11 minute read
Annerledespåsken
Dagsrevyen 19. mars 2020
Alle gledet seg til påskeferien i år. På fjellet lå alt an til solfylte dager med godt skiføre og kvikk-lunsj i sekken, og ved sjøen var tiden inne for å åpne sommerhyttene og starte en ny sesong. Men i februar kom koronaviruset til Norge. I mars vedtok regjeringen et forbud mot å dra på hytta. Og i april fikk vi den rareste påsken i manns minne.
Advertisement
I dag har vi ganske god kontroll på korona-viruset her i landet. Ekspertene er i stor grad enige om at flere av tiltakene som ble innført var for strenge og for inngripende. Likevel er det bred enighet om at regjeringen og myndighetene gjorde tøffe og kloke valg i en tid med mye usikkerhet og lite informasjon. Og når vi sammenligner oss med land som har vært mer avventende, er nok de fleste av oss glade for at Norge heller tok litt for hardt i.
Hytteforbudet
Et av de mest omdiskuterte tiltakene, er det såkalte hytteforbudet. En egen forskrift gjorde det forbudt å overnatte på enhver fritidsbolig om den ikke lå i hjemkommunen. Det å bryte hytteforbudet var, i motsetning til de andre rådene og retningslinjene, straffbart. Brudd på forskriften ble straffet med bøter eller i verste fall med fengsel.
Hans Petter Graver, professor ved Universitetet i Oslo.
Hvorfor ble akkurat hytteforbudet så mye strengere enn alle andre smitteråd, reiseråd og karanteneregler? Hvorfor var det så viktig å hindre folk i å dra på hytta, men ikke å stanse overnatting i båt eller bobil? Hvorfor var det «anbefalt» å jobbe på hjemmekontor i stedet for å ta bussen til jobb, men «forbudt» å besøke hytta?
Tre dramatiske uker
Fra det første korona-tilfellet ble påvist i Norge til forskriften om hytteforbud ble vedtatt, tok det mindre enn tre uker. I løpet av disse ukene ble alt forandret. Korona gikk fra å være en vag trussel som først og fremst rammet andre land til å samle hele folket rundt daglige pressekonferanser med statsminister, helseminister – og fungerende assisterende helsedirektør Espen Nakstad.
I Norge er det vinterferie i uke 8 og uke 9, og et sekssifret antall nordmenn befinner seg på hyttene sine da nyheten om det første norske korona-tilfellet blir kjent. Enda flere har tenkt seg på hytta i nær fremtid. Det er fint vær og bare en drøy måned til påskeferien.
Samtidig begynner landet å stenge ned. Arbeidsgivere får rett til å permittere arbeidstakere med to
Påsken 2019. Vakre snøkrystaller gir perfekt skiføre og god påske.
dagers varsel, og mange benytter seg av anledningen. De som fortsatt har jobb, forsøker å jobbe hjemmefra eller å isolere seg på andre måter. Mange har muligheten til å jobbe fra hytta, og velger å isolere seg der.
Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret
Det er ikke lenger jeg, men vi
Når vi blir rammet av et virus med antatt høy dødelighet, er det naturlig å ville isolere seg. Når man bor i en by, tett på andre mennesker, men har tilgang til en fritidsbolig langt fra andre mennesker som er tilrettelagt for å greie seg uten forsyninger over lang tid, er det både logisk og fornuftig å søke til hytta.
Likevel ber regjeringen alle nordmenn om å reise hjem fra hyttene sine. Men argumentasjonen er uklar og forvirrende. Helseministeren sier at det handler om kapasiteten i helsevesenet lokalt, men de fleste argumentene handler om smittevern. Debatten endrer seg når Knut Kværnen skriver et innlegg i Aftenposten. «Jeg drar på hytta i vissheten om at jeg ikke skal bruke hyttekommunens helsetilbud», skriver han. Og får svar fra Helseminister Bent Høie.
Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet
«Jeg har hytte selv. Det er det beste og tryggeste stedet i verden. Hvis jeg ikke nå tilfeldigvis var helseminister, er det stor sannsynlighet for at jeg både hadde tenkt og gjort som deg, Knut», skriver Høie. Men så fortsetter han. «Du må allikevel dra hjem. Nå handler det om hva du kan gjøre for hyttekommunen din.»
Kapasiteten i kommunene
Det var altså ikke på grunn av smitterisiko vi ble bedt om å reise hjem fra hyttene våre, men på grunn av kapasiteten i helsevesenet. Et av de viktigste argumentene var anbefalingen fra fylkesmennene. Det var nemlig slik at 7 av 10 fylkesmenn anbefalte et slikt hytteforbud.
Bettina Banoun, Advokatforeningen
Men det betyr jo at 3 av 10 fylkesmenn ikke anbefalte et hytteforbud. Og at det i de 7 fylkene hvor fylkesmannen ville ha et forbud, trolig var flere kommuner som ikke vurderte et forbud som nødvendig eller hensiktsmessig.
Komiske konsekvenser
– Jeg fikk en telefon fra et frustrert medlem som ikke får lov til å dra på hytta av hensyn til det lokale helsevesenet, forteller generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Problemet er at han må kjøre forbi hytta for å komme til både fastlege, legevakt og sykehus. Det finnes svært mange eksempler på legevaktsamarbeid som gjør at folk forbys å besøke hytta, selv om den ligger i samme legevaktområde som hjemmet.
Forbudet rammer også folk fra Fredrikstad med hytte på Hvaler. Om de blir syke på Hvaler, drar de hjem. Om de blir så syke at de må ha ambulanse, blir de kjørt til Fredrikstad sykehus. Likevel forbys de å bruke hytta på Hvaler av hensyn til helsevesenet (men om hytta ligger på Hankø eller i Engelsviken, er det fritt fram).
Det finnes mer enn tusen hytter i Trondheim og enda flere i Bergen. Men om du bor i en av nabokommunene, kan du ikke overnatte på hytta av hensyn til helsevesenet i storbyen.
– Da forskriften ble innført, var det lett å forstå at det ikke var mulig å ta hensyn til alle disse svakhetene i forbudet, forklarer Bringsvor. – Norsk Hyttelag
Påsken 2020. Koronaviruset kan også være vakkert – men farlig.
protesterte derfor aldri mot forskriften da den ble innført, men krevde at selve forskriften skulle evalueres og eventuelt justeres før den ble forlenget den 3. april. Og det var regjeringen selv som hadde bestemt at forskriften i første omgang bare skulle gjelde til 3. april.
Ingen unntak
Da forskriften ble iverksatt den 19. mars, var forskriften svært rigid og uten andre unntak enn for fritidsbolig i egen kommune. Da forskriften ble forlenget fra 3. april til 20. april, valgte regjeringen overraskende nok å beholde den uendret. Nå er det ikke lenger bare Norsk Hyttelag som protesterer. Flere kommuner går ut og sier at hytteforbudet er for strengt og ber regjeringen lempe på reglene. Kommunenes Sentralforbund sier at det i det minste må være tillatt med hyttebesøk innenfor samme legevaktområde.
Det kan være nyttig å ha flere folk i fjellet enn i parker i byene hver helg. Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet Samtidig strømmer folk i byene ut i parker, kyststier og turområder. På TV og i avisene ser vi bilder av store menneskemengder som på ingen måte overholder anbefalt avstand til andre.
Farlig motstand
For å forstå hvordan regjeringen kunne se bort fra grunnleggende rettigheter og innføre et så inngripende forbud med så uklar begrunnelse, må man se på hva som hendte i dagene og ukene før forbudet kom.
Den aller første oppfordringen om å unngå unødvendige fritidsreiser, kom torsdag 12. mars. Noen reiste ned samme kveld, mens de fleste planla å reise ned i løpet av helgen. Likevel var det al lerede på fredag store oppslag i media. Hallingdølen rapporterte at «minst 34 000 hytteeiere fortsatt er på hyttene», og på lørdag skrev Telemarksavisa at «hytteeiere i Vinje gir blaffen». Mandag sier Hol kommune at hyttefolket fortsatt ikke har reist hjem, og anmoder om bistand fra Heimevernet for å få folk til å forlate hyttene sine.
Elin Ørjasæter, dosent ved Høyskolen Kristiania
Det var på dette tidspunktet at frontene begynte å bli steile, meldingene hatske og truslene bekymringsfulle. Fortsatt var de fleste lokalpolitikere rolige og fornuftige, og de fleste hytteeiere lojale overfor myndighetenes anbefalinger – men dette ble totalt overskygget av et begrenset antall hissige debattanter på begge sider.
Norsk Hyttelags Audun Bringsvor i debatt med helseminister Bent Høie
Jeg toer mine hender
Til slutt hadde ikke Bent Høie og resten av regjeringen noe valg. Om myndighetene kommer med stadig nye smittevernråd og reiseråd som ingen følger, er det lett å miste kontrollen. Og det hadde landet ikke råd til på dette tidspunktet. Og hva er vel mer naturlig enn å bruke oppkjøringen til påske til å toe sine hender: Jeg er egentlig ikke tilhenger av noe forbud, sa Høie, men når kommunene ber om det og fylkesmennene ber om det, så gjør jeg det likevel.
– Og når et forbud av denne typen innføres på denne måten, så er det ikke det minste rart at det ble svært strengt og med lite rom for tolkning, forklarer Bringsvor. – Og vi så jo raskt at det var riktig. Med en gang forskriften var innført, var det hytteeiere som forsøkte å komme seg unna reglene.
Folkeregisteret fikk en strøm av henvendelser fra folk som ville melde
Når Norsk Hyttelag tar selfie med helseministeren, holder vi naturligvis den anbefalte korona-avstanden!
flytting til hyttekommunen. Forbudet mot å overnatte på hytta gjelder nemlig ikke i kommunen hvor du er folkeregistrert. Andre bestilte hotellrom i hyttekommunen sin. Da kunne de nemlig være på hytta hele dagen, mens de sov på hotellet, for det var bare frarådet og ikke forbudt. På den annen side gikk Vinje-ordfører Jon Rikard Klevjen ut og truet med å sperre hyttefolk inne med containere om de dro til fjells – også de som hadde lovlig opphold etter forskriften.
– Norsk Hyttelag fikk mange telefoner i denne perioden fra folk som ville forhøre seg om ulike ideer til smutthull, sier Bringsvor. – Alle fikk samme råd: Vi arbeider for å få nyansert forskriften før påskeferien, i mellomtiden ber vi alle om å følge myndighetenes anbefalinger så lojalt som mulig.
Et bedre hytteforbud
Fra forskriften ble innført og frem til den ble forlenget den 24. mars, var Norsk Hyttelag i tett dialog med myndighetene. Vi ble gjentatte ganger forsikret om at forbudet fortløpende ble evaluert, og at forskriften ville bli endret eller opphevet om tiltakene ikke lenger var nødvendige og forholdsmessige. I god tid før den første forskriften utløp, sendte Norsk Hyttelag et konkret forslag med fem punkter som kunne gjøre forbudet mindre inngripende, samtidig som hensynet til både smittevern og beredskapen i kommunene ble opprettholdt. – Det er viktig å merke seg at på dette tidspunktet var situasjonen mye mer oversiktlig og mindre kritisk enn de første ukene da forbudet ble innført, understreker Bringsvor.
Adele Matheson Mestad, Norges institusjon for menneskerettigheter
En drøy uke før palmehelga fikk vi likevel beskjed om at regjeringen hadde bestemt seg for å videreføre hytteforbudet til over påske. Dermed ble påsken 2020 veldig annerledes for de aller fleste av oss.
Landet åpner opp igjen
Den 20. april ble hytteforbudet opphevet. På det tidspunktet gjaldt fortsatt det generelle rådet om å unngå unødvendige fritidsreiser, noe som skapte mye forvirring. – Vi måtte oppfordre alle til å respektere de generelle reiserådene selv om hytteforbudet var opphevet, forteller Bringsvor, noe som ble ganske vanskelig når ordføreren i Hemsedal gikk ut i Dagsrevyen og øn sket alle hyttefolk velkommen tilbake.
Dagen etter fikk vi Bent Høie til å presisere rådet. Han sa da at reiserådet om å unngå fritidsreiser fortsatt gjelder, men at reiser til hytta er i en særstilling fordi risikoen for smittespredning er så lav, og dermed var det fritt frem for hyttebesøk igjen. – Det er veldig bra at vi er tilbake i en tilnærmet normalsituasjon igjen, men samtidig viktig at vi fortsetter å følge de generelle rådene slik at smitten ikke blusser opp igjen, sier Bringsvor. – Vi er også glade for at ministeren nå sier at hyttene er i en særstilling, selv om det er synd at det ikke gjaldt de få men viktige ukene i mars og april.
Norsk Hyttelag er styrket
Det var mange krasse kommentarer og ufine karakteristikker i avisene i denne perioden, og i sosiale medier blåste det til tider opp i orkan styrke. – Vi fikk til tider mye kritikk, forteller Bringsvor, men de aller sinteste kommentarene var nesten utelukkende rettet mot ting andre enn oss hadde sagt. I ettertid ser de fleste at Norsk Hyttelag har opptrådt både ansvarlig og løsningsorientert.
– Vi fikk en håndfull utmeldinger da det sto på som verst, men vi har fått mange ganger så mange nyinnmeldinger, sier Bringsvor. Han forteller videre at de har fått mange hyggelige og positive tilbakemeldinger fra hytteeiere som er takknemlige for at det i alle fall var én organisasjon som turte å stille spørsmål ved strategien. – Selv om vi støtter den nasjonale dugnaden 100 prosent, betyr det ikke at det er forbudt å stille spørsmål ved de mest inngripende tiltakene.
Samtidig har det vært utrolig viktig at vi som hytteeiernes organisasjon hele tiden har vært tydelige på at uenighet ikke betyr at noen er fritatt fra å følge myndighetenes råd. Når vi arbeider med hyttepolitikk, jobber vi alltid for å endre reglene, ikke for å bryte dem.
