Vannspeilet nr. 3 2018

Vannspeilet Nr. 3 - september 2018

Ser vannlekkasjene fra verdensrommet Side 14-15

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 3-2018

Studietilbud i beredskap og krisehåndtering i vannbransjen

Nytt studie i gang | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann 12. september åpnet det nye studiet i Beredskap og krisehåndtering for vannbransjen ved Høgskolen i Innlandet på Hamar. Studiet er initiert av bransjen selv.

Omlag 30 studenter hadde funnet veien til PARK gründer- og næringshus i Hamar på første dag av deltidsstudiet. Studentene kommer både fra kommuner og interkommunale selskaper i vannbransjen og fra myndigheter som Mattilsynet og Folkehelse­ instituttet. Studiet er skreddersydd for ansatte i vannbransjen; ledere, beredskapsansvarlige, kommunikasjons­ ansvarlige med videre. Studiet gir 30 studiepoeng og går over et år. Det første semesteret gis undervisning i risiko­ analyse og beredskapsplanlegging, og i vårsemesteret skal studentene lære mer om operativ kriseledelse og krisekommunikasjon. Studiet har én eksamen i hvert semester.

Førsteamanuensis Bjørn Tallak Bakken fra Høgskolen i Innlandet / Handelshøgskolen Innlandet ønsket velkommen til studiet. Handelshøgskolen Innlandet har en rekke studier innenfor beredskap og krisehåndtering generelt. Dette er det første studiet som retter seg spesifikt mot vannbransjen.

og nasjonale interesser. Det har siden 11. september 2001 vært jobbet systematisk for å styrke sikkerheten og beredskapsevnen i vannbransjen, og verktøykassen har gradvis blitt fylt opp.

Dette skreddersydde studietilbudet har vært en mangel i verktøykassen, sa Hofshagen.

Toril Hofshagen takket flere av de som står bak opprettelsen av studiet i sam­ arbeid med Norsk Vann. Lene Veraas i Drammen kommune og Thomes Trømborg i NRV IKS/NRA IKS har vært ­initiativtakere til studiet og viktige drivkrefter. Videre takket hun Høgskolen i Innlandet og Handelshøgskolen ­Innlandet ved blant annet Bjørn T. Bakken, Geir Ove Venemyr og Linda Kjønig som med entusiasme, kompetanse og handlekraft har tatt på seg ansvaret for å utvikle og tilby et studie som vannbransjen trenger.

En egen arbeidsgruppe har bistått i planleggingen av studiet. Norsk Vann takker også Ane Prøsch-Oddevald i

Drammen kommune, Petter Anfinsen i Tromsø kommune, Markus Rawcliffe i NRV IKS/NRA IKS og Preben Sandborg Røe i Trolltind kommunikasjon.

Avdelingsleder i Norsk Vann, Kjetil Furuberg, har vært Norsk Vanns ressursperson inn i arbeidet.

Motiverte Etter åpningen presenterte alle studentene seg og måtte også si litt om motivasjonen for å delta på studiet.

Mange ville lære mer om beredskap og krisehåndtering, ettersom dette er en viktig del av deres arbeidshverdag.

Studentene fra Mattilsynet ønsket å snakke samme språk som vannbransjen og bli bedre i rollen som tilsynsmyndighet for vannverkene. Flere deltagere som nå jobber i vannbransjen, kom fra andre bransjer hvor de jobbet med beredskap, og de ønsket blant annet å bli bedre kjent med de særskilte behovene på vann- og avløpsområdet og å få et nettverk med kollegaer i bransjen.

Etterlengtet tilbud Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, stod for den offisielle åpningen av studiet. Hun beskrev dette som en gledens dag for vannbransjen, da et slikt studietilbud har vært etterlengtet.

- Velfungerende vann- og avløpstjenester er helt avgjørende for vår helse, for miljøet og for samfunnssikkerheten.

Kommunene og kommunalt eide selskaper har et stort ansvar med å skulle levere disse tjenestene 24 timer i ­døgnet året rundt. Trusselbildet er mangeartet og spenner vidt, fra teknisk og menneskelig svikt av mer håndterbar karakter, til naturkatastrofer og ondsinnede handlinger som potensielt kan ramme store befolkningsmengder Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

30 studenter startet på studiet i beredskap og krisehåndtering ved Høgskolen i Innlandet på Hamar.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 12. november 2018.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Forsidebilde: Illustrasjonsfoto Foto: Colourbox Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 2.000 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 3-2018

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4-9

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Norsk Vanns Årskonferanse

jurister i sekretariatet fra dagens ene jurist til to jurister fra 2019.

Det andre hovedmålet favner mye av den eksisterende verktøykassen som bransjen har for kompetansestøtte og kompetanseutvikling.

Her ligger mye av det eksisterende «grunnfjellet» i medlemstilbudet, som prosjektsystemet, kurstilbud, rådgivingstjeneste og arbeidet med rekruttering og utdanning. Du finner omtale av flere nye rapporter og kompetansetilbud også i dette nummeret av Vannspeilet.

Kjære leser, I skrivende stund kan vi se tilbake på tre flotte dager i Tromsø, der Norsk Vann avholdt sin tradisjonsrike Årskonferanse med årsmøte i begynnelsen av september. Til sammen 280 personer i vannbransjen var samlet til faglig og sosialt fellesskap, med en rekke dagsaktuelle temaer på agendaen. På de neste sidene er det noen glimt fra «vannbransjens viktigste møteplass». Jeg håper at dere som deltok fikk med dere relevant kunnskap, inspirasjon og kontakter til arbeidet fremover. Takk til Tromsø kommune som lokalt vertskap, som blant annet bidro med spennende utflukter og befaringer!

Det tredje hovedmålet innebærer en satsing på innovasjon og teknologiutvikling i vannbransjen, som del av arbeidet med bærekraftige løsninger og en mer sirkulær økonomi. Vi må som bransje utvikle bedre løsninger og teknologier, for å kunne gjennomføre de store investeringene fremover på en kostnadseffektiv måte. Skal vi lykkes med det, må atskillig flere bli med på satsingen de kommende årene og bidra til å få opp innovasjonstakten. Les mer om hvordan du kan bidra i et felles krafttak på dette området på side 34-35.

Det fjerde og siste hovedmålet handler om hvordan vi skal styrke effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen. Norsk Vann skal En viktig sak på årsmøtet 2018 var ny strategi- bidra med analyser og kunnskap om effektiv plan for Norsk Vann for 2019-2022. Styrets organisering og digitalisering og gjennom forslag til strategiplan ble enstemmig vedtatt utvikling av VA-normen med beste praksis blader. av årsmøtet og gir en tydelig retning og ambi- Økt oppslutning om benchmarkingssystemet siøse mål for hva Norsk Vann skal levere til bedreVANN er viktig for å få bedre dokumentabeste for sine medlemmer de neste fire årene. sjon og analyser både lokalt og nasjonalt. På side Strategiplanen med grafisk design til litt ulikt 17 kan du lese mer om hvorfor styreleder Robin bruk, kan du finne på www.norskvann.no > Om Kåss oppfordrer Norsk Vanns andelseiere til å oss > Styringsdokumenter. slutte kollektivt opp om bedreVANN. Strategiplanen inneholder til sammen fire hovedmål og sytten delmål. Det første hovedmålet handler om det arbeidet Norsk Vann gjør med synliggjøring av bransjens behov og påvirkning til egnede rammebetingelser. En medlemsundersøkelse sist vinter, som ga innspill til arbeidet med ny strategiplan, viste at medlemmene ønsket en styrking av det interessepolitiske arbeidet. I samsvar med dette, vedtok årsmøtet et budsjett for Norsk Vann neste år som innebærer en økning av antall

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Den nye strategiplanen innebærer en satsing til beste for Norsk Vanns medlemmer og landets vann- og avløpskunder. Konkrete tiltak for å innfri de nye målene vil fremgå av årlige handlingsplaner, som utarbeides i samråd med komiteene i Norsk Vann og vedtas av styret i starten av hvert år. Og gode tips og ideer fra medlemmene mottas selvsagt alltid med takk!

10-13 Mikroplast

14-16

Lekkasjeproblematikk

22-23

Interessepolitikk

24

Det juridiske hjørnet

25

Politikerprofilen: Tore Storehaug

34-35

Krafttak for innovasjon i vannbransjen

37

Ny rapport: Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp

38-39 Nødvann

40

Ny rapport: Grunnvannskilden som hygienisk barriere - grunnvann i løsmasser

42

Ny rapport: Veiledning for bruk av betongrør og kummer

Toril Hofshagen

44-45

facebook.com/norskvann

3

@NorskVann_

IWA-konferanse i Tokyo

4

Vannspeilet 3-2018

Norsk Vanns Årskonferanse 2018

Prisdryss i Tromsø | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

3.-5. september var ca. 280 deltakere fra vannbransjen samlet i Nordens Paris, Tromsø, til Norsk Vanns Årskonferanse, for sosialt samvær og faglig oppdatering. På menyen disse dagene stod omvisninger, utflukter, spennende faglige foredrag og befaringer, årsmøte og festmiddag med prisutdelinger.

Flott tur til «Tromsøs tak», Fjellheisen. Foto: Odd Borgestrand

Nytt for året var et kombinert sosialt og faglig opplegg dagen før konferansestart, i regi av vertskommune Tromsø, med befaring til byens splitter nye "vannfabrikk" nord på Tromsøya. Her fikk deltakerne servert kortreist mat og drikke, omvisning på anlegget og underholdning, til stor begeistring fra de fremmøtte. Seksjonsleder for vann og avløp i Tromsø kommune, Geir Helø, tok oss gjennom Tromsøs vannverkshistorie. Deretter gikk turen til «Tromsøs tak», Fjellheisen, hvor det var anledning til en fjelltur eller en luftig tur med gondolen opp til Fjellstua restaurant for middagsservering.

innenfor alle bærekraftdimensjonene – økonomisk, sosialt og miljømessig.

De har utmerket seg gjennom å innføre flere tiltak innen energisparing og energiproduksjon. Flere av prisvinnerens ansatte har bidratt aktivt til

utvikling av bransjens bærekraft gjennom raust å dele kunnskap og erfaringer, gjennom deltakelse i komitéer og styringsgrupper og gjennom en rekke foredrag og artikler.

Priser til de flinkeste i klassen Tirsdag kveld hedret vannbransjen tradisjonen tro de «flinkeste i klassen» med utdeling av fire priser. Under er utdrag fra juryens begrunnelser: Tromsø kommune fikk Bærekraftprisen Tromsø kommune har gjennom lang tid jobbet helhetlig med bærekraft,

Tromsø kommune ved seksjonsleder Geir Helø fikk Bærekraftprisen 2018. Foto: Christen Ræstad

Vannspeilet 3-2018

Omdømmeprisen til Vestfold Vann IKS Vinnerne av årets omdømmepris har i år vært spesielt aktive. Vestfold Vann IKS har brukt sitt jubileumsår (50 år i 2018) aktivt for å fremme sitt produkt og bidratt til at alle samfunnslag får lære mer om vann som ressurs og næringsmiddel. De er aktive og synlige i sosiale medier med oppslag om arrangementer, gir gode råd og informerer innbyggerne. De er gode vannambassadører som bidrar til å heve bransjens gode omdømme, både i egen region og som viktige bidragsytere på nasjonalt nivå.

Vestfold Vann IKS ved Tanja Breyholtz, Roy Bjelke og Børge Bjørndahl. Foto: Christen Ræstad

Arendal kommune kåret til «Mest aktive organisasjon» Prisen deles ut annethvert år, og går i år til Arendal kommune som over flere år har utmerket seg med et ekstraordinært bidrag under Arendalsuka. Norsk Vann har deltatt med stand og arrangementer på Arendalsuka helt siden 2013. Arendal kommune bidrar entusiastisk med store ressurser hvert år for å gjøre vannbransjen til den mest synlige aktøren på arrangementet. Dette er en innsats de legger ned til beste for ikke bare Norsk Vann – men for alle i vannbransjen.

Arendal kommune ved Asgeir Øybekk og Jon Øystein Dalsmo. Foto: Odd Borgestrand

Thomes Trømborg fikk prisen for vannbransjens «Mest aktive person» Thomes Trømborg, daglig leder av NRV IKS/NRA IKS, har markert seg som en svært aktiv og positiv person, både i utviklingen av egne selskaper, i regional sammenheng og på nasjonalt nivå gjennom Norsk Vann. For Norsk Vann har han gjennom en rekke år vært en ressurs og sterk bidragsyter i arbeidet med mange ulike satsingsområder, som vannbransjens kommunikasjonsarbeid, innen rekruttering, utdanning og kursutvikling, innen HMS og innen teknologiutvikling. Trømborg har også vært en drivkraft i å få realisert det nye studiet i beredskap og krisehåndtering som tilbys fra i høst (les mer om dette på side 2).

Vi gratulerer!

Daglig leder i NRV IKS/NRA IKS, Thomes Trømborg, mottok prisen for mest aktive person 2017/2018 fra direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Foto: Odd Borgestrand

5

6

Vannspeilet 3-2018

Norsk Vanns Årskonferanse 2018

Glimt fra Årskonferansen

de om lag e Mohåg, ønsket ljø i Tromsø, Mett mi by for tør . ek en dir by Avdelings lkommen til Årskonferansen ve 280 deltakerne på

på i MEF, holdt innlegget «Perspektivblikk Julie Brodtkorb, administrerende direktør nes». te ytters det på ng kontor til gravi vannbransjen sett fra statsministerens

Befaring til minikraftverket i Simavika. Utløpet fra minikraftverk er ikke overveldende i dimensjon, men utnytter likevel overskuddsvann til å produsere kraft nok til ca. 250 boliger i året. Et lokalt bidrag til CO2-reduksjon. Gamle Simavik kraftstasjon i bakgrunnen.

På den andre befaringen var det driftsingeniør Tord Bentzen fra Vann og avløp i Tromsø kommune som viste fram primærrenseanleggene Tomasjord RA og Langnes RA til en lydhør og interessert forsamling.

Vannspeilet 3-2018

dré Myhrvold presentant, Ole An pe og stortingsre g. up da gr nn ste va før ts ns ge Leder av Stortin ing på konferanse tlig vannforvaltn lhe he g se for tok (Sp),

lse- og omsorgsseniorrådgiver i He Stig Atle Vange, iutvikling i log no tek akket om departementet, sn vannbransjen.

iddag med underholdning, Tradisjonen tro ble det arrangert festm sine verv. ttet avslu priser og avtakking av de som

7

Daglig leder i GIVAS IKS, Hanne Rolsdorph, ble takket av for sin innsats i Norsk Vanns vannkomite av Kjetil Furuberg i Norsk Vann.

Årskonferansedeltakerne benyttet pausene godt til å besøke utstillerne som stod på stand.

utdeling av

Tromsø kommune inviterte til byens splitter nye «vannfabrikk» hvor det ble taler, underholdning og servering.

8

Vannspeilet 3-2018

Årsmøtet 2018

Ny strategiplan 2019 – 2022 ble vedtatt | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Årsmøtet i Norsk Vann samlet 44 stemmeberettigede medlemmer og totalt 85 personer i Tromsø 4. september. I tillegg til tradisjonelle årsmøtesaker som regnskap, årsberetning og budsjett var ny strategiplan for Norsk Vann 2019 – 2022 til behandling.

Ny strategiplan 2019 - 2022 Styreleder Robin Kåss orienterte om prosessen, som bl. a. har involvert en egen arbeidsgruppe, medlemsundersøkelse, innspill fra ulike medlemsgrupper og høring blant Norsk Vanns medlemmer. Styrelederen påpekte at det er viktig for styret å få strategien forankret i årsmøtet.

gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling.

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, gikk gjennom innholdet i forslaget til strategiplan. Den gir noen premisser for hva den norske vannbransjen skal gjøre i fireårsperioden, samt visjon, virksomhetsidé, verdier og et utfordringsbilde bransjen skal jobbe i framover.

Strategien har fire hovedmål og 15 delmål som Norsk Vann skal jobbe mot de neste fire årene. De fire hovedmålene er: • Norsk Vann skal sikre vannbransjen gode og forutsigbare ramme­ betingelser • Norsk Vann skal sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse • Norsk Vann skal stimulere til innovasjon og til at vannbransjen har en tydelig posisjon i det grønne skiftet • Norsk Vann skal stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.

Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen

Takk for innsatsen De som nå gikk ut fra styret og fagkomiteene ble takket av på årskonferansemiddagen. De fleste som gikk ut av

Årsmøtet 2018 samlet 44 stemmeberettigede medlemmer og totalt 85 personer.

sitt verv, gjorde det på grunn av ­maksimal funksjonstid i henhold til vedtektene. Valgkomiteens leder, Sigurd Grande fra Oslo kommune, påpekte under valget på årsmøtet hvor hyggelig respons valgkomiteen får på sine henvendelser. Norsk Vann takker de avgåtte for flott innsats!

Disse gikk ut av sine verv ved årsmøtet: Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS (vannkomiteen) Arne Bergo, DIHVA IKS (vannkomiteen) Tommy Johansen, Alta kommune (vannkomiteen) Jan Stenersen, Tromsø kommune (avløpskomiteen) Anne Berit Holte, Porsgrunn kommune (avløpskomiteen) Tor Håkonsen, Norconsult AS (samfunnskomiteen)

Vannspeilet 3-2018

VA L G ST YR E T:

VANNKO MITEEN:

Robin Kåss, Porsgrunn kommune – leder Morten Finborud, Hias IKS - nestleder Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune Randi Erdal, Bergen kommune Hilde Sandstedt, Rana kommune Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder

Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune – leder Kari Rommetveit Aasebø, Oslo kommune - nestleder Marcus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS Hilde Bellingmo, Trondheim kommune Asle Flatin, Asplan Viak AS Elleke Bergersen-Wartena, Kvæfjord og Harstad kommune Geir Richard Hansen, Narvik Vann KF – NY Per Øystein Funderud, Asker kommune – NY Paula Hannele Pellikainen, Bergen Vann KF - NY

Vararepresentanter: 1. Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS 2. Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune 3. Anna Maria Aursund, Oslo kommune

Norsk Vanns styre. Fra venstre: Magne Lorentzen, Knut Bjarne Sætre, Morten Finborud, Hilde Sandstedt, Randi Erdal, Anna Maria Aursund, Kristin Greiff Johnsen, Robin Kåss og Kjell Øyvind Pedersen.

AVLØ P S KO MI TEEN :

SAMF UNNS KO MITEEN:

Mai Riise, Hias IKS – leder Bjørn V. Rosseland, Oslo kommune - nestleder Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Anne-Kari Marsteng, VEAS Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS Hermann Christoph Brauer, Sweco AS Elin Tangen, Driftsassistansen i Buskerud/Gol kommune Kristian Losnegard Karlsen, Sogndal kommune – NY Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune - NY

Magnar Sekse, Bergen kommune – leder Gunnar Bjørnson, NRV IKS/NRA IKS - nestleder Magne Reidar Førde, Førde kommune Trond Einar Uglebakken, Alta kommune Sylvei Holt, Aurskog-Høland kommune Elisabeth Syversen Mæhlum, Moss kommune Veronika Wæraas, GIVAS IKS Jon Arne Engan, NMBU Cecilie Bråthen, Oslo kommune - NY VALGKO MITEEN: Sigurd Grande, Oslo kommune – leder Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF/Driftsassistansen i Nordre Nordland Terje Lilletvedt – Kristiansand kommune

9

10

Vannspeilet 3-2018

Ny Norsk Vann rapport

Kartlegging av mikroplast | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Oppslag i ulike medier høsten 2017 satte fokus på forekomst av mikroplast i drikkevann globalt. Vannbransjen tar på alvor utfordringene med plastforsøpling og mikroplast, og tok derfor initiativ til å gjennomføre en norsk studie for å kartlegge forekomst av mikroplast i drikkevann.

Prosjektet ble finansiert og ledet av Norsk Vann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte analyser og det vitenskapelige arbeidet. Folkehelseinstituttet bidro med vurdering av potensielle helseeffekter basert på resultatene. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Mattilsynet og Miljø­direktoratet. Rapporten fra prosjektet utgis på engelsk på grunn av stor interesse fra andre land knyttet til denne norske studien, som en av de første grundige kartleggingene av mikroplast i drikkevann.

Deltagende vannverk Totalt 24 vannverk deltok i studien, 20 med overflatevann og 4 med grunnvann som vannkilde. For alle vannverkene ble det tatt vannprøver både fra råvannet, fra behandlet vann og fra vann ute på ledningsnettet. I studien ble det lagt vekt på å få kartlagt drikkevannet til en stor andel av befolkningen, og vannverkene ble også valgt ut fra en vurdering av risiko og representativitet.

Følgelig er de vannverkene hvor det var forventet å finne de høyeste nivåene av mikroplast i vannkildene, også med i undersøkelsen.

Prøvetaking og analyse av mikroplast Mikroplast er plastbiter/fiber i størrelsesområde0.1 mikrometer og opp til 5 millimeter. Det finnes ingen standard­ metode for prøvetaking, kvantifisering og identifisering av mikroplast i ferskvann. Det er mange utfordringer knyttet til å bestemme konsentrasjonen av mikroplast i vann, blant annet fordi mikroplast er ujevnt fordel i vannmassene, naturlig vann inneholder mange mikropartikler som ikke er mikroplast og omgivelsene inneholder mikroplast som kan forurense vannprøvene. Det ble gjennomført ulike tiltak for å unngå

forurensning av prøvene under prøvetaking og analyse. Blant annet ble vannverkene bedt om å ta prøver på steder som er lite utsatt for støv og luftbevegelse og prøvetakeren måtte ikke ha på syntetiske klær. Prosedyrer ble fulgt for å la vannet renne før det ble tappet på godt skylte flasker. For hvert vannverk ble det tatt 3 parallelle 1 liters vannprøver både fra råvannet, fra behandlet vann og fra vann ute på ledningsnettet.

Hvert vannverk bidro derfor med 9 vann­prøver hver som ble sendt til NIVA for analyse. Her ble vannprøvene analysert, i randomisert rekkefølge, ved først å filtrere vannet og deretter mikroskopere filtrene for å visuelt bestemme antall mikroplastpartikler på filtrene.

Filtrene var på forhånd undersøkt for mulig forurensning, og ulike prosedyrer ble fulgt for å unngå forurensning under analysen. For partikler < 60 mikrometer var det umulig å skille mikroplastpartikler fra andre partikler. Den benyttede metoden var derfor en analyse av mikroplast i størrelsesområdet 60-5000 mikrometer.

Resultater og diskusjon Totalt 72 blankprøver ble analysert innimellom analysen av de totalt 216 vannprøvene fra vannverkene. Blankprøvene bestod av filtrert, avionisert ultrarent vann (mikroplastfritt), tappet på samme type flasker som prøvene fra vannverkene. I gjennomsnitt 0.5 partikler/L (standardavvik 0.82/L) ble påvist i blankprøvene. Mikroplasten i blankprøvene stammet mest sannsynlig fra forurensning under selve analysen, i hovedsak fra luften i laboratoriet.

Siden vannprøvene fra vannverkene ble utsatt for tilsvarende forurensning under analysen, ble gjennomsnitts­ verdier for blankprøvene trukket fra ved beregning av gjennomsnittsverdi for

de ulike vannverksprøvene. Ut fra de 3 parallelle prøvene fra hvert prøvetakingssted fra de ulike vannverkene ble det beregnet gjennomsnittsverdier og et konfidensintervall (området hvor det med 67 % sikkerhet kan sies at den reelle verdien av mikroplast i ­vannet ligger innenfor ved prøvetakingstidspunktet). Der hvor konfidensintervallet overlapper med null, kan man ikke si at mengde mikroplast i ­vannet hvor prøvene er tatt, er forskjellig fra null. For råvannsprøvene var det overlapp med null for prøvene fra 14 av 24 vannverk. For behandlet vann var det overlapp med null for hele 20 av 24 vannverk og for vannprøvene fra ledningsnettet for 16 av 24 vannverk. Også for prøvene der 67 % konfidensintervall ikke overlappet med null, ble det påvist svært lave mengder mikroplastpartikler, med gjennomsnittsverdier godt under 4.1 partikler/L som ble beregnet som nedre grense for å kunne kvantifisere antallet. Kun ett prøvepunkt fra ledningsnettet hadde høyere gjennomsnittsverdi (5.5 partikler/L), men dette prøvepunktet viste seg å være lokalisert på et sted der forurensning fra luft var svært sannsynlig.

Det store antallet blankprøver og vannprøver (i triplikat) som ble analysert i studien gjorde det mulig for forfatterne å definere begrensningene for en slik vannanalyse. Resultatene la grunnlag for å bestemme nedre grense for deteksjon (0.9 partikler/L) og nedre grense for å kunne kvantifisere antallet (4.1 partikler/L) når tre parallelle 1 liters vannprøver analyseres som i denne studien, med samme metodikk og samme tiltak for å unngå forurensning.

På grunn av metodens usikkerhet må gjennomsnittsverdier < 0.9 partikler/L oppgis som mikroplast ikke påvist.

Vannspeilet 3-2018

i norsk drikkevann Gjennomsnittsverdier over deteksjonsgrensen, men med < 4.1 partikler/L bør ikke oppgis med antall og dermed ikke benyttes for sammenligning av prøver.

Vurdering av helserisiko Kartleggingsstudien viste at mengden mikroplast i drikkevann, både råvann, behandlet vann og vann på ledningsnettet, er nær null eller null. Det er behov for å utvikle standardiserte metoder for analyse av plastpartikler < 60 mikrometer for å bekrefte lave nivåer også av disse mindre plastpartiklene. Mennesker eksponeres for nano- og mikroplast gjennom mat og luft. Spesielt fisk og sjøvann er vist å inneholde betydelige mengder mikroplast. På det nåværende tidspunkt er det ikke tilstrekkelig med data om forekomst, toksisitet og opptak for å gjennomføre en full risikovurdering av om eksponering for nano- og mikroplast utgjør en fare for mennesker.

Kartleggingsstudien viste at mikroplast fra drikkevann vil bidra svært lite til den samlede mengden av mikroplast som mennesker utsettes for. Med utgangspunkt i foreliggende kunnskap, vurderer Folkehelseinstituttet at disse lave nivåene av mikroplast i drikkevann utgjør ingen helsemessig risiko. Kampen mot plastforsøpling og mikroplast er likevel viktig for

11

12

Vannspeilet 3-2018

Kartlegging av mikroplast i bymiljø | Av Anne S. Cornell, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Hvor mye mikroplast finnes det i bymiljøet i dag, og finnes det gode metoder for å analysere mikroplast?

Over flere år har det vært en økende bekymring for forsøpling av plast i havet og på strendene. I løpet av 2017 har den generelle bevisstheten økt betraktelig. Gåsenebbhvalen som hadde fått i seg plastposer ble en vekker om at plastforsøpling ikke bare er et visuelt søppelproblem, men truer livet i havet. Samtidig mangler vi kunnskap om mengden plast i havet og hvilke effekter dette kan ha; særlig gjelder dette for mikroplast. Kartlegging av plastforurensning er foreløpig ikke en pålagt del av miljøovervåkningen, og det mangler ennå kommersielt tilgjengelige metoder for å få utført bred kartlegging. Mengdene i miljøet er foreløpig mangelfullt kartlagt.

I 2016 var Bergen kommune prosjektansvarlig for et RFF prosjekt (prosjektnr. 258890) i samarbeid med Uni Computing, Uni Research Miljø (prosjektleder) og Christian

­Michelsen Research AS (CMR); Utvikling av regional kompetanse og kostnadseffektive metoder for å kartlegge marin mikroplast i Bergen. Det var gjennom Resipientundersøkelser i fjordene rundt Bergen (Byfjordsundersøkelsen) at prosjektet startet opp. Flere av de store avløpsrenseanleggene har utslipp til Byfjorden. Det er over flere tiår tatt prøver av bunnsedimentene ved utslippspunktene for å analysere på artssammensetning i bunnfaunaen.

Siden vi uansett tar bunnprøver benyttet vi anledningen til å ta ekstra prøver til forskning på mikroplast. Vi startet opp prosjektet i juni 2016.

Hovedmålet med prosjektet var å lære å analysere mikroplast (<5 mm) i miljøet på en effektiv måte, å forstå spredning av plast, og hvilke typer og mengder mikroplast som er i Byfjorden.

Analysemetode for mikroplast Analysemetoden prosjektet kom frem til var i korte trekk å benytte en separasjonskolonne med sinkklorid, etterfulgt av flere rense- og filtreringstrinn. Den filtrerte prøven ble preparert for analyse med FT-IR – vibrasjonsspektroskopi (Fig.1). FT-IR ble fulgt av automatiserte algoritmer som talte antall og størrelser av den identifiserte mikroplasten fra 11-500 µm. (FT-IT og algoritmer i samarbeid med Alfred-Wegener-Institute i Tyskland).

I tillegg har en gjennom evaluering av ulike målemetoder i prosjektet fått utviklet et nytt kostnadseffektivt konsept for 2D IR spektralavbildning som har lovende potensial for integrasjon med standard FT-IR spektrometer instrumentering.

Midler fra RFFV i prosjektet har vært utløsende for gjennomføringen av metodeutviklingen og for utvikling av

Fig. 1. Venstre: Ferdig filtrert prøve preparert på filter, klar for µ FT-IR. Høyre: Kunstig farget presentasjon av mikroplast der ulike plasttyper er vist med ulike farger. Ill: Alfred Wegener Institute (Tyskland).

Vannspeilet 3-2018

samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. Kontakt med utenlandsk lab - Alfred-Wegener-Institute har initiert videreutvikling av metoder for å kvantifisere og gjenkjenne partikkelformer og automatisere analysearbeid for effektivisering av måleprosessen. Kontakt og samarbeid er også etablert (med prosjektet RFF 260053) med IVAR IKS og IRIS for videre metodeutvikling.

Spredning av mikroplast Spredning fra utslippspunktene ble modellert og sammenlignet med funnene. Både funnene og videre modeller gjør det mulig å forutsi hvor man bør ta prøver kostnadseffektivt i overvåkingsprogrammer. Spredningsmodellen som ble utviklet i prosjektet er foreløpig ikke validert pga. få prøvepunkt, men ga en indikasjon på «hot spots» i Byfjorden der man kan forvente å finne større mengder mikroplast.

Type og mengde mikroplast i sedimentet Mengder og typer mikroplast i sediment fra stasjoner i Byfjorden ble her undersøkt for første gang, og en gradient av mengder og typer plast fra utslipp til dype områder er funnet. Vi fant ca. 17 ulike typer plastpolymerer i en prøve (Fig 1.) og estimerte >70 000 mikroskopiske plastpartikler per kg

tørrstoff midtfjords på 320 m i Byfjorden. Funnene kan brukes som et sammenligningsgrunnlag for andre prøver i Norge, og som referanse for området.

Videre forskning Etter forprosjektet så Bergen kommune behov for å kartlegge mikroplast bredt i flere områder for å dekke kunnskapsbehovet, og på bakgrunn av dette prioritere effektive tiltak mot spredning lokalt og nasjonalt. Byrådet i Bergen har startet arbeidet med å utforme en "Tiltaksplan mot plast og marin forsøpling" og har derfor bedt om innspill på dette.

I juni 2018 fikk Bergen kommune innvilget et hovedprosjekt i RFFV, Kartlegging av mikroplast i bymiljø mengder kilder og spredningsveier.

I dette prosjektet er Bergen kommune (Klimaseksjonen) prosjektansvarlig, Uni Research prosjektleder og FoU partnere IRIS avd. Stavanger. Det finnes per i dag ikke kommersielle analyselaboratorier for å analysere mikroplast i miljøprøver, og samarbeid med FoUpartnere i prosjektet er derfor nødvendig for en helhetlig tilstandsvurdering av mikroplast i miljøprøver. I tillegg er Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Helsevernenheten og Idrettsseksjonen i Bergen kommune partnere i prosjektet.

Hovedmålet med prosjektet er: 1. Å skaffe basiskunnskap om bakgrunnsnivåer og faktiske mengder mikroplast i ulike byrom. Kvantifisere mikroplast i relevante miljøprøver som veistøv, jord/sand v/kunstgressbaner, i avløpsslam/biorest som kan brukes til gjødsel, i sandfang, luft, handelsvarer som jord og sand, i parker, skoger og offentlige natur­ områder.

2. Spredning og spredningsveier av mikroplast i bymiljøet i dag. Å synliggjøre kilder og spredningsveier ved dataanalyse.

3. Bruke resultatene fra 1) og 2) som sammenlikningsgrunnlag og beslutningsgrunnlag for en målrettet plaststrategi i kommunen. Foreslå hensiktsmessige tiltak mot lokalt utslipp (endrede prosedyrer, opprydding, håndtering av avfall) i samråd med ansvarlige etater.

4. Formidle kunnskapen til forvaltning, publikum og offentlige etater gjennom populærvitenskapelige media og rapporter. Opplysningsarbeid rettet mot skoler, presse og sosiale medier.

Prosjektet har oppstart i august 2018 og skal være avsluttet i 2021.

Kurs: Innføring i NoDig-metoder | Av Marit Skjel, Norsk Vann Er du interessert i å lære mer om grøftefri ledningsrenovering, NoDig? Norsk Vann, i samarbeid med SSTT, tilbyr nå todagerskurset «Innføring i NoDig-metoder» 20.-21. november på Gardermoen.

Et hovedmål med kurset er å øke nysgjerrigheten og å senke terskelen for å ta i bruk metodene.

Det er behov for en betydelig økning av fornyelsestakten på ledningsnettet i norske kommuner og NoDigmetoder kan være godt egnet til dette.

Kurset gir en oversikt over metoder, eksempler og tips ved bruk av de ulike metodene. Stikkord er tekniske data, anvendelsesområder, fordeler og begrensninger. Videre beskrives hvordan gå fram i forundersøkelser, planlegging og gjennomføring av

prosjekter med NoDig. Deltakerne vil også få nyttige råd og tips tilknyttet byggeledelse av NoDig-anlegg.

Se norskvann.no – Kurskalenderen for påmelding.

13

14

Vannspeilet 3-2018

Ser vannlekkasjene | Av Preben Sandborg Røe, Trolltind kommunikasjon

Teknologien som fant vann på Mars, finner også vannlekkasjene på Nedre Romerike.

- Forbausende god treffsikkerhet. Nå kan vi bruke mindre tid på å finne lekkasjene i rørledningsnettet, og mer tid på å utbedre dem, sier avdelingsingeniør Marco Westergren ved Kommunalteknisk avdeling i Skedsmo kommune.

Minst 30 % av ferdig produsert drikke­ vann forsvinner i bakken på grunn av gamle og utdaterte vannrør. Denne sommeren har vist at drikkevann også kan bli en knapp ressurs, og fokus på lekkasjer er et viktig område for å sikre vannforsyningen.

- Drikkevann på avveie koster sam­ funnet store beløp årlig, og er en av vår tids store utfordringer. Bærekraftig forvaltning handler om miljøbelastning og kostnadseffektivitet, og her kan ny teknologi gi bransjen et kjærkomment verktøy, sier daglig leder Thomes Trømborg i Nedre Romerike Vannverk (NRV IKS).

Svært gode resultater I august testet Skedsmo kommune og NRV IKS i samarbeid med Teta Vannrensing AS og Avavi AS ny banebrytende teknologi som første kunde i Skandinavia. Prosjektet var et «Proof of Concept», og ga svært interessante resultater.

Med satellittbasert deteksjon kunne Teta Vannrensing AS presentere et kart over Skedsmo kommune med indikasjon på vannlekkasje i 30 områder.

Områdene ble så undersøkt av Avavi AS ved hjelp av tradisjonell akustisk deteksjons-teknologi.

I 75 % av områdene som ble undersøkt ble indikasjonene bekreftet, og på de øvrige punktene ble nærmere kontroll anbefalt. Kun ett av de kontrollerte punktene manglet utslag ved bruk av akustisk deteksjons-teknologi.

I ett av de 30 områdene ligger det 200 meter med vannrør, og her er det nå bekreftet vannlekkasjer tre steder.

I et annet område går det ni rør i sentrumsbebyggelse. Her har akustisk teknologi bekreftet vannlekkasjer fire steder. I et tredje område hadde Skedsmo kommune mistanke om lekkasje mellom to trykksoner, men det ville være som å «lete etter nåla i høystakken» for området er stort med kilometervis av vannrør. Nå vet de hvor de skal grave.

- Nå går vi i gang med å utbedre vannlekkasjene, og begynner der det er enklest å komme til. Vi må grave før vi ser hvor stor vannlekkasjen er, for verken satellitt-deteksjonen eller akustisk teknologi gir et bilde av det. Ofte kan en liten vannlekkasje fra en sprekk gi mer støy i lytteutstyret enn en stor vannlekkasje fra et hull i vannrøret, sier Marco Westergren i Skedsmo kommune.

Radikal innovasjon Med satellittbasert lekkasjedeteksjon kan vannlekkasjer avdekkes raskt og rørledningsnettet effektivt overvåkes.

Med satellittbasert lekkasjedeteksjon kan vannlekkasjer avdekkes raskt og rørledningsnettet effektivt overvåkes. Foto: Utilis

Vannspeilet 3-2018

fra verdensrommet

Ved å korrelere satellitt-kartet som viser områder der det synes å være lommer med drikkevann med rørledningskartet, får en oversikt over hvor det med stor sannsynlighet finnes lekkasjer. Foto: Stine Bendigtsen, Teta Vannrensing AS

I tillegg kan en enklere minimere risiko og planlegge utbedringsarbeidet. I sum gjør denne teknologien det både enklere og mer kostnadseffektivt å forvalte rørledningsnettet.

Tjenesten benytter satellittbilder med radar-teknologi for å detektere drikkevann på avveie. Ved å korrelere satellitt-kartet som viser områder der det synes å være lommer med drikkevann med rørledningskartet, får en oversikt over hvor det med stor sannsynlighet finnes lekkasje. I neste omgang benyttes tradisjonell akustisk teknologi for å lokalisere lekkasjene mer eksakt.

Til nå har en oftest måtte lete syste-

matisk med akustisk teknologi i store områder, og langs kilometervis av rørledninger. Det er svært tidskrevende. Med den nye teknologien kan man begynne jobben med akustisk teknologi i et avgrenset område der det er stor sjanse for å finne lekkasjer. Tjenesten kan vise til gode resultater i blant annet Storbritannia og Tyskland. Teknologien utvikler seg og forbedrer seg kontinuerlig da den lærer av funn og feilindikasjoner.

Teta Vannrensing AS har inngått kontrakt med selskapet Utilis Ltd. hvor tjenesten går ut på å benytte den samme type satellitt som ble brukt til å finne vann på Mars til å finne lekkasjer av drikkevann fra

­ledningsnettet på jordkloden.

«Det er nesten for utrolig til å være sant», er ofte reaksjonen når Teta Vannrensing AS forteller om sin nye tjeneste de tilbyr.

– Nå tester vi ut hvordan dette kan fungere gjennom et «Proof of concept-prosjekt». Vi ser på hvordan satellittenes indikasjoner stemmer med tradisjonell deteksjonsteknologi forskjellige steder i Norge med sin geografi, infrastruktur og vannkvalitet, sier daglig leder Stine Bendigtsen i Teta Vannrensing AS. De jobber med å tilpasse tjenesten slik at både store og små kommuner kan få muligheten til å ta i bruk denne metoden i sitt deteksjonsarbeid.

15

16

Vannspeilet 3-2018

Digitalisering bidrar til å løse vannlekkasjeproblematikken for Stavanger

| Av Jarle Furre, Stavanger kommune og Karin Modig, Powel Digitalisering kan hjelpe oss å finne løsninger på mange utfordringer i vannbransjen, for eksempel forbedring av vannledningsnettet. Stavanger kommune og Powel er godt i gang med et prosjekt hvor de benytter seg av maskinlæring for å bekjempe vannlekkasjer.

Stavanger har i likhet med mange norske kommuner et relativt høyt vanntap gjennom lekkasjer. VA-verket har jobbet systematisk for å få ned vanntapet med gode resultater. Siden 2010 er vannforbruket redusert fra 21,8 millioner m³ til 17,1 gjennom systematisk, sonevis arbeid.

Erfaringer viser at når man kommer til et visst punkt så stopper nedgangen og nye metoder trengs for å oppnå ytterligere reduksjon. Sammen med Powel arbeider kommunen med å utvikle et verktøy som kan gjøre dem mer effektive i jakten på lekkasjer.

Data og vannlekkasjeutfordringer Stavanger har samlet driftsdata om vannforbruk i mange år, men dataene har ikke blitt nyttet fullt ut. De er også lite tilgjengelige for andre enn dem som kjenner driftskontrollsystemet godt.

Det er her Powel kommer inn i bildet, med systemer som kan bruke maskinlæring til å utnytte driftsdata for å lage gode prognoser av forbruket.

- Vannlekkasjeproblematikk er interessant fordi vi vet såpass lite om det. Vi opplever også en mangel på effektive IT-verktøy som tar for seg utfordringe-

ne på en helhetlig måte. I Powel-løsningen Water Alert blir informasjon fra flere kilder, historisk tidsseriedata og sanntidsdata sjekket opp mot hverandre og kjørt gjennom en maskinlæringsmodell. Uregelmessigheter kan være tegn på lekkasjer og blir fanget opp av modellen. Slik kan man identifisere og stoppe lekkasjer på et tidlig tidspunkt, forklarer produkteier i Powel, Frøydis Sjøvold.

Rask, synlig, tilgjengelig Hos Stavanger kommune er fjerning av vannlekkasjer høyt prioritert. VA-verket har også fokus på en bevisstgjøring rundt lekkasjer internt. Målet er at Water Alert skal gjøre det enkelt for alle å se hva status er slik at hele organisasjonen enklere kan jobbe sammen mot samme mål.

Verktøyet hjelper Stavanger med å utnytte og sammenstille data på en ny og bedre måte. Driftsdata kombinert med sanntidsdata gir muligheter for raskt varsel om mulige avvik. Dette skal bidra til smartere bruk av ressurser og et sikrere vannforsyningssystem.

Beregningene som verktøyet gjør er en effektivisering av manuelt arbeid som har blitt utført ved hjelp av drifts-

kontrollanlegget. Forskjellen er at Water Alert sammenstiller og ­systematiserer data fra forskjellige VA-installasjoner, erfaringsdata og netthendelser på en hurtigere og ­mindre arbeidskrevende måte.

Driftsdata og alarmer har blitt gjort lettere tilgjengelig for hele avdelingen.

Det gir blant annet lekkasjesøkerne god oversikt over tilstanden i de operative sonene og støtte til å prioritere innsats.

Prosessen med å utvikle produktet har gitt de involverte økt kunnskap om ledningsnettet. Når produktet er ferdig, det vil si når alle soner, målere og trykktransmittere, kundevarslinger og dagbokdata er inkludert ser ­Stavanger kommune for seg en rekke forbedringer. Raskere lokalisering av lekkasjer for hurtig utbedring, tiltak som er enklere både å se og å synliggjøre, mulighet til å se utvikling i soner over tid og hjelp til å prioritere hvilke soner vi skal prioritere å gjøre tiltak i er kun noen av mulighetene. På sikt er det store forventninger til at Water Alert skal bidra til å redusere vannlekkasjene ned mot det nivået kommunen ser på som bærekraftig.

Vannspeilet 3-2018 2-2018

Norsk Vanns benchmarkingsystem

bedreVANN med nytteverdi for alle | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann I Norsk Vanns årlige tilstandsvurdering av vann- og avløpstjenestene, bedreVANN, ble Ås kommune kåret til "Årets bedreVANN-kommune". - bedreVANN er et viktig system for å få dokumentert tilstand og behov på vann- og avløpsområdet, ­uttaler styreleder i Norsk Vann, Robin Kåss.

Konsulent May Rostad i Kinei AS og Arnhild Krogh, prosjektleder for bedreVANN, i Norsk Vann. Foto: Odd Borgestrand

For 2017-rapporteringen deltok 83 kommuner og 10 vann- og avløpsselskap i bedreVANN. Disse kommunene og selskapene sørger for vann- og avløpstjenester til ca. 3 millioner innbyggere, noe som utgjør ca. 70 % av alle innbyggere som er tilknyttet kommunalt nett i Norge. Resultat­ rapporten for 2017 kan lastes ned fra bedrevann.no.

Styret i Norsk Vann behandlet i sitt møte 27. august en sak om status og utviklingsbehov for bedreVANN. Styret vil understreke at bedreVANN er et viktig system for å få dokumentert tilstand og behov på vann- og avløpsområdet på lokalt og nasjonalt nivå.

Derfor inngår ordningen som et eget delmål i ny strategiplan for Norsk Vann 2019 – 2022.

Delmålet er som følger: «Norsk Vann skal stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen ved å måle bransjens utvikling gjennom økt anvendelse av benchmarkingssystemet bedreVANN.» - Alle andelseiere oppfordres herved til å slutte kollektivt opp om bedreVANN, for økt kvalitet og nytteverdi for alle, oppfordrer styreleder i Norsk Vann, Robin Kåss.

Den enkelte kommune og interkommunale selskap kan bruke resultatene fra bedreVANN til dokumentasjon og analyse i sitt arbeid med planer, investeringer, saksfremlegg og medie­håndtering.

For vannbransjen generelt og for Norsk Vann som bransjeorganisasjon, er resultatene fra bedreVANN viktige

for å dokumentere bransjens måloppnåelse i forhold til lovpålagte krav, samtidig som de viser «rikets tilstand og behov» i vannbransjen.

Gjennom bedreVANN har bransjen fått dokumentert at standarden på vann- og avløpstjenestene har blitt stadig bedre siden oppstarten av ordningen i 2003, men at det fortsatt er store utfordringer og behov blant annet når det gjelder alternativ vannforsyning, ledningsfornyelse og overholdelse av avløpsrensekravene.

Norsk Vanns årsmøte vedtok i 2017 en «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen» og at bedreVANN skal utvikles til å måle bransjens resultatutvikling i forhold til de nasjonale målene i strategien. Årets rapport er derfor utvidet med resultater om kommunenes og selskapenes bærekraft, som en god start på dette arbeidet.

17

18

Vannspeilet 3-2018

Arendalsuka 2018

Rekordstort arrangement

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann deltok, i samarbeid med Arendal kommune, i år for sjette gang på Arendalsuka. Norges politiske møteplass øker stadig i omfang.

Over 200 organisasjoner hadde i år stand og det ble arrangert over (H) stakk innom vår Helse- og omsorgsminister Bent Høie 1100 ulike arrangementer i stort og smått. Arendalsuka ble gjennomført . stand for en vannprat og en flaske vann mellom 13. og 18. august. Her kan du se et lite glimt fra årets Arendalsuke.

med gjengen i Arendal kommune Norsk Vann takker for et godt samarbeid

ingen. med vann rett fra spr nge 14.460 flasker hvert fått ma er ord ett rek r ut ha lte ne de Vi til liten og stor. Flaske nn va r lite 30 7.2 Det utgjør flaske var rosa. samleverdi, og årets

som år etter år stiller opp og er gode

ka.

samarbeidspartnere under Arendalsu

iteen på Stortinget, Karin Leder i Kommunal- og forvaltningskom med Norsk Vann. prat god en til tid alltid seg tar Andersen,

Vannspeilet 3-2018

Rådgiver i Norsk Vann, Omar Gamal, var invitert til NKF-båten for å snakke om hvordan man rekruttere r de beste hodene til de kommunale jobbene.

19

Kåss hagen, Arne Haarr og styreleder Robin Vannprat på stand. Fra venstre Toril Hofs fra NITO. esal Skog Trude og e Norg ll Avfa i d fra Norsk Vann, Henrik Lysta

e i debatten var fra Norsk Vann og MEF arrangerte sammen debatt om vann på avveie. Deltagern venstre Julie Brodtkorb (MEF), Grethe Helgås (NVE), Hege Haukeland Liadal Toril Hofshagen (Arbeiderpartiet), Gunn Marit Helgesen (KS), Marit Holm Lønseth (Høyre), (MEF).

(Norsk Vann) og Håvard Almås

deltok Omar Gamal, Fra Norsk Vanns sekretariat e Haarr. geland Jørgensen og Arn Lan Toril Hofshagen, Thomas

r Arendalsuka. Vi står sentralt plassert

kommune om stand unde Norsk Vann samarbeider med Arendal

r- og rådhus.

på Sam Eydes plass foran Arendal kultu

20

Vannspeilet 3-2018

Arendalsuka 2018

Ungdommen engasjerte! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Ni ungdomspolitikere fra ungdomsorganisasjonene til partiene som sitter på Stortinget deltok i Norsk Vanns ungdomspolitiske debatt «Vann i Norge – vann i verden» under Arendalsuka. Ungdomspolitikerne uttrykte takknemlighet for å bli invitert til en viktig debatt, og alle stilte godt forberedt og engasjert. Flere av paneldeltagerne sitter også i kommunestyret for sine respektive parti, og hadde vært med å behandle saker på vann- og avløpsområdet.

Internasjonalt perspektiv I sine innledninger til temaet var mange av deltagerne opptatt av det internasjonale perspektivet. Flere påpekte de mange utfordringer andre land har med rent og sikkert vann til befolkningen og de sanitære forholdene. Norges ansvar for å bidra med kunnskap og bistand overfor andre land ble bl. a. trukket fram. Et ønske om å etablere et globalt NVE ble nevnt som en del av viktigheten for å løfte vann på den internasjonale scenen. Det ble også sagt i debatten at verdens befolkning har doblet seg fra 1950 og fram til i dag, mens verdens vannforbruk har firedoblet seg.

Klimatilpasning Sommeren vi akkurat har lagt bak oss dannet et viktig bakteppe for debatten.

Tørken har skapt politisk oppmerksomhet på vannmangelen. Det ble hevdet at det var den verste tørken i Norge på over 100 år, og det ble sammenlignet med at fjoråret var preget av for mye vann. Ungdomspolitikerne var alle enige om at noe må gjøres for å tilpasse oss klimaendringene. Landbruket har bl. a. vært hardt rammet av tørken. En av ungdomspolitikerne utfordret kommunene ved at de må være villige til å legge inn klimatilpasning i sine reguleringsplaner.

Løfte ingeniørutdanningen De fleste snakket om viktigheten av å øke bevilgningene til ingeniørutdanningene, samt å få flere til å velge denne utdanningen. De fremtidige grønne arbeidsplassene ligger i vann, var budskapet fra ungdommene. Vann og miljø må utkonkurrere oljen. Vi må sikre at flere velger å utdanne seg til vanningeniører enn til oljeingeniører, og det må skapes flere arbeidsplasser i vannbransjen, var noen av oppfordringene fra panelet.

Vanntjenestelov og sikkerhet Ungdomspolitikerne hadde også tydelig

På bildet fra venstre: Per Emil Skjelbred (Rød Ungdom), Helga Hustveit (Sosialistisk Ungdom), Mani Hussaini (AUF), Viel Jaren Heitmann (Senterungdommen), Rauand Ismail (Grønn Ungdom), Mathias Slettholm (KrFU), Tiril Eid Barland (Unge Venstre), Lasse Fredheim (Unge Høyre) og Bjørn Emil Nesset (FpU).

Vannspeilet 3-2018

satt seg inn i behovet for en egen sektorlov for vanntjenester, og flere slo et slag for at det burde deres moderpartier jobbe mer med. Sikkerhetsspørsmålet ved vannforsyning ble også debattert.

Den mest kritiske infrastrukturen vi har er vannforsyning, men ofte får andre saker mer oppmerksomhet som ­ressurser til Forsvaret og hvilke helikoptre staten bør kjøpe.

Hva vil du nevne til din partileder etter debatten?

Helt på slutten av debatten ble alle deltagerne utfordret til å fortelle hva de vil si i sitt neste møte med egen partileder om vann. Fremskrittspartiets Ungdom

(FpU) ville snakke om standardisering av VA-infrastrukturen, flere fagarbeidere og at flere må søke vannfaglig utdanning. Unge Høyre ville pushe på med bedre juridisk rammeverk gjennom ny vanntjenestelov så raskt som mulig.

Unge Venstre ville snakke med sine statsråder om fortgang i vanntjenestelov og satsing på vannfaglig utdanning.

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) sa muntert at «vann er vakkert, vann er flott, vann er en gave jorden har fått» – og var blant annet opptatt av vann­ sikkerhet. Grønn Ungdom ville fortelle sin talsperson at vi trenger et forenklet regelverk og at vi må kutte klimagassutslipp. Senterungdommen vil fortelle

at vi virkelig trenger en sektorlov og at vi må satse på teknologiutvikling og nye overvannsløsninger. AUF vil fortelle sin partileder at det må skapes mange nye jobber i vannsektoren og at naturressursene tilhører fellesskapet. Sosialistisk Ungdom (SU) vil påpeke at ingeniørutdanningen er underfinansiert og at Norge må omstilles til grønne næringer. Rød Ungdom (RU) ønsker en vannrevolusjon som innebærer at man skal kaste ut oljeselskapene fra universitetene og sørge for at studentene velger vannbransjen.

Norsk Vann konkluderer med at det er håp for fremtiden når disse en gang skal styre landet.

Norsk Vanns fagtreff høsten 2018 | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Tradisjonen tro arrangeres høstens fagtreff over to dager på Gardermoen. Vi har fylt opp dagene med aktuelle vann- og avløpsfaglige tema. Her er det mulighet for påfyll for de fleste.

Begge dager er delt inn i 3 paralleller. Alle parallellene har felles pauser og felles lunsj, slik at du kan ”shoppe” mellom de ulike parallellene og få et høyt faglig utbytte.

Dag 1 – 23. oktober A: Ny gjødselvareforskrift - hva kommer og hva blir konsekvensene? Bærekraft i avløpet - utnyttelse av ressursene B: Ny prøvetakingsveiledning og aktuelle vannforsyningstema

Dag 2 – 24. oktober A: Mikroplast og miljøgifter i avløpsvann og avløpsslam - nye rapporter og aktuelle tiltak B: Ledningsanlegg - parallell i samarbeid med RIN og SSTT C: Forum for Sikker, Bærekraftig og Klimarobust Drift av Koaguleringsanlegg

C: Workshop modellering - praktisk bruk av modellverktøy Fullstendig program og info om påmelding finner du på norskvann.no.

Fristen for de som vil melde seg på med hotellrom er nå ute, men for de som ikke trenger hotellrom er fristen 13. oktober.

Velkommen!

21

22

Vannspeilet 3-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Forskrifter til ny sikkerhetslov

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ble vedtatt av Stortinget 6. mars og trer i kraft fra 1. januar 2019.

Nå foreslår Forsvarsdepartementet tre forskrifter til loven: 1. Forskrift om myndighetenes roller og ansvar for nasjonal sikkerhet som retter seg mot departementer, NSM og myndigheter med tilsynsansvar etter loven.

2. Forskrift om klarering av leverandører og personell som retter seg mot klareringsmyndighetene som Sivil klareringsmyndighet og FSA og andre virksomheter som klarerer personell.

3. Forskrift om virksomhetenes arbeid med forebyggende sikkerhet (virksomhetsforskriften) som beskriver virksomhetene som er underlagt den nye sikkerhetsloven sin plikt til å sikre sine skjermingsverdige verdier.

Sikkerhetsloven er ikke vesentlig endret, men har noe større fokus på samfunnssikkerhet. Forståelsen av lovens virkeområde er diskutert i høringsnotatet kap. 3.1, og Forsvarsdepartementet ber om innspill til om det er behov for ytterligere klargjøring av virkeområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avgjør hvilke vannverk som faller innunder den nye sikkerhetsloven.

Norsk Vann og HOD vil legge til rette for en dialog med de største vannverkene.

Avløpsdirektivet

Avløpsdirektivet ble innført i EU i 1991, og EU-kommisjonen gjennomfører nå en omfattende evaluering av i hvilken grad direktivet har bidratt til å oppnå målet om å unngå negative effekter i miljøet som følge av utslipp av avløpsvann. I følge EUs egne tall samles 95 % av urbant avløpsvann i EU opp, og mer enn 85 % av dette blir behandlet i henhold til direktivets krav. Direktivet har ført til et forbedret vannmiljø i EU, særlig nedstrøms urbane områder i Europa.

Likevel er implementeringen av direktivet fortsatt en utfordring, med fortsatt behov for betydelige investeringer, riktig styring, og tilstrekkelig kompetanse.

I de 25 årene direktivet har eksistert har mange viktige endringer skjedd: økte og nye miljøpåvirkninger, økt press på viktige ressurser, synlige effekter av klimaendringer, endring av sosioøkonomiske forhold, en betydelig vitenskapelig og teknologisk utvikling, økte forventninger til et rent og trygt vannmiljø fra befolkningen, og økt økonomisk betydning av turisme. I tillegg har ambisjonen om å skape en sirkulær økonomi begynt å ta form.

Direktivet skal evalueres i forhold til om det fremmer følgende kriterier: evne til å prioritere de riktige tiltakene, sammenheng, effektiv gjennomføring, relevans og verdiskaping. Sentrale spørsmål som skal besvares: I hvilken grad har de fastsatte målene blitt oppnådd? Har direktivets bestemmelser ført til konkrete, hensiktsmessige og klare krav? Hva er de viktigste hindringene for full gjennomføring? I hvilken grad blir de viktigste forurensningene samlet opp og får en effektiv behandling? Blir forurenser-betaler-prinsippet fulgt? Fremmer direktivet en bærekraftig utvikling, for eksempel i form av gjenvinning av fosfor og nitrogen, eller for at renseanlegg skal være energi- og klimanøytrale?

Hva er kostnadene og fordelene knyttet til implementeringen av direktivet, og står disse i et rimelig forhold til fordelene? Hvordan påvirker overholdelsen av avløpsdirektivet kostnadene for vannforsyning?

I hvilken grad er direktivet fortsatt relevant for å oppnå målet om beskyttelse av miljøet fra skadelige effekter fra utslipp av avløpsvann? Er grenseverdiene for forurensninger fortsatt relevante? I hvilken grad stimulerer direktivet til innovasjon og utvikling? Hvordan håndteres nye forurensende stoffer? I hvilken grad er direktivet relevant for å oppnå en sirkulær økonomi i EU? Hvor relevant er direktivet i lys av en endret internasjonal agenda, som for eksempel FNs bærekraftmål?

Evalueringen vil pågå fram til 2019, og alle berørte inviteres til å komme med synspunkter. I tillegg vil det samles informasjon fra ulike kilder.

EurEau ser på denne evalueringen som en mulighet til å skape mer innovasjon og utvikling, for å sikre bedre måloppnåelse og en bedre ressursutnyttelse i vannbransjen.

De ga innspill på den første, innledende konsultasjonen og vil delta aktivt i det påfølgende arbeidet, blant annet i direkte dialog med EU-kommisjonen. I det første innspillet understreket EurEau at den største utfordringen for vannbransjen i Europa er å håndtere det store investeringsbehovet for en aldrende infrastruktur, noe som krever betydelige investeringer. EurEau la vekt på behovet for bedre koordinering av avløpsdirektivet opp mot annet relevant regelverk, for eksempel miljøgifter, håndtering av bi-produkter i en sirkulær økonomi, klimatilpasning, og behovet for mer klimanøytrale løsninger. I tilfeller der det er behov for å innføre nye, kostnadskrevende behandlingsløsninger kan disse ikke utelukkende finansieres gjennom å øke VA-gebyrene. For å sikre et overkommelig gebyrnivå må forurenser-betaler-prinsippet derfor benyttes

Vannspeilet 3-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

i større grad, og i tillegg må det innføres et utvidet produsentansvar. Avløpsdirektivet regulerer også utslipp fra deler av industrien, og EurEau understreker behovet for at denne må utvikle løsninger som kan redusere skadelige utslipp til miljøet og avløpsanlegg fra produkter. Kildekontroll og oppstrømstiltak er den mest bærekraftige strategi for å unngå utslipp av forurensende stoffer, og eventuelle end-of-pipe løsninger må være den siste utvei.

Høringen er åpen for alle, både organisasjoner og enkeltpersoner, og fristen er 19. oktober 2018.

HØRINGSUTTALELSER EU-direktiv om engangsplast

Norsk Vann ønsket velkommen forslaget fra EU-kommisjonen om å redusere miljøbelastningen av engangsartikler laget av plastmateriale. Vi var også positive til forslaget om å innføre et utvidet produsentansvar for våtservietter og sigarettfiltre. Vi understreket at merking av produkter med informasjon om ikke å spyle slike avfallsprodukter i do, ikke er tilstrekkelig. Det fremstår som uklart om artikkel 8 om EPR-ordninger, med formuleringen «costs of waste management and clean-up on litter» inkluderer slike avfallsprodukter i avløpssystemet. Norsk Vann understreket at dette må ivaretas i nytt direktiv. Et nytt regelverk må bidra til at heller ikke engangs- eller flerbruksprodukter framstilt av nedbrytbart materiale, kastes i avløpssystemet.

Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging Norsk Vann har gitt innspill til regjeringens forventninger til kommunal og fylkeskommunal planlegging 2019-2022.

Forventningene skal bidra til å fremme en bærekraftig utvikling gjennom den regionale og kommunale planleggingen.

Regjeringens melding «Bærekraftige byer og sterke distrikt» danner et av grunnlagene for de nye nasjonale forventningene.

Norsk Vann fokuserte på viktigheten av at kommunene beskytter vannkilder og setter av areal til infrastrukturen for vann og avløp i sine arealplaner. Kommunene må følge opp fylkeskommunens vannforvaltningsplaner i sin arealplanlegging. Arealplanene må sikre at drikkevannskilder beskyttes mot forurensning, ledningsnettet beskyttes mot at det plasseres tiltak over eller så nært at de ikke blir tilgjengelig for utskifting og reparasjon og det må settes av tilstrekkelig areal for å kunne disponere overvann, slik at ikke dette skader på bygninger eller arealer nedstrøms utbyggingsområdet.

Norsk Vann understreket at kommunene allerede på kommuneplanstadiet bør gjøre en overordnet vurdering av om det er mulig å tilrettelegge aktuelle utbyggingsområder med nødvendig teknisk infrastruktur og arealer.

Egnede løsninger må spesifiseres i reguleringsplanene.

Det blir langt mer kostbart og kan føre til løsninger som blir mer krevende å drifte og vedlikeholde hvis utbygger må tilpasse vann- og avløpsanlegg og arealer i etterkant. I tillegg vil det kunne forsinke utbyggingen. Vann- og avløpsledninger blir etablert med tanke på å kunne fungere i et perspektiv på 100 år og ligger skjult i grunnen.

Dette gjør det ekstra viktig at ledningene er «synlige» og blir ivaretatt gjennom hensynssoner og bestemmelser i den kommunale arealplanleggingen.

Videre viste Norsk Vann til at de kommunale forvalterne av vann- og avløpstjenenestene verken blir ansett å være myndighet som omfattes av bygningsmyndighetens samordningsplikt eller å være en ordinær privatrettslig aktør.

Denne uavklarte rollen, gjør det ekstra viktig at bærekraftige vann- og avløpsløsninger blir ivaretatt i den kommunale arealplanleggingen. Dette krever gode rutiner for samhandlingen innad i kommunen og felles forståelse for utfordringene.

23

24

Vannspeilet 3-2018

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Slik følger departementene opp Overvannsutvalgets forslag I 2018 har endelig departementene startet oppfølgingen av Overvanns­ utvalgets forslag til endringer i lover og forskrifter i NOU 2015:16.

En viktig lovendring har imidlertid allerede trådt i kraft, og det er at avledning av overvann må være på plass før kommunen gir rammetillatelse i byggesakene.

Endelig har departementene startet oppfølgingen av NOU 2015:16. Det ser også ut til at vi snart kan få en statlig planretningslinje for klimatilpasning, slik det ble varslet i stortingsmeldingen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2013, etter at et utkast til ­retningslinje var på høring i fjor høst.

Endringer i plan- og bygningsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) omtalte sin oppfølging av NOU 2015:16 i kommuneproposisjonen 2019, som ble lagt frem 15. mai i år. Departementet utreder hvordan overvannshåndtering kan bli ivaretatt mer effektivt gjennom plan- og byggesaksbehandlingen og tar sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om endringer i plandelen i 2018. I praksis betyr det at departementet ikke ser behov for større endringer i utvalgets forslag, og at det dermed ikke blir noen ny høring. Samtidig ga departementet uttrykk for at utvalgets forslag til endringer i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven krever mer omfattende utredning som derfor vil bli fremmet på et senere tidspunkt.

I samarbeid med Miljødirektoratet har KMD gitt et oppdrag til Samfunnsøko-

nomisk Analyse om å utrede forslagene til endringer i byggesaksdelen av planog bygningsloven. Advokatfirmaet Hjort er underleverandør for deler av oppdraget. Utredningen skal omfatte forslagene til dimensjonerings­ begrensningen i § 18-1, rett til å ha offentlige ledninger på privat grunn i § 27-6, tiltak på naboeiendom i § 28-3, sikring av åpne anlegg i § 28-6, infiltrasjon og opparbeiding av private anlegg i § 28-9 og avstandskrav til offentlige anlegg i § 29-4.

Endringer i byggteknisk forskrift I mars ba KMD om at Direktoratet for byggkvalitet utreder: 1) forslagene om å endre byggteknisk forskrift § 7-2 (sikkerhet mot flom og stormflo - forslag om å legge til overvann) og § 15-7 (i dag 15-8 Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann forslag om å ta inn krav til overhøyde) 2) hvordan overvannsproblematikken kan reguleres i byggteknisk forskrift 3) om andre forslag fra overvannsut valget kan berøre byggteknisk ­forskrift

Dersom direktoratet kom frem til at utvalgets forslag er uhensiktsmessige, ba departementet om forslag til forskriftendringer som er hensiktsmessige for å oppnå målene og intensjonene som framkommer av NOUen. Endringer i forurensningsloven, vassog avløpsanleggslova og forurensningsforskriften I februar ba KLD Miljødirektoratet om å utrede utvalgets forslag om endringer i definisjoner i forurensningsloven § 21, og en egen bestemmelse i § 22a om frakobling av overvann.

I det samme oppdragsbrevet ba KLD om at Miljødirektoratet utredet utvalgets forslag om å innføre et eget overvannsgebyr. I tillegg fikk direktoratet i oppdrag å utrede forslaget om en hjemmel for lokale forskrifter om ­tekniske krav for tilknytning (dagens abonnementsvilkår) i et nytt andre ledd til lovens § 5 og å ta inn en hjemmel for tvangsmidler i bestemmelsens tredje ledd.

På Vann, avløp og nye rettsregler 5.-6. desember vil de ulike aktørene fortelle om arbeidet som er gjort så langt.

Den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging er nå utvidet med et kapittel om klimatilpasning. Du finner den på lovdata.no.

25

Vannspeilet 3-2018

POLITIKERPROFILEN

Tore Storehaug Parti: Kristelig Folkeparti

Verv: Medlem av

Energi- og miljøkomiteen Fylke: Sogn og Fjordane

Foto: Stortinget

Alder: 26

Som ny på Stortinget og i Energi- og miljøkomiteen, hvilke forventninger har du til jobben?

KrF er i ei spennande tid og Energi- og miljøkomiteen er utan tvil den mest spennande komiteen på bygget. Det er eit godt utgangspunkt når eg som landets nest mest utjamna utjamningsmandat får sjansen til å ordne opp i ting.

Hvilken politisk erfaring har du med deg til Stortinget?

Ganske lite som folkevalt – utanom at eg har møtt ein del gangar som vara på fylkestinget i Sogn og Fjordane. Eg har jobba som rådgjevar for Oslo KrF si bystyregruppe og hatt det meste av verv ein kan ha i ungdomspartiet – det mest spennande er kanskje erfaringa som visepresident i det største europeiske ungdomspartiet, Youth of the European Peoples Party.

Hvor godt kjenner du vann- og avløpssektoren?

Relativt lite førstehandskunnskap – men har møtt ein del trivelege lobbyistar derfrå i løpet av det siste halvåret.

Infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 280 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer i tiden som kommer?

Uff. Det blir krevjande. Dette er det viktig å snakke høgt og ærleg om. Dette er eit løft som ropar på tverrpolitiske løysingar. Som stortingspolitikere blir det viktig at vi sørgar for at kommunene reelt har økonomiske rammer til å løyse dette.

Hvordan mener du det videre arbeidet med overvann skal håndteres, sett i lys av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder?

Vi mener regjeringen må gjennomgå anbefalingene frå overvannsutvalget, og komme tilbake til Stortinget på eigna måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert ei vurdering av ei eiga sektorlov for vann- og avløp. Det har dessutan Stortinget vedtatt at dei må gjere.

Helt til slutt. Du kommer til å bli kjent med Norsk Vann som bransjeorganisasjon. Hvor godt kjenner du oss fra før?

Berre av omtale, men mitt første møte med Norsk Vann var matnyttig, og eg ser frem til å bli betre kjent med Norsk Vann og dei viktige problemstillingene som de dykkar djupare i enn dei fleste andre.

26

Vannspeilet 3-2018

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Sea-Lix AS har en egen patentert turbinteknologi og tilbyr turbiner for drift av måleutstyr og trykkreduksjonsturbiner for dynamisk trykkontroll Sea-Lix sea-lix.no

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

27

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

Bare betong varer evig

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

LEVERANDØRER

Vannspeilet 3-2018

28

Vannspeilet 3-2018

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Nye rør uten graving eller riving.

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

29

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Vi tilbyr: Rørentrepriser, pumpestasjoner, ventilkummer og vannbehandlingsanlegg.

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Norsk IndustriRør AS Ullern Allé 28, 0381 Oslo, tlf: 22 50 21 00 nir.as

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård www.mwg.no

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Kalkprodukter – Filtermaterialer

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Vannspeilet Vannspeilet 2-2018 4-2016

30

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

ANDRE

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

Smart Water Cluster swcc.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 3-2018

Nye budskapsark fra Norsk Vann | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vanns serie «Norsk Vann mener» er oppdatert og supplert med to nye budskapsark om hhv. bærekraft og avløpsslam. Medlemmene kan få tilsendt materiellet til eget bruk.

Norsk Vann har gjennom de senere årene utviklet en rekke budskapsark på 2 sider, om dagsaktuelle temaer for vannbransjen. Serien har felles overskrift «Norsk Vann mener». I tillegg er det også et faktaark om vannbransjen.

Flere av budskapsarkene er i sommer revidert i henhold til nye SSB-tall og i henhold til generell utvikling på området. Det er i tillegg utviklet to nye budskapsark; ett om bærekraft og ett om avløpsslam.

Disse budskapsarkene er mye brukt i dialog med politikere, myndigheter, presse og samarbeidsorganisasjoner på nasjonalt nivå. De egner seg også til bruk av medlemmene på lokalt/regionalt nivå, som info til kommunestyre/ representantskap/selskapsstyre, som vedlegg i saker/planer eller til bruk for generell info internt eller utad.

Alle budskapsarkene kan lastes ned fra norskvann.no > Vi mener > Budskap og fakta Medlemmer kan få tilsendt trykte eksemplarer av arkene kostnadsfritt fra Norsk Vann, ved å sende mail til post@ norskvann.no med opplysninger om type budskapsark og antall eksemplarer.

Doktorgrad - Digitalisering av avløpsrenseanlegg | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Xiaodong Wang (31) fra Kina disputerte nylig på NMBU for sin doktorgrad, “Optimalisering av avløpsrensesystemer ved bruk av data mining og prosessmodellering», ved Fakultet for realfag og teknologi. Doktorgradsarbeidet til Wang integrerer flere moderne teknikker for å optimalisere renseprosesser for avløpsvann, som gir muligheter for digitalisering av avløpsrenseanlegg.

Avløpsrenseanlegg (WWTP) innehar en viktig rolle innen offentlig avfallshåndtering. Karbon, nitrogen og fosfor må fjernes fra avløpsvannet for å forhindre oksygenutarming, eutrofiering og utslipp av giftstoffer. I noen få moderne avløpsrenseanlegg er resursgjenvinning og vanngjenbruk inkludert som en holistisk tilnærming. Avløpsbehandlingsprosessen må optimaliseres for å oppnå bedre ytelse innenfor økonomisk effektivitet, utslippskvalitet og miljøpåvirkning. Mangelen på kostnadseffektivt og pålitelig utstyr for online overvåkning og kompleksiteten på de biologiske behandlingsprosessene har gjort at implementeringen av

kontrollteknikker innen avløpsbehandling har vært begrenset. Denne avhandlingen kombinerer prosessovervåkning, datamining, prosessmodellering og molekylærbiologi for å minske gapet mellom overvåkning og prosesskontroll i praksis. Følgende arbeid ble gjennomført for å optimalisere avløpsbehandling: (1) Karakterisering av tilløpskvalitet og -kvantitet med varierende sesong- og klima-forhold; (2) en kombinert tilnærming for å oppnå avansert kontroll; (3) tolkbare virtuelle sensorer for prosessovervåkning; (4) interaksjoner mellom forskjellige mikrobielle komposisjoner og kinetisk modellering. Avløpsbehandlingsprosessen

Foto: Xiaodong Wang

må optimaliseres for å oppnå bedre ytelse innenfor økonomisk effektivitet, utslippskvalitet og miljøpåvirkning.

Hovedveileder har vært professor Harsha Ratnaweera.

31

32

Vannspeilet 3-2018

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Private Anlegg fra Powel Ny løsningsportefølje for eiere av vann- og avløpsnett Kommuner og vannverk har et stadig økende behov for god dokumentasjon og oppfølging av private anlegg og objekter som enten er koblet til det offentlige vann- og avløpsnettet, eller som kommunen har et myndighetsansvar overfor.

Løsningsporteføljen Powel Water Private Anlegg skal hjelpe deg som forvalter og anleggseier til å få kontroll over private anlegg.

Private Anlegg er et verktøy for dokumentasjon, forvaltning og driftsovervåking av private anlegg. Løsningen gir støtte i alle faser knyttet til private anlegg som etablering, driftsrapportering, fakturering, oppfølgning, utskifting og avslutning. Løsningen tilbyr en rekke fagmoduler med ulike klienter og løsninger for

ulike brukere.

Private Anlegg har sterkt fokus på å forenkle og automatisere arbeidsprosesser. Informasjon skal flyte til og fra eksterne system/ brukere og i interne prosesser, med minst mulig manuell behandling. Brukerens oppgaver vil være rettet mot kvalitetssikring og avvikshåndtering.

Powel Water Private Anlegg gir følgende verdi: • Fysisk og logisk dokumentasjon over alle private anlegg, hvor de er plassert og hvordan de er koblet til det offentlige nettet - på et felles sted.

• Oversikt over hvem som eier og har ansvar for anlegg.

• Oversikt over hvilke eiendommer og bygninger som er koblet til nettet og hvor de er koblet til.

• Støtte for kartlegging, pålegg om etablering av anlegg, søknadshåndtering og automatisk oppdatering av anleggsarkiv.

• Støtte for innrapportering av driftsoppgaver som tilsyn, kontroll, prøvetaking og tømming.

• Støtte for oppfølging av avvik på utstyr og manglende driftsrapportering.

• Bruk av informasjon fra modulen i andre fagløsninger som; drift, vedlikehold, bygging, kundebehandling og forvaltning.

For mer informasjon om Private Anlegg, ta kontakt! info@powel.no

Kartlegging av flom på grunn av ekstremnedbør | Av Torbjørn Friborg, Sweco Norge AS

Med økende nedbørsmengder og ekstremvær blir overvannsog flomkartlegging stadig viktigere, også i urbane områder.

Ved å ta i bruk både ledningsnettmodeller og modeller som beregner flom på overflaten, kan man se flom på grunn av ekstremnedbør i store byområder på en mye mer detaljert måte enn før. Modellene gir mulighet til å finne ut hvilke områder som oversvømmes og hvorfor det blir flom.

Sweco tilbyr overvannskartlegging på alle nivåer, slik at din kommune får oversikt over sårbare områder og kan iverksette tiltak før regnet kommer. I tillegg kan man se hvilke muligheter som finnes for overvannshåndtering ved fremtidig utbygging.

Det er mulig å teste/dimensjonere tiltak både for eksisterende og ny bebyggelse i modellene.

For Nes kommune gjennomførte Sweco en overvannskartlegging i 2017 som innspill til ny kommunedelplan for Årnes.

Dette ble viktige innspill i kommunedelplanen, blant annet ved at det kunne reguleres inn hensynssoner for flom, det kunne reserveres arealer til særskilte tiltak og sårbare punkter ble identifisert. Ved å ta hensyn til overvann på et så tidlig stadium

i kommuneplanleggingen, kan hensyn til overvann være premissgivende for videre reguleringsplaner og utbygging.

Du er velkommen til å ta kontakt med oss dersom du ønsker å vite mer om muligheten til å forberede din kommune på ekstremnedbør.

200-års regnflom i Årnes.

33

Vannspeilet 3-2018

Huber oppfyller Primærrensekravet Huber har nå kommet godt inn i Primærrensemarkedet og viser at vi klarer rensekravene med stor margin. Når Huber setter sammen et renseanlegg har vi den store fordelen at vi har alle maskinene selv og har egne eksperter på alle trinn slik at kundene får et gjennomtenkt anlegg som vil levere i mange år.

Med Hubers Primærrenseløsning sikrer vi ikke bare kravene med god margin uten bruk av kjemikalier men vi tar også på alvor operatørene med tanke på HMS og driftspunkter.

Ta kontakt: www.huber.no

De viktige 3 trinnene når man setter opp et renseanlegg er: 1. Forbehandling: Ro5 kompaktløsning, Søppel, Sand og Fett.

Her bruker vi beste tilgjengelig teknologi med grovrist, luftet sandfang og fettfang slik at man sikrer det neste rensetrinnet og avvanningen.

2. Siling: I trinn to siler vi avløpsvannet i et trommelfilter med en syrefast stålduk. Vårt trommelfilter LIQUID sikrer rensegraden med god margin da den har veldig stor dykket dukareal slik at man takler den store mengden fremmedvann som er i avløpet. Med en Trommelsil LIQUID har du ingen mulighet til slamflukt og man bruker da utløpsvannet til avspyling av duken.

HUBER Drum Screen LIQUID

S-PRESS

Ro5 med Ro1

3. Avvanning: Huber har mange alternativer for avvanning og det avhenger av kundens ønsker om TS på det ferdige avvannede slammet. Hubers S-Press / Q-Press er en sikker løsning som vi har over 1 000 installasjoner av og er å anbefale om man ønsker en TS mellom 30-40 %. Ønsker man høyere TS har vi slamtørker og evt. forbrenningsanlegg.

HPU320

Verktøykasse for overvannsdisponering | Av Per Møller-Pedersen, daglig leder Storm Aqua AS

Storm Aqua AS arbeider med praktisk overvannsdisponering og har gjennom de siste årene utviklet en omfattende verktøykasse i samspill med leverandører som Skjæveland Cementstøperi AS og Multiblokk AS. Verktøyene kan settes sammen til et overvannssystem for en utbygging.

Mange av de nye verktøyene er nå installert og lansert i markedet: - Et Urbant Uterom fordrøyer nedbør på taket, og gjør taket om til bruksareal - Lilleborg Terrasse i Stokke i Vestfold.

- Avatius er et treplantebed med automatisk vanning - Sandnes Rådhus.

- Alma regnbed er et prefabrikkert regnbed med forutsigbar funksjon og fordrøyningsvolum som kan tilpasses den enkelte situasjon - Holte Base på Ekebergbanen i Oslo.

- Alma rensebed er et prefabrikkert regnbed for håndtering av vegvann - Eidsvollsgate i Sandnes.

- Qmax Storm er et grunntliggende overvannssystem som egner seg godt for lettseparering - Sandnes, Lyngdal og Kristiansand.

- Det første lukkede sedimentasjonsanlegg for rensing av vegvann er nå bygget ved FV505 i Sandnes.

- Flettemuren er en kombinasjon av en forstøtningsmur og et vertikalt regnbed - Stangeland i Sandnes.

Storm Aqua AS arrangerer Klimatilpasningsdagene, neste gang 10.-11. september 2019. Arrangementet belyser tverrfaglighet og samspill om praktisk overvannsdisponering.

Besøk gjerne våre nettside www.stormaqua.no for mer informasjon.

Lilleborg Terrasse. Foto: Rune Egeland

34

Vannspeilet 3-2018

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Bli med på et krafttak for | Av Ingun Tryland, Norsk Vann

Det rigges nå for et krafttak for innovasjon i vannbransjen. For å lykkes trengs aktiv deltakelse og engasjement fra alle typer aktører i bransjen!

Det ble arrangert workshop på Folkehelseinstituttet den 26. juni for å diskutere hvordan et nytt program for teknologiutvikling/innovasjon i vannbransjen bør utformes.

Vannbransjen i Norge bør ha store ambisjoner. I størrelsesorden 280 milliarder kr skal investeres i offentlig eide vann- og avløpsanlegg frem mot 2040. Mange kommuner har innsett at innovasjon er nødvendig, og at de som problemeiere er helt sentrale aktører i arbeidet med å få frem bedre, helst billigere og bærekraftige løsninger. Flere kommuner og IKS setter i gang egne innovasjonsprosjekt, men mange opplever at de mangler tid til innovasjon i en travel hverdag. Her må lederne ta ansvar og sørge for nok ansatte til at innovasjon kan prioriteres.

De rådgivende ingeniørfirmaene har en viktig rolle når de 280 milliardene skal investeres, fordi de bidrar med å

identifisere problemene, designe, prosjektere og kvalitetssikre utbyggingsprosjekter. Når det nå rigges for et krafttak for innovasjon i vannbransjen må konsulentene ikke bare være oppdatert på best tilgjengelig teknologi og løsninger. De bør også i større grad være villig til å delta med egeninnsatsen og egenfinansieringen som kreves i forsknings- og utviklingsprosjekter, og ha tro på at dette lønner seg på sikt.

Det store investeringsbehovet skaper store muligheter for norsk næringsliv.

Lykkes bedriftene hjemme, er eksportmulighetene for norsk vannteknologi store. Men da må de norske løsningene være best! Innen vannteknologi- og

kompetanse er den internasjonale konkurransen knallhard. Tilgang til kompetanse og kloke hoder er sentralt for at norske bedrifter skal bli verdensmestere innen vann. Offentlig sektor kan bidra med å utfordre næringslivet til samarbeid om å utvikle bedre løsninger gjennom innovative anskaffelser.

Undervisnings- og forskningsmiljøene i Norge skal bidra til at det bygges kompetanse som samfunnet trenger.

Vannbransjen trenger internasjonalt ledende kompetansemiljøer som har fokus på å forbedre vannbransjens effektivitet, kvalitet og bærekraft, skape arbeidsplasser og øke eksport av norsk vannteknologi. Offentlig sektor og

35

Vannspeilet 3-2018

innovasjon i vannbransjen! næringslivet må bidra til at dette kunnskapsbehovet vinner frem i kampen om de kloke hodene og forskningsmidlene, ved aktivt å delta i og støtte prosjekter som omhandler vannbransjens behov. NTNU har tatt initiativ til at det skal etableres et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen vann. SFIet skal bli et landslag av framstående forskningsmiljøer og FoU-aktive bedrifter som skal styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom satsing på langsiktig forskning. Funksjonstiden til et slikt senter er 8 år. Involvering av industri, næringsliv og offentlige brukere vil være nøkkelen for å lykkes. Meld fra til Vikas Thakur hvis du ønsker å delta i prosessen med å forsøke å få realisert et SFI innen vann (Vikas.Thakur@ntnu.no).

Et viktig komplementært initiativ er satsingen på et Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur på Ås. Her skal det i første omgang satses på kompetansen i

«ledningsgrøfta», der operatører skal kurses og kunne øve på samfunnskritiske oppgaver i et øvingsfelt, og leverandører skal kunne demonstrere og teste sin teknologi. Dette vil danne et godt grunnlag for videreutvikling og forskning. Senteret er viktig i vannbransjens satsing på innovasjon, for innovasjon betinger at nye løsninger blir implementert og nyttiggjort. Det er innen ledningsteknologi det skal investeres mest og der besparingspotensialet følgelig er størst. Staten har bevilget 20 millioner til bygging av senteret. Nå er det opp til bransjen å stille opp med resten, så senteret kan bli realisert og bli en viktig motor i vannbransjens krafttak for innovasjon!

høy tid at vi igjen får et nasjonalt program som fokuserer på vannbransjens utfordringer. Programmet må bli et godt supplement til de øvrige virkemidlene, slik at den totale FoUI innsatsen på vann- og avløpsområdet øker. Deriblant ved å bidra til å utløse en større andel av europeiske FoUI-midler, gjøre vannbransjen interessant for privat kapital, samt å gi kunnskap og grobunn for at midlene som brukes til offentlige anskaffelser skal bidra til innovasjon.

Mange av utviklingsbehovene for vannbransjen er så krevende at flere etterfølgende prosjekt nok vil måtte gjennomføres, som krever godt samspill både mellom ulike aktører og finansieringskilder.

Et nytt program for teknologiutvikling/innovasjon i vannbransjen er under utredning. Folkehelseinstituttet leder arbeidet med utredningen og 26. juni ble det arrangert workshop for å diskutere hvordan et slikt program bør utformes. Det er på

Bli med når det nå rigges for et krafttak for innovasjon i vannbransjen.

Det trengs kompetanse og deltagelse fra alle typer aktører i vannbransjen, og ikke minst: skal vi lykkes som landslag må vi få til det gode samspillet og gjøre hverandre gode!

Vannspeilet i digital utgave Fra forrige utgave av Vannspeilet justerte vi ned antall trykte blader som sendes ut. Fra nå av vil en del Vannspeiletmottakere også motta bladet digitalt på e-post. De som ikke har fått det digitalt, men som ønsker det, kan ta kontakt på tone.bakstad@norskvann.no. Gi samtidig beskjed om du fortsatt vil ha bladet i papirutgave.

ilet Vannsp Va e p s n n eilet nn Va spe Go� p��! d ilet Go d fra

Et fagbla

i 2018

Nr. 2 - jun

Nr. 1 - ma rs 2018

Nr. 2

jun i 20 17

Et fagbla

d fra

r!

me

som

Et

fag

bla

d fr a

36

Vannspeilet 3-2018

Status på arbeidet med ny VA-norm og beste praksis blader Vi har tidligere informert om den nye strategien for fremtidens VA-norm og beste praksis blader, som er vedtatt av Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Norsk Vann.

Stiftelsen VA/Miljø-blad arbeider fortsatt med opphør av stiftelsen, mens Norsk Vann sammen med det nye «Rådet for VA-normen», arbeider for fullt med å utvikle den nye normen, med tilhørende beste praksis blader.

Arbeidet går ut på å samle de to produktene norm og VA/Miljø-blad, til et mer integrert produkt. En felles nettløsning for begge produkter vil gi flere muligheter enn hva de to nettsidene har gitt til nå. Det blir kvalitetssikring av normteksten, presisering av grensen mellom kommunen som eier av vann- og avløpsanlegg og kommunen som myndighet, bedre tilknytning til Norsk Vanns øvrige produkter og lenker til aktuelt lovverk, for å nevne noe.

Det er normen, og VA/Miljø-bladene med en naturlig tilknytning til normen, som er prioritert i første omgang. De Toril Hofshagen Direktør Norsk Vann

resterende VA/Miljø-bladene står for tur de også, men først etter at vi har god kontroll på normarbeidet og den nye hjemmesiden. VA/Miljø-bladene driftes foreløpig videre av Stiftelsen VA/Miljø-blad.

Vi hadde opprinnelig planlagt at det nye produktet skulle være ferdig til 1. januar 2019. Vi er opptatt av at vi skal få god brukermedvirkning underveis, og vi ønsker å levere et produkt av god kvalitet. Vi ser også et stort potensial i norm og beste praksis blader, og ønsker å gjøre en bredere vurdering av mulighetene og legge til rette for videre­utvikling også i framtiden.

Dagens norm vil derfor leve inntil videre, i alle fall ut det neste kalenderåret. Vi vil komme tilbake med mer informasjon så snart vi vet mer om ­ferdigstillelse av det nye totalproduktet.

Som tidligere beskrevet er VA/Miljøbladene nå gratis og fritt tilgjengelige på va-blad.no. Foreløpig finansieres bladene av oppsparte midler i stiftelsen, fram til avvikling av stiftelsen.

Parallelt arbeider Norsk Vann med utvikling av både norm og integrerte beste praksis blader. Det du som kunde av VA-norm vil merke av endringer i 2019, er at fakturaen for VAnormen nå kommer direkte fra Norsk Vann. Vi arbeider med å få på plass ny prispolitikk, som en konsekvens av at Norsk Vann nå skal ha ansvar for og utvikle både norm og beste praksis blader.

Har du spørsmål eller innspill til utviklingsarbeidet kan du ta kontakt med astri.fagerhaug@norskvann.no eller gjertrud.eid@norskvann.no.

Torbjørn Vinje Ann May Berg Direktør Styreleder NKF Stiftelsen VA/Miljø-blad

Knut Bjarne Sætre Leder Rådet for VA-norm

Vannspeilet 3-2018

Ny Norsk Vann rapport

Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Norsk Vann rapport 234/2018 «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp» er nå tilgjengelig i Norsk Vanns bokhandel.

Rapporten beskriver krav til utførelse og rapportering for rørinspeksjon av hovedledninger for vann- og avløp, og er en revisjon av tidligere utgitte Norsk Vann rapporter om temaet: • 83/1998 Rørinspeksjon med videokamera. Veiledning/rapportering veiledningsdelen • 129/2003 Rørinspeksjon med videokamera. Veiledning/rapportering.

Hovedvannledninger • 145/2005 Inspeksjonsmanual for avløpsledninger. Del 1 – Ledninger Hensikten har blant annet vært å samle alt stoff om dette i en rapport, samt oppdatere innhold i forhold til dagens nivå. Det har også vært et mål å gjøre rapporteringen for avløpsledninger bedre egnet for grovsortering av ledningsstrekk for tiltak eller friskmelding basert på rørinspeksjonsrapporten.

Rapporteringen for avløpsledninger bygger på europastandarden NS-EN 13508-2 og det felles nordiske bilaget til standarden fra 2005. I revisjonsarbeidet har man trukket inn danske erfaringer fra tidligere revisjoner av DANVAs veiledning nr. 57 "Fotomanualen" som bygger på det samme grunnlag.

Rapporteringen for vannledninger er i liten grad revidert i forhold til den tidligere utgitte rapporten. Det er i tillegg utarbeidet en konverteringstabell mellom kodene brukt i denne rapporten og NS-EN 13508-2 som ligger tilgjengelig på norskvann.no.

Rapporten vil bidra til mer presis rapportering fra rørinspeksjon, slik at det blir enklere å rapportere og ta stilling til skader og driftsproblemer. Endringene

er ikke større enn at man kjenner seg igjen og kan ta rapporten i bruk.

Utarbeidelsen er gjennomført i tett samarbeid med bransjen. Det er etterspurt og innhentet forslag og innspill til forbedringer ved direkte kontakt, workshop og høringsrunde. Arbeidet har foregått i samarbeid med arbeids-

gruppen for rørinspeksjon i Rørinspeksjon Norge (RIN) og er finansiert av Norsk Vanns prosjektsystem og Rørinspeksjon Norge.

Asplan Viak ved Hans Jørgen Haugen har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet.

37

38

Vannspeilet 3-2018

Nødvann

– veileder til vannverkseier | Av Einar Melheim, eget firma Norsk Vann skal i løpet av 2018 gjennomføre et prosjekt hvor det skal utarbeides en veiledning om nødvannforsyning for norske vannverk. Asplan Viak er engasjert som rådgiver og første møte i styringsgruppen ble holdt 6. juni.

Bakgrunnen for prosjektet er krav om nødvannforsyning i den nye drikkevannsforskriften. Vannverkseier er pålagt å utarbeide planer og skaffe utstyr for å kunne levere tilstrekkelig mengder drikkevann til enhver tid. Det

bør avklares hva dette betyr i praksis. Et sentralt tema er dimensjonering. Hva skal kommunene planlegge for? Hvor mange skal forsynes av utstyr fra det enkelte vannverk/vannverkseier, og hva bør det samarbeides om? Hvilke krav

skal stilles til spesielle abonnenter (eks. sykehus og sykehjem) som skal ta imot vann? Hva er øvre grense for antall personer som er mulig å forsyne via nødvann? I hvor stor grad kan en etablert reservevannforsyning, god beredskap og annen sikkerhet i forsyningen redusere dimensjoneringen av nødvannforsyning?

Målsettingen med prosjektet er å avklare vannverkseiers ansvar for leveringssikkerhet ihht. til drikkevannsforskriftens §9 samt gi anbefalinger om hvilke analyser som bør gjennomføres og hvilke planer som bør utarbeides for å tilfredsstille forskriftens krav. Det vil bli innhentet praktiske erfaringer med tilpasninger og tekniske løsninger samt gitt en anbefaling/norm for utstyr til nødvannforsyning.

Utstyret for nødvannsforsyning er tungt og krever tilrettelagt transportkapasitet. Foto: NRVA IKS

Ettersom prosjektet i stor grad vil omhandle vannverkenes ansvar for beredskap, er det nødvendig å avklare flere spørsmål med DSB undervegs i prosjektet. Beredskap og nødvendig utstyr vil representere betydelige utgifter for vannverkene. Det er derfor viktig at investeringene er i tråd med nasjonale føringer og tilfredsstiller kravene til beredskap.

Neste milepæl i prosjektet er en workshop 30. oktober. Prosjekt­ rapporten vil foreligge på nyåret 2019.

Effektiv etterfylling av tanker krever at logistikken er godt planlagt. Foto: IVAR IKS

Vannspeilet 3-2018

Alle må ha drikkevatn, alltid | Av Jørgen Eikenes, Siv. Ing. Tobias Dahle As

Den nye drikkevassforskrifta skjerpar krav til naud – og reservevassforsyning.

Korleis kan kommunar praktisk møte dette?

Drikkevassforskrifta slår fast at vassverkseigar har ansvar for å oppretthalde drikkevassforsyninga, til ei kvar tid.

Eit kvart vassverk må ha skriftlege planar for ei realistisk naud – og reservevassforsyning, til bruk dersom vassverket av ein eller anna grunn skulle svikte. Dimensjonering av naud– og reservevassforsyning må knytast saman med ROS analysen til vassverket og dei lokale forholda.

Alle treng alltid drikkevatn Det er viktig å merke seg at vassverkseigar skal levere drikkevatn, dette ekskluderer krisevatn med kokepåbod, som planlagde og einaste alternativ for vassverk i naudsituasjon. Dette tyder ei endring i praksisen hjå mange vassverk.

Summen av naudvatn og reservevatn skal saman dekke behovet til abonnentane. Som eit minimum bør det leverast 3 lpd dei første dagane, og sidan 15 lpd i vekene etter krisa er eit faktum. Krisevatn kan gjerast tilgjengeleg for å dekke sanitærbehov, halde trykk i leidningsnett, men kun etter godkjenning frå både Mattilsynet og kommunelege.

ROS analysen er nøkkelen Så kor lenge må eit vassverk kunne levere naudvatn? Her kjem arbeidet som er gjort i farekartlegginga og ROS analysen til nytte. Uønska hendingar vert dimensjonerande for kor lang tid det er rimeleg å planlegge naud– og reservevassforsyninga for. For vassverk med robuste system, til dømes to samankopla vassverk med stor grad av dublering i alle ledd, vil det vere tilstrekkeleg å planlegge naudvassforsyning kun for kortare avbrot. For meir sårbare vassverk, til dømes der einaste vasskjelde er nær hovudveg, må det takast høgde for at ei ulykke som leier til naudvassforsyning i lengre tid kan skje. I begge høve må det dokumenterast kva ressursar som skal nyttast og korleis aksjonsplanar som gjeld for naudvassforsyninga. Å gjennomføre beredskapsøvingar knytt opp mot naud – og reservevassforsyning bør vere ein prioritet for alle vassverk.

Storulykker – ei felles utfordring Det er ikkje rimeleg å dimensjonere beredskap for små vassverk etter storulykker med forsvinnande lite sannsyn for å inntreffe, som flystyrt i fjellvatn

Etter stor flom i Innvik i 2017 var det behov for nødvannsforsyning. Foto: Stryn kommune

eller terroranslag i grisgrendt strøk. Det går ei grense for når uønska hendingar må sjåast i ein regional eller nasjonal samanheng og beredskapen må handterast på eit høgare nivå. Likevel; Kvar og ei storulykke skjer i ein kommune, og vassverkseigar har ansvar for varsling, og deltaking i arbeidet ved (ein) krisesituasjon.

Sterkare i fellesskap For eigarar av små og mellomstore vassverk kan samarbeid vera nøkkelen til betra beredskap for ein rimeleg penge. I Sogn og Fjordane er ÅLAV kommunane (Årdal, Lærdal, Aurland og Vik) eit døme på at slikt samarbeid er nyttig. Felles utstyrslister og samarbeid om større beredskapsøvingar er gode tiltak i (regi av) dette samarbeidet.

Målet Ingen vassverk er like, og gjennom ROS analysen vert farar avdekka slik at naud – og reservevassforsyninga blir tilpassa kvart vassverk. Det som er felles er at kvart vassverk må vurdere og dokumentere korleis naud – og reservevassforsyning skal skje. For alle må ha drikkevatn, alltid!

39

40

Vannspeilet 3-2018

Ny Norsk Vann rapport

Grunnvannskilden som hygienisk barriere - grunnvann i løsmasser | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann rapport C11/2018 belyser forhold som påvirker naturlig mikrobiell barriere-effekt i grunnvannssonen ved norske løsmasseakviferer, og gir en oversikt over retningslinjer for mikrobiell beskyttelse av grunnvannskilder.

Rapporten er utarbeidet av PhD/rådgiver vann og miljø Hanne M. L. Kvitsand hos Asplan Viak. Innholdet i rapporten er basert på Kvitsand sitt doktorgradsarbeid. Norsk Vann støttet dette arbeidet og har også gitt støtte til utarbeidelse av rapporten. Utarbeidelse av rapporten utover dette er finansiert ved egeninnsats fra Asplan Viak.

mikrobiologiske barriere-effekten i grunnvannssonen under norske forhold enn inaktivering. Renseeffekten fra filtrering i løsmassene kan imidlertid bli redusert dersom løsmassene har lagdelinger og kanaler med grove masser som gir kortslutning i strømningsvei og hurtig transport av smittestoffer fram til produksjonsbrønn.

Rapport C11 gir kort informasjon om grunnvannsforsyning fra løsmasseakviferer i Norge, og gir en innføring i de viktigste mekanismene som bidrar til reduksjon av smittestoffer i grunnvann under norske naturforhold. Av disse har inaktivering av smittestoffer tidligere vært ansett som den viktigste mekanismen, men nye forskingsresultater har vist at avsetting i løsmassene antakelig bidrar mer til den naturlige

Grunnvannsanlegg i Norge kan forsyne grunnvann uten desinfeksjon så fremt farekartlegging tilsier at desinfeksjon ikke behøves. Begrepet farekartlegging i denne sammenheng må avklares nærmere, og verktøy for gjennomføring av farekartlegging knyttet til mikrobiell sikkerhet ved grunnvannsforsyning bør vurderes utarbeidet. Eksempler på farekartlegging i verktøy utarbeidet i USA og Canada er inkludert i foreliggende rapport.

Gaut 2011

Rapporten er ingen erstatning for eksisterende veileder om utforming og dimensjonering av klausuleringssoner «Beskyttelse av grunnvannsanlegg – en veileder» (Gaut 2011).

Vannspeilet 3-2018

VANNPROFILEN Ann-Janette Hansen Alder: 49 Sivil status: Gift Aktuell som: En ressurs i Norsk Vanns juridiske arbeid.

Min arbeidsdag: 3

30

2

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Da satt jeg i et møte.

Hva trives du best med i din arbeidshverdag?

Det er å kunne opptre som rådgiver på min avdeling. Det er stadig nye juridiske utfordringer som må løses.

Hvordan er det å jobbe som jurist blant mange ingeniører?

Det er veldig givende. Ingeniører ønsker løsninger til beste for alle. Det å kunne

bruke jussen på en positiv måte i dette samarbeidet er spennende. At vi har et klima som er i endring gjør at jussen må tilpasses. Ingeniørene er flinke til å tilpasse seg, men det er synd at lovverket henger etter.

Hva er det beste rådet du har fått?

Det er å senke skuldrene og at ting løser seg til slutt likevel.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Følger barna til og fra treninger.

Hva mener du er de største utfordrin- Har du en favorittfilm eller gene for norsk vannbransje? favorittbok?

Den største utfordringen er klimaet Seierherrene av Roy Jacobsen. som stadig er i endring. At vi ikke får på plass ansvarsbestemmelsene i forurensningsloven mener jeg er kritisk samtidig som det virker hemmende for å få til de beste løsningene.

Følg oss på facebook og twitter!

Norsk Vann er aktive på sosiale medier. Vi publiserer jevnlig nyhetssaker om det som rører seg i vannbransjen, og håper du også vil følge oss om du ikke allerede gjør det? For å spre det glade vannbudskapet oppfordrer vi alle ansatte i vannbransjen til, foruten å selv følge våre sider, å også invitere eget nettverk til å følge sidene våre.

41

42

Vannspeilet 3-2018

Ny Norsk Vann rapport

Veiledning for bruk av

betongrør og kummer | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

Norsk Vann rapport 233/2018 «Veiledning for bruk av betongrør og kummer» gir en innføring i betongens materialegenskaper, samt dens fordeler og ulemper som materiale for rør og kummer i VA-anlegg.

Rapporten gir også en veiledning i oppbygging av et VA-anlegg ved bruk av rør og kummer i betong. Målsettingen er å utarbeide en helhetlig rapport som tar for seg betongmaterialets viktigste egenskaper, bruk, anleggsutførelse og HMS-forhold i forbindelse med avløpsledninger og kummer i betong, basert på de produkter som finnes på markedet i dag. Det vil si, rapporten skal veilede eier, prosjekterende og utførende i riktig bruk av betongrør og kummer for å oppnå et best mulig resultat.

Rapporten henvender seg til flere interessenter, men skal primært være en veileder for følgende målgrupper: • Kommunale og statlige etater • Prosjekterende • Entreprenører Utbyggingen av avløpsnettet i Norge hadde en betydelig økning i perioden fra 1950-tallet til 1970-tallet. Frem til slutten av denne perioden utgjorde avløpsledninger i betong om lag 90 % av den samlede mengde avløpsledninger. Fra slutten av 1960-tallet økte andelen avløpsrør av andre materialer.

Resultater fra forskning på betongavløpsledninger produsert i Norge viser at det var en betydelig forbedring av rørenes styrkeegenskaper fra slutten av 1940-tallet og frem mot i dag.

Den positive trenden og utviklingen av betongrørproduksjonen, med økte krav til standardisering og styrke i tillegg til økt kunnskap om betongteknologi og anleggsutførelse, har ført til at rørstyrke og bestandighet for betongrør i dag

er langt bedre enn tidligere. Det er sjelden at det er materialet i betongrørene som er årsak til feil og skader for anlegg bygget etter 1970.

Rapporten inngår i en serie av rørmaterialrapporter, der rapport 173; «Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør» ble utgitt i 2010, og en omfattende rapport om plastrør (rapport 232) ble utgitt våren 2018.

I tillegg kommer det en rapport – «Valg av rørmateriale – praktiske råd» i løpet av høsten 2018. Den skal gi praktiske råd ved valg av rørmateriale og er basert på de øvrige rapportene om rørmaterialer (støpejern, plast og betong).

Rapporten som foreligger bygger på arbeid utført i 2016 og 2017. Norconsult har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet.

Vannspeilet 3-2018

Vann, avløp og nye rettsregler 5.-6. desember

Vannministeren kommer - kommer du? | Av Christen Ræstad, eget firma

Før valget i 2017 lovet Ola Elvestuen at han skulle bli landets «Vannminister» dersom Venstre kom inn i regjeringen. Det løftet har han holdt, og 5. desember vil han orientere om satsingen på Vannbransjen. Vi håper at arbeidet med en samlet sektorlov for vanntjenester og innsatsen på innovasjon kommer på dagsordenen!

I løpet av høsten skal arbeidet med oppfølging av Overvannsutvalgets utredning (NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder») konkretiseres.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag om endringer i plandelen av plan- og bygningsloven i løpet av året.

I tillegg skal Miljødirektoratet og DiBK innen 15. november foreslå endringer i sine regelverk overfor henholdsvis Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniserings­ departementet.

På VA-juskonferansen i 2017 var ­samspillkontrakter et viktig tema. Total­ entrepriser er fortsatt den viktigste kontraktsformen for de store entreprenørene, og også for store utbyggere

som Statsbygg og OBOS, men overgangen til samspillkontrakter er for mange en ønsket utvikling. Flere kommuner vurderer nå samspillkontrakter med risikodeling for ledningsfornyelser.

På konferansen vil de ulike standardkontraktene bli gjennomgått med fokus på fordeler, ulemper og fallgruver.

Det blir 19 foredrag over de to konferanse­ dagene. Du vil både få en oversikt over regelutviklingen og konkrete råd og eksempler til bruk i hverdagen. Sikring av vann og avløp i plan- og byggesaker er jevnlig på VA-jusmenyen. Påslipp til avløpsnettet er fortsatt ikke godt nok regulert. Riksantikvaren har kommet med nye spilleregler for lednings­ arbeider for å beskytte kulturminner i bakken.

I 2017 var vi 284 deltakere, og 83 kommuner i salen. VA-juskonferansen gir deg en intens mulighet til oppdatering og ikke minst til å møte resten av nettverket i bransjen.

Også i år arrangeres «vannbransjens juridiske verksted» der programkomiteen stilles til disposisjon for deltakere som har spørsmål eller problemstillinger.

Konferansen vil videre gi deg som jobber med vann eller avløp en kortfattet oversikt over status på aktuelle juridiske problemstillinger. Deltagerne skal kunne si: ”Dette var konkret og nyttig for meg i min hverdag!”

Velkommen til Gardermoen 5. og 6. desember.

43

44

Vannspeilet 3-2018

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

Vellykket IWA-konferanse – «Shaping our water future» i Tokyo | Av Arne Haarr, Norsk Vann

IWA World Water Congress & Exhibition arrangeres annethvert år. Årets konferanse i Tokyo var den hittil største med 10 000 deltakere.

Nøkkeltall fra konferansen 10.000 deltakere fra 98 land, 252 utstillere fra hele verden, 49 workshops, 88 faglige sesjoner, 352 papers, 633 posters, 27 poster sesjoner, 462 presentasjoner, 6 leadership forum, 7 plenumssamlinger, 3 master leksjoner og 19 trainings-sesjoner.

I tillegg til å fungere som en møteplass, ble standen brukt til å arrangere mindre lunsj-seminarer, med korte innlegg om aktuelle prosjekt og løsninger. Fra Norge ble satsingen på bærekraft, hovedplan for overvann i Bergen, samt korte glimt fra prosjektene BINGO, Klima 2050 og STOP-IT presentert.

Blant mange relevante og aktuelle temaer, var det sesjoner om digitalisering, om gjenbruk og gjenvinning av ressurser, der EurEau var medarrangør, og en egen sesjon om hvordan en kan implementere nye, vitenskapelige funn til praktiske løsninger.

Blide deltakere på konferansen: Fra venstre: Iva Pervan, Alexandra Seidinger, Trine Munk fra YWP Danmark, Kari Elisabeth Fagernæs og Magnar Sekse.

Blant disse var det 20 deltakere fra Norge, der Harsha Ratnaweera, NMBU, Herman Helness, SINTEF, Rachel Hurley, NIVA og Kari Elisabeth Fagernæs fra Oslo kommune, VAV, deltok med presentasjoner.

Temaet for konferansen, som samlet rundt 10 000 deltakere var «shaping our water future».

Den nordiske IWA-standen var sentralt plassert sammen med den store danske paviljongen, ved siden av norske Cambi. Cambi mottok forøvrig, sammen med sin kinesiske samarbeidspartner Beijing Drainage Group, IWA Project Innovation Awards i kategorien Exceptional Project Execution and Delivery.

VA-yngre og IWA Norge hadde sammen utlyst et reisestipend til to unge (under 35 år) for å delta på konferansen. De to som ble valgt ut til å dra var Iva Pervan fra Rosim AS og Alexandra Seidinger, som er masterstudent ved NMBU. Begge deltok aktivt under konferansen som rapportører, i tillegg til å delta på felles nordisk stand. Alexandra og Iva var en del av Young Water Professionals rapportørgruppe, bestående av unge kollegaer

Vannspeilet 3-2018

at en fra norsk side kan foreslå egne temaer for sesjoner eller workshops.

I samarbeid med undervisnings- og forskningsinstitusjonene ønsker IWA Norge å bidra til at kommuner eller selskaper som er interessert i å presentere et prosjekt, en nyvinning eller andre aktuelle tema i København, kan få hjelp til dette.

Kommuner eller selskaper som har behov for slik hjelp, eller som har tema som kan være aktuell for en masteroppgave, kan melde inn interesse for dette. De deltakende institusjonene vil kunne koble innmeldte tema opp mot interesserte studenter.

633 postere ble presentert. Foto: IWA

fra hele verden. Iva var spesielt engasjert med temaet «Healthy liveable cities» som omfatter alt fra overvannshåndtering til klimatilpasninger, mens Alexandra ledet rapportørgruppen «Digital Water» som arbeidet med digitalisering og innovasjon. Begge to kommer til å være aktive ambassadører for unge i vannbransjen i tiden etter kongressen i Tokyo fram mot kongressen i København i 2020.

Deltakelsen i Tokyo er en del av IWA Norges satsing på å mobilisere hele

vannbransjen i Norge til en sterk tilstede­ værelse under den unike begivenheten når konferansen om to år arrangeres i København.

Planlegging og forberedelser til IWA World Water Congress & Exhibition København 2020 Det er et mål å få flest mulig norske deltakere på konferansen i København i 2020. Her blir det mulig å delta med presentasjoner, postere, som utstiller, som arrangør av work­shops, og som vanlige deltakere. Det er også aktuelt

På grunn av tidsfrister for innsending av abstracts, som vil være i løpet av høsten 2019, må masteroppgaver eller studentprosjekter gjennomføres i ­studieåret 2018/2019. Ønsker og behov for masteroppgaver må dermed være identifisert og meldt inn i løpet av høsten 2018.

Kommuner og selskaper som selv ønsker å skrive abstracts, og som ønsker hjelp til dette, kan få hjelp til skrivearbeidet. Her vil en benytte ressursene i det nasjonale IWA-nettverket.

IWA Norge vil komme tilbake med mer detaljert informasjon om organiseringen av dette. Informasjon vil deles via hjemmesidene til Norsk Vann og Vannforeningen, samt sosiale medier hos VA-yngre og IWA Norge.

Planleggingsmøte 22. november 2018 IWA Norge inviterer alle interesserte til en kombinert planleggings-/ arbeids-/inspirasjonssamling for den norske deltakelsen til World Water Congress and Exhibition i København 2020. Samlingen vil finne sted i Norsk Vanns lokaler i Kommunenes Hus, Vika, Oslo torsdag 22. november 2018 kl. 1200-1600.

IWA-konferansen foregikk på Tokyo Big Sight kongressenter, med 10 000 deltakere. Foto: IWA

45

46

Vannspeilet 3-2018

Beredskapsplan

– nyutviklet mal ute på nett | Av Martin Stensland, traineeVANN Det siste halvåret har Norsk Vann ved undertegnede i samarbeid med Lene Veraas fra Drammen kommune, Sissel Margrethe Berge fra IVAR IKS og Per Martin Øfsti fra Stjørdal kommune jobbet med en mal som kan gjøre det noe enklere å komme i gang med helhetlig beredskapsplanlegging for kommuner, IKS og vannverk.

Sammen har vi ved hjelp av eksisterende planverk og veiledere laget en mal for en overordnet beredskapsplan som nå er tilgjengelig under «ROS og & Beredskap» på norskvann.no. Malen har lav brukerterskel og inneholder mange råd om alt fra den operative innsatsen til mediehåndtering under en krise. Det er fokusert på at den operative delen skal være en veileder fra man får inn melding om driftsforstyrrelsen til evaluering, og den gir steg for steg - fase for fase veiledning gjennom hele hendelsen. Den administrative delen gir mer utfyllende oversikt over beredskapsorganisasjonen.

Selve malen skal la seg implementere sammen med CIM som er valgt som nasjonalt krisehåndteringsverktøy.

Medlemmer av Norsk Vann kan på forespørsel få tilsendt anonymiserte dreiebøker (øvelser) og eksempler på tiltakskort. Send en mail til post@ norskvann.no med navn og kommu-

Fra venstre Lene Veraas fra Drammen kommune, Sissel Margrethe Berge fra IVAR IKS og Martin Stensland, traineeVANN-kandidat.

NYA NS AT T Ida Stabo-Eeg er siviløkonom med erfaring fra kommunal og statlig virksomhet.

Hun kommer nå fra Hamar kommune hvor hun har arbeidet som økonomirådgiver med ansvar for familie og levekår.

Tidligere har Ida jobbet som økonomirådgiver/controller i Ringsaker kommune.

Som økonomirådgiver jobbet hun med budsjettering, økonomisk rapportering og rådgivning overfor ulike enhetsledere i kommunene. I funksjonen som controller har hun i Ringsaker kommune arbeidet med investeringsbudsjettet/-regnskapet i kommunen og fulgt opp enheten ­teknisk drift.

ne for å få tilgang til disse dokumentene. Det er viktig at mailen som benyttes er knyttet opp mot medlemsdatabasen.

Fra 2001 til 2008 arbeidet Ida som rådgiver i avdeling for organisasjon og økonomi i Miljøverndepartementet.

Ansvars- og arbeidsfeltet var her ­primært knyttet til arbeidet med miljøvernforvaltningens budsjett. I sin første jobb etter siviløkonomutdanningen arbeidet hun som kredittanalytiker i kreditt- og analyseavdelingen i Kreditkassen.

Som controller i Norsk Vann vil Ida få ansvaret for budsjett og regnskap, innkjøp og systemer for virksomhetsstyring.

Ida vil også utføre rådgivning for medlemmene, innenfor spørsmål knyttet til finansiering, selvkostregelverk og andre økonomirelaterte spørsmål.

Vannspeilet 3-2018

Vannfontener i verdens byer International Water History Association (IWHO) er en internasjonal organisasjon for personer som er opptatt av vann og vannets historie. Organisasjonen ble etablert i 1990-årene og de fleste av medlemmene er akademikere som er lidenskapelig opptatt av vann, har jobbet med vann og vil synliggjøre vannets verdi både som nytte- og kulturobjekt.

IWHO har gitt ut en bok med bilder og omtale av fontener fra hele verden.

90 % av ferskvannet i verden er skjult som grunnvann. Noen steder kommer det til syne gjennom naturlige kilder.

Menneskene har alltid vært fasinert av synlig vann og fontener ble tidlig lansert som et element som kunne skape liv i byene. I Mesopotamia er det oppdaget en fontene i en steinskulptur som er datert til ca. 2000 f.Kr. Denne fontenen er nærmest blitt en prototype for fontener som er bygd i tusenårene etterpå; en

gudinne som holder en sokkel hvor vannet strømmer ut fra et rør og symboliserer livets kilde som den grunnleggende kreative kraft.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Opprinnelig var fontenene lokalisert langs gatene. Fra sen middelalder ble fontenene monumentale elementer i byenes parker og plasser. Mange var også nyttige for drikke, vask, kjøling og industriformål. Etter hvert har formålet med fontene endret seg til i hovedsak å være landemerker i bylandskapet.

Boka er blitt til gjennom frivillig innsats fra mange bidragsytere rundt i verden.

Ikke alle bildene holder like høy kvalitet, men boka gir et variert og mangfoldig innblikk i en spennende verden av vann.

God lesning!

Roma er fontenenes by. Her en av de mest fascinerende. Masken Santa Sabina ble laget i 1593 og er senere flyttet flere ganger.

Nå står den i Parken ‘Aventine Hill’ sentralt i Roma.

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no Fontenen på Sergels Torg i Stockholm er formet som en super-ellipse med skulpturen ‘Krystallvertikalaksenten’ i midten. Fontenen er en viktig del av det sosiale livet i Stockholm og ett av de mest fotograferte motiver i byen.

47

48

Vannspeilet 3-2018

Stockholm Junior Water Prize 2018

Norsk jenter til finale i Stockholm | Av Omar S. Gamal, Norsk Vann

Norske finalister på Stockholm Junior Water Prize 2018. Fra venstre: Elina Roberta Vadze, Maja Grauff Erntsen, Silje Joner Ognedal, Linn Eggen og Kamilla Blekkan.

Det er en sen sommerdag i august, og på klokken kan jeg lese at tiden er 12.00 og datoen er onsdag den 29.

Sola sniker så vidt lys gjennom de tykke grå skyene på himmelen, mens jeg rusler opp mot Folkets hus i Stockholm sentrum. I horisonten kan jeg skimte et stort banner med stor lyseblå skrift – Welcome! Jeg har tatt

turen til Stockholm for å besøke fem engasjerte jenter som representerer Norge på den internasjonale vannforskningskonkurransen for unge, «Stockholm Junior Water Prize» (SJWI). ­Jentene tok noen måneder tidligere den norske juryen med storm da de imponerte stort på den norske vannforskningskonkurransen for unge,

"Norsk juniorvannpris", hvor de også stakk av med seieren. Med et osende engasjement, og skarpe og gode analyser av mikroplast langs den vakre, men nå forsøplede kysten utenfor Frøya kommune, er de klare for å hevde seg internasjonalt.

Vannspeilet 3-2018

Den norske delegasjonen viser fram oppgaven sin i Stockholm.

Jeg treffer jentene i lobbyen på et hotell et steinkast unna konkurranselokalene. De går til vanlig på Forskerlinja ved Byåsen videregående skole, og ble tipset av læreren sin, Hilde Ervik, om å melde seg på Norsk juniorvannpris med sin oppgave «Overvåking av marine ressurer», som de har jobbet med i teknologi- og forskningslære. I oppgaven undersøker de fem videregåendeelevene mikroplast langs kysten av Mausund på øya Frøya. Jentene kom frem til at det var alt for mye plastsøppel langs den norske kysten, og at dette har påvirkning på naturen og økosystemet på øya. Mikroplast er som kjent et økende problem rundt om i verden og elevene har klart å trekke denne problemstillingen til et lokalt nivå i sin oppgave. Den norske juryen beskrev blant annet oppgaven som spennende og dagsaktuell, med solid faglig innhold.

Når jeg møter jentene, har de allerede vært i ilden hos den internasjonale juryen i SJWI. Jeg spør de om de var nervøse. - Dere konkurrerer jo med de flinkeste elevene i verden på feltet, og må presentere oppgaven på engelsk(!), påpeker jeg. De har tatt det hele med knusende ro, selv om de innrømmer å ha vært litt nervøse. For i løpet av sommeren har jentene forberedt seg godt. De har brukt av egen sommerferie til å formulere presentasjonen på engelsk, gravd seg enda mer inn i temaet og øvd på å svare på vanskelige spørs-

mål. Til det har de fått hjelp av mentoren Odd Arne Arnesen ved Mausund ­Feltstasjon. Han har grillet dem på vanskelige spørsmål, gitt de innspill til oppgaven og påpekt ting elevene ikke har tenkt på før. På siste møte før avreise var også Frank Batey ved Trondheim kommune med som mentor. På vei til konkurransen følte jentene seg trygge. Dessuten forteller de at stemningen mellom deltakerne har vært veldig god. – Det har ikke vært rivalisering mellom deltagerne og vi har isteden fått venner for livet. Vi har allerede blitt invitert på besøk til forskjellige land, forteller jentene.

De fem elevene som denne høsten starter tredje året på videregående, synes konkurransen har vært veldig lærerik og spennende. De synes også presentasjonen av oppgaven gikk veldig bra og sitter igjen med erfaringer som de kommer til å ta med tilbake til skolebenken. Etter å ha hørt jentene under den norske finalen av juniorvannprisen, er jeg sikker på at det norske bidraget var blant de beste, selv om den ikke stakk av med seieren denne gangen. Likevel er det som imponerer meg aller mest det sterke engasjementet elevene har fått for miljø, vann, plastproblematikk og realfag. Samtlige har lyst til å løse miljøutfordringene de ser rett utenfor sin egen kyst. De forteller meg at de kjenner et ansvar for fremtiden og har lyst til å bli miljøaktivister. Og det har de jo

allerede startet med! Jentene har presentert oppgaven sin for og utfordret, ledende politikere, akademia og næringsliv på Ocean Week i Trondheim.

Samtidig har oppgaven fått oppmerksomhet i Adresseavisen, og familie og venner har konstant fått høre om miljøutfordringene og endret sine daglige rutiner for å bli mer miljøvennlige.

Elina, en av de fem, har allerede bestemt seg for at hun har lyst til å studere realfag etter videregående.

Det gir meg håp for fremtiden.

Tiden går veldig fort. Etter en snau time må jentene løpe videre, for de skal på bankettmiddag med de andre deltagerne på konkurransen. De må gjøre seg klare, og ta på finstasen. De gleder seg. Jeg blir sittende igjen med Hilde, læreren som har fulgt elevene gjennom hele konkurransen, og er med til Stockholm. Hun sitter med et stolt smil, og det forstår jeg godt. Jeg spør henne hva hun synes om det hele, og hun forteller meg: elevene har først og fremst vokst i løpet av denne perioden. De har lært utrolig mye, men også blitt gode ambassadører for Byåsen videregående skole. De hjelper elevene som går i klassen under med sin forskningsoppgave og alle sammen har bidratt godt inn i oppgaven. Hilde oppfordrer også andre skoler til å delta på konkurransen, og synes Norsk juniorvannpris er et godt tilskudd i skole­ hverdagen. Jeg er enig med henne.

49

50

Vannspeilet 3-2018

VA-anskaffelser

Fra planlegging til graving på 3 måneder | Av Kjærsti Theodorsen, Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid Fra første planleggingsmøte, angående prosjekt for separering av fellesledning for spillvann og utskiftning av vannledning på Preståsen, brukte Nannestad ­kommune kun 3 måneder på å få på plass signert kontrakt med Nordby Maskin AS. Nannestad kommune er i stor vekst og investeringsprosjektene står i kø.

Forventningene fra både innbyggere og politikere er høy og prosjektene forventes gjennomført svært raskt.

Dette har VA-avdelingen tatt til seg og de går nå nye veier for å imøtekomme kravene fra publikum.

- Vi ønsker å fokusere på kvalitet og måloppnåelse fremfor å bruke tiden vår på endringsmeldinger og detaljdiskusjoner hvor vi blir ­sittende i mellom prosjekterende og utførende, sier enhetsleder Leiv Ommund Knutson.

Der man tidligere brukte måneder og år på å prosjektere et VA-prosjekt, lener man seg nå på at den vedtatte VA-normen er beskrivende nok til at leverandørene kan benytte denne og selv stå for prosjekteringen. Håpet er at denne metoden reduserer behovet for endringsmeldinger og forenkler dialogen mellom byggherre, prosjekt­ erende og utførende. På denne måten kan prosjekterende og utførende sammen finne de beste løsningene gitt de forutsetningene som foreligger og byggherre kan ha økt fokus på kvalitets­kontroll og tilrettelegging.

Konkurranse med fokus på kvalitet Leverandørene konkurrerte på oppdragsforståelse, gjennomføringsplan, fremdrift og kompetanse i tillegg til pris, og kvalitetskriteriene var høyere prioritert enn prisen. Hensikten med konkurransen var å inngå en kontrakt basert på NS 8407 hvor leverandøren har totalansvaret for prosjektet inkludert prosjektering og gjennomføring. Nannestad kommune ønsket ikke å legge føringer for valg av metode utover at ferdigstilt anlegg

Ny anskaffelsesstrategi, samarbeid og tillit fører til effektivt VA-prosjekt i Nannestad kommune. F.v. Jarle Magne Grefstad (arbeidsleder Nannestad kommune), Vidar Jahr (VA-ingeniør, Nannestad kommune), Andrè Oppegård (Nordby Maskin), Kristian Tangen (Nordby Maskin).

Foto: Victoria Cranner Jahr, Nannestad kommune

må tilfredsstille kravene i kommunens VA- og Vegnorm.

Gjennom sitt tilbud viste Nordby Maskin at de hadde god forståelse for omfanget og målsettingene for prosjektet og også at de hadde gjort grundige undersøkelser for å avdekke potensielle utfordringer for prosjektet.

De kom opp med løsninger og forslag som kommunen selv ikke hadde tenkt på, spesielt når det gjaldt håndtering av innbyggerne under anleggsfasen.

Ved å unngå detaljprosjektering åpner kommunen opp for nye og innovative løsninger og det gir en mulighet for å dra nytte av entreprenørenes utstrakte erfaring på området.

Krevende prosjekt – gode løsninger Anlegget som skal skiftes ut ligger i tettbygde strøk med mye trafikk og i all hovedsak ligger ledningstrekket i kommunal vei. Nannestad ønsket derfor en leverandør med fokus på innbyggerne i hele byggeperioden og

med en god plan for gjennomføring av prosjektet med minst mulig påvirkning på de som bor i området.

Gjennom et intervju fikk kommunens prosjektleder Vidar Jahr raskt avklart potensielle misforståelser. Intervjuet avslørte raskt at leverandøren var innforstått med omfanget av prosjektet. De var også klare på at tilbudt pris var en fastpris og at endringsmeldinger og prisendringer kun vil komme dersom vi som oppdragsgiver endrer forutsetningene for prosjektet.

Veien videre Blir dette prosjektet vellykket ser Nannestad kommune at dette kan være en metodikk som kan brukes også i fremtidige prosjekter. Det virker også som om leverandørene synes at metoden er interessant.

Håpet er at metoden kan øke effektivitet og forutsigbarhet og bidra til bedre samarbeid og dialog mellom alle parter i prosjektet.

Vannspeilet Vannspeilet 1-2018 4-2017

Kontaktperson i Norsk Vann:

51

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2018 Fordypningskurs

20.-21. november

Innføring i NoDig-metoder. Gardermoen

19. november

Vann til brannslokking og sprinkleranlegg. Ålesund

E-læringskurs kombinert med samlinger

31. okt - 1. nov

Innføringskurs i vann og avløp. Hamar For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 42, 48 og 2 (2019)

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Viktige arrangementer

23. - 24. oktober

Norsk Vanns fagtreff. Gardermoen

5. - 6. desember

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF

23.  24. oktober 2018

Tema for fagtreffet: Bærekraft i avløpet Ny prøvetakingsveileder Aktuelle vannforsyningstema Workshop modellering Workshop koagulering Ledningsanlegg - parallell i samarbeid med RIN og SSTT

R DU TRENGE G? RISKNIN EN OPPF

Kom til jens s n a r b n n va viktigste s møteplas

VANN

AVLØP

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.