris utfordrer alle ungdomsskoler og videregående skoler til å gjøre spennende vannforsøk i nærområdet. Kanskje er dine funn noe som resten av forskermiljøene og vannbransjen bør vite om? Norsk Juniorvannpris er en årlig konkurranse for unge naturforskere. Prisen skal prøve å øke interessen for naturfag og den spennende forskningen man kan gjennomføre på naturen og nærmiljøet. Temaet kan du velge selv - det viktigste er at prosjektet gjennomføres med forskerånd, at du går grundig til verks og at du bruker tid på prosjektet slik at du får med ulike aspekter gjennom året. Selve konkurransen foregår på nyåret. De innsendte bidrag blir vurdert av en fagjury og de som leverer de beste bidragene blir invitert til å presentere sine prosjekt og sine resultater på en forskersamling i Oslo. Vinneren av

Norsk Juniorvannpris representerer Norge i den årlige internasjonale konkurransen i Stockholm. Norge trenger flere forskere i vannbransjen. Kanskje du skal melde deg på neste års Norsk Juniorvannpris? For mer informasjon, gå inn på norskjuniorvannpris.no Representerer du kommune, leverandør, produsent eller konsulent i vannbransjen? Har du en utfordring i ditt nærmiljø som omfatter vannproblematikk? Hvorfor ikke utfordre en lokal skole til å gjennomføre et forskerprosjekt om akkurat din vannutfordring? Kanskje

får du en løsning og et bidrag til drive en effektiv vannleveranse? Uansett gir du et viktig bidrag til interesse for nærmiljøet og økt forståelse for nødvendige forskningsprosjekter.

Vannspeilet 3-2016

VANNPROFILEN Linda Jeanette Malm Schmidt VA-ingeniør i Frogn kommune og leder for Norsk Juniorvannpris Alder: 42 Sivil status: Gift med Emil Peter Schmidt, 2 barn (Peter på 12 år og Maja Dorthea på 10 år) Aktuell som: Leder og langvarig ildsjeld for Norsk Juniorvannpris Min arbeidsdag:

4-5

20–30

Varierer veldig, kanskje opptil 5 møter i uka

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Da hadde jeg akkurat kommet hjem fra Stockholm Junior Water Prize og holdt på med oppdatering av eposter og gjennomgikk ubehandlede saker i sakssystemet vårt.

Hva har vært det beste med å ha ansvaret for Norsk Juniorvannpris? Det beste med å være leder er alle bekjentskapene jeg har fått gjennom årenes løp. I tillegg får jeg muligheten til å følge med i hva ungdommen engasjerer seg for.

Hva slags faglig bakgrunn har du? Jeg har allmennfag fra videregående, tre år på Høgskolen i Hedmark (Miljøteknologi) og gikk videre på høyere års trinn på Landbrukshøgskolen i Ås (nå NMBU, Norges miljø- og bio vitenskaplige universitet) med spesialisering på vannforurensning. Fra 2000 til 2006 jobbet jeg som kunderådgiver i Hafslund og de siste årene arbeidet jeg med tyngre saksbehandling her. Så skiftet jeg beite over til kommunal sektor. Først arbeidet jeg fem og et halvt år som overingeniør i VA-virksomheten i Drammen kommune og etterpå hadde jeg en stilling som VA-ingeniør i Moss kommune. Nå jobber jeg i Frogn kommune på kommunalteknikk.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i dette vervet? Jeg er veldig strukturert og flink til å koordinere. Hva er det beste rådet du har fått? Å ta dagene som de kommer og være en evig optimist. Jeg prøver å leve etter det. Hvis vannbransjen i Norge skulle samles der du jobber – hva ville du ønsket å vise kollegaene? Jeg ville ha vist dem rundt på rense anlegget, høydebassengene våre, driftsavdelingen, forvaltningsavdelingen, pluss selve Drøbak og Oscarsborg.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Jeg er veldig glad i naturen og liker å gå turer både på ski og på beina. I tillegg så har jeg to aktive barn som skal følges opp med lekser og aktiviteter (fotball, håndball, ski og friidrett). Vi har også en fire år gammel hund, Tinka, som jeg liker å gå turer med. Jeg liker å kose meg med håndarbeid og det er nok den største hobbyen min. Hvilken bok leser du nå? Mere blod av Jo Nesbø.

Vannspeilet 3-2016

RECOVER | Av Sveinung Sægrov, NTNU Framtidens avløpsrenseanlegg vil i mye større grad enn i dag ha karakter av rene fabrikkanlegg for å hente ut ressurser fra avløpsvann. Dette kan være rent vann til ulike formål, energi og næringssalter som fosfor og nitrogen. Norges forskningsråd i samarbeid med en rekke bedrifter finansierer et stort forskningsprosjekt som utføres i et samarbeid mellom NMBU, NTNU og SINTEF. I prosjektet deltar også bedriftene Cambi, Doscon, Kemira, Krüger Kaldnes, Norconsult og Salsnes Filter og vi samarbeider med flere renseanlegg. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på 28 millioner kroner og vil gå fram til 2020. Det koordineres av NTNU. Hovedinnretningen i RECOVER er nye prosessløsninger for å gjenvinne fosfor og nitrogen samtidig som det legges til rette for utnyttelse av energi fra avløpsvann. Vi jobber i hovedsak med kommunalt avløpsvann og med rensedelen og returvann fra slam behandling, men også industrielt avløpsvann og faststoffraksjonen i slam kan vurderes. I første fase ser vi på dagens sammensetning av kommunalt avløpsvann og hvilke muligheter og begrensinger dette gir for valg av prosesser i renseanlegget. Vi gjennomfører nå også bærekraftsanalyser med LCA for mulige prosessløsninger og prinsipper for styring og overvåkning av prosessene. Med utgangspunkt i dette arbeidet vil vi studere delprosesser mer inngående i laboratorieundersøkelser med sikte på å komme fram til ulike konsepter som ivaretar en god balanse mellom rensekrav, CO2-utslipp, energiutnytting og gjenvinning av næringssalter.

Arbeidspakker i RECOVER WP1 Gjenvinning fra kommunalt avløpsvann • Fokus på gjenvinning av karbon og energi fra ubehandlet avløpsvann ved spesifikk forbehandling (prosesskonfigurasjoner). Videre fosforfjerning ved bioP (EBPR) og kjemiske prosesser. Gjenvinning av karbon og fosfor sees i sammenheng. • Sammenligne med tekniske og økonomiske parametere potensielle prosesskonfigurasjoner og tradisjonelle konfigurasjoner ved hjelp av LCA og LCC analyser og laboratorieeksperimenter. • Etablere flytskjema for nye prosess konfigurasjoner med fosfor og karbongjenvinning + behandlet utslippsvann som møter standardkrav. WP2 Gjenvinning fra industrielt avløpsvann RECOVER vil arbeide med utvalgte industrityper og spesifikke problemer, for eksempel akvakultur og matbearbeidende industri. Det vil omfatte avløpsvann med høyere temperatur og høyere stoffkonsentrasjon enn normalt kommunalt avløpsvann. WP3 Gjenvinning fra slambehandling RECOVER vil behandle gjenvinning av næringssalter fra konsentrerte returstrømmer etter behandling av slam. Dette omfatter: • Nitrogengjenvinning (fra rejekt etter utråtning av biomasse) • Fosforgjenvinning, metode avhenger av renseprosessen. Struvittfelling direkte på biorestene kan være aktuelt • Karbongjenvinning (biogass- produksjon, eller karbonkilde/VFAproduksjon for renseprosessen)

WP4 Styring og overvåkning Denne arbeidspakken behandler metoder og teknologi for styring av de mest aktuelle prosessløsningene som velges og behandles i de tre foregående arbeidspakkene. WP5 Industriell anvendelse og kommersialisering Denne arbeidspakken omfatter tilrette legging for anvendelse og kommersialisering (rettigheter, markedsprosesser etc.) i samarbeid med industripartnerne. WP6 Informasjon Det vil bli utarbeidet artikler for forskningsjournaler og tekniske og populære tidsskrifter og rapporter tilpasset brukere av resultatene. Samarbeide med renseanleggeiere RECOVER blir et enda bedre prosjekt gjennom et omfattende samarbeid med ledende renseanleggseiere. Vi har etablert et samarbeid med IVAR i Stavanger og HIAS på Hamar som begge ønsker å utvikle gjenvinning av næringsstoffer fra avløpsvannet.

Vannspeilet 3-2016

Amarone og vinene fra Valpolicella I denne utgaven beveger vi oss litt i utkanten av det vanntekniske fagområdet. Vin og vann har imidlertid mange tilknytningspunkter, helt fra Bibelens tid. I våre dager er slektskapet mest knyttet til begreper som vannbalanse, klimaendringer, produksjonsteknologi, osv. Valpolicella er et distrikt i Nord-Italia som fra naturens side er så godt egnet for produksjon av vindruer at det har fått navnet sitt derfra: Dalene med mange (vin)kjellere. Dalførene strekker seg fra Lessini-fjellene ved Dolomittene i nord til flatlandet vest for Verona i syd. Vekslingen mellom de varme morgenbrisene fra flatlandet og de avkjølende kveldsbrisene fra fjellene gir optimale temperaturforhold og god ventilasjon. Dette er spesielt avgjørende for den 3-4 måneders perioden etter innhøstingen hvor druene ligger til tørk. Valpolicella har ikke unngått den globale oppvarmingen. Dette gir mulighet for å dyrke vindruer i større høyder, men påvirker også vinens stil og kvalitet. I Italia er vindyrking en viktig del av den nasjonale økonomien og næringsgrunnlaget. Vin fra Valpolicella er en viktig eksportartikkel, og noen har sett muligheten for å tjene raske penger ved å dyrke vin på nye områder uten vekt på vinens kvalitet og karakter. Dette har medført at vindyrkerne i det opprinnelige Valpolicella merker flaskene med ‘Classico’ i tillegg til produsentnavnet.

De mest vanlige druene i Valpolicella er Corvina veronese og Corvinone. Dette er druer med tynt skall og lite tanniner som gir lyse og lette rødviner, noen vil si tynne. For å tilfredsstille et marked som etterspør kraftigere viner, er det de siste tiårene utviklet en spesiell produksjonsteknikk hvor en tilsetter most fra tørkede druer. Dette gir en kraftigere og noe søtere vin som kalles Amarone. Corvina er en drue som dehydrerer langsomt og dermed egner seg godt for tørking. På grunn av sin spesielle karakter, sødme og styrke passer Amarone best til kjøtt med mye smak, god stekeskorpe og gjerne med en litt søtlig saus. Druemosten fra amaroneproduksjonen gjenbrukes for å lage Ripasso, som er en litt lettere variant enn Amarone.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Boken er interessant lesning for deg som ønsker å bli bedre kjent med dette spesielle vindistriktet og de naturgitte forutsetningene for vinproduksjon. Vi får et innblikk i hvor avhengig denne produksjonen er av optimale værforhold og hvorfor kvaliteten på vinen derfor varierer fra år til år. Boken inneholder en beskrivelse av hver enkelt produsent i distriktet inkludert hva som er karakteristisk for denne produsentens viner. Vi får også høre om interessepolitikken rundt vinproduksjonen i Italia og kampen om rettigheter til å merke flaskene med de beste klassifikasjonskodene DOC og DOCG. God lesning!

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no Villa Spinosa er en liten vingård i Valpolicella med en årsproduksjon på 50 000 flasker, mest Amarone. Besøkende kan leie rom for overnatting. Prøvesmaking av produksjonen er inkludert.

Vannspeilet 3-2016

Ny Norsk Vann rapport

Bærekraftveiledningen | Av Arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vann rapport 219 «Eksempler på implementering av bærekraft i vannbransjen» ble ferdigstilt i sommer. I veiledningen er det samlet mange gode eksempler på bærekrafttiltak. Eksemplene i veiledningen dekker etablert bærekraftpraksis fra kommuner og selskap, innenfor temaene virksomhetsstyring, vann, ledningsnett, avløp, slam, ressurser og energi. Ønsket er at dette kan virke som en inspirasjon for hele bransjen. Det er forsøkt å samle eksempler fra de fleste områder innenfor vann- og avløpstjenestene, og eksemplene spenner fra relativt enkle tiltak, som alle kan gjennomføre uten altfor krevende forarbeid, til mer krevende bærekrafttiltak, som er mer aktuelle for større virksomheter og organisasjoner. Denne rapporten markerer dermed starten på det som vil være en mer systematisk tilnærming til temaet bærekraft for en samlet vannbransje.

Årsmøtet i Trondheim i september fikk en statusrapport for arbeidet med bærekraftstrategi, og ble invitert til å komme med synspunkter på forslag til overordnede mål for bærekraft. Senere skal det også utvikles delmål og indikatorer for bærekraft for den enkelte kommune og virksomhet. Forfattere av rapporten er Lars Enander og Vegard Busk, Sweco. De mange gode eksemplene som er presentert i rapporten viser at mange allerede er godt i gang med bærekraftarbeidet,det er med andre ord ingen grunn til å vente! Du finner rapporten på norskvann.no.

Prosjektforslag for 2017 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vann ønsker nye prosjektforslag for 2017, og fristen for å sende inn prosjektforslag er 1. oktober. Norsk Vann forventer å få inn ca. 10 mill. kroner i prosjektmidler, og inviterer alle Norsk Vanns medlemmer som deltar i prosjektfinansieringen til å komme med prosjektforslag for 2017 innen 1. oktober. Mal for prosjektbeskrivelser ligger på norskvann.no. Ved prioriteringen av forslagene blir det lagt vekt på om prosjektet møter

fastsatte prioriteringskriterier. Videre vil forslag til prosjektprioriteringen bli sendt ut på høring 1. november med høringsfrist 1. desember 2017. Prosjektutvalget holder sitt prioriteringsmøte medio januar og den endelige prosjektprioriteringen for 2017 tas av styret i Norsk Vann ultimo januar.

Vannspeilet 3-2016

Endringene i lov om offentlige anskaffelser innebærer nye krav til miljøhensyn

Still forståelige miljøkrav

| Av Erland Buøen, Konsernsjef i Enwa og styremedlem i VAnnforsk

Valg av leverandør skal i fremtiden også påvirkes av at leveransen / leverandøren ivaretar miljøet vårt. Kravene skal være relevante for leveransen. Forsøk på lettvinte løsninger medfører også i denne sammenhengen rot og forsinkelser. Offentlige anskaffelser blir viktige i Det Grønne Skiftet vi ønsker oss. Vannbransjen er i utgangspunktet «grønn» og vi som arbeider i bransjen vurderer gjerne oss selv til å være miljøbevisste og vi bidrar i vårt daglige arbeid til et bedre miljø. Da bør jo resten være enkelt, eller…? Fra regjeringen.no om forslag til endring i lov om offentlige anskaffelser: «Lovendringen slår fast at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.» …og videre sier klima og miljøminister Vidar Helgesen at «I praksis betyr dette at alle oppdrags givere i offentlig sektor heretter må ha en grønn plan for sine innkjøp». Vi kan lett se for oss at den grønne planen sier det skal tas miljøhensyn når leverandør og produkt velges. Men så blir det spennende. Hva er relevante og lovlige krav? Hvordan skal tilbudene evalueres? Hvordan

forstår leverandørene de nye kravene? Vil det bli enda flere klager på utfallet av evalueringene? Dette blir nok ikke så enkelt likevel. Utfordringene Den grønne planen alle skal ha vil ta mange former rundt om i kommunenorge, og rådgiverne kommer til å levere sine forslag til hvordan miljøkravene skal formuleres i kravspesifikasjoner og brukes i tilbudsevalueringer. Deretter skal kravene forstås og brukes. Kravene skal forstås av innkjøper og av leverandør og de to bør helst ha felles forståelse av hva kravene betyr i praksis. Leverandøren ønsker til og med å forstå hvordan de ulike elementene i miljø kravene vektes av innkjøperen. Bransjen trenger trening i dette. Kommuner, rådgivere og andre leverandører bør tilstrebe å etablere en felles forståelse av aktuelle krav. En grundig evaluering av kravenes egnethet er nødvendig. Det er lett å blande sammen reelle miljøhensyn med tiltak som egentlig har større symbolverdi

enn faktisk positiv miljøpåvirkning. Dessuten er det fare for overvekting av politisk riktige tiltak. For eksempel er klima bare en del av miljøet som vi ønsker å ta vare på. Kanskje er det egentlig «bærekraft» som er nøkkelbegrepet? Her er mange muligheter for å gå seg vill. En ting er imidlertid sikkert: Ingen er tjent med at svaret på krav om grønn plan er grønn-maling. Oppfordring Kloke hoder i vannbransjen, innkjøpere, forskere og leverandører, bør sette seg sammen for å etablere forslag til et begrepsapparat som er relevant og anvendbart for evaluering av miljø påvirkning ved entrepriser. Endringene i loven iverksettes om ikke lenge, så på nyåret bør vi møtes for å lære mest mulig før vi skal ut i felten og praktisere. Et rimelig mål må være at den som stiller krav må kunne forklare hvordan kravet skal forstås og hvordan evalueringen foregår. Forklaringen må være så god at innkjøper og tilbyder får felles forståelse.

Miljømerkeordninger er lett å ty til når miljøkrav stilles til leverandørene. Hvilke kriterier som må oppfylles for å få de ulike sertifiseringene/godkjenningene er avgjørende for å ta stilling til om et merke er relevant for leveransen. Det er lett å gå seg vill. Dessuten er det de bakenforliggende kravene som må beskrives i forespørselen og som skal benyttes i evalueringen.

Vannspeilet 3-2016

Norsk Vann Kurs

Kommunalt tilsyn av mindre avløpsløsninger | Av Patrick Bakke, Norsk Vann Med 23 deltakere fra kommuner, Mattilsynet, næringsliv og driftsassistanser ble det første kurset innen kommunalt tilsyn av mindre avløpsløsninger holdt hos fylkesmannen i Oppland sine lokaler i Lillehammer. Kurset gikk over to dager, 21. - 22. september, og var det første kurset i en rekke kurs som er planlagt over hele landet. Det er forurensningsforskriften kapittel 12 som delegerer kommunen forurensningsmyndighet ved utslipp fra mindre avløpsrenseanlegg. Det er som følge av denne myndigheten at kommunen har ansvar for å føre tilsyn av mindre renseanlegg. Utfordring for kommunene Det er en stor utfordring for kommunene å etablere en god tilsynsordning. Norsk Vann har i den sammenheng utarbeidet rapporter for å hjelpe kommunen i å komme i gang med tilsynsarbeidet. I tillegg til disse rapportene har Norsk Vann sett et behov for et kurs for å hjelpe kommunene i gang. Gjertrud Eid (Norsk Vann) og Guro Randem Hensel (NIBIO) var kurshol-

Deltakerne på kurset.

dere. Tore Pedersen fra Fylkesmannen i Oppland var samarbeidspartner for kurset og bidro med gode rammer for gjennomføringen av dagene. Innhold Kurset tar for seg relevant regelverk, hele prosessen med planlegging og forberedelser, økonomi, datahåndtering, selve kartleggingen og vurderingen ute i felt, samt oppfølging av avvik i etterkant. Praktisk opplæring med video Ved hjelp av videoer ble de mest vanlige renseløsningene presentert og det ble vist hvordan man vurderer tilstanden av disse renseløsningene ute i felt. I tillegg ble noen av de vanligste

t ilfellene av avvik vist. Videoene er kombinert med skisser, bilder, tekst og tale, slik at man hele tiden har god oversikt over hvordan det ideelt skal se ut ved de ulike anleggene som presenteres og hvordan det faktisk ser ut. Rikholdig kompendium I forbindelse med kurset har et rikholdig kompendium på ca. 200 sider blitt utarbeidet. Den omfavner teori omkring formalitetene, som f. eks. regelverk, finansiering og datahåndtering. Her får du også presentasjon av de mest vanlige renseløsningene med bilder, illustrasjoner, sjekklister og eksempler på ulike tilstander man kan finne disse anleggene i. Kompendiet inneholder også eksempler på handlingsplaner, tilsynsplaner,

Vannspeilet 3-2016

registreringsskjema, tilsynsskjema, etc. Arena for erfaringsutveksling Det var satt av god tid til debatt og spørsmål begge dagene, og flere av kommunene som var representert i kurset delte sine erfaringer, framgangsmåter og problemstilinger. Det finnes veldig mange forskjellige framgangsmåter og det er i stor grad opp til hver enkelt kommune å bestemme seg for sin framgangsmåte, derfor er det veldig nyttig med slik erfaringsutveksling. I tillegg var det representanter fra andre aktører som ga gode innspill fra sine perspektiv. Norsk Vann

Kurs

2016

tilsyn av mmunalt KURS i ko gg le an ps lø l 12 mindre av en kapitte ift ningsforskr - forurens

Kommende kurs 19.-20. oktober hos Fylkesmannen i Trøndelag 16.-17. november hos Fylkesmannen i Hordaland

Mer informasjon Du kan lese mer og melde deg på ved hjelp av vår kurskalender, som du finner på norskvann.no.

11.-12. januar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 25.-26. januar hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal 15.-16. februar hos Fylkesmannen i Hedmark 1.-2. mars hos Driftsassistansen i Østfold 22.-23. mars på Søve videregående skole, Telemark 5.-6. april i Mo i Rana Ønsker du et kurs til ditt område? Ved deltagelse av 20 personer tilbys kurset gjennomført lokalt, i samarbeid med fylkesmann, fylkeskommune, driftassistanse eller en engasjert kommune. Ta kontakt med Norsk Vann, så finner vi en løsning.

Johan Slåtsveen fra Søndre Land kom med sine betraktninger av kurset på slutten av kurset.

Fra venstre: Gjertrud Eid fra Norsk Vann, Tore Pedersen fra Fylkesmannen i Oppland og Guro Hensel fra NIBIO.

Vannspeilet 3-2016

Oppdatert materiell om ROS og beredskap i vannsektoren | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Gjennom et Norsk Vann prosjekt er det innhentet erfaringer, praktiske eksempler og informasjon om ROS-analyser, beredskapsplaner, beredskapsøvelser og beredskapskommunikasjon under krise. Disse er samlet på egne sider på norskvann. no. Målet med denne web-portalen er å sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon slik at det blir enklere for kommuner og vannverk å ha en god og øvet beredskap basert på gode

ROS-analyser. Arbeidet har hatt hovedfokus på ROS og beredskap innen vannforsyning, men avløpshåndtering er inkludert for utvalgte tema. Arbeidet i prosjektet er utført av SINTEF i samarbeid med Norconsult. Ulike vannverk i Norge har bidratt med informasjon. Informasjonen er anonymisert i den grad det er nød vendig ut i fra ønsket om ikke å vise sårbarheter til det enkelte vannverk.

Godt vann

Resultatene er tidligere presentert på nettstedet rosanalyser.no. Imidlertid er det av flere grunner enklere å samle informasjonen på Norsk Vanns egne sider. Sidene vil kreve innlogging, noe som betyr at du må registrere deg som bruker på norskvann.no for å få fullstendig tilgang.

Drammensregionens 9 kommuner lanserte i september en lokal dovett-kampanje, med n edleggelse av kumlokk med d ovett-budskap. Gå inn på doguiden.no for å lese mer.

Vannspeilet 3-2016

Vannforsyningsdagene

| Av Christen Ræstad

Vannforsyningsdagene 30.-31. mai 2017 arrangeres i Larvik, og arbeidet med programmet er så vidt begynt. Du inviteres herved til å foreslå temaer og foredragsholdere. I løpet av to intense dager, med start kl. 10 tirsdag og slutt kl. 15 onsdag, vil Tekna i samarbeid med Norsk Vann gi deg omkring 15 korte foredrag om dagsaktuelle temaer. Det blir satt av tid til spørsmål og diskusjon for hvert tema. Vannforsyningsdagene gir deg en bred kontaktflate til fagmiljøene. Samtidig legger vi opp til en presentasjon av vannmiljø og historikk i Larvik og kanskje også en båttur i skjærgården. Mange dagsaktuelle problemstillinger er på den foreløpige faglige programlisten, blant annet: • Ny drikkevannsforskrift i praksis. Hvordan møte nytt regelverk i praksis? Hva betyr forskriften for lekkasjereduksjon og ledningsfornyelser? • Sikkerhet og beredskap, både kildebeskyttelse og vannbehandling tilpasset ønsket sikkerhet med vekt på modellering og beskyttelse av vannkilden og hygieniske sikkerhetsbarrierer • Sikkerhet og beredskap i Vestfold Vann IKS, med konkrete erfaringer med nødnett, sikringstiltak og det nasjonale arbeidet med nødvannforsyning og krisehåndteringsteam • Resultater fra utredninger og Norsk Vann rapporter og -veiledninger, med oppskrifter for hvordan kommunene skal gå frem for å finne tilstrekkelig sikre og kostnadseffektive løsninger som ser kildekvalitet, kildebeskyttelse og vannbehandling i sammenheng • NOMINOR – Organisk materiale, vannbehandling og stabilitet i ledningsnettet • Vannbehandling med ozon-biofilter, ultra membranfiltrering, UV-erfaringer osv. • Håndtering av store vannledningsbrudd. Erfaringer og råd Reserver dagene i mai neste år. Kom gjerne med temaforslag til prosjektleder Christen Ræstad på tlf. 917 24 855 eller via e-post rastad@online.no.

Etterlysning

Hakkespettskader på bordkledning på høydebasseng Geir J. Larsen, fagansvarlig i Levanger kommune, har i flere år hatt vansker med hakkespettskader på to av høydebassengene. Skadene har blitt utbedret ved å skifte ut bordene, men dette har bare ført til at nye bord blir hakket i. Han kan videre fortelle at de også har forsøkt med lyder fra rovfugl fra høyttaler, men at hakkespetten etter en kort tid har akseptert lyden og fortsatt ødeleggelsene. Nå vurderer de å montere stålplater istedenfor impregnert treverk. Er det noen der ute som har noen gode råd for hvordan man skal bli kvitt dette problemet, spør Larsen, og minner om at den er fredet. Ryktene sier at en skarp blåfarge kan holde den unna, men det er trolig ikke gjennomførbart utseendemessig i landskapet. Gode råd og erfaringer med dette kan sendes direkte på epost til geir.jostein.larsen@levanger.kommune.no

Vannspeilet 3-2016

Ledningsnettspalten

Tall om ledningsnett | Av Gunnar Mosevoll, Skien kommune Skien kommune har 123 km felles avløpsledninger. De har følgende svakheter: • Kjelleroversvømmelser når det styrtregner • Høy tilrenning av overvann til renseanlegg og tilhørende, dårlig rensegrad • Utslipp av forurensning fra regnvannsoverløp • Svakt økende hyppighet av ledningsbrudd I samme gate som de felles avløpsledningene ligger gjerne en vannledning av grått støpejern. Bruddhyppigheten er middels høy, og den øker svakt. Samlet lengde av ledninger av grått støpejern er 141 km. Både vannledningen og avløpsledningen er gjerne plassert litt «uryddig» i gatene, noe som gjerne skyldes varierende dybde til fjell. Når VA-ledningene skiftes ut, flytter vi på dem. Videre blir en felles avløpsledning erstattet av en spillvannsledning og en overvannsledning. Det betyr at det blir plass til både kabler og fjernvarmeledninger. På grunn av denne «opprydningen» brukes grøftfrie løsninger i liten grad. Der det er hensiktsmessig, justerer vi gater og veger slik at de egner seg som åpne flomveger. Videre får vi en ny, kommunal veg med god standard. Slagplan for fornyelse av ledningsnettet Vi prøvde oss med følgende angrepsmetode: • 100 km felles avløpsledninger fornyes i løpet av 30 år • Fornyelse av vannledninger i løpet av 30 år: 11 km stål, 12 km asbest sement og 100 km grått støpejern.

Spørsmålene er da: • Er disse ledningene så gode at de beste holder i 30 år ? • De ledningene som ikke blir fornyet i løpet av disse 30 årene: Klarer vi å fornye dem etter 2047? Vi har svart ja på disse spørsmålene. Dermed ender det med at vi fornyer 136 km vannledning i løpet av 30 år: Dvs. 4,5 km ledning per år i gjennomsnitt. Det gir 0,83 % per år. I tillegg må vannledningsnettet forsterkes, så vi kommer opp i om lag 1,0 % per år. I løpet av de første 30 årene fornyer vi 135 km med spillvannsførende ledning. Dvs. 4,5 km per år i gjennomsnitt. Det gir 1,03 % per år. I tillegg kommer det en mindre innsats på overvannsnettet. Etter 2047 må vi øke fornyelses aktiviteten, men da er vi stort sett ferdig med separatsystemet. Da blir det mer grøftefrie løsninger, og prisen per meter synker vesentlig. Så den samlede kostnaden per år øker ikke. Inndeling av fornyelsen av vannledningsnettet Vi har delt vannledningsnettet i to hovedgrupper: 1. Ledninger som skal fornyes før første brudd (svært viktige hovedledninger) 2. Ledninger der brudd tillates og brudd repareres (stort sett fordelingsledninger) Tiltak på fordelingsnettet deles i: • Fornyelse for å begrense/redusere lekkasjetapet • Ombygging og utvidelse av ledningsnettet for forbedre overvåkningen av lekkasjetapet. Målet er å finne og reparere lekkasjer fort.

• Fornyelse av ledningsnettet for å begrense antall brudd per år • Ombygging og utvidelse av ledningsnettet for å forebygge trykkløst ledningsnett (viktig å huske at framtidens ledningsbrudd (PVC og PE) vil bli sprø brudd). Lekkasjetapet i vannledningsnettet I Skien kan vannledningsnettet deles i to: • Områder med god overvåkning av lekkasjetapet: Samlet vannforbruk: 8 000 m3/døgn. Her er lekkasjetapet 5 – 25 %. • Områder med dårlig overvåkning av lekkasjetapet: Samlet vannforbruk: 11 000 m3/døgn. Her er lekkasje tapet 35 – 60 %. Målet er å redusere lekkasjetapet i disse områdene med 3.300 m3/døgn. Målet er en samlet lekkasjeandel på 20 – 25 %. Mange tall Det er her nevnt mange tall. Vitsen med det er: • Bystyret skal forstå at dette har vi regnet nøye på. Det må til for at Bystyret skal bevilge 2 milliarder kroner i løpet av de neste 30 årene. • Helsedirektoratet skal forstå det er mulig å regne på fornyelsesbehov. D.v.s. at det kan dokumenteres at det for Skien holder med 2 milliarder kroner i løpet av de neste 30 årene.

Vannspeilet 3-2016

Ny Norsk Vann rapport

Kritiske ledninger for vann og avløp | Av Arne Haarr, Norsk Vann Ingen hovedledninger, kulverter eller tunneler i vann- og avløpssystemet bør ha sammenbrudd. Les hvordan det kan unngås ved å klassifisere og planlegge oppfølging av kritiske ledninger i Norsk Vanns rapport 220.

Denne rapporten gir kommunene et verktøy for å identifisere og klassifisere kritiske ledninger i sitt vann- og avløpssystem, samt gjøre en tiltaksvurdering av disse. Kritiske ledninger er her definert som: "En vann- og avløpsledning med tilhørende kummer, kulverter eller tunneler som på grunn av sin funksjon eller omgivelser kan medføre betydelig skade eller ulemper for mennesker, miljø, omdømme, materielle verdier eller infrastruktur." Det er svært viktig å fokusere på kritiske ledninger på grunn av de negative konsekvensene de gir samfunnet ved brudd, stans eller kollaps. Målsetningen med prosjektet er å gi et godt system for jevnlig tilstandskartlegging av kritiske ledninger med påfølgende tiltak som investering, drift, vedlikehold og beredskap. Dette vil trolig gi stor samfunnsøkonomisk nytte på grunn av færre brudd, skader og forsikringssaker, samt bedre vannkvalitet i resipienter. Metode Den foreslåtte metoden for klassifisering av kritiske ledninger, samt tiltaksvurdering, knyttes til gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) slik denne er beskrevet i Mattilsynets veiledning «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» (mai 2006). Arbeidsprosess for klassifisering og vannfaglig skjønn Rapporten beskriver anbefalt arbeidsprosess for klassifisering av kritiske vann- og avløpsledninger. Et

klassifiseringsskjema, bestående av en rekke ja/nei-spørsmål gruppert i forhold til ledningens funksjon og omgivelser, gir grunnlaget for endelig klassifisering av objektet. Klassifiseringen må skje med vannfaglig skjønn og det er viktig at metodikken oppfattes som et hjelpemiddel ved gjennomføring av ROS. Tiltaksvurdering/ Aktiv risikostyring Det er viktig å identifisere kritiske ledninger slik at disse underlegges en aktiv risikostyring i den daglige driften. Eksempler på aktiv risikostyring er økt inspeksjonsaktivitet, regelmessig vedlikehold, opprenskning/forberedelser i forkant av ekstremvær, informasjon til

de som kan bli berørt, strengere krav til de som skal arbeide med eller i nærheten av kritiske ledninger, tekniske utbedringer eller styrket beredskap. Dersom den kritiske ledningen er gitt en høy risikokategori, skal tiltak vurderes. Objektets tekniske tilstand påvirker sannsynligheten for hendelser. Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak bør alltid prioriteres foran konsekvensreduserende beredskapstiltak. Forfattere av rapporten er Jørn Harald S. Andersen og Kevin H. Medby, begge fra Norconsult. Rapporten finner du på norskvann.no

Vannspeilet 3-2016

Statusrapport

Nasjonalt kompetansesenter for ledningsnett | Av Einar Melheim, Einar Melheim Rådgiving og Yngve Wold, Norsk Vann Norsk vannbransje har et stort behov for overføring av kompetanse og utvikling av ny teknologi. Det har over tid vært lansert mange ideer om hvordan dette kan oppnås, men først nå har en samlet bransje gått sammen for å etablere et nasjonalt kompetansesenter. Et viktig første element er bygging av et test- og undervisningsanlegg for framtidsrettet ledningsteknologi i tilknytning til NMBU på Ås. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune tok i 2015 initiativ til et forprosjekt for å avklare om det var interesse i bransjen for å bygge et eget anlegg for testing, demonstrasjon og undervisning i framtidsrettet ledningsteknologi. Forprosjektet konkluderte med at vannbransjen ønsket å benytte seg av et slikt anlegg, spesielt kommuner og leverandører signaliserte stort behov. På grunnlag av anbefalingene i forprosjektet vedtok styret i Norsk Vann i januar 2016 å gjennomføre et prosjekt i Norsk Vanns prosjektsystem i 2016 og 2017 med målsetting å beskrive dimensjonering, lokalisering, finansiering samt organisering og ledelse. Prosjektet er finansiert gjennom prosjektmidler i Norsk Vann og tilskudd fra VA-leverandørene. Bredt samarbeid En forutsetning for en vellykket etablering og drift av et test- og undervisningsanlegg er at alle aktører i bransjen deltar aktivt. Utover kommuner og leverandører er følgende aktører representert i styringsgruppen for prosjektet: Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Rørinspeksjon Norge (RIN) samt universitetene NMBU og NTNU. Med støtte fra disse sentrale aktørene i bransjen, bør det være mulig å etablere et anlegg som oppfyller de fleste av målsettingene i prosjektet. Kompetanseoverføring Det finnes mye god kompetanse i vannbransjen i dag. Utfordringen er at mye av denne kompetansen er samlet på få hoder og få hender. Det finnes mange tilbud om konferanser, noen færre tilbud om kurs, men opplæringstilbudet er ikke tilstrekkelig samkjørt og

målrettet. Et av målene med test- og undervisningssenteret er å tilby kursholderne et anlegg for praktisk undervisning, og at det skal utvikles nye kurstilbud for praktisk og effektiv opplæring. Feltet vil også være velegnet for undervisning av studenter i praktisk ledningsteknologi. Produktdemonstrasjon Leverandører til vannbransjen er interessert i å bidra til et anlegg hvor de kan vise fram sine produkter og vise hvordan disse virker i praktisk bruk. Materialtekniske tester og systematikk for riktig materialvalg vil være sentrale områder på testfeltet. Teknologiutvikling og FoU Evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi er helt avgjørende for en framtidig bærekraftig forvaltning av VA-ledningsnettet. Målet er at testfeltet skal bli et sted hvor ny teknologi og nye metoder kan utvikles og testes uten de konsekvenser for abonnentene det vil ha å gjøre dette på et nett som er i daglig drift. Deler av feltet kan også bygges opp for oppgaver rettet mot mer avansert forskning og utvikling dersom dette behovet blir aktuelt. Finansiering Forprosjektet viser at driften av test- og undervisningsanlegget kan finansieres av forventede driftsinntekter. Det forutsettes imidlertid at investeringen får en egen finansiering. Norsk Vann har startet arbeidet med å skaffe finansierings midler til senteret, bl.a. fra staten. Arbeidsgrupper Styringsgruppen arbeider nå (september 2016) med å oppnevne to arbeids

grupper som får i oppdrag å vurdere behovet for kompetanseheving, inkludert å avklare på hvilke fagområder behovet er størst og foreslå aktuelle læringsmål og / eller kvalifikasjonskrav. På bakgrunn av disse drøftingene skal arbeidsgruppene foreslå innhold i, og design av test- og undervisningsanlegget. Det vil bli oppnevnt en arbeidsgruppe for operativ drift inkludert lekkasjesøk og en arbeidsgruppe for nyanlegg og byggeledelse inkludert NoDig-metoder.

Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi • Et kraftløft for kompetansebygging innen ledningsteknologi • Demonstrasjons- og undervisningssenter for ledningsnett planlegges etablert i Ås i Akershus • Virkemiddel for å møte behovet for ledningsnettfornyelse • Trinnvis utbygging fra 2018 • Samarbeidsprosjekt med vannbransjens aktører

Foto: Christen Ræstad

Vannspeilet 3-2016

Svensk anlegg for lekkasjesøking | Av Einar Melheim, Einar Melheim Rådgiving og Yngve Wold, Norsk Vann I tilknytning til sitt vannverk i Norsborg syd i byen har Stockholm Vatten bygd et opplæringsfelt for lekkasjesøking. Svenskt Vatten bruker dette feltet til den praktiske delen av sitt kurs i lekkasjesøking. Svenskt Vatten er Norsk Vanns søsterorganisasjon i nabolandet. De har de siste årene bygd opp et bredt kurstilbud på mange fagområder innenfor VA-teknikken. Ett av disse kursene er en to-dagers opplæring i lekkasjesøking på vannledningsnettet. Kurset er en blanding av teori og praktiske øvelser, og den praktiske treningen foregår på Stockholm Vattens opplæringsfelt. Dette er et grunnkurs med formål å gi driftsoperatører kompetanse i lekkasjekontroll og lokalisering av lekkasjer. Til tross for at Sverige har en gjennomsnittlig utlekking fra vannledningsnettet på «bare» 20 % er det stor søkning til kurset. Kontroll med lekkasjene I kursmateriellet vises det til behov for lekkasjekontroll av hensyn til sikker vannforsyning, miljø, underminering av grunn, økonomi, osv. En forutsetning for å kunne beregne utlekkingen er å kjenne vannbalansen. Produ-

sert vann måles og alt forbruk måles eller stipuleres. Dermed kan en følge utviklingen i lekkasjer over tid og sette inn tiltak når lekkasjemengden øker. Det forklares hvordan materialer, utførelse, trykk og skader påvirker lekkasjemengden. Metoder for lekkasjesøking I kurset gjennomgås hvordan lekkasjesøkingen bør planlegges og hvordan en bør benytte ulike søkemetoder for å konstatere om det er lekkasje på et ledningsstrekk. Dette kan være vannføringsmåling, spindellytting, lytting på strupt ventil og trykkmåling. Ofte er ledningskartverket av en slik beskaffenhet at det vil være nødvendig å påvise ledningen før en går videre med lekkasjesøket. Ulike påvisningsmetoder for ulike ledningsmaterialer inngår i kurset. For effektivt å kunne lokalisere en påvist lekkasje øver kursdeltakerne blant annet på marklytting, korrelasjon, sporgass, trykkluft og varmekamera.

Nyttig erfaring Svensk Vattens erfaringer med kurset i lekkasjesøking samt oppbygging og bruk av opplæringsfeltet i Stockholm er et nyttig grunnlag for planlegging av test- og undervisningsfeltet på Ås. På et begrenset areal har svenskene bygd et anlegg som gir gode muligheter for å prøve ut alle de mest aktuelle metodene for påvisning og lokalisering av lekkasjer.

Treningsfeltet har eget område for trening av lokalisering av lekkasje gjennom s ystematisk stengning av ventiler.

På dette asfalterte området ligger vannledninger med lekkasjer, for trening av søk med ulike s økeverktøy og metoder.

Vannspeilet 3-2016

Bli en stolt vannambassadør! | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Den norske vannbransjen har lansert et ambassadørprosjekt, hvor målet er at alle 10.000 ansatte i bransjen skal fortelle verden rundt oss hvor viktig vannbransjen er. Den norske vannbransjen (Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge) har de siste årene jobbet for å styrke bransjens omdømme. Målet er å styrke rekrutteringen til bransjen, bidra til mer innovasjon og næringsutvikling, og sikre samfunnets forståelse for de store infrastrukturinvesteringer bransjen står foran. Omdømmeprosjektet har gitt resultater, men vi er fortsatt ikke i mål. Derfor er det lansert et ambassadørprosjekt der målet er at bransjens 10.000 ansatte skal bli enda flinkere til å fortelle verden rundt oss hvor viktig vi som bransje er. Fortsatt er det mange som ikke vet at vann bransjen redder liv og miljø, og skaper økonomisk vekst og arbeidsplasser. Hvis hver og en av oss bare blir litt flinkere til å fortelle menneskene rundt oss hva vi

gjør og hva vi skaper, kommer vi enda litt lenger. Dette er kjernen i ambassadør prosjektet. Vi håper alle bedrifter og virksomheter i vannbransjen kan presentere ambassadørprosjektet på et møte for egne ansatte i løpet av høsten. Vi har laget to presentasjoner; én som kan brukes som bakgrunnsinfo før ansattemøtet og én som kan brukes i selve møtet. Begge presentasjonene kan lastes ned fra norskvann.no, i et nyhetsoppslag datert 1. september.

Vi har også laget et «vannkort» som kan bestilles gratis fra Norsk Vann ved å sende mail til liv.ragnhild.sandvold@norskvann.no (husk antall og leveringsadresse).

Kortene kan deles ut til alle ansatte, som kan dele dem videre ut i sin kontakt med andre på jobb og privat. På kortet finner du vannbransjens hovedbudskap til verden rundt oss. Vi jobber med verdens viktigste ressurs! Det bør alle få vite. Vi håper derfor at du, din bedrift/virksomhet og dine ansatte/ kollegaer vil være stolte vann ambassadører!

Vannspeilet 3-2016

Nasjonal dovettkampanje i november | Av Lise K. Gulbransen, Hold Norge Rent og Tone Bakstad, Norsk Vann I samarbeid med blant andre Bergen kommune og Norsk Vann gjennomfører Hold Norge Rent denne høsten en nasjonal dovettkampanje. Kampanjen gjennomføres fra 19.- 26. november i forbindelse med Verdens toalettdag. Hold Norge rent er en organisasjon som jobber mot forsøpling av norsk natur. Det kastes fortsatt altfor mye bomullspinner, tampongemballasje o.l i toalettet. Hold Norge Rents overordnede mål er å hindre marin forsøpling, og dette er søppel som det finnes mye av på norske strender. Målet med kampanjen er å påvirke folks vaner i en positiv retning, bevisstgjøre med hensyn til hva det er som ikke skal i toalettet, og oppfordre til å ha søppelbøtte på badet. Det vil bli laget både en film om

dovett i tillegg til reklamemateriell til bruk i ulike kanaler. Målgruppen for kampanjen er folk mellom 15-35 år, og er tenkt gjennomført i et treårsperspektiv. Vil du høre mer om dette? Kontakt daglig leder av Hold Norge Rent, Lise Keilty Gulbransen, lise.gulbransen@avfallnorge.no eller meld deg på Norsk Vanns «Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice» på Gardermoen 1. november, hvor blant annet dette står på dagsorden. Foto: Lise Keilty Gulbransen

Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice For andre gang arrangeres Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice for vannbransjen, på Gardermoen. I år er datoen 1. november. Benytt anledningen til å treffe andre som jobber med samme fagfelt som deg, knytte kontakter og utveksle erfaringer.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet var aktiv i 2014-2015, og ut fra denne arbeidsgruppen ble det opprettet et kommunikasjonsnettverk. I dag teller dette facebook-baserte nettverket over 100 ansatte som jobber med kommunikasjon eller kundeservice i vannbransjen. Nå har du anledning til å møte flere av dine kollegaer, som er fra hele landet, i et nettverkstreff på Gardermoen 1. november. Temaene som tas opp er Nasjonal dovettkampanje i regi av Hold Norge Rent, Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena – hvordan rekruttere flere til vannbransjen, bedreVANN – Norsk Vanns bechmarkingsystem, ambassadørprosjektet, samt et foredrag fra Bergen kommune om hvordan de lykkes med sitt omdømmearbeid. Det vil også bli et inspirasjonsforedrag med tittelen «Ny dag – nye nederlag».

Se norskvann.no for påmelding eller kontakt tone.bakstad@norskvann.no. Vi håper å se deg på Gardermoen!

Vannspeilet 3-2016

Nytt fra EurEau | Av Arne Haarr, Norsk Vann En viktig del av arbeidet i den europeiske vannbransjens paraplyorganisasjon EurEau, der Norsk Vann er det nasjonale medlemmet fra Norge, er å lage såkalte position papers. Disse brukes i dialog og påvirkningsarbeidet overfor ulike EU-organ, organisasjoner og politikere. Dokumentene likner mye på det som Norsk Vann gir ut under tittelen Norsk Vann mener.

Her følger noen eksempler på ferske posisjonsdokument fra EurEau: Micropollutants – and the Control at Source approach – mikroforurensninger og kildekontroll I dokumentet beskrives hvilke utfordringer som følger med mikroforurensninger, og hva som bør gjøres for å forebygge skade i det akvatiske miljø og for produksjon av drikkevann. Gjennom EurEau står den europeiske vannbransjen sammen om å arbeide for at problemene må løses ved kilden, og ikke ved bruk av end-of-pipe løsninger. Andre viktige prinsipp å holde fast på er føre-var-prinsippet, og prinsippet om at det er forurenser som skal betale - for å forebygge skade eller rette opp skader som er forårsaket som følge av forurensningen.

Beskyttelse av overflatevann som benyttes til produksjon av drikkevann 40 % av drikkevannet i EU er basert på overflate-vannkilder. EUs vannrammedirektiv slår fast at vann ikke er et kommersielt produkt på linje med andre produkter, men at det er en arv som må beskyttes, forsvares og behandles deretter. Artikkel 7 i direktivet slår også fast at medlemslandene må sikre nødvendig beskyttelse av vannkilder brukt som drikkevannskilder, med sikte på å unngå forringelse i vannkvalitet, for dermed å redusere nødvendige rensebehov for drikkevann. For å sikre dette ber EurEau EU og medlemslandene om å styrke arbeidet med å sikre beskyttelse av overflatevann. Det handler bl.a. om å beskytte vannforekomstene mot skadelige og persistente, menneskeskapte stoffer, ved bruk av kildekontroll.

Overløp fra avløpssystemer Temaet overløp fra avløpssystemer er på agendaen hos EU-kommisjonen, og EurEau arrangerte derfor en egen workshop om temaet, med deltakelse fra DG Environment, under sitt møte i Antwerpen i januar 2016. Der ble viktig informasjon om hvordan utfordringene knyttet til overløp blir håndtert i ulike land utvekslet, og på bakgrunn av dette er det utviklet et posisjonsdokument. Det foreligger ikke konkrete forslag til ny EU-lovgiving på området, men EurEau understreker i dokumentet at utfordringene på dette området er svært forskjellige mellom land og regioner, og at de beste løsningene derfor kan finnes på nasjonalt nivå, ikke gjennom felles EU-regler. Les mer om posisjonsdokumentene og annet på EurEaus nettsider eureau.org. Norsk Vanns medlemmer kan om ønskelig motta EurEaus måndelige nyhetsbrev. Ta i så fall kontakt med tone.bakstad@norskvann.no

Her er EurEau 2 – Avløpskommisjonen - samlet under møtet som var i Bucuresti i juni 2016. Norske deltakere er Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann.

Vannspeilet 3-2016

Statusrapport

LESAM | Av Sveinung Sægrov, NTNU IWA konferansen LESAM2017 (Leading Edge for Sustainable Asset Management) holdes i Trondheim 20. - 22. juni 2017. Konferansen behandler forvaltning og fornyelse av vann- og avløpsnett og vil samle eksperter fra hele verden. Den vil kunne gi verdifulle innspill til diskusjonene her hjemme om omfang og prioriteringer ved fornyelse av ledningsnett i årene framover. Vi vil også oppmuntre norske fagmiljøer til å bidra med ideer og eksempler. Vi tar imot sammendrag av mulige innlegg inntil 30. september. Det vil deretter bli god tid til å forberede en konferanseartikkel

som presenteres på konferansen som et innlegg eller en poster. Konferansen organiseres av IWA og NTNU i samarbeid med Trondheim kommune og Norsk Vann. Nærmere informasjon finner du på ntnu.edu/web/lesam2017.

Ærespris til Hallvard Ødegaard Professor emeritus Hallvard Ødegaard tildeles æresmedlemskap i den internasjonale vannorganisasjonen IWA. Den norske nasjonalkomiteen av IWA ved leder Magnar Sekse, sendte i august ut pressemelding om at de hadde gleden av å informere om at professor emeritus Hallvard Ødegaard, NTNU, er tildelt æresmedlemskap i International Water Association (IWA). Utvelgelsen skjer på grunnlag av anbefaling fra IWA’s medlemmer og er som sådan den høyeste utmerkelse som kan tildeles et IWA-medlem. Prisen tildeles offisielt ved IWA Biennial Congress 2016 i Brisbane, Australia i oktober.

Vannspeilet 3-2016

NYTT OM | VA/Miljø-blad og VA-norm Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

| Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Flere VA/Miljø-blad er nå revidert og ligger ute på høring. Informasjon om dette kan hentes på va-blad.no. Et nytt VA/Miljø-blad nr. 117 Gatesandfang ble publisert i sommer. Bladet er utarbeidet av Oddvar Lindholm og har til formål å gi en kortfattet informasjon om behovet og nytten av gatesandfang. Bladet retter seg i hovedsak mot saksbehandlere i VA-etaten og vegetaten i kommuner og prosjekterende ingeniører. Nyheter fra Norsk VA-norm: I juni ble den nye hjemmesiden til Norsk VA-norm publisert, va-norm.no. To nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Midsund • Snillfjord Midsund kommune er med i et normsamarbeid i Romsdalsregionen hvor flere kommuner har vedtatt en felles VA-norm. Foruten Midsund er Aukra, Gjemnes, Nesset, Rauma og Vestnes kommune med i dette samarbeidet. Med disse teller vi 185 kommuner på Norsk VA-norm.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2016 Fordypningskurs 12. - 13. oktober

Kurs i elektrofagbevis for driftsoperatører. Molde

19. - 20. oktober

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Steinkjer

9. november

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg. Gardermoen

10. november

Kurs i tilbakestrømssikring. Gardermoen

16. - 17. november

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Bergen

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp. Følg med på norskvann.no når samlingene holdes. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 39, 44 og 50

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 40, 45 og 49

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Molde

Det er også åpent for påmeldinger til kurs i 2017 på norskvann.no Andre arrangement 25. - 26. oktober

Fagtreffuke. Oslo

1. november

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

23. –24. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 25. – 26. oktober 2016

Vann og avløp i kommunal planlegging Vannkvalitet, ledningsnett og lekkasjer: utfordringer innen vannforsyning Bærekraftig avløpsrensing og utslipp fra avløpsnettet Anskaffelser ledningsnett med vekt på no-dig, krydret med aktuelle tema

ER DU G N E R T ? PÅFYLL

N E M M VELKO TIL FF E R T G FA

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Aktuelle tema innen slam

VANN

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

AVLØP