Vannspeilet 3_2017

Vannspeilet

Foto: Jon Ola Eid

Nr. 3 oktober 2017

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 3-2017

Ny Norsk Vann rapport

Hvem bør eie stikkledningene? | Av Elin Riise, Norsk Vann I denne rapporten får du en oversikt over ulike modeller for kommunalt eierskap til deler av stikkledningsnettet. Den gir også innspill til hvordan kommuner kan følge opp abonnentens forvaltning av stikkledningene ut fra dagens eiergrensesnitt.

Rapporten gir innspill til hvordan kommuner bør gå frem ved en eventuell overtagelse av eierskapet. Her er det særlig lagt vekt på de økonomiske vurderingene som en kommune må gjøre i forkant av en overtagelse.

Rapporten gir en oversikt over ulike modeller for kommunalt eierskap til deler av stikkledningsnettet. Det er særlig de følgende eiergrensesnitt som blir belyst: • På hovedledningen • Ut av offentlig regulert vei • Ved privat tomtegrense Rapporten beskriver fordeler og ulemper for hvert av de tre grensesnittene, slik at kommuner og selskap som vurderer å overta deler av stikkledningene får et bedre kunnskapsgrunnlag for sine vurderinger.

Bosettingsmønster, historikk og topografi kan påvirke hvilket grensesnitt som er mest egnet i den enkelte kommune. En bykommune med overvekt av korte stikkledninger i trafikkerte offentlige veier vil ha andre forutsetninger og utfordringer enn en landkommune med spredt bosetning og mange lange stikkledninger.

Det vanlige eiergrensesnittet i Norge følger av definisjonen av privat vannog avløpsanlegg i Standard abonnementsvilkår punkt 1.3, og er «på

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

hovedledningen». Det er få andre land som har det samme eiergrensesnittet.

Heller ikke andre infrastrukturbransjer har et tilsvarende grensesnitt.

Rapporten gir innspill til hvordan dagens eiergrensesnitt best kan forvaltes. Endring av selvkostpraksis og etablering av tilskuddsordninger, kan være en ”myk tilnærming” eller et alternativ til å endre eiergrensesnittet.

Til slutt i rapporten blir stikkledninger i privat sameie og rettigheter til å ha stikkledninger liggende over annen eiers grunn belyst. Det gis råd om hvordan private eiere bør gå frem og det gis forslag til avtaler som kan brukes ved slike anledninger.

Rapporten omtaler kommuner med ulike eiergrensesnitt, og særlig blir status i Stavanger kommune, som allerede har overtatt eierskapet for stikkledninger ut av offentlig vei, beskrevet. Bruk av trykkavløp kan påvirke beslutningen av hvilke ledninger som bør være kommunale og hvilke som bør være private og trykkavløp blir derfor kort belyst.

Vurderingene i rapporten tar utgangspunkt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men legger også vekt på hva som vil være det mest hensiktsmessige for den totale driften av vann- og avløpssektoren. Rapporten beskriver eksempler der ulike problemstillinger er kommet opp. De økonomiske vurderingene som en kommune må gjøre i forkant av en overtagelse blir diskutert. Rapporten gir også innspill til hvordan kommuner bør gå frem ved en eventuell overtagelse av eierskapet.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 10. november 2017.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 3.600 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 3-2017

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

2

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

representantforslag om et vannteknologiprogram. Det var en engasjert debatt, som endte med at Stortinget enstemmig vedtok å be: «… regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien».

Kjære leser, Vann og avløp er ikke bare teknikk, men også politikk. Lokalpolitisk kan det handle om ambisjon for tjenestekvalitet og sikkerhet, beskyttelse av vannkilder, utbyggingsplaner og overvannsstrategier, investeringsplaner og gebyrutvikling.

Hvordan kommunene skal forholde seg til huseiernes stikkledninger, kan også være et lokalpolitisk spørsmål. Dette temaet er utredet i en ny Norsk Vann rapport, som er omtalt på forrige side.

På nasjonalt nivå handler vannpolitikk typisk om regelverk og andre rammebetingelser for vannog avløpstjenestene. Norsk Vann har jobbet for å synliggjøre viktige behov og muligheter på vannområdet inn mot stortingsvalget 11. september. Vi spilte inn dagsaktuelle temaer til alle partienes programarbeid, vi ga terningkast til vannprofilen i partiprogrammene, vi hadde flere saker i media gjennom sommeren, og vi sørget for en tydelig vannprofil under Arendalsuka.

Vi ser nå frem til en god dialog med det nye Stortinget om viktige vannsaker fremover.

Vann- og avløpstjenestene når normalt ikke opp som tema i partilederdebattene, slik veg, skole og helse gjør, så det er nødvendig å jobbe på denne måten for å få nødvendig politisk oppmerksomhet om de viktige vann- og avløpstjenestene – både lokalt og nasjonalt. Norsk Vann erfarer likevel at vann er på veg oppover på den politiske agendaen. Et godt eksempel på dette var da Stortinget rett før sommerferien behandlet et

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Politikerne viste også stort engasjement i paneldebatt på Norsk Vanns Årskonferanse uken før stortingsvalget. Årskonferansen føyer seg inn i rekken av tidligere konferanser som en viktig møteplass for vannbransjen. Det var mange dagsaktuelle temaer oppe til debatt og erfaringsutveksling, og enkelte glimt fra Årskonferansen er vist i dette nummeret av Vannspeilet. Jeg håper at dere som deltok fikk med dere kunnskap, inspirasjon og nye kontakter til arbeidet fremover. Takk til Oslo kommune som vertskap! Årsmøtet ble tradisjonen tro avholdt under Årskonferansen. Årsmøtet vedtok blant annet en «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen», som har vært utviklet med bred forankring hos Norsk Vanns medlemmer. Jeg håper den nye bærekraftstrategien vil gi inspirasjon til en bærekraftsatsing i flest mulige virksomheter i vannbransjen. Det er viktig både for tjenestekvaliteten og for bransjens omdømme.

Ambisjonsnivået på bærekraftsatsingen kan også bli et viktig tema fremover på både lokalt og nasjonalt politisk nivå. Årsmøtet ga videre bestilling til styret i Norsk Vann om å igangsette arbeidet med ny strategiplan for Norsk Vann for perioden 2019-22.

Strategiplanen skal behandles av årsmøtet i Tromsø i 2018 og vil bli utviklet med god medvirkning fra medlemmene.

Sammensetning av Norsk Vanns styrende organer etter valget på årsmøtet er omtalt på side 7. Stor takk til dere som gikk ut av styret, komiteene og valgkomiteen, for den viktige jobben dere har gjort gjennom flere år! Nye representanter i Norsk Vanns styrende organer ønskes hjertelig velkommen!

Toril Hofshagen

facebook.com/norskvann

3

@NorskVann_

Ny rapport: Hvem bør eie stikkledningene?

4-9

Norsk Vanns Årskonferanse: - NoDig Challenge - Årsmøtet - Valg - Priser

10-11

Ny rapport: Finansieringsbehov i vannbransjen 2016 – 2014

14-15

bedreVANN

16-20

Arendalsuka

22-23

Interessepolitikk

24

Det juridiske hjørnet

34-37

Smarte vannmålere

38

Vannprofilen: Tanja Breyholtz

44-45 Kurs

50-51

Sikkerhet og sikring av avløpsanlegg

4

Vannspeilet 3-2017

Norsk Vanns Årskonferanse

NoDig Challenge | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Banebrytende nyheter om gravefri tilknytning av stikkledninger fra hus til hovedvannledning, ble presentert på Norsk Vanns Årskonferanse i september.

Sigurd Grande fra Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune og Borghild Folkedal fra Hawle Water Technology fortalte om det innovative prosjektet.

Det er vel kjent at det er et stort fornyelses- og saneringsbehov i vannbransjen, og et stort etterslep. For eksempel bruker Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune 1 milliard kr per år i fornyelse av ledningsnettet, og det betyr mye graving i Oslos gater.

Ved reparasjon av hovedvannledninger, særlig i boligstrøk, blir NoDigmetoden utblokking ofte brukt. Det viser seg imidlertid at 70 % av stikkledningene til boligene har lekkasjer når man har gravd opp hovedvannledningen i gata. Og om det ikke var lekkasje i utgangspunktet så kan dette ofte bli resultatet når stikkledningen graves frem ved rehabiliteringen. Å koble stikkledning til hovedvannledning i gata har til nå ikke vært mulig med NoDig, her har man måtte grave. Ønsket om å unngå oppgraving for hver enkelt stikkledning har vært stort.

Fra ide til innovasjonsprosjekt I 2010 tok Oslo kommune VAV opp ideen om gravefri anboring av stikkledninger i Oslos gater. Mellom 2010 og 2013 ble det lett etter eksisterende teknologi og løsninger som kunne tas i bruk.

Utfordringen var altså – hvordan ta stikkledningene gravefritt? Entusiastene i VAV tok tak i problemstillingen og kontaktet oljebransjen, som tvert imot ikke syntes dette var interessant nok. Løsningen ble å opprette dialog med leverandørbransjen.

I 2014 ble innovasjonsprosjektet NoDig Challenge til. Det ble utlyst en spesiell anbudskonkurranse - et «innovasjonsprosjekt» fra ide/konsept til ferdig utviklet produkt. Aktu-

Boring ut til vannledning. Foto: Tone Spieler

elle leverandører og entreprenører ble invitert til en dialogkonferanse og deretter en tilbudskonferanse, og det ble arrangert speedmøter.

Fire faser Prosjektet ble inndelt i fire faser. Fase 0 foregikk i oktober-desember 2014 og var en ide-/konsept-fase hvor alle interesserte leverandører var med. I desember 2014 gikk prosjektet over i Fase 1 - Utvikling av løsning hvor 2 leverandører var valgt. I mai 2015 ble Fase 2 Prototyping satt i verk, mens Fase 3 - Felttest, ble igangsatt fra juni 2016. I fase 3 var det bare en leverandør igjen. Her ble det bygget et testanlegg i Ås kommune hvor det ble gjennomført fullskala testing av teknisk løsning. Alle testkravene ble oppfylt i august 2017.

Prototype En prototype, som består av 5 hoved-

systemer, er utviklet. Konseptet er helt nytt, basert på teknologi fra oljebransjen, og det har gått med 50 000 timer til utvikling de siste to årene. De fem hovedsystemene består av en rørlogger, en borestreng, et multiverktøy, en anboringsrobot og et påkoblingssystem.

Før selve boringen starter, logger en rørlogger posisjonen og banen til det nyetablerte PE-røret. Disse dataene sendes til boresystemet, og man bestemmer eksakt hvor på ledningen man vil koble til stikkledningen, og hvor man skal bore. Deretter bores det et hull i kjelleren, og man monterer en brakett på veggen som er startpunktet for boringen. Fremdriften og posisjonen til borestrengen logges ved hjelp av en IMU (Inertial Measurement Unit), og denne informasjonen benyttes til å styre borestrengen mot målet. De borede massene blir knust, malt og sugd ut ved

Vannspeilet 3-2017

hjelp av vann til en liten tank. Det etableres et varerør fra kjelleren etter hvert som man borer. Varerøret fungerer som et arbeidsrom fra kjelleren og til påkoblingspunktet. Gjennom arbeidsrommet kan man frakte «verktøyene»; borestrengen, multiverktøyet og påkoblingssystemet.

Multiverktøyet benyttes ved hindringer, slik som stein eller treverk. Multiverktøyet forsegler også varerøret til hovedvannrøret, og borer et lite pilothull i hovedvannledningen. Når dette er gjort, føres en selvgående anboringsrobot inn i hovedvannrøret.

Selve anboringen består av to deler, en som monteres fra innsiden, og en som monteres fra utsiden. Anboringsroboten anborer hovedvannledningen fra innsiden, og installerer det indre anboringsstykket sentrisk fra hovedvannledningen, med riktig moment. Prosessen overvåkes av kameraer og lys. Deretter kobler påkoblingsverktøyet stikkledningen og det ytre anboringsstykket til det indre, som nå stikker ut av hovedvannledningen, inn i varerøret.

Påkoblingsverktøyet er også utstyrt med kamera og lys, slik at man visuelt kan se fjernkoblingen.

Et eget kamera sørger for at påkoblingen treffer nøyaktig der den skal. Foto: Tone Spieler

Fase 4 I Fase 4 av prosjektet skal det utarbeides en strategi for å ta den nye teknologien i bruk. Høsten 2018 skal det gjennomføres et pilotprosjekt på VAVs hovedledninger. Videre er målet å skape blest om prosjektet og bidra til kommersialisering og videreutvikling i 2018. Før markedet entres med hele systemet skal det optimaliseres, industrialiseres, produseres og kommersialiseres.

Fordelene med metoden Fordelene med metoden er mange.

Ved å slippe å grave sparer man både tid og penger, i tillegg til at man sparer miljøet for store CO2-utslipp, og samfunnet/ trafikantene for store ulemper. Trafikken vil kunne gå som normalt under arbeidene, kun en varebil med det lille boresystemet trengs.

NoDig Challenge-teamet består av: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten (prosjekteier) Hawle Water Technology (eier løsningen og patenter) Techni (teknologiutviklingsfirma med erfaring fra oljebransjen) Båsum Boring AS (utblokkingsentreprenør og rådgiver i prosjektet)

Fra testsenteret på Ås. Foto: Tone Spieler

5

6

Vannspeilet 3-2017

Årsmøtet

Nasjonal bærekraftstrategi vedtatt | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Årsmøtet i Norsk Vann samlet 37 stemmeberettigede medlemmer og totalt 72 personer i Oslo 5. september. Mange viktige saker stod på dagsorden, og møtet var preget av full støtte til styret og enstemmige vedtak i alle saker. Årsmøtet var også samstemte om forslaget til nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen.

Bærekraftstrategi Styreleder Jostein Aanestad innledet om arbeidet med å utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Det har vært brede prosesser og stor medvirkning i medlemsapparatet for å presentere det som lå i årsmøtesaken. Styret hadde vært bevisst på at dette er et tema som utviklet seg over tid. Det endelige arbeidet skal presenteres som en meny som kan tas i bruk lokalt, men det skal ikke være et pålegg. Bærekraftstrategien skal være en del av verktøykassen for vannbransjen.

Strategien ble enstemmig vedtatt uten diskusjon. Øvrige saker som regnskap og budsjett, kontingentsatser, årsberetning, opp-

Årsmøtet i Norsk Vann 2017.

start av arbeid med ny strategiplan 2019 – 2022, samt valg av nye styremedlemmer og komitemedlemmer ble raskt og effektivt behandlet og enstemmig vedtatt. Årsresultatet for 2016 ble på 165.089 kr etter en avsetting på 1,35 millioner kr til ­kommunikasjonskampanje, landsomfattende innbyggerundersøkelser og nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi.

Takk for innsatsen De som nå gikk ut av styret og fag­ komiteene ble takket av på årsmøtemiddagen. Alle som gikk ut gjorde det på grunn av maksimal funksjonstid i henhold til vedtektene, med unntak av en som har skiftet jobb. At medlemmene vil sitte hele perioden

ut viser hvor populært det er å være med som tillitsvalgt i organisasjonen.

Vi takker de avgåtte for innsatsen gjennom de siste årene.

Disse gikk ut av sine verv ved å ­ rsmøtet: Fra styret: Jostein Aanestad (styreleder) Terje Lilletvedt (styremedlem) Tor Gunnar Jantsch (styremedlem) Fra Vannkomiteen: Tanja Breyholtz (leder) Fra Avløpskomiteen: Frode Hult (leder) Fra Samfunnskomiteen: Live Johannessen (leder) og Sigrun Jahren

Vannspeilet 3-2017

VA L G ST YR E T:

VANNKO MITEEN:

Robin Martin Kåss, Porsgrunn kommune – leder Morten Finborud, Hias IKS - nestleder Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune Randi Erdal, Bergen kommune Hilde Sandstedt, Rana kommune Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder

Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune – leder Kari Rommetveit Aasebø, Oslo kommune - nestleder Marcus Rawcliffe, NRV/NRA IKS Hilde Bellingmo, Trondheim kommune Asle Flatin, Asplan Viak AS Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS Arne Bergo, DIHVA IKS Tommy Johansen, Alta kommune Elleke Bergersen-Wartena, Kvæfjord og Harstad kommune

Vararepresentanter: Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune Anna Maria Aursund, Oslo kommune

Nytt styre ble valgt.

AVLØ P S KO MI TEEN :

SAMF UNNS KO MITEEN:

Mai Riise, Hias IKS – leder Bjørn V. Rosseland, Oslo kommune - nestleder Jan Stenersen, Tromsø kommune Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Anne-Kari Marsteng, VEAS Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS Hermann Christoph Brauer, Sweco AS Elin Tangen, Driftsassistansen i Buskerud/Gol kommune Anne Berit Holte, Porsgrunn kommune

Magnar Sekse, Bergen kommune – leder Gunnar Bjørnson, NRV/NRA IKS - nestleder Tor Håkonsen, Norconsult AS Magne Reidar Førde, Førde kommune Trond Einar Uglebakken, Alta kommune Sylvei Holt, Aurskog-Høland kommune Elisabeth Syversen Mæhlum, Moss kommune Veronika Wæraas, GIVAS IKS Jon Arne Engan, NMBU

7

8

Vannspeilet 3-2017

Norsk Vanns Årskonferanse

Prisutdelinger

| Av Hilde Kanten Olsen, trainee i Norsk Vann

Norsk Vanns Årskonferanse ble arrangert 5. og 6. september i Oslo. I den anledning ble det også i år utdelt priser til medlemmer som har utmerket seg innen vannbransjen. Prisene som ble utdelt var Norsk Vanns bærekraftpris for 2017 og Norsk Vanns omdømmepris for 2017.

Norsk Vanns bærekraftpris 2017 ble i år delt mellom Vestfold Vann IKS og Tønsberg kommune.

Norsk Vanns omdømmepris 2017 ble tildelt Godt Vann Drammensregionen.

Juryens begrunnelse: «Årets bærekraftpris deles mellom to verdige vinnere, et interkommunalt selskap og en kommune, som sammen har jobbet målrettet og systematisk, og derigjennom oppnådd resultater i tråd med egne vedtatte bærekraftmål.

Lenge før Norsk Vann startet arbeidet med en bærekraftstrategi for vannbransjen, hadde vinnerne vedtatt et ambisiøst og konkret mål for lekkasjereduksjon fra vannledningsnettet. De har gjennom flere år arbeidet systematisk og målrettet, etter anerkjente internasjonale prinsipper, for å nå målene. I tillegg har de aktivt delt kunnskap og erfaringer med resten av bransjen. Den ene prisvinneren har vært en sentral kraft i flere av Norsk Vanns organer og prosjekter, og var tidlig en viktig pådriver for Norsk Vanns engasjement for bærekraft.

Juryens begrunnelse: «Vinneren av årets omdømmepris er et aktivt interkommunalt samarbeid mellom kommuner og interkommunale selskap i regionen. Gjennom samarbeidet, og bidrag fra enkeltpersoner, har vinneren hatt mange aktiviteter hvor de har møtt kommunenes innbyggere på torg, vært på besøk i skoler og barnehager og mye mer. De er flinke til å selge budskapet om at rent vann er viktig. De deltar på ulike kampanjer og er aktive på sosiale medier. De har en veldig aktiv Facebook-side og når mange innbyggere bl.a. via denne kanalen. Gjennom sitt engasjement i lokalmiljøet er vinneren en god vannambassadør som bidrar til å heve bransjens gode omdømme.

Det interkommunale selskapet oppnådde i 2016 et gjennomsnittlig vanntap for alle sine 8 eierkommuner på 24 %, med et mål om å komme ned til 20 % innen 2021. Uten arbeidet som foregår i eierkommunene hadde ikke det interkommunale selskapet nådd sine mål. Derfor får den ene eierkommunen også prisen, for sitt arbeid med lekkasje­ reduksjon, da vedkommende kommune oppnådde i 2016 et knallsterkt resultat på 18 %.»

Geir Johannesen og Øyvind Myhre fra Tønsberg kommune, og Børge Bjørndahl og Roy Bjelke fra Vestfold Vann IKS var glade vinnere av Bærekraftprisen 2017. Foto: Mona Sprenger

Prisvinneren er også aktive i Norsk Vanns kommunikasjonsforum hvor de bidrar både med deling av kampanjer, gode tips og avisinnlegg på Facebook-forumet, og de er aktive deltagere i det årlige nettverkstreffet for kommunikasjon og kundeservice».

Live Johannesen og Helle Marie Buind fra Drammen kommune mottok Omdømmeprisen 2017 på vegne av Godt Vann Drammensregionen.

Foto: Mona Sprenger

Norsk Vann gratulerer alle prisvinnerne!

Vannspeilet 3-2017

Norsk Vanns Årskonferanse

Glimt fra Årskonferansen

Borgen, rsk Vann, Marianne fshagen, direktør i No ør i vann- og avløpsekt dir , nd Fra venstre: Toril Ho rsu Au ria mune og Anna Ma ordfører i Oslo kom ne. mu kom lo Os , etaten

se.

Befaring til Bekkelaget renseanlegg, som er under utvidel

Politisk debatt dag 1 av konferansen.

Gjenåpning av Hovinbekken.

Befaring til Hovinbyen og Ensjø.

e.

Aktive utstillere i pausen

iddag.

Blide konferansedeltakere klare for festm

Aanestad, avtroppende Norsk Vann og Jostein arr, Ha e Arn stre ven Fra styreleder i Norsk Vann.

Trond Andersen i Norsk Vann gikk over i pensjonistenes rekker og ble takket av kollegaene under festmiddagen.

9

10

Vannspeilet 3-2017

Ny Norsk Vann rapport

Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

En ny Norsk Vann rapport viser at det er behov for å investere over 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene frem til 2040, for å kunne sikre fortsatt rent vann i springen og i naturen. Det medfører 4 % årlig vekst i vann- og avløpsgebyrene utover normal prisvekst. Det blir viktig å utvikle kostnadseffektive løsninger, for å redusere gebyrveksten. De store investeringene gir samtidig mulighet for utvikling av norsk vannteknologi og -kompetanse, som også vil ha et globalt marked.

Mål med prosjektet Norsk Vanns styre bevilget i 2016 midler til prosjektet «Finansieringsbehov i vannbransjen». Hensikten med prosjektet har vært å utarbeide økonomiske nøkkeltall for vannbransjen, som Norsk Vanns medlemmer, politikere, myndigheter og presse erfaringsmessig etterspør. Sentralt i arbeidet har vært å beregne investeringsbehovet i kommunalt eid infrastruktur for vann og avløp frem til 2040 og konsekvenser for gebyrutviklingen rundt om i landet som følge av det. Prosjektet har resultert i Norsk Vann rapport 223 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040», som ble utgitt sommeren 2017.

Investeringsbehov Den omfattende vann- og avløps­ infrastrukturen må utbygges, vedlikeholdes og fornyes i takt med behovene.

Investeringsbehovet for de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene er i rapporten estimert til drøyt 280 milliarder kroner i perioden 20162040, der 56 % gjelder vannforsyningen og 44 % avløpshåndteringen.

Økt vann- og avløpsgebyr Det er beregnet en gjennomsnittlig vekst i vann- og avløpsgebyrene på 4 % per år frem til 2040 utover prisveksten, for å få finansiert nødvendige investeringer. For å motvirke en så stor årlig gebyrvekst, må vannbransjen samarbeide for å få til en mest mulig kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Det er i rapporten vist noen viktige grep som kommuner/selskap kan gjøre for å praktisere selvkost- og gebyrregelverket på en «bærekraftig måte».

Samtidig viser en befolkningsundersøkelse, utført av Sentio på oppdrag for Norsk Vann sommeren 2017, at 68 % er i svært stor eller noen grad villige til å betale mer for vann- og avløpstjenesten.

En bransje for fremtiden Tilgangen på nok ingeniørkompetanse i hele vannbransjen, inkl. den pri-

vate delen, anses å være den mest kritiske faktoren for å lykkes med realiseringen av investeringsbehovet.

Utfordringen er størst for de mindre kommunene. Det er bl. a. beregnet et behov for over 400 nye ingeniørstillinger for å kunne oppnå en nødvendig ledningsfornyelse.

De store investeringene som skal gjennomføres i vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge, gir derfor muligheter for vekst og miljøarbeidsplasser over hele landet. En satsing på forskning og teknologiutvikling er viktig for å få løst utfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte, og der norsk vannteknologi og -kompetanse også vil ha et globalt marked.

Gjenanskaffelsesverdi I rapporten er det beregnet at det ville koste mer enn 1.300 milliarder kroner å bygge vann- og avløpsanleggene på

64 % av investeringsbehovet er knyttet til fornyelse av det omfattende vannog avløpsnettet, der dagens investeringsnivå må økes med ca. 50 % for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet samt ha en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen. En annen viktig årsak til investeringsbehovet er en antatt årlig befolkningsvekst på ca. 0,8 % frem til 2040, som krever økt kapasitet i infrastrukturen. Andre viktige kostnadsdrivere er ulike typer klimatilpasningstiltak samt tiltak som må gjennomføres for å overholde krav i lover og forskrifter, som rensekrav og Gjennomsnittlige gebyrkonsekvenser for vann- og avløpstjenestene utover prisvekst fram krav til sikkerhet og beredskap. til 2040 og med dagens kostnadsnivå.

Presseoppslag sommeren 2017.

Vannspeilet 3-2017

BIDRAGSYTERE

nytt i dag, hvorav 800 milliarder gjelder de kommunalt eide anleggene og 500 milliarder gjelder private anlegg som huseiernes stikkledninger og anlegg i spredt bebyggelse.

Forholdet til tidligere beregninger Rapport 223 beregner et lavere investeringsbehov enn i Norsk Vanns rapport B17 fra 2013. Den nye rapporten baserer seg i større grad på kommunenes og kommunalt eide selskapers reelle investeringsplaner og enhetskostnader, som det ikke forelå tilstrekkelig data om i 2013.

Den presenterer dessuten kun investeringsbehovet i kommunalt eide anlegg og har ikke inkludert investeringsbehov i huseiernes egne stikkledninger og anlegg i spredt bebyggelse, slik forrige rapport hadde.

Nytteverdi Målet er at rapporten skal være nyttig for Norsk Vanns medlemmer i arbeidet med strategiplaner/hovedplaner, investeringsbudsjetter og gebyrberegninger lokalt. Rapporten kan lastes fritt ned fra Norsk Vanns nettsider, da det er av verdi for medlemmene at rapporten også blir brukt for å synliggjøre vannbransjens behov og muligheter på nasjonalt nivå; overfor Stortinget, statlige myndigheter, presse og andre interesseorganisasjoner.

Blant annet ble en delleveranse fra prosjektet lansert under Arendalsuka 2016, og sluttrapporten var debatttema under Arendalsuka 2017. Rapportlanseringen fikk god dekning i pressen sommeren 2017, og rapporten er planlagt brukt i en rekke sammenhenger også i tiden fremover.

Norsk Vann vil takke alle bidragsytere til rapporten for et godt samarbeid! Kinei AS v/May Rostad har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet og er forfatter av rapporten.

Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF, Markus Rawcliffe, NRV IKS/ NRA IKS, Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune og Magnar Sekse, Bergen kommune.

En referansegruppe har bidratt med gode innspill gjennom deltakelse på workshop og/eller gjennom høringsrunde på rapporten. Referansegruppen har bestått av Terje Farestveit, Miljødirektoratet, Gisle Berge, SSB, Lasse Jalling, KS, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Signe Kvandal, Stavanger kommune, Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune, Stian Bruaset, NTNU, Dordi Skjevling, RIF/COWI AS og Tore Andreas Larsen, MEF.

11

12

Vannspeilet 3-2017

Separering av private stikkledninger | Av Trude Hagen, jurist Narvik Vann Narvik Vann vedtok våren 2015 at vi som hovedregel skal pålegge private å separere sine stikkledninger for avløp når vi sanerer og legger avløpsledning og overvannsledning. Før beslutningen ble tatt var det mange problemstillinger å avklare og det ble derfor gjort et grundig forarbeid. I etterkant har vi likevel blitt stilt overfor problemstillinger vi ikke forutså, og har derfor vært nødt til å foreta justeringer av arbeidsmetoden underveis for å nå målet om å fjerne så mye overvann som mulig fra avløpssystemet vårt.

Alle stikkledninger ble filmet, bekostet av Narvik Vann. Dette ga et godt grunnlag for planlegging av gravingen.

Foto: Taraldsvik Maskin AS

Forarbeid Narvik Vann KF har siden opprettelsen i 2004 hatt både myndighet og hjemmel til å kunne pålegge private å separere sine stikkledninger. Likevel fikk vi ikke helt samlet oss til å gjennomføre dette i praksis, før vi høsten 2014 besluttet å ta tak i alle problemstillingene som vi mente måtte avklares før iverksetting. Det ble gjort en grundig vurdering av om grensen for eierskap til stikkledninger skulle endres fra dagens ordning, der ansvaret går i tilknytningspunktet på hovedledningen, til enten ut av vei/

fortau eller ved tomtegrensen. Konklusjonen ble at grensen for ansvar ble opprettholdt. Det ble vurdert og konkludert med at vi har adgang til å bekoste legging av nye private stikkledninger ut av vei/fortau. På det tidspunktet konkluderte vi også med at det ikke var adgang i selvkostregelverket til å innføre tilskuddsordning for de private. Grensen for når pålegg ikke skulle gis ble satt til dokumenterte kostnader for de private som oversteg 100 000 kr inkl. mva. Vi la til grunn at avtale om separering av de private stikklednin-

gene var et forhold mellom entreprenøren og huseierne. Narvik Vann har derfor ikke forhandlet priser for huseierne i kontraktene med entreprenørene.

Gjennomføring Vi har nå tre prosjekter der vi har pålagt separering. Ett av prosjektene er ferdigstilt, men endelig frist for gjennomføring av pålegget er ikke gått ut. Det er til sammen sendt ut ca. 118 forhåndsvarsel. Etter befaring og tilbakemelding fra huseierne er det gitt ca. 73 pålegg fordelt på de

Vannspeilet 3-2017

tre prosjektene. De som ikke har fått pålegg har skriftlig bekreftet at takvann og drensvann allerede er drenert i terrenget, samt at noen få har fått unntak på grunn av høye kostnader. I løpet av de tre prosjektene har vi fått inn ca. 12 søknader om dispensasjon på grunn av kostnader over 100 000 kroner.

Erfaringer og endringer så langt Vi har hatt tett dialog med mange huseiere, hvilket tar mye tid, men vi ser at den tette dialogen gir resultater i forhold til antallet som separerer. Det er også et ressurs- og tidkrevende arbeid før selve prosjektet kan starte opp, så forberedelsesfasen for prosjektlederne er lenger og mer omfattende enn tidligere. En av problemstillingene vi ikke hadde tenkt på, er at mange huseiere ikke vet noe om hvor deres overvann er koblet på avløpsledningen. Skulle vi da be dem om å grave til de fant tilkoblingen, og hva hvis de ikke var tilkoblet i det hele tatt? Skulle vi ta kostnaden for gravingen, eller skulle vi holde fast på at det var huseiers ansvar å ha kunnskap om egne ledninger? Narvik

Vann har derfor nylig bestemt seg for å bekoste filming av de private stikkledningene i alle våre prosjekter fremover. Første prosjekt er gjennomført og har gitt huseier kunnskap om egne ledninger og tilknytningspunkt for overvann, entreprenøren et bedre grunnlag for å prise arbeidet til huseier og Narvik Vann et bedre grunnlag for å avgjøre om vi skal opprettholde pålegget eller ikke. Alle huseiere som fikk filmet avløpsledningen sin bestilte i etterkant arbeidet fra entreprenøren vår mens de jobbet i området, en positiv bieffekt.

Selvkost Ved å sette et «kostnadstak» som ga unntak fra separering så vi at det var eiendommer i områder med mye overvann som vi «mistet» ut av prosjektet og som reduserte effekten av arbeidet vårt. Vi hadde heller ingen kontroll på om det kom til å bli mange slike saker eller ikke i det enkelte prosjekt. Ordningen med dispensasjon er derfor nylig lagt helt om. Narvik Vann har besluttet at ingen av huseierne skal betale mer enn 50 000 kr inkl. mva. Alle kostna-

God planlegging og god informasjon er nøkkelen til vellykkede saneringsprosjekter.

Foto: Narvik Vann

der til separering ut over dette dekkes av Narvik Vann over selvkost.

Erfaringene vi har gjort underveis tilsier at dette er et nødvendig tiltak for å oppnå formålet med saneringsprosjektene våre, og at det derfor er en nødvendig kostnad som kan dekkes via selvkost. Basert på erfaring fra de første prosjektene ser vi at det er svært få huseiere som har kostnader som overstiger 50 000 kroner. Dersom kostnadsoverslaget for arbeidet er på 100 000 kroner eller mer, må huseier ta kontakt med oss før graving slik at vi kan vurdere hensiktsmessigheten av separering i forhold til de kostnader Narvik Vann kommer til å få. Mener vi at kostnadene blir for høye for oss i forhold til nytten, blir det ikke pålagt separering, eventuelt trekkes pålegget.

I september 2017 går den endelige fristen i påleggene om separering ut for det første prosjektet vårt. Da begynner oppfølging med tvangsmulkt som «riset bak speilet». Dette blir nybrottsarbeid for oss, og vi må nok fortsatt gjøre justeringer underveis.

13

14

Vannspeilet 3-2017

bedreVANN

Stabil utvikling av vann- og avløpstjenestene | Av May Rostad, Kinei og Tone Bakstad, Norsk Vann Kvaliteten på de kommunale vann- og avløpstjenestene er stadig i positiv utvikling.

Det viser Norsk Vanns årlige tilstandsvurdering av tjenestene, kalt bedreVANN. Utviklingen i tjenestene fra 2015 til 2016 viser imidlertid en stagnasjon.

Norsk Vann utgir årlig rapporten bedreVANN, som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene. I 2016 var det 85 kommuner som deltok, med sine 3 millioner innbyggere tilknyttet tjenestene. Disse utgjør 68 % av de 4,43 millioner innbyggerne som er tilknyttet kommunalt vann og avløp i Norge. Innbyggertallet i deltakerkommunene varierer fra 524 til 666 757 innbyggere.

Oppsummering av resultatene Standarden på vann- og avløpstjenestene i deltakerkommunene har blitt stadig bedre i de årene Norsk Vann har benyttet bedreVANN til tilstandsvurdering. Resultatene for 2016 er omtrent på samme nivå som i 2015. For vann var det i 2016 38 % av deltakerkommunene som hadde god eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene, mot 45 % i 2015. Gjennomsnittlig kvalitetsindeks på vann var 3,3 i 2016, tilsvarende som for 2015. For avløpstjenesten var det 30 % av kommunene som hadde god standard i 2016, mot 32 % i 2015. Gjennomsnittlig kvalitetsindeks for avløp var på 2,8 i 2016, det samme som i 2015.

De beste kommunene på vannforsyning i 2016 Eidskog, Fjell, Hvaler, Klepp, Nord-Odal og Ullensaker er de seks kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriteriene for vann i 2016. Vannet er hygienisk betryggende, den bruksmessige vannkvaliteten og leveringsstabiliteten er god, alle innbyggerne kan forsynes med en alternativ forsyning* som er god, og beregnet vanntap i ledningsnettet er lavere enn 20 %. (* Vannverkene i Eidskog og NordOdal forsyner færre enn 1000 innbyggere og trenger ikke oppfylle kravene til alternativ forsyning som større vannverk har.)

De beste kommunene på avløp i 2016 Kommunene Asker, Bærum, Mandal, Ringebu, Rælingen, Strand, Østre Toten, Øyer og Ås er de ni deltakerne som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriteriene på avløp i 2016. Alle rensekravene er overholdt, over 98 % av innbyggerne i kommunale rensedistrikt er tilknyttet godkjent utslipp, slammet har god kvalitet og blir utnyttet, utslippet fra overløp på avløpsnettet er beregnet til mindre

Kommuner med best standard på VA-tjenestene siste fire år (2013 - 2016) Snitt kvalitetsindeks vann 2013 - 2016

Snitt kvalitetsindeks avløp 2013 - 2016

4,0 3,5

Kvalitetsindeks 0 - 4

3,0 2,5 2,0 1,5 1,0

0,5 0,0

Elverum

Larvik

Bærum

Asker

Østre Toten

Rælingn

Moss

Alstahaug Sandefjord Ullensaker

enn 5 % av tilknyttet pe (personekvivalenter) og ledningsnettet har god funksjon.

De 10 beste kommunene siste fire år Figuren under viser de 10 kommunene som har hatt best standard på både vann- og avløpstjenestene de siste fire årene. Elverum kommune er best i 2016 og har vært det de siste fire årene. Deretter kommer Larvik, Bærum og Asker kommune, som alle har vært kåret til “Årets kommune”. Østre Toten er den femte beste kommunen og kåres derfor i år som Årets kommune. Se omtale på neste side.

Vannspeilet 3 -2017

bedreVANN

Østre Toten er årets kommune! | Av May Rostad, Kinei og Tone Bakstad, Norsk Vann Østre Toten kommune har vurdert sine resultater med bedreVANN siden 2010. På avløp har kommunen oppnådd god standard på alle fem kriteriene i fire av de seks årene.

På vannforsyning har kommunen for store vanntap på distribusjonsnettet til å få full score.

Vi har kontaktet vann- og avløpssjef Elisabeth Harrang i Østre Toten kommune, for å høre mer om hvordan kommunen jobber med å få til så gode vann- og avløpstjenester: «Det er hyggelig med positive resultater og trender som viser at vi jobber riktig. De skal benyttes til å bli enda bedre! Østre Toten kommune, vann og avløp, har 22 flinke medarbeidere som har yrkesstolthet, pågangsmot og er framtidsrettet. Vi har en politisk og administrativ ledelse som er villig til å satse og bruke ressurser på bemanning, utbygging, vedlikehold og drift av anlegg. Det skaper gode resultater. Mange av oss som jobber i enheten er godt voksne, og det kan på sikt bli utfordrende å rekruttere nye medarbeidere.

Kommunen har en fornyelsestakt på vannledningsnettet på 1,4 % og 1,0 % på spillvannsnettet. Vi har som mål å øke fornyelsen på det kommunale vannledningsnettet til 1,9 % for å redusere lekkasjer og øke sikkerheten.

På avløp kreves stor innsats for å opprettholde dagens fornyelsestakt, da kommunen stadig bygger nytt nett for å knytte til områder med ­private anlegg. Kommunen må også intensivere og systematisere arbeidet med pålegg om fornyelse av private stikkledninger, som antas å stå for halvparten av vannlekkasjetapet.

Vann og avløp ønsker å være så effektive som mulig. I likhet med de fleste kommunene oppnår vi dette gjennom fokus på digitalisering ved bruk av digital driftsovervåking, varslingstjeneste, gravemeldingstjeneste og kartløsninger. Flere digitale løsninger vurderes, eksempelvis til vannmåleravlesing.

Vannverket til Østre Toten henter råvann fra Mjøsa og har et vannbehandlingsanlegg som ligger idyllisk til ved Peder Balkesenteret på Kapp.

Ingenting varer evig, og vannverkets alder tilsier at en omfattende rehabilitering står på trappene.

Vi har to store utbyggingsprosjekter på avløpssiden. Kommunen har hatt sju renseanlegg for avløp. Fire av anleggene slipper avløpsvannet ut i Lenaelva, som er en sårbar resipient.

De øvrige tre anleggene har Mjøsa som resipient, som er mer robust.

Fire renseanlegg legges ned og avløpsvannet overføres til Skreia rense­anlegg ved Mjøsa, som må utvides og rehabiliteres. Det gir reduserte driftskostnader og lokal miljøgevinst.

I tillegg til den ordinære driften, jobber vi nå med å utarbeide en vannsikkerhetsplan for vannverket, slik ny drikkevannsforskrift krever. Vi håper dette arbeidet gir oss bedre oversikt og muligheter for å optimalisere driftsrutiner, beredskapsplaner og avdekke risikoreduserende tiltak, som blir gode tilskudd til tiltaksplanen vår.

Bli med i bedreVANN - det er nyttig!

Antall deltakerkommuner i bedreVANN øker jevnt år for år, og i 2016 var det 85 kommuner som deltok.

Det er imidlertid langt fram til at alle landets kommuner har tatt i bruk verktøyet som kan bidra til mer målrettet forbedring av VA-tjenestene for innbyggere og næring. God VA-infrastruktur er en forutsetning for utvikling og vekst i hele landet!

også mange typiske reiselivskommuner som er med, og som har sine særegne utfordringer med ujevn belastning over året.

Det er et stort mangfold av kommuner som er med i bedreVANN i dag. Det er store og små innlands­ kommuner med strenge rensekrav og det er store og små kystkommuner med enklere rensekrav. Det er

Du finner bedreVANN-rapporten for 2016 på bedrevann.no

Norsk Vann har som mål at ALLE medlemskommunene skal ta i bruk verktøyet – det er nyttig for både små og store kommuner!

Frist for å melde seg på ordningen er 1. februar 2018.

15

16

Vannspeilet 3-2017

Arendalsuka

Ny rekord i dårligere vær | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann I år ble Arendalsuka arrangert mellom den 14. og 19. august. Norsk Vann samarbeidet også i år med Arendal kommune om vår stand. Nok en gang satte vi ny rekord for utdeling av flasker med kaldt og godt drikkevann – selv om vi fikk tre av fire dager med gråvær. Vi delte ut 11.024 flasker i løpet av fire dager. Årets nyvinning på stand var en elektronisk quiz gjennom Kahoot, og vårt budskap om vannminister og hvilke partier som gjorde det bra på vår kåring skapte også mye interesse.

Politisk møteplass Sammen med 200 andre lag, organisasjoner og bedrifter deltok Norsk Vann, i samarbeid med Arendal kommune, på stand under årets Arendalsuke. Vi kom i kontakt med innbyggere, politikere, journalister og deltagere fra andre organisasjoner. Vi delte ut brosjyremateriell om viktige saker og flasker med godt drikkevann fra Arendal kommune, og vi arrangerte Kahoot for alle. Totalt delte vi ut rekordmange 11.024 flasker med vann. Det utgjør 5.512 liter med drikkevann. Nok en gang hadde vi en populær stand.

t quiz på stand.

Det ble arranger

At det i år var stortingsvalgkamp merket vi godt. Det var langt færre nasjonale politikere som ruslet rundt blant alle standene, og vi fikk ikke snakket med så mange som tidligere år. Debattarrangementene ble prioritert av politikerne i år. Vår debatt, som er omtalt i egen sak, ble en fin anledning til å snakke vannpolitikk med sentrale politikere på Stortinget.

Vi takker Arendal kommune for godt samarbeid også i år. Vi gleder oss allerede til Arendalsuka 2018!

ed vann ble 11 024 flasker m

delt ut.

nminister?

Ola Elvestuen (V) som van

Vannspeilet 3-2017

hyggelig k Vann) i agen (Nors h fs o H l ri p) og To ndteigen (S Per Olaf Lu

samtale.

venstre Toril Hofshagen, Norsk Vann på stand. Fra e Haarr, og Omar S. Gamal.

Arn Thomas L. Jørgensen,

Barnehagebarn besøkte standen.

smo. e Øybekk og Jon Øystein Dal venstre Asgeir Øybekk, Vild Fra ne. mu kom l nda Are fra Gode samarbeidspartnere

17

18

Vannspeilet 3-2017

Arendalsuka

Staten må samordne seg!

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vanns nye rapport om finansieringsbehov i vannbransjen fram til 2040 og vår evaluering av partienes stortingsprogrammer for neste periode laget rammen for årets debatt under Arendalsuka. Et politikerpanel bestående av Nikolai Astrup (Høyre), Terje Aasland (Arbeiderpartiet), Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet) og Ola Elvestuen (Venstre) ble utfordret av direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, med Aslak Bonde som ordstyrer. Det ble tidvis temperatur i debatten.

Debattpanelet med Toril Hofshagen (Norsk Vann), Nikolai Astrup (H), Terje Aasland (Ap), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Ola Elvestuen (V).

Gebyrøkning Norsk Vanns rapport har beregnet at det er behov for å investere 280 mrd. kr i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg fram til 2040. Dette investeringsnivået vil gi en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på fire prosent ut over prisveksten. Både nasjonale og lokale politikere vil få mange disku-

sjoner i årene framover om gebyrnivå og investerings- og vedlikeholdsbehov.

Nikolai Astrup (H) sa seg enig i at det helt åpenbart er en stor utfordring, men at kommunene har og må ta ansvaret. Han poengterte at det er stor forskjell mellom kommmunene.

- Mange kommuner gjør det bra, og veldig mange kommuner gjør det ikke, sa Astrup.

Ola Elvestuen (V) sa seg enig med Astrup om at de store byene har kraft nok til å gjøre tiltak, mens de mindre kommunene som bl. a. er

Vannspeilet 3-2017

flomutsatte ikke har samme muligheter. Her må staten sterkere inn, mente han. Terje Aasland (Ap) var også enig i at dette er et viktig tema som er underdiskutert politisk. Vann handler om vår trygghet og helse.

Investeringsbehovet på 280 mrd. kr mente Aasland var et dramatisk tall, og at det viser at feltet ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen var opptatt av at det å sikre det offentlige eierskapet til vann- og avløpstjenestene gjennom Stortingets vedtak av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, var viktig.

Samtidig mente han at innbyggerne må være villig til å betale det det koster å oppruste til et godt ledningsnett. Elvestuen mente at gebyrdebatten burde handle om hva som er riktig gebyrnivå, ikke hva som er lavest nivå. Da eiendomsskatten ble trukket inn i gebyrdiskusjonen, ble det økt temperatur i panelet.

- Ingen av de 11 departementene har en helhetsforståelse av det omfattende vann- og avløpsområdet, og vi trenger en «vannminister», det vil si at ett departement har et visst koordinerende ansvar internt i statsforvaltningen, sa Toril Hofshagen med en klar oppfordring til politikerne.

Nikolai Astrup svarte på det med å henvise til Stortingets vedtak om at regjeringen skal vurdere behovet for egen sektorlov, og at det i utgangspunktet er veldig krevende å samle lovverket. Ola Elvestuen på sin side mente at det ikke hastet mest med en sektorlov for vanntjenester, men at det haster mer med å få fulgt opp NOUen på overvann. Hofshagen poengterte at det med «sektorlov» er snakk om en enkel utvidelse av dagens vass- og avløpsanleggslov til å bl. a. omfatte det som i dag må vedtas av hver kommune som abonnementsvilkår. Behovet er ikke å slå sammen alle lover.

Toril Hofshagen påpekte at ulike gebyrer i kommunene henger sammen med en rekke lokale forhold, som eksempelvis antall meter kommunal ledning per husstand som er tilknyttet. Hun opplyste også at en en gjennomsnittshusstand i dag kun betaler 25 kr dagen i vann- og avløpstjenester, og at en fersk undersøkelse Sentio har utført på vegne av Norsk Vann viser at 70 % av befolkningen er positive til å betale mer for å sikre kvaliteten.

Lundteigen poengterte at det var Senterpartiet som fremmet forslaget i Stortinget i juni om egen sektorlov, og fikk støtte fra Ap, SV og MDG. Han viste også til at det ble brukt fem år på å få på plass loven om offentlig eierskap. Lundteigen mente at det finnes noen sterke motkrefter mot denne politikken.

Samordnet stat Også behovet for en bedre samordning av statlig forvaltning og regelverksutvikling ble diskutert. I dag er det 40 lover som regulerer vann- og avløpstjenestene. Disse er fordelt på 11 departementer.

På spørsmål fra ordstyrer Aslak Bonde om partiene vil prioritere en egen sektorlov i neste stortingsperiode svarte Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet klart ja på det.

- Et klarere lovverk er pekt på av bransjen selv, poengterte Terje Aasland.

Vannminister På spørsmålet om det trengs en egen «vannminister», svarte politikerne i panelet noe ulikt på det: - Jeg tror det er helt avgjørende at man samordner staten og har en tydeligere stemme overfor kommunene, sa Terje Aasland.

- Vi trenger ikke en egen statsråd, men en klar ansvarsfordeling, sa Per Olaf Lundteigen.

- Det skal være en klima-, vann- og miljøminister, svarte Ola Elvestuen.

- Det er vanskeligere gjort enn sagt, sa Nikolai Astrup. Både kommunalministeren og klimaministeren er viktige i dette, og det får statsministeren avgjøre.

Overvannsutvalget Oppfølging av overvannsutvalgets utredning fra desember 2015 ble også diskutert. Per Olaf Lundteigen mente at regjeringen jobbet for sakte med anbefalingene fra overvannsutvalget. Ola Elvestuen etterlyste en tydeligere oppfølging enn det som skjer nå. Oppfølging av utredningen er i gang, men vil ta litt tid, var Nikolai Astrups svar. Han mente at arbeidet ikke er så enkelt som det høres ut som, og fikk litt støtte for det fra Terje Aasland som mente at ting ikke skal forenkles.

Oppfølging etter valget Norsk Vann vil følge opp disse og andre interessepolitiske saker utover høsten, overfor nyvalgt regjering og Storting.

19

20

Vannspeilet 3-2017

Arendalsuka

Vann og avløp i fokus | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Det var ikke bare Norsk Vann som var tilstede under Arendalsuka. Også noen av våre samarbeidspartnere KS Bedrift, Avfall Norge og RIF deltok med egne debatter. Norsk Vann er fortsatt eneste infrastrukturorganisasjon som deltar på stand. Vi tok turen innom RIFs debattmøte om Norges tilstand. Der fikk vann og avløp stort fokus i konkurranse med veger, jernbane og kommunale bygg.

Norges tilstand - State of the Nation Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ga ut sin State of the Nation både i 2010 og 2015. I år har de, på samme måte som Norsk Vann, gått gjennom partienes programmer for neste stortingsperiode og sett på hvordan de vil følge opp utfordringene fra Norges tilstand. I følge RIF er det et vedlikeholdsetterslep på offentlig infrastruktur på 2600 mrd kr. I analysen av partiprogrammene har de gitt tallkarakterer fra 1 til 6 på utvalgte områder som kommunale bygg, helsebygg, jernbane, vei og avløp.

over tallene som ble presentert på vedlikeholdsetterslepet. Han påpekte at dette er områder hvor det er lite politisk behandling, men mye fag.

Danielsen mente at det ikke nødvendigvis er mangel på penger eller finansiering som er utfordringen for kommunene, men mangelen på kompetanse. Det mangler fagkompetanse i kommunene, men også i rådgiverfirmaene mente han. I Arendal kommune har de som et tiltak opprettet et kommunalt foretak som skal håndtere eiendomsmassen. Dette har i følge Danielsen fungert godt.

På området avløpsanlegg scorer nesten alle partier lavt. RIF skriver at avløpsanlegg er det temaet som er minst omtalt i partiprogrammene.

Videre står det i analysen: ”Vurderingen av omtale, tiltak og satsning på avløpsanlegg er fraværende for de fleste partiene og får en gjennomsnittlig skår på 1,4. Med unntak av partiene MDG og til dels Venstre synes dette å være en politisk blindsone. Dette er svært alvorlig når tilstanden forventes å forverres sammenliknet med i dag, fordi det er store hindringer som begrenser sektorens/områdets mulighet til å oppfylle krav og behov i 2024, og fordi verdien av anleggene er 590 milliarder kroner.”

- Det er ikke noe trykk fra den statlige politikken om at vedlikehold skal prioriteres, avsluttet Harald Danielsen.

Politikernes svar Politikerpanelet som bestod av Geir Sigbjørn Toskedal (KrF), Michael Tetzchner (H), Aleksander Øren Heen (Sp) og Birte Simonsen (MDG), ble utfordret på hvordan de vil bidra til å løse utfordringen. Ingen av politikerne ble overrasket over det manglende vedlikeholdet, og mente at en del av problemstillingen var både manglende forståelse blant politikerne lokalt og nasjonalt og at dette går under den politiske radaren.

Både utfordringer knyttet til regnskapsføring og avskrivninger, klimaendringer og strukturelle problem ble toneangivende for debatten.

Kommunalt perspektiv Rådmann i Arendal kommune, Harald Danielsen, deltok i panelet som kommunenes stemme. Han uttalte at han ikke var overrasket Liv Kari Hansteen i RIF med sine vurderinger av partienes programmer.

21

Vannspeilet 3-2017

Små drikkevannskilder Det er vanskelig å være eier av et lite vannverk, og det er krevende for kommunen å finne ut av myndighetsrollen overfor innbyggere med små vannverk. Det finnes heldigvis god hjelp på veien. Tre brosjyrer er utarbeidet med dette temaet.

Hvis du ikke finner brosjyrene, ta kontak med Gjertrud Eid på gjertrud.eid@norskvann.no

Informasjon til de minste vannforsyningssystemene

Drikkevann i spredt bebyggelse og på hytta

Har du egen brønn?

Brosjyre fra Mattilsynet, www.mattilsynet.no

Brosjyre fra Folkehelseinstituttet, www.fhi.no

Brosjyre fra Norsk Vann, www.norskvann.no

NETTVERKSTREFF FOR KOMMUNIKASJON OG KUNDESERVICE Tid: 26. oktober 2017 Sted: Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Påmelding og program: www.norskvann.no TIDSPUNKT

PROGRAM

09.00

Ankomst og registrering

09.30

VELKOMMEN - PRESENTASJON AV DAGEN

09.35

KRISEKOMMUNIKASJON I PRAKSIS

11.30

LUNSJ

12.30

OMDØMMEPRISEN - EN FJÆR I HATTEN FOR SAMARBEID

13.00

KUNDESERVICE I TROMSØ KOMMUNE - HVOR STÅR VI I DAG OG HVOR VIL VI?

14.00

PAUSE

14.20

NORGES BESTE DRIKKEVANN - SLIK BLIR MEDIA INTERESSERT

15.00

OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE

15.30

Hjemreise

Praktiske opplysninger: Deltagelse for medlem: kr. 1500,- Deltagelse for ikke medlem: kr. 2000,Shuttlebuss S22 går hvert 15. minutt fra terminalen til hotellet.

PÅMELDING S

FRIST:

5. OKTOBER

på www.nors kvann.no

22

Vannspeilet 3-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Utkast til ny personopplysningslov Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut forslag til ny personopplysningslov på høring. Loven skal gjennomføre EUs personvernforordning i norsk rett og tre i kraft 25. mai 2018. Datatilsynet har en oversikt over de nye reglene på sin hjemmeside, herunder en veileder.

For vannbransjen er kjernespørsmålet hvilke opplysninger som er omfattet av personvernreglene. Datatilsynet skriver at personopplysning er en opplysning eller vurdering som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som for eksempel navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, IP-adresse, bilnummer, bilder, fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning) og fødselsnummer (både fødselsdato og personnummer). Opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger. Opplysninger om hva du handler, hvilke butikker du går i, hvilke tv-serier du ser på, hvor du beveger deg i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet er alt sammen personopplysninger. Sensitive personopplysninger er opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger.

Dette vil måtte vurderes konkret, men eksempelvis kan vannmåleropplysninger som registreres kontinuerlig være en personopplysning, dersom den kan kobles opp mot et IPnummer. Dersom vannmåleren sender inn informasjon eksempelvis hver måned, vil dette neppe være en personopplysning (vil ikke si noe om atferdsmønster).

Norsk Vann har ikke mottatt innspill til forhold som våre medlemmer ønsker vi skal ta opp i et høringssvar. Vi velger derfor å fokusere på hvordan våre medlemmer bør tilpasse sin virksomhet til den vedtatte forordningen med tilhørende lovbestemmelser.

HØRINGSUTTALELSER Forslag til ny håndbok N200 - Vegbygging Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til forslag til ny håndbok N200 - Vegbygging.

Vi har påpekt behovet for retningslinjer for hvordan veier også kan utformes som flomveier som vil være et viktig ledd i overvannshåndteringen i mange kommuner. Vi har også tatt opp avvikende krav til siktstørrelser for plastrør. Kravene i N200 avviker fra kravene i NS 3420 og VA/Miljøblad.

Norsk Vann mener at det er svært uheldig med forskjellige krav til fundament og omfyllingsmasser for rør avhengig av om det er i forbindelse med veganlegg eller VA-anlegg. Det er samme type rør som brukes, og det bør være harmoniserte krav. Ulike krav i denne sammenhengen bør i tilfelle faglig begrunnes. Vi ber derfor om at kravene i NS 3420 legges til grunn for plastrør, samt at det stilles strengere krav til steinstørrelse ved gjenfylling over ledningssonen for plastrør.

Vannspeilet 3-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Endringer i ledningsforskriften

INTERESSEPOLITIKK

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til forslag til endringer i veglova og ledningsforskriften som var sendt ut på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Alle partier ønsker vannteknologiprogram

Norsk Vann er positive til intensjonene om å regulere rettigheter til plassering av ledninger i grunnen ved å gjøre endringer i veglova og ledningsforskriften. Det er bra at ledningseiere får rett til å legge sine ledninger i veg og at det tydeliggjøres hva som skal gjelde ang. flytteplikten. Det er også bra med en klargjøring av gebyr og kostnadsdekning ved ledningsarbeider. Norsk Vann mener det bør tas særlig hensyn til vann- og avløpsanlegg når det gjelder flytteplikt og krav til plassering av kabler og rør i vegen. VA-ledninger ligger ofte dypt, og det kan bli kostbart å flytte eller reparere disse ledningene. Norsk Vann mener også at det bør skilles på ledninger som følger vegen og ledningsanlegg der det er nødvendig å krysse veg.

Stortinget gikk før sommeren enstemmig inn for å be regjeringen fremme forslag til et program for teknologiutvikling i vannbransjen.

Stortinget ferdigbehandlet rett før sommeren et representantforslag om opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen: «Dok. 8:83 S (2016-2017) om opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen».

Representantforslaget var fremmet av Ketil Kjenseth, Iselin Nybø, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad fra Venstre.

Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Karin Andersen fra SV som saksordfører, avga sin innstilling 13. juni. Komiteens flertall rådet Stortinget til å fatte følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

I Stortingets sluttbehandling av saken 20. juni, stemte samtlige partier for komiteinnstillingen. Et enstemmig vedtak er gledelige nyheter for vannbransjen, og noe som Norsk Vann vil følge opp videre i sitt interessepolitiske arbeid utover høsten.

Både representantforslaget, komiteinnstillingen og debatten under sluttbehandlingen er interessant lesning for vannbransjen. Alle dokumentene kan lastes ned fra stortinget.no eller via norskvann.no

23

24

Vannspeilet 3-2017

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Nytt regelverk

Denne gangen handler saken i det juridiske hjørnet om nytt regelverk. ­Storting og Regjering har hatt en travel vår, hvor de blant annet har vedtatt nye grunnvannsbestemmelser i vannressursloven, i kraft fra 1. januar 2018, endringer i plan- og bygningsloven, i kraft fra 1. juli 2017, og ny byggteknisk forskrift (TEK17), i kraft fra 1. juli 2017.

Grunnvannsbestemmelsene i vannressursloven Stortinget har vedtatt en endring i grunnvannsbestemmelsene i vannressursloven som trer i kraft fra 1. januar 2018.

Aktsomhetsplikt Etter en ny § 43 a skal alle unngå at grunnvann påvirkes til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser.

Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Norsk Vann har pekt på at den angitte aktsomhets­ normen ikke må praktiseres for strengt for lekkasjer av grunnvann inn i og ut fra vann- og avløpsledninger.

Begrepet ”grunnvannstiltak” er ikke definert i loven. I departementets ­forarbeid til loven (Prop. 97 L (20162017) punkt 4.1.1) står det at begrepet er en samlebetegnelse for «grunnvannsuttak» og «annen rådighet eller påvirkning av grunnvann», og er ment å forstås i samsvar med definisjonen av vassdragstiltak.

Konsesjons- og meldeplikt Gjennom en endring i § 45 innføres krav om meldeplikt ved uttak over 100 m3/døgn. Meldeplikten er ment å sikre at vassdragsmyndigheten kjenner til de største grunnvannsuttakene og kan gjøre en vurdering av

konsesjonsplikten for disse. Grunn­ eiere vil ikke trenge konsesjon for å ta ut grunnvann til eget bruk. Konsesjonsplikten for andre uttak mykes opp, og skal etter de nye bestemmelsene følge samme system som ved konsesjonsbehandling av vassdragstiltak.

Overvann i plan- og bygningsloven Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova. Med unntak av ny § 2-3 i planog bygningsloven (Opplysninger om infrastruktur i grunnen), trådte endringene i kraft fra 1. juli. Samtidig trådte de tilhørende endringene i byggesakforskriften §§ 5-4 og 6-4 i kraft.

Det er nå lovfestet at overvann skal være sikret før kommunen «godkjenner» oppføring av bygning (i dag står det før oppføring av bygning «blir satt i gang»). Lovendringen omfatter også bygningsmyndighetens samordningsplikt i § 21-5 og tidsfrister med særskilte virkninger i § 21-7.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en oversikt over lovendringene i rundskriv H-2017-6.

Ny byggteknisk forskrift (TEK17) Kommunal- og moderniserings­ departementet har vedtatt ny byggteknisk forskrift som trådte i kraft 1. juli. Bestemmelsene er i stor grad en videreføring av dagens forskrifts­ bestemmelser i TEK10.

Ikke krav om ferdigmelding før f­ erdigattest i byggesaksforskriften I et brev til Norsk Vann av 05.04.17 svarte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at de etter en samlet vurdering ikke valgte å vedta høringsforslaget om å ta inn følgende setning i byggesaksforskriften § 8-1 fjerde ledd: Der tiltaket gjelder vann- og avløpsanlegg, skal ferdigmelding gitt av vann- og avløpsmyndigheten vedlegges søknad om ferdigattest.

Vannspeilet 3-2017

Stabil utvikling av vann- og avløpstjenestene | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann SSB-statistikk 2016 for kommunal vannforsyning og avløpshåndtering ble publisert i juni 2017. Hovedbildet er god drikkevannskvalitet, men behov for bedre avløpsrensing og økt fornyelse av ledningsnettet.

Nedenfor følger utdrag fra SSBs publisering av KOSTRA-­ statistikk (Kommune-Stat-Rapportering) for 2016 på vann- og avløpsområdet. Det vises til ssb.no for nærmere detaljer.

overvannsledninger utgjorde 17.900 km. Spillvannsnettets gjennomsnittlige alder ble beregnet til 30 år på landsbasis (gjelder ledningsnett med kjent alder).

Vannforsyning 4,4 millioner av landets innbyggere var i 2016 tilknyttet de om lag 1.100 kommunalt eide vannverkene, tilsvarende 84 % av landets befolkning. I tillegg var 0,2 mill. innbyggere tilknyttet 850 ulike typer private vannverk/samvirkevannverk, hvorav de fleste er små vannforsyninger i distriktene.

Fornyelsen av det kommunale spillvannsnettet var 0,61 % som glidende snitt for treårsperioden 2014-2016, som er en beskjeden økning fra tidligere år.

Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk, fikk 99,2 % vann som tilfredsstilte kravene til E.coli (parameter for bakteriologisk kvalitet), i underkant av 99 % fikk vann med tilfredsstillende farge, mens 97 % hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet. Dette viser en meget god og stabil drikkevannskvalitet fra de kommunalt eide vannverkene.

De kommunale vannverkene produserte 710 millioner kubikkmeter vann i 2016, mot 740 millioner kubikkmeter året før. 31 % er beregnet å gå tapt i form av lekkasjer. Husholdningsforbruket er estimert til 190 liter per person i døgnet.

Det kommunale vannledningsnettet utgjorde totalt 47.600 km.

Ledningsnettets gjennomsnittlige alder er beregnet til 32 år på landsbasis (gjelder ledningsnett med kjent alder).

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet var 0,70 % som glidende snitt for treårsperioden 2014-2016, som er en beskjeden økning fra tidligere år. Antall lekkasjereparasjoner er beregnet til 3.700 i 2016, tilsvarende snaut 1 reparasjon per 10 km.

Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannleveransen er for 2016 beregnet til 35 minutter per person, hvorav 13 minutter var ikkeplanlagte avbrudd fra vannverkenes side. 94 % av de kommunale vannverkene rapporterte for 2016 å ha en beredskapsplan for uønskede hendelser.

Avløpshåndtering Ca. 84 % av befolkningen var i 2016 tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer.

Nærmere 55 % av de tilknyttede innbyggerne var koblet til et avløpsanlegg som oppfylte rensekravene i 2016. 33 % var tilknyttet et anlegg hvor kravene ikke ble oppfylt, mens 12 % var tilknyttet anlegg der datagrunnlaget ikke er tilfredsstillende nok til en reell vurdering.

Det kommunale avløpsledningsnettet var i sum 55.300 km. Av dette utgjorde spillvannsnettet 37.400 km, fordelt på 7.400 km fellessystem og 30.000 km separate spillvannsledninger. Separate

Utskiftingen av spillvannsnettet i 2016 var om lag 230 km, mens det samtidig ble lagt 375 km nytt spillvannsnett. Utbygging av nytt ledningsnett skjer dermed fortsatt raskere enn fornyelse av eksisterende ledninger, noe som har vært tilfelle siden rapporteringen startet i 2002.

Antall kloakkstopper på spillvanns­nettet er estimert til 1.950, som er en økning på 10 % fra 2015. Kommunene har på landsbasis erkjent erstatningsansvar for ca. 285 saker med kjelleroversvømmelser, som er en nedgang fra 340 saker i 2015.

Vann- og avløpsgebyrer For landet sett under ett steg vann­gebyret med 2,1 % fra januar 2016 til januar 2017, mens avløpsgebyret økte med 2,5 %. Til sammenlikning steg konsumprisindeksen (KPI) 2,8 % i samme periode.

Gebyrgrunnlaget for vann per tilknyttet innbygger var på 1.373 kr, som er en økning på om lag 4 % fra 2015. Gebyrinntekt per tilknyttet innbygger var 1.363 kr, som er samme nivå som for 2015.

Gebyrgrunnlaget for avløp per tilknyttet innbygger var på 1.650 kr, som er en økning på nesten 4 % fra 2015. Gebyrinntekt per tilknyttet innbygger var 1.661 kr, som er en økning på nesten 2 %.

25

LEVERANDØRGUIDE 1 26

Vannspeilet 1-2016 3-2017 Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

CLAIRS Ledende leverandør av luktreduksjon

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Vi er leverandør av luktreduksjonsanlegg. Vi leverer også spredningsberegninger og rådgivning innen luktutfordringer.

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

CLAIRS / Lindum AS Postboks 2635, 3702 Skien, Tlf. 91 54 27 64 clairs.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Vannspeilet 1-2016 Vannspeilet 3-2017 AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Vi leverer formstøpte isolasjonselementer til sentriske og eksentriske vann - og avløpskummer i forskjellige dimensjoner for å hindre frost i disse.

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

WDF Isolasjon AS Bergemoveien 23, 4886 Grimstad. Tlf. 47 23 03 85 wdf.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Smart Water Cluster swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

Nye rør uten graving eller riving.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

272

LEVERANDØRGUIDE 3 28

Vannspeilet 1-2016 3-2017 Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo, tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Kalkprodukter – Filtermaterialer

Vannspeilet Vannspeilet 3-2017 4-2016

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Ved hjelp av 3D sonarinspeksjoner kan vi produsere detaljerte 3D-modeller av sjøbunnen for å sikre rørledninger.

Metoden er både raskere og tryggere enn dykkerundersøkelser.

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

VRT Jyväskylä, Finland, tlf +358 50 394 7230 vrt.fi

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Vi tilbyr: Rørentrepriser, pumpestasjoner, ventilkummer og vannbehandlingsanlegg.

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Norsk IndustriRør AS Ullern Allé 28, 0381 Oslo, tlf: 22 50 21 00 nir.as

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

29

30

Vannspeilet 3-2017

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

NYHETER fra leverandørene

Har din kommune kontroll på lekkasjetapet i ledningsnettet? | Av Jens Dyrberg Nielsen, EnviDan Momentum Vanntap er et betydelig problem her i Norge, i mange kommuner utgjør vanntapet så mye som 50 %. Høyt vanntap øker faren for forurensning samtidig som det generelt sett gir lavere kvalitet på vannforsyningen. Alt vanntap er kostnadsdrivende og vil over tid føre til økte gebyrer for abonnentene.

EnviDan Momentum har over en årrekke utviklet verktøyer og konsepter som har vist seg effektive for reduksjon av vanntap og optimering av vannforsyningsnettverk. Vår lekkasjehandlingsplan bidrar til å frigi kapasitet i nettet og på renseanleggene, som igjen resulterer i mindre klimapåvirkning og energibruk. EnviDan Momentums lekkasjeplaner gir reduserte kostnader og bedre kvalitet og vanntrykk til forbrukerne.

Vår lekkasjehandlingsplan tar utgangspunkt i IWAs (International Water Association) standarder og prinsipp. Med vår metodikk dannes det raskt et overblikk over de enkelte elementer i vannbalansen slik at det kan utføres analyser og lages handlingsplaner for vanntapet. Handlingsplanen vår inkluderer anvendelse av vårt avanserte IT-verktøy “KeyZones” for å lagre, håndtere og modellere store data-

mengder. Verktøyet gir oversiktlig prioriteringsliste og sikrer optimal ressursbruk. Vi har stort fokus på opplæring av ansatte for å sikre godt design av soner og KPIer for prioriteringsliste av tiltak i felten.

Vårt motto er “Smart Work” i stedet for “Hard Work”.

Kontakt oss i dag på 22 360 160 og få kontroll på lekkasjen!

Oversvømmelse?

UNNGÅ Å BLI BERØRT AV OVERSVØMMELSE VED Å INSTALLERE EN MODERNE TILBAKESLAGSVENTIL!

Staufix

Ahlsell gjør det enklere å være fagmann Ta kontakt med vår lokale VA selger

www.ahlsell.no tlf: 51 81 85 00

FKA Frittstående

Med enkel/dobbel klaff

Vår sikreste løsning for rørmontasje

FKA Gulvinstallert

Ecolift XL

Vår sikreste løsning for rør- og gulvmontasje

For de største eiendommene

Vannspeilet 3-2017

En verktøykasse full av praktiske overvannsløsninger Kompetanseselskapet Storm Aqua ble etablert for å hjelpe til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi er opptatt av at våre løsninger skal være tilpasset norske klimatiske forhold og vi gjennomfører derfor en rekke forskningsog utviklingsprosjekt. Som en del av Skjæveland Gruppen er vi industripartner i forskningssamarbeidet Klima 2050 og representerer VA-sektoren. Vi er også sertifisert som rådgiver innen BREEAM og kan bistå i en sertifiseringsprosess, spesielt innen håndtering av overvann.

Vi har utviklet en verktøykasse med praktiske klimatilpassede løsninger som spenner fra fordrøyende uterom på tak til infiltrasjons- og rensesystemer. Alle løsninger er kvalitetssikret og godt dokumentert.

Vi retter nå vår oppmerksomhet mot utbyggere, kommuner, landskapsarkitekter, konsulenter og entreprenører. Vi kan bl.a. bistå med:

- Beskrivelse av forhold i et utbyggingsprosjekt relatert til overvannsdisponering - Sammensetning og beregning av ulike scenarier for disponering av overvannet. Dette som innspill til videre prosjektering - Drift og vedlikeholdsveiledning Vår visjon er å bidra til å tilpasse samfunnet bedre til et klima i endring. For mer informasjon, se www.stormaqua.no.

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale.

- Kompetanseheving gjennom kurs, seminarer og de årlige Klimatilpasningsdagene - Innspill til valg av dreneringsstrategi - Forundersøkelser bl.a. av grunnforhold og infiltrasjonskapasitet - Målinger, bl.a. av nedbør, variasjoner i grunnvannsstand, gjennomstrømning

ISOHATT™ – Isolering av sentriske og eksentriske betongkummer WDF Isolasjon AS har utviklet en ny, enkel og effektiv måte å isolere kjegleformede betongkummer på.

Vannledninger fryser sjelden, men innmaten i vannkummer kan være frostutsatt når klimaet endrer seg. Når det fryser kan kummen virke som en trakt, som leder kulden ned til ventilene. Derfor blir det viktig å isolere frostutsatte vannkummer, slik at en bevarer jordvarmen som kommer nedenfra og inn i kummen.

Isohatt™ er en formstøpt isolasjonshatt i polyuretanskum (PUR/PIR) som enkelt kan tres rett på betongkummer. Isohatt™ isolerer betongkummer enkelt og effektivt: • • • •

Isohatt™ tilbyr optimal isolasjon med lang levetid Isohatt™ krever lite eller ingen vedlikehold Isohatt™ har høy motstand mot trykkbelastning Isohatt™ er produsert i polyuretanskum med lukkede celler og derfor ingen vanninntrenging • Isohatt™ er formstøpt noe som gjør at den er enkel å montere • Polyuretanskum har dokumentert liten krymp over tid • Isohatt™ veier kun 35 kg (for en Isohatt til DN 1600 E kum), og kan enkelt bæres og monteres av en person.

Isohatt™ kan leveres i de fleste dimensjoner. Pr. d.d. kan den leveres til betongkjegler i str. DN 1400 Eksentrisk, DN 1600 Eksentrisk, DN 1600 Sentrisk, DN 2000 Sentrisk. I tillegg kan leveres en justeringsring som har mål Ø 650 innv. og 10 cm høyde.

WDF Isolasjon har også utviklet en klips som festes på Isolokket slik at en kan gå bort fra bruk av AS 400 ring eller tilsvarende tapper. Dette gir mindre ubehag ved opp- og nedstigning fra kummen.

For mer info vedrørende isohatt se www.wdf.no

31

32

Vannspeilet 3-2017

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Prosjekt i regi av teknologiutviklingsnettverket er i gang | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Et teknologiutviklingsnettverk som består av representanter fra vann- og avløpsetaten i de 10 største kommunene (VASK) og 9 IKS ble etablert i 2016. De har identifisert flere felles teknologiutviklingsbehov. Nå er tiden inne for å etablere felles prosjekt!

Undertegnede, Norsk Vanns nye koordinator for teknologiutvikling, hadde første møte med nettverket den 22. september. Et viktig mål med møtet var å informere hverandre om hvilke forskning-, utvikling- og innovasjons- (FoUI) prosjekter som allerede er i gang hos deltagerne. Mange av kommunene og IKSene deltar i en rekke aktiviteter, og det er viktig å bygge videre på kunnskap fra disse når man nå skal etablere felles FoUI prosjekter i regi av nettverket. Kommunene har også stor nytte av å lære av andres erfaringer når de planlegger aktiviteter som skal gjennomføres i egen regi, og det ble foreslått å etablere en database over deltagernes pågående FoUI-prosjekter.

Deltakerne presenterte også hvilke teknologiutviklingsbehov de ønsker skal prioriteres i felles satsinger fra nettverket. Mange av behovene trenger ytterligere konkretisering og bearbeiding for å vurdere om de bør tas videre som innovative offentlige

anskaffelser eller kanskje offentlige innovasjonsprosjekt, og det vil bli etablert grupper innen nettverket som jobber videre med spesifikke behov. Status over arbeidet i nettverket vil bli presentert på VAnnforsk seminaret den 28. november.

med frist 14. februar 2018. Til disse utlysningene er det offentlig sektor som må søke, men vi er avhengig av godt samarbeid og gode samarbeidspartnere fra forskningsmiljøer og industrien.

For mange av temaene/behovene kan det være hensiktsmessig å gå veien via et forprosjekt. Nedre Romerike Vannverk IKS har gått videre med et av teknologiutviklingsbehovene som ble presentert på Vannbransjens innovasjonskonferanse i fjor (sensorer mikrobiologisk vannkvalitet) og sendte inn søknad om forprosjekt til FORKOMMUNE med frist 6. september, på vegne av teknologiutviklingsnettverket.

Regionale Forskningsfond Hovedstaden planlegger utlysning av midler til forprosjekter for innovative offentlige anskaffelser med frist 1. februar 2018.

Her bør teknologiutviklingsnettverket forsøke å få til et initiativ. Det samme gjelder til planlagt utlysning om innovasjonsprosjekt fra FORKOMMUNE

Deltagere i teknologiutviklingsnettverket: 10 kommuner (VASK): Bergen kommune Bærum kommune Fredrikstad kommune Kristiansand kommune Sandnes kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Drammen kommune Oslo kommune Tromsø kommune 9 IKS: Asker og Bærum Vannverk IKS Hias IKS IVAR IKS MIRA IKS MOVAR IKS Vestfold Vann IKS Glitrevannverket IKS NRV/NRA IKS Viva IKS

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

Vannspeilet 3-2017

Lærling med på verdenspremiere | Av Odd Borgestrand, frilansjournalist Det ble en spennende dag for lærling Robin Bamle Grangård da han fikk være med å presentere en helt ny metode for påkobling til en glassfiberarmert vannledning. strømpe som herdes med UV lys.

Veggtykkelsen er på 8,3 mm med strukturell styrke og godkjent for 8,0 bar.

Sebastian Vögl fra Hawle Water Technology forklarer Robin Bamle Grangård fra Kjeldaas (t.v) hvordan Hawle-fittingen skal monteres. Foto: Kjeldaas AS

Robin har vært lærling i «ledningsfornyelse» hos Kjeldaas AS i tre år og skal opp til fagprøve i vei og anleggsfag til høsten. Dessverre er det foreløpig ikke mulig å få fagbrev innen NoDig i Norge. Kjeldaas AS har forsøkt å få til en slik fagprøve, men har foreløpig ikke lykkes. For Robin er det nettopp NoDig han ønsker å jobbe med i framtida, forteller han.

Verdenspremiere Lærlingen fikk altså være med på en verdenspremiere under fagtreffet til SSTT og IVAR i Stavanger rett før ferien. Tematreffet rettet seg mot kommuner, entreprenører og konsulenter som ønsker å lære mer om gravefrie metoder.

Hovedfokuset var fornyelse av en 75 meter DN 900 betongledning med glassfiberarmert strømpe, med strukturell styrke, som ble herdet med UV-lys. Metoden med glassfiberarmerte strømper er forholdsvis ny i Norge, og det som gjorde treffet i Stavanger ekstra spesielt var altså påkoblingen til denne type strømpe.

Glassfiberledning Oppdraget var å rehabilitere en 75 meter lang DN 900 forspent armert betongledning. Ledningen er reservevannsledning fra Matningsdal vann­ behandlingsanlegg og kunne dermed tas ut av drift under installasjonen.

Utbedring av det aktuelle røret var nødvendig på grunn av riss og lekkasjer. Ledningen ble rehabilitert med Saertex H2O liner, en glassfiberarmert

Helt ny påkobling Det er altså første gang man har etablert en påkobling til en glassfiberarmert strømpe for drikkevann, ikke bare i Norge, men på verdensbasis.

Selve påkoblingsmaterialet er i messing. Koblingen har en hull liner på om lag 50 millimeter og hull fitting på 32 millimeter. Det er tidligere gjennomført en rekke tester av fittingprinsippet for PE-rør med gode resultater.

- Nå opplever vi det samme med påkoblingen til Saertex H2O liner, forteller Borghild Folkedal i Hawle Water Technology.

Hun forklarte hvordan påkoblingen ble gjennomført steg for steg ved først å installere en tetningsplate og gjengekobling fra innsiden av glassfiberstrømpa. Deretter ble det montert en låsering og gjenget kobling fra utsiden.

Deltakere og medarbeidere fra IVAR IKS samlet til et spennende og utbytterikt SSTT-treff i Stavanger.

Glassfiberstrømpa og Hawle-fittingen vakte stor interesse hos fagtreff-deltakerne. Foto: Kjeldaas AS

33

34

Vannspeilet 3-2017

Hvaler viser vei

| Av Atle Abelsen, frilansjournalist

Hvaler kommune viser Norge vannveien. Alle kommunens 4.700 vannkunder skal i løpet av 2017/18 få installert smarte vannmålere. Nå pløyer de løype og avklarer en rekke tekniske og juridiske forhold med stor interesse for resten av kommuner og vannverk i Norge.

Teknisk sjef Jan R. Aspheim hos Hvaler kommune er ansvarlig for Norges aller første fullskala utrulling av smarte vannmålere.

Foto: Atle Abelsen

Den uredde og framsynte øykommunen er vant til å være i front både kommunalteknisk og servicemessig overfor sine brukere og kunder. Allerede i 2010 var kommunen en av de aller første i Norge som rullet ut smarte energimålere, såkalte AMSmålere, til alle kommunens ca. 6.700 hus og hytter. Over halvparten av disse er hyttekunder, og rundt 4.700 er koplet til det kommunale vannforsyningsnettet.

Nå er de også først i landet til å rulle ut smarte vannmålere til samtlige kunder.

Prosjektet koster rundt 15 millioner kroner, og følges med argusøyne av både kommuner, vannverk og nettselskaper over hele landet, og vekker også internasjonal interesse. En av årsakene er at Hvaler kommune utnytter AMSmålerne som infrastruktur for sending av målerdata via det lokale elnett-selskapet, Norgesnett, til kommunen.

Norgesnett håndterer også alarmer om lekkasjer og andre hendelser fra den

smarte vannmåleren. Dette er dermed et pionerprosjekt der Hvaler kommune går i bresjen og tråkker opp løype i hittil ukjent juridisk og teknologisk terreng for resten av vann-Norge.

Nesten et årsverk – Disse smarte vannmålerne fra Kamstrup sparer oss for 1.400 timer årlig i administrasjon av manuell avlesing og purring på kunder som av forskjellige grunner ikke leverer

Vannspeilet 3-2017

målerdata til avregning, sier teknisk sjef Jan R. Aspheim i Hvaler kommune.

Han forteller at det er vanlig at en firedel av vannkundene ikke leverer målerdata ved første utsendelse av måleravlesning, og at rundt 10 prosent fortsatt mangler etter annen purring.

– Mange av våre kunder er hytteeiere som bor til dels langt unna. Når den årlige måleravlesningen kommer, har de ofte stengt hytta for sesongen og glemt å lese av den nye målerstanden på de gamle målerne uten fjernavlesing. Det skaper problemer og merarbeid for oss, påpeker han.

Den største gevinsten med smarte vannmålere ligger antakelig i mulighetene for å skaffe seg fullstendig oversikt over forholdene i ledningsnettet.

Målerne kan detektere sannsynlig lekkasje, både gjennom unormalt høyt punktforbruk og at det er kontinuerlig vannforbruk over et lengre tidsrom.

Oppdager lekkasjer – Vi har til nå, i slutten av juli, rullet ut ca. 1.500 av de 4.700 målerne, og vi har allerede oppdaget flere tilfeller av smålekkasjer som utette kraner og toalettsisterner. Et system med smarte vannmålere gir oss også muligheten for å oppdage og lokalisere lekkasjer i vannforsyningsnettet, sier Aspheim.

Det siste er et veldig godt poeng for en vannbransje som sliter med opptil 70 prosent svinn på det aller verste.

Aspheim bedyrer at Hvaler likevel er blant de beste i landet med bare fire prosent svinn.

– Tenk dessuten på hvor mye vi kan spare på å få en bedre oversikt over forholdene i vannforsyningsnettet, og å få bedre kontroll på de mange lekkasjene som flere sliter med. Vi reduserer risikoen for feilinvesteringer, overinvestering og kan gå inn med mer målrettede tiltak for å bedre forholdene i forsyningen.

Aspheim forteller at selve utrullingen bare er første fase i prosjektet. Fase to omfatter å trekke inn flere samarbeidende kommuner, foreløpig har Moss, Halden og Sarpsborg sagt seg interessert. Her skal de analysere muligheter

Rørleggerne på Hvaler har fått opplæring og tillatelse til å sette inn et såkalt MUC-kort i strømmålerne så de kan kommunisere med vannmålerne. Foto: Atle Abelsen

for å justere trykket i forsyningsnettet etter behov, vurdere vannsikkerhetsløsninger (økt behov for hytter versus hus på grunn av mye fravær og erfaringsmessig «hjemmesnekrede» løsninger på hytter), samarbeide om bedre løsninger og tjenester for bruker, kommune og forsikringsbransje og analysere forbrukstall for bedre VA-planlegging og prediksjon.

I fase tre skal de ta prosjektet enda et skritt videre, og analysere mulighetene for et vannmarked, teste ut vannprodukter og timespriset vann (begynne med volumprodukter) og utvikle samarbeidet mellom bruker og kommune om vann i et miljøperspektiv.

Enormt sparepotensial Daglig leder Bjarte Koppen i Molde Vann og Avløp KF er en av de mange aktørene i resten av vann-Norge som følger Hvaler-prosjektet i spenning.

Han deler fullt ut Aspheims betraktninger rundt de store mulighetene som smarte vannmålere åpner for, og legger til: – Norske kommuner har et stort potensial i å spare store mengder energi. Tenk så mye unødig energi som går til spille ved å pumpe vann og opprettholde trykket i et nett der halvparten og kanskje enda mer lekker ut før det kommer fram til kunden! For ikke å snakke om det uheldige i at store vannmengder pumpes kontinuerlig ut i grunnen som også deles av annen teknisk infrastruktur. Ved å

senke trykket i perioder, kan man spare store mengder energi og kostnader.

Koppen tror også at vannbransjen kan benytte seg av kraftbransjens tanker rundt ulik prising over døgnet, og gjennom året, for å kunne redusere ekstrembelastningene over døgnet og for eksempel i tørkeperioder med mye hagevanning. – Det ligger store besparelser dersom en kan utsette utvidelser av vann- og avløpsbehandlings­ anlegg eller slippe å øke overføringskapasiteten.

Koppen peker også på hensiktsmessigheten i å utnytte en «fersk» infrastruktur som også eies av stort sett norske kommuner: – De kommunalt eide nettselskapene investerer nå drøyt 10 milliarder kroner på AMSmålere og innsamlingssystemer til alle landets 2,5 millioner husstander. Det må være i alles interesse at nytten ved denne investeringen forsterkes ved at infrastrukturen også brukes til å overføre målerdata fra smarte vannmålere.

Det er uansett sluttkunden som blir sittende igjen med sluttregningen, og vi skylder våre kunder og brukere å gjøre denne kostanden så lav som mulig.

Norsk Vann må ta initiativ Han mener at bransjen, gjennom Norsk Vann, bør ta initiativ og stille seg i spissen for en samlet bransje for å utrede hvordan dette skal gjøres.

35

36

Vannspeilet 3-2017

Den smarte vannmåleren på plass under kjøkkenbenken hos en fornøyd kunde i Skjærhalden på Hvaler.

Foto: Atle Abelsen

– Det haster, men det er forhåpentligvis ikke for sent. Nettselskapene har allerede bestilt mange av sine 2,5 millioner målere, men det kan fortsatt være mulig å komme i inngrep for å få klargjort dem teknisk til å ta imot målerdata fra vannmålerne.

Koppen peker på hva som er den beste samfunnsøkonomiske løsningen: – Nettselskapene må være seg sitt samfunnsansvar bevisst, og sørge for at alle AMS-målerne som bestilles fremover er klargjort fra fabrikk for kommunikasjon med en smart vannmåler. AMS-målerne kan da i enkelte tilfeller bli ca. 100 kr dyrere.

– Dersom kommuner og vannverk er nødt til å sende ut elektriker i tillegg til rørlegger til 2,5 millioner husstander, til en ekstra kostnad på ca. 1.500 kroner per måler, sier det seg selv at det vil gjøre en utrullingen av smarte vannmålere i Norge vanskelig.

Blåkopi Frank Skoglund har tidligere jobbet i mange år med prosjektering og utrulling av AMS-målere, blant annet på Hvaler, og er i dag innleid av kommunen for å lede Hvaler-prosjektet. Han bekrefter at alle rørleggerne har fått opplæring av elektriker i å montere MUC-kortet i AMS-måleren, og at den arbeidsoperasjonen bare tar noen minutter.

– Selve monteringen av vannmåleren tar heller ikke lang tid. Vi har estimert den til å være rundt 15 minutter, men er ofte enda mer effektive enn det, sier han fornøyd.

Skoglund forteller at erfaringene fra nettselskapenes AMS-utrullinger er av stor verdi for vannbransjen, dersom de nå bestemmer seg for å installere smarte vannmålere. – Logistikksystemene ligger klare, det er bare å bytte elentreprenører og elektrikere med VA-firmaer og rørleggere.

Det er selskapet Maik som på vegne av Norgesnett og Hvaler kommune står for prosjektledelse og logistikkdelen av utrullingen. Årsaken er den erfaringen selskapet har skaffet seg som ansvarlig også for AMS-prosjektene. Selskapet håndterer i dag også både målerverdiinnsamling fra AMS-målerne, og håndteringen av målerdataene etter innsamling.

Leder for måling og prosjektansvarlig Per Gunnar Rækken sier at vannmåler-prosjektet nærmest er en blåkopi av AMS-prosjektet.

– Vi burde kanskje ikke sagt det så klart, fordi vi ønsker å gå ut i markedet og tilby disse tjenestene også til andre nettselskaper, kommuner og vannverk som vil følge i Hvalers fotspor. Men vi stoler på at den tilleggs­

erfaringen vi får fra vannprosjektet vil styrke oss når den tiden kommer, tror han.

Godt forhold mellom nettselskapet og kommunen Vidar Kristoffersen i Norgesnett er ansvarlig for selskapets smartgridprosjekt Smart Energy Hvaler, og er også selskapets ansvarlige mot Hvaler kommune i vannmåler-prosjektet.

Han peker på den nødvendige juridiske grenseoppgangen som var nødt til å trekkes i forholdet til kommunen.

– Jeg oppfatter denne juridiske prosessen som nødvendig, men egentlig ganske grei. Vi føler at vi ikke måtte inngå noen plagsomme kompromisser, og det tror jeg heller ikke Hvaler kommune gjør. Vi har nå på plass en god avtale som regulerer alle nødvendige forhold når det gjelder både ansvarsforhold og eierskap til utstyr og data.

Når det gjelder AMS-målerne og MUC, forteller han at også de nyeste Kamstrup-målerne, som de nå er i ferd med å installere hos resten av sluttkundene i de kommunene der de har nett, må ha en MUC for å kommunisere med vannmålerne. – Vi har ikke tatt noe initiativ overfor noen andre kommuner ennå. Men det kan være aktuelt å installere MUC hos enkelte kommuner, og deretter gå ut med et tilbud.

Dette er noe vi vurderer fortløpende, sier han.

Vannspeilet 3-2017

Regelverket åpner for milliardbesparelse | Av Atle Abelsen, frilanssjournalist Norgesnett er i posisjon til selv å lære opp rørleggerne for MUCinstallasjon på AMS-målerne.

Norgesnett fant en mulighet gjennom Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg til selv å gi en begrenset opplæring av rørleggerne slik at de skal kunne utføre montasjen av det viktige MUC-kortet i AMS-mål­ erne når de først er ute hos kundene for å montere de smarte vannmålerne.

På denne måten slipper de å sende ut en elektriker kun for å utføre den bagatellmessige modifikasjonen av AMSmåleren, til en kostnad av rundt 1500 kroner for hver av de 4700 målerne.

For Hvaler kommune representerer det en besparelse på rundt sju millioner kroner. Dersom man ser det på landsbasis, dersom øvrige nettselskaper får benytte samme anledning, vil det spare kommunene og til slutt landets vannkunder for en ekstra kostnad på 3,5–4 milliarder kroner.

Det lokale eltilsynet – Det lokale eltilsyn i Norgesnett har vurdert løsningen og gitt sin tilslutning. Vi har vurdert at dette kan utføres av instruert personell, sier Vidar Kristoffersen i Norgesnett. Han viser til definisjonen under elsikkerhetsportalen.no og Elsikkerhet nr. 84 (02/2013) s.13: “En instruert person er definert som en person som har fått opplæring (blitt instruert) i å gjøre enkle driftsog vedlikeholdsoppgaver. Dette kan innebære å skifte sikringer og resette vern eller et motorvern tilhørende arbeidsgivers anlegg i et forsøk på å opprettholde nødvendig drift inntil elektrofagpersoner kommer til stedet for å avdekke og rette eventuelle feil.

En instruert person skal være tilstrekkelig instruert, og eventuelt overvåket av sakkyndig person, til at han eller hun er i stand til å oppfatte risiko og unngå farer som kan oppstå ved bruk av elektrisk strøm.”

NYANSAT TE

Vikar på området rekruttering og utdanning Vår rådgiver på rekruttering og utdanning, Ingrid Holøyen Skjærbakken, går ut i fødselspermisjon fra midten av september. Vi har ansatt Omar Samy Gamal, som er 25 år og fra Oslo, som vikar i stillingen. Han vil i første omgang jobbe som vikar ut året. Omar har også hatt sommerjobb i Norsk Vann denne sommeren.

Omar kommer fra NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, hvor han har jobbet som leder for NITO Studentene. Han har med seg erfaring fra både organisasjonsutvikling og politisk påvirkningsarbeid, blant annet innen utdanning og rekruttering.

Omar er utdannet byggingeniør innen teknisk planlegging fra Høgskolen i Oslo og Akershus. På fritiden er han engasjert i politikk, klima og miljø, fotball og sitter i Ingeniører Uten Grensers sentralstyre.

Omar Samy Gamal

– Det betyr at en av våre elektrofaglige medarbeidere kan lære opp, eller instruere rørleggerne i hvordan de slår av hovedbryteren i sikringsskapet og legger anlegget strømløst, bryter plomben og vipper opp dekselet på AMS-måleren, smetter inn MUC-kortet i sloten, setter på dekselet og setter på ny forsegling på plomben før han slår på hovedbryteren igjen. En svært enkel arbeidsoperasjon som det ville vært meningsløst å sende ut en elektriker i ens ærend for å utføre, sier Kristoffersen.

DSB interessert Han forteller at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vist interesse for ordningen og har bedt om å få oversendt dokumentasjon. – Men dette regner vi med er en ren formalitet. Vi er trygge på at vi er godt innenfor regelverket her, sier Kristoffersen.

Trainee Hilde Kanten Olsen er trainee i Trainee Innlandet, og begynte 1. september i Norsk Vann. Hilde skal være hos oss fram til 31. august 2018, altså ett år. Hun er 24 år og kommer fra Brandbu på Hadeland.

Hilde har en bachelorgrad i markedsføring og salgsledelse, og videre en mastergrad i markedsføringsledelse - begge ved Høyskolen Kristiania (tidligere Markedshøyskolen).

Hilde skal jobbe med bl. a. markedsføring og synlighet på områdene rekruttering og kurs.

Hun har hatt deltidsstillinger ved siden av studiene som butikkmedarbeider, og de siste tre årene som miljøassistent ved en habiliteringsinstitusjon for mennesker med epilepsi.

Hilde har interesser som reise, dyr, kultur, sport, venner og familie.

Hilde Kanten Olsen

37

38

Vannspeilet 3-2017

VANNPROFILEN Tanja Breyholtz Daglig leder Vestfold Vann IKS Alder: 47 Sivil status: Gift, 2 barn og en korthåret vorstehhund.

Aktuell som: Avtroppende leder i Vannkomiteen og medlem av styringsgruppa for Bærekraft

Min arbeidsdag: 3

25-30

1-3

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Sendte invitasjon til eiermøte i Vestfold Vann.

Hva slags faglig bakgrunn har du?

Forstkandidat fra NLH samt økonomifag fra BI. Har tatt vannfag på NMBU etter ansettelse i Vestfold Vann.

Hva mener du er de største utfordringene for norsk vannbransje?

Vi må tørre å utfordre oss selv. Utvikling og nye erkjennelser kommer når vi er villige til av og til å gå utenfor komfortsonen. Det er en utfordring når kravene til vannleveransen alltid har første prioritet.

Hvilket tema innenfor ditt fagfelt er det som opptar deg mest?

Revisjon av drikkevannsforskriften har i Vannkomiteen de siste årene fått spesielt mye oppmerksomhet. I Vestfold Vann har arbeidet med sikkerhet i vannforsyningen og betydningen av robuste anlegg og god basseng­ kapasitet hatt prioritet.

Hvis vannbransjen i Norge skulle samles i Larvik – hva ville du ønsket å vise kollegaene?

Vi hadde gleden av å være vertskap for vannforsyningsdagene i år. Jeg håper vi fikk vist fram bredden i Vestfold Vanns arbeid og ikke minst vårt bidrag innenfor realfagssatsningen i Larvik.

Hva er det beste rådet du har fått?

Jo mer en beslutning tilsynelatende haster å ta, jo lenger tid bør man bruke på å ta den.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Først og fremst aktiviteter sammen med familien knyttet til jakt, fiske og friluftsliv.

Hvilken bok leser du nå?

Bakom synger skogene av Trygve G ­ ulbranssen.

Vannspeilet 3-2017

Norsk Vanns felles VA-norm | Av Tobias Dahle, Siv. Ing. Tobias Dahle as

I siste nummer av Vannspeilet (juni 2017) kan vi lese at 190 kommunar, d. v. s. om lag halvparten av alle kommunar, abonnerer på Norsk VA-norm på nettstaden www.va-norm.no.

Kva er så ei kommunalteknisk VAnorm? Jo, eit sett med reglar/kvalitetskrav for korleis nye kommunaltekniske anlegg skal byggast. Norma gjeld og for anlegg bygd av private utbyggarar for seinare kommunal overtaking. Andre tekniske løysingar enn det som er sett opp i norma, kan berre brukast etter skriftleg avtale med kommunen. Lovheimelen til kommunane til å kunne sette slik krav, er å finne i Plan og Bygningslova sin § 18.1.

Vårt firma har laga meir enn 80 VAnormer for kommunane i fylka Hordaland (då som tilsett i DIHVA IKS), Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylka dei siste 5 åra.

Alle normene er basert på malen frå Norsk Vann og laga i fellesskap for 3 – 10 kommunar. Fordelane med slikt samarbeid er mange; • Felles VA-normer fører til at utbyggjarar, rådgjevarar og entreprenørar møter dei same kvalitetskrava i heile regionen • Utveksling av erfaringar og kunnskap mellom nabokommunane og utvikling av faglege nettverk mellom kommunetilsette • Ein VA-norm er eit «levande» dokument, det blir lagt opp til regelmessig revisjon kvart 2. – 3. år felles for alle deltakande kommunar • Ein betydeleg lågare innsats/kostnad pr. kommune samanlikna om kvar enkelt kommune skulle gjort arbeidet på eigenhand aleine.

Ein sentralt punkt dei siste åra i desse fellesnormene, har vore koplinga mot øvrige kommunale planar, sjå også artikkel frå Førde kommune i Vannspeilet juni 2017. Her er utdrag av eit avsnitt for fellesnorma for 10 kommunar rundt Bergen:

Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal det følgje ein VA-rammeplan.

Denne planen skal vere godkjent før reguleringsplanen kan vedtakast.

VA-rammeplanen skal bestå av utgreiingar, planteikningar og andre nødvendige illustrasjonar/teikningar.

Det skal utarbeidast eit plankart i målestokk >1:2000 som viser hovudtrasear (kommunale og private), brannvassdekning, løysingar for overvasshandtering, pumpestasjonar mm. Planen skal avklare eigartilhøva til nye VA-leidningar (private eller kommunale).

Formålet er å sikre tilstrekkeleg kvalitet på anlegg bygd ut av private for seinare kommunal overtaking. Dessverre finst ei rekke døme der slike anlegg er i dårleg stand og som kommunane seinare får store kostnader i samband med nødvendig oppgradering.

Det har og i samband med VA-normene blitt laga eigne delnormer (vedlegg til VA-norma) på ei rekke område; • Innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg • Utforming av trykkaukestasjonar (vassforsyning) • Utforming av avløpspumpestasjonar (avløp) • Retningslinjer for overvasshandtering Vi trur aktiv bruk av kommunalteknisk VA-norm er eit viktig verktøy for å sikre tilstrekkeleg god kvalitet på nye anlegg. VA-normene bør reviderast regelmessig i samsvar med eigne erfaringar og nye krav/retningslinjer.

Arbeidet kan med fordel samordnast med nabokommunane.

39

40

Vannspeilet 3-2017

Bør vi endre praksis?

Hva slags masser bør vi ha rundt rørene? | Av Trond Andersen, Norsk Vann På MEF´s arrangement Arctic Entrepreneur i januar holdt ingeniørgeolog Per Dugstad et innlegg om riktig pukk i grøfter, der han stilte spørsmål ved hvilke graderinger som er best egnet i ledningssonen. Bør vi gå bort fra praksisen med ensgraderte korninger som 8-11 eller 8-16 mm, og tillate andre korninger, noe som både vil gi mer stabile masser rundt rørene, og som vil være økonomisk og ressursbesparende?

Vi har intervjuet Per Dugstad om dette: Bakgrunn Per Dugstad har arbeidet med bruk av stein og grus i konstruksjoner i hele sitt yrkesliv, og har bl.a. tidligere vært sentral i utgivelsen av håndboka «Steinmaterialer til veger, flyplasser og jernbaner» utgitt av Pukk- og grusleverandørenes landsforening´s servicekontor i år 2000.

Egenskaper pukk I 40-50 år har det vært «god latin» å bruke ensgradert pukk 8-11 eller 8-16 mm i fundament og omfyllingssoner rundt rør. Disse graderinger har vært ansett som selvkomprimerende.

Hvorfor stiller du spørsmål ved 8-11 mm og 8-16 mm?

PD: Det er galt at disse graderingene er selvkomprimerende. Graderingene som jeg nå vil anbefale er velgraderte, eksempelvis gir korngradering 4-22 mm bedre stabilitet enn ensgraderte graderinger.

Disse er av de dyreste graderinger på markedet, og er produsert for bruk i betong eller asfaltslitedekker. Disse graderinger blir også ofte en knapphetsressurs fra enkelte pukkverk.

Men hvis disse ensgraderte massene er det beste for å sikre rørene lang levetid, bør vel ikke prisen og eventuell knapphet være avgjørende?

PD: Nei, jeg er uenig i dette. Mitt hovedpoeng er at det er en misforståelse at disse ensgraderte massene er selvkomprimerende. De tar nemlig IKKE komprimering. De nevnte ensgraderte korninger er nemlig produsert for å få fram kubiske og mekanisk gode graderinger for tilslag i asfalt og betong.

Prøv å gå eller kjøre på et grusdekke av 8-11 pukk, og du vil sette spor uansett hvordan komprimeringen har foregått.

Hvilke korninger vil du da anbefale?

PD: Jeg vil anbefale velgraderte korninger som f.eks. 4-22 mm. Videre kan man hente en del kunnskap i Statens Vegvesen publikasjon «Vegbygging, Håndbok N200», avsnittet 423 Utforming og utførelse av VA-anlegg. Her står det bl.a. at ensgraderte pukkorninger ikke kan benytte Standard Proctor som referanse for kompaktering. Det må bety at korningene pukk 8-11 mm og 8-16 mm ikke tar komprimering.

Videre står det under pkt. 434 Kontroll; «Komprimeringskontroll med referanse til Standard Proctor er kun aktuell ved bruk av relativt finkornige/velgraderte materialer.»

I samme avsnitt står det dessverre i pkt. 423.4: «Ofte vil kommunale etater ha egne regler og normer for utførelse av ledningsanlegg.»

Det at kommunale etater har egne regler er uheldig, og jeg vil påstå at dette har ført til at flere anlegg er utført med mindre god stabilitet av røropplegget. En god komprimering av graderinger som skal brukes i fundament og

omfyllingssoner er meget viktig for å oppnå et stabilt leie for rør.

Proctor er en analysemetode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste tetthet for jordarter i henhold til en standardisert prosedyre. Velgraderte materialer som f.eks. 4-22 mm lar seg komprimere, og man kan måle komprimeringsverdien Standard Proctor til f.eks. 95%, hvilket er en godkjent komprimering.

Selve komprimeringen blir best når komprimeringsflaten får en viss sideinnspenning. Ved komprimering på toppen av et fyllingsprofil «gir massene etter» ut mot fyllingssiden. Starter komprimeringen med en overfart langs yttersiden, vil den neste overfarten innenfor få en viss sidestøtte, og komprimeringseffekten bedres.

Komprimeringen bør ikke starte med overfart midt inne på fyllingen. Det vil nemlig føre til at etterfølgende parallelle overfarter får en «myk side» mot sidebegrensningen, noe som resulterer i mer ujevn komprimering og en mer omfattende sideveis forskyvning av overbygningsmaterialer.

Vannspeilet 3-2017

Land ingen har sett Edvard Hoem har skrevet en triologi basert på fakta om egne forfedre i Frænfjorden ved Molde fra 1874. Hoem skildrer det harde livet på små bruk hvor ekstrainntekt fra fiske eller annet arbeid utenfor bruket var helt nødvendig for å overleve. Så dukker det opp en helt ny mulighet for disse småkårsfolkene, å utvandre til Amerika. Mange av de mest geskjeftige realiserer drømmen, andre i samme familie blir igjen hjemme. For dem som reiste ble det ingen dans på roser. De første fikk den beste jorda, de som kom seinere måtte ta det som var igjen. Rundt 1900 var det derfor mange nordmenn som brøt opp fra Dakota og Minnesota for å reise videre til Canada. Mange norske utvandrere var flinke håndverkere, men nye fabrikker førte ofte til at håndlagede varer ble for dyre i markedet og utvandrerne måtte søke nye inntektsmuligheter.

rådende samfunnssyn i Norge på den tiden. Innfor tidsrammen for disse romanene gis det ikke svar på hvorfor etterkommerne av norske utvandrere i dag hører til de mest konservative religiøse og politiske miljøer i USA.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Romanserien bygger på virkelige personer, steder, brev og data det er mulig å finne i arkiver. Med dette som basis og god kunnskap om samfunnsforholdene i tiden, dikter Hoem inn personer av kjøtt og blod med menneskelige egenskaper det er lett å kjenne igjen. Dette gjelder like mye de eventyrlystne som reiste for å bygge et nytt samfunn som de hardtarbeidende menneskene som valgte å bli hjemme for å skape fremgang og bedre tider på Norges jord.

God lesning!

I boka «Land ingen har sett» forteller Hoem om livet til Eilert på Albertaprærien i Canada hvor han må dyrke stadig større areal med hvete for å kompensere for lave kornpriser etter 1. verdenskrig. Et par ganger i året skriver han til broren Anton Edvard som strever på småbruket i Romsdal og som må skjøte på inntekten med vinterfiske fra fiskeværet Bjørnsund. Brødrenes utfordringer har mye til felles selv om de geografiske forutsetningene er svært ulike.

Utvandrerne til Amerika var datidens lykkejegere som solgte alt de eide og reiste til det ‘forjettede land’ i håp om en bedre framtid for seg og familien.

Noen gjorde det godt i forretningslivet, men de fleste ble jordbrukere på prærien og erfarte at det var like mye slit i den nye tilværelsen. De søkte trøst i religionen og det norske miljøet. Mange steder ble gudstjenestene i disse nybyggerområdene holdt på norsk til langt utpå 1900-tallet. Hoem beskriver godt hvordan utvandrerne tok med seg det

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no Den som vil ha med hele historien til Hoem bør starte med disse to bøkene.

41

42

Vannspeilet 3-2017

Stortingsvalget 2017

Veldig varierende vannpolitikk | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann har sjekket ut om partiene på Stortinget i sine valgprogram har hensyntatt våre innspill til gode og viktige saker på vann- og avløpsområdet, samt om de har andre viktige saker for vannbransjen. Her er dommen, som også ble omtalt i Dagsavisen tidligere i sommer.

Partiprogrammene I juni 2016 sendte Norsk Vann innspill til partienes programkomiteer. Vårt innspill kan leses på norskvann.no.

I løpet av våren har alle partiene gjennomført sine landsmøter hvor partiprogrammene for stortingsperioden 2017 - 2021 ble vedtatt. Vi har kikket nærmere på de vedtatte programmene for å finne igjen våre innspill, samt se om de har andre relevante saker for vannbransjen.

Venstre er vinneren av vannbarometeret for stortingsvalget 2017. Gjennom helhetlig vannpolitikk og et ønske om satsing på vann-næringen går Venstre til topps med terningkast 6. Like bak er Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. De viser også en helhetlig vannpolitikk og oppnår terningkast 5. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Høyre har med noen viktige moment om vannpolitikk, men viser ikke en helhetlig politikk på området og havner dermed midt på treet med terningkast 3.

Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har ikke tatt med noen av Norsk Vanns innspill i sine partiprogram, men har noen positive momenter om beredskap. Dette gir partiene terningkast 2. Under følger totalvurderingen av partiprogrammene for det enkelte parti.

Hele rapporten om partienes vannpolitikk kan du lese på norskvann.no Venstre - 6 Et av premissene for Venstres miljøpolitikk er at samfunnet har behov

for rent vann. Det er positivt at partiet anerkjenner behovet for rent vann som en viktig del av livsgrunnlaget vårt og at partiet vil jobbe forebyggende gjennom en helhetlig vannforvaltning og klimatilpasning. I tillegg vil Venstre utvikle vannsektoren i Norge til å bli en mer innovativ, kompetent og bærekraftig næring. Dette viser at Venstre ser potensial i vannsektoren og at vann er en næring som kan spille en større rolle i fremtiden. Venstre ønsker også å begrense utslipp av miljøgifter og plastforurensning i vannet - både gjennom internasjonale avtaler og gjennom

mindre utslipp og mer opprydning i Norge.

Kristelig Folkeparti - 5 KrF har flere tiltak for å sikre rent vann, både i Norge og internasjonalt. Det er positivt at KrF anerkjenner det grunnleggende behovet for vann og avløp, og at partiet vil jobbe forebyggende gjennom en helhetlig vannforvaltning og ved å sikre nasjonal beredskap som kan håndtere svikt i, eller angrep mot, vann- og avløpssystemene. KrF vil også satse på biogass og klimatilpasningstiltak samt bekjempe miljøgifter og plastforurensning i vannet -

Vannspeilet 3-2017

og de vil at tilgang på rent vann skal stå sentralt i norsk bistandspolitikk.

Miljøpartiet De Grønne - 5 Det er positivt at MDG vil hente inn det vedlikeholdsetterslepet som finnes på avløpsnettet, med mål om å være bedre rustet til å takle klimaendringene. MDG scorer også høyt på sine tiltak for å stimulere til klimatilpasning og klimakutt i kommunene, som er sentralt for de kommunale vann- og avløpstjenestene. MDG har mange tiltak for å redusere forurensning og utslipp av miljøgifter generelt. Flere av tiltakene er særlig rettet mot luftforurensning og utslipp i havet. Det er få tiltak som retter seg mot drikkevann og avløp. Mindre forsøpling, forurensning og spredning av miljøgifter vil også komme vannmiljøet og drikkevannet til gode. MDG skriver selv at mikroplast og skadelige stoffer i havet sprer seg til vann og mat, og derfor er innsats rettet mot forurensning av havet også viktig.

Sosialistisk Venstreparti - 3 Sosialistisk Venstreparti har mye politikk om plastforurensning i det nye partiprogrammet for 2017 -

2021, men lite rundt vann og avløp.

De har imidlertid med behovet for å heve ingeniørutdanningen opp en finansieringskategori, i tråd med Norsk Vanns påpekning av behov for dette.

Senterpartiet - 3 Senterpartiet har ikke noen tydelig vann- og avløpsprofil i sitt partiprogram, men de har med noen relevante temaer knyttet til biogass, plastforurensning og sikring mot klimaskader. Senterpartiet treffer imidlertid blink i bistandspolitikken sin, hvor de skriver at "tilgang på grunnleggende infrastruktur som vann, avløp og renovasjon er avgjørende for å bedre helsen i befolkningen". Dette viser at Senterpartiet forstår viktigheten av et godt vann- og avløpssystem og trekker dermed opp på terningen.

Høyre - 3 Høyres program skriver mye om vann som fornybar ressurs. Men stortingsvalg-programmet nevner ikke vann og avløp som en helt nødvendig del av samfunnets infrastruktur. Heldigvis har Høyre med flere til-

tak for å forhindre forurensning og utslipp generelt, og det er positivt at partiet vil fortsette arbeidet med å rydde opp i miljøgiftufordringene samt hindre mikroplast i vassdragene.

Arbeiderpartiet – 2 Arbeiderpartiet har ikke politikk for vann og avløp, og har ikke tatt med noen av innspillene fra Norsk Vann i sitt partiprogram. Partiet har imidlertid noe relevant politikk når det gjelder samfunnsikkerhet og beredskap, og mener det er behov for økt innsats for å ivareta sikkerhet og beredskap i vannsektoren, særlig knyttet til cyberangrep.

Fremskrittspartiet - 2 Fremskrittspartiet nevner vannforsyning som et mulig terrormål og viktigheten av god sikkerhet og beredskap.

Dette viser at FrP forstår hvilken viktig samfunnsrolle vann- og avløpstjenestene har. Partiet har imidlertid lite politikk når det gjelder forebygging, vedlikehold og klimatilpasning.

43

Vannspeilet 3-2017

Stor innsats på teorikurs for fagprøve i kjemi prosess

TO PÅ KURS

44

| Av Yngve Wold, Norsk Vann Norsk Vann tilbyr teorikurset som er nødvendig for å gå opp til fagprøve i kjemi prosess. Kurset er beregnet på de som ikke har nødvendig teorigrunnlag i kjemi fra videregående skole, eller for driftsoperatører som enten ikke har fagbrev, eller fagprøve fra andre fagretninger. før fagbrev som elektriker, men ønsket seg et fagbrev innen det faget han nå arbeider i.

Espen hadde forventninger om å få bedre innsikt i faget gjennom teorikurset, og slik at han slipper å spørre leder og kollegaer så mye. Askøy kommune er i ferd med å bygge et nytt anlegg for kjemisk rensing, og han regner med at fagbrevet kommer godt med når han skal drifte dette.

Espen Holmedal

Jørn Sandberg

Akkurat nå gjennomfører det tredje kullet sine forberedelser til teorieksamen som finner sted i desember måned.

Kurstilbudet har vært en suksess etter at det ble lansert som et pilotprosjekt i 2014. Kurset går over hele året med ca.

10 intense samlinger på Hamar og arbeidsoppgaver mellom samlingene.

Vannspeilet møtte to av deltakerne i en pause.

litt mer teori i virkeligheten enn han antok. Kjemi og matematikk er ikke daglig kost innen faget, men viktig for å forstå prosessene bedre.

Jørn Sandberg er til daglig formann for vann i Alta kommune. Han søkte kurset primært for å holde seg oppdatert innen faget, og hadde samtidig et ønske om å oppnå en formell kvalifisering. Om kurset sier han at han på forhånd visste at dette var et teorikurs, men at det nok var

Han mener at opplegget er nokså krevende ved at det skal gjøres arbeidsoppgaver mellom samlingene, og at dette krever selvdisiplin i en travel hverdag.

Derfor kunne han ønske seg at en del av undervisningen kunne være nettbasert, det er jo langt fra Alta til Hamar, og kontakten med læreren blir bare på samlingene.

Espen Holmedal har stilling som driftsoperatør i Askøy kommune ved Bergen.

Her har han arbeidet i 6 år. Han har fra

Han synes at kursopplegget er godt, men krevende på grunn av all teorien.

Espen kombinerer etterutdanning med jobb, husbygging og familieliv med små barn, og innrømmer at det nok må til en ekstra innspurt før eksamen på slutten av året.

Norsk Vann ønsker Espen og Jørn lykke til med innspurten. Det er planer for å tilby kurset også i 2018, og i den anledning vil det bli vurdert om kurset også kan ha samlingene sine andre steder i landet enn på Hamar.

Vannspeilet 3-2017

Kurs

Vannforsyning til brannslukking og sprinkleranlegg | Av Einar Melheim, eget firma Norsk Vann har gjennomført et prosjekt om vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Rapporten ble utgitt sommeren 2016. Temaet har vakt så stor interesse at Norsk Vann har arrangert flere kurs på grunnlag av prosjektrapporten. 13. september ble det holdt kurs i Trondheim i samarbeid med Kommunalteknikkavdelingen i byen. Kurset var fulltegnet med 40 deltakere som hadde mange spørsmål og bidro til god diskusjon.

Kurset åpnet med en gjennomgang av hvordan kommunene kan kartlegge kapasiteten i vannledningsnettet og hvordan denne kunnskapen bør kommuniseres til andre avdelinger internt i kommunen, til brannvesen og utbyggere.

til plan- og bygningsloven kan ikke kommunen gi tillatelse til et tiltak uten at det er dokumentert tilstrekkelig vannforsyning, også til brannslokking.

Mange byggesaksbehandlere er nok ikke tilstrekkelig oppmerksom på dette lovkravet.

Regelverk og ansvar Aktuelt regelverk finnes i brannloven med forskrifter, i plan- og bygningsloven, byggeforskriften og drikkevannsforskriften. Lovverket og veiledninger er ikke harmonisert og dels innbyrdes motstridende. Etter en gjennomgang av lovverket ble likevel «bjella hengt på katten» i den forstand at det ble pekt på hvilke instanser som er ansvarlig for vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Vann til sprinkleranlegg Norsk Brannteknisk Forening er en bransjeorganisasjon for alle som jobber med sprinkleranlegg. Ronny Samuelsen representerte foreningen og fortalte bl.a. om hvordan et sprinkleranlegg fungerer, hvor mye vann det er behov for og hvorfor tilbakestrømventiler er nødvendig. Han anbefaler at vannkapasiteten dokumenteres med en kombinasjon av nettmodell og tapping.

Nytt kurs i 2018 Norsk Vann planlegger et nytt kurs på nyåret i 2018. Kurset vil bli annonsert på norskvann.no

Moderne slokketeknikker og behovet for vann Torgeir Dybvig fra Hedemarken Interkommunale brannvesen fortalte om nye slokketeknikker med mindre vannbehov enn de tradisjonelle.

Metodene er i variabel grad tatt i bruk av landets brannvesen og er ikke egnet i alle brannsituasjoner.

God tilgang på vann er derfor fortsatt nødvendig for å bekjempe mange typer branner og ivareta sikkerheten for brannmannskapene.

Arealplaner og byggesaker Tilgang på vann er et viktig premiss i kommunenes arealplaner. Før arealer disponeres til ulike formål bør det vurderes om tilgangen på vann er tilstrekkelig for den virksomheten som planlegges etablert. Andreas Prøsch orienterte om Trondheim kommunes praksis på dette området. I henhold

Det var stor interesse og godt engasjement på Norsk Vanns kurs om vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg i Trondheim.

45

46

Vannspeilet 3-2017

Tanker om dataflyt i vannbransjen

| Av Bjarne Fagerbakke, Oslo kommune VAV, medlem i arbeidsgruppen for optimal dataflyt i vannbransjen En moderne VA-infrastruktur trenger mange informasjonssystemer for å ­ivareta utredningsoppgaver, prosjektering og bygging av anleggene, oppfølging av prosjekter som gjennomføres eller utførelse av landmålingsoppdrag.

I driftsfasen skal det lages arbeidsordrer for tilsyn og arbeid som skal utføres, abonnenter skal varsles hvis vannet stenges og hendelser skal dokumenteres. Informasjonsbehovene er forskjellig, og informasjon oppstår eller kan endres underveis når den deles mellom systemene.

Intensjonen med «dataflyt» er å legge til rette for effektiv informasjonsflyt og bidra til at systemene støtter godt opp under arbeidsprosessene. Dette gir forbedret brukeropplevelse, kostnadseffektivisering og forbedret datakvalitet.

Status i dag er at vi har god erfaring og ser nytten av dataflyt når rapporter fra eksterne firma registreres automatisk i et fagsystem. Et annet eksempel er bilderegistrering med nettbrett i felt, hvor bildene registreres på riktig kum/ ledning med noen få tastetrykk. Data registreres en gang, der de oppstår.

Prosjektering og FDV- dokumentasjon Utveksling av data ved prosjektgjennomføring involverer mange aktører med forskjellig programvare, og er en komplisert og særdeles viktig prosess når vi tenker helhet og ser alle prosjekter under ett.

Noe av utfordringen er at infrastrukturen beskrives med mange egenskaper, og geometrien må være riktig og henge sammen. Ett viktig spørsmål i dataflytsammenheng er når og hvordan ID’ene på kum og ledning oppstår («fødselsnummer»). Disse bør være tilgjengelig tidlig, slik at de kan være

Kumbilde registrert i felt med nettbrett. Foto: Oslo kommune VAV

koblingsnøkler mellom systemer, bilder kan registres eller arbeidsordrer opprettes på riktig objekt før nettet settes i drift.

Samhandling på tvers av systemer og avdelinger er krevende, og trenger både gjennomføringstid og ressurser.

Vi ser svært positivt på dataflytprosjektet til Norsk Vann, som vil være et viktig bidrag til standardisering av datautveksling, deling av erfaringer i fagmiljøene og etter hvert gi gevinst i kostnadseffektivisering og forbedret datakvalitet.

Vannspeilet 3-2017

Rydd skapet! | Av Tone Bakstad, Norsk Vann 6.- 27. september ble den nasjonale legemiddelkampanjen «Rydd skapet» gjennomført. Målet var å få folk til å rydde skapet for medisiner som er utgått på dato og levere disse tilbake til apoteket, og dermed redusere mengden medisiner i avløpet og i søpla.

Rydd skapet-kampanjen ble første gang gjennomført i 2016, med offisiell åpning av helse- og omsorgsminister Bent Høie og parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet Harald T. Nesvik.

Kampanjen ble videreført i 2017.

Målet med kampanjen har vært å: • Øke kunnskap om riktig bruk, sikker oppbevaring og retursystemet • Øke andelen som leverer legemidler til apotek • Redusere mengden medisiner som kastes i avløpet og som husholdningsavfall Selv om det var en vellykket kampanje i 2016, var det bred enighet om at budskapet måtte gjentas flere ganger for at det skulle ha effekt. Kampanjen er et samarbeid mellom Statens Legemiddelverk, Legemiddelindustrien, Apotekforeningen og Norsk Vann.

Målgruppen i år har vært spesielt eldre over 60 år, da denne gruppen av befolkningen står for 60 % av legemiddelforbruket. Pårørende til eldre og hjemmesykepleiere og kommunehelsetjenesten er også en viktig del av denne målgruppen. I tillegg er barnefamilier også i år en viktig målgruppe for kampanjen.

Som i fjor ble mye informasjon spredd via sosiale medier. Sjekk ut Rydd skapet på facebook, ryddskapet.no og ­apotek.no/ryddskapet

47

48

Vannspeilet 3-2017

HMS:fra system til kultur Helse, miljø og sikkerhet

| Av Candyce Tvedt, KHMS-leder i VEAS og medlem i arbeidsgruppen for HMS-arbeid i vannbransjen

Vannspeilet 3-2017

HMS-systemet er implementert; man har kartlagt risiko, implementert tiltak, definert behov for verneutstyr og har etablert HMS-rutiner.

Rutinene er distribuert og personlig verneutstyr er anskaffet.

Er jobben til HMS-lederen ferdig nå?

Det som mange erfarer, er at for å lykkes med HMS-arbeidet er det ikke nok bare med rutiner, tilrettelegging og utstyr alene. Man kan ha det beste systemet med alle lover og forskrifter ivaretatt, og fortsatt slite med HMS-arbeidet. Hvorfor er veien fra system til praktisk gjennomføring noen ganger så vanskelig? Det som er viktig er å forstå at HMS handler om så mye mer enn bare rutiner, forskrifter og sikkerhetsutstyr. Disse elementene er kritiske faktorer, men HMS handler også om medarbeiderne, samarbeid, relasjoner og ikke minst bedriftens kultur.

Det å etablere en god HMS-kultur tar tid og dedikasjon. Man må ha forankring i ledelsen og godt samarbeid i hele organisasjonen fra toppledelsen, mellomledere, vernetjenesten, tillitsvalgte og medarbeidere. Det kan være krevende å få til, men det er verdt det når vi alle sammen kan forlate arbeidsplassen med like god helse som da vi kom. Når alle forstår at det er det som er hensikten med HMS-arbeidet, så vil det bli enklere å bygge en kultur for god HMS-praksis.

HMS-personell kan bistå med kulturbygging ved å ta et klart valg med hensyn til hvilken rolle de skal ha i HMS-arbeidet.

Ofte blir vi som jobber med HMS oppfattet som vakter/politi som går rundt og leter etter avvik og feil; klare til å «ta» folk for forbrytelser. Selv om vi ofte blir oppfattet slik, vet jeg at de fleste som jobber med HMS ønsker å beskytte sine medarbeidere mot de farer som kan oppstå i arbeidslivet. Noen ganger er vi helt nødt til å være bestemt i våre avgjørelser og stå fast i vår rolle for å sørge for at sikkerheten blir ivaretatt, og det skal vi fortsette med. Kunsten er å sørge for at vi og HMSarbeid, blir oppfattet som «vern» eller «beskyttelse» i stedet for «byråkrati» og «straff». Det å være løsningsorientert og fleksibel, når man kan være fleksibel, hjelper mye. Gjensidig tillit er gull verdt.

Fokus på løsninger, i stedet for problemer er en god start. Involvering av de som utfører arbeidet er helt nødvendig.

Uansett hvor mye tid jeg bruker på opplæring, gode rutiner, sikkerhetsutstyr og tilrettelegging, er det ikke jeg, HMS-lederen, som er ansvarlig for HMS-måloppnåelsen til bedriften. Jeg er en viktig bidragsyter og pådriver, men det er alle mine dyktige medarbeidere som jobber i første ledd, som tar på seg verneutstyr, som følger rutiner og som jobber trygt, som har størst andel av æren! De som melder fra når hendelser skjer, eller nesten skjer, er enda viktigere, fordi da har vi muligheten til å dele erfaringer og implementere konsekvensreduserende eller forebyggende tiltak om nødvendig.

Så hvordan får vi til dette? Det finnes dessverre ikke noe enkelt svar siden hver arbeidsplass er forskjellig, satt sammen av forskjellige mennesker og mennesketyper og dermed blir unik.

Noen tips for å bygge en god HMS-kultur: • Involvering og synliggjøring av vernetjenesten. Vernetjenesten er et kritisk ledd i HMS-arbeidet.

• HMS-kampanjer med medarbeiderne i fokus. Like viktig å tenke sikkerheten etter arbeid – for eksempel refleksbruk i mørketiden. Om man har midler til det, kan man dele ut «HMS-goder» som refleks, førstehjelpsskrin osv.

• Ta opp HMS som fast tema på ledermøter.

• Markering av måloppnåelse innenfor HMS-arbeid.

• Aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten.

• HMS-dag (årlig eller hvert annet år).

Når sikkerhet er en selvfølge, så vet man at bedriften har en god HMS-kultur.

Lykke til!

Prosjektforslag for

2018

Norsk Vann ønsker nye prosjektforslag for 2018, og fristen for å sende inn prosjektforslag er 1. oktober.

Norsk Vann forventer å få inn ca. 10 millioner kroner i prosjektmidler, og inviterer alle Norsk Vanns medlemmer som deltar i prosjektfinansieringen til å komme med prosjektforslag for 2018 innen 1. oktober.

Mal for prosjektbeskrivelser ligger på norskvann.no.

Ved prioriteringen av forslagene blir det lagt vekt på om prosjektet møter fastsatte prioriteringskriterier. Videre vil forslag til prosjektprioriteringen bli sendt ut på høring 1. november med høringsfrist 1. desember 2017.

Den endelige prosjektprioriteringen for 2018 tas av styret i Norsk Vann ultimo januar.

49

50

Vannspeilet 3-2017

Sikkerhet og sikring av | Av Mai Riise, Hias IKS

Hvilke tiltak er utført for å øke sikkerhet og sikringsnivå på avløpsanleggene?

Hvor systematisk er arbeidet? Under er det forsøkt oppsummert en del ­systematikk og tanker som kan anvendes for å komme et steg videre.

Tilsiktet risiko og avløp Begrepet tilsiktet risiko (terror/sabotasje/hærverk etc.) er fortsatt nytt for mange i vår bransje, og vårt fokus har i hovedsak vært rettet mot drikkevannsområdet. Det er sikkert fornuftig at hovedfokus har ligget her. Likevel bør vi nok spørre oss om det er noe vi glipper på når det gjelder avløpsområdet, og om det er erfaringer fra drift av avløpsanlegg som bør få påvirke hvordan vi planlegger å drifte anleggene i ekstra­ ordinære beredskapssituasjoner.

Jeg håper dette innlegget kan inspirere aktører til å tenke igjennom sine risikoanalyser og beredskapsplaner, slik at vi er litt bedre rustet i tilfelle hendelser der noen ønsker å ramme oss.

Konsekvensparameter På avløpsområdet er det miljøkonsekvens som er den viktigste konse-

kvensparameteren i risikovurderingene. Ofte er resipientens restitusjonstid kriteriet for alvorlighetsgrad. En resipient som blir tilført begrensede mengder urenset avløpsvann vil i de fleste tilfeller restituere seg i løpet av relativt kort tid, men hvis det er snakk om for eksempel tap av plastbrikker fra biologiske renseprosesser til resipient vil skaden være mer permanent. Dette har inntruffet flere ganger i bransjen, uten at det har skapt stor oppmerksomhet. Andre eksempler på konsekvenser på avløpsområdet kan være forurensing pga. hemming av bakteriekulturen i biologisk rensetrinn (klarer ikke rensekravene/må bruke store mengder ekstra fellingskjemikalier) eller personskade/store materielle skader pga. en gassulykke.

IT- og styresystem og sårbarhet Det har vært betydelig fokus på sikring

4.5. Likheter og forskjeller Planlegging

i risikokartleggingen Kartlegging av risiko kan følge to ulike metodikker, Vurdering av utilsiktet risiko avhengig av om det er utilsiktet eller tilsiktet risiko. Utgangspunktet Identifikasjon av farer og uønskede hendelser og sluttpunktet vil være likt, men metodikken Årsaker og Konsekvenser og aktivitetene sannsynlighet er noe forskjellig.

Figuren under Risikovurdering visualiserer hovedstegene i risikoanalyse for utilsiktet og tilsiktet risiko, og hvordan Tiltak og vurdering av de begge møtes ved implementering risikoreduserende effekt av tiltak og beredskapsanalyse.

Figur 9 Veien fra kartlegging av risiko

til beredskap.

Implementering

Beredskapsanalyse

Figur klippet fra Norsk Vann rapport 213/2015

Vurdering av tilsiktet risiko

Verdivurdering Trusselvurdering Sårbarhetsvurdering

Risikovurdering

av våre IT-og styresystemer de siste årene uten at man nødvendigvis kan si at risikoen er mye redusert av den grunn. En av årsakene til dette er at sårbarheten er blitt høyere ettersom vi har innført mer og mer automatisering. Dermed er vi blitt mer avhengige av at dette fungerer til enhver tid.

Generelt trusselnivå er også tidvis øket. Dette gjelder jo ikke kun for vår bransje, men for samfunnet som helhet. Enkelte mener at vi har gått inn i automatiseringsprosessene «med skylapper på,» uten å ta inn over oss konsekvensene for sårbarhet både overfor tilsiktede handlinger og utilsiktede hendelser. Det går dessverre ikke lang tid fra IT- og styresystemene bryter sammen til samfunnet vårt er relativt handlingslammet.

Her tenker jeg at vi i vår bransje har en jobb å gjøre i forhold til både å øke robust­heten i driftskontroll og kommunikasjonssystem og å ha gode manuelle backup-rutiner og beredskapsplaner for alle kritiske system.

Vi må kunne levere drikkevann og håndtere avløpet på en forsvarlig måte, selv om IT-og styresystemene er ute av funksjon en periode. Her er det bare å brette opp ermene, for dette må være på stell. Et eksempel på manuelle backup-rutiner kan være at man må sette operatører til å kjøre bil mellom pumpestasjonene for å manuelt overvåke at stasjonene opererer på en forsvarlig måte. Da er det viktig å ta høyde for at også mobiltelefonnettet ofte bryter sammen i slike situasjoner. Vi bør ha alternative kommunikasjonskanaler tilgjengelig for slike beredskapssituasjoner, f.eks. terminaler i nødnettet. Kritisk utstyr på anleggene bør være enkelt å styre manuelt, og man bør øve på disse prosedyrene innimellom. Dette gir seg nok litt selv på avløpsanleggene, fordi de oftere blir styrt manuelt innimellom i normal drift. Her kan man

Vannspeilet 3-2017

avløpsanlegg

nok spørre seg om store og kompliserte vannbehandlingsanlegg kan høste erfaringer av avløpsområdet.

Noen eksempler på hvilke områder man kan ramme på avløpssiden, dersom noen ikke vil oss vel, kan være: tilsiktet strømutfall med stopp av viderepumping, hacking av driftskontroll med stopp av anlegg eller endring av styring som medfører overløp, utslipp av plastbrikker eller fellingskjemikalier eller gasseksplosjon. Det som gjør denne formen for tilsiktet risiko litt spesiell, er at det er en form for handling som i prinsippet kan utføres fra den andre siden av kloden, men sårbarheten er nok ofte like stor overfor mangelfulle rutiner eller menneskelige feil fra egne ansatte.

Sårbarhet i forhold til innbrudd, sabotasje og hærverk Innbrudd, sabotasje og hærverk krever tilstedeværelse, og involverer dermed ofte andre trusselaktører enn hendelser i IT- og styresystem. Konsekvensbildet er nok allikevel ganske identisk med bildet vi ser over. Skallsikring er mindre vanlig på avløpsanlegg enn på drikkevannsanlegg. Det er grunn til å anta at det er relativt enkelt å bryte seg inn i enkelte avløpsanlegg, i hvert fall for aktører med en viss utholdenhet.

Tilsiktet risiko IT-og styresystem – trusselaktører Når man reflekterer over hvilke aktører som kan ønske å ramme en virksomhet, er det jo mange grupper man kan vurdere. Her kan man ikke utelukke utro tjenere (egne ansatte eller innleide). Eksempel på de mest relevante gruppene for et VA-selskap kan være «organisert cyberkriminalitet» (økonomisk motivert) og «organiserte aktivistgrupper» (politisk motivert). Andre grupper som eksempelvis også kan være med i vurderingene er «vanlige kriminelle» (økonomisk motivert) og «statsstøttede grupper».

Oppsetting av sikringsmål NSM, Politidirektoratet og PST utga i 2015 en veileder om terrorsikring.

Denne omfatter bl.a. veiledning til oppsetting av sikringsmål. Dette er en veldig nyttig øvelse for å få «lagt lista» der den bør ligge på våre områder. Her er det naturlig å sette opp målsetningene både for IT-sikring og skallsikring av anleggene. I forhold til skallsikring vil det jo være naturlig å ha strengest krav på drikkevannsanleggene, men IT- og styresystemene henger jo ofte sammen. Lista må derfor ligge likt for både vann og avløp.

Eksempler på IT-sikringsmål kan være (listen er absolutt ikke uttømmende): • Regler for tastaturlås • Ekstra adgangskontroll til områder med driftskontroll-PC • Nivå på brannmurer og pålogging på teknisk nettverk • Tydelig skille mellom administrativt og teknisk nettverk • Ekstern gjennomgang av sikkerhetsnivå teknisk nett • Systematisk bygging av sikkerhetskultur innen håndtering av IT-utstyr Eksempler på sikringsmål for ­skallsikring kan være: • Krav til type dører og vinduer • Adgangskontrollsystem • Alarmsystem • Brannvarslingssystem • Brannverntiltak (spesielt ved gassanlegg) • Systematisk bygging av sikkerhetskultur innen adgangskontroll og sikring av anlegg Oppsummering Kort oppsummert håper jeg dette innlegget er til ettertanke for aktører i bransjen, slik at vi sammen kan gjøre våre system noe mer robust både i forhold til å forebygge hendelser og å ha gode rutiner og beredskapssystem den dagen vi trenger dem.

51

52

Vannspeilet 3-2017

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

| Av Arne Haarr, Norsk Vann EurEau med viktige budskap til Brussel Et viktig grunnlag for å kunne påvirke beslutningene i Brussel er posisjonsdokumentene som medlemmene i EurEau utvikler. Her gir en samlet europeisk vannbransje uttrykk for viktige prioriteringer og syn på pågående politiske prosesser og diskusjoner, enten i forkant eller undervegs i en politisk prosess, eller som konkrete innspill til formelle høringer i EU-systemet. Arbeidet med slike dokumenter starter oftest i en av de tre fagkomitéene (Økonomi og jus, Avløp eller Drikkevann), før de vedtas endelig av styret (ExCom) eller GA (generalforsamlingen).

Under er gjengitt utdrag av noen sentrale posisjonsdokument som er vedtatt av EurEau. Alle posisjonsdokument kan leses i sin helhet på www.eureau.org Redusert vannforbruk og ø ­ konomiske utfordringer EU-kommisjonen gjennomfører i 2017 en vurdering av etablerte systemer for vannprising. EurEau støtter målet om økt ressurseffektivitet, og spesielt på områder som vannforbruk og energi.

Tiltak som gir redusert vannforbruk har i lang tid vært oppmuntret både gjennom lovgiving og forbedringstiltak. Paradoksalt nok representerer dette også en økonomisk utfordring for vannbransjen, da mesteparten av kostnadene ved vannproduksjon er faste, mens inntektene i stor grad er knyttet til vannforbruk. Systemer for vannprising må derfor utvikles på en måte som sikrer at alle faste kostnader er dekket. EurEau fastholder at vannprising fortsatt må være et lokalt/nasjonalt anliggende, og understreker at systemer for vannprising må sikre full kostnadsdekning ved redusert vannforbruk.

Gjødselforordningen (Fertiliser regulation) EurEau støtter revisjonen av gjødselforordningen i EU-kommisjonens ­sirkulære økonomipakke, noe som åpner for å bruke gjenvunnet fosfor fra avløpsslam som en komponent i gjødselprodukter. I forslaget fra ­EU-kommisjonen er næringsstoffer basert på avløpsslam likevel utelatt som kilde til resirkulerbare næringsstoffer i gjødselforordningen. EurEau ber derfor om følgende endringer i den foreslåtte forordningen: • Kvalitetskriteriene for gjødslingsprodukter bør beskrive sluttproduktet uten å begrense utgangsmaterialet.

Avløpsslam må derfor fjernes fra listen over ikke tillatte råmaterialer for kompost og biogjødsel.

• Forordningen bør ikke stille detaljerte tekniske krav, men krav til kvaliteten på sluttproduktet.

• Alternativt bør lovgivningen tillate at behandlingsmetoder blir validert nasjonalt.

• I tillegg henvises det til at en på samme måte som det er etablert kriterier for innblanding av grønn gass med biogass, vil et krav til innblanding av gjenvunnet fosfor med mineralsk gjødsel være et sterkt incitament til bruk av gjenvunnet fosfor.

Vann og landbruk Dagens landbruk påvirker i økende grad mengde og kvalitet på drikkevannsressursene gjennom overutnyttelse og gjennom intensiv bruk av innsatsvarer som gjødsel og plantervernmidler.

Frivillig samarbeid mellom landbruket og vannforsyning kan ha positiv innvirkning på valg av plantevernmidler eller arealbruk. Slike prosjekter kan likevel ikke erstatte lovkrav med konkrete mål, grenseverdier og tidsfrister.

EurEau insisterer på full anvendelse av

føre-var-prinsippet, prinsippet om ­kildekontroll og forurenser-betalerprinsippet.

EurEau etterlyser konsistens og sammenheng i lovverket som regulerer dette (den felles europeiske landbrukspolitikk CAP, nitratdirektivet, plantevernmiddelregulering, biocidforordning og vannlovgivning), riktig gjennomføring, gjensidig forståelse og samarbeid.

Abonnenter og kostnadsdekning.

Gjennomføring av vannramme­ direktivet I løpet av de siste 15 årene har Vannrammedirektivet (WFD) sikret økt engasjement i vann- og miljøpolitikken.

Likevel trenger samfunnet en større forståelse av verdien av vann, inkludert prising og styring av vanntjenestene.

De ulike aktørene i medlemslandene har alle et ansvar for å øke den offentlige bevisstheten om dette, som for eksempel vannforsyninger, kommuner eller vannmyndigheter.

Vanndirektivet fastsetter prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester. Vann- og avløpsinfrastrukturen er i mange deler av Europa aldrende. I enkelte land er gebyrene som abonnentene betaler ikke tilstrekkelig for å opprettholde og fornye systemene, og gebyrene må derfor tilpasses investeringsbehovet til vanninfrastrukturen.

Vanndirektivet krever at de som har nytte av offentlige vanntjenester også skal dekke kostnadene for å levere disse tjenestene; derfor bør også forurenser-betaler-prinsippet utvides i Vanndirektivet til å inkludere prinsippet "bruker betaler".

Vannspeilet 3-2017

Behovet for bedre politisk ­koordinering i EU for å realisere målene i vannrammedirektivet, i forbindelse med forestående gjennomgang av vannrammedirektivet

troll, føre-var og at forurenser betaler.

EurEau mener også at riktig bruk av prinsippet om kildekontroll er en viktig faktor for å oppnå en virkelig sirkulær økonomi.

EurEau har utviklet et omfattende dokument med vannbransjens identifiserte behov i gjennomføringen av gjeldende vannrammedirektiv, og for den forestående gjennomgangen som skal skje i 2019.

Overløp fra fellessystemer Avløpssystemene er en viktig del av bymiljøet i Europa. De gir drenering, beskytter folkehelsen, forhindrer oversvømmelse av eiendom og beskytter vannmiljøet rundt byområder.

Mikroforurensninger og prinsippet om kildekontroll Mikroforurensninger kan spres i miljøet og til vannets naturlige syklus, direkte eller indirekte. I vann kan mikroforurensningene utgjøre en risiko for drikkevann og for akvatiske økosystemer. Selv om det finnes teknologier som kan benyttes i avløpsrenseanlegg, er disse ikke i stand til å fjerne alle mikroforurensninger. Den mest bærekraftige og foretrukne løsningen er derfor gjennom tiltak som kan hindre at mikroforurensninger – og mikroplast –tilføres vannforekomstene. EurEau ber derfor EU-institusjonene om at lovgivingen fortsatt baseres på prinsippene om kildekon-

EurEau representerer bransjen som er ansvarlig for design, bygging, drift og vedlikehold av avløpssystemene.

Gjennom historien er det utviklet mange forskjellige tekniske og organisatoriske løsninger for innsamling og transport av avløpsvann i europeiske byer, og ansvaret for dette må fortsatt være på lokalt nivå.

Overløpene er avløpssystemenes sikkerhetsventil, etablert for å forhindre oversvømmelse og risiko for mennesker og eiendom ved store nedbørhendelser.

Enkelte overløpshendelser kan forårsake uakseptable påvirkninger på miljøet, noe som må håndteres av de ansvarlige.

Endret nedbørmønster, med mer

intense nedbørhendelser, byutvikling, fortetting og forurensning vil i framtiden ytterligere påvirke fremtidig drift av avløpssystemene.

Det finnes mange positive muligheter til å utvikle mer bærekraftige byer, blant annet ved hjelp av nye måter for håndtering av vann i by. Slike endringer medfører likevel også betydelige økonomiske utfordringer.

EurEau oppfordrer derfor til flere tiltak, i form av ny lovgivning, lokal byutvikling og innovasjon for å sikre at overløp fra avløpssystemene kan utvikles på en bedre og mer bærekraftig måte. Vi støtter likevel ikke felles EU-baserte mål for overløp.

Beskyttelse av overflatevann Beskyttelse av overflatekilder fra forurensning er viktig for å sikre tilførsel av rent og trygt drikkevann for oss nå og for kommende generasjoner. Vannverkene arbeider for å levere dette, men det er i tillegg behov for en robust EU-lovgivning for å bevare drikkevannsressurser og sikre en effektiv gjennomføring av vannrammedirektivet. EurEau støtter beskyttelse gjennom forebyggende tiltak framfor ekstra rensing i etterkant.

53

54 54

Vannspeilet 3-2017

NYTT OM

VA/Miljø-blad og VA-norm

| Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

VA/Miljø-blad nr. 63 Tetthetsprøving av kum, nr. 37 Søknadspliktige tiltak (VAanlegg) etter Plan- og bygningsloven og nr. 38 Godkjenningsområder (VAanlegg) etter Plan- og bygningsloven er revidert.

Det er utarbeidet 3 nye VA/Miljø-blader: • Blad nr. 120 Olje- og bensinutskilleranlegg. Dette bladet omhandler krav til funksjon og teknisk utforming, bruksområder samt hovedtyper av olje og bensinutskilleranlegg.

• Blad nr. 121 Fettutskilleranlegg. Dette bladet omhandler krav til funksjon og teknisk utforming, bruksområder samt hovedtyper av fettutskilleranlegg.

• Blad nr. 122 Planlegging, dimensjonering og drift av drikkevannsbasseng. Bladet omhandler planlegging, bygging og drift for basseng større enn 100 m3.

Det beskriver i første rekke VA-tekniske aspekter.

Nyheter fra Norsk VA-norm 2 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Rana • Drangedal Med disse teller vi 192 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Meld deg på vannbransjens juskonferanse

29.-30. november Under årets utgave av ”Vann, avløp og nye rettsregler” vil du få høre mer om: - Forebygging av overvannsskader ved ekstremvær - Forslag til lov- og forskriftsendringer om ledninger i veggrunnen - Reglene for momsfradrag ved private utbygginger - Kommunal overtakelse av infrastruktur - Grunnvann – rettigheter og ansvar - Personvernregler - Kommunens myndighet ved påslipp til deres ledninger - Entreprisekontrakter Også i år arrangeres «vannbransjens juridiske verksted», der programkomiteen stilles til disposisjon for deltakere som har spørsmål eller problemstillinger.

Påmelding på Teknas hjemmeside.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2017 Fordypningskurs 26. oktober 08. - 09. november

Kurs i vann- og avløpsrett. Gardermoen

01. - 02. november

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Gardermoen

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp, samling 17.-18. oktober.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 41, 48 og 3 (2018)

Driftsoperatørkurs transportanlegg. Kristiansand

Fagtreffuker i Norsk Vann 24. - 25. oktober

Gardermoen

Andre arrangement 26. oktober

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

29. – 30. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF

24. 25. oktober 2017 Norsk Vann

FAGTREFF 24. 25. oktober 2017

Tema for fagtreffet: Ledningsnett med SSTT og RIN Mikrobiologi, vannprøvetaking og analysetjenester Nye rapporter om avløp

Tema for fagtreffet:

Optimalisering av koaguleringsanlegg

Ledningsnett med SSTT ogSlam RIN Mikrobiologi, vannprøvetaking Smarte vannmålere og analysetjenester Nye rapporter om avløp Optimalisering av koaguleringsanlegg Slam Smarte vannmålere

R DU TRENGE NING? FRISK EN OPP

Kom til jens s n a r U b D n vaTnRENGER NING? FRtIS igKste vPik EN OP eptlial ss otm Kø m sjens n a r b n n va viktigste ss møtepla

VANN

AVLØP

VANN

AVLØP

Norsk Vann er en interesse og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vannog avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkeverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95 % av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.