Å GÅ OG SYKLE TIL SKOLEN
en verktøykasse for deg som vil ha flere aktive barn og unge
Hvorfor jobbe for aktive skoleveier? — Flere gående og syklende barn og unge er et mål for norsk samferdsels-, miljø-, og helsepolitikk. Aktiv hverdagsaktivitet som gåing og sykling har positive effekter på både helse og læring. Det er også miljøvennlig, og gode vaner du tillegger deg som barn, kan legge grunnlag for gode vaner i fremtiden. Mange har ansvar for å legge til rette for en aktiv hverdag. De fleste fysiske tiltakene er det offentlige sitt ansvar. De skal blant annet bygge attraktive anlegg for gående og syklende. Samtidig er skoler og foreldre viktige pådrivere for at barna skal velge å være aktive i hverdagen. Helsedirektoratet anbefaler at barn er i moderat fysisk aktivitet minst 60 minutter om dagen. Barn som går eller sykler til skolen, har et høyere gjennomsnittlig aktivitetsnivå enn de som blir kjørt. Regjeringen har satt som mål at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Barn og unges skole- og fritidsveger bør være trafikksikre, trygge og attraktive. Les mer om fordelene med hverdagsaktivitet på www.vegvesen.no — Side 2
Prosjektet «Barn og unge til fots og på sykkel i Gran» er et samarbeid mellom Gran kommune, Statens vegvesen og Norsk design- og arkitektursenter. Prosjektet ble startet av folkehelsekoordinatoren i Gran kommune, som ønsket å inspirere flere barn og unge til å gå og sykle fremfor å bli kjørt til skolen. Prosjektet følger opp nasjonale strategier for flere gående og syklende samt Regjeringens arkitekturstrategi. Norsk design- og arkitektursenter jobber for å framheve gode eksempler på positiv stedsutvikling i små og mellomstore norske byer.
Om verktøykassa: — Denne folderen skal hjelpe og inspirere deg som vil gjennomføre tiltak for å få flere barn og unge til å gå og sykle til skolen. Du er kanskje planlegger, rektor eller lærer, forelder eller en ildsjel som har lyst til å bidra til aktive og attraktive skoleveger. Brosjyren er utarbeidet med bakgrunn i erfaringer fra prosjektet «Barn og unge til fots og på sykkel i Gran». Her presenteres noen ideer om hvordan man kan jobbe med medvirkning og sosiale og fysiske tiltak for å få flere barn og unge til å gå og sykle til skolen.
— Side 4
Før du setter i gang: — Et prosjekt eller tiltak kan være stort eller lite. Hvem som er initiativtaker og hvilken planprosess tiltakene skal gjennomføres i, vil gi ulike svar på hvilke løsninger du velger. Er prosjektet en del av ordinært planarbeid? Kan det tenkes at kommunen eller andre allerede har planer for det samme området som påvirker ditt prosjekt? Her er noen ting å tenke gjennom før du setter i gang: Hva er målet for skoleveiprosjektet, og hva vil du oppnå? Hvor mange går og sykler i dag, og hva er potensialet for at flere velger å gå og sykle i framtiden? Mange barn og ungdom får skoleskyss på grunn av farlige eller lange skoleveger. Er det mulig å sette i gang tiltak for denne gruppen? Før du går i gang er det lurt å gjennomføre enkle forstudier ved å kartlegge hvordan barna reiser i dag. Vær ambisiøs innenfor realistiske rammer! Hvor gamle er barna prosjektet retter seg mot? Hva som oppleves som attraktivt er forskjellig for en førsteklassing og en ungdom. Voksne påvirker barns muligheter og valg. Bør også foreldrene være i fokus? Er beslutningstakere og forvaltning målgrupper for prosjektet?
— Side 6
I Gran gjennomførte elevene selv enkle reisevaneundersøkelser. Elevene i femte og åttende klasse registrerte hvordan medelevene kom seg til skolen, og hadde ansvar for å sammenstille resultatene. Resultatene viste at det var et potensial for å få flere til å gå og sykle i stedet for å bli kjørt med privatbil.
Samarbeid og ressurser — Tenk gjennom hvem du kan samarbeide med. Finnes det ildsjeler, lokale organisasjoner, et engasjert FAU eller et aktivt barne- og ungdomsråd som kan være med i prosjektet? Hvilke offentlige etater kan og bør involveres? Hvilke ressurser har du - og må tiltaket koste noe? Avklar hvordan prosjektet eller tiltaket skal finansieres og sett opp budsjett. Er det andre aktører, offentlige eller private som kan bidra med ressurser, enten i form av økonomisk støtte eller med tid og kompetanse? Husk å avklare forventninger og ressursbruk.
— Side 8
Prosjektet på Gran ble et utradisjonelt samarbeid mellom folkehelse, samferdsel og arkitektur, representert ved folkehelsekoordinator i kommunen, Statens vegvesen og Norsk design- og arkitektursenter. Vi oppdaget at felles mål bidro til å utvikle nye ideer og innfallsvinkler til temaet. Underveis ble arkitektfirmaene Rintala Eggertsson og Tyin Tegnestue engasjert. De har bred erfaring fra involverende byggeprosjekter, og deres bidrag gjorde prosjektet konkret og håndfast for alle involverte. Barna kjenner igjen sine egne ideer i det endelige resultatet.
Medvirkning — For at flere barn og unge skal få lyst til å gå og sykle og få et eierskap til målene, bør de involveres i prosessen. FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem. Kommunen er særlig viktig i å organisere planprosesser slik at barn og unge kan delta. Skolen og elevråd er viktige i arbeidet. Foreldre og FAU bør også involveres som aktive deltakere. Å lage arbeidsverksted er en fin og effektiv måte å få frem gode ideer på. Det kan skje i skolens regi, på ungdomsklubben eller gjennom annen fritidsaktivitet. I skoletiden kan det gå inn i lærerplanen under flere fagområder. Del inn i flere grupper – tenk på sammensetninger. Legg til rette for at alle tør si noe. Lag framtidsverksted der barn og unge er arkitekter og planleggere. Gjennomfør befaringer for å undersøke hvordan skoleveien oppleves. Ta med barn, foreldre, lærere og noen i kommunen. Det er mye lettere å oppdage muligheter og utfordringer når du er ute. Lag en fotosafari og ta bilder av det du ser. Barnetråkk er et digitalt medvirkningsverktøy for barn og unge som de kan bruke til å registrere og kartfeste bruken av sine nærmiljø. Verktøyet er tilgjengelig for alle, og kan brukes direkte
— Side 10
Vær bevisst på hvordan du involverer barna. Det er viktig ikke å love mer enn man kan holde – samtidig som barna må få tenke fritt. Alle innspill har verdi – og kan kanskje videreutvikles i andre sammenhenger? På Gran jobbet vi mye med å formidle hvilke rammer vi jobbet innenfor og viste eksempler på hva som var mulig å få til innenfor disse. Både barn og voksne etterlyste omfattende tiltak for bedre tilrettelegging for gående og syklende der det mangler i dag, disse innspillene ble videreformidlet til kommunen.
inn i kommunens digitale plankart slik at barn og unges innspill blir konkrete og relevante i høringsprosesser. Se mer på www.barnetråkk.no. Kan det være aktuelt å bruke sosiale medier eller opprette en felles nettside til prosjektet for medvirkning og informasjon?
— Side 11
Informasjon og kampanjer —
I Gran laget vi et kart for gående og syklende som viser avstand til skolen fra boligområdene i skolekretsen. På baksiden av kartet kan foreldre og barn lese om hvilke regler som gjelder for sykling til skolen. De får råd om hvordan de kan organisere gående skolebusser og finne «harde fakta» om fordelene ved å gå og sykle.
Kampanjer og konkurranser for aktive skolereiser får ofte høy deltagelse, vekker lokalt engasjement, setter fokus på temaet og kan bidra i arbeidet med å tilrettelegge for gåing og sykling. Med riktige grep kan du påvirke og bidra til endringer, som ikke nødvendigvis innebærer kostbare løsninger. Forskning viser at kampanjer og konkurranser fungerer best når de er knyttet til fysisk forbedring, målene er realistiske, skolene får ressurser og de gjentas jevnlig. Best resultater får du dersom du får til en god kopling mellom holdningsskapende arbeid og forbedring av infrastruktur. God informasjon bidrar til å bevisstgjøre barn, unge, foreldre, skolen og kommunen om hvilken betydning skoleveien har for et aktivt hverdagsliv. Noen eksempler på informasjon og kampanjer: gå og sykle til skolen-kampanjer, «gående skolebusser», gåsertifikat, å tillate sykling med foreldre før sykkellappen er avlagt, å gi ut kart over nærmiljøet, informasjon om alternative skoleveger, trafikkvakter, skolepatrulje, kultursti, skattejakt, besøk fra lokalavisa, debatt i lokalmedia, utekonsert, loppemarked, pimp-din-sykkel og karneval. — Side 12
— Side 13
Fysiske resultat — Fysiske tiltak er ofte etterspurt for å gjøre det sikkert, trygt og attraktivt å gå og sykle. Synlige resultater gir følelsen av at noe skjer! Midlertidige eller permanente tiltak kan endre våre tankeog bevegelsesmønstre. Vi påvirkes av det fysiske miljøet, og arkitekturen som omgir oss, kan bidra til endring i vår adferd. Å bygge større installasjoner koster penger og krever kompetanse og tillatelser fra kommunen. Fysiske tiltak kan også være mindre – maling og beplantning kan noen ganger være nok for å sette spor etter prosjektet. Let etter kompetanse hos foreldrene – kan de bidra? Barn, unge og voksne kan lage noe sammen, og det å bygge noe gir ny læring. Det er ikke nødvendig å bygge noe, men et fysisk resultat blir stående som et symbol på prosessen og er en synlig påminnelse til alle om hvorfor man gjorde dette og hva man vil oppnå, og kan bli noe varig for neste generasjon. Et bygget prosjekt gir oppmerksomhet, har stor nyhetsverdi og er lett å formidle. Fysiske tiltak av ulik størrelse kan være: nye veier eller stier for gående og syklende, merking eller maling av skoleveien, installasjoner eller kunst langs veien, møteplasser, benker, beplantning, bilfri sone rundt skolen, stoppesteder for de som kommer med bil eller buss, belysning eller en «melkerampe.
— Side 14
I Gran bygget vi installasjoner langs skoleveien, kalt «Filter». Vi bygde en serie med stasjoner langs skoleveien der elevene kan møte hverandre om morgenen og ta følge til skolen. Stasjonene består av et gitt antall små bokser med ulike funksjoner som klatreborg og utkikkstårn, plassert på rekke og rad langs et fundament ved siden av gang- og sykkelveien. På denne måten danner de et slags filter mellom trafikken og naturen. Det er satt opp installasjoner på to steder, og konseptet kan utvides til flere skoleveier på Gran i fremtiden.
— S•4
Feiring og fest
Evaluering
—
—
Alle fortjener oppmerksomhet, heder og ære for vel gjennomførte prosesser. Det er viktig å feire alle måloppnåelser – husk også å feire delmål!
Etter at prosjektet er ferdig, bør du vise hvilken effekt det har hatt. Reisevaner bør undersøkes på nytt etter at tiltakene er gjennomført, og gjerne med jevne mellomrom.
Hvis prosjektet har fått et fysisk resultat kan en åpning skape blest om prosjektet og få media til å komme. En slik markering motiverer også deg som er involvert. Inviter bredt og be ordføreren om å komme. Det bidrar til å synliggjøre arbeidet for forvaltning og beslutningstakere. En markering gir alle involverte en følelse av at de har vært med på noe viktig. Det kan inspirere andre til å gjøre nye prosjekter!
Hva annet kan ha endret seg hos barn og unge, skolen, kommunen og samarbeidspartnere etter prosjektet startet? Dokumenter også mindre målbare resultater med fortellinger og refleksjoner fra de involverte. Det kan være vanskelig å skille ulike faktorer som virker inn på barn og unges adferd og helse, fra hverandre. En mulig virkning av økt engasjement på skolene, kan for eksempel være kommunale handlingsplaner for bedre skoleveier. Presenter resultater i et lett tilgjengelig format, gjerne i en brosjyre, på nett eller i mediene. Ta kontakt med kommune og fylkeskommune hvis de ikke allerede er involvert, slik at de kan bruke erfaringer fra prosjektet i planleggingen sin.
Både medvirkning og installasjoner har vakt oppmerksomhet på Gran. Flere oppslag i nasjonale og lokale medier viser at mange er interessert i temaet, og skole og foreldre har vist brennende engasjement for å få mer aktive elever. Skolen vil fortsette sitt arbeid med å tilrettelegge for og oppmuntre til å gå og sykle til skolen gjennom hele året, gjennom blant annet faste reisevaneundersøkelser.
— Side 16
— S•6
En trygg skolevei gjør det lettere å gå uten voksne. Vi får være for oss selv og gjør det vi vil på vei hjem fra skolen. Også slipper jo de voksne å stresse på vei til jobb!
Vi må bygge og tilrettelegge skoleveier slik at barn og unge får lyst til å gå og sykle til skolen! Maja Cimmerbeck og Ida Harildstad, i Statens vegvesen
Barn ved Trintom barneskole
Men, dere må love meg en ting. Når dere går til skolen må dere ikke stoppe så lenge her at dere kommer for sent til skolen! Ordfører Knut Magnar Lehre, i Gran kommune
Gå eller sykle til skolen er en flott start og slutt på skoledagen! Sven Sandvik, folkehelsekoordinator i Gran
Det er interessant å se hvordan arkitektur kan bidra i et slikt prosjekt!
Barnetråkk-metoden går rett inn i undervisningsplanen!
TYIN tegnestue Anne Berit Holden, rektor på Trintom skole
Barnas behov og ønsker må tas på alvor i utformingen av fremtidens trafikkanlegg! Rintala Eggertsson
— Side 18
Hvordan vi utformer våre fysiske omgivelser har stor betydning for menneskers livskvalitet! Ingvil Hegna og Marianne Rye Beck, i Norsk design- og arkitektursenter
— Side 19
PROSJEKTOPPLYSNINGER Lokalisering: Nordre Ålsvegen 335 og Gisleberggutua v/Læren gård. Størrelse: 19,9 m2 og 8,5 m2 Arkitekter: Tyin tegnestue v/ Yashar Hanstad og Andreas G. Gjertsen og Rintala Eggertsson Arkitekter v/ Dagur Eggertsson, Sami Rintala og Vibeke Jenssen Oppdragsgivere: Norsk design og arkitektursenter v/Marianne Rye Beck og Ingvil Aarholt Hegna, Statens Vegvesen v/ Ida Harildstad Stenbråten og Maja Cimmerbeck og Gran kommune v/ Sven Sandvik Finansiering: Norsk design- og arkitektursenter og Statens Vegvesen Idedugnad: Elever i 5. klasse på Trintom skole, Gran.
Detaljering og bygging, arkitekter og studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo: Dagur Eggertsson, Andreas G. Gjertsen, Yashar Hanstad, Bendik Støckert, Tereza Manak, Frida Hultberg, Idunn Hylland, Aleksander Svingen, Johannes Ørn Dagsson, Anja Petkovic Karlsen, Mio Oribe, Åsa Johanson, Ona Flindall, Magnus Vågan, Mathias Tellquist, Magnus Hellum og Lasse Kilvær. Fotografi: Pasi Aalto Sponsing: Kebony AS og Essve Norge AS AKTUELLE NETTSIDER: www.gran.kommune.no www.vegvesen.no (søk «Miljøvennlig transport») www.designogarkitektur.no