Verktøykasse mindre vann- og avløpsløsninger

E S S A K Y Ø T K VER er

g n i n s ø l s p ø l v a g o n n a mindre v

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

VERKTØYKASSE

mindre vann- og avløpsløsninger Kommunen er myndighet for mindre avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. De skal gi utslippstillatelser, byggetillatelser og føre tilsyn med at tillatelser med vilkår følges opp. Informasjon og veiledning er også en viktig oppgave.

For mindre vannanlegg er myndigheten mer delt og kanskje mer uavklart. Kommunen skal påse at det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, før fradeling eller bygging tillates. Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystem som forsyner minst 50 personer eller 20 husstander/hytter. For mindre anlegg er det krav om at vannforsyningen skal være hygienisk betryggende. Det er opp til huseier å ivareta dette kravet. NVE gir konsesjoner for uttak av grunnvann. Informasjon og veiledningsoppgaven for dette området er fordelt mellom flere myndigheter.

På landsbasis er det ca 331 000 mindre, private avløpsanlegg. Ca 10 % av befolkningen har egen vannforsyning eller er tilknyttet et vannverk som forsyner under 50 personer eller 20 husstander/hytter. Ved utøvelse av myndighet for vann og avløp i spredt bebyggelse oppstår det en rekke utfordringer. Ofte er det minimalt med ressurser hos den som skal behandle sakene hos kommunen. Behov for veiledning og hjelpemidler i form av maler, sjekklister og standardiserte brev er stor. Norsk Vann har etter hvert fått på plass en solid verktøykasse for deg som jobber med slike mindre vann- og avløpsløsninger. Denne brosjyren inneholder oversikt over det vi har å tilby for denne målgruppen.

Avløpsanlegg fordelt etter type anlegg i landet Tett tank for svartvann, gråvannsfilter Konstruert våtmark Tett tank for alt avløpsvann Biologisk totalett Tett tank for svartvann Slamavskiller med sandfilter

Biologisk toalett, gråvannsfilter Annet renseprinsipp Direkte utslipp

Slamavskiller Slamavskiller med infiltrasjon

Mini renseanlegg - kjemisk - biologisk Mini renseanlegg - kjemisk Mini renseanlegg - biologisk

Totalt 331 281 Anlegg

Avløpsanlegg fordelt etter Fylker Finnmark Finnmárku Østfold Troms Romsa

Akershus og Oslo

Nordland

Hedmark

Nord-Trøndelag Oppland

Sør-Trøndelag

Buskerud

Møre og Romsdal

Vestfold Sogn og Fjordane

Telemark Aust-Agder Hordaland

2

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Rogaland

Vest-Agder

Informasjon- og veiledningsmateriell til kommunens innbyggere Informasjon og veiledning til kommunens innbyggere er en viktig oppgave for kommunene. Det er effektivt å ha egnet materiell som kan distribueres til mange på en gang, eller ved henvendelser. Slikt materiell er tidkrevende å utarbeide og det er ikke sikkert man rekker det i en hektisk hverdag. Med brosjyrer som er ferdig designet går jobben mye enklere.

Kommunen kan sette sin egen logo på og flette inn egne opplysninger, der det er behov. Det er utarbeidet flere brosjyrer som kommunen kan benytte i veiledning- og informasjonsarbeidet til sine innbyggere.

Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt?

Egner seg for alle hus- og hytteeiere som ikke er tilknyttet offentlig avløp. Gir kort innføring i hva et renseanlegg er og hvorfor vi trenger det. Ikke minst fokuserer den på huseiers plikter som eier av avløpsanlegg.

Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt?

Informasjon til huseiere med private avløpsrenseanlegg Hvorfor rense avløpsvannet?

Mange vann og vassdrag er forurenset av næringssalter (fosfor og nitrogen), organisk materiale (materiale som stammer fra plante- eller dyreriket), partikler og bakterier. Disse stoffene kommer fra jordbruksavrenning, avløpsvann og industri/ næring. Når for store mengder organisk materiale og næringssalter blir tilført en bekk, elv eller innsjø, fører det til unormal algevekst og dårlige leveforhold for bunndyr og fisk. Da blir vannet også dårlig egnet for friluftsliv og som drikkevann.

Ved å installere moderne avløpsrenseanlegg vil du gjøre en stor innsats for å bedre vannkvaliteten i lokale bekker, elver og innsjøer. Det gir målbare resultater på vannkvalitet og vannmiljø.

Avløpsrenseanlegg Avløpsvann er det vannet som har blitt brukt inne i huset til toalettet (svartvann), badet, vaskerommet eller kjøkkenet (gråvann). Det inneholder fosfor, nitrogen, organisk materiale og sykdomsfremkallende bakterier. Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet.

Det finnes to hovedtyper avløpsrenseanlegg:

Minirenseanlegg Det finnes mange typer minirenseanlegg og flere leverandører på markedet. Felles for de aller fleste er at de fjerner både organisk materiale (biologisk) og fosfor (kjemisk). Derfor har de både et biologisk og et kjemisk rensetrinn. Minirenseanlegg krever noe mer kunnskap om bruk og oppfølging enn naturbaserte renseanlegg for å fungere tilfredsstillende.

Naturbaserte renseanlegg Det finnes to hovedtyper naturbaserte anlegg for rensing av fosfor og organisk materiale: Infiltrasjonsanlegg som benytter jordmasser på stedet, og filterbedanlegg (konstruert våtmark). Naturbaserte renseanlegg har bedre renseeffekt på bakterier.

Vedlikehold av avløpsrenseanlegg Innsatsen til anleggseierne er viktig.

Når renseanlegget er satt i drift, er det du som eier som har ansvaret for at det renser som det skal. Du må derfor ha kunnskap om hvordan anlegget fungerer og sørge for drift og vedlikehold. Alle anleggseiere bør ha en serviceavtale med en fagkyndig som sørger for at det fungerer tilfredsstillende. For minirenseanlegg er det krav om en slik avtale.

Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann– og/eller avløpsløsning Det tekniske • Er brønnen tilstrekkelig sikret mot innsig av overflatevann?

• Har vannkilde/vannledning frosset noen gang?

• Er det etablert noen renseløsning mellom brønn og kran?

• Hva kreves av oppfølging og vedlikehold og til hvilken kostnad?

Aktuelle nettsider

Hus i Vanndal til salgs: Totalrenovert sjarmerende villa med 3 soverom i barnevennlig strøk. Stor, solfylt tomt med flott utsikt over Vesletjernet.

NB! Ubrukelig drikkevann og dårlig avløpsløsning + kr. 200 000 – 300 000,-

Private vannløsninger – hva bør du vite før du kjøper?

Vannkilden • Hva slags vannkilde finnes? Be om å få se den på visning • Hvis brønnen ligger på annenmanns grunn, eller den benyttes av flere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter.

Vannets kvalitet Du bør være oppmerksom på vannets lukt, smak og farge.

• Finnes det resultat av vannanalyser? Er disse av nyere dato?

• Har det vært problemer med vannkvaliteten tidligere?

Vannmengden • Hvor mye vann kan hentes ut fra kilden hver dag og hvor mye vann trenger din familie daglig?

• Har brønnen gått tom noen gang?

• www.avlop.no Informasjon om avløpsrenseanlegg • www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner • www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse og på hytter • www.norskvann.no Flere tilgjengelige brosjyrer, blant annet «hva bør du vite om ditt avløpsrenseanlegg» og «er ditt avløpsrenseanlegg rødt, gult eller grønt»

Private renseanlegg – hva bør du vite før du kjøper?

Avløpsrenseanlegget • Hva slags avløpsrenseanlegg finnes?

Be om å få se hele anlegget på visning • Hvis anlegget ligger på annenmanns grunn, eller det benyttes av flere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter.

Anleggets kvalitet Det finnes mange ulike typer avløpsrenseanlegg og det er ofte vanskelig å se hvor godt det fungerer.

Teknisk tilstand og alder vil kunne gi en pekepinn.

• Få kopi av alle relevante dokumenter fra kommunen, minimum utslippstillatelsen.

• Finnes det dokumenter fra servicepersonell, slamtømmer eller kommunen som sier noe om tilstanden?

• Har det tidligere vært problemer med anlegget, eks hyppig tømming eller oversvømmelse i kjeller?

• Be kommunen om veiledning vedrørende utslippstillatelse og gjeldende regelverk for det renseanlegget som finnes på eiendommen.

Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann- og/eller avløpsløsning Brosjyren kan sendes til lokale eiendomsmeglere, legges ved når kommune gir opplysninger til i forbindelse med salg av eiendommer og ellers være tilgjengelig i kommunens informasjonsmateriell. Gjelder alle som skal kjøpe eiendom, som ikke er tilknyttet offentlig vann og/eller avløp.

Brosjyrene våre finner du på norskvann.no

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

3

Informasjon- og veiledningsmateriell til kommunens innbyggere

Til deg med privat infiltrasjonsanlegg Brosjyren kan distribueres til alle som har et infiltrasjonsanlegg.

Inneholder en enkel sjekkliste, slik at huseier får mer kunnskaper om sitt eget avløpsanlegg.

Til deg med privat infiltrasjonsanlegg Er ditt avløp grønt, gult eller rødt?

Vet du om ditt avløpsanlegg fungerer godt, om det trenger vedlikehold eller må byttes ut? Dersom du har et rødt eller gult avløp bør du få hjelp av fagfolk til å rette opp feil eller mangler. Eller du må rett og slett bygge et nytt anlegg for ikke å forurense.

Oppgradering /nytt anlegg trengs

Forbedring trengs

OK

SJEKKLISTE FOR INFILTRASJONSANLEGG Beskrivelse og kontrollpunkt for huseier 1. Formaliteter

4. Lokk

Kopi av utslippstillatelse utstedt av kommunen eller Fylkesmannen

Kummer skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem.

Anlegget blir regelmessig tømt. Det er ingen merknader fra servicepersonell, slamtømmer eller kommunen

Alle lokk er forsvarlig sikret

Dimensjonering: Det er samsvar mellom antall boligenheter eller personer i husstanden og hva som er beskrevet i utslippstillatelsen

5. Fordelingskum eller pumpekum

Anlegget driftes forskriftsmessig. Det utføres jevnlig vedlikehold og tilsyn

Jeg har pumpekum og hopper over de 3 neste spørsmålene

2. Slamavskiller(e)

Her holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet

Både inn-/utløp og ev. skillevegger er synlige

Det er ikke slam eller begroing i fordelingskummen

6. Tett tank

Taknedløp eller drenering er ikke tilknyttet slamavskilleren

Har du egen brønn?

Det er ikke mer enn 2 rør ut fra fordelingskummen

Det renner vann i alle rør ut fra fordelingskummen

Det er dykker på utløpet

Det er nokså vanlig å ha tett tank for toalettavløp (svartvann) i kombinasjon med infiltrasjon for øvrig vann (gråvann)

3. Infiltrasjonsarealet

Jeg har ikke tett tank og hopper over neste spørsmål

Avløpsvannet renner gjennom og renses i naturlig stedegne løsmasser/jordmasser

Informasjon om private drikkevannskilder

Fordelingskum fordeler avløpsvann med selvfall i to infiltrasjonsrør. Har du mer enn 2 rør til grøft eller basseng må du ha pumpekum.

Det er ikke vannutslag på bakken rundt eller nedenfor infiltrasjonsanlegget

Nivåmåler/alarm for høyt vannivå er installert i tanken og fungerer

Det er ikke trær eller store busker plassert på eller i umiddelbar nærhet til infiltrasjonsarealet

Ca 12 % av husstandene i Norge får sitt vann fra egen vannforsyning.

• Overflatevann (vann fra innsjø, elv, bekk) • Grunnvann (vann fra fjell, løsmasser, oppkomme) • Sisterne (takvann eller tilkjørt vann)

Skaff deg informasjon om: • Hvor ofte man bør ta vannprøver • Hvordan man tar vannprøver • Når på året man bør ta vannprøver • Hvor man sender vannprøvene • Hvordan man drifter, kontrollerer og vedlikeholder anlegget

Viktig å tenke på: • Private drikkevannskilder er huseiers ansvar!

• Alt drikkevann skal ha god kvalitet!

• Husk avstand til avløpsanlegg, beitedyr og jordbruk!

• Vedlikehold og kontroll er viktig!

• Det finnes flere ulike løsninger!

• Alle anlegg må til enhver tid være forsvarlig sikret

Aktuelle nettsider for informasjon • www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner • www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse og på hytter

Har du egen brønn?

Passer for alle hus- og hytteeiere som ikke er tilknyttet offentlig vann. Gir kort informasjon til huseier om hva det vil si å eie sin egen brønn, hvordan de kan ivareta den på best mulig måte og hvor de kan finne mer informasjon.

Til deg som skal utbedre ditt private avløpsrenseanlegg Brosjyren sendes til de som skal eller som har søkt om utslippstillatelse. Den brukes også når kommunen henvender seg til huseier i forbindelse med opprydding i spredt avløp. Informerer om regelverk, hvordan søke, saksbehandlingstid, gebyr, drift og vedlikehold med mer.

Brosjyrene våre finner du på norskvann.no

4

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Til deg som skal utbedre ditt private avløpsrenseanlegg Bestemmelsene ovenfor er regulert i • forurensningsloven § 7 fjerde ledd • forurensingsloven § 18 bokstav 1-6 og tredje ledd • forurensningsforskriften §12-16 annet ledd

Foto: Stange kommune

• Hva man analyserer (parametere)

Et avløpsanlegg som ikke fungerer kan se slik ut.

Hvorfor det er viktig å ha regler for rensing av avløpsvann Vannet fra avløpsrenseanlegg inneholder stoffer som kan skade bunndyr og fisk, føre til sykdom hos mennesker og gjøre vannet dårlig egnet for friluftsliv og som drikkevann.

Reglene om utbedring av avløpsanlegg er gitt for å forhindre forurensning og sørge for at vi kan benytte vannet til det vi ønsker oss også i fremtiden.

Dette gjelder Hvis du eier en bygning som ikke har god nok rensing av avløpsvannet, eller har feil eller mangler, vil • få endrede vilkår i eksisterende utslippstillatelse, • få utslippstillatelsen trukket tilbake, • få en frist for når utslippet er ulovlig eller • bli pålagt å treffe tiltak for å hindre forurensning innen en nærmere angitt frist Hvis dette gjelder deg må du utbedre ditt avløprenseanlegg i samsvar med de nye vilkårene, eller du må søke om ny utslippstillatelse. For å få ny tillatelse må du regne med å gjøre utbedringer. Alternativt må du stanse utslippet eller gjøre tiltak for å hindre forurensning.

Avløpsvann og avløpsrenseanlegg Avløpsvann er det vannet som blir brukt inne i huset til toalettet (svartvann) og vaskevann fra badet og kjøkkenet (gråvann).

Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet slik at det trygt kan slippes ut i grunnen eller til vann, uten å forurense. Det finnes mange ulike avløpsrenseanlegg.

Hvilke anlegg som kan bygges hos deg må vurderes av fagkyndig og er avhengig av grunnforholdene som finnes på tomten din og hvilke krav som er satt lokalt, i ditt område, i din kommune.

Søknad om utslippstillatelse Søknadsplikt Arbeider på eksisterende avløpsanlegg eller etablering av nytt utslipp er både søknadspliktig etter • plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a • forurensningsforskriften § 12-3 Søknaden må utarbeides av fagkyndige. Du må derfor få et godkjent foretak, eksempelvis konsulent, rørlegger eller entreprenør, til å finne ut hvilke løsning som passer på din eiendom. Foretaket kan selv svare på om de er godkjent for denne type arbeid.

Foretaket du velger sørger for nødvendig dokumentasjon til bruk i søknaden. Søknaden skal godkjennes av kommunen før arbeidet settes i gang og du skal ha en skriftlig tillatelse.

Saksbehandlingstid Hvis søknaden blir levert fullstendig og i samsvar med gjeldende krav, skal den avgjøres av kommunen innen 6 uker. Hører du ingenting kan tillatelse regnes som gitt etter 6 uker, men vi vil anbefale deg å ta kontakt med kommunen før du begynner arbeidet.

Informasjon- og veiledningsmateriell til politikere, utbyggere, prosjekterende- og utførende foretak Til deg som skal utarbeide privat reguleringsplan, kartlegge og vurdere, eller prosjektere mindre vann- og avløpsløsninger

Informasjon om kartlegging og vurdering av vann- og avløp - til deg som er utbygger, politiker eller huseier Hva er kartlegging og vurdering av vann og avløp?

Kartlegging og vurdering av vann- og avløp for et område skal gi oversikt over alle forhold av betydning for vann og avløp i området, som forurensning, helse, vannkvalitet og brukerinteresser.

Arbeidet skal avklare hvilke muligheter og begrensninger som finnes for området og eventuelt hvilke spesielle forhold som må ivaretas. Det skal sikre at videre beslutninger gjennomføres helhetlig og inkluderer vurdering av alle relevante forhold.

Hva er kartlegging og vurdering av vann- og avløp Dette er dokumentasjon som gir en helhetlig oversikt over forhold som forurensning, helse, miljø, vannkvalitet og brukerinteresser av betydning for vann og avløp innenfor et avgrenset område.

Kartlegging og vurdering skal avklare hvilke muligheter og begrensninger som finnes for et område og eventuelt hvilke spesielle forhold som må ivaretas. Den skal sikre at videre beslutninger gjennomføres med god kvalitet og på et helhetlig grunnlag.

Kartlegging og vurdering bør inngå i grunnlagsmaterialet for alle arealplaner. Det kan også være aktuelt ved behandling av utslipps- og byggesøknad.

Kommunen kan kreve kartlegging og vurdering Kommunen skal påse at det ikke vedtas reguleringsplaner som fører til forurensning eller skade, og at det tilrettelegges for gode vann- og avløpsløsninger for hele planområdet.

Kartlegging og vurdering bør inngå i grunnlagsmaterialet for alle arealplaner. Det kan også være aktuelt ved behandling av utslipps- og byggesøknader.

Kommunen skal vurdere hvilke vilkår som skal settes i utslippstillatelser hvis tillatelse kan gis. De skal også vurdere å gi tillatelse til byggetiltak.

Når bør det lages en kartlegging og vurdering?

For å vurdere forurensning og kunne sette vilkår må kommunen ha nødvendige opplysninger. Det er forurensningsloven §12 som regulerer dette: Søknad om tillatelse etter § 11 skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for»

Helhetlig kartlegging og vurdering utarbeides ved planlegging av nye bygninger, ved fortetting av eksisterende områder, eller ved utbedring av eksisterende vann- og/eller avløpsanlegg. Planer kan lages både for boliger, fritidsboliger og andre type bygninger.

Kartlegging og vurdering av vann og avløp bør utarbeides i alle nye arealplaner, ved større utslippssøknader og ved søknader der det er spesielle forhold.

Den er førende for om det er aktuelt å bygge ut i et område og hvordan arealet innenfor et område kan utnyttes. For eksempel kan det tenkes at et avløpsanlegg på grunn av grunnforhold, hensyn til drikkevannskilder eller annet, må plasseres der man i utgangspunktet har sett for seg en vei eller ei hytte. Planen må derfor være utarbeidet tidlig i arealplanprosessen.

Også plan- og bygningsloven §§ 27-1 og 27-2 regulerer kommunens mulighet til å kreve nødvendige opplysninger for å ivareta drikkevann og avløp.

Det er kommunen som på faglig grunnlag avgjør hvilke opplysninger som er nødvendig. Kommunen kan bare kreve de opplysninger som er relevante for saken det gjelder.

Hvorfor bør det lages en kartlegging og vurdering?

Noen kommuner kan også ha en lokal forskrift som hjemler krav om kartlegging og vurdering av vannog avløp. I disse lokale forskriftene kan kartlegging og vurdering være omtalt som samlet plan, VA-rammeplan, områdeplan VA eller lignende.

Ved vurdering av planforslag skal kommunen påse at det vedtas reguleringsplaner som ikke fører til forurensning eller skade, og at det tilrettelegges for gode

Brosjyren bør distribueres til alle som utarbeider private reguleringsplaner, til de som kartlegger og vurderer vann og avløp og for de som skal prosjektere mindre vann- og avløpsløsninger.

vann- og avløpsløsninger for hele planområdet. Derfor trenger kommunen god oversikt over alle relevante forhold.

Når et område bygges ut med boliger eller hytter vil utslipp av forurensninger til vann, vassdrag eller grunnvann øke. Selv om avløpsvannet renses godt, vil det alltid være noe igjen som må slippes ut. Da er det viktig med god planlegging, slik at en er sikker på at ikke forurensningene blir for store og ødelegger vannkvaliteten. En må også være sikker på at en ikke forurenser drikkevannet for seg selv eller andre og at alle andre relevante forhold er vurdert og ivaretatt, slik som naturmangfold, brukerinteresser, helse og forurensning.

All forurensning er i utgangspunktet uønsket, men tillates i praksis innenfor målsettinger om ønsket miljøtilstand. Hvis det er flere som har planer om utbygging i samme område, med utslipp til det samme vassdraget, er det viktig at utslippene fordeles slik at påvirkningen samlet blir minst mulig. Derfor bør det lages en samlet kartlegging og vurdering for vann- og avløp for områdene slik at en får oversikt over den totale virkningen på vassdraget og eventuelt deler av dette. Gjennom en slik kartlegging og vurdering kan en finne de gunstige løsningene for miljø og økonomi.

En slik kartlegging og vurdering vil gi kommunen

Brosjyren er godt egnet til utbyggere som skal gå i gang med reguleringsplanarbeid og til politikere som skal vedta reguleringsplaner.

Den gir kort og grei informasjon om hvorfor og hvordan man kan sørge for god planlegging av vannog avløp i forbindelse med arealplanlegging.

Inneholder informasjon og veiledning om helhetlig kartlegging og vurdering av vann og avløp i forbindelse med reguleringsplaner og søknad om utslippstillatelser.

Standard rapportering av minirenseanlegg Veiledning til årsrapport for minirenseanlegg Veiledningen er utarbeidet av Norsk Vann i samarbeid med Avløp Norge

Veiledningen er ment som hjelp til den som skal fylle inn skjemaet (leverandøren) og som hjelp til den som skal tolke opplysningene (kommunen).

Anlegg som tas ut av drift i løpet av året skal være med på årsrapporten. Deretter strykes anlegget. Det skal ikke videreføres på lista til neste år.

Skjemaet bør sendes kommunen på e-post. Bruk alltid e-postadressen til kommunens postmottak. Dette fordi all post til kommunen skal registreres i postarkivet. Kjenner du e-postadressen til saksbehandler i kommunen kan du gjerne sette denne som kopimottager.

NB! Det er viktig at koder benyttes alle steder der det er mulighet.

Da kan kommunen føre opplysninger direkte fra årsrapporten og inn i sitt eget datasystem.

Viktige begreper Tilsyn Forurensningsforskriften §12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet for kapittel 12 og fører tilsyn med kravene i kapitlet.

Tilsyn er et av de viktigste virkemidlene forurensningsmyndigheten har for å avdekke og rette opp i en forurensningssituasjon.

Uavhengig av alder og krav til utslipp, er alle mindre avløpsanlegg underlagt kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet.

Kommunes skal gjennomføre systematisk kontroll med at tillatelser til utslipp med tilhørende vilkår overholdes.

For minirenseanlegg bør kommunen bruke dokumentasjon fra selskap som har service på anleggene som grunnlag for prioritering av eget tilsyn. Hvis kommunen sørger for å få inn gode rapporter fra serviceselskaper vil de kunne oppnå god oversikt over situasjonen på anleggene uten selv å måtte drive fysisk tilsyn/tilstandskartlegging like ofte.

Utvelgelse av hvilke data som skal rapporteres med tilhørende veiledning, er utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Vann og Avløp Norge. Dataene som presenteres i regnearket svarer på en god måte opp for kravene til årlig rapportering av minirenseanlegg. En standardisering av data som skal rapporteres har lenge vært etterlengtet og skal gjøre det enklere og mer forutsigbart både for kommunen og leverandøren. Veiledningen er ment som hjelp til den som skal gi opplysninger til kommunen (leverandøren) og som hjelp til den som skal tolke opplysningene (kommunen). Årsrapport for typegodkjente minirenseanlegg Rapporten skal fylles ut i samsvar med tilhørende veiledning

År Leverandør Kommune Antall anlegg i kommunen

Servicerapport Forurensningsforskriften § 12-13 om utforming og drift av renseanlegg regulerer at minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jamfør forurensningsforskriften vedlegg 2 til kapittel 11 punkt 2.3.

Her heter det at følgende punkter skal være regulert i avtalen: - Servicebesøk. (Antall besøk per år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.).

- Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.

- Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.

- Leveranse av deler.

- Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.

Kode for type service I= Igangkjørt S= Ordinær service E= Ekstra service

Kode for vurdering av tilstand ved ankomst og avreise

1=Ok ved ankomst 2=Avvik. Rettet opp i løpet av servicebesøket 3A=Ikke ok ved avreise, leverandørens ansvar å følge opp 3B= Ikke ok ved avreise, kommunens ansvar å følge opp

Ident lev.

Gårds

Bruks

Feste

Seksjons

Adresse

nr

nr

nr

nr

nr

Tekst

Type renseanlegg Beskriv også tilhørende etterpolering hvis Oppstart år denne er levert av miniRA leverandør

Opplysninger om service 1

Serviceavtale for minirenseanlegg er et vilkår som ligger til grunn for alle utslippstillatelser som gjelder minirenseanlegg.

Servicerapport utarbeides for hvert besøk leverandøren avlegger på et renseanlegg. Det er en detaljert rapport om status på anlegget ved servicebesøket. Huseier skal ha kopi av servicerapporten. Kommunen trenger normalt ikke disse rapportene.

I tilfeller med alvorlige feil og mangler, gir servicerapportene god dokumentasjon og kan oversendes kommunen, dersom det er behov umiddelbare reaksjoner fra kommunens side, eller det er behov for mer informasjon enn det årsrapporten gir.

Servicerapporter bør inngå som del av kommunens dokumentasjon ved tilsyn med avløpsanlegget.

Kode for avvik LU= Luktproblemer UB= Utløpsvann blakket FS= Problemer med flyteslam SF= Synlige partikler i utløpsvannet / slamflukt KD= Problemer med kjemikaliedosering AT= Andre tekniske problemer

NB! Kommentarfeltet skal benyttes ved bruk av kode 2 og 3

Status Tekst

Dato

Type (kode)

Avvik Tilstand PO4-P (kode) (kode) (mg/l)

Opplysninger om service 2 Driftsdata

Turb.

(FTU)

Q (m³)

Slamnivå (m)

Status pH/ Temp

Dato

Type (kode)

Avvik Tilstand PO4-P (kode) (kode) (mg/l)

Driftsdata Turb.

(FTU)

Q (m³)

VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG 1

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

5

Slamnivå (m)

Maler, standardbrev og veiledning

Det å ha gode maler for saksbehandlingen er viktig for å utarbeide informative og juridisk riktige vedtak og for å jobbe effektivt. Det er krevende å få all jussen på plass, samtidig som du formulerer informativ og god tekst.

Vi har laget standardiserte brev til bruk ved oppfølging av avløpsanlegg etter forurensingsloven §§7, 18 og forurensingsforskriften § 12-16. Siden det er svært viktig å benytte riktig hjemmel, men en krevende øvelse å vite når man skal bruke hvem av disse 3 hjemlene, har vi også hjulpet deg med en veiledning som forklarer forskjellen.

Standardbrevene våre finner du på va-jus.no [Na [Ad vn] [Po resse] stn um mer

[Nav n] [Adr es [Postn se] umm er og

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt bebyggelse.

Alle brevmaler finnes på va-jus.no/hjelpemidler/standardbrev. Dette er en veiledning til hjelp for å avgjøre når de ulike hjemlene skal benyttes. Dette gjelder: • Forurensningsforskriften § 12-16 • Forurensningsloven § 18 • Forurensningsloven § 7 Ved bruk av alle disse tre paragrafene er det viktig at kommunen informerer og veileder publikum på en god måte. Ved manglende gjennomslag for vedtak kan kommunen motivere til handling ved bruk av tvangsmulkt. Tvangsmulkten tilfaller staten. Det er utarbeidet egne veiledninger til bruk av tvangsmulkt på va-jus.no.

Endring, omgjøring mm av eksisterende tillatelse (forurensningsloven § 18) For avløpsanlegg som har en skriftlig tillatelse til utslipp, men som ikke har god nok rensing av avløpsvann i samsvar med dagens krav, har mangler som kan utbedres med endrede vilkår, eller er eldre enn 10 år, kan forurensningsloven § 18 brukes som hjemmel til å få: • Endrede vilkår i eksisterende utslippstillatelse • Frist for når utslippstillatelsen trekkes tilbake • Dato for når utslippet må stanses Husk å skrive hvilke bokstav eller ledd i paragrafen som benyttes.

Bestemmelsen innebærer en «fri omgjøringsadgang» når 10 år er gått. Den setter ikke opp bestemte minstekrav som må være oppfylt. Avgjørelsen er opp til forvaltningens frie skjønn.

Dette betyr ikke at det er fritt frem etter 10 år. Nye krav må være begrunnet og det må være forholdsmessighet mellom hva som oppnås og hva det koster.

Huseier må utbedre eksisterende avløpsrenseanlegg i samsvar med de nye vilkårene, eller søke om ny utslippstillatelse. Alternativt må utslippet stanses.

Det er verdt å merke seg at forurensningsloven § 18 ikke er en påleggshjemmel for oppgradering av avløpsanlegg. Til dette må forurensningsloven § 7 benyttes.

[Nav [Adr n] [Pos esse] tnum mer D og steres ed] ref. :

sted]

Der

[Navn] [Adresse] [Postnum mer og

es re

f.:

Utb

edr

og

sted

]

Ko

mm

Kom

mun

Vå

ing

r re f.om K : m

unen

ens

I fø s logo av avl lge vå Vår avlø opp øpsren re opKomm reune f.: nspslog ply ly se Utb reon sted] Deres ref.: edr eidet en sning franlegg sninger sea Da ing end kart a re . Ko er nle to: I fø av oam skisse nova mm beb gg lg tilølf ygg u v n tø avlø e våVå I so rer re2f.: presr dss m vi r, ko en ha elsen 0xx Dat oppl psrens kop etinller plys o: vil seikanser an mmun r følgenpå din eanlom muning ko det ysning uts keleg legg ens Utbed eien de Deres ref en ka afra lieg e]. ermermbe ppg.st Knom d u re g et re e ei n D .: re d vl ring kDa endo rtsk øp no illa met by engg rav slik gistr gistr om isse srenvatøte unvien seelnse av toso: m det erin erin knyt l bha ls r, d so n I følg Vår ref.: avløps tilD m li e, fr e se g er ko te g r fø stil et anle mtim I 20 revdin lpa sa tt enenbpå re etedtesstillem vise les søkt o c.]. [Ser om t til et avløpse våre op gg un ssen lg eabnl r ik r an de til aeillendo ti plysni kom xx vil kovuns a m re eg p ]. e nsye ke de leetgg regifrist re opplys renseaan e ei m kn l nye og g amm nlegg rivat mun stamrd erin ve t er gDa nlleg er stre pågi[estre eg utslng en to: kr et slik vi a en et rtm un g lk ip ere]be. by det en ning fra gg. kseringderomyttet til nlegg odkje med [uts Det arben asev d ikke et av som det erår,rigng et ggeviels avKomps mtil Utbedr li unlaen mer et pr i d nt.] eidpånditet a en sø jennc.m l bl st ]. pelviom ved Dutelsha ing av eiendomkartskisserenovaløtøpsr,reko a An dette ppstil anule i saet m vlev om [S nsm tak illes til kt om øptil nbr ten ivat g. leg bre som fine,rtilføpa avløpsre la tt di eie eanlun tilfre 1 en ed føgoreams m ende en ,m ndsrom nye og get ner lgss ve te år m gg tietlf[u en alse Det viser andetm nsds te begen regifrnstr I følge le en e is ø eastinle an -2 dk ge ts kn re på t ligg lse, s n m llerte ny d t ei ed re lip [p leg I 20xx ytt ø våre opp le anen påin ve et in gistr ikbr din gg i jedntve.] år]defottedsstipstil vu gg er vilk er vet]t.. er ndge til stmgere leet t sli in erein avløpsren lysnko et oer gdo npriva reem igks dag. nA inger ervil kom st rderinkeevde år, [e g omet dig g etc om krav det form nleeg r åbrevllendlatels ttak k H dent gjen ikoso munarte utbpean ..]. gmerleut opplysn seanlegg.utKommun e a e, get [sø et lig ygg [[Sam m@sti viserdusøktaom arb ee]beb elseen sear g av di ke nomm endtil is kge om edlvleg ]. De ke ge nle ing e in t [[u slimm xdt lles til h sjonog eipå tt av et ve be nd .k ppstiune]. enrerimng1 år t vil bln på din m tsl di fø o n har r d fr det en kar fra renav g e o a id o eie V fo ip m n u er go g ova br ed m r -2 ak lla ny m ndo ed lø ps et nen tilrm ennevmtil m kny tør dkjen nøer i [o e spnl telse, Dfølg ss psrettet , m de satt reg med ny , kommu latil muen psre u fiiend avtteår øleg edal asjlesend tel ligerin t.] tt. s vi egmg ui tbed eiendom tskisse somløvise mrå .] Andven .] rs fo ne.etan nsea br]ev le eie istr ns til et nen nnere en nø pa ditge fri r , o å s h di pri detil ss d reg da leg st et ri å n tilfredssti n dv e ger nleg r anleaegg nd å il u d vat in e t nl er istr på ss an tte br nyerin get an lig[sege e, om se tbed ommegg o].nled l kagg. ng a endianl øk [[enksem et ge ller tt] t]. vilgin De arrb etc slik e omkrivlegg ]. detev meer ]. eretut be ge egg dile .]. [Sa kå og enden du v avl påar re tteikk eevde kra [pos ngid [ut pe rr,,rm et. søk g o i fo er … ei en ut br slip mm ko er gj [o lvi m I 20xx tm ny så pst be d en en til v H s 1dår m in rin øpsr mfre som otta ……vitsom ogas nom me vurd illatels m .V dr vil mun sned ds det-2 in2tege ering et er ikke stil jonkjefø gas (N les i o kom råde, stillefoe,rm k@ du ha god artå ut e [s ense til nye bre kommu kommusta …… re nø år en nen av vet omnt.] et ve r] av ser anl Andv fo sombepdrpfo munen ne] en rtesen r spi dag leg di på vinde anjo rdiåligg de av Sak nssk anle dtak,n)x.kom …egg bredi arbe utslippstil . Det vil bli sat v tttilav ør . utbe enget tt[[søkedeom re arlegtr …… ge din løpseie mue rdrer s sbehmen mun g airilbvom gg enalle rendo t idet Ved om e.no… smål kadring av arbeidan om lig. et nseamm deg rdrå nybeid. [[o avløpsren latelse,Du er le tilpasse en frism t nl de,i brosj nøigsem ] ko nlaner dgleuteinnnltilf mgg eden].…… n du hien av til å ed så seanlegge fin nye vilk på [ekdv lspel snar Vi op ellem r ko red de … å ut engevis eg ring løpsre år, gjenno di dette pf r mun yren bedr t]. ner mer 1beårog t so fo… m unsstiinllen rm -2 år] ns de… e [s e m m ordrseernden inform br anl mføreut as for åen e e-s som Dette bre egg inger m jons entr eanleg [postm evet. H …… nøddr s vid [sø Vas … ulig [om de følg skiriv vendig ke p ed vet jo av vis råd al om g … er o g n … er ot e, . bo di e ny til e arbe… om ko rd st leg om ut ikke et tak@ (N du ha vurdering i br arbeid tt an å til er m er leg ved x.koavmn) …r•… bedrin id. Vi mm] un megdså : sp… elle osjyre ed ørg… å utb me starte arb av ditt avløps tak, Sa sm n m op r g en edr n et sn un se av ål ks pfor innledend e Bro ……kan s nd art so ren eidet me o] e e- som følg hand•e.n …… du rin avløpsrens m mul drer deg . esjinf Vednnnødven seanleggbeog yreorm po [ kom K le asj lig er ge til … ig ea st dig ons art . om nl hilse e utbedr • rmu å med … skr[[se Du finner se om til nen skiss vid n ralbor egg i br inger[In utbarb……iv nt avfoditt se] ere munen osjyr …… kom dette bre mer informasj edrieid. Vi dd] rm anl en oppfor ] ell er sse vet on V ng asj egg så sna om nde e- som følg is… [postmotta . Hv… ed utb ing du…har on rt asom v p mu drer deg til spørsmleggedr om å --ppoosstt til er med k@x.k av avl …… riva lig. : (Nom … • ål kan avn)mune. kom te a du ringe øpsrenseanle no]…

Bro .• …… gg m Saks vlø [sentralb i brosjyr …sjyr beha psr … ord] elle unen e om [Kar … ndler ……

Vennlig en s tien som følg r sen • … se ts er ut hilsen de ls me …… e-p andle kuost [Info kisse] bedr til ddso ing gg rmas av pr rdn jon ivat ing om Vedl e av ………… ] kom egg: løps mun (Navn) ………… rens • …… ens eanl Bros………… tilsk Saksbe egg udds handler • [Ka jyre om ……… ut or rts be kiss dnin dring • [In g] av pr form ee] ivate asjon avløps om ko rensea mmun Vedleg nlegg ens til g: skud • Bro dsordn sjyre om ing] utbedring • [Ka rtskisse av privat ] • [Inf e avløps ormasj renseanle on om gg kommu nens tils kuddso rdning]

looggoo

unen

s lo

go

Det å gi en god utslippstillatelse etter både plan- og bygningsloven og forurensningsloven, som samtidig sikrer at du har ivaretatt alt en saksbehandler skal huske på i en slik sak, kan være en skikkelig utfordring.

Her er det fort gjort å gjøre feil. Derfor har vi laget en mal for utslippstillatelse, med en tilhørende sjekkliste.

Mal for utslippstillatelse finner du på va-jus.no

Kommunens logo

Sjekklist

Ansvarlig søker

Deres ref.:

Vår ref.:

Dato:

Tillatelse til utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg og tillatelse til byggetiltak [gnr], [bnr], [adresse] Ansvarlig for utslippet: Bygingstype: Beregnet pe: Anleggstype: Restutslipp:

[Navn] [Enebolig/Fritidsbolig e.l] [xx] [Beskriv, inkludert etterpolering/hygienisering] [Navn på resipient]

Vi viser til søknad fra [eier/fagkyndig] om utslippstillatelse og tillatelse til tiltak av [xx.xx.xxxx] [og øvrig korrespondanse, telefonsamtaler og befaring på eiendommen].

[Utslippstillatelsen erstatter tillatelse av xx.xx.xxxx] Vedtak utslippstillatelse Det gis tillatelse til utslipp i samsvar med søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven §11 [samt kommunens forskrift om mindre avløpsanlegg § x]. For å unngå skade eller ulempe fastsetter vi i samsvar med forurensningsloven § 16 følgende vilkår: 1. [I bunnen av vedtaket er det listet opp en del eksempler på relevante vilkår som kan flettes inn her. For alle vilkår gjelder at kommunen må tilpasse vilkårene til det enkelte utslipp og forhold på stedet.]

Vedtak byggetillatelse Det gis tillatelse til tiltaket i samsvar med søknaden. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven §20-2. Mottatte ansvarsretter erklæres for funksjoner, fagområder, ansvarsområder og tiltaksklasser: Ansvarlig foretak Funksjon, ansvarsområde og tiltaksklasse SØK PRO UTF UAVHENGIG KONTROLL [Vann Kompetanse AS] [X] [X] Org.nr.: [987654321] Avløpsanlegg, tiltaksklasse [1] [Vanndalen graveservice] [X] Org.nr.: [123456789] Grunn- og terrengarbeider, tiltaksklasse [1]

e for beha

Bruk sjek ndling av klis utslipssø Se www.m ten sammen me knader Sist opp iljokommune.no d tilhørende ma datert 15. l for utslippetter relevant og www.a 01.2016 regelverk vlop.no stillatelse for mer informasjo n og veiled Navn på ning ansvarlig Navn på søk den ansvar er (SØK jf. pbl Gnr og bnr ): lige (jf. for (evt. fest Adresse: enr og sek urensningsforsk riften): sjonsnr): Saksnr: Enkelte kom Det er ikke muner fradeler tom Akershu greit sier Kommun ter eller gir byg s. Les mer geti om dette al- og moderniseri llatelse uten av van på va-jus ngsdeparte mentet og n og avløp er tilst Fullstendi rekk Fylkesm annen i Osl elig sikret. inneholde:g søknad om byg o- og ge- og utsl ippstillatel se skal Søknad Res ultat: OK om tillatels eller man (byggbla kommen gler nkett: 517 e til tiltak tarer (bes /fei 4) Alternativt krives med l/ kan ord) ege benyttes n lokal blan kett Ærklæring om ans (byggbla nkett: 518 varsrett for SØK 1).

Dersom , PRO, UT foretaket F ikke fyller ikke erkl ære ansvars kva godkjent rett. De kan lifikasjonskrave redu ne kan søke kom tiltaksklass sert praksis elle munen om de r min e å få Tilleggskr 1, jf. SAK10 § 11-4 dre utdanning for Eventuelle av for kompetanse sjette ledd. hydrogeologlokale tilleggsbes tem isk mel kompeta Kart og nse eller ser som ADK 1, situasjonsp lign end Kart som lan e. vise omkringligg r drikkevannskil der ende) sam gjennom t alle prø (egen og ført grun nundersøke vepunkter ders om det er lser Situasjonsp lan som vil si alt fra husveg viser alle kompon enter g til endelig (tilførselsle utslippspun i anlegget. Det fordelingsk dninger, slamavs kt kill um, spre degrøfter, er, pumpekum, min Nabovarsel utløpslednin iRA 5154/5155) eller gjenpart g med mer , av nabova ) Kravene rsel (byg om gblankett: forurensning fire ukers varsling stid i sforskriften (går fora gjelder n regl Er alle berø ene om 2 uke rs varsel rte nab i pbl) oer varslet?

Gjennomfø Gjennomfø ringsplan (byggblaEr det merknader? ringsplanen nke kontroll skal vise tt: 5185) er at krav om forskjellige ivaretatt, og skal (uavhengig) inne ansvarsopp tiltaksklasser i tilta holde oversikt over ket (tiltaksp dokumentasgave. Planen vil rofil) og vær opplysninge jon som gir kom e en overordnet mun r om en tilstrekk gjen det unødve ndig å sendnomføringen av tilta elige e inn ans Sjekkliste ket, og som varsoppgav n er utarbeid e, kontrol gjør Tips oss et av lplan, www.n gjerne

hvis du finn

orsk er feil elle vann.no r mangler

6

i sjekklis

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

ten

Nyhetsbrevet VAnndrypp

Norsk Vann og NIBIO har etablert en felles informasjonsordning for deg som jobber med mindre vann- og avløpsløsninger. Cirka en gang i måneden vil vi sende ut et kort nyhetsbrev med en nyhet, et tips om nyttige lenker eller tips om alt fra regelverk, ting på gang eller erfaringer vi eller andre har, som vi mener vil være nyttige for flere.

Nyhetsbrevet er gratis, men du må selv melde deg på ordningen ved å sende en epost til gjertrud.eid@norskvann.no Hvis du har forslag til noe vi bør skrive om i VAnndrypp, så er du velkommen til å sende oss en e-post: gjertrud.eid@norskvann.no eller guro.hensel@nibio.no

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

7

Skal du gå i gang med opprydding, kartlegge, sjekke tilstand på anlegg eller følge opp avvik? Da har vi kompetansen som passer for deg – bli med på tilsynskurs!

Vi vet at medlemmene våre sliter med å gjennomføre tilsynsplikten etter forurensningsloven og at flere finner det utfordrende å innfri kravene satt i vannforskriften. Norsk Vann har derfor utviklet et tilsynskurs som skal gjøre jobben mer overkommelig.

Målgruppe Kurset passer best for saksbehandlere i kommunen som jobber med mindre renseløsninger etter kapittel 12 i forurensningsforskriften. Det er også godt egnet for kommunens renovatører som tømmer mindre slaminnretninger og som rapporterer til kommunen om avvik som oppdages i forbindelse med slamtømmingen. Rådgivere som arbeider med prosjektering av mindre avløpsanlegg har også deltatt og gitt tilbakemelding på at kurset var nyttig.

Innhold Vi tar for oss relevant regelverk, hele prosessen med planlegging og forberedelser, økonomi, datahåndtering, selve kartleggingen og vurderingen ute i felt, samt oppfølging av avvik i etterkant.

Den praktiske delen av kurset For å gi dere så god kompetanse som mulig har vi valgt å undervise den praktiske delen av tilsynet ved hjelp av videoer. Vi har valgt ut noen av de mest vanlige renseløsningene og viser hvordan man vurderer tilstanden ute i felt. I tillegg viser vi noen av de mest vanligste tilfellene av avvik, som saksbehandlere flest vil stå ovenfor i virkelighetens verden. Videoene er kombinert med skisser, bilder, tekst og tale, slik at man hele tiden har god oversikt over hvordan det ideelt skal se ut ved de ulike anleggene som presenteres og hvordan det faktisk ser ut.

Den teoretiske delen av kurset Med utgangspunkt i vår tilsynsveiledning, tilpasset til kapittel 12 anleggene, har vi utarbeidet et rikholdig kompendium på ca 200 sider. Første del består av teori omkring formalitetene, som eks. regelverk, finansiering og datahåndtering. Noe av dette vil dere kjenne igjen fra våre øvrige rapporter og eksisterende nettsteder. Del 2 er tettpakket med bilder og illustrasjoner av ulike anlegg og ikke minst ulike tilstander man kan finne disse anleggene i. Det er også sjekklister og eksempler fra ulike kommuner. Her er det mye nytt stoff for alle som ikke har vært ute og sett mange anlegg selv.

Kursgjennomføring Kursene skal gjennomføres over 2 dager. Vi stiller med 2 kursholdere begge disse dagene, slik at vi sikrer at vi er dekket opp med solid kompetanse på alle fagområder.

8

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Veiledning om vann og avløp i fritidsbebyggelse

Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet og Norsk Vann og handler om hvordan kommunene kan bidra til å sikre god vannforsyning og optimal avløpshåndtering i hyttebebyggelse.

Det er ikke laget egen rapport fra arbeidet. I stedet er teksten lagt inn i miljøkommune.no og avlop.no.

Miljokommune.no er beregnet på kommunale saksbehandlere, mens avlop.no i tillegg er beregnet på utbyggere og prosjekterende. Vi håper dette vil gjøre stoffet lett tilgjengelig og enkelt å finne fram i.

Disse temaene er behandlet i prosjektet: Når må det søkes om utslippstillatelse? (miljokommune.no) Eierskap til VA-anlegg (miljokommune.no) Kompetansekrav (miljokommune.no) Effektive arbeidsmetoder for kommunens saksbehandling (miljokommune.no) VA for fritidsbebyggelse i kommunale planer (miljokommune.no) Hva er konsekvensene av å planlegge nye områder uten innlagt vann? (miljokommune.no) Hvordan få bedre oversikt over vannkilder? (miljokommune.no) Hvilke renseløsninger er egnet for hytter? Egnet vannforsyning (avlop.no) Dimensjonering av vann- og avløpsanlegg for hytter (avlop.no) Krav til drift, kontroll og dokumentasjon (avlop.no) Hvordan bør kommunalt tilsyn i fritidsbebyggelse utføres? (miljokommune.no)

Grunnundersøkelser for infiltrasjon – mindre avløpsanlegg Rapport 178/2010 Rapporten skal gi nødvendig bakgrunn for å gjennomføre grunnundersøkelser i samsvar med de krav som settes til infiltrasjon av sanitært avløpsvann i forurensningsforskriften kapittel 12.

Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser.

Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser.

Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: • infiltrasjonskapasitet • hydraulisk kapasitet • egenskaper som rensemedium Den kunnskap og de data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljø-blad nr. 59.

Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp.

Metodikken vil også være relevant for anlegg større enn 50 pe.

Rapporten kan lastes ned på norskvann.no VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

9

Tilsyn med utslipp fra mindre avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde Rapport 184/2011 Kommunene har delegert myndighet etter forurensningsforskriften for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende mindre enn 50 pe, utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser under 2000 pe til ferskvann og under 10000 pe til sjø, utslipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp av avløpsvann fra virksomheter til offentlig avløpsnett.

Som myndighet skal kommunene ikke bare gi tillatelser til utslipp, men også føre tilsyn med at kravene i tillatelsene følges opp og overholdes.

Norsk Vann

Rapport 184

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

2011

Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 360 kommuner med over 95 % av landets innbyggere.

Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene.

Rapporten retter seg særlig mot kommuner som skal starte opp arbeidet med tilsyn.

Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter fra eierne.

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner

Veiledningens innledende kapitler tar for seg generelle tema som organisering, rollefordeling og rollekonflikter, rammer og innhold i tilsynet, relevant lovverk og finansiering av tilsynet. Det er gitt eksempler på hvordan kommuner hver for seg eller sammen har organisert tilsynsvirksomheten. Veiledningen har videre beskrevet hvordan tilsyn kan planlegges og gjennomføres for ulike typer utslipp slik de går fram i forurensningsforskriftens kapitler 12,13,15 og 15 A. Eksempler på skjemaer som kan brukes under tilsyn på ulike anleggstyper finnes i vedlegg.

Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vann- og avløp som utredes

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

idetrykk.no

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennomføringen og får full tilgang til alle resultater

Rapporten kan lastes ned på norskvann.no

Etablering av gode VA-løsninger Rapport 199/2013

Innledningsvis beskriver denne veiledningen typiske utfordringer knyttet til vannforsyning og avløp i spredt bebyggelse, og hva som kan være utløsende faktorer for at den enkelte kommune kommer i gang med oppryddingen.

Resten av veiledningen er delt inn i tre hoveddeler: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Del I Del II Del III

– Forberedelser til oppryddingsarbeidet – Kartlegging og tilstandsvurderinger – Valg av løsningsmodeller for vann og avløp i spredt bebyggelse

Rapporten kan lastes ned på norskvann.no

10

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Norsk Vann

Rapport 199

Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Veiledningen er tenkt brukt som et oppslagsverk, slik at man ved hjelp av innholdsfortegnelsen enkelt kan finne fram til den delen av prosessen man har spørsmål om. Hvis man ønsker å lese rapporten fra perm til perm er den også forsøkt bygget opp slik at den følger oppryddingsarbeidets mulige trinnvise gang.

Norsk Vann Rapport 199

Etter mange år med liten prioritet på fagfeltet, står norske kommuner foran store oppgaver med opprydding av VA i spredt bebygde områder.

I rapporten presenteres kunnskap om aktuelle metoder for å kartlegge og løse VA-utfordringene samt erfaringer fra andre som jobber med tilsvarende oppgaver. Rapporten omhandler de minste vann- og avløpsløsningene.

2013

Etablering av

gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Tømming av slam – Rapport 226/2017

Norsk Vann

Denne rapporten er utarbeidet med tanke på å bidra til å øke kunnskapen rundt slamtømmingen. Rapporten omtaler både konvensjonell slamtømming og mobil avvanning. I arbeidet med rapporten er konsekvenser ved bruk av mobil avvanning blitt vektlagt spesielt, både i forhold til effekter på helse og vannmiljø, og med tanke på effekter på nedstrøms rensetrinn. Rapporten diskuterer også hvordan valg av slamtømmeteknologi vil kunne ha betydning for økonomi og miljøpåvirkning knyttet til drivstofforbruk og utslipp av klimagasser.

I tillegg er det i arbeidet med rapporten vektlagt at denne skal ha nytteverdi som veiledningsmateriell for kommunale saksbehandlere om både gjeldende regelverk, utarbeidelse av konkurransegrunnlag for slamtømming, og oppfølgingen av tømmeoppdraget.

Trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk – Rapport 225/2017

Rapport 226

2017

Tømming av slam

Norsk Vann

Rapport

225 2017 Trykkavløp har til nå vært mest brukt ved utbygging av avløpssystem i spredt bebyggelse. I spredt bebyggelse er det ofte på grunn av terrengforhold eller store avstander, ikke ønskelig eller mulig å etablere avløpsanlegg basert på selvfallssystem. I tettbygde strøk har Trykkavløp i spredtbygde det til nå ikke vært vanlig å bruke trykkavløp utenom for og urbane strøk enkelt bygninger, som ligger slik til at de må pumpe avløpet inn på kommunalt nett.

Rapporten er lagt opp som en kombinasjon av en veileder og en mulighetsstudie. Veiledningsdelen beskriver hovedelementene i et trykkavløpssystem, aktuelle miljøfaktorer ved vurdering av trykkavløp og gir råd om planlegging, prosjektering, utførelse og drift av trykkavløp i spredt bebyggelse. Mulighetsstudie fokuserer på trykkavløp i urbane strøk, og hvilke muligheter dette kan gi i forhold til å utvikle mer effektive metoder for sanering og separering av avløp i byer og tettsteder.

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

11

Prosjekter som skal igangsettes i løpet av 2018 Bakgrunn Infiltrasjon er en vanlig og kostnadseffektiv metode for rensing av sanitært avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse. For mindre tettsteder er det designet større infiltrasjonsanlegg, opptil flere hundre pe, og det er rundt 100 000 små infiltrasjonsanlegg etablert for boliger. I tillegg er det også etablert et betydelig antall anlegg for fritidsboliger. Mange av anleggene er vesentlig eldre enn 20 år, og tilstand med hensyn til funksjon og renseeffekt er usikker på mange av anleggene. Ved etablering av anleggene, var estimert levetid vanligvis 20 – 25 år, vurdert opp mot renseeffekt og gjentetting.

Dersom anleggene fungerer hydraulisk og avløpsvannet blir borte, vurderes anleggene ofte til å fungere tilfredsstillende. Det kan være riktig der det er store løsmasseavsetninger med stor mektighet tilgjengelig, samt at det ikke er konflikt med annen arealbruk. Dersom jordmassene under infiltrasjonsfilteret, i den umettede sonen over grunnvannet, ikke utnyttes effektivt, vil vannet renses dårligere før det når ned til grunnvannet. Funksjonsfeil i disse anleggene kan føre til forurensning av bekker, innsjøer og grunnvann, og kan dermed ha direkte innvirkning på menneskers helse.

I forbindelse med tilsyn av avløpsanleggene, har det de senere årene stadig oftere blitt stilt spørsmål om levetid på eldre infiltrasjons- og sandfilteranlegg, og hvor lenge man kan forvente at disse kan fungere tilfredsstillende. Kommunene har her ulik praksis. Økt kunnskap på området som gir bedre grunnlag for å evaluere tilstand forventes å få den konsekvens at det blir mindre utslipp fra dårlig fungerende infiltrasjons- og sandfilteranlegg. Nye metoder for å evaluere anlegg kan være kostnadsbesparende for kommuner og kostnadseffektivt for anleggseiere dersom de slipper å etablere nytt renseanlegg.

Målsetting Prosjektet har som målsetting å sammenstille kunnskap for å ha et grunnlag for å anbefale hvordan tilstanden til eldre infiltrasjonssystemer kan evalueres med hensyn til • alder på anlegget • utforming i henhold til gjeldene forskrifter og bransjenorm ved etablering • vurdering av ulike feltundersøkelser Hovedfokus for prosjektet vil være infiltrasjonsanlegg, men også sandfilteranlegg vil vurderes.

Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2321 Hamar Telefon: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no