Vannspeilet 4-2019

Vannspeilet Nr. 4 - desember 2019

Drikkevannskonferanse "Det er verdt ĂĽ betale for trygt vatten" Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug Side 4-5

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 4-2019

Politisk påvirkning

En aktiv høst på Stortinget | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann har denne høsten jobbet aktivt opp mot Stortinget og regjeringen i flere ­viktige saker som statsbudsjett 2020 og program for teknologiutvikling for vannbransjen.

I tillegg har vi hatt møter med noen av partiene på Stortinget for å snakke litt mer ­generelt om utfordringene og mulighetene i vannbransjen fremover.

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober var den største nyheten at regjeringen foreslo en oppstart på program for teknologiutvikling i vannbransjen (tidligere også omtalt som VIP-programmet) på 5 millioner kr. Bevilgningen er foreslått for inntil fem år, betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Regjeringens mål med programmet er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

For øvrig foreslo regjeringen å bevilge 1 million kr til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Et flerårig arbeid i regi av Folkehelseinstituttet for å kartlegge sykdomsbyrden knyttet til norsk drikkevannsforsyning forventes avsluttet og lagt fram i 2020. Regjeringen la ikke fram noen nye signaler om biogass, ut over at de lover en egen handlingsplan for biogass som skal gjøre biogassens rolle i lavutslipps­samfunnet mer forutsigbar. Regjeringen foreslår at det for innenriks skipsfart skal vurderes et omsetningskrav for biogass.

Møte med folkehelseministeren Sammen med MEF, Huseiernes Landsforbund, Vannklyngen og KS deltok Norsk Vann på et møte med folkehelseminister Sylvi Listhaug 31. oktober om hvordan program for ­teknologiutvikling i vannbransjen kan skrus sammen. Statsråden inviterte til møtet etter at Folkehelsemeldingen ble vedtatt av Stortinget i juni og regjeringen la frem sitt forslag på 5 millioner kr til oppstart av programmet. Vi var tydelige på at et program må treffe både vann og avløp, at programmet

Redaksjon: Thomas Breen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

bør ha en årlig satsing på 100 – 150 millioner kr og at dette bør finansieres med et påslag på 50 kr pr. abonnent gjennom gebyret. Organisasjonene skal jobbe videre med forslag til innholdet i programmet fram til et nytt møte med Listhaug i februar 2020.

Høringer i Stortinget Norsk Vann deltok i oktober på statsbudsjetthøringer i Stortingets Helseog omsorgskomité, Energi- og klimakomité og Kommunal- og forvaltningskomité. I tillegg sendte vi skriftlige innspill til Utdannings- og forskningskomiteen. Våre hovedbudskap inn i høringene med stortingspolitikerne var at vi var glade for bevilgningen for program for teknologiutvikling i vannbransjen, men at det kreves mer midler for å få et slikt program til å fungere. Vi adresserte også behovet for et statlig utredningsarbeid om hvordan et nasjonalt system for nødvannsutstyr kan organiseres. Vi tok opp nødvendigheten av en styrking av innsatsen innen klimatilpasning. Vi la også

stor vekt på at det må komme egnede rammebetingelser på plass for slam og biogass som ressurser i en sirkulær økonomi, men sa oss samtidig fornøyd med forslaget om å innføre et omsetningskrav i innenriks skipsfart. Videre oppfølging av overvannsutvalgets arbeid og behovet for en vanntjenestelov ble også stresset. Vårt skriftlige innspill til utdanningspolitikerne gikk på å styrke finansieringen av ingeniørstudiene, slik at vi på sikt kan utdanne flere.

Dialog med partiene Utover høsten har Norsk Vann hatt møter med de ulike partiene på Stortinget, med representanter fra flere komiteer, for å snakke om de viktigste utfordringene og mulighetene for vannbransjen. Mange av temaene som bl. a. slam og biogass, vanntjeneste­ lov og klimatilpasning har stått på dagsorden lenge, og videre oppfølging av statsbudsjettet har vært viktige samtaletemaer. Vi fortsetter å ha møter med representanter fra partiene utover vinteren.

Thomas Breen og Thomas L. Jørgensen på statsbudsjetthøring oktober 2019.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Forsidebilder: Christen Ræstad

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

Frist for innlegg til neste nummer er 19. februar 2020.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no Opplag: 2.000 2041

0812

Vannspeilet 4-2019

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4-5

Thomas Breen Direktør i Norsk Vann

Kjære leser, Det har vært en aktiv høst på Stortinget, både med statsbudsjett og med møter med de politiske partiene, for å snakke om vannbransjens behov.

Vi opplever at politikerne har en økende interesse for de utfordringene som vannbransjen står overfor. Dette henger nok også sammen med økt fokus fra media. Dessverre så ser vi at deler av media er spissformulert, har en vinkling mot det som ikke er bra, og vil gjerne ha overskrifter som skal selge. Også noen organisasjoner følger opp med en elendighetsbeskrivelse som vi ikke kjenner oss igjen i. Norsk Vann vil ikke bidra til den type journalistikk. Bransjen og nasjonen er ikke tjent med at man lager et elendighetsbilde, selv om vi står overfor store investeringer i tiden som kommer.

Samtidig har vi lykkes med å sette dagsorden med flere medieoppslag. Mange av dere har sikkert hørt NRK radio sine Ekko-sendinger gjennom høsten. De har gjennom fem programmer satt fokus på vannbransjen gjennom forskjellige innganger.

Denne programserien er en konsekvens av innsalget vi fikk gjort i Arendalsuka. Her evner man gjennom god journalistikk å gi befolkningen et nyansert bilde. Vi vil jobbe videre med den typen innsalg, slik at vi kan bringe en faktabasert forståelse ut til befolkningen. Det som er helt sikkert er at bransjen kommer til å oppleve at media vil være mer opptatt av tjenestene i tiden som kommer. Vi er også i gang med å videreutvikle vår kommunikasjonsstrategi som skal sette oss i bedre stand til å påvirke myndighetene gjennom å utnytte den økte interessen allmenheten har for tjenestene som bransjen leverer.

Denne høsten har vi fått nye kommunestyrer i hele landet. De skal det neste året vedta ny www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Drikkevannskonferanse: «Er drikkevannet vårt trygt?»

­ lanstrategi for valgperioden. Her kommer helt p sikkert FNs bærekraftsmål til å være en gjenganger for de enkelte kommuner sine overordnete mål.

Stortinget har også vedtatt en klimalov som sier at utslippene SKAL ned med minst 40 % innen 2030. Den praktiske konsekvensen av dette er at også Stortinget og regjeringen i økende grad vil forlange konkrete handlinger av kommunene.

Klima­arbeidet i kommunene vil måtte løftes opp på et nytt nivå og hvor alle deler av kommunenes tjenester vil bli pålagt systematisk arbeid med å kutte utslipp. Norsk Vann er i sluttfasen med en rapport som gir verktøy for vannsektoren for dette arbeidet. Dette kan du lese mer om på side 21.

I august sendte Norsk Vann sammen med MEF, Huseiernes Landsforbund, Vannklyngen og KS et brev til eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug, hvor vi ønsket et møte for å følge opp vedtak fra Stortinget om et program for teknologiutvikling for vannbransjen. Når statsbudsjettet kom hadde regjeringen lagt inn 5 millioner kroner for dette i et program som de signaliserer skal vare noen år.

Vi fikk også et møte med Listhaug, sammen med de andre organisasjonene. Her gjorde vi et arbeid i forkant og Norsk Vann presenterte budskapet på vegne av de andre organisasjonene. Hovedlinjene i dette var at vi ønsker et obligatorisk påslag på gebyrene i størrelsesorden 50 kroner per abonnent inn i ordningen. Dette vil gi et program som årlig har omlag 100 millioner kroner til teknologiutviklingen. Vi er særlig fornøyd med at også Huseiernes Landsforbund er med på dette. De ser poenget med å investere for at man på sikt kan redusere kostnadene og øke kvaliteten. Listhaug utfordret oss til å jobbe videre med dette frem mot et nytt møte i februar. Den ballen tok vi selvfølgelig.

Denne utgaven av Vannspeilet er innom mange viktige temaer; rekruttering, kompetanse, holdningskampanje, jus og utedoer, for å nevne noe.

Geografisk har vi stoff fra Tromsø i nord til Bergen i vest og Bucuresti i sør-øst. Håper det faller i smak.

God lesning!

6

Ny rapport: Veiledning for tilstandsvurdering av infiltrasjonssystemer

7-9

Benchmarking

10-13

Rekruttering

14-15

Over og ut for fjellbasseng i Askøy

18-19

VA-jus konferansen 2019: Vann, Avløp og nye rettsregler

21

Ny rapport: Klimagassutslipp – veiledning for vannbransjen

30

Teknologisatsing

31

Vannprofilen: Arild Eek

35

Norsk Vannstandard - et nytt produkt fra Norsk Vann

36-37

Norsk Vann kurs

42-46

Thomas Breen

Nytt fra EurEau og IWA facebook.com/norskvann

3

@NorskVann_

4

Vannspeilet 4-2019

Drikkevannskonferanse

Er drikkevannet vårt trygt?

| Av Line Vold, Folkehelseinstituttet, Line Ø. Angeloff, Folkehelseinstituttet, Kjetil Furuberg, Norsk Vann og Christen Ræstad, eget rådgiverfirma Foto: Christen Ræstad

Den vannbårne epidemien på Askøy tidligere i år, der rundt to tusen ble syke på grunn av forurensning av drikkevannet, var en vekker for vannforsyningen i Norge.

Med dette utbruddet som bakteppe arrangerte Folkehelseinstituttet, i nært ­samarbeid med Mattilsynet og Norsk Vann, Drikkevannskonferansen 2. desember.

Konferansen samlet omkring 190 deltakere. Kommunehelsetjenesten og tekniske etater var godt representert og mange fulgte foredragene via streaming. Konferansen la vekt på samspillet mellom helsetjenesten og vannverkene, både nasjonalt og ute i kommunene.

I sitt åpningsinnlegg la Folkehelseminister Sylvi Listhaug vekt på at «Drikkevannet i krana er trygt, men det er grunn til bekymring.» Hun pekte på behovet for større fokus og innsats innen drikkevann, spesielt innen ledningsfornyelse. Videre uttalte hun at «Hendelsen på Askøy var en vekker!

De som ikke har våkna, må gjøre det nå!». Ministeren pekte på viktigheten for samfunnet med sikker og god vannforsyning: «Det er verdt å betale mer for trygt drikkevann!».

Folkehelseinstituttet ved avdelings­ direktør Line Vold ga en oversikt over vannbårne sykdomsutbrudd i Norge, og læringspunkter fra disse. Det er potensiale for store utbrudd når smittekilden er drikkevannet, og et stort vannbårent utbrudd vil være en stor belastning for enhver kommune. Folkehelseinstituttet har en feltepidemiologisk gruppe som kommunene kan få bistand fra. Det ble pekt på at nødvendig­ heten av det forebyggende arbeidet kanskje er det viktigste læringspunktet man har fra vannbårne sykdomsutbrudd.

Mattilsynet presenterte rapporten «Status for drikkevannsområdet i landets kommuner». Rapporten konkluderer med at drikkevannet i Norge er trygt, men at Mattilsynet er bekymret for fremtiden. Det er særlig de mindre kommuners kapasitet til det viktige forebyggende arbeidet, som er man-

En fullsatt sal på Kongressenteret i Oslo 2. desember.

gelfull. Kjetil Furuberg i Norsk Vann poengterte betydningen av robusthet og bedre kvalitet på tjenestene gjennom økt samarbeid på tvers av de mindre kommunene. - Også større kommuner sliter med å få gjennomført sine planlagte prosjekter og investeringer, blant annet på grunn av mangel på kapasitet hos rådgivere og entreprenører, påpekte han. Han understreket også behovet for effektivisering, digitalisering og tilgjengelighet av vannverksdata og behovet for økt samarbeid internt i kommunene, bl.a. innenfor IKT og beredskap.

- Tapt tillit tar lang tid å bygge opp, uttalte kommuneoverlege Arild Iversen i Askøy kommune. Han og VAleder Anton Bøe pekte begge på den svært store medieinteressen under utbruddet som en stor utfordring de ikke var forberedt på under håndteringen av hendelsen. Videre ble det pekt

på risikoen ved høydebasseng i fjell generelt, og innlekking i et gammelt fjellbasseng som sannsynlig årsak til sykdom i Askøy utbruddet. (Les mer om Askøy kommune på sidene 14-15).

Bergen kommune har også satt fokus på fjellbasseng etter Askøy-hendelsen, og har tatt to basseng ut av drift for oppgradering etter å ha vurdert disse som ikke tilfredsstillende. Magnar Sekse, fagdirektør i VA-etaten var opptatt av forebygging. - Løsningen er ikke å «ta flere prøver» – det gir ikke mer kontroll på vannforsyningen eller bedre beskyttelse av befolkningen. Det er det derimot forebygging og medfølgende «risiko­basert» rutineovervåkning som gjør, uttalte Sekse.

Det er ingen tvil om at vi må øke innsatsen og fokuseringen på svakhetene i overføringssystemene. Norsk Vann vil derfor utarbeide en veileder for vurdering av farer og kriterier for bruk

Vannspeilet 4-2019

ved risikovurdering av fjellbasseng. Vi må likeledes ha gode rutiner for iverksettelse av tiltak som f. eks kokevarsel når problemer oppstår. Susanne Hyllestad fra Folkehelseinstituttet snakket om nettopp kokevarsler og rutiner for dette, og fremhevet viktigheten av gode systemer for både utstedelse og tilbaketrekking av kokevarsler. Abonnentenes tillit til vannverkene er avhengige av at slike rutiner virker godt og profesjonelt. Her kan de flinkeste vise veien!

Oppgraderingsbehovet for gammelt eller dårlig ledningsnett for drikkevann/avløp er sentralt i arbeidet med å sikre trygt drikkevann til befolkningen fremover. Helse- og omsorgsdepartementet representert ved Stig Atle Vange understreket dette meget tydelig og orienterte om flere pågående satsinger på vannfeltet. Folkehelse­ instituttet er i gang med forskning på sammenhengen mellom drikkevann og forekomst av mage/tarm-sykdom.

Videre er det i statsbudsjettet 2020 gitt føringer for opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen. For å få til en mer helhetlig forvaltning vil HOD ta initiativ til en inter­ departemental gruppe, og det vil igangsettes et arbeid for å sikre bedre data på drikkevannsområdet, med enklere rapporteringen fra vannverkene til ­Mattilsynet og andre registre.

Vannforsyningskonferansen fokuserte på skjæringspunktet mellom vannforsyning og folkehelse. Teknisk sektor, helsemyndighetene og Mattilsynet må fremover arbeide sammen for å sikre at de utfordringene som ble belyst på konferansen, blir håndtert på en best mulig måte. Administrativ og politisk ledelse i kommunene må sikre nødvendige rammevilkår i egen organisasjon. Hastesaker og «blålys» oppdrag må ikke gå på bekostning av godt forebyggende arbeid.

Konferansen stilte spørsmålet om drikkevannet er trygt. Svaret på dette er ja, drikkevannet er trygt. Alle indikatorer viser at vannforsyningen i Norge stadig blir bedre. Men langsiktig planlegging og systematisk vedlikehold må forbedres slik at bransjen er i forkant av forfallet, og dermed unngår en negativ utvikling i vannkvaliteten.

– Det er verdt å betale for trygt vatten!, slo eldre- og folkehelseminster Sylvi Listhaug fast.

Vann- og avløpssjef Anton Bøe i Askøy kommune delte viktige erfaringer, ikke minst om ­kommunikasjonsutfordringene. Arbeidsdagene i juni ble kaotiske og det ble krevende å gjenopprette abonnentenes tillit til kommunen.

Kommunelege Einar Braaten i Øvre Eiker kommune hadde klare råd til kommunelegene: - Invitér deg selv ut for å lære vannforsyningen å kjenne. Hold nær kontakt med vannverksdriften slik at du kan være trygg på at de tar nødvendige helsemessige hensyn!

5

6

Vannspeilet 4-2019

Ny Norsk Vann rapport

Veiledning for tilstandsvurdering av infiltrasjonssystemer | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Det er vanskelig å vurdere eldre infiltrasjonssystemer. Det finnes ofte lite dokumentasjon i kommunens arkiver, anleggene er nedgravd og det er som regel ingen muligheter for prøvetaking. Medlemmene i Norsk Vann ønsket seg derfor et prosjekt som kunne gi veiledning for dette arbeidet. Ønsket ble innfridd og hjelpen er å finne i Norsk Vann rapport 245/2018 «Veiledning for tilstandsvurdering av infiltrasjonssystemer» som du finner i VANNbokhandelen.

Kommunen har plikt til å føre tilsyn med bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13, og at vedtak fattet i medhold av disse kapitlene følges. For å klare dette må kommunen vurdere forurensningssituasjonen og brukerinteresser for et større område, vurdere funksjonen av det enkelte renseanlegget (teknisk tilstand/drift) og vurdere om anlegget overholder utslippstillatelsen. Til slutt gjør kommunen en samlet vurdering, før den avgjør avløpsanleggets videre skjebne og hvordan kommunen skal prioritere oppfølgingen av avløpsanlegget. Ut fra dette må kommunen gjøre flere vurderinger og prioriteringer. Det er derfor viktig at kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet har en strategi for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres.

For kommuner og rådgivere Denne rapporten innleder med en oversikt over hva kommunens myndighetsoppgaver forbundet med tilsyn er, samt en beskrivelse av utforming av ulike infiltrasjonssystemer i henhold til dagens krav og beste praksis.

Deretter gir rapporten veiledning i hvordan vurdering av den tekniske tilstanden til et infiltrasjonssystem kan utføres. Vurdering av teknisk tilstand av avløpsanlegg kan gjøres av • kommunen selv, i egen regi • av rådgiver eller renovatør/slamtømmer, på oppdrag fra kommunen • av rådgiver, på oppdrag fra huseier/ anleggseier Jobben er den samme uansett hvem som utfører den. Rapporten er derfor

anvendelig for både kommuner og rådgivere, uavhengig av hvem som utfører oppdraget, og uavhengig av hvem som er oppdragsgiver. Huseier er i utgangspunktet ansvarlig for å dokumentere sitt avløpsanlegg, mens kommunen på den andre siden skal ha oversikt over ulike anlegg som er etablert i kommunen. Ofte er dokumentasjonen på eldre anlegg mangelfull. I en del tilfeller vil det være kommunen som har behov for å gjennomføre vurdering av teknisk tilstand for å få oversikt over eksisterende renseanlegg, mens det i andre tilfeller vil være anleggseier som har behov for å dokumentere tilstand på sitt avløpsanlegg.

Mer om rapportens innhold Rapporten er utarbeidet som et hjelpemiddel for å kunne vurdere tilstand på et infiltrasjonssystem. Det er skilt mellom mindre infiltrasjonsanlegg og sandfilteranlegg for sanitært avløpsvann og større, jordbaserte rense­anlegg. Det gis veiledning i tilstandsvurdering av mindre infiltrasjons- og sandfilteranlegg, som tilføres sanitært avløpsvann, med utarbeidelse av sjekkliste og tilstandsskjema.

Veiledningen består av • beskrivelse av aktuelle anleggs­ komponenter • sjekklister for kontroll av de ulike anleggskomponenter • tilstandsskjema med oppsummerende vurdering av anleggets ­tekniske tilstand I tillegg gir rapporten veiledning for tilstandsvurdering av større, jordbaserte infiltrasjonssystemer. Slike systemer kan tilføres andre avløpsfraksjoner enn

sanitært avløpsvann, og kan dermed være utformet med flere anleggskomponenter, som eksempel fettutskiller, større pumpestasjoner eller oljeutskiller. Veiledningen består av • beskrivelse av aktuelle anleggs­ komponenter med utdypelse av ­viktige kontrollpunkter • mal for tilstandsrapport med viktige kontrollpunkter for de ulike anleggskomponentene og oppsummerende vurdering av anleggets tekniske tilstand Veiledningen som gis i rapporten kan også benyttes for å vurdere tilstand på ulike infiltrasjonssystemer som benyttes som etterpoleringstrinn, eksempelvis i etterkant av mer prosesstekniske renseanlegg/anleggskomponenter.

Vannspeilet 4-2019

Bedre og bedre med bedreVANN? Hvorfor bør vi være med i bedreVANN, er det flere kommuner som spør oss om.

Vi har kontaktet noen av kommunene som har vært med i noen år, for å høre hva de mener:

Monica Fredvik

Eli Holen

Fagansvarlig avløp og miljø Kristiansand ­kommune

Prosjektleder Trondheim kommune

1. Hvorfor er dere med i bedreVANN? Vi får en ekstra sjekk av lovpålagt innrapportering, samt gode presentasjoner og god oversikt av resultatene med lite ekstraarbeid. Det er nyttig å dels sammenligne seg med andre kommuner og dels se egen utvikling over tid for å kunne svare ut tilstand og utfordringer.

Vi får mulighet til å sammenligne oss med andre kommuner av tilsvarende størrelse og tilsvarende anlegg.

Kommunene må uansett rapportere til Mattilsynet, KOSTRA og Miljødirektoratet. Når vi er med i bedreVANN får vi sammenstilte resultater tilbake og en god oversikt over kvalitet og kostnader når det gjelder tjenestene vi leverer. bedreVANN hjelper oss med å kvalitets­ sikre tallene som er levert til ulike etater fra ulike avdelinger i kommunen, for når tallene blir sammenstilt er det lettere å finne feil i rapporteringen. bedreVANN gir også oversikt på nasjonalt nivå og det er viktig at flest mulig er med for å få så riktige tall som mulig.

2. Hvordan bruker dere resultatene?

Datagrunnlaget for å kunne rapportere gir oss god oversikt over bl. a overløpsutslippene og hvor vi har de største utfordringene. Vi bruker denne innsikten i saksbehandling og uttalelser gjennom året. Vi bruker enkelte av punktene i intern årsrapportering, og har nå lagt inn i hovedplan for vann og avløp at vi har som mål å oppnå God standard i bedreVann på samtlige punkter. Byingeniøren informerer ofte politikerne om bedreVann-status, og presenterer årsrapport. Dette passer bra med budsjettbehandling kort tid etter. Vi bruker bedreVann-statusen som ett av argumentene ved budsjettinnspill.

Vi bruker resultatene for å kunne følge egen utvikling og ser også hvordan vi ligger an i forhold til tilsvarende kommuner. Tallene og oversiktene fra bedreVANN har også blitt brukt i saksframlegg og overordna planer for å beskrive status. Målsetningene i bedreVANN har blitt brukt som grunnlag når vi skal diskutere egne målsetninger. Det er også tilfeller der vi må finne tall fort, f.eks. for å svare ut spørsmål fra politikere og journalister, der data og rapporter fra bedreVANN har vært til hjelp.

3. Hva kan bli bedre?

Det er vanskelig å få oversikt over hva en rapporterer hvor.

Det hadde vært bra med bedre oversikt over hvor mange rapporteringspunkt som gjenstår. Så synes vi det er spennende med bruk av data for å finne nye svar som fremmedvannsandel, enhetspriser, bærekraft etc. Bedre datagrunnlag gir etter hvert bedre oversikt og større nøyaktighet.

Vi ønsker oss større muligheter til å ta ut standardiserte rapporter og diagrammer for ulike tema - gjerne også med utvikling over tid. En kan også ta inn flere tema, for eksempel antall årsverk på ulike funksjoner.

Informasjonsmøte Vi har informasjonsmøte 23. januar på Gardermoen for alle kommuner som er med i bedreVANN. Der blir det informasjon om årets rapportering, om hva som er nytt og frister for rapporteringen.

Fakta om bedreVANN bedreVANN er Norsk Vanns benchmarkingsystem.

Målsettingen med ordningen er å gi bransjen både nasjonal og kommunal statistikk som grunnlag for ­forbedringer innen kvalitet, bærekraft og kostnads­ effektivitet.

For kommuner som ønsker å bli med i bedreVANN er påmeldingsfristen for å være med fra neste år 20. desember. Påmelding gjøres ved å sende epost til Norsk Vann ved Arnhild Krogh.

7

8

Vannspeilet 4-2019

Hva skal vi med «benchmarking» i vannbransjen? | Av Morten Finborud, adm. dir i Hias IKS og leder av Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering På norsk kan begrepet «benchmarking» kanskje oversettes til sammenligning mellom organisasjoner som leverer tilsvarende tjenester. Hensikten bør være å finne ut om vi leverer tjenesten effektivt, og med riktig kvalitet. Kan vi lære noe av andre? Har vi forbedret oss fra sist i forhold til våre egne resultater?

Tilfredsstiller vi de grunnleggende kravene til tjenesten? Tar vi vare på verdiene?

For at benchmarking skal ha mening krever det at vi er ærlige med oss selv, og våger å være åpne om våre resultater og utfordringer. Og vi må forstå at det ikke er en konkurranse hvor det er om å gjøre å framstå fordelaktig; som en Bonde Tusvik-figur på Facebook. Vi klarer ikke å bløffe oss unna realitetene i det lange løp.

Vi vet at forutsetningene spriker. Det er ikke lett å sammenligne by og land, øst og vest, fjord og fjell eller stor og liten? Når resultatene fra bedreVANN kommer, kan det fort bli til en omfattende øving i å (bort)forklare hvorfor vi scorer slik vi gjør. Vi sier at det egentlig ikke er mulig å sammenligne? I så fall har vi kanskje stilt feil spørsmål? Eller har vi som bransje så liten grad av felles prosesser, målesystemer og dokumentasjon at det faktisk er vanskelig å få til noe meningsfullt? I så fall bør vi gjøre noe med det.

Særlig på to områder mener jeg vi må skjerpe oss. Først må vi vite hvor mye vann som faktisk når fram til kundene våre. Vannmålere må bli obligatorisk, og gjerne i elektronisk versjon. Det vil gi oss verdifull informasjon for mange formål. Og et bedre tilbud til kundene.

Det andre vi bør sørge for er et felles

system for å regne ut pris for tjenestene. Jeg har ikke klart å finne to kommuner med lik gebyrordning. Det er uforståelige variasjoner i fastpris og prinsipper for å fastsette forbruk.

Tenk om vi skulle fastsatt strømforbruk etter areal på boligen, slik vi gjør for flertallet av abonnentene for vann og avløp? Det er lenge siden strømbransjen skilte mellom nettleie og forbruk. I vår bransje er det vel også slik at det å være tilknyttet nettet utgjør en stor del av kostnaden. Men uten at det er synliggjort i prismodellene. Der er forbruk dominerende. Og enka som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester i familiens gamle leilighet betaler for mange ganger så mye som hun faktisk bruker når forbruket i m3 fastsettes til 1,x ganger boligens areal.

Og hvordan er det med ressursutnyttelsen på avløpsrenseanleggene sett i forhold til prinsipper for sirkulær økonomi? Aner ikke? Men vi vet at rundt 40 % ikke overholder utslippstillatelsene sine. Men hvorfor?

Det er interessant å se på hva viktige miljøer utenfor oss selv er opptatt av.

Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring sagt at de vil vurdere tiltak for en langsiktig bærekraftig organisering av VA-sektoren; og at obligatorisk

benchmarking kan være et virkemiddel i dette arbeidet. Det er det samme som Norsk Vann sier i sin strategiplan. Hva er det i så fall regjeringen trenger informasjon om for å vurdere om organiseringen er bærekraftig?

Og hvordan kan vi gjøre denne informasjonen tilgjengelig? Kan bedreVANN være grunnlaget for en slik løsning?

En annen viktig gruppe er kundene våre, tydelig representert ved Hus­ eiernes Landsforbund. De erkjenner at vi har et stort etterslep i vedlikehold som det må gjøres noe med, men forlanger at vi må gjøre det effektivt; med riktig kompetanse, innovasjon og nye teknikker. De er til og med villige til å akseptere en nasjonal innovasjonsavgift innbakt i selvkost for å oppnå besparelser i et langsiktig perspektiv. Men de vil ha målbare kriterier for å følge med på utviklingen. De stiller betimelige spørsmål ved om kommunal drift og små enheter gir optimal ressursutnyttelse. Hvilket grunnlag har vi for å vurdere det? Klarer vi å sammenligne driften i et IKS og en kommune? Er det egentlig størrelsen som betyr noe?

Eller er det samordnede og helhetlige løsninger i funksjonelle regioner som er tingen?

Vannspeilet 4-2019

Det er i ferd med å skje noe her. Folkehelseministeren skriver i en kommentar nylig at hun er skuffet over at bare 149 av 422 kommuner svarte innen fristen da hun ba Mattilsynet om en oversikt over tilstanden for vannbehandlingen etter krisen på Askøy. «Jeg hadde nylig et konstruktivt møte med KS, Norsk Vann, Huseiernes landsforbund og Maskinentreprenørenes forbund om dette, og vi er samstemte i hvor utfordringene er. Jeg vil også vurdere å sette ned et utvalg som skal gå gjennom rapportering til Mattilsynet og vannverksregisteret på vannområdet», sa Listhaug. Hva er faktagrunnlaget bak denne felles forståelsen?

Det er ikke behov for noen stor krystallkule for å slå fast at vannbransjen vil få vesentlig større oppmerksom-

het de neste årene enn vi har hatt historisk. I et 10 års perspektiv vil det bli tatt viktige valg om organisering, regulering og styring hvor vi er opptatt av at beslutningene blir tatt på riktig grunnlag. Og ikke basert på alternative fakta fra aktører med egne agendaer.

Om vi er heldige blir beslutningene tatt ut fra hva som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Hvor både økonomi-, miljø- og sosiale kriterier teller.

Men det forutsetter at vi kan legge fram et sett av vurderinger som er godt begrunnet. Og at Norsk Vann våger å fremme anbefalinger som kanskje ikke faller i like god jord hos alle medlemmer.

Grunnlaget bør uansett være fakta­ basert. Og det kan vi alle bidra til gjen-

nom å delta i den videre utviklingen av vår egen løsning bedreVANN. Den er inntil videre det beste verktøyet vi har!

Astoriasamlingen

To aktive dager på Hamar | Av Thomas Breen, Norsk Vann

Den årlige Astoriasamlingen ble avholdt 12.-13. november på Hamar. Store deler av sekretariatet i Norsk Vann var disse to dagene sammen med styret og ­medlemmene fra de tre fagkomiteene som årsmøtet har valgt. Dette er en viktig ­samling hvor sekretariatet får tilbakemeldinger fra medlemmene på sentrale saker for neste års leveranse.

På samlingens første dag var det en gjennomgang av status på inneværende års handlingsplan, forslag til handlingsplan 2020, gjennomgang av innkomne forslag til prosjekter for 2020 og aktuelle saker. Størst interesse var det kanskje knyttet til status for det viktige og store arbeidet med VA-normen og VA/miljø-bladene.

Dette nye produktet har fått navnet Norsk Vannstandard. På ettermiddagen ble det som vanlig gjennomført separate møter for styret og komiteene, hvor det ble diskutert innspill til prosjektforslag og handlingsplanen for 2020.

Dag to gikk i stor grad med til felles diskusjon rundt handlingsplanen og prosjektforslagene. For prosjektforslagene endte man opp med et omforent forslag som ble sendt ut på høring.

Denne samlingen er viktig både for å sikre at sekretariatet har fokus på de riktige sakene i sitt arbeid for neste år, i tillegg til at det er de prosjektene som bransjen har mest behov for som blir valgt. Samlingen er også viktig for at Norsk Vann opprettholder og utvikler seg som en organisasjon for og med medlemmene. Medlemsnytten skal stå i høysetet i vårt

arbeid. Astoriasamlingen danner grunnlaget for de vedtakene som styret gjør i januar - både med handlingsplan og prosjektene. I tillegg er det en fin anledning til å bygge nettverk og forståelse på tvers av de tre fagkomiteene, noe som er nyttig. At man underveis både lærer og har det hyggelig er en viktig faktor for at vi sammen skal bringe bransjen videre.

9

10

Vannspeilet 4-2019

Rekruttering

Traineer er gull verdt for vannbransjen | Av Einar Melheim, eget firma

- Kommunene på Helgeland har problemer med å rekruttere ansatte til vannbransjen med ønskede kvalifikasjoner. Vi er på jakt etter personer som behersker moderne ­tekniske hjelpemidler og samtidig kan bidra til nytenkning. Vi trenger nytt blod som kan utfordre oss som har vært lenge i bransjen.

Dette er det klare budskapet fra veteran Oddleif Øfeldt i Vefsn kommune på Helgeland. Han er prosjektleder og HMS-ansvarlig, og involvert i de fleste nyansettelser i kommunen. Vefsn kommune er med i traineeordningen som administreres av Kunnskapsparken Helgeland. Aluminiumsverket i Mosjøen (Alcoa) bruker ordningen aktivt for å rekruttere nye medarbeidere. Foreløpig har ordningen vært lite benyttet av kommunene, men Øfeldt håper flere melder seg på etter hvert.

- Dette er jo verdens beste «jobbintervju» for begge parter. Vefsn kommune har så gode erfaringer at dette er noe vi vil fortsette med.

For Vefsn kommune var det lett å komme i gang. Traineeordningen eksisterte allerede og kommunen meldte interesse til Kunnskapsparken.

De fikk flere kvalifiserte kandidater å velge mellom. Øfeldt mener det er viktig at kommunen har en plan for de som ansettes som traineer. De bør ha en mentor som kan rettlede og hjelpe dem undervegs. Det er også viktig at de får prøve seg i ulike tekniske avdelinger som vann, avløp, plan, byggesak, osv.

Kluter, fett og grus og mye overvann i avløpet er de største avløpsutfordringene i Vefsn kommune.

På vannverket er det utfordringer med lekkasjer og reservevannforsyning.

Fakta om vann og avløp i Vefsn kommune • 62 mill kr i gebyrinntekt • 6 vannverk • 8 avløpsrenseanlegg • 370 km vann- og avløpsledninger • 1 % utskiftning av ledninger per år Foto: Mosjøen og omegn næringsselskap v/Snorre Nicolaisen.

Vannspeilet 4-2019

Rekruttering

Flott start på yrkeslivet | Av Einar Melheim, eget firma

- Traineeordningen er en perfekt start på yrkeslivet. Du får prøve ulike jobber, får god og variert praksis og kan lære mye av andre mer etablerte traineer i området.

Dette forteller Karl Helge Kvalfors som har vært trainee i Vefsn kommune og som nå er fast ansatt som ingeniør. Han ble interessert i vannfag på Høgskolen i Narvik, og sommerjobben i kommunen forsterket denne interessen. Han mener traineeordningen er en fin måte å komme inn i arbeidslivet på. - Du får prøvd ulike jobber, kan etablere nettverk og har mulighet til å velge noe annet hvis oppgavene ikke passer for deg, sier Kvalfors.

Kvalfors vil gjerne anbefale traineeordningen til andre nyutdannede som har mulighet for det. Dette er en myk start i yrkeslivet hvor du i tillegg til jobberfaring får påfyll av andre aktuelle

Mie Anette Ramstad og Karl Helge Kvalfors har fått fast jobb i hhv. Alstahaug og Vefsn kommuner etter å ha vært traineer i de samme kommunene. De mener traineeordningen er en perfekt start på yrkeslivet.

temaer. Nettverket med andre traineer er også verdifullt. Ulempen er at du ikke har fast jobb og får litt redusert lønn. Kvalfors mener flere kommuner som har utfordringer med rekruttering

bør benytte seg av trainee-stillinger.

Dette er et langt jobb­intervju og en fin måte å finne ut om personen passer i jobben.

Lyst til å bli traineebedrift? | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann traineeVANN har utviklet seg til å bli en landsdekkende traineeordning.

Vi har flere bedrifter med i ordningen – og svært mange spennende traineekandidater søker plass hvert år. Er dette noe for din bedrift?

Siden oppstarten for bare fire år siden har traineeVANN tilført bransjen nye kollegaer. Ordningen bidrar med økt rekruttering, kompetanse og omdømme til både bedriftene som deltar og bransjen i sin helhet. Unisont kommer det fra medlemsbedriftene at de ser at ordningen har positiv effekt på arbeidsplassen. Ordningen er åpen for alle virksomheter innen vann- og miljøteknikk så lenge man er medlem av Norsk Vann. Forskjellige virksomheter fra kommunaltekniske etater, rådgivere, produsenter, entreprenører og vann- og avløpsverk er med i ordningen.

Det blir ikke mindre jobb i fremtiden om man skal tilfredsstille de krav og oppgaver vi i bransjen må gripe tak i.

Strengere krav, endringer i klimaet og bærekraftmål gjør at man i fremtiden trenger mange nye, ikke bare dyktige men også engasjerte personer. traineeVANN er med på å skape de gode kandidatene som vil være med å dra vannbransjen inn i en bærekraftig fremtid. Ønsker din bedrift å være med?

Se traineevann.no/for-bedrifter

Fakta om traineeVANN • Trainee-løpet er 24 måneder fordelt på 3 bedrifter • Siden oppstarten i 2014 har 19 ­traineer deltatt i ordningen • 29 bedrifter har prøvd en vanntrainee og flere har hatt trainee flere ganger • traineeVANN har hatt traineer i ­Bergensregionen, rundt Kristiansand, i Oslo, på Hedmarken og i Trøndelag • Høsten 2019 startet vi med traineeløp på Østlandet og i Trøndelag, og en av disse traineene skal videre til Finnmark • Høsten 2020 skal det jobbes med å utvide til ytterligere traineeområder

Lyst til å smake på vannbransjen?

Har du lyst til å jobbe med vann? Har du en egnet bakgrunn, som for eksempel bachelor eller master i bransjerelaterte fag? Er du i starten av din arbeidskarriere og behersker norsk? Da er du den vi ser etter til vår traineeordning. Søknads­ fristen for traineer til kull 6 er 31. desember 2019. Vi har opptaksdag i slutten av januar 2020 med påfølgende kontraktskriving. Oppstart for et nytt kull traineer er 1. september 2020. Søk på traineevann.no

11

12

Vannspeilet 4-2019

Ny kompetanse i Hias

-Variasjon i alder, kjønn og | Av Lise Busterud Nordal, kommunikasjonssjef, Hias IKS

- En god sammensetning av både alder og kjønn, ung nysgjerrighet og eldre erfaring er viktig både i prosjekter, team og avdelinger. Det skaper god dynamikk, sier Gjermund Bjørn, leder av Ressurssenteret i avdelingen Plan og prosjekt i Hias.

Plan og prosjekt består av 18 medarbeidere, blant annet prosjekt- og byggeledere, rådgivere og driftskonsulenter. Nylig ble to yngre kvinnelige sivilingeniører ansatt i avdelingen: Katrine Marsteng Jansen og Maren Eskeland Storsveen.

Katrine og Maren Katrine er utdannet sivilingeniør innen energi og miljø ved NTNU i Trondheim. I tillegg har hun en PhD innen Mechanical Engineering fra Iowa University. Før hun begynte i Hias, jobbet hun i tysk bilindustri med styring av bensinmotorer i personbiler.

- Hias’ nytekning innen gassproduksjon og biologisk avløpsrensing (Hias-prosessen) var viktige motivasjonsfaktorer for å søke jobb i selskapet, sier hun. Digitalisering for mer effektiv og rasjonell drift og energieffektivisering, prosesstyring og fluiddynamikk er noen av de tingene Katrine skal jobbe med i Hias.

- Å rense avløp og levere rent vann er viktige samfunnsoppgaver. Hias har i tillegg mange spennende prosjekter på gang. For meg var dette motivasjonsfaktorer for å søke jobb i selskapet, sier Maren.

Hun har en master i miljøkjemi og toksikologi ved NTNU i Trondheim.

Hun jobbet tidligere hos Sweco i Hamar. I Hias skal hun blant annet jobbe med 3D-modellering, prosjektering og tegning innen VA. Forbereder oss på fremtiden - I forbindelse med nyansettelsene har Hias nå fått medarbeidere med oppdatert VA-kompetanse. Samtidig får vi kompetanse på områder som vi

Katrine Marsteng Jansen (t.v) og og Maren Eskeland Storsveen er sivilingeniører og nyansatte i ­avdelingen Plan og prosjekt i Hias. Foto: Hias IKS

har manglet, blant annet innenfor prosjektering og 3D-modellering. Det viser at vi er i utvikling, og at vi forbereder oss på fremtiden. Ansettelsene er i tråd med Hias’ strategi: Et skritt foran. Samtidig endres kjønns- og aldersbalansen i avdelingen, sier Gjermund.

Katrine og Maren er enige om at variasjon i arbeidshverdagen er viktig; det er fint å kunne jobbe noe ute og noe inne. - Vi er blitt godt mottatt i Hias. Kollegaene deler kunnskap med oss, og miljøet her er godt, sier de.

Stor variasjon - Det er stor variasjon i prosjektene i Hias. Det er positivt, sier Trond Ståle Nessmo. Han er utdannet sivilingeni-

ør innenfor marin teknologi ved NTNU i Trondheim, og er nå prosjektleder for Arstadledningen og Energiledelse. Arstadledningen er et mer tradisjonelt VA-prosjekt; ny hovedvannledning fra nye Hias vannbehandlingsanlegg til Arstad pumpestasjon. Energiledelsesprosjektet strekker seg over lang tid, og gjennomføres i tett samarbeid med driftsavdelingen i Hias.

Samarbeid på tvers Det er stor enighet i avdelingen Plan og prosjekt om at det tette samarbeidet med vedlikeholdsavdelingen, driftsavdelingen og automasjonsavdelingen er positivt. - Vi får de beste løsningene når egne ansatte er engasjert i prosjektene. Det er de som

Vannspeilet 4-2019

erfaring er positivt jobber i anleggene våre til daglig som kjenner dem best, sier de.

- Det er veldig bra at vi har traineer i Hias. De er en vitamininnsprøyting for miljøet, mener Trond Ståle. Hias er med i to traineeordninger: Trainee Innlandet og traineeVANN. - Det er viktig å fylle på med ny kompetanse, men samtidig ta vare på all den erfaringen som finnes hos oss fra før. Vi utnytter seniorkompetansen til å lære opp ferske medarbeidere.

Samtidig ser nyutdannede og nyansatte ting på en litt annen måte. Det gir fruktbare diskusjoner og mer dynamikk i avdelingen, sier Gjermund. Han er opptatt av at det skal være tid til å hjelpe hverandre i hverdagen.

- I prosjekter skal ikke alt ansvar ­legges på én person. Vi skal hjelpe hverandre, dra hverandre fremover og løse utfordringer sammen, sier han.

Fra venstre Katrine Marsteng Jansen, Sverre Øystein Nysæther, Målfrid Storfjell og Steinar Nyhus.

Foto: Hias IKS

Fra venstre Terje Wikstrøm, Målfrid Storfjell, Gjermund Bjørn, Jan Erik Lund, Lars Lille-Mæhlum, Steinar Nyhus, Sverre Øystein Nysæther, Hans Emil Glestad, Trym Edvardsen. Foto: Hias IKS

13

14

Vannspeilet 4-2019

Over og ut for fjellbasseng i Askøy | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann inviterte til debatt under Arendalsuka. Om lag 50 personer møtte opp på Lille Andunge på Tyholmen i Arendal for å høre hva et bredt sammensatt panel mente om utfordringene for vannbransjen fremover.

Det nye bassenget på Dyrdalsfjellet ligger pent plassert i terrenget. Det er støpt og plassert oppå bakken, med et vannvolum på 4000 m3. Når alt er koblet sammen, skal dette bassenget, sammen med en del andre basseng, utgjøre reserven for Kleppe vannverk.

- Samlet magasinkapasitet for dette området blir omlag 9000 m3. Det gir en teoretisk buffer på mellom ett og to døgn, sier leder for VA-drift i Askøy kommune, Otto Kaurin Nilsen.

| Tekst og foto av Dag Folkestad, kommunikasjonssjef, Askøy kommune I sommer var Askøy kommune under hardt press. Vannbåren smitte gjorde 2000 innbyggere syke. På rekordtid er alle fjellbassengene til kommunen nå faset ut.

På 1960-tallet etablerte kommunen flere fjellbasseng rundt om på Askøy.

Inntil nylig var flere fortsatt i drift, og spilte en sentral rolle i forsyningssystemet for drikkevann – enten som magasin eller som overføringsbasseng.

Løpende risiko Bassengene var lagt til høydedrag for å sikre abonnentene jevnt trykk og stabil forsyning. Askøy kommune har vært en av landets raskest voksende kommuner på 2000-tallet. Det har skapt press på drikkevannssystemene, og kommunen har sett på løsninger for å erstatte fjellbassengene med mer moderne og tryggere løsninger.

- Høsten 2016 ble det første av i alt fire fjellbasseng faset ut. Bassenget ble vurdert å utgjøre en risiko med hensyn til opprettholdelse av vannkvalitet, og det ville vært nødvendig med en større oppgradering for å kunne opprettholde driften, forteller leder for VA-drift i Askøy kommune, Otto Kaurin Nilsen. Etter en periode

der fjellbassenget var utkoblet, i forbindelse med anleggsarbeid, ble det besluttet å ikke sette det i drift igjen.

Stengt ned under vannkrisen 6. juni 2019 ble det avdekket et bakterielt utbrudd av typen Campylobacter i det høyestliggende bassenget, 168-bassenget, på Askøy. Prøvetaking, og en rask gjennomgang av forsyningssystemet, gjorde at 168-bassenget ble identifisert som opphavssted for utbruddet. Dette bassenget ble stengt 7. juni, og ble aldri tatt i bruk igjen.

Kokevarsel i nytt basseng - Etter sommerens hendelse var det et ønske om å koble ut alle fjellbasseng i kommunen. Da vi begynte på arbeidet var tidsrammen mer enn seks måneder. Dette er tidkrevende arbeid, forklarer leder for vann og avløp, Anton Bøe.

- Hvordan gikk det da så raskt? Det tok bare noen måneder?

- I begynnelsen av august fikk vi en alarm i 125-bassenget. Nå var det påvist e. coli, og vi måtte sende nytt kokevarsel. Husk, dette var rett etter at vi var ferdige med kokevarselet fra sommeren. Det var tungt. Da bestemte vi oss, og tok sats. Hele VA gikk sammen om en meget stram tidsplan for å koble ut de to siste bassengene. Vi kunne rett og slett ikke fortsette med det hodebryet som fjellbassengene skapte.

Nytt høydebasseng fases inn Den nye tidsplanen, en slags «raskest mulig», ble vurdert til slutten av september. Altså fire måneder raskere enn først antatt.

- Vi hadde et helt nytt høydebasseng på Dyrdalsfjellet som stod nesten ferdig. Dette har i lengre tid vært planlagt å skulle overta for 168- og 125-bassengene, men var ikke satt fullt i drift.

Sommerens hendelse gjorde av vi økte bruken av Dyrdalsfjellet høydebasseng, samtidig som vi la om betydelige

Vannspeilet 4-2019

deler av forsyningsveiene, blant annet med midlertidige ledninger, forteller Bøe.

Andre planlagte arbeidsoppgaver som Vann og avløp hadde lagt for høsten ble satt på vent.

- Dette tok all tiden. Vi flyttet om på utstyr, påbegynte bestillinger ble fremskyndet, og vi installerte et nytt armatur for å kunne avskjære fjellbassenget som hadde virket som overføringsbasseng. Forsyningssoner og trykksoner ble lagt om igjen. Pumper ble installert, testet og satt i drift. Ulike tiltak mot overtrykk i forsyningsnettet ble satt inn sammen med flere nye reduksjonsventiler, forklarer Kaurin Nilsen.

Tidsfristen holdt Arbeidet ble utført med en blanding av egne ressurser og innleid personell.

Til tross for omfattende arbeid, ble abonnentene i liten grad berørt. Den 30. september kunne Askøy kommune sende ut nyheten til innbyggerne:

samtlige fjellbasseng i kommunen var tatt ut av drift.

- I forbindelse med de ulike delene av fremdriftsplanen har risikovurderinger blitt gjort, testingen har vært grundig og planleggingen har blitt tatt ned til et praktisk nivå. Alle nivå i organisasjonen har vært involvert og arbeidet for å komme i mål har vært gjort i etapper.

Mange av endringene gjør at mindre justeringer i forsyningssystemet vil være aktuelle i tiden som kommer, ifølge Bøe.

- Når utkoblingen kunne skje i det tempoet det ble gjort i – hvorfor har dere ikke gjort dette tidligere?

- Bassengkapasitet er en ekstremt viktig ressurs å ha, fortrinnsvis der forbruket er. Ved å redusere denne ressursen har vi kunnet koble ut samtlige fjellbasseng. Drikkevannsforsyningen er sikret via toveis forsyning, og den skal derfor være ivaretatt med god kapasitet. Det som kan bli utfordringen nå, er om vi får store

Leder for VA-drift i Askøy kommune, Otto Kaurin Nilsen.

uttak i tørrværsperioder. Vann vil bli levert, men gjerne ikke med det trykket som abonnentene har til vanlig, sier Kaurin Nilsen.

Nytt fra NTNU

| Av Sveinung Sægrov, professor, institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU Nyansatt Franz Tscheikner-Gratl er ansatt som ny førsteamanuensis ved NTNU. Franz kommer fra Østerrike og jobbet som forsker ved Delft universitet i Nederland før han kom til NTNU. Franz arbeider med ledningsnett for vann og avløp. Han underviser i kurset "Urbane vannsystemer" som dekker modeller for vann og avløpsnett, fornyelse av ledningsnett, bygging av materialbruk. Han er aktiv i internasjonalt samarbeid, blant annet som sekretær i den internasjonale fagkomiteen «Urban Drainage Asset management». Franz ser fram til å samarbeide med det norske VA-miljøet.

Masteroppgaver i Tanzania, vannforsyning Norsk Vann samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om TV-aksjonen i 2014 som samlet inn penger til vannforsyning i flere land. NTNU har fulgt opp noen av prosjektene og sender nå for tredje år på rad masterstudenter til Mbulu-distriktet i nord-vest Tanzania. Her har Kirkens Nødhjelp etablert vannbrønner i over 30 landsbyer, de fleste med solcellebaserte pumper. Vi studerer hvordan vannforsyningen virker og hva som skal til for å sikre en robust og bærekraftig vannforsyning, også på lang sikt. Vi jobber i Tanzania sammen med Kirkens Nødhjelp og gjennom en lokal organisasjon som driver kapasitetsbygging i lands­byer (4CCP, Four corner ­cultural program) og har nå også fått den norske grenen av Ingeniører Uten Grenser med på laget. Studentene bor på gjesteavdelingen ved Haydom sykehus og reiser ut derfra til ulike landsbyer ved hjelp av 4CCP.

Rebecca Martinsen inspiserer en vannbrønn i Tanzania.

Franz Tscheikner-Gratl er ansatt som ny f­ ørsteamanuensis ved NTNU.

15

16

Vannspeilet 4-2019

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER

Veileder til ledningsforskriften

Forskrift om innmåling og ­dokumentasjon av ledninger ­(ledningsregisteringsforskrift)

Samferdselsdepartementet har sendt på høring veileder til ledningsforskriften (forskrift 8. oktober 2013 nr. 1212 om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg) med frist for innspill 10. februar 2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag med høringsfrist 3. januar 2020.

Forslaget regulerer først og fremst anleggseiers plikt til å sørge for å måle inn og dokumentere egne anlegg, og å utlevere informasjon til personer som har et saklig behov.

Departementet foreslår blant annet bestemmelser om: • hva som skal regnes som ledning, ledningsnett, offentlig ledningsnett, privat ledningsnett, anlegg og anleggseier, • plikt til å utlevere og tilbakerapportere informasjon og annen behandling av slik informasjon, • frister • adgangen til å ta betalt for å utlevere informasjon i kart og for å påvise plasseringen Kommunen som ledningseier foreslås å få ansvaret for å legge inn opplysninger om stikkledningene. Det åpnes for at kostnaden ved å dokumentere og gi ut informasjon om stikkledningene kan legges over på eier av stikkledningene gjennom å endre på abonnementsvilkårene. Departementet foreslår at det skal være anledning til å ta betalt for å dekke inn kostnadene ved å utlevere informasjon om lednings­ anlegg, mens det normalt ikke skal være anledning til å ta betalt for å påvise dem.

Du finner høringsbrev og høringsnotat fra KMD på ­regjeringen.no. Norsk Vann vil avgi høringsuttalelse.

Veilederen gir utfyllende informasjon til forskriftens sentrale bestemmelser for alle typer offentlig vei. Den gir informasjon om gjennomføring av ledningsarbeid og påfølgende istandsetting av veien. Hovedpunkter er: • Planlegging og godkjenning av ledningsarbeid • Prosedyrer i tilknytning til gravesøknad og søknad om arbeidsvarslingsplan • Ansvar for dekning av vegmyndighetens kostnader • Veiledning om hvordan istandsettingsarbeidet skal utføres, blant annet krav til overdekning, igjenfylling og asfaltering etter graving samt tilbakeføring av grøfter, kummer m.m.

• Graving uten gravetillatelse Du finner høringsnotatet og en pressemelding om høringssaken på regjeringen.no. Høringsfristen er 10. februar 2020. Frist for innspill til Norsk Vanns høringssvar er 15. januar 2020. Innspill sendes på e-post til Arnhild Krogh.

HØRINGSUTTALELSER Veileder for slipp og dokumentasjon av minstevannføring Norsk Vann har levert høringsuttalelse til NVE veileder for slipp og dokumentasjon av minstevannføring.

I vår høringsuttalelse oppfordret Norsk Vann til å redusere forklaring av faguttrykk. Videre ba vi NVE vurdere om det er hensiktsmessig å kreve/beskrive løsninger på forskriftskrav, da dette hemmer innovasjon av ny teknologi.

17

Vannspeilet 4-2019

POLITIKERPROFILEN

Lars Haltbrekken Parti: Sosialistisk Venstreparti Verv: Medlem i Energi- og

miljøkomiteen på Stortinget Alder: 48

Foto: Stortinget

Hva er det viktigste du jobber med nå?

Finne løsninger på klimakrisen, kutte utslipp og tilpasse Norge til de endringene vi vet kommer. Da er sikring av vannkvaliteten helt avgjørende.

Infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 280 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene, eventuelt i samarbeid med staten, skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer, vedlikeholdsetterslep og urbanisering/ befolkningsøkning for å sikre rent vann?

Vi mener staten må gå inn å ta et litt større ansvar. Etterslepet er så stort at vi må ha ordninger som gjør det lettere for kommunene å sette i gang den rehabiliteringen som trengs. Vi har i våre alternative statsbudsjett foreslått en ­rentekompensasjonsordning for blant annet dette.

Hvilke store utfordringer mener du må løses for å fortsatt sikre godt og trygt drikkevann fremover?

Vi må få fortgang i utskiftingen av gamle rør.

Regjeringen jobber videre med «Program for teknologiutvikling i vannbransjen», etter forslag fra Stortinget. Regjeringen har også lagt inn 5 millioner kr i oppstart for et slikt program. Hvordan stiller SV seg til dette programmet?

Vi er positive til programmet, men det trengs en større innsats fra regjeringens side for å gjennomføre planene.

Den nye regjeringsplattformen sier at regjeringen vil se på organiseringen av vann- og avløpssektoren. Hvilke tanker har SV om en endring i ramme­ vilkårene for sektoren, er dette noe dere støtter?

Vi trenger å få på plass klarere ansvarsforhold, i dag er dette spredt på flere departement.

Helt til slutt. Hvilket inntrykk har du av Norsk Vann som interesse­ organisasjon?

En profesjonell organisasjon som klarer å sette viktige spørsmål på dagsorden og som gir gode og nyttige svar på de spørsmål vi har.

Har du behov for utskifting av materiell eller leter du etter noe pent bruk og billig VA-utstyr? Ta en titt på VAnntorget på norskvann.no. Her ligger det materiell som gis bort eller selges.

Det siste året har Norsk Vann hatt en prøveordning med et VAnntorg, etter ønske fra medlemmene. Her kan bransjen selge eller gi bort materiell de ikke trenger. Det kan være forskjellige årsaker til at anlegg ønsker å

selge eller gi bort VA-materiell som er brukt eller til overs. Det kan være nødvendige ombygginger av rørarrangement, at utstyret har fått for liten kapasitet, feilinnkjøp etc. Mye utstyr kan være relativt nytt og med høy restlevetid. Slik vi og flere av våre medlemmer ser det er det en god økonomisk tanke å kunne utnytte dette utstyret, i stedet for at det skrotes eller stues vekk på et lager og ikke blir brukt igjen.

Foto: Haugesund kommune

Pent brukt VA-materiell?

Det ligger flere annonser ute på torget nå. Ta en titt og se om det er noe du har behov for!

18

Vannspeilet 4-2019

VA-jus konferansen 2019

Vann, avløp og nye rettsregler | Av Astri Fagerhaug, Norsk Vann Den 20. VA-jus konferansen gikk av stabelen 27.-28. november, med 255 deltakere.

Jubileumskonferansen er et samarbeid mellom Tekna og Norsk Vann.

Konferansier Jan Stenersen ledet oss gjennom de to dagene, der en samlet vannbransje kunne dele erfaringer, bygge nettverk og få status på aktuelle juridiske problemstillinger.

- Det er ikke kommet så mange endringer i regelverket i 2019, men desto mer er i prosess, sa juridisk rådgiver i Norsk Vann, Elin Riise. Hun informerte om status for arbeidet med oppfølg­ ingen av NOU 2015:16 fra Overvanns­ utvalget. Miljødirektoratet har gitt et innspill til Klima- og miljødepartementet om mulige endringer i vassog avløpsanleggslova. Dette er et skritt på veien mot en ny vanntjenestelov, for å bedre regulere rettigheter og plikter i forholdet mellom kommunene og deres abonnenter. Vi avventer fortsatt at departementene skal sende sitt forslag på høring.

kommune, sitter i referansegruppa.

Hun la vekt på at vi trenger økt kvalitet og mindre byggefeil, hvor plan- og bygningsloven har relevante virkemidler for VA-bransjen som fordrer god tverrfaglig dialog. Følg med når utvalgets rapport kommer i februar 2020, det er nå vi har mulighet til å påvirke!

For å stille krav til huseiere om å utbedre eller legge om sine avløpsledninger, anbefalte Anne Maria Pileberg, jurist i Oslo kommune, å bruke forurensningsloven § 22 framfor plan- og bygningslovens § 31-3 eller Standard abonnementsvilkår pkt. 1.5. Du kan lese mer i artikkel på va-jus.no.

Norsk Vann ved Gjertrud Eid lanserte navn og logo for «Norsk Vannstandard»,

det nye produktet som skal erstatte Norsk Vanns VA-norm og stiftelsens VA/Miljø-blad.

Andre tema på årets konferanse var blant annet avklaringer fra Miljødirektoratet om hvorvidt fastsetting av gebyr er et enkeltvedtak, ulike vilkår for abonnentene i Narvik kommune etter kommunesammenslåing, jordskifte som et verktøy for vann og avløp, kommunens rolle, rettigheter og framgangsmåter i store utbyggingssaker, utbyggingsavtaler, overvannshåndtering, den juridiske verktøykassen for å beskytte drikkevannskilder, krav i kommuneplanbestemmelsene til privat opparbeidelse av hovedledninger, spredte avløp og forslag til overvannsgebyr.

Konferansen hadde mange interessante foredrag, blant annet orienterte Guttorm Jakobsen, eget advokatfirma, om ansvaret for prosjektering og rådgivning etter NS 8401 og NS 8402, blant annet når det kan foreligge prosjekteringsfeil eller mangler ved leveransen. Begge kontrakter avviker fra entreprisekontrakter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har satt ned et ekspertutvalg som skal sikre god ­kvalitet og seriøsitet i byggenæringen.

Utvalget skal se på om dagens system bidrar til å oppfylle målsetningen om forsvarlig byggekvalitet, tydelig plassering av ansvar, kvalifiserte og seriøse aktører. Eli Frøystadvåg Aubert, Røyken

Gjertrud Eid i Norsk Vann lanserte nytt navn og logo for det nye produktet som skal erstatte VA-norm og VA/Miljø-blad.

Vannspeilet 4-2019

Oversikt over nytt regelverk Iverksatt fra 8. mars 2019 • Plan- og bygningsloven: endrede planbestemmelser (overvann) • Vass- og avløpsanleggslova: krav om kommunalt eierskap gjelder ikke overvannsanlegg Iverksettes 1. januar 2020 • Kommuneloven, kap. 15 (prinsipper for selvkost) • Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. (avskrivningstider m.m.)

Aktuelle høringer • Ny lov om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer (høringsfristen passert) • Forskrift om beregning av selvkost (viderefører dagens retningslinjer) (høringsfristen passert) • Endringer i plan- og bygningsloven (vannlekkasjer, privatrettslige forhold i byggesaker m.m.) (høringsfristen passert) • Ny forvaltningslov • Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag ­(ledningsregisteringsforskrift)

Kamilla Makuszewskas masteroppgave ble av RIF kåret til årets beste masteroppgave innen vann og avløp. Oppgaven omhandler bilde­ gjenkjenning brukt til tilstandsvurdering av avløpskummer. Prisen ble delt ut under konferansen.

Nye veiledere • Ny veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser • Ny veileder til statlige planretnings­linjer for klimatilpasning • Høring: Veileder til ledningsforskriften Miljødirektoratet innskjerper norsk praksis for utslipp til sårbare resipienter (kap. 14) i et brev til fylkes­mennene.

Vann, avløp og nye rettsregler 2019 samlet 255 deltakere.

For mer informasjon, se Norsk Vanns nettside - va-jus.no Norsk Vanns andelseiere kan melde seg inn i vår ­juridiske gruppe på Facebook - "Norsk Vanns ­juridiske nettverk" Norsk Vann tilbyr kurs i vann- og avløpsrett to ganger per år

Mingling og nettverksbygging er viktige aspekter ved konferanser.

19

20

Vannspeilet 4-2019

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Romerretten hjelper når du oppdager vannlekkasje på en stikkledning | Av Elin Riise, Norsk Vann Prinsippet fra antikkens Roma om «negotiorum gestio» skulle beskytte ­ interessene til borgere som oppholdt seg langt hjemmefra. I nødssituasjoner kunne de som var igjen redde eiendelene til de som oppholdt seg hjemmefra og kreve utleggene refundert fra eieren, selv om de ikke hadde avtalt dette på forhånd.

På norsk kalles dette prinsippet for «uanmodet forretningsførsel». Det typiske eksempelet er å kunne kreve utleggene tilbake når du har sørget for å stanse en akutt vannlekkasje hos naboen. Forutsetningen er at du ikke kunne vente til du fikk tak i vedkommende.

Flere europeiske land har nedfelt prinsippet om negotiorum gestio i en generell lovbestemmelse. I Norge ­gjelder det som et ulovfestet prinsipp.

I tillegg er det lovfestet på noen enkelte områder, som for sameier, husleieforhold og for håndverkertjenester.

For å kunne kreve dekning for utlegg på bakgrunn av prinsippet om negotiorum gestio må ledningseieren ha vært forhindret fra å kunne stanse vannlekkasjen selv. I tillegg må kommunens arbeid ha vært nødvendig og arbeidet bygge på en antagelse om at eieren ønsket at kommunen skulle stanse lekkasjen.

Kommunal- og moderniseringsdeparte­ mentet har nylig foreslått å lovfeste en variant av dette prinsippet i plan- og bygningsloven 31-9. En slik lovendring vil kunne være nyttig når kommuner oppdager lekkasjer på stikkledninger i

forbindelse med at de sjekker tilstanden på hovedledningen. Hvis plan- og bygningsmyndigheten ikke kan påvise en eier eller ansvarlig for stikkledningen og den utgjør en umiddelbar fare for skade på person, eiendom eller miljø, kan de selv sørge for at pålegget

de har gitt om å gjennomføre øye­ blikkelig sikring gjennomføres. I slike tilfeller kan plan- og bygnings­ myndighetene kreve at eieren eller den ansvarlige for stikkledningen refunderer kommunens kostnader til sikringen.

Vannspeilet 4-2019

Ny Norsk Vann rapport

Vannbransjen må redusere sitt klimafotavtrykk | Av Arne Haarr, Norsk Vann Nytt verktøy fra Norsk Vann – et viktig virkemiddel for at vannbransjen kan ta sin del av utslippskuttene.

Norsk Vanns bærekraftstrategi har som overordnet mål at vannbransjen skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål. Den største og viktigste utfordringen for Norge framover er å redusere utslippene av klimagasser. Her har også vannbransjen et stort ansvar.

På nasjonalt nivå er det laget statistikk som viser direkte utslipp av klimagasser, fordelt på alle landets kommuner og sektorer. Her inngår tall for direkte utslipp fra avløp, som består av: Metanutslipp fra: • befolkningen som har tette tanker for svartvann og gråvann Lystgassutslipp fra: • Denitrifikasjonsprosessen i avløpsrenseanlegg som har dette • Nitrogen som slippes ut i miljø fra renseanlegg • Nitrogen som slippes til miljø fra befolkning som er koblet til urenset ledningsnett • Nitrogen som slippes til miljø fra tette tanker Denne statistikken er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider.

Flere kommuner følger nå eksemplet fra Oslo, som var først ute med å vedta et eget klimabudsjett for direkte utslipp, der de ulike sektorene i kommunen får ansvar for å redusere sine utslipp, inklusive avløp og avfall.

Målet med et klimaregnskap er å kartlegge de viktigste kildene og driverne bak klimagassutslipp og deretter evaluere mulige tiltak for å redusere disse.

Klimagasser er en global utfordring som ikke påvirkes av hvor utslippene skjer, mens tilhørende handlinger og tiltak i stor grad blir gjennomført lokalt.

Her er det derfor viktig å skille mellom ulike typer klimaregnskap. Dette klima­ regnskapet er utformet i et klima­ fotavtrykksperspektiv.

Et geografisk avgrenset utslippsregnskap inkluderer kun direkte utslipp innenfor virksomhetens grenser.

Denne typen klimaregnskap blir blant annet benyttet til måling mot nasjonale målsetninger og videre mot internasjonale avtaler, som for eksempel Paris-avtalen.

Et klimafotavtrykk inkluderer både direkte og indirekte klimagassutslipp.

Dermed inkluderes både klimautslipp som skjer innenfor virksomhetens geografiske avgrensning, og klimautslipp som følge av innkjøp av varer og tjenester som virksomheten forbruker, selv om selve klimautslippet skjer utenfor virksomheten.

Det nye klimaregnskapet som Norsk Vann nå lanserer er et klimafotavtrykksregnskap, som inkluderer vannbehandling, avløpsbehandling og transportsystem for både vann og avløp. Regnskapet omfatter både

direkte og indirekte utslipp, og er tilpasset både store og små kommuner og virksomheter.

Det enkle klimaregnskapet baserer seg utelukkende på kostnadstall fra kommunens egen rapport til KOSTRA, som da regnes om til CO2-utslipp.

I det avanserte klimaregnskapet brukes forbrukstall for viktige innsatsvarer som kjemikalier, energi, materialbruk, rør, transport og liknende. Disse regnes om til CO2-utslipp.

Ved hjelp av dette verktøyet kan en skaffe oversikt over de viktigste utslippskildene, ved så vel drift og vedlikehold som ved investeringstiltak.

På denne måten kan en identifisere og prioritere områder for tiltak som kan gi utslippskutt.

Prosjektet er gjennomført av Asplan Viak, og er støttet av Miljødirektoratet, som også har deltatt i styringsgruppa.

Rapporten foreligger i ­VANNbok­handelen før jul.

Norsk Vann

Rapport 251

2019

Klimagass utslipp, veiledning for vannbra nsjen

Da direkteuts lippene og klimafotavtrykket sammenlignbare, egen virksomhe men det kommer tydelig er beregnet med forskjellig t for å kontroller frem at vannbrans e metoder tjenester og er de ikke direkte e klimautsli utbyggere av pp de er ansvarligejen må se utover prosessut til å påvirke vannslipp fra sin for. Som klimafotavtrykket og avløpsinfrastruktur, utbygging av har virksomhe innkjøper av varer og sitt utover ny infrastruk tene i vannbrans infrastruktur tur medfører kun direkteutslipp. Fra jen mulighet Figur 2 ser utpeker seg et stort klimafotav man at spesielt derfor som klimafotavtrykk. 5 et viktig fokusområ trykk i vannbrans de for reduksjon jen. Bygg og av vannbrans jens Fordeling

av klimafot avtrykk i kommun al vannbransje,

2016

160 000 140 000 120 000

tonn CO ekv.

2

Klimafotavtrykket av den kommunale delen av vannbransjen utgjorde i 2016 om lag 600 000 tonn CO₂ ekvivalenter, over 10 % av det totale fotavtrykket av kommunal virksomhet. I Norsk Vann rapport 251/2019 «Klimagassutslipp – veiledning for vannbransjen», med tilhørende verktøy, lanseres et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å redusere klimafotavtrykket for kommuner og virksomheter i vannbransjen.

100 000 80 000

60 000

40 000 20 000 353 Avløpsnett/in nsamling av 350 Avløpsrensing avløpsvann 345 Distribusjon av vann 340 Produksjon av vann

0

Figur 2 Klimafotavtry kk fra kommunal

vannbransje

per innkjøpskateg

Den kommuna ori og tjenesteområ le vannbran de, 2016, tonn Her presenter sjen – status CO₂ ekv. es en kort gjennomg i dag avløpsrenseanlegg og transports ang av tilgjengelig statistikk vannforsyning ystemer fra for vannbeha Statistisk Sentralbyr ndlingsanlegg, mens tall for er hentet fra artikkelen «Rent kommunal avløpsbehandling drikkevann til alle» å. Tallene for kommuna fornyet» (Statistisk l (Statistisk Sentralbyr er hentet fra Sentralbyrå forbedring artikkelen «0,6 2018a). å 2018b), av spesielt prosent av avløpsrenseanleggStatistikken viser at betydning for spillvannsnettet det vil være fremtidige et betydelig klimagassutslippog vann- og avløpsnet understreker behov for tet. Fornyelse viktigheten fra den kommuna av klimagass sbehovet le delen av regnskap og vannbransjen. vil ha stor miljøstyrin 2.1.3.Vannbehandl Dette g i sektoren. ingsanlegg Rundt 4,5 millioner vannbehandlingsan av landets innbygger e var tilknyttet leggene i 2017 barnehager, (vannbehandlingsan de omtrent 1 100 er ikke tatt kommunale med her). 85 legg som bare prosent av forsyner skoler landets befolkning og var dermed tilknyttet 5 de Tallene er

kommunale

beregnet med Asplan Viak sin selvutviklede vannverk.

NORSK VANN

RAPPORT 251/2019

modell Klimakost,

9

og baserer

seg på innrapportere

kostnader i

KOSTRA for

21

22

Vannspeilet 4-2019

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Autonome overvåkingsplattformer for drikkevann Online overvåking av vannkvalitet Turbiner for energigjenvinning og trykk-kontroll Sea-Lix sea-lix.com

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 1-2019

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

ÅF leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring.

Hos ÅF skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

ÅF Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afconsult.com/no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

23

24

Vannspeilet 4-2019

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Nils Hansens vei 13, 0667 Oslo, tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Vannspeilet Vannspeilet 2-2018 4-2019 4-2016

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene.

Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no/blueproof

– Kalkbaserte produkter til vann- og slambehandling – Filtersand, filtergrus, antrasitt og vannglass – Utstyr for lagring og dosering av kalkprodukter – Utstyr for behandling av slam (komplette Orsa-anlegg) Franzefoss Minerals AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 www.kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide.

Din partner for kvalitetssikre løsninger.

Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand.

Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

25

Vannspeilet 4-2019

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 uponor.no/infra

Wavin tilbyr komplette systemløsninger innen VA og VVS. Wavin er ledende på BIM, kalkulasjon, innholdspakker og prefabrikkering.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun shsunde.com

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens.

Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård mwg.no

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) usn.no

Krüger Kaldnes AS er Norges ledende entreprenør i vannbransjen som leverer totale løsninger for: avløpsrensing, vannbehandling, slambehandling, rehabilitering og service til kommuner og industri.

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Krüger Kaldnes AS, Nordre Fokserød 9, 3241 Sandefjord, tlf. 91 60 80 00 krugerkaldnes.no

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®.

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

26

27

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 vavvs.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Utviklingen har aldri gått raskere.

Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole.

Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører.

Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Universitetet i Agder har et bredt studietilbud som inkluderer ingeniørfag med vann- og avløpsteknikk.

Universitetet utdanner kandidater på alle nivåer (BSc, MSc og Phd).

La oss gjenvinne meir

Universitetet i Agder Campuser i Kristiansand og Grimstad, Tlf. 38 14 10 00 uia.no

Miljøselskapet Årim Langelandsvegen 1, 6010 Ålesund, telefon 70 31 41 00 arim.no

ANDRE

Vannspeilet 1-2019

28

Vannspeilet 4-2019

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

Nederlandsk renseteknologi – klar for Norge | Av Kristian Enevold Henriksen, EnviDan

EnviDan er et rådgivende ingeniørselskap med 250 ansatte dedikert til VA-sektoren. EnviDan tilbyr den innovative og energibesparende Nereda®-renseteknologien til det skandinaviske markedet. Nederlandske Royal HaskoningDHV har utviklet teknologien som supplerer EnviDans portefølje av effektive prosesser til sekundærrensning og nitrogenfjerning.

Siden 2006 er nærmere 70 renseanlegg installert for rensing av kommunalt og industrielt spillvann. Teknologien anvender granulært slam med særdeles gode fellingsegenskaper sammenlignet med tradisjonelt aktivt slam. Prosessen drives derfor med betydelig høyere slamkonsentrasjoner enn med tradisjonelt aktivt slam. Det reduserte behovet for store slambasseng gjør teknologien velegnet for kapasitetsøkning av eksisterende anlegg såvel som til nybygg. Prosessen bruker betydelig mindre energi og kjemikalier samt åpner for gjenbruk av fosfor.

og tekstilindustrien. Utover produksjon av nytt bærekraftig råmateriale reduseres slamproduksjonen med 25 % ved utvinning av biopolymer. Dette er et stort skritt i retning av bæredyktig gjenbruk av spillvann.

Vi arrangerer gjerne studieturer i Skandinavia eller til Nederland!

For ytterligere informasjon om NEREDA eller studietur k­ ontakt keh@envidan.no eller se mer på www.envidan.no!

Nereda®-prosessen muliggjør også utvinning av verdifulle biopolymerer, ettersom granulene har høyt innhold av alginat-liknende ExoPolySaccharider (EPS) kalt Kaumera Nereda® Gum. Biopolymeren kan enkelt utvinnes og har interessant økonomisk potensiale innen landbruk, papir-, biotech-

Norva24 – VI HJELPER ALLTID! | Av Nina Standahl, INNVA Norva24 ble etablert i 2015, da en rekke mindre lokale selskaper slo seg sammen, og dannet et større konsern på tvers av regioner. I dag leverer vi et bredt spekter av tjenester til industri- og bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører. Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har et mangfold av kunder – store som små.

Ungt selskap – lang historie Tross Norva24 sin unge alder, strekker vår historie seg langt tilbake i tid. Vår eldste lokale avdeling startet opp med septiktjenester på hest og kjerre – allerede i 1919. Alle våre avdelinger har sin unike og spennende historie, og til sammen har vi rundt regnet ca. 300 års erfaring!

Bredt tjenestespekter og kvalitet i alle ledd Vårt mangfold av dyktige ansatte sørger til enhver tid for å levere arbeid av ypperste kvalitet – til avtalt tid. Vi har et bredt spekter av tjenester innen høytrykkspyling, tømmetjenester, tankrens, rørtjenester og industritjenester. Vi åpner opp der det er tett, spyler der det er skittent og tømmer der det er fullt – vi vedlikeholder og rydder opp.

Lokal kunnskap og nasjonal styrke Vår lokale tilstedeværelse er viktig for å kunne yte den beste service overfor alle våre kunder. Vi kjenner godt de lokale markedene, og er raskt på plass når behovet oppstår. Vår nasjonale bredde gjør det samtidig mulig å tilby våre kunder enda flere tjenester enn tidligere. Du får rett og slett i pose og sekk!

Du kan stole på oss – vi hjelper alltid!

Vannspeilet 4-2019

Strekkfaste muffeløsninger erstatter forankring med betong | Av PAM

Flere og flere ledningseiere opplever utfordringer med plass i trange grøfter, spesielt i byene. Det gjør det ekstra utfordrende å forankre rørledningen med betongklosser. Løsningen blir da å bruke strekkfaste muffeskjøter som erstatning for forankringsklosser av betong, noe som både er plass­ besparende og gir lavere installasjonskostnad.

retningsendringen med strekkfaste låseringer. Du er ­velkommen til å lese mer på vår hjemmeside www.pamline.no PAM duktile støpejernsrør- og deler – når sikkerhet er viktig!

PAM Norge har i en årrekke levert denne type løsninger til det norske markedet, både innenfor VA og vannkraft.

De strekkfaste muffeskjøtene er godt dokumentert med sertifikater og brukes i stadig flere prosjekter, både for å sikre ledningen ved retningsendringer, men også som et ekstra sikkerhetstiltak på spesielt viktige ledninger.

Universal VI brukes til normale VA-installasjoner, mens ­Universal VE brukes der hvor det er spesielt utfordrende ­forhold, samt til No Dig applikasjoner. Universalrørene har to spor i muffa, ett for den hydrauliske tettepakningen og ett for den strekkfaste låseringen. Universal VI består av en EPDM låsering med innvulkede metallsegmenter som låser spissenden i muffa. Prinsippet er at man sikrer et gitt antall muffeskjøter på hver side av

Serviceavtale?

Yara Odor & H₂S Solutions tilbyr et bredt spekter av servicetjenester på de fleste lukt­reduksjonsanlegg. Vi er opptatt av kostnads­ effektive ­serviceavtaler som skaper driftssikre anlegg.

Ved tegning av serviceavtale på nye anlegg, garanterer vi en levetid på 5 år på våre produkter.

Noen av våre servicetjenester: • Oppstart av nye anlegg • Service på eksisterende anlegg • Prioritert assistanse ved driftsproblemer • Driftsrådgivning • Montering • Installasjoner av fjernovervåkede løsninger for Nutriox dosering • Kullskift • Avfallshåndtering brukt kull (Deklarasjonspliktig) • Stort lager av originale reservedeler • Servicerapporter til internkontroll • Høy sikkerhet er ivaretatt i Yara HESQ (HMS) standard • 48 timer responstid • SWAP mulighet • 5 års garanti på nye anlegg!

Ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig prat på tlf: 466 36 666

29

30

Vannspeilet 4-2019

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Norsk Vann-prosjekt om innovasjonsvennlige anskaffelser | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Et nytt Norsk Vann-prosjekt ønsker å bidra til at det gjennomføres flere innovasjonsvennlige anskaffelser/prosjekter på vann- og avløpsområdet, med mål om mer hverdagsinnovasjon. Prosjektet vil vise mulighetsrommet og de gode eksemplene, men også forsøke å identifisere barrierene. Vi vil gjerne komme i kontakt med ­spesielt små og mellomstore kommuner som har fulgt prinsippene for innovative anskaffelser i et vann- eller avløpsprosjekt, og som vil dele sine erfaringer.

Kommunalt eide vann- og avløpsvirksomheter anskaffer varer og tjenester i markedet for i størrelsesorden 15 milliarder kr hvert år. Anskaffelser skjer i henhold til regelverk for offentlige anskaffelser, og inkluderer både prosjektering og utbygging av anlegg, samt planleggings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det finnes mye godt veiledningsmateriell på Difis og Leverandørutviklingsprogrammets hjemmesider om hvordan offentlig sektor kan legge til rette for nytekning og nyskapning i anskaffelsesprosessen. Dette inkluderer grundig behovs­vurdering, dialog med leverandørmarkedet, ytelses- og funksjonsbaserte spesifikasjoner, kontraktsvilkår som muliggjør innovasjon, og kvalifikasjonskrav og tildelings­kriterier som premierer nytekning/ miljø/bærekraft. Prosjektet vil beskrive dette mulighetsrommet, og ønsker å vise til eksempler på kommuner som har prøvd og helt eller delvis lykkes med innovasjon i prosjekter. Et suksess-kriterium kan være at de fikk et mer bærekraftig prosjekt/sluttprodukt som i større grad utnyttet og videreutviklet leverandørens kompetanse.

Det ble gjennomført innledende workshop i Norsk Vannprosjektet 6. desember. Her var medlemmer av Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann invitert. Flere av de store kommunene, KF og IKS er representert i nettverket og har nyttig erfaring å dele både fra spydspiss-prosjekter med mål om radikal innovasjon og fra hverdagsinnovasjon med mål om mindre forbedringer. Lærdom fra flere av disse anskaffelsene vil inkluderes i Norsk Vann-prosjektet. Små og mellomstore kommuner er derimot ikke representert i Teknologiutviklingsnettverket. For å få til en god rapport fra prosjektet som er nyttig også for de små og mellomstore kommunene, ønsker vi at de som sitter på nyttig erfaring tar kontakt med Tom.Baade-Mathiesen@norconsult.com eller ingun.tryland@norskvann.no.

Styringsgruppen består av fra venstre Dag Lauvås fra Skien kommune, Gunnar Bjørnson fra NRVA IKS, Ragnhild Nordmelan fra Ullensaker ­kommune og Jarl-Helmer Svanberg fra Bergen Vann KF (ikke til stede).

Her sammen med Mette Mannsåker fra Difi som er en nyttig samarbeids­partner i prosjektet.

Norconsult er engasjert rådgiver for prosjektet. Fra venstre prosjektleder Tom Baade-Mathiesen, Linn Bay, Mareike Anika Becker og Morten Quist-Hanssen.

Vannspeilet 4-2019

VANNPROFILEN Arild Eek

Tittel: Daglig leder Glitrevannverket Alder: Straks 65 Sivil status: Gift med Ragnhild Aktuell som: Daglig leder av ­Glitrevannverket siden 2012 – snart pensjonist.

Min arbeidsdag: Vann og te Foto: Glitrevannverket

20 +/10+ i løpet av uken

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Da arbeidet jeg med å sette sammen en allsidig ressursgruppe fra vannbransjen regionalt som vi sammen med den regionale næringsforeningen og Vannklyngen ønsker å samle for å drøfte bærekraftig innovasjon i næringslivet.

Hva trives du best med i din arbeidshverdag?

Organisasjonsutvikling i form av evolusjon fremfor revolusjon. Det er morsomt å utforme og drive utviklingsprosesser som sikrer involvering og munner ut i omforente beslutninger. Alle samtalene og diskusjonene med mine kolleger er i seg selv utrolig motiverende - flott gjeng! Jeg hygger meg også når jeg forteller om vannforsyningen vår i ulike fora.

Hva mener du er de største utfordringene for norsk vannbransje?

Organisasjonsstrukturen med små enheter kombinert med behov for innovasjon og grønt skifte. Det finnes ingen rasjonelle grunner for at denne virksomheten må være en del av innholdet i et hvert rådhus.

Hva skal til for å bli en god VA-leder?

Mye, men VA-ledelse foregår jo på mange nivå. Har man personalansvar,

kreves interesse for mennesker. Ledelse av en hel kommunal VA-virksomhet eller et IKS krever at man evner å bedrive strategisk analyse av trender og endringer og forstår å utforme og styre utviklingsarbeid. Og selvsagt bransjekunnskap.

Hva er det beste rådet du har fått?

Mine ledere og kolleger har gitt meg god lærdom og erfaringene er selvsagt mange. Den enkeltpersonen som i sum har betydd mest for meg som yrkesaktiv, er min sjef gjennom 10 år, daværende rådmann Nils Wisløff i Drammen kommune.

Av konkrete råd faller jeg stadig tilbake til et foredrag på et lederseminar for 25 år siden med daværende professor, nå emeritus, i idéhistorie ved universitetet i Oslo, Guttorm Fløystad. Han gjentok gang på gang, formelig «hamret inn», at ledere måtte tenke på «medarbeidernes hvorfor». Altså sikre ansatte informasjon og medvirkning slik at alle forstår beslutningene. Dette har bidratt til å forme min tro på å skape konsensus og bred oppslutning om det vi foretar oss på arbeidsplassen. Kort sagt bedriftsdemokrati og hovedavtale.

Hva er fritid for deg?

Fritid er samvær med Ragnhild og livlig samvær med 4 barn, svigerbarn og

6 barnebarn. Fritid har alltid vært en porsjon fysisk slit, i ungdommen gjennom idrett, i dag som turliv til Skogshorn, fjellet mitt i Hemsedal, eller til andre fjelltrakter og i Drammensmarka sommer som vinter. Fritid er å lese, følge samfunnsdebatten og å reise, alltid til nye steder. Som pensjonist venter nok også oppussings- og vedlikeholdsoppdrag. Gode venner hører også fritiden til.

Har du en favorittfilm eller favorittbok?

Jeg er ikke en veldig aktiv filmseer, men er i likhet med mange andre svak for filmklassikeren «Frihetens regn» fra 1994.

Noen bøker har «gravd dypere» enn andre. Boka «Nasjonale strateger» av professor Rune Slagstad er krevende, men etter å ha jobbet meg gjennom den for noen år siden forstår jeg bedre hvordan Norge som nasjon har blitt formet og hvem som har «dratt lasset». Olav Njølstads biografi om Jens Christian Hauge og for ikke å snakke om Tor Bomann Larsens biografi om Fridjof Nansen er fascinerende fordypning i to av strategene som har betydd mye for landet. Skjønnlitteraturen har også gitt fine opplevelser, Markens Grøde kan leses flere ganger. Lesegleden kom i ungdommen gjennom Morgan Kane, krim av Alistair Maclean og humoren til Kjell Aukrust.

31

32

Vannspeilet 4-2019

VA-seminar på NMBU

| Av Joel Gianni, NITO Studentene NMBU

Mandag 30. september var det duket for seminar på NMBU i regi av NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon) og linjeforeningen for Vann- og miljøteknikk Aquariås. Rundt 50 deltagere var tilstede på seminaret, blant dem nåværende studenter og tidligere studenter som nå jobber som VA-ingeniører. Seminaret startet med middag for deltagerne og ble deretter delt i to - én del om vann og én del om avløp. Foredragsholderne var de to kjente VA-ekspertene Tor Håkonsen og Jan Stenersen.

VA-seminaret startet med mat til deltagerne. Foto: Ørjan Olsen Furnes / NITO

Hygienisk sikkerhet i vannforsyning Det første foredraget var med Tor Håkonsen, som er ekspert på vannrensing og et godt kjent ansikt i vannbransjen gjennom 25 år som rådgiver og forsker. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH/NTNU og har en Ph.D. fra NMBU i vannrensing og desinfeksjon av vann. Tor er kjent for å ha vært med på å innføre membranfiltrering i Norge på 90-tallet og har utviklet flere nye metoder for miljøvennlig vannrensing. Han sitter i Norsk Vanns vannkomité og jobber i dag som seksjonsleder for VA-Prosess i Multiconsult. På seminaret holdt Tor et foredrag om «Hygienisk sikkerhet i vannforsyning», et tema som har fått stort fokus i samfunnet og vakt stor interesse blant studentene etter sommerens drikkevannskrise i Askøy kommune.

Arktisk avløpsrensing med utslipp til gode sjøresipienter Det andre foredraget på seminaret var med Jan Stenersen, som har nesten 20 års erfaring som rådgivende ingeniør innen VA. Jan er utdannet byggingeniør fra Høgskolen i Narvik/ UiT med spesialisering innen vann og avløp. Han har jobbet mange år i Tromsø kommune, hvor han var driftssjef for avløp i 7 år, samt ­­plan- og utbyggingssjef i 2 år før han startet eget firma – TroVA i 2017.

Tor Håkonsen fra Multiconsult. Foto: Ørjan Olsen Furnes / NITO

Vannspeilet 4-2019

Jan Stenersen fra TroVA. Foto: Ørjan Olsen Furnes / NITO

Jan holdt et foredrag om «Arktisk avløpsrensing med utslipp til gode sjøresipienter». Dette er et prosjekt hvor Tromsø representerte Norge, Reykjavik (Island), Thorshavn (Færøyene) og Sisimut (Grønland). Dette prosjektet hadde fokus på miljøgifter fra sanitærprodukter og mekanisk avløpsrensing. Jan har også vært

Lydhør sal. Foto: Ørjan Olsen / NITO

medlem av Norsk Vanns avløpskomité i 4 år, og i den europeiske avløps­ komitéen i 3 år, samt Hovedstyre­ medlem i NITO i 8 år.

Engasjert og nysgjerrig publikum Det var et engasjert og nysgjerrig publikum som deltok aktivt og stilte spørsmål til foredragsholderne.

Vi avsluttet med en morsom Kahootkonkurranse.

Seminaret var arrangert av NITO ­Studentene NMBU og Aquariås og i tillegg delvis sponset av Norsk Vann.

33

34

Vannspeilet 4-2019

Verdens toalettdag 19. november

Toalettvett i Tromsø

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Hvert år markeres Verdens toalettdag 19. november. Tromsø kommune tok i år skikkelig sats og gjennomførte en toalettvett-kampanje som ble godt synlig både digitalt og ellers i bybildet.

- Tromsø kommune bruker årlig ca. en halv million kroner på fettløsende middel som tilsettes avløpet. I tillegg brukes penger på vedlikehold og utskiftning av utstyr som en direkte konsekvens av problematikken. Totalt bruker altså kommunen ca. 1 million årlig på fett og søppel som ikke skulle ha vært i avløpet, sier Heidi Beate Lekang, kommunikasjonsrådgiver for seksjon for vann og avløp, og ansvarlig for kampanjen i Tromsø kommune. Og beløpet øker for hvert år. Hvor mye det koster private og forsikringsselskaper å rette feil og skader som følge av fett og søppel i avløpet har vi ikke tall på, men dette kommer i tillegg, sier hun.

Målgruppe Undersøkelser viser at de som synder mest i Nordens Paris er de som er i alderen 18-29 år, og følgelig ble det denne gruppa som ble valgt som hovedmålgruppe for kampanjen. Det inkluderer de ca. 13 500 studentene som holder hus i byen. – Men i tillegg ønsket vi også å være synlig for «mannen i gata», slik at Tromsøs øvrige innbyggere også kunne legge merke til kampanjen, sier Lekang.

Ideen til kampanjen baserer seg på en sjanger fra sosiale medier, bruk av såkalte gifs/memes, som målgruppen kan kjenne igjen, samtidig som at budskapet har et preg som gjør at det skiller seg ut i et presset mediebilde.

Mange kanaler Kanalene som ble valgt var sosiale medier som Facebook, Instagram og Snap, i tillegg til skjermer på sentrale kommunale bygg, skjermer på byens kjøpesentre, kinoreklame og digital annonsering. For å nå bedre ut til målgruppen ble det samarbeidet med Universitetet og Studentsamskipnaden.

Kampanjen ble også markert på ulike arrangementer i regi av kommunen.

Erfaringer Vi har fått gode tilbakemeldinger på kampanjen, også fra folk i hovedmålgruppen.

Vi har blant annet blitt kontaktet av ­studenter ved universitetet som studerer samfunnsplanlegging. De ønsket å vite mer om kampanjen i forbindelse med en masteroppgave. Det synes vi er stor stas, og et tegn på at vi har gjort noe riktig. Vi deltok også på årets boligmesse i Tromsø, og fikk mange positive tilbakemeldinger fra folk som tok turen innom vår stand.

Vannspeilet 4-2019 2-2018

Norsk Vannstandard

– Et nytt produkt fra Norsk Vann | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann er i full gang med å slå sammen VA-norm og VA/Miljø-blad til et nytt og helhetlig produkt. Vi rydder, systematiserer, oppdaterer og kvalitets­ sikrer underveis. Vi ønsker å komme frem til krav for etablering og drift av vann og avløpsanlegg. I tillegg lager vi veiledning til hvordan kravene kan innfris. Det er kommunen, både som myndighet og ledningseier, som er avsender av kravene, som vil rettes til ulike målgrupper for det nye produktet.

Målet med det nye produktet er: • å bidra til etablering av vann og avløpsanlegg med god kvalitet, tilrette­ lagt for effektiv drift, med lang levetid • å bidra til at kvaliteten er lik, uavhengig av valg av entreprenører, rådgivere og andre aktører • at det ikke skal være til hinder for innovasjon • et bidrag til at vannbransjen skal nå sine bærekraftmål • tydelige «skal-krav» til utbygging av vann- og avløpsanlegg • å samle alle krav og veiledninger på ett sted, som er brukervennlig og enkelt å navigere i • å bidra til kompetanseheving for vannbransjen og at det skal være et verktøy i utdanningssystemet • at det blir brukt i stor grad av ­samtlige målgrupper Du kan lese mer om bakgrunnen for arbeidet og om det nye produktet på norskvann.no VA-norm og VA/Miljø-blad erstattes av Norsk Vannstandard VA-norm og VA/Miljø-blad vil leve videre enda en stund, mens Norsk Vannstandard utvikles, og slik at kommunene får rimelig tid til å gå over fra gammel til ny løsning.

Vi trenger din hjelp til å finne de ­riktige kravene!

Arbeidet med Norsk Vannstandard er stort og omfattende. Utvikling av innholdet fra den eksisterende VA-normen med tilhørende VA/Miljø-blader prioriteres først. Det vil si krav fra kommunen som eier av det kommunale hoved­

ledningsnettet. Etter hvert skal vi arbeide med de øvrige VA/Miljø-bladene og nytt fagstoff.

Alt som legges inn i det nye produktet skal kvalitetssikres og settes sammen i et mer digitalt og fremtidsrettet oppsett, for å passe inn på den nye hjemmesiden. Vi gjennomfører derfor høringer for de ulike delområdene som er vist på figuren under. Vi har lagt ut forslag til krav for rør og rørdeler av støpejern og krav til fem NoDig-metoder. Du finner

mer informasjon om dette på norskvann.no. Vi håper du eller noen i din organisasjon har lyst til å lese og kommentere de foreslåtte kravene, slik at vi sammen former de riktige kravene for fremtiden. Frist for å sende inn innspill om støpejern er 16. desember og frist for å sende inn innspill om NoDig-metoder er 20. januar.

35

Vannspeilet 4-2019

KURS I VANNFORSYNING TIL BRANNSLOKKING OG SPRINKLERANLEGG

TO PÅ KURS

36

| Av Einar Melheim, eget firma

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg ble arrangert på ­Gardermoen 15. oktober. Vi har intervjuet to av deltakerne om deres erfaringer.

Geir Richard Hansen, prosjektleder Narvik Vann

Trond Thoreid, daglig leder Blaker Vannverk SA

1. Fortell kort om din faglige bakgrunn og hva du ­jobber med.

Jeg er utdannet sivilingeniør innen VA-teknikk. Jeg jobber hovedsaklig med prosjektledelse, men også simuleringer av kapasitet på ledningsnettet.

1. Fortell kort om din faglige bakgrunn og hva du ­jobber med.

Jeg er daglig leder i Blaker Vannverk SA. Vi har 1400 ­abonnenter og eget renseanlegg på Dynasand fra 2008.

Vi har 70 000 meter hovedledninger, hvorav 98 % av ­ledningsnettet er plastrør og 52 % av ledningsnettet er lagt etter år 2000.

2. Hva var grunnen til at du meldte deg på dette kurset?

Jeg meldte meg på kurset for å få en mer helhetlig ­forståelse av de problemstillinger som er knyttet til vann til brann og sprinkling.

3. Hva var din forventning til kurset?

Det var å få oppklart en del rundt lovverket og få en ­forståelse av hvordan andre kommuner jobber for å ivareta kravene til slokkevann.

4. Har kurset svart til forventningene?

Absolutt! Det å ha deltakere med forskjellige innfallsvinkler til temaet ga gode diskusjoner og ble samtidig oppklarende i mange tilfeller.

2. Hva var grunnen til at du meldte deg på dette kurset?

Jeg liker å utveksle kunnskap og erfaringer med andre, og føler meg på ingen måte utlært.

3. Hva var din forventning til kurset?

Egentlig hadde jeg ingen spesielle forventninger. Jeg føler jeg kan for lite om sprinkelanlegg. Hva gjør vi med rigide slukkevannkrav? Er det mulig og få til et bedre samarbeid med brannvesenet som mister lokalkunnskap pga. sentralisering?

4. Har kurset svart til forventningene?

Tja... jeg tror jeg kunne det meste fra før. Men det var en god møteleder og en fin diskusjon. Passe stort forum og mye kunnskap i salen.

Nytt kurs i Vann til brannslokking og sprinkleranlegg arrangeres 31. mars 2020 på Gardermoen.

Vannspeilet 4-2019

Kurs transportsystemer

Alle trenger påfyll | Av Einar Melheim, eget firma

Deltakerne på Norsk Vanns kurs om transportsystemer er enige om at de lærer mye nytt om faget, selv de som har vært lenge i bransjen. Det framheves spesielt gode diskusjoner med lærerne og mellom kursdeltakerne på kveldstid. Ettersom alle bor på samme hotell ligger det godt til rette for nyttig erfaringsutveksling.

Kursdeltakerne er opptatt av at innholdet i kursene ikke blir for teoretisk.

Den viktigste kompetansen ligger i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Laboratoriedelen av kurset er derfor veldig populært. Her får deltakerne «kjenne» på utfordringene og får større forståelse for gode løsninger. Deltakerne er redde for at den nye kursmodellen i Norsk Vann med e-læring vil føre til mer teoretiske kurs og at det benyttes forelesere uten praktisk erfaring.

vil komme og presentere sine nyheter og det legges opp til gode diskusjoner mellom leverandørene og kommunene om nye og fremtidsrettede løsninger.

Her kan vi få til den viktige koblingen mellom teori og praksis som deltakerne etterspør, uttaler Kaulum. Kompetansesenteret vil også utvikle kursmoduler på 2 – 3 dager innenfor utvalgte emner som fordypning for de som har gjenn­ omført Norsk Vanns kurs tidligere.

Kurs for driftsoperatør VA-transportanlegg Målet med kurset er å gi driftsoperatøren kunnskap til å kunne utføre arbeidsoppgavene som skal gjøres på VA-transportanlegg på en slik måte at det ivaretar de krav til kvalitet og sikkerhet som eier og myndigheter krever. Drifts­ operatøren skal vise i praktisk arbeid at han/hun har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som ivaretar de mål som er satt for driften av anleggene. I 2020 tilbys VA-transportkurs i Molde.

Kurset går over ukene 35, 40 og 45.

Kursansvarlig Trond Kaulum har store forventninger til det nye nasjonale senteret for vanninfrastruktur som skal bygges ved NMBU på Ås og som tas i bruk fra 2021. Den praktiske delen av kurset vil bli lagt dit. Der blir det bygget anlegg som er tilrettelagt for øving på ledningsnettet, bl. a. lekkasjesøking og rengjøring av ledninger. - Leverandører

Arnt Olav Holm (t.v.) har jobbet mye med lekkasjesøking i Vestfold Vann og er foreleser på kurset.

Her sammen med Trond Kaulum som er kursansvarlig fra Norsk Vann.

Geir Pettersen fra VIVA IKS (t.v.) og Asbjørn Stokkebekk fra MIRA IKS mener at alle som jobber med ledningsnett har mye å lære på transportkurset.

På denne tomta på Ås skal det nye nasjonale senteret for vanninfrastruktur stå klart i 2021.

37

38

Vannspeilet 4-2019

Underjordisk vandring i Bergen | Av Andreja Ostojic, VA-yngre og Bergen kommune

Foto: @mikaelfoto

Kritisk infrastruktur og mørke tunneler. Skjulte rom, kilometervis med rør, hemmelige trapper, dører og utganger. Det skjuler seg mye under overflaten i Bergen. Til vanlig er det bare de som jobber med drift og tilsyn som har tilgang, men iblant får også kontorrottene besøke Bergens underverden.

I oktober var VA-yngre Bergen på tunnelvandring under Bergen sentrum med Ivar Kalland som guide. Ivar er tidligere fagdirektør i vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, men selv som pensjonist er han en aktiv foredragsholder. Det manglet ikke på morsomme fortellinger fra Kalland. Med sine ­spennende historier kan han virkelig å få andre til å bli interessert i faget.

Han tok oss med på en spennende omvisning i tunnelene som utgjør deler av avløpssystemet for sentrum syd og Holen renseanlegg i Bergen.

Interessen for treffet var over all forventning. Det var flere som ikke fikk være med denne gangen og neste treff med liknende tema blir derfor arrangert i januar 2020.

Foto: Andreja Ostojic, Bergen kommune

Vannspeilet 4-2019

Selv om tunellen først og fremst er et teknisk anlegg, er det å være under jorden som å være i en annen verden. Alle foto denne siden: @mikaelfoto

39

40

Vannspeilet 4-2019

Norske utedoer Thor Gotaas fra Brumunddal er folkeminne­ gransker og forfatter. Han har gitt ut en rekke bøker, mest om skiløping og skiløpere.

Tidligere er boka «Løping. En verdenshistorie» omtalt i denne spalten. Nå har Gotaas skrevet boka «Norske utedoer». Boka er rikt illustrert med bilder av tryslingen Roar Vingelsgaard.

I boka trekkes historien tilbake til de første sivilisasjoner mellom elvene Eufrat og Tigris for 5000 år siden. Da bygde kong Sargon et stort palass med seks doer. Tidligere satt man på huk over et hull i bakken. De første doer med vann ble bygget i Romerriket for to – tre tusen år siden. Behovet oppsto når byene vokste fram. Fra akvedukter ble det ledet vann inn i en renne under doen og møkka ble ledet ut i «Cloaca Maxima» og til elva Tiber.

Fra omkring 1600 ble det vanlig med utedoer i norske byer. De ble tømt av «nattmenn» som arbeidet mens andre sov.

Yrket var dårlig ansett og dårlig betalt.

Ofte ble tukthusfanger frigitt for å gjøre denne jobben. På 1800-tallet skjønte man at menneskemøkka hadde stor gjødselverdi og begynte å produsere «poudret» ved å tilsette myrjord og kalk. Samtidig herjet kolera som en epidemi i Europa. Den engelske legen John Snow påviste at smitten kom fra drikkevann som var forurenset av ekskrementer fra mennesker. Det førte til større fokus på smittefaren og vi fikk sunnhetskommisjoner (seinere kalt helseråd) i ­norske kommuner.

samlet mange fornøyelige do-historier i boka. Sammen med mange fine bilder bidrar dette til en lesverdig og morsom bok. Boka er i løpet av høsten solgt i 15 000 eksemplarer som er langt over normalen for bøker i Norge. Den trykkes imidlertid opp i nytt opplag og er tilgjengelig som en fin julegave for personer som er interessert i faget eller opptatt av nostalgien som formidles i boka.

God lesning!

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no Utedoen ved Kuldefossen i Førde er visstnok ­landets mest fotograferte, med fossen dundrende bak. Den ligger ved Mo og Jølster videregående skole, like ved E39. Doen er omtalt av reiseguiden Lonely Planet som en av verdens mest spesielle utedoer.

Det første vannklosettet i Norge ble installert i 1857 i huset til Nicolay August Andresen som grunnla Den Norske Creditbank. Begrepet utedo har naturlig nok sin opprinnelse etter at det ble vanlig med do innendørs. Et gjennomgående trekk i boka er at helt opp til vår tid er utforming og standard på doen et bilde av klasseskillet i samfunnet. De rike har alltid hatt en finere do enn arbeiderklassen, og var også de første som fikk vannklosetter.

Boka er en god illustrasjon av sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi og kjønnshistorie.

Selv om den omhandler et begrenset område av samfunnet, er dette noe vi alle er avhengige av og som leder fram til dagens avløpssystemer med de betydelige utfordringer disse medfører. Gotaas har

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Typisk norsk utedo med kongebilde på veggen.

Under krigen var det vanlig med bilde av Quisling under dolokket.

Vannspeilet 4-2019

Velkommen til Norsk Vanns fagtreff 10. og 11. mars | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Norsk Vann arrangerer sitt årlige fagtreff 10. og 11. mars på Gardermoen. Vi planlegger to dager fylt med nyttige og aktuelle vann- og avløpsfaglige tema.

Fagtreffet vil bestå av sju paralleller over to dager med en tydelig profil mot tekniske og vannfaglige problemstillinger.

Hovedtemaene for parallellene på dag en vil være beredskap og krisekommunikasjon, avløpsrensing, resultater fra tilsynsaksjonen, slamhåndtering, prosess, modellering og vannbehandling.

Programmet for dag to inneholder følgende; aktuelle tema innen lednings-

nett, avløpstema knyttet til resipient og brukerinteresser, rensekrav og miljøgifter, og erfaring med bygging av vannbehandlingsanlegg herunder valg av prosess. Detaljene i programmet er under utarbeidelse.

På kvelden første dag inviteres det til felles middag for å skape rom for gode diskusjoner og knytte nye kontakter.

Fagtreffet finner sted på Quality Airport Hotel Gardermoen.

Vi ser frem til to innholdsrike dager som legger til rette for å bli oppdatert på viktige områder innen vårt ­spennende fagfelt. Sett allerede nå av 10. og 11. mars.

Hjertelig velkommen!

Invitasjon til energinettverk for vannbransjen | Av Andreas Walle, Norsk Vann Norsk Vann inviterer til oppstartsmøte for et energinettverk for vannbransjen 15. januar på Gardermoen. Hensikten med oppstartsmøtet er at deltakerne får en status på hva som skjer på energifronten i VA-sektoren, og at vi legger ­rammene for hvordan nettverket skal videreføres.

Læring og inspirasjon vil stå i fokus, og vi utfordrer alle deltakere til å delta aktivt på samlingen. Vi ønsker at hver kommune/IKS gir en presentasjon på ca. 10 minutter om; Hva dere har gjort hittil, Mål/Hvor dere vil, Samarbeidspartnere (interne/

eksterne) og Hva dere ønsker ut av nettverket. Det vil bli lagt opp til strukturert diskusjon og gruppearbeid.

Oppstartssamlingen er begrenset til kommuner og interkommunale selskaper som er medlemmer hos Norsk

Vann. Nettverket vil passe for alle med engasjement eller ansvar for overnevnte tema, og som enten er i startgropa eller som allerede er i gang med energiarbeid på sin arbeidsplass.

Arrangementet er gratis. Meld deg på innen 3. januar på norskvann.no.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

41

42

Vannspeilet 4-2019

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Bærekraftig vannforvaltning tema under EurEau-kongress | Av Arne Haarr, Norsk Vann Alle kommisjonene var samlet da Apa Nova Bucharest inviterte til kongress og generalforsamling i slutten av oktober. Innledere fra EU-kommisjonen og OECD bidro til gode diskusjoner.

European Green Deal Veronica Manfredi fra EU-kommisjonen fortalte i sitt innlegg om Van der Leyens plan for en European Green Deal, som skal sørge for at Europa blir det første klimanøytrale kontinent, med blant annet vekt på sirkulær økonomi og samtidig en null-visjon for forurensningsutslipp.

De viktigste sektorene i denne planen vil være jordbruk, industri, energi og transport, inklusive husholdningene.

Manfredi signaliserte at det fortsatt gjenstår mye for å oppnå målene om god vannkvalitet i vanndirektivet, og at det er stor støtte om ikke å senke ambisjonene framover. Det er et problem at mange aktører i samfunnet ikke betaler for bruken av vannressursene, eller for at de forurenser vannet.

For avløpsdirektivet gjenstår fortsatt en full implementering av direktivet i hele EU. Kostnaden for dette er beregnet til 300 milliarder Euro. Samtidig er vannindustrien i Europa ledende på innovasjon, og av de 15 største vannselskapene er 8 europeiske.

For problemene med legemidler i miljøet er det behov for bedre miljø­ risikovurderinger, utvikling av grønne legemidler, og mer forsiktig bruk av legemidler. Til EurEaus budskap om viktigheten av at tiltak må gjøres ved kilden i stedet for å repareres etterpå (end-of-pipe-løsninger) sa Manfredi at hun ikke kunne vært mer enig!

Investeringsbehov Xavier Leflaive fra OECD fortalte om investeringsbehovet for å oppnå målene i avløpsdirektivet, med behov for fornyelse og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. De viktigste kostnadsdriverne framover i følge OECD vil være klimaendringer, nye miljøgifter, legemidler og håndtering av avløpsslam.

Husholdningenes evne til å tåle store økninger i vanngebyrer er et annet viktig tema, og her er det store forskjeller mellom EUs medlemsland.

OECD anbefaler flere tiltak for å dempe kostnadsveksten, som å innføre realistiske reguleringer og krav, sikre effektiv drift og organisering, samt stimulere til innovasjon og utvikling.

Legemidler i miljøet EU-kommisjonen ga i 2019 ut sin strategi for legemidler i miljøet - av mange sett på som skuffende svak.

OECD har nylig gitt ut en rapport om legemidler i miljøet, med beskrivelse av problemomfanget og med forslag til tiltak. Rapporten beskriver gjeldende regelverk som utdatert for å kunne beskytte økosystemer i vann og sikre god vannkvalitet. Diffus forurensning, spesielt fra husdyrhold og akvakultur, er stort sett ikke overvåket eller regulert. Det tas til orde for at alle berørte har en viktig rolle i arbeidet med å etablere en mer

effektiv håndtering av forurensninger fra legemidler. Rapporten foreslår derfor bedre overvåking og rapportering av forekomst, skjebne, toksisitet og risiko for human helse og økosystemer. Bedre kildekontroll må på plass, som for eksempel utvikling og innkjøp av mer miljøvennlig medisin. Bedre informasjon til leger og brukere av medisiner, samt strengere restriksjoner for legemidler med størst miljørisiko. Til slutt anbefaler OECD informasjonskampanjer og innsamlingsløsninger for ubrukte medisiner, samt ekstra renseløsninger ved avløpsrense­ anlegg.

Eksempel fra Sveits I Sveits skal det bygges ekstra rensetrinn for miljøgifter og legemidler ved de 140 største avløpsrenseanleggene.

Til nå er dette gjort ved 8 anlegg, der den ekstra behandlingen skjer ved bruk av aktivt kull og ozon. Representanten fra Sveits fortalte at arbeidet med å etablere dette vil pågå fram til 2040, men at det er for tidlig å si noe sikkert om kostnader.

Utvidet produsentansvar for miljøgifter Som en del av arbeidet med å utvikle gode råd for virkemidler som kan redusere problemet med utslipp av miljøgifter, legemidler og mikroplast fra produkter, er EurEau i ferd med å fullføre en utredning som ser på muligheten for å etablere utvidet

Vannspeilet 4-2019

produsentansvar. Slike ordninger er vel kjent i avfallssektoren, og kan være aktuelt som et supplement i tilfeller der kildekontroll ikke er nok for å løse problemene. Et slik tiltak vil kunne begrunnes med henvisning til EU-traktatens bestemmelser i artikkel 191.2: «Unionens politikk på miljøområdet skal ta sikte på et høyt beskyt-

telsesnivå, idet det tas hensyn til at forholdene er ulike i Unionens forskjellige regioner. Den skal bygge på føre var-prinsippet, prinsippet om forebyggende tiltak, prinsippet om at skade på miljøet fortrinnsvis rettes opp ved kilden, og prinsippet om at forurenseren betaler.» EurEau er i tett dialog med EU-kommisjonen om

Norsk Vanns julegave til medlemmer og samarbeidspartnere går i år til Flyktningehjelpen.

Dette er en norsk organisasjon som hjelper mennesker på flukt over hele verden.

Akkurat nå er de til stede i over 30 land, hvor blant annet rent vann er noe de jobber for.

God jul fra sekretariatet i Norsk Vann!

dette, og endelig rapport er ventet klar om ikke lenge.

Posisjonsdokumenter og annen informasjon fra EurEau er tilgjengelig på www.eureau.org. Der kan en også registrere seg for å abonnere på EurEaus nyhetsbrev.

43

44

Vannspeilet 4-2019

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

Nytt fra IWA Norge | Av Alexandra Seidinger, IWA Norge Er du klar til København? Bli med oss på verdens største møteplass for ­vannbransjen 18.-23. oktober 2020.

Allerede i 2018 tok IWA Norge initiativ til en norsk satsing og en nordisk paviljong sammen med Finland, Sverige, Island og Nordic Innovation. Mange henvendelser fra noen av de viktigste

aktørene har vist oss at norsk vannbransje ønsker å vise seg fram på verdens største møteplass for bransjen.

Det er sendt inn abstracts fra flere av de mest framstående nordiske pro-

sjektene, og en er godt i gang med planlegging av utstillingsdelen av IWA-kongressen som arrangeres i Bella Center i København. Vi er glade og takknemlige for å ha fått fire store

Vannspeilet 4-2019

støttespillere med oss i det videre arbeidet framover, der både Norsk Vann, Vannklyngen, SINTEF og Innovasjon Norge har bestemt seg for å være partner for IWA Norge på IWAverdenskongressen neste år.

Sammen med Innovasjon Norge og Vannklyngen har IWA Norge lagt opp til en norsk paviljong i utstillingsområdet. Her får norske prosjekter og bedrifter mulighet å presentere seg for verden. Den norske standen blir på 80 m2 og vil være en del av den nordiske paviljongen. Paviljongen er lokalisert rett ved siden av den danske paviljongen. Det er enda ikke for sent å melde sin interesse til å være del av den norske standen. Hvis ditt prosjekt eller din bedrift ønsker å presentere seg på en interaktiv og spennende måte, ta kontakt med IWA Norge i dag.

I tillegg har vi sammen med Sverige, Finland og Island fått støtte fra Nordic Innovation for en felles nordisk arena på 40 m2 hvor det skal holdes felles presentasjoner og seminarer under kongressprogrammet. Denne felles arenaen skal brukes av alle nordiske partnere, og IWA Norge står som prosjektleder i den nordiske paviljongen. Det gjør at norske deltakere og utstillere får en gylden mulighet å vise seg fram til et internasjonalt publikum. Hvis du og din organisasjon har idéer for aktuelle tema for lunsjseminarer som kan presenteres i den nordiske arenaen ser vi fram til å høre fra deg.

Vi er stolte av å ha fått til et samarbeid med Vannklyngen, Norsk Vann og SINTEF i København. Vi ser fram til et godt samarbeid med våre partner­ organisasjoner de neste månedene.

Hvis din organisasjon også ønsker å bli partner i København kan du ta ­kontakt for mer informasjon om muligheter rundt bedriftspresentasjon og deltakelse.

IWA Norge ønsker ikke bare å tilrettelegge det faglige programmet for våre medlemmer, men også praktiske ting som skal til for en vellykket kongress.

Det er mange som ønsker å delta i København for å møte hjemme­ markedet sitt. Derfor jobber vi parallelt med å tilrettelegge oppholdet for norske deltakere i København under kongressuka. Det er forhåndsbestilt 150 hotellrom i Hotel Admiral som ligger sentralt i København og med nærhet til offentlig transport til Bella Center. Det er mulig å bestille noen av disse rommene og IWA Norge tar gjerne imot bestillinger av hotellrom.

Ta kontakt med oss for nærmere info om pris og hotellet.

Vellykket vervekampanje Den aktive medlemsvervingen har vært vellykket, og IWA Norge har nå fått 17 nye medlemmer fra rådgivere og leverandører, i tillegg til de 20 medlemmene fra VASK og IKSer. Dette styrker det økonomiske ­grunnlaget for at IWA Norge kan opprettholde aktiviteten fram mot København 2020 og videre.

Ny president i IWA Under generalforsamlingen i IWA ble Tom Mollenkopf fra Australia valgt til ny president. Han tiltrer som president fra Verdenskongressen i København 2020.

IWA spesialistgrupper IWAs spesialistgrupper dekker et bredt spekter av fag og er en av hovedmekanismene for likesinnede IWA-medlemmer til å utvikle nettverk og dele kunnskap. Gruppene utgjør viktige motorer for vitenskapelig og teknisk innholdsutvikling, som er en forutsetning for innovasjon i vannsektoren. Spesialistgruppene har sitt eget program med konferanser og andre møter, samt nyhetsbrev.

Gruppene benytter seg av online verktøy, noe som forenkler samhandlingen. Det er i alt 50 spesialistgrupper innenfor et vidt spekter – her er eksempler på aktuelle områder: ­Drinking Water Systems, Resource Recovery and Reuse, Treatment Technologies, Urban Water Management, Water and Health, Waste­ water Systems, Water Governance, Regulation and Utility Management.

For å være med i en spesialistgruppe må en være medlem av IWA sentralt.

Kontakt IWA Norge: iwa-norge@norskvann.no eller arne.haarr@norskvann.no; tlf. 471 518 57.

45

46

Vannspeilet 4-2019

Nytt fra IWA - Watermatex2019

Forbedring av vann- og avløpsinfrastruktur gjennom online overvåking og matematiske modeller - En forløper til Digital Water | Av Abhilash Nair, Ph. D Stipendiat, RealTek, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Mine erfaringer fra konferansen "10th IWA international symposium for advancements in modelling and integrated assessment".

Konferansen ble arrangert fra 30. august til 4. september ved IDC konferansesenteret i København. Dette symposiet, som arrangeres en gang hvert fjerde år, er et samlingspunkt for oss som anvender matematiske modeller og beregningsmetoder for å løse problemer innen vanninfrastruktur. Med iver for å møte nye forskere og nysgjerrighet på ny innsikt, planla jeg og min stipendiat-kollega på NMBU vår tur til København for å delta på Watermatex2019.

Young Water Professional Workshop Watermatex2019 begynte med prekonferanse workshops for og av Young Water Professionals (YWP).

YWP-workshopen begynte med en case studie om implementering av digitaliseringsverktøy innen vanninfrastruktur. Dette ble etterfulgt av en gruppeøvelse der vi foreslo nye konsepter for digitalisering i vann og avløpsrenseanlegg. Workshop-delen som imponerte meg mest var lynkurset 'Skissere og utvikle et grafisk abstrakt'. Dette ble organisert for å motivere YWP medlemmer om hvordan grafiske verktøy kan brukes til å kommunisere komplekse ideer til mer allmenne målgrupper. Etter kurset fikk alle i YWP i oppgave å lage et grafisk abstrakt for casestudiet vi ­diskuterte i digitaliserings-workshopen.

Dette ble utarbeidet i grupper, der hver gruppe presenterte ett eller flere grafiske abstrakt som ble hengt på en vegg. Av rundt 8 grafiske abstrakt fra

dette arbeidet ble vår gruppes abstrakt og ideer vist fram som en del av oppsummeringspresentasjonen i hovedkonferansens avslutningsseremoni. YWP-workshopen ble avsluttet med en tur langs Københavns kanaler og en kort sesjon om utvikling av vanninfrastruktur i byen. Interessante anekdoter ble presentert, spesielt de erfaringene man har fra byens beryktede flash-flood i 2011 og flomkontrollstrategier man utviklet for å takle lignende situasjoner i fremtiden.

Muntlige presentasjoner Konferanseprogrammet hadde tre parallelle sesjoner, med temaene Automatisk kontroll, Big Data og Machine Learning, biokjemisk prosessmodellering, Computational Fluid Dynamics, Decision Support Systems, Holistic Evaluations og Integrated Assessment, Plant-wide modellering, sensorer og overvåking, avløpsmodellering og usikkerhets- og følsomhetsanalyse. Presentasjoner innen disse varierte temaene opplyste oss om de siste og nyeste utfordringene i vannsektoren. Diskusjonene vi hadde med andre forskere, både under og etter konferansen, har vært en god inspirasjonskilde for vår fremtidige forskningsaktivitet.

Poster presentasjoner Konferansen hadde også en interessant samling av postere som man kunne studere mellom presentasjonene. Et utvalg posters ble også pre-

sentert i lyn-format på tampen av andre presentasjoner. Etter disse ­lyn-presentasjonene oppfordret konferanse­arrangørene til å delta i diskusjoner og spørsmålsrunder til poster-forfatterne for å trekke deltakerne til posterene for improviserte presentasjoner. Det ble avholdt en posterkonkurranse, der deltakerne kunne stemme på sin favorittposter.

Vinneren av poster-prisen ble hedret under avslutningsseremonien.

Vår presentasjon under Watermatex Min kollega Aleksander Hykkerud og jeg hadde muligheten til å presentere arbeidet vårt i sesjonen «sensors and online monitoring». Vi presenterte resultatene om distribusjon av en kostnadseffektiv IoT-infrastruktur for sikker fjernovervåkning av parametere for vannkvalitet. Dette arbeidet ble utviklet som en del av NFR-prosjektet RECOVER. Kort fortalt ble en fjernovervåkningsstasjon utplassert og validert på et pilotskalaanlegg for behandling av avløpsvann ved et laboratorium ved NTNU. Presentasjonen gikk under sesjonen med temaet "Digitalt vann og IoT" og tiltrakk seg mange deltakere. Etter presentasjonen kom det flere interessante spørsmål fra et nysgjerrig publikum. Spørsmål og svar og diskusjoner under og etter økten ga oss tilbakemeldinger som vi kan bruke for å styre arbeidet vårt i en retning for å møte kravene fra vannsektoren og det offentlige.

Vannspeilet 4-2019

Kontaktperson i Norsk Vann:

47

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2020 Fordypningskurs 31. mars

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Gardermoen

E-læringskurs kombinert med samlinger

15.-16.april

Innføringskurs i vann og avløp. Hamar

21.-22. oktober

Innføringskurs i vann og avløp. Hamar

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 6 og 12

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 3, 7 og 14

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 5, 13 og 19

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 35, 40 og 45

Driftsoperatørkurs VA-transport. Molde

uke 38, 43 og 49

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 39, 44 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Viktige arrangementer 10. - 11. mars

Fagtreff. Gardermoen

8.-9. september

Årskonferanse. Stavanger

Arrangementer Norsk Vanns arrangements­ tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre­ utdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte ­kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements­ oversikten på norsk vann.no

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 10. - 11. mars 2020

Dag 1 Beredskap og krisekommunikasjon, avløpsrensing, resultater fra tilsynsaksjonen, slamhåndtering, prosess, modellering og vannbehandling.

Dag 2 Aktuelle tema innen ledningsnett, avløpstema knyttet til resipient og brukerinteresser, rensekrav og miljøgifter, og erfaring med bygging av vannbehandlingsanlegg herunder valg av prosess.

R DU TRENGE NING? FRISK EN OPP

Kom til nsjens a r b n n a v viktigste ss møtepla

SAMFUNN

VANN

AVLØP

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 365 kommuner med ca 96 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.