Liberal Venstres medlemsmagasin
Mai 2015
Tema: Oppvekst Portrettintervju Ordførerkandidat Ida Johnsen 1
Leder
Mer tid til den beste tiden i livet. For mange er årene som småbarnsforelder de beste årene i livet. Men for de fleste av oss er dette også de travleste årene. Matpakker skal lages, gymbager pakkes, lekser skal følges opp. Det er foreldremøter, dugnader, barnebursdager, korpsøvelse og fotballkamper. Stadig flere timer av barns og småbarnsforeldres hverdag er overlatt til det offentlige. Det er barnehagen, skolen, skole- og fritidsordningen og kulturskolen som styrer dagene, ettermiddagene og til dels kveldene. Derfor må foreldrene få lov til å bestemme mer over hvordan disse tilbudene skal være, og hvordan de best kan organiseres slik at hverdagene blir så enkle som mulig. Høyre snakker mye og varmt om den norske skolen. Løsningene og ideene er mange. Og det er mye Venstre er enige i. Men for Venstre er ikke en bedre skole godt nok. Venstre har slagordet ”folk først”. Det betyr småbarnsforeldre før
2
skolen. Og barnets behov før skolens behov. Det hjelper ikke om skolen blir bedre, hvis hverdagen til småbarnsforeldre og barna ikke går i hop. Arbeiderpartiet snakker mye om heldagsskolen, og om at samarbeidet mellom skolen, SFO og barnehagen må bli bedre. Det meste lar seg tilsynelatende løse ved at barna er mer på skolen. Men Arbeiderpartiet ser ikke at det er flere utfordringer her. Skolehverdagen til barna eksisterer ikke i et vakum. Institusjonene må også tilpasse seg de moderne småbarnsfamiliene, som ikke lengre ser ut som de gjorde på 50-tallet. For det er barna disse institusjonene er til for. Ikke staten. Venstre jobber for de løsningene som er tilpasset de livene folk lever. Siden vi lever ulike liv på ulike steder vil det bety at fleksibilitet og rom for lokalt tilpassede løsninger er viktig. Det må bli mer rom for den enkelte familie til å finne de beste løsningene for seg selv. Enten det er barnehageopptak på det tidspunktet du trenger det, åpningstider i barnehagen som passer til din arbeidshverdag
eller en skole-fritidsordning som spiller på lag med ditt barn og dine prioriteringer. I tillegg er det viktig, og i god Venstreånd å se på frivillige initiativ og løsninger, slik som Vickey Bonafede, leder Oslo Kommunale foreldreutvalg, minner oss om i sin artikkel. Lokale følgegrupper for å bli bedre kjent, samarbeid foreldre imellom på en del oppgaver som tar mye tid, og som kan gi mer overskudd til å være ”heiagjeng” er viktig for at hverdagen skal gå opp, og for at vi skal gi barna en trygg og lærerik hverdag. Har du et forslag til hvordan din familie kan få en bedre skolehverdag? Da håper vi at du vil foreslå det for Trine og Iselin på e-post: skoleturne@venstre.no På forsiden: Førstekandidat i Bodø Ida Johnsen. Foto: Jo Straube / Venstre. Ansvarlig redaktør: Trond Enger (trond.enger@venstre.no). Redaktør: Signe Lill Sletmoen (signe@venstre. no). Adresse: Møllergt. 16, 0179 Oslo. Telefon: 22 40 43 50. Telefaks: 22 40 43 51. E-post: post@liberal.no. Trykk: Zoom Grafisk AS. Foto ved redaksjonen eller fra Venstres arkiv, med mindre annet er angitt.
Myk mot de myke Kjære Venstremedlem. Nå skal 58 barn med endelig avslag som er sendt ut av landet få vurdert saken sin på ny. Det er helt unikt. Eller som Bergens Tidende skriver – helt eksepsjonelt. Det betyr ikke at man automatisk vil få opphold, men vi har sikret retten til å få saken vurdert på ny. Det blir slik fordi Venstre har en hånd på rattet i norsk politikk. Fra før har 80 barn fått opphold etter den nye forskriften som kom på plass i desember. I tillegg må vi ikke glemme engangsløsningen, som er et enkeltstående amnesti for en gruppe asylbarn har så langt gitt 72 barn opphold. 65 familier venter fortsatt på å få sin sak behandlet. Engangsløsningen er et amnesti som det i utgangspunktet ikke var flertall for på Stortinget. Ap, Høyre, Frp og Senterpartiet var mot. Vi flytter flertallet fordi vi har makt og fordi vi bruker makten på det som er viktigst. Det er altså 152 barn som ellers ikke ville fått opphold i Norge som likevel får bli i landet som følge av asylavtalen. Dette er i tillegg til de 60 returnerte asylbarna som nå får prøvd saken på ny. FrP har også fått noen gjennomslag. De skulle Venstre gjerne vært foruten, men de var nødvendige for å få flertall for at de returnerte asylbarna skulle få anledning til
å få saken sin behandlet på ny. Men når avtalen innebærer økte saksbehandlingsmidler til oppfølging av utlendingslovens bestemmelser om ny vurdering av beskyttelsesbehovet, så betyr ikke det at det rettslige grunnlaget for å nekte permanent opphold endres. Avtalen omfatter bare budsjettmidler til en eventuell saksbehandling etter det allerede gjeldende regelverket. Det mest omtalte punktet i avtalen er endring av meldefrist fra 12 til 6 måneder for familiegjenforening uten krav til underhold. Fristen gjelder i dag for familien som søker familiegjenforening, mens avtalen vi har inngått går ut på at det er flyktningen som befinner seg i Norge som må melde fra om familiegjenforening innen 6 måneder for å unngå krav til underhold. Det er også avtalt jevnlige møter mellom Venstre/KrF og justisdepartementet, for å sikre at praktiseringen vil være i tråd med avtalen som er inngått.
og fremst en seier for barna og for anstendigheten. Samtidig er vi opptatt av å ta vare på asylinstituttet, effektivisere saksbehandlingen, returnere raskere ved avslag og prioritere utsendelse av kriminelle asylsøkere. -Vi er tøffe mot de tøffe og myk mot de myke, som Odd Einar Dørum en gang så treffende sa det. Det var nettopp dette vi lovet velgerne. En ny regjering skal gi en rausere og mer human politikk overfor de barn som har vært her lenge og som nesten ikke kjenner noe annet hjemland enn Norge. Svært få trodde vi kunne gjøre det, men vi har levert. Vi leverer faktiske resultater for faktiske mennesker. Vi setter folk først. Det er jeg veldig, veldig stolt over. Trine Skei Grande
At Venstre er med på å utforme asylpolitikken er først
3
Portrett
Fra kampflyby til ny by av Yvonne Ruyter
Ordførerkandidaten vår i Bodø, Ida Johnsen, hadde planer om å gjøre alt annet enn å ta over familiebedriften Papirhandelen AS. Hun dro til Bergen og endte opp med hovedfag i sammenliknende politikk, der hennes sterke politiske engasjementet vokste frem. Hun beskriver møtet med Venstres politikk som full klaff. Etterhvert trakk røttene i nord mer enn akademia i sør, og Ida er nå en stolt fjerdegenerasjons butikkdame. Småbarnsmor, bedriftseier og en akademisk utdannelse, hører jeg noen tenke venstredame? Hva er det beste med å bo i Bodø? − Røttene. Det er min by. Og det er mye tøffere å bo i periferien enn i Oslo. Jeg elsker mentaliteten og lynnet til bodøværingen, og jeg er stolt over å bo i Nord-Norge. Særlig når jeg er sørpå. Ida stiller som førstekandidat fordi hun vil at Bodø skal være en by med flere perspektiver enn rødt og blått. Hun skryter av teamet sitt i Bodø Venstre. Skulle hun lånt en egenskap av noen i Venstre ville hun lånt Turid Høyersten Holm sitt brennende engasjement og standhaftige innsats for sine hjertesaker.
4
− Bodø er en by i vekst, og det er enorme prosjekter på gang. Vi skal gå fra å være kampflyby til ny by. Det er tidenes mulighet til å skape en smart og grønn by. Da må Venstre være med å styre prosessen. Hvordan skal dere vinne valg i Bodø? − Vi skal gjøre oss fortjent til hver stemme. Vi må være synlige og tydelige på politikken. Vi skal vise at vi trengs. Venstre må snakke fram våre saker og være positive. Vi må vise at våre perspektiver er noe folk kan kjenne seg igjen i. Hva vet du nå, som du gjerne skulle visst da du var yngre? − At Unge Venstre er tøffest. Det hadde vært fint å se at det faktisk gikk an å sette holdninger og synspunkt i system. At det fantes en fellesnevner. Men å gå inn i organisasjonslivet var i seg selv et stort steg å ta, og jeg var lenge skeptisk til en slik forpliktelse. Hva gjorde at du valgte politikk? − Et sterkt behov for å være en motvekt til ytre høyrefløy. Og en stadig økende frustrasjon over venstresidens fokus på gruppetenkning, forbud og begrensning.
Ida er syvogtredve år, småbarnsmor for tre og har vært sammen med samboeren sin i tjue år. Samboeren driver et lokalt mikrobryggeri med noen kompiser, og Ida er fornøyd med å bli, som hun selv sier, tvangsforet med øl. − Jeg kommer fra en særdeles barnefattig familie, og har med andre ord gjort mitt for å redde slekta. Jeg er generelt tiltrukket av motkulturer, og har alltid hatt en viss splittelse i meg mellom mitt borgerlige opphav og min wannabe-anarkistiske omgangskrets. Jeg trenger miksen av begge perspektiver. Da Ida var på sitt første medlemsmøte i Bodø Venstre i 2008 hadde hun aldri sett for seg å ende opp som listetopp. Hun beskrives av partifellene sine i nord som sympatisk, morsom og standhaftig. Selv beskriver hun seg som ærlig og utålmodig. Hvordan er det å være utålmodig i politikken? − Det er uvant at ting tar så ekstremt lang tid. Men det er heldigvis stadig nye saker å gripe fatt i, mens man venter på at prosessen går sin gang.
Hvorfor rører asyl- og innvandringsområdet deg i så stor grad? − På den ene siden ønsket om å hjelpe folk i nød, og målsettingen om at alle skal ha en reell mulighet til å skape seg sitt eget liv. Det å være født i feil land er et urimelig hinder for mange. På den andre siden plages jeg av det faktum at vi må ha en viss regulering, og det vanskelige i å håndtere dette er et stadig tilbakevendende dilemma for meg. I hvilken sak er du mest uenig med Venstre? − Jeg mener partiet tar for lett på debatten om søndagsåpne butikker. Det kunne med fordel vært problematisert i større grad enn vi har gjort. Men jeg støtter vårt syn om at dette skal avgjøres lokalt. Og lokalt vil jeg stemme mot. Samfunnet er ikke rigget for at det skal være business as usual på søndag. Som liberal venstredame mener jeg vi må hegne om søndagen, ikke fordi den er hellig, men fordi den er fri.
Tidligere har du sagt at politikk ikke bare handler om å synse og mene, men at det viktigste er å gjøre. Syns du mange politikere mener for mye og handler for lite?
Foto: Jo Straube / Venstre
Hva blir du mest sint av; klimafornektere eller de som vil legge ned hele asylinstituttet og innføre asylstopp? − Definitivt asylmotstanderne. Slike holdninger er det verste uttrykket for den norske nasjonalegoismen. Jeg kan forstå at det er lettere å fornekte klimaendringene enn å ta inn over seg det overveldende faktum at vi går i flokk mot stupet. Men å si nei til å hjelpe folk i nød her og nå, finnes det ingen unnskyldning for.
− Ja. Det er åpenbart lettere å mene enn å gjøre. Og det er lettere å være mot noe enn å være for noe og drive framover. Politikere generelt burde strebe etter en bedre balanse mellom å mene og å handle. Gjelder dette også Venstre? − Hehe. Der Venstre tar ansvar, får vi utrettet mye. Det er verre med politikere som kun protesterer. Hvordan ser fremtiden ut? − Den er grønn!
Hvem ser du på som norsk politikks største bremsekloss? − LO. Fordi de har feil fokus. Vi må jobbe sammen mot et grønt skifte, ikke mot hverandre for gamle maktstrukturers skyld.
5
Slik kan Norge vise vei innen
grønn vekst Av Rebekka Borsch og Alfred Bjørlo, sentralstyremedlemmer i Venstre
Norge står overfor store utfordringer i omstillingen fra et oljebasert næringsliv til en ny fremtid. Massive investeringer i grønn teknologi kan være akkurat det som trengs for å skape ny vekst, både i Norge og ellers i verden.
6
Illustrasjon: WWF / Cluster Green City
Norge kan vise verden at grønn vekst gir et bedre liv for hver enkelt menneske - i tillegg til å redde klimaet og være lønnsom for økonomien. Satser vi riktig, kan den grønne økonomien erstatte dagens petroleumssektor som drivkraft i norsk økonomi innen 2030. De neste 15 årene skal det globalt investeres i energiproduksjon, bygninger og transport for ufattelige 575 000 milliarder kroner. Byene skal bygges ut for å ta imot ca. en milliard flere innbyggere. De samme 15 årene vil være avgjørende for
om verden når 2-gradersmålet – for å hindre ukontrollert global oppvarming. Skal vi klare det, må utslippene av CO2 fra kull, olje og gass dramatisk ned, og mesteparten av de kjente fossile energireservene må forbli uutnyttet.
Samlet sett er dette en kolossal utfordring. Men det gir også fantastiske muligheter for ny verdiskaping og en bedre hverdag for folk flest. Vi må systematisk og raskt realisere det grønne skiftet. Verden trenger en strategi for grønn vekst, og land og bedrifter som leder an. Norske bedrifter har gode muligheter til å ligge i front av utviklingen. Grønn vekst bruker naturens ressurser uten å ødelegge dem, den gjenbruker mest mulig gjennom nye teknologier og nyttiggjør seg biokjemiske prosesser som gir en ressursutnyttelse langt over dagens nivå. Overgangen til en grønn økonomi krever innovasjon og omstilling i alle deler av samfunnet og alle deler av næringslivet. Venstres overordnede mål er en «grønn økonomi» som innen 2030 er stor og lønnsom nok til å erstatte dagens petroleumssektor som drivkraft i norsk økonomi og er like internasjonalt rettet, med blant annet følgende bransjer og satsingsområder:
Sjøtransport uten klimautslipp
Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer og at nullutslippsteknologi for alle skipstyper blir tilgjengelig innen 2030.
Klimavennlig mat, energi og medisiner fra havet
Norge har et enormt potensiale for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Vi kan tidoble den marine verdiskapingen innen 2050, gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett, og sterk satsing på nye næringer som algeproduksjon og foredling av tare til
medisiner, kosmetikk og matvarer.
En verdensledende grønn finanssektor
Det norske finansmiljøet kan utvikles som en av de viktigste verdiskapende næringene i en grønn økonomi i Norge. Oljefondet (SPU) bør lede an internasjonalt i å fase ut investeringer i fossil energi og energiproduksjon og øke investeringene sterkt i fornybar energi/ grønn økonomi.
Et land som avskaffer avfall
Norge bør innen 2030 gjenvinne så å si alle råvarer og materialer og dermed i størst mulig grad avskaffe avfall. Mengdene restavfall skal være redusert med 80%, og mesteparten av alt avfall skal gjenvinnes. Dette krever omlegging av avfalls- og gjenvinningssystemene og en visjonær strategi for bruk av avfallsressurser.
En grønn industrinasjon
Norge kan bli et foretrukket etableringsland for prosessindustri og annen kraftkrevende industri som tilfredsstiller strenge miljøkrav. Norge bør bidra til at nullutslippsprosesser i alle industrigrener er kommersielt tilgjengelig innen 2030.
Fornybar energiproduksjon
Venstre vil gjøre Norge til en ledende aktør i fornybar energi gjennom økt produksjon av fornybar energi kombinert med utbygging av utenlandskabler. Norge skal også ta et globalt ansvar for å utvikle ny teknologi for effektiv energiproduksjon til havs, til sol- og batteriteknologi.
omsetningsvekst til 180 milliarder kroner i næringen innen 2045. Venstre vil legge til rette for rammevilkår som gjør det mulig å nå målet - og sørge for at Norge er i front på innovativ bruk av biomasse fra skogen i bygninger, energiforsyning og produksjonsprosesser.
Grønne byer og tettsteder
Byer basert på energieffektive bygg, transport uten klimautslipp og tilgang på grønne rekreasjonsarealer gir bedre livskvalitet, lavere utslipp og bedre ressursutnyttelse. Venstre mener Norge skal utvikle modeller for hvordan byer og tettsteder som helhet kan ha nullutslipp eller positive klimaregnskap - i samspill mellom næringsliv, FoU og lokalsamfunn.
Grønn IKT
Norge bør satse på storskala, grønne datasentre - og ha et ledende FoU- og næringsmiljø på grønn IKT og transportog klimabesparende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det krever en nasjonal strategi som sikrer like gode rammebetingelser som i våre naboland, kontinuerlig bredbåndsutvikling samt proaktiv salgsvirksomhet mot internasjonale investorer. Det grønne skiftet er mulig og helt nødvendig for å sikre framtidens velferd. Det vi trenger, er politisk mot, handlekraft og viljen til å ta sats.
Skogen som klimaressurs
En samlet skog- og trenæring står bak en ambisjon om
77
Per er bossmann. Foto: Kaj Hjertenes / NRK Rogaland
Per gjer ting han ikkje kan Stavangerpolitikar Per A. Thorbjørnsen var lei av å høyre folk seie kor lett det er for politikarane på Rådhuset å meine ting, som ikkje sjølv har fått kjenne på kroppen korleis det er å jobbe i kommunen. Så i løpet av halvanna år skal han sjølv ta i eit tak – i femti verksemder i Stavanger kommune. Av Hans Andreas Starheim
- Det starta i fjor vår med at eg ville sjå korleis kommunen sitt servicesenter fungerte. Korleis dei tok imot publikum, kva slags førespurnader dei fekk, korleis kvardagen der såg ut. Så eg var der ein heil dag, og det var så inspirerande og så hyggeleg at eg bestemte meg for å gjere eit prosjekt ut av det Ein heil arbeidsdag er nødvendig for verkeleg å få opplevinga av korleis det er å jobbe i desse verksemdene, meiner Thorbjørnsen. Han kallar det eit overflatisk djupdykk. Eit høve til å ikkje berre sjå frå utsida korleis tenestene fungerer, men til å faktisk sjølv ta del i arbeidsdagen og bli kjend med dei mange, dyktige menneska som leverer desse tenestene til dagleg. - Veit du om det er andre som har gjort dette før? - Eg har høyrt om politikarar som har teke ein sokalla som-
8
marjobb. Det er mange politikarar som har besøkt verksemder. Men eg har enno til gode å høyre om nokon som har vore ein heil arbeidsdag i ei verksemd, og aktivt teke del i arbeidskvardagen, og som har som mål å vere innom så mange ulike verksemder. Om det er unikt veit eg ikkje, men eg har i alle fall ikkje høyrt om nokon andre.
Stort mangfald
Det er over 300 kommunale verksemder i Stavanger kommune, så alle kan han ikkje rekke over. Talet på femti er ikkje det viktige, men snarare det å få eit utval av det store mangfaldet av kommunal aktivitet. - Eg tenkte at det er eit mangfald av verksemder, og det er veldig mange ulike typar verksemder, så eg ville prøve å få med meg det mangfaldet, heller enn å besøke alle skulane og alle barnehagane og alle
sjukeheimane. Det har ikkje vore berre enkelt for ein travel heiltidspolitikar å finne tid til så mange dagar ute i verksemdene, men med hard prioritering har han klart å gjennomføre eit imponerande tal besøk sidan prosjektet starta i fjor vår. Fredagen har vist seg å vere den best eigna dagen. Då kan kalenderen ryddast i løpet av veka før, så ein dag kan stå ledig til slutt. - Det har gått litt i rykk og napp. Eg har hatt tre-fire fredagar på rad, og eg har hatt pause tre-fire fredagar. Sidan eg starta i fjor til no har eg vore innom 32 verksemder.
Skal kjenne det på kroppen - Rekk du å ta dei siste 18 på dei knappe månadane som er att av prosjektet?
- Det skal halde litt hardt inn til 1. september som er målet, men eg tek eit jafs i sommar. Då skal eg nemleg vere ei heil veke på ein sjukeheim. Eg fann ut at det ikkje blei rett å komme berre enkeltdagar på ulike sjukeheimar, for dei tilsette sin del, for bebuarane sin del og for min eigen del, så då bestemte eg meg for å vere på ein sjukeheim i sju dagar, og då teller eg det også som sju verksemder. Då manglar eg berre 11 verksemder utanom det, og det trur eg eg kan klare. Per skal jobbe tre dagvakter, to kveldsvakter og to nattevakter. - Ein får gjerne høyre som politikar når ein har sagt noko i avisene eller på sosiale medoer at det er så lett for dokker på rådhuset å meine ting, som ikkje har fått kjenne på kroppen korleis det er. Dokker veit ikkje kva dokker snakkar om. Då tenker eg at sanneleg, eg
skal ta litt i og vere ei heil veke på sjukeheim og gå vaktene, så skal i alle fall ingen bruke mot meg at eg ikkje har følt det på kroppen og veit kva eg snakkar om.
Drøymer om å køyre brannbil
- Kva er di favorittoppleving? - Det er nesten umogleg å seie noko om, for så langt har alle besøka eg har hatt vore verdifulle opplevingar. Eg har sete i eit bufellesskap med ein bebuar og sunge med høg røyst saman med han, Jag trodde englarna fans bara i himmelen, så dei måtte stenge gangdørene. Eg har vore på taket med ein feiar. Eg har leika med barnehagebarn. Eg har plukka boss i Stavanger sine friområde, og eg har stått på som ein galeislave og tømt bosspann frå klokka kvart på seks om morgonen. Så opplevingane har stått i kø. Det er nok møtet med barna som har vore det hyggelegaste, i samtale og leik. Eg har til og med fått tilbod om fast jobb som assistent i alle dei tre barnehagane kor eg har jobba. - Er det nokon verksemder du har veldig lyst til å besøke, som du ikkje har fått til enda? - Når alt kjem til alt å er det slik at sjølv om eg er 62 år, så er guten der enda, så det er klart at det å få komme på brannstasjonen, det er store greier. - Har du fått ordna ei avtale? - Eg har sett som mål at det skal vere den siste verksemda. Eg pleier å ta kontakt med verksemdene eg skal til eit par veker i førevegen. Eg har ikkje våga å spørje brannstasjonen
enda. Skulle eg spørje og få nei der allereie no, så hadde vel det gått hardt ut over motivasjonen. Draumen er at det skal gå eit par falske alarmar, så vi får ei utrykking medan eg er der, og så høyrer eg vaktsjefen seie ”vi manglar ein sjåfør på bil 2”, og så ser han bort på meg og seier ”den tar du Per.”
Ikke pressa på slepp
Sjølv om moglegheitene for oppslag har vore mange, så er det berre ytterst få gongar at journalistar har fått vere med på Per sine opplevingar. Dei aller fleste besøka har skjedd heilt utan presse tilstade og heilt utan annonsering, utanom ein liten post på Per sin eigen facebook i etterkant. - Det har vore viktig for meg å ikkje ha presse med meg på desse besøka, med nokre veldig få unntak. Det har vore viktig at folk ikkje tenker at, å, der kjem endå ein politikar med journalistane på slep. Motivet mitt har ikkje vore å få merksemd. Det har vore eit oppriktig ønske om å lære meir om verksemdene våre. Det har vore eit par unntak, blant anna at NRK var med meg på søppelbil, og det blei eit innslag på Nitimen av dette dagen etterpå, men det har ikkje vore planlagt. - Har du skifta nokon politiske standpunkt undervegs? - Eg har ikkje endra standpunkt, men det har vore situasjonar kor rådmannen har foreslått kutt, kor eg har vore hos verksemdene det gjeld og fått ei anna forståing for arbeidet deira, og kva konsekvens eit kutt i dette arbeidet ville ha. Og då har den kunnskapen også av og til vore det som skal til for å hindre eller redusere eit kutt. Utan den kunnskapen så hadde eg ikkje hatt
9
noko å tatt med inn i desse debattane. Eg har besøkt verksemder som har hatt oppgåver som eg må innrømme at eg ikkje kjente til. Så eg har ikkje endra synet på noko, men eg har fått enda meir innsikt i det arbeidet som kommunen gjer på mange områder.
Vil gjerne besøke fleire
- Har du vurdert det same med private bedrifter? - Eg har blitt kontakta undervegs både av nokre privat og også av nokre andre, statlege verksemder som har spurt om eg vil komme på besøk. Dersom det går greitt i valet og eg får halde fram som heiltidspolitikar, så vil eg gjerne fortsette dette prosjektet inn i neste periode. Då kjem eg nok til å utvide litt slik at både private bedrifter og offentlege verksemder i stat og fylkeskommune også kan bli med.
Per er bibliotekar. Foto: privat.
Per er feiar. Foto: privat.
Per er trafikkvakt. Foto: privat.
Per pakkar pappesker. Foto: privat.
Utan unntak har han blitt møtt med opne armar og følt seg velkommen, og det har vore berre positive tilbakemeldingar i etterkant. - Det handlar også om opplevinga av og bli sett og verdsett. Det har mange sett veldig stor pris på. Uansett kva verksemd eg har vore i så har det vore ei stoltheit over det å jobbe i kommunen, og uansett kva oppgåver folk har hatt så har dei dedikert seg til oppgåvene. At folk er flink og at dei har kompetanse har ikkje overraska meg, men det som har imponert meg er den stoltheita folk har hatt i jobbane sine, og den krafta som er i det. Det har faktisk vore ei positiv overrasking.
Per er ulv. Foto: Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad
10
Tema: Oppvekst
Mer tid til den beste tiden i livet. side 11-18 11
Foto: Jo Straube / Venstre
Ambisjoner for hver eneste elev! Av Iselin Nybø Første nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget for Venstre
Trine åpnet i sin landsmøtetale opp for å tenke nytt om skole. Hun vil vi skal se på om vår skolepolitikk er tilpasset de utfordringer barn, foreldre og lærere står overfor i dag. Som liberalere er vi alltid underveis, og åpne for å se på nye og bedre løsninger. Utgangspunktet i skolepolitikken er fortsatt det samme. Vi ønsker å legge til rette for at alle barn får utnyttet sitt potensiale. Vi har ambisjoner for hver eneste elev. Vi vil ha en skole som satser på kunnskap. Kunnskap gir like muligheter og bekjemper fattigdom og utenforskap. Trygge og gode lærere er avgjørende. Vi trenger derfor et krafttak for å få flere, og enda mer motiverte lærere. I dag er det 9000 ufaglærte lærere i norsk grunnskole. Det vil Venstre gjøre noe med. I budsjettforliket med regjeringen og Krf fikk vi derfor 50 mill. kr til et kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell. Flere lærere må få tilbud om videreutdanning, skolebyråkratiet må reduseres slik at lærerne får mer tid med
12
elevene og vi må rekruttere flere lærere fra andre deler av arbeidslivet. Skolen må samtidig tilpasses en hverdag hvor begge foreldre gjerne er i jobb, og hvor mange barn deltar på skolefritidsordning før og etter skoletid. Hverdagen kan bli travel om man ikke kommer hjem fra skolen før klokka er fem, og like fullt skal rekke både middag, fritidsaktiviteter og lekser før leggetid. Kanskje bør vi se nærmere på skolefritidsordningene og på hvilke aktiviteter barna tilbys der? Er det mulig å tilby mer tilrettelagt oppfølging for barn som sliter, leksehjelp og faglig oppfølging til eldre barn på områder hvor de strever? Kan vi tilrettelegge for variert fysisk aktivitet og er det mulig å få til et tett samarbeid med kulturskolen? Dersom vi fyller skolefritidsordningene med aktiviteter må vi imidlertid også se på hvilke krav som bør stilles til pedagogisk kompetanse. Kanskje bør vi også vurdere om tilbudet skal være gratis?
Trine fortalte på landsmøtet om barneskolene Vahl og Tøyen som befinner seg i samme bydel i Oslo, nærmere bestemt 500 m fra hverandre. På Tøyen skole benytter alle førsteklassingene skolefritidsordningen, mens under halvparten av førsteklassingene på Vahl benytter seg av det samme tilbudet. Hvorfor er det sånn? Svaret er pris. Tøyen skole er med i en forsøksordning med gratis skolefritidsordning. Derfor får alle barn bli med. Forskjellene er særlig oppsiktsvekkende med tanke på at prisen i Oslo varierer fra 592 til 2.773 avhengig av foreldrenes inntekt. Differensieringen bidrar til at flere har råd, men er ikke nok til å sikre et tilbud for alle. Foreldre har et stort ansvar for å legge til rette for barnas sosiale og faglige utvikling og skolen er avhengig av et godt samarbeid med hjemmet. Samtidig er det viktig å gi alle barn like muligheter, uavhengig av hvor ressurssterke og engasjerte foreldrene er. Leksehjelp er sentralt. Men kanskje kan en også se på hvordan leksene
utformes. Må leksene være utformet på en slik måte at barna er avhengig av foreldrenes bidrag for å kunne innfri skolens forventninger? Noen skoler har tenkt helt nytt om lekser. I stedet for oppgaver som krever veiledning, får barna i oppgave å følge en miniforelesning på Youtube hjemme, mens oppgavene gjøres på skolen under veiledning av lærer. Da er det ikke lenger behov for leksehjelp. Det er ikke politikernes oppgave å detaljstyre skolen eller lærerne. Men vi kan oppmuntre til å tenke nytt. Gi skoler og lærere rom for å tenke nye tanker og gjøre tingene på nye måter. Derfor vil vi i Venstre gi skolene større mulighet til pedagogisk nytenkning gjennom mer bruk av forsøksvirksomhet. Vi vil også gi skolene frihet til å lage egne valgfag tilpasset elevenes ønsker og behov. Videre må lærerne få mer tid til å være lærere. Skolebyråkratiet og skjemaveldet må reduseres. Som politikere må vi også vise at vi er engasjert i skolen, og søke informasjon om hva som skjer der. Møte elever og foreldre individuelt eller gjennom elevråd og foreldreutvalg, ta kontakt med lærere og utfordre skoleledelsen til å si noe om deres visjoner for sine skoler. Elevene på skoler i Sogn og Fjordane gjør det klart bedre enn elever i sammenlignbare fylker. Det viser resultater fra nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk. Flere forskergrupper har vært i sving for å finne ut hva man gjør i Sogn og Fjordane som en kan lære av andre steder i landet. Svaret er samarbeid, struktur og tydelige lærere.
Noen av Venstres mange skolepolitikere, samlet på Venstres landsmøte i Tromsø. Foto: Jo Starube.
De gode skolene preges av samarbeid og fellesskap mellom lærere og elever. Man snakker om vi og ikke om du eller jeg. Lærerne er opptatt av å se den enkelte elev og gi tett oppfølging. Da er det enklere å sette inn riktig tiltak på et tidlig tidspunkt. Videre er et gjennomgående trekk at de gode skolene har skoleledere som vet hvor de vil. De setter seg et mål som de jobber mot og fortsetter mot neste når målet er nådd. Men det er ikke bare lederne som er tydelige, også lærerne er tydelige. På de gode skolene er lærerne en autoritet som elevene har respekt for. Og så har de gode skolene en fastere struktur enn andre skoler. Ansatte vet når de skal møtes, hva de skal snakke om og hva som er målet med møter og samtaler. Lærerne er på samme måte tydelige med elevene og får med det en naturlig autoritet. Struktur vises også igjen i de fysiske omgivelsene. Dersom noe går i stykker,
så blir det reparert. Ungdata-undesøkelsen fra 2014 viser at ungdom i 13-16 årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som ruser seg, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene. Men undersøkelsen viser også at flere unge forteller om psykiske plager og stresssymtomer. Særlig utbredt er dette hos jenter. De bekymrer seg for mye og tenker at alt er et slit. Ifølge forskningsleder Anders Bakken ved Nova er dette er trend man har sett de siste 10-15 år. Det er ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner i noen retninger, men vi kan ikke utelukke at en økende andel barn og unge opplever at dagene er fylt opp med aktiviteter og at det er mange forventninger som skal innfris. Det må vi ta på alvor, og derfor skal vi i tiden fremover tenke nytt om skole og oppvekst. Det er et arbeid jeg håper hele Venstre blir med på!
13
Ut på tur, aldri sur. Hopptimisten skal på skoleturne Av Hopptimisten
Denne våren tar hopptimisten med seg de to kjekkaste, flinkaste og koseligaste damene i Venstre si stortingsgruppa og reise på skuleturne. Itte fleire år på ein skrivepult inne på Stortinget ser hopptimisten virkeligt fram te å komma seg ud litt. Han lige nemligt å treffa folk å se ka de holle på med. Åsså e an veldigt interesserte i ka som kan gjørrs for at kvardagen te de an møde ska bli lettare og bedre. Någen blir kanskje litt forvirra av at hopptimisten snakke stavangerdialekt og omtale seg sjøl i tredje person. Ingen grunn te panikk! Når det gjelde dialekten så har hopptimisten lovt å snakka seint og TYDELIGT, å unngå de mest lokale ordå og uttrykkå. Når det gjelde dette med å omtala seg sjøl i tredje person så e det jo ein slags kotyme i Venstre for at store Venstre-profiler gjørr nettopp
14
det, så det ser egentligt hopptimisten på som heilt naturlig... Men tebage te skoleturneen... Der e jo så møje å finna ud av og undersøga når man fyssta ska dra land og strand rundt. Ganske lenge har hopptimisten lurt på forskjellige ting som det nå har åpna seg ein mulighet for å undersøke nærmare... E det foreksempel sånn at alle ungane får ein rød-blå-blyant når de skrive seg inn? Du vett, ein sånn med rødt i den eine enden og blått i den andre... E det sant at ungar nå te dags ikke kan symma (det e forresten ikkje hopptimisten så god på heller...)? Ka syns kidså e det kjekkaste med SFO? E det sånn at det e mor som bestemma ka utdanning som passe best? Osv osv... Som dokk forstår så e der mye å finna udav når man drar på tur. Hopptimisten glede seg
og ska prøva å gi dokk jevnlige oppdateringer på det han finne ud og lere onnaveis. Men han e litt nervøse og... De siste årå har det vært så mye snakk om respekt for leraren, å hopptimisten e litt usikker på ka det betyr... Någen ganger når hopptimisten blir litt ivrige så sprette han litt utilsikta, å viss leraren e av den strenge typen så kan det bli tatt litt ille opp... Men heldigvis så skal alltid enten Trine, Iselin eller begge to vær med på turen så det ska nok gå bra. Å viss ikkje det går bra så e jo iselin advokat og hopptimisten har hørrt det e veldigt populært om dagen å ta med advokat i møde med leraren... Hopptimisten e klar som et egg! Nå e det bare å fylla med. Kanskje komme hopptimisten te ein skule nær deg...
15
Mer tid til den beste tiden i livet. av Vickey Bonafede, leder Oslo Kommunale foreldreutvalg
Vi, foreldre, er opptatt av, og engasjerer oss i barnas skolehverdag. Det viktigste må være at alle barn opplever en trygg og læringsrik dag, hver eneste dag. Det å oppleve seg trygg både i møte med skolen, de ansatte og medelever er med og danner grunnlaget for elevens læringsmuligheter, og må bli en realitet for alle skolebarn. Det er et stort spekter av muligheter foresatte kan spille på og bidra med inn i dette arbeidet, men viktigst av alt er å engasjere seg og vise interesse for skolen. Samtidig må vi erkjenne at skoledagen kan bli en hektisk faktor å forholde seg til i en tid der begge foreldre jobber heltid.
Enhetlig opplevelse av Aktivitetsskolens tilbud.
De første fire årene på skolen er det mange som benytter tilbudet om aktivitetsskole, AKS. Dette tilbudet bør oppleves likt for alle foresatte, og bør i så måte være et tilbud alle elever skal kunne ha gleden av. Når
16
det er sagt så er det vesentlig å fremheve at innholdet i aktivitetsskoletilbudet oppleves svært forskjellig fra skole til skole. Dette påvirker foresattes avgjørelse om hvorvidt en skal benytte seg av tilbudet eller ikke. Tilbudet må bli mer enhetlig, og det må i større grad legges opp til et aktivitetstilbud som ikke krever en deltageragift. Først da kan vi snakket om et tilbud som oppleves reelt for alle.
Følgegrupper som virkemiddel for å bli kjent.
Ved å la skolen/AKS sammen med foresatte etablere følgegrupper, mindre grupper med elever og foresatt som tar følge til og fra skolen/AKS, blir elever og foresatte kjent tidlige i skoleløpet. Med følgegruppe kan foresatte bytte på å gå sammen med en gruppe elever med de fordeler dette gir hver og en. Foresatte får økt ro rundt hente/bringe situasjon når de er flere som fordeler dagene mellom seg. Voksne og barn blir kjent, noe som uten tvil gir
fordeler, ikke minst opp mot det å bidra til å gjøre dagene trygge for hver og en elev. Følgegrupper vil slik bidra til å gi foresatte en fleksibilitet mange savner.
Oslo standard for skolehjem samarbeid.
Barnas utbytte av tiden på skolen handler om mer enn den faglige innlæringen. Skolen favner nå om så mye mer. Eleven skal skoleres i sosial interaksjon, selvstendighet, i forskjell på rett og galt og bruken av sosiale medier. Muligheten for å følge opp og se hver og en elev må nødvendigvis stille store krav til den enkelte lærer. Lærerne, en gruppe vi på langt nær verdsetter godt nok, er hverdagsheltene våre og er med på å forme barna våre på mange måter. Det er lærerne som sørger for den faglige utdanningen i tillegg til å rettlede dem i interaksjonen med andre barn og voksne. Utviklingen av barnas sosiale ferdigheter blir derfor et av de
viktigste områdene skole og hjem må samarbeide om. Det er et stort ansvar som på grunn av dette faller på hver lærer. Høsten 2014 tok Osloskolene i bruk en standard for skolehjem samarbeidet – et virkelig godt verktøy som bidrar til å avklare forventinger. Tenk om vi kunne fått til at en samlet gruppe med skoleledere benytter første møte med foresattgruppen til å virkelig invitere denne til å engasjere seg i skoledagen. Hvis vi i tillegg klarer å få viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid med i opplæringsplanen for lærerne, da har vi kommet et godt stykke videre!
Kan vi se for oss en leksefri skole?
Lekser er et tema mange mener mye ulikt om. For mange husholdninger er det uten tvil et tema som er gjenstand for mange konflikter når foresattes rolle blir å mase på at lekser skal gjøres og frustrasjon rundt opplevelsen av å forsøke og forklare leksene. Lekser som verktøy brukes forskjellig fra skole til skole. Det er ikke alle foresatte eller elever som opplever lekser som et verktøy for å øve på innlært stoff. Dette igjen er med og bidrar til å skape uheldige situasjoner i hjemmet all den tid foresatte naturlig vil påta seg ”forklare leksene rollen” ovenfor eget barn. For mange hjem kan det bli nærmest en kamparena hvor foresatte og elev står på hver sin side av leksebordet. Med en leksefri skole blir rollene og ansvaret mye enklere å synliggjøre. All læring og øving på innlært stoff må gjøres på sko-
Vickey Bonafede. Foto: privat.
len sammen med lærer. Dette fritar hver foresatt, som forsøker å svare og forklare etter beste evne, ansvaret for læring. Det fritar derimot ikke foresatte fra å følge opp læringen og tema ved å vise interesse som under samtaler rundt middagsbordet og ved praktisk felles oppgaveløsing med eleven. Dette bør heller fremheves som særdeles viktig. Foresattes hovedrolle under elevens utdanningsløp, bør være som heiagjengen som motiverer, støtter og applauderer elevens innsats. Kjære politikere, tenk nytt om skoledagen. Legg nå bort fordommene, motsetningene, merkelappene og ikke minst drømmeriene om hvordan barndommen burde være. Det er på tide å innse at skoledagen må tilpasses det livet vi lever i 2015.
17
Bli med å gjøre valgkampen til en
Venstrefestival! - Er du klar for valgkamp nå, Trine? - Jeg er alltid klar for valgkamp! Faktisk er vi allerede godt i gang med valgkampen, og det tror jeg mange av de som er kandidater ute i kommuner og fylker også er. - Du har jo gjort dette før, du? - Jeg har 28 års erfaring som kandidat for Venstre. Den første gangen var til kommunestyret i Overhalla i 1987. Siden den gangen har jeg vært kandidat til både fylkesting, bystyre og Storting. - Men ikke i år? - I år er jeg ikke kandidat noe sted, så da er jeg i stedet tilgjengelig 100 prosent for de over 300 førstekandidatene våre land og strand rundt. MIn jobb som partileder er selvsagt å delta i den nasjonale valgkampen, i media og i debatter, men først og fremst er jeg partileder for alle de kandidatene, tillitsvalgte, medlemmer og frivillige som står på for å vinne valget for Venstre i sine kommuner. - Hva er ditt beste tips til de som er kandidater i år? - Jeg tror det må være å huske på at kandidat er noe du er alltid. Og det sier jeg ikke for
18
å slite ut folk, men det jeg mener er at når folk møter meg på trikkesholdeplassen min i Oslo, så er det kanskje den eneste plassen de møter meg. Det inntrykket folk får av deg som kandidat når de møter deg på butikken, på dugnad i idrettslaget eller på søndagstur i marka, det er det inntrykket folk tar med seg hjem og diskuterer ved middagsbordet, eller med kompisene sine på jobben. Da er det viktig at vi benytter den muligheten til å skape tillit, til å lytte til hva folk har å stri med som de kanskje trenger politikernes hjelp til å løse, og til å være like rause som vi ønsker at Venstre skal fremstå som parti. - Og hva er tipset ditt til alle valgkampsjefene våre? - Bli med å gjøre valgkampen til en Venstrefestival! Det som kan være tung og slitsomt arbeid når en er uinspirert, kan bli en kjempegøy når vi klarer å dra i gang følelesen av å være et lag som jobber sammen for et felles mål. Du skal aldri undervurdere følelsen av å være slitne sammen, og det å føle at du får til ting. Det er den gode festivalfølelesen, og den må vi skape!
Landskonferansen 2015
Venstre inviterer alle folkevalgte, tillitsvalgte og medlemmer til Landskonferansen 2015! Heldagsskole eller helhetlig skolehverdag? I oktober 2015 har vi vært gjennom et kommunevalg og forhåpentlig har mange nye ansikter fått prøve seg i lokalpolitikken. Hvordan gikk det i valget? Hvordan skal vi utøve rollen som folkevalgte for Venstre? Og vi tar med oss erfaringene fra Venstres skoleturné som foregår i sommer og under valgkampen, og spør: Hvordan skal Venstre bygge seg opp til å bli skoleparti nummer én i Norge? På Landskonferansen får nye folkevalgte en anledning til å koble seg på Venstres politiske arbeid, og til å bli skolert i det å være kommunestyrerepresentant. Men konferansen er også åpen for medlemmer uten folkevalgte verv. Sett av tiden allerede nå!
Tid: Lørdag 17. og søndag 18. oktober Sted: Scandic Hotel Oslo Airport, Gardermoen Påmelding, program og prisinformasjon:
www.venstre.no/landskonferanse
Landskonferansen er en årlig anledning for alle Venstrefolk til å møtes til faglig og sosial utveksling, og er en viktig arena for intern debatt og skolering. På konferansen kan man møte Venstres egne toppolitikere, medlemmer og tillitsvalgte, og eksterne innledere fra kultur, organisasjoner og akademia.
19
3 ordførerkandidater
om valget May Britt Vihovde, Haugesund Hvordan skal Venstre vinne valget?
Vi skal vinne valget ved å snakke om hva vil, og hva vi får gjennomslag for. Miljøpolitikken vår, det grønne skifte - vi må snakke om våre løsninger. Når stormkastene kommer fra Arbeiderpartiet (det vil komme mange utspill) som skal forsøke å fremstille Venstre som et parti som sørger for økte forskjeller mellom folk, så må vi fremheve vår politikk, og hva vi har fått til. Særlig innen for fattigdomsbekjempelse blant barn. Våre tillitsvalgte og listekandidater må være godt skolert for å kunne ta debattene på arbeidsplasser og torg.
Hva er den viktigste saken for deg?
Den viktigste saken for meg er å få orden på Haugesund kommunes økonomi. Og da på en slik måte at vi skjermer de som har minst, og får på plass tiltak mot barnefattigdom. Vi skal også klare å være med på dugnad for å sikre bosetting at flyktninger.
Hva skiller Venstre i din kommune fra andre partier?
Vi har vært i posisjon de siste 3 årene. Og det er ikke alltid like lett å skille seg ut da. Det som kanskje likevel skiller oss ut fra de andre partiene er at vi har vært prinsipiell i en del saker, hvor andre partier har «gitt etter» for press fra interessenter. Dette har ført til at vi blir oppfattet som rettferdig, at vi sloss for likebehandling og er til å stole på.
20
Øyvind Treider Olsen, Inderøy Hvordan skal Venstre vinne valget?
Inderøy Venstre skal vinne valget med de mange ungdommene som har blitt med på laget i løpet av det siste året, og at vi skal oppsøke folk der de er.
Hva er den viktigste saken for deg?
Den viktigste saken for meg er at kommunen må komme igang med en framtidsrettet helse- og sosialpolitikk. Vi ønsker en skikkelig satsing på velferdsteknologi, bruk av lokal mat i våre helseinstitusjoner og en desentralisert oppbygging av framtidige boliger for ulike brukergrupper.
Hva skiller Venstre i din kommune fra andre partier? Jordvern og en framtidig helse og sosialpolitikk.
Pål Koren Pedersen, Arendal Hvordan skal Venstre vinne valget?
Ved å være det relevante alternativet både overfor Høyre- og Arbeiderpartivelgere. Arendal er utrolig ustabilt politisk og Venstre er partiet som kan skape stabilitet. Vi vil forene og samarbeide.
Hva er den viktigste saken for deg?
Personlig er det to saker som er viktig for meg. Den ene er å få på plass et kulturens hus, som kan huse øvingslokaler for musikk, dans, teater og andre kunstformer. Det andre er Venstres satsing på rus og psykiatri i kommunen. Vi vil skape et nytt fokus, og arbeide på tvers av enheter og nivåer i møte med mennesker med rusavhengighet.
Hva skiller Venstre i din kommune fra andre partier? Selv om jeg er stolt av vår ideologi og vårt program, er mye av det som skjer i lokalpolitikken avgjørelser som ikke kan programfestes og finne sitt svar i ideologien. Da er man helt avhengige av gode hoder med varmt hjerte. Vi har de beste menneskene på vår liste, enkelt og greit!
21
Redda Førdefjorden, død eller levande. Dei norske fjordane utgjer ein vesentleg del av den norske identiteten, og har i mange tusen år gjeve oss mat og levebrød. Denne funksjonen er ikkje mindre avgjerande i dag, med fjordane som gyte- og oppvekstområde for fisk og som grunnlag for store næringar som sjømat og turisme. Dei norske fjordane er unike og verdskjende naturfenomen, og dermed ei svært sterk merkevare for Noreg. To gonger er dei norske fjordane utpeika av National Geographic sitt verdsomspennande ekspertpanel, som fremste reisemål i verda.
Av Sveinung Rotevatn Stortingsrepresentant for Venstre
Gruveindustri er tidsavgrensa, medan naturbaserte næringar i fiskeri og sjømat er det varige grunnlaget for busetting og matproduksjon. Med sterkt aukande folketal i verda vil også matbehovet auke kraftig, og marine råvarer vil spele ei viktig rolle i å fø verdens aukande befolkning. Då er det viktig at vi også i Noreg held fjordar og hav reine. Kvar gyteplass genererer store mengder mat, og vi har ingen å miste. I striden om Førdefjorden og Repparfjord har Fiskarlaget, kystfiskarlaget og havbruks-
22
næringa engasjert seg sterkt i forsvar av reine fjordar som grunnlaget for trygg sjømat, mens NHO reiseliv, næringsorganisasjonen Virke og Norske Lakseelver ser planane om utslepp av gruveavfall som eit stort trugsmål mot turistnæringa. Virke uttrykker det slik: «Norge er et naturbasert reisemål som er avhengig av at vi tar vare på vår unike fjordnatur. Derfor er det svært bekymringsfullt at Regjeringen nå vil tillate sjødeponi fra gruvedrift.» Førdefjorden er ein av Vestlandets viktigaste torskegytefjordar og sjømatfjordar. Den reine og artsrike fjorden har fleire fiskeartar på nasjonal og internasjonal raudliste, og fleire av dei har gyte- og oppvekstområde i dei djupare delar av fjorden, der det er søkt om å dumpe gruveavfall. I 2013 vart Nordic Mining pålagd nye konsekvensutgreiingar, m.a. på spreiing av partiklar, og då dei nye utgreiingane kom i 2014, uttalte Havforskningsinstituttet: ”Det er et gjennomgående trekk i rapportene at man nedvurderer de biologiske og økologiske forhold. Man under-
vurderer strømhastighetene i modelleringen og dermed spredningspotensialet for gruveslam, man undervurderer fjordens betydning for fisk, man undervurderer partiklers påvirkning på fisk og bruker for høye grenseverdier for negativ påvirkning, man undervurderer fjordens biologiske mangfold, samtidig som metodikken ofte ikke er egnet til noen konklusjoner i det hele tatt. Spesielt er de fiskebiologiske undersøkelsene og konklusjonene av en lav faglig standard. Dette er alvorlig med tanke på at det planlagte gruveprosjektet representerer en meget omfattende og langvarig forurensning av Førdefjorden. Havforskningsinstituttet har i tidligere høringsuttalelser på utslippssøknad og forslag til regulerings-plan konkludert at
det planlagte fjordeponiet ikke representerer en bærekraftig bruk av fjorden. Vi har klart frarådet de planlagte utslippene. Selv om vi har påvist betydelige feil og mangler i de foreliggende rapportene, forsterker disse sammen med våre egne gytefeltundersøkelser, våre tidligere konklusjoner.» Denne klare avvisinga av utsleppet vart forsterka av Agnar Ståle Kvellestad ved NMBU, med doktorgrad på partikkelpåverknad i marine miljø, som viste til at ein i konsekvensutgreiingane aksepterte meir enn 10 gongar større partikkelkonsentrasjon enn det som internasjonal forsking set som grenseverdi. Forslagsstillarane merker seg også at mars månad, den månaden med minst straum, er den som er brukt til
å modellere spreiinga av massen. Konklusjonen på dette blir at den negative påverknaden på fjorden har eit mykje større geografisk omfang enn det som er hevda i utgreiingane frå Nordic Mining. Også den internasjonale utviklinga talar for at Noreg skal gå mot løyve til gruveutslipp til fjordar. Stadig fleire land har direkte, eller implisitt forbod mot utslepp av gruveavfall til sjø, og etter ein sterk reduksjon dei siste 30 åra, er det i dag berre 0,5% av verdas gruver som fortsatt praktiserer dette. Dei norske fjordane er unike. Det må dei forbli.
23
Ny hove dfont: Campton. dere Fonten ligger automatiske inne i we2publishing, og å ved den få kan som bruker indesign eller lignende sende en epost til has@venstre.no. Til andre ting bruker vi erstatningsfonten Arial.
Venstres nye grafiske profil. Rammen brukes for å fremheve et budskap, eller for å fremheve noe som er viktig i et bilde. Et virkemiddel for å få oppmerksomhet om vårt budskap.
Punktum. Brukes som en poengfors terker ette r tydelige ytringer som for eksemp el 'Venstre satser på sko len.' Gjerne i stedet for utropstegn. Fungerer bes t når det brukes med måte.
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 0123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 0123456789 Sekundærfont: Cho
24
plin. Kan brukes til mindre tekstsegme nter som sitater, ingresser eller bildetekster for å skape litt variasjon i det typografiske uttr ykket. Ers tatningsfonten til dag lig bruk heter Georgia.
Farger Med den nye profilen kommer også en ny måte å bruke farger på. Hvit bakgrunn er ut. Inn kommer nye bakgrunner som forsterker den grønne og den oransje profilfargen. Venstre har valgt en måte å bruke farger på som skiller oss fra alle de andre partiene. I stedet for å bruke hvit som den vanligste bunnfargen i trykksaker og på andre flater, så har vi valgt ut tre ulike farger som mye bedre fremhever våre profilfarger - oransj og grønt. Mørk tavle er en mørkere nyanse av logofargen, som gir assosiasjoner til tavlen i tradisjonelle klasserom. Den himmelblå fargen er perfekt for å fremheve oransj, og den varme gråfargen er behagelig å lese store tekstmengder på, samtidig som den gir både den grønne og den oransje fargen mer kontrast. I en grafisk profil handler alt om å forsterke vårt politiske budskap og om å fange oppmerksomhet i konkurranse med alle de andre partiene. Vår nye fargeprofil sprenger det vanlige politiske formspråket og gjør at vi fremstår annerledes - som et alternativ. Akkurat som vi ønsker å bli sett på som et alternativ til de store maktpartiene til høyre og venstre for oss i politikken.
Logofarge Venstres nye grafiske profil er utarbeidet i samarbeid med kommunikasjonshuset Dinamo. Den nye profilen ble vedtatt av Venstres sentralstyre i november 2014.
*
Venstregrønn Cmyk 1 00 0 47 47 Rgb 0 102 102 Hex 006666 PMS 329 U
Bakgrunnsfarger
*
Mørk tavle
Varm grå
Himmel
Cmyk 9 0 50 50 50 Rgb 0 51 51 Hex 003333 PMS 5463 U
Cmyk Rgb Hex PMS
Cmyk Rgb Hex PMS
13 9 13 0 206 208 202 ced0ca Warm Gray 1 U
35 7 8 0 138 199 222 b0d3e5 545 U
Aksentfarger (profilfarger)
Eple Cmyk Rgb Hex PMS
Punch 65 0 75 0 102 204 102 66cc66 367 U
Cmyk 0 69 77 0 Rgb 255 102 51 Hex ff6633 PMS Bright Orange U
Last ned Venstres nye designmanual her:
www.venstre.no/logo
25
1.
2.
1. Logosymbolet 2. Vertikallogo 3. Folk først-logo 4. Logotype 5. Horisontallogo
3.
6.
4.
5.
Ikke visuellt uttak.Kommunikasjon gjennom tekst.
Å lage en ny profil handler både om å gjøre noe helt nytt og annerledes, og samtidig om å ta vare på noen viktige ting som kommer fra historien vår. Logoen er en av de tingene vi har valgt å bevare.
Noen mindre endringer har vi likevel gjort. Logoen vår ble sist pusset på i 2005, og da fikk V’en i symbolet en litt mer avrundet form, og navntrekket ble også satt i en mykere skrifttype. Endringene vi har gjort i denne runden tar oss tilbake til et utrrykk som ligner mer på den opprinnelige logoen, med en mer markant V i symbolet, og navnetrekk i stramme versaler (store bokstaver.)
Logosymbolet vi har nå har vi hatt siden midten av 90-tallet, og i den nye profilen fungerer dette symbolet som en kontinuitetsbærer. Det vil si at logoen er viktig for å fortsatt gjøre oss gjenkjennelig når vi har gjort mange endringer i andre deler av profilen.
I tillegg til dette har vi knyttet hovedslagordet vårt, folk først, inn i selve logoen, for å forsterke dette budskapet og gjøre det til en mer sentral del av vår kommunikasjon.
26
Min side
er blitt
ny Logg deg inn i dag og prøv ut de nye mulighetene. 27
Landsmøtet 2015:
- Grønn vekst er eneste farbare vei Av Kjartan Almenning
Venstre gjennomførte sitt Landsmøte 2015 i Tromsø 10.-12. april. «Grønn vekst er løsningen. Det er den eneste farbare vei», sa Venstres leder Trine Skei Grande da hun åpnet årets største Venstre-begivenhet før valgkampen. Landsmøtet samlet nesten 400 deltakere til hotellet på bryggekanten i Tromsø, og er dermed et av de største landsmøtene i nyere Venstrehistorie. Særlig var det mange kandidater til høstens valg til stede – mange på sitt første landsmøte.
En kamp for bedre kommuner
- Valgkampen i 2015 blir en slåsskamp. En kamp om oppmerksomhet og om politiske løsninger for de små kommunene og de store byene. Det er en kamp vi er klare for, slo Trine Skei Grande fast til stor applaus. Like før Landsmøtet åpnet var det klart at Venstre stiller 317 lister til høstens valg. Det gjør partiet til Norges fjerde største når man ser på antall kommuner der velgerne får anledning til å sette Venstres navn på lista. Tusenvis av grønne og liberale mennesker har sagt ja til å kjempe om plasser i kommunestyrer landet rundt, og det gav en positiv ramme for møtet.
28
Vekst skal bidra til å løse klimaproblemene
Tema for møtet var Grønn vekst, og et utvalg under ledelse av Eid-ordfører Alfred Bjørlo leverte utgangspunktet for debatt. En rekke innledere bidro til å belyse dette, fra investor Jens Ulltveit-Moe, Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth og leder for det svenske liberale Centerpartiet, Annie Lööf, til mange spennende og innovative bedrifter i ulike sektorer med stort potensiale for å skape grønn vekst. - Norge skal lede an i den globale overgangen til grønn vekst og en klimanøytral økonomi. Vi vil legge forholdene til rette for at norsk næringsliv kan utvikle løsningene som kreves i den nye grønne økonomien. Det vil både gi folk flest i Norge en enklere og bedre hverdag, og skape de nye, gode arbeidsplassene og bedriftene som vi skal leve av i fremtiden, sa Bjørlo. Han fikk støtte fra partilederen: - Det er mulig å bygge et samfunn med økt velferd uten å bruke opp grunnressursene i samfunnet og øke CO2utslippene. Kampen mot vekst er en kamp mot teknologisk utvikling. Vår oppgave er ikke å bekjempe vekst, men å sørge for at veksten bidrar til å løse vår tids største utfordring. Klimautfordringen, understreket Skei Grande.
Lov å tenke nytt i skolepolitikken
Skole og oppvekst var også blant temaene partilederen valgte å trekke fram. - Jeg er åpen for en lenger skoledag, inkludert bedre SFO, som inneholder mer fysisk aktivitet, mer lek for de minste, mer læring for de eldste. Jeg er også åpen for å se på lekser med fordomsfrie øyne. Jeg vil gi større frihet til skolene å organisere dette i samarbeid med elevene og foreldrene. Det viktigste vi kan gjøre for både våre barn, for foreldre og for arbeidsmiljøet på skolene, er å ha sikre nok kvalifiserte og motiverte lærere. Det er vår hovedprioritet i skolepolitikken. Men det er lov å tenke nytt, mente hun. Debatten om samarbeidsavtalen med regjeringspartiene hadde vært sterk i ukene før landsmøtet, ikke minst på grunn av forhandlingene om asylbarn som ble landet to dager før møtestart. - 58 barn med endelig avslag og som er sendt ut av landet skal få vurdert saken sin på ny. Det er helt unikt. For Venstre har det hele tiden vært barna som var viktigst, ikke det politiske spillet. Derfor er det som skjedde på onsdag først og fremst en seier for barna og for anstendigheten, sa Trine, og fortsatte:
Resultater i samarbeid med regjeringen
- Asylavtalen har gitt resultater. Engangsløsningen som trådte i kraft 1. juli i fjor har hittil gitt opphold til 72 asylbarn. 50 familier venter fortsatt på å få sin sak behandlet. Engangsløsningen er et amnesti som det i utgangspunktet ikke var flertall for på Stortinget, og som sikrer opphold til barn
som ellers ville blitt sendt ut av landet. Ap, Høyre, Frp og Senterpartiet var mot. Vi flytter flertallet fordi vi har makt og fordi vi bruker makten på det som er viktigst. - Vi leverer offensive mål for klimakutt i Norge. Hadde jeg i valgkampen 2013 sagt at vi skulle få med Frp på å redusere klimautslippene med 40 prosent innen 2030 så hadde jeg blitt latterliggjort. Nå er det en realitet. Vi har fått med oss regjeringen på det som Arbeiderpartiet karakteriserer som «meget ambisiøst» og som Miljøpartiet de grønne kalte for et «hårete mål og strekke seg etter», konstaterte partilederen i sin tale.
Folk først
- Jeg har en stor visjon for Venstre: Vi skal være Norges reformparti. Vi har mer enn nok av partier som er opptatt av å bevare, sementere og som bygger hele sin eksistens på å uttrykke bekymring for endringer. Min bekymring er at det blir for lite endring. Vi trenger reformer på en rekke områder for å møte framtiden. For å gjøre framtiden bedre enn fortiden. For å ta ansvar. For folk først.
Vedtak fra landsmøtet: ✔✔ Venstres vei til grønn vekst ✔✔ Venstre vil frede Arktis fra oljevirksomhet ✔✔ En liberal kamp mot ekstremisme ✔✔ Tidlig innsats for å sikre like muligheter ✔✔ Tid for ein ny bustadpolitikk ✔✔ Mer demokrati og maktspredning med sterkere regioner ✔✔ Kvoteflyktninger fra Syria er velkomne
Bilder fra landsmøtet. Du finner flere på www.flickr.com/norskevenstre Foto: Jo Straube
29
Venstrekvinnelaget
Mentor
en hjelp på veg mot toppen. Mange som sitter som folkevalgte for Venstre, sitter i små grupper med mye ansvar og ofte få å sparre med. Det å ha en avtale med en person med erfaring, kan bidra til å gjøre tilværelse langt enklere. Norges Venstrekvinnelag har blitt kontaktet av mange kvinner som ønsker å være mentor eller ha mentor. Vi er fremdeles i startgropen med å få dette til som en ordning for alle som ønsker det. Det er imidlertid utrolig kjekt å se at vi allerede har fått et par ut, Solveig Schytz og Sara Sægrov Ruud. Solveig Schytz er leder for hovedutvalg for plan, miljø og næring i Akershus fylkeskommune, samt leder i Akershus Venstre og hun sitter i Venstres Landsstyre. I tillegg har hun mye ledererfaring fra ulike større, frivillige organisasjoner, og har blant annet leder Norges Speiderforbund. Sara Sæ-
30
grov Ruud sitter i dag i Landsstyret til Venstre, på vegne av Agder. Hun har også valgkampansvar i agder, som del av en gruppe på fire. I tillegg sitter hun i kommunestyret i Risør, samt i komite barnehage, skole og voksenopplæring. Mange kjenner dessuten Ruud fra mange år med verv i toppen av unge Venstre. Mentorparet møtes regelmessig for å diskutere erfaringer i folkevalgtrollen, samt sette noen “lekser”. Schytz forteller at hun selv savnet veldig en rollemodell og et forbilde, og noen det var lett å ringe til å be om råd da hun var fersk som folkevalgt og gruppeleder selv. Det å være mentor er dessuten veldig lærerikt og inspirerende. For å avklare forventingene, har de to skrevet en avtale seg imellom. Ruud mener det er nyttig å en å diskutere både saker og strategi med. Mentor stiller spørsmål tilbake, men gir ikke svar. De må jeg finne selv, forteller Ruud. Det er godt å ha noen utenfra å snakke med når en skal ta vanskelige valg. Ruud håper å fortsatt være folkevalgt fra høsten, da er mentor
en viktig del av nettverket. Schytz har dessuten masse kompetanse på feltene miljø og næring, to områder jeg vil bli bedre på. Det er spennende og matnyttig å se hva hun får gjort på disse feltene i Akershus. Ruud studerer også ved politikarskulen ved Høgskolen i Telemark. Det er et landsdekkende tilbud for politikere i alle partier. Her går vi gjennom en del tema på høgskolenivå, altså en del grundigere enn det KS gjør. Her har hun blitt kjent med folk fra andre partier. Ett er sikkert, det er en utfordring å få med nok kvinner i alle leire. Skolering er viktig for alle nye og kommende folkevalgte og noe Venstre kan jobbe mye mer med, sier Ruud. Venstre trenger flere kvinner som toppkandidater på Venstres lister. Hva skal til? Mentorparet mener at det er viktig å huske på at flere kvinner må spørres. Kanskje trenger kvinner bekreftelse fra flere på at de er ønsket på topp av lista, bekreftelse på at en tror de kan gjøre en god jobb? Schytz fremholder også at det er viktig å gi disse toppkandida-
Solveig Schytz og Sara Sægrov Ruud på Venstres landsmøte i Tromsø.
tene reell innflytelse over rammebetingelsene for den jobben som skal gjøres, for eksempel tidsbruk. Venstre har mange små folkevalgtgrupper i kommune og fylkesting, kanskje bare med 1-2- personer. Disse bør få tilgang på møteplasser hvor enmannsgruppene kan møte andre i samme situasjon. Her kan man rådføre seg både om politiske saker, men også om
rollen som folkevalgt i en enmannsgruppe, hvordan være et parti når man bare er en? Dette kan skje både på nasjonalt plan og i fylkene, fremholder Solveig og Sara. Mange dyktige kvinner forsvinner ut av politikken, i alle parti. At Venstre er obs på dette, er viktig og mentorarbeid kan motvirke dette. Å nå toppen og å holde seg der, kommer også an på egne holdninger.
Det er viktig at kvinner tør å søke maktposisjoner, gjerne, for eksempel plan- og teknisk utvalg, fremholder Schytz. Man må også se verdien av å bygge nettverk og å finne balansen i tidsbruk. Å bruke alle helger til å lese sakspapirer er ikke sunt! Bruk av mentor kan nettopp være et slikt verktøy som gjør en både tryggere og mer effektiv, men som også skaper slitesterke politikere som levere over tid, avslutter Ruud.
31
Generalsekretærens spalte
#stemvenstre Fordi det er 318 solide Venstrelister med dyktige og engasjerte lokalpolitikere, fra Lindesnes i sør, til Longyearbyen i nord. Vi er miljøbyråd og toppkandidat Guri Melby i Oslo som kjemper for et grønt, trygt og levende Oslo. Vi er finansbyråd og toppkandidat Jonas Stein som gjennomfører en grønn transportreform i Tromsø. Vi er førstekandidat Ida Johnsen som jobber for et grønt skifte i fylkeshovedstaden Bodø. Vi er ordfører Runar Bålsrud som er i full gang med å gjennomføre Den bærekraftige dalen i Hurdal. Vi er ungdomskandidat Jacob Handegard, som står på for en bedre skolehverdag for de unge. Sammen med kandidatene våre skal vi stå på stand på nærbutikken, på festivaler, på badestranda, i gågata, på toget og på kjøpesenteret, overalt hvor folk treffes. Vi skal gå dør-til-dør, postkasseaksjoner og rushtidsaksjoner. Sammen er vi Venstre og vi skal vinne valget!
#stemvenstre
Fordi Venstre er en viktig grønn og liberal motvekt til en blå-blå regjering, og en enda grønnere og mer liberal motvekt til en Arbeiderpartiregjering. Venstre flytter politikken inn mot sentrum. Sammen får vi flertall for å bevare Lofoten, Vesterålen og Senja, vi gjør norsk skole enda bedre og sørger for at forskning blir prioritert, vi sørger for at barns beste ligger til grunn i behandlingen av asylsøknader, vi forplikter Norge på EU sine klimamål. Venstre har en klar
32
og tydelig tale i viktige saker, og sammen flytter vi flertallet til grønnere og mer liberale avgjørelser. Sammen er vi Venstre og vi skal vinne valget!
#stemvenstre
Fordi høstens valg handler om fremtiden vår, i kommuner og nabolag over hele ladet. Valgkampen er allerede i gang, og vi trenger at alle sammen blir med for å fortelle alle som vil lytte at Venstre er partiet for det enkelte menneskets personlige frihet, ansvar for fellesskapet, for miljøet og for hverandre. Våre folkevalgte vil stå på for en bedre skole, for nærmiljø og grønn stedsutvikling, for kompetanse og åpenhet i kommunen. Sammen er vi Venstre og vi skal vinne valget!
#stemvenstre
Fordi Venstre er og skal være det morsomste partiet å drive valgkamp for, delta i og vinne valg med! Valgkampen skal være en Venstrefestival, både for oss som er medlemmer og aktivister, og for dem som oppsøker oss. Politikk er å endre verden, steg for steg, men det viktigste er at vi skal ha det gøy mens vi gjør det. Sammen er vi Venstre og vi skal vinne valget! Trond.
Veien videre for Venstre og Unge Venstres miljøpolitikk Audun Gotaas Bonde, Leder av Unge Venstres Klima- og miljøutvalg.
På Venstres landsmøte i april ble det vedtatt strålende klima- og miljøpolitikk som Unge Venstre bør stille seg bak. Venstre har kommet lengst i å utforme en politikk som legger til rette for fremtidens næringer, samtidig som den ivaretar både klima- og miljøhensyn. I årene som kommer, med svakere økonomiske fremtidsutsikter, vil grønn vekst være et konkurransefortrinn i kampen om arbeidsplasser, kompetanse og kapital i et globalt marked. Omstillingen kommer, og det lønner seg å være førstemann i utviklingen. Et annet politikkområde som var oppe til diskusjon på landsmøtet, var boligpolitikk. En god klima- og miljøpolitikk handler også om å redusere transportbehov og energibruk. God og helhetlig planlegging av hvilke områder som skal bygges ut, og hvordan vi skal bygge nok boliger, er viktig for å forutse fremtidens reisemønstre og transportbehov. Klima- og miljøpolitikk og by- og boligpolitikk er uløselig knyttet sammen.
Derfor må vi åpne for å revurdere enkelte deler av klimaog miljøpolitikken som kan ha uheldige konsekvenser for andre politikkområder, som by- og boligpolitikken. Det fremste eksempelet på dette er elbilfordelene, som på den ene siden har bidratt til en svært positiv markeds- og teknologiutvikling i sektoren og erstattet mange fossile biler, men som på den andre siden også medfører økt bilbruk og plassproblemer i utsatte områder. Elbilfordelene bør sees som en del av en helhetlig by- og regionsutvikling. Når bruksfordelene er for gunstige, fungerer ikke bare elbilen som en substitutt for biler med fossilt brennstoff, men også for kollektiv, sykkel og gange. Vi må drøfte om bruksfordelene for elbil derfor bør kunne justeres lokalt. Fritak eller redusert moms og engangsavgift er fordeler som bør revurderes i et lengre perspektiv for å sikre forutsigbarhet for forbrukerne og en eventuell økning i statsinntektene. Uansett er det vårt ansvar å føre en miljøpolitikk som ikke kommer i veien for en
fremtidsrettet politikk på andre områder. Elbilfordelene må derfor ikke komme i veien for en moderne by- og boligpolitikk med hovedfokus på kollektiv, sykkel og gange. Teknologiskiftet, som Venstre har presset igjennom, har kommet så langt at vi nå har muligheten til revurdere de uheldige bruksfordelene og å tenke mer helhetlig for en enda bedre klima- og miljøpolitikk.
33
Et spennende landsmøte for Unge Venstre For oss som er politisk aktive er det få ting som er like spennende som et landsmøte. Og for meg er Venstres landsmøte et av årets høydepunkt. Det viktigste for Unge Venstre på årets landsmøte var å få gjennom at Venstre skulle ta et tydelig standpunkt om å gjøre mer for syriske flyktninger, gå inn for en mer nøytral og klimavennlig beskatning av petroleumsnæringen, samt en mer sosial boligpolitikk. Landsmøtet gikk med på at Norge bør ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger, og at
34
det er på tide å gjøre noe med petroleumsskatten. Vi er også veldig fornøyd med at det ble vedtatt en offensiv politikk for grønn vekst og vern av Arktis. I Trines tale kom det en oppfordring om at Venstre skal diskutere skolepolitikk i året som kommer. Den utfordringen kommer Unge Venstre til å ta. Vi skal stille på landsmøtet neste år med flere forslag til hvordan vi kan skape en skole som setter eleven i sentrum og gir alle muligheter uavhengig av hvilken bakgrunn de har.
Etter dette landsmøtet står Venstre godt rustet til valgkampen med en offensiv klimapolitikk og en plan for hvordan vi skal få til det grønne skiftet. Jeg gleder meg veldig til valgkampen og til å møtes om ett år for å diskutere skolepolitikken. Forhåpentligvis med enda flere Venstre-politikere lokalt som er klare til å gjennomføre den liberale skole- og miljøpolitikken. Tord Hustveit, leder i Unge Venstre
Talenter samlet i Ål Unge Venstre har mange flinke, unge talent i organisasjonen. Ti utvalgte var samlet i Ål fra 15.-19. april i anledning Unge Venstres Nasjonalakademi 2015. Gjennom lange dager fylt med skoleringer og praktiske oppgaver har deltakerne både fått bryne seg på hverandre og utfordret seg selv. Etter at UV-skolen i løpet av 2014 ble omorganisert til akademisystemet vi har i dag, er Nasjonalakademiet etablert som Unge Venstres nest høyeste skoleringsnivå. Det arrangeres en gang årlig, hvor ti deltakere plukkes ut etter en søknadsprosess. I år var det Eirik Tangeraas Lygre (Rogaland), Sunniva Marie Hustoft (Oslo), Eirik Natlandsmyr (Hordaland), Sondre Hansmark Persen (Hordaland), Daniel Gangeskar (Sogn og Fjordane), Vilde Marie Ystmark (Nordland), Benedicte Røvik (Hedmark), Martin Nygaard (Oslo), Anniken Karlyme
Wullum (Sør-Trøndelag) og Nora Kristine Waagbø (Møre og Romsdal) som var de utvalgte. Nasjonalakademiet har i hovedsak tatt for seg Unge Venstres tre hovedområder: EU, klima og skole. Målsettingen er at deltakerne skal få inngående kunnskap om områdene, trygghet til å delta i debatter, og ikke minst lære seg å utfordre gjeldende politikk og drive den fremover. Spesielt fornøyd er vi i år med at Nikolai Fjågesund, Mads Andreas Danielsen, Audun Rødningsby, Daniel Rugaas og Trine Skei Grande tok turen
til Ål for å dele sin kunnskap og erfaring med deltakerne. De fortjener alle en stor takk etter en kjempeinnsats! Arrangørene kan med trygghet si at årets deltakere er personer som er verdt å følge i tiden fremover, og som ikke minst vil bli viktige ressurspersoner når vi kommer til høstens store begivenhet. Vi håper uken i Ål har vært med på å fylle deltakernes politiske verktøykasse, og gleder oss allerede til neste år.
Jeg var veldig fornøyd med Nasjonalakademiet 2015. Det er relativt nytt skoleringsopplegg for Unge Venstre som er mye mer inngående enn tidligere. Dagene var lange med skoleringer på ulike politiske temaer i flere timer. Takket være utrolig dyktige foredragsholdere, så var ikke lengden på dagene noe problem. Vi fikk mange oppgaver underveis i skoleringene. Alt fra å skrive uttalelser, kronikker og leserinnlegg, til kontakt med media som vi fikk prøvd oss i bl.a. i forbindelse med sjødeponisaken i Førdefjorden. Det var også veldig hyggelig å få besøk av Trine, som ga oss kloke råd på hvordan man blir en god leder. Alt i alt er jeg veldig glad for at jeg har fått delta på et slikt opplegg som har utvidet min kunnskap på EU, skole og miljø. Jeg anbefaler alle UV’ere som kan om å søke neste år! Benedicte Røvik, deltaker Nasjonalakademiet 2015
35
B-BLAD
ØMERKE ILJ T M
241
501
Trykksak
Retur: Venstres Hovedorg. Møllergt 16 0179 OSLO
Kjedet du deg på valgvaken sist? Valg er spennende. Og det mest spennende for mange er valgresultatet. Stemningen på valgvakene i det resultatene begynne å tikke inn er til å ta og føle på. Særlig spennende er det for de mange kandidatene som lurer på om nettopp de er inne i sitt kommunestyre, bystyre eller kanskje til og med fylkesting i årene som kommer. Men for oss andre som ikke er kandidater så kan valgvaken bli litt kjedelig. For oss knytter spenningen seg like gjerne til om valgvakelokalet har nok sitteplasser, eller om det serveres mat i baren. Så for at
vi også skal få oppleve den virkelig store spenning rundt valgresultatene, arrangerer Venstre en tippekonkurranse. Tipp hva du tror blir valgresultatet for Venstre ved høstens valg, lokalt, på fylkesnivå og landsgjennomsnittet. De 3 som tipper nærmest vinner hvert sitt fripass til Landskonferansen som avholdes i Oslo fra 17. – 18. oktober 2015. De heldige vinnerne kontaktes etter 14. september. Tippekupongen din leverer du på nett via www. venstre.no/tippLM2015. Livet er morsommere for den som tipper!