Hyttehos Hanne Krogh

Lykken er ... en hytte på Hvasser!

«Lyng og hav og vestavind er sommerdrømmen min, og en grusvei gjennom kløver. Solen varmer og det støver, og sommerdager er så lange, at selve lykken lar seg fange, inn i kropp og sjel og sinn, i sommerdrømmen min!» Hanne Krogh.

– Jeg har skrevet mange sanger på den hytta her, sier Hanne Krogh. Spesielt hvis jeg er her alene. Hennes egne vakre sang «Sommerdrøm» ble i sin tid til her på Hvasser, og hun valgte å synge nettopp den sangen ved åpningen av Færder nasjonalpark. Dronning Sonja klippet båndet. Jeg er dårlig på det med ferie og jeg er dårlig på idyll, men akkurat når jeg kommer hit så kjenner jeg at jeg nesten klarer å beskrive idyll, smiler Hanne.

– Mamma kommer snart. Det er datteren Amalie som tar oss hyggelig og gjestfritt imot på familiens vakre landsted på Hvasser. Eplet faller ikke langt fra stammen. Hun har studert teater i Skottland og allerede rukket å spille hovedrollen i Fruen fra Havet av Henrik Ibsen. Hanne Krogh kommer rett fra en kirkekonsert. Fotografen fra Se og Hør ankommer først. Han har fått beskjed om å hjelpe til og bære inn fra bilen når hun kommer.

Vidar Lønn Arnesen fyller 80 år (!). Hanne smiler og vinker fra mobiltelefonen. Hun er midt i et intervju for en mediekanal om Lønn Arnesens betydning for norsk musikkliv. Vi bærer blomstene inn fra bilen. Noe må jo vi også kunne brukes til. Fotografen fyrer av gårde en drone. – Jeg trodde jeg hadde fått en veps i øret, ler Hanne, da hun endelig får satt seg ned ved bassengkanten. – Velkommen til mitt liv, smiler hun.

Hanne Krogh vant norske Grand Prix 15 år gammel med «Lykken er…» Siden har det bare ballet på seg. Da Bobbysocks vant den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i Gøteborg, tok det helt av. I dag setter hun opp det ene store sceneshowet etter det andre med musikere og artister fra øverste hylle. «Hanne og tre tenorer», julekonserter og sommershow. Jeg har en mistanke om at hun liker å ha vind i håret. At ting skjer. Jo større og mer krevende produksjoner, jo bedre. Hanne er en dyktig produsent i tillegg til en tvers gjennom profesjonell sanger. Hun er begavet med en nydelig sangstemme med karakter. Du hører med en gang at det er Hanne Krogh som synger akkurat som du med en gang ser at det er Edvard Munch som har malt det bildet.

– Jeg er så takkmelig! smiler Hanne. Mitt liv er fullt av opplevelser, så drømmedagen på hytta er en dag hvor det ikke skjer noe som helst. Når hodet tømmes, blir det plass til kreativiteten. Jeg liker å gjøre noe som ingen andre har gjort før. Det begynner her bak i hodet som en liten sommerfugltanke som kommer flyvende. Så vokser den på seg og så tenker jeg «Yess! Det gjør vi!» Noen av de planene som har gitt meg størst glede, har oppstått her på hytta, smiler Hanne. Det gjør hun ofte.

Det begynte med at vi gjerne ville ha et landsted sammen med moren til Trygve (Hanne Kroghs mann). Hun kommer fra Hvasser og vokste opp i et hvitmalt skipperhus med alle sine søsken omkring. En dag ringte en fastboende journalistkollega av meg og tipset om at denne tomten var til salgs. Det viste seg at det var Trygves inngiftede tante som skulle selge. Byggetillatelsen var klar, så det var bare å gå i gang. Svigermors mann og Trygve bygde grunnmur, og så kom min fantastiske svoger Per fra Haugesund. Han er en sånn som kan alt fra å bygge hus til å lage kransekake og pinnekjøtt. Han er min helt i livet, og med hans ledelse bygde vi hytta. Så dette er virkelig en familiehytte i ordets rette forstand. Da vi hadde renset tomta for kvist og kvast var det akkurat et hull på 4x8 meter til et svømmebasseng. Hvasser ytterst i Oslofjorden er virkelig det

nydeligste stedet du kan tenke deg. Da jeg studerte forberedende ved Universitetet i Oslo sa min gode venn og senere mangeårig kollega i NRK, Otto Haug, en morgen før forelesningen skulle begynne: – Du, skal vi ikke heller stikke av gårde og se på havet! Som tenkt så gjort, i Ottos bil kjørte vi av sted til helt, helt syd på Hvasser og så gikk vi ut på svabergene der og så på havet! – Hvis jeg noen gang skal ha et landsted, så vil jeg ha det her, sa jeg til Otto. Så gikk det mange år, så traff jeg mannen min, og nå har vi et landsted her. Jeg tror nesten det lå i kortene det at det skulle bli et landsted på Hvasser.

Det er nesten bare fastboende rundt her og det er villsau ute på jordene. Det er lite feriepress. Jeg kan gjøre akkurat det jeg har lyst til akkurat i dag. Vi har mange venner her og mange soverom og et langbord fra 1700-tallet, så der går det mange rundt. Det blir mye grilling. Jeg føler meg nesten som i reklamen, der far står og griller og vi andre løper rundt og lager salater og så sier alle å så flink du er Trygve! Han elsker å ha gjester og er den perfekte vert, sier Hanne. Han er forresten verdens beste sportsjournalist, også, skriver jeg, for jeg lovet å skrive det for å få audiens på hytta! Herved effektuert. :-)

Vi har en liten båt også, sier Hanne. Den forrige båten vi hadde het «Svanen». Jeg synes den var fin, men vennene mine påsto den var en miljøutfordring. Hanne ler. Hørt på maken! Jeg har vokst opp ved havet i Haugesund. Hanne slår om på klingende Haugesundsk. I sjela mi snakker jeg Haugesundsk. Jeg tilbrakte alle somre i oppveksten på Haugalandet, med en mor fra Haugesund og en far fra Oslo føler jeg meg 100 prosent Haugesunder og 100 prosent Oslojente, men jeg er ikke så god på høy sjø og ikke så god i båt heller. Så rart, sier folk, du som er vokst opp ved havet, men kanskje nettopp derfor.

Du tar ikke en småbåt ut i havet vest av Haugesund. Der har du respekt for havet. Men jeg elsker å være ute og fiske. Å dorge sakte av sted på flatt hav er noe av det lykkeligste jeg gjør, og tenk om du er så heldig å få fersk makrell, da, det er noe av det beste jeg kan få. Hanne stopper opp et øyeblikk. Det skal jeg faktisk kjøpe til middag i kveld, sier hun. Her er det ikke langt fra ide til virkelighet etter innfallsmetoden, tenker jeg, hvis ideen først kommer flyvende. Jeg vil at det ikke skal være så jålete på hytta. Det skal være et sted som det er hyggelig å komme til og som kan brukes. Tingene her har sin historie. Det er gaver som vi har fått og minner fra et helt liv eller noe som betyr noe for oss. Denne skulpturen er jeg veldig glad i, sier hun og viser frem en skulptur på peishyllen som hun fikk av en ung mann da hun satte opp et stykke om kvinner som vil og kan under stemmerettsjubileet. Vi skremte vannet av gutta, men jeg synes nettopp denne skulpturen her er et godt bilde på kvinner som både vil og kan og som aldri gir seg, så den er jeg veldig glad i. En virkelig «must-ting» her på hytta.

Det livet jeg lever … jeg har hatt så mange opplevelser, at det ikke er opplevelser jeg søker. Jeg søker det motsatte. Jeg søker de dagene hvor jeg ikke har noen planer. For det har vært så ubeskrivelig travelt helt siden jeg i åttende klasse vant Grand Prix med «Lykken er…» Det er en forresten en bra overskrift på en hyttereportasje, smiler Hanne. Ja, tenker jeg, og på livet også for så vidt. Med en dag som ikke har så mange planer, med en god bok ved bassengkanten i en hytte på Hvasser, og stekt makrell til middag … et sted å se havet.