Vannspeilet nr. 3/2020 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 3 – september 2020

Aurskog-Høland er Årets bedreVANN-kommune Side 5

Et fagblad fra

Vannspeilet 3–2020

NY NASJONAL PÅVIRKNINGSKAMPANJE

Vannbransjen trenger økt politisk gjennomslag | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann På Norsk Vanns årskonferanse 8. september lanserte direktør Thomas Breen vår nye nasjonale påvirkningskampanje for økt politisk gjennomslag. Denne kampanjen skal blant annet sørge for større gjennomslag i neste års statsbudsjett, oppmerksomhet på partienes landsmøter og i vedtatte programmer, og gi vannbransjen et fotavtrykk i ny regjeringserklæring etter stortingsvalget neste høst. Hvorfor en kampanje nå? Vannbransjen har stort behov for økt gjennomslag. Det er mange problemstillinger som ennå ikke er løst, og vi trenger å sette fokus på dette i media, hos strategisk ledelse i kommunene og hos nasjonale myndigheter og politikere i regjeringen og Stortinget.

Hvorfor lanserer vi denne kampanjen nå? – Grunnen til at vi kjører i gang en kampanje for å oppnå større påvirkningskraft er at vi trenger nasjonale politikere som lytter til våre utfordringer. I utgangspunktet er jo alle de politiske partiene for rent vann både i krana og i naturen, sier Thomas Breen.

Vi må skaffe oss politisk gjennomslag og posisjonering hos sentrale myndigheter. Vi har et stort vedlikeholdsog investeringsetterslep i anlegg og ledningsnett. Vi har utfordringer med regelverk som er fragmentert staten skjerper praksis for etterlevelse av utslippstillatelser. Vi merker klima endringene og det er stor befolkningsvekst i sentrale strøk. Vi må styrke Norsk Vanns posisjon som ledende nasjonal ekspert for vannbransjen, slik at vi skal være den naturlige nasjonale aktøren media og politikere henvender seg til på vannog avløpsområdet.

Hva er viktig med en slik kampanje? – Vår utfordring er å etablere en problemforståelse som vil gi politiske løsninger. Det er mange grunner til at vi skal snakke med større stemme utenfor vår egen bransje, uttaler Breen.

Redaksjon: Thomas Breen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Han sier videre at bransjen må være ærlige om situasjonen. Vi må motivere til politisk handling. Vi må tørre å beskrive virkelighetsbildet slik det er. Også må vi få frem konsekvensene av å ikke gjøre det som er påkrevd. Vi må også evne å mobilisere våre støttespillere.

2041

0812

Denne høsten, i forkant av statsbudsjettet, kommer vi med rapporter som inneholder nye tall for investeringsbehovet og rekrutteringsbehovet. Vi sendte inn første innspill til partienes programkomiteer i april. Vi skal jobbe videre med innspill til partienes programprosesser og vi skal følge opp fram mot landsmøtene i partiene til våren. Deretter vil vi kunne påvirke regjeringserklæringen til en ny regjering er klar etter stortingsvalget neste høst. Jobben er ikke ferdig når dette er over, men for kampanjen er dette en klar målsetting. – Vi ser vi har en jobb å gjøre for å synliggjøre de behovene bransjen har, og vi ønsker også andre stemmer velkommen inn i debatten for å lykkes med det løftet vi trenger, avslutter Thomas Breen.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns. Frist for innlegg til neste nummer er 11. november 2020. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

NO - 3285

Politisk interessant debatt! Nasjonale politikere i regjeringen og på Stortinget må hjelpe oss å lage det regelverket som er nødvendig for at kommunene skal kunne gjøre jobben sin. Kampanjen begynner nå i etterkant av årskonferansen, og vil vare helt fram til etter stortingsvalget 13. september 2021 og ny regjering er på plass.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no Opplag: 2.000 Forsidefoto: Thomas L. Jørgensen, Norsk Vann Fra venstre: Kommunalsjef Per Ole Rønning, fagleder avløp Vidar Hansen, enhetsleder kommunalteknisk drift Gjermund Nilsen, fagleder vann Sylvei Holt og kommunedirektør Inger Hegna, alle i Aurskog-Høland kommune. ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

Vannspeilet 3–2020

AV I N N H O L D E T

4–5

SIGNERT

bedreVANN 2019: Utviklingen i vannog avløpstjenestene går for sakte

Thomas Breen Direktør i Norsk Vann

Ny rapport: Dimensjoneringsveiledning for avløpsrenseanlegg

Kjære leser Vi har nylig gjennomført vår årskonferanse. I år ble denne annerledes på grunn av koronasituasjonen, og vi er lei oss for at vi ikke fikk til å møtes i vakre Stavanger. En digital årskonferanse mangler muligheten for nettverksbygging og gode sosiale samtaler. For Norsk Vanns sekretariat ble dette også den første skikkelige testen på et stort arrangement i digitalt format. I hovedsak gikk selve gjennomføringen bra, men vi har også lært mye som vi tar med oss til neste produksjon. En fordel med digital konferanse er at vi senker terskelen for å bli med. Det var 530 personer som var med oss i årets konferanse, drøyt 200 flere enn det en ordinær årskonferanse samler. Neste store digitale konferanse for vår del blir Vann- og avløpsjuskonferansen senere i høst. Da tar vi med oss erfaringene fra denne konferansen for å forbedre det vi nå har erfart. Vi var innom mange temaer på årskonferansen og jeg ønsker å si litt om to av dem i denne spalten. Det første er den endringen i policy som myndighetene har gjort knyttet til det å følge opp krav for utslippstillatelser. Det er ingen tvil om at myndighetene nå strammer til skruen vesentlig overfor bransjen. Dette har mange konsekvenser. Overordnet så betyr det også at vi de neste årene vil få tidenes største satsing på utbygging og ombygging av våre avløpsanlegg. Norsk Vann oppretter derfor et nytt medlemstilbud i form av

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

et nettverksprosjekt for sekundærrensing. Målet er å lette arbeidet for kommunene, ved å gi bedre kvalitet og et bedre beslutnings- og anskaffelsesgrunnlag. Når bransjen nå vil investere store summer, så bør målet være å presse fram nye og bedre løsninger for leveransen som gir enda bedre kost/nytte-effekt. Man bør også se om dette kan føre til mer standardisering. Du kan lese mer om dette på side 22. Vi setter nå i gang med en påvirkningskampanje, hvor målet er økt gjennomslag for våre saker. Vi har store utfordringer med investeringene som skal gjøres i bransjen de neste 20 årene. Her vil det bli mange enkeltmomenter som vi bør få på plass om vi skal lykkes med leveransene. Spørsmål som bør avklares for å ta de riktige beslutningene er mange. Ansvar og finansiering for overvann, gjødselvareforskriften, organisering og samhandling i bransjen, tilgang til riktig kompetanse, kapasitet på leverandørsiden, gode vilkår for innovasjon hvor staten også er med på laget, økt forståelse blant lokale og sentrale politikere og betydelig økning i gebyrene, er alle spørsmål som kommer til å påvirke bransjens evne til å håndtere investering og drift i årene som kommer. Det står litt mer om kampanjen på side 2. For øvrig er denne utgaven av Vannspeilet som vanlig krydret med mange forskjellige interessante saker som jeg håper du vil ha glede av. God lesning!

Ny rapport: Kunnskapsbehov innen overvann og klimatilpasning

10–15

Fremmedvann

Ny rapport: Etablering og drift av mindre avløpsanlegg

18–19

Det juridiske hjørnet

Etablering av nettverksprosjekt for sekundærrensing

Vannprofilen: Merete Stange Sørum

34–35

Regelverket for avløpsslam – hva er status?

38–39

Virkeligheten i en mellomstor kommune

Thomas Breen

46–47

norskvann

@NorskVann_

Studenter arbeider med vannforsyning på landsbygda i Afrika

Vannspeilet 3–2020

bedreVANN 2019

Utviklingen i vannog avløpstjenestene går for sakte | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann De kommunale vannog avløpstjenestene ligger i gjennomsnitt på samme nivå som i 2014, for både vann og avløp. Kvaliteten på tjenestene er stabilt god, men utviklingen på enkelte områder går for sakte. Det viser Norsk Vanns årlige tilstandsvurdering av vannog avløpstjenestene, kalt bedreVANN. I 2019 var det 76 kommuner og 9 interkommunale vannog avløpsselskap som deltok i tilstandsvurderingen. Disse kommunene og selskapene sørger for vannog avløpstjenester til 3,24 millioner innbyggere. Det utgjør 72 % av alle innbyggere som er tilknyttet kommunalt nett i Norge. Resultatene for 2019 viser at man fortsatt ligger på omtrent samme nivå som i 2014. Selv om kvaliteten er stabilt god, går utviklingen for sakte. For vannforsyningen er det for høyt vanntap og for mange som mangler alternativ vannforsyning som er utfordringen. For avløp er det fortsatt for mange av renseanleggene som ikke overholder rensekravene, samt manglende dokumentasjon på overløpsutslipp som må på plass. Stort investeringsbehov Resultatene viser at det er store utfordringer som skal løses og som krever økt innsats i kommuner og vannog avløpsselskap. Norsk Vanns rapport 223/2017 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016–2040» viste at investeringsbehovet fram til 2040 er 280 milliarder kroner.

– Nå er vi i sluttfasen for en oppdatert rapport hvor vi vil presentere tallene om noen uker. Dessverre så har ikke behovet fram mot 2040 blitt noe mindre. Dette indikerer at vannbransjen mangler de riktige incentiver for å ta de nødvendige investeringene, sier Norsk Vanns direktør Thomas Breen. Skal vi klare å opprettholde god kvalitet i kommunenes leveranser må investeringene betydelig opp de neste årene. Dette betyr også at innbyggere må forvente høyere gebyrer for vannog avløpstjenestene, avslutter Breen. De fem beste kommunene De fem kommunene som har best resultater i gjennomsnitt de siste fire år for både vann og avløp er Aurskog-Høland, Elverum, Bærum, Asker og Rælingen. Formål Formålet med bedreVANN er produksjon av nasjonal og kommunal statistikk som grunnlag for forbedring av vannbransjens kvalitet på vannog avløpstjenestene til abonnentene, kostnadseffektivitet og bærekraft, og resultatutvikling og sammenligning for den deltakende kommune og selskap.

Kriterier Siden oppstarten i 2003 har hovedfokuset i bedreVANN vært måling og vurdering av tjenestekvalitet. Den kommunale vannforsyningen vurderes på fem områder; hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ forsyning og ledningsnettets funksjon. Den kommunale avløpstjenesten vurderes også på fem områder; overholdelse av rensekrav, tilknytning av avløpsvannet til godkjente utslipp, slam-kvalitet og bruk av slammet, utslipp fra avløpsnettet samt ledningsnettets funksjon. Klimafotavtrykk Nytt i bedreVANN i 2019 er beregning av vannbransjens klimafotavtrykk basert på klimakostmetoden som benytter drifts- og investeringskostnadene som er rapportert til KOSTRA for alle norske kommuner og VA-selskap. Det samlede avtrykket for bransjen er i 2019 beregnet til 740 000 tonn CO2 ekv. som utgjør ca. 10 % av kommunesektorens fotavtrykk. Lyst til å delta i bedreVANN? Sjekk bedrevann.no eller kontakt arnhild.krogh@norskvann.no

Vannspeilet 3–2020

bedreVANN 2019

Aurskog-Høland er Årets bedreVANN-kommune | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Aurskog-Høland er Årets kommune fordi de gjennom målrettet arbeid i mange år har oppnådd svært gode og bærekraftige VA-tjenester. I 2019 toppet kommunen 10 på topp-listen blant 76 bedreVANN-kommuner med best kvalitetsindeks siste fire år. Kommunens VA-ledelse utmerker seg dessuten som svært aktive og gode bidragsytere i det nasjonale fagmiljøet. Vann og avløp Kommunen har hatt hygienisk betryggende drikkevann og robust vannleveranse i en årrekke og alternativ forsyning kom på plass i 2015. På avløp overholder kommunen alle myndighetskrav med god margin og har en total renseeffekt for nitrogen, fosfor og organisk stoff tilsvarende gjennomsnittet i kommunene som sammenlignes. Vanntapet er redusert fra 36 % i 2014 til 26 % i 2019 og kommunen har en ledningsfornyelse på vann og avløp som er i henhold til vurdert behov. Mye av fornyelsen på ledningsnettet er driftsfinansiert. Kostnader og gebyrer Aurskog-Høland kommune har lavest tilknytningstetthet til infrastrukturen blant kommunene som sammenlignes. Dette gir normalt sett høyere kostnader. På vann har kommunen kostnader og gebyr på gjennomsnitt, til tross for dyrere infrastruktur. På avløp er kostnader og gebyrer ca. 40 % høyere enn middelverdien. Kommunen har høye energikostnader på grunn av mange pumpestasjoner og energikrevende renseprosesser som forklarer kostnadene. Til forskjell fra de andre sammenliknbare kommunene, er det ikke behov for store investeringsløft i kommende økonomiplanperiode, som eventuelt ville ført til økte gebyrer for innbyggerne.

Stolte over prisen – Dette er skikkelig stas, og vi er stolt og rørt over å få denne utmerkelsen, uttaler Sylvei Holt og Vidar Hansen, som er fagledere på henholdsvis vann og avløp i Aurskog-Høland kommune. – Vi nærmer oss slutten på det som er og har vært en veldig ambisiøs hovedplan med mange nye delmål og sam tidig lav gebyrutvikling. Vi har i perioden jobbet effektivt og fått utrettet veldig mye. Det hadde ikke latt seg gjøre uten dyktige medarbeidere med stor faglig kompetanse og pågangsmot. Det at vi har klart å skape et arbeidsmiljø som har vært spennende og utviklende for de ansatte, slik at de har blitt værende i mange år, har vært en viktig faktor for den utviklingen vi har hatt. Det har virkelig vært en laginnsats fra alle i virksomheten og denne utmerkelsen synliggjør at det syste matiske og målrettete arbeidet over tid gir resultater, sier Gjermund Nilsen, enhetsleder på kommunalteknisk enhet.

Foto: Kenneth Halvorsen

– Vi har støttet oss aktivt på og hatt god nytte av det verktøyet bedreVANN er, og oppfordrer flere kommuner til å bli med i benchmarkingen, avslutter Nilsen.

FAKTA OM VANN- OG AVLØPSTJENESTEN I AURSKOG-HØLAND Av de ca. 16 700 innbyggerne i kommunen er 83 % tilknyttet vann og 68 % avløp. De fleste innbyggerne får vann fra Store Langsjø vannverk, som er en overflatevannkilde der vannet renses kjemisk. 4 % får grunnvann. Fra 2015 fikk kommunen på plass alternativ forsyning fra Nedre Romerike Vannverk IKS. Avløpsvannet renses i tre anlegg. Det minste anlegget har kjemisk og biologisk rensing, det mellomstore anlegget har kjemisk rensing og det største anlegget, som behandler 85 % av avløpsvannet, har kjemisk og biologisk rensing. Ledningsnettet består av 400 km vannledninger og 200 km separate spillvannsledninger og hele 92 pumpestasjoner. Kommunalteknisk enhet, vannog avløpsavdelingen, består av 8 administrative årsverk og 13,5 årsverk på drift.

Vannspeilet 3–2020

ÅRSKONFERANSEN 2020

Digital årskonferanse samlet over 500 deltagere foran skjermen! | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann 2020 har blitt annerledesåret, også når det kommer til Norsk Vanns arrangementer. Den planlagte årskonferansen som skulle gå av stabelen i Stavanger, ble omgjort til en digital konferanse. På kort tid fikk vi rigget om både program og lokaler tilpasset en to-dagers nettbasert konferanse. Rekordmange meldte seg på, og over 500 logget seg inn på de ulike parallellene for å bli oppdatert på viktige tema innen samfunn, avløpsrensing, drikkevann og innovasjon.

To studioer i Oslo og Trondheim ble basen for produksjonen, og alle foredragsholderne løste utfordringen med å holde foredrag til et kamera uten publikum på strak arm. Dette var uvant for mange. Norsk Vann takker alle som bidro til å gjennomføre vår første digitale årskonferanse. Vi håper dere ble fornøyd. Kapasitet i anleggsbransjen Administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb, ble utfordret til å snakke om markedssituasjonen og kapasiteten i anleggsbransjen. Hun understreket at de i tillegg til kapasitet er opptatt av kvalitet og kompetanse. – Det er viktig med kompetanse i bygging av VA-anlegg i hele kjeden, fra planlegging og prosjektering til utførelse. Det er helt avgjørende for kvaliteten. ADK1-sertifiseringen sikrer i dag at entreprenørene har fagkompetanse til å utføre VA-anlegg. Men vi har ingen offentlig utdanning for de som skal utføre arbeidet. Med det nye anleggsrørleggerfaget får vi endelig en offentlig utdanning på området, innledet Brodtkorb. MEFs medlemsbedrifter har for første gang svart at bransjens forventninger til oppdragsmengde de neste seks

månedene er negative. Årsaken til dette er naturligvis koronasituasjonen. Regionalt er pessimismen størst på Vestlandet og i Midt-Norge. Bransjen er spesielt bekymret for oppdragsmengden fra kommunesektoren. Færre offentlige anbudsutlysninger ble tatt fram som en utfordring allerede før pandemien kom til Norge. Men det har blitt enda mer aktuelt etter nedstengningen 12. mars. MEF ønsker at planlagte prosjekter i kommunene lyses ut, at kommunene sikres mer inntekter og mulighetsrom for å gjøre nødvendige investeringer, og at staten må øke sine investeringer i nødvendige prosjekter. – Man vinner kanskje ikke et valg på godt drikkevann og reduserte lekkasjer, men vi kan snu på det og si at man kan tape et valg på å ikke levere rent drikkevann og god avløpsrensing, avluttet Brodtkorb. Utslippstillatelsene skal oppfylles Rita Vigdis Hansen fra Miljødirektoratet og Hilde Sundt Skålevåg fra Fylkesmannen i Oslo og Viken hadde hver sin innledning der de orienterte om at utslippskravene må etterleves, og at det ikke vil bli gitt flere utsettelser. Hansen pekte på at unødvendig mye fremmedvann kommer inn i avløpsrenseanleggene, og at mye avløpsvann går urenset

Vannspeilet 3–2020

Et utvalg foredragsholdere under årskonferansen. Fra venstre Hilde Sundt Skålevåg, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Thomas Breen, Norsk Vann, og Rita Vigdis Hansen, Miljødirektoratet.

ut i resipientene. Avløpssystemene må tilpasses økt vannmengde og utbygging i områder med for lav kapasitet. Hun påpekte at 30 % av avløpsanleggene ikke overholder ett eller flere rensekrav. Kravene som gjelder er fastsatt i forskrift og fylkesmennene kan derfor ikke forlenge fristen kommunene tidligere har fått. Miljødirektoratet forventer at det lages planer både for strakstiltak og for langsiktige tiltak. – Flere anlegg skulle hatt strengere rensekrav fordi situasjonen er utfordrende for miljøet og Norges overholdelse av EØS-avtalen. Det må settes inn et ekstra gir for å komme videre, poengterte Hansen i sitt innlegg. Fylkesmannen i Oslo og Viken har i perioden 2019 – 2020 gjennomført 27 tilsyn på avløpsrenseanlegg. Skålevåg sa at det også er gjennomført mange møter med kommunene, hvor flere ble overrasket over tilbakemeldingen fra fylkesmannen. Hun mener imidlertid at tilsyn er en fin arena for informasjon og dialog mellom fylkesmannen og de ansvarlige for driften av anleggene. – Tilstanden i Oslo og Viken er nedslående, dessverre. 12 kommuner har fått alvorlige avvik og 17 kommuner har fått bekymrende avvik. Det er kommunene som til enhver

tid har ansvaret for at utslippstillatelsene overholdes, understreket Skålevåg. Fylkesmannen i Oslo og Viken påpekte at Miljødirektoratet gir strenge føringer overfor fylkesmennene, og at de nå må bruke store ressurser på oppfølging framover. Skålevåg understreket at dersom kommunene ikke hadde hørt noe fra fylkesmannen, så måtte de ikke bare sitte og vente. Fylkesmannen har ikke ressurser til å fungere som konsulent for kommunene, de har kun rollen som myndighet. Svært mange av utslippstillatelsene i Oslo og Viken er eldre enn fra 2009, og kravene til nye utslippstillatelser vil bli strengere, påpekte Skålevåg. Meldingen fra miljømyndighetene til landets kommuner er dermed ikke til å misforstå: forurensningsforskriftens krav til primær- og sekundærrensing gjelder, og utslippstillatelsene som er gitt av fylkesmannen skal overholdes. Det er med andre ord et svært omfattende arbeid som venter landets kommuner og avløpsselskaper, og som et nytt medlemstilbud oppretter derfor Norsk Vann et nettverksprosjekt for sekundærrensing. Les mer om dette på side 22.

Vannspeilet 3–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Dimensjoneringsveiledning for avløpsrenseanlegg | Av Arne Haarr, Norsk Vann Et viktig hjelpemiddel for tiltak på avløpsrenseanlegg er nå tilgjengelig. Du finner rapport 256/2020 i VANNbokhandelen på norskvann.no. – Den viktigste samfunnsøkonomiske veiledningen Norsk Vann har gitt ut, uttalte Hallvard Ødegaard under oppstartsmøtet for prosjektet, da han gikk gjennom historien bak dimensjoneringsveiledningen for avløpsrenseanlegg. Med miljømyndighetenes nye og tydelige signal om at utslippskravene fra avløpsrenseanlegg skal overholdes, er det svært mange kommuner som nå må sette fortgang i arbeidet med å oppfylle utslippstillatelsen fra Fylkesmannen. Det er dermed grunn til å tro at den nye rapporten vil være et sentralt hjelpemiddel både for de som planlegger og de som prosjekterer tiltak på avløpsrenseanlegg. Den reviderte veiledningen er basert på de retningslinjer som Statens Forurensningstilsyn (SFT) utga i 1978 og reviderte i 1983 (TA-525), samt på Norsk Vann rapport 168/2009. Det er gjort mange endringer i den nye rapporten sammenlignet med forrige versjon. Eksempel på viktige endringer er: • justering av dimensjonerende spesifikk vannmengde • et eget avsnitt om mekaniske rensemetoder, herunder dimensjoneringskriterier for siler • justerte dimensjoneringskriterier for biologiske rensemetoder, herunder aktivslamprosesser (inkludert biologisk fosforfjerning), biofilm-

prosesser (spesielt MBBR-prosesser) og hybrider av biologiske prosesser (IFAS) • et nytt kapittel om videregående rensemetoder, herunder partikkel- fjerning, fjerning av organiske mikro- forurensninger og desinfeksjon (UV) • et eget avsnitt om energiforbruk og kjemikalieforbruk under alle enhets- prosesser • justering av verdiene for slam produksjon • justering av dimensjonerings kriteriene for biogassanlegg herunder systemer med termisk hydrolyse • nye avsnitt om utnyttelse av biogass, om avvanning og om termisk destruksjon av slam Arbeidet med veiledningen er gjort av en prosjektgruppe bestående av: • Erik Johannessen, COWI AS (prosjektleder) • Bjørn Rusten, Aquateam COWI AS (fagansvarlig vannbehandling) • Eirik Bjørn, Norconsult AS (fagansvarlig slambehandling) • Hallvard Ødegaard, SET AS (fagspesialist vannbehandling) • Bjarne Paulsrud, Norconsult AS (fagspesialist slambehandling) Prosjektgruppen har også fått hjelp fra Oscar Lidholm i COWI og Stine Roset i Norconsult.

Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: • Helge Eliassen - VAV Oslo kommune • Gunnar Bjørnson - NRVA IKS • Hans Emil Glestad - Hias IKS • Kristine Akervoll - Bergen kommune Arne Haarr fra Norsk Vann har vært prosjektleder for rapporten.

Vannspeilet 3–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Kunnskapsbehov innen overvann og klimatilpasning | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Norsk Vann har gjennomført et forprosjekt for å kartlegge kunnskapsbehov i vannbransjen innen temaet overvann og klimatilpasning, som grunnlag for å prioritere videre arbeid. Rapport B26/2020 er nå tilgjengelig i VANNbokhandelen på norskvann.no. Formålet med denne rapporten har vært å identifisere de kunnskapsbehov knyttet til overvann og klimatilpasning som vannbransjen erfarer. Mye har skjedd siden 2008 da Norsk Vann rapport 162/2008 «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» kom ut. Mange aktører har vært involvert i utvikling og etablering av tiltak samt samlet erfaringer fra etablering og drift i norske kommuner. Basert på en gjennomgang av utvalgt litteratur er det foreslått 22 kunnskapsbehov. Forslagene er videre bearbeidet gjennom en workshop. I tillegg ble det sendt ut en spørreundersøkelse til Norsk Vann sine medlemmer for å kartlegge hvilke behov kommunene erfarer. Resultater fra workshopen og spørreundersøkelsen viser at bransjen erfarer betydelig kunnskapsbehov knyttet til overvann og klimatilpasning. For å dekke de uttrykte kunnskapsbehov er det foreslått fire pakker som omhandler 1) vurderinger i planfase, 2) beregninger av mengder og kvalitet, 3) dimensjonering og utforming av tiltak og 4) utførelse, drift og vedlikehold av tiltak.

Under ser du eksempler på spørsmål som ble stilt i spørreundersøkelsen. Du finner flere i rapporten.

• Nær alle kommuner (89 – 91 %) opplever noe eller stort behov for kunnskap knyttet til beregninger og dimensjonering av forurensning og rensetiltak • De fleste kommunene (80 – 84 %) opplever noe eller stort behov for kunnskap knyttet til dimensjonering etter trinnene i tre-trinnsstrategien

3.3.6. Tiltak for overvannshåndtering

Figur 23Kommunens oppsummerererfaring resultatene kommunens opplevelse av kunnskapsbehov knyttet til eksempler og erfaringer Figur 20: og fra opplevelse avprosesser interne prosesser knyttet(ntil=overvann (n = 45). Figur 20: Kommunens erfaring og opplevelse av interne knyttet til overvann 45). Resultatene er sortert etter for overvannstiltak. Generelt opplever svært avgrad» kommunene stor gradde av ble kunnskapsbehov Resultatene etter formange «Idestor og ikkenoe deneller rekkefølge framlagt. knyttet til svarprosent forer«Isortert stor grad» og svarprosent ikke den rekkefølge ble framlagt. samtlige tema (84 til 93 %). De opplevde største kunnskapsbehovene kan oppsummeres som følgende: • Erfaringer og ansvar knyttet til drift og vedlikehold av tiltak (62 – 69 % stor grad)

3.3.3. Lovverk og ansvarsforhold • Erfaringer ved etablerte tiltak (67 % stor grad) Figur 21 oppsummerer resultatene fra kommunens erfaring og opplevelse av kunnskap knyttet til lovverk og ansvars• Eksempler på dimensjonering, prosjektering og etablering av tiltak (50 – 52 % stor grad) forhold. Generelt opplever kommunene noe eller stor grad av kunnskapsbehov knyttet til samtlige tema. Noen hovedpunkter kan oppsummeres som: • De fleste kommunene (77 – 80 %) opplever noe eller stort behov for kunnskap knyttet til utarbeidelse og vurdering av overvannsbestemmelser • Nær alle kommuner (87 – 89 %) opplever noe eller stort behov for kunnskap knyttet til ansvar ved overvannsskader og forurensning • De fleste kommunene (73 – 88 %) opplever noe eller stort behov for kunnskap knyttet til maksimale videreførte mengder til vassdrag eller offentlig avløpssystem

Figur behov kunnskap omeksempler tiltak, eksempler og(n erfaringer (n = 45). Figur24: 24:Kommunens Kommunens behov for for mermer kunnskap om tiltak, og erfaringer = 45). Resultatene er sortert etter svarprosent er for sortert «I stor grad» ikke den rekkefølge blegrad» framlagt. Resultatene etterogsvarprosent for «I de stor og ikke den rekkefølge de ble framlagt. Figur 25 oppsummerer resultatene fra kommunens kjennskap til etablering av ulike tiltak i egen kommune. Omtrent to av tre kommuner (68 %) har kjennskap til at det er etablert flomvei i egen kommune. Videre har de fleste kommunene (51 – 59 %) kjennskap til at etablering av fordrøyningstiltak som rørmagasiner, steinfyllingsmagasiner og overvannskassetter eller liknende i egen kommune. Fordrøyningstiltakene er betydelig mer fremtredende hos store kommuner (61 – 74 %) enn små kommuner (0 – 17 %).

Vannspeilet 3–2020

SPØRREUNDERSØKELSE OM FREMMEDVANN OG BRUK AV SANNTIDSDATA SOM EN INFORMASJONSKILDE FOR Å ANALYSERE –

Fremmedvann | Av Ida Elise Grendstad, Øyvind Reppen Lunde og Jon Røstum, Powel Fremmedvann – vannet som ikke hører hjemme i avløpssystemet – utgjør et stort problem. Fremmedvannet tar opp plass i avløpsledningsnettet og kan føre til hyppigere overløpsutslipp, og mer vann som må pumpes og renses. Fremmedvann må løses med innsats på flere områder, og en angrepsmåte kan være å bruke sanntidsdata fra driftskontrollanlegg, nedbørdata, tidevannsdata og driftsdata for å fortelle oss hvor problemene er størst og hva som eventuelt er årsakene til problemene. I løpet av sommeren 2020 er det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske kommuner for å få rede på hvor stort problemet er, hva kommunene tror årsakene er og i hvilken grad data er tilgjengelig for å analysere problemstillingen. I løpet av sommeren 2020 har to sommerstudenter hos Powel gjennomført en spørreundersøkelse blant norske kommuner knyttet til fremmedvann og bruk av sanntidsdata. Totalt ble det sendt ut spørsmål til 211 kommuner og vi fikk svar fra 49. Med tanke på at spørreundersøkelsen ble gjennomført ved inngangen til sommerferien, anses dette som svært god respons. Problemstillingen er tydeligvis noe som engasjerer vannbransjen i Norge. Så hvordan mener kommunen selv at det står til med fremmedvann? 87 % sier at kommunen selv eller forurensningsmyndighetene har påpekt at de har for mye fremmedvann.

Vet ikke

Anser kommunen selv eller forurensningsmyndighetene at det er for mye fremmedvann?

Nei Ja

0,0%

10,0%

20,0%

30,0%

40,0%

50,0%

Svar

60,0%

70,0%

80,0%

90,0%

100,0%

Hvor stor andel fremmedvann er det så i norske kommuner? De fleste kommuner tror at det ligger mellom 10-70 %, men det som kanskje er mest overraskende er den store andelen på 28 % som ikke vet hvor mye fremmedvann de har. Heldigvis har Norsk Vann akkurat utviklet et verktøy for å beregne fremmedvannsandelen i egen kommune. Verktøyet er nærmere beskrevet i Norsk Vann rapport 255/2020 som snart er tilgjengelig i VANNbokhandelen på norskvann.no. Se også sidene 13–15.

Vannspeilet 3–2020

Hvor stor andel fremmedvann er det i avløpssystemet i din kommune?

50,0% 45,0%

Hvor stor andel fremmedvann er det i avløpssystemet i din kommune?

Andel som har svart Andel som har svart

40,0%

35,0% 50,0% 30,0% 45,0% 25,0% 40,0% 20,0% 35,0% 15,0% 30,0% 10,0% 25,0% 5,0% 20,0% 0,0% 15,0%

10,0% 5,0%

0-10%

10-20%

20-30%

30-40%

40-50%

50-60%

60-70% Over 70% Vet ikke

Fremmedvannet kommer inn i avløpsnettet på ulike måter og fra ulike kilder. 0,0% 0-10% 20-30% 30-40% 40-50% og 50-60% 60-70% Over 70% Vet ikke Figuren under gir en10-20% oversikt over de ulike kildene hvordan fremmedvannet kommer inn i avløpsnettet. Hvilke av disse kildene (grunnvann, sjø, nærliggende elv/vann, tilkoblet overvann, drensvann, bekkeinntak eller vannlekkasjer) anses av kommunene for å være de viktigste?

Figur. Oversikt over de ulike kildene til fremmedvann (hentet fra Norsk Vann rapport 255/2020 Bærekraftig fremmedvannsandel).

Generelt sier kommunene at de har mange ulike kilder til fremmedvann, men innlekking av grunnvann og tilkoblet overvann er de viktigste kildene i de fleste kommuner. Grafen under viser at nesten 70 % sier at innlekking av grunnvann i noen grad eller mer er kilde til fremmedvann. En del kommuner rapporterer også om innlekking av sjøvann og vann fra elv/vassdrag som en betydelig kilde. Feilkobling og feil på komponenter oppgis også som en årsak til at mye av vannet kommer inn i avløpssystemet.

Hvordan påvirker grunnvann inn på fremmedvannsmengden?

Andel som har svart

50,0% 45,0% 40,0% 35,0% 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 0,0%

I svært liten grad

I liten grad

I noen grad

I stor grad

I svært stor grad

Vet ikke

Har din kommune tatt i bruk IoT sensorer?

Ikke aktuelt



Andel som har

Vannspeilet 3–2020

I svært liten grad

I liten grad

I noen grad

I stor grad

I svært stor grad

Vet ikke

Ikke aktuelt

Som en følge av digitalisering innen VA kommer det stadig nye sensorer på markedet som også kan brukes inn mot fremmedvann. Dette kan f.eks. være enkle nivåmålere eller temperaturmålere. En stor andel av kommunene svarer at de ikke har kommet langt med å teste ut slike nye IoT-sensorer (Internet of Things).

50% 45%

Har din kommune tatt i bruk IoT sensorer?

Andel som har svart

40% 35% 30% 25% 20% 15% 10%

5% 0%

I stor grad

I noen grad

I liten grad

Ikke i noen grad

Vet ikke

Annet

Bruk av data fra smarte husvannmålere vil også kunne benyttes som en viktig informasjonskilde for deteksjon av fremmedvann siden dette kan gi en god oversikt over spillvannsproduksjonen i avløpssonen. Avvik fra dette indikerer fremmedvann i systemet. Mer enn 50 % av kommunene i spørreundersøkelsen er enten i gang med å innføre smarte husvannmålere eller planlegger å gjøre dette i de nærmeste årene. Det er derfor viktig at kommunen helt fra starten planlegger å bruke slike data til andre formål slik som inn mot fremmedvann og ikke bare for fakturering av målt vannforbruk.

30,0%

Andel som har Andel svart som har svart

25,0% 20,0%

30,0% 15,0% 25,0% 10,0%

Planlegger dere å innføre smarte husvannmålere (måler i sanntid) i husstandene i din kommune?

20,0% 5,0% 15,0% 0,0% 10,0% 5,0%

Ja, vi har det allerede

Ja, vi er i ferd med å Ja, i løpet av de innføre det nærmeste årene

Nei

Vet ikke

Kommunene sier at det er behov for en løsning som er basert på en sammenstilling 0,0% av ulike sanntidsdata driftsdata til åå identifisere områderVetmed Ja, vi har det og Ja, vi er i ferd med Ja, i løpet av deog lokalisere Nei ikke mye detde ernærmeste årene i en løsning som forteller både fremmedvann.allerede Kommuneneinnføre sier at interessert om hvor i kommunen det er problemer med fremmedvann og hva som er årsakene til fremmedvannsproblemet. Vet en årsakene kan en også sette i verk de riktige tiltakene. Bruk av eksisterende informasjon som kommunene allerede samler inn Hvor interessant er det for din kommune med et system via ulike systemer, og en sammenstilling av slike data, vil være et nyttig bidrag som oppdager og varsler om innlekking av fremmedvann i i kampen mot fremmedvannet.

sanntid?

50,0% 45,0% Hvor interessant er det for din kommune med et system 40,0% 35,0%som oppdager og varsler om innlekking av fremmedvann i 30,0% sanntid? 25,0% 20,0% 50,0% 15,0% 45,0% 10,0% 40,0% 5,0% 35,0% 0,0% 30,0% Svært Litt interessant Ikke nå, men Ikke interessant Vet ikke Annet 25,0% interessant kan bli 20,0% interessant i 15,0% fremtiden 10,0% 5,0% 0,0% Vet ikke Annet Svært Litt interessant Ikke nå, men Ikke interessant interessant kan bli interessant i fremtiden

Andel som har Andel svart som har svart

30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 0,0%

Vannspeilet 3–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Ny rapport om fremmedvann klar | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Fremmedvann er en stor utfordring i mange norske kommuner. Andelen fremmedvann er over 50 % på landsbasis (bedreVANN 2019). Det er nå gitt ut en rapport som skal gi hjelp til å kartlegge fremmedvannsnivået og finne ut hva som er bærekraftig nivå på fremmedvannet i egen kommune. I Norsk Vann rapport 255/2020 kan du lese mer om dette og beregne hva som er bærekraftig nivå i din kommune. Rapporten finner du snart i VANNbokhandelen på norskvann.no. Fremmedvann i avløpsnettet er en stor utfordring i mange kommuner og kan medføre både økonomiske og miljømessige konsekvenser. Vannbransjen i Norge har satt som mål at flest mulig vannog avløpsvirksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann og iverksette tiltak, slik at andelen uønsket vann som tilføres avløpsrense-

anleggene for norsk vannbransje som helhet skal reduseres med 30 % innen 2030. Dette målet er et foreløpig nasjonalt tall, der hver virksomhet må sette mål ut fra sin egen situasjon. Rapporten og verktøyene som er utarbeidet i dette prosjektet har som formål å bidra til at dette oppnås.

Figur 1: Estimert fremmedvannstilførsel til en del norske avløpsrenseanlegg i 2018 for kommuner med mer enn 10 % fellessystem (bedreVANN, 2018).



Vannspeilet 3–2020

Helt konkret gir prosjektet norske kommuner et strategisk verktøy for å finne sitt riktige nivå når det gjelder andel av fremmedvann for sitt eget avløpssystem. Videre gir rapporten et kunnskapsgrunnlag når det gjelder fremmedvann, og den gir oversikt over hvordan fremmedvann håndteres i en del andre land.

Figur 2: Regneark vannbalanse.

Figur 3: Regneark for bærekraftsberegninger.

Det er utarbeidet to ulike verktøy i form av regneark. Et regneark for å sette opp en vannbalanse for avløpssystemet og et regneark for å fastsette det bærekraftige nivå av fremmedvann. Rapporten gir sammen med verktøyene en god start og danner et godt grunnlag for hvordan en kommune kan jobbe med fremmedvann. Verktøyene som er

utarbeidet kan kreve en del arbeid med å finne riktige data og få lagt disse inn, men dette er samtidig et arbeid som gir verdifull kunnskap om avløpssystemet og hvordan det virker. Et viktig resultat kan være at man identifiserer de tiltakene som både er enkle og billige å gjennomføre før en eventuelt går videre med de mer omfattende tiltakene.

Vannspeilet 3–2020

I prosjektet er det satt opp kriterier for hva som kjennetegner et bærekraftig avløpssystem med hensyn til fremmedvann. Det vil være avhengig av om avløpssystemet oppfyller de krav og mål som er satt for fremmedvann. I tillegg er det avhengig av størrelsen på problemene med fremmedvannet, og om det er tilstrekkelig kunnskap i organisasjonen til å håndtere problemene. Det er viktig å være klar over at hva som kan betegnes som et bærekraftig nivå av fremmedvann ikke vil være det samme for alle kommuner. Fremmedvann må betraktes ut ifra de problemer og de kostnader som det fører til i den enkelte kommune. Regnearkene som er utviklet kan brukes for å fastsette sitt eget bærekraftige nivå av fremmedvann. Dette nivået er vanskelig å fastsette før en har foretatt grundige undersøkelser og arbeidet systematisk med å identifisere og gjennomføre tiltak. Arbeidet med å utarbeide vannbalansen og vurdere hva som vil være et bærekraftig nivå på fremmedvannet vil være til stor nytte for kommuner som skal jobbe med fremmedvann i årene fremover. Verktøyene for vannbalanse og bærekraft er forholdsvis enkle verktøy. Det er gjort en avveining mellom at verktøyene skal være enkle å bruke for kommunene, samtidig som de er komplekse nok til å gi gode nok svar. Når verktøyene brukes av norske kommuner i årene framover får vi også praktiske erfaringer med bruken av verktøyene, og det kan følgelig bli behov for revidering og forbedringer basert på dette. Vi håper mange vil ta verktøyene i bruk og får nytte av dem til å redusere fremmedvannsandelen i sin kommune. Ansvarlige for utarbeidelse av rapporten og regnearkene har vært RISE i samarbeid med Powel. Rapporten er skrevet av Mathias von Scherling, Annika Malm og Gilbert Svensson fra RISE, og Jon Røstum fra Powel.

Figur 4: Modell for vurdering av bærekraftig nivå på fremmedvann (Norsk Vann rapport 255/2020).

Norsk Vann

Rapport 255

2020

Bærekraftig fremmedvannsandel – modell for vurdering av riktig nivå

Vannspeilet 3–2020

STUDIE I BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

Øker kompetansen i beredskap og krisehåndtering | Av Tone Bakstad, Norsk Vann I september var det oppstart for nye kull på studiet «Beredskap og krisehåndtering i vannog avløpsbransjen». Norsk Vann og Høgskolen i Innlandet står sammen bak det bransjerettede høgskolestudiet. Målgruppen er personer som har en yrkesmessig relasjon til fagfeltet vannberedskap. Grunnstudie og påbygningsstudie 18 studenter utgjør i høst det tredje kullet som starter på grunnstudiet. Her får de fordype seg i grunnpilarene i beredskapsarbeidet; ROS-analyser, beredskapsanalyse og beredskapsplan, øvelsesplanlegging, sikring mot tilsiktede uønskede hendelser som terror og sabotasje, samt krisekommunikasjon og proaktiv stabsmetodikk. Det er en god blanding personer fra ulike roller i vannbransjen som til nå har gjennomført grunnstudiet, og studiene er

samlingsbasert og tilrettelagt for å kunne gjennomføres ved siden av fulltidsjobb. Utvidet studietilbud Fra i høst har tilbudet blitt utvidet med et påbygningsstudium. Dermed tilbys det et helt års studietilbud med til sammen 60 studiepoeng over to år. De to halvårsstudiene kan inngå som en del av en åpen bachelorgrad ved blant annet Høgskolen i Innlandet. De 18 studentene som utgjør første kull på påbygningsstudiet skal blant annet

se nærmere på vann som kritisk infrastruktur og hvordan vannberedskap henger sammen med beredskapsog krisehåndteringsarbeidet på alle nivåene i det norske forvaltningsapparatet. Andre temaer er cybersikkerhet og hva dette betyr for vår digitale, automatiserte vannbransje. Operativ psykologi – hvordan mestre krisesituasjoner med høyt stressnivå hvor tid er en kritisk faktor, individuelle forskjeller og hvilken rolle dette spiller inn på sammensetningen av team, mestring og beslutningstagning i operative situasjoner, står også på pensum.

Thomes Trømborg og Torgunn Sætre fra NRV/NRA IKS i ivrig diskusjon på påbygningsstudiet.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser. • Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning. • I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

Vannspeilet 3–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Etablering og drift av mindre avløpsanlegg – veiledning for huseier, foretak og kommune | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann rapport 257/2020 skal øke kompetansen om forvaltning av små avløpsanlegg hos forurensningsmyndigheten og byggesaksmyndigheten i kommunen, og bidra til bedre informasjon og veiledning fra kommune til anleggseier og ansvarlige foretak. Økt kompetanse i alle ledd vil øke kvaliteten på søknader og bidra til å redusere feil/mangler ved etablering av anlegg, som til sammen bidrar til at forurensingen reduseres. Veiledningen er utarbeidet som et hjelpemiddel i forbindelse med valg, prosjektering, dokumentasjon, utførelse og søknadsbehandling av mindre avløpsrenseløsninger. Veiledningen er velegnet for huseier, foretak som bistår huseier med å dokumentere og søke om utslippstillatelse, utførende foretak og saksbehandlere i kommunen. Prosjektet består av en veiledning og en tilhørende sjekkliste og handler om: • Rolleavklaringer • Informasjon til huseier om avløps- rensing, valg av anlegg og oppfølging av anlegg i drift • Informasjon til foretak om søknads- plikt, ansvar, kompetanse og dokumentasjon i søknadsprosessen • Informasjon til saksbehandlere om vedtak, valg av løsning, helhetlig kartlegging og vurdering og behandling av utslippssøknad • Sjekklister for saksbehandling av utslippssøknader Veiledningen er en hjelp til å tolke dagens regelverk på områder hvor Norsk Vann, etter innspill fra medlemmer, oppfatter at regelverket er uklart eller det mangler veiledning. Enkelte steder i veiledningen foreslås endringer i praksis sammenlignet med hva som har vært tidligere. Eksempelvis:

• Mer konkrete råd til huseier i forkant av et mulig kjøp. • Kommunen kan ikke overlate til huseier å velge anlegg i etterkant av gitt utslippstillatelse. • Kommunen bør sjekke ut sin praksis forbundet med dimensjonering av avløpsanlegg. • Mer detaljert innhold i service avtaler. Blant annet: o At begge avtaleparter setter seg godt inn i utslippstillatelsen med tilhørende vilkår. o At huseier gir servicepersonell i oppdrag å bestille slamtømming ved behov. o Konkretisering av hva nødvendig drift og vedlikehold ved hvert servicebesøk innebærer. o Opprette avvik dersom et anlegg forlates uten at det fungerer tilfredsstillende. o Rapportere særskilt til huseier og kommunen dersom utslippstil latelsen med tilhørende vilkår ikke innfris gjennom ordinær drift og dersom kartlegging/feilsøking ikke har ført frem. o Utveksle data og erfaringer om anlegget til kommunen, dersom det er behov for det. o Rapportere fortløpende og årlig til kommunen. • Egen rutine for saksbehandling av

minirenseanlegg uten teknisk godkjenning. • Det anbefales at kommunen setter krav om serviceavtale for alle anleggstyper i tillegg til krav om kompetanse for alle som skal drive service på avløpsrenseanlegg. • Forslag om egne saksbehandlings gebyr, for saksbehandling av minirenseanlegg uten teknisk god kjenning og søknader hvor servicepersonell eller foretak er sertifiserte. • Forslag til nye vilkår i utslipps tillatelsen, som at alarmer skal overføres automatisk. Veiledningsmateriellet er finansiert av Miljødirektoratets vannforvaltningsmidler og er utarbeidet av Norsk Vann, i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK). Rapporten kan lastes ned fra bokhandelen til Norsk Vann på norskvann.no. Tusen takk til alle dere som har engasjert dere underveis i arbeidet! Vi håper veiledning vil bli flittig brukt. God lesing!

Vannspeilet 3–2020

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Oppføring av utedo – muligheter og begrensninger Norsk Vanns jurist Heidi Skaug

| Av Heidi Skaug, Norsk Vann I løpet av sommeren har det vært flere oppslag i media knyttet til oppføring av utedoer og oppfølging av eventuelle ulovlige etableringer av slike. På VAjussiden vår har vi også registrert et nesten oppsiktsvekkende stort antall søk på «utedo». Dette indikerer at utedoer fremdeles er tema 5000 år etter at de første av slaget dukket opp i sivilisasjonen mellom elvene Eufrat og Tigris da kong Sargon bygde et palass med seks doer. Før den tid var det hull i bakken som dekket behovet for mer tilrettelagt

dogange. Fra 1600-tallet ble det vanlig med utedoer i norske byer, og på landet har det helt frem til våre dager vært boliger som kun hadde utedo. Men nå er det i forbindelse med hytter og annen fritidsbebyggelse og friluftsaktivitet at utedoer er aktuelt.

Vannspeilet 3–2020

Men – som sommerens blikk i media og på VA-jussiden viser – så er utedoer fremdeles et tema det knytter seg interessante spørsmål til når det gjelder søknader, tillatelser og lovlighet. Nedenfor skal jeg forsøke å redegjøre for det juridiske rundt avløps- og forurensningsspørsmålene. I tillegg er det selvfølgelig mange andre avklaringer som må gjøres etter plan-og bygningsloven og annet lovverk rundt etablering av utedoer. Verneformål, vilthensyn og generell planstatus er viktige temaer her som ikke blir berørt videre i denne artikkelen.

eksempel ved at det er flere brukere av samme toalettløsning med utslipp til en sårbar resipient, nær drikkevannskilder eller badevann. I slike situasjoner kan forurenser bli pålagt å rydde opp i forholdene med hjemmel i § 7, 4. ledd i forurensningsloven. Det kan eventuelt også kreves at det søkes om tillatelse etter forurensningslovens vanlige regler. Kapittel 12 i forurensningsforskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann jf § 12-1. For at et utslipp skal defineres som avløpsvann forutsetter det tilførsel

hvor urin ledes til terreng gjennom ledning eller rør? Definisjonen av avløpsvann beskriver ikke at det må være en vanntilknytning for at et vann skal bli definert som avløpsvann. Urin er vann fra kroppen, med et innhold som kan være skadelig for miljøet lokalt. Innholdet i urin er skadelig med eller uten en halvliter vann tilsatt ved hver spyling. Miljødirektoratet er imidlertid klare på at den fortolkningen de hele tiden har lagt til grunn står ved lag: Definisjonen av avløpsvann forutsetter en tilførsel av vann. Det vises i den sammenheng til en uttalelse fra 2004. Nå har det bokstavelig talt rent mye

«DEN ENESTE TOALETTLØSNINGEN SOM IKKE KREVER UTSLIPPSTILLATELSE ER ALTSÅ HELT VANNFRIE TOALETTER. » Spørsmålet er egentlig: Hvilke utslipp trenger tillatelse? Er det lov å føre opp utedo så lenge det rent bygningsmessige er i orden? Artikkelen her omhandler kun eiendommer som ligger i områder hvor det ikke er tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-2. Etter forurensningsloven § 8 må man søke om utslippstillatelse for utslipp av sanitært avløpsvann. Det er ikke relevant om hytta har innlagt vann eller ikke hvis det slippes ut sanitært avløpsvann. Boliger, hytter, turisthytter, forsamlingshus, campingplasser og lignende med utslipp mindre enn 50 pe må ha tillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 12. Hytter og eneboliger som ikke har innlagt vann, og som ikke slipper ut sanitært avløpsvann, trenger ikke tillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 12. Dette må fortolkes dithen at utslipp fra utedo i utgangspunktet ikke regnes som forurensning. Enheter som ikke slipper ut avløpsvann og har toalettløsninger som utedo, biologisk toalett og forbrenningstoalett, samt enheter som ikke har innlagt vann og kun har utslipp som inneholder gråvann, trenger etter regelverket derfor ikke tillatelse. Men; utslipp som dette vil likevel være i strid med forurensningsloven dersom det skjer i et omfang som kan føre til nevneverdig skade eller ulempe for helse og miljø jf. § 8 i forurensningsloven. Det kan være for

av vann slik som utslipp fra vannklosett (svartvann) eller vask, dusj el.l. (gråvann). Definisjonene finnes i forurensningsforskriften § 11-3 der en kan lese at sanitært avløpsvann defineres som: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Den eneste toalettløsningen som ikke krever utslippstillatelse er altså helt vannfrie toaletter. I den senere tid har det kommet varianter av toalettløsninger på markedet som er beregnet på hytter uten innlagt vann. Det kan være vakuumtoalett med spylemengde på ca. 0,5 l som samles opp i tett tank sammen med toalettavfallet eller biologisk toalett med vannspyling der spylemengden er svært liten og overskuddsvannet går til infiltrasjon. I begge sistnevnte tilfeller er det nødvendig med utslippstillatelse da det er tilførsel av rent vann. En kan gjerne filosofere litt rundt tørrklosetter og definisjonen av avløpsvann i forskriftens § 11-3 nr c hvor det står at «avløpsvann skriver seg fra menneskers stoffskifte og husholdningsaktiviteter». Det ramses så opp noen eksempler. Et av disse eksemplene er vannklosett. Lister som starter med «herunder» er ikke uttømmende. Ekskluderer da definisjonen nødvendigvis toaletter

(avløps-)vann i elva siden den gang. Det har kommet flere typer tørrklosetter. Dagens bruk av hytter har endret seg og mange hytter har økt antall bruksdøgn, noe som påvirker belastningen. Det er også fortetting av hytter snarere enn oppføring av hytter i grisgrendte strøk som er trenden ved dagens hytteutbygging. Men det er altså ikke mulighet for forurensningsmyndigheten å tolke separert urin som avløpsvann av den grunn. Oppsummert er altså rettstilstanden for oppføring av utedo at det ikke er søknadspliktig utslipp forutsatt at: – Bygget i seg selv er i samsvar med planstatus og eventuelle bygge- saksregler – At eiendommen ikke ligger i et område hvor det er tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-2 – Det slippes ikke ut sanitært avløps- vann, dvs. det som kommer ut av menneskekroppen må ikke tilsettes vann – Det må ikke medføre nevneverdige skader eller ulemper, jf forurensnings lovens § 8 fjerde ledd – Det må ikke komme i konflikt med lokale bestemmelser om vern av drikkevannskilder, private brønner o.l. Hvis en følger disse reglene med de muligheter og de begrensninger de gir, kan vi se frem til 5000 nye år med utedoer i Norge.

Vannspeilet 3–2020

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Læreplan for det nye yrkesfaget – Vg3 anleggsrørlegger Utdanningsdirektoratet har læreplaner for yrkesfag Vg2 og Vg3 på høring, med frist for innspill 15. november. Det er opprettet et nytt Vg3-tilbud i anleggsrørleggerfaget, som skal bygge på Vg2 anleggsteknikk. Den nye yrkesfaglige utdanningen vil gi teoretisk og praktisk opplæring i å legge rør i grøftene for vannforsynings- og avløpssystemene i samfunnet. Norsk Vann v/ Marit Skjel mottar gjerne innspill til vår høringsuttalelse innen 28. oktober.

Endringer i forskrift om byggesak (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK17) Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å unnta flere terrasser fra søknadsplikten og å utvide unntaket fra søknadsplikten for tilbygg. Forslagene til endringer i SAK10 og TEK17 skal gjøre det enklere for folk å søknadsfritt bygge på egen eiendom. Departementet foreslår å unnta flere tiltak fra søknadsplikten og å forenkle kommunens saksbehandling. I dag må man søke om å oppføre en terrasse som er mer enn 0,5 meter over bakken. Departementet foreslår å utvide unntaket til høyder på inntil 1 meter med rekkverk og at reglene om eiendommens utnyttelsesgrad ikke skal gjelde for terrassene. Tilbygg på inntil 15 kvadratmeter kan i dag oppføres uten søknad, dersom det bare skal brukes til bod eller lignende. Departementet foreslår at disse tilbyggene også skal kunne brukes til beboelse og varig opphold, hvis det er i samsvar med gjeldende regler og arealplaner og ligger minst fire meter fra nabogrensen. Les hele høringsnotatet på regjeringen.no. I vår høringsuttalelse ønsker Norsk Vann å peke på faren for at unntakene fra søknadsplikten fører til at et økende antall terrasser og anneks plasseres over vannog avløpsledninger. Vi ønsker dine innspill til høringen innen 29. september! Frist for å sende inn høringssvar til departementet er 12. oktober 2020.

INNSPILL TIL PARTIENES PROGRAMPROSESSER Norsk Vann sendte i april innspill på viktige politiske saker for de neste fire årene til partienes programkomiteer. Nye partiprogram for Stortingsperioden 2021-2025 vedtas våren neste år. De store utfordringene i vannog avløpssektoren har vært kjent lenge. Dette er en sektor som står overfor stadig høyere kvalitets- og sikkerhetskrav, utfordringer med å tilpasse infrastrukturen til et endret klima, et stort vedlikeholdsetterslep på infrastrukturen, befolkningsvekst og endret bosettingsmønster. Viktigheten av fungerende infrastruktur for å sikre rent drikkevann til innbyggerne ble for alvor satt på kartet i 2019, og det er viktig at kommunene og staten nå går sammen for å sikre vannforsyningen og en forsvarlig håndtering av avløpsvannet fra Norges befolkning. Innbyggerne vil få betydelig økte gebyrer hvis vi skal evne å gi trygt drikkevann og sikre god avløpshåndtering som beskrevet over. I mange kommuner vil det årlige gebyret øke 2–3 ganger hvis man skal følge de myndighetsbestemte kravene. Det er nødvendig at både kommunene og staten stimulerer til bærekraftige tjenester for både dagens og kommende generasjoner. Norsk Vann mener en slik satsing også vil kunne bidra til det grønne skiftet som gir økt vekst og sysselsetting i hele landet. En satsing på grønne arbeidsplasser i vannbransjen vil også gi muligheter for eksport av norsk teknologi. Vi håper våre innspill bidrar til en tydeligere vannprofil i partiprogrammene for 2021–25, slik at de viktige vannog avløpstjenestene får oppmerksomhet på linje med tjenester som veg, energi og øvrig miljøog klimapolitikk. Behovet for statlige rammebetingelser og incentiver i vannbransjen kan oppsummeres med følgende punkter: • Staten må fullføre arbeidet med en helhetlig vanntjenestelov, som samler reguleringen av forholdet mellom kommunen som tjenesteleverandør og brukerne av tjenestene • Staten må fullføre arbeidet med et «klimatilpasset regelverk», herunder avklare finansieringen av forebyggende tiltak og ansvar for skader • Staten må tilrettelegge for digital rapportering til statlige myndigheter • Myndighetene må etablere en nasjonal støtteordning til videreutvikling av vannassistansene • Statlige helseog miljømyndigheter må sørge for tilstrekkelige ressurser i sitt tilsynsapparat til å sikre at drikkevannshensyn ivaretas • Statlige myndigheter må delfinansiere lokale vannområdekoordinatorer og gi tilskudd til vannmiljøtiltak • Regjeringen må møte behovet for fremtidsrettede rammebetingelser for slam og biogass • Regjeringen og Stortinget må legge til rette for styrking av utdannings tilbudet både på videregående nivå og høgskolenivå • Regjeringen må etablere program for teknologiutvikling i vannbransjen (VIP) og sørge for nødvendige endringer i lov og forskrift slik at programmet kan delfinansieres fra et obligatorisk påslag på vannog avløpsgebyret

Vannspeilet 3–2020

HØRINGER Norsk Vann og rådet for Norsk Vannstandard (tidl. VA-norm) arbeider med å utvikle de to produktene VA-norm og VA/Miljø-blader til ett helhetlig produkt – Norsk Vannstandard. Utvikling av den nye web-portalen foregår parallelt, og vi jobber med sikte på å lansere en første versjon av hjemmesiden i løpet av 2021.

• Kravene skal være tydelige og bestemte. Kravene skal enten være «skal-krav» der det ønskes en bestemt løsning, eller «kan-krav» der det finnes flere forhånds- godkjente løsninger. • Kravene må være leverandør- og produktuavhengige. • Funksjonskravene gjelder overordnede formål og oppgaver.

Vi ønsker dine innspill i noen åpne høringer i tilknytning til dette arbeidet. Flere høringer kommer utover høsten.

Send dine innspill til Astri Fagerhaug innen mandag 5. oktober 2020.

Veiledning for NoDig-metodene utblokking, inntrekking, og kumrehabilitering Vi ønsker dine innspill i en høring om veiledningsmateriell til gravefrie metoder. Fra før er det utarbeidet krav for gravefrie metoder. Krav og veiledning er utarbeidet av Sweco Norge AS i samarbeid med Norsk Vann. Veiledningen, som nå er ute på høring, finner du på norskvann.no – Vi mener – Høringer. Veiledningen skal gi forklaringer og gode svar på hvordan krav i Norsk Vannstandard kan innfris, eller formidle fakta og annen relevant informasjon som er knyttet til de enkelte kravene. Send dine innspill til Astri Fagerhaug innen torsdag 15. oktober 2020.

Krav til rør av PVC-, PE- og PPmateriale, med tilhørende veiledning Vi ønsker dine innspill i en høring om forslag på krav til rør og rørdeler av plast, med tilhørende veiledning. Forslag på krav til rør og rørdeler av plast, med tilhørende veiledning, er utarbeidet av Norsk Rørsenter AS i samarbeid med Norsk Vann. Kravene med tilhørende veiledning finner du på norskvann.no – Vi mener – Høringer. Kravene er fra kommunen som eier av det kommunale ledningsnettet.

Veiledningsmateriellet gir forklaringer og gode svar på hvordan kravene kan innfris, fakta og annen relevant informasjon.

Krav til rør av DV- og GRP-materiale, med tilhørende veiledning Vi ønsker dine innspill i en høring om forslag på krav til rør og rørdeler av plast, med tilhørende veiledning. Forslag på krav til rør og rørdeler av plast, med tilhørende veiledning, er utarbeidet av Norsk Rørsenter AS i samarbeid med Norsk Vann. Krav med tilhørende veiledninger finner du på norskvann.no – Vi mener – Høringer. Send dine innspill til Astri Fagerhaug innen onsdag 28. oktober 2020.

Vannspeilet 3–2020

Oppdatering av e-boka Vann- og avløpsteknikk | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Boka Vann- og avløpsteknikk ble tilgjengelig som e-bok fra august 2019. E-bokutgaven av Vann- og avløpsteknikk er tilnærmet identisk med papirutgaven av boka. Det er samme innhold, kapittelinndeling og struktur, men sidetall vil selvfølgelig ikke overensstemme med papirutgaven. I tillegg inneholder e-bokutgaven en ordliste, og noen videoer som i hovedsak viser hvordan utstyr ser ut og prosesser foregår ute på vannbehandlings- eller avløpsanlegg. Vi har også satt inn enkelte 3D-illustrasjoner av noen ventiler, men disse er foreløpig mest for kuriositetens skyld. I første versjon (1.0) av e-boka er det problemer med at sort tekst på illustrasjonene blir «usynlig» når man klikker på og forstørrer figurene. Dette fordi figurene da automatisk får sort bakgrunn og figurene er transparente. I oppdateringen er illustrasjoner ikke

lenger transparente og dette problemet derfor løst. Egne notater, bokmerker, markeringer e.l. skal ikke bli påvirket av oppdateringen. For de som har e-boka i versjon 1.0 er oppdatering til versjon 1.1 selvfølgelig gratis og gjøres i nettbokhandelen.

Tidenes avløpssatsing – etablering av nettverksprosjekt for sekundærrensing | Av Arne Haarr, Norsk Vann Meldingen fra miljømyndighetene til landets kommuner er ikke til å misforstå: forurensningsforskriftens krav til såvel primærsom sekundærrensing gjelder, og utslippstillatelsene som er gitt av fylkesmannen skal overholdes. Signalene fra myndighetene betyr at svært mange kommuner innen kort tid må i gang med å gjøre nesten akkurat det samme; å kartlegge status for egne anlegg, planlegge og etter hvert prosjektere og bygge anlegg som er nødvendige for å etterkomme kravene.

Ytre Sandviken RA Foto: Gunn Breisnes, Bergen kommune.

prosjektet åpner store muligheter for samarbeid, samspill og rasjonelle prosesser ved anskaffelsen. I tillegg kommer potensialet for teknologiutvikling og innovasjon. En annen synergi vil være å sikre bedre utnyttelse av knappe avløpsfaglige ressurser i hele verdikjeden, inkludert å bidra til en god dialog med fylkesmannen.

For mange kommuner vil dette bety et omfattende arbeid, og Norsk Vann oppretter derfor et nytt medlemstilbud i form av et nettverksprosjekt for sekundærrensing.

Gjennom nettverksprosjektet ønsker Norsk Vann å invitere medlemmene inn i et konkret og forpliktende samarbeid der kommunene sammen kan finne fram til de beste løsningene på utfordringene i det som kommer til å bli tidenes avløpssatsing.

Målet er å lette arbeidet for kommunene, ved å gi bedre kvalitet og et bedre beslutnings- og anskaffelsesgrunnlag. Nettverks-

Oppstartmøte blir torsdag 24. september på teams. Interesserte kan melde seg til arne.haarr@norskvann.no.

Vannspeilet 3–2020

POLITIKERPROFILEN

Kjersti Toppe Parti: Senterpartiet Verv: Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Alder: 52

Rent drikkevann er viktig for god folkehelse. Hvilke erfaringer har du med deg fra tidligere jobb som kommunelege til jobben i Stortingets helseog omsorgskomité? Min erfaring er at man politisk tar en del ting for gitt og at det ikke er stort nok fokus på folkehelse. Politisk er man ofte mest opptatt av reparasjon, og politikken måles på ventelister og fristbrudd på behandling. Men det er jo forebygging og folkehelse som er den viktigste satsingen, å hindre at folk blir pasienter. Det var dette man burde måles på. Helse skapes ikke i helsetjenesten, den skapes utenfor. Trygt drikkevann er en forutsetning for en trygg folkehelse. Jeg var kommunepolitiker i Bergen under Giardia-epidemien. Vi hadde situasjonen på Askøy nå i fjor. Det viser hvor alvorlig det er med vannbåren smitte. Det handler om landets beredskap. Hva vil Senterpartiet gjøre for å sikre fortsatt trygt og godt drikkevann i årene som kommer? Dagens vann– og avløpssystemer i Norge er i dårlig forfatning. Det er et politisk ansvar. Senterpartiet har flere ganger foreslått i Stortinget å be regjeringen fremme en ny sektorlov for vannog avløpssektoren. I dag er bestemmelsene spredt på forskjellige lover. Det mener vi er uheldig. Vi har også støttet forslag om en egen stortingsmelding om vannog avløpssektoren. Stortinget har ikke fått egen sak som oppfølging av overvannsutvalget (NOU 2015:16).

Regjeringen jobber videre med «Vannbransjens innovasjonsprogram» etter behandlingen av Folkehelsemeldingen. Stortingsflertallet har nå lagt inn 5 millioner kroner i oppstart for et slikt program. Hvordan tror du dette programmet kan hjelpe vannbransjens utfordringer fremover? Dette er et positivt tiltak som vil kunne bidra til å sikre sektoren kompetanse og kapasitet, med forskning og utvikling av nye løsninger. Det vil absolutt kunne hjelpe vannbransjens utfordringer, men det er ikke løsningen alene. Kommunene er nå langt i fra å klare en utskiftingstakt på gamle rør ut fra det store behovet. I tillegg så vil store lekkasjer gi økt risiko for sykdomstilfeller. Et innovasjonsprogram kan bidra positivt i dette arbeidet, sammen med andre tiltak. Regjeringen vil se på organiseringen av vannog avløpssektoren. Hvilke tanker har Senterpartiet om en endring i rammevilkårene for sektoren, er dette noe dere støtter? Jeg kjenner ikke til hva som egentlig ligger bak dette. Senterpartiet vil ikke åpne opp for privatisering eller konkurranseutsetting. Vi mener at vann og avløp skal være offentlig finansiert, organisert og drevet. Vann og avløp skal være et kommunalt ansvar, men vi trenger at staten også tar ansvar for å sikre de investeringene som trengs på feltet for å sørge for helsemessig forsvarlig og trygt drikkevann i Norge. Bedre rammevilkår er vi selvfølgelig svært opptatt av.

Foto: Stortinget

Hva er det viktigste du jobber med nå? Før sommeren var de to store sakene Nasjonal helseog sykehusplan og endringer i Bioteknologiloven. Så har koronapandemien selvsagt preget stortingsarbeidet. Helsekriser er de mest sannsynlige krisene som kan ramme samfunnet vårt. Pandemier og legemiddelmangel truer folkehelsen og kan gi store samfunnsmessige virkninger. Det har jo vi fått erfart denne våren. Spørsmålet er om vi var og er godt nok forberedt på det.

Infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 280 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene, eventuelt i samarbeid med staten, skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer, vedlikeholdsetterslep og urbanisering/ befolkningsøkning for å sikre rent vann? Jeg mener det kan være ulike måter å få til en satsing, og at det derfor er naturlig med en egen stortingsmelding som kunne drøftet dette og kommet med forslag til løsninger. Vann og avløp er et kommunalt ansvar, men det betyr ikke at staten og Stortinget kan fraskrive seg sitt ansvar for det helhetlige bildet. Vi trenger både at staten bidrar med økonomiske rammer, kunnskapsutvikling og forståelig regelverk, og kommunestyrer som tar ansvar for å prioritere dette som et folkehelsetiltak. Jeg oppfatter at det i dag kan være et «problem» for satsingen at vann og avløp skal være til selvkost. Men det store etterslepet vi har, og at dette faktisk handler om nasjonal beredskap, gjør at jeg mener at vi ikke kommer utenom en nasjonal satsing. Helt til slutt. Hvilket inntrykk har du av Norsk Vann som interesseorganisasjon? Det er en interesseorganisasjon som hyppig påminner oss politikere i helseog omsorgskomiteen om at trygt vann er folkehelse!

Vannspeilet 3–2020

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Autonome overvåkingsplattformer for drikkevann Online overvåking av vannkvalitet Turbiner for energigjenvinning og trykk-kontroll Sea-Lix sea-lix.com

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vannog avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk. DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 3–2020

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen. 27 laboratorier spredt over hele landet. LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

AFRY leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring. Hos AFRY skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

AFRY Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afry.com/no-no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere. Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester. Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 3–2020

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden. Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål. Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon. Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet. Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vannog avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Nils Hansens vei 13, 0667 Oslo, tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann. I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen. Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Vannspeilet 3–2020

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer. Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene. Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vannog avløpssektoren. Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Jernværksvegen, 3830 Ulefos, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no/blueproof

– Kalkbaserte produkter til vannog slambehandling – Filtersand, filtergrus, antrasitt og vannglass – Utstyr for lagring og dosering av kalkprodukter – Utstyr for behandling av slam (komplette Orsa-anlegg) Franzefoss Minerals AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 www.kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide. Din partner for kvalitetssikre løsninger. Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand. Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

Vannspeilet 3–2020

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys! Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 uponor.no/infra

Wavin tilbyr komplette systemløsninger innen VA og VVS. Wavin er ledende på BIM, kalkulasjon, innholdspakker og prefabrikkering.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun shsunde.com

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling. Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens. Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene. Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Se verdien i hver vanndråpe! MAIK er din partner for fremtidens vannmåling. Reduser kommunens vanntap, få økt kontroll i det private vannledningsnett, og gi innbyggerne en digital vannportal.

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård mwg.no

MAIK AS Tlf: 64 96 41 50, firmapost@maik.no vannmaling.maik.no

Krüger Kaldnes AS er Norges ledende entreprenør i vannbransjen som leverer totale løsninger for: avløpsrensing, vannbehandling, slambehandling, rehabilitering og service til kommuner og industri. Krüger Kaldnes AS, Nordre Fokserød 9, 3241 Sandefjord, tlf. 91 60 80 00 krugerkaldnes.no

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®. Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

Forskning og utdanning innenfor vann. Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø. Master: Akvatisk økologi, Natur-, helseog miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert) Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) usn.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc). Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Vannspeilet 3–2020

Universitetet i Agder har et bredt studietilbud som inkluderer ingeniørfag med vannog avløpsteknikk. Universitetet utdanner kandidater på alle nivåer (BSc, MSc og Phd).

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Universitetet i Agder Campuser i Kristiansand og Grimstad, Tlf. 38 14 10 00 uia.no

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

NTNU, Institutt for byggog miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 vavvs.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor byggog anleggsingeniør

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører. Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører. Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

La oss gjenvinne meir

Miljøselskapet Årim Langelandsvegen 1, 6010 Ålesund, telefon 70 31 41 00 arim.no

ANDRE

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Vannspeilet 3–2020

NYHETER fra leverandørene

Daglig leder Inge Bergland i Norva24 Sørmiljø AS husker godt oversvømmelsene i Vågsbygd-tunnelen, der selskapet rykket ut på kort varsel.

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon. Alle tekster står for forfatterens regning.

Gamle rør i hardt vær

Siemens effektiviserer og automatiserer VA-bransjen!

| Av Norva24

| Av Øystein Borgen, Siemens AS

– Det er viktig at Norsk Vann nok en gang setter søkelyset på rørfornying, og slår fast at gamle rør ikke tåler ekstremvær. Dette er en viktig påminnelse for mange kommuner og eiendomsinnehavere.

For den norske VA-bransjen er Siemens trolig mest kjent som en leverandør av PLS-er, omformere og instrumentering som har blitt levert gjennom partnere og systemintegratorer.

Det sier daglig leder i Norva24 Sørmiljø, Inge Bergland. Det viser seg at mye av det avløpssystemet som ble etablert på 60- og 70-tallet ikke er dimensjonert for de stadig større og mer intense nedbørsmengdene som vi nå opplever over store deler av landet.

Dette er annerledes i resten av Europa, hvor Siemens er en kjent systemintegrator som utvikler nye og innovative automasjonsløsninger for fremtiden i tett samarbeid med kunden.

Ledningsnett «på overtid» Han mener ledningsnettet mange steder i landet er langt på «overtid». Oppdragsmengden på ledningsfornyelse på Sørlandet er ikke så høy som den burde være. Både Helsedirektoratet og Mattilsynet har gått ut med klare bekymringsmeldinger når det gjelder kvaliteten på ledningsnettet. Bergland trekker fram Mattilsynets rapport fra 2019, der mange kommuner sier at de har konkrete planer for fornyelse. Kommunene som svarte anslår en samlet investering på over 24 milliarder kroner. Den største andelen er planlagt brukt til oppgradering av distribusjonssystemene. Bergland trekker i tvil om flertallet av kommunene har fulgt opp sin innrapportering med praktisk handling.

Med bakgrunn i dette har Siemens nå tatt grep for å kunne tilby komplette løsninger til VA-bransjen i Norge. Når det gjelder produkter har Siemens blant annet utviklet en Digital Tvilling som kan modellere et VA-anlegg i et virtuelt miljø og sørger for at du kan realisere innovasjon på en raskere måte. Når anlegget ditt er bygget kan du samle inn data om anleggets oppførsel, analysere og mate det tilbake, samt optimalisere og til og med bruke det til utformingen av det neste anlegget som skal bygges!

Foto: Odd Borgestrand

Må hjelpe kommunene Norva24 er blant de aktørene som tilbyr norske kommuner hjelp med ledningsfornyelse, og Bergland understreker at jevnlig vedlikehold og oppgradering er en fornuftig investering sammenlignet med «skippertak» eller «blålys-reparasjoner». – Noen kommuner er flinke til å sørge for en jevn fornyelse av både vannog avløpsledninger, men flertallet av norske kommuner skyver utfordringene foran seg. Vann og avløp er i mange år kalt «de hemmelige tjenestene», men nå kommer utfordringene mer fram i lyset. Det skal blant annet Norsk Vann ha sin del av æren for, sier Bergland.

Siemens har også utviklet et nytt bibliotek beregnet for VA-anlegg på Scada, HMI og PLS som kundene kostnadsfritt kan benytte. Det betyr at du som kunde selv har fullt eierskap til anlegget uten å være avhengig av en spesifikk leverandør. Målet til Siemens er å kunne tilby VA-bransjen det samme som har vært gjort til andre bransjer i lang tid ved å tilby høy faglig kompetanse og komplette automasjonsanlegg. For mer informasjon, kontakt Siemens ved Øystein Borgen, oeystein.borgen@siemens.com, tlf. 908 58 418.

Vannspeilet 3–2020

Fremtidens løsning —nå! AquaZone-prosessen gir helt rent drikkevann uten tilsetninger av kjemikalier.

Er det norske drikkevannet sikret godt nok? | Av Sterner AS Nasjonale mål for vann og helse er tydelige på at klimaendringene vi ser i Norge må tas med i ROS-analysene som legges til grunn for vannverkenes robusthet og beredskap. «Den økende nedbørsmengden fører med seg partikler fra jord, næringssalter, organisk materiale og sykdomsfremkallende mikroorganismer til råvannskildene. Dette påvirker vannkvalitet i form av økende fargetall som kan også påvirke vannets hygieniske parametere», forteller Anthony J. Dinning, som har en doktorgrad i anvendt mikrobiologi og er vannkvalitetsansvarlig hos Sterner AS. Dinnings melding er krystallklar: «Det er fatalt om skadelige bakterier kommer ut på drikkevannsnettet til innbyggerne, og nyere historie har nok sørget for at mange har fått øynene opp for risikoen. Kanskje er det på tide å se på risiko for barrierebrudd ute på nettet og vurdere muligheter for sekundærdesinfisering av større vannvolumer som f.eks. høydebasseng.» Sterner AS har 30 års erfaring med teknologi for rent vann, og har i en årrekke levert anlegg for desinfisering av vann til flere norske kommuner. Selskapet står bak AquaZone-prosessen, hvor fargefjerning og desinfisering foregår helt uten tilsetning av kjemikalier, og gir lavt utslipp av klimagasser. Prosessen består av grundig vannrensing og desinfeksjon. Resultatet er rent vann som er trygt å drikke. AquaZone er en effektiv prosess, med lav slamproduksjon som kan slippes ut i naturen.

| Av Armaturjonsson AS Mange snakker om fremtidens løsninger, men hva med å velge løsninger for fremtiden allerede nå! Som leverandør av rørsystemer er vi opptatt av kvalitet, miljøavtrykk og levetid. På bakgrunn av dette valgte vi for en del år tilbake å satse på PP-R/RCT-rør fra den tyske leverandøren Aquatherm —og har ikke angret siden. For mange er Aquatherm synonymt med anlegg for tappevann, kjøling og varme —innendørs. Flere får imidlertid øynene opp for de preisolerte utgavene (ti), henholdsvis Aquatherm green-, blue- og blue pipe OT, beregnet for utvendige grøfter og bunnledninger. Materialet sikrer korrosjonsfrie anlegg med lang levetid, og sammenføyningen gjøres enkelt med sveiseverktøy og krymping av ytterkappe. Systemet har et delesortiment fra 32-355 mm og leveres i lengder á 5,8 og 11,6 m. Rørsystemet er også godt egnet til f.eks. vanningsanlegg, trykkluft, overvann, energibrønner, gatevarme og flere kjemiske væsker. På oppdrag fra Armaturjonsson har Erichsen & Horgen AS sett nærmere på klimagassutslipp knyttet til valg av rørkvaliteter i prosjektet Økern Portal. Metallrør ble sammenliknet med plastrør i PP-R og rapporten konkluderer med at opptil 65 % av klimagassutslippene kunne vært spart ved å velge plast. Rørsystemene fra Aquatherm har dokumentert EPD fra The Norwegian EPD Foundation. Ved å velge plastrør forenkler man ikke bare installasjonen, og forlenger levetiden, men produktene i seg selv er langt mer bærekraftige enn alternativet. Det er vår oppgave å bygge for en bærekraftig fremtid —og det bør starte nå! Jeg ser frem til å høre fra deg! Arne Jeksrud // aje@armaturjonsson.no // Mob: 995 81 147 Produktsjef varme- og kjøleanlegg

Vannspeilet 3–2020

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Nytt prosjekt om bærekraftig fornyelse av vannog avløpsnett | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Gratulerer til Drammen kommune som nådde opp i fjorårets utlysning av Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor fra Forskningsrådet. Prosjektet «Bærekraftig fornyelse av vannog avløpsnett» starter opp nå i høst. Målet med prosjektet er å få frem et lett tilgjengelig og brukervennlig verktøy som kommunene kan bruke i sin daglige drift for å vurdere ledningsnettets tilstand, fornyelsesbehov og investeringsbehov. De 10 VASK*-kommunene, med Trondheim i spissen, gikk i 2015 sammen med Norsk Vann for å delfinansiere en offentlig sektor ph.d. om bærekraftig fornyelse av ledningsnett for vann og avløp. Stian Bruaset avsluttet doktoravhandlingen ved NTNU i 2019. Mye teoretisk kunnskap ble utviklet i doktorgradsarbeidet og tilhørende masteroppgaver ved NTNU. For å videreutvikle dette til et praktisk verktøy som kommunene selv og andre konsulenter kan ta i bruk, tok Drammen kommune utfordringen og søkte om midler fra Forskningsrådet til et 3-årig innovasjonsprosjekt. Med som partnere i prosjektet er Oslo VAV, Bergen kommune, Trondheim kommune, SINTEF, NTNU, Multiconsult, Norconsult og Norsk Vann. Flere kommuner vil knyttes opp til prosjektet gjennom en referansegruppe.

Åse Stormyr fra Drammen kommune er administrativt ansvarlig for prosjektet.

Det nye verktøyet som skal utvikles vil hjelpe norske kommuner med å rehabilitere de rette ledningene til rett tid med rett metode. Prosjektdeltagerne skal samarbeide for å utvikle en programvare som legger til rette for en god forvaltningsprosess, basert på helhetlig og langsiktig tenkning rundt fornyelse av ledningsnett, og som tar hensyn til kortsiktige og langsiktige kostnader, miljømessig påvirkning, sosiale kostnader, risiko, systemytelse og kvalitet. Prosjektet skal dermed bidra til en bedre bruk av VA-gebyrene, og samtidig sikre at avgjørelser som tas er bærekraftige ved å minimalisere CO2 utslipp og inngripen i bybildet gjennom graving og avstengning av gater. Drammen kommune vil teste ut og verifisere verktøyet i en pilotstudie for å sikre at det er brukervennlig.

* VASK = Vann og avløp stor-kommuner

Stian Bruaset fra SINTEF er prosjektleder i prosjektet.

Vannspeilet 3–2020

VANNPROFILEN Merete Stange Sørum

Tittel: Leder av VA-yngres arbeidsutvalg og rådgiver VAteknikk i Norconsult Alder: 32 Sivil status: Gift Aktuell som: Tidligere trainee i første kull av traineeVANN. Dyktig medarbeider som vil noe for vannbransjen Min arbeidsdag: 2–5, utallige kopper te Ca. 10

0–3

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Et forprosjekt for oppgradering av to pumpestasjoner i Asker kommune. VA-yngre – hva kan dere som organisasjon bistå vannbransjen med? Det er utrolig mange dyktige, unge mennesker som jobber i vannbransjen. VA-yngre bidrar med nettverksbygging, både faglig og sosialt. I mange bedrifter og kommuner er det ikke så mange som jobber med VA, og da kan vi bidra til at de unge i bransjen får et nettverk de kan bruke til å utveksle erfaringer og for å ha noen å snakke med som er i en liknende situasjon som dem selv. Arbeidsutvalget som sitter nå jobber også med å vise frem det spennende som yngre i vannbransjen jobber med, blant annet gjennom webinarer. Vi jobber også med å styrke lokallag så medlemmer kan få et enda bedre tilbud. Hvordan skal vi få synliggjort de unge bedre i vannbransjen? Her mener jeg vi som bransje har en lang vei å gå når det gjelder både det å utnytte den kompetansen de yngre sitter på, samt å vise frem det vi driver med. VAyngre bruker i utgangspunktet kun folk under 40 når vi arrangerer seminar, webinar eller andre arrangementer. Jeg vil gjerne utfordre Norsk Vann og alle andre i bransjen til å tenke litt nytt når de skal finne foredragsholdere, artikkelforfattere eller liknende. Hvis dere sliter med å finne noen passende unge så er

det bare å ta kontakt med VA-yngre, vi bistår gjerne.

så mye om. I dag skulle jeg veldig gjerne ha vært rørlegger i bunn.

Hvilke tips har du til arbeidsgivere som skal ansette unge nyutdannede? Jeg tror de fleste arbeidsgivere har mye å gå på når det gjelder å utnytte kompetansen til nyutdannede. Alle team styrkes av variasjon, så ta de unge med i hele arbeidsprosessen, ikke bare produksjon. Gi de unge ansvar og pass på at de har en støttespiller så de kan føle seg trygge i rollen. Unge er ofte tidlig ute når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, og dette gjelder også i arbeidslivet. Nyutdannede har kanskje lært om den ferskeste teknologien i utdanningen og kan være en ressurs på dette. Det skrives også veldig mange gode bachelor- og masteroppgaver som ofte bare blir liggende, jeg synes derfor de som ansetter nyutdannede burde utfordre og gi tid til den nyansatte til å se på hvordan oppgaven de har skrevet kan brukes videre i bedriften.

Hva er fritid for deg? Jeg er kanskje litt for flink til å fylle fritiden min opp med program og har i tillegg en del frivillige verv som jeg bruker mye av fritiden min på. Jeg er veldig glad i friluftsliv og er speiderleder så jeg prøver å bruke mye tid i skog og fjell, enten med mann og hund eller speiderbarn. I høst gikk en 20 år lang seiledrøm i oppfyllelse, så det går også mye tid på å lære seg å være både båteier og det å seile. Jeg er også ganske glad i å bake og dekorere kaker, så det går det også mye tid til.

Hva skulle du ønske du hadde hatt mer bakgrunn i, sett i forhold til din jobb i dag? Først og fremst skulle jeg ønske at jeg hadde mer en mer praktisk bakgrunn. I den jobben jeg har nå så skulle jeg gjerne kunnet mer om ulike kontraktsformer og entrepriseformer. Hva er det beste rådet du har fått? Da jeg søkte videregående sa faren min at dersom jeg skulle bli ingeniør så burde jeg gå yrkesskole først. Jeg skulle ikke bli ingeniør, så det rådet brydde jeg meg ikke

Har du en favorittfilm eller favorittbok? Jeg er veldig glad i å lese og favorittboken varierer litt etter både humør og årstid. Jeg er i den aldersgruppen som var ca. like gammel som Harry Potter hver gang en ny bok kom ut og det har nok bidratt til at det er en serie som alltid vil holde seg nær favorittplassen. Ellers er jeg en fan av det meste Bill Bryson har skrevet og hører ofte på «En kort historie om nesten alt» når jeg rydder og vasker. Den er såpass lang og har såpass mange detaljer at jeg har rukket å glemme mye innen jeg starter den igjen. Av bøker jeg har lest det siste kan jeg anbefale «Say my name» av Chanel Miller og «Educated» av Tara Westover. Begge to er inspirerende historier skrevet av sterke, unge kvinner som har klart å gjøre det beste ut av det livet de har fått tildelt.

Vannspeilet 3–2020

Regelverket for avløpsslam

– hva er status? | Av Arne Haarr, Norsk Vann Fortsatt ingen forslag til ny gjødselvareforskrift på høring. Regelverket for avløpsslam er en sentral rammebetingelse for alle som skal planlegge anlegg for slambehandling. Generelt er det i det norske markedet ikke stor nok kapasitet for å behandle det slammet som blir produsert. I tillegg er det mange kommuner og anlegg som står foran store og viktige beslutninger i forbindelse med utbygging og utvidelse av eksisterende avløpsrenseanlegg. Mer avløpsrensing betyr mer slam. Dette har fått fornyet aktualitet etter at myndighetene har varslet innskjerping av praksis vedrørende etterlevelse av avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften, med tilhørende utslippstillatelser. Dette gjelder både for

sekundærrenseanlegg og primærrenseanlegg. Det er med andre ord mange som står foran viktige valg med tanke på etterfølgende slambehandling. Hvilken slambehandling bør en velge, skal behandlingen foregå i egen regi, på eget anlegg, eller skal en vurdere samarbeid og bygge større anlegg? Her er det viktig med en gjennomtenkt strategi. Hvordan kan ressursene i slam best utnyttes? Hvem skal bruke slammet? Hvordan er markedet for biogass, organisk materiale, fosfor og nitrogen? Hvilke kvalitetskrav gjelder, og hva er rammebetingelsene? Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Gjødselvareforskriften ble innført i 2003, og setter krav til kvaliteten til slammet som skal brukes, og regulerer til hvilke formål slammet kan brukes.

Myndighetene startet første gang prosessen med å revidere gjødselvareforskriften i 2009, ved blant annet å invitere aktørene til å gi innspill. Dette arbeidet ble imidlertid etter hvert lagt på vent, inntil direktoratsgruppa, bestående av Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, i 2016 fikk et nytt oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) om å utarbeide et forslag til nytt regelverk for gjødselvarer. Dette ble levert til KLD og LMD i 2018, og det ble foreslått to nye forskrifter til erstatning for dagens forskrift; én gjødselvareforskrift, som skal regulere kvaliteten til gjødselvaren, og én gjødselbruksforskrift. I forslaget foreslås innført et nytt styrende prinsipp at tillatt spredemengde for all organisk gjødsel skal være tilpasset gjødslingsbehovet for en forventet

Vannspeilet 3–2020 normal avling på det aktuelle arealet. For avløpsslam foreslås det i tillegg en maksimal mengde for tilførsel av fosfor på 30 kg/daa over 10 år. Det vil ikke være tillatt å spre avløpsslam på jordbruksarealer med et P-AL* nivå på 14 eller høyere. I tillegg skal innhold av plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam telles med ved vurdering av fosforkvote. For avløpsslam betyr dette at det kan tilføres inntil 2,1 kg plantetilgjengelig fosfor/daa/år. Det ble varslet en overgangsordning fra 2,4 kg fosfor/daa/år, og at tilførslene skal regnes som et gjennomsnitt over 5 år. I nedbørfelt der vassdragene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller ved fare for at vannforekomsten kan få forverret tilstand, kan myndigheten stille strengere krav. Spredetidspunkt for organiske gjødselvarer er foreslått fra 1. mars – 1. september. Ved såing av høstkorn eller andre vekster som etablerer plantevekst før vinteren kan perioden utvides til 15. september. Dersom dette innføres vil det innebære en dramatisk endring fra gjeldende bestemmelser, der avløpsslam kan spres etter tresking om høsten. Forskriften regulerer også spredemengde av husdyrgjødsel, hvor det også foreslås strengere spredearealkrav. Her er det verdt å merke at Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet leverte hvert sitt forslag, noe som kan gi en pekepinn på hvorfor det ennå ikke er sendt et omforent forslag til forskriftsendring på høring fra KLD og LMD. Norsk Vann har hatt møte med departementsgruppa, der innspill til de viktigste og mest problematiske endringsforslagene sett fra vannbransjens side ble formidlet. Spesielt gjelder dette endret spredetidspunkt og muligheten for lokal lagring utenom spredesesong.

for hygienisering, sammen med Salmonella og infektive egg av Ascaris. Senere har likevel Miljødirektoratet fått et oppdrag fra KLD med å utrede og foreslå grenseverdier for organiske miljøgifter i avløpsslam. Til dette har Miljødirektoratet fått utarbeidet to rapporter fra COWI AS og NIBIO. Med dette, samt et arbeidsnotat fra Miljødirektoratet som bakgrunn, ble bransjen invitert til et innspillsmøte i mars 2020. Norsk Vann oppsummerte etter møtet sitt innspill i et brev til Miljødirektoratet, med at en ikke «anser at det faglige og forvaltningsmessige grunnlaget for å innføre grenseverdier for organiske miljøgifter er godt nok utredet, og anbefaler at dette avventes til det foreligger en oppdatert risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).» Det er fra tidligere bekreftet fra Mattilsynet at det forberedes en bestilling til VKM på en oppdatert risikovurdering av avløpsslam brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Forrige risikovurdering kom i 2009. Denne kan leses hos VKM. VKM kommer også med en ny risikovurdering av antimikrobiell resistens (AMR). Denne er forsinket, men er ventet i løpet av høsten. Risikovurderingen omfatter AMR i avløpsrenseanlegg, i utslipp fra renseanlegg, og i avløpsslam som brukes som gjødselvare. Legemidler i avløpsslam ble vurdert av VKM i 2009, men rapporten tok ikke grundig for seg AMR. VKM konkluderte i 2009 at det er lite sannsynlig at AMR kan spres i renseanlegg, eller i jorda som følge av bruk av slam som gjødselvare. Unntaket for dette var tilfeller hvor det finnes rester av fluorokinolonene ciprofloxacin i slammet ettersom disse er stabile i miljøet og potensielt kan gi utvikling av resistens.

Se del-rapportene og forslaget til nye forskrifter hos landbruksdirektoratet.no.

Se også Norsk Vanns rapport 242 med resultatene fra den siste omfattende kartleggingen av innhold av miljøgifter i norsk avløpsslam fra 2018, på norskvann.no.

Miljøgifter i avløpsslam Direktoratsgruppa foreslo ingen endringer i kvalitetskravene til avløpsslam. De fire ulike kvalitetsklasser med grenseverdier for innhold av tungmetaller vil dermed videreføres. Hygieniseringskravene videreføres, med den forskjell at E.coli erstatter TKB som indikatororganisme

Norge har gjennom EØS-avtalen implementert EUs slamdirektiv, som regulerer avløpsslam når det skal brukes i jordbruket. Direktivet er fra 1986, og er et minimumsdirektiv. Det betyr at medlemsland kan innføre strengere krav enn det som følger av slamdirektivet. EUkommisjonen har ved to tidligere

anledninger satt i gang prosesser for å revidere slamdirektivet, begge ganger uten å lykkes. I forbindelse med at EUkommisjonen nå har startet prosessen med å revidere avløpsdirektivet, er det også besluttet å gjennomføre en ny runde med evaluering av slamdirektivet. Norsk Vann deltar aktivt i dette arbeidet gjennom EurEau, som har gitt innspill til en første «fitness check» av direktivet. Senere vil det bli en mer omfattende åpen høring. Les mer om EUs slamdirektiv på https://ec.europa.eu/environment/ waste/sludge/ EUs gjødselregulativ Fertiliser regulation (FR) regulerte tidligere omsetning og handel med mineralgjødsel og kalk i EU-området. Dette er nå utvidet til å omfatte også gjødselprodukter basert på sekundære råvarer, inklusive organiske gjødselråvarer. Formålet med det nye regelverket er blant annet å legge til rette for den sirkulære økonomien ved at det blir lettere å omsette også organiske gjødselvarer med avfalls- eller biproduktopphav mellom EU-og EØS-landene. Dessverre ble avløpsslam på generell basis utelatt fra virkeområdet for FR, blant annet på grunn av store uenigheter mellom medlemsland og aktører. I et forslag fra EUs eget forskningsorgan Joint Research Centre (JRC) er det likevel foreslått å innlemme STRUBIAS (struvite – biochar – ashes) i FR. Her foreslås at struvitt fra avløpsslam og fosfor som er gjenvunnet fra aske-resten etter forbrenning, kan inngå i et nytt FR. Det er likevel verdt å merke seg at fosfor basert på avløpsslam, og som er gjenvunnet gjennom pyrolyse og gassifiserings-prosesser, ikke er inkludert i JRCs forslag. Nasjonale bruksregler, slik vi har det i gjødselvareforskriften, vil gjelde i tillegg. Det vil dessuten fortsatt være mulig å bruke og omsette avløpsslam etter nasjonalt regelverk.

*: P-AL er et mål for innhold av plantetilgjengelig fosfor i dyrka jord.

Vannspeilet 3–2020

Kunnskap om overvann ga studenter stipend | Av Dorte Finstad, Vea – Norges grønne fagskole Disponering av overvann er et veldig aktuelt tema i kommuner, fylkeskommuner og ikke minst for forsikringsbransjen. Norges grønne fagskole – Vea og Gjensidige ønsket sammen å bidra til økt fokus på temaet overvann, der Gjensidige lovet et stipend til beste student på fagskolestudiet- Lokal overvannsdisponering. Det ble rift om stipendet, som til slutt måtte deles på 2 studenter som begge fikk toppkarakter. Kompetanse sammen med bransjen Vea har sammen med anleggsgartnerbransjen laget et fagskolestudium om overvannsdisponering. Det er andre året studiet tilbys og to av studentene som gjennomførte fagskolestudiet våren 2020, gikk ut med høyeste karakter. Begge studentene var fra Rogaland og fikk overrakt stipendet fra Gjensidiges avdeling i Stavanger. Stipendet på kr 14.000, -, ble delt likt mellom de to.

– At begge studentene jobber med LOD-tiltak i dag, viser at de får tatt i bruk kompetansen de har tilegnet seg med det samme. Det er dette fagskole handler om, kompetanse ut i næringene der det trengs. Vi har jobbet med bakgrunn i NOU 2015:16 og imøtekommer de krav som er stilt til bransjen, for å løse problematikken rundt overvann, forteller markedsansvarlig Grethe Bøhn Busterud. Forsikringsbransjen er med – Det er veldig bra at Vea satser på dette fagområdet, da det er utrolig viktig som skadeforebyggende tiltak. Vi synes denne kunnskapen er bærekraftig og samfunnsviktig, derfor ønsket vi å bidra med et stipend, sier Gjensidiges ansvarlige Ajla Alagic, bærekraftansvarlig i Eiendom og Ansvar.

Birgitta Norheim og Karl Eirik Time Nilsen fikk toppkarakterer på studiet lokal overvannsdisponering og dermed stipend.

Viktig kompetanse for kommune og fylke Kommuner og fylker kjenner stadig på utfordringene overvann gir når det kommer i store mengder og skaper utfordringer. Derfor må fokuset på lokal overvannsdisponering være med i alle større planer og byggeprosjekter som skal gjennomføres i bl.a. kommune og fylke. Studiet er rettet mot anleggsgartnere. Vi ser også at landskapsarkitekter og andre som har behov for kompetansen i planlegging av byggeprosjekter, søker til utdanningen. At flere kjenner til mulige løsninger rundt overvanns-

utfordringer, er vesentlig for å gjennomføre et vellykket og varig prosjekt, sier Busterud. Helhetlig studium Studentene har vært gjennom hvordan man planlegger, dimensjonerer og bygger løsninger som egner seg for å fordrøye vann, forebygge skade og ta vare på vannet til bruk i tørkeperioder. Slike løsninger går ut på å åpne opp bekkefar i stedet for å ha de i rør, lagre vann i vegetasjon på tak og vegger, bygge regnbed, vadi og swales (fordypninger som bremser og infiltrerer vannet). Dette bidrar til å samle opp, infiltrere og fordrøye vannmengder lokalt. Studentene har også fått innsikt i lovverk og norske standarder knyttet til tematikken. Alle må tenke på LOD-tiltak, men mange er usikre på hvordan Vi opplever stor interesse for mulighetene rundt overvannsdisponering gir, men mindre interesse for å tilegne seg kompetanse og å gå i dybden, forteller Busterud. Hun håper at spesielt ansatte i kommuner og fylke melder seg på og tilegner seg kompetansen. Studiet er ettårig, nettbasert med samlinger og på deltid, så dette kan kombineres med jobb og familieliv, forklarer Busterud. Derfor er vi veldig glad for at vi har fått med oss Gjensidige til å fronte hvor viktig det er å skaffe seg kompetanse om temaet LOD

Bli bedre kjent med...

NORSK VANNS SEKRETARIAT

Prosjektforslag for 2021 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vann ønsker nye prosjektforslag for 2021, og fristen for å sende inn prosjektforslag er 1. oktober 2020.

ARNE HAARR Tittel: Rådgiver Alder: 57

Norsk Vann forventer å få inn ca. 12 mill. kroner i prosjektmidler, og inviterer alle andelseierne i Norsk Vann som er med i prosjektsystemet til å komme med prosjektforslag for 2021. Tilknyttede organisasjoner (rådgivere, leverandører, undervisningsinstitusjoner m.m.) kan fremme prosjektforslag gjennom medlemmer som har forslagsrett i Norsk Vanns prosjektsystem. For å ha mulighet til å konsentrere innsatsen og prioritere prosjektforslagene er det utarbeidet et sett med kriterier. Det er viktig å skjele til disse kriteriene ved innsending av prosjektforslag. Videre i prosessen vil forslag til prosjektprioriteringen bli sendt ut på høring 1. november med høringsfrist 1. desember 2020. Den endelige prosjektprioriteringen for 2021 tas av styret i Norsk Vann ultimo januar. Prosjektforslag kan sendes til fia@norskvann.no innen 1. oktober 2020. Det er utarbeidet en mal for prosjektforslag, som vi ber om at forslagsstillerne bruker. Et standard prosjektforslag vil ha et omfang på ca. 2–3 sider. På norskvann.no finner du mal for prosjektbeskrivelser.

Hvor lenge har du jobbet i Norsk Vanns sekretariat? Siden 2012 Hvorfor valgte du vannbransjen? Det var nok litt tilfeldig. Begynte i et vikariat som nyutdannet sivilagronom på VEAS, med ansvar for bl.a. slamhåndteringen. Der fikk jeg tidlig flere oppgaver og mer ansvar, og sjefen forventet at jeg skulle engasjere meg nasjonalt og internasjonalt. Dette medvirket til at jeg ble værende der i 21 år, før jeg begynte i Norsk Vann. Hva slags jobb- og utdanningsbakgrunn har du? Jeg er utdannet sivilagronom fra Ås, fra den gangen det het Norges Landbrukshøgskole. Hva er dine arbeidsområder? Generelt alle tema som omhandler avløp, inkludert avløpsrensing, ressursgjenvinning, avløpsslam, biogass, sirkulær økonomi, bærekraft, miljøgifter. I tillegg arbeider vi heldigvis på tvers av fag og grupper, med ulike tema, som for eksempel interessepolitikk, som er et viktig område for Norsk Vann. Jeg er leder for EurEaus arbeidsgruppe for avløpsressurser, i tillegg til å være sekretær for Nasjonalkomiteen for IWA. Jeg er også medlem av den nasjonale referansegruppen for gjennomføring av vannforskriften. Hva skjer i din jobb i disse dager? På avløpsområdet er det veldig mye som skjer, blant annet som følge av skjerpet policy fra myndighetene. Vi starter derfor nå et nytt nettverksprosjekt for sekundærrensing, som er et nytt medlemstilbud for alle kommuner og selskaper som skal oppfylle kravene til sekundærrensing. I tillegg blir det en del arbeid i forbindelse med revisjonen av EUs avløpsdirektiv og evalueringen av slamdirektivet. Her går EurEau tungt inn for å sikre at det regelverket som vil være styrende for avløpspolitikken de neste 30 årene, også i Norge, blir så godt som mulig.

ill. Oddmund Mikkelsen. Copyright Norsk Vann

Hva fyller du fritiden din med? Jeg tilbringer fritiden sammen med familie og venner, på hytta, ved sjøen, på fjellet og i skogen. Akkurat nå gleder jeg meg over soppsesongen, der Østmarka i Oslo er et eldorado for oss som bor i nærheten. Og så er jeg glad i musikk, og synger i kor.

Vannspeilet 3–2020

ARBEIDSGRUPPE FOR EFFEKTIV ORGANISERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTENE

Virkeligheten i en mellomstor kommune | Av Trond Einar Uglebakken, leder kommunalteknikk i Alta kommune og medlem av arbeidsgruppe for effektiv organisering Som medlem i arbeidsgruppa for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene er jeg blitt utfordret til å skrive noe om «virkeligheten» innen vannog avløpstjenesten i en mellomstor kommune. Litt av en oppgave! Jeg har ansvar for VA-tjenesten i Alta kommune. Alta må vel kunne betegnes som en «stor» mellomstor kommune med våre 21 000 innbyggere. Men VA-tjenesten i mellomstore kommuner er like ulik som i kommune-Norge for øvrig. Det blir derfor noe misvisende å beskrive mellomstore kommuner som en homogen gruppe. Geografi, demografi, kompetanse, effektivitet og ressurstilgang varierer mellom kommunene. Her presenterer jeg vår virkelighet i en mer generell kontekst. Mellomstore kommuner I mellomstore kommuner er det ikke uvanlig at vannog avløpsvirksomheten er integrert som en del av en felles veg-, vannog avløpsdrift. Sånn er det også hos oss. Det kan åpenbart ha sine fordeler med synergigevinster, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Men det kan også ha sine ulemper i form av kryss-subsidiering over tjenesteområdene og at særlig vannog avløpsressurser benyttes til veg. For vår del er dette noe vi har fokus på i den daglige driften. Kommunerevisjonene har også dette som tema. Sist vi hadde forvaltningsrevisjon på selvkost var i 2007.

og fremtidsrettet satsing på denne tjenesten i kommunene. Nå er det noen planperioder siden vi fikk vedtatt de første hovedplanene for vann og avløp hos oss. Hvis vi ser oss tilbake er det greit å registrere hva vi har fått utført i løpet av planperiodene. En mengde nye anlegg er etablert, standarden er hevet og vi har profesjonalisert oss i løpet av planperiodene. Tiltakene er gjennomført med en god forankring i vedtatte hovedplaner. Å gjennomføre gode, involverende og forankrede planprosesser er virkemidler for å lykkes med det arbeidet. Det politiske nivå er særlig viktig å ha med i planprosessene.

Styringsverktøy Å ha på plass overordna styringsverktøy for VA-tjenesten er viktige grep for å få gjennomført en målrettet

I de senere år har vi fått dokumentasjons- og sammenligningsgrunnlag som bl. a. bedreVANN og Kommunebarometeret. Å bruke slike faktabaserte

dokumentasjoner i overordnet planarbeid opplever vi som veldig nyttig. Endrede rammebetingelser En mellomstor kommune har gjerne gjennomgått en urbanisering de siste ti årene. Vi opplever det slik. En utvikling fra landsbygd til mer bypregede områder, fra fragmenterte private VA-løsninger til kommunal overtakelse, og en helhetlig profesjonell drift preger mange mellomstore kommuner. Dette har vært en del av den samfunnsmessige utviklingen, men gir også et bilde på en utvikling innen vannbransjen. Gir dette bildet også indikasjoner på hva som bør skje fremover? Vi er allerede inne i en tidsepoke med profesjonalisering av VAtjenesten. Men her er fortsatt en vei å gå. Vi må fortsatt påregne endringer i våre rammebetingelser i tiden som kommer. Regelverk som drikkevannsforskriften, forurensingsforskriften, forskrift om offentlige anskaffelser, forsyningsforskriften og plan- og bygningsloven er rammeverk som allerede stiller store, riktige og viktige krav til vår virksomhet. Kunde- og omdømmeperspektivet kommer også til å bli enda viktigere i årene som kommer. Beredskap En mellomstor kommune kan fort bli forside i det nasjonale nyhetsbildet. Hendelsen i Askøy kommune i fjor er bare et eksempel på det. Å være forberedt gjennom målrettet arbeid med krisehåndtering og beredskap er i høyeste grad like viktig i en mellomstor kommune som i de større. Vi har nylig

Vannspeilet 3–2020

Nylig har vi forsterket forsyningssikkerheten til Alta by ved å koble inn en ny reservevannkilde. Foto: Richard Raanes-Bendiksen (Alta kommune)

fått opprettet egen stillingsressurs innen sikkerhet og beredskap og vi jobber nå systematisk med dette temaet. Vi håper at vi gjennom dette arbeidet skal bli mer robuste til å møte uventede hendelser hos oss. Er vi robuste nok? En urbanisert mellomstor kommune har normalt også et stort vedlikeholdsetterslep. Private anlegg med dårlig kvalitet er overtatt og er noe som bidrar ytterligere til etterslepet. Etter å ha bygd ut nye vannbehandlingsanlegg,

avløpsrenseanlegg og utvidet vårt VAnett til våre nærområder må vi nå dreie fokus til i større grad å gjennomføre utskiftings- og rehabiliteringstiltak. Det er betydelig med ressurser som må kanaliseres til slike tiltak i årene som kommer. Alt dette skal vi gjøre uten at gebyrveksten øker utover akseptgrensen. Selvkostregelverket gir kommunene det nødvendige handlingsrom for å sikre inndekning på kostnadene for en satsing. Men vil selvkostregimet bestå over tid?

Flere tar til orde for inntektsrammestyring også innen VA-tjenesten. Er de mellomstore kommunene beredt til å møte en slik utvikling? Spørsmålet er om vi og andre mellomstore kommuner er robuste nok til å møte fremtiden slik den tegner seg. Kanskje må det på plass et regelverk som stiller krav til minimumskompetanse og størrelse på virksomhetene innen vannog avløpssektoren? Med andre ord en ytterligere styrt profesjonalisering av vår virksomhet.

Vannspeilet 3–2020

KICK-OFF

traineeVANN

for nytt traineeVANN-år | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Nytt traineeVANN-år er i gang – med 13 fantastiske traineer fordelt på kull 5 og 6. Vi kjørte kick-off i Oslo rett før oppstart, hvor de med lengst reisevei fikk delta via skjerm. Nå fra 1. september har vi traineer fra Kirkenes til Kristiansand, Stavanger til Melhus, i tillegg til flere på Østlandet. traineeVANN-kandidatene består av to kull - de som har vært traineer i ett år og de som begynner på sitt traineeløp nå. Siden traineene bor så spredt er det behov for samlende møter der vi kan bli kjent, utveksle erfaringer og bygge vennskap. Grunnet situasjonen i vår ble det kick off første gang etter opptaksdagen hvor alle traineene møttes samtidig. 10 ble samlet i Oslo, mens traineer i Stavanger, Melhus og Kirkenes var med via digitale kanaler. For de erfarne ble det et sted hvor de kunne snakke om sine erfaringer, trekke frem positive hendelser og gi noen råd.

Og for de nye traineene ble det mange nye inntrykk og tips for traineeperioden. Vi hadde med oss to tidligere traineer også, og fikk verdifulle tips og erfaringer fra deres traineetilværelse til dagens arbeidshverdag. Det blir spennende å følge traineene i tiden fremover! Vil din bedrift være traineebedrift finner du mer informasjon på www.traineevann.no.

Vannspeilet 3–2020

FORNØYD TRAINEE

Signe trives med variasjon i arbeidshverdagen | Av Lise Busterud Nordal, Hias IKS – Det jeg liker best ved å jobbe i vannog avløpsbransjen, er at arbeidsdagene er varierte. Jeg har arbeidsoppgaver både inne og ute, sier Signe Tangen. Hun er trainee i Hias. Signe er med i traineeVANN (Norsk Vanns traineeordning), og skal være i Hias frem til jul. Hun hadde den første modulen sin ved Teknisk drift i Ringsaker kommune. Oppstarten i Hias ble en måned forsinket på grunn av koronapandemien. – Heldigvis hadde jeg jobbet i Ringsaker kommune en god stund, slik at jeg var kjent med rutiner og arbeidsoppgaver, da landet ble stengt ned. Jeg satt på hjemmekontor hos foreldrene mine i Tønsberg i en måneds tid, og er veldig glad for at jeg slapp å ha hjemmekontor på hybelen min, sier Signe. Arbeid på laboratoriet Etter oppstarten i Hias 1. juni har hun jobbet en god del på laboratoriet. I sommer har Signe hatt ansvar for prøvetaking av Hias-prosessen. Hias har en renselinje med Hias-prosessen i fullskala drift i tillegg til to pilotanlegg. Med masteroppgave i biologisk rensing ved Tønsberg renseanlegg, hadde hun erfaring i laboratoriearbeid før hun begynte i Hias. – Jeg liker å jobbe på laboratoriet. Det er en fin måte å bli kjent med avløpstypen som kommer inn til anlegget, driften av prosessen og de ulike parameterne man bruker for

å optimalisere driften på. Og så er det – selv i disse tider – litt sosialt, sier Signe. På Hias’ laboratorium er det stor aktivitet på formiddagen. I sommer har hun også jobbet med å lage en veileder for kum-inspeksjon, som er tilpasset Hias. – Jeg tar utgangspunkt i Norsk Vanns rapport «Kummer – klassifisering og tilstandsvurdering», og lager en forklaring av hva man skal se etter ved en inspeksjon, sier Signe. Hun skal også være med i prosjektet «Sanering av vannledning på strekningen E6 – Arneberg i Stange.» Dette ledningsstrekket er en del av overføringsledningen fra Stange vannbehandlingsanlegg til Løten. Ledningen forsyner også Ilsengområdet med vann. Nåværende ledning er 1540 meter lang, og dimensjonen er 200 og 225 mm. I Hias’ hovedplan er det forutsatt en fremtidig dimensjon på 300 mm. Signe har også vært med ute og flyttet ventiler i kummer. Grei overgang – Overgangen fra Ringsaker kommune til Hias har gått bra. Jeg ble litt over-

rasket, men glad, da jeg kom til Hias og fikk så mye å gjøre fra første dag. Jeg kom til en kalender som var fylt opp; det var lagt en plan for hva jeg skulle jobbe med. Det var fint, sier Signe. I sommer har det vært stille på Hias, og hun er glad for at kollegene nå kommer hjem fra sommerferie. Signe har studert ved Sino-Danish Center, vært på utveksling i Bejing, og har en master i vann og miljø fra Københavns universitet. Det var på Norsk Vanns årskonferanse i Tromsø at hun fikk informasjon om traineeVANN. – Jeg syntes det virket som en fin måte å få prøve ut ulike jobber på. Derfor søkte jeg, sier Signe. Med en far som er oppvokst på Hedmarken, var også området kjent for henne. – Å være trainee er en god start på yrkeslivet. Jeg angrer ikke på valget mitt, sier Signe.

Vannspeilet 3–2020

VA-yngres vei mot København – del 1 VA-yngre har fått muligheten til å samarbeide med unge VA-frivillige i Norden, og sammen skal vi delta på IWAs verdenskongress i København i 2021. Det er opprettet nordiske kontaktledd som jevnlig holder møter for å planlegge aktiviteter opp mot kongressen.

| Av Petter Christensen, VA-yngre For vel ett år siden ble VA-yngre oppfordret til å delta i det nordiske samarbeidet for unge i bransjen. De første månedene gikk til å avklare og definere vår rolle på kongressen, og vi ble fort utfordret til å tenke utenfor boksen for å starte faglige diskusjoner med deltakere fra hele verden.

Vi vet vi sitter på utrolig dyktige folk med ulike bakgrunner, og som dekker hele bransjen vi jobber i – og det ønsker vi å ta med oss til København. I tillegg er vi så heldige at vi jobber i en bransje hvor unge kan engasjere seg i verv for å lære mer om hva som rører seg der ute. Under planleggingen har vi sett at flere unge er genuint interesserte i å se hvordan andre land arbeider med problemstillinger og innovasjon, og dette ble grunnlaget for arrangementene vi ønsker å holde. Planleggingen har dermed i større grad utforsket hvordan vi i Norden tilpasser oss utfordringer og innovasjon, og har fått idéer til presentasjoner, workshops og kreative aktiviteter for å starte faglige debatter blant publikum. Vi håper dermed at vi kan bruke dette som grunnlag for å lære av hverandre, og for å engasjere andre på kongressen til å bidra med kunnskap og innspill.

Vi ønsker også å benytte sjansen vi har fått til å styrke samarbeidet mellom VA-yngre og YWP i de øvrige nordiske landene. Vi håper at dette engasjerer flere unge i bransjen, og at vi kan arrangere nordiske arrangement i fremtiden for å fortsette den gode dialogen vi har hatt til nå. I tillegg til at planleggingen har bidratt til å knytte et robust nettverk, ser vi også mye læring i å planlegge rundt koronasituasjonen. Vi venter på tilbakemelding på om kongressen holdes fysisk, eller om de holder en digital versjon – i samme stil som World Water Week. På relativt kort varsel har vi tilpasset alle aktiviteter til digitale plattformer, noe som har vært krevende og samtidig utrolig lærerikt. Det er et hav av digitale muligheter der ute som ikke har vært like fremtredende før, og vi ser frem til å fortsette planleggingen rundt verktøyene vi nå har tilgjengelig.

Vannspeilet 3–2020

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@ norskvann.no

Lyn og torden Torstein Hervland er en pensjonert elektroingeniør bosatt i Furnes utenfor Hamar. Han har lang erfaring fra arbeid i ulike el-verk mellom Halden og Engerdal. Hervland begynte tidlig å interessere seg for lynvern og overspenningsbeskyttelse. I starten var det mest aktuelt å beskytte linjer og transformatorer. Seinere ble det beskyttelse av bygninger og anlegg ute hos elverkets abonnenter. Det var lite litteratur og opplæringstilbud på norsk. Noe av kompetansen har Hervland hentet fra Tyskland og Sverige, noe har han utviklet selv. Hervland startet eget firma og har hatt mange jobber for Riksantikvaren. Et av hans siste store oppdrag var sikring av Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim. Hervland har nå gitt ut boka «Lyn og torden. Er det så farlig da?». Bakgrunnen for boka er et ønske om å øke kunnskapen om lyn og torden hos folk flest og fortelle hvor ufarlig lynet egentlig er for mennesker selv om det i noen tilfeller kan føre til store materielle skader. I hedensk tid trodde folk at det var guden Tor som var ute med hestene sine og slo med hammeren Mjølner når det tordnet. Kunnskapen om at lyn er gnister mellom skyer eller mellom skyer og jorden er bare ca. 250 år gammel. Det var Benjamin Franklin som først skjønte denne sammenhengen og dermed kunne utvikle lynavlederen. I boka beskriver Hervland mange interessante episoder knyttet til lynnedslag. Dette kan være kornmo, perlelyn, multippellyn, kulelyn, St.Elms ild og skrittspenninger i tillegg til «vanlig» lyn. I de fleste tilfeller er lyn ufarlig hvis en tar noen enkle forholdsregler. Det er trygt å oppholde seg innendørs med litt avstand til vinduer, yttervegger, ovner, røykpiper, vannledninger og annet inventar som kan lede strøm. Det tryggeste stedet er imidlertid i bil. Der vil lynet følge karosseriet og finne korteste veg til bakken. Utendørs bør en helst ikke oppsøke høye punkt i terrenget og unngå høye gjenstander og trær. Grunnen til at lynet gjør så begrenset skade er at nedslaget er begrenset til brøkdelen av et sekund. Selv om strømstyrken kan være mange tusen ampere rekker ikke lyn å antenne eksempelvis treverk.

Faksimile fra forsiden av boka «Lyn og torden. Er det så farlig da?» Lynnedslag i spiret på Arendal kirke. Forfatteren med boka og en bok i mindre format for fagpersoner.

Hervland er tydelig fasinert over dette han kaller «naturens mektigste skuespill». Hvis vi tar noen enkle forholdsregler, greier å legge frykten bak oss og glede oss over det naturkreftene byr på, er et skikkelig tordenvær i mørket flottere enn det fineste nyttårsfyrverkeri.

Vannspeilet 3–2020

Barnehagen ønsket noen rør innendørs også – for de mange fargerike plastballene småbarnsavdelingen har.

Ivrig lek med rør.

REKRUTTERING

Roar Rør – en daglig rørlek i barnehagen | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Roar Rør er rørmannen som utfordrer barn og unge til kreativ bygging og lek med vannrør. Takket være Hallingplast fikk Brovold Barnehage på Ådalsbruk i Løten sine egne store «rørmenn»; rørdeler som kan fylles med vann,

sand, baller og biler. Kreativ tenking og fysiske utfordringer endte opp i flere rørfigurer på barnehagens gjerder – til stor glede for ungene og for meg som vannbransjens representant.

Barna var ivrige til å bistå under oppsettingen.

Rørmannen gikk tett med sand etter veldig kort tid….

Vannspeilet 3–2020

Denne kan passe her….

Mer sand!

Rekruttering til vannbransjen skjer i alle fora, aldersgrupper og gjennom ulike tema. Målet med Norsk Vanns rekrutteringsarbeid er å vise bransjens spennende sider, utviklende muligheter og varierte arbeidsoppgaver. Derfor har vi tidligere utviklet Vannsekken for barnehager og skoler, tilgjengeliggjort Roar Rør som byggesett og har god og bred informasjon om vannbransjens muligheter – alt finner du på portalen Vannkunnskap.no. Skal vannbransjen få tak i nye, spreke medlemmer må vi samarbeide om rekrutteringen – sammen kan vi vise den bredden og de mulighetene bransjen tilbyr.

grenrør og bend til en spent småbarnsavdeling i Brovold Barnehage.

I hyggelig selskap ble Hallingplast AS utfordret til å levere rørdeler til en variant av Roar Rør. Ønsket var å få store nok rør slik at ulike mengder sand, leker og vann kunne finne veien gjennom et kopiert nettverk av vannbransjens transportsystemer. Hallingplast tok utfordringen og leverte rør,

Da Norsk Vann var i barnehagen var alle ungene ivrig med på å finne frem og sette på plass delene fra Hallingplast- det var jubel rundt «kikkerør», dans med rørdeler og leken sammensetting av delene, og intens aktivitet med å fylle sand inn i ett rør og fange det opp i en bøtte på andre siden.

…… løsningen ble mindre enheter.

I sommer kom rørene på plass, til glede for ivrige unger og spente voksne. Barnehagen har nylig satt opp nye gjerder og disse var fine å henge rørdelene på. Vi lagde noen skisser i forkant, men måtte endre de ferdige bygde systemene da sand har mer motstand enn vann. Ungene klarte utrolig fort å få til oppstuving midt på et lengre rørstykke og da et kosteskaft ikke klarte å dytte oppsamlingen av sand og småbiler ut i friluft, måtte rørmannen deles i mindre enheter.

Ungene hjalp hverandre med å få mest mulig sand gjennom rørene og se om sandmengdene kunne møtes, mens det i et annet rør ble sjekket hvor fort en bil kom ut i andre enden. Flesteparten av rørmennene ble satt opp ute, men barnehagen ønsket også en rørgate innendørs for lekeballer og biler. Denne ble ivrig testet av en liten forsøksperson. Brovold Barnehage bruker aktivt uteområdet sitt og er daglig på tur i nærmiljøet. I løpet av året skal de ha vann som tema og «Roar Rør» vil være en fin læringsplattform for vårt viktigste næringsmiddel. Tilbakemeldingen på rørmannens ankomst er at «Roar Rør er stor stas og brukes kjempemye. Tusen takk!» Kanskje har vi noen potensielle vannjobbere i den ivrige gjengen av barn i Brovold barnehage?

Vannspeilet 3–2020

Studenter arbeider med vannforsyning på landsbygda i Afrika | Av Sveinung Sægrov, NTNU I 2014 støttet Norsk Vann og en rekke kommuner aktivt opp om TV-aksjonen der Kirkens Nødhjelps arbeid for å skaffe vann til landsbyer i 7 utviklingsland var i fokus. Innsamlingen gav rekordresultat, pengene er nå brukt opp og har skaffet rent vann til svært mange mennesker i utsatte områder. De siste tre årene har NTNU hatt studenter i et av områdene som har fått midler fra denne aksjonen, Manyara og Singida i Tanzania. Fem studenter har hittil levert masteroppgaver som dokumenterer hvordan de tekniske løsningene fungerer og hvordan tilgangen på vann har forandret lokalsamfunnene. Høsten 2020 er to nye studenter i gang med sine masteroppgaver knyttet til samspillet mellom energi, vann, hygiene og matproduksjon. Vi samarbeider med Kirkens Nødhjelp i Tanzania, den lokale hjelpeorganisasjonen 4CCP og Ingeniører uten grenser. Først ute var Rebecca Martinsen våren 2018. Rebecca besøkte en rekke anlegg som hovedsakelig var basert på håndpumper, men noen også med energi fra diesel eller solceller. Rebecca studerte vannforbruket og den effektive tilgangen på vann i et bærekraftperspektiv, og viste at selv om situasjonen var svært mye bedre, så er ytelsen fra håndpumper begrenset, særlig når grunnvannstanden ligger dypt under overflaten (mer enn 80 meter). Pumpene må ofte til reparasjon og køene ved vann-

Maria (venstre), Trine (bak) og Vibeke installerer sensor for overvåkning av vannforsyningssystemet.

Vannspeilet 3–2020

Maria Asklund, Trine Ånestad Røer og Vibeke Brandvold på toppen av driftsbygget ved lagringstankene for vann.

postene blir lange fordi vannføringen ut av pumpen er begrenset. Våren 2019 var Ingvild Misund og Sigrid Stang Møller i Tanzania og fortsatte arbeidet fra foregående år. Vekten ble nå lagt på robust vannforsyning og forbruk til småskala matproduksjon ble også undersøkt. Med bakgrunn i intervjuer med landsbyboere og lokale myndigheter drøftet studentene tekniske løsninger og hvordan vannforsyningen burde organiseres for å være til størst mulig nytte for befolkningen. Våren 2020 har Maria Asklund og Trine Ånestad Røer fortsatt arbeidet med utgangspunkt i at det nå er installert 30 brønner med solcelledrevne elektriske pumper. Disse har høyere kapasitet og er mer driftssikre enn håndpumpene. Maria og Trine har instrumentert tre av stasjonene med teknologi for fjernovervåkning av

grunnvannstand og pumpekapasitet. Ved installasjonen fikk de bistand fra Vibeke Brandvold som jobber som hydro-geolog hos Norconsult, som var med til Tanzania som mentor fra Ingeniører uten grenser. Maria og Trine diskuterer optimalt uttak av vann og mulige forbedringer av teknologi. Til sammen gir disse arbeidene en omfattende evaluering av ulike sider ved vannforsyningen til landsbyer i Singida og Manyara i Tanzania, og dette er kunnskap som også kan tas med videre til andre områder i Afrika. Til høsten vil to nye studenter, Ingebjørg Evang og Nina Bjørnvold Bakken videreføre dette arbeidet.

Maria og Trine måtte bruke rørtang og muskelkraft for å undersøke grunnvannsstanden i brønnene.

Masteroppgavene til studentene er interessant lesning og er offentlig tilgjengelig via NTNUs webtjeneste (brage.bibsys.no, NTNU OPEN, Fakultet for ingeniørvitenskap, Institutt for byggog miljøteknikk, Søk på tema, for eksempel vann)

NTNU har søkt om midler i samarbeid med tre universiteter i Tanzania og Uganda til et større, langsiktig prosjekt knyttet til samspillet mellom energivann-matproduksjon og fattigdomsbekjempelse.

Vannspeilet 3–2020

BERGEN VANN KF – OPERATIV DRIFTSUTVIKLING

Lean-tankegang med fokus på læring og praktisk anvendelse | Av Jarl-Helmer Svanberg, direktør Bergen Vann KF Bergen Vann har som styringsmål å kontinuerlig forbedre effektiviteten i produksjonen. Det er da viktig at vi får en tilnærming som er praktisk orientert og som tar utgangspunkt i den kompetanse som vi faktisk har for å videreutvikle den. Dette i stedet for å innføre noe helt nytt. Å skape varige endringer ved å innføre noe helt nytt er vanskelig og ofte mislykket. Operativ Driftsutvikling (ODU) benytter mange av de samme verktøyene som er vanlig i et Lean-program, men tilnærmingen til metodene er mer praktisk orientert og vektleggingen på kommunikasjon og erfaringsoverføring er større. Dette gjør at ODU oppfattes som mindre teoretisk og kanskje derfor er lettere å innføre i organisasjonen. I programmet er bruk av arbeidsplassen til læring sentralt og de daglige gjøremålene skal være øvingsoppgaver. Det er også viktig at ledelsen deltar aktivt og at læringen og utprøving av nye metoder skjer sammen med de kollegaene en har i hverdagen. Det vi vil oppnå med ODU programmet er å skape en varig endring ved å • bli mer kostnadseffektive, dvs. unngå plunder og heft, og heller ha fokus på å gjøre det vi skal gjøre. • løfte frem vår beste praksis og gjøre den til standard i alle seksjoner. Altså lære av hverandre. • optimalisere ressursbruken ved å spørre om vi har de rette personene på rett sted og om vi har det riktige verktøyet til å løse de oppgavene vi er satt til å utføre. Programmet To grupper, en fra seksjon for Vannproduksjon og en fra Vanndistribusjon, deltok i programmet. Hver av gruppene valgte seg et prosjekt de ville utvikle gjennom hele programmet. De metodene vi lærte skulle anvendes på prosjektet. Det ble gjennomført 7 samlinger med 7 ukers mellomrom. I mellomperiodene skulle en løse oppgaver (driftsutvikling og kommunikasjon) og forberede en presentasjon på neste samling. Oppgavene var knyttet opp til de metodene som var gjennomgått og relatert til de arbeidsoppgaver de hadde til dagen. Konsulenten fulgte opp teamene med veiledning i mellomperiodene.

Metodene I programmet ble det gjennomgått en rekke metoder og teknikker for å effektivisere produksjonen. Dette er noen eksempler: Kommunikasjon Å kommunisere er vanskelig å beherske, samtidig som det er et verktøy det er veldig viktig å forstå og kunne benytte – særlig gjelder det ved arbeidsledelse. For å få det til må en kjenne de utfordringene som ligger i det å kommunisere på en god måte. Derfor ble det øvet mye på presentasjon og formidling av budskap. Kommunikasjonstrappen var her en sentral figur som det var mye fokus på.

Vannspeilet 3–2020

På første nivå – sett og hørt – vil det ofte oppstå misforståelser og feil jobbutførelse. Det er først på trinn tre at vi er ganske sikre på at oppdraget vil bli korrekt utført. På toppen av trappen har vedkommende virkelig forstått og fått eierskap til oppgaven.

å gi- og behandle informasjon, ta beslutninger, lære noe nytt og å skape gode jobbholdninger (faste driftsmøter). Møter kan også være et viktig virkemiddel til å sette i gang og styre utvikling og prosesser i organisasjoner (prosjektmøter og arbeidsmøter).

Veldig mange rene informasjonsoppgaver kan utføres på «sett og hørt»-nivået, men dersom målet er å sikre korrekt jobbutførelse er det ikke et tilstrekkelig kommunikasjonsnivå. Da må det brukes adskillig mer energi og tid for å komme høyere opp på trappen.

Det er derfor viktig at møtene blir godt planlagt, at ikke flere deltar enn det som er nødvendig og at en bidrar i møtene på en slik måte at utbyttet øker for alle – ellers kan en jo la være å delta.

5S (Sortere, Systematisere, Skinne, Standardisere, Sikre) 5S er hentet fra japansk ledelsestenkning («Toyota Production System») og er en måte å organisere og administrere arbeidsplassen og arbeidsflyten på. Hensikten er å forbedre effektiviteten ved å: • eliminere sløsing • forbedre flyt • redusere overflødige arbeidsoppgaver Målet er at det skal være enkelt og hurtig å finne det en trenger. Det skal være raskt å se om noe mangler fra sin egen arbeidsplass. Det må foretas målinger før og etter – til det bruker en et radardiagram.

Ettpunktleksjoner (EPL) Byggesteinen i virksomheten er arbeidsoperasjonene. For å sikre at disse blir utført 100 % korrekt benytter vi teknikken med EPL’er: dvs. enkle, men eksakte beskrivelser/illustrasjoner av hvordan arbeidsoperasjonen skal utføres, målrettet mot den/de som skal utføre arbeidsoperasjonen. SD metoden (Systematisk Driftsutvikling) SD metoden som er en variant av en GAP-analyse skal benyttes som en felles grunnleggende fremgangsmåte når vi skal forbedre og utvikle den daglige driften i virksomheten. Møter Hensikten er å fremheve betydningen av møter som et viktig verktøy og synliggjøringen av at møter er en viktig arena for

Gevinster Vanndistribusjon valgte et prosjekt de kalte «Selvstendige ansvarsområder». Tanken var at hver enkelt medarbeider skulle få mer kunnskap om arbeidsoppgavene og ansvar for gjennomføringen innenfor et geografisk område, være med i planlegging av arbeidet og på den måten bli mer motivert. Økt autonomi skal gi en mer motiverende arbeidsdag. Dette vil stemme for veldig mange – men ikke alle. Vi utarbeidet områdebeskrivelser, satte måltall for reduksjon i vannlekkasjer, hadde opplæring i verktøy for at hver enkelt kunne planlegge bedre og ferdigstille arbeidet (dokumentasjon). Gevinsten vi så etter hvert i prosjektet var at vi fikk økt fokus på å finne vannlekkasjer. Vi fikk bedre oversikt over planlagte og utestående jobber, og det ble målt økt jobbtilfredshet hos de som deltok i programmet. Vi så en faglig utvikling for de som deltok i programmet. Det ble registrert en nedgang i vannforbruket, om den er varig er for tidlig å si. Medarbeidertilfredsheten ble målt før og etter prosjektet og viste en forbedring på 17 %. Vannproduksjon valgte et prosjekt der fokus var å digitalisere planleggingen av arbeidshverdagen. Ønsket var at arbeidsplanleggingen skal bli så lik som mulig på de ulike anleggene for dermed å få en mer forutsigbar arbeidshverdag for det rullerende driftspersonellet samtidig som en får innført beste praksis hos alle. Dessuten var det et ønske å sikre at all dokumentasjon ble digital. Det ble utviklet en digital tavle som alle fikk tilgang til. Det har ført til en mer kreativ diskusjon rundt arbeidsplanleggingen og prosessene, noe alle opplever som positivt og utviklende. Oppsummering Vår erfaring med programmet er veldig bra og utbyttet er godt. Utfordringen fremover vil ligge i å sikre at de forbedringer som er gjort blir varige. Vi vil nå rulle ut programmet i resten av organisasjonen.

Vannspeilet 3–2020

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Revisjon av avløpsdirektivet – EurEau med aktiv rolle i Brussel | Av Arne Haarr, Norsk Vann EU-kommisjonen har nå startet prosessen med å revidere avløpsdirektivet, som er implementert i norsk regelverk gjennom avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften, kapittel 11 og 14. Revisjonen av direktivet vil bli en grundig og omfattende prosess, med åpne høringer, direkte konsultasjoner og konferanser med mer. EurEau er i tett dialog med EU-kommisjonen, der flere møter allerede er gjennomført, og flere er avtalt i tiden framover. Revisjonsarbeidet har startet med en første, innledende konsekvensvurdering (Inception Impact Assessment), som skjer i form av et vegkart (Roadmap) som kommisjonen har publisert, med en invitasjon til å gi innspill. I vegkartet gjengis de viktigste, gjenværende eller nye utfordringene med avløpsdirektivet som er identifisert. Blant utfordringene som er nevnt er overløp, tettbebyggelser mindre enn 2.000 pe, små, individuelle avløpsanlegg, miljøgifter, inklusive mikroplast og legemidler. De økonomiske sidene ved direktivet er et viktig tema, og her har OECD på oppdrag for EU-kommisjonen beregnet det gjenværende investeringsbehovet for å oppnå full implementering av gjeldende avløpsdirektiv i EU-landene, som er på svimlende 253 milliarder Euro fram mot 2030. Vegkartet beskriver mål for prosessen, aktuelle tiltak beskrives, og foreløpige konsekvenser er skissert.

Det finnes også flere spor etter EurEaus innspill, blant annet inngår forslaget om å innføre utvidet produsentansvar – Extended Producer Responsibility – for forurensninger og stoffer som havner i vannmiljøet, i beskrivelsen av aktuelle tiltak. EurEau arbeider med sitt innspill til dette, som både vil bli sendt inn og kommunisert via nettportalen, i tillegg til direkte møter. Som del av revisjonen av avløpsdirektivet er det satt i gang en evaluering av EUs Slamdirektiv, som også er innlemmet i den norske gjødselvareforskriften. Selv om Norge ikke er medlem av EU, bidrar Norsk Vann aktivt til å påvirke posisjonene til EurEau, med muligheter for å påvirke EUs politikk på området. Vi har også etablert et tett og godt samarbeid med de øvrige nordiske landene. Vellykket nordisk møte med EUkommisjonen De nordiske organisasjonene Svenskt Vatten, FIWA, DANVA og Norsk Vann arrangerte i juli et møte sammen med EurEau, der sentrale medarbeidere i EU-kommisjonen var invitert. Møtet

var opprinnelig planlagt som et fysisk møte tidligere i vår april, men ble arrangert digitalt, og med svært god oppslutning. Blant annet deltok de ansvarlige for vanndirektivet, avløpsdirektivet og slamdirektivet fra DG Environment, EEA (European Environment Agency) og JRC (Joint Research Centre). På programmet stod innlegg fra de nordiske land, med vekt på aktuelle problemstillinger og med gode eksempler på løsninger innen avløpshåndtering, miljøgifter, slambehandling med mer. Det ble også tid til gode drøftinger knyttet til utfordringer og behov med tanke på pågående revisjon av avløpsdirektivet og evaluering av slamdirektivet. Etter møtet er den nordiske gruppen invitert til nye møter med EU-kommisjonen. Posisjonsdokumenter og annen informasjon fra EurEau er tilgjengelig på www.eureau.org. Der kan en også registrere seg for å abonnere på EurEaus nyhetsbrev.

2020

Vannspeilet 3–2020

Aktuelle kurs og arrangementer

Fordypningskurs 13. oktober Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg. Gardermoen 4.–5. november Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Nettkurs E-læringskurs kombinert med samlinger For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører For driftsoperatørkurs 2021 - se norskvann.no Viktige arrangementer 20.–21. oktober Innføring i NoDig metoder. Nettkurs 25. –26. november Vann- og avløpsjuskonferanse. Digital konferanse

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Vann- og avløpsjuskonferansen Digital konferanse, 25.–26. november Vi ser fram til å møte dere på den aller første juskonferansen i Norsk Vanns regi. Konferansen kjøres digitalt i fire separate sesjoner, henholdsvis før og etter lunsj begge dager. Gå inn på kurskalenderen på norskvann.no og meld deg på!

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 320 kommuner med ca 96 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.