Liberal 0114

Ser du forskjellen?

Tema: Fattig i verdens rikeste land

liberal Venstres medlemsmagasin

1

Leder

Omsider et statsbudsjett Da samarbeidsavtalen mellom Venstre, Krf og regjeringspartiene Høyre og Frp ble signert 30. september for et drøyt år siden var det mange som feiret sine seiere.

Og det var det god grunn til: Regjeringens forpliktelser var mange. Bare kombinasjonen av storslagen skolesatsing, vern av sårbare havområder og et styrket klimaforlik var mer enn mange i Venstre hadde turt å håpe på utenfor regjering.

Da regjeringens første egne reelle budsjettprioriteringer ble lagt fram, ble det tydelig at forpliktelsene ble forstått ulikt i ulike partier. Klimasatsingen uteble. Kampen mot barnefattigdom likeså.

Venstres innsats i forhandlingene snudde på dette. Det som var et blåblått bilbudsjett, ble et blågrønt klimabudsjett der klimautslippene fra transportsektoren for første gang trolig kommer til å synke. Det som var et blåblått budsjett med svak sosial profil, ble et blågrønt budsjett der fattige og vanskeligstilte barn fikk et tydelig løft. Og det som var et godt kunnskaps- og næringsbudsjett ble enda bedre.

2

Fortsatt er det ikke Venstres budsjett.

Vi må være ærlige med oss selv: Man får ikke mer gjennom utenfor regjering enn regjeringspartiene får, og særlig ikke i budsjetter. Men man kan være avgjørende i de viktigste sakene, og man slipper de verste nederlagene som man ville blitt pålagt som juniorpartner i en storkoalisjon.

Er det en feig strategi? Nei. Det er en strategi for mest mulig Venstregjennomslag, både i denne stortingsperioden og i de neste. Men det krever et godt samarbeid på borgerlig side, og Venstre trives nok best når dette samarbeidet går mer på skinner enn i høst.

Så ble det posebråk i media. Vi lever godt med poseavgiften, selv om vi hadde andre og bedre forslag til grønt skatteskifte. Venstre har aldri vært og skal ikke være et avgiftsparti. Vi foreslo mer i skatteletter enn i avgiftsskjerpelser, og vi trives best når vi får snakke om begge deler.

Viktigst er det likevel at Norge trives best med et sterkt Venstre som tar beslutningene i grønn, sosial og liberal retning. Det neste året skal vi jobbe for at dyktige Venstrefolk over hele landet kan få muligheten til å gjøre den samme jobben i sine lokalsamfunn.

Tema: Fattigdom Er fattigdomsproblemet verkeleg uløyseleg, eller berre konsekvensen av politisk viljeløyse?

Side 11-24

Runar Bålsrud

Liberal intervjuer den populære Hurdalsordføreren.

Side 4-5

Listestilling

Venstre trenger din innsats for å stille lister i hele landet!

Side 6-8

Venstres arbeidsutvalg

Side 9-10

Brussel Venstre Partisider Unge Venstre

Side 25-27

Side 28-32

33-35

Ansvarlig redaktør: Trond Enger (trond.enger@ venstre.no). Redaktør: Kjartan Almenning (kjartan@liberal.no). Adresse: Møllergt. 16, 0179 Oslo. Telefon: 22 40 43 50. Telefaks: 22 40 43 51. E-post: post@liberal.no. Trykk: Zoom Grafisk AS. Foto ved redaksjonen eller fra Venstres arkiv, med mindre annet er angitt.

Gi barnet muligheten Det er ingenting som er så vondt som å se et barn som ikke får muligheten til å utvikle sitt eget potensial. Til tross for at Norge nok en gang blir kåret til verdens beste land å bo i er det i dag 78 200 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen betyr det at de ikke har mulighet til delta på ulike fritidsaktiviteter etter skolen, dra på ferie, eller gå på kino og kafé i helgene. For andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker eller å ha mulighet til å gå i barnehage eller skolefritidsordning.

For Venstre betyr det at vi har et ansvar for å stille opp som parti med tiltak for å bekjempe fattigdom og vi har derfor lagt frem en tiltakspakke på 75 ulike tiltak for å løfte barn ut av fattigdom. De fleste av tiltakene ble fulgt opp i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015, og er en del av hva vi kommer til forsøke å få gjennomslag for i årene som kommer. Noe fikk vi også gjennom i forhandlingene i år.

Skal vi lykkes med å bekjempe fattigdom er vi nødt til å vise vilje til reell omfordeling, målrettet satsing og til å prioritere de som trenger fellesskapets hjelp aller mest på bekostning av å smøre tynt utover og gi det samme til alle. Vi foreslo å differensi-

ere barnetrygden, gi gratis kjernetid i barnehage og sette i gang endringene i barnehageprisene for lavtlønnede tidligere enn regjeringen har foreslått.

Andre forslag var økt minstefradrag og skattefradrag for enslige forsørgere i vårt skatteopplegg, noe som vil hjelpe lavinntektsfamilier og enslige forsørgere og stimulere til økt arbeidsdeltakelse og innsats.

Den viktigste årsaken til lavinntekt er manglende yrkesdeltakelse. Vi satte av 285 millioner i vårt budsjettforslag til tiltak for å få flere i arbeid. Arbeidsmarkedet er og blir den viktigste arenaen for fordeling av inntekter og beskyttelse mot fattigdom. I tillegg brukte vi 602 millioner kroner på flere fattigdomsforebyggende tiltak innenfor rus, psykiatri og barnevern.

Tidligere var pensjonister en av de største gruppene innenfor lavinntektsgruppen, men i dag er det ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør den store andelen. Mens bare 11 prosent av alle barn i Norge har innvandrerbakgrunn, utgjør de nå halvparten av alle fattige under 18 år. Skal vi lykkes med å løse denne utfordringen er det viktig med tidlig innsats og en målrettet integreringspolitikk. Vi trenger en bedre og

mer målrettet politikk for å bekjempe fattigdom i barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Årsakene til fattigdom er sammensatte. Selv om det er et overordnet mål at flest mulig skal kunne forsørge seg gjennom arbeid, vil det alltid finnes personer som av ulike grunner ikke kan stå i ordinært arbeid. Da må vi sørge for å ha gode ordninger for personer som ikke kan forsørge seg selv. Budsjettforslaget fra regjeringen er dessverre preget av flere usosiale kuttforslag som vil gi flere fattige barn og fattige barnefamilier i årene som kommer.

Bekjempelse av fattigdom blant barn er en av vår tids aller største frihetsreformer. Venstre ønsker et samfunn som bekjemper sosial urettferdighet og ikke reproduserer forskjeller. Da må vi starte med barna. Barn kan ikke velge sine foreldre, og samfunnet må sikre at alle barn har like muligheter til å lykkes.

Trine Skei Grande Leder

3

Bålsrudeffekten Av Venstres Hurdal-korrespondent Morten Skåningsrud

«Relativt engasjert». Det er ordene Runar velger å bruke om seg selv når han ser tilbake på folkemøtet i 1998.

Den relativt engasjerte mannen fra 1998 skulle senere bli Hurdals første direktevalgte ordfører, få gjenvalg med over 30 prosent og ikke minst gi navnet til Bålsrud-effekten. Her har du fortellingen om ombudsmannen som ble satt i arbeid – og oppskriften på hvordan du kan få en effekt oppkalt etter deg.

Det er vanskelig å være objektiv i en tekst om Runar Bålsrud. Ja, så vanskelig at du ikke kommer til å finne et spor av objektivitet før du har passert siste punktum i denne artikkelen.

Det personlige og det mellommenneskelige er en så viktig ingrediens i en hver fortelling om Runar, at det ville vært unaturlig å utelate patos.

Jeg snakket med Runar for første gang i 2007. Den tradisjonelle bygdedagen med fest, ku-bingo og politikk var i full sving. Jeg husker den samtalen meget godt. Det var i den samtalen en skolelei, fotballinteressert slabbedask ble til en politikk- og fotballinteressert slabbedask med et brennende ønske om en ny skole og idrettshall. Skulle jeg ta til meg det Runar sa, var det min fordømte plikt å stemme Venstre. Uten videre kommentar, kan det se ut som jeg tok til meg de ordene.

4

Foto: Gisle Bjørneby

Denne samtalen kjennetegner Runar.

Venstre liker incentiver, da tvang strider med vår ideologi. Runar tok dette til et nytt nivå da han gav alle velgere incentiver i form av ord for å stemme Venstre. Vi kunne selvfølgelig stemt noe annet, men det ville vært ubeskrivelig dumt av oss.

Litt over syv år etter den første samtalen har jeg igjen satt meg ned med mannen. Denne gangen for å mimre, mene og få anbefalinger. Etter noen år i kommunestyret sammen begynner vi å bli godt kjent, men det er fortsatt sider ved Runar jeg ikke forstår.

Hans evne til å ta kloke valg med kort tenketid, hans evne til å plukke opp signaler hos velgerne og ikke minst hans evne til å lede. Selv peker han på ydmykhet som den mest avgjørende egenskapen for å være en god ordfører og folkevalgt.

— Jeg tror en viss porsjon ydmykhet, evnen til å lytte og tilegne seg kunnskap fra andre er gode evner å ha. Man kommer selvsagt heller ikke utenom engasjement.

Det er ikke alltid opplagt hvem som senere skal peke seg ut som en god ordførerkandidat. Selv hadde han aldri tenkt tanken den gangen i 1999 da han takket ja til å stå på en demoliste for Venstre.

— Nei, det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Jeg hadde bare lyst til å bidra inn i den lokale samfunnsutviklingen gjennom lokalpolitikken.

Rørleggersønnen Runar Bålsrud begynner utvilsomt å få noen år med erfaring som folkevalgt og mener man ikke må være ferdigutviklet politiker før man stiller på liste. Det er noen enkle faktorer som må være på plass, resten kommer etterhvert.

— Jeg tror det viktigste er at man har lyst til å bidra lokalt, at man bryr seg om bygda/kommunen sin, og ønsker å bidra positivt ved å ta ansvar. Da kommer man langt.

Etter at Runar flyttet inn på kontoret i kommunen har Hurdal opplevd et løft den jevne innbygger ikke hadde trodd var mulig. Den bortglemte lille kommunen har gått fra å være en fraflyttingskommune med lite å tilby, til å være en kommune i vekst med positivitet og engasjement knyttet til seg.

Det er en ny vind over Hurdal etter skolebygging, en bærekraftig satsing med økolandsby, og et splitter nytt sentrum på blokka. Slik forklarer han suksessen: — Jeg tror muligheten for å lykkes er størst når man gjør ting sammen.

«Sammen er vi bedre» er et godt slagord, både på tvers av politiske skillelinjer, og mellom politikk og administrasjon. Vi i Venstre har også levd etter slagordet «samarbeid for utvikling» hvor partiet ikke for enhver pris skal ta æren for alt, men være rause. Da blir det kraft og retning i politikken!

Selv om det smerter en ekte hurdøling å innrømme, er Hurdal i realiteten en knøttliten kommune helt nord på Romerike. Det er vanskelig for oss å henge med i svingene og ikke minst forstå den veksten kommunen opplever og hvordan vi gikk fra kriseøkonomi til der vi står i dag. Runar er litt mer avslappet når han snakker om dette.

— Samarbeid om de store sakene og ønsket om å se resultater ut av de politiske beslutningene som fattes er avgjørende. Man må tro på det man gjør, da er det meste mulig.

Det er nettopp dette som driver ordføreren. Med all denne positiviteten er det vanskelig å peke på enkeltsaker når man skal trekke frem det aller morsomste med å være lokalpolitiker.

Som vanlig er det helheten som gjør Runar varm.

— Muligheten til å bidra i den lokale samfunnsutviklingen og faktisk se resultater av det man er med på å bestemme er det morsomste. Uten tvil.

I Hurdal har vi fått oppleve hva et stort Venstre kan gjøre. Det er dessverre ikke sånn at man finner dette overalt i vårt langstrakte land. Helt til slutt utfordret jeg Runar til å finne hovedforskjellen mellom et stort og et lite Venstre i en kommune. Det tok ham ikke lang tid å finne.

— Forskjellen er ganske enkelt makt, og gjennom det evnen til å gjennomføre den grønne, liberale politikken man ønsker. Enten man er stor eller liten tror jeg det er viktig å søke posisjon fremfor opposisjon. Det er i posisjon det er mulig å påvirke, og Venstrefolk er som oftest dyktige folk med kunnskap. Kunnskap er makt!

Praten går mot slutten. Selv som folkevalgt har jeg lært mye gjennom denne praten og håper du som leser også har tatt med deg noen tips, triks og litt motivasjon. Veien frem til å være folkevalgt er kort. Evnen til å lytte, være ydmyk og ta til seg kunnskap fra andre er gode egenskaper, hvis man skal tro mannen som ga navnet til Bålsrud-effekten. Effekten av å ha en så god kandidat at folk går mann av huse for å stemme på vedkommende, uavhengig av partitilhørighet.

5

Den store dugnaden:

Et liberalt og grønt Norge i 2015 Gode Venstremedlem, Skolen, miljøet, verdiskapingen og de som trenger det mest trenger oss i Venstre. Det er et stort behov for at mange av oss viser at det er viktig og avgjørende for fremtiden at liberale verdier og saker settes på dagsorden.

Jeg leder Venstre for å skape forandringer i Norge. Vi må skape skoler og barnehager der dyktige voksne har tid, kompetanse og ressurser til å ta vare på barna våre. Vi må skape et samfunn der vi tar vare på naturen og gjør det enkelt for folk å ta grønne valg i hverdagen. Vi må sørge for at de som trenger hjelp får rett hjelp til rett tid. Vi må legge til rette for et næringsliv som kan skape verdier i lokalsamfunnene våre.

Alle disse forandringene skjer lokalt. Det store sosialliberale prosjektet vi alle arbeider for skapes nedenfra. Det er i hver enkelt kommune vi kan ta de små grepene som skaper den store forskjellen. Venstre skal være med på å løfte landet inn i fremtiden. Jeg skal gjøre det jeg kan fra Stortinget, men vi må også skape forandring lokalt. Jeg ønsker at du skal være med på det som folkevalgt eller som listekandidat.

Jeg håper du kan bidra til det! Jeg håper at akkurat du sier ja til å stå på valglisten der du bor. Vi trenger deg for å vise mangfoldet som fins i Venstre, og for å vise at vi er mange som tror på at forandringer for fremtiden kan skje akkurat der du bor.

Jeg håper at akkurat du kan ringe venner, familie eller noen du bare tror kan være liberal i din kommune og i andre kommuner der vi trenger liste. Venstre må være synlige i hele landet. Vi trenger tydelige liberale politikere som skaper gode løsninger for fremtiden, og alle de av oss som stiller oss bak dem og løfter verdiene våre frem.

Trine

6

Kjenner du noen her?

Finnmark Vadsø, Hammerfest, Kvalsund, Nordkapp, Karasjok, Tana

Tips oss: lister@venstre.no

Troms Bardu, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy, Nordreis Nord-Trøndelag Lierne, Grong

Nordland Herøy i Nordland, Leirfjord, Nesna, Hemnes, Beiarn, Saltdal, Evenes, Sortland, Andøy

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Hemne, Ørland, Meldal, Skaun Oppland

Ørskog, Norddal, Stranda, Sykkylven, Nesset, Halsa, Surnadal

Lom, Nord-Fron, Sel, Øyer, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Øystre Slidre Hedmark

Sogn og Fjordane

Nord-Odal, Våler i Solør, Folldal

Høyanger, Vik, Balestrand, Lærdal, Årdal, Selj Buskerud Hordaland

Flå, Nes, Hemsedal, Sigdal, Øvre Eiker, Flesberg

Fitjar, Ullensvang, Eidfjord, Vaksdal

Akershus Rælingen

Rogaland Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Karmøy

Østfold Våler i Østfold, Trøgstad, Skiptvet

Vest-Agder Vennesla, Marnardal, Kvinesdal, Sirdal

Vestfold Aust-Agder

Telemark

Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Bygland

Bamble, Nome, Seljord

Hof

7

Dina vil stille opp Dina Billington (29) har sagt ja til å stå høyt på Halden Venstres liste.

Dette er første gang hun står høyt på listen i Halden. Hun er småbarnsmor, kulturskolelærer og student. - Jeg ønsker å stille på lista fordi jeg er glad i byen min, og fordi jeg kan være med å representere kulturarbeidere, barnefamilier og studenter, sier hun.

- Vi i nominasjonskomiteen er svært fornøyd med at Dina ønsker å stå høyt. Det er viktig for oss å vise at Venstre hele tiden fornyer seg. Derfor har vi med både gamle travere og nye kandidater. Vi skal alltid være åpne

for nye fjes og tørre å profilere dem, sier Per Magnus Sandsmark som leder nominasjonskomiteen.

Halden Venstre har vært i en kraftig vekst de siste åra, fra 1,4 % og 1 i kommunestyret i 2003, til 5,7 % og 3 i kommunestyret i 2011. En del av fornyelsen har vært å bli tydeligere på kjerneområdene miljø og skole, samtidig som listen i større grad enn tidligere er preget av folk med bakgrunn fra kulturlivet i kommunen.

– Nye folk gir oss også nye innspill til saker og utvider Venstres engasjement. Det er supert. Vi har ringt flere hundre mennesker de siste valgene for å spørre om de vil stå på liste. Jeg er helt sikker på at det også har gitt oss flere velgere, fordi de får vite at vi finnes, og at vi tror at Venstre kan være partiet for dem, sier Sandsmark.

- Jeg brenner for å ta vare på verneverdige bygninger i Halden og jeg vil

Hva vil det si å være folkevalgt?

Hva vil det si å stå på liste?

De folkevalgte er med på å ta beslutninger som påvirker skole, miljø, verdiskaping og velferd i kommunen vi bor i. I Venstre ser vi på det å være folkevalgt som en ombudsrolle. Det betyr at en folkevalgt:

Det å stå på liste betyr at: • du viser offentlig at du mener Venstres verdier og saker er viktige for lokalsamfunnet.

• du har muligheten til å bli folkevalgt.

• du er med på å bidra til at flere viser engasjement for stedet du bor og det som skjer i lokalsamfunnet.

• lytter til personer, organisasjoner og bedrifter.

• tar opp de utfordringene folk vil løse.

• er med på å skape et lokalsamfunn bygd på tillit mellom politikere og velgere.

Folkevalgte møter i kommunestyret ca én gang i måneden. I tillegg kan man bli valgt inn i ulike utvalg og styrer som har ulik møtefrekvens. Der er oppgaven å få gjennomslag for Venstres program i samarbeid med de andre politikerne og skape gode løsninger til det beste for folk og miljø.

Dersom du ønsker det har Venstre flere tilbud om skolering: Jevnlig tilbyr vi “Venstreskolen” som er en innføring i Venstres politikk, organisasjon og verdier. Vi har lokalpolitiske nettverk i hele landet der det gis innføring i Venstres hovedsaker, valgkamp og det å være folkevalgt. I tillegg er Venstres møter i lokal- og fylkeslagene åpne for alle som ønsker å være tilstede.

Tips oss om folk: lister@venstre.no 8

jobbe for at det gamle studentsamfunnet kan bli et kulturhus til glede for alle i byen, sier Dina Billington om hvilke saker hun vil arbeide med.

Vi trenger både deg som ønsker å bli folkevalgt og deg som vil vise din støtte gjennom å stå på listen.

Hvorfor vil vi ha deg med på laget?

Vi spør deg om å stå på Venstreliste fordi: • vi har tillit til deg, det du gjør og det du står for.

• vi vil bygge et lag av ulike mennesker som brenner for ulike saker.

• lokalpolitikken trenger nye og engasjerte mennesker.

• vi mener du vil gjøre vår liste mer tiltrekkende for velgerne.

Venstre - i utval Denne hausten møtes Venstrefolk frå heile landet til møter i ulike arbeidsutval.

Eitt utval skal førebu neste års landsmøtetema, eitt skal arbeide med miljøpolitikk og eitt skal på jakt etter gode skuledømer. Vi har tatt ein prat med leiarane.

Av Peder Hauge

Grøn vekst på #venstrelm

dinerer arbeidet med Rebekka Borsch som leier partiet sitt miljøutval.

Alfred Bjørlo, sentralstyremedlem og ordførar i verdas største Venstrekommune, leier arbeidet med vidareutvikle Venstre sin politikk innanfor temaområdet klima, kunnskap og grøn vekst. Dei skal også førebu eit opplegg som sikrar at dette temaet pregar neste års landsmøte, slik at dette teiknar ein tydeleg og klar profil av Venstre som eit framtidsoptimistisk parti.

- Før jul skal vi levere frå oss eit bakgrunnsnotat om grøn vekst med nokre heilt konkrete utfordringar til partiorganisasjonen. Til landsmøtet skal vi levere eit ferdig opplegg, inkludert føredragshaldarar og «regi» for møtet. Det vil også bli lagt fram eit politisk dokument for handsaming og vedtak på landsmøtet.

- Vi har god røynsle med denne typen landsmøteførebuande utval. Det spissar og førebur det politiske temaet som er vald for landsmøtet, seier han.

Med seg i utvalet har ein politisk tungt mannskap: Guri Melby (byråd i Oslo), Jonas Stein (byråd i Tromsø), Trine Noodt (sentralstyremedlem frå Finnmark), Per A. Thorbjørnsen (kommunalråd i Stavanger), Jonas Vevatne (nestleiar i Akershus Venstre) og Tord Hustveit (leiar i Unge Venstre). Kjartan Almenning frå VHO og Liselotte Lunde frå Stortingsgruppa er sekretærar for utvalet. Her er alt på stell, altså.

- Vi har eit ypparleg stortingsprogram på desse områda. Det vi skal konsentrere oss om er å tydeleggjere og løfte fram nærings- og miljøpolitikken inn mot landsmøtet. I tillegg skal vi spreie kunnskap om eit politikkområde som er i rask utvikling, seier Alfred, og legg til at Noreg på fleire område har spesielle føresetnader for å ta ei global leiarrolle i den nye grøne økonomien som no for alvor skyt fart.

Dette utvalet har i oktober og november hatt tre arbeidsmøter – eitt av dei i landsmøtebyen Tromsø der dei møtte verksemder og FoU-miljø med brei kompetanse, idear og initiativ innanfor grøn vekst. Elles kommuniserer gruppa gjennom epost, og koor-

Skal gjere miljø til vinnarsak lokalt Sentralstyremedlem Rebekka Borsch leier Venstre sitt miljøutval. Ho vil gjere miljøpolitikk til vinnarsak ved neste års lokalval.

- Det er avgjerande for Venstre sin valsiger at vi markerer oss som det mest relevante miljøpartiet både nasjonalt og lokalt. Skal vi lukkast med det må vi ha den beste og mest oppdaterte klima- og miljøpolitikken. Vi vil difor levere ein pakke med miljøtiltak til kommune- og fylkespolitikarane våre, som dei kan ta med seg inn i det lokale programarbeidet, seier ho.

Utvalet hennar er sett saman av sentralstyret og generalsekretær Trond Enger. Her er både sentralstyremedlemer, fylkestingsrepresentantar og lokalt folkevalde frå både små og stor kommunar. Rebekka fortel at kvart medlem har fått definerte ansvarsområde, som fornybar energi og friluftsliv.

- Vi møtest med jamne mellomrom for felles debatt om ulike tiltak, og vi søkjer å hente inn kunnskap og innspel utanfrå. Vi skal ha klart konkrete tiltak allereie i desember. I mars neste år skal vi levere frå oss eit politisk dokument til handsaming i landsstyret. Saman skal vi vidareutvikle Venstre sin politikk. Dette er eit 9

supplement til arbeidet som blir gjort av stortingsgruppa, seier Rebekka, som meiner slike utval har ein viktig funksjon:

Ho meiner dette har vore ein spennande måte å arbeide på, og trur dette kan bli ein mal for framtidige utval i partiet.

- Stortingsprogrammet ligg til grunn for arbeidet vi gjer, men det er alltid behov for å vidareutvikle og finpusse politikken, dersom den skal henge med når teknologi og samfunn utviklar seg. Ikkje minst gjeld dette i klima- og miljøpolitikken som opplever raske endringar, seier ho, og legg til:

- Vi har fått samla inn mange innspel og skuledøme, både i møte med partiorganisasjonen og i møte med tilsette i skulen. Reisene har vore lærerike og nyttige. No vil vi konkretisere innspela i eit skulepolitisk dokument som skal leverast til landsstyret. Det vil bli nyttig inn mot valkampen, seier Iselin.

- Dessutan er det viktig av politikkutviklinga heng saman frå lokalt til nasjonalt plan. Det bidrar desse utvala til.

- Skuleutvalet er sett saman av folk som både kan noko om, og bryr seg om fagområdet. Og både by og distrikt er representert. Vi har høve til å konkretisere det allereie vedtekne stortingsprogrammet. Det er viktig inn mot lokalvalet neste år.

Alfred Bjørlo

No skal utvalet sluttføre arbeidet, og bidra til at Venstre vinn det føreståande lokalvalet på miljøsaker.

Rebekka Borsch

- Nøkkelen til det ligg i å ha den beste miljøpolitikken og flest mogleg valkampaktivistar som føler seg trygge på korleis dei kan formidle til veljarane at Venstre er partiet som gjennomfører positiv og framtidsretta miljøpolitikk.

På jakt etter dei gode skuledøma Iselin Nybø er nestleiar i Stortingets Kyrkje-, utdanning-, og forskingskomité. Denne hausten har ho reist landet rundt etter gode lokale skuledøme saman med Venstre sitt skuleutval.

Iselin Nybø

10

- Vi valde å organisere arbeidet vårt slik at vi reiser ut og får innspel frå dei som veit kvar skoen trykkjer. Som leiar av utvalet har eg vore med på alle reisene. Lokalt har utvalsmedlemmene sett saman program og og organisert besøk hos ulike skule- og utdanningsinstitusjonar, seier Nybø.

Ho fortel at utvalet vil levere framlegg på politikk, men også på strategi: - Utan å røpe for mykje kan eg fortelje at vi har snakka om ein skuleturné til våren, og ein studietur for utvalde listekandidatar. Ein viktig del av arbeidet vårt blir å førebu lokallaga til å drive valkamp lokalt på skulepolitikk.

Venstre har skule som ei hovudsak, men vi har diverre for få profilerte skulepolitikarar. Det håpar vi å endre på.

Skuleutvalet skal ha sitt avsluttande møte i Oslo i slutten av november.

Tema: Fattig i verdens rikeste land Fattig i verdas rikaste land

Noreg er eit av dei rikaste, tryggaste og friskaste landa i verda, men likevel veks 78.200 norske born opp i fattigdom, skriv temaskribent Sveinung Rotevatn.

Side 12-13

Den vanskelege fattigdomen

Er fattigdomsproblemet verkeleg uløyseleg, eller berre konsekvensen av politisk viljeløyse?

Side 14-16

7 spørsmål om fattigdom

Vi har spurt fire organisasjoner som jobber tett med fattigdom i barnefamilier hva deres rolle er, og om hva vi som politisk parti kan bidra med.

Side 18-20

«Et eneste ord, retfærdighet»

Trond Åm skriver om Barnelovens far, venstrepolitiker Johan Castberg.

Side 21-22

Felleskap mot fattigdom

Ellen Bachmann fra Kirkens Bymisjon skriver om servicesenteret Batteriet.

Side 23-24

11

Temaskribent: Sveinung Rotevatn

Fattig i verdas rikaste land Noreg er eit av dei rikaste, tryggaste og friskaste landa i verda. Vi har kanskje verdas beste velferdsstat. Likevel veks 78.200 norske born opp i fattigdom.

12

Å vere fattig i Noreg medfører ikkje å leve i botnlaus elende, utan tilgong til mat eller friskt vatn. Med nokre få unnatak, hovudsakleg rusavhengige og heimlause, har også dei fattige i Noreg ein materiell levestandard som er betre enn dei fleste her i verda.

Dei fattige borna vi her snakkar om veks gjerne opp utan høve til å gå i bursdagen til medelevar, fordi ein ikkje har råd til gåve. Utan høve til å feire sin eigen brusdag, fordi ein skammar seg over korleis det ser ut heime. Utan høve til å svare på spørs-

mål om kva ein har gjort i sommarferien, fordi ein ikkje har noko godt svar.

At desse borna kanskje har mat i kjøleskåpet og varme i leilegheita, gjer ikkje fattigdomsproblemet noko mindre reelt. Tvert imot har det gått alt for mange år utan politisk handlekraft på dette feltet, noko som også har resultert i at talet på fattige born har auka.

Arbeidsmarknaden er og blir den viktigaste arenaen for fordeling av inntekter og vern mot fattigdom.

Arbeid til foreldra er difor det viktigaste tiltaket for å lyfte barn ut av fattigdom. Vi må senke terskelen for å kome inn i arbeidslivet og leggje til rette for at fleire kan kome i jobb.

Framlegga til endringar i arbeidsmiljølova er eit godt steg på rett veg.

Men sjølv om det er eit overordna mål at flest mogeleg skal kunne brødfø seg sjølve gjennom arbeid, vil det likevel alltid vere somme som av ulike grunnar ikkje kan stå i ordinært arbeid. Då må vi sørgje for å ha gode ordningar som sikrar verdigheit, og som tek i vare borna på ein god måte og rustar dei for framtida, slik at fattigdomen ikkje går i arv. Dette tryggingsnettet må likevel ikkje vere utforma slik at det ikkje lønner seg å jobbe for dei som kan jobbe, heilt eller delvis. Dette er ein uhyre krevjande balansegong.

Eit godt døme på dette er regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett, der det kom forslag om å standardisere barnetillegget i uføretrygda, til erstatning for dagens behovsprøvde ordning. Dette ville ført til svært dramatiske kutt i inntekta for mange barnefamiliar. Regjeringa sitt argument for dette, var at somme familiar med maksimal utteljing på barnetillegget kunne få så høg trygd at det ikkje ville løne seg å jobbe. Venstre anerkjenner dette som eit problem.

Men å gjere ei behovsprøvd ordning flat og smøre midlane tynt utover er neppe den beste løysinga på dette problemet. Særleg når berre 625 av totalt 18.790 mottakarar får ei utbetaling over 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Venstre fekk heldigvis gjennomslag i budsjettforhandlingane for at ordninga med barnetillegg framleis skal vere behovsprøvd. I staden innfører vi eit tak på maksimale utbetalingar på 95 prosent av tidlegare inntekt.

Slik sørgjer vi for at det alltid løner

seg å jobbe, samstundes som ein tek individuelle omsyn og gir til dei som treng det. Eit godt kompromiss der vi tek i vare to viktige omsyn.

Differensierte utbetalingar bør også vere vegen å gå når det gjeld barnetrygd. Dette er ei yting som i dag vert utbetalt flatt til alle, også den betydelege andelen som strengt tatt har så høg inntekt at dei ikkje treng pengane. At barnetrygda går til alle er nok også grunnen til at den ikkje har vore pris og kostnadsjustert sidan 1996. Det vil rett og slett koste for mykje. Skal vi klare å gje meir til dei som treng det aller mest, bør vi difor vurdere å gje mindre til dei som ikkje treng det. Differensiering er også ein god veg å gå når det gjeld betaling i barnehage og skulefritidsordning.

Ordningar med gratis kjernetid for dei med dårlegast råd har til dømes gitt svært gode resultat i Oslo. Sterkare satsing på barnehage generelt, og gratis kjernetid spesielt, er eit av resultata etter budsjettforandlingane mellom dei borgarlege partia.

Somme politikarar har fått seg til å tru at dei skulle fjerne fattigdomen med eit pennestrok. Det er ikkje mogleg. Årsakene til fattigdom er altfor samansette, og krev ulike og individuelle løysingar. Låg inntekt har gjerne samanheng med manglande tilknyting til arbeidslivet, men kan også skuldast ein krevjande omsorgssituasjon med mange barn, eller at fleire lever på ei inntekt. Samstundes veit vi at den som blir utsett for vald eller seksuelle overgrep, eller blir ramma av psykiske lidingar eller rusproblem, også har stor risiko for å ende opp i fattigdom.

For barn som i dag veks opp i fattigdom, er det viktig å setje i verk konkrete og målretta tiltak som gjer kvardagen litt rikare for den einskilde. Det kan handle om tilbod om aktivitetskort som gir gratis inngang

til idretts- og kulturarenaer, opne og tilgjengelege bibliotek, leksehjelpsordningar, utlånsordning for sportsutstyr, tilgjengelege lokale til bursdagsfeiringar og opne idrettshallar for uorganisert leik. Å lyfte barn ut av fattigdom handlar også om å sikre god helse, utdanning og ordentlege bustadforhold. Vi må difor styrkje både helsestasjonane og skulehelsetenestene, sørgje for at barn som slit på skulen får nødvendig hjelp så tidleg som mogeleg og tilby trygge oppvekstmiljø for barnefamiliane.

Sjølv om andelen fattige born har vore stabil dei siste åra, har andelen fattige born med innvandrarbakgrunn auka mykje. Elleve prosent av alle born i Noreg har innvandrarbakgrunn, men ser vi på dei fattige borna har så mykje som halvparten innvandrarbakgrunn. Dette er svært alvorleg, og viser at vi har ein lang veg å gå før vi har ein verkeleg vellukka integreringspolitikk.

Mange av tiltaka som allereie er nemnt, vil også vere relevante for born med innvandrarbakgrunn. Men ei særleg utfordring med mange innvandrarfamiliar er å sikre tilstrekkjeleg og god språkopplæring. For å sikre at foreldre kjem i jobb, og at born lukkast på skulen, er det på tide å få eit ordentleg løft i språkopplæringa.

Fleire må få tilbod om norskundervisning, og tilboda må vere individuelt tilpassa og fleksible nok til å treffe folk i ulike livssituasjonar.

Fattigdom handlar om økonomi. Men det handlar også om utanforskap og skam. Å lyfte born ut av fattigdom er eit fellesansvar. Det ansvaret bør stortingsfleirtalet kjenne tungt på i tida framover.

13

Den vanskelege fattigdomen Etter at barnefattigdom har stått høgt på det politiske sakskartet i over eit tiår er vi framleis langt unna å utrydde den. Det er ingen som lenger trur på enkle pennestrok i fattigdomsdebatten, men er problemet verkeleg uløyseleg, eller berre konsekvensen av politisk viljeløyse?

Av Hans Andreas Starheim

I bydelen Alna i Oslo bur det 11 000 barn. Det er om lag like mange som i ein middels stor norsk by, som Ålesund eller Bodø. Men Alna er slett ikkje som ein typisk norsk by. I denne bydelen veks nemleg kvart femte barn opp i fattigdom, i familiar som ikkje har råd til å reise på ferieturar, til å kjøpe nye klede eller til å la barna ta del i dei same fritidsaktivitetane som jamnaldrande.

I fjor vedtok bydelen ein handlingsplan med tiltak for å betre situasjonen for fattige familiar i Alna. Til grunn for planen låg det eit grundig arbeide med analyser av årsakene til, 14

og verknadane av fattigdom. − Fattigdom er ikkje ein ting, det har ikkje ei enkel årsak, og det har heller ikkje ei enkel løysing. Det er viktig for oss å understreke at dette er kjempekomplekst og dersom ein ikkje tek omsyn til kompleksiteten i problemet, så trur eg ikkje det er mogleg å finne bærekraftige løysingar.

Det seier prosjektkoordinator for fattigdom i Alna bydel Nadja Hindhammer. Prosjektet ho leier har hatt som oppgåve å sjå heilskapleg på fattigdomsproblemet, og når blikket blir løfta opp frå den enkelte etat

eller fagdisiplin kjem det fram at fattigdom er ei sektorovergripande utfordring, både når det gjeld ansvar og løysingar. − Innanfor tenestene kan ein gjerne vere usedvanleg gode til å jobbe innanfor enkeltområde, men det gjeld å unngå å kome i ein situasjon kor vi blir blind for at det ikkje held å jobbe isolert innanfor eitt fagfelt når utfordringsbiletet går på tvers av fag eller sektor. Det er ein føresetnad at ein kan jobbe heilskapleg for å løyse situasjonen for den enkelte personen eller den enkelte familien.

Strukturelle endringar − Det er snakk om utfordringar som er så vanskelege at det ikkje held berre med hjelpetiltak for kvart individ, det trengs kanskje også strukturelle endringar. Vi kan gjennomføre tiltak som hjelper kvart enkelt barn som veks opp i fattige familiar i dag, og gjere deira livssituasjon betre her og no, men dersom vi skal gjere noko for å redusere det høge talet på barn som veks opp i fattigdom i vår bydel, så må vi også ta nokre større grep som gjer at vi får endringar framover i tid.

Hindhammer er oppteken av å sjå på dei spesielle utfordringane kvar kommune eller kvar bydel har, i staden for å sjå på fattigdom som ei einsarta utfordring som krev dei same løysingane alle plassar. I Alna har til dømes 9 av 10 barn som veks opp i fattigdom innvandrarbakgrunn, og derfor er det særleg viktig å jobbe med språk og utdanning. − Ei anna målgruppe vi ikkje kan tillate oss å gløyme, er unge vaksne som har falt ut av skulen og som står utan jobb av ulike grunnar. Dei er kanskje berarane av morgondagens barnefattigdom. Og det held ikkje berre å jobbe med den gruppa når ho fell under utdanningsetatens ansvar.

Korleis jobbar vi med dei som er i ei gråsone mellom ungdom og vaksenliv slik at dei ikkje blir ei kjelde til neste generasjon med fattige?

Behov for lokalt handlingsrom I sin handlingsplan legg Alna opp til fire hovudstrategiar for å nedkjempe fattigdom. Den første er tenestefokus, det vil seie styrking av samarbeid på tvers av fag og sektorar, både internt og eksternt. Strategi nummer to har eit vaksenfokus, og handlar om tiltak retta mot familiar med ulike typar levekårsproblematikk. Den tredje strategien har eit barnefokus retta direkte mot å avhjelpe situasjonen for dei barna som veks opp i fattige familiar.

Den fjerde strategien er meir målretta tiltak for å førebygge framtidig fattigdom i barnefamiliar. Her kjem mange av dei tiltaka som er på systemnivå, slik som å sikre utdanning.

Nadja Hindhammer er varsam med å uttrykke tydelege forventingar til det politiske arbeidet med fattigdom, men ein ting er ho tydeleg på: handlingsrom til å finne løysingar lokalt, både på individ- og systemnivå, er viktig. − Eit auka lokalt handlingsrom for å møte lokale utfordringar hadde vore ein fordel. Og så treng vi at politikarane evnar å sjå at det er viktig å ta tak i utfordringane som er på systemnivå, for vi ser at det er mykje fokus på dei tiltak som går direkte på å hjelpe den enkelte – ikkje fordi at vi ikkje skal gjere det og, for desse tiltaka er viktige, men vi treng også større rom til å jobbe på systemnivå og gjere strukturelle endringar, seier ho.

Konkrete tal I 2012 gjorde Unicef ei eiga måling av barnefattigdom i Noreg. Dei såg på den direkte konsekvensen for barn som veks opp i fattigdom og peikte på til saman 14 konkrete indikatorar for barnevelferd, som til dømes om barna får tilgang til tre måltid om dagen eller om dei har ein trygg og roleg stad å gjere lekser. Då fann dei ut at om lag 5000 norske barn ikkje eig meir enn eitt par sko, og 3500 barn har ikkje eit einaste nytt klesplagg i skapet. Alt dei eig er brukte klede.

Nadja Hindhammer

Ivar Stokkereit

− Det er ein veldig konkret måte å måle fattigdom på. Då ser vi den konkrete konsekvensen for barna. Vi meiner det kan vere ein vel så god måte å måle fattigdom på som inntektsulikskap, seier Ivar Stokkereit, juridisk rådgjevar i Unicef Noreg.

Han viser til at det er mange ulike måtar å måle fattigdom på. Den

Anne Lindboe

15

vanlegaste måten å måle i Noreg er å sjå på relativ fattigdom, det vil seie ulikskap i inntekta til familien i høve til gjennomsnittet. Når foreldra er fattige i høve til andre familiar kan det ha som konsekvens at barn ikkje får delta i dei same aktivitetane som andre og ikkje kan ta del i den same materielle standarden. Samstundes er det ein feilmargin fordi nokre foreldre med låg inntekt klarar å skåne barna gjennom å bruke veldig mykje av inntekta si på barna, og lite på seg sjølve. På den andre sida slit ein del høginntektsfamiliar økonomisk, til dømes på grunn av store lån. Stokkereit er mest oppteken av å sjå på konsekvensane for barna. − Barn som veks opp i fattige familiar treng ikkje å ha dårlegare levekår enn andre, men samstundes er dei overrepresentert på ein del indikatorar, slik som psykisk helse. Fattige barn har også større risiko for å droppe ut av vidaregåande opplæring, og dei opplever oftare sosialt utanforskap, gjennom at dei ikkje har råd til å delta på fritidsaktivitetar som andre barn kan vere med på. Det handlar mykje om å utlikne desse konsekvensane, og det er det vi er opptekne av når det gjeld kva slags politikk som skal førast.

Offentleg bakevje Unicef lanserte i haust ein rapport kor dei forsøkte å måle utviklinga i talet på fattige frå 2008 til 2013. Der såg dei at talet som lever i absolutt fattigdom i høve til den europeiske standarden, vart halvert i løpet av denne perioden. Samstundes har den relative fattigdommen i Noreg gått opp, men likevel viser det at velstandsauken i Noreg i denne perioden har kome også mange fattige til gode.

Men den resterande halvparten kan ha hamna i ei bakevje kor dei ikkje får høve til å delta i den økonomiske veksten og velstandsauken som vi andre opplever.

16

− Det er særleg dei familiane som baserer seg på offentlege ytingar som ikkje blit pris- og indeksregulert som er utsett. Det gjeld barnefamiliar som i stor grad er avhengig av barnetrygd og familiar som i stor grad lever på sosialstønad.

Stokkereit er svært kritisk til at denne typen ytingar ikkje aukar i takt med den generelle prisveksten i samfunnet. Han framhevar særleg barnetrygda som viktig. − Barnetrygda er viktig fordi den er retta direkte mot barna. Dess fleire barn du har, dess meir trygd får du. Vi meiner barnetrygda bør vere universell, men at søskentillegget må innførast på nytt, fordi det særleg er familiar med barn som lever i fattigdom. Heile formålet med barnetrygda er å utlikne økonomien til familiar som har barn med familiar som ikkje har det, og då meiner vi det er heilt openbart at det må ei indeksregulering til, seier Stokkereit.

Viktig sak for barneombodet Barnefattigdom er ikkje alltid synleg på overflata. Likevel kan det opplevast svært alvorleg for dei det gjeld. Det meiner barneombod Anne Lindboe. − Barnefattigdom i Noreg i dag handlar ikkje først og fremst om å ikkje ha nok mat eller klede. Det handlar om å ha veldig mykje dårlegare levevilkår enn dei du går i klasse med eller omgås med elles. Det handlar om at ein kanskje bur så dårleg at ein ikkje kan ha med seg vener heim, det handlar om å ikkje ha råd til å delta på dei same fritidsaktivitetane som andre.

Det at barnefattigdomen ikkje er like synleg som den var før betyr ikkje at den ikkje opplevast like alvorleg for dei det gjeld, seier ho.

Barneombodet går ikkje inn i dei store politiske spørsmåla om korleis foreldra i fattige familiar kan kome

seg inn på jobbmarknaden og andre systemspørsmål. Dei jobbar i staden direkte med dei handfaste tiltaka som treff barna direkte og som kan møte dei akutte behova som barnefattigdomen skapar. − Vi har til dømes jobba med retten for barn i asylmottak til å få ein barnehageplass. Vi er veldig glad for at Venstre og Krf fekk forhandla inn igjen i statsbudsjettet det tilleggstilskotet vertskommunar for asylmottak får for at barna der skal kunne gå i barnehage. Men det viser jo kor sårbart dette er, når eit slikt viktig tilskot kan fjernast med eit pennestrok frå statsbudsjettet slik regjeringa prøvde på, og difor vil vi gjere det til ein rett å ha eit barnehagetilbod for alle barn som har vore i Noreg i meir enn tre månader, seier Lindboe.

Lovbrot i NAV Lindboe framhevar også NAV som ei utfordring i kampen mot barnefattigdom. Ho understrekar at barnekonvensjonen gjeld også i NAV, for den er norsk lov. Likevel viser det seg at barn ikkje blir høyrt i NAV og barns behov blir ikkje vurdert når det skal avgjerast om foreldra skal få sosialhjelp. − Barneperspektivet er totalt fråverande. Det følgjer vi med på, og no er vi veldig utålmodige. Arbeidslinja er sjølvsagt eit veldig viktig omsyn, og det er vi heilt einig i at det skal vere, men barnets beste er eit like viktig omsyn, og då meiner vi at det er tilfelle kor barns beste må veie mykje tyngre. Det var det som kom opp i diskusjonen om barnetillegget.

Det er ei avveging som må gjerast, og barnets beste kan ikkje alltid tape mot arbeidslinja, seier barneombodet bestemt.

Venstres 75 tiltak mot fattigdom Noreg er eitt av verdas rikaste land, og dei fleste av oss har hatt ei god inntektsutvikling dei siste åra. Nokre har likevel så lav inntekt og levestandard at dei har mindre høve til fullt ut å ta del i samfunnet.

I dag er det 78 200 barn og unge som lever i fattigdom i Noreg. For nokre handlar det om å ikkje ha høve til å delta på ulike fritidsaktivitetar, dra på ferie, eller gå på kino og kafé. Mens for andre handlar det om høvet til å kunne ha greie butilhøve, kjøpe sunn mat, klede, leikar, og å ha høve til å gå i barnehage eller vere med på skulefritidsordninga eller aktivitetsskulen.

Viktig satsing for Venstre − Kommunen har ei nøkkelrolle når det gjeld å løfte fleire ut av fattigdom. Tiltak mot fattigdom må avgjerast og gjennomførast lokalt, skal det ha ei reell effekt for dei som treng det mest, seier André Skjelstad.

Han er medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget for Venstre, og han tek med seg eit sterkt personleg engasjement for fattigdomsproblematikken inn i komitéarbeidet. − Ein kan seie at Venstre har lagt lista veldig høgt for seg sjølv i spørsmålet om barnefattigdom gjennom den sterke innsatsen vi har gjort for heile tida å løfte temaet opp på sakskartet. Derfor er det veldig godt å sjå at når vi no er i ein posisjon kor vi på ny har reell innflytelse på norsk politikk, så prioriterer vi dette høgt og vi lukkast også med å gjennomføre tiltak som verkeleg vil gjere ein forskjell for fattige barnefamiliar.

Skjelstad viser til dei mange konkret gjennomslaga Venstre har fått i budsjettforhandlingane med regjeringa, blant anna gjennom styrking av den generelle tilskotsordninga mot barnefattigdom, ferietiltak for vanskelegstilte barn og ei styrking av helsestasjonane og barnehelsetenesta.

- Vi er glad for det vi har oppnådd i dette statsbudsjettet, men dette er ein kamp som på langt nær er over. Ikkje minst er det mange systemutfordringar som må løysast, og det krev tydelegare politisk vilje. Vi treng meir og betre samhandling mellom skule, helsetenestene og NAV for å sikre individuell oppfølging og tilrettelegging, avsluttar Skjelstad.

Her er nokre av våre tiltak: • Innføre gratis kjernetid og differensierte satsar i barnehagen.

• Inntektsgradere barnetrygda med meir til dei som treng det mest.

• Styrke skulehelsetenesta og få fleire spesialpedagogar i skulen.

• Sikre trygge bumiljø for barnefamiliar i kommunale bustadar.

• Sette i verk tiltak for å gjere det enklare for vanskelegstilte å komme i jobb.

• Gje skattelette til dei med lavast inntekt og sørgje for at det løner seg å jobbe.

Du kan finne alle dei 75 tiltaka vi har foreslått og lese meir om fattigdomssatsinga til Venstre på denne nettsida:

www.venstre.no/fattigdom

17

7 spørsmål

om fattigdom Vi har spurt fire organisasjoner som jobber tett med fattigdom i barnefamilier hva deres rolle er, og om hva vi som politisk parti kan bidra med.

Dette er spørsmålene vi stilte: 1. Hva er årsakene bak fattigdom? Hvordan blir man fattig i Norge?

2. Fortell kort om deres arbeid. Hva slags arbeid gjør dere relatert til fattigdom?

3. Hva mener dere er det viktigste folk selv kan gjøre for å løfte seg ut av fattigdom?

4. Hva er det viktigste dere gjør for å hjelpe folk ut av fattigdom?

5. Hvem er fattig i Norge om 25 år? Hvem vil utgjøre den største gruppen, og hvorfor?

6. Hva mener dere er det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe fattigdom i Norge?

7. Hva er det viktigste Venstre kan gjøre for å hjelpe dere i deres arbeid?

Noen av svarene er redigert for å tilpasse lengde.

18

1. Hvis barn vokser opp i fattigdom er det hovedsakelig fordi foreldre har lav inntekt og mangler arbeid. Barn er uten skyld og uten mulighet til å gjøre noe med sin situasjon. Fattigdom i Norge er stort sett relativ og bør ses i lys av økende ulikhet i samfunnet generelt.

2. Redd Barna arbeider for å sette barnas situasjon på dagsordenen og løfte frem barns egne stemmer i fattigdomsdebatten i Norge. Dokumentasjon og kunnskapsutvikling er også en viktig del av vårt arbeid, i tillegg til arbeid opp mot ansvarlige myndigheter og beslutningstakere for å sikre at barn ikke rammes av konsekvensene av lav inntekt, både på lang og kort sikt, og at vi har gode og inkluderende oppvekstarenaer.

3. Barn har ikke mulighet til å løfte seg selv ut av fattigdom; de er prisgitt de voksne omsorgspersonene rundt dem. Fattige barn finnes i alle norske kommuner, og det er mulig for alle voksne å gjøre en forskjell for denne gruppen barn. Det er viktig at idretts- og kulturorganisasjoner sikrer retningslinjer for inkludering på sine arenaer, men også at foreldre og andre voksne setter problemstillingen på den politiske dagsorden.

4. Redd Barnas viktigste bidrag er å synliggjøre de negative konsekvensene en oppvekst i fattigdom har for barn, samt å bidra med kunnskap og dokumentasjon. Redd Barna bidrar med barneperspektivet i denne debatten.

5. Om 25 år håper Redd Barna at myndighetene har laget en helhetlig tverrdepartemental strategi mot barnefattigdom som tar utgangspunkt i konkrete artikler i barnekonvensjonen; gjennomgått sosiale stønader til barnefamilier og sikret at disse bidrar til å løfte barnefamilier over fattigdomsgrensen, og at ansatte på NAV kartlegger barns behov og snakker med barna det gjelder. Også på kommunalt nivå har en utviklet kommunale handlingsplaner i dialog med barn og unge og sivilt samfunn. Redd Barna håper derfor at om 25 år vil ikke barnefamiliene være blant den største gruppen fattige i Norge.

6. Myndigheter må bruke et rettighetsperspektiv for å bekjempe barnefattigdom. Barnekonvensjonen bør ligge til grunn for alle strategier som skal bekjempe fattigdom blant barn. Barn har rett til tilfredsstillende levekår, velferdstjenester som helse og utdanning, beskyttelse, ikkediskriminering og lek og fritid. Fattigdom utfordrer realisering av disse rettighetene, og et rettighetsperspektiv på bekjempelse av barnefattigdom vil dermed bidra til en helhetlig og tverrfaglig strategi, samt sikre at barn får delta aktivt i identifisering av problemer og løsninger.

7. Redd Barna ønsker at Venstre skal tenke på at velferds- og arbeidspolitikk har konsekvenser for barn, og at hensynet til spesielt utsatte barn alltid bør være ivaretatt. Dette bør konkret få utslag i budsjetter, debatter og alle politiske løsninger.

Bekjempelse av barnefattigdom er et politisk ansvar og løsninger basert på politisk vilje.

grunnleggende rettigheter, både gjennom å sikre barn tilgang på ernæring, grunnleggende helsetjenester og utdanning.

1. Årsaken til fattigdom er sammensatt, og det er krevende å gi en oversikt over hva årsakene til fattigdom er. UNICEF er opptatt av at fattigdommen i Norge i stor grad virker begrensende når det gjelder å ivareta barns materielle og sosiale behov.

Fattigdommen i Norge gir seg dermed utslag i sosial eksklusjon, og virker begrensende for barns deltakelse. En av hovedårsakene til at barnefamilier forblir fattige er at husholdningen i stor grad er avhengig av inntekten fra statlige ytelser som ikke prisjusteres.

Dette gjelder særlig barnetrygd og sosialstønad.

2. UNICEF Norge jobber med å belyse fattigdom blant barnefamilier, og å se på hvordan denne har utviklet seg over tid. Gjennom å bidra med statistikk og data komplimenterer vi bildet som gis av hvordan fattigdomsutviklingen i samfunnet er, og hva de faktiske konsekvensene er for barn.

3. Fattigdom blant barn kan ha svært negative konsekvenser for hvorvidt de får sine grunnleggende rettigheter innfridd. Det er enighet om at barn som vokser opp i fattige familier har større sannsynlighet for å selv bli fattige som voksen. De har større risiko for å droppe ut av videregående opplæring og de har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser. UNICEF Norge mener det er et statlig ansvar å sikre at barn ivaretatt sine rettigheter etter Barnekonvensjonen.

4. UNICEF Norge driver ikke selv prosjekter i Norge. I et globalt perspektiv drives en rekke tiltak for å sikre barns

5. Basert på de tallene UNICEF sitter på, ser vi at familier som baserer store deler av sin inntekt på stønader som barnetrygd og sosialstønad har vanskelig for å bryte ut av fattigdommen.

6. Basert på det vi vet om de barnefamiliene som har vanskeligst for å bryte ut av fattigdom, mener UNICEF Norge det er avgjørende at en prisjusterer ytelser som barnetrygd og sosialstønad. I tillegg mener UNICEF Norge at søskentillegget i barnetrygden må gjeninnføres. Dette er tiltak som vil virke målrettet overfor barnefamilier som lever i fattigdom.

7. UNICEF Norge har i flere komitéhøringer, innspill til politiske parti og til flere regjeringer oppfordret om at en prisjusterer barnetrygden og gjeninnfører søskentillegget. Vi mener dette er det viktigste tiltaket Venstre kan gjøre for å redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom.

1. Årsaker til fattigdom kan være langtidsledighet, psykisk og fysisk sykdom, og uførhet. Det kan også være faktorer i en sosial arv, et sett av livsbetingelser man «arver» fra 19

sin oppvekst, dette gjelder særlig inntektsfattigdom. Andre fattigdomsfeller kan være: fravær av fast eiendom, har ikke deltatt i den kollektive boligveksten, og foreldre som er sosialhjelpsmottakere. Ekskludering fra arbeidslivet, tilpasningsvansker, skilsmisse og diffuse helseplager er andre veier. Sist men ikke minst har forskning vist at hjemmeværende kvinner har en høy terskel tilbake til arbeidslivet. Mennesker med store traumer i bagasjen kan slite med helsemessige plager, som videre hindrer et aktivt arbeidsliv.

2. Batteriet er et ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid. Den som har skoen på, vet hvor den trykker. Representanter fra våre grupper og organisasjoner anfører sitt syn på hvordan det er å leve i fattigdom og sosial eksklusjon. Gjennom Samarbeidsforum mot fattigdom og Regjeringens Kontaktutvalg for økonomisk og sosialt vanskeligstilte bidrar vi til dialog mellom grasrota og øverste politiske ledelse. Kirkens Bymisjon har i tillegg en rekke andre virksomheter som tilbyr ulik type aktivitet for barn i fattige familier, nettverkstilbud for innvandrerkvinner, utlån av fritidsutstyr o.a.

3. Fattigdomsutfordringene må primært løses på systemnivå og politisk nivå. Det den enkelte kan gjøre, er å oppsøke møteplasser og fellesskap som stimulerer til deltakelse, nettverk og aktivitet når kreftene tillater det.

4. Vi jobber med myndiggjøring - folk finner sine egne ressurser til å løse utfordringer. Vårt oppdrag er å gjøre egenorganiserte grupper og brukerstyrte organisasjonene mer slagkraftige. Det er også viktig for oss å delta i høringer på Stortinget og i den offentlige debatt for øvrig. Bymisjonen jobber på flere felt for å hjelpe folk ut av fattigdom. Vi skaper møteplasser og væresteder som sikrer at folk har 20

noe å gå til, og driver arbeidsmarkedsbedrifter for å kvalifisere folk for arbeidslivet. Vi driver også forebyggende arbeid blant barn og unge og informasjonsarbeid overfor innvandrerkvinner.

5. Innvandrer- og flyktningfamilier fra en del afrikanske og asiatiske land er pr i dag den største gruppen. Det er grunn til å tro at denne gruppen vil være størst også i fremtiden.

6. Å slåss for å opprettholde likhetssamfunnet. Arbeidslinjen kan være veien ut av fattigdom for mange.

Men for andre er arbeidslinjen altfor krevende eller vil ta lang tid. Da trengs det inntektssikring og universelle ordninger som barnetrygden for å utjevne forskjeller. Derfor må den oppjusteres i takt med prisstigningen for øvrig.

7. Ethvert politisk vedtak Venstre gjør bør stanse utviklingen av økende sosial ulikhet. For eksempel gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i vanskeligstilte områder, øke barnetrygden for alle barn, innføre nasjonal rettighetsfestet minstenorm for sosialhjelp, åpne for flere innvandrere i introduksjonsprogrammet, tilby gratis norskkurs for flere innvandrergrupper, flere praksisplasser i videregående opplæring, flere tiltaksplasser i NAV, styrke det boligsosiale arbeidet i kommunene og regulere leiesektoren mer, styrke skolehelsetjenesten, styrke det forebyggende arbeidet mot drop-out på ungdomstrinnet.

1. Årsakene til fattigdom kan være mange. Hovedregelen er at man ikke klarer å tilpasse seg samfunnet slik som majoriteten av oss gjør. Det er mange årsaker til at mennesker i

Norge blir fattige. Dette kan være kriser i livet, sykdom eller inntekt fra NAV-systemet.

2. Vi lager et gatemagasin som selges av selgere på gata. Vi gir mennesker som har falt utenfor mulighet til arbeid.

3. Det kan være vanskelig å komme seg ut av fattigdom. Det viktigste man selv kan gjøre er å være åpen og motta hjelp til å komme seg ut av det.

Vi har et godt system i Norge men det er ikke alltid like lett å finne ut hvilke tiltak som eksisterer.

4. Det viktigste vi bidrar med er at vi gir et tilbud om tilrettelagt arbeid.

5. Vi tror dessverre vi vil ha sosial fattigdom i Norge om 25 år også.

6. Det viktigste er å tilby arbeid, og å redusere kostnader for de som sliter mest, som aleneforeldre, enslige og pensjonister. Dessuten er det viktig å gi mennesker i krise rask hjelp slik at de raskere kommer tilbake til samfunnet.

7. Gi mennesker med rusbakgrunn gode og alternative behandlingsmuligheter, og ha fokus på ettervern.

Opprett flere tilrettelagte arbeidsplasser slik at alle mennesker kan bidra, uavhengig av livssituasjon.

Et eneste ord,

retfærdighet Av Trond Åm

Frykt for umoral og skandaliserte ekteskap, for utidig inngripen i privatlivet, og for at selve ekteskapets fundament ville rokkes. Snart hundre år etter at de «castbergske barnelover» ble vedtatt på Stortinget, er det vanskelig å forstå den motstanden de vakte i samtida. Men barneloven står fremdeles som en påle i utviklinga av det norske velferdssamfunnet.

Tanken om at alle barn skal sikres lovfestet vern og en god oppvekst, vant fram mot slutten av 1800-tallet. Industrisamfunnet førte med seg utbredt fattigdom, barnearbeid, og høy barnedødelighet. Det bidrog til å vekke det sosiale engasjementet hos pionerer som Katty Anker Møller og Johan Castberg, som ville ta politikken i bruk for å sikre et godt utgangspunkt for alle. I en valgtale i Fredrikstad i 1908 satte Castberg ord på sitt sosialradikale engasjement: «Mine venner, jeg vil si, at hvis jeg skulde samle alle dem, hvis hjerter slaar for nød og urett, alle dem, som vil, at en fremskridtspolitik skal gaa ut paa samfundsmæssig lindring av fattigdom og nød, bestaa i at løse kræfterne og fjerne alt det, som binder kræfterne under tryk, da vilde jeg bruke en indskrift, som bare hadde et eneste ord, retfærdighet. Retfærdighet er mer end barmhjertighet.

Næstekjærlighet og barmhjertighet skal det ogsaa ligge i vort arbeide;

Gunnar Knudsen og Johan Castberg på vei til slottet, ca. 1920-1921. Foto: Narve Skarpmoen

21

men ikke formaar det saa meget, og ikke er det saa stort og sundt i sig selv som retfærdighet. Thi i ordet retfærdighet ligger ikke alene, at man peker paa den vei, som sterkest og mest kan føre frem; men det peker ogsaa paa den ting, at det, som retfærdigheten hjelper, det har ret til at løfte sig op, ret til at bli løst ut fra fattigdommen, undertrykkelsen. Det er ikke en naade, det er en ret» .

Radikal fløy Castbergs politiske grunnsyn hadde forankring i Venstres radikale fløy.

Inspirert av Ferdinand Lassalle og Henry George, og med et mål om å «forebygge revolutionære elementers fremgang» gjennom sosiale reformer.

Fra dette ideologiske utgangspunktet fikk Castberg gjennomslag for flere sentrale lover: arbeidervernloven, arbeidstvistloven, sykeforsikringsloven, skilsmisseloven og konsesjonslovene. Og ikke minst: Barnelovene. Det var ikke uten grunn av Bjørnstjerne Bjørnson omtalte Castberg som «vårt offentlige livs tungt arbeidende stempelstang».

Høyres Fredrik Stang har gitt denne karakteristikken: «Hans personlighet var ikke umiddelbart vinnende. En

Artikkelforfatter Trond Åm er idéhistoriker og leder i Sør-Trøndelag Venstre

22

tung, alltid agiterende natur, strittende av formaninger og refselser, uten spøk, uten humor, uten annen stemning enn vredens, en tung hånd, som la tyngsel over alle forhandlinger».

Barnelovene Barnelovene bestod av seks forskjellige lover, som innebar juridisk likestilling mellom barn født innenfor og utenfor ekteskap. De «uektefødte» barna utgjorde en særlig utsatt gruppe. Det var vanskelig for ugifte mødre å kombinere omsorg for barn og forsørgelse, og barna ble ofte satt bort til kummerlige vilkår. Avisene bragte historier om barnemord, om vanskjøtsel av barn og om fødsler i dølgsmål.

Loven i 1915 skilte seg fra forløperen av 1892 ved at det fra nå av var myndighetenes ansvar å fastsette farskap og inndrive bidrag, mens det tidligere hadde vært mors. Det ble straffbart for mor å ikke oppgi barnefar, og myndighetene skilte mellom om mannen var barnets «virkelige» far, eller om han bare var «sannsynlig» far, og dermed kun bidragspliktig til barnets fylte 16 år. At dette kunne slå uheldig ut i menns disfavør, ser vi et eksempel på i NRK-serien «Hvem tror du at du er?», hvor en svensk blikkenslager ble dømt til å betale farsskapsbidrag for Linn Skåbers morfar, men ikke idømt farsskapet. En DNA-test i forbindelse med programmet viste at det ikke var blikkenslageren som var guttens far.

For Johan Castberg var hensynet til den svake part det som motiverte til politisk handling – også der hvor ulike hensyn kolliderte med hverandre. Det sentrale punktet i barneloven var å gi barn en rettsstilling uavhengig av mora, og å sikre alle barn forsørgelse.

Om dette prinsippet var det bred politisk enighet på Stortinget. Derfor var det bare en del av loven som vakte

strid, nemlig spørsmålet om «uekte» barns navne- og arverett. Av denne grunn har den seinere formannen for barnetrygdkommisjonen, Venstremannen Gerhard Wiesener, kalt debatten om barnelovene for «storm i vannglass».

Ikke desto mindre vakte forslaget voldsom uenighet – langt inn i partiet Venstre. Selv statsminister Gunnar Knudsen gikk imot Johan Castberg i dette spørsmålet. Knudsen fryktet blant annet at «forslagne og samvittighetsløse kvinder» ville kunne spekulere i de nye lovene. Mindretallets ordfører, Høyres Otto Bahr Halvorsen uttalte under stortingsbehandlingen at barnelovene ville innebære «…at den løseste forbindelse i sin virkning skal tillægges samme betydning som det legitime familieskap, og derved forlater man det, som til denne dag er utgangspunktet i al civilisert ret».

Krevde eget sosialdepartement Gunnar Knudsen var vel fornøyd med høyreregjeringas proposisjon fra 1912 som utelot likhetsprinsippet, og var innstilt på å motvirke at Castberg skulle få frie tøyler da Venstre på nytt dannet regjering året etter. Men Castberg satte hardt mot hardt – som forutsetning for å bli med i regjering, krevde han et eget sosialdepartement, og frie tøyler til å utforme en ny proposisjon. Knudsen gav etter, og Castberg vant flertall på Stortinget i april 1915 – mot Høyres og en del av Venstres stemmer.

I stortingsbehandlingen uttalte Castberg: [..] for det er det vigtigste; det er det, som ligger under og bærer denne sak, at det er retfærdighet den vil, og at den vil beskytte de smaa barn».

Felleskap mot fattigdom Av Ellen Bachmann Fagansvarlig i Kirkens Bymisjon

I 2003 satte Bondevik II-regjeringen fattigdom på kartet i Norge med stortingsmelding 6: Tiltaksplan mot fattigdom. Et av virkemidlene i tiltaksplanen for å bekjempe fattigdom og utenforskap var et hjelp til selvhjelps kontor for organisasjoner. Som følge av dette ble Batteriet – Servicesenter for selvhjelp opprettet, som en egen virksomhet i Kirkens Bymisjon Oslo.

Batteriet er finansiert av offentlige midler. Tanken var å jobbe ut fra folks egen opplevelse av problemet, og legge til rette for at egenmobilisering kunne skje, i samarbeid med andre.

Og det er selve kjernen på Batteriet. Vi jobber med organisasjoner og grupper. Vi ser at mennesker i fellesskap kan arbeide for å bedre sine egne og andres livsvilkår.

Som en kvinne fra en av organisasjonene sa: «Jeg skammet meg over å være fattig og forsøkte å skjule det overfor familie og venner. Så møtte jeg andre i samme situasjon, og forsto at jeg ikke hadde skyld i dette selv»

batteriet.no

Når vi snakker om fattigdom i Norge, er det ofte opplevelsen av å være fattig som dominerer. Bjørgulv Claussen, professor i sosialmedisin, har forklart 23

det slik at fattigdom i bunn og grunn handler om personlig opplevelse av utrygghet, ufrihet, sosial devaluering og dårlig selvbilde. Ofte er disse personlige opplevelsene med på å skape følelse av avmakt.

Empowerment Det motsatte av avmakt er motmakt, og på Batteriet arbeider vi ut fra en såkalt «empowerment-tenkning».

«Empowerment» oversettes ofte med myndiggjøring på norsk. I begrepet ligger en stor grad av egenmobilisering og overføring av myndighet.

På Batteriet ser vi etter ressursene og de iboende kreftene som alle innehar.

Vår rolle er å tilrettelegge og lage rammer for at grupper og organisasjoner skal kunne arbeide med sine hovedsaker.

Hvis vi ser på hvilke grupper som er overrepresentert i fattigdomstatistikken, er aleneforeldre en av gruppene som kommer dårligst ut. Barn av aleneforeldre vokser ofte opp under dårlige levekår.

Aleneforeldreforeningen, en gruppe som benytter seg av Batteriet, har som hovedmål: «å styrke og sikre oppvekstsvilkårene til barn med foreldre som ikke lever sammen. Samt bedre hverdagen til aleneforeldre og

fremme like muligheter for en mer aktiv deltakelse i arbeids,- og samfunnslivet».

For å nå målene sine arbeider de på flere plan, både ved å jobbe langsiktig med påvirkningsarbeid, samtidig som de jobber med å møte de akutte behovene. Eksempler på dette kan være at de deltar på høringer hvor «deres» saker tas opp, slik som overgangsstønaden for enslige forsørgere.

I tillegg drifter de et avlastningstilbud, «Rødhettehuset», for og med enslige foreldre. Her kan de bytte barnevakttjenester med hverandre, og foreldrene kan få noen timer fri hvor de kan hente seg inn igjen.

Ved å peke på problemene og ta tak i dem, er det mulig å endre livssituasjonen for flere i samme gruppe. Det forutsetter at de som lever i denne virkeligheten, er med på løsningen.

Slik som i eksemplet med Aleneforeldreforeningen.

Helhet og sammenheng for den enkelte I vårt felles strategidokument, i Kirkens Bymisjon i Oslo, er sammenheng et sentralt begrep. Vi sier at ingen bare er sin diagnose, sin akutte livssituasjon eller etnisk tilhørighet.

Vi skal jobbe for å bidra til helhet og

sammenheng for den enkelte. Som i eksemplet med kvinnen som skammet seg over å være fattig. Da hun møtte andre i samme situasjon og fikk ”løftet blikket”, klarte hun å se seg selv i en større sammenheng. Det er ofte en frigjørende prosess, som gir mulighet for å delta i samfunnet.

Og deltakelse er viktig, det å være et virksomt menneske.

Erlik Oslo (=Oslo) benyttet seg av Batteriets lokaler i etableringsfasen, frem til de lagde det første magasinet.

Dette er et godt eksempel på måter å løse fattigdomsutfordringene på.

En side av tilbudet er at selgerne av =Oslo kan tjene penger, samtidig er det et godt eksempel på hvordan storsamfunnet får anledning til å møte disse personene. Mennesker som ofte har stått langt fra samfunnets midte, og som kanskje har hatt rollen som rusmisbruker. Ved å selge gatemagasinet får de kontakt med storsamfunnet, og kan ta en annen rolle enn den som har blitt gitt dem.

Gapet vokser Batteriet har fulgt fattigdomsutviklingen på nært hold i løpet av de 10 siste årene. Vi ser dessverre en utvikling hvor fattigdommen, eller gapet mellom de som har mye og de som har lite, har økt. Det er mange tiltak og måter som kan være treffsikre for å bekjempe fattigdom. Ofte ligger dette på system og politisk nivå. Samtidig mener vi at for å bekjempe fattigdom, er vi nødt til å ta på alvor hvordan det oppleves å leve i fattigdom i Norge. Et begrep som har blitt mer sentralt i det siste er «sosial ulikhet» Stadig mer forskning viser til at ulikhet skader hele samfunnsstrukturen.

Et samfunn med for store forskjeller er verken bra for de rikeste, eller for de fattigste.

Ellen Bachmann. Foto: Jakob Kielland

24

Vi tror at løsningen finnes i fellesskap med andre, og der ligger også kimen til endring.

Europavalget 2014 – er de liberales glass halvfullt eller halvtomt?

Av Håvard Sandvik, leder av Brussel Venstre

I mai gikk folk til valgurnene over hele Europa for å velge et nytt Europaparlament. Venstres europeiske allierte i ALDE mistet 18 mandater og gikk dermed ned 2.5% i forhold til sist valg. De mistet også den viktige rollen som parlamentets tredje største

gruppe. Betyr dette at det kommer til å bli færre liberale gjennomslag de neste fem årene? Neppe. ALDE beholder nøkkelrollen i parlamentet og har nå en utmerket mulighet til å profilere seg på viktige temaer som handel og et digitalt fellesmarked.

Var valgkampen annerledes denne gangen?

I forkant av valget var det mange som trodde valgkampen kom til å være annerledes denne gangen. Lisboatraktaten, EUs grunnlov, ga partiene muligheten til å nominere sine egne toppkandidater, og i mai skulle dette settes ut i livet. Den toppkandidaten 25

som vant flest stemmer skulle ta over som ny kommisjonspresident.

Det ble også gjennomført europeiske toppkandidatdebatter, som ble direktesendt på europeiske tv-kanaler.

Corinna Horst fra tankesmien German Marshall Fund spekulerte til å med i om ikke dette var starten på en europeisk demos.

På lang sikt kan dette vise seg å være en viktig utvikling, men så lenge kandidatene selv er så pass ukjente i Europa er det vanskelig å snakke om 2014 som en banebrytende valgkamp. Sosialistenes toppkandidat, Martin Schulz var selv klar over dette, og gikk i sitt eget hjemland Tyskland til valg med slagordet «Nur wenn Sie Martin Schulz und die SPD wählen, kann ein Deutscher Präsident der EUkommission werden – Det kan kun bli en tysk EU-kommisjonspresident hvis du velger Martin Schulz og SPD».

Liberal toppkandidat Guy Verhofstadt presenterer sin Europa-visjon, Foto: ALDE Party

Den liberale toppkandidaten Guy Verhofstadt kontret dette med valgkamputsagnet «Stemmer du på meg får du den beste kommisjonspresidenten for Tyskland». Til tross for dette kjente kun et fåtall av velgerene til toppkandidatene. I tråd med det nye toppkandidatsystemet drev de store europeiske partiene også egne kampanjer.

Budsjettet var lite i forhold til de nasjonale partienes kampanjer, men for første gang kunne man se at de europeiske partiorganisasjonene drev egne valgkamper. Sett fra Brussel virket valgkampen som noe nytt og banebrytende, men ute blant Europas velgere var ikke effekten like slående.

Det liberale sluttresultatet ALDE gikk inn i valgkampen med to toppkandidater, finske Olli Rehn og belgiske Guy Verhofstadt. ALDEs gruppe var den tredje største i Europaparlamentet, og de europeiske liberale hadde åtte kommisjonærer.

26

Liberale EU-kommisærer.

Etterpå satt gruppen igjen med 57 av de tidligere 83 plassene, i et parlament hvor alle de etablerte gruppene hadde gjort et dårlig valg. Til tross for fokuset på toppkandidater og europeisk valgkamp var det nasjonale forhold som felte de liberale fra tredjeplassen i parlamentet.

Regjeringsslitasje hos både FDP i Tyskland og LibDems i Storbritannia skulle vise seg å være katastrofalt for

de liberale. FDP hadde lovet skattereform, LibDems å ikke øke studieavgiften, ingen av dem holdt løftene sine. Til slutt gikk begge partier på en smell som betydde at de partiene som tidligere var gruppens største nå satt igjen med henholdsvis én europaparlamentariker fra LibDems og tre for FDP. Det italienske partiet Italia dei Valori falt også fra hverandre etter interne

stridigheter. Det virket som om liberale partier var i fritt fall i Europas største land. I Frankrike derimot gikk sentrumspartiet UDI inn i ALDE, og styrket derfor også partiets sluttresultat.

I Europaparlamentet blir land tilordnet plasser på bakgrunn av befolkningsstørrelse. Dette betyr at selv om ALDE gjorde det bra i mange land, også der de tidligere hadde manglet støttespillere, ikke var nok til å beholde antall plasser i parlamentet.

Liberale gjorde brakvalg i Beneluxlandene, i Estland og Lithauen, i Finland, i Tsjekkia for å nevne noen. I nabolandet vårt Danmark står begge liberale partier sterkt.

Vekst og sysselsetting topper agendaen Den nye konservative kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker har satt økonomisk vekst som førsteprioritet for det nye laget sitt. Juncker har satt seg selv ambisiøse mål når det gjelder å skape nye arbeidsplasser, og fremst blant løsningene hans er TTIPavtalen med USA. I tillegg ønsker han å realisere et digitalt fellesmarked samt en europeisk energiunion.

Et svakt europavalgresultat betyr også færre kommisærer for ALDE. De sitter igjen med fem kommisærer, men portføljene gjenspeiler noen av de viktigste for EU de neste fem årene. Svenske Cecilia Malmström blir ny handelskommisær, mens danske Margrete Vestager blir konkurransekommisær. Liberale Estland er en forganger når det gjelder digitale løsninger, og Reformpartiets tidligere Statsminister Andrus Ansip har fått porteføljen for å skape et europeisk digitalt fellesmarked. Fellesmarkedet betyr flere jobber, og Malmström har fått i oppgave å framforhandle den nye transatlantiske handelsavtalen med USA på vegne av EU.

Hvor viktig er populistenes europavalgsseier?

Dommedagsprofetiene rundt valgpotensialet til partier som UKIP og Sverigedemokratene er ikke nye. Før sist valg i 2009 var det også mange som mente at gode valgresultat for populistene ville bety et uregjerbart parlament.

Denne gangen er det også mange som slutter seg til den analysen, men hvorvidt horisonten er så mørk er usikkert. Den nye gruppen EFDD består hovedsakelig av britiske UKIP og den italienske populistiske Fem stjerner-bevegelsen, og sliter allerede med samholdet. Partiene i gruppen deler ikke et ideologisk grunnsyn, og det er først og fremst forakten for EU som bringer dem sammen.

Etter at en parlamentariker forlot gruppen var det nesten så hele gruppen gikk dukken. Svaret ble å inkludere en parlamentariker fra et polsk parti hvor partilederen har uttalt at Hitler antageligvis ikke visste om holocaust.

Alle etablerte partigrupperinger har gjort et dårlig valg, og verken sosialistene eller de konservative har eget flertall. De må derfor se seg om etter partnere, og da er ALDE fremdeles den viktigste kompromissmakeren.

Halvfullt eller halvtomt?

2014-valget har endret forutsetningene for liberal suksess betraktelig.

Store tap i viktige medlemsland har gjort det vanskelig å utøve samme innflytelse som før. De liberale fra Italia og Storbritannia til Tyskland og Polen må alle gå i tenkeboksen.

Artikkelforfatter Håvard Sandvik er leder i Brussel Venstre

med færre porteføljer enn før, har de liberale også noen av de viktigste postene. Dette er en nøkkel til å gjenoppbygge liberal troverdighet i de landene hvor liberale har slitt mest i denne valgkampen.

Glasset kan se halvtomt ut, spesielt på avstand, men ser man litt nærmere på resultatet er det god grunn til håp og optimisme.

Om Brussel Venstre: Brussel Venstre er Venstres største lokallag i utlandet og ble etablert i 2009. Laget forbinder Venstremedlemmer som jobber og lever i EU-hovedstaden. Laget bidrar aktivt til Venstres programutvikling, spesielt når det kommer til Europapolitikk.

Lagets leder sitter i Venstres Internasjonale utvalg (IU).

Lik Brussel Venstres Facebook-side: Facebook.com/BrusselVenstre

Til tross for dette finnes det også gode resultater, nye ideer og sterke impulser fra EUs mindre medlemsland. Resultatet gir også de liberale muligheten til å omdefinere rollen sin i Europa. Selv om ALDE sitter igjen 27

- Finn fram telefonen og ring!

10 månader før valet neste haust er førebuingane i full gang i Stavanger. – Vi håpar og reknar med å få engasjert 30-40 frivillige utanfor styret til å delta aktivt i valkampen, og då må vi engasjere og involvere tidleg, seier Rune Askeland som er leiar i Stavanger Venstre.

Arbeidet med rekruttering av dei frivillige starta allereie etter valnatta i 2013. – I etterkant ville vi ta med medlemmene i evalueringa av valkampen. Det møtte opp 80 personar på medlemsmøtet, seier Askeland.

Av Kjartan Almenning

Temagrupper for å involvere fleire - I januar gjennomførte vi ein ringerunde til alle medlemmene, der vi

28

Liberal Café for medlemmene Der og då fann dei ut at dei måtte få på plass gode rutiner for å halde på engasjementet blant medlemmene, og engasjere fleire. Konseptet Liberal Café vart sett i verk som ein del av arbeidet med å utvikle nytt valprogram.

Møteserien samlar 60-70 medlemmer på kvart møte, og medlemmene får diskutere med politikarar og innleiarar frå kommunen, akademia, næringsliv, kultur og presse. Stavanger Venstre har om lag 200 betalande medlemmer å ta av.

inviterte til deltaking i programarbeidet og brukte eit kick-off-arrangement i mars som gulrot. Her sette vi i gong 7-8 temagrupper der 5-6 personar i kvar gruppe jobba saman og leverte gode innspel til programkomiteen. Det var rett og slett ein veldig, veldig bra måte å arbeide på, seier Askeland og legg til at arbeidet framleis held fram. Det nye programmet blir etter planen vedteke rundt påske.

I og med at erfaringane frå programarbeidet er så gode, planlegg Stavanger Venste å kopiere denne organiseringa til valkamparbeidet. – Det vert mykje det same opplegget, seier Askeland. - Vi er i ferd med å skissere alt arbeidet i detalj no. Nominasjonen er på plass allereie, og snart er vi klar med eit valkampbudsjett. Programmet vert lansert med ein rock’n’rollfest, og så er det nye sosiale samlingspunkt i juni og august. Det sosiale er viktig, meiner Askeland.

eller bydelsgrupper som planlegg postkasseaksjonar og andre aktivitetar i sitt nabolag. - Stavanger Venstre har vore gode i 2-3 av 7 bydelar hittil.

No må vi løfte oss i dei andre bydelane, og etterkvart har vi folk nok til å gjere det, seier Askeland.

Medlemmer ventar på ein telefon Denne valkampen kjem til å bli den desidert største i tal aktive personar, meiner han. Laget har gått opp frå 10-15 aktive i fjor til over 40 i år. Det betyr enormt mykje i valkampen.

Rune Askeland er leiar i Stavanger Venstre

Alle kan bidra med noko - Vi fekk nyleg med eit par medlemmer som meiner at vi er amatørar på sosiale medier, fortel Askeland vidare.

– Det er jo kjempeflott, for då har vi noko dei kan kome inn og bidra med.

Gruppene kan arbeide med sosiale medier, med profilering og annonser, med innkjøp av effektar og materiell,

Kva er løyndomen bak denne veksten i tal aktive?

- Medisinen er å ringe alle medlemmer to gonger i året. Du finn mange medlemmer som berre sit og ventar på å få ein telefon. Når vi først har gjort den øvinga det er å ringe alle, så blomstrar det verkeleg opp med folk som vil vere med. Og så er det viktig med nærleik mellom dei folkevalde og medlemmene. No driv vårt lokallag med politisk arbeid, og det engasjerer.

Same i store og små lag Erfaringar frå Eid kommune med 6000 innbyggarar og 45 Venstremedlemmer viser det same. - Vi hadde ein involverande prosess gjennom nominasjon og program, med 20-30 deltakarar i programarbeidet. Desse var med vidare, og det la grunnlaget for at vi fekk mange til å delta i valkampen. Vi var aldri under 10 på stand, og dominerte biletet lokalt, seier Alfred Bjørlo – Venstreordfører med 44 prosent av stemmene i ryggen.

Det er skilnad på små og store lag, meiner Rune Askeland i Stavanger, men det grunnleggande er det same overalt : - Engasjer fleire. Finn fram telefonen. Ring fleire medlemmer. Høyr om dei kjenner andre som kan vere med. Ingen lag er så store at ein ikkje rekk gjennom lista om ein er ein liten gjeng og har eit par kveldar. Og er ein for få, så samarbeid med Venstrelag i nabokommunane. Det kan gje viktige ringeffektar, meiner han.

Venstres kurstilbud Av Tove Hofstad

Venstre tilbyr en mengde kurs for nye medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte. Mange av våre kurs krever ingen forhåndskunnskap, og Venstres kurs er åpne for alle. For deg som akkurat har meldt deg inn, og ikke helt har klart for deg hva du vil bidra med i partiet, så kan ”Venstreskolen Trinn 1” være midt i blinken! I løpet av et firetimers kurs får du innføring i historie og ideologi, hvordan organisasjonen er bygd opp og en presentasjon av Venstres politikk fra partiets opprinnelse fram til i dag. Målet med kurset er å få deg til å ønske mer kunnskap, og få deg til å ha lyst til å bli aktiv!

Venstre har som mål at våre tillitsvalgte skal være gode ledere og sørge for at lokallagene driftes på en demokratisk måte, med politisk og sosialt innhold. Lokallagsledere skal få tilbud om kurs i regi av fylkeslaget minst to ganger årlig.Venstre har god erfaring i å lage kurs av praktisk relatert arbeid i politikken. Vi kan tilby kurs i styrearbeid, programarbeid, nominasjonsarbeid, valgkamparbeid og politikkutvikling, for å nevne noen.

Full oversikt over kursplanene våre finner du på www.venstre.no/vo.

Ta gjerne kontakt med din lokallagsleder dersom du ønsker at vi arrangerer et kurs. Det setter vi pris på!

Åpne møter, debatter og liberal pub/kafé I de store byene har lagene ofte lavterskeltilbud som favner også utenfor medlemsmassene. StorbyVenstre arrangerer større temamøter og kafésamlinger, hvor liberale mennesker treffes for å diskutere politikk.

Her kan du ofte treffe våre stortingspolitikere som gjerne inviteres til slike sammenkomster. De liker ofte å bryne seg på lokale politikere i en frisk debatt, så her er det bare å lene seg tilbake og la seg underholde.

De aller fleste arrangementer kringkastes i sosiale medier, så klikk deg inn på facebook og følg med.

29

Generalsekterærens spalte

Svenske valgkampråd Valget i Sverige gikk ikke som ønsket for den borgerlige Alliansen. Et fall i oppslutning for de svenske Moderaterna og en økning for Sverigedemokratene ga regjeringsmakten til Sosialdemokratene. Både Centerpartiet og Folkpartiet i gikk tilbake i valget, men mens Folkpartiet mistet 5 av sine 24 mandater i Riksdagen mistet Centerpartiet kun 1 av sine 23 mandater. Disse to partiene i Sverige er våre liberale søsterpartier og begge er medlem av det liberale partiet i Europa, Alliansen av liberale og demokrater i Europa (ALDE).

Forrige vinter hadde vi på Venstres hus besøk av det svenske Centerpartiet. De ville lære av våre erfaringer fra stortingsvalget i 2013 og vi hadde et spennende møte mellom valgkamplederne i våre to partier. I år var det vår tur til å reise til Stockholm for å lære om erfaringer fra Europaparlamentsvalget og Riksdagsvalget i 2014.

Vi lærte mye nyttig om både kampanjer, skolering og strategi, men særlig en enkel modell fikk vi med oss tilbake til Norge.

Denne enkle modellen brukte Centerpartiet i planleggingen av valgkampen på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i Sverige.

Modellen gir fire råd for en økt valggevinst: Øke synligheten Første råd er å øke synligheten. Vær tilstede i lokalsamfunnet og ikke vær beskjeden.

Start med å gå med en venstre-pin på jakkeslaget så alle kan se at du er venstremedlem. Sett opp en stand i gågate på lørdag, spør om flere vil være med. Bruk medietips fra VHO, ring en journalist og skap et presseoppslag.

30

for valgløftene og standpunktene.

Vær i dialog med innbyggerne. Smil!

Mobilisere sympatisører Det siste rådet er å kanskje det viktigste. Husk at skal vi nå våre mål må vi få mange nye velgere til å stemme Venstre. Finn arenaer hvor flere kan være aktive. Be folk om hjelp. Spør andre om de vil bli medlem i Venstre eller hjelpe deg i valgkampen. Ha også gjerne en plan om hvem du tror du kan få til å stemme Venstre i kommunen.

Mindre utydeligheten Det andre rådet er mitt favorittråd.

Rådet er mindre utydelighet, ikke mer tydelighet. I dette ligger erkjennelse av at en politikker ofte må uttale seg om mange saker og dermed kan oppleves som ufokusert. Målet må være å være tydelige og gjenkjennelige på

våre to hovedsaker, skole og miljø.

To utvalg i VHO arbeider med egne tipshefter for lokalpolitikere på begge disse områdene. Øke tilliten Venstretillitvalgte må alltid sette folk først og huske ombudsrollen. Stå inne

Jeg håper denne kan inspirere mange medlemmer, kandidater og lokallag til å utarbeide en enkel modell for egen valgkamp. Det er nå vi starter!

Trond Enger Generalsekretær

Venstrekvinnelaget:

Vi trenger flere kvinner langt oppe på listene!

Kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg, og Venstre trenger mange gode kandidater som er villig til å ta på seg en plass langt oppe på listen. For NVK er viktig å jobbe for at flere kvinner blir toppkandidater i Venstre.

Dersom du ønsker innflytelse og å bidra til å skape endring, bør du ikke si nei til en plass langt oppe på listen. Det er også viktig å si tydelig at du vil, ellers vil kanskje mange misforstå, og tro at du egentlig ikke har lyst. Samtidig er det ikke tvil om at det å være toppkandidat kan være ensomt og det også innebærer mye ansvar. Det skal gjøres mange strategiske beslutninger og prioriteringer gjennom valgkampen, og man må også hele tiden tenke på tiden etter valgkampen, når man skal innfri forventinger og løfter fra velgere, lokalsamfunn og Venstre som parti.

For NVK er det viktig å koble kvinnelige toppkandidater med personer som har relevant erfaring, personer som kan gi råd og være en sparringspartner. Dette tror vi vil gjøre valgkamparbeidet mer interessant og det kan også bidra til at kvaliteten blir høyere. Derfor er vi nå i gang med å utvikle et mentortilbud. Høres dette ut som noe som kan være interessant? Send en epost til nvk@venstre.no. Fortell litt om deg selv og hvorfor du ønsker en mentor. (Alle henvendelser vil selvsagt bli behandlet med diskresjon.) Da håper jeg vi hører fra deg. Åsta Årøen Leder i Venstrekvinnelaget 31

Vedlikehold ditt medlemskap på Min side På Venstres «Min side» kan du selv holde adresse, kontaktinformasjon og andre opplysninger om deg selv oppdaterte slik at du aldri går glipp av viktig informasjon. Du kan også krysse av for dine interesser slik at du får skreddersydd informasjon, nyhetsbrev og invitasjoner.

Du finner også alltid dine ubetalte fakturaer på «Min side».

Slik logger du inn på Min Side Du logger deg inn via adressen http://medlem.venstre.no Brukernavnet er e-postadressen din. Passordet er ditt medlemsnummer som du blant annet finner på adresselappen til dette bladet (og på kontingentfakturaen fra Venstre). Du kan bytte til valgfritt passord når du er logget inn.

Du kan også logge inn med din Facebook-, Google- eller din Microsoftkonto. Forutsetningen er at epostadressen du har registert hos disse tjenestene er den samme som du oppgav da du meldte deg inn i Venstre (eller sist du ga Venstre melding om ny epost-adresse).

Stadig under utvikling Venstres medlemsregister er ikke lenger bare et medlemsregister. Etter hvert som registeret bygges ut skal du blant annet kunne melde deg på skolering, møter og konferanser, og du skal kunne registrere deg som Venstrevenn (fast økonomisk bidragsyter). Du vil om ikke lenge også få en egen innboks på «Min side» hvor du alltid skal kunne se all informasjon 32

som er sendt til deg fra vårt medlemsregister. Slik unngår du at viktig informasjon forsvinner i mengden av e-post, eller i et hissig spam-filter.

registeret? Send en epost til support@venstre.no eller besøk http://support.venstre.no. Her kan du også laste ned en brukerveiledning.

Hjelp?

Har du vansker med å logge deg inn?

Eller har du andre spørsmål eller tilbakemeldinger om medlems-

Hjelp oss å gjøre kommunikasjonen med deg enklest mulig. Logg deg inn på http://medlem.venstre.no/ i dag!

Et spennende år Jeg har det siste året vært så privilegert å få lede Unge Venstre. Det har vært et hektisk år hvor jeg har lært mye og fått jobbe med noen av de flinkeste menneskene jeg vet om. Dette året har vi vedtatt en ny politisk plafform for Unge Venstre. Jeg kan anbefale alle som trenger litt julelektyre å bla litt i den. Her ser dere mye av det som vil være norsk poltikk i fremtiden og kanskje noen blindspor dere aldri får se igjen.

Nå er det valgkamp som gjelder og Unge Venstre er i full gang med forberedelsene. Vi har et mål om å profilere unge kandidater og vinne skolevalgkampen. For å få til det kommer vi til å bruke det neste halvåret på å skolere medlemmene slik at vi kan stille best forberedt når valgkampen starer for fullt.

I tillegg vedtok vi at temaet på neste års landsmøte skal være sosialt ansvar.

Unge Venstre har i flere år jobbet for å sikre at velferdsstaten skal være bærekraftig. Nå ønsker vi en større debatt om hvordan fremtidens velferdsstat skal se ut og hvordan vi kan sikre at vi får gitt mer til de som trenger det mest og hjelpe de som faller utenfor på en best mulig måte.

Tord Hustveit Leder i Unge Venstre

Generalsekretærens spalte

Et nytt Unge Venstre-år går mot slutten. Nå gjenstår siste innspurt før vi går inn i valgåret 2015. Unge Venstre er klare.

Det har skjedd mye i Unge Venstre i 2014. Av alle sommerleirer ungdomspartiene avholdt, var Unge Ven-

stre sin størst i antall prosent av medlemsmassen som deltok. Litt over ti prosent av Unge Venstres medlemmer deltok på sommerleiren, og i tillegg hadde vi besøk av flere internasjonale søsterparti. Midtveis i sommerleiren troppet undertegnede på som generalsekretær, etter at Mikal Kvamsdal var ferdig. Jeg vil også takke Mikal for at han de to siste årene har gjort en veldig solid jobb. Alt ligger til rette for mye aktivitet også de kommende årene.

både nye og gamle, ble enige om politikk som skal sørge for at Unge Venstre vinner valget i 2015.

Et nytt sentralstyre er valgt, og sammen med resten av rørsla skal de og vi i sekretariatet bygge Unge Venstre til å bli en sterk kampanjeorganisasjon som skal hjelpe Venstre å gjøre et godt valg. Medlemmer og tillitsvalgte skal skolere, diskutere, verve og stille på lister. Vi lover å ikke hvile, og vi skal vise at Unge Venstre er landets sprekeste 105-åring.

Gode diskusjoner og politiske verksted på sommerleiren la grunnlaget for et spennende debatt om ny politisk plattform. 24.-26. oktober ble det 75. ordinære landsmøtet avholdt i Larvik. 150 Unge Venstre-medlemmer,

PS: Husk å betale kontingenten din før året er omme. Send «UV ditt navn» til 2440! (50,-) Ann Helen Skaanes Generalsekretær i Unge Venstre 33

Unge Venstres sentralstyre Den 24. til 26. oktober ble Unge Venstres 75. ordinære landsmøte avholdt i Larvik. I tillegg til å utarbeide en helt ny politisk plattform, valgte landsmøtet et nytt sentralstyre som skal utvikle organisasjonen frem mot valget i 2015.

Hvorfor er du liberal?

Tord Hustveit Jeg er liberal fordi jeg tror mennesker som blir gitt tillit tar ansvar. Vi må flytte makt fra staten og over til den enkelte borger slik at hun selv kan velge hvordan hun ønsker å leve livet sitt.

Ingrid Keenan Jeg er liberal fordi jeg mener et samfunn bygget på liberale verdier er det samfunnet som best sikrer muligheter for mange, og frihet for individet.

Baard Salvesen Jeg er liberal fordi jeg tror på mer internasjonalt samarbeid. I globaliseringenes tidsalder krever globale utfordringer globale løsninger, og det krever sterke demokratisk forankrede internasjonale institusjoner.

Kjersti Brevik Møller Jeg er liberal fordi jeg mener det er enkelte ting andre ikke trenger å blande seg inn i – fra hvem du snakker med på nettet til hvilken skole du ønsker å gå på.

Yvonne Ruyter Jeg er liberal fordi jeg mener en sterk og vellykket velferdsstat forutsetter at de som har minst får mest. Derfor vil jeg prioritere rusavhengige, flyktninger, fattige, pleietrengende og kommende generasjoner.

34

Kevin Johnsen Jeg er liberal fordi jeg tror at enkeltmennesket tar best valg i sine egne liv.

Grunde Almeland Eg er liberal fordi eg ønsker ei verd der kvart enkelt menneske har fridomen til å strekke seg etter eigne draumar.

Benedicte Røvik Jeg er liberal fordi jeg mener at fremtidige generasjoner også skal få nyte den friheten vi har i dag Even Aronsen Jeg er liberal fordi jeg mener en kollektiv tankegang, som sosialister har, aldri har appellert til meg. Utgangspunktet for politikk må være å sette individet fremfor systemet.

1. vara Sunniva Eide 2. vara Martin Frøyland 3. vara Alexander Solbakken 4. vara Morten Grinna Normann

Unge Venstres internasjonale arbeid i 2014 Unge Venstre har flere internasjonale prosjekter som administreres av organisasjonens internasjonale utvalg.

I Hviterussland, ofte kalt Europas siste diktatur, samarbeider Unge Venstre med Civil Forum og Liberal Club. Civil Forum er et liberalt ungdomsparti i Hviterussland, og Liberal Club er en selvstendig organisasjon som arbeider med å spre liberale og demokratiske verdier. Gjennom prosjektet kalt ”Freedom through cooperation”, arrangerer vi helgeseminarer om alt fra Bologna-prosessen til kurs i retorikk. En av nøkkelfunksjonene til prosjektet er å øke kunnskapen om situasjonen i Hviterussland blant medlemmene til Unge Venstre, og å bygge en generasjon av engasjerte og samfunnskritiske ungdom i Hviterussland.

I Midtøsten har Unge Venstre et prosjektsamarbeid som heter ’Liberal Cooperation’, hvor vi har samarbeidspartnere fra Egypt (Cairo Liberal Forum), Libanon (Future Youth) og Tyrkia (3H – Movement).

Under seminarene med dette prosjektet diskuteres dagsaktuelle problemstillinger i Midtøsten og i et nord-/sør-perspektiv, hvorpå organisasjonene til slutt skriver en felles uttalelse på temaet for seminaret.

Disse uttalelsene publiseres på bloggen liberalcooperation.com.

I tillegg til dette jobber Unge Venstre for tiden med å starte et nytt prosjekt i Kaukasus, som forventes å ha oppstart våren 2015.

35

B-BLAD

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Retur: Venstres Hovedorg.

Møllergt 16 0179 OSLO

Venstres julekryssord Klarer du å løse Venstres julekryssord? Da kan du bli den heldige vinneren av ett års medlemskap i Den Norske Turistforening (DNT). Vi trekker også ut tre personer som vinner en tskjorte.

For å delta sender du riktig løsningsord til venstre@venstre.no med KRYSSORD i emnefeltet.