Vannspeilet 4 2018 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 4 - desember 2018

Et fagblad fra

Godt, sikkert og nok vann fra Fagernes - Leira vannverk Side 10-11

Vannspeilet 4 -2018

Ny Norsk Vann rapport

Veiledning til prøvetakingsplan etter ny drikkevannsforskrift | Av Fredrik Ording, Asplan Viak AS og Astri Fagerhaug, Norsk Vann Den nye drikkevannsforskriften som gjelder fra 01.01.2017 medfører noen endringer i kravene til prøvetaking. Mattilsynet har signalisert at de forventer dette innarbeidet i planene for 2019. Norsk Vann har derfor utgitt en oppdatert veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsplaner for drikkevann, rapport 244/2018. Målgruppen er særlig små og mellomstore vannverk. Den nye drikkevannsforskriften, som den gamle, bygger på EUs drikkevannsdirektiv. Den nye forskriften følger direktivet noe mer direkte. Det betyr blant annet at den tidligere «nettkontroll» er fjernet, ettersom dette ikke var et direktivkrav. Det er da opp til vannverkene å velge en hensiktsmessig frekvens på prøveomgangene. Den nye forskriften deler de obligatoriske parameterne inn i «prøvegruppe A» og «prøvegruppe B». Prøvegruppe A erstatter det som tidligere het «enkel rutinekontroll», mens prøvegruppe B erstatter tidligere «utvidet rutinekontroll». «Prøvegruppe A» er 10 analyseparametere som vannverkseier skal analysere oftere enn de 34 parameterne i «prøvegruppe B». Man må likevel si at selv antall A-prøver er beskjedent. Veiledningen anbefaler derfor at vannverkene i tillegg bruker en «prøvegruppe C» med et minimumsomfang av mikrobiologiske parametre. Veiledningen er lagt opp som en prosess i fem trinn. De fire første trinnene har tilhørende skjema som vannverkseier kan velge å bruke i arbeidet. Disse skjemaene utgjør hjelpemidlene, mens den øvrige teksten gir veiledning i hvordan skjemaene skal brukes.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Den nye drikkevannsforskriften legger vekt på farekartlegging (§ 6). Farekartleggingen skal være grunnlaget for å velge frekvens og parametre ut over minimumskravene («prøvegruppe A» og «prøvegruppe B»). Samtidig går det an å redusere omfanget av Aog B-prøver på grunnlag av blant annet en risikovurdering. Rapporten inneholder skjemaer som hjelpemidler i dette arbeidet. Veiledningen er ikke en fastlåst fremgangsmåte for hvordan en prøve takingsplan skal lages. Vannverkseiere står fritt til å velge andre løsninger enn de som foreslås her – så lenge drikkevannsforskriftens krav er oppfylt. Rapporten Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsplan for drikkevann 244/2018 er nå tilgjengelig i VANNbokhandelen på norskvann.no. Rapporten er skrevet av Fredrik Ording og Hanne Kvitsand, Asplan Viak AS.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 13. februar 2019.

Antall prøver, ikke antall prøveomganger § 21 i drikkevannsforskriften setter krav til antall prøver pr. år for prøvegruppe A og B. Dette er antall prøver pr. år, ikke antall prøveomganger. A- og B-prøvene skal fordeles over året, men det er ikke noe i veien for at man kan ta flere prøver på samme dag. Eksempel: et vannverk produserer 9 000 m3 pr. døgn. Iflg. §21 skal det ta 31 prøver i prøvegruppe A pr. år, og 4 i prøvegruppe B. Vannverket har valgt å ta ut prøver annenhver uke. Med én A-prøve pr. gang blir det 26 pr. år. Da gjenstår det fem. Det vil si at fem ganger i løpet av året må vannverket ta to A-prøver i samme prøverunde. Altså på samme dag men rimeligvis på forskjellige prøvetakingspunkter.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Forsidebilde: Høydebasseng i Djupedalen, Fagernes Foto: Erik Eggum, Anleggsfilm/ Runar Kittelsen Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 2.000 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 4-2018

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4-8

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Norsk Vanns Fagtreff

dere som gjør den viktige og krevende jobben med å produsere tjenestene rundt om i vårt langstrakte land. Men det er fortsatt mange utfordringer som må løses i årene som kommer, og som speiles i et investeringsbehov på 280 milliarder kroner frem til 2040. Norsk Vann har fått klare bestillinger i ny strategiplan for 2019-2022, for å bistå våre medlemmer best mulig i sine utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å komme med tre velmente råd til arbeidet fremover:

Kjære leser, Årets siste utgave av Vannspeilet er også min siste utgave som ansvarlig redaktør. Etter 18 år i Norsk Vann tar jeg i februar 2019 fatt på nye utfordringer som regionsjef for Region Øst i NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat. Det blir en spennende utfordring å gå fra arbeid med vann og avløp på nasjonalt og europeisk nivå til arbeid med flom- og skredsikring på regionalt og lokalt nivå. Det handler uansett om det viktige vannet for min del. Og det er et privilegium å kunne gå fra en jobb jeg fortsatt brenner for, til en ny jobb som garantert også vil bli engasjerende. Det har vært en stor utvikling både i vannbransjen og i Norsk Vann gjennom disse 18 årene. Da jeg begynte i Norsk Vann (som da het NORVAR) i 2001, var eksempelvis korrosjonskontroll, slambehandling og avløp i spredt bebyggelse dags aktuelle temaer i bransjen. I 2018 har bransjen hatt fokus på en stor bredde av vannog avløpsfaglige temaer innen vannbehandling, avløpsrensing, slam og ledningsnett i tillegg til interesse politikk, jus/forvaltning, omdømme, utdanning, rekruttering, HMS, klimatilpasning, sikkerhet, innovasjon, bærekraft og sirkulær økonomi. Norsk Vanns medlemstilbud har vokst i omfang siden 2001, til dagens rikholdige portefølje av rapporter, databaser, nettsider og kurs samt særskilte ordninger som traineeVANN, bedreVANN og VA-norm. I samme periode har antall stillinger i sekretariatet doblet seg fra omlag 10 til 20.

Fortsett å dele! Den delingskulturen vi har i vannbransjen er unik og bygger på erkjennelsen om at vannog avløpstjenestene er en gebyrfinansiert monopolvirksomhet som innbyggere og næringsliv er fullstendig avhengige av. Det er en flott raushet i bransjen til å dele erfaringer og kunnskap, noe som har vært avgjørende for den utviklingen bransjen har hatt og for at det kan leveres gode og kostnadseffektive vannog avløpstjenester. Fortsett å samarbeide! Vannbransjens verdikjede består av mange ulike aktører; herunder kommuner og kommunalt eide selskaper, rådgivere, entreprenører og teknologileverandører. Politisk nivå, statlige myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og ulike organisasjoner har sine viktige roller inn mot vannbransjen. Konstruktiv samhandling og gjensidig forståelse mellom de ulike aktørene, slik vi i stor grad har i dag, gir atskillig bedre resultater og trivsel enn konflikter og mistillit. Fortsett å satse! De utfordringene vannbransjen står overfor, er det fullt mulig å løse samtidig som bransjen kan spille en viktig rolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn og det grønne skiftet. Men det er helt avgjørende med stor satsingsvilje og -evne for å få dette til. Det må satses i den enkelte virksomhet, og det må satses i fellesskap gjennom Norsk Vann. Husk at DU kan utgjøre en forskjell, gjennom din kunnskap og ditt engasjement. Jeg vil få takke alle lesere av Vannspeilet for følget! Jeg ønsker hver og én av dere lykke til med det viktige arbeidet dere gjør i vannbransjen!

Jeg er takknemlig for å ha fått deltatt på denne spennende reisen. Vann- og avløpstjenestene i Norge anno 2018 er av god kvalitet, takket være

Nye rapporter: Rørinspeksjon

10-11

Fagernes-Leira vannverk

12-13

Interessepolitikk

15-16 Jus

Ny rapport: Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling

18-19

Politikerprofilen: Liv Kari Eskeland

20-21

bedreVANN

Ny rapport: Verdiforvaltning av vannog avløpsinfrastruktur

Vannprofilen: Siw Anita Thorsen

36-37

Antimikrobiell resistens i og fra kommunale avløpsrenseanlegg

Toril Hofshagen

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

facebook.com/norskvann

@NorskVann_

Norsk Vann prosjekt: Rekruttering

Vannspeilet 4-2018

Fagtreff høst 2018

Omfyllingsmasser i ledningsgrøftene | Av Astri Fagerhaug, Norsk Vann Et av temaene på Norsk Vanns fagtreff 23.-24. oktober var omfyllingsmasser, fordi Norsk Vann, i likhet med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Norsk Bergindustri, ser behovet for at det gjøres en innsats på dette området. Bruker vi de riktige omfyllingsmassene i ledningsgrøftene? Det er viktig å få en faktabasert og faglig debatt. Deretter må nødvendig veiledning og faglige anbefalinger på plass dersom dagens veiledninger og praksis skal endres. Hva er kravene og hva sier standardene? Gunnar Mosevoll (eget firma) kunne fortelle oss om bakgrunnen for de reglene vi har i dag. På 1970-tallet ble PRA-prosjektet utført, med omfattende forsøk på PVC-U og PEH avløpsledninger. I 1979/1982 ga daværende Statens Forurensningstilsyn (SFT) ut to retningslinjer* med anbefalinger om å bruke flere typer knust stein til fyllmasser for betong og plastrør, deriblant ensgraderte og sorterte masser (f.eks. pukk 4-8 mm eller 8-12 mm). Retningslinjene fra SFT beskrev også hvordan en lang rekke andre typer friksjonsmasse kunne brukes. Andre viktige undersøkelser for rør av termo-

plast (PVC-U, PE og PP) er den «Felleseuropeiske metoden» (startet på 1980-tallet) og TEPPFA rapportene (siste desember 2014). Ikke minst har vi rørprodusentenes egne leggeanvisninger for ulike rør.

kommunes lokale bestemmelser som supplement. Kommunen krever dokumenterte maksimalverdier for flisighetsindeks og Los Angeles-verdi for å forhindre leveranser med avvikende kvalitet.

Hvilke omfyllingsmasser blir brukt i dag? Rune Berge fra Bærum kommune fortalte at de, som så mange andre ledningseiere, stiller krav om å bruke kornfraksjon 8-16 mm i grøftas ledningssone for de fleste rørtyper, med unntak for stive rør av større dimensjoner. Basis for kravene til prosjektering og utførelse av ledningssonen er lagt i www.va-norm.no, med Bærum

Bakgrunnen for å sette strenge krav til pukk er flere: - sikre et godt fundament og god sidestøtte for rør - beskytte mot punktlaster som kan forårsake skader/rørbrudd - bruke lett komprimerbare masser - hindre utvasking - hindre at pukken knuses ned over tid - unngå teleskader

Fra venstre entreprenør Christoffer Bruserud, sivilingeniør Gunnar Mosevoll og senioringeniør i Prosjektenheten i Bærum kommune, Rune Berge. Foto: Odd Borgestrand

Vannspeilet 4-2018

Hva er argumentene for å endre praksis? Maskinentreprenørenes Forbund, representert ved Finn N. Bangsund og Christoffer Bruserud fra Oskar og Tormod Wike AS, holdt et innlegg om hva de mener er riktige omfyllingsmasser i grøfta. De mente det er flere grunner til hvorfor ledningseiere bør velge annerledes. Først og fremst at dette er et spørsmål om å sikre stabile ledningssoner med riktig bruk av ressurser, også

samfunnsøkonomisk. Det er knapphet i markedet og nye uttak er kostbare. Det er viktig å ta vare på de forekomstene som er i drift og utnytte disse på best mulig måte. Det er i tillegg varierende kvalitet på masser i ulike deler av Norge, slik at transportavstandene blir store, med negativ effekt på miljøet. Ifølge Bruserud er det asfalt og betong som trenger den slitesterke grusen med rund kornform, mens flisig (kantete)

grus bør gå til grøfter og veibygging. Lang fraksjon vil låse bra og gir bedre stabilitet (f.eks. 0-22 mm, 4-22 mm). Kort fraksjon låser/kiler dårlig og er mer ustabile (f.eks. 8-11 mm.). MEF og Bruserud mente at bruk av korte pukkfraksjoner i grøfter er feil bruk av ressurser, vannbransjen bør gå bort fra kravet 8-11 mm/8-16 mm og sette krav til pukk i grøfter med D-minimum (0/4mm) og D-maksimum (22 mm).

Ulike kornfraksjoner. «Ensgradert» pukk er f.eks.: 4 - 8 mm, 8 – 11 mm og 11 – 16 mm. «Velgradert» pukk er f.eks.: 4 – 12 mm, 4 – 16 mm og 4-22 mm. De fineste graderingene (0 – 2 mm, 0 – 4 mm) er gjerne telefarlige. Foto: Odd Borgestrand

Debatt - hva kan være konsekvensene av å bruke videre grusfraksjoner? I den påfølgende debatten framsto VA-bransjen som åpne for å justere kravene, men det er en forutsetning at dette er basert på faglige vurderinger og er grundig utredet på forhånd. Kanskje er det behov for nye undersøkelser, kanskje kan de tidligere undersøkelsene gi oss tilstrekkelig informasjon. Det er ikke hensiktsmessig å prøve/feile i enkeltprosjekter. Vi kan ifølge produsentenes leggeanvisninger bruke velgraderte masser, men det medfører strengere krav til komprimering. Anleggene vil bli dårligere, dersom vi ikke komprimerer massene på riktig måte. Kravene til komprimering for den enkelte type omfyllingsmasse må da være kjent. Samtidig blir god mottakskontroll

viktig i forkant, for å sikre at anlegget mottar grus med den oppgitte kvaliteten. Videre må utførere ha god kjennskap til de ulike kravene til fundament, sidefylling og beskyttelseslag i grøfta, som varierer avhengig av materialvalg og rørdimensjon. Mindre fraksjoner gir større fare for utvasking og derved risiko for setninger på ledninger og veidekket over grøfta. I ledningsgrøfta vil det være en langsgående vannstrøm i fundamentet, samtidig som vannstanden i grøfta går opp og ned. Dette må omfyllingsmassene tåle, uten at massene vaskes ut. Vi må ta høyde for at økt framtidig nedbørintensitet og strengere krav til lokal overvannshåndtering fører til at større mengder vann havner i ledningsgrøftene. Er da 4 mm for lav minste diameter i pukk-

fraksjonene? Faren for telehiv om vinteren må også vurderes. Hvorvidt det er en økonomisk gevinst ved å velge videre grusfraksjoner, avhenger av om sparte leveringskostnader veier opp for økte kostnader til bearbeiding og komprimering, og eventuelt økte kostnader som følge av uheldige effekter. Uansett kan det synes som om bærekraftig bruk av ressursene og et samfunnsøkonomisk perspektiv er noe ledningseiere må ta innover seg i de framtidige vurderingene av krav til omfyllingsmasser i grøftene. * Retningslinjer for prosjektering, utførelse og kontroll av ledningsanlegg for avløpsvann, SFT 1979. Veiledning ved bygging av ledningsanlegg for avløpsvann, SFT 1982.

Vannspeilet 4-2018

Fagtreff høst 2018

Forslag til ny gjødselvareforskrift | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet fikk i juni 2016 i oppdrag å utarbeide nytt regelverk for organiske gjødselvarer. Det foreligger nå forslag til nye forskrifter, og det var stor interesse på Norsk Vanns fagtreff for å høre om disse, og om hvilke konsekvenser de kan få for norske avløpsrenseanlegg.

Monika Lahti fra Miljødirektoratet informerte om arbeidet med å sette produktkrav i forslag til ny gjødselvareforskrift.

Ny gjødselvareforskrift skal sikre at gjødselvare av organisk opphav, herunder husdyrgjødsel, fiskeslam, avløpsslam, biorest og nye produkter, utnyttes best mulig som en ressurs i planteproduksjon og som kilde til bioenergi. Samtidig skal den bidra til å minimere avrenning av fosfor og nitrogen til vassdrag og kystvann og utslipp av ammoniakk og klimagasser til luft. Direktoratene foreslår at gjeldende gjødselvareforskrift blir erstattet av to forskrifter; en gjødselvareforskrift med produktkrav og en gjødselbruksforskrift med krav knyttet til lagring og bruk. Organiske gjødselvarer inneholder næring, mineraler og organisk materiale som er viktig for jordsmonn og plantevekst, men de kan også inneholde stoffer som kan være skadelige for helse og miljø. I dagens forskrift er det innholdsbegrensninger for alle

tungmetaller på prioritetslisten unntatt arsen. Monika Lahti fra Miljødirektoratet fortalte at det nye forslaget til produktkrav også inkluderer arsen. For andre miljøgifter er det aktsomhetsplikten som gjelder. Hun fortalte at de har vurdert å også sette krav for flere organiske miljøgifter. COWI ble engasjert for å utarbeide et grunnlag for å beregne hvor mye av disse stoffene som kan finnes i gjødselvarer uten at jorden over tid blir forurenset grunn – basert på foreslåtte normverdier for forurenset grunn. På grunn av usikkerhet og begrensinger i beregningsmetoder og datagrunnlag foreslås det ikke å sette grenser for noen organiske miljøgifter nå. Det arbeides videre for å bedre kunnskapsgrunnlaget for et utvalg av de mest relevante organiske miljøgiftene, samt å vurdere konsekvensene av å sette grenser for disse på sikt.

Carl Erik Semb fra Landbruksdirektoratet informerte om forslag til gjødselbruksforskrift. Forslaget inneholder en rekke krav knyttet til lagring og bruk, deriblant en tidsbegrensning ved lagring av gjødsel direkte på bakken og en innstramming av spredetidspunkt. Å begrense utslipp av fosfor til miljøet er en av de viktigste ambisjonene i utkast til ny forskrift. Spredning av slam fra avløpsrenseanlegg reguleres i dag etter tungmetallinnhold, samt med karantenetid basert på hva som skal dyrkes. Slammet har en betydelig jordforbedrende effekt og ca. 95 % av avløpsslam tilbakeføres i dag til jord. Store mengder fosfor tilføres med avløpsslam, men sterk binding av fosfor til fellingskjemikalier medfører ofte en lav utnyttelse av fosfor som ressurs. Både Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet foreslår at det settes begrensning for hvor mye fosfor som kan tilføres med avløpsslam (maks tilførsel 30 kg/daa over en periode på 10 år). De er også enige om at det ikke skal tillates å spre slam på arealer med høye fosforverdier fra før – uttrykt som P-AL tall over 14. Miljødirektoratet foreslår i tillegg at plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam må regnes med i fosforbegrensningen (maks 2,4 kg/daa/år) og at myndighetene kan stille strengere krav i nedbørsfelt der vannforekomstene står i fare for å ikke oppnå målene i vannforskriften. Carl Erik Semb avsluttet sitt innlegg med at arbeidet med nytt regelverk er komplekst, at det er mange hensyn å ta og at det blir en avveining mellom miljø- og næringshensyn. Endelig regelverk vil derfor ikke være på plass i 2019. Hvis forslaget til ny forskrift blir gjennomført vil det få store konsekvenser

Vannspeilet 4-2018

De nye begrensningene knyttet til hvor mye fosfor/plantetilgjengelig fosfor som kan tilføres vil, avhengig av hvor mye av dette som finnes i avløpsslammet, redusere mengden avløpsslam som kan tilføres per dekar. En måte å møte dette på er å få ned andelen fosfor i slammet, noe som aktualiserer uttak av fosfor som struvitt. Oddvar Tornes kunne fortelle at IVAR IKS vil sette i gang pilotanlegg for dette i 2019. Han sa også at begrensningene knyttet til innhold av plantetilgjengelig fosfor vil få konsekvenser for andelen av biologisk slam som kan blandes inn i jordblandinger.

Carl Erik Semb fra Landbruksdirektoratet informerte om forslag til gjødselbruksforskrift med krav knyttet til lagring og bruk.

for norske avløpsrenseanlegg. Oddvar Tornes fra IVAR IKS pekte spesielt på utfordringen mange vil få når muligheten for lokal lagring hos bonden lukkes i vinterhalvåret. En flaskehals for mange renseanlegg, deri-

blant VEAS, er lagerkapasitet til å lagre slam som ikke kan lagres lokalt hos mottaker. I diskusjonen som fulgte ble det fra flere uttrykt at dette kan bety «kroken på døra» for dagens bruk av avløpsslam i landbruket.

Prøveordning

Sondre Eikås fra Hias IKS kunne fortelle at de kan imøtekomme begrens ingene i fosforinnhold i slam siden den nye Hias-prosessen åpner for å ta ut halvparten av fosforet som struvitt. Ved siden av å høste verdifullt fosfor vil den nye renseprosessen gi større frihet til bruk av slam, i hvertfall kan det for vår del legge til rette for spredning av like mye slam som i dag, konkluderte Sondre Eikås.

VAnntorg for brukt materiell | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Norsk Vann har mottatt henvendelser fra medlemmer som har overskuddsmateriell, nytt eller brukt, som de ønsker å selge eller gi bort. Etter å ha sondert medlemsmassen viser det seg at flere har interesse av dette, derfor åpner vi opp for en prøveordning av en slik markedsplass på norskvann.no. Det kan være forskjellige årsaker til at anlegg ønsker å selge eller gi bort VA-materiell som er brukt eller til overs. Det kan være nødvendige ombygginger av rørarrangement, at utstyret har fått for liten kapasitet, feilinnkjøp etc. Mye utstyr kan være relativt nytt og med høy restlevetid. Slik vi og flere av våre medlemmer ser det er det en god økonomisk tanke å kunne utnytte dette utstyret,

i stedet for at det skrotes eller stues vekk på et lager og ikke blir brukt igjen. For de som har materiell de ønsker å selge eller gi bort, send en tekst med beskrivelse av materiell, om det er salg (evt. pris)/gratis, kontaktopplysninger, og logo til Tone Bakstad. Alternativt kan man sende en lenke hvis materiellet allerede ligger til salgs et sted. Vi publiserer deretter teksten på våre nettsider, på et Vann-torg. Kjøpere/mottakere tar direkte kontakt med selger.

Vannspeilet 4-2018

Fagtreff høst 2018

Bærekraft innen vannforsyning | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Bærekraft er en stadig viktigere premiss for vannbehandling. Optimalisering av prosesser og fokus på bærekraft ved bygging av nye anlegg er sentralt. Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen legger føringer for bransjens arbeid med bærekraft. Tidligere har spørsmål om bærekraft i hovedsak vært rettet inn mot avløpsrensing. Nå er bransjen i ferd med å feste et bærekraftig blikk på bygging og valg av prosesser innen vannforsyning. I

forum for drift av koaguleringsanlegg på dag to av Norsk Vanns fagtreff, stod kjemikaliebruk, energiforbruk, vannverksslam og kriterier for nybygg sentralt. Ett eksempel er vurderinger knyttet til valg av ulike renseprosesser ved planlegging av utvidelsen av vannverket til Asker og

Bærum på Kattås. Her ble det vist at prosessvalg har stor betydning for CO2 fotavtrykket. Videre ser man at 50 % eller mer av CO2 utslippet i vannverkets levetid kommer fra selve bygget (kort levetid gir størst andel fra bygget).

Erfaring med vannmangel | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Tørken sommeren 2018 ga utfordringer for mange vannverk. Norsk Vann samlet inn erfaringer gjennom en spørreundersøkelse og presenterte disse på Norsk Vanns fagtreff. Undersøkelsen gikk ut til vannverk fra Trondheim og sørover, og vi fikk inn svar fra 72 vannverk som til sammen forsyner hoveddelen av befolkningen. Av disse har 28 % normalt restriksjoner på eller oppfordring til redusert vannforbruk om sommeren. Sommeren 2018 var dette økt til 61 %. Vannverkene oppga flere årsaker til behovet for å redusere vannforbruket; manglende kildekapasitet, manglende vannbehandlingskapasitet og manglende distribusjonskapasitet, eller en kombinasjon av disse. Beredskapshensyn ble trukket frem av mange. For å kunne oppfylle sine forpliktelser til leveranse av reservevann til samarbeidende vannverk, var det ikke ønskelig å kjøre eget anlegg opp mot full kapasitet. Tilsvarende ønsket man å begrense uttaket fra kildene i tilfelle en tørr høst og tidlig vinter. Restriksjoner mot hagevanning og bilvask ved bruk av hageslange er i all

hovedsak de begrensningene som ble benyttet. Over 80 % rapporterte om at disse ble etterfulgt. De fleste vannverkene fulgte opp brudd på restriksjonene med telefonisk kontakt eller ved å reise ut til abonnentene. Utfra diskusjonen i fagtreffet kom det frem at mange ikke var forberedt på eventuelle videre tiltak/restriksjoner hvis dette hadde blitt nødvendig. Restriksjoner på hagevanning skaper mye arbeid og oppfølging, men håndteres normalt på en god måte selv om regelverket ikke fullt ut gir kommunene adgang til å iverksette tiltak mot abonnenter som ikke etterkommer restriksjonene. Hvis vannverket/ kommunen imidlertid må gå videre med restriksjoner overfor storforbrukere og næringslivskunder, er de mer uforberedt. Sommerens situasjon var en vekker for mange. Imidlertid viser kartleggingen fra Norsk Vann og en tilsvarende kartlegging fra Mattilsynet, at det kun i enkelte områder var kritisk.

Sju vannverk svarte at fyllingsgrad/ vannmengde i kilden ikke var tilstrekkelig til å opprettholde vannforsyningen på et normalt nivå kommende vinter, gitt at været utover høsten hadde medført mindre enn 50 % av normal nedbør/tilrenning. For de andre vannverkene ble vanningsrestriksjoner benyttet for å hindre så høyt maksimalt forbruk at dette overskred behandlingskapasitet og/ eller distribusjonskapasitet. Vanningsforbud er således et viktig verktøy i beredskapen knyttet til brannvann og i et mer langsiktig perspektiv knyttet til kildekapasitet og reservevannsforpliktelser.

Vannspeilet 4-2018

Ny Norsk Vann rapport

To nye rapporter om rørinspeksjon klare | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Rapport 235/2018 «Dataflyt - klassifisering av avløpsledninger» og rapport 236/2018 «Akseptkriterier - vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon» er nå klare og kan lastes ned fra VANNbokhandelen på norskvann.no. Rapport 235 er en revisjon av Norsk Vann rapport 150/2007, og beskriver hvordan data fra rørinspeksjon kan brukes for klassifisering og utvelgelse av avløpsledninger i drift for tiltak. Rapporten beskriver en planleggingsmodell basert på blant annet vekting av rørinspeksjonsobservasjoner. Ytterligere vurderingskriterier som svanker, driftssikkerhet, kapasitet og risiko kan benyttes for å bestemme ledningens tiltaksklasse. Hensikten med modellen er å få en grovsortering av ledninger i forhold til tiltaksbehov der man har mange rørinspiserte ledninger, slik at fokus kan rettes mot et begrenset antall som krever tiltak

eller overvåking. De øvrige ledningene, som bør utgjøre majoriteten, friskmeldes og for disse ledningene bør det ikke være behov for å se gjennom filmen eller detaljstudere rørinspeksjonsrapporten. Rapport 236 beskriver akseptkriterier for vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledningsanlegg ved rørinspeksjon. Rapporten kan brukes for vurdering av om et nyanlegg kan aksepteres, eller ikke, eller om det må gjøres tiltak før overtakelse, basert på rørinspeksjon utført som en del av sluttkontrollen. Rørinspeksjon utføres etter Norsk Vann rapport 234/2018

«Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp». Rapport 234 er laget for å beskrive observasjoner i avløpsledninger som er i drift og har vært det over lengre tid. Det medfører at den ikke egner seg for vurdering av om et helt nytt ledningsanlegg kan aksepteres eller ikke. For dette formålet er det her utarbeidet egne akseptkriterier for nyanlegg. Kriteriene er satt opp i tabeller med fotnoter som gir anbefalinger for vurdering av grensetilfeller, dvs. de tilfellene som gjør at anlegget kan aksepteres hvis det foreligger, eller kan fremskaffes, dokumentasjon på at de oppsatte kvalitetskrav for anlegget overholdes.

Vannspeilet 4-2018

Godt, sikkert og nok vann | Av Runar Kittelsen, virksomhetsleder Nord-Aurdal kommune Fagernes og Leira får vann fra 3 grunnvannsbrønner, og kvaliteten sikres ved UV-behandling. De senere årene har Nord-Aurdal kommune gjort omfattende investeringer for at innbyggerne også skal få nok og sikkert vann. Sum investeringer i perioden 2014-19 er i underkant av 40 millioner kroner. Det ble i 2014-15 utarbeidet en rammeplan for framtidig forsyningsopplegg i nedre trykksone for Fagernes Leira vannverk. Vannforsyningen ved vannverket er basert på forsyning fra grunnvannsinntak ved Lo på sørsiden av Strandefjorden. Det vises til system skissen i fig. 1. Bakgrunnen for planen var bl.a. at eksisterende høydebasseng ved Håvelsrud på Fagernes var 60 år gammelt, i dårlig forfatning og har lite volum, kun 600 m3. Det var også behov for å øke kapasiteten på slokkevannforsyningen til Leira. Det var forutsatt gjennomført følgende tiltak: • Felles høydebasseng for Fagernes og Leira bygges i Djupedalen. Basseng utføres med volum 3000 m3 fordelt på 2 kamre. Gjennomsnittlig vannproduksjon ved vannverket er ca. 2600 m3/ døgn.

• I forbindelse med høydebassenget bygges ledningsanlegg fra eksisterende vannledning mellom Fagernes og Leira ved Skipet opp til det nye høydebassenget. Det skal også legges avløpsledninger for å legge til rette for evt. framtidig utbygging av boliger i området. Anleggene omfatter en større fordelingskum for vannledninger og pumpestasjon for spillvann ved Skipet. • Ny vannledning som sjøledning i Strandefjorden fra vannbehandlingsanlegget ved Tyinvegen til Skipet. Forsyningen til Fagernes sentrum vil dermed skje via et ringlednings system, slik at hele Fagernes-området får tosidig forsyning med stor kapasitet fra det nye høydebassenget.

• Det forutsettes også at eksisterende vannledning fra Tingnes til Leira sanden fra 1979 oppgraderes og tilpasses nytt forsyningssystem. • Fagernes - Leira vannverk mangler et opplegg for alternativ forsyning dersom det f.eks. skulle forekomme brudd på sjøledningen mellom grunnvannsinntaket og forsyningsområdet. Det forutsettes at opplegg for reserve-/ krisevannforsyning skal etableres i forbindelse med de planlagte nye anleggene ved Skipet og Djupedalen. Gjennom dette prosjektet er vannforsyningssystemet betydelig oppgradert fra et relativt sårbart til et robust og sikkert vannforsyningssystem med bl.a. langt større kapasitet over tid for slokkevannforsyning. Det er dermed

Gammelt høydebasseng

Fagernes E16

Tingnes Vannbehandlingsanlegg Ny sjøledning

"Skipet" Fordelingskum

Sjøledning fra grunnvannskilde på Lo

Strandefjorden Figur 1: Systemskisse for Fagernes - Leira vannverk.

Nytt inntak krisevann Ny sjøledning til Leira

Nytt høydebasseng i Djupedalen

Leira

Vannspeilet 4-2018

fra Fagernes-Leira vannverk lagt godt til rette for framtidig utbygging på både Fagernes og Leira. Ny sjøledning Ny vannledning ble høsten 2015 etablert fra vannverket ved Tyinvegen til Skipet / Djupedalen. Ledningen er lagt som sjøledning i Strandefjorden med dimensjon d = 280 mm PE SDR 11, lengde 2.1 km, og på det dypeste ligger den på 60 meters dyp. Nytt høyde basseng Nytt høydebasseng er bygget med effektivt vannvolum 3000 m3 fordelt på 2 kamre. Arrangementet i høydebassenget og løsninger med forsyningsledninger opp til bassenget er lagt opp med tanke på at ved normal forsyning skal Fagernes og Leira ha forsyning fra hvert sitt kammer. Dette medfører at rørbrudd bare vil påvirke ett kammer og man ikke risikerer å tømme begge kamrene. Videre er det satt av plass til trykkøker for lokal vannforsyning til framtidige boliger i området samt enkel vannbehandling (UV) for krisevannforsyning.

Fordelingskum og kryssing av E16 Ved «Skipet» ved E16 ble det 2016 etablert en stor fordelingskum, som er et viktig knutepunkt i forsyningsopplegget. Fra kummen går det ledninger gjennom E16 opp til Djupedalen høydebasseng. Det er lagt i alt 6 stk. rør i dimensjon 280 - 400 mm for VA-ledninger samt trekkerør for kabler (signal og strøm) i mindre dimensjoner gjennom E16. Normalt krever Statens vegvesen at kryssinger av riksveger og fylkesveger skal utføres ved boring. Boring var i dette tilfellet ikke mulig pga. dimensjoner og det høye antallet rør. Det ble derfor tillatt tradisjonell graving, men med nedlegging av betongkulvert med dimensjon 2000 mm, slik at tilbakefylling kunne skje raskere og trafikk ledes tilbake på E16. Opplegg for krisevannforsyning Fagernes – Leira vannverk har i dag ingen reservekilde eller opplegg for alternativ forsyning. Ved brudd på overføringsledningen mellom grunnvannskilden på Lo og vannbehandlingsanlegget ved Tyinvegen vil vann-

forsyningen bli satt ut av drift. Arbeidet med krisevanninntaket er påbegynt og vil bli fullført i 2019. Viktige aktører Norconsult AS, avdeling Lillehammer, har laget rammeplanen som løsningene bygger på, mens detaljprosjekteringen har skjedd med egne VA-ingeniører i Nord-Aurdal kommune. Følgende firmaer har stått for de enkelte delprosjektene: • Høydebassenget og krisevann inntaket: Hovedentreprenør Sanne Hauglid AS • Kryssing av E-16 og tilhørende VAinfrastruktur: Fagernes Anlegg AS • Dykkeroppdrag: Buskerud Dykkerservice AS • Byggeledelse og ansvarlig prosjekterende for betongdelen: Byggteknikk Valdres AS

Nytt høydebasseng i Djupedalen. Innfelt nærbilde viser at vinduene i midtbygget symboliserer H2O-molekylet. Foto: Erik Eggum, Anleggsfilm/ Runar Kittelsen

Vannspeilet 4-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER

ANDRE INTERESSESAKER

Forskrifter til ny sikkerhetslov

Brev til Klima- og miljødepartementet om ansvar for overvann

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ble vedtatt av Stortinget 6. mars og trer i kraft fra 1. januar 2019. Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til forskriftene som er foreslått til loven. • Forskrift om myndighetenes roller og ansvar for nasjonal sikkerhet. Forskriften retter seg mot departementer, NSM og myndigheter med tilsynsansvar etter loven. • Forskrift om klarering av leverandører og personell. Forskriften retter seg mot klareringsmyndighetene som Sivil klareringsmyndighet og FSA og andre virksomheter som klarerer personell. • Forskrift om virksomhetenes arbeid med forebyggende sikkerhet (virksomhetsforskriften). Forskriften vil gjelde alle virksomheter som er underlagt loven. I høringsuttalelsen pekte Norsk Vann på behovet for veiledere til forskriftene. Videre var vi opptatt av at det ikke settes krav som medfører økt administrasjon hos vannverkene/organisasjonene, uten at dette er nøye vurdert. Avslutningsvis pekte vi på at det er ønskelig at NSM «prekvalifiserer» aktuelle leverandører av tjenester for inntrengningstester av graderte informasjonssystemer, slik at det er overkommelig å utføre sikkerhetsundersøkelser på en forutsigbar måte.

I et brev til Klima- og miljødepartementet 5. oktober understreket Norsk Vann at det haster å finne en hensiktsmessig ansvarsregulering for eiere av overvannsanlegg. I Rt-2012-820 kom Høyesterett frem til at en fylkeskommunal veigrøft var omfattet av det objektive ansvaret for avløpsanlegg. Med dette som utgangspunkt vil de som etablerer tilsvarende overvannsanlegg få et utvidet ansvar for skader som oppstår, uavhengig av om de er private eller offentlige og uavhengig av om de har opptrådt aktsomt eller uaktsomt. I brevet oppfordret Norsk Vann departementet til å avklare ansvaret gjennom et arbeid med å utvikle dagens lov om kommunale vass- og avløpsanlegg til en tidsriktig lov om vanntjenester. Klima- og miljødepartementet har i sitt svar vist til at de øvrige lovforslagene fra Overvannsutvalget bør avklares før erstatningsregler vurderes. Klima- og miljødepartementet har i sitt svar vist til at de øvrige lovforslagene fra Overvannsutvalget bør avklares før erstatningsregler vurderes.

Innspill til Folkehelsemelding Norsk Vann har gitt både skriftlige og muntlige innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeidet med ny stortingsmelding om folkehelse. Meldingen er planlagt over levert til Stortinget våren 2019. Norsk Vann påpekte at drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel og avgjørende for folkehelsen, og at en forsvarlig håndtering av avløpsvannet også har stor betydning. Vi fremhevet flere temaer som bør reflekteres i meldingen, herunder behov for tiltak for å følge opp nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse», viktigheten av «Nasjonal vannvakt» samt behovet for innovasjon og teknologiutvikling på vannog avløpsområdet.

Vannspeilet 4-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Vannbransjen satser sirkulært | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

På Stortinget 4. desember ble vannbransjens muligheter og behov innen sirkulær økonomi redegjort for, som innspill til regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. I den politiske plattformen for dagens regjering (Jeløya-plattformen) er det et mål «At Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre». Regjeringspartiet Venstre inviterte 4. desember til en minihøring på Stortinget om sirkulær økonomi, for å få innspill til regjeringens og Stortingets arbeid på området. Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth, var initiativtaker til arrangementet. Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljø-

departementet (KLD) informerte om regjeringens planer om å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, som er under forberedelse i KLD og som vil involvere flere departementer. Vannbransjen er på mange måter «sirkulær av natur», men har fortsatt et stort potensiale for å bidra til en mer sirkulær økonomi i samfunnet. I ny strategiplan for Norsk Vann 20192022 er det et mål at «Norsk Vann skal stimulere til innovasjon og til at vannbransjen tar en tydelig posisjon i

det grønne skiftet ved å bistå til omstilling til en sirkulær økonomi». På minihøringen deltok både Norsk Vann og Hias IKS med innlegg som belyste vannbransjens muligheter, med hovedvekt på produksjon av energi samt en bedre utnyttelse av ressurser i avløpsvann og slam. Det ble belyst noen aktuelle behov for å lykkes med en energisatsing, herunder på biogass, samt behovet for nærmere avklarte mål og rammebetingelser for å kunne gå fra dagens «avløpsrenseanlegg» til morgendagens «ressursbehandlingsanlegg».

På bildet ses fra høyre Ketil Kjenseth (V), leder av Stortingets energi- og miljøkomite, Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, Atle Hamar (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Morten Finborud, adm. direktør i Hias IKS og Kjetil Furuberg, avdelingsleder i Norsk Vann.

Vannspeilet 4-2018

Vannprofilen i Statsbudsjettet | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Vann- og avløpstjenestene er ikke avhengig av de årlige statsbudsjettene i like stor grad som mange andre samfunnssektorer, si den tjenestene er finansiert gjennom vannog avløpsgebyrer til selvkost. Norsk Vann bruker likevel ressurser på å påvirke de årlige statsbudsjettene, gjennom innspill til regjeringens arbeid med budsjettforslaget og til Stortingets behandling. Målet er generelt å stimulere til hensiktsmessige rammevilkår for bransjen. Det varierer fra år til år hvor store «aksjer» vannbransjen har i statsbudsjettet og hva som er behovet og handlingsrommet for Norsk Vanns påvirkningsarbeid. De siste årene har bransjen eksempelvis blitt godt hørt i behovet for å etablere nye kompetanse tilbud, gjennom statlig støtte til «Nasjonal vannvakt» og til «Nasjonalt kompetansesenter for vannog avløpsinfrastruktur». For Statsbudsjettet 2019 prioriterte Norsk Vann å delta i to komitehøringer i

Stortinget. Norsk Vanns hovedbudskap i energi- og miljøkomiteen var: «Norsk Vann ber komiteen sørge for nødvendig styrking av innsatsen innen klimatilpasning, herunder avklarte rammebetingelser og nødvendige incentiver til det forebyggende arbeidet. Det er også behov for økte midler til vannforvaltningen, for å innfri felleseuropeiske vannmiljømål. Videre er det behov for egnede rammebetingelser for slam og biogass, som ressurser i en sirkulær økonomi.» Norsk Vanns hovedbudskap i helseog omsorgskomiteen var: «En god og sikker vannforsyning er avgjørende for folks helse og for samfunnets sikkerhet. Norsk Vann vil be komiteen påpeke behovet for et statlig utredningsarbeid om hvordan et nasjonalt system for nødvannsutstyr kan organiseres. For øvrig vil Norsk Vann understreke viktigheten av at statsbudsjettet inneholder øremerkede midler til drift av Nasjonal vannvakt, samt at Stortingets bestilling om et teknologiutviklingspro-

gram for vannbransjen følges opp i Folkehelsemeldingen våren 2019.» Den endelige vannprofilen i Statsbudsjettet for 2019 ble styrket på klimatilpasningsområdet. På vannforvaltningsområdet ble det for første gang på flere år ikke oppnådd økte rammer gjennom Stortingets behandling, selv om flere partier fremmet forslag om det, men en enstemmig komite påpekte viktigheten av vannforvaltningsarbeidet i årene fremover. Videre var det komitemerknader til flere av temaene Norsk Vann tok opp i høringene, som tas med i det videre arbeidet med sakene fra regjeringens side, herunder på områdene vannverksberedskap samt sirkulær økonomi. Det kan også nevnes at SV fremmet forslag om å bevilge 100 mill. kr over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, til en rentekompensasjonsordning til kommuner for investering i vann og avløp. Dette forslaget fikk ikke flertall.

Norsk Vann i møte med den norske Miljøråden i Brussel | Av Arne Haarr, Norsk Vann

Som en del av Norsk Vanns arbeid med å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser er det viktig med en god dialog og gode relasjoner til norske myndigheter. Gjennom deltakelse i EurEau og et godt utviklet nordisk samarbeid, arbeider Norsk Vann i tillegg for å sikre tilpassing av EUs regelverk på vannog miljøområdet til norske forhold. Dette er et prioritert arbeide også for norske myndigheter, og i forbindelse med et annet møte i Brussel fikk Norsk Vann et møte med den norske miljøråden Hege Rooth Olbergsveen ved den norske delegasjonen i EU. Norge har inngått viktige avtaler med EU – ikke minst EØS-avtalen – og derfor påvirker EUs politikk vesentlige deler av det norske samfunnet. Den norske EU-delegasjonen arbeider med å ivareta norske interesser innenfor et bredt spekter av saker. I løpet av det korte møtet ble det tid til å drøfte aktuelle tema som er viktige for Norsk Vann og norske interesser i EU:

• Direktivet om engangsplast – pågående trilogforhandlinger (forhandlinger mellom EUs ministerråd, EUparlamentet og EU-kommisjonen) • Avløpsdirektivet – pågående evaluering (fitness check) • Vannrammedirektivet – pågående evaluering (fitness check) • Mikroplast – pågående utredninger • Legemidler i miljøet – og den for sinkede EU-strategien for lege midler i miljøet EurEau arbeider aktivt med alle disse temaene, og for Norsk Vann er det svært nyttig å kunne utveksle informasjon om bransjens posisjoner og pågående prosesser med den norske miljøråden.

Hege Rooth Olbergsveen

Vannspeilet 4-2018

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Søknadsplikt for utskiftning av vannog avløpsledninger Mange kommuner opplever at deres ledningsprosjekter blir forsinket og påført ekstra kostnader fordi tiltaket må byggesøkes. Dette gjelder særlig når det er opplagt at prosjektet må gjennomføres og det ikke endrer funksjonen eller omfanget av eksisterende infrastruktur. Samtidig kan byggesaksbehandlingen hindre forskjellsbehandling av private og kommunale prosjekter og bidra til å sikre ordnede forhold under planlegging og utskiftning av ledningsanlegg. Nedenfor finner du en oversikt over gjeldene regelverk for reparasjon, utskifting, oppgradering og sanering av eksisterende vannog avløpsledninger. Alle tiltak som nevnes i plan- og bygningsloven § 20-1, herunder plassering, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av anlegg, skal etter § 20-2 ha byggetillatelse for å kunne utføres. Loven unntar imidlertid i § 20-5 bokstav g) «andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten». Hvilke tiltak som ikke krever søknad og tillatelse er nærmere regulert i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1.

å frita for søknadsplikten» dersom disse er i samsvar med plan. I en prinsipputtalelse fra 01.04.2011 skrev Kommunal- og regionaldepartementet følgende:

Unntak for reparasjoner Etter byggesaksforskriften § 4-1 bokstav e) nr. 9 er lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd unntatt fra søknadsplikten. Bestemmelsen skiller ikke mellom kommunens anlegg og de private anleggene, så reparasjoner av ledningsbrudd på både stikkledninger og hovedledninger er unntatt fra byggesaksbehandling.

Departementet påpekte imidlertid at oppregningen i lovteksten ikke er uttømmende og at kommunene ut fra en konkret vurdering kan unnta andre mindre tiltak. I vurderingen må kommunen ta hensyn til størrelse, plassering, omgivelser mv. Som eksempel på når dette kan være aktuelt, viste departementet til omlegging av rør i grunnen (eventuelt begrenset til visse dimensjoner/lengder), f. eks stikkledninger til bygg. Et vilkår for å unnta dette kunne for eksempel være at personell med tilstrekkelige kvalifikasjoner står for arbeidet, og at det kun gjelder der tidligere godkjente grøfter/-trasèer for kabler/rør benyttes.

Unntak for andre mindre tiltak Som nevnt ovenfor er søknad og tillatelse ikke nødvendig for «andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til

"I situasjoner der en privat blir pålagt å sanere og omlegge eksisterende privat stikkledning, vil dette ikke være en ”reparasjon ved rør- og ledningsbrudd”. En slik omlegging er derfor ikke direkte unntatt fra søknadsplikten i plan- og bygningsloven."

I en tolkningsuttalelse fra departementet av 02.10.2018, som egentlig omhandler søknadsplikt for søppelsug, uttaler departementet at de gjennom langvarig og konsekvent praksis har lagt til grunn at legging og vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av vannog avløpsanlegg, herunder stikkledningsanlegg, er et søknadspliktig tiltak etter pbl. § 20-2, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav a og b. Kommunen må vurdere det enkelte tilfelle. Departementet påpeker imidlertid at det kan være praktisk å lage retningslinjer for hvilke tiltak kommunen ønsker å unnta, og eventuelt hvilke vilkår som må oppfylles for å unnta tiltaket fra søknadsplikten. På den måten sikrer kommunen både forutsigbarhet og likebehandling. Kommunens avgjørelse om å unnta et mindre tiltak fra krav om søknad og tillatelse er prosessledende og kan ikke påklages.

Vannspeilet 4-2018

Vann, avløp og nye rettsregler 2018 | Av Elin Riise, Norsk Vann Regelverket på vann-, avløps- og overvannsområdet er i stadig utvikling. 260 deltakere var samlet på Gardermoen 5.-6. desember på den tradisjonsrike

konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler». På agendaen stod bl.a. siste nytt om regelverket på en rekke områder, miljøkrav og kvalifikasjonskrav i

offentlige anskaffelser, ulike kontraktsformer samt status for myndighetenes oppfølging av overvannsutvalgets anbefalinger. Arrangører er Tekna i samarbeid med Norsk Vann.

Bjørn Are Wigtil fra DiBK fortalte at bestemmelsene i TEK17 må tilpasses dagens behov for å håndtere overvann. Foto: Christen Ræstad

Hans Olav Delviken fra DIFI orienterte om hvordan kommunen kan benytte miljøkrav i sine anskaffelser. Foto: Christen Ræstad

Etter at statsråd Elvestuen på kort varsel meldte avbud trådte konferanseleder Christen Ræstad inn i statsrådens sted og arrangerte deretter en panelsamtale med gode råd fra erfarne personer i bransjen. Her representert ved fra venstre Gunnar Mosevoll, Toril Hofshagen og Haakon Thaulow. Foto: Christen Ræstad

Årets Master innen vann og miljøteknikk | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Thea Ingeborg Skrede ble tildelt prisen for beste Masteroppgave innenfor vannog miljøteknikk, under konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler» på Gardermoen 5.-6. desember. Prisen ble delt ut av RIFs ekspertgruppe for vann og miljøteknikk. Skrede er utdannet ved NTNU, med veileder Tone Merete Muthanna. Hun har skrevet en Masteroppgave med tittelen «Modellering av gater som urbane flomveier ved ekstremnedbør». Studien er utført i Bergen ved Damsgård og viser hvordan veier fremstår som flomveier ved ekstreme nedbørsmengder. Resultatene viser at det er viktig å kartlegge de eksisterende flomveiene i terrenget som aktiveres under ekstremnedbør og hvilke konsekvenser dette eksempelvis har for fremkommelighet og trygg ferdsel i veier og gater. Oppgaven svarer godt opp statuttene for prisen som sier at den skal være nytenkende, ha en nyhetsverdi og at oppgaven er praktisk og nyttig for rådgiverbransjen. Thea Ingeborg Skrede jobber nå hos Norconsult.

Svein Erik Bakken, RIFs ekspertgruppe for vann og miljøteknikk, delte ut p risen for beste Masteroppgave til Thea Ingeborg Skrede. Foto: Christen Ræstad

Vannspeilet 4-2018 2-2018

Ny Norsk Vann rapport

Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Tidlig og god arealplanlegging er avgjørende for gode vannog avløpsløsninger. Hvordan lykkes med det? Norsk Vanns arbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplanlegging har i lengre tid arbeidet med en veiledning til kommunen om hvordan de kan øke kompetansen og komme i gang med nødvendig tverrfaglig arbeid. Resultatet finner du i rapport B22/2018 i VANNbokhandelen på norskvann.no. Mange kommuner sliter med å få inkludert vann og avløp i arealplan legging og byggesaksbehandling på en god måte. Det kreves samordning og felles rolleforståelse på tvers av fagområdene. Mange oppgaver, lite ressurser og manglende kompetanse er også en del av hverdagen ute i kommunen. Veilederen har fokus på interne prosesser og samhandling på tvers av fagenheter, hvor rolleavklaring, kompetanse, samhandling og rutiner er tema. I tillegg gir den en oversikt over sentrale planprosesser og planbegreper og gir eksempler på hvordan man kan ivareta vann og avløp i både kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. Den er et hjelpemiddel for deg som jobber som saksbehandler i kommunen, innen arealplanlegging, byggesak, park, miljø, vann eller avløp. Du som jobber som

leder for et eller flere av disse fagom rådene bør lese veilederen og bli motivert til å ta initiativ til tverrfaglig samarbeid i din kommune. Veilederen er ikke en uttømmende oppskrift på kommunenes arbeid med vann og avløp i arealplanleggingen, men presenterer arbeidsgruppas tanker om hvordan kommunen kan jobbe videre internt med vann og avløp. Rapport B22 er utarbeidet med egeninnsats av Norsk Vanns arbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplanlegging. Gruppen har også utarbeidet en presentasjon med drøftingsspørsmål, som finnes vedlagt rapporten. Tanken er at en leder eller annen aktiv fagperson tar initiativ til et tverrfaglig møte internt. Forut før

møtet bør alle deltagere lese rapporten. Drøftingsspørsmålene er til hjelp i det interne møtet, for å sette kommunen på sporet til aktuelle temaer å diskutere. Målet med tverrfaglige møter er å komme fram til en felles forståelse, heve kompetansen samlet og diskutere rolleavklaring og arbeidsfordeling i det videre arbeidet. Vi håper rapporten blir til hjelp. Arbeidsgruppa foreslår at Norsk Vann vurderer om det bør opprettes et Norsk Vann prosjekt for å videreføre arbeidet. Før dette vurderes bør en få erfaring med bruk av rapporten. Det er derfor fint hvis du som bruker rapporten med tilhørende vedlegg, vil gi dine tilbakemeldinger til undertegnede i Norsk Vann. Arbeidsgruppen har også utarbeidet kurs i klimatilpasning og flere andre spennende oppgaver for å løse kommunens utfordringer. Les mer om mandat, sammensetning og våre oppgaver i gruppas sluttrapport, som du finner du finner på norskvann.no God lesning!

Vannspeilet 4-2018

POLITIKERPROFILEN

Liv Kari Eskeland Parti: Høyre

Verv: Medlem av Energi- og miljøkomiteen Fylke: Hordaland Alder: 53

Du er nå i din første periode på Stortinget, som vikar for Erna Solberg. Korleis har arbeidet som ny representant på Stortinget vore for deg til nå? Det har vore ei stor oppleving og ei fantastisk reise. Eg er så heldig å få mitt første ønske oppfylt, der eg er medlem av Energi- og miljøkomiteen. Komiteen har eit arbeidsfelt som er svært aktuelt med klimaendringar og miljø på dagsorden. Eg for min del får jobbe med det som interesserer meg mest; Olje og gass, vatn og vindkraft inkl. kraftdistribusjon samt grøn skipsfart. Her er det svært mange spanande problemstillingar å gripe tak i, og vi jobbar med ei framoverlent næring og interesseorganisasjonar med mykje kunnskap og kompetanse. Du har vore ordførar på Stord i 8 år. Då kjenner du vel vass- og avløpssektoren ganske godt? Vatn og avløp er av den viktigaste infrastrukturen kommunen forvaltar. Kan vi ikkje gje reint vatn i springen eller syte for at vi har eit funksjonelt avløps system, stoppar samfunnet fort opp. Som ordførar hadde eg det øvste ansvaret for sektoren, og me var inne i

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Viktigaste eg arbeider med akkurat nå: I desse dagar jobbar vi med statsbudsjett. Men parallelt pågår det arbeid for å sjå korleis vi i fellesskap kan bygge opp kring trygge og grøne arbeidsplassar, og korleis vi skal syte for at vi går mot eit heil elektronisk samfunn og evnar å gje gode insentiv for å spare energi.

både strukturelle diskusjonar for korleis sektoren skulle organiserast, og drøft ingar kring store infrastrukturtiltak som måtte iverksetjast- spesielt innan reinsing av avløp. Vi, som andre, har store etterslep på vedlikehaldssida for rør i grunn, og mykje tilførselsleidningar der vatn forsvinn ut i grunnen i staden for å kome fram til forbrukar. I tillegg hadde vi våre drøftingar i forhold til overvatn og ansvarsområder som sikkert er kjende problemstillingar for fleire kommunar.   Infrastrukturen for vatn og avløp må fornyast og byggjast ut for 280 milliardar fram til 2040. Korleis ser du for deg at kommunane skal kunne løysa desse store utfordringane, samstundes med dei klimaendringane som vi alt nå ser? Godt spørsmål som gjerne ikkje har like gode og openbare svar. Eg ser det blir gjort mykje bra arbeid rundt i landet, og eg opplever også at innovasjonen innan dette arbeidsfeltet også er med på å bidra til gode løysingar på sikt. God kartlegging og konsekvensutgreiing også for vatn og avløp er viktig i kommunen si planlegging av areal og byggesaker, samt å syte for at ein gjer tiltak også på VAsida når anna infrastruktur vert oppgra-

dert. Kompetanse og kunnskap er også vesentlig, og k ommunereformen har vore tydelig på at VA-sektoren også treng dei dyktige fagfolka og dei noko større fagmiljøa enn det vi finn i enkelte kommunar. Når det er sagt veit eg det vert gjort mykje godt arbeid ute i kommune-Noreg, og bransjeorganisasjonar syt for å vera aktuelle i sin kommunikasjon. Likevel kan det vera at ein skulle ha gjort eit framstøyt inn mot unge som kunne tenke seg å utdanne seg innan tekniske fag for å sikre god rekruttering i åra som kjem. Korleis meiner du at ein skal handtere det vidare arbeidet med overvatn etter «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder», og når kjem regjeringa med eit lovutval for ei vanntenestelov? Norsk Vann har foreslått å utnemne eit nytt lovutval for å vurdere ei meir omfattande lov om vatntenester. Dette har Norsk Vann også tatt opp med statssekretær Atle Hamar. Det er samstundes viktig å vite at fleire punkt som Norsk Vann er opptatt av, er under utgreiing i samband med oppfølgjinga av overvatnsutvalet. Dette utvalet foreslo ei rekke lov- og forskriftsendringar, som samla vil gi kommunane betre ver-

Vannspeilet 4-2018

kemiddel for å førebygge skader frå overvatn. Desse forslaga må sjåast i samanheng, og rører ved fleire departement og direktorat som samarbeider om oppfølgjinga. Dei fleste lovendringane som er foreslått treng fleire utgreiingar som er under utføring i 2018. Forslag til lovendringar må deretter sendast på høyring med sikte på å leggjast fram for Stortinget innan våren 2020. Overvatnsutvalet rådde til at tilhøvet mellom kommunen som anleggseigar og tenesteytar og deira abonnentar burde vere regulert i eksisterande vass- og avløpsanleggslov, som vil kunne vere sektorlov vatn og avløp. Utvalet foreslår samstundes at sektorovergripande reglar i lovgivinga som gjeld vatn- og avløpstenester/overvatn bør vere i sektorovergripande regelverk,

som for eksempel plan- og bygnings loven og forurensningsloven. Forslag frå utvalet til lovendringar i vatn- og avløpsanleggslova er under utgreiing av Miljødirektoratet i samarbeid med andre direktorat som dette gjeld. Spørsmålet om ei slik sektorlov er også tatt opp av Stortinget, mellom anna i samband med eit oppmodingsvedtak om oppfølgjing av heile overvanns utvalets utgreiing. I budsjettproposisjonen for 2018 er dette oppmodingsvedtaket svart på ved at lovendringane er under utgreiing nå med sikte på å leggjast fram for Stortinget innan våren 2020. Til spørsmålet om behov for ny vanntenestelov eller andre lovendringar, så bør ein vurdere om det er føremålstenleg å venta til etter at pågåande utgreiing og høyringa av forslaga er gjennomført.

Norsk Vanns julegave til medlemmer og samarbeidspartnere går i år til UNICEFs arbeid med å skaffe rent vann til barneskoler. Vi har donert 3 vannpumper som plasseres i nærheten av barneskoler, slik at den forsyner barna, familien og lokalsamfunnet med det livsviktige vannet. Vann er kilden til livet. Rent vann er en forutsetning for at barn holder seg friske og kan fullføre skolen. Les mer på unicef.no

God jul fra sekretariatet i Norsk Vann!

Heilt til slutt: kva inntrykk har du av Norsk Vann som bransjeorganisasjon? Eg opplever at organisasjonen jobbar godt og greier å sette store og aktuelle problemstillingar på dagsorden, spesielt innan klima, miljø og innovasjon. Det er viktig, for det er store verdiar som vert forvalta. Eg opplever at det blir jobba målretta også opp mot departement for å få sett reelle problemstillingar på dagsorden.

Vannspeilet 4-2018

bedreVANN – med stadig større nytte | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

Kostnadseffektiv produksjon

bedreVANN er Norsk Vanns benchmarkingsystem og målsettingen med bedreVANN er å gi bransjen både nasjonal og kommunal statistikk som grunnlag for forbedringer innen kvalitet, bærekraft og kostnadseffektivitet. I vår nye strategiplan er bedreVANN verktøyet som skal brukes for å måle bransjens utvikling når det gjelder effektivitet, gjennomføringsevne og bærekraft. Allerede i årets rapport er det tatt med flere indikatorer som måler bærekraft i tråd med vannbransjens bærekraftstrategi. Vi har i mange år målt tjenestekvalitet, og standarden på tjenesten på hhv. vann og avløp har blitt synliggjort med en kvalitetsindeks hvor følgende inngår (se tabell til høyre). I 2018 har vi utviklet nye benchmark ingsrapporter for de interkommunale selskapene. Her er resultatutviklingen vist over tid, for det enkelte selskap. Dette for at de lettere skal kunne bruke resultatene fra benchmarkingen inn mot sine eiere og styre og for å se utviklingen over tid for nøkkelparametre (se figur 1). Det er også utviklet et spiderdiagram som sammenligner selskapene med hverandre. Her er det da mulig å se hvordan man leverer på de ulike tjenestene og hvilke kostnadsdrivere som gjør at det blir forskjell (se figur 2). Vi ser nå for oss et ytterligere løft ved at vi gir brukerne flere og bedre analyser på kommunenivå (for de kommunene som deltar på nivå 2), og vi ønsker også å gi mer skreddersydde løsninger til den enkelte kommune ved å tilby egne analyser ved behov.

Tjenestekvaliteten

Bærekraftig produksjon

Avløp

Vann

Overholdelse av rensekrav

Hygienisk betryggende drikkevann

Tilknytning godkjente utslipp

Bruksmessig vannkvalitet

Kvalitet og bruk av slam

Leveringsstabilitet

Overløpsutslipp fra avløpsnettet

Alternativ forsyning

Ledningsnettets funksjon: - antall kloakkstopper - antall kjelleroversvømmelser - ledningsfornyelse

Ledningsnettets funksjon: - vanntap - lekkasjereparasjoner (antall /km/år) - ledningsfornyelse

bedreVANN bidrar, når den enkelte deltaker ønsker det, med overføring av eltakernes data til Energidata Consulting (EDC) sin VA-benchmarking. d Benchmarkingsmodellen er basert på Energidatas «EFFOMETER»- modell som også benyttes på flere andre virksomhetsområder; blant annet renovasjon og kraftnett. Resultater for Energidatas VA-benchmarking finnes her: http://va-ledelse.no/news/1/details/21 I prosjektforslagene for 2019 er det også foreslått et prosjekt for å se på mulighetene for bedre digital dataflyt inn til de statlige rapporterings systemene. I dag er det mye manuell jobb i hver enkelt kommune for å rapportere og ved en bedre dataflyt her vil dette komme alle kommuner til gode ved at de sparer tid og kan heve kvaliteten på data ved at feilregistreringer minimeres. Siden bedreVANN henter mesteparten av dataene til systemet fra de statlige rapporteringssystemene (Mattilsynet, Miljødirektoratet og KOSTRA) vil dette også være med på å heve kvaliteten på data i bedreVANN.

Vannspeilet 4-2018

Resultatutvikling vannforsyning for Fantastisk kommune 2014 - 2017 % endring sammenlignet med ref.året 2014 eller faktisk %. Kostnadene er indeksregulert

Selvkost sum kr/pers.tilkn.

Driftskostnader vannproduksjon kr/pers.tilkn.

Driftsk. Vanndistrib.ekskl. ledn.forny. kr/km ledn.

Kapitalkostnader sum kr/pers.tilkn.

Energiforbruk vannproduksjon kWh/innb.tilkn.

Energiforbruk vanndistribusjon kWh/meter ledn.

Energiproduksjon % av forbruket

Vanntap i ledningsnettet, % av levert

Ledningsfornyelse, % av teor.behov

Driftsﬁn. ledningsfornyelse, % av fornyelsen

Ledningsfornyelse, % NoDig

140 120 100 80 60

% endring

40 20 0 -20 -40 -60 -80 -100 2014

2015

2016

2017

Figur 1

Resultater vannforsyning i Fantastisk kommune sammenlignet med 10 andre kommuner Alle indikatorer er normalisert på en skala fra 0 - 1, der 1 er best eller billigst 1 er beste eller billigste resultat eller billigste infrastruktur*, 0 er dårligste eller d

Fantastisk kommune

Middelverdi

Driftskost. Vannproduksjon kr/pers.tilkn. 1,0 Driftsk.vanndistrib. ekskl.forny., kr/meter

* % av selvk. interkomm.vannproduksjon

0,9 *Tilknytn. Vannledningsnettet, pers/km

0,8 0,7

Sum kapitalkostnader, kr/pers.tilkn.

0,6 *Veid tilkn. vannbeh.anlegg, pers/VBA

0,5 0,4

Vektet kvalitetsindeks - KI

0,3 0,2 0,1

*% andel kjemisk behandlet vann

Husholdningsforbruket, liter/pers.døgn

0,0

Fornyelse med NoDig-met. % av forny.

Vanntap ledningsnettet, snitt 3 år

Enhetskostnad ledningsfornyelse, kr/meter

Driftsﬁn.ledningsfornyelse, % av fornyelsen Energiproduksjon, % av forbruket

Ledningsfornyelse, % ift.behov

Energiforbruk vannprod., kr/pers.tilkn. Energiforb. komm.distrib.nett, kWh/meter

* Indikatorer som forklarer forkjeller i infrastrukturen og som driver kostnadene.

Figur 2

Meld deg inn i bedreVANN! Frist for å være med i bedreVANN fra neste år er 15. desember. Send en epost til arnhild.krogh@norskvann.no. Ved innmelding i bedreVANN velger man om man ønsker å delta på nivå 1 eller 2. På nivå 1 hentes det meste av data fra de statlige rapporteringssystemene. Kommuner på nivå 2 får fra og med neste år også egne skreddersydde rapporter.

2021

Vannspeilet 4-2018

Ny Norsk Vann rapport

Verdiforvaltning av vannog avløpsinfrastruktur | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vanns rapport 243 ”Verdiforvaltning av vannog avløpsinfrastruktur” er nå tilgjengelig i VANNbokhandelen på norskvann.no. Vannbransjen har hatt mye fokus på investeringsbehov. Flere Norsk Vann rapporter er gitt ut med titler som «investeringsbehov», «finansieringsbehov» og «beregningsmetodikk». Vi har ikke hatt like fremtredende fokus på drift og vedlikehold av anlegg vi allerede har – i et verdiperspektiv. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge hvor vannbransjen står med arbeidet med «asset management», finne eksempler på beste praksis og gi anbefalinger for arbeidet fremover. Både det norske og internasjonale samfunnet har stort fokus på asset manage ment. Direkte oversatt til norsk betyr det kapitalforvaltning. Denne rapporten har fått navnet «Verdiforvaltning av vannog avløpsinfrastruktur». Det har blitt det norske ordet for asset management for norsk vannbransje. Utfordringsbildet Nye nasjonale forskrifter, økte investeringsbehov, klimatilpasning, utilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft, mangelfullt datagrunnlag og fokus på gebyrnivå er noen av utfordringene vi står overfor fremover. Bransjen sine muligheter til å møte utfordringene avhenger av rammevilkårene vi til enhver tid må forholde oss til, og av disse er gebyrinntektene av spesielt stor betydning. Gebyrinntektene skal finansiere kommunenes drifts- og investeringsbehov for VA-tjenestene fra år til år og er regulert i henhold til selvkostprinsippet. Dette innebærer en inntektsnøytral drift, å unngå krysssubsidiering av kommunale tjenester og rettferdighet mellom dagens og fremtidige generasjoner for gebyrinnbetalinger (generasjonsprinsippet). Effektiv forvaltning av anlegg og verdier er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer på en bærekraftig måte, og måten vedlikeholds- og investeringsbeslutninger blir tatt på er her av stor betydning. Spørsmålet om målrettet vedlikehold kan utsette investeringer er derfor sentralt i et forvaltnings- og bærekraftperspektiv. Det at VA-infrastrukturen, og spesielt ledningsnettet, har lang levetid gjør denne problemstillingen relevant.

Forvaltning Denne rapporten kartlegger hvor vannbransjen står i forvaltningsarbeidet, gir eksempler på egnet forvaltningspraksis og kommer med anbefalinger for arbeidet fremover. Dette innebærer å vurdere ulike tilnærminger til finansiering og forvaltning av tjenestene. Betegnelsen forvalter benyttes gjennomgående i rapporten og inkluderer beslutnings takere, øvrige planleggere og utførende. Dette er i tråd med NS-ISO:55000 som definerer forvaltningsbegrepet i videste betydning, fra organisering og planlegging av VA-tjenesten til implementering gjennom løpende drift og vedlikehold av anleggene. Rapporten har to hoveddeler. Først gjøres det en gjennomgang av prinsipper og metoder for forvaltning av VA-anlegg, omtalt som verdiforvaltning av VAanlegg. I del to foretas det en gjennomgang av prinsipper for forvaltning av verdiene. I denne delen er finansieringsmekanismer og verdisettingsprinsipper vektlagt. Dette har stor innvirkning på beregning av livssykluskostnader for ulike rehabiliterings- og fornyingstiltak samt den overordnede finansieringen av VA-tjenestene i et flergenerasjonsperspektiv. For å få frem helheten og kompleksiteten i problemstillingene må begge hoveddelene ses i sammenheng. Videre beskrives hvilke muligheter vannbransjen har for å redusere investeringsbehovet ved å forbedre drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Drifts- og vedlikeholdsaktiviteter kartlegges, det vurderes om disse skal finansieres over driften eller som investeringer og ulike

metoder for finansiering av aktivitetene gjennomgås. Effekten av vedlikeholdstiltak på ytelse og restlevetid er i stor grad lokalt betinget, og rapporten gjør derfor ikke noe forsøk på identifisering av dette på et generelt nivå. Det gis eksempler på ulike finansieringsmodeller for VA-tjenestene ut fra behovene til forvaltere av VA-infrastruktur i Norge og det utarbeides forslag til hvordan gapet mellom finansiering, planlegging, forvaltning og regnskapsførsel kan reduseres innenfor selvkostregimet. Bidragsytere Rådgivere og forfattere av rapporten har vært Håkon Reksten og Mareike Anika Becker fra Norconsult. Prosjektleder har vært Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann. I styringsgruppen deltok Magnar Sekse (Bergen kommune), Kari Rommetveit Aasebø (Oslo kommune), Arne Christian Vangdal (Tromsø kommune) og Gunnar Bjørnson (NRV/NRA IKS). Norsk Vann takker alle medvirkende for et godt samarbeid og gode innspill til prosjektet. Norsk Vann

Rapport 243

2018

Verdiforvaltning av vannog avløpsinfrastruktur

23 Beredskap drikkevann

Økende antall henvendelser til Nasjonal vannvakt

| Av Tora Scharffenberg, avdeling Smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstituttet Nasjonal vannvakt har telefonnummer 21 07 88 88. Les mer om hvem som ringer Nasjonal vannvakt, og hva de ringer om. Stortinget bevilget i 2016 penger til å etablere et kompetansestøttenettverk for vannverk med formål å bistå vannverk i Norge ved uønskede hendelser. Nasjonal vannvakt ble åpnet som en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk i begynnelsen av 2017. Henvendelsene til ordningen besvares på dagtid av ansatte som jobber med drikkevann på Folkehelseinstituttet. Utenom arbeidstid besvarer erfarne personer fra vannverksbransjen telefonen. Nasjonal vannvakt har kontakt med eksterne fagpersoner, som kan bistå i alvorlige situasjoner. Antall henvendelser Siden oppstart i 2017 har Nasjonal vannvakt mottatt henvendelser om til sammen 82 ulike hendelser. En informasjonskampanje ble distribuert til rundt 1500 vannverk i juni 2018, og etter dette observeres en økning i antall henvendelser.

Type spørsmål Nasjonal vannvakt ga faglige råd i 32 av de 82 registrerte hendelsene. Mange av spørsmålene gjaldt mikrobiologiske problemstillinger, blant annet tiltak ved påvisning av indikatorbakterier i drikkevann. Spørsmål om dette ble også tidligere håndtert av Folkehelseinstituttet, som har en funksjon som faglig rådgiver overfor vannverk. En del av henvendelsene var spørsmål om kjemisk forurensning av drikkevann, og spørsmål av mer teknisk art. Omtrent to tredjedeler av alle hendelsene omfattet spørsmål som falt utenfor formålet med Nasjonal vannvakt. Dette var for eksempel generell rådgiving om drikkevann, spørsmål om badevann og råd i forbindelse med beredskapsøvelser.

Hvem ringer? Alle hendelsene der Nasjonal vannvakt ga faglige råd kom fra kommunale eller private vannverk. I tillegg ble det gitt råd til kommuner og kommuneleger som ringte i forbindelse med en akutt situasjon på et vannverk i deres område. En del av henvendelsene kom fra privatpersoner og andre utenfor målgruppen til Nasjonal vannvakt. Veien videre På sikt er målet for Nasjonal vannvakt å trekke på erfaring basert på de henvendelser som kommer fra vannverkene, og slik bidra til å generere ny kunnskap og oversikt over alvorlige hendelser tilknyttet vannforsyningen. Arbeidet med å gjøre Nasjonal vannvakt kjent i bransjen vil også fortsette.

Vannspeilet 4-2018

Innføring i vann og avløp

TO PÅ KURS

| Av Marit Skjel, Norsk Vann Norsk Vann tilbyr kurset Innføring i vann og avløp, hvor hovedmålgruppen er nye i vannbransjen. Vi har opplevd stor interesse de siste årene, og i år har vi arrangert to kurs, ett i april og ett i oktober.

Marit Carlsen – naturgeograf Jeg er utdannet naturgeograf fra Universitet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Etter ti fine år i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) begynte jeg i Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten i september i år. I Oslos kommuneplan er det identifisert byutviklingsområder hvor kommunenes etater samarbeider for helhetlig plan legging. Min rolle er å jobbe for gode, åpne overvannsløsninger i disse områdene, samt gjenåpning av bekker som tidligere er blitt lagt i rør, der det er aktuelt. En veldig spennende jobb, og en god arbeidsplass!   Siden jeg ikke har VA- kompetanse fra før, ville jeg sikre meg en generell basiskunnskap. Jeg gledet meg spesielt til besøkene på vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg, noe som var veldig interessant og lærerikt.    Kurssamlingen var veldig fin, blant annet fordi jeg traff nye folk i bransjen. Jeg fikk et bedre innblikk i hva Norsk Vann jobber med, og besøkene på anlegg var viktig – jeg forstår teorien bedre nå som jeg har sett det i praksis.

Ingeborg Havås Gunnarsen – produksjonsingeniør Er utdannet produksjonsingeniør, men har jobbet som VA-ingeniør i Sund VA i 3 år og nå også som byggeleder. Har vært byggeleder for prosjekt som utbygging av ledningsanlegg og bygging av nye høydebasseng. Har også ansvar for oppdatering av VA-kart og behandling av søknader for tilkopling til offentlig VA-nett. Innføringskurset virket som en god måte å treffe andre som er nye i VA-bransjen, utveksle erfaringer og bygge nettverk. Jeg håpet at E-læringskurset ville gi tilgang til en plattform der det var samlet viktig informasjon om aktuelle temaer innenfor vann og avløp. Til samlingen på Hamar ønsket jeg å få innsikt i andre kommuner sin drift og håndtering av vann og avløp. Kurset ga en god innføring i faget. Samlingen på Hamar er en viktig bit i kurset.

Vannspeilet 4-2018

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Sea-Lix AS har en egen patentert turbinteknologi og tilbyr turbiner for drift av måleutstyr og trykkreduksjonsturbiner for dynamisk trykkontroll Sea-Lix sea-lix.no

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vannog avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk. DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 4-2018

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen. 27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter. Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m. COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

ÅF leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring. Hos ÅF skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

ÅF Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afconsult.com/no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere. Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon. Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet. Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

LEVERANDØRER

Vannspeilet 4-2018

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vannog avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann. I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen. Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden. Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer. Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

Vannspeilet 4-2018

Vannspeilet Vannspeilet 2-2018 4-2016

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene. Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vannog avløpssektoren. Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær. Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker. NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide. Din partner for kvalitetssikre løsninger. Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand. Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året

Kalkprodukter – Filtermaterialer

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys! Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper. Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene. Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård www.mwg.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Forskning og utdanning innenfor vann. Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø. Master: Akvatisk økologi, Natur-, helseog miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Smart Water Cluster swcc.no

ANDRE

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk. VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen. Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører. Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små. Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Hvorfor bruke anskaffelse av | Av Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

RIF får ofte spørsmål om hvordan kundene kan sikre seg at rådgiver leverer avtalt ytelse, til avtalt tid og innenfor avtalt pris. RIFs syn er at hvordan du som kunde har valgt å kjøpe inn rådgiver er helt avgjørende for om du får ønsket leveranse. Stikkordsmessig er de viktigste punktene ved innkjøpet for å lykkes: 1. Velge riktig anskaffelsesmetode – med fokus på riktig leverandørkompetanse. 2. God og presis beskrivelse av forventninger og ytelser, dvs. hva som skal gjøres – i dialog med bransjen. Vår erfaring er at de fleste tvister oppstår pga. uklare ytelser. 3. Velge riktig prisformat – tilpasset prosjektets modenhet. 4. Bruke standard bransjekontrakt. I dette innlegget ønsker vi å si noen ord om det siste punktet - viktigheten av å bruke standard bransjekontrakter uten vesentlige endringer. For kontraktsforhold mellom en kunde og rådgivende ingeniør/ arkitekter er det i dag utviklet standard bransjekontrakter i regi av Standard Norge. Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon som utvikler standarder. Standard Norge er Norges medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Innenfor standardisering knyttet til bygg- og anlegg deltar en lang rekke byggherrer eller deres organisasjoner i standardiseringsarbeidet, slik som Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Kommunalteknisk forening, NBEF, Norsk Eiendom, samt enkeltkommuner. Videre deltar offentlige aktører som DIFI, Dibk, og Nærings- og fiskeridepartementet. Standard Norge har fastsatt 4 ulike standardkontrakter til bruk ved engasjering av rådgivende ingeniør/arkitekt. Dette er: - NS 8401:2010 for prosjekteringsoppdrag - NS 8402:2010 for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid - NS 8403:2005 for byggelederoppdrag - NS 8404:2013 for uavhengige kontrolloppdrag

Vannspeilet 4-2018

standardkontrakter ved rådgiver? § 15-1 (1). Det vises også til veilederen til reglene om offentlige anskaffelser fra nærings- og fiskeridepartementet og DIFI sine nettsider om anskaffelser. Flere statsråder har også skriftlig oppfordret alle offentlige kunder om å benytte balanserte og omforente bransjekontrakter. Det er mange gode grunner til at alle aktørene i bygge- og anleggsbransjen bør bruke de omforente bransjekontraktene: • Bransjekontraktene holder meget høy kvalitet og er godt gjennomarbeidet. De er laget av personer med spesialistkompetanse og erfaring innen jus og bygg- og anleggsbransjen. • Bruk av bransjekontraktene innebærer en betydelig forenkling og sparer transaksjonskostnader. Kundene sparer tid på å lage egne særvilkår. For leverandørene spares det betydelige ressurser ved tilbudsarbeidet. Tilbudsarbeid er en betydelig del av driftskostnadene hos leverandørene, og påvirker selvsagt prisnivået til leverandørene. • Bransjekontraktene er omforente og balanserte, som alle aktører på lang sikt er tjent med. Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen. Foto: Nicolas Tourrenc

Disse kontraktene fastsetter de alminnelige juridiske vilkårene for kontrakten. Partene må fortsatt avtale i hvert enkelt tilfelle viktige forhold som; ytelse/leveranse, tidsfrister og honorar. En rekke av bestemmelsene i kontraktene gir åpning for at partene i det enkelte tilfellet kan avvike utgangspunktet i kontraktsteksten. Standard Norge og deltakerne i standardiseringsarbeidet nedlegger meget betydelige ressurser i standardiseringsarbeidet. Kontraktene blir detaljbehandlet ned til hvert eneste ord og komma. Forutsetningen for den store ressursbruken og detaljforhandlingene må være at aktørene i bygg- og anleggs bransjen bruker bransjekontraktene der de er anvendelige. Videre må det være forutsetningen at de brukes uten andre endringer enn de selv åpner for. At bransjekontraktene skal brukes og uten ubalanserte avvik fremgår i protokollen til flere standarder, i anskaffelsesforskriftens § 19-1 (1) og forsyningsforskriftens

• Ved særavvik er det risiko for at det oppstår «feil/glipper» eller andre ugjennomtenkte virkninger. Særavvik vil også kunne være ubalanserte/urimelige, og kan overprøves av domstolene i en tvistesak, med den konsekvens at tilsiktede virkninger ikke oppnås. • Leverandørene/markedet kjenner standardene. Dette er en fordel i forhold til: - Interesse for oppdraget. - Prising av oppdrag og leverandørens vurdering av risiko. - Unngå avvik/forbehold ved anskaffelsen som skaper problemer. - Gjennomføringen av oppdraget, hvor leverandøren er godt kjent med kontrakten. • Byggherrens representanter og involverte i prosjektet, derunder innleid personell, kjenner bransjekontraktene. • Særavvik er vanskelige i forhold til leverandørenes ansvarsforsikring. Oppsummert: Standardkontraktene bør brukes uten e ndringer, annet enn der standardene selv åpner konkret for dette. Dette gir prosjektet de beste forutsetninger for å lykkes i tråd med oppdragsgivers mål.

Vannspeilet 4-2018

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon. Alle tekster står for forfatterens regning.

NYHETER fra leverandørene Unik fleksibilitet og optimal sikkerhet | Av Kjetil Myhra, AVK Norge AS AVK har nå lansert ytterligere tre dimensjoner av AVK Fleksible Kombikryss: DN100, 150 og 200. Vi kan dermed tilby komplett range fra DN100 – DN400.

arbeider i kummen. Det er i denne forbindelse også utviklet k onsoller for både Basals og Østeraadts innfestningssystem i prefabrikkerte betongkummer iht. VA/Miljø-blad 112.

Unik fleksibilitet

Alle dimensjoner av AVK Fleksible Kombikryss, inkludert tilhørende konsoller, ligger nå tilgjengelige i Novapoint og Vardak produktbibliotek.

AVKs fleksible kombikryss gir en unik fleksibilitet ved planlegging og installasjon av nyanlegg. De åpner også for eventuelle endringer og utskiftinger på et senere tidspunkt. Senterdelen er designet med fullt gjennomløp og direkte på hvilken som helst av de fire utgangene kan det monteres varianter i ulike dimensjoner. Senterlinjen og byggelengden følger senterdelen og forblir uendret, uansett hvilken dimensjon du velger på ventilene.

For mer informasjon, gå til AVK Norges hjemmeside www.avk.no eller kontakt oss direkte.

Optimal sikkerhet

AVKs fleksible kombikryss er designet for å møte de nye og strenge kravene som er kommet etter RIN-prosjektet om «Sikkerhet i kummene». Festeørene er festet på senterdelen, og er dimensjonert for å tilfredsstille disse kravene. Denne plasseringen sikrer at forankringen av kombikrysset forblir upåvirket av om enkelte av rørkoplingene eller ventilene fjernes. Dette gir en optimal sikkerhet for driftspersonellet som foretar

Tar høyde for spesielle forhold ved fjellets fot | Av Biovac

Det nye renseanlegget på Juvasshytta går snart inn i sin første vinterdvale. Med permafrost, tynn luft og lange pauser i tilførsel av avløpsvann er betingelsene for anlegget litt utenom det vanlige. Fjellpioneren Knud O. Vole bygde Juvasshytta i 1884, som overnattingssted for dagsturister til Galdhøpiggen, NordEuropas høyeste fjell (2468.8 m). Fortsatt er Juvasshytta et populært reisemål og en tradisjonsrik bastion innen fjellturisme. Det nye renseanlegget er etter alt å dømme Europas høyest beliggende anlegg basert på biokulturer. De siste årene er Juvasshytta blitt oppgradert og utvidet med konferansesal, bibliotek og utstillinger. Med økende belegg stilles også nye miljøkrav, og nylig installerte man Biovac SBR renseanlegg for inntil 120 gjester. I dag er det søsknene Silje og Per Arne Vole, femte generasjon i rekken, som driver stedet. - Vi ønsket oss et anlegg som både tåler variabel belastning og i tillegg kan gå i dvale i lengre perioder. På grunn av ekstremt vær er vi nemlig nødt til å stenge hytta om vinteren, forklarer Per Vole.

Fordi anlegget ligger på nesten to tusen meters høyde over havet er det nødvendig med enkelte tilpasninger. Permafrosten gjør det nødvendig å plassere hele anlegget over bakkenivå. Anlegget er bygget inn og det er installert frostvakt for å beskytte bioreaktorene. - Anlegget ser ut til å fungere fint, snart skalker vi lukene for vinteren, så starter vi opp igjen i begynnelsen av mai, sier Per Vole.

Foto og utforming: Ram Arkitektur Lillehammer

Vannspeilet 4-2018

Kjeldaas fornyer kommunens drikkevannsledninger – uten graving | Av Kjeldaas AS

Vestfoldfirmaet Kjeldaas AS fornyer stadig nye drikkevannsledninger uten graving. En av flere løsninger Kjeldaas tilbyr, er installasjon av Primus Line® en fôring for drikkevann som takler både bend og høyt ledningstrykk. Produktet er laget av PE og kevlar, noe som gjør det meget sterkt. Primus Line® fås i DN 150 – 500 og kan installeres gjennom bend til og med 45°. Produktet har kort installasjonstid. På kun én dag kan Primus Line installeres sammenhengende i én lengde på opptil 2000 meter. Selv uten et omsluttende varerør, takler Primus Line® alene et innvendig trykk på opptil 25 bar. Reststyrken i den gamle ledningen er derfor ikke avgjørende. Tilkopling mot eksisterende, tilstøtende ledninger skjer mot standard flensekoplinger / blådeler, i eller utenfor kum.

Noen utførte / pågående installasjoner i 2018: Lokalitet

Lengde, m

Eksisterende rør

Bend, grader

Under

Sande i V.

200

430

Asbestsement

2 x 22½

Vei

Ås i A.

150

145

Asbestsement

1 x 30 og 1 x 45

Rundkjøring

Molde

150

325

Jern/asbestsement

2 x 22½

Elv

Sarpsborg

500

630

Jern

2 x 45

Vei / terreng

Blågrønne tak løser mange utfordringer | Av Hans-Petter Bjørkli Tryggvason, Protan AS

Siden lanseringen av takløsningen BlueProof har Protan kalkulert mer enn 200 eksisterende og nye tak. Nå lanseres BlueProof Green, som kombinerer vannfordrøyning med sedumtak og andre grønne løsninger.

Dagens overvannsog avløpsnett sliter med kapasiteten hver gang himmelens sluser åpner seg. Hvert år koster ødeleggelsene milliarder for samfunnet. Skal det reises et bygg på en sentrumstomt, er det begrenset med ledig areal til slike anlegg. Dessuten er det kostbart å grave opp gater og fortau. Løsningen ligger i høyden: - Svaret på overvannsproblematikken vi ser i norske byer og tettsteder, er å bruke den store takflaten, som i dag bare er hjem for ventilasjonsanlegg og kabelgater, til vannfordrøyning, sier Bjørn Nordseth, salgssjef i Protan AS. Kombinasjonen av kommunale krav til både overvannshåndtering og grøntarealer kan være en hard nøtt å knekke ved utbyggingsprosjekter i byer og tettsteder. - Denne utfordringen gjentok seg i våre møter med utbyggere og rådgivende ingeniører. Etter hvert begynte vi i Protan å tenke; hvorfor ikke kombinere blå og grønne tak, forklarer Nordseth.

Det Sintef-godkjente BlueProof-systemet som ble lansert i 2016 kan nå kombineres med grønne takløsninger. Det blå taket vil håndtere de ekstreme regnskyllene, mens et sedumdekke på toppen vil bidra til å ta seg av «hverdagsregnet». BlueProof Green-kombinasjonen åpner opp for hager, terrasser, solenergi og fellesområder sammen med vannfordrøyning. Dette løser mange utbyggeres utfordringer, samtidig som den estetiske opplevelsen av bygget og kvaliteten med å bo i by økes.

Vannspeilet 4-2018

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Eksempler på innovasjon i praksis fra høstens fagtreff | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomheter, samfunn eller innbyggere. Selv om innovasjon ikke stod spesifikt på programmet på Norsk Vanns fagtreff i høst, ble det presentert flere gode eksempler på hvordan norske kommuner og vannselskaper bidrar til innovasjon. I parallellen om ledningsnett snakket Bærum kommune om hvordan de har gjennomført prosjekt med utblokking og inntrekking av nye rør for gravefri separering av felles avløpsledning. Dette er første gang et slikt prosjekt er gjennomført i Norge. Konklusjonen fra Bærum kommune var at fordelene ved bruk av no-dig oppveier flere av ulempene, og at neste prosjekt allerede er kontraktsfestet. Dette er innovasjon i praksis. Fra Oppegård kommune ble det vist hvordan det effektivt er gjennomført strømperehabilitering av vannledninger. Dette er aktuelt for flere kommuner. Bedre metoder for deteksjon av vannlekkasjer er også noe mange ønsker seg, og det ble vist lovende resultater fra satellittbasert lekkasjedeteksjon i Skedsmo kommune. I parallellen om modellering snakket flere kommuner om hvilken praktisk nytte de har av å bruke ulike modellverktøy i sitt daglige arbeid og hvilke utfordringer og muligheter de ser for seg. Oslo kommune, Asker kommune og Godt Vann Drammensregionen presenterte modellverktøy for å effektivisere driften av vannledningsnettet. Lørenskog kommune viste hvordan modellverktøy som inkluderer avrenning på terreng, vannstrømmer i

avløpsnettet og vannføring i vassdrag kan brukes for overordnet arealplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyse og tiltaksplanlegging. Kristiansand kommune og Asker kommune snakket om hvordan de med sine overvannsog avløpsmodeller blant annet kan få bedre forståelse av hvordan rørsystemet fungerer, hvilke ledningsstrekk som har dårlig kapasitet og hvordan de kan teste effekt av tiltak. Ny gjødselvareforskrift var tema for en av parallellene, og er omtalt i egen Fagtreff-artikkel på sidene 6-7. Selv om arbeidet med ny forskrift ikke går i rekordfart, fikk vi fremoverlente presentasjoner fra to av Norges fremste renseanlegg når det gjelder innovasjon. Både Hias IKS og IVAR IKS jobber for å være i forkant av nytt regelverk, og det er ingen tvil om at endret regelverk kan være en viktig driver for innovasjon. God kunnskap om optimal drift kan dessuten være avgjørende for om en teknologi eller vannbehandlingsmetode blir en suksess. Koagulering er langt fra noen ny prosess innen vannbehandling, men er likevel valgt som vannbehandlingsmetode på flere store norske anlegg som er under prosjek-

tering/bygging. Denne formen for vannbehandling fungerer godt for typisk norske drikkevannskilder, og «Forum for sikker, bærekraftig og robust drift av koaguleringsanlegg» bidrar til å dele kunnskap om hvordan anleggene skal driftes optimalt. I forumet ble det presentert to nye prosjekter som er under oppseiling: BARRiNOR som skal benytte nye analysemetoder for å kartlegge og dokumentere hygienisk barriereeffekt ved norske vannbehandlingsanlegg og SLAMiNOR som skal bidra til økt kunnskap om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i norske vannbehandlingsanlegg med koagulering.

Vannspeilet Vannspeilet 4-2018 4-2018

VANNPROFILEN Siw Anita Thorsen

Tittel: Vann, avløp og renovasjonssjef Alder: 52 Sivil status: Gift Aktuell som: Medlem i Norsk Vanns avløpskomite. Det har vært spennende og givende å få være med. Jeg ser ikke fram til at min periode er ferdig til høsten. Min arbeidsdag: 3-5 avhengig av møtevirksomhet

Altfor mange

2-4

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Orienteringsmøte med driftsfolka som alltid er like kjekt. Hva trives du best med i din arbeidshverdag? Å være omgitt av gode kollegaer med høg kompetanse. Hva mener du er de største utfordringene for norsk vann bransje? Synliggjøre det økte ressursbehovet som trengs for å drifte og vedlikeholde VA-anleggene. Vannbransjen er gode på å holde hjulene i gang og dermed får vi ikke den oppmerksomheten og heller ikke ressursene vi trenger for å kunne sikre fremtidig tjeneste leveranse. Hvis vannbransjen i Norge skulle samles på Karmøy – hva ville du ønsket å vise kollegaene? Jeg ville begynt med en omvisning på vannbehandlingsanlegget vårt på Brekke (Moldeprossess) som har fungert utmerket siden 1999. Videre

ville jeg tatt en rundtur på øya for å vise vår langstrakte kommune med mange bygder og ikke mindre enn 3 byer. Dette gir oss utfordringer med mange utslipp og mye ledningsanlegg. Samtidig ville jeg vist fram vår flotte kystlinje med de mange sandstrender med havet inn fra vest. Dagen ville jeg avsluttet ved Olavskirken på Avaldsnes med middag i langhuset i vikinggården. Hva er det beste rådet du har fått? Rådet om å stille meg selv spørs målet: Må jeg gjøre dette? Hvem andre kan gjøre det i så fall? I en hektisk hverdag er det smart å dele på oppgavene. Hva er fritid for deg? Ny hobby er å sy Rogalandsbunad til sønnene mine. Har du en favorittfilm eller favorittbok? Forrest Gump og Napolikvartetten av Elena Ferrante.

Vannspeilet 4-2018

Nye fagartikler i tidsskriftet VANN

Antimikrobiell resistens i og fra | Av Carsten U. Schwermer og Wolfgang Uhl, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Antimikrobiell resistens (AMR) er en global utfordring som kan medføre store negative konsekvenser, både helsemessige og økonomiske. NIVA har undersøkt tre kommunale avløpsrenseanlegg med hensyn til forekomst av utvalgte antibiotikaresistente bakterier (ARB) og antibiotikaresistensgener (ARG). Vannprøver ble tatt både fra råvannet og etter rensing. I tillegg ble det tatt vannog biofilmprøver fra resipienten tilknyttet ett av anleggene. Resultatene er nærmere beskrevet i to artikler som nå er både publisert og akseptert i tidsskriftet VANN.

Figur: Samspill av kilder, spredningsveier (piler), drivere og skjebne til antimikrobiell resistens (AMR). Blant annet er det ukjent hvor mye kommunale avløpsanlegg bidrar til spredningen av antibiotikaresistente bakterier (ARB) og antibiotikaresistensgener (ARG) i miljøet gjennom utslipp til resipienter.

Spredning av antimikrobiell resistens (AMR) er en økende trussel for helsetilstanden til både mennesker og dyr, og dermed en utfordring for hele verdenssamfunnet. Forskningsstudier tyder på at AMR ikke lenger er begrenset til sykehusmiljøer. AMR er også knyttet til det ytre miljøet som er påvirket av antropogene faktorer og som kan ha en sentral rolle i spredning av resistens til sykdomsfremkallende bakterier. En forståelse om spredning av AMR krever dermed en helhetlig tilnærming, der human- og dyrehelse samt miljø sees i sammenheng - en såkalt «onehealth approach» (se figur om spredningsveier av AMR mellom mennesker, dyr og det ytre miljøet). I forbindelse med den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 20152020, vil miljømyndighetene skaffe bedre kunnskap om antibiotikaresistens

i naturmiljøet, samt undersøke aktuelle tiltaksløsninger. Kommunale avløpsrenseanlegg som «hotspots»? I denne sammenheng debatteres det internasjonalt hvorvidt kommunale avløpsrenseanlegg er såkalte «hotspots» for utvikling av AMR. Videre diskuteres det om spredning av AMR til det ytre miljøet også skjer gjennom vannutslipp til det akvatiske miljøet, og via slam til jordforbedring i landbruket (se illustrasjonen). Det antas nemlig at avløpsrenseanlegg byr på gode vekstforhold for antibiotikaresistente bakterier (ARB), samt at de fremmer utbytte av antibiotikaresistensgener (ARG) mellom ulike bakteriepopulasjoner. For tiden er det imidlertid store kunnskapshull om situasjonen for AMR i avløpsrenseanlegg. Blant annet er

det ukjent hvilken effekt ulike behandlingsmetoder og -betingelser har på AMR i avløpsvannet, hvor mye AMR som slippes ut, hvilket seleksjonstrykk resistensdrivere (antibiotika, tungmetaller og biosider) utøver, og, ikke minst, hvilken helserisiko vannutslipp til miljøet har for mennesker og dyr. Spesielt gjelder dette ved overføring av resistens fra miljøbakterier til sykdomsfremkallende bakterier. Avhengig av risiko potensialet som utgår fra AMR-induserende faktorer (dvs. ARB, ARG og resistensdrivere) i utslippsvannet, er kunnskapen rundt dette grunn leggende for videre vurderinger om egnete tekniske metoder for fjerning av AMR-induserende faktorer fra utslippsvannet. Slik at utslipp av menneskeskapt AMR fra kommunale avløpsrenseanlegg til det ytre miljøet forhindres eller reduseres.

Vannspeilet 4-2018

kommunale avløpsrenseanlegg Mål og metoder NIVA gjennomførte to studier mellom 2014 og 2015, for å belyse vannbehandlingsprosessens effektivitet med hensyn til å fjerne utvalgte ARB (E. coli) og en rekke ARG fra avløpsvannet på tre store kommunale avløpsrenseanlegg. Potensialet utgående fra AMR-utslipp til resipienten, en elv, ble også vurdert fra ett av de undersøkte anleggene. Dette er et godt grunnlag for fremtidige risikovurderinger med hensyn til spredning av menneskeskapt AMR til det akvatiske miljøet. For kvantifisering av ARB og ARG i vannprøver ble det benyttet standardiserte kultiveringsog molekærbiologiske metoder (qPCR). Hovedfunn og fasit Blant hovedfunnene går det fram at private husholdninger er store kilder for AMR-induserende faktorer, inklusive ARB, ARG og antibiotika, som tidligere undersøkelser tydet på. Det viste seg at avløpsanleggene ikke klarte å fjerne ARB og ARG, selv om totalantallet av de undersøkte bakteriene (E. coli) ble betydelig redusert. Med hensyn til fjerning av resistente E. coli, viste anleggene forskjellige mønstre underveis i behandlingsprosessen. Der utslippsvannet fra to av de undersøkte anleggene ble behandlet med ultra- og nanofiltrering i laboratorieskala, ble alle kultiverbare E. coli fjernet – inkludert antibiotikaresistente E. coli. Resultatene tyder dermed på at membranfiltrering er en effektiv løsning for etterinstallasjon i konvensjonelle avløpsrenseanlegg med mål om å forbedre desinfeksjon av ARB. Imidlertid kan det for tiden ikke sies noe om membranens egnethet til å fjerne ARG og ikke noe om effektiv behandling av konsentratet. Videre tyder resultatene på at ARB og de fleste av de undersøkte ARG slippes kontinuerlig ut til resipientene. En undersøkelse for ARG i vannprøver tatt fra elven tilknyttet ett av anleggene, viste overaskende høye konsentrasjoner av de fleste av de undersøkte ARG i elven, og at ARG konsentrasjoner i prøver tatt opp- og nedstrøms fra utslippspunktet var like høy. Dette ville bety at ARG konsentrasjoner i elven var uavhengig av tilførsel fra renseanlegget. Denne

observasjon ble forklart med særskilte forhold i delen av elven der prøvene ble tatt (dvs. høy bakteriell forurensing fra andre kilder, både opp- og nedstrøms utslippspunktet; overflate avrenning etter flom; en spesiell vannføring). Uten mer systematiske målinger kan det for tiden ikke konkluderes om renseanleggets utslipp bidrar særlig mer til totalbelastningen av ARG i elven, enn det andre kilder gjør. Dette er for øvrig også tilfellet for de andre undersøkte anleggene der Indre Oslofjord er resipient. Artiklene fra tidsskriftet VANN er søk- og nedlastbare via Norsk vannforening eller kan fås fra forfatterne (csc@niva.no).

ANTIMIKROBIELL RESISTENS (AMR)

• Mikroorganismer betegnes som

resistente» når de motstår virkningen « av antibiotika. • Det er mange ulike mekanismer som kan føre til resistens; det finnes naturlig (iboende) og ervervet resistens. • Mikroorganismer kan bli resistente mot flere ulike antibiotika samtidig (multiresistents). • Tiltak inkluderer bl.a. å begrense bruk av antibiotika og å minimere spredning av resistente mikroorganismer og gener. • Nivåer av verken antibiotika, anti biotikaresistente bakterier (ARB) eller antibiotikaresistensgener (ARG) måles ikke rutinemessig i vannsektoren.

Vannspeilet 4-2018

PhD-avhandling i Vann- og miljøteknikk, NTNU

Filtermasser for veigrøfter | Av Carlos Monrabal-Martinez, Multiconsult

Øverst til venstre: Prøvene av overvann fra vei var tatt før de gikk inn kummen. Øverst til høyre: Flere parametre (metaller, stoffer, kornfordeling, pH, salinitet, turbiditet, osv.) var analysert i prøvene. Nederst til venstre: Forurenset vann ble pumpet gjennom filtrene. Nederst til høyre: De beste filtre ble brukt i en full skala grøft med kontroll av hydrologiske parametre. Foto: Carlos Monrabal-Martinez

I løpet av min doktorgrad forsket jeg på bruk av filter i veigrøfter for rensing av veiavrenningsvann for å holde tilbake den løste fraksjonen av tungmetaller i et kaldt klima. Den løste fraksjonen regnes som den mest mobile og bio tilgjengelige. Den representerer derfor den største trusselen for vannforekomster, og den mest utfordrende å fjerne i infiltrasjonsbaserte systemer. Sandfiltre blandet med furubark eller olivin viste ypperlige egenskaper med hensyn til infiltrasjonskapasitet og fjerning av løst kobber, nikkel, sink og bly. I kaldt klima er vinterdrift en tilleggsutfordring når det gjelder infiltrasjonsbaserte løsninger for overvannshåndtering. Minusgrader vil konvertere fuktighet i bakken til is, som igjen hindrer perkolasjon av innkommende overvann. Bruk av veisalt, hovedsakelig i form av NaCl, kan påvirke den løste fraksjonen av metaller ved å vaske ut allerede absorberte metaller i overflaten til jordpartikler.

Derfor er det avgjørende å etablere filter som kan håndtere disse begrensningene i tillegg til å tilby et utmerket kompromiss mellom infiltrasjonskapasitet og rensning. Avhandlingen besto av 4 deler som er beskrevet i følgende artikler; 1) Characterization and seasonal variation of urban runoff in Trondheim design implications for SuDS1; 2) Testing of adsorbent amended filters under high hydraulic loads for highway runoff in cold2; 3) Infiltration response of adsorbent amended filters for stormwater management under freezing/thawing conditions3; 4) Hydrological benefits of filtering swales for metal removal4. Resultatene var tilfredsstillende og overraskende. Alle prøvene fra veiavrenningsvann som vi undersøkte viste at mer enn 90 % av tungmetaller var partikkelbundet. I tillegg forklarte lave temperaturer og bruken av salt tem-

poral variabilitet i overvannskvalitet heller enn lange akkumulasjonstider i snømassene. Til tross for at den løste fraksjonen av metaller var lav, kan fraksjonering endres på grunn av skiftende betingelser i resipienten. Dette faktum begrunner forbedringen av infiltrasjonsanlegg med i-blanding av adsorbenter som bark eller olivin. Filter forbedret med furubark eller olivin viste et utmerket potensiale for å fjerne tungmetaller med en relativt høy hydrauliskbelastning og høy infiltrasjonsrate. Videre var absorberingen av metaller stabil selv i konkurranse med Na (som følge av salting). I tillegg kan filter brukt i denne studien forbedre infiltrasjonskapasiteten i minusgrader på grunn av høyt frostfritt vanninnhold og god drenering (lav gjenværende fuktighet). Alt i alt støtter resultatene bruken av disse filtrene i grøfter langs veier i kaldt klima.

Vannspeilet 4-2018

Norsk Vann prosjekt

Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Prosjektet «Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena» er nå ferdigstilt. Resultatet er en spesifisering av tiltak for rekrutteringsarbeidet i bransjen, en revisjon av vannkunnskap.no og en film for markedsføring av Vannsekken for barnehagen og grunnskolen.

Film om Vannsekken

Rekrutterings- og utdanningsportalen vannkunnskap.no framstår i ny og revidert utgave, og jobben med forbedringer pågår kontinuerlig. På denne nettsiden finner du informasjon om vann, om hvorfor vi trenger det, hvordan vi forvalter det, om de spennende jobbmulighetene i bransjen og hvor man kan utdanne seg. Prosjektet har revidert mye av stoffet fra den gamle vannkunnskap.no. Hensikten med nettstedet er å spre kunnskap om vann, å skape interesse og engasjement, og å gjøre det enklere å rekruttere flere inn i vannbransjen. Målgruppene for vannkunnskap.no er barn i barnehage, elever i grunnskolen og i videregående skole, samt studenter på høyere utdanning. Den henvender seg også til nyutdannede i bransjen. Prosjektet har produsert to filmer, en kort og en litt lengre, som markedsfører Vannsekken for barnehagen og grunnskolen.

vannkunnskap.no

Tiltak Prosjektet har definert noen tiltak som Norsk Vann skal ha ansvaret for i rekrutteringsarbeidet til vannbransjen, og hva som forventes av Norsk Vanns medlemmer. Dette er en liste med oppgaver som skal være gjennomførbare i de fleste kommuner og selskaper. Norsk Vann skal tilby og legge til rette for: • Vannsekken for barnehagene • Vannsekken for grunnskolen • Roar Rør • Norsk juniorvannpris • traineeVANN • Sommerjobber • Bachelor/Masteroppgaver (se Norsk Vann rapport B21) • VA-yngre • Nyttig informasjonsmateriell • Stands/karrieredager - for elever i videregående skoler - for studenter på høgskoler og universiteter • Utdanningspolitikk/samarbeid med utdanningsinstitusjoner

Kommuner og selskaper skal i rekrutteringsarbeidet: • Delta på karrieredager/stands på ungdomsskoler, videregående skoler og på universiteter/høgskoler • Arrangere besøk for barnehager og skoler på anlegg • Få skolene i kommunen til å delta i Norsk juniorvannpris • Tilby lærlingeplasser • Tilby oppgaver til bachelor/masterstudenter fra nærliggende høgskoler/ universiteter eller studenter fra hjemkommunen • Tilby sommerjobber • Delta i en traineeordning • Oppfordre sine unge ansatte til å delta i VA-yngre • Prioritere kurs og kompetanse heving for sine ansatte Styringsgruppen i prosjektet har vært Geir Helø (Tromsø kommune), Sigrun Jahren (tidl. Ålesund kommune), Thomes Trømborg (NRV/NRA IKS) og Helle Marie Buind (Drammen kommune). Prosjektleder i Norsk Vann har vært Thomas Langeland Jørgensen.

Vannspeilet 4-2018

NORGES

B E S T E D R I K K E VA N N

10-års jubileum for Vanndammen! | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Vannbransjen i våre tre nordligste fylker har gjennom de siste 10 årene hatt konferansen «VAnndammen» som et viktig årlig møtested. 175 personer deltok på årets konferanse, som gikk av stabelen 20.-21. november i Narvik. VAnndammen 2018 er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, Narvik Vann KF, Alta kommune, Harstad kommune, Bodø kommune, Nordland fylkeskommune/ Driftsassistansen i Nordre Nordland, Norges Arktiske Universitet i Narvik, Asplan Viak og Heidenreich. Gjennom et to-dagers konferanseprogram var det faglige foredrag og også inspirasjonsforedrag, samt kåring av Nord-Norges beste drikkevann. Det var også lagt stor vekt på utstillingen, med siste nytt fra leverandører og rådgivere og mulighet for speedmøter med disse. Et unikt konsept ved VAnndammen er at det avholdes på Norges Arktiske Universitet i Narvik, som gir studentene mulighet til å delta på arrangementet og sikrer god rekruttering og utvikling av studie tilbudet på vannområdet.

Arrangementskomiteen for VAnndammen var strålende fornøyde med jubileumskonferansen i Narvik.

Misvær vannverk i Bodø kommune og Brettesnes vannverk i Vågan kommune gikk helt til topps i kåringen av Nord-Norges beste drikkevann på VAnndammen. Vinnere fra venstre Ståle Engen (Bodø kommune) og Stig Rune Dybwik (Vågan kommune). Foto: Kjell M. Jacobsen

Samme vinnere som sist i Midt-Norge | Av Einar Melheim, eget firma Blindtesten ga samme resultat som i 2015 for de 9 vannverkene som deltok i semifinalen i konkurransen Norges beste drikkevann i Stjørdal 23. oktober. Frøya kommunale vannverk vant klassen for overflatevannkilder og Oppdal sentrum vannverk vant grunnvannsklassen. Frøya kommunale vannverk tar råvannet fra Kirkedalsvannet som er 60 meter dypt og uten saltvannsinnslag. Vanninntaket er på 40 meter. Nedslagsfeltet er stort og uten

forurensende aktivitet. Vannbehandlingen er membranfilter og UV. Produksjonen er 1,5 mill. m3 per år og ca. 1/3 går til oppdrettsindustrien. Driftsleder på vannverket Ivar

Meland forteller at kommunen satser sterkt på økt kvalitet og leveringssikkerhet i vannforsyningen. I praksis betyr det moderne utstyr, opprusting av vannverket, bygging av nye høyde-

NORGES basseng og utskiftning av ledningsnettet. Oppdal sentrum vannverk har tre brønner i en stor grunnvannsstrøm like ved elva Driva noen kilometer sør for Oppdal sentrum. Selv med en lang tørkeperiode sist sommer ble det målt minimal senkning i grunnvannsstanden. Tore Samskott i Oppdal kommune

B E S T E D R I K K E VA N N f orteller at vannbehandlingen er lufting og tilsetning av lut for å heve Ph fra 6,5 til 8,2. Brønnene er godt sikret mot nedtrengning av overflatevann og nærområdet er klausulert i ulike trinn. Brønnsonen er solid inngjerdet og innbruddsikret med alarm. Billig vannproduksjon og effektiv drift resulterer i at Oppdal har et av landets laveste vanngebyrer.

Juryformann Johan P. Nielsen forteller at det var en enstemmig jury som stemte fram vinnerne i blindtesten. Blant overflatevannverkene var det en klar vinner, mens det var veldig jevnt i konkurransen om beste grunnvann.

Frøya vannverk med Kirkedalsvannet i bakgrunnen.

Interiør fra Oppdal sentrum vannverk.

VINNERE VESTLANDET

VINNERE INNLANDET

19. september ble Vestlandets beste drikkevann kåret i Haugesund. Bømlo vannverk (Bømlo Vatn og Avløp AS) stakk av med seieren i klassen for overflatekilder, mens Skare vannverk (Odda kommune) vant klassen for grunnvannskilder. Fra venstre på bildet driftsoperatørene Morten Andreassen og Jan Ottar Hope, begge fra Bømlo Vatn og Avløp AS og avdelingsleder VA Gunnvor Dagestad og driftsoperatør Pål Rogne, begge fra Odda kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Innlandets beste drikkevann ble 6. november kåret på en vannog avløpskonferanse på Scandic Ringsaker hotell. I klassen for grunnvannskilder var det Skåbu vannverk (Nord-Fron kommune) som vant, mens det i klassen for overflatekilder var Gålå vannverk (Sør-Fron kommune) som trakk det lengste strået. På bildet ser vi fra venstre Finn Haadem, driftsoperatør i Nord-Fron kommune og Magne Mæhlumshaugen, driftsoperatør i Sør-Fron kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

VINNERE ØSTLANDET

14 vannverk var påmeldt semifinalen i konkurransen «Østlandets beste drikkevann» som ble arrangert på en vannog avløpskonferanse i Sarpsborg 14. november. Her var det en veldig jevn konkurranse i klassen for overflatevann mens det for en gangs skyld var litt større variasjon blant grunnvannskandidatene. Skullerud vannbehandlingsanlegg (Oslo kommune) gikk til topps i klassen for overflatekilder. Sundre vassverk (Ål kommune) vant i klassen for grunnvannskilder. På bildet ses representanter fra Skullerud vannbehandlingsanlegg.

Vannspeilet 4-2018

NORGES

B E S T E D R I K K E VA N N

Industrivannet best i Sogn og Fjordane | Av Einar Melheim, eget firma Høyanger vannverk og Øvre Årdal vassverk gikk til topps i semifinalen i drikkevannskonkurransen for Sogn og Fjordane i Loen 17. oktober. Både Høyanger og Årdal er tettsteder som er mest kjent for kraftkrevende industri og produksjon av aluminium. Høyanger vannverk vant klassen for overflatekilder. Vannet tas fra Nedre Breidalsvatn som ligger godt beskyttet på kote 736 ovenfor tettbebyggelsen. Statkraft bruker vannet til kraftproduksjon. Vannverket tar ut vann etter turbinen og pumper det opp til vannverket som ligger inne i fjell på kote 70. Råvannet er kaldt, næringsfattig med lavt fargetall og har en Ph på ca. 6,2. Olav Nordgulen i Høyanger kommune forteller at behandlingen er tilsetning av lut for å heve Ph til litt over 8,0 og UV-bestråling. Det planlegges overgang fra lut til vannglass for å få bedre beskyttelse av ledningsnettet. Store deler av ledningsnettet er bygd på 1940-tallet og har redusert kvalitet. Nordgulen tok vannprøven på eget

kjøkken. Det tyder på at et dårlig ledningsnett ikke har påvirket vannkvaliteten.

vannføring hvor inntaket er plassert.

Øvre Årdal vassverk er et grunnvannsverk med inntak på ca. 50 meters dybde. Vassverket ble kåret til Norges beste i 2008. Nå får de muligheten til å gjenta suksessen 11 år etter. I likhet med Høyanger tok også Øvre Årdal vassverk vann etter kraftproduksjon fram til 2002. Da ble det bygd ny kraftstasjonen og kommunen måtte finne ny vannkilde. Etter mye utredninger og målinger valgte en å hente grunnvann under en nedlagt søppelfylling. Grunnen til at dette ble vellykket er at det er to grunnvannsstrømmer i området. En øvre som leder mulige forurensninger ut i Årdalsvatnet og en nedre med ekstremt sterk

Arne Kjos i Årdal kommune forteller at Ph heves fra ca. 6,5 til ca. 8,5 ved marmorfiltrering. Behandling med klor er reserve. Grunnvannsbrønnene er overbygd med tette tak for å hindre overflatevann i å trenge ned langs brønnen.

Nedre Breidalsvatn med Høyanger sentrum og fjorden i bakgrunnen. Inntaket ligger nær selve demningen.

Teoretisk er det mulig å ta ut 5000 liter per sekund fra denne strømmen.

Juryformann Johan P. Nielsen forteller at det var god kvalitet på de innsendte vannprøvene. Det var likevel klare vinnere i begge klasser.

Vannbehandlingsanlegget ved Øvre Årdal vassverk.

Vannspeilet 4-2018

Verdens toalettdag 2018 | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

19. november ble Verdens toalettdag markert verden over, og temaet i år var «Nature for water». Dette er en del av FNs bærekraftmål nr. 6 Rent vann og gode sanitærforhold og dagen markeres for å sikre at alle har trygge sanitærforhold innen 2030. Norsk Vann markerte dagen med en egen kronikk som ble sendt ut til presse over hele landet. Vi er opptatt av at norsk vannbransje skal bruke dagen til å få oppmerksomhet om viktigheten av gode avløpstjenester og behovet for dovett. Her er et utvalg av medlemmenes markering. Haugesund kommune laget bæsjemuffins og besøkte barnehagene med en bæsjenisse.

Busskampanje i Trondheim.

Tønsberg renseanlegg hadde oppslag på nrk.no om alt som ikke skal i do.

Trondheim kommune på stand på NTNU

Trondheim kommune hadde blant annet stand på de to største campusene til NTNU, busskampanje, i både buss-skur og inne på busser, innslag i radio og kronikk i Adresseavisen. I tillegg laget de egen fettvett-folder.

Vannspeilet 4-2018

Nytt fra Digital disrupsjon i vannsektoren Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

| Av Alexandra Seidinger, masterstudent ved NMBU

Den digitale nyskapningen går stadig raskere og det er utfordrende å følge med på alle teknologiske endringer som berører hele vannbransjen og som forårsaker omveltninger i et hittil ukjent omfang. På International Water Association (IWA) Congress i Tokyo prøvde fagfolk fra hele verden å finne svar på tre nøkkelspørsmål rundt digital transformasjon og tilpasning. Hvordan påvirker digitalisering vannsektoren? Kan bransjen integrere digitale løsninger i like stor grad som for eksempel kraftbransjen har klart? Hvordan kan man oppnå den brede og tverrfaglige kompetansen i vannsektoren som trengs for å utvikle innovativ teknologiledelse? Digital transformasjon - en game changer i vannsektoren? For å oppnå en suksessfull integrasjon av digitale, innovative teknologier trengs det en klar definert visjon, en implementeringsstrategi, en veldefinert kjøreplan og ikke minst en klar forståelse av digitaliseringens betydning hos ledelsen. Vannbransjens framtidige ledere må være villige til å søke innspill både internt og utenfor egne organisasjonsstrukturer. Forretningsbeslutninger må foretas på grunnlag av målrettet datainnsamling, effektiv dataanalyse og en informert risikovurdering. For å håndtere de kulturelle og forretningsmessige

forandringer som digitaliseringen medbringer, kreves det tilpasningsdyktige og engasjerte ledere som er i stand til å utvikle og formidle framtidsvisjoner. Ideen om en tilpasningsdyktig ledelse som nøkkel til innovasjon er ikke ny, men forbausende lite omdiskutert i vannsektoren. Digital teknologi kan hjelpe vannsektoren med å løse de store utfordringene som bransjen står overfor. Big data-analyse kan være nøkkelen til en mer kostnadseffektiv og målrettet rehabilitering av aldrende infrastruktur. Dronebasert kartlegging av distribusjonsnettet og LiDAR-data er

nyttige verktøy for en effektiv redusering av vannlekkasjer, og risikomodellering kan benyttes for å redusere rørbrudd, flom og andre skader i framtiden. Blockchain kan revolusjonere hvordan kundeavtaler ser ut og hvordan vannsektoren distribuerer tjenestene sine til forbrukeren. Ved å benytte seg av ny teknologi og ved å sette fokus på innovasjon, kan vannsektoren mer effektivt oppnå bærekraftsmålene og forberede seg på framtidens klimaendringer. Bedre prosesskontroll, reduksjon av vannlekkasjer, en mer effektiv dataforvaltning og demokratiske finansieringsmodeller vil skape en merverdi for

Fra høyre Alexandra Seidinger (Norge), Yang Villa (Filippinene), Vanessa Fernanda Schmitt (Brasil) som var ledere for gruppen Digital Water, Healthy Livable Cities og Disaster Resilienc.

Vannspeilet 4-2018

forbrukere, miljøet og vannressursene våre. Digitale teknologier byr på nærmest uendelig mange muligheter for vedlikehold av eksisterende VAinfrastruktur og driftsoptimalisering. Bare innovative private og kommunale aktører i vannbransjen som lykkes med å integrere digitale løsninger, kan være med å løse klimakrisen og bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål. Kommunale og private vannog avløpstjenester - et kraftverk for innovasjon? Vannsektoren har allerede integrert digitale løsninger til en viss grad, men sammenliknet med andre bransjer som yter tekniske tjenester er det et forbedringspotensiale. Det finnes mange grunner for denne langsomme implementeringen av digital teknologi. En del av forklaringen kan være at vannsektoren tradisjonelt er preget av en mer konservativ og risikosky tenkemåte, et pågående generasjonsskifte og et desentralisert marked med varierende gebyrsystemer. Strukturelle utfordringer som dette har uten tvil stor innflytelse på hvor nytenkende vannsektoren er, og for å overkomme disse utfordringene trengs det en dyp forståelse og god kunnskap om digitale prosesser blant fagfolk. For å kunne ta i bruk teknologi er det avgjørende å forstå hvorfor vi i vannsektoren må delta i den digitale revolusjonen som foregår nå, og hvordan vi kan forbedre planleggingsprosesser og forutsi framtidige behov i bransjen. Hvis vi lykkes med det, kan vi rense, transportere og benytte oss av ressursen vann på en mer effektiv og miljøvennlig måte, både i industriog utviklingsland. For å sikre en trygg forvaltning, produksjon og forsyning i vannsektoren trengs det høye standarder, arbeidsrutiner og kvalifisert arbeidskraft i alle ledd. Standardisering er en viktig forutsetning for å sikre framtidige investeringer i sektoren som er nødvendig for å ta i bruk nye digitale verktøy. Sektoren må aktivt jobbe for et mer innovasjonsvennlig miljø blant både offentlige og private aktører. En annen utfordring er at det finnes lite eller ingen konkurranse for servicetjenester i vannsektoren. Det har noen steder skapt et konservativt

miljø der hovedfokus ligger på ’brannslukking’ og en ’business as usual’ mentalitet. På samme måte som det har skjedd en liberalisering mot et globalt marked i strømforsyningen kan vannsektoren i større grad bli utsatt for konkurranse. Derfor må det bli naturlig for kommunale og private aktører å dele erfaringer og å samarbeide på både nasjonale og internasjonale arenaer for kunnskapsdeling. Universiteter og forskningsinstitutter kan være en slik arena og gi nye impulser. Samarbeidet mellom kommuner og universiteter må stimuleres og nye teknologier kan testes og installeres uten høy risiko. Forskere og myndigheter som fylkesmenn og andre offentlige instanser må være impulsgivere for innovasjon og digitalisering. Både under utdanningen og i arbeidslivet burde universiteter og arbeidsgivere tilrettelegge for utveksling av ansatte og fagfolk. Kunnskapsdeling på tvers av kommunegrenser og nasjonale grenser er det fremdeles svært lite av i sektoren. Internasjonale plattformer som IWA kan være en døråpner for å etablere internasjonale samarbeidsprosjekter og kunnskapsdeling. Selv om arbeidshverdagen og daglig drift kan være hektisk, lønner det seg å tenke utenfor boksen og å få nye idéer gjennom dialog med andre fagfolk som jobber med liknende problemstillinger. Innovasjon betyr å tenke nytt og å tenke sammen. Tverrfaglig samarbeid – Innovasjon gjennom andres blikk En fleksibel nytenkende ledelse er ikke alene en avgjørende faktor for gode innovative prosesser. Det krever også konstant engasjement og dialog med andre. Målet må være å dyrke frem et miljø med sterke bånd til andre eksterne fagmiljøer og et stort effektivt nettverk for kunnskapsutveksling. Uten tverrfaglig kooperasjon finnes det ingen produktive nettverk, og dermed ingen drivere for innovative prosesser. På kongressen i Tokyo ble akkurat dette diskutert i ’Innovators Work shop’ hvor det var bred enighet om at innovative miljøer trenger å være sammensatt av fagfolk med forskjellig bakgrunn. Tverrfaglig kooperasjon garanterer en helhetlig tilnærming til dagens utfordringer i vannsektoren.

Alexandra Seidinger deltok som representant fra VA-yngre under World Water Congress and Exhibition i Tokyo 2018, og er for tiden engasjert av IWA Norge for å arbeide med forberedelsene til World Water Congress and Exhibition i København 2020.

En VA-ingeniør alene er ikke i stand til å integrere digitale løsninger i vannsektoren. Det er behov for å involvere samfunnsvitere, driftsansvarlige, investorer, myndigheter og forbrukere tidlig i prosessen. I tillegg til tverrfaglig samarbeid var det en stor diskusjon rundt hvordan det er mulig å gi pilotprosjekter og nye teknologier mer rom i driftshverdagen uten å svekke forsyningssikkerheten og kvaliteten av service tjenester. For å redusere risikoen for driftssikkerheten ble det foreslått å etablere nasjonale databaser for kunnskapsdeling og erfaringsrapporter fra de enkelte pilotprosjektene. Datadeling og samarbeid med andre bransjer kan bli en vinn-vinn-situasjon i alle forsyningsledd og fagfelt. Å sørge for en mer systematisk og organisert kunnskapsdeling er noen av de største utfordringene vannsektoren står overfor. Det blir helt avgjørende om vi i vannbransjen ønsker å få størst mulig nytte av nye teknologier.

Vannspeilet 4-2018

Kurs i øvelsesplanlegging | Av Ragnhild Leirset, Godt Vann Drammensregionen

Omtrent samtidig med skolestart satte 17 spente personer fra Godt Vann Drammensregionen seg på «skolebenken» for et 2-dagers kurs i øvelsesplanlegging hos Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). NUSB er den sentrale utdanningsinstitusjonen for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De tilbyr mange kurs og opplæringstiltak, blant annet et 2,5 dagers kurs i øvelsesplanlegging. Godt sikkerhets- og beredskapsarbeid forutsetter at alle involverte parter vet hva som skal gjøres og hvordan man skal handle i en krisesituasjon. En av de mest effektive måtene å tilegne seg slik kompetanse på, er gjennom beredskapsøvelser. Å planlegge og gjennomføre effektive øvelser med god måloppnåelse er krevende, og forutsetter opplæring i forkant. Sikkerhet og beredskapsnettverket i Godt Vann Drammensregionen (GVD) tok derfor kontakt med NUSB for å høre om de kunne tilrettelegge for et

øvelsesplanleggingskurs for oss, spesielt tilpasset vannog avløpsbransjen. Det var en utfordring de tok på strak arm. 2-dagers kurs Istedenfor å ha et kurs som gikk over 2,5 dag presset vi inn kurset i løpet av to intensive dager der vi hadde en arbeidsøkt også på kveldstid. NUSB tilbyr billige overnattingsfasiliteter så en ekstra bonus var at vi var sammen og kunne diskutere sikkerhet og beredskap både til middag og frokost. Målet var å lære hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere skrivebordsog stabsøvelser i krisehåndtering. Det helt sentrale i øvelsesplanlegging er først å finne ut hvorfor man skal øve. Hva er hensikten – målet, med øvelsen? Hva er det man ønsker å oppnå? Så skal dreiebok og spill meldinger lages ut ifra dette.

Deltagerne på øvelsesberedskapskurset følger nøye med. Foto: Ragnhild Leirset

Kurset var godt planlagt med en blanding av teoriøkter og gruppeoppgaver og vi fikk alle forelesningene fra teoridelen utdelt i etterkant som kan brukes som oppslagsverk. Alle var enige om at det var svært nyttig å ha et eget kurs for vann og avløp for da kunne vi bruke eksempler og stille spørsmål som var direkte knyttet til vår hverdag og derved mer relevant og forståelig. Forkunnskaper Det var ingen formelle krav til forkunnskaper til kurset. Det ble allikevel sagt at det var hensiktsmessig om deltagerne satte seg inn i sin virksomhets ROS-analyse, beredskapsplaner, tilsyn- og evalueringsrapporter og andre relevante planverk. Det faglige grunnlaget for kurset var DSBs Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser https:// www.dsb.no/veiledere-handboker-oginformasjonsmateriell/grunnbok-oving/

Vannspeilet 4-2018

tilpasset vann og avløp Målsettingene for kurset var som følger: Etter endt kurs skal deltageren kunne: 1. Organisere en beredskapsøvelse 2. Produsere relevante øvelsesdokumenter, herunder øvelsesdirektiv, manus, dreiebok og spillmeldinger 3. Delta i en beredskapsøvelse som leder eller som deltager i en spillstab 4. Evaluere en øvelse på en hensiktsmessig måte 5. Være en pådriver i virksomhetens beredskapsarbeid NUSB NUSB har et mangfoldig tilbud innen samfunnssikkerhet og beredskap. De arrangerer også gjerne flere kurs spesielt tilpasset vannog avløpsavdelinger. Ta en titt på nettsidene deres og ta kontakt om du ønsker å høre hva de kan tilby av spesialtilpasset opplegg på https://www.dsb.no/nusb. Felles beredskapsøvelse nødvann GVD har kjøpt inn felles nødvannsutstyr som står lagret hos Vestviken interkommunale vannog avløpsselskap (Viva IKS). Det er Viva som er ansvarlig for å drifte og vedlikeholde utstyret og som skal kjøre det ut ved behov. Torsdag 1. november gjennomførte vi en felles øvelse der 5 av kommunene ringte inn og bestilte en 1000 l tank hver. Viva kjørte ut tankene og etterfylte vann fra en 10 000 l tank.

1000 liters tanken er slått opp og 10 liters posen fylt opp. Foto: Ane Prøsch-Oddevald, Drammen kommune

Det overordnede målet for øvelsen var å øve kommunens beredskapsplaner ved behov for nødvann og rutiner for bestilling og utkjøring fra Viva med fokus på samhandling og praktisk gjennomføring. Det er svært nyttig at flere får erfaring med hvordan utstyret fungerer i praksis. Øvelsen avdekket noen svakheter, men også mye som fungerer i planverket.

En 1000 liters tank er fastmontert på henger og kan kjøres raskt ut. Den har 3 tappekraner. Foto: Ragnhild Leirset

Vannspeilet 4-2018

Vann

Fakta og historier om hvordan vann griper inn i livet vårt Per Jahren er bygningsingeniør fra NTH i 1965. Han er professor ved Universitetet i Agder og har tidligere utgitt flere bøker om betong. Nå har han skrevet en bok til sine barnebarn om vann. Han omtaler de fleste sider ved vannet, som eksempelvis vannkunst og -poesi, elver og hav som transportårer, vann som energikilde, vannmiljø til rekreasjon og vann til forbruk. Han har også tatt mange gode bilder som underbygger teksten på en fin måte. Vannet har en helt spesiell status i våre liv. Det er enkelt og selvfølgelig, men kan likevel være fullstendig uforutsigbart. Selv om vannet er allemannseie skaper det store problemer når det blir for mye eller for lite av det. Vann er verdens desidert største ressurs eller vare. Likevel tar vi oss ikke tid til å undres over vannets mangfold og hvordan vannet på nesten ufattelige måter griper inn i livene våre.

Denne boka er nyttig for den som ønsker å dvele litt ved vannets mange og underfundige sider og bruksområder. Forfatteren sier i forordet at han ikke har ambisjoner om å dekke alle vannets veier, men vil bidra til økt innsikt og interesse for vannets rolle i noen av de viktigste spørsmålene i tilværelsen vår som klimaendringer, vannforvaltning og kampen for rent vann. Han lykkes godt med den ambisjonen.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Boken omtaler ulike sider av elementet vann og er krydret med både fakta, litt historie, diverse anekdoter og noe som forfatteren kaller ‘sidesprang’. Selv om noen av faktaopplysningene er litt unøyaktige, gir den en god oversikt og mye morsom og nyttig informasjon for den som ønsker å se vann i et større perspektiv enn vann og avløp. God lesning!

Vann og avløp har bare fått et kort kapittel i boka. Forfatteren har imidlertid tatt med et bilde av denne «vannog kloakkarbeideren» i bronse som man kan se i sentrum av Bratislava.

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no Island har besluttet at Gullfoss ikke skal utbygges til kraftproduksjon. Den skal beholdes til rekreasjon, naturopplevelse og turisme.

Vannspeilet 4-2018

Kolde vintre med LOD

| Av Erling Holm, Erling Holm ApS

Myter om at Lokal Anvendelse af Regnvand (LOD på norsk) ikke kan ske i koldt klima er der mange af. Talrige erfaringer bl.a. i det kolde grænseland mellem USA og Canada viser imidlertid, at mange typer af LOD-anlæg fungerer ganske udmærket. De skal blot udføres og vedligeholdes tilpasset det kolde klima, og de skal ikke anvendes som sne-depoter om vinteren. En af myterne Den hyppigste myte om LOD i koldt klima er, at • LOD-anlæg er uegnede i koldt klima. De fryser sammen og anlæggene ødelægges. Regnbede og grøfter med underdræn samt et muld-sand-lag øverst fungerer godt og er de ideelle anlæg i koldt klima. Permeabel asfalt er der også meget gode erfaringer med. Hvorfor virker så netop disse LOD-anlæg bedst? Hvorfor virker mere enkelt opbyggede, græsbevoksede grøfter og traditionelle tørre infiltrationsbassiner mindre godt? Det sidste først. I anlæg uden underdræn og uden opbyggede muld-sand lag øverst vil der om efteråret oftest blive stående vand i det øverste jordlag. Det kan ofte være helt vandmættet, hvorfor jordlaget fryser sammen med den første frost. Da er anlægget "lukket ned for vinteren". Helt frem til foråret, hvis frosten holder ved, og hvis varmegrader kun tør de allerøverste jordlag i løbet af vinteren. Ved grøfter og regnbede med underdræn og med et opbygget muld-sandlag øverst er det anderledes. Med denne opbygning af anlægget drænes de øverste jordlag hurtigt og tørrer ud i efteråret. Der står således ikke vand, der kan fryse. Træer, plantet korrekt til modtagelse af regnvand, bidrager meget ofte med et væsentligt større forsinkelse og anvendelse af vejvand / regnvand end de fleste forventer.

Eksempel på LOD-anlæg i fuld funktion midt i en kold canadisk vinter. Foto: Erling Holm

Permeable belægninger har vist sig at have mange fordele i koldt klima. Specielt porøs asfalt. Den har også stor infiltrationskapacitet om vinteren på grund af de mange og store porer. Her opstår et mikroklima, som forlænger virkningen af salt, således at vejbelægninger kræver mindre saltmængde for at opnå den samme glatførebekæmpelse som ved en tilsvarende vejbane med konventionel asfaltbelægning. Undersøgelser viser helt op til 80 % mindre forbrug af salt. De der designer og udfører LOD-anlæg skal have en grundig forståelse for, hvorledes de enkelte typer af anlæg skal fungere, og hvorledes de enkelte anlægsdele skal vedligeholdes. I praksis ses alt for ofte anlægsdele udformet og udført, så de vanskeligt kan fungere korrekt, og endnu vanskelige vedligeholdes korrekt. Der skal ikke designes og vedligeholdes, "som vi altid har gjort".

Læg aldrig sne på et LOD-anlæg Små og store depoter af sne er gift for LOD-anlæg. Parkeringsarealer med LOD-anlæg ude i siderne skal ikke anvendes som snedepoter. Det samme gælder arealer med porøs asfalt. Faldende sne indeholder ofte mere forurening end regnvand. Alene af den grund at sneflager er større end vanddråber og falder langsommere gennem luften. Undersøgelser viser fx at indholdet af suspenderet stof kan være 2-4 gange større i smeltevand fra sne end i almindelig afledt regnvand i det samme område. Større partikler og metaller forekommer i højere koncentrationer i smeltevand end i almindelig afledt regnvand. De allerstørste koncentrationer forekommer i regnvand faldet på sne. Mængden af forurening kan være højere i smeltevandet end ved den almindelige nedbør, og metaller kan være mere bundet til partikler under snesmeltning end i almindelig afledt regnvand i det samme område.

Vannspeilet 4-2018

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

EurEau med fokus på innovasjon | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På den årlige kongressen for EurEaus generalforsamling og komiteer på Kypros i november, var en rekke viktige temaer til behandling. Norge hadde en synlig rolle i en egen konferanse om innovasjon i den europeiske vannbransjen. Primo november ble den årlige kongressen for EurEaus styrende organer avholdt på Kypros med den kypriotiske bransjeorganisasjonen «Cyprus Association of Water and Sewerage Boards» som vertskap. Norsk Vann deltok med samtlige norske EurEaurepresentanter: • Vannkommisjonen: Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann • Avløpskommisjonen: Kristine Akervold, Bergen kommune og Arne Haarr, Norsk Vann • Økonomi/jus-kommisjonen: Kari E. Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann • Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann I løpet av kongressen ble det gjennomført følgende arrangementer: • Møte i EurEaus generalforsamling • Separate komitemøter for alle tre komiteene • Arbeidsgruppemøter for ulike såkalte «joint working groups» på tvers av komiteene • Felles konferanse om innovasjon i den europeiske vannbransjen • Møte i stiftelsesstyret for EBCF, den europeiske benchmarking stiftelsen, der Norsk Vann sitter i styret Innovasjonskonferansen hadde en god norsk profil. Kari Fagernæs, som har ledet en arbeidsgruppe i EurEau om innovasjon, var moderator for konferansen, mens Kristine Akervold

Norske representanter i EurEau, sammen med EurEaus president Bruno Tisserand og generalsekretær Oliver Loebel.

holdt et innlegg om «Making water infrastructure smart with the Internet of Things?». Temaene i komitemøtene og generalforsamlingen hadde stor spennvidde, og omfattet alle pågående prosesser med regelverksutvikling fra EUs side som vedrører vannog avløpstjenestene. Generalforsamlingen behandlet dessuten ulike prinsipielle saker for EurEau som organisasjon. Alle EurEaus offisielle «position papers» blir publisert på nettsidene eureau.org. Norsk Vanns medlemmer kan også få tilsendt et månedlig nyhetsbrev fra EurEau, med siste nytt om utvikling av regelverk og rammebetingelser på europeisk nivå. Ta kontakt på tone.bakstad@norskvann.no hvis du ønsker å motta dette nyhetsbrevet.

EurEau er paraplyorganisasjonen for den europeiske vannbransjen, der Norsk Vann og våre søsterorganisasjoner fra de ulike europeiske landene er medlemmer. EurEau representerer den europeiske vannbransjen overfor EU-institusjonene og er en svært sentral aktør i å påvirke rammebetingelsene på europeisk nivå. Stort sett alt EU-regelverk på vannområdet omfattes av EØS-avtalen og implementeres som norsk regelverk, så Norsk Vanns deltakelse i EurEau er avgjørende for å sikre at norske forhold og synspunkter blir ivaretatt i EurEaus arbeid og posisjoner.

Vannspeilet Vannspeilet 1-2018 4-2017

Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2019 Fordypningskurs

16. - 17. januar

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Hamar

E-læringskurs kombinert med samlinger

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 3, 7 og 14:

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 6, 12 og 19:

Driftsoperatørkurs vann. Bergen

uke 15, 23 og 35:

Driftsoperatørkurs vann. Kristiansand

uke 25, 34 og 39:

Driftsoperatørkurs vann. Fredrikstad

uke 36, 44 og 49:

Driftsoperatørkurs VA-transportanlegg. Hamar

uke 37, 43 og 48:

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Viktige arrangementer

22. – 23. januar

Driftsassistansesamling. Hamar

5. – 6. februar

Fagtreff. Gardermoen

9. – 10. april

VA-yngre seminar. Trondheim

3. – 4. september

Årskonferansen. Porsgrunn

22.-23. oktober

Fagtreff. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangements tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre utdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements oversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 5. - 6. februar 2019

Dag 1 Parallell A: En bærekraftig organisering av vannbransjen Parallell B: Ny kunnskap og erfaring med UV-desinfeksjon

Dag 2 Parallell A: Påslipp fra virksomheter og nye rapporter om avløp Parallell B: Kommunikasjon og kundeservice i vannbransjen Parallell C: Innovasjon i vannbransjen

R DU TRENGE NING? FRISK EN OPP

Kom til nsjens a r b n n a v viktigste ss møtepla

SAMFUNN

VANN

AVLØP

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.